Issuu

4.4. Skjærvika Nedre, nordre del

i det flate området (figur 4.4.1). På platået var strukturene S53, S33, S46 og S47. I den sørlige og sørøstlige delen av flata var hellegroper og aktivitetsområder i tilknytning til disse; S7, S9, S36, S51, S57 og S11. I den nordlige delen var tuftene S10, S12, S39, S13 og S14. I vollen helt i nordvest var S23.

Området som er definert som den nordre delen av Skjærvika Nedre dekket et område midt i det flate partiet i Skjærvika, ca. 5,5-7,5 moh. (figur 4.4.1). I tillegg regnes platået inn mot berget i sørøst med, dette lå ca. 11 moh. Platået i øst var ca. 15 m langt, og lå i omtrent nord-sørlig retning. Det flate partiet hadde ei svak helling mot sørsørvest, nokså jevnt skrånende, men med et par svakt markerte, naturlige strandvoller som strakte seg skrått på tvers av vika, fra nord-nordvest til sør-sørøst. Området var dekket av nokså tørr gresstorv før avtorvingsarbeidet tok til, og torva var her nokså tynn, ca. 5-15 cm. Under torv var det rullesteinsmasser, med de største steinene liggende spredt nordvest og øst i området. Helt inn mot berget i nordvest var den nordlige delen av en stor voll av store rullesteiner.

Området ble avtorvet i 2009, men torva lå igjen i et område brukt som kjøretrasé for gravemaskin og dumper (se figur 3.2.1). Torva ble fjernet fra kjøretraséen i 2010, og under lå S51 og deler av S9 og S13. Alle strukturene i området ble undersøkt i 2010.

S7 - hellegrop

S7 var lokalisert mellom hellegropene S9 og S5c som lå henholdsvis nordøst og sørvest for S7 (figur 4.4.1). Strukturen lå ca. 5,6 moh., med langsidene parallelt med fjæra. Ved forundersøkelsen i 2005

185

190

195

200

205

210

S16

220

S48

225

230

S47

S44

215

S46

505

180

505

Det befant seg svært mange strukturer innenfor dette området, de fleste lå tett sammen midt

500

S49

S14

490

S13 S17

S54

Stor stein og rasblokk Berg

Grense for område S5c

S29

S56

S25

190

195

200

205

210

215

Meter UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

220

225

CRV12

230

Figur 4.4.1 Den nordlige delen av Skjærvika Nedre med strukturene uthevet (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

186

475

475 470

Steinur og stormvoll

S59

S37 5

465

Avtorvet område

S42 6

S58

480

Struktur

S51 S9

S52

185

485

S57

S36

S10

S24

470

485

7 9

480

S12

S39

S11

180

465

S53

495

S17b S23

S33

495

S45

500

S55

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Figur 4.4.2. Hellegrop S7 etter opprensing, sett mot øst-sørøst (foto: Lars Søgaard Sørensen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

ble det åpnet ei sjakt som strakk seg fra senter av S9 og inn i nordøstre voll av S7. Med bakgrunn i beliggenhet og form ble det konkludert med at dette mest sannsynlig var ei hellegrop (Gil et al., 2006:60). S7 ble gravd ut i 2010. Sjakta fra 2005, som var 60 cm bred, ble renset frem og gravd slik at den fortsatte inn til senter av S7. Ei ny sjakt, sjakt 1, ble

Sjakt 2

202x/475y

gravd i forlengelsen av denne, fra senter av S7, gjennom sørvestre voll og videre inn i hellegropa S5c. I plan ble halve hellegropa gravd, fordelt på to diagonalt plasserte sektorer. Feltene omfattet både selve gropa og områder utenfor forsenkningen. Strukturen ble undersøkt ved hjelp av Single Context.

205x/475y

Stein i kontekst 311 Stein i kontekst 312 Stein Helle

311

600

Kontekstnummer fyllmasse

[600]

Kontekstnummer nedgravning Sjakt Tegnet profil

[312]

1 meter Skjærvika Hammerfest k. Struktur S7 Plan Kontekst 311 og 312 JTH/CRV/RAM 2010

202x/472y

Sjakt 1

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

205x/472y

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.4.3. Plantegning av hellegropas overflate, kontekst 311 og 312, henholdsvis raslag og nedgraving (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

187

Strukturen

S7 var ei oval hellegrop med en utbredelse på 3,4 x 2,6 m. Dybden var 67 cm, hvorav 36 cm utgjorde aktivitetssedimenter. Strukturen hadde en U-formet tverrsnitt og en flat bunn. Verken sidene eller bunnen av gropa hadde noen av de karakteristiske steinhellene som man ofte finner i ei hellegrop. Den hadde derimot en klart definert steinsatt avgrensning av store rullesteiner i sidene og en voll rundt forsenkningen. Noen heller lå spredt på toppen av brukslagene.

1 Kollaps

311 318

319 Bruk 317

Den første konteksten påvist i struktur S7 var [311], tolket som et raslag. Konteksten under [317] var en homogen kontekst som er tolket som et oppfyllingslag fra produksjonen i hellegropen, med en tykkelse på 25-30 cm. Under denne var steril undergrunn [314]. Denne hadde en sammensetning av pulveriserte, varmepåvirkede steiner og grus.

[312]

Konstruksjon

314

Steril

Figur 4.4.4. Kontekstmatrise over registrerte kontekster i struktur S7 (illustrasjon: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Kontekst Tolking

Beskrivelse

311

Kollaps. Raslag.

Samling av løse steiner i overflata. Store til mellomstore steiner.

312

Konstruksjon. Nedgraving. Oval nedgraving 3,4 m x 2,6 m. U-formet med flat bunn.

314

Steril.

Små varmepåvirkede steiner og grus. Utenfor S7 besto massene av hele rullesteiner.

317

Bruk. Oppfyllingslag.

Homogen svart sand, aske, trekull og spekkbetong.

318

Bruk. Utkast vestlig voll.

Torv, skjørbrente steiner, svart sand, iblandet aske og trekull. En del røtter.

319

Bruk. Utkast østlig voll. Torv, små til mellomstore steiner og et lag med homogen, mørk grå leiret sand, aske og Tilsvarer kontekst 302 i S9. skjørbrente stein samt konsentrasjoner av spekkbetong.

Tabell 4.4.1. Tolking og beskrivelse av registrerte kontekster i struktur S7.

202x/475y

319

Stein i Kontekst 317 og 314

205x/475y

Stein i kontekst 312 Wk31240 1663±25BP

Wk31241 1318±25BP

Stein Helle

314

Kontekstnummer fyllmasse

Datering Tegnet profil N

317

202x/473y

600

314

318

205x/473y

1 meter Skjærvika Hammerfest k. Struktur S7 Plan Kontekst 314, 317, 321, 318 og 319 JTH/CRV/RAM 2010

Wk29941 1498±31BP

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.4.5. Plantegning av S7 utgravd, med dateringer. Datering Wk31241 er tatt med selv om den er registrert i kontekst 302 i hellegrop S9 (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

188

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

203,4x/476y

5,5

6,0

M.o.h

200x/473,5y

5,5

6,0

M.o.h

Øvre profil

203, 4x/475y

319

201x/473,5y

Vestre del

318

Figur 4.4.6. Profiltegning av S7 etter utgraving, sett mot nord-nordøst (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.4.7. Profiltegning av S7 etter utgraving, sett mot øst-sørøst (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

189

314

202x/473,5y

203,4x/474y

317

203x/473,5y

317

203,4x/473y

317

204x/473,5y

Hvalbein

Stein i side

203,4x/472y

318

Helle

Stein i grop

314

205x/473,5y

Helle

Stein

203,4x/471y

Nedre profil

RAM/CRV 2011

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S7 Profil sett mot ØSØ

206x/473,5y

Konteks 317

Kontekst 318 og 319 Kontekst 314

Stein i veggvoll

Østre del

Stein i struktur

319

NNØ

1 meter

SSV

203,4x/470y

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

1 meter

ØSØ

207x/473,5y

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

VNV

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

RAM/CRV 2011

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S7 Profil Sett mot NNØ

I vestlig del av S7 var kontekst [318]. Den lå utenfor selve nedgravingen [312]. Kontekst [318] ble tolket som et ytre aktivitetslag som knyttes til produksjonen i hellegropen. Denne konteksten var ca. 20 cm tykk og besto av utkastede masser fra hellegropa, med blant annet en del skjørbrent stein. Kontekst [319] ble registret i den østlige delen av struktur S7. Denne lå også utenfor selve nedgravinga. Konteksten hadde samme oppbygning som kontekst [302] i S9, og ble derfor ansett for at være en forlenget utbredelse av dette utkastlaget. Under disse kontekstene lå sterile masser [314].

Wk-nr.

Lag Datering BP

Kalibrert

Wk31239

318

660-775 e.Kr. Utkast vest

1303±25 BP

Kontekst

Wk29941 317 1498±31 BP 440-645 e.Kr. Bruk, oppfylling Wk31240

319

1663±25 BP

260-435 e.Kr. Utkast øst

Tabell 4.4.2. Oversikt over resultat fra dateringer fra S7.

spekkbetong. I alt var det innsamlet 44 fragmenter av hvalbein, hvor av de fleste ble funnet i kontekst 317 og 319. I vollen mellom S7 og S9 ble det ved utgravning av S7 funnet et ildstål. Funnet ble gjort i kontekst [319] som er den samme som kontekst [302] i hellegrop S9 (figur 5.5.11).

Datering og naturvitenskapelige prøver

I forbindelse med undersøkelsene av strukturen, ble det tatt inn ca. 975 g spekkbetong til videre analyse, fra kontekstene [317] og [319].

Figur 4.4.8. Hvalbein i kontekst [317], en brukskontekst sentralt i hellegrop S7. Sett mot øst-sørøst (foto: Lars Søgaard Sørensen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Funnmaterialet

Ved utgravingen av S7 ble det gjort tre gjenstandsfunn. Det ble funnet en stor slipestein som målte 33 x 5 x 3 cm, og et lite skår på ca. 3 cm av brun og hvit keramikk. Keramikken er av ukjent type, men dekoren peker på ei datering til 1600-tallet. Begge funnene ble gjort i overflata, kontekst 1. Funnene tilhører derfor ikke hellegropens bruksfase. I brukskontekster tilhørende S7 ble det funnet hvalbein og

Det ble innsamlet i alt 9 prøver av trekull for 14 C-datering. Prøvene ble innsamlet fra kontekstene [317], [318] og [319]. Tre av prøvene ble datert, en fra hver av kontekstene. Resultatet er forholdsvis sprikende da de kalibrerte resultatene strekker og seg fra 260 til 775 e.Kr. Den mest interessante dateringa er fra selve produksjonslaget, kontekst [317]. Prøven ble tatt nederst i konteksten og viser bruk i folkevandringstid og i første del merovingertid. Dateringa av kontekst [319] er fra utkastvollen mellom S7 og S9, og kan tilhøre aktivitet i S9. Dateringa av kontekst [318], nedre voll til S7 synes å samsvare med aktivitet i hellegropen S5c, som ligger rett nedenfor.

Figur 4.4.9. S7 etter avsluttet undersøkelse, sett mot vest-nordvest (foto: Lars Søgaard Sørensen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

190

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Figur 4.4.10. Hellegrop S9 etter opprensning, sett mot vest-nordvest. Legg merke til de omrotede massene etter prøvestikket fra 2005 i senter av strukturen (foto: Lars Søgaard Sørensen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

I en makrofossilanalyse fra kontekst [319] er det påvist 6 blad og 2 frø av krøkebær (Empetrum). Det ble også funnet to frøbærere fra bjørk (Betula) (se appendiks 8).

med Single Context som gravemetode. I alt ble det undersøkt et område på 40 m2 i og omkring S9. Innenfor dette området ble det også registrert mengde skjørbrente stein.

S9 - hellegrop

Strukturen

S9 var den eneste hellegropa som ble totalgravd, dette ble gjort i 2010. Strukturen ble undersøkt

Det ble registrert ni kontekster i S9 (tabell 4.4.3 og figur 4.4.18). Øverst var oppfyllingslaget [300]. Utstrekningen av dette laget var avgrenset til selve nedgravingen [301]. Kontekst [300] hadde en tykkelse på 5-10 cm og er tolket som et erodert oppfyllingslag, en blanding av naturlige prosesser og aktivitet etter at hellegropen gikk ut av bruk.

Struktur S9 lå lengst nordøst i rekka av hellegropene S9, S7 og S5c (figur 4.4.1). Den lå ca. 6,2 moh. Ved forundersøkelsen i 2005 var kulturminnet registrert som en dyp oval forsenkning. Med bakgrunn i ei sjakt der kun overflata av sørvestre voll ble fjernet, ble forsenkningen tolket som ei hellegrop, eventuelt hustuft. I øvre del av sjakta, sentralt i strukturen, ble det gravd et prøvestikk (SkPR15). I dette prøvestikket ble det registrert tre separate lag (Gil et al., 2006:61).

Undersøkelsen i 2010 bekreftet at struktur S9 var ei hellegrop. Forsenkningen hadde en oval form, målte 4,1 m x 2,36 m, og var 60 cm. dyp. I profil var gropa U-formet med en tilnærmet flat bunn. Verken sidene eller bunnen av gropa var satt med flate steinheller.

Figur 4.4.11. Arbeidsfoto fra opprensningen av strukturen sett mot øst-sørøst (foto: Lars Søgaard Sørensen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

191

206x/480y

203x/480y

Stein i kontekst 308

Wk31244 1312±25BP

Stein

308

600

Kontekst

Datering

SK.PS

Prøvestikk 2005

SK.PS15 N

[301] [301]

1 meter Skjærvika Hammerfest k. Struktur S9 Plan Kontekst 308 JTH/CRV/RAM 2010

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

Wk29944 1691±32BP

203x/477y

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

206x/477y

Figur 4.4.12. Plantegning av øvre oppfyllingslag, kontekst [308], med dateringer (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Kontekst Tolking

Beskrivelse

300

Bruk. Oppfyllingslag.

Mellomstore til små steiner, homogen lysgrå løs sand, trekull og aske, mye røtter.

301

Konstruksjon. Nedgraving. Tverrsnittet er U-formet med en flat bunn. Store rullesteiner.

302

Bruk. Utkast. Samme som Små til mellomstore steiner, homogen mørk grå sand, trekull, aske og skjørbrente stein, kontekst 304. samt konsentrasjoner av spekkbetong.

303

Kollaps. Raslag.

Løse store stein i overflata, over kontekst 302.

308 Bruk. Oppfyllingslag.

Samme som kontekst 300, men med spekkbetong, flere steiner og en mørkere gråfarge. Mindre røtter.

309

Bruk. Oppfyllingslag.

Homogen svart sand. Mye trekull, spekkbetong, aske og skjørbrente stein.

310

Bruk. Oppfyllingslag.

Som kontekst 309, men med en større mengde stein.

313 Bruk. Aktivitetslag.

Homogen svart sand med mye trekull, spekkbetong, aske og skjørbrente stein. Steinene varierer mye i størrelse.

314

Rullestein og pulveriserte, varmepåvirkede små steiner.

Steril undergrunn.

Tabell 4.4.3. Oversikt over registrerte kontekster i hellegrop S9.

Figur 4.4.13. Kontekst [309] og [310], sett mot vest-nordvest (foto: Lars Søgaard Sørensen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

192

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

S51

302

Wk31243 1741±25BP

Stein i kontekst 309 Stein 309

203x/479y

206x/479y

Kontekstnummer fyllmasse

Datering

SK.PS

Prøvestikk 2005 Omriss S51

SK.PS 15

309 1 meter

203x/478y

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S9 Plan Kontekst 309 og 310

206x/478y

Wk17734 1770±35BP [301]

Wk31245 1682±25BP

310 302

Wk31248 1768±25BP

RAM/CRV2012 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

Wk31247 1654±25BP

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.4.14. Plantegning av kontekst [309] og [310] med dateringer (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

202x/480y

206x/480y

Stein i kontekst 313

S51

302

[301]

Stein 600

Kontekstnummer fyllmasse

[600]

Kontekstnummer nedgravning

Datering

SK.PS

Prøvestikk 2005 Omriss S51

SK.PS15

313

1 meter Skjærvika Hammerfest k. Struktur S9 Plan Kontekst 313 JTH/CRV/RAM 2010

202x/477y

Wk17734 1770±35BP

Wk29945 1795±33BP

Wk31241 1759±25BP

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

302 206x/477y

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.4.15. Plantegning av kontekst [313] med dateringer (tegning: Rudi A. Mikalsen, Christian Roll Valen og Johan-Terje Hole©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Det neste oppfyllingslag [308] lå under [300], avgrenset av nedgravingen og med en tykkelse på ca. 20 cm (figur 4.4.12). [308] hadde samme innhold som [300], men inneholdt biter av spekkbetong og færre røtter. Konteksten tolkes derfor som det øverste arkeologiske oppfyllingslag i struktur S9, og den yngste konteksten i strukturens bruk. Neste påviste kontekst [309] representerer hellegropas bruksfase. Den fremsto som et markant skifte i massens sammensetning og inneholdt

homogen svart sand med store konsentrasjoner av trekull, spekkbetong, aske og skjørbrente stein (figur 4.4.13). Konteksten hadde en tykkelse på 11-16 cm. Kontekst [310] var også del av samme bruksfase, og befant seg i sørøstlig del av strukturen (figur 4.4.14). I bunnen av disse kontekstene kom det fram flere store steiner som er bunnen av hellegropen (figur 4.4.15). Rundt steinene var kontekst [313] som bestod av store, varmepåvirkede og skjørbrente steiner, svart sand med aske, trekull og

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

193

6,5 m.o.h. 6,0

Figur. 4.4.16. Illustrasjon av forsenkning, kontekst [301], i hellegrop S9 etter utgraving (illustrasjon: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

1 meter

CRV12

spekkbetong. Noen steder hadde spekkbetongen festet seg til de store steinene. Kontekst 313 er tolket som det eldste aktivitetslaget fra produksjonen i hellegropen.

Under kontekst [313] kom den sterile undergrunnen [314] fram. Den besto av lysbrunt varmepåvirket grus og var markant forskjellig fra kontekstene over.

! (

( !

! (

( !

S36

S57 ( ! ( !

( !

! (

( !

200x/480y

200x/475y

( !

210x/480y

E ( !

( !

! (

( !

! (

( !

! (

( !

! (

( !

! ( ! ( ( !

! (

( !

! (

( !

! (

( !

( ! ( ! S9

( !

! (

( !

! ( ( !

Kontekst 303 6

S51

205x/480y

! ( ! ( ! (

! (

( !

! (

( !

! (

( !

! (

( !

! (

( !

! (

( !

! (

( !

! (

( !

! (

! ( ( !

( !

! (

( !

! ( ! ( ! ( ( !

( !

! (

( !

! (

( !

! (

Skjørbrent stein i liter

Kontekst 302

( ! ( ! ( ( ! !( ! ( ( ! ! ! ( ( 205x/475y ( ! ! ( ! ! (

( !

! (

210x/475y

( !

! (

( !

Meter UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.4.17. Spredning av skjørbrente steiner i S9 og S57 målt i liter (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

194

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

CRV12

I vestre halvdel av S9 ble det registrert en oppbygd voll som besto av utraste masser og avfall fra produksjon i S9, [302]. Konteksten sto i kontrast til den nordlige vollen. Kontekst [303] var et yngre raslag av løse stein uten masser mellom. Ved utgravingen av [302] ble det registrert en stor mengde skjørbrente steiner. Konsentrasjonene var størst i hellegrop S9 og i vollen mellom S7 og S9 (figur 4.4.17). På kortsidene av hellegropene ble antallet skjørbrent stein gradvis mindre. Ettersom det er en relativt jevn mengde skjørbrent stein fra midten av S9 og mot vollen i sørvest er det nærliggende å tro at de skjørbrente steinene i [302] tilhører aktiviteten i S9. Dateringer fra [302] viser imidlertid at sørøstlige del tilhører samme tidsrom som S9 og S36, mens vestlige del er fra samme tidsrom som S7.

1 300

303 Kollaps

308 310 302 309

304

313 [301]

Konstruksjon

314

Steril

Figur 4.4.18. Kontekstmatrise for hellegrop S9 (illustrasjon: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Funnene fra S9 ble katalogisert under Ts12178 sammen med funn fra S5c, S7, S36 og S56. Funnene besto av 57 fragmenter fordelt på 24 undernummer. Det var flest funn fra kontekst [302] (tabell 4.4.4). I kontekst [1] ble det funnet et fragment av et bryne samt et fragment av et blysegl. I kontekst [309] var det funnet 2 fragmenter av asbestkeramikk. Det ble funnet 24 fragmenter av brent never i kontekst [302], med en samlet vekt på 9,6 gram.

1 300 302 309

Totalt

Avslag 5 4 2 11 Bein 9 9 Brent leire

Bryne 1 1 Ildflint 2 2 Keramikk 1 2

Never 24 24 Pimpstein 2

Segl

1 1

Totalt

2 7 44 4 57

Tabell 4.4.4. Oversikt over funn i struktur S9.

Det ble til sammen funnet 17 avslag, de fleste i chert. To av disse hadde retusj som kan være resultat av at de ble brukt som ildslagningssteiner. Funn av asbestmagret keramikk og avslag av litisk materiale er sannsynligvis innblandet i strukturen fra andre aktiviteter. De to største funngruppene ved undersøkelsen av S9 var hvalbein og spekkbetong. Hvalbein, i alt ca. 8 kg, ble funnet påvist i kontekst 1 og 302, dvs. i overflatelag og avfallslag. Spekkbetong ble funnet i kontekstene 308, 309, 313 og 302 (tabell 4.4.5). Kontekst

Bruk

Funnmaterialet

302

Spekkbetong i gram 3443,7

308

599,3

309

6892,6

313

4256,2

Totalt

15191,8

Tabell 4.4.5. Fordeling av spekkbetong, målt i gram pr. kontekst.

Datering og naturvitenskapelige prøver

I forbindelse med utgraving av strukturen i 2010 ble det i alt tatt 62 trekullprøver. Disse ble samlet fra hver rutemeter av hver kontekst. Fra kontekst [302] var det 27 trekullprøver. Målet var at man gjennom dateringene skulle skape et bilde av hvordan raslaget var dannet. Det ble også innsamlet 77 jordprøver til markkjemiske analyser etter samme prinsipp. 14 prøver ble datert (tabell 4.4.6). Resultatene viser at strukturen hadde to separate bruksfaser. De yngste resultatene er fra avfall- og oppfyllingskontekstene [302] og [308], og tilhører perioden 600-770 e.Kr. som er merovingertid. De kan være spor av en kort bruksfase, men

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

195

det er mest sannsynlig at de tilhører sekundær aktivitet etter at produksjonen i hellegropa var over. Aktiviteten var samtidig med bruken av hellegropene S7 og S5c. Det er også ei eldre datering av kontekst [308] som viser bruk fra samme tid som de eldre lagene under. Dette kan henge sammen med at massene her har blitt omrotet av prøvestikket fra 2005. Wk-nr.

Lag Datering BP Kalibrert

Kontekst

Wk31244

308 1312±25 BP 655-755 e.Kr. Kollaps

Wk31241

302 1318±25 BP 650-770 e.Kr. Bruk, utkast

Wk29942

302 1373±30 BP 605-690 e.Kr. Bruk, utkast

Wk31247

310 1654±25 BP 260-530 e.Kr. Bruk, oppfylling

Wk29943

302 1666±31 BP 255-505 e.Kr. Bruk, utkast

Wk31245

309 1682±25 BP 255-425 e.Kr. Bruk, oppfylling

Wk31246

302 1690±25 BP 255-415 e.Kr. Bruk, utkast

Wk29944

308 1691±32 BP 255-420 e.Kr. Kollaps

Wk29946

302 1695±32 BP 255-420 e.Kr. Bruk, utkast

Wk31243

309 1741±25 BP 235-385 e.Kr. Bruk, oppfylling

Wk31242

313 1759±25 BP 215-385 e.Kr. Bruk, oppfylling

Wk31248

309 1768±25 BP 135-345 e.Kr. Bruk, oppfylling

Wk17734 309/313 1770±35 BP 136-337 e.Kr. Bruk, oppfylling Wk29945

Figur 4.4.19. Hellegrop S36 etter at sjakt 3 var påbegynt (Lars Søgaard Sørensen©Tromsø Museum –Universitetsmuseet).

313 1795±33 BP 125-355 e.Kr. Bruk, oppfylling

Tabell 4.4.6. Oversikt over dateringer fra hellegrop S9.

Stein i hellegrop 207x/483y

198x/483y

Stein i nedgravning

Sjakt 3

Stein Sjakt 22

S36

[307]

316

600

Kontekster

[600]

Kontekster nedgravning

S51

S10

Datering Sjakt Tegnet profil

Wk29923 1738±56BP Wk31281 1712±27BP

[301]

Grense for undersøkelse

302

Omriss S10 og S51

S9 300 N

303

1 meter Skjærvika Hammerfest k. Struktur S9 og S36 Plan, kontekst 300, 301, 303, 306, 307

302

198x/476y

207x/476y Wk29942 Wk31246 Wk29946 Wk29943 1373±31BP 1666±31BP 1690±25BP 1695±32BP

CRV/RAM 2011

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.4.20. Plantegning av hellegrop S36 og S9. Legg merke til kontekst 203 som strekker seg mellom begge hellegropene. Sørøstlige del tilhører samme tidsrom som S36 (tegning: Christian Roll Valen og Rudi A. Mikalsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

196

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

De eldste dateringene er knyttet til aktivitetslagene [309], [310] og [313], samt avfallslaget [302], alle gode kontekster for å datere gropas bruksfase. Resultatene viser at gropa har vært i bruk i tidsrommet 135-500 e.Kr., samtidig med hellegrop S36 som ligger rett nord for S9.

Strukturen

S36 - hellegrop

I plan var det tydelig at avfallslaget [302] ved S9 strakk seg helt opp til S36s nedre langside. Det tyder på at avfallet også stammer fra aktiviteter i S36, og at S9 og S36 trolig har vært i bruk noenlunde samtidig. I sjakt 3 kom de stratigrafiske relasjonene mellom kontekstene [306], [316] og [314] frem i profil (figur 4.4.21). Kontekst [306] som var et oppfyllings- og raslag har en utbredelse som er begrenset til selve forsenkningen. Massene i dette laget er resultat av naturlige prosesser og forstyrrelser etter at gropen gikk ut av bruk. Nedgravingen [307] var U-formet nedgraving med flat bunn. Gropas aktivitetslag [316] lå under [306], og hadde en tykkelse på ca. 50 cm.

Struktur S36 lå mellom hellegrop S9, aktivitetsflate S11 og tuftene S10 og S12, ca. 6,4 moh. (figur 4.4.1). Den var den nordligste av hellegropene, og var orientert vest-nordvest – øst-sørøst, omtrent som de andre hellegropene. S36 var påvist ved forundersøkelsene i 2005, og var da omtalt som en svak uklart markert forsenkning med uavklart funksjon (Gil et al., 2006:63). S36 ble undersøkt i 2010 ved hjelp av to 1 m brede sjakter. Sjakt 3 var 4 m lang og lå nordvest i hellegropa, på tvers av strukturens lengdeakse (figur 4.4.20). Sjakt 22 ble gravd fra S10 i nordvest, vinkelrett i forhold til sjakt 3, og fulgte dermed strukturens lengdeakse. Denne sjakta viste den stratigrafiske sammenhengen mellom S36 og S10. S36 ble gravd med Single Context som utgravingsmetode

S36 var ei hellegrop ca. 3,6 x 2,7 m stor og med en dybde på 65 cm. Selve gropa var ovalformet i plan, og hadde ei U-formet nedgraving med flat bunn. Verken bunn eller sider av gropa var kantsatt med heller, noe som er felles for de tre øverste, og eldste, hellegropene i Skjærvika.

M.o.h Stein i kontekst 316 og 306

6,9

Stein i kontekst 307 Stein Kontekst fyllmasse

300

6,5

306

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S36 Profil Sett mot ØSØ Kontekst 316, 307 og 306

316

6,1 201x/482y

201x/483y

Kontekst nedgravning

[300]

[307]

201x/481y NNØ

SSV

RAM/CRV 2011 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

0,5 meter

Figur 4.4.21. Profiltegning av sjakt 3 i hellegrop S36, sett mot øst-sørøst (tegning: Christian Roll Valen og Rudi A. Mikalsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Kontekst Tolking

Beskrivelse

302

Små til mellomstore steiner, homogen, mørk grå, lett leiret sand, trekull, aske og skjørbrente

Bruk. Avfallslag.

stein, samt konsentrasjoner av spekkbetong.

306 Kollaps. Oppfyllingslag/ raslag.

Mellomstore til små steiner og torverester.

307

Konstruksjon. Nedgraving Nedgravingen er U-formet med en flat bunn. til konstruksjonen.

316 Bruk. Aktivitetslag.

Homogen siltholdig sand med store konsentrasjoner av trekull, aske, spekkbetong og skjørbrente steiner.

354

Konstruksjon.

Veggvoll i S10.

314

Steril.

Rullesteiner og pulveriserte, varmepåvirkede små steiner.

Tabell 4.4.7. Tolking og beskrivelse av registrerte kontekster i S36. SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

197

Funnmaterialet

I overflata, kontekst 1, var det funnet 4 skår av rød keramikk, en skraper i flint, en slipestein, samt noen fragmenter av en krittpipe. Ikke alle funnene tilhører hellegropas bruksfase, men kan ha blitt transportert fra andre deler av feltet. Fra kontekst [316] var det i sjaktene innsamlet 740 g spekkbetong. Her var det også en del fragmenter av never.

Dateringer og naturvitenskapelige undersøkelser Figur 4.4.22. Vestlige del av sjakt 3 i hellegrop S36, sett mot vest-nordvest (foto: Lars Søgaard Sørensen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

302

306

Kollaps

316

Bruk

[307] 314

354

Konstruksjon Steril

Det ble tatt en jordprøve fra brukskontekst [316] til makrofossilanalyse. Her ble det funnet seks blad fra krøkebær (Empetrum) og et funn av arve (Caryphyllaceae) (se appendiks 8). Under utgravingen ble det tatt åtte prøver til dateringer i form av trekull fra kontekst [316]. Av disse ble to datert (tabell 4.4.8). Resultatet fra disse viser at hellegrop S36 har vært i bruk i romertid og var samtidig med hellegrop S9.

Wk-nr.

Lag Datering BP Kalibrert

Kontekst

Wk31281

316 1712±27BP 250-400 e.Kr. Bruk

Wk29923

316 1738±56 BP 130-420 e.Kr. Bruk

Tabell 4.4.8. Oversikt over dateringer fra hellegrop S36.

Figur 4.4.23. Kontekstmatrise over registrerte kontekster i S36 (illustrasjon: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.4.24. Ildsted S57 etter opprensing, sett mot nord-nordøst (foto: Lars Søgaard Sørensen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

198

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

S51 og S57 – aktivitetsområde og ildsted Begge disse strukturene lå umiddelbart øst for hellegropa S9, nær berget og platået i østre del av Skjærvika, ca. 7 moh. (figur 4.4.1). Verken S51 eller S57 var registrert ved forundersøkelsen. De er navngitt som to separate strukturer, men har åpenbare relasjoner til hverandre, og er derfor beskrevet i samme avsnitt.

Undersøkelsen av strukturene ble utført i 2010. Etter at strukturene var renset frem ble det i S51 åpnet ei 3 m lang og 1 m bred sjakt sentralt i strukturen, på tvers av strukturens lengdeakse (figur 4.4.25). S57 ble delt i fire sektorer, hvorav tre ble gravd. Den ble gravd slik at det var mulig og dokumentere profilene både mot nord-nordøst og øst- sørøst. Strukturene ble undersøkt ved bruk av Single Context.

212x/484y

206x/484y

Stein i kontekst 323 og 320 Stein i kontekst 321 Stein 600

Kontekstnummer fyllmasse

Datering

322

Sjakt

S57

Tegnet profil 323

! (

Sjakt Grense for undersøkelse Omriss S9

321

Wk33076 1476±25BP Sjakt 6

! (

Spinnehjul

Wk29937 1480±31BP Wk29936 1561±31BP

S51 320

1 meter

Sjakt 4

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S51 og 57 Plan

212x/479y

206x/479y

RAM /CRV 2011 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.4.25. Plantegning av S51 og S57 (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

M.o.h 7,0

Stein i kontekst 320 Stein i kontekst 314

320

600

314 208x/482y

208x/481y

208x/480y NNØ

208x/479y SSV 1 meter

Kontekstnummer fyllmasse

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S51 Profil, sjakt 4 Sett mot ØSØ RAM/CRV 2011

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.4.26. Profiltegning av S51, sett mot østsørøst (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

199

Strukturene

Struktur S57 fremsto som tydelig allerede ved avtorvingen og var tolket som et sirkulært ildsted. Det var kantsatt med store steiner, og hadde et tverrsnitt på drøye 2 m. Like vest for ildstedet lå aktivitetsflata S51. Dette anlegget fremsto som en ryddet oval flate på 5,5 x 2 m, og hadde et tynt kulturlag [320] som var rester etter aktivitet på flata (tabell 4.4.9). Området skilte seg tydelig fra den svakt hellende strandflata. Utbredelsen av laget var i hovedsak begrenset til flata, men det var også et tynt lag utenfor det planerte området.

S57 var oppbygd av en halvsirkelformet konstruksjon av store rullesteiner [321] som ytre avgrensning av ildstedet. Inne i den den steinsatte halvsirkelen var det masser fra ildstedets aktivitetsfase [322] og [323], en heterogen sammensetning av sand og store mengder trekull og aske. Kontekst [323] var sirkulær, avgrenset av kontekst [321]. I tillegg var det mange skjørbrente og porøse steiner som tydet på at ildstedet har hatt høy temperatur.

1 323 Bruksfase 322

Figur 4.4.27. Ildsted S57, kontekst [321] og kontekst [323], sett mot sørvest (foto: Lars Søgaard Sørensen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

320

321

Konstruksjon

314

Steril

Figur 4.4.28. Kontekstmatrise av S51 og S57 (illustrasjon: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.4.29. I forgrunnen ildsted S51. I bakgrunnen ser man sjakt 4 og aktivitetsflaten S51. Begge etter utgraving, sett mot vest (foto: Lars Søgaard Sørensen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Kontekst Tolking

Beskrivelse

320

Bruk. Aktivitetslag.

Store til mellomstore steiner med homogen mørkt sand og en del trekull, ca. 5 cm tykt.

321

Konstruksjon, S57

Halvsirkelformet veggforløp av 17 mellomstore og to store steiner.

322

Bruk. Aktivitetslag S57

Homogen sand med store mengder trekull og en del mellomstore til små steiner

323 Bruk. Aktivitetslag S57

Heterogen mørkebrun til svart sand med mange spetter av lys grå sand. En del trekull, aske og skjørbrente stein samt enkelte forvitrede og oppløste steiner.

314

Gulbrun grus og sand.

Steril.

Tabell 4.4.9. Tolking og beskrivelse av kontekstene i S51og S57.

200

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Kontekst [322] viste seg først i sin fulle utstrekning etter at kontekst [323] var gravd. Den fremsto som et mindre oppfyllingslag, lokalisert i ytterkant av utbredelsen til kontekst 323 (figur 4.4.30). Kontekst [322] dannet en form for grense mellom kontekst 323 og 321. Den er tolket som et oppfyllingslag eller en form for foring av ildstedet struktur S57. Konteksten kan primært ha vært et aktivitetslag, men hvor massene sentralt i ildstedet har blitt ryddet ut før ny bruk. Under kontekst [322] lå den sterile undergrunn, kontekst [314].

Datering

Alle tre trekullprøver fra S57 ble datert. Resultatet viser at kontekst [322] var eldre enn kontekst [323], og representerte det som trolig er ildstedets eldste fase (tabell 4.4.10). Dateringene fra struktur S57 peker mot bruk i folkevandringstid og overgangen til merovingertid. Lokaliseringen av anlegget i forhold til hellegropene ga inntrykk av at S57 og S51 kunne ha vært del av en større organisering rundt oljeproduksjonen i S9, S7 og S36. Dateringa synes imidlertid å vise et annet bilde, siden de peker mot et tidsrom med lite hellegropaktivitet.

M.o.h

7,0

321

322 323

314 209x/482y Stein i kontekst 323 Stein i kontekst 321 Skjørbrent stein 600

210x/482y

211x/481y VNV

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S57 Profil, sjakt 6 Sett mot NNØ

0,5 meter

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

RAM/CRV 2011

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Kontekstnummer

Funnmaterialet

Ved rensing av overflata, kontekst [1], ble det funnet 1025 g og 745 g hvalbein i henholdsvis struktur S57 og S51. I S51 ble det i kontekst [320] funnet et enkelt avslag i flint. I den nordvestlige delen av S57 ble det ved rensing av overflatemasser funnet et spinnehjul i kleber (figur 4.4.25 og 4.4.31).

ØSØ

Figur 4.4.30. Profiltegning av ildsted S57, sett mot nord-nordøst (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Wk-nr.

Lag Datering BP Kalibrert

Kontekst

Wk33076

323 1476±25 BP 548-639 e.Kr. Bruk

Wk29937

323 1481±31 BP 535-645 e.Kr. Bruk

Wk29936

322 1561±31 BP 420-570 e.Kr. Bruk

Tabell 4.4.10. Oversikt over dateringer fra struktur S57.

Foruten prøver til datering ble det tatt en enkelt jordprøve av kontekst [322], i struktur S57, til makrofossilanalyse. Den er ikke analysert.

S11 - aktivitetsområde

Figur 4.4.31. Spinnehjul av kleber fra overflatemassene i ildsted S57 (foto: Lars Søgaard Sørensen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

S11 var et aktivitetsområde med uklar funksjon. Strukturen var lokalisert lengst nordøst i nordre del av Skjærvika Nedre, mellom de nordligste hellegropene S9 og S36 i sør og tuft S13 i nord (figur 4.4.1). Anlegget lå ca. 7,3 moh., og var orientert nord-nordøst – sør-sørvest. I forundersøkelsen fra 2005 ble ikke gjort noen inngrep, men strukturen var tolket som en mulig hellegrop av ukjent alder (Gil et al., 2006:61).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

201

Figur 4.4.32. Struktur S11 i plan før utgraving, sett mot nord-nordøst (foto: Lars Søgaard Sørensen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Stein i kontekst 332, 339 og 338 202x/489y

204x/489y

Stein i kontekst 337

337

Stein

[333]

600

Kontekstnummer

[600]

Kontekstnummer nedgravning

Datering Tegnet profil

337

[339]

338 332

1 meter

202x/485y

204x/485y

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S11 Plan RAM/CRV2011

Wk29900 1557±25BP

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

337

Det ble gravd ei 1 m bred sjakt på langs av strukturen, den ble gravd 7 m lang og 50 cm dypt. Deretter ble den sørøstre halvdelen av strukturen undersøkt, ca. 8,5 m2 (figur 4.4.33).

Strukturen

Undersøkelsen avdekket et rundovalt aktivitetsområde på 5,1 x 4,8 m, med uavklart funksjon. Det kan ha vært restene av en teltlignende boligkonstruksjon. Strukturen var forstyrret av S13 i nord. 202

Figur 4.4.33. Plantegning av aktivitetsområde S11 (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Gulvet eller aktivitetsflata i S11 hadde ei nedgraving [333] med en største dybde på 33 cm. (figur 4.4.34). I flata var oppfyllingslaget [332] som blant annet innehold en del sand, trekull og skjørbrente steiner. Den hadde en ytre avgrensning av større steiner. Det var ingen andre spor av vegg eller takbærende konstruksjoner.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

SSV

0,5 meter

202x/483y

NNØ

Beskrivelse

332 Bruk. Oppfyllingslag.

Homogen svart sand med store konsentrasjoner av trekull og aske. Enkelte små til mellomstore steiner, hvorav ca. 40 % så ut til å være varmepåvirket.

333 Konstruksjon. Nedgraving.

Sirkulær nedgraving, 5,1 x 4,8 m. Nedgravinga hadde en dybde på 14 cm. Den nordvestlige delen av nedgravinga var forstyrret av S13.

337 Konstruksjon.

Steinsatt ytre avgrensning av store til mellomstore steiner.

338 Bruk. Oppfyllingslag.

Homogen svart til mørk brun sand med en del trekull. Mer kompakt enn kontekst 332.

339 Konstruksjon. Nedgraving.

Ovalt formet nedgraving med en bredde på 1,35 m. Den vestlige delen var forstyrret av S13. Nedgravingen hadde en U-formet profil med en dybde på 55 cm.

337

202x/484y

RAM/CRV 2011

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

202x/485y

[333]

314

Stein i kontekst 1 og 314

Kontekstnummer nedgravning

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S11 Profiltegning Profil sett mot ØSØ

Kontekstnummer fyllmasse 600

[600]

Stein i kontekst 337

Stein i kontekst 332 og 338

Kontekst Tolking

I profilen kom det fram en uforstyrret, mindre nedgraving sentralt i S11, kontekst [339] med et tverrsnitt på ca. 1,35 m. Massene i denne forsenkningen, kontekst [338], lignet kontekst [332], men var mer kompakte.

[339]

202x/486y

332

314

Tabell 4.4.11. Oversikt over registrerte kontekster i S11.

202x/487y

332 Bruk 338 337

332

314

[339]

338

Figur 4.4.35. Kontekstmatrise over registrerte kontekster i S11 (illustrasjon: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

[339] Konstruksjon

[333]

202x/488y

[333]

202x/450y

7,0

7,5

M.o.h

314

202x/489y

314

337

314

Figur 4.4.34. Profiltegning av S11, sett mot øst-sørøst (tegning: Rudi Angell Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum Universitetsmuseet).

Steril

I denne sammenheng er det vært å nevne at det sørøst for struktur S13 var registrert et mørkt gruslag bestående av steril strandgrus og trekullholdige masser, kontekst [518]. I laget var det funnet ildflint. Det er mulig laget representerer utkast fra S11.

Funnmaterialet

Det ble gjort i alt 39 funn ved utgravingen av S11 (tabell 4.4.12). 5 av funnene kom for dagen ved rensningen av strukturen. Av disse var det to kjerner av flint som kan ha vært brukt som ildflint, samt to slipesteiner, to avslag av flint og et enkelt hvalbein.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

203

240 332 338 Totalt

Avslag

Ildflint

2 2

1 3 24 30

Kjerne 1 1 Kjernefragment 1 1 Knakkestein 1 1 Pimpstein 1 1 Skraper 1 1 Totalt

1 6 26 39

Tabell 4.4.12. Oversikt over funn fra S11.

De øvrige funn ble gjort i aktivitetskontekstene [332] og [338]. Kontekst [332] hadde i alt 6 funn, 3 avslag, en kjerne, et kjernefragment og en knakkestein. I kontekst [338] var det 26 funn. Foruten om avslag ble det i denne konteksten funnet en skraper og en pimpstein med slipespor.

Datering og naturvitenskapelige prøver

Det ble tatt en prøve til datering fra struktur S11, sentralt i kontekst [322]. Resultatet plasserer strukturen i folkevandringstid (tabell 4.4.13.). Det ble innsamlet to jordprøver til makrofossilanalyse fra kontekst [332] og [338]. I prøven fra kontekst 338 ble det gjort funn av ett krøkebærfrø (se appendiks 8). Wk-nr.

Lag

Datering BP Kalibrert

Kontekst

Wk29900 322 1557±25 BP 425-560 e.Kr. Bruk, oppfyllingslag Tabell 4.4.13. Datering fra S11.

S33, med S46, S47 og S53 – aktivitetsområde med teltring og ildsted

S33 var et aktivitetsområde som lå oppe på et ca. 15 m langt torvdekt platå, rett nedenfor en bratt fjellside helt øst i nordre del av Skjærvika Nedre (figur 4.4.1 og 4.4.37). Området omfattet også strukturene S46, S47 og S53. Platået lå ca. 11 moh., var plassert med lengderetningen orientert nord-nordøst – sør-sørvest, og flata hadde helling fra sørvest mot nordøst. Området lå nokså åpent til, og var utsatt for mye vind. I øst var området avgrenset av foten til en liten fjelltopp, og den østlige delen av platået som ble undersøkt hadde helling som gikk fra øst mot vest. I nordøst ble området avgrenset av bergknauser, men i nord fortsatte en ca. 3 m bred passasje som hellet ned mot flata i Skjærvika. Sør for passasjen var platåets vestlige avgrensning i form av en bergknaus ut mot kanten av platået. Under forundersøkelsen ble lokaliteten registrert som et aktivitetsområde med flere bruksfaser. Det ble tatt fem prøvestikk i et område på 100 m², hvorav det nordligste og det sørligste var positive (SkPR1 og SkPR2). I det nordligste var det litisk materiale, og prøvestikket ble datert til 1591±30 BP (Wk17726). Den sene dateringa tyder på at lag fra eldre bruksfaser har blitt forstyrret av senere aktivitet i lokaliteten (Gil et al., 2006:58-59). Området ble avtorvet i 2009 og gravd ut i 2010. Det utgravde området strakk seg lenger mot øst enn det registrerte. Et område på ca. 66 m² ble renset for å finne eventuelle strukturer. Massene på platået var påvirket vannsig fra fjellet, og vannet samlet seg inntil foten av bergknausen i sørvest når det regnet. Lokaliteten ble undersøkt med 50 cm brede sjakter (figur 4.4.38). Ei av sjaktene (sjakt C) ble utvidet 1 m mot nordvest der det viste seg og være spesielt funnrikt. Den nordøstligste sjakta (sjakt A) gikk gjennom S47. S53 ble delt i fire sektorer, hvorav to ble gravd.

Figur 4.4.36. Oversiktsbilde av S11 etter utgraving (foto: Lars Søgaard Sørensen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

204

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Figur 4.4.37. Oversiktsfoto av platået der S33 ligger, med fjellskråninga bak. Bilet er tatt mot sørøst (foto: Anne Tømmervåg©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Wk29922 Wk33071 Wk33073 Wk31278 1573±25BP 1604±26BP 2304±25BP 2275±32BP

Wk17726 1591±30BP

Wk31277 Wk31289 2198±27BP 2129±25BP

Stein i ildsted Stein i teltring Stein Berg

S46

Forvitra stein/berg Mørk sandjord med trekull 220x/495y

220x/505y

Trekull

S53

Sjakt

Sjakt A Wk

Sjakt C

Datering Tegnet profil

S47

Sjakt E Sjakt D

Sjakt B

2 meter

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S33 Plan JTH/RAM/CRV 2010

216x/505y

216x/495y

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.4.38. Plantegning S33 (tegning: Johan-Terje Hole og Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Strukturer

Lokalitet S33 var et aktivitetsområde med en teltring og flere ildsted. I tillegg var det flekker med sort kullholdig jord. Sørøst i lokaliteten lå et ildsted i form av en steinpakning, S53 (figur 4.4.38). Lagene var omrotet og påvirket av vannsig. Innimellom lagene ble det funnet kull-linser i noen av sjaktene. I den nordøstlige delen av området var det to konsentrasjoner med kullholdig jord, S46 og S47, adskilt av fremstikkende grunnfjell. Begge hadde en annen karakter enn de øvrige kulljordflekkene; de var fuktigere, hadde kraftigere kullbiter og luktet sterkt av forråtnelse. De inneholdt også

organisk materiale som lignet gammel bark eller planterester. S47 hadde en uregelmessig form, ca. 3 x 5 m, og ble snittet av sjakt A. To adskilte lag ble observert. Det øverste laget (lag 5) hadde mye kull, og ca. 1-2 cm store kullbiter (tabell 4.4.14). En kullprøve fra dette laget ble datert til 1604 ±26 BP (Wk31278), kalibrert 1035-1210 e.Kr., og viser at det var aktivitet her i tidlig middelalder (tabell 4.4.15). Laget under (lag 6) besto av brun, omdannet torv. Struktur S46 lå nordøst for S47 og var en tilnærmet oval kullkonsentrasjon på ca. 1 x 1,5 m. S46 ble ikke undersøkt utover at det ble tatt en kullprøve i plan.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

205

Lag Beskrivelse

Opprenskningslag, bunntorv.

Brun torvjord. Innslag av kullbiter og grus.

Lys grå sand. Sannsynligvis forvitret og oppsmuldret stein eller berggrunn.

Svart sandjord. En god del kull. Innslag av brun torv. Trolig samme lag som lag 7.

Sort kullholdig jord med innslag av organisk materiale. Inneholder 1-2 cm store kullbiter. Lukter stramt.

Brun torvholdig jord med stram lukt.

Svart sandjord. En god del kull. Innslag av brun torv. Trolig samme lag som lag 4.

Brun feit jord. Innslag av sand, leire og kullbiter. Lukter stramt.

Ildsted. Består av grus iblandet svart kullholdig jord. Lå innenfor en rektangulær steinsetting.

Sort jordlag med kullbiter. Innslag av sand, trolig fra forvitret stein.

Slamdannelse på bunnen av halvmssjaktene.

Forvitret stein og berg under ildstedet.

Tabell 4.4.14. Beskrivelse av stratigrafiske lag i S33 og S47.

Wk-nr. Wk31278

Lag Datering BP Kalibrert

Kontekst

1604±26 BP

1035-1210 e.Kr. Profil sjakt A, S47

Wk17726

1591±30 BP

411-542 e.Kr.

Prøvestikk 2005

Wk31289

2129±25 BP

350-55 f.Kr.

Profil ildsted S53

Wk31277 13

2198±27 BP

375-190 f.Kr.

Profil

Wk29922

2275±32 BP

402-205 f.Kr.

Plan ildsted i sjakt

Wk33071

2304±25 BP

410-235 f.Kr.

Profil sjakt B

Tabell 4.4.15. Radiokarbondateringer fra S33, S47 og S53.

Sørøst i lokaliteten lå det en tilnærmet oval steinpakning med kullholdig jord, S53, og denne strukturen ble tolket som et ildsted (figur 4.4.39). Ildstedet var ca. 1 x 0,65 m og var orientert øst-vest. Steinene var runde og 10-20 cm store, og mange var skjørbrente. Jordmassen mellom steinene besto av et sort kullholdig jordlag, 2-5 cm tykt. Ildstedet ble datert 2129 ± 25 BP (Wk31289), kalibrert 350-55 f.Kr., som er siste del av kjelmøyfasen av tidlig metalltid.

Det lå spredte steiner på lokaliteten, 20-50 cm store, og disse ble tolket som en teltring med ca. 3,5 x 2,5 stor gulvflate (figur 4.4.40). En kullflekk befant seg i nordlig del av teltringen. To kullholdige lag i strukturen og området utenfor (lag 4 og 7) var muligens to deler av samme lag (figur 4.4.41). Lagene under var flekkvis spredt utover (figur 4.4.42). I bunnen av det utvidete området ble det funnet et steinsatt ildsted (lag 9), ca. 110 x 100 cm stort, som lå innenfor teltringen, like sørvest for kullflekken. Ildstedet er datert til 2275 ± 32 BP (Wk29922), kalibrert 402-205 f.Kr. Nok et kullag (lag 13) lå innimellom de andre lagene. Trekullet fra lag 13 ga dateringa 2198 ±27BP (Wk31277), kalibrert 375-190 f.Kr. Hele det sørvestlige området utenfor teltringen hadde fete, kullholdige masser. Mot bunnen av sjaktene var det forvitret stein eller berggrunn (lag 3).

Figur 4.4.40. Teltringen i S33, sett mot øst (foto: Yassin N. Karoliussen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.39. S53 før utgraving, sett mot sørøst (foto: Yassin N. Karoliussen©Tromsø Museum - Universitetsmuseet).

206

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

M.o.h 11,5

Stein

Lag 4 - Sandjord med trekull

Berg

Lag 7 - Sandjord med trekull

Forvitra stein

Trekull

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S33 Profil, sjakt B Sett mot SSV JTH/CRV 2010

Lag 3 - Sand

Wk33071 2304±25BP

Datering

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

11,0 220x/499,5y

217x/499,5y

218x/499,5y

219x/499,5y

ØSØ

VNV 1 meter

Figur 4.4.41. Profiltegning av sjakt B, sett mot sør (tegning: Johan-Terje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Wk33071 2304±25BP

Wk299226 2275±32BP

Wk17726 1591±30BP

Stein i ildsted

Wk31277 2198±27BP

Stein Berg Helle

Sjakt C

Lag 8 - Brun feit jord OG sand Lag 9 og 4 - Grus og trekull

219x/494y

219x/499y

Lag 10 - Trekull

Sjakt B

Lag 11 - Fin til mellomgrov sand. Lag 12 - Brun leire og sand Sjakt D

Lag 13 - Finkornet sand og trekull Wk

Datering Sjakt

Tegnet profil Sjakt E

218x/499y

218x/494y

1 meter

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S33 Plan sørlige del RAM/CRV 2012 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.4.42 Plantegning utvidelse mellom sjaktene (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Funnmaterialet

Ts12173. Alle er funnet innenfor avgrensninga av S33, i S46, S47 og S53 var det nesten ingen funn. De fleste funnene er fra lag 4 (figur 4.4.43).

Fra lokaliteten er det 2545 enkeltfunn, fordelt på 512 undernummer. Funnene er katalogisert under Antall 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0

Stratigrafisk lag

Figur 4.4.43. Funnmengde fordelt på lag.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

207

1 2 3 4 7 8 9 13 14 15 Totalt %

Amboltstein 1 1 0,04 Emne, spiss

1 1 1 3 0,12

Flekke 2 2 0,08 Kjerne 1 1 2 0,08 Kjernefragment 3 1 4 0,17 Knakkestein 1 1 0,04 Pimpstein 3 2 5 0,21 Retusjert avslag 1 1 0,04 Skraper

2 1 3 0,12

Spiss

2 2 4 0,17

Tyngde 1 1 0,04 Avslag

218

5 30 1518 137 121 134 169 34 20 2386 98,88

Totalt

223

7 30 1527 137 126 136 170 36 21 2413 100

9,24 0,29 1,24 63,28 5,68 5,22 5,64 7,05 1,49 0,87 100

Tabell 4.4.16. Gjenstandstyper fordelt på lag.

Det litiske materialet består av 2413 enkeltfunn (tabell 4.4.16). Av dette utgjør avslag hele 93,8 %. Andre gjenstander er pimpstein, kjerner og kjernefragment, skrapere, spisser og emne til spisser. I tillegg er det funnet to flekker, en amboltstein, en knakkestein, et retusjert avslag og en tyngde. Alle spisser og spissemner er i harde bergarter, og er flatehugget. Tre har spiss basis, en er lansettformet.

Chert er det dominerende råstoffet på lokaliteten, med 55,66 % av litisk materiale (tabell 4.4.18). Det var også en stor andel kvartsitt, 40,95 %. I tillegg er det kvarts og flint, og små mengder av andre råstoff. Råstoffet består for det meste av harde bergarter, og en stor del av avslagsmaterialet er avfall fra flatehugging. Det litiske materialet er for det meste jevnt fordelt på alle lagene (figur 4.4.44).

1 2 3 4 7 8 9 13 14 15 Totalt

Asbestkeramikk 3,7 2,7 4,6 5,4 16,4 Råasbest

15,8 0,1 14,0 0,3 0,5 0,1 30,7

Tabell 4.4.17. Asbestkeramikk og råasbest i S33, målt i gram.

Det ble funnet en del asbestmagret keramikk og råasbest i strukturen. Asbestkeramikken ble funnet i de 4 øverste lagene (tabell 4.4.17). Det meste er veggskår med brun farge. Råasbesten utgjorde en relativt stor mengde på 30,7 g, og av dette var det to store biter i lag 1. Det ble også funnet oker i lag 8, og noen brente leirebiter.

1 2 3 4 7 8 9 13 14 15 Totalt %

Bergart 1 1 1 3 0,12 Bergkrystall 5 1 4 2 12 0,50 Chert

13 4 13 994 106 104 72 12 8 17 1343 55,66

Flint

3 2 2 8 1 16 0,66

Kvarts

1 1 15 4 6 2 16 1 46 1,91

Kvartsitt

206 3 14 510 19 12 60 136 24 4 988 40,95

Pimpstein 3 2 5 0,21 Totalt

223

7 30 1527 137 126 136 170 36 21 2413 100

Tabell 4.4.18. Litisk materiale i S33 fordelt på lag.

208

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Antall

1800 1600 1400 Materiale

1200

bergart bergkrystall

1000

chert

800

ﬂint kvarts

600

kvartsitt pimpstein

400 200 0 1

Stratigrafisk lag

Figur 4.4.44. Litisk materiale fordelt på lag.

( !

220x/505y

225x/505y E

( !

( ! ( !

( !

