Hytteeieren høsten 2020

HYTTEeieren Medlemsblad Norsk Hyttelag | September 2020 | Hyttefolkets beste venn | norskhyttelag.no

ÅRETS HYTTEKOMMUNE 2020

NESBYEN SIKTESKIVER:

Hva heter den fjelltoppen, tro?

På hytta med BJØRN KJOS: – Jeg hadde aldri planlagt å eie et flyselskap

SJUSJØEN:

Flatt tak til besvær

HØSTFERIE

Ta med familien til Langedrag

Som medlem av Norsk Hyttelag får du fast -20 % rabatt på alle kjøkken fra AUBO.

Du får mer hos Montér

DRØMMER DU OM NYTT KJØKKEN?

VI HJELPER DEG!

Mye har skjedd på kjøkkenfronten de siste årene - og trendene endres stadig.

Utvalget er stort hos oss, både når det gjelder fronter, innredning, benkeplater og hvitevarer.

AUBO kjøkken har høy kvalitet, gjennomtenkt design og fornuftige priser. Med gode skap- og innredningsløsninger er muligheten for å gjøre ulike kombinasjoner så stor, at det er så godt som skreddersydd.

Hos oss får du hjelp fra A til Å, med rådgiving, planlegging og leveranse.

HØSTUTGAVEN

Innhold 6

Årets hyttekommune Nesbyen blir stadig mer attraktiv for nye og gamle hytteeiere!

8

Norges flotteste sykkelopplevelse Bli med og se noe av alt Nesfjellet har å by på!

12 s16 For Bjørn Kjos har sykkelen blitt det mest naturlige fremkomstmiddelet på hytta.

Særlig til og fra golfbanen!

Turglede i Nesfjellet Til tross for storstilt utbygging har Nesfjellet fortsatt store og uberørte naturområder i fjellet.

20

Varde, T-merke, klopp, bro eller trapp?

Selv i uberørt natur finner vi stadig flere spor etter menneskelig tilrettelegging.

24 s30 Denne moskusen kan du treffe på Langedrag i høstferien.

s26 Nå finnes det flere enn 200 slike sikteskiver rundt om i Norge som hjelper deg å sette navn på utsikten.

Stort høstkryssord Om du løser kryssordet kan du vinne et flott vaffeljern til bålkosen!

32

Flatt tak til besvær Da Berit Solli oppdaget at taket ikke hadde fall mot sluk, måtte Norsk Hyttelag ta saken.

36 s40 s12 Vi gleder oss til høstferien!

Hytteadvokaten Har du egentlig lov til å bygge noe i strandsonen?

Advokaten gir deg råd.

Vår språkekspert forklarer hvorfor Lothepus garantert er en hardhaus.

Forside: Bjørn Kjos nyter pensjonisttilværelsen på hytta. Foto: Sigbjørn Larsen Utgiver: Norsk Hyttelag Redaktør: Audun Bringsvor Adresse: Bogstadveien 46 A, 0366 Oslo Telefon: 22 32 31 10 E-post: medlem@norskhyttelag.no Opplag: 10 000 ISSN 2464–1375 Layout: PoliNor Fagpresse AS Trykk: PoliNor AS Annonsesalg: Sissel Bjerkeset (sissel@polinor.no, 922 10 891)

4

hytteeieren

Les mer på www.norskhyttelag.no

LEDEREN

Er det mulig å forbedre naturen?

Nå ligger den flotte høsten foran oss. Mange mener naturen er på sitt vakreste om høsten, og vi bor i et land hvor turmulighetene er nærmest uendelige. Det er flott at stadig flere bruker naturen aktivt, men økt bruk gir også økt slitasje. Hva kan vi gjøre med det?

Før var det slik at vi måtte regne med å bli våte på beina når vi skulle krysse et myrdrag og vi måtte regne med å klyve litt for å nå en fjelltopp. Nå bygges det bro over myra slik at du kan gå tørrskodd over selv med barnevogn, gjerder og kjettinger hjelper deg opp på fjellet – om det ikke er anlagt en sherpatrapp, naturligvis. Og på toppen står det en stor sikteskive i metall som forteller deg hvilke fjelltopper du ser i horisonten. Ja, kanskje er det til og med noen på toppen fra før som har «jukset» og tatt gondolbane til fjells eller klatret opp langs en boltet «via ferrata».

Ikke noe nytt Det er ikke noe nytt at vi tilrettelegger stier og topper. Klopper har vært brukt lenge, og på Norsk vegmuseum kan du se en kavlebru fra middelalderen. De gamle kavlebruene var gjerne laget av kløyvde stokker som lå delvis nede i den sure og oksygenfattige myra, noe som bremset forråtningen. Dermed ble den også tilnærmet usynlig, sammenlignet med moderne klopper i trykkimpregnert trevirke.

havgapet mellom Molde og Ålesund, har hele fire slike trapper. Trappa til Rørsethornet er med sine 2 200 trinn sannsynligvis Norges lengste.

Sherpatrappene er ikke først og fremst en tilrettelegging som skal gjøre det enklere å nå toppen, men en fast og solid sti som reduserer belastningen på naturen på steder der trafikken allerede er stor. Og enkelte steder, som på Reinebringen i Lofoten, har sherpatrappen vært nødvendig for å redusere antall ulykker.

I dette bladet kan du lese mer om klopper, sykkelstier, sikteskiver og alt det andre vi gjør for å få mer ut av fjellturene. Vi i Norsk Hyttelag mener at de fleste av disse tiltakene er positive, men at de ikke må ta overhånd. Det er fint at det går gondol fra Loen og

opp til Hoven, men vi ønsker oss ikke gondol opp til alle fjelltopper i landet.

Vi er imponerte over steintrappene i Midsund, men håper ikke at naboøyene gjør det samme.

Dermed sier vi oss enige med Nikolai Jelstrup i Nesfjellet. I forbindelse med åpningen av en tilrettelagt sykkelsti fikk han spørsmål fra Hallingdølens journalist om det var et mål å gjøre alle stier «universelt utforma». – Nei, vi skal ikke ha tilrettelagte grusstier over alt, var svaret, vi må ta vare på fjellets kvaliteter, og de som vil vasse i myr og naturlig terreng skal fortsatt ha et rikt tilbud.

Ha en riktig god høstferie Audun Bringsvor Generalsekretær

Når vi går i fjellet, stoler vi gjerne på vardene og T-merkingen, som strengt tatt også er inngrep i naturen. Det handler med andre ord ikke om inngrepene i seg selv, men om hvor smerteterskelen går. Vi husker vel alle diskusjonene høsten 2013 da det kom forslag om å bygge gjerde på selveste Preikestolen ...

Sherpatrapper og sikteskiver Da jeg gikk den 2 000 trappetrinn lange Prestholtstien fra Geilo og opp på Hallingskarvet i 2013, var det første gang jeg så en sherpatrapp. Nå kjenner vi til mer enn 200 slike trapper i Norge.

Midsund, en øykommune helt ute i

Audun Bringsvor foran MB Bitihorn på Bygdin. Denne båtruten innebærer også en tilrettelegging for å gjøre naturen lettere tilgjengelig. Foto: Eva Svoldal

HøstUtgaven

5

ÅRETS HYTTEKOMMUNE Ordfører Tore Haraldset (til venstre) fra Nesbyen var både glad og rørt da han tok mot prisen ”Årets hyttekommune 2020” fra generalsekretær Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag. Foto: Sigbjørn Larsen..

Nesbyen kåret til Årets hyttekommune 2020 Hvert år velger Norsk Hyttelag ut en hyttekommune som får æren av å bli ”Årets hyttekommune”. I 2020 går hederen til Nesbyen i Hallingdal, en kommune som gjennom flere år har vist at de ønsker å være en attraktiv kommune for hyttefolket.

Prisen ble delt ut på et arrangement i Nesfjellet lørdag 5. september, og de mange fremmøtte fikk se en glad og rørt ordfører Tore Haraldset ta mot prisen.

– Årets hyttekommune er en prestisjetung utmerkelse, sier generalsekre-

6

hytteeieren

tær Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag, og det er ekstra imponerende at kommunen får denne prisen samtidig som de innfører eiendomsskatt på fritidsbolig. Det må bety at kommunen har gjort veldig mye riktig de siste årene.

Glad ordfører – Vi synes det er veldig gjevt å få denne prisen, sier ordfører Tore Haraldset.

– Vi synes også vi har fortjent den! legger han til og høster både applaus og latter. – Det ligger mye arbeid fra mange ulike aktører bak en slik utmer-

Ordføreren hadde nettopp åpnet en ny tur- og sykkelsti i Nesfjellet da han ble overrasket av Audun Bringsvor fra Norsk Hyttelag som hadde med seg utmerkelsen ”Årets hyttekommune 2020.” Foto: Sigbjørn Larsen.

kelse, og vi er glade for at dere i Norsk Hyttelag ser den jobben vi gjør og forstår de utfordringene vi stor overfor.

En attraktiv hyttekommune Gjennom prosjekter som "Nesfjella til sentrum", "Norges flotteste sykkelopplevelse" og "Friluftsport Trytetjern" har kommunen tydelig vist at de ønsker å være en attraktiv hyttekommune.

