Bilbransjen 01/22

NORGES BILBRANSJEFORBUND

BILBRANSJENS EGET FAGBLAD - 93. ÅRGANG

NR 01-2022

AKSEL LUND SVINDAL KOMMER – KOMMER DU? ER DU FORBEREDT PÅ DATAANGREP?

TEMA:

SKADE OG LAKK

© 2021 Axalta Coating Systems. All rights reserved.

DIN PARTNER I Å BYGGE ET STERKERE OG MER LØNNSOMT VERKSTED All hjelpen du trenger for at verkstedet ditt skal kunne møte fremtiden sterkere.

Maksimerer du kapasiteten til verkstedet ditt? Drivus kan hjelpe.

Det er en serie innovative tjenester, programmer og skreddersydd ekspertrådgivning designet for å forbedre effektiviteten i alle aspekter ved virksomheten din. Resultatet? Høyere produktivitet, bedre ytelse og mer lønnsomhet.

Finn ut mer på drivus.no Produktivitet. Ytelse. Profitt.

Drivus-LAN-185x266mm.indd 1

15/02/2022 14:28:37

INNHOLD

01/22 6 8 10 12 14 18 20 22 24 26 28

24

VIL ØKE BRUKEN AV BRUKTE BILDELER

Velkommen til Bilbransjens dager Bilpleie endelig fullverdig yrkesfag 100 år med Ford hos Kverneland Bil Tidenes rekordår for nybilregistreringer Full gass for biogass Harald A. Møller spår rekordår i 2022 Bransjen trenger flere fagarbeidere 40 år i samme bedrift Foregangsbransje innen sirkulærøkonomi Nå handler mye om datasikkerhet Dekk- og flåtestyring i ett

TEMA: SKADE/LAKK 30 Skade og Lakk overtar Moss Billakkering 34 Effektiv lakkering av tunge kjøretøy 38 – Det har gått på skinner på det nye anlegget

HELSE, MILJØ OG SIKKERHET 41 Gratis verktøy for å jobbe systematisk med arbeidsmiljø 42 NBF med gratis e-læringskurs 43 God kjemikaliehåndtering reduserer skader

NBF MED GRATIS E-LÆRINGSKURS I HMS

42

JUS 44 Samarbeid mellom ledelse og ansatte

20

BRANSJEN TRENGER FLERE FAGARBEIDERE

12

REKORDÅR FOR NYBIL­ REGISTRERINGER

S S

T

R

UTGITT AV NORGES BILBRANSJEFORBUND PB. 5486 MAJORSTUEN, 0303 OSLO BESØKSADRESSE: MIDDELTHUNSGATE 27, OSLO TLF: 22 54 21 00 INTERNETT: WWW.NBF.NO REDAKTØR EGIL STEINSLAND E-POST: EGIL.STEINSLAND@NBF.NO JOURNALIST FRANK WILLIKSEN E-POST: FRANK@WILLIKSEN.NO ADMINISTRERENDE DIREKTØR STIG MORTEN NILSEN E-POST: STIG.MORTEN.NILSEN@NBF.NO LAY-OUT OG PRODUKSJON JAN ALMÅS E-POST: JAN@ALMAASDESIGN.NO ANNONSER ASBJØRG HARSTAD ANTONSEN TLF: 982 23 813 E-POST: ASBJORG.HARSTAD.ANTONSEN@NBF.NO TRYKK: BK GRAFISK FORSIDEFOTO JOHNNY VAET NORDSKOG ABONNEMENT INNENLANDS: KR. 495,UTENLANDS: KR. 580,-

NBF PÅ NETT PÅ NBFS NETTSIDER WWW.NBF.NO ­FINNER DU MYE INFORMASJON OM NBF OG ­ORGANISASJONENS AKTIVITETER PÅ DE FORSKJELLIGE FAG­OMRÅDER.

Norges Bilbransjeforbund

LEDER 0122

2022 blir et spennende år

P

T

S

Vi er godt inne i 2022 allerede. Samfunnet er åpnet opp, og vi går mot mer normale tider.

Eller gjør vi det? Året som kommer blir spennende, før nyttårsaften har vi trolig svar på svært mye bilbransjen lurer på.

Politisk vil det komme mange avklaringer. Når og hvordan vil mva på elbiler innføres?

For bransjen er det absolutt viktigst at vi får tid til å omstille oss, og at innføringen blir forutsigbar. Samtidig er det et absolutt krav at den modell som innføres er utredet og rettferdig.

Dette har NBF snakket om lenge med både politikere og byråkrater. Vi forventer også at det kommer en plan for hvordan få opp farten på elvarebil-salget.

Fra politisk hold bør det også komme på plass et sentralt skaderegister og godkjennings­ ordninger for manuelt dekkskift og bilvask. Begge er ordninger som vil bidra til bedre ramme­betingelser for bilbransjen. Det vil bli enklere å være seriøs.

I tillegg er det mange spørsmål knyttet til bruken av brukte deler. Blir det fart på ­markedet? Får skadeverkstedene tak i likeverdige brukte deler? Kan myndighetene bidra?

Her er det mange spørsmål som NBF jobber kontinuerlig med.

Agentavtaler er enn så lenge mest et ord i norsk bilbransje. Vi vet det kommer, men ikke helt hvordan det vil se ut. Kanskje blir det mer hybridmodeller? Her blir det mye arbeid, vår rolle er å spre kunnskap. Med vårt internasjonale kontaktnettverk har vi allerede mye kunnskap som kommer medlemmene til gode.

Lenge var det snakk om at det skulle komme et helt nytt gruppeunntak. Slik blir det nok ikke, men det er mange spørsmål om hvilke nye regler som vil gjelde.

Spennende blir det også å arrangere Bilbransjens dager til våren. Dette blir tidenes største bilbransjekonferanse. Størst på innhold. Størst på antall deltagere. Størst på antall utstillere. Du bør melde deg på!

Jeg tror 2022 blir et godt år for bilbransjen. Alle endringene som kommer, vil være ­krevende å håndtere. Men ikke verre enn at bransjen kommer til å håndtere det godt.

NBF skal i hvert fall bidra til å gjøre det enklest mulig.

Stig Morten

B

P

SALGSS SERVICEMARK Bilbransjens stillingsmarked – rett til målgruppen

TEKNISK KON TOYOTA HØNEFOSS AS: Salgskonsulent

REGIONSSJEF KU MAN TRUCK & BUS NORGE AS AVD BERGEN: Varebil / Tungbilmekaniker

FINANS NORGE FORSIKRINGSDRIFT: Reservedels- / systemkonsulent MØLLER BIL MOLDE AS: Fagtekniker

PRODUKT R MØLLER BIL ROMERIKE AS: Fagtekniker

MØLLER BIL ROMERIKE AS: Selger nyttekjøretøy

ERIK ARNESEN BRYN AS: Salgskonsulent Volkswagen Personbil

MØLLER BIL LILLEHAMMER, SKODA: Tekniker

MOTOR FORUM AS, FOLLO: Kunderådgiver delelager

NORSK SCANIA AS, AVD HAUGESUND: Leveringskoordinator

MOTOR PART AS: Salgs- og Markedskonsulent

BERTEL O. STEEN AS: Regionansvarlig Servicemarkedet

EGIL VERNE AS: Operativ salgsleder

BILIA NORGE AS, FORNEBU: Personlig Servicetekniker

BIRGER N. HAUG AS AVD RUD: Teamleder Verksted

MOTOR FORUM AS SANDNES: Tekniker

MØLLER BIL VEST AS: Mekaniker Audi

MOTOR FORUM AS STAVANGER: KUNDERÅDGIVER

TEKNISK KONSULENT NDS GROUP AS: Avdelingsmedarbeider Namsos

SERVICEMARKEDSSJ TOYOTA KONGSBERG: Bilmekaniker

NORSK SCANIA AS: Leder for Scania Bærum

Bilbransjen stillingsma s rke A

d

lle stillinge r profileres til langt ove 200.000 les r ere på nyhe tstjenesten BilNytt.no o e g MotorBra nsjen.no, s BilNorge.n amt o, YrkesBil .no og i bla BilAutofil, B d e ne ilfag, MotorB ransjen og YrkesBil.

BILMEKANIKER NORSK SCANIA AS, AVD KONGSVINGER: Leveringskoordinator RSA BIL AS - SARPSBORG: Salgsansvarlig Elbil

PRODUK BILIA NORGE AS, DRAMMEN: Personlig Servicetekniker MØLLER BIL KONGSVINGER: Serviceleder Škoda

AUTO TRANSPORT SERVICE AS: Selger

BIRGER N. HAUG AS, DRAMMEN: Selger bruktbil NAF SENTER OSLO: Bilmekaniker

TOYOTA HOKKSUND: Bilmekaniker

– rett til målgruppen

Se flere ledige stillinger på www. biljobb.no

BILBRANSJENS DAGER 10. OG 11. MAI:

NBFS STØRSTE BRANSJEARRANGEMENT NOENSINNE

Etter flere utsettelser er det endelig klart for et nytt stort bransjearrangement.

I dagene 10. og 11. mai inviterer Norges Bilbransjeforbund til Bilbransjens dager i The Qube på Gardermoen. – Arrangementet vil fylle The Qubes 13.000 kvadrat­ meter, og vi har ambisjoner om å nå 1000 deltakere, sier Knut Martin Breivik, ­fagsjef forhandler- og verkstedPÅMELDING: BILBRANSJENSDAGER.NO drift i NBF til Bilbransjen.

AV FRANK WILLIKSEN

A

rrangementet i mai får rekord-dimensjoner på alle måter. Det blir det største bransjearrangementet hittil, med blant annet 30 eksterne foredragsholdere, som er flere enn noen gang før. Også leverandørutstillingen blir den største hittil, med sine 40 utstillere.

– At arrangementet får så store dimensjoner, skyldes at vi har valgt å slå sammen tre tidligere konferanser til én, sier Breivik.

– På denne måten samler vi både små og store virksomheter, og alt fra lette til tunge kjøretøy, til ett felles arrangement. Dette mener vi er både en forenkling og en effektivisering for

6 BILBRANSJEN 01/22

bransjen, som nå kan forholde seg til ett arrangement i stedet for tre, sier han.

– Noen spesielle attraksjoner folk bør merke seg?

– Jeg kan i alle fall røpe at det blir Aksel Lund Svindal som avslutter arrangementet andre dag. Her har vi gjort et scoop – Svindal holder bare tre foredrag i året, og det ene av dem blir altså hos oss. At han er godt over middels bil­interessert slo nok ut til vår fordel, sier Knut Martin Breivik.

– Slik dette er lagt opp, blir den første dagen felles for alle, og så fordeler man seg på sine respektive fagområder dagen etter, noe som burde gi en effektiv avvikling for alle, sier han, og legger til at Schibsted er medarrangør av Bilbransjens dager, med spesielt fokus på Finn.

TIRSDAG 10. MAI:

Bilbransjens dager har en naturlig to-deling, der første dag er avsatt til felles konferanse.

Temaene her er følgende: n Bærekraft n Distribusjon/agentavtaler n Arbeidsliv n God drift n Motivasjon Første dag avsluttes med felles festmiddag med underholdning.

ONSDAG 11. MAI:

Andre dag blir avsatt til fagkonferanser på disse områdene: n Salg/bruktbil n Skade og lakk n Nyttekjøretøy n Service

Programmet for konferanse­ dagene er omfattende.

Her er noen små smakebiter:

SERVICEMARKEDSUNDERSØKELSEN

Hva vektlegger kundene ved valg av serviceverksted i dag? Er det kvalitet, omtale og pris som er det sentrale – eller er det tilgjengelighet, enkel kundereise og en god opplevelse som er avgjørende? Her gir Anders Hovde fra Kantar spennende innsikt fra vår siste servicemarkedsundersøkelse.

SERVICEMARKEDET I ET BÆREKRAFTPERSPEKTIV

Hva er vel mer bærekraftorientert enn å ta vare på bilen gjennom god oppfølging og vedlikehold? Direktør Tom Nordby i Harald A. Møller gir noen gode betraktninger rundt dette temaet.

INNOVASJON I VERKSTEDENE

Hvordan rigge verkstedet for god inntjening i et marked i sterk endring? Hvordan tenker de som rigger et nytt verksted i dag?

Her deler adm. direktør Svein Oftedal i Würth tanker og erfaringer.

BRANSJEN LEKKER MEKANIKERE

Rekruttering er sentralt i NBFs arbeid, men vel så viktig er det å få medarbeiderne til å stå i stilling. Underskudd på fagkompetanse er en utfordring, og krever mye energi fra verkstedledelsen. NBF og en bransjeaktør deler erfaringer på dette viktige feltet.

BÆREKRAFT

Et sentralt stikkord for Bilbransjens dager er bærekraft. Dette begrepet vil dukke opp i en rekke sammenhenger, blant annet ved presentasjon av sirkulærøkonomi og bruk av brukte deler.

Det er duket for en lang rekke ­interessante foredrag utover det som er nevnt. Noen ­eksempler på hva som står på agendaen: n Bærekraft i praksis n En bra dag på jobben n Brukthandelbevilling – enkelt regelverk som mange bryter n Agentmodell på nybilsalg – påvirker det også bruktbilsalget? n Servicemarkedet i et bærekraftperspektiv n Grønt landtransportprogram n Ladeinfrastruktur nyttekjøretøy

Aksel Lund Svindal.

(Foto: Johnny Vaet Nordskog)

AKSEL LUND SVINDAL TIL BILBRANSJENS DAGER Mannen med to OL-gull, fem VM-gull og titalls verdens­cupseire i alpint, samt legendariske comeback etter ­dramatiske skader, kommer til Bilbransjens dager. Aksel Lund ­Svindal er prikken over i’en for programmet.

– Aksel Lund Svindal gjør få slike oppdrag. Å få han til arrangementet er fantastisk. En ting er hans erfaring om hva som skal til for å lykkes i toppidretten, en annen er evnen til å komme tilbake etter karrieretruende skader, og i tillegg har han suksess i forretningslivet.

Her er det helt sikkert mye å lære og, ikke minst, bli inspirert av, sier Knut Martin Breivik, avdelingsleder i NBF. Bilbransjens dager rommer fem forskjellige konferanser: skade/lakk, servicemarked, nyttekjøretøy, bilsalg og generell bilbransje. Totalt blir det over 30 foredrag/ innlegg. For eksempel kommer utenlandske aktører som har praktisk erfaring med agentavtaler, virksomheter som lykkes

med lærlinger, ambisiøse opplæringskontor, bruktbilundesøkelser, servicemarkedsundersøkelser, osv.

– Aksel Lund Svindal er bare toppen av kransekaka. Vi er stolte av hvordan resten av programmet blir også. Her blir det noe for bilselgere, verkstedfolk, lastebilleverandører, ledere og alle som jobber innen skade/lakk. Aldri tidligere har man kunnet lære om så mye forskjellig av så mange flinke folk på en bilbransjekonferanse, sier Breivik.

– Legger man til Marion Ravn, Magnus Grønneberg, Trang Fødsel, Øystein Bache og Rune Gokstad så blir det underholdning av ypperste klasse også, legger han til.

DU MØTER OGSÅ: Marion Ravn, Magnus Grønneberg, Trang Fødsel, Øystein Bache og Rune Gokstad.

BILBRANSJEN 01/22 7

NYHETER

BILPLEIE ENDELIG FULLVERDIG YRKESFAG – Endelig er bilpleie godkjent som et fullverdig og viktig yrkesfag. Den som har initiert dette på vegne av hele Norge og som har stått på sent og tidlig for å få dette på plass, er Torstein Haraldseid i Bilbransjens Opplæringskontor Sør, forteller kontorets daglige leder, Per Ole Sæverud.

D

enne innsatsen ble belønnet med en blomsterbukett overrakt av Per Helge Gumpen, styreleder i Norges Bilbransjeforbund (NBF) under det tradisjonelle julemøtet i desember, der rundt 60 gjester fra bilbransjen og skoleverket deltok, opplyser Sæverud.

Han understreker at betydningen av at bilpleie er godkjent som et fullverdig yrkesfag er stor: – Det er flere grunner til dette.

En av dem er at dette er en bransje i vekst, så vi håper og tror at mange unge vil velge å ta et fagbrev i bilpleie.

En annen grunn er at alle de som jobber innen faget i dag får en mulighet til å få dokumentasjon på den kompetansen de har.

Torstein Haraldseid i Bilbransjens Opplæringskontor Sør (t.h.) mottar blomster for innsatsen av styreleder i NBF, Per Helge Gumpen.

Mye tyder på at dette er et fag som vil tiltrekke seg mange unge fremover, både som følge av interesse og at behovet for slike fagfolk vil øke, sier Sæverud.

– Bilpleiebransjen har til dels et litt ­frynsete rykte?

– Ja, det tror jeg mange har et inntrykk av. En hyggelig bieffekt av yrkesopplæring

og fagbrev tror jeg også vil være at det kan være med og skille de seriøse fra de useriøse aktørene.

I denne sammenheng er det også et gledelig skritt i riktig retning at NBF har åpnet for medlemskap for seriøse bilpleiebedrifter, sier Per Ole Sæverud.

AUTOMESSEN UTSATT TIL HØSTEN – Etter en periode med smitte­ oppblomstring og nye restriksjoner var det ikke lenger forsvarlig å holde fast på plan­ en om å arrangere neste utgave av Automessen fra 9. til 12 mars, sier messegeneral Arild Hansen, daglig leder i Autobransjens Leverandørforening (ABL). Han opplyser at messen nå er flyttet til 28. september 1. oktober.

Det er ABL og Nova Spektrum (tidligere Norges Varemesse) som sammen arrangerer messen. Deler og rekvisita, verksted­ utstyr, bilpleiemidler, dekk og utstyr for

8 BILBRANSJEN 01/22

skadereparasjoner og lakkering er blant kategoriene utstillerne viser frem.

– Opprinnelig skulle messen vært gjennomført i februar 2021, men da måtte den utsettes på grunn av smittevernreglene.

Da alt så ut til å lysne, omberammet vi til mars i år. Nå legger den nye smitteoppblomstringen nye hindringer for oss, sier Hansen.

Automessen arrangeres på Nova ­Spektrum i Lillestrøm. Forrige gang deltok rundt 160 utstillere, og messen ble besøkt av nær 13 000 personer.

Arild Hansen

ETT SETT. ALLE BILER. VERKTØYPARTNER AS

NYHETER

FØRSTE NIO BATTERIBYTTESTASJON ÅPNET I LIER

Kverneland Stavangers første verksted.

100 år Kverneland Bil:

med Ford

For 100 år siden inngikk ­Norges eldste nåværende Ford-forhandler, Kverne­land Bil, sin første avtale om å selge det amerikanske bilmerket i Norge. Nå ser tredje generasjon i den familieeide bedriften lyst og helelektrisk på de neste 100 år med Ford.

Det startet i Kongsgaten i Stavanger. Nå, 100 år etter, lever det familieeide firmaet i beste velgående, og selger Ford fra Bergen i nord til Bryne i sør.

