Sunnhetsbladet nr. 4-2020 by Norsk Bokforlag

COVID-19 OG AKTIVITET Aktivitet som medisin MILJØ Et uvanlig halvår og konsekvensene ØKOLOGISK LANDBRUK Dyrking mot alle odds ÅRGANG 140 • NR.4 • 2020 • NOK 79

Skap matglede Inspirasjon til SUNN MAT som henter frem smilet og appetitten hos de minste

V E G E T A R I S K M AT | B Æ R E K R A F T I G L I V S S T I L | S U N N E VA L G

SUNNHETS

NYTT OM HELSE FRA HELE VERDEN

SPEILET

KOKTE TOMATER REDUSERER RISIKO FOR PROSTATAKREFT

Kokte tomater kan redusere risiko for prostatakreft ifølge en ny studie gjort av forskere ved Loma Linda University Health, California, USA. Menn som spiser kokte tomater fem til seks ganger i uka, hadde 28 prosent lavere risiko for prostatakreft sammenlignet med menn som aldri spiste slik mat. Førsteforfatteren til studien, Gary Fraser, sier at effekten fremdeles var tydelig også etter å ha justert for en rekke potensielle variabler som etnisitet, utdanning, overvekt, fysisk aktivitet, alkoholkonsum og andre. «Interessant nok var den reduserte risikoen bare tilstede hos mennene som spiste kokte tomater», sier Fraser. For å finne ut hvordan inntak av tomater påvirker utviklingen av prostatakreft, så forskerne etter klare sammenhenger mellom kosthold og prostatakreft hos nesten 28 000 deltakere i The Adventist Health Study 2. Deltakerne i studien var kreftfrie ved starten av studien. Etter åtte år hadde 1226 av dem fått diagnosen prostatakreft, 355 av disse hadde den mest aggressive krefttypen. Alle tomater og tomatprodukter inneholder antioksidanten lykopen, men biotilgjengeligheten er høyere når tomatene varmebehandles eller kokes, og spesielt hvis de kokes sammen med olje. Forskerne mener at det er spe-

6 6

sielt kokte tomater som spiller en viktig rolle i å redusere menns risiko for å utvikle prostatakreft, og at det er lykopen som er den aktive komponenten. Prostatakreft er verdens andre mest vanlige kreftform. Bare i USA er det beregnet at det var 165 000 nye tilfeller av prostatakreft og nesten 30 000 dødsfall bare i 2018. Siden 1989 har et forskerteam ved Loma Linda University Health undersøkt ulike kosthold for å se hvilket som ser lovende ut når det gjelder å forebygge kronisk sykdom slik som hjertesykdom og kreft. Tidligere studier, både ved Loma Linda University og internasjonalt, tyder på at inntak av lykopen er forbundet med redusert risiko for prostatakreft. Tomater og tomatprodukter er av spesiell interesse fordi de er en stor kilde til lykopen. Fraser som er professor i medi-

sin og epidemiologi, råder menn til å spise kokte tomater regelmessig mens forskningen på sammenhengen mellom tomatprodukter og redusert risiko for prostatakreft fremdeles pågår. https://www.wcrf.org/int/blog/articles/2020/04/cooked-tomatoes-canreduce-risk-prostate-cancer

REDUSER RISIKOEN FOR HODEPINE Hvis du googler ordet «hodepine» og ser på bildene som kommer opp, vil du lege merke til at de fleste av dem ser helt like ut – en person som lager grimaser og legger hånden på pannen. Ut fra bildene ser det ut til at alle typer hodepine er den samme. Men hodepine er variert og kom-

