Ungdom 02-2014

ungdom

MEDLEMSBLAD FOR NOREGS UNGDOMSLAG NR. 2/2014 • 98. ÅRGANG

NYNORSK GRUNNLOV• HULDAPRISEN• FANEBOKA • TAMBURERING FAGDAGAR 2014 • FESTIVALSOMMAR • SAMSPEL • KVEN VEIT?

Leiar

Redaktør: Daniel Heggelid Rugaas Ansvarleg redaktør: Eli Ulvestad

NY RETNING FOR NU

Opplag: 6.300 Bladbunad: Margrete Tennfjord, Pan Media Group Trykk: Gunnarshaug trykkeri

Noregs Ungdomslag står framfor ei spanande tid. Organisatorisk har det skjedd ein del siste tida som vil utvikle organisasjonen positivt i tida som kjem. Politisk har me fleire saker på dagsorden.

Annonsebyrå: Salgs Forum AS www.salgs-forum.no Framsidefoto: Frå filmen Ringlendar, Sans for dans.

Foto: Andreas Løken Noregs Ungdomslag Postboks 414, Sentrum 0103 Oslo Telefon: 24 14 11 10 post@ungdomslag.no Besøksadresse: Noregs Ungdomslag Tollbugata 17, Oslo Generalsekretær: Eli Ulvestad 24 14 11 10 eli@ungdomslag.no Informasjonsrådgjevar: Andreas Løken 24 14 11 14 andreas@ungdomslag.no Kulturrådgjevar: Åshild Mjelde Nordås 24 14 11 13 ashild@ungdomslag.no

Organisasjonskonsulent: Alf Steinar Nekstad 24 14 11 16 alf.steinar@ungdomslag.no Ungdomshusprosjektet Jon Låte, t: 915 48 741 jon.laate@ungdomslag.no Kontonummer: Noregs Ungdomslag 8101 07 00027 Organisasjonsnummer: 939 550 550 www.ungdomslag.no facebook.com/ noregsungdomslag

2

Landsmøtet i april vedtok å omorganisere sentralleddet sin tillitsfolkstruktur. -Dei fire fagråda blir ikkje vidareført i si opprinnelege form. Det er ingen rådsmedlemmer som lengre blir vald av landsmøtet. Fagarbeidet skal likevel vidareførast med minst same tyngd som tidlegare. Dette skal skje gjennom ein utvalstruktur der styret set ned utval på ulike oppgåver etter kvart som dei oppstår. Utvala vil ha ulik lengd og samansetning alt etter kva kompetanse styret meiner trengs.

Styret er veldig glad for landsmøtet sine vedtak. Likevel gav omorganiseringa av råd vald av landsmøtet, nokre negative konsekvensar. Det store kollegialet av tillitsvalde er no redusert til eit styre på sju pluss tre varaer. Mange fleire var innstilt til tillitsverv til landsmøtet i april, men vart då ikkje vald.

Dykk vil eg på vegne av styret svært gjerne få takke for innsatsen de har lagd ned, og at de var villige til å fortsette å gjere ein jobb for NU. Styret treng mykje hjelp framover også, og mange blir nok kontakta med spørsmål om å bidra på korte eller lengre engasjement.

Vidare vedtok landsmøtet at arbeidet framover skal sette lokallaga fremst. Dykkar arbeid, gleder og utfordringar skal sentralleddet etter beste evne underbygge og forsterka.

Me vil jobbe for at rammevilkåra skal bli betre, medvitet om arbeidet vårt skal bli betre og at anerkjennelsen av arbeidet vårt skal bli større. Dette i sum kjem til å gje ein organisasjon som er meir prosjektorientert, slagkraftig og gjennomføringsdyktig. Men samstundes skal me ta vare på heilskapen,

Politisk har me den siste tida vore aktive.

Gjennom tett samarbeid med Senterpartiet ligg det no eit forslag i Stortinget om auka løyvingar til organisasjonar som eig og driv kulturbygg. Nyleg var me i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget og snakka om saka. Det var ein god dag der politikarane fekk mange innspel frå oss og andre vener i organisasjonslivet. Komiteen tek saka på alvor og refererte fleire gonger til ungdomshus i spørsmåla sine. Avgjerda fell i oktober.

God sommar alle saman, og snakkast på Sommarleir og Folkedansfestival. foto: terje svindseth

Kulturrådgjevar: Halldis Folkedal 24 14 11 15 halldis@ungdomslag.no

mangfaldet i arbeidet vårt, generasjonorganisasjonen og dei lange linjene. Det trur styret skal gå veldig bra.

Beste helsing

Endre styreleiar

endre kleiveland leiar i noregs ungdomslag

Innhald

Endringar i instruktøropplæringa i Noregs Ungdomslag

GRUNNLOVA PÅ NYNORSK S . 5 FOLKEDANSFESTIVAL S. 8

På årets landsmøte vart det vedteke vesentlege endringar i instruktøropplæringa i Noregs Ungdomslag. Endringane gjeld for instruktøropplæringa i både folkedans og teater.

FANEBOKA , S. 10 HAV I HUS, S. 13 TAMBURERINGSKURS , S. 14 DANS OG DEMOKRATI, S. 15 HULDAPRISEN S. 17

Skrive av: Åshild Mjelde Nordås

FOLKEDANS, S. 18

Tidlegare har instruktørkursa vorte arrangert nasjonalt, men dette er no endra til at opplæringa skal skje i eit samarbeid mellom lokal-/fylkesleddet og sentralleddet. På mange vis vil den fungere slik som gjesteinstruktørordninga, med at behovet for opplæringa og ynskje om tema skal kome frå lokalt hald, og så vil kurset bli skreddarsydd etter dette.

det lettare koordinere kurs når dei ser at til dømes tre lag i same område har meldt inn behov for same type kurs. Slik slepp me å lage kurs ”ovanfrå og ned” eller kurs som lokallaga ikkje ser behov for eller ynskjer å reise til fordi laget ikkje har nytteverdi av dette. Om laget sjølv initierer eit kurs har ein også eit større ansvar for å støtte opp om det kurset.

Ynskje om instruktørkurs kan kome frå eitt eller fleire lokallag, eller frå eit fylkesledd som ynskjer å skape eit tilbod til sine lokallag. Felles for alle, er at uansett kvar ynskjet oppstår og kvar kurset skal haldast, skal alle medlemmar – uavhengig av kvar i landet ein bur - få tilbod om å kunne delta på desse kursa. Om til dømes Hordaland Ungdomslag set i gang eit instruktørkurs for barneteaterinstruktørar, skal du kunne delta på det sjølv om du bur i Tromsø.

Fylkesleddet kan på si side få støtte frå lokallaga til praktisk gjennomføring medan dei frå sentralleddet kan få hjelp til den tekniske tilrettelegginga med instruktørar og nasjonal marknadsføring

Bakgrunnen for endringa ligg i at det er lokallaga som best kjenner kvar skoen trykker og kva behov dei har. Såleis er det betre at lokallaga sjølv melder inn behov for kurs, gjerne til fylkesleddet dersom det er eit i det området, eller direkte til sentralleddet. På det viset kan fylkesled-

SAMSPEL MELLOM PROFESJONELLE OG AMATØRAR S. 20 BYGDA DANSAR S. 22 BRODERTE BUNADAR S. 23 UNESCO AKKREDITERING, S. 24 LANDSMØTET S. 25

Den nye kursmodellen startar opp i 2015, og det vil bli arrangert minimum to instruktørkurs for dans og to for teater årleg.

Styret vonar at den nye modellen vil gje ei betre instruktøropplæring, slik at vi når fleire deltakarar, og at dette kan opne opp for ei meir behovstilpassa instruktøropplæring til beste for alle. No er det opp til laga å melde inn kva behov ein har for instruktøropplæring, så skal fylkesog sentralleddet ta ansvar for tilrettelegging og gjennomføring.

Stoffrist til neste Ungdom: 25. august 2014

3

Nyhende

820 mot 1470 Ungdomshusa var nest etter bedehusa i utspreiing og i antal bygg i Noreg i 1952.

820 ungdomshus var i bruk i fylgje Statens Ungdoms- og idrettskontor, medan det på den tida var 1470 bedehus.

Noregs Ungdomslag har gitt ut mange jubileumsbøker, men ungdomshusa har vore lite nemnd. Dei var ein stad å vera, husa var noko ein tok for gitt, stabile og

trygge. Men i ei teljing i 1975 var noko skjedd berre 400 ungdomshus igjen.

Det vil seie at 575 ungdomshus er borte, kvar var dei blitt av, kva var skjedd. I dag reknar vi med at det er berre 250 ungdomshus igjen i NU. Ungdomshusa er ein del av kulturarven, og flotte kulturhus, så vi må ta vare på dei. Veit du om hus som står ubrukt og forlat så ta kontakt.

Hugs å søkje om Frifondmidlar innan 1. september!

Lokallag i NU kan søkje om Frifondmidlar til aktivitetar for barn og unge. Søknad sendast på eige skjema innan 1. september.

Retningsliner og søknadsskjema finn du på www.ungdomslag.no/frifond.

Om sommaren er det historiske spel over heile landet. Dette er frå «Fru Guri av Edøy», Smøla sommaren 2014.

Foto: Guro Redalen / Norsk teaterråd

4

Nyhende

Det «ideelle» ungdomshuset som aldri vart bygd I 1917 fekk arkitektkontoret Berner & Berner i Oslo oppdrag av Noregs Ungdomslag å lage standarteikning for ungdomslag som ville bygge hus. Spørsmålet kom frå Olden Ungdomslag i Sogn og Fjordane.

