SOSIAL TILHØRIGHET Medisin for kroppen ØKONOMI Slik påvirker den helsa FINN LESEGLEDEN Bøkene barna elsker ÅRGANG 146 • NR.4 • 2026 • NOK 139
KOM SAMMEN! BORDETS FELLESSKAP
V E G E T A R I S K M AT | B Æ R E K R A F T I G L I V S S T I L | S U N N E VA LG
26
62 52
20
12 32 68 44
SUNNHETSBLADET • 145 ÅRGANG • 06/2025
E R NÆ R I N G
«Når vi føler oss utenfor, slår kroppen på alarmen, og stresshormonet kortisol øker. Den
gode nyheten er at selv små grep for tilhørighet og høyere livskvalitet har målbare helsegevinster.» Fra artikkelen Å høre til er medisin for kroppen, på side 12
6 8 12 20 26 32 36
OM SUNNHETSBLADET Om bladet og endringer i 2027 NYHETER FRA HELE VERDEN Sunnhetsspeilet SOSIAL TILHØRIGHET Medisin for kroppen SUNNHETSBARNET Gjøre-kalender for hele familien LESELYST Finn lesegleden med barna REDAKTØRENES JUL Dette ønsker vi oss OPPSKRIFTER Vegetarisk jul
52 58 62 68 76 82 83
ALKOHOLFRITT Botaniske vinalternativer JULENS RÅVARER Mandler og dadler JULENS KRYDDER Safran ØKONOMI Slik påvirker den helsa NATUR Den arktiske nomaden FOR 100 ÅR SIDEN Fra Sunnhetsbladets arkiver PÅ KRYSS OG TVERS Hjernetrim
WWW.SUNNHETSBLADET.NO FACEBOOK.COM/SUNNHETSBLADET
INSTAGRAM.COM/SUNNHETSBLADET
SUNNHETSBLADET • 145 ÅRGANG • 06/2025
3
SOSIAL TILHØRIGHET
Når vi føler oss utenfor, slår kroppen på alarmen, og stresshormonet kortisol øker. Den gode nyheten er at selv små grep for tilhørighet og høyere livskvalitet har målbare helsegevinster.
V
MAJA EILERTSEN Lege
i er fra naturens side ikke bygd for å være mye alene, men for å høre til og samarbeide, sier lege, forsker og fagansvarlig i Folkehelseforeningen, Maja Eilertsen. I september tok hun doktorgrad i folkehelse ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo, og temaet var hvordan tiltak som løfter livskvaliteten, kan påvirke helsen. Interessen for det perspektivet på helse vokste frem gjennom mange år som fastlege. – Jeg så at veldig mye av folks helseplager henger sammen med hvordan de har det i livene sine, hvordan de lever og hvilke levekår de lever under. Da ble jeg nysgjerrig. Hvis man gjør noen grep for å løfte livskvaliteten til folk, vil de da også bli friskere, spurte hun seg. Eilertsen valgte derfor å spesialisere seg i samfunnsmedisin og forsket i flere år som stipendiat ved Folkehelseinstituttet. FLOKKDYR I EN INDIVIDUALISTISK TID Kjernen i forskningen til Eilertsen er at gode relasjoner og aktiviteter som gir livskvalitet, påvirker kroppen. De demper stresset og ser ut til å gi mindre betennelse. – De gode hormonene og nevrotransmitterne vi skiller ut når vi har det godt, kan fungere som en «motgift» mot stress og livsbelastninger. Dette ser vi fysiologisk i kroppen i form av reduserte nivåer av kortisol og inflammasjon, sier Eilertsen. Vi mennesker er flokkdyr, og fra eld-
12
gammel tid har fellesskapet og tilhørighet til flokken vært et spørsmål om liv og død. Fellesskapet ga beskyttelse, mat og hjelp med barna, og den som havnet utenfor, var et lett bytte. – Det å være utenfor er farlig, og det er smertefullt, forklarer Eilertsen. De samme smertesentrene i hjernen aktiveres når vi står utenfor, som ved fysisk smerte. Samtidig lever vi i et samfunn bygget på helt andre idealer. – Vi har et voldsomt fokus på individet. Jeg skal oppnå det som er best for meg, klare meg selv og ha ryggen fri. Det er i strid med vår natur. Vi er skapt for å samarbeide, ta hensyn og ta vare på hverandre. Men stadig flere bor alene. – Vi har større og større leiligheter, men færre og færre å dele dem med. Det er naturstridig for oss. NÅR KROPPEN GÅR I ALARMBEREDSKAP Både sosial isolasjon, der man har få mennesker rundt seg, og ensomhet, der relasjonene ikke dekker de sosiale behovene, øker stresset. Da skiller binyrene ut stresshormonet kortisol. Puls, blodtrykk og blodsukker går opp, slik at vi har energi til å flykte eller slåss. Det er smart ved fare, men ikke når alarmen står på over tid. – Når vi går med høyt blodtrykk, høy puls og høyt blodsukker over tid, øker risikoen for hjerte- og karsykdommer og diabetes, sier Eilertsen. Kortisolet forstyrrer også immunforsvaret
SUNNHETSBLADET • 146 ÅRGANG • 04/2026
SOSIAL TILHØRIGHET TEKST ELIN KVANDAL, FRILANSJOURNALIST FOTO DIVERSE
Å høre til FOTO: SHUTTERSTOCK.COM /KI
er medisin for kroppen
SUNNHETSBLADET • 146 ÅRGANG • 04/2026
13
SUNNHETSBARNET TEKST STEPHANIE. S RINGEN FOTO CHRISTINE AUNE SEDIN
En
Gjørekalender for HELE familien
KEFIRKUNST Her har vi malt "rim" på vinduene ved hjelp av kefirmelk og pensler. .
