Hytteeieren jula 2020

HYTTEeieren Medlemsblad Norsk Hyttelag | Desember 2020 | Hyttefolkets beste venn | norskhyttelag.no

DE BESTE

JULEGAVETIPSENE

BESØK MAIHAUGEN:

Hytter på museum

Therese Johaug:

– Elsker hytta på Sjusjøen VINTERENS VÆRTEGN STJERNEHIMMELEN SOM BLE BORTE

Som medlem av Norsk Hyttelag får du fast -20 % rabatt på alle kjøkken fra AUBO.

Du får mer hos Montér

DRØMMER DU OM NYTT KJØKKEN?

VI HJELPER DEG!

Mye har skjedd på kjøkkenfronten de siste årene - og trendene endres stadig.

Utvalget er stort hos oss, både når det gjelder fronter, innredning, benkeplater og hvitevarer.

AUBO kjøkken har høy kvalitet, gjennomtenkt design og fornuftige priser. Med gode skap- og innredningsløsninger er muligheten for å gjøre ulike kombinasjoner så stor, at det er så godt som skreddersydd.

Hos oss får du hjelp fra A til Å, med rådgiving, planlegging og leveranse.

JULENUMMERET

Innhold 6

Sjusjøens gull Gode snøforhold, gode løyper og aktiviteter for hele familien.

12

Therese Johaug Akkurat som deg og meg drar skidronninga til hytta for å slappe av!

21 s12 Så snart Therese Johaug får sjansen, hopper hun i bilen og kjører opp til hytta på Sjusjøen. Her slapper hun av og lader opp foran neste kraftprøve

Hytta på batteri Et forskningsprosjekt på Sjusjøen skal bedre strømleveransen

24

Vinn vaffeljern Stort julekryssord!

26

Lysvett på hytta Om vi vil beholde stjernehimmelen, må vi skru av utelampene s26 Hvor ble det av stjernehimmelen?

Norsk Hyttelag oppfordrer til bedre lysvett.

s06 Skiløypene til Johannes Haukåssveen er en av årsakene til Sjusjøens popularitet.

30

Naturen forteller Eli Kari Gjengedal deler vinterens viktigste værtegn med oss

32

Norsk Hyttelag hjelper deg Visste du at vanlige vindu ikke kan brukes på fjellhytta?

40 s40 s16

Vi gir deg de beste julegavetipsene!

Julegavetips Hva skal du gi hytteeieren til jul?

På Maihaugen har både gamle og helt nye hytter kommet på museum.

Forside: Therese Johaug på Sjusjøen. Foto: Saltdalshytta / Geir Olsen Utgiver: Norsk Hyttelag Redaktør: Audun Bringsvor Adresse: Bogstadveien 46 A, 0366 Oslo Telefon: 22 32 31 10 E-post: medlem@norskhyttelag.no Opplag: 10 000 ISSN 2464–1375 Layout: PoliNor Fagpresse AS Trykk: PoliNor AS Annonsesalg: Sissel Bjerkeset (sissel@polinor.no, 922 10 891)

4

hytteeieren

Les mer på www.norskhyttelag.no

LEDEREN

Om å se skogen for bare trær Hytta er et sted hvor du skal slappe av og lade batteriene. For mange har hytta vært særlig verdifull i 2020, når corona-viruset har gjort resten av verden utrygg. Over hele landet meldes det om hytter som er mye i bruk. Ikke bare når værmeldingene er bra, men hele tiden.

Hytteforeninger uenige om 12

Den viktigste jobben for oss i Norsk Hyttelag, er å sørge for at hytta fortsatt er et fristed. Å bevare hyttefreden. Å holde konflikter og misnøye unna hyttene. Vårt mål er å løse utfordringer før de blir konflikter, og å arbeide med dialog heller enn rettssaker.

munene i flere år, og det ble ikke bedre da de takserte alle hyttene på nytt i 2019. Men det er ikke takstene fra 2019 rettssaken handler om. Hagen har nemlig regnet ut at Ringebu kommune har gjort feil i takstene som ble laget i 2009.

Vil øke skatten på hytter For en måneds tid siden ble jeg oppringt av en journalist fra Finansavisen.

Bakgrunnen var at Regjeringen har justert skattegrunnlaget for formueskatt på fritidsbolig for første gang på 7 år.

Vi mener at justeringen er moderat når man tar i betraktning at den egentlig skal fordeles over 7 år, og så ingen grunn til å protestere.

Hytteeierne taper Hagen er imidlertid godt fornøyd med de nye takstene fra 2019. «Mye av det vi har klagd på, ble endret i de nye retningslinjene fra 2019,» sier han til GD Hytte, «og det virker som en slags innrømmelse av feil om du ser på det i vid forstand.»

Våre «konkurrenter» i Norges Hytteforbund, mente derimot at økningen var for liten. For moderne hytter er nok skattegrunnlaget riktig, mente styreleder Trond G. Hagen i Norges Hytteforbund, men for eldre hytter kan formuesverdien være «latterlig lav».

Det er jo i og for seg et poeng at gamle ligningstakster kan være unøyaktige, men at lederen for en interesseorganisasjon skal ergre seg så sterkt over at noen hytteeiere slipper billig unna, at han gjør det til en kampsak å heve hytteskatten, er uforståelig.

Går til rettssak mot Ringebu Hytteforbundets Trond Hagen er også aktiv i Ringebu kommune, hvor han selv har hytte. Her ligger han i rettssak mot kommunen i håp om å få erklært kommunens sjablongregler for eiendomsskatt ulovlige.

Vi forstår godt frustrasjonen. Ringebu har vært blant de grådigste hyttekom-

Er det litt spesielt å gå til rettssak mot sin egen hyttekommune fordi du er uenig i 10 år gamle takster? Kanskje det, men det handler kanskje om mye penger for den enkelte hytteeier?

Neida.

«Er takstene i Ringebu feil?» spurte kommuneadvokaten da rettssaken startet. «Nei, ikke nødvendigvis,» svarte Trond Hagen. «Ingen klager over at de betaler for mye i Ringebu – uenigheten handler bare om hvordan eiendomsskatten beregnes.»

Saken har to mulige utfall. Om Ringebu vinner, blir skatten stående og hytteeierne må dekke saksomkostningene.

Om Ringebu taper, må de utarbeide nye sjablongregler for 2009-takseringen og betale tilbake allerede inntektsført skatt for 2018. Kommunen har ingen forsikring som dekker dette, så regningen går til ... skattebetalerne.

Fredag 9. OktOber 2020

skatt på hytter

FORMUESVERDIEN PÅ FRITID SBOLIGER OPPJUSTERES

Hytteforeninger uenige om skatt på hytter Ingen av dem vil kjempe for lavere

Fritidsbolig: Mens Norges

MANGE UTGIFTER: – Hytteeiere har veldig mange utgiftsposter, sier Audun Bringsvor, generalsekretær i Norsk Hyttelag.

Foto: EvA SvoldAl

skatt

Hytteforbund vil ha mer skatt på hytter, vil Audun Bringsv or i Norsk Hyttelag «prioritere helt andre kampsaker».

Silje Sundt KvadSheim

uliKe metoder for faStSetting av verdi på bolig og fritidSbolig bolig: SKatteetatenS boligverdi

En boligs estimerte markedsverdi

er satt til boligens areal multiplisert tær i den andre store medlems­ med en kvadrat­ metersats. Kvadratmetersatsen avhenger hadde vært riktigere å økt grunn­ av boligtype, byggeår, areal og geografisk foreningen for hytteeiere i Norge, beliggenhet, og beregnes av Statistisk I statsbudsjettet blir det foreslått laget med 4 prosent i året, sentralbyrå for Skatteetaten. Formuesverdien sier Norsk Hyttelag, ønsker på ingen av boligen er satt til 25 prosent av boligverdien at formuesverdien på fritidsbolig Bringsvor. for primærbolig, og 90 prosent av boligvedien måte mer skatt på fritidsbolig. for sekundærbolig. Denne er normalt økes med 20 prosent. Finansavisen forhåndsutfylt i skattemeldingen.

– Men det er store forskjeller – Vi vil prioritere helt andre skrev torsdag at styreleder i Norges mellom nye og gamle hytter når fritidSbolig: hiStoriSK kampsaker enn økte takster marKedSverdi Hytteforbund, Trond G. Hagen, det gjelder formuesverdi? øn­ på fritidsboliger, sier Ved første gangs verdsetting av en fritidsbolig, Audun sker at staten skal ta inn mer skatt settes formuesverdien til maksimalt – Ja, det er en del hytter som 30 prosent av eiendommens markedsverdi, Bringsvor. eventuelt til 30 prosent av byggekostnadene, på fritidsbolig, og mener at dagens har veldig lav formuesverd inkludert tomt for et nybygg. Ved senere i, – Hytteeiere har veldig mange år skal formuesverdien videreføres, system er urettferdig. mens det er nyere hytter som men med en eventuell fastsatt oppjustering. Det har utgiftsposter, formuesskatte er denne oppjusteringen som nå er foreslått n er formuesverdi tett opp «I dag kan du sitte på en hytte til 20 prosent for 2021. Eldre hytter, som for mot mar­ bare en av dem. eksempel fikk en første gangs verdsetting som er taksert til noen hundre kedsverdi. i 1950, har dermed en lav formuesverdi.

– Eiendomsskatten, feste­ tusen, men som har gjort oppgra­ – Den siste gruppen må være En bygning registrert som bolig i matrikkelen avgiften og tvungen tilknytning verdsettes normalt etter reglene for deringer og har lik verdi som en veldig påpasselige nå når grunnla­ bolig­ eiendommer selv om den brukes som ny til vann og avløp noen andre. fritidsbolig.

Vi vil hytte rett ved siden av, men den nye jobbe for å holde disse kostnadene get øker med 20 prosent, ettersom får årets takst. Prosenten regjerin­ det kan føre til at formuesverdie nede. n er opprettet for boliger.