Sitat frå arkitektprosjektet: «Bygn-

ingsstilen maa samstava med umgjevingane og bygningstilfaanget. Dei utkasti som her ligg fyre er utarbeidde paa grunnlag av reisverkskonstruktionar. Det maa leggjast stor vikt paa vænleik. Eit møtehus for bondeungdom maa vera bygt med

mynster paa det beste vi eig av god gamall bygningskikk» Men så langt vi kan sjå vart det ikkje reist noko slikt hus.

GRUNNLOVA PÅ NYNORSK 6. mai er ein merkedag i historia til nynorsken. Landet sitt viktigaste dokument, Grunnlova fekk sin versjon på nynorsk. Men det skjedde etter ein dramatisk sluttspurt i forhandlingane mellom stortingspolitikarane.

Tekst: Endre Kleiveland

Det har vore arbeidd i fleire år med å fornye språkdrakta til Grunnlova. Lova har vore tung å lese og vanskeleg å forstå.

Mange meiner dette er eit demokratisk problem. Grunnlova sitt språk har også vore endra før, sjølv om det er over 100 år sidan. Til slutt låg det tre forslag i Stortinget, eitt på nynorsk og to på bokmål.

Lenge syntes det som det var brei einigheit om endringane, men siste månadane byrja debatten der fleire parti uttalte at dei kom til å stemme mot alle forslaga. Høgre var mot, Krf var mot, Venstre var splitta.

Grunnlovsendringar krev 2/3 fleirtal, så her må dei fleste partia vere med. Det er heller ikkje lov å stemme over same grunnlovsforslaget to gonger i same stortingsperi-

ode, så vart saka nedstemd, er det minst fire år til saka kunne takast opp att.

Nynorskmiljøet sette i gong mobilisering for nynorskversjonen, inkludert NU. Landsmøtet i NU vedtok ei fråsegn for grunnlov på nynorsk. Me hadde landsmøte samstundes som Venstre. Dei var svært viktige, for dei vart eit vippeparti i saka.

I løpet av helga fekk samtlige stortingspolitikarar i Venstre fråsegna frå oss.

Dette vart tatt godt imot av fleire i venstreleiren.

Det vart vedtatt i Stortinget ein versjon på nynorsk og ein på bokmål. Det er verkeleg ein seier for nynorsken. Attpåtil vart nynorskversjonen den mest lesarvenlege.

5

Nyhende

18

|

FANER I DEN FRILYNTE UNGDOMSRØRSLA

HORDALAND

|

19

Nordfjordlaget i Bergen vart stifta den 22.04.1914, er frittståande, men med i Bygdelagsnemndi. Fana er frå rundt 1925, og er mala av Ferdinand Kjerulf Tranaas.

Fana er i dag på Nordfjord Folkemuseum, Sandane. På baksida finn vi dei dåverande kummane i Nordfjord oppført.

Den nyaste fana til Nordfjordlaget vart innvigd 17. mai 1992 ved at ho vart brukt både i folketoget og i domkyrkja. Motivet er ei nordfjordjekt i Skatestraumen med Hornelen i bakgrunnen. Fana er malt av Erling Skavhellen, og produsert ved Oslo flagg og fanefabrikk A/S.

Vestheim i Solør Ungdomshuset som vart redda frå nedfall, får no nye vindauger.

På Årsmøtet i Fylkeslaget Varden 2014 vart det løyvt pengar til nye vindauger til Vestheim, dei er laga etter mål av dei gamle og er produsert i Litauen.

Den eldste silkefana til Sunnfjordlaget i Bergen i Bergen er frå 1926. Laget er stifta i 1917, og er, som namnet seier, eit lag for sunnfjordingar i og omkring Bergen. På baksida er dei ti dåverande kommunane i Sunnfjord oppført. Utkast er laga (og mala?) av Nils Lerpold.

Erling Skavhellen har mala den nyaste silkefana frå 1982 til Sunnfjordlaget. På baksida er dei åtte nåverande kommunane i Sunnjord oppført. Frå kvar Sunnfjords bygd og grend tru me under fana stend, heiter det i teksten på fana.

Faner 17. mai tok mange lag fram fanene sine, 200 års jubileet for grunnlova og 17. mai er god grunn for at alle faner i NU kjem ut på vegar og gater. Men no kjem også boka der fana til laget ditt er med, og der du kan sjå korleis fana til ungdomslaget i nabobygda ser ut.

Faneboka er på veg, ta kontakt til NU å få tinge bok. Boka er NU sitt bidrag i 200 årsjubileet for nasjonen – demokratiske faner i nasjonsbygginga!

Fylkeslaga i NU - Fleire av fylkeslaga i Noregs Ungdomslag vil kanskje om nokre år ha dei same grensene som fylka. I dag har vi fleire fylke med fleire fylkeslag, men utan at alle lokallag høyrer naturleg inn under dei eksisterande fylkeslaga. Smått om senn vert det naturleg å følgje landets fylkesgrenser, både når ein jobbar med søknader til fylkeskommunane eller fylkessatsingar som handlar om tiltak i for å styrke t.d. ungdomshusa sin rolle i regionen.

Dei historiske grensene i rørsla må gjerne vera synlege, men det vil vera ein styrke å visa til aktivitetar i heile fylket i samband med statestikk og aktivitets mål.

Momskompensasjon I 2013 betalte Noregs Ungdomslag ut 2.404.282 kroner i momskompensasjon til laga.

No er søknadsrunden for 2014 i gong. Søknadsskjema er å finne på www.ungdomslag.no/tilskot.

Det er rekneskapstala frå revidert rekneskap 2013 som skal leggjast til grunn for søknaden. Dette er pengar som laga har krav på, så gløym ikkje å sende inn søknadsskjemaet. Søknadsfristen er 15. august.

6

Riksantikvaren vil freda Ungdomshus Stortingsmelding nr 16, Levende kulturminne peiker i Hovudutfordringane på følgjande: «- kulturminne knyttet til folkelige bevegelser og frivillige organisasjoner er lite representert blant de fredede bygningsmassene.

Kulturminner fra perioden fra 1850 fram til i dag er dårlig representert, noe som er uheldig, blant annet med tanke den industrialiseringen og by- og tettstedveksten som har funnet sted i denne perioden. De raske endringene i dagens samfunn tilsier at det er behov for å rette større oppmerksomhet mot den nære fortiden.»

For tida blir ny stortingsmelding skrive om denne saka no i 2014. Utfordringane er mykje dei same og er retta mellom anna mot organisasjonseigde hus.

Ungdomshus er viktig bygningsmasse å setta søkje ljos på, og dei verdifulle husa både bruksmessig, arkitektonisk og historisk må krevja å koma på liste for å sikra flotte ungdomshus for framtid. Dette gjeld bygningsmessig og arkitektonisk, brannsikring, og verne- og bruksplan. Dette vert ei sak NU skal følgja opp.

Nyhende

Ungdomshus i betong Dei fleste ungdomshusa vart bygd av tømmer, men på 60 – 70 talet var mur, lekablokker og sement viktig bygningsmateriale som enkelte ungdomslag nytta seg av. Brannsikkert og noko sterilt, lite sjarm, men praktisk.

Huset i Sjåstaddalen representerer denne perioden av dugnadsbygde hus i landet, men seinare vart elementbygg ein praktisk og effektiv måte å bygge på, og huset på Fiskå og Grøtavær er Ungdomshus bygd i betong.

Morgenrøden Det første ungdomshuset i landet vart bygd i 1888 i Os i Østerdalen. Men etter nokre år i 1897 var det registrert 15 hus i rørsla, men alt 20 år seinare var det bygd meir enn 500 ungdomshus rundt i heile landet. Det vil sei at det no i 2014 er mange ungdomshus som kan feire 100 års jubileum t.d. Ungdomshuset Heimklang i Søgne bygd 1914-1915. Huset i Søgne, Vest Agder er restaurert og fornya for andre gang i 2001.

Eit anna 1914 – 2014 Ungdomshus er Torpo – eit flott hus i nasjonal stil. NU gratulerer med 100 års jubileet!

- Det sist bygde ungdomshuset er Bygdahuset Vonheim i Malmefjorden i Romsdal.

Lydhør Akustikk er den viktigaste eigenskapen for rom der det ein øver og framfører musikk og teater. Musikkutøvarar er avhengig av klangen i rommet, og for å kunna spela godt og utvikle seg.

Publikum får heller ikkje den musikkopplevinga dei kan venta seg om ikkje akustikken er god nok. No er det utarbeidd ein ny Norsk Standard for akustikk i musikklokale som gjev kriterier for god lyd, NS 8178. Den nye standarden for god akustikk finn du her: http://www.standard.no/nyheter/nyhetsarkiv/bygg-anlegg-ogeiendom/2014/-ny-norsk-standard-for-akustikk-i-musikkrom/ Bak standarden står representantar frå ulike fagmiljø og interessegrupper, som for eksempel musikkorganisasjonar, kommunar, rådgjevande ingeniørar, akustikarar, lydteknikarar og arkitektar.

Populær stønadsordning blir ikkje vidareført Populær stønadsordning blir ikkje vidareført på grunn av manglande finansiering, skriv LNU. «Vi har dessverre fått avslag på søknad om videreføring av pilotprosjektet med Midtøstenmidlene, og det blir derfor ikke mulig å søke på disse midlene i år. LNU beklager dette på det sterkeste. LNU Midtøstenmidlene har vært en svært populær støtteordning som er etterpurt hos våre medlemsorganisasjoner.», står det på heimesidene.

Midtøstenmidlene har vore eit prosjekt der norske organisasjonar har fått moglegheit til å samarbeide med organisasjonar i Midtøsten og Nord Afrika (MØNA). Ordninga var finansiert av Utenriksdepartementet.

