Pinter møter Beckett

MER KEL I G UBEH AGEL I G MO R SO MT SVART DET H ANDL ER O M DEG . . .

PinTer BecKeTT

MØTer

KJØKKENHEISEN av Harold Pinter • SLUTTSPILL av Samuel Beckett

FOTO: Majken Hauknes / Mediebyraaet

MesTe Hilsen

REIDAR SĂ˜RENSEN teatersjef

K J Æ R E

PUBLI KUM

Velkommen til mestermøte!

I kveld barker to tungvektere sammen på scenen. Harold Pinter og Samuel Barclay Beckett har begge vært toneangivende innenfor dramatikken på hele nittenhundretallet. De er begge kjent for å eksperimentere og utforske de mørke sider av menneskesinnet. Ut i det absurde, og inn i den finstemte, sublime engelske humoren.

Vi eksperimenterer også og setter disse gigantene opp på samme scene, samme kveld. KJØKKENHEISEN av Pinter som første enakter, og SLUTTSPILL av Beckett etter pause. Dette har oss bekjent ikke blitt gjort tidligere, så her er vi alle ute i nytt landskap.

Vi er utrolig glade over å ha fått et knippe med spennende gjester til Nordland Teater denne gangen. Torfinn Nag har lang fartstid både som skuespiller og instruktør. Deriblant flere Pinter- og Beckett-oppsetninger. Karl Sundby er en av nestorene i skuespillerfaget i dag.

Mange vil vel sikkert huske han som pikkolo i Hotel Cæsar gjennom en årrekke.

rMØTe MØTe

Scenograf og kostymedesigner John-Kristian Alsaker har hatt store oppgaver i teater og opera, både i inn- og utland.

Og vi husker vel alle åpnings- og avslutningsseremoniene under Lillehammer-OL! Velkommen inn i den mørke, den absurde, den komiske og lekne teaterverdenen vår!

3

Det er en stor glede å få regissere

PINTER MØTER BECKETT KJØKKENHEISEN og SLUTTSPILL er to tekster man ikke forstår så mye av ved første lesning, men det synes jeg er spennende. Vi leker på prøvene, og fornemmer oss frem til hva som menes med de ulike replikkene. Vi forstår noe nytt hver dag. Man lurer ofte på hva som er sannhet og løgn i Pinters stykker.

Han sier selv det meste er begge deler. Da Pinter regisserte et av sine egne stykker, uttalte han at han skulle likt å vite hva forfatteren egentlig mente. Jeg tror det beviser han fornemmet og jobbet intuitivt i skriveprosessen og at selv ikke forfatteren sitter med alle svar og forklaringer. Han sier også at han ønsker å fange det realistiske i det absurde. Livet er jo absurd.

I KJØKKENHEISEN møter vi to leiemordere. Selv om det er ekstremt, kan det likevel være likheter og paralleller til våre egne liv? Mange mener at SLUTTSPILL utspiller seg etter den store smellen. Beckett benektet alltid dette. Dere får se og dømme selv. Jeg tror han mente stykket er aktuelt fordi mange av oss lever som personene i SLUTTSPILL. Relasjonene kan dessverre være nokså like.

I romanen VINDENS SKYGGE av Carlos Ruiz Zafón hevdes det at ei bok ikke kan inneholde noe leseren ikke har tatt inn i den selv. Selvfølgelig en drøy påstand, men det betyr at du som leser eller publikummer kan assosiere fritt ut fra egne erfaringer og den bagasje du bærer med deg. Pinter mener det er minst 24 aspekter ved en påstand, avhengig av hvor du står i øyeblikket og hvordan været er. Håper dere assosierer fritt og kjenner dere igjen i dette menneskelige landskapet til PINTER OG BECKETT. Det er det all grunn til, for KJØKKENHEISEN handler om to arbeidskolleger på jobb, og SLUTTSPILL er et familiedrama.

TORFINN NAG

regissør

regi sannhet av

løgn og

5

KarL manus møter

Bruddstykker av manus til KJØKKENHEISEN og SLUTTSPILL er brukt i samtale med skuespiller Karl Sundby.

