Issuu

Trend & tradisjon Et nordnorsk magasin om mat - Nr 1 2007

• Skreimølja • Tilbehøret • Gode tilbud

Trend & tradisjon Trend og tradisjon er et nordnorsk magasin om mat, produsert av de ansatte ved Eide Handel i samarbeid med Krysspress AS. Eide Handel ble etablert i 1953 av Hansine og Trygve Pettersen og drives i dag av tredje generasjon. Eide Handel er en selvstedig butikk innenfor Norgesgruppen med 63 ansatte. Budsjettert netto omsetning i 2007 er 76 millioner kroner. Utgiver: Mathuset Eide Handel Produksjon: Krysspress AS Foto: Rune Stoltz Bertinussen og Marius Fiskum Trykk: Merkur Trykk AS Opplag: 21.500 Distribusjon: Posten Har du tips og innspill til magasinet? Vi har opprettet to e-postadresser du kan bruke. Til butikken: post@eidehandel.no eller til redaksjonen: eide@krysspress.no Har du ikke mottatt magasinet hjem til deg, skyldes det at du har reservert deg mot å motta slike forsendelser. Kom innom Eide Handel og hent ditt eget eksemplar neste gang du er på handletur. Neste utgivelse kommer på forsommeren 2007 og handler mest om GRILLog SOMMERMAT.

Trend & tradisjon Et nordnorsk magasin om mat

Endelig har vinteren kommet! Denne årstiden forbindes med vinterfiske etter skreien på yttersia hos oss på Eide Handel. I årets første utgave av vårt matmagasin Trend og tradisjon kan du lese mer om skreifisket og tilberedning av skreimølja, den tradisjonsrike og velkjente retten bestående av den ferskeste torsk sammen med lever og rogn. Sammen med våre lokale leverandører drar vi denne gangen på garnfisket og lærer hvordan man fileterer og tilbereder fangsten på en tradisjonsrik måte. Vårt lag på over 60 ansatte lever i sesongsvingningene. Nå er vi midt i skreisesongen, snart er tiden inne for biff og svinekjøtt. I tillegg til dette vil vi lære mer om kjøtt som middagsmat og som pålegg på brødskiva. Mathuset Eide Handel tilbyr deg som kunde spesialiteter innen ferske og lokale råvarer fra våre hyggelige og kunnskapsrike ferskvaremedarbeidere. Dette skal la deg inspirere til gode matopplevelser, på den ekte måten. Vi ønsker at Trend og Tradisjon skal fremholde våre stolte mattradisjoner til å frembringe moderne mattrender. Vi er en bedrift i utvikling, med en budsjettert netto omsetning på 76 millioner kroner ligger vi 1,2 mils kjøring fra sentrum av Tromsø

og sørover på Kvaløya til Eidkjosen. Vi er en av svært få selvstendige butikker i dagligvareNorge idag. Varene får vi gjennom et innkjøpssamarbeid med Norgesgruppen og det gjør oss svært fleksible til å kunne tilby det du som kunde ønsker i butikkhyllene våre Neste utgave får du i posten til sommeren. Da kan du lese om grillog sommermat med ferske lokale råvarer og gode tradisjoner. Har du innspill eller kommentarer på dette magasinet eller matlaging generelt, ta gjerne kontakt med oss. Vi ønsker deg som kunde en fin lesning av matmagasinet, og velkommen til vår butikk i Eidkjosen.

Med vennlig hilsen Bård Even Pettersen Kjøpmann, Eide Handel

t a c i r e ! g n Ved å gi unike matopplevelser gjennom alltid lokale ferske råvarer har vi det beste utgangspunktet for cateringopplevelser. Våre kokker har gjennom landsdelens egne tradisjoner og kreativ nytenking skapt mathusets egen cateringmeny. Så gled deg og de du skal invitere med en nydelig smaksopplevelse!

Vi garanterer hjemmelaget koldtbord med alltid lokale, ferske råvarer.

- Nr 1 2007

www.eidehandel.no

• Skreimølja • Tilbehøret • Gode tilbud

På våre nettsider i undermenyen «Catering» kan du komponere ditt eget koldtbord. Vi garanterer at alle vil få en smaksopplevelse av våre koldtbord, der alt av mat er hjemmelaget.

Innhold 4

Kjøkkentips:

Sesongens smarte tips og tilbehør til fiskemiddagen. Kanskje på tide å kjøpe ut den gamle kokeboka? 6

Festmat fra havet: Bli med på skreifiske! Følg møljekalaset fra havet frem til din tallerken. Oppskrifter på kahyttmølje, rognjolk og fylte torskemager.

Alt om fersk fisk: Hvordan vet man at fisken er fersk eller hvor lenge den kan fryses. Ekspertene på Eide svarer på dine spørsmål. Lær deg – steg for steg – hvordan man fileterer.

Sushi på 1-2-3: Har du fortsatt ikke prøvd å lage sushi hjemme, er det på tide. Enklere blir det ikke.

Grønne gleder: Det spirer og gror i drivhusene på Reinøya. Her trives både folk og grønnsaker!

Fisk er barnas favoritt: Ungene i Tusseladden barnehage lager sin egen lunsj. Fisk i folie er en favoritt.

Stor stas med mølja:

Inger Pettersen husker godt at det var stas med møljesesongen. Se de gamle bildene fra Eidkjosen. 24

Sunt og saftig: Sunnhetsbølgen er over oss, og det er de grove brødene som selger mest. Speltbrød og Kurbadbrød er blant de mest populære produktene fra Tromsø Bakeri.

God og lokal mat: Det er full aktivitet i Ingebrigtsen Kjøtt AS sitt splitter nye anlegg på Tønsnes.

Saken er biff: Eide Handels premie for tittelen «Årets Lammebutikk» var bl.a et inspirerende biffkurs.

Gode tilbud fra Eide Handel

26 3

Bevarer fiskestykkene En fiskespade kan være god å ha for hånd når du skal ta ut kokte torskeskiver fra pannen. På den måten slipper du å servere små og store biter av stykkene, men kan i stedet servere delikate torskestykker til familien eller gjester.

Middagstilbehør på få minutter Kokt & Klar fløtepoteter og kålrotstappe smaker som hjemmelaget, men trenger bare en kjapp oppvarming før de serveres.

Gode kjøk kentips

Kaldt i kasserollen Fisk inneholder proteiner som setter seg fast i kasserollen om du skyller den i varmt vann etter koking. Skyll den derfor i kaldt vann først og ta deg tid til en grovvask av panna før du setter den i oppvaskmaskinen eller dypper den i zalovannet.

Bort med bein! Bein i fisken? Med enkle grep fjerner du lett beina på en helsides laks; ta tanga i bruk og napp dem ut. Effektivt og enkelt!

DEILIG BARNEMAT

Kok opp gulrøtter, potet og eventuelt kålrot. Ha grønnsakene i en foodprosessor og mos dem med kraft og litt olje. Tilsett deretter kokt sei eller torsk. God, sunn og billig barnemat.

10 tips til kjøkkenhygiene 1:) 2:)

Boktips Cappelens nye kokebok Utgis på Cappelen, redigert av Wenche Andersen m.fl Boken inneholder oppskrifter på moderne retter og tradisjonsmat, internasjonale retter, hverdagsmat, helgemat og festmat, mye grønt og lett, allsidig og variert.

3:) 4:) Piff opp fiskegryta Lager du fiskegryte med tomatsaus i ildfastform, bør du ikke være redd for å prøve å piffe det hele opp med litt tacosaus. Med et halvt glass tacosaus kan du gjøre fiskegryta enda mer spennende.

