Norsk Vanns årsberetning 2017

Ă…rsberetning 2017

VISJON

Rent vann – vår framtid Norsk Vann er en interesse- og kompetanseorganisasjon for vannbransjen i Norge. Organisasjonen skal bidra til å oppfylle visjonen om rent vann ved å arbeide for bærekraftig utvikling, sikre bransjen gode rammevilkår og legge til rette for kompetanseutvikling og kunnskapsdeling.

Norsk Vann eies av norske kommuner, kommunalt eide selskaper, kommunenes driftsassistanser og noen private samvirkevannverk. Norsk Vann representerer 370 kommuner med ca. 95 % av Norges innbyggere. Virksomheten finansieres i hovedsak gjennom kontingenter fra medlemmene og brukerbetaling for kurs og andre bestilte tjenester. Leverandører, rådgivere m.m. kan være tilknyttede medlemmer.

Norsk Vann er organisert som et selskap med begrenset ansvar. Norsk Vann styres av eierne gjennom årsmøtet og av et styre sammensatt av representanter for eierne mellom årsmøtene.

Direktørens tilbakeblikk på 2017 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

SAMFUNNSKONTAKT OG OMDØMME

Nyhetsoppslag, medier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nettsider, Vannspeilet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kampanjer, Nasjonal bærekraftstrategi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . bedreVANN, VA-jus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

PÅVIRKNING AV RAMMEBETINGELSER

Nasjonal vannvakt, Nasjonalt kompetansesenter . . . . . . . . . . . .

Myndigheter, politikere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Høringsuttalelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Internasjonalt samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

UTDANNING OG REKRUTTERING

Høgskoler og universiteter, samarbeid i bransjen . . . . . . . . . . . .

Vannkunnskap.no, Norsk juniorvannpris . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sommerjobber, traineeVANN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

VA-yngre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

KOMPETANSEUTVIKLING OG –FORMIDLING

Årskonferansen, fagtreff, nettverkssamlinger . . . . . . . . . . . . . . .

Jus-konferansen, Norsk Vanns kurs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Teknologiutvikling, VA-norm . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Norsk Vann-rapporter 2017 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

ORGANISASJON

Arbeidsmiljø, organisasjonskart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Valgte organer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sekretariatet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Økonomi, medlemsutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Styrets beretning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Regnskap, balanse, noter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Revisors beretning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

VEDLEGG

Kurs og arrangementer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Medlemmer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2

3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25–29 30–32 33 34–35

Direktørens tilbakeblikk på 2017 2017 har vært nok et år med høy aktivitet, i samsvar med ambisjonene i strategi- og handlingsplan og i godt samspill mellom sekretariatet og Norsk Vanns medlemmer. Her kommer et tilbakeblikk på noen av de viktigste resultatene i året som har gått.

Toril Hofshagen, direktør i Norsk Vann

På målområdet «samfunnskontakt og omdømme» har vannbransjen oppnådd god nasjonal synlighet gjennom bl.a. lansering av nye tall for finansieringsbehov i vannbransjen frem til 2040. En serie målrettede medieutspill for å få frem vannets viktighet i valgkampen har vært en annen satsing, i tillegg til jevnlige innbyggerundersøkelser for produksjon av kronikker og pressesaker. Årsmøtet 2017 vedtok «Nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen», som skal tjene som inspirasjon for bærekraftarbeidet i den enkelte virksomhet.

Resultater fra bedreVANN har blitt brukt til å synliggjøre bransjens status og behov både lokalt og nasjonalt. I 2017 ble det videre etablert en facebook-gruppe på jus-området etter modell av kommunikasjonsnettverket samt utviklet et nytt kurs i vann- og avløpsrett, for kompetansebygging og erfaringsutveksling på det juridiske området.

Et viktig målområde er «påvirkning av rammebetingelser», med innsats på både nasjonalt og europeisk nivå. Sentrale interessepolitiske saker på nasjonalt nivå i 2017 har vært oppfølging av overvannsutvalgets anbefalinger, ny drikkevannsforskrift og oppstart av «Nasjonal vannvakt». Som del av den politiske dialogen har Norsk Vann blant annet deltatt med godt resultat i Stortingets budsjetthøringer og frontet viktige budskap under Arendalsuka. Deltakelse i den europeiske paraplyorganisasjonen EurEau har vært viktig for å ivareta norske forhold i det revisjonsarbeidet som pågår med flere direktiver på vann- og miljøområdet.

Innen «utdanning og rekruttering» har det vært jobbet med å drifte eksisterende ordninger for økt rekruttering, som traineeVANN, Norsk juniorvannpris og portalen vannkunnskap. no. På utdanningsområdet har det blitt jobbet med utvikling av læreboken «Vann- og avløpsteknikk» som e-bok, og det har vært aktiviteter og tiltak opp mot en rekke utdanningsinstitusjoner.

Det siste, og mest omfattende målområdet er «kompetanseutvikling og -formidling». Det har blitt utgitt 8 nye rapporter gjennom Norsk Vann Prosjekt. Norsk Vanns mange faste medlemsarrangementer har vært godt besøkt. Videre har det vært jobbet med utvikling av kursporteføljen basert på medlemmenes behov, og Norsk Vann har tatt over som sekretariat for ADK-ordningen. Norsk Vann har samarbeidet med NKF og styret for Stiftelsen VA/Miljø-blad om en fremtidsrettet løsning for VA-normen og VA/Miljø-bladene. I 2017 har dessuten «teknologiutviklingsnettverket» startet opp sitt arbeid, og det har vært jobbet videre med å konkretisere planene for et nasjonalt kompetansesenter for vann- og avløpsinfrastruktur.

Alt dette og mere til kan du finne nærmere informasjon om i denne årsberetningen. Innsatsen som er lagt ned gjennom 2017 i Norsk Vanns styre, fagkomiteer, valgkomite, utvalg og råd, arbeidsgrupper og styringsgrupper er avgjørende for at bransjen vår stadig kommer lenger i å innfri sine ambisjoner og retter blikket mot stadig nye mål. Jeg vil takke alle som har bidratt til beste for vannbransjens utvikling!

Hamar, 17. april 2018

Toril Hofshagen

3

SAMFUNNSKONTAKT OG OMDØMME

NYHETSOPPSLAG, MEDIER

Resultatmål:

Vannbransjen skal kommunisere godt, være en profesjonell tjenesteleverandør og fremstå som en viktig samfunnsaktør

Oppslag og debatt i media I 2017 hadde Norsk Vann 45 mediesaker. Det er en bra økning fra 29 saker året før. En tredel av sakene var utgående, egenproduserte mediesaker. Vi sendte ut 6 kronikker og 7 pressemeldinger. En av disse kronikkene var et samarbeid med KS. Vi utarbeidet også en kronikkmal til bruk for medlemmene ifm. Verdens vanndag. Det ble laget en pressemelding ut fra budskapet i rapport 223 «Finansieringsbehov i vannbransjen 2016-2040» og innsalg av denne rapporten til NRK og pressemeldingen førte til nyhetsoppslag i mange ulike medier.

Norsk Vann hadde mange mediesaker i 2017.

4

NETTSIDER, VANNSPEILET

Vannspeilet utkom i fire utgaver i 2017.

Nettsider norskvann.no er organisasjonens primære kommunikasjonskanal og her presenteres våre egne nyheter. Målet er å presentere ett nyhetsoppslag hver dag på norskvann.no, noe vi i hovedsak klarte i 2017. Egne og andres arrangementer ble lagt ut i VANNkalenderen. Medlemmene benyttet seg i økende grad av muligheten for å kostnadsfritt lyse ut stillinger på norskvann.no. Nye rapporter ble publisert og lagt ut for salg og nedlasting i VANNbokhandelen.

Ved utgangen av 2017 var det 3 643 registrerte brukere på norskvann.no, som er en økning på 449 brukere fra 2016. Totalt var det 140 787 som besøkte nettsiden i 2017, 17 000 flere enn året før.

Ellers ble de sosiale mediene brukt til å fortelle medlemmer og andre om ulike arrangementer, interessesaker og andre aktiviteter i regi av Norsk Vann.

Nyhetsbrev I 2017 sendte vi ut 51 elektroniske nyhetsbrev. Nyhetsbrevene ble normalt sendt ut hver fredag med linker til ukens oppslag på norskvann.no. I snitt leste hver fjerde mottaker nyhetsbrevene, og de ble sendt ut til ca. 3 900 e-postmottakere. Det kom nytt design på nyhetsbrevet i løpet av året.

Antall besøkende 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000

Det ble sendt ut 51 nyhetsbrev i 2017.

40 000 20 000 0

2013

2014

2015

2016

2017

Antall besøkende på norskvann.no 2013-2017

Sosiale medier Norsk Vann er aktiv på sosiale medier som Facebook og Twitter, og har også konto på LinkedIn og Instagram. I slutten av 2017 var det ca. 1 900 som fulgte oss på Facebook og ca. 1 000 som fulgte oss på Twitter. Dette er en økning fra 2016. De aller fleste nyhetssaker som ble publisert på norskvann.no ble også publisert på Facebook.

Norsk Vann utga også nyhetsbrevet VAnndrypp, som er spesielt rettet mot de som arbeider med mindre, private vann- og avløpsløsninger. Det ble sendt ut 14 VAnndrypp til nesten 600 mottakere. I overkant av hver tredje mottaker leste nyhetsbrevet.

Vannspeilet Vannspeilet kom i fire utgaver i 2017, med et opplag på 3 600 eksemplarer. Vannspeilet ble også publisert på norskvann.no i en bladbar versjon. Nye spalter i bladet fra 2017 er «To på kurs» og «Teknologisatsing». Vi har også fått mange innsendte artikler fra medlemmene.

5

SAMFUNNSKONTAKT OG OMDØMME

KAMPANJER, NASJONAL BÆREKRAFTSTRATEGI

Nettverkstreff for kommunikasjon og kundeservice ble arrangert på Gardermoen 26. oktober.

Kampanjer I samarbeid med Statens Legemiddelverk, Apotekforeningen og Legemiddelindustrien gjennomførte Norsk Vann Legemiddelkampanjen høsten 2017, som var en oppfølging av kampanjen fra 2016. Kampanjen hadde en varighet på tre uker og foregikk i stor grad i sosiale medier. Nesten 700.000 Facebook-brukere ble nådd. Et av målene for kampanjen var å få flere til å returnere ubrukte og gamle legemidler til apoteket, og ikke lagre dem hjemme eller kaste de i søpla eller i toalettet. En undersøkelse i etterkant viste at 20 % av Norges befolkning hadde lagt merke til kampanjen.

Kommunikasjonsnettverk Norsk Vanns kommunikasjonsforum på Facebook talte ved utgangen av året 154 medlemmer. Den årlige ­nettverkssamlingen for kommunikasjon og kundeservice ble arrangert på Gardermoen 26. oktober. Drøye 20 personer deltok på treffet, hvor krisekommunikasjon, omdømmebygging og kundeservice stod på programmet.