Et slikt taksert, slik mange gen foreslår blir lik for alle, men blir høyere enn reell verdi. Da det er kommu­ er – Hva system mener dere om regjerin­ det ville også vært veldig ner blir en dråpe i havet i forhold til viktig å klage, og få nedsatt for­ har gjort i forbindelse med den gens forslag i statsbudsjette t om muesverdien ved å dokumentere problematisk, fordi det er umu­ utskrivning av egentlige verdien på de eldre eiendomsskatt. hyt­ å øke hytteprisene som lig å få små nok soner til å danner markedsverdi. tene. Vi må ha et mer rettferdig lage – Problemet med dette sys­ grunnlaget for formuesskatt gode sonefaktorer. Markeds­ en tem», sa Hagen til Finansavisen. systemet er at det koster med 20 prosent? verdien på en hytte er veldig «Vi mener beregningsgrunnla­ mange modeller svært mye å taksere alle – Vi mener det i utgangspunk­ eiavhengig av nærheten til get må være likt som med boliger», ski­ endommene, i tillegg – Norges Hytteforbund ønsker tet er en grei regulering. Grunn­ til at løypen, solforhold og nærhet fortsatte han. til takstene ofte ikke i stedet en lik verdsettelse er gode laget har ikke vært justert siden s­ strand. Det er det utfordrende ordning som for boliger.

Hva justere inn i en slik modell, å nok, slik at det oppstår mye 2014, og i så måte er dette egent­ – andre kampsaker sier bråk og mange klager. mener dere om det? lig ikke noe mer enn en indeks­ ResBringsvor.

Audun Bringsvor, generalsekre­ – Fritidsboliger er ikke en del sursbruken står dermed regulering, selv om det kanskje Et annet alternativ kunne ikke i av det verdsettelsesystemet forhold til inntektene, som vært at fritidseiendom mene ble sier han. ssk@finansavisen.no

avgifter som vokser oss over hodet og gjør det umulig for vanlige folk å ha hytte. Det kan ikke være meningen at en vanlig familie skal betale 100 000 kroner i året i eiendomsskatt, festeavgift, vann- og avløp, renovasjon, feiing (selv om feieren ikke dukker opp), brøyting, bompenger, løypekjøring og serviceavgift.

Da er det viktig å prioritere de sakene som betyr noe for våre medlemmer.

Bør alle med eldre hytter betale mer i formueskatt? Bør Ringebu kommune gjøre om 2009-takstene sine ti år etter? La oss si det med Finansavisen: «Norsk Hyttelag vil prioritere helt andre kampsaker».

Jeg ønsker dere alle en riktig god jul og et godt nytt år! Vi i Norsk Hyttelag lover å kjempe for det som virkelig betyr noe – også i 2021.

Audun Bringsvor Generalsekretær

Velg riktig kampsak Det er både riktig og viktig å slåss mot urettferdig eiendomsskatt og andre

Julenummeret

5

Team Skinstad pĂĽ tur!

6

hytteeieren

Snø og skispor er

Sjusjøens gull Team Skinstad suser bortover i langrennsløypene ved Sjusjøen. En lav sol får snøen til å glitre over snødekte vinterlandskap. – Snø og skiløyper er Sjusjøens gull, sier Bente Holen Bergseng. Hun er eiendomsmegler i EiendomsMegler1 på Lillehammer og en av dem som kjenner Sjusjøen best.

Av Sigbjørn Larsen

Julenummeret

7

SPØR REPORTASJE ADVOKATEN

Foto: Audun Bringsvor

Bente Bergseng har vært eiendomsmegler på Sjusjøen i over 20 år, og kjenner området ut og inn.

7 000 hytteeiere vet hvor de skal gå hvis de skal selge eller kjøpe hytte.

Bente Bergseng har solgt hytter i Sjusjøen og omegn i over 20 år, og kjenner området ut og inn. Men hun har aldri opplevd maken til årets sesong når det gjelder kjøp og salg av hytter i området.

– I går hadde vi en budrunde her med over 200 interesserte på en hytte som gikk 735 000 over takst, forteller Thomas Heimdal, daglig leder på Lillehammerkontoret til EiendomsMegler1.

– Markedsutviklingen for hytter på Sjusjøen er fortsatt i fin utvikling.

Kontoret på Lillehammer megler hytter på Sjusjøen, Lillehammer og i resten av Gudbrandsdalen, og det er nok og ta av både for selger og kjøper. Kontoret bidrar også med besiktigelser og verdivurderinger. – På Sjusjøen finner du hytter fra 1,5 til 7,5 millioner, sier han. Vår lange erfaring gir hytteeierne en trygghet ved både salg og verdivurdering, sier han.

8

hytteeieren

Populær destinasjon – Løypenettet og turmulighetene passer for alle, smiler Bente. – Dessuten er det kort vei fra Oslo og hele Mjøsregionen. Det legges så til de grader til rette for hyttefolket på Sjusjøen med skiløyper, gangveier, infrastruktur, stor og fin Kiwibutikk, sportsbutikk og mye mer. Vi finner også koselige spisesteder som Låven bar og Rustad hotell, men like viktige er de små turmålene med kanelbollestuer som Brannhytta og Midtfjellkoia.

På Sjusjøen er det godt tilrettelagt med aktiviteter for hele familien – hele året. Vi har fått Trivselsplassen i enden av Sjusjøen med flotte lekeapparater, bålplass og egen sandstrand.

– Folk vil ha det lettvint på hytta, og det er det på Sjusjøen, fortsetter Bente.

Alle hytter har ski inn-ski ut rett i langrennssporet, og det er godt tilrettelagt for både familier og turgåere så vel

som eliten. – Og det er ikke uten grunn at eliteløpere fra mange land legger sesongoppkjøringen til Sjusjøen, for det er snøsikkert her og tidlige skispor.

Sjusjøen er Team Skinstads favoritt Team Skinstad er et langrennsteam bestående av brødrene Petter og Mårten Soleng Skinstad. Teamet er et rent familielag med mamma Ragnhild som sportslig leder og pappa Åge som trener og motivator. Utgangspunktet er godt, for Åge er fortsatt tidenes mestvinnende norske sportssjef for et landslag!

– For oss er hytta i Myrvegen utgangspunktet, sier Petter Soleng Skinstad. – Da har vi tilgang til fjellet i alle retninger og kan gå innover fjellet til Kroksjøen eller nedover Birkebeinerløypa. «Birken» fra Rena til Lillehammer er årets store mål for tusener av entusiastiske norske langrennsløpere. Løypa følger i fotsporene

U N I K E , H Å N D L AG D E L A M PE R N O R S K D E S I G N O G H Å N DVE R K S I D E N 1 76 2

LAMPENE KAN KJØPES I VÅRT 1000 M2 SHOWROOM PÅ HADELAND GLASSVERK.,I NETTBUTIKK, Julenummeret ELLER HOS VÅRE FORHANDLERE. HADELAND.COM

9

SPØR REPORTASJE ADVOKATEN

Johannes Haukåssveen har holdt på med ski­ løyper på Sjusjøen i 34 år.

Pellestova er en populær destinasjon når du skal ut på langtur.

til birkebeinerne som reddet arveprins Håkon Håkonsson i 1206 ved å frakte ham i sikkerhet på ski over fjellet.

– Favorittrunden vår starter fra hytta og går nedover til Sjusjøvannet der Røde Kors-teltet er å finne i påsken. Derfra fortsetter vi oppover til Rømåsen og innover Leindalen.

Herfra sklir vi ned til Moste, og går videre gjennom skogen i løypene mot Ljøsheim. Utpå myrene svinger vi igjen nordover i retning av Birkebeinerløypa, og så følger vi løypa over Midtfjellet.

På Midtfjellkoia må Mårten ha kanelbolle!

Etter rasten følger vi Åges faste treningsrunde over Gjestbodåsen til Elgåsen. Derfra følger vi løypa gjennom hyttefeltene rett vest for Aksjøen og går i retning Snultra. Ved inngangen til Øyfjellet går vi gjerne sørover igjen til demningen sørøst på Melsjøen. Herfra følger vi traseen tilbake til den krysser veien mellom Elgåsen og Kuåsen på østsiden av Kroksjøen. Derfra kommer vi inn igjen på løypa til Kroksjøen, og de slake bakkene derfra blir sjarmøretappen tilbake til hytta, sier Petter.

Om vinden tar tak en dag, så er løypene ved Birkebeinerbakken og Natrudstilen fine alternativer.

10

hytteeieren

Johannes løypebas Det er Sjusjøen & Omegn Skiforening som har ansvaret for å lage skiløyper på Sjusjøen. Men spør du de lokale, så svarer de gjerne at det er «han Johannes». Og det er ikke så rart, for løypebas Johannes Haukåssveen har holdt på med skiløyper på Sjusjøen i 34 år – og løypekjøring de ti siste. Selv har han mange løypefavoritter, og synes det må være lov å velge løype avhengig av både dagsform og værmelding.

– Er det uvær, er Mosterrunden fin å gå, men om det er knallvær kan turen over Sollifjell og Snørvillen og ned på Sjusjøvannet anbefales, sier Johannes.

– Men om du vil ha en ordentlig langtur, er runden om Lunken, Pellestova, Snultra, langs Mellsjøen, over Elgåsen og Midtfjell og tilbake via Snørvillen og Sollifjell helt fantastisk!

Da Johannes og kollegene avsluttet forrige skisesong, kunne de notere 220 dager med preparerte skiløyper. Nå håper de på en minst like bra sesong i vinter. Målet er å slå rekorden på 231 dager.

Venter tidenes vinter Etter at 2020 startet på verst mulig vis med hytteforbud og reiserestriksjoner, har aktørene på Sjusjøen tro på

sesongen som ligger foran oss. Kiwikjøpmann Jørn Håkenstad på Sjusøen forteller til Ringsaker Blad at de ligger an til rekordomsetning i år.

Da hytteforbudet kom, tapte Kiwi Sjusjøen alene flere millioner kroner, men da sommeren var over, hadde de allerede tatt inn det tapte. Når det ikke er lov til å reise utenlands, drar folk rett og slett mer på hytta. Samtidig merker vi godt at det er mye folk på fjellet uansett værmelding. Når folk ikke går på kino, konsert, restaurant og knapt nok på besøk til hverandre, blir hytta et svært godt alternativ til å sitte hjemme – selv når det er meldt regnvær.

Gleder seg til vinteren!

Vi lurer på om det blir fullt i fjellet når «alle» skal på hytta i vinter, men får beskjed om at det ikke er noe å bekymre seg over. Sjusjøen har til sammen 350 kilometer med oppkjørte skiløyper i snill natur.

Selv om hovedløypa, Birkebeinerløypa, kan oppleves hektisk om du går ut akkurat samtidig som alle barnefamiliene legger ut på tur, er det mange andre løyper å velge mellom. I tillegg har løypenettet på Sjusjøen direkte forbindelse til både Nordseter, Øyer-Hafjell, Lillehammer, Åstadalen, Rena, Hamarregionen ... ja, helt til Rondane om du vil. God fornøyelse!