5:) 6:) 7:)

Vintips TIL BIFF • Til vanlig rødt kjøtt trenger man en vin som trenger gjennom fettet. Taninrike viner er å anbefale. • Bordeauxviner med høy andel av druen cabernet sauvignon er gode til rødt kjøtt. • Italienske Piemonteviner laget på nebioladruen har mye tanin i seg, og viner fra både nord og sør i Rhone-distriktet er strukturerte viner. • Andre man kan anbefale, er portugisiske viner laget av baga-druen. Men det er egentlig vanskelig å gi generelle råd til rødt kjøtt. Det kommer av at tilbehøret nesten er like viktig å ta hensyn til. TIL MØLJE • Til mølje bør man velge en vin med høy friskhet og rik fruktighet. Friskhet vil rense opp i fettet, mens saltet vil fjerne litt av fruktigheten i vinen og

man bør dermed kompensere med en ekstra fruktig vin. • Av røde viner bør man velge en med lite tanin (garvestoff). Valpolicella Classico fra Nord-Italia er et godt alternativ som er saftig, fruktig og rund på smak. Også Beajoulais-vinen Moulin Avent vil passe til mølje. • Dersom man velger en hvit vin, er de tørre tyske rieslingene å anbefale. Mye friskhet fører til en livlig smakskombinasjon.

8:) 9:)

10:)

Vask hendene. Det er alltid lurt å vaske hendene før matlaging. Ikke lag mat til andre når du er syk. Unngå å lage mat til andre når du er syk, eller har sår på hendene. Bruk rene redskaper. Vask kniver og skjærfjøler ofte i varmt vann, og hold kjøkkenbenken ren. Ikke bland rått kjøtt/fisk sammen med rå grønnsaker. Bakterier fra grønnsaker kan overføres til kjøtt/fisk, eller omvendt. Bytt kjøkkenklut ofte. Bruk aldri kjøkkenkluten på gulvet, og vask den i maskin på minst 60 grader. Et godt alternativ til kluter er kjøkkenpapir. Raskt hjem. Ferskvarer som skal oppbevares kjølig, må settes raskt inn i kjøleskap. Temperaturen i kjøleskapet. Kjøleskapstemperaturen børe ligge på fire grader eller lavere. Ikke sett varm mat inn i kjøleskapet. Hold rå og tillaget mat fra hverandre. Bytt redskaper mellom rå varer og ferdiglaget mat. Varm maten ordentlig. De fleste bakterier dør ved 70 til 80 grader. Fjørfekjøtt og oppmalt kjøtt bør gjennomstekes. Ved steking av hele kjøttstykker (biff, koteletter etc.) er det nok at overflaten stekes godt, fordi det er bare her bakteriene finnes. Rask nedkjøling. Hvis det er lang tid til maten skal spises, er det lurt å kjøle maten raskt ned og varme den opp igjen.

Viktig med god hygiene Ikke bruk samme skjærebrett til rå grønnsaker og rått kjøtt/fisk. Da kan bakterier fra kjøtt/fisk overføres til grønnsakene eller omvendt.

Festmat fra havet

Skipper Aksel lemper inn storskrei på fiskefeltet utenfor Brensholmen og Sommarøy.

– Får vi tusen kilo fisk og kanskje årets første solgløtt, er jeg fornøyd med dagens fangst. Det sier Aksel Moe, 37 år og skipper på sin 50 fot store garnbåt «Trålfisk».

Visste du at? Eide Handel er den største aktøren på skreimølja i dagligvarenorge.

Klokka er presis seks i det vi legger ut fra Brensholmen. Åtte timer senere, etter en lang og stri dag på havet, kan «Trålfisk» levere 1.300 kilo fersk fisk på kaia hos Ivan Lorentzen Fiskeforretning AS. Skreien kom tidlig inn til kysten av Troms i år, og kystfiskerne har notert gode fangster i havområdene utenfor Brensholmen og Sommarøy. «Trålfisk» har også gjort det bra, med dagsfangster helt opp til 3.000 kilo. Mannskap på «Trålfisk» er Kåre Jakobsen, som er skipper Aksels onkel og fast mannskap på båten i 24 år, og Aksels søskenbarn Ivar Werner Moe. Aksel selv lærte faget av sin far Inge som nå er 71 og har gitt opp sjøen, men møter opp på kaia hver dag for å følge med i det som skjer

og gi en hånd der det trengs. Båten overtok Aksel for to år siden.

Flott liv – Hva synes du om dette livet? – Det er flott liv! sier Aksel, avslappet og fornøyd etter dagens fangst. På veg ut var han spent og litt nervøs. – Men jeg vet jo ikke om noe annet liv. Sannsynligvis må du ha vokst opp med dette for å holde det ut. Månedene fra januar til mars er høysesong. Da skal vi ta inn en betydelig del av årsinntekten, og er innstilt på å stå på. Han tror han er siste generasjon av denne typen kystfisker med små og mellomstore båter. – Hva er det som gir fiskelykke? – Mange legger jo vekt på «haill», sier Aksel med et godt glis. Betydn-

ingen av det mener han kan være overdrevet. – Vel så viktig er det å kjenne torskens vandringer og vaner, bygd på erfaring nedarvet gjennom generasjoner.

Satser på nærmarkedet På kaia hos Ivan Lorentzen Fiskeforretning AS på Brensholmen er det travelt. En båt har allerede levert sin last, flere andre er på veg inn. Ingvard Lorentzen (26 år) overtok ved årsskiftet som eier og leder av familiebedriften. Han er også sjefen på kaia, tar i mot fisk fra båtene og kjører truck. Inne i den moderne og skinnende hvite sløyehallen er fiskerne i full sving med å gjøre opp dagens fangst. Fisken sløyes og sorteres, rogn for seg, lever for seg.

Dagens fangst sløyes og sorteres i sløyehallen på Lorentzen Fiskeforretning.

Utpå ettermiddagen kommer kystfiskerne for å levere dagens fangst på Ivan Lorentzen Fiskeforretning.

Besetningen på «Trålfisk», skipper Aksel Moe, Kåre Jakobsen og Ivar Werner Moe.

– Kystfiskerne er våre leverandører, sier den unge eieren.Årlig kjøper han inn 1.000 til 1.500 tonn fisk. Av dette utgjør skreifisket 60-70 prosent.

Eksport Hovedproduktet er saltfisk til Portugal, som portugiserne tilbereder i tallrike varianter av bacalao. Fisk eksporteres også til Frankrike, England og Nederland. – Men for oss er nærmarkedet også viktig, og vi satser på å utvide det, selv om prisen på eksportmarkedet kan være betydelig høyere, sier Lorentzen. Gode forbindelser på nærmarkedet gir blant annet muligheter for omsetning av mindre kvanta spesielle fiskeslag som kommer i tillegg til de store fangstene av skrei.

Ei kveite på 24 kilo fulgte med i garnet og ble en fin bonus for Aksel.

Ivan Lorentzen Fiskeforretning AS er hovedleverandør av fersk fisk til Eide Handel. Daglig kommer bilen fra Eide når fiskerne har levert dagens fangst og tar med seg nok til å fylle disken. Derfor kan kundene ha fisken i gryta bare noen få timer etter at den ble trukket opp av havet. • Omsetning i 2005 var 22 millioner kroner. • Fiskemottak også på Sand i Balsfjord og i Stakkvik i Karlsøy. • I vintersesongen mottas fisk fra opptil 30 båter av forskjellig størrelse, som gir arbeid til mellom femti og hundre mennesker. • 8-12 prosent av skreien som mottas selges på nærmarkedet i Tromsø.

Kom og se vårt utvalg fra havet PRISEKSEMPEL: Ferske skreimølja 39,Torsketunger 89,Storkveita fra yttersia 98,-

Per Tore Uteng i full sving over grytene. Her må det passes på hele tiden.

– Uslitelig godt Kahyttmølje, rognjolk og torskemager er noen av rettene som kokk Per Tore Uteng kaller «uslitelig godt».

