Sunnhetsbladet nr. 5 2021

1881-2021:

140ÅR

I FOLKEHELSENS TJENESTE! ÅRGANG 141 • NR.05 • 2021 • NOK 98

SLITESTERK SANNHET:

SUNNHETSBLADETS FØRSTE MOTTO – Les om opprinnelsen til Norges første helsemagasin!

MØT

Emilie Nereng

–MÅLET ER Å GJØRE DET LETTERE Å SPISE SUNT!

JOHN H. KELLOGG

MATSVINN

YNGVAR ANDERSEN

DOKTOREN SOM OPPFANT FROKOSTEN DIN

SLIK BERGER DE 24 TONN POTETER

FRA "TJUKKAS" TIL TRENERGURU

V E G E T A R I S K M AT | B Æ R E K R A F T I G L I V S S T I L | S U N N E VA L G

E R NÆ R I N G

«La deg inspirere – også til å trene sammen på tvers av generasjonene!»

Fra artikkelen «Fra tjukkas til trenerguru», på side 28

6 10 16 20 22 28 34 42 48

NYHETER FRA HELE VERDEN Sunnhetsspeilet FOLKEHELSE Doktoren som oppfant frokosten FOLKEHELSE 140 år med folkehelse RÅVARER Naturens fargemangfold HAGEBRUK Spiselig hage TRENING OG AKTIVITET Fra tjukkas til trenerguru OPPSKRIFTER Lesernes favoritter INTERVJU Emilie Nereng

51 54 58 68 70 76 82 83

INTERVJU Legen som elsker helheten HELSE Livssstilsmedisin MATSVINN Bønder med hjerte for matsvinn MATSVINN Redd lokalmat med ny app MENTAL HELSE Kunstkur mot klimaangst NATUR Nasjonalparkene i Norge FOR HUNDRE ÅR SIDEN Fra Sunnhetsbladets arkiver PÅ KRYSS OG TVERS Hjernetrim

OPPSKRIFTER Emilies favoritter

WWW.SUNNHETSBLADET.NO FACEBOOK.COM/SUNNHETSBLADET

INSTAGRAM.COM/SUNNHETSBLADET

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 05 / 2021

3

140 år med folkehelse

Vi skal gi råd og veiledning, og ikke minst, motivere!

og har mange spennende prosjekter på gang framover.

Så følg med!

Yngvar Andersen, tidligere norsk friidrettsutøver, nå treningsguru og kjent for sine mange TV-opptredener med inspirerende, fantasifulle og morsomme treningsforslag, har vi også vært så heldige å få et intervju med.

Han er en dyktig formidler med et brennende engasjement for en sunn livsstil – nå også veganer. Yngvar hadde morgentrimmen på hele Arendalsuka i august. Å forebygge sykdom og inspirere til en sunn livsstil har vært Sunnhetsbladets agenda i 140 år og er det selvsagt fortsatt. Det går en rød tråd fra forebygging til livsstilsmedisin. Dette er en ny og naturlig behandlingsform som legen Allan Fjelmberg tilbyr sine pasienter. Han er den eneste legen i Norge med spesialisering i livsstilsmedisin.

I nyere tid har vi også sett nødvendigheten av å engasjere oss i klima, klimaendringer, dyrevelferd og matsvinn. En tredjedel av all mat som produseres i verden blir enten ødelagt eller aldri spist. Fra medisinsk hold er det bred enighet om at klimaendringene er den største globale helsetrusselen i det 21 århundret. Hvert år siden 2016 har det medisinske tidsskriftet Lancet gitt ut en rapport over den siste forskningen om hvordan klimaendringene påvirker helsen vår.

Gunhild Stordalen påpeker at regjeringen har kjørt over 200 pressekonferanser om korona, men knapt noen om klima og miljø. Hvis vi ikke tar grep nå, blir klimatrusselen en mye større krise enn korona. Koronapandemien har imidlertid vist at vi kan mobilisere. Det må vi greie når det gjelder klimaendringer.

Nyt høsten med masse fersk frukt og grønt!

