Issuu

ungdom

MEDLEMSBLAD FOR NOREGS UNGDOMSLAG NR. 4/2014 • 98. ÅRGANG

KVEN VEIT? • SOMMARLEIREN 2015 • HUSET I BYGDA • INSTRUKTØRHELG • STATSBUDSJETTET • FANEBOKLANSERING • NYTT FRÅ LOKALLAGA • LÅNDSRÅDET • NORDLEK

LEIAR

Redaktør: Guro Redalen Ansvarleg redaktør: Eli Ulvestad

NU PÅ DAGSORDENEN I STORTINGET

Opplag: 6.700 Bladbunad: Pan Media Group Klas Appelgren / Tina Jerstad Trykk: Gunnarshaug trykkeri Annonsebyrå: Halsne Reklame & Media

13. NOVEMBER skjedde noko som eg knapt trur har skjedd før. Noregs Ungdomslag vart nemnt og sitert frå Stortinget sin talarstol. Talaren var Anne Tvinnerheim Wøien frå Senterpartiet, og saka var Stortinget si handsaming av betre rammevilkår for organisasjonseigde kulturbygg.

Framsidefoto: Putti Plutti Pott Sandeid UL Foto: Merete Vårvik Matre Noregs Ungdomslag Postboks 414, Sentrum 0103 Oslo

Saka er kanskje kjent etter kvart. NU og Sp har arbeidd tett saman, der Sp i vår fremma eit representantforslag for Stortinget der dei blant anna foreslo ei endring i momskompensasjonsordninga til også å gjelde nybygg, påbygg og ombygg. Det vil i praksis seie oppgraderingar av ungdomshusa våre. No får me kompensert vedlikehald, men ikkje oppgraderingar som etterisolering, påbygg på kjøkken eller tilrettelegging for universell utforming.

Telefon: 24 14 11 10 post@ungdomslag.no Besøksadresse: Noregs Ungdomslag Tollbugata 17, Oslo Generalsekretær: Eli Ulvestad 24 14 11 10 eli@ungdomslag.no

Kulturrådgjevar: Halldis Folkedal 24 14 11 15 halldis@ungdomslag.no Kulturrådgjevar: Åshild Mjelde Nordås 24 14 11 13 ashild@ungdomslag.no Organisasjonskonsulent: Alf Steinar Nekstad 24 14 11 16 alf.steinar@ungdomslag.no

www.ungdomslag.no facebook.com/ noregsungdomslag instagram.com/ungdomslag

foto: terje svindseth

Ungdomshusprosjektet: Jon Låte, t: 915 48 741 jon.laate@ungdomslag.no

Organisasjonsnummer: 939 550 550

Dei som støtta Sp i saka, var Frp verbalt og i stemmer SV og Venstre. Forslaget vart tillagt protokollen. Det betyr at forslaget ikkje vart nedstemt, men heller ikkje teke til følge. Det gjer at året som kjem, blir svært viktig i denne saka. Stemninga og støtta i Stortinget gjer meg til optimist. Dette var eit forslag som ville gje betre økonomiske rammer for ungdomslag som eig hus. Men det handlar om meir enn det. Anerkjenning av arbeidet me driv med, er også svært viktig. Det at Stortinget handsama ei sak som me var direkte involvert i, stadfester at me er ein organisasjon som er viktig for mange. Det betyr mykje. Dette er overførbart lokalt. Kommunale tilskot til laga er mange stader fråverande eller små, men lokalpolitikarar og ordførarar kan gjere så mykje meir. Gjennom å ha eit medvite forhold til det lokale frivillige kulturlivet viser politikarane at dei bryr seg. Det kan gje betre samhandling med til dømes kulturskulen, og det kan bevisstgjere oppover i partiorganisasjonane.

Informasjonsrådgjevar: Guro Redalen guro@ungdomslag.no

Kontonummer: Noregs Ungdomslag 8101 07 00027

Ordskiftet i Stortinget om saka var langt og klargjerande. Kulturministeren meinte ordningane for kulturbygg er gode som dei er. Arbeiderpartiet var mest oppteke av at momskompensasjonsordningane var for små, og at det dermed var for mykje avkorting til organisasjonane i stønaden. Ap snakka også varmt om særordninga for idrettsbygg, men nemnde ikkje det urettvise i at kulturbygg ikkje har moglegheit til å søkje momskompensasjon i det heile for sine utgifter.

endre kleiveland leiar i noregs ungdomslag

Men me må gjere vårt. Det som krevst no, er ei mobilisering for å synleggjere denne saka. Ho kjem til å bli diskutert av stortingspolitikarar i 2015, og då er me avhengige av eit lokalt trykk. Eg oppfordrar alle lag til å nytte høvet til å diskutere dette med lokalpolitikarar. Forklar dei saka, og be dei ta det vidare oppover i partisystema, med utgangspunkt i lokale døme, og dei er det mange av. Heldigvis har dei fleste ungdomslag planar for vidare utvikling og oppgradering av ungdomshusa. Det må lokalpolitikarane få melding om.

Statsbudsjettet 2015:

LØYVINGA TIL STUDIEFORBUNDA ER SIKRA

Innhald KVEN VEIT? S. 6 NORSK AMATØRTEATERFESTIVAL S.7 SOMMARLEIREN 2015. S. 8-9 HUSET I BYGDA S. 10-11 UNGDOMSHUSSEMINAR S. 12 FANEBOKLANSERING. S. 13 DRØNN FRA FJELLET. S. 14 LANDSRÅDET. S. 15

forrige utgåve av Ungdom presenterte vi utdrag frå Regjeringa sitt forslag til statsbudsjett for 2015. Gjennom forhandlingar mellom Regjeringa, Venstre og Kristeleg folkeparti er det inngått eit budsjettforlik som vil reverserve nokre av dei foreslåtte kutta. Den viktigaste endringa for ungdomslaga er at det foreslåtte kuttet til studieforbunda på 40 millioner er reversert. Dette betyr at løyvinga vil vere på same nivå som i 2014, med ei indeksregulering. Til grunn for dette forliket ligg tidenes grasrotengasjement frå frivilligheita! Utan denne mobiliseringa hadde sannsynlegvis det foreslåtte kuttet blitt ståande. Partia har og blitt einige om å styrke momskompensasjonsordninga for idrettsanlegg med 48 millionar, men løyvinga til den generelle ordninga er uendra. Lag med fast eigedom får framleis ikkje søkje om

BUNADOPPLÆRING. S. 16

kompensasjon til utgifter til ombygging og påbygging. Dette er ei prioritert sak for NU å arbeide vidare med. I forslaget frå regjeringa kom organisasjonen 4H dårleg ut. Driftsstøtta gjennom Landbruksdepartementet vart foreslått kutta, og i tillegg ville regjeringa seie opp samarbeidsavtalen om dekt kontorplass hjå fylkesmannen. Gjennom budsjettforliket er kuttet i driftsstøtta reversert, men avtalen om kontorplass p.t. er ikkje sikra. Dette vil ha store konsekvensar for organisasjonen, som har tilsette i alle fylka.

KUTT I STUDIEFORBUNDA. S. 17 NORDLEK. S. 20 NORDISK FOLKEKULTURKONGRESS. S. 21 BASAR I BUL ERVINGEN. S. 23 BUL TROMSØ. S. 24 INSTRUKTØRKURS. S. 25

Vi håper og trur at mobiliseringa for studieforbunda har gjort at denne løyvinga står trygt dei komande åra, slik at det ikkje blir omkampar om denne ordninga. Forhåpentlegvis har mobiliseringa også medført auka medvit om ordninga, både frå frivilligheita og det politiske miljøet.

Stoffrist til neste Ungdom: 15. februar

NYHENDE

Fornying i ungdomslagshusa i Oslo Det er mykje oppussing og nyinvestering i ungdomshusa i Oslo.

I Bygdelagssamskipnaden i Nordahl Brunsg. 22 er foajéområdet og kafeen vortne heilt fornya med lyse fargar og nye møblar. I BUL Oslo / Nynorskens Hus har inngangspartiet fått heis og nye toalett slik at Teatersalen og Lagssalen no er lett tilgjengeleg for alle, ei nødvendig investering for universell utforming.

PÅ BESØK TIL LOKALLAGA 2015 Vi legg ut på tur og til neste år. Følgjande fylke skal besøkast i 2015: • Aust-Agder • Buskerud • Nord-Trøndelag • Rogaland • Sogn og Fjordane Det blir invitert til eit ”avsparksmøte” med fylkeslaga i februar, der datoplanen mellom dei fem fylka blir avgjort.

Tre av åtte nominerte er nynorske Jon Fosse, Lars Petter Sveen og Kjersti Wøien Håland er blant dei nominerte til den tiande Ungdommens kritikarpris. Ein kritikarjury har nominert åtte skjønnlitterære bøker for vaksne utgitt i 2014. I år er nesten halvparten av dei nominerte nynorske utgjevingar.

Ekteparet er djupt engasjert i mange sider av kulturlivet i Fana. Dei er medlemmer av Fana ungdomslag og har hatt styreverv i mange periodar. I tillegg er dei aktive dansarar som og bidreg til onsdagsleiken til ungdomslaget.

Prisen vart etablert etter initiativ frå Foreningen !les i 2005 og blir delt ut for tiande gong i mars 2015.

No skal 180 elevar i den vi-

Det Norske Teatret våren 2015

Heile elleve nye framsyningar, i tillegg til sju som blir med vidare, byr Det Norske Teatret på utover våren. I tillegg er det stor aktivitet på teateret sin konsertscene, Bikuben. Av framsyningar kan nemnast: Brand, Mor Courage og barna hennar, Sweeney Todd og Kalvø. Det Norske Teatret tar òg Agnes Ravatns suksessroman Fugletribunalet til scenen. Hugs at du som medlem av Noregs Ungdomslag har 20% rabatt på Det Norske Teatret.

Kulturpris til Haldor og Elen Telle Ekteparet er høgt og lågt i kulturlivet i Fana, og formidlar tradisjonskultur på ein framifrå måte. Og derfor fekk Haldor og Elen Telle årets kulturpris for Fana og Ytrebygda.

daregåande skulen ta over kritikarrolla. Dei har fire månader på seg til å lesa og bedømma dei utvalde bøkene, skrivne av nokre av Noregs fremste forfattarar.

Marie Blokhus har hovudrolla i Fugletribunalet.

Å JUL I EIT HEFTE Fleire medlemslag lagar julehefte, til dømes: Jul i Valdres, Jol i Telemark, Jul på Nordmøre, Naumdøla Jul, Jol i Sogn, Jul på Sunnmøre og Hardangerjol. Det er mykje arbeid i hefta, så ta godt i mot om du får ein seljar på døra eller finn det til sals. Bilete syner framsida av Hardangerjol.

Tildeling av frifondmidlar for 2014

Det variable tilskotet vart i år på 269 kroner per medlem under 26 år i søkarlaga, dette i tillegg til grunnbeløpet på 4000 kroner. Sjå ungdomslag.no for tildelingsliste.

Vedtok feil versjon av Grunnlova Dei folkevalde vedtok på det historiske 200-årsjubileet på sjølvaste 17. mai ein versjon som inneheld 25 språklege skilnader frå den versjonen som er den rette. Framlegget til ein nynorsk versjon av Grunnlova blei innlevert av Anders Anundsen frå FrP

Slåttify.no

Endre Skjåk fekk Ole Vig-prisen 2014

Saknar du ei speleliste for lur og bukkehorn? Eller ei frå heimfylket når lengselen etter heimlege tonar blir for stor? Då kan nettstaden slaatify.no anbefalast.

Vinnar av Ole Vig-prisen for 2014 er Endre Skjåk. Han får prisen for det særs omfattande kulturarbeidet han har gjort og framleis gjer.

Slåttify er ei nettside som inneheld ulike spelelister med norsk folkemusikk, eller musikk folkemusikarar eller andre har latt seg inspirere av eller liknande. På denne sida finn du spelelister frå ulike distrikt, ulike instrument, ulike utøvarar og mykje meir. Slåttify inviterer òg festivalar, arrangørar, musikarar og mange andre til å setta opp sine lister. Slåttify er eit samarbeidsprosjekt mellom nettavisa Folkemusikk.no og FolkOrg.

