Tromura_43_2013_Del1

TROMURA

TROMSØ MUSEUM UNIVERSITETSMUSEET SEKSJON FOR KULTURVITENSKAP

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, Hammerfest kommune. Rapport fra de arkeologiske undersøkelsene 2009 og 2010 Siv Henriksen og Christian Roll Valen

Tromsø museum - UNIVERSITETETSMUSEET 9037 Tromsø • museumspost@uit.no • www.uit.no/tmu Sentralbord: 77 64 50 00 • Faks: 77 64 55 20

TROMSØ MUSEUMS RAPPORTSERIE Nr. 43 2013 ISBN 978-82-7142-062-8 ISSN 1891 - 1943

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE Rapport fra de arkeologiske undersøkelsene 2009 og 2010 SEKSJON FOR KULTURVITENSKAP Siv Henriksen og Christian Roll Valen

Tromura, Fellesserie nr. 43 Tromsø Museum Universitetetsmuseet, Universitetet i Tromsø ISBN 978-82-7142-062-8 ISSN 1891-1943

Prosjektansvarlig TMU: Knut Helskog Layout og førtrykk: Norbye & Konsepta AS Papir: Dito Edixion Offset 100 gram Papirkvalitet omslag: Dito Edixion Offset 250 gram Font: Myriad Pro Trykkeri og innbinding: Norbye & Konsepta AS Prosjektet er bekostet av Statoli ASA Foto: ©Tromsø Museum - Universitetsmuseet

Forsidefoto: Stor aktivitet i Skjærvika ved slutten av gravesesongen 2010. (foto: Anne Tømmervåg©Tromsø Museum-Universitetsmuseet). Baksidefoto: Skjærvika med landskapet rundt, med Melkøysundet, Melkøya og deler av Sørøysundet. (foto: Johan-Terje Hole©Tromsø Museum-Universitetsmuseet).

4

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

FORORD Utgravinger i Skjærvika og Fjellvika i Hammerfest kommune ble gjennomført feltsesongene 2009 og 2010, med Statoil ASA som tiltakshaver. Feltarbeidet ble gjennomført med mange feltarbeidere i et veiløst område ved Melkøysundet, med stor innsats fra alle involverte. Både i oppstarten og underveis i feltarbeidet var det fokus på HMS så vel som en effektiv og faglig forsvarlig gjennomføring. Et tett samarbeid med tiltakshaver underveis var nødvendig, og dette fungerte godt. Kulturminner fra alle periodene av forhistoria ble undersøkt, fra siste fase av eldre steinalder og fram til nyere tid. Det ble dokumentert forskjellige typer boligkonstruksjoner, og gjenkjent en rekke funntyper. Hellegropene og aktivitetsområdene rundt fikk et spesielt fokus. Resultatene som presenteres i denne rapporten er noe forkortet og sammenfattet i forhold til dokumentasjon og delrapporter som er arkivert i topografisk arkiv ved Tromsø Museum. Lagring av digitalt og annet materiale er gjort i henhold til Tromsø Museums rutiner. Tilgjengeliggjøring for videre forskning har vært i fokus.

Prosjektansvarlige ved Tromsø Museum har vært Knut Helskog, Inger Storli og Roger Jørgensen. Denne rapporten er basert på delrapporter levert av Colin Amundsen, Kristina V. Birkelund, Mikael Cerbing, Johan-Terje Hole, Linnea Syversætre Johannessen, Yassin N. Karoliussen, Astrid B. Lorentzen, Janne Oppvang, Frank Halvar N. Røberg, Ingvild Sjøbakk, Lars Søgaard Sørensen og Anne Tømmervåg. Bidragsytere har vært paleobotaniker Per Sjøgren, Tromsø, osteolog Anne Karin Hufthammer ved Bergen Museum og Johan Linderholm, Universitetet i Umeå. I tillegg er analyser utført av dendroøkologen Andreas Kirchhefer, Tromsø, statsstipendiat Helge Irgens Høeg og Fiona Petchey, University of Waikato. Vi vil takke alle som har vært ansatt i prosjektet, og de mange ansatte ved Tromsø Museum Universitetsmuseet som har bidratt, spesielt fotografer og lærlinger ved Tromsø Museums fotolab, konservatorer ved Tromsø Museums kulturhistoriske lab og Jan Magne Gjerde for samarbeid og støtte. Takk også til Norbye & Konsepta for godt samarbeid under setting og trykking av rapporten.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

5

INNHOLD 1. INNLEDNING 1.1. Bakgrunn for undersøkelsene 1.2. Framdrift, tidsrom og deltagere Framdrift i felt Deltagere HMS Etterarbeidet 1.3. Infrastruktur Personaltransport Brakkerigger Ferskvann Elektrisitet Såldevann Evakueringsveg Fasiliteter på Meland

28 29 29 29 32 34 34 35 35 36 36 36 37 38 38

2. LOKAL KONTEKST 39 2.1. Lokalisering, topografi og vegetasjon 39 2.2. Tidligere undersøkelser i området 41 2.3. Registreringer og forundersøkelse i Skjærvika og Fjellvika 43 3. D E ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE, FELTMETODER 45 3.1. Problemstillinger og prioriteringer 45 3.2. Utgraving og dokumentasjon 49 Koordinatsystem 49 Stratigrafi 49 Single Context 50 Undersøkelse av strukturer 50 Funninnsamling 51 Graveskjema og kontekstskjema 52 Prøvetaking 53 Funnmottak 54 3.3. Digital oppmåling, tegning og fotografering 55 Oppmåling 55 Maskinvare 55 Etablering av lokale rutenett 55 Mikrotopografiske målinger av strukturer og landskap 56 Tegning og planfotografering 57 Programvare og dataflyt 61 Bearbeiding av data: Layout og distribusjon 62 Fotografering 62 Utstyr 62 Opplæring 63 Lagring 63 3.4. Film som dokumentasjon 64 Bakgrunn for metoden og utstyr 64 Filming i felt 65

6

Redigering og bearbeiding av videomateriale 66 Noen erfaringer med videodokumentasjonen 66 3.5. Etterarbeidsfasen 67 Funnbearbeiding 67 Katalogisering 68 Konservering 69 Gjenstandsfotografering 69 Funnanalyser 69 Merking, pakking og magasinering 70 Rapportskriving 70 3.6 Formidling og media 71 4. P RESENTASJON AV UNDERSØKELSENE 75 4.1. Fjellvika Vest 75 Innledning 75 F8 – tuft 76 Strukturer 76 Funnmaterialet 81 Oppsummering 85 F25 - aktivitetsområde 86 F7 - tuft 89 Strukturer 90 Funnmaterialet 93 Oppsummering 100 F12 - aktivitetsområde 100 Strukturer; F16, F17, F15, F14 og F22 100 Funnmaterialet 104 Oppsummering 107 F27 - aktivitetsområde 108 Funnmaterialet 109 Oppsummering 110 F23 - teltring og tuft 110 Strukturer 111 Funnmaterialet 113 Oppsummering 116 F24b - tuft 116 F9 - hule 118 Oppsummering Fjellvika Vest 119 4.2. Fjellvika Øst 119 Innledning 119 F6 - aktivitetsområde 121 Strukturen 121 Funnmaterialet 123 Oppsummering 124 F10 - heller og hule 125 Strukturen 126 Funnmaterialet 128 Oppsummering 129 F11 - heller 130 F5 - ildsted 131

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

F4 - tuft 132 F3 - hellegrop 133 F13 - tuft 136 F26 - skyteskjul 138 Oppsummering Fjellvika Øst 139 4.3. Skjærvika Nedre 139 Innledning 139 S1a - tuft 140 Strukturen 140 Funnmaterialet 141 S2a - grop 142 S3 – moderne tuft 143 S5 - tuft 144 Strukturen 144 Rom 2 og 3 145 Rom 1 og 4 148 Pipe og hellelagt gang 150 Mødding og hellelagt inngangsparti 152 Funnmaterialet 153 Krittpiper 155 Keramikk 156 Glass 158 Bein 159 Metall 160 Tekstil og lær 161 Andre funn 163 Oppsummering 164 S58 og S59 - tufter 166 Strukturene 167 Naturvitenskapelige prøver 170 Funnmaterialet 170 Oppsummering 171 S37 - tuft 171 Strukturen 172 Funnmaterialet 174 Oppsummering 174 S56 - hellegrop 174 Strukturen 174 Funnmaterialet 176 Dateringer og naturvitenskapelige prøver 177 S5c - hellegrop 179 Strukturen 179 Funnmaterialet 181 Datering og naturvitenskaplige prøver 181 S25 - tuft 182 S26 - skyteskjul 184 Oppsummering Skjærvika Nedre 184 4.4. Skjærvika Nedre, nordre del 186 S7 - hellegrop 186 Strukturen 188

Funnmaterialet Datering og naturvitenskapelige prøver S9 - hellegrop Strukturen Funnmaterialet Datering og naturvitenskapelige prøver S36 - hellegrop Strukturen Funnmaterialet Dateringer og naturvitenskapelige undersøkelser S51 og S57 – aktivitetsområde og ildsted Strukturene Funnmaterialet Datering S11 - aktivitetsområde Strukturen Funnmaterialet Datering og naturvitenskapelige prøver S33, med S46, S47 og S53 – aktivitetsområde med teltring og ildsted Strukturer Funnmaterialet Oppsummering S10 - tuft Strukturen Oppsummering S12 - tuft Strukturen Funnmaterialet Oppsummering S39 - tuft Strukturen Oppsummering S13 - tuft Strukturen Funnmaterialet Oppsummering S14 - tuft Strukturen Funnmaterialet Oppsummering S23 - vegg Oppsummering Skjærvika Nedre, nordre del 4.5. Skjærvika Midtre Innledning S48 - aktivitetsområde

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

190 190 191 191 195 195 197 197 198 199 198 200 201 201 201 202 203 204 204 205 207 210 211 212 214 215 215 216 217 218 218 219 220 220 224 226 227 228 229 230 230 230 231 231 232 7

Strukturer Funnmaterialet Oppsummering S16 - teltring S15 - tuft Strukturen Funnmaterialet Oppsummering S18 - tuft S34 - heller S38 - tuft S44 - tuft Strukturen Funnmaterialet Oppsummering S50 - aktivitetsområde S45, S49 og S55 - aktivitetsområde Strukturer Funnmaterialet Oppsummering Oppsummering Skjærvika Midtre 4.6. Skjærvika Midtre, nordre del Innledning S27 - tuft Strukturen Funnmaterialet Oppsummering S21 - tuft Strukturen Funnmaterialet Oppsummering S20 - tuft Strukturen Funnmaterialet Oppsummering S19 - tuft Strukturen Funnmaterialet Oppsummering Oppsummering Skjærvika Midtre, nordre del 4.7. Skjærvika Øvre Innledning S32a - tuft Strukturen Funnmaterialet Oppsummering S32b - tuft Strukturen Funnmaterialet Oppsummering S35 - aktivitetsområde

8

232 234 235 236 239 240 241 248 249 251 252 256 257 259 262 262 264 266 270 273 274 274 274 275 276 278 283 284 284 286 292 292 292 298 302 303 304 305 307 308 309 309 310 312 315 323 324 324 326 335 337

S31 - tuft Strukturen Funnmaterialet Oppsummering S30 - aktivitetsområde Strukturer Funnmaterialet Oppsummering Oppsummering Skjærvika Øvre

337 337 342 346 348 349 351 352 354

5 . VURDERING AV RESULTAT 355 Erfaringer og resultater 355 Strandlinjeforskyvninger i Fjellvika og Skjærvika 355 5.1. Eldre steinalder 357 Dateringer og bruksfaser 357 Landkap og topografi 358 Boligstrukturer 359 Funntyper og råstoff 359 5.2. Yngre steinalder i Skjærvika og Fjellvika 360 Dateringer 360 Yngre steinalder, periode 1 og 2 360 Topografi 360 Boligstrukturer/bruksfaser 362 Funn periode 1 362 Funn periode 2 364 Yngre steinalder, periode 3 364 Topografi 364 Boligstrukturer/bruksfaser 364 Funn 365 Oppsummering 366 5.3. Tidlig metalltid, tekstilkeramisk fase i Skjærvika og Fjellvika 367 Dateringer og periodeinndeling 367 Topografi og vegetasjon 368 Boligkonstruksjoner 368 Aktiviteter utendørs 370 Funnmaterialet 371 Oppsummering 373 5.4. Tidlig metalltid, kjelmøykeramisk fase i Skjærvika og Fjellvika 374 Dateringer 374 Topografi og vegetasjon 375 Boliger og aktivitetsflater 376 Funnmaterialet 377 Oppsummering 379 5.5. Jernalder 380 Hellegropene 382 Husstrukturene 387 Andre strukturer 388 Gjenstandene 388

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

5.6. Middelalder og nyere tid Dateringer og bruksfaser Boligstrukturer og aktivitetsflater Funnmaterialet Oppsummering 5.7. Oppsummering Litteraturliste

389 389 390 390 390 391 392

Appendiks 1 - Strukturoversikt Appendiks 2 - Funnoversikt Appendiks 3 - Trekulliste Appendiks 4 - Tegningsliste Appendiks 5 - Jordprøver Appendiks 6 - Markkjemiske analyser Appendiks 7 - Pollenanalyse Appendiks 8 - Makrofossilanalyse Appendiks 9 - Analyse av hvalbein

394 399 400 409 413 419 457 477 478

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

9

Figurliste Figur 1.1.1. Lokalisering av Skjærvika og Fjellvika (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 2.2.2. Oversikt over arkeologiske undersøkelser ved Sørøysund og på Kvaløya (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 1.2.1. Betonglekteren og flytebrygga som lå i Skjærvika den første uka (foto: Colin Amundsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 3.1.1. Avtorvet område i Skjærvika (foto: Anne Tømmervåg©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 1.2.2. Avtorving i Fjellvika, nordlige deler av Fjellvika Vest er avtorvet (foto: Johan-Terje Hole©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 1.2.3. Gruppefoto, første og andre del av feltsesongen 2009 (foto: Johan-Terje Hole©Tromsø Museum – Universitetsmuseet)

Figur 3.1.3. Oversiktskart over Fjellvika med strukturene og inndeling i områder (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 1.2.4. Gruppefoto, første og andre del av feltsesongen 2010 (foto: Johan-Terje Hole©Tromsø Museum – Universitetsmuseet)

Figur 3.2.1. Eksempel på koordinater og rutegraving. Raymon Skjørten Hansen, Kristine Haugen og Heidrun Stebergløkken graver i S15 (foto: Anne Tømmervåg©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 1.2.5. Gruppefoto, ansatte på etterarbeid 2009/2010 (foto: Tomasz A. Wacko©Tromsø Museum – Universitetsmuseet)

Figur 3.2.2. Eksempel på partiell utgraving, struktur S20 som ble gravd ut i sektorer (foto: Johan-Terje Hole©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 1.2.6. Gruppefoto, ansatte på etterarbeid 2010/2011 (foto: Mari Karlstad©Tromsø Museum – Universitetsmuseet)

Figur 3.2.3. Hvalbein graves fram av Ingunn Dahlseng Håkonsen og Mikael Cerbing (foto: Anne Tømmervåg©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 1.3.1. Landgangen i Skjærvika, med Melkøya i bakgrunnen (foto: Colin Amundsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 3.2.4. Malen for funnposer, viser eksempel på hvordan opplysningene skulle føres på poser og bokser.

Figur 1.3.2. Båtene som fraktet personell, Veslemøy og RIB`en, bytter plass ved lekteren i Fjellvika (foto: Johan-Terje Hole©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 1.3.3. Eksempel på trapp og rekkverk som sikring av gangveien (foto: Anne Tømmervåg©Tromsø Museum – Universitetsmuseet) Figur 1.3.4. Brakkerigg fraktes fra Melkøya til Skjærvika med helikopter (foto: Johan-Terje Hole©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 1.3.5. Tre beholdere med ferskvann og pumper, nederst i Skjærvika (foto: Anne Tømmervåg©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 1.3.6. Dieselgenerator og dieseltank i Skjærvika (foto: Johan-Terje Hole©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 1.3.7. Den øverste såldestasjonen i Skjærvika, med slanger og pumpe (foto: Johan-Terje Hole©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 1.3.8. Kartet med avmerket evakueringsrute. Figur 2.1.1. Topografisk kart av Melkøysundet med strukturene i Skjærvika og Fjellvika avmerket (illustrasjon: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 2.1.2. Skjærvika før avtorving, sett mot vest (foto: Johan-Terje Hole©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 2.1.3. Fjellvika sett fra fjellet i nord (foto: Anne Tømmervåg©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 2.1.4. Melkøysundet med Melkøya til venstre, og Skjærvika og Fjellvika til høyre. Øverst i bildet ses Sørøya og Sørøysundet. Bildet er tatt mot nordvest (foto: Anne Tømmervåg©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 2.2.1. Arbeidsbilde fra utgravingene i Sandbukt i 1965 (foto: Povl Simonsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

10

Figur 3.1.2. Oversiktskart over Skjærvika med strukturene og inndeling i områder (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 3.2.5. Et blankt graveskjema, benyttet for standard rutegraving. Figur 3.2.6. Jordprøver tatt ut i Skjærvika, prøver for markkjemisk analyse og makrofossil er merket av på kartet (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 3.3.1. Bente Isaksen og Rudi A. Mikalsen bedriver digital oppmåling (foto: Anne Tømmervåg©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 3.3.2. Tredimensjonal modell av Fjellvika. Illustrasjonen viser hvordan topografien legger føringer for hvordan forminnene er plassert (illustrasjon: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 3.3.3. Bruk av fotogalge i 2009 og fotostang i 2010 (foto: Anne Tømmervåg og Ingunn Einbu©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 3.3.4. Oversikt over programvare, fremgangsmåte og arbeidsflyt (illustrasjon: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 3.3.5. Georeferert planfoto av struktur S20. Legg merke til tolkningene på tegnefoliene som ligger over fotoet (foto: Johan-Terje Hole©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 3.3.6. Mal for digitaliserte tegninger (illustrasjon: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 3.3.7. Oversikt over de ulike typene innsamlet data og programvare som er benyttet i bearbeidingen. De uthevede boksene viser hvor dataen er lagret (illustrasjon: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 3.3.8. Fotokurs sesongen 2009 med Colin Amundsen, Yassin Karoliussen og Janne Oppvang (foto: Anne Tømmervåg©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Figur 3.3.9. Første fotokurs sesongen 2010 med Janne Oppvang, Mikael Cerbing, Lars Søgaard Sørensen, Linnea S. Johannessen, Yassin Karoliussen, Frank N. Røberg og Johan-Terje Hole (foto: Anne Tømmervåg©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 3.3.10. Fotografering i felt utført av Arild Vivås og Kristine Haugen (foto: Anne Tømmervåg(©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.1.6. Tegning av lengdeprofil sett mot øst (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.1.7. Ildsted 6, sett mot øst-sørøst (foto: Christina Solhaug Joakimsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 3.3.11. Skjermbilde av Universitetsmuseenes Fotoportal med bildene fra Skjærvika.

Figur 4.1.8. Profiltegning av ildsted 1 og 5. Det kompakte trekullaget skrår ned mot der ildsted 6 ble funnet (tegning: Christian Roll Valen©Tromsø Museum Universitetsmuseet).

Figur 3.4.1. Anne filmer manuell avtorving på S30 (foto: Frank H. N. Røberg©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.1.9. Plan- og profiltegning ildsted 3 (tegning: Johan-Terje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 3.4.2. Foto fra timelapse-opptak av struktur S5 i Skjærvika, der det ble tatt fortløpende bilder gjennom graving av veggvoller (foto: Linnea Syversætre Johannessen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.1.10. Funnmengde fordelt på lag.

Figur 3.5.1. Linnea Syversætre Johannessen utfører katalogiseringsarbeid (foto: Anne Tømmervåg©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 3.5.2. Pia Edqvist med tekstiler som er under konservering (foto: Anne Tømmervåg©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.1.11. Sunderøyspiss (foto: Adnan Icagic©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.1.12. Flateretusjert spiss med triangulær tange (foto: Tomasz A. Wacko©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.1.13. Enegget kniv, en såkalt ulo, funnet i lag 3. (foto: Adnan Icagic©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.1.14. Asbestkeramikk fra F8 (foto: Tomasz A. Wacko©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 3.6.1. Poster fra 2010 som informerer om ulike gjenstandstyper som har vært i bruk i Skjærvika fra eldre steinalder og frem til middelalder (illustrasjon: Linnea Syversætre Johannessen og Raymon Skjørten Hansen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.1.15. Fordeling av steinråstoff i de forskjellige lagene.

Figur 3.6.2. Poster fra 2011 som informerer om produksjon av marin olje i Skjærvika. Posteren var blant de tre beste og fikk hederlig omtale ved NAM i Kristiansand i 2011 (illustrasjon: Christian Roll Valen ©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.1.17. Horisontal spredning av gjenstander, keramikk og oker (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 3.6.3. Linnea Syversætre Johannessen og Mikael Cerbing forteller om resultatene fra undersøkelsene (foto: Anne Tømmervåg©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 3.6.4. Åpning av utstillinga ”Skjærvika & Fjellvika - bebyggelse gjennom 6000 år” i Vitenskapet (foto: Siri Andersen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.1.1. Oversiktskart med lokalisering av strukturene i Fjellvika Vest (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.1.2. Tufta i F8 etter framrensing, sett mot sørøst. I høyre billedkant ses møddingen, som er under utgraving (foto: Frank H. N. Røberg©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.1.3. Plantegning av tuft, mødding og ildsteder. Lag 2 og 3, med sjakter og utgravd område avmerket (tegning: Johan-Terje Hole©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.1.4. Profiltegning av mødding, den østlige delen, sett mot nord-nordøst. På tegninga ses gropa som møddingmassene lå i (tegning: Johan-Terje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.1.5. Ildstedet i møddingen sett mot nordvest (foto: Frank Røberg©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.1.16. Horisontal spredning av alle avslag i F8 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.1.18. Horisontal spredning av forskjellige råstoff i F8 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.1.19. Plantegning av F25 ferdig utgravd (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.1.20. F25 og steinblokker sett mot nordvest (foto: Janne Oppvang©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.1.21. Horisontal spredning av gjenstander og avslag (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.1.22. Horisontal spredning av forskjellige råstoff i F25 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.1.23. Plantegning med sjakter og avgrensing av undersøkt område av F7 (tegning: Johan-Terje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.1.24. Struktur F7a renset fram, sett mot nordvest (foto: Astrid B. Lorentzen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.1.25. Struktur F7b renset fram, sett mot nordvest (foto: Astrid B. Lorentzen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

11

Figur 4.1.26. Profiltegning av tufta F7b, sett mot sør-sørvest (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.1.46. Profiltegning F12b, terrenget og spor etter strukturene i F12a (tegning: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.1.27. Plantegning lag 7, gulvlag og ildsted (tegning: Johan-Terje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.1.47. Funnmengde fordelt på lag.

Figur 4.1.28. Ildstedet i sjakta, sett mot nord (foto: Astrid B. Lorentzen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.1.29. Funnmengde fordelt på lag. Figur 4.1.30. Sunderøyspiss fra F7 (foto: Tomasz A. Wacko©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.1.31. Sandbuktspiss i en ubestemmelig råstofftype (foto: Tomasz A. Wacko©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.1.32. Eksempel på flateretusjert spiss fra F7 (foto: Adnan Icagic©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.1.33. Gjenstander fordelt på lag. Figur 4.1.34. Spredningskart for asbestkeramikk og råasbest, eldste fase. Mengdeforhold er angitt i gram (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.1.35. Spredningskart for asbestkeramikk, råasbest og oker, yngste fase. Mengdeforhold er angitt i gram (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.1.49. Eksempel på flateretusjert spiss fra F12 (foto: Konstanse Karlsen og June Åsheim©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.1.50. Litisk materiale fra F12a fordelt på lag. Figur 4.1.51. Råstoffspredning for F12 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.1.52. Horisontal spredning av gjenstander (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.1.53. Plantegning overflate, med sjakta markert (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.1.54. F27 slik den var plassert i terrenget. Bildet er tatt mot sør (foto: Janne Oppvang©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.1.55. Størrelsen på avslagene, målt i antall fordelt på de forskjellige råstoffene.

Figur 4.1.36. Steinråstoff fordelt på lag.

Figur 4.1.56. Spredningskart som viser fordeling av råstoff (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.1.37. Horisontal spredning av avslag i F7 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.1.57. Plantegning av struktur F23a (tegning: JohanTerje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.1.38. Horisontal spredning av gjenstander i F7 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.1.58. Den nordligste og den sørligste grønne steinen i steinringen (foto: Yassin Karoliussen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.1.39. Spredningskart som viser råstoff i eldste fase (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.1.59. Plantegning av struktur F23b (tegning: JohanTerje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.1.40. Spredningskart som viser råstoff i yngste fase (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.1.60. Profiltegning av struktur F23a og struktur F23b (tegning: Johan-Terje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.1.41. Område F12a etter avtorving. Bildet er tatt mot nordvest (foto: Janne Oppvang©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.1.61. Funnmengde fordelt på lag i F23.

Figur 4.1.42. Struktur 16, sett mot øst (foto: Janne Oppvang©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.1.43. Plantegning F12a, lag 2. Den ytre avgrensingen i F16 framsto ikke tydelig og er en tolkning, mens kull- og torvlaget er tegnet inn slik det fremsto i felt (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.1.44. Halvsirkelformet steinkonstruksjon i F17, bestående av fire flate steiner. Bildet er tatt mot nordnordøst (foto: Janne Oppvang©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.1.45. F14, strukturen før graving. Bildet er tatt mot nordøst (foto: Janne Oppvang©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

12

Figur 4.1.48. Øks funnet i lag 4 (foto: Konstanse Karlsen og June Åsheim©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.1.62. Spredningskart for keramikk og råasbest (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.1.63. Litisk materiale fordelt på lag. Figur 4.1.64. Spredningskart for råstoff i F23 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.1.65. Spredningskart som viser avslag og gjenstander i F23. Bein er angitt i gram (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.1.66. Plantegning av struktur F24b (tegning: JohanTerje Hole©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.1.67. Hula sett fra inngangen. Bildet er tatt mot øst (foto: Monica Svendsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Figur 4.1.68. Inngangen til hula. Bildet er tatt mot nordøst (foto: Monica Svendsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.2.21. Oppmuring i sørvest, sett fra innsiden av helleren (foto: Janne Oppvang©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.1.69. Plantegning av gulvet i hula (tegning: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.2.22. Plantegning av overflate F5 før sjakting, med sjaktene tegnet inn (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.2.1. Oversiktskart med lokalisering av strukturene i Fjellvika Øst (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.2.2. Plantegning struktur F6 med utgravd område (tegning: Johan-Terje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.2.3. F6, toppen av lag 3, sett mot sørvest. Til høyre i bildet vannet som ble drenert ut av feltet (foto: Yassin N. Karoliussen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.2.4. Oversiktsbilde lag 4. Bildet er tatt mot sør (foto: Janne Oppvang©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.2.5. Funnmengde fordelt på lag. Figur 4.2.6. Sammenlimt skiferemne (foto: Tomaz A. Wacko©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.2.7. Emne til kniv (foto: June Åsheim©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.2.8. Råstoffmengde fordelt på lag. Figur 4.2.9. Spredningskart for gjenstander, keramikk og avslag i F6. (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.2.10. Spredningskart for råstoff i F6 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.2.11. Hula og helleren etter avtorving. Bildet er tatt mot nordøst (foto: Monica Svendsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.2.12. Plantegning av helleren etter avtorving (tegning: Johan-Terje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.2.13. Profiltegning profil 2, sett mot øst-sørøst (tegning: Johan-Terje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.2.14. Profiltegning profil 1, sett mot nord-nordøst (tegning: Johan-Terje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.2.15. Helleren etter endt graving. Hulrommet under bergveggen ses tydelig. Bildet er tatt mot sør-sørøst (foto: Monica Svendsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.2.16. Funn av kvarts og flint fordelt på lag. Figur 4.2.17. Spredningskart med funn fra F10 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.2.18. Horisontal spredning av bein i F10, angitt i gram (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.2.19. Helleren med steinblokka sett mot sør (foto: Janne Oppvang©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.2.20. Plantegning av gulvflata inne i helleren (tegning: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.2.23. Plantegning av F4. Overflate før sjakting (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.2.24. Foto etter rensing. Steinene i og rundt strukturen har mørk farge fordi de ikke har vært dekket av torv. Bildet er tatt mot nord-nordvest (foto: Janne Oppvang©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.2.25. Profiltegning av F4, sett mot nord-nordøst (tegning: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.2.26. Hellegrop og aktivitetsområde etter opprensning, sett mot sørøst. Hellegropa ligger til venstre i bildet. Legge merke til hellene som stikker opp fra rullesteinsmassene (foto: Janne Oppvang©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.2.27. Plantegning av overflate hellegrop og aktivitetsområde (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.2.28. F3 etter sjakting, sett mot nordvest. I den nordlige sjakta ses de kantstilte hellene som avgrenser strukturen og berget som lå i bunnen av hellegropa (foto: Janne Oppvang©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.2.29. Profiltegning hellegrop (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.2.30. Plantegning av gulvflata i F13 etter fjerning av torv (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.2.31. Gulvflata i F13 etter fjerning av torv, sett mot sørøst (foto: Janne Oppvang©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.2.32. Profiltegning med ildstedet i F13, sett mot øst-sørøst (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.2.33. Foto av ildstedet sett i profil i kortenden av sjakta (foto: Janne Oppvang©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.2.34. Spredningskart med funn fra F13 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.2.35. Strukturen før inngrep, oppmuringa i øst ses tydelig. Bildet er tatt mot øst (foto: Janne Oppvang©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.1. Oversiktskart med lokalisering av strukturene i Skjærvika Nedre (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.2. Plantegning av S1a etter opprensing (tegning: Johan-Terje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

13

Figur 4.3.3. S1 etter avtorving og påbegynt sjakt, sett mot sør-sørvest (foto: Kristina V. Birkelund©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.4. En del av grafitten som ble funnet i S1 (foto: Tomasz A. Wacko©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.5. Plantegning av S2a etter utgraving (tegning: Rudi A. Mikalsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.6. S2a under utgraving, sett mot sør-sørvest (foto: Kristina V. Birkelund©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.7. Plantegning S3, overflate (tegning: Rudi A. Mikalsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.8. Struktur S5 ved sesongslutt i 2009. Bildet er tatt mot vest (foto: Colin Amundsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.9. Plantegning tuft og mødding (tegning: JohanTerje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.10. Profiltegning østre del av sjakt 10, restene av den nordlige veggen ses i midten (tegning: Johan-Terje Hole©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.11. Plantegning med kontekstutbredelse i rom 2 og 3 med inngang i sørøst (tegning: JohanTerje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.12. Georeferert planfoto av veggforløp [102], [104] og [112] (illustrasjon: Johan-Terje Hole©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.13. Never i veggforløp [102], sett mot vest (foto: Linnea Syversætre Johannesssen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.14. Inngangsparti [103] sett mot vest-nordvest (foto: Linnea Syversætre Johannesssen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.15. Plantegning med kontekstutbredelse i rom 1 og 4 (tegning: Johan-Terje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.16. Veggforløp [107] sett mot nord-nordvest (foto: Linnea Syversætre Johannesssen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.17. Plantegning med kontekstutbredelse i pipe og hellelagt gang (tegning: Johan-Terje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.18. Pipefundament [109] og hellelagt gangparti [86] sett mot nord-nordøst (foto: Linnea Syversætre Johannessen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.19. Plantegning med kontekstutbredelse i inngangsparti og deler av møddingen (tegning: JohanTerje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.20. Kontekst [100] sett mot nord (foto: Linnea Syversætre Johannesssen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.21. Kontekstmatrise for hele S5 (illustrasjon: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

14

Figur 4.3.22. To krittpipehoder (foto: Cora Oschmann©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.23. Spredningskart for krittpiper fordelt på de forskjellige kontekstene (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.24. Fat i trønderkeramikk med rester av dekor (foto: Julia Holme Dammann©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.25. Spredningskart keramikk (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.26. Møddingmasse med mye bein sorteres av Jens Peder Magnussen i funnmottaket (foto: Anne Tømmervåg©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.27. Spredningskart bein. Hvert punkt representerer et antall på 10 beinfragmenter (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.28. Fiskekrok i jern (foto: Pia Edqvist©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.29. Tre knapper i bly (foto: Pia Edqvist©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.30. Nøkkel i jern (foto: Pia Edqvist©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.31. Skospenne i kobber og tinn (foto: Pia Edqvist©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.32. Spredningskart metall (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.33. Sekken etter konservering (foto: Pia Edqvist©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.34. Spredningskart tekstil og lær (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.35. Skaft til mulig foldekniv av skilpaddeskall (foto: Pia Edqvist©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.36. Knivskaft i tre (foto: Pia Edqvist©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.37. Tårnfoto som viser veggene i gammedelen mot slutten av utgravinga. Bildet er tatt mot nordnordøst (foto: Johan-Terje Hole©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.38. Boliggamme i Bergeby, Unjárga/Nesseby (foto: Lagerkranz©Várjjat Sámi Musea). Figur 4.3.39. Oversiktsfoto av S58, sett mot nord (foto: Lars Søgaard Sørensen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.40. Plantegning av S58. Kontekst [313] var ikke i synlig i overflaten, men ble med på denne tegningen for å vise ildstedets plassering i strukturen (tegning: JohanTerje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.41. Profiltegning av S58 og S59. Sett mot vest-nordvest. S59 var ikke påvist når S58 ble tegnet i felt og kontekstene som tilhører denne er følgelig ikke dokumentert på denne tegningen. I ettertid vet vi at nedgravningen og oppfyllingslaget trolig tilhører S59 (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.42. Oversiktsfoto av S59, sett mot sør (foto: Lars Søgaard Sørensen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Figur 4.3.43. Plantegning av S59 (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.44. Kontekstmatrise for struktur S59 og S58 (illustrasjon: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.45. Inngangsparti i hus S59, sett mot nord (Lars Søgaard Sørensen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.46. Profiltegning av hus S59s halve lengde. Sett mot øst (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.47. Profiltegning av hus S59s bredde. Sett mot nord (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.48. Ringspenne av bronse in situ i kontekst [351] (foto: Lars Søgaard Sørensen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.49. Oversiktsfoto av S37, sett mot nordnordøst (foto: Johan-Terje Hole©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.50. Plantegning av mulig tuft S37 (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetet i Tromsø). Figur 4.3.51. Profiltegning av struktur S37, sett mot vestnordvest (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.52. Kontekstmatrise for registrerte kontekster i S37 (illustrasjon: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.53. Trekullkonsentrasjonen i veggvoll, kontekst [702], sett mot vest (foto: Kristina V. Birkelund©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.54. Overflaten til hellegrop S56, sett mot nord. Deler av sjakten fra 2005 og utgraving av S5 har forstyrret midten og sørlige del av hellegropa (foto: Kristina V. Birkelund©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.55. Plantegning av hellegrop S56 (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.56. Profiltegning av hellegrop S56. Sett mot nord-nordvest (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.57. Kontekstmatrise for hellegrop S56 (illustrasjon: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.58. Hvalbein av stor type ved kanten av forsenkningen vest i hellegrop S56 (foto: Kristina V. Birkelund©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.59. Hellegrop S56 med kantstilte heller (foto: Kristina V. Birkelund©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.60. Overflate av S5c etter at torva er fjernet. Sett mot vest-nordvest (foto: Colin Amundsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.3.61. Plantegning av hellegrop S5c. Datering Wk27216 ligger utenfor tegnet område (tegning: JohanTerje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.62. Kontekstmatrise for hellegrop S5c (illustrasjon: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.63. Profil av S5c. Sett mot vest-nordvest. Her ser man kontekstene og fyllmassene i hellegropa, kontekstene [91], [88], [90] og [305] (foto: Lars Søgaard Sørensen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.64. Heller og hvalbein i kontekst 90 renset frem. Sett mot nord-nordøst (foto: Lars Søgaard Sørensen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.65. Oversiktsbilde av S25, sett mot nordnordøst (foto: Kristina V. Birkelund©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.66. Plantegning av S25 (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.67. Tredimensjonal modell av S25. Høydekotene for 5 og 6 m er markert med rød linje (illustrasjon: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.68. Oversiktsfoto av S26, sett mot østsørøst (Kristina V. Birkelund©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.3.69. Plantegning av S26 (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.1 Den nordlige delen av Skjærvika Nedre med strukturene uthevet (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.2. Hellegrop S7 etter opprensing, sett mot østsørøst (foto: Lars Søgaard Sørensen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.3. Plantegning av hellegropas overflate, kontekst 311 og 312, henholdsvis raslag og nedgravning (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.4. Kontekstmatrise over registrerte kontekster i struktur S7 (illustrasjon: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.5. Plantegning av S7 utgravd, med dateringer. Datering Wk31241 er tatt med selv om den er registrert i kontekst 302 i hellegrop S9 (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.6. Profiltegning av S7 etter utgraving, sett mot nord-nordøst (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.7. Profiltegning av S7 etter utgraving, sett mot øst-sørøst (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.8. Hvalbein i kontekst [317], en brukskontekst sentralt i hellegrop S7. Sett mot øst-sørøst (foto: Lars Søgaard Sørensen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

15

Figur 4.4.9. S7 etter avsluttet undersøkelse, sett mot vestnordvest (foto: Lars Søgaard Sørensen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.4.26. Profiltegning av S51, sett mot øst-sørøst (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.4.10. Hellegrop S9 etter opprensning, sett mot vest-nordvest. Legg merke til de omrotede massene etter prøvestikket fra 2005 i senter av strukturen (foto: Lars Søgaard Sørensen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.4.27. Ildsted S57, kontekst [321] og kontekst [323], sett mot sørvest (foto: Lars Søgaard Sørensen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.4.11. Arbeidsfoto fra opprensningen av strukturen sett mot øst-sørøst (foto: Lars Søgaard Sørensen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.12. Plantegning av øvre oppfyllingslag, kontekst [308], med dateringer (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.13. Kontekst [309] og [310], sett mot vestnordvest (foto: Lars Søgaard Sørensen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.14. Plantegning av kontekst [309] og [310] med dateringer (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.15. Plantegning av kontekst [313] med dateringer (tegning: Rudi A. Mikalsen, Christian Roll Valen og JohanTerje Hole©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur. 4.4.16. Illustrasjon av forsenkning, kontekst [301], i hellegrop S9 etter utgravning (illustrasjon: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.17. Spredning av skjørbrente steiner i S9 og S57, målt i liter (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.18. Kontekstmatrise for hellegrop S9 (illustrasjon: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.19. Hellegrop S36 etter at sjakt 3 var påbegynt (Lars Søgaard Sørensen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.20. Plantegning av hellegrop S36 og S9. Legg merke til kontekst 203 som strekker seg mellom begge hellegropene. Sørøstlige del tilhører samme tidsrom som S36 (tegning: Christian Roll Valen og Rudi A. Mikalsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.21. Profiltegning av sjakt 3 i hellegrop S36, sett mot øst-sørøst (tegning: Christian Roll Valen og Rudi A. Mikalsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.22. Vestlige del av sjakt 3 i hellegrop S36, sett mot vest-nordvest (foto: Lars Søgaard Sørensen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.23. Kontekstmatrise over registrerte kontekster i S36 (illustrasjon: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.24. Ildsted S57 etter opprensing, sett mot nordnordøst (foto: Lars Søgaard Sørensen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.25. Plantegning av S51 og S57 (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

16

Figur 4.4.28. Kontekstmatrise av S51 og S57 (illustrasjon: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.29. I forgrunnen ildsted S51. I bakgrunnen ser man sjakt 4 og aktivitetsflaten S51. Begge etter utgravning, sett mot vest (foto: Lars Søgaard Sørensen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.30. Profiltegning av ildsted S57, sett mot nordnordøst (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.31. Spinnehjul av kleber fra overflatemassene i ildsted S57 (foto: Lars Søgaard Sørensen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.32. Struktur S11 i plan før utgravning, sett mot nord-nordøst (foto: Lars Søgaard Sørensen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.33. Plantegning av aktivitetsområde S11 (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.34. Profiltegning av S11, sett mot øst-sørøst (tegning: Rudi Angell Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.35. Kontekstmatrise over registrerte kontekster i S11 (illustrasjon: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.36. Oversiktsbilde av S11 etter utgravning (foto: Lars Søgaard Sørensen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.37. Oversiktsfoto av platået der S33 ligger, med fjellskråninga bak. Bilet er tatt mot sørøst (foto: Anne Tømmervåg©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.38. Plantegning S33 (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi A. Mikalsen og Chistian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.39. S53 før utgraving, sett mot sørøst (foto: Yassin N. Karoliussen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.40. Teltringen i S33, sett mot øst (foto: Yassin N. Karoliussen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.41. Profiltegning av sjakt B, sett mot sør (tegning: Johan-Terje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.42 Plantegning utvidelse mellom sjaktene (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.43. Funnmengde fordelt på lag. Figur 4.4.44. Litisk materiale fordelt på lag. Figur 4.4.45. Horisontal spredning av råstoff i S33 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Figur 4.4.46. Horisontal spredning av gjenstander i S33 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.47. Horisontal spredning av keramikk og asbest (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.48. Plantegning gulvnivå S10 (tegning: JohanTerje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.49. Struktur S10. Nedrast lag og ildsted, bildet er tatt mot øst (foto: Mikael Cerbing©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.50. Den sørlige veggvollen i S10, i sjakt og i overflate. Bildet er tatt mot nordvest (foto: Mikael Cerbing©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.51. Profiltegning sjakt 17 og 19, sett mot vest (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.52. Kontekstmatrise for tuft S10 (illustrasjon: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.53. Plantegning S12 med sjakter inntegnet (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.54. Profiltegning av sjakt 20, sett mot sør-sørvest (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.55. Kontekstmatrise for tuft S12 (illustrasjon: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.56. Plantegning av S39 (tegning: Johan-Terje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.57. Profiltegning av S39, sjakt 8 og 18, sett mot vest-nordvest (tegning: Johan-Terje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.58. Kontekstmatrise for S39 (illustrasjon: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.59. Tårnfoto av S13 sett mot nord. S14 ses oppe til venstre (foto: Mikael Cerbing©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.60. Plantegning gulvnivå i S13, med sjaktene tegnet inn (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.61. Profiltegning av ildstedet i S13 (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.62. Profiltegning sjakt 5 og 7, sett mot vest. Den doble veggvollen framstår tydelig i sør (tegning: JohanTerje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.63. Profiltegning sjakt 11, sett mot øst (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.4.64. Kontekstmatrise for S13 (illustrasjon: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.65. Funnmengde fordelt på kontekster. Figur 4.4.66. Spissfragmentet som ble funnet i ildstedet (foto: Mari Karlstad©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.67. Horisontal spredning av alle funn i S13 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.68. Horisontal spredning av gjenstander og bein (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.69. Plantegning av S14, gulvnivå med sjaktene inntegnet (tegning: Johan-Terje Hole og Rudi A. Mikalsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.70. Profiltegning sjakt 6, sett mot øst (tegning: Johan-Terje Hole og Rudi A. Mikalsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.71. Profiltegning ildsted, sett mot øst (tegning: Johan-Terje Hole og Rudi A. Mikalsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.72. Kontekstmatrise for S14 (illustrasjon: Rudi A. Mikalsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.73. Plantegning av oppmuringa i S23 (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.4.74. Oversiktsfoto over tufteområdet i nordre del av Skjærvika Nedre, sett mot sør. Øverst ses S10, nede til venstre er S12 og S39 nede til høyre (foto: Mikael Cerbing©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.5.1. Kart over Skjærvika Midtre med omtalte strukturer avmerket (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.5.2. Plantegning av S48. Prøverutene er markert (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.5.3. Tegning av profilen under kampesteinen (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.5.4. Ildstedet i S48, sett mot øst (foto: Yassin N. Karoliussen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.5.5. Profiltegning av ildstedet, sett mot sør (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.5.6. Et av de store skårene med dekor (foto: Tomasz A. Wacko©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.5.7. Horisontal spredning av gjenstander og keramikk i S16 og S48 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.5.8. Spredning av de forskjellige typer råstoff i S16 og S48 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.5.9. Plantegning av S16, topp lag 2 (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

17

Figur 4.5.10. S16 etter avtorving og rens, sett mot sør. Steinhella ses i venstre billedkant (foto: Yassin N. Karoliussen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.5.31. Plantegning av S18 (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.5.11. Profiltegning av S16, sett mot øst-sørøst (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.5.32. Profiltegning sett mot vest-nordvest (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.5.12. Spiss av sunderøytype, eventuelt nyelvtype (foto: Tomasz A. Wacko©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.5.33. Diagrammet viser andeler av avslag i forskjellige størrelser.

Figur 4.5.13. Bipolar kjerne i chert (foto: Konstanse Karlsen og June Åsheim©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.5.14. Steinråstoff fra S16. Figur 4.5.15. Flata i S15 slik den framsto etter rensing. Bildet er tatt mot sørøst (foto: Yassin N. Karoliussen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.5.16. Profiltegning S15, sett mot vest-nordvest (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.5.17. Plantegning som viser de yngste lagene i S15. Fyllskiftet som kunne skimtes i overflaten er markert (tegning: Johan-Terje Hole og Rudi A. Mikalsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.5.35. Spredning av de forskjellige råstoff (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.5.36. Helleren sett mot øst (foto: Yassin N. Karoliussen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.5.37. Plantegning sjakt i heller (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.5.38. Profiltegning sett mot vest-nordvest (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.5.18. Plantegning hvor omrisset av lag 8, 10 og 15 er tegnet inn (tegning: Rudi A. Mikalsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.5.39. Plantegning etter graving av lag 2 i sjaktene i S38 (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.5.19. Funnmengde i antall, fordelt på lag.

Figur 4.5.40. Tårnfoto av toppen av lag 4A og lag 3 i S38, sett mot nord. Lag 3, ildstedet er markert med gule pinner (foto: Johan-Terje Hole©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.5.20. Gjenstandstyper fordelt på lag. Figur 4.5.21. Tre av sunderøyspissene fra S15 (foto: Konstanse Karlsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.5.22. Enegget skiferkniv funnet i lag 8 (foto: Tomasz A. Wacko©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.5.23. Skiferdolk funnet i lag 2 (foto: Tomasz A. Wacko©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.5.24. Rød skiferperle eller knapp (foto: Tomasz A. Wacko©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.5.25. Eggfragment av øks (foto: Konstanse Karlsen og June Åsheim©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.5.26. Råstoff fordelt på lag. Figur 4.5.27. Kart som viser horisontal spredning av asbest, keramikk og oker, målt i gram (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.5.28. Spredningskart som viser gjenstandstyper og råstoff fra den yngste bruksfasen (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.5.29. Spredningskart som viser gjenstandstyper og råstoff fra aktiviteter i de mellomliggende bruksfaser (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.5.30. Spredningskart som viser gjenstandstyper og råstoff fra den eldste bruksfasen (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

18

Figur 4.5.34. Horisontal spredning av gjenstander, keramikk og oker. Keramikk vist i gram (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.5.41. Profiltegning sett mot øst-sørøst (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.5.42. Basisfragment av sunderøyspiss (foto: Konstanse Karlsen og June Åsheim©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.5.43. Emne i skifer (foto: Konstanse Karlsen og June Åsheim©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.5.44. Horisontal spredning av alle funn (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.5.45. Plantegning av tuft S44, lag 1 (tegning: Christian Roll Valen, Johan-Terje Hole og Rudi A. Mikalsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.5.46. Profiltegning sett mot nord-nordøst (tegning: Christian Roll Valen, Johan-Terje Hole og Rudi A. Mikalsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.5.47. Overflate tuft etter rensing, sett mot nordøst (foto: Kristina V. Birkelund©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.5.48. Rester av veggvoll i den nordre profilen, sett mot øst (foto: Kristina V. Birkelund©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.5.49. Diagrammet viser funnmengde fordelt på stratigrafiske lag.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Figur 4.5.50. Sunderøyspiss funnet i lag 2 (foto: Tomasz A. Wacko©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.5.70. Prosentvis fordeling av materialkvalitet i S45, S49 og S55.

Figur 4.5.51. Hel sandbuktspiss (foto: Konstanse Karlsen og June Åsheim©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.5.71. Horisontal spredning av alle gjenstander (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.5.72. Råstoffspredning i S45 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.5.52. Emne til enegget miniatyrkniv (foto: Konstanse Karlsen og June Åsheim©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.5.53. Diagram som viser mengde steinråstoff i de forskjellige lagene. Figur 4.5.54. Horisontal spredning av steinråstoff (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.5.55. Funnspredning med de forskjellige gjenstander i S44 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.5.56. Spredning av keramikk og asbest (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.6.1. Kart med strukturene i nordre del av Skjærvika Midtre (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.6.2. Fjerning av torv med hakke og gravemaskin. Øystein Prytz hakker løs på den frosne torva. Arbeidet måtte utsettes noen dager slik at laget med tele kunne tine (foto: Anne Tømmervåg©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.6.3. Plantegning S27 etter opprensing av torv (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.5.57. Plantegning av S50 (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.6.4. Tufta etter rensing. Bildet er tatt mot nordvest (foto: Janne Oppvang©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.5.58. Profiltegning sett mot sørvest (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.6.5. Plantegning lag 4 og 2b (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.5.59. Odden av flateretusjert spiss (foto: Mari Karlstad©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.6.6. Profil sett mot nord-nordøst (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.5.60. Horisontal spredning av alle funn, markert ut fra råstofftype (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.5.61. Funnspredning som viser gjenstander (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.6.7. Profil sett mot vest-nordvest (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.6.8. Tangespiss i rød og grønn skifer (foto: Tomasz A. Wacko©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.5.62. Tårnfoto av S45, tatt mot vest-sørvest etter opprensing (foto: Mikael Cerbing©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.6.9. Bladformet spiss (foto: Tomasz A. Wacko©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.5.63. Plantegning S45a, S45b, S49 og S55, med sjakter og snitt (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.6.11. Diagram som viser mengde oker i de forskjellige lagene.

Figur 4.5.64. Profiltegning av ildsted 1 i S45a (tegning: Christian Roll Valen, Johan-Terje Hole og Rudi A. Mikalsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.5.65. Profiltegning av ildsted 2 og nedgravninger (tegning: Christian Roll Valen, Johan-Terje Hole og Rudi A. Mikalsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.5.66. Ildstedet i S45b, mot sør-sørøst (foto: Mikael Cerbing©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.5.67. Profiltegning ildsted i S45b (tegning: Christian Roll Valen og Johan-Terje Hole©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.5.68. Kontekstmatrise for S45, S49 og S55 (illustrasjon: Rudi A. Mikalsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.5.69. Diagram med funnmengde i kontekster.

Figur 4.6.10. Diagram som viser råstofftyper fordelt på lag.

Figur 4.6.12. Kart som viser spredningen av oker og bein i S27 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.6.13. Spredning av gjenstander og avslag (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.6.14. Spredning av de forskjellige steinråstoff (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.6.15. S21 under utgraving, sett mot vest (foto: Frank H. N. Røberg©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.6.16. Plantegning av S21 med lag 2B i sjaktene (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.6.17. Profiltegning mot vest-nordvest (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

19

Figur 4.6.18. Profiltegning mot nord-nordøst (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.6.19. Diagrammet viser antall funn fordelt på de forskjellige lagene.

Figur 4.6.40. Spredningskart for råstoff i S20 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.6.20. Odd av nyelvspiss (foto: Konstanse Karlsen og June Åsheim©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.6.41. Horisontal spredning av gjenstander i S20 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.6.21. Enegget miniatyrkniv, funnet i lag 6A (foto: Konstanse Karlsen og June Åsheim©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.6.42. Plantegning S19 med inntegnede sjakter (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.6.22. Liten meisel (foto: Konstanse Karlsen og June Åsheim©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.6.43. Tufta etter opprensing, sett mot sørvest (foto: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.6.23. Diagram som viser råstoffmengder fordelt på lag. Figur 4.6.24. Spredning av oker i S21 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.6.25. Funnspredning med de forskjellige steinråstoff (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.6.26. Plantegning S20, lag 5 (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.6.27. Tufta etter opprensing, sett mot sørøst (foto: Johan-Terje Hole©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.6.28. Brent leire med glasur, til venstre in situ, sett mot nord, til høyre etter rensing (foto: Raymon Skjørten Hansen, Konstanse Karlsen og June Åsheim©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.6.29. Plantegning lag 2, med ildsted og brent leire i nordvestre sektor (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.6.30. Ildsted med rester av steinsetting, sett mot øst (foto: Frank H. N. Røberg©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.6.31. Profiltegning sett mot vest-nordvest (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.6.32. Plattformen i den sørvestre sektoren, sett mot sør-sørvest (foto: Frank H. N. Røberg©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.6.33. Antatt hellelagt inngang, sett mot vest (foto: Frank H. N. Røberg©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.6.34. Profiltegning sett mot nord-nordøst (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.6.35. Funnmengde i lagene i S20. Figur 4.6.36. Enegget kniv med kort, konveks egg (foto: Tomasz A. Wacko©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.6.37. Tangespiss i rød skifer (foto: Tomasz A. Wacko©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.6.38. Spredningskart for oker og asbestkeramikk (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

20

Figur 4.6.39. Diagram som viser steinråstoff fordelt på lag i S20.

Figur 4.6.44. Profiltegning som viser kullholdig lag i østlig del av gulvet, sett mot nord-nordøst (tegning: Johan-Terje Hole og Rudi A. Mikalsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.6.45. Profiltegning sett mot øst-sørøst (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.6.46. Emne i skifer, spiss eller enegget kniv (foto: Konstanse Karlsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.6.47. Diagram som viser råstoff fordelt på lag. Figur 4.6.48. Horisontal funnspredning som viser de forskjellige råstoffenes utbredelse (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.7.1. Kart som viser plasseringa av terrassen og strukturene som danner Skjærvika Øvre (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.7.2. S32 sett fra den motstående bergryggen, S32 midt i bildet, nedenfor ligger Skjærvika Midtre med S27 nede til høyre. Helt til venstre ses S35 avtorvet. Bildet er tatt mot øst (foto: Janne Oppvang©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.7.3. Plantegning S32, med sjakter og feltavgrensning tegnet inn (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.7.4. S32 etter rensing med S32a til høyre og S32b til venstre, utsikt ned til resten av Skjærvika. Fellesvollen ligger omtrent midt i bildet, som er tatt mot vest (foto: Janne Oppvang©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.7.5. Plantegning S32a etter fjerning av innrast voll (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.7.6. Plan etter fjerning av nedrast voll i to motstående sektorer. Gule pinner markerer avgrensing av gulvet. Bildet er tatt mot vest (foto: Janne Oppvang©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.7.7. Den vestre enden av vollen mellom de to tuftene, sett mot øst (foto: Janne Oppvang©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.7.8. Profiltegning sett mot nord (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Figur 4.7.9. Profiltegning sett mot vest (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.7.10. Diagram som viser antall funn fordelt på lag.

Figur 4.7.30. Diagram som viser antall funn fordelt på lag. Figur 4.7.31. Enegget skiferkniv (foto: June Åsheim©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.7.11. Diagram som viser gjenstander fordelt på lag.

Figur 4.7.32. Skiferemne (foto: Konstanse Karlsen og June Åsheim©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.7.12. Bromme eller anheng i rød, båndet skifer (foto: June Åsheim©Tromsø Museum - Universitetsmuseet).

Figur 4.7.33. Diagram som viser steinråstoff fordelt på lag.

Figur 4.7.13. Nyelvspiss (foto: Tomasz A. Wacko©Tromsø Museum - Universitetsmuseet). Figur 4.7.14. Enegget kniv med rett egg (foto: Tomasz A. Wacko©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.7.15. Miniatyrkniv (foto: June Åsheim og Konstanse Karlsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.7.16. Kjerne i kvarts (foto: June Åsheim og Konstanse Karlsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.7.17. Diagram over steinråstoff fordelt på lag i S32a. Figur 4.7.18. Diagram som viser oker målt i gram, fordelt på lag. Figur 4.7.19. Spredningskart for oker, målt i gram (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.7.20. Horisontal spredning av gjenstander og avslag fra yngste bruksfase (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.7.21. Horisontal spredning av gjenstander og avslag fra bruksfaser i gulvet (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.7.22. Horisontal spredning av gjenstander og avslag fra eldste bruksfase (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.7.23. Spredningskart for de forskjellige råstoffene i S32a (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.7.24. Ildsted, lag 5, slik det ble oppdaget i den sørlige sjakta i S32b. Bildet er tatt mot vest (foto: Janne Oppvang©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.7.25. Plantegning av lag 4 etter rensing av strukturen (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.7.26. Vollen i sjakt sør, rett ved den røde pinnen, og i sjakt øst ovenfor den store steinen. Tårnfoto tatt mot nord (foto: Janne Oppvang©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.7.27. Profiltegning sørlige sjakt sett mot øst (tegning: Johan-Terje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.7.28. Plantegning av lag 4B og 12 etter graving av ett lag over hele struktur S32b (tegning: JohanTerje Hole og Rudi A. Mikalsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.7.29. Profiltegning sett mot nord (tegning: Johan-Terje Hole og Rudi A. Mikalsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.7.34. Diagram som viser okermengde i gram, fordelt på lag. Figur 4.7.35. Spredning av oker i S32b (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.7.36. Funnspredning avslag og gjenstander fra lag tilhørende yngste bruksfase, lag 1B, lag 3 og lag 5 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.7.37. Funnspredning avslag og gjenstander bruksfase i lag 4A, lag 12A og lag 10 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.7.38. Funnspredning avslag og gjenstander fra lag tilhørende 4B og 12B (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.7.39. Funnspredning fra de eldste bruksfasene, lag 6, lag 11 og østlige del av 4B (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.7.40. Spredning av de forskjellige steinråstoff, inkluderer funn fra alle lag (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.7.41. Flata der S35 lå, sett mot nord (foto: Janne Oppvang©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.7.42. Kart som viser S35 med prøvestikkene (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.7.43. Profilen i prøvestikk 1. Bildet er tatt mot vest (foto: Janne Oppvang©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.7.44. S31 før avtorving, framstår som en liten flate mellom bergryggene i forgrunnen. Bildet er tatt mot sørsørøst, og viser terrassekanten som omkranser vika, og S32 i bakgrunnen (foto: Frank H. N. Røberg©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.7.45. Overflate av lag 1 etter opprensing, sett mot sørøst (foto: Frank H. N. Røberg©Tromsø Museum Universitetsmuseet). Figur 4.7.46. Plantegning lag 1 etter opprensing (tegning: Johan-Terje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.7.47. Profiltegning sett mot nord-nordøst (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.7.48. Plantegning lag 2 og 4 (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.7.49. Steinsatt dreneringsgrøft nord og øst for veggvollen. Bildet er tatt mot sør (foto: Frank H. N. Røberg©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

21

Figur 4.7.50. Skoning til stolpe II, bildet er tatt mot øst (foto: Frank H. N. Røberg©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.7.70. Horisontal spredning av bein og keramikk i S30 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.51. Fundament under stolpe I, bildet er tatt mot nord (foto: Frank H. N. Røberg©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.7.71. En liten skraper i fin kvartsitt (foto: Konstanse Karlsen og June Åsheim©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.7.52. Profiltegning sett mot vest-nordvest (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 5.1. Kurve som viser strandlinjeforskyvningene for Sørøya (illustrasjon: Anders Romundset 2011:2409).

Figur 4.7.53. Diagram som viser antall enkeltfunn fordelt på lag. Figur 4.7.54. Diagram over gjenstandstyper fordelt på lag. Figur 4.7.55. Mikroflekker (foto: Tomasz A. Wacko©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). 1 spalte Figur 4.7.56. Enegga kniv i rød skifer (foto: Tomasz A. Wacko©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.7.57. Diagram som viser steinråstoff fordelt på lag. Figur 4.7.58. Diagram som viser mengde oker, målt i gram, fordelt på lag.

Figur 5.1.1. Diagram som viser radiokarbondateringer fra eldre steinalder i Skjærvika Figur 5.1.2. Kart som viser topografien ved antatt strandlinje på ca. 9 m over dagens strandlinje i Skjærvika i eldre steinalder (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.7.59. Kart som viser spredning av oker i gram (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 5.1.3. En stikkel i chert, funnet i nedre del av gulvlaget i S32b (foto: Konstanse Karlsen og June Åsheim©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.7.60. Kart som viser spredning av alle funn, fordelt på de lagene som er antatt å representere tre forskjellige bruksfaser i S31 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 5.1.4. Diagrammet viser fordelingen av det litiske materialet mellom S31 og S32b. Figur 5.2.1. Diagram som viser kalibrerte radiokarbondateringer fra yngre steinalder.

Figur 4.7.61. Spredning av råstoff i de eldste bruksfasene (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 5.2.2. Kart over Skjærvika med antatt strandlinje og daterte strukturer fra yngre steinalder (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.7.62. De eldste lagene i S31, med trekull og stolpeskoninger. Bildet er tatt mot øst (foto: Frank H. N. Røberg©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 5.2.3. Diagram som viser funnmengde fra periode 1 av yngre steinalder, fordelt på strukturer.

Figur 4.7.63. S30 med utsikt, sett mot sørøst (foto: Frank H. N. Røberg©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 5.2.4. Bipolar kjerne av sort chert, funnet i S32a (foto: Konstanse Karlsen og June Åsheim©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.7.64. Plantegning av feltet med profillinjer og sjakter inntegnet (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 5.2.5. Tveegget skiferkniv med rette egger, funnet i gulvet i S32a (foto: June Åsheim©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.7.65. Ildstedet i S30a, sett mot sørøst. En del av torvlaget ses under ildstedet (foto: Frank H. N. Røberg©Tromsø Museum - Universitetsmuseet). Figur 4.7.66. Plantegning S30a (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.7.67. Profilen gjennom steinpakninga under S30b sett mot sørøst (foto: Frank H. N. Røberg©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.7.68. En enegget kniv i rød båndet skifer (foto: Tomasz A. Wacko ©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 4.7.69. Horisontal spredning av funn i S30 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

22

Figur 5.2. Oversikt over dateringer og deres høyde over dagens nivå. Det gir en relativ oversikt over strandforskyvningene i Skjærvika og Fjellvika. Under plottene er kurven som viser strandlinjeforskyvningene for Sørøya (Romundset 2011:2409). Dateringene Kal. BP og Kal. f/e.Kr. er middelverdier.

Figur 5.2.6. Skraper i bergkrystall, funnet nedre del av gulvlaget i S32a (foto: Konstanse Karlsen og June Åsheim©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 5.2.7. Diagram som viser mengde steinråstoff i de forskjellige strukturene. Figur 5.2.8. Tuftene i Skjærvika med dateringer til periode 3 er i ferd med å bli ferdig undersøkt. Bildet er tatt mot øst-sørøst (foto: Janne Oppvang©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 5.2.9. Forarbeid til skiferspiss fra S27 (foto: Konstanse Karlsen og June Åsheim©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 5.3.1. Diagrammet gir en oversikt over de kalibrerte dateringene i overgangen mellom yngre steinalder og tidlig metalltid, og de som er innenfor tekstilkeramisk fase av tidlig metalltid.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Figur 5.3.2. Kart som viser situasjonen i tekstilkeramisk fase i Skjærvika, med antatt strandlinje på den tiden, og strukturene som var i bruk merket av (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum - Universitetsmuseet).

Figur 5.5.9. Ryggvirvel av hval med øksehogg. Beinet er opprinnelig fra aktivitet i hellegrop S56, men har blitt brukt som hoggestabbe i nyere tid (foto: Mari Karlstad©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 5.3.3. Kart som viser situasjonen i tekstilkeramisk fase i Fjellvika, med antatt strandlinje på den tiden, og strukturene som var i bruk merket av (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum - Universitetsmuseet).

Figur 5.5.10. Ringspenne av bronse fra den rektangulære hustuften S59 (foto: June Åsheim og Konstanse Karlsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 5.3.4. Diagram som viser funnmengde fra tekstilkeramisk fase av tidlig metalltid, fordelt på strukturer.

Figur 5.5.11. Ildstål av jern fra voll mellom S7 og S9 (foto: June Åsheim og Konstanse Karlsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 5.3.5. Spiss av sunderøytype fra S5 (foto: Adnan Icagic©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 5.5.12. Spinnehjul av kleber fra ildsted S57 (foto: Tomasz A. Wacko©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 5.3.6. Diagram som viser mengde steinråstoff i de forskjellige strukturene.

Figur 5.6.1. Diagram med oversikt over alle radiokarbondateringer fra middelalder og nyere tid.

Figur 5.4.1. Diagram med oversikt over kalibrerte dateringer innenfor kjelmøykeramisk fase av tidlig metalltid. Figur 5.4.2. Kart som viser situasjonen i kjelmøykeramisk fase i Skjærvika, med antatt strandlinje på den tiden, og strukturene som var i bruk merket av (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum - Universitetsmuseet). Figur 5.4.3. Kart som viser situasjonen i kjelmøykeramisk fase i Fjellvika, med antatt strandlinje på den tiden, og strukturene som var i bruk merket av (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum - Universitetsmuseet). Figur 5.4.4. Tuft S12 ferdig utgravd, sett mot sør-sørvest. S10 ses i bakgrunnen (foto: Mikael Cerbing©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 5.4.5. Funnmengde fra kjelmøykeramiske kontekster, fordelt på strukturer. Figur 5.4.6 Basisfragment av flateretusjert spiss fra kjeløykeramisk kontekst i F7 (foto: Adnan Icagic©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 5.5.1. Oversikt over jernalderstrukturer i Skjærvika. Strukturene fra jernalder er markert med rødt (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 5.5.2. Oversikt over jernalderstrukturer i Fjellvika. Strukturene fra jernalder er markert med rødt (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 5.5.3. Kalibrerte dateringer fra romertid. Figur 5.5.4. Kalibrerte dateringer fra folkevandringstid. Figur 5.5.5. Kalibrerte dateringer fra merovingertid. Figur 5.5.6. Kalibrerte dateringer fra vikingtid. Figur 5.5.7. Utsnitt av pollenanalyse fra Skjærvika, prøve SKV1 er tatt like nord av lokalitet S30. Trekullkurven i jernalder markert med rød sirkel (illustrasjon: Per Sjøgren©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Figur 5.5.8. Spredning av hvalbein i jernalderstrukturer i Skjærvika (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

23

Tabeller Tabell 1.2.1. Oversikt over framdriften i prosjektet, fra oppstart av feltarbeidet i 2009.

Tabell 4.2.5. Stratigrafiske lag i helleren.

Tabell 1.2.2. Oversikt over framdrift for utgraving av de forskjellige strukturene.

Tabell 4.2.7. Bein målt i gram, fordelt på lag.

Tabell 1.2.3. Oversikt over bemanning i feltsesongene og under etterarbeidet.

Tabell 4.2.9. Beskrivelse av stratigrafi i F13.

Tabell 4.2.8. Radiokarbondateringer fra F3.

Tabell 3.5.1. Liste over kvaliteter og kategorier brukt ved katalogiseringsarbeidet av litisk materiale.

Tabell 4.2.10. Radiokarbondateringer i F13.

Tabell 3.5.2. Oversikt over Ts-nummer og tilvekstnummer for funnmaterialet fra Skjærvika og Fjellvika.

Tabell 4.3.1. Oversikt over funntyper fra S1.

Tabell 4.1.1. Radiokarbondateringer fra F8. Tabell 4.1.2. Beskrivelse av stratigrafi i F8. Tabell 4.1.3. Gjenstandstyper av littisk materiale, fordelt på lag.

Tabell 4.2.11. Funnmaterialet i F13 fordelt på lag. Tabell 4.3.2. Beskrivelse av kontekster knyttet til rom 2 og 3. Tabell 4.3.3. Beskrivelse av kontekster tilknyttet rom 1 og 4.

Tabell 4.1.4. Keramikk og oker målt i gram, fordelt på lag.

Tabell 4.3.4. Beskrivelse av kontekstene i pipe og hellelagt gangparti.

Tabell 4.1.5. Mengde av de forskjellige typer steinråstoff, fordelt på lag.

Tabell 4.3.5. Beskrivelse av kontekster i mødding og inngangsparti.

Tabell 4.1.6. Beskrivelse av stratigrafiske lag.

Tabell 4.3.6. Gjenstandstyper i antall fragmenter, fordelt på strukturelementer.

Tabell 4.1.7. Gjenstandstyper fordelt på lag. Tabell 4.1.8. Råstoff fordelt på lag. Tabell 4.1.9. Beskrivelse av lag i struktur F7.

Tabell 4.3.7. Krittpipetyper i antall fragmenter fordelt på strukturelement.

Tabell 4.1.10. Radiokarbondateringer fra struktur F7.

Tabell 4.3.8. Keramikk målt i gram og fordelt på keramikktyper og strukturelementer.

Tabell 4.1.11. Gjenstandstyper av litisk materiale fordelt på lag.

Tabell 4.3.9. Glass målt i gram, fordelt på de forskjellige strukturelementene.

Tabell 4.1.12. Keramikk, oker og asbest fordelt på lag, målt i gram.

Tabell 4.3.10. Antall bein fordelt på type og strukturdel.

Tabell 4.1.13. Steinråstoff fordelt på lag.

Tabell 4.3.12. Tekstiler målt i gram, fordelt på strukturelementer.

Tabell 4.1.14. Stratigrafi i F12a og F12b. Tabell 4.1.15. Stratigrafi i F22. Tabell 4.1.16. Gjenstandstyper fordelt på lag.

Tabell 4.3.11. Metall fordelt på strukturelementer.

Tabell 4.3.13. Lærmaterialet målt i gram, fordelt på strukturelementer.

Tabell 4.1.17. Steinråstoff fordelt på lag.

Tabell 4.3.14. Oversikt over registrerte kontekster i S58 og S59.

Tabell 4.1.18. Beskrivelse av lag i F27.

Tabell 4.3.15. Oversikt over dateringer fra S58 og S59.

Tabell 4.1.19. Oversikt over funntyper i F27.

Tabell 4.3.16. Oversikt over kontekster i S37.

Tabell 4.1.20. Råstoffordeling i F27.

Tabell 4.3.17. Oversikt over dateringer fra S37.

Tabell 4.1.21. Stratigrafiske lag i struktur F23. Tabell 4.1.22. Radiokarbondateringer fra F23.

Tabell 4.3.18. Oversikt over registrerte kontekster i hellegrop S56.

Tabell 4.1.23. Gjenstandsfunn fordelt på lag i F23.

Tabell 4.3.19. Oversikt over dateringer fra hellegrop S56.

Tabell 4.1.24. Asbestkeramikk, råasbest, metall og bein målt i gram.

Tabell 4.3.20. Oversikt over registrerte kontekster i hellegrop S5c, fra 2009 og 2010.

Tabell 4.1.25. Steinråstoff fordelt på lag i F23.

Tabell 4.3.21. Oversikt over relevante daterte trekullprøver for hellegrop S5c.

Tabell 4.1.26. Radiokarbondateringer fra F24. Tabell 4.1.27. Tabell over stratigrafien i struktur F24a og F24b. Tabell 4.2.1. Beskrivelse av stratigrafi i F6. Tabell 4.2.2. Funntyper av litisk materiale i F6, fordelt på lag. Tabell 4.2.3. Steinråstoff fordelt på lag. Tabell 4.2.4. Struktur F10, oversikt over daterte kullprøver.

24

Tabell 4.2.6. Funntyper fordelt på lag.

Tabell 4.4.1. Tolkning og beskrivelse av registrerte kontekster i struktur S7. Tabell 4.4.2. Oversikt over resultat fra dateringer fra S7. Tabell 4.4.3. Oversikt over registrerte kontekster i hellegrop S9. Tabell 4.4.4. Oversikt over funn i struktur S9. Tabell 4.4.5. Fordeling av spekkbetong, målt i gram pr. kontekst.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Tabell 4.4.6. Oversikt over dateringer fra hellegrop S9.

Tabell 4.5.17. Gjenstandstyper fordelt på lag.

Tabell 4.4.7. Tolkning og beskrivelse av registrerte kontekster i S36.

Tabell 4.5.18. Steinråstoff fordelt på lag.

Tabell 4.4.8. Oversikt over dateringer fra hellegrop S36. Tabell 4.4.9. Tolkning og beskrivelse av kontekstene i S51og S57. Tabell 4.4.10. Oversikt over dateringer fra struktur S57. Tabell 4.4.11. Oversikt over registrerte kontekster i S11. Tabell 4.4.12. Oversikt over funn fra S11. Tabell 4.4.13. Datering fra S11. Tabell 4.4.14. Beskrivelse av stratigrafiske lag i S33 og S47. Tabell 4.4.15. Radiokarbondateringer fra S33, S47 og S53. Tabell 4.4.16. Gjenstandstyper fordelt på lag. Tabell 4.4.17. Asbestkeramikk og råasbest i S33, målt i gram.

Tabell 4.5.19. Radiokarbondateringer S44. Tabell 4.5.20. Oversikt over stratigrafiske lag. Tabell 4.5.21. Gjenstandstyper fordelt på lag. Tabell 4.5.22. Asbestkeramikk, råasbest og oker målt i gram. Tabell 4.5.23. Steinråstoff fordelt på lag. Tabell 4.5.24. Gjenstandstyper i S50. Tabell 4.5.25. Steinråstoff i S50. Tabell 4.5.26. Dateringer fra S45. Tabell 4.5.27. Fullstendig kontekstliste for S45, S49 og S55. Tabell 4.5.28. Gjenstandstyper av litisk materiale, fordelt på strukturer og kontekst.

Tabell 4.4.18. Litisk materiale i S33 fordelt på lag.

Tabell 4.5.29. Steinråstoff fordelt på de forskjellige strukturer og kontekster.

Tabell 4.4.19. Fullstendig kontekstliste for S10.

Tabell 4.6.1. Radiokarbondateringer fra S27.

Tabell 4.4.20. Fullstendig kontekstliste for S12. Tabell 4.4.21. Radiokarbondateringer fra S12.

Tabell 4.6.2. Beskrivelse av stratigrafi og lag. Lagene for de to utgravde sektorene er samlet for seg.

Tabell 4.4.22. Gjenstandstyper fordelt på kontekst.

Tabell 4.6.3. Gjenstandstyper fordelt på lag.

Tabell 4.4.23. Råstoff fordelt på kontekst.

Tabell 4.6.4. Råstoff fordelt på lag.

Tabell 4.4.24. Fullstendig kontekstliste for S39.

Tabell 4.6.5. Resultater av radiokarbondateringer fra S21.

Tabell 4.4.25. Oversikt over kontekster i S13.

Tabell 4.6.6. Beskrivelse av lag.

Tabell 4.4.26. Radiokarbondateringer fra S13. Tabell 4.4.28. Fullstendig kontekstliste for S14.

Tabell 4.6.7. Gjenstandstyper fordelt på lag. Antallet her avviker fra totalt antall i gjenstandsbasen da spiss og emne til spiss som hver var i fire deler her er registrert som et emne og en spiss.

Tabell 4.4.29. Funntyper av litisk materiale fordelt på lag.

Tabell 4.6.8. Steinråstoff fordelt på lag.

Tabell 4.4.30. Råstoff fordelt på lag.

Tabell 4.6.9. Oversikt over radiokarbondateringer.

Tabell 4.5.1. Beskrivelse av stratigrafiske lag.

Tabell 4.6.10. Beskrivelse av stratigrafiske lag.

Tabell 4.5.2. Gjenstandstyper fordelt på lag.

Tabell 4.6.11. Det litiske gjenstandsmaterialet fordelt på lag.

Tabell 4.4.27. Oversikt over funntyper i S13.

Tabell 4.5.3. Råstoff fordelt på lag. Tabell 4.5.4. Beskrivelse av lag i S16.

Tabell 4.6.12. Oker, keramikk og asbest i S20, målt i gram fordelt på lag.

Tabell 4.5.5. Gjenstandstyper fordelt på lag.

Tabell 4.6.13. Steinråstoff fordelt på lag.

Tabell 4.5.6. Råstoff fordelt på lag.

Tabell 4.6.14. Beskrivelse av stratigrafiske lag.

Tabell 4.5.7. Beskrivelse av stratigrafiske lag.

Tabell 4.6.15. Radiokarbondateringer fra S19.

Tabell 4.5.8. Radiokarbondateringer fra S15.

Tabell 4.6.16. Gjenstandstyper fordelt på lag.

Tabell 4.5.9. Gjenstandstyper i antall, fordelt på lag.

Tabell 4.6.17. Mengde av råstoff fordelt på lag.

Tabell 4.5.10. Råstoffordeling i S15.

Tabell 4.7.1. Beskrivelse av stratigrafiske lag.

Tabell 4.5.11. Keramikk, asbest og oker målt i gram, fordelt på lag.

Tabell 4.7.2. Oversikt over daterte trekullprøver fra S32a.

Tabell 4.5.12. Beskrivelse av lagene i S38. Tabell 4.5.13. Gjenstandstyper fra S18. Tabell 4.5.14. Steinråstoff fordelt på lag. Tabell 4.5.15. Lagenes sammensetning i S34. Tabell 4.5.16. Beskrivelse av lagene i S38.

Tabell 4.7.3. Gjenstandstyper fordelt på lag. Tabell 4.7.4. Steinråstoff fordelt på lag. Tabell 4.7.5. Beskrivelse av stratigrafiske lag i S32b. Tabell 4.7.6. Oversikt over daterte trekullprøver fra S32b. Tabell 4.7.7. Gjenstandstyper fordelt på lag. Tabell 4.7.8. Steinråstoff fordelt på lag.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

25

Tabell 4.7.9. Resultater radiokarbondatering av trekullprøver fra S31. Tabell 4.7.10. Stratigrafi i S31. Tabell 4.7.11. Gjenstandstyper fordelt på lag. Tabell 4.7.12. Steinråstoff fordelt på lag. Tabell 4.7.13. Stratigrafiske lag i S30. Tabell 4.7.14. Oversikt over dateringer fra S30. Tabell 4.7.15. Gjenstandstyper fordelt på lag. Tabell 4.7.16. Mengde av de forskjellige steinråstoff fordelt på lag. Tabell 5.1.1. Oversikt over gjenstandstyper i materialet fra eldre steinalder i Skjærvika. Tabell 5.1.2. Oversikt over litisk råstoff fra eldre steinalder. Tabell 5.2.1. Gjenstandstyper fra periode 1, fordelt på strukturer. Tabell 5.2.2. Steinråstoff fordelt på strukturene. Tabell 5.2.3. Gjenstandstyper fra periode 2, fordelt på strukturer. Tabell 5.2.4. Steinråstoff fordelt på strukturene. Tabell 5.2.5. Gjenstandstyper fra periode 3, fordelt på strukturer. Tabell 5.2.6. Steinråstoff fordelt på strukturene. Tabell 5.3.1. Gjenstandstyper fra tekstilkeramisk fase, fordelt på strukturer. Tabell 5.3.2. Mengde asbest, asbestkeramikk og oker målt i gram. Tabell 5.3.3. Steinråstoff fordelt på strukturene. Tabell 5.4.1. Gjenstandstyper fordelt på strukturer. Tabell 5.4.2. Keramikk, råasbest og bein, målt i gram, fordelt på strukturer. Tabell 5.4.3. Råstoff fra kjelmøykeramiske kontekster, fordelt på strukturer.