Røysterett for 16-åringar Til tross for mange anbefalingar, bestemte regjeringa seg for eit begrensa forsøk med røysterett for 16- åringar i neste lokalval.

Berre 20 kommunar skal få delta i prosjektet. Lands-rådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) er ikkje nøgd: – Vi er skuffa over at regjeringa ikkje har høgre ambisjonar. Før valet i 2011 søkte over 140 kommunar om å få delta i forsøket, og berre 20 var plukka ut også da, seier leiar Stian Seland i LNU. Dei meiner det no er viktig at store kommunar, som til dømes Oslo, blir tatt med i prøveordninga.

7

Folkedans

VELKOMEN TIL

FOLKEDANSFESTIVAL i Ørsta, 3.-6. juli I forrige nummer av Ungdom vart programmet for Folkedansfestivalen 2014 presentert, og vi håper mange planlegg å ta turen til Ørsta under festivalen.

Om du planlegg å vere i Ørsta heile festivalen, eller berre å kome innom ein dag, så er her eit godt program for både born og vaksne.

Under festivalen kan du lære mange lokale dansar, mellom anna polsdans frå Nordmøre, springdans frå Romsdal, springar frå Tafjord, springar frå Sykkylven, springar frå Nordre Sunnmøre og springar frå Søre Sunnmøre.

Konsertar og dansefestar blir det mange av. I barneframsyninga «I berget det blå», som er eit musikalsk forteljarteater for heile familien, kan alle frå 4 år og oppover kose seg. Musikken til stykket er nyskrive, og har med element frå den norske folkemusikken.

Irene Lislien Photography

Ørsta kjem til å merke folkedansen, slik òg Bergen, Bodø og Kongsberg har gjort det på Folkedansfestivalar tidlegare. Det blir middagsdans i Ørsta sentrum, leikfest i kulturhuset og festivalkveld på folkehøgskulen.

8

På www.folkedansfestivalen.no finn du heile programmet for festivalen, med billettprisar og anna nyttig informasjon. Vi ønskjer hjarteleg velkomen til festival!

Frå Folkedansfestivalen i Kongsberg, 2013

Folkedans

Favoritten vår!

VANN BILLETTAR TIL FOLKEDANSFESTIVALEN I ØRSTA Tekst: Anna Gjendem

”Favoritten vår!” er eit prosjekt som Sunnmøre frilynde Ungdomssamlag, Møre og Romsdal Folkemusikklag og Folkemusikkarkivet for Møre og Romsdal gjekk saman om i vinter.

Gjennom prosjektet ”Favoritten vår” ynskjer dei å setje lys på folkedansen og folkemusikken i Møre og Romsdal.

Dette for å syne kva dei dansar og spelar, men og for å syne at dei finns.

Kurs

Kurs i barneinstruksjon, med kurshaldar Birgitte Nielsen og spelekvinne Runhild Heggem (torsdag-fredag) Kurs i Norsk folkeleg dans, med kurshaldar Vegar Vårdal (torsdag-fredag) “Far sa han dansa 33 springdansar etter kvarandre,” med kurshaldar Anna Gjendem og spelekvinne Jannike Svensvik (fredag)

For å delta i prosjektet skulle spelemannslaga og leikarringane filme sin favorittdans, slått eller leik. Filmen blei så lasta opp på Youtube og spreidd på internettet. Heile 19 filmar kom inn til Folkemusikkarkivet som styrte prosjektet. Her er både song, dans og spel på ulike instrument framført av unge og eldre utøvarar.

Filmane viser at vi er mange som driv med folkemusikk og folkedans i Møre og Romsdal. Det har berre vore gode tilbakemeldingar på dette prosjektet. Det er kjekt at laga vil delta. På

denne måten aukar ein samhaldet og medvitet rundt kva dei andre laga arbeidar med.

Det vart trekt ut ein vinnar som fikk festivalbillettar til Folkedansfestivalen i Ørsta 3.-6. juli. Vinnaren vart Torsdagsdansarane i Volda Frilynde Ungdomslag. Dei sendte inn ein film der dei dansa "polka med støyt", dette er ein dans som er mykje nytt på Vestlandet. Me ynskjer dei ein flott festival!

Kvart år arrangerer Noregs Ungdomslag Folkedansfestival i lag med lokale ungdomslag. I år kjem festivalen til Ørsta og Volda, 3.-6. juli. I løpet av festivalen vert det kurs i folkedans både for born og vaksne, konsertar, framsyningar og dansefestar. Dei ynskjer å syne fram dei mange dyktige lokale og regionale utøvarane som arbeidar innan folkedans og folkemusikk.

Konsertar og dansefestar

Konsert og dansespel med Jorun M. Kvernberg og Øyvind Sandum (torsdag) Festivalopning med framsyninga “Dans og demokrati” (fredag) Festivalkveldar på folkehøgskulen (fredag og laurdag) Barneframsyninga ” I berget det blå” (laurdag) Middagsdans i Ørsta sentrum (laurdag) Barneleikfest (laurdag) Kafekonsert, ”Syster tala til syster so” (laurdag) Leikfest (laurdag) Konsert, ” Magnhild” (søndag)

9

Lagsfaner

EIN KUNSTSKATT I BOKFORM I nær 130 år har ungdomslag i Noreg utstyrt seg med faner. Lagsmedlemmar i bygd og by har sydd, måla, brodert, vove, snekra, smidd og – ikkje minst – samla inn pengar for at laget kunne få eit kjennemerke dei kunne vera stolte av.

Tekst: Liv Marit Idsø

I mange høve er det også leigd inn profesjonelle kunstnarar for at resultatet skulle bli best mogeleg. Kjende signaturar som Nikolai Astrup, Nils Bergslien, Louis Kvalstad og mange andre er å finna på dei mange flotte ungdomslagsfanene.

Alt i alt er dette ein stor kunst- og handverksskatt som det aller meste av året ligg nedpakka eller bare stuva bort på ulike ungdomshusloft rundt i landet, utan at folk er heilt klar over kva dei eig.

Men no skal store delar av skatten bli synt fram i bokform!

Asbjørn Thomassen arbeidde i mange år med å få fotografert ungdomslagsfaner og samla inn opplysningar om dei. Han gjorde eit formidabelt arbeid for å få denne boka til. Men som mange i Noregs Ungdomslag veit, så døydde Asbjørn i fjor, før boka var ferdig. Men før han døydde, overlét han til meg å gjera arbeidet ferdig. Det har eg no gjort, med god hjelp frå designar Marit Heggenhougen, frå Noregs Ungdomslag og frå Bokbyen Forlag i Tvedestrand.

10

Mellom anna har eg sett på, og skrive om, utviklinga i bildespråket innanfor denne sjangeren gjennom dei 130 åra. Dei første ungdomslagsfanene i 1880- og 90-åra hadde eit nyklassisk preg. Men omkring 1905 stod kampen for eit sjølvstendig Noreg svert sterkt i fanemotiv og slagord.

Seinare kom mange vakre Art Nouveaufaner, med dekorative landskapsmotiv.

Etter 2. verdskrigen har landskap og drakttradisjonar frå laget sin heimplass vore viktige motiv, saman med ei understreking av kva slags aktivitetar laget driv med.

Også teknikken i faneproduksjonen har endra seg mykje gjennom tida. Medan dei første fanene var måla på silkeduk, har broderte og applikerte faner kome sterkare i seinare år. Men dei nærare 500 fanene i boka viser at det gjennom heile perioden på 130 år har funnest ungdomslagsmedlemmar som verkeleg har lagt seg i selen for å skaffa laget eit kjennemerke det er god grunn til å ta vare på – og til å visa fram!

Fanene er fine å sjå på i bokform. Men ta dei også ned frå loftet og vis dei fram! Lag ei faneutstilling i ungdomslaget, museet eller kommunen sin regi! Ikkje la skatten støva ned og smuldra opp!

Lagsfaner

Fana til Gisund Leikarring, Rossfjord-straumen, er teikna av Svein-Arild Bernt-sen og utført av Ragnhild Nicolaisen. Ringen er skipa i 1987, og fana er frå 1996.

Fanebotnen er av natursilke, elles er fana av bomull og chinz. I ei orientering skriv S. A. Berntsen mellom anna: Selve fanen viser et visuelt samspill mellom tradi-sjon og samklang med naturens linjer og former(…).Motivets kime ligger nederst som en voksende spire(…) glir oppover og over i bølgens kraft og linjer. Samtidig gir dette en bærende kraft for mann og kvinne som søker mot hverandre. Det innbys til dans (…) en forventning og spenning ligger i innholdet og motivet.

Kunstnaren framhevar elles alle naturinnslaga: stiliserte fjell, haustblad og sola. Dei nesten usynlege menneska som dansar over fjella, symboliserer samhald og kreativitet som viktige livsfaktorar.

Alt i alt er denne kunstneriske symbolikken og utførelsen i denne livsbejanende fana, et synlig bevis på at samhold og kultur gir styrke og meningsinnhold. Samtidig som menneskene her oppe søker tilhørighet og samklang med naturen, seier Berntsen.

Eksempel frå boka.

11

Lagsfaner

40

|

FANER I DEN FRILYNTE UNGDOMSRØRSLA

KAPITTELTITTEL

|

41

Det var sikkert mykje kos i Leikarringen KOS, men namnet står også for Kistrand, Olderfjord og Smørfjord. Ringen vart skipa 25.05.1968 og var tilslutta NU/ Finnmark Ungdomslag. I 1986 gjekk ringen inn. Bomullsfana er frå 1972. Ho er teikna av Karl Nilsen og utført av Tordis Nilsen.

