Ville blikk (bla i boka)

ISBN 9788270074334

9 788270 074334

Ville blikk TOM SCHANDY

TOM SCHANDY

TOM SCHANDY er født i 1962 og har vunnet flere inter­ nasjonale priser for sine bilder, blant annet i BBC Wildlife Photographer of the Year. Han er utdannet biolog, men har siden 2000 arbeidet på heltid med natur­ formidling. Han har gitt ut mer enn 20 bøker, hvorav to tidligere bøker har blitt hedret med WWF Sveriges Panda­bok-pris.

Ville blikk

Se inn i et vilt blikk og bli bergtatt. Den prisbelønte nor­ ske naturfotografen Tom Schandy har møtt flere ville blikk enn de fleste. Han har reist over hele verden på jakt etter de ultimate naturopp­levelsene, hele tiden med kameraet i beredskap. Dette er en personlig reise og en samling med fantastiske bilder av unike og karisma­ tiske skapninger. På Svalbard har han møtt isbjørnens kalde blikk, i Brasil jaguarens varme blikk. Han har fulgt gepardens blikk for bytte – og han har sett løvenes konge med blikk for paring. I regnskogene på Madagaskar har han sett inn i indriens øyne – og i Antarktis har han observert kongepingvinenes og keiserpingvinenes unge­­ stell. Alle de unike bildene er ledsaget av korte og inn­ siktsfulle tekster om dyrenes liv. Fotografens naturvern­ engasjement skinner klart igjennom i tekst­ene.

Ville blikk

TOM SCHANDY

Ville blikk

4

Innhold

FORORD 7

BLIKKET 8

BLIKK FOR MAT

58

BLIKK FOR PARTNER 102

BLIKK FOR FAMILIE 160 5

6

Ville blikk er et resultat av foto-ekspedisjoner over hele kloden, fra Arktis til Ant­arktis. Helt siden jeg var liten gutt har jeg vært fascinert av de ville blikkene.

Jeg startet med å utforske nærmiljøet der jeg bodde. Trengte stadig lenger og lenger inn i skogen for å finne de sky og ville skapningene. Jeg lette etter de store orrfuglleikene – og de store tiurleikene, og jeg lette etter fiskeørnreir. Sen­ ere utvidet jeg horisonten, og det ble turer over hele Norge for å se etter nye og ukjente skapninger. Men heller ikke det var nok for en ung og nysgjerrig sjel. Da jeg var 17 år gammel, dro jeg for første gang til Afrika, som jeg siden har besøkt nærmere 25 ganger. Deretter sto andre kontinenter for tur, Sør-Amerika, Asia, Arktis og Antarktis. Det har blitt turer til alle verdens sju kontinenter, hele tiden for å fange de ville blikkene.

Forord

Det har vært en fantastisk reise, og jeg føler meg svært privilegert som har fått oppleve så mye av klodens fantastiske naturrikdommer. Jeg har hele livet vært opptatt av å bevare natur og dyreliv, så da jeg hadde skrevet min hoved­ fagsoppgave i biologi ved Universitetet i Oslo, var WWF Verdens Naturfond en naturlig arbeidsplass. Her arbeidet jeg med vern av store rovdyr i Norge - og spennende naturvernprosjekter i både Afrika og Asia.

I 2000 tok jeg skrittet fullt ut og ble frilanser på heltid, for å vie all min tid til popularisering og naturformidling. Siden har jeg ikke sett meg tilbake. I en tid hvor naturen skritt for skritt spises opp av menneskelige «framskritt», er det viktigere enn noensinne å formidle naturens egenverdi.

Denne boka er en visuell hyllest til det fantastiske mangfoldet av liv på vår planet, og jeg håper at du lar deg berøre og engasjere av det du ser på de kommende sidene. Det er så absolutt ikke gitt at dine barn får oppleve alle disse artene når de engang blir voksne. Derfor er det viktig at vi opplyses om hva vi har – og hva vi ikke kan miste!!

