Årsmelding 2019 NBF

Norges Bilbransjeforbund

Ă…rsmelding 2019

Veien videre

www.nbf.no

Veien videre

Lay-out: AlmĂĽs Design Generelle illustrasjonsbilder og forsidefoto: Shutterstock

2

For NBF har 2019 i stor grad handlet om å stake ut veien videre.

Hvordan skal organisasjonen møte utfordringene som bilbransjen står overfor? Hvordan skal vi håndtere endringene som kommer i det nye tiåret? Arbeidet med å finne rett vei har medført endringer internt i NBF, både i administrasjonen og i vårt styringsgrunnlag, samt i arbeidet mot samfunnet.

NBF-styrets strategisamling i 2019 pekte på syv fokusområder: 1. Politisk arbeid rundt eksport av brukte biler og nytt system for vrakpant.

2. Se på hele bilavgiftsregimet i forhold til nasjonale målsetninger.

Forutsigbare ramme­ betingelser, et sunt bilmarked, seriøst service- og skade­marked, god ­rekruttering og en samlet ­bransje.

3. Utrede NBFs holdninger til mobile verksteder.

4. Vurdere og sikre NBFs kapasitet innenfor rekruttering og kompetanse.

5. Forsterke og bedre utnytte arenaen med merkeforeningene.

6. Etablere et veikart for bransjens implementering av sikre bilskadereparasjoner.

7. Rekruttere flere medlemmer.

I totalitet peker punktene ut veien videre, det handler om: Forutsigbare rammebetingelser, et sunt bilmarked, seriøst service- og skademarked, god rekruttering og en samlet ­bransje. I årsmeldingen vil du kunne lese om resultatene. Det har blitt arbeidet godt.

I 2019 har NBF gjennomført en egen navn- og merkevareprosess. Modernisering av vedtektene har vært en viktig del av arbeidet. Resultatet legges frem for generalforsamlingen i april 2020. Endringene legger opp til en organisasjon med et bredere medlemsgrunnlag og et spissere formål: NBF skal være organisasjonen som samler alle foretak som i egen regi driver bil- eller bilrelatert virksomhet. I dag er det ikke slik, men veien videre er at vi bør bli det. I tillegg skal vi være tydeligere på vårt formål. NBF må ikke bare arbeide for bilbransjen, men også for bilens plass i samfunnet. Vi må ta en aktiv rolle i å posisjonere bilen som en garantist for mobilitet og økonomisk vekst. Det har blitt gjort et betydelig arbeid for å involvere medlemmene i moderniseringsarbeidet i 2019.

2019 ga gode politiske resultater. Særlig verdt å nevne er at ny typegodkjenning (WLTP) ble innført uten at bilavgiftene økte og uten dramatiske konsekvenser for bransjen. På en annen siden har vi slitt med å få gehør hos Statens vegvesen, blant annet i regelverksutvikling og i kampen mot svart og uautorisert arbeid. NBF la derfor et betydelig offentlig press på Vegvesenet på slutten av 2019. Vi håper og tror at dette vil gi gjennom­ slag i 2020, både ved en bedre verkstedforskrift og i etablering av et sentralt skade­ register.

Fremdeles er en av bransjens største utfordringer rekruttering av fagarbeidere. Selv med god innsats var søkertallene for 2019 dårlige. Derfor ble det utviklet et eget «road­ show» for å komme ut til flere ungdommer.

NBFs posisjon i bilbransjen er sterk, men vi trenger enda flere medlemmer. Alle må være med. Det gir styrke. Utviklingen av en egen medlemsfordelskalkulator i 2019 viser også at for de aller fleste vil medlemskontingenten være enkel å tjene inn.

Veien videre for bilbransjen og NBF vil handle om å stå sammen. Derfor har arbeidet med vedtekter vært viktig i 2019. Uansett vil målet være det samme som tidligere:

Styrke bilbransjen. Forme fremtiden.

3

Innhold 1

2

NBF ER MEDLEMSSTYRT..................................... 6

1.0.1.

1.0.2.

1.0.3.

1.1.

1.2.

1.3.

1.3.1.

1.3.2.

1.3.3.

1.3.4.

1.3.5.

1.3.6.

1.4.

1.4.1.

1.4.2.

1.4.3.

1.4.4.

1.5.

Forbundsstyret................................................................ 9 Arbeidsutvalget (AU)....................................................... 9 Valgkomiteen.................................................................. 9 Navn- og merkevareprosess........................................ 10 Lokalforeningene.......................................................... 10 Faggruppene................................................................. 10 Ressursgruppen skade/lakk............................................ 11 Faggruppe Bilsalg........................................................... 12 Nyttekjøretøygruppen..................................................... 13 Faggruppe HMS.............................................................. 14 Rekrutteringsgruppen/Fellessekretariatet for Opplæringskontor og – ringer i Bilfag........................ 14 Leasinggruppen.............................................................. 15 Administrasjonen i NBF ............................................ 16 Samfunn og kvalitet......................................................... 18 Drift og utvikling............................................................... 18 Medlem og arbeidsliv...................................................... 19 Stabsjuridisk.................................................................... 19 Medlemsinformasjon og verving................................ 20

KVALIFISERTE MEDARBEIDERE................... 22

2.1.

2.1.1.

2.1.2.

2.1.3.

2.2.

2.2.1.

2.2.2.

2.2.3.

2.2.4.

2.2.5.

2.2.6.

2.2.7.

2.2.8.

2.2.9.

2.2.10.

2.2.11.

2.2.12.

2.2.13.

Rekruttering av fagarbeidere...................................... 23 Kvalitetshevende tiltak................................................... 23 Bilfag-appene................................................................. 26 Bilfag Roadshow............................................................ 26 Kvalifiserte medarbeidere på alle nivå...................... 27 Juridiske kurs................................................................. 27 Lederutvikling servicemarkedsledere............................ 27 HMS-kurs for lærlinger................................................... 27 HMS-kurs for ledere....................................................... 27 BruktBil19....................................................................... 28 Skade-/lakk-konferansen 2019...................................... 28 Servicemarked19........................................................... 29 NBFs årskonferanse...................................................... 29 Regionkonferanser og moderniseringsturne................. 30 NHOs HMS dag............................................................. 30 Grønn mobilitet og fremtidsmuligheter i miljøhovedstaden var tema 4. april 2019....................... 30 Sikker lading................................................................... 30 Hva når elbil-parken øker?............................................. 31

3

4 5 6

UTVIKLE BILBRANSJEN OG DEN ENKELTE MEDLEMSBEDRIFT......................................... 32 3.1.

3.2.

3.3.

3.3.1.

3.3.2.

3.3.3.

3.3.4.

3.3.5.

3.3.6.

3.3.7.

3.3.8.

3.3.9.

3.3.10.

3.3.11.

3.3.12.

3.3.13.

3.3.14.

3.3.15.

3.4.

Juridisk rådgivning og bistand.................................................. 33 Bransjerådgivning....................................................................... 33 Bransjefaglige områder.............................................................. 34 Samarbeid med Schibsted og Finn.no.......................................... 34 Videreutvikling av Carweb............................................................. 34 Utvikling av Autosys....................................................................... 35 Miljø- og energimerking av nye personbiler.................................. 35 NBFs kjøpekontrakter – utvikling og distribusjon.......................... 35 Samarbeid med Forbrukerrådet.................................................... 36 Brukergruppe DBS........................................................................ 36 Nordisk samarbeid innenfor skade/lakk........................................ 37 MRF-Kalkyl og norsk system for beregning av timeselvkost........ 37 Simuleringsmodell for fremtidens mekanikerbehov...................... 37 Samarbeid med forskningsinstitusjonen ICDP.............................. 37 Bilombygger-saker......................................................................... 38 Nytt regelverk om naturalytelser.................................................... 38 Arbeidet med ny verkstedforskrift.................................................. 39 PKK-forskriften.............................................................................. 39 Tariff og forhandlinger................................................................ 39

GODE OG FORUTSIGBARE RAMMEVILKÅR............................................................................. 40 4.1.

4.1.1.

4.1.2.

4.1.3.

4.1.4.

4.1.5.

4.1.6.

4.1.7.

4.1.8.

4.1.9.

4.1.10.

4.1.11.

Bilpolitikken................................................................................. 41 Fremtidens bilavgifter.................................................................... 41 Innføringen av WLTP..................................................................... 42 Green deal..................................................................................... 42 Datokjøring i Bergen..................................................................... 42 Veikart for tungtransporten – Veien mot 2030.............................. 42 Utkast til ny lov om låneformidling................................................ 43 Brukthandelbevilling...................................................................... 44 Verkstedforskrift og sentralt skaderegister.................................... 44 Næring for klima............................................................................ 44 Arendalsuka.................................................................................. 45 Andre høringssvar i 2019.............................................................. 45

SERIØSE OG PROFESJONELLE MEDLEMMER.................................................................................. 46

5.0.1.

5.1.

5.2.

5.2.1.

5.2.3.

5.2.4.

5.2.5.

5.2.6.

5.3.

5.3.1

Sykefravær i bilbransjen................................................................ 47 Reflektor - NBFs forbedringsverktøy........................................ 47 Kvalitetshevende prosjekter...................................................... 49 Kjemikaliehåndtering..................................................................... 49 Miljøfokusbil................................................................................... 49 Felles HMS-prosjekt i NHO: utvikling av felles produkter............. 50 Inkluderingsdugnad....................................................................... 50 Partssamarbeid............................................................................. 50 Kampen mot useriøsitet og arbeidslivskriminalitet................ 51 Bransjeprogram for bil................................................................... 51

AVSLUTNING: DET ER BEHOV FOR NBF.................................................... 52

1. NBF er medlemsstyrt

6

Ved utgangen av 2019 besto medlemsmassen i Norges Bilbransjeforbund av 1.301 bedrifter. Dette er 26 flere i forhold til samme tid i 2018. Til sammen sysselsetter medlemsbedriftene 22.815 årsverk. Dette representerer en økning på 84 årsverk fra foregående år. En økning på tross av konsolidering og effektivi­ sering viser at en ­stadig større andel av bilbransjen velger å være medlem i NBF. NBF har lagt bak seg et år med høyt aktivitetsnivå, og med en ­rekke høydepunkter og gjennomslag som vil bedre lønnsom­ heten til de seriøse aktørene i bilbransjen.

Generalforsamling Generalforsamlingen i Norges Bilbransjeforbund ble avholdt 29. april 2019 i Nærings­livets Hus på Majorstuen i Oslo. Generalforsamlingen ble gjennomført etter agenda fastsatt i vedtektene. Det var ingen forslag til vedtektsendringer og det var ingen innmeldte saker. Generalforsamlingen fulgte valgkomiteens forslag og foretok valg av medlemmer til Forbundsstyret og vararepresentanter basert på dette. I tråd med tradisjonen ga ­styrets leder, Birger Skjellvik, i sin tale til generalforsamlingen en orientering om året som har gått, både overordnet for bilbransjen og til arbeidet i NBF: Bransjen skal gjennom noen krevende år med skifter både i bilindustrien og liten forutsigbarhet i det politiske landskapet, og at det vel derfor aldri har vært viktigere for bransjen å stå samlet enn nå. Da er det godt å vite at vi står stødig og godt posisjonert som organisasjon for å møte de neste årene. NBF styrker bilbransjen og former fremtiden.

Sammen med administrasjonen forsøker Forbundsstyret å være i forkant av utviklingen, for derigjennom å påvirke rammebetingelser og gi gode råd til både våre medlemsbedrifter og myndighetene. Det klarer vi godt. Gjerne i samarbeid både med BIL, NAF, NHO, Fellesforbundet, Norges Lastebileier-Forbund og andre partnere.

Modernisering, konsolidering, effektivisering og digitalisering beskriver de viktigste driverne som påvirker utviklingen i norsk bilbransje for tiden. NBF er svært offensive for å se etter muligheter til både intern og ekstern utvikling. Dermed preges arbeidet i ­Forbundsstyret også mye av framtidsrettede saker.

NBF bruker for tiden mere ressurser enn tidligere år på alt som har med bilpolitikk å gjøre, og benytter oss også i større grad av eksterne til å gjøre analyser og lage ­scenarier rundt konsekvenser av den politikken som føres og den utviklingen som skjer. Disse analysene underbygger vår politiske påvirkning for å sikre medlemmene gode og for­ utsigbare rammevilkår. Dette vil fortsette også de neste par årene, og er helt avgjørende for at medlemmene skal komme godt igjennom denne perioden hvor det skjer store ­endringer i forretningsmodellene i bilindustrien samtidig med et raskt grønt skifte i Norge.

Et samlet Forbundsstyre sikrer at administrasjonen har tilstrekkelig handlingsrom for å gjøre det som er nødvendig.

Innenfor servicemarkedet vil det komme større endringer som en direkte følge av det grønne skiftet og overgangen til elektriske biler. En elektrisk bil representerer en betydelig lavere omsetning i verkstedene enn en bil med forbrenningsmotor. NBF ønsker å hjelpe sine medlemmer med å lage egne spesifikke prognoser på hvor stor denne ­nedgangen

7

i omsetning blir – og når den kommer. Vi har derfor utviklet en web-basert prognosemodell til dette formålet. Her kan den enkelte forhandler eller verksted legge inn sine egne tall og forutsetninger, og basert på disse få en prognose på forventet timesalg de neste åtte årene.

En gang i året gjennomfører Forbundsstyret en strate­ gisamling. Temaene på forrige samling var relatert til bilens rolle i samfunnet fremover, bruktbilmarkedet i fremtiden, veiprising og andre elementer relatert til avgiftspolitikken.

Samlingen avsluttes med at det konkluderer på hvilke saker som bør ha særlig fokus i året som kommer. Fra årets ­samling kan det nevnes følgende:

n Politisk arbeid rundt eksport av brukte biler og nytt system for vrakpant

n Se på hele bilavgiftsregimet ifht. nasjonale målsetninger. n Tydeliggjøre hvilken politikk og hvilke virkemidler som er nødvendig. n Tydeliggjøre NBFs holdning til veiprising og bruksrelaterte avgifter. n Fortsette alliansebyggingen for å sikre gjennomslag. n Utrede NBFs holdning til mobile verksteder. n Vurdere og sikre NBFs kapasitet innenfor rekruttering og kompetanse. n Forsterke og bedre utnytte arenaen med merkeforeningene. n Samarbeide om omstillingsbehov knyttet til forhandlernes rolle i fremtiden. n Kartlegge behov for lederutviklingsprogram for daglig ledere. n Etablere et veikart for bransjens implementering av sikre bilskadereparasjoner. n Rekruttere nye medlemsbedrifter.

Styrets leder Birger Skjellvik avsluttet sin tale med at administrasjonen gjennom året vil følge opp alle disse forholdene.

Effektivisering og likt medlemstilbud

Dette gjøres for å sikre et likt medlems­ tilbud over hele landet.

8

Dette gjøres for å sikre et likt medlemstilbud over hele landet, samtidig som det er et ledd i effektiviseringen i hele organisasjonen. Det har blitt ført omfattende prosesser for å sikre like tilbud til medlemmene over hele landet. Målsettingen med ny styringsmodell er å sikre en effektiv representasjon lokalt og regionalt som gir mer opplevd lik verdi til medlemmene, uavhengig av hvor i landet medlemmene befinner seg.

Styrene i lokalforeningene har diskutert og behandlet hvilken løsning som passer for egen forening. Ni lokalforeninger ønsket å integrere sin drift med NBF ved at NBF overtar det lokale ansvaret. Forbundsstyret har vedtatt at innen 2021 bør alle lokalforeningene være med i den sentralstyrte modellen.

I løpet av 2019 er det gjennomført medlemsmøter og aktiviteter i alle lokale bilbransje­ foreninger og regioner hvor NBF har ansvar for det faglige medlemstilbudet. I tillegg har det vært gjennomført ulike medlemsaktiviteter.

Hovedformålet er en effektivisering ved at staben i NBF skal sikre tilfredsstillende faglig tilbud lokalt uten at det skal betales lokalforeningskontingent. Medlemmene skal oppfatte at de får samme faglig tilbud i henhold til NBFs fire hovedstolper og prioriteringer uansett hvor i landet de er lokalisert.

1.0.1. Forbundsstyret

På generalforsamlingen 29. april 2019 ble Forbundsstyret endret til følgende sammensetning: Styreleder: Birger Skjellvik, Nesøya.

Nestleder: Torgeir Halvorsen, Bergen.

Medlemmer: Svein Arild Johnsgård, Hamar.

Geir Holum, Trondheim.

Frank Martinsen, Sørum.

Frode Neteland, Bergen.

Petter Hellman, Oslo.

Sten Magne Andreassen, Tromsø.

Waldemar André Christensen, Bekkestua.

Frode Hebnes, Kolbotn.

Vararepresentanter: Per Helge Gumpen, Kristiansand.

Tove Kristiansen, Grua.

Thorbjørn Myrhaug, Borgenhaugen.

Bjørn Standal, Bergen.

TORGEIR HALVORSEN, nestleder i forbundsstyret

1.0.2. Arbeidsutvalget (AU)

Forbundsstyret har vedtatt å sette ned et arbeidsutvalg i NBF. Utvalget består av ­representanter fra Forbundsstyret og fra administrasjonen i NBF. Arbeidsutvalget har følgende sammensetning: Fra Forbundsstyret: Birger Skjellvik, Torgeir Halvorsen og Svein Arild Johnsgård.