20
SUNNHETSBLADET • 146 ÅRGANG • 04/2026
SUNNHETSBARNET
Julen handler ikke bare om gavene under treet, men om alle de små øyeblikkene vi skaper sammen. Med en gjørekalender kan vi fylle adventstiden med nærvær, kreativitet, gode opplevelser og hyggelige tradisjoner som barna vil huske lenge.
D
esember kan fort bli en travel måned, full av forventninger og gjøremål. Men hva om vi senker skuldrene litt og lar årets julekalender handle om å gjøre noe hyggelig sammen? En gjørekalender trenger verken å være kostbar eller tidkrevende. Noen dager kan det være så enkelt som å lese en julefortelling under et pledd, tenne lys til frokosten eller gå en liten tur med lommelykt. Andre dager kan vi bake, lage julegaver eller glede noen rundt oss. På de neste fire sidene har vi samlet 24 aktiviteter som kan gi hele familien en adventstid fylt med små gleder, gode minner og ekte julestemning.
Slik lager du en gjørekalender Skriv de 24 aktivitetene på små lapper og rull dem sammen. Her har vi festet en tråd rundt lappene og hengt dem opp med små klyper, men du kan også legge dem i en kurv.
hyggelige aktiviteter til adventskalenderen – Bla om!
1 2 3
Tilpass aktivitetene til hverdagen. Legg de enkleste aktivitetene til travle ukedager og spar de større prosjektene til helgene. Bruk det dere allerede har. Naturmaterialer, gjenbruk og ting fra kjøkkenskapet kan bli til mye fint. La forventningene være lave. Det viktigste er ikke å gjennomføre alle aktivitetene, men å skape gode øyeblikk sammen.
SUNNHETSBLADET • 146 ÅRGANG • 04/2026
21
L E S E LY S T TEKST LINN HELENE STØLEN FOTO SHUTTERSTOCK, LAURA STERN, PRIVAT
FOTO: SHUTTERSTOCK.COM
Lese- & boktips!
26
SUNNHETSBLADET • 146 ÅRGANG • 04/2026
L E S E LY S T
Hvordan skape lese- P glede hos barn?
Barnelege og småbarnsmamma Carina Saunders gir tips til barnebøker og hvordan skape leseglede hos barn. Trebarnsmamma May Anette Tallini forteller om hvordan hun har brukt «pappas metode» for å hjelpe barna å finne lesegleden.
