Issuu

Vedlegg I

StĂ¸ttespillere

Internasjonale utviklingsprogram

III

Geologisk mangfold

Historikk

Landskapsressursanalyse

149

Vedlegg I

Støttespillere Kommunene Kommunenes oppgave er å sikre innbyggere velferd. Dette gjøres dels gjennom lovpålagte oppgaver som tilbud om helse, skole og omsorg, forvaltning av arealer, jord- og skog- og andre naturressurser, infrastruktur samt utviklingsoppgaver. Både Sortland, Hadsel, Lødingen, Vågan og Kvæfjord kommuner har arealer og lokalsamfunn på Hinnøya, og Austvågøya er delt mellom Hadsel og Vågan. Raftsundet blir omtalt som Lofoten av mange, mens det meste av sundet er i Hadsel kommune. Etter omlegginga fra båt til veg er avstandene mellom lokalsamfunn og kommunesentra ofte lenger enn til sentra i andre kommuner. Det er vel 70 km fra Digermulen til kommunesenteret Svolvær, og da kjører man 60 km gjennom Hadsel. Fra Kaljord til Stokmarknes er det ca 80 km, og da kjører man ca 50 km gjennom Sortland kommune og gjennom Sortland sentrum. (Det er ikke fergekai på Stokmarknes)

samarbeid hva gjelder omsorg og kultur. Når det gjelder naturarven har samarbeid om forvaltning av landskap, friluftsområder og vilt et stort potensiale. Viltforvaltninga og organiseringa av elgvald er tema der kommunegrensene ikke bør stå i veien for mer effektiv arrondering. Landskap, estetikk og særpreg er viktig for næringsutvikling og reiselivsutvikling som det bør samarbeides om. Landskap det bør samarbeides om er Raftsundet Hadsel og Vågan, Fiskfjorddalen (Hadsel og Sortland), Ingelsfjordeidet (Hadsel og Vågan) samt Eidet (Lødingen og Kvæfjord). Dette er naturskjønne områder som ligger langt fra kommunesentra og som er utsatt for store inngrep de siste år.

Regionrådene arbeider med felles utfordringer, og formålet er å tilrettelegge for utviklingsarbeid som direkte og indirekte kan bidra til utvikling av næringslivet og offentlige service i regionen.

Nasjonal turistveg og trafikksikre innfallsporter til bygdene fra Rv 85 og E10 er et tema som krever samhandling kommunene mellom overfor Statens vegvesen og fylkeskommunene.

Lofotrådet stiftet 1989 har sete på Leknes og består av kommunene Flakstad, Moskenes, Røst, Vestvågøy, Værøy og Vågan. Politisk ledelse er kommunenes ordførere. Rådmannsutvalget består av kommunenes rådmenn. Arbeidsutvalget består av ordførerne og leder i rådmannsutvalget.

Kommunene har lenge samarbeidet om undervisning for barna i bygdene, og det er åpenbart muligheter for et utvidet

Sør-Troms regionråd Fra 2005 har regionrådet bestått av kommunene Kvæfjord, 150

Harstad, Bjarkøy, Skånland, Ibestad, Salangen, Lavangen og Gratangen. Vesterålen regionråd etablert 1981 er et samarbeidsorgan for kommunene Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland og Øksnes.

Fylkeskommunene er en virksomhet mellom nasjonalt og kommune og ivaretar oppgaver innen kultur, folkehelse, miljø, samferdsel, næring, og regional utvikling. Fylkeskommunen bidrar til regionalt samarbeid og utvikling. Fylkeskommunen har ansvar for prioriteringer i rutebil- og rutebåttilbudet, prioriteringer av vegsambandene samt trafikksikkerhet. Nordland fylkeskommune utarbeidde Kulturminneplan for Lofoten i 2008. Fylkeskommunen har tilskuddsordninger innen Folkehelse og regional utvikling Det er en utfordring å ivareta oppgaver i dette kystlandskapet i grenselandet mellom Nordland og Troms, mellom Lofoten og Vesterålen og mellom flere kommuner.

Sametinget er et folkevalgt organ for samene i Norge. Valg til det første Sametinget ble gjennomført i september 1989. 39 representanter velges fra 7 valgkretser hvert fjerde år. Sametinget skal styrke samenes politiske stilling og fremme samenes interesser i

Norge, bidra til likeverdig og rettferdig behandling av det samiske folket og legge forholdene til rette for at samer kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Det er en spesiell utfordring å ivareta samisk kultur og næring i dette grenselandet. Sametinget har vært pådriver for å sikre rettigheten til kystfiskerne, og også for etableringa av Fjordfiskenemnda. Som ansvarlig for samisk kulturminnevern har kulturminneavdelinga gjennomført registeringer i verneområdet. Sametinget har egne tilskuddsordninger.

Statens vegvesen – Nasjonal turistveg Statens vegvesen har ansvar for trafikksikkerhet og tilrettelegging for vegfarende langs riksveger og fylkesveger. Vegvesenet er dessuten i full gang med å bygge den landsdekkende turistattraksjonen Nasjonale turistveger med vegdirektøren som prosjekteier. Hensikten er å styrke Norges posisjon i det internasjonale reiselivsmarkedet og samtidig bidra til lokalt næringsliv og gi grobunn for livskraft i distriktene. For å lykkes med å gjøre de ulike turistvegene attraktive for veifarende turister er prosjektene avhengig av samarbeid med nasjonale, regionale og lokale aktører.

Hadselfjorden, over Higraveidet og videre på Vestfjordsida av øyriket til Å på Moskenesøya. Mellom Gullesfjordbotn og Raftsundbrua er Lofast 30 km gjennom det indre av Norges største øy, og passerer 3 kommuner. Fram til byggestart av Lofast i 2003 var dette et utilgjengelig og om lag inngrepsfritt landskap. Kjøreturen langs vakre Hadselfjorden gir opplevelser gjennom et dramatisk og naturskjønt landskap. Investeringene til de planlagte panoramastedene på Myrland og Holdøy er utsatt til etter 2017.

Museum Nord er ansvarlig for drift av de museene i Ofoten, Vesterålen og Lofoten som får driftsstøtte over Kulturdepartementets tilskuddsordning for museer. Støtteordninga forutsetter også driftsstøtte fra Nordland fylkeskommune og kommunen som det enkelte museum tilhører. Lødingen kommune er ikke medlem. De nærmeste museumsanleggene er Vesterålsmuséet på Melbu, Sortland museum, Hurtigrutemuséet på Stokmarknes og Lofotmuséet i Kabelvåg. Omsetning var i 2014 kr. 52,8 mill. der driftstilskudd fra medlemskommunene var kr 6,6 mill. (Hadsel kr. 858 500, Sortland kr. 646 850 og Vågan kr. 1 209 000).

Vardubáiki samiske senter AS Nasjonal turistveg Lofoten omfatter i dag 230 km av E 10, der 50 km går fra Raftsundbrua på Hinnøya til Austvågøya langs

Senteret er et språk- og kultursenter med særskilt ansvar for markasamisk og sjøsamisk kultur i Sør-Troms og Nordre Nord151

land. Senteret leier lokaler i Nautå Næringsbygg ved Evenes, har 18 ansatte med arbeidskontrakt over lengre tid, og 4 sesongansatte på museum. Omsetningen var i 2014 ca. 10 mill. Senteret har deltatt i Samisk Høyskoles Árbediehtu- prosjekt om immaterielle tradisjonskunnskaper i samisk naturmedisin i markebygdene. Tema for arbeid med kulturarven i fjordlandskapene er samiske kulturminner, stedsnavn og tradisjonskunnskaper.

Møysalen nasjonalparkstyre Omtale side 66 Innfallsportene til verneområdene sammenfaller med gamle stier og ferdselsveger, noe som duker for aktiv samhandling på lokalsamfunn nivå; det være seg design, tilrettelegging av ster og utsiktsplasser, informasjonstiltak som turkart og andre publikasjoner. Dokumentasjon vedr tradisjonskunnskaper er en stor utfordring.

Statskog SF Statens grunn utgjør 1/5 av fastlandsNorge og forvaltes av Statskog SF som - sikrer allmennhetens rettigheter på statens grunn og tilrettelegger for friluftsliv, jakt og fiske - tilbyr "Statskogs Norges-

kort", fiskekort for statens grunn, med gratis fiske til 20 og etter 67 år - bidrar til verdiskaping der Statskog har eiendommer - driver iNatur.no - en portal for salg av jakt- og fiskekort og GodTur.no – en portal for turinformasjon.

heltidsansatte, samt guider og annen hjelp på oppdragsbasis gjennom året. Vågan Turistinformasjon på Svolvær Torg stiftet 1992, er helårsåpent og oppfyller kravene til status for grønn skilting. Det er turistkontor i alle kommunene.

Friluftsrådene Destinasjonsselskap er vanligvis eid av reiselivsbedrifter og kommunene i regionen. Selskapene utvikler, profilerer og selger reiseopplevelser og driver turistinformasjon og butikk. Selskapene har ulik eierskap, drift og finansiering. Turistinformasjonstavler er som regel den enkelte kommunes eiendom og ansvar. Vesterålen reiseliv, etablert 1974 som Vesterålen reiselivslag, er en del av Vesterålen regionråd. Kontoret driver Turistkontor på Sortland som er Sykkelturistkontor. De øvrige turistkontorene drives av den enkelte kommune. Vesterålen reiseliv er sekretariat for Vesterålen turlag.

Visit Harstad AS, stiftet 1989, tidligere Destinasjon Harstad, skal utvikle og selge Harstad og omland som kultur-, turist, kongress, messe- og arrangementssted. 2 heltidsansatte, guider og annen hjelp leies inn på oppdragsbasis. Årlig omsetning er på 4 - 5 millioner. Har Harstad Turlags Servicesenter.

Et interkommunalt friluftsråd skal være et kompetansesenter for friluftsliv i regionen, og en faglig ressurs i arbeidet for medlemskommunene. Aktuelle oppgaver er:  sikring, tilrettelegging og drift av offentlig eide friluftsområder  informasjon; nett, kart, brosjyrer og turbøker, skilting  opplegg for uteaktivitet i barnehage, skole og SFO (læring i friluft)  folkehelsesatsing - en kunnskapsressurs for kommunenes frisklivssentral  friluftsliv for mennesker med særskilte behov Friluftsrådene har ansvar for kartlegging og verdisetting av friluftsområdene i medlemskommune. Lofoten friluftsråd, ble etablert i 2013 og har 6 medlemskommuner. Vesterålen friluftsråd, ble etablert i 2003 og er underlagt Vesterålen regionråd ved Kulturutvalg. Arbeidsutvalget består av representanter fra de 6 kommunene samt Vesterålen Turlag.

Destination Lofoten AS stiftet 1992, har 3 152

Ofoten friluftsråd, ble etablert i 1993 og omfatter fra 2016 også Sør-Troms kommunene, i alt 12 medlemskommuner derav har Tjeldsund, Kvæfjord og Harstad kommuner har arealer på Hinnøya. Hålogaland friluftsråd, ble etablert i 1990 som Ofoten friluftsråd og er fra 2016 utvida med kommunene i Sør-Troms, inkludert Kvæfjorden

Statens kartverk samordner den nasjonale geografiske infrastrukturen. Kartverket har forvaltningsansvar etter lov om stadnamn, vedtar skrivemåten av de fleste av navnene på kart og er en stor bruker av stedsnavn. Oppgavene er  å innhente informasjon om faktisk navnebruk  å fastsette skrivemåten av naturnavn og nedarva gards- og bruksnavn  å drifte Sentralt stadnamnregister, (SSR)  å fastsette skrivemåten for navn på statlig eide anlegg Navnekonsulenten for norske stedsnavn i Nord-Norge er på Fylkeskartkontoret i Troms, for nordsamiske stedsnavn i Sametinget. Nasjonal database stier og traktorveier skal oppdateres. Ny base for tur- og fri-

luftsruter som skal være fritt tilgjengelig og kan lastes ned fra Kartverkets nettsider er under etablering . I prosjektet har vi oppdaga feil i Kartverkets kart/ Sentralt stedsnavnregister, SSR. Det bør være samsvar mellom navn i rutebeskrivelser og kart, og feilene bør rettes opp så snart som mulig. Det er viktig å få registrert og lagt inn de klassiske turrutene i bygdene.

Vedlegg II

Internasjonale samarbeidsprogram

Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland er et kompetanse- og servicesenter for næringsutvikling med basis i bygdas og landbrukets ressurser. Dekker kommunene Andøy, Bø, Hadsel, Sortland, Øksnes og Lødingen i Vesterålen, og Tjeldsund, Evenes, Narvik og Ballangen i Ofoten. Sør-Troms med kommunene Harstad, Kvæfjord, Skånland, og Gratangen. Nord-Salten med Tysfjord, Hamarøy og Steigen.

153

park som strategi for lokal utvikling. Det skal være tufta på et langsiktig og forpliktende samarbeid mellom regionale styresmakter, næringsliv, interessegrupper og menneske som bur og lever i de aktuelle områdene.

