MUNN- OG TANNHELSE Påvirker hele kroppen KJØKKENHAGE Den glemte grønnsaken SANKING Chaga - nordisk supermedisin? ÅRGANG 146 • NR.3 • 2026 • NOK 139
høst øst NORDISK
MØTER SMAKER FRA
V E G E T A R I S K M AT | B Æ R E K R A F T I G L I V S S T I L | S U N N E VA LG
M U N N - O G TA N N H E L S E TEKST ELIN KVANDAL FOTO DIVERSE
– Vi lever et moderne liv som tar mikropausene fra oss, mens de tidligere var en naturlig del av livet. Vår grunnleggende fysiologi er laget for pauser, og ingen av oss kommer unna den. Derfor må vi ta mikropausene tilbake. Det sier Audun Myskja, overlege, forsker, forfatter og en av Norges fremste eksperter på stress og nervesystemet. Han husker godt hvordan det kunne se ut da livene våre var annerledes skrudd sammen. I Lofoten på 80-tallet møtte han gamle fiskere som hadde tilbrakt livet på havet – alene med elementene, uten distraksjoner. Fiskerne var stressfrie på en måte han sjelden har sett siden. – De var til stede i seg selv i en helt annen grad. Alene på havet, uten distraksjoner. Men faren de kunne være i var reell – de risikerte innimellom livet. Det fyrer opp det autonome nervesystemet maksimalt, men roet seg etterpå. Det er slik systemet fungerer optimalt. Det som bryter det ned over tid er lavgradig, vedvarende stress – ikke ekte fare, sier Myskja.
er at du stopper bevegelsen utover og balanserer med en tilsvarende bevegelse av oppmerksomheten innover, forklarer Myskja.
SOM ALDRI SLÅS AV For å forstå hvorfor MOT EN NY FORSTÅELSE KOKEPLATA pauser er så viktige, må vi forstå hva som skjer når vi ikke prioriterer dem. Nervesystemet vårt har to AV FOLKEHELSE: hoveddeler: det sympatiske og det parasympatiske.
Munnen, hjertet og hjernen
FOTO: SHUTTERSTOCK.COM/AI
Å TA PAUSER MÅ LÆRES I dag ser verden radikalt annerledes ut. Vi er påkoblet hele tiden – skjermer, varsler, meldinger – og de naturlige pausene som før kom av seg selv, må vi nå aktivt skape rom for. Myskja har brukt store deler av livet og karrieren på å studere hva som skjer i kroppen når vi aldri kobler av, og på å lære folk den ferdigheten de fleste tror de allerede har, men som de færreste faktisk mestrer: å hvile. – Folk sier bare «slapp av», som om vi kan det. Det er som å si «sov godt» til noen som sliter med søvnen. Det hjelper ikke. Det er en ferdighet som må læres, sier han. Gjennom sitt arbeid på Senter for Livs-hjelp på Toten og bøker som Kunsten å f inne ro, Pust, Finn din indre kraft og Naturlig smertefri, har Myskja hele livet jobbet med å lære folk ferdigheten med å ta mikropauser, for å balansere nervesystemet og motvirke kronisk spenning og utbrenthet. HVA ER EGENTLIG EN MIKROPAUSE? Før vi går inn i fysiologien, er det verdt å stoppe opp ved selve begrepet. For en mikropause er ikke det samme som å sette seg ned og stirre ut i luften. – En mikropause er at du stanser prosessen med å være «på» – ikke bare at du slutter å handle, men at du stopper strømmen av oppmerksomhet mot omverden. Når vi er «på», befinner vi oss i hjernebølger som kalles beta. Betabølgene konsumerer mer energi, tar mer av kreftene dine og sliter deg ut. Essensen i mikropauser
14
