Norsk vann bulletin 1 2015

Norsk Vann bulletin nr 1

Mars 2015

Norges beste drikkevann

Friluftslivets 책r 2015

Nye Norsk Vann rapporter

Drift av ledningsnett

2

4

16-17

25-27

2

bulletin 1-2015

Konkurransen Norges beste drikkevann

NRV – hele Norges «smaksprøve» vannbehandlingsanlegg!

Norges beste drikkevann 2016

Klare for semifinale i drikkevannskonkurransen 2016 på VA-dagene Innlandet 11.-12. november 2015 med egne drikkevannflasker. Fra venstre Driftssjef Markus Rawcliffe, Anders Haarklou driftsoperatør/lærling, Petter Lindgren Arbeidsleder og Atle Hermansen driftsoperatør.

Nedre Romerike vannverk IKS har deltatt i drikkevannskonkurransen mange ganger. Flere ganger har vannverket oppnådd hederlig omtale. Vannverket har store ambisjoner i forbindelse med Drikkevannkonkurransen 2016.

| Av Kjell Jacobsen, NKF Driftssjef drikkevann – Markus Rawcliffe – i sammen med kolleger forteller at de ofte har faglige besøk av personer som vil studerer de omfattende forbedringene vannverket har gjennomgått de siste årene.

Norsk Vann, Norsk Kommunalteknisk Forening ;E<&Ϳ ŽŐ <^ ŝŶǀŝƚĞƌĞƌ Ɵů ŬŽŶŬƵƌƌĂŶƐĞŶ EŽƌŐĞƐ beste drikkevann 2016 sĂŶŶ Ğƌ ŵĞŶŶĞƐŬĞƚƐ ǀŝŬƟŐƐƚĞ ŶčƌŝŶŐƐŵŝĚĚĞů͊ 'ũĞŶŶŽŵ ŬŽŶŬƵƌƌĂŶƐĞŶ ƆŶƐŬĞƌ ǀŝ Ċ ƐĞƩĞ ĨŽŬƵƐ ƉĊ Ăƚ ĚƌŝŬŬĞǀĂŶŶ ĨƌĂ ŶŽƌƐŬĞ ǀĂŶŶǀĞƌŬ ŚĂƌ ŵĞŐĞƚ ŚƆLJ ŬǀĂůŝƚĞƚ ŽŐ ůĞǀĞƌŝŶŐƐƐŝŬŬĞƌŚĞƚ͕ ŽŐ ŬŽƐƚĞƌ ŵŝŶĚƌĞ ĞŶŶ ϭͬϭϬϬϬ Ăǀ ŇĂƐŬĞǀĂŶŶ͊ Konkurransen gjennomføres i to klasser og to faser: Ͳ sĂŶŶǀĞƌŬ ŵĞĚ ƌĊǀĂŶŶ ĨƌĂ ŽǀĞƌŇĂƚĞǀĂŶŶŬŝůĚĞƌ Ͳ sĂŶŶǀĞƌŬ ŵĞĚ ƌĊǀĂŶŶ ĨƌĂ ŐƌƵŶŶǀĂŶŶƐŬŝůĚĞƌ͘ ͻ ^ĞŵŝĮŶĂůĞƌ ŝ ϮϬϭϱͬϮϬϭϲ͗ EŽƌĚͲEŽƌŐĞ͕ DŝĚƚͲ EŽƌŐĞ͕ DƆƌĞ ŽŐ ZŽŵƐĚĂů͕ ^ŽŐŶ ŽŐ &ũŽƌĚĂŶĞ͕ sĞƐƚůĂŶĚĞƚ͕ ^ƆƌůĂŶĚĞƚ͕ TƐƚůĂŶĚĞƚ ŽŐ /ŶŶůĂŶĚĞƚ͘ sŝŶŶĞƌŶĞ ŝ ŚǀĞƌ ŬůĂƐƐĞ ŐĊƌ Ɵů ĮŶĂůĞŶ͘ ͻ &ŝŶĂůĞ ŽŶƐĚĂŐ ϮϬ͘ Ɖƌŝů ϮϬϭϲ͕ ƵŶĚĞƌ DŝůũƆ Θ dĞŬŶŝŬŬ ϮϬϭϲ͕ dĞůĞŶŽƌ ƌĞŶĂ͕ &ŽƌŶĞďƵ

Drikkevannkonkurransen I år vil Nedre Romerike vannverk IKS delta og prøve å kvalifisere seg til finalen gjennom deltakelse på VA-dagene Innlandet – 10.-11. november på Hafjell.

Med inntak fra Glomma vil vannverket delta i klassen overflatevannkilder.

Abonnenter med nasjonale merkevarer Markus Rawcliffe forteller videre: «Med abonnenter som Coca Cola, Ringnes og Arcus sier vi med stolthet at nær sagt alle i Norge har en eller flere ganger smakt på vannet vårt. Disse abonnentene er også våre største vannforbrukere og har et høyt krav til vann kvalitet.

Kvalitetsforbedring er noe vi kontinuerlig arbeider med » Fint bransjetiltak Alle er samstemte om at Drikkevannkonkurransen er et veldig godt tiltak for bransjen og gleder seg til semifinalen på Hafjell i november.

<ǀĂůŝĮŬĂƐũŽŶƐŬƌĂǀ͗ ůůĞ ǀĂŶŶǀĞƌŬ ƐŽŵ ůĞǀĞƌĞƌ Ɵů ŵĞƌ ĞŶŶ ϱϬϬ ŝŶŶďLJŐŐĞƌĞ ŬĂŶ ĚĞůƚĂ͘ ĞƌƐŽŵ ǀĂŶŶǀĞƌŬĞƚͬ ƉƌŽĚƵƐĞŶƚĞŶ ŝŬŬĞ ŚĂƌ ĂŶƐǀĂƌ ĨŽƌ ůĞĚŶŝŶŐƐŶĞƩ ĨƌĂŵ Ɵů ĨŽƌďƌƵŬĞƌ͕ ŵĊ ƉƌŽĚƵƐĞŶƚĞŶ ŵĞůĚĞ ƐĞŐ ƉĊ ƐĂŵŵĞŶ ŵĞĚ ĞŝĞƌ Ăǀ ĚŝƐƚƌŝďƵƐũŽŶƐŶĞƩĞƚ͘ sĂŶŶǀĞƌŬĞƚ ŵĊ ŚĂ ŐŽĚŬũĞŶŶŝŶŐ ĨƌĂ ĚĞƚ ůŽŬĂůĞ ŵĂƫůƐLJŶĞƚ͘ &ĂŐũƵƌLJ Ͳ ƐĞŵŝĮŶĂůĞƐƚĞĚĞƌͬǀĂŶŶŬƌŝƚĞƌŝĞƌ ʹ LUKT og SMAK <ŽŶŬƵƌƌĂŶƐĞŶ ǀŝů ŚĂ ĞŶ ĨĂŐũƵƌLJ ďĞƐƚĊĞŶĚĞ Ăǀ ĞŶ ĨĂƐƚ ũƵƌLJĨŽƌŵĂŶŶ͕ ŽŐ ŚĊŶĚƉůƵŬŬĞƚ ĞŬƐƉĞƌƟƐĞ ĨƌĂ ƌĞŐŝŽŶĞŶ͘ <ǀĂůŝƚĞƚĞŶ ƉĊ ĚƌŝŬŬĞǀĂŶŶ ŐĂranteres av stadige prøver, laboratoriekontrolůĞƌ ŽŐ ǀĂŶŶǀĞƌŬĞŶĞƐ ŬǀĂůŝƚĞƚƐƐLJƐƚĞŵ͘ ĞŶŶĞ ŬŽŶŬƵƌƌĂŶƐĞŶ ĨŽŬƵƐĞƌĞƌ ƉĊ ůƵŬƚ ŽŐ ƐŵĂŬ ĨŽƌ Ċ ŐũƆƌĞ ĨŽƌďƌƵŬĞƌŶĞ ŽƉƉŵĞƌŬƐŽŵŵĞ ƉĊ ĚĞ ŐŽĚĞ ŬǀĂůŝƚĞƚĞƌ ƐŽŵ ŬƌĂŶǀĂŶŶ ŚĂƌ͕ ŽŐ ŚǀŝůŬĞ ĨŽƌǀĞŶƚŶŝŶŐĞƌ ŵĂŶ ƐŬĂů ŚĂ Ɵů ŐŽĚƚ ĚƌŝŬŬĞǀĂŶŶ͘ Arrangører

Påmelding, konkurranseregler og informasjon: ŶŽƌƐŬǀĂŶŶ͘ŶŽ ŬŽŵŵƵŶĂůƚĞŬŶŝŬŬϮϬϭϲ͘ŶŽ

bulletin 1-2015

direktørens hjørne Toril Hofshagen direktør i Norsk Vann

Kjære leser Norsk Vanns prosjektsystem blir gjerne kalt vannbransjens verktøykasse. Det er per i dag utgitt mer enn 200 rapporter og veiledninger. Det vil i sum si mer enn 10.000 sider med kunnskapsgrunnlag, erfaringsutveksling og anbefalinger til nytte for alle som jobber i vannbransjen.

Rapportene handler om alt fra UVbehandling av drikkevann til miljøgifter i slam, fra overvannshåndtering til utforming av kommunale gebyrforskrifter.

Det produseres i gjennomsnitt ca. 10 nye rapporter og veiledninger i året, som blir sendt ut til dere som deltar i prosjektsystemet. I tillegg blir det gjennomført enkelte andre prosjekter, som resulterer i produkter som erfaringsdatabaser, kursmateriell, videoer mv. Noen av de ferskeste verktøyene fra prosjektsystemet er omtalt på side 16-17. Eksempelvis en rapport om stikkledninger, som behandler viktige problemstillinger og løsninger for det utvendige ledningsnettet som huseierne selv eier.

Dere som deltar i prosjektsystemet og dermed finansierer arbeidet, kan fritt laste ned rapporter og andre verktøy fra Norsk Vanns hjemmesider når dere trenger dem.

Andre kan kjøpe rapportene gjennom VA-

bokhandelen på www.norskvann.no. Det vil variere fra person til person og organisasjon til organisasjon hvilke verktøy som til enhver tid er mest aktuelle. Men i sum bør alle som jobber i vannbransjen finne «sine» verktøy i den samlede porteføljen.

Hensikten er at man skal finne det man trenger, når man trenger det, gjennom søkefunksjonen på hjemmesidene.

Norsk Vanns prosjektsystem er en viktig bærebjelke for kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling på vannområdet. På andre samfunnsområder kan staten ta et hovedansvar for utarbeidelse av kunnskapsgrunnlag og anbefalinger, jf. Vegdirektoratets håndbøker. Vi skulle gjerne sett at statlige myndigheter hadde større økonomiske ressurser til kunnskapsutvikling og veiledningsmateriell på vannbransjens område, noe Norsk Vann forsøker å påvirke til i vår dialog med myndigheter og politikere.

En stor styrke ved Norsk Vanns prosjektsystem er at det er totalt brukerstyrt. Deltakerne i prosjektsystemet kan foreslå prosjekter, mene noe om prioriteringen av prosjekter og delta i styrings- og referansegrupper for det enkelte prosjekt for å få

Foto: Oslo VAV

Midtgardsormen Redaksjon: Toril Hofshagen (ansvarlig redaktør) Fred Ivar Aasand, fia@norskvann.no Utgiver:

Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 HAMAR

Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om VA. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norskvann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i bulletin og publisere hele artikkelen på norskvann.no. Alle artikler og innlegg står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis Norsk Vanns syn.

Frist for innlegg til neste nummer er 11. mai 2015.

Send oss gjerne aktuelt stoff eller kontakt oss.

Grafisk utforming og trykk: idetrykk.no ISSN 1890-8705 (trykt utgave) ISSN 1890-8713 (elektronisk utgave)

verktøyet slik man ønsker. Et eget prosjektutvalg har et særlig ansvar for å bidra i prioriteringen og innstillingen overfor Norsk Vanns styre, som fatter endelig beslutning. De best kvalifiserte rådgivermiljøene bidrar tungt til sluttresultatet som engasjerte utredere i prosjektgjennomføringen.

Norsk Vanns styre vedtok i januar hvilke nye prosjekter som skal få midler i 2015.

Prosjektene spenner vidt i tema, fra betongrør og kummer til brannvann, fra kildesporing av fekal forurensning i drikkevannskilder til instrumentering av avløpsnett og overløp. Du kan lese mer om prosjektene på side 15. I tillegg er alle prosjektbeskrivelsene tilgjengelige på Norsk Vanns hjemmesider.

2015 er det siste året av en 4-årig programperiode i Norsk Vanns prosjektsystem. Styret i Norsk Vann har igangsatt en utredningsprosess om hva som skal være satsinger i prosjektsystemet fra 2016. I løpet av våren vil et forslag bli sendt alle deltakerne i prosjektsystemet på høring, før styret ferdigstiller sin anbefaling til årsmøtet.

Sett av 1.-2. september til å delta på Norsk Vanns Årskonferanse i Kristiansand, der årsmøtet skal behandle fremtidige satsinger i prosjektsystemet og andre viktige saker! Norsk Vanns prosjektsystem er vannbransjens felles verktøykasse for å kunne produsere gode vann- og avløpstjenester. Det hadde ikke vært helt den samme bransjen uten.

AV I N N H O L D E T

5

29

Bærekraft i vannbransjen

Service av minirenseanlegg

6

30-31

Trainee VANN

Midgardsormen

8

32-33

Nye rekrutteringsfilmer

Utskifting av vannmålere

11

33

Norsk juniorvannpris

Sommerjobb

12

34-35

Norsk Vanns kommunikasjonsnettverk

Tømming av sandfang svikter

14

Driftsassistansene i full fart

Hvorfor er Bergen på Facebook?

40

3

4

bulletin 1-2015

Ønsker samarbeid med vannbransjen

Velkommen til Friluftslivets år 2015 | Av Tonje Refseth, fungerende prosjektleder Friluftslivets år 2015 I 2015 skal det mest inkluderende og effektfulle Friluftslivets år noensinne gå av stabelen! Bruk av friluftslivet gir gode opplevelser, økt livskvalitet, en bedre helse og et rikere liv. Friluftslivets år 2015 skal være en nasjonal markering av norsk friluftsliv. Året gir en unik mulighet til å vise frem bredden av friluftslivet, og gi hele folket eierskap til naturen. H.K.H. Kronprins Haakon har takket ja til å være høy beskytter for markeringsåret, han representerer en foreldregenerasjon det er viktig å nå, og er en meget god representant for aktive turgåere.

Derfor arrangeres Friluftslivets år 2015 Friluftslivets år 2015 (FÅ15) er en del av Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv som Klima- og miljødepartementet (KLD) presenterte i august 2013. Friluftslivets år har tidligere blitt arrangert i 1993 og i 2005.

Hva er målet for FÅ15? Året skal gi varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkingen, og være med på å gi friluftsliv økt oppmerksomhet. Året skal gi økt bevissthet om friluftslivets positive effekter knyttet til folkehelse. Året skal videre øke bevisstheten om allemannsretten og de svært gode mulighetene som alle i Norge har til å utøve friluftsliv. Prioriterte målgrupper er barn, unge og barnefamilier. Samtidig er det et mål å nå hele befolkningen. Friluftsliv i nærmiljøet, fritidsfiske og kulturminner i naturen som opplevelsesverdi skal gis særlig oppmerksomhet gjennom året.

Hvem er arrangørene av FÅ15?

Klima- og miljødepartementet er prosjekteier og Miljødirektoratet prosjektleder for FÅ15. Norsk Friluftsliv (tidligere Friluftslivets fellesorganisasjon) har det praktiske ansvaret for daglig ledelse, planlegging og gjennomføring av året. Norsk Friluftsliv ble stiftet i 1989 og er en paraplyorganisasjon for 15 store friluftslivsorganisasjoner i landet med over 722 000 medlemskap og 4600

Finn ditt arrangement på friluftslivetsår.no

lokale lag og foreninger. Norsk Friluftsliv sitt formål er å fremme det naturvennlige friluftslivet og allemannsretten, og styrke medlemsorganisasjonenes arbeid med å gjøre friluftsliv tilgjengelig for folk flest.

livet. Vi ser kanskje rennende vann på tur, vi drikker fra vannkilder, vi fisker, padler, ror, bader. I naturen og i konteksten av friluftslivet har vi en god arena for å øke vår bevissthet rundt viktigheten av vann.

VANN + FRILUFTSLIV = SANT Vann er grunnleggende for alt levende liv, for mennesket og naturen. I naturen og i friluftslivet er vi tettere på vannet enn vi er i andre arenaer av

Norsk Vann er samarbeidspartner med Friluftslivets år 2015, hvor vi står sammen for å synliggjøre viktigheten av naturen for å sikre både friluftslivets gleder og rent drikkevann.

Forslag til tiltak og aktiviteter i regi av vannbransjen • Drikkevannskilder på tur – hvilke kan man drikke fra i nærområder?

• Drikkevannsmarsjen med fokus på bevisstgjøring og fakta om drikkevannskilder • Friluftslivsstand ved sentrale drikkevann/bekker med informasjon, og drikkevannsprøve på flasker (Turvann?) (kanskje bål og bålkaffe?)

• Gjennomføre åpen dag på vannverket med turstier/orientering om drikkevannskilder • Mobilisere ansatte i kommunen/selskapet til å delta i aktivitetskampanjen: NÅ ER DET DIN TUR! • Ta en #nattinaturen ved ditt favorittvann • Iverksette egne tiltak i pressen, sosiale media og nettsider Forslag til lokale aktører dere kan kontakte for samarbeid • Norsk Friluftsliv sine organisasjoner lokalt slik som Turistforeningen, Speiderne, Orienteringsforbundet, etc. Se gjerne http:// www.friluftslivetsar.no/medlemsorganisajoner/ for alle 15.

• Andre samarbeidspartnere av Friluftslivets år 2015 • Friluftsrådenes Landsforbund, 20 interkommunale friluftsråd, www.friluftsrad.no.

• Forum for natur og friluftsliv, finnes en koordinator for hvert fylke, www.fnf-nett.no

5

bulletin 1-2015

– Trenger felles forståelse for bærekraft i vannbransjen | Av Odd Borgestrand, frilansjournalist – Mangelen på en felles forståelse for begrepet bærekraft er et hinder for en større bevissthet og større fokus på vann- og avløpstjenestene i Norge.

Haarr slo fast at bærekraft som ny strategisk plattform i vannbransjen sammen med en god gjennomføringsstrategi vil kunne gi vannbransjen flere positive ringvirkninger.

Norsk Vann skal bruke tiden fram til 2018 med å utvikle sin plan for bærekraft. Norsk Vann ønsker å gå i dialog med relevante bransjeorganisasjoner for å fremme en god plan. Dermed blir leverandører, entreprenører, utdanningsinstitusjoner og egne medlemmer, det vil si norske kommuner og ledningseiere, invitert til å komme med sine innspill.

Haarr mener en strategi for bærekraft vil bedre bransjens omdømme og føre til økt synlighet. Den vil også tiltrekke kompetanse og fremme rekruttering til bransjen, som betegnes som svært viktig. At oljebransjen nå sliter kan være vannbransjens redning når det gjelder rekruttering av dyktige fagfolk.