6

Nasjonal bærekraftstrategi Norsk Vanns årsmøte vedtok 5. september en «Nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen», som er blitt til gjennom en omfattende prosess i bransjen. I strategien beskrives vannbransjens medansvar og rolle i arbeidet for en bærekraftig utvikling i tråd med bl.a. FNs bærekraftmål. Det overordnede målet i strategien er at «Norsk vannbransje skal forvalte og utvikle vann- og avløpsinfrastrukturen på en måte som sikrer rent vann i springen og i naturen, og som bidrar til at Norge når sine bærekraftmål». Det er i tillegg utformet 6 delmål på sentrale områder for bransjen. Delmålene vil måtte revideres i takt med forbedret kunnskapsgrunnlag om hva som er bærekraftig praksis. De nasjonale målene skal tjene som inspirasjon for den enkelte virksomhet, som selv bør fastsette sine konkrete bærekraftmål basert på lokale forhold og forutsetninger.

Nasjonalt brukerforum for vannbransjen: Fra venstre: Hildegunn Bjerke (Finans Norge), Elin Riise (Norsk Vann), Tone Li Sandvik (Forbrukerrådet), avtroppende representant Roy Thomassen (Østre Toten kommune), Signe Kvandal (Stavanger kommune), ny representant Asbjørn Tufto (Gjøvik kommune), Toril Hofshagen (Norsk Vann). Ikke til stede da bildet ble tatt: Kristin Gyldenskog (Huseiernes Landsforbund), Anna Maria Karsen (NHO Mat og Drikke), Sverre Høstmark (Norsk Industri) og ny representant fra NBBL.

bedreVANN, VA-JUS Arbeidsgruppe for VA i kommunal arealplanlegging Arbeidsgruppen har vært i drift i to år og har arbeidet med å avslutte igangsatte prosjekter i 2017. Det er gjennomført pilotkurs i klimatilpasning og overvann og jobbet videre med veiledning om temaet vann og avløp i arealplan­ legging.

Nasjonalt brukerforum for vannbransjen Dialogen mellom representanter for kunder og leverandører av vann- og avløpstjenester er videreført gjennom vårt Nasjonale brukerforum for vannbransjen. Det har vært en del utskiftning av deltakere i forumet, men ved årsskiftet ser dette ut til å ha stabilisert seg. Norsk Vann har i begge møtene i 2017 informert om pågående endringer i regelverket, med særlig fokus på behovet for en samlet statlig regulering av forholdet mellom kommuner og abonnenter (vanntjenestelov). Deltakerne har fått informasjon om aktuelle Norsk Vann rapporter om finansieringsbehov innen vann og avløp og om eierskap til stikkledninger. Forumet har drøftet kommunikasjon til abonnentene, herunder kommunenes behov for veiledning.

Deltakerne i forumet har kommet med innspill til tema for Norsk Vanns månedlige innbyggerundersøkelser. bedreVANN I 2017 var det 85 kommuner som rapporterte data til bedreVANN for 2016 med ca. 3 millioner innbyggere tilknyttet de kommunale vann- og avløpstjenestene. Det utgjør 68 % av de 4,43 millioner innbyggere som er tilknyttet kommunalt vann og avløp i Norge. 10 selskap deltok i bedreVANN-benchmarkingen for IKS i 2017. Selskapenes resultater ble for første gang presentert i bedreVANN resultatrapporten for 2016. Rapporten er tilgjengelig for alle og kan lastes ned fra www.bedrevann.no. Her ligger

også åpne web-rapporter, med mulighet for å benchmarke deltakerkommunens resultater med andre utvalgte kommuners tilstand og kostnader på VA-tjenestene. Kommuner som ønsker det, kan lage lenker til disse rapportene på egne hjemmesider. Det ble i løpet av 2017 også utarbeidet en kort informasjons­brosjyre om bruk av bedreVANN i kommuner og selskaper for å øke nytten ved deltakelse.

Resultatene fra bedreVANN har vært brukt som grunnlag for utarbeidelsen av Norsk Vann rapport 223 «Finansieringsbehov i vannbransjen 2016-2040».

Jus-veiledning Stadig flere medlemmer benytter Norsk Vanns tilbud om juridisk veiledning, både ved å bruke va-jus.no og ved å få direkte svar på spørsmål fra Norsk Vanns jurist og det juridiske nettverket. Nettsiden har blitt en viktig informasjonskanal om gjeldende vann- og avløpsrett, med nesten 21 000 besøkende og en gjennomsnittlig tidsbruk pr. besøk på 6 minutter. Mest populært er det å sjekke svarene som er lagt ut på tidligere stilte spørsmål.

Det ble i 2017 også utviklet et nytt kurstilbud i vannog avløpsrett, som ble gjennomført to ganger med full deltakelse.

Antall besøkende 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0

2013

2014

2015

2016

2017

Utvikling i besøk på va-jus.no. Gjennomsnittlig tid per besøk i 2017 var på 6 minutter.

Stadig flere medlemmer benytter va-jus.no.

Informasjonsbrosjyre om bruk av bedreVANN i kommuner og s­elskaper.

7

PÅVIRKNING AV RAMMEBETINGELSER

NASJONAL VANNVAKT, NASJONALT KOMPETANSESENTER

Resultatmål:

Vannbransjen skal ha egnede rammebetingelser for sin tjenesteproduksjon

Nasjonal vannvakt Nasjonal vannvakt ble offisielt åpnet 2. mars av statssekretær Frode Hestnes fra Helse- og omsorgsdepartementet, etter at den hadde vært i en prøveperiode siden årsskiftet. Dette er en døgnbemannet rådgivningstjeneste til vannverk som trenger råd og hjelp ved akutte hendelser som kan påvirke vannforsyningen og medføre helsemessige konsekvenser for befolkningen. Nasjonal vannvakt er bemannet av personer fra Folkehelseinstituttet og vannverksbransjen med kompetanse innen vannhygiene, vannforsyning, vannverksdrift og krisehåndtering. Ordningen har blitt til gjennom et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Regjeringen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Mattilsynet og Norsk Vann. Folkehelseinstituttet administrerer ordningen.

Program for vannteknologi Stortinget ferdigbehandlet rett før sommeren 2017 et representantforslag om opprettelse av et program for teknologiutvikling i vannbransjen. Representantforslaget var fremmet av Ketil Kjenseth, Iselin Nybø, Ola Elvestuen og André N. Skjelstad fra Venstre. Kommunal- og forvaltningskomiteen, med Karin Andersen fra SV som saksordfører, avga sin innstilling 13. juni. Komiteens flertall rådet Stortinget til å fatte følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en norsk modell for et program for teknologiutvikling i vannbransjen, som et spleiselag mellom staten, kommunene og leverandørindustrien.»

I Stortingets sluttbehandling av saken 20. juni, stemte samtlige partier for komiteinnstillingen.

8

Nasjonalt kompetansesenter for vann- og avløpsinfrastruktur Kompetansesenteret fikk i mai en oppstartsbevilgning via revidert statsbudsjett 2017 på 2,5 mill. kr fra Kunnskapsdepartementet. Midlene disponeres av NMBU, men skal i sin helhet dekke videre planlegging for oppstart av et undervisnings- og testanlegg i tilknytning til Campus Ås. Det ble høsten 2017 utpekt et interimstyre som fikk i oppdrag å arbeide med videre planlegging av senteret. Det er avsatt en tomt i tilknytning til NMBU med opsjon på leie til kompetansesenteret. Det arbeides videre med finansieringsalternativer, planer for selskapsetablering og grunnprosjektering. Forutsatt at finansiering kommer på plass er det realistisk å planlegge med byggestart fra 2019.

Oppfølging av overvannsutvalget Norsk Vann har gjennom hele 2017 jobbet aktivt med å påvirke myndighetenes fremdrift i arbeidet med å følge opp overvannsutvalgets anbefalinger i NOU 2015:16.

Status for regelverksarbeidet var også tema på Årskonferansen, med innlegg fra både ulike myndigheter og bransjerepresentanter.

Arbeidsgruppe for kildekontroll Norsk Vanns arbeidsgruppe for kildekontroll avleverte sin sluttrapport primo 2017. Rapporten som viser arbeidsgruppas satsinger, resultater og anbefalinger kan leses på norskvann.no Arendalsuka 14. – 19. august ble Arendalsuka arrangert. Norsk Vann deltok for femte gang på rad, med felles stand med Arendal kommune. Det ble delt ut brosjyremateriell og 11 000 vannflasker på stand, og vi arrangerte kahoot (quiz) med stor deltakelse. I løpet av uka arrangerte vi også en paneldebatt med tittelen «Klimaet løper fra vannpolitikken – kan en vannminister ta grep?» I panelet deltok sentrale politikere på Stortinget og bakteppet for debatten var bl. a. Norsk Vanns rapport «Finansieringsbehov i vannbransjen 2016-2040».

MYNDIGHETER , POLITIKERE

Norsk Vann deltok for femte gang på rad på Arendalsuka.

Innspill til myndighetene Norsk Vann har i 2017 hatt jevnlig dialog med de fleste sentrale departementer, direktorater og tilsyn på vårt område. Dialogen skjer gjennom faste kontaktmøter, ad hoc møter, mail og telefoner. Det vises til rammetekst om høringssaker og andre påvirkningsarbeider for nærmere oversikt over myndighetskontakten.

Innspill til politisk nivå Norsk Vann er med og påvirker viktige interessesaker for vannbransjen som er til behandling i regjering og storting. Norsk Vann har utarbeidet en egen strategi for politisk påvirkning i stortingsperioden 2017 – 2021. I 2017 har Norsk Vann bl. a. engasjert seg i 3 komitehøringer på Stortinget for innspill til statsbudsjett 2018 samt gitt innspill til stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning. I forkant av Stortingsvalget gjorde Norsk Vann en vurdering av alle partiprogrammene til partiene som var representert på Stortinget, og ga dem terningkast basert på våre innspill om viktige vannsaker fra 2016 og øvrige vannrelaterte saker i programmene. Etter valget sendte vi innspill om aktuelle vannsaker til en ny borger-

Samarbeidsmøte med KS.

lig regjeringsplattform. I november 2017 hadde vi møter med stortingsrepresentanter og rådgivere fra alle de ni partiene som tok sete i Stortinget etter valget. Her ga vi dem innsyn i og drøftet viktige interessesaker for vannbransjen i kommende stortingsperiode.

Samarbeid om bedre rammebetingelser Norsk Vann har et etablert og godt samarbeid med KS og Avfall Norge, noe som styrker muligheten for gjennomslag i felles interessesaker. Norsk Vann har også jevnlig dialog med organisasjoner som Norsk Kommunalteknisk Forening, Maskinentreprenørenes Forbund, Råd­givende Ingeniørers Forening, VA- og VVS-produsentene, Hus­eiernes Landsforbund m. fl.