Det sympatiske – sympatikus – setter oss i beredskap og gjør oss klare til å handle. Det parasympatiske gir oss ro, restitusjon og hvile. I en ideell hverdag veksler disse to systemene jevnt og trutt. Men i den digitale hverdagen skjer noe annet. – Sympatikus blir stående skrudd på lavgradig hele tiden. Det jeg kaller kokeplata på én – den blir aldri skrudd av. Sympatikus skal agere på reell fare, du skal kjempe eller flykte. Men ved kronisk stress blir den stående på lavgradig, og da fungerer ikke systemet slik det skal, sier Myskja. Konsekvensene merkes gradvis. Hjernecellene får ikke tømt seg for avfall. Vi blir groggy, får hjernetåke, glemmer gjøremål og blir mer emosjonelle. Sentralt i dette bildet står vagusnerven – et begrep Myskja bruker ofte, og som mange har hørt om, men hva er det egentlig? Vagusnerven er én av hjernenervene og utgjør om lag 75 prosent av det parasympatiske systemet. Den regulerer blodtrykk, puls og fordøyelse, og styrer det Myskja kaller «roens fire R-er»: restitusjon, reparasjon, regenerasjon og recovery. – Vagusnerven er helt avgjørende for at du skal fungere – ikke bare mentalt, men helt ned på cellenivå. Den er også avgjørende for at du klarer å bryte ned maten til næringsstoffer. Den styrer hele veien fra du ser maten og tar den i munnen til den kommer ut som avføring. Det er kanskje den viktigste funksjonen, men mange er ikke klar over dette. Og hvis vagusnerven ikke får gjøre jobben sin, vil pulsen din naturlig gå mot 100. Jo mer vagus, desto mer går pulsen ned, forklarer Myskja. LANG UTPUST ER NØKKELEN TIL VAGUSNERVEN Her kommer pusten inn – og ifølge Myskja er den viktigere enn de fleste aner. – Bevisst bruk av pusten er det eneste tiltaket vi har i kropp og sinn som kan regulere det autonome nervesystemet direkte. Innpust er knyttet til sympatikus – det som gir oss energi og handlekraft. Utpust er knyttet til vagus og det parasympatiske systemet – det som gir oss ro. Hvis du i et gitt øyeblikk mangler tilgang til ro, er det nyttig å ta et langt utpust. Det handler om å gi slipp. Trenger du derimot mer energi,
SUNNHETSBLADET • 146 ÅRGANG • 03/2026
M U N N -E RONÆ G TRAI N N GH E L S E
Hva har tennene dine med helsen din å gjøre? Forskning kobler nå dårlig tannhelse til hjerte- og karsykdom, diabetes, kreft og alzheimers. Spesialistene er tydelige: munnhelse og allmennsykdom henger tettere sammen enn de fleste av oss aner.
SUNNHETSBLADET • 146 5 Å R G A N G • 0 63 / 2 0 2 65
15
SUNNHETSBARNET TEKST LINN TEKST HELENE LINN HELENE STØLENSTØLEN FOTO SVERRE FOTO SVERRE CHRISTIAN CHRISTIAN JARILDJARILD
Slik kan tannpussen gjøres til en lek. Dette kan du forsøke når barnet nekter tannpuss.
H
usker du sangen «Puss, puss, så får du en suss» med Trond-Viggo og Flode? Humoristen, programlederen og legen Trond-Viggo Torgersen har bidratt til å gjøre tannpuss til en lek for flere generasjoner norske barn. Den folkekjære forfatteren Torbjørn Egner fremmet sunt tannstell i
26
mange tiår med Karius og Baktus. For dette arbeidet har begge fått æresmedlemskap i Den norske tannlegeforeningen. FRA FLODE TIL FANTORANGEN – Å pusse tennene er viktig, og det må man gjøre riktig, presiserte Trond-Viggo. «Puss oppe
SUNNHETSBLADET • 146 ÅRGANG • 03/2026
S U NENRHNÆ E T SRBI N AG RNET
Puss, puss, en suss SÅ FÅR DU
og puss nede, puss foran og bak – er det noen sak», synger Fantorangen. «Det blir ikke hull i ei tann som er ren», Tannpussevisa fra 1969, slår fortsatt godt an når tantebarna skal hjelpes med tannpussen. TANNPUSS OG FLUORSKYLL I SKOLEN Tidligere fikk barna opplæring i tannpuss på skolen. En i familien
husker at tannlegedama kom og målte opp fluorskyll til hvert barn. Mens elevene stod på rekke og skylte rundt i munnen, gikk hun fram og tilbake langs raden, tok tida og passet på at alle gjorde det ordentlig. Men hvordan lærer barna riktig tannpuss i dag? Når er de gamle nok til å pusse selv, og hva kan man gjøre når de slår seg vrange og nekter tannpuss?