Mange har bistått meg i arbeidet med denne boka. Jeg har hatt utmerkede guider på alle kontinentene. Det blir for mange å nevne her, så ingen nevnt – og ingen glemt. Jeg vil imidlertid takke Tom Helgesen og Audun Knappen for språklig korrektur, og ikke minst min gode venn og reisekamerat på mange eks­pedisjoner opp gjennom årene, professor Svein Dale ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, for faglig gjennomlesning av manuset.

Tom Schandy, mars 2016

7

Blikket D

et er noe med blikket.

Det er noe med øynene. Du blir fanget, hypnotisert, tatt bort fra menneskenes verden – inn i dyrenes verden. Som regel bare et sekund eller to, sjeldnere et minutt eller to. Så er det ikke lenger blikk­ kontakt. Du er tilbake i menneskenes verden, dyrene i dyrenes verden.

Som regel vil dyr unngå blikkontakt med et menneske. Det er rett og slett for farlig. Historien har vist dem gang på gang at blikkontakt fører til død, elendighet, utryddelse. Dyrene har hatt grunn til å flykte. Derfor er det et privilegium å få se et vilt dyr i øynene – blikk mot blikk.

PUMABLIKK Tiden stopper opp når du ser inn i pumaens ville blikk et sted i den spektakulære nasjonalparken Torres del Paine helt sør i Chile. Slike parker er et fristed for ville skapninger som ellers blir forfulgt på grunn av sine matvaner. Puma­en finnes hele veien fra Sør-Amerikas sørspiss og opp til Nord-Amerika. Til og med Holly­wood i California har sine ville pumaer.

8

Det er noe uutgrunnelig, noe sjelelig, nesten noe religiøst å få slik kontakt.

Som når pumaen stopper opp et øyeblikk og ser mennesket rett inn i øynene, et sted i Chiles ville fjellverden. Da stopper tiden et øyeblikk. Du har fått dyrets tillit, en sjelden anledning til å møtes blikk mot blikk. Rundt deg står fjellene som tause tilskuere.

Rovdyrblikk er noe helt spesielt. En bjørn, en ulv, en løve, en leopard, en jaguar eller en puma. De har blikk som er konstruert for å se ekstra godt. Slik at annet vilt liv kan nedlegges og spises.

9

Rovfugler og ugler har skarpe syn av en annen verden. De kan se kloke og forstandige ut, men det handler ikke om intelligens, snarere om instinkter, om unike tilpasninger. Det handler om dyr som har tilpasset seg til et liv i det fri, i det ville, hvor sansene er alfa og omega for deres suksess. En svekket sans er et svekket dyr, et offer for andre dyr med skjerpede sanser.

Slik fungerer naturen – den enes død, den andres brød. Blikk over blikk, i en evig runddans. En runddans som oftere og oftere brytes av menneskets såkalte forstand og intelligens. Den naturlige dynamikken brytes og fører til problemer i neste ledd. Og leddet deretter. Balansen er brutt. De ville blikkene blir borte.

Dyrene klarer ikke å tilpasse seg menneskets orden – og menneskene klarer ikke å tilpasse seg dyrenes orden. En moderne verden har vanskeligheter med å godta konkurrerende virksomhet ute i naturen, i hvert fall utenfor nasjonalparker og naturreservater. Inne i disse kan de ville blikkene til en viss grad konserveres, dette er deres Noas Ark.

HORNUGLE En hornugle ser ned på fotografen et sted i Canada. Den har satt seg til for dagen oppe i tre og er overrasket over at den er funnet. Hornugla er som regel aktiv i døgnets mørke timer.

STØRST Større ugle finnes ikke i Europa. Dette er en hubro, Bubo bubo, en generalist blant uglene, tar både mus og rotter, men også hare, reveunger og sjøfugl. Dessverre har den gått veldig tilbake i moderne tid. Derfor er det ikke så ofte man kan se inn i hubroens rødglødende øyne ei sommernatt som her på kysten av Rogaland.

