Skip to main content

Kyssfrahimmelensgud blaiboka

Page 1

Kyss FRA

HIMMELENS GUD IRENE ROGNLIE STØRKERSEN


Kyss fra himmelens Gud Forfatter: Irene Rognlie Størkersen Layout/design: Norsk Bokforlag AS Copyright Š 2017 Norsk Bokforlag AS Vik Senter, Røyseveien 41 Postboks 103, 3529 Røyse, Norge Tlf: 32 16 15 50 ordre@norskbokforlag.no www.norskbokforlag.no ISBN: 978-82-7007-444-0 Trykk: Euro Dream, Serbia Med enerett. Ingen del av denne boken kan overføres eller reproduseres pü noen müte, verken elektronisk eller mekanisk, herunder fotokopiering, eller ved noe system for informasjonsODJULQJ RJ JMHQ¿QQLQJ XWHQ VNULIWOLJ WLOODWHOVH IUD XWJLYHU


Kyss fra himmelens Gud er tilegnet barna mine, som har gitt meg så mange velsignelser opp gjennom årene, til svigerbarna og barnebarna mine som fyller livet med solskinn. Kjære David, Monica, Kasandra og Majken, og Johan, som er bonusbarnet mitt, jeg ønsker dere kyss fra himmelen, at Gud skal berøre dere med sin kjærlighet. Kjære Emma, Emil, Annie, Rolf William, Allan, Leon og Isalill, må Gud velsigne dere rikelig med sin berøring i livet deres. Kjære svigerbarna mine, takk for den godheten dere sprer rundt dere og for at jeg får være en del av deres hverdag. Jeg ber om at Gud skal få berøre dere også. Kjærlig hilsen fra mamma/farmor/mommo/svigermor


Bibelhenvisninger til de ulike historiene Den lamme mannen:

Mark 2,1-12

En liten familie i Betania:

Joh 11,1-57; Joh 8,1-11; Luk 10,38-42; Joh 12,1-8

Enken i Nain:

Luk 7,11-17

Enkens skjerv:

Mark 12,41-44; Luk 21,1-4

Helbredet fra blødninger:

Matt 9,20-

Jairus’ datter:

Luk 8,40-56

Jesus blir døpt:

Mark 1,9-11; Matt 3,1-17; Joh 1,19-34

Jesus helbreder en døv:

Mark7,31-37

Jesus helbreder en spedalsk:

Luk 17,11-19

La de små barna komme til meg:

Matt 19,13-15; Mark 10,13-16


Innhold

Bibelhenvisninger

................................................................................................

7

Kyss fra himmelen

................................................................................................

8

Den lamme mannen En liten familie

...........................................................................................

10

.....................................................................................................

22

Mirakelet i Nain ................................................................................................... 56 Enkens skjerv

........................................................................................................

65

Helbredet fra blødninger ................................................................................. 77 Jairus’ datter

...........................................................................................................

Jesus blir døpt

.......................................................................................................

Jesus helbreder en døv

..................................................................................

85 95

101

Jesus helbreder en spedalsk ......................................................................... 113 La de små barna komme til meg

.............................................................

7

132


Kyss fra himmelens Gud

B

ibelfortellingene i evangeliene fascinerer meg, og jeg blir berørt av hvordan Jesus møter mennesker. Kvinner, menn og barn, alle er de verdifulle for Mesteren. Ingen går videre uten å ha blitt berørt og fått livet sitt forandret etter å ha møtt Jesus. Jesus kom hit til jorden første gang for å vise oss Faderen. Når jeg leser om Jesu liv, blir jeg grepet av ham, og får en lengsel etter å møte ham selv. Jeg ønsker å bli kjent med dette mennesket som er Gud i menneskekropp. Mannen som ikke avviste noen av dem som kom til ham. Bibelen utbroderer ikke historiene, men gir bare noen få detaljer som hjelper meg til å se situasjonen for mitt indre blikk. Spesielt godt liker jeg beskrivelsen av hvordan Jesus helbreder en døv mann. Han tar ham med seg avsides. Det forteller meg at Jesus vet og forstår hva som er lurt i enhver situasjon. Jeg tror Jesus tok mannen avsides for å la ham lytte til noen få og gode lyder. Jeg ser for meg at den døve må ha elsket stemmen til Jesus, som var det første han hørte, en mild og vennlig stemme. Skaperens stemme. Når jeg lar fantasien spinne litt rundt de ulike fortellingene i Bibelen, og lar meg gli inn i den verden som åpner seg for meg, så må jeg jo innrømme at jeg ser med mine øyne, med mine tolkninger, og jeg prøver å formidle min egen opplevelse av fortellingene. Kanskje var det slik, men mest sannsynlig var det nok veldig annerledes enn det jeg prøver å formidle til leserne. Og kanskje opplever du som leser det helt annerledes enn jeg gjør. Likevel tror jeg at vi får en dypere opplevelse av Guds ord hvis vi skriver oss selv inn i møtet med Jesus, slik det er beskrevet