Ungdomslaget Komsa i Alta har tatt namn etter eit fjell i distriktet. Laget vart skipa 08.03.1972 og er med i NU/Finnmark Ungdomslag. Lerretsfana er frå 1974.

Midnattssola er varm, vakker og livgjevande. Ho symboliserer at laget høyrer heime i midnattssolas land og at dansen kan gå til morgonen. Sidemotivet (museparet) er lagt inn for å gje fana ein meir klassisk symmetrisk utsjånad. Museparet skal også symbolisere at alle er velkomne i laget, ingen er for små.

Fana er utforma av Bente Haugsnes og Erland Sorgendal. Sistnemnde måla også fana.

18

|

Troms FRITTSTÅANDE LAG Kirkenes Ungdomslag vart skipa i 1909 og gjekk inn i 1980. I ein kort periode i mellomkrigstida var laget innom NU, men var elles frittståande. Leikarringen var tilslutta NU ei stund etter krigen.

Laget si første fane gjekk tapt under krigen. Den andre fana, som er avbilda her, vart avduka 21.01.1952. Ingeborg Dahl vann konkurransen om fanemotiv, men vinnarmotivet vart bearbeidd noko før det kom på fana.

FANER I DEN FRILYNTE UNGDOMSRØRSLA

HORDALAND

Nordfjordlaget i Bergen vart stifta den 22.04.1914, er frittståande, men med i Bygdelagsnemndi. Fana er frå rundt 1925, og er mala av Ferdinand Kjerulf Tranaas.

Fana er i dag på Nordfjord Folkemuseum, Sandane. På baksida finn vi dei dåverande kummane i Nordfjord oppført.

Den nyaste fana til Nordfjordlaget vart innvigd 17. mai 1992 ved at ho vart brukt både i folketoget og i domkyrkja. Motivet er ei nordfjordjekt i Skatestraumen med Hornelen i bakgrunnen. Fana er malt av Erling Skavhellen, og produsert ved Oslo flagg og fanefabrikk A/S.

Den eldste silkefana til Sunnfjordlaget i Bergen i Bergen er frå 1926. Laget er stifta i 1917, og er, som namnet seier, eit lag for sunnfjordingar i og omkring Bergen. På baksida er dei ti dåverande kommunane i Sunnfjord oppført. Utkast er laga (og mala?) av Nils Lerpold.

Erling Skavhellen har mala den nyaste silkefana frå 1982 til Sunnfjordlaget. På baksida er dei åtte nåverande kommunane i Sunnjord oppført. Frå kvar Sunnfjords bygd og grend tru me under fana stend, heiter det i teksten på fana.

ASBJØRN THOMASSEN Det har i mange år vore arbeidd med å dokumentere fanene som har tilhøyrt den frilynde ungdomslagsrørsla. Gjennom snart 15 år la Asbjørn Thomassen ned ein enorm innsats for å samle opplysningar og foto om dei ulike fanene, og etter kvart kom tanken om å samle desse i ei eiga bok.

12

Asbjørn døydde hausten 2013 og rakk dessverre ikkje å sjå boka ferdig. Liv Marit Idsø vart i haust engasjert som redaktør for boka, og tok over og ferdigstilte manuset. Ho har også skrive ein del eigne artiklar til boka. Det er ei praktbok som no blir gitt ut av Noregs Ungdomslag, og vi håper at mange ung-

domslagsmedlemmer vil ha interesse av å kjøpe boka.

Boka kan førehandstingjast hjå Noregs ungdomslag.

|

19

Teater

«Regissør Kai Johnsen har iscenesatt en rekke Fosse-stykker. Han tør å utnytte pausene og gjentagelsene som gradvis glir inn en jevn rytme.»

BORGHILD MAALAND, VG, 22. mai 2014

Nordisk folkekulturkongress i Stockholm til hausten

HAV i hus Jon Fosses nyeste teaterstykke blir hans siste, med ungdomshuset som arena.

Skodespelar Hildegunn Riise har uttalt til vg.no at ein blir konfrontert med eige liv gjennom stykket. Riise starta i eit ungdomshus i Hardanger: - Det er litt rørende og spesielt å komme tilbake til, sa ho.

To store glassplater og forsiktige bruk av lys reflekterer skodespelarane. Publikum sit i ein sirkel rundt scena, det er ikkje stor avstand mellom dei.

Jon Fosses siste teaterstykke, Hav, hadde urpremiere under Festspillene i Bergen

Ungdomslag Ervingen sin storsal, Gimle.

60 får plass i ringen rundt skodespelarane.

- Jeg synes idéen med å spille stykket i ungdomshus er veldig fin,å ta det helt ned til det enkle. Dette er veldig vakkert og ujålete på samme tid, og har en enkelhet som i beste fall kan være talende, seier Riise, som legg til at «Hav» skil seg ut frå andre Fosse-stykk ved at det ikkje er noko realistisk handling.

Regi: Kai Johnsen Scenografi: Ingrid Tønder Med: Øystein Røger, Kyrre Hellum, Birgitte Larsen, Morten Espeland, Hildegun Riise, Svein Tindberg

I november arrangerer Nordlek folkekulturkongress i Stockholm og temaet denne gongen er folkedans på scena. Her skal folkedansarar frå Norden møtast for å dansa, sjå og snakka om scenisk formidling av folkedans.

Kongressen er for både amatørar og profesjonelle, og gjennom praktiske danseseminar, foredrag og ulike framsyningar får ein sjå kva som felles og ulikt på den nordiske folkedansscena i dag. Ein vil ta opp spørsmål som omhandlar den sceniske folkedansen sin posisjon i Norden i dag, Norden sin plass på den framtidige verdsscena og sjå på utdanningssituasjonar for profesjonelle folkedansarar.

I neste Ungdom kjem det ein større presentasjon av kongressen, i mellomtida kjem det også til å verta oppretta ei eige heimesida for kongressen.

Tid: 14.-15. november Stad: Stockholm konstnärliga högskola

13

Kurs

Tambureringskurs i Hedmark Tamburering er ein gammal, spanande og dekorativ teknikk frå Asia. Den vart populær i Noreg for omtrent 200 år sidan, mellom anna som dekor på kvite sjal og forklede.

Tamburering kjem av det franske ordet tambour, som beyr tromme. Det viser til den runde ramma stoffet blir spent opp på, før ein brukar heklenål for å få trådar gjennom stoffet.

Det er viktig at teknikken ikkje døyr ut, derfor inviterer Hamar Husflidslag til to kurs denne høsten, seier studieleiar Eirin Nyseth.

Kurs vil vere i husflidslagets lokalar i Kirkegt. 12, 2. etg. på Hamar.

Kurslærar er tekstillærar Else Johnsrud frå Gran på Hadeland, ho har rekonstruert eit gammelt brudesjal frå Furnes. Dei som ønskjer eit slikt sjal til si rekonstruerte Hedmarksdrakt vil nå få moglegheita.

Kurs 1: Lørdag 20. september og søndag 21. september: Innføring og utprøving av teknikken.

Kurs 2: Lørdag 11. oktober og søndag 12. oktober: Tamburere sjal.

Påmeldingsfrist ein månad før kursstart, 20. august for kurs 1.

Kontakt: Hamar Husflidslag v/studieleder Eirin Nyseth, tlf.: 915 61 601 eller mail: e-nyseth@online.no.

14

DANS OG DEMOKRATI Dans er spennande og det er demokrati også! I prosjektet dans og demokrati arbeider ein nettopp med begge deler.

Koreografiane frå prosjektet får du sjå på Folkedansfestivalen, dette vert nemleg opningsframsyninga på festivalen! Eitt av laga som er med på prosjektet er Bergen Ungdomslag Ervingen, og eg var med dei på øving ei helg i mai.

Det historiske kvarter

Akkurat når eg kjem inn hytta til Bergen ungdomslag Ervingen høyrer eg ordet ”grunnlova”. Dansarane har ein pause i dansinga, og dei diskuterar temaet. Demokrati er eit spennande og inspirerande tema, seier Emma Alexandra Lirhus Miro. Bergen har ikkje berre Frank Aarebrot som tenkjer på demokrati, også Bergen ungdomsring har noko å bidra med her altså. Koreografien har arbeidstittelen ”Det historiske kvarter” og dei håpar at publikum både skal læra noko og at dei skal le under framsyninga

deira. Dei legg opp til ei forteljande form på det dei skal visa.

Koreografen i gruppa er Silja Solvang, men dei legg vekt på at heile gruppa har kome med innspel og idéar. Å lata alle bidra i prosessen er viktig i eit slikt prosjekt meiner dei. – Det er kjekt å arbeida med grunnlovsjubileet gjennom dans, meiner Silja.

Gler seg til å stå på scena i Ørsta -Det vert kjekt å visa kva me har laga til dei andre på festivalen, seier Martha. Og kanskje får me Erna Solberg som reserve også, seier Martha med eit glimt i auga.

Under opningsframsyninga får Bergen selskap av BUL Bodø, Leknes UL og Molde/ Volda

Fakta om opningsframsyninga på festivalen: ¬ Opningsframsyninga har dans og demokrati som tema ¬ Laga som er med er Bergen, Bodø, Leknes og Molde/ Volda ¬ Laga skal laga koreografiar som skal syast saman til ei framsyning ¬ Mathilde Øverland har ansvar for å sy saman bidraga

Av: Halldis Folkedal

Fagernes 28. – 29. august:

Fagdagar i bunad  folkedrakt 2014 Velkommen til Fagdagane 2014 på Fagernes, eit seminar og møteplass for alle drakt- og bunadinteresserte. Hovudtema i år er tilverking og dekor av skinn, med demonstrasjon av handverk, messe med stoffprodusentar, paneldebatt og ei rekkje interessante kurs og foredrag: - Kurs i skinnsaum - Kurs i farging av ullgarn - Foredrag om tilverking og bruk av skinn i eit internasjonalt perspektiv, med Lotta Rahme - Foredrag og demonstrasjon i skinnarbeid ved Duodji-instituttet i Kautokeino Fagdagane 2014 blir arrangert på Valdres folkemuseum 28. – 29. august.

