Issuu

TARM OG BAKTERIER Slik skaper du balansen DIGGE MATBOKSER Sunt og spennende for de minste FENOMENET GRETA THUNBERG Nytter kampen? ÅRGANG 141 • NR.2 • 2021 • NOK 99

–OM Å MØTE LIVETS STØRSTE OMVELTNING:

Mamma! LEGEN

PODKASTEREN

GRÜNDEREN

FORVENTNINGER PÅ AVVEIE?

BERG- OG DALEBANE TILVÆRELSEN

DEN VANSKELIGE BALANSEN

V E G E T A R I S K M AT | B Æ R E K R A F T I G L I V S S T I L | S U N N E VA L G

24 54 20

10 62 38

E R NÆ R I N G

“Det bor mange millioner mikrober i kroppen vår, i hovedsak bakterier, virus og sopp. Mesteparten lever i tarmen og veier opp til 2 kg.“ Fra artikkelen "Slik mater du tarmens bakterier", på side 24

6 10 15 20 24 28 32 38

NYHETER FRA HELE VERDEN Sunnhetsspeilet MAMMAHELSE Barseltiden MAMMAHELSE Å plukke seg selv opp av gulvet MAMMAHELSE Mor og gründer ERNÆRING Slik mater du tarmens bakterier BARNEHAGEMAT Maten vi gir, skaper vaner DIGGE MATPAKKER Sunne, næringsrike matbokser

48 50 54 58 62 70 71

ERNÆRING Sesongens frukt og grønt ERNÆRING Essensielle fettsyrer PSYKISK HELSE I SKOLEN Tøff skolehverdag PSYKISK HELSE I SKOLEN Når mor og far bryr seg NATUR Fenomenet Greta Thunberg FOR HUNDRE ÅR SIDEN Fra Sunnhetsbladets arkiver PÅ KRYSS OG TVERS Hjernetrim

OPPSKRIFTER Grønn inspirasjon

WWW.SUNNHETSBLADET.NO FACEBOOK.COM/SUNNHETSBLADET

INSTAGRAM.COM/SUNNHETSBLADET

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 02 / 2021

SUNNHETS

NYTT OM HELSE FRA HELE VERDEN

SPEILET

1 ALKOFRITT, SKIKKELIG DIGG OG TRENDY

Hvorfor skal det være slik at de som drikker alkohol, har så mange flere produkter å velge mellom? spør Leske, en norsk importør og produsent av alkoholfrie drikker. – Alkoholfritt har i mange år vært undervurdert og hatt preg av kjedelige «barnedrikker». I dag finnes det flere hundre produsenter som spesialiserer seg på å lage spennende alkoholfrie drikker for voksne, sier Christian Stray-Jansen, daglig leder i Leske. De siste årene har alkoholfrie drikker kommet på menyen og i handledisken i flere av Oslos mest populære restauranter, barer og eksklusive matutsalg, og selvsagt i Vinmonopolet. Stray-Jansen mener at det må bli enklere å finne og nyte alkoholfri drikke. Men det holder ikke med fint design og en romantisk bryggetilnærming. Det må være skikkelig digg, sofistikert, spennende og innovativt. Det hele begynte i 2016 da Leske ble opprettet. Ingen av gründerne drakk alkohol lenger. De savnet spennende smaker som passet like godt til mat som til kos. – Voksne drikker, ikke barnslige «mocktails» eller søte alkoholfrie viner og eplemost, forteller StrayJansen. De var lei av at folk som ikke drikker, ble satt i «straffeboksen» og bare fikk tilbud om noen kjedelige drikker. Mens de som

