Hytteeieren jula 2021

HYTTEeieren Medlemsblad Norsk Hyttelag | Desember 2021 | Hyttefolkets beste venn | norskhyttelag.no

Vi pynter hytta til jul

Hvor trygg er hytta di?

Julegavetips til hytteeieren!

Kvitnes gård: Kortreist mateventyr i Vesterålen

Herborg Kråkevik Hytta er staden eg alltid lengtar til!

Som medlem av Norsk Hyttelag får du fast -20 % rabatt på alle kjøkken fra AUBO.

Du får mer hos Montér

DRØMMER DU OM NYTT KJØKKEN?

VI HJELPER DEG!

Mye har skjedd på kjøkkenfronten de siste årene - og trendene endres stadig.

Utvalget er stort hos oss, både når det gjelder fronter, innredning, benkeplater og hvitevarer.

AUBO kjøkken har høy kvalitet, gjennomtenkt design og fornuftige priser. Med gode skap- og innredningsløsninger er muligheten for å gjøre ulike kombinasjoner så stor, at det er så godt som skreddersydd.

Hos oss får du hjelp fra A til Å, med rådgiving, planlegging og leveranse.

INNHOLD

Innhold 6

Kvitnes gård Halvar Ellingsen har skapt et matmekka på Kvitnes i Vesterålen.

12

Hytteliv i Finnmark Bli med på hyttetur til et Finnmark kledd i hvitt.

14 s06 Kortreist mat er i vinden som aldri før. Vi har besøkt Halvar Ellingsen på Kvitnes gård i Vesterålen.

Herborg Kråkevik Fantastiske Herborg tar pause fra juleturnéen for å fortelle oss om sitt forhold til hytta.

18

Vi pynter til jul Interiørarkitektene fra Unilon deler sine beste tips til juleforberedelsene.

20 s26 Helleristningene fra Alta står på UNESCOs verdensarvliste.

s28 Du er enda tryggere på hytta med disse sikkerhets­tiltakene.

Nye regler for kjøp og salg Fra nyttår kommer det nye regler som betyr mer ansvar for deg som skal selge hytta.

28

Tenk sikkerhet på hytta Slik gjør du hyttelivet tryggere for deg og familien

36 s32 Hva ønsker hytteeieren seg til jul?

Vi gir deg de beste tipsene.

s18 Slik pynter du hytta til jul!

Ny nettleie Fra 1. januar får vi ny nettleie over hele landet. Hva betyr det for oss som har hytte?

Forside: Herborg Kråkevik Foto: Agnete Brun Utgiver: Norsk Hyttelag Redaktør: Audun Bringsvor Adresse: Bogstadveien 46 A, 0366 Oslo Telefon: 22 32 31 10 E-post: medlem@norskhyttelag.no Opplag: 10 000 ISSN 2464–1375 Layout: Edda Grafisk AS Trykk: PoliNor AS Annonsesalg: Sissel Bjerkeset (sissel@eddapresse.no, 922 10 891) Les mer på www.norskhyttelag.no

4

JULENUMMERET

LEDEREN

Gi oss markagrense Det bygges hytter som aldri før.

Koronaen har økt etterspørselen ytterligere, og verken mangel på arbeidskraft eller høye priser på treverk ser ut til å kjøle ned markedet. Men hvor skal alle hyttene bygges?

Ved sjøen regulerer dette seg selv.

Vern av strandsonen gjør det helt tydelig hvor det er lov å bygge og hvor det ikke er lov. I fjellet ser det ut til at det er fritt fram så lenge du ikke støter på en nasjonalpark.

Foto: Leif Magne Flemmen.

Vi får stadig henvendelser fra medlemmer som har hytte inntil et ubebygd friareal, men som plutselig opplever at grunneier ønsker å bygge der. Reguleringsplaner betyr ingenting, for de gjelder bare inntil en grunneier eller utbygger foreslår en ny hytteby – da kommer det raskt en ny reguleringsplan.

En ting er hensynet til natur, klima, dyreliv og friluftsliv. En annen ting er behovet for forutsigbarhet. Om du kjøper hytte mellom golfbanen og alpinanlegget i Nesbyen, så vet du at det kommer til å bygges og fortettes rundt deg. Om du kjøper hyttetomt på Turufjell litt lenger nede i dalen, vet du hva du har i vente fordi utbyggerne har lagt ut både eksisterende planer og planene for de neste byggetrinnene.

Men om du har hytte på Bjønnåsen i Ringsaker eller på Nordfjellstølen i Etnedal, har du en klar forventning om at det ikke skal bygges noe mer lenger innover i fjellet.

Nå foreslår Norsk Hyttelag at alle landets kommuner skal fastsette sine egne «markagrenser». Hit, men ikke lenger. Utenfor denne grensen er det bare løyper, stier og natur.

Eventuell utbygging, fortetting eller

nye reguleringsplaner, må skje på innsiden.

Fortsatt utbygging Formålet med markagrensen er ikke å hindre all utbygging. Det kan ikke være slik at de som er så heldige at de har greid å skaffe seg en hytte, ikke unner andre det samme.

Men både nåværende og fremtidige hytteeiere har interesse av at arealplaner, utbygging og grenser er fastsatt på forhånd, slik at en vet hva en har å forholde seg til.

Da vil det være lettere å planlegge stier og skiløyper – og lettere å forholde seg til fortetting og utbygging som skjer på riktig side av markagrensa.

Nå oppfordrer Norsk Hyttelag alle landets kommuner til selv å definere hvor grensen skal gå. Dersom noen kommuner ikke klarer å sette egne grenser, mener vi at staten må gripe inn og vedta en statlig verneplan.

I Ringsakerfjellet er det tre kommuner som bygger fra hver sin kant. Både Lillehammer, Øyer og Ringsaker forstår at de nærmer seg en smertegrense.

Men alle venter at «de andre» skal vise måtehold. En rekke lokale foreninger og vel har nå gått sammen om et eget «Nettverk for regional fjellgrense» i området. Vi støtter dette initiativet, og håper å se tilsvarende initiativ over hele landet.

La oss bygge flere hytter, men la oss bygge dem på riktig sted!

Med hyttehilsen Audun Bringsvor Generalsekretær

JULENUMMERET

5

REPORTASJE

Kvitnes gård

Kortreist mateventyr i Vesterålen Er du interessert i en matopplevelse helt utenom det ordinære, bør du legge turen til Kvitnes gård i Vesterålen. Her har mesterkokken Halvar Ellingsen bygd opp en av Norges aller beste restauranter. Med seg på lasset fra Oslo har han et norgesmesterskap i kokkekunst og erfaring fra restauranter som Bagatelle, Palace Grill og Ylajali. Men råvarene kommer ikke fra Østlandet. – Med unntak av sukker, salt og hvetemel, henter vi absolutt alle råvarene våre fra Vesterålen, Senja og Lofoten.

Tekst og foto: Audun Bringsvor

Kvitnes gård er ikke en restaurant du besøker på impuls. Det tar to timer å kjøre til Kvitnes, uansett om du kommer fra Harstad eller fra flyplassene på Evenes eller Andøya. Det siste stykket er veien både smal og svingete, men en bedre opplading til måltidet

6

JULENUMMERET

enn den spektakulære kjøreturen på Møysalveien fra Sigerfjord til Kvitnes, får du ikke.

Når du stiger inn i hovedhuset, kommer du inn i en annen verden.

At du får beskjed om å sette fra

deg skoene og heller finne et par ullsokker, eller lester som det heter i Vesterålen, setter stemningen. Her er det avslappende og uformelt – og lite som minner om strenge kjøkkensjefer med Michelin-stjerner som vi har sett på TV.

Høyt under taket Det er bare å slå seg ned i en av stuene, låne en bok i bokhylla, bestille et glass med sider eller sjampanje. Vi ser en og annen dress og finkjole, men de fleste går pent, men dagligdags kledd.

Overraskende mange ser ut som om de alltid går i ullsokker på restaurant.

Likevel blir det helt feil å si at det er høyt under taket. Rent objektivt sett, er det nemlig alt for lavt under taket på gården. Arbeidstilsynet mener nemlig at taket er 20 centimeter for lavt og nekter å gi driftstillatelse. For at kokkene skal ha gode arbeidsforhold, krever Arbeidstilsynet at gjennomsnittlig takhøyde skal være på minst 240 centimeter. På den 200 år gamle gården er ikke takhøyden mer enn rundt 220 centimeter.

Da vi besøkte Kvitnes gård sto Arbeidstilsynet fortsatt på sitt, og

krevde at taket og hele andre etasje skulle jekkes opp 20 centimeter – eller at restauranten skulle stenges.

Ellingsen har klaget vedtaket om stenging inn til Direktoratet for arbeidstilsynet, og for noen dager siden kom endelig svaret: «Direktoratet har, etter en helhetsvurdering og under tvil, kommet til at romhøyden ikke er til hinder for at lokalene som søkes bruksendret samlet oppfyller kravet til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.» På godt norsk betyr det noe sånt som at «vi liker det ikke, men det går greit likevel.»

Eksklusivt i kjelleren Før middagen fikk Norsk Hyttelag lov til å bli med ned i kjelleren. Her har Ellingsen og Co pigget ut et rom som man får tilgang til gjennom en luke i gulvet. Under bakken er forholdene perfekte for en vinkjeller.

Kokkene i full sving.

▲

JULENUMMERET

7

REPORTASJE

Smaker fra fjæra.

Kjøkkensjefen presenterer selv maten.

En titt i vinkjelleren.

«Temperaturen er helt riktig og veldig stabil,» forteller han, «men et par ganger har vi faktisk blitt nødt til å sette ned en liten varmeovn der nede!»

Vinkjelleren er ellers et av få steder på gården hvor Halvar ikke insisterer på at alt skal være kortreist! Her fant vi franske sjampanjer, tyske naturviner, italienske superviner og et godt utvalg dessertvin. Men naturligvis er det også mulig å få håndverksøl fra Engeløya om du vil holde det lokalt.

