Sunnhetsbladet 1 -2022

SANKING Rett fra naturens spiskammer SPISELIG HAGE En ny sesong er under oppseiling!

MAT/OPPSKRIFTER Ernæringsfysiologens kunststykker ÅRGANG 142 • NR.1 • 2022 • NOK 98

KLIMAOPTIMISTEN MED KLOKKERTRO PÅ TEAMWORK

Dette klarer vi sammen!

— Møt bærekraftsjef i Atea, Elisabeth Nissen Eide

TEMANUMMER/KLIMA KLIMAPSYKOLOGI

FRA BEKYMRING TIL INITIATIV

BJØRN H. SAMSET

DETTE BÅDE KAN OG SKAL VI TAKLE!

NATURFOTOGRAFENE

ØYENVITNER TIL KLIMAENDRINGER

V E G E T A R I S K M AT | B Æ R E K R A F T I G L I V S S T I L | S U N N E VA L G

M E N TA L H E L S E

KLIMAPSYKOLOGI - fra bekymring til initiativ Klimaangst, klimaskam og klimasorg. Hvilken medisin skal vi gi?

Hvordan kan vi ta inn over oss sannheten, men samtidig la den sette oss fri til handling og samarbeid om felles utfordringer?

GULLKALVEN OG VÅRT FORBRUK En av årsakene til klimakrisen er forbruksmentaliteten og ideen om økt vekst som preger store deler av verden. Selve gullkalven vi danser rundt, er troen på at vi kan kjøpe oss lykke. Mange søkkrike selskaper vet nøyaktig hvordan de skal påvirke oss til å kjøpe mer, og plutselig merker vi at vi ikke lenger er frie borgere. Isteden er vi blitt til avhengige forbrukere som ikke en gang stiller kritiske spørsmål til om handelen er klimavennlig eller etisk. Mange fortvilte mennesker kommer til oss klimapsykologer og ber om medisin mot sin klimaangst, klimasorg

14

eller klimaskam. Hvor skal vi hente medisinen fra? Skal vi be dem gå inn og støtte den lokale gjenbruksbutikken eller den nye Bli- vakker-nettbutikken? Eller skal vi hente medisinen fra lageret av kjemikalier, slik vi bruker kjemikalier som sprøytemidler for å dope ned og ødelegge jordens biotoper, åkrer, enger, hav og luft?

Slik vi klimapsykologer ser det, er klimakrisen grunnleggende sett et mentalt eller et bevissthetsproblem. En ting er passivitet og likegyldighet i møte med klimaendringene.

Det rammes vi alle av i større eller mindre grad. Noe annet er det, for egen vinnings skyld, å drive aktivt påvirkningsarbeid for å få stanset tiltak mot forurensning som kan forbedre situasjonen, eller neglisjere lover og regler fordi det koster penger. Å FINNE VEIER SAMMEN ER VANSKELIG SÅ LENGE SANNHETEN FORTIES En medisin vi klimapsykologer har stor tro på, er å kunne ta inn over oss sannheten og la sannheten frigjøre oss. Selv om klimakrisen er negativ og

SUNNHETSBLADET • 142 ÅRGANG • 01 / 2022

M E N TA L H E L S E TEKST RAGNHILD S NILSEN, KLIMAPSYKOLOG FOTO SOL KAHLO

Vi trenger å reise oss som et borgerfellesskap av mentalt våkne mennesker og kreve modige handlinger av næringsvirksomheter, politikere og oss selv.

SUNNHETSBLADET • 142 ÅRGANG • 01 / 2022

15

KLIMAKRISE TEKST HARALD GIESEBRECHT FOTO SVERRE CHRISTIAN JARILD

KLIMAOPTIMISTEN ELISABETH NISSEN EIDE HAR TROEN:

Dette kan vi klare!

18

SUNNHETSBLADET • 142 ÅRGANG • 01 / 2022

KLIMAKRISE

Hun har kalt seg en «spre glede-entusiast», og hun brenner så intenst for klimaet, fremtiden og en bedre verden at det nesten er umulig ikke å bli smittet. Om verden ikke når klimamålene innen 2050, blir det i hvert fall ikke Elisabeth Nissen Eide sin skyld! Men i høst gikk det ganske så galt.

T

re og et halvt år gammel rømte Elisabeth hjemmefra for å drive humanitært arbeid. Hun puttet en banan og en bamse i den lille sekken sin, så seg rundt i leiligheten en siste gang, før hun åpnet døren for å forlate alt. Hun skulle til «Goffa» (bestefar Gaute Gunleiksrud), som var i India og hjelpe ham å bygge skoler for urbefolkningen, som ikke hadde noen skole.

– Jeg kom jo ikke lenger enn til heisen, da, ler Elisabeth. – Jeg kom meg ikke ut av blokka jeg bodde i en gang. Men det var første gangen jeg visste at dette brenner jeg for!