Regionalpark – rammer for stedsutvikling og verdiskaping Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har avslutta et 3-årig verdiskapingsprogram for lokale og regionale parker. I dag er 5 regionale parker etablert; Valdres Natur- og kulturpark, Nærøyfjorden Verdsarvområdet, Telemarkskanalen regionalpark, Haldenkanalen regionalpark og Finnskogen natur- og kulturpark, der 27 kommuner er involvert. I tillegg er det satt i gang 17 regionalparkprosjekt, fra Lister til Varanger, som har et mål om å få etablert regionalpark på sikt. Fjordfolk under Møysalen – Regionalpark i Vesterålen er et av disse 17. KMD sitt mål er å støtte opp om arbeidet for å etablere og videreutvikle regional-

Parkene i Norge har i fellesskap utviklet følgende definisjon på en regionalpark; ”En dynamisk, langsiktig og forpliktende samarbeidsplattform for lokalsamfunn, myndigheter og næringsliv med en interesse for å ivareta og videreutvikle natur og kulturverdier i et definert landskaps- og identitetsområde.” Parkenes arbeid skjer frivillig og avtalebasert. Oppgaver som er regulert etter lovverk og offentlige forskrifter kan ikke overføres til en regionalpark. Dette er viktige prinsipper som gjør det mulig å utforske kreative og nyskapende samarbeidsløsninger som bidrar til lokal og regionalt forankra verdiskaping. Fire satsingsområder Selv om de enkelte parkprosjektene utvikles ut fra sine særlige regionale forutsetninger, er det uavhengig av naturgrunnlag, bosetningsmønster, næringsliv og geografisk lokalisering, noen fellestrekk: Forankring Lokal deltakelse og partnerskap. Styrke identitet, stolthet og stedstilknytning. Forankring lokalt, regionalt og nasjonalt. Foredling Bærekraftig næringsutvikling. Lokale produkter og tjenester. Merkevarebygging. 154

Regionalprofilering. Forvaltning Bevare, forvalte og videreutvikle verdier. Forpliktende langsiktig partnerskap. Integrert tilnærming. Følge opp nasjonale satsinger. Formidling & Forskning Stedbasert læring. Naturveiledning og interpretasjon. Natur- og kulturformidling. Skoler. Forskning. Regionalparker i Europa De norske initiativene har forbilder fra andre land i Europa, som har utviklet seg forskjellig i flere land. Etableringen av regionalparker i Europa tok for alvor til på 1960 – og 70 tallet. Det er stor variasjon i bakgrunn og praksis når det gjelder regionale parker i ulike land, men motivasjon og fokus i etableringen har i særlig grad vært knyttet til følgende faktorer;  økende miljøbevissthet  sterkere satsing på bygdeutviklingsstrategier med lokal ”nede-fra-ogopp-tilnærming” og partnerskapsbasert ressursforvaltning  endringer i landbruk og fiske med større satsing på flersidig samfunnsfunksjoner (miljø, rekreasjon, etc.) og reiseliv og andre tilleggsnæringer Det finne flere hundre regionale naturparker i Europa: 46 «Parcs Naturels Regionaux» i Frankrike, 44 “Areas of Outstanding Natural Beauty” (AONB) i England og 10 ”Regionale Naturparke” i Sveits.

I disse landene har parkene også forankring i nasjonalt lovverk. Dette er med å sikre grunn-finansiering av organisasjonen og en del prioriterte tiltak, men prinsippene om at initiativet skal komme fra lokalsamfunnene gjelder også her. Effekter og resultater Evalueringa av regionalparkarbeidet i Norge ble gjort av Distriktssenteret i 2014. Det viktigste fellestrekket mellom regionalparkene, er at de styrker samarbeidet mellom offentlige og private aktører på tvers av etablerte sektorgrenser. Dette legger grunnlag for langsiktighet, tydelige prioriteringer og konkret innsats som styrker lokal kompetanse og verdiskapingsevne over tid. Regionalparkarbeidet har gitt merverdi i form av mer samordna arbeidsinnsats og utløst ny finansiering til og økt engasjement for utviklingsarbeidet.

Samarbeidet har ført til realisering av flere mindre og større tiltak, som sti- og løypenett og andre infrastrukturtiltak, merkevarebygging og nye møteplasser. De regionalparkprosjektene som i dag er etablert/formalisert, har vært gjennom møysommelige prosesser i forkant. Dette ser også ut til å være viktig for nettopp å skape den felles forståelsen av innholdet i begrepet regionalpark. Regionalparksatsinga dreier seg mye om å finne gode og effektive måter å organisere arbeid med lokalsamfunnsutvikling på. Det handler om å se og ta i bruk utviklingskapasiteten i et område med noen felles verdier, interesser og identitet. Utviklingskapasitet handler både om kompetanse, ledelse, utviklingskultur og penger. Park kan bidra til å bygge ned konflikten mellom bruk og vern. Regionalparkmodellen gir et annet perspektiv på det ofte kon155

fliktfylte naturvernet, gjennom å ivareta kultur- og naturverdier som en del av utviklingsarbeidet og med en myndiggjøring av de som bor og virker i området. Bidrag til kommunereformen I dag ser vi et Norge i rask endring. En stor kommunereform er på trappene og vil ha betydning for mange norske kommuner og lokalsamfunn. Flere av regionalparkene har utspring i både lokalsamfunn og kommunene, der en i flere år har arbeidd på tvers av kommunegrensene og ofte i tett tilknytning til private aktører. Derfor kan regionalparkene bidra i arbeidet med kommunereformen. Det gjelder spesielt på samspillet mellom det offentlige apparatet og private aktører. Noen steder ser vi og at regionalparkene skaper stor medvirkning og engasjement i lokalsamfunnene og kommunene. Der regionalparker er etablert og det pågår regionalparkprosjekt, kan det bidra til å opprettholde det regionale utviklingsfokuset i ei tid med krevende kommunale forhandlinger om organisering, tjenesteyting og lokalisering.

Vågan sa "Ja" til fortsettelse av verdensarvarbeid Vågan kommunestyre ønsker at arbeidet med verdensarvstatus fortsettes og bestemte 23. juni 2014 at de ønsker utreda konsekvensene av en slik status. Kommunen ba via Lofotrådet om at Miljøverndepartementet tar opp igjen nominasjonsprosessen med utarbeidelsen av søknad.

Verdensarv UNESCO World Heritage Sites UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder vedlikeholdes av det internasjonale verdensarv programmet (World Heritage Programme) og forvaltes av UNESCOs verdensarvkomité (UNESCO World Heritage Committee). For at et område skal regnes som del av verdensarven, må det ha en spesiell skjønnhet, representere et unikt kultur- eller naturhistorisk miljø som kan fortelle noe om jordens eller menneskenes historie. Verdensarvområder i Norge er bl. a. Helleristningene i Jiebmaluokta i Alta, Vegaøyan, Røros bergstad og Vestnorske fjordlandskap. Regjeringa opererer med ei liste med 7 nye områder som kvalifiserer til å havne på UNESCOs verdensarvliste. Lofoten ble ført på lista i 2002, men arbeidet er lagt på vent.

Enkelte i reiselivet har vært bekymra for at verdensarvstatus skal gi begrensninger. Erfaringene fra andre verdensarvområder sier det motsatte. Professor Allan Sande ved Universitetet i Nordland har forska på verdensarv og regionale virkninger i mange år. Hans undersøkelser viser at alle områdene på verdensarvlista har opplevd utvikling på grunn av verdensarvstatus.  Sandes beregninger for Lofoten tilsier mellom 50 og 100 stillinger knytta til Verdensarvforvaltning samt 300 nye stillinger innen overnatting og atskillig flere stillinger innen regional tjenesteyting. Potensialet for regional vekst er større gjennom verdensarvstatus enn gjennom oljeboring.

Da Vestlandsfjordene Nærøyfjorden og Geirangerfjorden kom på verdensarvlista, økte turismen med 45 %, og besøket i Vega økte fra 5.000 til 50.000 på 10 år. Verdensarvstatus - et kvalitetsstempel Sande mener Lofotens potensiale kan sammenlignes med the Great barrier reef, verdens største korallrev. Australske myndigheter regner med at direkte årlige inntek156

ter fra turisme, sammen med de økonomiske ringvirkningene, kommer opp i 30 milliarder norske kroner. Oppfølging En verdensarvstatus er en god strategi for å få til vekst og utvikling og kommer ikke i konflikt med fiskeri eller tradisjonell bruk av naturen. Det har vært engstelse for at verdensarvstatus hindrer oljeutvinning i all evighet. Det er helt avhengig av søknaden, mener Sande. I stedet for å la store havområder på yttersida inngå i søknaden, kan man gjøre en justering og heller ta inn større områder i Vestfjorden og Raftsundet. Nominasjonsdokumentet inneholder formuleringer som peiker på at Raftsundet og Trollfjorden faller utenfor av formale grunner (kommunegrenser). Om løpet startes opp igjen bør geografisk avgrensing bli gjenstand for ny vurdering.

Biosfæreområde Det finnes alternativer til verdensarv som gir muligheter til å forene bruk og vern, samtidig som det sikrer medvirkning og lokal styring. Det er mulig for fjordlandskapene rundt Møysalen å få status som biosfæreområde. Et biosfærereservat er en internasjonalt vedtatt betegnelse for visse typer verneområder. Termen ble vedtatt under UNESCOs program «Man and the Bios-phere», MAB, på 1990-tallet, og har seinere fått internasjonalt gjennomslag. Intensjonen med biosfæreområder, også kalt biosfærereservater, er at de skal fungere som demonstrasjonsområder for et moderne liv i harmoni med naturen. Det er en internasjonalt vedtatt betegnelse som også hører inn under FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO). Biosfærereservater skiller seg fra tradisjonelle verneområder ved at de kombinerer

kjerneområder underlagt strengere restriksjoner med soner der det foregår bærekraftig næring av ulikt omfang. Det betyr at slike områder kan omfatte alt fra natur med liten menneskelig aktivitet til byområder. Biosfæreområdene skal utvikle innovative metoder for bærekraftig utvikling, teste de og dele resultatene nasjonalt og internasjonalt. Arbeidet krever nært samarbeid mellom interessegruppene i lokalsamfunnet og positivt engasjement fra forskningsinstitusjoner og forvaltningsmyndigheter. Samarbeidet mellom ulike aktører baseres på frivillige avtaler og verne- og forvaltningsordninger som finnes i hvert enkelt land.

Et biosfæreområde skal ha høye natur- og kulturverdier og et visst innhold av mer typiske verneområder. Området skal være representativt for en større landskapstype slik at resultatene er overførbare. Fjordlandskapene på Hinnøya kan for eksempel være representativt for øyriket Lofoten og Vesterålen. Finnes i 120 land I følge UNESCO finns 651 biosfæreområder i 120 land. Biosfæreområdet Entlebuch i Sveits som prosjektleder besøkte i 2013 omfatter både typiske naturvernområder, aktivt husdyrbruk med osteproduksjon og en forskningsstasjon. Man drev også aktiv næringsutvikling for regionen. I Norden fins 1 område i Finland, 1 på Grønland, mens Sverige har 5 biosfæreområder. Det mest spennende er kanskje Vä157

nerskärgården med deler av den store innsjøen Vänern, naturreservatet Kinnekulle og byene Lidköping og Mariestad. Tre kommuner ved Vänern samarbeider om å forvalte natur- og kulturressurser og fremme bærekraftig utvikling, bl. a. innafor turisme, kollektivtrafikk og avløpshåndtering.

Torneträskområdet har vært kandidatområde, men trass oppfølging fra forskningsstasjonen i Abisko, ble kandidaturet avvikla fordi oppfølging fra Kiruna kommune og Norrbotten län uteble. I Norge er Nord-Hordaland kandidatområde i prosess for å bli godkjent som biosfæreområde. Sentralt står kystlyngheiene, utegangersau og tradisjonell forvaltning med lyngbrenning. Finnmarksvidda er også foreslått som biosfæreområde.

Hvorfor ikke legge ferien til en geopark? NGU bidrar til å kvalitetssikre geologisk informasjon i de norske geoparkene og arbeider også med å etablere et geoparknettverk som skal fungere som en møteplass for geoparker og andre prosjekter som jobber med å tilrettelegge geologiske attraksjoner for reiselivet. Nettverket utgir også et nyhetsbrev.

Geopark Mer enn 100 steder i verden har status som Global Geopark. Her kan du oppleve enestående geologiske landskaper og fenomener på godt tilrettelagte turstier. I Norge har vi i dag to globale geoparker. Den første, Gea Norvegica geopark, ble godkjent i 2007 og omfatter åtte kommuner i Telemark og Vestfold fylker. Parken var først ute i Skandinavia med et slikt stempel, og området har et unikt geologisk mangfold i europeisk målestokk. I 2010 ble Magma geopark, i Rogaland godkjent. Den ligger i Dalane og Flekkefjord, et unikt landskap skapt av særegne størkningsbergarter danna for nesten en milliard år siden. Det er flere områder som i nær framtid kan bli globale geoparker. Først ute er Trollfjell Geopark i Nordland og Nord-Trøndelag.

Geoparkenes formål er å stimulere helhetlig forvaltning av naturarven, formidle den gjennom bærekraftig turisme og utdanning og vise båndene mellom natur og kultur.

UNESCO Global Geoparks og European Geoparks Network, EGN UNESCO Global Geoparks skal stimulere til oppbygging av geoparker på alle kontinenter. European Geoparks Network ble etablert i 2000, UNESCO har vetorett innen EGN. Parkene finansieres i hovedsak fra ulike finansieringsprogrammer i EU. UNESCO må godkjenne et områdes status som Europeisk Geopark. Godkjenninga gir automatisk status som UNESCO Global Geopark. Geoparkene fungerer som nettverk med rettigheter og plikter, World Heritage fungerer ikke som samarbeidsnettverk. Geoparkene genereres gjennom promotering og innsats fra lokalmiljøene/ regionene, World Heritage steder promoteres nasjonalt. En Europeisk Geopark er et område som viser en viktig del av Europas geologi. For å oppnå status som geopark skal det vises hvordan geologiske forutsetninger påvirker biologisk mangfold, landbruk, bosetting, industriutvikling, samferdsel og 158

kultur i området. Geoparken må ha solid administrasjon og finansiell basis og sørge for en god forvaltning av den geologiske naturarven. Det innebærer også strategi for bærekraftig bruk. Geoparken skal komme innbyggerne til gode ved å være en ressurs i småskala næringsutvikling, reiseliv, undervisning og lokal identitetsbygging. Geologiske eventyr Fjordlandskapene på Hinnøya og Austvågøya har markante fjell, attraksjoner og særpreg knytta til a) fjordlandskapene, b) gammelt grunnfjell, c) bergverkshistorie og d) bergkunst og mytologi. Rolv Dahl, NGU ser gjerne at det bygges opp besøkssenter med informasjon om natur og kultur der geologi er en integrert del. Drifta ved slike senter er en økonomisk utfordring. Museum Nord har i oppdrag å etablere geopark og følger NGUs prosjekt med å kartlegge geologiske attraksjoner. I Forstudie for utvikling av Vesterålen som reisemål, 2013, ble etablering av geopark anbefalt. En geopark vil gjøre området bedre kjent og kunne bidra til flere besøkende. En geopark med Møysalen som logo og fokus på Møysalen og Trollfjorden og andre geologiske attraksjoner kunne inngå i en Lofoten og Vesterålen geopark. Gjerne i ei linje fra Abisko til Å, til Eggakanten/ Lofotodden evt. Vesterålsbankene med Møysalen i sentrum.

sentre får en registrert merkevare som eies av Miljødirektoratet.

hun kan se, oppleve og gjøre i og rundt besøkssentret 

motivere til å bruke området på en måte som ikke forringer kvaliteten



stimulere interesse for natur, naturvern og naturstudier og bidra med underlag for undervisning/skole



gi kunnskap om hvordan menneskene har brukt og påvirket naturen

Det gjøres ved: å inspirere folk til å ville lære mer om senterets spesifikke fagfelt gjennom å tilrettelegge informasjon og gi de gode opplevelser



være en attraksjon for bærekraftig reiseliv og spre kjennskap om regionens naturkvaliteter og besøksmål som spiller på de samme bærekraftverdiene

å legge til rette for godt samspill med lokale interessenter for å utvikle bærekraftige aktiviteter utenfor og i verneområder

Det er egne Retningslinjer for autorisasjon og re-autorisasjon av besøkssenter natur i Norge.