Institutt for vann og miljøteknikk ved NTNU i Trondheim opplever rekordinteresse for sine studier. Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) mener norsk vannbransje trenger 30 nye sivilingeniører, 40 ingeniører og 220 driftsoperatører årlig de neste årene.

Dette er tall Norsk Vann også mener er svært relevant.

Haarr mener vannbransjen kan oppnå store fordeler ved å jobbe målrettet for en langsiktig, bærekraftig forvaltning av VA-tjenestene med hensyn på økonomi, miljø og brukere, og han støtter seg til en ny rapport fra Norsk Vann som har tatt for seg nettopp bærekraftig forvaltning av VA-tjenestene.

«Bærekraft som ny strategisk plattform for vannbransjen kan bidra til å sikre en fornuftig, langsiktig forvaltning av anlegg og infrastruktur. En større vektlegging av bærekraft kan gi positive ringvirkninger som bedre omdømme, økt rekruttering, nytenking og innovasjon, effektivisering av og økt kvalitet på VA-tjenestene. En felles forståelse for begrepet bærekraft, samt en brukervennlig og relevant definisjon av dette, er en viktig forutsetning for en samlet bærekraftig vannbransje i Norge», heter det blant annet i forprosjektet til planen som altså skal være klar i 2018. Rapporten foreslår flere konkrete tiltak for å fremme en mer bærekraftig VA, blant annet etablering av en nasjonal bærekraftstrategi. Bærekraft som ny strategisk plattform i vannbransjen vil sammen med en god gjennomføringsstrategi kunne gi flere positive ringvirkninger:

Foto: Odd Borgestrand.

Påstanden kom fra VA-rådgiver Arne Haarr i Norsk Vann under Kursdagene i Trondheim.

– Det er viktig å løfte blikket og se på mulighetene for de gode løsningene for framtidens tjenester innen bransjen, sa Haarr, med 21 års fartstid også i praktisk VA-arbeid ved VEAS.

Bærekraft som ny strategisk plattform i vannbransjen vil sammen med en god gjennomføringsstrategi kunne gi flere positive ringvirkninger mener rådgiver Arne Haarr i Norsk Vann.

Store fordeler Haarr mener vannbransjen kan oppnå store fordeler ved å jobbe målrettet for en langsiktig, bærekraftig forvaltning av VA-tjenestene med hensyn på økonomi, miljø og brukere.

Bærekraft som ny strategisk plattform bør kunne bidra til å sikre en fornuftig, langsiktig forvaltning av anlegg og infrastruktur.

VA-tjenestene skal utføres på en måte som minimaliserer all negativ påvirkning av miljøet. Miljø skal være en viktig parameter ved planlegging og gjennomføring av tiltak både ved utbygging og drift av VA-systemene, understreket Haarr i sitt innlegg under Kursdagene i Trondheim.

• Bedre omdømme og økt synlighet • Tiltrekke kompetanse – fremme rekruttering til bransjen • Øke forståelsen for bransjens rolle og betydning – motivere behovet for investeringer • Hjelpe vannbransjen i møte med klimamessige utfordringer • Resultere i nytenking og innovasjon • Effektivisere VA-virksomheten • Øke kvaliteten på tjenestene

6

bulletin 1-2015

Trainee VANN – en karrieredag til nytte og glede | Av Ingrid Holøyen Skjærbakken og Yngve Wold, Norsk Vann Trainee VANN hadde et gledelig antall kandidater å velge mellom da det ble invitert til karrieredag for bedrifter og kandidater. Kandidatene skulle intervjues, det skulle mingles og utveksles informasjon- samt at kandidatene måtte gjennom en gruppeoppgave der det skulle bygges legoslott – uten verbal kommunikasjon

Alle som søkte Trainee VANN ble vurdert av bedriftene som deltar i ordningen for kull 1. Bedriftene plukket ut aktuelle kandidater og disse ble så invitert til en karrieredag der bedrifter og kandidater møttes til dyst og faglig passiar. Ordningens aller første karrieredag gikk av stabelen torsdag 29. januar, med 6 bedrifter og 13 kandidater. Bedriftene som er med fra start er Hias IKS, Isiflo (Raufoss Water & Gas), Elverum Ivrig kontakt mellom bedrifter og kandidater.

kommune, Norconsult, Oslo kommune og Norsk Vann, i tillegg til at Kirkens Nødhjelp er inne og tilbyr utenlandsmuligheter. Kandidatene kommer fra hele landet, og har både bachelor, master og litt arbeidserfaring bak seg.

Tett program Det var en gjeng med smånervøse kandidater som møtte i foajeen til Oslo VAV (som var dagens vert).

Nervøsiteten forsvant imidlertid raskt og det var så vidt ønsket velkommen før kandidater og bedrifter hadde en super dialog og minglingen var et positivt faktum.

Kandidatene ble delt inn i to grupper, der en gruppe hadde intervju mens den andre hadde gruppeoppgave.

Etter lunsj byttet gruppene. Intervjuet hadde begrenset tid, så det ble gått rett på sak og holdt en tett dialog mellom intervjuere (2 personer fra ulike bedrifter) og kandidaten. For mange var dette det første skikkelige jobbintervjuet og alle fikk en positiv opplevelse; både av måten intervjuet ble gjennomført på og det høye kvalitetsnivået som kandidatene holdt.

Gruppeoppgaven var utarbeidet for å se hvordan kandidatene jobber i team. Hver gruppe fikk utlevert en stor boks lego med felles oppgave om å bygge et slott på 20min. Imidlertid fikk hver gruppedeltager i tillegg en individuell oppgave som vedkommende skulle ivareta på best mulig måte. Utfordringen var at man ikke kunne bruke verbalt språk. På forhånd hadde vi arrangører trodd at det skulle bli en utfordrende oppgave der vi ville oppleve noe frustrasjon, og at resultatet sannsynligvis ville bli et ufullendt byggverk. Så feil kan en altså ta. De to gruppene jobbet utmerket sammen og kunne fremvis to flotte byggeprosjekt, med grønne tak, blomster, interiør og terrasse.

De raskeste var ferdige på 10 minutter- til overraskelse for både seg selv og arrangørene. Det var spennende å

bulletin 1-2015

7

Traineer og bedrifter samlet.

ha en slik type samarbeidsoppgave, både kreativt, lekende og utfordrende. Imidlertid synes medlemsbedriftene at vi godt kan ha en oppgave hvor man skal ta del i det verbale språket- en tilbakemelding vi skal ta med oss til neste karrieredag.

Bestemmelse

Etter at karrieredagen var gjennomført var det fortsatt spente kandidater som gikk ut i sola, avventende på hvilke valg bedriftene ville ta. Vi hadde lovet kandidatene en tilbakemelding allerede dagen etter, så job-

ben fortsatte utover kvelden. Hver bedrift la frem sin evaluering av kandidatene – med den bredden bedriftene har er det flere ulike ønsker, behov og målsettinger som skal ivaretas. Det ble en spennende drakamp og evaluering hvor vi tilslutt endte på 3 traineeløp. Hver trainee skal som kjent innom tre ulike bedrifter i sitt 18mnd traineeløp og får dermed prøvd en spennende bredde i Norsk Vannbransje. I skrivende stund har alle tre av traineer takket ja til sine traineeløp- og vi gleder oss til høsten.

Traineekandidatene jobber ivrig med gruppeoppgave. Innfelt bilde viser resultatet av gruppeoppgavene- med grønne tak og spesialdesignet innbo.

Elever ved Kila skole i Harstad har skrevet femrader-dikt i engelsktimene, og selvfølgelig blitt belønnet med drikkeflasker fra Norsk Vann.

8

bulletin 1-2015

Snurr film! – og rekrutter ungdommer til vannfaglig utdanning | Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Som del av vannbransjens felles omdømmesatsing ble den nye rekrutteringssiden www.jobbmedvann.no lansert 26. februar. På denne siden ligger det bl.a. nye filmer som viser hvor spennende det er å jobbe i vannbransjen.

Bli med på å spre det glade budskap!

Den norske vannbransjen har de siste to årene jobbet sammen om et omdømmeprosjekt, med støtte fra Innovasjon Norge. Formålet er både å øke bransjens interne stolthet, og omgivelsenes kjennskap til og kunnskap om oss.

Som et ledd i dette arbeidet, lanserer nå samarbeidspartnerne Norsk Vann, Vannklyngen, Smart Water Cluster, RIF, VAnnforsk og IWA Norge en flerårig rekrutteringssatsing. Målet er å få flere unge mennesker i alderen 16 til 20 år til å få øynene opp for de mange spennende vannjobbene som finnes og hvilke utdanninger som er de mest relevante for en karriere i bransjen.

Vi har i denne forbindelse utviklet nettsiden www.jobbmedvann.no som inneholder informasjon om bransjen, yrkesmulighetene og utdanningsvalgene. På nettsiden ligger også nye filmer som viser noen av de mange spennende jobbmulighetene. Enten man vil jobbe internasjonalt eller med å løse nasjonale miljø- og drikkevannsutfordringer, er vi en bransje som har mye å tilby til morgendagens arbeidskraft.

Vi håper du som jobber i vannbransjen kan bidra til publisitet om rekrutteringssatsingen, nettsiden og filmene. Du kan eksempelvis legge ut filmer og lenke til www.jobbmedvann.no på egen organisasjon sin hjemmeside, bruke filmer og nett-

sider overfor ungdom på anleggsbesøk, skolebesøk og utdanningsmesser, spre informasjon og filmer gjennom sosiale medier med videre.

Vann – framtidens yrke!

Fire profiler fra vannbransjen Det er i alt produsert én hovedfilm, fire delfilmer samt åtte videosnutter i denne omdømmesatsingen. Hovedfilmen bygger på de fire delfilmene, som viser hvor spennende og viktige jobber vannbransjen kan tilby. Det er valgt å bruke gode rollemodeller fra vannbransjen som profiler og intervjuobjekter i de fire delfilmene, og de fortjener en stor takk for at de var så sporty og stilte opp, og på en flott måte viser hvor spennende og viktige jobber vannbransjen har å tilby.

Vann er drikkevann: Viser vannbransjens viktige oppgave med å skaffe rent og trygt drikkevann til alle og de nasjonale utfordringene i dette arbeidet, herunder fornyelse av ledningsnettet. Kari R. Aasebø fra Oslo kommune, VAV er profilen i denne delfilmen.

Vann er miljø: Viser vannbransjen som miljøaktør, med rensing av avløpsvann og bruk av ressursene i avløpet til produksjon av biogass som drivstoff for å få begrenset klimagassutslippene. Kristine Akervold fra Bergen kommune er profilen i denne delfilmen.

Vann er business: Viser vannbransjen som teknologiutvikler og markedsaktør, der kompetanse på vannteknologi kan brukes til å løse utfordringene i andre bransjer som akvakultur.

Andreas Brunstad fra Krüger Kaldnes er profilen i denne delfilmen.

Vann er fattigdomsbekjempelse: Viser de krevende globale utfordringene på vannområdet og de spennende internasjonale jobbmulighetene norsk vannkompetanse vil ha. Amir Reza Ali Mohammadi fra beredskapsgruppen til Kirkens Nødhjelp er profilen i denne delfilmen.

bulletin 1-2015

Film om ADK-utdanningen:

Anleggsrørleggere søkes! | Av Odd Borgestrand, frilansjournalist Norge trenger flere anleggsrørleggere som vil være med å fornye og bygge ut et godt fungerende ledningsnett med minst 100 års levetid. Derfor har Norsk Vann gått i allianse med Maskinentreprenørenes Forbund og Rørentreprenørene Norge i produksjon av rekrutteringsfilmen «Kompetanse i grøfta», som er distribuert til en rekke skoler rundt om i landet.

Filmens hovedperson heter Henning Karlsen. Han er utdannet anleggsrørlegger med det såkalte ADK1-sertifikatet og arbeider til daglig i Råde Graveservice AS. ADK-sertifikatet viser at operatøren har gjennomgått et 110 timers kurs i bygging og kvalitetssikring av VA ledningsnett ved et landets 16 ADK-læresteder.

Henning Karlsen er opptatt av kvalitet i sitt daglige arbeid. Med sitt lune vesen utstråler han en yrkesstolthet som gjør ham til en god ambassadør for vordende anleggsrørleggere. Karlsen mener det både er kjedelig og helt unødvendig å gjøre jobben to ganger.

– Det er vi i grøfta som er nøkkelpersonellet, og skal norsk ledningsnett holde i 100 år kan vi ikke tillate oss slurv i hverdagen, sier han.

Faglig ballast Direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen, mener ADK ordningen er en kjempeviktig ordning for å sikre kompetanse og for at de som jobber i bransjen skal få en bekreftelse på at de har den faglige ballasten som er nødvendig. Norsk Vann oppfordrer alle norske kommuner eller ledningseiere til å stille et minimumskrav om at minst én i grøftelaget skal ha sertifikat for anlegg, drift og kontroll, ADK-sertifikatet. Med ADK1-sertifikat kan en fagarbeider legge både hovedledninger og stikkledninger for vann og avløp i alle dimensjoner og alle tiltaksklasser.

I filmen sier Hofshagen at vannbransjen trenger fokus på kompetanse.

– Det er en komplisert tjeneste vi utfører på vann- og avløpsområdet.

Rørleggerne skal forholde seg til krevende grunnforhold og krevende materialteknologi. Vi trenger kompetanse i alle ledd. Vann- og avløpstjenestene er viktig for at samfunnet skal fungere. Det er kritisk infrastruktur, og Norge som samfunn ville ikke fungert uten denne infrastrukturen, sier hun.

Kompetanse gir trygghet Lars Wermskog er seksjonsleder for vanndistribusjon i Oslo kommune og er også leder for det nasjonale ADKrådet. Her sitter representanter fra Norsk Vann, Maskinentreprenørenes Forbund, Rørentreprenørene Norge, kommunene og landets 16 ADKlæresteder. Han understreker betydningen av å utdanne rørleggere som vet hva de driver med.

– Kompetanse og trygghet i arbeidet gir gode vann- og avløpsanlegg. Vi vil ikke ha lekkasjer og kloakk som flyter i gatene, sier han.

– Min visjon er å gjøre gode rørleggere enda bedre, sier Wermskog i filmen.

Vil ha unge med pågangsmot Øvrige bidragsytere i filmen er daglig leder i Råde Graveservice, Terje Andersen, som understreker at hans firma er opptatt av å bygge kompetanse blant sine medarbeidere.

Oddgeir Tobiassen, som er fagsjef i Rørentreprenørene Norge, tar selvkritikk på at hans forbund har hatt størst fokus på innvendig rørleggerarbeid, men at fokuset nå også skal rettes mot utvendig ledningsnett.

Kompetansesjef i Maskinentreprenørenes Forbund, Fred Arild Gyldenås, inviterer ungdom til å sikre seg en spennende og god jobb i bransjen.

Hvert år har MEFs medlemsbedrifter behov for inntil 150 nye ADK-rørleggere. Ungdom med pågangsmot og teknisk interesse er hjertelig velkommen til oss, sier Gyldenås.

Intelligente løsninger SivilingeniørTom A. Karlsen i rådgiverselskapet Cowi har arbeidet med dette fagområdet i hele sin yrkesaktive karriere. Han slår i filmen fast at morgendagens anleggsrørlegger møter store utfordringer.

– Bransjen har ikke lyktes i sine bestrebelser på å levere gode varer til sine kunder. Det er alt for mange og store lekkasjer i et forfallent ledningsnett. Det er garantert mye jobb til mange anleggsrørleggere i årene som kommer, men det er gode og motiverte fagarbeidere som må gjøre den jobben, understreker Karlsen.

Han tror framtidas ledningsnett blir det han betegner som et «intelligent ledningssystem» som krever intelligente rørleggere og anleggsledere.

Du kan se filmen og alle intervjuene på filmens aktører på nettsidene til Norsk Vann, MEF og Rørentreprenørene Norge samt på www.adk-kurs.no.

9

10

bulletin 1-2015

Hvordan gi den kommunale saksbehandleren bedre verktøy og en bedre hverdag?

Viktig informasjonsarbeid om minirenseanlegg | Av Gjertrud Eid, Norsk Vann Ny godkjenningsordning for minirenseanlegg ble innført i 2010. Det har vært en del misnøye og utfordringer med ordningen for våre medlemmer helt siden da. Nå tar SINTEF Byggforsk viktige grep for å få denne ordningen til å fungere bedre. Norsk Vann berømmer tiltaket og støtter arbeidet økonomisk.

Foto: Norsk Vann

Bakgrunn For saksbehandlere rundt om i kommunene har godkjenningsordningen for minirenseanlegg vært en utfordring siden den ble innført i 2010.

Det har vært stor usikkerhet og delvis manglende tillitt til ordningen.

Dette har medført en del variasjon i saksbehandling rundt om, til frustrasjon for saksbehandlere, huseiere og leverandører av anleggene. SINTEF Byggforsk setter nå inn ressurser for å gjøre noe med dette. Et godkjenningsdokument er gyldig i 5 år. Normalt revideres disse godkjenningsdokumentene i forbindelse med ny godkjenning etter endt 5 års periode. Et av tiltakene SINTEF gjennomfører er en gjennomgang og forbedring av alle godkjenningsdokumenter. For å forhindre at det skal gå 5 år til alle

dokumenter er gjennomgått etter ordinær revisjon, gjør SINTEF Byggforsk nå en ekstra innsats med samtlige godkjenningsdokumenter i løpet av første kvartal 2015.

Informative og tydelige godkjenningsdokument Bakgrunnen er å bedre nytteverdien av godkjenningsordningen, spesielt med tanke på kommunene. I tillegg er det viktig å ta tak i de aspekter knyttet til feilfunksjon, samt manglende oppnåelse av rensekrav i praktisk drift, som direkte eller indirekte kan relateres til godkjenningsordningen. Dokumentene vil få tydeligere og mer informasjon. Det legges vekt på likelydende formulering og begrepsbruk. Det blir bedre beskrivelse av det enkelte produktet, dets

egenskaper og bruksområder. Betingelser for bruk og drift/service blir også bedre belyst. For Norsk Vann har det særlig vært viktig at dokumentene blir tydelige på dimensjonerende vannmengder, prøvetakingspunkt og slamtømming/slamtømmefrekvens. I tillegg til at det i framtiden vil fremgå at testprosedyren i NS-EN 12566-3 simulerer en typisk belastning for helårsbolig og er lite egnet til å dokumentere egnethet for bruk ved ujevn belastning, slik som er typisk for fritidsbebyggelse.

Mer entydig praksis, smidigere saksbehandling og økt vannkvalitet Dette prosjektet anser vi som et viktig arbeid for kommunale saksbehandlere. Dette vil øke sjansen for at saksbehandler får den informasjonen den trenger for å vurdere søknad om utslippstillatelse og for å sette nødvendige vilkår i tillatelser. Vi håper huseiere og leverandører vil oppleve at kommunene får en mer entydig praksis og en smidigere saksbehandling. Sist men ikke minst er tydelige og informative godkjenningsdokumenter viktig for å oppnå god vannkvalitet i vannforekomstene.