Hyttenesningen har tilgang til et bredt aktivitetstilbud hele året, med alpinanlegg, langrennsløyper, golfbane og et raskt voksende nett av sykkelstier.

At stadig flere nye hytteeiere velger Nesbyen, er også en bekreftelse på dette.

Fornuftig fortetting Like imponerende er det at kommunen har greid å vokse såpass raskt, uten at voksesmertene har ført til misnøye og konflikter.

– Fortettingen har stort sett skjedd rundt golfbane og alpinanlegg og langs allerede etablerte veier, slik at nye fritidsboliger i liten grad har ødelagt for eksisterende fritidsbebyggelse, forklarer Bringsvor. – Selv om enkelte hytteeiere sikkert synes antall hytter øker for raskt, opplever de fleste at dette mer enn oppveies av bedre alpintilbud, utbygging av golfbane, nye sykkelstier og bedre skiløyper.

Til tross for at Nesbyen har vokst med mer enn 500 hytter de siste årene, er

fjellet i praksis helt uberørt av veksten. – Det at Nesbyen har greid en slik vekst uten å ødelegge "fjellet", er en av hovedgrunnene til at kommunen nå blir kåret til Årets hyttekommune, sier Bringsvor. – Nå får vi håpe at Nesbyen greier å være like kloke og fornuftige når de skal innføre eiendomsskatt, slik at det også kan skje uten konflikt.

Som et håndfast symbol på utmerkelsen fikk ordføreren et trykk av kunstneren Kristian Finborud med tittelen "Småkarer". – Bildet er en vennlig oppfordring til å huske hvor man kommer fra og ikke glemme sjela si midt oppe i all denne veksten, forklarer Bringsvor. n

HøstUtgaven

7

Gondolbane, skyttelbuss og Norges flotteste sykkelopplevelse Planene for utvikling av Nesbyen tar form. Bernhard Tandberg og Jørgen Haraldseth har en finger med i spillet i det meste som skjer i Nesfjellet. Her forteller de litt om både eksisterende og nye attraksjoner i Nesbyen.

Vi ankommer Nesfjellet etter en herlig tur i den norske fjellheimen der det ene spektakulære utsynet har avløst det andre. Og så midt i fjellandskapet åpenbarer det seg en … en … golfbane! 750 meter over havet. Bernhard Tandberg tar oss med i en golfbil og lar oss ta anlegget nærmere i øyensyn.

– Det er viktig for oss å tenke natur og miljø inn i alt vi gjør, sier Tandberg.

Golfbane på høyfjellet har sine utfordringer med at sesongene blir kortere på hver side, så vi har gjort oss noen erfaringer med hvordan vi skal røkte banen best mulig for at den skal gi alle

8

hytteeieren

hytteeierne og besøkende best mulige forhold gjennom sesongen. På banen kan du nye utsikten over fjellheimen og samtidig gå deg en tur i den mens du spiller golf.

På lag med naturen På turen forklarer Bernhard hvordan de har tenkt når de har anlagt hyttene.

For det første har vi ønsket oss et mest mulig enhetlig preg på hyttene, både på utførelse i form av materialvalg og utseende på hyttene. Alle har fått den samme utvendige finish med sort beis, hvite vinduskarmer og gress på taket. Det gjør at de ikke ruver så

mye i terrenget og heller spiller på lag med naturen.

Vi har anlagt alle feltene for maksimal utsikt og fjellopplevelser. Vi tror at dette er med på å gjøre hytteopplevelsene enda bedre for folk. Samtidig er det variasjon i hyttene både når det gjelder størrelse, beliggenhet og pris.

Både lavere, middels og høyere standard bidrar til at det finnes hytteopplevelser for de fleste uansett ønsker og lommebok.

Ved golfbanen er det også anlagt en hyggelig restaurant med middagsser-

Det er pappa Hans Tandberg som er den egentlige gründeren bak Nesfjellet, forteller Bernhard.

vering. Fjellørreten kan varmt anbefales. Servert av hyggelig personale som skaper god stemning og god mat.

Tanken er at det skal være et ordentlig restauranttilbud med middagsservering for de som ønsker å gå ut og spise en god middag av og til, sier de to.

Satser på sykkel Osmund Ueland er også engasjert i Nesbyens utvikling. Han er primus motor for «Norges Flotteste sykkelopplevelse,» en spektakulær fjelltur på sykkel fra Syningen til Nesbyen sentrum. – Vi kommer til å sette opp skyttelbuss som kjører folk og sykler

opp til toppen og kan hente og levere dem flere steder langs løypa alt ettersom hvor langt og hvor lenge folk ønsker å sykle, sier Ueland. Tanken er også at bussen skal knytte sammen alpinanlegget og Nesbyen sentrum og kjøre restaurantgjester til og fra hyttene.

Så går turen opp til toppen av alpinanlegget. Her oppe er utsikten det man på godt norsk kaller «breathtaking». Her kommer gondolbanen, sier Tandberg.

Endestasjonen vil bli innenfor arealet som er satt av til alpinformål. Herfra kan du gå rett ut i eventyrlandskapet eller

trille ned på de nye spektakulære sykkelstiene gjennom norsk fjellnatur helt ned til Nesbyen sentrum. Løypa legges opp så den skal passe for familier. Det betyr at traseen vil være overkommelig for de fleste, helt uten ekstremsportoverraskelser. Dette er en løype for folk som vil sykle tur og nyte naturen uten å skulle trene toppidrett eller sette verdensrekord. Når sykkelstien står ferdig vil den være Nordens lengste familietrail på sykkel. n

HøstUtgaven

9

Fra Syningen til Nesbyen:

Profesjonelle stibyggere er allerede i gang med stien.

Jørgen Haraldseth, Bernhard Tandberg og Osmund Ueland følger spent med.

Foto: Sigbjørn Larsen.

Nordens lengste familietrail på sykkel Osmund Ueland har fått los på gravemaskinen. Han er ivrig nå. Drar oss med seg oppover og innover og bortover så dvergbjørka og lyngtustene spretter oppe på høyfjellet.

Han vil så gjerne vise det han selv kaller «Norges flotteste sykkelopplevelse».

Helt ytterst der ute på de spektakulære nuter og tinder skal hele familien få nyte godt av å komme seg ut i naturen på to hjul. I trygge former skal alle kunne oppleve noe av det mest spektakulære du kan gjøre på en sykkel.

I juli 2020 åpnet Storetopprunden, en blågradert (middels krevende) sti som

10

hytteeieren

kan sykles som en rundtur fra Nesbyen sentrum. Stien fra Storetoppen inngår i den kommende sykkelattraksjonen «Nesfjella til sentrum,» en spektakulær og meget ambisiøs tur- og sykkelsti som mangler sidestykke her til lands.

Stiftelsen «Norges flotteste sykkelopplevelse» står bak sykkelstien, som etter planen skal være ferdig på denne tiden neste år.. Hele stien vil bli nærmere 15 km lang fra Syningen til Nesbyen og med en høydeforskjell på mer enn 900 meter. Når stien står ferdig, vil den knytte det eksisterende sti- og sykkelnettet i Nesfjellet sammen med Nesbyen sentrum.

Endelig ser vi gravemaskinen i det fjerne.

Her holder erfarne sykkelstibyggere på å anlegge stiene som skal bli til en nasjonal sykkeldestinasjon, håper Ueland. Og det er virkelig flott her oppe. Utsikten fra startpunktet er enestående. – Målet er at du skal miste pusten av utsikten allerede før turen starter, ler Ueland.

En shuttlebuss som frakter deg fra sentrum og opp til de ulike startpunktene i fjellet er allerede bestilt. Da kan du selv velge sted og lengde på sykkelturen. Nå drømmer Osmund om en gondol som lar deg spasere rett ut på toppen av fjellet og trille ned til sentrum etter Norges mest spektakulære sykkeltur. n

På fjellet, i skogen eller ved havet. Vind, sol og regn. Dette får oss til å føle at vi lever litt mer. Å kjenne at man bruker kroppen, samtidig som hodet fylles av opplevelser.

Kontrasten i det å fryse, forså å bli varm. Være sulten, legge på bålpanna.

Livet bør foregå mer ute, det er jo her det skjer.

mer tid ute HøstUtgaven

11

espegard.no

12

hytteeieren

Turglede i Nesfjellet Uansett hvor du befinner deg i Nesbyen, er det aldri langt til fjellet. Ikke langt fra alpinanlegg, kafeer og sykkelstier, begynner snaufjellet. Sommer og høst er enkle toppturer til Åkrefjell, Trommenatten eller Såtenatten blant favorittene, om du ikke foretrekker å stoppe ved et av de mange fiskevannene.

Når snøen har lagt seg, frister kanskje den 11 kilometer lange Gul runde – som ifølge ut.no er kåret til Norges beste skiløype. Legger du ut på langtur til kommunens høyeste topp, Hallingnatten på 1314 moh, kan du være heldig å treffe på villreinflokken som holder til i området.

Alle bilder: Audun Bringsvor

HøstUtgaven

13

REPORTASJE

Her har Norsk Hyttelags Audun Bringsvor nådd helt til Hallingnatten!

Hallingnatten er kommunens høyeste topp på 1 314 moh.

Fin pauseplass med utsikt over Brynhildstjern

Alle himmelretninger Du befinner deg enten i Nes Østmark, som grenser til Valdres og Vassfaret, i Nes Nordmark som grenser til Ål kommune, eller i Nes Sørmark som strekker seg vestover mot Numedal.