ønsker alkohol, har en hel verden å velge i. Det handler om alkoholfrie muligheter. Stray-Jansen anbefaler gjerne et helt nytt produkt, «Clearly Confused». Det er inspirert av lukt og smak av norsk skog, med ingredienser som fermenterte epler, destillerte einebær og uttrekk av kvannrot, multer og rosmarin – og ment som en appetittvekker eller generell kosedrikk. Selvsagt servert i glass med stett. At alkoholfri drikke selger som aldri før, er ingen hemmelighet. – NoLo-trenden (no or low alcohol) får stadig sterkere fotfeste. Stray-Jansen mener at dette først og fremst handler om en helsetrend, at folk er mer og mer opptatt av hva de spiser og drikker. Dernest handler det om at det stadig kommer flere

SSUUNNNNHHEETTSSBBLLAADDEETT •• 114411 ÅÅRRGGAANNGG •• 0022 // 22002211

spennende produkter på markedet som tar forbrukeren på alvor, noe som er med på å øke bevisstheten rundt det hele. Kilde: avogtil.no

ØKT RUSBRUK KAN KOSTE NORGE MILLIARDER Bruk av rusmidler koster Norge cirka 35 milliarder kroner i året. Dersom forbruket øker til det europeiske gjennomsnittsnivået, vil kostnadspakken øke med over 12 milliarder kroner. En økning til USA-nivået ville bety 142 milliarder i økte kostnader, med andre ord vil én av ti kroner i statsbudsjettet gå med til utgifter ved rusbruk. Tallene er hen-

NYTT OM HELSE FRA HELE VERDEN

tet fra en analyse gjennomført av Oslo Economics (OE), på oppdrag fra Actis (Rusfeltets samarbeidsorganisasjon). Målsettingen med analysen er å finne de økonomiske konsekvensene som bruk av illegale rusmidler har i dag – for helsevesenet, for politi- og rettssystemet, og for samfunnet som helhet. Analysen fokuserte på fire scenarier:

• Reduksjon av rusbruk i Norge til det laveste nivået i EU. • Økning av rusbruk i Norge til EU-gjennomsnittet i dag. • Økning av rusbruk i Norge til nivået i de EU-landene som har høyest rusbruk. • Økning av rusbruk i Norge til gjennomsnittsnivået i USA. Bruk av illegale rusmidler i Norge ligger nå litt over forbruket i EU-landene som har lavest rusbruk, men under gjennomsnittsforbruket i EU. Tendensen synes imidlertid å være et økende forbruk i Norge. Sammenliknet med perioden 2007-2015 har man for eksempel funnet en økning i cannabisbruk i 2019 på 2,5 prosentpoeng blant 10. klassinger (15-16 år). OE foreslår flere årsaker, slik som økt tilgjengelighet av cannabis, i tillegg til at bruk, besittelse og salg enten er legalisert eller ikke er straffbart i en del land. Dermed kan flere ende opp med mer endrede holdninger og risikooppfatninger. Manglende investering i effektive forebyggingstiltak øker risikoen for at bruken av rusmidler i Norge snart vil nærme seg det europeiske gjennomsnittet. Pernille Huseby, generalsekretær i Actis, mener analysen er krystallklar i sine funn. Ved å satse på forebygging vil samfunnet spares for milliarder. Tallene og statistikken er ikke bare samfunnsøkonomi, men rapporten forteller også om økt avhengighet med mest-

ringsvansker også hos pårørende. Ansvaret er tungt for dem som sitter på pengesekken. Det må satses mer på å forebygge rusbruk. Det koster nemlig for mye å reparere skadene ved økt bruk, og ikke alle skader kan repareres. Actis vil be om et helhetlig forebyggingsløft i statsbudsjettet for 2022, og Huseby mener rapporten forteller hvorfor dette er særlig viktig nå. – Å holde rusbruken lavest mulig bør fortsatt være det overordnede målet i norsk ruspolitikk, sier Huseby. Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan 10. februar 2021

GULROTEN ER GULL VERDT

Danske forskere oppdaget for noen år siden at gulrot inneholder to stoffer som kan forebygge tarmkreft. Nylig har de gjort nye funn som trolig kan forklare bildet. Gulroten bremser nemlig betennelser – i alle fall hos rotter.

