Issuu

KAN VI FREMDELES TRO PÅ BIBELEN?

Hvem skrev Bibelen og hvem inspirerte dem? Kan arkeologi bekrefte Bibelens troverdighet? Stemmer profetiene? Var Jesus den lovede Messias eller en galning? Spørsmålene er mange, og Bryan Ball tar oss med på en spennende reise for om mulig å besvare dem. Han starter med å spørre om det er noen grunn til å bruke tid på å forsvare Bibelens troverdighet. I en tid der mange ikke uten videre vil akseptere oppleste og vedtatte sannheter, er det viktig å belyse grunnlaget for Bibelen, en bok som nettopp sier hva som er sant og rett i samspillet mellom mennesker og i forholdet til Gud. Bryan Ball evner å formidle sine argumenter og forklaringer på en lettfattelig måte. Dette er en bok for alle som vil vite mer om verdens mest utbredte bok.

ISBN: 978-82-7007-442-6

BRYAN BALL

Bryan William Ball har en Ph.D fra University of London og en MA i religion fra Andrews University, USA. Han har bl.a. vært dekan for teologisk fakultet ved Newbold College i England, rektor for Avondale College i Australia og leder for Adventistkirken i Australia, New Zealand og Papua New Guinea.

KAN VI FREMDELES TRO PÅ BIBELEN?

De bibelske skribenter påstår at de formidler livsviktige tanker. Men kan vi stole på ideene, historiene og forklaringene som ble nedskrevet for så mange år siden?

BRYAN BALL

KAN VI FREMDELES TRO PÅ BIBELEN? OG HAR DET NOE Å SI?

Kan vi fremdeles tro på Bibelen? Originaltittel: Can we still believe the Bible? And does it really matter? Copyright © 2007 by Bryan Ball Forfatter: Bryan Ball Oversettelse: Egil Fredheim Layout/design: Norsk Bokforlag AS Copyright norsk utgave © 2017 Norsk Bokforlag AS Vik Senter, Røyseveien 41 3530 Røyse, Norge Tlf: 32 16 15 50 ordre@norskbokforlag.no www.norskbokforlag.no ISBN: 978-82-7007-442-6 Trykk: Euro Dream, Serbia Med enerett. Ingen del av denne boken kan overføres eller reproduseres på noen måte, verken elektronisk eller mekanisk, herunder fotokopiering, eller ved noe system for informasjonslagring og gjenfinning, uten skriftlig tillatelse fra utgiver.

Tilegnet

Mine barnebarn: Lara, Nicholas, Katie; Kieran; Dominic, Oliver, Genevieve. Og alle mine unge venner i bibelklassen på Lakeside i 2005 og 2006:

Callan, Destyni, Ingrid, Jasmine, Jennifer, Jessica, Justin, Karine, Karl, Lauren E, Lauren F, Nicholas L, Robert, Stephen, Tamara, Vanessa.

Og alle, ung eller ikke fullt så ung, som virkelig ønsker å kjenne sannheten om Bibelen.

«Dine ord gir lys når de åpner seg» (Sal 119,130).

Innhold Takk .................................................................................................................. 8 Forord: Noen ord til forklaring ........................................................................ 9 Innledning: Hva handler så dette om?.................................................................................12 Kapittel 1 Har det egentlig noe å si? Sju grunner til at det er sant ................................. 20 Kapittel 2 Verdens mest bemerkelsesverdige bok: Inspirert og inspirerende ................................................................................ 39 Kapittel 3 Fascinerende funn i gamle land: Arkeologene stadfester Bibelen ..................................................................... 61 Kapittel 4 Hvem har skrevet Bibelen? Er den korrekt og pålitelig?................................ 82 Kapittel 5 Profetene taler: Fremtiden forutsagt ............................................................ 103 Kapittel 6 Jesus fra Nasaret: Messias eller galning?...................................................... 126 Konklusjon Alle disse «konklusjonene» ......................................................................... 151