( ! (! ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ( ( (! ! ( ! (! ! ((! ( ( ! (! ! (( ! ( ! (! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! (! ( ! ( (! (! ( ! ( ! (! (! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ((! ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( (( ! ( (! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (( ! (! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! (! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! (( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! ( (! ! ( ! (( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ((! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! (! ! (( ! ( ! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( (! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ! (! ( ( ! ( ! ( ! (! ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( (! ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! (! ! (! ( ! ( ! (! (! ( (! ( ! (! ( ( ! (! ( ! (! (! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ((! ! ( ! (! ! ( ! ( ( ( ! ( ! (! (! ! (! ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( (! ( (! ( ( ! ( ! ( ( (! ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( (! (! ! (! ! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ( ! (! ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! (! ! (! ! ( ( ! (! (! ( ! ( ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! (( ! ( (! ( ( ! ( ( ! ( (! (! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( (! ! ( ( ! ( (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( (! ! ( ! (! ( ! ( ! (! (! ( ! (! (! ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! (! ( ! (! ! (! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ( ! (! ! (! ! ( ( ! (! ! (( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! ( ! ( ! (! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( (! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! (! ! (! ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! (! ! (! ! (! (! ! (! ! (! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ( ( ! ( ( ! (! (( ! ( ! (! ( ! (! (! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! (! ! (! ! ( (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! ! ( ( (! ! ( ! ((! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! (! ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( (! ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! ((! ! (! ! ( ! ( ! (! ! (! ! (! ! (! ( ! (! (! ! (! ! ( (! (! ! ( ! (! ! (! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( (! ( ! (! ! ( ( ! ( ( (! ( (! ! ( ( ! ( ! ( ( ( ! (! ! ( ! ( ! (! ( ( ! ( (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! (! ! (! ! (! ! ( (! ! ( ! ( (! ( ! ( (! ( ( ! ( ( ( ( ! ( ! (! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ( (! (! ! ( ( ! ( ! (! ! (! ( (! ! ( (! (! (! ! (! ! (! ! ( (! ! (! ! ( (! ( ! (! ( ! (! ! (! ( ! (! ! ( (! ! ( ! (! ( ! ( ! ( ( ! ( (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ( ( ! ( ( ! (! ! ( ! (( ! ( ! ( ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! (! ( (! ! (! (! ( ! (! ! ( ! (! (! ( ! (! ! (! ! ( ! (! ! (! ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( (! ! ( (! ! ( ! ( ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ! ( ! ( (! ! (( ! ( ! (! ! ( (! ! ( ( ! ( ! ( ! ((! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ((! ! ( ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (( ! ( (! ! ( ! ( ( ( (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! (! ( (! ! (! ( ! ( ( ! (! ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! (! ! (! ! (! (! ! (! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! (! ! (! ! ( ! ( ! (! (! ! ( ! ( (! ! ( (! ((! (! ! ( ! ( ! ( ( ( ! (! (( ! (! ! (! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( (! ! ( ( ! ( (! ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! ! (( ! ( ( ! (! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (( (! ! ( (! ! ( ! ( (! ! (! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! (! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! (! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( (! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! (( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( (! (! ! (! ! (! ! ( (! ! ( ! ( ! (! ! ( (! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! (( ! (! (! ( ! ( ! ( ! (( ! (! ! ( ! ! ( (! (! ! ( ! (! ! (! ( (! (! ! ( ! ! ( ! (! ! ( ! ( (! (( ! ( ! (! (! ( (! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! (! (! ! ( ! ( (! ( ( (! (! ( (! ! ( ! (! ! (! ( ! ( (! ! (! ! (! (! ( ! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ( ! ((! ! (! ! (! ( ( ! ( (! ( ! (( ! (! ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( (! ( ! ! ( ( ! ( ! (! (! ( ! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ! (! ! ( ! ( (! ( ! ! (! ( (! ( ! (! ! ( (! (! ( (! ! (( ! ( ! (! ! (! ( ! ( ! (! ( ( ! ( ( ! (! ! (! (! ! (( ( ! (! (! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ! ( ! ( ( ! (! (! ! (! ( ((! (! ! (! (! ( (! ! ( ! ! ( ! ( ! ! (! ! ( ! (( ! ( (! ( ( ! ( ! ( ((! (! ! ( (! (! ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( (! (! ! ( ( ! (! ( ! ( (! ! ( ! ( ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! (! (! ! ( ! ( ! (! ! (( ( ( ! (! ! ( ((! ! (! ! ( ( (! ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ( ! ! ( (! (! ( ! ( ! ! ( ! ( ! (! (! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ! (! ! ( ! ( ! (! (! ! ( ( ! ( ! ( (! ! ( ( ! (( ! ((! ! ( ( ! (! ! ( ( ! ! ( (! (( ! ! ((! ! ! ( ! ! (! ! (( ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! (! ( (! (! ! (! ( ! ( ! ( ( ! (! ! ( (! ! ( ! ( (! ! (! (! ! ( ! (! ! ( (! ! (! (! ( ( (! ( ( ( ! ! ( ( ( ! (! ! (! ! ((! ( ! ( (! ! (! (! (! ! (! ! ( (! ! (! ( ! (! ! ( ! (! (! (! (! ( ( ! ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ((! ( ( ! ! (! ! (! (! ! ( (! ! ( (! ( ! (! ! (( ! ( ! (! ( (! ! ( ! ! ( (! ! (( (! (! (! (! ! ( ( ! ( (! (! ! (( ! (! (! ! ( ! ! ( ! ( ! (( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ( ! ! ( ! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! (! ( ! ( (! ! (( ! ! (! (! (! ( (! (( ! ! (! ! (! ! ((! ! ( (! ! (( ! ( ! (! (! ( ! (! ( ! (! ! (! ! ( (! ( ! ( ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! (! ( ( ! ( ! (! (! ! (! ( (! ! ( ! (! ! (! (! ! (! ! ( ( ! ( (! ( ( ! ( ! (! ! ( ( ( ! (! ! ( ! ( ( ! ! (! ! (! ! ( ! ( ! (! ( (! ( ! ( ( ! ! ( ( (! ! ( ! (! (! ! (( ! ! ( ! (! (! ( ! ( ! (! ( ! ( ! (! (! (! ! ( ! ( ( ! ( ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! (! ( ! ( (( ! (! ! (! ! (! (! ! ( (! ( ( ( ! ( ! (! (! ! (! ! (! (! (! ! ( ! (! ( ( (! ! ( ((! ! (! ! (! ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! (! ! (! (! ( (! ! ( (! ( ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (( ! ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! (( ( ! ! (! ( ! (( ( ! ! ( ! ( ! (! ( ! ( ( ! (! (! ! (! ! (! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ( ( ! ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! (! ! ( ( ( ! (! ! ( ! ! ( ( ! ! (! (! (! (

( !

! ( ( !

( !

( ! !! ( ( ( !

220x/500y

Den horisontale spredningen av funnene underbygger teorien om teltringen som boligstruktur (figur 4.4.45). Konsentrasjonen ligger ved vestsiden av teltringen, noe som sammen med resten av funnene mot sørvest kan tyde på at det har vært en åpning her. Flere mindre konsentrasjoner ligger i det kullholdige området i sørvest. Chert og kvartsitt har omtrent lik utbredelse, men med hver sine konsentrasjoner henholdsvis i øst og i midten av det sørlige kullområdet. Kvarts er først og fremst funnet i det sørvestlige området. I det mulige inngangspartiet er det funnet spisser og emner til spisser, og lenger inn i mulig gulvområdet er det funnet skrapere, råasbest og asbestkeramikk (figur 4.4.46 og 4.4.47). Sørvest for teltringen og i det trekullholdige området der er det funnet kjerner, kjernefragmenter, fiskesøkke, en flekke og en knakkestein.

225x/500y E

( !

Bergkrystall

( !

Chert

( !

Flint

( !

Kvarts

( !

Kvartsitt

( !

220x/495y E

Berg Stein i ildsted Stein i teltring Lag med trekull225x/495y E

( !

Feltavgrensning

( ! (! ! ( ! ( ( !

Meter 12

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

CRV12

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSIT ETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.4.45. Horisontal spredning av råstoff i S33 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

209

220x/505y

225x/505y E

! (

! ( 11

# *

! (

! ( ! ( E

220x/500y

225x/500y E

! (

# * ! (! ( ! ( # *! (

! ( ! (

! (

! ( ! (

! (

220x/495y E

! (

Avslag, retusjert

Berg

# *

Emne, spiss

Stein i ildsted

! (

Flekke

Stein i teltring

! (

Kjerne

Trekullmasser

! (

Kjernefragment

Feltavgrensning

! (

Knakkestein

! (

Pimpstein med slipespor

! (

Skraper

! (

Spiss

! (

Tyngde

225x/495y E

! ( ( !! (

Meter 12

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

CRV12

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSIT ETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.4.46. Horisontal spredning av gjenstander i S33 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Oppsummering Lokaliteten S33 ligger på et platå med flere aktivitetsområder spredt utover flata. Områdene i nord med konsentrasjoner av trekull og fet jord er skilt ut som egne strukturer, S46 og S47. Et steinsatt ildsted, S53, lå helt i sørøst. Omtrent midt i området var det en teltring, med konsentrasjoner av funn og trekull. Ut fra funnspredning ser det ut til at det var en inngang i vest. I samme område som den mulige åpningen i teltringen er det funnet et steinsatt ildsted. Dette ildstedet er sannsynligvis eldre enn teltringen, da det ble 210

funnet i bunnen av sjakta. Dateringer viser at aktiviteten i dette området var noenlunde samtidig med teltringen. Sørvest for dette var et område med trekull, feit jord og en god del funn, og dette kan tolkes som et separat aktivitetsområde. Lokaliteten har en komplisert og forstyrret stratigrafi. Den yngste dateringa er fra S46, og viser aktivitet i tidlig middelalder. Dateringa fra 2005 viser bruk av området i folkevandringstid/samisk jernalder. For øvrig synes det som det meste av aktiviteten fant sted i siste del av kjelmøyfasen

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

220x/505y

225x/505y E 12

Asbest i gr. ( !

! ( E

! (

( !

! (

( !

! (

( !

220x/500y

! ( ( !

( !

0,1 - 0,5

! (

0,8 - 2,2

! (

3,3 - 4,1

! (

15,8

Asbestkeramikk i gr. ! (

0,3

( !

1,1 - 1,6

! (

2,7

! (

3,7 - 4,3

( !

! (

! ( ! (

225x/500y E

Berg

( !

Stein i ildsted

! ( ( !

Stein i teltring

220x/495y

Trekullmasser

225x/495y E

Feltavgrensning

! ( 0

Meter

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

CRV12

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSIT ETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.4.47. Horisontal spredning av keramikk og asbest (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

av tidlig metalltid. Dateringa av S53 viser at dette ildstedet var noe yngre. Funnene som viser bruk av flateretusjeringsteknikk kan peke mot at området også var brukt i tekstilkeramisk fase av tidlig metalltid.

S10 - tuft

S10 var ei nedgravd hustuft som lå i den nordlige delen av Skjærvika Nedre, like nord-nordvest for hellegropa S36, sørvest for S12 og sør for S39, i et svakt hellende område ca. 6 moh. (figur 4.4.1).

Kulturminnet ble registrert under forundersøkelsen i 2005 som ei mulig hellegrop, med en rund 20 cm dyp fordypning, 5,5 m i diameter og med en kraftig voll i sør (Gil et al., 2006:61). F10 ble undersøkt i 2010. Først ble det gravd ei 1 m bred sjakt (sjakt 17) fra S10 til S12 i nordøst for å undersøke relasjonen mellom veggvollene i disse strukturene. Deretter ble ei 1 m bred sjakt (sjakt 19) gravd mot sør (figur 4.4.48). Ei 1 m bred sjakt fra S10 og til S36 i sørøst ble gravd helt til slutt (se figur 4.4.20). F10 ble deretter tilnærmet totalgravd

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

211

ned til steril undergrunn, slik at kun deler av veggvollen i sør sto igjen. Til sammen 18 m2 ble gravd ut i S10. Strukturen ble undersøkt ved hjelp av Single Context som utgravingsmetode. En del av massene ble såldet, med 4 mm maskevidde.

Strukturen

[611]

Sjakt 17

S10 var et nedgravd hus, tilnærmet rundt med 5,15 x 4,9 m stor gulvflate (figur 4.4.48). Et sirkulært lag med kollaps [560] lå i og delvis rundt strukturen (tabell 4.4.19). I den nordlige delen var det i tillegg deponerte masser [615] som inneholdt skjørbrente steiner over den generelle kollapsen, dette er

Veggvollen [596] var minst 40 cm høy og 1,4 m bred (figur 4.4.50). I sjaktene framsto den som oppbygd med dobbel oppmuring av rullesteiner, med to rekker med større steiner ytterst og mindre steiner i midten. Den øverste delen av vollen i sør [592] var noe omrotet (figur 4.4.51). Den nordlige delen av veggvollen var ødelagt av S12. Nord og sør i strukturen var det spor etter et 20-35 cm tykt fundament under veggvollen, fundamentet inneholdt en del kompakt sand og var ca. 1,7 m bredt. Tufta hadde en rundoval nedgraving [610] som gikk 40-50 cm ned i de sterile rullesteinsmassene [510].

Stein i ildsted

S39

Stein i sekundært ildsted

S12 193x/483y

198x/483y

Stein i gulv Stein i vegg

591

Stein utenfor struktur 600 [600]

Kontekstnummer fyllmasse Kontekstnummer nedgravning Sjakt Omriss S39 og S12 Tegnede profiler

588

608

616

592 N

596 1 meter Skjærvika Hammerfest k. Struktur S10 Plan

[610]

JTH/RAM/CRV 2010

593 193x/477y

Sjakt 19

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

198x/477y

Figur 4.4.48. Plantegning gulvnivå S10 (tegning: JohanTerje Hole, Rudi Angell Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

sannsynligvis masser som er ryddet ut av en annen struktur. I den vestre delen av strukturen var et tynt lag med lyse sandmasser [607], og utenfor strukturen i sørvest var et lignende lag [593]. Disse lagene kan være rester av et nedrast tak. Gulvlaget [588] var forholdsvis plant og homogent, men tykkest i sørvest, som en utjevning av det hellende terrenget. Helt sør i gulvflata var restene av et omrotet ildsted [608], 0,85 x 0,55 m stort (figur 4.4.49). Den ene halvdelen av ildstedet ble funnet i sjakt 19 som en mindre markert kullflekk [594].

212

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Figur 4.4.49. Struktur S10. Nedrast lag og ildsted, bildet er tatt mot øst (foto: Mikael Cerbing©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Kontekst Tolking

Beskrivelse

560

Generell kollaps

Brungrå sandholdig torv med mye rullstein, 5-20 cm store. 7-15 cm tykt.

588

Gulv

Mørk brun sandholdig silt med en god del rullestein, 5-25 cm store. 15-40 cm tykt.

591

Fundament nordlig vegg

Rustrød og brunsvart silt med en del rullestein, 5-10 cm store. Trolig samme som [606].

592

Forstyrret veggvoll

Lys brun sandholdig silt med løse rullesteinsmasser, 5-35 cm store.

593

Mulig nedrast tak

Mellombrun silt med noen steiner, 5 cm store. Ca. 5 cm tykt.

594

Forstyrret ildsted

Mørk brun sandholdig silt med sort kull. 2-10 cm tykt.

596

Veggvoll

Forholdsvis kompakt, mørk brun sandholdig silt med mye rullestein, 5-40 cm store.

597

Naturlig strandvoll

Løs, mellombrun sandholdig silt med ca. en del rullestein, 5-25 cm store.

606

Fundament sørlig vegg

Mørk brun sandholdig silt med en del rullestein, 5-22 cm store. Trolig samme som [591].

607

Nedrast tak

Løs, lysbrun silt med noe rullestein, 7-15 cm store. 5-10 cm tykt.

608

Ildsted

Løs, grå tilsort sandholdig silt med en del steiner, 5 cm store. 5-8 cm tykt.

610

Nedgraving tuft

Rundoval nedgraving med nesten vertikale sider, ca. 60 cm dyp.

614

Sterile rullesteinsmasser

Kompakt grå og mørk brun silt og sand med en del små steiner, 1-7 cm store.

615

Deponerte masser

Løse rullsteinsmasser med skjørbrente steiner. Opp til 45 cm tykt.

616

Mulig kantsetting ildsted

Oval steinsetting med 10-20 cm store steiner.

Tabell 4.4.19. Fullstendig kontekstliste for S10.

Figur 4.4.50. Den sørlige veggvollen i S10, i sjakt og i overflate. Bildet er tatt mot nordvest (foto: Mikael Cerbing©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

213

NNØ

1 meter

SSV

196x/485y

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

196x/484y

Kontekstnummer nedgravning

JTH/RAM/CRV 2011

Kontekstnummer fyllmasse 600

[600]

Stein i vegg

604 590

Skjørbrent stein

Det ble kun gjort ett funn i S10, fra rasmassene sør for selve strukturen. Det var en stor, avlang, slipt gjenstand av uviss type i grønnstein.

Stein

196x/482y

Innkastlag

560 Kollaps vegg

615

S12 196x/483y

591

526

[611]

Stein i ildsted

618

Stein i gulv

587

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S10 og S12 Profil Sett mot VNV

568 605

528 527

617

Det foreligger ingen 14C-dateringer fra S10. Det kan likevel fastsettes ei relativ datering ettersom det framgår av stratigrafien at S10 er eldre enn S12, som er datert 360-50 f.Kr. Det er sannsynlig at S10 er relativt samtidig med S12, ettersom de to strukturene er svært like, og S10 ligger nærmere strandlinja.

592

Kollaps

593

607

588

Ildsted

196x/481y

560

594

616

594

Gulv

194x/480y

588

608

Vegg

596

Fundament vegg

606

Bruk

588

591

Konstruksjon

596

194x/479y

592

[610]

194x/477y

5,5

6,0

614

194x/478y

[610]

606 593

597

560 6,5

7,0

M.o.h

Steril 614

Figur 4.4.51. Profiltegning sjakt 17 og 19, sett mot vest (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

214

597

Figur 4.4.52. Kontekstmatrise for tuft S10 (illustrasjon: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Oppsummering S10 var ei nedgravd tuft med tilnærmet rundt gulv, ca. 5 m i diameter. Veggvollen var relativt tykk, og besto av to oppmurte rekker av rullestein med et parti med mindre steiner mellom. Et kantsatt ildsted ble funnet i den sørlige delen av gulvet. Den nordlige veggen var ødelagt av S12, noe som

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

viser at S10 er eldst av disse to strukturene. Det var også et deponert lag med skjørbrente steiner i nordenden av tufta, muligens ryddet ut fra en yngre struktur.

F13 (figur 4.4.53). Deretter gravdes ei 1 m bred sjakt mot sør (sjakt 17) mellom S12 og S10, og til slutt ei 80 cm bred sjakt mot vest (sjakt 20) mellom S12 og S39. Til slutt ble S12 totalgravd ned til steril undergrunn, totalt 17 m2. Kun deler av massene ble såldet, med 4 mm maskevidde.

S12 - tuft

S12 var ei tuft som lå plassert midt i den nordlige delen av Skjærvika Nedre, ca. 6,5 moh. (figur 4.4.1). Strukturen lå tett inntil flere andre strukturer, S13 i nordøst, S11 i øst, S36 i sør, S10 i sørvest og S39 i vest. Struktur S12 ble registrert under forundersøkelsen i 2005 som en usikker struktur med en 4 m bred og 30 cm dyp oval forsenkning uten voller (Gil et al., 2006:63).

Strukturen

193x/487y

Sjakt 5

Sjakt 3

Sjakt 8

S12 ble gravd ut i 2010 ved hjelp av metoden Single Context. Undersøkelsen startet imidlertid med at det ble grad ei 70 cm bred sjakt (sjakt 5) i nordøst for å klargjøre relasjonen mellom F12 og

S13

500

525

Sjakt 10

S12 var et ovalt, nedgravd hus, ca. 5,5 x 3,5 m stort, orientert nordvest-sørøst. Inne i strukturen var sorte masser med kull og skjørbrent stein, trolig deponert i tufta i to omganger. De øverste massene [528] inneholdt mye steiner, mens det var mer jord i de nederste [568] (tabell 4.4.20). Kollaps fra veggvollen i S13 og generelle torvmasser [527] ble funnet over disse massene, samt på utsiden av veggen i øst [543]. En tydelig veggkollaps [617] kunne ses under deponeringsmassene i den sørlige delen av gulvet.

199x/487y

Stein i ildsted Stein i gulv

541

Stein i vegg

526

Stein

510 600 [600]

604

526

Kontekstnummer nedgravning Datering Sjakt

Wk29902 2130±25BP

Sjakt 20

Kontekstnummer fyllmasse

Omriss S39, S13 og S10

605

Wk29901 2176±25BP

Tegnende profiler

Wk31249 2120±25BP

Grense for undersøkelse

590

526

S39

1 meter

[611] Skjærvika Hammerfest k. Struktur S12 Plan JTH/RAM/CRV 2011

S10 Sjakt 17

193x/482y

199x/482y

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.4.53. Plantegning S12 med sjakter inntegnet (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

215

Kontekst Tolking

Beskrivelse

526

Rullesteiner 5-20 cm store med litt torv.

Veggvoll S12

527 Kollaps

Rullesteiner 6-35 cm store med løse, torvholdige mørkebrune masser og en del skjørbrent stein. Opp til 14 cm tykt.

528

Deponering

Løs, mørk grå sandholdig silt med mye rullestein og noe skjørbrent stein. Opp til 11 cm tykt.

543

Kollaps, trolig fra S12

Løse rullesteinsmasser med 5-15 cm store steiner og noe torv. Mer enn 17 cm tykt.

Muligens samme som [541]

510

Steril undergrunn

Rullesteinsmasser

568 Deponering

Fast, mørk gråsvart sandholdig silt med steiner og skjørbrente steiner, samt noe kull. Opp til 19 cm tykt.

587

Fundament for gulv S12

Kompakt, rødlig brunsvart sandholdig silt med rullestein 5-15 cm store. Opp til 30 cm tykt.

590

Gulv S12

Nokså løs, mørk brun sandholdig silt med noe stein, 5-20 cm store. Opp til 23 cm tykt.

604 Ildstedmasser

Kompakt svart silt og sand med mye kull og en del skjørbrente steiner. Løsere masser øverst. Opp til 10 cm tykt.

605

Oval kantsetting av 8-20 cm store steiner.

Kantsetting ildsted

611 Nedgraving tuft S12.

En oval nedgraving ca. 6 x 4,5 m stor og 0,6 m dyp. Nokså bratte kanter og flat bunn med noe helling mot sør.

617

Veggkollaps i S12.

Løse rullesteinsmasser med 5-20 cm store steiner og litt sandholdig silt. Opp til 20 cm tykt.

618

Fundament til sørlige vegg S12

Kompakt, svært mørk brun sandholdig silt med 5-20 cm store steiner. Opp til 35 cm tykt.

Tabell 4.4.20. Fullstendig kontekstliste for S12.

Selve gulvet [590] ble funnet ca. 50 cm dypene enn veggvollen, med en mulig fundamentering av stein [587] under (figur 4.4.54). Massene i gulvområdet var svært mørke, farget av de deponerte kullmassene over. Et delvis ødelagt ildsted [604], ca. 1 m i diameter, ble funnet sentralt i gulvet. Ildstedet var kantsatt med ei uregelmessig oval steinsetting [605], ca. 1,05 x 0,6 m, forstyrret på den nordvestlige siden. Dateringene fra ildstedet og de to deponerte lagene (Wk29901, Wk29902 og Wk31249) viser at de er noenlunde samtidige (tabell 4.4.21). Det øverste deponeringslaget har den eldste dateringa, noe som viser at aktiviteten i alle de tre kontekstene fant sted 350-165 f.Kr., i siste del av kjelmøyfasen av tidlig metalltid. Prøven fra ildstedet ble tatt et stykke ned i laget.

Veggvollene [526] ble gjenfunnet rundt hele gulvet. Disse var opp til 60 cm høye og mellom 45 og 135 cm tykke. Den nordlige veggvollen var forstyrret av S13, kun deler sto igjen (se figur 4.4.61). Den vestlige veggen var best bevart, med en gjenværende 35 cm høy oppmuring (figur 4.4.54). Den sørlige veggvollen framsto som svært massiv, og under denne så det ut til å være et fundament for veggen [618]. Veggvollen i S10 lå under vollen fra S12 (figur 4.4.51). Større steiner var murt opp inn mot gulvet i S12 for å stabilisere veggen. S12 hadde en oval nedgraving [611] i en strandvoll av sterile masser [510].

Funnmaterialet Wk-nr.

Lag Datering BP Kalibrert

Wk31249 568 2120±25 BP

340-50 f.Kr.

Kontekst Plan nedre

deponeringslag

Wk29902 604 2130±25 BP

350-55 f.Kr.

Plan ildsted

Wk29901 528 2176±25 BP

360-165 f.Kr.

Plan øvre

Tabell 4.4.21. Radiokarbondateringer fra S12.

216

deponeringslag

Funnene fra S12 ble katalogisert under Ts12176 sammen med funn fra S10 og S13. Materialet besto av kun 37 enkeltfunn, fordelt på 13 undernummer (tabell 4.4.22). Glasskår som ble funnet i torvlaget er ikke regnet med. Nesten alle funn var fra gulvet [590], kun ett avslag ble funnet i ildstedet [604]. Det var kun to gjenstandsfunn, en kjerne og en skraper, begge i kvarts. Resten av materialet var avslag, 94,59 %.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

M.o.h 7,0

Stein i gulv Stein i gulv 527

Stein Berg

528 535

6,5 526

590

600

Kontekstnummer fyllmasse

[600]

Kontekstnummer nedgravning

577

587 534

510 [611]

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S12 og S39 Profil Sjakt 20 sett mot SSV

510

6,0 194x/485y

195x/485y

193x/485y

192x/485y ØSØ

VNV

RAM/CRV 2011 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

1 meter

Figur 4.4.54. Profiltegning av sjakt 20, sett mot sør-sørvest (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

S13 543

Kollaps ekstern

527 528

1 1 2,70

Skraper

1 1 2,70

Avslag

Kollaps Innkastet lag

Total %

604

Ildsted

1 37 100

94,59 2,70 100

Bruk

590 604 Total %

Bergkrystall 1 Chert Kvarts

1 2,70

1 1 2,70 32

1 33 89,19

Kvartsitt 2 2 5,41

590

Gulv

587

Fundament gulv

526

Vegg

618

Fundament vegg

[611]

1 35 97,30

Det meste av materialet var i kvarts, hele 89,19 % (tabell 4.4.23). I tillegg var det litt kvartsitt, bergkrystall og chert.

617

605

Tabell 4.4.22. Gjenstandstyper fordelt på kontekst.

568 Kollaps vegg

590 604 Total %

Kjerne

Total

1 37 100

Tabell 4.4.23. Råstoff fordelt på kontekst.

Oppsummering

Konstruksjon

Nedgravning

S10 Figur 4.4.55. Kontekstmatrise for tuft S12 (illustrasjon: Rudi A. Mikalsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

S12 var i likhet med flere omkringliggende tufter rester av et nedgravd hus med solide veggvoller oppmurt av rullestein. Gulvlaget var lagt på ei pakning av rullesteiner. Gulvflata var ca. 7 m2. Midt i gulvet var det rester av et relativt stort ildsted kantsatt med steiner. Det var få funn i strukturen, noe som kan tyde på at gulvet var dekket av skinn e.l., og at avslag mm ble ryddet ut. De to deponerte lagene i strukturen så ut til å være rester etter aktivitet med bruk av ild, kokegroper, ildsteder e.l., og kan stamme fra en annen struktur i nærheten som det ble ryddet masser ut av. Massene var lagt i tufta kort tid etter at den hadde rast sammen.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

217

Sjakt 3

Sjakt 8

576

S14

Stein i gulv Stein i vegg

189x/488y

194x/488y 536

Stein

575

Berg 600

Kontekstnummer fyllmasse

[600]

Kontekstnummer nedgravning

Dreneringsgrøft

500

Sjakt Tegnede profiler Grense for undersøkelse

609

Omriss S14, S12 og S10

Sjakt 20

535

537 S12

534

[612] 1 meter

Skjervika Hammerfest k. Struktur S39 Plan

535 S10 Sjakt 18

JTH/CRV 2011

189x/481y

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

194x/481y

Figur 4.4.56. Plantegning av S39 (tegning: Johan-Terje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

S39 - tuft

Struktur S39 var ei tuft som lå helt nord på flata i den nordre delen av Skjærvika Nedre, i et svakt hellende terreng ca. 6,4 moh. (figur 4.4.1). Strukturen lå inntil, og var delvis gravd bort av dreneringsgrøfta i den vestlige delen av Skjærvika (figur 4.4.56). Tufta lå også tett inn mot tre de 3 tuftene S14 i nordøst, S12 i sørøst og S10 i sør. I tillegg var S13 like øst for S39. S39 ble ikke registrert under forundersøkelsen i 2005. Strukturen ble gravd ut i 2010 ved å bruke Single Context som metode. Først ble det gravd tre sjakter i strukturen, to av dem 1 m brede, og ei 70 cm bred. Sjakt 8 ble gravd mot nord, og viste forholdet mellom S39 og S14, sjakt 18 ble gravd mot sør og i sjakt 20 som gikk mot øst viste sammenhengen mellom S39 og S12. Strukturen ble ikke totalgravd. Til sammen ble det gravd 13 m2 i strukturen. 218

Strukturen

S39 var et nedgravd hus med oval gulvflate, ca. 4 x 3,5 m stor og orientert nord-sør (figur 4.4.56). På toppen lå rasmasser og torvrester [535] innenfor veggvollene (figur 4.4.57 og tabell 4.4.24). Veggvollene [534] var høyere og mindre sammenrast enn i S10 og S12 (opp til 60 cm), og besto av godt stablede rullesteiner, i en bredde mellom 37 og 80 cm. Den østlige veggen var nokså ødelagt. Et berg som lå nede i rullesteinsmassene i sørvest var benyttet som en del av veggkonstruksjonen. Gulvet [537] lignet det i S10 og S12, og tykkelsen varierte mellom 20 og 60 cm slik at hellinga ble utjevnet. På gulvet lå det i den nordlige enden et ca. 20 cm tykt lag [609] som lå inn mot den nordlige veggvollen. Dette laget var ca. 1,5 m bredt, og hadde større steiner plassert tett sammen i den sørlige delen. Laget var mørkere enn gulvlaget og mer kompakt enn rasmassene, og kan ha vært et slags trinn ved en mulig inngang.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

M.o.h 7,0

Stein i gulv

600

Kontekstnummer fyllmasse

Stein i vegg

[600]

Kontekstnummer nedgravning

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S39 og S14 Profil Sjakt 8 og 18 sett mot VNV

Stein

536

JTH/CRV 2011

535

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

576

[628]

575

[612]

609

6,5

539

534 537

535 537

523 577

Profilbenk

535 534 6,0

[612]

577 S 39 vegg

S 39 vegg 191x/481y

191y/482y

191x/483x

192x/486y

191x/484x

S14 vegg

192x/487y

192x/489y

192x/488y

SSV

NNØ 1 meter

Figur 4.4.57. Profiltegning av S39, sjakt 8 og 18, sett mot vest-nordvest (tegning: Johan-Terje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Det ble ikke funnet noe ildsted i S39. Tufta hadde ei nedgraving [612] med litt skrå sidekanter i den naturlige rullesteinsvollen [575], gravd før veggene ble anlagt (figur 4.4.58). Det var ingen funn i S39. Det ble heller ikke funnet noe kull, og strukturen er derfor ikke datert. Profiltegning av sjakt 20 viser imidlertid at deponeringslaget i S12 ligger over veggvollen i S39, følgelig er S39 eldre enn 360-165 f.Kr. som er

1 536

527

Kollaps

S12 501

568

S14

Raslag

535

Trappesteg

609

Kollaps

Bruk Gulv

Kontekst Tolking

Beskrivelse

534 Veggvoll

Kompakt mellombrun sandholdig silt med mye stein, 5-40 cm store.

535 Kollaps inne i S39.

Løs, gråbrun torv- og sandholdig silt med noe stein, 5-25 cm store. Opp til 50 cm tykt-

536 Kollaps nord for S39

Løs, gråbrun siltholdig torv med en del stein, 5-20 cm store. Opp til 25 cm tykt.

537 Gulv

Løst øverst, mer kompakt lenger ned, lysbrun sandholdig silt med en del stein, 5-33 cm store. Opp til 60 cm tykt.

575 Rullesteinsvoll, naturlig

Nokså kompakt sandholdig silt med en del stein, 10-20 cm store. Opp til 40 cm tykt.

577 Steril undergrunn

Løs, gråbrun siltholdig sand og grus med noe stein, ca. 10 cm store. Opp til 22 cm tykt.

609 Forhøyning

Kompakt, gråbrun sandholdig silt med en god del stein, 5-20 cm store. Opp til 17 cm tykt.

612 Nedgraving tuft

Oval nedgraving med uregelmessige sidekanter og en flat, svakt hellende bunn. Opp til 60 cm dyp.

Tabell 4.4.24. Fullstendig kontekstliste for S39.

Vegg

537

534 Konstruksjon [612] 575 577

Steril

510

Figur 4.4.58. Kontekstmatrise for S39 (illustrasjon: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

dateringa av deponeringslaget (se figur 4.4.53). Tufta er svært lik S12 og S10 i konstruksjon, og det antas at de 3 strukturene stammer fra omtrent samme tidsrom.

Oppsummering

S39 var ei tuft med ovalt, ca. 11 m2 stort gulvareal. Strukturen var nedgravd i sterile rullesteinsmasser, deretter var veggvoller blitt murt opp av rullestein. Den delen av veggvollen som var bevart var opp mot 60 cm høy og opp mot 80 cm bred. I sørvest støttet veggen seg på et lite berg. Gulvet innenfor veggvollene var opp mot 60 cm tykt. Oppå gulvet i nord var et kompakt lag som er tolket som et trappetrinn opp mot en inngang høyt oppe i veggen. Laget kan også ha vært en plattform med annen funksjon inne i huset. Det ble ikke

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

219

Figur 4.4.59. Tårnfoto av S13 sett mot nord. S14 ses oppe til venstre (foto: Mikael Cerbing©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

funnet noe ildsted i strukturen. Den vestlige delen ble ikke gravd, og helt i vest var tufta ødelagt av dreneringsgrøfta. Strukturen var helt uten funn, årsaken kan være at det var mindre bruk av steinredskap, eller at huset var ryddet etter bruk. S39 ligger under masser fra S12 og er dermed antatt å være eldre.

S13 - tuft

Struktur S13 var ei hustuft som lå i den nordlige delen av Skjærvika Nedre, ett flatt men svakt hellende terreng ca. 7 moh. (figur 4.4.1). S13 var lokalisert mellom og tett inntil en rekke strukturer, med S45 i nord, S14 i nordvest, S39 i vest, S12 i sørøst og S11 i sør. Under forundersøkelsen i 2005 ble kulturminnet registrert som ei rektangulær forsenkning, orientert nordvest-sørøst, men det ble ikke gjort noen inngrep i strukturen (Gil et al., 2006:57,60). S13 ble undersøkt i 2010, og det ble benyttet Single Context som metode, i kombinasjon med sjakting. Først ble det gravd to L-formede sjakter, 220

1 m brede, med kryssende profiler som møttes midt i tufta (figur 4.4.60). Disse besto av sjakt 1 mot nordvest og mot S14, sjakt 5 mot sørvest og S12, sjakt 2 mot sørøst og sjakt 7 mot nordøst og S45 (figur 4.4.61). Sjakt 7 ble senere utvidet mot nordøst. Etter hvert som det dukket opp strukturelementer i veggene ble disse bevart inntil videre. Deretter ble det gravd fire mindre sjakter gjennom veggvollene, sjakt 9 og 10 i det sørlige hjørnet, og sjakt 11 og 12 i det nordlige. Disse sjaktene var 30-50 cm brede. Til slutt ble veggvollene gravd fram. Et areal på 67 m2 ble gravd i S13, av dette 15,5 m2 ned til sterilt lag.

Strukturen

S13 var ei rektangulær tuft med avrundete hjørner, orientert nordøst-sørvest (figur 4.4.59). Gulvet [507] var nedgravd i rullesteinsmassene, og var ca. 5,5 x 4 m stort, avgrenset av veggvollene (tabell 4.4.25, se også figur 4.4.62). Gulvlaget hadde ei svak helling mot sørvest og nokså uklar vertikal avgrensning, men det var omtrent 5-10 cm tykt. I det sørlige hjørnet var det et mørkere lag [550] i gulvets nedre del, ca. 1 x 0,5 m stort, muligens som en utjevning under gulvet. Gulvet så ut til å

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Sjakt 7

Sjakt 11

[556]

195x/495y 1

Stein i gulv

541

529

501

Stein i ildsted

202x/495y

510

583

Stein i vegg

[584]

Stein 600

Kontekstnummer fyllmasse

[600]

Kontekstnummer nedgravning

501

Sjakt 12

510 510

507

Sjakt

507

S14 Sjakt 1

Wk29903 1783±25BP

Datering

Sjakt 2 510

504

[630]

Tegnet profil Grense for undersøkelse

518

Omriss S12, S14 og S39

Wk31250 1261±27BP 505

510

507

506 510

513

[563]

562

507

514

515

Sjakt 9

510

2 meter 513 513

514

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S13 Plan

515

510

514 515

510

Sjakt 10

S39

S12

202x/487y

525 Sjakt 5

Sjakt 3

195X/487y

314 525

JTH/RAM/CRV 2011

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.4.60. Plantegning gulvnivå i S13, med sjaktene tegnet inn (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

være anlagt etter at veggene var påbegynt (figur 4.4.60). Over gulvet var det to tydelige raslag, ett [500] over gulvet, det andre [501] lå dypere ned og inntil veggene. Grensene mellom de forskjellige raslagene var nokså uklare. Sentralt i gulvet var det et ildsted [504], 1,1 x 0,9 m stort og nedgravd [630] i gulvet. Ildstedet hadde ei kraftig steinsetting [505] rundt (figur 4.4.61). Ildstedet var ca. 1,3 m i ytre diameter. Ei datering tatt i kullmassene ga resultatet 1783±25 BP (Wk29903), kalibrert 135335 e.Kr., noe som viser at dette er fra romertid (tabell 4.4.26). Omtrent 50 cm sør for ildstedet var det ei rund grop [563], ca. 1 m i diameter, som var

fylt med mørke sandmasser [562]. Et lyst sandlag [506], ca. 1 m x 0,8 m, lå nordøst for denne gropa. Dette hadde muligens sammenheng med et moderne borehull i den vestre delen av ildstedet. I den vestre delen av gulvområdet var det flekker av et tynt kullholdig lag [503] i et 2,6 x 2 m stort område. Trekull tatt i plan i dette laget er datert til 1261±27 BP (Wk31250), kalibrert 665-860 e.Kr. Dette viser at det var aktivitet i strukturen i merovingertid, og det er mulig laget er rester av et kulturlag.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

221

Kontekst Tolking

Beskrivelse

500

Generelle rasmasser

Løs, gråbrun torv og silt med mye steiner, 5-30 cm store. Opp til 15 cm tykt.

501

Veggkollaps S13, blandet Rullesteiner, 5-15 cm store med noe torv. Opp til 40 cm tykt. kollaps fra S14 i nordvest.

503

Kulturlag?

Løs, gråsvart, sandholdig silt med mye stein, 5-15 cm store. Opp til 5 cm tykt.

504

Ildstedmasser

Løs, gråsvart, sandholdig silt med en del små steiner, 5-10 cm store. Opp til 23 cm tykt.

505

Kantsetting ildsted

Kantsteiner, 10-15 cm store, i kompakt mørkebrunt sandholdig silt.

506

Yngre forstyrrelse

Finkornet, lys grå sand, opp til 8 cm tykt.

507 Gulvlag

Nokså løst, men noen steder mer kompakt, mørkebrun sandholdig silt med en del steiner, 5-15 cm store. Opp til 10 cm tykt.

510

Steril undergrunn

513

Indre veggvoll

Nokså løst lag av 15-35 cm store steiner med en del torv. Opp til 35 cm høy.

514 Masser mellom steinrekker Løs men flekkvis kompakt mørkebrun jord med en del små steiner, 5-10 cm store, i den sørlige i veggen delen opp til 15 cm. Opp til 25 m høy. 515

Ytre veggvoll

Nokså løst lag av 15-35 cm store steiner med en del torv. Opp til 35 cm høy.

518

Sterile masser farget av andre lag

Løs, gråsvart sandholdig grus med en del steiner 5-10 cm store.

525

Rullesteinsvoll og rasmasser

Løse rullesteinsmasser med 5-20 cm store steiner og litt torv. Ca. 30 cm tykt.

529

Rester av nordøstlig veggvoll

Nokså kompakte steinmasser med 5-18 cm store steiner og siltholdig sand og grus. Ca. 10 cm tykt.

541

Generelle rasmasser sørøst for S13

Løse rullesteinsmasser med 5-60 cm store steiner og noe torv.

550

Lag under gulvet

Kompakt, mørkebrun sandholdig silt med en del steiner, 5-10 cm store. 5 cm tykt.

555

Fyllmasser i nedgraving 556

Løs, mørk gråbrun sandholdig silt men noe stein, 5-10 cm store. Opp til 17 cm tykt.

556

Nedgraving under nordøstlig vegg

Oval nedgraving med nokså bratte kanter, og en nokså flat, svakt hellende bunn. Opp til 17 cm dyp.

562

Fyllmasser i nedgraving 563.

Kompakt, mørkebrun sandholdig silt med en del 5-10 cm store steiner.

563

Sekundær nedgraving i gulv.

Tilnærmet rund med konkave sider og nesten flat bunn. Opp til 20 cm dypt.

583

Fyllmasser i nedgraving 584

Løs, brunsvart, sandholdig silt og en del steiner, 5-10 cm store. 20 cm tykt.

584

Liten nedgraving i nordøstlige veggvoll

Rund med rette sidekanter og flat bunn. 20 cm dyp.

630

Nedgraving ildsted

Uregelmessig oval med bratte konkave sider og ujevn flat bunn, ca. 30 cm dyp.

Tabell 4.4.25. Oversikt over kontekster i S13.

M.o.h

Stein i ildsted Skjørbrent stein

7,0

507

504

506

Wk29903 1783±25BP

562 505

Stein i gulv

505

600

[630]

[600]

Kontekstnummer nedgravning Datering Grense tegnende profiler

[563]

6,6 198x/490y

Kontekstnummer fyllmasse

198x/492y

198x/491y SSV

NNØ

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S13 Profil Sett mot VNV JTH/RAM/CRV 2011 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

0,5 meter

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.4.61. Profiltegning av ildstedet i S13 (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

222

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

NNV

1 meter

SSV

198X/494y

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

JTH/RAM/CRV 2011

Wk31250 503 1261±27 BP

Plan sekundært

kulturlag

Wk29903 504 1783±25 BP

Plan ildsted

135-335 e.Kr.

198x/491y

Ildsted [630] 505

198/489y

507

198x/490y

Veggen i nordvest ble ikke funnet, den så ut til å være ødelagt av S14. Massene her er også forstyrret av den sekundære bruken av tufta (kontekst [503]). Den nordøstlige veggvollen var omrotet. Under laget med kollaps [501] var et tynt, løst lag med steiner [529] i et 2 x 1,2 m stort område, muligens restene av veggvollen. Under disse var ei ujevn nedgraving [556] i veggområdet. Nedgravinga var 2 x 0,85 m og gikk 17 cm ned i de sterile massene. Den inneholdt masser [555] som lignet laget med løse steiner (figur 4.4.63). Nedgravinga og steinmassene kan ha vært et slags fundament for veggen. Avgrensninga av nedgravinga var uklar, og likheten i massene gjør tolkinga av [529] som veggvoll usikker. Nordøst i veggvollen var ei lita rund grop [584], ca. 35 cm i diameter, fylt med løse, mørke masser [583].

500

S 13 vegg

198x/488y

513

198x/486y

525

198x/487y

515

514

665-860 e.Kr.

Veggene framsto nokså tydelig, og de ytre målene var ca. 8 x 6,5 m. Veggvollene var best bevart i sørvest og sørøst, og besto av doble steinrekker, en indre [513] og en ytre [515] oppmuring, med et tydelig adskilt lag av mindre steiner og kompakt jord eller torv [514] i midten (figur 4.4.62). Den totale bredden på veggene var ca. 1,5 m. Restene av steinrekkene var 15-25 cm høye. Det var utfordrende å skille massene i veggvollen fra rasmasser, særlig i sør der det var innblandet rasmasser [525] fra S12, S39 og S14.

505 [630] 504

Kontekst

Tabell 4.4.26. Radiokarbondateringer fra S13.

198x/492y

507 500

Lag Datering BP Kalibrert

Stein

198X/493y

Wk-nr.

500

Stein i vegg

Grense tegnende profiler

Kontekstnummer nedgravning

600

[600]

Stein i gulv

Kontekstnummer fyllmasse

501

S 13 vegg

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S13 Profil Sjakt 5 og 7 sett mot VNV

595

Stein i ildsted

Figur 4.4.62. Profiltegning sjakt 5 og 7, sett mot vest. Den doble veggvollen framstår tydelig i sør (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

M.o.h Stein i gulv 526

S12 vegg

552

Stein i vegg

501 529

198x/485y

7,5

507

510

555 [556]

528 527

S 12 vegg

526

7,0

7,5

M.o.h

197,5x/495y

Kontekstnummer fyllmasse

[600]

Kontekstnummer nedgravning

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S13 Profiltegning Sjakt 11, profil øst

510

197,5x/496y

600

197,5x/494y

JTH/CRV 2011

NNV

SSØ 1 meter

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.4.63. Profiltegning sjakt 11, sett mot øst (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

223

506

583

562

[584] Veggras

Nedgravning

541

514

I de øverste lagene ble det funnet slipeverktøy av forskjellig slag, slipeblokker av stein og en pimpstein med slipeflate. Det ble også funnet en knapp av metall og et fiskesøkke. Det er uvisst hvilken bruksfase disse stammer fra.

503

Det var også funnet ei slipeblokk i ildstedet, med fire parallelle slipeflater. I tillegg ble et oddfragment av en flateretusjert spiss funnet i steinpakninga rundt ildstedet (figur 4.4.64).

505

[630]

[556]

518

Det ble funnet 4 beinfragmenter som til sammen utgjorde 5,1 g. Disse lå i tilknytning til de sekundære forstyrrelsene i nordøstlig og nordvestlig veggvoll (figur 4.4.68).

507 Gulv

Steril

S45

funnene av litisk materiale tilhører aktiviteten i S45, og det vil derfor ikke lages analyser i dette avsnittet.

501

504

513

555

S14

500

Ildsted

Nord vegg

515

S11

Vest vegg

Sør og øst vegg

Ras

563

529

Nedgravning

Ras

550

S12

S10

Figur 4.4.64. Kontekstmatrise for S13 (illustrasjon: Rudi A. Mikalsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Funnmaterialet

Det var totalt 183 enkeltfunn i S13, fordelt på 110 undernummer. Funnene er katalogisert under Ts12175. De fleste funnene var fra kontekst [500] som var rasmasser, men også en god del var funnet i kontekst [542] som er i området mellom S13 og S45 (figur 4.4.65 og 4.4.67). Det antas at de fleste Figur 4.4.66. Spissfragmentet som ble funnet i ildstedet (foto: Mari Karlstad©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Antall 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1

500

Kontekst

224

502

503

504

505

507

510

518

529

541

542

555

Figur 4.4.65. Funnmengde fordelt på kontekster. SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

1 500 502 503 504 505 507 510 518 529 541 542 555 Totalt

Emne 1

Ildflint 1

Kjerne 3

Knapp 1

Pimpstein 1

Retusjert avslag 1

Slipeblokk

1 1

Slipestein 1

Spiss 1

Stein med borehull 1

Stikkel 1

Tyngde

Avslag

4 73 1 2 1 3 10 3 19 46 4 166

Totalt

6 76 1 2 2 1 3 1 12 4 22 48 5 183

Tabell 4.4.27. Oversikt over funntyper i S13.

( !! (

( !

E ( !

195x/495y

! ( ( !

( !

501

( !

Flint

Ildsted

( !

Chert

Kontekser

( !

Kvartsitt

( !

Kvarts

( !

Bergkrystall

( !

Pimpstein

( (! ( ! ( ! ! ! ( ( ! Metall !! ( (! ( (! ( ! (! ! (! (! ! ( (! ( ( ! (! ! ( ! ( (! ( ! ( ! ( ! !( ( (! ! ( !! (! ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! (! (! (! (! (! (! ! (! ! ( ! ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! (( ! ! (! ( ! ( (! (! ( ! (! ! (! (! ( 200x ( ! ! ( ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( 0 (! ! ( ! ( 495y ! ( ! (( ! ! ! ( ( ( ! 200x/495y (! ! ( (! ( ! ! (! ( ( ! ( ! (! (! (! ! ( ( ! ! ( ! E (( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! 510 529 583 ! ( !

Meter

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

( !

CRV12

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

541

( ! ! (

501

510

( !! (

507

( ! ! (

507

510

( ! ( !

S14

( !

504 ( !

( ! ( ! ( ! ! ( ( !

505

510

195x/490y

( !

507

( ! ( !

510

514

515

518

( !

200x/490y

( !

507

513

506

( !

562

510

E ( !

( !

( ! ( !

! ( ( ! ( ! ( ! ( !

!! ( ( ! (

( !

510

513 514

515

515 ( !

525

525 S12

( !

Figur 4.4.67. Horisontal spredning av alle funn i S13 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

225

! !

195x/495y

501

( !

Avslag, retusjert

( !

Emne

( !

Ildflint

( !

Kjerne

! (

( !

Knapp

! (

( !

Skraper

Ildsted

( !

Slipestein

Kontekser

! ! !! !! ! ! ! !! ( ! Spiss ! ! !!!! ! ! ! ! ! ! !!! (! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ( ! ! Stikkel ! ! ! ! ! ! ! !! ! !! ! !!! ! ! ! ! ! ! ! 200x ! Pimpstein ( ! ! (! ! ( !! ! ! ! ! ! ! !! ! ! !!! 495y 200x/495y !! !!!! ! ! 0 !! E ! ! !! ! ! ! (! ! ! ! ! ! 510 529 583 !

0,6

Meter

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

! (

( ! !

Avslag Bein i gram !

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

CRV12

541

! !

501

510

507

(! !

507

510

( !

S14 ( !

( !

504

( !

! !

505

510

! (

195x/490y

507

514

515

518

200x/490y

510

513

506 !

( !

507

! !

562

510

E !

( !

! !

!! !

( !

! ! !

( !

510

513

514

515

515 !

525

525 S12

Oppsummering

S13 var ei stor, rektangulær tuft som var anlagt i romertid. Huset skiller seg ut fra alle andre boligtyper i Skjærvika. Med ei gulvflate på 5,5 x 4 m var boarealet ca. 20 m2. Huset hadde kraftige vegger med dobbel oppmuring, og ei kjerne som antakelig besto av torv. Den kraftige konstruksjonen tyder på at huset var en vinterbolig eller helårsbolig. Tufta skiller seg fra de noe eldre tuftene i samme område med at den ikke var nedgravd i rullesteinsvollen. En liten mengde av rasmassser tilsier at veggene 226

Figur 4.4.68. Horisontal spredning av gjenstander og bein (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

ikke var særlig høye, kanskje opp mot 1 m. Den nordøstlige veggvollen skiller seg fra de andre veggene i huset, noe som sannsynligvis henger sammen med yngre forstyrrelser. Sentralt i huset var det et stort, kantsatt ildsted. I tufta var det flere spor etter sekundær bruk. Et kullholdig lag som befant seg i den nordvestlige delen er datert til merovingertid. I tillegg er det flere nedgravinger som ikke er datert, men som kan ha sammenheng med aktiviteten i kullaget. Borehullet

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

og et sandlag som kan ha kommet til i forbindelse med dette er sannsynligvis den yngste aktiviteten i S13.

viste 256±30 BP (Wk17732). Med bakgrunn i form og beliggenhet ble strukturen antatt å være ei hustuft eller ei hellegrop fra første årtusen e.Kr. (Gil et al., 2006:60).

Det meste av funnmaterialet fra S13 kan knyttes til eldre aktiviteter i S45 i nordøst.

Sjakt 6

S14 var ei tuft som lå helt nord i den nordre delen av Skjærvika Nedre, i et svakt hellende område, ca. 7 moh. (figur 4.4.1). Strukturen lå tett inntil S13 i sørøst og S39 i sørvest. I nordvest var dreneringsgrøfta. Under forundersøkelsen i 2005 ble S14 registrert som ei rektangulær, 20 cm dyp forsenkning. Det ble tatt et prøvestikk i strukturen (SkPR12), der det ble påvist et kullholdig lag. Det var også en god del funn i prøvestikket, to kjerner, et retusjert avslag og en pimpstein, i tillegg til avslag i flint og kvarts. Ei datering fra prøvestikket

Sjakt 11

S14 - tuft

Sjakt 7

S14 ble gravd ut i 2010 ved hjelp av Single Context som utgravingsmetode, i kombinasjon med sjaktegraving. Det ble gravd 4 sjakter, gjennom vollen til S13 i sørøst (sjakt 1), mot S43 som var registrert i sør (sjakt 3), mot S39 i sørvest (sjakt 8) og gjennom vollen i nordøst (sjakt 6) (figur 4.4.69). Alle sjaktene ble gravd 1 m brede. I forlengelsen av profilen i sjakt 1 ble det gravd ei kort sjakt mot vest inne i strukturen (sjakt 4). Et ildsted sør i strukturen ble snittet, og deretter ble feltet utvidet 50 cm mot vest for å undersøke hele ildstedet. I tillegg ble den østre delen av tufta undersøkt for å få oversikt over sammenhengen mellom S13 og S14. Til sammen ble 21,5 m2 av S14 gravd ut.

Stein i ildsted

197x/495y

gsgrøft

190x/495y

Stein i gulv Stein i vegg

522

Stein

Drenerin

511 510

Sjakt 12

600

Kontekstnummer fyllmasse

[600]

Kontekstnummer nedgravning

Wk17732 253±30BP

Sk.PS

Wk29904 1620±25BP

Datering Prøvestikk 2005 Sjakt

522

Tegnede profiler

511 523

Grense for undersøkelse

S13

Sjakt 4

Omriss S39, S12 og S13 510

629

530 544

Sk.PS.12

Sjakt 1

[553] N

539

1 meter 576

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S14 Plan

[628]

536

500

197x/487y S12

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

Sjakt 5

S39

Sjakt 3

190x/487y

Sjakt 8

JTH/RAM/CRV 2011

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.4.69. Plantegning av S14, gulvnivå med sjaktene inntegnet (tegning: Johan-Terje Hole og Rudi A. Mikalsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

227

194x/491y 194x/492y

523

524

194x/493y

511

502

Strukturen S14 var ei oval, nedgravd tuft med ca. 6 x 5 m stor gulvflate (figur 4.4.69). Tufta hadde kraftige veggvoller av rullestein. Et lag med generelle rasmasser [502] dekket den indre delen av tufta (tabell 4.4.28 og figur 4.4.72). I den sørlige delen av gulvet var det rasmasser med større steiner [539], sannsynligvis fra veggen. Gulvet [523] var opp mot 20 cm tykt, lagt direkte på steril undergrunn (figur 4.4.71). Et ildsted ble funnet nedgravd [553] i den sørvestlige delen av gulvet, ovalt 90 x 80 cm stort. I ildstedet var et tettpakket, godt bevart kullag [544], og under ildstedet ei steinpakning [629] som muligens strakk seg opp på sidene av ildstedet (figur 4.4.69). Det var ikke mulig å skille ut ei kantsetting i rasmassene rundt ildstedet. Like sørøst for ildstedet var det et mørkt, kullholdig lag [530] som muligens var utkast fra ildstedet. Ei 14C datering av trekull hentet ut i plan fra ildstedet ga resultatet 1620±25 BP (Wk29904), kalibrert 385-535 e.Kr. Dateringa plasserer strukturen i folkevandringstid, og er den yngste dateringa av tuftene i denne delen av Skjærvika.

228

194x/494y

1 meter

194x/495y Kontekstnummer fyllmasse

NNØ 194x/496y

7,0

7,5

Figur 4.4.70. Profiltegning sjakt 6, sett mot øst (tegning: Johan-Terje Hole og Rudi A. Mikalsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

M.o.h

600

Stein

Stein i vegg

Stein i gulv

SSV

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S14 Profil Sjakt 6 profil, sett mot ØSØ

Den sørlige veggvollen [576] var tydelig gravd inn [628] i strandvollen utenfor gulvet [575], ca. 35 cm dypt, og lignet veggene i S10, S12 og S39, selv om den var noe sammenrast (se figur 4.4.57). Det så ut til at veggen var fundamentert på en større, jordfast stein. Den østre veggen lå muligens over restene av veggen i S13, men begge vollene var kollapset og stratigrafien er noe usikker. Den vestre veggen var gravd vekk av dreneringsgrøfta.

JTH/RAM/CRV 2011

510

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

522

Veggvollene framsto forskjellig i nord og sør. Den nordlige var anlagt på toppen av gulvlaget. Veggen hadde to steinrekker, en ytre med opp til 50 cm store steiner som lå nokså løst sammen [522], og en indre av tett stablede, noe mindre steiner [511]. Denne delen av veggen var noe nedgravd i gulvlaget. Mellom steinrekkene var det et ca. 40 cm bredt felt med fet jord [524].

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

M.o.h

Wk29904 1620±25BP

7,0

Stein i ildsted Stein i gulv 629

523 523

544

6,7

600

Kontekstnummer fyllmasse

[600]

Kontekstnummer nedgravning

Datering

[553]

Skjærvika Hammerfest k. Ildsted S14 Profil Sett mot øst

192,3x/489,8y

192x/491y

NNØ

SSV

Figur 4.4.71. Profiltegning ildsted, sett mot øst (tegning: JohanTerje Hole og Rudi A. Mikalsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

JTH/RAM/CRV 2011 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

0,5 meter

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Kontekst Tolking

Beskrivelse

502

Generell kollaps inne i S14.

Kompakt, torv med steiner. Ca. 15 cm tykt, 30 cm tykt ved veggvollen i sør.

510

Steril undergrunn.

Kompakt, lys grå sandholdig grus.

511

Indre del av nordlig veggvoll. Tettpakkede rullesteiner, opp til 25 cm store.

522

Ytre del av nordlig veggvoll. Rad av større steiner, opp til 50 cm, lå parallelt med 511.

523

Gulv.

Forholdsvis kompakt silt med steiner og noe kull. Opp til 20 cm tykt.

524

Fyllmasser i veggvoll.

Rustbrunt, kompakt fet jord med mye stein, 5-12 cm store. Ca. 20 cm tykt.

530

Trolig utkast fra ildsted.

Mørk sandholdig silt med mye kull. 5-10 cm tykt.

539

Kollaps fra veggvoll 576.

Løs, brun torv og sandholdig silt. Opp til 0,1 m tykt.

544

Ildstedmasser.

Løs, mørk grå til sort sandholdig silt med mye kull. Opp til 0,2 m tykt.

553

Nedgraving ildsted.

Oval med buede sider. Opp til 0,2 m dyp.

576

Veggvoll i sør.

Rullesteinslag med 10-20 cm store steiner og med brun siltholdig sand.

628

Nedgraving søndre veggvoll. Opp til 60 cm dyp med steil kant.

629

Steinpakning ildsted.

Små steiner, 3-10 cm store.

Tabell 4.4.28. Fullstendig kontekstliste for S14.

Funnmaterialet 1 536 Kollaps

502 539

Alle funn fra S14 var registrert under Ts12176, sammen med funn fra S10, S12 og S39. Det var et lite funnmateriale fra strukturen, kun 27 enkeltfunn fordelt på 17 undernummer. De fleste funnene var i kontekstene [530] og [544], som var ildsted og utryddete ildstedmasser (tabell 4.4.29). Resten lå i [502] som var kollaps og mulig innblandete masser.

530

Ildsted

511

Gulv

Nordvegg

524

522

Bruk

Sørvegg

544

629

576

[553]

[628]

S39

530 544 Totalt % 3

3 13,04

Pimpstein

1 4,35

Avslag Konstruksjon

502

Kjerne

Totalt %

19 82,61

3 18 6 23 100 13,04 78,26 8,70 100

Tabell 4.4.29. Funntyper av litisk materiale fordelt på lag.

523 575

S13

Steril 510

577

Figur 4.4.72. Kontekstmatrise for S14 (illustrasjon: Rudi A. Mikalsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Det litiske materialet besto av 23 enkeltfunn, av dette var 82,61 % avslag. Av gjenstandsfunn var det 3 kjerner i kvarts og en pimpstein med slipespor. Kvarts utgjorde størst mengde med 56,52 %, videre var det mye kvartsitt og flint (tabell 4.4.30). I tillegg var det funnet råasbest i ildstedet.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

229

502

Flint

Kvarts Kvartsitt

Pimpstein Totalt

som en struktur uten sikker funksjon og alder ved forundersøkelsen i 2005 (Gil et al., 2006:64). Strukturen ble undersøkt i 2010, da den ble renset for torv og mose. Masser i overflata ble fjernet.

530 544 Totalt % 1

4 17,39

13 56,52

5 21,74

1 4,35

3 18 6 23 100

Tabell 4.4.30. Råstoff fordelt på lag.

Oppsummering

S14 var ei nedgravd tuft datert til folkevandringstid. Tufta var rundoval med gulvflate 6 x 5 m, gulvet var anlagt direkte på rullesteinsgrunnen og inn mot en stor stein i en naturlig strandvoll i sør. Konstruksjonen hadde likhetstrekk både med S13 og S10, S12 og S39, med både dobbel vegg og nedgraving. Nedgravinga i S14 var imidlertid mye mindre framtredende. Tufta hadde et asymmetrisk plassert ildsted i den sørvestre delen, og et kullholdig lag som kan representere masser ryddet ut av ildstedet. Nesten alle funnene fra tufta, inkludert funnene fra prøvestikket i 2005, er funnet i dette laget. Funnene var for det meste litisk materiale som kan knyttes til tidlig metalltid, selv om den store andelen flint kan være ildflint fra en yngre fase. En alternativ tolking kan være at dette kullholdige laget er rester av et eldre kulturlag.