Fra administrasjonen: Stig Morten Nilsen og Erik Ramelow Lillejord.

Arbeidsutvalget kan møtes samme dag som forhandlingene i Forbundsstyret, i for- eller etterkant av møtene. Ansvarsoppgavene er å prioritere og allokere ressursene basert på den strategien og retningen som er satt av Forbundsstyret. Oppgavene innebærer å følge opp administrasjonens gjennomføring av tiltak og aktiviteter, og sikre at disse samsvarer med den gjeldende strategien, samt være en diskusjonspartner for administrasjonen på løpende saker for å avlaste Forbundsstyret.

1.0.3. Valgkomiteen

Valgkomiteen består av tre medlemmer, inklusiv leder og tre personlige vara­ represen­tanter. Komiteen har følgende sammensetning etter valget under generalforsamlingen: Leder: Tormod Harila, Tromsø. Vararepresentant: Grant Larsen, Sandefjord.

Medlem: Thomas Engebretsen, Asker.

Vararepresentant: Bjørn-Arne Branden, Lillehammer.

Medlem: Jarle Viuls, Fornebu. Vararepresentant: Jens Fjeldstrøm, Fjellhamar.

9

1.1. Navn- og merkevareprosess Etter et initiativ av NBFs styre har det gjennom 2019 blitt arbeidet med en egen navn- og merkevareprosess. Hensikten har vært å analysere hvorvidt NBF er rigget for å møte fremtiden. En fremtid der bilbransjen vil endres betydelig. I forlengelse av analysen har det blitt utarbeidet forslag til endringer i NBFs styrende dokumenter.

Analysene viste at dagens vedtekter har en utdatert formålsbeskrivelse og et medlemsgrunnlag som ikke samler hele bilbransjen. NBFs styre vedtok at disse måtte endres, sammen med en generell modernisering av vedtektene.

Medlemsgrunnlaget foreslås utvidet til å gjelde alle foretak som i egen regi driver bil- eller bilrelatert virksomhet. Det gjør at virksomheter som i dag ikke kan bli medlem av NBF, men som helt åpenbart er en del av bilbransjen og deler felles interesser som dagens medlemmer, kan bli medlem. Eksempelvis bruktbilforretninger og bilpleie. Det vil stilles strenge seriøsitetskrav, blant annet gis styret anledning til å stille særskilte krav til ulike medlemsgrupperinger. Merkevaren til NBF skal ikke reduseres. I tillegg gir et mer fleksibelt medlemsgrunnlag mulighet til å ta inn virksomheter basert på nye forretningsmodeller. Det kan eksempelvis være bildelingsfirma eller forretningsmodeller vi enda ikke kjenner til.

Formålet til NBF foreslås spisses. NBF skal arbeide for bilens posisjon i samfunnet og arbeide for lønnsomme og innovative bilbransjevirksomheter. Å inkludere bilens posisjon er en stor endring. Hovedårsaken er at posisjonen er truet. En lang rekke politikere og politiske partier ivrer for stadig større begrensninger for bilen. Analysene viser at NBF bør innta en rolle som bilens forsvarer og bygge kunnskap om det faktum om at bilen er en forutsetning for mobilitet og økonomisk vekst.

På slutten av 2019 startet NBFs administrasjon en rundtur i landet for å drøfte for­slagene til endringer med medlemmene. En egen moderniseringsturné. Tilbake­ meldingene på endringsforslagene har vært gode. Å vurdere NBFs navn og logo har vært en del av prosessen.

Endringene som foreslås på bakgrunn av prosjektet vil legges frem for general­ forsamlingen i april 2020.

1.2. Lokalforeningene NBF tilbyr lokalforeningene å håndtere lokalt medlemstilbud. For rundt tre år siden besluttet Forbundsstyret at vi skulle effektivisere strukturen i bilbransjen gjennom at den sentrale staben i NBF også tok ansvar for arbeidet som lokalforeningene tidligere gjorde. En redusert kontingentbelastning, samtidig som tilbudet til medlemmene var på et tilfredsstillende nivå, er målsettingen. Denne endringen er godt i gang og vil avsluttes i løpet av 2020. Allerede har rundt halvparten av våre lokale bilbransjeforeninger blitt integrert i NBF. Mange har nå avviklet lokalforeningskontingenten, og flere er på gang uten at tilbudet og arbeidet lokalt forringes. Det er bra.

1.3. Faggruppene 10

NBF jobber med bransjespørsmål knyttet til skade/lakk, nyttekjøretøy, HMS, salg, ­servicemarked og bilpolitikk.

NBFs holdninger og initiativ vil påvirke hverdagen i bedriftene. Dialog med

­ edlemmene om kortsiktige og langsiktige problemstillinger er viktig. I faggruppene m ­diskuteres utfordringer, ideer luftes og utfordringer kommer opp.

I faggruppene sitter kompetente personer med praktiske erfaring. Dette gir gode beslutningsgrunnlag, og bidrar til at NBF er medlemsstyrt. Gruppene er satt sammen for å dekke mangfoldet i medlemsmassen.

I følgende kapittel gjennomgås noen av sakene som faggruppene har arbeidet med.

Sakene er mer utførlig beskrevet i kapittel 3 og 5 i årsmeldingen.

NBF har følgende faggrupper: n Ressursgruppen skade/lakk. n Faggruppe Bilsalg. n Nyttekjøretøygruppen. n Faggruppe HMS. n Rekrutteringsgruppen/Fellessekretariatet for Opplæringskontor og -ringer i bilfag. n Leasinggruppen (formelt ikke en faggruppe).

I fag­ gruppene diskute­res utfordringer, ideer luftes og utfordringer ­kommer opp.

1.3.1. Ressursgruppen skade/lakk

Ressursgruppen skade/lakk sørger for grundig behandling og god forankring i saker som er viktige for skade-/lakkbransjen.

Ressursgruppen skade/lakk har i 2019 bestått av følgende personer: n Cato Leine, DK Skadesenter. n Nils-Jørgen Kristiansen, Karosseriforum. n Trond Furuli, Skade og Lakk. n Per Morten Weum, Bertel O. Steen. n Anders Lindquist, Axalta. n Sven Rollve, Toyota Norge. n Jørn Kristian Narvestad, Harald A. Møller. n Odd Egil Hexeberg, Bilia. n Tor Simonsen, NBF.

11

Anders Lindquist besluttet ved årsslutt å bli pensjonist og meddelte at han som følge av dette trer ut av gruppen.

Gruppen har i løpet av året gjennomført fem heldagsmøter.

Noen av sakene det har vært jobbet med er: n Evaluering av gruppen og gruppens arbeid. n Dialog og møte med CAB Group. n Skadetaksering og brukergruppe-DBS. n Mer fokus på innhold i veiledninger som ligger til grunn for DBS. n Veiledning om sentrale forhold i skade- og lakkverkstedenes samarbeidsavtaler med forsikringsselskapene.

Veileder

om sentrale forhold i skade- og lakkverkstedenes samarbeidsavtaler med forsikringsselskapene

Veileder for samarbeids­avtaler med forsikrings­ selskapene.

Foto: Shutterstock

www.nbf.no

n GDPR. n Samarbeidet med forsikringsbransjen.

1.3.2. Faggruppe Bilsalg

Faggruppe Bilsalg er en viktig arena og en viktig bidragsyter i mange av sakene NBF jobber med innenfor bilsalgsområdet.

12

Faggruppe Bilsalg har i 2019 bestått av følgende personer: n Vegard Bentzen, Bertel O. Steen. n Rune Hegstad, RSA. n Kjell M. Korsgård, Møller Bil. n Jarle Marki, Harald A. Møller (BILs representant). n Knut Karlsen, Toyota Oslo. n Dag Christensen, Bilia Personbil. n Jan Traaseth, Motor Gruppen. n Rune Hall-Henriksen, Autogruppen. n Eljar Ness, Sentinel Software. n Anna E. Nordbø, NBF. n Stig Morten Nilsen, NBF. n Tore Rylander, NBF.

Det er gjennomført seks møter i Faggruppe Bilsalg i 2019.

Noen av sakene som er jobbet med er: n Samarbeide med Schibsted og Finn.no. n Samarbeide med Sentinel Software tilknyttet utviklingen av bransjeportalen Carweb, hvor satsingen som ble startet i 2018 er videreført i 2019. n Samarbeide med finansieringsselskapene og Finansieringsselskapenes Forening (FINFO) gjennom Leasinggruppen, spesielt rettet mot rammebetingelser og problem- stillinger knyttet opp mot leasingkontrakter og leasingvilkår. n Samarbeide med FINFO (Finansieringsselskapenes forening), NAF og Forbrukerrådet i utviklingen av bransjenorm for unormal slitasje i tilknytning til leasing- og leiebiler.

Bransjenormen blir sluttført og lansert tidlig i 2020. n Samarbeidsprosjekter med Vegdirektoratet og Statens Vegvesen innenfor flere om- råder, og særlig utviklingen av nye Autosys Kjøretøy, det såkalte Autosys-prosjektet. n Arbeidet for å motvirke svart arbeid/useriøse aktører i bilbransjen, hvor bl.a. sam­ arbeidet med Finn.no og politiet rundt kravet til brukthandelbevilling har vært en sentral sak. n Ulike høringer fra offentlige myndigheter. n Samarbeide med Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) om utvidet informasjon i statistikkene og nye «OFV Statistikk». n Deltakelse på internasjonale workshops og konferanser i regi av ICDP og Cecra.

BRANSJENORM FOR VURDERING AV UNORMAL SLITASJE VEILEDNING FOR TILBAKELEVERING AV LEASING- OG LEIEBILER

Veileder for unormal s ­ litasje ved tilbakelevering av ­leasing- og leiebiler.

Faggruppe Bilsalg sikrer tett dialog med bilbransjen. Denne forankring gjør at NBF ­prioriterer sakene som er viktige for medlemsbedriftene.

1.3.3. Nyttekjøretøygruppen

For nyttekjøretøybransjen (tyngre kjøretøy) har 2019 vært et rekordår når det gjelder ­levering av nye biler og busser. Spesielt på buss har det, grunnet levering på mange store anbud, vært et historisk godt marked. 2019 ble også året da elektriske bybusser for alvor ble tatt i bruk.

Faggruppe nyttekjøretøy har i 2019 bestått av følgende representanter: n Eirik Lohne, Bertel O. Steen. n Erik Edler-Woll, Volmax. n Jarle Viuls, Bertel O. Steen. n Per Ragnar Johansen, Bertel O. Steen. n Frode Neteland, Norsk Scania.

Det har i 2019 vært gjennomført to møter i Nyttekjøretøygruppen hvorav ett samkjørt med BILs Tungvogngruppe (TVG). Noen av de viktigste sakene i 2019 har vært: n Arbeid med og ferdigstillelse av «Veikart for Tungtransporten». n Kapasitetsproblemer hos Statens vegvesen ved enkeltgodkjenning av tyngre kjøretøy. n Innføring av Smart fartsskriver (gen 2) hvor det grunnet tekniske utfordringer knyttet til tidspunkt for innføring (15. juni) og tilgang på verkstedkort, har vært to utsettelser av tidsfristen i Norge.

VEIEN MOT 2030 www.nbf.no

VEIKART FOR TUNGTRANSPORTEN Brosjyren «Veikart for tungtransporten».

13

Forbundsstyret besluttet at det burde etableres en tettere samarbeidsform med BILs Tungvogngruppe (TVG). Årsaken er strukturen i bransjen som gjøre og at man på de fleste område har sammenfallende interesse. Hensikten er en bedre koordinering av arbeidet gjennom en «Bransjegruppe nyttekjøretøy» som vil bestå av både BIL- og NBF-medlemmer.

1.3.4. Faggruppe HMS

Faggruppe HMS tar opp aktuelle problemstillinger, men får også presentert og mulighet til å gi tilbakemeldinger på igangsatt arbeid. I tillegg bidra i vurdering av aktuelle høringer og saker som dukker opp.

Faggruppe HMS har i 2019 bestått av følgende representanter: n Jan Sæther, Bertel O. Steen. n Helena Røed, Bauda AS. n Ove-Arne Sønsteby, Toyota Oslo. n Anders Lundsvoll, Møller Mobility Group. n Nina Torgerhagen, Sulland Gruppen. n Trude Indregård Brøndelsbo, Norsk Scania. n Eirik Solberg, Norsk Scania. n Heidi Chr. Lund, NBF. n Line Marie Dolles, NBF. Det har vært avholdt fire møter i 2019. Noen av de viktigste sakene i 2019 har vært: n Arbeide for at alle medlemmer har et oppdatert elektronisk stoffkartotek.

79 prosent har det i dag. n Lanserte sammen med KIWA, webinar om trygg kjemikaliehåndtering som ble godt mottatt. En enkel, rimelig og effektiv måte å ta kurs på. n NBF har utviklet en ny HMS-kursmodell bestående av e-læring og samling for lærlinger opplæringskontorene i hele landet kan ta i bruk. n NBFs deltakelse i Bransjeprogram Bil for å forebygge arbeidslivskriminalitet i bilbransjen. n NBF ser på kvaliteten av målingene for å sjekke kvaliteten på pusteluften, i løpet av året har det blitt foretatt undersøkelse og prøvetakninger, vi avventer rapporten. n Godt arbeidsmiljø er avgjørende både for rekruttering og at ansatte står lenger i stilling. n NHO Forsikring gir nå 20 prosent rabatt på næringslivsforsikringer til NBFs miljø sertifiserte medlemsbedrifter (ISO og Miljøfyrtårn).

1.3.5. Rekrutteringsgruppen/Fellessekretariatet for Opplæringskontor og -ringer i Bilfag

Styret i Fellessekretariatet for Opplæringskontor og -ringer i Bilfag (FOB) fungerer som viktig ressurs for NBF i rekrutterings- og opplæringsspørsmål. Det samme gjør rekrutteringsgruppen som består av NBF, BIL og ABL.

14

Rekrutteringsgruppen har bestått av følgende personer i 2019: n Arnold Nybo, Bertel O. Steen. n Tore Lillemork, BIL. n Kjell Teige, ProMeister Academy.

Det har vært fire møter i løpet av 2019.

Styret i FOB har bestått av følgende personer i 2019: n Hans Konrad Østern, Bauda. n Jan Arne Larsen, Opplæringskontoret for Bilfag på Haugalandet (gikk ut høsten 2019). n Per Ole Sæverud, Opplæringskontoret Sør. n Vidar Harsvik, Opplæringskontoret i Midt-Norge (gikk ut våren 2019). n Steve Rokstad, Transport og bilfagenes opplæringskontor. n Rolf Thorkildsen, Opplæringskontoret for bilfag i Telemark (kom inn høsten 2019). n Harry Olsen, Opplæringskontoret for transport- og bilfag i Trøndelag (kom inn våren 2019). n Vidar Strande, NBF. Det har vært avholdt fire møter i rekrutteringsgruppen og fire møter i Fellessekretariatet. Noen av de viktigste sakene i 2019 har vært: n Rekrutteringstiltak til bransjen. n Etablering av læreplaner for fagbrev innen bilpleie. n Nye læreplaner i bilfagene. n Utdanningspolitikk. n Planlegging av, og organisasjonsstruktur for, yrkes-NM. n Bilfag-appene.

1.3.6. Leasinggruppen

Bilfag-appen for tungbil.

Leasinggruppen er formelt ikke en faggruppe, men innehar mange av de samme funk­ sjonene. Den er sammensatt av representanter fra finansieringsselskapene, NBFs medlemmer og fra NBF og FINFOs administrasjon. Gruppens formål er i hovedsak å klargjøre viktige spørsmål knyttet til partenes (kunde, leverandør og leasingselskap) rettigheter og plikter i leasingforholdet, herunder utvikle skjemaer og verktøy til bruk for partene.

Leasinggruppen har bestått av følgende representanter: n Tom Slungaard, FINFO. n Pål Neri Roe, DNB Finans. n Erik Wessel Holst, DNB Finans. n Håvard Larsen, Nordea Finans. n Andre Runge, Santander. n Kjell Rese, Viking kontroll. n Jan Traaseth, Motor Gruppen. n Knut Karlsen, Toyota Oslo.

Gruppen har kontinuerlig dialog og det er gjennomført ett fysisk møte.

Noen av de viktigste sakene i 2019 har vært: n Etablering av arbeidsgruppe og oppstart av arbeidet med en revidering og sammen- slåing av NBF/FINFO og NAFs bransjenorm for unormal slitasje til en felles bransjenorm. n Revidering av Service- og vedlikeholdsforpliktelsen med hovedvekt på en standard matrise for erstatning ved mangelfullt vedlikehold og manglende servicer etc. n Sviktende bruk av Service- og vedlikeholdsforpliktelsen i leasingforhold. n Utilfredsstillende opptrykk og distribusjon av Bransjenorm for unormal slitasje.

15

n Redusert fokus og kjennskap til bransjenormen og Serviceforpliktelsen hos medlemsbedriftene. n Distribusjon og implementering av bestillingsskjema for leasing. n Problemstillinger rundt debitorskifte – forhandler og leasingselskapenes rolle. n Gebyr for endring av leasingkontrakt i leasingperioden.