Alpinanlegget og de aller fleste nye hyttene, ligger i Nes Sørmark.

De mest barnevennlige turene går til nærtopper som Åkrefjell, Trommenatten eller Kvasshøgd (som ikke er så skummel som navnet tilsier), og de avsluttes gjerne med kakao og vafler eller kanskje en is på Nystølkroken kafé. Fra Åkrefjell kan du på en klar dag se Gaustatoppen, Hallingskarvet, Skogshorn og Hemsedalsfjella og de høyeste toppene i Jotunheimen.

14

hytteeieren

På Nystølkroken kan du også kjøpe fiskekort til de mange fiskevannene i nærheten, og kanskje få med deg et par tips på veien. Husk at barn under 16 år fisker gratis uten fiskekort.

Hallingnatten Er du på jakt etter større utfordringer, er Hallingnatten et naturlig mål. Dette er kommunens høyeste topp på 1 314 moh.

Fra Nystølen eller Bøgaset har du en drøy mil hver vei, så mange sparer denne toppen til vinteren når den kan nås på ski.

Et vintereldorado Fjellet i Nesbyen er også et eldorado om vinteren. Et omfattende løypenett sørger for mestring og utfordring for både store og små. En klar favoritt er

Er du heldig, kan du få øye på villreinen som holder til i området.

Gul runde, som ifølge ut.no er kåret til Norges beste skiløype. Den starter og slutter på Nystølkroken kafé, og ligger godt beskyttet mot vær og vind.

For ungdommen kan det ofte være god motivasjon i å ta skitrekket opp til toppen av bakken, følge Nattenløypa til Ålsvatn for så å suse ned bakkene langs Litlesetbekken og tilbake til Skistua.

For en skiglad familie er det heller ikke noe problem å gå på ski hele veien til Langedrag. Følelsen av å komme glidende inn på tunet på Langedrag og plutselig få øyekontakt med en gaupe i innhegningen like ved siden av deg, er unik. Men husk at det er mange dyr som skal både mates og klappes, så det kan

Ta toget til Ustaoset og gå på ski tilbake til hytta!

Den gule runden byr blant annet på strålende utsikt mot Åkrefjell.

Det er alltid flott å treffe ryper i fjellet. Disse rypene var heldige, og ble bare skutt med kamera.

være lurt å ha en ekstra sjåfør som back­ up slik at de minste kan få skyss hjem.

Hallingdalsløypa Nesfjellet er også et glimrende utgangspunkt for lengre skiturer.

Hallingdalsløypa er en sammenhengende skiløype fra Ustaoset og Geilo til Norefjell. Den går over Dyna i Nes Nordmark og over Hallingnatten i Nes Sørmark. Eventyrløypa er en annen sammenhengende skiløype fra Hemsedal til Flå, og den går tvers gjennom Nes Østmark.

Helt uberørt natur Noe av det som slår deg når du er ute på tur i Nesfjellet, er at området er så uberørt. Med unntak av en gammel

En stor flokk med reinsdyr observert like ved Hallingnatten i fjor vinter.

støl ved Brynhildstjern og noen gamle fiskebuer her og der, er hele fjellet fritt for bygninger, høyspentmaster og skogsbilveier. Det kan vi kanskje takke villreinen for. En stor villreinstamme holder nemlig til her, og dermed er det lagt strenge føringer for utbygging og menneskelig aktivitet i området.

Reinstammen, som genetisk har opphav i svensk skogsrein, beveger seg i hele området fra Norefjell og Reinsjøfjell til Nesfjellet og helt vest mot Hardangervidda. I dag mener vi at det finnes mellom 500 og 600 reinsdyr i området. Du kan se rein i Nesfjellet stort sett hele året, kanskje med unntak av kalveperioden i mai.

Husk å holde øyne og ører åpne når du er på tur. Det finnes også mye storfugl i området, og det er ikke uvanlig å treffe på store rypeflokker.

Full pakke I 2015 var det så vidt over 3 000 hytter i Nesbyen. I dag er antallet over 3 500. Når så mange nye hytteeiere velger Nesbyen, skyldes det mer enn bare naturopplevelsene. Dagens hytteeiere vil gjerne ha flott natur, men de vi også ha flere aktiviteter og et bredere tilbud. Derfor er satsingen på alpinanlegg, golfbane og familievennlige sykkelstier viktig. Og at disse tilbudene kan leve side om side med den flotte naturen.

Vi vil ikke ha enten–eller. Vi vil ha både– og. Velkommen til fjells! n

HøstUtgaven

15

HYTTEBESØK

På hyttebesøk til

Bjørn Kjos på Lyngbu Det brenner liflig på peisen og lukter godt av nylaget kaffe når vi tropper opp på hytta til Gerd og Bjørn Kjos på Bøgaset i Nesbyen.

Det er Gerd som er årsaken til at de har hytte nettopp her.

Familien til Gerd hadde seterdrift på Bøgaset, og pappa Lars og mor Billa drev både butikk og kafe for hyttefolket i mange år.

Lars var tidlig ute med turisme på Bøgaset, og han bygde flere hytter her oppe. Mange av dem ble leid ut til norske og utenlandske turister. Nå er de fleste overtatt av slekta, og Bjørn og Gerd har både søsken, nevøer, nieser og egne barn i nabolaget.

Bruker fjellet aktivt El-sykkelen til Bjørn står på tråkka.

– Det er en bursdagsgave, røper han.

– Jeg bruker sykkelen ofte. Det har kommet mange flotte sykkelstier her, men du skal være litt oppmerksom i de krappe svingene. Det er fint trening og krever god balansekunst å sykle fjellstiene, særlig når golfkøllene er plassert på bagasjebrettet. Det blir mange turer fra hytta og over til golfbanen på

16

hytteeieren

Nesfjellet nå som Norwegian-sjefen har gått inn for landing som pensjonist.

Gerd og Bjørn liker også godt å gå på lange fotturer i fjellet. Gerd er ivrig på stirydding og sørger for å merke og opprettholde de gamle stiene. Dagen før vi møtte dem, hadde de vært på lang fjelltur i sol og regn, innover mot Øyvatn og Brynhildstjern, helt inn til Hallingnatten og så hjem over Fetjafjell og Ørnenatten. – Det er et fantastisk fint område, sier Bjørn, som også synes det er moro at Gerd rydder og tar vare på de gamle stiene.

Om vinteren er det ski som gjelder.

Både alpint og langrenn. – Jeg tenker så bra når jeg går på ski, sier Bjørn.

Advokaten som startet flyselskap Etter tiden som jagerflypilot i forsvaret, ble Bjørn advokat. – Jeg fikk spørsmål fra et par kamerater jeg hadde flydd sammen med i forsvaret om å ta en titt på Busy Bee, et lite flyselskap på den tiden som var i trøbbel, forteller Bjørn. – Det eneste som er riktig for dette selskapet, er å sende det til skifteretten for et par år siden, hadde han sagt til dem. Og selskapet endte faktisk i skifteretten kort tid etterpå.

Bjørn regnet seg frem til at Braathens SAFE ville trenge et slikt lite selskap med små fly på sine tynne ruter på Vestlandet. – Hvorfor starter dere ikke et nytt selskap og lager deres egen ar-

Gerd og Bjørn koser seg i godstolen foran peisen, mens småtrollene passer på fra peishylla. Foto: Sigbjørn Larsen.

beidsplass? spurte Bjørn. – Det ville de gjerne, men da måtte de ha en advokat som de slapp å betale, fortsetter han, og ler sin karakteristiske latter. Det var ikke så lett å skaffe aksjekapital til et flyselskap som akkurat var konkurs, så uten at Bjørn hadde tenkt seg inn i flybransjen, var han plutselig majoritetseier i et flyselskap.

– Vi drev på fra 1993 til 2002, det gikk bra og vi tjente penger hvert år, husker Bjørn. – Så kjøpte SAS opp Braathen, og dermed sa de opp avtalen med oss for å sette inn sitt eget commuter-selskap i stedet. Det var den eneste kontrakten vi hadde, og vi satt der med 130 ansatte. Skulle vi si dem opp, eller skulle vi finne på noe nytt?

De bestemte seg for å gjøre Norwegian Air Shuttle om til lavprisselskapet Norwegian og utfordre SAS på de store og lønnsomme rutene mellom de største byene i Norge. Resten er historie.

Siden har Norwegian flere ganger blitt kåret til verdens beste lavprisselskap.

I 2017 var selskapet verdens femte største lavprisselskap med 33 millioner reisende, 11 000 ansatte og 500 flyruter til 150 destinasjoner. Etter noen turbulente år med voksesmerter, problemer med både Dreamliner-flyene og 737 MAX-flyene, så kom koronapandemien med reiseforbud og strenge restriksjoner i mange land. – Det må ha vært et krevende år å drive flyselskap?

– I år har det vært helt umulig å drive flyselskap!

Bjørn rister på hodet. – Alt blir stengt og flyene står, jeg ser ingen annen løsning på det enn at staten hjelper til i en eller annen form, sukker han.

– Norwegian har skapt over 10 000 arbeidsplasser i Nord-Norge og i reiselivsbransjen. Om Norwegian forsvinner, så forsvinner også mange av disse arbeidsplassene.