26

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

27

1. INNLEDNING Honningsvåg

Sø

rø ys u

nd e

t

Hammerfest

Porsange rfjorden

Havøysund

Lopphavet ord Altafj

Lakselv

en

Alta

Kv æ 0

na

ng

5

Km

en

SØ

RØ YA

Forsøl

Sø

rø ys u

nd

et

Hammerfest Rypefjord

KVALØYA

SEILAND

CRV 2012

KVALØYA Skjærvika

t de

n ysu lkø

Me Fjellvika

MELKØYA

Kransvika

N

Meland 0

1

Km

Ekvidistanse: 20 meter

Figur 1.1.1. Lokalisering av Skjærvika og Fjellvika (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

28

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

1.1. Bakgrunn for undersøkelsene Flere områder i tilknytning til Sørøysundet er siden 1990-tallet undersøkt i forbindelse med bygging av Statoils anlegg for ilandføring av gass som i dag ligger på Melkøya ved Hammerfest. På Slettnes på Sørøya ble det gjort registeringer i 1988 og utgravinger i 1991-1993. Undersøkelser ble senere utført på Melkøya og på Meland, med registreringer i 1998 og utgravinger i 2001 og 2002. Med bakgrunn i den nå planlagte utvidelsen av LNG-anlegget på Melkøya, det såkalte Snøhvit LNG-Tog II, har Tromsø Museum – Universitetsmuseet gjennomført arkeologiske undersøkelser i Skjærvika og Fjellvika i Hammerfest kommune. Utvidelsen innebærer at områdene på nordsiden av Melkøysundet tas i bruk og at deler av sundet fylles med masser. Ettersom utbygginga medfører inngrep i Skjærvika og Fjellvika gjorde Tromsø Museum Universitetsmuseet på vegne av Finnmark fylkeskommune grundige forundersøkelser og registreringer i området i 2005. Det ble da funnet 39 automatisk fredete kulturminner samt 14 kulturminner med usikker status. Det ble registrert forskjellige typer strukturer som fordelte seg kronologisk fra midtre del av eldre steinalder og frem til historisk tid, blant annet hellegroper og ulike boligformer (Gil, Hesjedal, Niemi, & Ramstad, 2006). Etter at Riksantikvaren, Areal- og kulturvernavdelinga ved Finnmark fylkeskommune og avdeling for rettigheter, næring og miljø ved Sametinget hadde behandlet saken og gitt sin uttalelse, ble reguleringsplanen for området vedtatt av Hammerfest kommune 4. desember 2008. I planbestemmelsen ble det stilt krav om arkeologiske utgravinger av automatisk fredete kulturminner innenfor lokalitetene ID 104102 Fjellvika og ID 104112 Skjærvika. Det ble dermed gitt dispensasjon fra kulturminnelovens § 3. 17. februar 2009 ba StatoilHydro i henvendelser til Finnmark fylkeskommune og Sametinget om at utgravingene skulle startes opp sommeren 2009. Tromsø Museum oversendte revidert prosjektplan og budsjett til Riksantikvaren 27. mars 2009. Disse ble godkjent av Riksantikvaren som 4. mai 2009 fattet vedtak om gransking av kulturminnene ved at utgiftene skulle bæres av tiltakshaver StatoilHydro, i henhold til kulturminneloven § 10 første ledd.

Med utgangspunkt i resultatene fra undersøkelsen i 2005 utformet Tromsø Museum i 2007 en prosjektplan med detaljerte rammer for den praktiske gjennomføringen, og de faglige prioriteringene knyttet til undersøkelsen av de enkelte funnområdene og strukturene. Prosjektplanen ble revidert i januar 2008 og mars 2009. De arkeologiske utgravingene i Skjærvika og Fjellvika ble gjennomført i 2009 og 2010.

1.2. Framdrift, tidsrom og deltagere Fra januar 2009 ble planleggingsarbeidet ved Tromsø Museum intensivert, og prosjektansvarlig Knut Helskog fikk i stand avtaler med Statoil om praktiske løsninger og infrastruktur. Fra august 2009 var Inger Storli og Roger Jørgensen prosjektansvarlige i ett år. To prosjektledere ble ansatt medio mai 2009. Dette ga en knapp måned for å gjennomføre praktiske forberedelser og sette seg inn i de planene som var lagt på forhånd. De fleste av forberedelsene ble utført av en person da den andre prosjektlederen delvis gikk ut i fødselspermisjon. Tiden ble i hovedsak brukt til anskaffelse av utstyr og ansettelse av de siste feltarbeiderne. Prosjektlederne var engasjert i et annet prosjekt ved Tromsø Museum, utgravinger på Tønsnes i Tromsø kommune, da Skjærvika/Fjellvika-prosjektet startet opp. Det ble arbeidet med ferdigstilling av rapporten for dette prosjektet, delvis med overtidsarbeid, utover hele vinteren etter den første feltsesongen i Skjærvika og Fjellvika.

Framdrift i felt Utgravingene i Skjærvika og Fjellvika gikk over to feltsesonger. I 2009 foregikk utgravingene i tidsrommet 15. juni-11. september, i alt 13 uker (uke 25-37) (tabell 1.2.1). I 2010 pågikk feltarbeidet 25. mai-24. september, i 18 uker (uke 21-38), med ei uke avbrekk midt i sesongen. Til sammen ble det arbeidet 30 uker i felt.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

29

2009 måned 6 7

Forberedelser i felt Første feltperiode 2009 Andre feltperiode 2009 Etterarbeidsfase 1 Forberedelser i felt Første feltperiode 2010 Andre feltperiode 2010 Etterarbeidsfase 2 Etterarbeidsfase 3

2010 8

9

10 11 12 1 2 3 4

2011 5 6

7

8

9

2012

10 11 12 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 1 2 3 4 5 6 7 8

9 10 11 12

Tabell 1.2.1. Oversikt over framdriften i prosjektet, fra oppstart av feltarbeidet i 2009.

De to første ukene av feltarbeidet i 2009, 15.-26. juni, skulle etter planen brukes til forberedelser og tilrettelegging i felt. 12 feltarbeidere jobbet med avtorving og tilrettelegging som oppsetting av telt, fordeling av utstyr og bygging av såldestasjoner (se tabell 1.2.3). Det ble brukt en dag til opplæring i fotografering (se kap. 3.3). Fra 29. juni skulle hoveddelen av utgravingene starte, og fra denne uka var det totalt 34 medarbeidere i felt til enhver tid. Oppstartsfasen var imidlertid preget av forsinkelser. Den første dagen ble brukt til en gjennomgang av HMS, samt informasjon og opplæring i prosjektets feltmetoder. Oppmålingsutstyret ankom først i uke 27, tre uker etter oppstart. Det viste seg også å være feil med den innkjøpte totalstasjonen. Da en i prosjektledelsen måtte ut i en ukes permisjon i tredje feltuke ble dette arbeidet ytterligere forsinket. Utsetting av koordinatsystem som skulle vært klart i løpet av de første to feltukene ble grunnet forsinkelsene ikke ferdig utført før i uke 28.

feltarbeiderne kom på plass i Skjærvika. Frakt av utstyr og transport av personell måtte i mellomtiden skje via en usikret sti over fjellet. Det tok ca. 15 minutter å gå denne stien. Brakkeriggene ble satt opp seinere enn planlagt, og innredning av den store brakka i Skjærvika tok lang tid (se kap 1.3.). De totale forsinkelsene som følge av flere faktorer ble beregnet til tre uker. Mye av ressursene ble i 2009 brukt til avtorving av feltene i Skjærvika og Fjellvika (figur 1.2.2). Avtorvingsarbeidet pågikk parallelt i begge vikene, men ble avsluttet i Fjellvika i uke 33. I Skjærvika fortsatte avtorvingsarbeidet hele feltsesongen. De nederste områdene i Skjærvika ble avtorvet først, og videre ble området avdekket mot nord. Det var

Infrastrukturen i felt ble også forsinket. En lekter var plassert i Skjærvika for ilandsetting av personell (figur 1.2.1). Denne ble tatt ut av bruk etter den første uka på grunn av stor bølgehøyde og sterk strøm i Melkøysundet, og den ble etter hvert fjernet. Det tok tre uker før alternative landingsforhold for

Figur 1.2.1. Betonglekteren og flytebrygga som lå i Skjærvika den første uka (foto: Colin Amundsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

30

Figur 1.2.2. Avtorving i Fjellvika, nordlige deler av Fjellvika Vest er avtorvet (foto: Johan-Terje Hole©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

ei målsetting at alle undersøkelser i Fjellvika skulle ferdigstilles den første feltsesongen. I oppstarten arbeidet 3 gravelag i Skjærvika og 3 i Fjellvika, men etter 5 uker ble ett gravelag flyttet fra Skjærvika til Fjellvika. Arbeidet ble i første omgang konsentrert i den vestlige delen av Fjellvika, med undersøkelse av F9, F8, F7, F12, F23 og F24 (tabell 1.2.2, se også oversiktskart, figur 3.1.3). Utover i feltsesongen ble det også gravd i F6, F10 og F11, som lå i den østlige delen av Fjellvika. I Skjærvika ble undersøkelsen konsentrert om S5 i 2009. I tillegg ble utgraving av S5c påbegynt, og S29 ble framrenset og deretter avvist som struktur.

2009 Uke 27 Strukturnr F3 F4 F5 F6 F7 F8 F9 F10 F11 F12 F13 F14 F15 F16 F17 F19 F21 F22 F23 F24 F25 F26 F27

juli 28

august 29

30

31

32

33

34

35

Feltsesongen 2010 startet med ei uke forberedelser der alle feltledere deltok. Feltmaler og metoder ble gjennomgått og diskutert, og det ble lagt planer for arbeidet videre. Selve utgravingsarbeidet kom i gang fra uke 22. Utgravingene i Fjellvika ble fullført de tre første ukene av feltsesongen i 2010 (uke 22-24), med to gravelag. Strukturene som ble undersøkt disse ukene lå for det meste i den østlige delen av Fjellvika (F5, F4, F3, F13 og F26). Utgravinger ble også utført i den vestlige delen, i F25 og F27, og i tillegg ble undersøkelsen av F8 fullført. Fra uke 25 var arbeidet konsentrert i Skjærvika. Her ble strukturene i den nederste

september

2010

36

22

37

23

juni

juli 24

25

26

august 27

28

29

31

september 32

33

34

35

36

37

38

S1a S1b S2a S2b S3 S5 S5c S7 S9 S10 S11 S12 S13 S14 S15 S16 S18 S19 S20 S21 S23 S25 S26 S27 S30 S31 S32a S32b S33 S34 S35 S36 S37 S38 S39 S44 S45 S46 S47 S48 S49 S50 S51 S53 S55 S56 S57 S58 S59

Tabell 1.2.2. Oversikt over framdrift for utgraving av de forskjellige strukturene. SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

31

delen av Skjærvika undersøkt først, med arbeid i S5, hellegropene S5c, S7 og S9, og strukturene i den vestlige og østlige delen av Skjærvika Nedre Nord (S10, S12 og S33). Fra uke 25 ble arbeid i tillegg utført i Skjærvika Øvre (S30, S31 og S32) og Skjærvika Midtre (S48, S16, S15, S18). I uke 30 ble det tatt en felles pause i utgravingsarbeidet, med ferie for alle feltarbeiderne. I den andre halvdelen av sesongen ble utgravingene etter hvert konsentrert i nordre deler av Skjærvika Midtre, samt i den sørligste delen av Skjærvika Nedre. De siste strukturene som ble undersøkt var S21, S20, S19, S27 og S44 i Skjærvika Midtre og S56, S59, S10 og S12 i Skjærvika Nedre. I den siste fasen av utgravingene var tidspresset svært stort for å få undersøkt alle strukturene som planlagt. Det ble diskutert flere måter å løse dette på, der både ledelsen ved Tromsø Museum og tiltakshaver var involvert i avgjørelsen. I disse diskusjonene ble det drøftet å forlenge arbeidet utover høsten eller utvide med en ny feltsesong. Det ble imidlertid bestemt, i enighet med feltarbeiderne, at en utvidelse skulle skje i form av 2009 måned juni navn Aksel Guslund Wold Haavik Anne Tømmervåg Arild Vivås Astrid B. Lorentzen Astrid Bruun Arnesen Bente Isaksen Carl Martin Kvisle Kirkeby Cathrine Steffensen Colin Amundsen Cora Oschmann Christina Solhaug Joakimsen Elizaveta Gaguina Erik Kjellman Frank Halvar N. Røberg Guri Grønbech Guro Fossum Hans Christian Skollevoll Heidrun Stebergløkken Inger Marie Møistad Ingrid Nordstrøm Halvorsen Ingunn Dahlseng Håkonsen Ingunn Einbu Ingvild Sjøbakk Irene Mercer Janne Oppvang Jeanette Jensen Jens Peder Magnussen Johan-Terje Hole Johanne C. F. Hortemo Kari Janne Stenersen Katrine Dahl Katrine J Fimreite Kjersti Gjerløw Kristina Veshnyakova Birkelund Kristine Haugen Lars Søgaard Sørensen Laurent Le Texier Lene Vestrum Linnea Syversætre Johannessen Malene Aagreen Nielsen Marius Opdahl Larsen Melanie Wrigglesworth Merete Osiris Kjølberg Mikael Cerbing Monica Svendsen Pia Edqvist Ragnhild Nergaard Raymon Skjørten Hansen Rudi Angell Mikalsen Ruth Tove Trang Stein Farstadvoll Stine Camilla Bergum Stine Grøvdal Melsæther Syver Smukkestad Tina Solbakken Tom André Edvardsen Tor Andreas Basso Ulrike Töpfer Vidar Benonisen Yassin Karoliussen Øystein Prytz

overtidsarbeid de siste 3 ukene. Overtidsarbeidet ble lagt til tre ettermiddager i uken og to lørdager, basert på valgfritt oppmøte blant feltarbeiderne. Det ble til sammen utført 785 timerverk med overtidsarbeid i felt i løpet av disse ukene.

Deltagere Prosjektledere for utgravingene var Siv Henriksen (prosjektleder) og Christian Roll Valen (assisterende prosjektleder med ansvar for digital dokumentasjon). Prosjektet hadde 8 feltledere, bestående av Johan Terje Hole (feltleder for oppmåling), Anne Tømmervåg (feltleder med ansvar for videodokumentasjon) og følgende 10 graveledere fordelt på de to feltsesongene: Astrid B. Lorentzen, Colin Amundsen, Frank Halvar N. Røberg, Ingvild Sjøbakk, Janne Oppvang, Kristina V. Birkelund, Lars Søgaard Sørensen, Linnea Syversætre Johannessen, Mikael Cerbing og Yassin N. Karoliussen. For oversikt over hvilke strukturer de forskjellige graveledere hadde ansvar for, se appendiks 1. Cora Oschmann og Melanie Wrigglesworth var ledere av funnmottaket i felt,

2010 juli

aug. sept. okt.

nov. des. jan.

2011 febr. mars apr. mai

juni juli

aug. sept. okt.

nov. des. jan.

2012 febr. mars apr. mai

juni

juli

aug. sept. okt.

nov. des. jan.

febr. mars apr.

Tabell 1.2.3. Oversikt over bemanning i feltsesongene og under etterarbeidet.

32

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Figur 1.2.3. Gruppefoto, første og andre del av feltsesongen 2009 (foto: Johan Terje Hole©Tromsø Museum – Universitetsmuseet)

Figur 1.2.4. Gruppefoto, første og andre del av feltsesongen 2010 (foto: Johan Terje Hole©Tromsø Museum – Universitetsmuseet)

henholdsvis i 2009 og 2010. I tillegg arbeidet det til enhver tid 24 feltassistenter i felt (tabell 1.2.3). Undersøkelsene hadde for øvrig kompetanse på osteologi gjennom Colin Amundsen, og Pia Edqvist jobbet som teknisk konservator for prosjektet fra juli 2010 til april 2012. I forhold til ansettelser ble feltsesongene delt i to perioder på 6 og 5 uker i 2009 og 2 x 8 uker i 2010

(tabell 1.2.3, se også figur 1.2.3 og 1.2.4). I 2009 var 16 av de 24 feltassistentene ansatt for hele feltsesongen, i 2010 gjaldt dette for 13 assistenter. En del av feltarbeiderne jobbet i prosjektet begge sesongene. Totalt var 63 personer ansatt i prosjektet, og det ble utført 987 ukeverk under feltarbeidet, inkludert overtidsarbeidet. I 2009 ble det gjennomført ei avspaseringsordning der alle jobbet 30 minutter ekstra hver dag og opparbeidet

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

33

Figur 1.2.5. Gruppefoto, ansatte på etterarbeid 2009/2010 (foto: Tomasz A. Wacko©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

arbeidstid kunne avspaseres etter eget ønske. Denne ordninga medførte mye ekstra arbeid med organisering og ble ikke brukt i 2010. Feltarbeiderne ble delt inn i 6 gravelag med 3-4 assistenter på hvert lag. Gravelagene hadde ansvar for å undersøke hver sine strukturer. Det ble lagt opp til at to og to gravelag kunne samarbeide og at assistentene vekslet mellom gruppene etter behov. På denne måten kunne tiden utnyttes best mulig når det var stans i arbeidet grunnet dokumentasjon og annet. Det ble også brukt assistenter fra gravelagene i funnmottaket ved behov. Det var til enhver tid to eller tre assistenter som jobbet i funnmottaket, i utgangspunktet var hver av disse assistentene der over flere uker i sammenheng. Feltassistenter som jobbet utendørs kunne også jobbe noen dager i funnmottaket dersom de hadde lettere sykdom eller skader.

HMS

Før oppstart i felt ble det utarbeidet en HMS-plan for prosjektet. Denne ble laget med utgangspunkt i HMS-planer for utgravingsprosjektene på Kveøya, Kvæfjord kommune og Tønsnes Havn, Tromsø Kommune, begge 2008. Feltledere hadde gjennomgått kurset ”Sikkerhet i felt” ved Tromsø Museum før feltarbeidet tok til. Ved oppstart i felt, både i 2009 og 2010, ble alle feltansatte satt inn i HMS-planen og retningslinjer for sikkerhet i felt. I 2010 ble det avholdt et førstehjelpskurs for alle i regi av Røde Kors. Det ble valgt to verneombud som sammen med prosjektledelsen utarbeidet en ”Sikker Jobb-analyse” for feltarbeidet. Dette skjemaet og HMS-planen ble distribuert til alle feltansatte. I HMS-arbeidet ble det i tillegg til retningslinjer fra Statoil lagt vekt på sikkerhet under båttransport til og fra felt (kap. 1.3). På grunn av det ulendte terrenget i området, både i felt og i 34

bevegelsesområdet mellom Skjærvika og Fjellvika, ble det utarbeidet tiltak for å sikre gangveier og stier. Statoil sørget for sikring av stien mellom vikene, med trapper, broer, rekkverk og merking av sti. I felt ble det lagt gangbroer over rullesteinene der dette var hensiktsmessig. Gangbroene ble sikret med netting slik at de ikke skulle være glatte. Andre tiltak som ble gjennomført var vaksinering mot stivkrampe av alle feltarbeidere i 2010. I sammenheng med en svineinfluensa-pandemi ble det satt opp dispensere med antibakterielt middel i feltbrakkene. Til tross for alle sikkerhetstiltak forekom det fall og små skader, og fokuset ble stadig rettet mot HMS. Feltarbeiderne ble gjentatte ganger bedt om å vise forsiktighet.

Etterarbeidet Oppstarten av etterarbeidet tok til like etter at feltsesongene var avsluttet, etter kun noen dager ferie for de fleste. Alle feltledere som skulle gjøre etterarbeid var ansatt fra 14. september 2009 til 13. eller 31. mars 2010 etter første feltsesong, og fra 27. september 2010 til 30. april 2011 etter andre feltsesong (tabell 1.2.3). I etterarbeidet ble det utført funnbehandling, bearbeiding av dokumentasjon, formidling og rapportskriving (kap. 3.5). Arbeid med beinmaterialet fra S5, digitalisering av planog profiltegninger og redigering av film pågikk i lengre perioder. De osteologiske analysene ble avsluttet i mai 2010. Redigering av film ble fullført i januar 2012. Hovedmengden av digitalisering av plantegninger pågikk helt fram til september 2012. Rapporter fra eksterne aktører ble ferdigstilt i løpet av 2012. Det ble også ansatt flere assistenter underveis i etterarbeidet, til funnbehandling, funnmerking, innlasting i databaser mm. I tillegg var tre skoleelever på utplassering, Trygve Karlsen, June Eriksen og Bjørn Aslak Juliussen, og de arbeidet i til sammen to uker for prosjektet. Sluttføring av prosjektet pågikk fram til 31.12.2012.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Figur 1.2.6. Gruppefoto, ansatte på etterarbeid 2010/2011 (foto: Mari Karlstad©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

1.3. Infrastruktur Det er uvanlig at arkeologiske rapporter beskriver prosjektets infrastruktur, men med bakgrunn i de omfattende logistiske utfordringene prosjektet sto ovenfor er det på sin plass å skildre noen av de største utfordringene. Denne kunnskapen kan være til nytte for fremtidige prosjekter, særlig i prosjektenes planleggingsfase, men også under selve utgravningen. Skjærvika/Fjellvika-prosjektet sto ovenfor flere praktiske utfordringer forut for den arkeologiske utgravinga. Et høyt antall feltarbeidere med påfølgende aktivitetsnivå tvang fram behov for en forutsigbar personaltransport og infrastruktur i felt. Ved utgravingsfeltet var prosjektet avhengig av feltbrakker, gangbroer, rekkverk og et effektivt system for leveranse av elektrisitet og vann, både saltvann og ferskvann. Det ble klarlagt at Statoil som tiltakshaver sørget de for den nødvendige infrastrukturen. De hadde også ansvaret for oppfølging underveis. Gjennom ukentlige møter og dialog ved behov mellom representanter for Statoil og Tromsø Museum ble det avklart hvilken infrastruktur som var påkrevd. En nærmere beskrivelse følger.

Figur 1.3.1. Landgangen i Skjærvika, med Melkøya i bakgrunnen (foto: Colin Amundsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Personaltransport Utgravingsfeltene i Skjærvika og Fjellvika var uten veiforbindelse og prosjektet var derfor avhengig av båttransport til og fra felt. Transporten av personell foregikk i to omganger. Første etappe besto i frakt med buss fra Meland til Havnevesenets gjestebrygge i Hammerfest sentrum. Dette ble besørget av innleide busser fra BussRing og Veolia. Etter at feltarbeiderne de siste ukene måte bytte overnattingsted til Skytterhuset i Baksalen startet transporten derfra. Fra gjestebrygga gikk turen videre med Arctic Seaworks båt ”Veslemøy” til Fjellvika. Landingen var planlagt å foregå ved betonglektere både i Fjellvika og Skjærvika, men på grunn av sterk strøm måtte lekteren i Skjærvika fjernes (se kap. 1.2). Den ble erstattet med en 20 m lang flytende landgang, av samme type som lå mellom lekter og fjære, og denne ble lagt slik at småbåter kunne legge til. Dette resulterte i at feltpersonell som jobbet i Skjærvika ble transportert mellom Skjærvika og Fjellvika med RIB, en lettbåt med kapasitet på 12 passasjerer. Ved flere tilfeller ble begge landgangene skadet av grov sjø, og de måtte derfor gjentatte ganger vedlikeholdes.

Figur 1.3.2. Båtene som fraktet personell, Veslemøy og RIB’en, bytter plass ved lekteren i Fjellvika. (foto: Johan-Terje Hole©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

35

Passasjerbegrensninger på ”Veslemøy” gjorde det nødvendig å dele transporten opp i to grupper. Dette var en utfordring siden feltpersonellet da måtte deles i to separate arbeidslag, hvor hvert lag nesten fylte kapasiteten til “Veslemøy”. I de tilfeller det var behov for få fraktet ut håndverkere, besøkende eller ekstra personell kunne dette by på problemer. Begrensningene ved transporten ble ei hindring for å kunne være fleksibel i forhold til feltarbeidernes arbeidstid. Det var derfor nødvendig å benytte egen gummibåt. Denne hadde en kapasitet på 6 passasjerer og ga prosjektet større grad av fleksibilitet. De ansatte hadde da mulighet til å ferdes fritt mellom vikene, men også til Hammerfest ved behov, uavhengig av fastsatt transport. På grunn av de vanskelige landingsforholdene i Skjærvika ble det etablert en gangvei mellom Skjærvika og Fjellvika. Traseen ble etablert i regi av Statoil. Ettersom stien gikk i et område med kupert terreng var det nødvendig å få den utbedret og sikret. NCC ble engasjert av Statoil for å etablere broer, trapper og rekkverk i de områdene som var mest usikre og utfordrende. Etter at sikringsarbeidet var gjennomført ble traseen godkjent av representanter fra Statoil, NCC og Tromsø Museum.

Figur 1.3.3. Eksempel på trapp og rekkverk som sikring av gangveien (foto: Anne Tømmervåg©Tromsø Museum – Universitetsmuseet)

og sørget i tillegg for kjøleskap, kaffetraktere, vannkokere, kaffe og te, samt at brakkene ble rengjort to ganger i uken av renholder fra ESS. I 2010 ble brakkeriggen i Skjærvika utvidet med et utvendig lomperom, tilrettelagt for tørking av vått og skittent tøy. Grunnen til dette var først og fremst behovet for mer plass da alle feltarbeiderne denne feltsesongen var samlet i Skjærvika.

Figur 1.3.4. Brakkerigg fraktes fra Melkøya til Skjærvika med helikopter (foto: Johan-Terje Hole©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Ferskvann Prosjektet var avhengig av ferskvann til funnvask, drikke og sanitær. Det var også viktig med tilførsel av ferskvann for å kunne skylle enkelte gjenstandstyper som ble funnet i såld. Området hadde ikke tilstrekkelig naturlig tilførsel av ferskvann. Arctic Seaworks hadde ansvaret for å transportere ferskvann til Skjærvika og Fjellvika. Dette ble gjort ved å fylle 500 l store tanker med vann og frakte de ut med RIB. Siden forbruket av ferskvann var stort og feltarbeidet var avhengig av dette ble det tidlig etablert rutiner for levering og drift. Det ble levert vann hver morgen samt at pumpene gjennomgikk daglig vedlikehold. I 2010 ble leveransen økt til rutinemessig flere ganger om dagen. Det ble forsøkt å samle ferskvann i sisterne fra bekken i Skjærvika, men fordi vannførselen var for lav mislyktes dette.

Brakkerigger Det ble etter hvert satt opp og innredet feltbrakker. I feltarbeidets andre uke ble det ved hjelp av helikopter fraktet inn brakkemoduler fra Melkøya, tre til Fjellvika og åtte til Skjærvika. NCC sto for fundamentering og praktisk tilrettelegging i og utenfor brakkene, blant annet utvendige trapper. I feltarbeidets fjerde uke var brakkene operative. Da var det etablert kontorer, rom for funnmottak og funnvask, lomperom, spiserom, og toaletter. Statoil innredet brakkene med nødvendige møbler, 36

Elektrisitet

Ettersom verken Skjærvika eller Fjellvika hadde tilførsel av elektrisitet via strømnettet ble løsningen for prosjektet å benytte dieselgeneratorer. I Fjellvika ble generatoren plassert på lekteren, mens generatoren i Skjærvika var plassert i nedre del av vika. Strøm fra generatorene ble brukt til å drifte brakkene; belysning, oppvarming, varmtvannsbereder, PC-er, kjøleskap, kaffetraktere, vannkokere, men ikke minst til pumping av

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Figur 1.3.5. Tre beholdere med ferskvann og pumper, nederst i Skjærvika (foto: Anne Tømmervåg©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

ferskvann og såldevann, og til lading av verktøy for bruk i etablering og vedlikehold av gangveier, såldestasjoner m.m.

Det ble etablert elektriske pumper i begge vikene. I 2009 leverte pumpa i Skjærvika saltvann til en såldestasjon som var 4 moh., mens pumpa i Fjellvika pumpet saltvann til to såldestasjoner som begge var ca. 7 moh. Etter å ha hatt en del problemer i 2009 ble det i 2010 satte inn flere pumper. Dette gjorde at trykket ble bedre samt at systemet ble mer driftssikkert. Prosjektet opplevde en del stans i første periode av andre feltsesong. De fleste stansene var forårsaket av krevende værforhold med grov sjø, og ikke minst stormflo. Pumper, vannrør og oppkobling ble levert av rørleggerfirmaet Jonassen Rørservice AS, og de bisto også ved reparasjoner og vedlikehold underveis. Ansvaret for innkjøp og oppfølging av pumper til såldevann ble overtatt av Statoil i 2010.

Figur 1.3.6. Dieselgenerator og dieseltank i Skjærvika (foto: Johan-Terje Hole©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Såldevann Tromsø Museum tok på seg ansvaret for etablering og drift av såldepumper. Ettersom det verken var elektrisitet eller ferskvann i området ble dette en stor utfordring for prosjektet. Det ble tidlig avklart at man måtte pumpe opp saltvann fra sjøen. Dårlig erfaring med pumping av saltvann med små bensinaggregater på Melkøyaprosjektet gjorde at man søkte andre alternativer. Etter anbefalinger fra rørleggere ble det valgt å benytte elektriske pumper. Disse pumpene er selvregulerende slik at de kun pumper ved behov. De har også den egenskapen at de kan levere 400 liter vann per minutt, noe som var svært nyttig siden sålding av jordmasser krever store mengder vann. Bakdelen var at de ikke var laget for å pumpe saltvann, og de holdt derfor bare en sesong.

Figur 1.3.7. Den øverste såldestasjonen i Skjærvika, med slanger og pumpe (foto: Johan-Terje Hole©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

37

Evakueringsveg Statoil etablerte en evakueringsrute ut av området i tilfelle dårlig vær eller andre problemer med transport fra utgravingsfeltet. Traseen ble lagt over fjellet og markert med neonfargede pinner. Ved en eventuell evakuering ville personell kunne hentes på Storfjellet med biler. Kart over ruten ble laget av Statoil og hengt opp lett tilgjengelig i feltbrakkene (figur 1.3.8). Traseen ble gått opp av representanter fra Statoil og Skjærvika/Fjellvika-prosjektet. Det ble ikke behov for å bruke evakueringsvegen i løpet av feltsesongen.

Fasiliteter på Meland Innkvartering av feltpersonell ble gjort på Statoils boligrigg på Meland. Her hadde hver person egen leilighet bestående av soverom, bad, entre, stue og kjøkken. På brakkeriggen var

det også tilgang til felles vaskerom og badstue. De gode boligforholdene var en positiv faktor og en stor fordel varigheten på feltsesongene tatt i betraktning. I de siste to feltukene av 2010-sesongen ble alle feltarbeiderne flyttet fra boligriggen på Meland til Skytterhuset hotell i Baksalen sentralt i Hammerfest. På boligriggen på Meland fikk vi også tilgang til to ekstra leiligheter. Den ene ble innredet til kontor med stasjonære PC-er, printer og annet utstyr. Den andre leiligheta ble brukt til møterom og i sosiale sammenhenger. Prosjektet disponerte også et skur på Meland, for lagring av funn, prøver og utstyr. I 2010 ble skuret innredet med bord, stoler, belysning og varme slik at man kunne jobbe med behandling av funn og prøver her. Utenfor skuret ble det ordnet med vann for vasking av funn, trekull og utstyr.

Figur 1.3.8. Kartet med avmerket evakueringsrute.

38

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

2. LOKAL KONTEKST 2.1. Lokalisering, topografi og vegetasjon Lokalitetene ligger under det som nå er gnr./bnr. 20/7 i Hammerfest kommune, Finnmark fylke. De to vikene Skjærvika og Fjellvika ligger i et veiløst område, omtrent 4 km nordvest for Hammerfest sentrum. Området er lokalisert på Kvaløya, på nordøstsiden av Melkøysundet, og fra vikene er det utsikt mot Melkøya med gassanlegget. Videre utover mot nord og vest er det sikt mot Sørøysundet og åpent hav i nord-nordvest. Melkøysundet er mellom 350 og 800 m bredt. Avstanden mellom Skjærvika og Fjellvika er ca. 400 m i luftlinje. Begge vikene ligger som lune strandsoner mellom områder med skrenter og klipper som stuper bratt ned i havet på begge sidene av hver vik (figur 2.1.1). Fra nederst i Skjærvika går en dal innover, fra ei rullesteinsfjære med hodestore rullestein. Dalen er omtrent 150 m lang, med et relativt flatt terreng i det meste av området. Det flate partiet er 25-50 m bredt, og arealet ca. 4420 m2. Terrenget skråner lett oppover mot nordøst, til 14 moh., og 107 m fra fjæra stiger terrenget bratt opp til 18 moh. Her oppe ligger en terrasse som delvis omslutter de innerste delene av daldraget. Terrassen er klarest

i nordøst og øst. Videre nordøstover fra terrassen fortsatte daldraget, med et myrlendt område hvor det rant en liten bekk ned mot Skjærvika. I nordvest endte terrassen inn mot berget som steg nokså bratt opp. Sør for dette berget, vest for flata i Skjærvika, fortsatte et flatt platå på omtrent samme høyde som terrassen. Dette flate partiet ligger på toppen av en bergrygg. Nord på flata er sporene av et gammelt torvuttak. Nord for torvuttaket stiger terrenget, og i nordvest er det ei dyp kløft ned mot havet. Mot vest og nordvest er det utsyn mot åpent hav. Fra platået er det også god utsikt over både Melkøysundet i sør og Sørøysundet i vest, og det åpne terrenget rundt gjør at området er utsatt for mye vind. På flata nede i Skjærvika er det ly for vær og vind, men området er likevel noe mer utsatt en Fjellvika. Inntil bergryggen i nordvest er det en lav voll med store rullesteiner, ca. 0,5 m-1 m store, denne strekker seg 43 m oppover fra fjæra. Den nordvestre bergveggen i Skjærvika består av ei jevnt bratt bergflate hele veien oppover, kun oppdelt av et søkke eller en bergsprekk omtrent midt på. Bergveggen i sørøst er mer ujevn og opprevet. Den nordøstlige delen er ei gresskledt skråning, området sør for denne er preget av

Vedhammaren

Fjellvika

Skjærvika Melkøysundet Ekvidistanse. 5 meter

Figur 2.1.1. Topografisk kart av Melkøysundet med strukturene i Skjærvika og Fjellvika avmerket (illustrasjon: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet) SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

39

Figur 2.1.2. Skjærvika før avtorving, sett mot vest (foto: Johan-Terje Hole©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

klippeframspring og store steinblokker. Helt i sør danner berget et platå før terrenget stiger videre opp mot fjellet i øst. Fjellvika er et mindre område enn Skjærvika, og er mer kupert. Det flate partiet strekker seg langs strandkanten og er orientert nord-nordvest – sør-sørøst. Fjellvika er ca. 125 m bred. Fra sjøen og opp til skrenten i nord er det i gjennomsnitt 50 m. Bratte skrenter med steinblokker og rasur

omkranser vika. Bak skrentene stiger fjellet i nord og i øst. To bergrygger strekker seg ned mot havet i den nordvestlige delen av vika. Spredt over de flate partiene ligger steinblokker opp mot 2 m høye. Området helt i sørøst preges av mange og store steinblokker. De bratte skrentene og fjellpartiet over gjør at Fjellvika er godt skjermet for vind fra de fleste retninger, og er et svært lunt sted å oppholde seg på.

Figur 2.1.3. Fjellvika sett fra fjellet i nord (foto: Anne Tømmervåg©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

40

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Figur 2.1.4. Melkøysundet med Melkøya til venstre, og Skjærvika og Fjellvika til høyre. Øverst i bildet ses Sørøya og Sørøysundet. Bildet er tatt mot nordvest (foto: Anne Tømmervåg©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Skjærvika er siste vik med gode landingsforhold før det åpne havet på vestsiden av Kvaløya, og det er relativt kort avstand til åpne havområder nord for Sørøya. To skjær ligger i sundet ved Skjærvika, bare et par meter høye. Her er det også en grunne på tvers av sundet som ved lavvann sperrer for havdønninger. Det er en dypere renne mellom Melkøya og grunnen som sammen med andre dybdeforhold fører til vanskelige strømforhold. Sundet er ca. 50 m dypt på det dypeste, i den sørlige enden. Både strømforholdene i Melkøysundet og den korte avstanden til storhavet gjør området attraktivt i forhold til at det gir god tilgang på fisk og andre marine ressurser. Området som helhet preges av lite vegetasjon. Bergknausene er for det meste uten vegetasjon, kun dekket med lyng og mose på toppen. De flate partiene i begge vikene var lyng- og gressbevokste. Øvre deler av Skjærvika var dekket av et tykt lag torv og myr. I Fjellvika vokser det bjørk i bratte partier rundt vika. Skjærvika er helt uten trær.

2.2. Tidligere undersøkelser i området Vest-Finnmark og området ved Sørøysundet er i nordnorsk målestokk en region hvor det er gjennomført mange arkeologiske undersøkelser. Med sine utgravninger i 1930 og i 1956, var henholdsvis Gutorm Gjessing og de danske arkeologene Per Sørensen og Ebbe Lomborg de første til å gjøre arkeologiske undersøkelser i dette området. De påviste grupper av hustufter fra yngre

steinalder som var lokalisert på strandterrasser. Resultatene vakte interesse hos Tromsø Museums arkeolog Povl Simonsens som søkte Norges Almenvitenskapelige Forskningsråd om midler for en arkeologisk og botanisk ekspedisjon. Da søknaden ble innvilget hadde Tromsø Museum i 1962 midler til å stille med forskningsfartøyet “Aserias” for en tre ukers registreringsreise. 40 ulike steder på Sørøya ble besøkt, og ca. 400 hustufter fra yngre steinalder ble registrert. Det var foranledningen til det som ble en serie undersøkelser, fra 1962 til 1973 (Simonsen, 1996:3). Allerede første året, i 1962, startet utgravninga av ei tuft fra yngre steinalder i Skippernesbotn (figur 2.2.2). Året etter var fokuset rettet mot Sørøyas sørlige del. Her var det færre kulturminner, og Simonsen mente menneskene i yngre steinalder hadde foretrukket Sørøyas indre del og Sørøysundet. Undersøkelsene fortsatte derfor fra 1964 til 1968 i Sandbukt som ligger på Sørøyas østre langside. Her ble det påvist gjenstandsfunn fra eldre steinalder, men også bosetningsspor fra yngre steinalder og vikingtid/middelalder (Simonsen, 1996:226). Samtidig med Sandbukt ble det også gjort mindre utgravninger på Langstrand i 1965, Slettnes i 1966, og på Vatnan fra 1967 til 1969. Simonsens undersøkelser på Slettnes resulterte i at seks tufter ble undersøkt, fra yngre steinalder og tidlig metalltid (Simonsen, 1991:157). På Vatnan ble det påvist bosetningsspor fra eldre steinalder og frem til tidlig metalltid (Simonsen, 1996:161).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

41

Figur 2.2.1. Arbeidsbilde fra utgravingene i Sandbukt i 1965 (foto: Povl Simonsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Fra 1971 til 1973 valgte Simonsen å rette fokuset mot Hellefjord, hvor det var kjent 32 tufter fra registreringene i 1962. Undersøkelsene resulterte i at man ble oppmerksom på en omfattende bosetningsaktivitet i yngre steinalder. Foruten karakteristiske, nord-skandinaviske skifergjenstander ble det funnet flint fra SørSkandinavia og Russland, samt en ravperle som trolig har sin opprinnelse i Danmark (Simonsen, 1996:3). I forbindelse med sin magistergradsavhandling gjennomførte også Reidun Laura Andreassen undersøkelser ved Hellefjord ytre og Hellefjord midtre, i henholdsvis 1981 og 1982 (Andreassen, 1985:30). Andreassen hadde fokus på aktivitet i yngre steinalder. Hun ledet også gårdshaugundersøkelsene sør på Sørøya, i Breivik i 1994 og på Sørvær i 1995 og 1996. Ved undersøkelsen av gårdshaugene på Sørøya ble det i de dypeste lagene blant annet funnet asbestkeramikk. Med bakgrunn i Statoils planer om et ilandføringsog nedkjølingsanlegg for gass gjennomførte Tromsø Museum kulturminneregistrering på Slettnes i 1988. Det ble da overflateregistrert 190 strukturer. De påfølgende undersøkelsene fra 1991 til 1993 var i sin 42

tid den største arkeologiske utgraving i Nord-Norge. Undersøkelsen på Slettnes står på mange måter i en særstilling da dette prosjektet var det første til å avdekke en vedvarende bosetningsaktivitet fra eldre steinalders første periode frem til nyere tid. I alt ble 86 strukturer undersøkt (Hesjedal, Damm, Olsen, & Storli, 1996). Dette mangfoldet gjorde det mulig å etablere et innblikk i de materielle og kulturelle endringene over svært lange tidsrom. Resultatene har vært sentrale i å forme kronologien og dagens forståelse av Finnmarks forhistorie (Olsen, 1994). Ti år etter oppstarten på Slettnes ble det innledet et nytt arkeologisk prosjekt på bakgrunn av Statoils planer, nå på Melkøya, på den andre siden av Sørøysundet. I 2001 startet utgravingene i Nordmannsvika (Hesjedal et al., 2009). Her ble det i alt undersøkt 20 strukturer. Utgravningen påviste størst aktivitet i yngre steinalder, men det var også spor fra eldre steinalder og tidlig metalltid. Litt lavere i terrenget lå et mindre utgravningsfelt, Kilden. Her ble det funnet bosetningsspor fra tidlig metalltid. Første utgravingssesong ble det også påbegynt undersøkelser i Sundfjæra. I tillegg var det en mindre undersøkelse på Meland på Kvaløya. Den bekreftet aktivitet i fra to perioder, representert ved et ildsted fra yngre steinalder og funn fra siste del av tidlig metalltid (Hesjedal et al., 2009). I 2002

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

±

CRV 2012

Ekvidistanse: 20 meter

10

0

n

orde

vikfj Gam

Km

Ak ka

rfjo

Skarvfjordhamn Hønseby

n

den fjor

n

M

Langstrand

Kirkegårdsbukt FORSØL

or de

Hellefjord

elk

øy su

nd Skjærvika et Fjellvika Normannsvika

Låtret Sandbukt

Kv alfj

Sa

nes

nd

per

øy fj

Skip

or de n

rde

Bo r Skippernesbotn vika

Sundfjæra

Kuvika Langstrandfjorden

Meland

ttn Slettnes esfj ord en

RYPEFJORDEN

nd

Sle

KVALØYA

Kirkegårdsøya

Sø

S

røy su

A ØY R Ø

et

HAMMERFEST

Hamnfjorden

SEILAND

Str a

um

en

Figur 2.2.2. Oversikt over arkeologiske undersøkelser ved Sørøysund og på Kvaløya (kart: Christian Roll Valen©Tromsø MuseumUniversitetsmuseet).

var utgravningen konsentrert til Sundfjæra. Der ble det funnet 19 tufter, 15 ildsteder, 3 røyser/graver, 2 hellegroper og flere aktivitetsområder. Aktiviteten i dette området strakk seg fra eldre steinalder og frem til jernalder. Sundfjæra var et langstrakt dalsøkk, som kunne minne om Skjærvika både når det gjelder arkeologi og topografi. Undersøkelsene på Melkøya var de første i Nord-Norge som benyttet seg av maskinell avtorving i stor skala. Til sammen 7293 m2 ble avdekket. I regi av prosjektet “Fotefar mot nord” foretok Håvard Dahl Bratrein og Reidun Laura Andreassen i 1995 undersøkelser i Kirkegårdsbukt på Forsøl i Hammerfest. Her ble det påvist bosetningsaktivitet fra yngre steinalder og frem til nyere tid (Bratrein, 1996). Publikasjonen som kom i ettertid hadde særlig fokus på jernalderbosetning med hellegroper og mangeromstufter fra middelalder. I forbindelse med forskningsprosjektet “Overgangen til kristen samisk gravskikk etter 1600” gjennomførte Asgeir Svestad arkeologisk

utgravning på Kirkegårdsøy i Hammerfest i 2005 og 2006. Dateringer fra de fire undersøkte gravene tyder på at kirkegården var i bruk fra 1400 til omlag 1750 e.Kr. (Svestad, 2006, 2007).

2.3. Registreringer og forundersøkelse i Skjærvika og Fjellvika De tidligste kulturminneregistreringene i Skjærvika ble utført i 1977 i forbindelse med ØK-registreringer i området. Det ble da registrert 10 strukturer i Skjærvika. Ved forundersøkelsen til Melkøyaprosjektet ble det også i 1998 gjort overflateregistreringer i Skjærvika, og da ble det registrert 14 strukturer (Gil et al., 2006:8). Det ble utført grundige forundersøkelser i Skjærvika og Fjellvika i juli 2005. Disse ble utført av Tromsø Museum på oppdrag fra Finnmark Fylkeskommune. Dette var første gang det ble

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

43

gjort arkeologiske registreringer i Fjellvika. Det ble registrert 35 strukturer og 6 lokaliteter i Skjærvika, og 11 strukturer og 2 lokaliteter i Fjellvika. I tillegg til dateringer ble det utført egne analyser av osteologisk materiale og middelalderkeramikk (Gil et al., 2006:68-69, 94-98). Forundersøkelsen ble utført ved hjelp av sjakting, sondering med jordbor og graving av prøvestikk og prøveruter i stort omfang. I tillegg ble aktuelle områder overflateregistrert. I øvre deler av Skjærvika, samt nordlige av flata ble det brukt gravemaskiner for å fjerne tykke og våte torvmasser. I øvre deler av Skjærvika ble det ut fra stratigrafiske forhold antatt at det kunne finnes lag som var overleiret ved tapestransgresjonen (Gil et al., 2006:29). I det midtre området av flata i Skjærvika, mellom S19 i nord, S15 i øst og S13 i sør, ble det ikke registrert strukturer i overflata. En rekke prøvestikk ble tatt her, og i flere av disse var det funn og kullag (Gil et al., 2006:50-55). Lenger sør på flata ble det registrert en del groper og fordypninger. Noen av disse ble sjaktet. Flere av strukturene her ble antatt å være hellegroper (Gil et al., 2006:60-62). Et stort tuftekompleks i nedre deler av Skjærvika ble antatt å bestå av flere strukturer fra nyere tid, med en antatt datering mellom 1600 og 1800 e. Kr. I forbindelse med forundersøkelsen ble derfor historiske kilder gransket og lagt til grunn for en tolkning av strukturen, uten at man fant noe konkret

44

om bebyggelsen i Skjærvika (Gil et al., 2006:70). Dateringer tatt i lag i bunnen av strukturen viste aktivitet i jernalder, og det ble antatt å kunne ha vært en mulig sammenhengende bruk av området fra jernalder til nyere tid (Gil et al., 2006:72). Se fleste av de 13 registrerte strukturene i Fjellvika ble prøvestukket. Lokalitet 12 ble antatt å være et overleiret aktivitetsområde fra eldre steinalder, ettersom det ble funnet litisk materiale under tykke lag med rullesteiner (Gil et al., 2006:88). En struktur (5) ble antatt å være ei hellegrop, mens de 4 nederste strukturene (1-4) ble antatt å være moderne (Gil et al., 2006:73). Disse ble ikke prøvestukket. I strukturene 7 og 8 helt nord i Fjellvika ble det registrert intakte kulturlag, og i 7 ble det registrert en sekundær bruk av tufta i form av en indre vegg (Gil et al., 2006:80) Et flertall av strukturene i Skjærvika og Fjellvika kunne dateres til steinalder og tidlig metalltid, men en god del strukturer var etter forundersøkelsen antatt å tilhøre jernalder. Dateringer viste at strukturene hadde vært relativt strandbundne, med de eldste øverst i terrenget, og de yngste nærmest dagens strandlinje. Resultatene fra tidligere undersøkelser, og spesielt fra forundersøkelsen i 2005, ga et solid grunnlag for de arkeologiske utgravingene som startet i Skjærvika og Fjellvika i 2009.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

3. DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE, FELTMETODER 3.1. Problemstillinger og prioriteringer Målsettinga for de arkeologiske utgravingene i Skjærvika og Fjellvika var å undersøke mest mulig av de registrerte kulturminnene i henhold til prosjektplanen (Helskog & Ramstad, 2009:8,16). Prioriteringer tok utgangspunkt i vurderinger i planen. Periodene tidlig metalltid og eldre jernalder, mer spesifikt siste årtusen f.Kr. og første årtusen etter Kr.f. er perioder det var ønskelig å fokusere på da det ikke foreligger særlig mange resultater fra disse periodene fra før. I tillegg var det ønskelig med et fokus på aktiviteter og strukturer fra eldre steinalder, spesielt i områder som var antatt å kunne være overleiret, fra tiden før og under tapes maksimum. For undersøkelsene i 2009 og 2010 ble det derfor prioritert å grave større deler av strukturene fra disse periodene. Andre strukturer, for eksempel steinaldertufter, skulle nedprioriteres, og dermed undersøkes med mindre omfattende metoder, som sjakting eller partiell utgraving. De strukturene som ble prioritert for totalgraving grunnet forventet datering til eldre steinalder var

S31 og S32 (se appendiks 1 og kart figur 3.1.2). S20 og S27 ble prioritert av tuftene fra yngre steinalder, men disse ble på grunn av tidsmangel i utgravingas siste fase nedprioritert til fordel for strukturer fra eldre steinalder. Av strukturer med datering til tidlig metalltid ble S15, F7, F8 og F10 prioritert (se kart figur 3.1.3). Tuftene S10, S12 og S13 ble prioritert høyt som antatte strukturer fra eldre jernalder, i tillegg ble hellegropa S9 totalgravd. Generelt ble hellegropene og områdene rundt sett på som viktige å få mest mulig informasjon ut av. Det ble valgt å grave de fire hellegropene som lå på rekke i Skjærvika, S9, S7, S5c og S56, på forskjellige måter for å få best mulig dokumentasjon uten å totalgrave alle. Den store tufta fra moderne tid som lå nederst i Skjærvika, S5, ble også totalgravd. Til sammen var det 12 strukturer som ble totalgravd. Prioriteringene som ble gjort omfattet størst mulig andel av utgravd areal for hver struktur, men også andre typer undersøkelser og dokumentasjon. Det ble tatt omfattende sett med jordprøver i strukturene som ble totalgravd i Skjærvika. Ekstra dokumentasjon, som mikrotopografiske målinger med totalstasjon ble gjort i F8, S5, S9, S20, S25, S27, S31 og S32, og opptak med såkalt timelapse,

Figur 3.1.1. Avtorvet område i Skjærvika (foto: Anne Tømmervåg©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

45

150

160

170

180

190

200

210

220

230

240

250 37

31

36

30

24

Avtorvet område

23

29

22

19

17

25

S22

tre n ord

S27 S19

S18

S44 S50

S23

S33

S13

S17b S17

S53

7

8

470

10

S11 S54 S57 S36 S51 S9 S8 S42 N edr S7 en S37 S59 S5c ord S56 S29

S39 S12 S10 S52 S58

S24

480

5

S14

20

S46 S47

S48

S49

S4

500

19

S16

500

Midtre

490

S30

510

S15

480

14

510

12

13

18 17 16 15

S38 19

S55 490

S34

11

520

520

530

S20

Mid

CRV12

9

470

540 530

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

13

12

±

S28

S21

540

b S32

14

20

26

Rullestein i strand

550

a S32

16 15

Meter

560

20

29

S31

Berg

550

Øvre

18

32 31

28

Stor stein og rasblokk

33

21

30

560

25 Steinur og stormvoll

0

570

28

27 26

570

34

Hav

35

27

580

Struktur

580

140

6

Nedre

S26

S4

450

S2b S1a

460

S6

S5

S3 S2a

5

450

460

S25

4

440

440

3

2

1

140

430

430

7

150

160

170

180

190

200

210

220

230

240

250

Figur 3.1.2. Oversiktskart over Skjærvika med strukturene og inndeling i områder (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

sammensatt av fortløpende foto tatt av F7, S5, S9 og S20 (se kap. 3.4). Som følge av prioriteringene i felt ble også disse strukturene bredere og mer 46

detaljert beskrevet i rapporter, og materiale og dokumentasjon for arkiv er mer omfattende.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

I de tilfellene der strukturer og aktivitetsområder ikke ble totalgravd, ble det lagt vekt på å få mest mulig informasjon ut av den partielle undersøkelsen. En lang rekke strukturer ble partielt utgravd, i Fjellvika var dette F25, F27, F16, F14, F15, F17, F23 og F6, og i Skjærvika S19, S45, S50, S14, S57, S7, S5c og S56. Øvrige strukturer ble undersøkt først og fremst ved hjelp av sjakter eller prøveruter. Se kapittel 3.2. for detaljer om utgravingsmetode for de forskjellige prioriteringene. Ifølge prosjektplanen var det også ønskelig å bruke ressurser på å undersøke områder utenfor og mellom strukturene, for å finne spor etter eventuelle utendørs aktivitetsområder, samt aktiviteter i tilknytning til hellegropene (Helskog & Ramstad, 2009:16). Alle områder der det var mulig å komme til med gravemaskin ble derfor flateavdekket, og flere områder utover dette ble avtorvet med spade (figur 3.1.1). Torva ble fjernet fra praktisk talt fra alle de flate partiene i Skjærvika og Fjellvika. Store deler av de avdekkede områdene ble også finrenset. På denne måten kunne funnkonsentrasjoner, kullag og strukturer som groper og ildsteder som ikke var synlige på torvoverflata oppdages. Gjennomføringen av de arkeologiske utgravingene i 2009 og 2010 tok utgangspunkt i rapporten fra forundersøkelsene. Prioriteringer ble bl.a. gjort ut fra de dateringer som forelå i rapporten (Gil et al., 2006). Skjærvika ble på samme måte som i 2005 inndelt i Øvre, Midtre og Nedre (figur 3.1.2). De nordlige delene av Skjærvika Midtre og Skjærvika Nedre ble skilt ut som egne områder. Det ble i tillegg brukt tilsvarende inndeling av Fjellvika, i Østre og Vestre (figur 3.1.3). Koordinatsystemet tok utgangspunkt i det som ble satt opp under forundersøkelsene og de samme fastpunktene ble benyttet (se kap. 3.3.). Nummerering av strukturer fulgte samme system som i 2005, og nummeret for de som var registrert ble beholdt for hver enkelt struktur. Systemet for nummerering ble likevel brukt på en litt annen måte. Der det i 2005 ble skilt mellom lokalitet og struktur ble det under utgravingene brukt en fortløpende nummerering uavhengig av om kulturminnet var en struktur eller et aktivitetsområde. Formålet med dette var å unngå dobbel nummerering som kunne skape forvirring og sammenblanding. Til forskjell fra i 2005 ble det i 2009 og 2010 satt bokstavene S og F foran nummeret, der S står for Skjærvika, og F for Fjellvika. På denne måten ble strukturer benevnt for eksempel S5, S33, F26 og

F7. Undernummerering av strukturer (a,b,c osv.) brukte vi i hovedsak i de tilfellene der strukturer og kulturlag lå vertikalt i forhold til hverandre, altså over hverandre på samme sted, men tydelig var spor etter aktiviteter fra forskjellige perioder (for eksempel F7a og F7b eller F24a og F24b). På dette området var det utfordrende å være konsekvent i nummereringa, da det ikke alltid var åpenbart ved utvelgelse av strukturnummer hvordan de forskjellige strukturene og aktivitetene hang sammen i tid. Et av avvikene her er S32a og b (se kap. 4.7), disse ligger ikke helt på samme sted, og viste seg å være noenlunde samtidig. Også S5c avviker fra systemet, og har beholdt sin nummerering fra forundersøkelsen (kap. 4.3). I tillegg har mange strukturer flere avgrensede bruksfaser uten at det har resultert i at strukturen har fått en bokstav tilføyd. Strukturene S58 og S59 følger heller ikke mønsteret, da de har fått forskjellig nummer selv om de er plassert over hverandre. Et annet avvik er F12 som er sammensatt av mange typer aktiviteter til forskjellig tid (kap. 4.1). F12 er et større område i Fjellvika der flaten rett under torv er benevnt F12a, mens den aktiviteten som var forventet å dukke opp under tykke lag med rullestein ble kalt F12b. Enkeltstrukturer som dukket opp på flata fikk nye strukturnummer (for eksempel F16, F17 og F18), og F12a fungerte etter hvert som en samlebetegnelse for disse aktivitetene. Området omfattet de strukturene som lå på flata slik den ble avgrenset i 2005, mens strukturene sør for denne (F23 og F24) ikke regnes som en del av F12. Med bakgrunn i Riksantikvarens retningslinjer for budsjettering av arkeologisk utgraving, punkt 1.2. der det legges vekt på at tiltakshaver ikke skal dekke forskning på materialet, er det i denne rapporten med tilhørende arkivmateriale fokus på å legge fram de innsamlede data og presentere selve resultatet av undersøkelsen. Målet er å presentere resultatene på en slik måte at det legges til rette for å bruke materialet i videre forskning. Den store mengden av data og resultater er arkivert på en oversiktlig og ryddig måte i databaser og arkiver. Hovedvekten av rapporten inneholder en detaljert og mest mulig korrekt beskrivelse av de enkelte strukturene (kap. 4), i tillegg til beskrivelse av metode og prioriteringer (kap. 3). Et oppsummerende kapittel (kap. 5) inneholder en sammenfatning av resultatene fra de forskjellige periodene uten at det er gjort omfattende sammenligninger med et større geografisk område. Det ble dessuten vurdert som å være for omfattende i

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

47

620 27

Struktur

30 29

21

Steinur

19 17

Stor stein og rasblokk

16

t

Berg

15

tuf

Rullestein uten torv

280

F8

14 3 1

0

270

20

±

12

mø F8 dd ing

290

290

18

Hav og bekk

20

F25

28

Avtorvet område

F7b

280

21

610

26

25

24

22

F9

600

300

590

Meter UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

CRV12

270

580

22

570

23

300

560

F7a

F15

11

260

F6

F17 F22

260

F16

F14

10

F12

9

F27

250

F23b

F10 8

F23a

250

F19

F24b

F24a

240

F5

F13

F11

240

7

F21

6

F4

F3

230

230

5

F2 4

3

F26

220

220

2 1

560

570

580

590

600

610

620

Figur 3.1.3. Oversiktskart over Fjellvika med strukturene og inndeling i områder (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

denne sammenhengen å skulle drøfte og sette resultatene inn i en større sammenheng ettersom 48

kulturminnene i Skjærvika og Fjellvika omfattet de fleste perioder av forhistoria.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

210

210

F1

3.2. Utgraving og dokumentasjon Utgravinga ble gjennomført med standard gravemetode som ved tradisjonell steinaldergraving, med utgangspunkt i dokumentasjonsstandarden utarbeidet av Melkøyaprosjektet (Ramstad, 2002). Dette omfattet bl.a. bruk av koordinatsystem og inndeling i stratigrafiske lag. I tillegg ble det benyttet ”Single Context” som utgravingsmetode, i kombinasjon med rutesystemet og graving av sjakter. Strukturer med dateringer til steinalder og tidlig metalltid ble for en stor del gravd ut etter standard stratigrafisk metode, mens yngre strukturer ble undersøkt med Single Context. For å få en helhetlig framgangsmåte og dokumentasjon i prosjektet ble det forsøkt å tilpasse de to metodene til hverandre, med vekt på kontekster/stratigrafiske lag, oppdeling i graveenheter og innmåling i forhold til rutenettet i koordinatsystemet. Prosjektplanen la til grunn at dokumentasjonsstandarden fra Melkøya-prosjektet skulle følges i valg av utgravingsmetoder (Helskog & Ramstad, 2009:7). Før feltsesongen 2009 var det ønskelig å lage en forenklet beskrivelse av feltmetodene, som ville egne seg bedre til daglig bruk i felt. Denne feltmalen skulle ta utgangspunkt i dokumentasjonsstandarden, men med enkelte tilpasninger og endringer i metodevalg. Grunnet svært kort tid til forarbeid lot dette seg ikke gjøre før oppstart av feltsesongen 2009 (se kap. 3.7). Dokumentasjonsstandarden fra Melkøyaprosjektet ble derfor distribuert til gravelederne ved oppstarten i 2009, og feltmaler ble utarbeidet underveis i feltsesongen. De følgende avsnittene tar for seg feltmetodene brukt under utgravingene i Skjærvika og Fjellvika i feltsesongene 2009 og 2010.

Koordinatsystem Det ble opprettet et felles koordinatsystem for Skjærvika og Fjellvika, med utgangspunkt i det samme koordinatsystemet som ble satt opp ved forundersøkelsene i 2005. Den eneste endringen som ble gjort var å legge til 400 m på y-koordinatene, for å unngå negative koordinater i Fjellvika. Fastpunktene ble satt ut og kontrollmålt med totalstasjon (se kap. 3.3.). Koordinatsystemet var vendt slik at x-verdiene økte mot øst, og y-verdiene mot nord. Rutenettet lå noe skrått i forhold til kompassretningene, slik at nord i koordinatsystemet pekte mot nord-nordøst. I felt

ble benevning av himmelretninger for enkelthets skyld tilpasset retningen av koordinatsystemet, slik at nord ble benyttet i stedet for nord-nordøst. Dette ble gjort for å lette språkbruken omkring retninger. Eksakte himmelretninger ut fra kompassretning ble kun brukt i forbindelse med fotografering. Denne doble bruken av himmelretninger kunne skape noe forvirring. I rapporten er dette rettet opp slik at himmelretninger benevnes i overensstemmelse med kompassretningene.

Figur 3.2.1. Eksempel på koordinater og rutegraving. Raymon Skjørten Hansen, Kristine Haugen og Heidrun Stebergløkken graver i S15 (foto: Anne Tømmervåg©Tromsø Museum Universitetsmuseet).

Koordinatsystemet var basert på ruter 1 x 1 m store, der det sørvestlige punktet markerte koordinatet (figur 3.2.1). Punktene for hver femte meter ble markert i felt med røde trepinner som ble merket med de aktuelle x- og y-koordinatene. Meterrutene ble målt inn med måleband som ble strukket mellom 5-meterspunktene, og de ble markert med spiker der dette var mulig, og noen steder med strikk for å lette gravearbeidet. Hver rute ble delt i fire kvadranter på 50 x 50 cm, med benevningene NV, NØ, SV og SØ ut fra himmelretningene i koordinatsystemet. Hver kvadrant utgjorde i sammenheng med stratigrafiske lag den minste graveenheten.

Stratigrafi Det ble benyttet stratigrafisk graveteknikk, i kombinasjon med mekaniske lag. Hvert sjikt med homogen masse ble gravd separat som eget stratigrafisk lag. Et stratigrafisk lag innenfor en kvadrant var minste graveenhet, og utgangspunkt for funninnsamling. Det var en målsetting at hvert stratigrafiske lag skulle bli dokumentert i vertikal og horisontal utstrekning. Lagene fikk nummer fortløpende etter hvert som de ble påvist, med tall, 1, 2, 3 osv. Lagenes sammensetning og konsistens

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

49

ble beskrevet på graveskjema og tegninger. I de tilfellene der det stratigrafiske laget var mer enn 5 cm tykt ble laget delt inn i mekaniske lag. Som en hovedregel gravdes mekaniske lag i 5 cm tykkelse, alternativt 10 cm eller mer i rullesteinsmasser der steinenes størrelse tilsa at dette var hensiktsmessig. Mekaniske lag ble nummerert med store bokstaver, A, B, C osv. i tillegg til nummeret på det stratigrafiske laget de ble funnet innenfor. Stratigrafiske lag tilsvarer i prinsippet kontekster i bruken av single context, med visse unntak.

Single Context For strukturer som var antatt å være yngre enn steinbrukende tid ble det i Skjærvika benyttet ”Single Context” som gravemetode. Metodene i felt baserte seg på feltmaler og erfaringer fra andre utgravinger der det var blitt benyttet Single Context (London, 1994; Lucas, 2003). Prinsippene er i utgangspunktet de samme som for stratigrafisk graving, men stratigrafiske lag benevnes som kontekster. En kontekst blir definert med utgangspunkt i den menneskelige handlinga som har resultert i et stratigrafisk lag eller en nedgraving, mens stratigrafiske lag i større grad defineres ut fra massens konsistens og sammensetning. Naturlige hendelser og avsetninger blir definert som egne kontekster. Tolkninga av hvordan kontekstene er dannet blir sentral allerede i felt, og det skilles mellom kontekster som er kulturelt og naturlig dannet. Kontekstene ble ikke delt inn i mekaniske lag. Hver kontekst ble gravd og dokumentert for seg, innenfor det samme koordinatsystemet som de andre strukturene. Ruter og kvadranter var likevel begrensende for graveenheter og funninnsamling. Kontekster i S5 ble oppdelt i områder på 5 x 5 m. Alle kontekster ble dokumentert med plantegning på et kontekstskjema, der det også ble påført informasjon om konsistens og sammensetning til massene, funn, prøvetaking, tolkninger osv som på graveskjema. Den horisontale avgrensninga av konteksten ble dokumentert, i tillegg til steiner tilhørende konteksten. Gjenstandsfunn ble målt inn nøyaktig, mens keramikkskår, glasskår, avslag og bein ble relatert til kontekst og rutemeter/koordinat. Kontekstene ble nummerert fortløpende etter hvert som de ble definert, med et nummersystem som var felles for hele den nedre delen av Skjærvika (fra 1-800). De forskjellige kontekstenes relative alder ble definert og alle kontekster de ble satt inn i en kontekstmatrise. Det ble utarbeidet en stor, felles 50

matrise for hele området, men egne matriser for hver enkelt struktur ble benyttet i rapporten. Når kontekster i ettertid ble definert som resultat av samme hendelse beholdt de i noen tilfeller sine kontekstnummer, men ble satt opp med likhetstegn i matrise og tabeller.

Undersøkelse av strukturer Det var en målsetting i prosjektet at alle strukturene skulle undersøkes og dokumenteres så grundig som mulig i plan og profil innenfor gitt tidsramme. Ikke alle strukturer og områder kunne totalgraves (kap. 3.1). 14 strukturer ble prioritert for totalgraving, 12 ble totalgravd. Disse strukturene er F7b, F8, F10, S5, S9, S10, S12, S13, S15, S31, S32a og S32b (se appendiks 1). For å ivareta dokumentasjonen av den vertikale lagfordelinga ble det i kombinasjon med totalgraving benyttet to metoder. I 2009 ble det satt igjen profilbenker i strukturene, enten i forbindelse med avtorving eller senere. Inn mot profilbenkene på den siden profilene skulle dokumenteres ble det gravd smale sjakter slik at profilene ble dokumentert helt ned i sterilt lag. Metoden ble endret i 2010, der det i stedet for å sette igjen en profil før utgraving tok til ble gravd L-formede sjakter som møttes i et koordinat midt i strukturen. Målet med dette var å få fram en profil med en oversikt over stratigrafien før totalgravinga ble påbegynt. I flere tilfeller ble disse sjaktene ikke gravd stratigrafisk, dette ble gjort for å påskynde framdriften. Strukturer som ikke skulle totalgraves ble undersøkt på forskjellige måter ut fra hva som ble vurdert som hensiktsmessig i hvert tilfelle. Undersøkelsen ble da utført ved hjelp av sjakter, prøveruter eller utgravde områder tilsvarende en halvdel av strukturen. Ytre grenser for sjakter og delgravinger ble forsøkt satt godt utenfor strukturens horisontale og vertikale avgrensning. Strukturdetaljer ble undersøkt ved å legge et snitt gjennom for eksempel veggvoller, ildsted eller groper. I noen tilfeller ble en partiell utgraving utført ved å grave halve strukturen eller mer, med en gjennomgående snittlinje som fulgte koordinatsystemet i nord-sørlig og/eller østvestlig retning. Som regel ble det da gravd ut to motstående kvadranter eller sektorer av strukturen, som for strukturene F16, S7, S20, S27, S53 og S57 (figur 3.2.2). Andre strukturer ble delt langs en østvestgående akse (evt. nord-sørgående), der en reell halvdel ble undersøkt. Dette gjelder F6, F11, F14,

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Figur 3.2.2. Eksempel på partiell utgraving, struktur S20 som ble gravd ut i sektorer (foto: Johan-Terje Hole©Tromsø Museum Universitetsmuseet).

F25, S5c, S11, S50 og S56. I strukturene F23a, F23b, F27, S14, S45a, S45b, S48 og S59 ble det undersøkt områder som omfattet halve strukturen eller mer, gjerne i form av utvidede sjakter. Til sammen ble det i 22 strukturer undersøkt omkring en halvdel av arealet. I de tilfellene der all undersøkelse av en struktur kun ble utført ved bruk av sjakter, ble det også lagt vekt på å få med seg strukturens vertikale og horisontale utbredelse. Sjaktene skulle graves tilstrekkelig langt ut i fire himmelretninger og langt nok ned i undergrunnen til at alle avgrensninger lot seg dokumentere. For disse strukturene var sjaktene 1 m brede, og ble gravd stratigrafisk i den grad det lot seg gjøre. Strukturene ble renset fram før sjaktingen tok til. Avvik fra den planlagte utgravingsmetoden kunne forekomme, som oftest på grunn av lite tid til å følge den oppsatte metoden. I disse tilfellene kunne sjaktene være 50 cm brede, sjakter ble gravd kun i to himmelretninger eller strukturen ble ikke grundig renset fram før sjakting. Sjaktene ble i alle tilfeller gravd stratigrafisk i disse strukturene. De strukturene som kun ble undersøkt ved hjelp av sjakter var F3, F4, F5, F13, F17, F12b, F24b, S1a, S16, S18, S21, S30, S33, S36, S38, S39, S44, S46 og S51, til sammen 19 strukturer. Et fåtall strukturer ble undersøkt ved at det ble gravd en prøverute i strukturen. Prøveruta var i de fleste tilfellene 1 x 1 m stor, men i noen tilfeller

bare 50 x 50 cm. Strukturene som ble undersøkt med prøverute var F9, F26, S1b, S3, S4, S25 og S35. Prøvestikkene fra forundersøkelsen ble i de fleste tilfellene tømt slik at man kunne gjenkjenne de stratigrafiske lagene i strukturene i den videre utgravinga.

Funninnsamling Et stratigrafisk lag, mekanisk lag eller en kontekst innenfor hver kvadrant eller rute var en graveenhet, dvs. at massene innenfor disse avgrensningene ble gravd separat. Massene fra hver graveenhet ble i utgangspunktet såldet med 4 mm maskevidde. Avvik fra dette var masser fra områder med flateretusjeringsavslag, i praksis strukturer med antatt datering til tidlig metalltid, som ble såldet med 2 mm maskevidde. De fleste graveenheter fra strukturer gravd ved hjelp av Single Context ble ikke såldet fordi det i disse strukturene ikke var ventet å finne store mengder med funn. Kontekster fra gulvet og møddingen i S5 ble såldet, i tillegg ble det testsåldet enkelte enheter fra de øvrige strukturene. Funn fra hver graveenhet (avslag, bein, samt glass- og keramikkskår) ble samlet i en eller flere funnposer, de som ble funnet i såld ble samlet i egne poser. Gjenstandsfunn funnet in situ ble målt inn nøyaktig i tre dimensjoner (x, y og z) med 1 cm nøyaktighet, og ble relatert til lag eller kontekst. Z-verdi er målt inn med nivelleringskikkert.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

51

Figur 3.2.3. Hvalbein graves fram av Ingunn Dahlseng Håkonsen og Mikael Cerbing (foto: Anne Tømmervåg©Tromsø Museum - Universitetsmuseet).

Ts. Nr

Sted

Lokalitet, Struktur

Hammerfest k.

x/y/z

Kvadrant Lag

Råstoff

Dato

Gjenstand/type

Signatur

Asbestkeramikk, metallfunn og andre skjøre funn ble gravd forsiktig fram og lagt i en boks eller eske sammen med masser fra graveenheten. Tekstiler, trestykker og enkelte ansamlinger av lær og keramikkskår ble tatt ut i preparat. Ved spesielle funn ble teknisk konservator kontaktet. Bein ble tørket og renset før de ble pakket inn. En stor mengde hvalbein ble funnet, og disse ble forsiktig tatt inn, tørket og renset i funnmottaket, og videre tørket på museet i Tromsø (figur 3.2.3) Store mengder blandet materiale fra møddingen i S5 ble tatt inn i funnmottaket. Dette ble vurdert som hensiktsmessig fordi en finsortering i felt og i såld ville bli for tidkrevende. Møddingmassene ble hurtig spylt av i såld før de ble tørket i funnmottaket. Etter tørking ble massene sortert, og bein, skjell og funn ble plukket ut. Pga. de store møddingmassene var dette et tidkrevende arbeid, og en stor del av materialet ble sortert under etterarbeidet. Funnposer og bokser ble merket ut fra en fastsatt mal som ble distribuert til alle gravelag (figur 3.2.4). Teksten i merkinga inneholdt informasjon om lokalitet, struktur, koordinater og lag/kontekst samt signatur og dato. Det var ønskelig at all informasjon ble påført likt, slik at det ble lett å finne enkeltopplysninger på hver pose. I tillegg til funn ble mengde av skjørbrente steiner registrert innenfor 50 x 50 cm store kvadranter der dette forekom i store mengder.

Figur 3.2.4. Malen for funnposer, viser eksempel på hvordan opplysningene skulle føres på poser og bokser.

Graveskjema og kontekstskjema

Hver utgravd enhet ble dokumentert og beskrevet i et skjema, graveskjema for stratigrafisk graving og kontekstskjema for Single Context. På hvert skjema ble en stratigrafisk enhet innenfor en rute (1 m2) eller en kontekst beskrevet. Informasjon som ble fylt ut i skjemaet var koordinater, lag- eller kontekstnummer, navn og dato, antall funn og opplysninger om spesielle funn, trekullkonsentrasjoner, prøvetaking i plan og beskrivelse av massene i laget. Det ble også tegnet inn en enkel skisse av rutemeteren eller konteksten. Et graveskjema ble utarbeidet med utgangspunkt i skjema brukt i andre prosjekter (Melkøya, Tønsnes 2008 m.fl.). Et kontekstskjema ble utarbeidet i 2009, men dette ble endret for 2010. Det siste ble dermed brukt for de fleste strukturer gravd med Single Context som gravemetode. Graveskjema og kontekstskjema inneholder grunnlagsdokumentasjon av enhetene, påført etter hvert som de graves bort. De blir fylt ut

52

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

UTGRAVNINGSSKJEMA

TROMSØ MUSEUM UNIVERSITETSMUSEET

Skjærvika/Fjellvika-prosjektet Område:

Lokalitet:

Koordinater:

X

Y Lag:

Lagtykkelse (cm):

Funn

Dato & sign.: Lag over:

Struktur nr.

Illustrer og beskriv lag/elementer med nummer, ikke skravurer eller farger.

Beskrivelse:

C-14/makro eller andre naturvitenskapelige prøver:

Særegne funn eller annen relatert dokumentasjon:

Materiale: Bein Bergkrystall Chert Flint Glass Keramikk Kvarts Kvartsitt Metall Moderne Oker Pimpstein Skifer

<5

5-10

>10

Figur 3.2.5. Et blankt graveskjema, benyttet for standard rutegraving.

fortløpende ute i felt av hver enkelt feltarbeider som har den mest inngående kontakt med graveenheten. Informasjonen fra graveskjema har vist seg å være svært viktig under etterarbeidet. Graveskjema gir en detaljert oversikt over hva som er gravd i hver enhet, og er en ekstra informasjonskilde dersom det er manglende eller feilaktige opplysninger i feltdagbok, på tegninger og annen dokumentasjon, eller på funnposer.

Prøvetaking

Prøver ble tatt for naturvitenskaplige analyser som 14 C-datering, makrofossil, markkjemiske og pollen. Trekullprøver ble tatt ut fra kulturlag og ildsteder i strukturene for radiokarbondateringer. Disse ble så langt det lot seg gjøre tatt ut i profil for å få best mulig kontroll med konteksten kullet kom fra. I de tilfellene der det ikke var store nok konsentrasjoner av kull ble prøven tatt ut i plan. I noen tilfeller ble trekullprøver hentet ut fra jordprøver som var samlet innenfor en enhet (lag/kontekst og kvadrant/rute). Trekullprøvene ble merket etter

malen for funnposer, og både z-verdi og lag eller kontekst ble registrert. I tillegg ble uttakssted merket av på profiltegninger. Til sammen ble det samlet inn 461 trekullprøver (appendiks 3). Av disse ble 75 treartsbestemt av Helge Ingens Høeg etter feltsesongen 2009, og 212 av dendroøkologen Andreas J. Kirchhefer etter feltsesongen 2010, til sammen 287 av prøvene. Totalt ble det valgt ut 208 trekullprøver for datering. Dateringene ble utført i 4 omganger, og utvalget ble underveis gjort bl.a. med bakgrunn i de resultatene som etter hvert forelå. Radiokarbondateringer ble utført av Radiocarbon Dating Laboratory, University of Waikato på New Zealand (appendiks 4). Alle er datert med AMS (Accelerator Mass Spectrometry), og kalibrert av laboratoriet i Waikato ved bruk av OxCal v4.1.2. De kalibrerte resultatene som presenteres i rapporten er 2∑. Diagrammene der resultatene illustreres er laget og kalibrert i Calib. Noen av de høyest prioriterte strukturene ble valgt ut for markkjemiske analyser, disse strukturene var S9, S15, S30, S31, S32, og S33. Jordprøver for markkjemisk analyse ble tatt etter endt utgraving, i lagene under kulturlagene. De ble tatt over hele flata innenfor avgrensninga av strukturene, for hver hele meter (figur 3.2.6). Der det var mulig ble det tatt prøver for referanseverdier i ei linje utenfor strukturen. I S30 og S33 ble prøvene tatt i linjer i de gravde sjaktene. Flest prøver ble tatt fra S32. Markkjemiske analyser som ble utført var fosfatverdier (cit-P og citPOI), magnetisk susceptibilitet (varmepåvirkning) og organisk innhold (LOI). Hensikten var å få fram hvordan ild, og avfall og andre rester av organisk materiale var horisontalt organisert i strukturene. Analyser og rapport ble utført av Johan Linderholm ved Miljöarkeologiska laboratoriet, Umeå Universitet (appendiks 6). I strukturer med kulturlag ble det tatt ut jordprøver for makrofossilanalyse. Disse prøvene ble tatt i selve kulturlaget, utenfor ildsted. Prøvene ble både tatt fra hele graveenheter og fra innmålte avgrensninger i laget. Under etterarbeidet ble 23 av disse jordprøvene undersøkt av paleobotaniker Per Sjögren (appendiks 8). Paleobotaniker Per Sjögren har også gjennomført pollenanalyse og utarbeidet en lokal vegetasjonshistorie for Skjærvika. Det ble tatt ut torvprøver i form av søyler og profiler for pollenanalyser. Begge torvsøylene, SKV1 og SKV2, er analysert, og resultatene foreligger i en egen rapport (appendiks 6).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

53

150

160

170

180

190

200

210

220

230

240

250 37

31

36

30

24

Avtorvet område

23

29

22

! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (( ! (! ! (! (( ! ( (! ! ( ! ! (! ( (! (( ! ! (! ! (! (( ! ! ( (! ! (! (( ! ! ( ! (! ! ( (( ! ! ( ! ! (! (( (( ! (! ! (! (! ( ! ( (! ( ! ! (! ! (! (( ! ( (! (! ! (! ! ( ( ! ! ( (! ! (! (( ! ! ( ! (! ! ( (( ! ! ( ! ! (! (( (( ! ! (! ! (! ( ( ( ! ! (! (! ! (! (( ! ( (! (! (! ! (! ( (! (! ( ! (! ! (! ! ( ( ! ! (! (( (! ! (!

a S32

16 15

b S32

14

20

! ( ! (

! (

CRV12

530

S20 S27 ! (

S19 ! (

! (

520

11

S18 ( ! ! (! ( ! (( ! ( (! (! (! (! ! (! ( ! ! (! (! !! (( (! ( (! (! (! (! ! (! ( (! (! ( ! ! ( ( ! (! ( ! ! ! (! ( ( ( !

S44

19

S30

! (

S50 ! (

S17b S17

! (

S23

! (

S11 S54 S57 S36 S51 S9 S8 S42 S7 S37 S59 S5c S56 S29 ( ! (! ! ( ! ! ( ( ! (

! ( ! ( ! ( ! ! (! (( ! (! (! (! ( ! ! (! (( ! (

S53

! (

! ( ! (( (! !! ! ( ( (! ( (! ! ((! (! ! ! (! (

! ( ! (

! (

7

8

! !! (! (( (! ( !! ! ( (! (! (( (! ! ! !! (( (! (! (( (! ! (! (! ( (! (! (! ! !! (! (! (! ( (( (! ! ( ( !