1.4. Administrasjonen i NBF Administrasjonen i NBF skal forvalte tilliten våre medlemmer har gitt oss. Forbundet ledes av administrerende direktør Stig Morten Nilsen.

Ved inngangen til 2020 består administrasjonen av 15 høyt kvalifiserte med­ arbeidere. Arbeidet med markedsorientering av organisasjonen er blitt videreført, og vi har klart å utnytte kompetansen som staben representerer effektivt. ­Organisasjonsutvikling er en kontinuerlig prosess, og vil fortsette også inn i det nye året.

Administrasjonen vurderer løpende hvordan kapasiteten og kompetansen er tilpasset de oppgavene som skal løses, og dette medførte en justert organi­ sasjonsmodell ved inngangen til 2019. Den tradisjonelle avdelingsstrukturen ble byttet ut med en mer områdebasert struktur, hvor forskjellig kompetanse settes sammen om å løse oppgaver innenfor ulike områder.

I 2019 var strukturen i NBF bygget opp rundt følgende områder: n Samfunn og kvalitet. n Drift og utvikling. n Medlem og arbeidsliv. n Stabsjuridisk.

Forbundsstyrets oppdrag til administrasjonen

Ansatte har stor mulighet til å påvirke egne arbeids­oppgaver.

16

1. Medlemstilbudet må løpende utvikles ifht. de til enhver tid gjeldende behov som end­ringer i rammebetingelser og marked eller større strukturelle endringer i bransjen tilsier.

2. En effektivisering av NBF skal primært skje gjennom en forbedret samhandling med NHO og andre landsforeninger, og at NBF overtar ansvaret for det totale medlems tilbudet for bransjen i Norge.

3. NBF skal involvere seg enda sterkere innenfor områder som kan ha vesentlig betydning for medlemsbedriftenes fremtidige lønnsomhet eller strategiske posisjon.

4. NBF skal ta initiativ til en justering av arbeidet med bilpolitikken slik at denne settes inn i et større og lengre perspektiv og derigjennom gir en bedre forutsigbarhet for medlemmene.

Godt arbeidsmiljø I NBF er det et godt arbeidsmiljø og ansatte har stor mulighet til å påvirke egne arbeids­ oppgaver. I løpet av 2019 har vi vært gjennom en omorganiseringsprosess for å se hvordan staben i NBF kan utnytte all den kompetansen som de ansatte besitter og for å bistå medlemmene på en enda bedre måte. I løpet av året arrangeres flere sosiale arrangement. Handlingsplanen for HMS gjennomgås en gang per år i første kvartal.

VÅR EKSPERTISE – DIN RESSURS

Ta kontakt når du trenger det!

LEDER

KOMMUNIKASJON, POLITIKK OG REK RUTTERING

STIG MORTEN NILSEN

EGIL STEINSLAND

Kommunikasjonssjef ) 994 85 268

Adm. dir. ) 911 77 890 * smn@nbf.no

* egil.steinsland@nbf.no Media, myndighetskontakt, medlemskommunikasjon, bladet Bilbransjen, medlemsbistand

ANNONSESALG

VIDAR HALBY STRANDE

ASBJØRG HARSTAD ANTONSEN

Fagsjef rekruttering og kompetanse ) 908 39 383 * vidar.strande@nbf.no Rekruttering, fagopplæring og kompetanse, yrkesfag bil, medlemsbistand

Annonseansvarlig

) 982 23 813

* asbjorg.harstad.antonsen @nbf.no Annonsesalg for bladet Bilbransjen

JURIDISKE SPØRSMÅL OG RÅDGIVNIN G HANS TORE HAGLAND

LINE MARIE DOLLES

Advokat, forhandlingssjef ) 930 32 593 * hans.tore.hagland@nbf.no Juridisk medlemsbistand, tariffspørsmål (biloverenskomsten og bilselgeravtaler), lønnsforhandlinger, personalsaker, HR, ansettelse og opphør av arbeidsforhold, nedbemanning, lønns­ og arbeidsvilkår, sykefravær samt feriespørsmål.

Kurs og foredrag.

ANNA ELISABETH NORDBØ

Advokat

) 951 08 878

* line.dolles@nbf.no Juridisk medlemsbistand, personalsaker, HR, ansettelse og opphør av arbeidsforhold, ned­ bemanning, lønns­ og arbeids­ vilkår, sykefravær, ferie samt tariffspørsmål. Kurs og foredrag.

HENRIK O. MELSOM

Advokat

Advokat ) 906 31 980 * anna.e.nordbo@nbf.no Juridisk medlemsbistand, kurs og foredrag, kundeklager salg og verksted, kontrakter, garantier, forretningsvilkår, andre retts­ spørsmål knyttet til drift.

) 982 23 812 * henrik.melsom@nbf.no Juridisk utredning, rådgivning, bistand og støtte.

BRANSJESPØRSMÅL OG RÅDGIVNIN G TOR SIMONSEN

KNUT MARTIN BREIVIK

Fagsjef skade og lakk ) 982 23 823

* tor.simonsen@nbf.no Hovedansvar for NBFs ressursgruppe skade/ lakk og for NBFs arbeid med sikre bilskade­ reparasjoner, medlemsbistand og rådgivning innen områdene skade/lakk og verksteddrift, samt tilhørende rammevilkår og forskrifter.

Fagsjef forhandlerog verksteddrift ) 915 46 120 * knut.martin.breivik@nbf.no Hovedansvar for NBFs nyttekjøretøygruppe, medlemsbistand og rådgivning i saker relater t til forhandler­ og verksteddrift, nyttekjøretøy samt bilombygg.

HEIDI CHR. LUND

HMS- og kvalitetssjef ) 926 52 464 * heidi.lund@nbf.no Lover, forskrifter, rammevilkår, kurs og prosjekter relatert til kvalitet, HMS, IA og sykefravær, medlemsbistand, ytre miljø.

TORE RYLANDER

Fagsjef bilsalg

) 918 68 830 * tore.rylander@nbf.no Hovedansvar for NBFs fagruppe bilsalg, medlemsbistand og råd­ givning i saker relatert til bilsalg.

ØKONOMI, MARKED OG MEDLEMSH ÅNDTERING ERIK RAMELOW LILLEJORD

Direktør økonomi og forretningsstøtte ) 958 42 632 * erl@nbf.no

Administrasjons­ og økonomi­ funksjon, medlemsbistand, leder­ og forretningsstøtte for medlemmer, styresekretær.

MARINA MARCUSSEN

Medlemskonsulent ) 468 18 393 * marina.marcussen@nbf.no Medlemsbistand, medlemskaps­ håndtering, kontingent, årsopp­ gaver, organisasjonsendringer, innmelding, medlemshenvendelser.

POSTADRESSE Norges Bilbransjeforbund, Postboks 5486 Majorstuen, 0305 Oslo E-post: firmapost@nbf.no Telefon: 22 54 21 00 www.nbf.no

Oversikt over ansatte pr november 2019.

KITTY STORSVEEN

Medlemskonsulent ) 982 23 817 * kitty.storsveen@nbf.no Arrangementsansvarlig, nettbutikk, fakturering, medlemsbistand.

INGRID MEDLAND

Salgs- og markedsanvarlig ) 976 58 689 * ingrid.medland@nbf.no Medlemsbistand, rekruttering av medlemsbedrifter, web, sosiale medier, markedsføring og medlemskommunikasjon.

BESØKSADRESSE Norges Bilbransjeforbund, Middelthunsgate 27, 0368 Oslo

FAKTURAADRESSE Norges Bilbransjeforbund, NHO SP Scann ing, Pb. 5250 Majorstuen,

17

0303 Oslo

1.4.1. Samfunn og kvalitet Egil Steinsland

Ingrid Medland

Heidi Christine Lund

Området bestod i 2019 av fem medarbeidere som dekker områdene informasjon og ­verving, kommunikasjon, politikk, rekruttering og kompetanse samt HMS og kvalitet.

I desember 2019 startet arbeidet med å fylle en ny kommunikasjonsstilling som særlig skal arbeide med sikre bilens posisjon i samfunnet, samt å øke bilbransjens attraktivitet.

Informasjon og verving har som ansvarsoppgave å etablere og drifte effektive kanaler for medlemsinformasjon. I tillegg arbeides det for å verve nye medlemmer.

Kommunikasjon og politikk har som ansvarsoppgave å sikre god media- og samfunnskontakt, og drive politisk arbeid for å sikre bilbransjens rammebetingelser.

Rekruttering og kompetanse har som ansvarsoppgave å bidra til bedre rekruttering av fagarbeider, samt arbeide med myndighetene og bransjen med kompetanseheving i bransjen.

HMS og kvalitet har som ansvarsoppgave å arbeide mot bilbransjen for å bidra til å få et trygt og sunt arbeidsmiljø. I tillegg arbeides med å øke seriøsiteten og kvaliteten i bransjen.

Vidar Strande

Ola Kvisgaard

I 2019 har området bestått av: n Egil Steinsland, områdeleder/kommunikasjonssjef. n Ingrid Medland, salgs- og markedsansvarlig. n Heidi Christine Lund, fagssjef HMS og kvalitet. n Vidar Strande, fagsjef rekruttering og kompetanse. n Ola Kvisgaard, myndighetsrådgiver.

1.4.2. Drift og utvikling

Området bestod i 2019 av fem medarbeider og håndterer alle saker innen skade/lakk, forhandler- og verksteddrift, nyttekjøretøy og bilsalg og tilhørende jus.

Tor Simonsen

Skade-/lakk, nyttekjøretøy, servicemarked og bilsalg er en del av området. Det ligger inn under området å følge disse forretningsområdene tett og bidra til å bedre rammebetingelser, økt kompetanse, utvikle verktøy for medlemmene, samt ha tett kontakt med aktører som påvirker denne delen av bransjen.

Forbrukersaker/næringsjus har som ansvar å bistå medlemmene ved kundeklager, samt utvikle maler/verktøy etc. som bidrar til profesjonell kundehåndtering.

Knut Martin Breivik

Tore Rylander

18

I 2019 har området bestått av: n Tor Simonsen, fagsjef skade og lakk, områdeleder. n Knut Martin Breivik, fagsjef forhandler- og verksteddrift. n Tore Rylander, fagsjef bilsalg. n Anna Elisabeth Nordbø, advokat. n Marica Gilhuus-Moe, advokat.

1.4.3. Medlem og arbeidsliv

Området består av fem medarbeidere som dekker områdene økonomi, administrasjon, medlemsservice, samt HR, personal og tariff hos medlemmene. Området har også ansvar for arbeids- og personalrettede lover og forskrifter samt er sentral i lønnsoppgjørene og innen kollektiv arbeidsrett.

NBFs indre liv og støtte, økonomi og administrasjon har som ansvarsoppgaver å ivareta NBFs «indre liv» og alt av administrative oppgaver. Funksjonen innehar også ansvaret for området forretningsstøtte, som er en mer utadrettet virksomhet.

Medlemskap og medlemshåndtering forestår mye av den løpende kontakten med medlemmene, og ofte som «førstelinje». Håndtering av kontingenter og serviceavgifter, tilrettelegging av kurs og konferanser, salg av servicemateriell fra nettbutikken, vedlikehold av medlemsdata og kontorstøtte internt i NBF er sentrale oppgaver.

HR, personal og tariff hos medlemmene har hovedansvar for medlemmenes henvendelser innen feltet arbeidsrett og tariff. Det ytes løpende rådgivning og bistand til bedriftene både i individuelle og kollektive spørsmål innen arbeidsrett. Bistanden er gratis og relaterer seg i stor grad til forebygging og håndtering av personalrelaterte spørsmål.

I 2019 har området bestått av følgende personer: Erik Ramelow Lillejord, områdeleder.

Marina Marcussen, medlemskonsulent.

Kitty Storsveen, medlemskonsulent.

Hans Tore Hagland, advokat.

Line Marie Dolles, advokat.

1.4.4. Stabsjuridisk

Anna Elisabeth Nordbø

Marica GilhuusMoe

Erik Ramelow Lillejord

Marina Marcussen

Kitty Storsveen

Funksjonen dekker juridiske områder på tvers av organisasjonen, og bidrar til juridisk kompetanse i alle fagområder ved behov. Det ligger også et betydelig utviklingsansvar i funksjonen.

I 2019 har stabsjuridisk bestått av advokat Henrik O. Melsom.

Hans Tore Hagland

Line Marie Dolles

Henrik O. Melsom

19

Blogg Facebook

1.5. Medlemsinformasjon og verving Informasjon til medlemmene er høyt prioritert i NBF. God informasjon muliggjør at medlemmene kan utnytte sitt medlemskap, spre informasjon og åpne for dialog. Verving er også prioritert. Målsetningen er: Alle skal med. Det gir styrke. Under går vi igjennom noen av verktøyene og prosjektene i 2019.

Blogg I 2019 var det mellom 900 – 1.700 besøkende på bloggen i seks av tolv måneder. ­Engasjementet er stort og flere av blogginnleggene har avstedkommet debatt og spredning av våre innlegg videre i sosiale medier. Innleggene og budskapene spres effektivt og kostnadsfritt. Saken med tittel «Vi frykter Vegvesenets handlingslammelse» var fjorårets klikkvinner med 1.960 visninger.

Nyhetsbrev

Det er i 2019 sendt ut ukentlige nyhetsbrev, samt ekstra nyhetsbrev ved spesielle ­hendelser. Gjennomsnittlig åpningsrate har i 2019 vært på 45 prosent. Dette er en gjennomsnittlig økning på 9 prosent fra 2018. Aktuelle saker krysspubliseres i sosiale medier og på bedriftsbloggen.

Sosiale medier Facebook er vårt hovedmedium på den sosiale plattformen. Vi har nå 1.840 følgere, en økning på cirka 150 i 2019. Vi har jobbet målrettet markedsføring av innlegg, kurs og arrangementer i kanalen.

I 2019 har også administrerende direktør opprettet en egen Facebookside, hvor han står friere til å poste, kommentere og dele saker. Dette bidrar til å etablere en tydelig talsperson for bilbransjen. Denne siden har nå 257 faste følgere. Disse er svært aktive.

NBF er også til stede på Twitter, og er i startgropen med en Snapchat-konto for å nå yngre målgrupper med tanke på rekrutteringsarbeidet.

Nyhetsbrev

Segmentering av eksisterende medlemsmasse gjennomført

20

Segmentering av medlemsmassen ble fullført i 2019. Poenget var å dele opp våre kontakter slik at vi kunne nå ut med informasjon som var relevant for den enkelte. Prosessen var også nødvending for å få full oversikt over eksisterende medlemsmasse. Arbeidet ble påbegynt i april 2019, og vil ferdigstilles i 2020 med ny og enklere innmeldingskalkulator.

Per dags dato består vårt kontaktregister for en stor del av daglig leder, og vi er avhengige av at vårt budskap videreformidles nedover og utover i medlemsbedriftene.

Etter segmenteringen vil vi å kunne nå flere nivåer i hver medlemsbedrift. Ved å segmentere kontakter kan vi eksempelvis tilpasse innholdet i eksempelvis nyhetsbrev og dermed gjøre det mer relevant for mottakere i større deler av medlemsmassen.

Prosjektet har blitt lagt merke til og NHO fellesskapet har ønsket å lære av arbeidet.

Blant annet ble NBF høsten 2019 invitert til å holde foredrag for NHO inkludert region­ apparatet om segmentering og målrettede markedskommunikasjon.

NORGES BILBRANSJEFORBUND

BILBRANSJENS EGET FAGBLAD - 90. ÅRGANG

NR 01-2019

Hva bringer 2019 for

Aktivisere passive medlemmer

BILLAKKERINGSBRANSJEN?

I samarbeid med NHO har vi både på våren og høsten 2019 hatt en kampanje hvor vi har engasjert et callsenter til å ta kontakt med SMB-medlemmer som har vært medlem mer enn ett år og som av ulike grunner ikke benytter medlemsfordelene i noe særlig stor grad.

Målet med samtalene er å øke kjennskap til Arbinn, digital verktøykasse og relevante medlemsfordeler, samt innhente samtykker. Denne kontakten skal bidra til at flere av våre medlemmer opplever verdien av et medlemskap.

DETTE HAR VI OPPNÅDD I 2018 LES MER PÅ SIDE 12

FØRERLØSE LASTEBILER LES MER PÅ SIDE 20

Bilbransjen0119_bx.indd 1

19.02.2019 11.29

NORGES BILBRANSJEFORBUND

BILBRANSJENS EGET FAGBLAD - 90. ÅRGANG

NR 02-2019

TEMA: FORHANDLER- OG VERKSTEDDRIFT

Er du klar for elbilbølgen?

Velkomstsamtaler Alle nyinnmeldte medlemmer i NBF kontaktes. Etter sommeren tok NBF del i NHO-­ fellesskapets opplegg for velkomstsamtaler, som gjøres via callsenteret.

Målet er å få en strukturert velkomst og informasjonsflyt til nye medlemmer.

I samtalene blir det informert om medlemsfordeler og forespørsel om samtykker.

Ved behov blir den enkelte medlemsbedrift fulgt opp i etterkant. Videre legges det opp til en nyhetsbrevkampanje som er delt opp i tre områder fordelt på tre nyhetsbrev som sendes til hvert enkelt medlem. Dette er: Bransjebistand, juridisk bistand, politisk arbeid og medlemsfordeler.