Det «ideelle» ungdomshuset – som kanskje aldri vart bygd I 1917 fekk arkitektkontoret Berner & Berner i Oslo i oppdrag av Noregs Ungdomslag å laga standarteikning for ungdomslag som ville bygga hus. Det vart ikkje rapportert stor interesse for desse teikningane. Men i ettertid kan ein sjå at ungdomshuset Hugnadsheim på Torpo i Hallingdal truleg er det næraste vi finn av bygg etter teikningane.

og Per-Kristian Foss frå Høgre i september i fjor. Fleire språklege endringar blei gjennomført, men då Stortinget skulle stemma, var det altså det opphavlege framlegget til Anundsen og Foss det blei stemt over. Slik var det den nest siste versjonen blei vedtatt.

orsak til egdingen! I sist Ungdom kom redaksjonen i skade for å skrive at det var Ervingen som kom til finalen i Improkappleiken under Sommarleiren. Det var sjølvsagt dei kvasse og djerve representantane frå Egdingen Ungdomsring som hadde klart denne bragden. Vi ber om orsaking, og lovar for framtida å freiste finne riktige bokstavar på tastrtur … tastrutrre … tastaturet.

Han starta med sirkus saman med ungane på nabogarden som femåring. Sidan vart det russerevy, fleire oppsettingar i U.L. Fram i Skjåk, studentteater i Trondheim, engasjement ved Trøndelag Teater, ungdomsmusikalen Hair på Otta m.m. Endre Skjåk arbeider både med tekst, skodespel, regi og produksjon. Vi gratulerer! Ole Vig-prisen skal gå til ein ungdom mellom 20 og 35 år som har gjort ein framifrå kulturell innsats i Ole Vigs ånd. Det gjeld ungdommar frå heile landet utan omsyn til politisk oppfatning. Ein Ole Vig-prisvinnar må ha gjort ein meir enn vanleg god innsats innanfor eitt eller fleire av desse områda: • Folkeopplysningarbeid • Kunst • Kulturarbeid medrekna idrett Ole Vig-fondet har eit styre som er samansatt av ein representant frå kvar av desse partane: Noregs Ungdomslag, Inntrøndelag Ungdomssamlag, Utdanningsforbundet, Utdanningsforbundet Stjørdal og Stjørdal kommune.

KVEN VEIT?

Klar for

KUNNSKAPSTEVLING? Bli med og bryn deg mot NU sine skarpaste skallar i kunnskapstevlinga Kven veit? I 2015 er temaet Levande lokalkultur.

Kven veit? er ei kunnskapstevling der deltakarane får teste allmennkunnskapane sine, og vi har to klasser: Junior Kven veit? for dei opp til 14 år og Senior Kven veit? for vaksne over 14 år. Gjennom tre tevlingsrundar svarar deltakargruppene på spørsmål om til dømes politikk, kultur, sport, underhalding og det som er temaet for tevlinga. Deltakarlaga får i god tid før tevlinga startar, tilsendt studiemateriell om temaet for årets tevling. I studiemateriellet vil de få lese artiklar knytt til temaet. Kven Veit? er både eit opplegg for studiering og ei kunnskapstevling. I tevlingsrundane svarar laga på spørsmål henta dels frå temaet og dels frå allmennkunnskap.

Deltakaravgift

Deltakaravgifta for Senior er kr 450 for kvar gruppe i tillegg til kr 65 per deltakar for studiemateriell. Vi gir rabatt til lag med mange grupper. Deltakaravgifta er frå og med fjerde gruppa kr 300. Deltakaravgift for Junior er kr 300 for kvar gruppe, og studiemateriellet er gratis. På heimesidene våre finn du påmeldingsskjema og meir om reglane for tevlinga.

VIKTIGE DATOAR: 10. januar: Påmeldingsfrist for laga Veke 7: Veke 10: Veke 13: 15. april:

1. tevlingsveke 2. tevlingsveke 3. tevlingsveke Kåring av vinnar

Så la no ikkje julesmult og lut øydelegge hjernekondisen fram til 1. runde, men kvess tevlingsklør og meld laget på no. På landsmøtet 2014 i Noregs Ungdomslag vart det vedteke ein langtidsplan for den komande fireårsperioden. Visjonen til Noregs Ungdomslag er «Levande lokalkultur». Hovudmålet for perioden er å sikre Noregs Ungdomslag sin posisjon som ein organisasjon for lokalkultur og levande lokalmiljø.

DET ER FASTSETT FEM ULIKE STRATEGIAR FOR Å NÅ HOVUDMÅLET:

•

Styrke den lokale aktiviteten

•

Styrke nettverket mellom ungdomslaga på lokalt, regionalt, nasjonalt og nordisk nivå

•

Auke opplæringsaktiviteten

•

Styrke demokratiarenaene

•

Sikre ungdomslaga som formidlarar av immateriell kulturarv

FESTIVAL

Oslo, 11.-14. juni 2014 vart det arrangert den 6. i rekkja av Norsk Amatørteaterfestival. Det var fire fantastiske teaterdagar på Det Norske Teatret og i Teatersalen i Rosenkrantzgate, med mykje moro, leik, læring og ikkje minst teaterglede!

NORSK AMATØRTEATERFESTIVAL der Teaterlaget der synte ein moderne versjon av Jeppe på Berget. 100 år etter at Jeppe på Berget for fyrste gong vart synt på nynorsk som opningsframsyninga til Det Norske Teatret, kom Jeppe no tilbake til teatersalen.

revyen kom frå teatergruppene som hadde framsyningar på festivalen, så ikkje berre skulle dei spele sine eigne framsyningar og ha tekniske prøvar på dei, men dei skulle i tillegg øve inn eit heilt nytt repertoar på berre knappe tre dagar.

tekst: åshild mjelde nordås. foto: illona sawicka

Først ut torsdagen var den absurde komedien Neshornet av Eugene Ionesco, spela av ungdomsgruppa kWh frå Oslo Teatersenter. Neste ungdomsgruppe ut kom frå Den Mangfaldige Scenen, og dei presenterte oss for ungdomsforelsking og kjærleik i alle variantar med stykket Kjærleik (klein) av Maryann Carolan og John Rotondo.

I tillegg til alle framsyningane på Scene 3, var det kurs i barne –og ungdomsteaterinstruksjon, impro, sminke, monologarbeid og revyskriving. Monologkonkurransen vart det også, og vinnaren vart Heidi Svendsen frå Vestvågøy Teaterlag.

I løpet av fire hektiske juni-dagar vart det samla over hundre glade amatørteaterfolk på Scene 3 på Det Norske Teatret i Oslo. Desse 100 flotte folka gleda fleire hundre til, ved å syne fram sine teaterstykker, samt at nokre av dei var så sporty at dei øvde inn ein heilt nyskriven revy på berre tre dagar. Festivalen opna onsdag 11. juni med den moderne dramakomedien Vannets hukommelse av Shelagh Stephenson, spela av amatørteatergruppa Te-Nord frå Oslo.

forelsking og lattermusklar

Seinare på kvelden, forflytta me oss over i den historiske Teatersalen til BUL i Oslo,

Rissa UL opna fredagen med Folk og Røvere i Kardemommeby. På kvelden var det Vestvågøy teaterlag frå UL Ørnen i Lofoten sin tur til å trimme lattermusklane med revyen Mellom Himmel og Jord. Laurdag gjorde festivalen eit stunt, ved å syne fram ein spesialskriven revy, øvd inn under festivalen. Revyen var skrive på førehand av Mats Eldøen og regissøren Andreas Skjellum Tønnesland. Dei 10 deltakarane i

takk til alle

Ei stor takk til alle frivillige som hjalp til på festivalen, spesielt regiassistent Ragnhild J. Bakken, inspisient Anne Cathrine Johansen, og festivalkomiteen samansett av Marie Nicolaisen, Monica Goksøyr og Elisabeth Mona. Takk og til Det Norske Teatret for at me fekk kome på besøk og for eit godt samarbeide. Og sist, men så absolutt ikkje minst: Takk til gruppene som kom og spela på festivalen, og publikum som kom for å sjå på!

SOMMARLEIREN

Sommarleiren 2015 VELKOMMEN TIL TELEMARK! Noregs Ungdomslag og Norskdomslaget i Porsgrunn ser fram til å ønskje deg som er mellom 13 og 25 år velkommen til Sommarleiren 2015. Praktisk informasjon om sommarleiren

Sommaren blir arrangert 23. - 28. juni. Leiren startar med jonsokfeiring 23. juni med bål, vert-kjend-leikar, dans og anna sprell. Dei tre påfølgjande dagane er kursdagar, medan vi avsluttar med turdag og leirfest laurdagen. Sundag 28. juni er heimreisedag. Også i år er det lagt opp til nattdebatt, temafest, hekleløp, leirkino og improkappleik, i tillegg til alt anna som ein får lyst til å gjera. Reise til Porsgrunn/Skien: Menstad skole, der leiren skal vera, ligg mellom Porsgrunn og Skien. Nærare reiseskildringar kjem til å

ligga på sommarleiren.no. Fleire fylkeslag planlegg fellesreise til leiren, og informasjon om dette kjem også til å ligge ute på heimesida sommarleiren.no etter kvart. Påmeldinga til leiren startar 1. februar. Siste påmeldingsfrist er 15. mai.

Vervekampanje

Alltid drøymt om å vinna ein vervekampanje? No har du sjansen, ti l sommarleiren i år køyrer me nettopp ein storstilt vervekampanje! Her kan du vinna mykje heider og ære i tillegg til flotte premiar. Vervekampanjen er slik at du vervar vener eller andre i målgruppa. For at desse skal vera teljande, kan dei ikkje ha vore på ein

av dei tre siste sommarleirane (Ørsta, Kongsberg og Steinkjer). I tillegg må den som du har verva, ha betalt deltakarpengane til leiren! Den du vervar, treng ikkje vera medlem i Noregs Ungdomslag. På heimesida kjem det til å ligga vervetopp og oversyn over kva fylke som har verva flest. Det vert også premie til det fylkeslaget som har verva mest (målt mot delen medlemer i fylket).

Tips til vervekampanje:

- Snakk med alle venene du har, om dei har lyst til å vera med deg på leir! Framsnakk leiren, og fortel om alt det morosame som

Etter første gangen jeg var på Sommarleir, var det helt tydelig for meg at dette var noe jeg kom til å fortsette med i mange år fremover, og det gjorde jeg. Det er et av de arrangementene som står på den faste listen min over ting jeg skal bruke sommerferien min på, nettopp fordi det alltid fører til gode opplevelser og bekjentskap jeg vil ha med meg for resten av livet. Her blir man kjent med folk fra hele landet, noe jeg merket spesielt godt da jeg skulle flytte til Trondheim for å studere denne høsten. Det var takket være mennesker jeg har møtt på Sommarleir, at jeg fikk meg et sted å bo, og det å ha noen man kjenner fra før når man flytter til en ny by, er en fantastisk sikkerhet å ha. Sommarleiren har hatt en veldig fin innvirkning på livet mitt. Det er en flott arena for å lære noe nytt innenfor teater, folkemusikk, folkedans eller noe helt annet, samtidig som det er veldig sosialt. Ingeborg Bringslid

skjer der, og alle venene du har fått frå heile landet. Dersom du aldri har vore på leir før, kan du verva nokre vener slik at de kan reisa i lag. Hugs at når du fyrst har reist ein gong på leir, så vert du gjerne biten av basillen. - Du kan også stilla deg opp på stand på den lokale butikken og sjå om du får sjarmert andre til å vera med på leir!

- Når du har fått verva nokon, må desse melda seg på leiren og skriva inn kven som har verva dei. Dette gjer ein på sommarleiren.no etter 1. februar. Vervekampanjen startar 1. februar, men allereie no kan du planlegga kven du vil verva, og kva vervetriks du kan bruka! Legg gjerne ut bilete frå vervekampanjen under emneknaggen #sommarleiren.

Følg med på sommarleiren.no for oppdatert informasjon!

