GJØR EN TRENINGSDATE Treningsøkt med venner RAGO Bli med til nasjonalparken i nordland GRAVIDITET, MAT OG MILJØGIFTER Nye studier viser vei ÅRGANG 140 • NR.5 • 2020 • NOK 79
Spis
fargerikt VI HAR LATT HØSTEN DEKKE BORDET FINN FREM KJØKKENREDSKAPENE –HER ER INSPIRASJONEN OG OPPSKRIFTENE!
SKOLEHAGER
LEVENDE UNDERVISNING
SAMUEL ROSTØL
KJEMPER FOR EN DYREVENNLIG LIVSSTIL
ULTRAPROSESSERT MAT
DERFOR BØR VI BRUKE MINDRE
V E G E T A R I S K M AT | B Æ R E K R A F T I G L I V S S T I L | S U N N E VA L G
SAMFUNN OG MILJØ TEKST IVO IVANOV FOTO SARA ANNY HANSSON KALSNES/ GULDEMYRA SKOLEHAGE
– en moderne trend eller et nødvendig undervisningsverktøy for en bærekraftig fremtid?
Skoleh 10
SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 05 / 2020
SAMFUNN OG MILJØ
I vår tid trenger vi mer enn noen gang gode undervisningsarenaer for å lære om prosessene i naturen, om hvor matvekster kommer fra og hvordan de ser ut og utvikler seg; en arena som egner seg for å øve og utvikle evne til samarbeid og hvor barn kan lære god arbeidsteknikk og oppleve tverrfaglig læring. Men finnes det noe sånt?
J
a, det finnes: Den gamle og vel glemte skolehagen. Men hva er egentlig en skolehage? Hva skjedde med skolehagevirksomheten i Norge? Hvordan ligger vi an i dag når det gjelder skolehager? Kan det bli igjen aktuelt å få skolehagetilbudet tilbake i dag? DET VAR EN GANG... Skolehagearbeidet startet på slutten av 1700-tallet i Europa. I Norge hadde skolehagene vid utbredelse i mellomkrigstiden og frem til 1980-tallet. Det var det pedagogiske og oppdragende som sto i sentrum, ikke selve avlingen. Skolehagetanken bredte seg raskt over hele landet. Den første norske skolehagen skal ha blitt anlagt på Hitterø i Vest-Agder i 1901. I Kristiania (Oslo) ble den første hagen anlagt på Frogner i 1906 av Marie Jørstad, men Nordens nordligste skolehage ble startet i 1954 på Kistrand skole av Gunnar Johansen. I 1911 ble Norsk Skolehageforbund stiftet, med sin prioriterte sak å få innført hagebruk som obligatorisk fag på lærerskolene. Flere hundre tusen barn har gjennom årene gått i skolehagen, men noe eksakt antall kjennes ikke.
På 70- og 80-tallet var det en nedgangstid for de fleste skolehagene rundt om i landet. Noen få klarte imidlertid å stå imot presset fra «den nye tid». Geitmyra skolehage i Oslo er et eksempel på det. De senere årene har stadig flere igjen fått øynene opp for denne unike læringsarenaen. Og det er fortsatt noen få skoler som har skolehager som en del av sin læreplan.
hager SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 05 / 2020
11
PORTRETT
Et portrett av Norges mest kjente dyrerettsaktivist SAMUEL ROSTØL
IDDER
FOR RADIKAL GODHET
N
år Norsk Vegansamfunn i disse dager etablerer seg som livssynssamfunn, er tiden inne for å ta en prat med Norges mest profilerte talsperson for veganisme, dyrerettsaktivist Samuel Rostøl. Navnet hans er velkjent for de fleste som er opptatt av dyrs rettigheter, norsk landbruk og hvordan det norske matfatet kan og bør forvaltes. I noens ører har hans navn også en klang av kontrovers og debatt. Det tabloide mediebildet som gjerne tegnes av ham, gir sjelden rom for nyanser. Hvem er han egentlig, og hvorfor regnes hans budskap som kontroversielt av så mange?