! (

10

480

S46 S47

! (

! (! (! ( (! ! ( ! ! ( (( ! ( ( (! !!

S39 S12 S10 S52 S58

S24

! ( ( ! ( ! ! ( ! ( ! (! ( ! (

S33

! (

S14 S13 ! ( ! (

! (

5

20

S48

S49

S4

500

! (! (

S16

510

S15

! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( (! (! (! ! ( ! ( ! (

490

14

! (

( 19 ! ! (

510

12

13

18 17 16 15

S38

S55 490

S34

520

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

500

530

13 ! (

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

12

±

S28

S21

Meter

480

540

0

26

S22

25

Rullestein i strand

540

Berg

550

19

17

29

18

S31

560

32 31

20

28

Stor stein og rasblokk

550

33

21

30

560

25 Steinur og stormvoll ( ! (! (! ( !! !( ( ( ! ( ! (! ! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! (!

570

S35

28

27 26

570

34

Hav

35

27

580

Struktur

580

140

9

470

470

! (

! (

! (

! ( (! ! ( ! ! (! (! (! (! (! (! ( ( ! ( ! ! (! (! (! (! (! (! (( ! (! (! ( (! ! ( ( ! (! (! ! ! (! ( ! ( ( ! (( ! ! (! ( ! (! ! ( (! ( ( ! ( ! ! ! (( ! ! ( ! ! (( ! ( ! (! ((! ( (! ! (( ( ! (! (! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! (! ! ( ! (! (! ! (! ( ! ( ( (! ! ( ! ! ( ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ( ! ( (! ! ( ! ( ! (

6

! ( ! (

! (

450

S26

S4

S2b

! (

S1a

S3 S2a

! (

460

S6

S5

5

450

460

S25

4

440

440

3

2 1

140

430

430

7

150

160

170

180

190

200

210

220

230

240

250

Figur 3.2.6. Jordprøver tatt ut i Skjærvika, prøver for markkjemisk analyse og makrofossil er merket av på kartet (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum - Universitetsmuseet).

Funnmottak

Det ble opprettet et funnmottak i feltbrakka i Skjærvika. Målsettinga var å klargjøre mest mulig av funnmaterialet under feltarbeidet, med funnvask, sortering og foreløpige funnlister. Et eget rom ble innredet til vask og lufttørking av funn. Videre ble funnene sortert og listeført i funnmottaket. Føring av foreløpige funnlister ble utført på bærbar PC. Det var til enhver tid 2 eller 3 assistenter som arbeidet i funnmottaket, og de ble ledet av Cora Oschmann i 2009 og Melanie Wrigglesworth i 2010.

dette var å få en mest mulig enhetlig vurdering av det litiske materialet. Gøran Stensrud ble innhentet for å lage en inndeling av steinråstoffene som var typiske i Skjærvika og Fjellvika. Gøran var tre dager i felt i 2009 der han gjennomgikk de forskjellige råstoffene med de som jobbet i funnmottaket. Store mengder møddingmateriale ble tørket og sortert i funnmottaket. Hvalbein og annet materiale ble tørket og rengjort med børste. Enkelte gjenstander ble limt sammen i funnmottaket. Ut over dette ble det ikke utført noen form for konservering i felt.

I felt ble det laget en enkel råstoffbank for bruk i funnmottaket og under etterarbeidet. Målet med 54

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

3.3. Digital oppmåling, tegning og fotografering I følgende avsnitt blir det redegjort for utstyr, maskinvare, programvare og metoder knyttet til den digitale dokumentasjonen, tegning og fotografering for Skjærvika/Fjellvika-prosjektet. Siden Tromsø Museum ikke hadde noe fastsatt dokumentasjonsmal for digital oppmåling ved prosjektets begynnelse er det på sin plass med en redegjørelse for de valg og prioriteringer som ble gjort. Det vil også bli gitt en gjennomgang av den digitale ”dataflyten” og de erfaringene vi sitter igjen med.

Oppmåling Maskinvare Digitalt landmålerutstyr har de siste tiårene vært brukt som redskap for å kvalitetssikre og effektivisere romlige oppmålinger ved arkeologiske utgravninger. Tilgjengeliggjøring av digitale kart og tjenlige kartprogrammer har medført at stadig flere arkeologiske prosjekter ser fordelene ved å benytte seg av digitalt landmålingsutstyr. Tromsø Museum har siden 1992 i ulik grad benyttet seg av slike digitale hjelpemidler (Arntzen & Sommerseth, 2010; Gil et al., 2006; Grydeland & Arntzen, 2008; Helberg, 1998; Hesjedal et al., 2009; Niemi, 2003; Skandfer, Grydeland, Henriksen, Nilsen, & Valen, 2010). I prosjektets budsjett var det satt av midler til innkjøp av landmålerutstyr, men det var ikke satt noen føringer for type utstyr. Etter tilbudsrunder falt valget på en totalstasjon av typen Leica TCRP 1205+ med målebok RX 1250 TC1 . Denne totalstasjonen var Leicas toppmodell, en robotisk og rask stasjon som kunne betjenes av en enkeltperson. Dette innebar at man fikk frigjort arbeidskraft, samt at målingene ble gjort langt raskere enn med en eldre modell. Valget at Leicas totalstasjon ble gjort på bakgrunn av pris, kvalitet, tilbud om opplæring og løfte om rask leveringstid. I vurderingen totalstasjon versus GPS, ble både pris og anvendelighet lagt til grunn. Totalstasjon var langt billigere enn en GPS smartrover med basestasjon. Et kjøp av GPS med tilhørende utstyr ville ha overskredet budsjettet for innkjøp av landmålerutstyr. Det er flere praktiske fordeler med totalstasjon. Den gir millimeternøyaktige målinger tilbud ble sendt til leverandørene Blinken AS, Leica Geosystems AS og Norgeodesi AS

1

og fungerer uavhengig av andre hjelpemidler. En GPS er bundet til basestasjon eller korreksjonsabonnement (CPOS-, DPOS), radiokontakt eller GSM-dekning. Med totalstasjon slipper også å opprette transformasjoner dersom man ønsker å etablere lokale rutenett som avviker fra nasjonale koordinatsystemer (UTM, NGO). Ulempen med totalstasjon er at den trenger siktelinjer mellom kikkert og det som innmåles, og dermed er mindre mobil enn en GPS. Dette kan være et problem i områder med kupert terreng og tett vegetasjon. For å ha fleksibilitet ble det også leid inn en GPS Smartrover. Ifølge erfaringene fra forundersøkelsene var GPS velegnet i dette kuperte landskapet. Den var også nødvendig siden vi ønsket å ha ett felles lokalt koordinatsystem for både Skjærvika og Fjellvika, det samme lokale koordinatsystemet som ved forundersøkelsen. Forutsetningen for det var at man kunne finne tilbake til fastmerkene fra 2005. Siden markeringene på fastmerkene i Skjærvika var vasket vekk av vær og vind, var man avhengig av en GPS. Fordelen med å forholde seg til det samme lokale koordinatsystemet som ved forundersøkelsene var flere. I første rekke ville det gjøre det mulig å relatere prøver og funn fra kulturminne registreringen i 2005 til våre resultater. Det ble gjort en endring i koordinatsystemet. For at koordinatsystemet i Fjellvika ikke skulle ha negative tallverdier ble det lagt til 400 meter på y-aksen. Ved arkeologiske utgravninger krever bruk av GPS enten basestasjon eller korreksjonsabonnement. Siden Statoil allerede hadde en basestasjon på Melkøya var det naturlig å knytte seg opp mot den. Det ble gjort en avtale om bruk av deres basestasjon. Etablering av lokale rutenett Etter at fastmerkene fra forundersøkelsen i Skjærvika var ”gjenopprettet” ble det lokale rutenettet etablert ved hjelp av totalstasjon. I tillegg til de allerede kjente fastpunktene fra 2005 ble det etablert flere nye fastpunkter både i Skjærvika og i Fjellvika. Vår erfaring er at man fikk best resultat var å sette ut rutenett med totalstasjon ettersom den gav svært nøyaktige målinger. Vi ble tidlig oppmerksom på at det lett kunne oppstå forvirring dersom man både anvendte GPS og totalstasjon. Bakgrunnen for dette er fordi GPS ikke er like nøyaktig som totalstasjon. En feilmargin på 4 cm, vil kunne øke til det dobbelte siden feilmarginen kan gå i ulike retninger. Dårlig kvalitet på GPSmålingene var i hovedsak en utfordring i Fjellvika.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

55

De mikrotopografiske målingene som ble gjort i Skjærvika og Fjellvika kan beskrives som en skanning av landskapet, hvor man ved hjelp av totalstasjonen måler inn et teppe av punkter med strukturenes x, y og z-verdier. Tettheten mellom de innmålte punktene bestemmer kvaliteten på dokumentasjonen. På grunn av rullesteinsgrunnen ble de mikrotopografiske målingene ikke gjort tettere enn med 10 til 20 cm mellomrom. Rullesteinenes naturlige ujevnheter gjorde en tettere oppmåling bortkastet. Figur 3.3.1. Bente Isaksen og Rudi A. Mikalsen bedriver digital oppmåling (foto: Anne Tømmervåg©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

På grunn av fjellet Vedhammaren, som lå like øst av Fjellvika, var det manglende satellittdekning i dette området. Vi besluttet derfor og ikke å benytte GPS i Fjellvika. Det lokale koordinatsystemet ble konkretisert ved at det ble satt ut røde pinner som referansepunkter. I områder med berg og steinblokker ble referansepunkter markert med spray direkte på berget. Referansepunktene ble fordelt med 5 til 10 meters mellomrom. Behovet for referansepunkter var størst i kuperte områder, mens punktene på plane flater hadde større avstand. Videre ble det trukket målebånd mellom referansepunktene for å måle ut meterruter. Meterrutenes fire hjørner ble markert med røde spiker. Ved behov, og underveis i utgravningene, ble rutenettet kontrollert og justert. Dette bør gjøres ofte siden graveaktivitet, gravitasjon og naturlige bevegelser i torv/jordmasser fører til at referansepunkter og spiker forskyves.

Mikrotopografiske målinger av strukturer og landskap I motsetning til utgravninger under dyrket mark, der gjerne bare ”avtrykkene” etter forhistoriske strukturer er bevart, har upløyde områder et større potensial for funn av forminner som kan være relevante å foreta mer nøyaktige topografiske målinger av. Ved Tromsø Museums utgravninger på Melkøya i 2002 (Hesjedal et al., 2009; Niemi, 2003) og forundersøkelser i Skjærvika i 2005 (Gil et al., 2006), ble det gjennomført topografiske målinger både over og under torva. Tønsneshavn-prosjektet tok metoden videre da det ble gjennomført en tettere topografisk måling av gulvflaten til tufter fra eldre steinalder (Skandfer et al., 2010). 56

De topografiske målingene ble i første rekke utført som en numerisk dokumentasjon av flaten til strukturene, både til generell feltdokumentasjon som måling av profilsnitt, tykkelse på stratigrafiske lag og for å generere illustrasjoner, både tredimensjonale kart og animasjoner. Men også for å dokumentere den særegne topografien i Fjellvika. Oppmåling av større flater kan dokumentere hvordan den krevende topografien hadde satt føringer for hvordan mennesker har strukturert livene sine (figur 3.3.2). Bakdelen med å bruke totalstasjon til topografiske målinger er at metoden er tidskrevende. Det er derfor viktig at antall punkter og tettheten av målingene tilpasses den fremtidige bruken. For at målingene ikke skulle bruke for mye av prosjektets ressurser ble store deler av målingene gjort på ettermiddag og kveld. Mikrotopografiske målinger medfører ingen direkte økonomisk belastning dersom prosjektet allerede disponerer en totalstasjon. Utgiften ligger i arbeidet og tidsbruken. Erfaringer fra tidligere undersøkelser viser at tidsbruken kan forsvares (Gil et al., 2006; Henriksen & Valen, 2010:20-23; Skandfer et al., 2010). Metoden gjør det mulig å dokumentere marginale høydeskifter som ellers ville være vanskelig å fremskaffe ved hjelp av tradisjonell nivellering. Sammenholdt med annen feltdata som tegninger, planfoto, funn og naturvitenskapelige prøver synes flere konstruksjonsdetaljer å fremtre tydeligere i de mikrotopografiske målingene. Resultatet av målingene gjør at vi med større sikkerhet kan argumentere for tuftenes konstruksjon, som form og plassering av dører/åpninger i veggene, men også reisverk for vegger og tak, samt rominndeling.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

N

0

20 Meter

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

CRV12

Figur 3.3.2. Tredimensjonal modell av Fjellvika. Illustrasjonen viser hvordan topografien legger føringer for hvordan forminnene er plassert (illustrasjon: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Tegning og planfotografering

Allerede forut for feltarbeidet hadde prosjektledelsen forhåpninger om at plandokumentasjon, som tradisjonelt har blitt tegnet for hand, i hovedsak skulle dokumenteres ved bruk av georefererte planfoto2. Erfaringer fra tidligere prosjekter viste at dette både var en effektiv dokumentasjon av store overflater3, men også en kvalitetssikret forbedring av den tradisjonelle felttegningen (Arntzen & Sommerseth, 2010; Bertelsen, 1970; Grydeland & Arntzen, 2008:12-15). Ettersom undergrunnen i Skjærvika og Fjellvika i all hovedsak besto av rullesteinsmasser ville denne metoden være tidsbesparende, og samtidig frigjøre arbeidskraft til andre arbeidsoppgaver. Tiltroen til metoden var stor da den var kjent fra maritim arkeologi og hadde vært brukt av arkeologer i flere europeiske land de siste tiårene.

Figur 3.3.3. Bruk av fotogalge i 2009 og fotostang i 2010 (foto: Anne Tømmervåg og Ingunn Einbu©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Tidligere har denne praksisen blitt omtalt som fotomosaikk, men vi har valgt å omtale det som georefererte planfoto da det i praksis er fotografiets relasjon til koordinatsystemet som gjør at fotografiene kan erstatte tradisjonell felttegning. 3 Det ble også testet ut fotodokumentasjon av georefererte profiler. 2

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

57

I korte trekk var gjennomføringen utført på følgende måte (figur 3.3.4). I de tilfeller hvor plandokumentasjonen var over store flater, og derfor besto av flere fotografier, ble det satt ut parallelle referanselinjer med strikk med 1,5 meters mellomrom. Disse referanselinjene ble brukt for å korrigere enkeltfoto når de ble satt sammen til en mosaikk av flere bilder senere i prosessen. Neste skritt var utplassering av fotoramme. Her var det avgjørende at referanselinjene lå innfor ramma, som i vårt tilfelle var på 2 x 2 meter. Tre til fire nummererte referansepunkter ble jevnt fordel nær rammas innerkant. Etter at fotograferingen var fullført ble punktene målt inn med totalstasjon eller GPS. Det ble testet ut flere metoder for å effektivisere fotograferingen i felt, blant annet en fotokrakk og en fotogalge. Det beste resultatet og den mest effektive gjennomføringen ble gjort med en fotostang av aluminium.

Første steg etter fotografering i felt var bearbeiding i Adobe Photoshop. Samtlige bilder ble perspektivkorrigert, noe som var nødvendig siden kameraenes objektiver alltid forvrenger motivet. Ved hjelp av flere andre hjelpemidler i Photoshop ble fotografiene med utgangspunkt i referanselinjene og georefererte referansepunkter på bildet korrigert slik at fotografiene ble en tilnærmet korrekt gjengivelse av virkeligheten (For mer detaljer se i Hole i Henriksen og Valen 2010). I de tilfellene hvor det var nødvendig med flere fotografier for å dokumentere en hel struktur, ble disse limt sammen til en mosaikk av flere bilder. Planfotoene var så klar for å importeres i ESRIs ArcMap. I ArcMap ble fotografiene åpnet og deretter linket til referansepunktene på bildet. På denne måten ble fotografiet, og ikke minst strukturen på bildet,

FOTO

DIGITALE FOTO

ADOBE PHOTOSHOP

PERSPEKTIVKORRIGERING GENERERING AV FOTOMOSAIKK

ESRI ArcMap

GEOREFERERING

TOLKNING ADOBE ILLUSTRATOR

DIGITALE TEGNINGER

DIGITALISERINGER AV TEGNINGER

CAD2Shape

KONVERTERING TIL KARTDATA

ESRI ArcMap

LAYOUT/ANALYSER

ADOBE INDESIGN

LAYOUT

Publisering/ arkivering Figur 3.3.4. Oversikt over programvare, fremgangsmåte og arbeidsflyt (illustrasjon: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

58

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

konstruksjonsdetaljer og lignende direkte på det laminerte fotoet. Det medførte av prosjektet sparte mye tid og arbeidskraft. Eksempelvis tok et rullesteinsområde på 10 x 10 m omlag 2 timer å dokumentere ved hjelp av georefererte planfoto. Det samme området ville med tradisjonell tegning for hand ta flere dager å dokumentere. Ved å bruke georefererte planfoto ble resultatet også langt mer nøyaktig. Selv om det i noen ekstreme tilfeller kunne oppstå en feilmargin på 5 til 10 cm er vår erfaring at georefererte planfoto i all hovedsak er langt med nøyaktig enn tradisjonell tegning. Metoden sto ovenfor flere utfordringer. Rent praktisk var det krevende å gjøre planfotografering i kupert landskap. Det gjaldt særlig områder med store steiner, utraste steinblokker, i ur, hellere og huler. På de stedene hvor metoden ikke lot seg gjennomføre ble det forutsatt at man skulle tegne for hand. Ellers hadde praksisen svakheter i områder med bratt helling og i områder med store høydeforskjeller. Årsaken til dette var at hellende flater var vanskelig å gjenskape som horisontale, og derfor ofte fremsto som større enn de plane flatene. Ved å bruke flere referansepunkter kunne dette til en viss grad korrigeres. Ny programvare Figur 3.3.5. Georeferert planfoto av struktur S20. Legg merke til som er kommet de siste årene tolkningene på tegnefoliene som ligger over fotoet (foto: Johan-Terje Hole©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). genererer ortofoto som ved hjelp av fotogrammetri genererer svært nøyaktig fotodokumentasjon flater (Gjerde, 2013; knyttet til det samme koordinatsystemet som Kjellman, 2012). Skjærvika/Fjellvika-prosjektet øvrig feltdokumentasjon. Neste steg var å legge hadde ikke tilgang på denne programvaren. til rutenett og koordinater slik at arkeologene i felt enkelt kunne relatere strukturen på bildet til Alle tegninger, både de som var tegnet for hand og utgravningsfeltets koordinatsystem. Laminerte tolkningene på de laminerte planfotoene er lagret utgaver at de georefererte fotoene ble deretter i sin originale form ved museets topografiske arkiv. gitt til feltlederne som tegner på tolkninger, Alle tegningene ble skannet og lagret som digitale kommentarer og øvrig relevant informasjon på pdf-filer. Disse skannede kopiene var grunnlaget samme måte som på de tradisjonelle tegningene for de digitale tegningene. Vi valgte å gjennomføre (figur 3.3.5). all digitalisering ved bruk av Adobe Illustrator. Digitalisering kan gjøres på flere måter, blant annet For vår del lå den største nytten i at man slapp direkte på de rektifiserte planfotoene i ArcMap. å dokumentere store områder med rullestein Vår erfaring er at det går raskere, blir en lekrere med handtegning. Ved å gjøre bruk av «strek» og en bedre layout ved å bruke Illustrator. georefererte plantegninger besto tegnejobben I motsetning til ArcMap er Illustrator utviklet for i felt bare i å markere de nødvendige skillene nettopp dette formålet. En annen vesentlig fordel mellom arkeologiske kontekster, lag, hellinger, SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

59

med Illustrator er at man kan produsere enkeltfiler som inneholder store mengder lett tilgjengelig grunnlagsdata som kan struktureres i separate lag. Til grunn for alle digitaliserte tegninger ligger felttegningene som et eget lag.

lignende strukturer og generell informasjon om illustrasjonens lagstruktur. Etter at tegningene var digitalisert ønsket vi å benytte de digitaliserte tegningene som kartdata. Med bruk av softwaren CAD2Shape ble de digitale tegningene konvertert fra DXF til Shape (shp) slik at de ble tilgjengelig for ArcGiS. I ArcGis ble tegningene i shape-format georeferert ved hjelp av verktøyet Spatial adjustment. De kunne da brukes som bakgrunn for spredningskart og som detaljerte strukturer på oversiktskart.

De digitale tegningenes lagstruktur gjør dokumentasjonen fra felt til arkiv mer etterrettelig og ikke minst forståelig for de som i fremtiden måtte ha interesse for dette materialet. Formatet gjør det også mulig å lagre metadata. Man kan legge til tekst som inneholder relevant informasjon, det være seg: Id-nummer fra Askeladden, når og hvem som registrerte strukturen, når og hvem som gjennomførte undersøkelsen, resultater fra prøver, referanser til

Etter felt i 2009 ble det etablert to maler for digitalisering av tegninger, en for konteksttegninger og en for de øvrige tegningene.

Farger Stein i ildsted Stein i ildsted, sekundært Stein i struktur/kontekst/gulv Grå 17,65%

R 193 G 39 B 45 R 244 G 191 B 59 R 210 G 210 B 210

Stein i veggvoll/veggområde Grå 25,49%

R 190 G 190 B 190

Stein Grå 33,33%

R 170 G 170 B 170

Berg/store steiner - 1 pkt/10-4-2-4 Grå 41,18%

R 150 G 150 B 150 R120 G120 B120

Stein eldre fase - 0,5 pkt/5-3-2-3 Gulbrun

R 224 G 214 B 147

Rødbrun

R 210 G 173 B 118

Brun

R 195 G 183 B 140

Mørkbrun

L12

Lagnummer

600

Kontekstnummer fyllmasse

[600]

Wk25000 6000±30BP Makrofossilprøve nr. 34

R 156 G 148 B 115

Mødding

R 138 G 123 B 87

Silt/sand grå 20%

R 190 G 232 B 255

Vann/bekk

R 160 G 195 B 255

Omriss anna struk - 1pkt/5-3-2-3

Teksturer

Datering

Makrofossilprøve Tegnet profil - 2 pkt/2-2-2

R 193 G0 B0

Sjakt - 2 pkt/2-2-2

R 170 G 154 B 116

Humus/torv

Kontekstnummer nedgravning

Sk.Ps 8

Prøvestikk - 1 pkt/3-3-3

Uttak av trekull - 1 Pkt/5-2-2-2-5-2

R138 G123 B87

R 193 G0 B0

Uttak av makrofossilprøve- 1 Pkt/5-2-2-2-5-2

Skjørbrent stein/berg Helle

PROFILBENK

Profilbenk - 2 pkt/6-4-2-4

Forvitra stein/berg

Grense for undersøkelse - 2 pkt/15-2-3-2

Skråstilt helle

Ramme tegning/tegnforklaring - 1pkt

Kantsatt helle

Helling

Sand

Profilsammensetting - 1 pkt/10

Grus Sandjord Torv Silt tekstur Trekull

Wk25000 6000±30BP

Dateringmarkering - markørstrek 1 pkt

* Koordinater skrives med små x/y, og med x først.

N

S

N

0,5 meter

Humus

1 meter

Trekull med.. Never Forstyrret Bein Vertikalt snitt

60

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 3.3.6. Mal for digitaliserte tegninger (illustrasjon: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Malene inneholder retningslinjer for hvordan ulike tema som stein, helle, berg, profilbenk dateringer og lignende skulle illustreres. Det ble også laget et oppsett for hvordan tegningene skulle komponeres. Malen viste seg å være svært nyttig, både fordi vi i perioder var flere personer som digitaliserte tegninger og det da var behov for en fastsatt standard. Den viste seg å være tidsbesparende siden det ikke var rom for å bruke tid på egne maler. Den største fordelen var at tegningene i publikasjonen har likt oppsett, noe som gjør det intuitivt lettere for leseren å forstå tegningene. Malen for Single Context tegningene inneholdt 12 basisfarger, syv for arkeologi og fem for geologi. Fargene for arkeologi inneholdt mer rødt enn fargene for geologi slik at menneskepåvirkede lagene skilte seg fra naturlig undergrunn. Bakgrunnen for at det ble brukt en fargemal for de arkeologiske kontekstene var fordi det var behov for å markere skille mellom kontekstene. Det ville ikke vært hensiktsmessig å gjengi lagene med de fargene de hadde i felt siden massene besto av ulike nyanser av grå og det derfor ikke ville være mulig å skille kontekstene i en illustrasjon. En mal for fargebruk ble også etablert for å illustrere råstoffer og gjenstandstyper. Malen inneholder en oversikt over fargekoder de ulike råstoff og gjenstandstyper skulle gjengis med. Det betyr at for eksempel skifer har samme farge både i diagrammer og på spredningskart. Dette effektiviserte produksjonen av illustrasjoner, og gjør illustrasjonene mer lettfattelig. Totalt ble det produsert 535 tegninger og georefererte planfotografier i felt. Av disse var 269 plantegninger og 193 profiltegninger. Prosjektet digitaliserte all feltdata, som resulterte i en produksjon av 225 digitale tegninger, hvor av 107 var dokumentasjon av plan og 118 av profil. Det er med andre ord digitalisert langt flere tegninger enn det som publiseres i denne rapporten. Bakgrunnen for dette er fordi prosjektet ønsket å legge til rette for fremtidig forskning på dette materialet. I tillegg er det produsert et hundretalls illustrasjoner som viser distribusjon av råstoff, gjenstander, prøver og lignende. Bare et utvalg av disse illustrasjonene er med i denne publikasjonen. All digital dokumentasjon er lagret i en enkel mappestruktur, hvor hver struktur har sin egen mappe. Alle tegningene ligger lagret både i det digitale prosjektarkivet, men også på en ekstern harddisk i Tromsø Museums topografiske arkiv.

Programvare og dataflyt

Prosjektet hadde tilgang på bærbar PC i kontorbrakke ved feltet (uten nettverkstilkobling) og stasjonær PC på kontor på Meland (med nettverkstilkobling). Prosjektets utfordring besto i å etablere en smidig dataflyt hvor feltdataene fikk kortest og raskest mulig vei gjennom flere ledd software (figur 3.3.7). Her følger en gjennomgang av de ledd dataene gjennomgikk før de inngikk som illustrasjoner i den foreliggende rapporten, samt i andre presentasjoner fra prosjektet. Forøvrig lagres all data i flere filformater i Tromsø Museums topografiske arkiv, tilgjengelig for fremtidig forskning. Prosjektets primære GIS-verktøy og plattform for samkjøring av all feltdata var ESRI 4 ArcGIS 9 og 10. Dette er en programvarepakke som egner seg for det meste av romlig kartbehandling. Her samkjøres innmålt data fra totalstasjonen, georefererte planfoto, nasjonal kartdata (UTM/NGO) og handført feltdata (funn, dateringer, nivelleringer, naturvitenskapelige prøver, graveskjema og tegninger). Koordineringen av empirien som skjer i ESRI ArcGIS muliggjør analyser og produksjon av ulike typer kartbaserte illustrasjoner. I ArcMap, som er del av ESRI’s programvarepakke, genereres blant annet de tradisjonelle distribusjonskart av gjenstandstyper, råstoff, naturvitenskapelige prøver og lignende. Men før kartene kan produseres må dataene digitaliseres og konverteres til shape (shp*). Alle funn er ført inn i den Oracle-baserte Samlingsdatabasen for Universitetsmuseene. Herfra blir funnlistene eksportert til Microsoft Excel (xls*). Excel-listene blir importert direkte i ArcMap, eller de er framkommet etter spørringer i Microsoft Access før resultatene ble importert. Trekull- og markkjemiskeprøver ble behandlet på samme måte. ArcScene, som også er del av ESRIs programpakke, er et redskap for å generere tre dimensjonale illustrasjoner. Her kan man blant annet gjengi strukturer, strandlinjer og annen topografi med et elegant tilsnitt.

ESRI (Environmental Systems Research Institute).

4

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

61

Foto

Digitalt Innmålte data

Funn

Naturvitenskapelige prøver

Tegninger

FotoStation Musits fotobase

Leica Geo Office

Universitetsmuseenes samlingsdatabase

Microsoft Excel

Adobe Illustrator

Guthrie CAD2Shape

Microsoft Excel/Access

Adobe Photoshop

ESRI ArcGIS ArcMap ArcScene

Illustrasjoner/analyser Distribusjonskart/animasjoner/3D-figurer/Foto Adobe Indesign Publikasjoner (Tromura, Ottar osv)

Foredrag/postere

Tromsø Museum Topografiske arkiv

Figur 3.3.7. Oversikt over de ulike typene innsamlet data og programvare som er benyttet i bearbeidingen. De uthevede boksene viser hvor dataen er lagret (illustrasjon: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Bearbeiding av data: Layout og distribusjon

Her følger en kort presentasjon av måten spredningskartene for råstoff og avslag er framstilt på. Det er brukt en presentasjonsform som ESRI kaller ”Dot density”. Den fremstiller antall/mengder av en enhet innenfor et begrenset område, som i dette prosjektet er definert som en kvadrant (0,5 x 0,5 m) eller en kontekst. Kartene viser i form av enkeltprikker antall av kategoriene avslag og råstofftyper tilfeldig spredt innenfor en kvadrant eller kontekst. Presentasjonsformen fremstiller spredningen som om hvert enkelt avslag er nøyaktig innmålt, noe de ikke er (jfr. kap. 3.2.). En mengde avslag, for eksempel 154, samles innenfor en kvadrant, men illustreres som 154 enkeltprikker tilfeldig spredt ut innenfor kvadranten. Fremstillingen egner seg for presentasjoner av store antall funn, hvor flere kategorier plasseres på samme illustrasjon. 62

Gjenstandsfunnene er i hovedsak nøyaktig innmålt i felt (jfr. kap. 3.2.). På spredningskartene er disse angitt med den nøyaktige plasseringen. De gjenstandene som ikke ble innmålt nøyaktig, men bare er knyttet til kvadrant eller kontekst, er tilfeldig plassert innenfor kvadranten/konteksten som beskrevet for avslag og råstoffkategorier over.

Fotografering Utstyr Skjærvika/Fjellvika-prosjektet disponerte åtte Nikon D300 digitale fotokamera med objektiv av type Nikkor AF-S DX 16-85mm. Det ble også gjort innkjøp av åtte fotovesker, åtte objektivfilter, 16 stykk 4 GB minnekort, en blåsebelg og tre fotostativer. Seks kamera med tilhørende utstyr, ble fordelt mellom gravelagene. De to resterende kameraene ble benyttet av Anne Tømmervåg og

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Cora Oschmann. I 2010 overtok Johan-Terje Hole Oschmanns kamera. Tømmervåg var feltleder med ansvar videodokumentasjon, men hadde i tillegg arbeidsoppgave som fotograf. Hole var feltleder med ansvar for georefererte planfoto og hadde derfor også bruk for et digitalkamera. Både Tømmervåg og Hole hadde som oppgave å dokumentere aktivitet i felt, som prosjektets metode og fremgang. De øvrige feltlederne hadde som oppgave å fotodokumentere sine respektive strukturer og arbeidsprosessen.

Figur 3.3.9. Første fotokurs sesongen 2010 med Janne Oppvang, Mikael Cerbing, Lars Søgaard Sørensen, Linnea S. Johannessen, Yassin Karoliussen, Frank N. Røberg og Johan-Terje Hole (foto: Anne Tømmervåg©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 3.3.8. Fotokurs sesongen 2009 med Colin Amundsen, Yassin Karoliussen og Janne Oppvang (foto: Anne Tømmervåg©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Opplæring I prosjektets første uker, både i 2009 og 2010, ble det arrangert fotokurs for alle brukerne. Kurset inneholdt en basisopplæring i bruk av speilreflekskamera, med særlig vekt på enkel bruk av lukkertid og blenderåpning. Denne fototekniske opplæringen ble gitt av Anne Tømmervåg og Johan-Terje Hole. Etter halv sesong ble det i 2010 gitt ytterligere ett fotokurs, siden flere slet med å utnytte kameraenes potensiale. Opplæringen viste seg å være nødvendig da kameraene hadde et høyt brukergrensesnitt, og de fleste av feltlederne hadde liten eller ingen erfaring med lignende semiprofesjonelle speilreflekskamera. Opplæringen rommet også opplæring i tradisjonell arkeologisk fotodokumentasjon. Det ble gitt en redegjøring for prosjektets feltmal, blant annet bruk av nordpil og målestokk, men også andre generelle fotorutiner, som bruk av stige, stativ, rydding av motiv og komponering av bilder. Denne opplæringen ble gitt av Christian Roll Valen. Med basis i erfaringene fra 2009 ble det forut for sesongen 2010 formet en skriftlig feltmal som i detalj beskrev hvordan fotodokumentasjonen skulle gjennomføres

Foruten tradisjonell fotodokumentasjon ble det også utført fotodokumentasjon ved hjelp av time-lapse. I 2009 var det i hovedsak struktur F7 i Fjellvika som ble dokumentert ved bruk av denne fremgangsmåten. I 2010 ble metoden anvendt på strukturene S5, S20, S31 og S9, men også for å dokumentere øvrig progresjonen og aktivitet i Skjærvika. Ansvarlig for gjennomføringen av denne metoden var Anne Tømmervåg og Raymon Skjørten Hansen. Flere av feltlederne hjalp til med gjennomføringen ved sine strukturer.

Figur 3.3.10. Fotografering i felt utført av Arild Vivås og Kristine Haugen (foto: Anne Tømmervåg(©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Lagring Før kameraene kom i bruk ble innstillingene på alle prosjektets kamera satt slik at de genererte filnavn som inneholdt initialene til bruker, dato og løpenummer. Det ble etablert rutiner for at lagring skulle skje ukentlig på prosjektets eksterne harddisk. Overføringen ble gjort ved

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

63

bruk av programvaren Nikon Tranfer. Tilbake på Tromsø Museum ble fotoene fra feltsesongen 2009 lagret på Universitetet i Tromsøs fotobase, Fotostation. Totalt for 2009 lastet prosjektet opp 5593 fotografier. I de tilfellene hvor bildene var tatt i flere formater ble de lagret både som JPG og som Nikons råformat, NEF. Det var flere utfordringer ved bruk av Fotostation. Den største var at programmet sjelden virket og det derfor i lange perioder ikke var tilgjengelig for prosjektets ansatte. Dette medførte at det ikke var mulig å laste opp ny data eller gjøre endringer på allerede opplastede fotografier. Vi ønsket derfor en annen løsning i 2010.

informasjon både fra felt og etterarbeid, deriblant fotografienes nummering fra felt og etterarbeid. Det er også laget lister med oversikt over antall bilder fra hver enkelt struktur.

3.4. Film som dokumentasjon Ved utgravningene i Skjærvika og Fjellvika ble det i tillegg til øvrig feltdokumentasjon foretatt videofilming under feltarbeidet. Dette kapittelet vil omhandle hvordan vi gikk fram og hvilke erfaringer vi gjorde oss med videofilmingen.

Bakgrunn for metoden og utstyr

Figur 3.3.11. Skjermbilde av Universitetsmuseenes Fotoportal med bildene fra Skjærvika.

Fotodokumentasjonen for sesongen 2010 ble lagret på Musits fotodatabase. I alt ble det i 2010 lastet opp 4987 bilder, hvor alle var i jpg-format. Forut for lagring i Musits database ble filnavnene fra felt endret slik at de inneholdt filnavn som kunne relateres til Tromsø Museums aktivitet. Det ble gjort ved hjelp av programvaren Adobe Bridge. Ettersom dette var Tromsø Museums første erfaring med lagring av arkeologisk fotodokumentasjon i Musits fotobase ble bildene gitt navn som startet med TSAD1 og TSAD2, for henholdsvis Skjærvika og Fjellvika. Før bildene ble laster opp ble time lapse-bilder, duplikater og irrelevante bilder ble luket ut. Lagringen i denne basen gjorde bildene allment tilgjengelig via internett på Universitetsmuseenes Fotoportal. De øvrige 5000 fotografiene ligger lagret sammen med alle bildene på en ekstern harddisk som del av Tromsø Museums topografiske arkiv. Her ligger også alle originale fotolister, samt digitale kopier og fotolister i excel-format (xls.) generert fra Fotostation i 2009 og Musits Fotobase i 2010. Disse er også lagret i Universitetets digitale prosjektarkivet. Listene inneholder all relevant 64

Fra prosjektstart var det et ønske om å ta i bruk video som et ekstra dokumentasjonsmedium under feltarbeidet. Håpet var at en ved opptak av videobilder og lyd ville kunne få en alternativ og supplerende dokumentasjon av den arkeologiske prosessen og romlige elementer i felt. Prosjektet ønsket selv å stå for håndtering av videodokumentasjonen og Anne Tømmervåg som både hadde bakgrunn i arkeologi og i videoproduksjon ble ansatt til å ta ansvar for dette. Ved starten av feltarbeidet ble det kjøpt inn et enkelt opptaksutstyr med videokamera og mikrofoner, og et PC-basert redigeringsutstyr. Opptaksutstyret baserte seg på at en og samme person skulle kunne håndtere både kamera og lydopptak samtidig. Til videokamera ble det kjøpt inn et Panasonic HDC-TM300, med mulighet til å ta opp video i full HD (1920 x 1080) i AVCHD-formatet. Dette kameraet lagret opptakene som digitale filer, enten på et innebygdt flashminne eller på et SD minnekort. Lagringsformen viste seg å ha flere fordeler sammenlignet med kassettbasert lagring. I og med at hvert enkeltopptak var umiddelbart tilgjengelig som en videofil, var det lett å få rask oversikt over opptakene og tilgang til dem underveis i feltarbeidet – ikke minst siden opptaksdato og klokkeslett kunne leses av på filnavnet. Digitale opptaksfiler er heller ikke like sårbare som kassetter ved direkte gjennomsyn, samt at det går raskere å overføre dem til datamaskin. Ved filbaserte opptak slapp vi også løpende utgifter til nye lagringsmedier etter hvert som vi ønsket å ta nye opptak. Imidlertid ble det behov for daglig overføring av videofilene til andre lagringsenheter - både for å tømme lagringsplassen på kamera og for å kunne

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

sikkerhetskopiere opptakene. Filbasert lagring av video vil være svært sårbar for ulike faktorer som kan skade de digitale filene, og det kreves ekstra påpasselighet i form av behandling av lagringsmedier og sikkerhetskopiering av filer. Det ble også kjøpt to mikrofoner for opptak i felt. Den ene var en retningsstyrt mikrofon til å feste på kamera. Den andre var en trådløs mygg som ble hektet på de personene som skulle uttale seg foran kamera. Kombinasjonen av disse mikrofonene tilfredsstilte de fleste behovene for lydopptak. I tillegg bestod opptaksutstyret av vindbeskyttelse, ekstra vidvinkel, ekstra batterier og videostativ. For å tilrettelegge video for arkivering og evt. annen bruk, ble det kjøpt inn et enkelt redigeringsutstyr med PC, høytalere, ekstern lagringsenhet og redigeringsprogramvare. Av programvare ble det valgt å bruke Adobe Premiere Pro som del av programpakken Adobe Master Collection CS4. Denne programvaren hadde et passende grafisk brukergrensesnitt samtidig som at den inneholdt viktige halvprofesjonelle funksjoner.

Filming i felt

Det ble i løpet av feltsesongen utført en omfattende videodokumentasjon av ulike situasjoner i felt, deriblant av strukturer og omkringliggende landskap, samt av ulike sider ved feltarbeidet. Det ble spesielt lagt vekt på å bruke videoopptakene til å få en rikere dokumentasjon av det arkeologiske materialet. I og med at videobildet, i motsetning til et stillbilde, forholder seg til et kortere eller lengre tidsforløp, egnet det seg svært godt til å dokumentere hendelser og situasjoner med bevegelse. Her kunne vi for eksempel bruke video til å dokumentere ulike handlinger, samhandlinger, feltmetoder, teknikker,

værforhold og andre bevegelige elementer i stedets omgivelser og miljø. Videobildet gir også mulighet til å panorere eller bevege kamera under opptak, noe som gav interessante opptak av romlige relasjoner. I tillegg bidro opptak av lyd til en ytterligere dokumentasjon av stedets atmosfære og spesielle hendelser under feltarbeidet. Imidlertid var det muligheten til å kunne få lydopptak av muntlig tale synkront med videobildene av den som snakket, som i særlig grad gjorde video til et interessant dokumentasjonsmedium på feltarbeidet. Dette åpnet opp for nye muligheter til å dokumentere både det arkeologiske materialet og tolkningsprosessen underveis i utgravningen. En sentral del av videodokumentasjonen i feltarbeidet i Skjærvika og Fjellvika gikk derfor ut på å foreta jevnlige opptak på de ulike feltene i form av videodagbøker. Her kunne spesielt feltleder, men også enkelte feltassistenter, presentere status i utgravningsprosessen – hvor vi var i prosessen, hva som var gjort siden sist, nye funn og tolkninger, hva skulle gjøres videre osv. Gjennom disse opptakene ble det lagt opp til at arkeologene skulle vise og kommentere de ulike strukturene og andre interessante forhold. Arkeologen kunne bevege seg rundt på de ulike strukturene, peke på ulike forhold og relasjoner, grave i jordlag, løfte på steiner osv, og kommentere underveis. Denne typen feltdokumentasjon åpner samtidig opp for en noe spontan og uformell dokumentasjon av det kognitive, der det gis rom for spørsmål og undring som en naturlig del av den arkeologiske prosessen. Som en del av videodokumentasjonen ble det i tillegg gjort opptak med såkalt timelapse - en filmteknikk som går ut på å spille av opptak i et mye raskere tempo enn hva de avbildede hendelsene forløp seg i virkeligheten. Denne

Figur 3.4.1. Anne filmer manuell avtorving på S30 (foto: Frank H. N. Røberg©Tromsø Museum Universitetsmuseet). SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

65

teknikken er svært interessant i forhold til arkeologiske utgravninger, ved at vi dermed kan lage hurtige framstillinger av langsomme forandringer eller hvordan noe forløper seg over lengre tid på feltarbeidet. Eksempelvis ser vi timelapse i bruk allerede under dokumentarfilmopptak av utgravningene på Slettnes fra begynnelsen av 1990-tallet, der utgravning av ulike strukturer ble framstilt i rask rekkefølge (Skallrud 1995: Ti tusen år under jorda). Ved utgravningene i Skjærvika og Fjellvika prøvde vi ut teknikken på enkelte handlingsforløp ved feltarbeidet, som avtorving og ved utgravning av enkelte artefakter og strukturer. Det ble bl.a. satt opp et kamera over en av tuftene i Fjellvika, struktur F7, der det ble tatt fortløpende timelapseopptak gjennom store deler av feltarbeidsperioden. Denne dokumentasjonen gav oss en svært interessant avbildning av prosessen ved utgravningen, der det kommer fram hvordan den enkelte strukturen forandret seg underveis i feltarbeidet samtidig som at mye av det som skjedde i og omkring tufta kommer med på bildene. Imidlertid innebærer denne type dokumentasjon, med kontinuerlig avbildning av mennesker som deltar på utgravningen, en streng etisk vurdering av bruk av bildene i etterkant.

Redigering og bearbeiding av videomateriale

Opptakene ble redigert sammen til temabaserte videosnutter. En videosnutt kan for eksempel omhandle en feltleders videodagbok fra en bestemt struktur på en bestemt dato, utførelsen av en bestemt metode osv. De enkelte videosnuttene og alle uredigerte klipp ble deretter arkivert i digitalt arkiv ved Universitetet i Tromsø. Det er redigert 208 videosnutter fra 2009 og 2010 – de fleste knyttet til feltledernes videodagbøker.

Noen erfaringer med videodokumentasjonen

Figur 3.4.2. Foto fra timelapse-opptak av struktur S5 i Skjærvika, der det ble tatt fortløpende bilder gjennom graving av veggvoller (foto: Linnea Syversætre Johannessen©Tromsø Museum Universitetsmuseet).

66

Da vi startet videofilmingen ble det gitt informasjon om videoprosjektet til samtlige feltarkeologer på prosjektet. Her ble det oppfordret til å tenke ”full offentlighet” om bruken av opptakene i ettertid. Samtidig ble det påpekt at det her ikke var ønske om å avsløre eventuelle feil og mangler, men å skaffe opptak som kunne si noe om de arkeologiske forholdene og prosessen på feltarbeidet. Samtlige sa seg villige til å bli filmet mens de jobbet, men ikke alle assistentene ønsket å snakke til kamera i starten av prosjektet. Dette endret seg imidlertid noe

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

gjennom feltarbeidet, og mot slutten hadde de fleste feltarkeologene uttrykt seg foran kamera. På denne måten fikk vi opptak som inneholdt et bredere spekter av de ulike erfaringene bak den arkeologiske kunnskapsproduksjonen i felt. Et prosjekt på denne størrelsen, med svært mange arkeologer i sving til enhver tid og med stor avstand mellom de ulike utgravningsfeltene, innebar en stor utfordring i forhold til å kunne sette seg inn i og følge opp viktige utviklingselementer på ulike steder i felt. Ved videofilming på feltarbeidsprosjekter av denne størrelsen vil det derfor alltid være mye å hente ved at videoansvarlig blir orientert om ulike planer underveis i feltarbeidet, og kontaktet når det skjer noe som kan være relevant å få med på videoopptakene. Ved etterarbeidet fikk feltledere og prosjektledelse ferdigredigerte videodagbøker til gjennomsyn. Samtlige feltledere gav tilbakemelding på at disse hadde nytte i forhold til etterarbeidet. Her kunne videoopptakene inneha flere detaljer av de enkelte strukturene som ikke kom med i annen dokumentasjon, samt gi en mer utfyllende dokumentasjon av topografi og terreng. I tillegg gav de en visuell statusdokumentasjon fra den tiden opptakene ble gjort, for eksempel hvor mye som var gravd på den aktuelle datoen. De fleste feltlederne gav også tilbakemelding på at videoopptakene bidro til å oppklare uklarheter med annen dokumentasjon. Det ble fra enkelte feltledere også gitt tilbakemelding på at opptakene inneholdt flere detaljer angående det kognitive som ellers ikke alltid var like lett å formulere skriftlig i dagboken. I tillegg var videodokumentasjonen spesielt nyttig for feltledere som enten skulle behandle områder der de hadde samarbeidet med en annen feltleder, eller som selv ikke hadde vært tilstede under deler av utgravningen og som da kunne se opptak av assistentenes tanker og arbeid. Denne siden av videodokumentasjonen var også svært nyttig for prosjektledelsen, som fikk et mer helhetlig bilde og en bedre forståelse av hva som skjedde på de ulike feltene, samt et innblikk i flere situasjoner der de selv ikke hadde mulighet til å være tilstede. Erfaringer fra den første feltsesongen bidro til valg og prioriteringer ved utgravningene i 2010. Forhåpentligvis vil opptakene også kunne være interessante i forhold til framtidens forskere og andre som ønsker se nærmere på arkeologien i Skjærvika og Fjellvika.

3.5. Etterarbeidsfasen Etterarbeidet i prosjektet pågikk fra endt feltsesong i 2009 fram til neste feltsesong, og etter endt feltsesong i 2010 fram til desember 2012. Feltledere og et antall feltassistenter var ansatt for å gjøre etterarbeid i prosjektet i store deler av etterarbeidsfasen (se kap. 1.2). Etterarbeidet besto av funnbehandling og katalogisering, reintegning av plandokumentasjon, kartbearbeiding, redigering av film og rapportskriving (se kap. 3.3 og 3.4). Det ble i tillegg gjennomført en rekke presentasjoner av prosjektet, både i løpet av feltsesongene og i ettertid (se kap. 3.6).

Funnbearbeiding

Gjennomgang og katalogisering av funnmaterialet ble prioritert under etterarbeidet, fordi dette av erfaring tar mye tid, og at det var hensiktsmessig å ha funnkataloger klare før rapportskriving. Alle funn ble rengjort før katalogisering, en stor del av funnvask var utført allerede i felt. Etter katalogisering ble funnene merket og pakket.

Figur 3.5.1. Linnea Syversætre Johannessen utfører katalogiseringsarbeid (foto: Anne Tømmervåg©Tromsø Museum - Universitetsmuseet).

Metall ble fortrinnsvis pakket godt inn i fuktig jord allerede ute i felt, og deretter oppbevart kjølig fram til konservering. Metallfunn fra 2009 ble oppbevart i fryser på kulturhistorisk lab fram til etterarbeidet etter sesongen 2010. Metallfunnene ble konservert av konservator Pia Edqvist. Store deler av beinmaterialet ble gjennomgått og sortert av Colin Amundsen. Dette gjaldt materialet fra sesongen 2009, og først og fremst beinmaterialet fra struktur S5. Hvalbein ble tørket og listeført før det ble sendt til Universitetsmuseet i Bergen der de er analysert av osteologene Anne Karin

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

67

Hufthammer og Olaug Flatnes Bratbak (appendiks 8). I analysen er det lagt vekt på artsbestemmelse og beinslag.

litisk materiale var det mange egenskaper å forholde seg til (tabell 3.5.1). Det ble i katalogiseringsarbeidet lagt vekt på et tett samarbeid gjennom daglig kontakt mellom feltlederne og jevnlige møter med prosjektledelsen.

Katalogisering

Selv om det ble forsøkt å få til en ensrettet måte å katalogisere på, må man regne med noe avvik i deler av katalogen. Råstoffene er kategorisert ut fra en sammenlignende metode, og er ikke vurdert nøye eller undersøkt i lupe i hvert tilfelle. Det samme gjelder råstoffkvaliteten, fin, grov eller middels. Her er der heller ikke gjort noen grundig gjennomgang eller kvalitetskontroll av katalogiseringa, men stikkprøver viser at vurderingene er nokså inkonsekvente. For noen strukturer er ikke råstoffkvaliteten vurdert. Alle typer skifer har kun fått betegnelsen skifer. En del avslag er katalogisert som grønnstein, uten at det er gjort en grundig gjennomgang av denne type materiale. En del grønnstein kan være bestemt til å være skifer. Kvarts er tatt med som avslag, selv om det i mange tilfeller kan være problematisk å avgjøre om de små bitene er et resultat av redskapsproduksjon eller naturlige prosesser. Underveis er kvartsmaterialet vurdert, både i funnmottak i felt og under

Alle funn ble katalogisert direkte i universitetenes samlingsdatabaser, arkeologisk gjenstandsbase (Musits nasjonale gjenstandsdatabase), prosjektet hadde ingen egen database for dette. En del av funnene var ført i foreløpige funnlister i funnmottaket, ved bruk av Excel. Katalogiseringa baserte seg delvis på disse funnlistene, der sortering i for eksempel størrelser og råstoff var gjort i funnmottaket (jfr. kap. 3.2). Katalogisering ble som hovedregel gjort av feltlederne, slik at funn fra hver struktur ble lagt inn i gjenstandsbasen av den feltleder som hadde ansvaret for strukturen. Målsetninga var at materialet skulle katalogiseres mest mulig likt. Arbeidet med definisjon av steinråstoff ble påbegynt allerede i felt i 2009, da Gøran Stensrud var i Skjærvika for å lage en råstoffbank og instruere arbeiderne i funnmottaket. Under etterarbeidet fikk feltlederne utdelt en liste over hvilke kategorier som skulle brukes, spesielt for Museumsnummer Strukturtype/Funnkontekst Koord.innhentet ved x Ts.hovednr Strukturtype, for eksempel tuft Lokalt rutenett (helt tall eller med to desimaler) Struktur/lokalitet nr Kontekst nr Såld

y

Kvadrant NV osv.

Mekanisk lag A,B,C osv

z moh (to desimaler)

KontekstID Stratigrafisk lag Askeladden ID 1,2,3 osv

Unr_tall Ts.undernr

Variant fragment asbest oker makro middels mikro splint

Gjenstandsdel proksimal distal odd egg nakke basis tange midtfragment

Materiale asbest bergkrystall bronse chert flint grønnstein jaspis keramikk keramikk asbestblandet kvarts kvartsitt pimpstein sandstein skifer

Spes. Materiale fin middels grov

Antall

Funnr Eventuelt feltnummer

Gjenstand Amboltstein Annen gjenstand

Form

Avslag

andre med bruksspor annen retusj enderetusj og retusj langs to kanter enderetusj og retusj langs en kant hakk konkav enderetusj konkav kantretusj konveks enderetusj konveks kantretusj rett enderetusj rett kantretusj totalretusjerte sider

Avslag, retusjert

Bein Bor

Dolk Emne Flekke Keramikk Kjerne

Knakkestein Kniv

Mikroflekke Pimpstein Prøve Råknoll/råstoffblokk Skraper

Spiss

Stikkel Tyngde Øks

annen beskrivelse type

andre av avslag av flekke flateretusjert slipt beskrivelse retusj som for avslag uten retusj

skår

bipolar diskosformet håndtakskjerne knute konisk mikroflekke sylindrisk uregelmessig

randskår bunnskår

Varmepåvirket 1 antall 2 3 4 5 osv

Museumsnummer Ts.hovednr

Cortex Vannrullet Unr_tall antall antall Ts.undernr

Beskrivelse hvit grå sort rød grønn brun transparent båndet spettet urent dekor eventuelt mer detaljert beskrivelse

enegga tveegga miniatyr platekniv beskrivelse retusj som for flekke slipeflate slipefure trekull jordprøve konveks retusj totalretusjerte sider flateretusjert eller kanthugd med kort triangulær tange flateretusjert eller kanthugd med rett, konkav eller konveks basis flateretusjert eller kanthugd med spiss basis flateretusjert med tange og mothaker flateretusjert annen slått annen med tange slått annen uten tange slipt kantstikkel midtstikkel fiskesøkke kjerneøks skiveøks trinnøks firesidig øks

endeskraper flekkeskraper fingernelgelskraper

sandbukt sunderøy nyelv

Tabell 3.5.1. Liste over kvaliteter og kategorier brukt ved katalogiseringsarbeidet av litisk materiale.

68

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

slik at noe er forkastet som natur. Det er ikke gjort noen større, grundig analyse av kvartsavslagene under etterarbeidet, og det er en viss mulighet for at kvartsmengden i funnmaterialet i noen tilfeller er for stor. I 2009 ble det for funn fra flere av strukturene ikke vurdert kvalitet (grov, middels, fin) for de forskjellige råstoffene. Hvert ts-nummer omfatter funn fra en eller flere strukturer (tabell 3.5.2). Oppdeling av funnene fra prosjektet i mange ts-nummer muliggjorde en parallell katalogisering, utført av de forskjellige Struktur

Ts-nr.

Tilvekst nr. Gjenstandsbase

F6

12105 2009/17 steinalder

F7

12106 2010/18 steinalder

F8/F25

12107 2010/19 steinalder

F12

12109 2010/21 steinalder

F10

12108 2009/20 gjenstand

F16

12110 2009/22 steinalder

F21

12111 2009/23 steinalder

F23

12112 2009/24 steinalder

F24

12113 2009/25 steinalder

S5

12114 2010/26 gjenstand

S30

12160 2010/33 steinalder

S31

12161 2010/34 steinalder

S32

12162 2010/35 steinalder

S21/S22

12163 2010/36 steinalder

S20

12164 2010/37 steinalder

S19

12165 2010/38 steinalder

S27/S28

12166 2010/39 steinalder

S38

12167 2010/40 steinalder

S44

12168 2010/41 steinalder

S50

12169 2010/42 steinalder

S18/S34

12170 2010/43 steinalder

S15

12171 2010/44 steinalder

S16/S48

12172 2010/45 steinalder

S33/S46/S47/S53 12173 2010/46 steinalder S45/S49/S55

12174 2010/47 steinalder

S13

12175 2010/48 gjenstand

S10/S12/S14/S39 12176 2010/49 gjenstand S11/S51/S57

12177 2010/50 gjenstand

etterarbeidet, feltlederne samtidig. Et eget tsnummer ble opprettet for overflatefunn som var antatt å tilhøre etterreformatorisk tid og funn som var ute av kontekst. Det ble eksportert ut lister fra gjenstandsbasen for hvert Ts-nummer. Disse ble gjennomgått og revidert før de ble brukt som grunnlag for analyser og spredningskart laget i GIS (se kap. 3.3). Det ble også gjort en gjennomgang av funngrupper som spisser, kniver, kjerner, retusjerte avslag og asbestkeramikk. Konservering Konservator Cora Oschmann var ansatt som leder av funnmottaket under feltsesongen 2009. Arbeidet ble da konsentrert om å fastsette hensiktsmessige rutiner for funnmottak i felt, og funnbehandling i funnmottaket. Cora var som teknisk konservator i tillegg rådgiver dersom det dukket opp funn av materiale som for eksempel metall og bein. I juli 2010 ble konservator Pia Edqvist ansatt som konservator på prosjektet. Pia deltok noen uker i felt i 2010, med bl.a. rensing av bein og pakking av funn for transport. Under etterarbeidet har Pia foretatt konservering av tekstiler, lær og metall. En stor andel av materialet som er konservert kommer fra S5. Gjenstandsfotografering Gjenstandsfunn ble fotografert på Tromsø Museums fotolab. De fleste gjenstandsfoto er tatt av lærlingene Tomasz A. Wacko, Konstanse Karlsen og June Åsheim under ledelse av Mari Karlstad. Noen av bildene er også tatt av Adnan Ignacic og Mari Karlstad. I tillegg har ansatte i prosjektet fotografert gjenstander, både ordinære in-situ bilder i felt og noen funn fotografert på funnmottaket i Skjærvika. Fotografer her var Anne Tømmervåg, Cora Oschmann og Johan-Terje Hole. Funn ble valgt ut for fotografering ut fra kriterier som bevaringsgrad, type og råstoff. Pia Edqvist har også rutinemessig tatt foto av gjenstander under konserveringsarbeidet på kulturhistorisk lab.

S5c/S7/S9/S36/S56 12178 2010/51 gjenstand S58/S59

12179 2010/52 gjenstand

S1a/S1b/S2b

12180 2010/53 gjenstand

F3/F4/F5/F13/F26 12181 2010/54 F27

gjenstand

12182 2010/55 steinalder

Løsfunn Skjærvika 12183

2010/56

gjenstand

Tabell 3.5.2. Oversikt over Ts-nummer og tilvekstnummer for funnmaterialet fra Skjærvika og Fjellvika.

Funnanalyser Enkle analyser av funnmaterialet ble gjort som en del av etterarbeidet i forbindelse med rapportskrivinga. Analysene var for en stor del lik for de fleste strukturer, og besto først og fremst av vertikal og horisontal spredning av typer og råstoff. I rapporten er analysene presentert i form av tabeller,

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

69

stolpediagrammer og spredningskart. Excel-listene som lå til grunn for analysene ble eksportert direkte ut fra gjenstandsbasen etter at funnene var katalogisert. I analysene av funnmaterialet var det behov for å forenkle lagnummereringen noe. I strukturer der deler av lagene ble gravd mekanisk, i for eksempel lag 2A og lag 2B, ble det forvirrende at en del av funnene var fra lag 2, dvs. fra en del av det stratigrafiske laget som ikke hadde en tykkelse som gjorde det nødvendig å grave det i flere mekaniske sjikt. I disse tilfellene ble funnene plassert i lag 2A i mengdeanalyser og på spredningskart. De forskjellige gjenstandstypene og råstoffene fikk standard fargekoding for alle strukturene som ble brukt i både diagrammer og på spredningskart (se også kap. 3.3). Hele gjenstander og steinmateriale er presentert i antall. Keramikk, råasbest, oker, bein, slagg og leire ble mengdebeskrevet i gram. De mest omfattende analysene ble gjennomført for strukturer med høyest prioritet. Her ble det presentert egne

diagrammer for keramikk, råasbest, oker og lignende. Det ble også laget spredningskart for flere bruksfaser. Oker ble samlet inn fra de områder der det har vært store konsentrasjoner. Fargestoffet er imidlertid ikke alltid funnet som små faste kuler, men framstår ofte som finkornet rød sand. Flere innsamlede funnposer inneholder til dels mye sand, og mengden målt i gram blir da naturlig nok misvisende. I tillegg er mye oker og farget sand ikke er samlet inn fra felt. Diagrammer og analyser av mengdeforhold må derfor vurderes som unøyaktige. Det er under innsamling lagt vekt på å ta med oker fra de største konsentrasjonene, og spredningskartene for oker bør derfor være nokså representative. Målsetninga med analysene har vært å presentere materialet på en ryddig og oversiktlig måte, uten å gjøre noen form for videre tolkning av større sammenhenger. Åpenlyse sammenhenger med antatte bruksfaser og konsentrasjoner i deler av bruksflater er trukket fram. Merking, pakking og magasinering Denne avsluttende delen av funnbehandlingen er gjennomført etter Tromsø Museums rutiner utarbeidet av Monica Hansen (Hansen, 2008). Funnene ble merket med sort og hvit blekkpenn. Hvert undernummer er merket direkte på et funn i hver pose, eventuelt på et papir festet til gjenstanden eller lagt i posen dersom gjenstanden var for liten eller ble vurdert som for skjør/spesiell. Funnmerkingen ble utført av Ragnhild Nergaard, Stein Farstadvoll og Mikael Cerbing. Funnposene ble deretter sortert etter funnummer og festet sammen i bunter på 20 poser, eventuelt 10 dersom posene var fulle. Funnene ble så plassert i funnesker merket med ts-nummer. Spesielle og skjøre gjenstander ble pakket godt og lagt i små bokser i funneskene.

Rapportskriving

Figur 3.5.2. Pia Edqvist med tekstiler som er under konservering (foto: Anne Tømmervåg©Tromsø Museum Universitetsmuseet).

70

All dokumentasjon ble gjennomgått og kvalitetssikret, og det samme gjelder for en del av funnmaterialet. I tillegg til å ivareta magasinering og arkivering av funn og dokumentasjon var arbeidet med rapport en sentral del av etterarbeidet. Arbeidet ble organisert slik at hver graveleder hadde ansvar for å fullføre delrapporter for sine respektive strukturer og undersøkelser.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Delrapportene er utarbeidet av feltlederne ut fra en felles disposisjon og mal, og i samarbeid med prosjektledelsen. I arbeidet med delrapportene inngikk det å sammenstille tekst med dokumentasjonen og prøveresultater, bistå ved reintegning av plandokumentasjon, ferdigstille kontekstmatriser og lage funnoversikter og enkle funnanalyser. Rapportene ble utarbeidet etter at funnmaterialet og dokumentasjonen var bearbeidet. Delrapportene inneholder en mer detaljert presentasjon av undersøkelsene enn i den publiserte sluttrapporten, og delrapportenen inngår i topografisk arkiv ved Tromsø Museum. De foreløpige resultatene fra 2009-sesongen ble samlet i en årsrapport som ble fullført i 2010. Alle de endelige resultatene er samlet i en stor sluttrapport. Den endelige rapporten er i stor grad en videre bearbeiding av delrapporter, med tillegg av resultater som ble klare i ettertid.

3.6. Formidling og media Prosjektledelsen hadde et stort ønske om å formidle sin aktivitet og sine resultater fra utgravninga. I første rekke var målet å nå ut lokalt i Hammerfest, men også til befolkningen i Vest Finnmark forøvrig. I den sammenheng ble det etablert kontakt med Gjenreisningsmuseet i Hammerfest og Finnmark Dagblad som de to primære formidlingskanalene. Både Gjenreisningsmuseet og Skjærvika/ Fjellvika-prosjektet ønsket å lage en utstilling ved Gjenreisningsmuseet i Hammerfest. I 2009 resulterte det i en midlertidig utstilling, hvor et titalls gjenstandsfunn ble utlånt samtidig som feltarbeidet pågikk. Foruten gjenstander inneholdt utstillinga bilder og kart fra utgravningen, samt korte tekster skrevet av de prosjektansatte. Utstillinga sto i fire uker. I 2010 ble det også produsert en midlertidig utstilling som inneholdt asbestkeramikk, spinnehjul, fiskesøkker, hvalbein, øks og spiss av skifer.

Figur 3.6.1. Poster fra 2010 som informerer om ulike gjenstandstyper som har vært i bruk i Skjærvika fra eldre steinalder og frem til middelalder (illustrasjon: Linnea Syversætre Johannessen og Raymon Skjørten Hansen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

71

Kontakten med Finnmark Dagblad resulterte i følgende tre reportasjer i avisens papirutgave: ”Gjør klart for Snøhvit 2” Finnmark Dagblad, lørdag 20. juni 2009. s. 11. ”Fant 300 år gammel sko” Finnmark Dagblad, tirsdag 25. august 2009. s. 29. ”Avdekker fortida” Finnmark Dagblad, torsdag 2. juli 2009. s. 3. ”Graver opp verdenshistorie” Finnmark Dagblad, lørdag 29. august 2009. s. 13-17. Av nettpublikasjoner var det tre reportasjer i Finnmark Dagblad, samt enkeltartikler på nettsidene til Hammerfest kommune, Oilinfo.no, Petro.no og DigitaltFortalt.no. Både NRK Finnmark og TV Nord var i Skjærvika og Fjellvika og gjorde TV-opptak i 2009, men det var bare TV Nord som offentliggjorde reportasjen. Opptakene til TV Nords reportasje ble gjort tidlig i utgravingsprosessen, der Siv Henriksen informerte om strukturene og topografien i Fjellvika.

I den første feltsesongen ble det laget en nettside for prosjektet (http://uit.no/ansatte/organisasjon/ artikkel?p_document_id=183716&p_dimension_ id=88180&p_menu=42374&p_lang=2). Nettsiden ga regelmessig oppdateringer om utviklingen i felt, med bilder, animasjoner og filmsnutter, samt tekst som ble skrevet av feltassistenter og feltledere. Siden inneholdt i tillegg oversikt over deltagere, kart over Skjærvika og Fjellvika, og linker til andre publikasjoner. Christian Roll Valen var ansvarlig for nettsiden. Tradisjonen tro ble det arrangert Åpen dag på feltet, som ofte gjøres ved arkeologiske utgravninger av en viss størrelse. På grunn av Skjærvika og Fjellvikas lokalisering, uten veiforbindelse og med Statoils sikkerhetskrav, var det ikke mulig å gjennomføre åpen dag i 2009. Lørdag 4. september 2010 ble det i samarbeid med Hammerfest turforening og Statoil organisert en turmarsj fra bydelen Prærien, helt nord i Hammerfest. Marsjen gikk over Storfjellet og ned til Skjærvika. Til tross for lang vei å gå og

Figur 3.6.2. Poster fra 2011 som informerer om produksjon av marin olje i Skjærvika. Posteren var blant de tre beste og fikk hederlig omtale ved NAM i Kristiansand i 2011 (illustrasjon: Christian Roll Valen ©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

72

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

dårlig vær var en god del besøkende. Feltlederne ga deltagerne en omvisning av sine respektive strukturer og viste fram gjenstandsfunn. Statoil sto for bevertning inne i feltbrakka. Formidlingen av utgravingas resultater rettet seg også mot fagligmiljøet. På Norsk Arkeologmøte (NAM) i Trondheim i 2009 holdt Ingvild Sjøbakk innlegg under resultatbørsen. Innlegget tok for seg undersøkelsene generelt og resultatene fra feltsesongen 2009. På samme konferanse ble det stilt ut en poster laget av Christian Roll Valen, Yassin Karoliussen og Ingvild Sjøbakk. Den hadde som tittel ”Der ingen sku tru at nokon kunne bu”. Posterens formål var å formidle hvordan kulturminnene fra tidlig metalltid i Fjellvika lå plassert i en svært krevende topografi, i områder man vanligvis ikke ventet å finne mye bosetting. Posteren hadde også bilder av gjenstandsfunn og gav en generell informasjon rundt tidlig metalltid i Nord-Norge. I 2010 ble prosjektet representert på NAM i Bergen med et innlegg på resultatbørsen holdt av Christian Roll Valen, om resultatene fra 2010. På samme konferanse bidro Linnea Syversætre Johannessen og Raymond Skjørten Hansen med posteren ”Skjærvika – en historie i gjenstander” (figur 3.6.1). Posteren beskrev kontinuiteten og mangfoldet i gjenstander som ble påvist i Skjærvika under undersøkelsen i 2010. Prosjektet var også representert under NAM i Kristiansand i 2011 med posteren ”Den siste olje – nordområdenes første produksjon og salg av olje” laget av Christian Roll Valen (figur 3.6.2). Posteren formidlet aktiviteten i første årtusen etter Kristi fødsel, og at det ble påvist produksjon av marine oljer. Posteren ble blant de tre beste og fikk hederlig omtale.

Figur 3.6.3. Linnea Syversætre Johannessen og Mikael Cerbing forteller om resultatene fra undersøkelsene (foto: Anne Tømmervåg©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

7. mai 2010 ble det holdt forskningsseminar ved institutt for arkeologi og sosialantropologi ved Universitetet i Tromsø. Foredraget het ”Skjærvika/ Fjellvika-prosjektet – metode, resultat og videre forløp”. Det omhandlet prosjektets digitale dokumentasjon og resultatene fra undersøkelsen i 2009. Resultatene fra undersøkelsen i 2010 ble delt i to separate forskningsseminar, som begge ble holdt ved institutt for arkeologi og sosialantropologi ved Universitetet i Tromsø. Første del var ved Siv Henriksen 25. mars 2011. ”Steinbrukende tid i Skjærvika og Fjellvika - foreløpige resultater, funn og strukturer” omtalte resultatene fra undersøkelsene i Skjærvikas øvre del. Andre del, ”Jernalder og middelalder i Skjærvika og Fjellvika - strategi og resultater fra undersøkelsene i 2010”, beskrev aktivitet fra siste del av tidlig metalltid og frem til nyere tid. Det ble holdt 6. mai 2011 av Christian Roll Valen. Siv Henriksen og Christian Roll Valen bidro ved Tromsø Museums interne forskningsseminar onsdag 7. desember 2011. Innlegget “Utvalgte resultater fra undersøkelsen i Skjærvika og Fjellvika” omhandlet to temaer. Siv Henriksen fortalte om strukturer og gjenstandstyper i tidlig metalltid, mens Christian Roll Valen rettet søkelyset på strukturer og funn som kunne relateres til hellegropene. Prosjektet bidro også med en god del populærvitenskapelig formidling på Tromsø Museum. Allerede 27. september 2009, like etter at den første feltsesongen var over, holdt Siv Henriksen et kort foredrag på museets Åpen dag. Ved Tromsø Museums årsfest 29. mars 2011 bidro prosjektet med en stand i museets steinalderutstilling ”Ilden i Sentrum” (figur 3.6.3). Ved bruk av poster, modeller, filmer, animasjoner og timelapse informerte Linnea Syversætre Johannessen og Mikael Cerbing om Skjærvika og Fjellvikas vedvarende bosetning, samt undersøkelsens store mangfold av kulturminner og gjenstandstyper. Prosjektet hadde en midlertidig utstilling som sto i en monter (Vitenskapet) ved Tromsø Museum, i tidsrommet 11. april 2011 – 22. september 2011 (figur 3.6.4). Utstillinga formidlet utviklingen i Skjærvika fra den tidligste bosetningen i eldre steinalder og frem til nyere tid. Resultatene ble presentert ved bruk av flere ulike media. Modeller ble brukt for å vise form og konstruksjon til ulike typer boliger og hellegroper. Sammen med

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

73

gjenstandsfunn fra undersøkelsen var modellene plassert kronologisk langs en tidslinje. To skjermer viste bilder, filmer og timelapse fra undersøkelsen. De ansvarlige for utstillinga var Lars Søgaard Sørensen, Anne Tømmervåg, Mikael Cerbing, Linnea Syversætre Johannessen, Johan-Terje Hole og Christian Roll Valen.

om jernalderens produksjon av marine oljer i nordområdet. Publikum fikk her ta en nærmere titt på noen av gjenstandsfunnene, blant annet spinnehjul, ildstål og en ringspenne. Det var også anledning til å se på modeller av strukturene og kjenne lukten av de ulike typene oljer som var produsert i jernalder.

Under Tromsø Museums arrangement Desembernatt 1. desember 2011 deltok prosjektet med en stand. Her informerte Christian Roll Valen

Figur 3.6.4. Åpning av utstillinga ”Skjærvika & Fjellvika - bebyggelse gjennom 6000 år” i Vitenskapet (foto: Siri Andersen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

74

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

4. PRESENTASJON AV UNDERSØKELSENE 4.1. Fjellvika Vest

strandlinje (figur 3.1.3 og 4.1.1). I nord, 9-12 moh., utvidet flata seg noe mot vest, med en adkomst til sjøen også vest for den vestre bergryggen, der det var en brattere helling ned til rullesteinstranda. Området bestod av rullesteinsgrunn som var dekket av et lag med torv, ca. 30 cm tykt. Området var relativt tørt, kun i den nordlige delen var det noe vannsig fra fjellskråninga i nord. Fjellvika Vest lå lunt til, beskyttet fra nord, øst og vest, bare mot sør var det åpent, og her var det utsikt mot Melkøya og Melkøysundet.

Fjellvika Vest er den vestlige delen av strandflata i Fjellvika. Ei nord-sørgående flate med svak helling, 6-10 moh., definerte området. Flata var avgrenset av en fjellskrent med bratt terreng og ur med nedraste blokksteiner mot nord og nordøst, i sørøst en stor bergrygg som strakk seg fra fjellet og mot sør, omtrent midt i Fjellvika, og i vest en bergrygg som strakk seg helt ned til dagens 560

570

580

590

26

20

23

600

F9

21

22

19

25

300

24

21

300

Innledning

18 24

17

23

16 15 21

22

14

290

290

13

F25

12 11

tuf

t 280

280

F8 10

mø

dd i F8 ng

270

270

9

F7b F7a F19 F15

8

Avtorvet område

260

F14 F17 6

F12

Hav og bekk

F22 5

F27

F23b

250

Stor stein og rasblokk 4

±

240

F24b

7

0

2

F24a

F23a

Berg

250

Steinur

15 Meter

F21

3

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

CRV12

240

260

F16

7

Struktur

6

560

570

580

590

600

Figur 4.1.1. Oversiktskart med lokalisering av strukturene i Fjellvika Vest (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

75

Strukturene F7, F8 og F25 var plassert øverst, lengst mot nord på flata, godt skjermet mellom fjellet, kampesteiner og berg. F25 og F8 lå helt inntil skråninga med nedrast ur, skilt fra hverandre av en over 2 m høy og 4 m bred kampestein. F25 var omgitt av flere store steinblokker. F7 lå sørøst for de andre to strukturene, inntil bergryggen i øst. Sør for F7 var F12 med flere små strukturer, og lengst mot sør var F23 og F34, plassert mellom to lavere deler av bergryggene. Hele området ble avtorvet i 2009, for det meste med gravemaskin. De fleste strukturene i Fjellvika Vest ble undersøkt i 2009, F25, F25, F12b og siste del av F8 ble gravd ut i begynnelsen av feltsesongen 2010.

F8 - tuft Struktur F8 besto av ei stor tuft og en mødding som lå helt nord i Fjellvika, ca. 10,5 moh. (figur 4.1.1). Tufta var orientert nord-nordvest – sørsørøst, og ble registrert under forundersøkelsene i 2005, godt synlig på overflata med tydelige veggvoller. Inne i tufta ble det i 2005 tatt to prøvestikk (FjPS2 og FjPS3) (Gil et al., 2006). Det ble identifisert et tykt kulturlag i prøvestikkene som inneholdt 17 funn, mest avslag av kvarts og kvartsitt. En trekullprøve fra kulturlaget ble datert til 2492±40 BP, tilsvarende slutten av tidlig metalltid. F8 ble avtorvet i 2009 med maskinell flateavdekking, i tillegg til bruk av spader i veggområdet og inne i

tufta for å avverge skade på veggen. To kryssende torvprofiler ble satt igjen i tufta, disse fulgte lengderetninga til tufta og lå derfor skrått i forhold til koordinatsystemet (figur 4.1.3). Strukturen ble gravd stratigrafisk, med totalt 17 lag (se tabell 4.1.2). Ildsteder ble dokumentert i profil etter at de ble snittet (figur 4.1.6). Gjennom møddingen ble det lagt en nordvest-sørøstgående profilbenk, med profillinje i 276,75y. Vest for tufta var det en forsenkning som kunne indikere at det her var nok ei tuft. Dette ble avkreftet ved at det ble gravd ei prøverute i koordinatene 575x/278y. Det undersøkte området relatert til struktur F8 var på 64 m2 . Det meste av F8 ble gravd ut i 2009, og undersøkelsen ble avsluttet i 2010. Profilbenkene ble gravd ut i 2010.

Strukturer F8 var den største og mest sammensatte strukturen i Fjellvika. Tufta var rektangulær, om lag 8,4 m lang og 3,5 m bred, innvendige mål (figur 4.1.3). Inne i tufta ble det til sammen funnet 5 ildsteder. En mødding tilhørende tufta lå like utenfor veggvollen i sørvest. Den hadde rundoval form, og var ca. 5,5 x 4 m. Et sjette ildsted ble funnet i møddingen. Radiokarbondateringer viser at det har vært 8 adskilte aktivitetsfaser i strukturen, fordelt over en periode på ca. 2800 år (tabell 4.1.1). Dateringene strekker seg fra siste del av periode 3 av yngre steinalder til begynnelsen av eldre jernalder. De aller fleste dateringene ligger innenfor kjelmøyfasen av tidlig metalltid, og omfatter 4 av de 8 aktivitetsfasene.

Figur 4.1.2. Tufta i F8 etter framrensing, sett mot sørøst. I høyre billedkant ses møddingen, som er under utgraving (foto: Frank H. N. Røberg©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

76

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

580x/287y

583x/287y

N

2 meter

Wk27180 2318±30BP Wk27179 2082±30BP Wk27176 2249±30BP

F8 - Profil 1

Wk27174 2974±30BP Wk17737 2492±40BP Wk27175 3601±30BP Wk33053 2477±25BP Wk29899 2430±25BP Wk27222 1740±30BP

ildsted 2

ildsted 3

587x/283y

Wk27181 3541±30BP Wk27177 3804±30BP Wk27173 2703±30BP

FJPS.2

Ildsted 1 og 5

PRO

FIL

BEN

K

577x/281y

Stein i ildsted Veggvoll

FJPS.3

587xy279y

579x/279y

Stein Berg/rasblokker Grusblandet sand Lag 2 - Mødding Lag 3 - Gulvlag Kompakt torv Wk

Datering

FJPS

Prøvestikk 2005

F8 - Profil 2

Sjakt Tegnet profil Grense for undersøkelse Fjellvika Hammerfest k. Struktur F8 Plantegning

580x/274y

JTH/CRV 2010

583x/274y

Wk27171 2113±30BP Wk27172 2351±30BP Wk27169 2358±30BP Wk27178 2342±30BP Wk27168 2327±30BP Wk27167 2296±30BP

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.1.3. Plantegning av tuft, mødding og ildsteder. Lag 2 og 3, med sjakter og utgravd område avmerket (tegning: Johan-Terje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

F8 var gravd inn i terrenget i nordøst, og den nordøstlige langveggen (lag 4 og 5) hadde ingen ytre avgrensning (tabell 4.1.2). Rasmasser dekket hele området av langveggen. I nordvest grenset tufta inn mot en stor kampestein, som sannsynligvis har fungert som vegg. De øvrige veggene var markert med 30-80 cm store steiner

(lag 4). Rett utenfor den sørvestre langsiden var en flat stein, ca. 1 m lang, som kan ha vært del av en inngang. Den yngste dateringa er fra en kompakt bit med torvlignende masse (lag 8) som ble funnet i den sørøstlige delen av tufta. Dateringa viste 1740±30

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

77

Wk-nr. Wk27222

Lag Datering BP Kalibrert 8 1740±30 BP

Wk27179 11 2082±30 BP

Kontekst

230-390 e.Kr. Plan, gulv 200-30 f.Kr. Plan, ildsted 2

2 2113±30 BP

340-40 f.Kr. Plan, mødding

Wk27176 11 2249±30 BP

400-200 f.Kr. Plan, ildsted 2

Wk27167

410-230 f.Kr. Mødding

Wk27171

2 2296±30 BP

Wk27180 11 2318±30 BP

420-230 f.Kr. Profil ildsted 2

Wk27168

510-240 f.Kr. Mødding

2 2327±30 BP

Wk27178 15 2342±30 BP

520-370 f.Kr. Plan, ildsted 4

Wk27172

2 2351±30 BP

520-380 f.Kr. Plan, mødding

Wk27169

2 2358±30 BP

520-380 f.Kr. Mødding

Wk29899 2430±25 BP

750-400 f.Kr. Plan, ildsted 6

Wk33053 2477±25 BP

767-417 f.Kr. Plan, ildsted 6

Wk17737 2492±40 BP

784-417 f.Kr. Prøvestikk

Wk27170

3 2633±30 BP

840-770 f.Kr. Plan utenfor tuft

Wk27173

3 2703±30 BP

910-800 f.Kr. Plan inngang

Wk27174

9 2974±30 BP 1320-1080 f.Kr. Profil ildsted 1

Wk27181 14A 3541±30 BP 1960-1750 f.Kr. Profil ildsted 3 Wk27175 10 3601±30 BP 2040-1880 f.Kr. Profil ildsted 1 Wk27177 14B 3804±32 BP 2400-2130 f.Kr. Profil ildsted 3 Tabell 4.1.1. Radiokarbondateringer fra F8.