Videre samarbeider Norsk Vann med en rekke andre interesseorganisasjoner, både fra sak til sak og gjennom grupperinger som «Samarbeidsforum for ledninger i grunnen», «Forum for ledningsfornyelse», «Nasjonal referansegruppe for gjennomføring av vannforskriften», «Biogassutvalget» og «Forum for bransjenorm slam».

Ny samarbeidsavtale med Avfall Norge ble inngått i 2017.

9

PÅVIRKNING AV RAMMEBETINGELSER

HØRINGSUTTALELSER

Høringsuttalelser i 2017: – alle uttalelser kan leses på www.norskvann.no ❱ NOU 2016:19 Samhandling for sikkerhet: Positiv til styrking av rådgivningsplikten i ny lov om forebyggende nasjonal sikkerhet, og ba om at den ble utvidet til å omfatte flere vannverk enn de som blir ansett som skjermingsverdige. Ønsket utvidet hjemmel for kontroll av personell. (Justis- og beredskapsdepartementet, 20.01.17) ❱ Nasjonale sjekklister for byggesak: Støttet at nasjonale sjekklister for byggesak er et nyttig verktøy, men påpekte at sjekklistene bedre må sikre at det ikke gis tillatelse til å bygge over eller i nær avstand av vann- og avløpsledninger (Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), 02.02.17) ❱ Ny byggteknisk forskrift (TEK17): Ga en rekke innspill til forbedringer (Direktoratet for byggkvalitet, 10.02.17) ❱ Grunnvannsbestemmelsene i vannressursloven: Støttet forslag til bestemmelse om aktsomhetsplikt og forvalteransvar for grunnvannstiltak, men kommunene må gis bedre muligheter til å få oversikt over, og å kunne sette begrensninger for grunnvannstiltak innenfor sine kommunegrenser (Olje- og energidepartementet, 10.02.17) ❱ NS 3070 del 2 Samordning av ledninger i grunnen: Positiv til forslag til standard om kostnadsfordeling, men stilte spørsmål ved hvordan hensynet til tredjepart blir ivaretatt mtp stikkledninger for vann og avløp (Standard Norge, 17.02.17) ❱ Veiledning for forskrift om vannforsyning og drikkevann: Påpekte at veiledningen var for lite konkret, og i liten grad utfylte og klargjorde drikkevannsforskriften på vesentlige punkter (Mattilsynet, 24.03.17) ❱ Forslag til ny håndbok N200 – Vegbygging: Påpekte behovet for retningslinjer for hvordan veier også kan utformes som flomveier. Tok opp avvikende krav til siktstørrelser for plastrør. (Vegdirektoratet, 06.06.17) ❱ Endringer i ledningsforskriften: Positiv til intensjonene om å regulere rettigheter til plassering av ledninger i grunnen ved å gjøre endringer i veglova og ledningsforskriften (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 05.09.17) ❱ Forslag til statlig planretningslinje for klimatilpasning: Understreket at planretningslinjen særlig bør fremheve at planmyndigheten bør legge til rette for at eiere av hovedledninger som avleder overvann bidrar aktivt i planprosessen (Klima- og miljødepartementet, 16.11.17) ❱ Forslag om endring i opplæringsloven – fagbrev på jobb: Påpekte at en ordning som åpner for at personell med lengre erfaring innen et fagområde, kan gis anledning til å gå opp til fagprøve uten bestått prøve i teoretiske fag, vil svekke det faglige nivået på lengre sikt (Kunnskapsdepartementet, 17.11.17)

10

❱ Delleveranse gjødselvareforskrift: Positiv til de foreslåtte endringer som gjør det lettere å bruke avløpsslambasert gjødsel på en måte og til formål som skiller seg fra tradisjonell bruk i landbruket (Mattilsynet, 08.12.17) ❱ Foreslåtte endringer i vannforskriften og naturmangfoldloven: Stilte seg uforstående til forslaget om å fjerne plan- og bygningsloven som hjemmelslov for vannforskriften (Klima- og miljødepartementet, 20.12.17)

Andre initiativer og påvirkninger i 2017: – de fleste saker er mer utførlig omtalt på norskvann.no og va-jus.no. ❱ Gitt innspill til Statsbudsjettet 2018 ❱ Statsstøtteproblematikk og arbeidet med rapporten «På like vilkår» ❱ Samordning av ledninger i grunnen ❱ Veiledning til kulturminneloven om ledningsanlegg ❱ Revisjon av gjødselvareforskriften ❱ Akkreditert prøvetaking på avløpsrenseanlegg ❱ Sertifisering av plastrør gjennom Nordic Polymark/ Insta-Cert ❱ Handlingsplan til nasjonale mål under Protokoll om vann og helse ❱ Arbeid med fosfor som ressurs, nasjonalt og nordisk ❱ Revisjon av avløpskapitler i forurensningsforskriften ❱ Søknadsplikt for etablering av brønner ❱ Sikring av vann og avløp i byggesaker ❱ Innspill til systemer som MATS, KOSTRA og Kommune­ barometeret ❱ Vannforsyning som del av totalforsvaret ❱ OECDs prinsipper for vannforvaltning ❱ Kompetansekrav og sentral godkjenning

INTERNASJONALT SAMARBEID Internasjonalt samarbeid Nordisk Norsk Vann har et godt samarbeid med søsterorganisasjonene i Sverige, Danmark og Finland. Det utveksles erfaringer både på direktørnivå og faglig nivå, og det samarbeides om å arrangere nordiske konferanser. Den 15. Nordiske avløpskonferansen ble arrangert i Århus i Danmark 10.-12. oktober, med over 450 deltakere.

Norske deltakere på den 15. nordiske avløpskonferansen i Danmark.

Europeisk Norsk Vann er medlem i EurEau; den europeiske paraplyorganisasjonen for nasjonale interesseorganisasjoner på vannområdet. EurEau har et lite sekretariat i Brussel og er viktig for påvirkning av rammebetingelser fra EU. Norsk Vann var i 2017 representert i EurEaus generalforsamling og de tre fagkommisjonene med følgende representanter for medlemmene og sekretariatet:

Generalforsamlingen: Toril Hofshagen, Norsk Vann Komite 1 (vann): Bjørn Zimmer Jacobsen, Stavanger kommune og Kjetil Furuberg, Norsk Vann Komite 2 (avløp): Jan Stenersen, Tromsø kommune og Arne Haarr, Norsk Vann Komite 3 (økonomi og jus): Kari E. Fagernæs, Oslo kommune og Elin Riise, Norsk Vann EurEau har i 2017 blant annet jobbet med: • FNs bærekraftmål • Revisjon av vanndirektivet, drikkevannsdirektivet og avløpsdirektivet • Reduksjon i vannforbruk og gjenbruk av vann • Klimatilpasning, herunder overvann • Kildekontroll, herunder legemidler og mikroplast • Gjødselvarereguleringen • Byggevaredirektivet og materialer i kontakt med drikkevann • Benchmarking og statistikk • Personvernforordningen Avløpskomiteen i EurEau hadde et møte i Tromsø 1. og 2. juni som samlet 40 avløpseksperter fra hele Europa.

Globalt Norsk Vann er «governing member» og nasjonalt sekretariat for International Water Association (IWA) og deltar i den nordiske undergruppen NORDIWA. I Norge er det en egen nasjonalkomite for IWA, som ledes av Magnar Sekse i Bergen kommune og med Arne Haarr i Norsk Vann som sekretær.

Sekretariatet i Norsk Vann besøkte blant annet IWA´s hovedkontor på studietur til Nederland i mars.

EurEau-deltakere samlet på Hurtigrutekaia i Tromsø.

11

UTDANNING OG REKRUTTERING

HØGSKOLER OG UNIVERSITETER, SAMARBEID I BRANSJEN

Resultatmål:

Vannbransjen skal rekruttere og beholde personell med aktuell kompetanse

Samarbeid med høgskoler og universiteter Den årlige nettverkssamlingen mellom Norsk Vann, RIF og utdanningsinstitusjonene ble i 2017 arrangert av RIF 1. november i Oslo, hvor også Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet deltok. Her ble bl. a. tema som finansieringsbehov i vannbransjen, kompetanseutfordringer, studietilbud, digitale verktøy og klimaendringer diskutert. Årsmøtet i samarbeidsforum VA ved NTNU Ålesund ble avholdt 23. februar. Der ble samarbeidspartene presen-

12

Felles møte i bransjen om rekruttering ble arrangert 14. februar.

tert ny organisering i NTNU, utviklingen av nytt bachelorstudie, bacheloroppgaver og kommunenes behov for kompetanseplaner for rekruttering av nye ingeniører.

Felles møte i bransjen om rekruttering Som del av det pågående prosjektet «Vannbransjen som kompetanseutviklingsarena» inviterte Norsk Vann en rekke organisasjoner, bl. a. RIF, Fagforbundet, NITO, MEF og KS, til samarbeidsmøte om rekruttering 14. februar. Tema for møtet var hvordan de ulike organisasjonene kunne samarbeide mer og bedre fremover med rekruttering til bransjen,

VANNKUNNSKAP.NO, NORSK JUNIORVANNPRIS

Kristian Jæger Hansen fra Bodø videregående skole vant Norsk juniorvannpris i 2017.

Linda Malm Schmidt i Frogn kommune er mangeårig koordinator for Norsk juniorvannpris. Her fra den internasjonale finalen i Stockholm.

og både ingeniører og fagarbeidere stod i fokus. Det ble enighet om å videreføre dette som et årlig «stormøte» på rekruttering.

mye interessant lesing og læring av de innsendte prosjektene. 3 dyktige finalister ble plukket ut, og det var Kristian Jæger Hansen fra Bodø videregående skole som gikk helt til topps med oppgaven «Gjenbruk av kunstgjødsel".

PhD Norsk Vann finansierer sammen med Norges Forskningsråd, VASK-kommunene og NTNU en fireårig doktorgradsutdanning. PhD-kandidaten er Stian Bruaset, som i perioden er ansatt i Trondheim kommune. Formålet med prosjektet er å bidra til en styrking av lærekreftene ved universitetet. Doktorgradsavhandlingen skal være ferdig i desember 2018, og kandidaten har også som oppdrag å bidra med undervisning ved andre høgskoler og universiteter i perioden.

Vannkunnskap.no Vannkunnskap.no har i løpet av 2017 blitt oppgradert.

Dette er en del av prosjektet «Vannbransjen som kompetanseutviklingsarena». Siden er under stadig forbedring og vil ferdigstilles medio 2018.

Norsk juniorvannpris Norsk juniorvannpris er en prosjektbasert konkurranse som retter seg mot ungdom i alderen 15-20 år. Formålet med konkurransen er å stimulere ungdommens interesse og engasjement for det lokale og globale vannmiljøet. I 2017 var det hele 15 innsendte oppgaver og juryen hadde

13

UTDANNING OG REKRUTTERING

SOMMERJOBBER, traineeVANN

Martin Stensland startet som trainee i Asker kommune.