Svanhild G. Stølen | redaktør

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 05 / 2021

5

UNSPLASH.COM/MARKUS SPISKE

I år kan bladet du holder i hånda feire at det har gått 140 år siden det første nummeret kom ut i 1881, iscenesatt av Kellogg som var engasjert i det meste innen folkehelse og medisin. I denne utgaven av Sunnhetsbladet kan du lese en egen artikkel om denne gamle influenseren. Utgivelsen har vært uavbrutt i alle disse årene. Bladet som i starten var forut for sin tid, har ikke bare fulgt med og reflektert moderne forskning og praksis gjennom sin forskningsjournalistikk, men ofte vært først ute med å beskrive ulike tema, gi råd og veiledning og, ikke minst, motivasjon.

Sunnhetsbladet har fulgt forskningen og skrevet om The Blue Zones (blåsonene), områdene i verden der folk lever ekstra lenge og der det er mange hundreåringer.

Et av disse stedene er Loma Linda, nærmiljøet rundt adventistuniversitetet i California som er verdenskjent for sin ernæringsforskning.

Walter Willett, professor i ernæring og en av de to hovedforfatterne av EAT-Lancet-rapporten som kom ut i 2019, er godt kjent med denne forskningen. Rapporten konkluderer også med at mest mulig mat fra planter er et effektivt og helt nødvendig virkemiddel for å sikre en god helse, redusere klimagasser, forhindre miljøforurensninger og skaffe nok sunn mat innenfor jordas bærekraftsgrenser til en fremtidig befolkning på 10 milliarder mennesker.

Emilie Nereng er med oss i denne utgaven av bladet hvor hun forteller sin historie. Den populære influenseren har utdanning innen ernæring og en lidenskap for å formidle sin begeistring og kunnskap om at plantemat er både sunt, digg, utrolig godt og lett å lage. Hun inspirerer sine mange følgere på instagram og har en spennende podcast - Foodies. Emilie har også gitt ut en kokebok

FOLKEHELSE TEKST HARALD GIESEBRECHT FOTO ALAMY STOCK PHOTO, OSLOBILDER.NO

DOKTOREN SOM

UNSPLASH.COM/VISUAL STORIES MICHEILE

oppfant frokosten din

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 05 / 2021

D.COM IWAN WIK

FOLKEHELSE

Jeg er fremdeles litt i ørska etter at jeg nok en gang la meg litt for sent kvelden før. Halvveis på autopilot finner jeg en skål i skuffen og rister en salig blanding av ulike frokost-produkter jeg har stående i skapet, ned i den. Til slutt dynker jeg det hele med melk. De knaser deilig. Jeg må skru opp radioen. Det smaker korn og bær. Det hele er søtt og godt, men føles samtidig så sunt. Jeg føler meg vellykket som får til dette, på tross av at jeg er trøtt. For frokosten er jo dagens viktigste måltid, er det ikke?

F

ortellingen om hvordan frokostvanene til en hel verden ble født, er kanskje rarere enn du trodde.

Det var en gang at frokostblanding kanskje var det sunneste av det sunne. Historikeren Ronald Numbers skriver om miljøet der frokost-blandingen ble oppfunnet: «Amerika tidlig på 1800-tallet var en syk og skitten nasjon.

Den offentlige hygienen var grovt utilstrekkelig, og personlig hygiene omtrent fraværende. Det store flertallet av amerikanere badet sjelden eller aldri. Matvanene deres, som inkluderte inntak av enorme mengder kjøtt, var nok til å sette de fleste mager ut av balanse. Frukt og grønnsaker kom sjelden på bordet, og maten som ble servert, var dynket i smør eller smult.

En «vanlig» frokost bestod av brød laget med smult og sterke alkalier og dynket med smør, pannekaker dekket med smør og sirup, kjøtt fritert eller stekt i fett, poteter dryppende med fett, egg og bacon fritert i fett til de ble en læraktig, ufordøyelig sak, alt sammen skylt ned av mange kopper sterk Brasil-kaffe.

Det er ikke merkelig at en forfatter konstaterte at kronisk magevondt (dyspepsi) var notorisk utbredt i Nordstatene.»1 Det skulle altså ikke så mye til å finne på noe som var sunnere. En skare av helsereformatorer gjorde karriere av å foreslå endringer.