Tredve år senere brenner hun minst like mye. Man merker det i varmen i stemmen, energien i bevegelsene, glansen i øynene. Elisabeth Nissen Eide har den sjeldne gaven å være 120 prosent til stede i øyeblikket, i seg selv og i den relasjonen hun for tiden investerer i. Fra første sekund får man opplevelsen av å være en fortrolig venn hun bare har gledet seg så utrolig til å møte. Jeg får en tanke om at Leger Uten Grenser må ha holdt sørgehøytid da hun sluttet å bygge relasjoner for dem og i stedet gikk til Atea, Norges største IT-aktør.

FRA ADVOKAT TIL KLIMAKAMP – Da du satt og pugget juss i Oslo, tenkte du at du skulle arbeide med bærekraft?

– Vet du, jeg gjorde faktisk det! Jeg tok første år av utviklingsstudiet, og der lærte jeg jo mye om hvordan det står til i verden. Men

så skjønte jeg fort at man trenger et verktøy for faktisk å få til en endring, og da ble jussen det verktøyet som jeg fant. Jeg begynte på jussen for å kunne jobbe med menneskerettigheter.

– Jeg mener å ha lest at du arbeidet for et velrenommert advokatbyrå?

– På juss-studiet blir du innprentet hvor viktig det er å jobbe i de store advokatfirmaene, så jeg ble også sendt i den retningen.

Det var veldig spennende og lærerikt, men etter 10 måneder kom magefølelsen så sterkt at det var ikke dette jeg skulle drive med. Så jeg ringte sjefen og sa opp. Jeg var så sikker på at jeg skulle arbeide med bærekraft, og det var deilig, men så var det utrolig skummelt å ikke ane hva neste steg skulle bli etter å ha hatt hele karrieren linet opp.

Etter en kort stopp som personlig assistent for Anita Krohn Traaseth i Innovasjon Norge, søkte hun på og fikk jobben som næringslivsansvarlig i Leger Uten Grenser.

– Jeg skulle arbeide for at næringslivet ble med på å bygge opp formålet til Leger Uten Grenser. Og det er også bærekraft. Sosial bærekraft. At mennesker får det bedre.

På fritiden ble hun samtidig mer og mer engasjert i klimasaken. At verden ikke klarte tusenårsmålene som var blitt satt av FN for perioden 2000 – 2015, gikk virkelig inn på henne.

– Det var litt skriverier rundt det at vi ikke hadde klart de målene - rett og slett. Og

SUNNHETSBLADET • 142 ÅRGANG • 01 / 2022

19

OPPSKRIFTER

Hvem får ikke vann i munnen av en sandwich med saftige lag mellom perfekt ristede skiver av surdeigsbrød? Jeg ville gjøre et forsøk på å etterligne de søte og salte smakene til kalkun, og resultatet ble veldig tilfredsstillende! Jeg elsker å blande frukt som epler sammen med salte smaker; det hever retten på en helt egen måte. Granny Smith epler er rike på f iber og vitamin C. Tofu er en god kilde til protein, inneholder jern, kalsium og åtte essensielle aminosyrer. Disse ingrediensene og tilbehøret sammen gir en ganske imponerende sandwich som ser like god ut som den smaker.

Tofu-, epleog valnøttsandwich

Til 4 personer

TOFUSKIVER: 1 pakke ekstra fast tofu 1 ss soyasaus 1 ss honning 2 ts vegetabilsk olje ½ ts hvitløkspulver ¼ ts salt noen få dryss svart pepper VALNØTTMAJONES: 0,6 dl vegansk majones en håndfull knuste valnøtter en håndfull flatbladet persille, hakket svart pepper og salt etter smak et dryss cayennepepper LEGG LAGVIS MED: ruccola Granny Smith epler i skiver alfalfaspirer BRØD: ristet surdeigsbrød 1. Skjær tofuen i tynne skiver og mariner med soyasaus, honning, hvitløkspulver, salt og pepper. La det stå i noen minutter. Bruk ei non-stick stekepanne med litt olje og stek skivene. Stek hver side til den er karamellisert og fast. Sett til side og la avkjøle.

2. Bland valnøtter med majones og persille og smak til med salt, pepper og cayennepepper.

3. Rist brødet til gyllen brun.

4. Legg lagvis slik: smør valnøttmajones på brødet, legg på epleskiver, så tofuskiver etterfulgt av ruccola og alfalfaspirer. Topp med ei skive smurt med valnøttmajones. Klem sammen, skjær i to og server! Nyt!

30

SUNNHETSBLADET • 142 ÅRGANG • 01 / 2022

OPPSKRIFTER

SUNNHETSBLADET • 142 ÅRGANG • 01 / 2022

SUNNHETSBLADET • 142 ÅRGANG • 01 / 2022

31

FRILUF TSLIV TEKST BRITT CELINE OLDEBRÅTEN FOTO BRITT CELINE OLDEBRÅTEN, MORTEN SYNSTELIEN, ÅSA SVENSSON

Skøyteglede

60

SUNNHETSBLADET • 142 ÅRGANG • 01 / 2022

FOTO: MORTEN SYNSTELIEN

FRILUF TSLIV

Nå er den her, den kalde fine tiden! Hva med å prøve en ny vinteraktivitet? Turskøyter har blitt utrolig populært de siste årene. Skøyter, tenker du? Turskøyter er riktignok skøyter, men fordi du har på skisko, er skoen varmere og hælen løs.

