Sunnhetsbladet nr. 4 2021

TRENING PÅ MINUTTER Så mye får du ut av 7 minutter VEIEN TIL NYE VANER Derfor er det så vanskelig BARNDOMMENS SÅR Ny forskning viser langtidseffekt ÅRGANG 141 • NR.4 • 2021 • NOK 98

TID FOR Å

HØSTE HØST I KJØKKENHAGEN

SLIK FORBEREDES NESTE SESONG BÆRHØSTEN

GJØR BRUK AV NATURENS GRATISMENY MAT

HØSTENS BESTE, GRØNNE OPPSKRIFTER

V E G E T A R I S K M AT | B Æ R E K R A F T I G L I V S S T I L | S U N N E VA L G

HAGEBRUK TEKST OG FOTO DENNIS ASBJØRNSEN/SPISELIGHAGE .NO

Spiselig hage 10

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 04 / 2021

HAGEBRUK

Syltet Gresskar

– perfekt til alle høstmiddager

Oppskriften på www. spiselig hage.no

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 04 / 2021

13

HAGEBRUK

Tid for å forberede en ny vår!

14

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 04 / 2021

N AT U R E N S R E S S U R S E R

Rips Rips er et av de mest hardføre hagebærene vi har. Vi har syltet rips siden 1600-tallet, og buskene var svært utbredt i Norge på 1700-tallet.

Fremdeles finnes det svært mange ripsbusker i norske hager. Rips inneholder mye pektin og er derfor egnet til gelé og sylting.

NÆRINGSINNHOLD: Rike på antioksidanter, kostfiber, kalium og vitamin C (27 mg per 100 g).

BRUK: naturell, med sukker og melk eller vaniljesaus, syltetøy, saft og gelé, eventuelt blandet med andre bær, i pai sammen med andre bær, som pynt på kaker, i kakefyll.

Mammas ripssaft Plukk ripsen med stilk. Skyll dem, og ha dem i den øverste delen i en saftkoker.

Ha i 2/3 vann nederst, sett til koking, og la koke til saften er trukket ut av bærene.

Du kan godt røre litt forsiktig i bærene for å hjelpe til i prosessen. La saften renne fra slangen opp i ei gryte (vær forsiktig, så du ikke brenner deg), og smak til med sukker mens saften fortsatt er varm. Hvis du koker saft av en blanding med rips og epler, kan du spare på sukkeret.

Rips-is (1 person) 1 dl frossen rips + 1 klase til pynt 4 ss yoghurt naturell 1 ss agavesirup eller søtning etter ønske Kjør alle ingrediensene i en mikser. Topp med en klase rips og server. Du kan også lage pinneis slik som på bildet.

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 04 / 2021

21

BÆ R E K R A F T I G P R O D U K S J O N

Matskatter fra

Røyland gård På Røyland gård er man opptatt av bærekraftig produksjon av mat og å utnytte naturressurser som ikke blir brukt. Resultat: Et spennende, populært og helt annerledes syltetøy enn du er vant til, med krydder, granskudd, lite sukker og mye nostalgi.

G

unnar Sagstuen på Røyland gård forteller at hvert eneste år er det 1 million tonn blåbær rundt om i de norske skoger som ikke blir plukket og at 140 000 tonn tyttebær står igjen når den første snøen faller. Det blir ett tonn blåbær per husstand i hele Norge. Snakk om matsvinn.

En vanvittig stor naturressurs som ikke blir utnyttet. Det har familiebedriften som mener at naturen bør brukes på en god og bærekraftig måte, gjort til levevei. Gården ligger cirka en times kjøring fra både Kristiansand, Grimstad og Arendal i bygda Engesland i Birkenes kommune.

– Foreldre mine kjøpte gården i 1979. De kom fra blokkleilighet i Kristiansand, var 19 og 23 år og hadde en drøm om å bo på et småbruk og høste av det naturen har å by på.

De kjøpte et småbruk med 1500 mål utmark og cirka 15 mål innmark, kjerrevei og utedo.

En liten gård som det er vanskelig å leve av hvis man skal drive tradisjonelt landbruk.

Man må være kreativ for å kunne leve av en slik gård.