Julenummeret

11

EIENDOMSSKATT

Borte bra – men hytta best!

Therese Johaug elsker livet på hytta. Her kan hun lade opp til store mesterskap, nyte stressfrie dager og tilbringe mer tid sammen med kjæresten.

Tekst og foto: Geir Olsen / Saltdalshytta

IDYLL Med skiløypa rett utenfor døra og storslagen utsikt mot skog og fjell, så er det ikke til å undres over at verdens beste kvinnelige skiløper elsker å være på hytta ved Sjusjøen. – Så fort jeg får sjansen, hopper jeg i bilen og kjører opp hit. Det er her jeg slipper ned skuldrene, slapper av og lader opp foran neste kraftprøve, forteller en av våre aller kjæreste skiyndlinger mens hun står med skiene klare midt ute i et snødekt eventyrlandskap.

12

hytteeieren

SITT EGET HYTTEPARADIS Oppe i lia ovenfor den sagnomsuste Birkebeinerløypa ved Sjusjøen har Therese funnet sitt paradis. Her har hun tilbragt mye tid de siste par årene.

– Og mer skal det bli, ler hun. – Hvorfor er det så bra å være her? For det første så har jeg alt jeg trenger: Fantastiske skiløyper rett utenfor døra, storslått natur og ikke minst ro til å gjøre unna det jeg ellers ikke rekker på stressete dager hjemme i Oslo, forteller hun fra godstolen, der hun sitter med beina

trukket oppunder seg og en god bok i fanget.

TID SAMMEN PÅ HYTTA Therese smiler lurt. Kjæresten Nils Jacob Hoff jobber nemlig som turnuslege ved sykehuset i Lillehammer, bare en snau halvtimes kjøretur fra Sjusjøen. Dermed ligger det an til at hytta blir brukt mer enn noen gang. Therese ser muntert mot oss: – Hva skal jeg gjøre hjemme da, liksom?

Julenummeret

13

TOTALT AVSLAPPET Therese Johaug er 14 ganger Norgesmester på ski. Hun har 10 VM-gull og ett OL-gull. Hun har vunnet 73 verdenscuprenn. Hun har vunnet verdenscupen sammenlagt 3 ganger.

Like mange ganger har hun vunnet Tour de Ski. Skarverennet har hun vunnet 10 ganger.

Joda, på hytta på Sjusjøen er hun tydeligvis helt avslappet når vi kommer på besøk. Hun tar mot oss i strømpelesten med stillongs og grønn genser.

Vi forstår at hun allerede har startet dagen med en skikkelig langtur på ski.

Men likevel sitter hun altså foran oss i sofaen og ser ut som om hun ikke har gjort annet hele dagen.

Forrige sesong ble nok en stor suksess for Therese, med seier i både Tour de Ski, Ski Tour 2020 og verdenscupen. Og i sommer stilte hun opp på Bislett og knuste VMkravet på 10 000 meter – og løp inn på den fjerde beste tiden i norsk 10 000-meterhistorie. Er det i det hele tatt mulig å kalle Therese Johaug for avslappet?

LIKER ORDEN Skjønt. Det er én ting som får frem stresset – også på hytta. Hun kan ikke fordra rot og uorden. – Jeg liker å ha ting på stell. Ingen legger seg her før sofaputene er «banket opp» og ting er ryddet inn, avslører hun. – Jeg liker å stå opp til orden og ryddighet, avslutter vår kjære skiyndling fra sin Saltdalshytte på Sjusjøen. Blid som ei sol.

14

hytteeieren

Therese Johaug slik vi liker å se henne: Med gullmedalje rundt halsen. Som her, fra VM i Seefeld i 2019.

På naturens premisser Den kanadiske naturen er vill, vakker og dramatisk. Været hos oss kan til tider også være tøft. Gjennom historien har våre forfedre lært å tilpasse seg det harde klimaet og leve på naturens premisser. Disse bærekraftige verdiene ligger til grunn for våre utemøbler. Med utemøbler i sedertre får du et vedlikeholdsvennlig produkt. Det naturlige oljeinnholdet i sedertre gjør det motstandsdyktig mot råte.

Rød og hvit seder kalles på latin for arborvitae, som betyr «Tree of life».

with love for the originals

canadian-outdoor.no Julenummeret

15

REPORTASJE

Hytter på museum Hytta er en viktig del av den norske folkesjela.

Hyttenes historie er på mange måter vår historie, fra seterdrift via 60-tallets bilturisme og frem til dagens høystandard hytter. Nå har Maihaugen etablert en hel liten hyttegrend hvor vi kan se utviklingen av norske fjellhytter gjennom 100 år.

Av Sigbjørn Larsen

I hyttegrenda ønsker Maihaugen å fortelle om den norske hyttedrømmen. Under mottoet «Fra seterliv til hytteliv» viser Maihaugen hvordan den norske hyttedrømmen har utviklet seg over tid. – Vi vil også fortelle om fritid og friluftsliv i det moderne Norge, sier Rune Prøven ved Maihaugen.

«Fjellet er for innlandsboeren hvad havet er for kystboeren,» sa Anders Sandvig. I den nye hyttegrenda på Maihaugen kan vi studere fjellhyttenes utvikling.

Kinckhytta Forfatteren Hans E. Kincks landsted fra Mesnali fra 1911 er en av hyttene som har havnet på museum. Det er en stor toetasjes hytte som ble byget for Kinck og hans familie, og selvfølgelig med rom for hushjelpen. Slik levde borgerskapets familier på den tiden, og borgerskapet var de første til å skaffe seg hytter.

Myklebu Folk flest skaffet seg ikke hytter før etter krigen. Utviklingen skyldes delvis

16

hytteeieren

bedre økonomi og mer ferie, men også privatbilen som gradvis ble tilgjengelig for folk flest. På 60- og 70 tallet ble det bygget svært mange hytter. De fleste hadde enkel standard og to rom, stue og soverom – og naturligvis utedo. På Maihaugen kan du se en typisk hytte fra denne tiden, Myklebu, som Mathias Lundstuen bygde i Fåvangfjellet i 1965.

Fagforeningshytta Du finner ikke bare private hytter i hyttegrenda på Maihaugen. Da ferieloven kom på 1930-tallet, fikk de ansatte på fabrikkene behov for et sted å være i forbindelse med sommerferie og helgefri. Da ble det bygget mange firmahytter og fagforeningshytter over hele landet.

En slik fagforeningshytte ble oppført i 1959 for medlemmene i Raufoss Jern og Metallarbeiderforening. Den ble flyttet fra Nordseter ovenfor Lillehammer til Maihaugen høsten 2019, og er et godt eksempel på denne type hytter.

Kinckhytta og Vy-hytta, den eldste og den nyeste hytta på Maihaugen.

Snart flyttes DNT-hytta Gråhøgdbu fra Ringebufjellet til Maihaugen

Ein skigard kan ikkje vara evig.

Her vedlikeholdes skigarden i hyttegrenda på Maihaugen.

Julenummeret

17

REPORTASJE

Naturligvis er også tidstypisk interiør tatt vare på, som her i Fagforeningshytta.

Foto: Maihaugen/Siri Helle Vegelstad

Hytta Vy Naturligvis må en hyttegrend, selv på et museum, inneholde en moderne høystandard hytte. Som de andre hyttene på Maihaugen, er Vy-hytta også kortreist – fra firmaet Leve Hytter i Øyer.

Selv om Vy er en moderne hytte, var arkitekt Einar Jarmund tydelig inspirert av den gamle byggeskikken fra Gudbrandsdalen for noen hundre år siden. Den har tradisjonelt torvtak og fasaden minner om svalgangen på årestua rett nedenfor Garmo stavkirke.

Gråhøgdbu Det er morsomt å rusle rundt på Maihaugen og titte på gamle og nye hytter. Selv om hyttene har for­andret seg mye i løpet av 100 år, virker det som om formålet med hyttene fortsatt er det samme: Å komme seg ut av byen og tettere på naturen, å senke skuldrene og slappe av – og ikke minst å være sammen med familie og venner.

18

hytteeieren

Er hyttegrenda komplett nå, eller er det noe du savner?

– Det er absolutt en hyttetype vi savner, og det er en hytte som også har betydd mye for den norske folkesjela, forteller Rune. – Heldigvis har vi en plan for å få den siste hytta på plass, og vi planlegger åpning i 2022.

Den Norske Turistforening har i dag mer enn 500 DNT-hytter over hele landet. Hyttene er tilgjengelig for hvem som helst, og medlemmer kan hente ut sin egen nøkkel. Snart kommer det også en DNT-hytte til hyttegrenda på Maihaugen.

Det er Gråhøgdbu som skal flyttes fra Ringebufjellet til Maihaugen.

Gråhøgdbu består av en hovedhytte og en liten nødbu, og den har til sammen åtte sengeplasser. – Hytta må flyttes av hensyn til villreinen i området, forklarer Rune, og derfor har vi vært så heldige å få overta den.

En entusiastisk Rune Prøven var vår guide på Maihaugen

Lyssetter historiske hus til advent Det er alltid både morsomt og interessant å besøke Maihaugen. Hyttegrenda er en del av det store friluftsmuseet som inneholder alt fra Garmo stavkirke til Dronning Sonjas barndomshjem fra Vinderen i Oslo. Selv om deler av museet er stengt på grunn av korona-restriksjoner, er friluftsmuseet alltid åpent.

– Her er alle hjertelig velkomne, så lenge de følger de vanlige restriksjonene og holder tilstrekkelig avstand, avslutter han.

LJOS: Slik vil det se ut når de gamle bygningene på Sjusjøen blir lyssatt i desember. Illustrasjon: Kristoffer C. Damskau

Stemningsfulle julefrimerker fra Maihaugen Stemningsfulle julemarkeder og julegater er en selvsagt del av adventstiden, men i 2020 kan det bli vanskeligere å oppleve dem. Da passer det ekstra godt å sende en julehilsen til venner og kjente – med jule­ stemning fra Maihaugen på frimerket.

Posten har laget to julefrimerker i år, som begge har motiv fra Maihaugen på Lillehammer. Det ene frimerket viser en julegate og det andre et julemarked.