’’

Så lenge det fins nordlendinger, fins det mølje

Uteng har vært i sving siden tidlig på dagen for å forberede et møljekalas. – Tipset er å gjøre rensing og kutting ferdig kvelden før, sier han. Så legger man fiskematen kaldt og lufttett, slik at det ikke tørker ut. Neste dag har man bare kokinga igjen. – Det er mye arbeid med en slik middag. Det er bare å innse, sier han mens han fyller den ene kasserollen etter den andre. Men han tror likevel ikke møljekokinga koker bort når dagens ungdommer vokser til. – Så lenge det finnes nordlendinger, vil det finnes mølje, sier Uteng, som til daglig arbeider ved Breivika videregående skole.

Mange varianter Leveren blir rensket og kuttet, rogna vrengt og fylt, og fisken filetert. Når leveren er klargjort, kuttes det løk som blandes i. Og salt og pepperbøs-

sene brukes flittig. Dette har han i en pose. Ei stor rogn blir vrengt, og blandingen av lever og løk blir sprøytet inn i hulrommet. Dette er rognjolk. I dag er det ikke bare kokt fisk, lever og rogn som skal på bordet. Uteng har også torskemager klare som fylles med leverblandingen. – Magene trenger lengst tid på å koke ferdig. En god time, forklarer han. En kasserolle til hentes fram. Her skal det jammen lages kahyttmølje også. Det vil si at man koker både poteter, løk, lever, rogn og fisk sammen. Dette serveres i djuptallerkener med den gode fiskekrafta. – Dette er den egentlige mølja. Den stammer fra den tid da man ikke hadde mer enn ei kokeplate i kahytten. Det er Nord-Norges versjon av franskmennenes Bouillabaisse. Den oppstod da de fattige fis-

kerne lagde suppe på alt de ikke fikk solgt den dagen. Kreps, skalldyr og fisk. Det var fattigmannskost. Akkurat som mølja.

Fattigkost ble festmat Maten som før var et resultat av fattig-Norge, er i dag blitt festmat. Det serveres på de fineste restauranter. – Tidlig på 70-tallet begynte Kokkenes Mesterlaug med møljekalas. Jeg ble med i lauget i 1978, og da jeg deltok på min første møljemiddag i foreningen sa formannen til meg; «Kos dæ, for det blir mange år til du får sitte.» Og det fikk han rett i, forteller Uteng, mens han ivrig skummer vekk råskummet. Her må det passes på hele tiden. Også fordi maten krever forskjellig koketid. I spisesalen benkes det til et overdådig møljemåltid. Dette blir det kalas av.

Møljemiddag Det er servert!

Åpner catering Til våren åpner Per Tore Uteng et eget sted på Sjøtun. Ved «Sjøtun Brygger» i Kattfjord skal han basere seg på nordnorske tradisjoner og lokale råvarer. – Det er et konsept jeg liker, men folk vil få det de måtte ønske seg, sier han. Han holder i skrivende stund på å restaurere brygga, der han skal ha plass til 60 gjester i slutta lag, og tre små leiligheter som kan leies ut til gjester og turister. – Jeg går av med pensjon til våren, og da må jeg jo ha noe å gjøre, kommenterer Uteng.

Torskemager: Mager hører med i en større møljemiddag. Her plukker man vekk blodårer og teger. Ved å bruke skaftet på en sleiv, vrenger man magen, og renser den på innsiden. Uteng foretrekker så å vaske vekk det som er sleipt under varmt vann. Så får magene seg en omgang salt før de legges i isvann i påvente av koking. Men før koking fylles de med en blanding av lever, løk, salt og pepper, og knyter igjen åpningen med en hyssing. Man må ikke knyte for hardt, for da kan magene eksplodere. Disse trenger lengst koketid. Cirka en time. Når man kan klemme av et stykke av magene med fingrene, er de møre og ferdige.

Lever: Skinn, kviser og grove blodårer fjernes. Noen foretrekker å presse leveren gjennom et nett. Vår kokk fjerner de store blodårene, men de minste trådene kutter han over med kniv når han skjærer levra i terninger. – Det forsvinner når man koker levra likevel. Mange plukker levra, men man får med tegene likevel. Det er opp til enhver hvordan man renser den, men det er nå min private mening, sier Uteng. Levra gis et oppkok til fettet har skilt seg ut. Under koking må man skumme vekk råskummet.

Rognjolk: Uteng lager et snitt i rogna, og vrenger den ved hjelp av en tresleiv. Rogna som er inni henger godt fast selv om den vrenges, men man må være forsiktig så den ikke revner. Inni åpningen fylles samme blanding som i torskemagene; lever, løk, salt og pepper. Vanlig rogn: Pakkes inn i matpapir før den kokes, ellers sprekker den. Man stikker et par hull i papiret med en kvass kniv, slik at luft slipper ut. Kokes med litt salt i vannet. Fisken: Legg fisken i kokende, godt saltet vann. Kok opp igjen, trekk kasserollen til side og la den trekke. – Mange har den uskikken med å drepe fisken flere ganger. Den skal bare koke opp og trekke, sier Uteng. Kahyttmølje: Den virkelige mølja! Ha løk i bunnen av en kasserolle, så potet og rogn. Rogn og småpotet koker like lenge. Når dette har kokt ei stund har man lever og fisk i. Alt i en kasserolle. Uteng spanderer litt fiskekraft i kokevannet. Når dette er ferdig serveres det i dyptallerken, og krafta spises som suppe.

STEG FOR STEG Presentert av

Øystein Moe Ferskvaresjef

Filetering av torsk

Bruk en fileteringskniv som er smal, tynn og kvass. Gjør jobben på en stor og robust skjærefjøl. Legg en klut under fjøla sånn at den er mest mulig stabil.

Legg fisken på siden med ryggen mot deg. Stikk kniven inn rett bak ørebeinet, og lag et snitt ned til ryggbeinet.

La kniven gå helt inntil ryggbeinet, samtidig som du stikker kniven gjennom hele siden, og skjærer nedover til sporen (halen) med lange, smale snitt. Ta det rolig; knivbladet forteller deg om du skjærer i rent kjøtt, eller bein.

Snitt innover mot buken, og før kniven tilbake mot nakkepartiet, sånn at sidefileten blir frigjort fra resten av fisken. Gjør det samme på motsatt side, for å få ut den andre sidefileten.

Legg sidefileten med skinnsiden ned. Ta tak i bakkant av halestykket, og skjær forsiktig ned til skinnet. Dra skinnet mot deg med venstre hånd, samtidig som du skjærer med små snitt fremover langs fileten. Til dette arbeidet er det lurt å bruke en større kniv.

Tips: Gode kniver Alle kjøkken fortjener gode kniver. Velg kniver med skaft av solid materiale og formet slik at det ligger godt i hånden. 10

For å få fisken helt beinfri, så må «tjukkfiskbeinet» fjernes fra fileten. Med fingrene vil du kjenne en beinrekke midt i fileten et stykke bakover. Skjær deg langs denne beinrekka på begge sider, og fjern beinet fra fileten.

Fiskefarse til fiskekaker fra Eide Handel • 1 kg fiskefilet (for eksempel hyse eller sei) • 25 g salt • 30 g potetmel • 5-7 dl helmelk • 1/4 ts muskatt • 1/2 ts hvit papir • 50 g hakket løk Alle ingrediensene legges i en foodprossessor som i to omganger kjøres i cirka 3-4 minutt. Denne oppskriften kan også brukes til fiskeboller og fiskepudding.

Fiskegrateng fra Eide Handel Porsjoner: 4 • • • • • • • • • • • •

80 g ukokt makaroni 4 dl helmelk 3 ss smør 3 ss mel 1 ts salt 1/4 ts muskat 1/4 ts hvit pepper 4 egg 500 g kokt fisk 4 ss strøkavring 100 g purreløk Eventuelt 1/2 ss karri

1 Kok makaronien 2 Smelt smør. Ha i melet og spe med melk. Rør godt til sausen er glatt og fin. 3 Bland inn fisk, makaroni, krydder og purreløk. Tilsett eggene til slutt. 4 Hell massen i en smurt ildfast form. Strø over med kavringen. 5 Stek gratengen på 180 grader til den er gylden. 6 Serveres med kokte poteter, gulrøtter og eggesmør.