I tillegg til at den enkelte leverandør dekker en del av kostnadene knyttet til vurderinger og utstedelse av reviderte godkjenningsdokumenter, støtter Norsk Vann dette viktige arbeidet med 50000,-. SINTEF Byggforsk bidrar inn i spleiselaget med en betydelig egeninnsats.

bulletin 1-2015

11

Ny giv for Norsk Juniorvannpris | Av Ingrid Holøyen Skjærbakken , Norsk Vann Norsk Juniorvannpris har i ti år vært et positivt talerør for unge forskere innen vann. Nå er det imidlertid tid for å revurdere tidligere jobb og tenke nytt. Norsk Hydrologiråd, Norsk Vannforening og Norsk Vann er derfor i full gang med å gi prisen en ny giv og en spennende fremtid!

Norsk Juniorvannpris er en forskerpris til unge forskere som ønsker å lære mer om vann og miljø. Prisen sikter seg inn mot elever og studenter i alderen 16-20 år, og muliggjør det å undersøke ditt nærmiljø – sett med vannøyne.

Norsk Hydrologiråd, Norsk Vannforening og Norsk Vann har derfor inngått et nytt samarbeid rundt Juniorvannprisen med målsetting om å øke deltagelse og interesse. Vi satser friskt mot våren og tips til emner det kan fordypes seg i!

Foto: Norsk Vann

Juniorvannprisen har i flere år hatt ulikt antall deltagende skoler og elever, men oppgavene som blir levert inn har hatt et høyt forskningsfaglig nivå. Emnene er viktige og bredden stor, slik at det er viktig å holde prisen levende, selv om det til tider er få deltagende prosjekter.

Disse skal bidra til å drive Norsk Juniorvannpris i fremtiden: Lars Hem (Leder av Juryen, Norsk Vannforening), Linda Malm Schmidt (leder av Juniorvannprisen, Frogn kommune, representant for Norsk Vann), Live Semb Vestgarden (Jurymedlem, Norsk Hydrologiråd), Anne Haugum (Jurymedlem, Norsk Hydrologiråd). Årets finalister er to lag fra Ski ungdomsskole og ett lag fra Tynset ungsomsskole, årets finale går av stabelen i Oslo 23. mars.

Elever ved Kila skole i Harstad har skrevet femrader-dikt i engelsktimene, og selvfølgelig blitt belønnet med drikkeflasker fra Norsk Vann.

12

bulletin 1-2015

Kommunikasjon, informasjon og kundeservice

Bli med i Norsk Vanns kommunikasjonsnettverk | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Gjennom arbeid i arbeidsgruppa for kommunikasjon og synlighet og inspirasjon fra Svenskt Vatten, har gjort at vi lanserer vårt eget kommunikasjonsnettverk. Dette skal være et eget nettverk for de som jobber med kommunikasjon, informasjon og kundeservice blant våre andelseiere.

enhetene to ganger årlig til nettverkstreff. Det var totalt 47 deltagere på treffet, og i tillegg til to hovedinnledninger arbeidet deltagerne gruppevis med tre utvalgte refleksjonsoppgaver. Innlederne på dette nettverkstreffet var Eva Willstrand fra Nordisk kommunikasjon som holdt foredrag om «planlegg din kommunikasjon – hvordan nå målene» og Karin Tengby fra Svensk Røde Kors som fortalte om hvordan de har jobbet med krisekommunikasjon etter avsløringen om grovt bedrageri hos en ansatt i 2009.

Refleksjonsoppgavene og gruppediskusjonene berørte disse to temaene.

Kristina Melander fra Svenskt Vatten arrangerte treffet, og viste hvordan de svenske kommunene jobbet med aktiviteter under Verdens toalettdag i fjor, og hvilke kampanjer Mitt Vatten skal arrangere i 2015.

Thomas Langeland Jørgensen på besøk hos Kristina Melander og Anders Finnson i Svenskt Vatten.

Kommunikasjonsnettverk i Svenskt Vatten Vår søsterorganisasjon Svenskt Vatten har etablert et tre-årig prosjekt kalt «Mitt Vatten». Prosjektet skal øke satsingen på kommunikasjon hos medlemmene i Svenskt Vatten. På samme måte har Norsk Vann en toårig arbeidsgruppe for kommunikasjon og synlighet. Norsk Vann var til stede på nettverkstreffet i Mitt Vat-

ten i Stockholm i november 2014.

Formålet med besøket var å bygge gode relasjoner med kommunikasjonsrådgiverne i vår søsterorganisasjon, og for å se hvordan nettverkstreffet fungerer.

Gjennom prosjektet Mitt Vatten samles medlemmenes medarbeidere som jobber med kommunikasjon og informasjon for blant annet VA-

Facebook Gjennom arbeidet i arbeidsgruppa for kommunikasjon og synlighet har Norsk Vann etablert et kommunikasjonsforum på Facebook. Forumet er tiltenkt de hos våre andelseiere som jobber med kommunikasjon, informasjon eller kundeservice. Pr. mars i år er det 56 medlemmer i forumet.

Vi ønsker betraktelig flere inn i vårt nettforum. I kommunikasjonsforumet kan du komme i kontakt med likesinnede over hele Norge. Her kan du stille spørsmål, dele gode kampanjer og lignende. Vi vil legge opp til et forum som er aktivt, og som alle finner nyttig i sitt daglige arbeid. En

bulletin 1-2015

Nettverkstreff i oktober Arbeidsgruppa og sekretariatet har bestemt at Norsk Vann også skal invitere til eget nettverkstreff for kommunikatørene blant medlemmene. Arbeidet med gjennomføring, tid og sted, samt program er så vidt påbegynt. Det er bestemt at nettverkstreffet skal foregå i oktober. Vi ser ikke bort fra at det kan arrangeres samtidig som fagtreffet i oktober.

Har du innspill til aktuelle tema på et slikt treff, ta kontakt med sekretariatet på Hamar.

Nettverkstreff gjennom prosjektet Mitt Vatten.

kilde til informasjon, deling av problemstillinger og input for gode tips.

Vi har valgt Facebook som plattform for forumet fordi vi mener det er det enkleste verktøyet som er gratis å bruke, og de fleste som jobber med kommunikasjon er i dag på Facebook.

Dette sosiale mediet er fortsatt det mest brukte i Norge.

Bli med i kommunikasjonsnettverket Ønsker du å bli medlem i vårt kommunikasjonsnettverk, finn oss på Facebook (Norsk Vanns kommunikasjonsforum – lukket gruppe) eller send epost til tlj@norskvann.no.

Norsk Vann holder i disse dager på å oppdatere medlemsdatabasen, og vil gjerne ha informasjon om kontaktpersonene på kommunikasjon hos medlemmene.

Norsk Vanns kommunikasjonsforum på Facebook.

Saneringsplaner

Nasjonal dugnad for bedre ledningsnett | Av Jonny Ødegård, Norconsult Ny metodikk og verktøy for sanerings- og hovedplaner skal redusere vedlikeholdsetterslepet på ledningsnettet. Et bredt utvalg av partnere innen VA-bransjen har gått sammen for å lage bedre og mer effektive saneringsplaner. DiVA er et av få prosjekter innen VA som får midler gjennom BIA-programmet til Forskningsrådet.

Det har de siste årene vært fokus på at norske kommuner står ovenfor et stort vedlikeholdsetterslep på sine vann- og avløpsanlegg. Investeringer i milliardklassen er nødvendig de neste årene for å sikre en forsvarlig standard på drikkevannsforsyning og avløpshåndtering. Dette betyr sannsynligvis behov for både mer penger og mer arbeidskraft enn vi har tilgjengelig innenfor vann og avløpssektoren i Norge. Det er derfor behov for å finne nye, smartere og mer effektive,

metoder og verktøy. Som et resultat av dette ble DiVA-prosjektet startet opp i 2012. Dette prosjektet har som mål å utvikle et digitalt verktøy for utarbeidelse av hovedplaner og saneringsplaner basert på beste tilgjengelige praksis (utviklet av Norske og internasjonale forskningsmiljøer).

Denne type forvaltningsstøtte, med alt nødvendig verktøy samlet på ett sted, som resulterer i velbegrunnede og bærekraftige tiltak, representerer noe helt nytt i saneringsplansam-

menheng. DiVA-prosjektet får midler av Forskningsrådet gjennom BIAprogrammet, Brukerstyrt innovasjonsarena. Her er nåløyet trangt for å få tildeling av midler. Et bredt utvalg av partnere er med i prosjektet, dette inkluderer rådgivere, kommuner, rørleverandører og entreprenørbransjen.

NTNU og SINTEF utfører forskningsarbeid for prosjektet. Det er planlagt at DiVA-produktet skal bli tilgjengelig i markedet i løpet av 2017.

13

14

bulletin 1-2015

Hvorfor er vi på Facebook? | Av Gunn Eklund Breisnes, kommunikasjonsrådgiver, Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune I det daglige måles Vann- og avløpsetaten mot måldokumenter.

Kommunikasjonen vår skal bygge spesielt opp under tre av disse målene.: 1) Omdømme: Vann- og avløpsetaten skal ha et godt omdømme.

2) Rekruttering: Vi skal rekruttere og beholde kvalifiserte folk i alle stillinger. 3) Holdningsskapende arbeid: vi skal gjennomføre et antall prioriterte kampanjer.

v våre følgere er viktigere. Aller vikttigst er rekkevidde på innlegg. Vi har o også satt oss interne mål for hvor o ofte vi skal publisere innlegg og hvilkke typer innlegg vi skal publisere.

f b k /b www.facebook.no/bergenvann er etatens Facebook-side, der vi ønsker å skape bevissthet rundt vann- og miljøspørsmål. Da vi tok i bruk Facebook høsten 2013, var det hovedsakelig et ledd i rekrutteringssatsingen og vårt arbeid med omdømme.

Hvordan nå flere?

Ved å analysere trafikk på vår hjemmeside, www.bergenvann.no, kunne vi se at folk hovedsakelig bruker denne siden til å finne søknadsskjema, regelverk og annen «nøktern» informasjon som de trengte for å få utført en handling eller gjennomført et tiltak. Artikler og kampanjesider ble lite besøkt, til og med våre flotte skolesider hadde laber oppslutning.

Mer enn tre millioner nordmenn er på Facebook, og ca. 2,4 millioner sjekker Facebook daglig. 2,9 millioner er aktive i måneden.

Facebook er altså ikke bare et sosialt medium, men et nettverk og en stor del av manges hverdag. 70 % av alle internettbrukere i Norge og det største segmentet er brukere i alderen 25 – 34 år, etterfulgt av 35 -44 år.

(Norsk mediebarometer 2014)

Vi trengte en kkanall d ki der vii aktivt kunne nå ut til befolkningen.

Om ikke vi skryter av oss, hvem andre skal gjøre det?

Vi ville skape en kommunikasjonskanal der vi kunne kommunisere det spennende og viktige arbeidet vi gjør samtidig som vi fikk en ekstra kanal for våre holdningskampanjer. For om ikke vi forteller om det, hvem gjør det da? Med Facebook har vi nå muligheten til å rette budskapene våre til utvalgte målgrupper og vi kan kjøre kampanjer der vi kan telle hvor mange som er nådd. Og selv om vi ikke har 10 000 følgere, så har vi innlegg som er sett av over 10 000. Og disse 10 000 er igjen plukket ut etter interesse, geografisk tilhørighet, yrke eller studieretning. Facebook vet mye, og det kan vi benytte i målrettet kommunikasjon.

Lag en strategi og sett mål!

Facebook-siden er forankret i vår Kommunikasjonsstrategi 2015-2018, og vi har satt oss konkrete mål for Facebook-siden. Suksesskriteriene våre måles til dels i antall følgere, men aktivitet og engasjement blant

H Hva med beredskap og kkriseinformasjon?

I tilfeller der det vil være behov for å n nå mange, har vi varsling på SMS og ttelefon og andre kanaler for å nå ffram. Er det krisesituasjoner som må n nå enda flere eller krever tettere iinformasjonsoppfølging, vil Bergen kommunes Facebook-side være en mye mer effektiv kanal. De når flere og har tettere kontakter i tradisjonelle media.

Hvordan «få det til» på Facebook?

Først og fremst; skaff deg kunnskap om hva Facebook er. I Bergen kommune har vi utarbeidet retningslinjer for sosiale media, og det er generelt viktig å sette seg inn i både skrevne og uskrevne regler for adferd i sosiale media. Gå på kurs, les og lær av andre som er gode på Facebook.

Så må du lage en strategi, og sette langsiktige mål. Det er viktig å være tilstede og aktiv, men å nøye vurdere hvilke innlegg som skal legges ut. Du mister lett følgere dersom du bombarderer med uinteressante innlegg.

Bruk Facebooks analyseverktøy til å se hvilke av innleggene dine som får best respons.

Vi i Bergen er bare i startgropen og har lenge igjen for å kunne fullt ut vurdere verdien i forhold til våre mål.

Men vi tror vi er inne på noe og oppfordrer alle til å følge oss på www.facebook.no/bergenvann.

bulletin 1-2015

15

Prosjektsystemet i Norsk Vann

Vedtatte prosjekter for 2015 | Av Fred Ivar Aasand, Norsk Vann Det er kom inn mange interessante prosjektforslag for 2015. Ved prioriteringen er det lagt vekt på om innholdet omfattes av de vedtatte satsningsområdene i prosjektsystemet, om forslagene bygger opp under viktige mål i strategiplanen for 2015-18 og hvor mye det haster å gjennomføre prosjektet.

Økonomiske rammer Norsk Vann forventer å få inn ca 9,5 mill kroner i prosjektmidler i 2015. Av dette budsjetteres ca 0,5 mill kroner til administrasjon av prosjektsystemet. Som et resultat av prosjektprioriteringen i 2014 ble det bundet opp 0,5 mill av 2015-midlene. Disponibelt beløp til nye prosjekter i 2015 er da ca 8,5 mill kroner.

Høring og prioriteringsprosessen Forslag til prosjektprioritering ble lagt ut på norskvann.no og sendt til de grupper som er representert i prosjektutvalget med høringsfrist 01.12.14. På bakgrunn av de innsendte kommentarene utarbeidet direktøren sitt forslag til innstilling til Prosjektutvalget.

Prosjektutvalget behandlet prosjektprioriteringen i et møte i januar, og den endelige prioriteringen ble deretter vedtatt Norsk Vanns styre. pr, som ble nedfelt og følger etter direktørens innstilling til PU. I etterkant av PU-møtet har direktøren lagt til «Direktørens innstilling til styret».

Kategorier Prosjektene er fordelt på følgende tre kategorier: • Gjennomføres i 2015 • Utsettes til ny vurdering i 2016 • Avslås Siden 2015 er siste året med nåværende satsingsområder, vil prosjekter som havner i kategorien «utsettes til ny vurdering i 2016» være med som et underlag i arbeidet med å utforme nye satsingsområder for neste prosjektperiode.

De av prosjektforslagene som kommer innenfor nye satsingsområder, blir vurdert på nytt for 2016 innenfor aktuelt område. Prosjektforslag som ikke kommer innenfor nye satsingsområder, blir vurdert innenfor «åpen klasse», forutsatt at ordningen med åpen klasse blir videreført fra 2016.

Disse prosjektene ble prioritert for 2015 A: Sikkerhet og beredskap

Gjennomføres

A-11

Vann til brannslokking og sprinkleranlegg

kr 700 000

A-13

Veiledning i bruk av betongrør og kummer

kr 750 000

A-14

Beredskapsøvelser innen VA – gjennomføring og forslag til dreiebøker for ulike hendelser og scenarier (summen går inn i prosjekt A-8 Ros og beredskap)

kr 200 000

A-15

Kildesporing av fekal forurensing i drikkevann

kr 260 000

SUM:

kr 1 910 000

B: Rekruttering B-10

Utvikling av video-snutter for bruk i kurs og andre formål – etappe 2

kr 325 000

B-11

Privat avløp (A: Kurs- og kompetansesenter, B: Minirenseanlegg, C: Kurs i tilsyn)

kr 500 000

B-13

Trainee Vann

kr 500 000

B-15

Utvikling av studietilbud ved 4 høgskoler

kr 500 000

SUM:

kr 1 825 000

C: Bærekraftig VA C-18

Utredninger til offentlig utvalg

C-19

Instrumentering av avløpsnett og overløp

C-20

Grunne ledninger og trykkavløp

kr 800 000

C-24

Etablering av nasjonal bærekraftstrategi

kr 930 000

SUM:

kr 360 000 kr 1 100 000

kr 3 190 000

Åpen klasse D-1-15

Midler til egeninnsats for deltagelse i søknader om VA-prosjekter

kr 200 000

D-9-15

Dynamikk og fleksibilitet i prosjektsystemet

kr 400 000

D-16

Revisjon rapport 164 «Veil for UV-desinfeksjon»

kr 400 000

D-18

Eierskap til stikkledninger

kr 575 000

SUM:

kr 1 575 000

NYE NORSK VANN RAPPORTER

16

bulletin 1-2015

Hvordan håndtere biofilm i vannledninger? | Av Trond Andersen, Norsk Vann Innvendig i PE-rør.

Hem, L. J. (2003): Biostabilitet i drikkevannsledninger.

Aquateam-rapport 03-032.

Rapport 206, Biostabilitet i ledningsnett, beskriver dannelse av biofilm og hvordan en bør håndtere dette ut fra driftsmessige forhold.

Rapporten omhandler sammensetning av slam/biofilm på vannledningsnett med hovedvekt på mikrobiologi, herunder vurdering av risiko for helseskadelige stoffer. Rapporten bygger i stor grad på litteraturstudier, men det er også omtalt resultater fra slamprøver som er tatt før, under og etter spyling, i kommuner som har deltatt i prosjektet.

Råvann til venstre, koagulert, sedimentert og filtrert vann til høyre, etter 160 dager kontinuerlig drift.

Hem, L. J. (2013).

Natural Organic Matter removal to prevent adverse effects of re-growth in networks in Oslo.

Report no. PREPARED 2013.021, EU 7 FP.

Begroing på ulike ledningsmaterialer, effekt av kloreringspraksis, fjerning av NOM og biofilm, og i hvilken grad vannbehandlingen har betydning for dannelsen av biofilm på distribusjonsnettet, er forhold som er omhandlet i rapporten.

Rapporten bør være til god hjelp for de som vil sette seg inn i de til dels kompliserte mekanismene som kan virke inn, sammenlignet med utfordringer på eget vannledningsnett.

Hvordan få et bedre stikkledningsnett? | Av Trond Andersen, Norsk Vann Rapport 207, «Stikkledninger – ansvar og teknisk utforming», tar opp den aktuelle problematikken om hvor grensesnittet mellom offentlig og privat bør gå, og i tillegg omhandles nye løsninger for hvordan stikkledningssystemer bør utføres for å redusere lekkasjer og bedre driftssikkerheten.

Hvor langt kommunen skal gå vedrørende eierskap til stikkledninger har delvis bakgrunn i at Stavanger kommune har overtatt ansvaret for private stikkledninger i offentlig vei. Det er også vist eksempler fra andre kommuner vedrørende praktisering av grensesnitt, opprydning i eldre forhold og etablering av nye avtaler.