Frimerkene representerer ikke bare julemarkedet på Maihaugen, men de flere hundre store og små julemarkedene og julegatene som vanligvis arrangeres rundt om i Norge.

I år er det store julemarkedet avlyst på grunn av korona-restriksjoner. Som et alternativ vil museet lyse opp Garmo stavkirke og en rekke andre bygninger på Maihaugen. Ved hjelp av lys, lydlandskap, poesi og musikk vil de besøkende få en helt ny opplevelse av friluftsmuseet, kanskje som en forestilling der de gamle husene har hovedrollen!

Julenummeret

19

NAVNET FORTELLER KRYSSORD

Foto: Audun Bringsvor

Maihaugen Alle har hørt om friluftsmuseet Maihaugen på Lillehammer, som egentlig heter «De Sandvigske Samlinger». De første husene på Maihaugen tilhørte nemlig tannlege Anders Sandvig sin private samling, som ble kjøpt av Lillehammer Bys Vel og flyttet til Maihaugen på begynnelsen av 1900-tallet.

Men da hadde den lille haugen oppe i åsen over Lillehammer allerede fått navnet sitt. – På denne haugen brukte ungdommen å samle seg om

våren og sommeren, forteller Trude Arnesen ved Lillehammer Museum.

– Derfor ble den kalt Maihaugen på folkemunne.

Da Anders Sandvig begynte å samle gamle hus fra Gudbrandsdalen, ble navnet Maihaugen beholdt. Kirken som ligger like ved Maihaugen er opprinnelig fra Lom, og en av de mange bygningene som Anders Sandvig tok vare på for ettertiden. I dag ligger Anders Sandvig gravlagt i selve Maihaugen.

Du kan besøke Anders Sandvigs grav i selve Maihaugen.

Foto: Audun Bringsvor

20

hytteeieren

Nå går hyttene på batteri

Hvert av batteriskapene har en kapa­ sitet på 65 kWh – omtrent det samme som batteriet i en Tesla.

På Sjusjøen foregår det nå et forskningsprosjekt i et hyttefelt med 130 hytter. – Formålet er å bedre kvaliteten på leveransene i strømnettet, sier Eirik Øie i Elvia til Hytteeieren.

Av: Sigbjørn Larsen

Et stort batteriskap fra Pixii med ti sammenkoblede batterier og omformere, er koblet til strømnettet til Elvia (tidligere Eidsiva Nett og Hafslund Nett). Forskningsprosjektet skal gå over fire år og har som mål å bedre kraftforsyningen i strømnettet.

Det er nemlig slik at strømnettet på Sjusjøen er doblet på 10 år. Dette skyldes ikke bare at antall hytter har økt, men også at kravet til komfort har økt. Før var folk fornøyde om de hadde TV og et kjøleskap, mens nå er det dusj, varmekabler og til og med elbil-lader som gjelder.

Om hyttene bruker mer strøm enn strømnettet kan levere, synker spenningen. Vanligvis går det helt fint, men om spenningen synker for mye, kan lyset bli stående og blinke – og i verste

fall kan strømmen gå i hele området.

De nye batteriskapene skal altså ikke forsyne nettet ved strømbrudd, men bidra til en mer stabil leveringskvalitet.

Installerer batteriskap i hyttefeltet – Hytteeierne vil merke det i form av bedre kvalitet på strømleveransen, sier prosjektleder Eirik Øie. Ifølge forskriften om leveringskvalitet har vi krav på at strømmen i stikkontakten holder seg på 230 volt pluss minus 10 prosent. – Den nye teknologien hjelper oss med jevnere strøm til hyttefeltet, fordi den kan dytte på i perioder med stort strømforbruk og lagre «overskuddskraft» i perioder med lavt strømforbruk, forklarer han.

Batteriskapet fra Pixii gjør det for eksempel mulig å lagre strøm om natten, for så å kjøre på litt ekstra om

morgenen når folk dusjer og setter på ovner og lager seg frokost. Når folk er ute på skitur, kan den lagre på nytt, og så dytte på litt ekstra igjen når folk kommer hjem fra skitur og tusener av skiløpere skal dusje på en gang.

– Det teknologien gjør, er å forbedre spenningskurven på nettet, sier Øie.

Det blir med andre ord jevnere strømforsyning til hyttene. – Om vi lykkes, kan batterier bli et raskere og billigere alternativ til å skifte ut strømledninger og sette opp nye transformatorstasjoner. Det er også mulig å se på batteriene som en midlertidig løsning mens vi venter på ny og oppgradert strømforsyning, og når batteripakken har gjort jobben sitt i ett hytteområde, kan den enkelt flyttes videre til et annet sted med lignende utfordringer i nettet.

Julenummeret

21

SPØR ADVOKATEN

Voksesmerter i fjellet Med sine 7 251 fritidsboliger er Ringsaker Norges største hyttekommune. Men Ringsaker deler Ringsakerfjellet med Lillehammer og Øyer, som til sammen har over 5 000 fritidsboliger. Utbyggerne har planer for enda flere hytter, men mange mener nå at utbyggingen nærmer seg en grense.

I 2017 ble det tatt initiativ til å etablere en egen fjellgrense i Ringsakerfjellet, og i dag er dette initiativet formalisert i et eget «Nettverk for regional fjellgrense i Lillehammer, Ringsaker og Øyer». Når tre ulike kommuner eier fjellet sammen og «konkurrerer» om viktige byggeprosjekter på steder som Hafjell, Nordseter og Sjusjøen, blir det gjerne til at byggeinteressene trumfer verneinteressene.

Nettverket ønsker at de tre kommunene skal definere langsiktige og bindende utbyggingsgrenser, for eksempel mot snaufjellet. Bare slik vil det være mulig å bevare store, sammenhengende naturområder for fremtidige generasjoner.

Full byggestans Nå får motstanderne mot utbygging uventet hjelp fra Ringsaker kommune.

Kommunen har nemlig vedtatt full byggestans i fjellet. Eller riktigere; de har sagt nei til flere tilkoblinger til kommunalt vann og avløp. Årsaken er 22

hytteeieren

at de krangler med grunneierne i området om hvem som skal ta regningen for den forrige avløpsledningen – som var ferdig bygget i 2018.

Det var i 2010 at Ringsaker kommune ble enige med grunneierne om å bygge en ny avløpsledning – og et nytt vannverk. De var også enige om fordelingen av kostnadene. Av en totalkostnad på litt drøyt 144 millioner kroner skulle kommunen betale 75 millioner og grunneierne resten. Problemet er at totalkostnaden ikke ble på 144 millioner, men på 335 millioner. Dermed økte grunneiernes andel fra 70 millioner til 260 millioner – en overskridelse på hele 190 millioner.

Kapasiteten i den eksisterende vannledningen er snart sprengt, vannverket er ennå ikke ferdig, og kommunen er lite interessert i å starte på en ny vannledning før de blir enige med grunneierne om den gamle. Og mens de krangler, er det ingen som får starte nye byggeprosjekter i fjellet.

Rike grunneiere Grunneierne i området er i all hovedsak allmenninger. Ringsaker Almenning, Brøttum Almenning og Pihlske (som strengt tatt er et aksjeselskap), er de største. En allmenning skal forvalte fellesskapets rettigheter i utmark, og skal bare unntaksvis selge eiendom – for eksempel hyttetomter. Likevel har allmenningene i Ringsaker vært en pengemaskin de siste årene. Ifølge Finansavisen har de levert et samlet overskudd på 540 millioner kroner fra 2009 til 2019.

Nå argumenterer Ringsaker kommune med at grunneierne bør betale for vannledningen som har lagt grunnlaget for disse inntektene, mens allmenningene argumenterer med at kommunen som utbygger bør stå ansvarlig for overskridelsene. Og der står saken. – Internt er vi forberedt på en byggestopp i fem år, sier Mathias Neraasen i Ringsaker Almenning til Finansavisen.

Besøk vårt store utstillingslokale i Solheimveien 28 på Lørenskog Hvorfor velge bad fra Quality Spas?

Priser fra 55.000,-

•

Ekspertbedrift med 25 års erfaring i Norge

•

•

En av Norges største og mest anerkjente leverandører

20 forskjellige motstrømsbassenger i ulike størrelser og prisklasser

•

Vinterisolert og tilpasset norsk klima

•

Gunstige finansieringsmuligheter

•

Tilbyr alle renseteknologier—vi veileder, du velger

•

Stort utvalg massasjebad i forskjellige størrelser, utforminger og prisklasser

•

Kan styres fra mobiltelefonen

•

Landsdekkende service og support

.no

Solheimveien 28 • 1473 Lørenskog kontakt@qualityspas.no • Tlf: 67 97 06 00 23 Julenummeret Man - fre 10 - 18 • Lørdag 10 - 14

KRYSSORD 24

hytteeieren

Vaffeljern til bålkosen Vi trekker en heldig vinner som får et vaffeljern fra Espegard. Vaffeljernet har langt stålskaft med håndtak av tre, og kan brukes direkte i bålet eller bålpannen. For å vinne må du sende oss den skraverte løsningssetningen fra kryssordet senest 31. desember Send ditt svar på e-post til kryssord@norskhyttelag.no eller på et postkort til Norsk Hyttelag, Bogstadveien 46A, 0366 Oslo.

Husk løsningssetningen samt navn, adresse, telefon og medlemsnummer.

Julenummeret

25

SPØR PÅ HYTTEBESØK ADVOKATEN

Stjernehimmelen

som forsvant

Har du noen gang stått helt alene under himmelen en stjerneklar natt?

Opplevelsen er storslagen, men blir stadig sjeldnere. Fordi mørket blir borte.

To tredjedeler av Norges befolkning kan ikke lenger se Melkeveien, og nå har lysforurensingen også kommet til hyttene våre.

26

hytteeieren

PĂĽ vei til Unskanatten i Nesbyen.

Foto: Lars Storheim

Julenummeret

27

SPØR REPORTASJE ADVOKATEN

Går du forbi en godt opplyst hytte, er det fort gjort å miste nattsynet for resten av kveldsturen.

– Utviklingen fra de første hyttene og frem til i dag, har vært enorm, sier Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag. – Da hyttene var små og enkle og lyset kom fra en oljelampe eller et 12-volts solcelleanlegg, kunne himmelen av og til føles påtrengende nær. Nå har hyttene blitt til hytteområder, og alle hyttene har ordentlig utebelysning som gjør det lett å gå trygt til og fra annekset. Eller utedoen.