1 SSUUNNNNHHEETTSSBBLLAADDEETT •• 114400 ÅÅRRGGAANNGG •• 0042 // 22002200

NYTT OM HELSE FRA HELE VERDEN

pleks. Det er mange typer hodepine, de påvirker folk forskjellig og de har mange forskjellige årsaker. De mest vanlige typene er tensjonshodepine og migrene. Clusterhodepine er mye mindre vanlig, hodepine etter trening, kalde stimulanser, stikkende hodepine, hodepine assosiert med sex og sekundærhodepine som er symptomer på underliggende medisinske forhold. Og en person kan ha mer enn en type hodepine samtidig. Forebygg hodepine Ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO), lider en av 20 personer i den utviklede verden daglig av spenningshodepine. Den er mer vanlig blant kvinner enn blant menn. Vanligvis er spenningshodepine en mild til moderat jevn smerte i hele hodet, men den kjennes ofte over pannen eller på baksiden av hodet. Her er noen måter du kan bidra til å forhindre denne typen hodepine på egen hånd:

1. Sørg for at du får nok søvn og at du har en regelmessig søvnrutine. 2. Få nok mosjon med redusert stress og spenninger. 3. Ha regelmessige måltider. 4. Bruk avspenningsteknikker for å redusere spenningshodepinen. Medisinsk hjelp og medisiner «Mens spenningshodepine er den mest vanlige, er migrene den hodepinen som pasienter søker medisinsk hjelp for», ifølge nevrolog Sami Moshi. Migrene kan være bankende smerter sammen med symptomer som kvalme eller følsomhet for lys og lyd og kan være lokalisert i tinningen eller rundt øyet. Det er både medisinsk og ikke-medisinsk behandling for migrene. Ikke-medisinsk behandling for migrene kan være kognitiv adferdsterapi som bidrar til å bryte sirkelen

med at hodepine forårsaker stress, spenning og angst som igjen gir mer smerter. Kognitiv terapi øker personens evne til å håndtere smerter og redusere hodepinerelatert psykisk stress. Dr Moshi sier at medisiner noen ganger kan bidra til problemet. Selv om det ikke finnes noen kur for migrene, har vi nå flere våpen i arsenalet. Nyere, spesifikke medisiner mot migrene og Botox-terapi, gjør at de fleste migrenepasientene ikke lider slik de gjorde før. Så gå bort fra datamaskinen din nå, strekk på kroppen og gå deg en avslappende tur i skogen. Adventist Health

NYTT ANTIBIOTIKA

Ved en tilfeldighet oppdaget professor Marit Otterlei at kreftmedisinen hun har utviklet, hindrer bakterier i å vokse. Det er godt kjent at antibiotikaresistente bakterier er en global trussel, og at det haster med å få utviklet nye antibiotika. Nå har man imidlertid funnet et antibiotika som egentlig er en kreftmedisin. Det skjedde på denne måten: For ni år siden jobbet et team med kreftforskning i et laboratorium en fin sommerdag. Det ble etter hvert varmt i laboratoriet, og noen satte opp et vindu for å lufte litt. Etter noen dager oppdaget professor Otterlei at det hadde oppstått infeksjon i noen av kreftcellene. Men så oppdaget hun noe mer. Det var ikke infeksjon i kreftcellene som hadde blitt tilsatt peptider. Peptider er et begrenset antall aminosyrer som er satt sammen, og aminosyrer er byggesteiner i alt levende materiale. Dette måtte jo bety at peptidene har antibakteriell effekt. Flere forsøk bekreftet at peptidene hindret bakteriene i å vokse.

SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 04 2 / 2020

3 Det er ikke billig å utvikle nye medisiner, og hittil har forskningen på de antibakterielle peptidene fått 60 millioner kroner i støtte fra ulike givere, og det ser ut til at det er en god investering. Det haster å utvikle nye antibiotika hvis ikke vi skal komme i den situasjonen at folk dør av banale infeksjoner eller av en bakteriell lungebetennelse etter COVID-19. Antibiotika er en gave til menneskeheten, men når den slutter å fungere, hva gjør vi da hvis ikke noen står klar med nye medisiner? Peptidene til Otterlei dreper resistente bakterier, men de hindrer også bakterienes evne til å mutere, dvs. utvikle varianter som ikke antibiotika tar knekken på. Nå er det gjort forsøk på både mus og rotter som viser at peptidene også virker på infeksjoner hos dyrene. Peptidene hindrer bakterienes evne til å kopiere arvestoffet sitt. Det resulterer i at de dør ut. Dette er det skrevet en forskningsartikkel om i det anerkjente tidsskriftet Nucleid Acids Research. Men det er langt igjen før en ny medisin er på markedet. Flere dyreforsøk før alt er klart til å teste dette på mennesker. Og før det skjer må legemiddelindustrien være sikre på at de vil tjene penger på medisinen. For et år siden ble