Mye av lekkasjene på nettet skjer fra stikkledningene, og løsninger for å bedre dette kan ha sammenheng med både grensesnitt og tekniske løsninger. Nye løsninger med tilkobling i kum og rør-i-rør system, er blant tiltak som kanskje kan bedre forholdene?

Rapporten tar også for seg eierforhold til felles stikkledninger og rettigheter til å ha stikkledninger liggende på annens grunn.

Norsk Van

n

Rapport 207

2014

Stikkledn

– ansvar

inger

og teknis k

utformin g

bulletin 1-2015

Sjekkliste for prosjektgjennomføring | Av Trond Andersen, Norsk Vann Rapport 208, «Sikring av kvalitet på ledningsanlegg», gir veiledning og råd for gjennomføring av et prosjekt, for derved å bidra til best mulig kvalitet på ledningsnettet. Alle faser ved gjennomføringen er med, og rapporten vil være nyttig for bl.a. prosjektledere og prosjekterende med ulik erfaringsbakgrunn.

Rapporten inneholder en del sjekklister, og er delt opp i.

– forberedende fase – planleggingsfase – gjennomføringsfase – avslutningsfase Det er særlig sett på forhold ved planlegging og utførelse som erfaringsmessig medfører mangler og svikt i kvaliteten: – forutsetningene for prosjektet – administrative rutiner for prosjektgjennomføringen – grunnlagsmaterialet for prosjektet – planleggingen og de valgte løsninger – utførelsen

– kontroll, herunder kon-troll i planleggingen, mottak av materialer på se byggeplass og utførelse – avslutningen av prosjektet, herunder tilfredsstillende sluttdokumentasjon

Norsk Van

n

Rapport 208

2014

Sikring a v lednings kvalitet på anlegg

Oppdatert og utvidet selvkostveiledning | Av Elin Riise, Norsk Vann

Norsk Va

nn

Rapport

Norsk Vanns nye selvkostveiledning gir råd for hvordan kommuner og vann- og avløpsselskap kan finansiere sine tjenester basert på selvkostprinsippet. Veiledningen drøfter blant annet hvilke kriterier som bør legges til grunn når kommuner og selskap skal vurdere hva som kan anses som «nødvendige kostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren».

Norsk Vanns forrige selvkostveiledning fra 2008 har vært i flittig bruk av kommuner og VA-selskap i deres arbeid for en hensiktsmessig og ensartet økonomistyring, herunder selvkostberegninger, regnskap og rapportering. For å sikre at veiledningen er i samsvar Kommunal- og moderniseringsdepartementets nye selvkostretningslinjer (H-3/2014), nye dommer og tolkninger fra statlige myndigheter har Norsk Vann revidert og utvidet selvkostveiledningen.

Kommunal- og moderniseringsdepartementets selvkostretningslinjer, som forelå i ny versjon med ikrafttredelse fra januar 2015, er den viktigste premissen for denne revideringen. Veiledningen utdyper hvordan de generelle retningslinjene for kommunale betalingstjenester skal anvendes i vann- og avløpssektoren.

Den kompletterer Norsk Vanns rapport 179/2011 «Vei-

210

2015

Veilednin g

selvkosfotr praktisering av i vannog avløp ssektore n

ledning i utarbeidelse av kommunale gebyrforskrifter for vann og avløp», som omhandler hvordan gebyrene skal fordeles riktig og rettferdig mellom abonnentene. en Målet med veiledningen er å hjelpe kommuner og selskap til å praktisere selvkostregelverket for sektoren på en hensiktsmessig måte innenfor de rammene som er gitt som finansieringsregime for sektorens nødvendige kostnader og langsiktige perspektiv mht. utbygging av infrastruktur.

17

18

bulletin 1-2015

RAMMEBETINGELSER Statsbudsjettet 2015:

Handlingsplan om miljøgifter på gang

15 mill. kr mer til vannforvaltning

| Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

| Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

I Stortingets behandling av representantforslag om miljøgifter, ble det flertall for å be Regjeringen utarbeide en handlingsplan om miljøgifter. Klima- og miljøminister Sundtoft lovte handlingsplanen klar før påske. Norsk Vann har dialog med miljø- og helsemyndighetene om innholdet i handlingsplanen, herunder om legemidler på avveie.

I saldert statsbudsjett for 2015 ble det bevilget 15 mill. kr ekstra til arbeidet med helhetlig vannforvaltning. Det er fortsatt behov for å styrke vannsatsingen over statsbudsjettet.

Stortinget sluttbehandlet 3. februar to representantforslag om miljøgifter, som Norsk Vann har engasjert seg i gjennom deltakelse på Stortingets høring 16. desember samt annen politisk kontakt frem til endelig vedtak.

Representantforslaget om handlingsplan om miljøgifter fikk flertall i Stortinget, med følgende vedtak: • Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for en giftfri hverdag. Handlingsplanen må inkludere tiltak mot miljøgifter både nasjonalt og internasjonalt, tiltak for økt tilsyn og kontroll, forbrukerinformasjon og bransjedialog.

• Stortinget ber regjeringen arbeide for raskest mulig internasjonal regulering og forbud mot de farligste ikke-regulerte giftstoffene i produkter tilgjengelig i Norge, basert på oppdaterte faglige anbefalinger fra Miljødirektoratet. I tillegg bes regjeringen om å arbeide internasjonalt for at alle produkter som inneholder skadelige kjemikalier, skal ha en innholdsdeklarasjon som viser hvilke stoffer og mengden av disse som produktene inneholder.

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft lovte under Stortingsdebatten at en nasjonal handlingsplan vil foreligge allerede før påske. Norsk Vann har gitt innspill til Klima- og miljødepartementets arbeid med handlingsplanen i et møte med departementet 27. februar.

Energi- og miljøkomiteens innstilling inneholdt et tredje forslag til vedtak som omhandlet legemidler spesifikt: «Stortinget ber regjeringen om å inkludere innsamling av ubrukte legemidler som en del av en handlingsplan for en giftfri hverdag.» Det ble debatt i Stortinget om hvorvidt manglende innsamling av legemidler var et problem eller ikke, og i sluttvoteringen ble det dessverre ikke flertall for dette vedtaket. Norsk Vann har i møte med Helse- og omsorgsdepartementet 18. mars belyst utfordringene med legemidler på avveie, jf. både handlingsplanen om miljøgifter og en stortingsmelding om legemidler som er under utarbeidelse.

Norsk Vann har i Stortingets høringer av statsbudsjettet for 2015 påpekt behovet for økte midler på vannområdet. I endelig budsjett ble det bevilget 15 mill. kr ekstra til arbeidet med helhetlig vannforvaltning i tillegg til økningen på 7 mill. som lå i forslaget.

Dette er en forsiktig start på en nødvendig opptrapping i årene fremover, dersom Norge skal kunne innfri forpliktelsene i EUs vanndirektiv og den norske vannforskriften.

Når det gjelder Norsk Vanns innspill til budsjettet på områder som drikkevann, klimatilpasning og biogass, tyder flere av komitemerknadene på at det kan være grunn til å forvente at vannet vil kunne få en tydeligere plass i statsbudsjettet fremover. Norsk Vann vil fortsette påvirkningsarbeidet både inn mot revidert budsjett for 2015 og statsbudsjettet for 2016.

bulletin 1-2015

KS med viktig vedtak om vann og avløp | Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Hovedstyret i KS behandlet på sitt møte før jul en sak om status for vann og avløp i kommunesektoren. Vedtaket innebærer viktige ambisjoner på vann- og avløpsområdet, og KS og Norsk Vann samarbeider om oppfølgingen.

KS og Norsk Vann har et godt samarbeid på vann- og avløpsområdet, til beste for felles medlemmer. I møte i hovedstyret i KS før jul ble det fattet et vedtak som Norsk Vann ser som en viktig milepæl i samarbeidet.

Vedtak i sak 14/88 Status for vann og avløp i kommunesektoren: KS slår fast at det er stort behov for økt kunnskap og innsats for å håndtere effektene på vann og avløp av et klima i endring.

Som en følge av dette mener KS at staten bør: • Få fortgang i digitalisering av kartverk til bruk i overvannshåndtering i byer og tettsteder • Forsterke og videreutvikle statlige incentivordninger for energieffektivisering og -produksjon i tilknytning til VA-infrastruktur • Sikre bedre og mer avklarte rammebetingelser for sikkerhets- og beredskapsarbeidet på drikkevannsområdet • Vurdere mva-fritak for infrastrukturinvesteringer innen VA-området KS vil: • Gå i dialog med staten om hvordan utdanningstilbudet innenfor VA-området kan målrettes for å sikre bedre rekruttering • Søke samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere om å markedsføre VA-bransjen som en spennende bransje å satse på for unge som skal velge utdanning KS oppfordrer medlemmene til: • Å etablere og utvide ordninger som kan sikre en sterkere rekruttering til VA-sektoren • Å gjennomgå planarbeidet på vann- og avløpsområdet for å sikre en fornyelsestakt på vann- og avløpsledninger som er i tråd med anbefalingene fra Norsk Vann • Å delta i den årlige tilstandsvurderingen for de kommunale VAtjenestene Norsk Vann og KS har avtalt hvordan organisasjonene i samarbeid skal følge opp hovedstyrets vedtak på egnet måte.

19

Folkehelsemelding med ambisjoner på drikkevannsområdet | Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Folkehelsemeldingen ble lagt frem 27. mars og inneholder ambisjoner på drikkevannsområdet innenfor protokoll om vann og helse. Norsk Vann vil følge opp Stortingets behandling av meldingen.

Helse- og omsorgsdepartementet la 27. mars 2015 frem for statsråd Meld. St. nr. 19 (2014-2015) Folkehelsemeldingen - Mestring og muligheter.

Norsk Vann har gitt innspill til departementets arbeid med Folkehelsemeldingen og er glad for å se at drikkevann har fått en mer sentral plass i meldingen enn i de foregående folkehelsemeldinger. Status og behov på drikkevannsområdet er bl.a. omtalt i kap. 6.4 Nasjonale mål for trygt drikkevann.

Regjeringen har satt som mål bl.a. å: • Følge opp de norske målene fastsatt under Verdens helseorganisasjon/UNECEs Protokoll for vann og helse • Gjennomgå lovgivningen på drikkevannsområdet for å møte framtidens utfordringer • Utvikle Kommunehelsa statistikkbank for å gi bedre status om kommunenes drikkevann Norsk Vann vil følge opp Stortingets behandling av Folkehelsemeldingen, i tråd med de innspill vi også har gitt til departementets arbeid med meldingen (jf. omtale i Bulletin 4/2014).

20

bulletin 1-2015

Høringsuttalelser

Nærmere informasjon om høringene og Norsk Vanns uttalelser er lagt ut på www.norskvann.no > Norsk Vann mener > Høringsuttalelser

Interkommunale vann- og avløpsselskaper må ha egnede rammevilkår Norsk Vann har avgitt høringsuttalelse til forslag til endringer i lov om interkommunale selskaper. I uttalelsen pekes det på at endringsforslaget vil ha uheldige konsekvenser for vann- og avløpsselskapene, eierkommunene samt vann- og avløpskundene. Norsk Vann anbefaler at loven forbeholdes selskaper som ikke driver virksomhet av forretningsmessig karakter.

eller innhente garanti fra hver enkelt kommune per låneopptak. Vi anbefaler at departementet i stedet begrenser hvilken type virksomhet som kan organiseres etter IKS-loven. I den grad selskapene driver virksomhet av forretningsmessig karakter, bør virksomheten skilles ut i et eget AS.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har hatt på høring forslag til endringer i lov om interkommunale selskaper (IKS-loven). Departementet foreslår at IKS-lovens ansvarsregler erstattes av nye regler om begrenset deltakeransvar. Videre vil man åpne for at interkommunale selskaper kan tas under ordinær konkursbehandling etter lov om gjeldsforhandling og konkurs. Det foreslås også nye regler om selskapskapitalen, regler som skal styrke vernet om kreditor når det ubegrensede ansvaret faller bort, samt å lovfeste et krav om at interkommunale selskaper skal ha en forsvarlig egenkapital.

Bekymret for oppfølging av regelverket om prioriterte stoffer

Norsk Vann har opplevd stort engasjement blant medlemmene i denne høringssaken og takker for alle gode innspill til Norsk Vanns uttalelse. Norsk Vanns hovedbudskap er følgende: «Vann og avløp er en naturlig og lovregulert kommunal monopolvirksomhet som leverer tjenester av allmenn betydning til selvkost til husstander og næringsliv. Vann- og avløpstjenestene følger ikke alltid kommunegrensene og må i mange tilfeller løses regionalt.

Konsekvensene av forslaget til endringer i lov om interkommunale selskap er mangelfullt utredet. De foreslåtte endringene vil få som konsekvens at selskaper på selvkostområdet, som vannog avløpsselskapene, får dårligere lånevilkår. Det vil føre til økt gebyr for innbyggerne og næringslivet i de kommunene som har organisert vann- og avløpstjenesten i interkommunale selskap. Dersom selskapene, for å hindre økte lånekostnader, skal gå vegen om kommunale garantier for hvert låneopptak, gir det økte administrative kostnader og økt usikkerhet for gjennomføring av investeringsbudsjetter. Forutsigbarhet for langsiktige investeringer er særlig viktig ut fra behovet for tilpasning til klimaendringene, som vil prege investeringsbehovet på vann- og avløpsområdet fremover.

Det fremstår som uhensiktsmessig å endre rammebetingelsene for kommuner som har valgt å løse disse tjenestene i fellesskap, med den konsekvens at kommunene enten må øke gebyrene til husstandene, flytte tjenestene tilbake til hver enkelt kommune

Miljødirektoratet har hatt på høring forslag til endringer i vannforskriften som følge av endring i EU-direktivet om prioriterte stoffer under vanndirektivet og en EU-beslutning om interkalibrerte grenseverdier.

I Norsk Vanns høringsuttalelse av 25. februar anerkjenner Norsk Vann at Norge er forpliktet til å gjennomføre de foreslåtte endringene i vannforskriften, men er bekymret for hvordan regelverket skal følges opp i praksis. Det er et stort behov for mer kunnskap på området og for å supplere med egnet veiledningsmateriell, som operasjonaliserer regelverket og sikrer en mest mulig enhetlig, effektiv og kompetent forvaltning i vannregionene og kommunene. Norsk Vann understreker det viktige prinsippet om at miljøgifter må stoppes ved kilden og viser til iverksatt arbeid med en handlingsplan om miljøgifter.

21

bulletin 1-2015

Høring Brannforskrift uten vann!

DSB har hatt på høring forslag til ny forskrift om brannforebygging. Norsk Vann støtter forskriftens tilnærming med tydeligere ansvarsplassering for de ulike aktørene og større frihet til å finne gode lokale løsninger. Det bør imidlertid innarbeides bestemmelser om ansvar for levering av vann til brannslokking og sprinkleranlegg.

Gjeldende forskrift har detaljerte, og til dels meget uklare, bestemmelser om kommunenes forpliktelser til å levere vann til brannslokking og sprinkleranlegg.

Dette har ført til mange og uheldige diskusjoner både med kommunalt brannvesen og private utbyggere.

I foreliggende forslag til ny forskrift om brannforebygging er det lagt vekt på å tydeliggjøre ansvaret for de ulike aktørene (virksomheter, kommuner, osv) bl.a. ved at pliktsubjektene er uttrykkelig nevnt i overskriften til hver bestemmelse. Det er også åpnet for at aktørene får større frihet til å etablere systemer og finne løsninger innenfor forskriftens rammer. Norsk Vann støtter denne tilnærmingen, men mener det er uheldig at forskriften ikke inneholder noen bestemmelser om ansvar for levering av vann til brannslokking og sprinkleranlegg. Plan- og bygningsloven med forskrifter har riktignok bestemmelser som tilsvarer bestemmelsene i gjeldende brannforskrift, men disse gjelder bare nye bygg og tiltak på eksisterende bygg.

Nærmere informasjon om høringene og Norsk Vanns uttalelser er lagt ut på www.norskvann.no > Norsk Vann mener > Høringsuttalelser

Endring av lov og forskrifter om offentlige anskaffelser Nærings- og fiskeridepartementet har sendt forslag om endring i lov om offentlige anskaffelser og tilhørende forskrifter på høring. Dette er et ledd i den norske gjennomføringen av tre nye anskaffelsesdirektiver som ble vedtatt i EU for et år siden. Norsk Vann vil avgi uttalelse og ønsker innspill fra våre medlemmer innen 1. juni.

For et år siden vedtok EU tre nye direktiver om offentlige anskaffelser for å bidra til økt fleksibilitet, reduserte administrative byrder og mer rettslig klarhet. I tillegg ønsket EU å øke muligheten til å ivareta andre samfunnshensyn som miljø, sosiale hensyn, innovasjon og letter til gang til offentlige kontrakter for små og mellomstor bedrifter. Departementets forslag til gjennomføring av direktivene er nå sendt ut på høring.

I vår høringsuttalelse vil Norsk Vann ha fokus på: • at kommunale VA-virksomheter igjen bør bli omfattet av forsyningsforskriften, slik at den særnorske ordningen som ble innført i 2005 hvor de er plassert i klassisk sektor oppheves • at oversettelsen fra engelsk ivaretar både vann og avløp der det er korrekt og med presise norske begreper Norsk Vann ønsker innspill fra våre medlemmer om andre forhold vi bør ta opp i vår uttalelse innen 1. juni 2015.

Foto: Yngve Wold, Norsk Vann

Norsk Vann foreslår at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap innarbeider klare bestemmelser om de ulike aktørenes (eier, bruker og kommune) plikter til å skaffe vann til slokking og sprinkleranlegg.

Dette regelverket bør utvikles i nært samarbeid med aktuelle aktører og det bør kunne fravikes i plan eller utbyggingsavtaler. I neste runde bør dette føre til en revisjon av veiledningen til TEK 10 slik at regelverket framstår harmonisert.

LEVERANDØRGUIDE

22

bulletin bull bu llet etin in 1-2015 1-2 201 0155

Powel utvikler og leverer forretningskritiske IT-løsninger og tjenester til energisektoren og til deler av kommunal forvaltning samt entreprenørsektoren

Vurderer tilstanden til metalliske vannrør ved hjelp av unik teknologi, og gir vannverk mulighet til å ta de rett beslutning på rett rør til rett tid

Powel AS Klæbuveien 194, NO-7037 Trondheim, Tlf. 73 80 45 00 powel.com

Breivoll Inspection Technologies AS Fr. Nansens plass 6, 9008 Tromsø, Tlf. 77 61 54 12 www.breivoll.no

Goodtech Environment Sørumsand AS er en ledende leverandør av varer og tjenester innen VA

Bransjeorganisasjon med sterkt fokus bl.a. på etikk, sunn konkurranse og effektiv vareog informasjonslogistikk

Goodtech Environment AS Farexvegen 19, 2016 Frogner, Tlf. 63 86 64 60 goodtech.no

VA- og VVS produsentene VVP Helgeroaveien 196, 3294 Stavern, Tlf 958 48 966 www.vavvs.no

Vannforvaltning og vannteknologi: Økologi og naturressurser; Forurensning og miljø; Byggdesign; Natur, helse og miljøvern; Energi og miljøteknologi

ØPD Group AS er en av Skandinavias største undervannsentreprenør. Vi legger sjøledninger som sikrer rent vann, avløp og varme. Vi produserer også PE-produkter som kummer og veibarrierer.