Omar Samy Gamal var sommerhjelp sommeren 2017 hos Norsk Vann og ble engasjert videre som vikar på rekrutteringsområdet.

Rekrutteringsdager Norsk Vann og VA-Yngre har deltatt på stands og karrieredager ved høgskolenes og universitetenes arrangementer. Vi har blant annet besøkt NTNU Trondheim, NTNU Ålesund, Høgskolen i Østfold og Høgskulen på Vestlandet.

Sommerjobber Norsk Vann koordinerer en felles profilering av sommerjobber hos våre medlemmer på norskvann.no og ut mot studiestedene. Norsk Vann hadde også selv en ansatt som sommerhjelp sommeren 2017, Omar Samy Gamal. traineeVANN traineeVANN er en ypperlig måte for bransjen å vise sin spennvidde. Gjennom traineeordningen kan nyutdannede (både bachelor- og masterkandidater) få prøve bransjens bredde før de velger sin mer permanente arbeidsgiver.

Høsten 2017 startet kull 3 av traineeVANN. Det var svært god søkning til ordningen slik at det ble grunnlag for å ta ut 6 traineer dette året. Ragnhild Ekerholt startet å jobbe hos VIVA IKS, Nicolai Rannestad i Ringsaker kommune, Christer Wilhelmsen hos Søbstad entreprenør i Trondheim, Dlnia Ibrahim i Glitrevannverket, Martin Stensland i Asker kommune og Marte Fylkesnes i Kristiansand kommune. I tillegg fortsatte 3 traineer fra kull 2 tjeneste med rotasjon i sine oppsatte bedrifter. Til sammen er 20 bedrifter med i ordningen, fordelt fra Trondheim i nord,

14

Hilde Kanten Olsen startet som trainee hos Norsk Vann høsten 2017.

Innlandet i øst, Bergen i vest og til Kristiansand i sør. Det er imidlertid behov for utvidelse av antallet bedrifter dersom antallet traineer skal holdes på dagens nivå. Norsk Vann har fra høsten 2017 og ett år framover Hilde Kanten Olsen som trainee, fra Trainee Innlandet. Hun har markedsføring som bakgrunn.

traineeVANN

VA-YNGRE

VA-yngre fikk demonstrasjon av sikkerhet i kummer.

Diagramtittel

VA-yngre

600

VA-yngres årlige seminar ble i 2017 arrangert 25.-26. april i Kristiansand. I løpet av to dager var VA-yngre blant annet på befaring med Kristiansand kommune og brannvesen.

Tematikken var sikkerhet i kummer, utstyr for kum, riktig plassering av brannkummer/vannuttak og utfordringer med tetthetsprøving og pluggkjøring. Andre temaer på samlingen var klimahendelser, flomproblematikk og overvannsutfordringer. 82 VA-yngre medlemmer deltok på samlingen.

500 400 300 200 100 0

2013

2014

2015

2016

2017

Medlemsutviklingen i VA-yngre 2013 - 2017.

15

KOMPETANSEUTVIKLING OG -FORMIDLING

ÅRSKONFERANSEN, FAGTREFF, NETTVERKSSAMLINGER

Resultatmål:

Vannbransjen skal utvikle aktuell kompetanse og dele denne på en effektiv måte

Kurs og konferanser Norsk Vann har i 2017 avholdt 43 kurs og arrangementer med i alt ca. 2 066 deltakere. Det vises til detaljert oversikt på side 33. Årskonferansen Norsk Vanns Årskonferanse 2017 ble arrangert i Oslo 5. og 6. september og samlet 277 deltakere og 20 utstillere. Oslo kommune var lokalt vertskap og arrangerte befaringer til sine anlegg. Under konferansens festmiddag ble Bærekraftprisen og Omdømmeprisen for 2017 delt ut. Bærekraftprisen ble delt mellom Vestfold Vann IKS og Tønsberg kommune, mens Omdømmeprisen for 2017 gikk til Godt Vann Drammensregionen.

og avløp i byggesaksbehandlingen, fornyelsesbehov, avløpsvann og avløpsslam, opprydding i avløp og ny drikkevannsforskrift. Høstens fagtreff ble arrangert 24.-25. oktober med tre paralleller begge dager. Her var temaene ledningsnett, mikrobiologi, vannprøvetaking og analyse­ tjenester, nye rapporter om avløp, optimalisering av koaguleringsanlegg, slam og smarte vannmålere.

Nettverkssamlinger Tradisjonen tro ble det arrangert to-dagers samlinger for sentrale medlemsgrupper i Norsk Vann i 2017: • Samling for driftsassistansene (DA-samling) på Hamar 17.-18. januar • Samling for de interkommunale selskapenes direktører og styreledere (IKS-samling) 4.-5. april i Larvik med Vestfold Vann IKS som vertskap • Samling for storkommunene (VASK-samling) 25.-26. april i Drammen med Drammen kommune som vertskap • Samling for kommunale foretak og aksjeselskap (KF/ AS-samling) 3.-4. mai i Molde med Molde Vann og Avløp KF som vertskap

Live Johannesen og Helle Marie Buind Fra Drammen kommune mottok Omdømmeprisen 2017 på vegne av Godt Vann Drammensregionen.

Foto: Mona Sprenger

Fagtreffukene Det ble arrangert fagtreff på Gardemoen i februar og i oktober med henholdsvis 239 og 245 deltakere. Vinterens fagtreff 7.-8. februar besto av én fellessesjon dag 1 og tre paralleller dag 2 med hovedtemaene sikring av vann

16

IKS-nettverket fikk med seg poesi i bybildet på sin befaring til «Newton Larvik».

JUS-KONFERANSEN, NORSK VANNS KURS Jus-konferansen Den årlige konferansen om «Vann, avløp og nye rettsregler» ble arrangert i samarbeid med Tekna 29.-30. november på Gardermoen. 284 personer deltok på konferansen som omhandlet nye former for byggekontrakter, forholdet mellom huseierne og kommunene, rettigheter og regler for grunnvann, allemannsretten, kommunal overtakelse av infrastruktur, sikring av drikkevann, slokkevann, spillvann og overvann i byggesaksbehandling, personopplysningsloven, utlevering av eiendomsinformasjon fra grunnbok og matrikkel, og kommunens myndighet etter forurensningsforskriften §15A-4.

Regionale samlinger Norsk Vann har deltatt på en rekke regionale samlinger i regi av driftsassistansene og andre arrangører i løpet av året. Det har høy prioritet for Norsk Vann å bidra i slike fora med formidling av nyheter og ta del i diskusjoner av betydning for de lokale miljøene. På denne måten kommer også medlemstilbudet til nytte for medlemmer som sjelden deltar på nasjonale arrangementer.

Norsk Vann kurs Norsk Vanns kursstrategi for 2017-2022 har som overordnet mål å tilby medlemmer og andre i vannbransjen et bredt tilbud av relevante, kompetansegivende kurs og seminarer. Videre er det et mål at kursinnhold og formidlingsmetoder tilpasses brukernes behov for effektiv tid til læring. Et kursutvalg bestående av 5 representanter skal bistå sekretariatet med å gjennomføre den nye kursstrategien.

Det ble i 2017 avholdt 8 stk. 3-ukers grunnkurs for driftsoperatører, med til sammen 144 deltakere, ett mindre kurs enn i 2016. Fordelingen var 4 innen vann, 3 innen avløp og 1 innen transportsystemer. Det ble også gjennomført et spesialtilpasset kurs innen avløp for Engerdal kommune over 4 dager. Teorikurs for fagbrev (VAT)/ KP tilbys praksiskandidater som ønsker å bygge opp kunnskaper for å melde seg opp til tverrfaglig eksamen i Kjemiprosess i regi av Utdanningsdirektoratet. I 2017 ble kurset gjennomført med 14 deltakere.

Videre var det stor etterspørsel etter innføringskurs for nye i bransjen, som derfor ble gjennomført 3 ganger med til sammen 63 deltakere. Kurset Elektro for ikkeelektrikere ble gjennomført 2 ganger med til sammen 30 deltakere, og kurset Elektrofagbevis ble arrangert med 7 deltakere. Dagskurs basert på prosjektrapport om slokkevann har det vært etterspørsel etter, og dette ble arrangert 2 ganger med tilsammen 93 deltakere.

Kurs i tilsyn av mindre avløpsanlegg har det også vært stor interesse for og er gjennomført 8 ganger i 2017 med til sammen 152 deltakere. Kurset gjennomføres regionalt i samarbeid med fylkesmannen, fylkeskommunen eller driftsassistansene.

Nytt i 2017 var kurs i vann- og avløpsrett. Dette kursopplegget er tilrettelagt for saksbehandlere og ledere

Deltakere på innføringskurs for nye i bransjen.

Medlemmene i kursutvalget: Bjarne Ulvestad, FjellVAR AS Geir Baustad, Stjørdal kommune Magne Lorentzen, Vannassistansen i Vest-Agder Bjørn Rosseland, Oslo kommune Stein Arne Aas, Christian Thams fagskole i kommunen som jobber med forvaltning av vann- og avløpstjenester og personer som bistår disse. Kurset gjennomføres med to samlinger, 1 + 2 dager. I 2017 ble det avviklet 2 kurs.

Kurs om klimatilpasning i arealplanlegging ble utviklet i samarbeid med Hedmark fylkeskommune og med økonomisk støtte fra Miljødirektoratet. Norsk Vann var prosjektleder og ansvarlig for kursprogram, dokumentasjon og gjennomføring. 4 kommuner i Hedmark deltok på pilotkurs med 3 samlinger (2 + 1 + 1 dager). Det tverrfaglige samarbeidet i kommunen ble vektlagt.

ADK-opplæringen De fleste kommuner krever ADK1-sertifikat for ansvarlig person ved bygging av ledningsanlegg for vann og avløp.

Et eget råd med representanter fra Maskinentreprenørenes Forbund, Rørentreprenørene Norge, lærestedene, Norsk Vanns medlemmer og Norsk Vann styrer arbeidet med ADK-ordningen. Norsk Vann overtok fra 01.02.2017 ansvar for sekretariatsfunksjon for rådet.

Antall deltakere på Norsk Vanns grunnkurs 2013 - 2017.

80 70 60 50 40 30 20 10 0

2013

2014

2015

2016

2017

Dri�soperatørkurs Vann

Dri�soperatørkurs Avløp

Dri�soperatørkurs VA-transportsystemer

Innføringskurs i vann og avløp

17

KOMPETANSEUTVIKLING OG -FORMIDLING

TEKNOLOGIUTVIKLING, VA-NORM

I 2017 ble revisjon av læreplan for ADK-1 kurs ferdigstilt etter en prosess med sterk medvirkning fra lærestedene.

Det ble i 2017 avholdt kurs ved 8 læresteder, og det ble utstedt 761 sertifikater. I tillegg gjennomførte 340 deltakere resertifiseringskurs, da de som har tatt ADK1-kurs etter 2008 har krav om resertifisering etter 6 år.