Deltakaravgift: 1500,- kr.

For meir informasjon om kurs, transport og overnatting: www.bunadogfolkedrakt.no Påmelding innan 15. juli til: camilla.rudrud@bunadogfolkedrakt.no Tlf 61 36 62 55

Norsk  folkedraktforum

15

Huldaprisen

HULDAPRISEN TIL RAGNHILD HILT Huldaprisen 2014 vart delt ut under Norsk amatørteaterfestival i juni. Prismottakar vart Ragnhild Hilt, ei kjent og kjær dame for mange som har vore skodespelarar under amatørteaterfestivalane i NU.

© Mari Ekkje/Det Norske Teatret

Juryen si grunngjeving: Som Hulda Garborg, er vinnaren av årets Huldapris ei sterk, handlekraftig og moderne kvinne med hjarte for teater, og ikkje minst for å styrke banda mellom profesjonelle og amatørar. Ho er ein av dei toneangivande skodespelarane på Det Norske Teatret som har vidd tid, merksemd og tyngd til amatørteaterrørsla.

Gjennom å vere nyfiken, raus på kunnskap, interessert og spørjande har ho halde opp for oss vår eigen ambisjon: Eit samarbeid mellom amatørar og profesjonelle til gode for begge.

Ho var heilt avgjerande for oss då vi starta arbeidet med å skape Norsk amatørteaterfestival i 2003. Ho var med på dei innleiande samtalane om innhald, og ho har brukt mykje tid under kvar festival på å utforme sterke, inspirerande og klare tilbakemeldingar til gruppene og den enkelte som har spela på Det Norske Teatret under festivalen. I løpet av dei fem festivalane ho deltok på, såg ho nærare 50 framsyningar i høgst ulike sjangrar, framført av grupper frå ulike delar av landet. Etter kvar framsyning gav ho kvar enkel gruppe tilbakemeldingar som har betydd svært mykje for deltakarane både som læring og inspirasjon til vidare arbeid med teater.

Med stor ro, interesse, klokskap og varme tok ho fram det som var svært godt, og med kunnskapsrik omsorg utfordra ho der ho såg arbeidet burde utviklast, og stilte spørsmål som bidrog til refleksjon og betre innsikt. Ho såg gruppene der dei var, på deira nivå og frå deira ståstad.

Gruppene opplevde at dei var tekne på alvor i det arbeidet dei hadde gjort, og at ho var oppriktig i sine tilbakemeldingar.

Ho var også med i den innleiande drøftinga av Den Mangfaldige Scenen og gav klar støtte til at noko slikt måtte skje for å auke scenekompetansen og teaterdeltakinga i alle delar av vårt samfunn. Også der

16

Ragnhild Hilt er født i 1945, og er utdanna skodespelar frå Statens teaterhøgskole. Ho var tilsett ved Det Norske Teatret frå 1971 og fram til ho gjekk av med pensjon no i 2014.

Folkedans

Huldaprisen Huldaprisen vert gjeve til einskildpersonar, lag, organisasjonar eller institusjonar som har arbeidd for å fremje og betre rammetilhøva for norsk amatørteater.

Arbeidet skal vere tufta på Noregs Ungdomslag sine grunntankar om opplæring, formidling og trua på einskildindividet som ressurs.

Det er sett på som ein føresetnad at mottakaren av Huldaprisen i arbeidet har lagt vekt på å heve den kunstnarlege kvaliteten på amatørteatret.

Juryen har i 2014 vore samansett av Endre Kleiveland, Ida Marie Holmin og Liv Hege Skagestad

stilte ho viktige spørsmål for å finne riktig retning og tyngde på prosjektet.

Vi er svært takksame for den tida Ragnhild Hilt har vigd til og kunnskapen ho har delt med amatørteaterrørsla.

Ragnhild Hilt hadde dessverre ikkje høve til å vere til stades under pristildelinga.

Hennar nære venninne og kollega gjennom mange år, Ulrikke Greve, tok i mot prisen på vegne av Ragnhild, og formidla henar takk for prisen: Ragnhild er veldig takknemlig og glad for prisen. Ho seier det har vore ei stor glede heile vegen å vere med på festivalen, og at det har vore morosamt å sjå så mange dyktige skodespelarar og så mykje sann speleglede! – Ragnhild seier også at ho gjennom arbeidet med festivalen har blitt kjent med eit Noreg ho ikkje kjente frå før, og ho trekk fram at amatørteaterverksemda er veldig verdifull for hele landet.

Er folkedansen viktig for Noregs Ungdomslag?

Noregs Ungdomslag har gjennom alle tider vore den viktigaste, største og beste(!) organisasjonen innanfor fagfeltet folkedans. Dei siste åra har fleire andre organisasjonar markert seg stadig sterkare med folkedansakivitet. Og Noregs Ungdomslag har merka konkurransen om medlemmar, mellom frå Seniordans. Både antal dansegrupper, tal deltakarar i dei ulike dansegruppene (leikarringar, folkedanslag, osv), innrapporterte studietimar til studieforbundet vårt, deltakartal på fylkeslags- og sentrale tilskipingar osv, gjev oss signal om at danseaktiviteta vår kanskje ikkje lengre er så stor som for 5-10 år sidan.

Det er derfor god grunn til både å spørje seg sjølv, men og delta i felles diskusjon i organisasjonen, – om er folkedans viktig for Noregs Ungdomslag?

– kva skal/bør me gjera dersom me meiner at folkedans er viktig for NU? – er det noko som er veldig bra idag, eller bør me heller gjera noko anna?

Eg ønskjer at du eller ditt lag kjem med innspel til meg! Ring, send e-post

eller delta i diskusjon på Facebooksida eller her i Ungdom. Det er viktig å få høyre kva du meiner.

Som ein start så skal de få høyra kva eg meiner. Det er ingen andre organisasjonar som har tradisjon eller tilbod i dag om instruktøropplæring for det breie lag av folkedansarar.

Utan instruktørar som dreg igang og opprettheld ei gruppe vert det ikkje noko dansemiljø. Noregs Ungdomslag har vore enormt gode på instruktørutdanning tidlegare. Men dei siste åra har me bare ikkje fått det til like bra.

Det viktigaste me kan gjera for å få auka folkedansaktiviteta i NU trur eg er å få til instruktøropplæringa igjen.

Og den må vera både fagleg god og ikkje minst tidsriktig. Dette har eg lyst å jobba med, og eg er villig til å droppa mykje anna flotte aktivitetar/prosjekt på vegen for å få til akkurat dette!

Beste helsing Håvard Ims, styremedlem

Les meir om Norsk Amatørteaterfestival i Ungdom nr 3-2014.

17

Folkedans Barnas Verdensdager:

Folkedans av BUL Sarpsborg Lørdag 10.mai var det på nytt duket for Barnas Verdensdager i Fredrikstad.

Tekst og foto: Rolf Johansen

Mellom to og tre tusen hadde funnet veien til dette fyrverkeriet av kulturell og multietnisk utfoldelse. Her kunne man oppleve alt fra cubansk salsa, sirkus, arabisk skole, et miniAfrika, kenyansk Streetdance til bluegrassbandet Onkel Tuka - bare for å ha nevnt noe av det omfattende programmet.

Og midt oppe i det hele: Tradisjonell folkedans av unge dansere fra BUL Sarpsborg som hadde to forestillinger foran Verdensscenen til stor glede og høylydt applaus fra de fremmøtte.

Glitrende

Prøysen-aften på et fullsatt Matstova

Tekst: Rolf Johansen

Onsdag 14. mai hadde BUL Sarpsborg en forestilling med de kjente artistene Elin Prøysen og hennes ektemann, Egil Johansson på et fullsatt Matstova. Og her var det ikke bare publikum fra BUL Sarpsborg, men også fra BUL i Fredrikstad og Moss. Ikke rart da at det var så vidt alle fikk sitteplass!

Kveldens forestilling hadde navnet Prøysen for to. Med lette og humoristiske kommentarer mellom visene og med nærmest teatralske framførelser

18

underveis «goblonke dom» til publikum på en måte som er Alf Prøysen verdig.

Og responsen fra publikum uteble da heller ikke - sjelden har vi hørt og sett så mye trampeklapp, gjenkjennende smil og latter i Matstovas annen etasje. Og på de mest kjente og kjære visene av Prøysen, sang publikum med - og som Elin og ektemannen Egil framførte på sin måte, som de selv uttrykte det.

Alf Prøysens datter Elin og ektemannen Egil Johansson flørtet hemningsløst med farens tekster med glimt i øyet og med meget stor spilleglede, og slikt skapte god stemning blant de frammøtte.

At det vanket gode snitter og godt drikke under seansen gjorde også sitt til at dette ble en riktig helaften som nok skal huskes med glede i lang tid.

Nyhende Moms

32 millionar til polsk-norsk kultursamarbeid Folkedansgruppa Strilaringen og Śląsk Song and Dance Ensemble skal arbeide fram eit felles prosjekt med til saman ti framsyningar, tre i Polen og seks-sju i Noreg. Alt i veke 22 reiser Strilaringen til Polen med 29 dansarar, 3 spelenemann og instruktør Endre Kleiveland.