Takk

ange venner og tidligere kolleger har bidratt til den endelige utgaven av boken, og jeg er alle stor takk skyldig. Ronald Emmerson, Jim Huzzey, Allan Lindsay, Arthur Patrick, Paul Petersen og Colin Winch kom med mange konstruktive forslag. Uten dem ville boken ha vært en hel del fattigere. Jeg vil spesielt takke David Coltheart og Steve Thompson for faglig hjelp med henholdsvis kapittel tre og fire. Alle feil og utelatelser er det selvfølgelig jeg som hefter for. Nathan Brown og teamet på Signs Publishing fortjener spesiell omtale. De har vist faglig kompetanse og levert det ferdige produktet på utrolig kort tid. Sist, men ikke minst må jeg takke min strengeste og mest observante kritiker for utallige nyttige forslag og for å ha overført det meste av det ofte uleselige utkastet til tekstbehandleren. Hun vil ikke ha noe «oppstyr», og jeg har fått beskjed om ikke å nevne hennes navn, men mange av leserne vet nok likevel hvem hun er. Navnet er kjent fra tidligere verker. Min oppriktige takk går til alle de ovennevnte. Dessuten til de unge ved Lakeside og deres ledere, Corinne og Ilkka Kuivisto og Glenda og Peter Lindsay, som satte det hele i sving og bidro med kontinuerlig interesse og oppmuntring.

Forord Noen ord til forklaring

enne boken vokste ut av mine månedlige møter med bibelklassen ved Lakeside Church High School i 2005. Vi snakket sammen om noen av de emnene som boken tar opp, men det var ikke tid til å ta for seg alt. Derfor ble denne boken til. Den var fra først av tiltenkt de unge i de øverste klassene i high school og de første årene på college eller universitet. Det var egentlig to grunner til at boken i utgangspunktet var tiltenkt de unge. For det første: De unge får ofte spørsmål om Bibelen, enten av venner eller når de er ferdige med skolegangen og begynner i yrkeslivet eller tar høyere studier. De trenger svar. For det andre, og det er like viktig: De unge trenger å bli sikre på sin tro og hvorfor de tror som de tror. Vi lever i en skeptisk og spørrende tid. Da er det ikke nok bare å være en sosial kristen, en som går i kirken fordi det er der vennene er, eller fordi det var dit foreldrene våre tok oss med da vi var små og fordi vi har gått der siden. Alle trenger å bli overbevist om Bibelen for sin egen del. De som ikke er det, kan dessverre komme til å bli borte på veien. Men da de ulike kapitlene ble skrevet, ble det etter hvert klart at mye av dette stoffet kanskje kan være til nytte for andre. Eldre mennesker kan også føle seg utfordret av de spørsmålene som bokens tittel reiser. Kanskje har de fundert over disse tingene i årevis. Derfor er bokens målgruppe større enn opprinnelig tenkt. Jeg håper bare at de synes dette er greit, mine unge venner på Lakeside og de mange tusener av andre unge på deres alder som fortjener å forstå de tingene som tas opp her. Det meste av min tid har jeg undervist på college- og universitetsnivå.

KAN VI FREMDELES TRO PÅ BIBELEN?