8


KYSS FRA HIMMELENS GUD

i Bibelen. De var mennesker med sin hverdag, med sitt liv, med forSOLNWHOVHU GU¥PPHU KnS VNX྾HOVHU VRUJHU RJ I¥OHOVHU VOLN VRP YL RJVn opplever i vür hverdag. 2IWH KDU MHJ JORUL¿VHUW ELEHOIRUWHOOLQJHQH RJ WURGG DW GH PHQQHVNHQH som er omtalt der, nÌrmest er for helgener ü regne. Sü leser jeg om mennesker som er redde, glade, syndige, nyfrelste, syke, svake, vantro, akkurat som deg og meg. Da für bibelfortellingene nytt liv for meg, jeg opplever at Bibelen er en levende bok som passer for meg, selv om det som stür der, er hundrevis av ür gammelt. Å oppleve disse møtene mellom Gud og mennesker, er som ü oppleve at Gud bøyer seg ned til menneskene og viser sin inderlige kjÌrlighet til oss. Det er som ü fü et kyss fra himmelen. Jeg ønsker sü inderlig at du, kjÌre leser, skal bli kjent med Gud, og at du skal bli glad i ham som ga alt for at vi skulle fü leve et evig liv sammen med Skaperen. Han har gjort uendelig mye mer enn alt det vi ber om eller forstür (Ef 3,20).

9


Den lamme mannen

D

et var sent pü kvelden, nesten midnatt. Det var ingen andre i det mørke rommet enn Josef. Han lü pü en smal seng innerst i rommet med et tynt, skittent teppe over seg. Ingen kunne se türene som rant VWLOOH QHG L GHW XÀLGGH VNMHJJHW 0¥UNHW RPVOXWWHW KDP EnGH HW I\VLVN mørke og et ündelig mørke. Ingen hørte de svake hulkene som steg opp fra dypet av hans indre. Ingen ante engang at han kjente seg sü ulykkelig og ensom. Han hadde ikke snakket med noen om det som plaget ham. Skyldfølelsen og hüpløsheten som tynget ham büde dag og natt, var nesten ikke til ü holde ut. Tankene hans kvernet om og om igjen pü de tüpelige valgene han hadde gjort. Helt fra han var tenüring, hadde han valgt ü gü sine egne veier framfor ü følge foreldrenes rüd. Nü hadde han tid til ü tenke over hva dette hadde ført til. Tid nok i haugevis. Den ene dagen gikk over i den andre, og ble til uker og müneder og ür. Etter at han ble lam i begge beina, var han totalt avhengig av at andre mennesker hjalp han med selv de enkleste gjøremül. Han som likte ü vÌre selvstendig og ü klare alt selv, var nü avhengig av hjelp for ü overleve dagene. Han kunne ikke gjøre litt nytte for seg engang. Ingen hadde bruk for ham lenger. I egne øyne var det selvforskyldt og velfortjent. Han var skamfull og følte seg elendig. Likevel hadde de siste dagene gitt ham en ørliten strime av hüp. Etter alt folkesnakket om Jesus og de miraklene han utførte pü menneskene rundt seg, øynet han et lite hüp. Men han kunne ikke engang gü til Jesus. Han hadde ikke sjanse til ü bevege seg sü han kunne fü møte Messias. Ja, for han var skrüsikker pü at dette var den lovede Messias