10

I Kenya og Tanzania har nasjonalparkene reddet løver, leoparder, geparder, i Uganda og Rwanda fjellgorillaer. På Madagaskar har små, isolerte nasjonalparker reddet lemurer og andre unike skapninger. I de polare strøkene er de ville blikkene mindre utsatt, men det var inntil vi begynte å varme opp klimaet og slippe ut forurensende stoffer som ikke kjenner noen grenser. I dag hopper isbjørnen bokstavelig talt fra isflak til isflak, mens isen smelter under beina på den.

Det å møte et vilt blikk gjør noe med deg. De tilhører ikke lenger noe abstrakt, noe du leser om i ei bok, noe som andre har opplevd og du bare hørt om. Du blir berørt, sanselig berørt. Du lærer dyret å kjenne fra en annen side. Ikke minst, du lærer å kjenne dyret bak det ville blikket, som et individ, som en personlighet. For dyrene er ikke de samme, de har sin personlighet, akkurat som du og jeg. Noen er sky, andre har din tillit. Noen kan du bare møte ved å gjemme deg, i en kamuflasje. Kanskje må du vente en time, to timer, en dag eller ei uke.

Kanskje kommer det ingen ville dyr. Spenningen er der alltid når du forsøker å oppnå kontakt med det ville og opprinnelige.

Når kontakten først oppnås, og du ser inn i et vilt blikk, da har du fått din lønn. I et øyeblikk har du fjernet deg fra det forgangne, fra den kommersielle og overfladiske verdenen. Du har opplevd øyekontakt. Drømmen har gått i oppfyllelse, og du kan leve lenge på minnet om akkurat det blikket…

11

12

TROLLFUGLEN Tiuren er selve trollfuglen. I de store blanke øynene ser du gammel­skogen speile seg i morgenlyset. I hele vinter har den spist furunåler. Nå har den søkt ned på bakken, med et klart blikk til det motsatte kjønn. Nå er det bare formering som gjelder, så sant den har sjefsgenene. Det er bare noen få tiurer forunt å ha dametekke, de andre må pent finne seg i å være statister. Tiurens blikk møter du bare hvis du gjemmer deg i et kamuflasjetelt og blir der fra tidlig kveld til lunsj neste dag. Denne tiuren prøvde lykken en aprildag i en skog på Østlandet.

13

14

ROVDYR OG BYTTE Guanakoen har grunn til å stirre, være årvåken, der den lever i flokk i fjellandskapet i nasjonalparken Torres del Paine i Chile ved Sør-Amerikas ende. Det hjelper ikke å spytte på lama-vis når en puma sniker seg i terrenget. Pumaer elsker guanakoer, de er deres livsgrunnlag. Uten disse langhals­ede gress­eterne hadde det vært tynt med puma. I denne parken er det anslagvis rundt 50 pumaer – og 3000 guanakoer.

Med andre ord nok med mat. Og begge har et skarpt blikk for hverandre. Det gjelder liv eller død.

15

16

SNØAPENES SPA Det er ikke bare mennesker som er glad i spa. I en varm kilde i Helvetesdalen i Joshinetsu Plateau nasjonalpark ved Nagano i de japanske alper tar snøapene, eller japanmakakene som er deres offisielle navn, sitt daglige spa. Etter ei natt med kuldegrader er det godt å sette seg i det 45 grader varme vannet og hengi seg til den sjuende apehimmel. Det hete bassenget ryker av varme, frostrøyken driver fram og tilbake over de badende apene. Dette er verdens nordligste aper! Noen steller pelsen til hverandre. Ikke samtidig, men én etter én. Den som blir stelt, sitter i ro, lukker øynene og nyter behandlingen. Noen dykker til og med under vann. En av apene liker tydeligvis ikke fotografen og setter fingeren mot hodet og overlater ingenting til fantasien.

17