Bærekraftig hytteliv på Høgevarde

På Flå satser Høgevarde på helårsturisme, bærekraft og lokal verdiskapning. Det eldste hyttefeltet i kommunen viser vei som helårs reiselivsbedrift. Høgevarde: Fra hyttetomter til helårs reiselivsbedrift

– Høgevarde var den første store hytteutviklinga i Flå kommune, sier Harald Haaland i Høgevarde, og vi har bana vegen for det som de siste 10 årene har kommet av storstilt utvikling relatert til hyttebransjen i kommunen. Han forteller at det er solgt rundt 550 tomter hittil. – Området har alpinanlegg, omfattende løypenett for langrenn, og hytteeierne kan til og med få tilbud om jaktrett i området.

– Eierne av selskapet er også grunneiere i utbyggingsområdet, forteller Haaland. – De er opptatt av kvalitet og helhetlig utvikling på Flå. De har fokus på lokal verdiskaping og lokale arbeidsplasser. – Vi har en langsiktig tankegang og store ambisjoner for årene fremover, fortsetter han. – Vi ønsker å utvikle Høgevarde fra ”kun” tomte- og hytteutvikling til å bli en helårlig reiselivsbedrift. Det er stort potensiale for vekst også i sommersesongen, med de kvalitetene området har å by på og den store turisttrafikken som beveger seg på riksveg 7 i sommermånedene. Nå vil Høgevarde legge enda mer vekt på bærekraftig hytteutvikling. Det legges til rette for skikkelig infrastruktur, rensing, biokraft og ivaretakelse av naturen. – Vi tenker bærekraft og fornuftige klimaløsninger, og vil gjøre vårt for å bevare de fine og snørike vintrene vi har her oppe, forklarer Haaland.

Også de sosiale møteplassene skal være tilgjengelig for alle som har lyst til å besøke fjellet. En åpen lavvo har blitt et populært treffsted. Lavvobygget ligger i tilknytning til familiebakken, der det også er servicebygg med toaletter, kiosk og bar. Her arrangeres quizkvelder og det er mulig å leie bygget til private arrangement.

Usjenert hytteidyll Fjellnaturen er ivaretatt med klare grenser for hyttebygging, slik at store naturområder ligger urørte. Ulike hytteløsninger skaper liv i feltet fremfor standardiserte og like enheter. Det gir mangfold og godt arkitektonisk miljø. Tomtene rundt hytta er rikelige slik at alle har god plass rundt seg, og det kuperte terrenget gjør at du ikke ser rett inn i nabohytta til enhver tid.

– Vi kommer også til å satse på tun med felles overnattingshus for gjester, slik at flere hytter kan bruke samme gjestehus, sier Haaland.

Biodrivstoff og elektrisitet Tråkkemaskinene går allerede på biodrivstoff, og nå har Høgevarde kjøpt sine første el-snøscootere. Som en prøveordning er det også etablert et samarbeid med det lokale taxiselskapet som gjør det mulig å reise kollektivt til hytta. Nå får du fastpris på drosje fra ekspressbussen eller jernbanestasjonen og opp på fjellet.

– Hytteeierne er våre beste ambassadører, og derfor er vi opptatt av at de skal ha det bra og få gode fjellopplevelser, sier Haaland. – Mange er også svært miljøbevisste og opptatt av det miljøavtrykket fjellturismen innebærer, sommer som vinter. n

Fremtidens bærekraftige høyfjellsdestinasjon

Moderne hytter inviterer naturen med inn

Den største trenden i hyttemarkedet i dag er at stadig flere ønsker å invitere naturen med inn i hytta. Vi har snakket med sjefen for Maxbo i Flå, Per Rune Andersen.

Hyttedrømmen har forandret seg, forteller Per Rune Andersen. Foto: Sigbjørn Larsen

– Her i Hallingdal har vi både høystandard-hyttene på Høgevarde, Nesfjellet og Kikut og alle de andre hyttene med mer normal størrelse, sier Per Rune Andersen. – Folk er mer opptatt av å komme hit for å slappe av, og de er mer opptatt av skiløyper, natur og stillheten.

Skryter av Flå Andersen understreker at Flå er en ja-kommune. – Jeg har aldri møtt maken til ja-kommune noe sted, og i denne kommunen finnes det noe for alle. Uansett hyttedrøm, så skal det være mulig å finne drømmehytta her på Flå.

Når vi snakker med Per Rune, har han akkurat kommet tilbake fra Turufjell, hvor han har ønsket Farmen-jentene velkommen til sin nye hytte. – Det er moro å se jentene flytte inn i ny hytte og være frelst fra første stund! De fikk akkurat den nerven de var på jakt etter. Den perfekte hyttedrømmen, fred og stillhet, VM i skiløyper og servicetilbudet på Turutunet.

Nærhet til naturen Et er mye større vinduer i hyttene nå. Før var det gjerne små vinduer i fjellhyttene, for å gi mest mulig ly for vind og vær. I dag bygger man hytter med så store glassflater som mulig, nettopp for å slippe inn lyset, naturen og det skiftende været. Det finnes jo ikke noe bedre enn å sitte inne på hytta med peisen på høyre side og kaffekoppen på venstre, mens man kikker ut på været. Det er like stas uansett om det er finvær eller uvær.

Store terrasser med og uten tak hører også med for utekos med god mat og god drikke. Folk flest bruker også mye mer high-end produkter, slik som steinfasader, for å pynte opp. Hyttene kan gjerne ha fire-fem soverom, et par stuer og garasje. Vi ser også at mange bruker mer på utstyr til hytta. Du kan for eksempel forlenge sesongen med terrassevarmere – det slår ikke feil i høstferieuka. Når det begynner å snø, kan du sitte ute et par uker ekstra om du har en terrassevarmer på 2-3 000 watt.

Og så skal det naturligvis være alt av infrastruktur i form av internett, vei, vann, kloakk og strøm. Selv om noen også bevisst velger å reise bort fra alt dette, til stillheten og roen fjernt fra det maset vi opplever til daglig. – Kona og jeg startet selv med håndsag uten strøm, men vi investerte snart i et strømaggregat og skikkelig sirkelsag, forteller Per Rune. – Da kapper du materialer 25 ganger fortere, men jeg måtte si til kona at jeg ikke har noe budsjett på fiskeutstyr og verktøy.