– Uten Ford hadde vi aldri vært der vi er i dag, sier tredje generasjons eier av Norges eldste Ford-forhandler, Ådne Kverneland.

Den første Ford-modellen som ble solgt av hans bestefar var en T-Ford med 20 hk.

Den ble levert med en 2,9 liters bensinmotor, toppfarten var om lag 70 km/t, og bilen kostet 4.850 kroner.

– Henry Fords mål var hele tiden å lage gode biler til en pris som gjorde dem tilgjengelig for folk flest. Det er en viktig del av arven som har ligget der i alle de 100 årene. Nå i den elektriske bilrevolusjonen er Ford nok engang i førersetet, med den nye elbilsuksessen Mustang Mach-E. Igjen handler det om en bil som gir mye valuta for pengene, som for 100 år siden – og å komme med nye og banebrytende teknologier, sier Kverneland.

Kverneland Bil har utviklet seg til å bli en av de største bilgrupperingene i Norge, og selger årlig rundt 7000 nye og brukte ­biler. Fremdeles er Ford det merket de ­selger mest av.

For Kverneland er de nye Ford-model­ lene som representerer det elektriske skiftet, Mustang Mach-E og nye Ford

10 BILBRANSJEN 01/22

Kverneland Bils første annonse.

Ådne Kverneland

E-Transit, svært gode nyheter.

– Vi har vært med på en rekke salgssuksesser fra Ford gjennom 100 år – fra de første T-Fordene til A-Ford, Anglia, E ­ scort, Granada, Sierra og Focus for å nevne noen. Min personlige favoritt – selvsagt fra studie­tiden – var en gullfarget Ford Capri med den største motoren, kjøpt brukt av familiefirmaet, smiler Ådne Kverneland.

NIO har åpnet sin første batteribytte-stasjon i Norge. Dette skjedde i Lier utenfor Drammen i januar, og etter planen skal elbil-merket åpne i alt 20 slike stasjoner i løpet av året. Stasjonen er også den første i sitt slag i Europa.

I Lier kan NIOs biler bytte ut batteripakken med en ny oppladet pakke på fem minutter som et alternativ til tradisjonell lading. PSS (Power Swap Station) er en viktig del av NIOs satsing på batteri som service ved å skille elbil og batteri.

I en pressemelding fastslår NIO at den nye løsningen ikke bare gjør elbilen mer praktisk, men at den også fjerner bekym-

ringene som knyttes til å eie en dyr batteripakke.

– Så lenge det tar rundt tretti minutter å lade en bil fra 20 til 80 prosent, vil ikke elbilen være et fullgodt alternativ til bensinbilen. Med dagens løsning bruker en gjennomsnittlig elbileier rundt et døgn i året bare på lading. Venting i ladekø kommer i tillegg. På den tiden en hurtiglader kan betjene en bil, kan en NIO-stasjon bytte batteri i seks biler. PSS får ned tiden det tar å få fulladet bil med ca. 83 prosent, melder NIO videre.

Batteribytte er en abonnementsløsning, der kunden betaler et månedsbeløp som avgjøres av hvor stor batteripakke man ønsker.

NIO lover i tillegg å være med i første rekke med utviklingen i batteriteknologi i årene som kommer, og arbeider nå blant annet med å rulle ut et faststoff-batteri (solid state) på hele 150 kWh, blir det opplyst.

– Vi ønsker ikke å låse kundene våre til deet batteriet som var tilgjengelig da de kjøpte bilen. Mange av bilene vi selger nå, vil være på veien om 15 år. Takket være batteribytte vil de alltid ha den nyeste ­batteriteknologien, sier Espen Byrjall, ­Power & Ops Manger i NIO Norge.

NYHETER

Mercedes-Benz Citan

Årets varebil 2022 Nye Mercedes-Benz Citan er kåret til International Van of the Year (IVOTY) 2022 sammen med Renault Kangoo av en jury på 24 medlemmer fra europeisk fagpresse. Bilen kombinerer et kompakt ytre med en romslig innside, og er snart å se på norske veier.

– Vi er stolte over at nye Citan er kåret til årets varebil 2022. Modellen kompletterer rekken av moderne varebiler fra ­Mercedes-Benz i imponerende stil, og har både komfort og sikkerhet i høyfokus, sier Per Ragnar Johansen, salgsdirektør for Mercedes-Benz varebil hos Bertel O. Steen.

Mercedes-Benz Citan ble sammen med Renault Kangoo kåret til International Van of the Year (IVOTY) 2022. Dette er fjerde gang Mercedes-Benz mottar denne prisen, der Vito (1996 og 2005) og Sprinter (1995) tidligere har vunnet. Under årets arrange­ ment markerte International Van of the Year i tillegg sitt 30-års jubileum.

I finalen var det med 14 kandidater fra 11 produsenter. Hovedkriteriene for prisen var bilenes bidrag til effektivitet, sikkerhet, bærekraft og miljøstandarder for lette varebiler.

UV og IR lamper fra Infrarr Italiensk kvalitet siden 1991

HOLGERS

Tlf.: +47 33 43 02 00 | Web: holgers.no

BILBRANSJEN 01/22 11

NYHETER

Øyvind Solberg Thorsen i Opplysningsrådet for veitrafikken (Foto: Bård Gudim)

TIDENES REKORDÅR FOR NYBILREGISTRERINGER Det var full fart på nybilsalget i Norge i 2021. Som kjent endte det med at tidenes registreringsrekord for nye personbiler fra 1986 ble slått etter 35 år. Fjoråret ga nesten 9 000 fler nyregistreringer enn det tidligere rekordåret.

A

v 176 276 førstegangsregistrerte nye personbiler i 2021, var 113 715 elbiler. Fortsetter salgstakten, kan det allerede i mars 2022 være minst 500 000 elektriske personbiler i Norge.

I tillegg til 176 276 nye personbiler i 2021, kommer 18 283 bruktimporterte, så til sammen ble det 194 559 første­gangs­ registrerte personbiler – også dette en historisk rekord.

NÆRMER SEG 20 PROSENT ELBILER

– Få hadde ventet at 2021 skulle bli et rekordår for nybilsalg i Norge, og ikke noe annet land har hatt en slik vekst i elbilsalget som her. Med den registreringstakten vi ser nå, kan vi kanskje allerede i mars begynne å nærme oss 20 prosent elbiler av totalt 2,8 millioner personbiler. Det er ganske formidabelt, sier direktør Øyvind Solberg Thorsen i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).

12 BILBRANSJEN 01/22

DIESEL- OG BENSINBILER

– Samtidig har vi i 2021 sett ca. 100 000 eldre biler med bensin- eller dieselmotor forsvin­ne ut av bestanden, mens mer enn 100 000 elbiler har kommet til. Det peker retningen for fremtiden, der diesel- og bensinbiler langsomt er på vei ut, sier han.

Gjennomsnittsalderen for personbiler som vrakes i Norge er 20 år, men snitt­ alderen på samtlige norske personbiler er 10,5 år. Dette betyr at selv om elbilandelen i totalbestanden øker, vil det fortsatt gå mange år før hele bilparken er fullstendig dominert av nullutslippsbiler.

NESTEN NI AV TI NYE HAR LEDNING

– Til tross for at pandemien rammet bil­ industrien med delemangel og produk­ sjonsutfordringer, så ikke nybilsalget helt svart ut i begynnelsen av 2021.

Men mange fryktet tunge tider da nye pandemibølger igjen snudde samfunnet opp ned. Likevel gikk det motsatt vei:

Farten i nybilsalget holdt seg på et høyt nivå, og 2021 ble det nye rekordåret. Med­ regnet ladbare hybrider, hadde nesten ni av ti nye personbiler ledning.

EL, SUV OG 4X4

– Ordene elbil, SUV og firehjulstrekk gir en kort oppsummering av hva slags nye biler veldig mange nordmenn vil ha. Aller helst i kombinasjon, sier Solberg Thorsen.

– På grunn av topografi og sesongvaria­ sjoner, ønsker mange firehjulstrekk. Men det handler også om at svært mange nye elbilmodeller kommer med kombinasjo­ nen eldrift, 4x4 og som SUV-varianter. I tillegg har mange av disse et prisnivå, utstyr og en størrelse som passer for mange.

Mens 26,4 prosent av nye personbiler i 2011 hadde firehjulsdrift, var andelen i 2021 54,4 prosent. Og pilen peker videre oppover. I antall hadde 95 915 nye personbiler firehjulstrekk i 2021, og av disse var 54 211 elbiler – en andel på 56,5 prosent.

videre.

Andelen nye elektriske biler med fire­ hjulstrekk har økt med 33,9 prosent sett i forhold til 2020.

De 10 mest solgte bilmerkene i 2021- antall:

DE 10 MEST SOLGTE BILMERKENE I 2021

2021 – ET SPESIELT BILÅR

– Tradisjonelle bilmerker har godt ­feste i Norge, mens det er merkbar vekst i merker og modeller fra både amerikanske og asiatiske bilprodusenter, ikke minst kinesiske. En rekke av de bilmodellene som nå topper salgsog bestillingslister fantes ikke i Norge for ett år siden, sier Øyvind Solberg Thorsen.

– 2021 ble et svært spesielt år i norsk bilhistorie. Vi ser et klart skifte mot nullutslipp for nye personbiler. I tillegg bestiller og kjøper stadig flere biler på nett som de aldri har prøvd eller sittet i, og asiatiske bilprodusenter møter enda større interesse hos ­norske bilkjøpere enn tidligere, sier han ­videre.

FLERE VAREBILER – OGSÅ ELEKTRISKE

DE 10 MEST SOLGTE BILMODELLENE I 2021 De 10 mest solgte bilmodellene i 2021 – antall:

Nærmer seg 20 prosent elbiler Totalt ble det registrert 34 026 nye varebiler i Norge i 2021. Det er 6,2 prosent flere enn året før, og dieselvarebiler utgjør det store flertallet, med 26 162 varebiler. Men det blir også stadig flere el-varebiler, og det ble registrert 5 425 i 2021, en økning på hele 122 prosent. Selv om økningen var stor, er det fortsatt langt igjen til vi når Stortingets 2025-mål om bare nullutslippvarebiler i 2025.

Dette er de tre mest solgte vare­bil­ merk­ene: 1. Volkswagen (6801) 2. Toyota (6671) 3. Ford (4148) n

– Få hadde ventet at 2021 skulle bli et rekordår for nybilsalg i Norge, og ikke noe annet land har hatt en slik vekst i elbilsalget som her. Med den registreringstakten vi ser nå, kan vi kanskje allerede i mars begynne å nærme oss 20 prosent elbiler av totalt 2,8 millioner personbiler. Det er ganske formidabelt, sier direktør Øyvind Solberg Thorsen i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).

BILSALGET I 2020 OG 2021 FORDELT PÅelektriske DRIVLINJE Flere varebiler – også Totalt ble det registrert 34 026 nye varebiler i Norge i 2021. Det er

prosent flere enn året før, og dieselvarebiler utgjør det store flertalle

med 26 162 varebiler. Men det blir også stadig flere el-varebiler, og

ble registrert 5 425 i 2021, en økning på hele 122 prosent. Selv om

økningen var stor, er det fortsatt langt igjen til vi når Stortingets 202 om bare nullutslippvarebiler i 2025.

Dette er de tre mest solgte varebilmerkene: BILBRANSJEN 01/22 13

Flere nye varebiler

NYHETER

Enova-støtte til fyllestasjon:

Full gass for biogass Biogass fyllepunkt.

– Dette er svært gledelig, og et skritt videre på vegen for å gjøre biogass til et allment tilgjengelig alternativ til fossilt drivstoff for lastebiler i Norge, sier daglig leder Stig Mortveit i Biogass Energi, etter at Enova har bevilget 7,1 millioner i støtte til bygg­ ingen av selskapets første fyllestasjon for biogass i Norge.

B

iogass Energi AS er eid av energi­ selskapet St1 sammen med Knapphus Energi og Nor-log Gruppen.

Selskapet skal bygge et nasjonalt nettverk av fyllepunkter for biogass i Norge.

St1 har over tid satset tungt på biogass og har gjort investeringer både i Norge, Sverige og Finland. Ledd i dette, er opp­ kjøpet av E.ON Biofor i Sverige, som nå heter St1 Biogas AB, og i Finland med etableringen av et selskap for produksjon av biogass fra gjødsel i samarbeid med matvareselskapet Valio.

– Vi mener alvor med vår satsing på biogass, og har stor tro på at våre ambi­ sjoner innen dette segmentet er riktige.

Biogass Energi har gjort en strålende innsats for å materialisere dette, og vi ser frem til å følge prosessen med bygging fremover, sier Jonas Bæk, som er markedsansvarlig for bedriftsmarkedet i St1. Han understreker at forutsigbare rammevilkår er spesielt viktig i årene fremover.

– Ja, dette er helt essensielt for at vi skal lykkes med oppbyggingen av nok fyllestasjoner til at bedriftskunder skal føle seg trygge på at de har tilgang på drivstoff der

14 BILBRANSJEN 01/22

de er, sier han, og legger til at biomandatet også kan være et effektivt og stabiliserende virkemiddel.

– I dag er ikke biogass en del av biomandatet, og vi mener det å inkludere ­dette i fremtiden gir en god mulighet for å øke innblandingsgraden av biodrivstoff, samtidig som det gir oss insentiv til å

Jonas Bæk, markedsansvarlig for bedriftsmarkedet i St1.

Stig Mortveit, daglig leder i Biogass Energi.

i­ nvestere. I Finland har de allerede innført dette, og det ser ut som at det har økt interessen for biogass.

Bevilgningen fra Enova er gitt til oppbygging av fyllepunkt i Aksdal i Rogaland, og Mortveit ser frem mot å starte bygg­ ingen.

– Vi er veldig takknemlige for støtten vi nå får fra Enova, og ser frem til å gi full gass videre. Miljøregnskapet for biogass er fantastisk, og teknologien er moden både for fyllestasjoner og biler. Så dette er ikke noe vi bare tester – vi vet at det fungerer, avslutter Mortveit.

VI HAR ALLTID DE NYESTE DEKK, FELGER OG HJUL NDI har alltid sesongens nyeste dekkmønster på lager.

Toyo Proxes Comfort er utviklet for å gi førsteklasses stabilitet og komfort på både tørt og vått føre.

Bestill i webshop eller kundeservice, strategisk plasserte lager over hele landet sikrer hurtig distribusjon.

Se mer på ndi.no

TOYO PROXES COMFORT • Fremragende performance på både tørr og våt vei.

• Utmerkede bremseegenskaper på både tørt og vått føre.

• God kjørekomfort selv ved høy hastighet.

Performance

Bremseegenskaper

Stabilitet

NDI Norge AS / Tlf: 69 83 34 10 / post@ndi-no.com / ndi.no

NYHETER

Thor Allan Nordvik

Fortjent heder til Nordvik Gruppen BRUS

Bodøregionens ­Utviklingsselskap er et utviklingsselskap bestående av 40 større bedrifter i Bodøregionen.

Dette er bedrifter som tar et utvidet samfunns­ansvar, og som ønsker å bidra til utviklingen av sin egen region ved å skape flere lønnsomme arbeidsplasser, og samarbeider med den lokale politikken om dette.

Nordvik Gruppen ble kåret til «Årets BRUS-ambassadør 2021» da Bodøregionens Utviklingsselskap (BRUS) feiret 10-års jubileum i Stormen Konserthus i november. Selskapet fikk utmerkelsen for sitt engasjement rundt rekruttering og inkludering, samt rollen som samfunnsbygger.

«Årets BRUS-ambassadør har gjort en utmerket innsats for Bodøregionen.

Nordvik Gruppen er en familieeid ­bedrift som alltid har brydd seg om at de ansatte, og potensielt nye ansatte, skal ha det fint, og være inkludert, heter det blant annet i juryens begrunnelse for pris-tildelingen.

Selskapet var ellers en av stifterne av BRUS, og investerer i hele Nordlands-regionen. Med forretninger fra Trøndelag i sør til

Kontrollørhåndboka

­Andøy i nord, har de en lederposisjon i sin bransje i Nord-Norge.

«Nordvik Gruppens visjoner for å sikre mennesker i utenforskap jobb, er selskapet kanskje best i landet på. Fremtiden i Nord vil ikke være mangel på jobb, men mangel på folk til å gjøre jobbene. Her går årets prisvinner foran. Selskapet er også aktive på å utvikle og ta i bruk nye teknologiske løsninger, og er en flott ambassadør for BRUS,» sa juryen videre.

Tillitserklæring

Konsernleder i Nordvik Gruppen, Thor Allan Nordvik satte pris på utmerkelsen: – Det er en stor ære å bli trukket frem. Prisen er en tillitserklæring til dyktige medarbeidere som bidrar hver dag til hvem Nordvik er og skal være. Helt siden bedriften ble etablert i 1960 har vi satset bevisst på disse områdene, og det er veldig ­hyggelig å bli trukket frem i denne sammenhengen, sa Nordvik blant annet.

Et nytt digitalt verktøy for kontrollører!

Her finner du: - kontrollinstruksen med linker direkte til lovverket - veileder til kontrollinstruksen - aktuelle forskrifter for kontrollører Klikk deg enkelt fram til riktig info – alltid oppdatert!

Les mer eller bestill på lastogbuss.no

Produktet inngår i vårt digitale abonnement – Verkstedpakka.

Kan også bestilles som trykt bok.

16 BILBRANSJEN 01/22

KUGA ER EUROPAS MEST SOLGTE LADBARE HYBRID

I 2021 ble Ford Kuga mest solgte ladbare hybrid i Europa.

I sitt segment solgted en så mye som 17 prosent mer enn nr. 2 på lista. Også i Norge økte salget av denne modellen i fjor, melder Ford Motor Norge. Her i landet ble det solgt 1619 biler av modellen.

Mer enn halvparten av alle solgte Ford Kuga i Europa i fjor var ladbar hybrid eller fullhybrid, mens knapt 22 prosent av Kugaene hadde dieselmotor.

– Ikke alle kunder er klare for å gå rett fra en bensin- eller ­dieselbil til en elbil. Med Kuga ladbar hybrid kan vi tilby en myk overgang, og salgstallene vi har sett i Europa viser tydelig at ­dette er noe mange kunder setter pris på, sier adm. direktør i Ford Motor Norge, Per Gunnar Berg.

– hva er egentlig det?

Research Director Dr. Andrew Tongue i ICDP er blant innlederne på felleskonferansen 10. mai. Temaet han vil ta for seg, er agent­ avtaler. Forkortelsen ICDP dukker jevnlig opp i forbindelse med NBF og Bilbransjeforbundets arrangementer. Som regel handler det om forskning, analyser og ­rapporter. Men hva er egentlig ICDP? – Kort sagt er dette en av våre viktigste kilder til europeisk og global bransjeinformasjon. Et veldig ferskt eksempel på dette, er agentavtalene, der ICDP har fingeren på pulsen og overvåker fortløpende hvem som innfører dette – og når det skjer, sier Knut Martin Breivik i NBF. ICDP er en forkortelse for International Car Distribution Programme, som er en internasjonal forskningsbasert organisa­ sjon som arbeider med bildistribusjon, inkludert nye og brukte biler, ettermarked, nettverksstrukturer og drift.