Fra gården, fra havet, fra skogen Måltidet begynte med en ren oppvisning i mathåndverk fra Vesterålen. Det er ikke lett å dyrke grønnsaker så langt nord, og sesongen er kort. Derfor har

8

JULENUMMERET

Ellingsen blitt nødt til å sylte, tørke og fermentere råvarene for å forlenge sesongen litt i begge ender.

Først fikk vi kålrot, fenalår og fermentert reddik fra gården. Deretter tangterte med raket ishavsrøye, kjeks med røkt torsk og rugterte med rognkjeksrogn fra havet. Og til slutt steinsopp, tyttebær, reinsdyrlever og elghjerte fra skogen.

«Det eneste som ikke kommer fra gården, er elgen,» spøkte Halvar da han serverte. «Den ble skutt borte i svingen der!»

Tretten retter Hver eneste av de 13 rettene ble

presentert med mye innlevelse og lite selvhøytidelighet av en kokk i godt humør. Så snart de tre-fire forrettene var unnagjort, kommer Halvar ut fra kjøkkenet og sier: «Ja, nå er vi ferdige med fjaset, så nå skal dere få ordentlig mat.» Så legger han til: «Nå skal dere til og med få bestikk!»

Resten av måltidet besto av det ene høydepunktet etter det andre. Det var imponerende å se hvor mye de har greid å få ut av de lokale råvarene. En av favorittene var en liten rett med ishavsrøye servert med erter, bønner, purreløk og vårløk fra gården – så enkelt, så rent og så godt!

Om én rett skal få æren av å bli kalt

Villsau i Vesterålen.

«hovedretten», så må nok det være den lokale kveita som er langtidsgrillet på lav temperatur, røykt med høy fra gården og servert med en fantastisk saus presentert som «nesten svidd fløte og nesten svidd smør».

Helge har restaurert gården etter alle kunstens regler, og til og med sporet opp gamle dører, glassblåste vinduer og møbler. Det gamle fjøset har blitt til selskapslokale med eget kjøkken. I stedet for å frakte gjester til og fra med båt fra Sortland eller Stokmarknes, har de laget 5 dobbelt­rom på loftet og 4 dobbeltrom i den gamle kårstua, slik at folk kan overnatte.

Åpnet like før koronaen De har rukket å åpne restauranten – og stenge den igjen. «Det var ganske åpenbart at vi ikke kunne holde åpent i disse lokalene når koronaen kom og Hadsel kommune innførte forbud mot alkohol og to meters avstand mellom gjestene,» forteller Halvar. «Det verste var da jeg måtte permittere kokken etter at hun hadde vært 45 minutter i jobben.»

Nedstengingen har de brukt til å perfeksjonere konseptet, og stiller nå sterkere enn noensinne. Når du besøker Kvitnes, anbefaler vi deg varmt å gå en tur før maten. Ikke bare for å få opp appetitten, men også for å se hvordan maten produseres.

JULENUMMERET

9

▲

Tipp-tipp-oldefar Kvitnes gård har en lang historie, og familien Ellingsen er faktisk en helt sentral del av den. Det var nemlig kjøkkensjef Halvars tipp-tipp-oldefar som kjøpte gården i 1855 og bygde den opp til å bli en av Vesterålens storgårder. 20 år senere etablerte Christoffer G. Ellingsen Hindø Dampskipsselskab og introduserte dampskip og internasjonal handel for Vesterålen.

Halvar har vokst opp i Sigerfjord litt lenger nord på øya, men hadde ikke vært på Kvitnes gård selv før Helge Mørch ringte ham for fire år siden. Da hadde Helge kjøpt den gamle gården og ønsket å restaurere den, og så lurte han på om Halvar kunne tenke seg å åpne restaurant der.

Fakta

REPORTASJE

Norges beste matreisemål Er du en ekte foodie? Visit Norway har laget en liste over noen av de mest spennene matreisemålene våre.

1. Dra på kongekrabbesafari i Kirkenes 2. Bli med på skreifiske i Lofoten 3. Trondheim – Europas gastronomi­region 2022 4. Spis pjalt, tjukkmjølk, reinsdyr­ kjøtt og oster i lokalmatmekkaet Røros

Gulrot fra Vesterålen.

Restaurant Under.

Foto: Restaurant Under

5. Besøk klippfiskbyen Kristiansund 6. Drikk sider i Hardanger 7. Opplev ostebygda Hol 8. Fråts i eplemost, bringebær og moreller i fruktbygda Gvarv 9. Og én gang i livet må du spise på verdens største undervanns­restaurant i Lindesnes Kilde: Visit Norway

Sau, ku, gris – og gulrot Utenfor kjøkkeninngangen kan du hilse på en håndfull griser av rasen Mangalitsa og en liten flokk urnorsk nordlandsfe. På vei nedover mot fjæra støter du på et titalls villsau. På vei opp til det gamle fjøset, står drivhuset som et standhaftig bevis på alt det går an å dyrke på 68 grader nord.

Det som gjorde mest inntrykk på oss, var likevel gulrotbedet. Den lille, forblåste plantekassa for gulrøtter ble et veldig godt bilde på hvor mye innsats og hvor mye kjærlighet som ligger bak hver eneste rett som serveres inne i restauranten. «Vi vil at du som gjest skal føle beundring for hva en gulrot har gjort for å bli så god,» slår Ellingsen fast.

10

JULENUMMERET

Alle vil ha kortreist Det å spise kortreist mat, er veldig i skuddet om dagen. Det er ikke nok at maten er god, den skal også fortelle en historie og tilføre noe unikt til mål­ tidet. Kvitnes gård er kanskje den mest kompromissløse restauranten med tanke på at alt skal være kortreist, og også den restauranten som tydeligst streber etter en nordnorsk Michelinstjerne.

Litt lenger sør i fylket, i Utskarpen utenfor Mo i Rana, finner vi «Til Elise – Fra Marius». Her har Elise Rønning og Marius Martinsen bygd opp et matmekka basert på lokale råvarer og lokale kokker. Mye av råvarene kommer fra nabogården – som drives av Elises

søster og svoger. Kamskjellene får de fra «han Jim» ute på Nordnesøya.

Reiser vi så langt sør vi kan komme, ender vi på Lindesnes hvor Restaurant Under allerede har fått en velfortjent stjerne i Michelin-guiden. Selv om kjøkken­sjef Nicolai Ellitsgaard er dansk, er det meste av maten kortreist også her. Restauranten ble verdens­ kjent for sin unike arkitektur der den ligger under vann.

Mye av maten som serveres på restauranten, har svømt forbi de store panoramavinduene som gir deg utsyn til havet – og fisken innsyn til restaurantbordet. Et måltid på Under består naturlig nok av mye mat fra havet og

Prestholtseter.

Foto: TimOve

fjæra rundt restauranten, men du vil også få lokale fugler, villsau, sopp og bær fra Lindesnes-området.

I alle prisklasser Et måltid på Kvitnes, Til Elise eller Under kan komme til å koste deg et helt feriebudsjett. På den annen side koster det ikke mer med middag og overnatting på en av Norges beste restauranter enn for eksempel en fotballtur til England. Og om du snakker med kokkene og personalet og forstår hvor mye tid, omtanke og kjærlighet som ligger bak hver eneste lille rett, så er det ikke dyrt i det hele tatt.

Kortreist mat finnes dessuten alle

steder og i alle prisklasser. En av våre favoritter er Heimatt på Beitostølen, hvor dagens fireretter i skrivende stund består av tyttebærkrem, røkt aure, reinsdyrrullade og fjellbjørk sorbet. Høres ikke det kortreist ut, da?

Sjekk også ut nettsidene til Matrute Gudbrandsdal for gode tips til kortreiste spisesteder.

Du må heller ikke gå glipp av Norges mest kortreiste rømmegrøt! På Prestholtseter på Geilo, helt inntil Hallingskarvet, lager og serverer de en rømmegrøt det går gjetord om over hele landet. Den er ekstra fortjent om du først går de 2000 trappetrinnene opp sherpatrappen til Prestholtskarvet! n

Fakta

Mer informasjon Kvitnes Gård Hadsel i Vesterålen www.kvitnes.com booking@kvitnes.com Til Elise fra Marius Utskarpen i Rana www.tilelise.com elise@tilelise.com Under Båly i Lindesnes www.under.no post@under.no Matrute Gudbrandsdal www.matrutegudbrandsdal.no

JULENUMMERET

11

REPORTASJE

Hytteliv i Finnmark For en vinter tilbake var jeg så heldig å få bli med en kamerat på hytta hans i Alta. Det skulle bli en fantastisk hyttetur i storslagen natur i et Finnmark kledt i hvitt.

Tekst og foto: Sigbjørn Larsen

Vi stod tidlig opp og fikk med oss det vakre solspillet over snøkledte tinder. Kåfjord lå foran oss med den blå fjorden mot det hvite landskapet. Naturen i Finnmark er sparsom med trær, utenom noen få bjørkeholt, men ikke desto mindre storslagen og mektig.

En harepus hadde hoppet foran oss mot morgenlyset, og vi var på vei til Kåfjord der det tyske slagskipet Tirpitz lå til havn da nazistene okkuperte det frie Norge. I dag var det fredelig og intet som minnet om krigens redsler og pine. Da tyskerne trakk seg vekk brant de alt. Husene som kom opp etterpå var ofte bygget av materialer fra gamle tysker­ brakker, finerplater og drivved.

Ellers var alle gamle hus svidd av.

12

JULENUMMERET

I Tirpitzmuseet i Kåfjord har ildsjeler samlet mange av krigens etterlatenskaper og krigshistoriske bilder og dokumenter fra området. Krigen rammet hardt i Finnmark. Moren til min kamerat fortalte meg om hvordan hun som liten søkte tilflukt i fjellhuler og måtte bli evakuert sørover fordi deres hjem var plyndret og brent. Men de kom tilbake. Røttene var plantet godt i naturen her nord.