Målet er å gjøre medlemmene kjent med bransjebistand og våre medlemsfordeler.

SIDE 26

NBFs ÅRSKONFERANSE 29. APRIL:

HVEM OVERLEVER DET GRØNNE SKIFTET I BILBRANSJEN? SIDE 10

NEDGANG I ANTALL SØKERE:

GJØR VI DET SOM ER NØDVENDIG? SIDE 42

Bilbransjen0219_bx.indd 1

02.04.2019 09.55

NORGES BILBRANSJEFORBUND

BILBRANSJENS EGET FAGBLAD - 90. ÅRGANG

NR 03-2019

Verving og winback I 2019 har verving og winback blitt satt i system. Gjennom utsendelser i CRM-systemets nyhetsbrevmodul har vi full tilgang til statistikk på våre utsendelser som åpningsrater og klikkrater. Dette gjør oppfølgingen lettere.

Alle oppsigelser følges også opp med systematisk kontakt halvveis i oppsigelses­ perioden og vi opplever at enkelte reverserer sin oppsigelse og fortsetter medlemskapet.

Nytt i 2019 er regelmessige markedsmøter med samarbeidspartnerne NHO Pensjon og NHO Forsikring. NHO Pensjon har et eget team som ringer kalde leads. Disse har også hatt positiv innflytelse og klart å snu bedrifter i utmeldingssaker.

SERVICEMARKED 19 Grønt skifte – også for varebiler

Hvilke svar gir den nye Bruktbilundersøkelsen?

Bilbransjen0319_bX.indd 1

27.08.2019 10.52

NORGES BILBRANSJEFORBUND

Fordelskalkulator NBF inngikk høsten 2019 samarbeid med konsulentselskapet Varde Hartmark. Formålet er å utarbeide en fordelskalkulator til bruk for eksisterende og mulige medlemmer. ­Kalkulatoren skal ligge tilgjengelig på våre nettsider og på en enkel og oversiktlig samt tiltalende måte illustrere i kroner og øre hva et medlemskap i NBF gir deg tilbake.

Fordelskalkulatoren viser med all tydelighet at det er enkelt å tjene inn igjen kontingenten. Opplysningene tilgjengeliggjøres ved å taste inn bedriftens organisasjonsnummer. Vi håper å kunne lansere fordelskalkulatoren i første kvartal 2020. Kalkulatoren vil lette vervearbeidet både for NBF internt og for NHOs regionapparat som verver på våre vegne. I tillegg vil det synliggjøre hver enkelt medlemsbedrifts konkrete medlemsfordeler på en god måte som harmonerer med vårt ønske om å synliggjøre «verdien av et medlemskap».

BILBRANSJENS EGET FAGBLAD - 90. ÅRGANG

NR 04-2019

BRUKTBILEN:

Problem eller mulighet?

MANGE MEKANIKERE BLIR MOBBET Bilbransjen0419_bx.indd 1

GRØNT SKIFTE: VEIKART FOR TUNGTRANSPORTEN 11.10.2019 11.59

Bladet Bilbransjens fire utgivelser i 2019.

21

2. Kvalifiserte medarbeidere

22

Gode fagfolk er kjernen i en profesjonell og lønnsom bilbransje.

Arbeidet med å sikre nok og riktige fagarbeidere og medarbeidere er en av NBFs viktigste oppgaver. Like viktig er det å bidra til å sikre god kompetanse til de som arbeider i bransjen.

2.1. Rekruttering av fagarbeidere Rekrutteringssituasjonen er utfordrende flere steder i landet. Spesielt i Nordland er søkere til skade- og lakkfaget i en kritisk nedgang. Derimot hadde TIP-faget en solid økning i antall søkere i 2019. Lokal bransje og opplæringskontor indikerer at det flere steder står ubrukte læreplasser, men de har ingen kvalifiserte elever til læreplassene. I skolen arbeides det for å forbedre kvaliteten i undervisningen og tilføye grunn-kompetanse innen el- og hybriddrift.

Søkertall Søkertallene for 2019 viste en betydelig nedgang. Dette henger sammen med økt konkurranse fra industrien og oljevirksomhet. Situasjonen er særlig kritisk innen skade/ lakk.

Videregående skole

2017 2018 2019 208 920

207 383

206 112

Yrkesfag

91 889

91 102

92 165

TIP

14 756

14 291

15 107

Skade/lakk Kjøretøy

Søker­ tallene for 2019 viste en betydelig nedgang.

254 214 183 1 889

1 654

1 441

2.1.1. Kvalitetshevende tiltak

NBF har arbeidet på lang rekke områder for å bidra til å øke søkertall og kvalitet innen utdanningsveien i 2018.

Kvalitet i utdanningsveien NBF er representert i Faglig råd for TIP, et råd nedsatt av Kunnskapsdepartementet for å arbeide med kvaliteten i utdanningen. n Faglig råd TIP behandler henvendelser fra 59 forskjellige fag. n Faglig råd arbeider for å utvikle kvaliteten i opplæringen og se utviklingstrekk, slik at læreplanene dekker arbeidslivets, den enkeltes og samfunnets behov for kompetanse.

Nytt fagbrev NBF har i 2019 arbeidet for å få på plass et nytt fagbrev inne bilpleie. Myndighetene har godtatt at det skal opprettes et slikt fagbrev, og det er nå etablert arbeidsgrupper for å definere innholdet i fagets læreplan. Arbeidsgruppen har i løpet av året kommet langt i ­arbeidet og hatt fire møter. Faget er innlemmet i Utdanningsdirektoratets opplærings­ struktur og kan tidligst skrive lærekontrakter i faget, høsten 2021.

23

24

Glimt fra Sommerskolen 2019. (Foto: Vidar Strande)

Det er også igangsatt arbeid med å sette sammen prøvenemnder for faget. Bransjen vil få et stort antall privatister som kandidater til fagprøve. Disse vil i sin tur bli de aktuelle faglige lederne i bilpleiefirmaene rundt omkring i Norge.

NBF arbeider for at det skal være kompetansekrav innen blant annet følgende områder: n Smart-repair. n Spot-repair. n Reparasjon av skader/sprekker i bilglass.

Sommerskolen 2019 Det er enighet i rekrutteringsgruppa for bilfag, bestående av representanter fra ABL, BIL og NBF, om at det skal fokuseres på tiltak som treffer målgruppen for søkere til bilfagene.

Dette er elever på 9. og 10. trinn i ungdomsskole, som ikke har tatt et valg om fremtidig utdannelse.

Det kan ofte være vanskelig å komme inn i ungdomskoler og organisere lærefags­ informasjon for både elever og skolens rådgivere/karriereveiledere. Men et av tiltakene vi satt i gang i 2017 var «Sommerskolen Bil & Motor» i uke 26 for ungdomsskoleelever i den første ferieuken deres.

Dette prosjektet ble videreført i 2019, og utvidet med flere aktiviteter enn i 2018.

Det skal fokuseres på tiltak som treffer målgruppen for søkere til bilfagene.

n Mekaniske oppgaver, bremser, understell, hjul/dekk, motor/register. n Billakkering, prime/grunn og slip, dekor og tape, lakkering base og klarlakk. n Øvelser med 3D virtuell lakkeringssimulator. n Bilskade, trekk med rettejigg, sveiseøvelser, flate-retting, sparkling/slip. n Bilpleie, polering med ulike maskiner og teknikker, coating og finnish. n Ekskursjon fredag, besøk Bilia Skadesenter (Volvo) Inignia AS (Aston Martin) og Car-Spa. Sommerskolen Bil & Motor er et samarbeidsprosjekt mellom NBF, Oslo kommune, ABL, Opplæringskontoret Bilfag Oslo & Akershus, samt lokale verksteder. Det ble også gjennomført sommerskole etter denne malen på Lena Videregående skole i Oppland.

Lignende opplegg gjennomføres også i Hedmark.

NBF jobber aktivt for å spre modellen til flere steder.

Yrkes-VM Kazan Russland 2019 Bilfagene stilte med tre kandidater til Yrkes VM i Russland. n Bilfaget lette kjøretøy, Jon Sindre Lund Gabrielsen, Frydenbø Bilsenter Kristiansand.

12. plass av 41 deltakere og medal of exelece. n Bilskadefaget, Arne Berre, Namdal Bilskadesenter, Namsos.

11. plass av 28 deltakere og medal of exelence. n Billakkererfaget, Twan Bogers, Star Bilskade, Skien 14. plass av 31 deltakere.

25

Deltakere i Yrkes-VM. (Foto: Vidar Strande)

Bilfag-appen Bilskade.

Bilfag-appen Billakkerer.

2.1.2. Bilfag-appene

I juni ble bilfag-appene Bilskade og Billakkerer lansert i Norge. Det er nå elektroniske lærebøker i alle fagene. Fra høst 2019, ble det satt en ny arbeidsstruktur for bilfag-­ appene, slik at arbeidet kan foregå mer dynamisk. Vidar Strande har koordineringsansvar for at appene blir oppdaterte og gjennomgått med jevne mellomrom.

Det ble satt en arbeidsgruppe med kompetente personer fra bransjen, skoler og ­opplæringskontorer. For hvert av fagene ble det satt sammen to personer per bilfag-app.

Det vil bli avholdt kvartalsvis arbeidsmøter i gruppa. Møtene er satt inn i årskalender, slik at det blir en god struktur i utviklingen.

Hovedfokus for neste kvartal er oppdateringer på lastebil-app og innføring av ­trening-/ testmodul i bilfag lette. Det er også bestilt en egen diagnose (EOBD) modul for lette kjøretøy pr mars 2020.

Opplæringskontorene støtter helhjertet opp under appene, og bidrar med midler til videreutvikling.

2.1.3. Bilfag Roadshow

Bilfag-appene

26

Siste del av 2019 ble benyttet av Vidar Strande for å få på plass utstyr og lastebil for storsatsningen Bilfag Roadshow. Det er enighet i rekrutteringsgruppa at det må tilrette­legges for konkrete tiltak mht. rekrutteringsaktiviteter for ungdom i hele landet. En Roadshow lastebil vil inneholde profesjonelt messeutstyr, samt være full av ulike elevaktiviteter for å inspirere og engasjere. Roadshow er planlagt startet allerede fra 10. januar 2020.

Bilfag Roadshow (Foto: Vidar Strande)

2.2. Kvalifiserte medarbeidere på alle nivå En av NBFs målsetninger er å bidra til kompetente ledere i bilbransjen. Gode ledere er viktig for at bransjen skal ha gode resultater. Derfor arrangerer NBF møteplasser som bygger kunnskap og motivasjon, og fagkurs som løfter kompetansen hos den enkelte deltaker.

Totalt samlet NBF-arrangementene (konferanser og kurs) over 1.900 deltakere i 2019.

Gjennomgående viser evalueringer at NBFs konferanser og kurs blir høyt verdsatt og bidrar til økt kompetanse hos deltakerne.

Gode ledere er viktig for at bransjen skal ha gode resultater.

2.2.1. Juridiske kurs

Kurs innen forbrukerrett og arbeidsrett blir holdt både etter eget og lokalt initiativ, men hovedsakelig på bakgrunn av etterspørsel. I 2019 avholdt advokatene i NBF følgende kurs/innlegg: 20.4.

29.5.

12.6.

27.8.

10.9.

24.9.

23.10.

5.11.

29.11.

Kurs i håndtering av kundeklager for lokalforeningen i Ålesund.

Kurs i håndtering av kundeklager i Næringslivets Hus, Oslo.

Innlegg om tariffoppgjøret 2019 i Østfold.

Kurs i kollektiv arbeidsrett for Bauda.

Kurs i profesjonell kundebehandling i Stavanger.

Kurs i forbrukerrett for Porsche.

Kurs i arbeidsrett i Haugesund.

Kurs i arbeidsrett for ledere i Harila Gruppen.

Kurs i utvalgte emner i forbrukerrett i Sogn og Fjordane.

2.2.2. Lederutvikling servicemarkedsledere

NORGES BILBRANSJEFORBUND

Det har i 2019 blitt uteksaminert ett kull bestående av 16 personer fra Ledertrenings­ programmet for servicemarkedsledere som ble introdusert i 2017.

Programmet gjennomføres dels med interne krefter og i samarbeid med selskapet STI (tidligere Euro Business School). Tilbakemeldingene fra deltakerne er meget gode. ­Ledertreningen gjennomføres i Næringslivets Hus, supplert med oppgaver og egen­ innsats mellom samlingene.

Ta ansvar for å være blant

fremtidens servicemarkedsledere Nytt kursprogram starter 22. januar

Dagens teknologi utfordrer bilbransjen på alle fronter og bransjens tradisjonelle forretningsmodeller vil sannsynligvis bli preget av endringer den kommende tiden. Dersom servicemarkedet også i fremtiden skal skape vekst, skape kundelojalitet og skape økonomiske resultater må lederne i servicemarkedet ta ansvar for å tilegne seg nødvendig kunnskap.

OM KURSPROGRAMMET Lederutviklingsprogrammet er et kursprogram for ledere på ulike nivåer innenfor servicemarkedet, som både forbereder og oppgraderer lederne slik at de står bedre rustet til å møte morgendagens utfordringer.

Programmet består av tre moduler der hver modul har en varighet på 1,5 dag og der det er 6-7 uker mellom hver kursmodul. Mellom kursmodulene får deltakerne egen tilgang til vår kompetanseportal hvor de både kan trene og videreføre sin lederutvikling i form av selvstudium.

Lederutviklingsprogrammet avsluttes med en skriftlig eksamen.

2.2.3. HMS-kurs for lærlinger

Modulene tilhørende lederutviklingsprogrammet inneholder blant annet følgende:

MODUL 1 - ØKONOMI OG ORGANISASJON

Avholdt HMS kurs for 70 lærlinger i Østfold, kurset ble godt mottatt. NBF har i løpet av året utviklet en ny kursmodell bestående av e-læring og samling som skal kunne holdes av opplæringskontorene i hele landet. På denne måten sikrer vi at lærlingene får god HMS opplæring fra starten, som de tar med seg inn i bedriftene, i tillegg til den opp­ læringen de får der. Denne modellen vil også kunne brukes hos medlemsbedriftene.

2.2.4. HMS-kurs for ledere

NBF tilbyr e-læringskurs i HMS for ledere, en lovpålagt opplæring. Kurset gjennomføres enkelt på web, og man beholder tilgang til kurset med lenker til aktuelt lovverk, sjekklister for HMS-arbeid osv. slik at dette kan benyttes som oppslagsverk i etterkant.

Om kurset: n Lovpålagt kurs, gratis for medlemmer. n Enkel gjennomføring, web-basert. n I 2019 har 14 gjennomført kurset, som er en nedgang fra i fjor.

n Hverdagsøkonomi for servicemarkedslederen n Forståelse av verkstedets viktigste nøkkeltall. n Innføring i lovverk (arbeidsmiljølov, lov om håndverkstjenester, kjøpslov, forbrukerkjøpslov, reklamasjonsrett, arbeidsrett, Biloverenskomsten, mm) n HMS

MODUL 2 - KOMMUNIKASJON, KUNDESERVICE OG SERVICELEDELSE

MODUL 3 - MARKEDSFØRING OG SALG n Kundetilfredshetsundersøkelser – «Hva skaper fornøyde kunder?» n Digitale markedsføringskanaler og sosiale medier n Mersalg og salg av tilleggstjenester n Coaching

n God kommunikasjon i alle ledd (kunder, forhandlere og ansatte) n Kunnskap reklamasjonshåndtering n Bruken av nye digitale verktøy n Kundeservice n Serviceledelse

TID OG STED SAMLING 1

SAMLING 2

SAMLING 3

22. - 23. januar

3. - 4. mars

21. - 22. april

Kursene finner sted i Næringslivets Hus, Middelthunsgate 27, Majorstua, Oslo

SPØRSMÅL OM KURSINNHOLD

Kontakt Knut Martin Breivik knut.martin.breivik@nbf.no

PRIS, PÅMELDING OG OVERNATTING Pris for NBF-medlem er kr 14.900,og for ikke-medlem er prisen kr 16.900. Prisen inkluderer lunsj, nødvendig kursmateriell, samt lisens og tilgang til kompetanseportalen.

Antall deltakere på kurset er begrenset til 20 personer og det forventes at kurset vil bli fulltegnet relativt raskt (prinsippet om «førstemann til mølla» legges til grunn).

PÅMELDING OVERNATTING: Dersom du har behov for overnatting i forbindelse med overnevnte kurs kan du ta kontakt med Thon Hotel Gyldenløve, Bogstadveien 20, 0355 Oslo, tlf. 23 33 23 00.

Oppgi bookingkode: Norges Bilbransjeforbund Overnatting og tilhørende kostnader betales av den enkelte deltaker og er ikke inkludert i kursprisen.

SAMARBEIDSPARTNER Lederutviklingsprogrammet gjennomføres i samarbeid med STI, tidligere Euro Business School. STI har god kjennskap til bilbransjen, samt relevant erfaring fra andre bransjer, og har meget gode referanser.