JOHN HARVEY KELLOGG – EN MANN BÅDE AV, OG FORUT FOR SIN TID. En av de som gjorde folkehelse til sitt livskall

var John Harvey Kellogg (1852-1943). Innviet helsereformbevegelsens idealer og samtidig utdannet i medisin ved USAs ledende utdannings-sykehus (Belleview Hospital i New York) ble han som 24-åring overtalt til å lede et lite helsesenter (Western Health Reform Institute) – «bare for ett år». Den institusjonen ble hele hans liv og var med på å forandre en hel verden. Slikt skjer naturligvis ikke uten gnisninger.

Allerede året etter byttet han, uten å spørre eierne om lov, navnet til Battle Creek Sanitarium. Da et styremedlem påpekte at sanitarium ikke engang sto oppført i ordboka, svarte Kellogg, at det kom det snart til å bli!

Sanitarium var en smart ordlek med det etablerte ordet sanatorium som har som grunnord det latinske sanare – å helbrede. Men Kellogg mente at veien til helbredelse gikk gjennom sanitation – hygiene eller renhet, blant annet rene og naturlige remedier, som hvile, sollys, frisk luft og rent vann, fornuftige (korsettløse) klær, samt avhold fra det som ifølge ham brøt ned helsen, som alkohol, røyking, kjøtt og sex. (Mer om sex senere). John

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 05 / 2021

R ÅVA R E R TEKST TONE BERGLIHN/DYRKET.NO FOTO TONE BERGLIHN /SHUTTERSTOCK.COM

Naturens fargemangfold I oktober og november er råvarer som epler, plommer, vintersquash, gulrøtter, kålrot, og rødløk i sesong.

I denne utgaven ønsker vi å trekke frem plomme og butternutsquash.

20

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 05/ 2021

R ÅVA R E R

En av høstens bedre severdigheter er å dra på bondens marked og oppleve naturens farger, former, smaker og mangfold.

Plomme

HØSTENS FRUKT

Plomme er en saftig, søt og smakfull frukt som kan høstes på sensommer og tidlig på høsten. Plommer antas å være en av de tidligste dyrkede fruktene i historien og har vært kjent for sin søte, subtile syrlige smak og faste kjøtt. Plommen stammer opprinnelig fra Vest-Asia, men dyrkes i dag over hele verden. Det er et enormt utvalg av plommer, for det finnes over 2000 sorter. Både smak, tekstur og utseende kan variere stort. Fruktens hud er tynn, glatt og delikat, og varierer i farger fra mørk lilla, gul, rubinrød og lys grønn avhengig av sorten.

NÆRINGSINNHOLD Plommer er rike på antioksidanter som beskytter cellene mot frie radikaler. Mange av de sunne kjemikaliene og antioksidantene varierer etter hvilken farge det er på frukten. Frukten er også en god kilde til fiber som regulerer fordøyelseskanalen.

BRUKSOMRÅDE Plommer er deilige som de er, men ønsker man å bevare høstens frukt gjennom vinterens kalde dager, kan man fryse dem ned eller sylte, hermetisere eller tørke plommene. Server dem med et lite dryss sukker, stekt eller grillet eller i en kake. Frukten er også smakfull i chutney og salsa til grillet mat. De er fantastisk forfriskende i en fruktsalat etter middagen, kombinert med bær.

Butternut

SQUASH

Det finnes to forskjellige typer squash: sommerog vintersquash. Begge tilhører gresskarfamilien, men vi omtaler vanligvis vintersquash som gresskar.

Sommersquash har tynt skinn og kan spises hele, med både skallet og frøene. Vintersquash som butternutsquash har i motsetning til sommersquashen et tykt og solid skall som er vanskelig å spise. Fargene går fra grønn via hvit og grønn eller gul, til intens oransjefarget. Formene er like varierte som fargene, men de smaker alle nydelig. Den klassiske butternut squashen er en av de mest populære variantene av vintersquashene. Squashen produserer et rikt, gyllent kjøtt med utmerket tekstur og en ypperlig kremaktig smak. Butternutsquash gir mer kjøtt enn de fleste andre squashene. Denne grønnsaken utvikler et hardt skall som lar dem holde på kjøttet og friskheten gjennom hele den kalde vinteren. Ved riktig oppbevaring har de en levetid på opptil seks måneder etter høsting.

