SESONG FOR GRØNT
Utnytt sommerens beste råvarer
FRI FRA SØTSUG
Uten disiplin eller kaloritelling
MENTAL HELSE
Tor-Everts reise mot et liv i balanse
ÅRGANG 146 • NR.2 • 2026 • NOK 139
Sankesommer Sankesommer Sankesommer
SPISELIG & VILT
PÅ SKATTEJAKT
I NATUREN
PAUSEROM
VAGUSNERVEN–NØKKELEN TIL RO
BOKSOMMER
SJEKK UT TIPSENE VÅRE
TEKST ELIN KVANDAL FOTO DIVERSE
Audun Myskja
Audun Myskja er lege, PhD, forsker og forfatter av flere bøker om stress, pust og nervesystemet, blant dem Kunsten å finne ro , Pust , Finn din indre kraft og Naturlig smertefri
Han holder kurs, utdanninger og retreater på Senter for Livshjelp på Toten.
pusterom med mikropauser
Mikropauser i hverdagen er avgjørende for å opprettholde både mental og fysiologisk balanse, og for å forebygge utbrenthet. Før kom pausene av seg selv. Nå må vi skape dem aktivt.
– Vi lever et moderne liv som tar mikropausene fra oss, mens de tidligere var en naturlig del av livet. Vår grunnleggende fysiologi er laget for pauser, og ingen av oss kommer unna den. Derfor må vi ta mikropausene tilbake.
Det sier Audun Myskja, overlege, forsker, forfatter og en av Norges fremste eksperter på stress og nervesystemet. Han husker godt hvordan det kunne se ut da livene våre var annerledes skrudd sammen. I Lofoten på 80-tallet møtte han gamle fiskere som hadde tilbrakt livet på havet – alene med elementene, uten distraksjoner. Fiskerne var stressfrie på en måte han sjelden har sett siden.
– De var til stede i seg selv i en helt annen grad. Alene på havet, uten distraksjoner. Men faren de kunne være i var reell – de risikerte innimellom livet. Det fyrer opp det autonome nervesystemet maksimalt, men roet seg etterpå. Det er slik systemet fungerer optimalt. Det som bryter det ned over tid er lavgradig, vedvarende stress – ikke ekte fare, sier Myskja.
Å TA PAUSER MÅ LÆRES I dag ser verden radikalt annerledes ut. Vi er påkoblet hele tiden – skjermer, varsler, meldinger – og de
naturlige pausene som før kom av seg selv, må vi nå aktivt skape rom for. Myskja har brukt store deler av livet og karrieren på å studere hva som skjer i kroppen når vi aldri kobler av, og på å lære folk den ferdigheten de fleste tror de allerede har, men som de færreste faktisk mestrer: å hvile.
– Folk sier bare «slapp av», som om vi kan det. Det er som å si «sov godt» til noen som sliter med søvnen. Det hjelper ikke. Det er en ferdighet som må læres, sier han.
Gjennom sitt arbeid på Senter for Livshjelp på Toten og bøker som Kunsten å finne ro , Pust , Finn din indre kraft og Naturlig smertefri , har Myskja hele livet jobbet med å lære folk ferdigheten med å ta mikropauser, for å balansere nervesystemet og motvirke kronisk spenning og utbrenthet.
HVA ER EGENTLIG EN MIKROPAUSE? Før vi går inn i fysiologien, er det verdt å stoppe opp ved selve begrepet. For en mikropause er ikke det samme som å sette seg ned og stirre ut i luften.
– En mikropause er at du stanser prosessen med å være «på» – ikke bare at du slutter å handle, men at du stopper strømmen
– Jeg bygget min plass i verden
Tor-Evert Grøndal rørte mange med sin kamp for å bygge opp høgdegarden Øvre
Brekkebakkadn i NRK-serien «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Men bak historien om den falleferdige gården ligger det også en annen reise – mot mental balanse og et liv med større mening. Nå deler han det han lærte på veien.
-Det å dele livshistorien min er en del av ønsket mitt om å gi noe tilbake som kan hjelpe andre, sier Tor-Evert. Isen ligger speilglatt på de bratte, slyngende fjellveiene oppover mot Øvre Brekkebakkadn i Vang i Valdres. Tor-Evert vurderer å bruke kjetting på bilen når han skal ned for å hente journalisten som er strandet på isen halvveis oppe. De siste, seige bakkene opp mot gården er det kun «apostlenes hester» som kan hjelpe oss.
TO KAMPER SAMTIDIG Vel inne ved kjøkkenbordet i våningshuset byr Tor-Evert på nytrukken kaffe, og setter seg ned med et åpent blikk mot den reisende. Rundt oss er levende bevis på familielivet han nå lever med sin danske kone Line og barna Emil og Sofia –leker, bøker, hverdagsliv og en spraglete, fornøyd katt. Et tredje barn er på vei.