I en verden som blir mer og mer kompetansedrevet, er evnen til kontinuerlig læring og innovasjon viktig for å oppnå gode resultater. Vi har derfor skiftet navn fra Euro Business School (EBS) til Scandinavian Technology Institute (STI).»

Les mer om navnebyttet her: http://www.sti-norway.no/ebs-blir-sti/

Ledertrenings­programmet for servicemarkedsledere.

27

BruktBil19 hadde rett i underkant av 700 deltakere.

2.2.5. BruktBil19

BruktBil19 ble arrangert 29. og 30. oktober 2019 i The Qube på Gardermoen, og som tidligere ble konferansen arrangert i samarbeide med Sentinel Software (Carweb).

Med bruktbil som hovedfokus hadde vi en blanding av temaer som naturlig ­knyttes opp mot bruktbil og bilbransjen, som ble gjenspeilet i foredragene. Vi hadde rett i ­underkant av 700 deltakere fra bilbransjen, samarbeidspartnere og leverandører på ­konferansen.

Konferanseprogrammet besto av blant annet følgende temaer: n Det norske bilmarkedet sett i et europeisk perspektiv, gjennom det internasjonale bilanalysebyrået ICDP. n Bruktbilundersøkelsen 2019 fra Kantar TNS. n «De egentlige fakta» om det norske bruktbilmarkedet sett fra Opplysningsrådet for Veitrafikken sitt ståsted. n Nye salgs- og eierformer i bruktbilmarkedet. n Bruktbilprosessen og lederskap i et bruktbilmarked i endring. n Utvikling og nyheter innenfor de ulike verktøyene i bransjeplattformen og bruktbilprosessen n Ledelse; hvilke rammebetingelser endres og hva kreves av ledere som skal håndtere endringsprosesser.

I tillegg til det faglige programmet er bruktbilkonferansen blitt bilbransjens største og viktigste møteplass, der de uformelle møteplassene inkludert kveldsarrangementet og middag er en av suksesskriteriene i løpet av de to konferansedagene.

2.2.6. Skade-/lakk-konferansen 2019

Skade-/lakk-konferansen 2019 ble arrangert på Union Scene i Drammen 2. april. I tillegg til å få presentert aktuelle temaer gjennom konferansen fikk som vanlig deltakerne også møte sentrale leverandører til bransjen gjennom bransjeutstillingen. Totalt deltok i overkant av 300 personer på skade/lakkonferansen 2019.

Konferanseprogrammet besto av blant annet følgende temaer: n God kultur og HMS. n Effektivisering og salg. n Bransjeundersøkelse. n Taksering og drift.

28

2.2.7. Servicemarked19

Servicemarkedskonferansen ble gjennomført som en dagskonferanse i Næringslivets Hus 12. september 2019. Totalt antall deltakere var 144.

Konferanseprogrammet besto av blant annet følgende temaer: n Servicemarkedsledelse. n Servicemarkedets naturlige salgsområde v/TNS Kantar. n Effektiv PKK. n Mekanikerkompetanse. n Rekruttering. n Autoindex i et servicemarkedsperspektiv. n Snap Drive og tilpasning til et endret marked. n Informasjon om plan for revisjon av Verkstedforskriften.

ER DU ADAPTIV

SERVICEMARKED 19 NÆRINGSLIVETS HUS, OSLO - 12. SEPTEMBER 2019

NBFs ÅRSKONFERANSE NÆRINGSLIVETS HUS, OSLO 29. APRIL 2019

Mo st a d a p tab le

test Fas st ne ee Gr

Ri ch est Fitt est

Luckies t

Prettiest est art Sm

Survival of the...

2.2.8. NBFs årskonferanse

Årskonferansen ble gjennomført i Næringslivets Hus 29. april. Totalt var det over 150 påmeldte deltakere. Konferansen hadde tittelen «Survival of…». Poenget var å drøfte hvorvidt det er den «heldige», «smarteste» eller «grønneste» som klarer seg gjennom fremtidenes utfordringer.

Konferanseprogrammet besto av blant annet følgende temaer: n Gode resultater uten null- eller lavutslippsbiler. n Fremtidens forhandlere. n Bruktbilmarkedet. n Politiske diskusjoner rundt bilens rolle.

29

2.2.9. Regionkonferanser og moderniseringsturne

NBF arrangerer konferanser lokalt, og er en del av medlemstilbudet som tilbys de lokalforeninger der NBF har overtatt ansvaret.

På konferansene deltok personer fra den lokale bilbransjen, og i møtene informerte NBF om sentrale og aktuelle temaer. I tillegg ble det avholdt en rekke regionale møter/ konferanser i anledning å informere om NBFs moderniseringsarbeid.

Totalt ble det arrangert ti regionkonferanser/-møter på følgende steder i 2019: Stavanger 14. mars, Hedmark 24. april, Oslo/Akershus 20. mai, Nordland 28. mai, ­Bergen 12. juni, Sandnes 12. juni, Trondheim 23. oktober, Haugesund 24. oktober, ­Buskerud 14. november, Stavanger 21. november og Telemark 28. november.

2.2.10. NHOs HMS dag

I tillegg til NBFs fagkonferanser, var NBF i arbeidsgruppen for å arrangere NHOs HMS dag i 2019, for å sikre aktuelt og nyttige innlegg for bilbransjen.

Tema for konferansen var: n Ny IA-avtale. n Forebygge et godt arbeidsmiljø. n Partssamarbeid. n Bygge god bedriftskultur. n Praktisk sikkerhetsopplæring. n Future of Work.

2.2.11. Grønn mobilitet og fremtidsmuligheter i miljøhovedstaden var tema 4. april 2019

I forbindelse med at Oslo var Miljø­ hovedstad i 2019 arrangerte Stiftelsen Miljøfyrtårn og Norges Bilbransjeforbund til frokostseminar. Det var 50 påmeldte.

Tema for møte var hvordan fremtids­ utsiktene ser ut for bilbransjen, hvordan bransjen og beboere i Oslo må tilpasse seg nye mobilitetsløsninger og presentasjon av Miljøfyrtårns bærekraftige fortningsmodell.

2.2.12. Sikker lading

I forbindelse med at Oslo er Miljøhovedstad i 2019 ønsker Stiftelsen Miljøfyrtårn og Norges Bilbransjeforbund å invitere til frokostseminar om

Grønn mobilitet og fremtidsmuligheter i miljøhovedstaden

DATO: 4. APRIL KL. 8.30 – 10.00 STED: NÆRINGSLIVETS HUS, OSLO LETT MATSERVERING FRA KL. 8.00

PROGRAM: Velkommen NBFs fremtidsutsikter for bilbransjen V/ ADM. DIR. STIG MORTEN NILSEN

Hva skal til for å redusere antallet privatbiler i Oslo, og hvilken rolle skal Din Bybil spille?

ESPEN DYB LØVOLD, DAGLIG LEDER I NSB BYBIL, DELER STRATEGIEN BAK DIN BYBIL OG HVORDAN VI KAN LEGGE TIL RETTE FOR EFFEKTIV OG BÆREKRAFTIG BILBRUK I STORBYEN

Bilkollektivet er Norges største og eldste bildelingsordning.

De driver etter et non-profit-prinsipp, med formål om å tilby smart og miljøvennlig mobilitet.

DIREKTØR MORTEN MUNCH-OLSEN OG JOHNNY ENGH FRA TOYOTA OSLO PRESENTERER SAMARBEIDET OG HVILKE MILJØEFFEKTER SOM KAN DOKUMENTERES

Fra å selge bil til å selge mobilitet, Møller Mobility Group V/ PAUL HEGNA, KONSERNDIREKTØR KOMMUNIKASJON OG SAMFUNN

Grønn forretningsutvikling og Miljøfyrtårn som verktøy – 5 tips til innføring av en bærekraftig forretningsmodell V/ ANN-KRISTIN YTREBERG, DAGLIG LEDER I MILJØFYRTÅRN

Paneldialog

NBF inviterte til to møter i juni om sikker lading avholdt hos Toyota Oslo.

Med økt andel elbiler på markedet er det behov for å øke kompetansen rundt lading av ladbare biler. Infratek Elsikkerhet AS som utøver myndighetskontroller av elektriske anlegg for Hafslund Nett. De ønsker å heve kompetansen i bilbransjen, slik at de kan gi korrekt informasjon til kjøpere av ladbare biler.

30

Hva når elbil-parken øker?

Flere bilmerker kommer med el­/hybrid modeller og flere på verkstedsiden bør tilpasse seg til den økende andel elbiler. NBF ønsker i den anledning å invitere til et medlemsmøte med tema elbiler. Da er det viktig at å vi har korrekt informasjon å gi til kundene og at vi påser at Klikk her for sikkerheten rundt håndtering av elbilene blir ivaretatt. melde deg på DATO:

19. november 2019 kl. 13.00 – 16.00

I 2025 består bilparken av 30% elbiler Status og prognoser for vekst i bestand av nullutslippsbiler.

TORE RYLANDER,

FAGSJEF BILSALG NBF

STED:

Næringslivets Hus, Oslo

MÅLGRUPPE:

Daglig ledere, salgsansvarlige, verksmestere og andre interesserte

Sikker lading Infratek Elsikkerhet AS som utøver myndighets­ kontroller av elektriske anlegg for Hafslund Nett, ønsker å heve kompetansen for de som har kontakt med bileiere av ladbare biler.

JOHNY GULDAGER, INFRATEK ELSIKKERHET AS

Deltakelse gratis Det blir lett servering.

Fra rekkeviddeangst til ladeangst

Hvordan må verkstedene tilpasse seg flere elbiler?

Hvordan ser utviklingen ut for ladeinfrastrukturen? Hvordan påvirker utviklingen av ladere og bilbatterier ladetiden?

Kompetanse­ heving, sikkerhet, logistikk rundt lading etc.

ESPEN SKAAR, BUSINESS MANAGER, FORTUM CHARGE & DRIVE

CASPAR HILLE, MØLLER MOBILITY GROUP

Retur av elbilbatterier Hvilke, hvordan og hva må en være ekstra oppmerksom på?

DAG ALBERTSEN, PLASSJEF

AVD. SANDEFJORD BATTERIRETUR

2.2.13. Hva når elbil-parken øker?

Vi inviterte til medlemsmøte 19. november med tema knyttet til elbil. Status og prognoser for elbil, kan se ut som at 2020 blir et meget elektrisk år, sikkerlading i hjemmet, utvikling av ladeinfrastruktur privat/offentlig, hvordan verkstedene må tilpasse seg elbilen og til slutt håndtering av skadede batterier.

Responsen var stor med over 70 påmeldte. På deltakerlisten var det flere som representerte merker som nå kommer med elbilmodeller.

31

3. Utvikle bil­ bransjen og den enkelte medlemsbedrift

32

NBF er en kunnskapsorganisasjon. De ansatte har et meget høyt kompetansenivå. Samtidig er NBF i en posisjon der vi henter kunnskap og nyheter gjennom bransjen og omverdenen.

Denne kunnskapsbasen kommer medlemmene til gode gjennom: n Rådgivning. n Kunnskapsformidling. n Ulike produkter.

For å sikre merverdi for våre medlemmer og deres kunder, involverer NBF seg på en lang rekke arenaer og i ulike prosjekter for å påvirke prosessene samt å få kunnskap.

3.1. Juridisk rådgivning og bistand NBFs advokater arbeider for å bedre rammebetingelsene for bransjen og gir individuell medlemsbistand innen tariff og personalsaker, salg, leasing og verksteddrift samt særlig kundetvister.

NBFs medlemsbedrifter benytter seg i stor grad av tilbudet om juridisk rådgivning.

Bistand til medlemsbedriftene er høyt prioritert og beslaglegger mye av advokatenes kapasitet. Konkurranseretten er fortsatt dekket opp gjennom samarbeidsavtale med ­advokatfirmaet Haavind.

Dominerende saksområder er rettslige spørsmål knyttet til tvister med ulike kate­ gorier av kunder og leverandører ved salg og leasing av biler, verkstedtjenester etc., samt arbeids- og tariffrettslige spørsmål.

Medlemsbistand innen tariff og personalsaker, salg, leasing og verksteddrift samt særlig kunde­ tvister.

Eksempelvis nevnes: n Rettsspørsmål knyttet til salg, leasing og verksteddrift. n Reklamasjoner med krav om utbedring, prisavslag eller heving. n Direktekrav. n Forsinkelse, avbestilling etc. n Erstatningskrav. n Leasing, påkost og erstatning. n Forsikringsspørsmål. n Oppsigelser, nedbemanninger etc. n Ferie, sykdom og pensjonsspørsmål. n Tariff- og lønnstvister i bedriftene. n Personvern. n Markedsføringsrett.

3.2. Bransjerådgivning NBFs stab bistår medlemmer i bransjefaglige spørsmål. Rådgivningen omhandler alt fra drift og utvikling til fremtidsscenarioer og strategiprosesser.

Eksempelvis nevnes: n Utfordringer inne skade/lakk, sikre bilskadereparasjoner og taksering. n Generell Verksteddrift, effektivitet og fremtidig markedssituasjon.

33

n Generelt om bilsalg, brukthandelbevilling og dialog med Statens vegvesen. n HMS-spørsmål, risikoanalyser og myndighetskrav.

3.3. Bransjefaglige områder NBF har arbeidet med en lang rekke bransjefaglige problemstillinger i 2019.

I det følgende presenteres de viktigste områdene.

3.3.1. Samarbeid med Schibsted og Finn.no

Det tette samarbeidet med Schibsted / Finn.no er videre­ ført gjennom 2019, og sam­ arbeidsavtalen som ble signert i 2016 er videreført og ivaretatt.

I 2019 har vi særlig jobbet innenfor følgende områder: n Finansløsning på bruktbil­ annonsene for NBF-med- lemmer. Etter at løsningen ble lansert tidlig i 2019 har noen aktører tatt løsningen i bruk, men vi jobber fortsatt med ulike problemstillinger og videre utvikling av løsningen. n Involvering fra Forbruker­ rådet som har stilt noen ønsker og krav til tydeliggjøring av enkeltelementer i annonsene på Finn.no, der vi fra Finn.no og bransjens side har ­opp­levd samarbeidet med Forbrukerrådet som positivt og konstruktivt.

Forbrukerrådets krav og ønsker sammenfaller på mange områder med bransjens ønsker om tydeliggjøring og konkurranse på like vilkår på portalen Finn.no. n Videre testing, pilotering og utvikling av produktet «Blink» som leverer «målrettet distribusjon og markedsføring av bruktbiler».

Videreføringen av samarbeidsavtalen mellom Schibsted og NBF gir oss en god og ­konstruktiv samarbeidsplattform med Schibsted / Finn.no.

I samarbeidet med Schibsted og Finn.no er representanter fra Faggruppe Bilsalg viktige bidragsytere, og deltar aktivt i arbeidsmøter og utviklingsarbeidet med høy faglig kunnskap og bred erfaring.

3.3.2. Videreutvikling av Carweb 34

Gjennom 2019 har flere av utviklingsprosjekter blitt sluttført. Faggruppe Bilsalg har en tett dialog med Eljar Ness i Carweb gjennom hans deltakelse i Faggruppe Bilsalg. I tillegg er det synergier gjennom samarbeidet med Finn.no.

Samtidig er en del av utviklingsområdene både tid- og kostnadskrevende, og det er viktig å fortsette å gjøre de rette prioriteringene i vårt videre samarbeide med Sentinel Software og Carweb.

Utviklingen følges opp videre gjennom Faggruppe Bilsalg.

3.3.3. Utvikling av Autosys

Siden januar 2017 har NBF og representanter fra våre medlemsbedrifter vært involvert i Vegdirektoratets og Statens vegvesens prosjekt med ny- og videreutvikling av de digitale løsningene Autosys og Autoreg (Autosys-prosjektet) gjennom en referansegruppe.

Prosjektet har vært svært omfattende med utvikling av en helt ny teknisk plattform for Autosys kjøretøy, og det har vært trinnvise lanseringer og delleveranser gjennom ­prosjektet. Arbeidet vil pågå frem til 2021, og gjennom 2019 har det vært to leveranser, i april og november.

Autosys-prosjektet går nå videre med de neste trinnene i prosjektet, og de siste leve­ ransene inn mot 2021. Referansegruppen med representanter fra NBF og Faggruppe Bilsalg vil også være involvert i det videre arbeidet, innenfor de gjenstående områdene i prosjektet frem mot 2021. Fra bransjens side har vi opplevd samarbeidet med Veg­ direktoratet som både positivt og konstruktivt.

3.3.4. Miljø- og energimerking av nye personbiler

Statens vegvesen er gitt myndighet til å føre tilsyn med bestemmelsene i forskrift om energimerking av nye personbiler, og NBF har sammen med BIL og NAF vært involvert i utviklingen av miljø- og energimerking for nye biler, den såkalte «miljøplakaten».

Forrige revisjon av miljøplakaten ble gjort våren 2017, og overgangen fra NEDC til WLTP har medført behov for ny revisjon.

I tilknytning til denne revisjonen hadde vi første møte med Statens vegvesen i februar 2019, og gjennom den videre dialogen gjennom 2019 ble vi enige om å avvente fremleggingen av Statsbudsjettet for 2020 før vi tok beslutning om de endelige endringene.