Forhåpentligvis kan selskapet få lån eller annen hjelp til finansiering slik at vi klarer oss gjennom denne tøffe perioden.

– Husk at det er Norwegian som i stor grad har skapet den moderne turistindustrien i Norge, særlig i nord, sier han.

HøstUtgaven

17

HYTTEBESØK Elsykkelen brukes flittig på hytta, ikke minst til og fra golfbanen. Det er deilig å kunne la bilen stå, mener Bjørn. Foto: Sigbjørn Larsen

– I tillegg har vi gjort det billigere for nordmenn å reise, både innenlands og til spennende destinasjoner i resten av verden. Det er ingen tvil om at det var veldig dyrt å fly i Norge før vi kom, og ingen ønsker seg tilbake til en situasjon med monopol.

– Blir det mange søvnløse netter, eller klarer du å legge det fra deg; når du er på hytta for eksempel? – Nei, du legger det aldri av deg men lever med det hele tiden, sier Bjørn. – Det er så mange arbeidsplasser og så mange som er avhengig av et flyselskap. Både i selskapet selv og tusenvis av relaterte arbeidsplasser.

18

hytteeieren

Hytta er et fristed – Hytta er likevel et ordentlig fristed, sier Bjørn. – Jeg liker veldig godt hyttelivet. Jeg liker stedet fantastisk godt. Masse fjell å gå i, sommer som vinter. Fantastiske skiløyper. Og jeg har blitt helt avhengig av sykkelen på hytta.

– Vi bruker hytta nesten hele året, fortsetter han. – I november er vi ofte utenlands, og i juli er vi ute og seiler. Vi seiler alltid langs norskekysten for vi synes det er så fint her.

Men i påsken er vi alltid på hytta. En påske uten å være på hytta, kan jeg ikke tenke meg. Og på menyen på

påskeaften står det alltid langtidsstekt lam.

Hytta har blitt et familiested og et samlingspunkt, med barn, barnebarn, påskeskirenn, påskeegg og alt det der.

– Vi kjenner mange som har hatt hytte her i mange år, og på resultatlistene etter påskeskirennet er det alltid flust med kjente navn – selv om stadig flere nye hytteeiere også har begynt å gjøre seg gjeldende de senere årene.

– Vi blir bare mer og mer glade i å være her, sier Gerd og Bjørn nesten i kor. – Og nå som to av barna våre har fått seg hytte i nærheten, blir vi her nok enda mer i tiden fremover! n

HøstUtgaven

19

REPORTASJE ARTIKKEL

Varde, T-merke, klopp, bro eller trapp?

Hver gang du går på tur i skogen eller på fjellet, nyter du sannsynligvis godt av små hjelpemidler i terrenget. Noen er gamle, noen er nye. Noen er synlige, andre nesten usynlige. Du har kanskje ikke tenkt over at selve stien også er et menneskeskapt hjelpemiddel som viser vei og gjør det lettere å gå.

Alle foto: Audun Bringsvor

En vakker varde viser vei til Rasletind.

Det enkleste er ofte det beste

Å krysse en myr – så enkelt kan det gjøres

Hallingskarvet krever større dimensjoner.

En moderne og forseggjort bro over myra.

20

hytteeieren

Praktisk og greit på Valderøyfjellet

Personlig rådgivning og rask respons Hos oss får du både enkle, digitale løsninger og god personlig rådgivning. Vi har kun 20 sek ventetid i snitt på vårt kundesenter.

SpareBank 1 Hallingdal Valdres har oppfylt store og små drømmer i over 150 år, og det skal vi fortsette med.

Velg en bank som bryr seg!

Kontakt oss for et uforpliktende tilbud Tel: 03202 - post@sb1.no - sb1.no

HøstUtgaven

21

REPORTASJE ARTIKKEL

Kloppetiklopp

Hyttefolket i Hjartdal setter stor pris på Aslaug Tefre og det store engasjementet hennes.

Selv om fjellet mellom Hjartdal og Tinn populært kalles Gaustatoppens solside, så har hyttefolket slitt med noen fuktige myrpartier over Råen.

Men ikke nå lenger! Nå har en gjeng ildsjeler med Aslaug Tefre i spissen sørget for nye klopper over Råen.

Hvis du skulle over fjellet mellom Hjartdal og Tinn, måtte du regne med å bli våt på føttene om du hadde aldri så godt fottøy. De to store myrene over Råen var umulig å forsere uten å måtte tømme vann fra støvlene og vri opp sokkene etterpå.

– Aslaug har gjort en kjempejobb med kloppene, og spesielt alt forarbeidet med kommunen, skriver Tine Folvik Hagen som er en av dem som deltok på dugnaden med å få alt på plass. – En stor takk også til Oddvar Hagen som kjørte kloppene på plass i vinter.

– Det geniale er jo at da Oddvar la ut kloppene på snøen om vinteren, så la 22

hytteeieren

de seg til som en sti da snøen smeltet, ler Aslaug.

Tidligere førte de våte myrene til at turfolket tråkket bredere og bredere stier i naturen for å komme seg tørrskodde over myra. Dermed tråkket de ned stadig mer vegetasjon. Nå ligger det en fast sti som alle følger, og den har blitt så bra at det nå er mulig å komme seg over selv med barnevogn.

– Dette er veldig moro, forteller Aslaug.

– Jeg har fått så mange positive tilbakemeldinger fra hyttefolk i området.

Alle er veldig fornøyde med at vi har lagt klopper til glede og nytte for alle som ferdes over Råen. n

Slalomstolpene var satt opp for å vise hvor kloppene skulle ligge.

Solide og vedlikeholdsvennlige utemøbler i sedertre.

Med inspirasjon fra den kanadiske livsstilen i fjellet er det enkelt å finne en favoritt. Enten du ønsker å ha den på terrassen, på hytta eller i hagen.

canadian-outdoor.no HøstUtgaven

23

KRYSSORD 24

hytteeieren

Vaffeljern til bålkosen Vi trekker en heldig vinner som får et vaffeljern fra Espegard. Vaffeljernet har langt stålskaft med håndtak av tre, og kan brukes direkte i bålet eller bålpannen. For å vinne må du sende oss den skraverte løsningssetningen fra kryssordet senest 12. oktober Send ditt svar på e-post til kryssord@norskhyttelag.no eller på et postkort til Norsk Hyttelag, Bogstadveien 46A, 0366 Oslo.

Husk løsningssetningen samt navn, adresse, telefon og medlemsnummer.

HøstUtgaven

25

ARTIKKEL 26

hytteeieren

Hva heter den fjelltoppen der, tro?

– Noe av det jeg setter aller mest pris på når jeg er på tur i fjellet, er sikte­ skiver, sier Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag. En sikteskive er vanligvis en metallplate med oversikt over alle fjelltoppene du kan se fra der du står, med en eller annen form for angivelse av himmelretningen.

Av: Audun Bringsvor

Fra Storhornet på Godøya ser du både hav og fjell. Er ikke det Ålesund, forresten?

HøstUtgaven

27

Foto: Audun Bringsvor

REPORTASJE

Dyna er en grensevarde mellom Nesbyen og Ål i Hallingdal.

Herfra kan du se Skogshorn, Rondeslottet, Hallingskarvet, Gaustatoppen og mye mer.

Det finnes sikteskiver over hele landet.

De fleste står på en fjelltopp med god utsikt, som på Galdhøpiggen, Gaustatoppen og Snøhetta. Naturligvis har også Kongens Utsikt ved Sundvollen en sikteskive. Etter hvert har det også dukket opp sikteskiver langs kysten, og en av de flotteste finner du på Rakke kystfort utenfor Stavern.

Du trenger ikke bestige en 2 000 meter høyt opp for å få flott utsikt.

Storhornet på Godøya utenfor Ålesund rager ikke 500 meter over havet en gang. Likevel er utsikten storslagen, med hav og fyrlykter og fuglefjell på den ene siden og Sunnmørsalpene på den andre siden.

Enkelte sikteskiver har også fått kritikk for å være fremmedelementer i naturen, og det finnes flere fjelltopper hvor en sikteskive ikke hadde passet inn. Men de aller fleste sikteskivene står diskret ved siden av en varde, og gjør ellers lite av seg.

En sikteskive vi i Norsk Hyttelag har et spesielt forhold til, ligger på Fjellenden eller Sukkertoppen i Nord-Aurdal i Valdres. Sikteskiven er delvis finansiert av Norsk Hyttelag som en heder til Knut Nes som vant Hyttefolkets Entusiastpris i 2016.

28

hytteeieren

Sikteskiven er spesiell fordi den har inntegnet konturen av alle fjellene i horisonten. Dermed er det lettere å få øye på relativt små fjell, som for eksempel Bitihorn, når de blir liggende under større fjell som Knutholstind.

Om du befinner deg på et fjell og lurer på hvilke fjell du kan se i syningom, er en sikteskive kjekk å ha. Hvis ikke, kan du av og til få hjelp av en app på telefonen.

Husk bare at kompasset på de fleste telefoner er omtrent like pålitelig som «flasketuten peker på». Vår favoritt er TOPPS Kartboka, som har data-generert utsiktskart fra mer enn 4 000 fjell og utsiktspunkt i hele Norge. n

Foto: Tobias Barkskog Galdhøpiggen: Du finner naturligvis en flott sikteskive på Norges høyeste fjell.