– Jeg ble født i 1981 og har vokst opp på gården. Mamma var veldig glad i å høste alt av bær og etter hvert også en del urter og sopp. Det begynte med at hun laget en del produkter av det hun fant. Først bare

24

til egen husholdning, men etter hvert, når det var gode år og hun fant mye, solgte hun noen av produktene, blant annet på Bondens marked på begynnelsen av 2000-tallet. For å hente inspirasjon dro vi også på studiereise til Farmers Marked i England og så hvordan de gjorde det der.

– Ellers ble gården drevet som en gjestegård med fokus på kortreist mat og mat som kom fra området rundt gården. Vi var nokså tidlig ute med den Nordiske mat-filosofien, og vi laget helaftener med 5-retters menyer.

Foreldrene til Gunnar Sagstuen bygde opp en veldig flott gård som han og kona Pernille var så heldige å overta i 2012. Da hadde de allerede vært litt med i driften siden 2006 og selvsagt etter at de flyttet tilbake til gården i 2010. Låven fra 1909 var pusset opp og rommet cirka 90 gjester. Det har vel blitt holdt rundt 100 brylluper på gården.

– Var dere og foreldre dine de eneste som jobbet på gården og gjorde alt arbeidet? Det må ha vært veldig travelt?

– Søsteren min jobbet også der som kokk fram til vi overtok i 2012. Da vi overtok, leide vi inn en kokk. Kona mi gjorde egentlig det meste av forberedelsene. Men noen timer før selskapet startet, kom kokken og tok seg av finishen. Det var veldig travelt, men utrolig

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 04 / 2021

BÆ R E K R A F T I G P R O D U K S J O N TEKST SVANHILD G. STØLEN FOTO SOLFRID SANDE, CAROLINE ROKA SAGSTUEN, BJØRN VIDAR LIE

Hvert eneste år er det 1 million tonn blåbær rundt om i de norske skoger som ikke blir plukket og 140 000 tonn tyttebær står igjen når den første snøen faller.

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 04 / 2021

25

OV E R V E K T O G F E D M E TEKST REDAKSJONEN FOTO DANIEL RØRVIK DAVIDSEN, NRK

I KJØLVANNET AV

eit feitt liv 30

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 04 / 2021

NRK.NO

OV E R V E K T O G F E D M E

Radio- og TV-profilen Ronny Brede Aase har fått ros for å by på seg sjøl i TV-serien Eit feitt liv på NRK. På sin vei for å finne bedre helse og gå fra alvorlig fedme til vanlig fedme, møter han mange ulike eksperter. Han når målet sitt, men konkluderer samtidig med at fedme er komplisert og komplekst.

D

et er mer enn kalorier inn og kalorier ut og ikke like enkelt som slanke kollega Harald Eia hevder. Ernæringsbiolog og matviter Marit Kolby Zinöcker har engasjert seg i debatten i kjølvannet av Eit feitt liv. Sunnhetsbladet har spurt hva hun tenker rundt noen av temaene som tas opp i TV-serien.

– Hvorfor er fedme så komplekst? Eller er det egentlig ikke det?

– Den grunnleggende årsaken til at befolkningen går opp i vekt, er at de har et for høyt energiinntak i forhold til energiforbruket. Det kommer vi aldri vekk fra. Men det som er komplekst, er hvorfor det forhøyede energiinntaket i forhold til behovet oppstår. I Eit feitt liv viser Ingrid Spilde fra forskning.no fram et kart over alle faktorene som er koblet mot vektutvikling. Det er et komplisert kart. Forskjellige faktorer kan påvirke hvorfor noen ender opp med å spise mer enn de forbruker.

Men selve vektutviklingen handler om for høyt inntak i forhold til forbruk.

– Vi vet fra forskning at vi har biologiske mekanismer for å regulere energiinntaket vårt i forhold til forbruk, blant annet hormoner. Hvis man spiser feil mat, ser det ut til at disse vektreguleringsmekanismene ikke fungerer som de skal.

Men hvis man spiser den rette maten, kan disse mekanismene gjenopprettes, og da kan mange regulere seg mer til sin normale vekt uten å måtte slanke eller sulte seg.

– Og da er det kanskje ikke så komplekst lenger?