Etter at Statsbudsjettet for 2020 ble lagt frem sluttførte vi arbeidet høsten 2019. ­End­ringene gir totalt sett godt samsvar mellom miljø- og ­energimerkingen og grunnlaget for avgiftsberegning, som gir god og forståelig informasjon til forbrukerne.

Det ble utarbeidet ny miljøplakat med de nye satsene i desember 2019, som ble ferdigstilt og var klar til 1. januar 2020. Abonnementsløsningen for automatisk ­utfylling av miljøplakaten i OFV Kjøretøydata er også oppdatert, og denne løsningen er en del av NBFs leverandør- og samarbeidsavtale med OFV som gir rabattert pris til våre medlemsbedrifter.

3.3.5. NBFs kjøpekontrakter – utvikling og distribusjon

MILJØ- OG ENERGIMERKING MODELL

Bilbransjen tar miljøansvar

CO2-utslipp 0

DRIVSTOFFTYPE

<50 50–85

DRIVSTOFFORBRUK

86–100

l/100 km

101–130

CO2-UTSLIPP

131–180

g/km

>181

AVGIFT FOR CO2 kr

NOx-skala

NOx-UTSLIPP mg/km AVGIFT FOR NOx

Nullutslipp Hybrid

kr

Euro 6 Bensin

ENERGIFORBRUK kWh/100km

Euro 6 Diesel

En oversikt over drivstofføkonomi og CO2-utslipp med data om samtlige nye personbiler finnes tilgjengelig på www.vegvesen.no (Nybilvelgeren). Tilgang til oversikten fås gratis på alle utsalgssteder.

Et kjøretøys drivstofforbruk og CO2-utslipp bestemmes ikke bare av dets energieffektivitet, men også av kjørestil og andre ikke-tekniske faktorer. CO2 er den viktigste drivhusgassen som er ansvarlig for den globale oppvarmingen.

Oppgitt NOx-utslipp representerer ikke reelle utslipp da disse vil påvirkes av ulike faktorer, eksempelvis kjørestil og temperatur. Dette gjelder spesielt for dieselkjøretøy. NOx påvirker lokal luftkvalitet og har en negativ effekt på helsen.

NBF har sammen med BIL og NAF utviklet ­Miljøplakaten.

NBF utvikler og vedlikeholder kjøpekontrakter for nye og brukte biler. Kjøpekontraktene er ansett som en etablert bransjestandard.

Kjøpekontraktene er salgsvare og gir NBF inntekter som blant annet brukes til ­arbeidet med utvikling og endring av kontrakten i henhold til blant annet lovendringer etc.

Distribusjon av kjøpekontraktene gjøres i det vesentlige gjennom samarbeidsavtaler med IT selskaper som leverer tilhørende produkter til bilforhandlerne.

35

3.3.6. Samarbeid med Forbrukerrådet

Særlig 2019 har vært et år der samarbeidet og dialog med Forbrukerrådet har utviklet seg svært positivt. Dette skyldes særlig en holdningsendring i Forbrukerrådet der de tilkjennegir nytten av dialog og gjensidig erfaringsutveksling med bransjeaktører, herunder NBF. Samarbeidet knytter seg til leasingproblematikk, prinsipper for annonsering/opp­ lysning om årsmodell og etablering av en felles gruppe for arbeidet med etablering av sentralt skaderegister, herunder arbeidet med sikrebilreparasjoner og kilometerjuks.

Bransjenorm for unormal slitasje «Retningslinjer for unormal slitasje» er etablert av NBF og FINFO for å avklare og tydeliggjøre hva som forventes av vedlikehold underveis i ­leasingperioden, og forventet tilstand på bilen ved tilbakelevering etter endt leasingperiode.

Gjennom årene har vi sett at flere aktører har laget sine egne versjoner med ulike retningslinjer, som kan skape forvirring hos kundene. Behovet om å skape en bransjenorm som eliminerer ulike retningslinjer har i takt med økt privatleasing blitt tydeligere fra bransjens side, noe som også støttes av Forbrukerrådet.

Våren 2019 startet vi arbeidet med å se på muligheten for å skape en bransjenorm for unormal slitasje. Det ble utpekt en arbeidsgruppe med representanter fra Faggruppe Bilsalg, finansieringsselskapene (på vegne av FINFO), NAF og Viking Kontroll AS. I tillegg er Forbrukerrådet involvert i prosessen.

Det har vært godt samarbeide og godt bidrag fra hele arbeidsgruppen, og vi er nå i sluttfasen av arbeidet og tar sikte på å lansere bransjenormen tidlig i 2020.

DEFINISJONER UNORMAL SLITASJE

n Bulk over 25 mm personbil/

KAROSSERI OG LAKK RIPER/SUBBESKADER

n Ripe som ikke kan rubbes og poleres bort. n Riper i nedre del av kanal/støtfanger i

kunststoff, både lakkerte og ulakkerte, som er lett synlige på ca. 2 meters avstand med bil på bakkeplan. n Flere mindre riper/subbeskader.

BULKER/SPREKKDANNELSER n Riper og bulker med lakkskade inn til

grunnmaterialet.

35 mm varebil.

n Flere mindre bulker. n Ulakkerte/lakkerte kunststoffkompo­

nenter med krakelering/sprekkdannelser eller deformasjon.

STEINSPRUT/SLITASJE

n Enkeltskader som går igjennom til

grunnmaterialet.

n Mekanisk slitasje (sandblåseeffekt) der

lakksjikt er sterkt redusert og/eller fjernet fra grunn­ materialet. n Flere riper/matte flater etter bilvask (vaskeriper).

5

Merverdiavgift og påkost ved privatleasing

Eventuell påkost på leasingbiler som innleveres ved utløp av leieperioden er, ifølge Skatteetaten, å anse som en erstatning og følgelig ikke omsetning som skal belastes med merverdiavgift.

På vårparten 2019 tok Forbrukerrådet kontakt med NBF og FINFO (Finansieringsselskapenes Forening) med spørsmål om hvordan dette ble praktisert ute i bedriftene.

Bakgrunnen for spørsmålet var at Forbrukerrådet satt med informasjon om at leietakere hadde blitt fakturert påkost tillagt merverdiavgift, og at dette måtte rettes opp gjennom en omfattende kartlegging 13 år tilbake i tid.

Etter nærmere undersøkelser omkring omfanget av et slikt eventuelt arbeid sammenholdt med antatt omfang av feilfakturering, fant NBF at ressursbruken ikke stod i et rimelig forhold til feil avdekket, hvilket vi meddelte Forbrukerrådet og FINFO. Saken er i skrivende stund ikke fulgt opp videre av Forbrukerrådet.

Retningslinjer for unormal ­slitasje under utarbeidelse.

3.3.7. Brukergruppe DBS

Høsten 2018 besluttet Finans Norge Forsikringsdrift (FNF) å opprette en brukergruppe i forbindelse med deres forvaltning og videreutvikling av Dataassistert SkadeBesiktigelse­ System (DBS).

Sammen med representanter fra skade/lakkbransjen har NBF utgjort denne brukergruppen i 2019.

36

FNF har arrangert to brukermøter i løpet av året. Flere av endringene som er gjort i DBS i løpet av året er gjort som følge av brukergruppens arbeid.

I dag består brukergruppe DBS av følgende personer: n Kjell Ivar Andersen, Lillehammer Bilskadesenter. n Trond Furuli, Skade og Lakk. n Nils-Jørgen Kristiansen, Karosseriforum. n Tor Simonsen, NBF.

3.3.8. Nordisk samarbeid innenfor skade/lakk

NBF har et godt samarbeid med sine nordiske søsterorganisasjoner. De fagansvarlige for skade/lakk i Finland, Sverige, Danmark, Estland og Norge formaliserte for noen år siden et tettere samarbeid og har siden den tid utviklet et godt samarbeid. Partene møtes regelmessig og roterer på å være vertsland for møtene. De ansvarlige omtaler sam­ arbeidet som Nordic Body and Paint, forkortet NBP, og i løpet av året ble følgende møter arrangert: n 22. – 24. mai i Bologna (i kombinasjon med Autopromotec Conference). n 19. – 20. september i Oslo. n 11. – 12. desember i Helsinki.

3.3.9. MRF-Kalkyl og norsk system for beregning av timeselvkost

I Sverige har MRF fått utviklet et datasystem for beregning av timeselvkost, spesielt beregnet for skade- og lakkverkstedene. Høsten 2019 inngikk NBF avtale med MRF om de norske rettighetene til systemet.

Systemet er utviklet av det svenske firmaet Duva og som følge av NBFs rettighets­ avtale ble det også inngått avtale om at Duva så raskt som mulig skal utvikle tilsvarende timeselvkostberegning for de norske skade-/lakkverkstedene. Den norske versjonen er planlagt ferdig våren 2020.

3.3.10. Simuleringsmodell for fremtidens mekanikerbehov

Potensialet for salg av verkstedtimer i et marked som raskt elektrifiseres, vil på grunn av teknologiens beskaffenhet reduseres. Det er verd å merke seg at dette gjelder hvis man direkte sammenligner ICE-drivlinjer med rent elektriske.

Gjennom siste halvdel av 2018 ble en modell for beregning av fremtidig timesalg på verkstedet utarbeidet og grundig testet. Medio 2019 ble modellen lansert i en noe for­ enklet webversjon slik at forhandlere og verksteder skal kunne simulere forventet utvikling utfra sitt bilsalg. Modellen har blitt mottatt med stor interesse i bransjen.

3.3.11. Samarbeid med forskningsinstitusjonen ICDP

NBF har et løpende og godt samarbeid med ICDP som har sitt hovedsete i England.

I 2019 har det vært knyttet stor interesse til utviklingen på servicemarkedet i Norge i rela­ sjon til andelen elektriske biler som kommer på markedet. NBF har delt erfaringer man så langt har fra det norske markedet.

NBF holdt i april 2019 et innlegg om erfaringer på en europeisk «Aftersales workshop»i Paris.

Ultimo 2019 er det i samarbeid med ICDP gjennomført en europeisk studie blant frie

Modell for beregning av fremtidig timesalg på verkstedet ble lansert i en noe forenklet web­ versjon i 2019.

37

verksteder som også innbefatter norske verksteder (NBF-medlemmer). Resultatene fra undersøkelsen foreligger primo 2020.

3.3.12. Bilombygger-saker

En viktig medlemsgruppering i NBF er virksomheter som bygger om biler, eksempelvis til spesialkjøretøy som politi- og brannbiler eller biler for bevegelseshemmede. NBF har involvert seg flere saker for å bedre rammevilkårene til bilombyggerne:

MVA-fritak for brannbiler Et sentralt tema hos våre medlemmer som driver med bilombygging, har i 2019 vært prosedyrene knyttet til fritak for engangsavgift for spesialutrustede kjøretøy til bruk for brannvesenet (biler som ombygges er i utgangspunktet avgiftspliktige). Slikt fritak ­vurderes av Skatteetaten etter at bilen er bygget og godkjent som utrykningskjøretøy hos Statens vegvesen. Dette er en noe uforutsigbar situasjon. At nestleder i Finanskomiteen på Stortinget sommeren 2019 på NRK antydet at det ville bli fritak for alle brannbiler, medførte at det nærmest ble stopp i bilbestillingen fra lokale brannvesen. NBF møtte ­nestleder i Finanskomiteen på stortinget og fremmet saken. Retningslinjene/kravene til slike biler for 2020 er noe justert, men det generelle avgiftsfritaket er ikke innført.

Dialog med NAV NBF er også medlem i «Tverrfaglig samarbeidsforum» i NAV sammen med bilom­ byggernes representanter. Det er i 2019 gjennomført fem slike møter. Temaer knytter seg til praktisering av NAV avtalen mht. til ombygging og serviceforpliktelser knyttet til ­leveransen av biler for bevegelseshemmede. Et område hvor NBF har bidratt i 2019 er opplysning rundt teknologiutviklingen på de aktuelle bilmodeller/kategorier.

3.3.13. Nytt regelverk om naturalytelser

Beløpsgrensen for skatte­ frie personal­ rabatter er fastsatt til 8.000 kroner.

38

Fra nyttår ble det endrede regler innen området naturalytelser, herunder personalrabatter.

Naturalytelser, også omtalt som frynsegoder, er lønn som består av annet enn penger.

Eksempler på slike ytelser kan være gaver, private reiser, medlemskap osv. Natural­ ytelser er i utgangspunktet skattepliktige på samme måte som vanlig lønn.

Det ble en rekke endringer å gjøre seg kjent med. Den største endringen var at arbeidsgiver nå pålegges rapporteringsplikt for ytelser fra tredjeparter. Beløpsgrensen for skattefrie personalrabatter er fastsatt til 8.000 kroner. Samtidig ble beløpsgrensen for skattefrie gaver hevet til 2.000 kroner.

NHO har sammen med andre organisasjoner samarbeidet med Skatteetaten om å utforme en veileder slik at etterlevelsen skal bli enklest mulig for de som skal gjennomføre rapporteringene i praksis. I dette arbeidet har NBF gitt flere innspill til NHO. NBF har også foretatt en vurdering av hvorvidt ansatte skal fordelsbeskattes for rabatter på verktøy som kjøpes inn av ansatte mekanikere. NBF mener at ordningen med rabatter på mekanikernes innkjøp av verktøy som beskrevet i Biloverenskomsten § 14, ikke innebærer en personlig fordel som er omfattet av de nye reglene for skattelegging av blant annet personalrabatter. Godtgjørelsen er tuftet på en ordning der mekanikerne selv holder håndverktøy for sitt daglige arbeide. NBFs oppfatning er at rabatter på mekanik­ ernes innkjøp av verktøy ikke er å betrakte som en personlig fordel som er omfattet av de nye reglene. Våre vurderinger er forelagt eksperter samt Fellesforbundet sentralt som alle støtter NBFs konklusjon.

3.3.14. Arbeidet med ny verkstedforskrift

NBF har gjennom flere år gitt Statens vegvesen innspill om behovet for å revidere verkstedforskriften, og det ble derfor tatt godt imot da Statens vegvesen inviterte til offisielt oppstartmøte 21. mars 2019.

Gjennom sommeren og høsten engasjerte NBF seg sterkt i forskriftsarbeidet både gjennom flere møter med Statens vegvesen og ved å gi flere skriftlige innspill under prosessen. Gjennom dette engasjementet fikk NBF god innsikt i hvilke endringer som sannsynligvis ville bli foreslått i en ny forskrift, og dessverre ble det konkludert med at høringsforslaget i for liten grad kom til å ivareta de innspillene som NBF og andre sentrale organisasjoner hadde gitt.

NBF tok derfor initiativ til et dialogmøte med BIL, NAF, ABL, Dekkimportørenes Forening og Forhandlerforeningen Dekk og Felg, og det ble raskt klart at alle organisasjonene mente det var grunn til å være kritisk til det kommende høringsforslaget. Organisasjonene skrev to felles brev til Statens vegvesen der kritikken og dens bakgrunn ble beskrevet, og i tillegg ble Statens vegvesen oppfordret til å utsette høringen slik at alle parter kunne møtes til et siste høringsmøte. Statens vegvesen svarte på brevene, men gjorde det der klart at de ikke ville utsette høringen og valgte dermed å ignorere organisasjonenes forslag. Samtidig ble det klart at høringen som opprinnelig skulle offentliggjøres sent i desember ikke ville bli klar før etter årsskifte.

3.3.15. PKK-forskriften

NBF har tidligere skrevet om de siste endringene i PKK-forskriften som trådte i kraft i oktober 2018. Som en del av denne forskriftsversjonen trådte resterende endringer i kraft 8. oktober 2019. Da ble det innført ny kontrollinstruks med mer omfattende kontrollpunkter og mangelsmerknader. Den samme datoen var også starten på et en startet også nytt regime for kontrollfrister å gjelde, som innebærer at dato for første gangs registrering og dato for siste gjennomførte kontroll styrer fristene for henholdsvis første kontroll og de påfølgende kontrollene.

3.4. Tariff og forhandlinger Samarbeidet arbeidsgiver og arbeidstaker er viktig for hele det norske næringslivet. Tariff og dialog med Fellesforbundet er viktig for NBFs medlemmer.

Tariffoppgjøret 2019 var det vi kaller et mellomoppgjør. I et mellomoppgjør er det i utgangspunktet kun økonomi som er tema for forhandlingene. Andre satser, som for eksempel smusstillegg eller skifttillegg endres ikke i forbindelse med mellomoppgjørene.

Hovedorganisasjonen NHO foresto disse forhandlingene med LO som motpart. NBF var representert i forhandlingsdelegasjonen ved forhandlingssjef Hans Tore Hagland.

LO og NHO lyktes ikke å finne en løsning i de ordinære forhandlingene. Det betød at det som i det samordnede oppgjøret i 2018 ble nødvendig å få hjelp av Riksmekleren med sikte på å finne en løsning. Det endte opp i mekling i ca. fire døgn før partene kom til enighet. Det var knyttet en del spenning til meklingen siden en del bilbedrifter ble tatt ut til mulig streik.

De lokale lønnstilleggene innenfor Biloverenskomstens område (inklusive 2,50 kr. i generelt tillegg fra 1. april 2019) ble i gjennomsnitt beregnet til cirka kr. 5 per time. Det innebar et totalt lønnstillegg for hele året 2019, (inklusive overhenget fra Biloverens­ komsten på 1,1 prosent på ca. 3,2 prosent).