Slik ser utsikten ut fra Hallingnatten i Nesbyen i følge TOPPS-appen.

Sikteskiva på Fjellenden er designet av Per Kristiansen.

Ved å vise konturene til det enkelte fjellet blir de lettere å identifisere.

Foto: Audun Bringsvor

HøstUtgaven

29

En opplevelse for livet Langedrag Naturpark er kanskje mest kjent for sine sosialiserte ulver og den store gaupegården, men da vi besøkte Langedrag før høstferien ble vi minst like fascinert av moskusen og den store elgen.

Tekst: Audun Bringsvor Foto: Sigbjørn Larsen

Det var Edvin K. Thorson som etablerte Langedrag Naturpark i 1978. Da var han allerede godt kjent i Norge som helsetrøyens far, etter at han på 50-tallet hadde startet kommersiell produksjon av Halvor Bruns trøyedesign. I dag er det Edvins datter Tuva Thorson som driver Langedrag, i stadig større grad sammen med sin datter Marie. Og det var nettopp Marie som viste oss rundt i naturparken.

På Langedrag finnes det ca 300 dyr fordelt på 20 arter. Mange av artene er særnorske, slik som elg, reinsdyr,

30

hytteeieren

moskus, fjording og telemarksku.

Andre er stamfar for våre norske dyr, slik som mufflonsau og bankiwahøns.

Gården tar også vare på truede og sårbare dyrearter som ulv, fjellrev og gaupe.

Bli med å mate dyrene Høydepunktet på ethvert besøk til Langedrag er alltid å mate dyrene.

Rundt klokka 12 skal villsvin, moskus og elg få maten sin, og rundt klokka 14 er det på tide å mate rovdyrene. Når Tuva eller Marie kommer med maten, dukker ulvene opp fra innhegningen sin.

Er du heldig, får du være med og mate fjellrev og reinsdyr.

Vil du oppleve mer på Langedrag, kan du bestille besøk i både ulvegården og gaupegården for en virkelig tett-på-kroppen-opplevelse med de flotte rovdyrene.

Du kan også bli med på riding, kanefart, hundekjøring, revecamp og mye mer.

Husk at det er strenge smittevernregler så lenge koronaepidemien pågår, så det er viktig å sjekke oppdatert informasjon på langedrag.no og å bestille aktiviteter på forhånd. n

En slik moskusokse ville du neppe bli glad for å møte på nært hold ute i naturen

Ulvene er sky og gjemmer seg godt, men kommer frem når det er foringstid

På Langedrag går de fleste dyrene fritt rundt, slik som denne flotte påfuglen.

Sjarm-alarm. Foring av gaupene er ekstra stas nå som gaupemor Ingrid har fått tre unger.

HøstUtgaven

31

ARTIKKEL

Foto: Sigbjørn Larsen

Flatt tak til besvær Berit Solli på Sjusjøen fortviler. Den flotte mikrohytta hun kjøpte på Sjusjøen skulle bli et sted hvor hun og familien kunne slappe av og lade batteriene.

I stedet har utbyggeren gitt henne lite annet enn bekymringer og frustrasjon.

– I utgangspunktet er jeg veldig fornøyd med både hytta og området, forteller Berit. Ved overtagelse var hytta skjemmet av noen slurvefeil; en termostatbryter var montert opp ned, et par veggplater var skrudd så hardt i at platene har sprukket opp og så hadde de glemt å lakkere gulvene på hemsen. – Jeg gikk ut fra at dette var problemer det var enkelt å løse, og det bekreftet også Hedalm-Anebyhus på ettårsbefaringen.

32

hytteeieren

Taksluk montert på vegg Den store bekymringen for Berit var ikke innendørs, men utendørs. Det flate taket på hytta skulle nemlig ha en taksluk som sikrer at vannet renner ut og ikke blir liggende. Det er jo viktig på alle tak, men særlig når hytta ligger i et snørikt område hvor det kan veksle mellom varme- og kuldegrader hele sesongen.

De fleste av oss har lært at et slikt sluk skal ligge på det laveste punk-

tet. Hedalm bekreftet også før Berit signerte kontrakten at taksluket skulle ligge på laveste punkt og i tillegg ha varmekabel. Nå mener Hedalm at taksluket likevel ikke trenger å ligge på laveste punkt, da selve taket er av så høy kvalitet at det helt sikkert holder ut garantitiden ...

Dette synes får ikke særlig støtte av Trond Bøhlerengen i Sintef. – Dette er selvsagt ikke greit, taket skal selvsagt ha fall til sluk, understreker han. – Sluk

Finsnekring på hemsen

Gulvet på hemsen tåler forresten ikke vann

Ikke akkurat elegante skruehull

skal plasseres slik at det ikke blir stående vann på taket. Bare 1 centimeter med vannspeil innebærer at taket får store ekstrabelastninger når dette fryser og tiner slik at levetiden på taktekningen reduseres.

Krevende prosess Den 16. desember i fjor skriver Hedalm til Berit at de nå har utført alle punkter som ble notert på ettårsbefaringen, og de ber henne betale det beløpet hun har holdt igjen. Hun får frist til 18. desember med å betale – det vil si to dager.

I en e-post samme dag svarer Berit at hun gjerne vil se selv at punktene er utført ordentlig før hun betaler sluttoppgjøret, men lover å reise til Sjusjøen allerede i juleferien. Da var det ikke

Slik skulle veggen se ut ifølge salgsprospektet. Foto: Finn.no.

Hedalm malte platene slik at de skulle få samme farge og finish

gjort noe som helst med taket. Hun hørte ikke mer fra Hedalm før den 9. mars. Det var en ny purring. Punktene fra ettårsbefaringen var det fortsatt ikke gjort noe med. Berit valgte da å søke hjelp hos Norsk Hyttelag, som tok over dialogen med Hedalm.

Sager du feil, kan lim fikse det meste

Hedalm kan bekrefte at reparasjonene er utført som avtalt. Svaret vi fikk fra Hedalm var alarmerende: Vi har nå vært i kontakt med Protan som sier de kan utbedre taket i løpet av august 2020.

Først i slutten av mai får Berit en e-post fra Hedalm om at taket vil bli utbedret, og hun får en konkret dato for når det skal skje: Onsdag 3. juni.

Prosjektlederen benytter likevel anledningen til å fortelle at Hedalm mener at utbedringen er unødvendig. De andre punktene sier e-posten ikke noe om.

Krever strafferenter På dette tidspunktet har Hedalm ikke reparert taket, og de har ikke kommentert noen av de andre reklamasjonspunktene. Det kommer derfor som en stor overraskelse at de i august velger å sende krav til Berit Solli om å betale 26 823 kroner i forsinkelsesrenter for det manglende sluttoppgjøret.

Den 26. juni kommer ny purring fra Hedalm. Denne gangen også med varsel om mulig søksmål. Norsk Hyttelag sender da umiddelbart et spørsmål om

– Når termostaten til varmekablene i stuegulvet fortsatt er montert opp ned over to år etter overtagelse, så er det hårreisende å skylde på hytteeier-

HøstUtgaven

33

ARTIKKEL

En trenger ikke være ekspert for å se at dette taket ikke har fall mot sluk. Foto: Sigbjørn Larsen.

en for at de ikke har fått sluttoppgjøret i tide, sier Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag. – Hadde de brukt litt mer energi på å rette opp i egne feil og litt mindre energi på å regne på strafferenter, så hadde saken vært ute av verden for lenge siden.

rive og reparere gulvet på hemsen, så her foreslår han å legge parkett for 16 000 kroner for å redusere kostnadene.

Berit holder derfor fremdeles tilbake 88 000 kroner i påvente av at Hedalm utbedrer det som ble påpekt på ettårs­ befaringen.

Kommer vi i mål før jul?

Den 18. august ble taket utbedret.

Det vil si, det er fall fra taket og ut mot veggen hvor sluken står, men det er ikke fall fra sidene og inn mot sluk. Dermed ligger det fortsatt vann på taket, men mye mindre enn før. Berit har derfor valgt å betale sluttoppgjøret for taket.

Men hvordan ligger vi an med de andre utbedringene?

Hevder feilene er ubetydelige Hva sier Hedalm? De mener at «avvikene er så små at de ikke innebærer noen form for verdiforringelse» men tilbyr like­vel en kompensasjon på 3 500 kroner. Samtidig opprettholder de et rentekrav på 17 000 kroner for forsinkelsen på hytteeiers side.

Vi har bedt Hedalm kommentere påstandene i artikkelen, men daglig leder Ole Feet skriver i en e-post at ”utover at vi tilstreber feilfrie leveranser, så ønsker vi ikke å kommentere denne saken da vi har dialog med kunden og fortsatt jobber med den.” Han legger til at Hedalm-Anebyhus er opptatt av at feil og mangler skal avklares så raskt og mulig og at utbedringsarbeider skal utføres effektivt. ”Denne saken har av

Termostaten har de fikset, så det er bra. Men veggplatene har de fortsatt ikke greid å utbedre. Berit Solli har spurt en snekker hva det vil koste å utbedre veggene og gulvet på hemsen.