7 7

ØKOLOGISK LANDBRUK

Der ingen ville tro at noe kunne

GRO

På Lesja øverst i Gudbrandsdalen, 600 meter over havet og med fare for frostnetter i juli, får Sofia Maria det meste til å vokse og gro på to og et halvt mål. På et lite areal og med enkle redskaper dyrker 28-åringen 40 ulike grønnsaker i tillegg til urter og blomster. Alt etter økologiske prinsipper.

arkedshage kalles denne bærekraftige løsningen for å få mer grønt på tallerkenen og færre ledd fra jord til bord. Den er inspirert av både den amerikanske forfatteren og øko-bonden Eliot Coleman og franskmannen Jean-Martin Fortiers bok og film The Market Gardener. Sofia Maria driver moderne landbruk i småskala, en bærekraftig løsning fra en representant for den nye generasjonen bondeentreprenører som går motsatt vei; fra stort til småskala og bærekraftig istedenfor fra smått til stort. Da er verken risikoen eller fallhøyden så stor. Det har den unge grønnsaksdyrkeren fått merke via en omsetning som har økt for hvert år, fra en start med to tomme hender og null støtte til gründervirksomheten.

Sofia Maria Bang Elm dyrker grønnsaker på 2,5 mål av gården til foreldrene til samboeren Hans Haugstad Avdem, som driver gården Avdem. – Du kommer fra Danmark der økologisk jordbruk er mye mer utbredt enn her i Norge. Hadde du med deg interessen for grønnsaker og grønnsaksdyrking derfra eller hvordan startet den? – Jeg har jo vokst opp i en liten økolandsby i Danmark, så jeg har helt sikkert noe med meg derfra. Sogn Jordog Hagebruksskule, som jeg gikk på fra 2013 til 2015, er

ØKT INTERESSE FOR Å DYRKE EGEN MAT Det skal ikke legges skjul på at i de siste årene har det vært en økt interesse for både økologisk mat og for å produsere den selv. Denne vårens- og sommerens koronakrise har også bidratt sterkt til det.Andelshager melder om større pågang, og plantekassene ble tidlig utsolgt på hagesentrene. Sofia Maria opplever også behovet folk har for å lære å dyrke grønnsaker. Det har resultert i at hun både holder kurs og er i gang med å anlegge en spesiell visningshage for publikum.

SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 04 / 2020

ØKOLOGISK LANDBRUK

«Det er veldig viktig for meg å spille så mye på lag med naturen som mulig. Jeg tror sunn jord gir sunne grønnsaker, som igjen gir sunne mennesker. Det føles meningsfullt, og jeg har ikke lyst til å gjøre noe annet.»

SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 04 / 2020

AKTIVITET

Hjerneforsker, treningslege og folkeopplyser Ole Petter Hjelle har et budskap til de mange av oss som har slitt psykisk under nedstengningen av landet: Beveg deg mer!

le Petter Hjelle ble landskjent i 2015 som “treningslegen” – fastlegen som trener sammen med pasientene sine for å få dem til å bli mer fysisk aktive. Han har også fått oppmerksomhet i media med budskapet om at “dersom fysisk aktivitet hadde vært en pille, ville alle tatt den.” Hjelle har to forskningsbaserte bøker på samvittigheten: Sterk hjerne med aktiv kropp (2018) og Lev til du er 100 - syv nøkler til et langt og godt liv (2020), begge utgitt på Kagge Forlag. I boken som kom i år, er hovedbudskapet at livsstilen utgjør hele 75 prosent av det som bestemmer livslengden, og at relasjonene til menneskene rundt deg er den viktigste faktoren for hvor lenge og godt du lever. Etter å ha tatt doktorgraden i 2018 ved Universitetet i Oslo på mekanismene som ligger bak celledøden ved viktige hjernesykdommer, har han forelest ved universiteter og høyskoler. Nå blir det ny bok igjen.