Teknologiutvikling og innovasjon Teknologiutviklingsnettverket i Norsk Vann ble etablert i 2016 og består nå av representanter fra de 10 største kommunene (VASK) og 11 interkommunale selskap/ kommunale foretak. Målet med Teknologiutviklingsnettverket er å styrke sluttbrukernes rolle innen forskning, teknologiutvikling og innovasjon, slik at det utvikles bærekraftige og kostnadseffektive løsninger for fremtidens VA-utfordringer. Ingun Tryland ble i august 2017 ansatt i en 2-årig prosjektstilling for å koordinere arbeidet. Teknologiutviklingsnettverket hadde møte på Gardermoen 22. september. Et viktig mål med møtet var å informere hverandre om hvilke forsknings-, utviklingsog innovasjons- (FoUoI) prosjekter de allerede deltar i.

Mange av kommunene og selskapene deltar i en rekke aktiviteter, og det er viktig å bygge videre på kunnskap fra disse når det skal etableres nye prosjekt. Nettverket har identifisert flere felles behov for teknologiutvikling og innovasjon. Et forprosjekt initiert av nettverket fikk finansiering fra FORKOMMUNE i 2017. Prosjektet ledes av NRV IKS og vil se på muligheten for å tilpasse og ta i bruk nye hurtig-/online metoder for overvåkning av mikrobiologisk vannkvalitet for ulike anvendelser innen vannbransjen. Nettverket var i slutten av 2017 godt i gang med å forberede flere prosjektinitiativ.

Samarbeid med forskningsmiljøer og leverandørindustrien er viktig for å lykkes med innovasjon. VAnnforsk har siden 2013 vært en selvstendig forening, men med Norsk Vann som sekretariat.

Vannbransjens innovasjonskonferanse ble arrangert i Oslo 7. mars med Norsk Vann som medarrangør og koordinator for arrangementet.

Arbeidsgruppe for HMS Arbeidsgruppen for HMS avsluttet sitt arbeid i november 2017, etter en arbeidsperiode på to år. Arbeidsgruppen har jobbet med kartlegging av vannbransjens arbeid med HMS, bidratt med synliggjøring av temaet bl. a. gjennom artikler i Vannspeilet, jobbet med å fremme tiltak for beste praksis og bistått i arbeidet med videreutvikling av Norsk Vanns HMS-kurs.

Arbeidsgruppe for optimal dataflyt i vannbransjen Arbeidsgruppen for optimal dataflyt i vannbransjen skal bidra til økt forståelse for viktigheten av god dataflyt og dokumentasjon, komme med konkrete anbefalinger og tiltak for beste praksis innen dataflytområdet og foreslå prosjekter. Arbeidsgrupppen er styringsgruppe for prosjektet «Dataflyt for GIS-informasjon i VA-prosjekter fra start til slutt.» Arbeidgruppen hadde 4 møter i 2017.

VA/Miljø-blad og VA-norm Stiftelsen VA/Miljø-blad, Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) og Norsk Vann vedtok i slutten av 2017 en ny, helhetlig strategi for VA/Miljø-blad og VA-norm.

Norsk Vanns VA- norm med tilhørende «beste praksis blader» vil i framtiden forvaltes som ett produkt av det nye «Rådet for VA-normen», mens Stiftelsen VA/Miljøblad skal søke om opphør. Allerede fra 2018 vil VA/ Miljø-bladene være fritt tilgjengelig som del av kommunenes abonnement på VA-normen, og det skal satses på videreutvikling av VA-norm og blader i årene fremover.

Norsk Vann Prosjekt Deltakelse i Norsk Vanns prosjektsystem er forbeholdt andelseierne. Ca. 90 % av andelseiernes innbyggere er representert i prosjektsystemet. Prosjektforslag fremmes av komiteer, arbeidsgrupper og andre. De innkomne forslagene prioriteres etter et sett med kriterier vedtatt av årsmøtet, og prosjektgjennomføringen styres av representanter for deltakerne. De aller fleste prosjekter munner ut i en rapport/veiledning. Disse er fritt tilgjengelig for alle deltakere i prosjektsystemet og for organisasjoner/firmaer som abonnerer på prosjektresultatene.

For øvrig formidles resultatene gjennom infoblader, artikler, foredrag, osv.

Prosjektutvalget Norsk Vanns prosjektutvalg ble etter eget ønske besluttet nedlagt av Norsk Vanns styre i starten av 2017. De nye prioriteringskriteriene i prosjektsystemet samt komiteenes grundige behandling medførte at prosjektutvalgets rolle ble marginalisert.

Arbeidsgruppe for HMS.

18

NORSK VANN-RAPPORTER 2017

Resultater fra Norsk Vann Prosjekt Finansieringsbehov i vannbransjen 2016-2040 (223) Hensikten med prosjektet har vært å utarbeide økonomiske nøkkeltall for vannbransjen, som Norsk Vanns medlemmer, politikere, myndigheter og presse erfaringsmessig etterspør.

Sentralt i arbeidet har vært å beregne investeringsbehovet i kommunalt eid infrastruktur for vann og avløp frem til 2040 og konsekvenser for gebyrutviklingen rundt om i landet som følge av det.

forbindelse med feil og driftsstans, som følge av feilkoplinger der spillvann tilføres overvannssystemet, ved overløp til overvannsledningen i felleskummer med åpne renner, og ved lekkasje fra ledningsnettet til grunnen og videre til en resipient. Sammen med rapport 222/2016 «Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet» utgjør rapport 227 et godt verktøy for kommuner og anleggseiere for å få kontroll med og dokumentere utslipp fra avløpsanlegg.

Tilførsel av industrielt avløpsvann (228) Tilførsel av industrielt avløpsvann til Rapport kommunale avløpsanlegg kan skape problemer både på ledningsnett, avløpsrenseanlegg og for slamkvalitet. I tillegg vil avløpsvann som er mer forurenset enn vanlig kommunalt avløpsvann kunne medføre økte behandlingskostnader for kommunen. Forurensningsforskriften gir kommunen virkemidler for å beskytte sitt avløpsanlegg samt innkreve tilleggsgebyr for å dekke økte behandlingskostnader. Den beskriver også hvilke virkemidler kommunen har iht. forurensningsforskriften for å beskytte sitt avløpsanlegg, og hvordan disse kan benyttes. Rapporten gir i tillegg forslag til beregningsmetode for tilleggsgebyr.

Norsk Vann

Eierskap til stikkledninger (224) Rapporten gir en oversikt over ulike modeller for kommunalt eierskap til stikkledningsnettet. Særlig de følgende eiergrensesnittene blir belyst: på hovedledningen, ut av offentlig regulert vei og ved privat tomtegrense. Formålet med rapporten er å belyse alternativene på en best mulig måte og beskrive fremgangsmåten og de vurderinger kommuner må gjøre hvis de skal endre sitt eiergrensesnitt.

Samtidig har vi ønsket å gi nyttige verktøy til huseiere som eier stikkledninger i fellesskap med andre.

Trykkavløp i spredtbygde og urbane strøk (225) Rapporten er nyttig for å øke kompetansen i kommunen om hva trykkavløp er, hva hovedelementene i et system består av og miljøfaktorer i vurderingen, i tillegg til et dypdykk i muligheter og begrensninger for bruk av trykkavløp i urbane strøk og spredt bebygde områder. Rapporten er lagt opp som en kombinasjon av en veiledning og en mulighetsstudie.

Tømming av slam (226) Rapporten bidrar til å øke kompetansen i kommunen om både konvensjonell slamtømming og mobil av­vanning.

Den gir også råd om hvordan kommunene kan forvalte slamtømming i utslippstillatelser, om utarbeidelse av konkurransegrunnlag og om oppfølgingen av tømmeopp­draget.

Beregning av forurensningsutslipp fra avløpsanlegg (227) Denne rapporten er en revisjon av rapport 99/1999 og beskriver metoder for å dokumentere utslipp av forurensninger fra avløpsnett og avløpsrenseanlegg. Tap fra ledningsnettet opptrer ved utslipp fra driftsoverløp i fellessystemet, fra nødoverløp i

228

2017

Tilførsel av industrielt avløpsvann

Sikring av vannforsyning mot tilsiktede uønskede hendelser (229) I denne rapporten gis anbefalinger om hvordan vannforsyningsanlegg effektivt kan sikres mot tilsiktede uønskede hendelser. Bakgrunnen for prosjektet er usikkerhet om hvordan vannverkene kan gjøre trusselvurderinger og hvilke sikringstiltak som bør gjennomføres for å møte truslene. I veiledningen beskrives hva som er viktig å sikre, hvordan vannverkene kan vurdere trusselbildet, og hvordan de bør sikres.

Kildesporing av fekal vannforurensing med molekylærbiologiske metoder (C13) Rapport C13 er utgitt av NIBIO, på oppdrag av Norsk Vann. Fekal forurensning i vann kan spre mikroorganismer som utgjør en helserisiko. For å finne de riktige tiltakene er det vesentlig å finne ut hvor forurensingen kommer fra og hva som er den dominerende kilden. NIBIO har introdusert mikrobiell kildesporing for å undersøke opprinnelsen av fekal vannforurensing i forskjellige typer vassdrag som omfatter jordbruk, viktige drikkevannskilder og urbane områder. Rapporten presenterer undersøkelser fra perioden 2013 – 2016. NIBIO mener metoden er egnet til å bli implementert i overvåkningen av - og tiltak mot fekal vannforurensning.

19

ORGANISASJON

ARBEIDSMILJØ, ORGANISASJONSKART

Årsmøte i Oslo 2017.

Handlingsplan Med utgangspunkt i strategiplan for Norsk Vann, vedtok styret i januar handlingsplan for 2017, som har vært styrende for Norsk Vanns virksomhet gjennom året.

Arbeidsmiljø i sekretariatet Det har i 2017 vært jobbet med å forbedre rutiner og verktøy for prioritering og samhandling i sekretariatet.

Metodikken «10-FAKTOR» er tatt i bruk som verktøy for medarbeiderundersøkelser. Sykefraværet var 5,2 % i 2017. Norsk Vann er IA-bedrift.

Medlemskontakt Gjennom styret, komiteer, kursutvalg, arbeidsgrupper, prosjektgrupper samt gjennom ulike medlemsmøter og arrangementer har sekretariatet en utstrakt og verdifull medlemskontakt. Dette sikrer god forankring av prioriteringer og av synspunkter som Norsk Vann fronter på vegne av medlemmene.

Ytre miljø Selskapet har ingen vesentlige påvirkninger på ytre miljø utover det som følger av ordinær kontor- og reisevirksomhet knyttet til selskapets formål.

Likestilling Styret med varamedlemmer består av 4 kvinner og 5 menn. I administrasjonen er det 10 kvinner og 8 menn.