– Jeg bygget opp
meg selv samtidig som jeg bygget gården
TEKST ELIN KVANDAL
KOSTHOLD
TEKST RAGNHILD R. LORENTZEN, MASTER I SAMFUNNSERNÆRING
FOTO ELIN EIKE WORREN
Ragnhild R. Lorentzen
Ragnhild R. Lorentzen (41) har master i samfunnsernæring fra Høgskolen i Oslo og Akershus og sertifisering i plantebasert ernæring fra Cornell University. Hun er forfatter av boka Grønnere matglede – spis deg frisk, mett og fri fra søtsug (2026), og brenner for hvordan små, grønne kostholdsgrep kan gi stor helsegevinst og mye matglede. Hun bor på Nesodden med mann, hund og bonusbarn, og elsker kaldt saltvann og fargerik mat.
Instagram: @ragnhildlorentz
Nettside: ragnhildlorentzen.no
Spis deg mett og fri fra i sommer! søtsug
Vil du spille deg selv god i møte med sommerens mange søte fristelser, har jeg en god nyhet: Du trenger verken å ta deg sammen eller skjerpe deg. Tvert imot.
Endelig er den her! Årstiden vi har ventet på gjennom mørke og D-vitaminfattige vinterdager med slaps, snø og holke.
For oss nordboere er sommermånedene et crescendo av fuglekvitter og blomstrende frukttrær som kulminerer i lukten av solkrem og lyden av latter og bølgeskvulp. Som om vi alle sitter rundt bordet i det ikoniske danske
Skagen-maleriet «Hip, hip hurra!».
Samtidig bugner både bærbusker og butikkhyller av kortreiste, norske bær, frukt og grønnsaker som strutter av farger, fiber og vitaminer. Du gleder deg til smaken av saftige jordbær, nypoteter med smør og knasende sprø nykål.
Men – for det er et men her: Sommeren er ikke bare sesong for smoothies og sukkererter.
Den er også høysesong for kos – oftest pakket inn i sukker, fett og alkohol. Fra 17.maifeiringens softis-fest til lyse sommerkvelder med rosévin og Sørlandschips på terrassen: Det krever en god dose stamina å holde seg i (pølse)skinnet når fristelsene kommer på bordet.
Så til den gode nyheten: Veien til en kropp i balanse og mye matglede handler ikke om mer disiplin eller kaloritelling. Løsningen er
å spise mer av maten som metter – og som demper søtsuget i samme slengen.
Og det hele starter, kanskje litt overraskende, i steinalderhjernen din.
HONNINGFELLEN Når du skraper bunnen i isboksen og lurer på hvordan du havnet der, vit dette: Søtsug handler ikke om mangel på viljestyrke. I et samfunn mettet av sukker, salt og fett gjør kroppen din bare det den er programmert for: Den trekkes mot kaloririk mat, fordi det var livreddende for steinaldermennesket (1).
Den eldste delen av hjernen vår, ofte kalt steinalderhjernen, er nemlig programmert til å søke kaloririk mat. Når du spiser pizza med smeltet ost eller åpner en pose chips, reagerer hjernens lystsenter umiddelbart og belønner deg med et deilig dopaminkick (2). Og nytelsesresponsen øker med kalorimengden, slik at du alltid kommer tilbake for mer.
Ultraprosessert mat trigger belønningssystemet i steinalderhjernen på en måte naturlig mat ikke kommer i nærheten av. Den gir rask nytelse, men lite metthet. Ved å kombinere sukker, fett og salt i ultraprosesserte produkter
OPPSKRIFTER
TEKST LINN HELENE STØLEN OPPSRKIFTER MARIA ENGBJERG
FOTO JESPER RAIS
Grønnsakene i rampelyset
Maria Engbjerg vil flytte grønnsakene fra sekundæraktører på tallerkenen til stjerner i rampelyset. I Grønnsaksleksikon inviterer hun til å utforske grønnsakenes uendelige potensiale – til glede for smaksløkene dine, helsa og planeten.
Tilbereder du ofte grønnsakene på samme måte? Er du usikker på hvilke smakskombinasjoner som passer sammen? Maria Engbjerg kommer deg til unnsetning. Hennes Grønnsaksleksikon er både lærebok, kokebok, oppslagsverk og inspirasjonskilde. Ifølge Engbjerg handler det om å la grønnsakene snakke for seg selv og oppdage deres potensiale. Hun vil lære oss populære smakskombinasjoner og nye måter å tilberede grønnsakene på, og hun vil gi oss selvtillit på kjøkkenet. Målet er at vi når lenger enn å følge en oppskrift, men tør å lage vår egen vri og prøve noe nytt. Grønnsakene kan bli til kulinariske mesterverk.
