Sunnhetsbladet nr. 6 - 2020

KJØR JULEVERKSTED Ut og samle - inn og lage!

HØYTID PÅ BARNAS PREMISSER Hvordan håndterer vi jul og alkohol?

NOBELPRISVINNEREN FNs matvareprograms imponerende innsats

God grønn

ÅRGANG 140 • NR.6 • 2020 • NOK 99

STOL PÅ ORIGINALEN: STRESSMESTRING

NÅR JULESTRIA FÅR OVERTAKET

2020

Vi gir deg årets beste vegetariske juleoppskrifter, akkurat slik vi har gjort gjennom snart 140 år!

SIR DAVID ATTENBOROUGH

MANER TIL KRAFTTAK FOR Å REDDE NATUREN

MØRKETIDA

HVORDAN PÅVIRKER LYSMANGELEN OSS?

V E G E T A R I S K M AT | B Æ R E K R A F T I G L I V S S T I L | S U N N E VA L G

M E N TA L H E L S E

FOTO: SHUTTERSTOCK:COM

Forskning viser at å tilbringe tid i naturen har beviselig effekt på å senke stressnivået i kroppen.

Det hjelper oss til å slippe tak i gjøremålslisten og jobbhverdagen, og til å flytte fokus fra indre tankemønstre til ytre påvirkninger.

14

SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 06 / 2020

M E N TA L H E L S E

blir stressende i seg selv å forsøke å rekke det også. Heldigvis trenger vi heller ikke dedikere mange timer hver dag til disse teknikkene – faktisk kan bare noen minutters ro gjøre at skuldrene senkes og aktiveringen av stressresponser begynne å løsne. Vi vet også at det å innføre gode rutiner som reduserer stressnivået vårt, er den beste måten å unngå langvarig, kronisk stress på. Derfor kan det være nyttig å forsøke å benytte noen av de teknikkene som er gode for den enkelte av oss, slik at vi kan etablere vaner vi klarer å opprettholde over tid. Her er noen eksempler som forskning viser har positiv effekt på å redusere opplevelsen av stress i hverdagen:

Vi vet også at det å innføre gode rutiner som reduserer stressnivået vårt, er den beste måten å unngå langvarig, kronisk stress på.

1

Pust

Pusten er en av de mest automatiserte aktivitetene vi foretar oss, og likevel noe de færreste av oss har et forhold til. Å gå hele dagen med anspente skuldre og «høy» pust, der man ikke tar de dype magedragene, bidrar til en opplevelse av hast og stress. Så bruk noen minutter av dagen din på å kjenne etter pusten; puster du med munnen eller nesen, overfladisk eller dypt? Om det er i bilen, på kontoret eller i sengen før leggetid, bruk en liten stund på å kjenne etter hvordan du puster, og forsøk å ta noen rolige drag inn og ut der du fyller lungene og puster ned i magen.

Noen minutter med dette, og hvilepulsen kommer av seg selv.

2

Avspenningsøvelser

Muskel- og skjelettplager er en mulig konsekvens av stress i hverdagen og kan være årsaken til bl.a. hodepine, smertetilstander og sykemeldinger. Her gjelder det også å først observere egen kropp og bli kjent med egen tilstand; sitter man med høye skuldre, anspent kjeve og bekymringsrynker? Sam-

tidig som du kjenner etter pusten, forsøk å la spenninger slippe og muskler slappe av.

Bevegelse er også sentralt, f.eks. kan man gå en tur etter jobb for å løse opp i spenninger forårsaket av stillesitting foran PC, eller melde seg på en yogatime for å strekke ut såre muskler. For at musklene våre skal fungere optimalt, er de avhengige av oksygen, som transporteres med blodet rundt i kroppen – og bevegelse gjør at blodet strømmer til.