Etter mange år sammen med ungdommer i klasserommet, og nå nylig med tenåringene på Lakeside, vet jeg at de fleste unge ønsker å kjenne fakta, slik at de kan gjøre seg opp sin egen mening om livets store spørsmål. Slik bør det også være – både når det gjelder Bibelen og andre viktige ting. Fakta om Bibelen har altfor ofte blitt forvrengt eller oversett. Det skyldes flere ting (noen av dem skal vi se nærmere på senere). Derfor tror mange at fiksjon er fakta og fakta er fiksjon. Dette får ofte alvorlige følger. Denne boken er et forsøk på å vise den andre siden av historien, den siden som media ofte overser og som kristentroens motstandere angriper (ofte på spinkelt grunnlag). La det være sagt her og nå at dette ikke er noen fortellingsbok. Jo, man finner enkelte historier fra det virkelige liv her og der, men dette er først og fremst en bok om fakta, resonnementer, argumenter, eksempler og konklusjoner. Den inneholder historie, geografi, biografi og arkeologi, ispedd henvisninger til gamle språk og synspunkter hentet fra kjente spesialister på ulike felter. Og den inneholder naturligvis stoff fra Bibelen selv. Noen kapitler er mer lettleste enn andre. Hvert kapittel kan leses for seg, og kapitlene kan leses i hvilken som helst rekkefølge. Likevel bør nok leserne iallfall begynne med Innledningen. Der legges grunnlaget. Les så kapittel 1 før du bestemmer deg for hvor du vil fortsette. Det beste er naturligvis å lese boken fra perm til perm, men det får bli opp til deg! Kapitlene er delt inn i avsnitt på noen få sider hver, så du behøver ikke engang å lese et helt kapittel om gangen for å unngå å miste «tråden». Dette kan nok spesielt de yngste leserne ha glede av. Til slutt et par ord om sluttnotene etter hvert kapittel. De er der for dem som vil slå opp til bibeltekster som ikke står i selve kapitlet, og for dem som gjerne vil lese mer av de forfatterne som er sitert, eller som ønsker å lese sitatene i deres sammenheng. Det er ikke alle som har bruk for det. Så det er fullt mulig å lese boken uten å kikke på sluttnotene.

KAN VI FREMDELES TRO PÅ BIBELEN?

Det kan faktisk være en god idé å gjøre det slik uansett. La fakta tale sitt eget språk og gå ut fra at de kan dokumenteres. Og hvis du vil, kan du jo ta en titt på kildene og se om de er riktig brukt. Jeg håper dette vil hjelpe lesere i alle aldre å forstå hvorfor boken er skrevet og hva innholdet har å si for hver enkelt av oss og for den verden vi lever i. Bryan W. Ball Martinsville, NSW Januar 2007

Innledning Hva handler nå dette om?

å omslaget og på tittelsiden her i boken støter vi på to spørsmål: «Kan vi fremdeles tro på Bibelen?» og «Har det egentlig noe å si?» Kanskje er dette to av de viktigste spørsmålene som finnes. På de neste sidene skal vi prøve å gi svar på begge spørsmålene. Det første – «Kan vi fremdeles tro på Bibelen?» – er veldig viktig siden det er så mange som mener at vi ikke kan tro på den lenger. Dette spørsmålet vil vi sette av mest tid til, for vi gir flere grunner til at vi etter som det 21. århundre utfolder seg, fremdeles kan tro på denne bemerkelsesverdige boken som har overlevd i mer enn to årtusener. Siden de som faktisk tror på Bibelen, er i mindretall, må de ha gode grunner for å gjøre det. Hensikten med boken er å ta for seg noen av disse grunnene. Veie bevisene, om man vil. Men først skal vil se på det andre spørsmålet: «Har det egentlig noe å si?» Det burde være ganske innlysende hvorfor vi tar opp dette spørsmålet først. Hvis det ikke har noe å si, behøver man vel ikke å gå videre? Hvis det ikke har noe å si om vi tror på Bibelen, er det ingen grunn til å tenke på den, langt mindre ofre mye tid på den. Men hvis det har noe å si, må vi veie for og imot så grundig og objektivt som mulig. Bare da kan vi vite om det er grunn til å tro på en bok som de fleste i vår kultur tror er både foreldet og irrelevant. Vi må vite om det har noe for seg eller ei. Derfor vil det første kapitlet presentere en del grunner til at Bibelen fortsatt er viktig, og hvorfor troen på Bibelen kan være et gode for både den enkelte og for det samfunnet vi lever i. I resten av kapitlene skal vi se på de bevisene og argumentene som ethvert intelligent menneske

KAN VI FREMDELES TRO PÅ BIBELEN?