Gjennom forskning, dataservice, utdannelse, events og konsulentvirksomhet

samarbeider ICDP med bilprodusenter, forhandlere, leverandører og beslektede organisasjoner for å øke kvalitet og effektivitet i distribusjon av biler.

– Vi tror at endret atferd, nye teknologier og markedstrykk sammen vil drive frem nye måter å drive virksomheter på, og vi verdsetter muligheten til å samarbeide med enkeltpersoner og organisasjoner som har samme holdninger og målsetting, skriver blant annet ICDP om seg selv.

Organisasjonen ble stiftet i 1994, og holder til i nærheten av Birmingham i ­England, med avdelinger og forsknings­ partnere en rekke steder rundt om i

verden, blant annet i Paris, Frankfurt, ­Treviso og Melbourne.

– Men hvilken nytte har vi egentlig av ICDP? – Nytten består i tilgang til forsker­ kompetanse på alt som har med bil å gjøre, svarer Knut Martin Breivik.

– Organisasjonen har folk som følger godt med i flere land. Resultatet blir ana­ lyser av alle bevegelser i bilindustrien, ­uansett om dette gjelder service, salg, ­deler, bilproduksjon eller forhandlerdrift.

ICDP jobber mye EU-relatert, blant annet opp mot gruppeunntak, og er gode til å se konsekvenser av grep som blir gjort, sier han videre.

– Det er resultater av dette arbeidet som presenteres for oss i møter, webinarer og konferanser. Nordiske studier hører også med, brutt ned til det enkelte marked.

ICDP er i startgropa med en ny studie nå, der poenget er å se inn i krystallkulen frem mot 2035, legger han til.

Norges Bilbransjeforbund er – i likhet med store merkeaktører og en del andre større virksomheter – blant medlemmene i ICDP. (Frank Williksen)

TEXA RCCS3 MED 75” MONITOR Radar- og Frontkamera kalibrering

• 75” 4K Monitor som kalibreringspanel vises i 1:1 • RCCS3 har en solid aluminiumsramme • Med IDC5 CAR diagnoseløsning er alle kalibreringspaneler til frontkamera tilgjengelig • Elektrisk drift av bommen – rask innstilling av korrekt høyde • Leica digitale avstandsmålere for høyde og avstandsmåling • Avlastningsbord på baksiden av monitor • Teknisk Support på ADAS

www.elektropartner.com - Tlf. 33 46 73 70

Elbilinsentivene skaper usikkerhet, men:

Harald A. Møller spår rekordår i 2022 Hos Norges største bilimportør er det forventninger til at det settes rekord for nye personbiler utlevert i Norge i år. Den ferske rekorden fra 2021 kan dermed bli slått ganske raskt. De ser samtidig en fare for at elbilsalget kan stagnere, dersom regjeringen vanner ut de viktigste elbil-insentivene.

– Vi så hvor sårbart elbilsalget kan være da regjeringen foreslo å fjerne skattefordelen for firmabilkunder som kjører elbil.

Samme dag som forslaget kom på bordet, opplevde forhandlerne våre stor trafikk av kunder som ville endre bestillingen fra elektrisk til fossilt, sier Ulf Tore Hekneby, administrerende direktør for Harald A. Møller AS. Fremfor å fjerne hele skattefordelen som regjeringen ­foreslo, endte det som kjent med flertall i Stortinget for en halvering av den opprinnelige skattefordelen.

I regjeringsplattformen til Senterpartiet og Arbeiderpartiet legges det i inneværende stortingsperiode

Foto: Volkswagen

18 BILBRANSJEN 01/22

også opp til moms på elbiler med en bunnfradragsmodell.

Elbilinsentivene fremover er ett av flere elementer Harald A. Møller mener skaper usikkerhet i bilmarkedet, som også preges av pandemi og mangelen på mikrobrikker.

Harald A. Møller er importør av personbilmerkene Volkswagen, Audi, Škoda, Seat og Cupra, som alle har rullet ut offensive elbilsatsinger de siste årene. I tillegg importerer selskapet Volkswagen nyttekjøretøy. Harald A. Møller er en del av Møller Mobility Group, som nylig signerte Grønnvaskingsplakaten som en rettesnor for det videre bærekraftarbeidet i konsernet.

Elbilandelen for Harald A. Møllers personbilmerker endte i 2021 tett på 90 prosent. Selskapet forventer ytterligere vekst, og et praktisk talt fullelektrisk salg i god tid før 2025, forutsatt at ikke de viktigste insentivene tas vekk for tidlig.

– Vi ser fortsatt hvor viktig bruken av den politiske gulrota er for at kundene skal velge elektrisk. Helt nylig har våre egne undersøkelser igjen dokumentert at for de aller fleste kundene trumfer pris og andre elementer hensynet til miljøet ved valg av bil. Elbilen trenger fortsatt drahjelp, også fordi ladeinfrastrukturen er for umoden, sier Hekneby.

«Bilsalget kan godt bli både ­vesentlig høyere eller lavere enn 175 000, avhengig av hvor fort de ulike aktørene får kontroll på tilgangen til mikro­brikker.»

ULF TORE HEKNEBY, ADM. DIREKTØR, HARALD A. MØLLER AS

Harald A. Møller venter et totalmarked på 175 000 nye personbiler i år, noe som er vesentlig høyere enn den gamle rekorden fra 1986. Skulle antallet for inneværende år bli et par tusen biler høyere enn Harald A. Møllers forventning, vil det nok en gang være ny rekord i det norske ­markedet.

I 2021 endte det som kjent med 176 276 nye personbiler levert i Norge. Dette kunne vært vesentlig flere, om bilprodusentene

ikke hadde blitt forsinket av mangelen på mikro­brikker. Derfor tror Harald A. Møller den ferske rekorden blir slått ved første anledning.

– Det er mye usikkerhet også i vår bransje, og den knappe tilgangen på mikrobrikker gjør at det er vanskeligere å forutse hvordan dette blir gjennom året vi er inne i. Tallet kan godt bli både vesentlig høyere eller lavere enn 175 000, avhengig av hvor fort de ulike aktørene får kontroll på tilgangen til mikro­ brikker, sier Hekneby.

Hekneby forventer en elbilandel på opp mot 80 prosent i Norge i år. Blant Harald A. Møllers egne merker forventes det at elbilandelen passerer 90 prosent.

I tillegg til utfordringer med tilgangen til vitale deler, er Hekneby bekymret for utviklingen av avgiftspolitikken. Han frykter på vegne av bransjen at den stødige kursen mot målet om rent elbilsalg i 2025 kan møte hindringer fra en regjering som planlegger å innføre moms på elbiler i inneværende stortingsperiode.

– Vår partner Volkswagen har allerede iverksatt flere tiltak for raskest mulig å få kontroll på tilgangen til mikrobrikker.

Dette kommer til å løse seg etter hvert, så nå er vi mer spent på om dagens regjering ønsker å innføre moms før markedet er modent for det.

Forslaget slik det skisseres opp i regjeringsplattformen kan bremse elbilsalget, og særlig i distriktene der man er avhengig av større biler med lengre rekkevidde. Det er nettopp de modellene som treffes av en slik momsinnføring, sier Hekneby.

I varebilsegmentet ser Hekneby og Harald A. Møller en ­annen utfordring i arbeidet med elektrifisering.

– Bruken av gulrot fungerer helt i tråd med hensiktene i personbilmarkedet. I statsbudsjettet for 2022 ser vi at man henter frem pisken for varebilkunder, som får økte avgifter om de velger kjøretøy med forbrenningsmotor. Det er et linjeskift fra forrige regjering, og en politikk som kan ramme næringsdrivende som i liten grad har mulighet til å velge ­nullutslippsalternativer med dagens fortsatt begrensede ­utvalg av elektriske varebiler, sier Hekneby. n

BILBRANSJEN 01/22 19

NBF MENER

Bransjen trenger Det er mangel på fagarbeidere i bilbransjen. Spørsmålet er hvordan vi skaffer flere. Rekruttering er det åpenbare svaret. Men det er noen flere elementer bedrifter bør tenke på.

D

en åpenbare metoden for å sikre nok fagarbeidere for bedriften er gjennom lærlingordningen. Men for å kunne ha nok lærlinger må vi ha gode søker­ tall til bilfagene. Her jobber NBF bredt. Både ­gjen­nom større kampanjer på sosiale medier, og med et «road­show» som går rundt omkring i landet for å inspirere ungdom til å velge bilfag.

Lokalt bør bedriftene også ha en rekrutteringsplan. Det er naturlig at ansvaret for å planlegge, koordinere og gjennom­ føre ligger til opplæringskontoret. Men virksomhetene må bidra med ressurser.

Søkertallene går opp og ned, men gikk opp i 2021 sammen­ lignet med 2020. Historisk har søkertallene vært enda ­høyere.

Potensialet er større. Samtidig er konkurransen hard fra ­mange andre fag.

Tradisjonelt har bilbransjen vært medium gode på å ta inn lærlinger. Andelen som søkte læreplass og fikk det i et av bilfagene var svært lav i 2020, men var bedre i 2021. Utenom på tunge kjøretøy ligger vi likevel godt under de andre teknologifagene som henter lærlinger fra samme søkermasse.

Vi har trolig et potensial for å utnytte enda flere av de som søker, men det krever innsats. Å ta inn en lærling er en investering. Det skal koste, man må så før man kan høste.

Flere lærlinger krever innsats

En pekepinn på hvilken innsats bedriften bør legge i opp­ læring, er hvor mye lærlingen får i lønn. Satsene gjelder for de fleste bransjer. Første halvår får lærlingen 30 prosent lønn, ergo skal 70 prosent av tiden være opplæring. Andre halvår 40 prosent lønn og 60 prosent opplæring.

I løpet av to år skal cirka halvparten være opplæring. Det er lik over 1 700 timer i opplæring. Det ligger i lærlingordningen at det krever en betydelig innsats fra bedriften, men det finnes gode hjelpere som kan avlaste. Og, det medfølger offentlige penger for hver lærling.

20 BILBRANSJEN 01/22

Den gode hjelperen bør være ditt opplæringskontor som kan avlaste gjennom oppfølging, kurs, opplæring osv.

Medlemmene av opplæringskontoret er eierne, og de som bestemmer hva opplæringskontoret skal bidra med. Mange opplæringskontor bidrar med svært mye.

En annen nøkkelperson er instruktøren i bedriften eller fadderen. Denne rollen er svært viktig, og skal sikre god opplæring og Instruktøren må ha lyst og få oppfølging. Husk at lærlinlov til å følge opp lærlingen: gen er en ung person, ofte n Ha fagansvaret for lærlingen å være tett på lærlingen i umoden og stort sett uten ­produksjon arbeidserfaring. Det er n Systematisk opplæring krevende, og bedriften bør (OLK web) være forberedt på at både n Pedagogisk kompetanse motivasjon og disiplin kan Støtte fra opplæringskontor: være utfordrende. n Instruktøropplæring Opplæringen som n Oppfølging av lærlinger bedriften, sammen med opplæringskontoret, tilbyr kan derfor ikke bare være faglig, men i stor del også håndtere motivasjon, disiplin – kort sagt oppdragelse.

LØFTE INSTRUKTØRROLLEN!

NBF har tre overordnede råd til bedriftene:

Bedriften må arbeide for å gi bransjen et godt omdømme, gjennom å forplikte seg til: 1. Du får læreplass 2. Du blir tatt godt imot 3. Opplæringen er god Oppsummert er det et potensial for både å øke antall søkere og antallet lærlinger.

Fire bilder fra Yrkes-NM 2018 (Foto: Jan Almås)

flere fagarbeidere Men holder det bare å rekruttere?

Det hjelper, men nei, det holder trolig ikke. Å drive med rekrutteringsarbeid føles som å fylle en sil med vann. Faktum er at fagarbeidere står kort tid i produktive stillinger i bilbransjen.

Våre analyser tilsier at det siden 2007 er utdannet langt flere fagarbeidere enn det er behov for i bilbransjen.

Generelt viser de kartlegging­ ene NBF har tilgang til at i snitt står en fagarbeidere godt under ti år i produktiv stilling. Det varierer mye, for eksempel står man leng­ re på tungbilverksteder – og det er regionale forskjeller.

Det er mange grunner til at folk slutter som produktiv. De vanligste forklaringene er lønn og helse. Samtidig er det en stor andel som bare vil prøve noe annet.

Bilfag.no roadshow.

Noen går videre internt i bedrif-

LÆRLINGLØNN

ten, eller til mer administrative stillinger i bransjen.

En ting enhver virksomhet bør måle og ha kontroll på er arbeidsmiljøet – motivasjon og trivsel. Vi vet at 7,6 prosent i bransjen føler at de blir mobbet/ertet. Dette er et høyt tall, og mobbing påvirker ikke bare den som blir mobbet negativt, men hele arbeidsplassen. Sjekk ut www.arbeidsmiljoportalen.no for mer fakta. På www.enbradagpåjobb.no finner du bransje­tilpassede verktøy du kan benytte.

Ved å avdekke hva som er utfordringene på arbeidsplassen kan man gjøre tiltak.

For eksempel tiltak for å bedre miljøet eller redusere helseplager. Kanskje er monoton arbeidsdag, eller for få utfordringer problemet – kanskje kan man legge til rette for mer varierte oppgaver mer opplæring.

Det handler ikke om å få folk til å stå til de blir pensjonister. Det handler om å få dem til å stå et halvt eller ett år lengre. Totalt og over tid vil det medføre langt flere fag­ arbeidere. n

SØKERTALL BILFAGENE

LÆRLINGOPPTAK

Andel kvalifiserte søkere som får læreplass

BILBRANSJEN 01/22 21

Etter 40 år i samme bedrift:

– Fortsetter så lenge jeg kan – Jeg har hele tiden trivdes godt i bedriften i et utmerket arbeidsmiljø, fastslår Torbjørn Veggeberg, som er billakkerer i Bilhuset Skade og Lakk i Sandnes. Forled­ en fikk han overrakt NBFs lojalitetsmedalje av daglig leder Magnor Hellvik etter 40 års ansettelse i bedriften.

AV FRANK WILLIKSEN

F

or Torbjørn Veggeberg startet yrkesvalget opprinnelig med bilinteresse, noe som førte til yrkesskole og etter hvert fagbrev som billakkerer. På slutten av fjoråret hadde det gått 40 år siden han i 1981 ble ansatt i Sandnes-­ bedriften.

– Det er lang tid, både i faget og i samme bedrift?

– Ja, men stort sett har det gått veldig greit. Som lakkerer er det mange og store endringer til det bedre i løpet av disse tiårene. Dette gjelder selvsagt i høy grad kjemi – men også når det gjelder HMS har det virkelig gått fremover med stormskritt.

Det går helt fint å lakkere biler i 40 år dersom man følger boka og bruker verneutstyr riktig. Det er ikke minst det siste som virkelig skiller seriøse bedrifter fra de mindre seriøse, sier Torbjørn Veggeberg til Bilbransjen.

Jobber i team

– Likevel skal det vel enda mer til for å bli så lenge samme sted?

– Ja, det har selvsagt vært viktig at jeg hele tiden har trivdes godt, og at vi har et fint arbeidsmiljø i bedriften.

– Hvordan føler du at du kan bidra med din erfaring til de som er yngre i faget?

– Her i huset jobber vi i team, og da blir det gjerne en ­naturlig overføring av erfaringsbasert kompetanse, i tillegg til alt det nye som hele tiden kommer. Men det er klart at gjennom noen tiår i faget har man gjerne lært seg noen smarte triks som det er greit å levere videre til de som er yngre, sier han.

22 BILBRANSJEN 01/22

Torbjørn Veggeberg

– Hva er fremtidsplanene – pensjonsalderen lurer om noen år?

– Slik jeg har det i dag, ser jeg ingen grunn til å ønske å bli pensjonist – her fortsetter jeg så lenge jeg kan. Jobben gir hverdagen mening, men er også en veldig nyttig sosial ­arene som gir mange nye impulser hele tiden, slutter Torbjørn ­Veggeberg.

Plussfaktor

Bilhuset Skade og Lakk har avdelinger på Forus og på Bryne, og har for tiden 44 ansatte. Bilskadevirksomheten omsetter årlig for 85 – 86 mill. kroner, og er merkeverksted for Toyota/ Lexus og Kverneland; sistnevnte med merkene Volvo, Ford, MG, Polestar og Mazda.

Daglig leder Magnor Hellvik er klar på fordelene ved stabil arbeidskraft: – Arbeidstakere som står lenge i bedriften er en viktig ­ressurs, både gjennom kompetanseoppbygging og lojalitet.

Det er slett ikke vanlig lenger med så lange ansettelsesforhold som i dette tilfellet. Torbjørn er en dyktig fagmann som vi setter stor pris på. Han står på hver eneste dag, og er en plussfaktor for bedriften – alltid blid og positiv, sier Hellvik til Bilbransjen.

– Mange trives godt i bransjen

NBFs Lojalitetsmedalje har vært utdelt siden 1996. Medaljen kan gis til med­ arbeidere som har vært ansatt i samme medlemsbedrift i 40 år.

A

lt tyder på at mange opplever bilbransjen som et godt sted å være, bekrefter HMS- og Kvalitetssjef i NBF, Heidi Chr. Lund.

– Det er flere av våre store medlemmer som har bestilte mange av disse medaljene, og de bestilles jevnlig også fra mindre bedrifter.

Ansettelsestid på 40 år eller mer er en sterk indikasjon på at mange trives veldig godt i bransjen, og Heidi Chr. Lund forblir lojale til samme arbeidsgiver over så lang tid, sier hun til Bilbransjen.

– Hvor mange Lojalitetsmedaljer er det utdelt siden 1996?

– På grunn av skifte mellom ulike data­syste­ mer vet vi dessverre ikke eksakt hva det totale antallet er siden starten, men vi vet i alle fall at det er bestilt 113 slike me­ daljer bare i ­løpet av de sist fem årene, forteller hun.

er tildelt NBFs

LOJALITETSMEDALJE for lang og tro tjeneste i

Oslo, den

Styreleder

Adm. direktør

KRITERIER FOR NBFS LOJALITETSMEDALJE:

n Lojalitetsmedaljen kan bestilles til personer som har vært ansatt i samme bedrift i 40 år (dette kan ha vært i forskjellige avdelinger) n Medaljene er forbeholdt ansatte i medlemsbedrifter i NBF n Medaljen kan bestilles i løpet av det året den ansatte har 40-års jubileum n Bestilles skriftlig med fullt navn, firmanavn og ansattdato i ­ bedriften n Bestilling gjøres på NBFs nettside under Nettbutikken.