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 02 / 2021

Forskere ved Syddansk Universitet (SDU), Odense Universitetshospital (OUH) og Aalborg Universitet (AAU) har tidligere vist at gulroten kan forebygge utvikling av tarmkreft hos rotter gjennom innholdet av falcarinol og falcarindiol. Jo mer gulrot rottene spiste, jo lavere ble risikoen for å utvikle tarmkreft. Veien videre dreier seg mye om å påvise den samme gulrotfordelen også hos mennesker, slik at gulrotspising blir å anse som en viktig forebygging mot tarmkreft – ved at risikoen for betennelser blir hemmet. Betennelse er nemlig et av de første i utviklingsskrittene ved kreft. Gulroten har lang tradisjon i Norge: Lett å så, lett å dyrke, lett å høste og lett å spise. Den stod også sentralt i Oslofrokosten i mellomkrigsårene. Barna på bildene har grovbrød på tallerkenen - med ost eller syltetøy som pålegg, mens gulrota holdes høyt hevet i høyre hånd. https://via.ritzau.dk/pressemeddelelse/gulerodder-haemmer-inflammation-og-forebygger-dermed-kra eft?publisherId=12056383&releas

MAMMAHELSE

Dette rammer ca. 10-15% av kvinner og kan variere fra lettere plager til alvorlig og behandlingskrevende depresjon. En depresjonsepisode oppfattes som relatert til fødsel hvis den utvikler seg innen seks uker etter fødsel, men vi vet at kvinner har økt risiko for depresjon i minst seks måneder etter fødsel, og symptomene kan også kommer under selve graviditeten. Det er flere årsaker til fødselsdepresjon, men medvirkende faktorer er hormonell ubalanse etter fødsel, tidligere episoder med depresjon, manglende støtte og sosialt nettverk, samt kronisk sykdom. Perioden som nybakt mamma er krevende, og med en samtidig depresjon står man i en veldig vanskelig situasjon. Vi vet at det eksisterer et stigma rundt psykisk sykdom, og kanskje er dette spesielt fremtredende når man akkurat har fått et barn og omverdenen og mor selv har forventinger til at dette skal være en periode fylt med glede. For mange er terskelen høy for å si at man strever og be om hjelp. Vi som helsepersonell må sørge for at mor og partner har informasjon i forkant om hva fødselsdepresjon er, hvordan man gjenkjenner symptomene, og at det er noe man kan og skal få hjelp til, dersom skulle det skje. Nedenfor er noen vanlige symptomer på fødselsdepresjon: - Nedstemthet - Vedvarende gråting - Manglende evne til å glede seg - Selvbebreidelse - Dårlig søvn - Slapphet og energimangel - Endret matlyst - Selvmordstanker Hvis disse symptomene er til stede bør man snarlig oppsøke lege. Her har partneren en viktig rolle, da det kan være lettere å se symptomene utenfra enn å gjenkjenne dem hos en selv. Gjennom rask diagnostisering kan man bidra til å stabilisere og normalisere mors stemningsleie, forebygge tilbakefall, samt bidra til en god relasjon mellom mor og barn i barseltiden. BARSELTIDENS FORVENTNINGER Tiden før, under og etter fødsel er en helt spesiell

«Det er ingen måte å være den perfekte mor på, og en million måter å være en god mor på.» JILL CHURCHILL

