Issuu

SØVN Viktigere for helsen enn det meste MAT & OPPSKRIFTER Banan - påskens nye superfrukt KORONAVIRUSET Matkulturens mørke side

–GODT FOR HJERTET

ELEGEN SO ERT BYGGEND M BR J H RE E M UK ED E ØT M FO IS O S

KOL JO RS IN

ÅRGANG 140 • NR.2 • 2020 • NOK 79

A DE

…eller er det for godt til å være sant?

V E G E T A R I S K M AT | B Æ R E K R A F T I G L I V S S T I L | S U N N E VA L G

SMITTSOMME SYKDOMMER

TEKST: LASSE STØLEN FOTO: GETTYIMAGES, SHUTTERSTOCK.COM, UNSPLASH

På bryllupsreise i England stoppet vi ved en liten gård der vi fikk lov til å slå opp teltet vårt. Men før vi trakk ned glidelåsen på teltdøra, fikk vi være vitner til at den unge bondekona kysset dyrene sine god natt! Det var vakkert og et lite glimt av en nesten himmelsk atmosfære over den lille gården. Å besøke en bondegård bør være en god opplevelse med glade og lekne griser, kuer, kyllinger, sauer, geiter … og bjørner og tigre. – Det kan ikke være sant, sier du kanskje. Arnulf Øverland ville ha svart: «Men du vet det jo! Du må ikke sove mere i natt og tro at du bare har drømt».

e siste årene har denne type gårder økt i antall i Kina og i flere andre asiatiske land. Det er nesten ingen ende på hva du kan treffe på av eksotiske dyr og ville dyr hvis du fikk lov til å komme på besøk. Kanskje neshorn, skjelldyr, sivetkatter, strutser, villsvin, hulepinnsvin, flaggermus og slanger. Det er noe helt annet enn en treffer på den norske landsbygda. Men vi har kanskje våre svin på skogen vi også? BRÅ SLUTT FOR VILLDYRSGÅRDENE Nå ser det imidlertid ut til at oppdrett av ville dyr til mat og tradisjonell kinesisk medisin, får en temmelig brå slutt i alle fall i Kina grunnet spredningen av Korona-viruset som startet på et marked i Wuhan i begynnelsen av desember. I slutten av januar stengte nemlig kinesiske myndigheter 20 000 gårder som drev med oppdrett av ville dyr. Det var ikke et tiltak bøndene hadde sett komme. For inntil for få uker siden ble folk på den kinesiske landsbygda oppfordret av China’s State Forestry and Grassland Administration (SFGA) til å etablere slike

villdyrsgårder (wildlife farms) som et ledd i å få folk på landsbygda ut av fattigdommen, skriver Michael Standaert i en artikkel om Koronaviruset i den engelske avisen The Guardian. Han forteller videre at den kinesiske regjeringen har vært presset av alt fra jegere til de som driver med tradisjonell kinesisk medisin, til å godta både jakt og etablering av villdyrsgårdene fordi det er en stor etterspørsel etter disse dyrene og fordi det vil fremme økonomisk vekst. Dette gjelder også sivetkatter selv om man er temmelig sikre på at det var dette dyret SARS-viruset kom fra i 2002. KORT VEI FRA LUKRATIV DRIFT TIL KOLLAPS Man har visst veldig lite om omfanget av villdyrsgårder i Kina før utbruddet med Koronoaviruset, skriver Standaert. Men lokale presserapporter forteller om villdyrsgårder med oppdrett av alt fra rotter og apekatter til påfugler, ville gjess, fasaner, perlehøns, vaktler og pangoliner (skjelldyr). For eierne av villdyrsgårdene er det en økonomisk

SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 02 / 2020

SMITTSOMME SYKDOMMER

katastrofe at gårdene blir stengt med strenge regimer. «Vi får ikke selge, transportere eller la noen som helst komme i nærheten av dyrene. En gang om dagen må vi desinfisere fasilitetene, og vi aner ikke hva vi skal gjøre», forteller Chen Hong som driver oppdrett av påfugler i Hunan til The Guardian. Det er kanskje ikke så rart at omfanget av disse villdyrsgårdene har bredt om seg i store deler av Kina. Standaert forteller at helt siden 2001 har den statlige TV-kanalen sendt en populær serie kalt «Hemmeligheten ved å bli rik». Programmet har vist hvordan man enkelt kunne tjene penger på oppdrett av ville dyr som ekorn, rotter, slanger, padder og hulepinnsvin. Men nå viser det seg altså at veien til rikdom var litt for god til å være sann og bærekraftig.