Videre skal besøkssentrene tilby naturopplevelser som gjør folk glad i naturen. De skal være et knutepunkt for naturveiledning, turinformasjon, næraktiviteter og attraksjoner, og skal tilstrebe samhandling med andre lokale, bærekraftige virksomheter.

De som blir autorisert vil få et årlig grunntilskudd som for tiden er 912 320 kr. pr. senter. Dette tilskuddet skal dekke fortløpende aktivitet knyttet til administrasjon, planlegging og gjennomføring av informasjonstiltak, naturveiledning m. v.

Formål

Autoriserte besøkssenter Svellingan landskapsvernområde ble etablert i 2002 og Møysalen nasjonalpark i 2003. I 2013 ble det oppnevnt et verneområdestyre og i 2014 tilsatt en nasjonalparkforvalter. Det kan være aktuelt med et autorisert besøkssenter etter Klima- og miljøverndepartementets kriterier. Et slikt senter kan ha oppgaver knytta til forvaltning og formidling. Det kan også være et senter med flere funksjoner og oppgaver i et spleiselag f. eks. mellom verneområdeforvaltning, geopark, FoU og Museum, da som sete for forskning og dokumentasjon om tema innen natur og kulturverdier og undervisning. Et besøkssenter for nasjonalpark, våtmark, villrein eller rovdyr er for alle som ønsker informasjon om natur og søker aktiviteter i natur. Slike sentra skal presentere nasjonale og internasjonale verdier ved et område eller tema, gi forståelse for hvorfor dette skal tas vare på og inspirere til å ville lære om natur og oppsøke natur. Autoriserte

Besøkssentrene skal spre kunnskap og skape oppmerksomhet om sitt felt. De skal bidra til lokal, bærekraftig verdiskaping gjennom måten de drives på.

Sentrene skal 

øke kunnskapen temaet



øke de besøkendes forståelse for naturområder og arter og inspirere til friluftsliv



veilede besøkeren om hva han eller 159

området/

Geoturisme – økoturisme – ansvarlig reiseliv - besøksforvaltning

Inspirasjonen for konseptet geopark kommer fra begrepet geoturisme; turisme som ivaretar, forsterker og framhever stedenes lokale egenart – miljø, kultur, estetikk og kulturarv – og som kommer lokalsamfunnet til gode. Ethvert sted har sine egenarta trekk som kan spores tilbake til hvordan naturkreftene formet landskapet, og geologisk forståelse bør være en viktig komponent i geoturismen. Innovasjon Norge har underskrevet avtale om geoturisme som ledende prinsipp. National Geographic Society er opphavet til begrepet. Fjellteksten - St.prp.nr 65 (2002-2003) ga klare signaler om bruken av fjellområder og nasjonalparker, også i kommersiell sammenheng. Fjellteksten oppfordrer til økt men miljøtilpassa bruk av fjellområdene. Man åpner for og ønsker å stimulere til økt (kommersiell) og ny bruk i verne-

områder samtidig som man gir strengere føringer på tekniske inngrep og motorferdsel. Trendene som materialiserer seg i fjellteksten og begrepet geoturisme har konsekvenser også i Lofoten og Vesterålen. Signalene i fjellteksten og forpliktelsene med avtalen om geoturisme, legger føringer og lokale aktører må ta viktige verdivalg og veivalg, særlig i volum-kvalitet problematikken. I markedføring brukes gjerne ord som expedition, explore, experience, extrordinary, exciting, exclusive, osv. Hvordan man skal sikre innholdet i ordet exclusive på sikt er det ikke grepet fatt i. Turistene ønsker å besøke destinasjoner og attraksjoner som utviser ansvarlighet i møte med natur og kultur. Samtidig som reiseliv kan bidra til å ivareta kultur og landskap, kan overbelastning bryte ned økosystem og lokale kvaliteter. De siste års trender med toppturer og stisykling i spektakulære landskap og formidling via digitale medier, har gitt økt trafikk med påfølgende slitasje på vegetasjon og gamle stier. Mange steder i Lofoten er bedrifter, befolkning og besøkende urolige for omfanget av besøk og slitasje. Stien til Reinebringen er blitt så erodert og farlig at Klima- og miljøvern-departementet setter inn store ressurser i reparasjoner og kanalisere ferdselen. I en av rutene til toppen av 160

Møysalen krever slitasje tiltak. Fortsatt er landskapet og bygdene rundt Møysalen nasjonalpark og Møysalfoten landskapsvern-område og Svellingsflaket landskapsvernområde lite prega av ferdsel og slitasje. Det som truer kvalitetene er gjengroing samt utbygging som ikke er tilpasset landskap og byggeskikk. Turister i områdene rundt Møysalen gir uttrykk for at de setter pris på det enkle og stillheten. Når stillhet, naturskjønne landskap og sårbar natur med skjærgårder, topper og tinder er ressursen, bør aktørene ha fokus på ansvarlig reiseliv og hvordan utviklinga som følge av satsing på friluftsliv– reiseliv skal bli. Ansvarlig reiseliv handler også om hvordan operere i møtet med natur og kultur, og i møtet med lokal kultur og kunnskap. Hva tåler områdene? Hvilke virkemidler er man villige til å ta i bruk for å styre utviklinga av friluftsliv og reiseliv? Lokale og regionale myndigheter i samarbeid med reiselivsbedrifter i Lofoten og Vesterålen bør tenke nytt – når det gjeld grad av styring og aktiv besøksforvaltning. Vinterturisme med aktiviteter på sjø, snø og is sliter ikke på terrenget og gir helårsaktivitet. Et anna svar er besøksforvaltning i samarbeid mellom lokale reiselivsbedrifter i bedriftsnettverk, eksterne aktører og myndigheter. Her bør man ligge i forkant.

Vedlegg III

Geologisk mangfold rundt MĂ¸ysalen Av Rolv Dahl, Norges geologiske undersĂ¸kelser, NGU Kart: Aleksandra Jurus

161

Uansett hvor jeg befinner meg i verden skal jeg ta beina fatt for å se månen over Møysalen i natt, skriver Lars Saabye Christensen i boka «Den andre siden av blått».

Den ikoniske Møysalen og områdene rundt er et imponerende stykke natur, som symboliserer kraft, ro og stabilitet. Sett i et langt tidsperspektiv, er det imidlertid en sannhet med modifikasjoner. Landskapet og naturmangfoldet vi kan nyte i dag, er et resultat av en 2500 millioner år lang historie om konstant oppussing. Historien inneholder elementer av is, ild og vann og landskap, klimaforhold og naturmiljø som ikke ligner de vi ser i dag. Visste du for eksempel at toppen av Møysalen en gang var en del av en flat slette som knapt lå over havnivå? At området en gang lå ved Ekvator? Eller at jordskorpa er spesielt tynn under Lofoten og Vesterålen, og at dette har hatt mye å si for hvordan fjellene har blitt formet?

Blant Norges eldste og yngste

eldste bergarter For å finne opprinnelsen til Møysalområdet, må vi mer enn 2500 millioner år tilbake i tid, og vi må dypt ned i jordskorpa som fantes den gang. På denne tiden brøytet flytende magma fra jordens kjerne seg vei et stykke opp i jordskorpa, men fortsatt et godt stykke under overflata. Her størknet den flytende massen sakte men sikkert til en grovkornet bergart. Bergarten fra denne hendelsen finner vi igjen i et belte fra Moskenesøya, videre i Lofoten og Vesterålen, Andøya og videre på de store øyene i Troms opp til Vanna. Dette utgjør noen av de eldste bergartene vi kjenner i Norge. Den såkalte Gullesfjord-granitten, øst for Gullesfjorden, er dannet i denne perioden. Mesteparten av bergartene i området rundt Møysalen stammer imidlertid fra en lignende begivenhet, som oppsto for «bare» ca. 1800 millioner år siden. Da tvang flytende magma på nytt seg oppover i jordskorpa og størknet til en ny bergart, ikke ulik det som skjedde 700 millioner år tidligere. Fortsatt foregikk dette dypt nede i jordskorpa. Det er mulig å identifisere to hendelser som preger berggrunnen rundt Møysalen. En spesiell sak er Lødingengranitten som er datert til ca. 1865 millioner år, og Raftsundintrusjonen, datert omtrent til 1790 millioner år. De ulike pulsene med magma hadde ulik kjemisk sammensetning, og 162

mineralinnholdet ble derfor litt forskjellig i Gullesfjordgranitten, Lødingengranitten og Raftsundintrusjonen. Stort sett består de av ulike mengder kvarts og ulike typer av feltspat, og en del andre mineraler. Bergartene har ulike navn, som granitt og mangeritt, alt etter som hvordan mengdeforholdet er mellom disse mineralene. Felles for dem alle er at de er sterke, forvitrer i utgangspunktet mindre enn andre bergarter som er yngre, og avgir lite næringsstoffer til jordsmonnet. Et annet viktig særtrekk, er at de er grovkornige. Dette skyldes at de har fått lov til å kjøle seg ned over lang tid nede i jordskorpa, i motsetning til magma som kommer opp til overflata og størkner raskt til finkornige, nesten «glassaktige» bergarter.

Kontinenter, fjellkjeder og hav har kommet og gått. I tiden etter at disse bergartene ble dannet dypt nede i jordskorpa, har alt endret seg. Flere ganger. Kontinenter beveger seg med noen millimeter i året, og over mange millioner år utgjør dette store avstander. Kontinenter har flytt rundt på kloden, kollidert og dannet fjellkjeder som har blitt bygd opp og slitt ned flere ganger. Etter hvert har bergartene som ble dannet flere kilometer ned i jordskorpen, kommet fram i dagen, fordi bergartene som opprinnelig lå over dem, har blitt slitt vekk. For om lag 65 millioner år siden, var det som skulle bli Møysalen slitt ned til et bølgende, men

ganske flatt landskap som ikke lå særlig langt over havet. Den gang lå det som skulle bli Norge og det som skulle bli Grønland, nærmest sveiset sammen i ett kontinent. Så begynte dette kontinentet å revne, og Grønland seg mot øst og Atlanterhavet ble dannet. Samtidig løftet landskapet langs Norgeskysten seg opp mellom 1000 og 2000 meter, og vær og vind begynte å slite ned det nå så høytliggende slettelandskapet. Den flate toppen av Møysalen kan være en rest av dette landskapet.

Sprekker og forkastninger blir til daler, sund og fjorder Enkelte steder var lettere for vær og vind å arbeide med enn andre. Bergartene som var dannet nede i jordskorpa hadde spenninger og ustabile partier som skapte soner som var svakere enn resten av fjellet. Noen steder oppsto det svakhetssoner og forkastninger som vær og vind kunne grave i. Hele Vestfjorden er dannet av store forkastinger som har sørget for at en blokk av jordskorpa har forskjøvet seg ned og det har blitt dannet et slags basseng. De er heller ikke tilfeldig at Raftsundet, Øksfjorden og andre fjorder i området er tilnærmet parallelle, det skyldes ustabile deler av fjellet som har vært lett for vær og vind å grave i. Typisk er ofte at det er store forskjeller i landskapet på sidene av slike sund. Raftsundet med sine alpine former på vestsiden og roligere fjell på østsiden er et eksempel på dette. En annen viktig forkast-

ning går igjennom Sortlandssundet, der bergartene på hver side er nokså ulike på grunn av at berggrunnen har blitt forskjøvet langs denne forkastningen. Det gir også store forskjeller i landskapet mellom Langøya og Hinnøya. Bevis på hvordan bergartene er gnidd utover i en slik forkastning, finner man i steinbruddet i Gullkista. I Sortlandssundet kan man også finne løsblokker av en bergart som knapt finnes på landjorda i Norge. Den kommer sannsynligvis fra bunnen av Sortlandssundet, og er fraktet på land av isen under istiden. Steinen har mange interessante fossiler, og er blant Norges yngste bergarter, dannet for ca. 140-150 millioner år siden, den gang dinosaurene herjet på jorda. Disse bergartene er vanlige og ute på sokkelen, men det eneste stedet de finnes på land i Norge, er ved Ramså på Andøya. Med andre ord: Fra toppen av Møysalen kan man se både noen av Norges eldste og yngste bergarter!