Du har mulighet til lett å ta dem av og på, noe som gir en helt annen turopplevelse enn hockey- og danseskøyter. Her får du noen tips på veien.

E

n desemberdag i 2019 kom det opp en annonse i mitt lagrede Finn-søk for «skøyter til voksne».

Jeg var egentlig på jakt etter et par hockeyskøyter, men hadde også blitt nysgjerrig på turskøyter fra min svenske venninne Åsa. Annonsen var for turskøyter og viste seg å være fra noen som bor 5 minutter unna der jeg bor. Hvor heldig kan man være? tenkte jeg, og kjørte for å hente skøytene samme kveld.

Den gangen kjente jeg ingen andre som gikk på turskøyter og visste ikke så mye om sporten selv heller, bare at det så innmari gøy ut. Selgeren var en hyggelig kar med mye kunnskap. Den kvelden lærte jeg at det ikke bare var å kjøpe skøyter. I tillegg måtte jeg ha fjellskisko, for det var slike bindinger på skøytene, pluss et utvalg av sikkerhetsutstyr, og så måtte jeg melde meg inn i gruppa «Hole og Ringerike turskøyter», for der var det mye tips og lærdom å hente.

Som sagt, så gjort. 1. januar fikk jeg min debut på turskøyter med venninna mi. Jeg hadde da fått tak i basisutstyr med fjellskisko, staver og ispigger. Jeg følte meg som Bambi på isen, men du verden så moro det var!

Det ga mersmak, og da jeg hørte om et iskurs i Oslo den neste helga, meldte jeg meg på. I samme slengen meldte jeg meg på en nybegynnertur gjennom Hole og Ringerike turskøyter helga etter det igjen.

DET FINNES IKKE TRYGG IS, BARE TRYGGE SKØYTELØPERE Iskurset var veldig nyttig og lærerikt. Det var en hel verden som jeg aldri hadde vært borti før. Vi lærte

SUNNHETSBLADET • 142 ÅRGANG • 01 / 2022

61

Hærdning. For at undgaa vinterens forkjølelses- og influensaandfald m. m. er hærding av største betydning. Midlene hertil er mange, og det er umulig her i en saa liten artikel at komme nærmere ind paa dette viktige begrep. Vi maa henvise vore læsere til en liten bok «Hærding», som faas gjennom redaktionen.

Kun skal vi i denne forbindelse fremholde nogen behandlinger for huden, som er av stor betydning i denne henseende. Der er først og fremst vantegnidning, d. v. s. bearbeidelse av hele kroppens overflate med frottervanter dyppet i koldt vand. Man foretar denne vantegnidning om morgenen, saasnart man har staat op av sengen. En saadan vantegnidning kan foretages i det bedste værelse, men for svakelige og ældre folk maa værelset helst være opvarmet. Man maa passe paa at man kommer til at reagere, d. v. s. at man føler sig varm og veltilpas efterpaa.

Det vil ogsaa virke i høi grad hærdende paa huden om man om aftenen, inden man gaar i seng, tar et luftbad sammen med tørre frotteringer av huden. Dette luftbad kan man ta i sin dagligstue. Det bestaar simpelt hen deri at man klær sig av og i fuldstændig naken tilstand foretar gymnastiske øvelser med frotteringer av lemmene indad langs lymfebanene. Armene gnides saaledes ind mot akselhulen, benene opad mot lyskebøiningen.

ABONNÉR PÅ

Sunnhetsbladet!

Sunnhetsbladet er Norges desidert eldste helsemagasin. Nestoren innen helseopplysning her til lands er en sindig aktør som står på solid forskningsbasert grunn.

Målet er å gi deg et solid og inspirerende utgangspunkt for et sunnere, friskere og lengre liv, og historien har vist at rådene våre holder stikk.

6 UTGAVER I ÅRET Kr. 560,- /1 år ‑ Spar nesten 30% i forhold til løssalgspris!

– med Sunnhetsbladet

Vintersundhetspleie

PÅ KRYSS TVERS

SUNNHETSBLADET FOR 100 ÅR SIDEN

Følgende ble trukket ut som vinner av Kryssord 06-2021 og får boken “Drikk som medisin”: Kato Nogva Flem, Bergen Den riktige løsningen skulle være: En skikkelig digg jul Løsningen på månedens kryssord sendes på e-post til : redaksjon@sunnhetsbladet. no eller skrives på et postkort og sendes innen 05.03.2022 til: Sunnhetsbladet, PB 103, 3529 Røyse.

Husk å merke e-post/kort: Kryssord 01/22.

SLIK BESTILLER DU: 3

PÅ NETT:

PÅ E-POST:

PÅ TELEFON:

sunnhetsbladet.no

ordre@sunnhetsbladet.no

32 16 15 60

82

SUNNHETSBLADET • 142 ÅRGANG • 01 / 2022