I dag er «hytta» til min kamerat familiens hus i Alta. Landskapet omkring er vidder, elver, fjord og fjell.

Få hytter har mer natur å ta av per hytteeier enn de som har hytter og gamle familiehus i Finnmark. Jakt og fiske er det rike muligheter til. Slik det har vært siden tidenes morgen, slik helleristningene i Altafjorden

forteller om. Et av landets største helleristningsfelt finnes her.

Skiene og fiskestanga er et must på hytta. Dette er opprinnelig samenes land, og i museet ved Altafjorden kan du se hvordan de levde. Med deres klær, kultur, jakt og fiske og reindrift. Flere av de opprinnelige samefamiliene bodde også i gammer, et slags jordhus som ble bygget omtrent som en iglo.

Min venn hadde badestamp utenfor om kvelden. Vi satt i stampen og så på en fantastisk stjernehimmel og følte oss privilegerte og rike på opplevelser. Fremfor alt er jeg takknemlig for å ha fått oppleve vinterens hytteliv i Finnmark på sitt vakreste.

JULENUMMERET

13

INTERVJU

Hytta er staden eg alltid lengtar til!

Hytta er staden eg ser for meg når eg ikkje får sova, eller viss eg er nervøs før eg går inn på scenen eller skal til tannlegen, seier Herborg Kråkevik. Hytta vår på Gryting var og er noko heilag for meg.

Tekst: Sigbjørn Larsen Foto: Privat

Kva tyder Jondal for deg?

Jondal er kommunen eg kjem frå. Eller rettare sagt; Jondal var kommunen eg kjem frå, no heiter den Ullensvang.

Garden vår heiter Drebrekke, og der hytta vår ligg, heiter det Gryting.

Jondal er meg kjært, Drebrekke er meg kjærare, og Gryting er kjærast!

Har du nokre fine barndomsminne du kan dele?

Eg veit ikkje kvar eg skal starta ...

Gryting var og er noko heilag for meg!

Me hadde alltid ei eller to veker der kvar sommar, og det var årets høgdepunkt. Foreldra mine hadde eit nesten religiøst forhold til staden, og dette arva vel bror min og eg.

Hytta sto ferdig i 1964. Far min bygde ho ilag med lokale handverkarar. Det er både borna og borneborna hans evig takksame for!

Hytta er pitte liten, men enormt koseleg. Og me var samen heile tida og hadde god tid. Tid til å spela spel, lesa for kvarandre, gå turar, fiska og høyra radio. Turen ut til Gryting var også vedunderleg med «bensinstopp» undervegs – lakrisbåtar og bridgeblanding. Å stå «oppe i Skaret» og sjå ned til hytta etter to-tre timar, er framleis et av dei lukkelegaste augneblinkane i livet mitt!

Kva betyr det for deg å komme heim? Å kjenna at eg er der eg skal vera ... eg kan ikkje heilt setja ord på det sjølv, så eg siterer Vesaas i staden: «Å kjenna så det fér i meg kva det er å vera der ein høyrer til!»

Når får du hyttefølelsen?

Når eg fyrer i omnen. Når eg hentar

14

JULENUMMERET

vatn i den gamle zinkbøtta og sit ved glaset og ser ut på fjella!

Kva gjer du når du kjem heim?

Når eg kjem heim til foreldra mine, set eg meg i lêrstolen og blar gjennom alle Bokmagasinet-utgåvene frå Klassekampen eg har gått glipp av. Og så må eg gå meg ein tur rundt garden og kjenne på lukta frå mose og gras og tre og lyng.

Har du dikta eller laga musikk her?

Ja, ein god del, ja! Då eg var ung, var Gryting den viktigaste staden eg måtte vera for å få til noko, skriva, tenkja, henta mot!

Korleis kom du på ideen om Juleroser?

Foreldra mine samla på dei antikke julehefta frå slutten av 1800-talet og fram

Julerosekveld

til etterkrigstida. Dei vart lagt fram med andakt kvar jul, og me måtte vaska oss på hendene og bla veldig forsiktig i dei viss me ville sjå i dei. Mor og far las høgt frå hefta til oss om kveldane når me sat ved juletreet, og dei vakre kunstverka som var i hefta gjorde sterkt inntrykk på meg. Då eg forstå at desse hefta ikkje fans lengre, byrja eg å drøyma om å få dei til å finnast att!

Kva betyr jula for deg?

Jula betyr enormt mykje for meg! Eg har så mykje stress i livet mitt, så mykje reising og rastløyse ... og eg treng dei rituala jula gjev for å slappa av. Dette at det er høgtid, at dagane har andre namn – ikkje måndag, tysdag, onsdag, men første, andre og tredje juledag. Alt er annleis enn resten av året og det er stille på e-posten.

Vedunderleg! n

Juleroser er et vakkert illustrert, litterært julehefte med nyskrevne bidrag fra noen av våre fremste forfattere. I år tar Herborg Kråkevik med seg musikken og fortellingene fra Juleroser på turné til utvalgte scener rundt om i landet. Med seg på reisen har hun forfatteren Vigdis Hjorth, humoristen Linda Eide og trompetvirtuosen Mathias Eick.

Sammen gir de deg adventsstemning, julelatter og tristesser, klassiske julefortellinger og rykende ferske tekster om hverandre.

Vinter på Gryting.

Foto: Agnete Brun

Med mor på ski til Gryting.

Kveldsmat på Gryting.

Foto: Agnete Brun

Mor mi og eg lagar pannekaker på hytta.

JULENUMMERET

15

KRYSSORD 16

JULENUMMERET

Vinn sett med to kopper og to tallerkener i bøk Vi trekker en heldig vinner som får et sett med kopp og tallerken i bøk fra Espegard. Produktene er laget av heltre bøk og passer like godt på turen som rundt bålpanna. For å vinne må du sende oss den skraverte løsningssetningen fra kryssordet innen 31.12.2021.

Send ditt svar på e-post til kryssord@norskhyttelag.no eller på et postkort til Norsk Hyttelag, Bogstadveien 46A, 0366 Oslo.

Husk løsningssetningen samt navn, adresse og medlemsnummer.

JULENUMMERET

17

REPORTASJE

Slik skaper vi julestemning på hytta

18

JULENUMMERET

En stor og vakker krans hengende på en nydelig dør ønsker gjestene velkommen. Døra er malt med Jotun Optimal Dør og Vindu i fargen 6352 Evenging Green.

Mer av det samme. En samling like objekter slik som disse hengende lysholderne skaper en fin wow-effekt.Veggen bak er malt med Jotun Lady Pure Color i fargen 10385 Belgian Brown.

Den vakreste julehytta er den som oser av kjærlighet og omtanke. Her er veggen malt med Jotun Lady Minerals i fargen 1563 Mørk Strandsand.

Foto: Jotun Lady.

Foto: Jotun Lady

Foto: Jotun Lady.

Jul på hytta fremstår som et eventyr for mange nordmenn. En av våre kunder har en «julehytte». Plasttreet og dekorasjonene står fremme året rundt da eieren bare er der i jula med sine nære og kjære. En liten runde med støvkluten, ribba i ovnen og vips så er man klar til julefest.

Tekst: Nancy Sporsheim, Interiørarkitektene i Unilon

De fleste hyttefolk bruker (forhåpentligvis) hytta mer enn en langhelg i året.

Dersom det er en familietradisjon for deg med julehøytiden på hytta, lønner det seg å tenke på hvilke grep du bør ta for å skape den gode stemningen.

Flere interiørkomponenter sammen skaper den gode stemningen Det er jo slik at god stemning og ikke minst god julestemning dreier seg om mange interiørkomponenter satt sammen på en god måte. En viktig del er fargevalget på gulv, vegger og tak.

Noen farger skaper åpenbart en lunere stemning enn andre.

Andre elementer er belysning, material­valg og ikke minst en god planløsning som sørger for nok plass rundt bordet til alle gjestene og at de som vil overnatte, kan det. Da de færreste hyttefolk har en har egen «julehytte», kan det være på sin plass å gi noen tips

Se hvor koselig det er på denne hytta. Her er det lett å skape julestemning. Veggene er malt med Jotun Lady Supreme Finish i fargen 20145 Wisdom.

Foto: Jotun Lady.

om hvordan man på en effektfull og vakker måte pynter til jul for egen og andres glede.

ut fakler før gjestene kommer. Har du høye lyslykter eller en bålpanne, blir det helt magisk.

Hvordan pynte til jul Når det kommer til dekorasjon, er juletreet «divaen i rommet» og det viktigste enkeltelementet for mange av oss. Plasser treet i nærheten av et vindu, gjerne et som vender mot veien, for maksimal effekt. Hold lysene på og liftgardinene åpne slik at det gir den ønskede gnisten til julehytta. Pynt med lys, fine kuler sammen med hjemme­ lagde pepperkaker i røde sløyfer.

Dersom du har julemus i hus anbefaler jeg likevel ikke å friste med spiselige dekorasjoner.

Glem trendfarger på duker og dekorasjon som markedet forteller deg er in i år. Julen skal ikke være «trendy» – den skal være trygg, nær og koselig. En tid for refleksjon og ro. Jeg anbefaler derfor at du velger en eller flere favoritt­ farger og holder deg til dem. Liker du ikke lilla, trenger du ikke lilla lys og servietter i adventstiden, og misliker du rødt kan du velge noen andre farger til dekorasjonene dine.

Å bli møtt med julestemning er alltid koselig. For den optimale velkomsten fremhever du inngangsdøren. En stor vakker krans gjør susen. På hytta anbefaler jeg at du holder deg til naturlige kranser med gran eller furu, og gjerne pynte med kongler, mose og kristtorn.