Dette gjør squashen til en perfekt vintergrønnsak.

NÆRINGSINNHOLD Gresskar (vintersquash) har et lavt innhold av både fett og energi, samt et høyt innhold av kostfiber, beta-karoten og vitamin A. Gresskar er også en kilde til kalium. Betakaroten omdannes til vitamin A i kroppen som bidrar til å opprettholde normalt syn og normal hud. Kostfiber er gunstig for fordøyelsen. Kalium bidrar til å opprettholde normalt blodtrykk.

BRUKSOMRÅDE Butternutsquash bringer farge og tekstur til matretter, og den tykke teksturen i kjøttet gjør dem perfekte til å lage pureer, ravioli, supper og paier. Den er mettende og smakfull. Syltet gresskar er nydelig til salte og grillede matretter. Gresskaret deles og skrelles, og det svampaktige vevet og kjernene i midten fjernes.

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 05 / 2021

21

TRENING OG AKTIVITET TEKST LASSE STØLEN FOTO TOR TJERANSEN, PRIVAT

FRA TJUKKAS TIL

trenerguru SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 05 / 2021

FOTO: TOR TJERANSEN

TRENING OG AKTIVITET

DET HANDLER OM å tilpasse øvelsene til eget nivå. Det er ekstra moro når en gjør det sammen med andre.

32

Det fine og morsomme er å forsøke å få dem som ikke har løpt på mange år, til å forsøke på nytt. Mange er dessverre blitt advart mot å løpe, også av legen. Men her dreier det seg ikke om å løpe på hard asfalt. Noen løpssteg i sanden på Gran Canaria, bare i 20–30 sekunder, kan gi en vanvittig god opplevelse.

Det behøver ikke å gå fort, det dreier seg bare om å få begge beina i lufta samtidig.

Jeg husker ei dame i 80-årene. Hun hadde ikke løpt på 45 år. Men i sanden løp hun 10 minutter sammenhengende. Hun ble bare så hysterisk glad og fornøyd, selv om hun ikke løp fortere enn hun kunne gått ved siden av. Sånne opplevelser gir god motivasjon for videre trening.

– Jeg forstår at familien din lever på et hovedsakelig plantebasert kosthold, relativt strikt. Hva er motivasjonen for dette valget?

– I all hovedsak er det av hensyn til klima og dyrevelferd. Som familie har vi nok hatt en gradvis oppvåkning i løpet av 7–8 år. I dag har vi sagt helt farvel til kjøtt, det er bare totalt uaktuelt. Det er litt annerledes når barna møter egg, ost og pizza når de er hos venner eller i selskap. Det får være som det er. Men på hjemmebanen er vi nesten 100 % plantebasert.

Vi opplever at det er et optimalt kosthold for oss, og det er enorme gevinster i forhold til egen helse. Etter at jeg la om og kutta ut

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 05 / 2021

OPPSKRIFTER

Etter 140 år med plantebasert kosthold og utallige oppskrifter, har vi spurt noen av leserne våre hvilke oppskrifter de stadig vender tilbake til. Kanskje er det også en av dine favoritter, eller kanskje finner du en ny?

M

ange lesere gir tilbakemelding om at de setter pris på oppskriftene i bladet. For noen er det de første sidene de blar opp til. For andre har det vært en god hjelp i overgang til et mer plantebasert kosthold. Selv om Sunnhetsbladet har holdt det gående siden 1881, er oppskrifter i bladet likevel et relativt «nytt» fenomen. Antakelig startet det på 70-tallet.

En gjenganger som har vært presentert i mange variasjoner er rød linsesuppe. En favoritt og god allrounder som kan varieres i det uendelige. Granolaen, som kom med Kellogg, har nok vært nevnt ganske tidlig i bladets historie. Den er populær igjen og har utviklet seg i smakfulle kombinasjoner med bananer, krydder og chiafrø m.m. For tjue år siden var fullkornspasta knapt å se i vanlige matvarebutikker, og utvalget av bønner og linser var skrint.