3

Søvn

Dette er en helt sentral livsfunksjon og noe vi ikke klarer oss uten. Likevel vet vi at den jevne nordmann sover for lite og får ikke de 7-8 timene som er anbefalt. Ofte er det søvnen som blir nedprioritert i en travel hverdag, men det er lite vi kan gjøre som har så positive innvirkninger på kropp og sinn som det å sove nok. Det gjør ikke bare at vi er mer opplagte og i bedre humør, men det bidrar til et sterkere immunforsvar, bedre psykisk helse, og bedre evne til å håndtere motgang og nettopp stress i hverdagen. Å prioritere søvn på lik måte som vi prioriterer andre aktiviteter – å lage mat, slappe av foran TV-en, tilbringe tid med venner – har helsebringende effekter som er målbare og effektive og er viktige for trivsel i hverdagen.

4

Ut i naturen

Forskning viser at å tilbringe tid i naturen har beviselig effekt på å senke stressnivået i kroppen. Det hjelper oss til å slippe tak i gjøremålslisten og jobbhverdagen, og til å flytte fokus fra indre tankemønstre til ytre påvirkninger. Sansene våkner til, med andre lukter, farger, fornemmelser av kulde/varme, og smaker, hvis du skulle finne noe å knaske på. Dessuten vet vi at frisk luft kan bli sjelden vare i en travel hverdag. Det å komme seg ut i skogen og puste dypt kjennes ikke bare godt, men kan også bidra til bl.a. å lindre hodepine.

5

Samtale

For noen er det en selvfølge å dele både gode og dårlige dager med noen man kjen-

SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 06 / 2020

15

SOPP-PATÉ

JULEHUMMUS

½ stor løk 3 store fedd hvitløk 1 ss sitronsaft + ev litt vann 250 g finhakket sopp 1 ts tørket basilikum 1 ts tørket oregano 1 ts tørket salvie ½ ts tørket timian ½ paprikapulver ¾ salt 2 1/2 dl eller 1 pk/boks kokte kikerter 1 ss potetmel 1 ss kikertmel

2 bokser kikerter 2 ss tahini 4 fedd hvitløk 1 ts salt 1/2 ts spisskummen saften av en 1/2 sitron 1/4 vann 1 kokt røbet

FREMGANGSMÅTE Males i foodprosessor og deretter legges det i en ønsket ildfast form. Stekes midt i ovnen på 200° i 45-60 minutter

24

FREMGANGSMÅTE Bruk foodprosessor og mal til jevn, fin og smørbar konsistens

FOTO: PRIVAT

FOTO: PRIVAT

FOTO: PRIVAT

JULETRADISJONER

Kort om deg selv og hva du har i ilden for tiden?

Jeg er skuespiller og sanger. Har konserter, og sangoppdrag, samt leser inn lydbøker og lager vegansk mat i «Guris kjøkken» på instastory.

Hva gleder du deg mest til å spise i jula?

Del gjerne en oppskrift om du har!

Jeg gleder meg til å spise vegisterkaker med poteter og en herlig salat. Jeg lager også en kjempegod sopp-patè og julehummus.

Hvordan feirer dere jul og blir julen i år annerledes enn vanlig?

Julen i år blir som vi pleier...familiejul, men antakeligvis med litt færre deltakere enn vanlig. Vi er vanligvis veldig mange!

SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 06 / 2020

JULETRADISJONER

FOTO: JAN PETTER LYNAU, VG /SCANPIX

Guri Schanke

SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 06 / 2020

25

KOSTHOLD OG HELSE TEKST TRYKKET MED TILLATELSE AV ARTIKKELFORFATTER KJETIL ØSTLI/ HARVESTMAGASIN FOTO SHUTTERSTOCK

DERFOR BØR HELSESKADELIG MAT I

karantene

Daily Express, 27. juli: Den britiske statsministeren Boris Johnson, som selv var innlagt med Covid-19, har nå varslet angrep mot usunn mat.

I et innlegg publisert i britiske medier skriver han: “The facts are simple: extra weight puts extra pressure on our organs and makes it harder to treat heart disease, cancer and – as we have found – Coronavirus.”

“This was true in my case, and it’s true in many thousands of others. It was a wake-up call for me and I want it to be a wake-up call for the whole country.”