10


KYSS FRA HIMMELENS GUD

som Gud skulle sende. Om han bare kunne fü snakke med Mesteren, og fü skvÌret opp alt det dumme som hadde skjedd i livet, var han sikker pü at livet ville bli verd ü leve igjen. Han trodde fullt og fast pü at Jesus kunne hündtere dette, men han ville vÌre alene med Jesus nür han skulle fortelle og innrømme feiltrinn og dumme valg. Andre mennesker trengte ikke ü vite hva slags elendig menneske han egentlig var. Bibelen forteller ingenting om hva mannen hadde gjort. Vi kan bare spekulere i hva det var. Kan hende var han en tyv og en kjeltring. Pü grunn av omstendighetene hadde han ingen mulighet til ü betale tilbake det han hadde stjület. Kan hende var han en av Marias skamfulle gjester. Gjester som var med pü ü skitne til en kvinne, men som ogsü skitnet til sitt eget liv med utroskap. Eller kanskje han hadde vÌrt pü ville veier nür det gjaldt sitt gudsforhold. Uansett hva som var ürsaken til de søvnløse nettene og de tunge tankene hans, sü hadde Gud nü kalt pü ham pü en slik müte at han innsü sin egen syndighet og sitt store behov for tilgivelse. Problemet var at han var lam. Han hadde ingen mulighet til ü komme seg dit Jesus var, pü egen hünd. Han hadde et brennende ønske om ü møte Jesus, og ü bli forsikret om Guds nüde og tilgivelse. Hvis han bare kunne ha gütt dit pü sine egne ben, sü kunne han ha oppsøkt Jesus i all stillhet. Han hadde ikke lyst til ü la andre fü del i sitt behov for tilgivelse, det var ille nok ü skulle utøse sine tanker og behov for Messias, den rettferdige, den rene, den V\QGIULH , DOO VWLOOKHW XWHQ HQ ÀRNN PHG Q\VJMHUULJH VODGUHNRQHU RJ bedrevitere, ville han fortelle alt til Jesus. Ingen andre trengte ü vite noe om det han var skyld i. Situasjonen var mildt sagt hüpløs og fortvilende. Jeg kan ikke engang gü til ham, stønnet han halvhøyt ut i mørket. Jeg er avhengig av ü bli büret for ü nü fram til den eneste som kan hjelpe meg. Mørket knuget ham sü han kjente det fysisk i hele kroppen. Om han bare kunne sovne, slippe unna alle de forferdelige tankene som forfulgte ham i hver eneste vüken time.

11


KYSS FRA HIMMELENS GUD

Langt om lenge sovnet han. Da morgengryet sü vidt begynte ü røre pü seg i horisonten, falt han i en dyp drømmeløs søvn. Først trodde han det var de vanlige lydene som vekket ham. Men etter hvert oppdaget KDQ DW GHW YDU HQ IUHPPHG O\G VRP ¿NN KDQ WLO n VOn RSS ¥\QHQH L GHW dunkle lyset. Bankingen pü døren ga seg ikke, og han gned søvnen ut av øynene. Morgenlyset listet seg inn gjennom dørsprekken, sammen med lyden av bankingen. Snart blandet det seg med ropene utenfra. Josef, er du vüken? Hei, du, det er pü tide ü vükne! Jeg er vüken! Hvem i alle dager kan sove i slikt leven? mumlet han grettent. Han kjente igjen stemmen til Jonas, munter og sprudlende som vanlig. Selv var han trøtt og kjente seg sur og uopplagt. Han var overhodet ikke klar for en ny dag. Aller helst ville han begrave seg under teppet og sove hele dagen. '¥UHQ JLNN RSS RJ PRUJHQVROHQ ÀRPPHW LQQ L URPPHW 6W¥YHW YLUYOHW opp og danset muntert i solstrülene. Jonas kom inn, etterfulgt av Isak, kameraten sin. De gikk forsiktig inn i rommet, famlende som i blinde av den sterke kontrasten mellom sollyset ute og det halvmørke rommet. Jeg ser jo ikke noe her i mørket. Hvor er du? Stemmene var fylt med latter, og det var utrolig irriterende for Josef. Š6HQJD HU GHU GHQ SOHLHU RJ MHJ KDU LNNH À\WWHW PHJ L GDJ KHOOHU ª Svaret var mutt og klarte ikke skjule ironien som lü i ordene. Vennene kom lenger inn i rommet, og snart hadde øynene deres vennet seg til det svake mørket. De skimtet sengen og den lamme som lü der. Vi har fütt en idÊ, og du mü vÌr sü god høre pü. Du vet jo at Jesus er kommet hjem, ikke sant? Joda, jeg har hørt det. Josef hørtes ikke sÌrlig positiv ut akkurat, KDQ On RJ JOLSSHW PHG ¥\QHQH PRW GHW VWHUNH O\VHW VRP ÀRPPHW LQQ L rommet. Men hva sü? Hva om vi dro dit, du ogsü. Vi hjelper deg sü klart! Hadde det ikke Y UW ÀRWW n NXQQH VQDNNH PHG KDP" -HJ HU VLNNHU Sn DW OLYHW GLWW LNNH YLO