Lag

BP (Wk27222), kalibrert 230-390 e.Kr. Laget er resultat av en aktivitet som har funnet sted i tufta i romertid, antakelig etter at selve tufta var gått ut av bruk som bolig. Tufta var delt i to av ei rekke steiner på tvers av gulvet, med et rom i nordvest og et i sørøst (figur 4.1.3). Rommet i nordvest var størst, rundt 8 m2. Et stort ildsted (ildsted 2) lå omtrent midt i dette rommet, og var orientert i tuftas lengderetning. I tillegg ble det funnet en mulig luftekanal som ledet ut fra gulvet ved steinrekka. Ildsted 2 (lag 11, 12 og 13) var det yngste ildstedet i strukturen, med dateringer fra yngste del av kjelmøyfasen, ca. 420-30 f.Kr. (Wk27179, Wk27176 og Wk27180). En håndfull steiner som lå på rekke ved profilbenken utgjorde sørvestlig del av ei kantsetting av ildstedet. Den var ca. 1,5 m langt og strakte seg gjennom profilbenken og over på nordøstsiden av denne. Trekullet lå i tykke lag som viste seg å være gjennomgående i hele kulturlaget ned til bunnen av gulvet. Et forhøyet område med ildpåvirkede steiner og kull spredte seg mot sør i det øverste laget utenfor det steinsatte ildstedet. Hele dette området så ut til å tilhøre ildstedet og ble derfor snittet, men viste seg å inneholde lite trekull nedover i lagene.

Beskrivelse

1 Torv.

2

Mødding. Nedbrutt lysbrunt lag med tre og bark. Tykkelse 1-30 cm.

3 Kull og mørk brun humusholdig masse blandet med stein. Inneholdt skjørbrente steiner inne i tufta. Varierende tykkelse. Laget ble gravd over hele feltet.

4 Veggvoll. Blokksteiner 20-40 cm og rullesteiner 20-10 cm.

5A/B/C Vegg i nordøst. Rullesteiner på rundt 10-20 cm og lysbrun jordmasse. 6A/B Gulv. Mørk brun humusholdig sand blandet med biter av trekull, skjørbrente stein, knyttnevestore rullestein og smågrus.

7 Grus og små steiner. Sterilt lag.

8 Nedbrutt trelag ved ildsted 1. Lignet massene i møddingen.

9

Øverste lag i ildsted 1. Små steiner og litt kull.

10 Nederste lag i ildsted 1. Steiner på rundt 10 cm og litt kull. 11

Øverste lag i ildsted 2. Fet jord bestående av kull og humusholdig masse. Større steiner på 20-30 cm og mindre skjørbrente steiner.

12

Midtre lag i ildsted 2. Fet jord bestående av kull og humusholdig masse. Skjørbrente steiner. Mindre steiner på under 10 cm.

13 Nederste lag i ildsted 2. Mørk brun humusholdig sand blandet med steiner på rundt 5 cm. 14A

Øverste lag i ildsted 3. Kompakt lag med kull, 5 cm tykt.

14B Nederste lag i ildsted 3. Kull og små steiner helt i bunnen, rundt 3 cm tykt. 15 Ildsted i mødding. Kull, 3 cm tykt. Tabell 4.1.2. Beskrivelse av stratigrafi i F8.

78

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Stein Berg Lag 2 - Mødding Lag 3 - Mørk jord med trekull Rødbrun, torvblandet sandjord Grusblandet sand 582x/276,75y

583x/276,75y

584x/276,75y

585x/276,75y

586x/276,75y VNV

ØSØ 1 Meter

Fjellvika Hammerfest k. Struktur F8 Profil 2 sett mot NNØ JTH/CRV 2012 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.1.4. Profiltegning av mødding, den østlige delen, sett mot nord- nordøst. På tegninga ses gropa som møddingmassene lå i (tegning: Johan-Terje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Alle dateringene fra møddingen (lag 2) viser at den var i bruk på samme tid som ildsted 2, med kalibrerte dateringer mellom 520 og 40 f.Kr. (Wk27171, Wk27167, Wk27168, Wk27172 og Wk27169). Massene i møddingen skilte seg klart ut fra området rundt. Den tykkeste delen var i sentrum av møddingen der det så ut til å være gravd ei grop

Figur 4.1.5. Ildstedet i møddingen sett mot nordvest (foto: Frank Røberg©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

(figur 4.1.4). Nederst i møddingen og på toppen av større steiner var det et kompakt, svart lag, få millimeter tykt, bestående av fet jord og kull. Et lag med konsentrert kull i møddingen (lag 15) ble antatt å være et ildsted (figur 4.1.5). Det minste rommet i tufta var omtrent 4 m2 . I profilen framgår det at gulvflata her lå noe høyere enn i det store rommet (figur 4.1.6). Det østlige rommet hadde et tynnere kulturlag enn det vestlige. Sentralt i rommet ble det funnet flere ildsted fra forskjellige bruksfaser, de yngste dateringene var tatt i ildsted 6 som lå nederst i kulturlaget, litt nordøst for de andre (figur 4.1.7), med kalibrerte dateringer 767-400 f.Kr. (Wk29899 og Wk33053). Ildstedet var rundt 0,5 m i diameter og var kantsatt med steiner på rundt 10-15 cm. Et kompakt kullag ca. 10 cm tykt fylte ildstedet, og det ble funnet skjørbrente steiner. En stor, flat stein lå inntil ildstedet i vest, og kan ha vært brukt i forbindelse med ildstedet. I lagene over var ildsted 1 og ildsted 5 (figur 4.1.8).

M.o.h 11,0

Wk27181 3541±30 BC

ildsted 3

Wk27180 2318±30 BC

ildsted 2

10,5

Profilbenk

577,85x/283,65y

579,7x/282,8y

Stein

Lag 7 - Steril

Lag 1 - Torv

Trekull

Lag 3 - Humus og grus Lag 3 - Trekull, humus og grus

Wk

Datering

578,31x/279,52y

581,44x/280y

583,46x/281y

Fjellvika Hammerfest k. Struktur F8 Profil sett mot øst RAM/CRV 2012

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

N

S

1 meter

Figur 4.1.6. Tegning av lengdeprofil sett mot øst (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

79

Ildsted 3 (lag 14A og 14B) befant seg i den vestlige delen av gulvområdet, mindre enn 1 m vest for ildsted 2 (figur 4.1.9). Mellom en ring av 15-30 cm store steiner var en stor konsentrasjon av kull. Det ble ikke registrert stratigrafisk skille i kullaget, men dateringer viser at det var i bruk i to adskilte perioder. Lag 14A er datert til 3541±30 BP (Wk27181), kalibrert 1960-1750 f.Kr., som er helt i begynnelsen av tidlig metalltid og omtrent samtidig med den eldste bruken av ildsted 1. Lag 14B fikk dateringa 3804±30 BP (Wk27175), kalibrert 24002130 f.Kr. Dette er den eldste dateringa i F8, og viser at strukturen ble anlagt i midten av periode 3 av eldre steinalder.

Figur 4.1.7. Ildsted 6, sett mot øst-sørøst (foto: Christina Solhaug Joakimsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

M.o.h

Ildsted 5

Ildsted 1

10,5

10 583,46x/281,4y

584,9x/281,7y Stein

Lag 3 - Brun grov jord og trekull

Brun leiraktig jord

Lag 3 - Brun grov jord

Trekull og brun jord

Ildsted 1 og 5 - Trekull

Skjærvika Hammerfest k. Struktur F8 Ildsted 1 og 5 Sett mot sør

Ø

V

0,5 meter

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

CRV 2012

Figur 4.1.8. Profiltegning av ildsted 1 og 5. Det kompakte trekullaget skrår ned mot der ildsted 6 ble funnet (tegning: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Ildsted 1 (lag 9 og 10) var ca. 80 cm bredt, inneholdt nokså lite kull, men hadde et kompakt lag av steiner under. Ildsted 5 befant seg i forlengelsen av ildsted 1, 70 cm mot øst, og ble funnet under graving av profilbenken. Ildsted 5 inneholdt mye trekull og skjørbrente steiner. Massene framsto som omrotet, noe som kan forklare hvorfor de lå over det mye yngre ildsted 6 (figur 4.1.8). Ildsted 1 og 5 kan ha vært deler av samme ildsted. Dateringer av ildsted 1 viser at det var i bruk i to adskilte perioder, med datering 2974±30 BP (Wk27174), kalibrert 13201080 f.Kr. som er i tekstilkeramisk fase av tidlig metalltid, og 3601±30 BP (Wk27175), kalibrert 2040-1880 f.Kr., det vil si overgangen mellom yngre steinalder og tidlig metalltid.

80

Stein i ildsted Wk27181 Wk27177 3541±30 BP 3804±30 BP

PRO

FIL

378,5x/283y

Lag 3 - Brun grus Trekull

BEN

K

379,5x/283y

Wk

Datering Profilbenk Snittlinje

379,5x/282,5y

378,5x/28v2,5y

N

0,5 meter

M.o.h 10,5

Wk27177 3804±30 BP

Fjellvika Hammerfest k. Struktur F8, Ildsted 3 Plan- og profiltegning JTH/CRV 2012 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

10,3

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.1.9. Plan- og profiltegning ildsted 3 (tegning: Johan-Terje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Funnmaterialet Funnmaterialet fra F8 er katalogisert under Ts12107. Materialet består av 7479 enkeltfunn, fordelt på 2413 funnummer. De fleste funnene er fra lag 2 og 3 (figur 4.1.10). Lag 6 inneholdt relativt lite funn til å være del av gulvlaget.

Antall 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 A

Figur 4.1.10. Funnmengde fordelt på lag.

1

2

3

4

Det litiske materialet består av 7411 enkeltfunn. En stor andel, 99,23 %, er avslag (tabell 4.1.3). Av gjenstandstyper er det mest kjerner, retusjerte avslag og kjernefragmenter, i tillegg et fåtall av spisser, emner til spisser og andre gjenstander, knakkesteiner, flekker, råstoffblokker, en skraper, en stikkel og en tyngde. Av spisser er en av Emne

B 5

C

A

B 6

A 7

8

9

10

11

12

13

Mekanisk lag

B 14

15

Stratigrafisk lag

sunderøytype, funnet i lag 13 (figur 4.1.11). Den andre skiferspissen er en bladformet, stor spiss i rødt båndet materiale og den ble funnet i lag 3. Flatehuggingsteknikk er brukt til utforming av 2 av spissene, alle 3 spissemner og 2 retusjerte avslag, alle i chert. Av disse var en langstrakt, lansettformet spiss med kort, triangulær tange

1 2 3 4 5A 5B 5C 6A 6B 7 8 9 10 11 12 13 14A 14B 15 Totalt % 1 1

2 0,03

Emne 1 1 1 3 0,04 spiss Flekke 1 1 1 3 0,04 Kjerne 3 5 3 1 12 0,16 Kjerne- 1 2 2 2 1 5 0,07 fragment Knakke- 2 2 4 0,05 stein Kniv 1 1 2 0,03 Pimpstein 2 1 2 5 0,07 Retusjert 2 3 3 1 1 1 11 0,15 avslag Råstoff- 3 3 0,04 blokk Skraper 1 1 0,01 Spiss 2 1 1 4 0,05 Stikkel 1 1 0,01 Tyngde 1 1 0,01 Avslag 449 3372 2690 74 1 5 9 256 140 5 50 13 10 101 102 49 3 3 22 7354 99,23 Totalt

459 3378 2710 76 1 6 10 265 144 5 50 13 10 103 103 50 3 3 22 7411 100

%

6,19 45,58 36,57 1,03 0,01 0,08 0,14 3,58 1,94 0,07 0,68 0,18 0,14 1,39 1,39 0,68 0,04 0,04 0,30 100

Tabell 4.1.3. Gjenstandstyper av litisk materiale, fordelt på lag. SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

81

fra lag 3, og et tilsvarende nesten ferdig emne fra yngste lag av ildsted 2 (figur 4.1.12). En av knivene var enegget med konveks egg, formet som en ulo (figur 4.1.13). To andre redskaper med uklar

skjæreegg ble funnet, disse kan ha vært brukt som kniver. Det ble kun funnet en skraper i F8, i tillegg hadde et av de retusjerte avslagene skraperegg.

Figur 4.1.11. Sunderøyspiss (foto: Adnan Icagic©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.1.12. Flateretusjert spiss med triangulær tange (foto: Tomasz A. Wacko©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.1.13. Enegget kniv, en såkalt ulo, funnet i lag 3 (foto: Adnan Icagic©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

82

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Det ble funnet en del større og mindre skår av asbestmagret keramikk, til sammen 169,2 g (tabell 4.1.4). De fleste skårene lå samlet i utkanten av gulvområdet i sørvest, omtrent der inngangen til tufta har vært. Det er mulig disse skårene kommer fra ett og samme kar, og flere randskår viser at det har vært et kar med svært tykk rand, ca. 1,5 cm (figur 4.1.14). Under randen var karet ca. 0,7 cm tykt.

Det mest brukte råstoffet i F8 er chert som utgjør 68,02 % av litisk materiale (tabell 4.1.5). Kvarts og kvartsitt forekom i relativt store mengder, mens det kun er et fåtall funn i råstoffene skifer, flint, bergkrystall, bergart og pimpstein. Av diagrammet i figur 4.1.15 går det fram at kvarts hadde en relativt større andel i lag 6 og 13 enn i de andre lagene.

1 3 6A 9 11 12 13 15 Totalt

Keramikk 41,1 108 0,6 19,5 169,2 Oker 0,11 0,41 0,01 0,01 0,54 Tabell 4.1.4. Keramikk og oker målt i gram, fordelt på lag.

Figur 4.1.14. Asbestkeramikk fra F8 (foto: Tomasz A. Wacko©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

1 2 3 4 5A 5B 5C 6A 6B 7 8 9 10 11 12 13 14A 14B 15 Totalt %

Bergart 3 1 2 6 0,08 Bergkrystall 1 1 3 1 1 1 1 1 10 0,14 Chert 371 2704 1692 22 1 95 19 24 1 2 39 42 5 1 3 20 5041 68,02 Flint

2 6 1 3 1 13 0,17

Kvarts

71 257 444 41 3 4 126 102 2 15 11 5 35 53 35 2 1 1207 16,29

Kvartsitt 10 413 548 12 2 3 32 17 3 11 1 3 21 5 8 1 1090 14,46 Pimpstein 2 1 2 5 0,07 Skifer Totalt

2 3 13 2 9 3 4 1 2 39 0,53 459 3378 2710 76 1 6 10 265 144 5 50 13 10 103 103 50 3 3 22 7411 100

Tabell 4.1.5. Mengde av de forskjellige typer steinråstoff, fordelt på lag.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

83

Antall

3500

3000

2500 bergart bergkrystall

2000

chert flint

1500

kvarts kvartsitt

1000

pimpstein skifer

500

0 A 1

2

3

4

B

C

A

5

B 6

Hovedmengden med funn i F8 ble funnet i møddingen der det var tre store konsentrasjoner, og en mengde funn var spredt i møddingen og deler av området utenfor (figur 4.1.16). Utover dette befant de fleste funnene seg inne på gulvområdet, hvor den største konsentrasjonen lå like sør for ildsted 2. En del funn var i veggområdet i sørvest og sørøst. I den sørlige, minste delen av tufta var det svært få gjenstandsfunn (figur 4.1.17). Gjenstander som kniver, spisser, emner og knakkesteiner ble i hovedsak funnet inne på gulvområdet i det største rommet. Retusjerte avslag lå for det meste i møddingen og utenfor langveggen i sørvest. Oker og en del av asbestkeramikken ble funnet i forbindelse med ildstedene. Også en metallbit og noe slagg ble funnet inne i tufta. Spredningskartet for de forskjellige råstoffene viser at det meste av chert og kvartsitt

84

7

8

9

10

11

12

13

Mekanisk lag

B 14

Figur 4.1.15. Fordeling av steinråstoff i de forskjellige lagene.

Stratigrafisk lag

15

580x285y

585x/285y

E

E

12 !

! !

! ! !!

12 ! !

! !

!

! !

!

! !! ! !

! ! !!

!

11

!

! !

! !

!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! !! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! !! ! ! ! !! ! !! !! ! ! ! ! S ! ! k. ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! PR !! ! ! ! !! ! ! !!!! ! ! ! ! !!! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !!!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! !! !! !!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! !! ! ! !! !! ! ! !! ! ! ! ! ! !! ! !! ! ! !!! ! !! !! ! !!!! ! ! ! ! ! ! !!! ! ! ! ! !! ! ! !! !! ! ! ! !!! !!!!! !! ! ! ! ! ! ! !! !! !! !! !! !!! !! ! ! ! !! ! ! !! !! ! ! !!!! ! !! ! !! !! ! !! ! ! ! ! ! !! ! !!!!! ! ! !! ! ! ! ! ! !!!!! !!!!! ! ! ! !! ! ! !!!! !! ! ! ! !! ! ! ! ! !!!! ! !! ! ! ! ! !!! ! ! !!! ! !! ! ! ! !! ! ! !! ! !! ! ! !! ! ! ! ! !!! !! ! !!!!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !! !! ! ! ! ! ! !! ! !!!!!! ! ! !! ! ! ! ! !! ! !!!! ! ! !! ! !! !!! !!! ! ! ! ! ! !! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! !!! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !!!!! ! !!! ! ! ! ! ! ! !!!! ! !!!!! !! !!!!!! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !! !! ! ! ! !! ! !! !!! ! ! ! !! ! !! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! !! ! !! !! ! ! ! ! ! ! ! !! !! ! ! ! ! ! !! ! ! ! !! ! ! ! ! !! ! !!!! ! !! ! ! !! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! !!!! !!! !! ! ! !! ! ! !! ! ! ! ! !! ! ! ! !!! ! ! !! ! ! ! ! !!! ! ! ! ! !! ! ! ! ! !! ! !! ! !!! ! !!!!! ! ! ! ! !!!! ! ! ! ! !! ! ! !! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! !! ! ! !! ! ! ! !! ! ! ! ! !!!!!! ! ! 580x/280y 585x/280y ! ! ! ! ! !! ! !! ! ! ! ! ! !! ! ! ! !! ! !! ! ! ! !!! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! !! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! !! ! ! !! ! ! !! ! !! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !!! ! ! !!! !! ! ! ! ! !! ! ! ! !! !! ! ! ! ! !! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! !! ! ! !! !! !! ! !!! !! ! ! !! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !!! ! ! ! !! ! ! ! !!! ! ! ! !! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! !!! ! !!! !! !! !!! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !!! ! ! ! !! ! ! ! ! !! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! !!! ! ! ! !! !! ! ! ! !! ! ! !! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! !!!! ! ! ! ! ! ! !! ! !! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! !!! !! ! ! !! ! ! !! ! !! ! !! !!! ! !! !!! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! !! ! ! ! ! !!! ! !! ! !! ! !! !! ! !!!!! ! !! ! ! ! !! ! ! ! ! !! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !!! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! !! ! ! ! ! !! !! ! !!!!! ! !! ! ! ! ! !!!! !! ! !!! ! !! !! !!! ! ! ! !! ! ! !! !!!! ! !!! ! !!! ! ! ! ! ! ! !! !! ! ! ! ! ! !!!! !! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! !!! !! !!! ! !!!!!! !! !!! !! !!!!! !!!!!! ! ! !! !! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !!!!!! ! ! !! !! ! !! ! !! ! ! !!! !! ! ! ! ! ! !! ! ! ! !! !! !! ! ! ! ! !!!!! ! ! ! !! !! !! ! !! !! ! ! !! !! ! ! ! ! ! ! !!!!!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! !! !!! !! ! !! ! ! !! !! ! ! ! !! ! !! !! !! ! ! !! ! !!! ! !!!! !! !! !!!!!!! !! !!! ! !! !! ! !! !!! !! ! !!!! !! ! !!!! ! ! !! ! ! ! ! ! !! ! ! !! ! !!! ! ! !! ! ! ! ! !! ! ! !! ! ! !! ! ! ! !!! !!! !! !! !! ! ! !!!!! !!! ! ! !! ! ! !!!!! ! ! ! ! ! !!! !!! ! ! ! !! ! ! ! ! !!! ! !! ! ! !! ! ! ! !! ! !! !!! !! !! !!! ! ! ! !! ! ! ! !! ! !! ! !!! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! !! ! !!! ! ! ! ! ! ! ! !! !!! !!! !!! !!! !!! !! ! ! ! !!!! !! ! ! !! ! !! !! ! ! ! ! ! !! !! ! ! ! ! !! ! !!! !!! !!! ! ! ! !! ! !! ! ! ! !! ! ! !! ! !!! !!!! ! !! ! !! !! !! ! ! !!! ! ! !! !! ! !!! !!! !! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! !! !! ! !!! ! ! !!! ! ! ! !! ! ! !! !! !! ! !! !!! ! ! ! ! ! ! !! !! ! ! !! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! !! !!!!!!! !! !!! ! ! !!!!!! !!!! !! ! ! !! ! ! !! ! !!! ! !! ! ! ! ! ! !! ! ! !! ! ! !!! !! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! !!!! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! !! ! ! ! ! ! !! ! !!!! !! ! ! ! ! !! !!! ! !!! ! ! ! !! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! !! ! ! ! !! ! ! ! ! ! !! ! ! !! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !!!!! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !!!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! !! ! ! !!!!!! ! ! ! !! !!!! !! ! !! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !! ! ! ! ! ! ! ! !!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !!!! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !!! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !!! !! ! ! !!! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! !!! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !! ! ! ! ! ! !! ! ! !!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !!! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !! ! ! !! ! ! ! !! ! ! ! !!! ! !! ! !! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! !! ! !! !!!! ! !! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !! ! !!! ! ! ! !! ! !! ! !! ! ! ! ! ! !!!! !!!!!! !! !!! ! ! ! ! !! !! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! !!! !! !! ! ! ! ! ! !! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !!!! !!! ! ! ! ! !! ! !!! ! ! ! !! ! ! !!!! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !!! !! ! ! !! ! ! !! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! !! ! ! ! !! ! ! ! !! !!!! ! !! ! ! ! ! !!! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! !! ! !! ! !! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !!! ! !! !! !!!!! !! !! ! ! ! ! !! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! !! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! !!! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! !!! ! !!! ! ! !! ! ! ! ! !! !!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! !! !!!!! ! ! ! !! ! !! !! ! ! !!! ! ! ! !!!!! !! ! ! ! !!! ! !! !! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! !! !! !! ! ! ! !!!!!! !! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !!!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !!! !! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! !! ! ! !! ! ! !! !!!! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! !!!! ! ! !!! ! ! !!! ! ! ! ! ! ! ! ! !!!! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! !!! ! ! !! ! ! ! ! !!!!! ! ! ! ! ! !!!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !!!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! !! !!! !!!!! ! ! !! !! !!!! ! ! ! ! ! ! ! !!!! !! ! ! ! !!! ! ! ! ! !! ! ! !! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !!! !! ! ! ! ! ! ! !! !! !!! ! ! ! ! !!!! !! ! !! !! !! ! ! ! ! !! ! !!! !! ! !!! ! ! ! !! ! ! ! !! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! !! ! ! !!! !!!!! !! ! ! ! ! !! !!! ! !! ! ! !! ! !! ! !! ! !! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! !! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !! ! ! ! ! !! !!!! ! !!!! !! !! ! ! ! ! !! ! !! ! !! !! ! ! ! ! ! !! ! ! !! ! ! !! ! ! ! ! !! ! ! ! !! ! ! !!!! !!! !! ! ! ! !! !! ! ! ! ! ! !! !!! ! ! ! ! ! !!!! ! !! ! ! ! !! ! !! !! ! ! !! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !!! !! ! ! !! !! ! ! ! !! ! ! !! !! ! !!!! ! ! ! ! !!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! !! ! !!! ! !! ! !! ! ! !! ! ! ! !! ! ! !! ! ! ! ! ! ! !!! !! ! !! !! ! ! !! ! !!! ! ! ! ! ! ! !!! ! ! ! ! ! !! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! !! ! !! ! ! ! ! !! ! ! !!! !! !! ! !! ! ! !!!! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! !! ! ! ! !!! !!!!!! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! !! ! ! !! ! !!! ! ! ! ! ! !! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! !! !! ! ! ! !! ! !! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! !! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! !!! ! ! !! ! ! ! !! ! ! !! ! ! ! !! ! !!! ! !! !! ! ! ! !!! ! ! !! ! !! !! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! !! ! ! !! !! ! ! ! ! ! ! ! ! !!! ! ! ! !! ! ! ! ! ! !! !! !! ! ! ! ! ! ! ! !! !! !! ! ! ! !!! ! ! ! ! !! ! ! !! ! ! ! !! ! !!! ! !!! ! ! ! ! !! ! ! ! ! !! !! !! !! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! !!! ! ! ! !! ! ! !!! !!!!! !!!! ! ! !!! ! !! !! !!!!!! ! ! ! !! ! ! ! !! ! ! ! !! ! !! ! ! !! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! !!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! !!! !! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! !! ! ! ! ! !! !! !!! ! ! ! !! !! !! !!! ! ! ! ! !!! !! ! ! ! ! ! !!! !! ! !! ! !! ! !! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !! ! !!! ! !! ! ! !!!!! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !! !! ! !! ! !! !! !!! !!! ! !!! ! ! !! ! ! !!!! !! ! ! ! ! !! !! ! !! ! !! !! ! !!! !! ! ! !! ! !! ! ! ! ! !! ! !! ! ! ! ! !!! ! ! !! ! !!! !!! !! ! ! !! ! !! !! !!! ! ! !! ! ! ! ! ! !! !!!!! ! ! ! ! !! !!!! ! !! !! ! ! ! ! ! ! !! ! !! ! ! !! ! ! !! ! !!! !! ! ! ! ! ! ! ! ! !!!! !! ! ! !!!!! ! !! ! ! !! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !! ! ! ! ! !! ! ! !! !!! ! ! !! ! ! ! !!! !! !!!! ! ! !!! ! !!! !! ! ! !! ! ! ! !! ! ! !! !! !! !! ! ! ! !! ! !! ! !! !!!! ! ! ! !! !!! !! !! ! !!!!! !! ! !! !! !! ! ! ! !! !! ! !!! ! !! ! ! !! ! ! ! !!! !! !! ! ! !! ! !! ! ! ! ! ! ! ! !! !! ! ! ! ! !! ! !! ! ! ! ! ! ! !! !!!! !! ! !! !! ! ! !! ! !! !! !!!!! !! ! !!! ! ! ! !! ! !! !! ! !! !! !! ! ! ! !! !! ! ! ! ! ! ! ! !!!!!! ! ! ! !! ! !! ! ! !! !! ! ! ! !! !! !! !! !!!! ! ! ! ! ! ! ! ! !!!! !! !! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! !! ! !! !! !! ! ! !! ! ! !! ! !! ! ! ! !!!! ! ! ! ! !! ! !! !!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! !! ! ! !! ! !!! !!! ! ! ! !! ! ! ! !! !! ! ! ! ! !! ! ! ! ! !! ! !! ! !!! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! !! !! ! ! ! ! ! !! ! !! ! ! ! ! !!!! ! !! ! !! !!! ! ! ! ! !! ! !! ! !!!! ! ! ! ! ! !! !!! !!! ! ! ! ! !!! ! ! !! ! !! ! !!! !! ! ! !! ! !!! ! ! ! !! !! ! ! !! !! !! !! ! ! !!!! ! ! ! ! !!! ! ! ! ! ! !! ! ! ! !! ! ! ! ! ! !!! ! ! ! ! !!!! !! ! ! ! ! ! ! !! !! ! 580x/275y 585x/275y ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! !! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !! !! ! ! ! !! ! ! ! !! ! ! ! ! ! !! !! ! ! ! ! !! !! ! ! ! !! ! ! !! ! !! ! ! ! ! ! ! !!!!! ! !! ! !! ! !! ! ! ! ! !! ! ! ! !! ! !! ! !! !! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! !! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! !! !

!

!

! !

!

Pro

! !

!

! ! ! !! ! ! !

! !

!

Avslag

! !

!

!

filb

10

en

k

E

E

E Mødding

E

Stein i vegg

Feltgrense

Berg/stor stein

Prøvestikk 2005 Mødding

Gulvflate

Stein i ildsted

0

3

Meter UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

CRV12

! !

! !

!

! !! !

!

Sk.PR

!

!

!

! !

9

Figur 4.1.16. Horisontal spredning av alle avslag i F8 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

A

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

±

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

!

580x285y

585x/285y

E

( Bly ! (! ( ! ! (

E

12

( ! ( !

12

( ! ( ! ( !

! (

! ( ( ! ( !

( !

( !

filb

PR

( !

! ( # *! (

( !

en

!! ( (

k ( !

! (

( !

! (

( !

! (

( !

( !

!! ( (

( !

( !

10

( !

Pro

( !

( Sk. !

! ( ( (! !

( !

( ! ( ( ! !

* (# !

( !

( !

580x/280y

( !

( !

E

585x/280y

E

( ! ( !

Den yngste aktiviteten fant sted i romertid. Aktiviteten kunne ikke ses i form av ildsted eller andre strukturer, men besto sannsynligvis av ei nedgraving i den sørøstre delen av tufta der det var spor av omroting i massene. Funn som kan knyttes til denne aktiviteten er metall, leire slagg og hvalbein.

( !

Den yngste bruken av selve tufta resulterte i et stort ( ! Asbestkeramikk i gram ( ! Avslag, retusjert ildsted i midten av den ( ! 7,6 ( ! Emne ( ! nordvestlige delen. Det er 9 # * Emne, spiss ( ! mulig at dette ”rommet” 19,5 ( ! Flekke ( ! ( ! ( ! 55,5 ( ! Kjerne ( ! representerer avgrensinga ( ! ( ! Kjernefragment # * 77,6 av den yngste boligen. ( ! ( ! Knakkestein ( ! Oker i gram Møddingen var i bruk på ( ! Kniv ( ! 0,01 ( ! ( ! Råknoll/råstoffblokk Mødding samme tid. Dateringene 0,1 ! ( ( ! Skraper 0,4 viser sammenhengende ! ( ( ! Spiss E E Mødding bruk fra ca. 520 f.Kr. til ( ! Stikkel Stein i vegg ( ! Tyngde 30 f.Kr., eventuelt kan Berg/stor stein ( ! Jern det ha vært fire adskilte Gulvflate ( ! Slagg Stein i ildsted ( ! Metall bruksfaser. Ildstedet i ( ! Prøvestikk 2005 ( ! Bly Jern møddingen er datert til den Hvalbein Feltgrense eldste av disse bruksfasene. 0 3 De to flatehugde spissene med kort, triangulær tange Meter UNIVERSITETET I TROMSØ UiT ble begge funnet i lag som dateres til kjelmøyfasen som denne typen er Figur 4.1.17. Horisontal spredning av gjenstander, keramikk og oker (kart: Christian Roll knyttet til (Olsen, Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). 1994:108). Sunderøyspissen ble funnet i det nederste laget av ildstedet, og kan stamme fra en eldre periode. var i møddingen, mens kvarts dominerer i tufta Samtidig med eller eldre enn den eldste bruken av (figur 4.1.18). En del skifer lå i den nordlige delen av ildsted 2 er ildsted 6 i den sørøstre delen av tufta. tufta, ved ildsted 3. Dateringene viser at hele tufta var i bruk ca. 780-400 f.Kr., og at boligen i denne perioden var betydelig større. Møddingen var også i bruk i denne fasen. ( !

11

580x/275y

585x/275y

Sk.PR

9

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

CRV12

±

Oppsummering

F8 er en struktur med mange bruksfaser spredt over lang tid. 14C-dateringer viser at selve tufta har vært i bruk i mer enn 2000 år, fra periode 3 av yngre steinalder og gjennom begge faser av tidlig metalltid, fram til Kr.f. Gjennom hele kjelmøyfasen har det vært kontinuerlig aktivitet. De mange bruksfasene kan ikke spores vertikalt i gulvlagene, her lå det meste av aktiviteten i form av funn i ett stratigrafisk lag. De daterte trekullprøvene er for det meste henta fra ildstedene og fra møddingen.

De eldste dateringene i F8 stammer fra ildsted 1 og ildsted 3, og viser gjentatt bruk i tekstilkeramisk fase. Ildsted 1 har datering fra siste del av fasen, og det er mulig at denne minste, sørøstre delen av tufta er spor etter en mindre, rund bolig fra denne tiden. Før dette, i overgangen mellom yngre steinalder og tidlig metalltid var begge ildstedene i bruk samtidig. Boligen hadde muligens sin største lengde på denne tiden, tilsvarende hus av gressbakkentype. Funntyper som er typiske for tekstilkeramisk

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

85

580x285y

585x/285y

E

E

12

( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ((( ! (( ! ! ! ( ( ! ! ( ! ( ! ( (! (! ! (! ( ! ( ! ( ( ! ! ( ! ( !

( ! ( ! ! ( ! ( ( !

( ! ( !

! ( ( !

( ! ( ! (( ! ! ( ( ! (! !! ( 11 ( ! ( ! (! (! (! ( ( ! ! ( ( ! ! ( (! ! ( ! (! ( ! ! ( ( ! (! ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! (! (! ( ( ! ( ( ( ! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! (! ! ( (! ( ( (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ! ( (! ( ! ( ! ! ( ! ! (! ( (! ( (! ( ! (! ! ( ( ( ! ( ! (! ( ! ! ( ! ( ( (! (! ( ! ( ! ! (Sk. ! (! ! ( ( ! (! ( ( ( ! (! ( ! ! ( ! (! ! (! ( ! PS ! (! ! (! ( ! (! ( ! (! (! ! ( (! (! ( ! ( ! ( ! ( (! ( ( (! (! ( ! ( ! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! (! ( ! ( ! ( ( ( ! (! ! ( (! ( ! ! ( ! (! ! ( ! ! ((! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! ! ( ! ( (! ! ( ! ! ( (! (! (! (! (! ( (! (! ( ! ! ( ! (! (! ! ( ! ( ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ( ! ( ( ! (! (! ! (! ((! ( ( ! (! ( ! (! ! ( (! (! ( ! (! ( ( ! ( ! (( ! ( ! ( (! ! (! ! (! ! ( ! (( ! ( ! (P ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ( ! ( ! (! (! (! (! ! ( ! (! ! ( ! (! ( ! ! ( ! ( (! ! ( ( ! (! ! ( ! ( (( ! ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ( ! ( ! ( ! (! ( (! ! ( ( ! (! ! ( ! (! (! ! (! rof ( ! ( ! (! ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! (! ( ( ( ( ( ! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ( ! ( (! (! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! (! ( ( ! ( ! ! ( ! (! (( ! ! ( ! ( ( ( (! ( ! ( ! (! ! ilbe ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ! (! ! (! ! ( (! ! (! ! ( ! (! ! ( ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! n ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! 10 ( ( ( ! (! (! ! ( ! ( k! ( (! ! (! ! (! ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ( ! ! (! ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ! ( (! ! (! ! (! ( (! (! ! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! (! ! ( ! ( ( (! ( (! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ! ( (! ( ! (! ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! (! (! ( ! (! (! ! (! ! (! ( (! ( ( (! ! ( ! ( ( ( ! ( ! ! ((! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ! ((! (! ! (! (! (! ( ! ( (( ! ! ( ! ( (! ! ( (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ! (! ! ( (! ( ! (! ! (! ( ( ( ! ( ( (( ! (! (! ( ! (! (! ( ( ! (! (! ! (! ! (! ( ! (! ! (! (! ( (! ! (! (! ( (! ! ( ! ((! ! ( ! ( ( ( ( ! ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! (! ! ( ( ! ! ( ! ( ! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ( ( ! (! ! (! (! ! ( ! ! (! ( ! (! ! ( (! ( ! ! (! ! (! (! ( ( (! ! (! ( ( (! ! ( ( ( (! ( ! (! (! ! ( ! ( (! ! (! ( ! ! (! ( ! (! ( (! ( ! ( (! ! (! ! (! (! ! ((! ! (! ( ! ( ( ( ! ( ! ( (! (! (! ( (! ! (! ! (! ! (! ( ( ! ( ( ! ( ! ( (! ! ( ( ! ! (! ( ! ( ! (! ! (! ! ( (( ( ! (! ! ( (! ! ( ! ( (! (( ! ! (! ( ! ! (! ! (! ( ! ! (! (! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ( ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! (! ! ( ! (! (! (! ( ( ( ( ! (! ! ( ! (! ! 580x/280y (! ! (! ( ! ( ! ( ( ! ! ( ! ( ! (! ( ! ! ( ! ( 585x/280y ( (! (! ( ! ! ( ! ( ( ( ( ! ( (( ! ( (! ! (! ( ! (! (! ! (! (! (! ! (E ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( E ! (( ! ( (! ( ! ! (! ! (! (! ! (! (! ( (! (! ! (! ( ! (! ( ( (! (! (! ! ( ! (( ( ! (! ( ( ! ! ( (! ( ! ( ! (! (! ( ! ! (! (! (( ! (! (! ! (! ! ( ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ! ((! ! (! ! (! (! ! ( ! (! ( ((! ! (! ! ( ! (! ! (( ! ! ( (! (! ! (! ! (! ( ! ( ! ( ! ! ( ( ((! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! (! ! ( ( ! (! ! ( ( ( ! (! ( ! (! ! ( ! (! ( ! (! ! (! ! (! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ! ((! ! ( ! ( ( ! (! ( ( ( ! (! ( ( ( ! ! (! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ! (! (! ! ( ( ! (! ! ( ( ! ( ! ! (! ! (! ( ! ( ! (! (! ( (! (! ( ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ( ! (! ( ! ( ( (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! (! (! (! ! ( ( ( ( ! ! ( ! ( (! ( (( ! ! ( ! ( ! ! ( (! ( ! ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ! (! ! ( ( ! ( ( ! ( ! ! (( ( ! ( (! ( ! ! (! ! ( ! (! ( ( ( ! (! ! ( ! (! ( ( (! ( ! (( ! ( ! (( ! ! ( ! (! ! ( ! (! ( ! ( ! (! ( ! (( ( (! ( ! ! ( ( ! ! (! ! (! (! ! (! (! (! ((! ! ( ! ( (! ! (! ( ( ! ! (! ! (! ! (! (! ! ( ! ! ( ( (! ! (! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! (! ! ( ! (! ! ( ! (! ( ( ! ( (( ( ! (! (! ! ( ! (! ( ! (! ( ( (! ( ! (! ! (! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ( (! ! ( ! (! ! (! ! ( ! (! ( ! ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! (( ! ! ( ! ( ( ( (! ! (! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! (! ! (! ( ! (! ! (! ( ! ( ! (! ( (! (! ! (! (! ! ( ! ! ( ! (! ( ! (! ( ! ( ! (! (! ( ( ! ( ! ( ( (! (! (! (! (! ( (! (! ! (! ( ( ! ! ( ! ( ! ! (! ! ( ! (! ! (! ! ( ( (! ( (! ! ( ( ! ! ( ( ! ( (! ! (! ! (( ( ( ! ! (! (( ! (! (! ! ( ! ( ! ! (! (! ! (! ( (! (! ( ! ( (! (! (! (! ( ! (( ! ! (! (! ( (! (! ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( (! ! ( ( ! (! ( ! ( ! (! (! (! ! (! ! ( ( ! (! (! ( (! ! (! ! (! ( ! (! ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! (! ! ( (! ! ( (( ! (! (! (! ( (! (! ! ( ! ( ! ! (! ! (! (! (! ! (! (! ! (! (! (! ! ( ( ! ( ! (! (! ! (! ! ( ! (( (! ! (! ! (! ! ( (! (! ! (! ( ! ( ! (! ( ( ! (! (! (! ! ( ! ! ( ! (! ! ( (! ! (! ! (! ! (! ! ( ! ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( (! ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! ( ! ! ( ! ( ! (! ! (! (! ! ( ( ! ( ! ( (! ! ( ! (! (! ( ( ! ( ! (! ! (! ( ! ( (! ! (! ! ( (! ! (! ! (! ! (! (! ( (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ((! ( ! (! ( ( (! ( ! ( ! (! (! (! ( ! ( ! (! ( (! (! ( ! ( ! ! ( ! ! ( ! ( ! ( (! ! (! ! (! (! (! ( ( ( ! (! (! ! (! ( ! ( ! (! ! (! (! ( ! ( ! (! (! ( ! ( ( ! ( ( ( ( (! ( ! (! ! (! (( ( (! ! ( ! ( ! (! ( ! ! (! (! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ( (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( (! ! ( ! ( ! (! ( (( ! (! ( ! (! ! (! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ( ! (! ! ( ( ((! ( ! (! ( ! ( ! (! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! (! ( ( ! ( ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( (! ! (! ! ( (! ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! (! ( ! ( ( ! ( ( (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! (! (! ( ! (! ! (( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! ( (! ! ( ! (! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! (( ! ! ((! ! ( ! ( ! (! ! (! (! ! ( ! (! (! ! ( ( ( (! ! (! ! ( ! (! (! ( ! ( ( ! ( ! (! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! (! (! ! (! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! (! (! ! (! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ( ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! (! (! ! ( ! ( ! (! ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! (! ! (! (! ( ( ((! ( ! ( ! ( (! ! (! ! ( ! (! ! (! ! (! ! ( ! (! ( ! ( ! (( (! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! (! ( ! ! ( ! (! ( ! ! (! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! (! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! (( ! ( ! ( ! (( ! ( (! ! ( ! (! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! (! ! (! ! ((! ! (! ( ( ! ( ! ((! ! (! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ( ! (! ! (! ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! (! ( ! (! (! ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! (! ( (! ( ! ( ( ! (! ! (( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! (! ! ( ( ! (! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! (! ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! (! ( ! ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! (! (! ( ! ( ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ! ( ! (! ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! (! ( ! ( (! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ! ( ! (! ! (! ! ( ! (! ! (! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! (! ( ! ( ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! (! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! ! (! ! (! ! (! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ! ( ! (! ! ( ( ! (! (! ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! (! ! (! ( ! (! ! ( ! (! ( ! (! ( ! ( ! ( ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ( (! (! ! (! ! (! ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( (! ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! (! ! (! ( ! (! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( (! ! (! ( (! ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ( (! ! (! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! (! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! (! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ! ( ! (! ! ( (! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! (! ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! (( ! ! ( ! ( ( ! (! ! (! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ! (! (! ( ! (! ! (! (! ! ( ( ! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! (! ! ( ! (( ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! (! (! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( (! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ((! ((! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! (! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! (! ( (! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ! (! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ( ( ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! (! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! (( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! (! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! (! ! ( ! (! (! ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (( ! ((! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! (( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (( ! ( ! ( ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ( (! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! ! ( ! (! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ( ! (! ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ( ! ( ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! (! ( ! (! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ((! ! (! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! ( ( ! ( ! (! ! (! ! (! (! ! (( ! (! ! (! ! ( ! (! ! (! (! ! (! ! (! (! ! ( ! ! ( ! (! ( ! (! (! ( ! ( ! (! (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ( ( ! ( ! (! ( ( ( (! ! (! ( ! ( (! ! ( ! (! ((! (! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! (( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! ! ((! ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( (((! (( (! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ! (! ( ! ( ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ( ! (! ( ! (! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ( ! ( ! (! ! ( (! ! ( ( ! (( ! ! ( ( ! (! ! ( ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! (! ((! ( ! ! (! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ! (! ( ! ( ! ( (! ! ( ( ! (( (! (! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! (( ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! (! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! (! ! ( ! ! (! ! (! ! ( ! (! ! (! ( ! ( ! ( ! ((! ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! ! ( ! ( ! ( ! (( ! ( ! ! (! ! ( ! (! ( ! ( ( ! ( ! (! ! ( (! ( ( ! (! ( ! (! (! ! ( ! ( (! ! (! ( ! ( ( ( ! ( (! (! ! ( ! ( (! ( (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( (! ! (! ! ((! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ( ! (! (! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( (! ( (! (! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! (! ! (( ! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ( ! ! ( ! ( (! ( ! ( ( ( ! ( ! (! (! (! ! ( ! (! (! ! (! ! ( ! (! ! ( (! ! (! ! ( ! (! ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( (! ! (! ! ( ! ( ( ! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! (! (! ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( (! (( ! (! ! ( ! ( ! ! (! ! ( (! ( ! ! (! ( (! ! ( ! (! ! ( ! ((! ((! ( ! (! ( ! ( ! (! (! ( ! (! ( ( ! (! ! (! ! ( ! (! (! ! (( (! (( (! ( ! (! ! ((! ( (! ( ! (! ! ( (! (! ( ! (! (! (! (( ! ! ( ! (! (! ! (! ! (! ! ( (! ( ( ! ! ( (! ! ( ! ( ! (! (! ! ( ! ( (! ! (! (! (! ! ( (! (( ! ( ! ! (! (! (! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! (! ( (! ( ! (! (! (! ( ! ( (! (! (! (! ! (! ( (! ( ( ! (! ( ! (! ( (! ( ! ( ! ! (! ! (! (! ( (! ! ( ! ! (! ( ! ( ( ( ( (! ! ( ! ! (! ! (! ( ! (! ( ! ( ! (! ( ( ! (! ! (! (! ! (! ! (! ! ( ( ( (! ! (( ! ! (! (! (! ! (! ( (! (! ( (! ! ( ( (! (! (! ! ( ! (! ( ! (! ( (! ! ( ! ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! ( ! (! ( ! ! ( ( ! ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ! (! ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( (! ! (! ( ! ! (! ( ( (! ( ! ! (! ( ! (! ! (! ! (! ! ( ! ( (! (! ( ! (! (! ! (! ! (! ( (! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ! ( ! ( ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ( ! ( ! ! ( ! ( 585x/275y ! ( (! ! ( ! (! ! (! 580x/275y ( (! ! ( ( ! (! ! ( ! ( (! ( ((! ! ( ! (! ( ! ! ( ! (! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ! (( ! ( ! (! ( ! E E ( (! ! ( (! ! (! ( ((! ! ( ! (! (! ! Bergkrystall Mødding (! (! ( ! ! ( ! (! ( ! ! (! (! (( ! ( (! (! (( ! ( ! (! ( (! ! ( ( (! ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( (! ! (! ( ! ( ! (! (! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! Stein i vegg (! Chert ( ( ! ( ! (! ( ! (! ! (! ! ( (! (( ! (! ( ! ! ( ! ( (! (! ! ( ! ((! (! (! ! (! ! ( ( ! (! ! ( ( ! (! (! ! ( ! (( (! ( ! ( ! ( ! Berg/stor stein Flint (! ( ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ( ( (! ( ! ( ! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! (! Gulvflate Skifer ( ! ( ( (! ! ( ! ! ( ( ! ( (! ! ( (! ! ( ! ( ! Stein i ildsted Kvarts ( ! ( ! ( ! ( ! ! (! ! ( (! ( ( ( ! (! ! ( ! ! ( ! (! ( ! ( (! Sk.PS Prøvestikk 2005 Kvartsitt (! ! ( ! ( (! ! ( (! ! ( ! ( ! ( (! ! (

( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( !

( !

Pimpstein

( !

9 0

3

Meter UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

CRV12

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

±

Figur 4.1.18. Horisontal spredning av råstoff i F8 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

fase er flateretusjerte spisser, og det er flere spor etter dette i funnmaterialet. Flateretusjerte spisser, og en mulig bladformet type, er funnet i lag 3. Den eneggede skiferkniven, uloen, er også funnet i dette laget, og er mest vanlig i periode 3 av yngre steinalder og første del av tidlig metalltid (Gjessing, 1942:119; Olsen, 1994:56-57; Simonsen, 1996:forside). Den eldste dateringa av ildsted 3 viser aktivitet i periode 3 av yngre steinalder. Funn som kan knyttes til denne fasen er enegget kniv/ulo og den bladformede spissen. Sistnevnte, funnet i lag 6, kan vitne om enda eldre aktivitet, da denne typen oftest forbindes med periode 2 (Olsen, 1994:55-56). 86

At det er få dateringer fra de eldste bruksfasene, samt liten funnmengde fra eldste del av kulturlaget indikerer kortvarig og lite intensiv bruk av tufta i disse periodene. Det er usikkert hvordan de forskjellige boligkonstruksjonene har sett ut, utover at det både har vært både små, runde og større, tilnærmet rektangulære hus på stedet. Tufta var tydelig nedgravd i bakkant, inn mot den bratte skrenten. Det er tydelig at den nordøstlige veggen ble bygget inntil skrenten, eller at man på annen måte gjorde nytte av bakken som støtte. I den sørvestlige veggvollen ble det funnet en mulig luftekanal. Like ved denne var en stor flat stein som antakelig har vært del av et inngangsparti.

F25 - aktivitetsområde Struktur F25 lå nordvest for F8, plassert mellom flere store steinblokker helt inntil skrenten nord i Fjellvika, 11 moh. (figur 4.1.1). Det ble tatt et prøvestikk under forundersøkelsene i 2005 (FjPS1), og der ble det funnet en knakkestein. Strukturen ble da regnet som en del av F8 (Gil et al., 2006:81). Under avtorving i 2009 dukket det opp en del avslag sør for strukturen, og det ble bestemt at den skulle graves uavhengig av F8. F25 ble undersøkt i begynnelsen av feltsesongen 2010. Strukturen ble snittet i retning øst-vest etter koordinatsystemet, og den sørlige halvdelen ble gravd ut, i praksis tilsvarte det et ca. 3 m langt felt med opp mot 1,5 m bredde (figur 4.1.19). F25 ble gravd stratigrafisk. Det ser ut til at rasstein er blitt flyttet fra sentrum og plassert rundt i en sirkulær form, slik at det er dannet en form for voll (figur 4.1.20). Med vollen er

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

571x/290y

576x/290y

Stein i flate Stein i voll Stein Rasblokker Utgravdområde Tegnet profil Feltavgrensning Helling

N

1 meter Fjellvika Hammerfest k. Struktur F25 Plantegning JTH/CRV/RAM 2012 UNIVERSITETET I TROMSØ

571x/285y

576x/285y

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.1.19. Plantegning av F25 ferdig utgravd (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.1.20. F25 og steinblokker sett mot nordvest (foto: Janne Oppvang©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Lag

strukturen 4 m lang og 2 m bred, og den er orientert omtrent nord-sør. F25 besto av to stratigrafiske lag. Lag 2 ble gravd mekanisk i 3 lag (tabell 4.1.6). Lag 3 var steril undergrunn, og ble ikke gravd.

Beskrivelse

1 Opprensing 2A

Steinpakning med små stein og grus, og litt sand. Laget var 5 cm tykt.

2B

Mekanisk fortsettelse av lag 2A, lag var 5 cm.

2C

Mekanisk fortsettelse av lag 2B, lag var 5-10 cm.

3 Rødbrun grusjord, sterilt lag

Tabell 4.1.6. Beskrivelse av stratigrafiske lag. SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

87

572x/290y

E

E

!

!

(! !

! ( ! ! ( !

Kjerne

1

2A 2B

2C

Totalt

2

%

2 1,6

Retusjert avslag

2

1

106 3 2 8 119 95,2

Totalt

109 5 2 9 125 100

%

87,2

1

Totalt

%

1 0,8

!

±

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSIT ETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

C RV12

11

!

575x/286y

!

572x/282y

!!

! !

!! !! ! !! !! ! ! ! ! !! !! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! !!

12

! ! !

! !! ! ! ! !

! (! (

( !

E

E

!

575x/282y

!

10

!

Figur 4.1.21. Horisontal spredning av gjenstander og avslag (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). 572x/290y

E

E

575x/290y

Kvarts

75 60,0

( !

Bergkrystall

1 0,8

( !

Chert

Kvarts

64 4 1 6

( ! ! ( ( !

109 5 2 9 125 100

Stein i voll

Tabell 4.1.8. Råstoff fordelt på lag.

( !

( ! ! (

F25 var en menneskeskapt struktur der rassteiner var ryddet bort i et sirkulært område, som var for lite til å ha utgjort en bolig. Snitting viste av den ikke inneholdt noe kull eller kulturlag. Derfor er det mest sannsynlig at F25 var en lokalitet med en aktivitet av kort varighet. Bearbeiding av kvarts og chert fant sted her, tilbaketrukket i et lunt hjørne. Funnstedet utenfor strukturen kan også ha vært en knakkeplass for produksjon av redskaper i kvarts og chert. Strukturen kan være samtidig med F8, eventuelt noen andre av strukturene i Fjellvika.

! ( ( !

!! ( (

( ! ! ! (( ! ( ( ( ! ! ( ! ! ( ! ( ( ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( !

( ! ! ( (! ! (

( !

( !

Rasblokk

! ( ( ( ! ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ((! ! (! ( (! !

( ! ! (

( ! ( !

Funnene i F25 ble funnet i to adskilte konsentrasjoner, en inne i den sirkulære strukturen, og en 3 m lenger sørvest (figur 4.1.21). Funnene utenfor strukturen lå samlet i en bueform. Det retusjerte avslaget ble funnet her, mens kjerner lå i strukturen. Funnene inne i selve strukturen domineres av kvarts (figur 4.1.22). I funnområdet i sørvest lå chert samlet i øst og kvarts i vest.

13

Skifer

( !

48 38,4

( !

88

1,5

Meter

( !

44 1 1 2

Totalt

! !

!

Chert

Skifer 1

0

! !

! !

! !! !

Kvarts dominerer av råstofftyper, med 60 % av funnene (tabell 4.1.8). Det er også funnet en del chert. I tillegg er det ett funn i hvert av materialene bergkrystall og skifer.

Bergkrystall

Rasblokk

!

E

!

2C

Stein i voll

572x/286y E

!

1

Avslag

!

!

(! ! (

Tabell 4.1.7. Gjenstandstyper fordelt på lag.

2A 2B

!

! ! ! ! ! ! ! ! ! !!

100

Kjernefragment

!

1,6

Avslag

4 1,6 7,2

Kjerne

( !

2 1,6

Kjernefragment 1 1 1

!!

! !

!

Keramikk

( !

! ! ! ! !! ! ! ! ! !! !

! !

! !

Avslag, retusjert

!

!

!

!

! ! !

( !

! (

13

Alle funn vest for 575x er regnet med til F25, og er katalogisert under Ts12107, sammen med funn fra F8. Totalt er det 125 enkeltfunn, fordelt på 71 undernummer. De fleste funnene er fra lag 1, opprensingslaget, og ble tatt inn i 2009. Materialet består av avslag, men også kjerner og et kjernefragment (tabell 4.1.7). Avslag utgjør 95,2 % av materialet.

575x/290y

0

( !

1,5

Meter

( ! ( !

( ! ( !

CRV12

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSIT ETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

( !

( !

11

( !

572x/286y E

E

575x/286y

( ! ( !

( !

(! ! (! ! ( ( ! (( !! ( ( ! ( (! ( ! ! ( ! ( ! (! ! ( ( (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ( ! ! ( ! (( ! ( ! ( ! ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( (! ! (!

572x/282y E

12

( ! ! (

( ( ! ( !! ( ! ( ! ( ! ! (! ( ( ! ! ( ! ( ( ! ! (

! ( ( !

!! ( (

( !

( !

( !

E

575x/282y

( ! ( !

10

Figur 4.1.22. Horisontal spredning av råstoff i F25 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

±

F7 - tuft

og retusjerte avslag. Trekull fra prøvestikket ble C-datert til 2540±45 BP (Wk17739), tilsvarende siste del av tidlig metalltid (Gil et al., 2006:80).

Struktur F7 var plassert i den nordlige delen av Fjellvika Vest, sør for F8, omtrent 9-10 moh. (figur 4.1.1). Over tufta lå det et 15-20 cm tykt lag med lyngtorv.

14

Under forundersøkelsen i 2005 ble struktur F7 tolket som en 2,5 x 5 m stor og 40 cm dyp tuft. Det ble gravd et prøvestikk i F7 med et funnrikt og uforstyrret kulturlag på omtrent 20 cm tykkelse og med 190 funn (FjPS4). I tillegg til avslag ble det funnet skår av asbestkeramikk, skrapere 586x/277y

F7 ble gravd ut i 2009. To gjenværende profilbenker ble gravd i 2010. Ei moderne tuft, F7a, ble funnet rett under torva, og den ble dokumentert med foto og fjernet. Det ble anlagt kryssende profiler gjennom den eldre tufta under, F7b, i 267,60y og 584,6x. Det ble satt igjen 40 cm brede profilbenker. Sentralt i gulvområdet ble det gravd en kvadrant gjennom hele kulturlaget (20 cm). Strukturen ble 589x/277y Stein i struktur Stein Berg Rasblokker Helle Forvitra stein/berg Lag 2 - Torv Lag 4 - Gulbrun sandjord Gulvavgrensning Fj.Ps

582x/274y

Prøvestikk 2005 Prøvestikk 2009 Sjakt Grense for undersøkelse Tegnet profil

F7 profil 1

F7 profil 3

F7 profil 2

F7 profil 4

F7 profil 5

F7 profil 6

Fj. Ps. 4

N

2 meter

Fjellvika Hammerfest k. Struktur F7 Plantegning Plan lag 2 og 4 JTH/CRV2010

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

581x/264y

589X/264Y 589x/264y

Figur 4.1.23. Plantegning med sjakter og avgrensing av undersøkt område av F7 (tegning: Johan-Terje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

89

Figur 4.1.24. Struktur F7a renset fram, sett mot nordvest (foto: Astrid B. Lorentzen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.1.25. Struktur F7b renset fram, sett mot nordvest (foto: Astrid B. Lorentzen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

gravd stratigrafisk inndelt i 5 eller 10 cm tykke mekaniske lag. Utenfor tufta i nord ble det gravd ei sjakt på 1 x 6 m i 272y (figur 4.1.23). Nordøst for dette ble det gravd en prøverute på 50 x 50 cm i sørøstre kvadrant av 586x/273y, til 45 cm dybde. Det ble gjort svært få funn i denne prøveruta. Ildstedene ble snittet. Det største ildstedet, i sørøst-seksjonen av tufta, ble gravd i fire sektorer, og snittprofiler ble dokumentert (se figur 4.1.27). To seksjoner i ildstedet ble gravd i tynne lag som fikk en tallbenevnelse bak lagnummer. Ildstedet i nordvestre del av gulvet ble først oppdaget i profilen, og ble derfor ikke gravd som en enhet.

Strukturer F7a var ei moderne tuft anlagt på toppen av F7b. Den skilte seg tydelig fra den eldre tufta da den var 90

tørrmurt av bruddstein, mens underliggende tuft var anlagt i rullesteiner (figur 4.1.24). Strukturens ytre mål var 4 x 2,5 m orientert øst-vest. Det var en inngang i østenden av nordre langside. En del av torvlaget lå under muren. Funn i tufta daterte den til 1900-tallet, bl.a. var det en barnekopp med motiv fra 1930-tallet. Struktur F7b var formet som ei rund fordypning (figur 4.1.25). Tufta hadde en oval form orientert nord-sør, og gulvflata var i topplaget omtrent 2,5 x 3,5 m (figur 4.1.23). Avgrensingen mellom gulv og veggvoll framgikk av massene, med et tykt kulturlag (lag 7) i gulvområdet og for det meste ingen løsmasser mellom rullesteinene i veggvollen (lag 6) (tabell 4.1.9). Kulturlaget var tydelig avgrenset i de sørlige delene av tufta. I nordøstseksjonen var avgrensningen mer utydelig

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

5 Omrotet lag som er en sammenblanding av lag 2 og lag 7.

1 meter

VNV

6A/B/C/D Veggvoll bestående av rullestein.

8A/B

584x/268y

7A/B/C/D/E Gulv. Mørkt organisk kulturlag med mye kull og skjørbrent stein. Laget er funnførende.

ØSØ

583x/268y

582x/268y

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

JTH/RAM/CRV 2010

Skille mellom profiler

4 A/B Erosjonsmasser. Gulbrun sandjord.

Lag 2 - Torv

Silt med grus

Fjellvika Hammerfest k. Struktur F7b Profiltegning Profil 4 og 6 Sett mot SSV

3 Rullesteinsur. Stor variasjon i steinens størrelse med 10-30 cm som vanlig mål. Svært lite løsmasse mellom steinene, men torvrester forekommer.

Lag 3 - Rullestein

Bunntorv (omdannelseslag). Svart kompakt og nedbrutt torvlag.

Berg

2

Lag 7 - Trekull og sandjord

1 Opprensing

Forvitra stein

Skjørbrent stein

Lag Beskrivelse

Lag 4 - Gulbrun sandjord

Stein

da massene her var forstyrret av erosjonsmasser i form av gulbrun sandjord (lag 4) fra skråninga i nordøst. Veggvollene var et resultat av at tufta var nedgravd i rullesteinsura, og hadde ingen ytre avgrensning. Profilen gjennom tufta viste hvordan den var ryddet og gravd ned terrenget (figur 4.1.26).

Haug med skjørbrent stein.

9 Svart, organisk lag som inneholder mye nedbrutt tre og røtter. Del av mødding i F8.

11A/B/C/D

585x/267,5y 585x/268y

10A/B Ildsted sjakt. Lag bestående av store, velbevarte kullbiter og sot. En del forvitret stein i laget. Sjakt. Mørk brun jord mellom rullesteinene, mulig utvasket fra mødding.

13A/13B Ildsted sørøst. Kullholdig lag med mye skjørbrent og forvitret stein i.

586x/267,5y

14 Lys brun grov grus. Sterilt lag under kulturlaget. 15 Ildsted i vest. Laget fremstår som en utydelig forsenkning med mye skjørbrent stein.

8,5

9,0

9,5

M.o.h

I tufta var det et stort, ovalt ildsted i den sørøstre seksjonen, 160 x 100 cm stort inkludert kantsteinene (figur 4.1.27). Det ble skilt ut to bruksfaser av ildstedet på bakgrunn av kantsteinenes plassering. Ildstedet inneholdt mye kull, sot og skjørbrent stein, og det var anlagt på rullestein i bunnen av kulturlaget. Et ildsted i vestre del av øst-vestprofilen (583-584x) hadde en diameter på ca. 40 cm, mens dybden var ca. 30 cm. I profilen kunne det observeres en kantsatt nedgravning med ekstra kullholdig jord og skjørbrent stein.

587x/267,5y

Tabell 4.1.9. Beskrivelse av lag i struktur F7.

Figur 4.1.26. Profiltegning av tufta F7b, sett mot sør-sørvest (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christan Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

91

Lag 13B - Ildsted Lag 13A - Ildsted Stein Berg/store steiner

586x/269y

584x/269y

Sand Lag 7 - Trekull og sandjord Lag 7 - Utflytende grense Trekull Wk17739 Wk27166 3106±30BP 2540±40BP

Wk27165 Wk27163 2171±30BP 1711±30BP

Wk27164 3335±30BP

Fj.Ps

Prøvestikk 2005

Wk

Datering Profilbenk

FJ.PS.4

N

1 meter

584x/266y

586x/266y

Fjellvika Hammerfest k. Struktur F7b Plantegning Lag 7 og ildsteder JTH/CRV 2010

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.1.27. Plantegning lag 7, gulvlag og ildsted (tegning: Johan-Terje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.1.28. Ildstedet i sjakta, sett mot nord (foto: Astrid B. Lorentzen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

I sjakta like nord for tufta var det nok et ildsted, ca. 50 x 80 cm, plassert i en forsenkning i berget (figur 4.1.28). Kantsteinene var 10-20 cm store og ildstedet inneholdt småstein på 3-5 cm og mye kull. Videre fantes det svært mye og velbevart kull over og mellom småsteinene (lag 10). 92

Like utenfor veggvollen i nordvest lå en haug bestående utelukkende av skjørbrent stein (lag 8). Haugen hadde en utstrekning på 2,5 x 1,25 m, og en høyde på ca. 30 cm, og var anlagt inntil en større jordfast stein. Et flatt parti like sør for denne kan ha vært en inngang. Det var færre store steiner i dette området. Området ble snittet, men ingen masser som kunne tyde på et inngangsparti ble funnet. Fire dateringer er gjort av kull fra ildstedene, og resultater varierer fra 3335±30 BP (Wk27163), kalibrert 1690-1520 f.Kr. nederst i den eldste fasen i sørøstre ildsted til 1711±30 BP (Wk27164), kalibrert 250-410 e.Kr. i overflata til den yngste fasen av ildstedet (tabell 4.1.10). Det er altså tidsspenn på nesten 2000 år mellom yngste og eldste datering.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Wk-nr.

Lag Datering BP Kalibrert

Funnmaterialet

Kontekst

Wk27163 13A 1711±30 BP

250-410 e.Kr. Plan ildsted

Wk27165 13A 2171±30 BP

370-110 f.Kr. Profil ildsted

Wk17739 2540±45 BP

803-522 f.Kr. Prøvestikk 2005

Funnmaterialet fra struktur F7 er katalogisert under Ts12106, og består av 8951 enkeltfunn fordelt på 2286 undernummer. I de videre analysene er funn fra de forskjellige mekaniske lagene slått sammen, slik at hvert stratigrafisk lag ikke framstår med mer enn to mekaniske lag, A og B. Dette er gjort for å redusere antall lag i analysene. For en mer detaljert oversikt henvises det til årsrapporten for 2009, eller arkivmaterialet. Av diagrammet i figur 4.1.29 framgår det at de aller fleste funn lå i de øverste delene av kulturlaget, 7A. Det var også relativt store mengder funn i lag 6A og 7B.

Wk27166 15 3106±30 BP 1440-1300 f.Kr. Profil vestlig ildsted Wk27164 13B 3335±30 BP 1690-1520 f.Kr. Profil ildsted Tabell 4.1.10. Radiokarbondateringer fra struktur F7.

Av litisk materiale er det 8898 enkeltfunn. Av disse er det en stor overvekt av avslag, 99,35 % (tabell 4.1.11). De vanligste gjenstandsfunnene fra F7b er ulike typer spisser og emner til spisser, til sammen 19. Det er også en del ubestemmelige emner, noen retusjerte avslag og kjerner. I tillegg er det et fåtall av kniver og emner til kniver, skrapere, fiskesøkker, knakkesteiner og pimpstein.

I sjakta nord for tufta besto det øverste mekaniske laget mot vest av lag 9. Dette var sannsynligvis den ytre avgrensningen av møddingen i F8. Under det øverste mekaniske laget i sjakta fantes det mørk brun jord (lag 11), mulig utvasket masse fra møddingen nord for sjakta.

Antall 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0

A 2

3

B 4

A 5

B 6

A

B 7

A

B 8

A 9

B 10

A 11

14

15

B 13

Mekanisk lag Stratigrafisk lag

Figur 4.1.29. Funnmengde fordelt på lag.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

93

2

3 4A 4B 5 6A 6B 7A 7B 8A 8B 9 10A 10B 11 13A 13B 14 Totalt %

Emne 1 3 1 5 0,06 Emne, kniv 1 1 2 0,02 Emne, spiss 1 2 2 5 10 0,11 Kjerne

1 1 2 1 1 6 0,07

Knakkestein 1 1 2 0,02 Kniv 1 2 3 0,03 Mikroflekke 1 2 2 5 0,06 Pimpstein 1 1 2 0,02 Retusjert avslag 1 2 3 1 7 0,08 Skraper 1 3 4 0,05 Spiss

1 1 3 2 1 1 9 0,10

Tyngde 1 1 1 3 0,03 Avslag

210

9 100

6 701 1538 74 4076 1235 37

8 269 116 45 76 61 268 11 8840 99,35

Totalt

213

9 101

6 708 1547 74 4102 1244 37

8 269 116 45 76 62 270 11 8898 100

%

2,39 0,10 1,14 0,07 7,96 17,39 0,83 46,10 13,98 0,42 0,09 3,02 1,30 0,51 0,85 0,70 3,03 0,12 100

Tabell 4.1.11. Gjenstandstyper av litisk materiale fordelt på lag.

Funnmaterialet inneholder en hel og to basisfragmenter av sunderøyspisser, samt et emne til en spiss av denne typen, til sammen 4 (figur 4.1.30). Alle er laget i rød skifer. De ferdige spissene av sunderøytype lå i de eldste lagene. Det ble også funnet en hel spiss og et basisfragment av sandbukttype (figur 4.1.31). Basisfragmentet er i flint mens den hele spissen er produsert i et materiale som er vanskelig å bestemme, muligens silifisert tuff (Hood, B. pers.med.) Det ble i tillegg funnet 4 andre flateretusjerte spisser, og 8 flateretusjerte emner (figur 4.1.32). En flateretusjert spiss med rett basis stammer fra lag 7A. To av emnene så ut til å ha rett basis, disse lå i lag 4A og lag 5. Et fragment av odden en smal, muligens lansettformet spiss ligner de flateretusjerte spissene med kort, triangulær basis som ble funnet i F8. Denne ble funnet i lag 5. De øvrige flateretusjerte spissene og emnene ser ut til å være bladformet. Det ses en tendens til at de flateretusjerte spissene dominerer i de yngste lagene, mens sunderøy- og sandbuktspissene ser ut til å tilhøre de eldre (se også diagrammet i figur 4.1.33 for fordeling i lag).

Figur 4.1.30. Sunderøyspiss fra F7 (foto: Tomasz A. Wacko©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

94

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Figur 4.1.31. Sandbuktspiss i en ubestemmelig råstofftype (foto: Tomasz A. Wacko©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.1.32. Eksempel på flateretusjert spiss fra F7 (foto: Adnan Icagic©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Antall 30

25

Avslag, retusjert

20

Emne Emne, kniv Emne, spiss Kjerne

15

Knakkestein Kniv Mikroflekke

10

Pimpstein Skraper Spiss Tyngde

5

0

A 2

4

A 5

6

A

B 7

A

B 13

Mekanisk lag Stratigrafisk lag

Figur 4.1.33. Gjenstander fordelt på lag.

Det ble funnet 6 kjerner. Fire av disse var uregelmessige i formen, funnet i de øvre lagene (2, 5A og 7A), mens to var bipolare, funnet i de nedre lagene (7D og 13B). Det er tre fragmenter av skiferkniver og to knivemner av skifer, de fleste med konveks egg og mulig enegget. I strukturen ble det også funnet 5 mikroflekker, en i veggvollens lag 6A, og fire i kulturlaget (7A-B). De 4 skraperne lå alle i øvre deler av kulturlaget. Det ene av to fiskesøkker lå i veggvollen (lag 6A) mens det andre lå i overgangslaget (5A) inne i tufta.

En god del skår av asbestmagret keramikk ble funnet inne i tufta, i alt 40 skår. Skårene utgjorde 114,9 g (tabell 4.1.12). Flere av disse er randskår med nokså tykk rand. Alle skårene av asbestkeramikk lå sentralt inne i tufta, fra området rundt vestre ildsted og mot ildstedene i sørøstre del (se figur 4.1.34 og 4.1.35). Det var også noen fliser med råasbest i materialet, ca. 0,8 gram. I tillegg ble det tatt inn litt oker fra toppen av kulturlaget.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

95

Asbestkeramikk

3,8

( !

E

580x/275y

E

585x/275y

Asbest 11

0,01

( !

Feltavgrensning

( !

6,8

! (

7,3

Gulvlag

! (

22,2

Ildsted fase 1

Asbest

560x/275y

Berg/rasblokkerE 0

±

Feltavgrensning

Oker

0,6

E

580x/275y

E

585x/275y

3

11

Berg/rasblokker Omriss ildsted

0,2 Asbestkeramikk ( ! 1 - 4,1 ! ( 4,6 - 8,7 ! ( 9,5 - 16,4

Gulvflate 560x/275y E

Meter

3

0

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

±

CRV12

Meter

11

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

CRV12

580x/270y

E

585x/270y

590x/270y E

13

13

12

12

14

14

E

E

580x/270y

E

585x/270y

590x/270y E 11

! (

! (!( ( !

( !

! ( ! (

( !

! (

9

! (

( !

10

9

( !

10

! (

! (

E

580x/265y

E

585x/265y

560x/265y E

Figur 4.1.34. Spredningskart for asbestkeramikk og råasbest, eldste fase. Mengdeforhold er angitt i gram (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

7A 7B 13A 13B 15 Totalt

Asbest

0,2 0,6 0,8

Keramikk

70,2 14,1 4,6 3,8 22,2 114,9

Oker

0,01 0,01

Tabell 4.1.12. Keramikk, oker og asbest fordelt på lag, målt i gram.

2

E

580x/265y

E

585x/265y

560x/265y E

Figur 4.1.35. Spredningskart for asbestkeramikk, råasbest og oker, yngste fase. Mengdeforhold er angitt i gram (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Chert er det dominerende råmaterialet i F7, med 62,69 % (tabell 4.1.13). Videre er det 23,10 % skifer og mindre mengder av kvarts, kvartsitt, flint, bergkrystall, bergart, pimpstein og jaspis. Den relative andelen av skifer er størst i 7B og 13B, altså de eldste lagene (figur 4.1.36). I de yngste lagene, men også lagene fra sjakta i nord, dominerer chert.

3 4A 4B 5 6A 6B 7A 7B 8A 8B 9 10A 10B 11 13A 13B 14 Totalt %

Bergart 2 1 2 5 0,06 Bergkrystall 9 10 18 55 23 6 10 131 1,47 Chert Flint

186

7 100

6 579 1385 19 2292 427 37 260 110 44 65

5 18 38 5578 62,69

1 1 2 2 166 39 2 2 6 221 2,48

Jaspis 1 1 0,01 Kvarts

22

1 1 57 80 24 151 64 8 7 6 1 11 15 18 3 469 5,27

Kvartsitt 13 2 400 21 436 4,90 Pimpstein 1 1 2 0,02 Skifer Totalt

4 46 66 13 1035 669 21 198 3 2055 23,10 213

9 101

6 708 1547 74 4102 1244 37

8 269 116 45 76 62 270 11 8898 100

Tabell 4.1.13. Steinråstoff fordelt på lag.

96

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Antall 4500

4000

3500

bergart 3000

bergkrystall chert

2500

flint 2000

jaspis kvarts

1500

kvartsitt pimpstein

1000

skifer 500

0

A 2

B

3

A

4

B

5

A

B

6

A

B

7

A

8

9

!

B

A

10

11

Avslag

!

B

14

Gulvlag Berg/rasblokker

11

Ildsted fase 1 Ildsted fase 2

E

580x/275y

E

0

585x/275y

3 560x/275y E

!

Meter

±

!

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

CRV12

! !

! !

!

! !

E

580x/270y

! ! !

9 580x/265y

!

! ! !

! !

! ! ! ! ! ! !

!

!! ! !

!

!

! !!

! ! !

!

! !

! ! !

! !

!

! !!!!! ! !!!!! !! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! !! ! !! ! ! !! !! !! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! !! ! ! !!! !! ! !! !! !! ! ! !! ! ! ! !! ! !!! ! !!! ! ! ! !!!! !! ! ! !! ! ! !! !! !! ! ! ! !!! ! ! ! ! !! ! !! !! !! !!! !! ! ! !! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! !! !!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !! ! ! ! !! ! ! ! ! !!! ! ! ! !! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! !! !! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! !!!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! !! ! !! ! !! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! !! ! ! !!! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! !! !! ! ! ! !! ! !!!! ! !! !! ! !! ! !! !!! !! ! ! !! ! !! ! ! !! !! ! !! ! !!! ! !! ! !!! ! !! ! !! !! !! ! ! ! !!! !! ! !! ! !!!!! !! ! !! ! !! !!! ! !!!!!!!! ! !! ! ! !! !! ! !! ! ! !! ! !! ! !!! ! !!! ! ! !! !! !! !! !!! !!! !! !!!!! ! ! !! ! !! !! !! ! ! ! ! ! ! !! !! ! ! !!!! !! ! ! !! !! ! ! !! !! !!! !!! !!!! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! !