Redusert bedriftens strømkostnader!

Energieksperter er enige; Varmepumper er den mest effektive løsningen for å redusere strømforbruket!

Varmepumpe dimensjonert for din bedrift ATDX varmepumper er utviklet for installasjon i røffe miljøer med høy forekomst av støv, fukt og kjemikalier. ATDX har høy luftstrømming og flytter 2000 - 3500 kubikkmeter luft per time per enhet. Noe som gir en rask gjennoppvarming i store lokaler, selv på svært kalde dager.

• • •

Energikostnadene reduseres med opptil 3/4 deler Bedriften blir mer miljøvennlig Økt komfort og trivsel på arbeidsplassen Kontakt oss for befaring til din bedrift eller scann QR-kode for mer informasjon.

Regneeksempel ved installasjon av 3 stk ATDX

Investeringskostnad ca kr. 220.000,- eks mva Forbruk etter installasjon ca. 40.000 kW/t Besparelse etter installasjon ca. 80.000 kW/t Besparelse på 80.000 kW/t er beregnet utfra et forbruk på 120.000 kW/t før installasjon. Med dagens strømpriser utgjør besparelsen en solid reduksjon i bedriftens el-utgifter. Forutsatt en strømkost på kr. 2,- inkludert nettleie, vil besparelsen beløpe seg til kr. 160.000,- pr år.

BILBRANSJEN 01/22 23

SIRKULÆRØKONOMI Norges Bilbransjeforbund og Norges Biloppsamleres Forening har signert en ­intensjonsavtale som tilrettelegger for samarbeid om å øke bruken av likeverdige brukte deler. – Økt bruk av brukte deler der dette er naturlig er viktig for utviklingen av en sirkulær bilbransje. Derfor er det også viktig at Norges Bilbransjeforbund har en hånd på rattet i utviklingen videre, sier avdelingsleder Knut Martin Breivik i NBF. AV FRANK WILLIKSEN

tanter fra bildemontørene og bilbransjen som jobber sammen. Blant annet bidrar bilbransjen med fagfolk – Vi har allerede presentert samarbeidet inn i vårt arbeid for å øke kompetansen hos våre for myndighetene, og næringsministeren medlemmer, sier Tor Alm, styreleder i Norske Bilopper invitert for å besøke en av virksomhet­ samleres Forening. ene for å lære mer. Vår felles ambisjon – Et eget kursopplegg er etablert. Dette er nøder å bidra til at norsk bilbransje blir en vendig slik at vi leverer etter de standarder som foregangsbransje, sier han videre. bilbransjen forventer, og ikke minst at sikkerheten er – Intensjonsavtalen med Norges Bil­ ivaretatt, legger Alm til. oppsamleres Forening definerer sentrale Norges Bilbransjeforbund og Norges Biloppsamarbeidsområder, og slår fast at følgene leres Forening sitter i førersetet for å øke bruken av overordnede prinsipp skal gjelde for likeverdige brukte deler. En felles arbeidsgruppe skal samarbeidet: «Gjenbruk av likeverdige arbeide for å løse utfordringer. Kvalitet, logistikk, Knut Martin Breivik, NBF. brukte deler skal gjøres der det er mulig, ­sikkerhet og økonomi er sentrale stikkord. forsvarlig og trygt.»

– Rett del til rett tid er viktig. Samtidig må kundene Videre omtaler avtalen definisjonen av en likeverdig del, få god informasjon, og akseptere bruken av en likeverdig brukt sertifisering av produsenter av brukte deler, markedsrelaterte del. Til syvende og sist er det de som bestemmer. Og, da må vi forhold, garanti og reklamasjonsforhold, beregningsmodell gi dem trygghet og forutsigbarhet, sier Breivik. for å måle bruk av brukte deler, informasjonsansvar ovenfor – Det er vi som profesjonelle bildemontører, og verksted­ kunder, incentiver for bruk av likeverdige brukte deler, tilgang ene som reparerer, som må gå opp løypa her. Den jobben er på likeverdige brukte deler og holdningsskapende kampanjer. vi godt i gang med. Jeg tror at det ikke er veldig mange år til Prioriterte områder fremover vil blant annet være tilgangen før verden ser mot Norge for hvordan man kan skape en mer på likeverdige brukte deler, kvaliteten og leveringsdyktigheten, sirkulær bilbransje, legger Alm til. sier Knut Martin Breivik.

Målsettingen med intensjonsavtalen er å klargjøre hvor– Avtalen regulerer det overordnede. Vi og bilbransjefordan prosessene rundt brukte deler bør tas videre, og hvilke bundet har allerede kommet godt i gang med det praktiske problemstillinger som er avgjørende for å komme videre. arbeidet. Sentralt er en felles arbeidsgruppe med represenAvtalen samler bransjene om et forpliktende samarbeid for en 24 BILBRANSJEN 01/22

Illustrasjonsfoto: Shutterstock

BILBRANSJEN – EN FOREGANGSBRANSJE INNEN

bærekraftig, kvalitetsmessig forsvarlig distribusjon og bruk av brukte deler.

For det videre arbeidet er det etablert en felles arbeidsgruppe, som allerede har hatt sine første møter.

– Norges Bilbransjeforbunds ambisiøse mål er å gjøre bilbransjen i Norges mest sirkulære bransje. Gjennom dette vil det skapes arbeidsplasser, ny næringsvirksomhet kan utvikles og utslipp kuttes, sier Knut M. Breivik.

NBF representerer i dag 1400 bedrifter som sysselsetter 24 000 ansatte i norsk bilbransje. Disse står bak den samfunnskritiske bilen, som gjør det mulig for folk å bo, arbeide og operere i hele landet. Bilen står for omkring 80 prosent av transportarbeidet for personer og gods i Norge, og den representerer et betydelig næringspotensial ved å utnytte mulig­ hetene som vil ligge i å bli enda mer sirkulære.

Norge er klart i front på innfasing av nullutslippsbiler.

Dette gir et unikt utgangspunkt for å bli ledende innenfor ­nullutslipp i tungtransporten og etablering av en ny strukturert ­sirkulærøkonomi.

Innfasingen av nullutslippsbiler gir dessuten ringvirkninger i andre næringer, eksempelvis innen batteriproduksjon og lading.

I dag gjenbrukes selve bilen fem-seks ganger i løpet av ­levetiden gjennom godt vedlikehold og reparasjon. Her finnes det fortsatt potensial for å redusere det negative fotavtrykket ytterligere.

Når bilen etter 18 år ender sitt liv, gjenbrukes eller gjen­ vinnes 97,5 prosent av materialene.

Norges Bilbransjeforbund ønsker å utnytte alle bærekraftsmulighetene bilen representerer gjennom hele livsløpet.

Her er noen av forutsetningene for å lykkes med dette:

1. Akselerere det grønne skiftet og skape lønnsomme arbeidsplasser med norske fortrinn.

Årlig vrakes over 120.000 personbiler i Norge, vare- og lastebiler i tillegg. Svært mange av disse bilene har deler som kan gjenbrukes ved senere reparasjoner, forutsatt at trafikksikkerheten opprettholdes. Årlig repareres det skader gjennom bilforsikringene for rundt 14 milliarder kroner. Primært benyttes det nye deler til disse reparasjonene. Her finnes det derfor et betydelig potensial for utvikling av en ny sirkulær økonomi, nye forretningsmodeller og verdikjeder, samt flere arbeidsplasser, ved bruk av likeverdige brukte deler i stedet der dette er mulig og trygt.

Enkelt forklart så «produserer» vi delene i Norge fremfor å ­importere dem.

2. Virkemidler og rammebetingelser for grønn ­utvikling og vekst i bilbransjen fremover.

NBF og Norges Biloppsamleres forening har inngått en intensjonsavtale for å bidra til økt bruk av likeverdige brukte deler.

NBF vil jobbe for at myndighetene deltar gjennom etablering av en bransjeavtale innen sirkulær økonomi i bilbransjen. En slik avtale vil støtte opp under den nasjonale strategien for grønn og sirkulær økonomi. Et bransjeprogram vil kunne defi­ nere potensial, målsettinger, kompetansebehov, strukturelle behov og muligheter, behov for incentiver samt kompetansefortrinn som kan gi muligheter også utenfor landets grenser.

3. Bilbransjens rolle er avgjørende for å skape en ny sirkulær økonomi, men bileierne må med.

De involverte aktørene i en ny sirkulær økonomi innenfor

DETTE ER ARBEIDSGRUPPEN:

Bjarne Brøndbo, Bil1 Din n Anders Greftegreff, Bil1 Din Tor Alm, Bil-Demontering Innlandet n Tor Simonsen, Erik Arnesen Sten M. Andreassen, Bilskadesenteret Tromsø n Trond Furuli, Skade og Lakk Jørn Narvestad, Harald A Møller n Per Morten Weum, Bertel O. Steen (erstatter Jørgen Christoffersen) n Stig M. Nilsen, NBF Henrik O. Melsom, NBF n Knut O. Magistad, NBF n Knut M. Breivik, NBF

bilbransjen, er åpenbart verkstedene som reparerer bilene og biloppsamlerne som kan levere de likeverdige brukte delene.

Imidlertid nytter det ikke om myndighetene og bilbransjen alene ønsker dette; den som bestemmer om en likeverdig brukt del skal benyttes i en bil er bileieren selv.

Et vesentlig moment i en bransjeavtale, i tillegg til de som er nevnt ovenfor, er opplysende kampanjer, informasjon og ­annen kommunikasjon som skaper trygghet for dette. NBF har lang erfaring med utvikling av informasjonsmateriell sammen med myndighetene på andre områder. For å skape forståelse for bærekraftig bilbruk hos bileierne er det avgjør­ ende at myndighetene er med.

– Arbeidet med å øke bruken av likeverdige brukte deler er en prosess som nå ruller i gang for alvor. For å lykkes med en bærekraftig økning på dette viktige området, er det flere ­områder som må prioriteres, fastslår Knut Martin Breivik. n BILBRANSJEN 01/22 25

NÅ HANDLER MYE OM

DATASIKKERHET! Vi har sett en økende grad av dataangrep de siste årene. Hva kan den ­enkelte virksomhet gjøre for å unngå og bli angrepet? Det er ikke så enkelt, for angriperne blir smartere og smartere.

Noen enkle grep kan dere likevel gjøre: n Gjennomfør en risikoanalyse. Hvilke konsekvenser kan det få for bedriften å være uten datasystemer i noen timer eller dager? n Hva kan dere gjøre for å redusere konsekvensene? n Hva slags backup har dere? n Ha en dialog med dataleverandørene for å kunne sikre dere så godt som mulig. n Ta opp problematikken internt, og gjør alle ansatte klar over at de bør være skeptiske mot alle typer «ukjente» ­ henvendelser. Vær oppmerksom på at svindlere kopierer kjente varemerker og logoer på en profesjonell måte. n Ikke trykk på lenker i e-poster, dersom du ikke er helt sikker på at det er reelt og seriøst. n Ønsker du å varsle noen som tilsynelatende har sendt e-posten, bruk en annen kanal – for eksempel kan du ringe for å sjekke om e-posten er OK. 26 BILBRANSJEN 01/22

n Dersom dere skulle være veldig uheldige og bli rammet, må dere varsle ulike relevante etater umiddelbart. n Se nødplakat for digitale angrep (se neste side). Denne kan skrives ut og henges oppi bedriften, og kan være til nytte hvis det blir behov. Den er ikke minst en nyttig påminnelse at dette må er noe en må være observant på.

NBF tar datasikkerhet på alvor og er bekymret for utviklingen fremover. NBF er medlem av Næringslivets sikkerhetsråd for å være oppdatert på dette området. Næringslivets sikkerhetsråd legger til rette for samarbeid på tvers av sektorer og bransjer, for å kartlegge, forebygge og bekjempe de sikkerhetstrusler som næringslivet står overfor. Digitaliseringen gir oss mange nye muligheter til å effektivisere, og vi kan oppnå mye som vi ikke kunne før, men det har også sin bakside. Dette må vi være observante på – og gjøre det vi kan for å minimere risikoen.

DATAANGREPET BLE EN KOSTBAR AFFÆRE

Mekonomen var for en tid siden utsatt for et alvorlig dataangrep, selv om det man anså som nødvendige og riktige sikkerhetstiltak var ivaretatt. Resultatet ble en forsikrings­ utbetaling på 63 millioner kroner for å ­dekke opp tapet selskapet var påført.

Foto: Shuterstock

AV FRANK WILLIKSEN

LAST NED NØDPLAKAT: www.nsr-org.no/uploads/documents/ Publikasjoner/nodplakat-for-digitale-angrep-v1.pdf

– Inntrengerne hadde klart å ta seg inn i et av delsystemene våre, og herfra ­greide de å blokkere driftskritiske løsninger for både Meca og Mekonomen i både Sveige og Norge i flere dager, forteller country manager Geir Hoff i Mekonomen til Bilbransjen.

Han forteller at angrepet skjedde 28. mars 2020.

– Vi stengte også ned en del systemer selv for å hindre større ­skadeomfang, sier han videre.

– Hvordan klarte dere å håndtere kundehenvendelser?

– Noe klarte vi å ta unna manuelt, men dette var sterkt begrenset – vi er veldig dataavhengige i dag. Forsikringsselskapet stilte opp med tung kompetanse, og gode samarbeidspartnere bidro også så godt de kunne til å lette en krevende situasjon.

Dette var en kraftig lekse, og det er ingen tvil om at hele organisasjonen lærte mye om hvor viktig datasikkerhet faktisk er, fastslår Geir Hoff.

– Ble dere avkrevd løsepenger?

– Det ønsker jeg ikke å uttale meg om.

– Hvor mye tapte selskapet på hendelsen?

– Det er det veldig vanskelig å si noe konkret om, men jeg kan i alle fall fortelle at vi fikk en forsikringsutbetaling på 63 millioner som skulle dekke skader i både Sverige og Norge.

Om dette var nok, er et annet spørsmål.

– Hva er lærdommen?

– Det er utrolig kjedelig når slikt står på, men samtidig er det svært lærerikt, og jeg kan nok si at vi i dag står sterkere ­rustet når det gjelder systemer og datasikkerhet enn noen gang – med dyktige og sikkerhetsbevisste samarbeidspartnere, slutter Geir Hoff. n

Country manager Geir Hoff i Mekonomen.

BILBRANSJEN 01/22 27

Dekk- og flåtestyring i ett Dekkstyringssystemet ContiConnect Live sørger for kontinuerlig dekkovervåking i sanntid. Det har fungert bra for det tyske transportselskapet Spedition Helmö i Bayern, som transporterer varer for sine kunder nasjonalt og internasjonalt.

H

os Helmö forteller administrerende direktør ­Maximilian Helmö om fokus på leverings­ sikkerhet og sikkerhet på veien.

– Våre 40 lastebiler og 55 tilhengere håndterer nyttelast på opptil 28 tonn på daglig basis, noe som betyr at dekkene er utsatt for betydelig belastning. Derfor utstyrer vi alltid flåten vår med den nyeste teknologien. Dette gjelder selvsagt innen materialhåndtering og kjøretøyteknologi, men også når det gjelder dekkene, forteller han.

– Våre Mercedes-Benz-lastebiler med tilhengere har hatt det digitale dekkovervåkingssystemet fra Continental i to år nå.

Appen er innlemmet i Mercedes-Benz ­Truck sitt telematikksystem, og sikrer ­stabil drift av vår tilhengerovervåking.

«ContiConnect formidler sanntidsdata fra dekksensorene til telematikksystemets display i førerhuset.»

28 BILBRANSJEN 01/22

Den innovative appen ContiConnect Driver gjør det nå mulig for flåter å integrere digital dekkovervåking i den ­eksisterende maskinvaren, via den åpne plattformen ­Mercedes-Benz Truck App Portal.

– ContiConnect formidler samtidig sanntidsdata fra dekksensorene til telematikksystemets display i førerhuset, til flåtesjefen, og andre, forklarer Annika Lorenz, leder for 360° Solutions hos Continental.

– Dette sikrer at alle viktige dekkparametere leveres til ­kundene våre i sanntid, slik at de kan iverksette umiddelbare tiltak i tilfelle avvik eller andre problemer.

Denne datagjennomsiktigheten er en avgjørende faktor for vellykket implementering av effektiv flåtestyring.

– Optimalt drivstofforbruk, færre punkteringer og lang levetid for dekkene, er alle faktorer av stor betydning for våre kunder, avslutter Lorenz.

Flåteansvarlig kan enkelt velge ContiConnect Driver-­ appen fra Mercedes-Benz Trucks-portalen, og deretter bruke dekkovervåkingssystemet via eksisterende skjerm i førerhuset uten behov for ekstra maskinvare.

Mercedes-Benz Truck App Portal er en digital markedsplass som lar lastebiler utstyres individuelt med komfort- og effektivitetsforbedrende apper. Resultatet er en forbedret og intelligent tilkobling mellom kjøretøy, tilhenger og infrastruktur ved hjelp av et bredt spekter av ulike løsninger, pluss

­ uligheten til å utnytte potensialet for for­ m bedring ved hjelp av apper for en lastebilførers daglige arbeid.

Hos Helmö kan de fortelle om flere for­ deler.

– Det er enkelt å montere sensorene, og det er ingen ­risiko for å skade dem under verken installasjon eller fjerning. ­ContiConnect Live betyr tidsbesparelse for våre sjåfører når de utfører den obligatoriske kontrollen før avreise. En tydelig ­grafikk i fugleperspektiv på førerhusets skjerm lar dem også følge med på dekkene i sanntid mens de er underveis, sier Helmö.

Det er heller ikke nødvendig å montere ekstra skjerm på frontruten. En alarm høres, eller en pop-up vises, for å indikere når et dekktrykk er for lavt eller temperaturen er høy. ­Kjøreplanleggeren på kontoret er også i stand til å holde øye med dekkdataene i live-portalen. Hvis det er uregelmessig­heter, kan planleggeren kontakte sjåføren, om nødvendig ­avtale verksted og ombestille forsendelsen.

Helmös erfaringer fra de siste to årene har vist at gradvis tap av dekktrykk raskt opp­ dages, og punkteringer forhindres.

– Et annet pluss er at alle kjøretøy kan lokaliseres. Dette gir oss den sikkerheten vi

CONTINENTAL

Continental utvikler banebryt­ ende teknologier og tjenester for bærekraftig mobilitet av personer og tjenester. Selskapet ble grunnlagt i 1871 og tilbyr trygge, effektive, intelligente og rimelige løsninger for kjøretøy, maskiner, trafikk og transport.

I 2020 omsatte Continental for 37,7 milliarder euro og sysselsetter i dag mer enn 235 000 personer i 58 land. Continental fyller 150 år i 2021.

Continental blir rangert som en av teknologilederne innen dekkproduksjon og tilbyr et bredt sortiment for p ­ ersonbiler, kommersielle og spesielle kjøretøy, samt tohjulinger.