– Det er fint med komfort på hytta, for all del, sier han. – Men vi må passe på at min og din komfort ikke tar så mye plass at den overdøver naturen. Det skal ikke mye lysforurensing til før det blir vanskelig å få øye på stjernehimmelen. Og forskerne sier at mengden overflødig lys øker med 6 prosent hvert år.

Påvirker både mennesker, dyr og planter Mange insekter bruker lyset fra månen til å navigere om natten. Når de kommer i nærheten av kunstige lyskilder, blir de lett påvirket. Det er derfor vi ser tusenvis av insekter samle seg rundt gate­ lykter om natten. Gjerne helt til de blir utmattet og dør. Det går ut over andre dyr som lever av å spise insekter, og det kan også føre til redusert pollinering som igjen går ut over matproduksjonen.

Fugler blir påvirket av kunstig lys, og det er dokumentert at noen arter starter hekkesesongen for tidlig fordi lysforurensingen får dem til å tro at våren har kommet. Vi har sett laks som trekker mot land fordi de ikke tør å svømme under opplyste broer. Og nylig leste vi på NRK.no om en bjørk hvor halve treet sto høstnakent og fint mens den andre halvparten sto under et gatelys og hadde beholdt løvet gult og tett.

Negativ spiral Når du monterer en utelampe på hytta, gjør den området under lampen lysere og tryggere. Men har du tenkt på at 28

hytteeieren

den samtidig får området like utenfor til å oppleves mørkere og skumlere?

Kanskje trenger du en lampe til. Men når hytta di er ordentlig opplyst, så føler kanskje naboen at det ser litt mørkt og stusselig ut rundt sin hytte ...

I tillegg er det mange av oss som har byttet ut de gamle glødelampene med moderne og energieffektive led-lamper. Problemet er at led-lampene lyser kraftigere og hardere enn de gamle lyspærene. I tillegg er det mange som benytter anledningen til å velge høyere lysstyrke når gamle 60W glødepærer skal byttes ut med moderne led-lys.

Utelys er en uting På Smørlia i Nord-Aurdal har Gorm Windingstad ergret seg over stadig mer lysforurensing etter at de fikk strøm til området for noen år siden. – Det er trivelig å se lys fra vinduene til hyttenaboene, sier han til Avisa Valdres, men enkelte hytter har lyst på hvert eneste hyttehjørne og disse står på året rundt!

Ifølge Christian Rieber-Mohn i NordAurdal kommune er det stort sett fritt frem for hytteeiere å sette opp så mye lys de bare vil på hyttene sine. Men i nyere reguleringsplaner har kommunen begynt å stille krav til belysning.

For hytteeiere på Grønkinn, gjelder følgende: «Utebelysning er ikke tillatt unntatt funksjonell inngangsbelysning. Ingen emitterende overflater skal synes.

Lyskilden skal avblendes nedover av en reflektor eller av selve armaturen som da må bestå av et opakt (ikke-transparent) materiale.»

– Det er egentlig ganske lite som skal til for å få redusert lysforurensingen betraktelig, forklarer Bringsvor. – De fleste kan redusere lysmengden betraktelig, uten å savne det et øyeblikk.

Av og til trenger du likevel mer lys.

– Kanskje er svaret å ha en lommelykt eller hodelykt liggende i entreen i stedet for en ny utelampe?

Lysvettregler Norsk Hyttelag ber nå hytteeiere om å vise lysvett, og har utarbeidet et sett lysvettregler som de håper hytteeiere over hele landet vil følge.

1. Utelys skal lyse opp inngangspartiet og eventuell gangsone, ikke hele tomta.

2. Det skal ikke etableres belysning av vei eller parkeringsplass.

3. Utelamper skal være avblendet nedover og rettet mot arealet som ønskes opplyst.

4. Utelampene skal ikke være påslått når du ikke er på hytta.

5. Utelampene skal være avslått når du sover om natta.

6. Stemningsbelysning, herunder juletrebelysning, skal være avslått om natta.

7. Lysstyrken skal ikke være sterkere enn nødvendig etter formålet.

8. Bruk tidsstyring, fjernstyring og dimming slik at lyset er tilgjengelig når det trengs, dempet når det er mulig og avslått når lyset ikke er nødvendig.

9. Reduser bruken av kaldt og blått lys ved å velge varmere fargetemperatur på utelyset (2700 Kelvin eller varmere) 10. Du kan gjerne skru på utelyset med ring-hytta-varm-løsningen hvis du ankommer hytta om kvelden.

78

NYE TOM TER UTE FOR S ALG!

Sikre deg din bit av Turufjell nå!

BESØK TURUFJELL.NO Julenummeret

29

NATUREN SPØR ADVOKATEN RUNDT OSS

TV2-værmelder advarer mot

for tidlig kakebaking til jul Blir det mye snø i vinter? Hva kan vi lære av ekornet? Hva betyr ringene rundt månen?

Hvorfor er det viktig å ikke starte kakebakingen til jul for tidlig?

TV2s værmelder Eli Kari Gjengedal forklarer.

Av Sigbjørn Larsen

– Det er mange gode værtegn å få øye på om vinteren, sier Eli Kari. Hun har skrevet boken «Værtegn i Norge».

– Optiske fenomen er blant de mest troverdige værtegnene, for eksempel de vi fysisk ser i atmosfæren.

Ring rundt månen varsler snø Fenomenet oppstår ved at iskrystaller reflekteres i lyset fra solen. En ring rundt månen betyr gjerne at det blir væromslag om morgenen og at det kommer lavtrykk med nedbør. Som 30

hytteeieren

oftest i form av snø om vinteren. Dette er vanligvis et sikkert værtegn.

mate fuglene på brettet, så er dette et fint værtegn å merke seg.

Følg med på ekornet!

– Så kan vi følge med på dyrene sier Gjengedal. – Hvis ekornet bygger bolet sitt høyt oppe i treet, så blir det sen vår og mye snø, for ekornet vil ikke ha snø i maten sin. Da betyr det altså at snøen vil bli liggende lenge.

Advarer mot for tidlig kakebakst I desember er det også mange værtegn som er knyttet opp mot jul. Det er vel spesielt aktuelt i år, når alle må være hjemme og stulle og stelle. Gamle værtegn advarte mot å starte kakebakingen for tidlig. Hvis man begynte å fyre opp baksteovnene for tidlig, kunne det bli så varmt at kakelinna ville komme og smelte snøen til jul.

Hvis dompapen er ivrig på kornet skal det bli storm. For alle som er glad i å

– Om istappene smelter bort fra nordsiden av huset før 2. februar, blir det en varm vår, kan Eli Kari fortelle.

Kakebakingen måtte ikke starte før 16. desember. Startet man for tidlig kunne også tusser og troll og spøkelser komme og naske på kakene. Hvis kakedagen (16. desember) opprant klart og kaldt, så turte ikke kakelinna å komme oppover, og det ville bli en hvit jul. Egentlig er «kakelinna» varme lavtrykk fra Middelhavet.

vil resten av året også gi variabelt og ustabilt vær med vind fra alle kanter. Er 3. januar stabil, så blir også været for resten av året stabilt og regelmessig, godt og forutsigbart.

Blir det en god bærhøst?

Været den 22. januar forteller om det blir en god bærhøst. Hvis den 22. januar slår til med klarvær, så blir det også mye bær i skogen, og det blir en solrik sommer. Er været den 22. januar omskiftelig, så blir det en variabel sommer og en dårligere bærhøst.

Romjulen varsler været for resten av året Juleværet i juledagene i romjulen forteller oss også hvordan været vil bli i det nye året. 1. juledag varsler været for januar. Like for like. 2. juledag varsler været for februar, og så videre. Derfor lønner det seg å være årvåken og følge med på været i julen hvis man vil vite hvordan været blir for resten av året.

Til slutt har vi den 25. januar som viser sommerværet. Får vi godt vær den 25. januar, gir det de beste forhåpninger for høyonna fra St. Hans til slutten av juli.

Ifølge værtegnene bestemmer 3. januar været for hele resten av året.

Hvis denne dagen har et værskifte, så

Hvis en loppe kan drikke seg utørst I februar varsler smeltingen av istapper under takene på nordsiden

av huset om det blir mer snø i mars.

Kulda er ofte avhengig av nordavinden. Blåser det fra nord, så blir det kaldere, og sannsynligheten for mer snø i mars (som er den mest snørike måneden i året) er dermed avhengig av nordavinden. Om istappene er borte fra nordsiden av huset den 2. februar, blir det varmere og tidligere vår.

Hvis det blåser mye den 3. februar, blir det ekstra mye vind resten av året.

Mange som var avhengige av fiske og vind og vær på sjøen, fulgte ekstra nøye med på været denne dagen.

Og sist, men ikke minst: Hvis det smeltet så mye snø at det kunne fylle en bolle og ei loppe kunne drikke seg utørst av smeltevann fra taket, så ville det bli en fin kornhøst.

Så vet vi det!

Julenummeret

31

HYTTEEKSPERTEN ARTIKKEL

Norsk Hyttelag hjelper deg:

Plutselig knuste det nye vinduet på hytta!

En av dine fordeler som medlem i Norsk Hyttelag, er at du har tilgang til gratis teknisk og juridisk rådgivning fra våre eksperter.

For ikke så lenge siden, fikk vi en henvendelse fra Trude, som nettopp hadde byttet tre store vinduer på hytta på Rauland.

Kundens ansvar å gi beskjed De fleste norske vindusprodusenter og -leverandører tilbyr glass med høyere innvendig trykk, slik at det kan monteres trygt også høyt til fjells. De fleste byggevarehus bør vite om dette og anbefale riktig vindu til dere – i alle fall om dere sier fra at dere kjøper vindu til hytta. Men om dere ikke gir beskjed, kan dere ikke regne med å få nytt vindu om det sprekker eller knuser. Dette er naturligvis spesielt viktig å huske på om du er av den praktiske typen som har tenkt å montere vinduet selv, og kjøper det på finn.no eller plukker det med deg fra Montér.

Krever bedre informasjon Selv om Trude får nytt glass fra Tindevindu, er det ubehagelig å oppleve at glasset sprekker. Norsk Hyttelag krever nå at leverandørene skal gi bedre informasjon om trykkutjevning av glass, slik at andre hytteeiere kan slippe å oppleve det samme. – Når du bestiller et Tindevindu på nett, må du ta stilling til alt fra sprosser til spesialglass, sier Bringsvor, da burde det være en smal sak å legge til et felt hvor du kan angi at «vinduet skal monteres over 750 moh».