Høgskolen i Telemark Pb. 203, 3901 Porsgrunn, Tlf. 35 57 53 00 hit.no

ØPD Group AS Asdalstrand 171, 3960 Stathelle, Tlf 35 96 72 10 opd.no

| Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Bare betong varer evig

Basal - norsk totalleverandør av VA-produkter.

Landets største leverandør av betongrør og -kummer.

Vi leverer også utskillere og fordrøyningsanlegg Basal AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal.no

UMB tilbyr en utdannelse i Vannforsyning og avløpsteknikk. (sivilingeniør).

5-årig masterstudium (Master of technology)

Nessco er Norges eneste totalleverandør av kompressorer, blåsemaskiner og vakuumpumper med tilhørende servicetjenester.

Nessco AS Prof. Birkelands vei 24 D, 1081 Oslo, Tlf. 22 91 85 00 nessco.no

Aquateam COWI arbeider med vann- og miljørelaterte utfordringer i petroleumsnæringen, kommunal sektor og i annen landbasert virksomhet.

Universitetet for Miljø- og biovitenskap Drøbakveien 31, 1432 Ås, Tlf. 64 96 50 00 umb.no

Aquateam COWI AS Hasleveien 10, 0571 OSLO, Tlf. 22 35 81 00 www.aquateam.no

NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann.

Vi forvalter den nasjonale grunnvannsdatabasen

PAM er verdens største produsent av duktile støpejernsprodukter. PAM Norge er markedsleder innenfor duktile støpejernsrør til vann og avløp i Norge

Norges geologiske undersøkelse Tlf. 73 90 40 00 - Postboks 6315, Sluppen - 7491 Trondheim ngu.no

PAM Norge – Saint-Gobain Byggevarer AS Brobekkveien 84, 0582 OSLO, Tlf. 23 17 58 600 pamline.no

Rådgivende ingeniører innen overordnet planlegging, detaljprosjektering og byggeledelse.

Hovedplaner - Nettmodellering – Avløpsmåling VVA-anlegg – Høydebasseng – Pumpestasjoner

Norconsult er Norges største tverrfaglige rådgiver.

Vi leverer et komplett tjenestetilbud innenfor: Vannforsyning – Vannressursforvaltning – Avløp Transportsystemer – Overvannshåndtering

Aprova AS Teknologiveien 1, 4846 Arendal, Tlf. 400 01 099 aprova.no

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika, Tlf. 67 57 10 00 norconsult.no

bulletin bull bu llet etin in 1-2015 1-2 201 0155 Salsnes Filter AS – utvikler, produserer og markedsfører et patentert mekanisk vannrensesystem for avløpsog industrielt prosessvann.

Bedriften opererer i Norge og internasjonalt.

Salsnes Filter AS Postboks 279, 7801 Namsos, Tlf. 74 27 48 60 salsnes-filter.no tfagskolen.no

| Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

AVK Norge AS er en komplett leverandør av ventiler og tilbehør til bruk innenfor vann, avløp, kraftverk og brannbekjempelse i det norske markedet AVK Norge AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord, Tlf. 33 48 29 99 avk.no

Nedbørmåling – Fremmedvannsdeteksjon Overløpsrapportering

TRONDHEIM

Utdanning av byggingeniører, 4 studieretninger der en gir fordypning i infrastruktur og VA-teknikk Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieleder Rolf Edvard Petersen – rolf.e.petersen@hist.no hist.no

Pipelife Norge er Norges største produsent og leverandør av rørsystem i plast. Våre rør benyttes til vann, avløp, gass, kabelbeskyttelse og elektriske husinstallasjoner.

Pipelife Norge AS 6650 Surnadal, Tlf. 71 65 88 00 pipelife.no

CityGuard®: Grav der det lekker! Spar penger!

Vi tilbyr nettbasert utdanning innen: Bygg – Anlegg – Elkraft – Data

Xepto AS Bjørnerudveien 24, 1266 OSLO, Tlf. 22 83 80 00 xepto.no

Breivika Tekniske Fagskole Breiviklia 1, 9019 Tromsø. Tlf. 77 78 88 00 nettfagskolen.no

Kommunale VA-gebyrforskrifter og selvkost, organisering og effektivisering av VA-tjenestene, interkommunalt samarbeid, styreverv

Norsk Wavin AS har virksomhet innen forretningsområdene VA, VVS og Kabelvern. Selskapet inngår i Wavin konsernet som er markedsleder i Europa innen plastrørsystemer.

Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg. Tlf. 905 90 720 kinei.no

Norsk Wavin AS Karihaugveien 89, 1086 Oslo, Tlf 22 30 92 00 wavin.no

Smart Water Cluster er en midtnorsk næringsklynge innen vannbransjen, som jobber for å styrke medlemmenes posisjon og konkurransekraft i markedet

Nye rør uten graving eller riving

Smart Water Cluster swcc.no

Olimb Sarpsborgveien 115, 1640 Råde, Tlf. 69 28 17 00 olimb.no

Multiconsult er et ledende miljø innen rådgivning og prosjektering. Les mer om vår samlede kompetanse og våre prosjekter på multiconsult.no

Isoterm AS er Nordens ledende leverandør av frostsikre vann og avløpssystemer Over 40 års erfaring med utvikling og produksjon i Ringebu kommune.

Multiconsult Nedre Skøyen vei 2, 0276 Oslo, Tlf. 21 58 50 00 multiconsult.no.no

Isoterm AS Frya Industriområde, 2630 Ringebu, Tlf. 994 81 400 isoterm.no

DHI er de første du kontakter når du har en utfordring som er vannrelatert. Om det gjelder drikkevann, avløp, overvann, elv, hav, eller i en fabrikk

Kamstrup-vannmålere benytter utprøvd teknologi og dekker alle bruksområder og forretningsbehov.

Våre tre serier med vannmålere er alle utformet for å støtte rettferdig fakturering.

DHI AS Abels gate 5, 7030 Trondheim, Tlf. 73 54 03 64 dhigroup.com

Kamstrup AS Grenseveien 88, 0663 Oslo, Tlf. 93 41 22 52 kamstrup.com

23

bulletin 1-2015

Ledninger i grunnen

Spagetti–western eller full kontroll? | Av Einar Melheim, Norsk Vann Det pågår nå arbeid på flere fronter for bedre samordning av ledninger i grunnen. Norsk Vann har en egen arbeidsgruppe på dette temaet.

Gruppen gir nyttig medlemsforankring av Norsk Vanns arbeid på området.

deltakelse fra flere departementer, representanter for veieiere, entreprenører og de fleste aktører med ansvar for ledninger i grunnen. Forumet har ingen beslutningsmyndighet, men har klart å sette samordning på dagsorden og bidratt til bedre kommunikasjon mellom aktørene. Forumet har bl. a. oppnevnt en arbeidsgruppe som skal kartlegge omfanget av graveskader. Forslag til tiltak og prosesser for å redusere antall graveskader og kabelbrudd vil bli lagt fram våren 2015.

I andre deler av verden er det behov for samordning av ledninger i luften.

Arbeidsgruppens mandat er bl.a. å gi innspill til arbeidet i «Samarbeidsforum for ledninger i grunnen» (se nedenfor). Det kan være å bidra med synspunkter på regelverksendringer, prosjektforslag, standardforslag og veiledningsforslag, etc som følger av arbeidet i samarbeidsforumet.

Arbeidsgruppen skal også foreslå prosjekter og utredninger innen fagområdet samt spre informasjon om temaet gjennom artikler og foredrag.

I tråd med Norsk Vanns vedtekter har arbeidsgruppen en «levetid» på 2 år. Den er nå halvveis i sin funksjonstid.

Samarbeidsforum for ledninger i grunnen (SLG) Forumet startet i sin tid under navnet «Grøftekameratene» og har utviklet seg til et omfattende nettverk med

Felles gravereglement for kommunene Vegforum for byer og tettsteder (VBT) har tatt initiativ til å utarbeide et felles gravereglement for kommunene. Et høringsutkast ble før jul «slaktet» av ledningseierne og VBT har nå invitert til en bredere prosess hvor representanter for ledningseierne får delta i utformingen av reglementet. Det tas sikte på at et høringsutkast skal foreligge høsten 2015.

Et hovedpoeng i arbeidet med nytt gravereglement er å avklare rettigheter og ansvar mellom de 3 partene: Vegeier, eier av dyp infrastruktur (vann og avløp) og eier av grunn infrastruktur (kabler).

NS 3070 Komiteen som arbeider med Norsk Standard for avstandskrav og kostnadsfordeling for ledninger i grunnen har nå avsluttet sitt arbeid med ledningsplassering i vegtverrsnittet. Neste trinn er en Norsk Standard for kostnadsfordeling. Dette arbeidet er påbegynt. Vannog avløpsinteressene er godt representert i komiteen.

Interdepartemental arbeidsgruppe Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet har oppnevnt en arbeidsgruppe som skal bidra til å «forenkle og samordne gravearbeider». Den mest interessante del av gruppens mandat er å vurdere om det bør være et ansvarlig samordningsdepartement for gravearbeider i veggrunn.

Foto: Jon Eriksen

24

Samferdselsminister Solvik Olsen deltok 19.3. på første møte i arbeidsgruppen for felles gravereglement for kommunene.

25

bulletin 1-2015

Forvaltning og drift av ledningsnettet

God kartfestet informasjon er helt nødvendig | Av René Astad Dupont, Godt Vann Drammensregionen og medlem av Norsk Vanns arbeidsgruppe for samordning av ledninger i grunnen Økt bruk av nye løsninger innen GIS vil øke kvaliteteten av dagens GIS systemer og bringe systemene ut til flere brukere. Nye SOSI 4.5 for ledninger vil sammen med ny teknologi innen innmåling forenkle prosessen med innsamling av data. Nye krav fra myndighetene vil gi bedre samordning mellom parter som har interesser i grunnen.

Godt Vann Drammensregionen (GVD) har etablert et felles system for geografisk informasjon (GIS) for sine medlemskommuner og Glitrevannverket. Systemet baserer seg på kommunens VA-ledningsnett.

Alle kommunene bruker i dag Gemini VA fra Powel til sin forvaltning av ledningsnettet. Dette har den felles GIS løsningen ikke endret på. GVD forvalter således ikke den del av VAGIS systemene som kommunene har liggende i Gemini VA. Eneste unntak er de ledninger og anlegg som eies av Glitrevannverket.

GIS verktøyet som benyttes er en ESRI ArcGIS Serverløsning med tilhørende PC-desktop og online løsninger for WEB og mobiltelefoner/tabletts.

Praktisk bruk av data For de kommunene som Glitrevannverket har direkte fiberforbindelse til, importeres data fra Gemini VA til ArcGIS plattformen på daglig basis. Til denne overføring benyttes verktøyet FME fra Safe Software. For de øvrige kommunene skjer oppdateringen etter behov, men forøvrig etter samme prinsipp.

på tvers av det etablerte VA-GIS system og de ny-tilførte lag. For eksempel, hvor mange meter ledning finnes i en gitt forbruks- eller trykksone?

Videre har løsningen gitt mulighet for å linke direkte til både dokumentasjon og online data. Dette uavhengig av om en sitter på PC løsninger, eller benytter de tilhørende web og mobile løsninger.

Selv om forvaltningen av ledningsnett og anlegg gjøres av kommunene, muliggjør ArcGIS løsningen at det kan tilføres merverdi på mange områder. Nye tema som for eksempel trykk- og forbrukssoner, husvannmålere, kundepunkter, befolkningsdata, værstasjoner, nedbørfelter og signalkabler kan legges inn som fullverdige lag. Dette muliggjør analyser

Online løsningen brukes nå aktivt av mange, eksempelvis GVDs lekkasjesøkere og kommunenes utefolk.

Datakvalitet er viktig For å støtte opp om den felles løsning for VA-GIS, som er etablert for GVD regionen, og som generell plattform for utveksling av erfaringer, er det i regi av GVD etablert en arbeidsgruppe som består av VA-GIS medarbeiderne fra kommunene. Arbeidet til denne gruppen viste tidlig det er en jobb å gjøre for å øke kvaliteten på kommunens kartverk, både i form av å korrigere feil i VA-GIS systemene, og for å tilføre mere innhold enn det tradisjonelle. Årsakene til manglene er mange, og til dels historiske, ut fra de til enhver tid rådende muligheter.

Mulighetene i GIS programvaren har utviklet seg over tid Modellering av hydrauliske systemer og lekkasjekontroll er eksempler på oppgaver som forutsetter nye data i VA-GIS systemet. Dataflyten fra rådgivere, entreprenører og oppmålings-

Online data direkte fra WEB løsningen.

u

26

bulletin 1-2015

firma til kommunens VA-GIS systemer er ofte problematisk og mangelfull. I utgangspunktet var VA-GIS systemene digitale versjoner av papirkart. Sett med dagens øyne var det således kun begrensede muligheter for å registrere egenskaper og korrekte sammenhenger i ledningsnettet. Disse mulighetene har utviklet seg over tid, men ikke alle kommuner har tatt disse i bruk.

Lekkasjekontroll og modellering Lekkasjekontrollens viktigste verktøy i det daglige arbeide er VA-GIS systemene. Uten nøyaktig innmålte ledninger og uten å kunne se egenskaper som dimensjon, materiale, alder og eier, har de en særdeles vanskelig jobb. Som følge av dette er det behov for å registrere alle ledninger, også private, noe det ikke tidligere har vært tradisjon for i kommunene.

Flere kommuner er nå i gang med denne jobben. Hydraulisk modellering, krever informasjon om korrekt sammenheng i detalj, og komplett

GVD på GNSS GVD online på WEB GVD online på android

Geodatabase

GVDs Geodatabase GVD på PC

informasjon om blant annet ledningers dimensjon, materiale og alder.

Etter god og systematisk jobb i kommunene, er det i dag betydelig mer og mere korrekt informasjon på disse områder enn tidligere.

Samordning av Ledninger i Grunn Samordning er et tema som blir mer og mer aktuelt etter hvert som flere og flere aktører har anlegg liggende i grunnen. Gode kart over hva som ligger i bakken er derfor av avgjørende betydning for samordningen. Det er prosesser i gang som forhåpentlig vil medføre at det etter hvert blir stilt krav om at vi vet hvor alle ledninger ligger.

Også i boliggater er det behov for samordning og innmåling.

Dataflyt fra rådgiver til GIS kartet i kommunene GVD har betydelige utfordringer med overlevering av «as built tegninger» og innmålingsdata fra ferdigstilte anleggsprosjekter. Ofte kommer tegningene lenge etter at et prosjekt er ferdigstilt, hvis de kommer, og kvaliteten er ofte varierende. Utarbeidelsen av felles instruks for innmåling er et tiltak som GVD har gjort i et forsøk på forbedring. Innmålingsinstruk-

sen kan lastes ned Fra GVD’s websider eller fra de fleste av kommunens websider. Gode kontrakter kan være et annet tiltak. Likevel er det flere forhold som medfører at dette ofte ikke er tilstrekkelig. En forbedring av dataflyten mellom rådgiver, entreprenør og landmålere kan være en farbar vei frem.

Filformatene bør forbedres I dag bruker VA bransjen primært to filformater som input i våre GIS systemer; KOF filer og SOSI 4.1 prikk-format filer. KOF filer er i hovedsak rene koordinatfiler for innmålte punkter. En enkelt objektkode kan bidra med litt bedre informasjon. SOSI 4.1 prikk formatet har begrensning i antall objekter som kan spesifiseres og mengde egenskapsdata som kan leveres i forhold til mengden av objekter og egenskapsdata vi etter hvert kan lagre i våre VA-GIS systemer.

SOSI 4.5 med et rikere innhold av objekter og egenskaper er klar fra Statens Kartverks side, men foreløpig ikke veldig mye brukt av aktørene i bransjen.

bulletin 1-2015

Veisektoren langt framme Ser vi på hva som gjøres på veisektoren er det åpenbart at man der er kommet mye lengre i forhold til å ta i bruk nye SOSI standarder og ny teknologi for å forbedre og forenkle dataflyten fra rådgivernes CAD tegninger til byggherrens GIS systemer.

Noen av disse metoder og teknologier bør vi også kunne ta i bruk i VAbransjen.

Tiltak i GVD Følgende tiltak er gjennomført i GVD: • Kartlegging av status/kvalitet av kommunens VA-GIS systemer.

• Dugnads-arbeider for å rydde opp i sammenhenger og registrere manglende egenskaper.

• Felles VA-GIS norm, som setter mål for hvilke objekter og hvilke egenskaper som skal registreres i VA-GIS systemene. Da kravene i normen går litt videre enn det som er teknisk mulig med dagens Gemini VA, er normen foreløpig mer et utrykk for et mål å strekke seg enn et absolutt krav • Ansettelse av en Gemini VA medarbeider i GVD, som kan supportere et utvalg av de mindre kommunene og Glitrevannverket med forvaltning av ledningsnettet.

Videre vurderer GVD å anskaffe utstyr for oppmåling som er koblet direkte mot våre GIS databaser.

Dette vil gjøre oss i stand til å måle inn enkeltobjekter og registrere egenskaper i felt, som så lagres direkte i VA-GIS databasen uten noen form for mellomlagring. Løsningen muliggjøres ved å legge inn relevante datamodeller i oppmålingsutstyret. På litt lengere sikt vil vi stille krav til eksterne landmålere og entreprenører som jobber med større prosjekter for Glitrevannverket om at de leverer data på et format som enkelt kan integreres direkte i våre VA-GIS systemer, uten manuelt arbeide som en del av prosessen. Det vil trolig ikke være relevant med direkte registrering i

GVDs Geodatabase. I stedet vil vi kreve at data leveres i henhold til den nye SISI 4.5 standard BA-nettverket viser vei Det er interessant å følge med på det arbeidet som BA-nettverket (se BAnettverket.no) gjør for å skape integrasjon og bedre dataflyt mellom profesjoner og bransjer. BA-nettverket var blant annet prosjektledere for Statens kartverks arbeid med den nye SOSI 4.5 standard for infrastruk-

tur og jobber nå med å designe de innmålingsinstrukser og produktspesifikasjoner som er en nødvendig forlengelse av selve standarden. Dette for at vi realistisk og enkelt kan stille krav om leveranser som tilfredsstiller våre krav i fremtiden.

Godt Vann Drammensregionen (GVD) er et samarbeid mellom Glitrevannverket og kommunene Drammen, Hurum, Lier, Modum, Nedre Eiker, Røyken, Sande Svelvik og Øvre Eiker. Samarbeidet er forankret i en felles hovedplan for vann og avløp fra 2010. Hovedplanens viktigste fokus er reduksjon i «Vann på avveie» Noen prosjekter som springer ut av dette samarbeidet er: Lekkasjekontroll, Vannmålere til alle, Felles VAnorm og felles gebyrregler og avtalevilkår. Et felles GIS for VA ledninger og anlegg er en viktig støttefunksjon for ovenstående aktiviteter.