Er du ekstra «julete» kan du i tillegg drapere pynt over inngangsdøren i samme stil. For at pynten skal sees, må du ha lys. Dersom det er lite elektrisk fasade- eller utelys på hytta, så sett

Større og færre eller flere sammen Vi nordmenn har ofte en tendens til å velge mange små elementer fremfor få og større. Mest utbytte får du av å velge større elementer, om det er en samling av flere julestjerner i en stor potte eller et røslig par med nisser.

Bruk gjerne gjennomsiktige glass­boller og vaser og fyll dem med kongler.

Plasser kristtornkvister på peishyllen.

Sist, men ikke minst, ta frem rausheten og kjærligheten til jul. Den vakreste julehytta er alltid den med den varmeste stemningen. n

JULENUMMERET

19

ARTIKKEL

Nye regler for kjøp og salg av hytte Den 1. januar 2022 trer store endringer i Avhendingsloven i kraft. De nye reglene kommer til å forandre måten vi kjøper og selger hytter på. Med de nye reglene vil det ikke lenger være mulig å selge en bolig eller fritidsbolig «som den er», og tilstandsrapporten må innfri strenger krav for å bli godkjent. Dette resulterer i at ansvaret i stor grad overføres fra kjøper til selger, men regelendringen beskytter likevel også selgeren.

Cathrine Solemslie Sæther, Byggstart.no

Endringene Forbudet mot generelle forbehold som for eksempel «selges som den er» er ment å motivere selger til å avdekke og opplyse om alle feil og mangler boligen har, ettersom det som er dokumentert før salg, ikke kan klages på. Ansvaret for skjulte feil og mangler overføres til

20

JULENUMMERET

selger. Endringene i avhendingsloven inkluderer også en helt ny forskrift om tilstandsrapporter. Forskriften beskriver i detalj hva en godkjent tilstandsrapport skal inneholde og hvordan boligen skal undersøkes. I forskriften stilles det krav til at den bygningssakkyndige skal gi anslag over hvor

mye det vil koste å utbedre rom eller bygningsdeler med tilstandsgrad 3.

Mer oversiktlige salg Hensikten med den nye forskriften er å gjøre boligkjøp og -salg mer oversiktlig for alle parter. Det som er dokumentert, kan ikke klages på

etter kjøp. Dette beskytter selger.

Strenge krav til tilstandsrapporten og forbud mot «som den er-salg» sørger for at feil og mangler dokumenteres, og at skjulte feil ikke uforholdsmessig rammer kjøper. Dette beskytter kjøper.

Det er samtidig desto viktigere at kjøper er nøye på å lese alle salgsdokumenter, og at selger er nøye på dokumentasjon og stiller med en godkjent tilstandsrapport. Kjøper må dessuten justere forventninger etter boligens alder – eldre boliger kan ha feil og mangler uten at det betyr at selger nødvendigvis holdes ansvarlig for disse.

Endrer dette hvordan vi selger og kjøper hytter?

Ja, uten tvil. De nye endringene er noe vi alle må ta stilling til når vi i fremtiden skal kjøpe eller selge. I stor grad betyr endringene at salg blir tryggere, men det innebærer også noe merarbeid for selger, og gjør det viktigere enn tidligere å få dokumentasjon på alt arbeid utført på hytta. For en del eldre hytter med lite dokumentasjon kan det være vanskelig å tilfredsstille alle kravene før salg.

Vanlige mangler og feil for hytter På hytter finner vi vanlige feil som lekk tak og utett membran på våtrom samme måte som i helårsboliger, men det er også visse gjengangere som er særlig vanlige på hytter.

Ufaglært arbeid og forsømt søknadsplikt Nordmenn er ikke vonde å be når det er behov for utbygging eller oppussing. Samtidig som dette gir en sterk og viktig eierskapsfølelse for hytta, betyr det også at enkelte tar på seg oppgaver de ikke burde. Elektriske arbeider er noe man ikke har lov til å gjøre selv, med få unntak. Våtrom burde man holde seg unna om man ikke har nødvendig kompetanse.

I kjelleren er det såpass stor sjanse for fukt og råte at drenering og etterisolering bør gjøres av fagfolk. Flere utfører også søknadspliktige arbeider uten å søke til kommunen. Dette kan for eksempel gjelde bygging av bod eller

brygge i strandsonen, tilbygg eller utvidelse av terrassen.

Råte, fukt eller skadedyr Hytter er mer utsatt for vær og vind, om det så er ved sjøen eller på vidda, og står også uten tilsyn store deler av året. I tillegg blir kanskje ikke vedlike­hold utført så ofte som det bør.

Hyttene bærer preg av dette og det er ikke uvanlig å finne råte-, fukt- eller skadedyrproblemer på hytter, særlig eldre hytter. Mus er ikke uvanlig. De fleste nyere hytter er imidlertid bygget etter en helt annen standard, og man kan forvente en bedre tilstand og mindre vedlikeholdsbehov.

Drenering, ventilasjon og fuktsikring Utilstrekkelig eller fraværende drenering, ventilasjon og fuktsikring kan være en kostbar utfordring for hytter. Drenering og fuktsikring sørger for å lede vekk vann og forhindre at bygningen får fuktskader. Det skal imidlertid merkes at eldre hytter ofte har lufteluker i stedet for ventilasjon.

Dette forebygger fukt og dårlig inne­ klima, men betyr også en noe kaldere og trekkfulle hytte.

Ildsted Peiskos er nesten synonymt med hyttekos – mangler en fjellhytte peis, kan det fort være utfordrende å få solgt den. Nordmenn forventer peis eller vedovn på hytta, men det er også hendig om ildstedet er i god og forskriftsmessig stand. Dette er ikke gitt, blant annet på grunn av alder og på grunn av nordmenns forkjærlighet for egeninnsats på hytta.

Med de nye reglene har selger ansvaret for at alle slike mangler dokumenteres og opplyses om, og at det utarbeides en godkjent tilstandsrapport. Men det hviler også et betydelig ansvar på kjøper, som må lese tilstandsrapporten grundig. Den nye forskriften for tilstandsrapporter krever at språket skal være forbrukervennlig, men det kan likevel være at de ulike begrepene og problemstillingene virker fremmed. Er du som kjøper usikker på hva tilstandsrapporten sier, burde du ta en prat med eiendoms­ megler eller eventuelt takstmannen før du legger inn bud på hytta. n

Fakta

Ny avhendingslov • Ny avhendingslov trer i kraft 1. januar 2022 med formål å redusere konflikter i forbindelse med kjøp og salg av bolig og fritidsbolig. Samme dag trer også ny forskrift om krav til innhold i tilstandsrapporter i kraft.

• Den nye loven endrer fordeling av ansvar og risiko mellom kjøper og selger.

• Med ny lov er det ikke lener lov å ta forbehold om at hytta selges «som den er» når kjøper er en forbruker. Forbehold om feil og mangler må være konkrete og spesifikke. Dette gir selger økt ansvar for skjulte feil og mangler.

• Kjøper anses å kjenne til det som står tydelig skrevet i en godkjent tilstandsrapport om hytta. Det stilles strengere krav til innholdet i tilstandsrapporten og forskriften lister opp en rekke forhold som alltid skal undersøkes av takstmann.

• Forskriften er kritisert for ikke å klargjøre forholdet mellom selger, kjøper og takstmann bedre. Vi frykter at takstmenn i større grad vil bli holdt ansvarlig for svakheter i tilstandsrapport, og at dette kan øke konfliktnivået.

• Kjøper må dekke feil og mangler til under 10 000 kroner, og beløps­grensen gjelder for samtlige mangler under ett og ikke hver enkelt feil eller mangel.

• Hytta har en mangel om den ikke er i samsvar med det kjøper kunne forvente ut fra blant annet eiendommens type, alder og synlige tilstand.

Dette er kun en lovfesting av en tidligere ulovfestet regel.

• Avvik i innendørsareal er kun en mangel dersom avviket overstiger 2 prosent og utgjør minst en kvadratmeter.

• Kjøper kan kreve erstatning selv om kjøper har avslått selgers tilbud om å rette en mangel.

Kilde: Kvale

JULENUMMERET

21

Foto: Daniel Stuhlpfarrer (px).

HYTTEADVOKATEN

Beitekonflikter mellom bønder og hytteeiere Hytteutbyggingen i Norge har økt betydelig de siste årene. Media har belyst at dette har ført til flere interessekonflikter mellom bønder og hytteeiere om for eksempel dyremøkk, skader på eiendom eller aggressive kuer ved hytta. Slike konflikttyper er omfattende regulert i lovverket, men er uoversiktlig og spredt blant en rekke lovfestede og ulovfestede regler. Nedenfor gis det en kort oversikt over regelverket slik at du som hytteeier blir bedre skodd for å håndtere en beitekonflikt.

Tekst: Ole Martin Moen og Magnus Ankerstad i Kvale Advokatfirma DA

Grunnlaget for beiteretten Bønder har rett til å la dyr beite på egen eiendom og til å nekte aktiviteter som begrenser beite på deres eiendom. Motsetningsvis har bønder i utgangspunktet ansvaret for at dyra ikke beveger seg inn på områder de ikke har rett til å være, f.eks. hytteeiendommer. Likevel kan bønder i visse tilfeller også ha rett til å la dyra beite på en annenmanns grunn. Dette beror på beiterettens hjemmelsgrunnlag, som overordnet er enten lov, avtale eller sedvanerett (såkalt streifbeiterett).

Innhold og omfanget av beiteretten Spørsmålet om hvor bonden har rett til å la dyrene beite beror på en tolkning av beiterettens konkrete rettsgrunnlag. Beiterettens grunnlag vil avklare rettighetens innhold og omfang, herunder beiteområder og -tider, samt hva

22

JULENUMMERET

slags og antall dyr beiteretten gjelder for. Eier av beiteretten har hverken større eller mindre rett enn det som fremgår av grunnlaget.

sjonen finnes i gjeldende reguleringsplaner som, i de fleste tilfeller, kan søkes opp på den aktuelle kommunens nettsider.