S23 - vegg

Struktur S23 framstod som en steinsatt L-formet vegg, med to oppmurte steinvegger som lå vinkelrett på hverandre. Den var lokalisert lengst nord i nordre del av Skjærvika Nedre, i ei steinur ved den vestre bergveggen (figur 4.4.1). Anlegget lå ca. 8,3 moh. Veggen var registrert

180x/495y

183x/495y

S23 var en tørrmur bestående av blokkstein og rullestein oppmurt til en høyde på 70 cm (figur 4.4.73). Nedre del av strukturen besto av blokkstein, mens øvre del hadde flere rullesteiner. Lengste vegg var drøye 4,5 m lang, orientert i nord-nordvest – sør-sørøstlig retning, og korteste vegg ca. 2,5 m. Strukturen har trolig hatt en større utstrekning da steiner i ytterkant så ut til å være utrast. Det ble ikke funnet noen gjenstander eller daterbart materiale. Muren lå i et område med lite vind og med lengste vegg ned mot sjøen, og kan derfor ha vært en midlertidig konstruksjon for å verne seg fra vær og vind. Den kan også ha fungert som et skyteskjul.

Oppsummering Skjærvika Nedre, nordre del

Den nordre delen av Skjærvika Nedre var det området som hadde tettest konsentrasjon av strukturer. Tuftene i den nordvestlige delen lå tett inntil og delvis over hverandre. Formasjonen av gropene og vollene medførte at områder mellom strukturene ble registrert som egne strukturer, og senere avvist (S42, S43 og S52). De fire tuftene, S10, S12, S14 og S39, hadde flere likhetstrekk og var sannsynligvis brukt relativt samtidig. Dateringer fra S12 og funn i S14 viser bruk i siste del av kjelmøyfasen av tidlig metalltid. S14 var også datert til folkevandringstid. S10 og S39 har ingen 14C-datering, men ut fra de stratigrafiske forholdene er det tydelig at de er eldre enn S12.

Stein i S23 Utraste steiner i S23 Stein Gravegrense Helling

1 meter

180x/493y

183x/493y

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S23 Plan RAM/CRV 2011 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

230

Figur 4.4.73. Plantegning av oppmuringa i S23 (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

De fire tuftene er rester av boliger med kraftige veggvoller, med gulv som var gravd ca. 0,5 m ned i rullesteinsmassene. Veggene var opp mot 1 m tykke, og i tre av strukturene var det ildsted. Nedgravinga og de solide veggvollene tyder på at husene var brukt på vinteren, og arbeidet som er lagt ned i konstruksjonen indikerer at husene var gjenbrukt over flere sesonger. Det var få funn i tuftene. I den sørlige delen av området lå det 3 hellegroper. Disse var opp mot 3,6 m lange og 67 cm dype, og ingen hadde hellelegging i gropa. To av dem hadde dateringer til romertid. Dateringer fra den tredje gropa og aktivitetsområdene rundt viser bruk i folkevandringstid og merovingertid. S57 var et stort utendørs ildsted. Aktivitetsområdene S11, S51 og S57 henger muligens sammen med aktiviteten i hellegropene. Strukturene på platået i sørøst besto av en teltring og utendørs ildsteder og aktivitetsområder datert til tidlig metalltid og eldre jernalder. Funnmaterialet inneholder bl.a. flateretusjerte spisser og asbestmagret keramikk. S23 i nordvest er ei L-formet oppmuring av uviss alder og bruk.

4.5. Skjærvika Midtre Innledning

Området som utgjør Skjærvika Midtre dekker hele den nordøstlige delen av flata i Skjærvika. Den nordligste delen av Skjærvika Midtre er skilt ut som et eget område, og beskrives i neste delkapittel, 4.6. Den delen av Skjærvika Midtre som omtales her var ei relativ flat, svakt hellende flate med spredte store rullesteiner, 50-70 cm. Nordvestlige del av området var dominert av disse store steinene, og der var det ingen spor av kulturminner.. Flata var avgrenset av den bratte bergskrenten i nordvest, mens det var mer kupert i sørøst med store, løse blokker av berg og klippeframspring. Området ble grovt avtorvet i 2009, men ble renset for torv med krafser i begynnelsen av feltsesongen 2010. Dette området framsto som tørrere enn den nordlige delen av Skjærvika Midtre før dreneringsgrøfta ble gravd. Dreneringsgrøfta ble gravd i den vestlige delen av området. De strukturene som ble undersøkt i dette området var S15, S16, S18, S34, S38, S44, S45, S48, og S50. Kun 4 av disse var registrert i 2005. Innenfor avgrensinga til S45 var strukturene S45a, S45b, S49 og S55.

Avviste strukturer i nordre del av Skjærvika Nedre er S8, S17, S17b, S24, S42, S43 og S52.

Figur 4.4.74. Oversiktsfoto over tufteområdet i nordre del av Skjærvika Nedre, sett mot sør. Øverst ses S10, nede til venstre er S12 og S39 nede til høyre (foto: Mikael Cerbing©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

231

190

195

200

205

210

215

220

d e nor Midtr

S19

225

S34

520

17 16

S38

S18

515

S15 12

510

S44

RE MIDT

S16

505

S48

505

S50

Struktur Avtorvet område Stor stein og rasblokk

S33

495

S14 190

S17b

S13 195

200

S49

205

no dre

Ne 210

215

Meter UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

220

CRV12

225

Figur 4.5.1 Kart over Skjærvika Midtre med omtalte strukturer avmerket (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

S48 - aktivitetsområde

S48 lå i et plant område ca. 3 m vest for platået med S33, rett nedenfor der terrenget skrår ned mot Skjærvika Midtre, ca. 9-10 moh. (figur 4.5.1). Like nord for S48 lå en av flere store kampesteiner og dannet en vegg som ga ly for vind. S48 lå på ei lita forhøyet flate, orientert nord-nordøst til sørsørvest parallelt med S33, og strakte seg over et område på ca. 8 x 5 m. Lokaliteten ble avgrenset av funn og utstrekninga til kullholdige masser. S48 ble ikke registrert i 2005, men ble først oppdaget i 2009 under maskinell avtorving av Skjærvika. Den framsto da som en kullkonsentrasjon på ca. 1 m i diameter like sørvest for kampesteinen. I likhet med S33 var også S48 utsatt for vannsig fra fjellet som lå øst for begge disse lokalitetene. Alle massene i S48 var derfor ganske våte og omrotet. Lokaliteten ble først renset for å få avgrenset kullkonsentrasjonen, og for å registrere eventuelle strukturer. Videre 232

ble det gravd to prøvekvadranter i sand- og rullesteinsgrunnen under lag 2 (figur 4.5.2). Gravinga foregikk stratigrafisk.

Strukturer

S48 var et aktivitetsområde som var brukt i minst tre forskjellige perioder. Den besto av kullholdige, funnførende jordmasser (lag 2) og et ildsted (tabell 4.5.1). Kullmassene var flekkvis fordelt, så området var vanskelig å avgrense ut fra disse. Innimellom kullmassene var jorda mørk brun. En trekullprøve tatt i lag 2 er datert til 1560±25 BP (Wk33073), kalibrert 425-560 e.Kr., som viser aktivitet i folkevandringstid. Øst i feltet lå det en stor jordfast stein med torv under (figur 4.5.2). Det ble satt igjen en profilvegg under steinen, og denne viste at det var flere kull-linser (lag 4 og lag 5) i torvlaget (figur 4.5.3).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

495

S55

500

Grense for områder

Stein i ildsted Stein Berg

215x/506y

211x/506y

Steinblokk på overflaten Trekull Wk

Datering Prøvestikk 2010 Omriss S16

Wk33074 1560±25BP Wk31287 3454±29BP

Tegnet profil

1 meter

211x/500y

215x/500y

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S48 Plan RAM/CRV 2012 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

M.o.h 10,2

Stein

Lag 4

Forvitra stein Lag 8 - Jord og trekulll Lag 4 - Linse kompakt trekull 10,0

Lag 5 - Linse kompakt trekull

Lag 5 214,29x/503,09y

214,62x/502,48y

V 0,25 meter

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S48 Profil Sett mot sør RAM/CRV 2012

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.5.2. Plantegning av S48. Prøverutene er markert (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Under de kullholdige jordmassene var det et ildsted, ovalt og orientert nord-sør, ca. 1 x 0,5 m stort. Det var kantsatt av ca. 10-25 cm store steiner (figur 4.5.4). I ildstedet var det et grusholdig sandlag (lag 7) og et kullholdig jordlag (lag 8) (figur 4.5.5). En trekullprøve fra lag 8 er datert, med resultatet 3454±29 BP (Wk31287), kalibrert 18801690 f.Kr. Dette daterer ildstedet til begynnelsen av tekstilkeramisk fase i tidlig metalltid.

Figur 4.5.3. Tegning av profilen under kampesteinen (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Lag Beskrivelse 1 Opprensingslag 2

Mørkebrun til svart trekullholdig torvjord. Spredte

kullkonsentrasjoner. 4

Større linse av kompakt kull. Kun dokumentert i profil

Rullesteiner iblandet lys grå sand. 10-30 cm store steiner.

Grå, grusholdig sand.

Mørkebrunt til svart jordlag med kullbiter.

Tabell 4.5.1. Beskrivelse av stratigrafiske lag.

Figur 4.5.4. Ildstedet i S48, sett mot øst (foto: Yassin N. Karoliussen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

233

M.o.h

Stein

Wk31287 3454±29 BP

9,9

Lag 6 - Sand Lag 7 - Sand, jord med grus Lag 8 - Jord og trekull Wk

Datering

9,7

214,5x/503,5y

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S48 Profil av ildsted Sett mot SSV

214x/503,5y ØSØ

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Funnmaterialet

Alle funnene fra S48 er katalogisert under Ts12172, sammen med funnene fra S16. Fra S48 er det en funnmengde på 310 enkeltfunn, fordelt på 201 undernummer. De aller fleste av funnene er fra lag 2. Det ble funnet asbestmagret keramikk og råasbest i lag 2. Ser man bort fra dette består materialet av steinråstoff av 280 enkeltfunn (tabell 4.5.2).

1 0,36

Chert

Flint

46 8

2 16 13 160

Skifer 22 Totalt

21 253

47 16,79 12 4,29 21 7,50 176 62,86 22 7,86

3 280 100

Tabell 4.5.3. Råstoff fordelt på lag.

Av steinråstoff er det en klar overvekt av kvartsitt med 62,86 %, det meste er av finkornet kvalitet (tabell 4.5.3). Videre er det en mindre andel av chert. Skifer har en relativt lav andel, kun 7,86 %. Det er funnet 25 skår asbestkeramikk som veier 53,9 g, mye av dette er små skår. Noen av skårene er 12-21 cm store, og det er registrert vegg- og bunnskår. På ett skår ses dekor i form av horisontale linjer (figur 4.5.6). I tillegg er det funnet noen få fliser av råasbest, til sammen 5,8 g.

1 2 4 6 Totalt %

Emne

1 0,36

Flekke

1 0,36

Kjerne

4 1,43

Kjernefragment

1 0,36

Knakkestein

1 0,36

Skraper

3 1,07

Spiss

2 0,71

Avslag

20 242

Totalt

21 253

3 280 100

Bergkrystall

Kvartsitt

Figur 4.5.5. Profiltegning av ildstedet, sett mot sør (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Bergart

Kvarts

RAM/CRV 2012

VNV 0,25 meter

1 2 4 6 Totalt %

7,50 90,36 1,07 1,07

267 95,36 100

Figur 4.5.6. Et av de store skårene med dekor (foto: Tomasz A. Wacko©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Tabell 4.5.2. Gjenstandstyper fordelt på lag.

Avslag utgjør 95,36 % av det litiske materialet. Av gjenstandstyper er det mest kjerner, skrapere og spisser. Et basisfragment i skifer ser ut til å være av en spiss av sunderøytype og den har rester av tjære i skaftfestet. Den andre spissen er odden av en flateretusjert spiss i fin kvartsitt. I tillegg er det funnet emne, flekke, kjernefragment og en knakkestein.

234

Funnspredninga viser to konsentrasjoner, en inntil berget i sør, og en nordvest og vest for ildstedet (figur 4.5.8). To skrapere og en spiss i kvartsitt er funnet i sør. Fragmentet av sunderøyspissen lå like ved ildstedet. Keramikken er funnet samlet i nordvest, bare 2 m øst for S16 (figur 4.5.7). Råstoffspredninga viser at praktisk talt alt av chert er funnet konsentrert i sør, sammen med en stor mengde kvartsitt (figur 4.5.8). En konsentrasjon av skifer lå like nordvest for ildstedet. Råsasbesten var mellom ildstedet og keramikkskårene.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

210x/510y

215x/510y E

( !

! (

( ! ( !

! (

( !

210x/505y ( !

215x/505y E

( !

( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ( !

9 ( !

Emne

( !

Flekke

( ! ( ! ( !

Knakkestein

Trekullmasser

( !

Pimpstein

Stein ildsted

( !

Skraper

Mulig ildsted

( !

Spiss

Stein i struktur

Keramikk i gram ( !

1,2

Kjerne

! (

14,6

Kjernefragment

! (

21,2

! (

( !

Berg/stor stein

210x/500y

Meter UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

CRV12

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Oppsummering

( !

215x/500y E

( !

S48 var et aktivitetsområde med to bruksfaser, en i tekstilkeramisk fase av tidlig metalltid og en i kjelmøyfasen, i tillegg var det aktivitet i eldre jernalder. Den yngste aktiviteten i tidlig metalltid framsto med spredte trekullkonsentrasjoner i et lag som var omrotet av vannsig, et kulturlag som dermed var vanskelig å avgrense. Profilen med trekull-linsene (lag 4 og 5) viser muligens den samme aktiviteten. De fleste funnene var fra dette laget. Funnmaterialet fra lag 2 inneholder spisser av type som tilsier aktivitet i tekstilkeramisk fase av tidlig metalltid, samt funn av asbestkeramikk og råasbest som plasserer laget i tidlig metalltid. Ettersom massene var omrotet kan funnene stamme fra samme aktivitet som bruken av ildstedet, som var under lag 2. Ildstedet inneholdt få funn, men er 14C-datert til starten

11 ( !

Figur 4.5.7. Horisontal spredning av gjenstander og keramikk i S16 og S48 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

av tidlig metalltid. Det er mulig at lag 2 er rester av en litt yngre aktivitet. Funnkonsentrasjonen i sør kan stamme fra en egen hendelse, ettersom råstoffsammensetningen her skiller seg ut. Dateringa fra eldre jernalder (folkevandringstid) viser til en sekundær aktivitet som kan ha sammenheng med strukturene øst for S48. Det ble ikke funnet spor av boligstrukturer i S48, og lokaliteten er tolket som et utendørs aktivitetsområde. Det er sannsynlig at området ble brukt samtidig med S33, S16, S15 og andre strukturer i Skjærvika. Funnene helt i nord i S48 kan tenkes å henge sammen med passasje mellom S33 og strukturene ute på flata. Funnenes horisontale spredning og dateringa fra lag 2 tyder på dette.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

235

( !

( ! ! (

( !

210x/510y

E 215x/510y 12

(! ! ( ( !

( (! !

( ! (! ! ( ! (

( ! ( !

( ! ( ! ( !! ( ( !

( ! ( !

( ( ! ! ( ! ! ! ( ( ( (! !

( ! ( ( ! ! ! ( ( ! ! (

( ! ( !

( !

( ! ( ! ( !! (

( !

( ! ( !

( ! ! ( ( !

210x/505y

!! ( (! (! (

( !

! ( (! ! ( ( (! ! ( ! ( ( ! (! ( ! ! ( ! (! ! ( ( ! (! ! ( ! ( ( ! ! (( ! (! ! ( (! (! ( ! ( ! ( ( ! !

( !

( ! ( ! ( !

( !

( ! ( !

( ! ( ! ! ! ( (! (! (! ( (( ! ! (( ! (! ! ( ! ( ! ! (! ! ( ( ( !

( !

( ! ( ! ( ! ! (

( !

( ! ( ! ! (

( !

( ! ( !

( !

! ( ( !

( !

! (( ! ( !

( ! ( !

( !

( (! !

( ! ( !

( !

( ! ( !

( !

( ! ( !

( !

Flint

Trekullmasser

( !

Kvarts

Stein i ildsted

( ! ! (

Kvartsitt

Mulig ildsted

( !

Chert

Stein i struktur

( !

Skifer

( !

Bergkrystall

( !

Asbest

( !

210x/500y 3

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

S16 - teltring

S16 lå øst på flata som dannet Skjærvika Midtre, like nordvest for S48, ca. 9 moh. (figur 4.5.1). Strukturen ble registrert under forundersøkelsene i 2005 som ei mulig hustuft med en grunn forsenkning (Gil et al., 2006:47). I 2010 ble S16 undersøkt med ei nord-sørgående sjakt, 0,5 m bred og 7 m lang, med profillinje i 209x (figur 4.5.9). Sjakta ble gravd stratigrafisk. S16 var en liten, mulig teltring, med ei utydelig ryddet flate, orientert nordøst-sørvest (figur 4.5.10). Store steiner, ca. 30-70 cm, markerte selve teltringen, og indre mål var ca. 2 x 1,5 m. Inne i steinringen var det et tynt kullag. På østsiden lå 236

( ! ! ( ( !

( ! ( ( (! ! ! (! ( ! ( !

( !

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

( !

Meter

CRV12

( ! ( !! (

( !

! ( ( !

( !

Berg/stor stein

( !

! ( ( ( ! ! ( ! ( ! ! ( ( !

( !

215x/505y

( !

( ! ( ( (! ! ! !! ( ( ( ! ( ( ! ! ( ! ( (! ( ! (! ! (! ! ( ( ! ( ( ! ! ( ! ( ! ! ( ! ( ( !

( !

( (! !

( !

( (! ! ! (( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ! ( ! (! (! ( ( ( ! (! ! ( (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ( ! ( ! ( ! (! ( ! (! ( ! (! ! ( ! ! ( ! ! ( ! (! (! ( ( (! ( (! ( ! (! ! ( ! ! ( (! ( ! (! ( ( ! (! ! (! (! (! ( ( ! (! ! (! ! (( ! ( ! (! ( ! ! (! ! (! ( ! (! (! ! ( (! (! (! ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( (! ( ! (! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( (! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( !

( !

215x/500y

( !

( ! (! ! ( (! ! ( ( ! ! ! ( ( ! ( ! (( ! ( ! ! (( (! ! ( ( (! (! ! (( ! ! ( ! (! ! ( ! (! (! ! ( ( ( ! ! ( ( ! (! ! (! ! ( ! (! ( ( ! ! ( ! ( (! (! ! (! ( (! ! (! (! ( (! ( (! ! ( ( (! ! (! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ( (! (! ! (! ! (! ! ( ( ! ( ! ( ( ! (! (! ! ( ( ! ( ! (! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ( (! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ! ( ( ! ( (! ! (! ! (! (! ! ( (( ! (! ( (! ! ( ! ! (! ( (! (! (! ( ( ! ! (! ! (! ( ! ( ! ( ( ! ( !

Figur 4.5.8. Spredning av de forskjellige typer råstoff i S16 og S48 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

ei avlang steinhelle som muligens markerte et inngangsparti. Det ble funnet 2 stratigrafiske lag i sjakta i tillegg til opprensingslag (tabell 4.5.4). Et kulturlag (lag 2) var ca. 5 cm tykt og lå over hele sjakta, bortsett fra en knapp meter på midten. Det nederste laget (lag 3) ble gravd mellom 10 og 40 cm ned (figur 4.5.11). Funnene fra S16 ble katalogisert under Ts12172, sammen med funn fra S48. Materialet fra S16 består av 214 enkeltfunn, fordelt på 141 undernummer. De fleste er fra lag 2, men det er funnet flest gjenstander i lag 3. Avslag utgjør 94,66 % av litiskmateriale, som består av 206 enkeltfunn (tabell

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Mulig stein i ildsted 207x/508y

211x/508y

Stein i struktur Stein lag 4 Stein Helle Lag 2 - Mørk brun svart torv Lag 3 - Brun sandholdig torvjord Torvmasser med trekull Sjakt Tegnet profil

1 meter

207x/505y

211x/505y

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S16 Plan RAM/CRV 2011 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.5.9. Plantegning av S16, topp lag 2 (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.5.10. S16 etter avtorving og rens, sett mot sør. Steinhella ses i venstre billedkant (foto: Yassin N. Karoliussen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Lag Beskrivelse 1

Opprenskningslag, bunntorv

Mørkebrun til svart torvholdig jord med spredte kullbiter.

Brun torvholdig sandjord.

Tabell 4.5.4. Beskrivelse av lag i S16.

4.5.5). Av gjenstander er det spisser, skrapere, kjernefragment, pimpstein med slipespor og pren. Spissene er fragmenter i skifer, der den ene muligens er av sunderøytype (figur 4.5.12). I tillegg er det funnet 6 små skår av asbestkeramikk, og 2 biter med råasbest.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

237

M.o.h

Stein i mulig ildsted Stein Lag 2 - Mørkbrun til svart torv

10,0

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S16 Profil Sett mot ØSØ

Lag 3 - Brun sandholdig torvjord

RAM/CRV 2011

Skille mellom tegnede profiler

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

9,5

209,5x/510y

209,5x/509y

209,5x/508y

209,5x/507y

209,5x/506y

209,5x/504y

209,5x/505y NNØ

SSV

0,5 meter

Figur 4.5.11. Profiltegning av S16, sett mot øst-sørøst (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

3 Totalt %

Kjerne 1 1 0,49 Kjernefragment 1 1 0,49 Pimpstein 1 1 0,49 Pren 1 1 0,49 Skraper Spiss

1 2 3 1,46 2 2 4 1,94

Avslag

21 128 46 195 94,66

Totalt

24 121 51 206 100

11,65 63,59 24,76 100

Tabell 4.5.5. Gjenstandstyper fordelt på lag.

Tabell 4.5.6 viser mengde av de forskjellige typer steinråstoff. Kvartsitt utgjør den største gruppen, med 41,26 %, men også skifer har en høy andel med 29,61 %. Det er også funnet en god del chert, i tillegg til noe kvarts og flint (figur 4.5.13). I lag 3 hadde skifer noe høyere andel enn kvartsitt (figur 4.5.14).

3 Totalt %

Chert

3 17 14 34 16,51

Flint

3 4 1 8 3,88

Kvarts 17 17 8,25 Kvartsitt

11 59 15 85 41,26

Pimpstein 1 1 0,49 Skifer

7 33 21 61 29,61

Totalt

24 121 51 206 100

Figur 4.5.12. Spiss av sunderøytype, eventuelt nyelvtype (foto: Tomasz A. Wacko©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Tabell 4.5.6. Råstoff fordelt på lag.

238

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

S16 kategoriseres som en mulig teltring. Det ble kun funnet et tynt lag med kull i gulvområdet. Funnmengden er relativt høy i forhold til utgravd areal, noe som til tross for det tynne kulturlaget indikerer en intensiv bruk av strukturen. Funn av asbestfliser og asbestkeramikk plasserer strukturen i tidlig metalltid. Spissen av sunderøytype indikerer at S16 var i bruk i første del av tidlig metalltid, noe som stemmer med den relativt store andelen av skifer. Strukturen ble ikke 14C-datert.

Figur 4.5.13. Bipolar kjerne i chert (foto: Konstanse Karlsen og June Åsheim©Tromsø Museum –Universitetsmuseet). Antall

140

120

100 Materiale

chert

ﬂint

S15 - tuft

Struktur S15 var plassert helt øst i Skjærvika, på ei flate som lå ca. 10 moh. (figur 4.5.1). Nordøst for flata var en naturlig strandvoll med 50-100 cm store steiner. Like sørøst for strukturen lå det tre berg, eller store kampesteiner (figur 4.5.15). Det flate partiet fortsatte ca. 3 m mot sørvest, og her var S16. S15 var omgitt av S44 i sørvest, S38 i nord-nordvest og S18 i nordøst.

kvarts 60

kvartsitt pimpstein skifer

0 1

Stratigrafisk lag

Figur 4.5.14. Steinråstoff fra S16.

Den horisontale funnspredninga viser at de fleste funn er funnet innenfor teltringen (se figur 4.5.8). Det var også en konsentrasjon utenfor steinene i sør. En del funn på den store hella styrker teorien om at dette var inngangen. Keramikken er funnet i nordlig ende av strukturen.

Kulturminnet ble registrert under forundersøkelsen i 2005 som en grunn forsenkning på ca. 10 m2. Det ble tatt et prøvestikk i strukturen (SkPR7) som resulterte i 37 funn, bl.a. to pimpstein med slipespor og ett kvartsittavslag med retusj. Resten var avslag av kvartsitt og kvarts samt noen få av flint. Kullprøven fra prøvestikket ga dateringa 2802+52 BP (Wk17730). På bakgrunn av funnene, strukturens plassering og form ble S15 tolket som ei hustuft fra tidlig metalltid (Gil et al., 2006:46). S15 ble utgravd i 2010. Det ble anlagt to 50 cm brede, L-formede sjakter (figur 4.5.17). Sjaktene ble gravd stratigrafisk, deretter ble strukturen totalgravd. Været var veldig tørt i denne perioden,

Figur 4.5.15. Flata i S15 slik den framsto etter rensing. Bildet er tatt mot sørøst (foto: Yassin N. Karoliussen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

239

M.o.h 10,4

10,0

Stein i struktur

Lag 4 - Trekull

Stein

Brun rustaktig flekk

Forvitra stein

Grense tegnede profiler

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S15 Profil Sett mot VNV RAM/CRV 2011 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Lag 3 - Sand og grus 209,5x/510y

209,5x/511y

209,5x/513y

209,5x/512y

209,5x/514y SSV

NNØ 1 meter

Figur 4.5.16. Profiltegning S15, sett mot vest-nordvest (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

noe som gjorde det vanskelig å se forskjeller i jordmassene mellom rullesteinene i profilen. Det ble først gravd innenfor et område på 20 m2. Området ble deretter utvidet 1 m mot nordvest, for å følge de nederste lagene i denne retningen. Utvidelsen ble kalt for sjakt II, og ble gravd stratigrafisk.

Strukturen

S15 er definert som ei tuft med 3 eller flere bruksfaser på bakgrunn av dateringer fra de forskjellige kulturlagene. S15 er brukt over lang tid, og har antakelig bestått av flere forskjellige boliger med lettere konstruksjoner da det ikke var tydelige spor etter veggvoller. I overflata var det ingen tydelige strukturelementer, heller ikke en klart ryddet gulvflate, selv om det var

færre og mindre steiner mot sentrum av området (figur 4.5.15. og 4.5.17). En del store steiner lå utenfor gulvet, særlig tydelig var disse i strandvollen i nordøst. Disse kunne ha fungert som støtte for stolper i en enkel veggkonstruksjon. I gulvområdet kunne det skimtes et fyllskifte med trekullholdig jord. Av profiltegningene framgår det at den trekullholdige delen var konsentrert i sentrum og den sørlige delen av det sjaktede området (figur 4.5.16). Dette er tolket som gulvområdet i den yngste delen av S15, og målte i plan ca. 3 x 2,3 m, orientert øst-vest. Lag 4 som befant seg på dette nivået ble lokalisert innenfor hele det utgravde området, med flekkvise trekullkonsentrasjoner (tabell 4.5.7). Trekull fra dette laget er datert til 2055±25 BP (Wk33055), kalibrert 350-50 f.Kr. og viser aktivitet i siste del av kjelmøyfasen i tidlig metalltid (tabell 4.5.8). I sjaktene ble det utskilt to

Lag Beskrivelse 1

Opprenskningslag, bunntorv

Lag i sjaktene. Mørk gråbrun sandholdig torvjord iblandet kull, småstein, grus og enkelte skjørbrente steiner.

Lag i sjaktene. Tørr gråbrun sandjord iblandet grus og småstein samt enkelte kullbiter.

Brun torvjord iblandet kull og litt sand. Små kull-linser enkelte steder. Tykkelse 4-5 cm.

Svart kulljord med biter av trekull. Skjørbrente steiner. Tykkelse 3-7 cm.

Svart kulljord med biter av trekull. Skjørbrente steiner. Tykkelse ca. 5 cm.

Lys gråbrun og tørr sand. Tykkelse 5 - 7 cm, noen steder opp til 20 cm.

Svart sotholdig sandjordlag med kullbiter. Mindre linser av kompakt kull innimellom. Tykkelse 5-15 cm.

Mørk rødbrun jord iblandet litt sand og enkelte kullbiter. Tykkelse 10-20 cm.

Svart sotholdig sandjordlag med kullbiter. Mindre linser av kompakt kull innimellom. Tykkelse 5-15 cm.

Brunt torvjordlag nordvest i strukturen.

Større kull-linse som kan være en del av lag 8/10. Tykkelse ca. 5 cm.

Porøs og lys gråbrun sand, med kull som er rester etter lag 8/10. Tykkelse 5-15 cm.

Lag i sjakt II. Brun torvjord med grus og enkelte kullbiter. Tykkelse 5-15 cm.

Lag i sjakt II. Grusholdig sandjord med enkelte kullbiter. Tykkelse 5-10 cm.

Tabell 4.5.7. Beskrivelse av stratigrafiske lag.

240

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

205x/515y

212x/515y

Stein i struktur/kontekst Stein Stor stein Lag 3 - Sand og grus

Wk33055 2055±25BP

Lag 4 - Sand, jord og trekull Sk.Ps

Prøvestikk 2005 Datering Sjakt Tegnet profil

Sk.Ps7

Wk33054 2127±25BP Wk31253 2089±25BP

1 meter Skjærvika Hammerfest k. Struktur S15 Plan JTH/RAMCRV 2010 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

212x/510y

205x/510y

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.5.17. Plantegning som viser de yngste lagene i S15. Fyllskiftet som kunne skimtes i overflata er markert (tegning: Johan-Terje Hole og Rudi A. Mikalsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

stratigrafiske lag (lag 2 og lag 3) som ble gravd i hele sjaktområdet. Den sentrale delen av disse lagene skilte seg ut som et kullholdig kulturlag, og det er sannsynlig at lag 2 tilsvarer lag 4. Et kullag med skjørbrente steiner (lag 6) lå sørøst i det åpnede området, på toppen av ei steinpakning. Laget hadde en utbredelse på ca. 1,5 x 1 m. Lag 6 er datert til 2089 ± 25 BP (Wk31253), kalibrert 180-40 f.Kr. Lag 4 og 6 ser ut til å stamme fra samme aktivitet i slutten av tidlig metalltid, lag 6 kan være noe yngre.

Wk-nr.

Lag Datering BP Kalibrert

Kontekst

Wk31253

6 2089±25 BP

180-40 f.Kr.

Plan

Wk33055

4 2055±25 BP

350-50 f.Kr.

Plan

Wk33054

5 2127±25 BP

350-50 f.Kr.

Plan

Wk17730 2802±52 BP

1113-832 f.Kr.

Prøvestikk

Wk31251 12 3452±25 BP

1880-1690 f.Kr. Plan

Wk31252

1955-1770 f.Kr. Plan

8 3539±27 BP

Tabell 4.5.8. Radiokarbondateringer fra S15.

Under lag 4 lå et kullag med noe skjørbrent stein (lag 5). Laget hadde en utbredelse på ca. 2,5 x 2 m, og er antakelig rester etter en gulvflate i en lett boligkonstruksjon. Datering av trekull fra laget (Wk33054) er samtidig med aktivitetene i lag 4 og lag 6. Sammenlignet med stratigrafien i prøvestikket kan dateringa fra forundersøkelsen være hentet fra dette kullaget, men dateringa fra 2005 er mye eldre og viser en aktivitet i siste del av tekstilkeramisk fase av tidlig metalltid (tabell 4.5.8). Det daterte kullet fra

lag 5 er tatt i plan, og det er mulig at det stammer fra lag 4. Sandlaget som ses under kullaget i profilen fra prøvestikket tilsvarer sannsynligvis lag 7, som ble lokalisert innenfor hele det åpnede området, og muligens tilsvarer deler av lag 3 i sjaktene. Lagene 5 og 7 tilhører sannsynligvis samme bruksfase. Det nederste kulturlaget (lag 8 og 10) hadde en avlang, uregelmessig form, en total utbredelse på ca. 6,5 x 3,5 m (figur 4.5.18). En større kull-linse som muligens tilhører aktiviteten i lag 8 og 10 ble funnet nordvest i strukturen (lag 12). Lag 8 er datert 3539 ± 27 BP (Wk31252), kalibrert 1955-1770 f. Kr, og lag 12 er datert 3452 ± 25 BP (Wk31251), kalibrert 1880-1690 f. Kr. Dette plasserer den eldste bruksfasen i S15 til begynnelsen av tidlig metalltid. Det var ingen spor av ildsted i noen av lagene, heller ikke de markkjemiske analysene viser tegn på bruk av ild inne i boligstrukturene (appendiks 6). Eventuelle innendørs ildsted kan være ryddet ut, eventuelt kan all ildstedaktivitet ha foregått utendørs.

Funnmaterialet

S15 hadde en stor funnmengde på 5575 enkeltfunn, fordelt på 1446 undernummer. Funnene er katalogisert under Ts12171. Det var mest funn i lag 4, 7 og 8/10 (figur 4.5.19). Sett bort fra keramikk, asbest og oker består funnmaterialet av 4191 enkeltfinn. Avslag utgjør 97,64 % av det litiske funnmaterialet (tabell 4.5.9).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

241

Stein

Wk31251 3452±25BP

Berg/store steiner

Wk17730 2802±52BP

205x/514y

Lag 8 - Svart sand, sot og trekull 212x/514y

Lag 9 - Rødbrun jord, sand og trekull Lag 12 - Trekull Lag 15 - Sand, grus og trekull Sjakt

Sk. Ps.7

SK.Ps

Prøvestikk 2005

Datering Grense for undersøkelse Tegnet profil N

1 meter

205x/511y

212x/511y

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S15 Plan RAM/CRV 2012

Wk31252 3539±27BP

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.5.18. Plantegning hvor omrisset av lag 8, 10 og 15 er tegnet inn (tegning: Rudi A. Mikalsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Antall 1600

1400

1200

1000

800

600

400

200

8_10

Lag

Figur 4.5.19. Funnmengde i antall, fordelt på lag.

Antall 25

Avslag, retusjert 20

Bor Dolk Emne Emne, kniv Emne, spiss

Kjerne Kjernefragment Knakkestein Kniv

Mikroflekke Perle Pimpstein Pren Skraper

Spiss Tyngde Øks

242

8_10

Stratigrafisk lag

Figur 4.5.20. Gjenstandstyper fordelt på lag.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

1 2 3 4 5 6 7 9 8/10 12 13 14 15 Totalt %

Bor 1 1 0,02 Dolk 1 1 0,02 Emne

2 1 6 1 2 1 13 0,31

Emne, kniv 1 1 0,02 Emne, spiss 1 4 1 1 1 8 0,19 Kjerne

2 1 1 5 1 2 1 13 0,31

Kjernefragment 1 1 0,02 Knakkestein 1 1 1 3 0,07 Kniv 1 1 1 1 4 0,10 Mikroflekke 1 1 0,02 Perle 1 1 0,02 Pimpstein

1 3 1 1 6 0,14

Pren 1 1 1 3 0,14 Retusjert avslag 3 3 0,07 Skraper

1 1 2 2 4 10 0,24

Spiss 5 1 8 1 6 6 27 0,64 Tyngde 1 1 2 0,05 Øks 1 1 0,02 Avslag

32 390 133 435 13 12 924 39 1421 61 339 200 93 4090 97,64

Totalt

39 404 134 456 17 13 947 40 1439 62 342 205 93 4191 100

0,93 9,64 3,20 10,88 0,41 0,31 22,60 0,95 34,34 1,48 8,16 4,89 2,22 100

Tabell 4.5.9. Gjenstandstyper i antall, fordelt på lag.

Figur 4.5.21. Tre av sunderøyspissene fra S15 (foto: Konstanse Karlsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

243

Gjenstandsmaterialet fra S15 var svært rikt, med mange gjenstandstyper og spesielle funn. Det ble funnet 27 spisser, 23 av dem i skifer. Av de som kan typebestemmes er det 12 av sunderøytype og 1 sandbuktspiss. De fleste sunderøyspissene er funnet i lag 7 og lag 8/10 (figur 4.5.21). Sandbuktspissen lå i lag 8. Det er også funnet en god del emner, kjerner og skrapere. 8 av emnene er spissemner. I tillegg ble det funnet pimpsteiner med slipespor,

Figur 4.5.22. Enegget skiferkniv funnet i lag 8 (foto: Tomasz A. Wacko©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

kniver, prener, retusjerte avslag, knakkesteiner og fiskesøkker. Alle knivene er i skifer, og to er eneggede (figur 4.5.22). Det er også en av hver av bor, dolk, kjernefragment, mikroflekke, perle og øks. Dolken er fint formet med et rombisk tverrsnitt, og har stor tykkelse i blad og handtak (figur 4.5.23). Dolken og en tveegget kniv ble funnet i de yngste lagene. Et av de mest spesielle funnene er en liten perle eller knapp i rød skifer, rund, skiveformet med boret hull i midten (figur 4.5.24). Øksa er et fragment i grå, båndet skifer med slipt egg (figur 4.5.25). Råstoffordelingen i tabell 4.5.10 og figur 4.5.26 viser at kvarts er det dominerende råstoffet, med 52,85 % av det litiske materialet, fulgt av skifer med 27,80 %. I de antatt eldste lagene, 8/10, 13 og 15 finner man den største andelen av kvarts. Skifer har sin største andel i lag 7. Finkornete bergarter som chert, kvartsitt og flint er for det meste funnet i lagene 2 og 4, og det er en overvekt av kvartsitt i lag 4.

Figur 4.5.24. Rød skiferperle eller knapp (foto: Tomasz A. Wacko©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.5.23. Skiferdolk funnet i lag 2 (foto: Tomasz A. Wacko©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.5.25. Eggfragment av øks (foto: Konstanse Karlsen og June Åsheim©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

244

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Antall 1600

1400

1200

bergart bergkrystall

1000

chert 800

flint kvarts

600

kvartsitt pimpstein

400

skifer

200

S15 inneholdt store mengder asbestmagret keramikk. Keramikken er målt i 1367 skår og 753,7 g (tabell 4.5.11). Skårene ble funnet i flere konsentrasjoner, og hovedsakelig i lagene 1, 4 og 7. Råasbesten ble funnet i 65 biter, til sammen 22 g.

8_10

Stratigrafisk lag

Figur 4.5.26. Råstoff fordelt på lag.

Lagene 1 og 7 hadde mest asbest. Råasbesten og keramikken var stort sett lokalisert utenfor tuftas gulvareal (figur 4.5.27). I det vestre hjørnet var det konsentrasjoner av både keramikk og asbest, mest i lag 9.

1 2 3 4 5 6 7 9 8/10 12 13 14 15 Totalt %

Bergart

1 1 1 2 5 0,12

Bergkrystall 1 1 1 8 5 4 9 10 39 0,93 Chert

2 28 3 35 1 25 2 4 7 107 2,55

Flint

2 39 2 35 76 6 10 39 209 4,99

Kvarts

9 139 105 44

Kvartsitt

6 94 19 183 1 11 27 8

Pimpstein

4 1 356 30

57 223 116 68 1063 2215 52,85 1 15 14 8 58 445 10,62

1 3 1 1 6 0,14

Skifer

18 102 4 158 11 450

Totalt

39 404 134 456 17 13 947 40

4 88 61

8 261 1165 27,80

62 342 205 93 1439 4191 100

Tabell 4.5.10. Råstoffordeling i S15.

1 2 3 4 6 7 9 13 14 15 8/10 Totalt

Asbest

6,7 0,1

Keramikk

3,1 4.6 3,5 0,9 0,1 3,1 22,1

159,4 49,4 1,7 347,7 1,2 143,5 8,4 19,1 23,3 753,7

Oker 0,1 0,1 Tabell 4.5.11. Keramikk, asbest og oker målt i gram, fordelt på lag.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

245

205x/515y

210x/515y

( !

! (

( !

! (

( !

! (

( !

! (

( !

! (

! (! (

( !

! (

( !

! (

( !

8,1 - 23,5

! (

0,8 - 1,9

! (

29,5 - 54

! (

2,9 - 6,7

! (

230

! (

609

( !

! (

( !

210x/510y

Gulv

Figur 4.5.27. Kart som viser horisontal spredning av asbest, keramikk og oker målt i gram (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Stor stein Prøvestikk 2005

Sk.PR

Meter

CRV12

( !

( ! Stein

0,1

( !

! (

( !

Oker gr.

0,1 - 0,5

! (

( !

! (

( !

( (! !

! (

Asbest gr.

0,1- 6,9

! (

( !

205x/510y

Asbestkeramikk gr.

! (

( !

! (

( !

Sk. PR.7

! (

( !

! (

( !

Spredningskartene for den yngste bruksfasen viser at funnene var konsentrert innenfor det antatte gulvområdet, men også i konsentrasjoner og spredte funn mot vest og sør (figur 4.5.28). Den nordlige og østlige delen av gulvet hadde lite funn. Det meste av kvartsitten ble funnet i en konsentrasjon utenfor gulvet i sør, og chert ble også hovedsakelig funnet utenfor gulvet. Spissmaterialet E205x/515y

er funnet i gulvområdet og i utkanten mot sørvest. Skrapere i bakkant av gulvet. I lag 7 var funnene samlet i konsentrasjoner av kvarts og skifer (figur 4.5.29). Spisser og skrapere er funnet i den nordvestlige delen av området, utenfor boligstrukturen.

E210x/515y

! ( ! (

! (

# * ! (

Sk. PR.7

# *

! (

! ( ! (

! ( 11

! (

! ( ! (

! (

# *

! (

246

! (

# * # *

! (

205x/510y

! ( ! ( ! ( E

! (

Dolk

! (

Kjernefragment

! (

Pimpstein

! (

Emne

! (

Knakkestein

! (

Pren

Gulv

# *

Emne, spiss

! (

Kniv

! (

Skraper

Stor stein

! (

Kjerne

! (

Mikroflekke

! (

Spiss

! (

Tyngde

0 CRV12

! ( ! ! ( (

Meter

! (

210x/510y

Stein

Sk.PR

Prøvestikk 2005

Figur 4.5.28. Spredningskart som viser gjenstandstyper og råstoff fra den yngste bruksfasen (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

E205x/515y

E210x/515y

! ( ! (

! (

! ( ! (

! (

Sk. PR.7

! ( ! ( ! ( ! ! (! ( (

! (

! ( ! (

# *

! (

205x/510y

! (

Avslag, retusjert

! (

Knakkestein

! (

Spiss

Stein

! (

Emne

! (

Kniv

! (

Tyngde

Gulv

# *

Emne, spiss

! (

Skraper

! (

Øks

! (

Kjerne

Sk.PR

Prøvestikk 2005

Meter

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.5.29. Spredningskart som viser gjenstandstyper og råstoff fra aktiviteter i de mellomliggende bruksfaser (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Stor stein 2

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

CRV12

! (

210x/510y

205x/515y

210x/515y

! (! ( ! (

# * ! (

Sk. PR.7

! (

# *

! (

! ( ! (

! (

! ( ! (

" ) ! (

! (

205x/510y

! ( E

! (

Emne

! (

Kniv

! (

Pimpstein

Stein

# *

Emne, spiss

# *

Nål

! (

Pren

Gulv

! (

Kjerne

" )

Perle

! (

Skraper

! (

Spiss

Stor stein Sk.PR

Prøvestikk 2005

Meter UNIVERSITETET I TROMSØ UiT CRV12

! (

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

210x/510y

! (

Figur 4.5.30. Spredningskart som viser gjenstandstyper og råstoff fra den eldste bruksfasen (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

247

Den eldste bruken av S15 har strukket seg lenger mot vest. Funnspredningen indikerer en todeling av området, med rundovale konsentrasjoner i nordvest og sørøst (figur 4.5.30). Skiferen var stort sett samlet i to konsentrasjoner i den østlige delen, mens kvarts var nokså jevnt fordelt. Skrapere lå lengst nordøst på bruksflatene, mens spisser var delvis utenfor gulvet. Knivene er funnet i nordvest.

er ryddet ut. Utenfor avgrensinga av kulturlaget i sørøst har det vært en avgrenset aktivitet. Aktiviteten kan henge sammen med bruksfasen i lag 4 eller den kan være noe yngre. Det var lite funn i lag 6. Funn av keramikk og asbest i lag 9 som ligger like under, samt store mengder skjørbrente steiner kan tyde på at det har foregått produksjon av asbestmagret keramikk her. Alternativt var det et avfallsområde.

Oppsummering

En mellomfase har resultert i lag 7 og muligens lag 3, lag 9 og lag 14. Lag 7 framstår ikke som et kulturlag i konsistens, men har en stor mengde funn samlet i konsentrasjoner. Den store funnmengden i dette laget kan dermed forklares med enkelthendelser/produksjon som har gitt store mengder avslag. Dateringa fra forundersøkelsen til tekstilkeramisk fase av tidlig metalltid kan knyttes til denne bruksfasen. Aktiviteten har ikke nødvendigvis vært langvarig, noe som også ses i manglende kulturlag. Lag 5 kan henge sammen med aktiviteten i lag 7, det inneholdt få funn og kan ha vært et utryddet gulvområde. Lagets sammensetning stemte med beskrivelsen det daterte laget fra forundersøkelsen.

S15 er brukt over lang tid med minst tre bruksfaser. Strukturen har vært i bruk gjennom hele tidlig metalltid, med nesten 2000 år mellom eldste og yngste datering. Boligene har antakelig bestått av lettere konstruksjoner, og har hatt forskjellig utforming og størrelse. Den yngste perioden ses i lag 2, 4 og 6, datert til slutten av kjelmøyfasen av tidlig metalltid. Gulvlaget var avrundet rektangulært, 3 x 2,3 m stort, og var orientert øst-vest. Boligen var muligens en type teltkonstruksjon. Dolken stammer fra denne bruksfasen. Funn av chert og kvartsitt utenfor gulvet kan ha fulgt med masser fra eldre bruk som

209x/519y

213x/519y

Stein i gulv Stein i vegg Stein Berg/store steiner Lag 2 - Torv, jord og trekull Brun grus og sand Wk

Datering Sjakt Tegnet profil

Wk31254 2274±26BP

1 meter

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S18 Plan JTH/CRV/RAM 20011 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

209x/514y

213x/514y

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.5.31. Plantegning av S18 (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

248

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Den eldste bruksfasen var representert i lag 8/10, 12, 13 og 15, datert til begynnelsen av tidlig metalltid. Lag 8 og 10 hadde til sammen en avrundet, uregelmessig rektangulær utbredelse, ca. 7 x 3 m, orientert vest-nordvest – øst-sørøst. De fleste spissene av sunderøytype lå i lag fra de to bruksfasene som er datert til tekstilkeramisk fase, men det er også funnet noen av sunderøytype i lag 2 og 4. To flateretusjerte spisser der en er av sandbukttype lå i lag 8/10. Skiferknivene stammer fra alle bruksfaser, men dolken fra den yngste fasen.

S18 - tuft

Struktur S18 lå ca. 10,5-11 moh., på en strandvoll rett nordøst for S15, nær bergryggen i øst (figur 4.5.1). Nordøst for S18 var det en skråning som førte opp til en heller med S34. Kulturminnet ble registrert under forundersøkelsen i 2005 som en svak forsenkning på 2 x 3 m (Gil et al., 2006:47). Det ble ikke gjort noen nærmere undersøkelser av strukturen, og den ble tolket som en mulig hustuft.

I 2010 ble S18 undersøkt med to 50 cm brede, L-formede sjakter (figur 4.5.31). Sjaktene ble gravd stratigrafisk. S18 er rester etter et hus eller en lettere boligkonstruksjon med oval gulvflate. Strukturen hadde ei ryddet flate på ca. 2,6 x 2,2 m (figur 4.5.31). Kulturlaget, lag 2, dekket midtre del av gulvområdet, og hadde spredte kullkonsentrasjoner (tabell 4.5.12 og figur 4.5.32). En trekullprøve fra lag 2 er datert til 2274±26 BP (Wk31254), kalibrert 400-210 f. Kr, altså siste del av kjelmøyfasen av tidlig metalltid. Rundt flata lå det opp mot 50 cm store rullesteiner som kan ha vært del av en veggkonstruksjon. Det var ingen tydelig ytre avgrensing av veggvoll. Lag 3 hadde en større utstrekning enn lag 2.

Lag Beskrivelse 1

Opprensingslag, bunntorv.

Torvholdig jordlag med kull. 5-10 cm tykt.

Brun sandjord iblanda rester av torv, grus og forvitret

Tabell 4.5.12. De stratigrafiske lagene i S18.

M.o.h

Stein i gulv

Wk31254 2274±26BP

11,0

Stein i vegg Stein Forvitra stein Berg Lag 1 - Torv Lag 2 - Jord, torv og trekull Brun grus og sand

10,5

Datering Grense tegnede profiler

211x/515y

211x/516y

211x/517y

211x/519y

211x/518y

SSØ

NNV

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S18 Profil Sett mot VNV JTH/RAM/CRV 2011 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

1 meter

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.5.32. Profiltegning sett mot vest-nordvest (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

249

Funnene fra S18 er katalogisert under Ts12170. Strukturen hadde en relativt stor funnmengde på 1088 enkeltfunn, fordelt på 161 undernummer. Funnene fordeler seg nokså likt på de tre lagene, men en stor andel av funnene fra lag 1 er keramikk (tabell 4.5.13). Ser man bort fra keramikken er det en svært stor andel av avslag fra S18, hele 99,56 %. Et flertall av avslagene er små, og det er også funnet noen splinter (figur 4.5.33). Dette viser at flatehugging kan ha vært brukt som teknikk. Tre skrapere er funnet i hvert sitt lag, to er i chert, den tredje i flint.

1 2 3 Totalt %

Avslag

72 300 313

685 62,9

Keramikk 375 1 23

399 36,7

Skraper Oker

1 1 1 1

Totalt

449 302 337

41,3 27,7 31,0

makro middels mikro splint

Figur 4.5.33. Diagrammet viser andeler av avslag i forskjellige størrelser.

3 0,3 1 0,1

1088 100

1 2 3 Totalt %

Bergkrystall 2

100

Chert

Tabell 4.5.13. Gjenstandstyper fra S18.

6 58

Flint

Den litiske råstoffordelingen viser at kvarts er dominerende råstoff, foran kvartsitt og chert (tabell 4.5.14). Det meste av kvartsitten er finkornet. I tillegg er det funnet en del chert, og bare et fåtall funn i skifer, bergkrystall og flint.

37 1

2 0,29 101 14,68 1 0,15

Kvarts

41 122 228

391 56,83

Kvartsitt

19 121

188 27,33

Skifer

5 0,73

Totalt

73 301 314

688 100

Tabell 4.5.14. Steinråstoff fordelt på lag.

Asbestkeramikken utgjør en mengde på 99,4 g. Keramikken er svært fragmentert, av totalt 399 210x/520y

Oker

( !

Skraper

( !

0,3

! (

1,3

! (

11,9

! (

23,6 - 28,3

! (

215x/520y

( !

Stor stein

Stein i vegg

! (

Gulvflate

! (

Feltavgrensning

! (

( !

1,5

Meter

( !

! (

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

( !

CRV12

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSIT ETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

( !

250

210x/515y

215x/515y

Figur 4.5.34. Horisontal spredning av gjenstander, oker og keramikk. Keramikk målt i gram (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

1 Dot = 1 210x/520y

( ! (! ! (

! ( ( !

215x/520y

( !

Flint

( !

Skifer

( !

Bergkrysta ll

( !

Chert

( !

Kvarts

( !

Kvartsitt

Stor stein

( ! ( ! ( !

( ! ( !

( ! ( ! ( !

( !

( ! ( ! ( !

( !

( ((! ! ( ! ( ( ! !! ( ! ! (! ( (! ! ( (! ! ((! ( ! (! (! ( ( (! ! (! (( ! (! ! ( ( ! ! (! (! ! ( ! ( ( ! (! (! ! (( ! (! ! ( ! ( (! ( ! ! (! (! ( ! (! ! (! (( (! (! ! (! ( (( (! ! (! (! ! ( ! (! (! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ! (! ( (! ! (! (! (! (! ! ( ! ( ! (! ( ( ( ((! ! (( ! ! ( (! ! (! ( (! ( ( ! (( ! (! ! (! ! ( ! ( ( ! (! ! (! ! (! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( (! ! ( ! (( ! (! (! ! (! (! ( ! (! ! ( ( ! (! (! ! (! ! ( ! (( ! (! ! ( (! ( (! ! (! ! (! ! ( (! ! ( (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( (! (! ! (! (! ! ( ! ! ( (! (! ! (! ( ! ( (! (! (! (! ! (! ! ( ! ( ! (! ( (! (! (! ( (! ( ( (! ( ! ! ( ( ! ( ! (! ( ! (! ! ( ! ! ( (! ! ( ! (( ! (! ! ( ! ( ( (! ! (! ! (! (! (! ! ( ( ! ( ! ( (! ( (! ! ((! (! ( ! ! ( ( ! (! ! (! ! (! ! (! ! ( ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! (! ! ( (! ! ( ! ( ! (! ! (! (! ( ! (! ( (! (! ! ( ! (( ! ! (! ! (! ( ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( (! ( ! ( ! ( ! (( ! (! ! ( ! ( ( (! ( (! ! ( ! ! ( ! (! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ! (! (! ! ( ( (! ( ( ! (! ( ! ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! ! ( ( (! (! ( ! ( ! ( ! ! ( ( ! (! ! ( ( ( ! ( ! ! ( ( (! ! ( (! (! (! ! (! ! ( ! (! ( (! ( (! ! (! ! ( ! ( ! ( !

(! ! ( ! ! (! (! (! ! (! ( ! (! (! (! ! ( (! (( ! ! (! ( ! (! ( ! ( ( (! ! (( ( (! ( !! ( (! ( ! ! (! ! ( ! ( (! (! (! ( ! (! (! ( (! ! (! ( ! (! ! ( ! ! (! ! ( ( ( ! ( ! (( ! ! ( (( ! ( ! ( ( ! ! (! ! (! ! ( (! ( ! ( ( ! ! ( (! ! (! ! (! ( (! (! (! ! (! ( ( ( (! (! ! ( ! ( ! (! (! (! ! (! ! (! ! ( ( (! ( ! (! (! ! (! ( ( ( ( (! ! ( (! (! (! ! (! ! (! ( ! ! (! ! (! (! ! ( (! ( (! ! (! ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( (! ! ( ! ( (! ( ( (( ( ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ( ! (! ! (! ! ( (! ! ( ( ( ! ( ( ( ( ! (! (! ! (! ! ( ! ((! ! (! (! (! ! (! ( ! ( ! (! ! (! ! ( (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ( ( ! (! (! ( ( ((! ( ! ((! (! ! (! (! ! (! ( ( ! ! (! ! (!

( !

! ( ( !

( !! (

!! (( ! ( (! ! (

( !

( ! ! ( (! ! ( ( ! (( ! ! ( ! (! ! (( ! ! ! ! ( ( ( (! ! (( ( ! ( ! ! ( !

( ( ! ! ! ( ( ! ( ! ( ! !( ( ! ( ( ! !! (! ! ( ( ! ( (! ! (( (! ! ( ! ( ! ( !

( ! ( ! ! ( ( ! ( !

( ! ( !

0 ( !

( !

1,5

Meter

( ! UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

CRV12

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSIT ETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

( !

( ! ( ! ( !

210x/515y

Gulvflate Feltavgrensning

( !

! ( ( !

( !

Stein i vegg

(! ( !! (

! ( ( !

( !

215x/515y

Figur 4.5.35. Spredning av de forskjellige råstoff (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

skår er største mål mindre enn 4 cm. Funnsted for keramikken fra S18 var først og fremst utenfor strukturen i nordvest, og noe ble funnet i sørøstlig ende av gulvområdet (figur 4.5.34). I tillegg til keramikk er det funnet en bit oker nordvest for strukturen. Funnspredningen viser at funnene var konsentrert i vestlig ende av strukturen. En stor konsentrasjon ses like nordvest for avgrensinga av lag 2. Den horisontale spredningen av de forskjellige råstoffene viser at konsentrasjonen i nordvest består av kvarts (figur 4.5.35). Det meste av chert lå sørvest i strukturen, og kvartsitt befinner seg hovedsakelig innenfor gulvområdet. S18 var sannsynligvis ei hustuft der store steiner har fungert som støtte eller fundament for en vegg. Funnene i den nordvestlige delen kan tyde på at det har vært en inngang der. Dateringa til siste del av tidlig metalltid stemmer med fravær av skifer og noe bruk av flatehuggingsteknikk. Det er usikkert om keramikken tilhører S18.

S34 - heller

S34 er en heller med spor etter menneskelig aktivitet. Helleren lå 13,5 moh, i skråningen opp mot bergryggen øst for flata i Skjærvika (figur 4.5.1). Den bestod av en utstikkende fjellblokk med flat underside. Dråpefallet var ca. 2 m ut fra

Figur 4.5.36. Helleren sett mot øst (foto: Yassin N. Karoliussen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

skråninga (figur 4.5.36). Under fjellblokka var det en torvdekt flate på ca. 1,5 m². Flata var avgrenset av ca. 1 m høye berg på de sidene som hadde utsikt mot Skjærvika. Det var derfor svært lunt i helleren. Strukturen ble registrert under forundersøkelsen i 2005 og det ble funnet kullag i de to prøvestikkene som ble tatt her (PS34.1 og PS34.2). Det ble ikke gjort noen andre funn som tydet på at helleren var brukt av mennesker. Kullprøven fra 2005 ble ikke datert (Gil et al., 2006:48). Strukturen ble i 2010 undersøkt ved at det ble lagt ei 50 cm bred og ca. 1 m lang sjakt gjennom flata under dråpefallet (figur 4.5.37). Sjakta ble gravd stratigrafisk opptil 21 cm dypt.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

251

Det var 3 enkeltfunn i S34, fordelt på 2 undernummer. Funnene er katalogisert under Ts12170, sammen med funn fra S18. Det ene funnet er to fragmenter av en jernspiker som ble funnet i lag 2. Det andre er et skår av asbestkeramikk som ble funnet i lag 4.

Stein Berg/store steiner 220,5x/523y

221x/523y

Lag 2 - Torv og brun jord

! ( Wk31280 438±26BP

Datering

Sk.PS

Prøvestikk 2005

SK.Ps.

Sjakt

Rommet bak steinblokkene som lå på bakken var nokså lite, og helleren ville hatt ei større bruksflate dersom den ble brukt før steinblokkene raste ned. Relativt tykke lag med trekull og dateringene viser en nokså omfattende bruk i middelalderen. Funnet av asbestkeramikk tyder på at helleren også var i bruk i tidlig metalltid, men dette ble ikke fanget opp gjennom trekullprøvene.