27

bulletin 1-2015

Marin forsøpling angår vannbransjen

Foto Bo Eide

28

Marin forsøpling er et stort miljøproblem. Havet, kysten og innsjøer tilføres store mengder menneskeskapt avfall, seks millioner tonn søppel og skrot går i havet hvert år. Gjenstander av plast, gummi og andre lite nedbrytbare materialer blir værendende i miljøet i hundrevis av år. De gjør skade på både marin fauna og mennesker. Plast brytes ned til mikropartikler som blir tatt opp i næringskjeden.

| Av Hold Norge Rent – Dette er et miljøproblem som særlig angår vannbransjen, som har som fremste samfunnsoppgave å sikre gode vann- og avløpstjenester, sier Nancy Strand, direktør i Avfall Norge og styreleder i Hold Norge Rent.

Hold Norge Rent er en uavhengig forening som engasjerer frivillige til opprydning av søppel og farlig avfall i norsk natur, og for å forebygge forsøpling. Hold Norge Rent gir bistand til kommuner og kommunale selskaper og alle som vil arrangere lokale ryddeaksjoner i strandsonen over hele Norge, både langs kysten og rundt innsjøer.

Enkelte steder i Nord-Norge vil lokale avfallsselskaper arrangere strandrydding senere utover sommeren.

mer av Hold Norge Rent. Både små og store bedrifter, organisasjoner, virksomheter og foreninger kan bli medlemmer av Hold Norge Rent for å bidra til at Norge blir et søppelfritt land. Som medlem av Hold Norge Rent er du med og bidrar til: • Frivillige ryddeaksjoner over hele landet • Opprydding av farlig avfall i naturen, langs strender og på havbunnen • Holdningskampanjer mot forsøpling • Et økt samfunnsengasjement i kampen mot forsøpling

Nancy Strand oppfordrer flere vannog avløpsselskaper til å bli medlem-

Se Hold Norge Rents nettsider for mer informasjon: www.holdnorgerent.no

Strandryddedagen er en dugnad som engasjerer ryddere over hele Norge, antall frivillige har økt fra 2000 i 2011 da den første strandryddedagen ble arrangert, til mer enn 12000 i 2014.

– Året strandryddedag, Strandryddedagen 2015, vil bli arrangert 9. mai.

Vi venter rekordstort oppmøte, sier Nancy Strand

29

bulletin 1-2015

Rapportering av data

Service av minirenseanlegg

Kommunen trenger bedre data for å avgjøre om anlegget fungerer etter hensikten og i samsvar med utslippstillatelsen. Leverandørene har behov for effektivitet og større forutsigbarhet i rapporteringen, slik at de slipper ulike krav til data i de ulike kommunene. Målet er å enes om hvilke data som skal inngå i årlig rapportering fra leverandør til kommune. Vi vil jobbe for å få sentrale myndigheter til å ta dette i bruk i sitt veiledningsmateriell til kommunene. For de anleggene som ikke fungerer på service foreslås det å sende inn en utvidet rapportering.

Arbeidet er en del av Norsk Vanns prosjekt «ABC informasjonsmateriell for VA i spredt bebyggelse» og ble prioritert av styringsgruppa i dette prosjektet allerede ved oppstart i 2013. I tillegg har vi fått innspill til dette arbeidet fra vannområdet PURA. Vannområdene Haldenvassdraget, Morsa, Øyeren og Glomma sør har jobbet med dette temaet sammen med Avløp Norge og tabellen imed forslag til rapporteringsdata er en videreføring av det gode arbeidet som er gjort der.

Det legges opp til at den enkelte leverandør og den enkelte kommune forholder seg til de datasystemene de har i dag. Dette gjelder også de vannområdene som samler inn data fra sine kommuner. Dataene utveksles ved hjelp av csv-filer, som de fleste databaser kan eksportere/importere.

Avløp Norge og Norsk Vann har i fellesskap og sendt forslaget ut på høring. Fristen for innspill og kommentarer til forslaget var 25. mars.

Nedenfor er noen stikkord som har

HU

Som e

psm ang av r som gjøre

att riva priv Til deg med J JJ OHJ QOH LQ¿OWUDVMRQVD kker eller rødt? grønt, gult Er ditt avløp g fungerer gg ditt avløpsanleg eller ld elle Vet du om ehold ikeho trenger vedlik godt, om det har et rødt Dersom du fagmå byttes ut? hjelp av fa få du bør ler. eller gult avløp er mangler opp feil eller rette å nytt til folk bygge et n rett og slett Eller du må se. nse. ikke å forure anlegg for

ng Oppgradering g /nytt anlegg trengs

set!

sjon

ren info ørende n mmune å ogs Spør e. ste åren 'D OHJJHW p til hjel yndig gget ele anle

ende sjarmer rt sja vert r, ove eno lren talr k. Sto k s: Tota lig strø QHW l til salg nevenn HVOH MH WMHU Vannda erom i bar U 9HVOHW HU 9 RYH Hus i NWW RY 3 sov WW XWVLN villa med PHG ÀR RPW då dårlig VROI\OW W n og ,ann

van kev 30 000 300 drikke 000 – rukelig . 200 NB! Ub g + kr. løsnin avløps

fra www. tter idè

avlop

Foto: Ole Lien, Norsk Vann

Det er krav om at det skal sendes en årlig rapport om service på minirenseanlegg fra leverandør til kommunen. Det er imidlertid ikke gitt noen føringer for hva en slik rapport skal inneholde. Det er dermed opp til den enkelte kommune og sette krav til hva rapporteringen skal omfatte. Avløp Norge og Norsk Vann ønsker å bli enige om en standard for hvilke data som skal rapporteres. Vi har i fellesskap kommet fram til et forslag som har vært på høring. Vi har fått inn bra med tilbakemeldinger og vil jobbe videre med dette i fellesskap med Avløp Norge.

m deg so d tips til ed Noen øpe hus m r ?e skal kj nn– og/elle va g ng privat psløsnin avlø

huseier

s ans var! alitet! beitedy r ! e fors varlig

Hva bør du vite avløpsrense rmasjom on anlegge t ditt?

Ha arr du egen

BRØN

N?

else

Informasjo med n til huseikt ere NNH- med private avløp srenseanle mmune gg n

ng Forbedring trengs

OK Inform ma asj sjo on n om private

drikkev

annski

lder

e

den.s

psgui

dukket opp i utarbeidelsen, som vi ønsket synspunkter på. Forslag til rapporteringsdata finner du på www.norskvann.no.

• Er de foreslåtte dataene tilstrekkelige for kommunen til å ta stilling til om anleggene fungerer tilfredsstillende og i samsvar med utslippstillatelsen?

• Er de foreslåtte dataene for ambisiøse for kommunene. Klarer kommunene å innfri forventningene til videre bruk av dataene?

• Er de foreslåtte dataene overkommelige for leverandørene?

• Er det ulike målemetoder og usikkerhet rundt hvordan målinger bør gjøres, eller hvordan resultater skal tolkes, slik at vi bør bli enige om kriterier for hvordan dette skal gjøres?

• Hvor mye veiledning/forklaring ønskes til de ulike punktene?

• Hvilket behov for uthenting av statistikk har kommunen utover kulepunktene nedenfor: • ta ut oversikt over alle minirenseanlegg det er utført service på i løpet av året, per leverandør • oversikt over alle minirenseanlegg der det har vært avvik ved service • er det hensiktsmessig med løpende rapportering etter hver service istedenfor årsrapportering (men med rapportering minimum 1 gang pr. år, senest 15. februar)?

30

bulletin 1-2015

Midgardsormen i Oslo

«Det vi ikke ser – har vi godt av» | Av Einar Melheim, Norsk Vann sing. Rørtunellen har kapasitet til å transportere store vannmengder forårsaket av økte nedbørmengder og – intensitet. Regnvannsutslipp til elva og fjorden fra 35 overløp vil nå bli borte.

Komplisert anleggsområde langs Akerselva.

Rørtunnellene i Midgardsormen-prosjektet skal ta unna både spillvann og overvann fra østre deler av Oslo sentrum og hindre at dette renner ut i Akerselva, havnebassenget og Oslofjorden. Anlegget ble offisielt åpnet 15. desember 2014.

Prosjektet har fått navn etter ormen som levde i havet og omkranset verden i den norrøne mytologien. Den moderne Midgardsormen følger Akerselva nedover før den krysser under sporområdet på Oslo S og smetter inn i Ekebergåsen i Gamlebyen og leverer fra seg alle «varene» i Bekkelaget renseanlegg. Den samler også med seg avløpsvann fra områdene ved Jernbanetorget, Bjørvika og Sørenga. På grunn av mye forurensing er også tørrværsavrenningen i et lokalt vassdrag (Hovinbekken) knyttet til tunnelen.

Lokale miljømål De store investeringene i prosjektet er forankret i bystyrets vedtak om

«Fjordbyen Oslo» fra 2008. Fjordbyen er navnet på prosjektet hvor Oslo kommune skal frigjøre arealer ut mot sjøen og benytte disse til fremtidsrettet byutvikling med bolig, rekreasjon og næring på en slik måte at byen åpnes mot fjorden. På denne måten skal fjorden bringes inn som en del av byen og åpnes til glede for Oslos befolkning. Fjordbyen Oslo sine ambisjoner om å redusere forurensningen i fjorden går mye lenger enn fylkesmannens krav.

Motorveg for avløpsvann Hensikten med Midgardsormen er å samle alle tilførsler av spillvann og forurenset overvann i nedslagsfeltet og gi dette vannet en forsvarlig ren-

Ulike tekniske metoder Midgardsormen er gjennomført som 8 delprosjekter. Hvert delprosjekt omfattet ulike geografiske etapper og innebar ulike tekniske metoder.

Langs Akerselva ovenfor Vaterland er kulverten etablert i åpen grøft, delvis i elveleiet. Det er benyttet grøftefrie metoder på delstrekninger. Her er det gjennomført habitatforbedrende tiltak og bygd en laksetrapp. Ved istandsettingen er det lagt vekt på å ruste opp gangstier og grøntanlegg.

Fra Vaterland til Gamlebyen, inkludert kryssing av sporområdet på Oslo S, er det brukt ulike grøftefrie metoder i løsmasser mellom etablerte trykke- og mottakssjakter. Mest brukte metode er mikrotunnelering med åpen front. Det innebærer at en liten gravemaskin plassert inne i røret graver massen ut i fronten samtidig som røret presses framover. Fra Gamlebyen til Bekkelaget renseanlegg er det sprengt en «konvensjonell» fjelltunnel med tverrsnitt på 37m3. Denne tjener også som fordrøyningsbasseng for utjevning av tilførselen til renseanlegget ved store vannføringer, og kan fordrøye 70 000m3. På Bekkelaget renseanlegg er det blant annet bygget et nytt inntaksarrangement, med en ny stor pumpestasjon og et nytt overløp med utslipp på 50 meters dyp. Økt rensekapasitet Utvidelse av Bekkelaget renseanlegg er påbegynt for å kunne ta imot økte avløpsmengder fra den raskt økende befolkningen i Oslo. Kapasiteten ved anlegget skal økes fra 270 000 pe til 490 000 pe, Utvidelsen er i hovedsak en dobling av eksisterende

bulletin 1-2015

anlegg med samme renseprosess basert på aktiv slam metoden. Kostnadsrammen er ca. 2,7 milliarder NOK, og anlegget skal være ferdig i 2020. De 2 første årene vil medgå til store fjellarbeider, det skal sprenges ut ca. 460 000 m3 fjell.

Bedre vannkvalitet i fjorden Midgardsormen ble gradvis satt i drift gjennom våren 2014. Målinger sommeren 2014 indikerer at vannkvaliteten i Bjørvika og Sørenga allerede er markant forbedret. Vann-og avløpsetaten i Oslo er derfor godt fornøyd med at Fjordbyens intensjoner om at indre havnebasseng kan benyttes til bading og rekreasjonsaktiviter er innfridd.

Store dimensjoner. Byråd Guri Melby og direktør Per Kristiansen inne i «ormen» ved åpningen 15. des 2014.

En stor miljøinvestering Norsk Vann Bulletin har stilt følgende spørsmål til avdelingsdirektør Sigurd Grande i VAV: De fleste byer skifter ut gamle fellesanlegg med separatanlegg for spillvann og overvann i bykjernen.

Hvorfor gjør Oslo det motsatte?

Vår erfaring fra samarbeidet med mange Europeiske byer gjennom store EU prosjekter, er at mange tenker/arbeider tilsvarende som oss. Full separering er et langsiktig mål, for Oslo sin del fram mot år 2100. Vi starter videreutvikling av separeringen i ytterområdene, og arbeider oss inn mot sentrumskjernen, hvor det er mest komplisert å gjennomføre dette. Her er også overvannet sterkt urbanisert, og vi trenger gode løsninger for behandling av dette før vi separerer fullt. Men i mange år framover må vi fortsatt bruke og forbedre fellessystemene, særlig i bykjernen.

Hva er begrunnelsen for, og kost/nytte av, å ta en hel bekk inn i avløpssystemet?

Vi tar tørrværsavrenningen for Hovinbekken inn i Midgardsormen.

Men ved nedbør vil denne gå i over-

løp. Begrunnelsen er at denne bekken er sterkt forurenset, og vil svekke vår mulighet til å innfri miljømålene for Fjordbyen. På sikt, når vi har fått ryddet opp i avløpsforholdene langs bekken, vil den sikkert bli koblet fra.

Men dette ligger flere år fram i tid.

Vil Bekkelaget renseanlegg ha en reell mulighet til å rense de store vannmengdene som kommer ved intense regnskyll, eller vil utslippet bare flyttes til et annet sted i fjorden?

Det er klart at ved intense langvarige regnskyll, og når fordrøyningsvolumet i Midgardsormen er brukt opp, så vil det bli overløp. Men dette er flyttet fra mange småoverløp i overflaten i sentrum, til et overløp utenfor sentrum på Bekkelaget.

Midgardsormen-overløpet ligger på 50 meters dyp, overløpsvannet går gjennom rister, og siden det tas fra toppen av sumpen, er det «dekantert». Det er således en vesentlig bedre miljømessig situasjon for fjorden enn tidligere.

Vannmiljø ved Akerselva etter fullført anlegg.

Hvordan vurderes driftskostnadene i denne tunnelen i forhold til et mer konvensjonelt avløpssystem?

Etter at Midgardsormen kom i drift har vi lagt ned 8 pumpestasjoner i Oslo sentrum, og vi regner med nettobesparelser på drift. Men det vesentlige ved prosjektet er altså miljøeffekten for fjorden.

Vil et så stort tverrsnitt være utsatt for tilslamming i perioder med tørrværsavrenning?

Ja, vi opplever det, og jobber nå med å finne ut hvordan vi skal håndtere dette.

31

32

bulletin 1-2015

Utskifting av gamle vannmålere | Av Linda Malm Schmidt, Frogn kommune Prosessen med utskifting av eldre vannmålere varierer fra kommune til kommune. Større kommuner har flere ressurser og har kommet lengre i prosessen vannmålerutskiftingen. I denne artikkelen har jeg tatt for meg kommunene Drammen, Moss, Ås og Frogn. Kommunene benytter i tillegg forskjellige typer vannmålere.

Hvordan står det til med utskifting av gamle vannmålere i kommune Norge?

Jeg har tidligere arbeidet i Drammen kommune og Moss kommune og de har allerede innarbeidet rutiner for utskifting av gamle vannmålere. Årsaken til at eldre vannmålere bør skiftes ut er at målenøyaktigheten vanligvis synker med årene.

Målet for Drammen kommune har vært å skifte ut vannmålerne hvert 8 år. Hvert år skiftes ca 1200 vannmålere. Fra 2007 er det installert vannmålere med volumetrisk måleprinsipp (ringstempelmålere) som har en antatt lengre «levetid». Kommunen vil begynne med stikkprøvetesting av disse målere etter ca 10 års utsettingstid for å bedømme nødvendig utskiftingsfrekvens for slike. Fordelen med å benytte ringstempelmålere er at de har et meget lavt startpunkt, noe som gjør de vel egnet til å registrere veldig lavt forbruk og rennende toalett m.m. De kan installeres i nesten alle montasjeposisjoner og har lengre utsettingstid enn tradisjonelle vingehjulsmålere.

Moss kommune skifter ut vannmålere hvert 8. år. Hvert år skifter de ut mellom 800-900 vannmålere. Moss kommune har startet med å installere fjernavleste vannmålere. Fjernavleste vannmålere trenger ikke skiftes ut så ofte (hvert 15 år). Ofte er vannmålere utilgjengelige og vanskelig plassert, noe som gjør vannmåleravlesning vanskelig. De fjernavleste vannmålerne sender ut måledata digitalt og gir brukeren selv mulighet til å lese av forbruket. De kan monteres i enkeltstående hus, blokker,

borettslag, kontorer, skoler, fabrikker, hytter, fritidshus og utleieboliger etc.

I 2014 skiftet Frogn kommune ut ca.

140 vannmålere fra 1989 (husholdningsvannmålere og næringsmålere).

Frogn kommune benytter vingehjulsmålere (hastighetsmålere). Fordeler med vingehjulsmålere er at de kan leveres både som kaldtvanns- og varmtvannsmålere. Dette har vært den mest vanlige vannmålertypen som har vært mest benyttet som husvannmåler.

Det ble i 2004 bestemt at alle abonnenter i Ås kommune skulle ha vannmålere. Pga. nøyaktighet og utskiftingsfrekvens installeres det kun vannmålere med volumetrisk måleprinsipp (ringstempelmålere), nøyaktighetsklasse C. Målerne skal skiftes ut hvert 15 år.

Fremdriftsplan for utskifting av gamle vannmålere for Frogn og Ås kommune Som et ledd i kvalitetssikringen har Frogn kommune og Ås kommune nå satt i gang prosessen med utskifting av gamle vannmålere. Frogn kommune har som mål å skifte ut 200 gamle vannmålere i året og Ås kommune har som mål å skifte ut 100 vannmålere i året de første 2-3 årene og deretter 300 vannmålere i året.

Bakgrunn: Vann- og avløpsgebyrer som abonnentene betaler er alltid basert på forbruk. Forbruket blir enten målt i vannmåler eller det blir stipulert med basis i bruksarealet i boligen.

Hvis eiendommer blir fakturert for stipulert forbruk basert på boligstørrelse så tas det altså ikke hensyn til antall personer i boligenheten.

• Alternativ 1: Stipulert forbruk (bruksareal) • Alternativ 2: Målt forbruk For å betale forbruk etter korrekt mengde forbrukt vann er det derfor hensiktsmessig å installere vannmåler. Kommunene kan ikke tjene penger på vann- og avløpsgebyr slik at det de tar inn, skal kun dekke drift, vedlikehold og investeringer, inklusive renter og avdrag.

Litt fakta om de ulike kommunene Drammen kommune: Antall innbyggere: 66 0000 (pr. 01.01.14) Totalt antall vannmålere: 20 100 Antall vannmålere eldre enn 10 år: 300

bulletin 1-2015

Sommerjobb

Vannbransjen trenger dyktige studenter | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Norsk Vann tilbyr alle medlemmer å annonsere sine sommerjobber på våre hjemmesider. Samtidig oppfordrer vi alle studenter om å begynne å søke sommerjobber nå!