12


KYSS FRA HIMMELENS GUD

bli det samme etter et møte med Messias. Hva tror du om det, Josef? Stemmene deres var sü ivrige og glade. Det var som om de allerede visste at han ville svare ja pü forslaget. Og sakte, mens de to vennene sto der forventningsfulle og ventet pü svaret hans, smittet optimismen deres over pü ham. Hüpet som hadde vÌrt bare en svak, liten lysstripe i den mørke natten, ble klarere og sterkere. De sü det i øynene hans, og smilet ble bredere for hvert ündedrag. Hvordan skal dere fü meg ut herfra? Har dere tenkt pü det? Noe av tvilen hang igjen i de ordene. Tvilen som hadde hvisket hünlig i mørket, og som ikke hadde sluppet helt taket i ham ennü. Š9L E UHU GHJ 9L HU WR VWHUNH NDUHU VRP ¿QW NODUHU n E UH GHJ ª Det gür ikke. Josef ristet mismodig pü hodet. Jeg er tung, og har ingen kraft i det hele tatt til ü hjelpe til. Dere mü i sü fall bÌre hele senga mi med meg oppü. Det er en umulig greie. Mismot og tvil, hüpløshet og fortvilelse sloss om plassen i hjertet hans. Ja, det var en god idÊ! Vi bÌrer hele senga med deg oppü! Ikke noe SUREOHPª IRUVLNUHW GH KDP RP Š9L VND྾HU WR WLO VRP NDQ KMHOSH RVV med ü bÌre. Det blir enklere. Bare vent og se, i løpet av dagen für du snakke med Jesus, og du vil bli bare halvparten sü tung nür vi bÌrer deg hjem, uten alle de tunge tankene dine! Et lite smil snek seg inn i hjertet hans og bredte seg til øynene, for deretter ü gli fort over ansiktet hans. Ok, men la Jesus og meg vÌre alene, er det greit? Han orket ikke tanken pü at vennene hans skulle vÌre vitne til all elendigheten som kom til ü bli synlig. Alt han hadde büret pü, kom til ü tre fram i dagen. Ingenting ville vÌre skjult lenger. Alle i hele landsbyen kom til ü fü YLWH KYRUGDQ KDQ L YLUNHOLJKHWHQ YDU +DQV HJHQWOLJH MHJ NRP WLO n ÀDJUH foran ansiktene til folk, like klart som solskinnet. De to vennene hans sendte ham et varmt smil idet de forlot ham. De var pü vei ut for ü hente ÀHUH KMHOSHUH VRP NXQQH Y UH PHG RJ bÌre kameraten pü senga. De