Tegnet profil

! (

Asbestkeramikk

! (

Oker

Wk31279 902±28 BP

0,5 meter

220,5x/521y

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S34 Plan

221x/521y

S38 - tuft

Struktur S38 ble ikke registrert under forundersøkelsen, men dukket opp da torva i Skjærvika ble fjernet i 2010. S38 skilte seg ut som et flatt parti i det svakt skrånende terrenget

RAM/CRV 2011 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.5.37. Plantegning sjakt i heller (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). M.o.h 13,5

Stein Stor stein Lag 2 - Torv/brun jord

Wk31279 902±28BP

Lag 3 - Jord og trekull Lag 4 - Trekull Sand og forvitret stein

13,0

Datering

Sk.PS

Prøvestikk 2005

Sk.PS

220,5x/522y

220,5x/523y

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S34 Profil Sett mot VNV RAM/CRV 2011

SSV

NNØ 0,5 meter

Helleren har vært i bruk i flere faser. Et lag med kull (lag 3, tabell 4.5.15) er datert til to perioder av middelalder, 438±26 BP (Wk31280), kalibrert 14201490 e.Kr. og 902±28 BP (Wk31279), kalibrert 10351210 e.Kr., den siste er tatt i ei kull-linse (lag 4) som befant seg i kullaget (figur 4.5.38). Lag Beskrivelse 2

Brun kompakt torvjord. 5-10 cm tykt

Mørkebrunt/svart jordlag med innslag av kull. 4-8 cm tykt

Kraftig kullkonsentrasjon med kullbiter.

Sand/forvitret berg

Tabell 4.5.15. Lagenes sammensetning i S34.

252

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.5.38. Profiltegning sett mot vestnordvest (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

midt i Skjærvika Midtre, ca. 10 moh. (figur 4.5.1). Da det i tillegg dukket opp en del funn ble flata tolket som en struktur. Flata ble ikke finrenset i forbindelse med undersøkelsen. Det ble lagt ut to 50 cm brede L-formede sjakter gjennom strukturen og disse ble gravd stratigrafisk. Inntil strukturen i nord var det tidligere i feltsesongen gravd ei smal dreneringssjakt. S38 er tolket som ei hustuft. Tufta framsto med et ryddet, rundt gulvområde ca. 2,5 x 2,5 m stort (figur 4.5.39). På vestlig og østlig side av gulvet lå det over 30 cm store steiner, og dette er sannsynligvis rester etter vegger. Mot sørvest var det vanskeligere å se

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Utkast dreneringsgrøft 2010

Stein i gulv Stein i vegg Stein

200x/519y

195x/519y

Wk29924 3331±33BP

Lag 2 - Lys sand og grus Lag 4 - Lys sand og grus Torv Trekull

Lag 3

Torv Undergrunn Datering

Sjakt Tegnet profil Helling Feltavgrensning N

1 meter

200x/515y

195x/515y

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S38 Plan CRV/RAM 2011 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.5.39. Plantegning etter graving av lag 2 i sjaktene i S38 (tegning: Christian Roll Valen og Rudi A. Mikalsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

noen avgrensing, her var store deler av sjakta dekket med tilsvarende store steiner. Gulvavgrensinga er satt helt i nordlig ende av denne sjakta. En 1 m lang flat stein vest for gulvflata har muligens vært del av et inngangsparti. Det var heller ingen tydelig avgrensing i den nordøstre sjakta, muligens er en eventuell vegg her ødelagt av dreneringsgrøfta. Det er også mulig at gulvet var nedgravd i nord. Strukturen inneholdt ingen klare kulturlag, kun spredte trekullforekomster. De tre lagene (lag 2, 4A og 4B) bestod av det samme lyse sandlaget, men lag 4 inneholdt flere steiner (tabell 4.5.16). I midten av strukturen var det et kullag (lag 3), i underkant av 1 m langt, 30-50 cm bredt og ca. 15 cm dypt (figur 4.5.40). Laget lå i overgangen mellom lag 2 og lag 4. Det er mulig at denne kullkonsentrasjonen var et ildsted. men i profilen ses et kullholdig lag med større utbredelse (figur 4.5.41). Kullflekkene i lag 2 er sannsynligvis rester etter bruk av dette ildstedet. Trekull fra lag 3 er datert til 3331±33 BP (Wk29924), kalibrert 1730-1520 f.Kr., og viser aktivitet i tekstilkeramisk fase av tidlig metalltid. Det er ingenting som tyder på at det har vært gjentatt bruk av strukturen.

Lag Beskrivelse 1B

Torv, opprensingslag.

Omrotet lag ved grøft i nord.

Lys sand og grus på mindre enn 4 cm, noen

kullflekker. Enkelte steiner mellom 5-10 cm.

Tykkelse 5-10 cm 3-5 cm

3 Ildsted. Kullkonsentrasjon og forvitrede steiner.

5-15 cm

Lys sand, grus og steiner 5-30 cm.

Ca. 5cm

Lys sand, grus og steiner 5-30 cm.

Ca. 10 cm

Tabell 4.5.16. Beskrivelse av lagene i S38.

Funnene fra S38 er katalogisert under Ts12167. Til sammen er det 179 funn fordelt på 111 undernummer. Det er størst andel funn fra lag 4A (31,07 %), men også store mengder funn fra lag 3 og 4B (tabell 4.5.17). Det litiske materialet inneholder 92,09 % avslag. Det ble i tillegg funnet en enkelt bit asbest, men ingen asbestkeramikk.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

253

Figur 4.5.40. Tårnfoto av toppen av lag 4A og lag 3 i S38, sett mot nord. Lag 3, ildstedet er markert med gule pinner (foto: Johan-Terje Hole©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). M.o.h 10,5

Stein

Torv

Lag 2 - Lys sand og grus

Lag 3 - Trekull

Lag 4 - Lys sand og grus

Undergrunn

Grense tegnede profiler Skjærvika Hammerfest k. Struktur S38 Profil Sett mot ØSØ RAM /CRV2011 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

10,0

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

9,6 197,5x/519,5y

197,5x/519y

197,5x/518y

197,5x/517y

197,5x/516y

197,5x/514y

197,5x/515y NNØ

SSV

0,5 meter

Figur 4.5.41. Profiltegning sett mot øst-sørøst (tegning: Christian Roll Valen og Rudi A. Mikalsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

1B 1C

2 3 4A 4B Totalt %

Emne

1 1 0,57

Kjerne

1 1 1 2 2 7 3,96

Kjernefragment 1 1 2 1,13 Skraper 1 1 2 1,13 Spiss 1 2 2 1,13 Avslag

3 9 20 42 51 38 163 92,09

Totalt

5 9 22 44 56 42 177 100

2,83 5,09 12,43 24,86 31,07 23,73

100

Tabell 4.5.17. Gjenstandstyper fordelt på lag.

254

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Materialet inneholdt 9 kjerner og kjernefragmenter, fragmenter av 2 spisser og 2 skrapere. Den ene spissen er av sunderøytype (figur 4.5.42), mens den andre er et oddfragment av en slipt skiferspiss av uviss type. Et skiferemne, slipt på begge sider og med kantretusj, kan være emne til en kniv (figur 4.5.43).

Figur 4.5.43. Emne i skifer (foto: Konstanse Karlsen og June Åsheim©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Bergkrystall

3 4A

4B Totalt

1 1 1 2 1 6 3,39

Chert 2 2 1,13 Flint 2 2 1,13 Kvarts

3 6 17 39 50 37 152 85,88

Kvartsitt 2 1 1 4 1 9 5,09

Figur 4.5.42. Basisfragment av sunderøyspiss (foto: Konstanse Karlsen og June Åsheim©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Skifer

1 1 1 3 6 3,39

Totalt

5 9 22 44 56 42 177 100

Tabell 4.5.18. Steinråstoff fordelt på lag.

Den horisontale funnspredningen viser klart at det er flest funn fra den nordøstre sjakta og området rundt ildstedet (figur 4.5.44). Spredningen av funn i den nordøstre og sørøstre sjakta korresponderer med det avgrensede gulvområdet.

Av råstoff er det en klar overvekt av kvarts med 85,88 %, og skifer utgjorde kun 3,39 % (tabell 4.5.18). Det var ingen skifer i lag 3.

E195x/520y

( !

Annen gjenstand

( !

Emne

( !

Kjerne

Gulv

( !

Kjernefragment

Stein

( !

Skraper

( !

Spiss

Trekull ( !

! !

! ! ! ! ! ! ! !!! ! ! !! !!!!!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! !!! !!! ! ! (! ! !! ! ( ! ! ( ! ! !! ! !! !!! ! ! ! ! !! ! ! !! ! ( ! ! ! !! ! ! !! ! !

( ! !

2 10

Meter

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

CRV12

E200x/520y

Avslag

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSIT ETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

! !

! ! !

! !

!!! ! !

! !

!! !

! ! !

! !!! ! ! ! ! !

!! !

( !! (

(! !

! !

! ! ( !

! !

( !

! !

( !

! !

( ! !

( !! (

! !! ! ! !

! ! ! !

!! ! !

195x/515y

200x/515y

Figur 4.5.44. Horisontal spredning av alle funn (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

255

S38 er ei tuft fra første del av tidlig metalltid. Den har spor etter veggkonstruksjoner i form av store steiner, og kan være noe nedgravd i bakkant. Lag 4A tolkes som gulvlag i strukturen, noe som støttes av den vertikale funnfordelinga. Mangelen på et tydelig kulturlag gjør avgrensinga av gulvflatene usikker. Lag 3 var muligens rester etter et sentralt plassert ildsted. Funn av asbest og en spiss av sunderøytype stemmer med 14C-dateringa som plasserer strukturen i begynnelsen av tekstilkeramisk fase av tidlig metalltid. Funnene befant seg i hovedsak innenfor antatt gulvavgrensing. Alt tyder på en relativt kortvarig bruk av strukturen.

S44 - tuft

Struktur S44 lå i et relativt flatt terreng midt i Skjærvika Midtre, ca. 9 moh. (figur 4.51). S44 var omkranset av andre strukturer, i nordøst S38, i øst S15, i sørøst S16, i sørvest S45 og i vest S50.

En såldestasjon sto under utgravinga tett inntil nordvestre grense av S44. S44 ble ikke registrert i 2005. I ei prøverute som viste seg å ligge midt i den vestlige delen av strukturen (SkPR8), ble det funnet 2 bipolare kjerner, 2 biter råasbest og avslag i kvarts og kvartsitt (Gil et al., 2006:53). Etter avtorving av området i 2010 ble strukturen definert som et aktivitetsområde, bl.a. fordi det hadde dukket opp en del funn. Strukturen ble undersøkt med sjakter i slutten av feltsesongen 2010. Det ble gravd L-formede sjakter med 1 m bredde, med kryssende profillinjer i 509y (9 m lang) og 197x (8 m lang) (figur 4.5.45). Sjaktene ble gravd i mekaniske lag på 5 cm. Etter 2 mekaniske lag ble sjaktene gravd 50 cm brede. De mekaniske lagene ble under etterarbeidet omgjort til 4 stratigrafiske lag, og tolkninger og analyser forholder seg til denne inndelingen.

Stein i gulv

202x/513y

194x/513y

Stein i vegg Stein Helle Lag 4 - Gul sand Lag 1 - Sand og trekull Trekull Wk

Datering Sjakt

Sk.Ps.

Prøvestikk 2005 Tegnet profil Helling

Sk.Ps.5

Wk29925 2143±31BP Wk31283 3081±29BP Wk31284 2371±29BP Wk31285 3404±25BP

1 meter

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S44 Plan JTH/RAM/CRV 2010

194x/505y

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

202x/505y

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.5.45. Plantegning av tuft S44, lag 1 (tegning: Christian Roll Valen, Johan-Terje Hole og Rudi A. Mikalsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

256

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

ØSØ

0,5 meter

202x/509y

VNV

200x/509y

201x/509y

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

RAM/CRV/JTH 2012

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

193X/509Y

8,5

9,0

M.o.h 9,5

194X/509Y

195X/509Y

196X/509Y

Sk.Ps.5

197x/509y

198x/509y

199x/559y

Trekull Stein i gulv

En samtidig eller litt eldre bruk resulterte i tufta som framsto i det øverste laget. Tufta var oval, ca. 7,3 x 4,7 m i ytre mål, og orientert nordvest-sørøst (figur 4.5.45). Gulvflata (lag 1) besto av et kulturlag med størrelse 5,4 x 3,8 m, og var det mest tydelige av husets strukturelementer (tabell 4.5.20). Kulturlaget var noe ryddet for stein og ujevnt kullholdig. Veggene var markert på overflata med tette steinsamlinger av opp mot 70 cm store steiner nord, nordøst og øst for gulvet (figur 4.5.47). I profilene ble veggen påvist som 40-50 cm tykke lag av gul sand (lag 4) under steinsamlingene (figur 4.5.48). I sør var det ingen tegn til veggvoll. Ei stor helle lå midt på langsiden, like sør for gulvet, og på hver side lå to mindre heller. Den sørvestlige delen av huset kan ha vært åpen, ei tolking som forsterkes av at områdene mellom hellene i sør hadde mørkere jordmasser som kunne være kulturlag. Kanskje har hellene fungert som underlag for stolper. Ett eller to områder uten store steiner og et utjevnet lag med små rullesteiner med et noe mørkere jordlag imellom kunne ses i den sørvestlige veggen. To kullkonsentrasjoner i hver ende av huset, i nord og sør, ble tolket som ildsteder. Ildstedet i nord var ca. 50 cm diameter og var plassert nær veggen. Det var ingen klar steinsetting rundt kullkonsentrasjonen, og den besto av flere lag kull. Den øverste delen av

Lag 4 - Gul sand

Lag 9 - Mørk grov sand Stein

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S44 Profil Sett mot NNØ

Lag 1 - Trekull, sand og grus

Lag 7 - Gråsvart sand

S44 er ei tilnærmet oval hustuft med gulvflate, veggvoll og ildsteder. Det har vært minst 4 bruksfaser i S44, og de to eldre fasene hadde ei mindre flate enn den yngre. Strukturens areal var på 64 m² innenfor koordinatene 193-202x/505513y. Den yngste bruken har resultert i en liten nedgravning i utkanten av veggen i vest, der det ble funnet kullholdige masser (figur 4.5.46). En prøve fra denne ga dateringa 2050±32 BP (Wk29926), kalibrert 170 f.Kr.-25 e.Kr., og viser en enkel aktivitet med bruk av ild i overgangen mellom tidlig metalltid og eldre jernalder (tabell 4.5.19).

Stein i vegg

Strukturen

Figur 4.5.46. Profiltegning sett mot nord-nordøst (tegning: Christian Roll Valen, JohanTerje Hole og Rudi A. Mikalsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

257

Wk-nr.

Lag Datering BP Kalibrert

Kontekst

Lag

Wk-nr.

Lag Datering BP

Kontekst

Lag 1 Gulv. Gråbrun kullholdig sand med noen steiner. 5-10 cm dypt (mekaniske lag 1-2, lag 0 - opprensing).

Kalibrert

Wk29926 1 2050±32 BP 170 f.Kr.-25 e.Kr. Profil kullkonsen trasjon vegg Wk29925

1 2143±31 BP

355-55 f.Kr.

Profil ildsted i vest

Wk31284

1 2371±29 BP

540-385 f.Kr.

Plan gulv

Wk31283

2 3081±29 BP

1425-1285 f.Kr. Plan kullgrop

Wk31285 3 3404±25 BP 1760-1625 f.Kr. Plan bunn nedgraving Tabell 4.5.19. Radiokarbondateringer S44.

Beskrivelse

Lag 2 Gulv. Heterogent, spettet grå sand og grus med små rullesteiner. Opp til 20 cm tykt (mekaniske lag 3-5). Lag 3 Nedgraving. Homogent, fettet kullholdig sand med noen steiner (mekaniske lag 6-10). Lag 4

Vegg. Gul sand. Kunne ses i tre profiler (i sjaktene mot nord, vest og øst). Tydeligst i profil i sjakt mot nord. I profilen i sjakt mot øst er sandlaget tynnere med to store steiner i kantene.

Lag 6 Svart fet jord.

ildstedet er datert 2143±31 BP (Wk29925), kalibrert 355-55 f.Kr., delvis overlappende med kullgropa lenger vest.

Lag 7 Vegg. Gråsvart sand med noen mellomstore steiner, liggende ganske tett.

Det sørlige ildstedet var plassert innenfor det sørøstre inngangspartiet. Dette ble ikke gravd ut, og det er uvisst hvilken bruksfase det kan dateres til.

Lag 9 Grå, grov sand og grus med innslag av gul sand.

Lag 8 Grå, grovt sand med mellomstore og noen små steiner. Steril undergrunn.

Tabell 4.5.20. Oversikt over stratigrafiske lag.

Figur 4.5.47. Overflate tuft etter rensing, sett mot nordøst (foto: Kristina V. Birkelund©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

En tredje prøve fra lag 1, tatt omtrent midt i gulvet, ga 2371±29 BP (Wk31284), kalibrert 540-385 f.Kr., noe som viser en litt eldre bruksfase. Alle dateringene fra lag 1 er fra kjelmøyfasen av tidlig metalltid.

Figur 4.5.48. Rester av veggvoll i den nordre profilen, sett mot øst (foto: Kristina V. Birkelund©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

258

Under gulvet var et omrotet lag med ganske løs konsistens (lag 2). Ut fra profilene ble det slått fast at laget var ca. 3 m langt i retning øst-vest (196-199x) og ca. 1,5 m langt i retning nord-sør (508-509y) Laget representerer trolig en gjenfylling av en nedgravning eller planering av gulvet. Det vestlige ildstedet lå i vestenden av dette laget.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Ei datering fra det nederste laget av ildstedet har resultatet 3081±29 BP (Wk31283), kalibrert 1425-1285 f.Kr., som er tekstilkeramisk fase av tidlig metalltid. Dateringa og bruken av ildstedet kan representere en bruksfase med tilknytning til aktiviteten i lag 2. Under lag 2 var det en ca. 1,2-1,3 m bred nedgraving som kunne ses i profilen (figur 4.5.46). Nedgravinga inneholdt et stratigrafisk lag som var kullholdig og særlig fett mot bunnen (lag 3). I den østlige delen av nedgravningen, ca. 40 cm bredt, gikk laget 10 cm dypere. Profilen viser store steiner som ligger samlet langs den østlige kanten av nedgravingen, noe som kan være deler av et veggfundament. Lag 3 er datert til 3404±25 BP (Wk31285), kalibrert 1760-1625 f.Kr., og er noen hundre år eldre enn lag 2.

Funnmaterialet

Funnene fra S44 er katalogisert under Ts12168, og består av 1517 enkeltfunn fordelt på 379 undernummer. Det var flest funn i lag 1, og minst i lag 3 (figur 4.5.49).

Lag 1 Lag 2 Lag 3 Totalt

Emne

5 0,5

Kjerne

3 0,3

Kjernefragment 1

1 0,1

Kniv

1 0,1

Pimpstein

1 0,1

Retusjerte avslag 2 1

3 0,3

Spiss

8 0,8

Avslag

3 4 1

214 435 329 978 97,8

Totalt

230 439 331 1000 100

23,0 43,9 33,1 100

Tabell 4.5.21. Gjenstandstyper fordelt på lag.

4.5.50 og 4.5.51). I tillegg var det to emner til spisser, i chert og skifer. To av sunderøyspissene tilhører lag 2, et basisfragment er fra lag 3 og et fra lag 1. Et emne er en påbegynt flateretusjert spiss med rett basis. Emnet og sandbuktspissen er funnet i lag 1 og den siste flateretusjerte er funnet i lag 2. Kniven er i fin kvartsitt. Et skiferemne er forarbeid til enegget miniatyrkniv, og denne er fra lag 1 (figur 4.5.52).

Antall 800 700 600 500 400 300 200 100 0

Stratigrafisk lag

Figur 4.5.49. Diagrammet viser funnmengde fordelt på stratigrafiske lag.

Av litisk materiale er det 1000 enkeltfunn, hvorav 97,8 % er avslag (tabell 4.5.21). Spisser dominerer gjenstandsmaterialet, i tillegg er det en del emner. Det ble også funnet et fåtall kjerner og retusjerte avslag, og enkeltfunn av kjernefragment, kniv og pimpstein. Av spissene er 4 av sunderøytype og 2 flateretusjerte, derav 1 hel sandbuktspiss (figur

Figur 4.5.50. Sunderøyspiss funnet i lag 2 (foto: Tomasz A. Wacko©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

259

Av steinråstoff er det skifer som dominerer, med 78,9 % (tabell 4.5.23). Videre er det størst andeler av kvarts og kvartsitt. I tillegg er det funnet mindre mengder flint, chert og bergkrystall. Flintavslagene ble funnet i overgangen mellom lag 2 og 3. Det var mest skifer i lag 2, og en noe mindre andel i lag 1 (figur 4.5.53). Andelen kvartsitt var størst i lag 1.

3 Totalt %

Bergkrystall 1

1 0,1

Chert

3 0,3

2 1

Flint 5 13 18 1,8 Jaspis

30 45 20 95 9,5

Kvartsitt

67 19 6 92 9,2

Pimpstein

Figur 4.5.51. Hel sandbuktspiss (foto: Konstanse Karlsen og June Åsheim©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

1 0,1

Kvarts

1 0,1

Skifer

129 368 292 789 78,9

Totalt

230 439 331 1000 100

Tabell 4.5.23. Steinråstoff fordelt på lag.

Antall

500 450 400 350

bergkrystall chert

300

ﬂint 250

jaspis kvarts

200

kvartsitt

150

pimpstein skifer

100 50

Figur 4.5.52. Emne til enegget miniatyrkniv (foto: Konstanse Karlsen og June Åsheim©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Det ble funnet en god del asbestmagret keramikk i S44, det meste er svært fragmentert. Asbestkeramikken består av 385 skår, med en samlet vekt på 73,6 g (tabell 4.5.22). Det ble også funnet mye råasbest i strukturen, og enkelte av bitene var svært store, opp til 12 cm lange. Samlet vekt for asbesten er 102 g. All keramikken og det meste av råasbesten ble funnet i lag 1. Det ble også funnet noe oker i lag 1. Keramikk Råasbest Oker

Lag 1 Lag 2 Lag 3 Totalt 73,6 73,6 101,4 0,6 102 0,1 0,1

0 1

Stratigrafisk lag

Figur 4.5.53. Diagram som viser mengde steinråstoff i de forskjellige lagene.

De aller fleste funnene lå den den sørøstre sjakta (figur 4.5.54). Konsentrasjonen her var dominert av skifer. Helt sørøst og nordvest i tufta var det små konsentrasjoner med kvarts. I nordøst var et en del kvartsitt. Spissene var funnet et stykke inn i tufta, mens kniven lå like innenfor inngangen (figur 4.5.55). En spiss av sandbukttype ble funnet i vestre veggområde i utkanten av hustufta. Emner ble funnet i den nordlige delen. Asbestkeramikken ble funnet sør i tufta, men råasbesten var mer spredt (figur 4.5.56). Noe asbest ble funnet i utkanten av veggen i nordvest.

Tabell 4.5.22. Asbestkeramikk, råasbest og oker målt i gram.

260

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

! ( ! (

! ( ! ( ! ! ( ( ! ( ( ! ( ! !! ( (

! (

195x/510y

E ! (

! (

! ( ! ( ! (

! ( ! (

! (

! ( ! ( ! ! ( (

! ( ! (! ! ((

! (

! ( ! (

! (

Flint

Stein i vegg

Kvarts

Gulv

! (

Skifer

! (

Kvartsitt

! (

Chert

! (

Bergkrystall

! (

Jaspis

! (

Pimspstein

! (

! (! ! ! (! (( ( (( ( (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ( ( (! ( ( ! ( ! (! ! (! !! ( (! (! !! ! ! (! ( ! (! (! (! ( ! ! ! ! (! ( ( (! (! (! ( ! (! (! ( (! (! ! ! ! ! (! ! ! ( ( ( ! ! ! ( ! (! ( ! ! (! ( ! ( ! ( ! ( ( (! ! ! ( ( ! ( ! ( ( ( (! ! ! (( ! ( ! (! ! (! ( (! (! ( ( ! (! ( ((! ! ! ((! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ( (! ! ! ! ( (! ( ! (! (! ! (! (( ! ( ( ! (! ( ! ( (! ! ! (! (! (! (( ! (! ( ! (! (! ( ! ! ( ! ! (! ! (! ( (! (! ( ! (! ( ! ! ( ! (! ( ! ( (! (! ( ( ( ! (! ! (! ( (! ! (! ! (! ( ( ! ! ( ! ( (! ! (! ! ! ( ( (! ! (! ! ! ( ( ! (! ( ( ( ! ( (( ( ! ( ( ! ! ! ( ( (! (! ( ( ! ! ( ! ( ! ! ! ! ( ( (! ( ( (! ! (! ( ( ! ( ! ( ( ((! (! ( (! ! ! ! ! (! ( ( (! (! ! ! ! ! (! ( ( (! (! (! (! ! ( ! ! ! ( ( (! ( ! ! ! ! ( ( ( ! ( (! (! ( ! ! ! ( (! ! ( (! (! ! ( ( (! ! (! ! ( ! ! (! (! ! ! (! ( ! ( ( ! ! ( ! ! ( ( ( ( ( ( ! ! ! ( (! ( ! (! (! ( (! (! ! ! ! ( ( (! ( ! ( ! ( (! ( ! (! (! ! ! ! (! ( ! (! ! ( ( ( ! ! ! ( (! (! ( ! ! ! ! ! ( (! (( (! ( ( (! ! ( ! ! (! ( ( ( ! ! ! ! ( ( ( ( ! ! (! (! ( ! ! ! ! (! (! ( ! ( ( ( ! ! ( ( ! ( ( ! ( ! ! ! (( ( (! ! ( ( ( ! ! (! ( ! ( ( ( ! ( ( ( ! ! ( ! ( ! ! ! ! ( ( ( ! ( ( ! ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ! (! ( ( ! (! ! ( ! ! ! ( ( ( ! ! ! ( ( ! ( ! ! ( ( ( ! ! ! ( ! ! ( ! ( (! ( ( ! ! ! ! ! (! ( ( ( ( ( ! (! ! ! (! ( ! (! ! ! (! ( ( ! ( (! ! ( (( ( ( ( ! (! ! (! (! ! ! ( (! ! (! ! ! (! (( (! ( ! (! ! ( ( ! ( (! ! ( ! ( ! ! ! (! (! ! ( (! (! ! ( (( ( ! ( ! (! ( ( ( ! ! ! ( ! (! ! ! ! ( ! ! ( (! ! ( ( ( ( ! (! ! ( ( ! (! ! ! (! ! (! ! (! ! (! (! ( ( ! ! ! ! ( ( ( (( ! ! ( ( (! ! ! ( ( ! ! ! ( ! ! ( ( ! ( ( ! ! ( ( ! ( ! ( ( ( ( ( ! ( ( ( ! ! ! ! ( ! ! ( ( ( ! ( ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ( ( ! ! ( ( ( ! ! ! ( ! ( ( ! ( ! ! ( ! ( ( ! ! ( ! ! ! ( ( ! ( (! ! ( ! (! (! ! ! ( ! ( ! ! ! ! ! (! ((! (! (! ( (! ! ( ! (! ( ( ! ( ! ( (! (! (! ( (! (! ( ! (! ! (! ! ( ! ( (! ( (! ! ! (! ( ! ( ! ! (! (! (! (! ! (! ! ! (! ( ! (! ( ( ! ! ( (! ! ( ! (! ( (! (( ! ! ! ! ! ! ! (! (! ! ( ( (( ( ( (( ! ! (! ! (( ( ! ! ! ! ( ( ( ! ( ( ! ! ! ( ( ( ! ! ( ( ( ! ! ( ! ( ( ! ( ( ( (! ( ( ( ! ! ( ( ! ! ( ( ! ! ( ( ! ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ! ( ( ! ! ( ( ( ! ! ! ! ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ( ( ( ( ( ! ! ( ( ! ( (! (! ! (! (! ! (! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ! ( (! ! (! ( ! ( ( ! ( (! (! (! (! (! ( ( ! (! ! (! (! ! (! ( ! (! ! (! (! ( (! ! ((! ( ! ( ! (! ( ! ! (! ( ! ( ! ( ! ! (! ( (! ( ( ! ( (! ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! ! ( ! ( ( ( ! ( ! (!! ( ! (! ! (! ! ( ! ( (! (( ! (! (( ( ! ( (! ! ! ( ( ( ! ! ( ! (! !! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ! ( ( ! ( ! ( (! (! (! ( ( (! ! (! (! ( ! ( ( ! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ((! ( ! ( ( ! ! ( ! ! ( ( ! (! (! ( ( ! (! ( ! (! !! (! (! (! ! ( (( (! (! ! (! ! ( ! ( ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (

! (

! (! ( ! (

! (

! ( ( ! !( (! ! ( ! ! ( ! ((! ( ! (

! (

200x/510y

! ( ! (

! (

( ! ( !

! ! ( ( ( ! ( ! ! ((! (! ( ! (! (!

! ( ! (! ( ! (

! (

( ! ( !

! (

! (! (

( ! ! ! ( ( ! ( ! (

! (

( ! ( ! ! (

! (

! ( ! ( ! (

! (

Meter ! (

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSIT ETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

CRV12

! (

195x/505y

200x/505y

Figur 4.5.54. Horisontal spredning av steinråstoff (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). ! ( !

! !

! ! ! ! ! ! ! ( (! !

195x/510y

! ! ! ! !

! !

! ( ! ! ! !

! !

! ( ! ! ! ! ! !! !! ! !! !

! !! !

! (!! !

! !! !!! !

Avslag, retusjert

Stein i vegg Gulv

! (

Kjerne

! (

Kjernefragment

! (

Kniv

! (

Spiss

Avslag

!! !

! ! ( !

Emne

! ! !

! (

200x/510y

! !

! (

! !

! (

! !

Meter !

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

CRV12

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSIT ETSMUSEE T SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

195x/505y

200x/505y

Figur 4.5.55. Funnspredning med de forskjellige gjenstander i S44 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

261

! (

195x/510y

200x/510y

! (

Asbest i gr.

Asbestkeramikk i gr.

0,1 - 0,3

! (

31,6

0,55 - 1,2

! (

8,2

Oker

19,5

Stein i vegg

67,59

Gulv

Meter UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

CRV12

! (

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSIT ETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

195x/505y

Oppsummering

S44 var først tolket som et aktivitetsområde, men etter utgravinga ble det klart at det var ei tuft brukt i minst tre perioder, og siste fase var en relativt stor hustuft. Den eldste bruken av S44 har resultert i en ca. 1,5 m lang nedgravning med et fett, meget kullholdig lag med få gjenstandsfunn. I laget ble det funnet en god del skifer, og del av en sunderøyspiss. Dette laget er datert til begynnelsen av tekstilkeramisk fase, og er noe eldre enn laget over. Laget kan ha vært restene av et nedgravd hus. I en litt yngre bruksfase var det anlagt et ca. 20 cm tykt lag med sand og grus. Dette kan være gjenfylling av et nedgravd anlegg eller planering av et gulvlag. I nordvestenden av dette laget var det et ildsted. I laget ble det funnet sunderøyspisser og mye skifer, som stemmer med dateringa til tekstilkeramisk fase av tidlig metalltid. I strukturens nest siste bruksperiode var tufta ikke nedgravd, men hadde elementer som gulvflate, veggvoll og ildsted. Den sørvestlige veggen, mot havet, hadde en annen konstruksjon enn veggene i nordvest, nordøst og sørøst. Boligen kan ha vært åpen mot sørvest. Det er mulig at hellene i den sørlige veggen har fungert som underlag for stolper, som sentrale elementer i 262

200x/505y

Figur 4.5.56. Spredning av keramikk og asbest (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

veggkonstruksjonen. To ildsteder ble funnet, ett i hver ende av huset. En inngang kunne sees på hver ende av den sørvestlige veggen. Asbestkeramikk av kjelmøytype, sandbuktspiss, emne til spiss av chert og avslag av kvartsitt og kvarts ble funnet i gulvområdet i hustufta. Dette stemmer med i datering til kjelmøyfasen av tidlig metalltid. Ei kullgrop i den vestlige veggen viser en aktivitet som har foregått i overgangen til jernalder. Det er mulig råasbesten funnet like ved kan ha sammenheng med denne aktiviteten.

S50 - aktivitetsområde

S50 var en stor kullkonsentrasjon som lå inntil dreneringsgrøfta, helt vest i Skjærvika Midtre, ca. 8,5 moh. (figur 4.5.1). Strukturen lå et par meter vest for S44 og nordvest for S45, i et område som var relativt flatt. Kulturminnet var ikke registrert ved forundersøkelsen, men dukket opp som en kraftig kullkonsentrasjon med funn under finrensing av området i 2010. S50 ble snittet på langs i 2010, og profilen ble dokumentert. Begge halvdelene ble gravd ut. Hele kullkonsentrasjonen ble gravd som ett lag. Kullaget var ca. 2 x 1 m stort, avlang i formen og lå orientert nordvest-sørøst (figur 4.5.57). Konsentrasjonen har sannsynligvis vært et ildsted

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

190x/508y

193x/508y

Stein i ildsted Stein i struktur

Wk33075 2359±28BP

Wk31288 2208±28BP

Stein Lag 2 og 4 - Trekull og feit jord Brun sand Sjakt Wk

Datering Tegnet profil N

0,5 meter

Figur 4.5.57. Plantegning av S50 (tegning: JohanTerje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S50 Plan JTH/RAM/CRV 2011 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

med intensiv bruk, eventuelt et kulturlag som dannet gulvet i en bolig. I den nordvestre enden hadde dreneringsgrøfta kuttet inn i strukturen, og rotet til overflata. Den tykkeste delen av kullaget lå i den forstyrrede delen helt inn mot grøfta. Den nordvestre enden hadde svartere og feitere masser, og var et tykkere markert kullag. I overflata av dette dype kullaget var det ei steinsetting som tolkes som ildsted (figur 4.5.58). Steinsettinga kunne også ses i profil, og var ca. 60 cm bred. Kull fra ildstedet er datert 2359±25 BP (Wk33075), kalibrert 515-385 f.Kr. Kullaget sørøst for steinsettinga har fått dateringa 2208±28 BP (Wk31288), kalibrert 375-200 f.Kr. Strukturen har dermed hatt to bruksfaser i siste del av kjelmøyfasen av tidlig metalltid, og ildstedet tilhører den eldste bruksfasen. Funnene fra S50 er katalogisert under Ts12169. Totalt er det 154 enkeltfunn, fordelt på 69 undernummer.

M.o.h

Wk31288 2208±28BP

8,7

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

193x/506y

190x/506y

Antall %

Flekke

1 0,83

Kjerne

1 0,83

Kjernefragment 1 0,83 Skraper

1 0,83

Spiss

1 0,83

Avslag

115 95,83

Totalt

120 100

Tabell 4.5.24. Gjenstandstyper i S50.

Litisk materiale består av 120 enkeltfunn, hvorav avslag utgjør 95,83 % (tabell 4.5.24). Gjenstander var flekke, kjerne, kjernefragment, skraper og spissfragment. Spissen var et oddfragment av en fint flateretusjert spiss i rødlig flint (figur 4.5.59). Det ble også funnet 5,8 g råasbest og 3 små skår av asbestkeramikk, til sammen 1,9 g.

Stein i ildsted

Wk33075 2359±28BP

Stein i struktur Stein Lag 1 - Humus/torv Lag 2 og 4 - Trekull og feit jord Lag 3 - Mørk rødt rullestein, grus og sand Brun sand, trekull og grus Wk

8,3 191,73x/508,43y

189,80x/507,37y SØ

NV 0,5 meter

Datering Skjærvika Hammerfest k. Struktur S50 Profil sett mot sørvest RAM/CRV 2011 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.5.58. Profiltegning sett mot sørvest (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum - Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

263

Det var overvekt av kvartsitt i materialet, med 41,67 % (tabell 4.5.25). Det var også en god del chert, 35,83 %. Skifer utgjorde 20 %. Den horisontale funnspredninga viser at funnene lå i klar tilknytning til kullaget (figur 4.5.60). Skifer var konsentrert i sørøst, lengst unna ildstedet, mens kvartsitt og chert for det meste lå i og utenfor det steinsatte ildstedet. Alle gjenstandsfunn lå nord og nordøst for ildstedet, kun spissfragmentet ble funnet et stykke lenger sør i kullaget (figur 4.5.61). S50 var et kulturlag med et steinsatt ildsted. Tykkelsen på kullaget og den relativt store funnmengden tyder på at dette kan være en del av en større struktur, et aktivitetsområde eller gulvet i en bolig. Strukturen var i bruk i kjelmøyfasen av tidlig metalltid.

S45, S49 og S55 - aktivitetsområde

Figur 4.5.59. Odden av flateretusjert spiss (foto: Mari Karlstad©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

S45, med strukturene S49 og S55, var et aktivitetsområde som lå helt vest i Skjærvika Midtre, midt på en svakt hellende flate ca. 8 moh. (figur 4.5.1). Like nordøst for S45 var en svakt markert, naturlig strandvoll (figur 4.5.62). Området grenset til S13 som lå helt nord i Skjærvika Nedre. Like nordøst for S45 lå S44, og i nord lå S50. S45 ble ikke registrert under forundersøkelsen i 2005. En del prøvestikk ble likevel tatt i området, og SkPR9 ligger innenfor S45, SkPR10 i utkanten av strukturen i nordøst for (Gil et al., 2006:54-55). I begge ble det funnet avslag i kvartsitt og skifer.

Antall %

Chert

43 35,83

Flint

3 2,50

Kvartsitt

50 41,67

Skifer

24 20,00

Totalt

120 100

Tabell 4.5.25. Steinråstoff i S50.

! (

Flint

Stein i ildsted

! (

Kvartsitt

Stein i struktur

! (

Chert

Trekullmasser

! (

Skifer

Stein

! ( ! (

! (

! ( ! ( ! ! ((

! (

0,5 Meter

! (

( ( ! ( ! (! ! ( !! ( ! ( ! ! ( ( ! ( !! ! ! ( ! ( ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ! ( ( ! ( ! (! ! (! (( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! ! ( 190x/507y ! ( ( ( ! ( E ! ( ! (! ! ! ( (! ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( !! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ! ( ( ! ! ( ! ( ( ! ( ( ! (! ( ! ! (! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( !

! (

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

CRV11

192x/507y

! (

Figur 4.5.60. Horisontal spredning av alle funn, markert ut fra råstofftype (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum Universitetsmuseet).

264

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

! ( ! ( ! ( ! ( ! (

Flekke Kjerne Kjernefragment Skraper Spiss

! (! ! ((

! (

Stein i ildsted Stein i struktur Trekullmasser Stein

0,5 Meter

± 190x/507y

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

CRV11

192x/507y

! (

Figur 4.5.61. Funnspredning som viser gjenstander (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum - Universitetsmuseet).

Figur 4.5.62. Tårnfoto av S45, tatt mot vest-sørvest etter opprensing (foto: Mikael Cerbing©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

265

Stein i ildsted Helle i ildsted Stein i struktur Stein Depoter S49 og S55 198x/502y

193x/502y

581

600

Kontekstnummer fyllmasse

[600]

Kontekstnummer nedgravning Sjakt

580

Tegnet profil 510

Omriss S13

572 554

Ildsted 2

558

Sk.Ps

573

[624]

[619]

586

1 meter

561

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S45a, S45b, S49, S55 Plan

567

[622]

JTH/RAM/CRV 2010

567

578

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

[571]

193x/499y

198x/499y

201x/499y

S55

Wk29927 2187±33BP

S45a

599

602

Wk2992 2430±31BP Wk31286 1295±25BP

[613]

598 595 601

600

S49

S45b

198x/495y S13

201x/495y

Figur 4.5.63. Plantegning S45a, S45b, S49 og S55, med sjakter og snitt (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Under avtorvinga av Skjærvika Midtre i begynnelsen av feltsesongen ble S45 identifisert da det dukket opp en del funn. Det ble også funnet to råstoffdepoter, S49 og S55. Hele S45 ble gravd med Single Context, og undersøkelsen fant sted i 2010. Ildsteder og nedgravinger ble snittet og dokumentert i profil. To kontekster ble sjaktet med 50 cm eller 1m brede sjakter og deretter dokumentert i profil. Massene ble såldet med 4 mm maskevidde. Lokaliteten utgjorde totalt ca. 57 m2.

266

Strukturer

S45 besto av to adskilte områder, S45a i nordvest og S45b i sørøst (figur 4.5.63). S45a et den yngste av de to strukturene, og besto av to ildsteder og to nedgravinger. Rundt det største ildstedet var det flere kulturlag av forskjellig sammensetning. Området rundt ildstedene var noe ryddet for stein, og 50-70 cm store steiner i strandvollen dannet en buet voll i nordøst og øst. Det største ildstedet (ildsted 1) var steinsatt [627], målte 1 x 0,75 m og hadde en oval, uregelmessig form (se tabell 4.5.27). Den sørlige delen var avflatet, og

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

steinene her var mindre. I bunnen av ildstedet var den en steinpakning [570] som lå i ei mindre, oval nedgraving [571] (figur 4.5.64). Inne i ildstedet var et fett kullag [567]. En prøve tatt i plan i massene i ildstedet har fått dateringa 2187±33 BP (Wk29927), kalibrert 375-170 f.Kr. (tabell 4.5.26), og viser at aktiviteten i området fant sted i siste del av kjelmøyfasen av tidlig metalltid. Like vest for ildstedet var det masser med utrenset materiale [564], og disse dekket delvis steinsettinga i ildstedet. Kulturlagene [565], [572] og [554] rundt ildsted 1 hadde til sammen en uregelmessig utbredelse på ca. 3 x 2,5 m. De små runde kontekstene [580], [581] [586] i kulturlagene var trolig gjenfylt masse der steiner var fjernet.

Wk-nr.

Lag Datering BP Kalibrert

Wk31286 538 1295±25 BP

Nordvest for ildsted 1 og aktivitetslagene, i en avstand av ca. 50 cm, var flere anlegg. Ildsted 2 besto av en nedgraving [624] med kullholdige masser, og hadde ingen steinsetting. Størrelsen var ca. 0,75 x 0,5 m. I profilen kunne to bruksfaser skimtes, da trekullagene [620] og [625] var delt av et gruslag [623] (figur 4.5.65). Det er usikkert om kullgropa var et ildsted, den kan eventuelt ha vært en avfallsgrop. To nedgravinger lå like nordvest for ildsted 2, og var tydeligst i plan. Den nordvestlige var tilnærmet rund, 50 cm i diameter [619]. Den østre [622] var forstyrret av den andre, men så ut til å ha vært svært lik denne opprinnelig. Den østre nedgravinga hadde et kullholdig lag [561].

S45b er eldre enn S45a. Strukturen besto av et markert ildsted, svakt nedgravd [613] i de opprinnelige massene, med tilhørende kulturlag i øst. Det steinsatte ildstedet var ca. 1,6 x 1,5 m stort (figur 4.5.66 og 4.5.67). Også dette ildstedet hadde ei steinpakning i bunnen [603]. Steinsettinga rundt ildstedet [600] hadde en åpning i sør, og her var det et kullag [601] som lignet massene inne i ildstedet

Kontekst

660-775 e.Kr.

Plan S49

Wk29927 565 2187±33 BP 375-170 f.Kr.

Plan ildsted i S45a

Wk29928 598 2430±31 BP 750-400 f.Kr.

Plan ildsted i S45b

Tabell 4.5.26. Dateringer fra S45.

M.o.h

Stein i ildsted 627

564

Stein i struktur/kontekst

627 600

Kontekstnummer fyllmasse

[600]

Kontekstnummer nedgravning

567

554

8,0

Skjærvika Hammerfest k. Ildsted i S45a Profil Kontekst 567 sett mot NNØ

[571] 570

196,9x/500y

196x/500y VNV

JTH/RAM/CRV 2011

ØSØ

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

0,5 meter

M.o.h

Figur 4.5.64. Profiltegning av ildsted i S45a (tegning: Christian Roll Valen, JohanTerje Hole og Rudi A. Mikalsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Stein i struktur Forstyrret

8,0

Sk.Ps

558

625

573

552

625

559

[624] 620 Ildsted 2

193x/500,4y

623

559

[619]

[622]

561

Anlegg 3 194x/500,4y VNV

600

Kontekstnummer fyllmasse

[600]

Kontekstnummer nedgravning

Sk.Ps

Prøvestikk Skjærvika Hammerfest k. Ildsted i S45a Profiltegning Kontekst 625 og 561 sett mot NNØ JTH/RAM/CRV 2010

ØSØ

0,5 meter

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.5.65. Profiltegning av ildsted 2 og nedgravninger (tegning: Christian Roll Valen, JohanTerje Hole og Rudi A. Mikalsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

267

[598]. Under trekullmassene i ildstedet var det spredte flekker med røde, trolig brente masser [602]. En rekke flate steiner [599] lå i den nordøstlige enden inne i ildstedet, disse kunne vært brukt til å sette eller legge noe på. Datering tatt av trekull fra ildstedet viser 2430±31 BP (Wk29928), kalibrert 750-400 f.Kr., som er tidlig i kjelmøyfasen. Kulturlaget [595] ved ildstedet var ca. 4 x 2 m stort, orientert nordøst-sørvest. I den sørlige delen av dette laget, ca. 50 cm sør for kullmassene

ved ildstedet, lå råstoffdepotet S49 [538]. Råstoffdepotet besto av råstoffblokker og kjerner av kvartsitt som var lagt ned i en fordypning mellom flere steiner, ca. 10-15 cm store. Et lignende depot utgjorde S55 [621], bestående av kjerner i kvarts, og var plassert ca. 1 m sørvest for ildsted 2 i S45a. Disse lå ikke i en fordypning, men hadde en del steiner rundt seg.

Figur 4.5.66. Ildstedet i S45b, mot sør-sørøst (foto: Mikael Cerbing©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

M.o.h

Stein i ildsted Stein i struktur/kontekst

8,0 601 600

197,6x/497,2y

[613]

198,6x/497,2y

600

Kontekstnummer fyllmasse

[600]

Kontekstnummer nedgravning Skjærvika Hammerfest k. Ildsted i S45b Profil Kontekst 598 sett mot NNØ

600

199x/497,2y VNV

ØSØ

0,5 meter

JTH/CRV 2011 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.5.67. Profiltegning ildsted i S45b (tegning: Christian Roll Valen og Johan-Terje Hole©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

268

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Lag Beskrivelse 538 Depot S49.

Kvartsittkjerner i nedgraving

552 Opprensing av hele strukturen.

Løs brun torv og silt. Opp mot 5 cm tykt.

554 Kulturlag S45a.

Lysebrun sand og grus med noe silt. Opp mot 15 cm tykt.

558 Øverste fyllag i ildsted 2, S45a.

Mørk sand og silt med småstein og kull. Ca. 1,5 cm tykt..

559 Erosjonsmasser under ildsted 2. Løs gråbrun siltholdig sand med 2-6 cm store steiner. 561 Fyllmasse i nedgraving S45a.

Løs, svart, fet silt og jord med litt småstein (2 cm) og litt kull. Opp mot 15 cm tykt.

564 Utrensing av ildsted 1, S45a.

Hard, rødbrun grusholdig sand. Opp mot 5 cm tykt.

565 Deponert lag ved ildsted 1, S45a. Løs gråsvart siltholdig sand med en del småstein (2 cm) og kull.. Opp til 2 cm tykt. 567 Kullag, ildsted 1, S45a.

Kompakt, svart, silt med mye kull. Opp til 13 cm tykt.

570 Steinpakning bunn av ildsted 1, S45a. Kompakt, grå sandholdig grus med mye stein og noe kull. Opp til 15 cm tykt. 571 Nedgraving ildsted 1, S45a.

Uregelmessig oval nedgraving med en svakt konkav bunn.

572 Kulturlag S45a.

Løs, brun sand og små stein (2 cm). 1-2 cm tykt.

573 Fyllmasse nedgraving S45a.

Løs, gråbrun sandholdig silt med steiner (ca. 6 cm).

578 Lag ved ildsted 1, S45a.

Løs, mørkebrun, sand med en del småstein (2 cm). Opp til 33 cm tykt.

580 Grop der stein er fjernet.

Nokså kompakt svart, silt med enkelte kullbiter og avslag. 2 cm tykt.

581 Grop der stein er fjernet.

Nokså kompakt svart, silt med enkelte kullbiter og avslag. 2 cm tykt.

586 Grop der stein er fjernet.

Løs, svart silt med enkelte kullbiter. 1,5 cm tykt.

595 Kulturlag S45b.

Løs, gråbrun sand med mye stein (1-50 cm). 2 cm tykt.

598 Kullag ildsted, S45b.

Løs, sort sandholdig silt med kull og litt småstein (2 cm). 5 cm tykt.

599 Flate steiner i ildsted, S45b.

Fire kantete steiner med flat overside.

600 Kantsteiner rundt ildsted, S45b.

Steiner plassert i ring, 10-20 cm store.

601 Masser ryddet ut av ildsted, S45b. Løs, lys sand, mulig blandet med aske. 1 cm tykt. 602 Et lite lag i ildsted, S45b.

Løs, rødlig sand med noe småstein (2 cm). Opp til 10 cm tykt.

603 Steinpakning i bunn av ildsted, S45b. Opp til 8 cm tykt. 613 Nedgraving ildsted, S45b.

Svakt hellende kanter og slett bunn. 1,5 x 1,3 m Opp til 10 cm dyp.

619 Nedgraving S45a.

Uregelmessig nedgraving med flat bunn.

620 Eldste fase av ildsted 2, S45a.

Løs, mørkebrun sandholdig silt med litt kull og få små steiner (2-6 cm). Opp til 7 cm tykt.

621 Depot S55.

Kvartskjerner og råstoff.

622 Nedgraving, S45a.

Uregelmessig, mer enn 20 cm lang, 20 cm bred og minst 15 cm djup.

623 Mellomlag i ildsted 2.

Kompakt gråbrun siltholdig sand og små steiner (2-6 cm). Opp til 8 cm tykt.

624 Nedgraving ildsted 2.

Uregelmessig oval nedgraving, minst 11 cm dyp.

625 Yngste kullag, ildsted 2.

Løs, mørkebrun/svart sandholdig silt med små steiner (2-6 cm) Opp til 19 cm tykt.

626 Opprensing av hele strukturen.

Løs, brun siltholdig torv og sand med stein. 0,5 cm tykt.

627 Kantsteiner rundt ildsted 1, S45a. Siltholdig sand med mye stein. Tabell 4.5.27. Fullstendig kontekstliste for S45, S49 og S55.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

269

S13 626 552

[561]

[571]

[622]

625 623

538

599 Ildsted

559

602

601

Gjensiltet bekk

554

585 582

620 [624]

578

595

598 Depot S49

Ildsted

570

[619]

Ulik geologi

586

542

Ildsted

567

558 Nedgravninger

581

[573] Utkastlag

580

565

Jordforflytninger

576

564 Utkastlag

Depot S55

621

Utkastlag

572

Funnførende lag

600 603 [613]

579

Steril

S45a

S45b

Figur 4.5.68. Kontekstmatrise for S45, S49 og S55 (illustrasjon: Rudi A. Mikalsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Det litiske materialet består av 2736 enkeltfunn. Av dette er 96,86 % avslag (tabell 4.5.28).

Funnmaterialet

Alle funn fra S45, S49 og S55 er katalogisert under Ts12174. Til sammen var det 2738 funn fordelt på 879 undernummer. Av dette var 17 funn fra S49 og 16 fra S55. I funnanalysene under er kontekstene samlet under strukturer. De aller fleste funnene var i opprensingslaget, videre var det en del funn i aktivitetsflata i S45b og aktivitetsflata i S45a (figur 4.5.69). Videre er det sannsynlig at de fleste funnene i S13 henger sammen med aktiviteten i S45, men de er katalogisert under S13 (kap. 4.4).

Av gjenstandstyper er det flest kjerner, men også en del retusjerte avslag, skrapere og spisser. I tillegg er det et fåtall pimpstein, emner, et bor og en stikkel. Flere de retusjerte avslagene kan ha skraperretusj. Av kjernene er de fleste katalogisert som uregelmessige, en er konisk. Alle 6 kjerner fra S49 er i kvartsitt, og alle fra S55 av kvarts. Av de 6 spissene er bare en i skifer, denne er av uviss type,

Antall 2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400

270

S55

S49

S45b ildsted utkast

S45b ildsted

S45b aktivitet

S45a nedgraving

S45a ildsted 2

S45a ildsted 1

S45a grop

S45a aktivitet

Rens

200

Figur 4.5.69. Diagram med funnmengde i kontekster.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

S45a S45b S49 S55 Forklaring Rens Aktivitet Grop Ildstet Ildsted Nedgraving Aktivitet Ildsted Utkast overflate 1 2 ildsted Kontekst 552 626

554 572 578

580 581 586

564 559 561 595 565 542 567

600 602 598

601

538

621

Totalt

Bor 1 1 0,04 Emne 1 1 2 0,07 Emne, spiss

0,07

Glattestein 1 1 0,04 Kjerne

1,32

Kjernefragment 2 1 3 0,11 Pimpstein 1 1 0,04 Retusjert avslag

Skraper

Spiss

0,84

0,37

0,22

Stikkel 1 1 0,04 Avslag

1752

320

257

2650 96,86

Total

1793

329

266

2736

65,63

12,03

1,61

2,96

1,28

0,26

9,72

2,19

3,22

0,62

0,59

100

Tabell 4.5.28. Gjenstandstyper av litisk materiale, fordelt på strukturer og kontekst.

S45a S45b S49 S55 Forklaring Rens Aktivitet Grop Ildstet Ildsted Nedgraving 1 Aktivitet Ildsted Utkast overflate 1 2 ildsted Kontekst 552 626

554 572 578

580 581 586

564 559 561 595 565 542 567

600 602 598

601

538

621

Totalt

Bergkrystall 2 1

1 4 0,15

Chert

112

285 10,42

Flint 3 2 4 0,15 Grønnstein 1 1 0,04 Kvarts 169 68 30 28 5 44 27 11 16 398 14,55 Kvartsitt

1505

145

207

2034

74,34

Pimpstein 1 1 0,04 Skifer

Total

1793 329

44 81

266

0,33

17 16 2736 100

Tabell 4.5.29. Steinråstoff fordelt på de forskjellige strukturer og kontekster.

men har triangulært tverrsnitt. Fire av spissene er flateretusjerte, en med rett basis, og et smalt oddfragment ligner spissene med kort triangulær tange som ble funnet i F7 og F8 i Fjellvika. Det ble også funnet et lite skår av asbestkeramikk i S45 (1,4 g), og en flis av råasbest. SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

271

Det meste av funnmaterialet er i kvartsitt, hele 74,34 %. Det er også en del kvarts og chert. Det er svært lite funn i skifer, kun 0,33 %. Det meste av materialet var i finkornet kvalitet (figur 4.5.70).

Hovedmengden av funn lå innenfor kontekstene som er oppfattet som kulturlag (figur 4.5.72). I S45a er den største konsentrasjonen ca. 50 cm øst for ildsted 1, og i S45b er en tilsvarende stor konsentrasjon like sør for ildstedet. Deler av denne konsentrasjonen er kvartsittkjernene i S49. Det er verdt å merke seg at det ble funnet en god del kjerner like utenfor selve deponiet i S49, nesten alle av kvartsitt. En del funn lå også utenfor kontekstene, men sentrert om ildstedene innenfor en radius på 2-3 m. En del av gjenstandsfunnene ble funnet spredt utenfor kontekstene, spesielt omkring S45a (figur 4.5.71). Kulturlaget i S45b inneholdt få gjenstander utover kjernene. De fleste spisser og emner til spisser ble funnet i tilknytning til S45a. Kvartsitt er dominerende råstoff, som det også framgår tydelig av spredningskartet (figur 4.5.72), og ser ut til å være nokså likt spredt på de to strukturene S45a og S45b. Det meste av kvarts og chert er fra S45a. Skifer ble funnet bakkant av og mellom strukturene i øst.

Figur 4.5.70. Prosentvis fordeling av materialkvalitet i S45, S49 og S55.

( !

( ! ! ( ( !

508

572

( !

Stein ildsted

( !

Bor

Råstoffdepoter

( !

Emne

# *

Emne, spiss

( !

Keramikk

( !

Kjerne

( !

Kjernefragment

( !

561

( ! ! (

( !

! ( ( ! ( !

( ( ! !

( !

195x/500y

Skraper

( !

567 ( !

578 ( !

( !

554 558 ! (

Grense kontekster

Avslag, retusjert

586

( (! !

( !

Glattestein

( !

581

573

( ! ( !

( !

# *

627 ( !

( !

( ! Spiss 200x 200x/500y E 500y ( ! Stikkel

( !

# *

( !

( ! ( ! (! ! (

Meter

( ! ( !

# *

( !

!( ( !! S55 (

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

CRV12

( !

598

( !

601 600

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

595

599

( !

( ! ( !

( ! ( ! (! ! ( (! (! !! ( ( ( ! (! ! ( ! (! ( ( (! ! (! ( ! (! ! (

( !

S49

( !

195x/495y

( !

200x/495y

Figur 4.5.71. Horisontal spredning av alle funn og gjenstander (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum - Universitetsmuseet).

272

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

( !

( ! ( !

( !

( ( ! ! ( ! ( ! ! ( 573 (! ( ( ! 558 ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ! (! ! ( ! ! (! ( ( ! (! ( ! ( ! (! ! (( ! ( !

!! ( ( ( ! (! ( !

( !

( ! ( !

( ! ! ( ( !

( !

( ( ! !

( ! ! ( ! (

! ( ( ( ! !

195x/500y

Stein i ildsted

( !

Kvartsitt

Råstofdepoter

( !

Bergkrystall

( !

Chert

( !

Skifer

( !

Pimpstein

( (! !

( !

Asbest

( !

Grønnstein

200x 200x/500y 0 E 500y

( !

Meter UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

CRV12

( !

(! ! (

( !