Gjennom kontinuerlig investering i forskning og utvikling er ­Continental en stor bidragsyter til trygg, kostnadseffektiv og mer miljøvennlig mobilitiet.

Porteføljen inkluderer tjenester for dekkhandelen og flåteapplikasjoner, samt digitale styringssystemer for dekk.

trenger, letter kjøreplanleggingen og tilpasses våre interne prosesser, som igjen gir fordeler for ­kundene våre, oppsummerer Helmö.

Hos Spedition Helmö er man godt fornøyde med det digitale dekkovervåkingssystemet fra Continental. Systemet sikrer konsekvent riktig dekktrykk i hele flåten. Dette bidrar til at transportselskapet «belønnes» med optimal drivstoffeffektivitet, lavere CO2-utslipp og ­redusert dekkslitasje. Dette er enkel dekkhåndtering – og fra én enkelt kilde.

– En punktering er aldri beleilig. Bruk av sensorer som overvåker og varsler om avvik i temperatur og lufttrykk gjør at man har mulighet til å oppdage en sakte punktering før denne fører til kostbar og ikke planlagt nedetid.

Sakte punkteringer kan i tillegg føre til større dekkrelaterte utgifter som å måtte ta dekk ut av drift og vrake disse før de er nedslitt, gjerne forårsaket av skader eller ujevn slitasje slik at de ikke kan repareres hos faghandelen.

Kjøring med ulikt lufttrykk på tvillingmonterte dekk gir også feilbelastning på dekk som ellers er i god stand, og kan føre til at dekkene får ulik r­ ulleomkrets under belastning – med feilslitasje som resultat, sier Alexander Clementz, Trade Marketing Specialist i ­Continental Dekk Norge AS. n

BILBRANSJEN 01/22 29

TEMA // SKADE OG LAKK

SKADE OG LAKK OVERTAR MOSS BILLAKKERING:

– GIR MANGE VIKTIGE SYNERGIEFFEKTER

Daglig leder Trond Furuli i Skade og Lakk.

30 BILBRANSJEN 01/22

AV FRANK WILLIKSEN

T

idligere Moss Billakkering fusjo­ neres derfor nå inn i Skade og Lakk som egen avdeling under navnet Skade og Lakk Moss. Det forteller Trond Furuli, som startet bilskade­ virksomheten for 21 år siden. Bedriften i Fredrikstad eies av Bertel O. Steen Østfold med avdelinger i Sarpsborg, Fredrikstad og Moss, Bilbutikk1 i Sarpsborg, Askim, Fredrikstad, Moss og Ås og Dahles Auto i Sarpsborg, Fredrikstad og Halden.

Disse forhandlerbedriftene representerer i alt tolv bilmerker, og det er disse ­merkene som har prioritet hos Skade og Lakk, selv om bedriften i utgangspunktet er et helt selvstendig selskap med mulighet for å reparere også andre merker, forteller Trond Furuli.

TEMA // SKADE OG LAKK

– Lokal tilknytning er viktig, og dette er utgangs­punktet for oppkjøpet av Moss Billakkering. Vi ønsker å være til stede i markeder der våre eiere og mange av kundene deres er, fastslår daglig leder Trond Furuli i Skade og Lakk i Fredrikstad til Bilbransjen.

LOKAL TILKNYTNING VIKTIG

– Vi har gode samarbeids­ avtaler med alle

BILBRANSJEN 01/22 31

TEMA // SKADE OG LAKK

forsikringsselskaper, fastslår han.

– Vårt nedslagsfelt er Søndre Viken, og foreløpig har skadevirksomheten vært håndtert her i Fredrikstad, med rundt 3.700 skader årlig. Det meste av dette er relatert til Fredrikstad, men noe kommer også fra Sarpsborg og Moss.

For oss er selvsagt den lokale tilknyt­ ningen viktig, og etableringen i Moss er derfor et første skritt på tilstedeværelse der våre eiere har virksomhet og kunder. Vårt ønske om å være lokale gjelder naturligvis også Sarpsborg, sier han.

SARPSBORG LIKE OM HJØRNET

– Hva er planene der?

– I Sarpsborg planlegger vi et mindre skadesenter med takst, kundemottak og komplett reparasjon.

– Hvor langt frem i tid ligger det?

– Planen er å ha en godt etablert «light­ versjon» i drift kanskje allerede i løpet av første halvår. Mer komplett verksteddrift ligger nok litt lenger frem, sier Furuli.

Moss Billakkering er et mindre ­skadeog lakkverksted som opprinnelig var eid av Bilbutikk1, men der samtlige aksjer ble kjøpt opp av Skade og Lakk fra 1. januar 2022. Bedriften er nå under innfusjonering som avdeling Skade og Lakk Moss.

SATSER PÅ LÆRLINGER

– Da vi startet her i Fredrikstad var det mye diskusjon om hva vår bedrift skulle hete.

Navn som Fredrikstad Bilskadesenter og lignende var oppe til diskusjon, men vi valgte å finne et stedsnøytralt navn. Dermed kan bedriften ligge hvor som helst uten at navnet behøver å endres, noe som jo passet godt nå, legger han til.

For tiden er det 42 ansatte i Skade og

HER ER SKADE OG LAKK, AVDELING MOSS: Fra venstre Sebastian Olszewski, Tomasz Duda, Aleksander Madsen, Giedrius Kirkliauskas, Juttla Kalvinder Singh, Monica Halvorsen, Adrian Holsetstuen, Marianne Dahlmann og Ronny Frislie.

Lakk i Fredrikstad, og 10 i Moss. Av disse er det 6 lærlinger, 3 ved hver avdeling.

– Vi er veldig fokusert på opplæring og utvikling av nye unge fagfolk i bransjen, sier Trond Furuli, som også er styreleder i Bilfag Østfold.

– Vi vil gjøre bilbransjen mer attraktiv for ungdom. Det er lenge siden bilverk­ steder ble forbundet med tung jobb og dårlige arbeidsforhold. I dag er vår bransje like attraktiv som andre bransjer, men det er en jobb å gjøre med å få formidlet dette til unge under utdanning, fastslår han.

VIKTIGE SYNERGIEFFEKTER

Utvidelsen med avdeling i Moss, og snart også avdeling i Sarpsborg, har flere for­ deler enn det å være til stede lokalt,

LÆRLINGER I MOSS: Fra venstre Sebastian Olszewski, Adrian Holsetstuen og Aleksander Madsen.

32 BILBRANSJEN 01/22

­forteller Furuli.

– Det ligger flere viktige synergieffekter i dette. Vi kan utnytte produksjonssystemer som gjør samarbeid mulig i forskjellige former uten at man befinner seg i samme by. Vi får enklere kapasitetsplanlegging, og vi får større faglig ekspertise. Dessuten kan vi kanalisere jobber mer målrettet, ved at vi for eksempel sender de store og ­komplekse jobbene til Fredrikstad-avdelingen som har alt nødvendig utstyr for slikt.

Vi ser også at det blir enklere å sam­ arbeide mot innkjøp og forsikring ved at vi blir en større og sterkere enhet, der også kapasiteten i seg selv blir en styrke, understreker han videre.

BLIR CA 60 ANSATTE

Nye Skade og Lakk venter også kraftig vekst i omsetning. Fra 84 millioner kroner i 2021, regner Trond Furuli med at selskapet vil passere 100 millioner i løpet av 2023.

– Medregnet alle tre avdelinger vil vi da ha ca. 60 ansatte. Av disse vil 10 ha Moss som arbeidssted, og 4 - 6 vil jobbe i ­Sarpsborg.

Da vi startet virksomheten i 2000, var vi 13 ansatte – og hadde ambisjoner om å bli 20. Nå er vi 52, så det har vært en kraftig vekst, fastslår han, og legger til at størrelsen også får betydning i arbeidsmarkedet.

– Sammenslåingen gir også økt attraktivitet som arbeidsgiver fordi vi sitter med alt det beste av verktøy og utstyr. Vi sitter dessuten med flere merkesertifiseringer, blant annet som Harald A Møller Skadespesialist, og for Jaguar LandRover i tillegg til øvrige egne merker.

SPISSING MÅ TIL

– Betyr det som nå skjer, med stadig større ­konsentrasjoner, at tiden renner ut for små ­frittstående skadeverksteder?

– Frittstående små verksteder i årene som kommer vil i alle fall måtte spesialisere seg for å overleve, og det å starte skadeverksted i dag uten å ha et bilmerke som fundament er veldig vanskelig. Kravene er tøffe, både til verktøy og dokumentasjon, sier Furuli, som mener utgangpunktet for Skade og Lakk er gunstig.

– Med så mange merker som vi har, kan vi etablere spesialiserte grupper på enkeltmerk­ ene med fagteknikere. Vi må akseptere at alle ikke kan alt til samme tid, og da må det ­spissing til. Her blir også kursing et viktig ­nøkkelord for å holde oss i forkant.

DIGITALT I RUTE

Bilbransjens

MARKEDSTORG

Så må vi ha prosessverktøy som fungerer. Vi bruker ProcessManager som har vært med oss helt siden det kom på m ­ arkedet, og som er godt tilpasset drift av et bilskade­senter.

Vi mener også at vi er digitalt godt i rute for øvrig. Her i huset har vi jobbet med iPad de siste 8-9 årene, noe som blant annet har inkludert fotografering av alle trinn i prosessen slik at alt dokumenteres. Dette kan jeg fastslå at vi ser på som vel anvendte penger, sier han.

ØKENDE ELBIL-ANDEL

– Elektrifiseringen av den norske bilparken går i rekordtempo. Hvordan merker dere dette på oppdragsandel?

– I 2021 utgjorde elektrifiserte biler 37 prosent av vår totale oppdragsmengde. Av dette var 20 prosent batterielektrisk og 17 prosent hybrider.

For å møte dette, har vi fått på plass fem ladestasjoner. Nå skal vi i tillegg leie inn 900 kvm i nytt nabobygg. Her blir det dekkhotell med kapasitet til 12 000 dekk, bilpleieavdeling og vaskehall. Dette frigjør plass nok til at vi kan få inn to nye opp­retterplasser.

BREDERE TOTALKONSEPT ER VIKTIG

– Møter dere spesielle utfordringer med elbiler?

– Vi utfører ikke reparasjon av batterier, og karosserimessig er det meste ganske likt. Det som er utfordrende, er når vi får inn biler med skader som berører batteri­ene – da må vi ha faglig hjelp fra eierne, sier Trond Furuli, som legger til at satsing­en på nye tjenester som dekkhotell og bilpleie er et ledd i å tilby kundene et bredere totalkonsept.

– Dette er veldig viktig, og noe som kommer mer og mer. Vi må hele tiden ha klart for oss at det ikke spiller noen rolle om du er daglig leder eller lærling, så er oppgaven for oss alle å gjøre det beste for kunden i enhver situasjon.

Alle er like viktige for å få jobben gjort, ­slutter han. n

BRUKTE BILDELER EIN AV VESTLANDETS STØRSTE LEVERANDØRER AV BRUKTE BILDELER

Stadig nye biler inne til demontering Sjå vår hjemmeside:

www.kaldheimsbildeler.no 5585 Sandeid Tlf. 52 76 66 50

BILBRANSJEN 01/22 33

TEMA // SKADE OG LAKK

WALL-MAN i kabin for rullende materiell.

LIFTMAN i bruk ved arbeid på tankvogn.

EFFEKTIV LAKKERING AV TUNGE KJØRETØY

Lakkering av store kjøretøy kan by på mange utfordringer, både når det gjelder effek­ tivitet og lønnsomhet. Dessuten skal lakkereren kunne arbeide sikkert, uten fare for skader av noen art. Dette var forretningsideen for det som senere skulle bli Reglo AS. AV BJØRN G. LARSEN

T

unge kjøretøy og busser representerer store verdier. Derfor skal de i størst mulig utstrekning kunne motstå alle typer ytre påvirkninger.

Dette krever en førsteklasses lakkoppbygging. Her er det ikke bare kvaliteten på lakkproduktene som er viktig. Kvaliteten på lakkeringen er i like stor grad avhengig av påføringen. Lakksjikt i riktig tykkelse må påføres store flater, samtidig som kriker og kroker på påføres tilstrekkelig med lakk.

STARTE I BILBRANSJEN

Ideen om pneumatisk drevne arbeidsplattformer ble unnfanget på slutten av 1970-tallet.

Den første plattformen ble levert i 1982. Den var mer eller mindre «snekret sammen på stedet» i et lakkeringsverksted for lastebiler. Etter hvert ble det inngått en produksjonsavtale med Andebu Mekanikk.

For rundt 30 år siden ble firmaet ­Reglo AS etablert. Reglo tar seg av salg og ­distribusjon av WALL-MAN og LIFTMAN 34 BILBRANSJEN 01/22

WALL-MAN hos Jaren storbil.

- Vi har utvalget!

OSLO - BERGEN - HAMAR - TROMSØ

TEMA // SKADE OG LAKK

Torgeir Buodd og Øystein Ellefsrød i Reglo AS.

«Mange plattformer er montert i verksteder for lastebil- og busslakkering over hele ­verden. De benyttes også av en ­rekke lastebil- og bussprodusenter.» produktene over hele verden. Produksjo­ nen ble etter hvert mer industrialisert.

Bilbransjen var fra starten den viktigste kundegruppen, noe den fremdeles er.

Mange plattformer er montert i verksteder for lastebil- og busslakkering over hele ­verden. De benyttes også av en rekke lastebil- og bussprodusenter.

DRIVES MED TRYKKLUFT

– Et av utgangspunktene da plattformene ble utviklet, var behovet for å kunne arbeide sikkert i eksplosjonsfarlige atmosfærer, forteller Øystein Ellefsrød, daglig leder i Reglo AS. Elektriske arbeidsplattformer er underlagt meget strenge regler dersom de skal brukes i eksplosjonsfarlige atmosfærer. Det betyr at slike installasjoner blir meget kostbare.

Et annet alternativ er hydrauliske plattformer, oljelekkasjer kan lett oppstå, og hydraulikkolje sammen med lakkering er ingen gunstig kombinasjon. Plattformene til Reglo er pneumatiske, og drives med trykkluft. Dermed unngår man disse problemene.

36 BILBRANSJEN 01/22

ØKT PRODUKTIVITET

– Med WALL-MAN og LIFTMAN i verkstedet vil man fort registrere en betydelig forbedring av lønnsomheten. Dessuten vil kvaliteten på arbeidene forbedres. ­Produktiviteten øker, fordi arbeidene ­gjøres på kortere tid.

Lakkererne kommer lettere i riktig ­posisjon i forhold til objektet, og kan jobbe i mer bekvemme og riktige arbeidsstil­ linger. Plattformene har meget lave driftsomkostninger, og de har meget lang levetid. De gir svært god avkastning på investert kapital, og er lette å bruke med intuitive kontrollpaneler og styrings­ mekanismer.

Dessuten er plattformene utstyrt med uttak for sprøyteluft, og kan også leveres med uttak for støvavsug hvis man skal ­bruke slipemaskiner. Med andre ord, ingen slanger man skal dra med seg mens man arbeider.

TRE VARIANTER

– Plattformene finnes i hovedsak i tre vari­anter, forteller Torgeir Buodd, teknisk

direktør i Reglo.

– Ut fra disse har vi levert en rekke ­spesialtilpassede plattformer. WALL-MAN er spesielt utviklet for lakkeringskabiner for tunge kjøretøy, busser, trikker og jernbanevogner. En plattform montert på hver av langveggene i kabinen gir optimale arbeidsbetingelser både ved forarbeider og lakkering. Plattformen kan kjøres opp og ned og frem og tilbake i hele kabinens lengde.

LIFTMAN er en selvgående arbeidsplattform. Også den er trykkluftdrevet. Den kan kjøres fritt rundt i lakkeringskabiner, forarbeidssoner eller andre steder. Trykkluft tilføres gjennom en 9,9 m lang slange.

Hvis nødvendig kan denne forlenges, slik at plattformen får enda større arbeids­ område. Operatøren kan styre bevegelsene mens han står på plattformen. Han kan bevege seg opp og ned, kjøre liften fremover og bakover og svinge mot høyre og venstre.

LIFTMAN FOLD er spesielt utviklet for olje- og gassindustrien. Den brukes ved alle typer arbeider på offshore installasjoner og på raffinerier på land. Der det ikke

SIKKERT ARBEID

Ifølge Arbeidstilsynet er fallulykker en av de vanligste årsaker til skader og dødsfall på arbeidsplassen. Stiger og gardintrapper har vært mye brukt ved lakkering av større kjøretøy, busser og større maskiner Arbeid på denne måten gjør det lett å miste balan­ sen. Dessuten er det tungvint, stiger og gardintrapper må hele tiden flyttes.

Ergonomisk er heller ikke denne ­arbeidsmetoden gunstig. Forskjellige belastende arbeidsstillinger kan fort føre til muskel- og skjelettlidelser. Sist, men ikke minst: Plattformene er drevet med trykkluft. Dermed er det ingen fare for brann og eksplosjon forårsaket av gnistdannelse fra elektriske komponenter.

EN REKKE BRUKSOMRÅDER

– Bruk av plattformene er ikke bare begrenset til bilbransjen, fortsetter Ellefsrød.

– De brukes også ved lakkering av alle typer skinnegående kjøretøy som tog og trikker. Flyindustrien står også på kunde­

listen. Vi har levert 66 plattformer til Airbus-fabrikkene i Europa. Forsvar rundt om i verden er også en viktig kundegruppe.

Den mest eksotiske leveransen vi har hatt, er til det britiske forsvaret på Ascensions Island, en liten øygruppe midt i det sørlige Atlanterhavet.

KONTINUERLIG PRODUKTUTVIKLING

– Mange ville nok tro at produktene våre er lette å kopiere slik at det ville dukke opp billigkopier fra f.eks. Kina, kommenterer Buodd.

– Slik er det heldigvis ikke. Vi forbedrer produktene kontinuerlig, basert på tilbakemeldinger fra kunder over hele verden. Slik kan vi tilby et velutviklet og gjennomprøvet produkt.

Mange har forsøkt å kopiere oss, men de har stort sett måtte gi opp. Vi har en rasjonell produksjon, noe som gjør produktene meget prisgunstige. Det at vi hele tiden forbedrer produktene gjør at kopiering blir som å skyte etter et bevegelig mål.

Dessuten er service enkelt over hele verden. Alle komponentene vi bruker kommer fra internasjonale ­leverandører

som Nedermann, Atlas Copco og Nord­ green. Det gjør deler tilgjengelig over hele verden.

SER LYST PÅ FRAMTIDEN

– I disse dager fusjonerer vi Andebu mekanikk og Reglo, og flytter all produksjon til Andebu Næringspark, avslutter Ellefsrød.

– Dette gir muligheter for å effektivisere produksjonen ytterligere.

Forhandlerne er våre viktigste kontakter mot kundene. Vi har ca. 33 forhandlere spredd rundt over hele verden. Ingen av disse har enerett. Det er fordi plattformene har så mange forskjellige bruksområder.