Det er nemlig ganske stor forskjell i atmosfærisk trykk mellom fjellet og lavlandet. Du har kanskje kjørt ned fra fjellet med en tom plastflaske i bilen som knirker og knaker underveis, og når du kommer hjem ser du at den har «kollapset» helt. Det skyldes at lufttrykket er høyere når du er nærmere havnivået.

I Trudes tilfelle var vinduene bestilt fra Tindevindu. Her kan du bestille glass fra nettbutikken uten å snakke med en vinduskonsulent, så det kan være en viss risiko. Men Trude har sitt på det tørre, i og med at hun bestilte vinduene med levering til Rauland. Tindevindu reklamerer også på hjemmesiden sin med at de er eksperter på hyttevinduer, så da har Trude god grunn til å forvente at de er klar over dette problemet.

– Det som er viktig her, er altså høydeforskjellen mellom fabrikken hvor vinduet ble produsert og stedet det skal monteres, forklarer Bringsvor, og problemet er vanligvis større for små vinduer enn for store.

– Vi har anbefalt Trude å ta kontakt med leverandøren for å få levert nytt vindu eller byttet det knuste glasset, sier Bringsvor, og om de ikke går med på det, så får vi sende saken videre fra teknisk rådgivning til juridisk rådgivning.

Trykkbrudd i isolerglass Isolerglass består av to eller flere lag glass adskilt med avstandslister, med et lufttett hulrom mellom glassene. Varierende lufttrykk og temperatur kan påvirke isolerrutens inn- eller utbøying (defleksjon).

Store forskjeller i lufttrykk utenfor isolerruten i forhold til lufttrykket i rutens hulrom, kan medføre så stor påkjenning at brudd oppstår i glasset. Ved montering av isolerruter over 750 moh inntrer store lufttrykksforskjeller. Kunde må alltid opplyse at vinduet skal monteres over 750 moh ved bestilling.

Etter et par sesonger, sprakk plutselig glasset i et av vinduene. Trude tok kontakt med leverandøren, som kunne fortelle at vanlig isolerglass ikke tåler å bli montert høyere enn 750 meter over havet. Når du skal montere glass i en fjellhytte, må du altså spesialbestille trykkutlignet glass. Men dette fikk hun ikke beskjed om da hun kjøpte glassene.

– Det er helt riktig at moderne isolerglass kan sprekke når de monteres høyt til fjells, sier Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag. – Derfor må du få fabrikken til å produsere glass med et noe høyere innvendig trykk, eventuelt få den som monterer glasset til å gjennomføre en trykkutjevning på hytta.

32

hytteeieren

Fakta

Kilde: Glass og Fasadeforeningen

Julenummeret

33

INTERIØR PÅ ARTIKKEL HYTTA

Nå skal det være

naturfarget på hyttene!

Det forteller Vibeche Landøy Hatlenes som utstyrer hyttene på Sjusjøen med alt av interiør som puter, gardiner, møbler og solskjerming.

Av: Sigbjørn Larsen

– Det er slutt på tiden da det skulle være sterke og glorete farger, sier Vibeche i InteriørSøm på Brøttum i Ringsaker. Hun har hendene fulle med å utstyre hyttene på Sjusjøen med gardiner, solskjerming, møbler og annet interiør foran sesongen. Men hun har alltid plass til nye kunder og nye oppdrag, selv om det av og til blir litt ekstra leveringstid på syingen.

Kommer hjem til deg på hytta Stoffprøvene har hun med seg i bilen når hun kjører ut på hyttebesøk. Hun møter stort sett kundene på hytta, for da er det lettere å finne ut hva de ønsker seg av farger, mønstre og typer, og da kan hun samtidig sørge for å ta nøyaktige mål. – Interiøret har så mye å si for uttrykket i hytta, og forteller mye om hvilken stil hytteeierne har, forteller Vibeche. – Dermed blir valg av

34

hytteeieren

stoffer og interiør med på å skape den personlige stilen i hytta.

Syr for hånd – Det er ikke mange av oss i Norge som syr på samme måten som jeg, forteller Vibeche. Dette er ikke tradisjonell symaskinsøm av gardiner. Det meste gjøres for hånd, og dermed får du også en helt unik gardin med ingen eller få synlige sømmer. – Jeg gikk i lære hos en engelsk dame for å lære de gamle teknikkene.

Det er en også veldig kjekk prosess.

– Jeg får alle de flotte stoffene på bordet, klipper til og lar gardinen ligge på arbeidsbordet uten å måtte dra den frem og tilbake i diverse sy-prosesser – og ikke minst et å slippe å stryke.

– Jeg liker godt å ha ansvaret for hele interiørjobben, men tar selvsagt både

små og store oppdrag, sier Vibeche.

– Jeg syr puter, gardiner og møbeltrekk selv. Jeg måler og bestiller inn alt av solskjerming, men har underleveran­ dører på montasjearbeidet.

Godt munnlete på Sjusjøen Vibeche kommer opprinnelig fra Vestlandet, men har gjort ringsaksokning av seg. – Ja, jeg har etter hvert fått et godt munnlete i området, sier hun. Om du ikke har hørt ordet munnlete før, så kan jeg fortelle at det hadde ikke jeg heller. Men det handler altså om at et godt rykte går fra munn til munn. Og et godt munnlete, det kan man alltid stole på!

Så om du trenger hjelp med solskjerming eller interiør i Sjusjøen-området, og gjerne vil ha en leverandør med et godt munnlete, så kan du trygt ringe til Vibeche.

I gavlvinduer kan man spesialprodusere gardiner som går helt opp i gavlspissen.

Vibeche sørger for å ta nøyaktige mål før hun setter gardinene i produksjon.

Målet med god solskjerming er å skjerme for sol og innsyn, men samtidig slippe inn mye lys og beholde den flotte utsikten.

Vibeche syr gardiner for hånd, slik at du får en helt unik gardin uten synlige sømmer.

Julenummeret

35

HYTTEADVOKATEN

Hvilket vern har du som hytteeier mot skianlegg på nabotomta?

Selv om skianlegg er svært populære på vinterstid, er det ikke gitt at alle er like positivt innstilt til å bli hyttenabo med slike anlegg.

Støy fra snøkanoner og afterski, innsyn fra stolheiser og flomlys fra skibakken er eksempler på mulige konflikttemaer som kan oppstå.

Av: Marie Engebakken Kvam og Tarje Neergaard Kvale Advokatfirma

Naboloven § 2 Det følger av naboloven § 2 første ledd at ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som "urimelig" eller "uturvande" (dvs. unødvendig) er "til skade eller ulempe" på naboeiendommen.

Når er noe "urimelig" til skade eller ulempe?

Ved vurderingen av om noe er "urimelig" til skade eller ulempe må man ta stilling til om ulempene overstiger den såkalte "tålegrensen". Hvor denne grensa går fastsettes etter en konkret vurdering i det enkelte tilfellet.

Etter naboloven § 2 tredje ledd skal det legges vekt på om ulempene er "ventelige" etter forholdene på stedet.

36

hytteeieren

Hvorvidt ulempene er "ventelige" beror på hva man måtte regne med ut fra situasjonen på det tidspunktet man etablerte seg på eiendommen.

Hvis det for eksempel forelå planer om å bygge skianlegg på nabotomta, allerede da hytta ble kjøpt, vil det være vanskeligere å vinne frem med et krav i ettertid.

I slike tilfeller har man som et utgangspunkt "akseptert" de ulempene som senere kan oppstå. Det samme gjelder selvsagt dersom man kjøper en hytte som allerede ligger inntil et skianlegg.

Ved kjøp foretas naturligvis vurderingen av som var "ventelig" med utgangspunkt i forholdene på kjøpstidspunktet

– men hva skjer hvis det finner sted en gradvis forverring av ulempene før hytta blir overført ved arv? Kan en arving i slike tilfeller påberope den gradvise forverringen som fant sted før hytta ble overført.

Rettspraksis viser at hovedregelen er at vurderingen av hva som var "ventelig" må foretas ut fra arvetidspunktet, men at det i visse tilfeller åpnes for å ta hensyn til gradvis forverring også før dette tidspunktet. I så fall må det foreligge en viss faktisk eller økonomisk tilknytning mellom hytta og arvingen, for eksempel ved at arvingen har forestått vedlikeholdet av hytta før overdragelsen.

Når er noe "unødvendig" til skade eller ulempe?

Dersom det er tale om skade eller ulempe som kan unngås med forholdsvis enkle tiltak, vil dette raskt være "unødvendig". Dette ble blant annet konstatert av Orkdal herredsrett (RG1992-258) i en sak som omhandlet en hytteeier som i årevis hadde hatt et skianlegg i nærheten av hytta, men hvor skianlegget de senere årene hadde blitt utvidet.

Hytteeieren anførte at han ble plaget av aktivitet i de nye skiløypene som lå inntil tomta og at skiløpere brukte området inntil tomta som "rasteplass".

Ulempene for hytteeieren skyldtes i

hovedsak utvidelsen av anlegget, som fant sted mange år etter at hytteeieren hadde etablert seg på stedet.

Retten fant at skianlegget ved hjelp av enkle tiltak, herunder "opplegging av en voll ovenfor hytta, skilting og eventuelt gjerde", ville redusert ulempene betydelig, og fant derfor at ulempene var "unødvendige".

naboloven § 2, kan du kreve "retting".

Retting kan for eksempel være å bygge en voll mellom hytte og anlegget, skilting, sette opp gjerder eller legge om bakker. Dersom det er slik at det ikke kan iverksettes tiltak for å avhjelpe ulempene, kan du etter § 9 alternativt kreve erstatning for lidt økonomisk tap.

Hvilke sanksjoner kan du som hytteeier kreve dersom skianlegget medfører skade eller ulempe i strid med nabolovens regler?

Dersom du som hytteeier får medhold i at skianlegget har opptrådt i strid med

Julenummeret

37

NORGE RUNDT Hemsedal får egen akevitt I begynnelsen av november ble den nye Hemsedal-akevitten lansert på Fýri hotell. Akevitten er lagret på sherry- og madeirafat, og den er smaksatt med blant annet fjellbjørk og einebær som er plukket under Harahorn. Det er tidligere Se og Hør-redaktør Odd J. Nelvik og hans «Det norske brenneri» som står bak den nye akevitten. Og det finnes bare 2020 flasker på polet, så du må være rask om du vil sikre deg en flaske til julematen.