–––––––– Johnsons stab utarbeider nå reformer for forbedre befolkningens helse, som å forby TV-reklamer for ultraprosessert mat og å stanse store rabatter på usunn mat osv.

28

SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 06 / 2020

KOSTHOLD OG HELSE

Leger og forskere mener at ultra-prosessert mat og den voldsomme økningen av fedme, diabetes og høyt blodtrykk, er pandemien vi nå må bekjempe.

1

Junkfood i karantene?

Flere corona-tester! Lag vaksiner nå! Antistofftester. Nye medisiner fra legemiddelindustrien. Produser flere pustemaskiner!

Harde smitteverntiltak. Stengte skoler, lockdown og karantene. Under alt dette pågår en diskusjon som vokser: Hvorfor snakker vi så lite om maten og drikken vår - som har gjort oss ekstra utsatt ved Covid-19?

Er det ikke ultra-prosessert mat og deler av matindustrien som burde settes i karantene - for å ha bidratt til å gjøre helsen til millioner av oss svakt rustet til å møte et nytt virus?

Nesten 60 prosent av all mat vi kjøper, er ultra-prosessert. Denne maten gir økt risiko for sykdom og kan gjøre Covid-19 dødeligere, ifølge eksperter FØR VI GÅR VIDERE, MÅ VI FORKLARE LITT. Det mange kaller «junk food», er hva ernæringsforskere nå kaller ultra-prosessert mat.

Om man ikke plukker eplet rett fra treet eller drikker melka rett fra kua, er svært mye mat prosessert, uten at det gjør maten usunn.

Prosessert mat er enkelt sagt blitt endret fra sin originale form, som med varmebehandling, hermetisering.

Ultra-prosessert mat er annerledes. Det er industriprodukter som ikke ligner på råvarene de kommer fra, og som i stor grad består av ekstrakter av råvarer (vegetabilske oljer, sukker og stivelse), samt ingredienser framstilt i laboratorier (aromastoffer, smaksforsterkere, fargestoffer og konsistensmidler).

De har ofte mange ingredienser som du ikke finner i vanlige kjøkkenskap.Eksempler på varer: brus, energidrikker, kjeks, iskrem,

kaker og kakemikser, boller, posesupper, nudler, potetgull, energibarer, søtede frokostblandinger, frossenpizza, pølser, «nuggets», pølsebrød og godteri.

Nesten 60 prosent av all mat vi kjøper, er ultra-prosessert, ifølge en studie gjort av Siri Solberg ved Oslomet, gjengitt i en kunnskapsoversikt på nettsiden til Diabetesforbundet. Og denne maten gir økt risiko for sykdom, mener studier. Og kan gjøre Covid-19 dødeligere, ifølge eksperter.

2

En pandemi av livsstilssykdommer

16. april skriver Dariush Mozaffarian tre setninger på Twitter.

Professoren er blant verdens mest fremtredende eksperter på ernæring og folkehelse, anerkjent og sitert også i Norge: Poor metabolic health increases poor outcomes with covid by 2-10x. If this is not the time to reverse the epidemic of diabetes, one of the most costly health conditions, then when is? It is crucial to “eat real food and save lives” now backed by policy.

Vaksiner og medisiner er livsviktig, men Mozaffarian pekte også i en annen retning: Usunn mat har ledet til en pandemi av fedme, insulinresistens, nedsatt immunforsvar, diabetes 2, høyt blodtrykk, og hjerte-sykdommer. Som gir opptil ti ganger høyere risiko for alvorlig coronasykdom, ifølge Mozaffarian, leder av Friedman School of Nutrition Science and Policy ved Tufts University, og professor ved Harvard School of Public Health.

Det var altså en av yppersteprestene som uttalte dette.

SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 06 / 2020

29

OPPSKRIFTER TEKST STEPHANIE STONEGGER FOTO SOLVEIG SELJ

1

36

SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 06 / 2020

OPPSKRIFTER

I ÅR BLIR DET

Vegetarisk JULEMIDDAG, SÅ KLART! Her er årets oppskrifter på tradisjonsrike og deilige vegetariske julemiddager! Med inspirasjon fra et bugnende utvalg av nydelig plantebasert julemat, har vi har jobbet frem, tilpasset og smakt til noen smakfulle retter som vi håper dere vil elske. Vi lover at hele huset vil dufte innbydende fra tilberedningen i steikeovn og gryter. Det er bare å glede seg til julestemningen som vil spre seg som en stille velsignelse helt fra kjøkkenet til spisestua – og like ut i nabolaget.

VELKOMMEN TIL BORDS!

JULEN

2020 SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 06 / 2020

37

OPPSKRIFTER

FREMGANGSMÅTE: Start med å koke grøtrisen. Kok opp 4 dl vann med en klype salt, og ha i grøtrisen når det koker. La det putre til det meste av vannet er fordampet, og grøten har begynte å bli fluffy. Spe i havremelken litt og litt mens du hele tiden rører. Bland inn all melken og la det småkoke i ca 40 minutter mens du rører jevnt. Deretter er det viktig at du

_>

Sjokolademousse LAG DEN HELT MELKEFRI OM DU ØNSKER!

100 g mørk sjokolade 2 dl fløte (her har vi brukt en vispbar havrefløte) dryss av ceylon kanel

46

FREMGANGSMÅTE: Smelt sjokoladen i vannbad.

Visp fløten til krem og vend sjokoladen forsiktig inn når den har fått avkjølt seg litt. Settes kjølig til den er stiv. Serveres med friske bær!

SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 06 / 2020

lar den avkjøles helt før du blander inn kremen. Visp krem av plantefløten med sukkeret og vaniljepulveret. Deretter blandes grøten og kremen forsiktig sammen. Ferdig! Topp med ønsket tilbehør. Vi har brukt en hjemmelaget usukret kirsebærkompott til topping.

Det er vanlig å mose frosne jordbær eller bringebær med litt melis som en deilig og passende saus.

_>

2 dl grøtris (koketid 45 minutter) 4 dl vann 7 dl havremelk (eller annen plantebasert melk du ønsker) 6-8 dl vispbar plantefløte 1/4 ts salt 1/2 ts vaniljepulver 2-3 ts sukker

Riskrem PÅ HAVREMELK

OPPSKRIFTER

400 ml kokosmelk 1 vaniljestang, del i to og skrap ut frøene (evt 2 ts vanilje paste på tube) 250 ml plantebasert melk 65 g maizena 5 ss lønnesirup Smør en ildfast form/eller en kantet kakeform (ca 20x20x10cm) med kokosolje eller margarin.

Finn frem en liten kjele og varm opp kokosmelk og vaniljestang samt frøene

på lav varme. Mens det varmes tar du en bolle og visper opp den plantebaserte melken, maizena og lønnesirup til en jevn røre. Bland det så inn i kjelen med kokosmelken og rør til det begynner å tykne. Det tar ca 4-5 minutter.

Ta kjelen av platen og fjern vaniljestangen. Hell røren i formen eller rett i fine porsjonsglass. Det er også veldig lettvint og lekkert. Dekk til formen med det du foretrekker av plastfilm/bivoks papir og sett kaldt. Den må stå kaldt

minimum 2 timer før servering.

Når den er stivnet Når den er stivnet og avkjølt, skal den lett kunne skli ut av formen om man snur den over et brett. Skjær ut små firkanter og løft dem forsiktig opp med en kakespade/ stekespade og plasser på tallerkener.

Om du velger porsjonsglass, trenger du ikke tenke på noen ting. Pynt så med fersk pasjonsfrukt og friske bær

Panna cotta PÅ KOKOSMELK

SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 06 / 2020

47

SAMFUNNSHELSE TEKST KRISTINE ASKVIK FOTO SILJE ROBINSON, PRESSEFOTO AV-OG -TIL OG IOGT, SHUTTERSTOCK

Tar hensyn til barna:

Dropper alkohol i julen 48

SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 06 / 2020

SAMFUNNSHELSE

Julen er barnas høytid og skal være på deres premisser, mener Siri Ophelia Isaksen Østrem og Frank Atle Olsen.