Nå bys det på et bredt spekter av ingredienser for å lage spennende og velsmakende plantebaserte retter, og både tofu og quinoa er ganske lett tilgjengelig.

Tofu er for øvrig en skattet ingrediens i bladet, viser arkivet, for ikke å nevne nøtter.

Spis og nyt – framtiden er plantebasert!

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 05 / 2021

35

OPPSKRIFTER

FRA SUNNHETSBLADET NR 04 / 2008

Rød linsesuppe

Dette er en av favorittene til Bjørg og en av to

oppskrifter hun definitivt har laget flest ganger de siste årene.

– Den er god, mettende og sunn. Den er lett å lage, både til en og til mange. Linsesuppa kan lett varieres etter hva man har hjemme.Jeg bruker løk, hvitløk, gulrot, tomater, evt. tomatpuré, røde linser, ingefær om jeg har, chili, grønnsaksbuljong, salt, pepper, oregano, basilikum, timian og kokosmelk. Noen ganger bruker jeg stavmikser, andre ganger ikke. Godt med grove rundstykker/grovt brød til.

3 ss olivenolje • 1 stor hakket løk • 2 knuste hvitløksfedd • 1 ss tomatpure • 1 ts malt kumin (spisskummen) • 1/4 ts grovt hav-

36

salt • en klype malt chilipulver, eller mer hvis det er ønskelig • 1 liter vegetabilsk buljong (kan lages av vann og vegetabilske buljongterninger) • 2 1/2 dl røde linser • 1 stor gulrot, skrelt og skåret i terninger • saften av 1/2 sitron • 3 ss hakket frisk koriander eller persille SLIK GJØR DU: 1. Varm opp 3 spiseskjeer olje ved moderat varme. 2. Tilsett løk og hvitløk og stek til løken er gyllen, ca. fire minutter. 3. Ha i tomatpuré, kumin, salt og chilipulver og stek i to minutter til. 4. Tilsett buljong, linser og gulrot. 5. Legg lokk på gryten og kok ved middels varme.

6. Tilsett mer vann hvis suppen er for tykk. 7. Kok til linsene er myke, ca 30 minutter. Rør inn sitronsaft og koriander eller persille før servering.

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 05/ 2021

I N T E R VJ U

INFLUENSEREN SOM VIL GJØRE DET

lettere å spise sunt

Emilie «Voe» Nereng vil vise at plantemat er sunt, digg og ikke minst enkelt. Influenseren trives best når fokuset er på maten og mindre på henne selv. Kviser og kanelboller får også plass blant styla matbilder og «picture perfect». Før var det kroppsfokus, nå har hun funnet sin gnist i matglede og helse, en visjon for det norske folk og en bærekraftig framtid.

D

et startet med hår- og sminkevideoer, tyggisvideoer og dansevideoer. Emilie Nereng (25) var en av Norges første influensere, kjent som bloggeren «Voe». Som 14-åring drev hun Norges mest leste blogg. Dette ble etter hvert krevende, og i 2017 la hun ned bloggen for godt og trakk seg tilbake.

– Etter å ha hatt en stemme i offentligheten tidlig i tenårene, er du nå tilbake igjen med stort trykk, 131 000 følgere på instagram, en bachelor i ernæring, et mål og en visjon. Hva er dette målet og denne visjonen, og hva driver deg?

– Etter å ha vært i en svært utseendefokusert bransje siden jeg var 13 år, begynte jeg i starten av tjueårene å merke på kroppen at jeg var drevet av feil verdier. Jeg prioriterte jobb fremfor søvn, jeg fokuserte mer på hvordan jeg så ut kontra hvordan jeg faktisk følte meg, og jeg følte at arbeidet jeg drev med, ikke lenger var menings-

fylt. Etter å ha tilegnet meg bare en smule kunnskap om menneskekroppen og om ernæring, kjente jeg at det ble tent en gnist inni meg. Med alt jeg vet nå, om hvilken retning folkehelsen beveger seg i og hvor vanskelig mange kan synes temaet mat, kropp og helse kan være, så føler jeg at jeg ikke kan jobbe med noe annet. Målet er å kunne utgjøre en forskjell - både på individnivå, men aller helst på et overordnet nivå, slik at å spise sunt blir lettere for alle.