Boka tar for seg 27 grønnsaker som dyrkes, eller kan dyrkes, i Norden. Rettene har også innslag av importerte varer som for eksempel avokado og appelsin.
Hvert kapittel starter med en introduksjon av grønnsaken, ernæring og nyttige tips, hvordan grønnsaken oppbevares, tilberedes, og når den er i sesong. Vi får smarte tips til
ulike matvarer, krydder og urter den aktuelle grønnsaken passer godt sammen med, samt råd om geniale smakskombinasjoner.
Grønnsaksleksikon har massevis av fristende retter, med smaker fra Middelhavet, Midtøsten og Asia. Alle er vegetariske. Noen av rettene er komplette måltider, mens andre kan serveres sammen med en protein- eller karbohydratkilde.
Boka har tre oppskrifter for hver grønnsak, 81 til sammen. Jeg liker at man kan ta utgangspunkt i en grønnsak man har i hagen, eller som er i sesong, og lage mat ut ifra det. Hver oppskrift har også flere eksperttips til smaksvariasjoner og servering.
De fleste oppskriftene ser overkommelige ut, men jeg liker at flere av dem har få ingredienser, som for eksempel ertelapper. Samtidig synes det på oppskriftene at det er gode smaker som er satt sammen.
Her har vi fått dele noen smakebiter til sommersesongen fra boka.
Anbefales!
TITTEL: Grønnsaksleksikon – 27 grønnsaker & 81 oppskrifter
ORIGINALTITTEL: Grøntsagsleksikon
FORFATTER: Maria Engbjerg
UTGIVELSESÅR: 2025
ANTALL SIDER: 351
FORLAG: Buster Nordic
ISBN: 9788279593782
SPRÅK: Norsk, bokmål
ORIGINALSPRÅK: Dansk
PRIS: 449 kr
OPPSKRIFTER
TEKST LINN HELENE STØLEN OPPSKRIFTER HANNE-LENE DAHLGREN
FOTO SARA JOHANNESSEN MEEK
FAVORITT SALATER
Hanne-Lene Dahlgrens Favorittsalater er i en helt annen liga enn kinakålsalaten jeg vokste opp med. Med vegetarentusiastens salatmodell blir salaten et herlig og komplett måltid.
Jeg har vokst opp som vegetarianer på 80- og 90-tallet. Salater på den tida bestod gjerne av kinakål med tomat, mais, agurk og paprika. Uten dressing. Noen ganger hadde mamma i slaskete hermetiske spirer. Jeg ble imidlertid aldri glad i spirer før jeg bodde på gård i Frankrike og ble bedt om å være spireansvarlig. De ferske spirene ble selvfølgelig aldri spist uten olivenolje, sitron og ei klype salt. Det var noe annet. I oppveksten kunne vi også ha revne gulrøtter med rosiner og kanskje appelsinjuice. Det jeg savner aller minst er aspiken med amerikansk blanding og skiver av hardkokt egg. Vegetarverdenen ser ganske annerledes ut i dag, både i smak, variasjon og presentasjon. Den er mer fargerik, stæsjet, sofistikert og smakfull.
SMAKSTRIKSENE: FETT – SALT – SYRE – SØTT – KICK – KNAS Hanne-Lene Dahlgren har allerede gitt ut tre skikkelig digge kokebøker og fjorårets To om gangen-metoden . Årets lille nykommer er Favorittsalater – Mine 16 mest populære oppskrifter . De fleste salatene er
favoritter fra en av de tidligere kokebøkene, men her er også noen nye. Salatene kommer i superlekre fargeeksplosjoner og flotte komposisjoner.
80- og 90-tallet kunne hatt vanskelig for å overbevise en skeptiker til å spise mer frukt og grønt, men det er akkurat det Hanne-Lene jobber for – og får til. Hun har selv vært en vegetarskeptiker. Mer enn 2500 frivillige har vært testpersoner for oppskriftene hennes.
I Favorittsalater har hun kun plukket ut oppskriftene med toppkarakter. Her finner vi både Drømmesalat, Tacosalat, Sataysalat og mange flere. Til slutt en herlig fruktsalat, som også er i en helt annen liga enn fruktcocktail på boks.
I tillegg til oppskriftene gir Favorittsalater veiledning i hvordan du bygger din egen salat og får den til å smake både balansert og fortreffelig. Smakstriksene handler om fett, salt, syre, søtt, kick og knas, og vi får eksempler på matvarer som fyller de ulike rollene. Selv om barndommens kinakålsalat ga knas og crunch, manglet den mye annet som skal til for en uimotståelig salat, skjønner jeg nå.