SOMMARLEIREN VIL FINNE STED PÅ MENSTAD SKOLE I SKIEN 23.–28. juni, og vi håper virkelig på å se nettopp DEG! Disse dagene vil bli fylt opp med: DANS, TEATER, SPILL og mye moro. Som en «gammel» sommerleir-rev har jeg alltid vært «sliten, svett og lykkelig» etter en leir, og nettopp dette vil vi at du også skal føle etter at du har vært på sommerleir i år. Så hold av dagene 23.–28. juni, og kom til Porsgrunn på tidenes sommerleir!! Sommerleirhilsen fra Eirik Michelsen, Norskdomslaget i Porsgrunn

UNGDOMSHUS

Liv og lys i «Huset i bygda» tekst: ingunn nyheim, prosjektleiar for huset i bygda sogn og fjordane

i har alle minne frå vårt «hus i bygda»: barndomsminne om kaffilukt som kila i naseborene og fat med all verdas godbitar i matsalen, spenninga då hovudgevinsten skulle trekkast på den årlege basaren, om verdas vakraste juletre som strekte seg heilt opp i taket, om leik, dans og moro. Så følgde ungdomsåra med sitring i kroppen på vår første dans på lokalet, kanskje fekk vi vårt første kyss, eller eit møte som forandra livet vårt – nettopp her i «huset i bygda». Det er ingen tvil om at vårt «hus i bygda» – eit samlingslokale, samfunnshus, ungdomshus, grendehus, lagshus, bedehus eller idrettshus – har vore med å påverke og prege oss til å bli dei personane vi er. Og så å seie alle har «trakka rundt» i eit lokalt kulturbygg og har minner og følelsar knytt til sitt «hus i bygda». Desse bygga følgjer oss gjennom heile livet, som ein generasjonsmøteplass og ein stad som samlar folket ved alle milepålane i livet. Barnedåp, aktivitetar for barn og unge, konfirmasjon, bryllaup, bursdagsfeiringar og heilt til livets slutt ved minnesamvær. Ved alle høgtider er det liv og lys i «huset i bygda». Fastelavn, påske, 17. mai, jonsok, olsok, jul og nyttår er periodar då «husa i bygdene» syd av folk og stemning. Berre rundt julehøgtida er det eit vell av aktivitetar: julemesse, juleverkstad, julekonsert, juletrefest, julebord, julebingo, romjulsdans og nyttårsball for å nemne nokre av dei spennande tilboda. «Huset i bygda» er ope for alle, er ein inkluderande møteplass for alle aldrar og ikkje minst på tvers av generasjonar –der du bur.

Hjelp til utvikling

«Huset i bygda» i Sogn og Fjordane har årleg vore i direkte kontakt med ca. 150 ulike kulturbygg, alt frå ungdomshus, samfunnshus, bygdehus og lagshus til bedehus. I møta med kulturbygga gir vi informasjon og inspirasjon, rettleiing og kompetanseauking, hjelper til med utfordingar kulturbygga står overfor, og ikkje minst eit søkjelys på korleis ein kan setje i gang meir aktivitet. «Huset i bygda» rettleier via telefon og e-post, kjem på møte i einskildbygg, inviterer inn alle kulturbygga i ein kommune til regionsamling og skipar til ein årleg kulturbyggkonferanse. Vi ser ei stadig aukande deltaking etter kvart som prosjektet «Huset i bygda» blir meir kjent rundt om i fylket. Vi har dei siste åra skipa til ti årlege regionsamlingar med godt oppmøte. Desse samlingane er alltid samarbeid med kommunetilsette og er ein viktig arena for nettverksbygging og erfaringsutveksling. Her informerer vi om alt frå forsikringsordningar og tilskotsordningar til tips om korleis ein kan setje i gang meir aktivitet i bygga. Nyleg hadde vi ei stor regionsamling på tvers av kommuneog fylkesgrenser. Vertskapet var gamle, ærverdige Dølheim ungdomshus i Hornindal. Her var rundt 30 frammøtte frå ca. 15 ulike kulturbygg frå både Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal samla.

Årleg kulturbyggkonferanse

Kulturbyggkonferansen vår har stadig aukande oppslutnad, og konferansen 2014hadde 30 engasjerte deltakarar som fekk informasjon og fagleg påfyll. Temaa på konferansen var m.a. ulike tilskotsordningar og søknadsskriving, synleggjering av kulturbygga på nett og korleis ein kan skape motivasjon og samarbeid i kulturbygga. Konferansen var i år eit samarbeid med Sogn og Fjordane fylkeskommune, og eit av trekkplastera var Kjærsti Gangsø, leiar i Studieforbundet kultur og tradisjon, som fortalde levande og engasjert om «korleis få

Ingunn Nyheim

fleire med på laget». Ei av dei andre nyttige øktene var «Suksesshistoria 2014». Her tok leiaren i Olden Ungdomslag, Jogeir Agjeld, oss med inn i tankane og arbeidsmåtane for å skape meir aktivitet og utvikling i Aldaheim. Mellom anna fekk vi høyre om deira arbeid med å arrangere ulike konsertar som skaper magiske augeblikk i Aldaheim, og som Jogeir sa: «Små hus kan romme store artistar.»

Ungdomslag som satsar

Fleire organisasjonseigde kulturbygg i Sogn og Fjordane har dei siste åra sett i gang store løft for bygga sine. Eit av dei er «Leikvang – eit hus i bruk!» Leikanger Ungdomslag har sitt eige hus i sentrum av Hermansverk i Leikanger kommune. Huset er bygd i 1925, med Johan Lindstrøm som arkitekt. Det var høgtideleg opning av Leikvang 29. desember 1925. Vi er så heldige å ha eit ungdomshus med stor aktivitet. Tidlegare år hadde vi dansegrupper for barn i eigen regi, i tillegg til gamaldans og swing for vaksne. For om lag 7 år sidan vart Leikanger Danseverkstad etablert i regi av kommunen i samarbeid med Dans utan grenser. Parallelt vart det etablert eit samarbeid mellom Leikanger Ungdomslag og kommunen for at dei skulle kunne bruke Leikvang som øvingslokale: gratis lokale mot at medlemene i danseverkstaden vart medlemer i ungdomslaget, og at kommunen betalar for vask. For oss var dette positivt, og vi fekk gjennom dette mange nye medlemer.

Aktivitet for alle

Kvar veke har vi om lag 70 barn fordelt på 5 dansegrupper i alderen 6–15 år som øver i ungdomshuset. Danseinstruktørane har si eiga gruppe som dansar to gongar kvar veke. I ungdomslaget sin eigen regi har vi «Leik og dans» for dei aller minste frå 2–6 år annakvar veke, om lag 15–20 smårollingar. I periodar har vi ei teatergruppe på mellom 8 og 15 barn: Leikanger Dramaklubb. Seniordansen har sine øvingar i Leikvang annakvar veke, og tidlegare hadde vi også Eldretrimmen som nytta huset ein føremiddag i veka. Leikanger Skyttarlag har ei miniatyrbane

med eigen inngang i kjellaren av ungdomshuset, og dei har frå tid til anna bruk for å låne resten av huset til sine arrangement. I tillegg til desse faste aktivitetane blir Leikvang leigd ut til festar, jubileum, marknad med meir. Leikvang har i lengre tid hatt trong for ei oppgradering av toalett og kjøken og utskifting av utvendig tak og takrenner. Krav om tilkomst for alle (universell utforming) er sjølvsagt i mange samanhengar og burde også vere det i bygda sitt eige ungdomshus.

"Huset er laget"

Med skytebana som fundament bak huset har det vore fleire planar om påbygging av Leikvang. Det har vore laga fleire skisseutkast, men økonomien i laget har fram til no sett ein stoppar for alle utbyggingsplanar. «Huset er laget» var ei utsegn som opna augo våre på ei samling med andre organisasjonar som eig tilsvarande hus. Med fleire års tenkjetid og mogning i styret og husnemnda er vi i ferd med å kunne realisere eit tilbygg til Leikvang! Dei siste par åra har det vore lagt ned stor innsats med søknadsprosessar. Startskotet vart då Sparebankstiftinga i 2012 gav oss kr 40 000 til planlegging. Arkitekt Erling Haugen fekk oppdraget, og dette danna grunnlag for søknadar om større beløp frå offentlege og private institusjonar. Prosjektet har ei ramme på om lag 3 millionar, inklusive om lag 500 000 i eigeninnsats. Tilbygget vil få universell tilkomst, nytt kjøken og toalett og eit møterom. Skifting av utvendig tak på eksisterande bygg er ikkje med i denne summen, men det vil bli sendt eigen søknad om dette neste år. Vi nådde den første milepålen i september med positivt vedtak frå fylkeskommunen om kr 1 020 000 frå kulturhusmidlane

(statlege midlar, tilsvarande tippemidlar)! Kommunen har så langt gjort vedtak om kr 110 000, og i samband med at Sparebanken feira 150 år i Leikanger, fekk vi ei gåve på kr 250 000! I Ungdomslaget sin årlege informasjonsbrosjyre i januar i år oppmoda vi bygdefolk om å støtte husprosjektet, og dette har så langt gitt oss kr 9500 på konto, og vi trur på meir. Vi har tilsegn frå Sparebanken om byggjelån på heile kostnaden og eit fast lån på kr 500 000. Vi vonar sjølvsagt å greie å finansiere alt med eksterne midlar og berre eit minimalt lån. Vi har fleire søknadar inne, og det vil også i 2015 bli jobba med finansiering og nye søknadar. Går alt som vi håpar og trur, og den neste halve millionen kjem på plass, set vi i gang med bygging! Kanskje vi kan invitere til storslegen opning og 90-årsmarkering 29. desember 2015?

Ein positiv tendens i fylket

tendens at nedlagde skular får «nytt liv» som den nye møteplassen i bygda. Bygdefolket engasjerer seg for å skape aktivitetar og utvikle den nedlagde grendaskulen til å bli den nye «storstova» i bygda. Eit ypparleg døme på dette er UL Dæmring i Vågsøy. Dette er ein gamal skule der historia sit i tømmerveggane. Innbyggjarane har lagt ned enorm dugnadsinnsats og skapt ein triveleg, tilpassa møteplass. Huset har fått universell utforming med m.a. eit nytt inngangsparti med toalett. Dei har laga ein stor og god uteplass der ein kan samlast på fine dagar. Huset er ein generasjonsmøteplass der alt frå nyfødde til oldeforeldre møtest på basarar, kafear, 17. mai, jonsokfeiring, julemesser og julefestar. Dei har også ei flott facebookside som informerer om aktivitetar, dugnad, moglegheit for utleige m.m. Slike bygg skaper gode lokalmiljø!

I Sogn og Fjordane er det ein svært positiv

Huset i bygda

Sogn og Fjordane Ungdomslag starta i 2010 pilotprosjektet «Huset i bygda». Målet er å løfte fram og styrke dei rundt 400 organisasjonseigde kulturbygga i Sogn og Fjordane, slik at dei vert hus for framtida. Vi vil gje eldsjelene som driv kulturbygg, nye verktøy og ny glød i arbeidet med å skape framtidsretta kulturbygg og spennande aktivitetar. Kulturbygga skal bli styrkte som sosial møtestad, som kulturminne og som arena for utøving av kulturaktivitetar og andre tilstellingar for positiv utvikling av lokalsamfunnet. Vi vil skape mangfaldige og aktive møteplassar i lokalsamfunna! «Huset i bygda» er eit nyskapande, dristig og samfunnsbyggjande prosjekt og er eit vesentleg og nødvendig bidrag i utviklinga av mange bygdesamfunn. Prosjektet vart i 2011 plukka ut som eit Bulystprosjekt med midlar frå Kommunal- og regionaldepartementet. Vi ynskjer å spreie ideane til andre fylke, og i 2014 vart eit tilsvarande prosjekt starta opp i Hordaland, og fleire fylke vurderer å starte opp «Huset i bygda» for å få kulturbygga sine endå meir på bana.

UNGDOMSHUSSEMINAR

Ungdomshusseminaret 2014 i Oslo

Hus som skaper landet Den 24. og 25. oktober skipa Noregs Ungdomslag til seminar om ungdomshusa i ungdomslagsrørsla: «Huset som skaper landet» tekst: jon låte

ette var første gongen NU hadde eit eige arrangement med søkjelyset berre på ungdomshus.

