Skip to main content

SHBL_06_2+18 Bla-i-boka

Page 1

NATUR Bli med til kjempenes rike FIBROMYALGI Hvordan leve med kroniske smerter? ØKOLOGI Møt urkorndyrkerne i Østfold ÅRGANG 138 • NR. 6 • 2018 • NOK 79

Jule lunsj – med noe attåt

ÅRETS LILLE GAVE TIL PLANETEN: INVITER TIL NYDELIG LUNSJ UTEN KJØTT OG MEIERIPRODUKTER

FOLKEHELSE

KOSTHOLD & PSYKE

KOSTHOLD

FREMTIDEN ER GRØNN

PÅ JAKT I DEN GODE HELSENS UNIVERS

V E G E T A R I S K M AT | B Æ R E K R A F T I G L I V S S T I L | S U N N E VA L G

RETURUKE 06

VI MISTER NATUR SOM ALDRI FØR

MENTAL HELSE

TIDSAM 2510-06

KLIMA


TRIM & HELSE

“Menneskers ulike motstandskraft

skyldes i hvilken grad vi opplever tilværelsen som meningsfull, forståelig og håndterbar.” Fra artikkelen “På jakt i den gode helsens univers” på side 42.

6 8 10 12 19 25 37

SUNNHETSSPEILET Nyhetsklipp om helse FRUKT Granatepler KOSTHOLD OG PSYKE Mat og mental helse KOSTHOLD Fremtiden er plantebasert VEGETARISME Du grønne kjøttfrie jul OPPSKRIFTER Julelunsj med noe attåt ØKOLOGISK LANDBRUK Julebaksten med norsk urkorn

42 48 53 58 60 62 67

FOLKEHELSE Et nytt syn på helse og sykdom FIBROMYALGI Hvordan leve med kroniske smerter RELASJONER Kunsten å lese førsteinntrykket FILMOMTALE En dag uten krig KLIMA Vi mister natur som aldri før NATUR Etosha nasjonalpark i Namibia PÅ KRYSS OG TVERS Hjernetrim

WWW.SUNNHETSBLADET.NO FACEBOOK.COM/SUNNHETSBLADET

TWITTER.COM/SUNNHETSBLADET

SUNNHETSBLADET • 138 ÅRGANG • 06 / 2018

3


NR.6/2018 – 138. ÅRGANG ANSVARLIG REDAKTØR Per de Lange, Dr. Public Health redaksjon@sunnhetsbladet.no REDAKTØR Svanhild G. Stølen Master of Public Health redaksjon@sunnhetsbladet.no MEDARBEIDERE Alf Magne Foss, – fysioterapeut og direktør ved Skogli helse- og rehabiliteringssenter AS Allan Fjelmberg, – lege ved Skogli helse- og rehabiliteringssenter Linn Helene Stølen, – klinisk ernæringsfysiolog Sigve Tonstad, – lege, spesialist i indremedisin Vinjar Romsvik, – lege i spesialisering Helle Margrete Meltzer, - ernæringsfysiolog, forsker ved Folkehelseinstituttet (FHI) REDAKSJON OG EKSPEDISJON Postboks 103, 3529 Røyse Telefon: 32 16 15 50 Telefaks: 32 16 15 51 man.-tor. 9-16 • fre. 9-13.30 KUNDESERVICE OG ABONNEMENT Telefon: 32 16 15 60 ordre@sunnhetsbladet.no Utkommer 6 ganger i året. Årsabonnement kr 448,To års abonnement kr 798,Samme pris til utlandet. Bankgiro 3000 30 32600. Enkeltnummer kr 79,BESTILL ABONNEMENT PÅ: www.sunnhetsbladet.no Abonnementet løper til oppsigelse foreligger. Utgitt av Adventistkirken i Norge ved helse-og miljøavdelingen

FOTO: SHUTTERSTOCK.COM

AD/Layout Trygve Lydersen / Heidi Bjørnseth Forsidebilde: T.L. TRYKK: United Press, Latvia.