En avtalefestet beiterett kan f.eks. være tinglyst i grunnboka, hvor avtalen nærmere beskriver beiterettens innhold. Hytteeiere kan undersøke dette ved å søke opp sitt gårds- og bruksnummer på Kartverkets hjemmesider og innhente den tinglyste avtalen.

Det eksisterer også flere lovfestede begrensninger i beiteretten.

Vokteplikt, gjerdeplikt, særbestemmelser om beite og naborettslig vern vil gjennomgås i det følgende.

Beiteretten kan også være begrenset av forvaltningsvedtak. I forbindelse med utbygging av et hyttefelt kan det f.eks. ilegges restriksjoner på beiteretten. Samtidig har kommunen myndighet til å legge føringer, f.eks. vedrørende hytteeieres gjerdehold, som får betydning for beiterettens omfang. Slik informa-

Vokteplikt, erstatnings- og straffansvar for dyreeier Bønder med dyr på beite har vokteplikt etter beitelova § 6 og dermed et ansvar for at dyra ikke kommer inn på et område hvor de ikke har rett til å være. Vokteplikten innebærer ikke at bønder til enhver tid må hindre dyr i å komme inn på andres grunn. Likevel skjerpes bøndenes vokteplikt hvis det er en særlig risiko for at dyrene kan

komme inn på andres eiendom og det er fare for skade.

Hvis skade har oppstått, plikter bønder etter beitelova § 7 å erstatte skaden som dyret forårsaker på selve eiendommen. Erstatningsansvaret er objektivt og krever ikke at bonden har opptrådt uaktsomt.

Erstatningsansvaret forutsetter imidlertid at; • dyret har påført skaden, • skaden har påført hytteeieren et økonomisk tap og at • det er årsakssammenheng mellom skaden dyret har voldt og hytte­ eierens økonomiske tap Hvis hytteeieren har medvirket til skaden, f.eks. ved ikke å overholde en eventuell gjerdeplikt, kan erstatningen settes ned eller falle bort. Gjerdeplikt kan følge av avtale, grannegjerdelova, veilova eller vedtak i medhold av planog bygningsloven.

Hvis bonden uaktsomt eller med vilje bidrar til at husdyr kommer ulovlig inn på andres eiendom, kan han straffes med bot etter beitelova § 16.

Gjerdeplikt for dyreeieren Bønder kan også ha gjerdeplikt etter grannegjerdelova § 7. Dette inkluderer vedlikeholdsplikt av eksisterende gjerder slik at de fungerer til sitt formål og ikke utgjør en fare for dyr på beite.

Grunneieren av utmark er derimot unntatt fra gjerdeplikt mot hyttetomter i utmarka.

I denne sammenheng er det verdt å nevne Nofence. Det er en ny virtuell gjerdeløsning hvor dyret får et lydvarsel fra en klave rundt halsen hvis det beveger seg utenfor et område som er angitt i et digitalt kart. Ulempen er at denne løsningen er dyr. Dyreeieren vil derfor ikke ha plikt til å etablere en slik virtuell gjerdeløsning. Hvis det er et stort hyttefelt som plages av beitekonflikter, og dyreeieren ikke ønsker å investere i et virtuelt gjerde, kan en løsning være å dele kostnaden mellom dyreeieren og hytteeierne.

Særbestemmelser som begrenser beiteretten Hanndyrloven har regler som begrenser bønders rett til å slippe ut hingster, okser, vær og geitebukk ut på beite.

Beiteretten kan også være begrenset av bestemmelser som er ment å verne andre interesser enn hytteeierens.

Servitutt- og skogbrukslovens har regler om begrensning av beite for å verne skog. Naturmangfoldloven kan også utgjøre en begrensning både ved utnyttelse av eksisterende beite­ arealer og når det er behov for å tilrettelegge for beite ved f.eks. å anlegge vei til beiteområdet. Merk at det i alle tilfeller må foretas en konkret vurdering av vilkårene i relevant lovgivning.

Naboretten Hvis hytteeieren er naboen til grunneiendommen hvor dyra beiter, har hytteeieren vern etter reglene i nabolova. Det fremgår i lovens § 2 at ingen må sette i verk noe som er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe på naboeiendommen. Det skal mye til for at utøvelse av beiterett er i strid med denne bestemmelsen, men det kan tenkes tilfeller. For eksempel hvis et stort antall beitedyr slippes ut og befinner seg i et hyttefelt over lengre tidsperioder med store konsekvenser for hytteeierne.

I vurderingen av om noe er urimelig skal det legges vekt på hva som er «venteleg etter tilhøva på staden».

Mange hyttefelt er etablert i det som allerede er i bruk som beiteområder.

Hvis det er tilfellet, må hytteeiere i større grad tåle de negative konsekvensene som beite fører med seg.

Hytteeiere som opplever lovstridig atferd, kan etter § 10 kreve at den ulovlige opptreden skal opphøre. Hvis hytteeieren har lidt et økonomisk tap som følge av naboens lovstridige atferd, kan tapet kreves erstattet etter § 9. Det forutsetter at det foreligger årsakssammenheng mellom atferden og det økonomiske tapet.

Tips til konfliktløsning Selv om man kan ha retten på sin side, lønner det seg sjelden å slå bonden i hodet med lovboka. Av hensyn til godt naboskap, er det oftest hensiktsmessig å løse beitekonflikten på minnelig vis ved å kontakte dyreeieren og forklare hvilke negative konsekvenser beite har for deg som hytteeier. Hvis det ikke lykkes, kan du som hytteeier fremme sak for Jordskifteretten.

Avhengig av det konkrete saksforholdet kan du ha krav på å få fastsatt en bruksordning som innebærer å omorganisere beitet for å unngå videre konflikt. Jordskifteretten kan også fatte vedtak om felles tiltak som for eksempel gjerde.

Som medlem av Norsk Hyttelag har du krav på en halvtimes gratis juridisk bistand fra oss i Kvale Advokatfirma DA. Ta gjerne kontakt om spørsmål vedrørende beiterett eller andre juridiske spørsmål som gjelder din hytte. n

Ofte må sauene få gå fritt. Det er ikke alt som kan løses med gjerder.

Foto: Piqsels.

JULENUMMERET

23

Foto: Tom Nilsen

NATUREN RUNDT OSS

Naturen rundt oss Kan du tenke deg noe mer «julete» utenfor hytteveggen enn dom­papen? Fuglen var selvskreven på julekortene, ofte i forbindelse med fuglenek. I våre dager er skikken med å sette opp julenek nærmest borte, julekortene likeså, men dompapen holder fortsatt stand utenfor mange hyttevegger i vinter, til glede for alle naturinteresserte hytte­eiere. Som det heldigvis er mange av.

Av Sigbjørn Larsen

Navnet dompap har ingenting med å være tett i pappen å gjøre. Fuglen har tvert imot fått navnet sitt av de geistlige. Domprosten, eller «dompapen» som han ble kalt, skulle gjerne være litt finere enn de andre prestene. Var du dompap i dom­ kirken, fikk du bære purpurfarget hatt. Dermed fikk også fuglen sitt geistlige navn takket være sitt røde bryst hos hannen. Hunnen er farget brun og grå.

Dompapen er en relativt vanlig «hyttefugl» over hele landet og ses ofte på fuglebrettet. I naturen lever den av insekter, frø og knopper. Den er visstnok spesielt glad i plommetrær, kirsebærtrær, pæretrær og epletrær. På Vestlandet har det tidligere vært skuddpremie på den for å verne om frukthagene.

24

JULENUMMERET

Se våre norske kvalitetskjøkken på strai.no

NORSK PRODUKSJON – viktigere enn noen gang

STRAI KJØKKEN HALLINGDAL Enden 1, 3550 Gol, Tlf: 94 02 63 20, hallingdal@strai.no Åpent: man–lør 10–16, tor 10–18

Norske kvalitetskjøkken i over 90 år

NAVNET FORTELLER

ALTA Alta var tidligere den mest folkerike kommunen i Finnmark, og er nå en sentral kommune i det nye fylket Troms og Finnmark.

Nå diskuterer innbyggerne om de skal bli i Finnmark om Troms og Finnmark skiller lag, eller om de skal melde overgang til Troms.

Om det skjer, vil Finnmark miste nesten en tredjedel av innbyggerne sine.

Om ikke Troms og Finnmark består, vil nok Alta likevel bestå. Alta er nemlig en av landsdelens eldste byer, og nevnes for første gang i skriftlige kilder i 1520. På det tidspunktet var Alta trolig et distrikt bebodd av et par hundre sjøsamer som levde av jakt, fiske og husdyrhold. Men det er grunn til å tro at det var bosettinger i området allerede for 7000 år siden.

Offerplassen Det er mange teorier om hvor navnet stammer fra. Den kjente navneforskeren Oluf Rygh mener at navnet kommer fra det gammelnorske «ǫlpt» som betyr svane. Rektor Qvigstad fra lærerhøyskolen i Tromsø hevdet at navnet kommer fra det finske «alaattia» som betyr lavland. Og sist, men ikke minst har historikeren Jens Petter Nielsen ment at navnet er en variant av det samiske «alda» som betyr offerplass.

UNESCOs verdensarvliste Helleristningene i Alta er trolig mer enn 7000 år gamle. Den første helleristningen som ble oppdaget var den såkalte Pippisteinen i Gjermundsby. Den har bare en helleristning. Og navnet har den rett og slett fått fordi motivet ligner på Pippi Langstrømpe! I dag kan du se Pippisteinen på Verdensarvesenteret for bergkunst ved Alta museum.

Etter hvert ble det funnet flere store felt med helleristninger, de fleste

26

JULENUMMERET

Reinsdyr_helleristninger.

Foto: Andreas Haldorsen

ved Hjemmeluft rundt 1,5 kilometer vest for tettstedet Alta. Dette gjør området til et av de største helleristningsfelt i verden, og gir Alta en selvskreven plass på UNESCOs verdensarvliste.