Pestomarinerte torskemedaljonger fra Eide Handel Porsjoner: 4 • • • •

1 kg torskemedaljonger Hvetemel Salt Glass med pesto

Purrekremsaus • • • • • •

1 middels purreløk 1 beger creme fraiche 1 ss gressløk 1 ss persille 2 dl H-melk Salt og nykvernet sort pepper

Mariner medaljongene i pestoen i 4 til 8 timer. Vendes så i hvetemel tilsatt salt, stekes gyldne på middels varme mens sausen forberedes. Purreløk vaskes og kuttes i smått, has i stekepannen der medaljongene har vært, freses sammen med gressløk og persille. Ha i melken og creme fraiche, kok ned til passe sauskonsistens. Server med brød og godt smør.

Kremet fiskesuppe fra Eide Handel • 200 gr fisketerninger (laks, steinbit) • 6 dl fiskekraft • 4 dl kremfløte • 30 g purreløk • 30 g gulrot • 30 g fennikel • 1ss hakket gressløk • 20 rensede nydampede blåskjell • 2 dl hvitvin • 100 g handpillede reker • Maizenna • Salt og nykvernet pepper Kok opp fiskekraft, fløte og hvitvin. Jevn med litt maizenna. Smak til med salt og nykvernet pepper. Ha i fisketerningene. Smørdamp grønnsakene sammen med reker, gressløk og blåskjell før de tilsettes suppen rett før servering.

Oddrun Jørgensen Ferskvaremedarbeider

Solbjørg Hansen Ferskvaremedarbeider

Katrine Andreassen Ferskvaremedarbeider

Boknafisk

Boknafisk gir heimlengsel.

som gir heimlengsel Smak av sol og vind

Slik gjør du: • Rens fisken for hinner og skjær opp i passende serveringsstykker. Noen bruker å flå skinnet av fisken før koking. Vi anbefaler koking med skinnet på. Det bevarer mer av smaken. • Potetene kokes helst med skallet på. Det bevarer smak og næringsstoffer. • Skjær opp og kok gulrot og kålrot. • En del av kraften fra grønnsakene brukes til å lage en tykk hvit saus. Tilsett litt salt og hvit pepper. Legg kokt gulrot og kålrot i sausen. • Fisken skjæres i stykker, legges i en romslig gryte med kokende vann og trekkes i et kvarters tid. Det er ikke kritisk om fisken blir liggende litt lenger i gryta. Tilsett en halv desiliter salt per liter kokende vann. • Server med stekt bacon og kanskje litt grønt på potetene. • Ukokt boknafisk kan legges i fryseren og tilberedes senere.

Fisken skjæres i passende serveringsstykker.

Boknafisk er torsk som har hengt til tørk en uke eller to, avhengig av tørkeforholdene. Tørking i sol og vind kombinert med begynnende nedbrytningsprosess, bokning, gir den spesielle smaken. Det sies at den beste boknafisken får du når fisken henges i masta på en fiskebåt og blir utsatt for sjøsprøyt, sol og vind. Fisken henges ellers vanligvis på en vegg eller på hjell. I Lofoten fins varianten hjellosing, som er rund torsk hengt på hjell i 14 dager. Den har en sterkere smak enn boknafisk, blant annet på grunn av at fiskens ben ikke er fjernet. Boknafisk fins i mange lokale vari-

Fisk i fryseren

Antall måneder fisken kan lagres

Frysetemperatur Fet fisk: sardiner, laks, havabbor Mager fisk: torsk, hyse Flatfisk: flyndre, rødspette, sjøtunge Hummer, krabber Reker

Trekkes i ca 15 minutter i romslig gryte tilsatt godt med salt.

anter. Noen steder saltes fisken før den henges til tørk. Varianten som selges på Eide Handel er ikke saltet. – De fleste nøyer seg med 2-3 måltider med mølje i sesongen. Boknafisk er en fin variant av fisk, både til hverdags og fest. Mange har vel spist så mye boknafisk at de har gått lei, men nå har jeg inntrykk av at boknafisken har fått en renessanse. De som har vært hjemmefra en stund, får hjemlengsel når de får en godt tilberedt boknafisk, sier ferskvaresjef Øystein Moe på Eide Handel. Beregn en og en halv time på å tilberede et godt måltid med boknafisk.

÷18 C

÷25 C

÷30 C

4 8 9 6 6

8 18 18 12 12

12 24 24 15 12

Serveres med bacon, gulrot og kålrot i tykk hvit saus med gode poteter og litt grønt. 13

Sushi på en - to - t En: Kjøp inn varene og legg fisken i frysen. To: Kok sushirisen og la den avkjøles. Tre: Rull, press eller form sushibitene. Sushi er Japans nasjonalrett og kan tilberedes med ferske nordnorske råvarer og nytes i timevis uten at du blir overmett. Det er mye lettere å lage enn du kanskje tror, så det er bare å gjøre klart for en helaften med familie, venner eller en romantisk middag for to.

Må være fersk Råvarer som laks, kveita, flyndre, tunfisk og haneskjell er godt egnet til sushi, og du finner det lett i ferskvaredisken. Ved å se, lukte og klemme forsiktig på fisken, skal du kunne bedømme om den er fersk nok; fisken skal være glinsende, lukte sjø eller friskt og være fast i fisken. Den skal ikke være slapp, gusten eller lukte fiskelukt. Da bør du skygge unna.

Frys fisken All fisk som skal brukes til sushi må fryses i to til tre timer. På den måten dreper du eventuelle parasitter. Det er også svært viktig med god kjøkkenhygiene; vask hendene, kniven og skjærefjøla godt mellom hver fiskesort. Dersom du lager sushien noen timer før gjestene kommer, er det viktig at du dekker bitene med folie og setter de kaldt like etter at du har laget dem.

Billig mat Sushi er billig å lage hjemme. For 300 kroner serverer du glatt seks personer med tilstrekkelig fisk, wasabi, ingefær, nori, sushiris, soyasaus og grønnsaker. Dere vil mest sannsynlig både bli overrasket over mengden og smaksnivået. Til sammenlikning betaler du fort 200 kroner for sushi for en person (ca. 15 biter) på restaurant.

Forslag til ingredienser • • • • • • •

1 ark nori 75 g fisk agurk eller avokado salt 200 g ferdig sushiris 1 ts wasabi litt sylta ingefær

Risen skal dekke nesten hele noriarket før man legger på grønnsaker og fisk og ruller det sammen til lekre biter.

Sushi er lettere å lage enn du tror. Rimelig er det også.

FOTO: Eksportutva

sportutvalget for fisk / Ragge Strand

FOTO: Eksportutvalget for fisk / Alf Börjesson

tre

Truls Hansen Kokk på Eide Handel

Wasabi Ingefær

FOTO: Eksportutvalget for fisk / Ragge Strand

Soya

Slik lager du Nigiri.

Tre varianter sushi

Inviter noen venner på hjemmelaget sushi og de vil garantert bli overrasket over hvor godt det smaker.

Nigiri: En liten risball med topping av rå fisk og skalldyr. Maki: Ruller med noritang rundt sushi-ris fylt med rå fisk eller skalldyr og grønnsaker. Sashimi: Tynne skiver av rå fisk og skalldyr. FOTO: Eksportutvalget for fisk / Aina Hole

Visste du at? • På Eide Handel får du fersk fisk hver dag • Nå fører Eide samtlige ingredienser du trenger til et komplett sushi-måltid.

PRISEKSEMPEL: Vill havlaksfilet Scampi m/skall Kveita ,-

139,98,-

Grønn salatgle PRISEKSEMPEL: Polarsalat 13,- pr. stk.

Hode for salat: Gartner Jan Helge Mæle gir salaten mye pleie og omsorg så den skal holde topp kvalitet.