Tropisk forvitring Et annet karakteristisk trekk for området, er at vi finner overraskende mye spor etter kjemisk forvitring. Dette er ganske vanlig i tropiske strøk, der fjellgrunnen har blitt utsatt for kjemisk forvitring og nærmest smulder opp. Det som skulle bli Norge lå også i «tropiske» områder rundt ekvator for ca. 4-500 millioner år siden, og bergartene ble naturlig nok utsatt for forvitring. Inntil nylig har vi i Norge imidlertid ment at mesteparten av dette dårlige fjellet ble 163

fjernet under istiden, da store isbreer høvlet over landskapet vårt og fraktet store mengder stein bort. Imidlertid kan det se ut til at deler av Lofoten og Vesterålen fortsatt har spor etter «tropisk» forvitring. Hvorfor den ikke har blitt fjernet av isen, er forskerne usikre på. Det kan blant annet skyldes at isen ikke har vært så diger her som tidligere antatt, men at det i stedet har vært mange små, "lokale" breer som preget denne perioden. Slike breer har bidratt til å skape botner og daler og har forsterket gravingen i fjorder og sund, men har åpenbart ikke fjernet alt av det «dårlige» fjellet. I områdene ved Raftheia og Hennesheia er det eksempelvis store områder med forvitringsmateriale, som avgir mer næringsstoffer til jordsmonnet enn andre løsmassetyper, og som dermed gir bedre grobunn for vekster. Restene etter den kjemiske forvitringen har også hatt betydning for utviklingen av strandflaten, en brem av relativt flate og grunne områder langs kysten som har vært viktig for bosetting langs kysten. Skjærgårdene sør for Lødingen Vestbygd og nord for Raftsundet er gode eksempel.

Istida og tida etterpå I løpet av de siste 2,6 millioner årene har vi hatt et klima som har vært mer eller mindre konstant i endring. I denne perioden har svingningene i klima skapt mer enn 40 perioder med nedisninger og avsmeltinger, gjerne kalt istider. Disse har betydd mye for hvordan dagens landskap

ser ut. Breene har gravd ut og forsterket arbeidet med å hule ut svake soner i berget til store og mindre botner, daler og fjorder. Breene har gått helt ut til Eggakanten, og store isstrømmer har gått langs kysten. Noen områder i Innlandet har vært dekket av kilometertykk is. Samtidig vet vi at mange områder i fjellet ved ikke nødvendigvis har blitt berørt av alle nedisningene, noen topper har til og med ligget over isen. Mange av de spisseste tindene, som Storemøya og Litlemøya har nok blitt til ved at fjellet har blitt gravd ut av lokale breer på flere kanter, slik at det til slutt bare står igjen en spiss i midten. Mange av de alpine tindene i Møysalen området har fått sin form gjennom denne prosessen. Selv om sagnet vil ha det til at Raftsundet er skapt av et øksehogg, er det nok mange som heller til teorien om at både Raftsundet og Øksfjorden opprinnelig har vært store forkastninger og svakhetssoner i berget, som har blitt slitt ut gjennom årmillioner, og som har blitt ytterligere hult ut og forsterket gjennom istidene. I Raftsundet finnes også andre interessante eksempler. Trollfjorden er ett eksempel på en forkastning som har blitt gravd ut, sist av en botnbre. Det samme gjelder den mindre kjente Rørhopen lengre syd i Raftsundet. Denne ligger i dag imidlertid litt høyere i terrenget og er adskilt fra sundet av en meget grunn terskel som gjør den vanskelig 164

å komme inn i. Terskelen har imidlertid gitt et helt spesielt forhold mellom ferskvann og brakkvann som gir et helt spesielt biologisk mangfold. Rørhopen er dannet på samme måte som Trollfjorden, men landhevningen etter istiden gjør at denne altså ligger høyere. Mange små sidedaler har også vært sidebreer, som har blitt til «hengende daler» oppe i fjellsiden. Et eksempel i Raftsundet er botnen der Fallvatnet ligger, og fossen "fallet" renner ned i Raftsundet. Andre daler kan ha vært dannet av breen og gravd ut under havnivå, men landhevning etter istiden har gjort at de i dag ligger på tørt land. På nordøstsiden av Raftsundet er det også flere laguner med grunne terskler ytterst og dypere bassenger innenfor. Dette er også etter all sannsynlighet skapt av morenemateriale. Slike laguner ligger ved Tengelfjorden, Raften og Tennfjorden. Da isen forsvant, etterlot den seg også fjellsider som var ustabile, der det senere har gått ras. Noen steder er det store blokker som har rast ut, andre steder er det stort sett sand og grus i karakteristiske rasvifter. Der store blokker har rast ut, har det ofte oppstått hellere som har hatt betydning for kulturhistorien. Flere steder er de brukt som offersteiner Et eksempel på et sted av mytologisk betydning, er Finnkjerka i Raftsundet. Olderkjerka i Lonkanfjorden er en steinformasjon med en lignende historie.

Enkelte steder, som ytterst i Ingelsfjorden, ved Ingelsfjordeidet og innerst i Fiskfjorddalen, ser man fortsatt rester av større fjellskred som har gått ut i fjorden, både som store skredurer og som «arr» i fjellsiden etter skredet. Farligura i Lonkanfjorden er et annet godt eksempel på slike skred. Skred kan ha gått ut i det som tidligere var fjorden, men som nå er på land, og kan også ha gått ut på dagens dalbotn.

rinnelig ble tatt med av isen. Etter at isen har smeltet, ligger slike blokker gjerne isolert oppå dagens landskap. Noen ganger kan slike blokker ha blitt transportert svært langt, andre ganger over kortere distanser. Slike blokker kalles gjerne flyttblokker. Eksempel på en stor blokk som kan ha blitt transportert med isen, i alle fall et lite stykke, er Brennsteinen i Blokken ved Sortlandssundet.

Et viktig vitnesbyrd om breenes liv og virke er morener, som er opphopninger av sand og grus som breen har skjøvet foran seg og som har blitt liggende igjen når breene har trukket seg tilbake. Vi finner mange slike morener i dalene rundt Møysalen. Eksempler er Vestpolldalen og i Fiskfjorddalen, der slike rygger demmer opp flere vatn. Et annet svært tydelig tegn i landskapet er Rekneset i Øyhellsundet, der breen har bygget opp en høy morenerygg som er nesten 1 kilometer lang og nesten stenger Øyhellsundet. Ryggen stikker 12 meter opp over havflata og er et markant trekk i landskapet og er avsatt av en brearm som rykket fram mot nord gjennom sundet. Rester av en israndavseting finnes også på bunnen av sundet. Sannsynligvis har morenen på ett eller annet tidspunkt dekket hele Øyhellsundet, slik at Storemolla var landfast.

Den gang isen lå over landskapet, var den så tung at den rett og slett presset en "bulk" i jordskorpa under seg. Da isen tinte bort, begynte bulken å rette seg ut, sakte men sikkert. Men til å begynne med, før «bulken» rettet seg ut, og etter at isen var smeltet, sto naturlig nok havnivået høyere, slik at de nedpressede områdene ble overflømt. I disse områdene ble det både avsatt leire, og bølger og is laget strandlinjer og strandvoller av rullestein som er slipt av bølgene, lik dem vi ser i flomålet i dag. Men etter hvert som «bulken» rettet seg ut, hevet landet seg opp igjen, slik at disse avsetningene, strandlinjene og strandvollene kom langt opp på tørt land. Gode eksempler på hevede strandnivå finner vi eksempelvis på Kvitnes og Hennes, og strandvollene av rullestein som ligger langt over dagens flomål i Lødingen.

Det er også en rekke andre karakteristiske trekk i landskapet som kan spores tilbake til istiden. Av og til har breen dratt med seg steinblokker bort fra stedet der den opp-

Kartene viser utbredelse av avsetninger etter istiden. Detaljkartet over området rundt Møysalen viser blant annet morenerygger (mørke grønne) i Fiskfjorddalen og Vestpollen. 165

Kartet viser løsmasser skapt under og etter istiden i Møysalområdet. Grønne områder viser morenemateriale, skapt av isbreen , ofte i daler og sund. Rødt er skredmateriale, mens svart er randmorener, grushauger som er dannet foran iskanten. Kart fra www.ngu.no

Geologiske godbiter I samarbeid med Nordland fylkeskommune jobber NGU med å klassifisere og registrere geologiske «godbiter» i Nordland. Foreløpig er ikke registreringsarbeidet i Vesterålen ferdig, men det fines en rekke eksempler på flyttblokker, berggrunnslokaliteter, morener og skred som bare venter på å bli

Detaljert kart over løsmasser rundt Møysalen. Legg merke til morenerygger (mørk grønne) i Vestpollen og Fiskfjorddalen. Dette er spor etter isbreer som har trukket seg tilbake igjennom dalen i perioder med varmere klima. Legg også merke til at Hennesheia inneholder mye forvitret materiale, som gir god grobunn for planter. Kilde www.ngu.no.

oppdaget av den som besøker området.

Mineraler - naturressurser og kulturarv Samspillet mellom gamle bergarter som er løftet opp, botnbreer og isstrømmer under siste istid har skapt et landskap av alpine former og strandflate som gjør Lofoten og Vesterålen geologisk unikt. Måten mennesker har brukt landskap og

ressurser skapt av geologiske prosesser over og under havoverflata er også helt spesiell. Strandflata, som er et landskapselement skapt i samspill mellom en rekke geologiske prosesser, har vært avgjørende for å gjøre det mulig å slå seg ned som fangstfolk, fiskere og jordbrukere i kystsonen. Tilgangen på stein til redskaper har også alltid vært viktig for å brødfø seg, og også her har regionen gode forutsetninger. 166

I mer moderne tid har leting og skjerping etter metaller vært vurdert som en mulig attåtnæring for mange. I bergartene rundt Møysalen er det registrert en rekke forekomster av mineraler som inneholder jern og andre attraktive metaller, og noen av dem har blitt forsøkt utvunnet i gruvedrift. Det mest kjente eksemplet er kanskje driften i Brakkehaugen i Norddalen, der restene etter drifta kan beskues langs Lina, stien fra Lonkanfjorden som for øvrig følger trallebanen fra gruvetida mot toppen av Møysalen. Forekomsten består i følge NGUs malmdatabase av to parallelle linser med malm av magnetitt. Det skal være drevet en ca. 70 meter lang gang (gjerne kalt strosse ) og mesteparten av uttaket skal ha foregått i årene 1911 og 1912, da det ble tatt ut 13.400 tonn med malm, som ble transportert til Lonkanfjorden via trallebane. I moderne tid er det spesielt uttaket av Monzonitt, en bergart som består av feltspatmineraler og en gruppe mineraler som kalles pyroksen, som er interessant i Møysalområdet. Den finnes fra Lødingen Vestbygd og vestover i Lofoten. Den mørke bergarten med et svakt grønnlig skjær har vært svært populær, og kan ligne litt på sin mer kjente slektning fra Vestfold: Larvikitt. De tekniske egenskapene og den visuelt tiltalende fargen gjør at bergarten er godt egnet til gravstein, benkeplater, flis, og diverse uteanlegg. Det ble tatt ut naturstein her fra 1930-tallet og fram til 2009.

Flere av skulpturene i Skulpturlandskap Nordland er laget av denne bergarten, og den finnes også som fasadeplater og gulvflis på en rekke kjente hus rundt i inn- og utland. Eksempler er SAS-hotellet i Bodø, Tromsø Museum, Narvik Rådhus, Trondenes Historisk senter i Harstad, Torgalmenningen i Bergen. I tillegg ble det eksportert stein til Spania, Italia, Sverige, Finland, Island, Danmark, Nederland, Frankrike, Østerrike, Australia, USA, Nigeria og Kina. Sistnevnte land må nok ta litt av skylden for at det ikke er drift i dag; tilgang på billig arbeidskraft og lavere krav til sikkerhet og miljø har gjort at norske steinbedrifter sliter i konkurransen med lavkostland. Men fortsatt er det mulig å finne flotte heller av den svarte og grønne steinen fra Lødingen Vestbygd. Mange historier om drifta lever også videre, sammen med kulturminnene som industrien skapte. Fra 2009 og til i dag drives det pukkverk i forekomsten. Det vil si at steinene knuses og brukes i veier, asfalt og betong rundt i Nordland og Troms. Ved Austpollen i Sigerfjorden finner man restene av et stort breelvdelta som ble avsatt under siste istid. Her har store mengder smeltevann blitt spylt ut fra en breelv og ut i Sigerfjorden, slik at det har dannet seg et elvedelta der. Typisk for slike delta er de såkalte marebakkelagene, eller skrålagene, som man finner når man ser på snitt gjennom grusen. Øverst og underst er det gjerne horisontale lag, mens selve deltaet er bygget opp av skrålag som ligger

etter hverandre etter hvert som det har bygd seg utover i fjorden. De enorme massene som ble samlet her, har blitt tatt ut og brukt som byggeråstoff til veier og hus rundt omkring i nærområdet. Selv om mesteparten av grusen er borte er det fremdeles mulig å se noen av lagene som en gang ble dannet av store breelver som førte smeltevann med masse sand og grus, ut i fjorden.

Oppsummering Området rundt Møysalen består av bergarter som er dannet dypt nede i jordskorpa for 2500 og 1800 millioner år siden, og som senere har kommet til overflaten. Bevegelser i jordskorpa har ført til forkastninger og svakhetssoner som etter hvert har blitt til fjorder og sund vi kjenner i dag. Gjennom årmillionene det som i dag er Møysalområdet vært med på store hendelser. Kontinenter har kollidert, fjellkjeder har bygget seg opp og forsvunnet igjen og klimaendringer, erosjon og is har gjort sitt for å forme landskapet. Området preges av forvitring som ble skapt den gang området lå i tropiske farvann, samtidig som istidene har vært viktige for utformingen av det landskapet vi ser i dag. Området har mange flotte eksempler på lokaliteter som viser den geologiske historien, og hvordan geologisk mangfold påvir167

ker det biologiske mangfoldet. Det er også rikelig med eksempel på hvordan de geologiske ressursene har bidratt til kulturarven. Eksempler kan være områder med godt jordsmonn for jordbruk, gunstige grunnforhold i havet som gir gode fiskeplasser eller mineralressurser i fjellet som har gitt innkomster i harde tider.