I margen har regissør Torfinn Nag føyd til sine notater.

7

Manus

Det er litt merkelig.

Karl

Ja visst. Alt er merkelig. Orden. Kaos. Det eneste som ikke føles merkelig og urovekkende er tryggheten. Og den søker vi alle, i alle fall jeg.Trygghet, kunnskap og innsikt. Når den Vi søker vel en balanse forsvinner kommer spenningen. Å søke etter noe gir livslyst. Føler vi det ikke er noe mellom trygghet og spenning. tret å søke etter og all trygghet forsvinner blir vi ekstremt engstelige, og livet blir merkverdig, sannsynligvis i tea farlig og uforutsigbart. I Pinter møter Beckett gir vi ikke publikum trygghet. Troen på trygghet Publikum er å oppleve spenning for river vi vekk. Vi fører seeren fra det kollektive og inn i det individuelle.

Det er viktig å søke utryggheten når man har den, det kan gi perspektiver.

Manus

Vet du, det er ikke noe artig etter min mening.

Karl

Hvis ikke dette er artig, så vet ikke jeg hva som er artig. Verden er snudd på hodet i disse stykkene for at vi skal komme ned på beina. Humoren er svart. Og hvit. Og rød og blå. Du kan fort la deg narre av disse stykkene. Tro de handler om alt og ingenting.

Men det gjør de. De er dypsindige og de krever en oversettelse inne i oss.

Det er som å gå inn i en tunnel. Inn i en annen verden.

Nei takk, begge deler

Manus

Hvorfor denne farsen?

Karl

Farsen er det mest logiske av alt, sies det. Det er situasjonene som er sinnssyke.

Ja, er det noe livet ofte er, så er det sinns sykt. Og ofte ligner det en farse. Derfor kan Både Pinter og Beckett sier også tragiske hendelser sees i et komisk lys. Farsen og tragedien er egentlig at tragedie er morsomt. et kjærestepar. De hører sammen.

Ingenting er morsommere

enn å være ulykkelig. Og vi ler

Manus

Er det ikke snart tid for en smertestillende?

Vi m møte h å tørre å Karl Nesten verandre.

Rømningsveier. Utveier. Rus. Flukt. Smertestillende er en velsignelse, innenfor alt er uend visse rammer. Å hyle på Jesus eller å drikke brennevin. Begge deler kan gi lykke skal vi elig. Hvordan t og frelse. Men det kan også føre til undergang og fortapelse. Smertestillende er et a k le den tanken? hjelpemiddel. Tenk en verden uten. Hvordan ville det vært?

Med e god mid dag? n I SLUTTSPILL er drømmen og håpet å få det. Å slippe unna kan være et helvete, eller det helt motsatte.

Manus

Har du noensinne hatt et lykkelig øyeblikk?

O )

. .

Karl

Opp til flere og flere er underveis. Å bli far. Å bli elsket. Å få elske. En tur.

Manus

Vet du, jeg blir gal av deg.

Karl

Det kan jeg forstå. Vi får håpe at du ved å si det, unngår det.

Manus

Skulle ikke du pisse?

Karl

Apropos lykke. Jo.

Karls galskap er en veldig sunn galskap

Han holder på

Foto: Ketil Born

9

11

scenograf og

spørsmålstegn Slik fikk også jeg anledning til å møte og samarbeide med dem. Først Beckett med “Deilige dager” som hadde Dame Peggy Ashcroft og den gamle Hollywoodstjernen Alan Webb i rollene.

Beckett skulle være instruktør de tre første ukene. Peter Hall resten av prøveperioden. Hver morgen klokken 10 kom Samuel Beckett til mitt kontor. Jeg klar med en scenemodell.

Dette gjentok seg ti morgener i strekk. Ny modell hver dag. Prosessen var å komme frem til et landskap som hadde en atmosfære, men ingen svar. Ingen tolkning som la føringer.