H

jemme hos familien på Sotra utenfor Bergen er bordet dekket til kveldsmat. Troy Oskar Østrem (13) har nettopp kommet hjem fra trening. Yngstegutten Sebastian Johan Østrem (12) er ute et ærend.

– Etter at jeg fikk barn, har jeg tatt andre valg når det gjelder alkohol, sier Frank Atle Olsen.

De er begge bevisste på å ikke drikke foran barna, men kan ta seg et glass på fest sammen med venner eller om de er alene hjemme.

Siri Ophelia er mor til de to guttene, mens Frank sin datter Malin Marie (20) nettopp har flyttet ut.

– Julen er barnas høytid. Vi lar alkoholen ligge både i julen og andre høytider, og drikker heller alkohol i julelag med venner, sier Siri Ophelia Isaksen Østrem.

De har også påvirket besteforeldrene til å ta de sammen valgene. Da Siri Ophelia vokste opp, var hun vant med at foreldrene tok et glass til julematen, men nå er alkoholfri drikke blitt mer vanlig.

– Alle i storfamilien har full forståelse for at vi ikke ønsker at det skal være alkohol på bordet når barna er her, sier Østrem.

13 år gamle Troy er vant med at verken mamma eller Frank drikker alkohol i julen.

– Kanskje det burde vært slik i alle familier. Jeg kjenner ingen som synes det er gøy med rusa personer, forteller han.

FULLE PÅ 17.MAI Han har også et annet innspill knyttet til alkohol og høytider: – Jeg lurer på hvorfor det er så mange fulle mennesker på dagen på 17.mai. Det skal jo være barnas dag? Jeg synes de heller skal holde seg hjemme om de skal drikke så mye.

Både Siri Ophelia og Frank kjenner godt til utfordringer knyttet til alkohol gjennom sine jobber i barnevernet. De har snakket med mange barn som har hatt vanskelige og utrygge oppvekstvilkår på grunn av foreldrenes misbruk av alkohol.

– Vi er forbilder. Det må vi ta på alvor. Å feire og ha det gøy uten alkohol er en tradisjon vi virkelig håper å videreføre til barna, sier Olsen.

Både Siri Ophelia og Frank kjenner godt til utfordringer knyttet til alkohol gjennom sine jobber i barnevernet. De har snakket med mange barn som har hatt vanskelige og utrygge oppvekstvilkår på grunn av foreldrenes misbruk av alkohol.

AKEVITT OG TRANEBÆRJUS Mange har gjerne sterke tradisjoner knyttet til både mat og drikke på julekvelden. For Siri Ophelia og Frank har det vært mer utfordrende å enes om maten enn om hva man skal drikke.

I stedet for akevitt og øl velger de gjerne tranebærjus, alkoholfri øl eller brus.

– Tranebærjus kan anbefales. Det er sunt, smaker veldig godt og hjelper også til med å fordøye tung julemat, sier Østrem. Ofte får barna være med å velge ut drikke. De velger ofte litt mer spesielle brus-varianter til jul.

SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 06 / 2020

49

INSPIRASJON

54

SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 06 / 2020

INSPIRASJON

Fuglenes julekule

Noe så lekkert og lettvint og slik en glede det bringer fuglene i denne kalde årstiden!

Du trenger: kongler hyssing til oppheng kokosfett - som smeltes på lav varme og er barnevennlig å bruke fordi det er lunkent ved bruk. Du kan også smøre på nøttesmør som et annet alternativ.

Frø. Her finnes det egne fuglefrøpakker som man kan kjøpe på butikken

• • • •

Bind hyssingen i konglen. Dypp i kokosfett, evt. smør på nøttesmør. Dryss over frø! Voila!

SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 06 / 2020

55

M E N TA L H E L S E TEKST PAUL STRONEGGER FOTO KRISTIN SANDSTRAK / SHUTTERSTOCK

LYS FOTO: SHUTTERSTOCK.COM

når mørket senker seg

62

SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 06 / 2020

M E N TA L H E L S E

V

i nordboere har en mørketid som er mer utpreget enn for dem som bor sør for oss. Selv for oss som bor sør for oss er forskjellene store.

Har forekomsten av vinterdepresjon noe med dette å gjøre? Forskningen heller til det motsatte, at det er sannsynligvis ingen forskjell, faktisk.

Globalt regner man med et gjennomsnitt på mellom 0,4 og 2,9 prosent som rammes av årstidsbetinget depresjon (Seasonal Affective Disorder). Uttrykket SAD brukes i internasjonal forskningslitteratur, og vinterdepresjon er hyppigst forekommende av alle tilstander som faller under SAD. SAD viser seg første gang oftest når en er mellom 20-30 år og blir mindre hos den eldre delen av befolkningen.

Det rammer 3-5 ganger så mange kvinner enn menn, og denne forskjellen er langt høyere enn det som er tilfelle ved en depresjon som ikke er årstidsbetinget.

Hos ungdommer ser man mer alvorlige tilfeller i aldersgruppen 16-18 år enn i gruppen 5-16 år .

Før jeg svarer på spørsmålet om vinterdepresjon kan ha noe med manglende lys å gjøre, vil jeg fortelle om hva forsker Kari Leibowitz ved Stanford University fant fram til. Hun tilbrakte et år i Tromsø i 2015.

Hennes bemerkelsesverdige funn var at det ikke er flere som lider av vinterdepresjon i Tromsø (69. breddegrad) enn det er på den 41. breddegrad (Roma).

Under hennes opphold i Tromsø kom hun i kontakt med lokalbefolkningen og ble tilknyttet forskningsmiljøet. Hun fikk en del innspill på hvorfor folk i liten grad utvikler en vinterdepresjon i den mørke perioden. Studie viste at folk fokuserte på det som gjør vinteren så koselig. Folk gikk på ski, det var nordlys, og det ble brukt mye levede lys i kafeer, restauranter og i hjemmene. Videre fant hun ut at polarnatten i Tromsø er en tid med vakre farger og

PAUL STRONEGGER Psykiater, nasjonal representant for IASP (Internasjonal Association for Suicide Prevention). Fra 1987 privatpraktiserende psykiater deltid og foredragsholder. 2007-2017 enhetsleder/overlege Oslo universitetssykeshus, Akuttpsykiatrisk avdeling.

SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 06 / 2020

63

N AT U R TEKST TOM SCHANDY FOTO DAVID ATTENBOROUGH

1 SIR DAVID ATTENBOROUGH I MAASAI MARA, KENYA. Sir David Attenborough har satt sitt preg på en hel generasjon med sin karakteristiske fortellerstemme på BBCs naturfilmer. Her i Maasai Mara, Kenya under innspillingen av den siste filmen.Foto: Conor McDonnell / WWF-UK

1 70

SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 06 / 2020

N AT U R

SIR Hele klodens

David Attenborough

Sir David Attenborough har blitt 94. Han har preget verden med sine naturfilmer i 60 år. Nå har han kommet med sin siste film: A Life on Our Planet. Den er hans personlige vitnemål. Du kan se den på Netflix!

F

ørste gang jeg husker at jeg så David Attenborough på TV, var i 1978. I filmserien «A Life on Earth» lå han i fanget på en fjellgorilla i Rwanda. Da var han i 50-årene. Siden har hans fortellerstemme preget et utall BBC-filmer. Mannens ustoppelige engasjement og interesse for naturen har hindret ham i å innta en passiv pensjonistrolle. Mange av BBCs store filmproduksjoner har faktisk blitt lagd etter at mannen teknisk sett var pensjonist. Ingen over og ingen ved siden – Attenborough er en institusjon – kanskje planetens viktigste stemme når det gjelder å formidle livet i naturen – og ikke minst – viktigheten av å ta vare på den.

SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 06 / 2020

71