( ! ( ! ( ( ! (! !! (! ( ! ( (( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! !! ( (! ! ( ! (! ( (595 ! ( ! ( ! ( ! 599 ( ! ( ( ! ( (! ( ! ! ( ! ((! ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! (! (! ! (! ! ( ! ( ! (! ! (( ! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ( (( ( ! ( ! ! ( ! ( (! ( ! ! ( ! 598!( !( !( !(!(!( !( !(!(!( ( ! ( (! (! ! (! ! ( ! ( ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! ( (! ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! (! (! ( ! ( ! ( ! (! (! (( ( ! ! ( ! ((! ! ( ( ! ! ( ! ( ! ! ( (! (! ( ! (! ! (! ! (! ! ( ! ( ! (! (! ! (! ! ( ( ! (! ! (! (! ( ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (( ! ! (! (! (! ! (! ( ! (! (! ( ( ! ( ! ( ! (! ( ((! ( ! ( (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( 601 ( ! (! ! ( ! (! (! ! (! ( ! ( ! ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! (! ! (( ! (! ! (! (! (! (! ! ( (! (! ! ( ! (! (! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ((! ! ( ! ( (! ! ( ! (! ( ( ( (! ( (! ! (! ( ! ( ( ( ! (! (! ! (! ! ( ! (! ! (! ! ( ! (! ! 600 ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ( ! ( ! ! ( ! (! ! ( ! (! ( ( ! (! (! ! ( ! (! (! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ! (! ! (! (! ( (! ( ! (! ! ( (! ! ( ! (! ( (! (! (! ( (! (! (! ! ( ! ! ( ! (! ! ( ! (! ((! ! ( ! (! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ( ! ! ( ! (! ! (( ! ! ( ! ( (! ! ( (! ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! (( ! ( ! (! ( ! (! (! ! ( ( (! ! (! ! (! ( ! ( (! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ((! ! ( ! (! ! ( ! ( (! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ((! ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ((! (! ( ( ! (! ! ( ( ! ( (( ! ( ! ( ( ! (! ! ( ! ((! ! (! (! ( ! (! ! ( ! ( ( ! (! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ( ( ! (! ! (! ! ( ( ! ( ! (! ! (! ( ( ! (! ! ( ! (! ( ! ( ! (! ! (! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( (! ! ( ( ! ( ! ( ! (! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (( ! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ((! ! (! ! (! ! ( ( ! (! ! (! ! (! ! (! ! (! ( ! (! ! (! ( ! ( (! ( ! ! ( ( ( ! ( (! ( ! (! ! ( ! (! ! (! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ((! ! (! ( ( ! (! (! ( ! ( ! (! ( (! ! ( ! ( ! (! ( ( ( ! ( ! ( ((! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( (( ( ( ! (! ! ( ! (! (! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ( (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! (! (! ! ( ! ( ! ( (! (! ! ( ! ( ! ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ( ! ( ! ( ! (S49 (! (! ! (! ! (! (! ( ! (! ( ! (! ! ( ! ( (! ! ( ( ! (! ! ( ( ! (! ((! ( ( ( ! ( ( ! (! ( ! ( (! ! ( ! ! (! (! ! (! ! ( ! (! ( ! ( (! (! ! (! (! ! ( ! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! (! ( ( (! ! ( ! ( ! (! ! ( (! ! ( ! ( ! ( ( ! (! ( ! ( ! ( ( ! ! ( ( ! ( ! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( (! (! ! ( (! (! (! (! ! (

( ! ! (

( !

( ! ( ! ( !

( ! ( ! ( ! ( ! ( !

( !

Grense kontekster

Kvarts

! ( ( ! ( !

( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ! (! ! ! ( ( ! (! ( ! (! ( ! (! (! ( ! ( ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ( ! (( ! ! (! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! (! (! ! ( ! (! ! (! (! (! ! ( (! (! ( ( (( (! ! ( ( (! (! ( ! ! ( ! ( ! ( (! ( ! ( ! ! (! ! (! (! ( (! ( ( ! ( ! ! (! ! (! ( ! ( ! ( ! (! ! (! (! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ! ( ! ( ( ! ( ! ( (! ! (581 (! ( ( ! ! ( ( ! ( ! ! ( (! ( ! (! ( ! (! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ! (! ! (! ! (! ( (! ! ( ( ( ( ! ! ( ( ( ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ! (! ( ! ( ( (! ! (! ! (( ( ! 508 (! ! ( ( ! ( ! ( ( (! ( ! ! ( ! ! (! ( ! ( ! ( ( ( ! ( (! ( ! (! ! ( ! ! (! ! ( (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! ! ( ( (! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( (! ! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ! ( ! ! ( ( ( ! (( ! (! ! (! (! ! (! ! ( ! (! ( ! (! ! ( ! ! (! ( ( (( ! ( ! ((! ! (! ( (! ( ! ( ! ( (! (! ! (! ! (! ! ( (! ! ( ! (( ! ! (! ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! ! (! ! (( ( ! ! ( ! ( (! (! (! ! ( (! ( ! (! (( ! ( ( ! ( ! (! (! ! (! ! (! ! (! ( (! ( (! ( ( (! ( ! (! ! ( ( (! ( ! ( ! ( (! (! ( ( ! (! ( ! (! ! (! ! (! ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ! (! ( ! ! ( ! ( ! (! ! (! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! 572 ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( (! ! ( ! (! 586 (! ! (! ( ! ! ( ! (! ( (! (! (! ( (! ! ( ( ( ! (! (! (! ! (! (! ! ( ( ! ! ( ( (( ! (! (! (! ( ! (( (! ( ! (! ! ( ! ( ! (! (! (( ! (! ( ! (! ! ( ( ! (! ! ( (! ! (! ( (! ! ( ! ( ! ! (! (! ( (( ! (! ! (! ! (! ( ( ! ( (! ( ! (! (! ( ( ! ( ! ! (! (! ! ( ! (! ( (! ! ((! ! ( ! ! (! (! ! ( ! ( ! (! ( ( ! ( ( ! (! ( ( ! ( ! (( ! ( ! (! ! ( ((! ! ( ! (! ( (! ( ( ! ( ( (! ( ! ! (! (! ! (! ! (! ( ! ! (! (! ! ( ( ! ! ( ! (! (! (! (! (! ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! (! ! (! ! (( ! (! ( (! ! (! ! (! ! (! (! ( ( ! (! ! (! ! ( ! ( ( ! ( (! ! ( ! ( ( ! ( ! (! ( (! ( ! (! ! (! ( ! ( ! (! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ( ( ! (! ! (! ! (! ( ! ((! (! (( ! ! (! (! ! ( ! ( (! (! (! (! (! ( (! ! (! ! ( ! (! ! (! (! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ( (! ( ! ( (! (! ! ( ! (! ! (! ! (! ! ( ! ( ! ! ((! ( ( ! ( ! (! ( (! ( ! (! ! ( (! ! ( ( ! (! ! (! (! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( (! ( (! ((! ! ( ! (! ! (! ! ( ! (! (! (! ( (! 554 (! (! ! ( (! ! ( ( ! (! ! (! ( ! ( (! ( ! ( ! (! (! (! (! (! ! (! ( (! ( ( ! ( ! ! (! ! (! ( ( ! ! (! ! (! ! (! ! ( ( ! (! ! (! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! (! (! (! ! ( ! ( (( (! (! ! ( ( ( ! ! (! ((! ! ( ! ( (! ! (! ! (! ! ( ! (! ! (! ! (! ( ( ( ! (! ( ! ( ! ! ( ( (! (! ( (( ( ! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ((! ( (! ! (! ! (! (! (! (! (! ( ( ! ( ! (! ! ( (( (! ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! (! ! ( ( ( ! (! ! (! ! ( ! (! (( ! ( ! ! ( (! ! ( ! (! ! (! (! ! ( ! (! (! ! ( (! ! (! (! (! (! (! ( (! ! ( ( ! ! (! ! (! ! ( ! (! ( ! ((! ! (! (! ! ( ! ( ! ( (! ( ! (! ((! ! (! ( ! ( ! ( (( ! ! ( (! ! (! ( ! ! ( ! ( ! (! ! ( (! ! ( ! (! ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! 561 !( ( (! ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! (! ! (! ! (! ! ( ( (! ! ( ( ! ! (( ! ! ( ! ! (! (( ! ! ( ! ( ! (! (! ! ( (! ! (! ( ! (! ( (! ( ( ( ! ( (! ( ! ( (! (! ( ! ! ( ( ! (! ! (( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ((! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ( ( ( ! ( ! ! (! (! ( ! ( ! ( (( ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! (! ( ( ! ( ! (! (! ! ( (! ( ( ! ( ! (! (! ! (( ! (! ! (! ! ( (! ! (! ! (! ( ! ( ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( (! ( ! ! (( ! (( ! ( (! ! ( ! (! ( ! (! ( ! (! ! (! (( ( ! (! (! (! (! ( ! ( (! (! ! (! ! ( ! ! ( ! (( ! ! ((! ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( (! ! (! ( ! (! ! (! ! (! (! ( ! ( ! (! ! ( ! (! (! ! ( ( ! ! ( ( ! ( ( ! ( ( ! ! ( ( (! ( ! (! ! 567 ( ! (! ! ( ! (( ! ( (! ( ( ! ( (! ! (! ( ! ( (! ( ! ( ( ! (! ! (! ! ( ! ( (! ! ( ( ! (! ! (! ! (( (! ! ( ! (! ! (! (! ( ! (! ( ! (! (! (! ! (! ((! ! (! ( ! (! ( ! ! ((! (! ! ( ! (( ! ! ( (! ! (! ! E ( ! (! (! ( ! ( ! (! ( ! ( (! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( (! ( (! ! ( ! (! (! ( ! ( ! (! (! ! (! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! (! ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! 627 (( ! ! (! ! ( ! ( ! (! ( ! ( ( ! ! (! ! (! (! (! ! ( ! ! ( ( ( ! (! (! ! ( (! (! ( ! (! ( ( ! ( ! (( ! ! ( ! ( (! ! ( ( ! ( ! ! (! ((! ( ! (! (! (! ( ! ! ( ! (! (! ! (! ! (! ( ( (! ( (( ! (! ! ( ! ( (! ! ( ! ( (! (! ( ! ( ! ( ! ! (! (! ! (! (! ! ( ! ( (! ( ( ! (! (! ! (! (! ! (! (578 ! ! ( ! ( ! (( (! ! ( (! ! ( ( ! ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! (! ( ! (! ! ( ( ! (( ( (! ( (! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! (! ! (! ( ( ! (! ! ( (! ! ( ! ! ( ! (! ! (! ( ! ( ( ( ( ! ! ( ! (! (! ( ! (! ! (! ! ( (! ( (! ( ! (! ( (! (! (! ( ! ( (! ! ( ! (! ( ( ! ! ( ! ! ( ( ! ( ! (! (! ! ( (! ( ! ( ((! ! (! ( ! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ( (! ( ! (( ! ! (( ! ( ! ( ! ! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ( ! ! (! ! (! ( (( ( ! ! (! ! ( ! ! ( ! ( ! ((! ( ! ( ! ! ( ( ! ( ! ( ( ! ! ( ( ! (! ( ! ( ! ! (! ! (! ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ! ( ( ! (! ! ( ( ! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! (! ! (! ! ( (! ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( (! ! ( ! ( ( (! ( ! ( ! ! ( ( ! (! (! ! ( ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ( ! ( ! ! (! ( ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! (! ( ! (! ! (! ( ! (! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ( ! ( ( ! ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( (! ! ( ! ! ( !

( !

Flint

( !

( ! ! ( ( ! ( ! ( ! ! ( (! ! ( ! (( ( ! !! (! ( (! ! (! (! (! ( (! ! S55 ( !( !( !(!( ( ! ( !

( !

60 2

( !

!! ( ( ( (! !

( !

195x/495y

( ! !! ( ( ( ! (! ! ( ( ! ( (( ! !! ( !

( !

( ! ( !

!! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( !

( !

( ! ( ! ( !

( ! ( !

( !

( ! ( ! !! ( (

( ! ( ! ! ( ( (! ! ( !

200x/495y

( !

Figur 4.5.72. Råstoffspredning i S45 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum - Universitetsmuseet).

Oppsummering

S45 besto av to aktivitetsområder med hvert sitt steinsatte ildsted, begge datert til kjelmøyfasen av tidlig metalltid. De to områdene var plassert på samme flate sørvest for en vag strandvoll med en del store steiner. S45b var det eldste av de to aktivitetsområdene, med datering til tidlig del av kjelmøyfasen. I bruksflata sørøst for ildstedet var kvartsittdepotet, med konsentrasjoner av kvartsitt og flere kjerner mellom depotet og ildstedet. Ildstedet var tydelig markert med ei steinsetting som hadde en åpning mot sør. Utenfor denne var masser som var ryddet ut av ildstedet. Flate steiner dannet en plattform innenfor kantsteinene. Et skår av asbestkeramikken var blant funnene like ved ildstedet. S45a var en del yngre enn S45b, og tilhørte slutten av kjelmøyfasen av tidlig metalltid. Den besto av et kantsatt ildsted, noe mindre enn i S45b, og skadet eller ombygget i den sørlige enden. Det er mulig også dette ildstedet opprinnelig hadde

en åpning mot sør, men det var ingen masser fra ildstedet utenfor steinsettinga. Rundt ildstedet var det flere lag med funn og spor av aktiviteter som sannsynligvis var knyttet til ildsted 1. Nordvest for ildstedet var det innenfor avgrensingen av S45a tre nedgravinger. Gropa med de to trekullagene (ildsted 2) var et uklart ildsted som kunne ha hatt en annen funksjon, for eksempel som avfallsgrop. Det var ingen funn i trekullagene. Størrelsen på gropa kan stemme med at det var et ildsted. De to gropene like nordvest for dette ildstedet var noe mindre i diameter, og kan ha vært brukt til avfall, eventuelt kan de være rester etter stolper. Ingen trekull fra ildsted 2 eller noen av de andre gropene er datert, men det er mulig de tre anleggene var samtidige med det store ildstedet i S45a. Kvartsdepotet, S55, lå like sørvest for ildsted 2 og nedgravingene og kan ha sammenheng med aktiviteten i S4a.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

273

Oppsummering Skjærvika Midtre

I området som utgjorde Skjærvika Midtre ble det undersøkt 10 strukturer som befant seg 8-13,5 moh. Strukturene lå nokså spredt, og mange lå inn mot bergveggen og steinblokkene i øst. De som ble funnet midt på flata var ikke klart markert i terrenget. Strukturene besto av 4 tufter, 1 teltring, 1 heller og 4 aktivitetsområder. Det ble bare funnet 6 ildsteder i området, i strukturene S48, S44, S50 og S45. De fleste av disse er ildsted i utendørs aktivitetsområder. To av tuftene (S15 og S38) har mulige spor etter ildsted inne i tufta. Mange av strukturene i dette området er relativt små, og ser ut til å ha hatt bare en bruksfase. Spor etter gjentatt bruk finnes kun i S48, S15, S34 og S44. Av alle strukturer har 5 vært i bruk i tekstilkeramisk fase av tidlig metalltid, mens det i kjelmøyfasen er spor etter bruk i 7 av strukturene. I det sørligste området ses sekundær bruk i jernalder, med dateringer til folkevandringstid i S48 og merovingertid i S45. Helleren har vært i bruk i to adskilte perioder i middelalder. 185

190

195

4.6. Skjærvika Midtre, nordre del Innledning

Nordre del av Skjærvika Midtre lå helt i nordre ende av flata i Skjærvika, ca. 10-12 moh. Området var topografisk avgrenset med en svak høydeforskjell i forhold til resten av Skjærvika Midtre. En bratt skrent omkranset området i vest, nord og øst, den var brattest i vest og nord. Området var godt skjermet for vind, med utsyn mot Melkøysundet og Melkøya i sør. Hele dette området var dekket av tykk masser med våt myrtorv. De strukturene som tilhører området nordre del av Skjærvika Midtre er S19, S20, S21 og S27 (figur 4.6.1). I tillegg var S22 og S28 registrert som egne strukturer, men ble avvist etter undersøkelsene. På vestre side av flata lå S19, S20 og S21, plassert på rekke fra sørvest mot nordøst. Alle tre var rundovale tufter omgitt med voller med svært store steiner. Like vest for disse steg terrenget bratt, S20 og S21 var plassert med vollen helt inn

200

205

210

215

220

Struktur

S22

S32b

Avtorvet område 19

Stor stein og rasblokk

Grense for område

540

S32b

545

S32a

S21

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

CRV12

535

Meter

S28

S20

530

RE NO

MIDT

525

S27

S19

S38 185

190

195

S34

200

520

tre

Mid

S18 205

210

215

220

Figur 4.6.1. Kart med strukturene i nordre del av Skjærvika Midtre (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

274

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

mot skrenten. Øst for S19 lå S27. Dette var ei stor tuft med avrundet rektangulær form. Den lå mer åpent til enn de andre tuftene, med større avstand inn mot den østlige skrenten som hadde en svakere stigning enn den vestlige. S27 lå på samme høydenivå som S20. Under forundersøkelsen i 2005 ble det avtorvet to store flater (sjakter) i dette området, sjakt 1 og sjakt 2, og fem strukturer ble påvist (Gil et al., 2006:35). S19 lå utenfor de åpnede sjaktene. På grunn av at massene var svært våte ble ikke all torv fjernet inne i husstrukturene, slik at lagene under skulle være beskyttet mot erosjon. I tillegg ble de avtorvede feltene dekket med veiduk etter forundersøkelsen. I utgravingssesongen 2009 ble dreneringsgrøfta gjennom Skjærvika gravd, med den målsetting å få tørket ut området mest mulig før utgraving skulle starte. I nordre deler av Skjærvika Midtre ble grøfta gravd på midten av området, der den var påbegynt i 2005, og like sør for S19 ble grøfta dreid mot vest før den fortsatte mot sør på vestsiden av flata i Skjærvika (se figur 3.1.2). Det ble i tillegg gravd ei grøft på vestsiden av strukturene S19, S20 og S21, helt inntil bergveggen. Denne grøfta var også påbegynt i 2005. Tidlig i sesongen 2010 ble torvmasser som sto igjen i den nordre delen av flata fjernet, noe som ble et utfordrende og tidkrevende arbeid da det fortsatt var tele i de tykke myrmassene i nordøst (figur 4.6.2). I tillegg var det en omfattende mengde torv som måtte fjernes mellom de to feltene/sjaktene fordi massene fra avtorvinga i 2005 var samlet her. Til slutt ble veiduken fjernet, denne var delvis fastgrodd i underlaget.

Figur 4.6.2. Fjerning av torv med hakke og gravemaskin. Øystein Prytz hakker løs på den frosne torva. Arbeidet måtte utsettes noen dager slik at laget med tele kunne tine (foto: Anne Tømmervåg©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Utgraving av strukturene i nordre del av Skjærvika Midtre ble utført sesongen 2010. Av strukturene var det S20 og S27 som hadde høyest prioritet, og det var ønskelig at disse skulle totalgraves. Strukturene var blant de siste som ble undersøkt i prosjektets feltperiode, og på grunn av tidsmangel ble de ikke totalgravd. S20 og S27 ble nedprioritert til fordel for de eldre strukturene i Skjærvika Øvre, og ble partielt utgravd, mens de øvrige strukturene i området i hovedsak ble undersøkt med sjakter. I den vestlige delen av området ble sjaktene plassert med en sammenhengende profillinje gjennom S20, S21 og S22, mens profilen gjennom S19 gikk 2,5 m lenger øst.

S27 - tuft

S27 var ei tuft som lå lengst sør i den nordlige delen av Skjærvika Midtre (figur 4.6.1), ca. 11 moh. Strukturen lå øst for og helt inn mot den nord-sørgående dreneringsgrøfta som gikk midt i området. Under forundersøkelsene i 2005 ble S27 og S28 registrert i sjakt 2 (Gil et al., 2006:39-43). S27 ble beskrevet som ei hustuft med et gulv på ca. 4 x 4 m, og det ble gravd et prøvestikk i midten av strukturen (SkPR3) der det kom frem et funnrikt kulturlag. Prøvestikket inneholdt skjørbrente steiner, oker og et kullag som ble datert til 3488 ±31 BP (Wk17728). Det ble registrert flere konstruksjonsdetaljer med antatt sammenheng til kulturlaget i S27. En ca. 2,5 m lang flate brolagt med heller som førte sørover fra strukturen ble tolket som et inngangsparti. Ei smal kantsatt grop i det sørvestre hjørnet ble tolket som luftekanal. Sør for tufta ble en konsentrasjon av skjørbrente steiner tolket som en mulig eldre veggvoll og mødding. Det ble også registrert en bakre veggvoll, samt et mulig ildsted som lå høyere enn, og uten sammenheng til kulturlaget. Det var særlig mye funn fra møddingsområdet sør for tufta, bl.a. en spiss av sunderøytype og et fiskesøkke. Strukturen ble gravd ut i siste del av feltsesongen 2010. Den ble delt i fire sektorer der den nordøstre sektoren på 15 m² og den sørvestre sektoren på 20 m² ble undersøkt (figur 4.6.3). Det ble lagt en 9 m lang øst-vestgående profil i 527y som bl.a. snittet det mulige ildstedet midt i strukturen. Den kryssende, nord-sørgående profilen gikk i 202x og var 8 m lang. Det var vanskelig å skille ut stratigrafiske lag i den sørvestre sektoren fordi den inneholdt en stor mengde små steiner. Den sørvestre sektoren ble derfor gravd mekanisk i lag på 5 cm, mens den nordøstre sektoren ble gravd stratigrafisk. Massene helt øst i den nordøstre

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

275

sektoren ble også gravd mekanisk. På grunn av tidspress mot slutten av gravinga ble det nederste laget, lag 8, gravd som 50 cm brede sjakter langs profilene, og bare delvis i plan over ca. 4 m².

Strukturen S27 er ei hustuft med som var brukt gjentatte ganger over et tidsspenn på minst 1100 år. Dateringene viser fire adskilte perioder, med et opphold på nærmere 300 år omkring overgangen mellom yngre steinalder og tidlig metalltid (tabell 4.6.1). Den yngste bruken ble funnet i massene under torva (lag 2, tabell 4.6.2). Etter rensing framsto strukturen med et

gulvareal på ca. 7 x 4 m, en trekullkonsentrasjon og et ildsted i den vestre delen, en mulig luftekanal

198x/532y

i sørvest og to innganger mot sør i den sørlige langveggen (figur 4.6.3 og 4.6.4). Det var ikke mulig å avgrense et sammenhengende kulturlag i disse massene som besto av omdannet torv, sand og kull blandet sammen av vannerosjon over lang tid. Gulvet var likevel klart avgrenset som en ryddet flate med ca. 30 cm store steiner rundt. En kullkonsentrasjon (lag 5) lå som en forhøyning på toppen av lag 2, og ei datering av dette laget fikk resultatet 3489±25 BP (Wk31256), kalibrert 18901745 f.Kr. Prøven tatt i øverste lag i prøvestikket i 2005 fikk tilsvarende datering til begynnelsen av tekstilkeramisk fase av tidlig metalltid. En prøve tatt i gulvet i nordøstre seksjon av tufta (lag 4) fikk dateringa 3522±25 BP (Wk29912), kalibrert er dette 1925-1755 f.Kr., og laget hører til samme bruksfase.

206x/532y Stein i ildsted Mulige ildsted steiner Stein i gulv Stein Helle Kantsatt helle Lag 2 - Mørkbrun sand Lag 2 - Mørkebrun sandjord Lag 2 og 3 - Trekull Tegnet profil Lag 3

Luftekanal

1 meter Skjærvika Hammerfest k. Struktur S27 Plan

198x/523y

206x/523y

RAM/CRV 2011 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.6.3. Plantegning S27 etter opprensing av torv (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

276

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Wk-nr.

Lag Datering BP Kalibrert

Kontekst

Wk17728 2 3488±31 BP 1894-1698 f.Kr. prøvestikk 2005 Wk31256

5 3489±25 BP

1890-1745 f.Kr. profil kullag

Wk29912

4 3522±25 BP

1925-1755 f.Kr. plan gulv

Wk31257 3 3867±25 BP 2465-2210 f.Kr. profil ildsted Wk29911

4 3983±25 BP

2575-2465 f.Kr. profil gulv

Wk31258 4 3986±25 BP 2575-2465 f.Kr. profil under ildsted Wk31259

8 4105±25 BP

2860-2575 f.Kr. profil

Tabell 4.6.1. Radiokarbondateringer fra S27.

I vestre del av tufta var det også rester av et steinsatt ildsted med oval form, ca. 30 cm langt (lag 3). Ildstedet lå i sammenheng med lag 2. Dateringa av lag 3 er 3867±25 BP (Wk31257), kalibrert 24652210 f.Kr. Dette viser at ildstedet ikke er samtidig med noen av de andre lagene, men ser ut til å representere en aktivitet av kortere varighet mellom to bruksfaser i tufta i periode 3 av yngre steinalder.

Lag Beskrivelse 1B Opprensingslag Nordøstre sektor 2 Brun sandjord, iblandet noe lys sand, spredte steiner på ca. 10 cm og over, tettest i nord, noe spredt kull. Strati grafisk lag på ca. 3-15 cm. Helt øst i feltet er det gravd mekanisk. 4

Mørk brun, feit jord med kull og spredt oker, kultur-/ gulvlag. Laget er gravd stratigrafisk og er 5-10 cm tykt.

Grått fint sandlag og brun fin jord, med spredt kull og oker. Laget er gravd stratigrafisk og mekanisk der det ikke var mulig å følge, ca. 3-7 cm tykt.

Kull iblandet grus og mørk jord, kulturlag og mulig gulvlag, grus i bunnen. Gravd 10 cm mek.

Sørvestre sektor 2A 2B 2C 2D 3 5

Brun fet sandjord iblandet noe lys sand og en del torv, mye steiner på ca. 5-10 cm i laget og en del spredte skjørbrente steiner. Noe spredt kull. 5 cm mekanisk lag. Som 2A, men uten kull. Som 2B. Som over, men gravd 10-15 cm i sjakt. Kullkonsentrasjon i 200x/526y, mulig ildsted. Ca. 5 cm tykt. Vises i vestre profil. Kullkonsentrasjon i 199x/527y, ca. 50 x 50 cm utstrekning. Tynt lag på 2-5 cm. Vises i vestre profil.

Tabell 4.6.2. Beskrivelse av stratigrafi og lag. Lagene for de to utgravde sektorene er samlet for seg.

Figur 4.6.4. Tufta etter rensing. Bildet er tatt mot nordvest (foto: Janne Oppvang©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

277

Neste bruksfase ble funnet i lag 4 i den nordøstre sektoren, påvist av to trekullprøver med samme datering, (Wk29911) og (Wk31258), begge kalibrert til 2575-2465 f.Kr., som er noe tidligere i periode 3 av yngre steinalder. Laget lå innenfor en halvsirkel av steiner på ca. 30 cm som utgjorde en mulig veggvoll, og kulturlaget utgjorde gulvet i et ovalt hus (figur 4.6.5). Øst for gulvet var det et inngangsparti med relativt små steiner (inntil 15 cm store) i et område på 1 x 1 m, der kull var dratt ut fra gulvområdet. I den sørvestre sektoren var avgrensinga av lag 4 noe uklar i plan, men ble tolket ut fra store steiner og kantstilte heller i veggområdet, samt kullflekker i lag 2A og 2B. Laget kunne også ses i profilene (figur 4.6.6. og 4.6.7). I plan var inngangen som vender mot sør i den sørvestre sektoren nokså tydelig på dette nivået.

og ser ut til å ha en noe mindre utstrekning enn lag 4. Lag 8 var ikke synlig i den sørlige profilen (figur 4.6.7). En stor del av laget befant seg muligens i den nordvestre sektoren som ikke ble undersøkt. Deler av veggvollen kan være del av en konstruksjon fra bruksfasen som ses i lag 8. Profilene viser også at lag 8 kan ha vært noe nedgravd i nord (figur 4.6.7). Lag 8 er datert til 4105±25 BP (Wk31259), kalibrert 2860-2575 f.Kr., tidlig i periode 3 av yngre steinalder.

Funnmaterialet

Funnene fra S27 er katalogisert under Ts12166. Fra S27 er det 1636 enkeltfunn fordelt på 748 undernummer. Av dette inneholder materialet 60,1 g oker, 8,3 g bein og 0,1 g råasbest. Antall enkeltfunn av steinråstoff er 1538. En stor andel av materialet, 32,97 % er funnet i lag 8, og 17,17 % er funnet i lag 4 (tabell 4.6.3).

Den eldste bruksfasen som ble datert i S27 var representert i et kullholdig lag (lag 8) som var tykkere enn lag 4. Dette laget avgrenses i profilene

Wk31256 Wk31257 Wk31258 Wk31259 Wk29911 Wk17728 Wk29912 3489±25BP 3867±25BP 3986±25BP 3488±31BP 4105±25BP 3983±25BP 3522±25BP

Stein i gulv Stein i vegg Stein Helle Kantsatt helle Lag 2c - Brun sand, jord og torv

203x/529y

206x/529y

L2c

Lag 2c - Mulig gulv - Brun sand, jord og torv Mulig dør

Veggvoll

Lag 3 - Trekull Lag 4 - Gulv - jord og trekull Veggvoll utenfor utgravd område 203x/528y

206x/528y

Gulvflate utenfor utgravd område Wk

Datering Tegnede profiler Grense for undersøkelse Utgravningsområde - Lag 2b står igjen utenfor i sør

199x/526y

L2c

201x/526y

Veggvoll

1 meter

199x/523y

201x/523y

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S27 Plantegning Gulv lag 4 og 2b RAM/CRV 2011 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.6.5. Plantegning lag 4 og 2b (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

278

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

198x/527y

11,0

11,5

M.o.h 12,0

202x/522y

11,0

11,5

M.o.h

Figur 4.6.6. Profil sett mot nord - nordøst (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.6.7. Profil sett mot vest - nordvest (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

279

202x/523y

199x/527y

Lag 5

202x/524y

200x/527y

Lag 3

202x/525y

201x/527y

Lag 3

Wk31258 Wk31256 Wk31257 Wk29911 3489±-25BP 3867±-25BP 3986±25BP 3983±25BP

202x/526y

202x/527y

203x/527y

Wk31259 4105±25BP

202x/528y

204x/527y

Svart torv

Lag 3 og 5 - Trekull

202x/530y

Brun sand og stein 202x/529y

Lyst sand og jord Lag 8 - Mørk grus og trekull

Rødt jord og sand

0,5 meter

SSV

0,5 meter

NNØ

202x/531y

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

RAM/CRV 2011

ØSØ

207x/527y

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S27 Profil Sett mot VNV

VNV

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

RAM/CRV 2011

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S27 Profil Sett mot NNØ

Lag 4 - Mørk Jord og trekull

Lag 7 - Gråbrunt sand

Lag 2 - Brun sand og jord

Stein

205x/527y

206x/527y

Lag 8 - Mørk grus og trekull

Lag 2 - Brun sand og jord

Lag 4 - Mørk jord og trekull

Lag 7 - Gråbrun sand

Stein

1B 2 2A 2B 2C 2D 3 4 5 7 8 Totalt %

Bor 1 1 1 3 0,20 Emne

2 1 2 1 1 1 1 9 0,59

Emne, kniv 1 1 0,07 Emne, spiss

1 1 1 1 2 2 8 0,52

Kjerne 5 2 1 2 4 2 3 19 1,24 Kjernefragment

2 1 2 2 5 2 4 18 1,17

Kniv 1 1 0,07 Pimpstein 5 5 0,33 Retusjert avslag 2 1 2 1 3 9 0,59 Råemne 1 1 0,07 Skraper 1 1 2 0,13 Spiss

1 1 1 1 1 1 6 0,39

Stikkel 1 1 2 0,13 Tyngde 1 1 0,07 Avslag

15 147 104 129 119 72 3 251 118 495 1453 94,47

Totalt

23 159 106 141 125 77 4 264

5 127 507 1538 100

1,50 10,34 6,89 9,17 8,13 5,01 0,26 17,17 0,33 8,26 32,97

100

Tabell 4.6.3. Gjenstandstyper fordelt på lag.

Det er 94,47 % avslag i det litiske materialet. Antall gjenstander er 85. Kjerner og kjernefragmenter dominerer gjenstandsmaterialet. I tillegg er det funnet en del ulike emner, retusjerte avslag og spisser. Det er også funnet et fåtall pimpstein, bor, stikler, skrapere, en kniv, et råemne og en tyngde. Av kjernene er 8 kategorisert som bipolare. Alle spissene er i skifer, men materialet er fragmentarisk, og flere av spissene er funnet i flere deler. En tangespiss i båndet rød og grønn skifer er funnet i lag 7 (figur 4.6.8). Et av fragmentene, funnet i lag 2C gir inntrykk av å være del av en nyelvspiss. Nesten alle, inkludert nyelvspissen, har rombisk tverrsnitt eller tydelige rygger. Den siste, funnet i lag 1B, er bladformet med svakt buede egger (figur 4.6.9). Alle pimpsteiner ble funnet i lag 5. En stor del av emnene er spissemner. De aller fleste er slipte og laget av rød og grønn båndet skifer, kun en er av grå skifer. På et spissemne i kvarts er det påbegynt flatehugging, denne er funnet i lag 2A. Kniven er fragment av en stor støvelformet enegget kniv i rød, båndet skifer, og eggen måler mer enn 8,5 cm. 280

Figur 4.6.9. Bladformet spiss (foto: Tomasz A. Wacko©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.6.8. Tangespiss i rød og grønn skifer (foto: Tomasz A. Wacko©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

1B 2 2A 2B 2C 2D 3 4 5 7 8 Totalt %

Bergart 1 1 0,07 Bergkrystall 1 1 1 1 2 2 8 0,52 Chert 4 3 4 1 12 0,78 Flint 1 2 2 5 0,33 Grønnstein

1 2 2 1 2 2 10 0,65

Kvarts

7 79 52 62 36 33 2 154 97 359 881 57,28

Kvartsitt

6 20

5 18 1 25 5 20 100 6,50

Pimpstein 5 5 0,33 Skifer Totalt

9 56 44 55 87 42 2 75 25 121 516 33,55 23 159 106 141 125 77 4 264

5 127 507 1538 100

Tabell 4.6.4. Råstoff fordelt på lag.

Antall

600

500

400 bergart bergkrystall chert

300

flint grønnstein kvarts kvartsitt

200

pimpstein skifer

100

Mekanisk lag

Stratigrafisk lag

Figur 4.6.10. Diagram som viser råstofftyper fordelt på lag.

Vekt

60 50 40 30 20 10 0 A 2

Mekanisk lag

Stratigrafisk lag

Figur 4.6.11. Diagram som viser mengde oker i de forskjellige lagene.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

281

Av steinråstoff er det en klar overvekt av kvarts med 57,28 % (tabell 4.6.4). 33,55 % av materialet består av skifer. Videre er det funnet en del kvartsitt, og kun små mengder av chert, grønnstein, bergkrystall, flint Gulv

Bein i gr.

8,3

! (

Berg og stor stein

0,1 - 0,2

( !

Stein i vegg

Oker i gr. 195x/530y ( ! 0,3 E

Trekull

- 1,2

Utgravd område

! (

1,3 - 3,4

Feltavgrensning

! (

5,7

! (

42,9

200x/530y

250x/530y

( ! ( !

Meter

! (

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSIT ETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

CRV12

og pimpstein. Kvarts har størst dominans i lag 7 og 8 (figur 4.6.10). Den relative andelen av skifer er størst i lag 2C, og minst i lag 8.

! (

( !

! ( ( !

( !

( ! ( !

! (

( !

! (

195x/525y

200x/525y

205x/525y

Figur 4.6.12. Kart som viser spredningen av oker og bein i S27 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). ! ( ! (

Avslag, retusjert Bor

! (

Emne

# * # *

Emne, kniv

Emne, spiss 195x/530y ! (E Kjerne

! (

Kjernefragment

! ( ! (

Kniv

Gulv

Pimpstein

Stein i veggvoll

! ( ! (

Råemne

Berg og stor stein

Skraper

Trekull

! (

Spiss

Utgravd område

! (

Stikkel

Feltavgrensning

! (

Tyngde

Avslag

12 ! ! ! ! ! !

! (

200x/530y

! ! !

# *

! ( ! (! (( !

! ( ! (

# *

! (

! ( ! (

! (

( ! ! # (! ( * ! (* (! #

! (

( #! *

# *

! (

! ( ! ( * # ! ( ! ! ( ( # ! (! ( *

! ( (!

195x/525y

250x/530y

! ( ! (

! (# ! (*

! ( ! (

!!!! !

! !! ! ! ! ! ! !! !!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! !!! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! !! !! ! !!! ! ! !!! ! !!! ! !! !! !! ! ! ! ! ! ! ! !!! ! !!! ! ! !! ! !! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! !! !! !! ! ! ! ! ! ! !! !! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 3 ! !!! ! !!! ! ! ! !!! ! ! !! !!! !! ! ! ! !! ! ! !!!! !!!!! !! ! ! !! !! !!! ! ! !! !! ! !!!!!!! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! !! ! !! ! !! !! ! !! ! !! ! ! ! !! ! !! ! !!! ! !!! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! !! ! ! !! ! !! ! ! !!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !!! ! ! ! !!! ! !!! ! ! !! ! !!! ! !!! !! !! ! ! !!! ! !! !!!! !!! !! ! !!! ! ! !! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !!!! !! !! ! !! ! ! !!!! !! ! !! ! !! ! !! !!! ! ! !!!! !!!! ! ! !! !!! ! !!! !!! ! !! ! !!! ! ! !! ! ! !!! !! ! !! ! ! !! ! !! !! ! !! ! !! ! ! !! !! ! ! ! ! ! !! ! !!! !! !!! ! !! !!! ! ! ! ! !! ! !!!! ! !!! ! ! ! ! !! ! ! ! ! !! !! ! !!! ! ! ! !! ! !!!! !!! ! ! ! UNIVERSITETET I TROMSØ UiT !! ! ! ! ! ! !!!!!! !! !!! ! ! !!! ! !! !! !! ! !!!!! !! ! !! !!! ! ! !! !!! !! !!!!!! ! !! !!! !!! ! ! ! !! !!!! !! ! ! ! ! ! !! !! ! ! !! ! ! TROMSØ MUSEUM - UNIVERSIT ETSMUSEET ! ! !! !! !!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !!!! ! !! ! ! ! ! ! ! ! !! !!! !! !! ! ! !! !! ! !! ! !! !! ! ! ! ! !! ! !!! !! ! !!! !! ! !! !! ! !! ! SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !! ! !! !!! !! ! !! ! ! ! ! !! !! !!!! !! !! !!! ! ! !! !! ! !! ! ! !! ! !! !! !! ! !! !! ! !! !! !! ! !! ! ! !! !!!!! !! !!! !! ! ! !! ! ! ! ! !! ! !! ! !! !! ! !! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !!!! ! ! ! !! ! ! !!! ! !!! !!!!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !! ! ! ! !! !! ! !! ! ! !! ! !! !!! !! !! ! !!! ! ! !! ! ! !!!! ! !! ! ! !! ! ! ! !!!!! ! ! ! ! !!! !! !!!! ! ! ! !! ! !! ! !!!! ! !! ! ! ! !! ! !!!! ! ! !! ! ! ! ! !!!! ! ! ! !! ! ! !! !! ! !! ! ! !! !!! ! ! ! ! !!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! !!! ! !! ! !!! !! !!! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! !! ! !! !! !! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! !!! ! !!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !! ! !!! !!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! 200x/525y 205x/525y ! ! ! ! ! ! ! 11 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !!! ! ! ! ! !

Meter

CRV12

! !( (

! (

! ( ! ! ((

! ( ! ( ! (

! (

( ! ( ! ! (! ( ! (

! (

! ( ! (

! (! (

! (!

! ( !! !

! (

! ! !

! (

! ( ! (! !

! ( ! ( !

! !

Figur 4.6.13. Spredning av gjenstander og avslag (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

282

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Figur 4.6.11 viser oker fordelt på de forskjellige lagene i strukturen. Den største mengden er funnet i lag 2. Oker fra lag 4, 7 og 8 kan være farge som har trukket ned gjennom lagene. Det var klart mest oker i den nordøstre sektoren (figur 4.6.12). All bruk av oker bør tilskrives den seneste aktiviteten i strukturen.

funnet konsentrert i et område utenfor gulvet i sørvest, samme sted som luftekanalen.

Oppsummering

S27 var en husstruktur med 4 forskjellige bruksfaser over mer enn 1000 år, gjennom hele periode 3 av yngre steinalder til begynnelsen av tidlig metalltid. To av bruksfasene var representert i 5-10 cm tykke kulturlag. Strukturen var rektangulær og relativt stor, med et gulvareal på ca. 7 x 4 m. Gulvet har vært nedgravd i nord. I tillegg var det store steiner som markerte veggene, men det var ingen klar avgrensning av ytre veggvoll. Det var en del funn i veggområdet, noe som kan peke mot en lettere form for boligkonstruksjon. Funnene kan også ha havnet her som følge av utrydding av gulvområdet. Sør for strukturen var en mødding som inneholdt mye skjørbrent stein, men ikke store mengder funn. Det ble registrert innganger i sørvest og øst.

Kartet i figur 4.6.13. viser at hovedmengden av funn var konsentrert innenfor gulvområdet. Helt vest i det antatte gulvområdet var det svært få funn. Funnspredningen støtter tolkningen av en inngang i sørvest, og en i øst. I veggområdet var det også en del funn, spesielt i nordøst. Dette kan henge sammen med at masser er ryddet ut fra gulvet. Kniver, spisser og skrapere ble for det meste funnet innenfor gulvområdet. De fleste stikler og retusjerte avslag kom fra veggområdet. De fleste steinråstoff var jevnt spredt i strukturen (figur 4.6.14). Kvarts dominerte i den nordøstre seksjonen, mens det er en stor konsentrasjon av skifer midt i tufta, innenfor den sørvestre sektoren. Kvartsitt lå hovedsakelig innenfor avgrensningen av lag 8, samt i veggområdet i nordøst. Asbest er

( !

Asbest

Gulv

( !

Bergkrystall

Stein i veggvoll

( !

Chert

Berg og stor stein

( !

Flint

Trekull

( ! Grønnstein 195x/530y E !( Kvarts ( ! ( ! ( !

( ! ( !

Utgravd område

( ! (! ! ( ( ! ! (

( !

200x/530y

250x/530y

( ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! !! ( ( (! ! Kvartsitt ( ! ( ! (! ! ( ! ! ( ( ! ( ( (! (! ! ( ! ! (! (! ! ( ( (! ! (( ! Pimpstein ( ! ! ( ( ! ( ! (! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ( ! ! ( ! ( ( ! ((! (! ! ( ! ! Skifer ( ! (! ! (( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ( ! ( (! ( ( (! (! ! ( (! ! ( ! (! ! (! ( ! ( ! ( ! (! (! ( ! ( ( ! ( ! (! ! ( ( ! ! ((! ( ( ! ! (! ! ( ! ! ( (! (! ! (! ( (! ( ! ( (! ( (! (! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! (! (! ! ( ! ! ( ! (! (! ! (! ( ( ! (! (! ( ! (! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ! (! ! (! (! ! (! ! ( ! ( (! ! (( ! ( ( ! (( ( ( ! (! (! ( ! (! ! ( (( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! (! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! (! ! ( ! ( ( (! ! ( ! ( ! ( ( ! (! (! (! ! ( (! ! ( (! (! (! (! (! ! ((! ! (! ! ( (! ! (! (! ( ! (! (( (! (! ! (! ! (! ( ((! (! ! (! (! ! ( ( (! ! (! ( (! (! ( ! (! ! (! ((! ( (! ( ! (! (! ( ! ( ! (! ( ! (! ! ( ! (! (! ( ! ( ! ( ! ( (! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! (! (! ( ! ! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( (! ! ( (! (! ( ! ( (! (! ( ! ! (! ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ! ( ! (! (! (! ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ( ( ! ! ( ! ! ( ( ! (! ! (! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (( ! ( (! (! ! ( ! (! ! ( ! (! ! (! ( (! ( ! ! ( (! ! (! (! ! (! ! (! ! (! ! ( ( ! (! (! ! (! (! ( ! (! ! (! ! (! ! (! ! (! (! ( ( (! ! ( ( ! (! ( ( (! ! ( ! ( (! ! (! ( ( ! (! (! ( ( ! ( ! (! ! ( ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! (! ( ( ! ! ( ! ! (! ! ( ! (! (! ! (! (! ! ( ! ! ( ! ( ( ! (! ( ( ! (! ( ! ( ! ( (! (! ! (! ! ( ( ( (! ! ( ( ! ( (! ! ( ! ! (! ( ! (! ( ( (! ! (! ( (! ! (! ! (! ( ! ( (! ! (! ! ( (( ( ! ( ( ! (! (! (! (! (! ( (! (! ! ( (! (! (! ((! ! (! (! (! ((! ( ! ( ! ! (! (! ! ( (! ( (! ! ( ( (! ! ( ! (! ( ! ( (! (! (! (! (! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! (! (! ! (! ! (! ( (! ( ! (! ! (! ! ( ! ( (! ( ( ! (! (! ! (! ! ((! ( ! (! ! (( (! ! (! ! ( ! (! (! (! ! ( ! (! (! ( ( ! ( ! ( ! ( (! (! ! (! ( ( (! ! ( ! ((! (! ( ! ( ! (( ( (! ! ( ! (! ( ! UNIVERSITETET I TROMSØ UiT (! ! (! ! ( ! ( ! ! ( ! (! ( (! ( ( ! (! ! (! ! ( ( ( ( ! ( ! ! (! ! (! ! (! ! (! (! (! ! (( ! (! ( ! ( (! (! ! (( ! (( (! ( (! ! (! ( ! ( ! ( ( ( ! (! ! ( ! ( ( ! ! (! ! (! ! (! (! ! (! ( ((! ! (! (! ( ((! (! ( ! ( ( ! ( ! (! (! ! ( ( (! (! (( ( (! ! ( ! (! ! ( ! ! (! ! (! ! (! ! ( ! (! ! (! ! (! ((! ! (! ! (! ! ( (! ! ( ! ! (! ( ! ( ( (! (! ! (! ! (! ! (! ! (! ! ( ( ! (( ! (! TROMSØ MUSEUM - UNIVERSIT ETSMUSEET ( ! ( (! ! (! ! ( ! (! ( (! ! ( ! ! ((! ! (! ! ( (! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ( ! ( ( ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! (! ( (! ! (! (! ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! (! ( (! (! ! ( ! ! ( (! ! (! ( (! ( (! ! (! ( (! (! (! ! ( ! ( ! (! ! ( (! ! (! ! (! ( ! (! ! ( (! ! (! ! ( (! ! ( ! ! ( ( ( ( ! ( ! SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET ( ! ( ! ( ! ( ( ! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ( ! (! ( (! ! (! (! ( ! ! ((! ! ( ( ! (! ! (! ( ( ( ! ! (! (! ( ! ( ( ! ! (! (! (! ! (! (! ! ( ( (! ! (! ! ((! ( ( ! ! ( ! ( (( ! (( ! ( ! ( ! ! (! (! ! (( ( (! ! (! ! ( (! ( ! (! ! (( ( (! ( ! ! (! (! ( ! ( ((! ! ((! ! (! (! ! (! ((! ! (! (! ! (! ! (! ! (! ! ( ! (! (! ( ! (! ! ( (! (! ( (! ! ( (! (! (! ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( (! ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ! (! ((! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ( ( (! (! ( ! ( (! ! ( ! (! ( ! (! ! ( ! ( (! ( ! ! (! ! (! ( (! (! ! ( ! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( (! ( ! ( ! ! ( ! (! (! ! ( ! (! ( ( ( ! ! (! (! ( ( (! ( ( (! ( ! ! (! (! (! ! ( ! (! ! ( (! ! ( ( ! (! (! ! (! ( ! ( ! (( ! (( ! ! (! ( ! ! ((! ! ( (! (( (! ! ( ! (! ! ( ( (! (! (! ( ( (! (! ! (! ! (! ((! ! (! ( (! ! ( (! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ! (! ! (! ( ! (! ! (! ( ! (! ! ( (! (! ! ( ! ( ! (( ( ! ( ! ! ( (! ! ( ! (! (( ! (! (! (! ! (! ( ( ( ! (! ( (! ! (! ( (! (! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ! (! ! (! (! ( ! ( ! (! ( ! ( ! (! ! (! ( ( ! ( ! ((! ! (! (! ! (! ( (! ! ( ! (! ( (! (! (! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (( ! ! ( ! (! ! (! (! ! ( ! (! ( ! (! ! (! ( ( ( ! (! ((! (( ( ! ( ( (! ! (! ! ((! ( ! ! ( ( ! ( ! ( ( ( (! ! (! (! ! (! ! (! ! ( ! (! ! ( ! (! (! (! ! ( ! ! ( ( ( ! (! ! (! ! (! ! (! ( ! (! (! ( ( ! ( ( ! ((! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ! (! ! ( ! ( (! ( ! (! ! (! ! ( (! ! (! ! ( ! ! ( ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! (! (! ( ( ! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ( ! ( ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ! (! ( ( ! ( ! ! ( ! ! ( ! ( ! ! ( ! ( ( ! (( ! ( ! (( ! ( ! ! ( ! (! ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( (( ! ( ! ( ! ! ! ! ( ! ( ( ! ! ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ( ! ! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ! ! (! ( ! (! (( ! ( ! ! ( ( ! (( (! (! ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( (! ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ! ( (! ( !

Feltavgrensning

Meter

CRV12

Den yngste bruken av S27 resulterte i en kullkonsentrasjon helt nordvest i gulvområdet. Det øverste laget i gulvet er datert til samme bruksfase.

( !

195x/525y

200x/525y

205x/525y

( ! ! ( ( !

( !

! ( (! ! (

( ! (! ! ( ( !

( !

( ! ( ! ( !

! ( ( !

( ! ( ! ( !

( ! ! ( ( !

( !

Figur 4.6.14. Spredning av de forskjellige steinråstoff (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

283

Funn som kan tilhøre denne bruksfasen er pimpstein, enegget skiferkniv, en bladformet spiss i skifer og et emne til en flateretusjert spiss. Et ildsted, også i den vestre delen av gulvet, representerer sannsynligvis en kortvarig aktivitet i strukturen i siste del av periode 3 av yngre steinalder. Aktiviteten kan også henge sammen med de noe eldre dateringene fra lag 4. Blant funnene som kan tilhøre aktiviteten i det øverste kulturlaget er en tangespiss, funnet i lag 7. Den antatt eldste bruken av strukturen fant sted tidlig i periode 3, og har resultert i det tykkeste kulturlaget, lag 8. Dette laget hadde en tilsynelatende mindre utbredelse enn lag 4, men dette er usikkert da avgrensninga mot nord er ukjent for begge lagene. Lag 8 har den relativt laveste andelen av skifer, og høyest andel kvarts. Råstoffbruken taler for at lag 2C ikke tilhører denne bruksfasen, ettersom lag 2C hadde en høy andel av skifer. Nyelvspissen funnet i lag 2C tyder på ei enda eldre datering av dette laget. Ei totalgraving av S27 ville gitt en sikrere forståelse av kulturlagene fra de forskjellige bruksfasene og deres avgrensning. Framfor alt ville en grundigere undersøkelse ha resultert i en større funnmengde og bedre grunnlag for funnanalyser.

S21 - tuft

S21 var ei tuft som lå helt nord i den nordlige delen av Skjærvika Midtre, ca. 12 moh. I vest grenset tufta mot bergveggen (figur 4.6.1. og 4.6.15). S21 ble registrert i sjakt 1 under forundersøkelsen i 2005 som ei rektangulær forsenkning med veggvoller av rullestein (Gil et al., 2006:38). Nord for S21 var det ei flate der det under forundersøkelsen var registrert et mulig kulturminne S22. Like nord for denne flata steg terrenget i ei bratt skråning opp mot terrassen i Skjærvika Øvre. S21 lå like nord for S20, og de to strukturene hadde en felles veggvoll. Det ble ikke gjort ytterligere inngrep i S21 i 2005. S21 ble undersøkt mot slutten av feltsesongen i 2010. Det ble gravd to L-formede, 50 cm brede sjakter gjennom strukturen. Sjaktene var til sammen 9 m lange i retning nord-nordøst – sør-sørvest, og 4,5 m lange i retning vest-nordvest – øst-sørøst (figur 4.6.16). Sjaktene mot øst og vest ble gravd og dokumentert den siste dagen i felt. I den nordlige delen av gulvområdet ble sjaktene utvidet med ei ekstra rute. Ruta og sjaktene ble gravd stratigrafisk ned til sterilt gruslag. Strukturen Dateringer fra S21 viser sammenhengende bruk gjennom flere hundre år, eventuelt med tre eller flere bruksfaser, fra ca. 3000-2600 f.Kr. (tabell

Figur 4.6.15. S21 under utgraving, sett mot vest (foto: Frank H. N. Røberg©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

284

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

188x/543y

Stein i gulv

194x/543y

Stein i vegg Stein Berg/store steiner Mulig stolpehull Lag 1 - Lys grå sand

Wk 33061 4133±26BP

Lag 1 - Gulv, sand, jord, torv og trekull Lag 2 - Gulv, jord, sand, trekull og små steiner

Wk 33063 4296±26BP

Lag 3 - Gulv, jord, sand, trekull og små steiner

Wk 33062 4243±25BP

Lag 4 - Veggvoll, grus og sand

Wk 29909 4377±25BP Wk 33064 1640±25BP

Lag 5 - Trekull og skjørbrente steiner Wk

Datering Sjakt Grense for undersøkelse Tegnet profil

1 meter Skjærvika Hammerfest k. Struktur S21 Plan JTH/RAM/CRV 2011 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

188x/535y

194x/535y

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.6.16. Plantegning av S21 med lag 2B i sjaktene (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Wk-nr.

Lag Datering BP Kalibrert

Wk33064 1B 1640±25 BP 340-535 e.Kr.

Kontekst Plan, kullag i torv

Wk33061 2A 4133±26 BP 2875-2585 f.Kr. Profil sjakt vest Wk33062 2B 4243±25 BP 2910-2760 f.Kr. Profil sjakt vest Wk33063 5 4396±26 BP 3010-2875 f.Kr. Profil sjakt nord Wk29909 6B 4377±25 BP 3090-2910 f.Kr. Profil, bunn av ildsted Tabell 4.6.5. Resultater av radiokarbondateringer fra S21.

4.6.5). Tufta besto av en rektangulær, avrundet forsenkning, ca. 3,5 x 3 m, med store steiner rundt. I overflata av gulvet var det avsatt tykke lag av sand blandet med torv, som følge av vannsig og erosjon (lag 1). Det var også noe kull i dette laget, og ei datering har gitt resultatet 1640±25 BP (Wk33064), kalibrert 340-535 e.Kr. Dette indikerer at det fant sted en aktivitet i tufta i overgangen mellom romertid og folkevandringstid/samisk jernalder.

Tuftas ytre mål var 7,5 m i nord-sør, og 6,5 m østvest. Store steiner på 25-50 cm omsluttet tufta og er tolket som veggvoll. Vollen var ca. 1 m bred i nordvest og sørøst, og rundt 2 m i sørvest og nordøst. I sør var det en ca. 1 m bred åpning i steinvollen, noe som sannsynligvis er spor etter en inngang. Gulvområdet var en uregelmessig, oval flate ryddet for stein, med et areal på ca. 11 m2. Det var bredest i sørlig del (ca. 3,5 m), og var ca. 4 m lang i retning nord-sør. I profilene var det en tydelig avgrensning mellom vegg (lag 4) og gulv, og en nedgraving ble registrert i vollen i nord (figur 4.6.17. og tabell 4.6.6). Gulvet besto av tykke kulturlag på rundt 30 cm. Den yngste delen av gulvet (lag 2) dateres til begynnelsen av periode 3 av yngre steinalder, med resultatene 4133±26 BP (Wk33061), kalibrert 2875-2585 f.Kr., og 4243±25 BP (Wk33062), kalibrert 2910-2760 f.Kr. Dateringene indikerer at aktiviteten i lag 2A er noe yngre enn i 2B. Lag 2B strakk seg noe lengre mot nord enn lag 2A.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

285

JTH/RAM/CRV 2011

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

1A Sandholdig jord blandet med torv og litt kull.

1B Sandholdig jord blandet med torv og litt kull.

1C Sandholdig jord blandet med torv og litt kull. Rundt 5 cm tykt.

2A Gulv. Mørk, sandholdig jord blandet med kull og små steiner på rundt

Grense tegnede profiler

Datering

2B Gulv. Mørk, sandholdig jord blandet med kull og små steiner på rundt

5 cm.

3 Mørk jord blandet med større konsentrasjon av kull og steiner på

mellom 5 og 10 cm.

Lag 2 og 3 - Gulv - jord, sand, trekull og små steiner

4 Vegg. Grus blandet med litt kull.

5 Mulig ildsted. Kullag med skjørbrente steiner.

6A Gulv. Kullag blandet med steiner på rundt 5-15cm. 10 cm tykt.

6B Gulv. Kullag blandet med steiner på rundt 5-15cm. Mellom 5 og

10 cm tykt.

7 Steiner, grus og utvasket kull. Steril undergrunn.

Tabell 4.6.6. Beskrivelse av lag.

1 meter

Lag 3, som befant seg under lag 2, hadde en noe mindre utbredelse. I sentrum av tufta ble det funnet en stor konsentrasjon av kull som muligens er restene etter et ildsted (lag 5). Lag 5 lå et stykke ned i kulturlaget og var ca. 5 cm tykt (figur 4.6.18). Ei datering av den nordligste delen av kullaget ga resultatet 4396±26 BP (Wk33063), kalibrert 3010-2875 f.Kr., noe som viser at det var samtidig med eller noe eldre enn lag 2B. Lag 6 lå under lag 5, og har ei delvis overlappende datering, 4377±25 BP (Wk29909), kalibrert 3090-2910 f.Kr. Dette laget var opp mot 20 cm tykt. Både lag 5 og 6 inneholdt skjørbrente steiner. Dateringene i lag 5 og 6 viser bruk i overgangen mellom periode 2 og 3 av yngre steinalder.

191x/537y

191x/538y

191x/539y

SSV

Wk33063 4296±26BP

NNØ

Lag 1 - Gulv - Jord, sand torv og trekull

Stein i vegg

Stein i gulv

5 cm.

Lag 5 - Trekull og skjørbrente steiner

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S21 Profil Sett mot VNV

Lag 4 - Veggvoll, grus og sand

191x/543y 191x/542y 191x/541y 191x/540y

Lag Beskrivelse

11,5

12,0

12,5

191/535y

286

M.o.h 13,0

191x/536y

Funnmaterialet Figur 4.6.17. Profiltegning mot vest - nordvest (tegning: JohanTerje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Funnene fra S21 er katalogisert under Ts12163, og utgjør et antall på 931 enkeltfunn fordelt på 338 undernummer. Funnene utgjør kun en liten andel av den antatt totale funnmengden i S21 ettersom strukturen ikke ble totalgravd. Hovedmengden av funn er fra lag 3, 5 og 6A (figur 4.6.19). Materialet i steinråstoff består av 919 enkeltfunn. Avslag utgjør 95,43 % av dette (tabell 4.6.7). Lag 1A, 4 og 7 inneholdt kun avslag. Av gjenstander er det pimpstein,

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

189x/539y

192x/539y

191x/539y

190x/539y

M.o.h

Wk33061 4133±26BP

Wk33062 4243±25BP

Wk29909 4377±25BP

12,0

Stein i gulv

Lag 6 - Trekull og små steiner

Stein i vegg

Lag 7 - Steril

Lag 1 - Gulv - jord, sand, torv og trekull

Gulbrun sand og grus

Lag 2 og 3 - Gulv - sand, jord, trekull og små steiner

Lag 5 - Trekull og skjørbrente steiner

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S21 Profil Sett mot NNØ

Datering

JTH/RAM/CRV 2011 VNV

ØSØ UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

Grense tegnede profiler

1 meter

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.6.18. Profiltegning mot nord-nordøst (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Antall 350 300 250 200 150 100 50 0

B 2

A 3

B 6

Mekanisk lag 7

Stratigrafisk lag

Figur 4.6.19. Diagrammet viser antall funn fordelt på de forskjellige lagene.