Han mener at alle 15 veggplatene må byttes til en kostnad av 72 000 kroner. Det vil være for omfattende å

34

hytteeieren

ulike årsaker tatt lengre tid enn normalt,” avslutter han.

Etter at artikkelen ble skrevet, har Hedalm også kommet med et nytt tilbud hvor prisavslaget er økt fra 3 500 kroner til 16 400 kroner. Også i dette tilbudet opprettholder de kravet om strafferenter.

Da partene står så langt fra hverandre, vil Norsk Hyttelag nå ta turen til Sjusjøen sammen med en takstmann for å vurdere avvikene opp mot kjøpekontrakt og salgsprospekt. Dersom selger ikke selv ønsker å rette mangelen, har kjøper ifølge Bustadoppføringslova krav på et prisavslag tilsvarende kjøpers kostnader med å få mangelen retta. Det er kun dersom kostnadene ved retting blir urimelig høye i forhold til mangelens betydning for kjøper, at prisavslaget skal reduseres.

Dersom saken ikke løser seg før jul, kan du kanskje lese mer om denne hytta på Sjusjøen i en fremtidig utgave av Hytteeieren. n

Vinn hengekøye!

Send Hyttestrøm til 26112

Hallingkraft 25 år Send Hyttestrøm til 26112 og du kan vinne en hengekøye.

Vi kontakter deg for en hyggelig prat om hyttestrøm.

Hallingkraft er kåret til best på kundeservice år etter år – la oss bevise det. www.hallingkraft.no

Trekkes oktober 2020

HYTTEADVOKATEN SPØR ADVOKATEN

Hytteeiers adgang til å utføre

tiltak i strandsonen Som eier av tomt ved sjøen oppstår det gjerne spørsmål om hvilke regler som gjelder når du planlegger å bygge i strandsonen. I denne artikkelen kan du lese om det generelle byggeforbudet i strandsonen, unntak som gjelder ubetinget og unntak som kan gjøre seg gjeldende i din hyttekommune. Avslutningsvis knyttes noen bemerkninger til hytteeiers ansvar for ulovlige tiltak i strandsonen, når planleggingen og gjennomføringen av byggeprosessen er overlatt til profesjonelle aktører.

Av: Tarje Nergaard, Kvale Advokatfirma

Nærmere om byggeforbudet i strandsonen Utgangspunktet er at det gjelder et generelt byggeforbud i strandsonen, jf. plan- og bygningsloven § 1-8 (2).

Forbudet er begrenset til å gjelde innenfor det såkalte 100-metersbeltet, og gjelder alle andre tiltak enn fasadeendringer. Det innebærer at selv tiltak av beskjeden karakter, som oppføring av platting eller bod, er omfattet av forbudet. Som fasadeendringer omfattes blant annet innsetting av nye vinduer og dører. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at slike tiltak kan være søknadspliktige selv om de ikke er omfattet av byggeforbudet.

Det er flere grunner til at lovgiver har valgt å gi strandsonen et spesielt vern.

Områdene langs sjøen er stadig utsatt for et utbyggingspress, og byggeforbudet skal bidra til å sikre allmenn ferdsel og rekreasjon i tillegg til å verne naturog kulturmiljø.

Ingen regel uten unntak Byggeforbudet i strandsonen gjel-

36

hytteeieren

der – som andre forbud – ikke uten unntak. For det første kan forbudet fravikes gjennom dispensasjon. Som hytteeier vil du altså kunne søke kommunen om dispensasjon fra forbudet.

Kommunen er imidlertid underlagt strenge retningslinjer for behandling av dispensasjonssøknader i strandsonen. Om tillatelse gis vil blant annet avhenge av tiltakets karakter og hyttas geografiske beliggenhet, hvor Oslofjordregionen er spesielt strengt regulert.

Kommunen er videre tildelt kompetanse til selv å fastsette en nærmere angitt byggegrense i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan, jf. plan- og bygningslovens § 1-8 (3).

Dersom kommunen har fastsatt en egendefinert byggegrense i ditt område, vil tiltak utenfor denne grensen kunne gjennomføres uten dispensasjonssøknad. Dette innebærer at kommunen kan åpne for tiltak innenfor 100-metersbeltet og byggegrensen settes normalt langs eksisterende bebyggelse.

Det må bemerkes at tiltakshaver har rettskrav på å få tillatelse til tiltak som er i samsvar med lov, forskrift og gjeldende arealplaner. Det innebærer at man enklere kan se for seg å gjennomføre tiltak innenfor 100-meterssonen dersom kommunen har åpnet for dette gjennom en nærmere fastsatt byggegrense.

Som hytteeier kan man medvirke til kommuneplanen ved å sende inn merknader under offentlige høringsrunder. På denne måten kan man be kommunen om å fastsette en nærmere definert byggegrense hvis dette ikke allerede er gjort. Dersom du vurderer å gjennomføre et byggeprosjekt langs sjøen, vil vi anbefale deg å besøke din hyttekommunes hjemmeside for mer informasjon.

Hva med eldre planer som åpner for bygging i 100-metersbeltet?

Tidligere, før utbygging i 100-meterssonen forutsatte en egendefinert byggegrense – en regel som trådte i kraft med ny lov i 2008 – var det tilstrekkelig at området var regulert til utbyg-

Foto: Antoine Blacher flickr

gingsformål. Et interessant spørsmål i denne sammenheng er hvilke rettigheter hytteeier har dersom en eldre reguleringsplan åpner for utbygging i strandsonen, uten at det er fastsatt en nærmere angitt byggegrense.

I flere år la Kommunal- og moderniseringsdepartementet til grunn at kravet om en nærmere angitt byggegrense ikke gjaldt i de tilfellene en eldre reguleringsplan åpnet for utbygging. Dette resulterte i en praksis der flere fikk byggetillatelser innenfor det såkalte 100-metersbeltet – uten dispensasjonssøknad – til tross for at det ikke var inntatt en byggegrense i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan.

Lovgivers ønske om at byggetillatelser skulle gis på bakgrunn av fornyede vurderinger ble derfor ikke gjennomført i praksis, nettopp fordi store områder av den norske kystsonen allerede var regulert i eldre planer.

Sivilombudsmannen konstaterte i 2014 at lovforståelsen som ble lagt til grunn av flere kommuner og

Kommunal- og moderniseringsdepartementet etter lovendringen i 2008 var uriktig, jf. SOM-2014-2809. I dag er det derfor klart at eldre reguleringsplaner som åpner for utbygging, kun gir byggerett dersom kommunen i tillegg har fastsatt en nærmere definert byggegrense.

Hytteeiers eget ansvar Avslutningsvis er det verdt å merke seg at ulovlig utbygging i strandsonen kan gi grunnlag for straffesanksjoner.

Tidligere i år behandlet Høyesterett en sak som omhandlet ulovlig bygging i strandsonen på en hytteeiendom i Grimstad, jf. HR-2020-1353-A. Hytteeieren hadde engasjert et byggefirma for blant annet å etablere en underjordisk gang, kjeller og tennisbane, uten å innhente nødvendig dispensasjon i forkant.

Hytteeieren hadde fått godkjent bygging av ny hytte med kjeller, men ønsket senere å gjøre endringer, blant annet ved å lage en større kjeller enn det hun hadde fått tillatelse til.

Ansvarlig søker søkte derfor kommunen om endringstillatelse. Tiltakene ble imidlertid ikke oppført i overenstemmelse med godkjent endringssøknad.

Som følge av de ulovlige tiltakene ble både hytteeieren og byggmesteren dømt til fengselsstraff. Hytteeieren ble altså ikke hørt med sine anførsler om at vedkommende stolte på de profesjonelle aktørene og ikke var klar over at de søknadspliktige tiltakene var ulovlig oppført. Det ble blant annet uttalt at hytteeieren hadde hatt en aktiv rolle i byggeprosjektet og det ble funnet bevist at hytteeieren var klar over at oppføringen ikke var i samsvar med tillatelsen.

Avhengig av tiltakshavers rolle i prosjektet kan vedkommende anses ansvarlig for at tiltakene oppføres lovlig. Det er dermed ikke gitt at man som hytteeier kan fraskrive seg ansvar kun fordi det er engasjert en profesjonell aktør som ansvarlig søker og utførende. n

HøstUtgaven

37

KRYSSORD God utnyttelse av taket: Denne hytta er selvforsynt med strøm gjennom panelene på uthuset.

Legg strøm på hytta Vil du installere strøm på hytta, men er usikker på hvordan du går frem?

Lær mer om hvilken strømtype som passer til din hytte.

Sommerhus eller vinterhytte? Fjell eller sjø? Koble til det lokale strømnettet eller off-grid?

Det er mange faktorer som påvirker hva Jan-Henrik Palnes hos som kan være Vestby Elektro-Service det beste valanbefaler on-grid solcellepanel. get for strøm til din hytte. Dersom du velger en offgrid-strømkilde som solcellepanel, så må du være klar over at strømkilden ikke er utømmelig, slik som hjemme.

38

hytteeieren

– Det virker ofte kostbart å investere i strømtilgang når du ser det som en enkeltinvestering, men over tid kan det lønne seg, sier Jan-Henrik Palnes, fagskoleingeniør hos Elfag og Vestby Elektro-Service AS. – Strøm er luksus, og det koster. Du kan selv regne på hvor mange kWh du bruker på et år, og om de ulike løsningene vi har er verdt investeringen.