!! ! ! ! ! ! !! ! !! ! ! ! ! ! ! !! !! !! ! ! ! ! !! ! !! ! !! !!!!! !!! ! ! ! ! !! !! ! ! !! !! !!!! ! !! !! !!! !!!!!!!! !!! !!! !! !!! ! !! !! ! ! ! !!! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! !!!! ! !! !! !! ! ! ! ! ! ! !! ! !! ! ! !!! ! ! ! ! !! ! !! !! ! ! !!! ! ! !! ! ! !!! ! !!!! ! !! ! ! ! !! !!! !!!! !!!!! ! !! ! ! !! !!!!! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! !! ! !! !!! !! ! !! ! ! ! !!! !!!!! ! ! !! ! ! ! ! !! ! ! !! !!!!! ! !!! ! ! !!!!! !!!! ! ! !!! ! !! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !! ! !!! ! !! ! !!!!! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! !! !! !! ! !!!!!!! ! ! ! ! ! ! ! ! !! !!! ! ! ! ! ! ! ! !!! ! ! !! !!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! !!! ! ! !!! ! ! ! !! !! ! ! ! ! !! ! ! ! ! !! ! !!! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! !! !!! !! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !! !! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! !! ! ! !! ! !! !! ! ! ! ! ! !! ! ! !!! ! !! ! ! !!! ! !!!! !! ! !! ! ! ! !! ! ! ! ! !! ! ! !!! ! !! ! ! !! !! ! !!!! ! ! ! ! ! !! ! ! ! !! ! !! ! ! ! ! !! !! ! ! !! ! ! ! ! !! ! ! ! ! !! ! !! !! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! !!! ! ! ! ! !!! ! ! !! ! ! !! !! ! ! ! ! !! ! !! ! ! ! ! !!! !! !!! ! !!!! ! !! !!! ! ! !! ! ! !! ! ! !! ! !! ! !!! ! ! !! ! !!!! ! !! !! ! ! !! !! ! ! ! !! ! ! ! ! !! ! !! !!!! !! !!! !! !! ! !! ! !!!! ! ! !! !!! ! !!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !!! !!! ! ! ! ! ! !! ! !!! ! ! ! ! ! !! !! !! !! !!!!! ! ! ! !!! ! ! ! !! ! !! ! ! !! ! !!! !!!! !! ! !! ! ! ! !!! ! ! !! !!! !! ! ! ! !!! ! ! !! ! ! ! !! ! !! ! !! ! ! !! ! !!! ! !! ! !! ! ! ! ! !! ! !!!! ! ! !! !! ! ! ! !! ! ! !! !!! ! !! !! ! !! ! ! ! !!!! ! ! ! ! ! ! !!! !! ! ! ! !!!!! !! ! ! ! ! ! !!! !! ! ! ! ! ! ! !!!! ! ! ! ! ! !! ! ! ! !!!! !! !! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !!! ! ! !! ! ! !! ! !! !! ! ! ! ! !! !! !! ! ! ! ! ! ! !!! !! ! ! ! ! !!! !! !! ! ! ! !! ! !!! !! ! !! ! ! ! ! ! !!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! !! !!!!! !! ! ! ! ! ! !!!!! !! ! !! ! ! !!!!! ! !!!!! ! ! !! !! !!!! ! ! ! ! !! ! !! !!! ! ! !!! ! !!! ! !! !!!!!! ! !! !! !!! !!! !! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! !!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !!!! ! !!! ! ! ! ! !! ! !! ! !!! ! !!! ! !! ! !! ! !! ! !!! ! ! ! !!!! ! ! !! !! ! !!!! !!! ! ! ! ! !! ! ! ! !! ! !!! ! ! !!! ! !! ! !! ! !! !! ! !! !! ! !! !! ! !! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !!!!!!! !! ! ! !! ! !! ! ! !!! !! ! !!!!! ! !! ! ! ! ! ! !!! !! !!!!!!! !! ! ! !! ! ! ! ! ! !! ! !! ! !!! !! ! ! !! ! ! ! ! ! !! ! ! ! !! !! ! ! !! ! ! ! ! ! ! !!! ! !! !! ! !! ! !!! ! !!! ! !! !! !! ! ! ! ! ! !!!! ! !!!!! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !! ! ! !! ! !! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !!! ! !!! !! !! ! !!! !! ! ! !! !! !! !! ! !! ! ! !! ! !! ! ! !!! !!! ! !! !! !! !! ! ! !! ! ! ! ! ! !!!!!!! ! ! !! !! !! !! !!!!! ! !!! !! ! !! ! !! ! !! !! ! ! !!!! ! ! ! ! !!! ! !! ! ! !! ! !! ! ! !!! ! ! ! ! !! !!!!! ! ! ! ! ! !! !!!!!! ! ! ! ! ! ! !!! ! !! ! ! ! ! ! !!!!! ! ! !! ! ! ! !! !! ! ! !! !!! ! ! ! ! !! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! !! ! !!! !! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !!! !!! ! !!! ! ! ! ! !!! ! ! ! ! !! ! ! ! !!! ! ! ! ! ! ! !! ! !! !!! !! !! ! !! ! ! ! ! ! ! !! ! !! !!! !!! !! !! ! ! ! !! !! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! !!! !!!! !! ! !! !!! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! !! ! !!!! !! ! ! !! ! !!! ! ! ! ! ! !!! !!!! ! ! ! ! ! !! ! ! !! !!!!! ! ! ! ! !! ! ! ! !!!! ! !! ! ! ! ! ! ! !!! ! ! ! !!! ! !! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! !! ! ! ! ! !! ! !!!!!! ! ! ! ! !! ! ! !! ! ! ! ! ! !! !! !!! ! ! !! ! ! !! !! ! ! !!!! ! !!! !! ! ! ! !!!!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !!!!! !!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !!! !! ! ! !!! ! ! !! ! ! !! ! !!! !!! !! !! ! ! !! ! !! ! ! !!! !!! ! !! ! !! !!! ! !!!! ! ! !!!! ! ! !!! ! !!! !! !!! ! ! ! ! ! ! ! ! !!!! !!! ! ! ! ! ! !!! ! !! !! !!!! ! ! ! ! ! ! !! !! !! !!! ! ! ! ! ! !! !! ! ! !!!!! !! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! !!! !! ! !! !! ! ! !!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !!!! !!! !!!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! !! !! !!! !!!!! !!!!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !!!!!! ! ! !! ! !!!! !! !! ! ! !!! ! ! ! ! !!! !! ! ! !!! ! ! !!! !!! !! ! !! ! !! ! ! !! ! !! ! ! ! ! !! ! !! ! ! ! ! ! ! ! !!! ! ! !!! !!! ! !!! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !!! !!!! ! ! !! ! !!! ! !! ! ! ! !! ! !! ! ! !! ! !! !! ! !!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! !! !! ! ! !! ! ! !! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! !! ! ! !!!!! ! ! ! !!! ! ! ! ! ! ! ! !! !! !! !!! !! !!! !! !! !! !!! !! !! !!!! ! !! ! ! ! !! !!!! ! ! ! !!! !! ! ! !!!! ! ! !! !!! !! !! !!!! !! ! !! ! !! !! !! !! !! ! ! !! ! ! !!! !! !!! !!!!!! !! !!!! !!!! !! ! ! !! !! ! ! ! ! ! ! !!! ! ! !!!! ! !! ! !! ! !! !! !! ! ! ! !! ! !!! ! !! ! ! !! ! ! ! !! !! !!! ! !! !!! !! ! !!! ! !! ! !! !!!! !! !!! !!!! ! ! !! !! !!! ! !! !! ! ! ! ! ! !! !!! ! ! !! !! ! ! ! !! !!! !!! ! !!! ! ! !! !! !! ! !!! !! ! !! ! ! ! !!! !! !! !! ! ! !! !! !!! ! !! !! ! ! ! !! !!! ! ! ! ! ! !! !! !! !!!! ! ! !! !! !! ! ! ! ! !! !!!!! !!!!!! ! !!!! !!! !! ! ! ! ! !! ! !! ! !!! ! ! !! !!!!!! !!! !! ! !!!!! !! ! !! !! ! !! ! !!! !! !! !!!!!! !! ! ! ! ! !!!!!!!! !! ! ! !! ! ! ! ! ! !! !! !!!!! ! ! ! !! ! !!!!! ! !! ! ! !! ! !! ! ! !!!! ! !!! ! ! !!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! !! ! ! ! !!!!!! ! !!!! !! ! ! ! ! ! ! !!!! ! ! ! !! !! ! ! !!! !! ! ! ! ! !!! ! ! !! ! !!! ! !! !! ! !!! !!! ! ! !! !!!!!! !!! ! !! ! !!!! ! ! ! ! ! ! !! ! !! !! !! !! !! ! ! !!!! !!!! !! ! !! ! ! !!!!! ! !!! ! ! ! ! !! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !!! !! ! !! ! !!!!!!!!! ! !!!!!!! ! !!!! ! !! ! !! ! !!! !! !! !! ! ! ! ! !! ! ! !!! !! ! !! !! ! !! ! !! !! ! ! ! !! ! !! ! ! !! !!!! !!! !! ! ! ! !! ! !! ! ! ! !!! !!! ! ! ! !!!!!! ! ! ! ! !! ! ! ! !! ! ! ! ! ! !!!! ! ! ! ! ! ! !! ! ! !!! !!!! !! !! !! ! !! !!!! !!! !! ! ! ! !! ! !!! ! ! !!! !!!! ! ! ! ! ! ! !!! ! !!!! ! !! ! ! !! !!! !! ! ! !! !! ! !! ! !! !! !! ! ! !! ! ! !!! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! !!!! !!!!!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! !!! ! !! !!! !!!!! !! !!! !!!! ! !!!! ! ! ! !!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !!!!!!! ! ! !! !! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! !! !!! ! ! ! ! !! !! ! ! ! ! !! !!!! !!! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! !! ! !!! ! ! ! ! !! !! ! ! ! !! ! ! ! ! ! !!!!!!! ! ! ! !! ! ! !! !! ! ! ! ! !! !! ! !! !! !!! ! !!! ! !!! !! !! ! ! ! ! !!! ! ! ! !! ! ! ! ! ! !! !! !!! ! ! !! ! !! !!! !! ! ! !! ! ! ! ! !! ! !! ! ! ! !! ! ! ! ! !!!!! ! ! ! ! !! ! ! ! ! !! ! ! !!! !! ! ! ! ! !!! ! ! !! ! ! ! ! ! ! !!! ! !! !! ! !!! ! ! !! ! !!! !! ! ! ! !!! ! !! ! ! ! !! !!!! !! !! !!!!!! ! !! !!!! !! ! !!! ! ! ! ! !! ! !! !! ! !!!!! ! ! !!! !! !! !!! ! ! ! ! !! !!!! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !!! ! ! !! !!! !! !! ! ! !!! ! ! ! ! !! ! ! ! !! !! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !!! !! ! !! !!!! !! !!!! ! !! ! !! !!! ! ! !!!! !! ! !!!! ! ! ! ! ! ! ! ! !!! ! ! !! ! !!! ! ! ! !! !! !!! ! ! !!!! !!! ! !! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! !!! ! ! !! !! ! !! !!! !! !!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !!! ! ! ! ! !! !! ! ! !! !!! ! !!! !!!! !! !!! !! ! !! ! !! ! ! ! ! ! ! ! !!!! !!!!! !!!!!! ! ! ! !! ! !!! ! !! !!! !! ! ! !! !! ! ! ! ! !!!! ! ! !! ! !!! !!!! ! ! ! ! !! ! ! ! !! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !! ! !! ! ! ! ! !! ! !! !!!!!! ! ! ! !! !!!! !! ! !! !! !! ! !! !!! ! !!! ! ! ! !! ! ! ! ! ! !! !! ! !! !! ! !! !!! !! ! ! !! !!!! !! !! ! !! !!!! !! ! !!! !! !! !! !!! !! ! ! ! ! ! ! !!! ! !! !! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! !! !!!! ! ! ! ! ! !! ! !! ! !! ! !! ! ! ! !! !! ! !!! ! ! !!!!!!! ! !!!!!!! ! !!! !! ! ! ! !! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! !! ! ! !! ! !!!!! ! !! !!!!!! ! ! !! !!! !! !!! ! !! !! ! !! !!! !!! ! !!! !!!! !! ! !! ! ! !! !!! ! !! ! !!! ! ! !! !!!!! ! ! ! !! ! !! !! !! ! ! ! !!! !! ! ! ! !! ! ! !! !! !!! ! !!! ! !! !!! ! ! ! ! ! !! !!!!! !! !! !!!!! !! ! ! ! ! ! !! !! ! ! !! ! ! !! !! ! !! ! ! ! !! ! !!! ! ! ! !! ! !! !! !! ! !! ! !! ! !! !! ! ! ! !! !!!! !! !!!! ! !! !! !!!! ! ! ! !! ! ! ! !! ! ! ! ! ! !!!! !! !! !! ! !!!!! ! !! !! ! ! ! !!! !! ! ! !! ! !!!! !! ! ! !!! ! !! !!! ! !! !! ! !! ! ! !! !!! !! !! ! ! ! ! ! !! ! !! !! !! !!! ! !! ! ! !! !! !!! !! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !!! !!!! ! ! ! ! !! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !! !! !!!!! ! ! !!! ! ! ! !! ! ! ! !!!! !!!! !!!!! ! ! !! !! ! !!! ! !!!!!! ! !! ! ! !! !!! ! !!!! ! !!! !!!!! ! ! !! !! !! ! ! !!! !! !! !!! !! !!!! !! ! !!! ! ! !!! ! ! ! !! ! !! !!! ! ! ! ! !! !! ! ! !! !!!!!! ! ! ! ! !! ! !! ! ! ! !!!! ! !! ! !! ! ! ! !! ! !! ! ! ! !!! !! !! ! ! ! ! !! ! !! ! ! !! !! ! ! ! !! ! ! ! !!! ! !! ! ! ! ! ! !! ! !!! !!!! !! !!! ! ! !! !! !! ! ! ! ! ! ! !! !! ! ! !!!! ! !!! ! !! !! ! !! ! ! !! ! !! ! ! !! ! !! ! ! ! ! !!! !!! !!! ! ! ! ! ! !! !! !! !! !!!!!!!! !!! !! !! ! ! !! !! ! !!! ! !!!!!!! ! !! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! !! ! ! ! !! ! ! ! !!! ! ! !!!! ! ! !! ! ! !!! !!!!! ! ! !!! !! ! ! ! ! !! ! !!! !!! ! ! !!! ! ! ! ! !!! ! ! ! ! ! ! !! ! ! !!!!! ! ! ! ! ! !! ! !! !! ! ! ! ! !! !! ! ! !! ! ! !! !! !! ! !! ! !! ! ! !! ! ! ! ! !! !!!! ! ! ! ! ! !! ! ! !! ! ! !!!! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! !! !! ! !! !! ! ! !! ! !!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !!! ! ! !! ! ! ! ! !! !! ! ! ! ! !! !! !! ! ! ! ! !! ! ! !! !!! !! ! ! !!! !! !! !! ! !! !!!!! !! ! !! ! !! ! !!! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! !! !! !! !! ! !! ! !! ! ! ! !! ! ! !! ! ! !!! ! !! ! ! !! ! !!!!! ! !! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !!!! ! ! ! ! !! !! ! ! !!! ! ! !! ! ! ! ! ! !! ! !! !! ! !! ! !!! ! ! !! ! ! ! !! ! !!! ! !! ! !! ! ! !! !!! ! !! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !! ! !! ! ! ! ! ! !! ! ! ! !! ! !! !! ! ! !! ! ! ! ! ! !! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! !

!!

! !

!

!

!!

E

!

585x/270y

585x/265y

!

!

!

590x/270y E

Figur 4.1.36. Steinstoff fordelt på lag.

Funnspredninga viser at det meste av materialet var konsentrert innenfor gulvområdet i tufta, med størst mengde sentralt i gulvet (figur 4.1.37). Det var også en konsentrasjon utenfor tufta i øst, sannsynligvis en knakkeplass. Dette kan stemme med at det er funnet emner og retusjerte avslag i samme område (figur 4.1.38). Konsentrasjonen i nord er muligens del av møddingen i F8. De forskjellige gjenstandstypene er nokså jevnt spredt i gulvområdet, med en overvekt av spisser i den sørlige delen, og kniver og skrapere i nordvest.

10

E

! !

E

!

!

!

12

!

!

13

!! ! ! ! ! ! ! ! !! !! !!! !! !! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! !

14

! ! !! ! ! ! !!! ! ! ! ! ! !! ! ! !!! !! ! !! ! !!!! !!!! ! ! ! !! ! ! !! ! !! !! ! ! !!! !! ! !!! ! ! ! ! !! ! ! !! !!! ! ! ! ! ! !! ! !! !! !!!! ! ! ! ! !! ! !! !!!!! !! ! ! ! !! !! ! !! !! !!!!!!!! !! ! !!! !! ! ! !! !! ! ! !! !!! !! !! ! ! !! !!! !!! ! !! !!! ! !!! ! ! !! ! !!! ! ! ! ! ! !! ! ! ! !! !! !!! !! ! !! !! ! !! ! !! !! ! !! ! !! ! ! ! ! !!! ! ! ! ! !! ! !! !! !! !! !!! ! !! ! ! ! ! !! !! ! ! ! !! ! ! !! ! ! !! !! ! ! !! ! ! !! !! ! ! ! !! ! ! ! ! !! ! !! ! ! ! ! ! !!!! !! !! !!! ! !! !!!! ! !! ! !! ! !! ! ! !!! ! !! ! !!! !!! ! !! ! ! ! ! ! !! ! ! !!! ! !!! !!!! ! !! ! !! !! !! ! ! ! !! ! !!!! !! !! !! !! !! ! !!!!! !! ! !! !! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !! ! ! ! !! ! !! !! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !!! ! !!! ! ! ! ! !! ! !! ! ! ! ! !!!!! ! ! ! !! ! ! !!!!! ! ! ! !! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !!!! ! ! ! ! ! !

!

!

!

!

!

11

! !

!

!

Mekanisk lag Stratigrafisk lag

13

560x/265y E

! !

! !

!

Figur 4.1.37. Horisontal spredning av avslag i F7 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

97

E

580x/275y

( !

Avslag, retusjert

( !

Kniv

Feltavgrensning

( !

Emne

( !

Mikroflekke

Gulvlag

# *

Emne, kniv

( !

Berg/rasblokker

# *

Emne, spiss

Pimpstein 1

( !

Skraper

Ildsted fase 2

( !

Kjerne

( !

Spiss

Ildsted fase 1

( !

Knakkestein

!

Tyngde

585x/275y E

1

0

3

560x/275y E

Meter

±

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

CRV12

11

( !

( !

14

# *

( !

12

( !

13

( !

E

580x/270y

E

585x/270y

# *

590x/270y E

( !

( ! ( !

( !

# *

( ! ! (

( !

( ! ( !! ( ( !

# *

# *

(# ! *

! (

# * ! ( ( !

! ( ( !

! ( ( !

# *

( !

# * ( # *!

( !

!

( !

( !

9

( !

(# ! *

10

! ( ( !

!

( !

( ! ( ! ( ! ( ! !

E

580x/265y

( !

( !

E

( !

585x/265y

560x/265y E

Figur 4.1.38. Horisontal spredning av gjenstander i F7 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Den horisontale spredningen av de ulike råmaterialene er delt på to kart for de forskjellige periodene (figur 4.1.39 og 4.1.40). Disse viser at funnkonsentrasjonen lå lenger sørvest i gulvet i den eldste fasen. De fleste funn av skifer og bergkrystall ligger i gulvområdet. Chert er det derimot mye av i området utenfor tufta. Cherten er flere steder samlet i store konsentrasjoner, både i og utenfor

98

tufta. Dette kan henge sammen med at den oftest ble brukt i til flateretusjerte gjenstander som i produksjonen avgir en stor mengde avslag. Det ses også en romlig fordeling for begge periodene der skifer og flint har større mengde i den vestlige delen og chert i den østlige delen av gulvet.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

E

580x/275y

E

585x/275y

( !

Bergkrystall

( !

( !

Chert

( !

( !

Flint

( !

Kvarts

Gulvlag

( !

Kvartsitt

Ildsted fase 1

( !

Pimpstein

560x/275y Berg/rasblokker E

Skifer Slagg

11

Feltavgrensning

0

3

Meter

±

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

CRV2012

( !

( ! (! ( ( (! ! (! ! ( ! (! (! ( ! (! ! ( ! (! ! (! (! ! (( ! ( ( ((! !! ( (! ((! ( ! (! ! ( ( (! ! (! ! ( ! (! (! ! ( ! ( ( ! ( ! ! ( ! (

( ! ( ! ( ! ! (

( !

13

12

14

E

(! ( ( ! ! ( ! (! ! ( ( ! ( !

580x/270y

585x/270y

E

585x/265y

590x/270y E

9

!! ( (( ! ( !

10

580x/265y

( !

( !

( !

11

E

E

( ! ( ! ( !! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ! ( ! ( ! ! (! ( ( ! ( ! ! (! (! ! ((! ( ( ! ( ( ! ( ! ! ( ! ( ( ! (! ! ( ! ( (! ! ( ! (! ! ( (! ! ( ! ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! (! (! (! ! ( (! ! ( ! (! (! ! ( ! ! ( ! ( ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! (! ! (! (( ! ((! ( ! ( ! ( ( ! (! ! (! ((! ( ! (! ! (! ( ! (! (! ! (! ! ( ! ! ( ( ( ! (! (! ! (! (! ( ! ( ! (! ! ( ! ( (! ( ! (! ( ( (! ! (! ! (! ! ( ! ! ( (! ( ( ( ( ! ( (! (! (! ( ! ( ! (! ! (! (! ! (! ! ( ! ( ( ! (! ! (! (! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ! (( ! (! ( ! ( ((! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! (! ! (! ( ! (( ( ! ( ! ( ! (! ! (( ! ((! ! ( ! ( ! (! ! (! ! (! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! (! (! ! ( ! (! ( ( ! (! ! (! ! ( ( ! (! ! (! (! (! ! ( ! ! ( ! (! ! ( ( ! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! (! ! ( (! ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ! (! ! (! ( (! (! ( ! (! ( ( ! ( ! (! ! (! ( ! (! ! ( ! (! ! (! ((! ! ( ( ! ( ! ( ! (! (! ! (( ! (! ! (! ( ! (! ( ! ( ! (! (! ((! ( ! ! (! ! (! ( ( (! (! (! ! (! ( ! (( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( (! ( (( ! ( ! (! ! (( ! ( (! ! (! ! ( ! ( ( (! (! (! (! ! ( ( ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! (! ! ( ( ! (! (! ( (! ! ( ! ( ! (! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ( ( ! ( ! ( ! ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ! ( ! (! ! (! (! ( ( (! ! ( ! (! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ! ( ( ! (! (! (! ! (! (! ! (! ( ! ( (! (! ! ( ! (! ! ( ! (! (! (! ! ( ! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! ! ( ! (! ! ( ! (! ( ! ( (( (! ( ((! ( (! ( ( ! (! ! (! ! (! (! ! ( ! ( ! ( ( (! (! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( (! ! (! ( ( ! ( ! ( ( ! ( (! ! (! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( (! (( ( ( ! (! (! (! ! ( ! ! (! (! (! ( ( (! ! (! (! ! (! (! ! (! ! ( ! (((! ! ( ( ! ((! ! (! ! ( ! ( ! (( ! ( ! ( ! ! (! ! ( ! (! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ( (! (! ! ( ( ! (( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! (! ! (! ! ( ! (! (! ! ( ! ( (! ! (! ! ( ! ( ! (! (! ! (! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! (! ! ( ( ! ( (! ! (! ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (( ! (! ( ! (! ( ! ( ! (( ! (! (! ( (! ! (! (((! ! ( ! ( ! ( ( (! ! ( ! ( ! ( (! ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! ( (( (! ! ( ( ! ( ! (! ( ( ! (! ! ( ! (( ! (! ! ( ! (! ! (! ( ! ( (! ! (! ! ( ! (! ( ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! (! ! (! ! ( ( ! (! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! (! (! (! ! ( ! (! ! ( ! (! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! (! ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ((( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( (! ! ( ! ((! ! (! ! (! ( ( ! ( ( ! (! ! (! ! ( ( ! (! ( ! (! ( ! ( ! ( (! ( (! ! (! ! ( (! (! ! ( ! (! ( ! (! (! ! (! ( ! ((! ! (! ! (! ! ( ! (! ( (! ( ! ( ( ! (! ! (! ! ( ! (! ! ( (! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( (! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ( ! ( (! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! (! (! ! (! ( (! ! (! ! ( ! ( ! (! ! (! ( ! ( ( ! (! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ( ! (! ( (! ! ( ! (! ! (! ( (! ! ( ( ! ( ! (! (! (! ( (! ( ( ! (! ! (! ! ( ( ! (! ! (! (! ! (! ! ( ! (! (! ! ( ! ((! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ( ! (! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! (! ( ! (! (! ! ( ! ( ! (! (! ! ( (! ( ! ! ( (! ( (! ! ( ! (! (! (! ! (! ! (! ( (! ! (! (! (! (! (! ! ( ! ( (! ( ( ! (! ! ( (( ! ! (! (! ( ( ( (! ! (! ! (! ! ( ( ! (! (! ! ( (! ( ! (( ! ( ( ! (! ( ( (! ! ( ! (! ( ! ( ( (! ! ( ! (! (( ! (! (! ! ( ( ( (! ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! ( ! (! ( ! (! ! (! (! ! (! ! ( (! ! (! ! ( ! ( ! (! (! ! (! ! ( ! (! ! (! (! (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ( ! ! (! (! (! ! ( (! ( ! (! ! ( ! ! ( ! ( ( (! ( ! (! ( (! (! ! (! ( ! ( ( ! ( ! (! (! ! (! ( ( ! (! ! (( ( ! (! ( (! ! (! ( (! ! ( ( (! ! ( (! ! ( (! (! ! (! ! (! (! ( ! (! ! ( ! ( (! ! (! ! (! (! ! (( ! ! ( ! (! ( ! ( ! (! ! ( ! (! (! ! ( ( ( ! (! ( ! ! (! ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ( ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! (! (! ( ! ( ( (! (( ! ! (! ( ! (! (! ! (! ! (! ! ( (! (! (! (( ! (! ( (! ! ( ( ( ! (! ( (! (! (! ! (! ! (! (! ! ( (! (! ( ! ( ! ((! ! (! ( ! ( ( (! ( ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! (! (! ! (! (! ! (! ! (! ! ( ! ( ( ! ((! ! (! ! (! ! ( ! ( ! (! ( ! ! (! ! (! ( ! ( ! ( ! ((! ! (! ! (! ! (( (( ( ! (! ( (! ! ( ! (! ! ( ( ( (! (! ( ( ! ( ! (! (! (! ! ( ! (! ! ( (( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! (! ! ( (( ! ! (! ! (( ! ( ! ! ( ( ! ( (! (! ! ( ! ( ! ! ( ! ( (! ! (! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! (! ! (! (! (! ! ( ( ( (! ! (! (! ( ! ( ! ((! ! ( ! (( (! ! ( ! ( (! ! ( (! ( ! (! ! ( ! ( (! ! ( ! (! ( (! ! (! ( ( ( (! ! ( ! (! ( ! ! ( ! (! (! ! (! (! ! (! ! ( ! ! (! ( ! ( ( ! (! ( (! ((! (! ! (! ! (! ! (! ! ( ! (! (! ! ( (! ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! (! ! ( ! (! ( ! ( ((! ( (! ! ( ( ! ! (! ! ( (! (! ! ( ! ( ! ( (! (! ( ! (! ( ( ! ! ( ! (! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ! (! (! ( (! ( ( ! ( (! ! (! ! ( ( ! (! ! ( (! ! (

560x/265y E

Figur 4.1.39. Spredningskart som viser råstoff i eldste fase (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

580x/275y

E

! ( ( ! ( !

E

580x/270y

( ! ( ! ( !

E

580x/265y

G u lvfla te

(! ! ( ( ( ! ( ! ! ! ! ( ( ! (! ! (! ( (! ! ( (! ! ( ( ( ! ( (! (! (! ! ( ! ( ! ! ( ( ! ( !! ( ( ! ( ! ! ( ! (! (( ! ! (

! ( ( ! ( !

3

Meter UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

( ( ! ! ( ! ( !

( ! ( !

( !

( ! ( ! ! (

!! ( (

( !

( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( (! (! ! ( ( ( (! ! ( ( ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ( ! ( ! ( ( ! (! ! (! ! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( (! ! (! ! ( ( ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ! ( (! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ( ! ( ! ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ( ! (! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ((! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( (! ! (! ! ( ! (! ! ( ! (! ( ( ! ! (! ! (! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! (! (! ! (! ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! (! ! (! (! (! (! ! (! (! ! ( ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! ( (! ! (( ! (! ! (! (! (! ! (! ! ( ! (! ! ( (! (! ! (! ! ( ! (! ! ( (! ! (! ! ( ! ( ! ! (! ! ( ! (! ( ( ! ( (! ! (! (! ! (! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ( ( ! ( ( (! ! (! ! ( ! (! (! ! ( ( (! ((! (! ! (! ! ( ! ( ( ! (! ( ( ( ! ( ! (! ! (! ! (! (! (! ! (! ! ( ! (! ! (( ! ! (! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! (! (! ! ( ! ( (! (! (! ! (! ! ( ! ( ( (! (! (! (! (! (! ( ! (! ( ! ( ! (! (! ! ( (! ! ( ! (! ( ! ( ( ! (! ( (! ! ( (! ( ! ( ! (! ! (! ! (! ! ( ! ( ! (! (! ! (! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ! (! ! ( ( ( ( ! ( ( ! ( ! (! ( (! ( (! (! (! ! (! ! (! (! ( ! ( ! (! ! (( (! ! ( ! ( ! (! (! ( ( ! ( ! ( ! (! (! ( ! (! ! ( ! ! (( ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! (! (! ! ( ( ! ( ! (! (! ( ! (! ! ( ( ! (! (! ! ( ! (! ! ( ! ( (! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ( ( ! (! ! (! (! ( ! (( ! (( ( ( ! ( ((! ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! (! ! ( ! (! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ( ! (! ! (! ( ! (! (! ! (! ( (! ! ( ! ( (! ( ! ( (! ( ! ( ! (! ! ( ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( (! ! ( ! ( ( ! ( ( ! (! (! ! ( ! ( ! ! (! (! ( ! ( ! ( (! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ( (! ! ( ! ( ! (! (! ( ! ( ( ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! (( ! (! ! (! (! (! ! (! ! (! ! ( ! (! (! ( ! (! (! (! ! ( (! (! ! ( ! !! ( ! (( ! (! ( ! ! (! ( ! ( ( ! (! (! (! ! ( ! ( ( (! ( ! ! (! ! ( ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! (( ! ( ! (! ! (! (! ! ( ! ( (! ( ! ((! ! (! ( ! ( ! (! ((! (! ! (! ( ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ! (! ! ( ( (! ! ( ! ( ( ! ( ! ! ( (( ! ! (! ( ! ( ( ( ! ! (! (! ! ( ! (! ! (! (( ! ( (! ! ( ! ( (! ( ( ! (! ! (! ( ! ( ! (! ! ( ! ! (! ( ( ! ( ! ( (! ! ( ! (! (! ( (! ! (! (! ! ( (! ( ! (! (! ( ! ( ! (! ! ( (! (! ( ! (( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ! ( ! ! ( (! ! ( ( (! ( ! (! (! ! ((! (! (! ( ( ! ! ( (! ! ( ( ! ! ( ! ! (! ( (! ! ( ! ( ( ! (! ( ! ( ! (! ! (! ! (! ! (! ! ( (! ! ( ! (! ! ( ( E ( ! ( ! (! ! ((! ! ( ( ! ( ( (! (! ! (! ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( (! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! ! (! ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ! ( ! (! ! (! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ( ! ( ! ! (! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! (! ! ( ( (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ( ! ( ! (( ( ! ( ! ( ! ( (( (! ! ( ( ! (! ! (! ! ( ( ( ( ! ! (! ( ! (! ! ( ! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! (! ( ! ( ! ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( (! ! (! ! ( (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ! ( ! (! ! ( ( ! ( (! ! ( ( ! ( ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( (! ! (! ! (! ! (! ( ! ( ! ( ( ! ! ( (! ! ( (! ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( (! ! ( ( ( ! ( ! ( ! ! (! ! (! ! (! (! (! ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! (! (! ((! ! ( ( ! ! (! ! ( (! ( ! (! (! ! ( ! ! ( (! ! (! (! ! (! ( ! (! ! (! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! (! ( ( ( ! (! ( ( ( ( ( (! (! ! ( ! ( ( ! ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( (( ! ! (( ! ( (! ! (! (( ! (! ! ( ! (! (! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! (! ((! ! (! ! (! (! ! ( (! ! (! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ( ! ( ! (! ( ! ! ( ( ( (! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! (! ! (! ! (! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! (! ! (( ( ( ( ( ! ! (! ! (! ( ! (! ! (! (! ( ! (( (! ( ! ! (! ( ! ( ! (( ! ( ( (! (! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( (! (! (! ! ( (! ( ! (! ! (! ( ( (! ( ! ! ( ! ( (! ! ( ! ( ( ! ! (! (! (! ! ( ! ! ( ! ( ( ! (! ! ( ! (! (! (! ! (! ! ( (! ! ( (! ! ( ! ( ( ! ( ! (! (! ! ( ! ! (! (! ( ( ! ( ! (! ( ! (! (! (! ( ( ! (! ( ! (! ( ( ! ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ! ( ! ( ( ! (! (( ! ! ( ( ( ! ! ( ( ! ( ! (! ! ( ! (! ( (! ! ( ! ( ( ! (( ! ! ( ! ( ( (! ! ( ! (! ( (! ! ( ! ! (! ( ! ! ( ( ! ((! ! (! ( ( ! (! ! ( ( ( ! ( (! ! (! ( (! ! ( ( ( ! (! (! ! (! ! ( ( ! (( ! (! ! (! ! (! ! ( ! (! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ( ! (! (! ! (( ! (! ( ! (! ! (! ( ( ! (! ! ( ( ( ! ( (! ! ( ! ! (! ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! (! ( ( ! (( ! ( ! ( (! ! ( (! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! (! (! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! (! (! ! (! ( (! ! (! ! ( ! (! (! ! ( ! (! ( ! (! ! ( ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ( ! (! ! ( ! ( (! ( ! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ( ! ( ( ! ( ( ! (( ! (! ! (! (! ! ( ( ! (! ! (! ( ! ( ! ( ! (! ( ! (! ( ! ( (! ! (! ! (! ( ! (! ( ( ! (! (! ! ( ! ( ! ! (! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ( ( ! (! ( ( ( ! ( ((! ! (! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( (! (! ( ( ( ! ! ( ! ! ( ( ! ( ! (! ! ( ! (! ( (! ! ( ( ! (! ! (! ! (! ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! (! (! ! (! ( ! ( ( ( ! (! ! ( ! (! (! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ! (! ! (! ( ( ! ( ! ! ( ! ( ( ! ! ( ! ( ( ! (! (! ! (! (! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! (! ! (! ( ( ! ( ! ( ( ! (( ! (( (! ( ! ( ! ! (! ! ( ! ( ! (! ( ( ! (! ! ( ! (! ! (! ( (! ! ( ! (! ! (! (! ( ( ! ( ! (! ! (! ! (! ( ! ( ! ( (! (! ! (! ( ! ( (! ! ( ! ( (! ( ! ( (! ! (! (! ! ( ( ( (! (! ( ( ( ( ! ( ( ! ( ( ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( (! ! ( (! ! ( ! (! ! (! (! ! (! ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! (! (! ! ( ! ( ! ((! ! (! (( ! (! ! (! ! (! ( ! ( ! ( ( (! ! ( (! ! ( ! (! ! ( ( ( ! (! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! (! ! (! ! ( ! ( ( ( ! ( ! (! (! ! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ((! ! (! ! ( (! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ((! ! ( ! (! ! (! ! (! ! ( ( ( ! ( ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( (! ( ! ( ! (! ( ( ! ( ! ( ( (! ! ( ! (! ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! (! (! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ! (! ! ( ! ( (! ! ( ( ( (! ! ( ! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ! ( ! (! ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( (! ! ( ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! (( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ((! ! ( (! ! ( ( (! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! (( (! ! ( ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! (! ! ( ( ! (! (! (( ! ( ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ! ( ! ( ! ( ! (! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! (! ! (( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( (( ! ( ! (! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! (! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( (! ( ( ! (! ! (! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ( (! ! ( (! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( (! ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( (! ! ( ! (! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ( ! ( ! (! ! (! ( ! (! (! ( ! ( ! (! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( (! ( ! ! (! ! (! (! ! ( ( ! (! (! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ((! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ( ( ( ! (! ( ( ! ( ! (( ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ( ! (! ( ! ( ! ( ! ((! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ( (! ! ( ! ( ! ( ! ((! ( ! ! (! ! (( ! ( ! (! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ( ! ! ( ! ( ! (! ( ( ! ( ! (! ( ( ! (! ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ((! (( ! ( ! ( ! ( ! (! (! ! ( ! ( ! ( ! (! (! (! ! ( ! ( ( ! ( ! (! (! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ( ! ( ! ( ! (! ( ! (! ! ( ! (! (! ( ! (( (! ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! (! (! ! ( ! (( ! (! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! (( ! (! ! (! ! (! (! ! ( ! ( ! (! (! ! ( ! ( ! ( (! ( ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ( ( ! (! ! ( ( (! ( ! ( ( ! ! (! ! ( (! ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! (! ( (! ! ( ! (! ! (! ! (! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( (! ! (! ! ( ! ! ( ! (! ! ( ( ! (( ( ! ( ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ( ! ( ! (! ( ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( (! (! (! ! ( ! (! ! (! (! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ((! ! ( ( ( (! ( ! ( ! ( ! ((! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ( (! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! (! (! (! ( ! ( (( (! ! (! ! ( ! (! (! ! ( (! (! (! ! ( ! ( ! (! ( ! (! ( ! ( (! (! (! ( ! ( ( ! (! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ( ! ((! ! ( ( ( ! (! ! (( ! ( ( ! (! ( ! (! ! (! ! (! ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ! (! (! ( (( (! ! ((! ! ( ! (! ! (! ! ( ( (! (! (! ! ( ! ((! ! ( (! (! ( ! (! ! ( ( ! ( ( (! ! ( (! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ( ( (! ! (! ( (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ! (! (! ! (! ( ! (! ! ( ( ! ( (! ( (! ( ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! (! (! ( ! (! ! (! ( ! ( ( (! ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! (! ! (! ( ( ! ( ! ( ! ! (! (! ! ( (! ! ( ! (! ! (( ! (! (! ! ( ! (( ! (! (! (! ! (! ! ( ! ( (! ! ( (! ! (( ! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ! ( ! (! (! ! ( ! (! ( ! ( ( ( (! ( ( ! ( ( ( ! (! ( (! ! ( ( ! ( ! ( ( ! (! ! ( (! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! (! ! (! ! (! ! (! (! ! ( ! (! ! ( ! (! (! (! ((! ( ! (! (! (! (! ! (! ( ! ( ( (! ! ( ! (! ! ( ( ! (! ( ( ( ! ( ! (! ! (! ! ((! ((! ( ! ( ! (! ! (! (! (! ! ( ( ( (! ( ! ! ( (! ( ! ( ! ( ( (! ! ( ! ! (! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (( ! ( ! ( (! ( ! ! (! ! (! ! ( (! ! ( ! ( ( ( (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ! (! ( ! (! (! ( (! ! (! ! (( ! (! ! (! (! ! (! ! (! (! ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! ( ! ( ! (! ! (! ! (! ! ( ( ! ( ! (! ! (! ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! (! (! (! (! ! (! ( ! ( ! ( ! (! ! (( ( ( ( ( ! (! ! ( ! ( ! (( ! (! ! (! ! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ! ( ! ( ! (! (! ( ! ( ! ! ( ! ( ! (! ! ( (! ! (! ! (! ! (! ( ! (! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! (! ! (! ( ! ( ! ( (! ! ( (! ! (! ! ( (! ! ( ! (! ! ( (! ! (! (! ! ( (! ! (! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! (! (! (! (! (( ! (! ! (! ! ( ! (! (! ! (! ((! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( (! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! ! ( ( ( ! ( ( ! ( (! ! (! ! ( (! ((! ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! (! ! (! ( ( (! ! (! (! ( ! ( ! ( ! (! (! ! (! ! (! ( ! (! ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! (! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! (! ! (! ! (! (! ! (! ( ! (! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ( ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( (! ( ! ( ! (! ! (! ! (! ( ( ( ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! ! (! ! (! ! ((! ! (! ! ( ( ! (! ! ( (! ! (! (! ! (! ! ( ! ( (! ! (! ! ( ! (! ! (! ! (! ! ( ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! (! ( ( ( (! ( (! ! ( (! ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! (! ! (! (! ( (! (! ( ! (! ( ! ( (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( (! ( ( ! ( ! ( ! ( (! ( ! ( ( ! ( (( ! (! ! (! (! ! ( ( ( ! (! ( ( (! ! ( ! (! ! ( ( ! ( (! ! ( ! (! ! (! ! (! (! ( ! ( ( ! ( ( ! (! ! (! ! ( (! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! (! ((! (! ! (! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! ! (! ! ( ! (! ( (! ( ! ( ! ( ! (! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ( ! (! ( ( ( (! ( (! ! ( ! ( ! (! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! (! ( ( ! ( ( ! ( ( ! (! (! ((! ! ( ! ( ! (! (! ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (( ! ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ( ( ! ( ( ! ! (( ! (! ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! (! ! ( (! ! ( ! (! ! ( ! (! ( ( ! ( ( ! (! ! (! (! ! ( ( ! (! ! ( ! ( (! ( ! ( ! (! ( ! ! ( ( ( ! (! ! (! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! (! ( ! ( (! ! ( (! ( ! (! ! (! ! ( (! ! ( ( ! ( ! (! ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! (! ! (! ! ( ( ! (! ! (! ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! (! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! (! ! ( ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! ! ( (( ! (! (! ( ( ! (! ! ( ( ! ( ! (! ( ! ( ! (! ( ! (! ! ( ( ! (! ! (! (! (! ( ! (! ! ( ! (( (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! (( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (( ! ( ! ( ! (( ! (! ! (! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (( ! (! (! ! ( ! (! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ( ! (! ! ( ( (! ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! (! ! ( ( ! (! ! (! ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( (! ! (! ! ( ( ! ( ! ( ( ! (! ! (! ! ( ! (! ( ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ( ( ! (! ( ! (! ! ( ! (! ! (! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! (! (! (! ! ( ! (! (! ! (! ! (! ! ( ! ( ! (! ! (! ( ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! (! (! ! ( ! (! ! ( ! (! ! (! (! ! ( ! ( (! (! ( (! ! ( ! ( ! ( (! ! (( ( ! ( ! (! ! ( ! ! ( ! (! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! (! ! ( ! (! ! (! ! (! ! ( ! (! ( ! (! ! ( ( ! (! ! ( (! ( ! ( ! (! (! ! (! ! (! ! ( ! ( ( ! (! ! ( ( ( ! ( ! ( ! (! ( ( ! (! ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! (! (! ! (! ( ! (! ! ( (! ( ! (! ( ! (! (! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! ((! (! ! ( ( ! ( ( ! ( ! (! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( (! ( (! ! ( (! ( ! ( ! (! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! (! ! ( ! (! (! ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! (! ! ( ! (! ! (! (! ! ( ( ! ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( (! ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! (! ! ((! ! ( ! ( (! ( ! (! (! ! ( ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ( (! ! (! ! ( ( ! ( (! ! (! ( ( ( ( ( (! ! ( ! ( ! (! ( (! ! (! ! ((! ( (! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ( (! ! ( ( ! ( ! (! ( ( ! (! ( ! ( ( (! ! ( ! ( ! (! ! (! (! ! ( ! (! ! (! ( ( ( (! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( (! ! ( ! (( ! (! ! ( ( ! (! ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ! (! (! ! (! ! ( ! (! ( ! ( ! ! ( ! ( ! (! (! ( ! (! ! ( (! ! (! ! (! (! ! (! ( ( ! ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! ! (! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ! (! ( ( (! ! ( ! (! ( ! (! (! ( ! (! ! (! ! ( (! ! ( ! ( (! ( ! ( ! (! ( ! ( (! ! ( ! ! (! ( (! ! ( (! ( ! (! (! ! (! ! (! ( (! (! ! (! ( (! ! (! ( ! (! ( ( ! ( ! ( (! ! (! ! ( (! (! ! ( ( ! (! ! (! ( ( ! ( ! (! ( ( ! ( ! (! (! ! ( ! (! ! (! ( ! ( (! ( ( ( ( ! ( ! (! ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! ( (! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ! (! ! (! ( ! ( ! (! ( ! (! (! ! (! ! ( ( (! ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! (! ! ( (! ( ! ( ( ( ! ( ( ! ( (! ! ( ( ( ! ( ( ! ( ! (! ! (! (( ! ( ! (! (! ! ( ! (( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( (! ( (! (! ! ( ( ! (! ! ( (! (! ! ( ! ( ( ! ( ! (( ! ( ! ( ! ( ( ( ! (! (! ( ! (! ! (! (! (! ! ( ! ( ! (! ! (! ( ! (! ! (! ( (! ! ( ! ( ( ! ( (! ( ! ( (! ! ( ! ( ! (! (! ! ( (( ! ( ! ! ( ! (! ! (! ! ( ( ! (! ( ( ! (! ( ! ( ! ( ! ! ( ( ! ( ! ( (! ! ( ( ! (( ! (! ! ( ! ( ! ! (! (! ! ( ! ( ! (! ! ( (! ( ( ! (( ( ( (! ! ( ! ( (! (! ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ! (! ( ( (! ! (( ! ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! (! ! ( ! (! ! ( (! (! (! ! (! ( ! (! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! ! ( ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! (! ! (( ! ( ! ( ( ! (! ! (! ! (! ! (! ( ( ! (! ( ( ( ! ! (! (! ! ( ! (! ! (! (! (! ! ( (! (! ( ! ((! ! ( ! (! (! ( ! ( ! (( (! ! (! ( ! ( ! (! ! ( ! ( (! ! ( ! (! ( ( ! (( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( (! ! (! (! ! (! ( ! ( ( ! (! ! ((! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! (! (! (( ! (! (! ! ( ! ( (! ( ! ! (! ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ( ! (! ( ! ( ! (! ! (! (! ! ( ! ( ! ! ( ! ! ( ( ! (! ! (! (( ( ! ( (! ( ! ( ! ( ! ( ( (! ( ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! ! ( ! ( ( (! (! ( ! (! ( ! ( ! ( ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ! (! ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ! (! ! (! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ( (! ! ( ! (! ! ( ! ( (! ( ! ( ! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ( ! ( ! (! ! ( ! (! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! E ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( (!

!! ( (

( !

( ( ! !

( ! ( !

( ! ( !

( !

( !

!! ( (( ! ( (! !

585x/265y

( !

CRV2012

( !

( !

( ! ( ! !! ( (( ! ( ! ( ! ! (

560x/275y E

590x/270y E

10

9

( !

Kvartsitt

( !

585x/270y

( !

O m riss ild ste d

( !

14

( !

Kvarts

Feltavgrensning

( !! (

! ( ( !

! ( ( !

B e rg /ra sblokke r

( !

Sk ifer

12

( !

( !

Jas pis

11

11

( ! ( !

( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! (( ( ! ( ! (! ! (! ( ! ( ( ( ! (! ! ( ! (! (! (! ! (! ( ! ! (! ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ( ! (! ( ( (! ( ! (! ! (! (! ( ! ( (! ( ! (! ! (! ! (! ! ( ! ( ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ! (! ! (! ( ! ( ! ( ! (! ! ( (( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( (! ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! (! ( ! ( ! (! ! (! (! ! (((! ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ! (! ! ( (! ! ( ! ( ( ! (! ! ( ! ( ( ! (! ! ( ( ( ! (! ( ! (! ( ! ( ! ( (! ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! ! ( (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! (! ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! (! ! ( ! (! (! ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( (! ( ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ( ! (! ! (! ( (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( (! ! (! ! (( ! (! ! (! (! ! ( (! ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! ! ( ( (! ! ( ! ( ( (! ! ( ! ( ! ! ( ( ( ! (! (! ! (! ! ( ! ( ! !! (! ! ( ! ( ( (! ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( (( ! ! ( ! ( ! ( ! !( ( ( ! ( ! (! (! ! (! ( (! ! ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ( ! ! ( (! ( ! ( ! ( ( ! (! ! (! ! ( ( ( ! ( ! (! (! ( ( ! ( ! ! (! ! (! ( ! ! (! (! (! ( ( ((! ! (! ! ( ! (! ( ( ! (! (! ( ( ! (! ! ( (! ! ( ( ! ( ! ! (! ( ! ! ( ! ( ! (! ! ( (! ( ( ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( (( ! (! ! (! (! ( ! ( ! ! (! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! (! ( ! ( ( ! ! ( (! ! (! ( ( ( ! ( ! ( ! ( !

( !

( !

( !

( !

Flin t

Pim p ste in

! ( ( !

( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ( !

( !

±

( ! ( ! ( !

( ! ! ( ( ! ( ! ( ( ! !

( !

0

( !

( !

( !

C he rt

585x/275y

( !

( !

Be rg krystall

( !

13

E

( !

560x/265y E

Figur 4.1.40. Spredningskart som viser råstoff i yngste fase (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

99

Oppsummering Struktur F7 besto av en moderne tuft og en underliggende tuft fra tidlig metalltid. Den yngre tufta var tørrmurt av bruddstein anlagt oppå deler av torvlaget. Dette har trolig begrenset skaden på underliggende kulturlag. Struktur F7b fra tidlig metalltid var anlagt i rullesteinsur, og var nedgravd i massene i den nordlige delen. Tuftas form var oval og den var orientert nord-sør. Under gravinga ble det undersøkt om det kunne være en inngang i den nordlige enden av gulvet. Verken stratigrafien eller funnspredninga gir tydelige indikasjoner på dette. Dateringene viser et spenn på bortimot 2000 år mellom yngste og eldste datering, fra tekstilkeramisk fase av tidlig metalltid til romertid. Den yngste dateringa er tatt fra toppen av lag 13a i ildstedet. Dette laget ligger umiddelbart under lag 7A. Det er altså en rekke flateretusjerte spisser som er funnet i høyereliggende nivå enn denne dateringa. Særlig asbestkeramikken og spissmaterialet fra tufta er av typer karakteristiske for tidlig metalltid. Spissmaterialet består av flateretusjerte spisser, sandbukt- og sunderøyspisser, alle typiske for tidlig metalltid. Funnmengden i de yngste lagene var større enn i de eldste. Chert var det dominerende råmaterialet i disse lagene, som viser at bruken av skifer avtok i kjelmøyfasen. Mangelen på skifer i ildstedet i sjakta (lag 10) kan være en indikator på at ildstedet sammenfaller med den yngste bruken av tufta.

F12 - aktivitetsområde

Område F12 lå omtrent midt i Fjellvika Vest, 7-9 moh., på ei rullesteinstrand med svak helling (figur 4.1.1). Aktivitetsområdet var registrert ved forundersøkelsene som lokalitet 12 (Gil et al., 2006:86). Det ble da tatt tre prøvestikk hvorav FjPS5 og FjPS6 var positive. Under 20-40 cm med rullestein var det 35 funn, i et lag som er beskrevet som brun humusholdig rullesteinstrand. Blant funnene var det klar overvekt av hvit kvarts. Laget ble tolket som en sterkt forstyrret eldre torvoverflate, overleiret under eller før tapes maksimum 6500 f.Kr. (Gil et al., 2006:87). De positive prøvestikkene dannet utgangspunktet for avgrensninga av F12.

rullesteinslagene. Rett under torva dukket det opp flere steinstrukturer, samlet under betegnelsen F12a. Undersøkelsen i 2009 omfattet disse strukturene, F14, F15, F16, F17, F19 og F22 (figur 4.1.1). Ei lang nord-sørgående sjakt ble gravd for å dokumentere sammenhengen mellom strukturene og naturlig stratigrafi (se figur 4.1.46). Sjakta snittet flere av strukturene i 586x. Struktur F17 ble gravd på østsiden av linja, F15 og F22 på vestsiden. Profilen ble også dokumentert lenger sør i samme koordinat, i F22 og F23. De øvrige strukturene ble snittet uavhengig av profillinja. Struktur F16 ble delt inn i sektorer, og to av disse ble undersøkt, den sørvestre og den nordøstre. I den nordøstre sektoren lå flere av de nedraste steinene, og utgravd areal i denne sektoren var derfor begrenset. Hele flata besto av løse rullesteinsmasser (lag 2) uten jordmaser mellom steinene (tabell 4.1.14) I alle strukturene ble rullesteinsmassene fjernet i mekaniske lag på 5-10 cm. Det ble til sammen undersøkt et areal på 13 m² i F12a. Lenger ned i lagene ble området undersøkt som F12b, dette ble gjort i 2010. Ved hjelp av gravemaskin ble det tatt bort 20-30 cm av rullesteinslaget fra hele F12. Det ble gravd ned til antatt gammel torvoverflate registrert i 2005. Deretter ble området undersøkt med tre prøvefelt i den sørøstlige delen av flata, til sammen 11 m2. Feltene ble gravd i to lag (4A og 4B) 20 cm dypt. I tillegg ble det gravd ei 8 m lang sjakt med snittlinje i 256,5x, ca. 80 cm dypt. Sjakta (lag 4) ble gravd med gravemaskin, og renset opp for hånd. Området ble i 2010 undersøkt med en forventning om å finne materiale fra eldre steinalder.

Strukturer; F16, F17, F15, F14 og F22 F12a var aktivitetsområdet i de øverste rullesteinsmassene. Over hele F12a var det et lag rett under torva med mørk sandjord, iblandet trekull og bark, deler av dette ble ikke renset bort (figur 4.1.41). Flere av disse trekullkonsentrasjonene ble først antatt å være strukturer (F18, F19 og F20) men ble senere avvist. De øvrige strukturene på flata beskrives her.

Hele området ble avtorvet maskinelt i 2009. Aktivitetsområdet ble undersøkt i to nivåer i 100

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Figur 4.1.41. Område F12a etter avtorving. Bildet er tatt mot nordvest (foto: Janne Oppvang©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

F16 besto av et gulvlag i en mulig teltlignende bolig, og lå nær bergveggen øst i område F12a, 8-9 moh. Strukturen lå lunt og beskyttet i en krok i bergveggen, like sørøst for F7 (figur 4.1.1). En del nedraste steinblokker lå oppå rullesteinsstranda, rundt og i strukturen, og strukturen var delvis skjult av disse (figur 4.1.42). Utbredelsen ble definert av et kompakt, kullholdig jord- og torvlag (lag 2) som utgjorde ei rund gulvflate, ca. 2 x 1,5 m i utstrekning (figur 4.1.43). Avgrensninga var tydeligst i den sørvestre sektoren. En trekullprøve fra en kullkonsentrasjon midt i strukturen er datert til 1590±30 BP (Wk27183), kalibrert 410-550 e.Kr. En annen prøve fra samme lag ga resultatet 1552±30 BP (Wk27182), kalibrert 420-580 e.Kr. Disse plasserer bruken av strukturen til folkevandringstid. Under kulturlaget (lag 3A-C) var det ikke mulig å skille ut noen strukturelementer.

Lag

Beskrivelse

Lag 1A-B Torv Lag 2

Mørk jord/torv iblandet trekull og bark.

Lag 3A-C Rullestein i F12a. Lag 4A-B Rullestein i F12b. Tabell 4.1.14. Stratigrafi i F12a og F12b.

Lag

Beskrivelse

Lag 1 Torv Lag 2

Kullag

Lag 3

Mørk jord/torv

Lag 4A-E Rullestein Tabell 4.1.15. Stratigrafi i F22.

Figur 4.1.42. Struktur F16, sett mot øst (foto: Janne Oppvang©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

101

E580x/265y

E585x/265y

E560x/265y 12

F19

F16

"

11

Wk27182 1552±30BP

"

F14

12

F15

Wk27183 1590±30BP 580x/260y

E

585x/260y

E

590x/260y

10

E

Wk27184 1667±30BP

Tegnet profil Avgrensning felt Jord og trekull Sand og jord Stein i mulig ildsted

" 9

F17

Stein i mulig eldre ildsted Berg Rasblokk Stein i struktur

Wk 0

580x/255y Sjakt 2009 E Datering

E

585x/255y

E

590x/255y

4

8

7

6

±

8

Helle i struktur Forvitret stein i struktur

F22

Meter

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

CRV, JTH, RAM 11

Figur 4.1.43. Plantegning F12a, lag 2. Den ytre avgrensingen i F16 framsto ikke tydelig og er en tolkning, mens trekull- og torvlaget er tegnet inn slik det fremsto i felt (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Struktur F17 lå omtrent midt i område F12a, like vest for F16, der rullesteinstranda flatet noe ut, og rett nedenfor strukturen var det en brattere helling mot sørvest (figur 4.1.1). Strukturen var et aktivitetsområde eller ei mulig boligflate med et ildsted, og besto av ei svakt forsenket flate i rullesteinstranda, med ei tydelig avgrensning i sørøst der det var en antydning til voll. I den nordlige delen av flata var det et vagt, nedgravd område, ca. 2 m langt. På plantegninga er det gjort en tolkning, der strukturen anslås til å være oval og 4 x 3 m stor (figur 4.1.43). Ildstedet midt i flata var tydelige markert, og besto av en kullkonsentrasjon (lag 2), ca. 1,5 x 1,25 m. I den nordlige enden av dette trekullaget var en ca. 50 x 50 cm stor steinring som kunne være en kantsetting av ildstedet. En prøve fra kullaget er datert til 1667±30 BP (Wk27184), kalibrert 250-440 e.Kr., noe som daterer F17 til romertid og overgangen til folkevandringstid. I laget under kullkonsentrasjonen kom det frem noen store, flate steiner plassert i en halvsirkel (figur 4.1.44). Det var ikke kull i dette laget, men steinene kan ha hatt noe med strukturen i det øverste laget å gjøre. 102

Figur 4.1.44. Halvsirkelformet steinkonstruksjon i F17, bestående av fire flate steiner. Bildet er tatt mot nord-nordøst (foto: Janne Oppvang©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

586,5x /253y

F22

586,5x /254y 586,5x /255y

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

CRV 2012

Område med mye funn 7,0

Steril grus

Forvitrede steiner

2 meter

SSØ

Torv og jord

NNV

Jord og sand

Fjellvika Hammefest k. Profil F12 Sett mot ØSØ

Store steiner 7,5

8,0

8,5

Fj.PS5 2005

F17

Mold og jord

586,5x /259y 586,5x /260y M.o.h.

F22 var den sørligste strukturen innenfor område F12a, plassert mellom F17 og F23 (figur 4.1.1). Inntil strukturens østre side ble det tatt et prøvestikk (FjPS6) i 2005 (Gil m.fl. 2005:86). Det ble funnet en del skjørbrent stein i forbindelse med dette. Strukturen ble undersøkt i 2009 ved at den ble snittet av den nord-sørgående profilen i 586x. Det ble gravd 50-60 cm ned i rullesteinsmassene. F22 besto av en svak forhøyning av kullblandet torvmasse (lag 3), et ca. 2 cm tykt lag med kull var konsentrert i midten (lag 2). Laget hadde en utstrekning på ca. 50 x 30 cm (figur 4.1.43). Forhøyningen var omgitt av 5-7 steiner som lå i en tilnærmet sirkulær form, og ble strukturen ble tolket som et kantsatt ildsted.

Ildsted

Figur 4.1.45. F14, strukturen før graving. Bildet er tatt mot nordøst (foto: Janne Oppvang©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

586,5x /258y

586,5x /257y

F14 lå like nord for F17 og vest for F15, i et område der rullesteinstranda skrånet ned mot nordvest (figur 4.1.1). Strukturen var en av de mest markerte i området og målte ca. 1,2 x 0,9 m (figur 4.1.43). Den var oval, tilnærmet sirkulær i formen. Strukturen besto av en oppbygd steinring, ca. 20 cm høyere enn midten og området rundt (figur 4.1.45). Selve steinringen besto av jevnstore steiner og det var ingen spor etter kull eller kulturlag i den. Strukturen var funntom, og det finnes ingen datering.

586,5x /256y

F15 lå like nordøst for F17 og sørvest for F7, helt nord i område F12a (figur 4.1.1). Strukturen var en tilnærmet sirkulær nedsenkning i rullesteinstranda, ca. 2,2 x 2,25 m og ca. 10 cm dyp (figur 4.1.43). Utgravingsområdet dekket den sørlige delen av strukturen, nordre del av strukturen overlappet med den sørlige veggen i F7. Hellingen inn mot midten var svak, noe som gjorde den uklar og vanskelig å få øye på i terrenget. Strukturen var kun synlig i de to øverste steinlagene. Det var ingen masser mellom rullesteinene.

Figur 4.1.46. Profiltegning F12b, terrenget og spor etter strukturene i F12a (tegning: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

103

Funnmaterialet

Ingen strukturer eller kulturlag med kull ble funnet under undersøkelsen av F12b. Det ble ikke funnet noe som kunne knyttes til aktivitet i eldre steinalder. Lagene i de åpnede feltene besto av rullesteiner på rundt 5-15 cm. I den lange profilen gjennom området kom det fram lommer med torvjord og sand under områder med aktivitet i F12a, masser som sannsynligvis hadde forflyttet seg nedover i det løse rullesteinslaget (figur 4.1.46). Massene inneholdt store steiner på rundt 30-40 cm i den nordlige og sørlige enden. I bunnen var det steril grus.

Over hele området ble det funnet glass, porselen og spiker i overflata, moderne materiale som ikke ble samlet inn. Alle funn fra område F12, bortsett fra funnene fra F16, er katalogisert under Ts12109. Funnene fra F16 er katalogisert under Ts12110. Funnene fra begge Ts-numrene vil videre bli analysert under ett, samlet for hele F12. I område F12 ble det funnet 642 enkeltfunn, fordelt på 208 undernummer. Den største funnmengden var i lag 4 (figur 4.1.47). Det var også en del funn i lag 4A. Det meste av funnene, 635 enkeltfunn, var litisk materiale.

Antall 400 350 300 250 200 150 100 50 0

A 1

2

B

C

D

3

A

B

C

4

Mekanisk lag Stratigrafisk lag

Figur 4.1.47. Funnmengde fordelt på lag.

1 2 3A 3B 3C 3D 4 4A 4B 4C Totalt %

Emne 1 1 0,16 Emne, spiss 1 1 0,16 Emne, øks 1 1 2 0,32 Kjerne

2 2 5 9 1,42

Kjernefragment 1 1 1 1 1 5 0,79 Retusjert avslag 1 1 2 0,32 Skraper 1 1 0,16 Spiss 2 2 0,32 Øks 2 2 0,32 Avslag Totalt %

30 8 11 9 8

6 361 116 58

3 610 96,06

32 10 11 9 10 7 368 124 60 4 635 100 5,04 1,58 1,73 1,42 1,58 1,10 57,95 19,53 9,45 0,63

100

Tabell 4.1.16. Gjenstandstyper fordelt på lag.

104

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Avslag utgjør 96,06 % (tabell 4.1.16). Av gjenstander er det mest kjerner og kjernefragmenter. Det er også funnet to økser og to økseemner, alle i de nedre lagene (figur 4.1.48). I tillegg var det to spisser og et emne til spiss, (figur 4.1.49), samt en skraper og et emne i grønnstein. Alle spissene er flateretusjerte og lå i lag 4.

Figur 4.1.49. Eksempel på flateretusjert spiss fra F12 (foto: Konstanse Karlsen og June Åsheim©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.1.48. Øks funnet i lag 4 (foto: Konstanse Karlsen og June Åsheim©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Av andre typer funn ble det i de øvre lagene i F16 (lag 1 og 2) funnet en slaggbit og to metallfragmenter. I et av de nederste lagene (3D) ble det funnet brent leire. Alle disse funnene kan relateres til jernalder. Det ble også funnet en liten flis av råasbest, i lag 4B.

1 2 3A 3B 3C 3D 4 4A 4B 4C Totalt %

Bergkrystall 2 2 0,32 Chert

5 8 9 7 5 2 177 66 35 1 314 49,45

Flint

1 1 1 2 5 0,79

Grønnstein 2 1 1 4 0,63 Kvarts

27 2 1 1 2 5 44 30 8 120 18,90

Kvartsitt 142 26 15 183 28,82 Skifer 1 3 1 2 7 1,10 Totalt

32 10 11 9 10 7 368 124 60 4 635 100

Tabell 4.1.17. Steinråstoff fordelt på lag.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

105

Antall

400 350 300 Materiale

250

bergkrystall chert

200

flint grønnstein

150

kvarts kvartsitt

100

skifer

50 0 A 1

B

C

2

D

A

B

3

C

Mekanisk lag Stratigrafisk lag

4

Råstoffsammensetninga viser at det er en klar overvekt av chert med 49,45 %, videre er det en god del kvartsitt og kvarts (tabell 4.1.17). Skifer utgjorde kun 1,1 % av materialet, og de fleste ble funnet i lag 4 (F12b) (figur 4.1.50). Kvartsitt ble kun funnet i de nederste lagene.

Figur 4.1.50. Litisk materiale fra F12a fordelt på lag.

Alle funn i F16, med unntak av to mikroavslag, ble funnet i den sørvestre sektoren. Gjenstander lå hovedsakelig i F17 og mellom de tre strukturene (figur 4.1.52). Kjernene lå i en konsentrasjon i den østlige enden av F17. De to spissene og spissemnet ble funnet like nord for disse, i utkanten av F17. Tre av økser og emner til økser ble funnet i sjakta mellom F15 og F17, et emne øst i F17.

Et stort flertall av funnene lå i området mellom F15, F16 og F17, og i den nordlige delen av F17 var det en stor konsentrasjon i to kvadranter (figur 4.1.51).

Det ble funnet en brent leireklump i lag 3D.

( !

F15

( !

( !

12

( ! ( !

( !

( !

( !

F14

! (! (( (! ! ( ! ( !

( !

E!(

( ! ( ! 585x/260y

(! ! ( ! (! ! ( (! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! ! ( ( ! !! ( (! ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! (! ( (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! (! ( (( ( ( ! ((! ! ( ! ( (! ( ! ( ! ( ! ! ( ! (! ! (! ! (! ! ((! ! ( (! ! (! ( ! (! (! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! (! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ( ! ( ! (! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! (! ! (! (! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! (( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ( ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ! (! ( !

F17

( ! ( ! ( !

( !

( !

( ! ! ( ( ! ( ! ! ( (! ! ( ( !

( !

( !

580x/260y

( !

( ! ( !

( !

( ! ( ! ( ! ( ! ( (! (! ( ! ! ( (! ( ! (! (! ! ( ! ( ! (! ( ( ! (! ! ! ( ( ! ! ( ! ( ( ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ( ( ! (! ( ! (! ! ( ! ! (! ( ( ! (! (! (! ( ! (! ( ! ! (! ! ( ( ( ( ((! ( ! ! (! ! ( ! ( ( ! ! ( (! ! ( ! (! ! ( ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( !

E

590x/260y

10

E

( !

( !

( ! (! ! ( ( ! ( ! (! ! ( ( (! ! ( ! (! ! ( ! !! ( (! (! ((! ( ( (! ! ( ! ( ! (! (! (( ! (! ! (( ! ( ! (! ! (! (! (! ! (! (

F16

( !

( ! ( !

11

( !

(! ( ! ! (

Ildsted

8

( !

( ! ( !

( !

Kvarts

( !

Kvartsitt

( !

Chert

( !

Skifer

( !

Flint

Tegnet profil Feltavgrensning Struktur Berg Rasblokker

( !

E Grønnstein

Sjakter

8

( !

580x/255y

( ! ( !

( !

E

585x/255y

E

590x/255y

( !

Bergkrystall

( !

( !

( !

9

0

4

( !

Meter

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT CRV11

106

F22

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET 7 SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

±

F27

( !

Figur 4.1.51. Råstoffspredning for F12 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

( !

F15 12

# *

11

( !

F16 F14

E

( ! ( !

( # *!

585x/260y

( ! ( !

( ! ! (

( !

( !

E

# * ( (! ! ! (

590x/260y

10

E

580x/260y

( !

# * ( ! ! ( ( !

F17 Ildsted 8

( !

Struktur

Emne

Berg

# *

Emne, spiss

Rasblokker

# *

Emne, øks/meisel

Sjakt

( !

Kjerne 580x/255y Kjernefragment

Tegnet profil

8

Avslag, retusjert

( !

( !

Feltavgrensning

E

Skraper Spiss

( ! ( !

8

( !

585x/255y

E

590x/255y

9

Øks

( ! 0

F22

4 Meter

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT CRV11

E

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET 7 SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

F27

±

( !

Ut over funn av slagg og metall i lag 1 og 2 er det ingen store forskjeller i funnmaterialet i de forskjellige nivåene. Funn fra de nedre lagene (F12b) samsvarer med funn fra F12a. Det er sannsynlig at alt litisk materiale stammer fra samme periode, som trolig er tekstilkeramisk fase av tidlig metalltid, da det inneholder funn som flateretusjerte spisser og asbest.

Oppsummering

F12 er et område der det har vært aktivitet i flere perioder, med funn fra tidlig metalltid, romertid og folkevandringstid. Strukturene er vanskelige å tolke da det ikke var noen jordmasser mellom steinene, og det derfor ikke var mulig å skille ut stratigrafiske lag. En god del strukturer dukket opp under torva i område F12a, men de var uklare og i noen av tilfellene er de avkreftet. Trekullaget rett under torva ble gjenfunnet i flere av strukturene. I F16 var dette del av et kulturlag, samt i F17 og F22 som ble kullet tolket som ildsteder. Struktur F16 var gulvflata i en mulig teltring eller ei tuft, rund og ca. 3m i diameter. Det var ikke et klart avgrenset ildsted, men det er en kullkonsentrasjon i midten av strukturen, og her er det funnet to slaggbiter. Dateringene viser bruk i folkevandringstid. Ut fra den minimale funnmengden og det tynne kulturlaget er det ikke sannsynlig at det har vært lengre opphold her. Slagget hører utvilsomt til dette laget, men

Figur 4.1.52. Horisontal spredning av gjenstander (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

steinfunnene er noe mer usikre. Fordelingen av råstoff er relativt lik i de ulike lagene. Det er sannsynlig, tatt i betraktning de små avslagene, at de har ramlet ned mellom steinene. Struktur F17 består av et ildsted med steinsetting og kull, datert til romertid. Ei nedsenking i rullesteinstranda rundt ildstedet er muligens ei samtidig eller eldre boligflate. Funnene fra tidlig metalltid er konsentrert i østenden av denne flata. I struktur F15 var det ingen funn eller trekull i klar kontekst med strukturen som består av en sirkelformet fordypning. Funnene fra området mellom strukturene F15 og F17 kan henge sammen med aktiviteten i F15. Struktur F14 er konstruert på overflata. Strukturen er vanskelig å tolke, og det er ingen funn. Strukturen har en tilnærmet rund form er det sannsynlig at den er menneskeskapt. Plasseringen nær strukturene F16 og F17, og det at den er laget i overflata avrullesteinstranda, kan vise til en sammenheng med disse strukturene. F14 og F15 kan for eksempel ha vært kjøttgjemme. Struktur F22 kan være rester etter et bål eller ildsted. Strukturen er ikke datert. Avslagene har trolig falt ned i mellom rullesteinene, og er dermed ute av kontekst. Alle ble funnet i lag 4, mellom 15 og 50 cm ned i laget. De to strukturene F16 og F17 har dateringer fra romertid og folkevandringstid, 250-580 e.Kr., og dateringene viser at F16 kan være noe yngre enn F17. Funn av slagg, metall og leire kan henge sammen med denne aktiviteten. Det meste av

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

107

funnmaterialet peker derimot på aktivitet i tidlig metalltid i de samme strukturene. Det er uklart om strukturene ble brukt flere ganger, eller om aktiviteten i tidlig metalltid henger sammen med F7, F27, F23 og F24. Funnene nederst i rullesteinslagene er også rester av aktiviteten i tidlig metalltid, og har forflyttet seg vertikalt nedover i lagene.

F27 - aktivitetsområde

nord for F23 (figur 4.1.1 og 4.1.54). Lokaliteten ble ikke registrert under forundersøkelsene, men ble oppdaget i 2009 da det dukket opp en del funn i overflaten under avtorving. Undersøkelsen ble utført i begynnelsen av feltsesongen 2010, med mekanisk graving. Hele området mellom bergene ble gravd, bortsett fra det nederste laget som ble gravd i en 2,5 x 1 m sjakt (figur 4.1.53). Området mellom bergknausene hadde en trekantet form med et areal på ca. 10 m2.

Struktur F27 er et aktivitetsområde mellom to berg, og lå lengst vest i den nedre delen av Fjellvika Vest, ca. 7-7,5 moh., like sørvest for F12, og få meter

Stein i flate 582x/253y

585x/253y

Helle Forvitra stein Berg Sjakt Grense for undersøkelse Helling

582x/250y

585x/250y

N

1 meter

Fjellvika Hammerfest k. Struktur S27 Plan 582x/248y

585x/248y

CRV/RAM 2012 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.1.53. Plantegning overflate, med sjakta markert (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

108

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Figur 4.1.54. F27 slik den var plassert i terrenget. Bildet er tatt mot sør (foto: Janne Oppvang©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Den enkleste passasjen mellom østre del av Fjellvika og feltbrakke, såldestasjon med mer gikk over området der F27 lå. Lag 2A var derfor omrotet, og det var mye torv og gjørme som var tråkket ned mellom steinene, samt en del kull (tabell 4.1.18). Lag 2B besto stort sett av rullestein og noen grusmasser, men så ut til å være mer urørt.

Kjerner

2B

Totalt

%

1 1 2 0,80

Kjernefragment 2 2 0,80 Retusjert avslag

1

Spiss

1 1 0,40

Avslag

167 77 244 97,21

Totalt

172 79 251 100

% Lag Beskrivelse

2A

1

68,53 31,47

2

0,80

100

Tabell 4.1.19. Oversikt over funntyper i F27.

2A Rullesteinslag med noe jord, ca. 5-7 cm dypt. 2B Rullesteinslag med grusmasser, ca. 5-7 cm dypt. 2C Grusmasser med rullestein, ca. 10-15 cm dypt. Sterilt. Tabell 4.1.18. Beskrivelse av lag i F27.

Funnmaterialet

Alle funn fra F27 er katalogisert under Ts12182. Det er til sammen 251 enkeltfunn fordelt på 85 undernummer. Det er flest funn fra lag 2A, 68,53 % (tabell 4.1.19). Materialet består av 97,21 % avslag. Gjenstander er to retusjerte avslag, to kjerner, to kjernefragment og en spiss. De to retusjerte avslagene er av chert, det samme er en bipolar kjerne. Spissen er et midtfragment av en flateretusjert spiss, og er også i chert.

Det ble kun funnet harde bergarter i F27, med 59,76 % chert og 19,92 % kvartsitt, i tillegg til kvarts og noe bergkrystall (tabell 4.1.20). I begge lagene var det mest chert, men i lag 2B representerer chert så mye som 91 % av funnene. Chertavslagene er jevnt over veldig små, mange er under 1 cm (mikro eller splint, figur 4.1.55). De mange små avslagene av harde bergarter kan vise til flatehuggingsteknikk. Massene ble såldet med 4 mm netting, og det er sannsynlig at en del splintavslag har gått tapt.

Bergkrystall

2A 2B Totalt % 1 1 0,40

Chert

78 72 150 59,76

Kvarts

46 4 50 19,92

Kvartsitt

47 3 50 19,92

Totalt

172 79 251 100

Tabell 4.1.20. Råstoffordeling i F27. SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

109

Funnspredninga viser en klar funnkonsentrasjon i de nordligste 2 x 3 m av området (figur 4.1.56). Kvarts ser ut til å være konsentrert i det nordvestre hjørnet av undersøkelsesområdet, og chert og kvartsitt i den nordøstre delen av området.

80 70 60 50

Splint

40

Mikro

30

Middels

Oppsummering

20

Trolig er F27 en knakkeplass, muligens brukt ved et enkelt tilfelle. Funnene som kom frem ble gjort på et ganske avgrenset område på ca. 5 m². Både berget i nordvest og bergknausen i nordøst egner seg til å sitte på. Den ulike spredningen på råstoffene, med kvarts og bergkrystall i nordvest

10 0

Chert

Kvarts

Kvartsitt

Figur 4.1.55. Størrelsen på avslagene, målt i antall fordelt på de forskjellige råstoffene. E

E

! (

Bergkrystall

Berg

! (

Chert

Grense for undersøkelse

! (

Kvartsitt

! (

Kvarts

8

±

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET 7 SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

CRV12

! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! ( ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ! ( ! ( ( ! ! ( ! (! ! ( ! ! ( ! ( (! ( ! ! ! (! (! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! ! ( ( ( ! ! ( ( ! ! ( ( ! ( ! ! ( ( ! (( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! (! ( (! ( ! ! ( ( ! ( ! ! ! (! ( ! ( ! (! ! ( ! ! ( ( (( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ( ! ( ! ( ! ( (( ( ! ( ! ! (! ! ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ! ( ! ( ! (( ( ! ( ! ( ( ! ( (! ! ( (! ! ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ! (! (! ( ! (! (! ! ! (( ! ( ! ! ( !(! ( ! ! (! (! ( ! ! ( (! !( ((! ! ( ( ! (! (! (! (( ( ! ( ! ! (! ( (! (! ( ! ! ( ! ! ! ( ( ( ! ! ( ( (! ! ( ! ( ! ( ( ! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ( ! ! ( (( ( ! ! (! (! (! ! (! ( (! ! ( ! ( ! ! ( ( (! ( ! (! (! ! ( ! ! ( ! (! ( ( ( ! (! ( ( ! ! ( ! ( ! (! (! ! ( ( ! ! ! ( ( ! ! ( ( ! ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! ! ! ( ( ! ( ! (

8

7

! (! (

! (

! (

! ( ! (

E

580x/250y

! ( ! ( ( ! (! (! ! ( ! (! (

! (

! (

! (

! ( ! (

7

! (

Figur 4.1.56. Spredningskart som viser fordeling av råstoff (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

110

Aktiviteten kan dateres ut fra funnmaterialet, spesielt den flateretusjerte spissen. Det er sannsynlig at materialet stammer fra tekstilkeramisk fase av tidlig metalltid, samtidig med bruken av F7 eller F23b. Dersom det dreier seg om en enkelt knakke-episode kan det forklare fraværet av skifer.

F23 - teltring og tuft

! (

585x/250y E

8

og chert og kvartsitt i nordøst, kan forklares med at det ble brukt ulik plass å sitte da de ulike materialene ble slått.

Struktur F23 var en teltring (F23a) og ei tuft (F23b). Strukturene lå over hverandre på samme sted i et hellende område i nedre del av Fjellvika Vest, ca. 7 moh., like øst for et 8,28 m langt berg (figur 4.1.1). Omtrent 2 m øst for strukturene lå struktur F24. Ingen av strukturene var registrert ved forundersøkelsen i 2005. Det ble da tatt et prøvestikk i struktur F23 (FjPS7), men det ble ikke gjort noen funn og prøvestikket ble vurdert

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

som negativt (Gil m.fl. 2006:86). Strukturen dukket opp under maskinell avtorving av området i 2009. I den nordvestlige delen ble F23 krysset av profillinja i 586x. Det ble ikke gravd noe i strukturen vest for denne linja. En ekstra profil ble satt mer sentralt i strukturen, i 587,5x, ved å sette igjen en 50 cm bred torvprofil. Massene i selve profilbenken ble undersøkt etter at profilen var ferdig dokumentert. I undersøkelsen av F23b ble det gravd både i den ryddete rullesteinsflata og i veggområdet rundt. Rullesteinsmassene ble gravd i mekaniske lag på 10 cm. Noen meter sør for F23 var en kullkonsentrasjon (F21) som senere ble avvist, og antatt å være del av kullag i nedre del av torva.

Strukturer

F23a framsto under torv som en teltring, tilnærmet oval og ca. 3,7 x 3,22 m, orientert i retning nordvest-sørøst (figur 4.1.57). Steinringen var plassert på et område som var planere enn

området rundt. I 588x/248y gjorde steinsettingen et ”innrykk” mot midten slik at nordøstsiden av ringen var ujevn. Steinene i ringen skilte seg fra resten av rullesteinsmassen ved at de var betydelig større, 30-40 cm. To av steinene i teltringen skilte seg ut fra resten ved at de var grønne og helt glatte (figur 4.1.58). I sør var det et mer utydelig skille mellom steinsetting og rullesteinsmasser. Torvmassene i lag 2 strakk seg tydelig under steinene i teltringen (tabell 4.1.21). En trekullprøve fra lag 2 fikk dateringa 846 ±30 BP (Wk27196), kalibrert 1050-1270 e.Kr., det vil si tidlig middelalder. Midt i steinringen var et ildsted (lag 11), en oval forhøyning med noe mer kull enn i jordmassene rundt, ca. 1 m i diameter og orientert nordøstsørvest (tabell 4.1.21). Ildstedet hadde en sirkelformet steinsetting, ca. 70 cm i diameter. Det meste av trekullet ble funnet under lag 2, men i torvlaget var det en del større kullbiter. I et område fra ildstedet og ca. 70 cm mot sør lå 8 flate heller som kan ha hatt sammenheng med ildstedet. Like øst for ildstedet var det et kullholdig sandlag med

Wk27196 Wk27195 846±30BP 2012±30BP

Stein Stein i teltring Stein i ildsted

589x/250y

586x/250y

Helle Berg

587x/249y

Gulvflate Lag 5 - Sand og trekull Lag 6 - Trekull Wk

Datering Grense for undersøkelse i vest Tegnet profil

586x/248y

Helling N

1 meter Fjellvika Hammerfest k. Struktur F23a Plan

586x/246y

589x/246y Wk27203 1822±30BP

JTH/CRV 2010 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.1.57. Plantegning av struktur F23a (tegning: Johan-Terje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

111

Lag Beskrivelse

1 Topptorv med lyng- og gressvegetasjon.

2 Bunntorv (omdannelseslag). Mørkt rødbrunt, torvholdig med spredte sot og kullbiter. 3-5 cm tykt. 3

Svart fet jord med kull og sot, kullbitene er mindre enn i lag 2. 1-3 cm tykt.

5 Grå sand med spredte kullbiter. 1-2 cm tykt.

A - C Gulv. Rullesteinsmasser i rektangulær 4 nedsenkning.

6 Gråbrun mellomgrov sand, trolig en forvitret stein.

A - C Veggområdet. Rullesteiner rundt nedsenkningen. 7 Gravd 20-35 cm dypt.

Figur 4.1.58. Den nordligste og den sørligste grønne steinen i steinringen (foto: Yassin Karoliussen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

8 Gruslag med 1-3 cm store gruskorn. 5-15 cm tykt.

9

Mørk brun leiraktig jord iblandet litt røtter og torvmasser. 5-10 cm tykt.