Arne-Bjørn Lockertsen startet polarsalat-eventyret. Han har fått barn og barnebarn hjem til Reinøya – og sysselsetter dem attpåtil. To store gartnerier lyser opp i tussmørket på hver sin ende av Reinøya. I 1994 startet han det første, vegg i vegg med bolighuset til han og kona Turid i Finnkroken. – Fagfolk var negative, de trodde ikke det gikk an å dyrke salat her nord. Men vi klarte det, sier ArneBjørn stolt. I dag spises knasende Polarsalat rundt om i de tusen hjem, for ikke å glemme kafeer og restauranter. Det meste selges til storhusholdningene. Salaten er genetisk sett den samme som Vestfoldsalat, men både ArneBjørn og grossist Olav Aakre AS mente den fortjente et nordnorsk navn. Tross alt vokser den i drivhus under nordlys og mørketidssvart stjernehimmel, så vel som i midnattsol.

Fra et til to gartnerier Det opplyste produksjonslokalet er rene lysterapien i mørketida – kanskje det er derfor Arne-Bjørn smiler så fornøyd – mest sannsynlig er det 16

nok fordi både Reinøy Gartneri og Reinskar Gartneri går bra om dagen. Det er nå to år siden produksjonen startet opp også på Reinskar Gartneri i Stakkvik. Her er det svigersønn Jan Helge Mæle som er eier og daglig leder. Om to år overtar Arne-Bjørns datter Rannveig formelt familiegartneriet i Finnkroken. Allerede i dag er det hun som står for den daglige driften her. – Jeg må si det var kjempeflott å få Rannveig, mannen og barnebarnet vårt til Reinøya. Begge hadde de faste gode jobber som de forlot for å komme hit og drive salatgartneriene. Det føles godt å ha skapt noe som kommer hele familien til gode, sier Arne-Bjørn. Jan Helge Mæle er enig. – Vi var klare for å gjøre noe annet. Dette har helt klart vært en artig og lærerik prosess.

Mye omsorg At salatpionerene har «grønne fing-

re» er det ingen tvil om. Nitidig omsorg og påpasselighet ligger bak suksessen. Konstante 19-20 grader må grøntvekstene ha for å trives. Det tar seks uker fra frøene plantes til salaten kan høstes. Arne-Bjørn og resten av familien bryr seg om produktene sine – ja, såpass mye at de omtrent omtaler dem som folk. – Her er barnehagen, sier ArneBjørn og peker på oppalingsbordet foran oss. Små rosa frø ligger i sentrum av pottene som er fylt med jord. Noen frø har sprukket, som betyr at planten er i ferd med å «bli født.» De skal bli til Polarsalat. De neste radene har potter hvor små lysegrønne spirer stikker opp. Dette er småtassene som skal bli til Rapidsalat. – Siden vi driver helårsproduksjon er vi selvsagt avhengig av kunstig lys, sier Jan Helge – Men vi har det avslått i fire timer på natta. – For da skal de sove, legger ArneBjørn til.

lede på Reinøya Anita Nilsen, Linn-Christin Selquist og Therese Simonsen pakker salat til storhusholdninger.

Rapidsalat Salaten har lange krøllete blader som er tynne og sprø. De danner ikke et fast salathode. Smaken er mild. Den er godt egnet som pynt. Rapidsalat dyrkes kun i veksthus og under spesielle lysforhold. Salaten anvendes som grønn salat i blandede salater og som pynt.

Arne-Bjørn Lockertsen startet salateventyret på Reinøya i 1994.

Det er to gartnerier på Reinøy som drives av samme familie. Reinøy Gartneri i Finnkroken ble startet opp i 1994 av Arne-Bjørn Lockertsen. Reinskar Gartneri i Stakkvik startet sin produksjon i 2005. I de to veksthusene dyrkes først og fremst polarsalat, i tillegg dyrkes Rapidsalat. Rundt 200.000 salater produseres i løpet av ett år i hvert gartneri. I Finnkroken-gartneriet produserer de også

krydderurter, blant annet basilikum, oregano, koriander og timian. Omsetningen for de to gartneriene er på 4,4 millioner kroner årlig. Til sammen utgjør driften nær 5 fulle stillinger. Grossist for alle grøntproduktene er Olav Aakre AS. Gartner Jan Helge Mæle har satt i gang et forprosjekt som skal kartlegge muligheten for økologisk dyrking av salat i veksthusene på Reinøya.

Også krydderurter produseres på Reinøy Gartneri.

Potetsalat Kalles også Vestfoldsalat eller crispisalat av andre produsenter. Har et fast salathode med løse ytterblader. Bladene er flikete med spisse tupper, og er meget sprø. Smaken er fyldig, søt og svakt bitter. Salaten egner seg til alt, for eksempel i salater og på smørbrød.

PRISEKSEMPEL: Midnattsol Gulløye 29,- pr. pk.

Nord-Norges egen gourmetpotet Tilberedning: Dampkokes i 15-20 minutter. Gulløye bevarer smak og næringsinnhold best om du dampkoker den med skallet på. Ikke fortvil om potene sprekker under koking – dette er et kvalitetstegn for Gulløye! Serveringstips: Gulløye er en melen potet med mye smak, og setter en spiss på søndagsmiddagen. Server gjerne nykokt Gulløye til viltsteik med saus. Den egner seg også ypperlig til lutefisk, mølje og andre tradisjonelle fiskeretter. 18

Gulløye har vært dyrket i landsdelen i mer enn hundre år. Historien forteller at poteten var i skreppa til rallarene som kom vandrende over Kjølen fra Sverige. Poteten trives spesielt godt i barske nordnorske forhold med en relativt kald sommer, men med lys hele døgnet. Poteten vokser langsomt men godt, og får en kraftig potetsmak og en melen konsistens. Tradisjonelt ble Gulløye dyrket i de små potethagene rundt om i Nord-Norge. Den er imidlertid en sart potet som setter store krav til sine omgivelser og er vanskelig å dyrke i stor skala. I en periode på 80og 90-tallet ble Gulløye nesten borte. Potetprodusentene i Troms har i samarbeid med Tromspotet AS og den lokale forsøksringen klart å dyrke den frem igjen, slik at Gulløye på ny er klar for markedet. Midnattsolpotet Gulløye kjennes igjen ved de røde «øyan», den tiltalende gule kjøttfargen og den kraftige nøtteaktige potetsmaken.

Midnattsolpotet pakkes av Tromspotet AS som holder til på Silsand på Senja. Bedriften ble etablert i 1995 og har i dag 6 årsverk som håndterer omtrent 3.000 tonn potet i året. Bedriften er samlokalisert med Art Nor AS, som videreforedler poteter og andre grønnsaker. Tromspotet AS eies og drives i hovedsak av potetbønder. Bedriften har stor fokus på nordnorsk potetproduksjon, og jobber aktivt sammen med lokale bønder for å utvikle potetproduksjonen i regionen. Frukt- og

grøntspesialisten Olav Aakre, som også er medeier i bedriften, forhandler Midnattsolpoteter til det nordnorske markedet. Troms er det eneste fylket i Norge hvor potetproduksjonen øker. Dette skyldes i stor grad et godt samarbeid mellom potetprodusentene i regionen, de lokale forsøksringene og Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Troms. Målet er at produksjonen av poteter i fylket skal dobles i løpet av en 5årsperiode.

Populær indonesisk Java kyllinggryte: 1 fl Bali Kitchen white chicken curry 1 / 2 stk hakket løk

1ss 1 boks 2 stk 1 / 2 stk 2-3 ss 1 ss

Bali kitchen virgin coconut oil Kara kokosmelk ekstrakt kyllingfillet i strimler rød paprika ananasbiter presset lime

Fremgangsmåte: 1. Varm opp virgin coconut oil i stekepanne eller wokpanne, legg i løk og stek i ca. 1 min. 2. Ha i kyllingstrimlene og rør godt sammen. Stek i ca. 2 min. 3. Tilsett kokosmelk og la det koke videre i ca. 5 min på svak varme. 4. Tilsett resten av ingredienser og bland godt sammen. La retten koke videre i ca. 2 min. Serveres varm med ris. Velbekomme!