Samisk kultur – Da jeg var liten, fortrengte vi vår samiske kultur, fortalte en kvinnelig historiker ved Alta museum. – Vi sa det ikke på skolen, og vi risikerte å bli mobbet om vi hadde samisk slekt.

Hun vokste opp i Norge på 70-tallet. Å være samisk var nærmest skambelagt.

Heldigvis har den samiske kulturen fått en helt annen status i dag.

I dag er det samiske allestedsnærværende i Alta. Folk er stolte av sin samiske opprinnelse og mye mer bevisste på hva denne kulturen har tilført samfunnet, hvordan de levde og hvilke tradisjoner dette naturfolket hadde og fortsatt i stor grad har.

Navnet forteller Dermed holder vi også en knapp på at navnet Alta kommer fra den gamle samiske kulturen hvor ofringer til naturen var en viktig del av dagliglivet.

Samene kunne ofre til gudene og til åndene for å oppnå lykke, et godt år for reinflokken, god jakt, godt fiske eller for å få hjelp ved sykdom. n

Besøk vårt store utstillingslokale i Solheimveien 28 på Lørenskog Hvorfor velge bad fra Quality Spas?

Priser fra 55.000,-

•

Ekspertbedrift med 25 års erfaring i Norge

•

•

En av Norges største og mest anerkjente leverandører

20 forskjellige motstrømsbassenger i ulike størrelser og prisklasser

•

Vinterisolert og tilpasset norsk klima

•

Gunstige finansieringsmuligheter

•

Tilbyr alle renseteknologier—vi veileder, du velger

•

Stort utvalg massasjebad i forskjellige størrelser, utforminger og prisklasser

•

Kan styres fra mobiltelefonen

•

Landsdekkende service og support

.no

Solheimveien 28 • 1473 Lørenskog kontakt@qualityspas.no • Tlf: 67 97 06 00 Man - fre 10 - 18 • Lørdag 10 - 14

REPORTASJE Foto: Hans Isaacson/unsplash

Hvor trygg er hytta di?

Med noen enkle grep kan du gjøre hytta mye tryggere. «Vi reiser på hytta for å slappe av og kose oss,» sier Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag. «Derfor kan det være vanskelig å få folk til å tenke på alt som kan være farlig.» Nå oppfordrer han likevel alle til å gjennomføre en enkel sikkerhetssjekk ved neste hyttebesøk.

Enkelte av punktene på Norsk Hyttelags sikkerhetssjekk krever litt arbeid og litt innsats, men de aller fleste er veldig enkle. Og noen er så enkle at det kanskje er derfor vi glemmer å utføre dem med jevne mellomrom.

28

JULENUMMERET

Sjekk røykvarslerne Det første punktet, er det enkleste.

Sjekk røykvarslerne hver gang du kommer på hytta. «Det visste du helt sikkert fra før, men 80 prosent av dere gjør det likevel ikke,» sier Bringsvor.

Røykvarslerne gir fra seg en lyd når de er i ferd med å gå tom for batteri, men det hjelper jo lite om du ikke er på hytta for å høre det. Gjør det derfor til en vane å sjekke alle røykvarslerne med en gang – og hver gang.

Fakta

Arranger brannøvelse Dette høres kanskje litt voldsomt ut for en liten familie i en liten hytte. Men selv om du ikke gjennomfører en full brannøvelse, kan det være lurt å tenke gjennom og diskutere hva som er de beste rømningsveiene og hvor dere skal møte hverandre om dere har blitt nødt til å evakuere. Dette er kanskje særlig viktig om det er barn i hytta. Vet du for eksempel om barna greier å åpne vinduene på soverommet om de må klatre ut?

Derfor bruker de fleste optiske røykvarslere i dag. Den er dessuten bedre på å fange opp ulmebranner, og det er dette som er den vanligste starten på de fleste hyttebranner. Det beste er naturligvis om du har flere optiske røykvarslere, og at disse er seriekoblet slik at hele hytta varsles ved et branntilløp.

Bytt røykvarslerne Velger du moderne røykvarslere, er det ikke noe problem å seriekoble 10-20 varslere trådløst. «Kanskje skal du rett og slett bytte ut alle de gamle røykvarslerne med nye?» spør Bringsvor.

«Anbefalt levetid på en røykvarsler er nemlig ikke mer enn 10 år.»

Om du plages med falsk alarm fra røykvarslerne i stue og på kjøkken i forbindelse med fyring og matlaging, kan du velge en varmedetektor i stedet.

Den reagerer kun på varmeutvikling, og er svært tolerant for ivrig matlaging.

Om brannalarmen går når du ikke er på hytta, er det en fordel om røykvarslere har varsling til brannvesenet eller varsling via Ring-hytta-varm-løsningen din.

Ikke glem brannslukningsapparatene Visste du at alle brannsluknings­ apparat skal kontrolleres jevnlig av deg, og at de i tillegg skal kontrolleres av fagfolk minst hvert femte år? Hvert tiende år skal brannslukningsapparatene dine inn på full service.

Tidligere var de fleste røykvarslere ioniske. Den har en radioaktiv kilde som sender en stråle ut i rommet. Hvis strålen treffer en gasskilde, for eksempel røyk, går alarmen. Problemet med disse røykvarslerne, er at de får dårligere effekt med tiden. Da hjelper det ikke å bytte batteri hyppig.

Den enkle sjekken, gjør du lett selv.

Snu slokkeren opp-ned og legg øret inntil. Da skal du høre lyden av pulver som sildrer nedover. Dette er en fin funksjonskontroll – og samtidig sørger du for å løse opp pulveret og unngå at det forsteiner seg. Når du setter det

Om du synes det er litt omstendelig å ta med et gammelt brannslukningsapparat på service, er det ikke veldig dyrt å kjøpe et nytt. Du får et pulverapparat på 6 kilo til under 500 kroner de fleste steder.

Sjekk panelovnene De fleste av dagens panelovner har ganske lav overflatetemperatur.

Likevel må de aldri tildekkes. Sørg for at gardinene ikke henger inntil panelovnene, ikke tørk tøy på panel­ ovnene og ikke sett aviskurven inntil panelovnene. Dette er spesielt viktig å sjekke før du forlater hytta og reiser hjem.

Sjekk el-anlegget ditt Ta en titt i sikringsskapet ditt neste gang du er på hytta. Om du har gammel­dagse skrusikringer, er det ekstra viktig å sjekke at alt er som det skal. Den enkleste sjekken du gjør, er rett og slett å kjenne på sikringene etter varmgang.

Deretter tar du en sjekk av ledningsnettet i hele hytta. Gamle ledninger, morkne ledninger eller ledninger som har blitt bøyd, kan fort bli varme.

Og har du en eldre hytte med få stikkontakter, har du sikkert alt for mange grenuttak og skjøteledninger. «Uansett er det viktig at du går gjennom hele ledningsnettet og ser etter fysiske skader, svidde komponenter eller brunsvidde merker,» sier Bringsvor. «Dette er tegn på elektriske feil eller på overbelastning. Da er det bare å ta ut støpselet og kontakte en elektriker.»

JULENUMMERET

29

▲

«Mange eldre hytter har bare én røykvarsler, men det er langt fra tilstrekkelig,» fortsetter han. Det bør være røykvarsler i alle soverom, og om hytta har to etasjer skal det være minst en varsler i hver etasje.

fra deg, kan du samtidig sjekke at pilen står på grønt. «Gjør dette neste gang du er på hytta, og deretter minst en gang i året,» formaner Bringsvor.

REPORTASJE Unngå mange forgreninger.

Unngå å få støt Får du stadig vekk støt når du tar på oppvaskkummen, elektriske apparater eller lysbryteren. «Ikke slå det fra deg og tro det er statisk elektrisitet fra hyttetøflene,» fortsetter han.

«Slike støt kan være tegn på at noe er galt med el-anlegget ditt. Det er ikke bare ubehagelig, det kan også være livsfarlig.»

Vurder komfyrvakt Når det brenner fra komfyren, skyldes det nesten alltid uoppmerksomhet og tørrkoking, og ikke at det er noe galt med selve komfyren. Da kan en komfyr­vakt være redningen. Den overvåker komfyren og slår den av om det oppdages unormalt høy temperatur. Før var dette noe man kunne få på hjelpe­middelsentralen – nå er det faktisk påbudt i alle nye boliger og fritids­ boliger, men det er lett å ettermontere om du har en eldre hytte.

Det er ikke bare om du er spesielt glemsk at en komfyrvakt kan være nyttig. Den kan også være bra å ha om du lager mat på et annet kjøkken enn der du vanligvis lager mat (for eksempel på hytta), og der du kanskje har en gammeldags stekeovn og ikke en induksjonstopp slik som hjemme.

«Legg ikke ut på langtur uten trening ... og uten å være sikker på at komfyren er avslått!»

Elektronisk stoppekran Visste du at du alltid må stenge stoppekranen når du forlater hytta for mer enn et par dager? Da kan en elektronisk stoppekran være praktisk.

Du kan få en bryter ved utgangsdøra som rett og slett stenger av alt vannet i hele hytta, eller en stoppekran som er koblet mot dørlåsen og som automa-

30

JULENUMMERET

En komfyrvakt kan hindre tørrkoking og komfyrbrann.

tisk stenger av vannet når du låser hytta utenfra.

En slik stoppekran bør også knyttes til en detektor som oppdager fuktighet, for eksempel i kjøkkenbenken eller på badet, slik at den umiddelbart kan

stenge vannet ved lekkasje. Det er også mulig å få en vannstopper som oppdager unormalt høyt vannforbruk over tid, for eksempel ved et rørbrudd som følge av frosne vannrør, og som stenger av vannet før skaden blir for omfattende. n

Tryggere med el-sjekken Om du er det minste i tvil om kvaliteten på el-anlegget ditt, anbefaler vi at du gjennomfører en el-sjekk. Da vil elektrikeren gjøre en overordnet gjennomgang av sikringsskap, kabler, stikkontakter og brytere. Ved mistanke om avvik, vil dette undersøkes nærmere. Elektrikeren vil også inspisere tilkoblinger i stikkontakter, brytere, koblingspunkt og lamper. Elektrikeren vil også gi deg råd og veiledning om elsikkerhet, jordfeilbryter, overspenningsvern og lignende.