periode i mors liv og noe hun bærer med seg så lenge hun lever. Det er en ny rolle som skal mestres, ny kunnskap som skal tilegnes, og et barn som skal oppfostres – det krever sitt. I denne artikkelen har jeg nevnt noen av de problemene kvinnen kan møte på i barseltiden. Noen møter ingen av dem, noen møter helt andre. En utfordring jeg tror alle har til felles, er at det oppstår en kollisjon mellom forventingene til denne perioden med det nyfødte barnet og den virkeligheten som omgir kvinnen når barnet er ute. Kanskje er det her hoveddelen av arbeidet ligger: en bedring av helsevesenets evne til å legge merke til og ta tak i kvinnens utfordringer, og en bedring av helsevesenets evne til å kommunisere de utfordringene kvinnen kan forvente å møte og den hjelpen hun kan få. Å få barn kan være livets største gave, men også livets største utfordring. Den utfordringen er man bedre rustet til å møte hvis man vet noe om hva den innebærer. Skal jeg avslutte med noen tips til kvinnen på vegne av helsepersonellet, er det dette: Kjære nybakte mor, husk å spise. Husk å drikke nok vann. Husk å sove når du kan. Prøv å fortelle noen om det du synes er vanskelig, og vit at vi jobber for at hjelpen skal være der når du trenger den. Og til sist, ikke vær så streng med deg selv, i dette som er en av livets største omveltninger. Som Jill Churchill sa: Det er ingen måte å være den perfekte mor på, og en million måter å være en god mor på.

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 02 / 2021

MAMMAHELSE TEKST: ODA WEIDER-KROGH FOTO: SOLVEIG SELJ, PRIVAT

Å PLUKKE SEG SELV OPP FRA

GULVET SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 02 / 2021

MAMMAHELSE TEKST TONJE THORSEN FOTO SOLVEIG SELJ

TONJE THORSEN:

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 02 / 2021

MAMMAHELSE

Du er opptatt av at det å bli mor kan være en brutal opplevelse som omgivelsene og samfunnet på sett og vis krever at man skal takle selvstendig og naturlig. Gjennom arbeidet med å bygge opp selskapet ditt har du skaffet deg en stor kontaktflate blant nybakte mødre og deres møte med livets kanskje største omveltning. Hvilke historier møter du? Jeg ser mange, inkludert meg selv, som føler på det å ikke strekke til på alle kanter i hverdagen og som opplever at tilværelsen for nybakte mødre er veldig isolert den første tiden. Spesielt er det tilfelle om en ikke kan sosialisere med andre mødre, treffe venner og familie som en er glad i og få god støtte

og oppmuntring i den nye rollen sin. Sosiale medier blir brukt hyppigere nå, og de kan være supre, men også veldig destruktive om det blir mye sammenligninger og antagelser. Noe jeg også ser, er hvor viktig det er å få anerkjennelse og å høre at man gjør en god jobb. Du er en fantastisk dyktig mamma. Det kan høres teit ut, men jeg lover deg, det trenger en mamma å høre langt oftere enn hun gjør. Det er hardt, og til tider grusomt, å stå oppi alt som også er fantastisk. Da er det skikkelig godt å få anerkjennelse for jobben man gjør. Det skjer så mye bak kulissene at det er lett å glemme at den jobben pågår 24/7, 365 dager i året, så å si livet ut. Hvis du fikk være med å bestemme nye medisinske rutiner og oppfølging i forbindelse med svangerskap, fødsel og den første tiden som foreldre – hva ville du foreslå? Å ta mer på alvor at det å være nybakte foreldre er en overveldende periode i livet på mange plan. Arrangere forberedende kurs før fødsel for tiden etter fødsel til alle som venter barn for å gjøre det praktiske noe mer forutsigbart og kartlegge om noen trenger tettere oppfølging. Tilby ammekurs til mor fordi amming er vanskelig, og mange lider seg gjennom mye som kunne vært unngått om de fikk bedre informasjon, hjelp og oppfølging. Tilby time hos fysioterapeut for å forebygge slitasjeskader som følge av både fødsel, bæring og amming. Og bedre hjelp til mødre i barsel som har født gjennom keisersnitt. Generelt være mer forebyggende for de som venter barn, før de står midt i kaoset. Du er selv en arbeidende mor, attpåtil i en gründerfase. Fortell litt om det og fortell hvordan du kom opp med konseptet Hönemor? Det er virkelig en berg- og dalbane til tider! Konseptet er noe jeg selv skulle ønske at fantes da jeg gikk gravid og var i barsel. Et sted med fokus på mor og hva hun går gjennom, som gir støtte og veiledning, og hvor praktiske ting kan ordnes. Et sted som gjerne vil snakke med mor og høre hvordan hun har det gjennom oppturer og nedturer, og som har de samme verdiene og fokus på

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 02 / 2021

E R NÆ R I N G

Bakterier har dessverre fått et veldig dårlig rykte- helt ufortjent. Joda, det finnes bakterier, eller mikroorganismer, som forårsaker matforgiftning, halsbetennelse og andre infeksjoner. Dem vil vi helst ikke ha. Likevel er de aller fleste gode og viktige for oss.