– ung som gammel – i det minste bør overveie når de skal ta stilling til Bibelen: om de skal tro på den eller ikke, og om de skal godta eller avvise dens budskap. Ordet bevis er viktig. Vi skal ikke bruke tiden på egne synsinger, ønsketenkning eller tidligere generasjoners forslitte og godtroende synspunkter. Vi skal se på fakta, fakta som er stadfestet, og en rimelig forståelse av disse fakta. Så jeg håper du er klar til å tenke gjennom det du finner på de neste sidene. Vær innstilt på å bruke din forstand og trekke konklusjoner basert på fornuftige betraktninger. Det du får å lese her i boken, er det som en av fortidens skribenter en gang kalte «kristentroens fundament». Det er dette grunnlaget som vi kan bygge et rimelig knippe trospunkter på, som kan gi oss et verdensbilde og en god tilnærming til livet. Troen både kan og bør hvile på et grunnfjell av etterprøvbare beviser, ikke på synsingers overfladiske sandgrunn. Bibelen og dens kritikere Aller først må vi si noe mer om den egentlige grunnen til denne boken. Hvorfor bry seg med slike spørsmål? Og hvorfor stiller vi dem ved inngangen til det 21. århundre? Er de virkelig så viktige i vitenskapens og teknologiens tidsalder, da folk ikke føler behov for «guddommelig inngripen» i vårt liv og levnet? Lever vi ikke i en tid da selve tanken på Gud som åpenbarer seg selv og sin vilje for lengst er avleggs? Vi lever i en annen verden enn den som møtte tidligere generasjoners kristne. I storparten av de siste 2000 år har folk flest i den vestlige verden trodd at Bibelen er sann. Dette gjelder også noen av historiens store navn: konger og dronninger, presidenter og statsministre, forskere og jurister, filosofer og diktere, musikere, forfattere og kunstnere, oppfinnere, filantroper og sosialreformatorer. Dessuten utallige millioner av vanlige menn og kvinner og unge mennesker fra alle nasjoner og samfunnslag. Hvis vi kunne spørre fortidens store personligheter om de trodde på

KAN VI FREMDELES TRO PÅ BIBELEN?

Bibelen, ville vi kanskje bli overrasket over svaret. Leonardo da Vinci og Michelangelo, Henrik VIII og Jakob I, Elizabeth I og dronning Victoria, Elizabeth Fry og Florence Nightingale, Abraham Lincoln og George Washington, William Shakespeare og John Milton, Sir Isaac Newton og sir Robert Boyle, Händel, Wordsworth, Tennyson, Bacon og Longfellow, William Gladstone og Robert Louis Stevenson, lord Shaftesbury og lord Macaulay: alle sammen og hundrevis av andre ville ha sagt ja. Disse menneskene var med og formet vår verden. Den dag i dag kan vi glede oss over fruktene av deres livsverk. De var uten unntak intelligente mennesker med usedvanlige evner, og samtlige trodde på Bibelen. Ja, mer enn det: De ville ha blitt forbløffet over å oppdage at de fleste i den vestlige verden ikke lenger deler deres tro. Hvordan gikk det til? Denne delen av historien er viktig. Det førte til en radikal endring i Vestens tankegang og la grunnen for vår tids «sekulære» samfunn. Vi lever med etterdønningene den dag i dag. For ca. 300 år siden begynte en epoke som går under navnet «fornuftens tidsalder» eller «opplysningstiden». De fleste av dem som var pådriverne bak opplysningen, hadde gode motiver, men i senere gene rasjoner har det gitt mer mørke enn lys. Opplysningstidens tenkere levde på terskelen til en tid med store vitenskapelige oppdagelser. De ville at menneskeheten skulle komme videre i sin forståelse av livet på jorden og resten av universet. Mange av dem følte med rette at menneskets tenkning ble hindret i tidligere tider. Disse tenkerne syntes at folk hadde en overdreven respekt for Bibelen og at den burde gjøres til gjenstand for mer kritiske studier. De sa at fremskrittet forutsatte en mer fornuftig innstilling. De trodde på mennesket og dets evne til å føre verden inn i en uendelig strålende fremtid. Men pendelen svingte for langt. Etter som opplysningstiden vant frem, ble bibelkritikken krassere, både på kontinentet og i England. Kritikerne – som de ble kalt – ble mer dominerende. Mange av dem var ikke bare imot det som de følte var blind tro på Bibelen. De var også imot Bibelen som sådan. Guds ord