Kartet viser kjente forekomster og skjerp av metaller (jern, kobber, svovel) (rĂ¸de prikker), industrimineraler (eksempelvis kalkstein) (blĂĽ prikker) og naturstein (eksempelvis skifer eller monzonitt) i MĂ¸ysal-omrĂĽdet. Noen av dem har blitt drevet, mens andre ikke har det. Kilde: www.ngu.no. Bilde neste side: Inngangen til ei av de gamle gruvene i Lonkanfjorden.

168

169

Vedlegg IV

Historikk Bergverk, steinindustri og massetak

Kraftutbygging – kraftforsyning kraftindustri

1904 Et svensk selskap starta gruvedrift i Austpollen, Øksfjords Malmfelter. Til ca. 1920 1904 Anlegg og prøvedrift jernmalmfelt i Fiskfjorden, slutt i 1907 1905 Anlegg og prøvedrift jernmalm felt i Kaljord, inkl. Sommarset og Helge nes slutt i 1912 1907 Forsøksdrift jernmalm felter i Erikstad i Kanstadfjorden, slutt 1924. 1910 Anlegg og prøvedrift jernmalmfelt i Lonkanfjorden, slutt i 1914 1941 Andreas Andreassens Steinhuggeri, bryting av monzonitt* i Klemningen, Annfinnslett, til 1962 1974 Pukkverk starta opp i Gullkista på Rødsand 1975 Asfaltverk i Sigerfjorden 1978 Vestbygdstein AS, ned lagt 1981 1985 Lødingen Steinindustri AS, utvant og videre foredla bygningsstein, blokkstein- og natursteinproduksjon for inn- og utland 1994 Masseuttak på Austpolleira i Sigerfjorden, Sigerfjord Sand AS 2008 Lemminkäinen overtar Lødingen Steinindustri og forekomsten blir pukkverk * Monzonitt, mørk grønn granitt

1913 Kraftverk på Brettesnes 1915 Kraftverk i Vangpollen A/S Sigerfjord Elektricitetsverk 1916 Kraftverk i Blokken, Nedrevatnet, til A/S Sortland Aktieværft, Blokken Skipsverft AS 1937 Fiskefjorden kraftstasjon, på grensa mellom Sortland og Hadsel kommuner. 4 GWh. Ombygd 2015. Andrevatnet 8 m regulerings høyde 1941 Vangpollen kraftstasjon, rehabilitert 1989, 4GWh 1952 Djupfjord kraftverk I, modernisert 2007, 23 GWh 1952 Trollfjord I, 14 GWh, 1956 Trollfjord II, 3,2 GWh, 1957 Djupfjord kraftverk II, oppgradert i 2007, 9 GWh 1954 Transformatorstasjon Kanstadbotn 66 kv linje fra Niingen kraftverk 1960 Kanstadbotn transformatorstasjon 132 kv over føringslinje fra Innset 1969 Fjernstyring av kraftverkene i Troll fjorden 1984 Strielva kraftstasjon, 5 GWh 1990 Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (Energiloven) 2002 Blokken Skipsverft AS fikk konse170

2004

2008 2011 2015

2015

sjon til vannuttak og kraftproduk sjon i Nervatnet tilsettefiskan legg og kraftproduksjon, regulering av Nervatnet og Innervatnet Stortinget ga Trollfjordkraft konse sjon til utvidelse av Trollfjord kraftverket (OED sa nei) Trollfjordvatnet oppdemt El -sertifikatordninga med subsi dier til kraftutbygging Gunnar Ellingsen bygde Kvasstind kraftverk i Bresjavassdraget i Vestbygda Lofotkraft AS starta bygging 132 kv overføringslinje Kanstadbotn Kvitfors langs E 10 med luftspenn over Raftsundet.

Kommunikasjoner – tele og post 1777 1853 1856 1858 1861 1865 1868 1870 1871 1873 1875 1977 1877 1884 terå 1884 1886 1888 1893 1893 1894 1899 1901 1903 1910 1913 1915

Poståpneri Hassel Poståpneri Sortland Poståpneri Kjeøy Poståpneri Digermulen Fisketelegrafstasjoner med linje til 9 vær i Lofoten i sesongen Postrute Fiskelinja knytta til hovednettet via Tranøy – Kjeøy Poståpneri Stokmarknes Telegraflinje til Stokmarknes Poståpneri Hanøy Telegrafstasjonen flytta fra Kjeøya til Lødingen Poståpneri på Brettesnes i lofotse songen Poståpneri Kvitnes Alle poståpnerier i Lofoten og Veslen lagt under Svolvær Poståpneri på Brettesnes, hele året Poståpneri Lauksund Poståpneri Sigerfjord Poståpneri på Hallvardøy Telegraflinje til Digermulen Ny telegrafstasjon i Lødingen Poståpneri i Offersøy Poståpneri i Sigerfjord Innlandet Telefonselskap Poståpneri på Kaljorda Poståpneri på Hennes Poståpneri i Lonkan

1925 1932 1936 1956

Poståpneri Rinøy Telefon til Risvær Poståpneri i Tengelfjord Poståpneri i Øksneshamn

Kommunikasjoner – sjø og land 1887 Årsteinvalen kanal bygd mellom Raft sundet og Vestfjorden 1889 Veg Hennes – Kvitnes påbegynt 1893 Svolvær fikk anløp av Hurtigruta 1897 Vegplan for Lødingen herred 1898 - 1902 Ofotbanen rallartid 1912 Veg Lonkan - Helgenes 1922 Risøyrenna , åpnet 22. juni Raftsundet blir hurtigrutelei 1923 Ny vegplan for Lødingen 1924 Vegen Øynes – Rinbø farbar 1950 Fergesamband Tysfjord–Hinnøy, Lødingen-Bognes. Sommerferge 1957 A/L Lofoten Trafikklag 1959 Helårsferge Lødingen-Bognes 1959 Veg Lødingen - Harstad 1960 Fergesamband Rinøyvåg-Lødingen 1962 Fergeleie på Lilleøya, Rinøyvåg 1964 Veg Sortland-Lødingen, Vesterålsveien, RV19 mellom Bjerkvik, Vesterålen og Lofoten 1964 Bussrute Sortland – Lødingen 1967 Tjeldsundbrua 1971 Aksjonskomite for veg Kanstad Rinbø 1972 Svolvær flyplass på Helle, åpna av samferdselsminister Reiulf Steen 171

1972 Stokmarknes lufthavn på Ska gen 1973 Flyplassen på Evenes åpna 1975 Sortlandsbrua 1976 Kanstadstraumen bru, 122 m lang, seilingshøyde 5 m 1976 Veg Rinbø - Kanstad 1976 Veg Kongselv - Holand 1983 Djupfjordstraumen bru, sei lingshøyde 16 m. 1986 Ny vegtrasé for Rv 19 etter lang strid via Sigerfjord bestemt gjennom Kjerringnesdalen 1986 Fergeleie på Hanøy og Lonkan 1988 Veg til Årstein 1988 Fergekai på Kongselv, ferge sambandet Kongselv-HanøyLonkan-Kaljord 1992 Rv 19 blir E10 1995 E 10/RV 19 gjennom Kjerring nesdalen og Sigerfjordtunne len 1995 Fergekai på Brottøy 1998 Veg Holand-Storfjell 1996 1998 Raftsundbrua, 711 m, lengste spenn 298 m, seilingshøyde 45 m Veg fra brua til Kongselv og via Strandlandet til Svolvær 2001 Fergesamband DigermulenFinnvik på Store Molla

172

2002 Etter lang strid trasé for Lofotvegen, Lofast, bestemt via GullesfjordbotnSørdalen-Øksfjorden-Ingelsfjorden 2003 Ny bru Årstein kanal, 4 m seilings høgde 2006 Nordtrafikk Buss AS solgt til franske Veolia, som i dag driver person- og fergerutene i Lofoten og Vesterålen 2007 E10 mellom Raftsundbrua og Gullesfjordbotn, 2008 åpna 1. desember. Ikke ferdigstilt 2011 Statens vegvesen tok i bruk arkitekttegnet kontrollstasjon i «Lofastkrysset» i Gullesfjordbotn. 2014 Planoppstart ny trasé Sortland – Evenes

Kommunikasjoner – Kystrute, lokalbåter og melkeruter 1838 Prinds Gustav 1865 Kystruta, "postskibet"- lokalbåttrafikken i Lofoten og Vesterålen ble startet i forbindelse med kystruta og dens anløp i Svolvær 1898 Salten DS Rute 3 Ofoten – Lofoten – Ofoten (Rombaksbotn) med anløp Lødingen og Halvardøy 1916 «Vestbygdruten» til SDS Lødingen – Svolvær 1922 Hurtigrute Narvik - Svolvær 1925 MS Børøysund, VDS, rute Hadselbas senget, Raftsundet, Eidsfjorden til 1960 1933 Martin Mikalsen melkerute Holandshamn–Svolvær, sjark 24 fot, 1 passasjer

1935 MK Svanen, Martin Mikalsen 39 fot, tok gods/passasjerer 1942 «Vestbygdruten» Lødingen - Svolvær med anløp også i Svartskard 1947 MK Svanen ruta Øksnesham Svolvær 1949 MS Reidulf, for VDS, rute Lonkan– Strandlandet–Melbu. Lonkan– Raftsundet–Melbu til 1974 1952 MK Svana, 55 fot 1953 MS Skogøy, ODS, rute Narvik - Svol vær 1955 MS Strønstad, VDS, rute Hadselfjorden, Innlandet, Raftsundet, Svolvær 1963 Vestbygdruten til SDS lagt ned 1963 Fergesamband Svolvær – Skrova – Skutvik med VDS 1963 MS Tøtta, SDS, ruta forlenga, Øksneshamn- Øksfjorden -Svolvær 1964 MK Toregutt, 63 fot, Martin Mikalsen, Holandshamn, innleid av SDS 1969 DS Børøysund - siste kullfyrte dampskip i landet, fra Stokmarknes til Oslo, etter 40 år i VDS - de siste 10 som skoleskip ved yrkesskolen i Hadsel. 1973 MS Trygg på Øksfjorden, Ingebrigtsen 1973 Lofotfjord II, Lofoten Trafikklag i rute Øksfjorden – Digermulen Brettesnes - Svolvær 1975 MS Raftsund, VDS, i rute på Hadsel fjord bassenget 1983 MS Skogøy tas ut av ruta Narvik Svolvær 1986 MS Strønstad i sambandet Svolvær – Digermulen 173

1988 MF Lofotferje I i sambandet Svolvær -Digermulen 1988 Nordlandsekspressen Sandnessjøen Sortland 1990 Nordlandsekspressen NarvikSvolvær (12 anløpssteder) 1991 Samferdselsloven ble endra med åpning for konkurranse og anbud 2001 MF Lofotferje II på sambandet Finnvik-Digermulen og sambandet Hanøy-Kaldjord 2002 Torbjørn Rinø MS «Trygg» i rutebåttilbud på Øksfjorden 2003 Nordlandsekspressen Narvik - Svol vær lagt ned 2003 Torbjørn Rinø løyve rute til Svolvær 2003 Hurtigbåtruta Narvik – Svolvær med OVDS 2005 Hurtigbåtruta Narvik – Svolvær med Lødingen Skyssbåtservice 2006 Sea Prince i rute på Øksfjorden 2007 Hurtigbåtruta Narvik – Svolvær lagt ned (etter åpninga av Lofast) 2010 Fylkeskommunal arbeidsgruppe foreslo at ferga og hurtigbåten i Hadselbassenget erstattes av bilførende hurtigbåt 2010 Siste tur med MS Brottøy Innlandet – Stokmarknes - Straumsnes i Bø 2014 MS Hanøy bilførende hurtigbåt satt inn i trafikk i Hadselbassenget Fra nå trafikkerer Lofotferje II Digermulen – Finnvik. Tar ikke turistbusser. Går Hanøy – Kaljord på bestilling for tyngre kjøretøy.

Denne landskapsressursanalysen må betraktes som er et første steg for å sette fokus på landskapsverdier. Temaet bør følges opp videre, både på overordna og mer detaljert nivå. Det vises til kommentarene side 139 om Forvaltning av landskapene vi skal leve av, om landskapsressursanalysen og oppfølging av landskap som tema for verdiskaping.