1A 1B 1C 2A 2B 3 4 5 6A 6B 7 Totalt %

Bor 1 1 0,11 Emne 1 1 1 6 9 0,98 Emne, spiss 1 1 0,11 Kjernefragment 1 1 2 0,22 Knakkestein 1 1 0,11 Kniv 2 2 0,22 Meisel 1 1 0,11 Pimpstein 11 11 1,20 Pren 1 1 0,11 Retusjert avslag 1 1 2 0,22 Råstoffblokk 1 1 0,11 Skraper 1 1 1 1 4 0,44 Spiss 3 1 4 0,44 Stikkel 2 2 0,22 Avslag Totalt %

7 13 39 285 16 210 206 61 19 877 95,43

8 15 42 308 16 217 211 61 19 919 100

2,07 0,33 0,87 1,63 4,57 33,52 1,74 23,61 22,96 6,64 2,07 100

Tabell 4.6.7. Gjenstandstyper fordelt på lag. Antallet her avviker fra totalt antall i gjenstandsbasen da spiss og emne til spiss som hver var i fire deler her er registrert som et emne og en spiss.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

287

emner, skrapere, spisser, og et fåtall av kjernefragment, kniver, retusjerte avslag og stikler. I tillegg er det et bor, en knakkestein, en meisel, en pren og ei råstoffblokk. Pimpsteinene er i fragmenter, og det er uklart om de har spor etter bruk. Alle spissene var i skifer. Odden av en spiss av nyelvtype er fra lag 3 (figur 4.6.20). Et spissemne, funnet i lag 2A, kan også være av nyelvtype. I tillegg er det en bladformet spiss i 4 deler. En av knivene var en miniatyrkniv i skifer (figur 4.6.21). Den andre kniven er i kvarts. Meiselen er nokså liten, eggen er 1,3 cm (figur 4.6.22).

Figur 4.6.22. Liten meisel (foto: Konstanse Karlsen og June Åsheim©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.6.20. Odd av nyelvspiss (foto: Konstanse Karlsen og June Åsheim©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Et flertall av funnene, 60,43 %, består av kvarts (tabell 4.6.8). Videre er det en stor andel skifer, med 31,46 %. De andre råstoffene, kvartsitt, flint, chert, bergart, bergkrystall, grønnstein, jaspis, oker og pimpstein, finnes kun i mindre mengder. Råstoffene er nokså jevnt fordelt på alle lagene, men skifer har en relativt høyere andel i lag 2B, 3 og 6B enn de øvrige lagene (figur 4.6.23). Chert er funnet kun i de eldste lagene.

Figur 4.6.21. Enegget miniatyrkniv, funnet i lag 6A (foto: Konstanse Karlsen og June Åsheim©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

288

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

1A 1B 1C 2A 2B 3 4 5 6A 6B 7 Totalt %

Bergart 1 1 0,11 Bergkrystall

1 4 5 0,54

Chert 1 4 1 1 7 0,76 Flint

3 2 1 2 8 0,87

Grønnstein 5 5 0,54 Jaspis 1 1 0,11 Kvarts

Kvartsitt

2 10 23 172 3 150 146 28 12 559 60,83

1 1 2 2 8 4 2 6 2 3 31 3,37

Pimpstein 11 11 1,20 Skifer

2 2 5 3 17 112 7 62 51 27 3 291 31,67

Totalt

8 15 42 308 16 217 211 61 19 919 100

Tabell 4.6.8. Steinråstoff fordelt på lag.

Antall

350

300

250 bergart bergkrystall chert

200

flint grønnstein jaspis

150

kvarts kvartsitt oker

100

pimpstein skifer

B 1

B 2

A 3

B 6

Mekanisk lag

Stratigrafisk lag

Figur 4.6.23. Diagram som viser råstoffmengder fordelt på lag.

Det ble funnet 128 g oker, hvorav 110,4 g ble funnet i lag 6. Det var to konsentrasjoner av oker som ble funnet i S21, en i vollen i nordøst, og en like sør for trekullaget (figur 4.6.24).

Funnspredningen viser at funnene hovedsakelig er konsentrert innenfor et område som tilsvarer utbredelsen av lag 5 og 6 (figur 4.6.25). Råstoffene har forskjellig spredning, med mest skifer i nord, og mest kvarts i sør. Flint er hovedsakelig funnet i utkanten av gulvområdet i nordøst og nordvest.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

289

Oker i gram

Gulvflate

0,4 - 1,6

Trekull

6,6

Stein i sjakt

! (

16,2

Stein i voll

! (

46,9

! (

56,6

( !

! (

Berg Feltavgrens.

Meter UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

CRV12

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSIT ETSMUSE ET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJE KTET

! (

190x/540y

( !

! (

190x/535y

Figur 4.6.24. Spredning av oker i S21 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

290

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

( !

Skifer

Gulvflate

( !

Flint

Trekull

( !

Kvarts

Stein i sjakt

( !

Kvartsitt

Stein i voll

( !

Bergkrystall

Berg

( !

Grønnstein

Feltavgrens.

( !

Chert

( !

Jaspis

( !

( ! ( !

( !

( ! ( !

0 (( !! ( ( !! ( ( ! ! ( ! ( ( ! !! ( ( ( ! ! ( !

Meter UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

( ! ( (! ! ! ( ( ! (! ! ( ( ! CRV12 (! ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( (! ! (! ( (! ! (! (! (! (! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ( ( ! ( ( ( (! (! (! (! (! ! ( ! ! ( ! ! (! ( ! 190x/540y ( ! (! ! ( (! (! (! ( (! (! ( ! ! ( (! ! ( ! (! ( ! (! E (! (! ( (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ( (! ( ! (! ! (! ! ( ! ( (! ! (! ( ! (! ( (! ! (( ! (! (! (! ! ( (! ( ! ( ( ! ( ! (! ((! ! ( (! (! ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! (! ((! ! ( ! ( ! (! (! ! ((! (! ! (! ! (! (! (! ( ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( (! (! ! (! ! ( ! (! ! ( (! ((! ! (! (( ! ! ( ! (! ( ! (! ! ( ( ( (! (! ! ( (! ! ( ( ! (! ((! ! (! ( ! (! ! ((! ! (( ! (( ( ! ( ! ! ( ! (! ! ( ! (! ( (! ! ( ! (! ! ( ( ! (! ! (! ( ! (! ! (! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! (! ( ! ( ! (! (! ! (! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! (( ( ! ( ! ! (! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ! ( ! ( ( ! ( (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ( ! ( ! ( ( ! ! (! ! (! ( ! (! ! ( ( ! ( ( ! (! ! ( (( ! ( ! ( (! (! ! ( ( ! ( ! ! ((! ! (! ( ! (! (! ! ( ( ! ! (! ( (! ! ( (! ! (! ! (! ! ( ( ((! ! ( ! (! ! ( (! ! ( ! (! ( ! ! (! ! ( (! ! ( ( ( ! ( ! (! ( ! (! (! ! ( ( ! ( ! ( (! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( (! (! ! (! ! (! ! (! (! ! ( ( ! (! ! (! ! ( (! (! ! ( ! (! ( ( ( ( ! ( ( ! (! ( ( ! ( ! ( ! ((! (! ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ( (! ( ( ! ( ! ( ! (! (! ! ( ! (! ! ( ! (! ( ! ( ! (! ! ( (( ( ! ( ! ( (! (! ( ! (! ( ( (! ( (! ! (! ! (! ( ! ( ( ! (! ! (! (! ! (! ! ( (! ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( (! ! (( ! ( ! (! ! ( ! ! ( (! (! ! ( ! ! ( ( ! ( ! (! ! (! ! ( ( ! ( ! (! ( (! ! ( ( ! ( ! ( ( (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ( ! ! ( ! (! ( ! (! ( ! (! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (( ! ! (! ( ! ( ((! ( ! (! ! (! (! ( ((! ! ( ! ( ( (! ! ( ! (! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! (( ! ( ! (! ! ( ( (! ! ( ! ( ! (! (! ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! (( ! (! ! (! ! ( ! ( ( ( ! (! (! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( (! ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! (! ( ( ! ( ! (! ! ( ! (! ( ( ! (! ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( (! ! (! ! ( ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (( ! (! ! (! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ((! ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! (! (! ( ( (! (! ! ( ! (! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( (! ! (! ( ! ( (! ! ( ! ( ! (! ! (! ( (! (! ! ((! (! ( ! ( (! ( ! (! (! ! ( ! (! ! (! (! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! (! ( ! ( ( ! ( ! ( (! ! ( (! (! (! ! (! ( ! ( ! ( (( ! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( (! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( !

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSIT ETSMUSE ET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJE KTET

( ! ! ! ( (! ( ! !! ( ( (! (! (! ( ! (( ! ! ( ( ! ( (! (! (! ! ( ! ! (! ( (! ( ! ( ! ( ! ( (! ( ! ! ( (! ( ! (! !

( ! ! ( ( (! (! (! ! ! ( ( ! ( ! ( (! ! ( !

( ! ! (( ! ( ! ( !

( ! ! (

( !

190x/535y

( !

Figur 4.6.25. Funnspredning med de forskjellige steinråstoff (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

291

Oppsummering

S21 var ei tuft med tilnærmet ovalt gulvområde, omgitt av veggvoller av store steiner med 1-2 m bredde. Til sammen har strukturen hatt minst tre bruksfaser over en periode på opp mot 500 år, i overgangen fra periode 2 av yngre steinalder til periode 3. Den yngste bruken ble registrert i det øverste kulturlaget, med et gulvareal på 3,5 x 3 m. Lag 2B strekker seg lenger mot nord, og indikerer et noe større gulv i denne bruksfasen. Trekullkonsentrasjoner i sentrum av tufta er sannsynligvis resultat etter ildsteder fra to forskjellige faser. Den store funnmengden i lag 6 tyder på at dette er et kulturlag, og laget tilhører den eldste bruken i S21. Funnmaterialet inneholder typebetegnende gjenstander som spiss av nyelvtype, bladformet spiss og en miniatyrkniv i skifer. Nylevspissen er funnet i lag 3, noe som antyder at lag 3 tilhører den eldste bruksfasen, eventuelt en yngre datering av nyelvspisser. Miniatyrkniven knyttes typologisk til periode 3 eller yngre perioder. Strukturen er et godt eksempel hvor mye informasjon man kan tilegne seg ved bruk av sjakting som metode. Det var mulig å identifisere kulturlag og kullkonsentrasjon med omtrentlig utbredelse, samt avgrensinger mellom gulvareal og veggvoll. Funnmaterialet gir informasjon om kulturlagenes utbredelse og intensiteten i bruk, og viser at lag 6 er resultat av et kulturlag med lang tids bruk. Det lave antall funn fra lag 2 tyder på at dette er resultat av mer sporadisk bruk. Tykkelsen på laget kan henge sammen med at deler av laget består av avsetninger i forbindelse med vannsig.

S20 - tuft

S20 var ei tuft som lå nordvest i den nordre delen av Skjærvika Midtre, 11-12 moh., like sørvest for S21 (figur 4.6.1). Vollen mellom de to tuftene var felles, og mot nordvest grenset S20 mot berget. Under forundersøkelsen i 2005 ble S20 beskrevet som en kvadratisk forsenkning med tydelige veggvoller i form av rullesteiner (Gil et al., 2006:3638). Ei prøverute, SkPR1, ble gravd sentralt i gulvet. Det ble funnet et kulturlag i prøvestikket, samt 19 avslag og 1 kjerne. Datering fra forundersøkelsen var 3874+-36 BP (Wk17727).

292

I 2010 ble S20 gravd stratigrafisk med kombinasjon av 10 cm tykke mekaniske lag (se kap. 3.2). Tufta ble delt i fire sektorer, med profillinjer som krysset hverandre i 191x/530y (figur 4.6.26). Sektorene i nord og sør ble gravd ut. I hver sektor ble det i tillegg gravd to motstående L-formede sjakter, 50 cm brede, i de nederste lagene. Den nord-nordøst – sør-sørvestgående profilen i S20 er forbundet med profilen i S21. Det var vanskelig å identifisere tydelige kulturlag i tufta på grunn av omroting i massene forårsaket av erosjon og vannsig.

Strukturen

S20 hadde et gulvområde formet som en rektangulær, avrundet forsenkning omgitt av en veggvoll med store steiner (figur 4.6.27). Gulvet var ca. 5 x 4 m, med lengderetning nord-nordøst – sørsørvest (figur 4.6.26). Som i S21 var gulvet bredest i den sørlige delen. Veggvollen (lag 1, 8 og 10, tabell 4.6.10) var opp mot 2 m bred. Dateringene viser at det har vært minst fire bruksfaser i strukturen, eller tilnærmet sammenhengende bruk over en periode på ca. 900 år gjennom hele periode 3 av yngre steinalder (tabell 4.6.9). I tillegg har det vært aktivitet i strukturen i eldre jernalder.

Wk-nr.

Lag Datering BP Kalibrert

Wk29907 2 1626±25 BP 355-535 e.Kr. Wk33057

Kontekst Plan mulig smie

2 3533±26 BP

1945-1770 f.Kr. Profil nord

Wk33056 3537±25 BP

1950-1770 f.Kr. Profil nord

Wk33060 7 3725±25 BP 2205-2035 f.Kr. Plan plattform Wk17727 3878±36 BP

2468-2210 f.Kr. Prøvestikk

Wk33058

5 3884±26 BP

2470-2290 f.Kr. Profil øst

Wk33059

5 3929±26 BP

2550-2305 f.Kr. Profil øst

Wk29908 11 4057±25 BP

2840-2485 f.Kr. Profil øst

Tabell 4.6.9. Oversikt over radiokarbondateringer.

Den yngste bruksfasen er en sekundær aktivitet i tufta, som har omfattet bruk av et stort ildsted og ei mulig smie. Innenfor et lite område i nordvestre del av gulvet var det flekker med sand og leire, og det ble funnet brent leire flere steder. En formasjon av tettpakket masse med trekull og fin sand i en buet form, rundt 40 cm i diameter, skilte seg ut. Ved denne ble det funnet en bit brent leire har vært

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Stein i gulv Stein i vegg Stein 194x/534y

188x/534y

Helle Nedrast voll, overflate Lag 1 - Torv, overflate Lys fin sandmasse, overflate Lag 2 - Trekull Lag 5 - Gulv - jord, sand og grus Lag 6 - Steinpakning Lag 7 - Platform - mørk brun sand og grus Lag 8 - Vegg - mørk grus og sand Wk

Datering Helling Gravd område

SK.PS.1

Wk29907 1626±25BP Wk33056 3537±25BP Wk33057 3533±26BP

Wk17727 3878±36BP

1 meter

Wk29908 4057±25BP Wk33058 3884±26BP

188x/527y

Wk33059 3929±26BP Wk33060 3725±25BP

194x/527y

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S20 Plan RAM/CRV 2011 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.6.26. Plantegning S20, lag 5 (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.6.27. Tufta etter opprensing, sett mot sørøst (foto: Johan-Terje Hole©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

293

Figur 4.6.28. Brent leire med glasur, til venstre in situ, sett mot nord, til høyre etter rensing (foto: Raymon Skjørten Hansen, Konstanse Karlsen og June Åsheim©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Lag 1B - Veggvoll

Stein i mulig ildsted/ovn

189x/534y

191x/534y

Stein i gulv

Lag 2, 5, 9, 11 - Gulv

Stein i vegg

Lag 3 - Vegg og platform

Stein

Lag 6 - Steinpakning, inngang

Helle

Lag 2 - Trekull

Innraste masser Varmepåvirket sand

Datering

SK.PS

Prøvestikk 2005

Glassert leire

Tegnet profil Grense for undersøkelse Helling

1 meter Skjærvika Hammerfest k. Struktur S20 Plan RAM/CRV 2011

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

SK.PS.1

Wk29907 1626±25BP Wk33056 3537±25BP Wk33057 3533±26BP Wk17727 3878±36BP Wk29908 4057±25BP Wk33058 3884±26BP Wk33059 3929±26BP Wk33060 3725±25BP

191x/526y

294

193x/526y

Figur 4.6.29. Plantegning lag 2, med ildsted og brent leire i nordvestre sektor (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

utsatt for så høy varmepåvirkning at det har dannet seg glasur (figur 4.6.28). Konsentrasjonene med leire lå like sør for ei steinsetting som er tolket som et ildsted (figur 4.6.29 og 4.6.30). I kombinasjon med funn av litt slagg er en mulighet at aktiviteten var ei smie. Datering av en kullprøve tatt i trekullet ved den glaserte leira viser en sen datering, 1626±25 BP (Wk29907), kalibrert 355-535 e.Kr., tilsvarende folkevandringstid. I den nordlige enden av tufta lå innraste masser delvis over ildstedet.

Lag Beskrivelse 1A Torv med litt jord og sand, noe jernpåvirket. Steiner 2-5 cm. Enkelte konsentrasjoner med kull. Ca. 10 cm tykt. 1B Sand og grus, noe jernpåvirket. Enkelte konsentrasjoner med kull. Steiner i varierende størrelse, 5 cm til 50 cm. Ca. 10 cm tykt. 2

Gulv. Kompakt, mørk brun og grå grusholdig sand blandet med torv. Noen skjørbrente steiner. Linser med trekull og spredte trekullbiter. Steiner 5-15 cm. Noe forvitret stein. Ca. 10 cm tykt.

Plattform. Kompakt grus og sand, men løs og lett å grave. Enkelte kullkonsentrasjoner. Steiner 5-15 cm. En del skjørbrente steiner. En del heller i laget. Laget var ca. 10 cm tykt.

4 Inngang. Kompakt jord med noe frostsprengt stein. Steiner og heller 5-15 cm. Ca. 10 cm tykt. 5 Gulv. Litt kompakt, mørkebrun jord med sand og grus. Linser med lys sand. Steiner 2-5 cm. Noen heller. Ca. 10 cm tykt. 6 Inngang. Linser av grå/hvit sand og brun-svartaktig jord. Steinpakning med steiner 5-15 cm. 7

Plattform. Kompakt mørkebrun/-grå grus og sand, men løs og lett å grave. Enkelte konsentrasjoner av kull og oker. Steiner i varierende størrelse, 15-40 cm. Ca. 10 cm tykt.

8 Litt kompakt, varierende rød jord og mørkebrun grus med litt sand. Steiner 15-25 cm. Ca. 10 cm tykt. 9 Gulv. Litt kompakt, svart-grå grus med litt sand. Enkelte konsentrasjoner av kull og oker. Steiner 2-5 cm. Ca. 10 cm tykt.

10 Grus med litt små steiner, 2-5 cm. Ca. 10 cm tykt.

11 Mørkebrun grus, lett og løs å grave. Steiner 15-25 cm. Ca. 10 cm tykt. Steril undergrunn. Tabell 4.6.10. Beskrivelse av stratigrafiske lag.

Figur 4.6.30. Ildsted med rester av steinsetting, sett mot øst (foto: Frank H. N. Røberg©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

295

NNØ SSV

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Skille mellom tegnende profiler

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

Datering

RAM/CRV 2011

Grågrus

Lag 8 - Rødlig jord med grus og sand

Løsmasse: Løs brunjord og gråsand

Lag 1 - Torv, gulv overflate

Forvitra stein/berg

Lag 2 - Trekull

Steril

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S20 Profil Sett mot VNV

Lag 10 - jord med mørk sand og grus

Lag 5, 9, 11 - Grå/sort grus med steiner

Stein i struktur/kontekst

Helle

Langs veggvollen lå rester etter en slags plattform (lag 3 og 7) med jordmasser som skilte seg tydelig ut (figur 4.6.32). Lagene var ikke like kompakt som i veggvollen. Flere heller lå på plattformen, og den var tydeligst i den sørøstre sektoren. En trekullprøve tatt i plan i toppen av lag 7 har fått dateringa 3725±26 BP (Wk33060), kalibrert 2205-2035, noe som viser at plattformen har vært benyttet i siste del av periode 3 av yngre steinalder.

Wk33056 3537±25BP

191x/530y

Wk33057 3533±26BP

191x/531y

191x/532y

1 meter

191x/535y 191x/534y 191x/533y

I gulvlagene (lag 2, 5, 9 og 11) var det mye spredt kull. Den yngste delen av gulvet (lag 2) er gjennom to trekullprøver datert mellom 1950 og 1770 f.Kr. (Wk33056 og Wk33057), og er resultat av bruk av tufta i overgangen mellom yngre steinalder og tidlig metalltid.

11,0

11,5

11,8

191x/526y

296

M.o.h

191x/527y

191x/528y

191x/529y

Figur 4.6.32. Plattformen i den sørvestre sektoren, sett mot sør-sørvest (foto: Frank H. N. Røberg©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.6.31. Profiltegning sett mot vest-nordvest (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

RAM/CRV 2011

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

Grense tegnede profiler Lag 5, 9, 11 - Jord, sand og grus

Datering

Moderne dreneringsgrøft ØSØ

190x/530y

VNV

1 meter

Lag 1 - Torv overflate

Sandlinser

Trekull Forvitra stein/berg

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S20 Profil Sett mot NNØ

Steril grunn med grus Stein i struktur/kontekst

Wk33059 Wk29908 Wk33058 4057±25BP 3929±26BP 3884±26BP

193x/530y 191x/530y

Det underliggende gulvlaget, lag 9, er sannsynligvis eldre enn lag 5, men dateringene er omtrent samtidige. Et område med kompakt, fin sand og en del heller øst i tufta (lag 4 og 6) var sannsynligvis spor etter en inngang (figur 4.6.33). Under lagene i inngangen kom det fram en forlengelse av gulvlagene (lag 9). Dette kan tyde på at gulvet i lag 9 var noe større enn laget over, ut fra at avgrensninga lå lenger øst.

192x/530y

En noe eldre del av gulvet (lag 5) var det mest kullholdige laget (figur 4.6.34). Den horisontale utbredelsen er uklar. Sandlinsene vitner om at også dette laget var påvirket av vannerosjon. En trekullprøve fra profilen har gitt resultatet 3884±26 BP (Wk33058), kalibrert 2470-2290. Denne samsvarer med dateringa fra forundersøkelsen (Wk17727). En trekullprøve tatt like over denne har gitt en eldre datering, 3929±26 BP (Wk33059), kalibrert 2550-2305, alle disse i siste del av periode 3 av yngre steinalder.

10,5

11,0

11,4

188x/530y

Figur 4.6.34. Profiltegning sett mot nord-nordøst (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

M.o.h

189x/530y

Figur 4.6.33. Antatt hellelagt inngang, sett mot vest (foto: Frank H. N. Røberg©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

297

Det nederste laget (lag 11) er mest grusholdig, og grenser mot sterilt lag. Massene var stadig løsere nedover i lagene. Laget er datert 4057±25 BP (Wk29908), kalibrert 2840-2485, som er tidlig i periode 3. Dateringa er delvis overlappende den forrige nevnte, men representerer sannsynligvis den eldste aktiviteten i tufta som muligens henger sammen med lag 9. Lag 11 hadde en mindre utbredelse enn lagene over. Profilene viser en svak fordypning i midten av tufta, på ca. 2 m x 1,5 m (figur 4.6.31. og 4.6.34).

Under veggvollen i sørøst dukket det opp en naturlig aurhelle, som forklarer de jernholdige massene i lagene.

Funnmaterialet

Funnene fra S20 er katalogisert under Ts12164. Det totale antall enkeltfunn er på 956, fordelt på 488 undernummer. Lag 5 og 9 hadde størst funnmengde (figur 4.6.35). Av litisk materiale er det 892 enkeltfunn.

Antall 300 250 200 150 100 50 0 A

B 1

A 2

Mekanisk lag

B 6

Stratigrafisk lag

Figur 4.6.35. Funnmengde i lagene i S20.

1A 1B 2 3 4 5 6A 6B 7 8 9 11 Totalt %

Emne 2 1 3 0,34 Kjerne 2 2 0,22 Kjernefragment 2 2 3 2 9 1,01 Kniv 1 1 0,11 Pimpstein 3 1 4 0,45 Retusjert avslag 1 1 2 0,22 Råstoffblokk 2 1 1 4 0,45 Spiss

1 1 0,11

Tyngde

1 1 2 0,22

Avslag Totalt %

56 15 70 62 12 276 15 46 54 5 208 45 864 96,86 59 16 77 67 13 280 15 51 56 5 208 45 892 100 6,61 1,79 8,63 7,51 1,46 31,39 1,68 5,72 6,28 0,56 23,32 5,05

100

Tabell 4.6.11. Dette litiske gjenstandsmaterialet fordelt på lag.

298

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Avslag utgjorde 96,86 % av litisk materiale (tabell 4.6.11). Av gjenstander ble det funnet flest kjernefragmenter, men også flere pimpstein og råstoffblokker. I tillegg ble det funnet et fåtall emner, kjerner, retusjerte avslag og tyngder. Det ble kun funnet en kniv og en spiss. Kniven, funnet i lag 7, er enegget med en svært kort egg i forhold til skaft og bladbredde (figur 4.6.36). Et av emnene er et mulig forarbeid til skiferkniv med konveks egg. Spissen er i skifer og er et basisfragment av en tangespiss med spisse mothaker, den ble funnet i lag 1 (figur 4.6.37).

Det ble funnet 3,9 g oker, 15,3 g asbestkeramikk og 41,3 g råasbest (tabell 4.6.12). Oker funnet i lag 9 var fast på en skjørbrent stein. Det meste av oker ble funnet i lag 1, like ved inngangen (figur 4.6.38). Også asbestkeramikken ble funnet i dette området, i grensen mellom plattform og veggvoll. Råasbesten besto av flere store biter. Disse lå i de nedraste massene i den nordlige delen av gulvet. Det er mulig en av bitene er blandet med et annet materiale fordi vekten er så stor. Det ble også funnet slagg og jern som sannsynligvis henger sammen med aktivitetene i den mulige smia i jernalder.

1A 2 3 6B 7 9 Totalt

Oker

2,2 0,7 0,4 0,5 0,1 3,9

Asbestkeramikk

0,7 14,62 15,3

Råasbest

Figur 4.6.36. Enegget kniv med kort, konveks egg (foto: Tomasz A. Wacko©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Bergart

41,3 41,3

Tabell 4.6.12. Oker, keramikk og asbest i S20, målt i gram fordelt på lag.

1A 1B 2 3 4 5 6A 6B 7 8 9 11 Totalt % 1 1 2 0,22

Bergkrystall 1 2 1 29 2 1 1 37 4,15 Chert

1 1 1 2 1 6 0,67

Flint

1 1 2 0,22

Grønnstein 1 1 1 3 0,34 Kvarts Kvartsitt

33 2 30 27 6 175 2 22 30 1 55 29 412 46,19 9 6 24 21 2 39 8 16 9 18 5 157 17,60

Pimpstein 3 1 4 0,45 Skifer

12 6 17 18 3 35 5 13 15 3 133 9 269 30,16

Totalt

59 16 77 67 13 280 15 51 56 5 208 45 892

100

Tabell 4.6.13. Steinråstoff fordelt på lag.

Figur 4.6.37. Tangespiss i rød skifer (foto: Tomasz A. Wacko©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

299

190x/535y

! (

190x/530y

( !

Oker i gr.

Asbestkeramikk i gr.

( !

0,1 0,1 - 0,6

( !

0,6 - 0,9 0,9 - 2,2

! (

2,2 - 36,5

0,7

! (

14,6

Stein i gulv Stein i veggvoll

! (

( !

Gulv ! (

! (

( !

! (

Meter

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSIT ETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

CRV2011

Figur 4.6.38. Spredningskart for oker og asbestkeramikk i S20 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Antall

300

250

200

bergart bergkrystall chert

150

ﬂint grønnstein kvarts

100

kvartsitt pimpstein skifer

0 A

B 1

300

A 2

B 6

Mekanisk lag

Stratigrafisk lag

Figur 4.6.39. Diagram som viser steinråstoff fordelt på lag i S20.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

( !

190x/535y

( !

( ! ( ! ! ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( !

( !

( ! ( !

( !

( (! !

( !

( ! ( !

( !

Meter UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

CRV2011

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSIT ETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Det litiske materialet inneholder mest kvarts, med 46,19 %, mens det er 30,19 % skifer (tabell 4.6.13). Det er mindre mengder av kvartsitt og bergkrystall, og et fåtall funn i chert, pimpstein, grønnstein, flint og bergart. Av diagrammet i figur 4.6.39 framgår det at kvarts dominerer i lag 5, mens skifer dominerer i lag 9. De fleste av funnene i bergkrystall er funnet i lag 5.

( !

! ( ( !

( ! ! (

( ! !! ( ( ( ! ! ( ( (! ! (! ! (

( ! ( ! ( ! ! ( ( ! ! ( ( ! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( !! ( ( ! ( ! ( ( ! ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( (! ( (! ! (! ! ( (! ! ( ! ! ( ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! (! ! (! ! ( ( ( ( ! ( ! ! ( ( ! ( ! ( ! (! ( ( ! ! ( ! ! ( ! ( ( ! (! ! ( ( ! (! ( ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( (! ( ( ! ! ( ! ( ! ( (! (! ! ( ! ! ( ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ( ! (! ! ( ! (! ( ! ( ( ! ( ! (( ! ! ( ! (! (! (! ( (! ! (! ! ( ! (! ( ! ! ( (! ! ( ( (! (! (! ( ! (! (! ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! ! ( ( ! (! ! ( ( ! (! ! (! (! ( ( ( ! ( ( ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! ! ( ( ! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ( ! (! (! ( ! ( (! ! (! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! ( ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ( ( ! ! ( (! ! ( ! ( ! (! (! (! ( ! ( ! (( ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( (! ! ( ( ! ! (( ! ! (! ! ( ! (( ! ! (! (! ( (( (! (! ! (! ! (! ! (! ( ! ( ! (! (! (! ! (! ! (! ( (! ! ( ! ! ( ! (! ((! ( ! ( ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! (! ( ! ! ( ! (! (! ! ! ( ( ! ( ( (! (! ! ( ! ! (! ( ( ! ! (! (! (( ! ( (( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( (! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ( ! ( ! (! ! ( ( (! ! ( ! ! (! ( ! ( ! ( ( ! ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ! (! ( ! (! (! ( ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! (! (! ! ( ! (! (! ! ( ! ( ( ! (! ! ( ! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ( ! 190x/530y ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( (! ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! E (( ! (( ! (! ( ! ( ! ( ! (! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! (! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! (! (! ! ( ! (! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! (! ( ! (! ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ( ( ( ! ( (! ( ! (! ! (! (! ! (! ( ! (! ! ( ( ! ! ( ! ! ( (! ( ! (! ! ( ! ( ! ( (! ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! (! ! ( ! (! ( ! ! (! (! ! (! ( (! ( ! (! ! (! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ! (! ! ( ! (! ! (! ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! (! (! ! ( ( ( ! ( ! (! ! (! ! (! ! ( ( (! ! ( ( (! ! ( (! (! (! (! (! ! ( (! ( ! ! (! ! ( ! ( ! (! ( ( ! ( ! ( ! ! ( ! ! ( ! ( ( ! (! ! ( (! ! (! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( (! ! ( (! ( ! ! ( ( ! (! ! (! (! ( ( ! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( (! ! (( ( ( ! (! ! (! ! Bergkrystall ! ( (! (! ( ! Chert Stein i gulv ( ! ( ( (! ! ( ! ! ( ! ! ( ! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ( ! ! ( Kvartsitt ( ! ( ! ( ! Pimpstein ( Stein i veggvoll (( ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! (! ( ! ( ! Kvarts ( ! Asbest ( ! ( ! Gulv ( ! ! ( (! ( ( ( ! (! (! (! ( ! (! ! (! ( ! ! ( ! ! (! Skifer ( ! (! ! Flint ( ! ( ( ( ! ( ! (! ! ( ! Slagg ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ! ( (( (! ! (! ! ! ( ( (! (! ( ! ( ! ( ! (! ( (! ( ! !

( !

( ! ( !

( !

Kvarts og skifer har nokså jevn horisontal utbredelse, for det meste er funnene lokalisert innenfor gulvområdet og på plattformen ved veggen (figur 4.6.40). Skifer er funnet i en konsentrasjon ved inngangen, mens det var lite skifer i det sentrale gulvområdet i den nordre sektoren. En konsentrasjon av bergkrystall lå i den vestlige delen av gulvet. Flinten er funnet midt i vollene i nordøst og sørvest. I kullområdet ved ildstedet i nordøst var det slagg.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

301

! ( E

190x/535y

! (

! ( ! (

! (

(! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (!

! (

! ( E

! (

190x/530y

! ( ! (

Avslag, retusjert

Gulv

Emne

Stein i gulv

! (

Kjerne

Stein i veggvoll

! (

Kjernefragment

! (

Kniv

! (

Pimpstein

! (

Råstoffblokk

! (

Spiss

! (

! ( ! (

! ( ! ( ! (

! ( 11

Tyngde

Meter UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

CRV2011

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSIT ETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

! (

Spredningskartet for gjenstander (figur 4.6.41) viser at kniv, emner og råstoffblokker ble funnet ved inngangen, mens spissen ble funnet i de nedraste massene i nord.

som er tidlig i periode 3 av yngre steinalder. Laget hadde en noe større utbredelse mot øst enn de øvrige gulvlagene. Det inneholdt flest funn, og hadde en stor andel av skifer, med en konsentrasjon i sørøst.

Oppsummering

Det tykkeste kulturlaget i tufta, lag 5, inneholdt mye kull, og var det mest kompakte. Hellene funnet i gulvområdet ser ut til å stamme fra dette nivået. En inngang i sørøst kan tilhøre denne og/eller yngre bruk. Funnmaterialet hadde størst andel av kvarts, og en relativt liten andel skifer. Det ble også funnet en del bergkrystall. Dateringer fra laget er ca. 2450-2250 f.Kr., som er i overgangen til gressbakkenfasen av periode 3. Rundt gulvet var det en slags plattform. Den kan være rester etter en

S20 var en de tydeligst markerte strukturene i Skjærvika. Tufta hadde et tilnærmet kvadratisk gulv på ca. 20 m2, med tykke veggvoller av store rullesteiner rundt. Det kan skilles ut minst 4 bruksfaser, og det meste av aktiviteten var tilsynelatende sammenhengende innenfor hele periode 3 av yngre steinalder. Denne bruken hadde etterlatt to tydelige kulturlag i gulvområdet. Det nederste og eldste laget er datert 2840-2480 f.Kr., 302

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

opphøyd del av gulvet, men det et er også mulig den representerer en utvidelse av gulvarealet, ved at deler av veggvollen er blitt ryddet bort. Plattformen har ei datering som ligger opp mot aktiviteten i lag 5. En enegget skiferkniv er funnet her.

Den aller yngste aktiviteten i S20 er knyttet til et steinsatt ildsted og var ei mulig smie i den vestre delen av gulvet, datert til folkevandringstid. Ved en struktur av brent leire ble det funnet leire som var glasert av svært sterk varme. Slagg som ble funnet i veggvollen kan knyttes til bruken av denne smia, og det var også slagg i det steinsatte ildstedet.

Det yngste kulturlaget i gulvet er datert til overgangen mellom yngre steinalder og tidlig metalltid. Også lag 3 som ligger på plattformen, kan antas å tilhøre denne bruksfasen da det er funnet asbestkeramikk her. Det er også funnet store biter råasbest fra denne aktiviteten. Funnmengden er mindre enn i de eldre fasene, som kan vitne om en mer kortvarig bruk. Spissen med tange og mothaker ble funnet i opprensingslaget i den nordlige vollen. Typologisk stemmer den både med aktiviteten i lag 2 og de eldre lagene.

S19 - tuft

Sjakt Nord

Struktur S19 lå 10,7 moh., vest i den nordlige delen av Skjærvika Midtre (figur 4.6.1). Ei dreneringsgrøft gravd i 2009 gikk tett opptil strukturen i øst. Videre øst for dreneringsgrøfta, lå S27. Omkring 2 m nord for S19 lå S20.

Stein i gulv Stein i vegg Helle

190x/526y

196x/526y

Lag 3 - trekull og svart jord Lag 5 - sand og grus Wk Sk.Ps

Datering Prøvestikk 2005 Tegnet profil Grense for graving

Sjakt Vest Sk.Ps. 24 Sjakt Øst

Wk29905 1984±25BP Wk17729 4256±32BP Wk31255 2247±25BP

1 meter

196x/520y

190x/520y

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S19 Plan

Sjakt Sør

JTH/CRV/RAM 2011

Drenering fra 2009

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.6.42. Plantegning S19 med inntegnede sjakter (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

303

S19 ble først registrert i 2005 som en grunn, oval forsenkning. Det ble tatt et prøvestikk i strukturen (SkPR4) der det ble funnet et ca. 15 cm tykt kulturlag med sandholdig grus, med trekull og skjørbrent stein. Av funn kom det fram 118 avslag og ei flekke. Kulturlaget ble datert 4256±32 BP (Wk17729). På bakgrunn av alt dette ble S19 tolket som ei hustuft fra begynnelsen av periode 3 av yngre steinalder (Gil et al., 2006:50-51). S19 ble undersøkt i 2010. Det ble gravd to L-formede sjakter, 1 m brede i gulvområdet og 50 cm brede lengst fra sentrum av tufta (figur 4.6.42). Sjaktene ble gravd stratigrafisk.

Lag Beskrivelse

2 Kompakt brun torv iblandet litt grus.

3 Svart kullag med store kullbiter, 2-10 cm tykt.

4 Rullesteinsgrunn med brun grusholdig sandjord, noe kull

5 Rullesteinsgrunn med grus og sand

Tabell 4.6.14. Beskrivelse av stratigrafiske lag.

Wk-nr.

Lag Datering BP Kalibrert

Kontekst

Wk29905

3 1984±25 BP

45 f.Kr.-70 e.Kr. Plan

Wk31255

3 2247±25 BP

395-205 f.Kr.

Profil

Wk17729 4256±32 BP 2919-2712 f.Kr. Prøvestikk 2005 Tabell 4.6.15. Radiokarbondateringer fra S19.

Strukturen

S19 var ei tuft med ei ryddet og nedgravd gulvflate, ca. 4 x 3,5 m, omgitt av en voll av ca. 20-50 cm store rullesteiner (figur 4.6.42. og 4.6.43). Gulvflata var orientert nordvest-sørøst. De store rullesteinene var rester etter en vegg, men det var ingen klar

ytre avgrensning av rullesteinsområdet. Steinene i nordøstlig ende kan ha rast ned fra vollen i sørlig del av S20, og gulvet har i så fall vært mer sirkulært. I sørøst var rullesteinsvollen forstyrret av

M.o.h

Stein i gulv

Lag 3 - Trekull

11,5

Stein i vegg

Lag 4 - Trekull og sand

Stein

Lag 5 - Sand med grus

Forvitra stein/berg

Lag 2 - Torv

Skjærvika Hammefest k. Struktur S19 Profil Sett mot NNØ JTH/RAM 2011 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

Grense tegnede profiler

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

11,0

Prøvestikk 2005 10,5

189x/523y

190x/523

191x/523y

192x/523y

193x/523y

194x/523y

196x/523y

195x/523y VNV

ØSØ 1 meter

Figur 4.6.44. Profiltegning som viser kullholdig lag i østlig del av gulvet, sett mot nord-nordøst (tegning: Johan-Terje Hole og Rudi A. Mikalsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

304

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

SSV

1 meter

193,5x/518y

NNØ

193,5x/519y

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

JTH/RAM/CRV 2011

Datering

Grense tegnede profiler

Stein

193,5x/521y

Lag 3 - Trekull

193,5x/520y

Lag 2 - torv

Skjærvika Hammefest k. Struktur S19 Profil Sett mot ØSØ

Lag 5 - sand med grus

Stein i vegg

Wk33063 2247±25BP

193,5x/522y

Lag 3 var sentrert i østre del av det ryddete gulvområdet, og var ca. 3,5 m i diameter. Laget ble hovedsakelig funnet i den sørøstlige sjakta (figur 4.6.44). I vestlig og nordlig del av gulvet dukket det opp steinpakninger under lag 2, og sjaktene ble ikke gravd dypene her. Trekull fra profilen ble datert 2247±25BP (Wk31255), kalibrert 395-205 f.Kr., som er sist i kjelmøyfasen av tidlig metalltid. Det ble ikke lokalisert noe ildsted i strukturen.

193,5x/525y

193,5x/524y

Prøvestikk 2005

Lag 4 og 5 ble funnet under de andre lagene, og representerer sannsynligvis den eldste bruksfasen i strukturen. Lagene lignet noenlunde beskrivelsen av kulturlaget som ble funnet under forundersøkelsen. Det er mulig at aktiviteten i disse lagene er representert av dateringa fra forundersøkelsen, som ga resultatet 2919-2712 f.Kr., mye eldre enn dateringene fra lag 3. Profilene viser at tufta i denne bruksfasen var gravd noe inn i terrenget i nord og øst (figur 4.6.44. og 4.6.45).

193,5x/523y

Alt tyder på at tufta har hatt tre bruksfaser som har resultert i tre stratigrafiske lag (tabell 4.6.14). Det øverste laget (lag 2) besto av en blanding av torv og grus, og var sannsynligvis påvirket av vannerosjon. Trekull hentet ut i plan i laget under (lag 3) ga resultatet 1984±25BP (Wk29905), kalibrert 45 f.Kr.-70 e.Kr., det vil si i overgangen mellom tidlig metalltid og eldre jernalder (tabell 4.6.15). Trekullet i prøven kan eventuelt stamme fra aktiviteter i lag 2.

Stein i gulv

dreneringsgrøfta. I sør var det en 2-3 m bred åpning i vollen i form av færre store steiner, noe som kan tolkes som en inngang. I sentrum av tufta lå en del flate heller, en mulig hellelegging av gulvet. Helleleggingen kan ha blitt forstyrret i forbindelse med prøvestikket fra 2005.

Funnmaterialet

193,5x/528y

10,0

10,5

11,0

M.o.h

193,5x/527y

193,5x/526y

Funnene fra S19 er katalogisert under Ts12165 og består av 1005 enkeltfunn fordelt på 320 undernummer. Funnene var nokså jevnt fordelt på lagene 2-5, med en overvekt i lag 3 og 4, som hver hadde nesten 30 % av funnene (tabell 4.6.16). Avslag utgjorde hele 98,21 % av funnene i S19. Gjenstander er kjerner, emner, spisser og en knakkestein. Et flertall av kjernene er funnet i lag 4 og 5. Spisser og emner til spisser er alle i skifer. En av spissene er av sunderøytype, og denne er funnet i lag 2. Et av emnene kategorisert som spissemne kan også være forarbeid til kniv (figur 4.6.46).

Figur 4.6.45. Profiltegning sett mot østsørøst (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

305

1 2 3 4 5 Totalt %

Emne

1 1 0,10

Emne, spiss

Kvarts og skifer dominerer som råstoff, med henholdsvis 61,59 og 32,04 % (tabell 4.6.17). Den relative mengden av skifer er størst i lag 3, mens kvarts har en større dominans i lag 2, 4 og 5 (figur 4.6.47). Videre er det små mengder av bergkrystall, kvartsitt, chert, flint og bergart. Den største andelen av bergkrystall var i lag 2. Chert og kvartsitt er stort sett konsentrert i lag 4 og 5.

0,40

Kjerne 2 1 4 3 10 1,00 Knakkestein 1 1 0,10 Spiss

1 1 2 0,20

Avslag

14 189 293 289 202 987 98,21

Totalt

15 193 297 293 207 1005 100

1,49 19,20 29,55 29,15 20,60

100

Tabell 4.6.16. Gjenstandstyper fordelt på lag.

1 2 3 4 5 Totalt %

Bergart 1 1 0,10 Bergkrystall 19 7 9 1 36 3,58 Chert

2 1 1 2 2 8 0,80

Flint 2 1 3 0,30 Kvarts

4 156 110 185 164 619 61,59

Kvartsitt

1 1 1 4 9 16 1,59

Skifer

8 16 175 92 31 322 32,04

Totalt

15 193 297 293 207 1005 100

Tabell 4.6.17. Mengde av råstoff fordelt på lag.

Det er ikke funnet asbestmagret keramikk eller asbestfibre i strukturen. Funn av en spiss av sunderøytype viser at det var aktivitet i tekstilkeramisk fase av tidlig metalltid, noe som ikke gjenspeiles i dateringene. Spissen er funnet i lag 2, i sørøstlige del av gulvområdet.

Antall 350

300

250

bergart bergkrystall

200

chert flint

150

kvarts kvartsitt

100

skifer

3 Stratigrafisk lag

306

Figur 4.6.47. Diagram som viser råstoff fordelt på lag.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

( ! ! ( ( ! ( ! ! ( (! ! ( ( ( !!

( ! ( !

190x/525y

! (

Flint

( !

Kvartsitt

( !

Kvarts

( !

Skifer

( !

Bergkrystall

( !

Chert

( ! ( !

( !

190x/520y

(! ! (

! ( ( !

195x/525y

( !

! ( ( ! ( ! ! ( ( (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ! (! ( (! (! (! (! ! ( ! (( ! ! ( (! (! ! ( ( (! ! (! (! ( ! ( ! ( ( ! ( ( (! ! (! ! ( ! (! (! ! ( ( ( (! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! ! (! ! (! ! (( (! ! ( ! ( ( ! ! (! (! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ((! ! ( ( ! ! (! ((! (! (! ! (! (! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! (! ! ( ! ! (! ( ! ( ( ( (! (! ! (! ( (! ! ( (! ( (! ! (! ! (! ( (( ! ( ! ( (! ( ! ! ( (! (! ! ( (! ! ( (! ! ! ( ( ! ! ( ( ! ! ( ( ! ( (! ! (! (! ! ( ! ( ( ! ! (! ! ( ! ! ( ! (! ! (! ( ! (! ! ! ( (! (! ! ( (! ( ! ( ( ( ( (! ((! ! ( ! ( ! ! ( (! ( ! ( (! ! (! (! ! ( (! (! ! ( ( (! ! (! (! ((! ((! ! (! (! ( ! (! ! ( ! ! (! ( ! (! ( ! (! ! (! ( ! (! (! ! ( ! ! ( (! ! ( ! (! ! (( ! (! (! ! ( ( ! ! ( ! ((! ( ! ( ( ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ! ( (! (! ! ( ! ( ! ( (! (! (! ! (! ( ! ( ! ! (! (! ( ( ! ! ( ! ( ! (! ( ( ! ( ! (! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ! (! ( ! ( ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! (( ! ( ! (! ! (! ( ( ! ((! ! (! (! ( ! (( ! ! ( ! (! (! (! ! ( ! ! (! ( ( ( (! ((! (! ! ( (! ( ! ( ! (! (! ! ( (! ( (! ! ( ! ! ( ! ! (! (! (! ! ( ! (! ( ! (! (! ! ( ! ( ! (! ( (! ! ( ! (! ! ( ( ! ( (! ! ( ! (! ! (! (! ( ! (! ( ! ( ! (! (! ! (! ( (! ( ( ( ! ! (! ! ( ! (! (! ! (! (! ! ( ! (! ( ! ! ( ! ( ! (! (! ( ! ((! (! ! ( ! (! ! ( (! ! ( ! ( ! ( ( ( (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! (! (! ! ( ! ( ! ! (! ( ( ( ! ( ! ( ! (! ! (! ( ((! ! (! ! ( (! ( (! ! (! ! (! ! (! ! (! ! ( ((! ! (! ! (((! ( ( ! ( ( ! ! ( ( (! ! (! (! (! ( ( (! ! ( ! ( (! ! (( ! ! ( ( (! ( ( (! (! ( ! ( ! ( (! (! ! (! ( ( (! ! (! (! ! (! (! ! (( ! ! (! ! (! ! ( ( ! ( ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! (! (! ! (! ( ! (! ( ! (! ! ( ! ( ( (! ! ( ! (( (! ! ( ! (! (! ! (! ! (! ! ( ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ! ( ( ! ! (! (! (! ( ! (! ! ( ! ! ( ! (! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! (! ! (! ( ! ( ! ( ( (! ! (( ! (! (! (! (! ! ( ! (! ! (! (! (! (! ( (! ( ! ! (! (! (! (! ( ! ( ! (! ( (! ! ( (! ! ( ! (! (! ( ( ! ((! ! (( ! ! ( (! ( ! ! (! ( ! (! ( ! ( ( ! (! ( ! (! ( ! ( (! (! (! (! ! ( ( ! (! (! (! (! ! (! ! (! ! (! (! ! (! (! (! (! (! ( (! ! (! (! (! ( ! ( ! ( ! ( ( (! (! ! (! ( ! (! ! ( ! ! (! (! ( ! (! ! (! ! ( ! ( (! ! ( ( ! ( ! (! ! ( ! (! ( ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (( ! ! ( ! (! (! ! (! (! ( ! ( (! ( ! ! (! (! ! (! ( ! (! ( ! (! ( ( ( ! (! ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ( ( ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! (! ( ! (! ( ! ( ! ( ( ! ( (! (! (! ! (! ! (! (! ( ( ( ( ! ! ( ! (! ! ( ! ! (( ! ( (! ( (! ( ! ( ! (! (! ( ! ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ( ! (! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ! ( ( ! (! (! ( (! (! (! (! ! ( ! (! ! ( ! (! (( ! (! (! ( (! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( (! (! (! (! ! (! ! (! ( ! ( ( ( ! ( ! ! (! ( ! (! ! ( (! ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! (! ! ( ( (! ! (! ( ! (! ! (( ! ( (! ! ( ( (! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ! (! ! ( ! ( ! ( (! ( ! ( ! ( ! (! ! (! (! (! ! (( ! ( ! (! ! ( ( (! ( ! (! ! (! ( ( ! ! 195x/520y ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( (! (! (! (! ! ( ! ! ( ( E

Stein i utgravd område

Trekull

Stein i voll

( !

Meter UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

CRV12

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSIT ETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Den horisontale funnspredninga viser at det har vært størst aktivitet innenfor samme område som utbredelsen av lag 3, noe som tyder på at dette var et primært gulvområde i en eller flere av bruksfasene (figur 4.6.48). Det ses i tillegg to konsentrasjoner av kvarts, en i nordlig ende av gulvområdet og en i sør. Funnkonsentrasjonen i sørlig ende kan ses i sammenheng med en mulig inngang i samme område. Spredninga av bergkrystall og kvartsitt er mer konsentrert i nordlig ende av gulvflata, og indikerer en annen utstrekning av gulvflata i de eldre bruksfasene i lag 4 og 5.

Figur 4.6.48. Horisontal funnspredning som viser de forskjellige råstoffenes utbredelse (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Oppsummering

S19 var ei tuft med minst tre bruksfaser. I den eldste fasen, datert til begynnelsen av periode 3 av yngre steinalder, har gulvet vært nedgravd i nord og øst, og sannsynligvis hatt en tilnærmet rund form. Tykkelsen på kulturlaget er noe uklar, da massene var vanskelige å skille fra det underliggende sterile gruslaget. Et kullag i østlig del av gulvområdet representerte en bruksfase i kjelmøyfasen av tidlig metalltid. Kullaget tyder på at det har vært et ildsted i tufta, men det ble ikke funnet konkrete spor etter dette.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

307

Funn av en sunderøyspiss indikerer at det var aktivitet i strukturen også i tekstilkeramisk fase av tidlig metalltid. Det er ingen dateringer som støtter dette, og spissen kan også ha havnet i tufta i forbindelse med aktivitet i området rundt. Den yngste dateringa viser at det også har vært aktivitet i tufta i overgangen til jernalder. På grunn av omroting og erosjon kan denne dateringa knyttes til lag 2. Funnspredninga viser at gulvet i denne fasen igjen strakk seg lengre mot nord.

Oppsummering Skjærvika Midtre, nordre del

Lengst nord på flata i Skjærvika, ca. 10-12 moh. var det fem strukturer i form av tufter. Tuftene lå godt skjermet mellom bergskrenten i nordvest og den gresskledde skråninga i nordøst og øst som omkranset den innerste delen av flata. De tre tuftene S21, S20 og S19 lå på ei rekke fra nordnordøst til sør-sørvest, og framsto som nokså like med kraftige voller av store steiner. S19 lå noe nærmere midten av flata enn de andre to. På østsiden av flata lå S27, ei større tuft med uklare veggvoller. To flater eller brede sjakter var åpnet i dette området i 2005. I 2009 ble det gravd dreneringsgrøfter, og den siste avtorvinga, samt fjerning av veiduk ble gjennomført i 2010. Strukturene ble undersøkt i 2010. De to tuftene S20 og S27 hadde høyest prioritet.

308

Dateringer av strukturene i den nordlige delen av Skjærvika Midtre ligger innenfor periode 3 av yngre steinalder, i overgangen til tekstilkeramisk fase av tidlig metalltid, i slutten av kjelmøyfasen av tidlig metalltid og i folkevandringstid. Den eldste bruken ses i strukturene S21 og S19. Aktiviteten i S21 er datert til tre delvis overlappende faser. Det yngste kulturlaget i S21 er noenlunde samtidig med dateringa av den eldste bruksfasen i S19, ca. 29002700 f.Kr. Deretter fulgte en periode med den eldste bruken av S27 og S20, samtidig med ei datering fra S21, omkring 2800-2500 f.Kr. Dateringene viser videre at det var tilnærmet sammenhengende aktivitet i S20 og S27 i store deler av periode 3, deretter relativt samtidig bruk i overgangen til tidlig metalltid. S19 var yngst og hadde dateringer fra to adskilte aktiviteter i siste del av kjelmøyfasen, den ene dateringa lå helt i overgangen til jernalder. Den sekundære bruken av S20, der det er spor av ei mulig smie, har dateringer som er noenlunde samtidige med de yngste i S21. Sannsynligvis stammer disse dateringene fra den samme aktiviteten. Gropene innerst på flata i Skjærvika ble av en eller annen grunn sett på som gunstige å bruke ved jernbearbeiding. Det ble ikke funnet rester av noen bygningskonstruksjon i forbindelse med denne aktiviteten.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

4.7. Skjærvika ØVRE Innledning

flatt område med svak helling mot sørvest. Like nord for lokaliteten lå et gammelt torvuttak. Under utgravinga ble det konstatert at vinden ikke tok like godt oppe på denne flata som terrenget skulle tilsi.

Området som kalles Skjærvika Øvre lå i den innerste og nordligste delen av Skjærvika, på en terrassekant ca. 19 moh. (figur 4.7.1). Fra terrassen var det ei bratt skråning ned mot det flatere partiet. De strukturene som var lokalisert innenfor området Skjærvika Øvre er S30, S31, S32a, S32b og S35. Lokaliteten S30 var et aktivitetsområde som lå oppe på flata i vest, avgrenset av berg mot vest og øst, og mot sørøst var det en bratt bergvegg ned mot flata i selve Skjærvika. Området hadde ingen tydelige boligstrukturer, men var brukt gjentatte ganger med lange mellomrom i tid fra yngre steinalder til yngre jernalder. Feltet lå i et relativt 160

170

180

S31 lå lenger nord, inneklemt mellom berg helt nordvest på terrassen, noe som gjorde at den var i le for vær og vind. Lokaliteten var i bruk med forskjellige typer boligstrukturer fra slutten av eldre steinalder og gjennom hele første del av yngre steinalder.

190

200

210

220 27

580 25

2 27 8

Avtorvet område 26

560

ØVRE

S31

560

Grense for områder

S32

Meter

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

CRV12

S20

530

M id

tre

S28

S21

540

S32b

S22

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

550

570

Berg

S35

Stor stein og rasblokk

550

570

Steinur

540

580

Struktur

S27

S34

520

S19 10

S38

S18 S16

Midtre 500

S55

S48

S49

S14

S13

S47 S33

S23 490

S46

S53

S11 S54 S17

160

170

180

190

200

500

S44

490

510

S50

S30

510

S15

210

Figur 4.7.1. Kart som viser plasseringa av terrassen og strukturene som danner Skjærvika Øvre (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum Universitetsmuseet).

220

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

309

S32 lå på den østre delen av terrassen, og besto av to husstrukturer som lå ved siden av hverandre. Strukturene var brukt gjentatte ganger fra sist i eldre steinalder og i periode 1 av yngre steinalder. Terrassen var ca. 8 m bred og skråner svakt ned mot vest. I bakkant, mot øst, var det berg. Strukturene var relativt godt skjermet mot vind fra nord. Mot vest var strukturen delvis skjermet av den motstående bergryggen i vika, og bare mot sør og sørvest var det åpent ut mot havet og Melkøysundet. De tre boligstrukturene S31, S32a og S32b var alle plassert helt ut mot kanten av terrassen, ved skråninga ned mot flata i Skjærvika. S35 var lokalisert lenger inn på den nordlige delen av terrassen, nordøst for S31. Området Skjærvika Øvre ble avtorvet i 2009. Målet var å fjerne mest mulig av myrmassene for å begrense vannsig i hele Skjærvika, samt å flateavdekke de registrerte strukturene på terrassen. I tillegg skulle bekken utvides for å drenere bort vann. Utvidelsen av bekkefaret dannet begynnelsen av ei dreneringsgrøft som ble gravd gjennom hele Skjærvika. Arbeidet med avtorving skulle vise seg å bli ganske utfordrende. Det oppsto problemer da gravemaskinen skulle fraktes opp den bratte terrassen fordi massene under maskinen begynte å skli ut. Planene om å

avtorve og samtidig grave ei bred dreneringsgrøft i selve skråninga måtte oppgis. De avtorvede massene fra terrassen og myrområdet måtte plasseres på selve terrassen. Noe av massene ble brukt til å demme opp for vann fra bekken/grøfta. Det var ikke mulig for gravemaskinen å ta seg fram til S31 og S30, dermed var det kun S35 og S32 som ble avdekket maskinelt. Strukturene i S32 ble dekket med veiduk etter avtorvinga. Utgraving av strukturene i Skjærvika Øvre ble utført sesongen 2010. Manuell avtorving, opprensing og utgraving ble utført av to gravelag gjennom hele feltsesongen. S31 og S32a fikk høyest prioritet, og ble totalgravd. Også S32b ble grundig undersøkt, og aktivitetsområdet S30 ble bare delvis utgravd. I området der S35 var registrert ble det gravd tre prøveruter.

S32a - tuft

S32 består av to husstrukturer som lå ved siden av hverandre på den østlige delen av strandterrassen i Skjærvika Øvre, ca 19,5 moh. (figur 4.7.2). Tuftene, S32a og S32b, lå vegg i vegg med en felles voll, og S32a var den nordligste. Den nærmeste strukturen, S27, lå ca. 8 m lavere i terrenget.

Figur 4.7.2. S32 sett fra den motstående bergryggen, S32 midt i bildet, nedenfor ligger Skjærvika Midtre med S27 nede til høyre. Helt til venstre ses S35 avtorvet. Bildet er tatt mot øst (foto: Janne Oppvang©Tromsø Museum - Universitetsmuseet).

310

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Ved forundersøkelsene i 2005 ble det tatt 10 prøvestikk i området, hvorav 6 var positive. Området ble ut fra dette avgrenset til en avlang flate på ca. 250 m2, men med aktivitet hovedsakelig i den midtre og sørlige delen. I kun ett av prøvestikkene ble det funnet kulturlag (PS32.3), dette ble tolket som deler av et ildsted og ble datert til 5453±40 BP (Gil et al., 2006:32-34). To av de positive prøvestikkene inneholdt skjørbrente steiner, i de andre fire var det litiske funn. S32 ble utgravd i 2010. Det ble opprettet et lokalt koordinatsystem som var tilpasset strukturenes

597x/330y

600x/330y

orientering (se kap. 3.3). En 19 m lang profillinje ble lagt gjennom midten og i lengderetning av begge strukturene, orientert omtrent nord-sør, i 600,50x. Det ble gravd 50 cm brede sjakter på skiftende side av denne. I tillegg ble det lagt ut profillinjer på tvers av S32a og S32b, for S32a gikk denne i 323,50y (figur 4.7.3). Sjaktene ble lagt slik at de dannet to motstående L-formede sjakter. Den nordligste delen av S32, ca. 80 m2, var funntom under rensing og ble avskrevet som aktivitetsområde. Den nordlige sjakta ble forlenget med 3 m for å bekrefte dette.