Dette inkluderer fast ansatte (ekskl. langvarige permisjoner) og midlertid ansatte ved utgangen av 2017. Av 4 ledere er 1 kvinne.

Årsmøtet Årsmøtet i Norsk Vann ble holdt i Oslo 5. september. 72 personer deltok på årsmøtet, hvorav 37 stemmeberettigede andelseiere var representert. Møteleder var Morten Finborud fra Hias IKS. I tillegg til ordinære årsmøtesaker vedtok årsmøtet blant annet forslag til nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen.

Organisasjonskart Norsk Vann BA Årsmøte Styre Direktør Vannkomitéen Avløpskomitéen Kurs og administrasjon

Vanntjenester

Samfunnskontakt

Samfunnskomitéen Kursutvalg Arbeidsgrupper

20

VALGTE ORGANER

Valgte organer Etter årsmøtet i 2017 har Norsk Vanns styre, valgkomite og fagkomiteer følgende sammensetning: Styret ❱ Robin Martin Kåss, Porsgrunn kommune (leder) ❱ Morten Finborud, Hias IKS (nestleder) ❱ Knut Bjarne Sætre, Bærum kommune ❱ Randi Erdal, Bergen kommune ❱ Hilde Sandstedt, Rana kommune ❱ Magne Lorentzen, Vannassistansen i Vest-Agder Vararepresentanter: 1. Kjell Øyvind Pedersen, IVAR IKS 2. Kristin Greiff Johnsen, Trondheim kommune 3. Anna Maria Aursund, Oslo kommune

Styret.

Valgkomiteen ❱ Sigurd Grande, Oslo kommune (leder) ❱ Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune ❱ Trude Bertnes, Narvik Vann KF Vannkomiteen ❱ Bjørn Zimmer Jacobsen, Stavanger kommune (leder) ❱ Kari Rommetveit Aasebø, Oslo kommune (nestleder) ❱ Marcus Rawcliffe, NRV/NRA IKS Vannkomiteen. ❱ Hilde Bellingmo, Trondheim kommune ❱ Asle Flatin, Asplan Viak AS ❱ Hanne Rolsdorph, GIVAS IKS ❱ Arne Bergo, DIHVA IKS ❱ Tommy Johansen, Alta kommune ❱ Elleke Bergersen-Wartena, Kvæfjord og Harstad kommune Avløpskomiteen ❱ Mai Riise, Hias IKS (leder) ❱ Bjørn V. Rosseland, Oslo kommune (nestleder) ❱ Jan Stenersen, Tromsø kommune ❱ Siw Anita Thorsen, Karmøy kommune ❱ Anne-Kari Marsteng, VEAS ❱ Kaj-Werner Grimen, MOVAR IKS ❱ Hermann Christoph Brauer, Sweco ❱ Elin Tangen, Driftsassistansen i Buskerud/Gol kommune ❱ Anne Berit Holte, Porsgrunn kommune Samfunnskomiteen ❱ Magnar Sekse, Bergen kommune (leder) ❱ Gunnar Bjørnson, NRV/NRA IKS (nestleder) ❱ Tor Håkonsen, Norconsult AS ❱ Magne Reidar Førde, Førde kommune ❱ Trond Einar Uglebakken, Alta kommune ❱ Sylvei Holt, Aurskog-Høland kommune ❱ Elisabeth Syversen Mæhlum, Moss kommune ❱ Veronika Wæraas, GIVAS IKS ❱ Jon Arne Engan, NMBU

Avløpskomiteen.

Samfunnskomiteen.

Arbeidsgrupper Ved utgangen av 2017 hadde Norsk Vann følgende aktive arbeidsgrupper: • Vann og avløp i kommunal arealplanlegging • Optimal dataflyt i vannbransjen Arbeidsgruppenes mandat og sammensetning er vist på norskvann.no under «Om Norsk Vann».

De er for øvrig omtalt ulike steder i denne årsberetningen.

21

ORGANISASJON

SEKRETARIATET

AVD. FOR SAMFUNNSKONTAKT

AVD. FOR VANNTJENESTER

AVD. FOR KURS OG ADMINISTRASJON

DIREKTØR

Ansatte i Norsk Vann 2017

22

Toril Hofshagen Direktør ansatt fra 2001

Yngve Wold Ass. direktør ansatt fra 2014

Turid E. Nybruket Kontorleder ansatt fra 1991

Sissel Løvås-Hauge Sekretær ansatt fra 1993

Trond Kaulum Hovedlærer ansatt fra 2012

Terje Berg Rådgiver ansatt fra 2013

Marit Skjel Rådgiver ansatt fra 2016

Liv Ragnhild Sandvold Sekretær ansatt fra 1997 - april 2017

Fred Ivar Aasand Rådgiver ansatt fra 2008

Kjetil Furuberg Avdelingsleder ansatt fra 2006

Arnhild Krogh Rådgiver ansatt fra 2015

Arne Haarr Rådgiver ansatt fra 2012

Gjertrud Eid Rådgiver ansatt fra 2012

Trond Andersen Rådgiver ansatt fra 2006 – november 2017

Ingun Tryland Rådgiver, 2-årig prosjektstilling ansatt fra august 2017

Thomas Langeland Jørgensen Avdelingsleder ansatt fra 2014

Elin Riise Rådgiver ansatt fra 2011

Ingrid Holøyen Skjærbakken Rådgiver ansatt fra 2010 (permisjon fra september 2017)

Tone Bakstad Rådgiver ansatt fra 2014

Omar S. Gamal Rådgiver vikar fra september 2017

Hilde K. Olsen Trainee ansatt fra september 2017 – august 2018

Ketil Kjenseth Rådgiver ansatt fra 2010 (stortingspermisjon 2013 – 2021)

Einar Melheim (tidl. ansatt) engasjert konsulent fra 2014

ØKONOMI, MEDLEMSUTVIKLING

Økonomi I 2017 hadde Norsk Vann en disponibel driftsinntekt («omsetning») på 46,1 millioner kroner. Dette inkluderer prosjektomsetningen. Totalt er det en økning på 6,0 millioner (ca. 14,5 %) fra 2016. Driftsoverskuddet for 2017 var før disponeringer på 3,6 millioner kroner, som tilsvarer 7,8 % av omsetningen. Totalkapitalen ved utgangen av året var 40,3 millioner kroner og egenkapitalen 21,7 %. Da er ikke 20,1 millioner kroner disponerte prosjektmidler medregnet. Det vises for øvrig til regnskap og beretninger på de påfølgende sider.

Medlemmer I 2017 har Norsk Vann fått 5 nye andelseiere, og samtidig har to andelseiere slått seg sammen. Per 31.12.2017 hadde Norsk Vann 240 andelseiere. Dette er kommuner, kommunalt eide selskaper, kommunenes driftsassistanser samt noen private samvirkevannverk. De 11 driftsassistansene representerer 156 kommuner med i alt ca. 697.424 innbyggere. Disse kommunene får mange

av de samme fordelene som andelseierne, men får ikke direkte rådgivning. Norsk Vanns andelseiere representerer totalt ca. 4,9 millioner innbyggere, som tilsvarer 95 % av landets befolkning.

Norsk Vann har ved årets slutt 95 tilknyttede organisasjoner. I løpet av året har det vært 11 innmeldinger, 2 sammenslåinger, 3 utmeldinger og 1 konkurs. Fullstendig oversikt over alle medlemmer er vist på side 34-35.

Prosjektøkonomi I 2017 har prosjektkontingenten vært 2,40 kroner per innbygger. Deltakelsen i prosjektsystemet er frivilling for andelseierne i Norsk Vann, og 94 % av innbyggerne hos andelseierne er «representert» i prosjektsystemet. I 2017 ble det innbetalt 10,9 millioner kroner i prosjektkontingent fra deltakerne. Prosjektene har hatt 5,6 millioner kroner i inntekter fra andre bidragsytere.

250 200 150 100 50 0

2013

2014 Andelseiere

2015 DA-kommuner

2016

2017

Tilkn. org.

23

ORGANISASJON

STYRETS BERETNING

Styrets beretning Norsk Vann BA ble stiftet i 1986 under navnet NORVAR, Norske VA-verkers forening. Selskapets formål er beskrevet slik i vedtektenes § 3: «Selskapet skal arbeide for samarbeid og bærekraftig utvikling i norsk vannbransje. Selskapet skal fremme og organisere samarbeid mellom norske vann- og avløpsvirksomheter i tekniske, økonomiske og administrative spørsmål. Selskapet skal ivareta vann- og avløpsvirksomhetenes felles interesser i vannbransjen. Selskapet skal drive på non-profit basis.» Årsberetningen er avgitt av styret og sekretariatet i Norsk Vann BA i tilknytning til årsregnskapet for 2017.

Styret vil uttrykke tilfredshet med den utvikling og måloppnåelse sekretariatet har hatt i 2017, og den store medlemsaktiviteten som genereres gjennom sekretariatets arbeid.

Forretningsadresse Selskapets forretningskontor har adresse Vangsvegen 143, 2321 Hamar. Selskapet har et avdelingskontor i Oslo.

Fortsatt drift Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av Norsk Vanns eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. I samsvar med regnskapsloven § 3-3 bekreftes at forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet.

FoU Selskapets forsknings- og utviklingsaktiviteter fremgår av årsberetningen side 16-19.

Arbeidsmiljø i sekretariatet Det har i 2017 vært jobbet med å forbedre rutiner og verktøy for prioritering og samhandling i sekretariatet.

Metodikken «10-FAKTOR» er tatt i bruk som verktøy for medarbeiderundersøkelser. Sykefraværet var 5,2 % i 2017. Norsk Vann er IA-bedrift.

Ytre miljø Selskapet har ingen vesentlige påvirkninger på ytre miljø utover det som følger av ordinær kontor- og reisevirksomhet knyttet til selskapets formål.

Likestilling Styret med varamedlemmer består av 4 kvinner og 5 menn. I administrasjonen er det 10 kvinner og 8 menn.

Av 4 ledere i administrasjonen er 1 kvinne.