11 Ildsted, sirkulær steinsetting med masser lik lag 3

kvartsfunn (lag 5). Det er uklart om ildstedet hørte til eldste eller begge bruksfaser. Hellene lå i toppen av torvlaget og tilhører aktiviteten i middelalder. Under struktur F23a var tufta F23b, som var ei rektangulær ryddet gulvflate, nedgravd i den nordøstre langsiden og planere enn området

rundt (figur 4.1.59). F23b bestod stort sett av rullesteinsgrunn, men rullesteinene i selve gulvområdet (lag 4) var mindre enn utenfor strukturen. Forsenkningen var ca. 10 cm lavere enn veggområdet rundt (lag 7) (figur 4.1.60). Gulvet var Stein i gulv

PROFILBENK PROFILBENK

Avgrensning undersøkelse i vest

585x/251y

Tabell 4.1.21. Stratigrafiske lag i struktur F23.

589x/251y

Stein i vegg Stein Helle Berg Gulvflate Trekull

Wk27199 2099±30BP Wk27195 2012±30BP

FJPS.7

FJPS

Prøvestikk 2005

Wk

Datering Tegnet profil

Wk27197 2166±30BP

N

Wk27203 1822±30BP

2 meter

PROFILBENK

Fjellvika Hammerfest k. Struktur F23b Plan JTH/CRV 2010

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

585x/245y

589x/245y

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.1.59. Plantegning av struktur F23b (tegning: Johan-Terje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

112

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Wk-nr.

Lag Datering BP Kalibrert

Kontekst

Wk27196

2

846±30 BP

1050-1270 e.Kr. Plan ildsted

Wk27203

7

1822±30 BP

Wk27195

3

2012±30 BP 100 f.Kr.-70 e.Kr. Plan ildsted

Wk27199

4

2099±30 BP

Wk27197

4

2166±30 BP

romertid. Under de øverste rullesteinsmassene i gulvet var et relativt tykt jordlag (lag 9) som kan ha vært gammel torvoverflate.

90-320 e.Kr. Plan vegg 200-40 f.Kr. Plan

I veggområdet var det rullestein i varierende størrelse (lag 7). Sør for gulvområdet var

360-110 f.Kr. Plan gulv

Tabell 4.1.22. Radiokarbondateringer fra F23. M.o.h

7,0

6,5

Stein

Jord og trekull

Fjellvika Hammerfest k. Struktur F23 Profiltegning Profil sett mot VNV

Berg

Rullestein

JTH/CRV 2010

Torv 587,5x/246y

587,5x/245y

587,5x/247y

587,5x/249y

587,5x/248y

587,5x/250y

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

587,5x/251y

587,5x/252y SSV

NNØ 1 meter

Figur 4.1.60. Profiltegning av struktur F23a og struktur F23b (tegning: Johan-Terje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

rullesteinene mindre, av samme størrelse som i gulvet. Forskjellene i størrelse på steinene var muligens et resultat av naturlig sortering av massene. Det var ingen ytre avgrensning av veggområdet som gikk i ett med rullesteinsmassene rundt, men det kan se ut som at veggen har gått helt inn mot den vestre bergryggen. Like utenfor kortsiden av tufta i sørøst var et gruslag (lag 8) ca. 10 cm ned i rullesteinsmassene. Laget så ut til å fortsette mot sørøst. Trekull tatt utenfor tufta i sørvest fikk dateringa 1822±30 BP (Wk27203), kalibrert 90-320 e.Kr., altså eldre jernalder. Kullet var sannsynligvis rester av sekundære aktiviteter som ikke hadde tilknytning til bruken av strukturen.

ca. 2,6 m bredt målt mellom langveggene i nordøst og sørvest, og tufta var orientert nordvest-sørøst. Det ble funnet noe kull mellom steinene i lag 4 og lag 7. Dette kullet er trolig nedsig fra overliggende lag. Trekull fra lag 4 har gitt dateringene 2166±30 (Wk27197), kalibrert 360-110 f.Kr. og 2099 ±30 BP (Wk27199), kalibrert 200 f.kr.-40 e.Kr., begge innenfor kjelmøyfasen av tidlig metalltid. I gulvområdet var der et kullholdig lag (lag 3) over lag 4. En trekullprøve fra lag 3 fikk dateringa 2012±30 BP (Wk27195), kalibrert 100 f.Kr.-70 e.Kr., det vil si overgangen mellom tidlig metalltid og

Antall 500

Funnmaterialet

450

Funnmaterialet fra struktur F23 er katalogisert under Ts12112 og består av 1681 enkeltfunn fordelt på 340 undernummer. Det var mest funn i lag 4A, 7A og 5 (figur 4.1.61). Av litisk materiale er det 1059 enkeltfunn.

400 350 300 250 200 150 100 50 0 A 2

3

B

C 4

D

A 5

6

B 7

Mekanisk lag

C 11

Stratigrafisk lag

Figur 4.1.61. Funnmengde fordelt på lag i F23. SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

113

2 3 4A 4B 4C 4D 5 7A 7B 7C 11 Totalt %

Kjerne 2 2 0,19 Kjernefragment 1 1 0,09 Knakkestein 2 2 0,19 Pimpstein 1 1 0,09 Retusjert avslag 1 1 2 0,19 Avslag

98 96 437 59 1 2 96 77 27 5 153 1051 99,25

Totalt

99 96 437 59 1 2 96 83 28 5 153 1059 100

%

9,35 9,07 41,27 5,57 0,09 0,19 9,07 7,84 2,64 0,47 14,45 100

Tabell 4.1.23. Gjenstandsfunn fordelt på lag i F23.

Funnmaterialet var dominert av avslag som utgjorde 99,25 % av litisk materiale (tabell 4.1.23). Av gjenstander var det kjerner og et kjernefragment, knakkesteiner, retusjerte avslag og en pimpstein. Et av de retusjerte avslagene hadde en skraperegg. Ett flintavslag med retusj ble funnet på overflata av strukturen. De øvrige gjenstandsfunnene ble funnet i lag 7.

var det ca. 4,86 g. Det meste av keramikken ble funnet i lag 7A, men også en god del i lag 5. Råasbesten ble i hovedsak funnet i gulvlagene, lag 3 og 4A, innenfor avgrensninga til ildstedet (figur 4.1.62). Keramikken lå opptil 50 cm sørøst for ildstedet. To båtnagler, to slaggklumper noen jernfragmenter og en bit som kan være bronse ble funnet rett over ildstedet (figur 4.1.65). En tredje nagle i jern ble funnet ca. 50 cm unna. Rett over og sør for ildstedet ble det også funnet til sammen 0,5 g fragmenter av brent dyrebein.

Det var mye asbestkeramikk i strukturen, 184 g som var i over 400 skår (tabell 4.1.24). Av råasbest

2 3 4A 4B 4C 4D 5 6 7A 7B 7C 11 Totalt

Asbestkeramikk 16,3 9,4 0,6 39,6 118 184 Råasbest 0,04 1,3 1,7 0,8 1,02 4,86 Metall Bein

40,7 1,3 42,0 0,2 0,3 0,5

Tabell 4.1.24. Asbestkeramikk, råasbest, metall og bein målt i gram.

Asbest i gr.

585x/250y

9,3

0,4

16,3

1

39,6

E

Ildsted i S23a

Keramikk i gr.

0,1- 0,2

Stein i S23a

8

Berg

Gulvflate i S23b 590x/250y

E 0

1,5 Meter

±

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSIT ETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

CRV11

590x/249y

Profilbenk

E

7

585x/246y

E

114

590x/246y

E

Figur 4.1.62. Spredningskart for keramikk og råasbest (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

2 3 4A 4B 4C 4D 5 7A 7B 7C 11 Totalt %

Bergart 2 2 0,19 Bergkrystall 4 1 5 0,47 Chert

2 12 142 22 1 53 17 3 84 336 31,73

Flint

8 5 11 6 1 1 13 45 4,25

Kvarts

69 76 65 8 95 12 4 23 352 33,24

Kvartsitt

19 3 219 16 2 11 5 2 33 310 29,27

Pimpstein 1 1 0,09 Skifer Totalt

1 7 8 0,76 99 96 437 59 1 2 96 83 28 5 153 1059 100

Tabell 4.1.25. Steinråstoff fordelt på lag i F23.

Kvarts, chert og kvartsitt har nesten like store andeler av materialet, med hhv 33,24 %, 31,73 % og 29,27 %. Det er kun få funn av de øvrige råstoffene, mest av flint. Lagene 2, 3 og 5 domineres av kvarts (figur 4.1.63). Kvartsitt utgjør størst mengde i lag 4A, og chert har relativt store andeler i 4A, 7A og B og 11. Det meste av skiferen ble funnet i lag 4B.

Antall

500 450 400

Materiale

350

bergart

300

bergkrystall

250

chert flint

200

kvarts

150

kvartsitt

100

pimpstein skifer

50 0 A 2

Figur 4.1.63. Litisk materiale fordelt på lag.

Funnene var konsentrert til området sentralt i tufta, i tre områder øst, sør og sørvest for ildstedet (figur 4.1.64). I øst besto konsentrasjonen av kvarts, i sør av flint og i sørvest var det mest chert og kvartsitt. Skiferen var funnet sørvest for ildstedet.

B

C

3

D

4

A

B

5

C 11

585x/250y

( !

Flint

( !

Kvarts

( !

Kvartsitt

( !

Skifer

( !

Chert

E

( !

! (

( !

(! ! (

Profilbenk

Gulvflate i S23b Ildsted i S23a 590x/250y Stein

E

i S23a

Berg 1,5 Meter

( !

( !

Jern

( !

Slagg

( !

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSIT ETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

CRV11

! ( ( !

( !

Stratigrafisk lag

0

( !

( !

Mekanisk lag

7

( ! ! ( ! (! ( ! ( ! ! ( ! (! (! ( ( (! ! !! ( ( (! ( ! (! (! ( (( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! (( ! (! ! ((! ( ! (! ! ( ! (! ! ((! ! ( ( ! (! ! (! (! ! ( ! ( ( (! ! (! ! (! ((( ! ( ! ( ! ( ! (! (! ( ! ! (! ! (! (! ( ! ! (! ! (! ! (! ( ( (! ( (! ! ( ! ( ( (! ! ( ( ! (! ! ( ( ! ! (( ( ! ! ( ! ( ! ! (! ! ( ! ! ( ! ( ( ! ((( ! ( ! ! (( ( ! ( ! (! (! ! ( ( ! (! ! (! ( ! (( ! (! ( ! ! ( ! ( ! (! ( ! (! ! (! ! ( (! ! ( ( ( (! ( ( (! ! ( ! ! (! (! ! (! ( ! ! (( (! ! ( (! ( (! ( ! (! ! (! (! ! ( ! ( ! ( (! ! ( (! ! ((! ! ( ! ( ( ! (! (! ! (! ! ( ! ( (! ! (! (! ! (( (! ( ! (( ! ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( (! ! (! (! ! (! ( ! (! ( ! ( (! (! (! (! ( ! ( ! ! ( ((! ( ! (! (! ( ! ( ( ( ! ! (! (! ! (! ( ! (! ( ! ! (( ! ( ! ( ! ( (! ! ((! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! (! (! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! (! ( ! (! (! (( ! (! ! ( ! ( ( (! ! (! ! (! (! ! (( (! ( ! (! ( (! ! (! (! ( ! ( ! ! (! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! (! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! (! ! ( ! ! ( (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ! (( ! ( ! (( ( ! ( ! (( (! ! ( ! ! ( ! (! ( ! (! ! ( (! ! ( ( ! ( ! ! (! (! ( ( ! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! (! ! ( (! ! (! ( (! (! ( (! ! ( (! ! ( ! ! ( ! (! ! (! ( ( ! (! ( (! (! ( ! ! (( ! ! (! (! ( ( ! (! ((! ! (! ! (! (! (! (! ( (! ! (! (( ! ( ! (! (! (! (! (! ( ( (! ! ( ! ( ! ( (! ! (! (! (! ( ( (! (! ! ( (! (! ( ! (! ! ( (! ! (! ! (! ( (! ( (! ! (! (! (! ! ( ! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ( ! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ! ( ! ( ( !

( !

E

±

590x/249y

( !

( ! ( !

( !

( !

( !

( !

Figur 4.1.64. Spredningskart for råstoff i F23 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

7 ( !

( !

585x/246y

E

590x/246y

E

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

115

! !

( !

Avslag

Ildsted i S23a

Nagle

Stein i S23a

Brente bein

585x/250y

E

8

590x/250y Berg

E

0,2

!

Gulvflate i S23b

0,3

! !

0

1,5

! ! !

Meter

!

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

!

Profilbenk

!

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

CRV11

! !

! !! !! !! !! ! !! ! ! !!!! !! !! ! ! !!!! !! ! ! !!! ! !! ! ! ! ! !! !! ! ! !! ! !! !! !! ! ! !! ! ! ! !! ! ! ! ! ! !! !! ! !! !! ! ! ! ! ! !! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! !! !! !! !! ! ! ! ! !! !!! !! ! !! ! ! ! !!! ! ! !! ! ! !! ! !! !! ! !! ! ! !! ! ! ! !!! !! ! !!! !! !! ! ! !! !!! ! ! ! ! ! ! !! !! ! !!!!! !! ! (! ! ! !! ! !!! !! !! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! !!! ! ! ! ! ! (! ! ! ! ! ! !! ! ! ! !! ! ! ! !!! (! !! !! !! ! ! ! ! !! ! !! ! ! ! ! !! ! ! ! !! !! !!!! ! ! ! ! ! ! ! ! !!! ! !! !! !! ! ! ! ! ! ! ! ! !! !! ! ! !! ! !! !! !! ! ! ! !! !!! ! ! !! ! ! ! ! ! !! !! ! !! !! ! ! ! ! ! !!! ! ! !! ! !!! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! !! ! ! ! ! !!!! !!!! ! ! ! !! ! ! ! ! ! !

!

±

E

590x/249y

!

! !

!

!

!

! ! !

! !

!

( !

! !

!! !

!

! !

7

!

!

585x/246y

590x/246y

E

E

Oppsummering

De to strukturene i F23 har helt forskjellig datering, med et opphold i aktiviteten på stedet på ca. 1000 år. Dette forklarer hvorfor torva under steinene i teltringen dekket de andre lagene i strukturen. Dateringa av lag 2 viser at teltringen kan knyttes til middelalderen. Avslagene og keramikken som vi fant i lag 2 kan ha havnet der som følge av omroting av de eldre lagene. Jernfragmentene, slagget og de brente beina stammer sannsynligvis fra bruken av teltringen. Kullprøvene daterte den nedgravde tufta til kjelmøyfasen av tidlig metalltid, omkring 100 f.Kr., og det har muligens vært en gjentatt bruk av tufta mellom 460 f.Kr. og 70 e.Kr. Det er mulig at den del av kvartsen som dominerte de yngste lagene kan knyttes til aktiviteten i overgangen til jernalder. Den begrensede funnmengden og horisontale spredninga av funnmaterialet tyder på kortvarig bruk. Den relativt store mengden asbestkeramikk knyttes til bruken i tidlig metalltid. Boligen ser ut til å ha hatt enkle veggkonstruksjoner, da det ikke var mulig å avgrense veggvoller i strukturen, og det ble gjort en del funn i veggområdet i lag 7.

F24b - tuft

F24 besto av to strukturer, F24a og F24b, som lå samme sted nederst i Fjellvika Vest, i et hellende område ca. 7 moh. (figur 4.1.1). De lå like vest 116

Figur 4.1.65. Spredningskart som viser avslag og gjenstander i F23. Bein er angitt i gram (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

for den østre bergryggen som delte Fjellvika i områdene Vest og Øst. F24 lå like sørøst for F23. Sør for strukturen var det åpent og utsikt mot havet. F24 ble oppdaget under avtorving i 2009. Strukturen i F24b ble undersøkt med ei 1 m bred sjakt gjennom den vestlige enden (figur 4.1.66). Sjakta ble gravd mekanisk i 10 cm tykke lag. Struktur F24a var moderne, og var muligens rester etter et enkelt uthus. Struktur F24b var ei tuft som framsto som ei ryddet rullesteinsflate. Den viste store likheter med struktur F23b. Struktur F24a framsto som en gruppe av 5 steinsettinger. De tre sørligste var de største, ca. 15-20 cm høye og 20-100 cm store. De to steinsettingene i nord var mindre. Det ble funnet glasskår av moderne type mellom og rundt steinsettingene. En prøve tatt under den nordvestre steinsetningen ga resultatet 118 ±30 BP (Wk27204), kalibrert 1680-1940 e.Kr. (tabell 4.1.26).

Wk-nr.

Lag Datering BP Kalibrert

Kontekst

Wk27204 118±30 BP 1680-1940 e.Kr. Plan steinsetting Wk27198

2 1635±30 BP 340-540 e.Kr.

Plan kulturlag

Wk27205

3 2108±30 BP 210-40 f.Kr.

Plan gulv

Tabell 4.1.26. Radiokarbondateringer fra F24.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Under torva og steinsettingene var et kulturlag (lag 2), sirkulært og ca. 2 m i diameter (tabell 4.1.27). Laget var sentrert i den sørlige delen av det nedgravde gulvet. En kullprøve daterte laget til 1635±30 BP (Wk27198), kalibrert 340540 e.Kr., og viser at laget var resultat av en aktivitet i overgangen mellom romertid og folkevandringstid.

rullesteinslaget, i gulvet og utkanten av tufta i nord, muligens et naturlig lag i strandvollen. Det var svært få funn i F24. Av funn som kan relateres til bruken i tidlig metalltid er et avslag i chert, funnet i lag 3. En slaggbit var også funnet i lag 3, og kan stamme fra aktiviteten i lag 2. F24 besto av de to strukturene F24a og F24b. F24a besto av restene av en moderne bygning. F24b var ei nedgravd tuft med et rullesteinsgulv. Strukturen er datert til kjelmøyfasen av tidlig metalltid, og har likhetstrekk med F23b. Tufta manglet kulturlag, og hadde nesten ingen funn. Dette kan tolkes til at tufta er svært lite brukt, og det er mulig at eventuelle kulturlag og funn kan ha forsvunnet ned i rullesteinslaget eller har blitt fjernet i forbindelse med at den moderne konstruksjonen ble satt opp. Dateringa av lag 2 viser at det har vært en sekundær bruk av tufta i overgangen mellom romertid og folkevandringstid.

F24b framsto som ei rektangulær forsenkning i rullesteinsgrunnen, ca. 3,5 x 2 m, orientert nordvest-sørøst, og var ei nedgravd gulvflate (lag 3) i ei tuft (figur 4.1.66). Ingen ytre grense av veggvoll kunne observeres, men den sørvestre langveggen hadde ei svak forhøyning. Tufta strakk seg helt til den østre bergryggen som kan ha fungert som støtte for en veggkonstruksjon. En trekullprøve fra lag 3 fikk dateringa 2108±30 BP (Wk27197), kalibrert 210-40 f.Kr., som er sent i kjelmøyfasen av tidlig metalltid. I sjakta ble det funnet et gruslag (lag 8) 5-10 cm ned i 590x/250y

593x/250y Steinsetninger F24a

Wk27204 118±30BP

Stein i gulv

Wk27205 2108±30BP

Stein i vegg

Wk27198 1635±30BP

Stein Berg Gulvflate Sjakt Wk

Datering Tegnet profil

N

2 meter Fjellvika Hammerfest k. Struktur F24a og b Plan

590x/245y

JTH/CRV 2010

595x/244y

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.1.66. Plantegning av struktur F24b (tegning: Johan-Terje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Lag Beskrivelse

2

Svart/mørkebrun fet jord med kullbiter. Ca. 3 cm tykt

3A Rullesteiner, 5-10 cm store i gulvområdet og 10-20 cm i veggområdet, spredte kullbiter. 10 cm mekanisk lag. 3B Rullesteiner, 5-10 cm store i gulvområdet og 10-20 cm i veggområde, spredte kullbiter. 10 cm mekanisk lag.

4 Nordvestre steinsetting i S24a.

8 Gruslag med 1-3 cm store gruskorn. 5-10 cm tykt.

Tabell 4.1.27. Tabell over stratigrafien i struktur F24a og F24b. SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

117

F9 - hule

F9 er ei hule som lå ca. 19 moh. i en blokkrik, bratt og vanskelig tilgjengelig fjellskrent, lengst nord i Fjellvika Vest (figur 4.1.1). Fra inngangen til hula er det vidt oversyn mot Melkøya og Sørøysundet. Strukturen ble registrert under forundersøkelsene i 2005, uten at det ble foretatt noen inngrep (Gil et al., 2006:83). F9 ble undersøkt i 2009. Et koordinatpunkt ble satt ut utenfor inngangen (583x/300y). Det ble gravd ut ei prøverute på 1 x 1 m i hula, ca. 1 m nordøst for inngangen (figur 4.1.67). Denne ble gravd mekanisk 5 cm i 5 lag, til sammen ca. 24 cm ned i gulvflaten.

Figur 4.1.68. Inngangen til hula. Bildet er tatt mot nordøst (foto: Monica Svendsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

med steiner stablet oppå hverandre, en ca. 1 x 1 m stor vegg. Gulvet i hula var ca. 2,3 x 2,1 m, med en tilnærmet kvadratisk form (figur 4.1.69). Takhøyden var størst rett innenfor inngangen med 160 cm og minst ved den østre veggen med ca. 60 cm.

Figur 4.1.67. Hula sett fra inngangen. Bildet er tatt mot øst (foto: Monica Svendsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Gulvet besto av stein med løse sand- og grusmasser, og det ble ikke registrert noen lagskiller. Det var heller ingen funn av artefakter eller trekull.

Inngangen til hula var smal, ca. 50 cm bred og 80-100 cm høy, og var avgrenset på begge sider av tørrmurer (figur 4.1.68). Den ene var murt opp utenfor huleinngangen i nordvest med steiner i ca. 50 cm høyde, og dannet en skjerming av inngangen mot denne kanten. I øst var åpningen i berget opprinnelig en del bredere, og gradvis lavere mot øst. Denne østligste delen var tettet

Berg

F9 var ei hule med oppmuring i inngangspartiet. Det var fravær av kulturlag, funn og strukturer i inne i hula. Det eneste som vitner om at denne hula har vært brukt av mennesker er tørrmuren ved inngangen, som var en tydelig konstruksjon.

Stein Helle Nedrast stein

Berg

Flate i hule 583x/301y

585x/301y

Avgrensning undersøkelse N

rg

Be

0,5 meter

Fjellvika Hammerfest k. Struktur F9 Plantegning CRV 2010

Inngang 583x/300y

118

egg Tørv

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.1.69. Plantegning av gulvet i hula (tegning: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Oppmuringa hadde lite mose og lavdannelse på steinene, og man kan anta at den ikke er særlig gammel. Hula er for liten til et lengre opphold, men den kan ha vært brukt som ly, skjul eller kanskje som utkikkspost.

Oppsummering Fjellvika Vest

Kulturminnene i den vestlige (egentlig nordvestlige) delen av Fjellvika befant seg på ei skrånende flate som lå lunt til mellom to bergrygger. Strukturene F25, F8, F7b, F14, F15, F16, F17, F22, F27, F23a, F23b og F24b befant seg på flata. I tillegg lå F9 i skråninga over flata. F12 var området som inneholdt strukturene F14, F15, F16, F17 og F22. Dateringer fra strukturene viser at det har vært aktivitet i området fra slutten av yngre steinalder til tidlig middelalder. Avviste strukturer i Fjellvika Vest er F18, F19, F20 og F21. Øverst mot ura lå F8 som er ei tuft med mange bruksfaser. Boligene i tufta har hatt forskjellig størrelse og utforming gjennom tida. Det største huset ble brukt i overgangen mellom yngre steinalder og tidlig metalltid, og hadde et 8,5 m langt gulv. Tufta hadde 5 ildsteder, der 1-2 var i bruk samtidig, og nokså sentralt plassert. Det meste av aktiviteten i F8 fant sted i kjelmøyfasen av tidlig metalltid. Boligen har i denne fasen vært mindre og tilnærmet rund, og møddingen er fra denne perioden. På langsiden mot sjøen var det en inngang. F25 ligger nær F8, og er sannsynligvis utendørs aktivitetsområder og knakkeplasser fra samme periode. F7 like sør for F8 var ei tuft som har vært i bruk gjennom hele tidlig metalltid. Den hadde et nedgravd gulvområde, ca. 3,5 x 2,5 m stort. Veggene hadde ingen ytre avgrensning. I gulvet var et asymmetrisk plassert ildsted nær veggen i sør. Et mindre ildsted lå nordvest i gulvet, og det ser ikke ut til at de to ildstedene var samtidige. F7 og F8 har vært i bruk samtidig gjennom flere perioder. I materialet finnes flateretusjerte spisser, og en god del av disse kan plasseres i kjelmøyfasen. En flateretusjert spiss og små avslag er også funnet i knakkeplassen i F27, og denne kan ses i sammenheng med bruken av F7 og F8. I tillegg er det funnet en del lignende materiale på flata i F12, i området ved strukturene F15, F16 og F17. Selve strukturene F15, F16 og F17 er hhv. ei grop, en teltring og et aktivitetsområde med ildsted. F16 og F17 har dateringer fra romertid

og folkevandringstid. Teltringen er yngst av disse. Dateringa fra F17 sammenfaller med den yngste dateringa fra F7. De to tuftene nederst i Skjærvika Vest, F23b og F24b, har dateringer til hhv. romertid og folkevandringstid. F23a har også dateringer til kjelmøyfasen av tidlig metalltid, og begge tuftene er sannsynligvis anlagt da. Sentralt i tufta lå et 70 cm langt ildsted. Det er få funn i disse tuftene, noe som tyder på kortvarig og sporadisk bruk. De er noenlunde lik i formen, rektangulær med langside mot sjøen og nedgravd i bakkant. I S23 var det også en yngre teltring, F23a, med datering til tidlig middelalder. Gulvflata var rund og ca. 3 m i diameter. Sentralt i gulvflata var det trekullrester som kan være gjenbruk av ildstedet fra F23b. I og ved ildstedet ble det funnet båtnagler og slagg. F9 var ei hule oppe i ura nordøst for F8. Den hadde oppmuring ved inngangen og var blitt brukt, men det var ingen funn inne i hula.

4.2. Fjellvika ØST Innledning

Den østre delen av Fjellvika var avgrenset mot sørøst av en steil fjellvegg, og nordover fra denne strakk det seg en ca. 10-15 m bred, slakere skrent, gresskledt og med ur. I vest var området avgrenset av bergryggen som strakk seg mot sørvest midt i Fjellvika. I sør og sørvest var det relativt åpent, bare ei stor steinblokk lå nederst ved stranda. Det lå flere store steinblokker i området, utover dette besto grunnen av en noe kupert og lett skrånende rullesteinstrand under torva. I den sørøstlige delen var vegetasjonen sparsom, og rullesteinsmassene lå i dagen. Strukturene lå fra 6-10 moh., de fleste i den lavest liggende delen av området (figur 4.2.1.). Lengst nordøst, helt inntil skrenten med ur og tilbaketrukket fra de andre strukturene, lå F6 som var et aktivitetsområde. Omtrent midt i Fjellvika Øst var F5, et enkelt kullag. Et stykke opp i fjellveggen øst for F5 lå helleren F10. Like sørøst for F5 var en liten heller, F11. Videre mot sørvest lå F4 som var ei tuft, F3 som viste seg å være ei hellegrop og nordvest for denne F13 som var ei mulig tuft. Sør for F3 lå F26, et oppmurt skjul sør for ei steinblokk.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

119

600

610

620

630

260

260

11 22

23

F6

21

20

19 18

250

250

17

F10

16

15

10

240

11

240

F11

13

14

12

F5

9

F13

F4 8

230

7

230

F3

F2

Struktur Avtorvet område 6

Hav og bekk 5

6 F2

Steinur

4

220

220

Stor stein og rasblokk Berg Rullestein uten torv

F1 3

0

± 600

610

10 Meter UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

620

CRV12

630

Figur 4.2.1. Oversiktskart med lokalisering av strukturene i Fjellvika Øst (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Hele Fjellvika Øst ble avtorvet i 2009, en god del av området med gravemaskin, men den nordligste delen ble avtorvet for hånd på grunn av det kuperte terrenget. F1 og F2, som var registrert nederst ved stranda i sørvest,

120

ble under avtorvinga avvist som kulturminner. F6, F10 og F11 ble undersøkt i 2009, de øvrige ble gravd tidlig i feltsesongen 2010.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

F6 - aktivitetsområde

Strukturen lå på et platå øverst i Fjellvika Øst, ca. 9-10 moh., skjermet mellom store steinblokker og bergknauser (figur 4.2.1). F6 ble registrert ved forundersøkelsene som en moderne hustuft over en mulig forstyrret forhistorisk struktur (Gil et al., 2006:75). Det ble da gravd to prøvestikk sentralt i strukturen, der ett var funnførende (FjPS10)(Gil et al., 2006:75). Funn var asbestfliser, asbestkeramikk, pimpstein og avslag. Det var ingen klare kulturlag. F6 og området rundt ble avtorvet manuelt i 2009, og ble gravd ut mot slutten av samme feltsesong. Den nordlige delen av strukturen var preget av et tykt lag med gjørme og vannsig fra fjellet. Vannet ble ledet mot en liten bekk i vest (se figur 4.2.3). En øst-vestgående profillinje ble satt ut i 259y, og den sørlige halvdelen av strukturen ble gravd ut (figur 4.2.2). I den vestre delen ble det gravd ei 1 m bred sjakt som strakte seg 11 m mot sørvest. Strukturen ble gravd stratigrafisk, men sjakta ble gravd i mekaniske lag. Det ble til sammen gravd ut 23 m² i F6.

Strukturen

F6 var ei aktivitetsflate, 5 x 3,5 m stor, som har vært i bruk i minst to perioder. Etter avtorving ble det avkreftet at F6 var ei tuft, da det dukket opp berg og steinblokker der det var registrert veggvoller (figur 4.2.3). I vest lå det en bergrygg som strakk seg videre mot sørvest, i nordøst steg terrenget bratt, og mot sør lå det ei stor steinblokk. Aktivitet fra nyere tid kunne ses i torvlaget, og dette i kombinasjon med vannsig hadde resultert i at lagene var veldig omrotet. Midt i strukturen var det et sirkulært kullag (lag 2), et mulig ildsted, like ender torva, ca. 70 cm i diameter (figur 4.2.2 og tabell 4.2.1). Trekull fra laget er datert til 1304±30 BP (Wk27200), kalibrert 650-780 e.Kr., og viser en aktivitet i merovingertid. Under og rundt kullaget var et sandlag (lag 3) som dekket hele flata i strukturen (figur 4.2.3).

Sjakt

Stein Helle Berg/store steiner

603x/260y

608x/260y Lag 2 - Trekull

608X/260Y

Lag 3 - Brun sand

Bek

k

Avtorvet/ikke renset Sjakt Wk27200 1304±30BP Fj.PS.1

Wk

Datering

FJ.PS

Prøvestikk 2005 Grense for undersøkelse

N

1 meter

Fjellvika Hammerfest k. Struktur F6 Plantegning Lag 2 og 3 JTH/CRV 2010

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

603x/256y

608X/256Y 608x/256y

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.2.2. Plantegning struktur F6 med utgravd område (tegning: Johan-Terje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

121

Figur 4.2.3. F6, toppen av lag 3, sett mot sørvest. Til høyre i bildet vannet som ble drenert ut av feltet (foto: Yassin N. Karoliussen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). Lag Beskrivelse Lag 1 Torv. Lag 1B

Mørk brun, humusholdig jord med torv, bark og trekull, 2-15 cm tykt. Funnet i sørligste del av sjakt.

Lag 2

Kullag iblandet feit, mørk jord. 0,5-2 cm tykt.

Lag 3

Mørk brun jord iblandet sand, torv og bark. Noe kull og forvitret stein. 2-10 cm tykt.

Lag 4A-C Mørkt og fett sandjordlag. 5-15 cm tykt. Lag (2)-(4) Rullesteinstrand, med jordmasser mellom, 10-15 cm tykt. Funnet i sjakt. Lag 5 Rullestein med mørkebrune jordmasser mellom. 5-8 cm tykt. Lag (5)

Fett og vått jordlag mellom rullesteinene i sjakta.

Lag 6A-B Rullestein og mørk brun sandjord. Noe kull og forvitret stein. Lag 6C Rullestein, mørk sandjord og leire. Lag 7

Lys grå sand og rullestein, ligger i samme nivå som lag 4.

Lag 8 Rødbrun sand og rullestein. Ligger i samme nivå som om lag 5. Tabell 4.2.1. Beskrivelse av stratigrafi i F6.

Under dette var et mulig eldre kulturlag (lag 4) som dekket de sentrale delene av flata. Laget manglet i den sørøstlige delen der det var et rullesteinslag (lag 7) (figur 4.2.4). I flata var det mange omkring 50 cm store steiner, og i nord kom berggrunnen frem rett under det øverste jordlaget. Under kulturlaget var et rullesteinslag (lag 5) som kan ha utgjort et slags fundament i strukturen. I vest var dette laget dekket av erosjonsmasser (lag 8). Det var to åpninger ut fra aktivitetsflata, i sør og i vest, begge ca. 1 m brede. Åpningen mot vest gikk ut i et hellende rullesteinsområde med mørk jord, bark og en del kull (lag 1B), ca. 1,5 x 2 m stort. Under dette besto massene av tykke lag med rullestein (mekaniske lag (2)-(4)). Bergryggen ble gjenfunnet i bunnen av sjakta. I de sørvestligste rutene av sjakta kom det frem et fett og vått jordlag (lag (5)). Ei datering av kull fra lag 1B i sjakta viste 1203±30 BP (Wk27201), kalibrert 690-900 e.Kr., som er delvis overlappende med dateringa fra kullaget i strukturen.

Figur 4.2.4. Oversiktsbilde lag 4. Bildet er tatt mot sør (foto: Janne Oppvang©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

122

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Funnmaterialet

Funnene fra F6 ble katalogisert under Ts12105. Til sammen er det 115 enkeltfunn fordelt på 84 undernummer. Lag 4 hadde størst funnmengde, men også lag 5 og 6A hadde en god del funn (figur 4.2.5). Av litisk materiale er det 112 enkeltfunn, hvorav avslag utgjør 97,32 % (tabell 4.2.2). Antall 30

Figur 4.2.7. Emne til kniv (foto: June Åsheim©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

25 20 15 10 5 0 B 1

A 2

3

B 4

A 5

B 6

Mekanisk lag Stratigrafisk lag

Figur 4.2.5. Funnmengde fordelt på lag.

Emne

1B 2 3 4A 4B 5 6A 6B Totalt % 1 1 0,89

Emne, kniv 1 1 0,89 Skraper 1 1 0,89 Avslag

6

Totalt

7 10 18

%

10

18

14

12

15

12 25 21 4 112 100

24

21

4 109 97,32

6,25 8,93 16,07 13,39 10,71 22,32 18,75 3,57 100

Tabell 4.2.2. Funntyper av litisk materiale i F6, fordelt på lag.

I tillegg til tre skår av asbestkeramikk (5,1 g) funnet i lag 2 og 3, består gjenstandsmaterialet av to emner og en skraper. Begge emnene er av rød skifer og er i flere biter. Det ene har slipte spor etter sjokoladeplateteknikk (figur 4.2.6). Dette ble funnet rett under torva, i åpninga ut mot vest. Det andre er et emne til en kniv, og er i to deler som er funnet sammen i lag 5 (figur 4.2.7).

Det litiske materialet hadde en overvekt av skifer med 51,79 % (tabell 4.2.3). Det var også en nokså stor andel chert med 28,57 %. Skiferen hadde relativt størst andel i de nedre lagene, lag 5 og 6, mens chert var mer dominerende i lag 3 og 4 (figur 4.2.8.).

Figur 4.2.6. Sammenlimt skiferemne (foto: Tomaz A. Wacko©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

123

1B

2

3

Chert

1 1 6 6 7 4 7 32 28,57

Den horisontale funnspredningen viser at nesten alle funnene lå innenfor den avgrensede flata (figur 4.2.9.). Det ses også en konsentrasjon ved det mulige ildstedet i midten, spesielt gjelder dette for skifer (figur 4.2.10).

4A 4B 5 6A 6B Totalt %

Flint 1 1 0,89 Kvarts

1 3 3 4 11 9,82

Kvartsitt 4 2 3 1 10 8,93 Skifer

5 6 5 3 2 19 14 4 58 51,79

Totalt

7 10 18 15 12 25 21 4 112 100

Oppsummering

F6 var et aktivitetsområde som ligger lunt mellom berg og steiner, og har bruksfaser fra yngre jernalder og fra tidlig metalltid. I tillegg har det vært aktivitet på den lille flata i nyere tid.

Tabell 4.2.3. Steinråstoff fordelt på lag.

Antall

30

25

20

Materiale

chert

15

flint kvarts

10

kvartsitt skifer

5

0 B

A

1

2

B

3

A

4

B

5

Mekanisk lag Stratigrafisk lag

6

Figur 4.2.8. Råstoffmengde fordelt på lag.

Be kk

E

!

!

! (

! ! ! Sk. ! PR ! ! ! !! ! !! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! !! ! !! ! ! ! !! ! ! !! ! ! ! ! !

!

! ! !

( !

! (

!

!

( !

! !

!

! !

260y/610x E 12

!!

! ! ! !

!

! !

11

605x/260y

!!

Et kullag rett under torva, og kull fra området utenfor flata, ble datert til 650-900 e.Kr. som er merovingertid og tidlig vikingtid. At det et ble funnet asbestkeramikk i dette kullaget må skyldes omroting av lagene. Asbestkeramikken og skiferfunnene viser aktivitet i tidlig metalltid, sannsynligvis i tekstilkeramisk fase ut fra mengden av skifer. Denne aktiviteten har sannsynligvis resultert i lagene under lag 2 og 3. Lag 4 inneholdt mest funn, og kan regnes som et kulturlag.

!

!

! !

!

!

! (

!

! ! ! !

!

! !

!

!

!

!

Sjakt

!

!

!

!

!

!

! ! ! !

( ! ( ! !

!

!

11 ! !

!

( !

Emne, spiss

( !

Skraper

!!

!

!

Trekull Sk.PR

Avslag

Keramikk i gr.

! (

! (

Prøvestikk 2005 Berg/store steiner

Avgrensning felt

1 - 1,1 4 0

10

E

605x/255y

2

Meter

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT CRV 2010

124

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

E

±

Figur 4.2.9. Spredningskart for gjenstander, asbestkeramikk og avslag i F6 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

605x/260y

Bek

k

E

( !

( !

!! ( (

( !! (

( ! ( ( ! ! ( !

( ! ( ! ( Sk. ! (! ! ( ( ! ! ( PR (! ! ( ( ! ( ! ( ! ! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ! ((! ! ( ! ! ( (! ( ! ! ( ! (! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ( ! (! ! ( ! ( ! ( !

( ! ! (

! ( ! (

( ! ( ! ( ! ! (

( !

260y/610x E 12

11

( ! ( !

( ! ( !

( !

( !

( !

( ! ( ! ( ! ( !

( !

( !

( !

( ( ! !

( !

( !

( ! ( !

( !

( !

Sjakt

( !

( !

( !

( !

( !

( !

( ! ! ( ( ! ( !

11

( ! ( !

( !

( !! (

10

E

( !

( ! ! ( ( ! ( !

( !

Chert

( !

Flint

( !

Kvarts

Berg/store steiner

( !

Kvartsitt

Avgrensning felt

( !

Skifer

Trekull Sk.PR

Prøvestikk 2005

0

605x/255y

2

Meter

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT CRV 2010

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

E

±

Figur 4.2.10. Spredningskart for råstoff i F6 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Det er mulig at skiferen, som for det meste er funnet i lag 5 og lag 6, kommer fra en eldre bruksfase enn asbestkeramikken. De store steinene i midten av strukturen var framtredende i de nedre funnførende lagene og utelukker at dette var en gulvflate.

F10 – heller og hule

Ved foten av fjellet helt øst i Fjellvika, ca. 11 moh., ligger en heller med ei hule dannet av nedraste steinblokker (figur 4.2.1 og 4.2.11). Helleren lå lunt og beskyttet til i en liten krok i fjellveggen, ca. 2-3 m høyere enn den hellende flata i Fjellvika Øst. Det var en liten bergknaus i forkant som beskyttet mot vind. Ved forundersøkelsene ble det gravd ett prøvestikk (FjPS11) under helleren, rett foran huleinngangen. Profilen i prøvestikket viste at det var 6 trekull-linser nedover i lagene (Gil et al., 2006:84). To kullprøver ble datert i 2005, en til tidlig middelalder, 896±37 BP (Wk17740), og en til slutten av tidlig metalltid, 2180±33 BP (Wk17741). I det øverste laget var det moderne materiale. I de to nederste kullagene ble det funnet bein og avslag av kvartsitt. F10 ble gravd ut i 2009. All avtorving ble gjort manuelt. Strukturen ble totalgravd, og det ble i alt åpnet 9,5 m2. Utgravningsområdet strakk seg 3 m mot vest ut fra hellerveggen (figur 4.2.12).

Figur 4.2.11. Hula og helleren etter avtorving. Bildet er tatt mot nordøst (foto: Monica Svendsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

125

Det ble først gravd sjakter. En øst-vestorientert profilbenk ble satt ut langs 249,80y (profil 1). Helt sørøst i feltet, fra huleinngangen til profilbenken var en nord-sørgående profil (profil 2). Deretter ble det gravd 50 cm mot øst under hellerveggen og renset fram profil 3, i 624,5x (se figur 4.2.15). Strukturen ble i hovedsak gravd stratigrafisk så langt det var mulig, men kullag som var vanskelige å følge ble gravd sammen med et lag sand. Alle områder ble gravd ned 40-50 cm. Inne i hula i nordøst ble det gravd to prøveruter på 50 x 50 cm. Hula ble dokumentert ved å måle høyde og bredde for hver 20 cm innover.

Strukturen Helleren var naturlig dannet ved at bergveggen bøyde seg ca. 1,5 m ut i et dråpefall i vest, men bruksflata i helleren var ca. 2 m bred (figur 4.2.12). I det nordøstre hjørnet av helleren var inngangen til ei lita hule med rektangulær gulvflate, ca. 3 x 1 m, og stigende takhøyde innover i hula, ca. 80-100 cm. Selve hula var dannet ved at ei stor steinblokk lå på skrå mot fjellveggen, og det var murt opp med steiner på yttersiden av hula i nord og vest. Ved inngangen lå ei stor helle på høykant (se

figur 4.2.11). De to prøverutene i hula var begge negative. Massene besto av sand, grus og stein. Dateringer viser at lagene med trekull var et resultat av minst 5 bruksfaser i helleren, den yngste i høymiddelalder, en i tidlig middelalder, en fra romertid og de to eldste fasene dateres til kjelmøyfasen av tidlig metalltid (tabell 4.2.4). Massene under helleren besto av tynne kullag og mellomliggende lag med sand (tabell 4.2.5). Den yngste bruksfasen representeres av det kraftigste kullaget (lag 3) som inneholdt noe skjørbrent stein og var rester etter et ildsted (figur 4.2.13). Laget lå rett under torva nordøst i helleren og under sprekken i berget, og det var rullesteiner i overflata. Trekull fra lag 3 har gitt dateringer til høymiddelalder, kalibrert ligger disse mellom 1290 og 1440 e.Kr. Trekullagene lenger ned (lag 4 og 5) var tynne, uklare og mange steder usammenhengende. Lagene lå ganske tett og det er mulig at begge hører til den samme bruksfasen. Dateringer av lag 2A og lag 4 har kalibrerte dateringer 1220-1390 e. Kr, og viser aktivitet tidlig i høymiddelalder. Dateringa fra forundersøkelsen er noe eldre, men kan være et resultat av samme aktivitet.

624x/252y

621x/252y Wk27189 711±30BP

Wk17741 2180±33BP

Wk17740 890±45BP

Wk27191 504±39BP

Wk27185 2199±30BP

Stein

Wk27186 585±30BP

Dryppestein/dråpefall Berg Lag 2 - Sandjord Wk

Datering

FJ.PS

Prøvestikk 2005

Profil 3

Fj.PS11

N

Profil 1

1 meter

Profil 2

Fjellvika Hammerfest k. Struktur F10 Plantegning lag 2

624x/249y

621x/249y Wk27192 1695±30BP

Wk27188 2456±30BP

Wk27190 732±30BP

Wk27187 2169±30BP

Wk27193 2234±30BP

Wk27194 580±30BP

JTH/CRV 2010

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.2.12. Plantegning av helleren etter avtorving (tegning: Johan-Terje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

126

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Wk-nr.

Lag Datering BP Kalibrert

Lag

Kontekst

Beskrivelse

Wk27191 3 504±30 BP 1310-1440 e.Kr. Plan tynn kull-linse

Lag 1A-B Torv og løs humus. Ca. 5 cm tykt. Lag 2A

Lys brun sandjord med torv.1-15 cm tykt.

Wk27194 3 550±30 BP 1310-1440 e.Kr. Profil kull-linse

Lag 2B

Lys brun sandjord

Wk27186 3 585±30 BP 1290-1420 e.Kr. Profil øverste kullag

Lag 2C

Sandjord, inneholder lag 6

Lag 2D

Sandjord med lag 9 og 10

Lag 3

Kullag/ildsted. 4-8 cm tykt.

Lag 4

Tynn uklar kull-linse

Wk17740 890±45 BP 1028-1224 e.Kr. Prøvestikk 2005

Lag 5

Tynn uklar kull-linse

Lag 6

Sandjordlag med mye kull, kullag i to nivåer

Wk27192

8

1695±30 BP

250-420 e.Kr. Plan kull-linse

Lag 7

Kull-linse

Wk27187

6

2169±30 BP

370-110 f.Kr. Plan kull-linse

Lag 8

Kull-linse

Wk17741 2180±33 BP 370-121 f.Kr. Prøvestikk 2005

Lag 9

Kullag, hører sammen med lag 10

Lag 10

Kullag, hører sammen med lag 9

Wk27185

6

2199±30 BP

380-180 f.Kr. Plan kull-linse

Lag 11

Tykt rødt sandlag med mye kull.

Wk27193

6

2234±30 BP

390-200 f.Kr. Plan kull-linse

Lag 12

Steinlag av rasstein, bunn.

Wk27188 13

2456±30 BP

760-410 f.Kr. Plan bunnlag

Lag 13

Rødbrun, fin steril sand, bunn.

Wk27189 2A

711±30 BP

1250-1390 e.Kr. Plan kull-linse

Wk27190

732±30 BP

1220-1295 e.Kr. Plan kull-linse

4

Tabell 4.2.4. Struktur F10, oversikt over daterte kullprøver.

M.o.h

Wk27186 558±30BP

Wk27193 2234±30BP

Tabell 4.2.5. Stratigrafiske lag i helleren.

Stein

Wk27194 550±30BP

Trekull Lag 1A-1B - Torv

11,5

Lag 2A-2D - Brun sandjord

4

3

4 5

5 6

Lag 11 - Rød sand med kull

4

7

Lag 13 - Steril sand Wk

624x/251y

624x/250y

624x/249y NNØ

SSV

1 meter

Datering Fjellvika Hammerfest k. Struktur F10 Profiltegning Profil 2 sett mot ØSØ JTH/CRV 2010

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.2.13. Profiltegning profil 2, sett mot øst-sørøst (tegning: Johan-Terje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

To kullag i den sørlige delen av helleren (lag 8 og 9) så ut til å være adskilt fra de andre og hadde en relativt uforstyrret stratigrafi (figur 4.2.14). Lag 8 er datert til 1695±30 BP (Wk27192), kalibrert til 250420 e.Kr., og påviser aktivitet i romertid. Under hellerveggen i øst var det et lavt hulrom, en horisontal sprekk i berget, ca. 20-30 cm høy (figur 4.2.15). Lenger inn var takhøyden høyere, ca. 50 cm, og hulrommet strakk seg ca. 50-70 cm innover under fjellet. Fra det nederste kullaget ville denne sprekken i øst under helleren være 70-90 cm høy, og dannet et rom som kunne vært benyttet.

Profilen innerst i dette rommet viste imidlertid kun den ytterste delen av det yngste trekullaget. Det nederste kullaget i profil 2 (lag 6) lå i to nivåer, og fra dette laget ble det tatt tre kullprøver datert til 2199±30 BP (Wk27185), 2169±30 BP (Wk27187) og 2234±30 BP (Wk27193), kalibrert ligger alle innenfor tidsrommet 390-110 f.Kr. Dette tilsvarer siste del av kjelmøyfasen i tidlig metalltid. En kullflekk i bunnlaget (lag 13) hadde den eldste dateringen på 2456±30 BP (Wk27188), kalibrert 760-410 f.Kr., som er tidlig i kjelmøyfasen.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

127

M.o.h

Stein

11,5

Trekull Lag 1 - Torv

8 10 9

5

Lag 2 - Brun Sandjord Lag 13 - Steril sand

6

11,0 622x/249,8y

621x/249,8y

624y/249,8y

623x/249,8y VNV

ØSØ

Fjellvika Hammerfest k. Struktur F10 Profiltegning Profil 1 sett mot NNØ JTH/CRV 2010 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

1 meter

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.2.14. Profiltegning profil 1, sett mot nord-nordøst (tegning: Johan-Terje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Dateringene fra de ulike lagene følger stratigrafien, der de eldste dateringene er fra de nederste lagene, og dateringene fra de samme lagene er nære hverandre i tid. Det så ut til at det kun var området innenfor dråpefallet som ble brukt. I den vestre delen av det undersøkte området, utenfor dråpefallet, var det ingen lagskiller under torva og massene besto kun av steril sand og store steinheller.

Funnmaterialet

Det var kun 47 funn i F10, og disse er katalogisert under Ts12108. Av funnene var 26 av stein, og 21 av metall (tabell 4.2.6). De fleste metallfunnene var fra lag 2A, og de fleste av litisk materiale fra de eldre lagene. Fra lag 1B var det et hengsel med en nagle gjennom, fra 2A var det to godt bevarte

nagler med mulig kobber- eller bronselegering. Steinmaterialet består av 6 flintavslag og 20 avslag i fin hydrotermal kvarts. All flint er funnet i lag 3 og det meste av kvartsen er funnet i lag 4 og 5 (figur 4.7.16). I tillegg til de 47 funnene var det en del brente beinfragmenter i strukturen, totalt 55,11 g. Den største mengden ble funnet i lag 3 (tabell 4.2.7). Fra lag 2b og 12 i sjakt 1 er det fragmenter av tannemalje, og fra lag 12 er det også en dyrejeksel. Det ble funnet mye moderne materiale i torva, som glass, bein, trevirke og ei moderne øks. Disse ble ikke tatt inn.

Figur 4.2.15. Helleren etter endt graving. Hulrommet under bergveggen ses tydelig. Bildet er tatt mot sør-sørøst (foto: Monica Svendsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

128

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

1B

2A

2C

2D

3

4

5

6

9

12 Totalt

Ildflint 1 1 Hengsel metall

1 5 6

Nagle metall 2 4 6 Metallfragment 3 4 1 1 9 Avslag

2

1

Totalt

2

1 16 2 11 2 1 1 47

1 10

7 1 10 2 1 1 25

Tabell 4.2.6. Funntyper fordelt på lag.

Antall

1B 2A 2B

3 4 5 6 11 12 Totalt

12

Bein 2,6 2,6

10

Brente bein 1,0 3,1 0,01 36,7 3,6 4,3 6,0 0,2 0,2 55,11

8

Tabell 4.2.7. Bein målt i gram, fordelt på lag.

6

Materiale

kvarts 4

flint

2 0 C

D 2

Mekanisk lag

3

4

5

6

9

12

Stratigrafisk lag

Figur 4.2.16. Funn av kvarts og flint fordelt på lag.

! (

620x/255y Ildflint E

Dråpefall

! (

Flint

Bergvegg

! (

Kvarts

Høydekote 1 m.

! (

Bronse

Steiner

! (

Metall

Dryppstein

E

Avgrensing felt 0

1,5 Meter

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

CRV2010

±

Hule

16

620x/252y

E

E

17

! ( 18

! (

624x/252y

! (

! (

19

Oppsummering

! (

15

! (

! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ! (! ( ( ! ! ( ! (

12

! ( ! (

! (

! ( ! ( ! (

! (

E

! ( ! ( ! ( 624x/250y

13

F10 var en heller med ei lita hule. Bruksflata under dråpefallet var på det meste ca. 4 m2. Dateringene viser at det har oppholdt seg folk i helleren ved minst 5 anledninger, og i 4 ulike perioder. De tynne lagene med trekull tyder på at helleren kun ble brukt til korte opphold, kanskje kun for ei natt eller et par timers ly.

624x/254y

14

Mesteparten av funnene fra struktur F10 kommer fra den østlige delen av flata (figur 4.2.17). Flinten var konsentrert langs veggen i helleren, mens kvarts, bronse og annet metall ble funnet mer spredt utover. Den horisontale spredninga av beinmaterialet viser at den største mengden av de brente beinene lå helt inn mot og i sprekken under hellerveggen (figur 4.7.18).

620x/250y

! (

E

! ( ! (

! (

( ! ( !

! ( ! (

! (

! ( ! (

Figur 4.2.17. Spredningskart med gjenstander og funn fra F10 presentert i råstoff (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

129

620x/255y BrenteEbein

Bergvegg

! (

0,2 - 1,4

Dråpefall

! (

1,5 - 4,7

Høydekote 1 m.

! (

4,8 - 36,9

Steiner

Bein

Dryppstein 2,5

Avgrensing felt

0

1,5

±

Meter

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET VI SKJÆR KA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

CRV2010

16

E

Selve hula ga ingen spor etter menneskelig aktivitet. Det er likevel sannsynlig at hula gjennom tiden har vært brukt til overnattinger eller ly, da den er stor nok til å romme et liggende voksent menneske.

620x/252y

19

! (

Hule

0,1

624x/254y

14

! (

E

en aktivitet i romertid. De øvrige kullagene kan representere mindre ildsteder eller sporadisk bruk av ild. Dateringene viser bruk i siste del av kjelmøyfasen av tidlig metalltid, og i den første delen av samme fase helt nederst i lagene. Et rom under sprekken i hellerveggen var stort nok til å ha blitt benyttet i disse eldste bruksfasene.

624x/252y

E

17

! (

15

18

! (

! (

! (

! (

! ( E

! (

13

620x/250y

E ! (

! (

Struktur F11 var en liten heller som ble registrert ved forundersøkelsene i 2005, uten at det ble gjort noen inngrep eller nærmere undersøkelse av den da (Gil et al., 2006:85). Helleren lå ved foten av fjellet helt øst i Fjellvika Øst, ca. 10 moh., like sørøst for F5 og sørvest for F10, i et område med mange store

12

! (

624x/250y

F11 - heller

Figur 4.2.18. Horisontal spredning av bein i F10 angitt i gram (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Like ved inngangen til hula, nordøst i flata, var det rester av et ildsted fra siste bruksfase, datert til høymiddelalder. Lagene direkte under ildstedet er noe eldre, men innenfor samme periode. Det er i dette samme området det ser ut til å være størst funnkonsentrasjon, og da i de øvre lagene, 3, 4 og 5. Kullagene i den sørlige delen av helleren lå noe adskilt fra de andre. Dateringa herfra viser

Figur 4.2.19. Helleren med steinblokka sett mot sør (foto: Janne Oppvang©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Stein 618x/242y

620x/242y

Helle Hulens flate

Inngang

Grense for undersøkelse

N

1 meter Fjellvika Hammerfest k. Struktur F11 Plan CRV 2010

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

618x/240y

130

620x/240y

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.2.20. Plantegning av gulvflata inne i helleren (tegning: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Gulvet som besto av rullesteiner var ca. 40 cm lavere enn bakkenivået utenfor helleren. Ved inngangen lå to heller oppå hverandre, som trappetrinn som var blitt lagt der intensjonelt. Det var ingen jordmasser mellom rullesteinene i gulvet, bortsett fra et tynt jordlag rett innenfor inngangen. Det var ingen funn eller andre daterbare elementer i strukturen. Struktur 11 var en heller bestående av ei stor steinblokk som støttet seg på et jordfast berg. En åpning mot sørvest så ut til å ha blitt tettet med en tørrmur. Også hellene i inngangspartiet så ut til å være en konstruksjon. Disse to elementene viser at helleren kan ha vært brukt av mennesker, men ut fra størrelsen sannsynligvis som kortvarig ly eller til oppbevaring av mat eller annet.

Figur 4.2.21. Oppmuring i sørvest, sett fra innsiden av helleren (foto: Janne Oppvang©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

rasblokker (figur 4.2.1). F11 ble undersøkt i 2009. Undersøkelsen måtte tilpasses det trange rommet i helleren, og arealet øst for 619x ble gravd ut, i underkant av 1 x 2 m, ca. 35 cm dypt. Helleren var dannet av ei stor steinblokk (figur 4.2.19). Gulvarealet var tilnærmet kvadratisk, litt over 2 x 2 m (figur 4.2.20). Steinblokka lå på bakkenivå i øst, og i vest på toppen av en bergknaus. Takhøyden var høyest i vest, kun litt over 1 m, ved bergknausen som dannet en vegg. I sørvest var det en åpning som var tettet av oppmurte rullesteiner (figur 4.2.21). Inngangen til helleren var i nord.

F5 - ildsted

F5 var et ildsted på ei lita flate som lå lunt til inn mot en strandterrasse, og bak et lite berg (figur 4.2.1). Terrenget skråner bratt oppover mot øst og nord, og har ei svak helling mot sørvest. Et par meter mot øst lå helleren F11, og i sør lå F4. F5 ble registrert som ei rektangulær forsenkning under forundersøkelsene i 2005. Det ble observert steiner som sto vertikalt i et prøvestikk i midten av forsenkningen (FjPS9). Her ble det også funnet et betydelig kullag, datert til 2193±53 BP

Stein i grop Berg Stein utenfor 609x/244y

612x/244y

Bunn/flate

Profilbenk

Trekull Fj.PS

Wk

Prøvestikk 2005 Datering Sjakt

Fj.PS 9

Wk17738 2193±37 BP Wk33052 2138±25 BP Profilbenk

N

609x/240y

1 meter

612x/240y

Fjellvika Hammerfest k. Struktur F5 Plantegning RAM/CRV 2011 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.2.22. Plantegning av overflate F5 før sjakting, med sjaktene tegnet inn (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

131

dette kunne være ei hellegrop (Gil et al., 2006:74). I 2010 ble strukturen undersøkt med to 50 cm brede nord-sørgående sjakter med profillinje i 610x, til sammen 2,5 m² (figur 4.2.22). F5 var et sirkulært ryddet område på ca. 1,5 m i diameter med en kullkonsentrasjon (lag 3) i midten. Den ryddede flata med ildstedet lå rett øst for en kampestein. Kullkonsentrasjonen var ca. 50 cm i diameter og ca. 3 cm tykk. Det lå noen store steiner rundt det ryddete området, og en naturlig strandkant befant seg rundt strukturen i nordøst, men det var ingen voll. En trekullprøve tatt i profil i lag 3 ga resultatet 2138±25 BP (Wk33052), kalibrert 355-55 f.Kr., sammenfallende med dateringa fra prøvestikket. Det er kun ett funn fra denne strukturen, et slipt skiferemne, katalogisert under Ts12181 sammen med funn fra F3 og F13. Skiferemnet har tydelige slipte furer, for såkalt sjokoladeplateteknikk. Emnet ble funnet lengst nord i sjakta, i et naturlig rullesteinslag.

F4 - tuft

F4 var en av to strukturer i Fjellvika som ikke hadde torvdekke før undersøkelsene startet. Den lå i et skrånende område av rullesteiner, 7-8 moh., like øst av hellegropen F3 og rett sørvest for F5 (figur 4.2.1). Noen meter sørvest for strukturen var det store steinblokker. F4 ble registrert under forundersøkelsen i 2005, men ingen inngrep ble gjort (Gil et al., 2006:74). Strukturen ble undersøkt i 2010. Det ble gravd 50 cm brede sjakter langs ei nordvest-sørøstorientert profillinje i 236,5y. Sjaktene ble lagt skrått i forhold strukturens orientering, gjennom hele gulvflaten og en av vollene. Profilen var 7 m lang, og sjaktene 30-50 cm dype. Totalt ble 3,5 m² gravd ut (figur 4.2.23). F4 var ei tuft som framsto som en rektangulær forsenkning i rullesteinstranda, orientert nordnordvest - sør-sørøst (figur 4.2.24). Gulvet var plant, 2,7 x 2,2 meter, med avrundede hjørner

Profilbenk F5

F5 er resultat av en enkelt aktivitet med et ildsted fra slutten av kjelmøyfasen av tidlig metalltid. Lag

3 er trolig identisk med kullet som ble datert ved forundersøkelsene. Skiferemnet ble funnet helt i utkanten av strukturen, og det er mulig at funnet stammer fra aktivitet i en annen struktur.

Stein i ildsted Stein i gulv Stein i vegg

606x/238y

610x/238y

Stein i voll Stein

Store steiner Gulvflate Små steiner Jord Sjakt Tegnet profil

N

1 meter

606x/235y

610x/235y

Fjellvika Hammerfest k. Struktur F4 Plantegning RAM/CRV 2011 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.2.23. Plantegning av F4. Overflate før sjakting (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

132

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Figur 4.2.24. Foto etter rensing. Steinene i og rundt strukturen har mørk farge fordi de ikke har vært dekket av torv. Bildet er tatt mot nord-nordvest (foto: Janne Oppvang©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

605x/235,5y

606x/235,5y

607x/235,5y

608x/235,5y

609x/235,5y

610x/235,5y

611x/235,5y

M.o.h. 8,0

7,5

7,0

6,5 ØSØ

VNV

1 meter

Stein i gulv

Berg

Stein i vegg

Små steiner

Fjellvika Hammerfest k. Struktur F4 Profiltegning sett mot NNØ

Stein i voll

Jord

CRV 2012

Stein

Grense mellom tegnede profiler

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

Figur 4.2.25. Profiltegning av F4, sett mot nord-nordøst (tegning: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

(figur 4.2.23). Kortveggene var synlige som svake forhøyninger, mens bakre langside var gravd inn i rullesteinstranda i nordøst og veggen hadde ingen ytre avgrensning. Gulvet var opptil 50 cm lavere enn rullesteinene i nordøst. Langsiden ned mot F3 og havet var åpen, og gulvflata ble avgrenset der hellinga ned mot sørvest startet (figur 4.2.25). Hele strukturen besto kun av 10-15 cm store rullesteiner uten masser mellom, og sjaktene ble gravd som ett lag. Det var ingen funn i strukturen og det ble ikke tatt noen prøver. I strukturens gulv var det en forhøyning med steiner som strakk seg på tvers mellom langveggene. Denne konstruksjonen eller vollen var omtrent 80 cm bred og 120 cm lang. På toppen av denne var det rester etter et ildsted som inneholdt noen forkullede trebiter. I vollen under ildstedet var det en del små steiner og jordmasser som ikke var å finne ellers i strukturen.

Både ildstedet, vollen og massene under kan være nokså moderne. Selve tufta kan være rester etter eldre aktiviteter, men det finnes ingen funn eller annet materiale som daterer strukturen. Tufta lå i nær relasjon til andre strukturer og områder med aktivitet i tidlig metalltid, jernalder og middelalder.

F3 - hellegrop

Struktur F3 var ei hellegrop med en sekundær aktivitet. Strukturen var lokalisert lengst sør i nedre del av Fjellvika, ca. 6 moh., vest for F4 og sør for F13 (figur 4.2.1). Ved forundersøkelsen i 2005 ble det ikke fortatt noen inngrep i F3, men strukturen ble tolket som ei mulig tuft av ukjent alder (Gil et al., 2006:74). F3 ble undersøkt i 2010 med 50 cm brede sjakter langs ei nord-sørgående profillinje i 603,50x (se figur 4.2.27). Sjaktene var til sammen var 6 m lange, og ble gravd 30-40 cm dype. Totalt ble det gravd ut 3 m² i strukturen.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

133

Figur 4.2.26. Hellegrop og aktivitetsområde etter opprensning, sett mot sørøst. Hellegropa ligger til venstre i bildet. Legge merke til hellene som stikker opp fra rullesteinsmassene (foto: Janne Oppvang©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Struktur F3 besto av ei hellegrop og et lett skrånende aktivitetsområde (figur 4.2.26). I alt utgjorde det ovale anlegget et areal på 4,2 x 3,6 m. Et trekullholdig lag med sand, jord, små steiner og en del skjørbrente steiner (lag 2) lå over deler av hellegropa og sørvestre del av den. Laget hadde en oval form og flate på ca. 3 x 2,2 m, og var 10-30 cm tykt, tykkest i den sørlige delen (figur 4.2.27). Det

hadde en utydelig avgrensning i nordvestre del. Tynne torv- og jordlag lå mellom lagene i hellegropa og lag 2. Det er tydelig at lag 2 representerte anleggets siste fase, og massene var deponert ei god stund etter bruken av hellegropa. Trekull fra lag 2 er datert til 1212±29 BP (Wk31235), kalibrert 690-890 e.Kr. og viser aktivitet i merovingertid og i overgangen til vikingtid (tabell 1). Stein i hellegrop

602x/235y

Stein i lag 2

605x/235y

Stein i aktivitetsflate Stein Helle Kantsatt helle Skjørbrente steiner Lag 4 - Hellegrop, trekull, fett og sand

Wk29947 1302±32BP

Lag 2 - Aktivitetsflate, sand og jord

Wk31235 1212±29BP

Lag 2 - alternativ utstrekning Trekull Område med små steiner Wk

Datering Sjakt Tegnet profil

N

1 meter Fjellvika Hammerfest k. Struktur F3 Plantegning RAM/CRV 2011

602x/231y

605x/231y

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.2.27. Plantegning hellegrop og aktivitetsområde (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

134

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Wk-nr.

Lag Datering BP Kalibrert

hellene besto massene av trekull og fettholdig sand, med spekkbetong midt i øvre del av anlegget (lag 4). Laget var på det meste 30 cm dypt. Ei datering fra dette laget ga resultatet 1302±32 BP (Wk29947), kalibrert 655-775 e.Kr. og viser aktivitet i merovingertid. Gropas vestre langside hadde ingen tydelig avgrensning. Flere steinheller lå i gropa og har trolig vært kantsatte heller i hellegropa, men var blitt forstyrret av den sekundære aktiviteten. I bunnen av gropa stakk det opp et glatt berg som var varmepåvirket. Det hadde åpenbart fungert som hellegropas bunn (figur 4.2.28).

Kontekst

Wk31235 2 1212±29 BP 690-890 e.Kr. Plan tynn kull-linse Wk29947 4 1302±32 BP 655-755 e.Kr. Profil kull linse Tabell 4.2.8. Radiokarbondateringer fra F3.

Den rektangulære hellegropa målte 3 x 1,5 m. Gropa lå orientert i retning nord-nordvest – sørsørøst, med langsidene parallelt med fjæra (figur 4.2.27). I nordre del av den nordøstre langsiden og i søndre kortside var det kantsatte heller i gropa (figur 4.2.28 og 4.2.29). I gropa på innsiden av

Figur 4.2.28. F3 etter sjakting, sett mot vest-nordvest. I den nordlige sjakta ses de kantstilte hellene som avgrenser strukturen og berget som lå i bunnen av hellegropa (foto: Janne Oppvang©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

M.o.h Stein i hellegrop

7,0

6,5 Wk

Lag 2 - Aktivitetsflate, sand og jord

Helle

Lag 2 - Alternativ utstrekning

Skjørbrent stein

Lag 3 - Sand og stein

Forvitra stein

Innslag av trekull

Stein

Lag 4 - Trekull, sand og steiner

Berg

Lag 4 - Fett, trekull og stein (spekkbetong)

Fjellvika Hammerfest k. Struktur F3 Profiltegning sett mot ØSØ RAM/CRV 2011

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Datering

6,0

NNØ

5,5 603,5x/236y

Wk29947 1302±32BP

SSV 0,5 meter

603,5x/235y

603,5x/234y

603,5x/233y

603,5x/232y

603,5x/231y

603,5x/230y

Figur 4.2.29. Profiltegning hellegrop (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

135

Det ble gjort ett funn i F3, et flintavslag fra lag 2. Det lå i den vestre delen av aktivitetsflata. Trolig har flinten havnet her som resultat av ildslagning. I det fete kullaget ble det funnet en sammensmeltet klump med spekkbetong. Den besto av steiner limt sammen av smeltet fett og kull. Vekten var 183 g. F3 var ei hellegrop med ei sekundær aktivitetsflate. Hellegropa var rektangulær og deler var tydelig avgrenset i form av heller som var plassert vertikalt i sidene. Dateringer viser at både hellegropa og aktivitetslaget har vært i bruk i merovingertid, aktivitetsområdet var noe yngre. Hellegropas form, konstruksjon og størrelse synes å være lik hellegropene fra samme tidsrom i Skjærvika. Den har vært i bruk samtidig med tuftene S59 og S13, hellegropene S56 og S5c og ei datering fra kvartsittdepotet S49. Aktivitetsflata har trolig vært etablert som del av hellegropaktiviteten, men har også hatt sekundær bruk.

F13 - tuft

F13 var ei tuft som lå i et flatt område ca. 6,5-7 moh., i den vestlige delen av Fjellvika Øst (figur 4.2.1). Nord for F13 var bergryggen som deler Fjellvika i øst og vest, og sør for F13 var F3. Området var mer åpent og eksponert i forhold til de andre strukturene i Fjellvika. F13 ble registrert som ei skrånende aktivitetsflate, med funn av trekull og skjørbrente steiner i et prøvestikk (FjPS8). Strukturen ble undersøkt i 2010. Det ble lagt ei nord-sør orientert profillinje langs 599x, og to 50 cm brede sjakter ble gravd, 6 m lange og 30-50 cm dype (figur 4.2.30). Til sammen ble det gravd ut 3 m². De to midterste endene av sjaktene ble også dokumentert i profil.

Stein i ildsted Stein i struktur Stein

Torv overflate

Lag 3 - Jord, sand og trekull 596x/239y

Lag 2 - Humus og trekull

600x/239y

Lag 4 - Trekull FJPS

Prøvestikk 2005 Sjakt

PROFILBENK

Wk

FJPS. 8.

596x/236y

600x/236y

Datering

N

1 meter

Torv overflate

Fjellvika Hammerfest k. Struktur F13 Plantegning RAM/CRV 2011

Wk31236 581±27BP

Wk31237 1206±25BP

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.2.30. Plantegning av gulvflata i F13 etter fjerning av torv (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

136

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Figur 4.2.31. Gulvflata i F13 etter fjerning av torv, sett mot sørøst (foto: Janne Oppvang©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Struktur F13 var ei mulig hustuft. Gulvflata var oval og målte ca. 4 x 3,5 m, men hadde ei uklar avgrensing (figur 4.2.30 og 4.2.31). Under et tynt, kullholdig torvlag (lag 1B) var et kullag (lag 2) sentrert i den vestre delen av gulvet (tabell 4.2.9). Sørvest i strukturen var det et ildsted (lag 4). Ildstedet hadde en uklar avgrensning, og ingen tydelig kantsetting. Det ble snittet av profillinja og besto av et tykt kullag og skjørbrente steiner (figur 4.2.32 og 4.2.33). Trekull fra ildstedet er datert til 581±27 BP (Wk31236), kalibrert 1300-1415 e.Kr., det vil si senmiddelalder (tabell 4.2.10).

Klarest antydning til vegg var det mot øst, der det så ut til at strukturen var nedgravd i rullesteinstranda, med ca. 20-30 cm høydeforskjell mellom gulv og toppen av rullesteinslaget utenfor. I den vestre delen av strukturen lå det en konsentrasjon av rullesteiner i utkanten av gulvet, i og over det kullholdige laget. Steinsettinga kan ha kommet til senere enn aktiviteten i lag 2. En trekullprøve fra rullesteinslagene utenfor strukturen i sør, mellom F13 og F3 har fått resultatet 1206±25 BP, og har sannsynligvis sammenheng med aktiviteten i F3.

Lag Beskrivelse 1B Opprensing

2

Kullblandet torvlag, 2-5 cm tykt Wk-nr.

Lag Datering BP Kalibrert

3

Rullestein, 5-15 cm store med jord og grus mellom. Gravd 20-50 cm tykt.

Wk31236

2

581±27 BP

Ildsted, 10-15 cm tykt kullag

Wk31237

3

1206±25 BP

4

Tabell 4.2.9. Beskrivelse av stratigrafi i F13.

Kontekst

1300-1415 e.Kr. Profil 715-890 e.Kr. Plan

Tabell 4.2.10. Radiokarbondateringer i F13.

Stein

Lag 3 - Jord, sand og trekull

Berg

M.o.h 7,0

Lag 4 - Trekull

Lag 1 - Torv Wk31236 581±27BP

Wk

Datering

Lag 2a - Humus og trekull

Fjellvika Hammerfest k. Struktur F13 Profiltegning Sett mot ØSØ RAM/CRV 2012 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

6,5

6,0

599x/240y

599x/239y

599/238y

599x/237y

599x/236y

599x/234y

599/235y NNØ

SSV 1 meter

Figur 4.2.32. Profiltegning med ildstedet i F13, sett mot øst-sørøst (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

137

2

3

4 Totalt

Brent leire 2 2 Knapp metall

1

1

Nagle metall

1

1

Spiss 1 1 Tyngde 1 1 Avslag 1 1 2 Totalt 6 1 1 8 Tabell 4.2.11. Funnmaterialet i F13 fordelt på lag. Figur 4.2.33. Foto av ildstedet sett i profil i kortenden av sjakta (foto: Janne Oppvang©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Funnmaterialet fra F13 består kun av 8 funn. Disse er katalogisert under Ts12181 sammen med funn fra F3 og F5. Funnene består av 2 avslag i grå kvartsitt, begge fra ildstedet, og fra lag 2 odden av en jernspiss, et fiskesøkke og tre klumper med brent leire som muligens inneholder slagg (tabell 4.2.11). Den horisontale plasseringa av funnene ses i figur 4.2.34.

F26 - skyteskjul

F13 var muligens ei tuft eller rester av en enkel boligkonstruksjon fra senmiddelalder. Et ildsted med skjørbrente steiner lå sørvest i gulvflata, og i vest var det en haug av rullesteiner i eller på gulvet. Funnene kan relateres til bruk i middelalder, avslagene er mulig innblanding fra eldre perioder.

F26 var ei rektangulær, 2 x 1,5 m stor, nedgravd flate inntil kampesteinen, med oppmuringer av rullesteiner rundt (figur 4.2.35). Det var ingen torv over steinene i strukturen. Flata besto av 10-15 cm store rullesteiner på med lite masser mellom. Nedgravinga var dypest i øst, ca. 40 cm fra toppen av stranda ned til flata, og veggen var en tydelig oppmuring på denne siden. Kampesteinen utgjorde en vegg mot nord, og mot vest lå det flere mindre steinblokker som skjermet strukturen. Mot sør var det åpent. Det var ingen funn i F26, bortsett fra litt brent drivved og moderne plastavfall.

7

! ( E

596x/239y

E

600x/239y

Lag 3

Lag 2

! (

!

Lag 3

E

F26 lå sør for F3, inn mot og like sør for en stor kampestein, ca. 5,5-6,5 moh. Dette var den nederste strukturen i Fjellvika. F26 ble ikke registrert under forundersøkelsene i 2005, men ble oppdaget under feltsesongen 2009. Det ble gravd ei prøverute midt i strukturen i 2010. Denne ble gravd som ett lag, 2070 cm ned i massene.

!

596x/236y

E

600x/236y

Lag 2 !

Avslag

Stein ildsted

! (

Brent leire

Trekull

! (

Knapp

Lag 2

! (

Nagle

Lag 3

! (

Spiss

Sjakt

! (

Tyngde

! (

! (

0

6

Meter UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

CRV12

! ( ! (

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSIT ETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.2.35. Strukturen før inngrep, oppmuringa i øst ses tydelig. Bildet er tatt mot øst (foto: Janne Oppvang©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

2

±

6

Figur 4.2.34. Spredningskart med funn fra F13 (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

138

F26 var muligens et skyteskjul eller et oppmurt le til annen bruk. Datering er uviss.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Oppsummering Fjellvika Øst

Like sørvest for F5 var F4, ei rektangulær tuft med et ildsted i gulvområdet. Tufta ble funnet i åpne rullesteinsmasser, og det er ingen funn eller datering av tufta. Ildstedet kan være sekundært. Vest for F4 var ei hellegrop fra merovingertid. Hellegropa var anlagt på store steiner i undergrunnen, og var delvis kantsatt med flate heller. I bunnen var det spekkbetong. Ei aktivitetsflate i utkanten av hellegropa var sannsynligvis sekundær. F13 var ei tuft som lå like nord for F3. Tufta hadde vage avgrensninger, med ca. 4 x 3,5 m stor gulvflate. Det var en del funn i tufta, bl.a. nagle og spiss av jern. Tufta er datert til senmiddelalder. Et nedgravd skjul eller le (F26) lå like sør for en stor kampestein nederst i Fjellvika øst. Strukturen hadde ingen funn og ingen datering.

Fjellvika øst var ei kupert flate med en del store kampesteiner og en fjellvegg i øst. De fleste strukturene lå nederst på flata. Flere av strukturene i Fjellvika Øst preges av å ligge i løse rullesteinsmasser med svært lite masser mellom. Funn og trekull for dateringer var derfor fraværende i flere av strukturene. Avviste strukturer i Fjellvika Øst er F1 og F2. Øverst mot skråninga var F6, et aktivitetsområde med et ildsted. Funn og dateringer viser aktivitet i F6 både i tidlig metalltid og yngre jernalder. En heller med ei lita hule, F10, befant seg inn mot fjellveggen i øst. Her var det aktivitet i kjelmøyfasen av tidlig metalltid, romertid og i høymiddelalder. Kullag viste at det hadde vært bruk av ild i helleren, men det var relativt få funn. Enda en heller lå sørvest for F10, og besto av et lite hulrom under ei stor steinblokk. Det var ingen funn i denne helleren. Nordvest for denne var F5 som var et ildsted som var lagt lunt til inn mot en strandterrasse, med bruk i slutten av kjelmøyfasen. 185

190

195

200

12

S58 11

8

9

10

S8 8

S56 465

7 6

220

7

465

215

6

S5c

S29

S25

210

S59

S37

470

S52

205

S42 S7

475

180

470

175

Skjærvika Nedre var det området som lå nærmest havet i Skjærvika. Området var tilnærmet flatt, og gressbevokst med noe lyng, og grenset til rullesteinstranda i sørvest. Torva var tynn, ca. 2-10

S5

5

S6

460

5

460

170

Innledning

475

165

4.3. Skjærvika Nedre

S4

455

455

S26 4

S3

450

Avtorvet område

450

S2b

Struktur

S1a

Hav

S2a 445

445

Steinur og stormvoll 3

Berg

440

440

Rullestein i strand Grense for område

± 165

10

2

Meter

435

435

0

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

170

175

1

CRV12

180

185

190

195

200

205

210

215

220

Figur 4.3.1 Oversiktskart med lokalisering av strukturene i Skjærvika Nedre (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

139

cm. I den vestre delen av området var en stormvoll og ei ur med vært store rullesteiner, flere omkring 1 m store i diameter. Bak vollen steg bergryggen i nordvest. I sørøst var nedre del av den østre bergryggen, der den var nokså lav og oppsprukket med små hulrom og sprekker. Sør for den østre bergryggen var et flatt parti som strakk seg mot sør fra flata i Skjærvika. Skjærvika Nedre preges av den store tufta S5 som ligger midt på flata. Selve tufta og møddingen strakk seg over store deler av flata, men funnene som kan assosieres med bruken av huset var spredt over et stort område rundt. S1 er ei lita tuft som lå vest for S5. Helt i sør var ei grop, et mulig båtoppsett. Under tufta i S5 dukket det opp ei hellegrop, og denne fikk betegnelsen S56. Nordøst for S56 lå S5c, som også var ei hellegrop. I den nordre delen av det flate partiet i Skjærvika Nedre var S58 og S59. Like vest for disse var S37. Det var også en del strukturer i ura i nordvest, og i den delen som tilhørte Skjærvika Nedre lå S25 og S26. Den nedre delen av Skjærvika ble avtorvet i 2009. Området sør for møddingen i S5 ble ikke avtorvet, og strukturene der ble avtorvet for hånd. På den lille flata søm strakk seg mot sør ble det deponert masser fra avtorvinga. Deler av S5 og S5c ble undersøkt i 2009, de øvrige strukturene ble gravd ut i 2010.