16
Samuel Rostøl ble først kjent som Norges første veganer på TV2-programmet Farmen, men er også blitt et kjent ansikt gjennnom en rekke TV- og avisdebatter om norsk landbruk og vegansk kosthold. Siste debattopptreden var på TV2s Nyhetsmorgen i duell med Senterpartiets Jenny Klinge om at Norsk Vegansamfunn i disse dager har etablert seg som livssynssamfunn og ønsker å søke midler gjennom den statlige livs- og trossamfunnsstøtteordningen. Livlig debatt ble det også ifjor, da Rostøl deltok i en aksjon mot offentlig slakting av gris under en familiedag på Eidsvold Bygdetun, og da
SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 05 / 2020
PORTRETT TEKST REDAKSJONEN FOTO HALAT SOPHIE ASKARI, EIRIK SKEIDE, SHUTTERSTOCK.COM
SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 05 / 2020
17
E R NÆ R I N G
O Ultraprossesert mat ;rene industriprodukter der råvarene ofte ikke lenger er gjenkjennelige i det ferdige produktet.
Er det en sammenheng mellom overvekt og ultraprosessert mat? For å få klarhet i dette laget den amerikanske forskeren Kevin Hall en randomisert, kontrollert studie som kunne gi svar på om det var en årsakssammenheng. I Brasil er kostrådene basert på å velge mest mulig råvarer og minst mulig ultraprosessert. Det er trolig første gangen et lands myndigheter går ut med en så klar anbefaling om å lage mat fra bunnen av. Det er vedtatt at hele 75% av mat-udsjettet på skolene i Brasil skal brukes til å kjøpe råvarer og minimalt med prosessert mat. Brasil har med andre ord satset alt på ett kort for å få bukt med landets fedmeepidemi og vise at prosesseringsgrad er avgjørende for helsa.
26
HVA SIER FORSKNINGEN OM ULTRAPROSESSERT MAT OG HELSE? En av de som stilte seg skeptisk til at prosesseringsgrad kunne ha noe med overvekt å gjøre, var den amerikanske forskeren Kevin Hall. Hall pekte på at ingen vitenskapelige studier kunne vise at inntak av ultraprosessert mat var årsaken til overvekt. Det fantes derimot tallrike studier som viste at det var en sammenheng mellom inntak av ultra-prosessert mat og overvekt. Hall mente imidlertid at resultatene fra disse studiene kunne forklares ut i fra at mennesker
SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 05 / 2020
R E V O R E S I SP E R NÆ R I N G
TEKST MAJA SKOGSTAD, MASTER I SAMFUNNSERNÆRING FOTO PRIVAT FOTO, SHUTTERSTOCK.COM
A R T L U I PÅ SSERT V PROSE
med dårlig råd oftere kjøper ultraprosessert mat. I og med at mennesker med dårlig råd generelt har dårligere helse, mente han at overvekten egentlig hang sammen med dårlig sosioøkonomisk status og ikke nødvendigvis ultraprosessert mat. For å få klarhet i dette laget han en randomisert, kontrollert studie som kunne gi svar på om det var en årsaks sammenheng mellom inntak av ultraprosessert mat og overvekt. Randomiserte kontrollerte studier regnes som gullstandarden innen ernæringsforskning, men denne typen studie er dessverre mangelvare (innen ernæringsforskning) fordi det er vanskelig og kostbart. Det er ikke enkelt å få deltakere til å ofre tiden det tar å se effekten av kostholdsendringer og få dem til å gå med på å leve i lukkede forsk-ningsfasiliteter. Ikke minst er det kostbart å servere all maten de skal spise. Til sammenligning er kostrådene i Norge hovedsakelig basert på observasjonsstudier som kun kan si noe om sammenheng og ikke årsak.
? T A M Dr. Kevin D. Hall Arbeider som forskningsleder ved National Institute of Diabetes and Digestive and Kidney Diseases i Bethesda/Arizona, USA, Han er utdannet som lege og leder nå et team av matematikere, neuro-forskere og dietetikere som forsker på metabolisme (stoffskifte) og vekt.
SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 05 / 2020
27
GRESSKAR
HELT DILLA PÅ
Gresskar! 32
SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 05 / 2020
OPPSKRIFTER TEKST STEPHANIE STONEGGER FOTO SOLVEIG SELJ
I
høst har vi rett og slett fått skikkelig dilla på gresskar! Akkurat nå er det høysesong for den deilige grønnsaken, og her følger altså et bugnende utvalg oppskrifter med gresskar i hovedrollen. Vi har testet og smakt oss frem til virkelig velsmakende retter som du ganske enkelt bare MÅ prøve hvis du vil bli bedre kjent med naturens smakfulle bowlingkuler. Her er et par greie huskeregler når du kokkelerer med denne fabelaktige råvaren: Skal du gå mot det salte er det
lurt å hente frem salvie fra krydderhyllen samtidig. Andre krydder som også er suverene i kompani med gresskar som middagsrett er timian og rosmarin. Beveger du deg mot det søte, bør du utforske det amerikanerene så fint kaller “pumpkin spices”. Det er kryddre som passer helt nydelig til alt av kaker og desserter og er gjerne en blanding av “varme” kryddere som kanel, ingefær, muskat, nellik og allehånde.
Nyt høsten med god mat, venner og familie!
SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 05 / 2020
33
OPPSKRIFTER
Chili gryte med gresskar og linser 200 g Belugalinser - små svarte linser 1 løk 2 fedd hvitløk 1 rød chilli 400 ml knuste tomater 1/2 ts spisskummen 1 ts gurkemeie 1 ts kanel 1 ts paprikapulver 1/2 ts røkt paprikapulver 1 ts agavesirup 1 buljongterning 1 boks kokosmelk litt sitron salt, chilliflak 1 - 2 ss rapsolje litt fersk koriander eller persille Linsene kokes i rikelig med usaltet vann i 25 minutter. Hakk løken og stek den i en panne med rapsolje. Tilsett hakket hvitløk og stek videre med løken. Gresskar skjæres i små terninger og stekes i pannen med løken på middels varme. Når gresskarterningene har fått litt farge, tilsettes de knuste tomatene. Hakk chilli og fjern frøende dersom du ikke liker for sterk mat! Hell vannet av linsene og tilsett de i gryta. La blandingen småkoke i 15 minutter. Bland spisskummen, kanel, gurkemeie, paprika og det røkte paprikapulveret sammen. Tøm det i gryta sammen med buljongterning, agavesirup og 1 ts salt. La alt koke i yttligere 15 minutter. Tilslutt tilsettes kokosmelk og sitronsaft. Server med fersk koriander og evt. chilliflak.
SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 05 / 2020
35
OPPSKRIFTER
40
SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 05 / 2020
MILJØGIFTER TEKST ARTIKKELEN ER REDIGERT ETTER TILLATELSE AV KJELL ØSTLI/ HARVESTMAGASIN FOTO SHUTTERSTOCK
Gravide - OG MILJØGIFTER
52
SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 05 / 2020
MILJØGIFTER
Ny studie peker på hvilken mat som gir gravide og barn miljøgifter
E
barna.
n type mat ga mye mindre sprøyte-middelrester i urinen. Et annet kosthold sendte verdiene av kvikksølv og arsen i været både hos gravide og
STUDIE Kosthold som en kilde til å bli utsatt for forurensingsfaktorer hos gravide kvinner og hos barn i seks europeiske land. (Diet as a Source of Exposure to Environmental Contaminants for Pregnant Women and Children from Six European Countries.) BAKGRUNN Gravide, foster og småbarn er særlig sårbare for miljøgifter i maten, samtidig som disse også trenger næringsstoffene maten inneholder. MÅL Å studere forholdet mellom maten vi inntar og mengden miljøgifter i blod og urin hos mor og barn fra seks befolkningsstudier (818 mødre og 1288 barn), blant annet Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa). - Hypotesen bak studien var enkel.Kosten vår inneholder både sunne næringsstoffer - og skadelige substanser. Vi ville identifisere nye farer i kosten, og se om vi kunne bekrefte tidligere funn.Det er ikke lett å rense miljøet for kjemikalier, men å endre kostholdet er mulig. Det var bakgrunnen for prosjektet, sier Eleni Papadopoulou, forsker ved Folkehelseinstituttet og førsteforfatter for artikkelen publisert i tidsskriftet Environmental Health Perspectives (EHP). Inntak av fisk og sjømat er forbundet med høyere nivåer av kvikksølv, PFAS (fluor), arsen og PCB-er. Dette er velkjent i tidligere forskning. Jo høyere fiskekonsum, desto mer av disse miljøgiftene. I denne studien så de på gravide og barn. - Gravide er viktig fordi placenta (morkaken) er ikke en sterk barriere som beskytter fosteret mot giftstoffer. Derfor kan babyen utsettes for giftstoffer under graviditet - og bli født med kjemikalier, sier Eleni Papadopoulou. - Barn er viktige fordi kroppsstørrelsen er mindre, selv små mengder kjemikalier kan utgjøre en stor dose for de minste, sier hun. Så, hva fant man?