Slik mater du TARMENS BAKTERIER

isste du at opptil 70 % av kroppens immunforsvar sitter i tarmen? Denne delen av immunforsvaret består av bittesmå bakterier og mikroorganismer. Disse bekjemper ikke bare infeksjoner, men hjelper deg også med å fordøye mat, produsere vitaminer og kontrollere blodsukkeret ditt. I tillegg spiller de en stor rolle i stoffomsetningen i kroppen. Det bor mange millioner mikrober i kroppen vår, i hovedsak bakterier, virus og sopp. Mesteparten lever i tarmen og veier opp til 2 kg til sammen. Fellesbetegnelsen for alle mikroorganismer som lever i tarmen er tarmmikrobiota. Det er likevel først nylig vi har begynt å forstå omfanget og betydningen de små organismene har for vår helse og vårt velvære. Vi står ovenfor en stor utfordring. I det siste århundre har mennesker i den vestlige befolkningen tapt flere og flere viktige bakterier. Det er ikke bra! Studier viser helt klart at et bakteriemangfold i menneskekroppen er med på å beskytte mot kronisk sykdom. En ubalanse i dette dynamiske samfunnet av mikrober kan nemlig forårsake flere typer helsetilstander, slik som kreft, kroniske betennelser i tarmen, type 2 diabetes

og overvekt. Til og med autisme, depresjon og Parkinsons sykdom kan ha sammenheng med mikrober i menneskers tarm. Det er ikke så rart at bakteriemangfoldet sakte, men sikkert går tapt. Prøv å se for deg hvordan forfedrene våre levde, og sammenlign det med våre liv i dag. Før i tiden levde mange på gårder, dyrket maten selv, og hadde nærkontakt med både dyr og naturen rundt

Det bor mange millioner mikrober i kroppen vår, i hovedsak bakterier, virus og sopp. Mesteparten lever i tarmen og veier opp til 2 kg. seg. I løpet av det siste århundret, i forbindelse med industrialiseringen, begynte man plutselig å bytte ut hjemmelaget mat med prosessert ferdigmat, som inneholder store mengder mettet fett, sukker og «tomme» karbohydrater. Flere og flere mennesker flyttet til storbyene uten tilgang til stall og skog, for å ikke nevne en bekymringsfull økning av antibiotikabruk. Mage- og tarmhelse er avgjørende for å holde seg frisk gjennom livet. Det ser ut

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 02 / 2021

E R NÆ R I N G

FOTO: SOLVEIG SELJ

til at starten i livet er et viktig tidsrom for å bygge opp en sterk tarmmikrobiota, som sannsynligvis vil følge et menneske videre i livet. Bakteriene som koloniserer (flytter inn i) tarmen og andre deler av kroppen, har en viktig innflytelse på babyens helse og utvikling. Særlig i løpet av de første tre årene er

Artikkelforfatteren Carina Saunders er lege på barneavdelingen ved Oslo Universitetssykehus. I tillegg holder hun på med å avslutte en doktorgrad. De siste fem årene har hun forsket på hvordan barns kosthold i første leveår påvirker tarmmikrobiotaen og utviklingen av allergisk sykdom.

samfunnet av mikrober i barnets tarm veldig dynamisk. Det gir muligheter for å påvirke hvilke mikrober som koloniserer tarmen.