Totalt lønnstillegg for hele året 2019, (inklusive overhenget fra Biloverens­ komsten på 1,1 prosent) ble på ca. 3,2 prosent.

39

4. Gode og forutsigbare rammevilkĂĽr

40

NBF arbeider for å sikre gode rammebetingelser for ­bilbransjen.

Vi samarbeider med en lang rekke organisasjoner og myndig­ heter, for eksempel: Vegdirektoratet/Statens vegvesen, Arbeids­ tilsynet, Forbrukerombudet, Forbrukerrådet, Finans Norge, BIL og NAF. Årlig svarer forbundet på titalls høringer. I tillegg jobbes det opp mot nasjonale politikere.

Viktigste saker presenteres under.

4.1. Bilpolitikken NBF har et nært samarbeid med BIL og NAF. Som i 2018 har 2019 vært preget av ­arbeidet med å innføre ny typegodkjenning (WLTP). I tillegg har det vært viktig å arbeide for forutsigbare bilavgifter. Det jobbes bredt med flere problemstillinger alt fra personbil­ avgifter og lokalpolitikk til tungbilpolitikk og låneformidling. Det politiske arbeidet er en kombinasjon av langsiktig arbeid (eksempelvis bilavgifter og det grønne skiftet) og hastesaker som kommer plutselig (eksempelvis brukthandelbevilling og låneformidling).

4.1.1. Fremtidens bilavgifter

Regjeringen ved Finansdepartementet ba på våren 2019 om innspill til fremtidens bilavgifter. NBF leverte sine innspill som var tuftet på det faktum at bilen i dag, og i overskuelig fremtid, er en garantist for mobilitet og verdiskapning. Vårt poeng var at i arbeidet med bilavgifter må man ikke glemme hvor viktig bilen er.

Bilparken vil over tid bli helt grønn, men omleggingen av bilavgifter må hensynta at skiftet er avhengig av en teknologisk utvikling vi i Norge ikke påvirker. Uansett er det forpliktelsene fra Paris og den norske målsetningen om 50 prosent reduksjon av CO2 som må være målsetningen i 2030. Dette er mål som våre analyser viser at vi vil klare.

Bilbransjen vil, dersom avgiftssystemet er forutsigbart og bidrar til fornying av bil­ parken, legge til rette for over 50 prosent reduksjon i utslipp i 2030.

NBFs innspill oppsummert: 1. Bruk tid på overgangen. Begynn så tidlig som mulig, og ta det stegvis.

2. Innføring av merverdiavgift på elektriske biler må sees i sammenheng med øvrig proveny.

3. Hele landet må være med på det grønne skiftet. Hybridteknologi må anerkjennes som brobygger frem til det kun selges nye nullutslippsbiler.

Bilparken vil over tid bli helt grønn, men omleggingen av bilavgifter må hensynta at skiftet er avhengig av en teknologisk utvikling vi i Norge ikke påvirker.

4. Et bærekraftig bilavgiftssystem bør inneholde både kjøps- eierskaps- og bruksavgifter.

5. Å sikre at bilmarkedet fortsatt er i balanse blir en viktig målsetning for et nytt avgiftssystem.

6. Avgiftssystem må være tuftet på faglige vurderinger og brede politiske forlik.

7. Varebiler bør få et eget system for engangsavgift allerede fra 2021 ved innføringen av WLTP.

41

Dokumentet som ble laget er også behandlet og NBFs Forbundsstyre, og danner et langsiktig grunnlag for arbeidet med bilpolitikk.

Fremtidens bilavgifter var et av temaene som NBF tok opp under Arendalsuka.

4.1.2. Innføringen av WLTP

Innføringen av WLTP kunne potensielt bli svært dramatisk for bilbransjen, ettersom de målte utslippene (CO2 og NOx) øker, og dermed vil også avgiftene øke. Ettersom man i 2018 vedtok å innføre en overgangsordning basert på de omregnede verdiene NEDC 2.0 var det mindre spenning til dette punktet i 2019 sammenlignet med 2018, men det var mange feilskjær som kunne medføre store utfordringer.

I Statsbudsjettet vedtok Stortinget som ventet en kalibrering av CO2-skalaen. Dette var i all hovedsak slik NBF sammen med BIL og NAF hadde foreslått. I tillegg fikk varebiler samme overgangsordning som personbilene fikk i 2019, også dette var i henhold til slik NBF hadde foreslått.

4.1.3. Green deal

NBF har arbeidet med Samferdselsdepartementet og Klima- og miljødepartementet for å få til en samarbeidsavtale mellom bilbransjen og myndighetene. En såkalt «Green deal».

Modellen er hentet fra Finland, der bransjen og myndighetene er enige om felles målsetninger og iverksetter felles tiltak for å nå disse målsetningene.

For NBF har det vært viktig å kommunisere at vi ønsker å bidra til å kutte utslipp.

Blant tiltakene som ble løftet frem var blant annet ny vrakprant og informasjonsarbeid mot bileiere. Målsetningen var å fornye bilparken hurtigere, og dermed kutte utslipp ytterligere.

Det ble avholdt møte med politisk ledelse både i Samferdselsdepartementet og Klimaog miljødepartementet. «Green deal» var også et av temaene NBF tok opp under et eget arrangement på Arendalsuka. Prosessen er ikke avsluttet.

4.1.4. Datokjøring i Bergen

NBF har arbeidet for primært å fjerne datokjøring som trafikkreduserende tiltak i ­Bergen.

Sekundært at det skal gis unntak for biler med verkstedavtale. Dette har vi ikke fått ­medhold i.

Det er beregnet fremtidig utslipp basert på ulike scenarioer for utslipp fra nye tunge kjøretøy.

42

4.1.5. Veikart for tungtransporten – Veien mot 2030

NBF utarbeidet rapporten som en realitetsorientering for hvor tungbilbransjen står i dag og med ulike scenarier for utslipp fra transportsektoren mot 2030 sett i lys av de forplikt­elser Norge har i forhold til Paris-avtalen. Rapporten er utarbeidet i samarbeid med Transportøkonomisk Institutt (TØI) med bistand fra sentrale NBF-medlemmer vedr. teknologisk utvikling hos produsentene.

Det er beregnet fremtidig utslipp basert på ulike scenarioer for utslipp fra nye tunge kjøretøy. Rapportene baserer seg på at det innen 2030 fremdeles ikke er konkurranse­ dyktig nullutslippsteknologi på markedet. Dette er informasjon NBF har fått fra lastebil­ produsentene. Likeledes er en årlig reduksjon i utslipp på 1,5 til 2,5 prosent på de nye bilene lagt inn. I tillegg beregnes inn en økt utnyttelse av kapasitet. I ett siste scenario beregner vi at noen transportører og transportkjøper tar den ekstra kostnaden som ­nullutslipp vil medfører, og beregner en jevn økning i salget av nullutslippskjøretøy opp til 10 prosent i 2030.

Nedgangen i klimautslipp per tonn kilometer er svært stor, men økt transportmengde

LASTEBILEN ER EN FORUTSETNING FOR VEKST OG MOBILITET Norges Bilbransjeforbund (NBF) er en landsdekkende interesseorganisasjon for bilforhandlere og verksteder, innen både lette og tunge kjøretøy. Vi organiserer merkeforhandlere, mekaniske verksteder, skade- og lakkverksteder, bilglassverksteder, dekkverksteder og bilbergere.

Klimautslipp vil være hoved-driveren for endring innen tungtransporten. Digitalisering, urbanisering og autonomi vil også dypt påvirke bransjen. Men i et 2030-perspektiv er det klima samt politiske ambisjoner og målsetninger som vil være faktoren som påvirker bransjen mest. Det er åpenbart at digitalisering, urbanisering og autonomi vil føre til store endringer i bransjen, men det vil i hovedsak være markedsutvikling og interne prosesser som styrer, og ikke myndighetsmål. Derfor omhandler dette veikartet i størst grad tungbilbransjens grønne skifte.

I praksis er løsningen for hvordan kutte utslipp fra personbilen og bybusser ikke lenger en utfordring. Vi har brukbar teknologi og en politikk som fungerer. Slik er det ikke innen tungtransporten.

Teknologien eksisterer, men er svært dyr, og betalingsviljen er per i dag ikke tilstede. Transportøren har

lave marginer, og transportkjøperne er per i dag ikke villige til å betale ekstrakostnadene som lavere utslipp vil koste. Ifølge produsentene vil det ta lang tid før alternativ lav- og nullutslippsteknologi vil være konkurransedyktig. I hovedsak så vil det derfor være dieselmotoren som vil frakte gods fra nord til syd og øst til vest også i det kommende tiåret i Norge. Men produsentene angir at reduksjonen i utslippene også fra diesellastebiler vil være stor frem mot 2030.

Basert på vår input har Transportøkonomisk institutt beregnet fire baner for utslipp fra tungtransporten. Resultatet viser at det vil utslippskuttene vil være formidable, men at økt behov for transport vil spise opp kuttene. Det trengs altså en offensiv politikk for å få ned utslippene.

I tillegg til klima vil rekruttering til bransjen og rettferdig transport stå sentralt i tiåret som kommer. Grunnlaget for lønnsom utvikling ligger i å ha gode fagfolk og en norsk transportbransje som kan konkurrere på like vilkår som utenlandske transportører.

Klimautslipp vil være hoveddriveren for endring innen tungtransporten. Digitalisering, urbanisering og autonomi vil også dypt påvirke bransjen.

3

2

spiser opp utslippskuttene. Scenariene viser likevel at klimamålene kan nås med den løpende utviklingen av dagens teknologi. Likevel, det blir svært krevende, og vil medføre en innblandingsgrad på mellom 51 prosent i den mest optimistiske banen til 63 prosent i den den mest pessimistiske. For å få dette til kreves det offensiv politikk. I veikartet foreslår NBF følgende tiltak:

Faksimile fra ­rapporten «Veikart for tung­ transporten».

n NBF mener at Staten må etablere effektive incentiver for å få ny teknologi inn på veiene og dermed få ned utslipp fra tungtransporten. n NBF mener at Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) må iverksette program for å øke innkjøpskompetansen hos offentlige myndigheter. n NBF mener at effektiv logistikk må ha stort fokus i alle reguleringsplaner.

Lokale leverandører av transporttjenester og nyttekjøretøy må involveres i prosessen. n NBF mener at Norge kan holde fast ved regjeringens ambisjoner om 40 prosent innblanding av bærekraftig biodrivstoff i 2030, men at en større andel går til tung transporten slik at vi når målsetningen om 50 prosent reduksjon i klimautslipp.

Rapporten er behandlet av styret og danner grunnlag for NBFs politikk på området.

4.1.6. Utkast til ny lov om låneformidling

Lovutkastet ble sendt på høring i juli 2019. NBF var ikke oppført som høringsinstans, men ble gjort kjent med lovforslaget av Finansieringsselskapenes Forening (FINFO). NBF leverte en høringsuttalelse der vi var sterkt skeptiske til både innhold og prosess.

Lovforslaget inneholder bestemmelser som tar sikte på å innføre søknadsplikt og kontroll av såkalte låneformidlere eller finansagenter. Bilforhandlerne opererer i stor grad som lånformidlere for finansieringsselskapene. I dag reguleres dette gjennom omfattende samarbeidsavtaler. Dette skyldes blant annet at det er finansieringsselskapene som har ansvaret for at lover, regler og de rette prosedyrer følges.

I lovutkastet endres dette slik at hver enkelt bilforhandler må søke Finanstilsynet om å drive som låneformidlere. Kriteriene er strenge, upraktiske og byråkratiske. Særlig i ­forhold til bilforhandlernes rolle inneholder høringen ingen konsekvensutredning eller annen begrunnelse for de ønskede endringer.

NBF har mener at bilforhandlernes rolle som låneformidlere er godt ivaretatt ­gjennom

43

eksisterende samarbeidsavtaler, og at de dermed kan unntas fra lovens virkeområde.

Hvis ikke NBF får medhold hos Finansdepartement må høringen utsettes og at det gjøres nøye analyser av behov og konsekvens av lovforslaget med særlig vekt på ­bilforhandlernes rolle.

NBF følger opp saken i 2020 blant annet gjennom møte med Finansdepartementet

4.1.7. Brukthandelbevilling

Fra talerstolen på Høyres landsmøte erklærte næringsminister Torbjørn Røe Isaksen at Brukthandelloven var utdatert og skulle fjernes. Brukthandelloven og håndhevelsen av regelverket knyttet til denne har vært et godt verktøy for å kunne avdekke og avvikle virksomheten til useriøse aktører. Derfor reagerte vi sterkt, og hadde blant annet en helside i DN samt kontakt med departementet. Når saken kom ut på høring ga vi klart uttrykk for at vi ønsker å opprettholde brukthandelbevillingen for bilbransjen også i fremtiden. Vi mobiliserte også andre for å støtte vårt syn, blant annet NHO og Virke.

NBF gjennomførte også et oppfølgingsmøte med departementet i sakens anledning, hvor vi fikk anledning til å utdype vår holdning og vårt høringssvar. I dette møtet ga vi uttrykk for at vi gjerne ønsker en digitalisert og forenklet søknadsprosess, og at man ­samtidig etablerer et digitalt søkbart register over hvem som innehar brukthandelbevilling.

Vi opplever at det er forståelse for vårt syn og vi har godt håp om at det vil forslaget som var på høring vil justeres.

4.1.8. Verkstedforskrift og sentralt skaderegister

I slutten av 2019 opplevde NBF at Statens vegvesen ble stadig mindre lydhøre i viktige prosesser. Viktige innspill ble ikke hensyntatt. Særlig i to saker opplevdes det som ambi­ sjonene for viktig regelverksutvikling ikke var tilstede: n Ny verkstedforskrift var lite ambisiøs, og bidro ikke til sikrere bilreparasjoner eller som et effektivt verktøy for å rydde opp i bilbransjen. n Sentralt skaderegister ble lagt på is. n Uvillighet til å iverksette nødvendige tiltak i kampen mot arbeidslivskriminalitet.

Dette reagerte NBF meget sterkt på. Flere kritiske blogginnlegg skapte stor debatt og gav mediedekning, i tillegg ble politisk ledelse i Samferdselsdepartementet kontaktet. Det ble også avholdt eget møte med ny Vegdirektør.

I arbeidet samlet NBF en bred allianse av organisasjoner som uttrykte sin bekymring i egne brev til Statens vegvesen. Forslag til ny verkstedforskrift blir lagt frem i januar 2020.

I arbeidet med sentralt skaderegister er det etablert en allianse bestående av NBF, Forbrukerrådet, BIL og NAF. Dette gir styrke i videre arbeid i 2020. Saken er nå løftet opp på politisk nivå.

4.1.9. Næring for klima

Ved utgangen av 2019 kunne vi telle cirka 200 medlemsbedrifter som har blitt Miljøfyrtårn.

44

I avtalen Næring for klima, som NBF har med Oslo kommune, forplikter vi oss til å holde fokuset oppe og rekruttere nye medlemsbedrifter til å bidra i miljøarbeidet. NBF ble Miljø­ tårnsertifisert og startet Miljøfokus Bil-konseptet i 2012 som er bransjerettet veiledning til å bli Miljøfyrtårn sertifisert.

Ved utgangen av 2019 kunne vi telle cirka 200 medlemsbedrifter som har blitt Miljøfyrtårn siden starten i 2012. NBF deltar på temamøtene og nettverksgruppene som arrangeres av Næring for klima.

4.1.10. Arendalsuka

NBF var i 2019 på Arendalsuka og hadde to egne arrangementer, samt ett i samarbeid med OFV. Egne arrangementer ble avholdt på Mør Biffhus som under uka er omdøpt til Næringslivets Hus der NHO sammen med mange av landsforeningene avholder sine arrangementer.

BILEN – EN SAMFUNNSFIENDE ELLER EN FORUTSETNING FOR BÆREKRAFTIG VEKST?

Vi diskuterer bilavgifter og bilpolitikk under Arendalsuka. Velkommen!

ARRANGEMENTER:

DET GRØNNE SKIFTET OG BÆREKRAFTIGE BILAVGIFTER. HVA SKJER? Tirsdag 13/8 2019 11:00 - 12:00 i Samferdselsteltet

GRØNN OMSTILLING OG UTVIKLING. HVORDAN STYRKE SAMARBEIDET MELLOM STATEN OG BILBRANSJEN? Onsdag 14/8 2019 12:30 - 13:30 på MØR Biffhus

n Tradisjonen tro arrangerte vi en uformell møteplass der politikere, samarbeidspartnere og medlemmer var invitert. Dette gjøres i første rekke for å knytte relasjoner. n Det ble arrangert et temamøte vedrørende forpliktende samarbeid mellom myndighetene og bilbransjen, en såkalt «Green deal».

Administrerende direktør Stig Morten Nilsen holdt innledning om temaet, etterfulgt av en politikerdebatt ledet av kommunikasjonssjef Egil Steinsland. n Møte i samarbeid med OFV omhandlet det grønne skiftet og bærekraftige bilavgifter.

www.nbf.no

Invitasjon til NBFs arrangementer under Arendalsuka 2019.