KAN VI FREMDELES TRO PÅ BIBELEN?

hadde ikke lenger krav på den samme aktelse som i tidligere tider, og det var det gode grunner til, sa kritikerne. For det første var ikke Bibelen nøyaktig eller pålitelig når den omtalte historiske hendelser. Dessuten var den blitt endret – «korrumpert» – i tidens løp. Når de studerte hvordan Bibelen var blitt overlevert gjennom århundrene fra generasjon til generasjon, kom disse kritikerne til at man ikke kunne ha tillit til teksten. Det var gjort for mange endringer og tilføyelser, sa de. Denne bevegelsen startet på overgangen mellom 1600- og 1700-tallet, og selv om den, som en respektert kilde sier det, etter hvert «døde av sine egne utskeielser»1, lever vi den dag i dag i etterdønningene. Når det gjelder bibelsynet, toppet følgene av opplysningstidens tankegang seg sent på 1800-tallet og i begynnelsen av 1900-tallet. I 1921 talte tyskeren Friedrich Delitzsch på vegne av mange forskere da han sa at bibelteksten hadde vært gjenstand for «en korrumpering som overgår vår villeste fantasi». Det var litt av en påstand: Bibelen var blitt endret i den grad at den ikke lenger var til å stole på. Den var ikke den boken som millioner hadde trodd at den var. En annen tysk kritiker, F.C. Baur, påsto at de fleste av bøkene i Det nye testamentet ikke kunne ha blitt skrevet av dem som etter tradisjonen var deres forfattere, og heller ikke på den tiden som vanligvis ble oppgitt. I England angrep W.R. Cassels troen på mirakler og store deler av Det nye testamentet i sin alminnelighet. Dette er bare noen få eksempler på mye av det som ble skrevet og publisert på slutten av opplysningstiden som om det var opplest og vedtatt. Og som så ofte skjer, også i våre dager: «Ekspertenes» syn blir den alminnelige oppfatning. Resultatet? Mange holder Bibelen for å være lite verd. Vi skal se at Delitzsch og de andre tok feil – veldig feil. Men skaden var gjort. I 100 år eller mer før Delitzsch hadde kritikerne angrepet Bibelen på den ene eller andre måten. Ved inngangen til 1900-tallet hadde derfor mange ærlige og intelligente kristne fått troen undergravd,

KAN VI FREMDELES TRO PÅ BIBELEN?