– Du har ikke alltid hatt det samme forholdet til mat, kropp og helse som nå. Hvordan har din egen helsereise vært?

– Mitt utseende og kroppen min har vært mye diskutert i diverse kommentarfelt, og skjellsord er blitt ropt etter meg på gata gjennom alle tenårene mine. Det har preget meg i svært stor grad. Aller mest har jeg følt på et enormt press for å være tynn - og det var mitt eneste mål en kort periode da jeg var 15 år. Det som hentet

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 05 / 2021

I N T E R VJ U TEKST REDAKSJONEN FOTO SARA JOHANNESSEN/@FOTOGRAFSARA

«Målet er å kunne utgjøre en forskjell ... slik at å spise sunt blir lettere for alle.»

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 05 / 2021

OPPSKRIFTER

Grønn proteinpasta (4 pers)

1 squash • 250 g erte- eller soyapasta • 1 pk regnbuetomater • 1 bunt asparges • ca 1/2 porsjon grønnkålpesto (oppskrift over) + litt kokevann fra pastaen • 1/2 sitron til å skvise over til slutt SLIK GJØR DU: 1. Start med å lage grønnkålpesto fra oppskriften under. Du kan også bruke ferdig pesto. 2. Spiraliser squashen med spiralizer-jern. Du kan også høvle skiver av squashen på langs med en ostehøvel og deretter kutte i strimler. 3. Stek regnbuetomater i en stekepanne til de får gyllen farge, ca. 5 minutter.

4. Knekk av det nederste av aspargesstilkene. 5.

Kok opp rikelig med vann med 1 ss salt til pastaen. 6. Kok pastaen i 5 1/2—6 min. Det siste minuttet av koketiden slenger du oppi aspargesen. 7. Ta vare på 1 kopp av kokevannet, hell av resten. 8. I samme kjele tilsetter du nå spiralisert squash, 4-5 spiseskjeer av pestoen og justerer med kokevann mens du blander alt sammen til du får dekket alt godt med pesto. 9. Server pasta med regnbuetomater og asparges. Skvis over sitron på toppen, og gjerne litt balsamicoeddik.

Hjemmelaget vegansk pesto (gir ett glass)

30 g ristede pinjekjerner eller cashewnøtter • 30 g grønnkål • 1 liten potte basilikum • 1/2 liten potte persille • saften fra 1 sitron • ca 1,5-2 dl mild olivenolje • salt og pepper (smak til) SLIK GJØR DU: 1. Ha alt i en liten blender eller stavmikser og blend. Tilsett litt og litt olivenolje til du får en pestolignende konsistens. Du må bruke endel olje for å få en skikkelig pesto.

2. Smak til med sitronsaft og noen gode klyper salt og pepper.

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 05 / 2021

49

I N T E R VJ U

Lege Annette Borge Dragland «elsker den delen av medisinen som de fleste leger synes er usexy», nemlig forebyggende medisin. Med sin herlige nordlandsdialekt, behagelige stemme og rolige vesen kan hun senke pulsen din flere hakk.

A

nnette gir deg også stressmestringsteknikker og pusteøvelser som roer rushtrafikken i vagusnerven, selve hovedveien mellom hjernen og kroppens indre organer. Hun kjenner verdien av god og tilstrekkelig søvn og spør om det er verdt å sitte oppe om kvelden for noe du ikke ville stått opp tidlig for. Selv står hun tidlig opp for å lese om forebyggende medisin, og det er gjerne det siste hun leser før hun legger seg. Med engasjement og et brennende ønske om å hjelpe formidler hun hvordan du kan hjelpe tarmbakteriene dine til å produsere lykkehormoner.

Da Annette jobbet som fastlege, opplevde hun å ha altfor liten tid til pasientene. Hun vil gjerne se helheten og kartlegge litt dypere. Sammen med svigerinnen Ida Tennebeck, som også er lege, er hun aktuell med podcasten Leger om livet.

Hva er bakgrunnen for ditt engasjement for forebyggende medisin? Hvordan kom du dit?