Hamar, 17. april 2018

Robin Martin Kåss

Morten Finborud

Knut Bjarne Sætre

Randi Erdal

Hilde Sandstedt

Magne Lorentzen

Styrets leder

Kjell Øyvind Pedersen 1. vara

24

Styrets nestleder

Toril Hofshagen Direktør

REGNSKAP

Ssak 12 - 18 Vedlegg 1

Norsk Vann BA Resultatregnskap NOTE

2 4 2, 3

DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER

2017

2016

Kontingenter Kurs- og konferanseinntekter Prosjektinntekter Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter

15 578 302 11 377 939 18 670 351 459 888 46 086 480

14 478 190 9 763 756 15 270 387 559 153 40 071 486

Kurs- og konferansekostnader Prosjektkostnader Lønnskostnad Avskrivning på varige driftsmidler Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat

4 989 015 13 368 177 16 800 234 97 336 7 611 904 42 866 666 3 219 814

5 935 548 11 373 257 15 017 337 77 436 7 631 607 40 035 185 36 301

FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Renteinntekt Annen finanskostnad Netto finansresultat Ordinært resultat

385 -22 362 3 582

176 679 497 311

152 -23 128 165

544 756 788 089

ÅRSRESULTAT

3 582 311

165 089

0 720 069 962 311

40 000 0 125 089 0 165 089

DISPONERINGER

7 7 7

Avsatt til fond for utenlandskontakt Overført fra fondutenlandskontakt Avsatt til annen egenkapital - likviditetsfond Andre disponerte midler Sum disponeringer

-201 2 366 1 417 3 582

25

ORGANISASJON

BALANSE Ssak 12 - 18 Vedlegg 1

Norsk Vann BA Balanse pr 31. desember NOTE

4

1

6

EIENDELER

2017

Anleggsmidler Varige driftsmidler Inventar og kontormaskiner Sum varige driftsmidler

2016

244 000 244 000

174 303 174 303

Finansielle anleggsmidler Egenkapitalinnskudd KLP Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler

762 587 762 587 1 006 587

654 806 654 806 829 109

Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer

5 064 757 258 093 5 322 850

1 129 734 657 439 1 787 173

33 961 157 39 284 007 40 290 594

28 737 961 30 525 134 31 354 243

Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler SUM EIENDELER

Norsk Vann BA Balanse pr 31. desember NOTE

EGENKAPITAL OG GJELD

2017

Egenkapital Innskutt egenkapital Andelskapital Sum innskutt egenkapital

7 7 7

3 5 5

26

Opptjent egenkapital Fond utenlandskontakt Annen egenkapital - likvidtetsfond Disponerte midler Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Avsetninger for forpliktelser Udisponerte prosjektmidler Disponerte prosjektmidler Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD

2016

272 000 272 000

268 000 268 000

201 720 4 670 325 0 4 872 045 5 140 045

7 1 8 8

036 417 454 726

0 394 962 356 356

2 1 2 2 20 1 31 31 40

623 627 374 827 116 995 564 564 290

538 182 056 406 585 471 238 238 594

2 1 1 2 16 1 26 26 31

646 018 922 192 652 781 214 214 354

632 914 094 284 458 816 198 198 243

NOTER

Norsk Vann BA Noter til regnskapet 2017 Note 1 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk for små foretak i Norge.

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn.

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi.

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til gjenvinnbart beløp dersom dette er lavere enn bokført verdi, og verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig.

Egenkapitalinnskudd til KLP Egenkapitalinnskudd til organsiasjonens pensjonsordning, KLP, er vurdert etter kostmetoden.

Investeringen nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående.

Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringer.

Bankinnskudd, kontanter og lignende Bankinnskudd, kontanter ol. inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse.

Pensjoner Ved deltakelse i ytelsesbaserte flerforetaksordninger, regnskapsfører foretaket sin andel av den ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsen, pensjonsmidler og kostnad tilknyttet pensjonsordningen.

Når det ikke foreligger tilstrekkelig informasjon til å regnskapsføre en flerforetaksordning som en ytelsesbasert pensjonsordning, regnskapsføres ordningen som om den var en innskuddsordning.

Inntekter Medlemsinntekter periodiseres over regnskapsåret. Øvrige inntekter regnskapsføres når de er opptjent, altså når krav på vederlag oppstår. Dette skjer når tjenesten ytes, i takt med at arbeidet utføres.

Inntektene regnskapsføres med verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet.

Kostnader Kostnader regnskapsføres som hovedregel i samme periode som tilhørende inntekt. I de tilfeller det ikke er en klar sammenheng mellom utgifter og inntekter fastsettes fordelingen etter skjønnsmessige kriterier. Øvrige unntak fra sammenstillingsprinsippet er angitt der det er aktuelt.

Offentlige tilskudd Mottatte driftstilskudd sammenstilles med de kostnader tilskuddet er ment å dekke.

Prosjekter Prosjektmidler inntektsføres i takt med forbruk av midlene. Ikke inntektsførte prosjektmidler (udisponerte) og disponerte prosjektmidler balanseføres som kortsiktig gjeld

27

ORGANISASJON

NOTER

Note 2 Lønnskostnad, antall ansatte mm Lønnskostnad Lønn

2017

2016

12 449 997

11 268 867

Arbeidsgiveravgift

2 144 732

1 868 808

Pensjonskostnader

1 978 131

1 718 371

227 374

161 291

16 800 234

15 017 337

Andre ytelser Sum Antall årsverk sysselsatt i regnskapsåret: 16,5 Ytelser til ledende personer

Daglig leder

Lønn

Pensjonskostbnader

Andre godgj.

1 052 346

189 476

7 217

-

-

130 000

Styret Det er ikke ytet lån eller stilt sikkerhet til ledende personer.

Organisasjonen er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og har pensjonsordning som tilfredsstiller kravene i denne loven.

Organisasjonens ytelsesbaserte pensjonsordninger er en flerforetakspensjon og gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene er fondert gjennom forsikringsselskapet KLP. Totalt i ordningen er 33 personer hvorav 17 aktive.

Revisor Godtgjørelse til revisor for revisjon utgjør i 2017 kr 52 165 delvis inkl mva Note 3 Annen driftskostnad og avsetninger for forpliktelser 2017

2016

Husleie og kontorhold

Spesifikasjon av annen driftskostnad

3 282 382

2 092 758

Reise og møteutgifter

1 036 903

736 787

Infokostnader og rekr./omdømme

815 395

1 269 588

Diverse avsetninger ihht handlingsplan

814 840

1 350 000

Honorarer konsulenter mm

464 177

334 679

Øvrige driftskostnader

1 198 207

1 847 795

Sum

7 611 904

7 631 607

2 017

2 016

Spesifikasjon av avsetninger for forpliktelser Bransjesamarbeid rekruttering og innovasjon

373 416

500 000

Øvrige forpliktelser - Eureau 2018 og engasjement

360 000

72 094

Nasjonalt kompetansesenter for ledningsteknologi

400 000

400 000

Vannbransjens innbyggerundersøkelser

640 640

750 000

Evaluering av NV prosjektsystem

300 000

Strategiplanprosess

300 000

Kampanjen vannbåren kommunikasjon Sum

28

200 000 2 374 056

1 922 094

NOTER

Note 4 Varige driftsmidler Inventar og kontormaskiner Anskaffelseskost 01.01

421 330

Årets tilgang

167 033

Anskaffelseskost 31.12

588 363

Akk. avskrivninger 01.01

247 027

Årets avksrivninger

97 336

Akk. Avskrivninger 31.12

344 363

Bokført verdi pr. 31.12

244 000

Økonomisk levetid

5 år

Avskrivningsplan

lineær

Note 5 Disponerte prosjektmidler Bundne midler i løpende prosjekter utgjør kr 20 116 585 mot kr 16 652 458 i fjor.

Av dette er kr 16 073 920 knyttet til Norsk Vann prosjekter som normalt gjennomføres fra vår/sommer i bevilgningsåret til vår/sommer året etter. Kr 4 042 665 er knyttet til øvrige "eksterne" prosjekter.

Det er bevilget kr 1,2 millioner fra udsiponerte til disponerte midler jfr. styrevedtak i sak 03-18. Dette for å styrke prosjektsystemet i 2018 og holde udisponerte midler på omlag 10 % av årlig omsetning i prosjekter.

Note 6 Bankinnskudd Bankinnskudd, kontanter og lignende omfatter bundne skattetrekksmidler med kr. 873 209 Note 7 Egenkapital 01.01

Disponering

omfordeling

31.12

201 720

-44 414

-157 306

-

4 670 325

2 366 069

-

7 036 394

Disponerte midler Smarte Vannmålere

400 000

-

400 000

Overføres prosjekt 76014 Nyutvikling av kurs

1 017 962

-

1 017 962

3 739 617

-157 306

8 454 356

Fond utenlandskontakt Annen egenkapital - likviditetsfond

Sum

4 872 045

29

ORGANISASJON

REVISORS BERETNING

30

REVISORS BERETNING

31

ORGANISASJON

REVISORS BERETNING

32

VEDLEGG

KURS OG ARRANGEMENTER

ANTALL PÅ SEMINARER, KONFERANSER, KURS OG FAGTREFF 2017 ❱ Grunnkurs driftsoperatører vann Hamar, uke 1, 6 og 11 19 deltakere ❱ Grunnkurs driftsoperatører vann Kristiansand, uke 2, 7 og 17 22 deltakere ❱ Kurs kommunalt tilsyn av mindre avløpsanlegg Oslo, 11. – 12. januar 30 deltakere ❱ Teorikurs for fagbrev (VAT) / KP Hamar, oppstart 17. januar 14 deltakere ❱ Driftsassistanse-samling Hamar 17.–18. januar 28 deltakere ❱ Seminar bedreVANN for kommunene Gardermoen, 19. januar 42 deltakere ❱ Grunnkurs driftsoperatører VA-transport Bergen, uke 4, 12 og 17 17 deltakere ❱ Kurs kommunalt tilsyn av mindre avløpsanlegg Molde, 25. – 26. januar 28 deltakere ❱ Fagtreffuke Gardermoen, 7. – 8. februar 239 deltakere ❱ Kurs kommunalt tilsyn av mindre avløpsanlegg Hamar, 15. – 16. februar 20 deltakere ❱ Vannbransjens Innovasjonskonferanse Trondheim, 1. mars 104 deltakere ❱ Kurs kommunalt tilsyn av mindre avløpsanlegg Østfold, 1. – 2. mars 12 deltakere ❱ Innføring i vann og avløp. E-læringskurs og samling Hamar, 15. – 16. mars 22 deltakere ❱ Kurs kommunalt tilsyn av mindre avløpsanlegg Telemark, 22. – 23. mars 19 deltakere ❱ Grunnkurs driftsoperatører avløp Hamar, uke 9, 13 og 19 18 deltakere ❱ IKS-samling Larvik, 4. – 5. april 22 deltakere ❱ Vann til brannslokking og sprinkleranlegg Bergen, 20. april 50 deltakere ❱ Kurs i vann- og avløpsrett Gardermoen, 25. april og 7.– 8. juni 39 deltakere ❱ VA-yngre seminar Kristiansand, 25. – 26. april 82 deltakere ❱ VASK-samling Drammen, 25. – 26. april 35 deltakere ❱ KF/AS-samling Molde, 3. – 4. mai 9 deltakere ❱ Kurs om klimatilpasning i arealplanlegging Hamar, 4. -5. mai, 14. juni og 12. september 20 deltakere