MEDLEMSRABATT: KUN 1 950,- FOR MEDLEMMER Som medlem i Norsk Hyttelag får du spesialpris på El-sjekken hos alle landets 110 Elfag-elektrikere. Du betaler kun 1 950 kroner inkl. mva. for en komplett sjekk. Husk å oppgi medlemsnummeret ditt når du bestiller.

Vær oppmerksom på at utgifter til servicebil og dokumentasjon kommer i tillegg, og ved lang kjøreavstand kan det også komme tillegg for reisevei, bomvei eller ferge.

BYRAA Foto: Bryan Walker

Trygghet på hytta –også når du ikke er der Å sikre at det elektriske anlegget er trygt, er noe av det viktigste du kan gjøre for din hytte. Det sørger for sikkerheten når du er der, men gir også trygghet når hytta står tom. Er el-anlegget på hytta godkjent og tilpasset dagens strømforbruk?

5

års garanti

Vi monterer også overspenningsvern, som beskytter mot lynnedslag og andre forstyrrelser. Garantert kvalitet på arbeid, materialer og utstyr i fem år.

JULEGAVER

JULEGAVER TIL HYTTEEIEREN! Varme skosåler Disse skosålene holder deg garantert varm i vinter. Sålene har nemlig integrert batteri og varmetråder, og lar deg velge mellom 3 ulike varmenivåer. Batteriet holder deg varm i 2-6 timer, avhengig av varmenivå og utendørs temperatur. Du styrer varmen med den medfølgende fjernkontrollen, og sålene lades fra en vanlig stikkontakt eller strømuttaket i bilen.

Heat Experience Varmesåler Pris: Kr 1 499,00 Fra enklereliv.no

Kortreist øl fra din hyttekommune Det er mange nordmenn som har fått adventskalender med 24 flasker spennende øl i år. Gulatings julekalender er selve klassikeren, og her får du mange øl som det ikke er mulig å få tak i andre steder. Lokalbrygg. no har også en spennende kalender med øl fra 23 ulike bryggeri.

Nytt av året er en folkelig julekalender med 24 unike håndverksøl og 24 juleepisoder med Arne Hjeltnes som programleder. Arnes kalender har mer lettdrikkelige øltyper (ikke bare tung og mørk juleøl) og representerer en stor bredde. Skan QR-koden som skjuler seg bak luken og smak på dagens øl med glad og munter veiledning fra Arne Hjeltnes.

Alternativet er å hoppe over hele kalenderen, og heller sette sammen en egen samling øl, for eksempel fra egen hyttekommune. Det finnes små, lokale bryggerier over hele landet. Om du ikke har et håndverks­bryggeri i DIN hyttekommune, har du sannsynligvis et ikke alt for langt unna.

Julekalender med 24 ulike øl til advent Gulatings julekalender: Kr 1 099,00 Lokalbryggs julekalender: Kr 1 399,00 Arne Hjeltnes julekalender: Kr 1 399,00 Fra gulating.no og lokalbrygg.no

32

JULENUMMERET

Utepeis Alle snakker om bålpanner, men det mor egentlig ønsker seg, er en ordentlig utepeis.

En sånn du kan lage mat i om sommeren og varme deg på om vinteren. Vi falt for en av de nye utepeisene fra Espegard, en slank og stilren modell i cortenstål.

Når du monterer peisen, er den blank som stål, men over tid utvikler den en flott, rustrød farge. Vi valgte denne modellen fordi den er ganske høy med sine 180 cm, men samtidig såpass slank at den tar liten plass på terrassen (50 x 50 cm). Den har en smart pipehatt med gnistfanger, og kan leveres med underlagsplate, grillrist og en heldekkende gnistfanger.

Det gjør godt å samles rundt peisen for å dele historier fra dagens tur, løse verdens­problemer og fortelle en vits eller to. Kose seg med mat eller rett og slett drømme seg bort med en god bok.

Med en gnistfanger kan du trygt kose deg med maten mens peisen sørger for å holde varmen.

Med en grillrist er det lett å lage mat på utepeisen.

Árran Utepeis 180 i cortenstål Pris: 6 990,00 Fra espegard.no

▲

JULENUMMERET

33

Nøtteknekker med skål

Hva er det som får stadig flere til å senke seg ned i iskaldt vann midtvinters?

Hva skjer i kroppen, og hva er viktig å vite før, under og etter et vinterbad?

Boka Vinterbading gir svar på dette og en rekke andre spørsmål. En perfekt julegave til en som har lyst til å komme i gang med vinterbading – eller en du gjerne vil ha med deg i vannet.

Nøtter hører julen til, og da kommer et nøtteknekkersett godt med. Denne firkantede skålen er laget av akasietre og har spor som passer perfekt til den medfølgende nøtteknekkeren. Skålen har to deler; en for hele nøtter og en for nøtteskall.

Vinterbading Pris: Kr 332,00 Fra norli.no

Digital bilderamme En digital bilderamme er som et fotografi hvor du kan bytte ut bildet digitalt når som helst, eller ha inntil 1000 bilder som byttes ut automatisk. Velger du en bilde­ ramme med Wifi, kan du enkelt sende bilder fra telefonen din til bilderammen, uansett hvor du er i verden.

Denver Frameo er en velprøvd variant med mange funksjoner. Mange bruker denne rammen for å sende bilder og oppdateringer til besteforeldre. Vi bruker den som hyttebok på en delt familiehytte. Hva du vil bruke den til, er opp til deg!

Denver Frameo bilderamme Pris 10,1 tommer: Kr 999,00 Pris 7 tommer: Kr 590,00 Fra elkjop.no

34

JULENUMMERET

Nøtteknekker og skål Pris: Kr 299,00 Hos Kitch’n

Foto: Audun Bringsvor

JULEGAVER

Vinterbading

Personlig skilt Vis veien til hytta, enten den heter Furustua eller Konkursbu. Eller hva med et skilt til Badestampen, Utedassen eller Villmarka? Bare fantasien setter begrensninger for en slik personlig gave.

Hør med Asker Produkt som lager skilt for Turistforeningen eller Fjellform som lager skilt for Skiforeningen.

Pris: Etter avtale Fra fjellform.no eller aprod.no.

Hel ved fra Therese Johaug Tenderflame leverer lys, lykter og ildsted basert på sin egen miljøvennlige lampeolje. Levende lys fra Tenderflame er ikke brannfarlig og soter nesten ikke. Faktisk vil et vanlig telys sote mer enn 50 lys av typen Lily.

Vi falt pladask for Tenderflames’ helt nye serie, Hel ved, som er utviklet i samarbeid med Therese Johaug. Disse lyktene er laget i 100 prosent ren sertifisert eik.

Lys, lykt eller ildsted fra Tenderflame Pris Poppy 14: Kr 699,00 Pris Holly 90: Kr 2 499,99 Pris Cornation 90: Kr 2 999,00 Fra tenderflame.no

Holly Black Oak: En stram og solid bordpeis med tydelige flammer som skaper god stemning og gir varme på kjølige kvelder. Brenner ca 5 timer på en fylling.

Cornation Oak White: En klassisk, moderne bordpeis som passer like godt ute som inne. Brenner i ca 5 timer på en fylling, uten sot, røyk, lukt eller aske.

Poppy Natural Oak: Elegant bordlykt i klassisk nordisk design. Brenner ca 7 timer på en fylling.

Taksnømåke Det kommer helt sikkert snø i vinter også. Før eller senere må du måke snø fra taket. Er det i år du skal skaffe deg en ordentlig taksnømåke? Vi har testet flere, men kommer stadig tilbake til Avalanche. Den har langt skaft og en smart konstruksjon som gjør at du kan måke hele hyttetaket uten å klatre.

Det gjør også risikoen for å skade taket eller deg selv mye mindre.

Avalanche snømåke for tak Pris: Kr 2 295,Fra obsbygg.no

JULENUMMERET

35

Fra 1. januar får vi en helt ny modell for nettleie, både hjemme og på hytta. Den nye modellen gjør det mye dyrere å bruke mye strøm på en gang. Et lavt strømforbruk med enkelte forbrukstopper, er jo typisk for hytter, og Norsk Hyttelag er spent på hvordan den nye modellen slår ut for fritidsboliger. – Foreløpig er det bare 3 av nettselskapene som har publisert de nye tariffene sine, så dette blir viktig å følge med på i månedene

Foto: Chuttersnap/Unsplash

Ny nettleie fremover, sier Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag.

De fleste nettselskapene ser ut til å ha lavere energiledd natt og helg. Det spørs om det samme skjer på hyttene, eller om vi får høyere energiledd nettopp i helgene og i feriene. Uansett er rådet å ringe hytta varm torsdag kveld i stedet for fredag morgen, lade elbil om natta og for all del ikke lage mat og varme opp badstue eller boblebad samtidig.

Foto: Trine Syvertsen

NORGE RUNDT

NORGE RUNDT

Varsler omtaksering i Hjartdal Inntektene fra eiendomsskatt har falt fra 9,2 millioner kroner i 2019 til 5,5 millioner kroner i 2021. Nå vil kommunen taksere alle eiendommene på nytt for å øke skattegrunnlaget. Ordfører Bengt Halvard Odden sier til Telen at han håper å unngå en omtaksering men at det likevel er lagt inn i økonomiplanen slik at det kan gjennomføres raskt om det blir nødvendig. Endelig vedtak skal skje i kommune­ styremøtet den 15. desember.