I 1953 var talet på ungdomshus 850. I dag er det 232 hus som høyrer til ungdomslagsrørsla, og 82 lag er medeigarar i samfunnshus og mindre kulturhus. Vi reknar difor med at ungdomslag rundt i landet eig eller er medeigar og er med og driftar 314 forsamlingshus/ungdomshus. Dette seminaret var første markering av at NU no sett ekstra fokus på ungdomshus i tida framover. Ungdomshuset er og har vore ein viktig arena for demokratisk utvikling, kultur, musikk, teater, song, folkeopplysning, bunadsarbeid og dans i snart 100 år. Vi fekk gjennomgang og vurdering av historia, verneverdi og framtida til dei små forsamlingshusa sett frå Riksantikvaren sitt hald. Om ein skal freda eit ungdomshus, skal ein då ta vare på hus med spesiell historie og bygningshistorie, eller er det kva huset har hatt å seia for samfunnsutviklinga som skal telja? Kva vurderingar bør liggja til grunn for framtidig bevaring eller freding? I dag er eitt ungdomshus freda, og to ungdomshus er tatt vare på av museum. Seminaret gav også innblikk i mange av ungdomshusa, både historia, bruken og arkitekturen sett i eit 100-årsperspektiv. Vi fekk debatt om dei små ungdomshusa som møtestad for det lokale kulturlivet og ikkje minst møtestad for kulturuttrykk i vår tid og til økonomisk overkommeleg pris. Praktiske og økonomiske løysingar vart presentert for lag som tenkjer å restau-

rera, eller som planlegg oppgradering av huset. På Osterøy byggjer Mjeldalen UL nytt tilbygg til fleire millionar, og Jostein Mjelde gav oss døme på korleis eit lag klarar å gjennomføra det. «Huset i bygda» er eit prosjekt i Sogn og Fjordane og Hordaland drive gjennom NU sine fylkeslag. Prosjekta er dels finansiert gjennom fylkeskommunen og skal ta for seg alle forsamlingshus i kvart av fylka. NU jobbar med å få etablert nye «Huset i bygda»-prosjekt i fleire fylke. I denne samanhengen er ungdomshusa berre ein liten del av alle forsamlingshusa. Vi fekk mange suksesshistorier frå lag som har gripe fatt i huset sitt, redda det frå forfall og klart å få nytt liv i bygda gjennom ungdomshuset. I Vats i Hallingdal var ungdomshuset (teikna av folkekunstnaren Magnus Dagestad) i ferd med å falla i grus. Bygda gjekk saman, og Olav Randen kunne fortelja om ein redningsaksjon som har gjort at bygda no er stolt over å ha fått den beste konserthallen i kommunen i bruk igjen. Som sagt er bruken av ungdomshuset like viktig for bygda og laget som det å eiga og drifta eit ungdomshus. Det fekk vi eit godt døme på frå Dale Ungdomslag ved Asbjørn Eikerol, der laget har eit svært høgt aktivitetsnivå. I Dale er også ungdomshuset og ungdomslaget naturlege møtestader for dei som høyrer til i kommunen. På tilbakemeldingar og evaluering frå

seminardeltakarane har vi fått fleire tips om kva vi skal fokusera på på framtidige møte og konferansar om ungdomshus. • Fleire døme på praktiske løysingar for økonomi og drift er etterspurt. • Arbeid for betre ordningar for momskompensasjon for ungdomslag som byggjer tilbygg eller restaurerer. • Kva ordningar bør lag velja om dei tenkjer stabil drift 10–15 år fram i tid. • Søkjelys på korleis ein skal løfta og synleggjera dugnadsånda og få utteljing for dette frå sentrale styresmakter. • Drøfting av korleis NU kan vera meir offensiv for framtida til ungdomshusa. • Kunnskap om fleire lag som har gode døme på drift og godt lagsarbeid i husa. • Meir vekt på dei ulike tilskotsordningane for lag som eig hus. Nettstaden der NU skal leggja ut informasjon om alle ungdomshusa i landet, vil verta offentleggjort så snart han er klar. NU har nesten komplett fotoarkiv, vi har god informasjon frå 150 hus, men dersom laget ditt enno ikkje har svara på husundersøkinga, gå inn på www.ungdomslag.no/ ungdomshus. Der ligg spørjeskjemaet. Alle presentasjonane frå seminaret kan du sjå på: www.ungdomslag.no/ungdomshus

FANER

Faneboka lansert Fredag 24. oktober blei boka om Faner i den frilynde ungdomsrørsla lansert. Det var godt oppmøte og ei fin markering av eit praktverk som no er klar for å finne vegen til ei bokhylle eller stovebord nær deg. I mange år har Asbjørn Thomassen (1938-2013), tidlegare tillitsvalt og tilsett i Noregs Ungdomslag, systematisk samla opplysningar og foto og skrive det meste av boka. Forfattaren, journalisten og lektoren Liv Marit Idsø (1950 -) har fullført arbeidet, og begge har hatt god hjelp av ungdomslagsfolk landet rundt. Boka Faner i den frilynde ungdomsrørsla er gitt ut av Bokbyen Forlag i samarbeid med Noregs Ungdomslag.   Boka kostar kr 450.- (porto kjem i tillegg) og kan tingast på ungdomslag.no eller ved å ta kontakt med NU-kontoret.

Før lanseringa 24. oktober møttes redaktør Liv Marit Idsø, formgjevar Marit Heggenhougen og forleggar Jan Kløvstad for å bla i det ferdige resultatet.

Faner i den frilynde ungdomsrørsla er eit leksikon med over 460 faner, mange av dei er presenterte med både framsida og baksida. Her er ungdomslagsfaner frå nesten kvar einaste kommune i heile landet. Fanene viser visjonen i ungdomslaga og på landsplan. Det kan vere store ord, ord som peikar framover. Også faner i ungdomslag som ikkje er med i Noregs Ungdomslag er tatt med i dette rause gjennomillustrerte verket. Profesjonelle kunstnarar som Nikolai Astrup, Ole Ekornes d.e. og d.y., Bergslien-brørne og Louis Kvalstad er i godt selskap med dyktige husflidutøvarar og lokalt og regionalt kjente kunstnarar. Boka byr på ei kulturhistorie få eller ingen andre rørsler kan vise maken til. Det er også eigne kapittel om fanetradisjonen, utvikling av bildespråket, kva fanene fortel, fanekunstnarar, faneord, lagsnamn, lagsregister og solide kjeldetilvisingar.

FOLKEDANS

Drønn fra fjellet

NY SUKSESS FOR BUL KONGSBERG BUL Kongsberg begeistret kongsbergpublikummet med danseteatret Drønn fra fjellet på Kongsberg kino 2. november. Det var full kinosal til stående applaus. 466 billetter blei revet vekk. Dette var ny oppsetting av åpningsforestillingen fra Folkedansfestivalen på Kongsberg i august 2013. tekst: bul kongsberg. foto: natalia c. heinrich, laagendalsposten

BUL Kongsberg er 90 år i 2014. Kongsbergindustrien er 200 år, og vi har et grunnlovsjubileum. «Vi ønsket å begeistre kongsbergfolk med folkedans i jubelåret 2014, og det virker som vi klarte det!» sier Ingar Vaskinn, storfornøyd leder i BUL Kongsberg. «Det var spennende å følge forhåndssalget av billetter. Mesteparten av billettene var solgt på forhånd.» Og energien var til å ta og føle på i salen gjennom hele forestillingen. Leikarringen i BUL Kongsberg har øvd intenst i hele høst til forestillingen. «Det har vært stor motivasjon for oss å ha et slikt mål å jobbe mot», sier instruktørene Aud Drotningsvik og Margrete Vaskinn. Sigbjørn Rua har vært koreograf, og han gjorde noen forandringer fra fjorårets oppsetting. I år var det med ei gruppe unge dansere fra Småjondølenes Dansarlag. De danset reinlender, gangar og laus. Steinar Strøm leder bandet Drønn! De har hatt flere oppdrag etter festivalen i fjor.

Bandet var lett å samle til ny oppsetting av danseshowet. Folkedans er et vidt begrep. Det ønsket Rua og Strøm å få fram, og det var også bestillingen fra BUL Kongsberg. De må ha lyktes godt gitt den gode responsen både fra publikum og artistene. Høydepunktene kom som perler på en snor gjennom hele forestillingen. Det var friske innslag med høyt trykk, som Seierstadhopsa, Halling, Sekskrossedans og ikke minst rilavslutningen med alle danserne på scenen. Stordansen «Stolt Signild» var koreografert med innslag fra Vardevakt og stemningsfull improvisert musikk fra bandet. Åttetur blei danset til sangdansen «Bind deg ein blomekrans», før bandet overtok etter første kjeden. I forestillingen var det folkedans satt sammen på nye måter kombinert med andre dansesjangre. Rua og Strøm skal ha ros for å ha satt sammen en herlig dansetropp og band. Det har vært topp stemning selv om vi har hatt in-

tense øvinger. Særlig må nevnes breakdanseren Markus Andreassen og jazzdanseren Mana Rambod. Andreassen og Rambod er positivt overrasket over hvor gøy det er med folkedans, og at det har mye felles med de sjangrene de danser. «Det at vi får blande våre sjangre, gjør at det blir spesielt», sier Rambod. «Det er gøy å bruke sin egen dans og lage en fin blanding», sier Andreassen. Han synes ikke forskjellen mellom folkedans og breakdance nødvendigvis er så veldig stor. «Det er noen steder hvor det hele smelter sammen», sier Rambod. Andreassen og Rambod var med og danset mange av folkedansene i forestillingen. Det blei et flott fellesskap for alle – i god leikarringånd! Dette var ei stor satsing for BUL Kongsberg også økonomisk. Satsingen blei vedtatt på årsmøtet i februar, som en markering av 90-årsjubileet til Leikarringen BUL Kongsberg.

LANDSRÅD

LANDSRÅDET SAMLA

i Steinkjer

andsrådet er samansett av fylkeslagsleiarane i Noregs Ungdomslag, og dei møtest kvar haust saman med styret i Noregs Ungdomslag. Årets landsrådsmøte var lagt til Steinkjer 7.-9. november, i samband med Hilmarfestivalen. Det var mange viktige saker på timeplanen denne helga, og landsrådet hadde mange gode og viktige drøftingar. Mellom anna drøfta ein korleis fylkeslaga og sentralleddet i fellesskap kan arbeide for å nå måla

i den nye langtidsplanen til NU. I tillegg drøfta ein innhald i NU si instruktøropplæring innanfor teater og dans, som frå 2015 skal gjennomførast i samarbeid med fylkeslaga. Den største saka var likevel ei drøfting kring framtida til festivalane i Noregs Ungdomslag. Norsk Amatørteaterfestival og Folkedansfestivalen har hatt dårleg oppslutnad, og styret i NU legg opp til ein større diskusjon kring desse arrangementa på landsmøtet i april. Fylkeslagsleiarane

gav NU-styret nyttige innspel til den vidare prosessen. Besøksrunden til alle lokallaga i Noregs Ungdomslag er noko som alle fylkeslaga er oppteken av. Runden er godt i gang, og fleire av fylkeslaga ga gode tilbakemeldingar om besøket. Fylkeslaga som enno ikkje vore med på besøka uttrykte forventningar til det blir deira tur. Sidan møtet var lagt til Hilmarfestivalen fekk også deltakarane oppleve fleire flotte konsertar og dansetilskipingar.

Organisatorisk nestleiar Morten Nilsen orienterte om besøk i lokallaga.