Carina Saunders
FOTO: LAURA STERN FOTO: AURA STERN
ISA-undersøkelsen viser fortsatt kraftig nedgang i norske ungdommers leseferdigheter (1). En tredel av tiendeklassinger hadde lav prestasjon på lesing for skoleåret 2024-2025, og for guttene gjaldt det 4 av 10. Resultatene vekker bekymring, men oppmerksomhet på mindre skjermbruk, mer bøker i skolen og leselyststrategier for barn og voksne vekker håp. Finner barna lesegleden når de er små, er det forhåpentligvis større sjanse for at de beholder den som ungdom og voksne. Barnelege og forfatter Carina Saunders ble sjokkert over resultatene fra PISA-undersøkelsen, men hadde gode råd om hvordan skape leseglede hos barn på God Morgen Norge en mandag morgen i oktober. Saunders har bidratt med artikler til Sunnhetsbladet gjennom mange år, og vi syntes tipsene hennes var så gode at vi hadde lyst til å gjengi dem her. Redaksjonsmedlem May Anette Tallini deler også erfaringer med tilrettelegging for leseglede hos egne barn. SKAP EN HYGGELIG LESESTUND Carina Saunders er mor til to gutter på 5 og 6 år og fremhever viktigheten av å starte tidlig for å skape leseglede og interesse for bøker. Hun og mannen har lest for barna hele livet og liker godt å lese høyt for barna om kvelden. – Det som er viktig, tror jeg, er å skape en hyggelig lesestund, at lesing blir noe gøy, koselig og hyggelig som vi gjør sammen, en lesestund som er litt magisk, og som barna gleder seg til. Lesing bør ikke forbindes med noe barna må gjøre, men noe de har lyst til, sier Saunders til TV2. Hun oppfordrer til å ha bøker tilgjengelig hjemme, så barna kan se, finne og velge bøker selv. Spre dem gjerne rundt i huset, både på rommet, i stua og på
SUNNHETSBLADET • 146 ÅRGANG • 04/2026
27
OPPSKRIFTER OPPSKRIFTER OG STYLING: STEPHANIE S. RINGEN FOTO: SOLVEIG SELJ
Julen er en tid for gode smaker, vakre farger og hyggelige måltider rundt bordet. Her har vi satt sammen en fristende julemeny der en saftig nøttestek med valnøtter og sopp får spille hovedrollen. Sammen med fargerike ovnsbakte poteter, rosenkål på spyd, friske salater og en fyldig brun saus blir dette et festmåltid som både smaker og ser fantastisk ut.
D
et beste av alt? Maten er enklere å lage enn du kanskje tror, og mye kan forberedes på forhånd. Vi ville denne gangen ha en nøttestek som du fort smeller sammen, og dermed blir det mindre tid på kjøkkenet og mer tid til å nyte julens små og store øyeblikk. Vi runder av måltidet med en kjær klassiker, tilslørte bondepiker. En enkel, smakfull og stemningsfull julemeny!
36
SUNNHETSBLADET • 146 ÅRGANG • 04/2026
OPPSKRIFTER
VEGETARISK
JUL
– ENKELT OG SMAKFULLT
SUNNHETSBLADET • 146 ÅRGANG • 04/2026
37
OPPSKRIFTER
SUNNHETSBLADET • 146 ÅRGANG • 04/2026
39
TORPI PMS & K RHI FE TLES RE
40
S U N N H E T S B L A D E T • 1 4 65 Å R G A N G • 0 6 4/2026 5
TORPI PMS & K RHI FE TLES RE
48
S U N N H E T S B L A D E T • 1 4 65 Å R G A N G • 0 6 4/2026 5
OPPSKRIFTER
51
SUNNHETSBLADET • 146 ÅRGANG • 04/2026
51
JULENS KRYDDER
FOTO: THOMAS LENNE, DREAMSTIME
TEKST: UNNI GALTUNG FOTO: DREAMSTIME, SHUTTERSTOCK, UNSPLASH OG UNNI GALTUNG
ALLSIDIG BLOMST Safrankrokusen har ikke bare blitt brukt som krydder i matlaging. Gjennom historien har den også vært benyttet som parfyme og medisin, til farging av tekstiler og i religiøse ritualer.
Safran
fra vakker blomst til kostbart krydder
Veien er lang fra den høstblomstrende safrankrokusen til et av førjulstidens mest spennende krydder på kjøkkenet. Et nennsomt håndverk må til før safranen kan sette sitt gyllengule preg på myk hvetebakst og varmende drikke
S
AFRAN. Lukk øynene og smak på ordet. Hva kjenner du? Duften av lussekatter? Kanskje en fornemmelse av Orientens mystikk, noe krydret og luksuriøst? Safran er en sanselig opplevelse, et snev
62
av en fremmed verden. De sarte, røde trådene sprer en umiskjennelig duft som minner om varme honningtoner, en anelse høy og et lite slør av metall. Aromaen er intens, men samtidig fin og harmonisk. Smaken er karakteristisk, bittersøt. Og helt ulik de fleste andre krydderne vi kjenner. TIDKREVENDE HÅNDARBEID Safran kommer fra krokusplanten Crocus sativus, som er flerårig og blomstrer om høsten. Den lille safrankrokusen har blåfiolette blomster med tre røde, trådlignende arr som stikker litt utenfor kronbladene. Det er disse arrene som tørkes til krydder, og som gir den honningaktige duften og
SUNNHETSBLADET • 146 ÅRGANG • 04/2026
FOTO: DREAMSTIME
JULENS KRYDDER
SUNNHETSBLADET • 146 ÅRGANG • 04/2026
67
ØKONOMI TEKST: EMMA KRISTINE SKJERSTAD, JOURNALIST, IDRETTSPSYKOLOG OG PERSONLIG TRENER FOTO: DIVERSE
Guro Sollien Eriksrud
FOTO: HELEN MEHAMMER/FORBRUKERRÅDET
Fagsjef for forbrukerøkonomi i Forbrukerrådet Har jobbet med økonomisk sårbarhet siden 2012. Medgründer i finansteknologiselskapet Frid. Har skkrevet bøkene Privatøkonomiske problemer. Hvordan hjelpe i en vanskelig situasjon?, samt Lommeboka sammen med Arman Vestad.