– Nei, det trenger ikke å være så komplekst. To hovedfaktorer ser ut til å kunne sette reguleringsmekanismene ut av spill. Det ene er kvalitet på mat. For å si det veldig enkelt, spiser du mat tilberedt av råvarer, eller spiser du ultraprosessert mat. Så er det selvfølgelig et spekter, for det er veldig få som spiser 100 % ultraprosessert mat, og det er veldig få som spiser 100 % råvarer. Men havner du i

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 04 / 2021

31

OV E R V E K T O G F E D M E

UNSPLASH.COM/JOICE KELLY

Spiser vi for ofte, og spiser vi feil, tuller vi til disse biologiske mekanismene.

Selv sunn mat trenger vi pauser fra!

– Brusautomater hører ikke hjemme i det offentlige, tenker jeg. Sett heller opp vannautomater. Det er masse enkle tiltak som kunne vært gjort fra myndighetenes side.

Og så kan vi skattlegge ultraprosessert mat hardt. Vi kunne bruke skatten til å subsidiere råvarer, sånn at det beste alternativet fremstår som det beste også økonomisk. Vi trenger noen modige politikere for å få til det.

– Og så må vi slutte å pushe mellommåltider. Det er faktisk viktig å ha pause mellom måltidene. Det er viktig å lære seg til å kjenne litt sult. Mellom måltider går muskelsammentrekninger gjennom tynntarmen og «børster» den ren for mat og bakterier. Jeg

kaller dette «børstebilen». Hvis vi spiser ofte, stopper vi børstebilen, og vi kan få ugunstig bakterievekst i tynntarmen.

– Vi har biologiske mekanismer som er der for å holde oss friske og sunne og regulere vekten vår. Spiser vi for ofte, og spiser vi feil, tuller vi til disse biologiske mekanismene. Selv sunn mat trenger vi pauser fra!

– Mitt slagord på hva vi skal spise er: Høy kvalitet og lav frekvens.

– Så det blir det enkle budskapet i forhold til dette komplekse.

– Ikke sant. Hvis man følger det, vil veldig mange oppleve at de får det bedre. Og det er faktisk ikke så vanskelig.

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 04 / 2021

35

PSYKOLOGI TEKST LINN HELENE STØLEN, KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG FOTO PRIVAT, SHUTTERSTOCK,

Å endre vaner

UNSPLASH.COM/KATRINA WRIGHT

— hvorfor får vi det ikke til?

opplæring fordi de vil vite mer om de psykologiske sidene bak spisevanene våre. Dette undervises det sjelden i, og i hvert fall ikke i tilstrekkelig grad. Jobben min er nokså variert, og det fine er at jeg får mulighet til å jobbe med mennesker og undervise helsepersonell.

– I doktorgradsarbeidet mitt forsker jeg på de psykologiske aspektene ved vektreduksjon. Jeg undersøker

Endring av vaner, livsstil og atferdsmønstre kan være innmari vanskelig. Det er likegyldig om det dreier seg om å gå ned i vekt, trene mer, sove mer, drikke mindre eller slutte å røyke. Hvor ligger nøkkelen til å lykkes med livsstilsendringer? Vi har snakket med Joe O’Brien, psykolog og forsker på helsepsykologi i Dublin.

om en persons psykologiske profil når han eller hun begynner å gå ned i vekt, kan si oss noe om muligheten vedkommende har til å gå ned i vekt over en tolv-ukers periode. Jeg ser også på hvordan vi kan finne ut om folk har nytte av et tradisjonelt vektreduksjonsprogram, eller om de trenger andre typer støtte.

Dette er jeg veldig opptatt av. Psykologien blir ofte

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 04 / 2021

37

OPPSKRIFTER TEKST SUNNHETSBLADET FOTO INGVILD JEANETTE TELFER

Jordskokksuppe

MED NØTTE-, SOPPOG EPLETOPPING (4 PERS)

La deg inspirere av

høsten SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 04 / 2021

45

OPPSKRIFTER

Bakt blomkål

MED DUKKAH OG GUACAMOLE (4 PERS)

48

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 04 / 2021

OPPSKRIFTER

9 RØKT MANDELKREMOST MED GRILLET PAPRIKA Smaker deilig på kjeks sammen med pære, eller bruk den som pålegg eller i lompe sammen med ruccola og pære.