20 polsk-norske kulturprosjekt har fått til saman 32 millionar kroner gjennom EØSmidlane. Mellom anna har eit samarbeid mellom Jødisk kulturfestival, Oslo Jødiske Museum og Bente Kahan Foundation fått 2,3 millionar kroner. Det inkluderar ei framsyning av Jon Fosse sitt stykke Leve Hemmeleg i Wroclaw.

Det er Norsk Kulturråd legg til rette for samarbeidsprosjektet mellom EØS-land og nokre EU-land.

- Dette er den første tildelingen av midler fra kulturutvekslings-programmet med Polen i denne runden. I løpet av året vil det bli lyst ut EØS-midler til kulturutveksling i flere europeiske land. Det vil også komme en ny utlysning (ca. 35 millioner) i det polske kulturutvekslingsprogrammet, sier fagleder i internasjonal seksjon i Kulturrådet, Brit Holtebekk, i ei pressemelding.

Kulturdepartementet har bestemt seg for å utsette innføring av bindingstid for val av søknadsmodell i meirverdiavgiftsordninga.

Søkarar vil difor ikkje binde seg for tre år i val av modell i 2014. Dette skjer etter at Frivillighet Norge bad om det tidlegare i år.

Noregs ungdomslag har valt å søkje på forenkla modell.

Kulturhus Senterpartiet har gjort framlegg på Stortinget om å ta inn frivillige kulturhus i ordninga for momskompensasjon. I dag kan ein ikkje frå fratrekk for ny-, på- eller ombygging. Dei som står bak framlegget er stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Per Olaf Lundteigen og Ivar Odnes.

Frivillighetsbarometer TNS Gallup og Frivillighet Norge har i eit samarbeid utvikla Frivillighetsbarometeret. Det blir lagt til rette for at medlemsorganisasjonane kan få svar på spørsmål frå 1000 respondentar.

19

Teater

Samspill mellom amatører og profesjonelle De fleste spelene i Norge er et samarbeid mellom profesjonelle og amatører. En profesjonell er å forstå som en som utøver sitt yrke gjennom deltakelse i spelet. Amatørene er de som har teater som hobby ved siden av annet arbeid. Spelet som helhet er altså basert på både yrkesutøvelse og dugnadsarbeid.

Tekst: Nora Evensen spelhandboka.no

Spelene har ofte profesjonelle skuespillere i bærende roller på scenen. Andre nøkkelfunksjoner hvor det ofte brukes profesjonelle krefter er produksjon (produsent og evt. inspisient), regi, scenografi, koreografi, lyd-, lys- og kostymedesign.

Hvor mange profesjonelle aktører som er involvert avhenger av prosjektets økonomi og lokal kompetanse. Mange spel har styrket den profesjonelle siden av produksjonen i takt med at forestillingen vokser og man ønsker å tilby publikum en større kunstnerisk helhet. Det å trekke inn profesjonelle krefter gir mulighet til å jobbe i et større format, og det gir trygghet til lokale deltakere som ikke har erfaring med teaterproduksjoner.

Lokal rekruttering av utøvere

Den lokale interessen og deltakelsen i alle ledd av produksjonen er selve fundamentet for et spel. Det handler ofte om egen, lokal historie, og et spel kan gi store ringvirkninger i forhold til sosiale nettverk, nytt kjennskap til sambygdinger, samarbeid og nye prosjekter i kjølvannet av forestillinga. Samarbeidet med profesjonelle teaterarbeidere gir mulighet for kompetansebygging som blir liggende igjen i bygda, og som kan benyttes i langt flere sammenhenger enn teater.

Det er imidlertid ikke en selvfølge at man får med seg nok lokale krefter til rollene på scenen. Ofte trengs det både kor, mange statister og flere som er villige til å gi seg i kast med taleroller. Da er det ikke nok at en mindre kjerne er klar for å satse, man må vite at man har med seg nok folk både

20

rundt og på scenen. Det trengs god planlegging og rekruttering i god tid for å være klar til prøvestart. Det er viktig å bruke tid på rollefordeling for at forestillingen skal fungere best mulig, og dette bør skje i god tid før prøvene starter. Å finne skuespillere etter at prøveperioden er i gang, er ikke en gunstig situasjon.

Dersom ledelsen av prosjektet er innleide profesjonelle, er de helt avhengige av lokale krefter for å rekruttere. Her er det viktig å bruke de lokales nettverk for å skape engasjement og grunnlag for rekruttering. Å spørre lokale kor om de kan tenke seg å ha spelet som et sesongprosjekt kan være en god idé. Hvis rekrutteringa går tregt, er det viktig å la terskelen for deltakelse være lav, og se på muligheter for å tilpasse prøvetida dersom noen har problemer med å få tida til å gå opp. For de som jobber ved siden av kan det blir lange og tøffe dager, og derfor er det viktig å legge opp en hensiktsmessig prøveplan hvor man unngår venting i størst mulig grad. Jeg opplever sjelden at noen angrer på at de har vært med – det er heller motsatt; de skulle ønske de hadde vært med når de sitter og ser på spelet fra tribunen.

Når et spel gjentas årlig, kan deltakerne få behov for å ta et pauseår, og da må det jobbes bevisst med rekruttering. Det er avgjørende at initiativtakerne tar en realitetsvurdering tidlig i prosessen i forhold til gjennomføringskraft lokalt. Har vi nok folk til å gjennomføre prosjektet? Hvis ikke, hvordan kan vi rekruttere flere i god tid før oppstart?

Forventninger til den profesjonelle aktøren

Roller i spel er attraktive for profesjonelle skuespillere. Det er en arena hvor man kan jobbe i et helt annet format enn innen institusjonsteatrene og i andre profesjonelle settinger. Rent skuespillermessig er det en utfordring å spille utendørs, som ofte er aktuelt i spel. Det gir også andre utfordringer å spille på en stor arena, håndtere hester, kjøretøy og annet. I tillegg er det en utfordring å samspille med lokale amatørskuespillere som ikke kjenner det teaterfaglige håndverket. Det kreves stor tålmodighet, men det gir også stor inspirasjon å jobbe sammen med noen som gjør dette av lyst og interesse. Noen ganger dukker det også opp lokale talenter som ikke står tilbake for de profesjonelles arbeid. De profesjonelle skuespillerne jobber ofte sammen med regissøren om å trekke det beste ut av alle som er med. De kan få en medspiller til å skinne, og de kan bidra i svært stor grad til å skape god stemning i prøveperioden.

Noen ganger grenser spelarbeidet over mot dugnadsarbeid, også for de profesjonelle aktørene. Dette må man være innstilt på dersom man vil delta som spelskuespiller. Det kreves tålmodighet i forhold til fremdriften i arbeidet, og de må tåle en annen arbeidssituasjon enn innenfor mer regulerte linjer i profesjonelle teaterproduksjoner.

Gode spelskuespillere er kunstneriske bærebjelker. Smitteeffekten overfor de lokale deltakerne i forhold til konsen-

Teater

Frå filminnspelingar under danseprosjektet Sans for dans.

trasjon og skuespillerfaglig kompetanse er stor. De lokale får en referanse i forhold til disse tingene som de kan dra nytte av i sitt eget arbeid.

Betydningen av kjente skuespillernavn

Det kan være nødvendig for en produksjon å engasjere kjente skuespillere for å skape fokus på forestillinga, og det er ingen tvil om at kjendiser kan være gode trekkplastre. Dette er imidlertid en balansegang i forhold til god casting. Det finnes eksempler på at man har tatt mer hensyn til å engasjere noen som trekker folk enn å finne en som passer til den aktuelle rollen. Den skuespilleren folk har sett på TV og gjerne skulle sett på scenen i akkurat deres spel, er kanskje ikke den rette til rollen i det hele tatt. Her er det viktig å tenke helhetlig og langsiktig; hva trenger denne produksjonen i år? Er det å styrke den lokale tilhørigheten? Er det å jobbe med det kunstneriske fundamentet? Utvide formatet? Gjøre sce-

nografiske endringer? Noen ganger kan det å gjøre andre valg enn å jakte på kjendiser gi en bedre helhet for prosjektet. Et spel kan være en fin arena for å satse på lokale talenter i store roller, og det kan være et springbrett for en profesjonell karriere for nyutdannede skuespillere.

Betydningen av sosiale aktiviteter

Det sosiale aspektet i spelarbeid er en stor og viktig del av helhetsopplevelsen. Det skal være attraktivt å være med, og det bør legges til rette for en positiv opplevelse for alle som deltar. Den sosiale arenaen er også et viktig treffpunkt mellom profesjonelle og amatører, og det kan være en god idé å oppfordre de som er profesjonelt engasjert til å ta seg tid til å delta på sosiale arrangementer.

ha noen sosiale treff utenfor prøvene, men det bør ikke bli for mange i prøveperioden.

En viktig del av deltakelsen er å jobbe fokusert og målrettet mot premieren, med god struktur på arbeidet og klart definerte pauser. Det skal være hyggelig å være på prøve, men blir det for mye vafler og for lange pauser blir ingenting gjort og det ender med frustrasjon og stress i oppkjøringa mot premieren.

Prøvetida i seg selv er en sosial arena hvor man kan oppleve samarbeid på en annen måte enn de fleste gjør i sin hverdag; på tvers av alder, yrke og livssituasjon skal man skape en forestilling sammen, hvor alle er like avhengige av hverandres tilstedeværelse og innsats.

Min erfaring er at det er best med større sosiale sammenkomster i forkant og etterkant av prøvetida. Underveis er det fint å

21

Bygda dansar

MARGRETE FØRER AN I DANSEN! Bygda dansar i Hedmark, Lek Østa!, har fått ny prosjektleder i danseren og sangeren Margrete Nordmoen fra Ljørdalen i Trysil. Nordmoen tar over etter musiker og pedagog Thomas Nilssen fra Løten.