BUNAD

Populært å sy selv

Det er i dag ikke uvanlig med flere års venteliste for å få sydd bunad i Norge, derfor har mange valgt å lære å sy selv. Siden 2009 har Bunadopplæringa vært et tilbud for de som ønsker å lære bunadtilvirkerfaget. Til sammen har 150 personer gått én eller flere av kursets moduler, og kurset har i dag venteliste. tekst: sina lunde, studieforbundet kultur og tradisjon. Foto: studieforbundet kultur og tradisjon

Bunaden har i en årrekke vært et plagg man bærer med stolthet, og et symbol på den norske kulturen. Kunnskapen har gått videre gjennom generasjoner, men i dag er det mange som ikke har en mor eller bestemor de kan lære kunnskapen av. Som et tilbud til dem som ønsker å lære å sy bunad, har Noregs Ungdomslag sammen med Norges Husflidslag og Studieforbundet kultur og tradisjon valgt å tilby opplæring. Bunadopplæringa er en modulbasert kursrekke som dekker læreplan-

målene i bunadtilvirkerfaget Vg3 og skal kunne være en del av løpet til svennebrev. Bunadopplæringa er et viktig tiltak for å være i forkant av utviklingen av bunader sydd i utlandet. Gjennom å tilby en kursrekke hvor deltakeren kan lære den gamle håndverksteknikken, håper arrangørene at bunadstradisjonene ikke skal gå tapt, og at den viktige kunnskapen skal leve videre. Siden starten har ti personer tatt svennebrev etter avsluttet kursrekke. Selv om man ønsker at flere skal gå opp til svenneprøven etter avsluttet kurs, er kurset åpent for alle som ønsker å lære hvordan man syr en bunad. I dag pågår det to separate kursrekker som startet høsten 2013 og 2014, samtidig står flere personer på venteliste for ny kursrekke. - Vi ber dem som er interesserte, ta kontakt, slik at vi kan få oversikt over hvor mange som ønsker å delta på Bunadopplæringa. Når det er nok interesserte, starter vi opp en ny kursrekke, og jeg får ukentlig henvendelser fra personer som ønsker å delta på Bunadopplæringa, forklarer Linda Aaboen, studiekonsulent i

Studieforbundet kultur og tradisjon. Tidligere har gjennomsnittsalderen på kursdeltakerne vært svært høy. I 2009 var gjennomsnittsalderen over 60 år. Dette har forandret seg med årene, og på den nystartede kursrekken høsten 2014 var gjennomsnittsalderen 48 år. Flere unge er interesserte i å ta svennebrev i bunadtilvirkerfaget, og den yngste deltakeren på kursrekken som ble avsluttet våren 2014, var 28 år. - Både alder og erfaring hos dem som deltar, har variert mye gjennom årene, og det setter vi stor pris på. Dette er et tilbud for alle som ønsker å lære seg å sy bunad, og det spiller ingen rolle hvilken bunad du ønsker å fordype deg i, forklarer Aaboen. Bunadopplæringa er delt inn i moduler som går over en arbeidsuke. I løpet av kursrekka vil deltakeren gå seks moduler over tre år med forskjellige fordypningsområder for hver samling. Ønsker du å delta på Bunadopplæringa, gå inn på kulturogtradisjon.no for mer informasjon, eller send mail til: Linda@kulturogtradisjon.no.

STATSBUDSJETT

ENORM KAMPVILJE

KULTUR

ROMSDALS BUDSTIKKE

2014

Skåla Skålarevye revyenn -- midt midt ii nyhet nyhetsbi sbi Rundt 250 publikummer e fikk med seg Skålarevyen lørdag.

VERA HENRIKSEN vera.henriksen@r-b.

kultur@r-b.no 71 25 00 00

Skapte liv og latter: Lisbeth Hollingsholm og Linnea Urtegård.

MOLDE: For tiende året på rad presenterte Vågane Ungdomslag revy og Skåla håndball inviterte til dans etterpå.

18 sketsjer på

to timer. En nesten fullsatt sal med ca. 250 fremmøtte fikk se til sammen 18 små og store innslag av sketsjer, sang, dans og musikk. Vågane Ungdomslag hadde fulgt nøye med og på sosiale medier i nyhetsbilde - saker ging av Fannefjordstusom stennnellen, kommunale kleskoder, retten, lærerstreiken reservasjonsog hvor det ble

– Vil kjempe med

Regje Regjeringa ringass forsla forslagskut gskuttt vil vil

Regjeringa sitt foreslåtte kutt på 20 % i statsbudsjett kunne startet en tung periode for studieforbundene, men derimot mobiliserte det en enorm kampvilje. I ukene som fulgte arbeidet studieforbundene og medlemsorganisasjonene tett for å bevisstgjøre politikerne på viktigheten av opplæringen som gjøres i hvert enkelt lag. Innsatsen ble til slutt kronet med seier gjennom budsjettforliket, der det foreslåtte kuttet ble reversert.

Tirsdag 28. oktober

Vera Henriksen Kulturansvarlig

vera.henriksen@r-b.no Mobil: 951 48 114

ramm rammee 28 28 ungd ungdomsla omslagg

ii distrik distriktet tet

ldet ldet

ROMSDALS BUDSTIKKE

Tirsdag 28. oktober

2014

Gamlinger på ferga: Rømt fra sjukehjemmet. John Olav Dahle, Bjørn Lasse Skjevik, Ann Kristin Flemmen Eggen, May Kristin Sande.

nebb og klør

Reagerer: Ingrid Sofie Nygaard fra bund og Else Marie Norges Outzen, daglig leder musikkorpsformusikkråd. i Møre og Romsdal

Det frivillige kjøkken: – Så lenge jeg har har jeg ikke opplevd drevet med dette Lyngstad ungdomslag,maken til kutt, sier Arne Kristiansen her sammen med i Odd Løvold.

FOTO: HUGO TINGVOLL

– Katastrofebud sjett

Musikklivet frykter en dramatisk nedgang i inntektene, som igjen vil å ut over kvaliteten. HUGO TINGVOLL kultur@r-b.no

MOLDE:

Hoppers: Består av Anders Lyngstad, Foss, Jan Arne Vassvik, Erling Lyngstad, Tore Leif Ole Dyrseth, Ingebrikt Eidsæter. Konrad Nerland og

– Lags- og foreningslivet er limet i mange lokalsamfunn. Regjeringa gir signal om at den frivillige aktiviteten ikke er bra nok, sier ungdomslagsleder Odd Løvold.

KULTUR

av millionene som «forsvant» fra skolebygginga ved nummer før hele Vågsetra skole ble gjengen avsluttet belyst til latter og jubel fra salen. med en sang som viser at de legger Kjente og mindre sin sjel i dette, at de 20 skuespillerne kjente ble parodiert, velkjente personer på scena, de tre teknikerne og figurer fra køsen tidligere år dukket lager revy med formål sminogså opp på å samle scena. bygda til en trivelig helaften. Publikum virket godt fornøyd med Burlesk-show. showet etter revyen og det var lovord Revyen ble avsluttet med et heftig burlesk- og gode tilbakemeldinger på sosiale medier og personlig til revygjengen.

slikt sleivspark. Regjeringa gir signal til frivilligheten viteten som gjøres om at aktiikke er bra nok, sier Oddgeir Løvold, leder for ungdomslagene i Romsdal og på Nordmøre.

Rammer hardt.

– Lags- og foreningslivet er limet i mange lokalsamfunn. Ikke minst Vil Vilrammes ungdomslagene rammeshardt: hardt:Regjeringas tar Regjeringasforslag HUGO TINGVOLL forslagom kommertil viktige kulturtradisjon vare på kommer omååkutte tilååmerke kuttetilskuddet merkekuttet. tilskuddettil kuttet.––ViVitrenger er. Vi gjenkultur@r-b.no tilvoksenopplæ voksenopplæring trengerhver nomfører kurs i hvereieikrone, ringmed krone,blant med40 lokale 40millioner blantannet millionerkro annettil kroner tilkursaktivitete sjoner, bunadssøm, mattradikursaktiviteterrher nerskaper skaperreaksjon reaksjonrundt heri ibygdas bygdasviktig rundtom omi ilandet. viktigste revy og amatørteater, folkedans, foreslår å kutte VO-støtten. landet.Odd EIDE: Forslaget stesamlingssted samlingsstedSolvang, OddLøvold Løvoldsier til kutt i voksenbehandling burde Solvang,sier sierungdomslage ungdomslagene De for det lokale sierLøvold. Løvold. av skinn og mye opplæringsstøtten nei ifylket i stedet foreslått fylketer erblant mer. Det blantdem (VO-støtten) viktig å styrke det kanskje kulturarbeidet er mye penger demsom som får frivilligheten arbeid som må støttes, er et arbeidet. Dette rammer ikke for laget med grunn til å tro ALLE ALLEFOTO: og kulturarbeiFOTO:HUGO 70 bare kuttet ikke HUGOTINGVOLL at ikke landets 400 TINGVOLL straffes, sier Løvold dere rundt om blir vedtatt. Voksen- medlemmer som ble etablert ungdomslag. Også En viktig ordning. i landet til å og legger til alle i for opplæring – Dette er at det i 2013 var reagere. Regjeringa de andre frivillige og lokalt kulturarbeid 1909. Ikke minst driften en ordning som NOREGS UNGDOMSLAG 61 godkjente organisa- er som foreslår av har eksistert så ungdomshuse å sjonene som har kurs redusere tilskuddet hånd i hanske, sier rundt om i fylket lenge jeg kan VO-støtten som til studiefor- viteten Løvold. laget trenger t «Solvang» gjør at og at akti- en viktig ■■Noregs Ungdomslag huske. Det er bundene med 40 inntektskilde er og søknadsmeng hver eneste krone. (NU) vart ubegripelig at det millioner. En så dette et Kurs skipa i 1896 og den er slag i sjon i Noreg. Vi nå foreslås et så Denne torsdagskveld større i år. er ein kraftig reduksjon i folkedans. Lyngstad har eit ansvar ansiktet. Vi er kraftig kutt. Det kulturorganisasj en er det for å ta vare på rammer de 28 nødt til å er et UL kurs i folkedans er slutt på den on og stadig kjempe med nebb ungdomslagene av mange lokale 14 000 medlemmermed over tiden da det kom aktualisere den som foregår i og her i distriktet. lag som vil bygdas tradisjonelle mange hundre unngå at dette skjer. klør for å merke budsjettkuttet Vil skape viktige samlingssted. 400 lag i heile Noreg.i omlag – Det er uforståelig folkekulturen. Dette på bygdedans på . Derfor tar Mykje av at vi får et skummel debatt. – Det er en til orde gjer vi for ungdomshuset. aktiviteten er knytt Lagets I fjor mottok å styrke lokalsamfunna for å skape debatt. vi utvikling at regjeringa Også derfor er det aktive ansen studieleder Arne Kristiover folkedans, teater, til heile landet. det viktig at Stortinget ser ringvirkningeNår ungdomslaget i Eide forteller at kursaktivitete bunad og VO-støtten videreføres kommune betyr barne- og ungdomsarbeid, n ne 26.000 kroner slik at mye for folket på i VO-støtte. Det ungdomslagene men ungdomslagsrør ■■Formål: Noregs Lyngstad er og i kommunen kan bestå, sier Ungdomslag sla har eit unikt mangfald skal gjennom folkelege forøvrig. Arne Kristiansen av aktivitetar. (67). kulturaktivitetar ■■Er ein leiande

kulturorganisa-

skape engasjement og levande lokalmiljø.

STATSBUDSJETTET ■■Regjeringen H og FrP la nylig fram sitt forslag til statsbudsjett for 2015. ■■Ett av punktene i budsjettet er å kutte 40 millioner kurs i studieforbund kroner til og frivillige organisasjoner.