2 1/4 dl mandler 1 rød paprika 1 fedd hvitløk 2 ss næringsgjær 1 ts røkt salt (f.eks. Maldon Smoked Sea Salt) 1. Skyll mandlene, og legg dem i bløt over natta i kjøleskapet.

2. Grill paprikaen hel i ovnen. Sett på grillfunksjon og maks temperatur, og plasser paprikaen høyt i ovnen. Snu underveis.

Grill til skinnet bobler og blir delvis svart. Ha deretter paprikaen i en bolle med lokk og la stå 5-10 minutter før du tar av skinnet og fjerner kjernen. Ta vare på kraften fra paprikaen.

3. Ha også hvitløksfeddet med skall i ovnen sammen med paprikaen, men pass på at den ikke grilles for lenge. Ta av skallet.

4. Imens skålder du mandlene (gi dem et oppkok, avkjøl litt, hell av vannet og klem mandlene ut av skinnet).

5. Kjør mandler, grillet paprika med kraft og hvitløk, næringsgjær og røkt salt på en mikser til massen er fin og jevn. Juster evt. med litt væske om nødvendig.

Tips! Bytt ut mandler med rå, usaltede cashewnøtter. Doble gjerne oppskriften hvis du f.eks. bruker Vitamix blender, slik at den har nok masse å jobbe med.

54

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 04 / 2021

Røkt mandelkremost

MED GRILLET PAPRIKA

Nydelig pålegg! Smaker dei-

lig på kjeks sammen med pære, eller bruk den som pålegg eller i lompe sammen med ruccola og pære.

2 1/4 dl mandler • 1 rød paprika • 1 fedd hvitløk • 2 ss næringsgjær • 1 ts røkt salt (f.eks. Maldon Smoked Sea Salt) SLIK GJØR DU: 1. Skyll mandlene, og legg dem i bløt over natta i kjøleskapet. 2. Grill paprikaen hel i ovnen. Sett på grillfunksjon og maks temperatur, og plasser paprikaen høyt i ovnen. Snu underveis. Grill til skinnet bobler og blir delvis svart.

Ha deretter paprikaen i en bolle med lokk og la stå 5-10 minutter før du tar av skinnet og fjerner kjernen. Ta vare på kraften fra paprikaen. 3. Ha også hvitløksfeddet med skall i ovnen sammen med paprikaen, men pass på at den ikke grilles for lenge. Ta av skallet. 4. Imens skålder du mandlene (gi dem et oppkok, avkjøl litt, hell av vannet og klem mandlene ut av skinnet). 5. Kjør mandler, grillet paprika med kraft og hvitløk, næringsgjær og røkt salt på en mikser til massen er fin og jevn. Juster evt. med litt væske om nødvendig. Tips! Bytt ut mandler med rå, usaltede cashewnøtter. Doble gjerne oppskriften hvis du f.eks. bruker Vitamix blender, slik at den har nok masse å jobbe med.

OPPSKRIFTER

10 BIRCHER MYSLI

Overnight oats eller kjøleskapsgrøt har blitt populært. Vi har lyst

1-2 porsjoner

til å trekke fram den gode, gamle klassikeren Bircher mysli, oppfunnet Overnight oats eller kjøleskapsgrøt har blitt populært. Vi har rundt 1900 av den sveitsiske legen Maximilian Bircher-Benner. Raspet lyst til å trekke fram den gode, gamle klassikeren Bircher mysli, eple blandet i hele grøten gir den en friskhet, og med norske epler i sesong, oppfunnet rundt 1900 av den sveitsiske legen Maximilian blir det enda bedre. Topp med friske bær og gjerne kakaonibs for en ny vri.

Bircher-Benner. Raspet eple blandet i hele grøten gir den en friskhet, og med norske epler i sesong, blir det enda bedre.