Moss kommune Antall innbyggere: 30 988 (pr 01.01.12) Totalt antall vannmålere: ca. 7000 Frogn kommune Antall innbyggere: ca. 15 000 innbyggere Totalt antall vannmålere: 4994 Antall vannmålere eldre enn 10 år: 3533 Ås kommune Antall innbyggere: 18 163 (pr. 01.07.14) Totalt antall vannmålere: 5421 Antall vannmålere eldre enn 10 år: 3426 Artikkel: I en artikkel i Smaalenene den 30.04.09 informerte Eidsberg kommune at de skulle skifte ut ca. 1000 (disse vannmålerne var da mellom 25-30 år eller mer) gamle vannmålere. I denne artikkelen ble det informert om at mange kommuner bytter vannmålere hvert 10 år.

I begynnelsen av mars lå det åtte stillingsannonser for sommerjobber ute på vår hjemmeside. Ønsker din kommune å annonsere, send informasjon til Norsk Vann og vi vil legge ut stillingsannonsen.

Studentene er tidlig ute, og det må vi også være om vi vil ha hjelp til sommeren. Begynn derfor nå med å tenke på mulige oppgaver. Lurer du hva slags oppgaver du kan tilby? Bruk kreativiteten og se på arbeidsoppgaver som har ligget lenge og som kan gjøres enten man har lang eller kort utdannelse. Tenk også på at oppgavene skal være spennende og utfordrende, og kanskje friste for en karriere innen vannfaget!

33

34

bulletin 1-2015

Tømming av sandfang i kommunale veger svikter | Av Simon Haraldsen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Resultatene fra Fylkesmannens undersøkelse i Akershus og Oslo om kommunale sandfang viser at kun 1 kommune av 16 som svarte på undersøkelsen, tømmer sandfangene tilfredsstillende. Manglende tømming kan føre til at utslipp av tungmetaller og PAH fra kommunale veier til vannforekomstene fordobles.

bildekk,utslipp av eksos,oljesøl,bidrag fra bremsebelegg, motordeler m.m..

Viktige faktorer for hvilke veiområder som bidrar mest vil være døgntrafikk mengde(ÅDT),hastighet,start/stopp av kjøretøyer etc.

enkelte organiske miljøgifter til vannmiljøet. Utslipp av skadelige stoffer som miljøgifter til vannmiljø, må i størst mulig grad begrenses.

Tømming av sandfang er undervurdert og neglisjert Kommunene har installert sandfang i et stort antall, og disse kan fungere utmerket hvis de blir driftet riktig.

Sandfang som ikke tømmes, gir økte driftsproblem med sedimentering i avløpsnettet,slitasje og redusert kapasitet på ledningsanlegg samt forurensningsutslipp via overvannsledninger og overløp. Undersøkelser viser at sandfang fjerner omtrent 50% av miljøgifter og skadelige stoffer hvis de tømmes ofte nok , da miljøgiftene i stor grad er knyttet til det partikulære materialet. Dette forut-

Behov for økt statlig og kommunal innsats på reduksjon av miljøgifter EUs rammedirektiv som er implementert i Norge gjennom vannforskriften har skjerpet kravene til vannkvalitet. Målet om god økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomstene krever en god kollektiv innsats fra stat og kommuner på å redusere miljøgifter og andre skadelige stoffer til vannmiljøet, spesielt i byer og tettsteder hvor utfordringene er størst.

Undersøkelser viser at avrenning fra tette flater i urbane områder fremstår som en av de aller viktigste tilførselsveiene av tungmetaller og

Veiarealene er den viktigste kilden Beregninger av tilførsler fra tette flater har som hovedkonklusjon at veiarealene for de fleste stoffene er den mest betydningsfulle kilden for tilførsler til fjorden. For byområder anslås det at omkring halvparten av overvannet som tilføres avløpsnettet, kommer fra veg. Typiske kilder for tungmetaller og PAH vil være: Slitasje fra veidekke,slitasje fra

Svar på Fylkesmannens sandfangundersøkelse høsten 2014. Kommunale sandfang knyttet til overvannsledninger.

Kommune

Antall sandfang før overvannsledning

Antall sandfang av disse som tømmes årlig

Foreligger det skriftlige rutiner for tømming nei

Hvis ja-fungerer disse godt eller dårlig

Kommune 1

219

ca. 50

Kommune 2

ca. 2500

ca. 100

nei

Kommune 3

65 ?

65

nei

Kommune 4

284

40

ja

godt

Kommune 5

827

ca. 25

Ja

dårlig

Kommune 6

1605*

ca. 200

Ja

godt

Kommune 7

1297

ca. 100

nei

Kommune 8

327

ca. 10

ja

Kommune 9

ca. 1800

25

nei

Kommune 10

ca. 3000*

ca. 50-100

nei

Kommune 11**

dårlig

3400

2150

ja

godt

Kommune 12

300

100

ja

godt

Kommune 13

600

200

nei

Kommune 14

445

Etter behov

nei

Kommune 15

2830

5-10

nei

Kommune 16

25.000-26.000

ca. 1500

ja

* Ledningskartverket er ufullstendig om sluk er tilknyttet overvannsledning eller fellesledning. ** Bærum kommune

-

bulletin 1-2015

som resipientmyndighet for forurenset overvann anbefale at sandfang tømmes minst en gang i året. Spesielt blir tømming av sandfang tilknyttet overvannsledninger som går til sårbar resipient viktig. Fylkesmannen vurderer å gjenta undersøkelsen om 2-3 år.

setter at sandfangene tømmes før de er oppfylt, som tilsvarer ca. 20 cm under utløpsstussen.

Resultater fra Fylkesmannens sandfangundersøkelse i 2014.

Kommuneundersøkelsen høsten 2014 viste at kun Bærum kommune kan sies å ha et tilfredstillende system for tømming av sandfang av de 16 av 23 kommuner som svarte på vår henvendelse. Få kommuner har skriftlige rutiner for tømming av

sandfang fra kommunale veier. Tabellen på forrige side er basert på innhentede opplysninger fra Akershuskommuner og Oslo. Vi har valgt å anonymisere kommunene.

Sandfangene bør tømmes årlig!

Kommunens avløpsvirksomhet kan sette krav om å tømme sandfang, som eier og drift av ledningsanlegg og renseanlegg, med hjemmel i forurensningsforskriftens § 15A-4.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus vil

Referanser: – NIVA rapport 2013: Sammenstilling av data om miljøgifttilførsler til Indre Oslofjord og forekomster av miljøgifter i sedimenter.

– Mosevoll,Gunnar og Lindholm,Oddvar .Rapport 1986 «Sandfang i avløpsledninger fra gater og veier» – Lindholm,Oddvar: Norsk Vannforening 19 januar 2015: «Forurensningstilførsler fra veg og betydningen av å tømme sandfang ».

35

36

bulletin 1-2015

PROFILEN

Vi intervjuer: Hvem:

Jostein Skjefstad

Yrke:

Avdelingsleder VA-Utbygging

Alder:

62 står det i passet, men jeg tror det er feil

Sivil status:

Gift

Aktuell som:

Ansvarlig for utbygging av større VA-prosjekter i landets hurtigst voksende kommune

Hva holdt du på med da telefonen fra Norsk Vann kom?

Jeg jobbet med en sak for å informere politikere om status for kommunens nye vannbehandlingsanlegg.

Samtidig jobbet jeg med kontrakter knyttet til to store forskningsprosjekter som vi har fått midler til fra det regionale forskningsfondet for å gjennomføre. Prosjekter som forhåpentligvis kan få betydning for langt flere enn oss i Ullensaker.

hovedfokus. I tillegg er jeg opptatt av samarbeid mellom kommunene for å skape bedre fagmiljøer, og mere robuste forsyningsenheter uavhengig av fremtidig kommunestruktur.

Hva er din bakgrunn i Vannbransjen?

Jeg har vært tilknyttet vannbransjen fra 1978 da jeg gikk ut av NTH-skolen, og har vært tilknyttet statlige og kommunale virksomheter, jobbet som konsulent i tillegg til 13 år som avdelingssjef for vann, avløp og vannmiljø ved Oslo Lufthavn.

Hva mener du er det viktigste grepet Vannbransjen må ta for å bedre rekrutteringen?

For å bedre rekrutteringen må vi sørge for å heve statusen. Dette må skje langsiktig. For å oppnå dette må kompetansen øke, og et av tiltakene for å oppnå dette er å sørge for at kompetansen både hos bestillere og utførere blir likeverdige. Bedre og bredere fagmiljøer kan bidra til dette.

Det sitter i dag mange dyktige mennesker i vannbransjen som dessverre ikke får utnyttet sine kunnskaper fordi tiden deres spises opp av ikkefaglige gjøremål. Det er også viktig å

Hva brenner du mest for faglig akkurat nå?

I og med at vi denne sommeren skal starte byggearbeidene for et helt nytt vannbehandlingsanlegg fra en helt ny vannkilde, har dette prosjektet

Hvilke personlige egenskaper får du brukt best i Vannbransjen?

Tålmodighet. Vi arbeider langsiktig, og med anlegg som har en ekstremt høy faktisk levealder er dette kanskje nødvendig.

starte tidlig for å få den oppvoksende generasjonen til å fokuserer på rent og godt vann så tidlig som mulig.

Hvordan benytter du/dere norskvann.no og Norsk Vann bulletin?

Vi benytter Norsk Vann til å holde oss faglig oppdatert gjennom bruk av rapport og deltagelse på Norsk Vanns arrangementer. Norsk Vann Bulletin leses av de fleste ansatte, og etter siste bulletin fikk vi fart på ansettelse av kandidater til sommerjobb hos oss. Dette er jo også et godt tiltak i rekrutteringsøyemed.

Hvis Vannbransjen i Norge skal samles der du jobber- hva ønsker du å vise kollegaer som kommer på besøk?

Vi skal bygge et nytt og stort vannbehandlingsanlegg til ca 100.000 personer, og dette kan vi vise fram om et par år.

Ved Gardermoen avløpsrenseanlegg renser vi forurenset overvann fra den nye hovedflyplassen, og skal nå bygge et pilotanlegg for videregåen-

bulletin 1-2015

de rensing. Vi har akkurat fått krav om 98 % fosforrensing, og forskningsmidler for å utvikle teknologi som kan gjøre dette så kostnadseffektivt som mulig.

Renset vann fra Gardermoen renseanlegg benyttes nå som energikilde for oppvarming og kjøling av den nye flyplassterminalen.

Hva gjør du når du ikke jobber med vann og avløp?

Jeg synger i kor, men aller helst tar jeg meg en tur ut i marka med eller uten ski.

Hvilke VA-person ville du helst gått over Besseggen med?

Jeg skulle gjerne gått en tur med en av mine første leder, Cornelis Smits.

En hederskar og entusiastisk fagmann som dessverre har gått bort.

Han gjorde mye for vannmiljøet så vel lokalt som nasjonalt, og vi ville fått god tid til å oppsummere vannbransjens utvikling på Romerike de siste 40 årene.

Hvilke bok leser du nå?

«100-åringen som klatret ut av vinduet og forvant». Den gir meg inspirasjon til å holde på med faget i 40 år til. Men jeg tror jeg heller vil reise rundt på dresin og se på vann og avløpsanlegg framfor å sprenge folk og fe i hytt og pine. Og atomvåpen er jo heller ikke særlig gunstig for miljøet.

Norsk Vanns Årskonferanse Bli med til Kristiansand 1. og 2. september!

Programmet for årskonferansen er under utarbeidelse nå, men vi byr på spennende tema som: • Hvordan møter vannbransjen fremtiden?

• Sikkerhet i vannbransjen • Klima og bærekraft • Teknologi og innovasjon • Lokale befaringer Hold av dagene, vent på endelig program og deretter meld deg på årets happening!

37

38

bulletin 1-2015

18 år med utvikling av nøkkeltall og tilstandsvurdering av kommunale vanntjenester | Av Ole Lien, prosjektleder i Norsk Vann fram til 31.12.2014 Behov for nøkkeltall som styringsverktøy Organisering og effektivisering i VAsektoren var blant temaene i Norsk Vann (daværende NORVAR) på midten av 1990-tallet, herunder blant annet nøkkeltall og sammenlikning. I 1997 gjennomførte Norsk Vann et forprosjekt om dataflyt i VAsektoren. Året etter ble det utarbeidet en kravspesifikasjon for aktuelle data og nøkkeltall til bruk for anleggseiernes resultatrapportering av egen virksomhet og for dokumentasjon av myndighetskrav. De påfølgende årene ble det gjennomført flere spleiselagsprosjekter for uttesting av bruk og videre utvikling av nøkkeltall/ resultatindikatorer som styringsverktøy, herunder fastsetting av vurderingskriterier for tjenestekvalitet.

Etter hvert fikk man utviklet en modell for resultatmåling og sammenlikning av kommunenes VA-tjenester, også kalt benchmarking.

teret til Norsk Vanns system slik at deltakende kommunene slapp å rapportere de samme data mer enn én gang. Videre ble det satt fokus på regnskapsføring og selvkostberegning med sikte på å oppnå lik praksis.

For relevant sammenlikning av kostnader er det avgjørende at alle regnskapsfører etter de samme prinsipper.

Utvikling i samarbeid med interesserte kommuner Norsk Vanns medlemskommuner ble invitert til å delta i utviklingsprosjektene, og arbeidet foregikk i nært samarbeid med de deltakende kommunene. I utviklingsarbeidet ble det lagt vekt på i størst mulig grad å benytte de samme data som kommunene rapporterte til KOSTRA og Vannverksregisteret. Det ble også gitt innspill til Statistisk sentralbyrå og Folkehelseinstituttet med sikte på å få KOSTRA og Vannverksregisteret til å bli mest mulig formålstjenlig for kommunene. Etter hvert ble det også etablert en ordning med import av data fra KOSTRA og Vannverksregis-

Staten med søkelys på effektivitet i sektoren I 2003 ble det fra statens side satt søkelys på effektiviteten i VA-sektoren ved at Stortinget ba regjeringen om å vurdere behovet for å bedre kommunenes incentiver til å forvalte VA-anleggene ut fra hensynet til tilstrekkelig kvalitet, høy leveringssikkerhet og samfunnsøkonomisk riktig pris på tjenestene. På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet utredet SINTEF mulighetene for etablering av et nytt finansieringssystem og en nasjonal benchmarkingsordning for VA-sektoren.

Departementet valgte å sette endring av finansieringssystemet på

Årlig tilstandsvurdering fra 2003 Fra 2003 ble det kjørt årlige prosjekter med resultatmåling og benchmarking. 17 kommuner deltok den gangen, i hovedsak større kommuner.

Senere har deltakelsen økt jevnt, og i 2014 deltok 77 små og store kommuner som til sammen representerer 60 % av landets befolkning. Fra 2009 ble betegnelsen benchmarking byttet ut med ordet «tilstandsvurdering» ettersom man mente at dette ga et bedre uttrykk for hva prosjektet gikk ut på.

vent, men ønsket å få på plass et benchmarkingssystem. I 2005 fikk således SINTEF i oppdrag å lage forslag til en nasjonal målestokkonkurranse (benchmarking) hvor hovedmålsettingen var å få økt åpenhet om VA-sektoren og å styrke incentivene til effektiv forvaltning av vann- og avløpsvirksomheten. Etter regjeringsskiftet høsten 2005 ble imidlertid disse planene stanset. I stedet ønsket Kommunal- og regionaldepartementet å stimulere til frivillig benchmarking gjennom økonomisk støtte.

Utvikling og nytt verktøy fra 2009 Som arbeidsverktøy ble det lenge benyttet excel regneark. Med økende antall kommuner og stadig større datamengde ble det etter hvert behov for et mer rasjonelt og sikrere IT-verktøy. Etter søknad fikk Norsk Vann i 2007-2008 tildelt 1,02 mill. kr i støtte fra Kommunal- og regionaldepartementet til videreutvikling av benchmarkingssystemet. Norsk Vann inngikk samarbeid med KS og Kommuneforlaget om videreutvikling og IT-drift, og et nytt verktøy kalt bedreVA, ble tatt i bruk i 2009.

Målet med videreutviklingen var: • Kommunene skulle få et verktøy til hjelp med å oppnå riktig standard og kostnadseffektive VA-tjenester • Systemet skulle dokumentere og synliggjøre VA-resultatene i kommunene for å styrke omdømmet hos brukerne og i samfunnet generelt • Måle- og vurderingssystemet skulle kunne brukes på ulikt ambisjonsnivå og slik sett være nyttig både små og store kommuner

bulletin 1-2015

39

Norsk Vann

Informasjon Resultater 20 13

Tilstandsvurd ering av kom munale vann– og av løpstjeneste r

• Systemet skulle bygges opp slik at det senere kunne videreutvikles til også å omfatte moduler for kommunale og interkommunale VA-selskap Videreutvikling og bruk av verktøyet bedreVANN fra 2015 Etter fire år med bedreVA var det igjen behov for en videreutvikling av systemet med både tillegg i innhold og oppgradering av IT-verktøyet. Nå ønsket også de interkommunale VA-selskapene en egen modul for å kunne dra direkte nytte av systemet. Etter gjennomføring av forprosjekt, behandling i styringsgruppen for bedreVA og Norsk Vanns styre ble videreutviklingen gjennomført i 2014. Det nye systemet, som har fått navnet bedreVANN, tas i bruk fra 2015. Samtidig opphørte samarbeidet med KS og Kommuneforlaget om bedreVA.

www.bed reva.no

Foto: Nina Øste rgaard

Nytt om Norsk Vann

Ole Lien ble pensjonist ved årsskiftet, etter å ha vært ansatt som prosjektleder og rådgiver i Norsk Vann siden 1. april 1997. I disse årene har Ole ivaretatt en rekke funksjoner, oppgaver og ansvar i Norsk Vann. Ole har bl.a. vært hovedansvarlig for avløpsområdet, for utvikling av benchmarkingssystemet bedreVANN og vært Norsk Vanns kontaktperson for driftsassistansene. Vi vil savne Ole som en god kollega i Norsk Vann, og ønsker Ole alt godt i sin nye tilværelse som pensjonist!

Ole er en aktiv friluftsmann og ble gjort stas på av kollegaene på et julearrangement i skogen.

Foto: Norsk Vann

Stor takk til Ole Lien

bulletin 1-2015

Driftsassistansene i full fart

Så enkelt kan man lage en vannrenne, og med pumpe kan vannet brukes opp igjen.

Driftsassistansene hadde i januar sin årlige fagsamling på Hamar.

Det var full fart fra første stund, med et tettpakket program. Som vanlig har vi en faglig tur ut- i år gikk denne til Operasjon Vann sammen med Hamar Naturskole.

| Av Ingrid Holøyen Skjærbakken , Norsk Vann Driftsassistansene møter fulltallig opp på den årlige samlingen- der de selv gir innspill til tema og innhold.

I år var vi innom rekrutteringsløsninger som fagbrev kjemi-prosess (det er lagt et godt grunnlag på Hedmarken), vi fikk frisket opp kunnskap om VA-Miljøblad og selvkostveilede-

så enkelt kan en turbin lages!

ren, og vi fikk en innføring i det nye regelverket rundt brannvann.

Dessuten er det på gang en storsatsing rundt Drikkevannskonkurransen, der alle landets driftsassistanser tar inn konkurransen i sine lokale arrangement.