Bali Kitchen Den indonesiske maten er både fargerik og variert. I februar får Eide Handel flere besøk av Emmy, daglig leder for Bali Kitchen. Emmy kan fortelle at mye av hemmeligheten ligger bak de mange krydderblandingene. Tradisjonell indonesisk mat er i dag enklere og raskere å tilberede med varene fra Bali Kitchen. Disse produktene finner du på Eide Handel.

NYHET! BK virgin coconut oil

Oluf Lorentsen BAHMI GORENG NUDLER

Oluf Lorentsen SWEET CHILI SAUS 825 gr

Oluf Lorentsen KOKOSMELK

1000

1990

1000

Oluf Lorentsen JASMINERIS 2 kg

1990 19

Hans (3), Dina (4) og Karen Oline (4) har laget fisk i folie til hele avdelingen. N책 venter de bare p책 at maten skal varmes ferdig p책 b책let.

Fisk i folie i fjæra Dina (4), Karen Oline (4) og Hans (3) legger kokte poteter, gulrøtter og torsk i folie. De lager lunsj i barnehagen. Pedagogisk leder i Tusseladden friluftsbarnehage, Heidi Buvang, hjelper til med å dandere hvitsaus på toppen før ungene bretter sammen det som skal bli lunsj til de 13 barna på Trehørningen. Friluftsgruppa holder for det meste til nede i fjæra på Kvaløysletta. Der i lavvoen leveres ungene om morgenen og hentes om ettermiddagen. I mellomtiden er de inne i varmen og tegner, ser video, synger eller leser. Eller de er ute og leker rockeband, herjer i snøen, dyrker egne poteter, tenner bål og griller sin egen lunsj.

opp i barnehagen for å forberede maten vi skal ha til lunsj. Fisk blir det om lag én gang i uka, sier Heidi Buvang. Denne dagen står fisk i folie på menyen – en populær rett blant barna. Egentlig er alle fiskerettene ungene lager favoritter, men de fleste mener nok at fiskegratengen er den beste. – Vi hører uhyre sjelden fra ungene at de ikke liker. Det virker som om de syns det er godt med fisk og de spiser gjerne mer når de er med å lage maten selv, sier Buvang.

Glad i fisk Varm lunsj – Vi har varm mat fire dager i uka. To av dagene tar vi med noen av ungene

– Det er veldig godt det her, utbryter treåringen Hans mens han legger poteter, fisk og gulrot i folie.

Han er ivrig med å lage klar lunsjen til seg selv og de andre på friluftsgruppa. Etter at han, Dina og Karen Oline har laget ferdig alle foliepakkene, tar de på seg utedress, vintersko, votter og lue og går sammen med Heidi ned i fjæra. Der leker resten av ungene at de spiller i et rockeband mens de venter på at lunsjen skal bli klar. Foliepakkene legges på bålet, Balsfjordvinden blåser godt innover området og man hører bølgene slå mot fjæra. Det lukter bål og man kan nesten se matlysten vokse hos de små. – Dette var kjempegodt, sier Dina med det samme hun får fiskebiten i munnen. Det er ikke tvil om at fisk er noe ungene setter stor pris på.

Heidi Buvang og Hans (3) Dina (4, til venstre) og Karen Oline (4) legger kokt potet, gulrot og fisk i gleder seg til å spise en av folie. Før pakken lukkes, toppes fisken og grønnsakene med hjemmelaget barnas favoritter – fisk i folie. hvitsaus som kokken i barnehagen har laget.

’’

De spiser gjerne mer når de er med å lage maten selv.

Dina (4) i Tusseladden friluftsbarnehage på Kvaløya lager lunsj. 21

Stor stas med mølja Inger Pettersen – datter av Hansine og Trygve Pettersen – minnes godt stasen da det var møljesesong, men som søndagsmiddag skulle det slett ikke serveres.

’’

Med ni mager å mette måtte man dra i land maten selv.

Hansine og Trygve Pettersen flyttet inn i andre etasje på Eide Handel jula 1959. Den første søndagen i huset, serverte mor fisk til middag. – Det husker jeg godt den dag i dag. Mamma serverte aldri fisk om søndagen, men denne gangen gjorde hun et unntak, sier datter Inger Pettersen. Den gang skulle det serveres kjøtt om søndagen. Dette har Inger vokst opp med, og hun praktiserer samme leveregel i dag. Hun har vanskeligheter med å servere seg selv, familien eller gjester fisk til søndags eller fest. Da må det iallfall være laks eller kveite.

Husker fiskemiddag Inger, fem andre søsken, mora og faren bodde i den ene enden av huset, mens eldste søstera med mann og tre barn bodde i den andre delen. – Vi var åtte til bords denne dagen. Det sitter enda i meg at mamma serverte oss mølja som søndagsmiddag, sier Inger som forklarer det hele med at det var for lenge å vente med den ferske maten til mandagen. – Jeg husker at mamma og pappa syns det var så lenge siden vi hadde hatt fersk fisk, og de ville så gjerne kjenne smaken av ferske råvarer, sier Inger. Hun forstår godt at foreldrene 22

ikke ville vente til mandagen med å servere mølja. Maten var god, men når man aldri ellers fikk fisk om søndagen, sitter minnene godt i.

Utnytter fisken I gamle dager var det hel fisk som ble solgt på Eide. Det var unntak at man hadde fileter eller ferdigvarer til salgs. – Noen gårdbrukere spedde på inntekten sin ved å lage fiskekaker som de solgte til butikken, som vi solgte videre, minnes Inger. Men i hovedsak var det hel torsk, sei, hysa og laks som folk kjøpte. – Jeg foretrekker hel fisk den dag i dag. Da kan jeg selv utnytte alt som jeg ønsker, sier Inger Pettersen. En del av oppdragelsen hun og søsknene fikk, var å være med ut på fjorden og dra hysa. Allerede som jentunge ble Inger vant med å både bløgge og sløye fisken. – Vi ble vekket av mamma om sommeren for å være med ut og fiske. Med mange mager å mette måtte man dra i land maten selv. Inger legger ut om hvor flink moren var til å ta vare på og utnytte alt av mat. Uansett om det gjaldt fisk eller kjøtt. Hun brukte alt og laget masse deilig mat. – Men mest stas var det når vi fikk nystekte fiskekaker. De var deilige, forteller Inger.

Tidkrevende Og kanskje smakte fiskekakene ekstra godt fordi det ble lagt ned mye arbeid i slik matlaging. I tre omganger banket Hansine fisken nøye for å knuse den. Foodprosessor og kjøkkenmaskin eksisterte ikke på Eide i de dager. – Så husker jeg hvor nøye det var å spe riktig. Hvis man ikke gjorde det ble ikke kakene så gode, sier Inger. Familien Pettersen samlet seg rundt matbordet ved middagstider. Det var viktig for foreldrene at alle barna spiste sammen med dem. – Jeg husker middagene som gode stunder. Det var stor kos å samles på denne måten og snakke om dagen sin og høre hva andre hadde gjort. Dette er gode barndomsminner som jeg har ført videre til mine barn. Hjemme hos meg har det vært veldig viktig å samles til middagen, sier Inger. Hun legger til at de som jobbet på butikken også ble invitert til middag, så moren laget mat og dekket til 11 til 12 personer hver eneste dag. – Vi hadde ofte fisk til middag. I perioder var det så galt at jeg sa at fisk skulle jeg aldri spise når jeg ble stor og fikk bestemme selv. Men slik ble det ikke, flirer Inger som spiser fisk to til tre ganger i uka.

Trygve Pettersen og hans første barnebarn, Tom Kjetil, utenfor Eide Handel. Vogna var god å frakte varer med etter en handletur på butikken.

Reidun var den første ansatte ved Eide Handel da butikken åpnet i 1953.

Lastebiler kom til Eidkjosen med kull.

Sparken var et utmerket hjelpemiddel for å frakte varer fra Eide Handel i gamle dager. Her er det bror til kjøpmann Trygve Pettersen som sparker fôrmelet hjem.