13


KYSS FRA HIMMELENS GUD

lot døren stå åpen, så han kunne få sol og frisk luft inn i det miserable rommet. «Josef sliter skikkelig om dagene, ingen tvil om det.» Jonas var bekymret for vennen sin. «Stakkars, så du ansiktet hans? Før var han en glad og positiv fyr, men det er bra lenge siden.» Jonas dro hånden fort gjennom det mørke håret. Solen varmet allerede og begge visste at det ville bli en varm dag. «Øynene hans er svarte av fortvilelse. Jeg er glad for at det blir bedre for ham fra nå av. Jesus er fantastisk! Mirakler, ja, men se på omsorgen han viser alle mennesker.» Isak nikket samtykkende der de småløp opp bakken mot huset til Sakarias og Markus, to brødre som sikkert ville stille opp for en gammel venn. «Til og med barna elsker ham. De sitter og følger med når han forteller, det er jo som om de også forstår hva han snakker om.» «Det tror jeg de gjør. Han snakker så enkelt at til og med barna skjønner! Du vet at Skriften forteller at barn er en gave fra Gud?» Isak ble ivrig i stemmen. Selv hadde han tre barn, og han var så glad for at Jesus brydde seg om dem også. Det hadde han sett den dagen han la hendene sine på dem og velsignet dem. Jesus var tålmodig og vennlig mot alle. Jonas nikket. De to mennene skyndte seg bortover den støvete stien. Det var ikke vanskelig å overtale kameratene til å hjelpe med bæringen. Snart var de i full gang med å manøvrere sengen hvor den lamme lå, ut gjennom døren og bortover veien mot huset der de visste at Jesus befant seg. «Ligger du godt? Går vi for fort?» Jonas prøvde å gå både fort og mykt samtidig, Han ville ikke at Josef skulle ha det ubekvemt på sengen. «Jeg har det bra, det er som å ligge i en båt», smilte han, «kanskje jeg sovner.» Josef lukket øynene. «Kanskje det blir storm», lo Markus og lot som om han mistet sitt hjørne

14


KYSS FRA HIMMELENS GUD

av sengen. Det var så vidt han ikke ramlet av i tumultene som oppsto. Josef sperret opp øynene i forskrekkelse, mens de andre lo høyt. «Vi må skynde oss. Jesus har det sikkert travelt i dag også. Nesten hver dag ser jeg store folkemengder som samler seg der han er.» Sakarias prøvde å skynde på de andre, og de satte opp farten. «Dere vet at Messias egentlig er Gud. Dette er den Frelseren som vi har ventet på i alle tider. Gud lovet å komme, og nå er han her, i vår tid og i vår by.» Jonas var ivrig i stemmen der han gikk og prøvde å holde takten med de andre. «Tror du virkelig at Jesus fra Nasaret er Gud?» Sakarias hørtes litt tvilende ut i stemmen. «Jeg mener Skaperen, Gud selv, liksom?» «Ja, jeg er helt sikker! Husk hva Jesaja sa: Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd og tatt deg ved hånden. Jeg vil verne deg og gjøre deg til en pakt for folket, til et lys for hedningene, for at du skal åpne blinde øyne, føre de bundne ut av fangehullet og føre dem som sitter i mørket, ut av fengselet. Jeg er Herren, det er mitt navn (Jes 42,6-8). Og ser dere ikke at det er nettopp det som skjer der Jesus er?» Vennene smilte og skjønte hva han mente. De kjente dette skriftordet, og så at det stemte. I hjertet var de skråsikre på at Jesus var den lovede Messias, og de kjente seg opprømte og forventningsfulle når det gikk opp for dem at de var på vei til Jesus, Messias. «Jeg får lyst til å synge, jeg.» Isak begynte å nynne på en salme, «Løft hodene dere porter, og la dere løftes, dere evige dører, så herlighetens konge kan komme inn! Hvem er denne herlighetens konge? Herren sterk og mektig, Herren mektig i strid.» De andre stemte i, for dette var kjente ord fra Skriften. Sangen stilnet ikke før de nærmet seg huset og oppdaget den store folkemassen. Den talte sitt tydelige språk, Jesus var i huset. Hele byen prøvde å komme seg inn i det vesle huset, så det ut som. Noen mennesker som sto tett inntil de åpne vinduene på forsiden av huset, prøvde også å høre og se noe av det som foregikk innenfor. Ved døren sto det en tett klynge