4.1.11. Andre høringssvar i 2019

Det gjøres hvert år endringer i det norske regelverket, som ofte påvirker NBFs medlemmer. NBF er derfor ofte høringsinstans og må vurdere de foreslåtte endringene, samt gi høringssvar. Mange av høringene kommer fra Vegdirektoratet og gjelder ofte innføring av ulike EU-­direktiver. Noen av høringene vi mottok og vurderte i 2019 var blant annet følgende: n Forslag til ny tjenesteleveransemodell og tjenestestruktur på TK-området i Statens vegvesen. n Endring av yrkestransportforskriften for etablering av register over vegtransport foretaks disponible kjøretøy. n Forslag til endring av forskrift om bruk av kjøretøy vedrørende tap/tyveri av kjennemerker. n Implementering av forordning (EU) 2019/631. n Ny miljøforordninger etter EØS-avtalen. n Endringer i forskrifter til veglova, vegtrafikkloven, mm. n Forslag til endringer i kjøre- og hviletidsforskriften. n Forslag til endring av forskrift om bruk av kjøretøy. n Implementering av forordning (EU) 2019/26 i bil-, traktor- og motorsykkelforskriften. n Endringer i førerkortforskriften og trafikkopplæringsforskriften. n Forslag om skjerpede krav til vinterdekk for tunge kjøretøy og gebyr for manglende vinterutrustning. n Endring av forskrift om universell utforming av motorvogn i løyvepliktig transport mv. n Behandling av forbrukerklager. n Implementering av forordning (EU) 2019/986. n Gebyrer i forskrifter knyttet til kjøretøy og førerkort m.m. n Teknologiutvalgets rapport. n Læreplaner innen bilfagene.

45

5. Seriøse og profesjonelle medlemmer

46

NBF er en organisasjon for de seriøse og profesjonelle i norsk ­bilbransje. Å sikre høy grad av profesjonalitet er derfor et satsningsområde i NBF. Arbeidsmiljø og seriøsitet står sentralt i videreutvikling av bedriftene, og må håndteres på en god måte for å kunne møte fremtidens utforinger. Dette påvirker igjen driften hos NBFs medlemmer som utfordrer arbeidsmiljøet.

5.0.1. Sykefravær i bilbransjen

NHO har avtale med SSB og mottar statistikk for NHO bedrifter. Fra og med 1. kvartal 2019 ble sykefraværet beregnet uten feriekorrigering. Sykefraværsprosenten uten feriekorrigering vil være lavere enn den feriekorrigerte sykefraværsprosenten (som ble brukt tidligere). Når vi i publiseringene for 2019 sammenligner med tilsvarende kvartal i 2018, har vi brukt sykefraværsprosenten uten feriekorrigering for begge år for å kunne gjøre dem sammenlignbar.

Bilbransjen har relativt lavt sykefravær i forhold til andre NHO-bedrifter og samfunnet generelt, men sykefravær er kostbart og det er derfor viktig å jobbe kontinuerlig med å forbygge sykefravær.

Legemeldt sykefravær for bilbransjen er 3,8 prosent i 3. kvartal 2019, det har vært en økning på 6,8 prosent sammenliknet med samme kvartal i 2018, korrigert etter den nye beregningsmetoden. På bransjenivå rapporteres kun legemeldt sykefravær, egenmeldt kommer i tillegg.

For NHO-totalt var legemeldt sykefravær 4,0 prosent med en økning på 1,8 prosent fra samme periode i 2018. Det totale sykefraværet (legemeldt pluss egenmelding) for NHO bedrifter var i 3. kvartal 2019 på 4,4 prosent, som var tilsvarende 3. kvartal 2018.

Egenmeldt har en økning på 1,1 prosent og legemeldt en nedgang på 4,3 prosent.

På nasjonalt nivå er var det totale sykefraværet på 5,9 prosent 3. kvartal 2019.

Bil­bransjen har ­rela­tivt lavt sykefravær i forhold til andre NHO-bedrifter og samfunnet generelt.

5.1. Reflektor – NBFs forbedringsverktøy Reflektor er en elektronisk egenevaluering for NBFs medlemmer som ble lansert i 2017.

Verktøyet er en medlemsfordel ved at medlemmer kan bruke det til å forbedre egen ­virksomhet. I tillegg fungerer det som en kvalitetssjekk av medlemmer og et måleverktøy på situasjonen i bransjen.

Målsettingen med Reflektor er: n Gi medlemmene verktøy til å øke kvaliteten i virksomhetene og bransjens omdømme. n Gi NBF en oversikt over, indikasjon på kvaliteten hos medlemmene og kan sammenlikne seg med bransjen. n REFLEKTOR - NBFs forbedringsverktøy skal oppleves som en medlemsfordel.

Reflektor brukes også i kvalitetssikring av nye medlemmer.

Reflektor resultatet i 2019 Per 31.12.2019 hadde 20 prosent av medlemmene åpnet undersøkelsen, dette er noe lavere enn på samme tid i fjor. Men vi ser at de som har gjennomført undersøkelsen og som bruker den som et verktøy, har bedret sin kvalitet.

47

Reflektor er en elektronisk egenevaluering for NBFs medlemmer.

Fordelingen blant de som svarte i forhold til størrelse på bedrift er lik sammensetningen av medlemsmassen. Svarene er representative for medlemmene. Funn: n Kvaliteten hos de større bedriftene er høyere enn hos de som er mindre. n 71 prosent (47 prosent i 2017) av medlemmene under 20 ansatte og 90 prosent av de over 50 ansatte sier de har et oppdatert elektronisk stoffkartotek. Endring i lovverk og høyt fokus har gitt resultater. n 39 prosent (18 prosent i 2017) av medlemmene under 20 ansatte og 80 prosent av de med over 50 ansatte er miljøsertifisert. n Dette viser at det er veldig stor forskjell mellom små og store medlemmer.

Nesten 60 prosent av medlemmene i NBF er under 20 ansatte. n 82 prosent (77 prosent i 2017) av de med under 20 ansatte, mens 95 prosent av de over 50 ansatte tar inn lærlinger kontinuerlig eller regelmessig. n Undersøkelsen viser en økning i kvaliteten fra 2017 til 2019.

Reflektor snitt NBFs medlemmer 140 120 112

100 80

122

119

127

105

123

131

113

92

60 40 20 0

48

0 - 20 ansatte

20 - 50 ansatte

Over 50 ansatte

2017

BRA STANDARD: 101 - 150 poeng

2018

OK STANDARD, MEN HAR FORBEDRINGSPOTENSIALE: 81 - 100 poeng

2019

STORT FORBEDRINGSPOTENSIALE: 0 - 80 poeng

5.2. Kvalitetshevende prosjekter Kvalitet, seriøsitet og arbeidsmiljø står sentralt i videreutvikling av bedriftene og må ­håndteres på en god måte for å kunne møte dagens og fremtidens utforinger. Det er en stor samfunnsoppgave å styrke arbeidslinjen.

1. januar 2019 signerte partene en ny IA avtale, med hovedsatsing; å forebygge et godt arbeidsmiljø og tettere oppfølging av de med hyppige og langvarig sykefravær.

I den nye avtalen trenger ikke virksomhetene å signere en avtale, men alle som kan vise til at de jobber godt med arbeidsmiljø skal få bistand fra arbeidslivssentrene. Når en skal forebygge godt arbeidsmiljø er det viktig å involvere ansatte på en god måte.

NBF jobber kontinuerlig med å hjelpe bransjen med å effektivisere driften og samtidig bedre arbeidsmiljø og minimere skader og ulykker for de ansatte. Vi ser økende krav til miljøsertifisering fra kunder og samarbeidspartnere. Å bli miljøsertifisert kan være en nyttig prosess for å gjøre kvalitets forbedringer i hele driften. Bransjen står ovenfor mange lovkrav og ved hjelp av å bli sertifisert vil flere av disse lovkravene bli oppfylt.

NBF har arbeider for å øke kvalitetene hos medlemmene gjennom flere prosjekter.

5.2.1. Kjemikaliehåndtering

En av de største HMS utfordringene i bransjen er risikovurdering og kjemikaliehåndtering, derfor jobber NBF mye på dette området, blant annet: n Øke andel av NBF medlemmer har et oppdatert elektronisk stoffkartotek. Fokus på viktigheten av å ha kontroll på kjemikaliene, lovendringen som tillater å ha kun elektronisk så sant det er oppdatert og ny god medlemsrabatt hos EcoOnline gir resultater. 71 prosent (47 prosent i 2017) av medlemmene under 20 ansatte oppgir i Reflektor at de har et oppdatert elektronisk stoffkartotek. 79 prosent (59 prosent 2017) av NBF medlemmer (totalt) har et oppdatert elektronisk stoffkartotek. n Sikker kjemikaliehåndtering er avgjørende for å sikre en god helse for ansatte. NBF har et godt samarbeid med KIWA/TI vi inviterte til tre kurs første kvartal 2019, men måtte avlyse grunnet for lav oppslutning. I lys av den lave oppslutningen for fysiske kurs, inviterte vi til to webinarer som vi testet ut på tampen av året. Meget bra oppslutning så dette er noe vi vil videreutvikle. n NBF har etablert et brukerforum med EcoOnline, som melder inn forslag til forbedringer av EcoOnlines digitale stoffkartotek og andre tjenester.

5.2.3. Miljøfokusbil

Innføringen av webinaret Miljøfyrtårn på 1-2-3 har vært en stor bidragsyter til at vi har hatt en økning av nye Miljøfyrtårn sertifiseringer blant NBFs medlemmer de siste årene.

Webinaret går over 4 uker med 1 times webinar en gang pr uke hvor hele prosessen gjennomgås og følges opp.

Miljøfyrtårnsertifisering gjennom Miljøfokusbil har nå cirka 200 medlemsbedrifter.

Interessen har vært stor i 2019, selv om det fortsatt er utfordrende å få bedriftene til å prioritere dette viktige arbeidet. I 2019 har 40 medlemmer blitt sertifisert eller re sertifisert, det er en økning sammenliknet med foregående år.

Blant medlemmene med under 20 ansatte svarer medlemmene i Reflektor under­ søkelsen at 39 prosent er miljøsertifisert (17 prosent i 2017, 31 prosent i 2018), for medlemmer med over 50 ansatte er 82 prosent miljøsertifisert, stabilt fra de foregående årene. Miljøsertifiseringen inkluderer ISO og Miljøfyrtårn. NBF jobber kontinuerlig med å

Miljøfokus Bil er en bransje­ rettet veiledning til å bli Miljøfyrtårnsertifisert.

49

promotere Miljøsertifisering, som vi mener vil bidra til mer effektiv drift, bedre arbeidsmiljø og viser at bransjen tar miljøansvar.

5.2.4. Felles HMS-prosjekt i NHO: Utvikling av felles produkter

NHO har utviklet en nettside Arbinn.nho.no her har NHOs advokater og eksperter laget verktøy og veiledere innen HMS og arbeidsrett til hjelp for medlemmene. I løpet av 2019 har markedsføring av Arbinn.no vært prioritert. I oktober viste tall at sidevisningene i Arbinn har økt med 90 prosent fra samme tid i 2019. Det jobbes kontinuerlig med å videreutvikle sidene. Arbinn er lett tilgjengelig for medlemmene og letter trykket for enkle spørsmål hos advokatene. NBF deltar i arbeidsgrupper for utvikling av informasjonen som ligger på Arbinn.no.

NHO lanserte digitale håndbøker innen personal og HMS høsten 2017. Håndbøkene kjøpes i Arbinn og er enkle å bygge opp og redigere for bedriftene. Ansatte kan få tilgang til håndbøkene på PC, nettbrett og mobil. NBF har bidratt med å markedsføre håndbøkene.

NHOs nye risikoverktøy er gratis for medlemmer og er et meget enkelt og brukervennlig verktøy. PDF som kan lastes ned etter gjennomført risikoanalyse kan deles med ansatte og evt. lastes opp i BUS sitt kvalitetsstyring system.

5.2.5. Inkluderingsdugnad

Ringer i Vannet - et bidrag til økt rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne i NHO-bedrifter, fortsetter i en ny form og blir overført til hele NAV-systemet og være til glede for alle bedrifter i hele landet. Bilbransjen har rekruttert mange, gode kandidater gjennom prosjektet, og er en foregangsbransje for prosjektet. Medlemmene har fått flinke og lojale medarbeidere.

Undersøkelse gjennomført med NHO som oppdragsgiver viser at 37 prosent av NBFs medlemmer jobber aktivt og konkret med rekruttering i bedriftene. Bilbransjen trekkes frem som en bransje som er gode på inkludering av ansatte med hull i CV. Ringer i Vannet-modellen er et viktig verktøy i inkluderingsdugnaden til regjeringen. Å ta del i inklu­ deringsdugnaden er også en god mulighet for vår bransje å synliggjøre det sosiale ansvaret mange i bransjen allerede tar.

5.2.6. Partssamarbeid

Godt partssamarbeid i bedriftene er ofte nøkkelen til et godt arbeidsmiljø. God dialog mellom ledelse og ansatte i bedriftene er avgjørende for å lykkes på mange områder.

I lovverket og avtaler i arbeidslivet stilles det krav til godt partssamarbeid. NBF har et meget godt samarbeid med Fellesforbundet. NBF stiller på Fellesforbundet bransje­ konferanse for å presentere partssamarbeidet generelt og spesielt mot svart og uauto­ risert arbeid.

NBF har sammen med Fellesforbundet arbeidet for å få på plass et felles prosjekt som skal bidra til at det blir enklere for bedrifter å få til et godt samarbeidsklima.

50

5.3. Kampen mot useriøsitet og arbeidslivskriminalitet Svart arbeid og uautorisert verksteddrift omsetter hvert år for milliarder av kroner.

Milliarder som burde gå til den seriøse og autoriserte bransjen. Generelt er det et ­samfunnsproblem, og bilbransjen er hardt rammet av denne kriminaliteten.

Det har blitt arbeidet med flere tiltak: n PKK, endre forskrift som krever dokumentasjon fra bileier på at mangler etter kontroll er utført kompetent ved etterkontroll. n Oppdatering og markedsføring av veilederen for valg av seriøse underleverandører. n Kontinuerlig dialog med krimenheten. Blant annet har vi arbeidet for å sikre enheten ressurser og sentral posisjon etter omorganiseringen av Statens vegvesen. n Innføre bestemmelser i ny verkstedforskrift som gjør det enklere å bekjempe uautoriserte verksteder. n Statens vegvesen må få hjemmel til å stenge og gi sanksjoner. n Støttet NLF i deres arbeid for rettferdig transport.

5.3.1 Bransjeprogram for bil

I juni 2018 vedtok Arbeids- og sosialdepartementet at det skal etableres et bransje­ program innen bil. Det er den tredje bransjen det blir opprettet et bransjeprogram for.

I tillegg til partene er også Statens vegvesen representert. Arbeidstilsynet koordinerer og prosjektleder arbeidet. Politisk ledelse både i Arbeids- og sosialdepartementet og ­Samferdselsdepartementet vil delta.

Det er satt i gang flere tiltak som utredes: n En egen utredning for å kartlegge omfanget av arbeidslivskriminalitet i bilbransjen. n Sentralt skaderegister. n Mer målrettede tilsyn. n Bedre kontroll/strengere regelverk ved kontantutbetaling etter forsikringsoppgjør. n Krav om dokumentert utbedringer av mangler etter PKK ved etterkontroll. n Utrede muligheten for et bilhold-/kjøperansvar etter modell av transportkjøperansvar. n Holdningskampanjer. n Kravene til brukthandelbevilling ligger innenfor Brukthandelloven, og våren 2019 ble et forslag om opphevelse av Brukthandelloven sendt på høring.

51

6. Avslutning: Det er behov for NBF

52

Innledningsvis i årsmeldingen ble 2019 omtalt som et år som handlet om veien videre. Året var preget av store beslutninger for hvordan styringsgrunnlaget for NBF skal være fremover.

Men, som denne årsmeldingen viser, hverdagen i NBF består av svært mange tiltak og prosesser.

NBFs årsmelding for 2019 viser hvor bredt vi jobber. NBF er involvert i hele verdikjeden, i viktige samfunnsspørsmål og politiske prosesser. Hverdagen handler om å bidra til at våre medlemmer kan forbedre sin drift, og derigjennom bedre økonomien, arbeidsmiljøet og bærekraften. Hverdagen handler om å bidra til best mulig rammebetingelser nå og i fremtiden.

Resultatene som presenteres i årsmeldingen oppnås takket være medlemmene. Det er gjennom innspill fra medlemmene at vi gjør prioriteringer og iverksetter tiltak. Det er vår oppslutning i bransjen som gjør at vi har gjennomførings- og gjennomslagskraft.

Det er behov for NBF. I en krevende hverdag og der fremtiden vil medføre stor ­omstilling skal NBF være en hjelp for medlemmene. Vi skal arbeide for at bransjen kan forberede seg på endringene som kommer. Vi skal bidra til at bransjen har nødvendig kompetanse. Vi skal arbeide for at myndighetene er medspillere. Vi skal bekjempe ­useriøsitet, svart arbeid og arbeidskriminalitet. Årsmeldingen viser at innsatsen har vært stor.

2019 er fortid.

Veien videre handler om å:

Styrke bilbransjen.

Forme fremtiden.

53

Egne notater:

www.nbf.no

56

Norges Bilbransjeforbund