RESULTAT: Fiskespising var også i denne studien assosiert med flere miljøgifter iblodet,blant annet fluorstoffer kvikksølv og arsen. Mødre som spiste fisk fire ganger eller mer, sammenlignet med mødre som spiste mindre enn to fiskemåltider ukentlig, hadde 15 prosent mer PCB, 42 prosent mer fluorgiftstoffer (PFAS), 89 prosent mer kvikksølv (Hg) og 487 prosent økning i arsen (As). Barn som spiste mye fisk (tre ganger eller mer i uka), sammenlignet med barn som spiste lite fisk (mindre enn 1,5 ganger i uka), hadde 23 prosent økning i fluorstoffet PFNA, 37 prosent mer PFOS (fluorstoff ) - og mer enn 200 prosent høyere nivå av både kvikksølv og arsen.
SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 05 / 2020
53
TRENING TEKST: MILLE SOFIE STENMARCK, LEGE VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS OG PHD STIPENDIAT FOTO: HANNAH HURVENES CLARKE
Ut I NATUREN MED VENNER
60
SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 05 / 2020
NYTT BUTIKKONSEPT TEKST: REDAKSJONEN FOTO: LOCO, SHUTTERSTOCK.COM
På tide at Norge går litt mer
LOCO?
En helt ny 100% plantebasert dagligvarekjede, LOCO, er på full fart inn i det norske markedet. Vi har snakket med Greenseed, selskapet som står bak konseptet.
M
andag 7. september lanserte gründerne bak LOCO sitt banebrytende konsept for presse, leverandører og et knippe potensielle investorer og samarbeidspartnere i Oslo. Den første butikken vil etter planen åpne dørene i 2021. Nyheten om at Norge skal få sitt første helvegetariske dagligvarekonsept slo ned som en gledelig bombe på sosiale medier, og på rekordtid strømmet det inn nye følgere på profilen @weareloco på Instagram. Bak dette friske og modige konseptet står Greenseed - et nyetablert selskap som skal utvikle plantebaserte prosjekter. Selv sier de på sin Instagram-profil: “Teamet jobber ut ifra et ønske om å skape gevinster for individet, fellesskapet, dyrene og jorda.” Vi har snakket med én av gründerne om hvordan lanseringen gikk, hva konseptet går ut på og hva vi kan forvente oss av den nye dagligvarekjeden.
68
-Responsen har vært utrolig god, med veldig mange hyggelige kommentarer fra mennesker som virkelig gleder seg til at vi åpner, som heier på oss og som vil vi skal åpne butikker i nærheten av dem selv. På 24 timer fikk LOCOs Instagramkonto over 1200 følgere, og det eneste vi hadde sagt var at konseptet var en plantebasert dagligvarekjede. Det var moro! 7. september holdt vi konsept- presentasjon for et knippe leverandører og investorer i Oslo, og det var utrolig inspirerende. Nå fylles kalenderen opp med spennende én-til-én møter. Vi kan nesten ikke vente til den dagen vi står der og åpner dørene for alle som har ventet på dette i årevis, sier initiativtager til LOCO og co-gründer i Greenseed, André Gundersen i Greenseed. - Kan du fortelle hva konseptet går ut på? -Konseptet er rett og slett en 100% plantebasert
SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 05 / 2020