1 ½-2 dl havregryn • en liten håndfull mandler og/eller hasselnøtter, hakTopp med friske bær og gjerne kakaonibs for en ny vri. kede • 1 ss chiafrø • 1-2 dadler i biter, alternativt annen tørket frukt • 2 ½-3 dl melk eller plantemelk etter ønske • ½ - 1 revet eple med skall • friske bær • evt. kakaonibs SLIK GJØR DU: 1. Bland havregryn, mandler, chiafrø, dadler 1 ½-2 dl havregryn og melk. Sett i kjøleskapet over natta. 2. Neste morgen blander du inn revet en liten håndfull mandler og/eller hasselnøtter, hakkede eple. 3. Topp med friske bær og evt. kakaonibs om du vil.

1 ss chiafrø 1-2 dadler i biter, alternativt annen tørket frukt 2 ½-3 dl melk eller plantemelk etter ønske ½ - 1 revet eple med skall friske bær 1-2 PORSJONER evt. kakaonibs

Bircher müsli

1. Bland havregryn, mandler, chiafrø, dadler og melk. Sett i kjøleskapet over natta.

2. Neste morgen blander du inn revet eple.

3. Topp med friske bær og evt. kakaonibs om du vil.

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 04 / 2021

55

M E N TA L H E L S E

SPOR

VONDE OPPLEVELSER SETTER

Det er dramatisk mange mennesker som bærer med seg traumatiske erfaringer fra barndommen, som preger deres liv og fører til både fysiske og psykiske helseplager.

– Hva er sammenhengen?

– Hvorfor har de fleste av oss ikke hørt det før?

– Hva kan vi gjøre?

T

enk om vi kunne identifisere en risikofaktor som dramatisk ville redusere årsaken til seks av ti dødsfall her i landet? Hva så om den samme helsefaren ble avdekket og behandlet, og man ikke bare kunne bedre den mentale helsen drastisk, men også redusere risikoen for graviditet i tenårene, ja, også avhengighet av narkotika, alkohol og tobakk og til og med noen former for kreft? Ville det ikke være gledelig om man kunne øke gjennomsnittlig levealder med 20 år for dem som står fremst i faresonen?

I 1980-årene var det en spesialist i forebyggende medisin, dr. Felitti, som for det meste arbeidet med overvektige personer, uten at han oppnådde så store resultater. Han var veldig frustrert over det store frafallet blant pasientene. Og mange av dem gikk faktisk ned i vekt, men de nektet å fortsette med programmet. Felitti var en samvittighetsfull lege, oppriktig interessert i sine pasienter, og han var fast bestemt på å finne ut hvordan han kunne hjelpe dem. Derfor utviklet han flere spørsmålsskjemaer for å løse mysteriet. En av de tingene han spurte om, var i hvilken alder de innledet seksuelle forhold, og etter hvert som han intervjuet flere og flere personer, ble det klart at seksuelle overgrep, og særlig incest, var inne i bildet i så mange tilfeller at han nesten ikke kunne tro sine egne data. Derfor spurte han fem kollegaer om assistanse til de 300 neste intervjuene, men de

kom til samme resultat: En betydelig andel av dem var blitt seksuelt misbrukt som barn, andre var blitt voldtatt i voksen alder, og vekten hadde steget drastisk i løpet av den første tiden etter hendelsen. Denne forskningen førte til et helt nytt perspektiv på samspillet mellom sinn og kropp.

I løpet av 1990-årene skjøt forskningen fart, da Felitti og en medarbeider, dr. Anda, kartla mer enn 17000 individer, de fleste fra middelklassen, og spurte dem om det de kalte ACE, ”Adverse Childhood Experiences” (vonde opplevelser i barndommen).

Vonde opplevelser i barndommen - Følelsesmessige overgrep - Fysiske overgrep - Seksuelle overgrep - Følelsesmessig forsømmelse - Fysisk forsømmelse - Voldelig behandling av deres mor - Stoffmisbruk i familien - Sinnslidelser i familien - Atskillelse fra foreldrene eller skilsmisse - Fengsling av et familiemedlem Funnene var overraskende fra flere synsvinkler, men det som kanskje var mest uventet, var hvordan disse så ut

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 04 / 2021

57

M E N TA L H E L S E

«Felitti og andre oppdaget at det å adressere dårlige opplevelser ikke resulterer i følelsesmessige vanskeligheter, men heller lindrer dem.»

utvikle en normal mestringsevne. Arbeidsledighet og kriminalitet øker (Carr MJ, 2020). Dette medfører større smerte, og de tyr ofte til en eller annen slags avhengighet for å takle smerten.