og kritikernes oppfatninger var opplest og vedtatt. De fortalte sannheten: Bibelen vrimlet av myter og legender. Bildet er stort sett det samme i vår tid. Mange av Vestens frontfigurer – noen av dem er bibelforskere – deler opplysningstidens syn. Man kan ikke tro på Bibelens lære, sier de, for Bibelen er ikke til å stole på. De nye kritikere har overtatt der de gamle slapp. Selv respekterte og ofte innflytelsesrike kristne ledere sier at man ikke lenger kan tro på noe særlig av det Bibelen sier. Heller ikke de delene som handler om Jesu liv og lære, fremfor alt ikke miraklene og oppstandelsen, for ikke å snakke om de gammeltestamentlige fortellingene som Jesus trodde på og siterte fra. Ja, Jesus var egentlig ikke Guds Sønn i tradisjonell forstand. Han var bare en jødisk rabbiner, en omvandrende bondepredikant eller en samfunnsrevolusjonær som ville undergrave Romerrikets autoritet i det okkuperte Palestina. To kristne forskere forklarer hva som skjer. De er ikke til å misforstå. De beskriver hva det «opplyste» synet er: Vi må ikke naivt godta det som Bibelen sier at Jesus sa om seg selv og som urkirken påsto at han var ... For mange i vår tid er den Jesus fra Nasaret som vi finner på Bibelens sider, en fiktiv figur som urkirken har diktet opp, og han må avsløres som den han egentlig er.2 Du kan tro det er mye slik tenkning i omløp i dag. Man behøver ikke være geni for å skjønne at det ikke ville gå lenge før kristendommen forsvant helt hvis denne tankegangen skulle gå av med seieren. Og hvis ikke det bekymrer deg, så burde det gjøre det. Helt siden kritikerne begynte å undergrave Bibelen, har det naturligvis vært dem som har gitt svar på tiltale. Mange skribenter har forsvart Bibelen og pekt på svakheter og feil i kritikernes argumenter og de falske forutsetningene som de bygger på. Det er viktig å merke seg at mange – om ikke alle – av dem som har svart på kritikken, har vært like

KAN VI FREMDELES TRO PÅ BIBELEN?

intelligente, skolerte og høyt utdannet som kritikerne selv. De som ønsker å lese nyere og detaljerte verker som tar Bibelen i forsvar, finner noen av dem i notene etter hvert kapittel. Verkene er uten unntak skrevet av høyt kvalifiserte mennesker. Denne boken er langt fra uttømmende, og den gir seg heller ikke ut for å være det siste ordet om emnet. Den prøver bare å gi en kort innføring i noen av de mer tungtveiende bevisene på en saklig og leseverdig måte. Videre betraktninger Enda et par ting bør vi si innledningsvis. Det ene gjelder hovedspørsmålet. Akkurat hva betyr spørsmålet «Kan vi fremdeles tro på Bibelen?» Ved første øyekast kan svaret virke opplagt. Ja, vi kan tro på Bibelen. Opp gjennom tidene har millioner trodd på Bibelen, og rundt om i verden gjør millioner det den dag i dag. Og dessuten, det vi tror, er jo opp til oss. Så hva er problemet? Problemet er ordet tro. Vi kan tro hva vi vil, men dermed er det ikke nødvendigvis sant. Vi kan tro at jorden er flat, at månen er laget av gammelost eller at elefanter vokser på stilker på bunnen av havet, hvis det er det vi vil tro. Vi kan tro på nisser og alver, eller at vi blir gjenfødt som noe helt annet et annet sted i verden når vi dør. Mange av dem som er skeptiske til Bibelen, tror at det er en slik tro de har, de som tror på den. De tror at tro er blind tro, uopplyst tro. Det er problemet. Men når vi snakker om å tro på Bibelen, mener vi ikke overtroisk eller blind tro. Vi mener tro som bygger på beviser som kan kontrolleres. Hensikten med denne boken er å ta for seg noe av bevismaterialet så objektivt som mulig og se hva svaret har å si for påstanden om at Bibelen er noe mer enn en vanlig bok. Når vi spør «Kan vi fremdeles tro på Bibelen?», spør vi egentlig: Finnes det noen reelle bevis for at tro på Bibelen kan være noe mer enn blind tro eller overtro? Tåler den at man går den nøye etter i sømmene? Er Bibelen en pålitelig historisk kilde? Kan man stole på dens opplysninger om personer, steder og hendelser?

KAN VI FREMDELES TRO PÅ BIBELEN?