Vi deltar hvert år på messene i Frankfurt og Bologna. Dessuten bruker vi sosiale medier i markedsføringen. Her møter vi både forhandlere og potensielle kunder.

Dessuten pleier vi å ha en forhandler­ konferanse en gang i året. På grunn av pandemien har dette ikke blitt noe av de siste årene.

Vi vet at markedet for produktene våre er stort. Derfor ser vi optimistisk på frem­ tiden, slutter han. n

Kiwa lanserer digitalt stoffkartotek!

Kiwas digitale stoffkartotek gir dere god kontroll på kjemikaliehåndteringen og vil hjelpe dere å forebygge forekomst av skader og ulykker.

5 fordeler med Kiwas stoffkartotek •

Enkelt og brukervennlig

•

Lett tilgjengelig på alle plattformer

•

Ubegrenset antall brukere

•

Oppdatering og vedlikehold av sikkerhetsdatablader (ved driftsavtale)

•

Kostnadseffektivt

Book en demo:

www.kiwa.no/stoffkartotek

BILBRANSJEN 01/22 37

TEMA // SKADE OG LAKK

er mulig å koble den til trykkluftledninger kan den drives med trykkluftflasker.

TEMA // SKADE OG LAKK

– DET HAR GÅTT PÅ SKINNER FRA FØRSTE DAG I LAN – Med hånden på hjertet kan jeg si at det har gått på skinner i det nye bilskadeanlegget på Langhus helt fra første dag. Men så har vi hatt med oss veldig dyktige folk fra det tidligere skade­ verkstedet på Bryn – en fantastisk gjeng!

I tillegg har vi vært heldige med nyansettelser, og resultatet er altså at vi nesten ikke har opplevd rusk i maskineriet i det hele tatt, forteller daglig leder Tor Simonsen i Erik Arnesen Langhus til Bilbransjen.

38 BILBRANSJEN 01/22

Tor Simonsen

T

I et normalår er det forventet ca. 3.000 vogngjennomganger årlig i det nye bilskadeanlegget til Erik Arnesen på Langhus.

Lyst, luftig og godt med plass – kort sagt flotte arbeidsforhold.

il navnet Tor Simonsen vil selvsagt mange av Bilbransjens lesere nikke gjenkjennende.

Ikke så merkelig, etter at han i en periode på 12 år blant annet var fagansvarlig for nettopp skade og lakk. Siden 1. april 2021 har han vært daglig leder for Erik Arnesens skadevirksomhet, som altså nå ivaretas i et ruvende og topp moderne nytt anlegg i Langhus i Follo.

– Da jeg begynte, var man på vei over i byggefasen med det nye anlegget. Her fikk jeg vært med fra starten. Dette var veldig nyttig, og ga en verdifull innsikt i det anlegget man skulle drifte videre, sier han, og legger til at flytting fra Bryn til Langhus ble gjort i løpet av én helg. Det var med andre ord ut fra Bryn en fredag – og full drift i Langhus fra påfølgende mandag.

Det er klart at dette krevde stor innsats fra alle – og en fordel var det uten tvil at vi har fått med oss nesten alle som jobbet med skade på Bryn til det nye anlegget.

Vi har også fått med lakkererne, som på Bryn var eget firma som underleverandør, men som nå er blitt fast ansatte hos oss. Det var en del av planen at vi i det nye anlegget skulle ha lakk i eget hus, og da ble dette en veldig bra løsning, med en faglig kvalitet vi allerede kjente godt til, sier Tor Simonsen.

Han legger til at det nye skadeanlegget også har utvidet menyen av tjenester: – Ja, helt nytt for oss her, er klargjøring. Her vil vi selv klargjøre de ca. 3000 nye bilene Erik Arnesen leverer hvert år av merkene ­Mercedes-Benz, Volkswagen og Audi. Vi vil også ha en del ekstra kapasitet vi kan til by til andre, forteller han videre.

– Hva var bakgrunnen for at du gikk tilbake til ­privat næringsliv igjen?

– Før min tid i NBF jobbet jeg i bedrift i 20 år.

Etter hvert følte jeg at jeg savnet litt det å være i frontlinjen mot kundene; der tingene skjer. Jeg visste jo også litt om hva jeg gikk til, selv om bransjen har sett endringer i løpet av de 12 årene jeg var ansatt i NBF. En del av dette er selvsagt at det er litt andre spilleregler i det private næringslivet enn i organisasjonslivet. Men dette var jeg altså forberedt på, så det var ikke vanskelig å takke ja til å ha hovedansvaret for driften av et nytt og stort skadeanlegg – inkludert en helt ny avdeling for klargjøring, sier han videre til Bilbransjen.

Erik Arnesen Langhus har en gulvflate på 4500 kvm, med tilsvarende uteareal for parkering. Den nye klargjøringsavdelingen skal fra starten av «produsere» 3000 nye biler årlig. Skade og lakk skal også håndtere ca. 3000 vogngjennomganger pr. år i et normalår.

Slike tall blir det nok ikke i år; 2022 er et oppstartår, og vil naturlig bli preget av dette.

Medregnet kundesenteret, som også er flyttet fra Bryn til nye lokaler i Langhus-anlegget, er det nå 37 ansatte som har sin arbeidsdag her.

– For tiden jobber vi med rekruttering, mot et anslått totalantall på rundt 45 ansatte i løpet av noen måneder, sier han.

BILBRANSJEN 01/22 39

TEMA // SKADE OG LAKK

NGHUS

AV FRANK WILLIKSEN

TEMA // SKADE OG LAKK

– Flunkende nytt anlegg og nye omgiv­ elser – mye å henge i med?

– Klart det kreves litt jobb, men så langt har alt gått på skinner, og vi har nesten ikke opplevd rusk i maskineriet. Så er det også en super gjeng vi har med oss fra Bryn – og vi har i tillegg vært heldige med nyansettelsene som er gjort.

– Rekruttering er vel ikke det enkleste temaet for tiden?

– Nei, rekruttering er en krevende ­øvelse, og på noen områder har vi uten tvil en jobb å gjøre. Den største utfordringen vår nå, er nettopp å rekrutter den typen fagarbeidere vi trenger, som først og fremst er opprettere og teknikere på det nivået vi ønsker oss.

Dette er for tiden svært vanskelig, og er kanskje noe av det vi bruker mest tid på.

Det er en grunn til at rekruttering har vært et viktig prosjekt i NBF i alle år, sier Tor Simonsen, som heller ikke ser noen snarlig merkbar lysning.

– Jeg ser en fare for at vi taper kampen.

Inntrykket mitt er at det langt fra er nok fagarbeidere for tiden. Også kolleger i bransjen ser tegn til at bil taper mot andre håndverksfag, som tømrer, elektriker e­tcetera. Det er rett og slett for få som velger yrkesfag, og av disse skulle jeg sterkt ønske at flere av dem valgte bilfag.

Utviklingen er både urovekkende og litt trist, for vi vet jo også at i det øyeblikk vi får ansatt en ny, så er det en annen bedrift som må ut og rekruttere igjen. Problemet er bare blitt flyttet fra en bedrift til en ­annen, legger han til.

– Ser du noen løsning?

– Den eneste løsningen jeg på litt sikt kan se med bransjeøyne, er at vi må bli veldig gode på lærlinger – og det kan jeg love at vi skal bli. Vi må rett og slett ansvar for å rekruttere de vi kan, og dermed bli mindre sårbare fremover. For oss som dekker både oppretter, klargjører, lakkerer, bilpleie og deler betyr det at vi minst skal ha fem lærlinger.

Dette er ikke noe nytt som ­kommer med meg, men en langvarig Erik ­­Arnesen-tradisjon – selskapet har lenge hatt et bevisst forhold til å være gode ­lærebedrifter.

– Blir avdelingen i Langhus eksklusivt for Erik Arnesens merker?

– Primært blir det selvsagt egne merker, men vi har også fått forespørsler fra andre allerede, og verdsetter å bli spurt. Det viser at vi er blitt lagt merke til, og at noen gjerne vil samarbeide med oss. Vi holder alle dører åpne her, men så må vi huske at vi er bare i vår fjerde driftsmåned, så her er det litt tidlig å forutsi særlig mye ennå.

40 BILBRANSJEN 01/22

Bildet gir et inntrykk av størrelsen på anlegget.

To lakkbokser side om side, og godt med armslag mellom bokser og forarbeidssone.

– Anlegget ser jo ut til å ha potensielt atskillig større kapasitet enn de produk­ sjonstallene du har oppgitt?

– Jeg kan ikke si mer konkret omkring hva anlegget er dimensjonert for, men i ­befinner oss altså i et oppstartår. Det jeg kan si, et at vi ved full drift i et normalår skal ha en omsetning på ca. 100 millioner kroner med en god bunnlinje.

– I hvilken grad merker dere elbilenes lynraske inntog på det norske markedet?

– Det merker vi veldig godt, ja. Hos oss er nok allerede 60-70 prosent av bilene vi får inn elbiler eller ladbare hybrider. At andelen er såpass høy, henger naturlig sammen med at vi lenge har solgt – og selger – mange elbiler av merkene VW, Audi og Mercedes-Benz. Det meste som kommer hit, er dessuten godt innenfor 5-årsparken.

Så ja, vi er i høyeste grad preget av teknologiskiftet. Heldigvis har vi hatt en god evne til å tilpasse oss endringer. Det har kommet godt med, for det vi ser nå er den nye hverdagen, enten vi liker det eller ikke, fastslår Tor Simonsen.

– Vi har også produsenter og importører som stiller strenge krav til oss, både når det gjelder systemer, prosedyrer og spesialutstyr. Vi må også sikre oss at vi har ansatte med tilstrekkelig kompetanse til å reparere disse bilene.

Utviklingen har gått lynraskt i mange år, med stigende kompetansekrav på mye ny

teknologi både på førerassistansesystemer og elementer som sammenføyninger og nye materialer i bilkonstruksjon. Og så elbilene, da, som en annen stor nyhet.

Det som i alle fall er klart, er at uten godt utstyr og riktig kompetanse får man i dag knapt gjort noen ting.

– Hva med jobbing med høyspenning?

– Vi har et par med nødvendig kompetanse for frakobling av elbilbatteri, og kurs­ er flere på dette. Det må imidlertid tilføyes at arbeid med batterier utover frakobling kommer vi veldig sjelden borti. Er en skade så stor, blir bilen ofte innløst.

– Hva er den største forskjellen siden du selv jobbet som oppretter?

– Det er nok først og fremst at vi har fått et annet fokus på andre materialer. Mye startet her med NCAP, både når det gjelder materialegenskaper og konstruksjon.

Det er stor forskjell på de reparasjonsmanualene vi får nå, og det som gjaldt på slutten av 1980-tallet. Tenk bare på utviklingen av førerassistansesystemer de siste 10-15 årene! Dette var jo noe som nesten ikke fantes før. Og så kommer skiftet i drivlinjeteknologi, med blant annet elbilene.

– Og likevel ser det ut til at folk bare ­bulker mer og mer?

– Skadefrekvensen ser ikke ut til å være på vei ned, nei. Kanskje blir det for mye?

Kanskje avleder enkelte systemer oppmerksomheten i stedet for å være til hjelp, sier Tor Simonsen til slutt. n

GRATIS VERKTØY FOR Å JOBBE SYSTEMATISK MED ARBEIDS­MILJØ

I forrige nummer av Bilbransjen hadde vi en artikkel om EN BRA DAG PÅ JOBB, som er et av to verktøy som ligger på Arbeidsmiljøportalen. Dette er en offentlig portal med informasjon og verktøy for å hjelpe virksomheter med å jobbe bedre med arbeidsmiljø.

Bilbransjen er nå en av få bransjer som har fått utviklet sin egen bransjeside.

P

å Arbeidsmiljøportalen får man svar på hva som påvirker arbeids­ miljøet i bilbransjen. Først er det viktig å bli enige om hva arbeidsmiljø er, og det er kort sagt alt som påvirker hvordan vi har det på jobb.

Det handler om hvordan vi planlegger, organiserer og gjennomfører jobben.

Stress kan for eksempel være en utfordring, men dersom arbeidet er godt orga­ nisert, trenger dette ikke å ha negative kon­ sekvenser om det ikke står på over lang tid.

verne­ombud, tillitsvalgte og ansatte er med i dette arbeidet fra starten. Bestem så hvem som skal lede prosessen.

Gjør dere kjent med verktøyet, og velg om dere skal fokusere på noe bestemt eller gjennomgå hele verktøyet fra A til Å.

Under forbedringspunkter er det mange påstander som er delt inn i seks ulike tema. Ved å svare på alle disse ­kommer dere godt i gang, og vil sannsynligvis komme på mange flere spørsmål/ påstander.

På Arbeidsmiljøportalen får man fakta om bransjen. Noen eksempler: n 16 % utsettes for sterk støy n 66 % kan puste inn støv og kjemikalier n 7,2 % opplever plaging eller ubehagelig erting n 32 % opplever konflikter på arbeids-­ plassen enten fra ledere, kolleger eller kunder n 28 % av de som har fravær oppgir at dette skyldes forhold på jobben.

Her er noen eksempler: - Vi jobber ofte lange dager for å bli ferdige med arbeidet i tide.

- Vi opplever at det skjer flere ulykker eller feil når vi jobber lange arbeidsdager.

- På arbeidsplassen vår er vi mange ulike mennesker, noe som kan føre til misfor­ ståelser knyttet til ledelse, språk og kultur­ forskjeller.

- Kundene følger med og stiller store krav til oss og jobben vi gjør. Det hender at vi får kritikk.

- Det hender at noen blir dårlig behandlet av andre, for eksempel snakket til på en ufin måte, ertet eller gjort narr av.

Dersom dette er forhold som dere kjenner dere igjen i, er det bare å brette opp ermene!

ARBEIDSMILJØHJELPEN

Først må man finne ut hvem som skal være med i arbeidet. Det anbefales at leder,

– Dette nye verktøyet ser veldig bra ut, og kan brukes sammen med «En bra dag på jobb». Man kan se filmene der, og ta utgangspunkt i påstandene i arbeidsmiljø­ hjelpen. Jeg mener det er mye enklere å ta tak i utfordringer når man får forslag til påstander, og kan diskutere disse isteden­for å starte med et konkret problem i virksomheten. Det er likevel viktig at man relaterer dette til egen virksomhet, og får tatt tak i

utfordringer som finnes – og får gjort noe med disse, sier Heidi Chr. Lund, HMS- og kvalitetssjef i NBF. Hun minner om HMS-kurs som NBF tilbyr sine medlemmer. Se neste side.

HMS

Arbeidsmiljøhjelpen er det andre verktøyet på Arbeidsmiljøportalen. Det er delt opp i tre steg. n Bevaringspunkter n Forbedringspunkter n Handlingsplan

Oversikt over kursene finnes på NBFs hjemmeside her: www.nbf.no/ miljofokusbil/kursoversikt/ BILBRANSJEN 01/22 41

HMS

NBF MED GRATIS E-LÆRINGSKURS HMS-kurs for ledere er lovpålagt, og NBF har i mange år tilbudt gratis e-læringskurs.

Dette kan nå lastes ned fra www.nbf.no/ miljofokusbil/kursoversikt/

j­ obben, det vil si hvordan vi jobber sammen, på en helsefremmende måte.

Ingen skal bli syke av å være på jobb.

HMS KURS FOR ANSATTE

Kurset består av en e-læringsmodul (3040 min) og en samling på ca. 2-4 timer.

Kursopplegget samt presentasjon sendes til bedriften, for eksempel til HMS-ansvarlig. Denne personen vil være ansvarlig for gjennomgangen på samlingen.

Arbeidsgiver plikter å gi opplæring til ­ansatte innen helse, miljø og sikkerhet.

NBFs HMS-kurs kan være til hjelp her.

Kurset holdes internt i bedriften. For å jobbe godt med sikkerhet og arbeidsmiljø er det viktig at det er en felles forståelse hos de ansatte om hvordan rutinene er i ­bedriften. Det er derfor nyttig å ta regelmes­sige gjennomganger.

Dette kurset bidrar til økt fokus på sikkerhet og arbeidsmiljø. Hva er arbeids­ miljø? Jo det er hvordan vi har det på

42 BILBRANSJEN 01/22

KURSETS OPPBYGGING

PRAKTISK GJENNOMFØRING

På samlingen går en gjennom mye av innholdet i e-læringsmodulen. Det vil så være mulighet til å reflektere over ulike tema og snakke om hvordan dette er ivaretatt i bedriften.

TEMA I KURSET

Kurset tar blant annet opp hvor viktig det er å ha en god sikkerhetskultur, riktig bruk av verneutstyr og gjøre tiltak for å mini­ mere ulike eksponeringer.

I bilbransjen er det mange som rapporterer en røff kultur, hva er egentlig greit å si til hverandre?

Hvordan stiller bedriften seg til useriøse aktører og svart arbeid? Hvorfor må vi snakke om dette? Jo, vi må snakke om det, slik at alle kjenner til retningslinjer og rutiner som er i bedriften og som alle må forholde seg til.

Hvordan kommer vi i gang?

Ta kontakt med Heidi Chr. Lund, HMS- og kvalitetssjef i NBF, for å komme i gang eller dersom du bare ønsker mer informasjon.

Vi sender over en bruksanvisning for hvordan dere legger inn deltakere, slik at de får tilsendt e-læringskurs.

Kurs-opplegget er blitt gjennomført hos flere opplæringskontor, og det er ca.

400 lærlinger som har tatt kurset. Tilbake­ meldingen har vært positiv. n

www.nbf.no/miljofokusbil/kursoversikt/

Akutt giftig. Kjemikalier som er akutt giftige og kan gi livstruende skader ved svelging, hudkontakt og/eller innånding.

Etsende. K og øyne ell kalier som e

HMS

GOD KJEMIKALIEHÅNDTERING REDUSERER SKADER OG UTSLIPP Faresymbo

Oksiderende. Kjemikalier som kan f Brannfarlig. Kjemikalier som er brannfarlige og kan eller bidra til forbrenning av andre mater brenne voldsomt ved antenning eller varmetilførsel.

Enkelte kjemikalier utvikler brannfarlig gass i kontakt med vann eller selvantenner i luft.

Helsefare. Kjemikalier som er farlige ved innånding, Miljøfare. hudkontakt eller svelging. Brukes også for kjemikalier som kort eller la virker irriterende på hud, øyne og luftveier, gir allergiske kjemikaliet, hudreaksjoner, døsighet og svimmelhet.

LES

FARESY ADVARSELSTEKSTEN!

Følbar advarselsmerking.

De fleste helsefarlige kjemikalier som selges til Skader, sykefravær og utilsiktede utslipp er kostbart. Du kan noe medi form det forbrukere skalgjøre ha en følbar advarselsmerking av en opphøyd trekant på emballasjen. ved å bli enda bedre på å håndtere kjemikaliene som brukes og lagres.