Gamle bilder fra Eide Handel.

Sunt og saftig

PRISEKSEMPEL: UKE 8: Speltbrød 15,- pr. stk. UKE 9: Kurbadbrød 15,- pr. stk.

– Tromsø Bakeri kan med utgangspunkt i lange håndverkstradisjoner og førsteklasses råvarer tilby byens ferskeste brød, sier produksjonsleder og baker Torbjørn Kristiansen. Arkeologiske funn viser at i Mesopotamia ble det høstet, malt og brukt korn for 15.000 år siden. Fast bosetting og korndyrking hang sammen med kunnskapen om at kornet kunne bli til brød. – I dag er det sunnhetsbølgen og de grove brødene som selger, forteller baker Torbjørn Kristiansen.

Kurbadbrødet

Visste du at? Hele brødutvalget fra Tromsø Bakeri får du hos Eide Handel.

– Kurbadbrødet som vi er mest kjent for, kommer egentlig fra Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad der de først bakte dette grove og næringsrike brødet helt uten fett og tilsetningsstoffer. – Vi har veldig mye vann i deigen, og auser det i formene uten å faktisk kna deigen. Derfor er det veldig holdbart, forklarer Kristiansen.

Tromsø Bakeri AS ble stiftet i 2000, og er en nisjebedrift med høy faglig kompetanse. Med utgangspunkt i lange håndverkstradisjoner og førsteklasses råvarer, tilbyr de byens ferskeste gjærbakst og konditorvarer av høyeste kvalitet. Tromsø bakeri har 29 ansatte som utfører ca 22 årsverk, og har produksjonslokalet sitt i Breivika, Terminalgata 146.

Speltbrød Spelt er en urgammel hvetesort, og navnet kommer fra triticum spelta på Latin. Speltmel inneholder en annen glutenstruktur enn vanlig hvetemel, som gjør at mange får en bedre fordøyelse av å spise Speltbrød kontra brød basert på hvete. – Morten Harket stod frem i dagspressen for en tid tilbake og fortalte at han lagde brød av spelt. Da hadde vi alt prøvd oss litt fram, og så det som en passende anledning til å lansere vårt Speltbrød. Vi var faktisk en av de første i landet og desidert først i byen til å produsere brød av spelt, konstaterer baker Kristiansen.

Ekstra saftig Speltkornet gir et ekstra saftig brød med et bredt spektrum av næringsstoffer. – Vi tok utgangspunkt i oppskriften vi brukte på Kurbadbrødet, og beholdt konseptet uten fett og tilsetningsstoffer. Siden vanlig hvetemel har mineralene og vitaminene ytterst i kornet og spelt har det i hele kornet, får vi et helseriktig brød uten at brødet føles for grovt for forbrukeren, sier baker Kristiansen og fullfører: – Helsebringende brød bakt av byggmel og alt innen helse og økologiske produkter er på trappene og utrulig populært denne våren.

Torbjørn Kristiansen forteller at det er de grove brø

Spelt er et urgammel hvetesort og navnet kommer fra triticum spelta på Latin.

ve brødene som selger best.

Kurbadbrødet er et grovt og næringsrikt brød helt uten fett og tilsetningsstoffer.

Gamle tradisjoner

i nytt anlegg Marinering, salting, røyking, koking og steking. Det er full aktivitet i Ingebrigtsen Kjøtt AS sitt splitter nye anlegg på Tønsnes.

Nye kryddervarianter og marinader gir stadig nye muligheter på påleggsfronten.

– Vi er en håndverksbedrift med tradisjoner som har fulgt med siden starten i 1950. Her produserer vi og lager varer selv, sier medeier og daglig leder Ivar Sørensen. Sortimentet er vidt fra pølser til pinnekjøtt av alpelam, et stort antall påleggssorter og ferdigstekte steiker. FOTO: Opplysningskontoret for kjøtt

FOTO: Opplysningskontoret for kjøtt

Nordnorske leverandører Fellesnevneren på alle produksjonene til Ingebrigtsen Kjøtt AS er at det satses på nordnorske leverandører der det lar seg gjøre. – Kundene er opptatt av lokale råvarer. Landsdelen vår trenger små, lokale aktører som gir arbeidsplasser og gir enkel tilgang på ferske varer og hyppige leveranser. Vi ligger midt i smørøyet når det gjelder tilgangen til kjøtt. Men ikke hele sortimentet kan hentes inn lokalt. – Vi henter inn kjøtt fra hele verden, som skogsduer og andebryst fra Frankrike og Serranoskinke fra Italia. Alt etter hva den moderne kunde måtte ønske, sier Sørensen.

Øker jevnt Ingebrigtsen Kjøtt AS startet opp i Hansjordnesbukta i 1950. 2007 blir det første året produksjonen går for fullt etter at det nye bygget stod ferdig. Mye er investert i å doble produksjonslokalene. – Det nye anlegget er rasjonelt utstyrt. Med god plass og en planlagt produksjonslinje, arbeider vi lettere nå. Vi begynner å bli en stor arbeidsplass. Nå har vi 25 ansatte, sier Sørensen. Omsetningen har økt jevnt og trutt med årene. I 2007 regner bedriften med å ha en omsetning på cirka 45 millioner kroner. – Utviklingen har vært positiv, men vi ønsker ikke å vokse fortere enn at vi klarer å beholde fokus på produkt, kunde og service, sier han. Familiebedriften har alltid vært leverandør til sykehus, storkjøkken, restaurant og hotell, helt fra Trøndelag i sør til Melkøya i nord. De siste fire-fem årene har de satset på butikkmarkedet. Det har også gitt Ingebrigtsen Kjøtt AS en mulighet til å utvikle nisjeprodukter som kun selges

Påleggsuker hos Eide Handel med pålegg fra Ingebrigtsen: Kokt skinke, urtemarinert svinefilet, salt bankekjøtt hamburgerrygg, jamaicaskinke 129,-

Mona Pedersen pakker skinkepålegg.

INGEBRIGTSEN KJØTT AS har sitt store produksjonslokale på Tønsnes, ca 15 minutters kjøring fra Tromsø sentrum i vakre naturomgivelser. Ingebrigtsen Kjøtt AS er en fullsortiments leverandør av kjøttprodukter, som leverer til storkjøkken, restaurant og butikksalg, samt til grossist. Bedriften ble etablert i 1950 og har 25 årsverk.

lokalt, som lammerull med urter og hvitløk, bidos og pinnekjøtt av alpelam. Med egne ansatte i smakspanelet på lunsjrommet, har de luktet og smakt seg frem til nye, spennende produkter. Nå ønsker de å satse mer på dagligvarehandelen. For at produktene skal bli presentert så delikat som mulig, er det derfor lagt ned mye arbeid i nytt pakke- og etikettutstyr.

Sesonger I produksjonslokalene er det ikke lenge siden jula ble pakket bort. 35 tonn pinnekjøtt havnet på tallerkenen til julefeirende nordlendinger. I disse dager er det litt roligere enn ellers i året, men snart starter produksjon av påskevarer. Bratwurst, hvitløkspølse og chilipølse er bare et fåtall av pølsesortene Ingebrigtsen Kjøtt AS produserer. Her bugner det av smaker og krydderier så påleggssortimentet skulle tilfredsstille selv den mest kresne. – Nye kryddervarianter og marinader gir oss stadig muligheter til å utvikle nye produkter, samt videreutvikle de produktene vi har, sier Sørensen. Men pølsesesong er det hele året. – Det spises mer pølser per hode i dette landet enn noen tør å innrømme, ler Sørensen.

Ruben Mikkelsen pakker lammesteik.

Mona Pedersen sørger for at kundene får grillmarinert svinenakke og kokt skinke i pen innpakning.

NYHETER

Pølsemaker og kokk Mads Nilsen hadde de ansatte på Eide Handel i biffskole. Her viser han dem å lage rullade av biff med ost og bacon.