Mage- og tarmhelse er avgjørende for å holde seg frisk gjennom livet. Starten i livet er et viktig tidsrom for å bygge opp en sterk tarmmikrobiota HVA KAN DU GJØRE FOR Å STYRKE BÅDE DIN OG DITT BARNS TARMMIKROBIOTA? Spis fiberrik mat! Ikke bare det, sørg for at du og barna dine får i deg fiber fra mange forskjellige kilder. Fiber er nemlig bakteriemat. Fiber er en del av planten som ikke brytes ned i magesekken, men passerer uforandret helt ned i tarmen hvor den mater alle de gode bakterietypene og sørger for at de har nok «energi» til å gjøre den viktige jobben sin. De beste kildene til fiber er grønnsaker, grove brød og knekkebrød, fiberrike frokostblandinger, frukt, bær, belgfrukter og nøtter. De fleste spiser ikke nok fiber. På neste siden finner du noen gode tips.

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 02 / 2021

D I G G E M AT P A K K E R TEKST STEPHANIE S. RINGEN OG MAJA SKOGSTAD FOTO SOLVEIG SELJ

2 d

c e

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 02 / 2021

a b

D I G G E M AT P A K K E R

matbokser

Sunne, næringsrike og digge

Klar for å tenke litt utenfor boksen når det gjelder hva som legges ned i matboksen til barna? Maja Skogstad og Sunnhetsbladets redaktør Stephanie Stronegger Ringen har stukket hodene sammen og deler noen ideér…

Matboks 1

a Bananpannekake med rester fra grøt som ble til overs. Det kan også være lurt å lage en ekstra stor porsjon som du vet det vil bli litt rester av. Vi brukte denne gangen steel cut havre (havre som er kuttet i stedet for valset) 1 most moden banan, 1ts linfrø med 4ts vann istedenfor egg – la det stå i minst 5 min, og en raspet pære for ekstra smak og fiber. b Mandelsmør – rist mandler i ovnen på 180 grader i 5-10 minutter og kjør den i en foodprosessor til smør sammen med en klype salt. c Plantebasert yoghurt (naturell) med friske, evt. fryste bær og nøtter og frø som bidrar til å gjøre måltidet variert og proppfullt av gode fettsyrer. Er barnet for lite for hele nøtter, er det supert å male det i en foodprosessor og drysse på toppen.

•••

– Bla over for matboks 2 og flere sunne lunsjideér til barna!

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 02 / 2021

OPPSKRIFTER TEKST& FOTO CLAUDIA STEPIEN OG TONE BERGLIHN

I denne og neste utgaven av Sunnhetsbladet har vi inviterert GRØNN MAT til å levere oppskrifter. De brenner for å inspirere og motivere til å spise mer plantebasert mat i hverdagen. Dessuten er de overbevist om at det å spise mer sesongbasert og plantebasert mat fra lokale produsenter har store fordeler for mennesker og miljøet. Vi sier oss enig!

Grønn ins

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 02 / 2021

OPPSKRIFTER

spirasjon E

ndelig går vi lysere tider i møte! Våren er tiden for å samle mennesker vi er glad i og spise vårens grønnsaker og goder. D rømmen hadde vær t at råvarene kunne ha vokst i egen hage og ende i et måltid laget med kjær lighet både for jorden og seg sel v, men det nest beste å gjøre er å basere seg på sesongbaser te råvarer så langt det lar seg gjøre. Det har vi gjor t her. Disse oppskr if tene passer forøvr ig per fekt sammen på et fest bord: Ur tekvarg, grønnsakspai og tofurøre er per fekt til 17. mai frokosten. Grillet squash med frekk romescosaus passer utmerket til en jentekveld og den milde kokosisen med vafler til de små. Oppskrif tene er helt natur lige, plantebaser te og glutenfrie. V i håper rettene faller i smak!

Ha en nydelig vår!