4

SUNNHETSBLADET • 138 ÅRGANG • 06/ 2018

FOTO: SHUTTERSTOCK.COM

FOTO: SHUTTERSTOCK.COM

TRIM & HELSE


Helsefremmende faktorer Hvor mange ganger har du tenkt at du trenger å spise sunnere, få mer mosjon, mer søvn og stresse mindre? De fleste av oss (sannsynligvis alle) trenger å endre en eller flere vaner, men vi sliter ofte med å realisere det vi innerst inne ønsker og ser er nødvendig for å ha det bedre og fungere optimalt. Det er vanskelig å gjøre positive endringer alene. Men starten kan være å ta med en venn som har samme behov som deg, ut på tur eller for eksempel forsøke en ny og sunn oppskrift. Smitteeffekten kan bli formidabel hvis dere har funnet noe dere liker og deler det på sosiale medier. Plutselig har ballen begynt å rulle, og det kan bedre livet og helsen. Er du kjent med ordet resilience? Det betyr motstandsdyktighet eller evne til å reise seg igjen etter et fall eller et nederlag. Resilience minner meg om vårt lille barnebarn på 10 måneder. Han har begynt å gå, men faller stadig vekk. Like sikkert som at han går i bakken, reiser han seg opp igjen. Hadde han blitt liggende og gitt opp, ville han ikke ha kommet videre. Slik er det med oss også, og nederlagene kommer garantert når man prøver å gjøre endringer. Men det er ikke nederlagene som er problemet, det er mangel på resilience slik at man mister motet og ikke evner å reise seg igjen etter et fall. Men det kan du lese mer om i neste nummer. Livsstilsendringer kan ha en enorm effekt på helsen din her og nå, men også på helsen og livskvaliteten i fremtiden. Det er med andre ord en god investering. De daglige rutinene bestemmer til en stor grad hvordan helsen din blir, spesielt på lang sikt. Vi merker ikke alltid følgene av uheldige vaner umiddelbart, men over tid blir de ganske tydelige. Men positive livsstilsendringer vil du merke ganske umiddelbart på kroppen, og det vil sannsynligvis være motivasjonsfaktor god nok. Sunnhetsbladets ønske og mål fremover er å gi deg som leser ikke bare den teoretiske bakgrunnen for hvorfor, men også motivasjon og mange flere praktiske råd. Men nøkkelen for å lykkes ligger altså i å alliere seg med én eller flere venner. Endringer skjer best i grupper som har samme mål og ønsker. Der kan en hjelpe, støtte og motivere hverandre. Så tenk på det når dere er sammen med venner og familie i jula, og gjør en avtale om å hjelpe hverandre til å bli den beste utgaven av dere selv. Og her er det snakk om både å bli friskere, føle seg bedre og se bedre ut. Det finnes mange faktorer som gir helse og livskvalitet. Vi finner dem også i julen. Vennskap, familiebånd, god (og sunn) mat, hvile, lek og turer utendørs, for å nevne noen. Kos deg med dem i høytiden som ligger foran, og husk at det er fremdeles slik at «den største gleden man kan ha, det er å gjøre andre glad». Glede er vel noe av det mest helsefremmende som finnes?

!

RETTELSE

På side 9 i nr 05-2018 sto det følgende: ”Det handler om at vi har skoleplikt i Norge…” Dette stemmer ikke. Vi har undervisningsplikt, ikke skoleplikt i Norge.

Ha en kjempegod jul!

Svanhild G. Stølen | redaktør

SUNNHETSBLADET • 138 ÅRGANG • 06 / 2018

5


SUNNHETS

NYTT OM HELSE FRA HELE VERDEN

SPEILET

HVOR MYE HAR GENENE Å SI FOR ET LANGT LIV?

Troen på at noen har bedre gener enn andre slik at de kommer til å leve lenger, sitter langt inne. En ny stor studie stiller imidlertid spørsmål ved hvor riktig dette er. Forskere har nylig analysert data fra millioner av mennesker for å finne ut om genene virkelig har så mye å si for hvor lenge man lever. Lederen for studien, Graham Ruby, og teamet hans studerte familietrærne til over 400 millioner mennesker og fant ut at genene har mindre påvirkning på hvor lenge en person kan forvente å leve enn forskere tidligere har trodd. Ifølge teamet har tidligere beregninger vist at arven når det gjelder lang levetid, varierer mellom 15 og 30 prosent. Forskerne analyserte dataene fra slektninger som var født på slutten av det 19. og begynnelsen av det 20. århundre. De fant at søsken og søskenbarn viste samme arvelighet som i tidligere studier. Men de så også at levetiden til ektefeller var mye mer lik enn den til søsken av forskjellig kjønn. Dette mener forskerne kan skyldes at ektefeller deler miljø og mange livsstilsvaner. Likevel var det mest oppsiktsvekkende funnet at en persons svigerfamilie hadde veldig lik livslengde, til tross for at de ikke var i slekt med disse personene og ikke levde