Et eksempel som vi kanskje ikke tenker over, er avhengighet av mat, som kan føre til fedme, som igjen drar med seg en hel myriade av helseproblemer.

HVORFOR HAR VI IKKE HØRT DET FØR? Felitti slår fast at det har vært en intens internasjonal interesse innenfor forskningen, men nesten ingen praktisk anvendelse av resultatene, og mange har undret seg over hvorfor det er slik.

Her er noen kjensgjerninger som kanskje kan bidra til en forståelse av misforholdet: 1. Folk ønsker ikke å snakke om person-

lige saker. Det kan være pinlig. Vi har ikke for vane å snakke om våre egne eller andres private problemer, og de fleste føler seg ensomme og forlegne.

2. Denne problemstillingen treffer oss hjemme; de fleste har sine erfaringer med slike ting, og det siste de ønsker, er å grave i andres vanskelige følelser.

3. Man forestiller seg at det å ta opp problemene i skolen eller hos legen, vil føre til et stort og dramatisk tap av selvkontroll, og at de hverken har tid, energi eller ekspertise til å ordne opp i virvaret.

4. Mange opplever en inngrodd frykt for at det å spørre om ting og bringe dem fram i lyset, bare vil gjøre situasjonen verre.

5. Familier ønsker ikke å ta opp problemet fordi de føler seg alene og forvirret, og

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 04 / 2021

59

LØPING TEKST VICTOR MARLEY FOTO TOR TJERANSEN

Fra prolaps til

MARATON 62

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 04 / 2021

LØPING

TIPS SOM HAR HJULPET VICTOR PÅ VEI

1 Begynn forsiktig. Bedre å løpe 2 km på 15 minutter og tenke at det er greit, enn at du løper 5 km på 30 minutter og er helt utslitt etterpå.

Dette gir en mestringsfølelse som er viktig for motivasjon.

2 Ikke øk dine ukentlige kilometer med mer enn 10%. Det hjelper deg til å unngå skade.

3 Løp rolig. 75% av min løping er i lett tempo hvor jeg kan fortsatt ha en samtale. Slik løping hjelper deg å utvikle utholdenhet ved at kroppen lager flere kapillarer, som hjelper med tilførsel av både oksygen og næring til musklene dine.

4 Ta en intervalløkt en gang per uke. Dette kan variere, men innebærer at man løper fort i korte perioder midt i løpet. For eksempel: 2 km rolig, 6 x 200 meter fort med en 30 til 45 sekunders rolig løping mellom hver av de raske 200-metrene.

Til sist løp 2 km rolig. Intervall er ikke noe jeg gleder meg til, men det er godt for hjertet mitt, og det hjelper formen til å stige.

5 Korte steg og midtfotlanding minker belastning på knærne.

Sko er ferskvarer. De er oppbrukt 6 etter 600 til 700 km. Veldig bra å ha to par sko du kan bytte mellom.

7 Bruk en app. Jeg liker å ha en plan hvor jeg ser progresjon. En løpeapp gir meg det.

8 Ta en styrkeøkt hver uke. Det forebygger skade! De øvelsene jeg opplever som mest nyttige, er: Monster walk (sidelengs), Utfall (bakover), og Glute bridge. Bare google for mer informasjon om disse.

9 Ikke forvent å gå ned i vekt på grunn av løping. Jeg måtte kombinere trening med gode spisevaner før det skjedde.

10 Ha et mål. For meg er det å melde meg på et løp. Kjempegøy!

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 04 / 2021

2018 HALVMARATON PÅ ISLE OF WHITE I STORBRITANNIA. Det var første gangen jeg besøkte den lille vakre øya utenfor sørkysten av England. Det var utrolig vakkert å løpe der sammen med min god venn Jimmy fra Scotland og 400 andre vennlige løpere.

2019 LOCH NESS MARATHON

65

N AT U R TEKST OG FOTO TOM SCHANDY, NATURFOTOGRAF OG FORFATTER

REGNS 76

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 04 / 2021

N AT U R

SKOG LAKS SPISER

Man høster av det man sår, heter det.

Men det er ikke bærekraftig høsting når norsk laks spiser regnskog…

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 04 / 2021

77