Nord-Fron bruker 10 millioner på taksering Om du er glad i å bruke penger på ting som ikke gir verken nytte eller glede, kan du jobbe med eiendomsskatt. Nord-Fron kommune krever

36

JULENUMMERET

årlig inn ca 17 millioner kroner i eiendomsskatt fra boliger og fritidsboliger. Nå vil de taksere alle på nytt – og regner med å bruke 10 mil-

lioner kroner på takseringsarbeidet. Totalt skal fire personer jobbe i to år med takseringsprosjektet.

Foto: Gerd Altmann/pixabay

Ringsaker sier nei til lysforurensing Ringsaker er Norges største hyttekommune. Deler av Sjusjøen ligner nå mer på en hytteby enn et hytteområde.

Nå tar kommunen grep og innfører forbud mot lysforurensing, riktignok bare i enkelte områder. Fra før har Kroksjølia restriksjoner på utendørs belysning, og nå kommer det også nye regler i reguleringsplanen for Bjønnåsen.

Ifølge reglene skal det være maksimalt tre utendørs lyspunkt per eiendom, og utelys skal begrenses til inngangspartiet. Alle lyskilder skal ha varm fargetemperatur, begrenset lysstyrke og være rettet nedover. I tillegg krever kommunen at utelys skal være avslått når hytta ikke er i bruk.

Nå går formues­skatten i været Den rødgrønne regjeringen foreslår å øke skattesatsen for formuesskatt fra 0,85 prosent til 0,95 prosent. I tillegg vil Regjeringen oppjustere formuesverdien av alle landets fritidsboliger med 25 prosent. Samtidig utreder Finansdepartementet et helt nytt system for å beregne formuesverdien av fritidsboliger.

– Dette skal i utgangspunktet gjelde for formuesskatt, men jeg ville bli veldig overrasket om ikke dette også får konsekvenser for eiendomsskatten, sier generalsekretær Audun Bringsvor.

Norsk Hyttelag applauderer de nye retningslinjene. – Dette er et eksempel til etterfølgelse, og vi håper dette blir standard i flere reguleringsplaner fremover, sier Audun Bringsvor. – Men det hører med til historien at dette er et gammelt hytteområde som ikke har hatt elektrisitet før nå, og det er noe helt annet enn å innføre slike regler i eksisterende reguleringsplaner som for eksempel i Sjusjøen sentrum.

Foto: Visit Norway

Departementet foreslår å bruke en statistisk modell med kunstig intelligens og maskinlæring for å

– Vi er skeptiske til at man ønsker å gjøre hyttene til forsøkskaniner for denne løsningen i stedet for å reparere svakhetene i den eksisterende takseringsmodellen for boliger først, sier Bringsvor. – I tillegg ser vi at dette trolig gjør det enda mer fristende for kommunene å innføre eiendomsskatt på hytter.

Hytteeiere må fjerne gjerder Øyer har lenge vært en av Norges aller strengeste kommuner når det gjelder gjerder, og nå er de på krigsstien igjen. En rekke hytteeiere på Hafjell har nylig fått beskjed om å rive gjerdene sine. Hvis ikke, vanker det bot. I enkelte av kommunens reguleringsplaner står det rett og slett at gjerder ikke er tillatt i det hele tatt.

JULENUMMERET

37

▲

Ordfører Anita Ihle Steen får skryt av Norsk Hyttelags Audun Bringsvor.

Foto: Norsk Hyttelag

finne «de riktige hytteverdiene».

Modellen ligner litt på den vi har i dag for helårsboliger, men skal bruke mer avansert teknologi og ta hensyn til flere variabler. Byråkratene drømmer om at datamaskinene skal finne den eksakte verdien av utsikt, strandlinje, skiløyper, trafikk – i tillegg til størrelse, alder og standard.

Foto: Lars Mæhlum

Klagestorm i Gausdal Ifølge GD har Gausdal kommune fått rekordmange klager på eiendomsskatten for 2021. Av 538 mottatte klager, har 68 fått medhold i sakkyndig nemnd, mens hele 469 klager er anket videre til sakkyndig klage­nemnd.

Det verste er at kommunen har justert takstene to ganger på to år, både i 2017/2018 og i 2020. Eiendomsskatteloven sier at takstene skal stå i 10 år om det ikke oppstår helt «særlege tilhøve». Norsk Hyttelag mener at kravet om «særlege tilhøve» på ingen måte er oppfylt.

Øker skatten for hytter, ikke for boliger

Ifølge Statistisk Sentralbyrå er Gausdal den klart dyreste kommunen i Norge når det gjelder eiendomsskatt. SSBs standardbolig på 120 kvadratmeter må i Gausdal betale 8 780 kroner i året i eiendomsskatt.

Suldal vil gi billig strøm til hyttefolket Når strømprisene er høye, strømmer pengene inn i kommunekassa til kraftkommuner som Bykle, Nore og Uvdal og Suldal. Nå vil Suldal vurdere å bruke noe av pengene på å gi hyttefolket lavere strømpris. «Hvorfor skal kommunen sponse folk med dyre hytter?» spør Stavanger Aftenblad. «Hvorfor ikke?» spør Arbeiderpartiets Kari Vaage Gjuvsland tilbake. «Vi tar godt vare på hyttesuldølen som bidrar til handel og aktivitet og er svært viktig for oss!»

Eiendomsskatt i Orkland Orkland er en ny kommune som ble til ved sammenslåing av Orkdal, Meldal, Agdenes og deler av Snillfjord kommune. Etter sammenslåingen har kommunen ikke hatt eiendomsskatt, men det blir det trolig slutt på nå. Kommunedirektør Ingvill Kvernmo har nemlig regnet ut at eiendomsskatt på bolig og fritidsbolig kan gi kommunen nye inntekter på 80 millioner kroner i året. Endelig vedtak skjer i kommunestyremøtet den 15. desember.

Foto: Trondheim havnevesen

38

JULENUMMERET

hele skatteøkningen komme fra fritidsboliger, der det i inneværende år foretas en omtaksering. Dette kan bli dramatisk for kommunens 1 350 hytte­ eiere.

Foto: DNT/Turbasen

Porsgrunn kommune har bestemt seg for å øke inntektene fra eiendomsskatt med 30 millioner kroner neste år, men de legger ikke opp til noen endring for helårsboliger. Dermed må

Foto: Bjoertvedt

NORGE RUNDT

NORGE RUNDT

Medlemsfordeler

Ditt digitale medlemskort finner du på min side, eller ved å sende HYTTA MEDLEMSKORT på SMS til 26112.

Norges beste hytteforsikring

Inntil 40% rabatt hos Montér

Som medlem i Norsk Hyttelag får du alltid 20 prosent rabatt på det som kanskje er Norges beste hytteforsikring. Som totalkunde får du i tillegg 15 prosent kundebonus. Medlemmer i Norsk Hyttelag får også gratis ID-tyveriforsikring på kjøpet. Vi forteller deg mer om dine fordeler når du ringer oss på 67 20 60 01.

Skal du pusse opp, bygge på eller bare vedlikeholde hytta, er det lønnsomt å være medlem i Norsk Hyttelag. Vis medlemskortet ditt og få rabatt på «alt» (med unntak av kampanjevarer og fast lavpris).

Få 10 prosent rabatt på takstiger

Inntil 25% rabatt hos Elfag-elektrikeren

Har du hatt besøk av feier og fått pålegg om å montere takstige? Fortvil ikke. Som medlem i Norsk Hyttelag får du 10 prosent rabatt på alle stiger til alle typer tak (også torvtak). Om du bestiller sammen med naboen, får dere også 10% rabatt på montering.

Elfag er Norges største og mest kjente elektrikerkjede med hele 110 medlemsbedrifter over hele landet. Nå får du 10 prosent rabatt på timeprisen (ordinært kr 925 ,-) og hele 25 % rabatt på materiell.

Gratis juridisk rådgivning

Gratis teknisk rådgivning

Dette er en medlemsfordel vi håper du aldri har bruk for. Likevel er det kanskje den viktigste fordelen.

Hytteadvokaten kan hjelpe deg med alle juridiske utfordringer du får på hytta.

Våre erfarne eksperter gir deg råd og veiledning om små og store utfordringer på hytta. Send oss en e-post, og vi gir deg gode råd og smarte løsninger – eller veileder deg videre til eksperter og fagfolk om nødvendig.

Medlemsbladet Hytteeieren Fire ganger i året får du medlemsbladet Hytteeieren i postkassa. Her kan du lese artikler, reportasjer og nyttig stoff som er spesielt relevant for deg som er hytteeier. Hytteeieren kommer ut før påskeferien, før sommerferien, før høstferien og før juleferien.

20 % på inngang svømmehall og 20 % på bowlingspill.

NYHET: Få 15 prosent rabatt på kart og turutstyr fra Kartbutikken.no.

Besøk Langedrag Naturpark og få halv pris på alle barnebillett.

Tilbudet gjelder hele året unntatt juli.

Som medlem får du 20 % rabatt på: • bobkjøring sommer og vinter • kjelkekjøring • inngang hopptårn

Flere medlems­

fordeler Se flere rabatter og medlems­fordeler på norskhyttelag.no.

Ellevill bademoro for hele familien.

Hos Tropicana på Gol får du nå hele 50 % rabatt for både store og små!

20% i fabrikkutsalget 20% hos Mester Pizzeria

For mer informasjon om dine medlemsfordeler og rabatter, se www.norskhyttelag.no.

JULENUMMERET

39

Tar du godt vare på hytta di?

Da tar vi godt vare på deg.

WaterCircles baserer seg nemlig på den enkle tanken at ansvarsfulle kunder har færre uhell.

Og siden færre uhell gir færre utbetalinger, kan vi gi kundene våre lavere premier. Og mer personlig service.

Siden du er medlem av Norsk Hyttelag regner vi deg som én av dem som tar ekstra godt vare på hytta si.

Da får du også ekstra gode betingelser hos oss.

Hvor gode de er får du vite om du ringer oss på 67 20 60 50.

watercircles.no/norskhyttelag