6 6

sammen med dem. Hva kan årsaken til denne tilsynelatende usannsynlige likheten i levetid mellom en person og svigerfamilien være? Når vi ser etter en partner, vil vi sannsynligvis velge noen vi deler veldig like egenskaper med, og dette inkluderer de som sannsynligvis påvirker levetiden. Forskerne konkluderte med at arveligheten når det gjelder livslengde er ca 7 prosent, kanskje muligens lavere. https://www.medicalnewstoday.com BEDRE Å TRENE UTE ENN INNENDØRS En studie ved University of Queensland har slått fast at aktiviteter utendørs bedrer humøret. De som regelmessig mosjonerer utendørs, har nemlig høyere nivåer at hormonet serotonin enn de som hovedsakelig trener innendørs. De som trener utendørs, opplever også høyere nivåer av endorfiner som gir en følelse av velvære etter trening. Lederen for studien, Danielle Shanahan, sier at hvis alle bare ville besøke den nærmeste parken 30 minutter i uka, ville det blitt sju prosent færre tilfeller av depresjon og ni prosent færre tilfeller av høyt blodtrykk. Hun sier også at i Australia er depresjon alene beregnet til å koste 12,6 milliarder australske dollar (1 dollar = 6,1 norske kroner) årlig. Det gir grunn til refleksjon når en vet at 40 prosent av befolkningen i Brisbane ikke besøker en park i byen en vanlig uke.

SSUUNNNNHHEETTSSBBLLAADDEETT •• 113388 ÅÅRRGGAANNGG •• 0066 // 22001188

Barn som tilbringer tid utendørs og opplever naturlige omgivelser, er mer opptatt av naturen som voksne enn de som ikke gjør det. https://www.uq.edu.au/news/article/2016/06/dose-of-nature-justwhat-doctor-ordered VITAMIN D OG FISKEOLJE FOREBYGGER IKKE KREFT ELLER HJERTE- OG KARSYKDOM De siste årene har tilskudd av vitamin D blitt betraktet som en potensiell strategi for å forebygge kreft og hjerte- og karsykdom. Studier har vist lavere forekomst av kreft og hjerte- og karsykdom i områder hvor det er mye sol enn der det er lite sol. De har også vist at det er en sammenheng mellom lavere verdier av vitamin D i blodet og flere tilfeller av kreft og hjertesykdom. Det har imidlertid


NYTT OM HELSE FRA HELE VERDEN

vært usikkert om tilskudd av vitamin D virker på samme måte som vitamin D som omdannes i huden ved påvirkning av sol. Ifølge en ny og stor studie, den største studien som hittil har testet effekten av tilskudd av vitamin D og fiskeolje, viser imidlertid at disse har liten betydning i å forebygge hjerteog karsykdom og kreft. Konklusjonen var et daglige tilskudd med høye doser vitamin D i fem år hos friske voksne i USA ikke reduserte antall nye tilfeller av kreft eller hjerte- og karsykdom. Studien er publisert i The New England Journal of Medicine. Omega-3 fettsyrer spiller en viktig rolle for hjernefunksjonen, for normal vekst og utvikling og for sunne betennelsesreaksjoner. Mangel har vært knyttet opp til ulike helseproblemer, inkludert hjerte- og karsykdom, kreft, depresjon og leddgikt. Men det betyr ikke at det å ta høye doser gir bedre helse og forebygger sykdom. Hovedforfatter av studien, JoAnn E. Manson advarer mot å ta megadoser av tilskudd. For mye vitamin D kan forårsake alvorlige helseproblemer. I studier av andre tilskudd som vitamin E og betakaroten (forstadiet til A-vitamin) fant man høyere tilfeller av død blant dem som tok høye doser. Når det gjelder virkningen av vitamin D og omega-3 på tilstander som diabetes, depresjon, autoimmune sykdommer og kognitiv funksjon, vil resultater fra andre studier komme etter hvert.