Skatter ikke av utleie Tall innhentet fra Skatteetaten viser at bare 4 512 nordmenn oppga inntekter ved utleie av fritidsbolig på skattemeldingen i fjor. Det høres unektelig lavt ut, særlig når en ser at det bare i september var over 8 000 hytter til leie på Finn.no.

Om inntektene overstiger 10 000 kroner i løpet av et år, skal inntektene oppgis. – Vi tror ikke dette skyldes at hytteeierne er uærlige, sier Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag. – Årsaken er sannsynligvis at vi mottar en ferdig utfylt skattemelding, og det står ingenting om leieinntekter noe sted i veiledningen.

Dermed må du selv lete på Skatteetatens nettsider for å finne riktig skjema.

Øker formueskatten I statsbudsjettet foreslår regjeringen å øke formuesverdien på fritidsbolig med 20 prosent. Dette er den taksten vi tidligere kalte ligningsverdi, og for eldre hytter er den stort sett satt så lavt at dette har lite betydning for deg som hytteeier. Men har du en relativt ny hytte med høy formuesverdi, bør du passe på når skattemeldingen kommer over nyttår. Da er det stor sannsynlighet for at formuesverdien er satt for høyt. Om den er høyere enn 30 prosent av antatt markedsverdi, bør du sende dokumentasjon til Skatteetaten og kreve formuesverdien nedsatt.

Nordmenn kjøper hytter som aldri før Ved utgangen av oktober var det tinglyst 11 856 hyttesalg i Norge. Det har aldri før blitt registrert så mange omsetninger her til lands. Selv om mange er permitterte eller rammet av corona-pandemien på andre måter, er det også mange som har minst like god økonomi som før – samtidig som renten er historisk lav. I tillegg gjør reiserestriksjonene det umulig å dra på utenlandsferie, og stadig flere av oss jobber på hjemmekontor. Og hjemmekontor kan veldig lett bli til hyttekontor.

De siste årene ser vi også at nye hytteeiere blir stadig yngre.

Samtidig rapporterer bankene at flere må låne med pant i hytta for å realisere hyttedrømmen. – Det er positivt at folk skaffer seg hytte mens ungene er små i stedet for å vente til boliglånet er helt nedbetalt, sier Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag. – Skal du først ha hytte, er det bra at du får glede av den så tidlig som mulig.

38

hytteeieren

Eiendomsskatt i Nore og Uvdal Vi har skrevet om mulig eiendomsskatt i Nore og Uvdal omtrent like mange ganger som rådmann Rune Antonsen har foreslått det, og det er ganske mange. Like mange ganger har kommunestyret sagt nei. Nå foreslår han eiendomsskatt igjen, selv om det vil koste kommunen rundt 7 millioner kroner å innføre. Parallelt har Antonsen sagt opp jobben. – Det er vanskelig å stå i jobben når en ikke blir hørt, sier han til Hallingdølen. Han regner med at siste arbeidsdag i kommunen er 14. desember – det er samme dag som kommunestyret skal behandle forslaget om eiendomsskatt.

Det hører med til historien at langtidsbudsjettet for kommunen, som kommunestyret har vedtatt, legger opp til eiendomsskatt fra og med 2022.

Avtroppende rådmann Rune Antonsen (til høyre), her sammen med Tore Lindem i Nore og Uvdal Hytteforbund.

100 kommuner må redusere eiendomsskatten Solberg-regjeringen har lovet å redusere den maksimale skattesatsen for eiendomsskatt fra 7 promille til 4 promille.

Tidligere i år ville finansminister Jan Tore Sanner utsette den siste reduksjonen, men ble møtt av protester fra flere hold.

Blant de som kritiserte forslaget, var Norsk Hyttelag. – Vi så at flere kommuner allerede hadde gjort tilpasninger for å redusere effekten av skattekuttet, sier Audun Bringsvor, og da vil en utsettelse bli helt meningsløs.

I en undersøkelse utført av Norsk Hyttelag svarer 76,8 prosent av landets kommuner at de har endret på skattesats, bunnfradrag eller takster for å omgå skattekuttet som regjeringen har vedtatt. Derfor er det viktig at den planlagte reduksjonen gjennomføres. Per i dag er det totalt 100 kommuner som har en skattesats på mer enn 4 promille.

Styret trekker seg etter brøytekrangel Hytteeierne på Ljøsheim i Ringsaker har blitt varslet om at brøytekostnadene kommer til å øke. Nå betaler de 3 700 kroner per sesong, men må trulig ut med det dobbelte neste sesong. Forrige årsmøte vedtok å sette snøbrøytingen ut på anbud for å sikre at de betaler riktig pris.

I ettertid har flere medlemmer argumentert sterkt for å beholde dagens leverandør, Ringsakfjellet Drift AS, som blant annet eies av Ringsaker og Nes allmenninger, samt Johannes Haukåssveen som ellers er kjent som løypebas på Sjusjøen. Nå har konflikten toppet seg med at hele styret i Ljøsheim og Omegn velforening trekker seg fra vervene sine.

Julenummeret

39

JULEGAVETIPS ARTIKKEL

De beste julegavene til hytteeieren!

Log utestol

Denne stolen fra Canadian Outdoor passer perfekt utenfor hytta på fjellet. Stolen er en rustikk utgave av den klassiske Adirondack-stolen, og er laget av ubehandlet hvitt sedertre. Treet inneholder naturlig sedertreolje som gir god beskyttelse mot sopp og råte, og over tid vil treverket få en flott sølvgrå farge.

Pris 3 290 kroner hos Canadian Outdoor.

Nøkkelboks

Har du opplevd å komme frem til hytta, for så å oppdage at hyttenøklene ligger igjen hjemme? Eller at du må kjøre ens ærend til hytta for å slippe inn elektrikeren? Da trenger du en nøkkelboks med kode på hytta, slik at du trygt kan ha et sett reservenøkler liggende.

Pris 479 kroner hos Jula.

Øyo tursett

Dette tursettet fra Øyo inneholder en vikingøks og et praktisk turbestikk i bambus. Øksen er en kopi av en ekte vikingøks som er funnet like ved Øyo-fabrikken på Geilo, og den har en funksjonell form som fungerer like godt i dag som for 1 000 år siden.

Pris 699 kroner hos Jernia.

Hytte-munnbind

Dette munnbindet kan naturligvis brukes på hytta, men passer kanskje aller best til den som gjerne skulle vært på hytta men må være hjemme på grunn av jobben eller familiemiddagen...

Pris 169 kroner hos Spreadshirt.no.

40

hytteeieren

Face the winter

Tøfler er kanskje et litt for åpenbart julegave-forslag til far? Men disse tøflene i ullmix fra Face the winter er ekstra varme og kommer med en gummisåle som gjør at de tåler en liten tur utendørs – for eksempel for å hente mer ved. Perfekt til hytta.

Starthjelp for bil

Med en Noco Boost Plus trenger du ikke frykte flatt batteri i vinter. Starthjelpen har nok strøm for opptil 20 startforsøk, og har dessuten innebygd lommelykt og mulighet for lading av mobil.

Pris 499 kroner hos Eurosko

Pris 1 199 kroner hos Kjell& Company.

Pynt soverommet til jul Skal dere feire jul på hytta i år.

Skap litt ekstra julestemning også på soverommet. Her har vi kombinert Birds sengesett i sateng med julefargede striper og ruter.

Pris 269 kroner hos Kid.

Kongen forteller

Harald Stanghelle har intervjuet en helt ærlig kong Harald, og vi får lese kongens egen fortelling om de forandringene Norge har gått gjennom i hans tid på tronen. Som monark, har kongen satt sitt preg på landet i større grad enn mange er klar over. Eller som Sindre Hovdenakk i VG sa det: «Tidenes norske influencer er nemlig helt konge!»

Pris 393 kroner hos Norli.

Kvikk-lunsjmarius-sokker Finborud-bilde

Hva med å kjøpe et bilde som kan henge på veggen på hytta?

Vi er begeistret for bildene til Kristian Finborud, som har mange glade og lekne hyttemotiver. Som for eksempel dette, som han har kalt «Dette går fint».

Pris 2 000 kroner hos Galleri D40.

Mariussokken med kvikk-lunsjfarger må vel være den ultimate sokken på hytta. Den finnes i størrelsene S/M (36-40) og L/ XL (40-43).

Pris 129 kroner hos hyttefeber.no

Julenummeret

41

BARNAS VESTFOLD

Velg riktig utstyr til snørydding!

Selv om det er brøytet vei helt frem til hytta, må de fleste av oss i gang med snømåking når vi ankommer hytta i vinterhalvåret. Da er det godt å vite at riktig utstyr kan gjøre jobben mye enklere.

De fleste av oss bruker håndholdte redskaper på hytta og satser på muskelkraft når vi måker. Mange anbefaler plastredskaper, fordi de er rimelige, lette og veier mindre. Vi opplever også at våt snø ikke klumper seg like lett på plast som på metallredskaper.

Likevel sverger vi til snøredskaper av metall på hytta. Det skyldes først og fremst at vi oftere støter på isete og hardpakket snø der, særlig når det er lenge siden forrige hyttebesøk. Da skal det ikke mye til før plastredskapene blir skadet. Metallredskaper er også 42

hytteeieren

mye mer solide når du må jobbe deg gjennom et lag med hard skaresnø.

Disse blir stadig bedre, men har nok ikke slått helt an på fjellet enda.

Snøfreser Har du tenkt å investere i snøfreser på hytta, kan det være greit å velge en litt solid modell. Om det går litt tid mellom hvert besøk, blir snøen fort hard og krevende. En to-trinns bensindrevet snøfreser har mest kraft i motoren. Velg også en snøfreser med litt større og kraftigere hjul som tåler å arbeide i dyp snø.

Vinteren kommer – hvert år Det beste tipset for snørydding er likevel dette: Siste gang du forlater hytta før vinteren må du huske på å sette snøredskapene lett tilgjengelig.

Når du parkerer foran hytta og det er 3 meter med dyp snø mellom deg og hytta, er det ikke morsomt å huske at snøskuffen ligger godt gjemt innerst i boden. Ha alltid snøredskapene enkelt tilgjengelig utenfor hytta eller rett innenfor døra hele vinterhalvåret.

Det finnes også elektriske snøfresere, enten med skjøteledning eller batteri.