Biff på timeplanen Eide Handel ble kåret til «Årets Lammebutikk 2006» og en del av premien var et biffkurs på Skarven. Mads Nilsen fra Kjøttbransjens Elitelag guidet de ansatte gjennom de fem bifftypene, indrefilet, ytrefilet, entrecôte, mørbrad og flatbiff. Nå

skal de gi kundene enda bedre veiledning på hva de forskjellige typene egner seg til og hvordan de kan tilberedes. – Det er litt tungt å si at flatbiff er biff. Den passer best til gryter. Indrefileten derimot er garantert mør, men entrecôten er min personlige

favoritt. Den har en marmorering som gjør den saftig, forklarer Pølsemaker Nilsen, og legger til at hvis man virkelig skal kose seg er det verdt å spandere de ekstra kronene på en ordentlig biff. – Spis heller havregrøt i noen dager etterpå, råder han.

Kunden bestemmer På Mathuset Eide Handel er det du som kunde som skal få bestemme vareutvalget. Derfor vil du ikke finne bare 2 sorter jordbærsyltetøy hos oss, her vil du finne 10-15 forskjellige varianter. Er det noe du savner hos oss så gi oss beskjed og vi skal gjøre det vi kan for å få det inn i butikken.

Fersk fisk fra yttersia Nå bugner vår fiskedisk med spennende lokale råvarer i alle varianter. Våre kokker har laget svært spennende og unike hjemmelagde produkter som fiskekaker og fiskegrateng. Prøv vår nydelige fiskekraft til supper og sauser! 28

FOTO: Eksportutvalget for fisk / Ragge Strand

Fiskewok

Tipping

Nå kan du kjøpe fersk og ferdiglaget fiskewok i ferskvaredisken på Eide Handel. Lettvint, sunt og godt!

– Hos oss kan du også gjøre unna tippinga di, forteller tippeansvarlig Rob Hansen (bildet).

GODE TILBUD

Tilbudsperiode: Uke 8 og 9

Midnattsolpotet GULLØYE 2KG Reinøy gartneri POLARSALAT

1300

29.-

Olav Aakre BANAN DOLE Olav Aakre CEVITA APPELSIN

100000 15

Tilbud på Kampion UKE 9 Tromsø Bakeri KURBADBRØD

UKE 8 Tromsø Bakeri SPELT FULL KORNBRØD

15.-

Kampion er en nordnorsk blåpotet som har vært dyrket i årtier på Senja. I gamle dager var den veldig populær på grunn av den gode smaken og det flotte utseende. Etter å nesten ha blitt borte, har potetprodusenter i Troms igjen funnet frem til kvalitetspoteten. Kampion er blå i skallet og har en helt spesiell kjøttfarge- gul med blå marmorering. Den nordnorske sommeren med lys hele døgnet gir poteten en kort og intens vekstsesong. Dette gjør Midnattsolpotet Kampion til en melen og smaksrik potet.

Midnattsolpotet POTETET KAMPION Pr. kg.

15.29

GODE TILBUD

Minde 2 varianter BIT FOR BIT 380 gr før 59,-

Minde PÅSKEMIX 400gr før 59,-

Tilbudsperiode: Uke 8 og 9

Colgate PALMOLIVE HÅNDSÅPE 2 pk x 250 ml før 31,50

Malaco AHLGRENS BILER 160gr før 23,90

1000

Colgate PALMOLIVE DUSJSÅPE 500 ml før 29,90

1000

Nidar PÅSKEPOSEN før 59,-

Nora BLÅBÆR & DRUE før 28,80

19 Stabburet GØY SAFT KANONBÆR før 29,90

19 30

GRANDIOSA Full pakke 601gr før 45,90

Oluf Lorentsen BAHMI GORENG NUDLER Nugatti MAX APPELSIN 450 gr før 29,90

Freia KVIKKLUNSJ 4 –pk før 28,90

1500

SWEET CHILI SAUS 825 gr

109000 19

Oluf Lorentzen KOKOSMELK

1000

Galleberg POPS ORIGINAL 220gr POPS SALTY 220 gr

Haugen SITRON MARINADE Pr. pk. Ypperlig til marinering av fisk.

500

Mack SJAMPAGNE, SWEPPES, ARTIC WATER 1,5 l +pant

Diplom is PIN-UP & LOLIPOP Før 34.90,-

Oluf Lorentzen JASMINERIS 2 kg

La Mote NORDIC ULLSOKK 70 % ull før 49,90

GODE TILBUD

Tilbudsperiode: Uke 8 og 9

Fisk

Foto: Eksportutvalget for fisk / Mario Fiorenti

Vill havlaks filet fra Loppa

139,-

Foto: Eksportutvalget for fisk / Kim Holthe

Bokna fisk Bokna i rette omgivelser på yttersia

98,-

Fersk skreimølja

39,-

Foto: Eksportutvalget for fisk / Alf Börjesson

Storkveita fra yttersia

98,-

Ferske torsketunger og torskemedaljonger

89,-

FOTO: Eksportutvalget for fisk / Ragge Strand

Mathuset’s fiskewok

89,-

FOTO: Råfiskarlaget

Kvalbiff fra Barentshavet

69,-

FOTO: Råfiskarlaget

Aquavitgravet ørret, Cognacgravet laks

109,-

FOTO: Råfiskarlaget

Rya Barentskinke av sel

99,-

Rya Vestfjordskinke av kval

109,-

FOTO: Råfiskarlaget

Rya Polarbiff indrefilet av sel

59,-

Mathuset`s alltid nystekte - fiskekaker - seikarbonader - fiskegrateng

4 9,5 9,2 9,-

ca 500 gr

GODE TILBUD

Tilbudsperiode: Uke 8 og 9

Kjøtt & delikatesse

FOTO: Opplysningskontoret for kjøtt

Grytekjøtt av svin pr. kg

59,-

FOTO: Opplysningskontoret for kjøtt

Kjøttdeig av svin pr. kg

FOTO: Opplysningskontoret for kjøtt

49,-

Svineplomme pr kg

79,-

FOTO: Opplysningskontoret for kjøtt

Påleggsuker hos Eide Handel med pålegg fra Ingebrigtsen Kjøtt Kokt skinke, urtemarinert svinefilet, salt bankekjøtt hamburgerrygg, jamaicaskinke

129,-

FOTO: Opplysningskontoret for kjøtt

Svinebiff pr. kg

69,-

FOTO: FOTO:Opplysningskontoret Opplysningskontoretforforkjøtt kjøtt

Trimmings (lettsaltet benfritt svinekjøtt) pr. kg

55,-

Biffdager hos Mathuset

FOTO: Opplysningskontoret for kjøtt

Fransk biff pr. kg

FOTO: Opplysningskontoret for kjøtt

159,-

Pepperbiff pr kg

159,-

FOTO: Opplysningskontoret for kjøtt

149,-

Entrecôte Ingebrigtsen pr kg

Alpelam fra Lyngen med stor kjøttfylde og lite fett

FOTO: Opplysningskontoret for kjøtt

Lammesmåstek av alpelam pr. kg

69,-

FOTO: Opplysningskontoret for kjøtt

Lammebog av alpelam pr. kg

68,-

FOTO: Opplysningskontoret for kjøtt

198,-

Naturtørket pinnekjøtt av alpelam

Sport og fritid På Eide Handel finner du et godt utvalg i sport & fritidsartikler; her finner du det meste av sluker og annet garnityr til fisketuren og alt du trenger for en vellykket havfisketur. Ta turen innom Mathuset Eide Handel i Eidkjosen, for en spennende handel til fornuftige priser.

Butikksjef John Ove Kvalsvik

Fersk maggot og makk til isfisketuren

Pak-heat Før kr 14,-

1400

Tursekk Før kr 399,-

199

Grllpinne før 99,-

Real turmat

5900 ÅPNINGSTIDER: Mandag - Fredag

08.00 - 22.00 Lørdag

08.00 - 20.00