I

tillegg er god kjemikaliehåndtering en måte bilbransjen kan bidra med til en bærekraftig utvikling. NBF erfarer at mange i bilbransjen har mye å gå på i ­forhold til kjemikaliehåndtering.

SYV GODE RÅD TIL HVA BEDRIFTEN KAN GJØRE SELV

1. Riktig kompetanse.

Sikre at alle ansatte har oppdatert og god forståelse av trygg kjemikaliehåndtering.

Gode holdninger er viktig, og bør friskes opp jevning. NBF og partnere tilbyr kurs.

2. Oppdatert og tilgjengelig stoff­kartotek.

Et oppdatert stoffkartotek er hele grunnmuren for en trygg og sikker kjemikaliehåndtering.

Sikkerhetsdatablad har informasjon om iboende egenskaper, oppbevaring, hånd­ tering, avfallshåndtering og transport, og hva en skal gjøre om uhellet er ute.

3. Jevnlige gjennomganger av ­kjemikaliebeholdningen.

Har dere mulighet til å ha færre produkter?

Færre produkter tar mindre plass, og tar kortere tid å risikovurdere. Se om noen av de farligste kjemikaliene kan erstattes.

4. Ha gode rutiner for innkjøp.

En medarbeider bør være ansvarlig for innkjøp, slik at dere har kontroll på hva som finnes i virksomheten, det kan lønne seg å ha færre leverandører.

5. Risikovurdering av alle kjemikaliene og ulike arbeidsoperasjoner hvor de anvendes.

Husk at når en arbeidsoperasjon endres kan risikoforholdene også endres. NBF har en veileder for risikovurdering i skade og lakkbransjen, denne finnes i NBFs Digitale verktøykasse.

6. Velg kjemikalier som er bedre og mindre skadelige.

Utfordre dine leverandører på om det ­finnes alternativer.

Meget giftig/ Giftig

Etsende

Helseskade Irriterend

l være tydelig Alle farlige kjemikalier ska r om skade ere rm info norsk. MerkingenLast ned plakaten somgje pdf lde på wwi gen rkin me nye den l På sikt ska

Brannfarlig. Kjemikalier som er brannfarlige og kan brenne voldsomt ved antenning eller varmetilførsel.

Enkelte kjemikalier utvikler brannfarlig gass i kontakt med vann eller selvantenner i luft.

www.arbeidstilsynet.no

Oksideren eller bidra t

www.dsb.no

7. Riktig sortering og håndtering av avfall, og spesielt farlig avfall.

OGSÅ DETTE HANDLER OM BÆREKRAFT

Fire av FNs bærekraftsmål har konkrete delmål for å redusere negativ påvirkning fra kjemikalier på mennesker eller natur.

Generelt sett går det ut på å ha kontroll, ha gode rutiner og gode tiltak for å fjerne negativ eksponering ved bruken av kjemikalier. Da tenker vi gjennom hele livsløpet.

EUs kjemikaliestrategi, har fem satsingsområder: n Trygge og bærekraftige kjemikalier n Styrket regelverk n Forenklet og samordnet regelverk n Kunnskap og forskning n Global innsats

LOVER OG REGLER KNYTTET TIL KJEMIKALIEHÅNDTERING

Arbeidsgiver skal sikre at kjemikaliene blir brukt forsvarlig på arbeidsplassen. Alle ansatte som jobber med kjemikalier må ha opplæring slik at kjemikaliene brukes riktig, kjenner til farer slik at tiltak kan iverksettes for å minimere farer og ulykker, og riktig bruk av nødvendig verneutstyr.

Alle skal ha kjennskap til innholdet og tilgang til sikkerhetsdatabladen (ihht Arbeidsmiljøavtalen § 3-4).

Innen 1. januar 2023 må alle sikkerhetsdatablader for kjemikalier være oppdatert i tråd med nye krav i den europeiske ­REACH-forordningen. Det må angis om innholdet av nanomaterialer og hormon­ forstyrrende stoffer, samt UFI-kode ­(Unique formula identifier.) Leverandører kan allerede nå starte med å oppdatere

Følbar advarselsmerking.

De fleste helsefarlige kjemikalier som selges til E Meget giftig/ forbrukere skal ha en følbar advarselsmerking i form er akutt giftige og kan Akutt giftig. Kjemikalier somGiftig ontakt og/e av en opphøyd trekant på emballasjen. de skader ved svelging, hudk livstruen innånding.

La

www.arbeidstilsynet.no

er farlige ved innå Helsefare. Kjemikalier som også for kjemikal es hudkontakt eller svelging. Bruk og luftveier, gir all virker irriterende på hud, øyne melhet. hudreaksjoner, døsighet og svim

sikkerhetsdatabladene.

Selv om dette er en stund til, så vil det være en stor jobb, så pass på å få oppdaterte SDS i løpet av året. Les mer om de nye reglene her: www.arbeidstilsynet.no/ nyheter/nye-regler-for-sikkerhetsdatablader-for-kjemikalier/ Gjennom våre partnere får medlemmer tilbud om veiledning og kurs innen kjemikaliehåndtering. Alle ansatte trenger ikke lig Kjemikalier som er brannfar rlig. at gå på kurs, men arbeidsgiverBra månnfa sikre g eller varmetilfør brenne voldsomt ved antennin ig gass i ko alle ansatte har den nødvendige opplærinkjemikalier utvikler brannfarl Enkelte selvantenner i luft. eller vann gen som kreves. I NBFs egne HMS-kurs for både ansatte og ledere er trygg kjemikaliehåndtering en stor del av kurset.

Som medlem i NBF har dere medlems­ fordeler med KIWA, EcoOnline og Norsk Gjenvinning, og alle disse kan være bidrags­ytere for å håndtere kjemikalier på Følbar advarselsmerking. es til en mer effektiv måte. n De fleste helsefarlige kjemikalier som selg ing i form rselsmerk forbrukere skal ha en følbar adva jen. allas av en opphøyd trekant på emb

BILBRANSJEN 01/22 43

JUS

SAMARBEID MELLOM LEDELSE OG ANSATTE

NBFs medlemsbedrifter har etter hvert lagt bak seg mange «koronauker» siden mars 2020.

Samarbeidet mellom ledelsen og de ansatte er blitt satt på prøve i flere bedrifter. NBFs inntrykk er at partene har fått til et godt samarbeid i den vanskelige situasjonen. Felles for mange av ­bedriftene er at de er formelt bundet av tariffavtale. Men, flere bedrifter uten tariffavtale har også etablert gode samarbeidsformer i denne perioden.

AV ADVOKAT HANS TORE HAGLAND

B

edrifter som har tariffavtale er også bundet av Hovedavtalen (inngått mellom LO og NHO).

I Hovedavtalen er det en rekke bestemmelser om hvilke rettigheter og plikter tillitsvalgte og ledelse har (blant annet finner vi her reglene om permittering, informasjon, samarbeid og med­ bestemmelse).

Etter Hovedavtalen vil de tillitsvalgte ha en «formell» rett til å forplikte de øvrige ansatte som angår «hele arbeidsstokken eller grupper av arbeidstakere».

Reglene i Hovedavtalen innebærer ­derfor at de tillitsvalgte skal involveres i

44 BILBRANSJEN 01/22

alle saker som har betydning for de ansatte. Typisk i denne sammenheng er alt som omhandler bedriftens økonomi og produksjonsmessige forhold (for eksempel et oppkjøp av en ny bedrift), samt alt som har med de ansattes sysselsetting å gjøre (oppsigelsessaker, innskrenkninger). Det er viktig å understreke at ledelsen har en plikt «til å la tillitsvalgte fremme synspunkter før beslutning tas».

Det understrekes at plikten til å for eksempel diskutere permittering med de tillitsvalgte, er en såkalt konferanseplikt (drøftelsesplikt) hvor behovet for permittering blir tatt opp til diskusjon mellom part­ ene. Dette er en av de mange drøftelsespliktene ledelsen har med de tillitsvalgte i

henhold til Hovedavtalen. Fra denne konferansen skal det settes opp en protokoll som undertegnes av partene.

FORSKJELL PÅ DRØFTELSER OG FORHANDLINGER

Drøftelser er en mer «mild» form for forhandlinger. De tillitsvalgte har en rett til å bli hørt og komme med innspill, men bedriften vil kunne bruke sin styringsrett til å bestemme/ta en avgjørelse som omhandler de ansatte eller andre bedriftsmessige forhold selv om de tillitsvalgte er uenige.

Det er enkelte særregler om dette i Hoved­ avtalen som jeg ikke går inn på i denne sammenheng.

Forhandlinger vil kunne skape mer

BEDRIFTER UTEN TARIFFAVTALE

For bedrifter som ikke har tariffavtale gjelder saksbehandlingen etter Hovedavtalen ikke direkte. NBFs klare råd er at bedriftene bør følge disse saksbehandlingsreglene så langt de passer. Dette vil sikre en for-

svarlig prosess i forbindelse med nødvendige tiltak som omhandler de ansatte.

Bedrifter uten tariffavtale kan også oppfordre de ansatte til å oppnevne en tillitsvalgt i forbindelse med spesielle sak­ er. Vi ser at noen virksomheter har funnet gode løsninger i denne sammenheng, ved å bli enige om å ha en kontaktperson som kan representere de ansatte i saker som omhandler temaer som er viktige for de ansatte.

De fleste bilbedriftene har også verneombud. Alternativt kan et verneombud også benyttes som kontaktperson eller «tillitsvalgt» for de øvrige ansatte.

LITT OM UENIGHET MELLOM PARTENE

Partene på bedriften bør alltid etterstrebe å finne en god løsning. Noen ganger er dette imidlertid vanskelig. Etter Hoved­avtalen (som altså bedrifter med tariffavtale er bundet av) står det «svart på hvitt» hva som gjelder ved uenighet: Dersom bedrift og tillitsvalgte ikke oppnår enighet, vil saken eventuelt bringes videre til organi­ sasjonene på arbeidstaker- og arbeids­ giversiden. Som oftest løses sakene i såkalte organisasjonsmessige møter mellom

organisasjonene.

Bedrifter uten tariffavtaler må forholde seg til hva som skal tolkes i lys av arbeids­ avtalene og lovverket – særlig arbeidsmiljø­ loven. Dersom partene ikke klarer å enes om løsninger, er det domstolene som til slutt må fatte beslutninger etter tvister.

PARTSAMARBEIDET SKAL OGSÅ FUNGERE ETTER «KORONAPERIODEN»

Samarbeidet mellom partene i bedriften under en slik krise kan bli satt på prøve, og det kan gå ut over arbeidsmiljøet. Etter ­reglene i arbeidsmiljøloven skal arbeidsmil­ jøet i virksomheten være «fullt forsvarlig» slik at det ikke innvirker på ­arbeidstakernes «fysiske og psykiske helse og velferd».

Det er derfor viktig å ta vare på et godt partssamarbeid også etter krevende driftsmessige perioder. Da blir det positivt å ta med seg erfaringene fra et godt samarbeid i vanskelige tider til en mer «normal situasjon».

Dersom du skulle ha flere spørsmål om reglene om samarbeid mellom partene i bedriften, tar du kontakt med oss i NBF ved HMS rådgiver Heidi Chr. Lund eller advokat Hans Tore Hagland. n

Planen som holder hele veien Full kontroll, redusert administrasjon og bedre lønnsomhet. Med CAB Plan støttes dine interne prosesser for å forvandle skadeverkstedet ditt til et effektivt og velsmurt maskineri. Du får alle verktøyene du trenger for booking, planlegging og kommunikasjon i ett og samme system. Bedre oversikt, kortere ledetider og jevnere arbeidsflyt gjør at du allerede under skadebefaringen kan love kunden tid til både innlevering og levering.

Les mer om CAB Plan på cabgroup.no/cabplan

BILBRANSJEN 01/22 45

JUS

gjensidige forpliktelser mellom partene. I motsetning til drøftelser, vil resultatet av forhandlinger være forpliktende for begge parter. Typisk når man inngår en ny avtale om lokale lønnstillegg etter forhandlinger.

Etter Hovedavtalen vil det kunne være en protokollplikt både etter drøft­ elser og forhandlinger.

Selv om for eksempel Bil­ overenskomstens omfang bare omfatter ansatte innenfor verksted eller delelager, vil i praksis avtaler mellom ledelse og de tillitsvalgte kunne få virkning også for øvrige ansatte i virksomheten. Et eksempel kan være en avtale om en ny arbeidstidsordning på verkstedet som får virkninger for øvrige ansatte i virksomheten.

Førstegangsregistrerte nye personbiler o

2017 Nye

2018

2019

158649 147929 142381

Eierskifter 468580 479148 474712 Mer enn en halv million personbiler skiftet eier i fjor, og 41 prosent av disse var mellom 10 og 20 år gamle. (Foto: Bo A. Bergan/OFV)

Personbiler 2017 til 2021

600000 Førstegangsregistrerte nye personbiler og eierskifter 2017-202 500000 400000

2017

300000

Nye

2018

2019

2020

2021

158649 147929 142381 141412 176276

Eierskifter 200000 468580 479148 474712 519293 527807 100000 0

2017 2017 til 2021 2018 Personbiler

PERSONBILER 2017 TIL 2021

600000

2019 Nye

Eierskifter

500000 400000

Bruktbilmarkedet:

Stort og viktig

300000 200000 100000 0

Eierskifter i 2021 i antall – pr. segment 2017

2018

2019 Nye

Ant.

2020

2021

Eierskifter

EIERSKIFTER I 2021 I ANTALL PR. SEGMENT

Kompaktklasse Mellomklasse SU Ant. eierskifter totalt 527 807

2021 ble ikke bare et rekordår for antall førstegangsregistrerte Kompaktklasse 122 404 eierskifter nye personbiler. Også antall eierskifter ga ny rekord.

527 807 98 161 Eierskifter i 2021 i antall –Mellomklasse pr. segment personbiler fikk ny eier – 1,6 prosent flere enn året før. Den SUV mellomklasse 72 202 totalt kraftige økningen i elbiler gjenspeiles også i bruktmarkedet, Småbiler 49 493 der elbilandelen utgjorde drøyt 13 prosent.

527 807 122 404 Store biler 98 161 43 730

E

ierskifter på personbiler skjer i all hovedsak til privatpersoner, som i 2021 stod for hele 498 098 eierskifter. Kun 5,4 prosent – 28 422 eierskifter – var biler med ny eier knyttet til næringsvirksomhet. Det viser tall fra OFV Statistikk.

Sett opp mot bestanden totalt ved årsskiftet, utgjorde eierskiftene 18,5 prosent av 2 835 605 personbiler. Så mange som 67 005 personbiler hadde mer enn ett eierskifte i 2021, mens 8 708 hadde mer enn to eierskifter.

46 BILBRANSJEN 01/22

Ant.

me 72

Kompaktklasse Mellomklasse SUV Småbiler SUV store biler 37 102 Diesel topper – el kommer SUV kompaktklasse 27 748 eierskifter mellomklasse Fortsatt troner dieselbilene solid på eierskiftetoppen, mens bensinbilene kommer totalt på andreplass. Med over 1,1 millioner ­dieselbiler og527 drøyt807 ni hundre tusen 122 404 bensin­biler i bestanden, vil bildet se slik ut enda en stund framover.

Men bilparken endres, og nedgangen i eierskifter på bensinbiler med 10,2 prosent i 2021, henger sammen med at antall ­bensinbiler i bestanden har gått ganske kraftig ned de siste årene.

Nå øker antall elbiler raskt. Med nesten 70 eierskifter på72 elbiler 98000 161 202i fjor, blir det49 493 stadig tydeligere at hele bilbransjen gjør grep for å håndtere både brukte og nye elbiler i økende grad.

Flest 10-20 år gamle biler

De fleste eierskifter på personbiler i fjor, var «godt voksne» biler. Hele 41 prosent,

Voksen kjøpergruppe

Aldersfordeling på bruktbilkjøperne viser at det i stor grad handler om godt voksne personer. For alle eierskifter totalt, var snittalderen på ny eier i fjor 44,6 år. Ikke for noen av drivlinjene ligger snittet på bruktbilkjøperens alder under 42 eller over 53 år.

For de største gruppene av eierskifter, var gjennomsnittsalder på ny eier på ­dieselbiler 43,8 år, for bensinbiler 44,6 år, for ladbare bensinhybrider 46,9 år og for elbiler 44,2 år.

Oversikt gir konkurransefortrinn

Mange i bilbransjen satser stort på å ­bygge opp tjenester rettet inn mot bruktbilmarkedet, og i større grad å satse på bruktbil som et eget forretningsområde.

Med et så stort marked som brukt­ markedet er, vil både forhandlere og verksteder oppleve konkurranse og kamp om å kapre kundene.

– Den som har oversikt over eget ­marked, helst også konkurrentenes, kan få et konkurransefortrinn. OFV Statistikk er et verktøy som gjør at man alltid kan følge med på det som skjer, helt ned på det ­enkelte kjøretøy. Enten det er snakk om nye eller brukte biler, eget merke, eller bilparken som helhet – i området man opererer eller på landsbasis, sier salg- og markedsdirektør Laila Mikalsen i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).

Viktig å «følge bilen»

– Reparasjon, service, vedlikehold og totalpleie av bilen er viktige satsingsområder. Den som kan følge bilen så lenge som mulig, og ha bil og eier i sin kundegruppe også ved et eierskifte, får en god posisjon.

Jo flere biler man har oversikt over, desto bedre kan man planlegge verksteddrift, lagerlogistikk, servicekampanjer og annet som gjør at bileieren forblir en lojal kunde, sier Laila Mikalsen.

Kjører mindre – meldte skader øker Jo mer du kjører, desto større er sjansen for at det dukker opp en skade. Og selv om kjørelengden har gått noe ned de siste årene, er det økning i meldte skader. Det betyr også flere biler på verksted for utbedring.

Ifølge SSB har gjennomsnittlig årlig kjørelengde for personbiler gått ned fra 12 347 kilometer i 2015, til 11 152 kilometer i 2020.

Flere meldte skader

– Det er trolig flere årsaker til den redu­ serte kjørelengden. Det kan være ulike kostnadsøkninger ved bilbruk, og det kan hende pandemien har spilt inn.

Men til tross for nedgang i kjørelengde, så har antall meldte skader økt, sier

spesialrådgiver Jan Petter Røssevold i OFV. Han viser til tall fra Finans Norge, og at antall meldte skader i 2019 var 806 793, men økte til 834 648 meldte ­skader i 2020.

– Foreløpige tall kan tyde på at det også var en økning i 2021, sier ­Røssevold.

I tillegg til meldte skader, kommer alle de som ikke er meldt inn, men hvor bilen likevel må på verksted. For mange verksteder betyr det totalt sett mye å gjøre, enten det handler om skade og lakk eller andre utbedringer.

– Ofte koster det mer å reparere nye, moderne biler enn eldre. Nyere biler har mye elektronikk og er mer avanserte, og mange nye deler har en høy pris, sier R ­ øssevold, og minner om den store ­endringen som skjer i personbilbestanden.