Det kan være grunn til å spørre seg om nedstengingen av samfunnet blir like farlig for helsen vår som selve viruset. – Jeg holder foredrag om folkehelse og hvordan fysisk aktivitet påvirker både kropp og hjerne, og så skriver jeg bøker. I tillegg har jeg en forskning- og undervisningsstilling ved Universitetet i Sørøst-Norge, hvor jeg forsker på fysisk aktivitet og barn. Jeg tok permisjon i ett år fra januar for å drive med

litt andre ting. Nå jobber jeg på en ny bok som handler om kosthold og hjerne, sier Ole Petter Hjelle. Hjelle har tidligere uttrykt bekymring for at de strenge smitteverntiltakene kan få en høy pris, og har blant annet uttalt: “Det kan være grunn til å spørre seg om nedstengingen av samfunnet blir like farlig for helsen vår som selve viruset.” – Hvilke konsekvenser er du mest bekymret for? – Jeg har full forståelse og respekt for myndighetene, som stod overfor veldig vanskelige valg, og at de måtte innføre de strenge restriksjonene de gjorde. Men det er også en bakside. Vi har gjort dette fordi vi er redde for viruset, et virus som er ganske ukjent og som vi ikke vet hvor farlig er. Nedstengningen er gjort primært for å sørge for at de mest sårbare i samfunnet ikke blir smittet, og for at ikke helsevesenet skal knele. Men jeg tror også at det å stenge ned et samfunn helt, med flere hundre tusen nordmenn som blir arbeidsledige, og som bekymrer seg for hvordan de skal betale lånene sine og kanskje må selge huset sitt, øker risikoen betydelig for en del sykdommer. Jeg tenker særlig på hjerte- og karsykdom, og ikke minst på mentale lidelser og kanskje selvmord. Det er en bakside her, og dette får vi ikke svar på før det er gått en tid. Da jeg en periode jobbet med å teste korona-pasienter for Horten kommune, opplevde jeg veldig sterkt at endel pasienter, som var i risikosonen for å bli alvorlig syke, var mye mer bekymret for

SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 04 / 2020

AKTIVITET

«Det handler om å ta vare på de sosiale relasjonene innenfor de rammene du har, bruke tiden med dem man er glad i, få nok søvn og prøve å komme seg ut og bevege seg.»

SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 04 / 2020

OPPSKRIFTER 5 dl frukt/bær etter ønske, fersk eller frossen cirka 2 ss chiafrø 1 ss sitronsaft 1-2 ss honning, lønnesirup el. annen søtning hvis behov Varm opp frukt/bær i en gryte. La koke noen få minutter til det er enkelt å mose det med en grønnsaksmoser eller gaffel. Rør inn chiafrø, sitronsaft og søtning etter behov. La avkjøle 5 minutter, rør godt i syltetøyet og server eller oppbevar i kjøleskap/fryser. Mengden chiafrø det er behov for, kommer an på hvor saftig frukten eller bærene er. Men det er viktig å huske at syltetøyet vil stivne mye når chiafrøene får svellet 10-15 minutter, så ikke ha for mye i fra starten av. Saftige bær/frukt som f.eks jordbær, bjørnebær, blåbær, bringebær, moreller, fersken og plommer egner seg godt til denne oppskriften.

Syltetøy med chiafrø

Bakt havregrøt

OBS: Du kan også mose frisk frukt/bær og blande med chiafrø, uten å koke det.