15


KYSS FRA HIMMELENS GUD

av mennesker som prøvde ĂĽ presse seg fram. Innefra huset kunne man høre stemmer som snakket. Jonas visste at Jesus var en av dem som VQDNNHW PHQ NODUWH LNNH n VNMHOQH RUGHQH VRP À¥W XW JMHQQRP GÂĄUHQ Menneskene utenfor mumlet og hvisket og skubbet og skjøv hverandre. Det var om ĂĽ gjøre ĂĽ komme nĂŚrmest. Hvis noen gikk ut, var det straks noen nye som presset seg inn. Jonas skjønte at ĂĽ bĂŚre senga inn gjennom den tette folkehopen ville bli umulig. De satte senga ned pĂĽ den støvete stien og gned seg rĂĽdvill L VNMHJJHW 'H ÂżUH PHQQHQH Vn Sn KXVHW RJ KYHUDQGUH 'HWWH Vn LNNH ORYHQGH XW ,VDN VRP SOHLGH n ÂżQQH HQ OÂĄVQLQJ Sn GHW PHVWH VWLUUHW WDQkefullt mot huset. ÂŤBare snu og fĂĽ meg hjem igjen.Âť Stemmen til Josef var grĂĽtkvalt og I\OW DY VNXŕľľHOVH Š+HU HU MR KHOH E\HQ -HJ YLO LNNH VQDNNH PHG -HVXV med alle og enhver som tilskuer. Bare fĂĽ meg hjem igjen.Âť Sangen til vennene hadde oppmuntret ham og gitt ham bĂĽde trøst og hĂĽp, men nĂĽ nĂĽr alt sĂĽ helt hĂĽpløst ut igjen, kjente han tvilen og mismotet komme snikende. Selv om solen sto høyt pĂĽ himmelen, var det mørke i Josefs hjerte. Det var som om det siste strĂĽet av hĂĽp glapp PHOORP ÂżQJUHQH KDQV +DQ KDGGH Y UW Vn Q U RJ Qn IÂĄOWH KDQ DW GHWWH hĂĽpet ogsĂĽ ble knust like foran øynene hans. Š6ODSS DY GHWWH ÂżNVHU YL ÂŞ Stemmen til Jonas var sterk og overbevisende. Han var sikker pĂĽ at GH VNXOOH NODUH n ÂżQQH HQ OÂĄVQLQJ ,VDN ÂżNN HW XWWU\NN L DQVLNWHW VRP VD dem at han hadde en idĂŠ ‘\QHQH ÂżNN HW O\V VRP -RQDV NMHQWH LJMHQ IUD tidligere. BĂĽde beslutning og en anelse skøyerakt lyste i det blikket. Løsningen var like rundt hjørnet. De snudde seg mot huset og mumlet ivrig sammen. ÂŤVi har ikke bĂĽret deg helt hit for ĂĽ snu nĂĽÂť, sa han mens et smil spredte seg i det skjeggete ansiktet hans. Ă˜ynene glitret. ÂŤMen tenk om jeg har for mye skittentøy med meg.Âť Josefs stemme lød ynkelig fra senga.

16


KYSS FRA HIMMELENS GUD

Skittentøy? Sakarias sü ut som et levende spørsmülstegn der han sto. Ja, han mener synder, forstür du vel. Det er jo derfor vi bÌrer ham til Jesus, husker du, for at han skal fü bedt Gud om tilgivelse for alle de dumme sakene som plager ham sü inderlig. Han kaller det for skittentøy, slik som profeten ogsü kalte det, forklarte Markus med tülmodighet i stemmen. Ja, jeg skjønner. Sakarias slo blikket ned. Jeg forstür ikke alltid hva dere mener, men nü forstür jeg det. Det viktigste nü HU DW -RVHI InU WUH྾H -HVXV, sa Markus med et smil. Du har ingenting ü tape pü dette, bare alt ü vinne. Han smilte vennlig mot Josef mens han snakket. Og alle disse menneskene, bare glem dem! Jesus er der inne, og han kan hjelpe deg, det vet vi alle sammen. Det er han som er hovedpersonen, Josef. Husk det, min venn! De andre tre mennene nikket bestemt pü hodet mens de sü pü Isak og lurte pü hva slags idÊ han hadde. Josef kjente seg sü takknemlig for disse vennene sine. Har du et forslag til hva vi skal gjøre? JD 9L WDU PHG RVV -RVHI RSS Sn WDNHW ODJHU HW KXOO GHU RJ ¿UHU KDP ned til Jesus. Er du rusk, mann? Vi kan ikke ødelegge taket! Hva vil Jesus si? Jesus, han kommer til ü bli glad for ü se Josef. Han kommer til ü forstü hva som er viktigst. Tror ikke dere det? Isak sü smilende pü vennene sine, som nikket og var enige. De gikk pü baksiden av huset og fant trappen som førte opp til taket. Hold deg fast, Josef, det er litt bratt her, men nü er vi der snart. Josef kjente hjertet slü hardt og fort i brystet. Trappen var smal og bratt, og taket virket sü høyt fra der han lü. Solen sto høyt pü himmelen nü. Noen fü lette skyer seilte pü den blü himmelen. Men ingen skygger i sikte. Han prøvde ü jage bort skyggene i tankene sine ogsü, mens han klamret seg fast til senga med hendene sine. Forsiktig og sakte beveget