mange, fra fordeler for hjerte- og kar til økt fertilitet, økt hukommelse og intelligens. Nøtter er pakket inn i umettede fettsyrer, fiber, protein og andre gunstige stoffer som alle bidrar til god helse. Kan nøtter bidra til nedgang i vekt? Er ulike typer nøtter bedre for stoffskiftet? Den første studien fra Harvard T. H. Chan School of Public Health i Boston, så på langtidseffekten av nøtter og peanøtter på kroppsvekten. Den andre undersøkte effekten av paranøtter på metthet, blodsukker og insulin-respons. Studien ble overvåket av Mee Young Hong, Ph.D., klinisk ernæringsfysiolog og professor ved School of Exercise & Nutritional Sciences ved San Diego State University i California. Den første studien undersøkte inntak av nøtter hos 25.394 menn og 100.796 kvinner. Forskerne fant at dersom man erstattet mat med liten næringsverdi med cirka 30 gram nøtter og peanøtter, reduserte man risikoen for å gå opp i vekt og fedme i de fire årene som oppfølgingen varte. Å erstatte en porsjon rødt kjøtt, bearbeidet kjøtt, pommes frites, dessert eller potetchips

https://www.nejm.org/doi/ full/10.1056/NEJMoa1809944 DAGLIG INNTAK AV NØTTER KAN HINDRE VEKTOPPGANG To nye studier har vist at en liten porsjon nøtter daglig er heldig for stoffskiftet og kan holde unna kiloene som vi har en tendens til å gå opp når vi kommer inn i voksenlivet. Helseeffektene av nøtter er

med en porsjon nøtter ga mindre vektoppgang i det lange løp. «Folk ser ofte på nøtter som matvarer med mye fett og mange kalorier, så de nøler med å betrakte nøtter som sunt snacks. I virkeligheten er de assosiert med mindre vektoppgang og mer velvære», kommenterte en av forskerne. https://www.medicalnewstoday.com ANTIOKSIDANTTILSKUDD KAN ØKE SPREDNINGEN AV HUDKREFT Det viser ny forskning fra Gøteborg. Tidligere forsøk med kreftceller fra mennesker i museforsøk har vist at antioksidanter kan påskynde utviklingen av lungekreft og akselerere spredningen av malignt melanom. Mer forskning har vist at antioksidantene enten ikke påvirker tumorveksten, eller påskynder utviklingen. Mange tror at fordi antioksidanter nøytraliserer frie radikaler som kan skade cellene, kan de beskytte mot kreft. Denne studien viser imidlertid at det ikke er riktig når det gjelder høye doser. Selv om det er sant at antioksidanter beskytter friske celler, viser mer og mer forskning at de også beskytter kreftceller. Av alle former for hudkreft er malignt melanom den farligste. Den er en av de minst vanlige former for hudkreft, men forårsaker flest dødsfall. Ved tidlig diagnose kan nesten alle tilfeller av sykdommen kureres ved operasjon. Forskerne har konkludert med å anbefale at personer med kreft eller som har høy risiko for å utvikle det, bør unngå bruken av antioksidanttilskudd. Men det tryggeste er å ikke ta tilskudd fordi antioksidanter i store mengder kan bidra til økt vekst av tumor hvis du har kreft som ikke har blitt diagnostisert ennå. https://www.medicalnewstoday.com

SSUUNNNNHHEETTSSBBLLAADDEETT • • 113388 ÅÅRRGGAANNGG • • 066 // 22001188

7 7


G R A N AT E P L E

TEKST SVANHILD G. STØLEN FOTO UNSPLASH.COM

Granatepler

G

ranateple har eksistert siden tidenes morgen. Mange tror at det var dette eplet som fristet Eva. Navnet betyr eple med korn og referer til de mange rubinfargede frøene. Granateple inneholder hundrevis av spiselige frø. Ifølge en jødisk legende inneholder det perfekte granateplet 613 frø, et for hver av lovene i Moseloven.

8

Granateplene er sunne, smaker godt og har den høyeste konsentrasjonen antioksidanter i frukt.

Det er funnet granatepler i gamle egyptiske graver, og medisinske nedtegnelser på papyrus fra 1500 år før Kristus tyder på at disse ble brukt som medisin. I flere religioner blir den betraktet som en hellig frukt. Granatepletreet er eviggrønt og kan bli fire meter høyt. Det latinske navnet er Punica granatum. Granateple er ikke i slekt med epler selv om navnet kan høres

SUNNHETSBLADET • 138 ÅRGANG • 06 / 2018


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
SHBL_06_2+18 Bla-i-boka by Norsk Bokforlag - Issuu