– Dette er et katastrofebudsjett for det lokale musikk■■Denne kursstøtten livet, sier Ingrid brukes i dag Sofie til mange frivillige Else Marie Outzen. Nygaard og foreninger innen lag og Lederne av lokalt Norges musikkorpsfo kulturliv rundt om rbund og i Norge. Møre og Romsdal musikkråd er oppgitt over regjeringas statsbud- dagens sjett. Den blåblå regjering har forstått regjeringa forenoe som helst, sier slår å kutte i tilskuddet musikkrådsletil lokale deren. kulturbygg og Hun og Ingrid i voksenopplæSofie Nygaard er også ringsstøtten. Det frivillige oppgitt over budsjettforslaget musikkliv reagerer som innebærer spesielt på at tilskuddet forslaget om kutte til kurs som inklukraftig i de derer såkalte VO-midlene. funksjonshemmede og andre med behov for opplæring blir borte. tilpasset Rammer frivillighete n. – Regjeringa foreslår voksenopplæringsstøtta å kutte Mindre til kulturbygg. med Også mer tilskuddet enn 26 prosent. Det til lokale kulturbygg betyr én halv foreslås million kroner redusert. mindre til kor, korps, band og spelemannsla – Tilskudd til idrettsanlegg g i prioriteres, fylket. Vi fryktet men spillemidlene at det til bli et dårlig budsjett, kom til å kulturbygg kuttes med 23 men at det prosent. skulle bli så ille Aldri før har det hadde vi ikke vært større fokus på hvor trodd. Det store kuttet viktig det er musikklivets mulighetrammer med gode lokaler. Vi ønsker til å idretten knytte til seg godt alt godt men det kvalifiserte urettferdig er blodig dirigenter og instruktører. at musikk- og kulturDet livet må svi kommer til å gå slik det nå legges ut over kvaliopp til, sier de to. teten på det som skjer i musikklivet. Er det en – Hva med lyspunkter slik i Høyre og Frp ønsker, utvikling budsjettforslaget? spør de to daglige lederne. – Norges korforbund får to millioner som skal lokale korprosjekt. brukes til Kvalitet forsvinner. «Krafttak for Else sang» er Marie Outzen frykter også et nytt tiltak. at dette Det er kan føre til flere starten på slutten sangaktiviteter i for voksenoppskole og eldreomsorg. læringstilskuddet. Det er også hyggelig – VO-midlene er den eneste million at UKM støttes med én tilskuddsordningen ekstra, men her som bygger kommunene er det kvalitet i musikklivet som må skaffe egenlokalt. Nå andel er ordningen i og søke om ferd med å bli tilskudd, forteller Else borte. Signalene Marie Outzen. er ganske klare. Ingrid Sofie Nygaard Dette er første trinn sier det også stendig nedleggelse på en full- er positivt at det bevilges tre av studiefor- millioner bundene. Det virker ekstra til instrumenter ikke som om i skolekorpsene.

tekst: sina lunde, studieforbundet kultur og tradisjon

- Innsatsen har vært fenomenal. Jeg har ikke sett en slik mobilisering i min tid i Studieforbundet. Alt fra generalsekretærer til deltakere har engasjert seg i denne kampen. Det er skrevet leserinnlegg og oppfordringer både direkte til politikerne og gjennom media. Jeg er veldig imponert og stolt over innsatsen, sier daglig leder i Studieforbundet kultur og tradisjon Kjærsti Gangsø. Etter fremleggelsen av budsjettet 8. oktober ble det gjennom Voksenopplæringsforbundet (VOFO) og studieforbundene igangsatt systematisk arbeid for å få det foreslåtte kuttet på 40 millioner kroner reversert. 20 % mindre til opplæring ville ramme alle medlemsorganisasjonene, og sammen ble det jobbet strategisk for å påvirke regjeringspartiene. Som den tredje største medlemsorganisasjonen i Studieforbundet kultur og tradisjon ville et kutt på 40 millioner kroner få store konsekvenser for Noregs Ungdomslag sin opplæring, noe som skapte reaksjoner. Fra Noregs Ungdomslag har flere enkeltpersoner og lag deltatt aktivt for å vise viktigheten av tilskuddet. Blant annet kom Nordmøre Ungdomslag på trykk i to av distriktets aviser. En av artiklene kom på trykk 28. oktober i Romsdals Budstikke og fokuserte på hvilke konsekvenser et kutt på 20 % vil ha for virksomheten i ungdomslagene i Romsdalen og på Nordmøre. Flere har også sendt personlige oppfordringer til sine lokalpolitikere og stortingsrepresentanter fra eget fylke. Mange fikk positive svar, og i møter på Stortinget refererte stortingsrepresentantene til henvendelsene fra sitt lokalmiljø. Flere politikere har vært på banen og

støttet kampen. Blant disse er Iselin Nybø fra Venstre som fikk sitt leserinnlegg trykket i 26 aviser. Hun fokuserte på bunadstradisjonene i Norge og viktigheten av at denne kunnskapen lever videre. Leserinnlegget kan du lese på VOFO sine nettsider: vofo.no. I 2013 hadde Noregs Ungdomslag 612 kurs med 5437 deltakere og fikk 1,5 millioner kroner i tilskudd fra Studieforbundet kultur og tradisjon. Med et kutt på 20 % vil Noregs Ungdomslag få 300 000 kroner mindre til opplæring. Dette er penger som går til alt fra folkedans til teater og revyoppsetninger.

10 000 personer

Engasjementet vokste med oppslagene i pressen, og flere etterspurte en måte å vise sin støtte på. Derfor ble det 3. november opprettet en underskriftskampanje. Støtten strømmet til, og på litt over en uke hadde 10 000 personer signert kampanjen. Tirsdag 11. november overrakte generalsekretær i VOFO, Gro Holstad, underskriftene til stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn fra Venstre. - Vi har lagt merke til engasjementet og er glade for å vite at vi har mer enn 10 000 i ryggen i denne viktige saken, sa Rotevatn til VOFO da han tok imot underskriftene. Holstad har fulgt arbeidet som er gjort etter 8. oktober, fra innsiden. Hun har sett den store mobiliseringen i organisasjonene og betydningen opplæringsansvaret har for medlemsorganisasjonene. - Vi er veldig glade for å se hvor viktig opplæring er for de frivillige organisasjonene. For oss er dette en sterk påminnelse om hvor viktig jobb studieforbundene gjør

for frivilligheten i Norge, sier Holstad.

Søk om støtte

Arbeidet som er lagt ned i perioden etter budsjettfremleggelsen, viser viktigheten av opplæringen i de frivillige organisasjonene. Samtidig viser de mange kursene som årlig arrangeres i hele landet, hvor viktig støtten fra staten er. - Det gis i dag 85 kroner per kurstime uavhengig av om det er 5 eller 50 deltakere. Dette betyr at deltakerens utgifter kan blir større der det er få deltakere. Derfor er denne støtten så viktig, opplæring kan ikke være forbeholdt områder med høy folketetthet. I mange av distriktene er opplæringen i de frivillige organisasjonene det eneste tilbudet, og da er denne støtten helt avgjørende, forklarer Gangsø. Ønsker du å sette i gang et kurs i ditt lokale ungdomslag, gå inn på kulturogtradisjon. no og søk i dag. Der finner du informasjon om søknadsprosessen, og trenger du hjelp med å søke, kan du ta kontakt med Studieforbundet kultur og tradisjon på: post@kulturogtradisjon.no eller 61 21 77 50.

• 40 millioner kroner ble foreslått kuttet til studieforbundene i statsbudsjettet lagt frem 8. oktober. Dette tilsvarer 20 % av støtten gitt i 2014. • Noregs Ungdomslag er medlem i Studieforbundet kultur og tradisjon. Gjennom å være medlem kan alle NU sine lokallag søke støtte til kurs.

FRÅ LOKALLAGA

KLARA SEMB-KVELD I SYMRA tekst: vebjørn bakken, leikarringen symra

oktober i Storsalen i Nordahl Brunsg. 22 i Oslo. Om lag 120 møtte frå ulike bygdelag og leikarringar i og kring hovudstaden. Etter ei innleiing ved leiaren i Symra, Erik Haugros, fekk Tor Stallvik ordet. Han hadde teke turen heilt frå Vågå og heldt eit fengslande kåseri om Klara Semb og livsverket hennar, noko han kjenner godt frå eit livslangt arbeid med norsk folkedans. Klara Semb har laga dansemåte til eit fleirtal av songdansane våre, og ho leita fram og skreiv ned svært mange turdansar. Så ville ho få dansane ut til ungdomen. Difor gav ho ut dei velkjende rettleiingsbøkene med songdans og turdans – eit viktig pionerarbeid. Og difor reiste ho rundt om i landet og heldt eit utal kurs. Ho var ein dugande dansar og songar og ein særs inspirerande instruktør. Arbeidet med dansen vart jobben hennar, det ho levde av og for, nesten heile livet. Ho gjorde elles ein stor innsats for bunadarbeidet og for nynorsken.

I år er det 130 år sidan Klara Semb vart fødd. Dette ville Leikarringen Symra markere med ein open programkveld 22.

Etter kåseriet song vi «Fjell-Noreg», ein song Klara Semb sette stor pris på. Så fekk vi sjå Klara Semb på video, i eit intervju som NRK gjorde då ho fylte 80 år. Ho fortalde levande om arbeidet sitt

og kunne endå til demonstrere korleis dei fire tempoa i songdansen skulle utførast. I pausen etterpå fekk alle kaker og kaffi i den nyoppussa kafeen i kjellaren. Kvelden vart avslutta med dans – Klara Sembdansar sjølvsagt. Våre eigne «spelemenn», Solvor Sundsbø og Terje Amundsen, sytte for god dansemusikk, og Inger Frøydis og Vebjørn Bakken leia leiken. Nesten alle dei frammøtte deltok, så vi laut bruke to ringar i songdansen. Stor stas! Vi dansa mellom anna «Åttetur frå Asker» og seksmannsril, som var to av dei første dansane Klara Semb skreiv ned. Like eins dansa vi fleire av rekkjedansane «hennar». I den avsluttande songdansøkta dansa vi fleire av folkevisene, til dømes «Bendik og Årolilja», «Margit Hjukse» og «Jomfruva Ingebjørg», men òg nyare viser som «Strid for fred», «Vardevakt» og «Ung Åslaug». Klara Semb meinte sjølv at det var dei nyare visene som berga songdansen frå å døy ut. Den vellukka kvelden viser at livsverket til Klara Semb enno er levande. På YouTube har vi lagt ut videoopptak av eit par av dansane (gå inn via www.folkedans.com/Symra).

HAUGTUSSA MARKERTE GRUNNLOVSJUBILEET tekst: knut ole sjølyst, haugtussa leikarring

Haugtussa leikarring arrangerte leikfest på Musikkhuset på Østre Halsen sist lørdag med grunnlovsjubileet som ramme. Salen var jubileumspyntet og duket til 100 middagsgjester. Invitert var også Lars Magnus Hesselberg og Rolf Tvedten som er etterkommere av de to eidsvollsmennene fra Tjølling. De fortalte litt fra hver sin slekt. Nils Melau foredro om 1814 og prosessen rundt grunnloven sett fra et larviksperspektiv og bl.a. om de tre kongene vi hadde i 1814. Leikfesten ble ledet av Knut Ole Sjølyst og inneholdt dansemusikk fra Haug-

tussas eget spellemannslag Tusselåt. Det ble danset både rekkedanser, folkedans og bygdedanser. Med alle ute på dansegulvet ble det til tider trangt og varmt. Det ble også Her er gjestene under maleriet av eidsvollsmennene: Anne og sunget mange sangdanser bl.a. Lars Magnus Hesselberg, Nils Melau, Rolf og Ingunn Tvedten. De bidro med historie og kunnskap. fra tidlig på 1800-tallet. Det ble en minnerik kveld med folkedansere fra hele Østlandet, og den var satt inn i en ramme som var grunnlovsjubileet verdig. Haugtussa leikarring går i sitt 48.

år og er fortsatt en aktiv forening. Lagets formål er å spre interesse for folkedans og folkemusikk samt bevare norske folketradisjoner. Det fikk de vist denne lørdagskvelden.

KURS

Instruktørhelg

MED MORTEN RUDÅ 25.–26. oktober var vi 14 ungdommar frå Valderøy Frilynde Ungdomslag som fekk besøk av instruktør Morten Rudå. Han var leigd inn frå Noregs Ungdomslag til å hjelpe oss med skodespelarteknikkar og skriving av tekstar til ein ny revy som vi har tenkt å sette opp. tekst: lena sofie røysset, valderøy frilynde ungdomslag

Første dagen starta med ein namneleik der vi skulle hugse namnet som den personen vi helste sist på, presenterte seg som. Det var ikkje veldig vellykka første dagen, men andre dagen fekk vi det til på første forsøket. Vi heldt så fram med ein leik der den eine personen skulle snakke om alt og ingenting, mens den andre skulle vere hendene og gjere alt mogleg med dei. Deretter skulle vi finne eit vers av ein barnesong som vi skulle lese, og vi skulle vere forskjellige karakterar når vi las verset. Vi hadde også ein leik der vi hadde forskjellige motiv for det vi skulle seie i sketsjen, som sint, irriterande eller imponerande overfor publikum. Vi avslutta dagen med å dele oss opp i grupper som skreiv kvar sin sketsj. Andre dagen starta vi også med namneleiken, med større suksess enn dagen før. Denne dagen brukte vi til å skrive ferdig sketsjane og legge på regi. Deretter viste vi dei fram til dei andre, og dei gav oss innspel til forbetringar. Vi avslutta dagen med å skrive opningssong og avslutningssong til revyen. Vi har sett opp to revyar før, men mange av dei som har vore med på dei revyane, er ikkje lenger med i ungdomslaget Vi gjekk derfor ut før instruktørhelga for å rekruttere nye medlemmar til revyen og laget. Vi fekk rekruttert nokre nye medlemmar. Vi driv mykje med teatersport og leikar i tillegg til tekstskrivinga. Vi legg vekt på at alle skal trivast og ha det artig under skrivinga, derfor legg vi alltid inn tid til leik når vi har slike dagar. Vi er ei forholdsvis ung gruppe, då dei fleste av oss er 14–17 år. Vi er også så heldige at vi har eige hus, som vi kan bruke til øvingar når vi treng det, vi skal også sette opp revyen der. Instruktørhelga var særs vellykka. Morten Rudå er ein veldig dyktig instruktør, som gav oss mykje inspirasjon til å fortsette skrivinga på eiga hand. Sjølv om vi fekk skrive mesteparten av tekstane, har vi igjen finpussing og å legge regi på sketsjane vi har skrive. Alle som deltok, både gamle og nye, syntest det var ei særs kjekk og inspirerande helg. Vi gleder oss derfor til å ta fatt på det vidare arbeidet fram mot revyen som vi har tenkt å sette opp i mars 2015. Vi gleder oss veldig til å komme i gang med regi og øving fram mot revyen, da alle blei veldig engasjert i å utbetre og regissere tekstane.