SUNNHETSBLADET • 146 5 Å R G A N G • 0 63 / 2 0 2 65
27
KVINNEHELSE TEKST MARIT AABY VEBENSTAD FOTO CAPPELEN DAMM / SHUTTERSTOCK.COM
KVINNEHJERNEN gjennom livet Ann-Marie de Lange Utdannet klinisk psykolog med doktorgrad i kognitiv nevrovitenskap. Hun er ansatt ved Queen Mary University of London og er også tilknyttet University of Oxford og Universitetet i Oslo. Med over ti års forskningserfaring fra Norge, Sveits og Storbritannia har hun en bred internasjonal fagbakgrunn. De Lange leder forskningsgruppen FemiLab, har publisert en rekke vitenskapelige artikler, og jobber aktivt for å gjøre forskning tilgjengelig for et bredere publikum.
32
SUNNHETSBLADET • 146 ÅRGANG • 03/2026
KVINNEHELSE
Kjønnshormonene styrer mer enn fruktbarhet – de påvirker humør, søvn, konsentrasjon og hjernehelse gjennom hele livet. Hjerneforsker og psykolog Ann-Marie de Lange har skrevet bok om hva som skjer i hjernen under livets store overganger.
H
ormonnivåene i kvinnekroppen endrer seg i ulike faser gjennom livet. I puberteten øker produksjonen av østrogen og progesteron kraftig. Gjennom menstruasjonssyklusen følger hormonene en månedlig rytme. Under et svangerskap stiger de dramatisk, før de faller bratt i dagene etter fødselen. Og i årene rundt overgangsalderen avtar produksjonen av østrogen gradvis. − Kjønnshormonene gjør mer enn å styre reproduksjon. De påvirker også hjernen, forteller hjerneforsker og psykolog Ann-Marie de Lange. Hun har doktorgrad i kognitiv nevrovitenskap og er ansatt ved Queen Mary University of London. Nylig ga hun ut boken Kvinnehjernen – en hjerneforskers blikk på kvinners livsfaser. Her forklarer hun hvordan kvinners hjerne endrer seg gjennom livets overgangsfaser og hvordan biologiske, genetiske og miljømessige faktorer påvirker hjernen vår. UNIKT FOR KVINNER Selv om hormonelle prosesser kan påvirke hjernen ulikt hos kvin-
SUNNHETSBLADET • 146 ÅRGANG • 03/2026
ner og menn, er hjernen vår i all hovedsak lik i oppbygning og funksjon. Vi har de samme hjerneområdene, de samme nettverkene, og de samme grunnleggende mekanismene for kognisjon, følelser og atferd. Men kjønnshormonene som endrer seg og går i syklus, er unike for kvinner – og disse påvirker hjernen. − Hos kvinner sender hjernen signaler til eggstokkene, som svarer med å produsere hormoner som østrogen og progesteron. Disse hormonene sirkulerer i blodet og kommer også til hjernen, der de virker på prosesser knyttet til blant annet humør, søvn, energinivå og konsentrasjon, forklarer de Lange. BETYDELIGE ENDRINGER I fertil alder er hjernen i tett samspill med kjønnshormonene som varierer gjennom syklusen for å legge til rette for en mulig graviditet. For noen er ikke svingningene så merkbare, mens andre opplever tydelige endringer i hvordan de har det gjennom syklus. − Jeg tenker det viktigste
33
OPPSKRIFTER
Høsten har sine egne farger – og sine egne smaker. Her møter norske råvarer i sesong varme krydder fra øst. Grønnkål, rødkål og blåbær får selskap av sumak, tahini og dukkah i retter som smaker like godt som de ser ut. Menyene er satt sammen slik at rettene utfyller hverandre – salatene, quinoakakene og hummusen fungerer godt både hver for seg og som et helt måltid. Alt er vegetarisk, og mye kan
44
forberedes i forveien. Krydderblandingen dukkah er verdt å lage i større porsjon: den holder seg i ukesvis og løfter det meste den havner på toppen av.