Sannsynligvis vil du ha behov for mer strøm enn du først tror. Det er blitt mer og mer vanlig med kjøleskap, vaskemaskin og andre strømkrevende produkter på hytta, og disse er dessuten ofte avhengige av jevn strømtilførsel for å fungere optimalt.

Tips: Velg en skalerbar strømløsning Etter hvert som du trenger mer strøm, kan du eskalere offgrid-anlegget til å levere mer kapasitet ved å kjøpe flere batterier, flere panel eller ved å bytte ut og heve kvaliteten på regulator og inverter. – Det meste er mulig, men til syvende og sist handler det om sluttsummen på kassalappen, sier Palnes. Han legger til at utviklingen på området går fort, og med litt is i magen vil ny batteriteknologi med bedre holdbarhet dukke opp: – Solcellepaneler har en spenning på +/- 30 V. Ved bruk av inverter kan de levere 230 V. Skal man bruke denne teknologien til et enkeltstående an-

legg, vil det kreve større batteripakker og installasjon, samtidig som det er utfordrende med tanke på kontinuerlig levering av kraft på det nivået man er vant med hjemmefra, forklarer Palnes.

– Min anbefaling er å bli on-grid. Da er hytta knyttet til strømnettet som gir deg stabil strøm. Som et tillegg kan du ha en fornybar kilde, som for eksempel solenergi eller vindenergi.

vær oppmerksom på at dette har sine begrensninger: Hver gang du slår på noe i et anlegg, vil det være en liten nedgang i strømtilførselen i form av et spenningsfall. Selv om du bruker LEDbelysning og elektronisk utstyr med lavt forbruk, så vil det bli påvirket. Et batterianlegg er mye mer følsomt for spenningsfall enn et anlegg tilkoblet fast nett.

Mange alternativer Kraftproduksjon i Norge er i stor grad basert på fornybar energi ved vannkraftverk. Vi mottar noe kraft fra utlandet, men det skyldes at vi kan «skru igjen krana» når produksjon og forbruk i andre land er skjevt. Levering av kraft til husstander i Norge foregår enten med kabler via luft eller kabler i bakken.

Hvor mye strøm kan du egentlig lagre?

Hvor stor strømbank du trenger, avhenger av hva du skal bruke det til. I tradisjonelle hytter var ofte små solcellepaneler nok til å produsere strøm til lys og påskeradio i solkroken. Nå er det stadig flere som både ønsker og forventer at det er lik tilgang til strøm på hytta som hjemme.

Et 12V solcellepanel opp til 300W kan for eksempel forsyne enkel belysning og kjøleskap på 12 volt, og gir 20-30 watt per lyspære.

På grunn av investeringer i infrastruktur kan nettleie for frakt av krat utgjøre en veldig stor del av prisen, ofte over halvparten. Et supplement til levering fra strømnettet kan da være solcellepaneler.

Det er også viktig å sette seg inn i hvilke krav netteier har i det området hytta ligger i, og om det er føringer gjennom forskrifter eller aktuelt lovverk. – Alle Elfag-elektrikere kan hjelpe deg med dette, forsikrer Palnes.

Overskyet vær kan by på problemer for solcellepanelet. Et alternativ er å ha et aggregat for å lade opp til regnværsdagene, altså et reservekraftanlegg.

– Været kan ingen gjøre noe med.

Uansett hva du ønsker på din hytte, så er det som regel krefter utenfor din kontroll som avgjør store deler av effekten, sier Palnes. n

Fakta Off-grid og on-grid: Off-grid betyr at du produserer din egen strøm uten bruk av strømnettet. On-grid betyr at du er en del av strømnettet og på den måten leier nettet av en strømleverandør. Har du et større solcelleanlegg og lavt forbruk, kan du bli plusskunde hos nettselskapet ditt. Det betyr at du kan levere overskuddsstrøm fra ditt anlegg til strømnettet.

Overskyet med fare for strømstans Det er også andre usikkerhetsmomenter med et 230V offgrid-anlegg.

Ikke stort behov for strøm: En eldre hytte trenger kanskje bare litt strøm til noen lamper og en radio.

– Offgrid-anlegg fungerer ikke optimalt til all slags bruk. Om du ikke har tilgang til strømnettet der hytta ligger, må du ha en batteribank og hele tiden tenke på hva du plugger til, slik at du unngår unødvendige strømtyver. For mange er det også nødvendig med et aggregat som kan lade batteriet når solen ikke skinner og levere nok strøm til å ta unna forbrukstoppene. Husk også at et batteri forringes hver gang du tapper det helt ned.

Husk: Solenergi har også begrensninger Har du et solcelleanlegg som leverer til et 230V anlegg, må du ha en inverter og en batteribank som er tilpasset den kapasiteten du har behov for, men

HøstUtgaven

39

ARTIKKEL

Hardangerfjorden sett fra Ulvik Foto: TimOve/flickr

Navnet forteller:

Hardangerfjorden I år har hele Norge feriert i eget land, og sannsynligheten er stor for at også du på et eller annet tidspunkt har vært i nærheten av Hardangerfjorden.

Kanskje reflekterte du da over at navnet er smør på flesk?

Angr er nemlig det gammelnorske navnet for fjord, slik vi kjenner det fra både Geiranger og Kvænangen. Geiranger er en sammensetning av geirr som betyr spyd og angr, og viser sannsynligvis til at den lange fjordarmen ser ut som et spyd. Kvænangen betyr ganske enkelt fjorden der kvenene bor. Men nok om det, tilbake til Hardangerfjorden.

Fjorden kunne være «hard» i betydningen «tung å ro i», og en harding blir således en skikkelig hardhaus. Andre mener at hard viser til de vanskelige værforholdene i Granvinsfjorden, og at Hardanger egentlig betyr drittvær-fjorden. Atter andre mener at «hard» kommer fra det

40

hytteeieren

germanske folkeslaget Hordene, og at Hardanger ganske enkelt betyr Hordenes fjord.

Uansett skulle det ikke være noen grunn til at Hard-fjorden Hardanger skal hete Hardangerfjorden. Det betyr jo egentlig Hardfjord-fjorden – eller drittvær-fjord-fjorden om du vil, og det er jo smør på flesk.

Men om Erna Solberg eller en av de mange andre hytteeierne langs den vakre fjorden sier at de skal på hytta i Hardfjorden i høstferien, er det ingen som aner hvor de skal. Dermed vil nok fjorden bli hetende Hardangerfjorden en stund til. n

Lothepus kommer fra Rogdo i Hardanger, og er således en skikkelig hardhaus.

Foto: Samlaget

Skal du legge strøm på hytta?

Sommerhus eller vinterhytte? Fjell eller sjø? Det er mange faktorer som påvirker valget av strøm til hytta. Solceller kan være et alternativ.

Elfag fikser alt fra stort til smått innen el-installasjon.

5

års garanti

Elfag-elektrikeren garanterer kvaliteten på sitt arbeid, materialer og utstyr i 5 år.

Finn din lokale elektriker over hele landet på www.elfag.no

NORGE RUNDT Foto: Trym Asserson.

Foto: Sokko Natalia

Enklere modell for nettleie

Gjevilvasshytta er kåret til Norges fineste turisthytte Det er befriende at vi endelig kan skrive noe positivt om Gjevilvasshytta igjen.

DNT-hytta ligger nemlig i enden av en vei det har vært mye strid om. Hver vinter har det vært preparert skiløype i veien, og turen inn til Gjevilvasshytta har vært en av områdets mest populære. For noen år siden bestemte noen få grunneiere seg for at de ville vinterbrøyte veien, noe som ville bety slutten for skiløypa.

Oppdal kommune reagerte forbilledlig og ville regulere inn skiløype og om nødvendig ekspropriere veien. Da grunneierne truet med erstatningssøksmål, valgte dessverre kommunen å trekke seg. I begynnelsen av januar ble skiløypa preparert, men tirsdag morgen ble den

brøytet bort. – Derfor må vi dessverre avlyse alle måneskinnsturene og all dagservering i helgene mellom vinterferien og påskeferien, sa mangeårig vertinne Randi Horghagen den gangen.

Nå kan Randi smile igjen, for DNTs medlemmer har kåret hytta til Norges aller fineste turisthytte. – Tenk at hytta mi vant, jubler hun. – Jeg synes dette er den fineste plassen på jord, og da er det ekstra hyggelig at folket har kåret Gjevilvasshytta til den fineste turisthytta i landet!

Hasse Lundqvist/Pixabay

Husker du påsken 2020 da vi hadde forbud mot å reise på hytta? Nordmenn med hytte i Sverige har fortsatt delvis hytteforbud eller karantenepåbud etter besøk på hytta. Nå har flere hytteeiere fått nok og varsler massesøksmål mot staten. Norsk Hyttelag har stor forståelse for frustrasjonen og mener det burde være lett å lage unntak for hytteeierne uten å øke smittefaren, men mener samtidig at søksmål neppe er veien å gå. hytteeieren

Norsk Hyttelag har fryktet en modell med effektledd som straffer hytteeiere spesielt hardt. Vi har deltatt i flere arbeidsmøter med NVE om de ulike løsningene, og nå trekker NVE det mest ekstreme forslaget. Effektleddet forsvinner og erstattes av et differensiert fastledd basert på effekt.