Se våre norske kvalitetskjøkken på strai.no

NORSK PRODUKSJON – viktigere enn noen gang

STRAI KJØKKEN HALLINGDAL Enden 1, 3550 Gol, Tlf: 94 02 63 20, hallingdal@strai.no Åpent: man–lør 10–16, tor 10–18

Norske kvalitetskjøkken i over 90 år 43 Julenummeret

KRYSSORD

Sveip hytta varm med

«smart varmestyring» Er du lei av å hutre foran peisen når du kommer opp på hytta om vinteren?

Det har du god grunn til – spesielt når det finnes en så utrolig enkel løsning på problemet.

44

hytteeieren

Det er en kald fornøyelse å ankomme hytta når det er like kaldt inne som ute.

Det er femten minus ute, og når du kommer deg inn hyttedøra føles det nesten like kaldt inne. Selv med full fyr på peisen og alle andre varmekilder på maks, vet du av erfaring at det kommer til å ta flere timer før hytta begynner å bli varm. Enda godt sofaen er full av ulltepper. Høres det kjent ut?

Noen tenker sikkert at det er «en del av sjarmen» å komme opp til en iskald hytte. At det gjerne skal være litt «spartansk» og røft. Samtidig er det jo en grunn til at stadig flere av hyttenaboene dine sannsynligvis har byttet over til «smart varmestyring» de siste årene. Det innebærer tross alt at de kan overvåke temperaturen i hytta og enkelt justere varmeovner og andre varmekilder via en app på mobilen.

– Vi hjelper deg gjerne med det siste innen smart varmestyring til både hus og hytte, sier Espen Dyrud fra Elfagbedriften Dyrud Elektro AS. – Med et skreddersydd styringssytem og kvalitetsprodukter fra kjente leverandører, får du en totalløsning som er pålitelig og svært enkel i bruk.

Perfekt for hyttefolket Fra sitt hovedkontor i Seljord dekker Dyrud Elektro AS hele Vest-Telemark, hvor det ligger en rekke populære hytteområder. Utviklingen de siste par årene tyder på at stadig flere hytteeiere i regionen velger å installere nettopp

smart varmestyring når de skal bygge ny hytte eller gjøre større oppgraderinger.

– Ingen vil vel egentlig sitte under et ullpledd de første timene etter at de har ankommet hytta. På hytter som skal brukes vinterstid, er det etter min mening et «must» med smart varmestyring, sier Espen.

Han forteller videre at du på den måten kan sjekke temperaturen i hytta når som helst, og enkelt fjernstyre varmekildene i hytta rett fra mobilen. Smart varmestyring lar deg styre energibruken etter når det faktisk er folk på hytta, noe som vil kutte kostnader. I tillegg til det, kommer bekvemmeligheten, noe Dyrud anser som enda viktigere.

– Om du bygger en hytte til tre-fire millioner kroner, er det nesten litt merkelig om du ikke legger på noen tusen for å få denne komforten. Jeg ville ikke vært i tvil om at det var en god avgjørelse, sier han.

Fjernbetjent og enkelt Ifølge Dyrud er det lurt å få med smart varmestyring så tidlig som mulig i planleggingen når du skal bygge ny hytte eller gjøre omfattende oppgraderinger. På den måten kan varmekildene plasseres mest mulig hensiktsmessig, og selve systemet kan installeres på riktig tidspunkt i byggeprosessen.

Mange har en eldre gjør-det-selv-løsning for varmestyring på hytta. Det innebærer en form for sentral på veggen, og spesielle stikkontakter som står mellom støpselet til panelovnen og den egentlige stikkontakten. Et moderne varmestyringssystem er montert i sikringsskapet ditt, og resten er integrert i stikkontakter eller i selve varmekilden.

Dersom du skal oppgradere, trenger du ikke nødvendigvis å bytte ut de varmekildene du har fra før. Elektrikeren kan integrere dette i systemet etter behov. – Dersom du likevel har tenkt å kjøpe nye varmeovner i forbindelse med oppgraderingen, er det en fordel å kjøpe dem via oss, sier Dyrud.

– Vi tilbyr fem års garanti på både produkt og leveranse, og vi har kun produkter fra kjente leverandører som vi vet fungerer bra sammen med styringssystemet. Det er helt klart en ekstra trygghet, forsikrer Dyrud.

Prisen på å installere et smart varmesystem varierer etter størrelsen på hytta og hva slags varmekilder du har fra før – eller hva du ønsker å installere.

Ta kontakt med din nærmeste Elfagelektriker for et prisoverslag, avslutter Dyrud, men husk å fortelle at du er medlem i Norsk Hyttelag. Medlemmer får nemlig 10 prosent rabatt på timeprisen og hele 25 prosent rabatt på materiell.

Julenummeret

45

MEDLEMSFORDELER KRYSSORD

Sveip hytta varm med «smart varmestyring»

5

års garanti

Elfag-elektrikeren garanterer kvaliteten på sitt arbeid, materialer og utstyr i 5 år.

Er du lei av å hutre foran peisen når du kommer opp på hytta om vinteren?

Det har du god grunn til – spesielt når det finnes en så utrolig enkel løsning på problemet!

Vi hjelper deg gjerne med det siste innen smart varmestyring til hus og hytte.

Med et skreddersydd styringssystem og kvalitetsprodukter fra kjente leverandører, får du en totalløsning som er pålitelig og svært enkel i bruk.

Finn din lokale elektriker over hele på elfag.no 46 landet hytteeieren

Medlemsfordeler

Ditt digitale medlemskort finner du på min side, eller ved å sende HYTTA MEDLEMSKORT på SMS til 26112.

Norges beste hytteforsikring

Inntil 40% rabatt hos Montér

I samarbeid med WaterCircles forsikring har vi laget det som trolig er Norges beste hytteforsikring. Medlemmer i Norsk Hyttelag får prisgaranti, og blir du Select-kunde får du også 15 prosent kundebonus på alle dine forsikringer.

Skal du pusse opp, bygge på eller bare vedlikeholde hytta, er det lønnsomt å være medlem i Norsk Hyttelag. Vis medlemskortet ditt og få rabatt på «alt» (med unntak av kampanjevarer og fast lavpris).

Få 15% rabatt på takstiger

Inntil 25% rabatt hos Elfag-elektrikeren

Har du hatt besøk av feier og fått pålegg om å montere taustige? Fortvil ikke. Som medlem i Norsk Hyttelag får du 15 prosent rabatt på alle modeller til alle typer tak (også torvtak).

Om du bestiller sammen med naboen, får dere begge 10% rabatt på montering.

Elfag er Norges største og mest kjente elektrikerkjede med hele 110 medlemsbedrifter over hele landet. Nå får du 10 prosent rabatt på timeprisen (ordinært kr 925,-) og hele 25% rabatt på materiell

Gratis teknisk rådgivning

Gratis juridisk rådgivning Dette er en medlemsfordel vi håper du aldri har bruk for. Likevel er det kanskje den viktigste fordelen.

Hytteadvokaten kan hjelpe deg med alle juridiske utfordringer du får på hytta.

Våre erfarne eksperter gir deg råd og veiledning om små og store utfordringer på hytta. Send oss en e-post, og vi gir deg gode råd og smarte løsninger – eller veileder deg videre til eksperter og fagfolk om nødvendig.

Medlemsbladet Hytteeieren Fire ganger i året får du medlemsbladet Hytteeieren i postkassa. Her kan du lese artikler, reportasjer og nyttig stoff som er spesielt relevant for deg som er hytteeier. Hytteeieren kommer ut før påskeferien, før sommerferien, før høstferien og før juleferien.

20 % på inngang svømmehall og 20 % på bowlingspill.

Besøk Beitostølen og få 2-for-1 på kjøring i bobbanen 2-for-1 i svømmeanlegget på Radisson Blu

Besøk Langedrag Naturpark og få halv pris på alle barnebillett.

Tilbudet gjelder hele året unntatt juli.

Som medlem får du 20 % rabatt på: • bobkjøring sommer og vinter • kjelkekjøring • inngang hopptårn

Flere medlems­

fordeler Se flere rabatter og medlems­fordeler på norskhyttelag.no.

Ellevill bademoro for hele familien.

Hos Tropicana på Gol får du nå hele 50 % rabatt for både store og små!

20% i fabrikkutsalget 20% hos Mester Pizzeria

For mer informasjon om dine medlemsfordeler og rabatter, se www.norskhyttelag.no.

Julenummeret

47

Tar du godt vare på hytta di?

DaNORGES tar vi godt vare på deg.

BESTE Tar du godt vare på hytta di?

Da tar vi godt vare på deg.

HYTTEFORSIKRING

NORGES BESTE ! t e Nyh HYTTEFORSIKRING ring k i s r o is f

Grat veri mot ID-ty inkludert kryinhget! rsiN o f s i t a r G verfoi rsikring mot ID-tGyratis ID ri ott -tyve m r e inklud kludert

Nyhet!

in

WaterCircles baserer seg nemlig på den enkle tanken at ansvarsfulle kunder har færre uhell. Og siden færre uhell gir færre utbetalinger, kan vi gi kundene våre lavereerpremier. merdinpersonlig Den beste hytteforsikringen den som er Og tilpasset fritidsbolig. service.

Vi gir deg gode råd om hvilken forsikringsdekning du bør velge, og som medlem i Norsk Hyttelag er du sikret gode vilkår og god pris.

Som medlem i Norsk Hyttelag regner vi deg som én av dem som tar ekstra godt vare påi Norsk hyttaHyttelag si. Da du også ekstra gode får betingelser fårfår prisgaranti.

Blir du Select-kunde, Den beste Medlemmer hytteforsikringen er den som er tilpasset din fritidsbolig. du ogsåde 15 er, prosent på alle forsikringer. hos oss. Hvor gode får kundebonus du vite om du dine ringer oss på 67 20 60 01.

Vi gir deg gode råd om hvilken forsikringsdekning du bør velge, og som medlem i Norsk Hyttelag er du sikret gode vilkår og god pris.

oss på 67 20 60 01 RingRing oss på 67 20 60 01 watercircles.no/norskhyttelag

Medlemmer i Norsk Hyttelag får prisgaranti. Blir du Select-kunde, får watercircles.no/norskhyttelag du også 15 prosent kundebonus på alle dine forsikringer.

WaterCircles BAKSIDE.indd 1

16.06.2020 12:58

Ring oss på 67 20 60 01