Venner for alltid

Innhold n

Når konkurranse

Et nabolag

Konflikter

tar overhånd

TEKST: JENNIFER MOORE-MALLINOS

enn

TEKST: JENNIFER MOORE-MALLINOS

ILLUSTRASJONER: GUSTAVO MAZALI

ILLUSTRASJONER: GUSTAVO MAZALI

33

Side 33

Familien er den beste medisin

Sikkerhet på

internett

dataspill

TEKST: JENNIFER MOORE-MALLINOS

ILLUSTRASJONER: GUSTAVO MAZALI

Side 97

TEKST: JENNIFER MOORE-MALLINOS

ILLUSTRASJONER: GUSTAVO MAZALI

97

65

Side 65

Bruk og misbruk av

TEKST: CATHY McALEESE

hus

TEKST: JENNIFER MOORE-MALLINOS

ILLUSTRASJONER: GUSTAVO MAZALI

1

Side 1

er mer

ILLUSTRASJONER: GUSTAVO MAZALI

129

Side 129

161

Side 161

n e s n a r r u k n o k Når

tar overhånd

TEKST: JENNIFER MOORE-MALLINOS ILLUSTRASJONER: GUSTAVO MAZALI

1

DET VAR BARE EN DRØM! «Jeg vedder for at du ikke tør å hoppe ut fra den broen, for du er alltid så pysete,» ertet Geir.

Var det noe Jonatan aldri sa nei til, så var det å ta imot en utfordring, spesielt når det var et veddemål. Dermed forflyttet han seg ut til kanten av broen uten så mye som å tenke seg om, og da han kikket ned på elva langt der nede, pustet han dypt inn og lukket øynene. Han skulle akkurat la seg falle utfor da han våknet!

Det var bare en drøm.

2

3

JONATAN KL ARER IKKE Å VENTE «Skynd deg, Jonatan,» ropte moren hans. «Vi skal dra om ti minutter.»

Jonatan var så spent. Han gledet seg så veldig til de skulle på hytta.

Hvert år tilbrakte familien hele sommeren på hytta, som lå rett ved et vann. De svømte, fisket og sto på vannski. Men det Jonatan likte aller best, var å være sammen med vennene sine, Geir og Sigurd. De pleide å leke en lek som de kalte «Våghalsene». Det gikk ut på å ha veddemål for å se hvem som var modigst og hvem som var pyser.

4

5

6

GAMLE VEDDEMÅL Mens Jonatan stirret ut gjennom bilvinduet, tenkte han tilbake på sommeren i fjor da Geir hadde utfordret Sigurd til å klatre opp til toppen av et lønnetre.

Det må ha vært minst en kilometer høyt, tenkte Jonatan.

«Du er vel ikke pysete, vel?» ertet Geir. «Jeg vedder på at du ikke klarer å klatre til toppen av treet og ned igjen på ti minutter.»

Uten å tenke på hvor farlig det faktisk kunne være, bestemte Sigurd seg for å prøve. Han kunne ikke si nei til en utfordring bare fordi det var farlig!

7

ALLTID EN PY SE! Jonatan smilte for seg selv da han tenkte på hvor skremt Sigurd hadde sett ut da han satt fast i toppen av det høye lønnetreet.

Det tok ham nesten en time før han klarte å ta seg sammen nok til å klatre ned igjen. Siden den dagen har han blitt stemplet som pyse, bare på grunn av det dumme veddemålet.

8

9

10

HURRA , VI ER FRAMME! «Er vi framme snart?» gjespet Jonatan fra baksetet i bilen.

«Ja, det er ikke langt igjen nå,» svarte pappa.

Så til slutt, etter fire timer, var de endelig framme. Bilen hadde nesten ikke stoppet engang før Jonatan hoppet ut og løp rett ned til vannet.

Han sparket av seg skoene og stupte uti. Vannet var godt og varmt, og helt krystallklart! Han kunne til og med se noen fisker som sirklet rundt føttene hans.

11

GAMLE VENNER «Hei Jonatan,» hørte han noen rope inne fra land.

Jonatan kikket opp, og så at Geir og Sigurd vinket ivrig til ham.

Anne og Karete sto også der. Det var i det øyeblikket Jonatan skjønte at dette kom til å bli en fantastisk sommer. Han hadde allerede tenkt ut noen veddemål, og han kunne nesten ikke vente med å se hvem som kom til å vinne. Men han gledet seg enda mer til å se hvem som ville bli kronet til «årets pyse». Sett i gang konkurransen! tenkte han for seg selv.

12

13