174

Fjordfolk under MĂ¸ysalen Landskapsressursanalyse

Framsideillustrasjon: Hanne Lykkja Oppdragsgiver: Bygd for livet Forfatter: Hanne Lykkja og Gøran Johansen Layout og kartarbeid: Snædís Laufey Bjarnadóttir Dato: 11.05.2016

Produsert av: Naturverkstaden Valdres AS Einangsundet 23 2966 Slidre +47 48 27 21 52 hanne@naturverkstad.no

og: Aurland Naturverkstad AS Postboks 27 5741 Aurland +47 57 63 36 29 post@naturverkstad.no www.naturverkstad.no

INNHOLD 1 LANDSKAPSRESSURSANALYSE ................................................................................................................................. 1 Innledning ............................................................................................................................................... 2 Kartlegging og analyse ............................................................................................................................. 2 HJELP TIL BYGDEUTVIKLING OG PLANLEGGING ............................................................................. 3 BESKRIVELSE AV LANDSKAP OG OPPLEVELSER .............................................................................. 4 HVORDAN LÆRE AV ANDRE NORSKE FJORDLANDSKAP?............................................................... 6 ”Verdiskaping skjer i møtet” ................................................................................................................... 6 Bærekraftig utvikling - i praksis................................................................................................................. 6 LANDSKAPSTYPER I NORDLAND - NATURTYPER I NORGE............................................................. 8 .................................................................................................................................................. 8 Typeinndeling Sjeldenhet og representativitet............................................................................................................... 8 Områdeinndeling og landskapstyper i nordland etter Nin-naturtyper i Norge...................................... 9 Reindrift og landskapstyper .................................................................................................................... 10 Områdeinndeling for landskapsressursanalyse....................................................................................... 11 Landskapstype/Landskapsområder......................................................................................................... 12 Landskapstyper - sjeldenhet og representativitet .................................................................................. 13 Landskapstyper og reindrift .................................................................................................................... 14 HVA ER ET STED? .................................................................................................................................. 15 KREATIVE VEGVALG............................................................................................................................... 16 PROFILERING, AKTIVITETER OG OPPLEVELSER................................................................................ 17 Raftsundet og den unike Trollfjorden er verdenskjent............................................................................ 18 Møysalen og Møysalen nasjonalpark er mindre kjent............................................................................ 18 Lødingen Vestbygd, . Gullesfjorden og Sortlandssundet er lite kjent ...................................................... 18

2 BESKRIVELSE AV OMRÅDENE ........................................................................................................................ 19 REGIONALE SÆRTREKK ........................................................................................................................ 20 Trolltindområdet ...................................................................................................................................... 22 Svartskardtindan- Snytinden ................................................................................................................... 23 Møysalområdet........................................................................................................................................ 24 Sneistinden-Kvasstinden .......................................................................................................................... 25 INNLANDET, FRA KALJORD TIL DJUPFJORDEN ................................................................................. 26 Hennes- Kvitnes (1) og Fiskfjorden (2) .....................................................................................................26 Blokken (3) og Djupfjorden (4) .................................................................................................................28 INNFALLSPORTENE FRA NORD............................................................................................................ 30 Sigerfjorden (5) og Langvasseidet i Gullesfjord (6) ................................................................................. 30 INNFALLSPORTEN FRA NORD-ØST......................................................................................................32 Gullesfjord (7), Austerdalen (Kanstadeidet) (8) Sørdalen (9) og Kanstadbotn (10) ...............................32 KANSTADFJORDEN – RINØYA .............................................................................................................. 34 Kanstadfjorden (11), Erikstadfjorden (12), Høkfjorden (13) og Sneisa - Rinøya (14) ...............................34 LØDINGEN VESTBYGD........................................................................................................................... 36 Offersøy (15), Voie –Storåsen (16) og Øynes (17) .................................................................................. 36 ØKSFJORDEN ..........................................................................................................................................38 Svartskard-Kvannkjosen (18), Husjord (19), Innerfjorden (20) og Storvatnet (21) ................................ 38 HANØY - LONKAN ................................................................................................................................. 40 Ingelsfjorden (22), Lonkanfjorden (23) og Brottøya-Helgenes (24)........................................................ 40 ......................................................................................................................................... 42 RAFTSUNDET Nordre Raftsundet (25), Tennstrand (26), Ulvøya (27), Trollholmsundet (28) og Trollfjorden (29) ......42 DIGERMULEN – ÅRSTEIN – STOREFJELL ............................................................................................. 44 Digermulen (30), Årstein (31), Årstein-Stortind (32), Pundslett (33) og Storfjell (35)............................ 44 SVÆLLINGFLAKET: VESTFJORDENS STØRSTE SKJÆRGÅRDSLANDSKAP........................................ 46 Risvær (34), Selsøyvær (36) og Svællingan (37)....................................................................................... 46

1 - LANDSKAPSRESSURSANALYSE

INNLEDNING Bygdene i prosjektområdet er utkanter i kommunene Kvæfjord, Sortland, Hadsel, Vågan og Lødingen. Trass i en enorm Norgesreklame fra Raftsundet, stor gjennomfartstrafikk på Lofast, og kort avstand til Evenes flyplass, sliter bygdene med en anonym tilværelse i skyggen av Lofoten og Vesterålen i vest, og Harstad og Ofoten i nord og øst. Prosjektet Fjordfolk under Møysalen vil utvikle felles identitet og gjøre «utkantbygdene» til merkevare. Fjordfolket under Møysalen ønsker hjelp til å finne sitt særpreg og sine styrker. De ønsker en overordna landskapsressursanalyse knyttet til kvaliteter og særpreg på strandlinja/ kystsletta og skjærgårdene, fjordene, grendene og de store fjellheimene. Et hovedmål er å nå kommunene med et grunnlag for en justering av arealdelen og evt. andre grep vedrørende landskapsverdier. På bygdemøtene sa folk at de ønsker hjelp til å se muligheter for bedriftsutvikling og profilering: «slik at vi får øynene opp for hva som kjennetegner våre landskap, og hva vi kan foredle for egen trivsel, bolyst og blilyst - og for rekruttering og ny verdiskaping». De foreslo tilrettelegging for ulike typer opplevelser og landskap, aktiviteter og tiltak med utgangspunkt i stedegne ressurser og kvaliteter. «Vi trenger ikke en lang analyse med mange ord», men noe vi kan bruke når vi sender søknader om støtte til nye tiltak og vise folk som vil satse her, hva vi kan tilby», sa en grendelagsleder. 2

KARTLEGGING OG ANALYSE En landskapsressursanalyse er en medvirkningsbasert metode for analyse av landskap og lokalsamfunn tilpassa ulike detaljeringsnivå og ressursbruk. Den røde tråden for destinasjons- og stedsutvikling skal i følge Fjordfolk under Møysalen være bevegelse, fortellinger og opplevelser i vakre landskaper og verna områder. Feltarbeid ble derfor konsentrert langs hovedveiene/sykkeltraseene og lokalkunnskap innhentet på folkemøter og ellers i samarbeid med grendelag, reindrifts- og verneområdeforvaltningen. Feltarbeid og bygdeverksteder ble gjennomført sommer og høst 2015. Hanne Lykkja fra Naturverkstaden Valdres og Gøran Johansen fra Aurland Naturverkstad kartla området tre varme sensommerdager i august 2015. Etter en grovinndeling og beskrivelse av landskapet, kom Hanne Lykkja sammen med Ingvild Lykkja Hvoslef (lærling i reiseliv), tilbake i september for å ha møter med bygdene og verneområdeforvaltningen. Her ble de som er eksperter på dette landskapet – de som bor og arbeider her – invitert til å bidra med ressurskartlegging og dypere forståelse av landskap og lokalsamfunn. Prosjektleder Ragnhild Sandøy organiserte møtene og er sentral for sammensying av arbeidet mellom de ulike delene av prosjektet. Prosjektgruppa jobba aktivt med ulike interessegrupper, offentlige etater og reiselivstilbydere i området og kom på bakgrunn av dette med innspill til analysen.

HJELP TIL BYGDEUTVIKLING OG PLANLEGGING Denne analysen presenterer grove utkast og skisser til hvordan fjordfolket som bor i bygdene under Møysalen kan jobbe med sine landskap og ressurser for å oppdage nye muligheter for bolyst, blilyst og utvikling. Gjennom mer oppmerksomhet og forståelse for hva det er som er typisk og spesielt for vårt sted, kan vi ta bedre vare på, underbygge og forsterke disse kvalitetene. Vi vet kanskje om dem, men har ikke helt tatt det inn over oss - i planlegging, utforming, profilering og markedsføring. Vi ser spesielt på muligheter for naturbasert reiseliv, men kommer også med innspill til viktig arealbruk som former landskapet, sier litt om hva som preger de ulike områdene (landskapskarakter) og de ulike områdenes endringskapasitet i forhold til denne karakteren.

Grunnlaget for analysen støtter seg på to reiser med kartlegging i felt på til sammen 5-6 dager høsten 2015, samt analyser av nye landskapstypekart for Nordland (presentert i innledningskapitlet) og generell kjennskap til reiseliv og landskap i regionen. Vi presenterer ingen bastante verdivurderinger, men vi håper den overordna landskapsressursanalysen kan inspirere og motivere til videre arbeid med å utvikle stedegne ressurser og legge til rette for god og unike opplevelser for både fastboende og tilreisende. Analysen kan også være til hjelp ved kommunal planlegging, og gi innspill til videre kartlegging av f.eks. bygningsmiljø og kulturminner, geologiske attraksjoner osv. Oppdragsgiver ønsket at vi skulle fokusere på natur og kulturlandskap og på tema som kan binde områdene og folka som bor der sammen.

Tema oppgitt fra Fjordfolk under Møysalen:

• Særprega natur- og kulturlandskap

viktige for stedsidentitet/stadkjensle og områdenes reiselivsprofil

• Sykkelturisme – og en felles sykkelrute rundt Møysalen.

• Vandreruter – i fjordbygden og fjellområdene rundt Møysalen

• Tilrettelegging for andre natur- og kulturbaserte aktiviteter og opplevelser

• Styrking av ferge- og båtruter og tilrettelegging for ferdsel med båt

• Jordvern og skjøtsel av kulturlandskap og beiter

• Rekruttering til fiskeri og jordbruk

BESKRIVELSE AV LANDSKAP OG OPPLEVELSER I slutten av august fikk vi 3 lange dager med «Indian summer» i Aust-Lofoten og Vesterålen. Raftsundet i 24-27 varmegrader og stille er en sterk opplevelse. I september reiste vi tilbake for å være med på tre folkemøter. Da fikk vi oppleve varm sol, nordlys, duskregn og tåke, svært skiftende vær og til slutt full storm. Vi kom oss hjem til Lofoten rett før bruene stengte. Stormen løfta taket av flere fjøs i Lødingen den natta. Men det gikk bra med folk og dyr. Det gjør jo helst det. Vi skulle gi en overordna analyse av landskapsområder rundt Møysalen, langsmed Raftsundet og Lødingen Vestbygd. Vi beskrev kort de landskapskomponentene som vi fant mest sentrale for hvert område sitt særpreg og identitet, områdets landskapskarakter. En sjekkliste for fastsetting av landskapskarakter inneholder overordna landformer, vann og vassdrag, vegetasjon, arealbruk og bebyggelse, kulturhistorien i landskapet, kulturelle referanser og romlig-estetiske forhold. 4

Inntrykks-styrke er beskrevet gjennom helhet og brudd, mangfold, variasjon og mønster, linjer, kontraster mv. Walt Disney valgte å dele opplevelser inn i fire hovedområder, alt etter hvor foredla og tilrettelagt de er. Jo mer foredla, dess mer kan man ta seg betalt. Stikkord: se, være, gjøre og lære. Et stort område skulle befares på kort tid, og kartleggingen måtte foregå hovedsakelig fra veien, dvs. vi fikk mest seightseeing-opplevelser (se). Vi noterte ned noen stikkord undervegs, basert på våre inntrykk av hva de ulike landskapsområdene egna seg for. Vi møtte folk og hadde møter med oppdragsgiver, og vi hadde møter med bygdefolk. Vi lærte mye på kort tid og fikk oppleve litt av hvert. Feltarbeidet og folkemøtene gav oss ideer om hvilke muligheter som er her:

• Se: Vi fikk ekstremt mange flotte sightse-

eing-opplevelser, fra bilen og fra ferga fra nordlandske tindelandskap til «sørlandske» skjærgårdsidyller. I tillegg fikk vi tilgang til Ragnhild Sandøy sine flotte skråfoto tatt fra fly, som gav oversikt over hele området.

• Være: Slike opplevelser der man kjenner på hvordan det er på en plass, kjenner på «stadkjensla», krever i grunn litt god tid, så man kan falle til ro eller bli en del av noe. Vi hadde det stort sett for travelt til å oppleve dette. Men vi ante mulighetene! Vi rusla mellom gravene på kirkegården mens duskregnet nærma seg uti Vestfjorden. Vi satt på kaikanten i stille kveldssol og drakk kaffe og venta på ferga mens sola dansa over tindene i Raftsundet. Vi spiste kald middag i bilen, for det var ingen åpne kafeer eller overnattingssteder så seint på sesongen. Vi

spiste herlige vafler sammen med ivrige pådrivere og ildsjeler som møtte opp på bygdemøtene.

• Gjøre: Vi bada/vassa, plukka småstein

og skjell på nydelige sandstrender, jogga morgentur på Hennesheia og på Offersøya. Vi gikk en liten fjelltur, tok ei pause og plukka enormt store blåbær og krøkebær i Fiskefjorden og fotograferte elgjegere i Hesten. Det var små smakebiter fra et hav av muligheter.

• Lære: Vi spiste kveldsmat på verandaen

i måneskinn hos Eldrid og Ragnhild, og fikk innblikk i natur- og kulturhistorien til Innlandet og Møysalen. Vi stod på brua på den nye lokalen og lærte om livet i Raftsundet, og fikk omvisning seint en kveld på ysteriet «Den sorte gryte» i Lødingen.

Vi møtte fantastisk varme bygdefolk på folkemøtene. Alle delte med glede gode opplevelser, og øste av sin kunnskap om perler i landskapet, lokalhistorie og samfunnsutvikling. Vi reiste hjem med stor respekt for fjordfolket og landskapet deres, og kjente på gleden ved å jobbe her og ønsket om å være med å ta vare på dette fantastiske landskapet. Den følelsen tror vi mange kan få, og det kan være en god strategi, for slike nettverk av ildsjeler og ambassadører trenger utkantene nå.

Lofoten er en sterk merkevare og området markedsfører hele landet internasjonalt. Bygdene har mange av kvalitetene som profileres, men ligger i utkanten av området som markedsføres. Primærattraksjonen Raftsundet/Trollfjorden er ikke tilrettelagt for verdiskaping lokalt. Bygdene er lite tilrettelagt for å kunne ta imot grupper. Overnatting fins nok, men det er få serveringssteder. La oss se litt på hva andre fjordområder gjør for å utvikle bygdene sine.