❱ Informasjonsmøte om bedreVANN for IKS Gardermoen, 9. mai 14 deltakere ❱ Kurs kommunalt tilsyn av mindre avløpsanlegg Vestfold, 10. – 11. mai 12 deltakere ❱ Informasjonsmøte om bedreVANN for kommuner Gardermoen, 16. mai 26 deltakere ❱ Grunnkurs driftsoperatører avløp Hamar, uke 22, 33 og 37 18 deltakere ❱ Kurs elektro for ikke-elektrikere Givas, 30.–31. mai 10 deltakere ❱ Innføring i vann- og avløp. E-læringskurs og samling Hamar, 14. – 15. juni 20 deltakere ❱ Grunnkurs driftsoperatører vann Molde, uke 36, 42 og 47 18 deltakere ❱ Årskonferansen Oslo, 5. - 6. september 277 deltakere ❱ Vann til brannslokking og sprinkleranlegg Trondheim, 13. september 43 deltakere ❱ Kurs kommunalt tilsyn av mindre avløpsanlegg Kristiansand, 20. – 21. september 17 deltakere ❱ Kurs elektro for ikke-elektrikere Ålesund, 26.–27. september 20 deltakere ❱ Elektrofagbevis for driftsoperatører Ålesund, 28.–29. september 7 deltakere ❱ Grunnkurs driftsoperatører avløp Bergen, uke 40, 46 og 50 16 deltakere ❱ Innføring i vann- og avløp. E-læringskurs og samling Hamar, 17. – 18. oktober 21 deltakere ❱ Fagtreffuke Gardermoen, 24. – 25. oktober 245 deltakere ❱ Kurs i vann- og avløpsrett Gardermoen, 26. oktober og 8. – 9. november 30 deltakere ❱ Nettverkssamling for kommunikasjon og kundeservice Gardermoen, 26. oktober 24 deltakere ❱ Kurs kommunalt tilsyn av mindre avløpsanlegg Hamar, 1. – 2. november 14 deltakere ❱ Grunnkurs driftsoperatører vann Bergen, uke 49, 6 (2018) og 15 (2018) 16 deltakere ❱ Møte med styre og fagkomiteer Hamar, 14. - 15. november 43 deltakere ❱ Vann, avløp og nye rettsregler Gardermoen 29.-30. november 284 deltakere Til sammen 43 kurs/arrangementer med i alt ca. 2066 deltakere

33

VEDLEGG

MEDLEMMER

Medlemmer i Norsk Vann per 31.12.2017 ❱ Nye medlemmer i 2017 Andelseiere Alstahaug kommune Alta kommune Arendal kommune Asker kommune Asker og Bærum vannverk IKS Askim kommune Askim, Hobøl og Spydeberg Avløpssamarbeide Askvoll kommune Askøy kommune Aurland kommune Aurskog-Høland kommune Balestrand kommune Bamble kommune Bardu kommune ❱ Beiarn kommune Berg kommune Bergen kommune Bergen Vann KF Berlevåg kommune Bjerkreim kommune Bjugn kommune Blaker Vannverk BA Bodø kommune Bokn kommune Brønnøy kommune Bykle kommune Bærum kommune Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS Drammen kommune Helgeland driftsassistanse (13 komm.)

Vannassistansen i Vest-Agder (10 komm.)

Driftsassistansen for VA i Oppland (12 komm.)

Driftsassistansen for VAR i Hedmark (12 komm.)

Driftsassistansen i Hordaland (13 komm.)

Driftsassistansen i Aust-Agder (11 komm.)

Driftsassistansen i Nordre Nordland (23 komm.)

Driftsassistansen i Buskerud (11 komm.)

Driftsassistansen i Møre og Romsdal (30 komm.)

Driftsassistansen i Telemark (14 komm.)

Driftsassistansen i Østfold (7 komm.)

Eid kommune Eide Vassverk SA Eidfjord kommune Eidsberg kommune Eidsvoll kommune 34

Eigersund kommune Enebakk kommune Engerdal kommune Farsund kommune Fedje kommune Fet kommune Finnøy kommune FjellVAR Flateby Vannverk BA Flekkefjord kommune Flora kommune Forsand kommune Forsvarsbygg Utleie Fredrikstad kommune FREVAR KF (Fredrikstad) Frogn kommune Frosta Vassverk A/L Frøya kommune Fusa kommune Førde kommune Gausdal kommune Gimilvann BA GIVAS IKS (Glåmdalen) Gjerdrum kommune Gjesdal kommune Gjøvik kommune Glitrevannverket IKS Gloppen kommune Gran kommune Granvin kommune Hadsel kommune Halden kommune Hamar kommune Hammerfest kommune Harstad kommune Haugesund kommune Hemne kommune Hemnes kommune Herøy Vasslag SA Hias IKS (Hamar-regionen) Hitra kommune Hof kommune Hol kommune Holmestrand kommune Holtålen kommune Horten kommune Hurdal kommune Hvaler kommune Høyanger kommune Hå kommune Inderøy kommune IVAR IKS (Stavanger-regionen) Jevnaker kommune Karasjok kommune Karmøy kommune Kautokeino kommune Kirkebygden og Ytre Enebakk Vannverk SA

Klepp kommune Klæbu kommune Kongsberg kommune Kristiansand kommune Kristiansund kommune Kroksjøen vannverk SA Kvam kommune Kvæfjord kommune Kåfjord kommune Lardal kommune Larvik kommune Leksvik kommune Lenvik kommune Levanger kommune ❱ Lier kommune Lillehammer kommune Lillesand kommune Lindesnes kommune Lindås kommune Longyearbyen lokalstyre, Bydrift Luster kommune ❱ Lærdal kommune Lørenskog kommune Løten kommune Malvik kommune Mandal kommune Meldal kommune Melhus kommune Meråker kommune Midtre Gauldal kommune Midtre Romerike Avløps-selskap, MIRA IKS Molde Vann og Avløp KF Moss kommune MOVAR IKS Målselv kommune Namsos kommune Nannestad kommune Narvik Vann KF Nedre Eiker kommune Nes kommune Nesodden kommune Nittedal kommune Nordkapp kommune Nordre Follo renseanlegg IKS Nordre Land kommune Nordreisa kommune Notodden kommune NRA IKS NRV IKS Nærøy kommune Nærøy og Vikna Fellesvassverk Nøtterøy kommune Odda kommune Oppdal kommune Oppegård kommune Orkdal kommune Os kommune (Hordaland) Oslo kommune, VAV Oslo Lufthavn, Avinor AS Porsgrunn kommune Rakkestad kommune

MEDLEMMER

Rana kommune Randaberg kommune Re kommune Rennebu kommune ❱ Ringebu kommune Ringerike kommune Ringsaker kommune Rissa kommune Rygge kommune Rælingen kommune Røros kommune Sandefjord kommune Sandnes kommune Sarpsborg kommune Skaun kommune Skedsmo kommune Ski kommune Skien kommune Skjervøy kommune Smøla kommune Sogndal kommune Sokndal kommune Sola kommune Stange kommune Stavanger kommune Steinkjer kommune Stjørdal kommune Stord Kommunalteknikk Stranda kommune Stryn kommune Strandvik og Vinnes Vassverk SA Suldal kommune Sund vatn og avlaup AS Sveio kommune Svelvik kommune Sykkylven kommune Søndre Follo renseanlegg IKS Søndre Land kommune Sør-Aurdal kommune Sørum kommune Sør-Varanger kommune Tana kommune Tjøme kommune Tromsø kommune Trondheim kommune Tysvær kommune Tønsberg kommune Tønsberg Renseanlegg IKS Ullensaker kommune Ulvik kommune Vadsø Vann og Avløp KF Valle kommune Vardø kommune VEAS Vefsn kommune Verdal kommune Vestby kommune Vestfold Vann IKS Vestre Toten kommune Vik kommune Vikna kommune

Vindafjord kommune VIVA IKS Voss kommune Vågsøy kommune Våler kommune (Østfold) Våler Vannverk SA Ølen Vassverk A/L Østre Toten kommune ❱ Ørland kommune Øvre Eiker kommune Øyer kommune Åfjord kommune Ålesund kommune Åmot kommune Årdal kommune Årnes Vannverk SA Ås kommune TILKNYTTEDE ORGANISASJONER Rådgivere/servicefirma Ancistrus AS Aprova Aquateam Cowi AS Asplan Viak AS (17 kontorer) Cowi AS (12 kontorer) DHI Water & Environment Drange Rådgivning AS ❱ Ecomotive AS ❱ Envidan Momentum AS Hjellnes Consult as Høst Verdien Avfall AS (tidl Norsk Vekstjord) Kinei AS LabForum Multiconsult AS (7 kontorer) NIRAS Norge AS (tidl Promitek) Norconsult AS (17 kontorer) Norsk Rørsenter AS Powel ASA Rambøll Vann AS ❱ Sea-Lix AS Siv. ing. Christen Ræstad Siv. ing. Giert Aasheim AS Siv. ing. Steinar Skoglund AS Siv. ing. Tobias Dahle Storm Aqua AS Sweco Norge AS (10 kontorer) Tenkon AS VRT Finland ÅF Engineering AS Leverandører ABB AS, Divisjon Kraft Ahlsell Norge AS ❱ Armaturjonsson AS AVK Norge AS Basal AS Biovac Environmental Technology AS Biowater Technology AS Brødrene Dahl AS Hallingplast AS Hydropress Huber AB

❱ INNVA AS Isoterm AS Kaliber AS Kamstrup AS Kemira Chemicals AS, Fredrikstad ❱ KROHNE Norway AS, avd. KROHNE Instrumation Kjeldaas AS Krüger Kaldnes AS Lindum AS Malthe Winje Automasjon AS Miljøkalk AS NCC Norge AS Norkart AS ❱ Norsk Industrirør AS Norsk Wavin AS Olimb Rørfornying Holding AS PAM Norge – Saint-Gobain Byggevarer AS Pipelife Norge AS Protan AS ❱ Pumpemodul AS Purac AB Salsnes Filter AS Ulefos AS ❱ WDF Isolasjon AS Xylem Norge AS ❱ Yara Norge AS Undervisningsinstitusjoner Chr. Thams fagskole Fagskolen Innlandet ❱ Fagskolen Tinius Olsen Fagskolen i Troms, avd. Tromsø Fagskolen i Østfold Forsvarets logistikkskole Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Sørøst-Norge Høgskolen i Østfold Høgskulen på Vestlandet NMBU, Inst. for matematiske realfag NTNU Gjøvik NTNU Trondheim, Inst. For bygg- og miljøteknikk (tidl Inst. for bygg og miljø og Inst. for vann og miljøteknikk)

NTNU Ålesund Stavanger Offshore tekn. fagskole UiT-Norges Arktiske Universitet Universitetet i Agder Universitetet i Stavanger Øksnevad vgs.

Andre Bekkelaget Vann AS Maskinentreprenørenes Forbund Nordiske Plastrørgruppen Norge Norsk institutt for vannforskning NORVA24 Rørinspeksjon Norge SINTEF byggforsk, vann og miljø Smart Water Communities Cluster Trimble Solutions Sandvika AS (tidl. Vianova) VA og VVS produsentene ÅRIM IKS 35

hamarmedia.no avd. Nydal

Norsk Vann BA Vangsvegen 143 2321 Hamar norskvann.no