17


KYSS FRA HIMMELENS GUD

følget seg oppover trappen. Alle var nøye med hvor de satte foten sin. Da de omsider kom trygt opp pü taket, satte de fra seg sengen og begynte ü se seg om etter noe de kunne bruke til ü lage et hull som var stort nok for sengen. Nede i det trange rommet begynte folk ü se opp mot taket. De hørte lyder og noen som snakket ivrig der oppe, men de skjønte ikke hva som skjedde før solen plutselig skinte rett ned pü dem. Støv og smübiter fra taket seilte ned og landet pü gulvet like ved Jesus. Sü ble det mørkt idet sengen med Josef pü, sperret for utsikten mot den blü himmelen, og VDNWH EOH ¿UW QHG L URPPHW GHU -HVXV RJ DOOH PHQQHVNHQH YDU 1RHQ DY PHQQHQH L URPPHW URSWH RSS PRW -RQDV RJ ,VDN DW GH ¿NN HQ jobb ü gjøre nür de skulle reparere taket. Josef lü helt stille pü senga, mens den sakte ble heist ned og til slutt VWR OLNH IRUDQ -HVXV +DQ Vn RSS PRW WDNHW GHU GH ¿UH NDPHUDWHQH VWR 'H smilte og vinket ned til Jesus. Hei, ropte Isak, vi ville bare at Josef skulle fü møte deg. Han trenger deg virkelig. Ingen andre kan hjelpe ham slik du kan, Jesus. Vi VNDO ¿NVH WDNHW LJMHQ PHQ VQDNN PHG -RVHI KDQ WUHQJHU GHJ ª Jesus smilte og vinket tilbake, før han bøyde seg ned mot Josef. Den syke lukket øynene et øyeblikk. Ansiktet var skamfullt og han rødmet ved tanken pü det som nü skulle skje. Nü var tiden inne, nü skulle han bekjenne for Jesus alle de dumme tingene han hadde büret pü sü altfor lenge. Med alle disse menneskene rundt seg, kom alt han sa til ü vÌre kjent for alle lenge før solen gikk ned i kveld. Om bare Jesus kunne ha vÌrt alene her inne. Om dette kunne ha vÌrt en samtale med Jesus alene, bare han og Messias. Josef løftet blikket og sü opp pü Jesus, og med ett ble alt det han hadde grublet og tenkt pü, borte. Han kjente bare en stille og frydefull fred som rislet gjennom kroppen. Om hele verden ¿NN YLWH KYD KDQ KDGGH JMRUW EHW\GGH GHW LQJHQWLQJ OHQJHU EDUH -HVXV var viktig. Plutselig kjentes det som om han mütte skynde seg ü fortelle Jesus om det han hadde büret pü i sü mange ür. Han mütte legge det fra