Kjøretøybestanden i kraftig endring I forhold til 2006 er antall personbiler med ren bensinmotor nærmest halvert, og pr. første uke i 2022 var det drøyt ni hundre tusen bensinbiler i Norge. Antall personbiler med ren dieselmotor har gått ned med over hundre tusen siden toppåret i 2017 da det var nesten 1,3 millioner dieselbiler. Samtidig har elbilbestanden økt fra snaut hundre tusen i 2016 til drøyt 460 000 i februar 2022.

Også antall ladbare bensinhybrider har økt jevnt de siste årene.

– I løpet av få år har kjøretøybestanden per drivlinje endret seg markant, og det gir grunnlaget for hva verksteder og andre i bilbransjen skal jobbe med ­videre. Høyere skadetall betyr mer å

gjøre, og endringene som skulle komme med det grønne skiftet er i full gang. Dette vil også prege bil- og verkstedbransjen i stor grad i tiden som kommer, sier Jan Petter Røssevold i OFV.

KJØRETØYBESTAND PR DRIVLINJE 06.02.22 Diesel Bensin Elektrisitet Bensin plugin hybrid Bensin hybrid Andre

40,74 % 31,78 % 16,22 % 5,91 % 5,01 % 0,34 %

BILBRANSJEN 01/22 47

Foto: Shutterstock

216 842, av alle bruktbiler som skiftet eier var mellom 10 og 20 år gamle. Nyere biler i alderen 0-3 år, hadde 50 513 eierskifter.

Det er en andel på 9,57 prosent. Omtrent like stor andel, 9,78 prosent, var biler som var 20 år eller eldre.

Ser vi på bruktbiler i alderen 4-5 år, var det 80 946 eierskifter i 2021 – en andel på 15,34 prosent. Biler i alderen 6-10 år stod for en snau firedel av eierskiftene.

SAMARBEIDSPARTNERE

MILJØFOKUS BIL Miljøfokus bil er et tilbud til NBFs medlemmer som vil bli Miljøfyrtårn

Phonero gir rabatt til ­medlemsbedrifter på telefoni­tjenester.

Blostrupmoen Norge er ledende innen leveranse av hjertestartere og første­ hjelpskurs. «Så langt har våre kunder ­bidratt til å redde minst 50 liv.»

BUS gir rabatt på ­HMS-malene ­utarbeidet av NBF i BUSkvalitet.

BDO-avtalen gir deg tilbud på revisjon og rådgivning.

OFV tilbyr NBFs medlemmer bedre ­ etingelser og gode rabattordninger b på mange av OFVs produkter, som for ­ ks­empel ­Miljøplakaten (alltid oppdatert). e

KrediNor gir gratis ­medlemskap, ­gunstige ­vilkår for inkassobehandling, k ­ ostnadsfri deltakelse på dags­kurs og advokat­ rådgivning.

Stanley Security gir rabatt til NBFs medlemmer på sikkerhetssystemer som alarm og kameraløsninger.

Kreditorforeningen gir gratis medlemskap og gunstige vilkår for inkasso­tjenester.

KIWA – Alltid den beste kvaliteten.

Ledende leverandør av testing, inspeksjon, sertifisering og kurs.

Norsk Gjenvinning AS NBF har inngått en ­rammeavtale med Norsk Gjenvinning AS. Alle NBFs ­medlemmer får 20 % rabatt på ­standardpriser.

Haavind gir juridisk bistand med gruppe­unntaket for bilbransjen, dessuten i forhold til kontrakter, skatt- og avgiftsrett, generasjonsskifte, salg av bedrifter, fast eiendom og ­entrepriserett og prosedyre for alle domstoler.

Norges Bilbransjeforbund

AXACTOR gir rabatt innen ­bedrifts­råd­givning, betalings- og kredittjenester og a ­ dministrativ fakturaoppfølging.

Telenor gir rabatt på fasttelefoni, mobil­ telefoni, og på bredbånd for både ­bedrifter og de ansatte i medlemsbedriftene.

Digitalt stoffkartotek – Nordens ledende og mest brukte aktør innen dokumentasjon av kjemikalier.

NBF har inngått en rekke g ­ unstige a ­ vtaler til benyttelse for m ­ edlemsbedriftene.

Les mer på www.nbf.no under «medlemskap»

Mobit: Landets største faghandler innenfor mobil og IT. Som NBF-medlem er du garantert fordeler og rabatter.

Maske tilbyr NBFs medlemmer gode priser på smittevernartikler

Bilbransjen KJÆRE ANNONSØR:

Norges Bilbransjeforbund

FORBUNDSSTYRET STYRELEDER: PER HELGE GUMPEN Gumpens Auto AS, Postboks 4540 Grim, 4617 Kristiansand S Mobil: 900 23 318 E-post: per.helge.gumpen@gumpen.no NESTLEDER: TORGEIR HALVORSEN Jæger Automobil AS Postboks 73 Kristianborg, 5822 Bergen Mobil: 911 74 208 E-post: torgeir.halvorsen@jaegerbil.no FRANK MARTINSEN Bilservice Gruppen AS Blakervegen 11, 1920 Sørumsand Mobil: 908 38 892 E-post: frank@bilservicegruppen.no GEIR HOLUM Witro Bil AS Hornebergveien 2, 7038 Trondheim Mobil: 900 34 310 E-post: geir.holum@witro.no SVEIN ARILD JOHNSGÅRD Sulland Gruppen AS Postboks 4064, 2306 Hamar Mobil: 917 02 550 E-post: saj@sulland.no FRODE NETELAND Norsk Scania AS Postboks 143 Skøyen, 0212 Oslo Mobil: 970 32 632 E-post: frode.neteland@scania.no KARSTEIN AHLIN Volvo Norge AS Postboks 103 Alnabru, 1081 Oslo Mobil: 971 02 071 E-post: karstein.ahlin@volvo.com STEN MAGNE ANDREASSEN Bilskadesenteret Tromsø AS Postboks 3309 Grønnåsen, 9275 Tromsø Mobil: 991 59 155 E-post: sma@bokas.no PETTER HELLMAN Møller Bil AS Postboks 6671 Etterstad, 0609 Oslo Mobil: 970 71 661 E-post: petter.hellman@moller.no FRODE HEBNES Bilia Personbil AS Postboks 240 Økern, 0510 Oslo Mobil: 993 21 927 E-post: frode.hebnes@bilia.no

NÅ KAN DU TREFFE KUNDER PÅ EN NY MÅTE ANNONSØRINNHOLD FRA CBA FAGFORMIDLING AS

ANNONSØRINNHOLD FRA CBA FAGFORMIDLING AS

som formidler et bredt spekter av fagpersoner til bilbransjen.

– Starten på samarbeidet med CBA Fagformidling AS, var at vi trengte ekstra arbeidskraft for å håndtere toppene i sesongene for dekkskifte, da er det hektisk aktivitet i vårt dekkhotell. Siden har CBA Fagformidling AS bistått oss i formidling av alt fra serviceteknikere, til medarbeidere på delelageret, sier Joachim Sommerseth.

– Vi er veldig fornøyd med samarbeidet gjennom snart 10 år, det har gitt oss den fleksibiliteten vi trenger på bemanningssiden. Flere av medarbeiderne som er rekruttert gjennom CBA Fagformidling AS, har også fått fast jobb hos oss. Det positive er at vi får prøvd ut nye mennesker, og ikke minst, at innleide medarbeidere får anledning til å se om dette er rette arbeidsplassen for dem, sier Sommerseth.

HELT TOPP: BMW servicetekniker Børge J. Halleraker (23), ble rekruttert til Bilia Skøyen gjennom CBA Fagformidling AS. – Det var en profesjonell og ryddig prosess. Jeg jobbet tre måneder gjennom CBA Fagformidling AS, før jeg fikk fast ansettelse i Bilia Skøyen. Serviceteknikerkonseptet er noe som tiltaler meg, det blir et mer sosialt miljø på arbeidsplassen og jeg trives med kundekontakt, sier Børge J. Halleraker.

Servicemarkedssjef Geir Kyrre Thorrud er stolt over serviceteknikerkonseptet, og er glad for å ha fått Børge med på laget. – Han har en profesjonell servicetilnærming, i tillegg til å være en dyktig fagperson, rent teknisk, fastslår han.

Daglig leder Joachim Sommerseth, Bilia Skøyen:

– BYR PÅ SERVICE I SÆRKLASSE

– Som autorisert BMW-forhandler, ønsker vi at kundene skal oppleve en premium følelse, også på verkstedsiden. Det får de til med CBA Fagformidling AS på laget.

M

ed BMW Tekniker-konseptet, får hver enkelt kunde sin dedikerte tekniker, som tar dem imot, utfører avtalt arbeid og følger dem opp i ettertid. Målinger av kundetilfredsheten viser at vi har truffet blink, tilbakemeldingene er udelt positive, smiler daglig leder Joachim Sommerseth i Bilia Skøyen.

Bilia Skøyen er en stor autorisert BMW- og MINI-forhandler, og der ruller det ut et betydelig volum nybiler på løpende bånd gjennom året.

Daglig leder Joachim Sommerseth kan glede seg over en positiv utvikling, på tross av koronapandemien.

– Fjoråret var det beste i historien, og første kvartal i år har også vært positivt. Men veksten i nybilsalget betyr også at vi må ha et godt dimensjonert ettermarkedsapparat. Når vi selger premiumbiler fra BMW og MINI, forventer våre kunder at vi leverer service i premiumklassen. Vi har et fantastisk team på ettermarkedet, og servicetekniker- og delelager-personalet teller rundt 50 ansatte, forteller Sommerseth stolt.

Han legger til, at Bilia Skøyen har rundt 100 biler innom verkstedet daglig, eller rundt 10.000 unike kunder innom verkstedet i løpet av et år. Det sier litt om behovet for arbeidskraft.

TRENGER KVALIFISERT PERSONELL Deler av virksomheten, så som dekkavdelingen, har sesongmessige svingninger. Det ga støtet til et samarbeid med CBA Fagformidling AS,

Servicetekniker Børge J. Halleraker har ansvaret for kunden fra a til å, og trives i verkstedmiljøet hos Bilia Skøyen.

STORFORNØYD BMW-servicetekniker Børge J. Halleraker (23) ble rekruttert gjennom CBA Fagformidling AS, og har jobbet hos Bilia Skøyen i 2 ½ år. Han er full av lovord om serviceteknikerkonseptet.

– Jeg har utdanningen innen industriell produksjon, automasjon og lette kjøretøy fra vgs i Trondheim og læretiden min i et BMW-verksted i Trondheim. Da jeg valgte å flytte til Oslo, ble jeg oppmerksom på en jobbannonse hos CBA Fagformidling AS, og tok kontakt. Jeg ble innkalt til intervju og opplevde prosessen som profesjonell og ivaretagende. Jeg syntes det var spennende å bli utplassert hos Bilia Skøyen, det var en billett til å sjekke om dette kunne være en arbeidsplass for meg. Hvis jeg ikke trivdes, ble jeg lovet at CBA Fagformidling AS ville skaffe meg arbeid i en annen verkstedsbedrift. Det var en trygghet for meg. Men – Vi jobber for en personifisert serviceopplevelse, jeg ble veldig og føler vi har lykkes med det, smiler Daglig leder fornøyd med Joachim Sommerseth i Bilia Skøyen. jobben i Bilia Skøyen, spesielt har jeg opplevd ansvaret jeg har fått som servicetekniker med direkte kundekontakt, som veldig positivt. Det blir mer sosialt å være på jobb, og jeg opplever det som en positiv kontrast til å jobbe som tekniker uten kundekontakt. Jeg vil ikke gå tilbake til en slik måte å jobbe på, for å si det sånn. Ellers trives jeg godt hos Bilia Skøyen, det er et godt arbeidsmiljø. Det er også hyggelig at kundene våre setter pris på måten vi jobber på. Jeg liker hands-on kontakten med kundene.

Kenneth Holter, CBA Fagformidling AS:

– TAKKER FOR TILLITEN – Vi er glade for at Bilia har valgt oss som samarbeidspartner gjennom mange år. Det viser at vår spesialisering på faglærte håndverkere holder en høy standard.

– Vårt ansvar er å finne en match mellom arbeidsgivere og arbeidstagere, og løse bemanningsutfordringer på en profesjonell måte. Vi lever av tillit, og kvalitetssikring av personell og forståelse av bedriftkundenes behov er avgjørende for vår virksomhet, sier direktør Kenneth Holter i CBA Fagformidling AS.

CBA Fagformidling AS ble etablert i 2000 av Kenneth Holter, og byr på et bredt spekter av tjenester, fra leie av medarbeidere, rekruttering og omskolering av medarbeidere ved nedbamanning.

CBA Fagformidling har 11 lokale kontorer spredt rundt om i landet.

EKSEMPEL PÅ REDAKSJONELL ANNONSE FRA CBA FAGFORMIDLING AS

VI TILBYR FIKS FERDIG 2-SIDIG REDAKSJONELL ANNONSE TIL KUN KR. 21.900,-

Eks. MVA

Vi kan nå tilby deg en enkel og rimelig løsning på produksjon og innrykk av en tosidig redaksjonell annonse hvor du kan presentere et produkt eller tjeneste på en utdypende og troverdig måte i et redaksjonelt miljø.

Våre fagfolk hjelper deg gjennom hele prosessen.

Tekstarbeid, lay-out og innrykket er inkludert til en fast lav pris.

KONTAKT ASBJØRG ANTONSEN PÅ 982 23 813 ELLER ASBJORG.ANTONSEN@NBF.NO

VÅR EKSPERTISE - DIN RESSURS

Norges Bilbransjeforbund

LEDER

Ta kontakt når du trenger det!

KOMMUNIKASJON, POLITIKK OG REKRUTTERING STIG MORTEN NILSEN Adm. dir.

) 911 77 890

* smn@nbf.no

EGIL STEINSLAND

ANNONSESALG

VIDAR HALBY STRANDE

Kommunikasjonssjef )994 85 268 * egil.steinsland@nbf.no Media, myndighetskontakt, medlemskommunikasjon, bladet Bilbransjen, medlemsbistand.

ASBJØRG HARSTAD ANTONSEN

Fagsjef rekruttering og kompetanse ) 908 39 383 * vidar.strande@nbf.no Rekruttering, fagopplæring og kompetanse, yrkesfag bil, medlemsbistand.

Annonseansvarlig ) 982 23 813 * asbjorg.harstad. antonsen@nbf.no Annonsesalg for bladet Bilbransjen.

JURIDISKE SPØRSMÅL OG RÅDGIVNING HANS TORE HAGLAND

Advokat, forhandlingssjef ) 930 32 593 * hans.tore.hagland@nbf.no Juridisk medlemsbistand, tariffspørsmål (biloverenskomsten og bilselgeravtaler), lønnsforhandlinger, personalsaker, HR, ansettelse og opphør av arbeidsforhold, nedbemanning, lønns- og arbeidsvilkår, sykefravær samt feriespørsmål. Kurs og foredrag.

ANNA ELISABETH NORDBØ

Advokat ) 906 31 980 * anna.e.nordbo@nbf.no Juridisk medlembistand, kurs og foredrag, kundeklager salg og verksted, kontrakter, garantier, forretningsvilkår, andre rettsspørsmål knyttet til drift.

HENRIK O. MELSOM Advokat ) 982 23 812

* henrik.melsom@nbf.no Juridisk utredning, rådgivning, bistand og støtte.

BRANSJESPØRSMÅL OG RÅDGIVNING KNUT MARTIN BREIVIK

Avdelingsleder drift og utvikling ) 915 46 120 * knut.martin.breivik@nbf.no Hovedansvar for NBFs nyttekjøretøygruppe, medlemsbistand og rådgivning i saker relatert til forhandler- og verksteddrift, nyttekjøretøy samt bilombygg.

KNUT OLE MAGISTAD

Fagsjef servicemarked, skade og lakk ) 901 20 330 * knut.ole.magistad@nbf.no Hovedansvar for området skade/lakk, medlemsbistand og rådgivning innen verksteddrift, samt tilhørende rammevilkår og forskrifter.

HEIDI CHR. LUND

HMS- og kvalitetssjef ) 926 52 464 * heidi.lund@nbf.no Lover, forskrifter, rammevilkår, kurs og prosjekter relatert til kvalitet, HMS, IA og sykefravær, medlemsbistand, ytre miljø.

TORE RYLANDER Fagsjef bilsalg ) 918 68 830

* tore.rylander@nbf.no Hovedansvar for NBFs fagruppe bilsalg, medlemsbistand og rådgivning i saker relatert til bilsalg.

ØKONOMI, MARKED OG MEDLEMSHÅNDTERING ERIK RAMELOW LILLEJORD

Direktør økonomi og forretningsstøtte ) 958 42 632 * erl@nbf.no Administrasjons- og økonomifunksjon, medlemsbistand, leder- og forretningsstøtte for medlemmer, styresekretær.

POSTADRESSE Norges Bilbransjeforbund, Pb. 5486 Majorstuen, 0305 Oslo

MARINA MARCUSSEN

Medlemskonsulent ) 468 18 393 * marina.marcussen@nbf.no Medlemsbistand, medlemskapshåndtering, kontingent, årsoppgaver, organisasjonsendringer, innmelding, medlemshenvendelser.

E-POST: firmapost@nbf.no TELEFON: 22 54 21 00 NETT: www.nbf.no

KITTY STORSVEEN

Medlemskonsulent ) 982 23 817 * kitty.storsveen@nbf.no Arrangementsansvarlig, nettbutikk, fakturering, medlemsbistand.

BESØKSADRESSE Norges Bilbransjeforbund, Middelthunsgate 27, 0368 Oslo

INGRID MEDLAND

Salgs- og markedsanvarlig ) 976 58 689 * ingrid.medland@nbf.no Medlemsbistand, rekruttering av medlemsbedrifter, web, sosiale medier, markedsføring og medlemskommunikasjon.

FAKTURAADRESSE Norges Bilbransjeforbund, NHO SP Scanning, Pb. 5250 Majorstuen, 0303 Oslo

annonseverktøy nsjen.

For demo kjøretøy og brukte kjøretøy med og uten skilt

Slik gjøres det: 1. Scan førerkortet

2. Henter automatisk adresse tive annonseringsløsning.

spesielt for bil og motorbransjen. Direkte 3. Velg kjøretøyet som skal prøvekjøres m for effektiv annonsering på Facebook, g, rapportering og leadssignerer i en løsning.på egen telefon 4. Selger ngsprosessen, kutter kostander sføringen. 5. Send seddel på SMS eller E-post

6. Kunden eringsløsning.

har prøvekjøringseddel på telefon for kontroll

Trygg håndtering av prøvekjøringer.

Ingen fysisk overlevering av førerkort eller kjøreseddel

Velkommen til årets største begivenhet i bilbransjen Meld deg på her: bilbransjensdager.no

The Qube, Gardermoen

Norges Bilbransjeforbund

bilbransjensdager.no