S1a - tuft

Struktur S1a er ei rektangulær tuft som lå nederst i Skjærvika, ca. 3,5 moh. og knapt 3 m nord for dagens strandsone (figur 4.3.1). S1a lå 14 m sørvest for struktur S5. I samme område var det flere moderne strukturer. S1a er forstyrret i nørdøstre hjørne, der S1b var registrert. S1b ble undersøkt med ei prøverute, men det ble ikke gjort noen funn i prøveruta, og S1b ble avvist som struktur. S1a ble registrert under forundersøkelser i 2005 uten at det ble gjort inngrep i kulturminnet. Sammen med andre strukturer i strandkanten ble den ut fra beliggenhet og form tolket som moderne (Gil et al., 2006:65). S1a ble undersøkt i 2010. Ei prøverute på 1 x 1 m ble først gravd i midten av tufta. I prøveruta ble det funnet en del keramikk og fragmenter av krittpiper. Funnene var av samme type som i S5. Strukturen ble deretter avtorvet manuelt, og det ble gravd to 1 m brede sjakter gjennom strukturen (figur 4.3.2). Ei sjakt ble gravd i retning nord-nordøst – sør-sørvest, og fra denne ble det lagt ei sjakt mot øst-sørøst.

Strukturen

S1a var ei rektangulær tuft med gulv på ca. 3 x 2,5 m. Vegger var markert med en rad steiner av varierende størrelse, og huset var orientert omtrent vest-nordvest – øst-sørøst (figur 4.3.2). Huset hadde ikke vært nedgravd, men var anlagt

Helle Indre hellelegging 192x/450y

Stein i vegg

195x/450y

Indre vegg Hellelagt inngang Flat steinlegging Moderne forstyrrelse Prøvestikk 2010 Sjakt Wk

Sjakt 2

Datering

Tegnede profiler Felt avgrensning N

Wk29906 154±25BP

192x/447y

195x/447y

1 meter

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S1a Plan JTH/CRV 2010 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

Sjakt 1

140

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.3.2. Plantegning av S1a etter opprensing (tegning: Johan-Terje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Figur 4.3.3. S1 etter avtorving og påbegynt sjakt, sett mot sør-sørvest (foto: Kristina V. Birkelund©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

på ei flate av små rullesteiner. En inngang belagt med tynne heller var plassert midt på den sørøstre kortveggen. Nordøstre vegg var smalere enn de andre. Den besto av steiner som var mindre enn i de andre veggene. Steinrekka i den nordvestre veggen fortsatte 70 cm mot nordøst, ut fra det nordvestre hjørnet (figur 4.3.3). I området øst for denne og på utsiden av nordøstre vegg var anlagt 12-20 cm lange avflatede steiner, i et areal på tilnærmet 1 m2. Det er mulig steinlegginga har fortsatt mot øst, der forstyrrelsen er. I det sørlige hjørnet av tufta lå ei stor steinhelle på 80 x 52 cm. På begge sidene av hella var det små heller som stakk opp. Dette antyder at denne delen av huset kan ha vært hellelagt. Under hella ble det funnet en stor trekullbit, denne er datert til 154±25 BP (Wk29906), kalibrert 1665-1955 e.Kr. Nordvest for den store hella var det ei nord-sørgående rekke av relativt små steiner som kunne være restene av en vegg eller oppdeling av rommet. Steinrekka var 1 m lang. Det var også antydning til nok en indre vegg som startet midt på tuftas nordvestre vegg og strakk seg i sørøstlig retning mot sentrum av tufta. Veggen var ca. 60 cm lang. Sentralt i tufta var ei rund nedgraving på 85 cm i diameter, denne hadde muligens forstyrret begge de indre veggene. Veggene kan ha møttes sentralt i tufta og ha dannet et rom eller annen form for oppdeling på ca. 1,5 x 1 m i det vestre hjørne av huset.

Det var ingen kulturlag i strukturen, kun løse rullesteiner og noe jord/torvrester mellom. Det ble gravd opptil 30 cm ned i undergrunnen.

Funnmaterialet

Funnmaterialet fra S1 er katalogisert under Ts12180, og består av 59 funn. Av dette er det 5 bein med ei samlet vekt på 21,5 g. For øvrig består funnene av ildflint, jernnagler, keramikk og krittpiper (tabell 4.3.1). I tillegg var det spesielle funn som en knapp og ei perle i messing, og blyantstift i grafitt (figur 4.3.4). Både keramikken og krittpipene var fragmentert. Det meste av keramikken var trønderkeramikk, og besto av 253 skår med ei samlet vekt på 133 g. Funnmaterialet inneholdt mye av samme type funn som i S5. Funnene lå like under torva, i konsentrasjoner i nordre del av gulvet, rundt inngangen og utenfor nordøstlige vegg. På den store hella i sør var det en konsentrasjon av krittpiper.

Antall

Bein 5 Flint 6 Grafitt 1 Nagler 3 Keramikk 26 Knapp 1 Krittpipe 16 Perle 1 Totalt 59

Tabell 4.3.1. Oversikt over funntyper fra S1.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

141

Struktur S1a var sannsynligvis et uthus brukt i sammenheng med S5. Huset hadde hellelagt inngangsparti i sørøst, indre romoppdeling eller innredning av noe slag, og en mulig oppbevaringseller arbeidsplass på utsiden av den nordøstre veggen. Deler av gulvet kan ha vært hellelagt.

S2a - grop

Struktur S2a var ei oval fordypning som lå i nederste del av Skjærvika, ca. 3 moh. (figur 4.3.1). Strukturen lå ca. 10 m sør for S5 og 18 m sørøst for S1a. I samme område var det flere moderne strukturer. S2b som lå like nordvest for S2a ble snittet, og ble antatt å være ei moderne rydningsrøys.

Figur 4.3.4. En del av grafitten som ble funnet i S1 (foto: Tomasz A. Wacko©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

S2a ble registrert under forundersøkelsen i 2005, uten at det ble gjort inngrep i kulturminnet. Sammen med andre strukturer i strandkanten ble den ut fra beliggenhet og form tolket som moderne (Gil et al., 2006:65). S2a ble undersøkt i 2010. Ei prøverute på 1 x 1 m ble først gravd i midten av tufta. Deretter ble det åpnet et felt mot vest fra prøveruta (figur 4.3.5).

Stein 211x/450y

215x/450y

Indre avgrensning Moderne nedgravning Ytre nordlig avgrensning Alternativ sørlig avgrensning Prøverute 2010 Grense for undersøkelse Helling

N

1 meter

211x/446y

215x/446y

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S2a Plan RAM 2011

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.3.5. Plantegning av S2a etter utgraving (tegning: Rudi A. Mikalsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

142

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Figur 4.3.6. S2a under utgraving, sett mot sørsørvest (foto: Kristina V. Birkelund©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

S2a utgjorde ei fordypning i terrenget med en størrelse på ca. 4,5 x 3 m i utbredelse og ca. 20 cm dyp. Formen var spissoval, og strukturen var orientert nord-sør. Det var ingen voller eller kantsetting av steiner rundt strukturen (figur 4.3.6).

Stein i bunn/flate Stein Bunn/flate 218x/454y

220x/454y

Forsenkning Prøverute 2010

Det var svært få funn i S2a, kun 4 undernummer er katalogisert under Ts12180 sammen med funn fra S1a. Det ble funnet 3 skår keramikk, en spiker og et fiskebein. Det er uvisst hva slags funksjon denne strukturen har hatt. Formen tyder ikke på at det har vært en bolig. Ei mulig tolkning er at S2a var et båtoppsett, brukt samtidig med S5 eller senere.

N

1 meter Skjærvika Hammerfest k. Struktur S3 Plan

S3 – moderne tuft

Struktur S3 lå nederst i Skjærvika, nær den østre bergryggen i Skjærvika, ca. 3,5 moh. (figur 4.3.1). Området var et gresskledt og hadde rullesteinstrand og berg i dagen. S3 lå sør for S5 og øst for struktur S2a.

RAM 2011

218x/450y

220x/450y

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.3.7. Plantegning S3, overflate (tegning: Rudi A. Mikalsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Kulturminnet ble under forundersøkelsen i 2005 registrert som et usikkert, mulig moderne anlegg, og det ble ikke noen undersøkelser av det da (Gil et al., 2006:65). S3 ble undersøkt i 2010, ved at det ble gravd ei prøverute midt i strukturen.

S3 besto av ei svak forsenkning, ca. 6-10 cm dyp, med mindre markerte voller. Formen på strukturen var oval med ei sør-nord orientering, størrelsen var 4,5 x2,5 m. Massene under torv bestod av rullestein i varierende størrelse, 5-20 cm. Det var også noe jord og sand mellom steinene, spesielt i sørøst.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

143

Figur 4.3.8. Struktur S5 ved sesongslutt i 2009. Bildet er tatt mot vest (foto: Colin Amundsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Undersøkelsen ga kun funn av nyere dato, som plast, glass, spiker osv. Funnene fra S3 ble ikke tatt inn, og tilsier en relativt moderne alder på strukturen, sannsynligvis ikke eldre enn ca. 1900. Strukturens svake forsenkning og plassering nær havet kan tyde på at det har stått en rorbu e.l. her.

S5 - tuft

Struktur S5 lå nederst i Skjærvika, omtrent 5 moh., nær dagens strandlinje (figur 4.3.1). S5 er et tuftekompleks med et eller flere hus, den var blant de yngste kulturminnene i Skjærvika. S5 lå sør for hellegrop S5c og over hellegrop S56. Tufta var også lokalisert nordøst for strukturene S1a og S2a, som kunne være samtidige med S5. S5 ble under forundersøkelsene i 2005 registrert som ei samling av tufter og anlegg fra nyere tid, disse fikk betegnelsen 5a-f. Ved forundersøkelsene ble det gravd to sjakter (sjakt 10 og 11) og ei prøverute (SkPR14) i kulturminnet. I sjaktene ble det gjort funn av keramikk, krittpiper, bein og lær. Materialet daterte strukturen til slutten av 1700-tallet/tidlig på 1800-tallet. Skriftlige kilder ble gjennomgått, og Skjærvika er ikke omtalt før i 1915, der den ble omtalt som fraflyttet (Gil et al., 2006:70). Trekull fra sjaktene ble datert til 1075±39 BP og 1376± 36 BP, altså mye eldre enn det funnmaterialet tilsier. Funnmaterialet og et rikt kulturlag var konsentrert til områdene sørvest for tuft 5a, og ble knyttet til struktur 5d, som var antatt å være ei tuft samtidig med eller yngre enn 5a (Gil et al., 2006:65-68). S5 var et relativt stort og komplekst anlegg, og utgravning av strukturen ble fordelt på begge gravesesongene 2009 og 2010. S5 ble avtorvet i 2009. Den første sesongen ble det gravd i møddingen sør for huset, rundt selve strukturen, 144

kontekster i gulvområdet inkludert veggkollaps (figur 4.3.8). I rom 4 ble det også gravd flere lag med kollaps fra pipe. I 2010 ble veggforløpene, hellepartiet utenfor inngangen og inne i gangen, noen gjenværende kontekster i rom 2 og 3, samt pipefundamentet undersøkt. Sjakt 10 fra forundersøkelsen ble tømt for å få et klarere bilde av stratigrafien. Sjakta ble gravd ned ca. 50 cm, og ble utvidet med 50 cm mot vest for å få en tydeligere profil. Nederst i sjakta ble restene av ei hellegrop (S56) funnet. Undersøkelsen forholdt seg til følgende oppdeling av strukturen: rom 1, 2, 3, 4, gang og inngang. Utover dette ble de ulike veggforløpene, steinkonstruksjonene og andre stratigrafiske lag definert som kontekster. Hele S5 ble undersøkt med Single Context som gravemetode. Hver kontekst ble dokumentert og gravd innenfor hver 5 x 5 m. Funn ble relatert til sin respektive kontekst og tatt inn for hver 1 x 1 m, med unntak for kontekster utenfor huset. Her ble funnene relatert til hver 5 x 5 m innenfor kontekstens grense. Spesielle gjenstandsfunn og prøver ble målt inn med nøyaktige koordinater. All jord fra strukturen ble såldet med 4 mm såld, bortsett fra masser fra veggforløpene. Det ble benyttet timelaps (intervall foto) som dokumentasjon av graving av alle veggforløp og steinkonstruksjoner.

Strukturen

Struktur S5 var ei tuft med en eller flere bruksfaser, og hadde et ytre mål på ca. 14 x 7 m. Tufta besto av to deler med forskjellig utforming som muligens er rester av to bruksfaser. Den østlige delen besto av en uregelmessig rektangulær konstruksjon med avrundete hjørner og tykke veggvoller (rom 2 og 3), mens delen i vest var mindre markert og hadde

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Wk 31297 220±26BP Wk27209 108±30BP

200x/465y

Helle- og steinlegging

210x/465y

Wk9931 72±30BP

Yngre tilbygg

Wk27212 162±30BP

Stein i konstruksjon

Wk27215 140±30BP

Pipekonstruksjon

Wk29930 131±30BP

Rom 2

Mødding

Wk29929 70±30BP

Omriss hellegrop S56

Rom 3

Sjakt 2005

Rom 4

Rom 1

Wk

Gang

Dateringer S5 Tegnet profil

N

Wk29932 137±31BP Wk27214 162±30BP

2 meter

Wk27206 165±30BP

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S5 Plan

Wk27208 178±30BP

Mødding

JTH/CRV 2011 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

210x/455y

200x/455y

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.3.9. Plantegning tuft og mødding (tegning: Johan-Terje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

ei tydelig rektangulær utforming (rom 4), i tillegg til en halvsirkelformet avslutning mot nordvest (rom 1) (figur 4.3.9). Veggen mot sør var tykkere og oppbygd av ei dobbel steinrekke. Tufta hadde to innganger, en mot øst og en mot sør. De respektive inngangene ligger fordelt i forhold til de ulike bygningsutformingene. Ved inngangen i sør var det et hellelagt inngangsparti utenfor huset. I midten av de to bygningsdelene var det et pipefundament og restene av en gang eller entre med hellelagt gulv. På sjøsiden av tufta lå det en stor mødding. Sjakt 10 var gravd i den østlige delen av tufta, og delte den i rom 2 og 3, i tillegg var den gravd gjennom den nordlige veggen (figur 4.3.10).

Rom 2 og 3 Den antatt eldste bruksfasen i S5 bestod av den delen av tufta som utgjorde rom 2 og 3 (figur 4.3.11). De to rommene er deler av en opprinnelig sammenhengende del av tufta, men var skilt fra hverandre av sjakt 10. Rom 2 lå i den nordlige delen, nordvest for sjakt 10 og nordøst for gangen og pipefundamentet. Rom 3 lå sørøst for sjakta og omfattet resten av strukturdelen. Til sammen var gulvflatene ca. 7 x 3,5 m store. Gulvlagene besto av kontekstene [121], [133], [135], [137], [139] og [141] i rom 2, og [84], [85], [136], [140], [142], [143], [145], [146], [147] og [153] i rom 3 (tabell 4.3.2).

M.o.h Stein i struktur 5,5

125

Stein i vegg Never og tre

104 130

128

600

Kontekstnummer fyllmasse

130 5,0

Skjervika Hammerfest k. Struktur S5 Profil Sett mot ØSØ

208x/465y

208x/464y

JTH 2011

NNØ

SSV

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

1 meter

Figur 4.3.10. Profiltegning østre del av sjakt 10, restene av den nordlige veggen ses i midten (tegning: Johan-Terje Hole©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

145

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

CRV/JTH 2011

1 meter

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S5 Plan Kontekster i rom 2, 3 og inngang øst

N

Kontekster konstruksjonsfase 1 102, 103, 104, 112, 118, 128, 151

Kontekster bruksfase 1 60, 85, 121, 135, 136, 137, 140, 42, 143, 146, 147, 148, 152, 153

Kontekster kollaps 52, 58, 59, 61, 62, 71, 72, 75, 78, 82, 116, 117, 144

212x/458y

Stratigrafisk relasjon 212x/465y 203x/465y

Flere av gulvkontekstene hadde masser som lignet de i møddingen. [84] inneholdt flate heller. I [147] lå to større hvalbein, der det ene tilhørte et mulig stolpehull, kontekst [148]. I gulvet i den sørlige delen av rom 3 lå det en ansamling av større steiner, kontekst [152]. Funksjonen til steinene er uklar, men det var muligens en form for fundament. Under gulvet var [70] og [149] som var restene av en eldre struktur, hellegrop S56.

Figur 4.3.11. Plantegning med kontekstutbredelse i rom 2 og 3 med inngang i sørøst (tegning: Johan-Terje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

146

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Kontekst Tolkning 13 Utvendig kollaps fra [102]. 25 Utvendig kollaps fra [104]. 27 Utvendig kollaps fra [104]. 40 Utvendig kollaps fra [102]. 41 Utvendig kollaps fra [102]. 48 Utvendig kollaps fra [102]. fetere masse. Ligner [41], 52 Veggkollaps fra [104]. 54 Utvendig kollaps fra [102]. 56 Utvendig kollaps fra [102]. 58 Veggkollaps fra [104]. 59 Veggkollaps fra [102]. rundt en av steinene. 60 Uviss kollaps. 61 Veggkollaps fra [102]. jord. 62 Veggkollaps fra [102]. svart. Litt sand i laget. 70 Mulig del av S56. 71 Veggkollaps fra [112]. 72 Mulig kollaps fra [112]. 75 Veggkollaps fra [104]. til 5-10 cm i sørlige del. 78 Mulig kollaps fra [112]. 82 Never fra [104]. 84 Mulig gulv. 85 Gulv øst helt ned til steril. 89 Steril grunn 102 Veggforløp i sør, eldste bruksfase. 103 Inngang eldste bruksfase. 104 Veggforløp i nordøst, eldste bruksfase. 112 Veggforløp i nord, eldste bruksfase. 116 Veggkollaps fra [112]. 117 Veggkollaps fra [112]. 118 Torv/jord under [112] 121 Torv/jord tilhørende veggforløp [112] 128 Torv/jord under [104]. 133 Jordlag i gulv. 135 Gulv 136 Gulv 137 Gulv 139 Kullag i gulv. 140 Gulv 141 Trekullkonsentrasjon i gulv. 142 Gulv 143 Gulv 144 Torvlag over [103]. 145 Gulv 146 Trekullkonsentrasjon i gulv.

Beskrivelse Kompakt, mørk brun siltblandet sandholdig jord. En del trekull. Kompakt, brun siltholdig sandjord. Ca. 2-3 cm tykk. Mye stein. Løs, mørk brun sandjord. Homogent, organisk materiale. Løs, mørk brun og sort finkornet sandjord. Tynne linser rødbrun sandjord. Kompakt sort fin, til dels feit sandjord. Små steiner og biter av kull. Kompakt, svart fin sandjord. Biter av kull og en mengde små steiner, også flekker med men med mye tre. Løs og tørr, lys til middels brun torv. Ca. 10 cm på det tykkeste. Brun torv. Mørk brun sandholdig masse. Noen lyse grå flekker. Løs, middels brun torv. 10 cm eller mer på det tykkeste. Brun, løs torv og stein. Feitere og mer røtter enn nordøstre veggkollaps. Kullkonsentrasjon Kompakt sandblandet torv med varierende farge, fra lysere brun til mørk brun. Mørk rødbrun til svart leirholdig sand, seig øverst i vest. Helt øst et område med kullholdig Mye kull rundt steinene. Never langs veggen. Torv. Seig og hard å grave, blir løsere nedover. Brun på toppen, mørkere mot bunnen, mot Tykt lag. Gråsvart fet torv med sand og mye kull, røtter og tre, hvalbein og skjørbrent stein. Steiner. Torv med en del kull. Never nederst. Løs brun torv og siltblandet sand med en del store stein. 20-30 cm tykk i nordlige del, Noe hvalbein. Fast, mørk brunsort jord, ganske feit. Never under veggkollaps ved sørlig vegg. Flate heller og mørk brun til svart jord. Mørk brunsort, ganske grov og feit jord med litt sand. En del trerester. Ca. 5-15 cm tykk, i

Steiner i varierende størrelse fra 5-10 cm til 35-50 cm, jord/torv i ulik kompakthet. Never i ulike nivåer. 5 liggende heller på hver side av østlig vegg, området er ca. 140x75 cm stort. Mellomstore til store kampesteiner samt torv/jord av ulik kompakthet, homogen jord, litt feit. Never i ulike nivåer. Mellomstore til store kampesteiner, 16-53 cm. Bestod av torv og jord i varierende kompakthet. Never i enkelte deler (se felt tegning nr. 39). Kompakt mørk brun torv/jord, litt feit, iblandet litt sand. 2-3 cm til 20 cm tykk. Kompakt torv, lite jord. Ca. 3-10 cm tykk. Brunsvart torvaktig og noe sandblandet jord med mye trerester og never. Mørk brun jord med torv og fin sand. Iblandet litt av S56. En del trekull. Ca. 5-20 cm tykt. Tykkest mot [118]. Mørk brun, svært kompakt, feit jord/torv med fin sand. Homogen. Never, mest i den sørlige delen. Kompakt jord/torv, leirete. Mørk brun, feit jord og fin sand med en del kull. Kompakt, mørk brun torvaktig jord med litt sand. En god del tre og trerester og mindre, spredte kullkonsentrasjoner. Jord med en del tre, never og kvist. Brunsort feit og kompakt jord med en del kull, røtter og hvalbein. Små stein 5-20 cm. Seig og fast, brunsvart feit torv med litt fin sand. Noen steiner ca. 20-40 cm. Ca. 10-20 cm tykt. Kompakt jord med mye aske og kull. Ca. 5-10 cm tykk. Mørk brun kompakt jord, grov sand, feitere svart jord nederst. 5-15 cm tykk. Rødbrun jord men en del tre og never. Ca. 5 cm tykk. Kompakt mørk brun torv. Ca. 1-7 cm tykk, tykkest i sør. Mørk brun, seig kompakt torv og fin sand. Ca. 3-7 cm tykk, tykkest i øst. Brunrød jord og fin sand med store kullbiter. 2-6 cm tykk. Forts. neste side

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

147

Kontekst Tolkning 146 Trekullkonsentrasjon i gulv. 147 Gulv 148 Stolpehull 149 S56 151 Fundament til [103]. 152 Mulig fundament i rom 3. 153 Jordlag i gulv

Beskrivelse Brunrød jord og fin sand med store kullbiter. 2-6 cm tykk. Sandholdig gråbrun jord og grov sand. Ca. 2-5 cm tykk. Mindre kantsatte heller. Hvalbein er brukt som mulig fundament. Gråsort sand med mye trekull og en del skjørbrent stein samt noen hvalbein. Steiner, heller og løst, feit brunsort jord. Steinene og hellene er 5-50 cm. Store steiner. Konteksten gikk ned til S56. Brun sandblandet torvaktig jord. Ca. 5-10 cm tykk.

Tabell 4.3.2. Beskrivelse av kontekster knyttet til rom 2 og 3.

Veggene besto av kontekst [102] i sør og sørvest, ca. 5 m lang, [104] i øst og nordøst, 4,5 m lang, [112] i nord, ca. 4 m lang (figur 4.3.12). Kontekst [112] og [104] var opprinnelig en og samme vegg, men hadde ingen stratigrafisk relasjon etter gravingen av sjakt 10. Den delen av veggen som befant seg mellom 205x og 210x lå over S56. Kontekst [118] og [128] lå i hellegropa, under [104] og [112], og inneholdt bl.a. rester av trestokker under steiner i veggen. Sør i rom 3, i veggkollaps [61] dukket det opp en del never [82] som lå i store stykker langs hele veggen (figur 4.3.13). Veggene i rom 2 og 3 var 40-70 cm høye og bestod av torv og steiner opp mot 50 cm store. I den sørøstlige veggen var det en inngang. Kontekst [103] og [151] utgjorde inngangspartiet, og besto av heller liggende på hver side av veggen (figur 4.3.14).

I det sørlige og østlige området utenfor selve strukturen var det flere lag av torvkollaps, kontekstene [13], [25], [27], [40], [41], [54] og [56], alle fra veggen i rom 3. Nederst lå [48] og hadde størst utbredelse av kollapsen i denne delen, og den inneholdt tre, muligens rester av bygningsdeler. Rom 1 og 4 Den antatt yngste bruksfasen besto av rom 1 og 4, som var to adskilte rom (figur 4.3.15). Rom 4 lå lengst sørøst, og var tilnærmet kvadratisk. Rom 1 var i nordvest, og hadde en buet, lite markert form mot nordvest. Størrelsen på rom 1 og 4 var til sammen 5 x 2,5 m. Gulvlagene [64], [65], [66] og [67] i rom 4 var tykke, og dekket større deler av gulvet (tabell 4.3.3). I

Figur 4.3.12. Georeferert planfoto av veggforløp [102], [104] og [112] (illustrasjon: Johan-Terje Hole©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

148

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

gulvlag [69] ble det funnet rester av et tregulv. I den sørlige delen av rom 1 var det tykke gulvlag [29] og [38], med noen flate heller, dette kan peke mot at det var en inngang til rom 4 i det sørøstre hjørnet av rom 1. Kontekstene [17], [22], [26], [30], [33], [34], [35], [36], [37], [42] og [51] lå i området ved pipefundamentet og mot vest i rom 4, og var restene etter en kollapset pipe. Pipekollapsen strakte seg også over veggen i sørøst til gangen, og det ble også funnet små askerester fra pipekollapsen i rom 1 og i møddingen. Veggene i rom 1 og 4 besto av kontekstene [105], [106], [107] og [108]. Langveggen i sørvest, kontekst [107], skilte seg fra de andre som en mer solid konstruksjon (figur 4.3.16). Veggen hadde dobbel

Figur 4.3.13. Never i veggforløp [102], sett mot vest (foto: Linnea Syversætre Johannessen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

198x/463y

203x/463y

Figur 4.3.14. Inngangsparti [103] sett mot vest-nordvest (foto: Linnea Syversætre Johannessen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

208x/463y

Stratigrafisk relasjon Kontekster kollaps 16, 17, 19, 22, 23,26, 30, 33, 34, 35, 36, 37, 42, 51, 55 Kontekster bruksfase 2 29, 38, 39, 64, 65, 66, 67, 69, 77 Kontekster konstruksjonsfase 2 105, 106, 107, 108, 132

N

1 meter

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S5 Plan Kontekster i rom 1 og 4 CRV/JTH 2011 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

198x/458y

203x/458y

208x/458y

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.3.15. Plantegning med kontekstutbredelse i rom 1 og 4 (tegning: Johan-Terje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

149

Kontekst Tolkning 16 Mulig gammel torvkollaps. 17 Pipekollaps 19 Mulig gammel torvkollaps. 22 Pipekollaps 23 Mulig aske fra pipekollaps. 26 Pipekollaps 29 Gulv i rom 1. 30 Pipekollaps 33 Samme som [30]. 34 Pipekollaps 35 Pipekollaps 36 Pipekollaps 37 Pipekollaps 38 Gulv i rom 1. 39 Steril grunn. 42 Samme som [37]. 47 Torv 50 Kollaps 51 Pipekollaps 53 S56 55 Veggkollaps 57 Kollaps 64 Mulig gulv. 65 Gulv og pipekollaps 66 Mulig gulv. 67 Mulig gulv. 68 S56 69 Kombinasjon av mulig veggkollaps og gulvlag. 77 Planert undergrunn 105 Vegg yngste bruksfase 106 Vegg yngste bruksfase 107 Dobbel steinrekke i sørvestlig vegg. 108 Vegg mulig overgangsfase 132 Fundament til vegg [107] mellom steinene.

Beskrivelse Brun siltblandet sand med røtter. Noe kull. Løs, spraglet, grov flyvesand blandet med kull og aske. Konteksten varierte i tykkelse fra veldig tynt til noen få cm. Mørk brun siltblandet leire, noen kullfragmenter. Ligger mellom steiner. Konteksten ser ut til å fortsette inn i veggvoll. Lys gråbrun, spraglet grov sand iblandet aske og silt. Stedvis noe kull og små steiner. Tykkelse varierer fra tynt lag til 5-8 cm. Delvis uklar avgrensning Lys gulbrun, hardpakket fin sand. En del røtter og noe kull. Løs masse av forvitret stein og grus. 1-5 cm tykk. Klare grenser mot [22] og [35]. Kompakt, lys til medium brun sand iblandet torv. Enkelte spetter med lys brungrå aske fra pipekollapsen. Dekker hele rommet. Løs, grå, grov sand iblandet litt kull. 1-5 cm tykk. Forbundet med veggkollaps i rom 2. Veggkollaps sammensatt av sand og flere store steiner. Kompakt lag av lys grå aske. Kompakt, mørk brunt sandlag. Kompakt, medium brun, spraglet, fet leire/sandholdig jord. Lys brun til oransje leiret sandjord/aske med mye forvitret stein. Løs mørk gråbrun siltblandet sand med flekker av fet masse og aske. Opp mot 7 cm tykk. Noe kull. Rullestein/strandstein i forskjellig størrelse med gråsvart grov sand. Jevn, lys grå siltholdig sand og grus med kull og en del stein fra pipe. 3-12 cm tykk. Uklar avgrensning i vestlig ende. Mørkt, brunt torvlag. Mørkt, svart lag av siltblandet leire og kull. Spettet middels brun siltholdig sand. Mye trekull og gråaktig, grønn leire. Løs, mørk brun og grå sand med trekull tilhørende eldre bruk, 10-20 cm tykt. Løs, medium brun siltholdig sand med grus. Ca. 5-10 cm. Kompakt torvmasse, mørk brun siltblandet leire. Fast, spraglet grå sandjord blandet med aske, sand og grus. Løse steiner fra pipekollaps. 1-5 cm tykt. Ikke klart definerte grenser. Løs, blekt gul til oransje aske med trekull og noe sand. 5-10 cm tykt. Løs, medium grå aske og sand med trekull, 5 cm tykk. Løs, lys grå aske og sand med trekull. 5-10 cm tykk. Store steiner fra pipe. Skjørbrent stein, trekull og forvitret stein, 50-70 cm tykt. Fast, svart siltholdig sand med rester av tregulv og linser av aske og sand. 5-10 cm tykk. Fast, spraglet mørk grå, fet sandjord. Noe stein og grus, og trekull. 1-5 cm tykk. Lange heller og 17-73 cm store steiner. Enkelte store kampesteiner ca. 40 cm store, og mørk brun jord. Store kampesteiner ca. 30x65 cm. Kompakt, heterogen omrotet jord med torv. Enkelte steder ganske feit, særlig ved inngangspartiet og i nordvest. Avlange flate heller 17-86 cm. Kompakt gråbrun jord med trebiter og torv. Steiner, noen avlange og variert i størrelse, 20-50 cm. Mørk brun og kompakt jord

Tabell 4.3.3. Beskrivelse av kontekster tilknyttet rom 1 og 4.

steinrekke som var ca. 4,80 m lang og 0,64 m bred. Den var ikke oppbygd av never og torv, men hadde relativt kompakt fyllmasse av møddingmateriale. Under veggen var et fundament [132]. Pipe og hellelagt gang Midt i S5 var et kvadratisk oppmurt fundament [109] til pipe, ca. 1 x 1 m i utbredelse, med et hellelagt 150

gulv [86] rundt og delvis under fundamentet (figur 4.3.17 og 4.3.18). Gangen med pipefundamentet lå mellom rom 4 og rom 2 og 3, og hadde et gulvareal på 2 x 2 m. Pipefundamentet var anlagt på en forhøyning bestående av kontekstene [86], [110] og [154]. Mørk jord [110], [134], [138] og [150] lå under hellene, planert ut som underlag. Videre ned under fundamentet var en mengde kontekster som var del av gulvet i rom 2 og 3.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

v

Figur 4.3.16. Veggforløp [107] sett mot nord-nordvest (foto: Linnea Syversætre Johannessen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

203x/463y

Stratigrafisk relasjon 208x/463y

Kontekster kollaps 74, 73, 76 Kontekster konstruksjonsfase 2 86, 109, 110, 154

Kontekster bruksfase 1 134, 138, 139, 150

N

1 meter

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S5 Plan Kontekster i pipe og gang CRV/JTH 2011 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

208x/458y

Figur 4.3.17. Plantegning med kontekstutbredelse i pipe og hellelagt gang (tegning: Johan-Terje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.3.18. Pipefundament [109] og hellelagt gangparti [86] sett mot nord-nordøst (foto: Linnea Syversætre Johannessen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

151

Kontekst Tolkning 73 Kollaps 74 Torvkollaps 76 Torvkollaps 86 Hellelagt gangparti. 109 Pipefundament. 110 Planering under [86]. 134 Mulig fyllmasse til [86]. 138 Mulig fyllmasse til [86]. 150 Mulig oppfyllings lag 154 Grunnfundament til [109]

Beskrivelse Løst lag med never, ca. 3 mm tykt. Mørk brun, torvholdig sandjord. 0,5-20 cm tykk. Løs, mørk brun til svart siltholdig sandjord blandet med småstein. Noen få cm til 10-15 cm tykk. Store heller mellom 17x14 cm og 170x47 cm. Store kampesteiner, gjennomsnittlig 38x67 cm. Mørk brun jord. Veldig organisk rik jord. Mørk jord og torv, leiraktig sand. Løs, sort, litt feit jord. Steiner 11-54 cm. Steiner 5-20 cm, noen heller, litt torv, noe skjørbrent stein. Ikke gravd. Steiner ca. 10-50 cm. Grålig jord med aske, i bunnen mørkere jord med litt trekull og tre.

Tabell 4.3.4. Beskrivelse av kontekstene i pipe og hellelagt gangparti.

Mødding og hellelagt inngangsparti Møddingen var ca. 13 x 5 m stor og opptil 70 cm tykk, og lå rett foran husets langside i sørvest (figur 4.3.9). Møddingen bestod av flere kontekster, og er antagelig brukt over flere perioder. De øverste lagene var [18]=[20]=[21], flere deler av sammen lag, og [43] som var et svært kompakt møddinglag med mengder av bein, og flere aske- og kullforekomster.

Kontekst Tolkning 2 Mødding 3 Mødding 14 Torv 18 Mødding 20 Mødding 21 Mødding 28 Pipekollaps 43 Mødding 49 Mødding 63 Bunn av mødding 100 Hellelagt inngangsparti 113 Planering under [100] 114 Planering under [100] 101=129 Fundament i inngangsparti

Kontekstene [2] og [3] dekket hele arealet av møddingen, kontekst [3] lå i nordvest. De to nederste møddingkontekstene var [49] og [63]. Noe tre og bark lå på og mellom strandsteinene i den sterile undergrunnen. Alle kontekstene i møddingen besto av store masser møddingmateriale og funn, med den mest intense bruksperioden under avsetting av [2] og [3].

Beskrivelse Homogen, fin, mørk brun sandjord med skjørbrente steiner. 5-10 cm tykk. Homogen, fin, mørk brun sandjord. 5-10 cm tykk. Kompakt, medium brun siltholdig jord. Homogen. 1-5 cm tykk. Noe kull og løse steiner. Avsatt på gammel torv. Delvis kompakt, gråsvart siltholdig sand. Små biter av trekull, relativt homogen. Uklar avgrensning i vest. 5-10 cm tykk. Delvis kompakt, gråsvart siltholdig sand. Litt fet. Små steiner og trekullbiter. Relativt homogen. Tykkelse 2-5 cm. Delvis kompakt gråsvart siltholdig sand. Litt fet. Små steiner og trekullbiter. Relativt homogen. Tykkelse 2-5 cm. Kompakt, mørk brun sandjord med små biter av trekull og løse stein fra pipekollaps. Avsatt på gammel torv. Brun leire- og siltholdig jord med masse bein og trekull. Brun til lys grå leire jord. Svært mørk brun leire- og siltholdig jord. Tykk avsetning på 20 cm fylt med dyrebein, kull og mange trebiter. Mer enn 25 store heller. Størrelsen på hellene var 19x19 cm til 117x50 cm. Stein og mindre heller med mørk sandaktig silt. Stein og mindre heller, med sandaktig silt. Merkbart løsere og mer grovkornet enn i [113]. Relativt homogen. Steiner og heller i varierende størrelse. Heterogen, løs, mørk brun feit jord. I det vestlige veggforløpet mot [107] var det ikke like mye fiskebein som i det sørlige veggforløpet.

Tabell 4.3.5. Beskrivelse av kontekster i mødding og inngangsparti.

På utsiden av den doble langveggen var et hellelagt inngangsparti, kontekst [100], med [113] og [114] under (figur 4.3.19 og 4.3.20). Kontekstene dekket et område på ca. 7 x 2 m, et areal på 11 m2. Hellelegginga lå over deler av møddingen. 152

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

198x/459y

203x/459y

208x/459y

Stratigrafisk relasjon Kontekster bruksfase 2 2, 3, 14, 20, 21, 28, 43, 49, 63

Kontekster konstruksjonsfase 2 100, 101, 113, 114

N

1 meter

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S5 Plan Kontekster i inngang og mødding

198x/455y

203x/455y

208x/455y

CRV/JTH 2011 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.3.19. Plantegning med kontekstutbredelse i inngangsparti og deler av møddingen (tegning: Johan-Terje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.3.20. Kontekst [100] sett mot nord (foto: Linnea Syversætre Johannessen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Til dels under [113], i den sørlige delen, lå et mulig fundament [101]=[129] for inngangspartiet. Konteksten dannet en kvadratisk form ut fra den doble langveggen [107], i et 2,5 x 2,5 m stort område. Deler av denne konteksten lå under [63] som var et av de nederste møddinglagene.

Funnmaterialet Funnene fra S5 er katalogisert under Ts12114, med 96718 enkeltfunn eller fragmenter. Funnmaterialet består av en rekke gjenstander og materialer som keramikk, krittpiper, metall, glass, tekstil, lær, bein, ildflint, never og leirklining (tabell 4.3.6). Bein

dominerer materialet, og målt i antall fragmenter er det videre keramikk og metall som utgjør størst mengde. I det følgende vil materialet presenteres etter type, fordelt på de forskjellige strukturdelene. Krittpipematerialet er gjennomgått av Ingvild Sjøbakk, keramikken er sortert og beskrevet av Yassin N. Karoliussen, glass og bein er sortert og analysert av Colin Amundsen, og metall og tekstiler med mer er gjennomgått og konservert av Pia Edqvist. Linnea Syversætre Johannessen har sortert alt funnmateriale fra 2010.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

153

Område Område Rom 1 vest nord

Mødding og inngang

Rom 4

Pipe m/gang

Rom 2

Rom 3

Område nordøst

Område sør Nåtid

1 50

23

47

16

17 22

19

57

51 26 55

33

30

35 34

36

37

42

13 71 52

59

78

58

61

116

75

27

72

74

76

73

117 29

65

66

67

38

28

14

43

18

20

21

2

3

12

Kollaps 54

41

56

48

82

144

40 62

25

64 Bruksfase 2

69 49 77

63

106 105

108 109 154 Konstruksjonsfase 2

86

100 114 113 101

129

110

107 132

84

60

136 85

135

140 137 146 121 134

Bruksfase 1

143

133 139

147 142

138 141

145 148

150

152

153

103 112

104

118

128

102 Konstruksjonsfase 1

151 44 45 46 53

31

68

32

70 Eldre aktivitet

149 115

125

124

130

89

39

Steril

Figur 4.3.21. Kontekstmatrise for hele S5 (illustrasjon: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

154

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Overflate

Bein

524

Pipe og gang

Rom 1 og 4 Rom 2 og 3

Totalt

25

29

104

67

265

490 0,51

Keramikk

714

236

295

326

2307

3878 4,01

Krittpipe

21

14

73

45

329

482 0,50

Lær

39

2

10

92

50

193 0,20

Metall

25

54

126

133

501

839 0,87

Annet organisk Stein

9

22

350

89773 92,81

42

419

0,43

63

38

400

517 0,53

Tekstil

136

5

141 0,15

Totalt

1357

%

7

5

87743

%

86

Glass

1343

Mødding

77

441

1,40 0,46

762 0,79

2530 91642 96732 100 2,62 94,74 100

Tabell 4.3.6. Gjenstandstyper i antall fragmenter, fordelt på strukturelementer.

Krittpiper En nokså liten andel av funnene er krittpiper, med 0,5 % av alle fragmenter. Totalt ble det funnet 482 krittpipefragmenter, hvorav 79,67 % ikke er typebestemt (tabell 4.3.7). De fleste krittpipene er trolig produsert i Nederland (Duco, 1987:27). Hodefragmentene med stempel av to kløverblad kommer fra en fabrikk i den nederlandske byen Gouda, og ble produsert i perioden 1731-1782 (Meulen, 2003:43). Hodefragmentene med linjemotiv og bladmotiv ved stilk kommer fra en norsk fabrikk i Larkollen, drevet av Christopher Bocklum (CB) fra 1769-1781 (Ludvigsen, 1996). De andre pipene med stempel kan dateres innenfor perioden fra 1724 til 1930. Krittpipematerialet er fragmentert, og det er funnet mest stilker. Fragmenter av hode og stilk uten dekor dominerer.

Overflate

Pipe og gang

Det meste av krittpiper ble funnet i møddingen, men det var også en del krittpiper spredt i rom 1 og 4, i gnagen, samt i den sørlige enden av rom 3 (figur 4.3.23).

Figur 4.3.22. To krittpipehoder (foto: Cora Oschmann©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Rom 1 og 4 Rom 2 og 3

CB09 eller CB10 Ducos basistype 3

1

Mødding

Totalt

%

10

10

2,08

1

2

0,42

Ducos basistype 4

7

7

1,45

Ducos pipe nr 430

3

5

34

42

8,71

41 med krone

2

2

0,42

Lam under tre

1

1

0,21

To kløverblad

2

14

16

3,32

Øvrige nederlandsk

1

4

13

18

3,73

Hode med dekor

1

1

7

2

35

46

9,54

Hode uten dekor

5

2

8

2

42

59

12,24

Stilk med dekor

1

3

36

40

8,30

Stilk uten dekor

15

9

49,59

Totalt

21

%

14

4,36 2,91

39

35

141

239

73

45

329

482 100

15,15

9,34 68,26 100

Tabell 4.3.7. Krittpipetyper i antall fragmenter fordelt på strukturelement. SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

155

Feltavgrensning

Krittpipe

( !

Sjakt 2005 0

±

195x/465y

Meter UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

E

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

200x/465y

E

205x/465y

E

210x/465y

CRV12 5

E

5

( !

( ! ( !

( ! ( !

( !

( !

( !! ( ( !

( ! ! ( ( ( ! !

E

195x/460y

( ! ! (

( !

( ! ( !

( !

( ! ( ! ! (

( !

( !

( ! ( !

! ( ( !

E

( !

! ( ( !

( !

! ( ( !

(! ! (! ( ! ( ( !

E

210x/460y

( ! ! ( ( !

( ! ( !

( ! ( ! ( !

( !

! ( ( !

( !

( ! ( ! ( !

( !

( !

( !

( !

( ! ! (

( !

( !

( !

( !

( !

( !

( ! ( ! ! (

4 ( !

( !

! ( ( !

(! ! ( ( ! ( ! ( !

( !

( !

( !

200x/455y !(

( !

( ! ! (

( ! ( !

( !

( !

( !

( ( ! !

( ! ( !

( !

( ! ! (

( ( ! ( ! !

! ( ( !

( !

( !

( ! ! (

205x/455y

( ! ( ! ( ! ( ! !! ( ! ( ( ( ( !! (! ! (

( ! ( !

( ! ! (

! ( ( ! ( ! ! (

( !

( ! ! (

( (! ! ! ( ( ! ! (

! ( ( !

( ! ( ( ! (! ! ( ( ! ( ! (! (! ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( (! ( ! ( ! ! ( ! ((! ! ( (! (! ! ( ( ! (! ( ( (! ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! !! ( ( ! ( ! ( ! !! ( ( ! ( (( ( ! ( ! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! (! ! ( ( ! ( ( ! ( (! ! ( ! (! ( ! ( ! ! (( ! ( ! ( ! (! ( ( ! ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! ( ! (( ! ! ( ! (! ( ! ! ( ( ! ( ( ! (( ! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ( (! (! ( ! (! ! ( ! (! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ! ( ( ! ! ( ( ( ! ( ! ( (! ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ( ( ! (! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ( ! ! (( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( E ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ! ( ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ( ! (! ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ! ( (! ! (! (! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( !

( !

( !

( !

E

( !

( !

( !

( !

( !

195x/455y

! ( ( !

( !

( !

( !

( !

E

! ( ! ( ( (! ! ! ( ( ! ! ( ( ( ! !

205x/460y

! ( (! ! ( (! ! ( (! ( ! ! (! ( ( !

( !! (

( !

( !

( ! ( !

E

( !

! ( ( ! ( !

( !

!! ( (

( ! ( !

( !

( !

(! ! ( ( !

( ! ( !

! ( ( !

( !

( ! ! (

( !

( !

200x/460y ( !

( !

( !

( !

( ( ! ! ( (! !

( !

( !

( !

( ! ! (

! ( ( ! ! (

( ! ( !

( ! ( !

E

210x/455y

Figur 4.3.23. Spredningskart for krittpiper fordelt på de forskjellige kontekstene (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Keramikk Keramikk utgjør den nest største kategorien i funnmaterialet, med 4,01 % målt i fragmenter. Det ble totalt funnet 3878 skår med ei samlet vekt på 15070,5 g. De største gruppene er trønderkeramikk, rødt leirgods og creamware (tabell 4.3.8). Det er også en del keramikk av typen engelsk/nederlandsk svartglasert rødgods. Det ble funnet 125 skår, 76,5 g, av blyglasert rødt og lyst leirgods, en stor andel av disse inne i huset i den antatt yngste delen. Disse skårene er ganske små og de fleste vanskelige å datere eller knytte til opprinnelsessted. Noen av skårene har rester etter sot på utsiden eller andre trekk som tyder på at de er skår fra kokepotter. Det blyglaserte leirgodset dateres til tidsrommet fra slutten av middelalderen til slutten av 1800-tallet. Den største gruppen er trønderkeramikk og creamware, med tilsammen 2374 skår med ei vekt på 9377,7 g. Trønderkeramikken er som navnet tilsier fra Trondheim. Produksjonen startet på begynnelsen av 1700-tallet (Reed, 1990:43). Dette er hovedsakelig rødt leirgods med fargerik dekor, ofte serveringskar og kjøkkenkar. Noe av 156

trøndkeramikken fra S5 er bunn- og randskår, i tillegg er det et par skår av hank, et fragment av fot og et mulig skår av lysestakehode. Det meste av denne keramikken ble funnet i møddingen, og det ble funnet skår fra et helt fat liggende samlet (figur 4.3.24). Creamware ble produsert i England fra begynnelsen av 1700-tallet til omkring midten av 1800-tallet. Dette er en type lyst leirgods som er laget av flintholdig leire, og navnet henviser til den kremgule fargen som er et resultat av blyglasur over det lyse godset (Reed, 1990:34). I materialet fra struktur S5 ble det også funnet 7 skår, 25 g av pearlware. Dette er en yngre variant av creamware, hvor blyglasuren er tilsatt koboltoksid slik at karet ble hvitere men med et blåaktig skjær. Denne typen keramikk ble produsert i England fra 1776. I keramikkmaterialet finnes det også engelsk eller nederlandsk keramikk med kraftig rødfarget gods og svart eller mørkebrun glasur. Mengden er 165 skår, 1532,6 g, det meste funnet i møddingen. Skårene ser ut til å stamme fra større kar, sannsynligvis brukt til oppbevaring eller servering av mat. I England ble denne typen keramikk produsert allerede på 1500-tallet, men var mest populær på 1600 og 1700-tallet (Reed, 1990:32).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Overflate

Blyglasert leirgods Creamware

114,6

Pipe og gang Rom 1 og 4 26,0 114,7

Rom 2 og 3

23,6

1,3

139,2

107,8

Mødding

Totalt

25,6

76,5

% 0,51

1631,0 2107,3 13,98

Engelsk svartglasert 39,7 rødgods

27,3

716,1

Engelsk/nederlandsk svartglasert rødgods

97,3

18,1

595,5 749,5 4,97

Fajanse

50,8

3,4

175,0 229,2 1,52

Lyst leirgods

4,9

21,0

17,6

5,20

7,0

195,3

221,1

1,47

Nederlandsk rødgods

67,2

67,2

0,45

Pearlware

21,8

25,0 0,17

Porselen

13,9

783,1

3,2

13,6

34,7

Rødt leirgods

81,1

66,8

32,9

Steingods

58,0

13,6

Trønderkeramikk

1042,5

Ikke typebestemt

1277,9

Total

2740,7

%

488,7

775,6

18,19 5,15

38,1

6,9 406,5

27,5

21,2

8,2

778,6

997,5

6,62

362,6

555,0 996,1 6,61

992,9

4339,8 7270,4 48,24

37,2

712,5

96,5 166,0 1,10

1613,5

30,8

1381,6

9,17

9228,2 15070,5 100

4,73 10,71 61,23 100

Tabell 4.3.8. Keramikk målt i gram og fordelt på keramikktyper og strukturelementer.

Av porselen ble det funnet 97 skår, 166 g, mest i møddingen. Skårene er ganske like av utseende og kan grovt deles inn i to grupper. Den ene gruppen er fra et eller flere tykkveggede kar med blått landskaps- og/eller blomstermønster på utsiden. Den andre gruppen består av tynnveggede skår, trolig deler av en eller flere skåler. Skårene har utvendig brun glasur, mens innsiden er dekorert med enten blå bord eller blå og/eller røde blomster. Porselen ble produsert i Europa fra begynnelsen av 1700-tallet (http://snl.no/ porselen). Noe av porselenet er bunn- og randskår, samt et skår med stempel på bunnen. Dette skåret ligner moderne porselen, yngre enn 1950.

Figur 4.3.24. Fat i trønderkeramikk med rester av dekor (foto: Julia Holme Dammann©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

I materialet er en liten gruppe steingods, 61 skår, 996,1 g. Denne typen keramikk ble brent med en høyere temperatur enn vanlig leirgods, slik at leira smeltet og gjorde det ferdige godset hardt og tett. Steingodsskårene er delt inn i tre grupper. Den ene gruppen er hvitt saltglasert steingods, laget i England fra slutten av 1600-tallet (Reed, 1990:33). Den andre gruppen er skår fra to kanner av grått steingods med brun glasur på utsiden. Innsiden er oksidert slik at den er rosa. Bunnen på karene har vært helt rett, og ingen av skårene har rester av dekorelementer. Den siste gruppen er trolig fra en ”bartmannkanne” fra Frechen, og kan ha blitt laget en gang i løpet av 1600-tallet. Godset er grått med brun saltglasur både på innsiden og utsiden. Den flekkede saltglasuren og et skår som viser formen på kannens hals er avslørende elementer. Den tidlige dateringa kan bety at den har vært i bruk over lenger tid enn resten av keramikken, noe som kan henge sammen med steingodsets robuste karakter. En annen gruppe keramikk som er noe eldre er fajanse, som ble funnet i form av 103 skår, 229,2 g, i hovedsak i møddingen. De fleste disse skårene har rester etter blått mønster på hvit tinnglasur, muligens inspirert av dekoren fra kinesiske porselenskar. I Nederland ble kar av fajanse dekorert på denne måten i perioden fra 1650 til 1750 (http:// snl.no/fajanse).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

157

I materialet er det også en del skår som ikke er typebestemt. Noen skår har vært hvite, men ser ut som de har vært utsatt for høy temperatur. Det er også noen skår av en annen type, med dekor på utsiden og hvit glasur på innsiden. Tre av disse skårene kan ligne på typen mocha ”finger-painted” polychrome slip decoration (se http://nautarch. tamu.edu/class/313 / ceramics/period-6.htm). Denne keramikktypen er nyere enn de andre keramikktypene funnet i huset, og forekommer i perioden 1820-1900.

Glass Glass utgjør en relativt liten andel av total funnmengde, kun 0,51 %. Totalt ble det funnet 490 skår av glass, med ei samlet vekt på 968,7 g (tabell 4.3.9). Glassmaterialet er av varierende form, tykkelse og farge, de fleste skårene var grønne, brune eller transparente, enkelte var blå. De fleste skårene er flate, de øvrige kan knyttes til forskjellige gjenstandstyper. De flate skårene, som for det meste er grønne (Potash-Lime glass) eller transparente kan stamme fra vinduer. Skårene med form stammer fra flaske (hals, bunn og rand), drikkeglass (rand og stett), og er brun eller mørk grønn (Lime Glass), grønn, og transparent (Potash-blyglass). Materialet kan knyttes til typer som var vanlige fra 16. til 19. århundre. Farget glass ble mest brukt i flasker for vin, øl og brennevin, og transparent glass ble etter 1650 brukt til drikkeglass og medisinflasker (Jones & Sullivan, 1985).

Form kan si oss noe om mulig bruksområde. Av creamware har vi en del rand- og bunnskår, disse kan stamme fra tallerkener eller fat, men også kopper. Et skår er fra et lokk som kan ha tilhørt en skål eller lignende. Et stort flertall av keramikkskårene ble funnet i møddingen (figur 4.3.25). Det var også en del keramikk spredt inne i huset, med konsentrasjoner i gangen, spesielt inntil pipa i øst.

Keramikk

( !

Feltavgrensning

Sjakt 2005 0

±

195x/465y

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

E

200x/465y

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

E

205x/465y ( !

( !! ( ( !

( !

CRV12 ! ( ( ! ! (

!! ( (

( !

210x/465y

( !

! ( (! ! (( ! ( (! ! ! (

( !

( !

( !

E ( !

! (( ! (! ! (

5

E

5

Meter

( ! ( !

( ! ( !

195x/460y

( !

4

E

195x/455y

( ! ! ( ( !

( !

( !

( !

( ! ( ! ( ! ( ( ! ( (! ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! ! ( ! ( ! ! ( ! ( ( ! ( (! (! ! ( ! ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! (! (! ! ( ! ! (! (! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! ! ( (! ! (( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! ( ! (! ! ( (! ! ( ! (! (! (! (! (! ( ! ( ! (! ( ( ! (! ! (! ( (! ! ( ! (! (! ! (! ( ! ( ! ( ! (( ( ! ( (( ! (! ! (! ! ( ! ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ! ( ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ( ! ( (! ! ( ! ( ! (! ( ! (! ! ( ! (( ( ! ! ( ! ( ! (( ( ! ( ! (! ! (! (! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( (! ! ( ! ! ( ! (! ( ( ! (! ! ( ! ( ( ! (( (! ! (! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! ! ( ! (! (! ! (! ( ( (! ! ( ( ( (! ! ( ! ( ! ( (! ! (! ( ! (! (! ! ( ((! ! (! ( (! ! (! ( (! ! ( ( ! ( ! (! ! (! ! ( (! ! (! ( ( ! ( (! ! (( ( ! (! ( (! (! ( ! ! ( ! (! ( ! ! (! (! ! (! ! ( ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ! ( ! ! ( ! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ( ! ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! (! (! ! ( ! ! ( (! ( ! ( ! ( ! ( ! !! ( (! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ( (! ! ( ! ( ! ( ! ! ( ( ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ! ( ! ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( (! ! (! (( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! (! ! ( (! ! ( ( ! E E ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( (! (! ( ! ( ! ( ( E ( ! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ! ( ! (! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ! ! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ! (! ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ! (( ! ((! ( ! ( (! ! (! (! ! (! ! ( (! ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! ! ( ! (! ! ( ( ! ! (( ! ( ! (! (( ! (! ( ! (! (! (! ( ( ! (! ! ( ( (! (! ! ( ! ( ! ( ! (! (! (! ! ( ! ( ! (! ! ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ! (! (! ( ! ( ! ! (! (( ! ((! ! ( ! ( ! ( ! ( (( ( ! ! (! (! ! ( ( ! (! (! ( ! ! ( ! (! ( ( ! (! ( (! ( ! (! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! (! (! ! ( ! ( ( ( ( ! ( ! ! (! ! ( ( ! ( ( ! ( (! ! (! ! (! ! ( ! ! ( ( ! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ( ! ( (! ! ( ! ( ( ! ! (! ( ! ( ! ( ! (! ! ( (! ( ! ( ! ! (! ( ( (( ! ! (! ! ( ! ( ! (( ! (! ! ( ! ( ! ( (! ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ! ( ( ! ( ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ( ! (! ( (! (! ! ( (! ! (( ( ! ( ! ( ! ! ( ! (! ( ! ! (! ( ( ( ! ( ! ! (! ! (! ! ( ! ! (! ( (! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ! (! ! (! ( (! (! ( ( ! ( ! ! (( ! ( (! (! ! ( ( ! (! ! (! ( ! (! ( ( (! ( ! (! (! (! (! ! ( ! (! ! (! ! ( ! ! ( ! ( ( ! (! ! ( (! ! ((! ! ( ! ( ( ( (! ( (! ! ( ! (! ! (! (! ( (! ( ! (! ( (! (! ( ! ( ! ( ! ! ( (! ! (( (! (( ! ! (! ( ! (! ! ( ! ! ( (! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( (( ! ( (! ! ( ( ! ! ((! ! (! ( ! ! ( ! (! ! (! ! ( ! (! ! ( ( ! (! ( ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ! (! (! ! (! ( ! ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ( ! (! ( ! ! ( ! (! ( ( ! (! (! ! ( ! (! ( ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ( ! ( ! ! ( ! ( (! ! ( ! ! (! ( ( ! ( ! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ! (! ! ( ! ( ( ( (! ! ( ! ! (! (! ( ! ! ( ! ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ( ( ! ( (! ! ( (! ! (! ( ! (! ! (! ( ( ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ( ( ( ! ( ! ! ( ! (! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! (! ( (! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ! ( ! (( ! ( ! ( ! ! (! (! ( ! ( ! (! ! (! ( (! ! ( ( ( ! (! ! (! ( ! ( (! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! (! ( ! (( ! ( ! ( ! ! (! (! (! (! ( ! ! ( ! (( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! (! (! (! (! ! (! ( ! ( ! ( ! ((! (! ! (! (! ( ! (! ! ((! (! ( ((! ! (! (! ! ( (! ! ( (( ! (! (! ( ! ! (( ( ! (! ! (! ! ( (! (! ( ! ! (! ( ! ( ! ! (! ( ! ! (! ! (! (! (! ( ( ( ! ( ( ! ( ! ! ((! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (( ! ! (! ((! ! ( ! ( ( ! ! (! ! (! ! ( ! ( ( ( ! ( ! (! ! ( ! ((! ( ! ! ( (! ((! ! ( ! ( (! ! ( ( ! (! ( ! ! (! ( ! (! ( ! (! (! ( ( ! (! (! ( ! (! (! ! ( ( ! ( (! ( ! (! ( ( ! (! ! (! (! (! (! ! ( ! (! ! ( ( ! ! ( ! ((! ( ! (( ( ! ( ! ! ( ! ( ( ! (! (! (! (! (! (! (! ( ! (! (! ((! ( (! ( ! (! ! ( (! (! (! (! (! ! (! ! (! (! ! ( ! ( ((! ( ! ( ! ! ( ! ( (! ! (! (! ! (! ( ! ( ! ( ! (! (! ! (! (! ( ! ( ! (! ! (! ! (! (! ( ! ( ( ! (! ( ( ( ! ! (! ! (! ( ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! (! (! ! (! ! ( (( ! (! ! (! ! ( ( ( ( ! (! ! (! ! ( ! (! (! ( ! ! ( ! (( (! (! (! ! ( (! ( ( ! ( (! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ( (! (! ! (! ! (! ( ! (! ! (! ! (! ! ( ( ( ( ! ( ! (! (! (! ! ( (! (! (! ( ! ( (! (! (! ! (! ( ! ((! ! ( ! ( ! ! ( ! ( ( ! ( ( ! (! ! (! (! ! ( ! ( ! ( ! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! (! ( ! (! ( (! ! (! ! ( (! (! ((! ( (! ! (! ! (! ( ! (! (! ! (! (! (! ( (! ! (! ! ( ( ( ! ! (! ! ( (! ! (! ! (! ! (! (! (! (! (! (! ! ((! ! (! ! (! ( ! ( ! ! ( ( ! ! (! ( ! (! ( ( ! (! ( ! ( ( ! (! ( (( ! ! (! (! ( ! (! (! ( ! (! (! (! (! ( (! ! (! ! ( (! ! (! ! (! ( ! ! ( ( ((! ! (! ! (! ( ! ( (! (! ! (! (! ! ( ( ! ( ( ( ! (! ! ( ( ( ! ! (! ! ( ! (! (! ! ( ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ! ( ! ( (! (! (! ! (! ! (! ! ( ! (! (! ( ((! ( ! ( ! ( (( ! (! (! ( ! ((! ! (! (! (! (! (! ! (! ((! ! (! ! ( (! ! ( (! (! (! ! (! (! (! (! ! (! ( ! ( (! ! (! ( ( ! (! (! (! ( (! ( ! ! ( (! (! (! ! ((! ! (( ! ! (! ! ( (! ! ( ! ( ! (! (! ! (! ( ! ! (! (! ! ( ! ( ( (! (! ( ! (! (( ( ! ! (! ! ( ! (! (! (! ( (! (! (! (! ! ( ( ! (! ! ( (! ( (! (! (! ( ( ( ! (! (! ! (! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! ! (! ! (( ( ! ! ( ! (! ( ! (! ( ( ! ( ( ! ! (! ! (! (! ! ( ( ( ! (! ((! ! (! ( ( ! ! (! ! ( ! ( ( ! (( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( (! ! ( (! ! (! ! ( ! ((! ! ( ! ( (! ( ! ( ! (! ( ( ! ( ( ( (! ! ( (! (! ! (! ! ( ! (! (! (! ( ( ! ! (! ! (! ! ((! ! ( (( (! ( ( ! ( ! ( ( ! (! ( ! (( ! ( ! (! ! (! ! ( ! (! ! (! ! ( ! (! (! ( ! ( ! (! ! (! ((! ( ((! (! (! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ( (! (! ! ( ! ! (! (! ! ( (( ( ( ! ( ! ! (! ! (! ( ! ! (! ( (! ! ( ! ! (! ( ! ! (! (! (! ( ! (! ( (! ! (( ! (! ! ( (! ( ! (! ( ( (! (! ! (( ! (! ! ( ( (! ! ((! ! (( ! ! (! ! (! ! ( ( ! ! (! (( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ! (! (! (! ( (! ! (! ! (! (! ! (! ! ( ! (! ! (! ( ! ( ! (! (! ( ( ( ! (! ( (! (! ( ( ! (! (! ( ( (! ! (! ! ( (! ! ( (! ! ( ! ! (! ! ( ( ! ( ! ((! ! ( ! (! (! (! ! (! ( (! (! ( ! (! (! (( ! ! ( ( (! (! ( ! ( (( ! (! ( ( ! (! ! (! (! ! (! ! (! (! (! (! ! ( (! (! ! (! ! ( ! (! ( ! ( ! (! (! (! ! (! (! ( ! ( ! (! ! (! ! ( (! ! ( ! ( ! ( (! (! (! ! ((! ( ! (! ( ! (! ! ( ! ( (! ! (! ( (! ( ! (! ! (! ! ( (! (! ( ! ! (! ! (! ! ( ! (! ! (! ! ( ! (( (! ! ( ! ( ( ! ( (! (! ! ( ( (! (! ( ! (! ! ( (! ! (! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ( ! (! ! ( ! ( (! ! ( ! ! (! ! ( (! ! ( ( ! ( ! ! ( ( ! ! (! (! ( ! ( ! (! (! ! ( ( ! (! ! ( (! (! ( ! ! (( ! (! ( ! ! ((! (! ! (! (( ! ( ! (! (! ( ! (! ! ( ! ( (! ( ( ! ! (! ( (! (! ( ( ! ! (! ( ! ( ! ( (( ! ! ( ( (! ! ( ! ((! ! (! (( ! ((! ! (! ! (! ! (! ( (! (! ((! (! (! ( ! (! ( ! (! (! ( (! (! (! (! (! ( (! ! (! ( ! ! ( ! ! ( ! ( ( (! (! (! ( ! ! (! ! ( (( ! ! ( ! ( ! ! ( ! ( ( ! (! ( ( ! (! ( ! ( ( ( ! ! (! (! ! ( ! ( (! ( (! ! (! (! ! ( ! ! (! (! ! (! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ! (! ! (! ( (( ( ! ( ! ( ! ( ! ! (! ( ! ( ! (! (! ( ! (( ! ! ( ! (! ( (! ( ! ! ( (( ! (! ! ( ! (! ! ( ( (! ! ( ! (! ! (! ( ( ! ! (! ! (! (! ( (! (( ! ! (! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! (! ( (( ! ! ( ((! (! ( (! ! (! ! (! ( (( (! ! (( ( ! (! (! ! ( ! (! ! ((! ! (! ! ((! (! ( ( (! (! (! ! (! ((! ! ( ! ( (( ! ! ( ! ( ( (! ! ( ( (! ! (! ! (! ( ! (! ! (! ! ( ( ! ( ! ( (! ((! ( (! ! (! ( ! ! (( ! (! ( ! (! ! (! ( ! (! ! (! (! (! ! (! (! (! (! (! ! (! ! (( (! ! (( ! ((! ! (! ( ( ! (! ( ! (! ! ( ! ! (! (! (( ( (! ( ( ! (! ! (! (( ( ! ! ( (! (! ! (! ! ( (( (! ( ! ! ( (! ( ! ! ( ! ! ( ! ( ( ! ! ( ! (( ( ! (! ( ! ( ! ! (! ( (! ! ( ! (! ! (! (! (! ( ! ! (! ( ! (! ! ( (! (! (! ! (! ( (! (! ! ( (! ! ( ! (! ! (! ! ( ! ! ( ! (! ! ( ( (! ( ! ! ( ! (! ! (! (! ! ( ! ! (! ( (! (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! (! E E (! (! (! ( (! ( ! ( (! ( ( ! (! (! (! ! (! (! ! ( ( ! ( ! ! ( ! ! (! (! ( (! ! ( ! (! ! (! ! ( ( ! ! (! ! (! ! ( ! ! (! (! ! (! ! ( (! ! ( ( ! (! ( ! ( ! ( (E ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! (! ( (! ( ( (! ! ( ! ! ( ! ( ! ( ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! (! ! (! ( ! ! ( (! ! ( ! (! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! (! ( ! ( ! (! (! ( (! ( (! (! ! ( (! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ! ( ! ( (! (! ! (! (! ! (! (! (! (! ( ! ( ! ( (! ( ! ( ! ! ( ! (! (! ( ! ! ( ! ( ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( (! ( ! ! (! ! (! ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ! (! ! (! (! (! ( (! (! ( ! ! ( ( (! ( (! ! ( ( ! (! (! ( ! (! ! (! (! ! ( ( ( (! ! ( ! (! ! (! ( (! (! ! (! (! (! ( ! ( ! ! ((! ! ( (! ((! ( ! ((! (! ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (( ! ! ( ! ! ( ! (! ! (! (! ! (( ! ( ! ( (! ( ! ( ! ( ! ! (! ( ! ! (! ! ( (! ( ! (! ! ( ( (! (! (! (! (! (! ( (! ! (! (! (! (! ! (! ( ! (! (! ! (! ! ( ! (! (! ! ( ( ( ( (! ! (! ! ( ! ! ( ! ! (! (! ( ! (! ( ( (! ( ( ! ( ! ( ! (! ( ! ! (! (! ! (! ! ((! (! ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! (! ! (! (! (! ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ! ( ! (( ! ( ! ! (! ( ! ( ! ! (! ( ! ( ! ! ( ! (( ! (! (! ! (! (! ( (! ( (! (( ! ( ! (! ( (( ! ! (! ! ( ! ( ! (! (! ( ! ! (! ! ( ! (! ! (! ( ( ! ! (! (! ! ( ! ( ! ( ! (( ! ( (! (( (! ! (( ! (! ( ! ! (! (! (! (! ! (! ! ( ! (! ( ! (! ! ( (! ( ! ! ( ! (! ! (! ! (! (! ((! ! ( ( ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ( ! (! (! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ((! ( ! ! (! ! ( (! ! (! ! (! ! ( ((! ! ( (! ( ! (! ( ! (( ! ( ! (! ! (! (! (( ! (! ! ( (! ( ! ( ! ( (! ( ((! ! ( ! ( (! ( ! ! (( ! (! ( ! ( ( ! ( ( ! ! (! ( ! (! ! ( (! ! (( ! ! (! (! (! (! (! ( ! (! ( ! (( ( ! ( ! ((! ! ( ! ( (! (! ! (( ! ! ( (! ! (! ! ( ! ! ( ( ! ( (! ! ( ( !

( !

E

! ( ( ! ( !

( !

( !

( !

( !

! ( ( !

( !

( !

( !

( !

( !! (

( !! ( ( !

( !

( !

200x/460y

205x/460y

210x/460y

200x/455y

205x/455y

210x/455y

Figur 4.3.25. Spredningskart keramikk (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

158

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Overflate

Pipe og gang Rom 1 og 4

Lime glass Potash-lime glass Potash-blyglass Ikke typebestemt

27,5

3,4

8,6

14,7

0,3

68,8

Totalt

36,4

86,9

%

3,76 8,97

Rom 2 og 3

Mødding

Totalt

%

19,8

1,2

84,8

105,8

10,92

102,6

13,5

62,3

209,3

21,61

35,5

50,7

121,2 12,51

11,7 66,1 200,2

182,1

215,1

232,3

412,9 968,7 100

532,4

54,96

20,67 23,98 42,63 100

Tabell 4.3.9. Glass målt i gram, fordelt på de forskjellige strukturelementene.

Bein Det ble funnet mye bein i materialet fra S5, spesielt inneholdt møddingen store mengder bein (figur 4.3.26). Beinmaterialet er målt i antall, og utgjør en mengde på til sammen 89 773 bein. Materialet er inndelt i fisk, fugl og pattedyr, i tillegg er det noen gjenstander av bein (tabell 4.3.10). Et lite antall bein er ikke typebestemt. Hvalbein er ikke tatt med her, da de er antatt å tilhøre eldre aktiviteter. Fiskebein dominerer med 91,33 %, og de fleste ble funnet i møddingen. I tillegg var det et relativt stort antall fiskebein i kontekster knyttet til rom 2 og 3. En mengde arter av marin fisk var representert, med torsk og sei som dominerende arter. I tillegg var det kveite, lange, brosme, uer, steinbit og sild. Det ble også funnet et relativt stort antall bein av pattedyr, også av disse var de fleste i møddingen. Pattedyrbeinene viser arter som kan representere husdyrhold, som sau, geit, storfe og gris. Det var også en del bein av reinsdyr. Arter som rødrev og oter er også representert i materialet.

De fleste beingjenstander ble funnet i møddingen (figur 4.3.27). Rom 1 og 4 var ganske tomt for beinmateriale, men det ble funnet spredte mengder med bein i rom 3.

Flere dyrebein er bearbeidet, og materialet inneholder 15 gjenstander av bein. Det dreier seg om 5 vabein, 2 knapper, 1 kam og 1 nål, i tillegg 6 gjenstander som ikke er typebestemt.

Figur 4.3.26. Møddingmasse med mye bein sorteres av Jens Peder Magnussen i funnmottaket (foto: Anne Tømmervåg©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Rom 2 og 3

Overflate

Pipe og gang Rom 1 og 4

Dyr

129

28

44

Fisk

386

47

33

Fugl

8

Ikke definert Gjenstand av bein

2

1

Totalt

524

77

%

0,58 0,09

2 5 2 86

79 1248 3

Mødding

Totalt

7192 80273 223

%

7472 8,32 81987 91,33 236 0,26

12

44

63

0,07

1

11

15

0,02

1343 87743 89773 100

0,09 1,50 97,73 100

Tabell 4.3.10. Antall bein fordelt på type og strukturdel.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

159

Bein 1=10

( !

Feltavgrensning

Sjakt 2005 0

E

5

±

Meter

195x/465y

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

E

200x/465y

E

205x/465y

E

210x/465y

( !

CRV12 5

( !

( ! ( !

( !

! ( ( !

( !

( !

( !

( ! ( !

!! ( ( ! ( ( !

( !

( ! ! (

( ! ( !

E

( !

E

( ! ( ! ( ! ( ! ! (

! ( ( ( ! ! ( !

200x/460y

( !

( !

( !

( !

( !

( !

( ( ! !! ( ( !

( !

( !

( !

( ! !! ( (! (

( !

( !

( !

( ! ( (! ! ! ( ( ! (! ! ( ( ! ! (

( ! ( ! ( ! ( !

( ! ! (

( !

( !

( ! ! ( (! ! (! ( ! ( ( ! ! ( ( ! (! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( !

( !! (

(! ! ( ! (

( ! ( ! ( !

( !

( !

! (( (! !

E

( !

210x/460y

( !

( !

( !

( !

(( ! !! (

( ! ( ! ( ! ! ( ( ! ( !

( !

( !

( ( ! ( ! ! ( (! !

( (! !

( !

( !

( !