Kort sagt: Er Bibelen troverdig? Det andre vi spør etter, er Bibelens relevans. Så la meg si et par ord til dem som kanskje funderer: Hva har nå alt dette å gjøre med livet i det 21. århundre? I Boyer-foredragene på ABC Radio i Australia i desember 2005 tok dr. Peter Jensen til orde for en offentlig debatt om Jesus. Han hadde nok håpet på et vedvarende ordskifte, ikke en og annen tilfeldig kommentar. Han sa at en slik debatt er viktig hvis australsk – og vestlig – kultur og verdier skal overleve.3 Han har sikkert rett. Vi trenger denne debatten. Vi kan kanskje tilføye at debatten burde omfatte hele den vestlige verden, og at den burde ha en upartisk ordstyrer. Men i enhver debatt om Jesus må vi ta opp det bakenforliggende spørsmålet «Kan vi tro på det som er skrevet om ham?» Og hvis ikke, hvorfor skal man da ha noen debatt? På hvilket grunnlag? Kan vi med rimelig sikkerhet vite hvem Jesus var, hva han lærte og hva han foretok seg da han gikk omkring på jorden? Hvorfor døde han? Og sto han virkelig opp fra de døde? Det er et stort stridspunkt for mange i vår tid. Med andre ord: Kan vi tro på Bibelen? Er fortellingene om Jesus pålitelige? Det er sakens kjerne. Dr. Jensen går ut fra at vi kan stole på den. Jeg tror også det, men det er ikke noe vi kan ta for gitt. Gjør vi det, vil de fleste av vårt potensielle publikum snu og gå sin vei. Jeg er på ingen måte noen motstander av dr. Jensen. Nei, jeg er enig med ham. Jeg forstår at han sto overfor begrensninger i tid og rom og måtte ta noen vanskelige valg. Han kunne rett og slett ikke si alt som måtte sies. Dette er en annen grunn til denne boken. Jeg håper den kan bidra med noe nyttig til den debatten som vi egentlig burde ha. En ting til: De fleste som tar opp boken og kikker på omslaget, vil gå ut fra at svaret på begge spørsmålene i tittelen er et klart ja. Ingen premier for å gjette det! Men vi må huske at det å kunne tro på Bibelen – hvis det er det bevisene tilsier – ikke nødvendigvis betyr at vi alltid

KAN VI FREMDELES TRO PÅ BIBELEN?

kommer til å forstå den. Deler av Bibelen er vanskelige å forstå den dag i dag, etter 2000 års kristen historie og høyt kvalifiserte forskeres iherdige innsats gjennom mange generasjoner. Betydningen av å tolke den riktig overgås bare av behovet for å tro på Bibelen. Hvordan det skal gjøres, ville kreve en bok som er minst like stor som denne. Og det er allerede skrevet mange slike bøker. Når det er sagt, er mye av Bibelen lett å forstå. Dette er noe alle vet som har lest GT eller NT. Den taler for seg selv, som man sier. Og den kan høres høyt og tydelig på mange språk. Den gir veiledning, trøst, håp, fred, frelsesvisshet, og mest av alt, mening i en tid da mange mennesker synes at verden blir stadig mer meningsløs. Vi kan forstå mer enn nok av Bibelen til at vi får svar på mange spørsmål og situasjoner som livet kaster oss ut i, og nok til å finne den veien til evig liv som er det sentrale temaet i Bibelen og som har stått sentralt i kristentroen helt fra begynnelsen. Kan vi som lever i vår opplyste, sofistikerte og sekulære tid, fremdeles tro på Bibelen? Taler den sant? Er den relevant? Gjør den noe fra eller til? Kan det tenkes at den faktisk er Guds ord? Les med ettertanke og døm selv.4

_______________ 1.

Encyclopaedia Britannica (15. utgave, 1985), bind 4, side 504.

Michael J. Wilkins and J. P. Moreland: Jesus Under Fire, 1995, side 1.

Se Peter Jensen: The Future of Jesus, 2005.

De som ønsker mer informasjon, eller uavhengig bekreftelse på mange av temaene her i boken, kan finne det i de relevante kapitlene av Steve Kumar: Christianity for Skeptics (2000); Josh McDowell: Evidence That Demands a Verdict (1986); Henry Morris: Many Infallible Proofs (1975) og mange andre publikasjoner.