ØKONOMI 68
SUNNHETSBLADET • 146 ÅRGANG • 04/2026
ØKONOMI
Hva skjer med den psykiske helsa vår når opplevelsen av økonomisk trygghet forsvinner? Julen nærmer seg. En høytid hvor mange føler på et ekstra økonomisk press og frykt for å havne utenfor. Hvordan skape en god jul uten å komme i kredittgjeld på nyåret? – Utfordringen i dagens samfunn er å sette på bremsen og finne tilbake til en jul der fellesskapet står i sentrum, ikke prisen på ribba eller julegavene, sier psykologspesialist Ingvild Stjernen Tisløv. For mange kan julen bli bare enda en påminnelse om en stram lommebok. Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) har andelen nordmenn som synes det er vanskelig økonomisk økt fra 16 prosent i 2020 til 22 prosent i 2025. De forteller også om psykiske plager, søvnproblemer, ensomhet og lavere tilfredshet med livet. Men hva er egentlig god økonomisk helse? – Det handler om å ha en økonomi man kan bygge et vanlig liv rundt. Man trenger ikke å ha mye penger, men man trenger en grunnleggende økonomisk trygghet. Hvis den mangler, kan mye av det andre vi prøver å bygge opp i livet også rakne, sier Guro Sollien Eriksrud, fagsjef for forbrukerøkonomi i Forbrukerrådet. Psykologspesialist Ingvild Stjernen Tisløv foretrekker begrepet «finansiell helse». – God finansiell helse kjennetegnes av en trygg og noenlunde forutsigbar økonomi. Man har mulighet til å håndtere en uforutsett utgift, dekke grunnleggende behov og delta i samfunnet på omtrent lik linje som andre. ETISK SKVIS For Tisløv startet interessen for sammenhengen mellom økonomiske problemer og psykisk helse tidlig i karrieren. Som nyutdannet psykolog jobbet hun i et hjemmebasert hjelpetiltak, for
ISK HELSE S U N N H E T S B L A D E T • 1 4 65 Å R G A N G • 0 6 4/2026 5
69
N AT U R TEKST OG FOTO TOM SCHANDY, NATURFOTOGRAF OG FORFATTER
DEN ARKTISKE NOMADEN Snøugla er en arktisk nomade som farter omkring på nordkalotten på jakt etter lemen. Mangel på lemen har gjort den til en sjelden hekkefugl i Norge. Canada i januar. To gule øyne fokuserer. Den har sett noe der borte på snøflaten. Ei mus, et b ytte. Den vagger på hodet fra side til side, forbereder angrepet. Så letter den, med store, lydløse vinger. Et hvitt spøkelse nærmer seg. Noen raske vingeslag, så har den rett kurs. Nå kan den nærmest bare gli mot byttet, rett over den hvite snøflaten. Den strekker fram klørne, og vips har den tak i musa. I en mikrodel av et sekund står den stille, som en ballettdanser med lukkede øyne – mens musa er borte i de fjærkledde beina. Det er som den tenker – «I did it again». Så flyr den av gårde og setter seg på et trygt sted og fortærer maten. Snøuglene er en ikonisk art, mystisk og uutgrunnelig. Et år kan det hekke mange par, neste år ingen. Ja, det kan ta mange, mange år før den viser seg igjen. I Norge er den rødlistet fordi den hekker så sjelden, og det er bare i de virkelige gode lemenårene at den hekker.
76
SUNNHETSBLADET • 146 ÅRGANG • 04/2026
N AT U R
SPØKELSE Som et hvitt spøkelse glir snøugla lavt over snøen.
SUNNHETSBLADET • 146 ÅRGANG • 04/2026
77