SUNNHETSBLADET • 146 ÅRGANG • 03/2026
OPPSKRIFTER OPPSKRIFTER: BENTE AUNE STRONEGGER, STEPHANIE S. RINGEN OG LINN HELENE STØLEN STYLING: STEPHANIE S. RINGEN FOTO: SOLVEIG SELJ
Nordisk høst MØTER SMAKER FRA ØST
SUNNHETSBLADET • 146 ÅRGANG • 03/2026
45
O EP RP NÆ S K RRI IFNTGE R
SUNNHETSBLADET • 146 ÅRGANG • 03/2026
47
TORPI PMS & K RHI FE TLES RE
48
SUNNHETSBLADET • 146 ÅRGANG • 03/2026
O EP RP NÆ S K RRI IFNTGE R
SUNNHETSBLADET • 146 ÅRGANG • 03/2026
51
TORPI PMS & K RHI FE TLES RE
52
SUNNHETSBLADET • 146 ÅRGANG • 03/2026
O EP RP NÆ S K RRI IFNTGE R
SUNNHETSBLADET • 146 ÅRGANG • 03/2026
55
TORPI PMS & K RHI FE TLES RE
56
SUNNHETSBLADET • 146 ÅRGANG • 03/2026
ALKOHOLFRI TEKST EMMA KRISTINE SKJERSTAD, JOURNALIST, IDRETTSPSYKOLOG OG PERSONLIG TRENER FOTO PRIVAT OG PRODUSENTENE
58
SUNNHETSBLADET • 146 ÅRGANG • 03/2026
ALKOHOLFRI
– Jeg så tydelig at behovet for å drikke handlet mye om å roe ned nervesystemet mitt, sier Hanne-Lene Dahlgren.
G
jennom kokebøker, sosiale medier og debatter om mat, helse og skjermbruk har mange nordmenn blitt kjent med Hanne-Lene Dahlgren som en engasjert og energisk stemme. Men da forfatteren og vegetarentusiasten startet året med enda en alkoholfri januar i 2025, utviklet det seg til noe helt annet. Halvveis ut i måneden ble Dahlgren diagnostisert med ADHD, og flere brikker falt på plass. – Jeg trenger ikke å være noen talsperson for noe, men jeg kan være ærlig om hvordan det var for meg. Jeg elsket alkohol lenge før jeg fikk lov til å drikke, og har alltid vært en som syntes det var gøy med en fest, sier Dahlgren. For Dahlgren handlet alkohol lenge om latter og folk rundt bordet, sene kvelder og følelsen av å senke skuldrene. Hun var gjerne den som ble sittende litt lenger enn de andre
når glassene ble fylt opp. – Det var en samlende og hyggelig del av livet mitt, forteller hun. PLANLEGGING OG REGLER Etter hvert begynte alkoholen å ta mer plass enn hun likte. Dahlgren visste at alkohol flere ganger i uka ikke var bra. Derfor prøvde hun å regulere inntaket i en hektisk hverdag. – Jeg kunne planlegge uka ut fra når jeg skulle «få lov» å drikke litt vin. Hvis jeg skulle i middag på lørdag, kunne jeg ta litt vin da. Hadde jeg to eventer samme uke, kunne jeg ta ett glass den ene dagen og to glass den andre. Jeg drev og regnet på det. 41-åringen lagde også regler for seg selv. Alarmen på telefonen skulle ringe klokken 23.00. Etter det skulle hun bare drikke vann. – Jeg ble så revet med på fest. Glassene fylles opp, man blir sittende lenger enn
SUNNHETSBLADET • 146 ÅRGANG • 03/2026
59
N AT U R TEKST OG FOTO TOM SCHANDY, NATURFOTOGRAF OG FORFATTER