Programmet har viste hvordan man enkelt kunne tjene penger på oppdrett av ville dyr som ekorn, rotter, slanger, padder og hulepinnsvin. IKKE SÅ NØYE MED HELSESJEKKEN Ved siden av å bli brukt i kinesisk medisin, blir mye av kjøttet fra handelen med ville dyr solgt online eller på marked, slik som markedet i Wuhan der Covid-19-viruset antas å ha kommet fra. «Egentlig skulle både dyr og kjøttet vært sjekket og godkjent for salg, men det ser ikke ut som selgerne har brydd seg med å gjøre dette», forteller Deborah Cao, en australsk ekspert på dyrevern i Kina til The Guardian. LØSNINGEN LIGGER I Å STOPPE ETTERSPØRSELEN WildAid, en organisasjon som jobber for å redusere etterspørselen etter produkter fra dyr, er også sterkt involvert i å forhindre spredning av sykdommer via ville dyr. Deres budskap er imidlertid større enn som så: Stopper vi etterspørselen, får vi en tredobbel gevinst. Vi kan stoppe spredningen av sykdommer som smitter via dyr, som Korona og Ebola. Ved å redusere kjøttforbruket, får vi mindre utslipp av CO2 som er nødvendig for å redde klimaet, og vi får en helsemessig gevinst for hver enkelt som spiser mindre kjøtt. De

SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 02 / 2020

GLOBAL HELSE

TEKST FELLES NYHETSMELDING FRA WHO, UNICEF OG THE LANCET, OVERSATT AV LASSE STØLEN FOTO WHO

«Denne rapporten viser at verdens beslutningstakere altfor ofte svikter dagens barn og ungdom: De unnlater å beskytte barnas helse, de unnlater å beskytte barnas rettigheter, og de unnlater å beskytte planeten deres.»

SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 02 / 2020

GLOBAL HELSE

VERDEN SVIKTER

BARN OG UNGE

Ingen land i hele verden beskytter barnas helse, deres miljø og deres fremtid på en tilstrekkelig god måte, skriver Verdens helseorganisasjon (WHO), Unicef og magasinet The Lancet i en felles nyhetsmelding den 19. februar.

yhetsmeldingen var en introduksjon til rapporten fra en kommisjon bestående av over 40 barne- og ungdomseksperter fra hele verden. Kommisjonen fikk sitt oppdrag fra nettopp Verdens helseorganisasjon (WHO), UNICEF og The Lancet. Rapporten, En fremtid for verdens barn? (A Future for the Worlds Children?), dokumenterer at helsen og fremtiden til alle barn og unge over hele verden er under en umiddelbar trussel fra økologisk forringelse, klimaendringer og en hensynsløs markedsføringspraksis som dytter ultrabearbeidet fastfood, sukkerholdig drikke, alkohol og tobakk på barn og unge. «Til tross for forbedringer i helsetilstanden til barn og unge de siste 20 årene, har fremgangen stoppet opp, og den ser ut til å gå i revers», sa den tidligere statsministeren på New Zealand og en av lederne for kommisjonen, Helen Clark. «Det har blitt anslått at rundt 250 millioner barn under fem år i lavog mellominntektsland risikerer at de ikke når sitt utviklingspotensiale, basert på ønskelige mål for mental utvikling og velstand (ikke fattig). Men det er nå en enda større grunn til bekymring fordi alle barn i hele verden i dag står overfor eksistensielle trusler fra klimaendringer og kommersielt press», sier hun. «Alle land må se med nye øyne på sin egen tilnærming til barn og unges helse for

å sikre at vi ikke bare passer på barna våre i dag, men at vi også beskytter og tar vare på den verden de vil arve i fremtiden», la hun til. ØKENDE KLIMAENDRINGER TRUER ALLE BARNS FREMTID Rapporten inneholder en ny global indeks over 180 land. Indeksen sammenligner barns trivsel, inkludert mulighet for overlevelse og velvære, og tilbud på områder som helse, utdanning og ernæring. Sammenligningen inkluderer også landenes status med hensyn til bærekraft, utslipp av klimagasser, inntektsforskjeller og likebehandling. 1

Indeksen sammenligner barns trivsel, inkludert mulighet for overlevelse og velvære, og tilbud på områder som helse, utdanning og ernæring. Mens de fattigste landene trenger å gjøre mer for å støtte sine egne barns evne til å leve sunne liv, truer, ifølge rapporten, store karbonutslipp – stort sett fra velstående land – alle barns fremtid. Hvis den globale oppvarmingen, i samsvar med nåværende anslag, overstiger 4° C innen år 2100, vil dette føre til enorme helsemessige konsekvenser for barn, på grunn av stigende havnivå, hetebølger, spredning av sykdommer som malaria og dengue og underernæring.

SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 02 / 2020

OPPSKRIFTER

gjennomsnitt spiser hver av oss hele 16 kg bananer i året. Banan er en energirik og anvendelig frukt bestående av omtrent 74 % vann, 23 % karbohydrater, 1 % proteiner og 0,5 % fett. Den har en super sammensetning av raske og langsomme karbohydrater som gjør at den metter godt. I tillegg er banan en god kilde til vitamin B6, kalium og fiber, i tillegg til vitamin A, fosfor, magnesium, selen og sink. Dette er frukten som er populær i alle aldre, fra de yngste til de eldste. Det er derimot delte meninger om hvordan vi liker bananen. Hvor på fargeskalaen mellom grønn og brun skal denne frukten være? Fargevariasjonene på banan forteller oss ikke noe om kvaliteten på bananen, men om hvor moden frukten er. Når brune prikker oppstår på bananskallet, har frukten blitt godt moden og ekstra søt på smak. Det er derimot mange som ikke ønsker bananen så moden, og dermed havner den altfor ofte i søpla. Dessverre kastes det svimlende 1 million bananer hver eneste uke her i landet. Mye kastes av matbutikkene, fordi folk flest ikke vil kjøpe så modne bananer. Men rundt om i hjemmene går det også mange bananer i søpla. Dette er matsvinn som er helt unødvendig og som hver enkelt av oss kan bidra med å redusere. Hjemme kan vi blant annet sørge for å lagre bananen slik at modningsprosessen forsinkes lengst mulig. Bananen er ikke glad i kjøleskapet. La den ligge på benken, men ikke sammen med epler, for disse utskiller en modningsgass som raskere vil gjøre bananene brune. Er modne bananer sunnere enn de mer grønne? Forskjellen mellom disse to er typen karbohydrater vi finner i frukten. I de umodne er det mer stivelse, mens i de modne er det mer sukker. Vi kan imidlertid ikke si at den ene er mer sunn enn den andre. Det som er helt sikkert, er at økologiske bananer er langt sunnere enn ikkeøkologiske. Når ikke-økologiske bananer

blir dyrket, brukes det store mengder sprøytemidler mot både insekter og ugress. Og undersøkelser viser at disse sprøytemidlene ikke bare blir liggende som rester utenpå skallet, men også er å finne inne i fruktkjøttet. Dette er svært uheldig, spesielt med tanke på at banan er en vanlig frukt å gi også til de aller yngste barna. I økologiske bananer er det ikke rester av sprøytemidler, og de vil det være langt bedre for oss å spise. Ja, ikke bare for oss som spiser bananene, men også for mennesker, dyr og natur i områdene der bananene produseres. Skulle bananer bli liggende og modnes lengre enn slik du liker å spise dem, kan de med fordel brukes til å tilberede mange gode retter i stedet for å bli kastet. Selv med brunt skall er mange bananer helt fine inni, og kan skjæres opp og fryses ned til senere bruk i for eksempel smoothier eller is, eller brukes med det samme som ingrediens i ulik type bakst, desserter og middager. Her følger noen oppskrifter der du kan bruke modne bananer fremfor å kaste dem. Prøv dem gjerne ut!

SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 02 / 2020

OPPSKRIFTER

Matvafler 5 dl lettkokte havregryn 3 ½ dl melk (f.eks. havre- eller soyamelk) ½ dl olje 2 stk (ca 240 g) modne bananer 1 ss chiafrø + 3 ss vann 1 ss malte linfrø 1 ½ ts vaniljesukker 1 ts kanel 1 ts bakepulver

Kjør alt i en hurtigmikser og la røren svelle minst en halv time. Stek vafler i smurt vaffeljern. Det kan tilsettes et par egg i røren, det gjør det hele litt lettere å jobbe med under steking, men vaflene blir fine uten også.

SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 02 / 2020

S ØV N

hurtig fra side til side under øyelokkene i visse søvnperioder. Mennesker ikke bare sover, oppdaget de, vi veksler mellom ulike typer søvn, som må ha ulike funksjoner. Slik oppsto uttrykkene REM-søvn og NREM-søvn (REM = Rapid Eye Movement, dvs. hurtige øyebevegelser. NREM = Non-rapid Eye Movement, altså uten hurtige øyebevegelser). De ulike søvntypene har ulike fysiologiske funksjoner for oss. I en type søvn renses man, i en annen lagres minner og læring oppstår, mens i en tredje jobber hjernen med å finne sammenhenger mellom hendelser, minner og erfaringer. Ved REM-søvn er hjerne-aktiviteten nesten lik som i våken tilstand. (REM-søvn kalles ofte «drømmesøvn», og er essensiell for vår kognitive utvikling og for problemløsning. Og den forstyrres forresten av alkohol.) Søvnen vår er delt i fem sykluser, REM og 4 typer NREM (hvorav 3 og 4 er deltasøvn, den dypeste søvnen). SYKLUS 1 kl 23.00: REM-NREM1-NREM2NREM3 og NREM4. SYKLUS 2 kl 00.30: REM-NREM1-NREM2NREM 3 og 4. SYKLUS 3 kl 02.00: Samme søvnmønster. SYKLUS 4 kl 03.30: Samme søvnmønster. Men i siste søvnsyklus endres noe. SYKLUS 5 kl 05.00: Ikke NREM3 og 4-søvn, men mye mer REM (drømmesøvn). Første halvdel av natta fylles altså 90 minutters-syklusen med mye NREM-søvn og lite REM-søvn. I nattens andre halvdel blir det imidlertidnmer og mer REM-søvn og mindre NREM. Og henger du med, ser du en opplagt fare ved et slikt mønster, slik vi lever i dag. Legger du deg midnatt, men må stå opp klokka 06, hvor mye søvn mister du? 25 prosent i tid? Joda. Men det blir feil regnemåte. Du mister 60-90 prosent av REM-søvnen. Og det slår begge veier. Legger du deg 02 og står opp 08, mister du NREMsøvn. Begge deler svekker deg på kort og lang sikt. 7. MATTHEWS-EVANGELIET (AVSLUTNING): «I løpet av så lite som hundre år har menneskene vendt ryggen til det biologiske behovet for å sove nok. Når søvnen blir desimert i den industrielle verden, får det derfor en katastrofal innvirkning på helsen vår, på forventet levealder, sikkerheten, produktiviteten og våre barns utdannelse. Den tause søvnmangelepidemien er den største helseutfordringen i-landene står overfor i det 21. århundre. Hvis vi ønsker å unnslippe den kvelende renneløkken søvnforsømmelsen legger om halsen på oss, den for tidlige døden den påfører oss, og den skrale

HVORFOR SOVER VI FORLAG: Press forlag UTGITT PÅ NORSK: 2018 SPRÅK: Bokmål SIDER: 413 ORIGINALTITTEL: Why we sleep ISBN: 9788232803125 Kåret til årets bok av aviser som Times Literary Supplement, Observer, Financial Times, Sunday Times og The Guardian.

helsen den fører til, må det skje en radikal omveltning i hvordan vi ser på søvnen både som individer og på det kulturelle, yrkesmessige og samfunnsmessige plan. Jeg (Matthews) mener at det er på tide at vi krever tilbake retten til en hel natts søvn, uten skam eller risiko for å bli stemplet som dovne.» Bokanmeldelsen har tidligere stått i Harvest Magazine

SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 02 / 2020

S ØV N TEKST KJETIL ØSTLI FOTO UNSPLASH

ÉN TIME MER SØVN ÉN HEL KARAKTER OPP Professor Jeffrey Gossman brukte studenter som forsøkskaniner i et eksperiment om fysisk aktivitet og ble nedtrykt over resultatene. Så fant han og kollegene noe interessant.

elv om flere studier har rapportert om sammenhenger mellom søvn og kognitiv funksjon, er det fortsatt mangel på kvantitative data hvor man bruker objektive mål for å vurdere sammenhengen mellom søvn og akademisk ytelse direkte. (Okano, Grossman et al, 2019). Den treningsglade MIT-professoren Jeffrey Grossman var hundre prosent overbevist om at trening styrker

SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 02 / 2020