603x/330y

Trekull

Stein i ildsted Stein i gulv 19

Stein utenfor gulv Berg Gulvlag Feltavgrensning S32 Sjakter

SK.PS 32

597x/325y

600x/325y

Avgrens. undersøkelse

603x/325y

Prøvestikk 2005

Meter UNIVERSITETET I TROMSØ UiT C R V 12

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

SK.PS 32.3

597x/320y

600x/320y

603x/320y

17 SK.PS 32.2

597x/315y

597x/310y

600x/315y

600x/310y

603x/315y

603x/310y

Figur 4.7.3. Plantegning S32, med sjakter og feltavgrensning tegnet inn (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

311

Figur 4.7.4. S32 etter rensing med S32a til høyre og S32b til venstre, utsikt ned til resten av Skjærvika. Fellesvollen ligger omtrent midt i bildet, som er tatt mot vest (foto: Janne Oppvang©Tromsø Museum Universitetsmuseet).

Alle sjaktene i S32a ble gravd ned til steril grunn uten at lagene ble dokumentert i plan. Hele området ble renset for torv og erosjonsmasser (lag 1B og lag 3). Videre ble masser som var innrast i tufta fjernet, slik at gulvlaget ble avgrenset før det ble gravd ut i sin helhet. Det meste av vollene ble undersøkt, mens veggområdet i nord kun ble sjaktet. Strukturen ble gravd stratigrafisk, med to lag delt i mekaniske lag i områder med stor lagtykkelse. Etter utgraving ble det tatt ut jordprøver over hele flata av S32 for hver hele meter, for markkjemiske analyser.

figur 27). En trekullprøve fra ildstedet har fått dateringa 4572±25 BP (Wk31269), kalibrert 34953120 f.Kr., noe som viser aktivitet i periode 2 av yngre steinalder (tabell 4.7.2). Kullkonsentrasjonen (lag 21) var dekket av erosjonsmasser av forvitret berg. Det var muligens et ildsted, og lå utenfor den antatte veggvollen i østlig del av det undersøkte området. En kullprøve fra lag 21 er datert til 4614±35 BP (Wk29920), kalibrert 3520-3140 f.Kr. Lag

Strukturen

S32a var ei tuft med et nedgravd gulvområde omgitt av voller. Den felles vollen mellom tuftene utgjorde den sørlige avgrensningen i S32a (figur 4.7.4). Minst tre faser er registrert i strukturen. Den yngste fasen er representert ved restene av et ildsted (lag 22) i det yngste gulvlaget, og et mulig ildsted (lag 21) utenfor tufta i øst (tabell 4.7.1. og figur 4.7.5). Ildstedet i tufta lå i den nordvestre delen av gulvet, var ovalt og ca. 70 x 50 cm stort. Det var ikke klart steinsatt, men så ut til å være markert i nord med en rekke små steiner på 5-15 cm. Markkjemiske analyser av magnetisk susceptibilitet viser ingen påvirkning fra dette ildstedet, og trolig er det meste av ildstedmassene ryddet ut, muligens til den sørvestre enden av gulvområdet (appendiks 6, 312

Beskrivelse

1A og B Torv og opprensingslag. 3 Utfelling fra torva, tynt lys brunt lag med leire.

1 2A og 15 Voll, rullesteiner inntil 20 cm store, mellom disse er det lys sand med kullflekker.

12B Mekanisk fortsettelse av lag i voll.

13A Brun jord med grus (inntil 4 cm store steiner). 2-3 cm tykt lag. 13B Brun jord med grus (inntil 4 cm store steiner), mekanisk lag på 10 cm. 16 Som lag 13, men med litt gulere farge. Steril grunn i vestlig sjakt.

17 Rødlig fin sand, funnet lengst nord i nordre sjakt.

18 Store steiner, 20-40 cm, og hvit/grå sand, funnet i nordre sjakt.

21 Kullkonsentrasjon.

22 Ildsted, tykt kullag.

23 Rødlig sand med grus.

Tabell 4.7.1. Beskrivelse av stratigrafiske lag.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Gulvet (lag 13) hadde rektangulær form med avrundede hjørner, var ca. 3 x 4 m stort og var orientert nord-sør. Ei rekke med steiner dannet rester av en mulig vegg, og dette var tydeligst på østsiden av gulvet (figur 4.7.6). Wk-nr.

Lag Datering BP Kalibrert

En trekullprøve tatt like under ildstedet, i vestre del av gulvet, viste en noe eldre aktivitet med dateringa 4801±25 BP (Wk31265), kalibrert 36503525 f.Kr. Dateringa ligger tett opp mot den yngste bruksfasen, og kan være resultat av den samme aktiviteten. Gulvlaget har i tillegg dateringer fra

Kontekst

Wk31269 21 4572±25 BP 3495-3120 f.Kr. kull konsentrasjon Wk29920 22 4614±35 BP

3520-3140 f.Kr. profil / ildsted

Wk31265 13 4801±25 BP

3650-3525 f.Kr. profil

Wk31268 13 5185±25 BP

4045-3955 f.Kr. profil

Wk31266 12 5471±25 BP

4360-4260 f.Kr. voll

Wk17725 5453±40 BP

4361-4236 f.Kr. prøvestikk 2005

Wk31267 12 5511±25 BP

4450-4325 f.Kr. profil voll

Wk31264 13B 5521±25 BP 4450-4330 f.Kr. plan / mulig mødding Tabell 4.7.2. Oversikt over daterte trekullprøver fra S32a.

598x/328y

604x/328y

Stein i ildsted

Stein i gulv Stein

Berg Forvitra berg Lag 12 - Brun sand

Lag 13A - Brun jord og grus Alternativ utstrekning gulv Trekull Wk

Datering

Sk.Ps

Prøvestikk 2005 Sjakt

Lag 21

Sk.Ps. 32.3

Wk31268 5185±25BP Wk29920 4614±35BP Wk31265 4801±25BP Wk17725 5453±40BP Wk31264 5521±25BP Wk31266 5471±25BP Wk31267 5511±25BP

Tegnet profil Grense for undersøkelse

Wk31269 4572±25BP

1 meter

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S32a Plan RAM/CRV 2011 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

598x/320y

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

604x/320y

Figur 4.7.5. Plantegning S32a etter fjerning av innrast voll (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum Universitetsmuseet). SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

313

Figur 4.7.6. Plan etter fjerning av nedrast voll i to motstående sektorer. Gule pinner markerer avgrensing av gulvet. Bildet er tatt mot vest (foto: Janne Oppvang©Tromsø Museum Universitetsmuseet).

to eldre bruksfaser. Et mulig ildsted er registrert i den dypeste delen av gulvlaget (lag 13B), like øst for det vestlige ildstedet i tufta. Ei datering av kull tatt i profilen like ved ga resultatet 5185±25 BP (Wk31268), kalibrert 4045-3955 f.Kr. Dateringa fra forundersøkelsene ga dateringa 5453±40 BP (Wk17725), kalibrert 4361-4236 f.Kr. Denne var sannsynligvis tatt i gulvlaget og ga nesten samme resultatet som en prøve tatt i fellesvollen, som hadde dateringa 5471±25 BP (Wk31266), kalibrert 4360-4260 f.Kr. Til sammen viser dateringene tre klart adskilte faser i gulvlaget, en i periode 2 og to i periode 1 av yngre steinalder. Fellesvollen var plassert på berget i øst, men var bygd opp av løsmasser i vest. Den var ca. 1 m høy og 1,5-2 m bred, besto av store rullesteiner og lys sand med mye kull, og var det mest fremtredende strukturelementet i S32 (figur 4.7.7). De største

Figur 4.7.7. Den vestre enden av vollen mellom de to tuftene, sett mot øst (foto: Janne Oppvang©Tromsø Museum Universitetsmuseet).

konsentrasjonene av skjørbrente steiner lå i fellesvollen. Ifølge de markkjemiske analyssene er fosfatinnholdet relativt høyt i fellesvollen, og den

M.o.h 20,5

20,0

Wk31265 4801±25BP 19,5

Datering Grense tegnede profiler

19,0

Lag 16,2 Lag 16,2

597x/323,5y

598x/323,5y

599x/323,5y

600x/323,5y

601x/323,5y

Stein

Lag 1B - Torv

Berg

Grus og leiresand/morene

Forvitra berg

Lag 3 - Torv og sand

Forvitra stein

Lag 22 - Trekull

Stein og gruspakning

Lys fin sand (forvitra stein)

Lag 13 - Brun jord og grus

Lag 16 - Gulbrun sand og grus

602x/323,5y

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S32a Profil Sett mot nord RAM/CRV 2011 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

603x/323,5y

604x/323,5y V

Ø 1 meter

Figur 4.7.8. Profiltegning sett mot nord (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum - Universitetsmuseet).

314

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

1 meter

600,5x/330y

600,5x/329y

RAM/CRV 2011

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Grense tegnede profiler

Lag 23 - Rød sand og grus

Datering Lag 12 - Brun sand

600,5x/328y 600,5x/324y

Wk31268 5185±25BP

600,5x/325y

600,5x/326y

600,5x/327y

Lag 12A, 12B og 15 utgjorde vollene. Mot øst lå tufta mot berget, som så ut til å være fundament for vollen. I den sørøstre delen kunne ei ytre grense av veggvollen ses der de store steinene opphørte. Vollen var her ca. 1 m bred. Overgangen mellom vegg og gulv var relativt klar mot sør og øst (figur 4.7.8). Mot vest og nordvest var avgrensinga av gulvet uklar. Ingen veggvoll ble registrert her, og strukturen har sannsynligvis vært åpen mot vest. I nord må gulvavgrensinga tolkes ut fra profilene (figur 4.7.9). Strukturen ser ut til å ha vært nedgravd mot nord. Et område med grus og sand er tolket som del av veggvollen (lag 12). Dette ser ut til å være gravd ned i masser som inneholder store steiner (lag 18). Det er mulig at også dette laget representerer rester av en vegg, og at de forskjellige vertikale skillene viser til boligens forskjellige faser. Gulvavgrensinga ser ellers ut til å ha vært relativ lik i de forskjellige bruksfasene.

Lag 13 - Brun jord og grus

Stein

Lag 17 - Rød sand

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S32a Profil Sett mot vest

Lag 3 - Torv og sand

Lag 3 - Torv og stein

Lag 9 - Trekull og sand

Trekull

Sand og store steiner

inneholder sannsynligvis masser fra utrydding av gulvområdene. Vollen har i tillegg til den tidligere nevnte ei datering fra den eldste bruksfasen i S32a, 5511±25 BP (Wk31267), kalibrert 44504325 f.Kr. Det er mulig at vollen ble bygd etter de eldste bruksfasene, med bruk av masser fra gulvet i tuftene. Ei datering fra utkastområdet i vest (Wk31264) samsvarer med den eldste i vollen. Disse to sistnevnte dateringene kan vise til den eldste bruken av S32a, eller være resultat av aktiviteter i tilknytning til S32b.

600,5x/323y

Etter at strukturen var gravd ned til steril grunn var det et område utenfor gulvområdet sørvest i strukturen med masser som skilte seg ut, et mulig avfallsområde. Ifølge de markkjemiske analysene var det både organiske og varmepåvirkede masser i dette området (appendiks 6).

600,5x/322y

Under massene i gulvet var det berg med ujevn overflate, og området kan ha blitt planert ut med grusmasser før det ble tatt i bruk. Det sterile laget i bunnen av fellesvollen lignet bunnen av lag 13.

600,5x/320y

19,5

20,0

20,5

M.o.h

Wk31267 5511±25BP

Funnene fra S32a er katalogisert under Ts12162. Materialet består av 1407 funn fordelt på 834 undernummer, av dette er 80,4 g oker. Det er klar overvekt av funn fra lag 13B (figur 4.7.10). Sett bort fra oker utgjør funnmengden 1096 enkeltfunn, og dette litiske materialet er grunnlaget for de videre analysene.

600,5x/321y

Funnmaterialet

Figur 4.7.9. Profiltegning sett mot vest (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum - Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

315

Antall 800 700 600 500 400 300 200 100 0

Mekanisk lag

Stratigrafisk lag

Figur 4.7.10. Diagram som viser antall funn fordelt på lag.

1B 3 12A 12B 13A 13B 18 21 22 Totalt %

Bor

1 1 1 3 0,27

Bromme 1 1 0,09 Emne

2 1 4 2 9 0,82

Emne, kniv 1 1 1 3 0,27 Emne, spiss 1 1 0,09 Emne, meisel 1 1 0,09 Kjerne

3 8 2 6 19 1,73

Kjernefragment 2 7 8 6 23 2,10 Kniv 4 1 1 6 0,55 Mikroflekke 1 1 0,09 Pimpstein 2 1 1 4 0,37 Retusjert avslag 1 2 5 8 0,73 Skraper

1 1 2 4 0,37

Spiss 2 2 0,18 Stikkel 4 4 0,37 Avslag

16 177 65 158 437 36

9 17 1007 91,88

Totalt

102

17 205 66 177 467 36

9 17 1096

9,31 1,55 18,70 6,02 16,15 42,61 3,29 0,82 1,55

100

Tabell 4.7.3. Gjenstandstyper fordelt på lag.

Antall 35

Avslag, retusjert Bor

Bromme Emne Emne, kniv

Emne, spiss 20

Emne, øks/meisel

Kjernefragment

Kjerne Kniv Mikroflekke

Pimpstein Skraper

5 0

Spiss Stikkel B 1

316

A 3

B 12

B 13

Mekanisk lag Stratigrafisk lag

Figur 4.7.11. Diagram som viser gjenstander fordelt på lag.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Avslag utgjør 91,88 % av det litiske materialet. Det er til sammen 89 gjenstander (tabell 4.7.3. og figur 4.7.11). De største funngruppene er kjerner og kjernefragmenter. Av de som kan typebestemmes er de fleste uregelmessige, men det finnes også flere bipolare kjerner, koniske kjerner og en liten rest av en mikroflekkekjerne i kvarts. Videre finnes det emner til redskaper, avslag med retusj, kniver, stikler, pimpstein med slipespor og et mindre antall bor og spisser. En bromme eller anheng i fire deler (figur 4.7.12) og en mikroflekke ble begge funnet i utkastområdet sørvest for huset, i lag 13A. Alle stikler er funnet i lag 13B. Den ene spissen er av nyelvtype, den har asymmetrisk plasserte mothaker. Spissen er et 9 cm lang fragment av en enda lengre spiss, odden er brukket. Den ble funnet helt sørvest i gulvområdet, i lag 13A (figur 4.7.13). Begge spisssene er i grå skifer.

for nesten alle knivene og emnene at de var laget i rød og hvit båndet skifer, kun et emne er i grå skifer. Skaftet mangler helt eller delvis på de fleste knivene. To av knivene er miniatyrkniver hvorav den ene var svært liten, hel og uten bruksspor (figur 4.7.15). Begge miniatyrknivene lå i fellesvollen. De andre knivene er heller ikke så store. Der eggen lot seg måle var den mellom 5,5 og 6,9 cm lang. Figur 4.7.12. Bromme eller anheng i rød, båndet skifer (foto: June Åsheim©Tromsø Museum Universitetsmuseet).

S32a inneholdt en relativt høy andel skiferkniver, 5 kniver og 3 emner til kniver. Av dette ble 3 funnet i fellesvollen. Ser man knivene og emnene under ett er 4 enegget, 3 er tveegget, og et av emnene har en uklar form. Rette egger finnes på 3 kniver, både på eneggede og tveeggede (figur 4.7.14). Felles trekk

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

317

Av steinråstoff er det en klar overvekt av kvarts, med 37,23 % (tabell 4.7.4 og figur 4.7.16). Skiferandelen utgjør 22,54 % og til sammen 32,12 % er chert og kvartsitt.

1B 3 12A 12B 13A 13B 18 21 22 Totalt %

Bergkrystall

1 19 5 12 32 1 2

79 7,21

Chert

20 1 33 5 34 84 7 1 1 186 16,67

Flint

1 3 2 6 0,55

Kvarts

67 35

65 202

408 37,23

Kvartsitt

20 4 25 13 15 77 4 2 6 166 15,15

Pimpstein 2 1 1 4 0,37 Skifer

Totalt

9 56 8 50 69 20 6 3 247 22,54

102

17 205 66 177 467 36

9 17 1096

100

Tabell 4.7.4. Steinråstoff fordelt på lag.

Antall 500 450 400 350

bergkrystall chert

300

flint 250

kvarts kvartsitt

200

pimpstein 150

skifer

100 50 0 B 1

318

A 3

B 12

Mekanisk lag

B 13

Stratigrafisk lag

Figur 4.7.17. Diagram over steinråstoff fordelt på lag i S32a.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

I lagene med flest funn, lag 1B, 12A, 12B, 13A og 13B er råstoffordelingen ganske jevn (figur 4.7.17). Det er overvekt av kvarts i lag 12B og 13B, mens bergkrystall, chert og kvartsitt er relativt likt fordelt. Det er en lavere andel av skifer i de eldre lagene (lag 12B og 13B) enn i de overliggende, yngre lagene. Det ble funnet til sammen 311 biter av oker, som tilsvarer 80,4g. I tillegg var det en del finknust oker blandet med sand og leire som ikke ble samlet inn. Så å si all oker kom fra gulvlaget i strukturen, lag 13A og B, men det var også en konsentrasjon i Vekt 60

0 B

Mekanisk lag

B 13

Stratigrafisk_Lag

Figur 4.7.18. Diagram som viser oker målt i gram, fordelt på lag.

Oker i gr. ( !

Trekull

0,1 - 0,4

! (

1,7 - 3

! (

5,2 - 5,4

! (

21,3

Den horisontale spredningen av gjenstander og avslag er illustrert på 3 forskjellige kart, der lagene som er antatt å tilhøre en bruksfase er samlet på hvert kart. Funnspredning for den yngste bruksfasen har konsentrasjoner av funn i sørlig ende av gulvet og utenfor tufta i sør (figur 4.7.20). Funn av mikroflekke i den sistnevnte konsentrasjonen stemmer med teorien om at masser fra eldre faser er ryddet ut av gulvområdet. Kartet for bruksfasene med tilknytning til gulvet har også konsentrasjoner i sør og sørvest, men også mer funn generelt i vollene (figur 4.7.21). Legg merke til funnmengden i den nordlige sjakta. Flere kjerner og kjernefragmenter var i den mulige møddingen i sørvest. Kartet viser også at kniver er funnet i den østre eller den sørlige vollen, og spissene i den vestlige delen av gulvet. I den eldste bruksfasen viser spredningskartet at det også her var en stor konsentrasjon i sørvest, men funnene var konsentrert nærmere gulvflata (figur 4.7.22). Knivene er også her funnet i veggvollene.

Feltavgrensning

Stein i ildsted

597x/330y ( 0,6 - 1,4 E !

kullaget utenfor strukturen, lag 21. Diagrammet i figur 4.7.18. viser at det ble samlet inn mest oker fra lag 13B, men også relativt mye fra lag 21. Kartet med horisontal spredning av oker viser konsentrasjoner i nordvestre og sørlige deler av gulvet (figur 4.7.19).

Stein i struktur E

600x/330y Sk.PS

Gulv Prøvestikk 2005

603x/330y

Stein kvadrant

Meter UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

CRV12

( !

19 ( !

( !

! (

597x/325y

( !

! (

( !

! (

! ( 600x/325y

! (

603x/325y

( !

! (

( !

! (

( !

! (

( !

! (

( !

597x/320y

! (

( !

! (

( !

! (

600x/320y

Sk. PS

! (

603x/320y

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

319

Avslag, retusjert

! (

! ( Bor 597x/330y ! ( Emne

! ( ! ( ! (

Pimpstein

Avslag

Trekull

Skraper

Stein i ildsted

Spiss

600x/330y Stein i struktur

# *

Emne, kniv

! (

Kjerne

! (

Kjernefragment

Feltavgrensning

! (

Mikroflekke

Gulv

603x/330y

Stein kvadrant

Prøvestikk 2005

Sk.PS

Meter UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

CRV12

! ! ! ! ! ! ! !

! !

! (!!

! !

! ( !! ! !

! (

! ( (!

! !

! ! !! (!

! !

!! !

! ! !

! (

!! !! ! !

! ! ! !! ! ! ! !

600x/325y !

! !

! ! !!

!! ! !

! ! !

! ! ! ! ! ! ! !

! !

! ! !! !

! ! ! ! !! ! ! ! ! !

!! ! !

!! ! ! !! !

! !

! !!

! ! ! ! !! ! !

! !

!! ! !

! !

! !!

! !! ! ! ! !! !!! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ( ! ! ! !

! ! ! !

! ! !

! (

Sk. PS

! !!

! # * !

! !!

!!! ! ! ! ! ! ( !! !! ( ! !! !!!! ! ! ! ! ! !! ! ! ( ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! !! !! ! !! !! !

603x/325y

! !

! ! !!!

! ! !

597x/325y !

! ! (

! !

! (

! ! ! ! !(

! ! !! !

320

597x/320y

600x/320y

603x/320y

Figur 4.7.20. Horisontal spredning av gjenstander og avslag fra yngste bruksfase (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Avslag, retusjert

! (

! ( Emne 597x/330y # Emne, kniv *

# *

Emne, øks/meisel

! (

Kjerne

! (

Kjernefragment

! (

Kniv

! ( ! ( ! ( ! (

Mikroflekke

Avslag

Gulv

Trekull

Pimpstein Skraper

Spiss

Stein i ildsted 600x/330y

Stein i struktur Stein kvadrant

Prøvestikk 2005

Sk.PS

Gravegrense

Meter UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

CRV12

603x/330y

!!! !! ! ! ! !! ! ! !

! ( 19

!!! ! !! ! ! !

! ! !

! !! !

597x/325y !

600x/325y ! !!

! !

!! !

! !!

! ! (! ! !! !

! (!

! ! ! ! !! ! !

! ( !!

! ( ! ! ( !!

! (

( # !! * ! (! (!!!!

! !!

!!! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! !! !!!! ! !! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! (! ! !! !! ! ! ! ! ! ( ! ( ! ! ! !! ! !! ! ! ! ! ! !! !! ! ! ! ! ! ! ! ( ( (! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !

! (

! ! !

! !! !!

!! ! !! !

# *

! ( 597x/320y !

! !

! ! ! Sk. ! ! ! (! !!! PS ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! !!!! ! ! ! ! ! ! !! ! ( ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! !!! !! ! ( ( ! ! ! ! ! ! ! ! !

! (

! !

603x/325y

! !

! (

! !

! ! !!!

! ! ! !!

! ! !!

! !

!! !

! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! !

! ! ! ! !! ! (! ! ! ( ! ! ! !! ! !!! ! !! ! ! ! ! ! ( ! ! ! ! !! !

!! ! !

! (

! ( !

! !

! ( ! ! ( !

600x/320y

603x/320y

Figur 4.7.21. Horisontal spredning av gjenstander og avslag fra bruksfaser i gulvet (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

321

Avslag, retusjert

! (

Kniv

! ( Bor Emne ! (597x/330y

! ( ! (

Pimpstein Skraper

# * # *

Emne, kniv

! (

Stikkel

! (

Kjerne

! (

Kjernefragment

! (

Trekull

Avslag

Emne, spiss

Gulv

600x/330y Stein i ildsted

Stein i struktur

603x/330y

Stein kvadrant

Prøvestikk 2005

Sk.PS

Gravegre nse

Meter UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

CRV12

! (

!! !! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! !! ! ! ! ! ! ! !

! ( 597x/325y ! !

( ! (!

!! ! ! !!!

! !

! !!! ! ! ! !! ! ! ! ! ! !! ! !

! ! !

600x/325y !

! !

! ! !

! !

! ! ! ! ! !

603x/325y

! ! !! !

! ! !! ! !

! !

# *

!! ! !

! ! ! ! !! ! ! ! ! ! !

! !

! ( !

! ! !

!! !

! !

! ( ! ! (

! (! !

! !

! ( !!!

! !!

! ( ! (

! !

18 E

322

! ( !

! ( ! ! (

! ! !

( !!

!! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! !! ! ! ! ! ! !! ! ! !!! ! ! ! ! ! !! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ( ( ! ! !! !!!!! ( ! !! ! !! !! ! ! ! !! ! ! ( !!! !! !! ! ! !!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! !! ! ! !! !! ! !! !!! ! ! !! ! ! ( !! !!! ( ! ! !! ! !! ! ! ! !! ! ! !! ! ( ! ! ! ( ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! !!!! ! ! ! ! !!! !! !! ! ! ! ! !!! !! !!!! !!! !! !! ! ! ! ( ! ! ! ! ! !!! ! ! ! ! ! !! ! !! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ( ! ! 597x/320y 600x/320y

! !

! ! ! !

!! !

! !

! ! ! !

! !

! (

! ! !!

! !

! ! !

# *

! !! ! ! ! ! (! Sk.! ! !! PS ! ( ! ! ! ! ! !! !! ! ! ! ! (! ! ! !

! ! !

!! !

! ! !

603x/320y

Figur 4.7.22. Horisontal spredning av gjenstander og avslag fra eldste bruksfase (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

( !

Bergkrystall

Gravegrense

Trekull

( !

Chert

Gulv

Stein i ildsted

597x/330y ( ! Flint

Sk.PS

( !

Kvarts

( !

Kvartsitt

( !

Pimpstein

( !

Skifer

Prøvestikk 2005 E

600x/330y

Stein i struktur

603x/330y

Stein kvadrant Berg

Meter UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

CRV12

( !

! ( ( !

( ! ! ( ! ( ( ! ! ( ( ! ( !

( !! ( ( ! (! ! ( ( ! ( ( ! ! (( ! ! ( ( ! ! ( ! ! (

( ! ! (

( ! ( ! ( !

( !

( ( ( ! ! ! ! ( ! ( ( ! ( ( ! !! ( (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ! ( ! ! ( ( ! ( ( ! ( ! ! ( !

( !

! ( ( ! ( !

( !

( ! ( (! ! ( ! ( ! ! ( ( ( ! ! ( ! ( ! ! ( ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( !! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( (( (! (( ! ( ! ! ( (! ! ( ! ( (! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ( ( ! ! (! ! ( ! ! (! ! ( ! ( ( (! ! ( ( ! ( (! ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! (! ! ( (! ! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ! ( ( ! ( ( ! ! ( ( ! ! ( ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ( ! (! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ! (! ( ( ! ( (! ! (! ( ! (! ( ( ! ! ( ! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! 597x/325y 600x/325y !( !(!( 603x/325y ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ( ! (! ( ! (! ( ! ! ( ( ( ! ! ( ( ! ! E! E E ( ! ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! (! ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! (! ( (! ! ( ! ( ! ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! (! ( ! ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ! (! ! ( ! ! ( ! ! (! ( ( (! ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ( (( ! ! ( (! ! ( ( ( ! ! (( ! ( ! ( (! ! ( ! ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ( ! ! ( ! ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( (! ! ( ! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ! ( ! ( ! (! (! ! ( ! ! ( ( ! (! ! ( ( (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! ! ( ( ! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( (! (! ! (! (! ( ! (! ! (! ( (! (! ! ( ( ( (! ! ( ! (! ! (! ! ( ! (! ( ( ! ! ( ! (! ( ! ( (! (! ( ! ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ( ! ( ( ! (! ! ( ( ! (! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (( (! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ! ( ! (! ! ( ( ! ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ! ( (! ! ( ! ! ( ( ! ( ! (! ! ( ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! ! (! ! (! (! ( ( ! ( ( ( ! ( (! (( ! (! ( ! ( ! (! ! ( (( ! (! ! ( ! ! (! ( ( ! (! ! ( ! ! ( ! ( Sk. ! (! ( ( ! (! ( ! ( ( ! ( ! ! ( (! ! (! (( ! ! (! ( ( ( ! (! ! (! ( ! ( ! ( ! ! ( PS! ( ( (! ! (! ! ( ! (! ( ( ! ! ( ! (! ! (! ( (! ! ( ( (! (! (! (! (! ( (! ( ( ! ! ( ! (! ! ( ! ! ( ( ! ( ! ! ( ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ! (! ! ( ! ! ( ! (! ( ! ! ( ! (! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! (! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ( (! ! ( ( ( ! ! (! ( (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! ! ( ! (! (! ! ( ( ! ( ( ! ( ! (! (! ! ((! ! (! ( ( (! (! ! (! ! ( ! ( (! (! (! ! ( ( (! ( ! ! ( ! ( (! (! ! ( ( ( ! ! (! ! ( ! ! (! ( ! ! (! ! ( ! ! (! ! (! ( (! ! ( ! (! (! ( (! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( (! ( ! ( ! ( ! ( (! ! (! ( ! ! ( ! ! (! (! ( ! (! ( (! ! (! ! ( ! (! ( ( (! (! (! ! (! ( ( ! ! (! ( ( (! ! (! ! ( (! ( (! ( ( ( ! (! (! ! ( ( (( ! (( ! ! (! ! (! ! ( (! (! ! ( ! ! ( ( ( ! ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ! ( ! ( ! (! (! (! ! (! ( ! ( ( ! (! ( ! (! ! (! (! ( ! ( ( ! ! ((! ! ((! (! ( ! (! ( (! (! ! ( ! (( ! ( ! ( ! (! (! (! ( ! ( ! (! ! ( ! ! ( ! ( ! ! ( ! ( ( ! ! (! ( ( ( ! (! ! ( ! ! ( ( ! ! ( ( (! ! ( ( ! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ! (! ( ! ( ! ! (! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ((! ! ( ! ( ! ( ! (( ! (! (! ! ( ! ( ( (! ! (! ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! (! (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! (( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ( ( ( ! ( ! (! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! (( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ! ( ! ! ( ! ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ( ! ! (( ( ! ( ! ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! (! ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( 597x/320y 600x/320y 603x/320y ( ! ( ! E E E (! ( (! ! ( ! ( (! ! ( ! ! ( ( !

( !

( ! ( !

( ! ! ( ( ! ! ( (! ! ( ( ! ( !

Råstoff var nokså jevnt spredt i strukturen. Helt i nordvest og i ildstedet i øst var det konsentrasjoner av skifer. Det meste av cherten befant seg i sørvest, i møddingområdet.

Oppsummering

Struktur S32a er den nordligste av to tufter som ligger helt inntil hverandre med en felles voll. Dateringene fra S32a viser at det har vært tre eller flere bruksfaser i strukturen, fordelt over et tidsspenn på omkring 1000 år i periode 1 og 2 av yngre steinalder. Selve gulvlaget var resultat av tre faser, der det øverste laget tilhørte den yngste bruken. Gulvet hadde en avrundet rektangulær

Figur 4.7.23. Spredningskart for de forskjellige råstoffene i S32a (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum Universitetsmuseet).

form, ca. 4 x 3 m, og det så ut til at boligen hadde vært åpen ut mot terrassekanten. Ildstedet i gulvlaget og kullet utenfor er samtidig med den yngste bruken av gulvet. Bortsett fra den store vollen i sør var det ingen tydelig ytre avgrensing av voll. Store steiner lagt opp på berget i sørøst var sannsynligvis rester etter en veggkonstruksjon. Et gruslag jevnet ut berget under tufta, og huset var tydelig nedgravd i disse massene. Det er uklart om gruslaget var anlagt for å flate ut gulvet, eller om det var resultat av en transgresjon. Datering av kullet i fellesvollen indikerer at den var konstruert med masser fra en av de eldste bruksfasene, og i denne sammenhengen kan de

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

323

skjørbrente steinene være havnet i vollen. Mot sørvest var det et mulig avfallsområde med klare funnkonsentrasjoner. I tillegg til oker besto funnene av en stor mengde litisk materiale. Kjerner og kjernefragmenter dominerer gjenstandsmaterialet. Det var også en god del skiferkniver og emner til kniver, de fleste var relativt små. Blant dem var det en hel, svært liten miniatyrkniv. Nyelvspissen plasserer den øverste delen av gulvlaget i periode 2 av yngre steinalder, noe som stemmer med 14C-dateringa av laget (Olsen, 1994:54-55). Av råstoff er det kvarts som forekommer hyppigst, fulgt av de harde bergartene chert og fin kvartsitt. De eldste lagene hadde lavest andel av skifer. Dette kan stemme med at bruken av skifer økte i periode 2 av yngre steinalder (Olsen, 1994:54).

S32b - tuft

S32b var den sørligste tufta i struktur S32. I likhet med S32a framsto den som et forsenket gulvområde med voller rundt, liggende helt ut mot kanten av terrassen i Skjærvika Øvre, ca 19,5 moh. (for beskrivelse av forundersøkelsen, se S32a.) S32b ble undersøkt først av de to tuftene. De nordsørgående sjaktene i S32b ble gravd rett ned til steril grunn uten dokumentasjon av lagene i plan. Den øst-vestorienterte sjakta hadde profillinje i 317y, og ble gravd stratigrafisk (se figur 4.7.3). Stratigrafien i S32b var tydelig påvirket av erosjon forårsaket av et kontinuerlig vannsig fra ei myr like øst for strukturen. Etter sjakting ble det derfor gravd ett mekanisk lag over hele strukturen (lag 3) for å få vekk mest mulig omrotede masser og dermed avgrense strukturen bedre (tabell 4.7.5). S32b ble tilnærmet totalgravd, med hovedvekt på fellesvollen og den sørøstre sektoren.

Strukturen

Dateringene antyder fem bruksfaser i S32b (tabell 4.7.6), en i fase 3 av eldre steinalder, og de øvrige fire i periode 1 av yngre steinalder. Bare to av disse fasene er representert med dateringer fra gulvområdet. Den yngste bruksfasen har resultert i et ildsted (lag 5) som lå omtrent midt i tufta, datert til 4952±35 BP (Wk29921), kalibrert 3800-3650 f.Kr. Ildstedet var kantsatt med 20-30 cm store steiner i en rundoval form, og var ca. 1 x 0,5 m stort og orientert nord-sør (figur 4.7.24). Lag 5 omfatter også en stor trekullkonsentrasjon som strakk seg mot nord fra ildstedet (figur 4.7.25). Det er mulig at deler av dette trekullaget stammer fra en eldre bruksfase. 324

Figur 4.7.24. Ildsted, lag 5, slik det ble oppdaget i den sørlige sjakta i S32b. Bildet er tatt mot vest (foto: Janne Oppvang©Tromsø Museum - Universitetsmuseet). Lag

Beskrivelse

1A og B Torv og opprensingslag.

2 Berg og forvitret berg.

3 Utfelling fra torva, tynt lys brunt lag med leire.

4A Kull og sandlag med inntil 10 cm store steiner og mye oker, 5 cm mekanisk lag. 4B Kull og sandlag med inntil 10 cm store steiner og mye oker, 10 cm mekanisk lag.

5 Ildsted, 10 cm tykt kullag med mye oker, steinsatt.

6,7 og 10 Store rullesteiner inntil 20 cm store, med noe sand og grus (inntil 4 cm store steiner) mellom. Noen steder er laget tettpakket. 8,9 og 12 Voll, store rullesteiner inntil 20 cm store, mellom disse er det lys sand, flekkvis med kull. I NØ er det mye skjørbrent stein.

11 Kullag, inntil 40 cm tykt, og mye skjørbrent stein.

14 Kullkonsentrasjon, mulig ildsted

Tabell 4.7.5. Beskrivelse av stratigrafiske lag i S32b.

Fellesvollen (lag 12) var det klareste strukturelementet, og markerte den nordøstre avgrensningen av strukturen. Denne delen av fellesvollen besto av mer skjørbrent stein enn resten, men hadde det samme lyse sandlaget mellom steinene som det øvrige av fellesvollen, men med kullflekker. Den kraftige vollen var oppbygd langs berget i øst og hele vollen framsto med samme høyde mot nord og delvis mot øst i S32b (figur 4.7.25). Forhøyningen medførte at det kunne ses en todeling av den østlige veggvollen. I sør og øst bestod vollen i hovedsak av steiner større enn 30 cm, og ble her gravd som lag 4 (figur 4.7.26). Den sørlige vollen kunne ses i sjakta som en steinpakning med 10-20 cm store steiner (figur 4.7.27). Det så ut til at vollen var anlagt rett på berget. Det var også mye kull i og utenfor vollen i sør og sørøst. En kullkonsentrasjon (lag 14) lå rett utenfor den østre vollen. Ei datering fra denne viser

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Stein i ildsted 604x/320y

598x/320x

Stein i gulv Stein i vegg Stein Berg Kantstilt helle Forvitra stein/berg Lag 11 - Trekull Lag 4 - Trekull og brun sand

Wk31270 5358±25BP

Lag 10 - Rullestein Lag 12 - Gulbrun sand

Wk31271 5884±25BP

Lag 12 - Brun sand Brun grus

Wk31272 5573±27BP

Sk.Ps.

Sk.Ps

Wk31276 5477±30BP Wk31275 6490±30BP Wk31273 5612±33BP Wk29921 4952±35BP Wk31274 5462±29BP 598x/314y

604x/314y

Prøvestikk 2005 Datering Sjakt Grense for undersøkelse Tegnet profil N

1 meter Skjærvika Hammerfest k. Struktur S32b Plan JTH/RAM/CRV 2010 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.7.25. Plantegning av lag 4 etter rensing av strukturen (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum - Universitetsmuseet).

Figur 4.7.26. Vollen i sjakt sør, rett ved den røde pinnen, og i sjakt øst ovenfor den store steinen. Tårnfoto tatt mot nord (foto: Janne Oppvang©Tromsø Museum - Universitetsmuseet). SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

325

M.o.h

Stein i struktur Berg Forvitra stein

19,5

Lag 4 - Trekull og brun sand Lag 6 - Sand og grus Lag 9 - Trekull

19,0

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S32b Profilt Sett mot øst JTH/CRV 2010

600,5x/316y

600,5x/315y

600,5x/314y N

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

1 meter

Figur 4.7.27. Profiltegning sørlige sjakt, sett mot øst (tegning: Johan-Terje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum Universitetsmuseet).

5477±30 BP (Wk31276), kalibrert 4370-4255 f.Kr. Ved siden av lå det en flat helle på ca. 50 x 13 cm, og det var mye oker i området. To trekullprøver fra vollen i sør og vest (Wk31270 og Wk31274) samsvarer med dateringa av kullkonsentrasjonen i lag 14, og viser til en bruksfase som er noen hundre år eldre enn den yngste fasen i tufta. Gulvet i strukturen (lag 4) var ca. 3,5 x 2,5 m stort med en rektangulær avlutning i nord og oval i sør (figur 4.7.25). Den vestlige delen av gulvlaget hadde høyt kullinnhold, mens det var lite kull i øst. En trekullprøve tatt i gulvflata nær lag 5 har gitt dateringa 5612±33 BP (Wk31273), kalibrert 4515-4335 f.Kr. Dette er en noe eldre, delvis overlappende bruksfase i forhold til dateringene fra vollene. Gulvflata var vanskeligst å avgrense mot vest, hvor det ikke var noen spor etter voll. Det gikk et skille på ca. 599,5x, der terrenget skrånet ned mot vest. Jordmassene vest for dette skillet besto av et opp mot 40 cm tykt kullag (lag 11) med utbredelse over et ca. 1,5 m2 bredt område (figur 4.7.28 og 4.7.29, se også 4.7.26). Øverst besto massene av kompakt kull, men ca. 15 cm ned i kullaget var det mange

Wk-nr. Wk29921

Lag Datering BP Kalibrert 5 4952±35 BP

Kontekst

4325-4055 f.Kr. plan

Wk31274 12 5462±29 BP

4360-4255 f.Kr. plan vegg sør

Wk31276 14 5477±30 BP

4370-4255 f.Kr. kullkonsentrasjon

Wk31272 11 5573±27 BP

4460-4350 f.Kr. plan

Wk31273

4515-4335 f.Kr. plan gulv

Wk31271 11 5884±25 BP

4830-4705 f.Kr. plan

Wk31275 12 6490±30 BP

5515-5370 f.Kr. plan vegg øst

Tabell 4.7.6. Oversikt over daterte trekullprøver fra S32b.

326

Den eldste dateringa fra S32b kommer fra vollen i øst. Prøven er tatt i et lag med kull som muligens er ryddet ut fra gulvområdet, og ga dateringa 6490±30 BP (Wk31275), kalibrert 5515-5370 f.Kr. som er fase 3 av eldre steinalder. Under gulvet var det et tykt lag med tørre rullesteinsmasser (lag 6, 7 og 10). Selv om laget inneholdt lite jordmasser var steinene nokså tett pakket, spesielt under ildstedet. Den delen som ble gravd som lag 10 lå i overflata på nivå med lag 4 og utgjorde en del av gulvområdet. Laget kan være anlagt i de første bruksfasene, men kan også være opparbeidet som gulvflate for bruk i de yngre bruksfasene. På profiltegningene er det tydelig at strukturen var plassert i ei naturlig grop mellom flere berg (figur 4.7.27). Det er mulig at den eldste bruken fant sted i denne gropa.

3800-3650 f.Kr. plan ildsted

Wk31270 12 5358±25 BP

4 5612±33 BP

ca. 30 cm store steiner. Kullaget inneholdt også mye skjørbrente steiner, og var sannsynligvis et avfallsområde tilknyttet bruken av tufta, noe som underbygges av resultatene av de markkjemiske analysene. To trekullprøver fra laget er datert, den yngste med resultatet 5573±27 BP (Wk31272), kalibrert 4460-4350 f.Kr., som er sammenfallende med Wk31273 fra gulvet. En prøve tatt lenger ned i kullaget viser til en enda eldre bruksfase, med dateringa 5884±25 BP (Wk31271), kalibrert 48304705 f.Kr.

Funnmaterialet

Funn fra S32b er katalogisert under Ts12162, sammen med funn fra S32a. Fra S32b er det 1204 enkeltfunn fordelt på 500 funnummer. Utenom oker er antall enkeltfunn av steinråstoff 692. Den største andelen av funnene (46,51 %) er fra lag 4B (figur 4.7.30). Diagrammet viser at lag knyttet til gulvområdet hadde en relativt høy andel av funn,

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Stein i gulv Stein i vegg

603x/320y

598x/320y

Stein

Wk31270 5358±25BP

Berg

Wk31271 5884±25BP

Lag 11 og 14 - Trekull

Wk31272 5573±27BP

Lag 4B - Trekull og brun sand

Wk31273 5612±33BP

Lag 12 - Gulbrun sand

Wk29921 4952±35BP

Brun grus Sk.Ps

Prøvestikk 2005 Datering Sjakt Grense for undersøkelse

Sk.Ps.

Tegnet profil

Wk31276 5612±33BP Wk31275 6490±30BP

Wk31274 5462±29BP

1 meter

Figur 4.7.28. Plantegning av lag 4B og 12 etter graving av ett lag over hele struktur S32b (tegning: Johan-Terje Hole og Rudi A. Mikalsen©Tromsø Museum Universitetsmuseet).

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S32b Plan JTH/RAN/CRV 2011

603x/314y

598x/314y

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

M.o.h

Lag 14 20,0

19,5

Wk31275 6490±30BP

Lag 11

19,0

18,5

599x/317y

598x/317 y

600x/317y

Stein i gulv

Lag 6 - Sand og grus

Stein i vegg

Lag 10 - Rullestein

Datering Grense tegnede profiler Skjærvika Hammerfest k. Struktur S32b Profil Sett mot nord

Stein

Lag 11 - Trekull

Skjørbrent stein/berg

Lag 12 - Brun sand og trekull

JTH/RAM/CRV 2010

Forvitra stein/berg

Lag 14 Trekull og jord

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

602x/317y

601x/317y

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

603x/317y V

604x/317y Ø 1 meter

Figur 4.7.29. Profiltegning sett mot nord (tegning: Johan-Terje Hole og Rudi A. Mikalsen©Tromsø Museum - Universitetsmuseet).

Antall 600 500 400 300 200 100 0

B 1

A 3

B 4

Mekanisk lag 5

Stratigrafisk lag

Figur 4.7.30. Diagram som viser antall funn fordelt på lag.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

327

mens vollen inneholdt få. Dette kan forklares med at veggområdet i sør ble gravd som lag 4, sammen med gulvet. Kullområdet i vest, lag 11, inneholdt bare 1 funn fra den delen som ble utgravd. Fra ildstedet, lag 5, er det funnet en pimpstein, en stikkel og to skrapere (tabell 4.7.7). Det litiske materialet inneholdt 91,04 % avslag, og 62 gjenstander. Kjerner og kjernefragmenter dominerer gjenstandsmaterialet, der de fleste er fra lag 4. Videre er det en del skrapere, forarbeid til kniver og retusjerte avslag. Det er også et fåtall av andre typer emner, stikler, spisser, en pimpstein og en kniv. De to spissene er i harde bergarter, og er små, tverreggede spisser, den ene med skråstilt egg. Begge er funnet i de nedre lagene i gulvet. Kniven er fragment av en enegget, rød og hvit båndet kniv i skifer (figur 4.7.31). Forarbeid til kniver er funnet som 6 fragmenter, men stammer muligens fra to emner. Av andre emner er det et spissemne i skifer med trekantet tverrsnitt, funnet i lag 13B. Det ble også funnet et emne til øks eller meisel i tre deler (figur 4.7.32). Av råstoff er det en klar overvekt av chert og kvarts, de utgjør henholdsvis 34,54 % og 32,66 % av materialet (tabell 4.7.8). Den store mengden chert gjør at materialet skiller seg fra S32a som var dominert av kvarts. Ser vi den fine kvartsitten sammen med cherten, så utgjør dette nesten halvparten av materialet. Dette kan henge sammen med at S32b også var i bruk i eldre steinalder. Skifer følger i mengde med 15,46 % og kvartsitt med 13,44 %.

1B 3 4A 4B 5 6 10 11 12 Totalt %

Emne, kniv 6 6 0,87 Emne, spiss

1 1 0,15

Emne, meisel 3 3 0,43 Kjerne

3 1 3 7 14 2,02

Kjernefragment 1 6 11 1 19 2,75 Kniv

1 1 0,15

Pimpstein 1 1 0,15 Retusjert avslag 2 3 5 0,72 Skraper 1 2 2 2 7 1,01 Spiss 1 1 2 0,29 Stikkel 2 1 3 0,43 Avslag Totalt %

33 66 167 232 6 54 40

1 31 630 91,04

39 68 189 258 10 55 40 1 32 692 100 6,54 9,83 27,31 37,28 1,45 7,95 5,78 0,15 4,62

100

Tabell 4.7.7. Gjenstandstyper fordelt på lag.

328

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

1B 3 4A 4B 5 6 10 11 12 Totalt %

Bergkrystall 3 1 1 3 8 1,16 Chert

10 22 57 99 3 32 11 1 4 239 34,54

Flint 5 12 1 18 2,60 Kvarts

12 23 53 107 2 4 16 9 226 32,66

Kvartsitt

10 7 26 30 2 9 4 5 93 13,44

Pimpstein 1 1 0,15 Skifer

7 16 45 9 2 9 9 10 107 15,46

Totalt

39 68 189 258 10 55 40 1 32 692 100

Tabell 4.7.8. Steinråstoff fordelt på lag.

Antall 300

250

bergkrystall

200

chert flint

150

kvarts kvartsitt pimpstein

100

skifer 50

B 1

A 3

Mekanisk lag

B 4

Stratigrafisk lag

Figur 4.7.33. Diagram som viser steinråstoff fordelt på lag.

Råstoffordelingen ser ut til å være nokså jevn i lagene med mye funn (figur 4.7.33). Mengden skifer var betydelig mindre i lag 4B, noe som kan stemme med en eldre datering av de underliggende lagene. Andelen av skifer er ikke tilsvarende liten i lag 12 som er vollen, selv om dette kunne forventes dersom vollene består av utkast fra de eldste bruksfasene.

Vekt 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

B 1

A 3

B 4

Mekanisk lag 5

Det ble funnet veldig mye oker i S32b. 134,5 g ble samlet inn, men det var store Figur 4.7.34. Diagram som viser okermengde i gram, fordelt på lag. mengder rødfarget sand som lå igjen i felt. Fra ildstedet ble det kun samlet inn større okerbiter. En god del ble funnet i de øverste lagene (figur 4.7.35). Den store andelen oker fra lag 4B kan skyldes at fargestoffet vaskes nedover i lagene over tid. I lag 11 (kullagene i vest) ble det ikke funnet noe oker. Det var mest oker i den sørlige enden av tufta, samt noen konsentrasjoner i et område utenfor tufta i sørøst (figur 4.7.35).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Stratigrafisk lag

329

597x/320y

600x/320y

603x/320y

( !

Sk. PS

! (

( !

! (

! ( E

( !

! (

( !

! (

( !

! (

600x/315y

! ( ( !

( !

! (

( !

! (

603x/315y

! ( 20

597x/315y

( !

! (

( !

19 ( !

Oker i gr.

Trekull

0,1 - 0,3

Stein i vegg Berg og stor stein

0,4- 1,4 1,45 - 3,7

! (

6,2 - 9,6

! (

18,4

Gulv Prøvestikk 2005

Sk.PS

Gravegrense

( !

! (

( !

Meter UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

CRV12

Den horisontale funnspredningen fra den yngste bruksfasen viser at aktiviteten var samlet sentralt på gulvflata, særlig ved ildstedet og nordøst for dette (figur 4.7.36). Det ble funnet en kniv, en stikkel og to skrapere like sørøst for ildstedet. Det var også konsentrasjoner av funn i veggvollen i sør, og to steder utenfor veggvollen i øst.

Fra den eldste bruken i yngre steinalder er funnene mer konsentrert i sørøstre voll, og nesten alle gjenstandene fra disse lagene ligger i vollen (figur 4.7.38). Gjenstandsmaterialet domineres her av kjerner og kjernefragmenter. Den begrensede utbredelsen kan henge sammen med at lagene ikke er gravd i hele strukturen.

Funnene fra den noe eldre bruken er også konsentrert i gulvet, og en del er spredt i hele vollen i øst, bl.a. et knivemne (figur 4.7.37). Det var noe mindre funn utenfor vollen. Økseemne og skraper ble funnet nord i gulvområdet.

330

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

597x/320y

E !

600x/320y

603x/320y

! !

! (

! ! !

! Sk. PS

! (

! ! ! !

!! ! !!

! ! !

! ! ! !! ! ( ( ! !! ( ! !!! ! ! (! ! ! ! ! ! !( ! ! !

! !

!! ! ! !!! !! ! !! !! (! ! ! ! !! !!(!

# * !

! !

! E

600x/315y

!!! ! ! ! !

Trekull

Kjerne

Stein i vegg

! (

Kjernefragment

Berg og stor stein

! (

Kniv

Gulv

! (

Pimpstein

! (

Skraper

! (

Stikkel

Sk.PS

! ! ! ! ! !! !! ! ! !

Prøvestikk 2005 Gravegrense

Emne, spiss

! (

603x/315y

! !! !

# *

! !!

597x/315y

Avslag

! (

Meter UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

CRV12

!! (

Figur 4.7.36. Funnspredning avslag og gjenstander fra lag tilhørende yngste bruksfase, lag 1B, lag 3 og lag 5 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

331

597x/320y

600x/320y

603x/320y

! ! !! ! ! ! !! ! ! !! !! ( ! ! ! !! !! ! ! ! !

! ! !

! !

# *

! !

! !! !

Sk. PS ! !

! (!

! !

! !! !

! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! !! ! ! ! ( !! ! ! !! ! ! ! !! !! ! !! ! ! !!! ! !! ! ! !! ! ! ! ! !! ! !! ! ! ! ! ( ! ( ( ! ! ! ! !!! !! !! ! ! !! !

# *

!! (

! !!

! ! !

597x/315y

! !

!! ! !! !! !! !! ! ! !! ! !! !!

! ! ! !

! (

! ! !! !! !! ! ! ! ! !! ! !! ! ! ! ! !

600x/315y

! ( !

! ! !! !

! !

! ! ! !

! (

Avslag, retusjert

Trekull

# * # *

Emne, kniv

Stein i vegg

Emne, øks/meisel

Berg og stor stein

! (

Kjerne

! (

Kjernefragment

! (

Skraper

Avslag

! !

Gulv Sk.PS

Prøvestikk 2005 Gravegrense

17 0

Meter

332

603x/315y

! (

!! !

! !

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

CRV12

Figur 4.7.37. Funnspredning avslag og gjenstander bruksfase i lag 4A, lag 12A og lag 10 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum - Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

597x/320y

! !

600x/320y

603x/320y

! !

! (

! ! !

Sk. PS ! ! ! !! !! ! !!! !! !! ! ! !!! !!!!! !! !! ! !( ! ! ! ( ! ! ! !! !! !! ! !!!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! !!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !!! ! ! ! ! ( ! ! (!!!! !! ! !!!! ! ! ! ( ! ! ! ! ( !! ! ( ! ( !!! (!! ! ! ( ! !! ! (! ( ! !! !!! (!!! ( ! ! ! 600x/315y (!!!!! (! !!! ! ! !! ! E !! ! ! ! ! ! ( ! ! !! ! !! ! ! ! !

597x/315y

! (

Avslag, retusjert

Trekull

! (

Kjerne

Stein i vegg

! (

Kjernefragment

Berg og stor stein

! (

Skraper

! (

Spiss

! (

Stikkel

Avsl ag

603x/315y

Gulv Sk.PS

Prøvestikk 2005 Gravegrense

Meter UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

CRV12

Figur 4.7.38. Funnspredning avslag og gjenstander fra lag tilhørende 4B og 12B (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

333

597x/320y

600x/320y

603x/320y

! ! !

! !

! ! ! !

Sk. PS !

! !

597x/315y

! !

! ! ! !

! ! ! ! ! !!!! ! ! ! !! ! !

! (

! ! ! ! ! !

!! ! !

600x/315y

603x/315y

! !

! !!

! ( !

Spiss

Trekull

Avslag

Stein i vegg Berg og stor stein Gulv Prøvestikk 2005

Sk.PS

Gravegrense

Meter UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

CRV12

Figur 4.7.39. Funnspredning fra de eldste bruksfasene, lag 6, lag 11 og østlige del av 4B (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum Universitetsmuseet).

Spredningskartet for de eldste bruksfasene viser at de fleste også her ble funnet i vollen i øst (figur 4.7.39). Alle gjenstandene ble funnet i øst. Det er påfallende at det ikke er noen funn i lag 11, og dette viser at kullagene muligens ikke var en regulær mødding.

334

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

597x/320y

( ( ! ! ( !

600x/320y

( !

( ! ( !

( !

( ! ( !

( !

! ( ( !

( !

( ! ( !

( !

( ! ( !

Sk. PS

( !

597x/315y

( !

( ! ( !

! ( ( ! !! ( ( !( ( ( ! ! ( (! ! ( (! ( ! ( (! ! (! ! ( ! (! ! (! ! ( ! (( ! ( ( ( (! ! ( ! (( ( ! ( ! (!! ! ( ( ! ! ! ( (! ! ( ! ( ( (! ! (! ! ( (! ! (( ! ( ( ! (!! ! ! ( ! (( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ( ! (! (! ( ! ! ( !

( !

( ! ( !

( !

! ( ( ! ( ! ( !

( ! ! ( (! (! ( ! (! ! (! ! ( ! ! (( ( ! (( ! ( ( (! ! (! ( ! ( ! ( ! (! ! (! (! ! ( ! (! (! ! ( ! ( (! (! ! ( ! ! ( ! ( ! ! (! ! ( ! ( ( ( ! ( ! (! ( ( ! (! (( ! ( ! ( ((( ! ( ! (( ! ! (! ! (! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! (! (! (! ! (! ! (! ! (! (! (! ! (( (! ( ! ( ( (! ! (! (! ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ( ( ! ( ( ! ( ( ! ( (( ( ! ( ! (! ! ( ! ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! ! ( ( ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ! (! (! ! ( ! ( ((! ( (! ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( (! (! (! ! (! (! (! (! ( ! ( ( (! ! (! ( ! (! ! (! (! ! ( (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! ( ! ! (! ( ( ( ! ( ! (! ! (! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ! ( ! ! ((! ! ( ( (! (! ! ( (! ( ! ! ( ! (! ! (! ( ! (! ( ! (! ! (! ( ( ! ( ! ( (! ((! ! ( ! ( ! ( ( (! ! (! (( ( (( ! (! ! (! (! (! ! ( ( (! (! ! ( ! ( ! ( ((! ( ! ( ! ! ( (! ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! (! ! ( ! (! (! ( ! ( ! ( ( ! (! ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! (! ( ! (! ! (! ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! (! ( ( ! (! ( (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ( ! (! ( (! ( ! (! ! (! ! (! ( ! ( (! ! ( ! (( ! ( (! ( ! ( (! ! (( ! ( ! ( ! ( ! (( ! ! ( ( (! ! (! ! ( (! ( ! ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ( ( ! (! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! (! ! ( ! ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ( ( ! (! ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( (! ! (! ! (! (! ( ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ! ( ( ( ! ( ! (! ! (( ! ( ! (! ! (! ( ! ( ! (( ! ! (! ! ( ! (( ! ( ( ! ! ( ! ( ! ! (! ! ( ! ( (( ! 600x/315y 603x/315y (! (( ! ! (! ! (! ( ( ! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! ! E !( E ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! (! ! (! ( (! ( ! ( ( ! (! ! ( ! (! ! (! (! ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! (! ( ! (! ! ( ( ! ! ( ! ( ( ! ( ( ! ! ( ! ( !

Chert

Trekull

( !

Bergkrystall

Stein i vegg

( !

Flint

Berg og stor stein

( !

Kvarts

Gulv

( !

Kvartsitt

( !

Pimpstein

( !

Skifer

( !

! ( ( ! (! ! (

( ! ( !

!! ( ( ( !

( !

Sk.PS Prøvestikk 2005

Gravegrense

( !

( ! ( !

( !

( ! ( !

603x/320y

( !

Meter UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

CRV12

Kvarts er funnet i flere konsentrasjoner i den østlige vollen og utenfor tufta i sørøst (figur 4.7.40). Chert fantes også mest i den sørøstre delen av strukturen. Skiferen var lokalisert i nordre del av gulvet.

Oppsummering

S32b var ei tuft med minst 5 bruksfaser fordelt på ca. 2700 år, fra eldre steinalder gjennom hele periode 1 av yngre steinalder. Den eldste bruken er datert til 5500-5350 f.Kr. Aktiviteten besto muligens av ei bosetting der man brukte den naturlige gropa mellom bergene, massene ble deretter ryddet ut og deponert øst for tufta før neste bruksfase.

( !

Figur 4.7.40. Spredning av de forskjellige steinråstoff, inkluderer funn fra alle lag (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum - Universitetsmuseet).

Neste bruksfase fant sted i overgangen mellom eldre og yngre steinalder. Dateringa er tatt i kullaget vest for gulvet. Dersom laget representerer utkast fra tufta ser det ut å ha vært en sortering av materiale som ble ryddet ut, og man valgte å deponere masser med avslag og gjenstander utenfor tufta i øst. Aktiviteten i denne bruksfasen er også antatt å omfatte den nederste delen av kulturlagene i gulv og vegg. Det er mulig gulvet ble anlagt og planert ut på denne tiden. To dateringer, fra gulvet og fra kullaget i vest, angir en bruksfase i tufta omkring 4500-4350 f.Kr, tidlig i yngre steinalder. Lag 4B og 12B hadde spredte funn i gulvområdet, men mest funn i veggområdet i sørøst med kvartskonsentrasjoner.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

335

Den nest yngste bruksfasen har dateringer som er delvis sammenhengende med den forrige, ca. 4350-4050 f.Kr. Dateringene kommer fra områdene rundt gulvet, og antas å henge sammen med lag 4A. Konsentrasjoner av trekull i gulvet kan henge sammen med et ødelagt ildsted i nordvest. En god del funn i midten av gulvet kan stamme fra denne bruksfasen, bl.a et økseemne og en skraper.