NORDLEK I

Viborg

REISE SAMAN TIL NORDLEK? Dersom mange nok melder seg innan 1. feb. 2015, vil ein planleggje bussreise frå Oslo via Larvik til Viborg. Avreise måndag 13. juli kl 12.30 og heimreise sundag 19. juli. Send mail til Leikarringen Symra v/ erik.haugros@gmail.com (førebels koordinator)

Kan du vera med og bidra på Nordlek-stemnet? I samband med Nordlek-stemnet søker den nasjonale Nordlek-komiteen etter folk som kan bidra. Tradisjonen tru er ein ute etter folk som på frivillig basis kan leia dans / vera instruktørar, og folk som kan spela til dans. Veit du at du allereie no kan ta på deg oppdrag, så er det fint om du gjev oss ein lyd. Send ein e-post til halldis@ungdomslag.no og fortel kva du kan bidra med!

Praktisk informasjon På stemnet i Viborg er det både stemnecampingar, skulelosji og anna overnatting. På stemnet kjem det til å vera to stemnecampingar. Dersom ein er barnefamilie, er det ein campingplass bak stemnehallen spesielt tilpassa denne målgruppa. Når det gjeld reise, er det sjølvsagt mange alternativ. Til Danmark kjem ein seg med båt, fly, buss og tog. Kanskje er det allereie mange lag som reiser med eigen buss nedover?

All informasjon om stemnet kjem til å koma på www.nordlek2015.dk. Her vil det også vera påmelding og betaling. Ute på ungdomslag.no vil det ligga informasjon om reise og overnatting som stemnet har laga til oss.

Nordisk sommarleir Mange hugsar kanskje den nordiske sommarleiren i Steinkjer i 2012? Også i dagane før NORDLEK i Danmark vert det arrangert nordisk sommarleir. Her vil det koma unge frå heile Norden, ein eineståande sjanse til å få deg fleire nordiske vener! På den nordiske sommarleiren vert det kurs med folkedans, folkemusikk og teater-/scenekunst. Leiren startar laurdag den 11. juli og sluttar

tysdag 14. juli, når Nordlek-stemnet startar opp. Du kan velja mellom å berre delta på sommarleiren og reisa heim og å delta både på leiren og stemnet. Kva med å ta med deg ein gjeng med vener, sykla gjennom Danmark og enda opp på den nordiske sommarleiren for ungdomar i Viborg? God idé!

Eg har akkurat kome heim frå Nordisk Folkekulturkongress, 14.–15. november 2014 på Dans och Cirkushögskolan (DOCH) midt i Stockholm. Temaet var folkedans på scena. tekst: håvard ims, styremedlem i nu

Nordlek-organisasjonen var tilskipar. Det var det første seminaret av denne typen dei arrangerte. Kanskje det første seminaret av denne typen i det heile? I alle fall møtte heile 100 personar med folkedansbakgunn og/eller -tilknyting, og alle dei nordiske landa var godt representert. Det var røynde Nordlek-deltakarar, instruktørar frå ulike danselag og grupper, dansestudentar, profesjonelle dansarar (dansarar som har folkedans som sitt levebrød) enten som frilans utøvar eller lærar ved utdanningsinstitusjonar, og det var tilsette inkludert forskarar frå mellom anna Norsk senter for folkemusikk og folkedans – altså eit breitt spekter av bakgrunn og kompetanseområde. Temaet folkedans på scena vart belyst første dagen gjennom foredrag og gruppearbeid. På programmet stod • Presentasjon av kva som finst på feltet scenisk folkedans i dag • Presentasjon av dei ulike utdanningsinstitusjonane innanfor folkedans • «The Nordic brand» – Finst det ein nordisk marknad for scenisk folkedans? – Er

det ei eksportvare ut til resten av verda? – Kva er felles for folkedansen i Norden? I diskusjonane rundt om i gruppene kom det også fram ein del moment knytt til korleis dansarar som tek utdanning med sikte på å få folkedans som leveveg, kan bidra i eksisterande folkedansgrupper som instruktørar. Dette er kanskje ikkje direkte knytt til scenisk folkedansarbeid, men vart likefullt poengtert som eit veldig viktig grunnlag for å ha moglegheit til også å jobba med sceniske prosjekt. Neste dag vart deltakarane utfordra i workshops med ein arbeidsstasjon for kvart land. Dei vart utfordra på ulike tema, mellom anna: ta utgangspunkt i seg sjølv i dansen, praktisk danseanalyse av kva som gjer dansen til tradisjonell folkedans, spenning og kraft i kroppane som dansar. Mitt inntrykk var at folk var veldig fornøgde. Sjølv med eit stort spenn i deltakarar vart det gode diskusjonar, og folk følte det var nyttig. Kanskje har Nordlek her funne ei ny satsing som gjer organisasjonen aktuell på ein ny måte. Det ville vore kjekt! Eg trur i alle fall det var veldig smart å leggja kongressen til ein utdanningsinstitusjon med tett samarbeid med sine tilsette. Då er ein sikra i større grad eit breitt spekter av deltakarar og kanskje også kjensla av meir fagleg forankring? Det at ein møter dansarar med så ulik bakgrunn og kompetanseområde, er spennande. Det gjer noko med heile møtet. Ein får fram skilnadane mellom deltakarane, samtidig som ein finn noko felles som gjeld vårt felt. Det at folkedansen er eit felt

som så tydeleg etter kvart består av nokre profesjonelle som får stor merksemd, og elles veldig mange som har det som eit viktig interessefelt på frivillig basis, gjer det utruleg interessant. Det samspelet mellom profesjonell og frivillig er ikkje gitt at vil fungera. Denne konferansen viste at det går fint an! Og eg trur framtida vil syna at om me får til dette samspelet med å byggja profesjonelle og frivillige aktørar naturleg saman i folkedansfeltet, vil me lukkast med folkedansaktiviteten vår. Eg ser fram til neste gong. Det er mange interessante tema å spinna på rundt ein slik kongress i framtida!

Sommaren 2015

Når me nå ser framover mot 2015, vil eg reklamera for sommarens tilskipingar. Det startar med Sommarleiren i Porsgrunn 23.–28. juni. Så pakkar me sekken og ser mot sør: Nordisk sommarleir (11.–14. juli) og påfølgjande Nordlek (14.–19. juli) i Viborg. Nordlek vert den store dansesamankomsten neste år. Eg håpar flest mogleg av oss folkedansarar vil leggja ein sommartur til Danmark og Viborg for å vera med der. På nyåret kjem det nok meir informasjon på nordlek.dk. Men start allereie nå med å planleggja reisa og overnatting. Mange tek til orde for at ein bør ordna med felles transport, t.d. buss frå ulike stader i landet. Det er ein god idé! Gå saman som folkedanslag/dansegrupper, fylkeslagsstyre, lokallag etc., og planlegg fellestransport. NU-kontoret kan spreia informasjon om dette, så ta kontakt.

LESARINNLEGG

Lesarinnlegg:

Folkedans - kultur eller business   tekst: sverre gammersvik

alldis Folkedal held fram mange interesserte moment i sin artikkel «Folkedans som leveveg», Ungdom 4/2013. No kan folkedans som leveveg variera frå framsyning av eigne koreograferte framsyningar, med innslag av element frå folkedans, på forretningsmessig basis, og til opplæring i norsk tradisjonell folkedans på idealistisk basis. Noregs Ungdomslag driv vel eigentleg med det siste. No har NU skaffa seg ein konkurrent på halsen i det dei er medeigar i Den mangfaldige scenen. DMS dreg avgarde med den offentlege støtte som NU skulle hatt til sitt arbeid. Her er de 15 instruktørar som slett ikkje arbeider gratis, snarare tvert imot. Di mir born, handicap og utlendingar ein får med seg, di meir pengar frå staten, som ein så kan kanalisera ned i dei private lommebøker. Det har minka på behovet for å kunna folkedans, for det er ingen stad der ein kan få bruk for det, og kvifor skal ein læra seg slikt som ein aldri kan få bruka? Ein manglar rett og slett danseplass. Kunne ein skipa til faste folkedanskveldar ein eller to gonger i månaden i ungdomslaget, så ville interessa auka. Kunne ikkje til dømes Riksscene skipa til opne folkedanskveldar for publikum kvar laurdag? Ein spesialitet for dei kresne kunne vera: Stordankveld kvar onsdag! No står sjølve begrepet folkedans nokså fjernt for dei aller fleste. For mange er folkedans Frikar under Grand Prix i Moskva, eller gamle karar og ditto damer syttande mai. For dei fleste er begrepet folkedans så fjernt og eksklusivt at dei aldri fell på tanken å vera med sjølve. Kanskje ein forsøksvis kunne prøva seg med Kurs i folkeviseleik. Det kunne slå an hjå litterært interesserte. Begrepet folkeviseleik har iallfall ikkje noko eksklusivitet over seg. Derimot ber det i seg ein aura av idealisme frå Hulda Garborg og Klara Semb sine dagar. Kanskje er songdansen

nettopp inngangsporten til annan folkedans. Alle som kan gå, kan læra kvilesteg/attersteg, venstre høgre, venstre høgre, høgre venstre. Så prøver ein seg forsiktig med "Tidt eg minnest ein gamal gard..." Ikkje alle er vane med å syngja. Iallfall ikkje anna enn eit par halve vers på engelsk. Få kan fleire vers av ein og same songen. Men så losnar det litt etter litt når ei kjem igang på kurset. "Dei var så bundne", sa Klara Semb; "etter to-tre kveldar vart dei meir frigjorde". Kanskje ikkje så stor forskjell i dag. Først må ein læra inn nokre songdansar. Så kan ein forsiktig koma med enkle turdansar. Framfor alt må ein ikkje koma draltande med pols og springar; iallfall ikkje før det er gått eitt år. Det vil seia dersom ein ikkje nettopp vil rista av seg dei klønete og heller favorisera dei eksklusive. Men det ville vera er elitistisk og ikkje folkeleg.  Begrepet Folkedans er i mange miljø ikkje brukande til marknadsføring. Fekk ein berre folk med seg på det eine, så ville det sikker vera lettare å få dei med på det andre,  Folkedansen, som hadde slik driv i 1960-åra, fallerte utover 1970-åra. Kanskje ikkje minst av di NU då vart så sterkt politisert. Dei som då ville arbeida for det som var norsk og nasjonalt vart uglesedde av dei "progressive". Der finst to prektige NRK opptak, som det er mykje å læra av.  Dei er til salgs i NRK. Det er ”Møte med Klara Semb” 23.03.65, 30 min” og ” Folkedans i hovudstaden” 14.12 69, 45 min. Det første er eit intervju som Kari Borg Mannsåker hadde med Klara Semb, med prøver på dans. Det andre vart teke opp då Leikarringen i Bondeungdomslaget i Oslo var 50 år.  Det er mykje av historisk verdi i desse opptaka, og det ville vera for gale om dette skulle gå i gløymeboka.

FRÅ LOKALLAGA

Sundag med latter og lotteri

Basarvert Kristoffer Kleiveland hadde full kontroll på risteboksen.

Årene fekk bein å gå på med mage flotte vinstar.