Det er et dramatisk landskap med store spenn i landskapstyper og værtyper, og et fargerikt og åpenhjertig folkeslag! For mange tilreisende er dette et svært eksotisk, vakkert og spennende landskap – og folkeferd. Mange har sett Raftsundet og Trollfjorden. Men, det er få av de om lag 600 000 turistene som besøker Lofoten årlig som har oppdaget resten av området. Få reiselivsoperatører legger turer hit. 5

HVORDAN LÆRE AV ANDRE NORSKE FJORDLANDSKAP? «VERDISKAPING SKJER I MØTET» sier de i Nærøyfjorden verdensarvpark. Lengst inni Sognefjorden ligger Undredal, ei lita bygd som hadde hatt lite turisme før de fikk veg i 1985. Da kom turistene, i biler og busser. I starten følte de seg beglodd, men oppdaget etter hvert at de ble sett. Og at det som endret opplevelsen først og fremst dreide seg om en ny tankegang i eget hode. De tradisjonelle driftsformene var ikke gammeldagse og noe å skamme seg over, de var interessante og spennende for dem som kom på besøk. De forstod at de kunne mye om natur og landskap som gjestene ønsket å lære om. De oppdaget at det er verdifullt å få til gode møter mellom mennesker, mellom dem som bor der, og mellom de fastboende og de som kommer på besøk. De så at dette kunne være tilbud i en kvalitetsturisme som de kunne ta betalt for. Det tar tid, men de jobber med saken. 6

Gode møter fører til mer verdiskaping, i form av trivsel, at folk vil bli der, kjøpe middag, overnatte, bli med på fisketur, kjøpe lokale matvarer. Det er altså ikke bare reiselivet som trenger flere besøkende. Primærnæringene trenger kunder og avsetning for varer også lokalt, enten som direkte salg fra gården, via andre utsalgssteder eller indirekte gjennom at reiselivsbedriftene bruker lokale råvarer i maten de serverer. Primærnæringen trenger noen som ser verdiskapingen og ønsker å støtte videre drift. Primærnæringene i distrikta trenger støttespillere som ser at de gjør en viktig jobb og at verdiskapingen er mye mer enn matproduksjon. Dette gjelder også for andre næringer og produksjoner.

BÆREKRAFTIG UTVIKLING – I PRAKSIS Nærøyfjordområdet innerst i Sognefjorden fikk verdensarvstatus i 2005. Flåm er cruisehavn, E16 mellom Oslo og Bergen går innom her, og Flåmsbanen ender i den vesle bygda med noen få hundre innbyggere. De regner med at det er ca 700 000 besøkende som er innom Flåm per år. På tider av året er det mer enn nok. For: hvor mange gode møter kan man få på ett sted – i samme tidsrom? Samtidig som masseturismen preger knutepunktene har nabobygdene svært få besøkende, og ønsker seg flere. Både stedene med mange turister og de med få ønsker å finne veier til en mer bærekraftig utvikling - for natur og miljø, for lokalsamfunna og for marked og næringsliv.

Verdensarvbygdene ønsker å finne ut hva som egentlig er unikt, hva som er deres særpreg.

• For lokalsamfunna er spørsmålene:

Hva vil de vise fram og hva vil de ha for seg selv? Hva er typisk for alle bygdene og hva er sjeldent? Hvilken del av verdensarven (natur- og kulturarven) skal de ulike bygdene fortelle om? Hvordan spille på identitet og særpreg – slik at folk kan reise gjennom området og få nye ahaopplevelser, oppdage nye sider ved både seg selv og landskapet?

• For natur og miljø er det viktig å finne

tålegrenser, og sette noen grenser for akseptable endringer. Hvilke områder skal få være i fred, hvilke områder tåler forsiktig tilrettelegging? Hvilke områder egner seg for næringsutvikling, bosetting og industri?

• For reiselivet og andre næringer er det

viktig å finne turistformer og markeder som gjør det lønnsomt å drive med næring. Det ble gjennomført gjesteundersøkelser. Hva kjennetegner de som kommer på besøk? Hvem er de, hva ønsker de å oppleve? Hvilke aktiviteter etterspør de i dag? Hvilke grupper tror vi kommer hit i framtida? Analyser av verdiskaping er også gjennomført. Hvilke turistgrupper legger igjen penger her? Hvem tjener på de besøkende? Blir verdiskapingen igjen lokalt, eller forsvinner den ut igjen i sammen med de store båtene og turoperatørene?

Det kan være vanskelig å ta inn over seg at det som er vanlig og rutine for oss som bor her, kan være uvanlig og spennende for andre. Vi kaller det hjemmeblindhet. Og det er en øyelidelse som er utbredt over hele verden. Man må gjerne reise ut med jevne mellomrom for å holde den i sjakk – eller få besøk utenfra. Kobler man på stolthet for

egen natur, lokalhistorie, kultur, gjestfrihet, godhjerta humor og fantasi, og glede over å vise fram det en sjøl er glad i, kan det kurere gruff. Disse egenskapene finnes i stort monn i bygdene rundt Møysalen. Kanskje kan vi lære av verdensarvfjordene på Vestlandet? Vi har som dem landskap med svært høye kvaliteter. Det er mye som tyder på at vi forvalter landskap, natur og kultur som ikke bare har nasjonal og internasjonal verdi, men også universell verdi. UNESCO bruker begrepet «Outstanding Universal Value» om verdensarvverdien som Vest-Lofoten også er utredet for. Mange av de samme verdifulle forekomstene er jo her, selv om denne østlige delen av Lofoten av ulike (politiske) grunner ikke er med i verdensarvutredningen. Hva gjør vi med det?

LANDSKAPSTYPER I NORDLAND – NATURTYPER I NORGE TYPEINNDELING Nordland fylkeskommune har nettopp fått utarbeidet en omfattende kartlegging av Landskapstyper i Nordland etter NiN-metoden (Naturtyper i Norge). Aurland Naturverkstad har sammenfattet analysene og skrevet rapportene. Vi foreslo derfor å teste ut hvordan landskapskart og verdivurderinger etter NiN kan brukes i en overordna landskapsressursanalyse. Neste side viser overlay-analyser mellom landskaps-områdeinndeling etter veileder for landskapsanalyse i kommuneplanen (DN/ RA, 2011) og landskapstyper etter NiN (AN Rapport 5- 2014) og landskapsverdier etter NiN (AN Rapport 6- 2014). Vi har også kort kommentert hvordan vi har brukt karta for å komme fram til vår områdeavgrensing. På de neste sidene presenterer vi karta for hele prosjektområdet.

Et stort landskapsrom inneholder ofte flere NiN-landskapstyper, og typekartet illustrerer slik kontrast og variasjon i området og overganger mellom områder. Typekartet gir god hjelp til avgrensing av områder som mangler tydelige topografiske grenser: dalganger, fjordmøter, kystlinjer, nes og fjorder. Mer om beskrivelse av landskap og landskapsopplevelser står i eget kapittel lenger bak. I dette prosjektet har vi kartlagt landskapet etter NIN-metoden for en liten del av Troms fylke som strekker seg ned Gullesfjorden til Sørdalen. Denne inndelingen står for vår regning, da vi ikke har gjort en digatal analyse slik NiN-kartleggingen legger opp til.

SJELDENHET OG REPRESENTATIVITET Nordland fylkeskommune fikk også utarbeidet vurderinger av hvor typiske/representative og sjeldne de enkelte områdene er i forhold til typen de tilhører. Merk at vurderingene sier ikke noe om opplevelseskvaliteter i seg selv. Men i landskapsressursanalysen kan sjeldne, representative eller særprega områder undersøkes mer, for å finne ut om de er viktig for landskapskarakteren eller for identiteten og stadkjensla til de som bor der eller kommer på besøk. Hvis vi ønsker å finne ut mer om et landskaps særpreg, vil vi kunne hente mye innsikt ved å studere kjennetegn ved områdene som vi finner innenfor denne typen. Vi kan sammenligne med resten av fylket (regionalt), og se hvordan de ligger i forhold til de nærområdene, de omkringliggende typene (kontraster og sammenhenger lokalt).

OMRÅDEINNDELING OG LANDSKAPSTYPER I NORDLAND ETTER NIN- NATURTYPER I NORGE. Eksempelet her viser utkast til områdeinndeling. Enkelte områder er endra senere etter innspill fra folk i området. Hvordan innbyggerne oppfatter og opplever sammenhenger i sitt eget område er også svært viktig. TEST: NiN - områdeinndeling, type, landskapskarakter, sjeldenhet og representativitet (verdi). Kaljord øst for Hennes ville vi først ta med i Brottøya-området, men type, kulturlandskap og stadkjensle pekte mot Kvitnes-Hennes. Brottøya er et fjordmøte med stort utsyn og mange smårom mellom øyene, typene er like. Verdi 3-4. Vi slo de sammen i LRA. Raftsundet har et klart avgrensa løp og et karakteristisk fjordpreg av nasjonal verdi. Sidedalene er for små til å komme ut som egne typer i NiN. De ligger lavt over havet og er i NiN nærmere fjord enn lågfjell. Fjordløpet har verdi 5. Om side-dalene var egne figurer, ville de fått verdi 3. For LRA er disse kontrastene viktige for preg, identitet, profil og opplevelser. Pundslett er et eid eller to viker som møtes, og som godt kunne blitt ett område mellom fjellet og Årstein. Typeinndelingen forklarte land-skapskarakteren og gjorde det lett å dra grensene. Storfjell er et stort område med få folk og storslagen utsikt mot skjærgården og Hamarøy. Veien er kulturhistorisk viktig komponent. Området sees under ett i LRA. 9

REINDRIFT OG LANDSKAPSTYPER Reindrifta er avhengig av ulike typer landskap og store arealer som brukes på ulike deler av året. Reindriftsfolka i Kanstadfjord/Vestre Hinnøy forteller at de bevisst har valgt å drive mindre mekanisert enn andre siidaer. De går mer med rein mellom områdene og jobber mye med matforedling og kvalitet. De har eget slakteri på Kåringen, og det er et lokalmatutsalg på Langvasseidet. Vi har lagt reindriftskartet over landskapstypekartet for å se om vi fikk ut viktig informasjon til bruk i landskapsressursanalysen. Her ønsket vi en dialog med reindriftsfolka lokalt, men det lot seg ikke gjøre den tida vi var på feltarbeid. Prosjektgruppa har imidlertid løpende kontakt med samene i området, og vil sørge for at reindriftsaktørene blir med videre i prosessen.

Åslandskapet og lågfjellet i Lødingen er vinterbeite for rein (blå skravur). To mindre områder for vår- og sommerbeite på Ytterstadfjellet og innerst i Breskjedalen (rød skravur). Områdene mellom Øksfjorden og Raftsundet er i bruk store deler av året. Husjordøya ligger på landskapsgrensa i det trange sundet mellom Øksfjorden og Innerfjorden, Ingelsfjordeidet og Sørdalen. Det er et viktig samisk knutepunkt, flyttelei og gammel boplass med mange fornminnner. Et vegløst fjordområde inntil E10 Lofast kom med bruer over øya. Infrastruktur på kryss og tvers gir små og oppdelte beiteområder og mye flytting av rein.

Tradisjonskunnskap + moderne drift + kvalitetsbevisst produksjon åpner for utvikling av mange gode produkter, severdigheter og opplevelsestilbud i området. Samarbeid på tvers kan gi gode løsninger.

TEST : NiN-kartet og reindrift Gir analysen informasjon som er viktig for felles forståelse av området og ny ressursbruk? Er det god samvariasjon mellom landskapstyper og beitebruk? Kan vi unngå konflikter mellom nye former for fotturisme, sykkel-turisme og beitebruk, både når det gjelder småfe, rein og storfe? Hva med kulturminnene? Kan vi skape nye tilbud og opplevelser som blir en vinn-vinn-situasjon?

Test: Reinbeiter med skravur over landskapstyper i NiN.

OMRÅDEINNDELING FOR LANDSKAPSRESSURSANALYSE 1. Hennes – Kvitnes 2. Fiskfjorden 3. Blokken 4. Djupfjorden 5. Sigerfjorden 6. Langvasseidet 7. Gullesfjorden 8. Austerdalen 9. Sørdalen 10. Kanstadbotn 11. Kanstadfjorden 12. Erikstadfjorden 13. Høkfjorden 14. Sneisa-Rinøya 15. Offersøy 16. Våge-Storåsen 17. Øksnes 18. Svartskard-Kvannkjosen 19. Husjord 20. Innerfjorden 21. Storvatnet 22. Ingelsfjorden 23. Lonkanfjorden 24. Brottøya-Helgenes 25. Nordre Raftsundet 26. Tennstrand 27. Ulvøya 28. Grunnfjorden 29. Trollfjorden 30. Digermulen 31. Årstein 32. Årstein-Stortinden 33. Pundslett 34. Risvær 35. Storfjell 36. Selsøyvær 37. Svællingan

N Kartgrunnlag: Kartverket, oktober 2015 | Naturverkstaden Valdres og Aurland naturverkstad 11

LANDSKAPSTYPE / LANDSKAPSOMRÅDER Innlands dallandskap

Innlands ås- og fjellandskap

Kystslette

N 12

Kystfjord landskap

Kartgrunnlag: Kartverket, oktober 2015 | Naturverkstaden Valdres og Aurland naturverkstad

Landskapsområder Delområder

LANDSKAPSTYPER – SJELDENHET OG REPRESENTATIVITET hvitt, ikkje kartlagt (Troms og Gullesfjorden) 1 Landskap med få verdier 2 Vanlig forekommende landskap 3 Middels verdi 4 Stor verdi 5 Svært stor verdi

Landskapsområder Delområder

Kartgrunnlag: Kartverket, oktober 2015 | Naturverkstaden Valdres og Aurland naturverkstad

LANDSKAPSTYPER OG REINDRIFT \\\ III /// ///

\ \ \ Vårbeite I – II I I I Sommerbeite I – II / / / Høstbeite I –II / / / Høstvinterbeite I –II Vinterbeite I – II Landskapsområder Delområder

kilde til rein: KILDEN Kartgrunnlag: Kartverket, oktober 2015 | Naturverkstaden Valdres og Aurland naturverkstad 14

HVA ER ET STED? Landskapsressursanalysen kan gjennom aktiv medvirkning fra de som bor i området danne grunnlag for stedsutvikling og opplevelsesbasert verdiskaping. Raftsundet og fjordlandskapa rundt Møysalen har dramatisk natur og mange småsteder og bygder med flott beliggenhet, men hva er unikt ved disse i forhold til andre fjorder, sund og fjellområder i Lofoten og Vesterålen? Og i forhold til Nordland og resten av verden?? Hva er spesielt og hva er typisk? Hva skiller de ulike bygdene fra hverandre, hvordan er de i forhold til andre bygder og fiskevær i regionen? Hva er et sted? Hvordan kan vi kartlegge steder for å si noe om stedegne verdier og opplevelser og potensiale for verdiskaping? Hvordan kan vi beskrive det stedet inneholder? Hva er det som preger «stadkjensla», identiteten og følelsen du får når du kommer til et sted? Det som på engelsk kalles «Sense of Place»? Hvordan kan vi formidle dette,

tiltrekke oss flere gjester eller legge til rette for gode opplevelser i ulike områder? Vil du utvikle ditt sted, håper vi denne analysen gir deg hjelp til å svare på disse spørsmålene. Vi har tatt utgangspunkt i landskapsressursene og stadkjensla til hvert område. Det kan være et godt utgangspunkt for så å lete etter markedene en vil oppsøke og teste ut. Spørsmålene vi har stilt innbyggerne på folkemøtene er:

Vi kjenner igjen problemstillingene fra Nærøyfjorden: I Lofoten er det om lag 600 000 besøkende per år (overnattingsdøgn), en brøkdel av disse finner fram til Raftsundet, Lødingen og bygdene under Møysalen. Riksvei nummer 1, hurtigruteleia, går gjennom Raftsundet. E10 er hovedferdselsåren øst-vest. Nasjonal turistveg starter ved Kanstadkrysset, går over Raftsundbrua og helt til Å i Vest-Lofoten. Harstad-Narvik Lufthavn Evenes, ligger en god times kjøring unna. Det er klart det gir muligheter.