Jeg har nok alltid vært interessert i temaet. Min mor har hatt invalidiserende leddgikt, og etter å ha lagt om livsstilen har hun gått fra å være sterkt preget av sykdom til å bli en aktiv dame som nesten daglig løper i fjellene i nord. Hun har vært en stor inspirasjonskilde og har vist meg at det er mulig å bedre og til og med reversere sykdom med livsstilsendringer. Men hun lærte meg også at det er en lang vei å gå, og slike endringer kommer ikke over natten.

Etter at jeg begynte som fersk lege i nord, så jeg omfanget av sykdom som preger manges liv, og dette gjorde noe med meg. Jeg bestemte meg for å hjelpe så mange som mulig med den kunnskapen jeg hadde opparbeidet meg gjennom mange år med interesse for dette feltet. Samtidig forsto jeg etter hvert at selv om jeg hjalp så mange som mulig, rakk jeg bare et visst antall pasienter i uken. Derfor prøvde jeg å finne ut av hvordan jeg kunne hjelpe på en bedre og mer effektiv måte. Dette var en av grunnene til at jeg og min svigerinne Ida Tennebeck startet opp med podcast. Der kan vi dele mye god informasjon til mange på relativt kort tid, og om man glemmer hva som har blitt sagt, kan man alltid gå tilbake til episoden og lytte på nytt.

Det å dele god kunnskap i podcast-form er en fantastisk måte å både lære og lære bort på.

52

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 05 / 2021

M AT S V I N N

Potetbønder

med hjerte for å redusere matsvinn

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 05 / 2021

M AT S V I N N TEKST LINN HELENE STØLEN FOTO DINA FONN SÆTRE OG HENNING HOLAND

– SLIK BERGER DE 24 TONN POTETER Da Dina Fonn Sætre og Henning Holand ble potetbønder i 2018, fikk de vondt av at 40 prosent av potetavlingen gikk til spille som mat. Hjerteformede poteter, små poteter, store poteter og andre poteter med ukurant form og størrelse var ikke velkomne i butikkhyllene. Så tok de grep.

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 05 / 2021

M E N TA L H E L S E

Angsten til et lite menneske, eller kollektiv panikk, vil ikke lette klimakrisen.

WIKIMEDIA

3

3 DEN STORE BØLGEN VED KANAGAWA, Hokusai angsten til et lite menneske, eller kollektiv panikk, vil ikke gjøre klimakrisen lettere. Engstelse alene er som kjent ingen god løsning på noe som helst problem. Munchs Skrik har absolutt sin funksjon, om det så er naturen selv, eller mennesket i naturen som skriker – men, når man er ferdig med å skrike, trenger man lindring. En slik kilde til lindring kan vi finne i verkene til den norske maleren Nikolai Astrup.

NIKOLAI ASTRUPS RABARBRAER Nikolai Astrup levde

samtidig med Munch, men de to kunne ikke vært mer forskjellige. Munchs tungsinn kan være til hjelp for å illustrere alvorlighetsgraden av tiden vi lever i, men Astrups livsbejaende bilder er det man trenger for å kunne puste videre. Hans maleri Revebjeller er en frodig sang til naturens ustanselige vilje til å leve. Duvende bjørketrær tilbyr skygge til frodig skogbunn.

Vannet strømmer fra et fjernt fjell og sørger for vann til kuer, trær og blomster. To jenter sanker blåbær fra skogbunnen, fuktige steiner langs bekkeleiet er dekket av mose og lav, avhugde bjørkestubber skyter nye skudd fra roten og lystige revebjeller står midt i sitt beste flor.

Maya Linns døde trestammer er jaget vekk til fordel for

saftspente bjørkestammer med skinnende løv. Astrup gir oss grønn overflod og økologisk balanse i norsk natur, og minner oss om at vi aldri må glemme å nyte naturens skatter slik som de raust viser seg frem år etter år. Han minner oss dessuten om at naturen er det mest verdifulle vi har. Astrups bilder bugner av ærlige, blå himler og frodige skyer. Menneskene som er avbildet, lever i favnen av naturen – i den, av den, med den, som i bildet Morgensol i Jølster. Det er ikke et spørsmål om mennesket versus naturen, for i Astrups bilder ER mennesket natur. Sprakende bekkeblom og saftspente rabarbraer er ikke mållaust liv hos Astrup, men fulle av mening. I motsetning til den spede spira i Einar Skjæraasens dikt «Du skal ikkje trø i graset», tåler graset å bli tråkket på.