Foto: Maiken Johansen

I 1973 til 1976 var jeg så heldig å være ansatt ved The Royal National Theatre i London. Peter Hall hadde nettopp tatt over for Sir Laurence Olivier som teatersjef. Hall, som startet The Royal Shakespeare Company, var også kjent som en av de fremste tolkere av nettopp Beckett og Pinter.

Hva var mer naturlig enn å ta disse to forfatterkjempene med seg inn i det britiske nasjonalteater?

fi

Jakten var på tvetydighet, poesi, spørsmålstegn, spørsmålstegn, spørsmålstegn.

Noe etter dette skulle vi ha verdenspremiere med Harold Pinters “No Mans Land”. I rollene Sir John Gielgud og Sir Ralph Richardson. Ved mitt første møte med Pinter for å komme frem til scenebildet, sa han: “If you make a statement, have you made an overstatement?” Altså, “Hvis du har sagt noe, har du sagt for mye?”

Da skjønte jeg at det jeg hadde hørt, at Beckett og Pinter var nære venner og brukte hverandre som rådgivere, var SANT. Da Reidar ringte meg og sa: – Hva med å bli med på “Pinter møter Beckett?” var svaret et rungende ja.

Scenografien sier på en måte ingenting.

Kanskje: Innestengt? Hvor? Når? Hvorfor?

Kanskje: To tvillingsjeler? To avtrykk av hverandre?

JOHN-KRISTIAN ALSAKER

13

scenograf og kostymedesigner

15

17

Musikk og lyddesign: Sissel Brean Hovind og Frode Fridtjofsen Lysdesign: Johan Haugen Masker: Eva Sharp Produsent: Wenche Bakken Produksjonssjef: Per Rasmussen Oversettelse KJØKKENHEISEN: Morten W. Krogstad Oversettelse SLUTTSPILL (fra engelsk Endgame): Jan Erik Vold Inspisient: Frode Fridtjofsen Systue: Kari-Britt Nilsen Rekvisitter: Hilde Ira Torvenes Smed: Halgeir Sandvær Snekker: Magne Jøsevold Scenetekniker og sjåfør: Kjell Vestermo Marked / PR / Turné: Gerd Dreyer Larsen, Maiken Johansen og Isabella Flått Administasjonssekretær: Tove Hovind Foto: Ketil Born Skuespillere KJØKKENHEISEN: Karl Sundby og Kristian Winther Skuespillere SLUTTSPILL: Karl Sundby, Kristian Winther, Linda Mathisen og Gudmund Gulljord

Takk til Helgeland Politidistrikt ved Remi Anbakk.

REGI

TORFINN NAG

REGIASSISTENT

LINDA MATHISEN

MANUS / Kjøkkenheisen

HAROLD PINTER

MANUS / Sluttspill

SAMUEL BECKETT

SCENOGRAF

JOHN-KRISTIAN ALSAKER

KOSTYMEDESIGNER

JOHN-KRISTIAN ALSAKER

PinTer BecKeTT

MØTer

KJØKKENHEISEN av Harold Pinter • SLUTTSPILL av Samuel Beckett

TURNÉRUTE

8. des. MO I RANA - Premiere • 10. des. MO I RANA • 11. des. MO I RANA • 10. jan. MOSJØEN - Turnépremiere • 11. jan. BRØNNØYSUND 19. jan. NARVIK • 20. jan. LØDINGEN • 21. jan. ANDENES • 22. jan. STOKMARKNES • 23. jan. SVOLVÆR • 25. jan. STAMSUND • 27. jan. BODØ 28. jan. ROGNAN • 29. jan. HAMARØY • 1. feb. HEMNES • 2. feb. HERØY • 3. feb. NESNA • 5. feb. TRÆNA

Gudmund Gulljord Kristian Winther GUS / KJØKKENHEISEN CLOV / SLUTTSPILL

Karl Sundby BEN / KJØKKENHEISEN HAMM / SLUTTSPILL

NAGG / SLUTTSPILL

Linda Mathisen NELL / SLUTTSPILL

www.nordlandte a te r. no

KULTURKORTET – GRATIS FORDELSKORT for ungdom, 13-19 år