I Hedmark har folkedansprosjektet Bygda dansar med lokalt navn Lek Østa! danset siden høsten 2012. Ett tusentals elever i ungdomsskole og den videregående skolen har fått besøk av prosjektet og lært lokale danser. Prosjektet har lokale øvinger på kveldstid rundt om i fylke, og 5. april blir det premiere på oppsettingen ”Nå har det hendt!” med bare ungdommer på scenen.

Det er derfor et veletablert og aktivt prosjekt som danser og sanger Margrete Nordmoen nå er blitt leder for.

- Det er utrolig gøy å lede et ungdomsprosjekt som engasjerer så mange dyktige og interesserte ungdommer, sier Nordmoen.

– Etter at jeg tok over lederjobben har jeg fått bli kjent med så mange flotte ungdommer. Et privilegium, smiler hun.

Det er en spennende jobb som krever både koordinering, danseinstruksjon og sosiale antenner. Det har vært mye for Margrete å sette seg inn i på kort tid. - Akkurat nå jobber vi frem mot premiere på oppsettingen ”Nå har det hendt!”, forteller hun. - Dette er den første dansefremsyningen som er bygd rundt Alf Prøysen sitt persongalleri, og som blir fortalt gjennom lokale danseformer og musikk. Et banebrytende arbeid der vi har god hjelp av koreograf Guro Trøseid Gjerstadberget. Vi er veldig spente på hvordan det vil bli tatt imot av publikum, sier Margrete.

Med høy aktivitet i prosjektet er det fint for Margrete Nordmoen å dele oppgavene med prosjektmedarbeider Inga Myhr – Vi jobber i team og hjelper hverandre med store og små arbeidsdoppgaver. Det er ungdommene i prosjektet som er stjernene.

Inga og jeg springer bare rundt i kulissene og legger til rette for at ungdommene skal utvikle seg som dansere og stråle på scenen, forklarer Nordmoen.

Bygda dansar er eid og blir drevet av Norsk senter for folkemusikk og folkedans. Det nasjonale danseprosjektet går fylkesvis

22

over tre år. Hedmark er det åttende fylket som prosjektet går i – Før jeg begynte i jobben var det Thomas Nilssen som ledet prosjektet her i Hedmark. Han og Inga Myhr har jobbet strukturert og godt med rekruttering av deltakere, aktiviteter og samarbeidspartnere. Jeg er veldig glad for det Thomas og Inga har gjort. Det kjennes som jeg har kommet til dekket bord, forklarer Nordmoen.

Margrete Nordmoen har permisjon fra jobben som fylkesmusiker/produsent i Musikk i Hedmark, der hun har vært ansatt siden 2003. Hun er kjent som en aktiv og godt etablert folkesanger og –danser i regionen, med utdanning innen folkemusikk, folkedans og pedagogikk. Hun har bred erfaring innen formidling mot ulike målgrupper gjennom konsertvirksomhet, kurs, instruksjon. – Jeg er veldig motivert for å følge prosjektet helt til slutt og vet at det kommer mange små og store milepæler.

Aller først blir det premiere på ”Nå har det hendt!” 5. april i Løten, og dagen etter kommer vi til Tynset. Jeg håper hedmarkingene får lyst å komme og se alle de dyktige ungdommene som er med i prosjektet, avslutter Margrete Nordmoen.

Lek Østa!

• er et danseprosjekt for ungdommer i Hedmark • har fokus på den lokale dansetradisjonen i fylket • gir hver enkelt grunnleggende danseferdigheter og personlig veiledning • har helgesamlinger og lokale øvinger rundt om i fylket • framfører «Nå har det hendt!» –ei forestilling basert på lokale danseformer og Alf Prøysens forteljinger. 5. april, Løten kino og 6. april Tynset kulturhus Kontaktinfo Lek Østa!: Margrete Nordmoen, margrete.nordmoen@ntnu.no, tlf 48027474 Inga Myhr, inga.myhr@ntnu.no, tlf. 908 96 153 www.bygdadansar.no Følg oss i Facebookgruppa:«Bygdadansar i Hedmark»

Bunad

Broderte Bunader

Hundre år med norsk bunadhistorie Forlaget Duran Publishing gjev i samarbeid med Norsk Folkemuseum ut boka om historia til dei broderte bunadane.

Då ein tok til med bunadar på slutten av 1800-tallet, som eit symbol for norsk sjølvstende i unionskampen, var det få av draktene som var broderte. Det viktigaste var at dei var gamle og heimegjorde. Men i 1914 - for 100 år sidan i år – laga Hulda Garborg en brodert bunad frå Valdres.

Denne såg heilt annleis ut enn kleda som hadde vore brukt i området tidlegare. Bunaden var ein mørk livkjole med kvit linskjorte under og med ullgarnsbroderi på liv og forkle. Broderimønsteret var henta frå ei gamal fløyelslue.

Utsjånaden til Valdresbunaden skulle kome til å verte retningsgjevande for bunadarbeidet i åra som kom. Men broderte bunader var ikkje Hulda Garborg si oppfinning. På Sunnmøre hadde drakter som liknar på den nyskapte Valdresbunaden vore i bruk lenge før det var noko som heitte «bunad».

Ei slik drakt hadde Hulda Garborg fått sjå i 1907. Det var truleg då ho fekk ideen om broderte bunadar. De neste åra vart det laga bunadar frå mange bygder etter denne «malen». Dei bygdene som hadde drakter med broderi fikk meir, andre fann førelegg i broderte tekstilar eller annan folkekunst.

I "Broderte bunader" vert bunadane frå 1900-tallet sett inn i deira historiske samanheng for første gong, frå då dei var bygdefolk sine høgtidsklede på 1800-tallet til dei vart 1900-tallet sine festklede for både bygd og by. Boka skildrar kvifor dei første bunadane vart tekne i bruk i byrjinga av hundreåret og korleis dei vart formgjevne. Gjennom fleire hundre bilete

i historia tildei broderte bunadane, frå broderte folkedrakter til bunadmønster i treskjering og rosemaling.

I boka vert fleire hundre av Laila Durán sine fantastiske fotografi av både gamle og nye bunader vist.

Ein får sjå bunadane på ein måte ein aldri har sett før – i dei historiske interiøra der dei eingang vart brukte, og i den storslegne naturen der dei gjerne vart presenterte for snart hundre år sidan. Det vert også vist historiske bilete som ikkje har vore publisert tidlegare.

Mer informasjon: www.brodertebunader.no Broderte Bunader ISBN 978-91980785-2-7

og illustrasjonar kan ein fylgje bunaden si utvikling, og verte nærare kjend med personane som skapte dei. Boka tek også for seg korleis bunadar som fenomen vaks fram.

Som ein av få i Noreg som forskar på bunad, har konservator ved Norsk Folkemuseum Anne Kristin Moe fordjupa seg

Boka kan tingast gjennom NU-butikken, på epost post@ungdomslag.no .

Pris: Kr 460 + porto.

23

Nyhende

Husflidslaget blir UNESCO akkreditert Nyleg vart det klart at Norges Husflidslag, som den tredje organisasjonen i Noreg, er akkreditert av UNESCO som frivillig organisasjon (NGO) med spesielt ansvar for immateriell kulturarv.

Med denne akkrediteringen viser UNESCO at det opplæringsfokuset vi har i Norges Husflidslag er viktig for å videreføre kulturarven,seier Jacobsen

Ei slik akkreditering betyr at Norges Husflidslag får ein rådgjevande status i UNESCO, som ein organisasjon med kunnskap om korleis ein held i live immateriell kulturarv. Akkrediteringa skjedde formelt i Paris i starten av juni, på generalforsamlinga for statar som har ratifisert UNESCO sin konvensjon for immateriell kulturarv, heiter det i ei pressemelding.

Direktør Marit Jacobsen er stolt: – Dette er en enorm anerkjennelse av at det arbeidet som gjøres over hele landet, med å holde kurs i strikking, bunadssøm, treskjæring og mye mer, er viktig for kulturarvens del.

Norges Husflidslag vart stifta i 1910 og er i dag ein organisasjon med over 11 000 husflidshåndverkarar, 24 000 personar fordelt på 370 lag og 35 butikkar som med-

Foto: Arild Hagen, Silkeveven

lemmar (2011). Organisasjonen arbeider for å styrke levande tradisjonar ved å organisere aktivitetar og tiltak som utviklar husflidsfagleg interesse og kunnskap, produksjon og omsetning.

Jacobsen meiner noko av det viktigaste som medlemmene gjer er å vise at kunnskap om handverk ikkje kan dokumenterast og så leggjast vekk: – Kunnskapen sitter i folks hender, og det er opplæring som trengs for å gi nye generasjoner verdifull håndverkskunnskap.

Noreg ratifiserte UNESCO sin konvensjon om immateriell kulturarv i 2007. I arbeidet med implementering av lovverket, spurte styresmaktene mellom anna Norges Husflidslag og Noregs Ungdomslag om hjelp. I Johan Einar Bjerkem si utgreiing om moderne folkedans, Dansearven frå 2012, låg konvensjonen til grunn for analyse og framlegg til nye tiltak. Ved å vise til kravet om vern, foreslo rapporten fleire tiltak i ulike delar: a) Identifisering, dokumentasjon og forsking (eitt tiltak) b) Bevaring, vern og fremming (to tiltak) c) Forbetring og formidling (tre tiltak) Jacobsen håpar at norske myndigheiter ser det statlege ansvaret: – Norge burde vise at de tar ratifiseringen seriøst.