Lindesnes fyr – Norges eldste fyrstasjon Lindesnes fyr er Norges eldste fyrstasjon, beliggende på sydspissen av Lindesnes – halvøya i Lindesnes kommune i Vest-Agder. Den 27. februar 1656 ble fyrlyset tent for aller første gang her i landet, men veien fram til permanent fyrstasjon på Lindesnes skulle ta lang tid. Det var danskekongen Frederik III som startet det hele. 18. juli 1655 ga han Pouell Hansønn, borger av Christiansand, privilegiet å etablere fyrdrift ute på halvøya. Tanken var at driften skulle finansieres ved skattlegging av alle skipsanløpene mellom Bergen og Bohuslän. Det var imidlertid ikke bare enkelt å få den første norske fyrstasjonen i drift. Høsten 1655 var det mye dårlig vær, og det tok mer enn sju uker for tre skip å frakte materialer og utstyr fra Kristiansand til Lindesnes. Og skipet som skulle hente kull fra England, kom ikke fram i det hele tatt. Det ble reist et tårn av tre, og her ble det plassert 30 blafrende talglys bak noen blyglassvinduer. Riktignok fikk man kullfyret i drift etter hvert, men fyret sluknet for godt allerede to år senere.
72
Det skulle ta 69 år før det igjen lyste fra Lindesnes. 1. februar 1725 lyste det fra både neset og på Markøy like ved. Egentlig var ikke dette noe ordentlig fyr i det hele tatt, men åpne gryter med kull som var plassert rett på berget. Først i 1822 ble blussene ombygd til lukkede kullblussfyr. Fra nå av ble fyrgryta plassert inne i et lukket lyktrom på toppen av et murt fundament med trekk-kanaler som sikret jevn og økonomisk brenning. I 1992 ble fyret restaurert og gjort tilgjengelig for publikum. Samme år ble det også opprettet en stiftelse som skulle ta seg av fyret og tilrettelegge for turisme. I 2000 ble Lindesnes fyr valgt som VestAgders tusenårssted, og i 2004 ble fyret hovedsete for et nasjonalt fyrmuseum.
SUNNHETSBLADET • 146 ÅRGANG • 03/2026
N AT U R
Norge har mange spennende kulturperler å by på. Bli med til fem av dem!
Jakten på kulturperler LYS I MØRKE Lindesnes fyr har tent lyset. Bildet er tatt innenfra det gamle kullblussfyret fra 1800-tallet.
SUNNHETSBLADET • 146 ÅRGANG • 03/2026
73
weekend 11.-13. september 2026
FOREDRAGSHOLDERE
Ragnhild Lorentzen MASTER I SAMFUNNSERNÆRING OG FORFATTER
FOTO: ISTOCK.COM
Tonje Oord LEGE OG TERAPEUT
S T R E S S M E S T R I N G
•
E G E N P L E I E
Unn deg en kreativ og inspirerende weekend på retreathotell ved vakre Arvika i Sverige. Ta med en venninne, mor/datter, eller kom som du er. Påmeldingsfrist: 20.august. Begrenset antall plasser.
•
PÅ F Y L L
SE PROGRAM OG MELD DEG PÅ HER
Sunnhetsbladet.no/weekend