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 02 / 2021

OPPSKRIFTER

S ellerirot carpaccio med sesamdressing

sellerirot 3 ss ekstra jomfru olivenolje 2 ts Dijon sennep 1 ss agavesirup 1 ts sitronskall + 3 ss fersk sitronsaft 1 ss kapers havsalt og malt svart pepper bladpersille

1. Visp sammen olje, sennep, sitronskall, sitronsaft, salt og pepper i en stor bolle. Sett til side. 2. Skrell selleriroten og lag tynne, tynne skiver med en ostehøvel. Hel oljeblandingen over selleriroten. La det stå i 40 minutter.

1 l kokosmelk 6 ss kokosblomstsukker/agavesirup 2 ts med kanel 5 dl kokosmasse 1. Varm opp kokosmelk sammen med sukker og kanel (sukkeret skal smelte).La melken bli litt kjølt ned. 2. Ta frem stekepannen og sett den på middels varme. Stek 3 dl kokosmasse til den får gul farge. 3. Hell stekt kokosmasse i melken. Bruk stavmikser for å blende alt veldig godt sammen. 4. Den siste delen av kokosmassen (2 dl) stekes enda litt på stekepannen og tilsettes røra helt på slutten. Rør alt godt sammen med skje. 5. Hell alt i en iskremaskin og kjør til ferdig, eller la isen stå i fryseren i 3 -4 timer. Vil du unngå at den krystaliserer seg (slik du ser vår har gjort), er det lurt å ta den ut med 45 min mellomrom og røre.

K okosis

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 02 / 2021

3. Ha kapersen i en sil og la det renne av. Varm en panne med litt olje. Fres kapersen i oljen til den "popper". 4. Legg sellerirotskivene på et fat, topp med stekt kapers, bladpersille og gjenværende dressing.

E R NÆ R I N G

Asparges

Sellerirot

GRØNNSAKENES KONGE

KLASSISK NORSK HUSMANNSKOST

Asparges ble først dyrket i Hellas for nesten 2500 år siden. Grekerne og romerne ga navnet asparges som betyr «spire». Aspargesen er en gammel kulturplante og er i familien med liljekonvallen. Høysesongen for norsk asparges er fra mai til slutten av juni, og den trives best i sandholdige jordarter frie for ugress. Dyrking av asparges er en langsiktig forpliktelse. Det tar opptil tre år med dyrking før den kan høstes. Derimot vil dyrkingen kunne gi avling potensielt i fra femten til tretti år. Når aspargesen først har slått rot, er den svært produktiv. Den kan vokse opp til 5 cm innen 24 timer under ideelle vekstforhold. Den raske utviklingen skjer fordi spydet på aspargesen absorberer fuktighet fra luften, som skaper rask vekst.

Sellerirot er en av de eldste dokumenterte rotgrønnsakene i historien. Roten kommer fra middelhavsområdet og ble fortært av egyptere, romere og grekere. Selleriroten ble også brukt som medisin og i religiøse sammenhenger. Roten fikk kulinarisk betydning i middelalderen og ble en viktig råvare i fransk matlaging på 1600-tallet. Selleriroten er fremdeles utbredt i hele Europa. Den norske selleriroten har sesong fra august til mai. Sellerirot er en lysebrun, rund og knudret rotknoll. Det sprøe og hvite fruktkjøttet er rikt på eteriske oljer og har en aromatisk duft, og en litt skarp søtaktig smak når den er rå. Kokt blir teksturen som kokte poteter og får en nøtteaktig, rund smak.

NÆRINGSINNHOLD Grønn asparges har en særegent aromatisk, nøtteaktig, mild og fin smak. Planten er en utmerket kilde til vitamin C og er en kilde til kostfiber, protein, folat og jern. Kostfiber er gunstig for fordøyelsen, og protein bidrar til vekst i muskelmasse. Asparges er også fantastisk for helsen din fordi den er rik på saponiner, som er en type fytonæringsstoffer som reduserer kreftrisikoen og kan hjelpe til med å regulere blodsukkeret og kontrollere blodnivået. TILBEREDNING OG BRUK Asparges kan spises rå, stekes, dampes, bakes, grilles og kokes. Aspargesen er sensitiv for tiden den tilberedes, og bør kokes mellom 2 og 4 minutter i lettsaltet vann, alt etter hvor tykk den er. Serveres den kald, kan du legge aspargesen i isvann. Det bevarer fargen og den gode smaken. Asparges smaker utmerket sammen med andre vårlige vekster som fennikel, purre, salat og ramsløk.