De tydeligste strukturelementene anta å stamme fra den yngste bruksfasen fra siste del av periode 1 av yngre steinalder, med en kraftig voll i nord, men også mot nordøst. Det steinsatte ildstedet lå omtrent midt i gulvet som hadde et areal på ca. 8 m2. Både ildstedet og områder i sør og øst hadde mye oker. Den eneggede skiferkniven kan stamme fra denne bruksfasen.

Berg

Feltavgrensning

Prøvestikk 2010 0 190x/580y

200x/580y

210x/580y

Meter

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

CRV12

Dreneringsgrøft

S35

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

1 190x/570y

200x/570y

E 22

336

210x/570y

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

S35 - aktivitetsområde

S35 var et aktivitetsområde i den nordre delen av Skjærvika Øvre. Området lå på et flatt parti, litt tilbaketrukket på samme terrasse som S31 og S32, ca. 21-22 moh (figur 4.7.1 og 4.7.41). Øst for S35 rant bekken. Området lå lunt til mellom bergrygger i nord og nordøst. Sør for flata skrånet det svakt ned mot terrassekanten som befant seg noen meter lenger sør. Det var god utsikt over Melkøysundet herifra.

S31 - tuft

Struktur S31 befant seg på ei sørvendt svakt skrånende flate, 19-20 moh., lengst vest på terrassen i Skjærvika Øvre (figur 4.7.1). Flata var avgrenset av berg i vest, nord og øst og lå godt beskyttet mot vind og vær fra disse himmelretningene (figur 4.7.44). Arealet mellom bergryggene var på rundt 34 m², var orientert nor-nordøst – sør-sørvest og ingen strukturer var synlige på overflata.

Ved forundersøkelsene ble aktiviteten registrert som et kullag bestående av 25-30 cm tykk gråsvart, grov sand med trekull (Gil et al., 2006:30). To av seks prøvestikk var positive (PS35.1 og PS35.2). Disse inneholdt kull og en slipt pimpstein, og ga ei datering til 4440±33BP (Wk17724). S35 ble avtorvet i 2009, og masser ble lagt opp i den østre enden av området for å demme opp vann fra bekken som ble omgjort til dreneringsgrøft. Det var ingen synlige strukturer på den avtorvede overflata. S35 ble undersøkt i 2010 med tre prøvestikk på 50 x 50 cm (figur 4.7.42). Kun prøvestikk nr. 1 var positivt, og inneholdt 3 avslag, av chert, kvartsitt og kvarts, alle fra det øverste laget (figur 4.7.43). Prøvestikket var ca. 50 cm dypt. Lagene så ut til å være sterkt påvirket av vannsig. Det ble ikke funnet kull i prøvestikket.

Avslagsmaterialet kan ikke fortelle noe om datering utover steinbrukende tid, men dateringa fra forundersøkelsene plasserer aktiviteten til periode 2 av yngre steinalder. Kullaget som ble datert i 2005 ble ikke gjenfunnet, og aktiviteten i området ble ikke avgrenset. Funnene og trekullet er sannsynligvis resultat av en begrenset aktivitet.

Figur 4.7.44. S31 før avtorving, framstår som en liten flate mellom bergryggene i forgrunnen. Bildet er tatt mot sørsørøst, og viser terrassekanten som omkranser vika, og S32 i bakgrunnen (foto: Frank H. N. Røberg©Tromsø Museum Universitetsmuseet).

Forundersøkelsen i 2005 resulterte i 2 positive prøvestikk. Et av dem (PS31.1) var tatt midt i det flateste området, og viste en stratigrafi med flere kulturlag. Det var funn i alle kulturlagene, bl.a. oker og en flekke. En trekullprøve ga dateringa 5683±57 BP (Wk17723) (Gil et al., 2006:27-29). S31 ble avtorvet for hånd og gravd ut i 2010. Avtorvinga ble gjort for hånd i et 25 m² stort område. Det ble avtorvet et godt stykke forbi terrassekanten i sør, mens berg og store steiner dannet en naturlig avgrensning i nord. Det ble først gravd to 50 cm brede L-formede sjakter gjennom strukturen (se figur 4.7.48). Lengden på disse var 7 m nord-nordøst – sør-sørvest, og 3 m vest-nordvest – øst-sørøst. Sjaktene ble gravd ned til steril grunn, ca. 50 cm dypt. Deretter ble hele strukturen totalgravd. Utgravd areal var ca. 15 m².

Strukturen

I S31 kunne det identifiseres minst tre bruksfaser, fordelt over et tidsrom på nærmere 2000 år mellom 5500 og 3700 f.Kr. Den yngste bruken var representert ved en struktur i lag 1 (figur 4.7.45. og 4.7.46). Denne bestod av en del større steiner,

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

337

tydeligst i nord og vest. Steinene lå i en tilnærmet sirkulær form og var muligens restene etter en teltring. Området innenfor steinringen var ca. 2 x 1,5 m stort, et omtrentlig gulvareal på 2,5 m2. Steinene lå i samme nivå som lag 1A, og tilhører den yngste delen av dette laget. Det er muligens den samme bruksfasen som har resultert i et tynt kullag over hele flata, rundt 1 cm tykt. Det var spredt oker på toppen av lag 1, og en del skjørbrente steiner som i hovedsak ble funnet i den sørlige delen. Inn mot berget i sørøst var det en større samling skjørbrente steiner. Trekullaget innenfor steinene i teltringen er datert til 5002±25 BP (Wk31260), kalibrert 3935-3705 f.Kr. (tabell 4.7.9 og figur 4.7.47). Dette betyr at den mulige teltringen var i bruk i slutten av periode 1 av yngre steinalder. Kullaget var ikke å finne i skråninga i sør (se figur 4.7.52). Ei datering av det øverste laget der viser 5160±30 BP (Wk33069), kalibrert 4045-3820 f.Kr., som er omtrent samtidig med, eller noe eldre enn teltringen. Nedraste rester etter en eldre veggvoll i nord og øst (lag 4A) kan ha vært gjenbrukt i denne bruksfasen, som le eller støtte for en konstruksjon (tabell 4.7.10). Kullaget på toppen av lag 1 avgrenses av denne vollen. I den østre delen av vollen var det en stor konsentrasjon av oker.

Wk-nr.

Lag Datering BP Kalibrert

Wk31260 1A 5002±25 BP

Kontekst

3935-3705 f.Kr. Profil

Wk33069 1A 5160±30 BP

4045-3820 f.Kr. Profil skråning

Wk29917 2A 5418±25 BP

4340-4240 f.Kr. Profil

Wk29919 1A 5524±35 BP

4455-4330 f.Kr. Profil

Wk31263 4B 5564±25 BP

4455-4350 f.Kr. Plan

Wk17723 2A 5683±57BP

4690-4370 f.Kr. Prøvestikk

Wk29918 2A 5802±25 BP

4725-4550 f.Kr. Profil

Wk31262 2B 5812±25 BP

4765-4555 f.Kr. Profil

Wk33070 2A 6386±32 BP

5470-5310 f.Kr. Plan under voll

Wk31261 1B 6800±25 BP

5730-5640 f.Kr. Profil

Tabell 4.7.9. Resultater radiokarbondatering av trekullprøver fra S31.

Deler av lag 1 var resultat av aktiviteter i en eldre bruksfase. Midt på gulvet var det konsentrasjoner av trekull, muligens rester etter et ildsted (figur 4.7.46. og 4.7.52). Prøvestikket fra 2005 var tatt midt i konsentrasjonene, og det er mulig det har ligget et steinsatt ildsted her som har blitt ødelagt i forbindelse med prøvestikket. En trekullprøve fra den ene konsentrasjonen er datert 5524±35 BP (Wk29919), kalibrert 4455-4330 f.Kr., det vil si

Figur 4.7.45. Overflate av lag 1 etter opprensing, sett mot sørøst (foto: Frank H. N. Røberg©Tromsø Museum - Universitetsmuseet).

338

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Stein Helle Forvitra stein/berg 184x/562y

Stein, eldre fase

188x/562y

Berg Sand utenfor struktur

Wk31263 5564±25BP Wk33070 6386±30BP

Oker

Wk29919 5524±35BP Wk29918 5802±25BP

Lag 4a - Lys, brun sand

Trekull

Lag 1 - Grå, sand og trekull

Wk29917 5418±25BP

Dreneringsgrøft

Wk31262 5812±25BP

Lag 4b - Eldre veggvoll

Wk17723 5683±57BP Wk31261 6800±25BP Wk31260 5502±25BP

Datering

Sk.Ps

Prøvestikk 2005 Tegnet profil

Sk.Ps nr.

1 meter

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S31 Plan JTH/CRV 2010

184x/557y

188x/557y

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.7.46. Plantegning lag 1 etter opprensing (tegning: Johan-Terje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum Universitetsmuseet).

M.o.h

Stein Skjørbrent stein/berg Helle

20,0

Wk31260 Wk31261 Wk31262 5002±25BP 6800±25BP 5812±25BP

Berg Lag 1 - Grå, sand og trekull Lag 4 - Lys, brun sand Lag 2A - Brun organisk sand Lag 2B - Mørkebrun grov sand

19,5

184x/558,5y

185x/558,5y

186x/558,5y

187x/558,5y

188x/558,5y VNV

ØSØ

0,5 meter

Datering Grense tegnede profiler Skjærvika Hammerfest k. Struktur S31 Profil Sett mot NNØ RAM/CRV 2011 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.7.47. Profiltegning sett mot nord-nordøst (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum - Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

339

tidlig i periode 1 av yngre steinalder. Til denne bruksfasen kan man knytte den opprinnelige veggvollen (lag 4B), som har form som en halvmåne (figur 4.7.48). En trekullprøve fra dette laget ga dateringa 5564±25 BP (Wk31263), kalibrert 4455-4350 f.Kr., som er sammenfallende med dateringa fra lag 1A. Gulvflata utgjorde da ca. 2,5 x 2,5 m. Veggvollen var ca. 50 cm bred, svært kompakt, og var bygd på toppen av ei eldre torvoverflate. Den var tydeligst i nord og øst. Det er sannsynlig at veggvollen har vært del av en gapahuklignende eller annen type lettere konstruksjon med åpning mot sør. Okerkonsentrasjonen i den østre vollen var fortsatt synlig fra laget over, og like nord for denne ble det funnet en kullkonsentrasjon. Steinhellene i det yngste gulvlaget kan opprinnelig ha vært en del av veggkonstruksjonen. Ei smal grøft, ca. 15-30 cm bred, var konstruert øst for veggvollen, sannsynligvis for å drenere området. Den startet nord for strukturen, gikk til bergveggen i øst, og fulgte så berget mot sør og ned til terrassekanten (figur 4.7.48 og 4.7.49). I nord og øst var den satt med kantsteiner. Jordmassen i selve grøfta bestod av løs fet jord og inneholdt lite eller ingen funn. Grøfta var muligens konstruert i en eldre bruksfase, men også var klart markert på dette nivået.

Wk31263 5564±25BP Wk33070 6386±30BP Wk29919 5524±35BP Wk29918 5802±25BP

Lag Beskrivelse 1A

Fet, mørk brun jord. Små steiner, 2-10 cm. Det var også mye kull og oker i toppen av laget. Laget er fra 2 til 10 cm tykt. Skjørbrente steiner.

Fortsatt fet jord og noe kull, men mindre oker. Større steiner enn i lag 1A, mellom 5 og 20 cm. Laget er på 4 til 8 cm. Løsere rullesteinsmasser nederst, særlig i profilen i vest.

Mellomstore, tettpakkede steiner, mellom 10 og 20 cm, med organisk masse mellom. Gammel torvoverflate.

Mekanisk fortsettelse av lag 2. Tykkelse mellom 2 til 6 cm. Veldig få funn.

Grus og rullesteiner. Sterilt lag som befant seg under lag 2.

Veggvoll. Tettpakket sandjord og steiner. Steinene var mellom 10 og 20 cm store. Det ble gravd 10 cm.

Eldre veggvoll. Tettpakket sandjord og litt større steiner, mellom 10 og 30 cm store. Tykkelse 2 til 8 cm.

Rester av veggvollen. Skoninger for stolper. Fet jordmasse med kull funnet mellom steinheller.

Tabell 4.7.10. Stratigrafi i S31.

Lag 1B hadde løsere steinmasser enn lag 1A. Det var gradvis mindre kull og oker nedover i lag 1 (figur 4.7.47 og tabell 4.7.10). Steinmassene kan være lagt ned som fundament for gulvet over.

Stein Helle Kantsatt helle 185x/561y

Berg og store steiner

187x/561y

Wk29917 5418±25BP

Lag 2 - Brun organisk sand, trekull og oker

Wk31262 5812±25BP

Lag 4 - Lys, brun sand og grus

Wk17723 5683±57BP

Okerspredning i veggvoll

Wk31261 6800±25BP

Dreneringsgrøft Trekull

Wk31260 5502±25BP

Datering Sjakt Tegnet profil

1 meter

185x/558y

187x/558y

Skjærvika Hammerfest k. Lokalitet S31 Plantegning Plan lag 2 og 4 RAM/CRV 2011

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

340

Figur 4.7.48. Plantegning lag 2 og 4 (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum - Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Figur 4.7.49. Steinsatt dreneringsgrøft nord og øst for veggvollen. Bildet er tatt mot sør (foto: Frank H. N. Røberg©Tromsø Museum - Universitetsmuseet).

Lag 2 er et kulturlag som muligens representerer ei eldre torvoverflate (figur 4.7.48). To kullprøver fra lag 2 hadde nesten identisk datering, med 5812±25 BP (Wk31262), kalibrert 4765-4555 f.Kr., og 5802±25 BP (Wk29918), kalibrert 4725-4550 f.Kr. Dateringene viser at denne aktiviteten fant sted i overgangen mellom eldre og yngre steinalder. Dateringa fra prøvestikket i 2005 (Wk17723) viser en samtidig eller noe yngre aktivitet. Gulvflata i denne bruksfasen lå under hoveddelen av veggvollen (lag 4) og var tilnærmet rektangulær med en nord- nordøst – sør-sørvestorientering. Gulvflata målte ca. 3,5 x 2,5 m, som utgjør ca. 8,75 m2. Den nedre delen av veggvollene kan ses i sammenheng med denne bruksfasen (lag 5A og 5B). Tre mulige stolpehull ble undersøkt som en del av lag 5, steinsettinger som lignet stolpeskoninger av kantstilte steiner (figur 4.7.50). Under en av stolpene var det flate heller som sannsynligivs fungerte som fundament for en stolpe (figur 4.7.51).

Figur 4.7.50. Skoning til stolpe II, bildet er tatt mot øst (foto: Frank H. N. Røberg©Tromsø Museum - Universitetsmuseet).

Figur 4.7.51. Fundament under stolpe I, bildet er tatt mot nord (foto: Frank H. N. Røberg©Tromsø Museum Universitetsmuseet).

En betydelig eldre aktivitet, tilhørende fase 3 av eldre steinalder, er dokumentert gjennom en trekullprøve tatt i lag 2 under den nordre delen av veggvollen. Prøven ga dateringa 6386±32 BP (Wk33070), kalibrert 5470-5310 f.Kr. Denne dateringen representerer en bruksfase i strukturen eller en tilfeldig aktivitet mellom to faser. Den eldste dokumenterte aktiviteten i S31 er påvist gjennom en datering med resultatet 6800±25 BP (Wk31261), kalibrert 5730-5640 f.Kr, noe tidligere i fase 3 av eldre steinalder. Konteksten til trekullprøven er noe uklar, da den er tatt ut av lag 1B i profilen. En prøve tatt samme sted i laget under, Wk31262, ga en yngre datering. Overleiring eller aktiviteter knyttet til planering i lag 1B kan ha forårsaket omroting i massene, og dette kan forklare at de eldste resultatene ikke alltid er fra de lavestliggende lagene.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

341

NNØ

186x/559y

Skille mellom profiler

Datering Lag 1 - Grå sand og trekull

186x/555y

18,0

18,5

19,0

19,5

20,0

M.o.h

Wk33069 5160±30BP

186x/556y

186x/557y

186x/558y

Lag 2A - Brun organisk sand

Trekull Lag 4 - Lys, brun sand

Brun, leiraktig sand Berg

186x/560y

SSV

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

RAM/CRV 2012

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S31 Profil Sett mot VNV

Lag 2B - Mørk, brun grov sand

Wk29919 Wk29917 Wk29918 5418±25BP 5802±25BP 5524±35BP

Alle funn fra S31 er katalogisert under Ts12161. Total funnmengde er på 2863 enkeltfunn, fordelt på 1759 undernummer. Av dette er det 311,3 g oker, i tillegg noe leire, slagg og en bit trønderkeramikk. Antall funn av steinråstoff er 2732. Lag 1 inneholdt den største mengden funn, med 58,27 % av totalt antall (figur 4.7.53 og tabell 4.7.11). Dette kan henge sammen med at laget representerer flere bruksfaser. Lag 2 hadde til sammen kun 17,52 % av materialet, en relativt lav mengde sett i forhold til at lag 4 og 5, som var veggvoll, til sammen hadde en høyere andel (24,16 %). Spesielt lag 4B hadde en relativt stor andel, nor sam kan forklares med at en del av funnene i lag 4 tilhører aktiviteten i lag 1.

Stein

Funnmaterialet

0,5 meter

186x/561y

Massene i skråninga sør for strukturen var noe omrotet, og massene var påvirket av erosjon. Stratigrafien i profilene ligner likevel lagene i gulvområdet, med mørkere og feit sand og grus nedover i lagene (figur 4.7.52). Det var mye funn i dette området, og massene kan representere et utkastområde tilhørende alle bruksfasene i S31.

Figur 4.7.52. Profiltegning sett mot vest-nordvest (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum - Universitetsmuseet).

342

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Antall 1400 1200 1000 800 600 400 200 0

B 1

B 2

B 4

B 5

Mekanisk lag Stratigrafisk lag

Figur 4.7.53. Diagram som viser antall enkeltfunn fordelt på lag.

1A 1B 2A 2B 4A 4B 5A 5B Totalt %

Bor

1 1 1 3 0,11

Emne 1 1 0,04 Emne, kniv 1 1 0,04 Flekke

5 1 6 0,22

Kjerne

9 1 2 12 0,44

Kjernefragment 14 2 3 2 1 22 0,81 Kniv

2 2 0,07

Mikroflekke

1 1 3 1 1 7 0,26

Mikrolitt 1 3 4 0,15 Pimpstein

2 2 0,07

Retusjert avslag 4 1 3 1 9 0,33 Skraper

3 1 4 0,15

Spiss 1 1 0,04 Stikkel

2 3 1 6 0,22

Avslag

1148 392 378 86 179 279 59 131 2652 97,07

Totalt

1191 401 390 90 180 287 61 132 2732 100

43,59 14,68 14,28 3,29 6,59 10,51 2,23 4,83 100

Tabell 4.7.11. Gjenstandstyper fordelt på lag.

Avslag utgjør 97,07 % av materialet. Det ble funnet 80 gjenstander (tabell 4.7.11). Disse består av kjerner og kjernefragmenter, retusjerte avslag, flekker og mikroflekker. I tillegg er det et fåtall bor, emner, kniver, skrapere og stikler. Funntyper varierer noe mellom de to kulturlagene, lag 1 og 2 (figur 4.7.54). Det er flest mikroflekker i lag 2 (figur 4.7.55). Mikrolitter er funnet hovedsakelig i lag 4B,

men også i lag 2A. En tverrspiss er funnet i lag 2B. Alle disse funntypene er typiske for eldre steinalder, og stammer sannsynligvis fra aktiviteten som er datert til fase 3 (Olsen, 1994:34). Skrapere, kniver og pimpstein er funnet i lag 1A. En enegga skiferkniv og et emne til en miniatyrkniv i skifer (funnet i lag 1B), er typer som var vanlige i yngre steinalder (figur 4.7.56).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

343

Antall 50 45 40

Avslag, retusjert Bor Emne Emne, kniv Flekke Keramikk Kjerne Kjernefragment Kniv Mikroflekke Mikrolitt Pimpstein Skraper Stikkel

35 30 25 20 15 10 5 0 A

B 1

344

B 4

B 5

Mekanisk lag Stratigrafisk lag

Figur 4.7.54. Diagram over gjenstandstyper fordelt på lag.

Av steinråstoffet er det kvarts som dominerer, med 43,34 % (tabell 4.7.12). Videre er det et lavere antall av kvartsitt og chert, med hhv. 28,37 % og 16,73 %. Skifer utgjør en nokså liten mengde med 7,10 %, og bergkrystall 3,77 %. I tillegg ble det funnet små mengder flint, jaspis, pimpstein og sandstein. Kvarts har en relativt større mengde i de eldre lagene av strukturen enn i lag 1A, der de finkornede råstoffene chert og kvartsitt utgjør en større andel enn i de eldre lagene (figur 4.7.57). Skifer er funnet i en relativt større mengde i lag 4A enn i de øvrige, og er helt fraværende i de eldste lagene 2B, 5A og 5B. Det ble tatt inn 311,3 g oker fra S31. I diagrammet i figur 4.7.58 kommer det tydelig fram at de største mengdene ble funnet i lag 1A og 4A, og bruken av oker er sannsynligvis fra den yngste bruksfasen. Okerfargen har trukket seg nedover i lagene over tid, noe som forklarer funn av oker i de eldre lagene. Kartet i figur 4.7.59 viser at de største konsentrasjonene ble funnet i den østre delen av veggvollen, men det ble også funnet en del oker spredt på gulvflata. Spredningen av funnene er illustrert på tre spredningskart, der funnene fra de lagene som er antatt å representere de forskjellige bruksfasene er tatt med i hver sine kart. Funnene fra de to yngste bruksfasene er tatt med i samme kart i og med at begge er i lag 1A. Spredningskartene viser en forflytning av funnmengden gjennom tid, fra en konsentrasjon innerst ved bergveggen i nordøst i de eldste bruksfasene til at hovedmengden av funn er

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

1A 1B 2A 2B 4A 4B 5A 5B Totalt %

Bergkrystall

47 9 22 3 5 9 2 6 103 3,77

Chert

260 51 57 19 23 37 4 6 457 16,73

Flint

6 2 2 3 2 15 0,55

Jaspis

1 1 0,04

Kvarts

434 201 166 27 80 154 44 78 1184 43,34

Kvartsitt

362 129 103 40 25 63 11 42 775 28,37

Pimpstein

2 2 0,07

Sandstein

1 1 0,04

Skifer

Totalt

9 40 1 44 22 194 7,10

1191 401 390 90 180 287 61 132 2732 100

Tabell 4.7.12. Steinråstoff fordelt på lag.

Antall 1400

1200

bergkrystall chert flint

1000

jaspis kvarts

800

kvartsitt leire

600

oker pimpstein

400

sandstein skifer

200

slagg 0 A

Mekanisk lag Stratigrafisk lag

Figur 4.7.57. Diagram som viser steinråstoff fordelt på lag.

Vekt 160 140 120 100 80 60 40 20 0 A

B 1

B 2

B 4

B 5

Mekanisk lag Stratigrafisk lag

Figur 4.7.58. Diagram som viser mengde oker, målt i gram, fordelt på lag.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

345

( !

0,1 - 2,3

! (

2,9 - 9,6

! (

12,7 - 24

! (

122,4

E 184x/562y ( !

( !

! (

( !

! (

Flate

( !

! (

Grøft Berg

( !

Veggvoll 0

Meter UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

! (

± ( !

! (

( !

! (

( !

! (

( !

! (

( !

! (

( !

! (

( !

CRV12

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

( !

! (

! ( 184x/556y E

lenger ut på flata i sør (figur 4.7.60). I de yngste bruksfasene var det konsentrasjoner rundt ildstedet og mye funn innenfor det antatte gulvområdet. I tillegg ses en stor andel funn nedover skråninga, et område som sannsynligvis har fungert som utkastområde. Det ser ikke ut til at råstoffsammensetning og gjenstandstyper i utkastområdet skiller seg fra resten av strukturen, og det antas at funnene i lag 1 her også stammer fra de yngste bruksfasene. Bruksfasen i lag 1B og 4B var funnene samlet noe lenger nord på gulvflata, og det er mye funn i det som er antatt å være veggvollen. Dette støtter teorien om en lettere huskonstruksjon uten tykke vegger. Det er også mulig at funnene i vollområdet har havnet der som resultat av gjentatt bruk og utrydding av gulvområdet. Funnene fra de eldste bruksfasene (lag 2 og 5) hadde en liten ansamling på midten av gulvområdet. Størst konsentrasjon av funn er imidlertid inn mot berget i nordøst, lengst nord i dreneringsgrøfta. Også dette kan være et resultat 346

186x/556y E

av at gulvområdet er ryddet før ny bruk av tufta. Alternativt kan det knyttes til en aktivitet ved berget, som støttes av funn av trekull i lag 5 i dette området (figur 4.7.62). Spredningen av råstoff i de lagene som antas å tilhøre de eldste bruksfasene er interessant (figur 4.7.61). Den viser at den andelen skifer som er funnet i lag 2A sannsynligvis stammer fra en hendelse, med for eksempel tilvirkning eller reduksjon av et redskap. Avslagene ligger stort sett samlet innenfor en kvadrant på terrassekanten.

Oppsummering

S31 har vært brukt gjentatte ganger over en periode på nesten 2000 år, fra fase 3 av eldre steinalder gjennom periode 1 av yngre steinalder. Dateringene fra de yngste bruksfasene viser tilnærmet sammenhengende aktivitet i strukturen i nesten 1000 år innenfor periode 1 av yngre

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Figur 4.7.60. Kart som viser spredning av alle funn, fordelt på de lagene som er antatt å representere tre forskjellige bruksfaser i S31 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum Universitetsmuseet).

! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !!! ! ! !! !

( !

(! ! (

( !

Bergkrystall

( !

Kvartsitt Grøft Berg

( !

Veggvoll

( ! ! ( ( !

( !

( ! ( !

Meter UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

( ! !! ( (

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

( (! ! ( ! ( ! ( !

! ( ( ! ( ! ( ! ! ( ( ! ! ( ( ! ( ! ( !

! ( ( ! ! (

( !

( ! ( !

( !

!! ( ( ( ! ( (! ! ( ! ! (! ( (! ! (! ( (! ! ( ! ( ( ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! (! ! ( ( ! (( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( (! ! (! ( ( ! (! ! ( (! ! ( ( ! (! ! ( (! ( ! ( ! ! ( ( ! ( !

! (

Avslag, retusjert

! (

Emne, kniv Kjerne

! (

Kjernefragment

! (

Mikroflekke

! !

! (

Mikrolitt

Kniv

! (

Mikroflekke

! (

Pimpstein

! (

Skraper

! !

Skraper

! (

Stikkel

Avslag

Grøft Grøft 20

Berg Berg

Veggvoll Veggvoll 1 1

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

CRV12 CRV12

! !

188x/562y E

!! ! !

! ! !

! !

! ! !! ! !! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! !! ! ! !!! ! !! !!! ! ! ! ! ! ( !! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! !! !!! ! ! ! !! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! !!! !! ! ! !! !! ! ! ! ! !! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! (! ! !! ! ! !! ! ! ! ( !! (! ! !! ! !! ! ! ( ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! !!! ! 188x/560y !! ! ! ! !! ! !! ! !! !! ! E ! !! ! !!!!! !! ! ! !! ! ! ! !! ! ! !! ! !! !! !!!!! ! ! ! !!! !! !!! ! ! ! ! !! ! ! ! !! ! !! ! ! ! ! ! !! ! !! !!!! ! ! ! ! !! !( ! ! !! ! ! ! ( ! !!!!! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! !! !!! ! !! ! ! ! !!!!! !! !! ! ! ! !! ! ! !! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !!! ! ! ! !! ! !! ! ! ! !! !! ! ! !! !! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! !! ! !! ! ! ! !! !! ! ! ! ! !! ! !! ! ! !! !! ! ! ! ! (! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! !! ! ! !! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ( !! ! ! ! ! ! !! ! !! !! ( ! !! ( !! ! ! ! ! ! ! ! ! (! !! !!! ! ! !!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !!! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! (! ! ( (! !! ! !! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !! ! !!

! ! !! ! !! ! !! ! !

! !

! ! !!

! ! !

!! ! !

! ! ! !!

! !!

184x/556y

! !

! ( 188x/556y E

! ! !

! !

! (

184x/562y E ! ( ! (

Bor

! (

Emne

! (

Kjerne

! (

Kjernefragment

! (

Mikroflekke

! (

Mikrolitt

! (

Stikkel

Avslag

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

CRV12

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

! ! ! ! ! !

!! ! ! !

! !!

! ! ! ! ! ! ! ! ! !

Meter ( !

! ! ! !! ! ! ! ! ! ! !! !! !!! ! !! !! ! !! ! !!! !! ! ! !!!! ! ! !! ! ! ( !! !! ! ! ( ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! !! ! !! ! ! ! ! !! ! ! ! ! !! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !!!! !! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! !! !! ! ! ! !! ! ! !! ! ! ( ! ( ! ! !!! !! !!! (!!!!! ! ! ! !! ! !!! ! ! !!! ! ! ! !!!!! ! !! ! ! !! ! !!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !! ! !! ! ! ! !! ! !!! !! !! ! ! ! ! !! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !! ! ! !!! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! !! ! ! !! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! !! ! !! ! !! ! ! ! ( ! ! !! ! !! ! !!! ! ! !! ! ! !! ! !!!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !! !! ! ! ! ! ! ( (! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! !! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !! ! ! ! ( ( !! ! !! ! ! ! !! ! ! !! ! ! !! ! !

Veggvoll 0

! (! (

Grøft

( !

187x/562y E

Avslag, retusjert

Berg

( ! ! ( ! ( ( !

( !! (

( !

Kjernefragment

! (

Flate Flate

( !

! (

188x/562y

184x/562y

Flate

( !

Kjerne

! (

( !

! !

! !! ! !! ! ! !

( !

E Flekke

! (

( ! ( !

! ! !

! (

!! (

( ! ( !

Bor

! (

( !

! ! ( ( ! (! (! ! ( ( ( ! (! ( ! ! ( (! (! ! (! ( ! (! ( ! (! ( ( (! ! ( ! (! (! ! (! ( ! (! ! (! ( ( (! (! ! (! ( ! ( ( ! (! ( ! (! ! ( (! ( (( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ( ! ( ! ! ( ( ! ( ! ( ! ! ( ! (! ! (! ! (! ( ! ( ! ! (( ! (! (! ( ! ( ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ! (! ( ! (! ( ( ! ! (! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ! ( ! (! ! ( ! ! (! ( (( ! ! ( ( ! (! (( ! ! ( ! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! ! (! (( ! ( ! ( (! ( ! ( (! (! (! ! ( ! (! ( ! ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! (! ! (! ( ! ( ( ! ( ( ! ( (! ( ! ( ! (! ( ! ! ( (! ! (! ! ( ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ( ! (! ! ( ( ! (! ! ( (! ( ( ! ( ! ! (! ( ! ( ! (! ! ( ( ! (! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! ( (! ! ( ! (! ! (! (! (! (! ! ( ! ( ! (! ( ! ! ( ! (! ( (! ( ( (! ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( (( ! ! (! ! ( (! ( ! ! ( ! (( ! ( (! ! (! ! ( ! (( ! ( (! ( ! ( ! ! ( ( ! ! ( ! (! (! ( ! ( ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ( ( ! ( ! ( ! ! (! ! ( ! ( (! ! ( ! ( (! (! ( ( ! ( (! ! ( ! ( ! ! ( ( ( ! ! ( ! ( ! ! ( ( ! ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! ! ( ! ! ( ! ! ( ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( (! ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( (! ! ( ! (( ! ( (! ! ( ! ( ( ! ( ! (! ! (! ! (! ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! !! ( ( ! (! ! ( ( ! ! (! ! ( ! ( (! (( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ! ( ! ( ! ! (! ( ( ! ! ( ( ! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ( ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! ( ! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ! ( ! ( ( ! ! ( ! ( (( ! ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ( ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! ( ! ( ( ! ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ! (! ( ! ( ! ( ( !

Avslag, retusjert

! (

( !

Skifer

Flate

CRV12

Chert

! ! ! ! !

! !

! ! !

Kvarts

( !

187x/562y E

( !

! (

( !

184x/562y

Meter Meter

Flint

! !

0 0

( !

! !

! (

! ! ( Stikkel ! ! !! ! !! ! ! ! ! ! ! ! Avslag ! !! ! ! ! ! !! ! ! ! !! ! ! !! ! ! !! ! ! ! ! ! ! Flate ! ( ! !!! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! !!!!!! ! !! ! ! ! ! ! ( ! ! ! ! !!!!! !! ! !!! ! Grøft ! ! !! ! ! ! 188x/560y ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! E !! ! ! ! ! ! ! !!! !! ! Berg/store steiner ! ! ! ! ! ! !! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! !! !!! ! ! ! ! ! ! ! ! ( ! ! ! !! ! !!! ! ! Veggvoll ! (! ! !! ! ! ( !! ! (! !! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! (!!! ! ! ! !! ! ! ! (! !! !! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 0 1,5 !! ! ! ! ! ! ! !! !! !! ! ! ! ! !! ! !! !! ! ! !!! ! !! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !! ! ! !! ! ! !! !! !! !!!! ( ! ! ! ! !!!! ! !! ! !! ! !! ( ! !!!! !! ! !! ! !! ! !!! ! Meter !!! ! ! ! ( ( ( !!! (! !!!! ! ! !!!!! !! ! (!!( !! ! ! !!! ! !!! !! ! ! ! !!!! ! ! ! !! !!! !! ! ! ! ( ! ! !!!! ! ! !! !! !! ! ! ! !! !!!! UNIVERSITETET I TROMSØ UiT ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! (!!! ! ! ! ! ! TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET ! ! ! !!!! !! !! ! !!! !! ! SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET ! ! ! ! ! !! ! ! !! ! !! ! CRV12 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !! !! ! !! ! ! ! ! ! ! ( !!! !! ( !!! ! ! ! ( !! (!! ! !! ( ! !!!! ! !! ! ! ! ! !! ! ! ! ! !! !! (! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !!! !!! ! !!! !! ! !!! ! !! ! !! ! !! ( ( ! ! ! ! ! ! !! !! ! ! ! !!!! !! ! ! !!!!! ! ! !! !! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! !! ! ! ! ! !! !! ! ! ! ! ! ! !! !! ! ! (! ! ! ! ! !! ! !! !! !! !! ! ! !! ! !! ! ! ! ! !! ! !!! ! !! ! ( ( ! !! ! ! ! ! ( !!!!! !!!!! !! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! !! !! ! ! ! !! !!!! !! !!!!! ! !!!! ! !! ( ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! !! ! ! ! !! ! ! ! !!!! ! ! !!!! !! ! !! ! ! ! !! !! ! ! !! ! !! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !!!! ! ! ! ! ! ! !! ! !! ! ! !!! ! ! ! ! ! ! !!!! ! ! !! ! !!!! !! ! ! ! ! ! (! !!!! ( (!! ! !! !!! ! ! ! !! !!! ! !! ! ! ! !!! ! ! ! !! ! ! ! !! !!! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! !!! !!! ! !! !!!!! 19 ! !! ! !! !! !! ! !! ! !! !! ! ! ! !!! ! ! !! ! !! ! !! !! ! ! ! !! ! !! ! !! ! ! !! ! !! ! !!! ! !! ! ! !! !! !! ! !! ! ! ! ! !! ! !!!! ! ! ! !!! !! ! ( !! !! ( ( ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! !! !! !! !! ! ! !! ! ! !!! ! !! !! !! !!! ! !!! ! !! ! ! !! ! ! !! ! !!!! ! !! ! ! ! ! ( ! ! ! ! !! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !!! ! !! !! ! !! ! ! ! !! !! ( !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! !!!!! ! ! ! ! ! ! !! ! ( !!!! ! ! !! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 184x/556y 188x/556y ! ! !! !! ! !

steinalder. Den store funnmengden og de tykke kulturlagene er resultat av en omfattende bruk av lokaliteten. Det har vært forskjellige typer boligstrukturer på samme sted. I den yngste bruksfasen som fant sted mot slutten av periode 1 i yngre steinalder har det stått en teltlignende konstruksjon på den lille flata, støttet av en liten bueformet voll i bakkant. Noen hundre år tidligere hadde boligen en noe større boflate, med en veggvoll som var bygd opp litt lenger nord på flata. Denne vollen var kraftigere og ser ut til å ha utgjort en del av en større og mer solid konstruksjon, muligens noe som lignet en gapahuk. Den store funnmengden i veggvollen antyder en slik lett konstruksjon. Fra eldre steinalder var det to dateringer fra to adskilte

184x/562y

( !

! (

( !

( ! ! ( ! ! (( ! (

184x/556y

187x/556y E ! (

!! ! ! ! ! ! !!!! !! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !! ! ! !! ! ! !! ! ! !! !!! ! !!! ! ! ! ! ! !

! !

Figur 4.7.61. Spredning av råstoff i de eldste bruksfasene (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum - Universitetsmuseet).

! ! ! !

!! !

! ! ! !! !

184x/556y E

187x/556y E

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

347

bruksfaser som begge må knyttes til lag 2. Denne aktiviteten har foregått på en større flate, før hoveddelen av veggvollen ble anlagt. Dreneringsgrøfta var sannsynligvis anlagt i en av disse eldste bruksfasene. Stolpeskoninger funnet i lag 5 kan også knyttes til den eldste bruken.

i lagene. En enegget skiferkniv og et emne til miniatyrkniv i skifer er begge funnet i lag 1. Disse knivene plasseres i yngre steinalder, og er funnet i en kontekst som tilsier at de er fra de yngste bruksfasene. S31 har en liten bruksflate, og det er naturlig at aktiviteten og dermed funnene var konsentrert sentralt innenfor gulvområdet. Funnkonsentrasjonen ser likevel ut til å ha forflyttete seg framover på flata over tid. Det er mulig at bygging av veggen har ført til en forflytning i gulvområdet mot sør. Konsentrasjonen fra de eldste bruksfasene som ligger inn mot berget i øst er sannsynligvis fra utrydding av flata, men kan også indikere at det var en knakkeplass i ly av berget.

Figur 4.7.62. De eldste lagene i S31, med trekull og stolpeskoninger. Bildet er tatt mot øst (foto: Frank H. N. Røberg©Tromsø Museum - Universitetsmuseet).

Kvarts dominerer som råstoff i materialet, spesielt i lagene fra de eldste bruksfasene. Dette er et trekk som er karakteristisk for råstoffbruken i fase 3 av eldre steinalder (Hesjedal et al., 2009:392; Olsen, 1994:34). En total mangel på skifer i lag 5 tyder på at den underste delen av vollen er fra eldre steinalder. Også den delen av gulvet som tilhører den eldste bruken er nokså fri for skifer, bortsett fra en konsentrasjon i sør. Mikroflekker, mikrolitter og en tverrspiss er gjenstandstyper som stammer fra aktiviteten i eldre steinalder. At mikroflekker også er funnet i lag 1 antyder at det har vært en viss omroting

S30 - aktivitetsområde

S30 var plassert vest for selve Skjærvika, oppe på høydedraget som går rundt vika, ca. 18,5 moh. (figur 4.7.1). Fra lokaliteten var det godt utsyn i nesten alle himmelretninger, med god oversikt over Melkøysundet og Sørøysundet (figur 4.7.63). Kulturminnet ble funnet under forundersøkelsen da det ble tatt 13 prøvestikk i området, i disse ble det ikke funnet litisk materiale eller spor etter strukturer (Gil et al., 2006:25-27). Tre av prøvestikkene var positive, med funn av kull og bein. Kull fra prøvestikk PS30.2 ga dateringa 2398±33 BP (Wk17722). S30 ble avtovet for hånd og gravd ut i 2010. Et område på 57 m2 med gjennomsnittlig 50 cm tykk torv ble avtorvet. I et område i den nordlige delen av feltet ble torva først fjernet ned til et tynt,

348

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

158x/514y

156x/514y Profil 1

Stein i mulig struktur Stein

Wk29914 2032±27BP Wk33066 5272±28BP Wk33067 5241±28BP Wk29915 1206±25BP Wk33065 1690±25BP Wk33066 5420±25BP

Berg Sjakt Wk

Datering Tegnet profil Grense for undersøkelse Helling

160x/510y

152x/510y Profil 2

Profil 3

152x/507y

Profil 4

Wk17722 2398±33BP Wk29916 5181±25BP Wk29913 2215±25BP

Profil 5 N

2 meter Skjærvika Hammerfest k. Struktur S30 Plan JTH/RAM/CRV 2012

156x/502y

160x/502y

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

kompakt torvlag. Dette laget var vanskelig å skille fra den øverste delen av torvlaget under avtorving. Under dette ble det observert to strukturer, S30a og S30b. Det ble satt ut en 12 m lang profillinje i retning nord-nordøst – sør-sørvest i 157x, omtrent midt i det åpnede feltet (figur 4.7.64). På tvers av denne ble det plassert to vest-nordvest – østsørøstgående profiler, i 505y og 509y. Langs profilene ble det gravd 50 cm brede sjakter. I den nordlige enden ble sjakta gravd 1 m bred. Sjaktene ble gravd stratigrafisk, for det meste kun ett lag, ned til berget. I den nordlige delen bla det gravd 6 lag.

Strukturer

S30 hadde et svært tykt torvdekke (lag 1, tabell 4.7.13). Torva inneholdt flere tynne linser med kull, også enkelte funn. Over hele feltet var det funn under torv i lag 2, som ble regnet som kulturlag. I store deler av flata var det berg direkte under dette

Figur 4.7.64. Plantegning av feltet med profillinjer og sjakter inntegnet (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum - Universitetsmuseet).

tynne kulturlaget. I den østlige delen av feltet ble det funnet et lag av nedbrutt tre. Minst fem adskilte aktiviteter ble observert i dateringene fra S30, spredt over et tidsspenn på ca. 5000 år. Den antatt yngste aktiviteten, S30a, ble funnet i torvlaget og var et kantsatt ildsted, rundt 1m i diameter (figur 4.7.65). Strukturen hadde en oval form, og var kantsatt med steiner på mellom 20 Lag Beskrivelse

Kompakt torv med noe kull. 4-20 cm tykt.

Sandlag og fet jord med varierende trekullinnhold. 2-5 cm tykt.

Forvitret berg.

Torv med kull. Øverste lag i S30b.

5 Kull.

Kompakt lag med kull og skjørbrente steiner.

Tabell 4.7.13. Stratigrafiske lag i S30.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

349

og 40 cm. På nordvestsiden av strukturen var det ei åpning uten steiner, og i åpninga var det kull (figur 4.7.66). Under S30a ble det funnet en ny struktur i form av flere flate steiner på mellom 50 cm og 80 cm (lag 4). Denne strukturen (S30b) var ca. 1,5 x 1m og hadde en tilnærmet trekantet form. En trekullprøve

tatt på toppen av S30b fikk dateringa 1206±25 BP (Wk29915), kalibrert 715-890 e.Kr., og viste til aktivitet i overgangen mellom merovingertid og vikingtid (tabell 4.7.14). Selv om laget ligger under strukturene i S30a, har det den yngste dateringa i S30 og representerer sannsynligvis aktiviteten knyttet til S30a. Dateringa fra S30a tatt utenfor steinsettingene i vest ga resultatet 1690±25 BP (Wk33065), kalibrert 255-415 e.Kr. og representerer en eldre aktivitet enn steinsettingene i S30a, fra slutten av romertid. Nord for ildstedet var det en del never og kull. Kullområdet hadde form som en kanal som strakk seg nordover fra S30a (figur 4.7.66). Et trestykke herfra ble datert til overgangen mellom tidlig metalltid og jernalder, med resultatet 2032±27 BP (Wk29914), kalibrert 115 f.Kr.-50 e.Kr. To dateringer (Wk29913 og Wk17722) er tatt i den sørvestlige delen av feltet, utenfor registrerte eller mulige strukturer (se figur 4.7.64). Disse viser to

Figur 4.7.65. Ildstedet i S30a, sett mot sørøst. En del av torvlaget ses under ildstedet (foto: Frank H. N. Røberg©Tromsø Museum - Universitetsmuseet).

156x/514y

158x/514y Stein

Lag 5

Stein i ildsted Forvitra stein Never Trekull og jord Svart, grov jord og trekullbiter Leiret lys brun sand og jord

Wk29914 2032±27BP Wk33065 1690±25BP Wk29915 1206±25BP

Fet brun torv Mørk, feit sand og jord/torv Mørk sand og jord/torv Wk

Datering Gravegrense Helling

0,5 meter

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S30a Plan RAM/CRV 2011 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

156x/510y

350

158x/510y

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Wk-nr. Wk29915

Lag Datering BP Kalibrert 4 1206±25 BP

Kontekst

715-890 e.Kr.

Plan 30b Plan 30a sør

Wk33065

1 1690±25 BP

255-415 e.Kr.

Wk29914

1 2032±27 BP

115 f.Kr.-50 e.Kr. Plan 30a nord

Wk29913

2 2215±25 BP

375-200 f.Kr.

Wk17722 2 2398±33 BP 730-394 f.Kr.

Plan Prøvestikk PS30-2

Wk29916

2 5181±25 BP

4045-3955 f.Kr. Profil øst

Wk33066

5 5240±28 BP

4230-3970 f.Kr. Profil

Wk33067

5 5241±28 BP

4230-3970 f.Kr. Profil nord 30b

Wk33068

2 5272±28 BP

4235-3990 f.Kr. Profil nord

Tabell 4.7.14. Oversikt over dateringer fra S30.

en aktivitet knyttet til bruk av ild som fant sted i periode 1 av yngre steinalder, og er den eldste daterte aktiviteten i S30. Sør i området var det en mulig teltring. I et forhøyet område var det lysere sand med trekullbiter, og steiner lå i en tilnærmet sirkulær form (figur 4.7.64). Ved steinene var det en liten trekullkonsentrasjon. Resultatene fra de markkjemiske analysene viser også at det var aktivitet i dette området. Ei datering av trekull fra det mulige gulvet, med resultatet 5181±25 BP (Wk29916), kalibrert 4045-3955 f.Kr., viser aktivitet i samme periode som den kompakte steinsamlinga lenger nord. Det er mulig at dette var en teltkonstruksjon eller et skjul satt opp i sammenheng med aktivitet knyttet til bruk av utendørs ild.

uavhengige aktiviteter i kjelmøyfasen av tidlig metalltid. I den østre delen av feltet ble det funnet rester av trestokker øst for ei rekke med ca. 2050 cm store steiner. Dette kan være rester etter konstruksjoner som kan ha sammenheng med med aktiviteten i denne eller en annen periode, men det ble ikke funnet klare tegn på at det er rester etter en bolig.

Funnmaterialet

Under S30a og S30b var det 25 cm tykke og svært kompakte lag bestående av fet, organisk jord (lag 5 og 6). Lagene inneholdt kull og rundt 50 l skjørbrente steiner. Under dette var det flere flate steiner (figur 4.7.67). Mellom steinene var det fettet, kompakt jord, og steinene var hardt sammenkittet. Tre dateringer av trekull tatt i profilen i disse massene ga sammenfallende resultat, med dateringer mellom 4235 og 3970 f.Kr. (Wk33066, Wk33067 og Wk33068). Lagene var resultat av

Det litiske materialet består av 367 enkeltfunn, av dette utgjør avslag 84,47 % (tabell 4.7.15). Gjenstandsfunn består i hovedsak av skrapere, kjerner og kjernefragment. I tillegg er det små mengder emner, kniver, pimpstein, råstoffblokk og en spiss. De fleste skrapere er fra lag 1, 7 er definert som skiveskrapere og 4 som fingerneglskrapere de aller fleste er i kvarts. Også et stort flertall av kjerner og kjernefragmenter er i kvarts, og 3 er bipolare.

Funnmaterialet fra S30 er katalogisert under Ts12160. Antall funn er på 459 enkeltfunn fordelt på 244 undernummer. De fleste funnene, 62,31 %, kommer fra lag 1.

Figur 4.7.67. Profilen gjennom steinpakninga under S30b sett mot sørøst (foto: Frank H. N. Røberg©Tromsø Museum Universitetsmuseet). SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

351

1 2 3 4 5 6 Totalt %

Emne

1 1 0,27

Kjerne

9 3 12 3,27

Kjernefragment 11 5 16 4,36 Kniv 2 2 0,55 Pimpstein 3 3 0,82 Råstoffblokk Skraper

1 1 0,27 18 3 21 5,72

Spiss 1 1 0,27 Avslag

189 107 3 1 8 2 310 84,47

Totalt

229 124 3 1 8 2 367 100

62,40 33,79 0,82 0,27 2,18 0,55 100

Tabell 4.7.15. Gjenstandstyper fordelt på lag.

Begge knivene er i skifer og ble funnet i den nordre delen av strukturen, en hel minitayrkniv og et fragment (figur 4.7.68). Spissen som ble funnet er i skifer, og er et basisfragment av mulig nyelvtype. Materialet inneholder 16 skår av asbestkeramikk, som til sammen veier 15 g. All keramikken er funnet i lag 2. Det er også funnet 3 fragmenter av bein. I tillegg er det funn av slagg, råasbest, leire, never og skjell. Av steinråstoff utgjør kvarts den største mengden, med 78,75 %. Det er også en relativt stor andel

kvartsitt, i tillegg mindre mengder skifer, chert, pimpstein og flint. De fleste funn av skifer kommer fra lag 2 og lag 5. Mer interessant enn hvilket lag funnene er fra, er den horisontale spredninga på lokaliteten. Den største funnkonsentrasjonen lå vest i det åpnede området, det meste av dette hvite kvartsavslag (figur 4.7.69). I den nordlige delen av S30 var det spredte funn, og en del av disse var i skifer. Det ble også funnet pimpstein, leire og slagg her. I den sørlige delen av feltet er det en liten konsentrasjon av kvartsitt, funnet i sjakta i østre kant av den mulige teltringen. Bein og asbestkeramikk er funnet i det samme området (figur 4.7.70). Asbestmagret keramikk er funnet ved alle tre funnkonsentrasjonene. I den østlige delen av feltet var det mye råasbest.

Oppsummering

S30 er den lokaliteten som har vært brukt over lengst tid. Dateringer viser aktiviteter på samme sted gjentatte ganger fra periode 1 av yngre steinalder og helt fram til yngre jernalder.

1 2 3 4 5 6 Totalt %

Chert

8 6 14 3,82

Flint 1 1 0,27 Kvarts Kvartsitt

197 88 1 2 1 289 78,75 21 13 2 3 1 40 10,90

Pimpstein 3 3 0,82 Skifer

3 13 1 3 20 5,45

Totalt

229 124 3 1 8 2 367 100

62,40 33,79 0,82 0,27 2,18 0,55 100

Tabell 4.7.16. Mengde av de forskjellige steinråstoff fordelt på lag.

352

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

156x/514y

156x/514y ( !

( ! ( !

(! ! ( ! ( ( ! ( !

( !

( !! ( (! ! ( ((! ( (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ( (! (! (! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ! ( (! (! ( ! (! ! ( ! ! ( ( ! ! ( ( !

( !

( ! ( ! ( !

( ! ! (

( !

( !! ( (!

(! ! ( ! (

( !

! ( ( !

( !

( ! !! ( (

( !

( ! ! ( (! ( !! ( ( !

152x/507y

Asbest

( !

Chert

( !

Flint

Kniv

( !

Kvarts

Pimpstein

( !

Kvartsitt

( !

Råstoffblokk

Leire

Skraper

( !

Pimpstein

Spiss

( !

Skifer

Berg/store steiner

( !

Slagg

Emne

( !

Kjerne

( !

Kjernefragment

( !

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

160x/510y

( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! (! ! (! ! (! ! ( ! (( ! ( ( ( (! ! (( ! (! (! ( ( (! ! !! ( ( ! ( ! ( ( ! ( (! ! ( ! (! ! ( ! (! ( ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( !

( !

( ! ( !

( (! ! (! ( ( ! !

( ! ( ! ( !

( !

( ! ( (! (! ! (! (! ( ( ! ! ! ( ! ( ( ! ! ( ( ! ! ( ( !

Feltavgrensning Meter

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

CRV12

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

156x/502y

160x/502y

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

156x/502y

Meter

( !

Stein

Feltavgrensning 0

( !

Berg/store steiner

Stein

CRV12

152x/507y 1 Dot = 1

( !

(! ! ( !! ( (

( !

( ! ( ! (! (! ! (( ! ( ! (! ! ( (! ( ! ! (! ! ( ( ( (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! (! ( ( ! (! ( ! (! ! ( ( ! ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ( ! ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ! ( ( ! ! (! ! ( ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( (( ! ! ( ( ! (( ( ((! ! (! (! (! ! (! (! ( ! (! ( (! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( (! ! (! ( (! ! (! (! (! ( ! ( (! ( ! ! (! (! (! ! ( ! (! ! ( ! (( ( (! ! (! ! (! (( ( ! ( ! ( (! ( ! (! ( ! ! ( ! ! (! ! (! ! ( ! ( ! (! ( ( ! ( ! ((! ! ( ! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ( (! ( ! ( ! (! ! ( (! (! ( ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( (! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ! (! (! ! (! ( (! (! ( (! (! (! ( (! ! (! ! (! ! ( ! (! ! ( ! (! (( ( ! (! ! ( ( (! ! ( (! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ( ( ( ! ( ! ( ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! ( ! (! (! ! (! ( ( ! ( (! ( (! ! (( ! ! (! ! ( ( ! ! (! ( ( ! (! ( ! (! ! ( ! ( ! (( ! (! ! ( !

152x/507y

( !

!! ( (( ! ( !

160x/510y

( ! ( ( ! ! ( ! ( !! ( (! ! ( ( !

( ( ! !! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( !

152x/507y

( !

Den første aktiviteten fant sted i begynnelsen av yngre steinalder sporene viser omfattende bruk av ild i den nordlige delen av feltet. Ei steinsetting bestående av heller, skjørbrente steiner og fete

156x/514y

152x/507y

160x/510y

152x/507y

Asbetkeramikk i gr.

2,2 4,2

masser i flere lag viser at det har vært gjentatt bruk av strukturen. De flate, store steinene i struktur S30b ligger ligger over midten av steinsettinga, og det er mulig at de to er en og samme struktur. I den sørlige delen av feltet ligger en mulig teltring med ei datering fra samme tidsrom. Dette kan være spor etter en bolig eller et skjul som ble brukt i forbindelse med aktiviteten lenger nord. I samme område er det funnet asbestkeramikk og en konsentrasjon av kvartsittavslag, noe som gjør dateringa av den mulige teltringen usikker.

8,3 ( ! ! ( ( !

( !

Bein Berg/store steiner Stein Feltavgrensning

Meter UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

CRV12

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

156x/502y

160x/502y

Figur 4.7.70. Horisontal spredning av bein og keramikk i S30 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

353

Asbestkeramikken, råsasbest og to dateringer viser at S30 også var i bruk i kjelmøyfasen av tidlig metalltid. Alle disse funnene viser at aktiviteten var spredt utover hele feltet. Den mulige teltringen og ei steinrekke med noen trestokker kan begge knyttes til denne eller andre perioder. Skiferfunnene og den eneggede skiferkniven kan være fra denne bruksfasen, eventuelt være spor etter en noe eldre bruk. Kvartskonsentrasjonen i vest kan knyttes til flere av bruksfasene. Omfattende bruk av kvarts ses både i første del av steinalder og i siste del av tidlig metalltid (Olsen, 1994). Funn av mange skrapere av kvarts i lag 1 kan tyde på at konsentrasjonen hører til den yngre aktiviteten i tidlig metallid. I den nordre delen av feltet var det en sammensatt stratigrafi og spredte dateringer. Never, tre og kull helt i nord er datert til omkring Kr.F., men forteller ikke om noe annet enn bruk av ild. Dateringa fra eldre jernalder kan ikke knyttes til noen spesielle strukturer, men er tatt like sørvest for strukturene i nord. Funn av slagg og leire kan knyttes til denne bruken, eller den yngste aktiviteten. Ildstedet som lå i torvlaget, S30a, skal sannnsynligvis knyttes til den yngste dateringa fra yngre jernalder, da det lå så høyt opp i lagene. S30 var en sammensatt lokalitet med mange uklare spor. De fleste aktivitetene ser ut til å ha inneholdt bruk av ild. Plasseringa oppe på høyden i vest, godt synlig og med godt utsyn gjør lokaliteten godt egnet til et sted man kan holde utkikk fra, eventuelt signalisere ved hjelp av ild/tenning av varder.

Oppsummering Skjærvika Øvre

De lokalitetene som tilhører området Skjærvika Øvre ligger oppe på et høydedrag som går i en buet form rundt selve Skjærvika, ca. 19 moh. Deler av området ble avtorvet i 2009, og resten av avtorving og selve undersøkelsene fant sted i 2010. Aktiviteten i fire områder av Skjærvika Øvre ble undersøkt, i S30, S31, S32 og S35 (se figur 4.7.1). S31 og S32 ble tilnærmet totalgravd. Spor etter boligstrukturer ble funnet i S31 og S32. I S32 var det to tufter, S32a og S32b. Alle de tre strukturene var plassert nær kanten av terrassen, og ser ut til å ha hatt en gapahuslignende form. S32b hadde et steinsatt ildsted i gulvet og tykke lag med trekull og skjørbrente steiner ut mot skrenten. I S31 ses en mulig teltring på overflata, og kulturlagene var relativt godt bevart. Strukturen hadde også ei godt bevart dreneringsgrøft, veggvoll og spor etter stolper. S30 defineres som et aktivitetsområde da det ikke ble funnet tydelige spor av boligstrukturer. En samling skjørbrente steiner og heller tett pakket sammen med fet jord som kunne være rester av organiske masser hadde datering til periode 1 av yngre steinalder, og ga inntrykk av å være påvirket av høy varme. Det er uklart hva denne haugen med sammenkittede steiner representerer. Aktiviteten i S35 ble ikke gjenfunnet til tross for avtorving av et større område og graving av flere prøvestikk. Strukturene i Skjærvika Øvre har vært i bruk gjentatte ganger i slutten av eldre steinalder, og i periode 1 av yngre steinalder. Den eldste bruken er fra S31, men også S32b hadde dateringer fra eldre steinalder. Dateringer viser en relativt sammenhengende bruk gjennom hele periode 1 av yngre steinalder. Aktivitetene har funnet sted i alle de tre strukturene S31, S32a og S32b. Den yngste bruken av tuftene i Skjærvika Øvre ses i dateringer fra S32a, mellom 3500 og 3100 f.Kr., altså fra periode 2 av yngre steinalder. I tillegg viser ei datering fra S35 aktiviteter som muligens er fra samme bruksfase. S30 var brukt gjentatte ganger over et tidsspenn på ca. 5000 år. Den yngste dateringa viser aktiviteter i overgangen meroringertid/vikingtid.

Figur 4.7.71. En liten skraper i fin kvartsitt (foto: Konstanse Karlsen og June Åsheim©Tromsø Museum Universitetsmuseet).

354

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010