UL Freidig og Tårstad leikarring er vinnarar

Kven Veit? 2014

Kven Veit? 2014 hadde temaet ”Demokrati,” og tilsaman 52 ulike grupper deltok i årets tevling. 38 av desse deltok i seniorklassen, medan 14 grupper deltok i juniorklassen.

Etter at dei tre tevlingsrundane er avslutta er det avklart at UL Freidig i Nordland er vinnar av seniortevlinga og at Tårstad leikarring er vinnar av juniortevlinga. Dei tre beste gruppene i kvar klasse får pengepremiar.

Vinnarar Kven Veit? Junior

Vinnarar Kven Veit? Senior

Vi gratulerer laga med sigeren, og takkar alle deltakarlag for god innsats!

1. UL Freidig 2. Røstkvervet UL 3. Hægeland Ungdomslag

24

69,5 poeng 64,0 poeng 63,5 poeng

1. Tårstad leikarring (gruppe F) 70,5 poeng 2. Bygstad skule (gruppe F) 65,5 poeng 3. Fjelli Ungdomslag 62,0 poeng

KVA ER KVEN VEIT? Kven veit? er ei kunnskapstevling der deltakarane får teste allmennkunnskapane sine, og vi har to klasser: Junior Kven veit? for dei opp til 14 år og Senior Kven veit? for vaksne over 14 år. Gjennom tre tevlingsrundar svarar deltakargruppene på spørsmål om til dømes politikk, kultur, sport, underhalding og det som er tema for tevlinga.

Landsmøtet

LEVANDE LOKALKULTUR Landsmøtet vart gjennomført tidleg i april på Soria Moria hotel i Voksenåsen i Oslo. Det vart eit intimt og godt møte med mange viktige og framtidsretta saker. Blant anna vart det vedtatt ny visjon for NU; Levande lokalkultur!

Aldersspreiinga på landsmøta dei siste åra har vore veldig bra. Mange ungdomar kjem på landsmøte, noko som bidreg til dynamikk og god organisasjonsutvikling.

Det er sjølvsagt god plass til fleire, både unge og vaksne.

Dei to viktigaste sakene var vedtak av ny langtidsplan som skal gjelde i fire år, og ei lovendring som gjer at ein NU sine fagråd innanfor teater, dans, bunad og barn/unge blei lagt ned. Begge sakene vart grundig debattert, og mange gode synspunkt kom fram i debatten. Det tydelegaste signalet var at eit samla landsmøte slutta seg til hovudlinjene i retninga vidare. Det er viktig, sidan det vart vedteke at NU skal ha ein annan tillitsfolkstruktur og ein annan struktur rundt fagarbeidet. Ei ordning som har vart svært lenge.

Visjonen peikar ut ei tydeleg retning for arbeidet vidare. Rammevilkår for lokallaga, ungdomshusa og arbeidet og aktiviteten som skjer lokalt, er det viktigaste sentralleddet i NU skal drive med dei neste fire åra. Det kjem til å merkast. Det vart vedteke at samtlege lokallag skal få besøk av NU sentralt innan fire år. Besøksrunden er allereie i gong og mange gode diskusjonar har det så langt vore.

Arbeidsmetoden sentralt skal også bli mykje meir prosjektorientert. Små og store prosjekt skal settast i gong, arbeidet skal bli meir dynamisk og aksjonsretta.

Dømer på det er den allereie omtala besøksrunden. Eit anna prosjekt, Huset i bygda som oppsto som eit prosjekt i Sogn og Fjordane Ungdomslag, skal utviklast vidare til nye fylke. Prosjektet har allereie starta i Hordaland, i tillegg til vidareføring i Sogn og Fjordane. Det skal utviklast ei omfattande turneverksemd der ein skal nytte breidda i NU til å gje eit mangfald av kulturopplevingar rundt i alle våre 250 ungdomshus. Og mykje, mykje meir har landsmøte pålagd styret i NU å arbeide med.

Fagråda i NU på barn og unge, folkedans, teater og bunad har vore svært viktig i utviklinga av organisasjonen sitt faglege arbeid. Likevel ser styret og landsmøtet at arbeidet kan organiserast annleis. Mange oppgåver har kome til fagråda, noko som gjer at arbeidsmengda for råda vart stor.

Og med breitt arbeidsfelt blir det også kravd brei kompetanse. Landsmøtet vedtok at det faglege arbeidet i NU framleis skal vere noko av det viktigaste me driv med. Men det skal no organiserast gjen-

nom ein utvalstruktur nedsatt av styret.

Utvala vil ha ulike arbeidsoppgåver og samansetning, alt etter kva oppgåver som skal løysast. Nokre utval vil ha vide mandat, medan andre arbeider konkret med eitt prosjekt innanfor eit avgrensa tidsrom. Nokre utval vil arbeide lenge med saker, medan andre berre i kort tid.

Med ein slik modell trur styret framdrifta i sakene vil gå fortare. Det vil bli lettare å rekruttere tillitsvalde til å ta seg verv når oppgåvene er konkrete og tidsavgrensa.

Og kanskje det viktigaste er at styret vil kunne sette ned utval som jobbar med dei til ei kvar tid viktigaste sakene. Det har ein sjølvsagt kunne gjort før også, men det har likevel vore slik at fagråda sitt arbeid har hatt ei anna tyngd enn korte utval.

Til dømes har det ikkje vore eit fagråd på ungdomshus, eit av våre viktigaste satsingsområder framover. Etter at Norske kulturbygg vart lagd ned i 2012 har det ikkje vore noko fagmiljø som ivaretek våre hus.

Det ville tatt tid før ein kunne oppretta eit eige fagråd på ungdomshus, noko som ville vore logisk sett utfrå strategidokumenta.

Men eit utval vil kunne settast ned raskt, og mandatet og samansetninga av personar vil kunne endrast etter kva oppgåver som pressar på.

Det er likevel viktig å passe på at ikkje alt arbeidet blir oppstykka og lite framtidsretta med den nye strukturen. Noko av styrken til NU har vore dei lange linjene, det at ein har teke vare på breidda i aktiviteten, generasjonsmangfaldet og den folkelege kulturen. Dette er styret bevisste på, og spesielt no i starten vil det vere viktig med nokre utval som ser det store bilete og ikkje berre enkelttiltak. Difor vedtok også landsmøte at styret bør sette ned faste utval for folkedans og teater.

Landsmøte kan oppsummerast i to ord; Levande lokalkultur!

25

BENNETT AS. Foto: Lars Botten / Palookaville

du skynder deg ikke med noe som skal vare i generasjoner

Din bunadshistorie kan begynne nå Velkommen til Norsk Flid Husfliden Trondheim tlf: 73 83 32 30, www.norskflid.no

BEST WESTERN

Hotell Bondeheimen

Vi har forsikringsløsningene for Noregs Ungdomslag Som medlem av Norske kulturbygg kan alle lokal- og fylkeslag i Noregs Ungdomslag benytte de gunstige forsikringsløsningene til Knif Trygghet Forsikring AS. Vi tilbyr spesialtilpassede forsikringer for bl.a. klubbhus, grendehus og kulturhus tilhørende Noregs Ungdomslag.

Som ansatt i Noregs Ungdomslag kan du benytte deg av alle våre tilbud på privatforsikringer. Ønsker du rådgivning, forslag til forsikringsløsning eller mer informasjon om våre forsikringsprodukter, ta kontakt med oss på telefon 23 68 39 00 eller e-post: post@kniftrygghet.no

Besøk oss på: kniftrygghet.no Farger / Alle farger i Pantone Color Bridge / Coated Euro

26

PMS Warm Gray 5

PMS 377

PMS 447

Vi ynskjer alle v책re medlemmar ein riktig god sommar!

VIL DU ANNONSERE I UNGDOM? ta kontakt med Jorunn tlf. 51 31 57 00, e-post: jorunn@salgs-forum.no

27

Returadresse: Ungdom, postboks 414 Sentrum, 0103 Oslo

Det løner seg å vera medlem i Noregs Ungdomslag!

Som medlem i Noregs Ungdomslag får du 20% på overnatting ved alle Nordic Choice Hotels, dvs.

Comfort, Quality og Clarion Hotell.

Logg den inn på www.nordicchoicehotels.no. I feltet der det står ”velg pris” skriv du inn koden 66457. Prisen du får opp no er rabattert med 20%.

Du får også rabattar på overnatting .

Ta deg ein tur i Det Norske Teatret, her får du som medlem 20% prisreduksjon. Du får 10% på Kaffistova, Heimen husflid og Den Norske Husfliden i Oslo. Du får og rabattar på overnatting ved Ouality Hotel Saga i Tromsø, Best Western Hotell Bondeheimen i Oslo og Best Western Hotell Hordaheimen i Bergen. I tillegg får du sjølvsagt medlemspris på alle kurs og seminar som Noregs Ungdomslag arrangerer.

På nett:

Digital utgave av Ungdom: www.issuu.com/noregsungdomslag Noregs ungdomslag: www.ungdomslag.no www.facebook.com/noregsungdomslag

Festivalar og tilskipingar: www.fokedansfestivalen.no www.teaterfestival.no www.sommarleiren.no

Mitt blad:

Er de fleire i hustanden som mottek Ungdom eller har du flytta? Gje oss beskjed på post@ungdomslag.no eller 24141110

Tips oss:

Er det noko du saknar å lese om i Ungdom, eller har du tips til saker vi kan skrive om.

Ta kontakt med andreas@ungdomslag.no.

Vi trykker også bilder og reportasjar frå lokallaga om vi har plass. Vert det ikkje plass i bladet så legg vi det på nett.

NOREGS UNGDOMSLAG • post@ungdomslag.no • Telefon: 24 14 11 10 • www.ungdomslag.no