NÆRINGSINNHOLD Selleriroten er en god kilde til vitamin C og vitamin K. Innholdet av vitamin C styrker immunsystemet og øker opptak av jern fra andre matvarer. Roten har et lavt energi- og fettinnhold og et høyt innhold av folat og kostfiber. Folat bidrar til å redusere tretthet og utmattelse, mens kostfiber er gunstig for fordøyelsen. TILBEREDNING OG BRUK I Norge er selleriroten et klassisk element i husmannskosten, men de siste årene har sellerirotens bruksområder blitt utvidet, og i dag er den (svært) mye brukt i supper og puréer. Roten kan kokes, stekes og bakes. Selleriroten er også nydelig rå, kuttet i tynne skiver i salater eller som carpaccio. Selleriroten må skrelles før bruk. For å unngå at det hvite «kjøttet» blir brunt, legg den i litt isvann. Roten er nydelig sammen med urter som rosmarin, persille og koriander.

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 02 / 2021

E R NÆ R I N G

TEKST: ÅSE ANDRESEN, KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG, BASERT PÅ FAKTAARK LAGET AV FAGGRUPPE FOR VEGETARISK KOSTHOLD I KLINISKE ERNÆRINGSFYSIOLOGERS FORENING. FOTO SHUTTERSTOCK

ESSENSIELLE FETTSYRER ved et vegetarisk og vegansk kosthold

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 02 / 2021

PSYKISK HELSE I SKOLEN TEKST LASSE STØLEN, FRILANSJOURNALIST FOTO PRIVAT

NÅR MOR OG FAR

BRYR SEG… 58

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 02 / 2021

N AT U R

FENOMENET

GRETA THUNBERG Greta Thunberg har satt klimasaken på agendaen for tusener av ungdommer over hele verden. Hva betyr Thunberg for klimasaken? Har alle talene nyttet?

reta Thunberg startet sin skolestreik foran den svenske Riksdagen den 20. august 2018, og hun streiket hver dag fram til Riksdagsvalget i Sverige den 9. september. Deretter streiket hun hver fredag for å få Sverige til å oppfylle Parisavtalen. Da var hun 16 år gammel. Hennes aksjonisme har siden spredd seg over hele verden, og 22. mars 2019 gikk 40 000 norske skoleelever til streik i Oslo og 70 andre steder i Norge – for at Norge skulle innføre tiltak for å stoppe klimaendringene. Thunberg ble en toneangivende figur som ble invitert til internasjonale toppmøter for å tale. Og det gjorde hun til gangs med sterke ord som i etterkant har blitt diskutert. Mange, les godt voksne personer, har

vært negative til Thunberg og mener at hun har blitt brukt i et kynisk spill. De hevder hun er psykisk syk fordi hun har Aspergers syndrom. Det er nesten like mange konspirasjonsteorier rundt Thunberg som det er rundt selve klimasaken. I 2019 ble hun invitert til et klimatoppmøte i New York, men hun ville ikke fly. Isteden ble hun med den solcellepaneldrevne båten Malizia II over Atlanterhavet. Turen tok to uker, og på toppmøtet snakket hun om brannene i Amazonas og kritiserte Donald Trump. Den 23. september holdt hun sin berømte og svært emosjonelle tale (les på neste side) hvor hun anklaget verdens ledere for å tenke mest på økonomisk vekst framfor klima.

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 02 / 2021

N AT U R

-Budskapet hennes har vært krystallklart og solid – og ingen har tatt henne i faktafeil. Hun er dønn seriøs.

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 02 / 2021