Vet du hvilke spiselige ville vekster som er viktige beredskapsplanter, hvilke som gir wow-faktor i maten, eller hvilke som har lang tradisjon som folkemedisin? Sankeboka Spiselige ville planter kan bli din ultimate guide i sommer.
De siste årene har jeg gledet meg over å bli kjent med stadig flere spiselige ville vekster. Jeg var derfor veldig nysgjerrig på Kristine Engers bok Spiselige ville planter – På skattejakt i naturen . Bare ved å se på innholdsfortegnelsen gledet jeg meg til å lese og lære mer – om sanking hele året, spiselige ville vekster i hagen, om sommeren, til beredskap, som hemmelig ingrediens, som medisin eller matskatt – inkludert 50 oppskrifter.
I boka får vi lære om både kjente ville vekster som brennesle, geitrams og rødkløver, men også mer ukjente som strandstjerne, fjæresauløk og skjørbuksurt. Og vi lærer å unngå Norges giftigste planter – selsnepe, giftkjeks, bulmeurt og revebjelle.
GOD NÆRING OG UNIKE SMAKSOPPLEVELSER Enger er nyttevekstkyndig og sankeinfluenser med kontoen @sankeliv i sosiale medier. Det er flere grunner til å sanke fra naturen, mener hun. Ville vekster gir unike smaksopplevelser, de er minst like næringsrike som grønnsakene vi dyrker, og selve sanketuren gjør godt. I tillegg viderefører man nyttig kunnskap og gamle tradisjoner som kan være viktige for framtida.
VILL KUNNSKAP OG SMAKER VI GJENKJENNER Visste du...
at blåbærflekker på hendene kan fjernes ved å gni hendene med blokkebær?
at brennesle og løvetann er viktige beredskapsplanter?
at mye av ugresset du luker i hagen kan brukes som mat? at skvallerkålen kan gjøre nytte
ANMELDELSE LINN HELENE STØLEN BOKUTDRAG OG FOTO: KRISTINE ENGER
skattejakt På
I NATUREN
De fleste røstværingene bor på Røstlandet, ei fire kilometer lang og tre kilometer bred øy som bare hever seg 11 meter opp over havet. Denne øya står således i skarp kontrast til fuglefjellene i sørvest som står opp av havet som kjempemonumenter. Likevel skal man ikke hoppe bukk over hovedøya, for denne har absolutt kvaliteter som man bør ta med seg.
Det har bodd mennesker på Røst helt siden steinalderen. En av de eldste skriftlige beretningene fra Nord-Norge ble nedskrevet av Querini, en italiensk adelsmann. Han forliste i Biscayabukta, men drev hjelpeløst omkring inntil han og mannskapet strandet på Sandsøya på Røst i 1432. Noen døde av sult og utmattelse, men etter noen uker ble de 11 overlevende funnet av en fisker og tatt i forvaring hos lokalbefolkningen. Querini forteller at lokalbefolkningen kledde seg i ull, sanket egg og laget tørrfisk.
MONUMENTALE FUGLEFJELL Sørvest for Røstlandet ligger fuglefjellene på rekke og rad. Da vi kom med ferga fra Bodø, blåste det friskt, men heldigvis løyet vinden etter hvert, for
planen var å dra langt ut i havet, forbi alle «høysåtene». Til en annerledes naturopplevelse, som ikke så mange i dette landet har opplevd. Vi har alliert oss med en engelskmann som har gjort røstværing av seg. Han har en liten båt, og han har lovet å ta oss med på havsafari, hvis vinden løyer. Det skal helst ikke være mer enn fem sekundmeter når man gir seg storhavet i vold i en liten båt.
Klokka 02 på natta kaster vi loss og putrer utover øyriket. Over Vedøya henger en halv regnbue. Vedøya er den første øya i en rekke av spennende øyer. På sjøen ligger flokker av lunde, alke og lomvier. Når vi kommer for nær, letter de ved å løpe bortover på vannflaten før de får luft under vingene.
Etter Vedøya kommer vi til Storøya, som med sine 259 moh er øyrikets høyeste øy. Deretter følger de tre høysåtene i havet, Ellefsnyken, Trenyken med sine tre karakteristiske topper - og Hernyken. Det er ikke lov å gå i land på noen av disse fuglefjellene, men med båt kommer vi likevel nær. Midnattssola henger lavt og har valgt å legge seg midt mellom to av fjelltoppene i Trenykene.
Øyriket RØST
Røst ligger hundre kilometer fra fastlandet og 25 kilometer fra nærmeste «nabo» i Lofoten. Dette er et eventyrrike med like mange øyer som dager i ett år, og hundretusener av sjøfugler.
11.-13. september 2026
Ragnhild Lorentzen
Tonje Oord