Frode Ueland/VisitNorway

Av de ubetjente hyttene var det Rabothytta ved Okstindan på Helgeland som stakk av med seieren. Norsk Hyttelag gratulerer!

Hytteeiere i Sverige varsler søksmål

42

NVE har arbeidet lenge med en ny modell for å fastsette nettleie.

Målsetningen er å redusere det totale strømforbruket i Norge, og da først og fremst toppene. Om alle skal dusje, lage mat og lade elbilen samtidig, må det bygges nett med en enorm kapasitet. Om toppene jevnes ut, kan vi spare oss for store investeringer.

Vil dele Sirdal i to Tore Kvæven fra Sirdal er både lærer, bonde og prisvinnende forfatter. Nå vil han ta med seg «halve Sirdal» med både hytteeiere og kraftinntekter og slå seg sammen med Gjesdal i Rogaland i stedet. Årsaken er dårlig samarbeidsklima mellom bygdene i sør og nord over tid.

Se våre norske kvalitetskjøkken på strai.no

NORSK PRODUKSJON – viktigere enn noen gang

STRAI KJØKKEN HALLINGDAL Enden 1, 3550 Gol, Tlf: 94 02 63 20, hallingdal@strai.no Åpent: man–lør 10–16, tor 10–18

Norske kvalitetskjøkken i over 90 år

NORGE RUNDT Foto: Audun Bringsvor

Mot løsning på Sjusjøen?

Foto: Audun Bringsvor

Den langvarige konflikten om serviceavgift på Sjusjøen går kanskje mot en løsning. Det er til sammen åtte velforeninger som har gått sammen om å saksøke grunneier Pihl AS, og rettssaken skulle starte i høst. Nå har partene utsatt saken i seks måneder, og håper å komme frem til en løsning i løpet av den tiden. Det er grunn til å tro at resultatet blir en eller annen form for serviceavgift, men med en mekanisme som gjør at grunneier ikke kan fastsette beløpet helt etter eget forgodtbefinnende som i dag.

Foto: BacalaoN

Alle får dispensasjon i Kragerø Ville ha bedre utsikt. Felte 14 trær.

Det ble dyrt for mannen i Bamble som ville ha bedre utsikt og som felte 14 trær på naboens eiendom. Nå krever naboene 600 000 i erstatning. Trefelleren forsøkte å få avvist saken ved å hevde at hyttenaboene «bare» var tomtefestere, men fikk ikke medhold i Nedre Telemark tingrett.

44

hytteeieren

Sivilombudsmannen gir Kragerø kritikk for å være for rundhåndet med dispensasjonene. I perioden 2016-2019 har kommunen behandlet rundt 600 søknader om dispensasjon fra reguleringsplan, og de har innvilget om lag 75% av alle søknadene. Når så mange søknader innvilges, betyr det at reguleringsplanen er satt ut av spill. Da skal kommunen, i stedet for å gi alle dispensasjon, utarbeide en ny reguleringsplan som representerer ønsket praksis – slik at loven blir lik for alle.

Ønsker registreringsplikt for småbåter

Foto: Redningsselskapet

Stadig flere støtter nå forslaget om at båter under 15 meter også skal registreres og merkes. I dag registrering i Småbåtregisteret frivillig, og vi anslår at bare 150 000 av totalt 800 000 båter er registrert. Nå gir også politiet helhjertet støtte til kravet. Registrering av småbåter vil gjøre politiets arbeid mye enklere, særlig når de kommer over tomme båter og skal vurdere om de skal iverksette en omfattende redningsaksjon.

Vil stanse videre utbygging i Aurdalsåsen

Foto: Audun Bringsvor

En gruppe grunneiere krever nå stans i videre utbygging i området Aurdalsåsen, Bjørgoåsen og Etnedal. Som så mange andre steder er det noen grunneiere som satser på utbygging av hyttefelt, mens andre grunneiere må avgi grunn til skiløyper og turstier uten å få noe igjen. Grunneierne truer nå med å si nei til løypekjøring, klopper, hogst og annen «tilrettelegging». Norsk Hyttelag mener det er kommunens ansvar å bruke reguleringsmyndighet til å sikre at stiog løypeplan er på plass før nye hyttefelt får byggetillatelse.

Foto: Rick Smit

Oppdal orker ikke ny taksering Neste år fyller skattetakstene i Oppdal 10 år, og da skal kommunen i utgangspunktet taksere på nytt. Nå frykter kommunen ny støy rundt eiendomsskatten, og rådmannen anbefaler derfor å fryse takstene til 2025. Det er beregnet at en ny taksering vil koste kommunen rundt 4-5 millioner kroner om alle eiendommer skal takseres.

HøstUtgaven

45

NORGE RUNDT

Besøk vårt store utstillingslokale i Solheimveien 28 på Lørenskog Hvorfor velge bad fra Quality Spas?

Priser fra 49.500,-

•

Ekspertbedrift med 25 års erfaring i Norge

•

•

En av Norges største og mest anerkjente leverandører

20 forskjellige motstrømsbassenger i ulike størrelser og prisklasser

•

Vinterisolert og tilpasset norsk klima

•

Gunstige finansieringsmuligheter

•

Tilbyr alle renseteknologier—vi veileder, du velger

•

Stort utvalg massasjebad i forskjellige størrelser, utforminger og prisklasser

•

Kan styres fra mobiltelefonen

•

Landsdekkende service og support

46

hytteeieren

.no

Solheimveien 28 • 1473 Lørenskog kontakt@qualityspas.no • Tlf: 67 97 06 00 Man - fre 10 - 18 • Lørdag 10 - 14

Medlemsfordeler

Ditt digitale medlemskort finner du på min side, eller ved å sende HYTTA MEDLEMSKORT på SMS til 26112.

Norges beste hytteforsikring

Inntil 40% rabatt hos Montér

I samarbeid med WaterCircles forsikring har vi laget det som trolig er Norges beste hytteforsikring. Medlemmer i Norsk Hyttelag får prisgaranti, og blir du Select-kunde får du også 15 prosent kundebonus på alle dine forsikringer.

Skal du pusse opp, bygge på eller bare vedlikeholde hytta, er det lønnsomt å være medlem i Norsk Hyttelag. Vis medlemskortet ditt og få rabatt på «alt» (med unntak av kampanjevarer og fast lavpris).

Få 15% rabatt på takstiger

Inntil 25% rabatt hos Elfag-elektrikeren

Har du hatt besøk av feier og fått pålegg om å montere taustige? Fortvil ikke. Som medlem i Norsk Hyttelag får du 15 prosent rabatt på alle modeller til alle typer tak (også torvtak). Om du bestiller sammen med naboen, får dere begge 10% rabatt på montering.

Elfag er Norges største og mest kjente elektrikerkjede med hele 110 medlemsbedrifter over hele landet. Nå får du 10 prosent rabatt på timeprisen (ordinært kr 925,-) og hele 25% rabatt på materiell

Gratis teknisk rådgivning

Gratis juridisk rådgivning Dette er en medlemsfordel vi håper du aldri har bruk for. Likevel er det kanskje den viktigste fordelen.

Hytteadvokaten kan hjelpe deg med alle juridiske utfordringer du får på hytta.

Våre erfarne eksperter gir deg råd og veiledning om små og store utfordringer på hytta. Send oss en e-post, og vi gir deg gode råd og smarte løsninger – eller veileder deg videre til eksperter og fagfolk om nødvendig.

Medlemsbladet Hytteeieren Fire ganger i året får du medlemsbladet Hytteeieren i postkassa. Her kan du lese artikler, reportasjer og nyttig stoff som er spesielt relevant for deg som er hytteeier. Hytteeieren kommer ut før påskeferien, før sommerferien, før høstferien og før juleferien.

20 % på inngang svømmehall og 20 % på bowlingspill.

Besøk Beitostølen og få 2-for-1 på kjøring i bobbanen 2-for-1 i svømmeanlegget på Radisson Blu

Besøk Langedrag Naturpark og få halv pris på alle barnebillett.

Tilbudet gjelder hele året unntatt juli.

20 % rabatt på kjelkekjøring i Skarslia Ski- og Akesenter.

Flere medlems­

fordeler Se flere rabatter og medlems­fordeler på norskhyttelag.no.

Ellevill bademoro for hele familien.

Hos Tropicana på Gol får du nå hele 50 % rabatt for både store og små!

Som medlem får du 20 % rabatt på: • bobkjøring sommer og vinter • kjelkekjøring • inngang hopptårn

HøstUtgaven

47

Tar du godt vare på hytta di?

Da tar vi godt vare på deg.

Nyhet!

rsikring o f s i t a r G veri mot ID-ty inkludert

WaterCircles baserer seg nemlig på den enkle tanken at ansvarsfulle kunder har færre uhell. Og siden færre uhell gir færre utbetalinger, kan vi gi kundene våre lavere premier. Og mer personlig service.

Som medlem i Norsk Hyttelag regner vi deg som én av dem som tar ekstra godt vare på hytta si. Da får du også ekstra gode betingelser hos oss. Hvor gode de er, får du vite om du ringer oss på 67 20 60 01.

Ring oss på 67 20 60 01 watercircles.no/norskhyttelag