Naturen hos Astrup er robust. Frodige planter vokser i bratte landskap, rabarbraene er enorme på steder den ikke hører hjemme, og våren sørger alltid for blomstrende frukttrær. Astrups natur er ingen sart størrelse, men det betyr ikke at den er usårbar. Astrups bilder viser en symbiose, et livsviktig samspill, mellom landskap, planter, dyr og mennesker – og denne symbiosen må ligge til grunn for all tenkning om miljø og naturforvaltning.

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 05 / 2021

73

M E N TA L H E L S E

Først panikk, deretter fruktbare tiltak.

FRUKTBARE TILTAK Meningen med å fråtse i

SELVSKADING Fra et slikt symbiose-perspek-

tiv vil all form for rovdrift eller vold mot vann, jord eller luft være å anse som selvskading en form for selvskading som burde oppfattes som like absurd og uakseptabel som enhver annen form for vold. Det er selvskading å påføre naturen – alle levende veseners livsgrunnlag, skade. Hvis mennesket slåss mot naturen, har vi å gjøre med et biologisk vesen som slåss mot seg selv. Det er et oksymoron, en selvmotsigelse. Det er der vi befinner oss i dag – symbiosen har blitt oversett, og balansen er svekket. Tallet på arter som er truet med utslettelse, er ufattelig, som beskrevet av Verdens naturfond7. Det er urovekkende, men ikke for sent å gjøre noe. Naturen har heldigvis en egen evne til å lege seg selv. Insekter, planter og dyr vender tilbake der forholdende legges til rette for det, eller, rettere sagt, hvis naturen overlates til seg selv.

KILDER: 1 https://forskning.no/geologi-klima-teknologi/dramatisk-ny-klimarapport-hvorfor-er-klimaforskerne-enda-sikrere-isin-sak-denne-gangen/1898197• 2 https://www.vl.no/nyheter/ 2021/08/13/hjelpetelefoner-ringes-ned-av-klimabekymredeunge/ • 3 https://www.theguardian.com/environment/2021/ apr/20/climate-emergency-anxiety-threapists • 4 https://www. psychiatry.org/patients-families/climate change-and-mentalhealth-connections • 5 https://twitter.com/GretaThunberg/ status/1424647582261948423?s=20 • 6 https://www.reuters. com/business/environment/activist-greta-thunberg-nowplans-attend-un-climate-conference-scotland-2021-08-09/ •7 https://www.wwf.no/dyr-og-natur/truede-arter/living-planet-report

5

GWPA.NO

NASJONALMUSEET/IVARSØY, DAG ANDRE

4

Astrups bildeverden er selvsagt ikke å antyde at alle bør flytte til uberørte plasser blant fjord og fjell for å plante rabarbra. Det er ikke flukt fra virkeligheten som er nødvendig nå.

Naturen er overalt, også i byene, til tross for drepende asfalt og sterile gressplener som forsøker å overbevise oss om det motsatte. Det er menneskets selvfølgelige plass i naturen Astrups bilder gir en påminnelse om.

Munch og Astrup malte på svært ulike måter, men to motiver har likhetstrekk som kan brukes i denne sammenhengen, nemlig Skrik og Marsmorgen. To menneskelignende skikkelser, den ene i blind panikk, den andre et tre som våkner til liv og skyter nye blader etter en lang vinter. Slik fungerer de to bildene side om side som en ganske treffende illustrasjon på hva som burde skje fremover - først panikk, deretter fruktbare tiltak.

4 REVEBJELLER, Nikolai Astrup 5 SOLEIENATT, Nikolai Astrup

74

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 05 / 2021

Nut Luncheon – tidligere Nuttolene –

Allsidig – middag, pålegg, salat etc.

100% vegansk – kun peanøtter, vann og salt

ien s a t n fa Bare er! s n e r g set ter

hos n e d Kjøp nlife.no gree

info@greenlife.no Tlf. 32 87 82 87