( ! ! (

( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ! ( ! ( ( ( ! ! ( ( ! (! ! ( ! ( (! ! ! ( ( (! ! ( ( ! ! (! (( ( ! (! ! (! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! ( ( ! ! ( ! ! (! ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! (! ( ! ( ! (! ( ! ( ! (! ! (! ( (( ! ! (! ! (! ( ( ! ( (! (! ( ! (! ! ( ( ! ! ( ! ( ! (! (! ! (! ! (! (! ( (! (! (( (! (! (! (! ( ! ! (! ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ( (! ( ! ( ( ( (! ! (( ! ( ! ! ( ! (! ! (! ! ((! ! ((! (! ! ( ! (! ! ( ! (! (! (! ! ( ! (! ( ! (! ! ( ! (! ( ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! (! ! (! ! (( (! ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( (! (! ! (! ! (( (! ! (! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (( ! ( (! (! (! ( ! ( ( ! ! ( (! (! ! ( ! (! ( ! (! ! (! (! ! (! ! (! (! ( ! (! (! ( ( ! (! (! ! ( (! ! (! ( (! ! (! ! (( ! ( ! ! ( ! (! ( ! ( ! ! ( ! ! ( ! (( (! ( (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ! (( ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ( ! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ( ! ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! (! ( ! ( ! ( (! ! (! ! (! (! (! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! (! ( (! ! (! ( (! (! ! ( ! (! ! ( ! (! ! (! ( ! ( ! ( ( ! (! ! ( ! ! ( ! ( ! (( ! (! ( ! ( (! ! (! ! ( ! (! ! ( ! ! ( ( ! ( ! (! ! (! ( (! ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! (! ! (! (! ( ! (! ! (! (! ! ( ! (! (( ( ! ( (! ! (! ! (! ( ! (! ! ( ! (! ( ! (! ! (! (! ! (! (! ! (! ( ! ((! ( ! (! ! ( ( ( ! (! (! ( ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! (! ! ( (! (! ( ( ! ( ! (( ! (! ! ( ! ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! (! (! ! (! (! (! ( (! ! ( ! ( ( ! ( (! ! (! (! (! ! (! (! (! ! (! ! ( ! ( ( ! (! ((! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! (( ! (! ( ( ! ( ! (! ( ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( (! ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! (! ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( (! ! ( ! (! ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ((! ! ( ( ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( (! (! ! (! ! (! ! (! ( (! ! ( ! (! ! ( ! (! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( (! (! ! (! ! ( (! ! (! (! ! (! ! ( ! ! (! ! ( ! (! ! (! ! ( ! (! ! (( ! ( ! (! (! ! ( ! (( ! (! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( (! ! (! ! (! ! (! ! ( ! ( (! ! ( ! ! (! ! ( ( ! ( ! ( ( ( ( ! ( ! ( ( (! ! (! ((! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( (! ! (! ! ( ! ( ( (! ! (! (! ! ( ! ( (! ! ( ( (! ! ( ( ! (! ! ( ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ( ! ( ! (! ! (! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ( ! (! ! ( ! (! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ( ! (! (( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ((! ! ( ( ! (! ( ( ! (! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! (! ! (! ( ( ! ((! ! (! ( ! ( ! (! ( ( ! (! ( (! ! (! ! (! ! ( ! ( ( ( ! ( ! ((! ( ( ! ( ! (( ! ( ! (( ! (! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! ! ( ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ((! ( ( ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! (! ((! ! ( ! (! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ( (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ( ( ! ( ( ! (! ! ( ! (! ! (! ! ( ! (! ! ( (! ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! (! ! (! ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ( ! (( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ! (! ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( (! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! (( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! (( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ((! ! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ( ( ( ! (! ! (! ! ( ( ! ( ! ( (! ! (! ! ( (! ! (! ! (! ! (! ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! (! ( ! (! ( (! ! ( ( ! (! ! ( ! (! ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! (! ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! (! ! ( ( ! (! ! (! ! ( ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! (! ((! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! (! ( ! ( ! ( (! ! ( ! (! ! (! (! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! (! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! ( (( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ((! ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ( ! ( (! ! ( ! ( ! (! ( ! (! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! (! (! ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ((! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! (! ( ! ( ! ( (! (! (! ! ( ! ( ! (! ((! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! (! ( ! (! ( ! ( (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! (! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ((! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! (( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! (! ! (! ( ! ( ( ! ( ! (! ( ( ! ( (! ! (! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! (! (! ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ( ! ( ! (! ( ! ( ! (! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (( ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ( ! ( ! (( ! ( ! ( ! ( (! ( ! (! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ( ! (! ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! (( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! (! ! (! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! (! ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( (! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (( ! ! (! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! (! ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! (! ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( (! ! (! (! ! ( ! (! (! ! ( ( ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! ( (! ! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! (( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! (! ! ( (! ( ! (! ! ( ! (! (! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ( (! ! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! (! (! (! ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ( ! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! ! ( ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ( ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ((! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( (! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! (( ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (( ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! (( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! (! ( (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! (! ( ! (! (! ! (! ! (! ! ( ! (! ! (! ! ( ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( (! ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! (! (! ( ! ( ! ( ! (! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ( ! (! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! ( ! ( ! (! ( ( (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ( (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ( ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! (( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! (! ( (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( (! ((! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( (! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( (! ! ( ! (! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! (! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! (! ! (! ! ( ! ((! ( ( ! ( ! ( ( ! (! ! ( ! ! ( ! ( ( ! ( ! (! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ((! ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! (! ! (! (! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! (! ! (! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ( ( ! ! ( ! (! ! ( ( ! (! ! (! ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( (! ( ! ( ! ( ( ! (! ! (! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ( ! (! (( ! ( ! (( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! (! (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ( ! ( ! ((! ( ! ( ! ( ! (( ! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! (! ! ( ( ! (! ! ( ( ( ( ! ( (! ! (! ! (! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! (! ! (! ! (! ( (! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (( ( ! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! (! ! ((! ( ! ( ! (! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! (! ! ((! ! ( ( ! (! ! (! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ((! ! (! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! (! (! ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! (! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ((! (! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ( ! (! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! (! ! ( ! (! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ( ! ( ( ! (! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( (! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ( ( ! (! (! (! ( ! (! ! ( ! (! ( (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! (! ! ( ! ( ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! (! (! ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (( (! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! (! ( ! (! ! ( ! ( ! ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ( (! ( ! (! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ( ( ! ( ( ( (( ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( (! ! (( ( ! (! (( ! (! ! ( ( ! (! ( ! ( ! (! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! (! (! ( (( ! (! ( ! ( ! (! ! (! ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ( ! (( ( (! ! ( ! (! ! (! ( ! ( ! (! ! (( ! ! ( ! ( ! (! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( (! ( (! ! ( ! ! ( ! (! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ( ! (! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! (! ( ! (! ! ( ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! (! ! (! ! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (( (! ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! (! ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ( ( (! (! ((! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ( ( ! ( ! (! (! ( (! ( ( ! (! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ( (! ! ( (! ! (! ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ((! ! ( ! (! (! (! ! ( ! ( ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( (! ! ( ((! ! ( ( ( ! (! (! ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! (! (! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ( (( ! ( (! ( ! ( ( ( ! ( ! ( (! (( ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( (! ! (! ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! (! ! (! ! (! ! (! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ( ( (! ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! (! ( ( ! ! ( ! ( (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( (! ! ( ( ( ( ! (! (! ! (! ! ( ! ( (! (! ! ( ! ( ! ((! ! ( ( ! (! (! ! ( (! ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( (! ! ( (! ! (! ! ( ( ! (! (! (! ! (! (! ! (! ! (! (! (! ( ! (! ( ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! (! ! (! ( ! ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! (! ! ( ( (! ! (! ! ((! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ! (! (! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( (! ! (! ( ( ( (! ! ( ! ( ! (! (! ! (! ! (( ! ( ! ( ! (! ( ( ! ( (! (( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! ! (! ! ( ( ! (! ! ( (( ( ! (! ! ( ! ( ! (! ( ! ( (! ( ! ( ! (! ! ( (( ( (( (! ( ( ! ( ( ! ( ! (! ( ! ( ( ! (! ( ! ( ! ( ( ! (! ( (! ( ( (! ! ( ! ( ( (! ! ( ! ( (! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ( ( ( ( ! ( ! ( (! ( ( ! (! ! ( ( ! ( ! (! ( ! ( (! ! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ( ( ! ( ( ( ! (! (! ( ! (! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! (! ! (! ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! (( ! ( ! ( ! (! (( ! (! ! ((! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (( (! ! (! ! ( ! (( ! ( (! ! (! ! (! ! (! ! ( ( ! ( (! ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( (! ! (! ! (! ( ! ( ! ( ! (! (! ! ( ! ( ! (! ! (! ( ! (! ! (! ! ( ! (! (! (! ! (! ! (( ! ( ! (! ( (! (! ! ( ! (! ( ! ( ! (! ! ( ( ( (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ( ( ! (! ( ! (! ! ( ! ( (! ! (! ! ( ! (! ! ( (! ( ! ( (! (! ( ! (! ( ! ( ! ( ! (! ( ( ! (! ! (! ! (! ! ( ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! (! ( ( ! (! ! ( (( ! ! ( ! ( ! ( ( ( (! ( ! ( ! (! (! ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! (! ! ( (( ! ( ! (! ( E E ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ( ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! (! ( (! ! (E ! ( ( ! ( ! ((! ! ( ! (! ! (! ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! (! ! (! ! ( ! (! ( ! (! ! (! (! ! (( ! ( ! ( (! ( ! (! ( ( ( ((! ! ( ! ( (! ! ( ! ( ( ! (! ! ( ! ( ( (( ! (( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! (! ! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! (! ( ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ( ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! (! ! ( ! ( ! (! ! (! (! ! ( (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! (! ! (! (! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! (! ! (! ! (! ( ! (! ( ( (! ( (! ! (! ( ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! (! ! ( ! (! ! (! ! ( ( ( ! ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( (! ! ( ( ( ! ( ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( (! ! ( ! ( ! (! ! (! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! ( (! ! ( ! ( ( ( ! (! ! ( ( ( ! ( ! (! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! (! ! ( ( ! ( ( ! (! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ((! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! ! ( ! (! ! (! (! ! (! ! (( ! ! ( ( ! (! ( ! (! ( ! (! ! ( ( ( ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! (! (! ( ! ( ! (! ! (! ! (! (! ! (! ! (! ! (! ( ( ! ( ! (! (! ! (! ( ! (! (! ! (! ( ! (! ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ( ! (! ! (! (( ! (! (! ! ( ! ( ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( (! ! (! ! (! ( (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( (! ! ( ( ( ! (! (! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( (! ! ( ( ! (! ( ( ! ( ! (! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! (! ! ( ! ( (! ! (! ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ( ! ( (! ! ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! (! (! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ( ( ! ( ! ( ( ( ( ! ( ( ! (! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! (! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ! (! ! ((! ( ! (! ( ! (! ! (! ! ( ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( (! (! ! ((! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! (! ! (( ! ! (! ( ( ! ! (! ( ( ! (! ! ( (! ! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! (! (! ! ( ! (! ! (! (! ( ! (! ! ( ( ! (! ( ( ( ! ( ! (! ( ! (! (! ! (! ! ( ! (! (! (! ! (! ! (! (! ( ((! (! ! (! ( ! ( (! (! (! ! (! ! ( ! (! ! (! (! ! ( ( (! ! ( ! ( ! (! ( ( ! ( (! ! ( (! (! ! ( ! (! ! (! (! (! ! ( (! ! ( ! (! ! (! ! (! ( ! (! (! (! ( ( ( (! ! (! (! ( ( ! (! ( ! (! ! (! ( ! ( (! (! ! (! ! (! ( (! ! ( (! ! ( ( (! ! ( ! ( ( ! (! ! (! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ( (! (! ! (! ( (! ! ( ! (! ( ! ( ! (! ! (! ! (! ! ( ( ! (! ( ( (! ( ! ( ! (! ! (! ! (( ! ( ((! ! ( (! (! ( (! ( ! ( ( ( (! ( ( ( ( ! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! (! ! (! (! ( ( ( ! (! ( ! ( (! ! (! (! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! (! ((! ! (! (! ! ( (! ! ( ( ! (! ! ( ( ! (! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! (( ! ( ! (! ! ( ! (! ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! ! ( ( ! ( ( (! ! ( ! (! ! ( ! ( (! ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! (! (! ! (! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! ! ( (! ! (! ! (! ! (! ! (! (! (! ! (! ! ( ! ( (! ! ((! ! (! ! ( ( ! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( (! ( ! (! ! ( (! (! ! ( ( ! (! ! (! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ((! (! ! (! (! ! ( (! ! (! ! (! ! ( ! (! ( ( ! (! ! ( ( ! ( ! (! ! ( (! ! ( (! ( ! ( ! (! ( ( ! ( ! ( ! (! ( ( (! ! (! (! (! ! ( ! ( ! (! ! ( (! ! (! ( ! ( (! (! ! (! ! ( ! (! ( ! ( (! ( ! (! (! ! (! ( ! ( (! ! ( ! ( (! ( ( (! ( ! (! ! ( ! ( ( (! ! ( ( ! ( ! ( (! ( ( ! ( ! ( (! ! (! ! (! ( ! ( ( ! ( ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ( ( ! ! (! ! (! (! ! ( ! (! ! ( ! (( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! (! ( ( ( ! (! (! ( ! ( (! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ((! (! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! (! ! (! ! ( ! ( ! (! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! ! ( (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! (! ( ! (! (! ( ! (! ! ((! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! ( (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! (! (! ! (! (! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! (! ! ( ! (! ! (! ( ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (( ! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! ! ( ! ((! ! ( ! (! ! ( ! (! ( ! ( (! ! ( ! (! ! ( (! (! ! (! ( ! (! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ! (! ( ! ( ! ( (! (! ! ( (! ( (! ( ! ( ( ! ( ( ! ( (! ( ! ( ! ( ( ( ! (! (! ! (! ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( (! ! ( ! (! ! (! ! (! ! ( (! ( ! ( ! (! ! (! ! (! ((! ! ( ( ! ( ! (! ! ( ( ( ! (! ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( (! ! ( (! ! ( ! ( ( ! ( (! (! ! (! ! ( ! ( ! ((! (! ! (( ! ( ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! (( ( ! (! ! ( ! (! ( ! (! ( (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! (! (! ! (! ! ( ! (! ! ( ( ! (! ( ( ! (! ! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! (( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! (! (! ! ( ( ! (! ( ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( (! ! (! ( ! ( ! ( ( ! (! ( (! ! (! ! ( ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( (! ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ((! ! ( ( ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ( ( ! ( ! ( ( ( ! (( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ( ! ( ! (! ! ( ( ! (! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ( ! (! ( ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! (! ! (! ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ( (! ( ! (! ! ( ( ! (! ! ( ( ! (! ( (! ( ! ( (( ! (! ! ( ! ( ! (! (! ( ! ( ( ! ( ( ! (! ! ( ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! (! ( ( ! ( ! ( ( ( ! ( ( ( ! (! ! ( (! ! ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ( ( ! (! ! (! ( ! (! ( ! (! ! (! ! (! ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! (! (! (! (! ! (! ! ( ! ! (! ! (! ! (! (! ( (! ! ( (! ! ( ! (! ! (! ( ! ( (! ( ( ! ( ! ( ((! ( ! (! ! (! (! (! ! (! ! ( ! (! ! (! (! ( (! ! (! ! (! ! ( ( ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! (! ! (! ! (! ! (! ! (! ( ! ( ! ( ! ! ( ! (! ( ! ((! ! (! (! ! ( ! ! ! ( ( ( !

!! ( (

( ! (! ! (

205x/460y

( !

( ! ( !

( !

( !

( !! ( ( ! (! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! (! (! ( ( ! (! ( ! ! (! ! ( ( (! ( ! ! (! ! ( ( ! (! ! ( ! (! (

( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ( ! ! ( ( ! ( ! ! ( ( ! ( ! ( ! (! ( ! (! ! (( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ( ! ( ! ! ( ! (! ( ( ( ! (! ! ( ! ( (! ( ! (! ! ( ! ! ( ( ! ! ( ( ! ( ((! ! (! ! E ( ( ! ( ! ! (! ! ( ( ! ! ( ! (( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! (( ! (( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! (! ( ! ( ! ! ( ( ! ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ! (! ! ( ! (! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( (! ( ! ! ! ( ( ! ! ( ( ! ( (! !

! ( ( ! ( !

195x/460y

( ( ! ! ( (! ( ! (! ! ! ( ( ! ! (

( !

( !

4

E

195x/455y

200x/455y

( ! ( !

205x/455y

( !

210x/455y

Figur 4.3.27. Spredningskart bein. Hvert punkt representerer et antall på 10 beinfragmenter (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Metall Metallmaterialet består av 839 fragmenter i jern, kobber/bronse, bly og tinn. Nagler og spiker dominerer som gjenstandstyper, og utgjør til sammen 65,79 % av materialet (tabell 4.3.11). Det er også funnet en god del fiskekroker, knapper og hemper (figur 4.3.28 og 4.3.29). I tillegg var det gjenstander som beslag, hengsel, to nøkler og to hengelås, deler av ei gryte og en ovn, kniver, nåler og personlig utstyr som anheng, brosjer og spenner (figur 4.3.30). Ei av spennene var del av ei beltespenne, mens ei mindre spenne muligens har tilhørt en sko (figur 4.3.31). Materialet inneholder også tre mynter, fra 1691, 1768 og 1771. En god del fragmenter i jern og annet metall, til sammen 9,78 %, var så korrodert at de ikke lot seg identifisere.

Figur 4.3.28. Fiskekrok i jern (foto: Pia Edqvist©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.3.29. Tre knapper i bly (foto: Pia Edqvist©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

160

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Overflate

Pipe og gang Rom 1 og 4

Rom 2 og 3

Mødding

Totalt

%

Anheng

3

3 0,36

Beslag

2

10 1,19

4

4

Brosje

8

8 0,95

6

26

47 5,60

Gryte

5

2

7 0,83

Hempe

2

21

27 3,22

2

2 036

Fiskekrok

Hengelås

4

11

1

Hengsel

3

1

1

2

4 0,48

Knapp

3

10

4

25

42 5,01

Kniv

1

5

5

2

5

18 2,03

Knivskaft

9

3

12 1,43

Kobbertråd

1

1 0,12

Krok

1

1

3

5 0,60

Mynt

1

2

3 0,36

Nagle

5

13

49

43

296

406 48,39

Nøkkel

2

2 0,24

Nål

1

3

4 0,48

1

1

2 0,24

1

1 0,12

Ovn Plate

Slagg

4

4 0,48

Spenne

2

3 0,36

Spiker

1

19

1

24

54

48

146 17,40

Gjenstand av jern

4

7

11

11

21

54

6,44

Ikke typebestemt

3

1

2

22

28

3,34

Total %

25

54

2,98 6,44

126

133

501

839 100

15,02 15,85 59,71 100

Tabell 4.3.11. Metall fordelt på strukturelementer.

Figur 4.3.30. Nøkkel i jern (foto: Pia Edqvist©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.3.31. Skospenne i kobber og tinn (foto: Pia Edqvist©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Metallfunnene befant seg i alle delene av tufta, men også for disse var det en overvekt som ble funnet i møddingen (figur 4.3.32). I rom 1 og sørlige deler av rom 3 var det mye metall. I rom 1 ble det funnet en del båtnagler.

Tekstil og lær Tekstil og lær utgjør en begrenset del av funnmaterialet, tekstil 0,5 % og lær 0,20 % målt i antall fragmenter. Tekstilmaterialene består av naturlig plantefiber, mest ull, men også pels og noe

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

161

Feltavgrensning

Metall

( !

Sjakt 2005

( ! ! (

( !

( !

0

( !

5

( !

( ! ! ( ( !

±

Meter

195x/465y

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

E

200x/465y

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

E

( !

205x/465y

E ( !

CRV12

210x/465y

( ! ( !

5

E

( !

( !

( !

( !

( !

( !

( ! ( ! ( !

( !

( ! ( !

( !

( !

! ( ( ! ( !

( !

E

( !

( ! !! ( ( ( !

( ! ! (

( !

195x/460y

( !

( ! ( !

!! ( (

E ( !

( !

( !

( !

( !

( !

( !

( !

( !

( ! ( ! ! ! ( ( ( !

( !

E

( ! ( (! !! ( ! ( ( !

( !

! ( ( !

( ! ! (

( !

( !

( !

( ! ( !

! ( ( !

( !

( !

( !

( !

( !

( !

( ( ! ! ( !

( ! ( !

( ! ( !

! ! ( (

( !

( ! ! ( ( !

( ! ( !

( ! !! ( ( ! ! ( ( ( ( ! !

E

( !

195x/455y

E

( !

( ! 200x/455y ( !

( ( ! (! ! ( ! ( !

(! ! ( ( !

( !

( !

( !! (( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( !

! ! ( (! (! ( ( ( (! ! ! (! ! ( ( ! ( ! ( !

! ! ( (( ! ( ! ( ! ( ! ( !

( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ( ! ! ( (! ( ( ! ! ( ! ( ( ! ( ! ! (! ! ( ( ! ( ! ! (! (

( ! ( !

( !

( !

( ! ! (

( !

( ! ( (( ! ! ! (! ! ( ! ( ( !

210x/460y

( !

( ( ! ! (! ! (

( !

( E!

( !

!! ( ( ( !

( ! ! (

( !

( !

( ! ( !

( !

( ! ( !

( ! ( !

( !

( ! ! (

( !

( !

! ( ( !

( ! ( !

! ( (! ! ( ! (

( ( ! !

( !

( !

( ! ( !

! ( ( ! ! (( !

( !

( !

( ! !! ( ( ( !

( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! (! ( ! ( (! (! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! (! (! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ( ! ! ( (! ! (! (! ( (! ( ! ( ! ( (! ! (( ! (! (! (! ( ! !( ( ( ! ( ! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ! ( ! ( (! ! (( (! ! (! ( (! (! ( ( ! ( ! ! (! ( ! ( ! (! ( ! (! (! ( ! (! (! ! ( (! ! (! ! ( ! (! (! ! ( ! ( ! ( ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( (! ! ( ! (! (! ! ( (! ! (! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ! (! (! ! (! (( ! ! ( ! ( ! ! ( ( ! ! (! ( ! ( (( ! (( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( (! ! ( ! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ( ! ! (! (! (! ( ( ( ! ( ( (( ! ! (! (! (! ( ! (! ! ( (! ! (! ( ! (! (! ( ! (! ! (! (! ( ! ( ! ( ( ! (! ! ( ! (! ! (! ( ! ( (! ! ( (! ! ( ( ! ( ! (! ! ( ! ! ( (! ( ! ! ( ! ( ! (! ( ! ! ( (! ! (! ! ( ( ! (( ! (! ! (! ! ( ( ( ((! (! (! ( (! (( ! ( ! ( ! (! ! (! ! ( ( ! ( (! ! ( ! ( ( (! ! (! ( ! ! (! ( ! ! ( ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ( ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( E! ( ! ( ! ( ! ( ( ( ! ( ( ! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! (! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ( (( ! ( ! ( ! ( ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! (! ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ( ! ! ( ! ( ! ! ( (! ! ( ! ( ( ( !

205x/455y

( !

( !

( !

( !

( !

( !

( !

!! ( ( !! ! ( (! ( ( ! (! ( ! ( (! (! ( ( ! ( ! ! (! ( (! ! ( (! !

( !

( !

( ! ! ( ( ! ( !

! ( ( !

( !

( ! ! ( ( !

( ! ( !

( !

( ! ( !

( !

( !

( !

4

( ! ! (! ( ! ( ( ! ( !

( !

( !

( !

! ( ( ( ! !

( !

( !

( !

( !

( !

! ( ( ! ( !

( !

( !

( ! ( !

( ! ( !

( !

( !

( !

( ! ( !

( ! ( !

! ( ( ! ( ! ( !

( !

( ( ! !! (

( ! (! ! (

( ! ( !! (

( !

( !

( !

( ! ! (

( !

( !

( !

( ! (! ! (

( ( ! !! (

( !

( ( ! ! (! ! ( ( ( ! ! ( ! ! (

( ! ! (

( !

( !

( !! ( ( ! ! (

( !

( ! 205x/460y ( !

( !

( ! ! (

( !

( !

( ! ( !

( !

( ! ( !

( !

( !

( !

( !

( ! ! (( !

( !

( ! ( !

!! ( (

( ! !! ( ( ( !

( ! ( !

( !

200x/460y

! ( ( !

( !

( !

( !

(! ( ! ! ( ( ! ( ! ( !

( !

( !

( ! ( !

( !

( !

( ( ! ! ( ! ( !

( !

( ! ( ! ! (

( ! ( !

( ( ! (! !

( ! ! (

! (

( !

!! ( ( ! ( (!

( !

( !

( !

( !

( !

( ! ( !! (

( ! ( !

( ( ! ! ( (! ! ( ! ( ! ( ! !! ( (

! ( ( ! ( !

! ( ( ! ( !

! ( ! ( ( ! ! ( ( !

E

210x/455y

( !

( ! ( ! ! ! ( ( ( !

Figur 4.3.32. Spredningskart metall (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

jute. Det meste av ulltekstilene er strikket og vevd. Av gjenstander som kan identifiseres er det garn, plagg, sekk, snor, sokk, tau og vott (tabell 4.3.12). Store deler av en sekk som ble funnet i møddingen lot seg rekonstruere (figur 4.3.33). Den er vevd i jute, og er ca. 34 cm lang. En vott som var strikket med vevde biter var nokså liten og har muligens tilhørt et barn.

Mødding

Rom 2 og 3

Bånd

Totalt

Det meste av lærmaterialet er fragmenter, med noen større biter. Flere av fragmentene har stinghull i ulik størrelse, og på enkelte stykker ligger det fortsatt lærtråd i hullene. De fleste fragmentene ser ut til å tilhøre sko. Funn av en god del avkutt tyder på at gjenstander av lær ble tilvirket eller reparert på stedet.

%

3,631 3,631 14,65

Garn 4,895 4,895 2,15 Plagg Sekk

0,265 0,265 2,90 101,200

Snor

4,826 106,026

0,16

0,178 0,178 62,87

Sokk 4,526 4,526 0,11 Tau 15,769 15,769 2,68 Vott 8,654 8,654 9,35 Ikke definert Totalt %

0,001 101,466

24,704

24,705

67,183 168,649

5,13 100

60,16 39,84 100

Tabell 4.3.12. Tekstiler målt i gram, fordelt på strukturelementer. Figur 4.3.33. Sekken etter konservering (foto: Pia Edqvist©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

162

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Overflate

Avkutt

Pipe og gang Rom 1 og 4

3,252

Rom 2 og 3

1,076

Mødding

Totalt

%

7,835 12,163 22,80

Kantbånd

1,330 1,330 5,66

Sko

58,257

6,600

1,434

81,983

4,132 152,406 0,62

Ikke definert

23,665

0,500

2,495

15,362

6,971

Totalt

85,174

7,100

5,005 106,510

%

39,64 3,30

48,993

70,92

11,103 214,892 100

2,33 49,56 5,17 100

Tabell 4.3.13. Lærmaterialet målt i gram, fordelt på strukturelementer.

( !

Lær

Sjakt 2005

( !

Tekstil

Feltavgrensning

0

±

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

E

200x/465y

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

E

CRV12

!! ( (

( 205x/465y! ( !

( ! ! ( (! ! ( ( ! ( (! !

( !

5

E

5

Meter

195x/465y

!! ( (

( ! ( !

! ( (! ! (

E ( !

(! ! ( ! ( ( !

210x/465y

( ! ( !

( !

( ! ( ( ! ( ! !

! ( ( !

( ! ( !! ( ( !

( !

( !

( !

( ! ! ( (! ! ( (! ! ( ( ! ( (! ! ((! ! ( (! ! (! ! ( ( ! (! ! ( ! ( (! (! ( ! ( ! (! (! (! ! (! (! ( ! ( (! ((! ( ! !

( !

( ! ( !

E

( !

195x/460y

( !

( (! ! ! (

! ( ( ! ! (( !

!! ( (( ! ( !

! ( ( (! !! ( ( ! ( ! ! ( ( ! ( !

( ! ( !

( !

( !

200x/460y

( ! ( !

( !

( ! ( E! ( ! ( !

E

( ! ( !

( !

(! ( !! ( ( ! ( !

! ( ( !

( !

( ! ( !

(! ( 205x/460y ! ! ( ( (! ! ( !

( !! ( ( !

(210x/460y ! E

( ! ( !

( !

( ! (! ! (

( !

( !

( !! (

( !

( !

( !

( !

( !

( !

( !

( !

( !

( ! ! (

( !

( !

( !

( !

( ( ! !

( ! ( ! ! (

! ( ( !

( !

( ! ( !! (

E

( !

( !

( ! ( !

205x/455y

( ! ( !

( ! ( !

( !

( ! ( !

( !

( !

( !

( !

( ( ! !

( !

! ( ( ! ( !

200x/455y

( ! !! ( (

( ! ! (

( !

( !

( !

( !

( ! ( !

( !

( !

( !

( ! ! (

( ! ( !

( !

4

E

! ( ( ! ( !

( ! ! (

( !

( !

195x/455y

( !

( !

( !

E

( !

( !

( !

! ( ( !

( !

( ( ! !

( !

( ! ( !

! ( ( ! ( !

( !

( ! ( !

(! ! (

( !

( !

( ! ( !

( !

E

210x/455y

Figur 4.3.34. Spredningskart tekstil og lær (kart: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Lærmaterialet ble funnet i alle strukturdelene, men størst konsentrasjon var det i rom 1 (figur 4.3.34). Det meste av tekstiler befant seg i rom 2 og 3. Det var også en del lær og tekstiler i veggvollene i rom 3, muligens ble dette brukt til isolering av veggene. Konsentrasjonen av tekstil ved den nordøstlige enden av pipa var snor og tau. Andre funn Det er også andre typer funn i materialet, som ildflint, avslag av flint, kvarts og kvartsitt, bryner, fiskesøkker, pimpstein, frø, leirklining, knivskaft og bygningsdeler i tre og never. Flinten består av 496 fragmenter. Det meste av flinten var i møddingen og i kontekster knyttet til bruken av S5, kun et fåtall regnes som inn blandet fra eldre bruk av området. Noe av ildflinten funnet i huset er tydelig brent. Av bryner var det 4 hele og 2 fragmenter, det var også 2 fiskesøkker og 2 pimpstein.

Figur 4.3.35. Skaft til mulig foldekniv av skilpaddeskall (foto: Pia Edqvist©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

163

to delene av tufta skiller seg fra hverandre ved den eldste delen som ligger i øst har form av ei gammetuft, mens veggene i vest har rektangulær form. Den gammelignende delen med tilnærmet rund form, 7 x 3,5 m stor, er tolket som den eldste. Den rektangulære delen er den nyeste, og kan ha vært en forlenging eller utbygg av de eldste delene og da muligens med stående reisverk. Mellom de ulike bygningsformene lå et hellelagt gangparti og et pipefundament. Figur 4.3.36. Knivskaft i tre (foto: Pia Edqvist©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Et spesielt funn var en mulig foldekniv eller barberkniv med skaft av skilpaddeskall, festet sammen med en stift i sølv (figur 4.3.35). To knivskaft i tre er funnet i møddingen, det ene hadde et innrisset rutemønster (figur 4.3.36). Enkelte frø og skall ble påvist under utgravningen, et hasselnøttskall og 2 frø av ukjent art. Leirkliningen som ble funnet i huset er klumper/fragmenter av leire i varierende størrelse. Nevermaterialet funnet i huset kommer fra veggforløpene og veggkollaps. Materialet utgjør større flak og mindre biter. Neveren er tolket som en del av bygningskonstruksjonen i veggene.

Oppsummering

Tufta S5 er rester etter et hus som har vært brukt over to bruksfaser, med en eldre aktivitet under deler av huset, der hellegrop S56 kom fram. De

Gammedelen har en noe uregelmessig rektangulær form mer enn rund. Den har avrundete hjørner, noe som kan si noe om konstruksjonen. I veggene i gammedelen var det lag med never på innsiden av veggene. Never forekom også i flere nivåer i veggene, noe som tyder på at den har blitt brukt som en form for stabilisator i forhold til torv og steiner, men også som isolering. Funn av lær og tekstiler i veggvollene kan også peke mot en lignende bruk. Forholdet mellom den doble steinveggen og de mindre markerte veggene i den rektangulære delen viser at denne muligens hadde en sammensatt konstruksjon. Den tykkeste steinveggen ser ut til å være bygget for å tåle mer belastning enn de andre veggene. Det er mulig denne veggen var en fasade av liggende tømmer, mens de andre hadde konstruksjoner av stående reisverk. På sjøsiden av huset var en inngang, med hellelegging av området utenfor huset. Under

Figur 4.3.37. Tårnfoto som viser veggene i gammedelen mot slutten av utgravinga. Bildet er tatt mot nord-nordøst (foto: Johan-Terje Hole©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

164

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

hellelegginga var et eldre fundament, som kan være rester av ei eldre hellelegging utenfor inngangen. Møddingmassene og den store funnmengden utenfor denne inngangen viser at den var brukt over lengre tid. Også i gammedelen, mot sørøst, var det en inngang, men det var få spor etter bruk på utsiden av denne. Tufta ble tolket til å ha to bruksfaser. Den siste bruksfasen har sannsynligvis omfattet begge strukturdelene som har vært en fellesgamme. Måten kontekstene i den midtre delen og inngangspartiet ligger i forhold til hverandre viser kronologien i de forskjellige bygningsdelene. Både steinene i pipefundamentet og det hellelagte gulvet i gangen er plassert på toppen av gulvlag som tilhører rom 2 og 3, og gangen og pipa er dermed yngre enn den eldste bruken av disse rommene. Bruk av møddingmasse i den doble langveggen viser at også denne ble konstruert etter at den eldste delen av tufta var brukt ei tid, og var anlagt for en sekundær bruksfase. Hellene utenfor inngangen ligger også på toppen av eldre møddinglag. Fundamentet like foran inngangen har kun de eldste møddinglagene under seg, noe som indikerer en kortvarig bruk av den eldste delen av tufta før denne ble anlagt. Funnmaterialet inkludert beinmaterialet viser at folk på stedet har livnært seg på en primærøkonomi basert på husdyrhold og fiske. Funn som vitner om fiske er båtnagler, vabein, fiskesøkker og fiskekroker.

Funnmateriale som mynter, krittpiper og keramikk plasserer bruken av S5 til 1700-tallet. Keramikk- og krittpipematerialet viser store likhetstrekk med det som man har funnet i nordnorske gårdshauger i kyststrøkene av Troms og Nordland (Karoliussen 2008). Materialet vitner også om kontakt med sentrale deler av Europa samt sørlige deler av Norge. Keramikkmaterialet er rester av aktivitet knyttet til tilberedning og oppbevaring av mat, og servering av mat og drikke. Tekstil, lær, knapper og hemper kan også være med på si noe om hvordan personene som bodde der kledde seg. En vott og deler av en sko i små størrelser viser at det var barn på stedet. Tuftas form ligner en samisk fellesgamme. Fram mot 1600-1700-tallet var den runde boligen (bealljegoaht) med torvtekking vanlig, men det skjedde ei endring i byggeskikk rundt 1700-tallet som følge av økonomisk differensiering i den samiske kulturen med tamreindrift og jordbruk. I kystområdet vet vi at fellesgammen var en viktig byggeskikk, samt at tømmerhus fikk en økende innflytelse i byggeskikken under denne perioden. ”På 1800-tallet ble fellesgammen differensiert, først med utvidelse av det ene rommet hvor folk og fe fikk hver sin ende del, senere med adskilte rom, senere igjen med adskilte innganger.” (Sjølie, 1995:17; 2008).

Figur 4.3.38. Boliggamme i Bergeby, Unjárga/Nesseby (foto: Lagerkranz©Várjjat Sámi Musea). SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

165

Figur 4.3.39. Oversiktsfoto av S58, sett mot nord (foto: Lars Søgaard Sørensen©Tromsø Museum – universitetsmuseet).

S58 og S59 - tufter

Strukturene S58 og S59 lå i et plant område ca. 5,5 moh., like nord-nordvest for hellegrop S5c, vest for hellegrop S7 og øst for tuft S37 (figur 4.3.1). Verken S58 eller S59 ble påvist ved forundersøkelsen. Like sørvest for S58 og S59 var det imidlertid i 2005 registrert et mulig båtnaust (Gil et al., 2006:65). Den ene langveggen av det som var registrert som et naust viste seg å være vestre langvegg i struktur

S59. Det var først da det dukket opp en ringspenne i tufta i 2010 at man ble oppmerksom på anlegget. All torv i området ble fjernet i 2009. Undersøkelsen av S58 startet med å rense frem anlegget i overflata. Da strukturen var avgrenset i plan ble det åpnet en 3 m lang og 1 m bred sjakt på tvers av strukturen. Deretter ble store deler av strukturens nordvestlige halvdel gravd (figur 4.3.40). Undersøkelsen i S58 198x/476y

194x/476y

Stein i ildsted Stein i gulv Stein i vegg Stein

330

600

Kontekstnummer fyllmasse

Wk

Dateringer Sjakt og åpnet område

329

Tegnet profil Omriss S59 N

331

S59

1 meter Skjærvika, Hammerfest k. Struktur S58 Plan JTH/CRV 2011 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

194x/472y

Wk33077 1571±25BP

Wk31304 1516±25BP

Wk29938 1522±31BP

198x/472y

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.3.40. Plantegning av S58. Kontekst [313] var ikke i synlig i overflata, men ble med på denne tegningen for å vise ildstedets plassering i strukturen (tegning: Johan-Terje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

166

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

stanset før strukturen var ferdigstilt da man ble oppmerksom på struktur S59 som man da trodde lå over S58. Undersøkelsene fortsatte derfor i struktur S59. Når S59 var avgrenset i plan ble det gravd ei sjakt på tvers av strukturens lengderetning. Feltet ble utvidet fra sjakta til å omfatte anleggets sørvestlige hjørne, og ei sjakt ble gravd i husets lengderetning mot sør. Etter at S59 var ferdigstilt fortsatte undersøkelsen i S58. Begge strukturene ble grav med metoden Single Context.

Strukturene

I overflata fremsto S58 som en svak oval forsenkning avgrenset av en steinsetting av mellomstore steiner (figur 4.3.40). S58 er tolket som en oval bolig, trolig en liten gammelignende konstruksjon. Den var 3,8 m lang og 2,8 m bred, orientert med langsidene parallelt med strandlinjen. Ytre avgrensning eller

M.o.h

Stein i vegg Stein 600 [600]

S59 var en rektangulær boligstruktur, 7,2 m lang og drøye 4 m bred, orientert tilnærmet nord-sør (figur 4.3.32 og 4.3.43). Boligen hadde rektangulære veggfundament, bestående av kontekstene [342], [343], [347] og [348]. Veggfundamentene besto av fire separate rekker med både små og store rullesteiner. De østlige og vestlige langsidene hadde en lengde på henholdsvis 6,90 m og 7,10 m. Gavlene i konstruksjonen, kontekst [342] og [348], var 3,95 m og 4 m lange. Veggfundamentene hadde en veldig ujevn bredde, og varierte fra 10 cm til 40 cm. Det var verken nedgraving eller en regulær grøft i tilknytning til veggfundamentene. Det ble derfor konkludert med at de var konstruert direkte på undergrunnen.

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S58 og S59 Profil Sett mot VNV

Stein i gulv

6,0

vegg [330] besto av mellomstore rullesteiner (se tabell 4.3.14). Innenfor kontekst [330] ble det registrert et gulv eller aktivitetsflate, kontekst [329].

347

RAM/CRV 2011

Kontekstnummer fyllmasse Kontekstnummer nedgravning

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

[314] 314

345

5,5 331

196x/472y

196x/473y

196x/474y

196x/475y

196x/476y SSV

NNØ

1 meter

Figur 4.3.41. Profiltegning av S58 og S59. Sett mot vest-nordvest. S59 var ikke påvist når S58 ble tegnet i felt og kontekstene som tilhører denne er følgelig ikke dokumentert på denne tegningen. I ettertid vet vi at nedgravingen og oppfyllingslaget trolig tilhører S59 (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – universitetsmuseet).

Figur 4.3.42. Oversiktsfoto av S59, sett mot sør (foto: JohanTerje Hole©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

167

Stein i ildsted 193x/475y

Stein i gulv

201x/475y

S58

Stein i vegg og dør 347

Stein Helle

348 0 t1

k

a Sj

600

Kontekstnummer fyllmasse

Wk

Datering Sjakt/åpnet område Tegnet profil

349

Omriss S37 og S58

352

350

345

Grense for undersøkelse Ringspenne

341

343 351 344

Wk29939 1164±31BP

N

Wk29940 1216±31BP Wk31305 1195±25 BP

1 meter

342

S37

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S59 Plan 201x/468y

193x/468y

RAM/CRV 2011 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.3.43. Plantegning av S59 (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – universitetsmuseet).

Innenfor de fire veggfundamentene var en rektangulær nedgraving, kontekst [340]. Massene fra graving av denne så ut til å ha blitt brukt som fyllmasse i veggfundamentene. Nedgravingen var fylt med sand og små steiner, kontekst [345]. Selv

om oppfyllingslaget er registrert som en kontekst besto den av minst to deler, en nedre del av fyllmasser, og en øvre som var gulvet i S59. Skillene mellom de to delene lot seg imidlertid ikke påvise.

1 330 S58

Bruk

329 351 352

341 [346]

344

Bruk 349 350

S59

Konstruksjon

345 342 S58

343

[340] 331 314

168

347

348 Bruk Steril

Figur 4.3.44. Kontekstmatrise for struktur S59 og S58 (illustrasjon: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Kontekst Tolkning Beskrivelse 329 Bruk. Gulvlag S58. Homogen, mørk brun sand. Noe aske og trekull, enkelte svarte flekker med sand. 330 Konstruksjon. Vegg. Oval, bestående av store til mellomstore steiner. 331 Bruk. Ildsted. Homogen, svart sand med aske og trekull. Små stein, enkelte skjørbrente. 340 Konstruksjon. Nedgraving. Rektangulær nedgraving i tufta. 341 Bruk. Ildsted S59. Homogen, svart sand, iblandet trekull. Små til mellomstore steiner, enkelte skjørbrente. 342 Konstruksjon. Veggfundament. Øst-vestorientert. 4 m lang og 34 cm bred. 16 mellomstore til store steiner. 343 Konstruksjon. Veggfundament. Nord-sørorientert. Ca. 50 små og store rullesteiner. 344 Bruk. Aktivitetslag. Mørk sand, med en del trekull. Inneholdt også en del små til mellomstore steiner. 345 Bruk/konstruksjon Homogen gråbrun sand med litt trekull. En del små til mellomstore steiner. Gulv og oppfyllingslag. 346 Konstruksjon. Nedgraving. Ovalformet i flaten, med en lengdeakse på en 1 m. og en breddakse på 80 cm. Nedgravinga hadde en dybde på 18 cm. Nedgravingen var U-formet, men med en meget svag krumning. 347 Konstruksjon. Veggfundament. Nord-sørorientert. Lengde på 7,10 m og en maksimal bredde på 40 cm. 45 små til mellomstore steiner. 348 Konstruksjon. Veggfundament. Øst-vestorientert. Lengde på 3,95 m og en maksimal bredde på 42 cm. 15 mellomstore steiner. 349 Konstruksjon. Hellelegging. 6 flate heller som til sammen utgjør en inngang/utgang. 350 Konstruksjon. Fundament Homogen mørk brun sand. Inneholdt en del røtter øverst i konteksten og en del trekull lavere. og aktivitetslag. Inneholder også en del store rullesteiner som avgrenser den ovale flaten opp mot gulv og vegg. 351 Bruk. Aktivitetslag ved ildsted. Homogen, løst, svart sand. Konteksten inneholdte også en del mellomstore steiner. 352 Konstruksjon. Brisk av små til store rullesteiner. Kan tilhøre vegg i S36. Tabell 4.3.14. Oversikt over registrerte kontekster i S58 og S59.

På den sørlige delen av østlig langvegg var en inngang bestående av kontekstene [349] og [350]. Kontekst [350] var et fundament av sand og rullesteiner, med oval form som målte 2 x 1,65 m. Primært var konteksten del av konstruksjonen, men bruken har etterlatt masser i toppen av konteksten. Over [350] var det en rektangulær hellelegging av 6 steinheller [349] i samme lengderetning som [350].

Massene og plasseringen indikerer at konteksten tilhører aktivitet relatert til ildstedet. I sørlige del av ildstedet lå [351] over ildstedmassene. I husets sørøstlige hjørne ble det registrert et rektangulært aktivitetslag [344] som var avgrenset av veggfundamentene i øst og sør. Konteksten lå over gulvlaget og inneholdt trekull og skjørbrente steiner. Dateringer av trekullprøver tatt i ildstedet og i aktivitetslaget i sørøst viser at de tilhører samme tidsrom og knytter aktiviteten i S59 til overgangen mellom merovingertid og vikingtid (tabell 4.3.15). Wk-nr.

Lag Datering BP

Wk29939 341 1164±31 BP

Kalibrert

Kontekst

775-970 e.Kr.

Ildsted

Wk31305 344 1192±25 BP 725-935 e.Kr.

Aktivitetslag i sørøst

Wk29940 341 1216±31 BP

690-890 e.Kr.

Ildsted

Wk31304 329 1516 25 BP

435-610 e.Kr.

Aktivitetslag

Wk29938 331 1522±31 BP

430-610 e.Kr.

Ildsted

Wk33077 329 1571±25 BP

424-546 e.Kr.

Aktivitetslag

Figur 4.3.45. Inngangsparti i hus S59, sett mot nord (Lars Søgaard Sørensen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Tabell 4.3.15. Oversikt over dateringer fra S58 og S59.

Like innenfor døra, sentralt i forhold til husets bredde, lå et ildsted, [341]. Ildstedets nedgraving, kontekst [346], var gravd ned i gulvlaget og framsto som en svak, oval forsenkning på 1 x 0,8 m. Den hadde en varierende dybde, opp mot 10 cm. Sørlige og vestlige del av ildstedet var omkranset av et aktivitetslag, kontekst [351].

I sjakta gjennom S58, om lag 20 cm ned i gulvlaget, ble det påvist et mulig ildsted i form av trekull og skjørbrente steiner, kontekst [331]. To trekullprøver er tatt fra lag som lå under S59 har dateringer til folkevandringstid og overgangen til merovingertid. Begge dateringene tilhører samme tidsrom som det mulige ildstedet, kontekst [331].

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

169

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

RAM/CRV 2011

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S59 Profil Sett mot øst

Kontekstnummer nedgravning

S 344

I forbindelse med utgravning av S59, var det tatt to prøver til makrofossilanalyse, fra henholdsvis kontekst [345] og [350]. Begge prøvene ble analysert. I prøven fra kontekst [350] ble funnet et enkelt frø av melde (Chenopodium) (appendiks 8). Slike enkeltfunn kan like gjerne være tilfeldig og sier derfor lite om aktiviteten i strukturen.

N

200x/469y

Naturvitenskapelige prøver

1 meter

[600]

Kontekstnummer fyllmasse 600

Stein i gulv

I S59s nordvestlige hjørne, på gulvlaget, lå det en L-formet forhøyning av små til store rullesteiner [352], som en brisk. Denne konteksten også kan ha vært del av den nordlige vegg i tuft S37.

Stein i ildsted

Det ble konkludert med at [331] verken tilhører S58 eller S59, men er spor etter en eldre aktivitet på samme sted.

199x/470y

Trekullprøver som ble datert til eldste bruk er tatt fra kontekster som man i felt betraktet som del av S58. Det foreligger derfor ingen datering kontekster i S58. Siden S58 lå over S59 vet vi at aktiviteten i S58 ikke kan være eldre enn vikingtid (tabell 4.3.15).

Funnmaterialet

341

198x/471y

[346]

345

Alle funn fra S58 og S59 er katalogisert under Ts12179. Det var 261 enkeltfunn, av dette var det 253 ulike skår av keramikk og porselen i strukturene. De fleste av keramikkskårene var glaserte, noe som peker mot ei datering til middelalder eller nyere. I S58 ble det registrert en konsentrasjon på 238 mindre fragmenter av keramikk fra overflata av kontekst [329]. Også denne keramikken tilhører middelalder eller nyere tid og var ikke i relasjon til S59, men kan være del av aktivitet i de to yngste kontekstene i S58. I overflata ble det funnet ildflint like nord for ildstedet i S59.

170

197x/472y

5,5

Figur 4.3.46. Profiltegning av hus S59s halve lengde. Sett mot øst (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – universitetsmuseet).

M.o.h 6,0

Ei ringspenne ble funnet like ved ildstedet i kontekst [351]. Spenna ble funnet i fem deler (figur 4.3.48). Etter konservering hadde ringspenna ytre diameter på 5,9 cm. Nåla hadde en bevart lengde på 3,5 cm, men har opprinnelig vært lengre. Både spenne og nål var av bronse.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

M.o.h Skjærvika Hammerfest k. Struktur S59 Profil sjakt 10 Sett mot nord

Stein i gulv Stein i vegg

6,0

Stein 600

347 1

RAM/CRV 2011

Kontekstnummer fyllmasse

1

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

1 314

345

5,5

343

1

1

333

314

195x/470y

196x/471y

197x/472y

198x/473y

V

Ø 0,5 meter

Figur 4.3.47. Profiltegning av hus S59s bredde. Sett mot nord (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – universitetsmuseet).

oval, mulig gammelignende konstruksjon på gulvet i S59, og må være yngre enn denne. S59 er ei rektangulær tuft fra overgangen mellom merovingertid og vikingtid. Ei ringspenne ble funnet ved ildstedet. I lagene under gulvet i S59 ble det funnet spor etter en eldre aktivitet som har omfattet bruk av et ildsted, datert til folkevandringstid og overgangen til merovingertid.

Figur 4.3.48. Ringspenne av bronse in situ i kontekst [351] (foto: Lars Søgaard Sørensen©Tromsø Museum – universitetsmuseet).

Det ble funnet en del hvalbein i kontekster tilhørende S59. Tre av disse hvalbeinene tilhører det som er omtalt som en stor art. Det betyr at beinene kan tilhøre hvaltypen retthval som det er gjort funn av i flere av hellegropene i Skjærvika.

Oppsummering

S58 og S59 er rester av boligkonstruksjoner som har stått på samme sted. S58 ble anlagt som en

S37 - tuft

S37 lå på en lett skrånende flate i nordre del av Skjærvika Nedre, ca. 5,3 moh., like vest for strukturene S58 og S59 (figur 4.3.1). S37 var ikke påvist ved forundersøkelsen, men var del av den samme forsenkning som i 2005 var registrert som nausttuft (Gil et al., 2006:65). S37 ble registrert etter avtorving i 2009 som ei svak forsenkning, og den ble undersøkt i 2010. Det ble åpnet ei 6 lang og 1 m bred sjakt som gikk på langs av strukturen. På det meste ble sjakten gravd 50 cm dyp. Undersøkelsen av S37 ble gjennomført ved bruk av metoden Single Context.

Figur 4.3.49. Oversiktsfoto av S37, sett mot nord-nordøst (foto: JohanTerje Hole©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

171

Sjakt

190x/473y

195x/473y

Stein i ildsted Stein i gulv

Wk31282 1205±26 BP

Stein i veggvoll

Wk 33072 1188±25 BP

Stein

702

Torv i overflate

Wk 33095 1219±25 BP

700

Kontekstnummer fyllmasse

Wk

Datering Tegnet profil

701

703

700

701

N

1 meter

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S37 Plan

195x/468y

190x/468y

RAM/CRV 2011 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

Sjakt

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.3.50. Plantegning av mulig tuft S37 (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Strukturen

S37 var en svært lite markert struktur, men er betraktet som ei mulig tuft (figur 4.3.49). I overflata fremsto den som en kvadratisk forsenkning omkranset av svakt forhøyet voll med åpning i sørvestre hjørne (figur 4.3.50). På overflata målte forsenkningen 2,7 x 2,2 m. Mulig gulvflate besto av små rullesteiner og torv. Veggvollene, kontekst [701], hadde en uklar ytre avgrensning, med en omtrentlig utstrekning på 5,7 x 5,2 m (tabell 4.3.16). Konteksten besto av mellomstore og store rullesteiner. I nordøstre veggvoll var et mulig veggfundament, kontekst [704]. Den besto av flere ulike masser, noe som gav inntrykk av at massene var tilført for å danne et fundament for veggen. Nordøstre veggvoll hadde rast inn i tufta i ca.1,2 m bredde i nordøstre del av gulvet. Gulvet, kontekst [703], målte i sjakta 3,5 m. Sentralt i anlegget, på gulvlaglaget, lå et ildsted, kontekst [700]. Ei mulig steinsetting til ildstedet besto av flere mellomstore rullesteiner, flere av 172

Kontekst Tolking

Beskrivelse

700 Bruk. Ildsted.

Mørk sand og jord iblandet trekull. En del steiner, også skjørbrente.

701

Konstruksjon. Rullesteiner, sort jord, røtter og torv. Vegg. Innrast.

702

Bruk, utryddet. Trekullmasser. Stein, trekull og jord

703 Bruk. Gulv.

Mørkebrun jord, grus og mørkegrå sand med litt trekull.

704 Konstruksjon. Store rullesteiner, sand, grus og jord. Veggfundament. 705 Bruk.

Skjørbrente steiner med trekull og sand

706

Steiner, grus og sand

Steril.

Tabell 4.3.16. Oversikt over kontekster i S37.

dem skjørbrente. Ildstedet lå like under torva og høyere opp enn øvrig trekull i anlegget, og ga inntrykk av å tilhøre en yngre fase, eventuelt aktivitet etter at tufta gikk ut av bruk (figur 4.3.51). Ildstedet er datert til 1219±25 BP (Wk33095), kalibrert 690-890 e.Kr. Det knytter tufta til siste del av merovingertid og første del av vikingtid.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

NNØ

0,5 meter

192x/473y

SSV

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

RAM/CRV 2012

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S37 Profiltegning Sett mot VNV

192x/472y 192x/471y

Skille tegnede profiler

Trekull, sand og grus

Grå sand og grus Sort jord, røtter og trekull (Gammelt torvlag)

Stein

Stein i vegg

Stein i gulvflate

703

192x/470y

700

Lag Datering BP

Kalibrert

Kontekst

Wk33072 701 1088±25 BP 890-1015 e.Kr. Konstruksjon, vegg Wk31282 702 1205±26 BP

715-895 e.Kr. Bruk, utkast

Wk33095 700 1219±25 BP

690-890 e.Kr.

Bruk, ildsted

Tabell 4.3.17. Oversikt over dateringer fra S37.

Wk33095 1219±25BP

Mørkebrun jord og grus Mørkebrun/svart jord og trekull

Mørkegrå sand

Skjørbrent stein Stein i ildsted

Humus og torvlag Sandlag Brun/grå grus Sand, trekull og grus

704 702 701

Wk 31282 1205±26 BP Wk33072 1188±25 BP

Wk-nr.

Ildstedet var plassert på en stor stein som fungerte som fundament. Steinen bar preg av å ha vært utsatt for høy temperatur. I overflata av gulvlaget, like nord for ildstedet, var det flere små trekullkonsentrasjoner. Disse massene lå noe dypere enn ildstedet og kan være rester av et eldre ildsted. En av konsentrasjonene, som lå 10 til 15 cm under utraste masser fra veggen, har ei kalibrert datering (Wk33072) til 8901015 e.Kr., og viser at dette er en yngre aktivitet fra vikingetid. I tuftas nordøstre veggvoll, mellom veggvoll og veggfundament, var det også en trekullkonsentrasjon, kontekst [702]. Konteksten er tolket som ildstedsmasser ryddet fra gulvflaten. En trekullprøve (Wk31282) tatt i utkastmaterialet daterer denne konteksten til tidsrommet 715-895 e.Kr., og den er dermed samtidig med eller noe yngre enn ildstedet.

703

1 192x/469y

701

700 702

192x/468y

Kollaps

701

703

Bruk 705

704

Konstruksjon

706

Steril

192x/467y

4,5

5,0

5,5

M.o.h

Figur 4.3.52. Kontekstmatrise for registrerte kontekster i S37 (illustrasjon: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.3.51. Profiltegning av struktur S37, sett mot vestnordvest (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Til tross for at S37 ikke var tydelig markert i plan syntes tuftas inngang å være godt definert. I strukturens vestre del var de et flatere parti med en åpning i veggvollen (figur 4.3.50).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

173

Funnmaterialet

Det ble gjort en del funn i overflata ved rensing av strukturen. Det var fragmenter av ettereformatorisk keramikk og metallbiter som ikke tilhører samme tidsrom som den påviste aktiviteten i S37.

Oppsummering

S37 var vanskelig å påvise, men er tolket som ei tuft fra jernalder. Anlegget hadde en uklar kvadratisk ytre veggvoll. Nordøstre vegg har rast inn i tufta og dekket deler av gulvet. Døråpningen har vært plassert i vest. Sentralt i gulvet lå det et ildsted. Det var også rester av trekull i gulv og veggvoll (figur 4.3.53). Det var et nedgravd gulvområde, men ingen tydelige kulturlag, og ingen funn som kunne knyttes til bruk av tufta, noe som vitner om en kortvarig aktivitet. Strukturens tre dateringer plasserer denne strukturen til overgangen mellom merovingertid og vikingtid.

S56 - hellegrop

Struktur S56 lå lengst sørøst av hellegropene i Skjærvika, lokalisert under S5, i et flatt område ca. 5 moh. (figur 4.3.1). Strukturen ble påvist i sjakt 10 ved forundersøkelsen i 2005. Den ble da antatt å være en del av tuftekomplekset S5. De markerte lagene av skjørbrent stein, trekull og hvalbein ble knyttet opp mot bruk av tufta. Med bakgrunn i disse lagene så man for seg at tuft S5 i en tidlig fase hadde hatt en “spesialfunksjon” (Gil et al., 2006:68). Det meste av overflate og kollapsmasser var fjernet under utgravningen av S5. Undersøkelsen av S56 startet med å fjerne masser fra sjakta fra forundersøkelsen. Deretter ble det åpnet ei ny sjakt som gikk på tvers av den rensede sjakta, i hellegropas lengderetning. Sjakta ble gravd 7 m lang, for å kunne dokumentere hellegropaktiviteten i området utenfor selve gropa. Sjakta var i så måte også viktig for å avklare hvilke kontekster som tilhørte S5 og S56. Strukturen ble gravd med utgangspunkt i metoden Single Context.

Strukturen

Figur 4.3.53. Trekullkonsentrasjonen i veggvoll, kontekst [702], sett mot vest (foto: Kristina V. Birkelund©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Utgravningen i 2010 bekreftet at S56 var ei hellegrop. Som de andre hellegropene var også denne orientert med langsidene parallelt med strandlinja. I vestlige og sørlige del av hellegropas nedgraving [753] var kontekst [758] (tabell 4.3.18). Den besto av mellomstore steiner som åpenbart ikke tilhørte hellegropas bruksfase. Steinene var kollaps enten fra hellegropa eller nedre del av tuft S5. I nedgravinga var kantsatte steinheller og noen runde, mellomstore steiner. Nedgravinga hadde i plan en oval form, en lengde på 3,2 og en

Figur 4.3.54. Overflaten til hellegrop S56, sett mot nord. Deler av sjakten fra 2005 og utgraving av S5 har forstyrret midten og sørlige del av hellegropa (foto: Kristina V. Birkelund©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

174

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Sjakt 2009

Wk31294 1348±25BP Wk17736 1376±36BP Wk27216 1304±31BP

Stein i grop

204x/466y

210x/466y

741

Sjakt 2010

Wk27211 1246±36BP Wk29934 1165±31BP

[753]

[753] Sjakt 2010 741

751

735 735

Kantsatt helle

Wk31302 1360±26BP

Skjørbrent stein

Wk27221 1226±30BP Wk27207 1263±30BP

[700]

Kontekstnummer fyllmasse Kontekstnummer nedgravning Sjakt fra 2010 Sjakt fra 2009 Tegnet profil

751 751

751

751

Wk27213 1367±30BP

Sjakt 2009

Wk31296 1332±28BP

N

Wk31303 1285±25BP Wk31300 1281±25BP

751

Wk31295 1247±325P

Bein av Nordkaper 700

Wk29933 1717±31BP

751

Wk31292 1220±25BP

Wk27218 1302±30BP

Wk31299 1224±25BP

758

Wk31292 1364±25BP

Wk29935 1333±52BP

Helle

759

752

Wk31290 1250±26BP

Stein

Wk31301 1223±25BP

Wk27210 1251±39BP

758

742

Wk31291 1317±28BP

Stein i nedgravning

Wk31298 1340±25BP

1 meter Skjærvika Hammerfest k. Struktur S56 Plan RAM/CRV 2011

204x/462y

210x/462y

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.3.55. Plantegning av hellegrop S56 (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Kontekst Tolking

Beskrivelse

735 Kollaps. Oppfyllingslag. 736 Bruk. 738 Bruk. 740 Steril. 741 Bruk. Utkast mot nord og vest fra S56, eventuelt S5c. 742 Bruk. Utkast mot sør fra S56. 744 Konstruksjon. Nedgraving eldste bruksfase. 745 Bruk. 747 Steril. 748 Steril. Trolig eldre torv. 749 Kollaps. Gjenfyllingslag. 751 Bruk. Utkast mot sør fra S56. 752 Konstruksjon. Utkast. 753 Konstruksjon. Nedgraving yngste bruksfase. 755 Bruk. Eldste fase. 756 Bruk. Eldste fase. 758 Kollaps. Mulige rester av S5.

Grå sand- og gruslag med noen mellomstore steiner og et par heller. Brent sand- og gruslag med mange skjørbrente steiner av mellomstore størrelse. Disse steinene er gjennombrent til sandtilstand. Svart svært trekullholdig lag med sand, skjørbrente steiner og spekkbetong. Undergrunn bestående av rullesteiner og mørkgrå sand. Jord, trekull og skjørbrente steiner. Gråsvart sand med jord, trekull og skjørbrente steiner Heller og runde steiner. Gråbrunt kompakt spekkbetong og feit trekullholdig jord med sand og grus. Lysegult kompakt lag av knust skjell og noe sand Mørkebrunt luftig/ løst jordlag med sand, noe grus og litt knust skjell. Mørkgrå heterogen sandgruslag med trekull Trekullmasser og skjørbrente steiner Steiner fra bygging/graving av yngre hellegrop. Heller og runde steiner. Svart trekullholdig sandlag med skjørbrente steiner. Mørkgrå trekullholdig sandlag med hvitt sand. Steiner i overflate.

Tabell 4.3.18. Oversikt over registrerte kontekster i hellegrop S56.

bredde på 1,8 m (figur 4.3.55). Den var åpenbart forstyrret av aktivitet i S5. Flere av steinhellene i gropa synes å ha vært flyttet. Uforstyrrede områder i nedgravingen ga inntrykk av at omrisset i plan kan ha vært mer rektangulært enn det man fikk inntrykk av i de mer omrotede områdene.

Øverst i gropa var oppfyllingslag [735]. Det besto av masser som tilhørte en blanding av menneskelig aktivitet og naturlige prosesser etter at hellegropa gikk ut av bruk. I området rundt anlegget ble det registrert masser med trekull og skjørbrente steiner. Disse er tolket som utkast

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

175

ØSØ

1 meter

210x/465y 4,0

203x/465y

Kontekstnummer nedgravning [700]

204x/465y

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Kontekstnummer funnmasser 700

RAM/CRV 2011

Helle

Skjørbrent stein 4,5

5,0

5,5

M.o.h

745

Stein i grop

Funnmaterialet

Stein i nedgravning

747

748

741

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S56 Profil Sett mot NNØ

[744]

756

749

205x/465y

[753]

755

740

206x/465y

738

736

735

Det ser ut til at ei ny grop fra en yngre bruksfase var gravd ned i den eldste. Den sekundære gropa besto av nedgraving kontekst [753], som var dekket av mellomstore runde steiner og store steinheller. Profilen viser at hellegropas nedgraving hadde en flat bunn og skrånende sider med kantsatte heller. Det var bare heller i sidene og ikke i bunnen. Fyllmassene i forsenkningen besto av tre separate kontekster. Under det øverste oppfyllingslaget [735] lå brukslagene [736] og [738] som begge innehold trekull, sand og skjørbrente steiner. Flere av de skjørbrente steinene var så sterkt varmepåvirket at de var gått i oppløsning. Det nederste laget, kontekst [738], inneholdt også en del spekkbetong i sidene og i bunnen.

176

207x/465y

Sjakt 2005

Av profilen framgår det at hellegropa har hatt minst to bruksfaser (figur 4.3.56). I vestre del var det fire kontekster som tilhørte den eldste fasen. Aktivitetslagene [755] og [756] inneholdt sand og jord, og store mengder trekull og skjørbrente steiner. Disse kontekstene var støttet opp av heller i nedgravingen, kontekst [744]. Oppå [755] og [756] lå kollaps [749] som hadde langt mindre trekull enn kontekstene under, men desto mer sand og grus.

Funnene fra S56 er katalogisert under Ts12178, sammen med funn fra de andre hellegropene S5c, S7, S9 og S36. I hellegrop S56 ble det bare gjort ett funn som kan betraktes som gjenstandsfunn. Det var et spadeformet hvalbein som kan ha vært bearbeidet. For øvrig ble det funnet 7210,24 g hvalbein i S56, i hovedsak fra kontekstene 741, 735 og 753. To av disse kontekstene tilhørte

208x/465y

738

736

735

740

[753]

209x/465y

VNV

fra hellegropa. Rett sørøst av forsenkningen var kontekst [742]. Den besto av et forstyrret utkastlag av sand, jord og trekull. Under dette laget og i området sør for hellgropa ble det observert flere områder med trekullmasser og skjørbrente steiner, kontekst [751]. Det var feite trekullmasser og stein som var lempet ut av gropa, men som åpenbart har tilhørt produksjonen i hellegropa, og konteksten tilhører hellegropas bruksfase., Nordvest for hellegropa, under deler av kontekst [751], var et lignende lag som blant annet inneholdt trekullmasser og skjørbrent stein, kontekst [741]. Den stratigrafiske relasjonen mellom utkastlagene viser at kontekst [741] var eldste av disse. Den kan også være et utkastlag fra hellegrop S5c.

Figur 4.3.56. Profiltegning av hellegrop S56. Sett mot nord-nordvest (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

S5 758

Stein hus S5/ kollaps

735

Kollaps 742

751

736

741

738

752

[753] 749

751

Bruk

Konstruksjon

hellegropas aktivitetsfase. Store deler av hvalbeinene tilhører hval av stor type, trolig retthval (se appendiks 9). I den sammenheng er det verd å merke seg at et av hvalbeinene fra kontekst 741 (Ts12178.131) tilhører arten nordkaper (figur 4.3.55 og 4.3.58). Det ble også funnet bein av fugl, fisk og en del skjell.

Dateringer og naturvitenskapelige prøver

Det var tatt 47 trekullprøver for datering ved utgravning av S56. Av disse ble 16 datert. I tillegg til disse er det flere dateringer fra undersøkelsen av S5 som synes å være relevant for S56. I alt er det 27 dateringer som er vurdert som interessant for datering av hellegrop S56.

Kollaps

756 Bruk 745

755 [744]

Konstruksjon

748 747

Steril 740

Figur 4.3.57. Kontekstmatrise for hellegrop S56 (illustrasjon: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Figur 4.3.58. Hvalbein av stor type ved kanten av forsenkningen vest i hellegrop S56 (foto: Kristina V. Birkelund©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Wk-nr.

Lag Datering BP

Kalibrert

Wk31297 220±26 BP

1640-1955 e.Kr.

Wk17735 1075±39 BP

890-1021 e.Kr.

Kontekst

Wk29934 749 1165±31 BP

775-970 e. Kr

Kollaps

Wk31293 745 1220±25 BP

690-890 e.Kr.

Bruk

Wk31301 736 1223±25 BP

690-885 e.Kr.

Bruk

Wk31299 740 1224±25 BP

690-885 e.Kr.

Steril

Wk28221

27 1226±30 BP

680-890 e.Kr.

Wk21211

53 1246±35 BP

670-880 e.Kr.

Wk31290 745 1250±26 BP

675-870 e.Kr.

Wk27210

32 1251±39 BP

670-880 e.Kr.

Wk27207

Bruk, utkast

31 1263±30 BP

660-870 e.Kr.

Wk31295 738 1274±25 BP

665-780 e.Kr.

Bruk

Wk31300 751 1281±25 BP

665-775 e.Kr.

Bruk, utkast

Wk27217

77 1283±30 BP

660-780 e.Kr.

Wk31303 751 1285±25 BP

665-775 e. Kr

Wk27218

78 1302±30 BP

650-780 e.Kr.

Wk27216

80 1304±31 BP

650-780 e.Kr.

Wk31291 751 1317±28 BP

650-775 e.Kr.

Bruk, utkast

Bruk, utkast

Wk31296 735 1332±28 BP

645-770 e.Kr.

Kollaps

Wk29935 751 1333±52 BP

600-810 e.Kr.

Bruk, utkast

Wk31298 735 1340±25 BP

640-770 e.Kr.

Kollaps

Wk31294 751 1348±25 BP

640-765 e.Kr.

Bruk, utkast

Wk31302 738 1360±26 BP

615-765 e. Kr

Bruk

Wk31292 741 1364±25 BP

615-690 e.Kr.

Bruk, utkast

Wk27213

70 1367±30 BP

600-760 e.Kr.

Wk17736 736 1376±36 BP

598-763 e.Kr.

Wk29933 104 1717±31 BP

245-405 e.Kr.

Bruk

Tabell 4.3.19. Oversikt over dateringer fra hellegrop S56.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

177

Figur 4.3.59. Hellegrop S56 med kantstilte heller (foto: Kristina V. Birkelund©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Den eldste dateringa, Wk29933, tilhører siste halvdel av romertid (tabell 4.3.19). Trekullet i denne prøven ble skrapet av et hvalbein som var funnet i en av de nederste kontekstene til tuft S5. Sannsynligvis stammer beinet og trekullet fra aktivitet i ei av de eldre hellegropene, S36 eller S9, som var lokalisert lengre opp i Skjærvika. Denne prøven daterer dermed ikke aktiviteten i S56.

De mest interessante resultatene er fra brukskontekstene i selve hellegropa, kontekst [736] og [738]. De peker mot en aktivitet i tidsrommet 600-885 e.Kr., altså i merovingertid og første århundre av vikingtid. Dessverre foreligger det ikke dateringer fra brukskontekstene til det som synes å være hellegropas eldste fase. Det er mulig utkastlag [741] stammer fra den eldste bruksfasen,

Figur 4.3.60. Overflate av S5c etter at torva er fjernet. Sett mot vestnordvest (foto: Colin Amundsen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

178

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

201x/471y

Stein i grop

207x/471y

Stein Helle

S59

Kantsatt helle Skjørbrentstein Hvalbein

Wk27220 1307±37BP Wk27219 1236±40BP Wk31238 1315±25BP

B

Wk31294 1348±25BP

Spekkbetong Wk

Datering

600

Kontekstnummer nedgravning

[600]

Kontekstnummer nedgravning Sjakt Tegnede profiler

[365]

Grense for undersøkelse

90 305

88

Omriss S59 og S56 N

1 meter Skjærvika Hammerfest k. Struktur S5c Plan

79 83/741 201x/466y

207x/466y

RAM/CRV 2011 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

S56

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.3.61. Plantegning av hellegrop S5c. Datering Wk27216 ligger utenfor tegnet område (tegning: Johan-Terje Hole og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

i så fall var den eldre og yngre fasen noenlunde samtidig. Det er imidlertid verdt å merke seg at dateringene fra de øvrige utkastlagene i struktur S56, kontekst [751] og [745], synes å sammenfalle med dateringene av brukskontekstene i hellegropa. Det er tydelig at disse utkastlagene kommer fra yngste bruk av hellegrop S56. Det ble i alt tatt 47 makrofossilprøver i S56, hvorav fire ble analysert (se appendiks 8). Tre av prøvene var fra nederste brukskontekst i S56, kontekst [738]. Resultater fra viser at massene inneholdt en høy andel blad og frø av krøkebær (Empetrum), med i alt 130 blad og 14 frø. Det ble også gjort funn av frø fra gress (Poaceae) og halvgress (Cyperaceae), samt frøbærere til bjørk (Betula) alt i samme kontekst.

S5c - hellegrop

S5c lå midt på det plane området i nedre del av Skjærvika, ca. 5 moh., mellom S5 og S56 i sør, og tuft S59 i nord (figur 4.3.1). S5c ble påvist ved underforundersøkelsene i 2005, og var da tolket som en grop for oppbevaring eller en kjeller med tilknytning til S5 (Gil et al., 2006:65). Undersøkelsen startet etter avtorving i 2009 med ei prøverute i den nordøstre delen av anlegget (203x/408y). I 2010 ble undersøkelsen utvidet til å gjelde hele den sørøstlige halvdelen av S5c, og det ble gravd i et større område utenfor selve gropa. I håp om å dokumentere relasjonen mellom hellegrop S7 og S5c, ble sjakta fra S7 gravd inn mot S5c.

Strukturen

Undersøkelsen viste at S5c var ei hellegrop. Selve forsenkningen i anlegget var oval og hadde en lengde på 3,2 m og en bredde på 2,2 m. Gropa var orientert omtrent øst-vest

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

179

Kontekst Tolking

Beskrivelse

Homogen fin grå flygesand. Mellom 2-3 cm tykt.

79

Kollaps.

80 Bruk. Utkast.

Heterogen avsetning som dekte hele det utgravde området. Sand og trekull, feit torv som varierte i tykkelse fra 1 til 20 cm. Trolig samme som kontekst [751] i hellegrop S56.

81 Bruk. Utkast i sør.

Feit sand med skjørbrente steiner og trekull. Vanskelig å avgrense på grunn av de store mengdene skjørbrente steiner. 20-40 cm tykt.

82 Kollaps.

Store til mellomstore rullesteiner og et tynt lag med grå sand og røtter. Jevnt fordelt over hele det undersøkte området.

83 Bruk. Utkast i sør.

Jord, skjørbrente steiner, trekull og hvalbein. En fortsettelse av kontekst [81]. Dekker området mellom S5c og S56. Trolig den samme kontekst som [741] i hellegrop S56.

88

Bruk.

Skjørbrente steinheller. Over bunnhellene sentralt i hellegropa. 5 til 25 cm tykt.

89

Steril.

Rullestein og grå sand.

91

Bruk.

Aske, trekull, hvalbein, spekkbetong og fin grå sand.

90

Konstruksjon.

Hellelegging i sider og bunn.

305 Bruk.

Homogen svart sand. Med store mengder trekull, hvalbein, aske og spekkbetong. Ca. 20 cm tykk.

356 Konstruksjon. Nedgraving. Oval nedgraving 3,2 x 2,2 m, 53 cm dyp Tabell 4.3.20. Oversikt over registrerte kontekster i hellegrop S5c. fra 2009 og 2010.

1 79

82

Kollaps

80 91 81

Bruk

88 83 90 305 [356] 89

Konstruksjon Bruk Konstruksjon Steril

Figur 4.3.62. Kontekstmatrise for hellegrop S5c (illustrasjon: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Det øverste laget, kontekst [82], besto av store til mellomstore rullesteiner og grå sand (tabell 4.3.20). Denne konteksten regnes som en kollaps, og er forstyrrelser etter at gropa gikk ut av bruk, en blanding av menneskelig aktivitet og naturlige prosesser. Laget fordelte seg jevnt over hele det utgravde området til S5c. Like sør for hellegropas sørlige langside lå en annen kollaps, kontekst [79], som besto av sand. I store deler av området utenfor hellegropa ble de påvist et utkastlag, kontekst [80]. Dette laget kan være samme kontekst som utkastlaget [741] nord for hellegrop S56. I hellegropas nedre voll, under kollapskontekst [79], lå utkastlagene [81] og [83]. De inneholdt skjørbrente steiner, hvalbein og trekull. Kontekst [83] er også trolig samme kontekst som [741] i hellegrop S56 (figur 4.3.61). Øverste aktivitetslag i hellegropa, kontekst [91], besto av feite masser (figur 4.3.63). I overgangen mellom aktivitetslaget og den hellelagte bunnen kontekst [90], lå kontekst [88]. Det besto av en tettpakket samling av fragmenterte, varmepåvirkede steinheller. Kontekst [90] besto av selve hellelegginga i gropa. Under hellene var et nytt lag med trekull, hvalbein, spekkbetong og aske, kontekst [305]. Dette laget har hatt en dobbel funksjon. I første rekke er det et avfallslag etter produksjon i en eldre fase, men det fungerer også som et fundament for helleleggingen i hellegropa. Under kontekst [305] var den sterile undergrunnen, kontekst [89], med hellegropas nedgraving, kontekst [356].

180

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

Wk-nr.

Lag Datering BP

Kalibrert

Kontekst

Wk27219

83

1236±40 BP

680-890 e.Kr. Bruk, utkast

Wk27216

80

1304±31 BP

650-780 e.Kr. Bruk, utkast

Wk27220

91

1307±37 BP

650-780 e.Kr. Bruk

Wk31238

91

1315±25 BP

665-775 e.Kr. Bruk

Wk31294 83/741 1348±25 BP 640-765 e.Kr. Bruk, utkast S56 Tabell 4.3.21. Oversikt over relevante daterte trekullprøver for hellegrop S5c. Figur 4.3.63. Profil av S5c. Sett mot vest-nordvest. Her ser man kontekstene og fyllmassene i hellegropa, kontekstene [91], [88], [90] og [305] (foto: Lars Søgaard Sørensen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

Funnmaterialet

Funnene fra S5c er katalogisert under Ts12178, sammen med funn fra de andre hellegropene S7, S9, S36 og S56. Det ble i alt gjort tre gjenstandsfunn som kan relateres til denne strukturen. Det ble funnet et fragment av en krittpipe, som sannsynligvis tilhører aktiviteten i S5. Ved graving av sjakta sørvest for S5c ble funnet et 1,8 cm langt hvalbein med huggmerker. Det har ikke vært mulig å fastslå hvorvidt denne gjenstanden har hatt praktisk bruk. Den tredje gjenstandsfunnet var et uferdig fiskesøkke. Det ble funnet utenfor det utgravde området, og derfor ikke med sikkerhet kan relateres til hellegropa. Totalt var det 18 fragmenter av hvalbein. To av beinene er av særlig interesse siden de ble funnet i brukskontekstene [305] og [91] (figur 4.3.59), og tilhører hval av stor type, muligens retthval (se appendiks 9). I de samme kontekstene ble det

funnet spekkbetong, i alt 1042 gram, hhv. 470,5 g fra kontekst [91] og 571,5 g fra kontekst [305].

Datering og naturvitenskaplige prøver

I alt ble det tatt syv trekullprøver fra S5c, av disse ble fire datert. Alle dateringene er fra hellegropas bruksfase. For å datere aktiviteten i S5c er resultatene fra brukslag [91] de mest interessante, og disse peker mot bruk i merovingertid (tabell 4.3.21). Bruken sammenfaller med dateringer fra utkastkontekstene [80] og [83]. Dateringene av kontekst [83] yngst, og kan være resultat av yngre hellegropaktivitet, muligens fra hellegrop S56. I en makrofossilanalyse fra det eldste brukslaget, kontekst [305], ble det påvist 22 blad og 2 frø av krøkebær (Empetrum). Her ble det også funnet enkeltfrø fra både gress (Poaceae) og halvgress (Cyperaceae) (se appendiks 8).

Figur 4.3.64. Heller og hvalbein i kontekst 90 renset frem. Sett mot nord-nordøst (foto: Lars Søgaard Sørensen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet). SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

181

Figur 4.3.65. Oversiktsbilde av S25. sett mot nord-nordøst (foto: Kristina V. Birkelund©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

S25 - tuft

Strukturen lå sørvest i Skjærvika Nedre, i nedre ende av en smal bergrygg som gikk parallelt med den sørvestre bergryggen og i øvre ende av i stormvoll og ur nederst i Skjærvika, ca. 5,3 moh.

(figur 4.3.1). Kulturminnet ble registrert ved forundersøkelsene i 2005, og var da omtalt som et mulig skyteskjul (Gil et al., 2006:64).

Stein i gulv Stein i veggvoll 176x/465y

181x/465y

Stein Berg Prøvestikk 2009

N

1 meter

176x/461y

181x/461y

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S25 Plantegning RAM 2011 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Figur 4.3.66. Plantegning av S25 (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

182

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

N

1 meter

CRV12

Figur 4.3.67. Tredimensjonal modell av S25. Høydekotene for 5 og 6 m er markert med rød linje (illustrasjon: Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

S25 ble undersøkt i 2010. Undersøkelsen besto i å rense strukturen torv, gress og mose. Det ble så gravd en 50 cm dyp prøverute på 1 x 1 m sentralt i anlegget. Det ble ikke gjort noen funn.

Innenfor veggvollene var det en ryddet flate på 2,8 x 1,8 m. Dette mulige gulvet var plant og besto utelukkende av mindre rullesteiner.

Strukturen besto av en markert rektangulær steinsetning, 6 m lang og 4,5 m bred, orientert vest-nordvest – øst-sørøst. Østre del av nordøstre langvegg var berg, vestre halvdel var en steinsatt voll, ca. 60 cm høy. Sørøstre kortside var også en steinsatt veggkonstruksjon med omlag samme høyde. Begge disse veggene besto av mellomstore rullesteiner. Sørvestre langvegg og nordvestre kortvegg besto av større, omkring 50 cm. Store, og langt færre steiner. De to veggene var lavere, og besto av uregelmessige rekker med steiner. Både sørvestre langvegg og nordvestre kortvegg hadde åpninger som kan ha fungert som innganger.

Det var ingen funn eller annet daterbart materiale i strukturen. S25 var sannsynligvis en midlertidig og enkel fangstbolig. Bakgrunnen for denne tolkningen er den rektangulære formen og vinkelrette hjørner. Strukturen hadde også et forholdsvis plant gulv og med en markert inngang i vestre kortvegg. Boligen har trolig bestått av en enkel trekonstruksjon med jordgulv eller et enkelt tregulv.

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

183

S26 - skyteskjul

S26 lå lengst vest i Skjærvika nedre, i stormvollen eller ura mellom rullesteinstranda og den nordvestlige bergryggen, ca. 4,5 moh. og omtrent 3 m vest for struktur S25 (figur 4.3.1). Kulturminnet var registrert under forundersøkelsen i 2005, og ble da beskrevet som et skyteskjul, eller som en mulig offerring (Gil et al., 2006:64). S26 ble undersøkt i 2010, med ei svært begrenset utgraving. Ettersom anlegget bare besto av rullesteiner gikk undersøkelsen ut på å rense den for mose og fjerne moderne avfall som lå mellom steinene. Deretter ble strukturen dokumentert, og det ble ikke gjort flere inngrep. Strukturen hadde rektangulær form, ca. 6 x 5 m, og var orientert nord-nordøst – sør-sørvest. Store og mellomstore rullesteiner var bygd opp som en voll i sørøst og sørvest i en 1,5-2 m bredde, og 20-40 cm høyt i forhold til steinene i vollen utenfor strukturen. I den nordøstlige delen var vollen lavere og med uklar avgrensning. Vollen i denne delen har trolig opprinnelig vært lavere, men ga samtidig inntrykk av å være forstyrret siden steinene var spredt utover et større område. Inn mot berget, i nordvest, var det en lavere og smalere voll og et berg. Innenfor vollen var det ei forsenket eller nedgravd flate, 3,5 x 3 m stor, og 60-90 cm lavere enn vollen. Steinene i flata var mindre enn i vollen. Rullesteinene i vollen var muligens hentet fra

gulvområdet og plassert som en et skjul mot stranden og havet. Vollens form og plassering som gjør at vi tolker strukturen som et skyteskjul. Anlegget inneholdt ingen masser mellom steinene, og det ble ikke funnet noe som kunne datere strukturen eller vise hva den ble brukt til. Med utgangspunkt i høyde over havet kan man si at strukturen ikke kan være eldre enn vikingtid og siste del av jernalder. Anlegget tilhører trolig middelalder. Lav og mose på steinene utelukker at det kan være et anlegg fra 1900-tallet.

Oppsummering Skjærvika Nedre

Kulturminnene i nedre deler av Skjærvika besto i hovedsak av boligstrukturer og hellegroper fra jernalder, og bolig, uthus mm. fra etterreformatorisk tid. I tillegg var det et skyteskjul lengst sørvest i stormvollen. De aller fleste lå på det flate, gresskledde området mellom bergryggene, 3,5-5,5 moh. Lengst i nord var det to små og ei større, rektangulær tuft fra eldre og yngre jernalder. Tuftene hadde sentralt plasserte ildsted. I den rektangulære tufta ble det funnet ei ringspenne. Den ene av de små tuftene lå innenfor veggene av den rektangulære. I den østlige delen av Skjærvika Nedre lå de to ovale hellegropene S5c og S56, liggende nord-sør

Figur 4.3.68. Oversiktsfoto av S26, sett mot øst-sørøst (Kristina V. Birkelund©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

184

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

i forhold til hverandre, og orientert med langsiden mot sjøen. Begge var 3,2 m lange, og gropa i S56 var ca. 80 cm dyp. Hellegropene var hellelagt, og var datert til merovingertid og overgangen til vikingtid. Direkte over hellegrop S56 og mot vest lå tuftekomplekset S5 som er datert til 1700-tallet ut fra funnmaterialet. S5 var sannsynligvis en fellesgamme, med en gammekonstruksjon i øst, og en rektangulær del som har vært bygd av tre mot vest. På sjøsiden var det en stor og innholdsrik mødding med mye funn. Vest og sør for S5 var det flere strukturer som kan være fra samme tid. I vest lå S1 som antakelig var et uthus tilhørende S5.

I sørvest var ei rydningsrøys fra uviss tid, og helt i sør var ei grop som kan være restene av et båtoppsett. Øst for denne lå restene av et moderne bygg. I stormvollen inn mot bergveggen i nordvest lå de to strukturene S25 og S26. S25 kan være restene av en enkel bolig, mens S26 er mer uklar, muligens et skyteskjul. Begge er av uviss datering. Avviste strukturer i Skjærvika Nedre var S1b, S2a, S4, S6 og S29.

Stein i veggvoll 174x/459y

179x/459y

Stein i gulvplatå Stein i stormvoll Berg og stor stein Gressmark

N

1 meter

Skjærvika Hammerfest k. Struktur S26 Plan RAM /CRV 2011

179x/452y

174x/452y

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET SKJÆRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET

Stormvoll

Figur 4.3.69. Plantegning av S26 (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll Valen©Tromsø Museum – Universitetsmuseet).

SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010

185