Gimle fekk besøk av Noregs 57. morosamaste mann, og åresalet gjekk unna under den store grunnlovsbasaren til Bergen ungdomslag Ervingen. tekst: bergen ungdomslag ervingen foto: kjersti johanne nyb

Spaninga var stor i Bergen sundag 9. november klokka 1800. Ikkje berre kjempa Brann og Sogndal om å unngå nedrykk på fotballbana, i Gimle Kulturhus bogna scena over av flotte basarvinstar, og Noregs 57. morosamaste mann sat klar til å entra golvet. Are Kalvø starta innslaget sitt i Gimle med å helse Ivar Aasen på veggen, før han sette i gang med humoristiske gjennomgang av

den nye grunnlova han har laga. Forfattaren og komikaren er for tida aktuell på Det Norske Teatret med framsyninga Kalvø. Ein time av livet ditt du aldri får tilbake, men det var boka Ny grunnlov han tok føre seg i BUL Ervingen si eiga avslutning av grunnlovsjubileet.

Are Kalvø hadde med seg den nye grunnlova då han gjesta Bergen ungdomslag Ervingen. Til mykje latter frå salen fortalde han mellom anna om hårsveisen til eidsvollsmennene.

Til full latter frå salen gjekk han gjennom alt frå hårsveisen til eidsvollsmennene til parodiar på dagens politikarar, og med treffsikre poeng og morosame observasjonar losa han dei frammøtte gjennom arbeidet med boka og TV-serien. Men me må ha basar òg, som det heiter, og årene fekk bein å gå på. På enkelte bord var det knapt plass til kaffikoppen og ein vaffel, som ungdomsringen tradisjonen tru hadde diska opp med.

basaren med kyndig bruk av risteboksen, og som vanleg var den gjæve fruktkorga hovudpremien. Med fine vinstar – alt frå handarbeidet frå Skostredet spøt og slarv til gamle bøker frå kjellaren – var det stor stemning kvar gong han rista fram eit nytt tal. Premiane var mange og fine. Leiar i BUL Ervingen, Torbjørn Bergwiz Lauen, fekk mellom anna med seg ein sekk poteter heim etter ein særs vellukka lagskveld.

Kristoffer Kleiveland leia oss gjennom

FRÅ LOKALLAGA

BUL Tromsø er helt i 100 BUL Tromsø feirer 100-årsjubileum i år. Det må selvfølgelig feires, og det har vi gjort på ulikt vis gjennom hele året. Vi har blant annet gitt ut jubileumsbok og arrangert jubileumsfest. tekst: hanne lund medlem i bul tromsø, folkedanslaget

Jubileumsforestilling

Folkedanslaget og spellemannslaget gikk tidlig i gang med å lage en jubileumsforestilling med tittelen BUL i 100. Denne ble framført på Rådstua i Tromsø i oktober til stor begeistring fra publikum.

Nordnorsk koreograf

BUL Tromsø trenger ikke gå langt for å sikre seg en høyt rangert koreograf. Sigurd Heide, fra Lundenes i Troms, men nå bosatt i Tromsø, har vært vår koreograf og gjorde etter min mening en spektakulær jobb. Han tryller fram en unik forestilling bestående av unge og gamle dansere og musikere. Sammen med lagets produsenter og alle oss aktører gjør han vakker folkemusikk og tradisjonelle danser til noe helt spesielt for publikum. De 100 stolene for publikum er plassert i flere ringer rundt om i lokalet. De er mer eller mindre samlet og alle vendt mot midten. Scene og sal går i ett.

Nær kontakt mellom aktør og publikum

Hver besøkende får musikken helt inntil øret og fra alle kanter. De kjenner vinden fra danserne og blir slik en del av hele forestillingen. Noen får en følelse av å bli tatt tilbake til dansen på lokalet. Unger springer plutselig rundt og leker sisten i full fart samtidig med det voksne søte paret som danser sin egen flotteste tango. Han flørter litt, og hun flirer så hjertelig mens tangoføttene gjør sine helt unike trinn. Publikum klapper midt i dansen, kanskje husker de den gang … Når musikerne har sine musikalske nummer, står danserne urørlige inntil veggen. Musikere beveger seg lydløst rundt i rommet. Vakre feletoner oppleves fra flere kanter mens det blir vevd et lydteppe av toradere i bevegelse i bakgrunnen og en kontrabass i midten som lager toner som sender oss inn i den innerste skog eller langt ut på vidda. Nærheten tas og føles på. Sangdansen får også en ny dimensjon. Rekken av dansere åler seg mellom publikum, taktfast, høy sangrøst med tekst som for det meste handler om gutter og jenter som danser nakne. Den faste takten får golvet til å bevege seg og gjør at publikum gynger sammen med oss.

Spelmannslaget i Bondeungdomslaget i Nidaros fyller seksti år i haust. Dette vart markert med ei jubileumstilstelling 20. september 2014. Gjester vart invitert. Dei kom frå andre lag i Trøndelag, Jämtland, Molde, og ikkje minst kom medlemer i BUL og andre interesserte. Frå FolkOrg kom Helene Myklemyr. Det var middag for innbedne, så konsert av spelmannslaga, deretter dans og kakebord.

Spelmannslaget i BUL vart skipa for å spela turdansmusikk og annan dansemusikk i BUL. Etter kvart vart det også spela tradisjonsmusikk frå Trøndelag m.m. Spelmannslaget har fleire gonger vore invitert til å spela på leikfestar på Austlandet, og det er gitt ut to CD-ar. tekst: olav mogstad foto: unni ulltveit

Rekkene slipper taket, og igjen fylles rommet av dansere som svinger seg i blant annet reinlender og rørospols. Publikum trekker beina inntil seg og holder kanskje pusten litt idet skjørt og sko svinger seg en millimeter fra dem. Det hele avrundes med en vakker vals, og vi ber publikum opp til dans. Hele golvet fylles med dansere, både publikum og aktører i skjønn forening. Som en publikummer sa da hun ble bedt opp til dans: Det føltes veldig naturlig fordi hun hadde jo vært på samme fest hele forestillingen. BUL i 100 ble en spesiell forestilling hvor koreograf Heide klarte å smelte sammen gamle tradisjoner med nye ideer. Aktører, dansere og musikere fikk oppleve en spennende og motiverende øvingstid og til slutt selve forestillingen. Den nye innpakningen var nærheten mellom oss og publikum. Publikum fikk virkelig ta i bruk alle sanser: lyttet til musikken, så danserne, lyttet til danserne, kjente svingningene i golvet, følte vinden av oss, oppfattet forskjellige dufter, kjente kanskje skjørt eller buksebein sveipe borti kroppen, og til slutt var de sjøl med i dansen. Vi håper at dette nye konseptet får plass i andre sammenhenger, andre forestillinger eller festivaler. Det var en sann glede å ta del i denne 100-årsjubileumsforestillingen.

TEIKNESERIE

NYNORSKE HJELPESTRIPER Nynorsk på 1-2-3 er eit nynorskkurs i teikneserieform. Kurset inneheld frittståande teikneseriesider med eitt tema på kvar side: Verb, substantiv og rett ord til rett tid. Teikneserien er teikna av Kristoffer S. Mathisen, med manus av Ingrid Slettevoll og Arild Torvund Olsen. Les meir om heftet og finn anna nynorskressursar på nynorsksentret.no

Instruktørkurs Sørmarka 11. 10. OG R JANUA 2015

Instruktørkurs vaksne

Målgruppe: Personar med noko folkedansbakgrunn som kan tenkja seg å gå inn i leiar. eller instruktøroppgåver for etablerte rinar, lag eller nybegynnarkurs. Instruktør er Marianne Dahl.

Instruktørkurs barneinstruksjon

Målgruppe: Alle som vil arbeide med- eller som alt arbeider med danseinstruksjon for barn. Instruktør er Anette Figenschou. Kurset blir halde på Sørmarka kurs- og konferansesenter. Meir informasjon og påmelding: www. saffa.no/sormarkakurset.htm

DANSEFESTIVAL BORNHOLM NORDISK FESTIVAL FOR FOLKEDANS DANS OG SAMVÆR BORNHOLM ER KONTRASTENES ØY 22. MAI - 25. MAI

Vertskapet ønsker deg velkommen! - 40 koselege hotellrom - Kurs- og møtelokale for opptil 100 personar - Selskapslokale for feiringar og markeringar - Catering -

Tel. +45 5695 8566 www.folkedans-bornholm.dk

Skien. 35 00 52 30 00 30 TelTel 35 52 hotel@dagbondeheim.no www.dagbondeheim.no Dette blir en flott festival

BEST WESTERN

Hotell Bondeheimen

Vi har forsikringsløsningene for Noregs Ungdomslag Som medlem av Norske kulturbygg kan alle lokal- og fylkeslag i Noregs Ungdomslag benytte de gunstige forsikringsløsningene til Knif Trygghet Forsikring AS. Vi tilbyr spesialtilpassede forsikringer for bl.a. klubbhus, grendehus og kulturhus tilhørende Noregs Ungdomslag. Som ansatt i Noregs Ungdomslag kan du benytte deg av alle våre tilbud på privatforsikringer. Ønsker du rådgivning, forslag til forsikringsløsning eller mer informasjon om våre forsikringsprodukter, ta kontakt med oss på telefon 23 68 39 00 eller e-post: post@kniftrygghet.no

Besøk oss på: kniftrygghet.no Farger / Alle farger i Pantone Color Bridge / Coated Euro

PMS Warm Gray 5

PMS 377

PMS 447

For annonse i Ungdom ta kontakt med Jorunn tlf. 51 31 57 00 e-post: jorunn@hrme.no

Returadresse: Ungdom, postboks 414 Sentrum, 0103 Oslo

Fane skulle laget ha! Boka "Faner i den frilynde ungdomsrørsla" er resultatet av Asbjørn Thomassen sin systematiske samling av opplysningar og foto av meir enn 460 faner. Her kjem historia om ei av dei, henta frå boka: Den gjengse måten å skaffe laget ei fane på, var å sette ned ein fanekomite som så la fram eit forslag. Så vart det diskusjon, kanskje litt krangel, før lagsmøtet eller årsmøtet gjorde endeleg vedtak. Men Ungdomslaget Frihug i Ålvundfjord fekk fane til 17. mai i 1897 som resultat av ein hemmeleg operasjon. Same året kom Øystein Holthaugen heim frå Amerika, og med seg hadde han ein pengesum som han og nokre eidingar der borte hadde samla inn for at laget skulle få seg fane. Fana vart tinga og laga i Kristiansund, utan at bygdefolket, med unnatak av eit par innvigde, fekk greie på det. Midt på natta nokre dagar før 17. Mai 1897 gjekk Anders O. Rødset og Gunnar Sanden ut i Ålvundfjorden for å ta ” Dampen” inn til Kristiansund. Dei gjekk skogeleis for at ingen skulle sjå dei, og kom seg heim usett om morgonen. På grunnlovsdagen kunne så dei to overrekke fana til ein stor og stum folkeskare. Først vart det stilt, og så braut jubelen ut, fortel lagshistoria. Så gjekk åra, og den gamle fana vart slitt og lite eigna til bruk. De vart vedtatt å lage ein kopi av gamlefana til 100-årsjubileet i 1993, og Kristiansund Flaggfabrikk fekk oppdraget. Etter samråd med fabrikken bestemte laget at all dekor og bokstavar skulle broderast. Dette vart i meste laget for fabrikken, og dei sende derfor fana til Singapore der broderinga vart utført. Men portrett og eikelauvet skulle malast, og det med ei maling som tåler ver og vind. Prosjektleiar Kjell Jostein Stavik fekk mala eit prøvemotiv med akryl på eit stykk silke. Prøven vart krølla saman og lagt i lomma på arbeidsbuksa. Prøven var med på fisketur, stappa i myrjord, skylt med reint sjøvatn, stappa våt og krøllut ned i buksa igjen. Etter eit år var malinga like fin, og dei to lokale kunstnarane kunne gå i gang med å mal fana. Lisbet Storslett mala han Henrik, og Ingvild Stavik mala eikelauvet. Fana er ei av dei få portrettfanene vi har her i landet, og faneduken er i flaggsilke. Boka kan tingast på www.ungdomslag.no

NOREGS UNGDOMSLAG • post@ungdomslag.no • Telefon: 24 14 11 10 • www.ungdomslag.no