Hyttelag, velforening eller sameie....................... s

Hyttelag, velforening eller sameie?

Om du har hytte, er du sikkert medlem i en velforening eller et veglag, og kanskje eier du også en andel i et vannverk eller en brygge. Noen av disse er velorganiserte med vedtekter, styre og organisasjonsnummer, mens andre bare har «blitt sånn».

– Selv er jeg medlem i én velforening og tre ulike veglag, sier generalsekretær Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag. – I tillegg har vi et privat avløpsnett for alle hyttene i området. Det er stor forskjell på hvordan de ulike lagene og foreningene er organisert.

Formelle krav

Det er ingen krav til registrering i noe offentlig register for rene velforeninger. Om dere bare møtes en gang i året til en dugnad og en sommerfest, er det heller ikke noe behov for verken vedtekter eller organisasjonsnummer. Men så snart dere krever inn en årlig kontingent, kan det bli et problem om disse står på kontoen til en privatperson. Strengere regler for hvitvasking, identifi sering i banken og bytte av kontonummer hver gang det er utskiftinger i styret, gjør at mange gjerne vil registrere velforeningen i Enhetsregisteret.

Det er veldig enkelt å registrere en velforening i Enhetsregisteret. En registrering gir dere ikke bare et organisasjonsnummer og muligheten til å opprette en bankkonto i foreningens navn, dere får også muligheten til å få penger gjennom grasrotandelen til Norsk Tipping.

Registrering av veglag

Alle veier som drives og vedlikeholdes av det offentlige, regnes som offentlige veier. Alle andre veier, er per defi nisjon private veier. På private veier er det slik at brukerne utgjør et veglag. Dette gjelder uansett om det er etablert et formelt veglag eller ei.

Utgangspunktet for loven er nemlig at alle som bruker veien skal holde den i stand i fellesskap, og at hver enkelt skal bidra i forhold til hvor mye nytte de har av veien. I dag er det nok vanligst at den enkelte bidrar med penger, og at veglaget betaler noen for å vedlikeholde veien. Og da vil det normalt være nødvendig med både vedtekter og registrering i Brønnøysundregistrene.

Tingsrettslig sameie

Som hovedregel skal et veglag registreres som et tingsrettslig sameie. Et slikt sameie er ikke en juridisk person i lovens

– OM DET ER: mer enn 6-8 hytter som bruker veien, anbefaler vi at det etableres et formelt veilag med vedtekter og styre, og at det avholdes årlige vegmøter (sameiermøte), sier Audun Bringsvor som er leder i Norsk Hyttelag. Foto: Leif Magne Flemmen

forstand, men en måte å registrere og organisere et felles eierskap på. Det betyr at veglaget i seg selv ikke har noen rettigheter eller plikter, det er det fortsatt den enkelte sameier som har.

Om veglaget også driver næringsvirksomhet, må det også registreres i Foretaksregisteret, og da må det velges andre organisasjonsformer. Veier som brukes i landbruket eller skogbruket, registreres for eksempel ofte som samvirkeforetak. Men for de fl este hytteveier, er det tingsrettslig sameie som er mest naturlig. – Om det er mer enn 6-8 hytter som bruker veien, anbefaler vi at det etableres et formelt veilag med vedtekter og styre, og at det avholdes årlige vegmøter (sameiermøte), sier Bringsvor. – Og pass på at vedtektene har bestemmelser om opptak av nye sameiere. Om det bygges en ny hytte som også skal bruke veien, må eierbrøken endres for alle hyttene. Om dere har investert mye i veien, er det også naturlig at den nye hytta må betale en viss sum for å kjøpe seg inn.

Frivillig medlemskap

Det er frivillig å være medlem i et hyttevel, og dermed også frivillig å betale kontingent. Det er også frivillig å betale løypeavgift for skiløyper (om det ikke foreligger en avtale som forplikter hytteeierne til å være med i løypelaget). Men det er ikke frivillig å være med i veglaget. Her må alle som har rett til å bruke veien være med. – Dette kan være en utfordring for en del hytteforeninger som BÅDE er velforening, krever inn penger til skiløyper og sørger for vedlikehold og brøyting av veien, forklarer Bringsvor. – Her bør man helst dele foreningen opp i et hyttevel og et veglag, eventuelt gjøre det helt klart hva som er pålagt vegavgift og hva som er frivillig velkontingent og løypebidrag.

Må vi organisere oss?

– Vi anbefaler alle som har behov for å håndtere fellesskapets penger om å etablere en forening eller et lag eller et sameie og registrere seg i Brønnøysundregistrene, sier Bringsvor. – Men om det bare er snakk om enkle økonomiske

VEIEN TIL HYTTA: For de fl este hytteveier, er det tingsrettslig sameie som er den mest naturlige organisasjonsformen. Foto Riley Bartel Unsplash

forhold, så er det greiest å slippe. Et godt eksempel er et hyttevel som arrangerer en sommerfest hver St. Hans – da holder det lenge at hver enkelt som deltar på festen vippser til den som har lagt ut.

Det betyr at vi anbefaler registrering av både hyttevel, veglag, løypelag, felles vannforsyningssystem, felles brygger og så videre. Og om dere velger å ikke registrere organisasjonen, er det likevel lurt å lage en avtale som regulerer rettigheter og plikter. Det fi nnes mange gode standardavtaler dere kan bruke som utgangspunkt. – Og om du er medlem i Norsk Hyttelag, har du også tilgang til både våre standardavtaler og til juridisk rådgivning om dere har behov for en mer skreddersydd avtale, avslutter han.

(Kilde: denne teksten er produsert av medlemsbladet Hytteeieren)

Slik registrerer du veglaget som et tingsrettslig sameie

Lag en sameieavtale eller vedtekter (hvor det også fremgår hvem som har rett til å forplikte veglaget) Gjennomfør et sameiermøte hvor det velges et styre

Gå til brreg.no for å registrere sameiet elektronisk. Du må ha: ■ Oversikt over alle styremedlemmer (med fullt fødselsnummer) ■ Kopi av sameieavtale eller vedtekter ■ Signert protokoll fra sameiemøtet

Når Brønnøysundregistrene har behandlet registreringen, vil du motta en melding om dette sammen med sameiets organisasjonsnummer. Nå kan du opprette bankkonto i veglagets navn.