Som sosialfaglig tilsnitt på årets arrangement dro alle deltagerne ut på Operasjon Vann med Hamar Naturskole. Naturskolen er flinke til å lage et pedagogisk opplegg for barn og unge, med fokus på naturens produkter og miljøet. Dette må vi kunne bruke i rekrutteringsøyemed lokalt!

Naturskolen hadde derfor laget noen spennende oppgaver som vi måtte bryne oss på. Her ble det laget turbiner av poteter, og sett hvordan man kan bygge enkle vannrenner hvor barn, unge og voksne kan teste teori og praksis. Deltagerne ble også delt

inn i lag der de konkurrerte i bygging av bevegelige vannrenner for å fylle vann i en beholder, det skulle hugges i is slik at man fikk frigjort trebiter som så skulle settes sammen til et ord, og man skulle fylle et rør med vann (ved å løpe med fulle vannglass)- for å få en hul beholder til å flyte slik at man fikk vite om quizsvaret var riktig.

Stemningen var høy hele tiden og vi fikk igjen erfart hvor moro det er å leke med vann. Deltagerne fikk med seg tips om hvordan man med enkle midler kan lage vannmoro lokalt; skal vi øke rekrutteringen til vannbransjen må vi alle ut og gjøre oss synlige. Og vann er moro for barn i alle aldre!

Siden hele bransjen må bidra til økt rekruttering ble Driftsassistansene utfordret til å gjennomføre noen vanntiltak lokalt. Det blir spennende neste år å høre hva de har gjort!

Foto: Norsk Vann

40

41

bulletin 1-2015

Fagtreff februar

Omdømme og bærekraft | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Norsk Vann satte omdømmebygging og en bærekraftig vannbransje på agendaen under Fagtreffukas første dag på Gardermoen. Ca. 70 personer deltok. Samfunnsutviklingskomiteen var arrangør.

mot administrativt og politisk ledernivå i kommunen.

Norsk Vanns arbeidsgruppe for kommunikasjon og synlighet har nå arbeidet i ett år. Gruppa utarbeider et årshjul for kommunikasjon og synlighet som medlemmene i Norsk Vann vil få tilbud om å benytte. Thomas Langeland Jørgensen fra sekretariatet presenterte kort årshjulet, før medlemmer i gruppa Merete Mauland (Trondheim kommune) og Sigrid Teige Øye (Bergen kommune) presenterte hvordan de har benyttet seg av årshjulet og verktøykassen som følger med lokalt. BedreVA blir i 2015 til bedreVANN, og det ble gitt informasjon om denne endringsprosessen samt et innspill fra Terje Lilletvedt i Kristiansand kommune om hvordan de bruker resultatene fra bedreVANN i sitt arbeid spesielt opp

Ove Sanna i Kemira snakket om hvordan leverandørene jobber med bærekraft, og viste frem flere prosjekter fra selskapets arbeid. Magnus

Bærekraftstrategi Dagen ble avsluttet med å drøfte hvordan vannbransjen skal jobbe med bærekraft. Det ble gitt innledninger av Geir Baustad i Stjørdal kommune om hvordan de benytter bærekraft ved anskaffelser. Fokusområder i arbeidet er kvalitet, økonomi/ levetid, miljø og det sosiale aspektet.

Nils Bøhn fra Norges Skogeierforbund bidro med kunnskap om hvordan skognæringen begynte å jobbe med bærekraft og sertifisering.

Næringen hadde vært preget av konflikt mellom skogbruk og miljø, og på 90-tallet begynte arbeidet med et bransjeprosjekt som ble kalt «Levende skog». Utgangen av prosjektet ble at skognæringen ble pålagt dokumentasjon og sertifisering for drift.

Montelius fra Svenskt Vatten presenterte den svenske «hållbarhetsindeksen» (bærekraftindeks). Hållbarhetsindeksen er et overgripende verktøy for analyse, beslutningsgrunnlag og kommunikasjon av bærekraftige vanntjenester. Indeksen definerer bærekraft som ressurser, miljø og tjenester for brukerne.

Arne Haarr i Norsk Vann fortalte om Norsk Vanns arbeid med en nasjonal bærekraftstrategi. Dette arbeidet er i startgropa, og denne konferansen er en av flere viktige premissleverandører. Norsk Vann ferdigstilte i 2014 et forprosjekt om bærekraft. Vi må se bærekraft i et samfunnsutviklingsperspektiv gjennom lavutslippssamfunnet, karbon-avtrykk, energinøytralitet og energipositivitet. Forprosjektet påpekte blant annet at det er liten etterspørsel etter bærekraft i bransjen og at temaet avhenger av personlig engasjement. Dagen ble avsluttet med en paneldebatt om bærekraft og spørsmål fra salen.

Foto: Yngve Wold, Norsk Vann

Omdømmesatsing – hvor går vi nå?

Toril Hofshagen, direktør i Norsk Vann, startet dagen med en liten billedkavalkade om alt det som skjedde rundt i Norge i forbindelse med TVaksjonen 2014. Norsk Vann hadde et godt samarbeid med Kirkens Nødhjelp og TV-aksjonen med vann som tema. Deretter ble det gitt en status på arbeidet i omdømmeprosjektet som vannbransjen står sammen om.

I den forbindelse ble det filmpremiere på fire rekrutteringsfilmer som prosjektet har laget i samarbeid med Høgskolen i Lillehammer og Senter for livslang læring. Filmene ble publisert 26. februar på jobbmedvann.no.

Filmene retter seg inn mot rekruttering av studenter i forkant av søknadsfristen til Samordna Opptak 15. april. Filmene har fire hovedbudskap; det globale, det norske, det grønne og det næringsrettede.

42

bulletin 1-2015

Verdens Vanndag 22. mars

Bærekraftig utvikling

22 MARCH

WORLD WATER DAY 2015

| Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann

WATER AND SUSTAINABLE DEVELOPMENT

Verdens Vanndag feires 22. mars hvert år. I 1993 vedtok FNs generalforsamling å opprette denne dagen i kjølvannet av Rio-konferansen om miljø og utvikling året før. Temaet for årets vanndag er vann og bærekraftig utvikling. Norsk Vann takker alle som har bidratt til å gjøre dagen kjent med lokale arrangement, bruk av kronikker i lokalpressen og sosiale medier.

Hva er vann?

– Vann er helse – rene hender kan redde livet ditt – Vann er natur – økosystemene ligger ved hjertet av vannets globale kretsløp – Vann er urbanisering – hver uke flytter en million mennesker til byer – Vann er industri – det brukes mer vann til å lage en bil enn å fylle et svømmebasseng – Vann er energi – vann og energi er uatskillelige venner – Vann er mat – for å lage to biffer trenger du 15.000 liter vann – Vann er likhet – hver dag bruker kvinner 200 millioner timer på å bære vann

water is energy Water and energy are inseparable friends.

© Stocksolutions

#WaterIs Energy

Vann og bærekraftig utvikling I over 20 år har FN markert Verdens Vanndag over hele verden. Hvert år fastsettes et spesielt tema for markeringen. I år setter FN fokus på vann og bærekraftig utvikling. Vannets betydning for helse, natur, urbanisering, industri, energi, mat og likhet er årets budskap. Vannet er kjernen i en bærekraftig utvikling. Vannressursene, og alt det vannet gir oss, bidrar til å redusere fattigdom, gi økonomisk vekst og en bærekraftig utvikling. Vannet bidrar til forbedringer for mennesker over hele kloden i alt fra mat- og energisikkerhet til helse for mennesker og natur.

Verdens Vanndag 2015 er et samarbeid mellom UN Water, UNDP, Unicef, WorldWater, SIWI, Cap-Net, WaterAid, Global Water Partnership, University of Miami, International Institute for Sustainable Development og World Youth Parliament for Water.

Nyttige tips til aktiviteter Arbeidsgruppa for kommunikasjon og synlighet har utarbeidet en verktøykasse som medlemmene lokalt kan benytte seg av for å markere Verdens Vanndag. Flere av dere gjorde nettopp det, og det er bra. Vi la ut tips og råd til ulike aktiviteter, mal for kronikk som flere har benyttet seg av og en inspirasjonsbrosjyre. I år har vi også samarbeidet med Kirkens Nødhjelp om arrangementet #h2our hvor vi har tatt sosiale medier i bruk for å markedsføre dagen.

Invitasjonen gikk ut på å ikke bruke vann hjemme mellom kl. 16 – 18 på vanndagen. Flere gjorde det, og publiserte bilder fra dette på Facebook, Twitter og Instagram under emneknaggen #h2our. Dette er et arrangement vi ønsker å fortsette med i årene som kommer.

Alle bildene er hentet fra UN World Water Day

water is equality Every day women spend million of hours carrying water.

© Gnomeandi

#WaterIs Equality

Lær mer om Verdens Vanndag: www.unwater.org/worldwaterday www.fn.no/tema/vann www.norskvann.no (Under Kompetanse/Kommunikasjonsmateriell/ Verktøykasse finner du gode tips) www.vannkunnskap.no

bulletin 1-2015

NYTT OM

VA/Miljø-blad og VA-norm |

Av Odd Lieng, Norsk Rørsenter

Nyheter fra VA/Miljø-blad Det har kommet et nytt VA/Miljø-blad innen temaet «Borehull».

Bladet er utarbeidet av Asplan Viak i Drammen ved Ellen Margrethe Jahren Randa. Under høringsrunden har bl.a. aktører fra SSTT kommet med nyttige kommentarer.

Følgende VA/Miljø-blader er under revisjon: • Blad nr. 17, Prosedyre for valg av vannbehandling • Blad 18, Korrosjonskontroll • Blad 19, Korrosjonskontroll vannglass • Blad nr. 49, Konstruerte vårmarksfiltre • Blad nr. 59, Lukket infiltrasjonsanlegg

Nyheter fra Norsk VA-norm: 7 nye kommuner har i løpet av de 3 siste månedene blitt medlem av Norsk VA-norm: • Eidfjord kommune • Finnøy kommune • Bjugn kommune • Meldal kommune • Solund kommune • Svelvik kommune • Skaun kommune Med disse teller vi 162 kommuner på Norsk VA-norm (www.va-norm.no).

Eidfjord kommune har knyttet seg til samarbeidsprosjektet om felles VA-norm i Hardangerregionen.

I Sunnfjord har 7 kommuner, ved hjelp av Driftsassistansen i Sogn og Fjordane utarbeidet en Felles VA-norm basert på malen til Norsk VA-norm: • Fjaler kommune • Førde kommune • Gaular kommune • Hyllestad kommune • Jølster kommune • Naustdal kommune • Solund kommune.

Av disse er Solund kommune den første som har tegnet abonnement på Norsk VA-norm.

43

44

bulletin 1-2015

ÂŤBlobbenÂť â&#x20AC;&#x201C; en populĂŚr vanndrĂĽpe i Narvik | Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Den internasjonale vanndagen Hvert ĂĽr i forbindelse med den Internasjonale Vanndagen den 22.mars sĂĽ arrangerer Narvik VAR omvisning pĂĽ Narvik Vannbehandlingsanlegg for alle 5 klassingen i byen. I etterkant av omvisningen avholdes det en konkurranse, og det kĂĽres en vinnerklasse som fĂĽr dra med klassen ĂĽ spise pĂĽ Peppes. I ĂĽr var det 5.klassen pĂĽ Montessoriskolen som vant. Â Foto: Rune Dahl

Markerte seg under Vinterfestuka

Narvik VAR deltok i ĂĽr i Barnas Kostymetog under Vinterfestuka med maskoten Blobb. Den skapte stor oppstandelse blant bĂĽde barn og voksne.

To andre Blobber delte ut vannflasker til alle barna da de ankom Lokstallen etter kostymetoget.

Foto: Rune Dahl.

2

Ă&#x2030;S o t XXX OBSWJLWBS OP

3FO *OGP t *OGPSNBTKPOTNBHBTJO GSB /BSWJL 7"3 ,'

3

bulletin 1-2015

G Venkatesh

Water for all & other poems

| Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

G Venkatesh er en 42 år gammel forsker med indisk bakgrunn som bor i Trondheim.

Han har mastergrader fra India, Singapore og Tyskland før doktorgrad i industriell økologi fra NTNU. Han er i dag tilknyttet Institutt for Vann og Miljøteknikk ved NTNU. Venkatesh er også frilans skribent for ulike magasiner i flere land. Han sier at han gjennom sitt forfatterskap ønsker å bidra til en global utvikling basert på et helhetlig vitenskapelig grunnlag som inkluderer både sosioøkonomisk, miljømessig og åndelig tilnærming.

Diktsamlingen «Water for all & other poems» inneholder 35 dikt med innhold relatert til vann. Mellom diktene har forfatteren satt inn sider kalt «points of ponder». Dette er sitater til ettertanke om vann fra kjente og ukjente personer. Boka representerer en helhetlig, om enn utradisjonell, tilnærming til det store globale spørsmålet om hvordan vi skal ta vare på verdens vannressurser. Den indiske vannforskeren Bharat R Sharma skriver bl.a. i forordet at der verken lovgivning, internasjonale konferanser, lærebøker eller akademisk forskning har lykkes med å få institusjoner og befolkning til å forstå viktigheten av en bærekraftig forvaltning av verdens vannressurser, kan følsom poesi være en effektiv kommunikasjonsform som direkte berører hjerte og hode.

INGENIØR MELHEIMS BOKHJØRNE

betaler. I «More than just water is lost» synligjør forfatteren konsekvensene av lekkasjer fra vannledningsnettet. Diktet har en spesiell brodd mot vannverkseiere som aksepterer stor utlekking.

Boka er skrevet på engelsk. Ikke alle diktene gelig for er like lett tilgjengelig est oss som kun har lest n år. skoleengelsk noen Jeg håper derfor at det finnes en person der gasjeute med stort engasjement for vann og tiltanstrekkelig kompetanse innen poesi og språk som ser en nmulighet til å gjendikte Venkantesh’’ mange gullkorn till norsk. Dette budg skapet om klok og intelligent bruk avv vann, den mest kritiske ressurs forr framtiden, fortjener å nå ut til mange.

På sin egen vare måte tvinger Venkantesh leseren til å ta stilling til essensielle spørsmål som spenner fra daglig bruk av vann til global forvaltning av vannressursene.

Det skinner tydelig gjennom at han er bekymret for den mangel på respekt for begrensede vannressurser den vestlige kultur representer. I diktet «Hungy men in well-lit huts» omtales kraftutbyggere som tørrlegger elveleier og ødelegger grunnlaget for fiske og landbruk nedstrøms.

Deretter tilbyr kraftutbyggeren naboene å kjøpe både kraft og mat, – hvis de bare e Ett av dikten

i boka.

45

46

bulletin 1-2015

Vann skal bli den nye oljen

Hvilke forskningsbehov ser VAnnforsk? | Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann VAnnforsk årsmøte avholdes mandag 27. april. Det faglige seminaret setter søkelys på forskningsbehovene internasjonalt – hvordan kan vi gå inn i disse med et norsk utgangpunkt? Hvor er det synergier og like utfordringer, som kan danne grunnlag for økt aktivitet i Norge? Vi tar også for oss hvordan kommuner innen vannbransjen best kan samarbeide om FoU og teknologiutvikling.

Årets innovasjonskonferanse satte søkelys på «Vann – den nye oljen».

Men hva skal til for å komme dit?

Hvilke forskningsbehov har verden der ute? Og hvilke utfordringer har vi her i Norge? Forskningsbehovene er identifisert internasjonalt – hvordan kan vi gå inn i disse med et norsk utgangpunkt? Hvor er det synergier og like utfordringer, som kan danne grunnlag for økt aktivitet i Norge?

VAnnforsk initierte våren 2014 en diskusjon om behovet for styrking av samarbeidet mellom sluttbrukere (kommuner og kommunale selskaper) i FoU og teknologiutvikling.

En sluttbrukergruppe ble etablert med mandat om å se på løsninger for å styrke samarbeidet. AquateamCOWI ved Bjarne Paulsrud ble engasjert til å utarbeide en rapport hvor ulike samarbeidsformer diskuteres.

Rapporten presenteres i møtet, med påfølgende diskusjon. Diskusjonen vil være med å danne grunnlaget for sluttbrukergruppas endelige anbefaling.

VAnnforsk avholder den formelle delen av årsmøtet før lunsj.

Kontaktperson: Kjetil Furuberg, VAnnforsk, kjetil.furuberg@norskvann.no, tlf. 915 35 005 Program for årsmøte og seminaret finner du på vannforsk.no Sted: Hotell Opera, Dronning Eufemias gate 4, Oslo (rett ved Oslo S.) Tid: Mandag 27. april 2015, kl. 10:00 – 15:30. Årsmøtet formelle del avsluttes 11:30.

Lunsj til 12:15 med påfølgende faglig seminar.

Kontaktperson i Norsk Vann: Sissel Løvås-Hauge, Tlf. 464 42 615 sissel.lovas@norskvann.no

2015 Fordypningskurs Sensorer og måleutstyr i VA-teknikken.

Tid og sted ikke bestemt. Ta kontakt.

E-læringskurs kombinert med samlinger Innføring i vann og avløp HMS ved avløpsanlegg Bransjenorm for avløpsslam På e-læringskursene er det løpende påmelding.

For kursomtaler, se i e-læringsportalen: kurs.norskvann.no 3 ukers grunnkurs for driftsoperatører uke 23, 34 og 39

Driftsoperatørkurs avløp. Hamar

uke 19, 34 og 39

Driftsoperatørkurs avløp. Hamar

uke 35, 43 og 48

Driftsoperatørkurs avløp. Molde

uke 37, 44 og 49

Driftsoperatørkurs vann. Hamar

uke 38, 45 og 51

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. Kristiansand

uke 40, 46 og 50

Driftsoperatørkurs vann. Mo i Rana

Fagtreffuke i Norsk Vann 20. - 21. oktober

Gardermoen

Årskonferansen i Norsk Vann 1. - 2. september

Kristiansand

Andre arrangmenter 05. - 06. mai

VA-yngre seminar. Lillehammer

09. - 11. juni

Vannforsyningsdagene. Trondheim

4. - 6. november

NORDIWA – Nordisk avløpskonferanse, Bergen

25. - 26. november

Vann, avløp og nye rettsregler, Gardermoen

VA-arrangementer Norsk Vanns arrangementstilbud dekker alt fra fagtreff med én dags varighet, til 3 ukers etter- og videreutdanningskurs.

Kursoversikten oppdateres på www.norskvann.no etter hvert som kursene blir berammet. Her finner du også en nærmere beskrivelse av de enkelte kursene. Ønsker du mer informasjon om våre kurs, kontakt: sissel.lovas@norskvann. no eller se arrangementsoversikten på norskvann.no.

ARRANGEMENTSOVERSIKT

Aktuelle kurs og arrangementer

Foto: Oslo VAV

Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar

Norsk Vann er en ikke-kommersiell interesse- og kompetanseorganisasjon for vannbransjen.

Norsk Vann eies av kommuner, selskaper og driftsassistanser. V책re andelseiere representerer 360 kommuner og 95 % av Norges befolkning. Norsk Vann har en samarbeidsavtale med KS.