18


KYSS FRA HIMMELENS GUD

seg, bli kvitt det. Den eneste müten ü gjøre det pü, var ü si alt akkurat slik det var, ikke pynte pü det eller unnskylde seg. Ikke skjule de verste detaljene heller, men bare la dem komme fram i dagen i all sin skrekk og gru. 0HQ I¥U KDQ ¿NN nSQHW PXQQHQ VQDNNHW -HVXV PHG YHQQOLJKHW RJ kjÌrlighet i stemmen. Han smilte det mest vennlige og medfølende smilet Josef noensinne hadde blitt møtt med. Han ble helt varm i hjertet. Alt rundt ham var uviktig. Bare Jesus var viktig. Sønn, dine synder er deg tilgitt, sa han vennlig. Josef sü pü ham med forbauselse i blikket. Hadde Jesus kalt ham for sønn? Var han regnet som en sønn for Messias? Hjertet hans ble sü lett som en sommerfugl i brystet, og han kjente seg bare glad og varm der han lü. Syndene var borte, de var tilgitt. Jesus hadde tatt dem bort, fjernet dem. Dette øyeblikket var sü stort og fantastisk for Josef, at han skjønte det ville vÌre umulig noensinne ü glemme det. Han ville for all tid huske Jesu vennlige, kjÌrlige og medfølende ord og stemme. Josef sü seg omkring. Stillheten som snek seg inn i rommet, var øredøvende. Hadde de andre opplevd den samme kjÌrligheten som han? Hadde de merket det vennlige pustet fra Skaperen, Immanuel, Gud selv som sto der i rommet? Var det derfor det ble sü stille? Blikket falt pü noen av de skriftlÌrde som satt like ved. Hadde de skjønt at dette var Gud selv som hadde steget ned til dem fra det høye, for ü berøre dem med sin kjÌrlighet? Skjønte de at dette var som et hellig kjÌrtegn fra himmelen? Josef ble plutselig slütt av undring da han sü sinne i øynene deres, ikke glede over ü vÌre i samme rom som Messias, men sinne og forakt. Hvem tror han at han er, mumlet de. Bare Gud kan tilgi synder, og han her er jo bare Jesus, sønnen til tømmermannen i Nasaret. Hvorfor tenker dere slik i deres hjerter? Jesu vennlige stemme brøt stillheten i rommet. Hva er lettest, fortsatte han, ü si til den lamme at syndene hans er tilgitt, eller ü si Stü opp og gü? Jesus lot blikket

19


KYSS FRA HIMMELENS GUD

gli kjærlig over forsamlingen før han så direkte på Josef. Kjærligheten i blikket la seg som en kappe rundt den lamme kroppen hans. Skaperen selv sto her og berørte ham med en slik styrke at han var ute av stand til å skjønne at de andre ikke kunne forstå dette. «Men for at dere også skal forstå at jeg har makt til å tilgi synder, sier jeg deg: Stå opp, ta sengen din og gå!» Jesus smilte kjærlig til Josef. Det gikk et sus gjennom folkemengden da Jesus sa disse ordene. Hva ville nå skje? Sto han her og spottet Gud, eller var det virkelig noe i det noen sa, at han var den lovede Messias. Josef lå som forsteinet på sengen sin. Hva hadde Jesus nettopp sagt til ham? Skulle han som var lam og som ikke hadde vært i stand til hverken å gå eller bevege seg på egenhånd på mange år, skulle han reise seg opp og gå? Og i tillegg ta med seg sengen sin? Ikke bare skulle han få syndene sine tilgitt, men han skulle få et helt nytt liv, og være i stand til å gå og løpe og bevege seg akkurat dit han ville, når han ville. Josef kjente kraften i Skaperens ord sprenge seg vei i den syke kroppen sin. Han reiste seg opp og sto på beina sine. Vennene oppe på taket, som hadde sett og hørt alt det som foregikk nede i rommet, jublet høyt og takket Jesus for dette mirakelet! Josef løftet sengen sin, og gikk mot døren. Han snudde seg mot Jesus og hvisket takk med hele sitt hjerte. Mennene som hadde trengt seg sammen inne i huset, vek til siden og laget en åpning, så Josef kunne komme forbi. Han gikk ut til vennene sine, som sto og ventet på ham. «Gud har sannelig steget ned til sitt folk. Jeg har selv møtt ham i dag.» Josefs stemme var breddfull av lykke og ærbødighet. «Skaperen selv har berørt meg i dag! Jeg er et nytt menneske!»

20


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Kyssfrahimmelensgud blaiboka by Norsk Bokforlag - Issuu