3-4 porsjoner 50 g valnøtter, grovhakket 2 ½ dl havregryn 1 ts kanel 1 ts vaniljesukker ½ ts bakepulver ¼ ts salt 2 ½ dl plantemelk 2-3 ss lønnesirup el. honning 1 ss knuste linfrø svellet i 3 ss vann i 15-20 minutter, eller 1 egg 1 ½ ss flytende margarin el. kokosolje 5 dl ferske el. frosne blåbær eller annen frukt/bær etter ønske Evt. 2 ts rårørsukker

Varm ovnen til 190 grader. Rist de hakkede valnøttene 4-5 minutter på et stekebrett. Bland sammen nøtter, havregryn, kanel, vaniljesukker, bakepulver og salt. I en annen bolle, bland sammen plantemelk, sirup/ honning, linfrøegg/egg og margarin. Legg bærene i bunnen av en ildfast form. Strø den tørre blandingen over og hell så melkeblandingen over til slutt. Vipp lett på formen, slik at melken blir fordelt utover. Trykk forsiktig ned tørr havregryn som ikke har blitt blandet med melk. Strø evt. rårørsukker over og stek 42-45 minutter ved 190 grader. Server med mer bær/frukt, pisket krem eller yoghurt etter ønske.

SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 04 / 2020

OPPSKRIFTER

Brokkolisuppe med chili og ingefær

1 brokkoli 1 ss finhakket rød chili, evt. mer om du ønsker den sterkere 2 hvitløksfedd 1 ss finhakket frisk ingefær 1 grønnsaksbuljongterning 5 dl vann eller mer, til ønsket konsistens ¼ ts salt el. etter smak

Del brokkoli i mindre biter, både stilk og blomst. Ha alt i en gryte og kok uten lokk i cirka 10 minutter. Kjør jevnt med stavmikser eller i en hurtigmikser. Server med sprøstekte kikerter eller krutonger til.

SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 04 / 2020

B A B Y M AT

vis det er noe som har opptatt meg fra den dagen jeg fant ut at jeg var gravid, så er det hva jeg kunne gjøre for å gi dette lille barnet en så god start i livet som mulig. Ved å tilrettelegge for gode vaner fra foster i magen til baby og barn så hjelper man barnet til å få gode og sunne vaner i voksenlivet. Dette høres kanskje krevende og slitsomt ut, og ikke noe man får til i praksis, men nei, det er ikke vanskelig. Her har jeg laget en liten guide med enkle, deilige retter som både ser og smaker fantastisk. For vi spiser jo faktisk med øynene også. Og det beste er: Det er gjort på 1-2-3!

Skap entusiasme og sunn matglede

– ykke til!

Hilsen mammaen til Sophie, 11 måneder når dette bladet kommer ut!

Stephanie Stronegger og Solveig Selj Stephanie Stronegger utvikler oppskrifter for Sunnhetsbladet og har holdt flere veganske kokkekurs. Sammen med den fabelaktige fotografen Solveig Selj har de gitt oss i Sunnhetsbladet en liten smakebit av boken de holder på å lage med masse inspirerende sunne matretter for baby og barn i en lekende og fin atmosfære.

SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 04/ 2020

B A B Y M AT

Smoothie Kok opp eller damp eller bak i ovnen: blomkål, pastinakk og gulrot. Ha det så i en blender med kokosmelk, kikerter, frosne jordbær, mango og ananas. Kjør til alt er en jevn masse. Hell over i et glass og pynt med frukt og bær og eventuelt miljøvennlige sugerør.

SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 04 / 2020

B A B Y M AT

Hjemmelaget barnemat er sunt, godt og ikke minst et rimelig alternativ til den ferdige

barnematen du kjøper i butikken.

Noen hensyn du må ta med barn og mat Vær forsiktig med kanel! Bruk eventuelt den ekte Ceylon-kanelen. Den inneholder ikke så mye kumarin som kan skade leveren i for store doser. Du finner den på helsekostbutikker. Ikke gi honning til et barn under ett år! Den kan inneholde sporer som kan utvikles til spedbarnsbotulisme. Styr unna spinat, grønnkål, rødbeter og stangselleri til barn under 12 måneder grunnet høyt innhold av nitritt. Bruk lite eller ikke salt. Hos små barn er nyrene lite utviklet og de skal derfor ikke ha noe særlig salt. Derimot er det supert å tilsette litt hvitløk og gode krydderurter så maten blir spennende og barnet venner seg til mange ulike smaker.

SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 04 / 2020

Da vi tilbringer den største Tid av vor Tilværelse i vore Boliger, er det ogsaa ganske selvfølgelig at vi bygger vore Hjem op efter Hensigtsmæssighetens, Sundhetens og Skjønhetens Love; ti hele vor Livslykke vil for en stor Del avhænge av hvorledes vi bor. Man taler saa ofte om at leve paa Livets Solside, og denne Talemaate burde, naar det angaar vore Hjem, tages ganske bokstavelig; ti Solskinnet ikke alene desinficerer Luften i vore Værelser, men det har ogsaa Indflydelse paa vor hele Sindsstemning. Hvor ofte har vi ikke alle erfaret at vi føler os langt mere livsglade paa smukke Solskinsdage end paa saadanne Dage, hvor Himlen er tilhyllet av tunge mørke Skyer. Og hvor føler vi os ikke lettet i Sindet naar paa en Graaveirsdag Solen bryter gjennem Skylaget og pludselig skinner muntert og klart ind i vor Stue! Av Lys og Sol kan hverken Legeme eller Sjæl faa for meget. Ti ogsaa av Sundhetshensyn er Sollyset ikke at foragte. Der er meget sandt i det Ord som siger, at hvor Solen ikke trænger ind, der har Lægen hyppigst sin Gang. Derfor er det ogsaa meget fornuftig at det Værelse hvor man opholder sig mest i Dagens Løp, er saaledes beliggende, at det faar rikelig med Sol og Lys. For at kunne faa saa meget Lys og Solskin i vore Stuer som mulig er det formaalstjenlig at ha store Vinduer. Men naturligvis er det ikke nok at ha store Vinduer; man maa ogsaa sørge for at de ikke altid er lukket. Og frie skal Vinduene være. Tætte Gardiner og de saakaldte «Stores» spærrer alt for meget Lys ute. Lette klare Gardiner er det heldigste, og de skal være indrettet saaledes at de let kan trækkes tilside. Paa Solskinsdage skal man ikke være alt for hastig til at la Rullegardinene gaa ned og saaledes spærre den bedste Livseleksir (Sollyset) ute fra Værelset.

ABONNÉR PÅ

Sunnhetsbladet! Sunnhetsbladet er Norges desidert eldste helsemagasin. Nestoren innen helseopplysning her til lands er en sindig aktør som står på solid forskningsbasert grunn. Målet er å gi deg et solid og inspirerende utgangspunkt for et sunnere, friskere og lengre liv, og historien har vist at rådene våre holder stikk.

Følgende ble trukket ut som vinner av Kryssord 04-2020 og får boken “Kind of Green”: Bettina Havstein, Stokke. Den riktige løsningen skulle være: Vårt forhold til dyr har skapt koronakrisen. Løsningen på månedens kryssord sendes på e-post til : redaksjon@sunnhetsbladet.no eller skrives på et postkort og sendes innen 30.08.2020 til:

6 UTGAVER I ÅRET Kr. 448,- /1 år Kr. 798,- /2 år ‑ Spar nesten 30% i forhold til løssalgspris!

SLIK BESTILLER DU:

Sunnhetsbladet, PB 103, 3529 Røyse. Husk å merke e-post/kort: Kryssord 04/20.

PÅ NETT:

PÅ E-POST:

PÅ TELEFON:

butikk.sunnhetsbladet.no

ordre@sunnhetsbladet.no

32 16 15 60

– med Sunnhetsbladet

VÅRE BOLIGER

PÅ KRYSS TVERS

SUNNHETSBLADET FOR 101 ÅR SIDEN

SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 03 / 2020