Vet dere hva som er unikt og spesielt med plassen deres? • Hva er det dere har, som andre ikke har? • Hvilke ressurser finner vi her? • Hva ønsker dere å tilby? • Hvordan ønsker dere å framstå? • Hva har dere lyst til å drive med? • Hvem vil dere ha på besøk? • Hvilke verdier vil dere dele med dem som kommer? 15

KREATIVE VEGVALG Så, hvilke muligheter ligger det i å ligge like utenfor «masseturismens hovedveg»? Kan vi ta styringa direkte – langsmed eller på hovedvegen eller Riksveg 1, med egenarta og utsøkt godt tilpassa og profesjonelle tilbud midt i Raftsundet? Kan vi utvide turistvegen? Kan vi tilby spennende omveger- også via sjøvegen? Eller snarveger til former for turisme som legger mer til rette for opplevelser, til å gå på oppdagelse, finne sin egen gode utsiktsstein, til å møte folk der de bor? En turisme som forskerne sier er i frammarsj. Folk vil være aktive og lære mer i ferien sin. Det finnes mange typer gammelveger og nyveger også. For noen er vegløse områder løsningen. Vi har eksempler på gode reiselivsbedrifter og tilbydere, hvilke utveger finnes for å nå fram til dem og andre som vil satse på næringsutvikling i området? Folk i Lødingen er har god trening på både kreativitet og vegsaker, kanskje hele området skulle tatt en kreativ økt om vegvalg der? 16

Høst, vinter og vår er det vanskelig å reise her som turist, men potensialet for store vinteropplevelser er til stede, både på sjøen og i fjellet. Det er mye god reklame i nordlysbilder som viser spesielle landskap og formasjoner. Vi har ikke kartlagt ressursene som vinterlandskapet representerer. Det kan være en god øvelse for bygdefolket selv. Det viktigste at vi blir mer klar over hva vi har av muligheter rundt oss – og at vi tar vare på natur, kultur og bygdemiljø for framtida. Den vesle øvelsen med å leike med veg-ord hjelper oss til å se muligheter både for gjennomfartsturisme og for utvikling av reisemål lokalt.

Vi ser muligheter for en annerledes reise fra Evenes via Vestbygda og skjærgården med Svællingan/Svællingsleia, gjennom Pundslettkanalen eller Molldøra til turistmålene i Lofoten. Her kan det skje mye spennende. Eller en ny ankomst til Lofoten nedetter Raftsundet til Digermulen og Storemolla. Eller via Hanøy, Lonkanfjorden og Møysalen til Sigerfjorden, Sortland og resten av Vesterålen. Eller motsatte veier. Hva skal til for å teste det ut?

PROFILERING, AKTIVITETER OG OPPLEVELSER Hvilke fordeler har de ulike områdene og hvordan kan vi profilere oss - og få større lokal verdiskaping? Hva kan vi gjøre for å gi både fastboende og besøkende store og varierte opplevelser på en sykkeltur eller en båttur? Det dreier seg om enkelttiltak hver for seg – og hvordan de sys i sammen. Hvordan kan vi tilby et spekter av opplevelser, aktiviteter, overnatting og servering? Det kom fram en mengde gode innspill, se referat fra møtene vedlagt. Vi har prøvd å sette noen av dem inn i en større sammenheng i tabellene for de enkelte områdene.

Vi oppfordrer grendelag, skoler og andre organisasjoner og bedrifter i lokalsamfunna til selv å gjøre øvelsen med å sette innspillene fra bygdemøtene inn i tabellen for severdigheter, stedsopplevelse, aktiviteter og kursog opplæring (se, være, gjøre, lære), og så plukke ut de som er viktige for en profil dere vil utvikle videre. Hva er viktig for eksponeringsprofilen (det som får folk til å komme til dere) og opplevelsesprofilen (det som får folk til å bli lenger)? Og hvordan kan vi bruke forståelsen for kvalitetene i de ulike landskapene når vi formidler, dvs. forteller, tilrettelegger eller guider? Frivillige lag og foreninger har gjerne et nettverk med hjelpere og ordninger som man kan søke støtte og tilskudd fra. Slike tiltak som

går på tvers av områder og regioner kan gi nye impulser, ny glød til ildsjelene, og bidra til trivsel og bygdeutvikling på mange områder. I denne sammenheng er det viktig å huske på at grunneierne også er viktige aktører og samarbeidspartnere – og invitere dem med inn tidlig i prosessen. Men, det er ikke alltid lett å finne fram til dem. Grunneierne i dette området har heldigvis både jakt og fiske som det lønner seg å samarbeide om. De har også organisert seg i elgvald. Kartet som viser elgvald, er derfor en god start for å finne ut hvem man kan kontakte. Denne rapporten er utgangspunkt for videre arbeid lokalt, og vi håper at den kan understøtte mer samarbeid mellom bygdene – på tvers av fylkesgrenser, kommunegrenser og administrative grenser. Og at det kan bli lettere å identifisere oppgaver og velge ut tiltak for tverrfaglig samarbeid mellom alle aktørene i lokalsamfunna og aktører utenfra.

RAFTSUNDET OG DEN UNIKE TROLLFJORDEN ER VERDENSKJENT

MØYSALEN OG MØYSALEN NASJONALPARK ER MINDRE KJENT

LØDINGEN VESTBYGD, GULLESFJORDEN OG SORTLANDSSUNDET ER LITE KJENT

Hurtigruta markedsføres med bilder av Raftsundet. Mange opplever Raftsundet fra dekket på hurtigruta, og en del kjører også til Trollfjorden med turistbåter. Men få opplever Raftsundet fra veien, i bil, på sykkel eller til fots. Få opplever Raftsundet i småbåt eller kajakk.

Møysalen er Lofoten og Vesterålens høyeste fjell, 1262 moh. Den karakteristiske salrygga toppen med to tinder ”møyer” ved siden av, er et landemerke, og har like store kvaliteter som Lofot-fjellene lenger vest. Noen går foran. Vinterbestigninger i Raftsundet er en ekstrem sport.

Her ligger det mange muligheter for dem som vil gå på skattejakt utenfor allfarvei. Det trengs litt tilrettelegging, og blir det gjort rett – på rett plass, i riktig skala og med rett type og kvalitet, så kan flere bygder og lokalsamfunn oppleve nye etableringer, økt tilflytting og bred verdiskaping.

Møysalen er nasjonalpark, og tilbyr topptur med guide også til store grupper av middels spreke folk. Muligheter for profilering av nasjonalparken med naturveiledning.

Området kan framvise en mengde overgangsformer mellom innland og kyst, «sørland» og «nordland.» Her kan du oppdage ukjente perler som ikke ligner på noe av det vi finner ellers i Lofoten og Vesterålen. Tindebestigninger i området mellom Øksfjorden og Kanstadfjorden kan også gi store opplevelser. Det er ekstremt lite folk i fjellet her, mye snø og fantastiske tinder.

Raftsundet har også områder med svært viktige og severdige kulturlandskap. Å opprettholde beitepreget og tilby lokal og kortreist mat vil være en viktig del av profileringen.

2 - BESKRIVELSE AV OMRÃ…DENE

REGIONALE SÆRTREKK Både natur- og kulturlandskapet i Lofoten og Vesterålen skiller seg på mange måter fra resten av Nordland, og fra resten av Norge. Lignende landskap finner vi flere steder langs kysten, men sammensetning, og tetthet av typer med ekstrem utforming gjør regionen helhet og særpreg. (jf. Landskapskartlegginger utført av NIJOS/Skog og landskap, og NiN-kartlegging Nordland). Havområdene og fiskeressursene er unike i verdensmålestokk, tradisjonell kultur og levemåte som er tilpasset dette landskapet like så. Vi snakker om kvaliteter av universell verdi, derfor er deler av regionen også utredet med tanke på verdensarvstatus. Områdene rundt Raftsundet og Møysalen har mange av de samme naturkvalitetene som kjennetegner Lofoten om reisemål. Men også trekk som gir området helt andre særpreg. Kulturlandskapet er mer ulikt. De store fiskeværa og mesteparten av infrastrukturen 20

finner vi lenger vest i Lofoten. Men få folk og lite utbygd infrastruktur gir andre rammer. Andre rammer gir også andre muligheter. De store kontrastene mellom høye tinder og dype, smale fjorder og sund, skjærgårder og små bygder har gjennom flere tusen år gjort Raftsundet og området rundt Møysalen kjent for kystfolk og sjøfarende. Øyhellesundet mellom Rulten (1062 moh) og Grønåsen på Storemolla (629 moh) er et godt eksempel her. Dette er innfallsporten til kartleggingsområdet fra sørvest, og her finner vi på mange måter den mest varierte og særprega delen av Raftsundet. Området er rikt på kulturminner fra både sjøfart og landbruk, men har ikke lenger fast bosetting. Bygdevegen på Storemolla ligger fint i landskapet uten store vegskjæringer. Se bilde over. Naturressurser og strategisk beliggenhet skapte rom for et mangfoldig næringsliv for fiskere og fiskerbønder, handelsmenn, sjøsamer og reindriftssamer. Rike fiskerier nær

land og en strandbrem langsetter fjellfoten gav stedvis rom for dyrking av store sammenhengende områder. Frodige heier og fjellsider med vitringsjord gav gode utmarksbeiter og viktige utslåtter. Gruvedrift ble startet langt til fjells. Folk og landskap har eventyrlige historier å fortelle. Riksvei nummer en, hurtigruteleia, er med tiden blitt mindre viktig for frakt og transport. Nye hovedferdselsårer er bygd ut. Europaveg 10 fikk ny trase tvers gjennom dette området. Lofast, fastlandsforbindelsen til Lofoten, går mellom Narvik/E6 og Lofoten. Og på Evenes er det en større flyplass. Redusering av offentlige rutetilbud både på fjorden og på land, gjør både fastboende og besøkende mer avhengig av privat skyss og organisering av tilbud. De som kommer fra vest langsmed Hadselfjorden, stopper ofte ved den idylliske Holdøya. Utsikta herfra mot Møysalmassivet er viden kjendt. Hurtigruta og fjordruta

krysser Hadselfjorden over til Stokmarknes. Lenger nord kommer du inn i området fra Sortland eller Gullesfjorden.

tungt tilgjengelig. Møysalområdet har andre, unike kvaliteter og er vernet som nasjonalpark og landskapsvernområde.

Fjellområdene i nord er kartlagt og landskapstypene er beskrevet i forbindelse med etableringen av Møysalen Nasjonalpark. Fjellområdene lenger vest i Lofotkommunene er utredet i forbindelse med første fase av Verdensarvutredningene. Prosjektet har fått utarbeidet en egen bekrivelse av geologien i området (vedlegg). Begrensa midler til landskapsressursanalysen gjorde til at oppdragsgiver derfor la mindre vekt inne i fjellheimene, for å konsentre arbeidet om områdene langs ferdselsårene og der folk bor.

Naturressursene er utnyttet på mange måter. Små fiskevær, skipsverft og oppdrettsanlegg viser til ressursene i fjord og hav. Oppdrettsnæringen har det siste året møtt utfordringer knyttet til sykdom og smittefare. Vannkraftutbygging med damanlegg, veger og overføringslinjer preger områdene rundt Møysalen og deler av de andre fjellområdene og dalførene inn mot tindene. Store grus- og steintak finnes bl.a. i Sigerfjorden og Lødingen Vestbygd.

Langsmed og mellom disse ferdselsveiene troner fire store fjellmassiver med ganske forskjellig karakter. Fjellområdene i nord og øst er relativt lett tilgjengelig fra flere kanter, og populære turmål. Fjellene vest for Raftsundet er det mest tinderike og alpine området i Lofoten og Vesterålen. Området er

Reindriftsamene har rein i mesteparten av området øst for Raftsundet. Til tross for gode beiter og få problemer med tap av dyr, er det lite småfe på fjellbeite. Det er knyttet mange historier, sagn og fortellinger til fjell- og fjordlandskapene og bruken av områdene opp gjennom tidene.

Fjellområdene som omrammer fiskevær, bygder, fjorder og sund blir ofte brukt i markedsføringen og profileringen av Hurtigruta og Norge som reisemål internasjonalt. Utviklingen peker på at fjellområdene har et stort potensiale som sports- og rekreasjonsområder. Merking av stier til viktige turmål og ny turbok for området er i gang. Fjordfolkets fortellinger er derfor en viktig del av formidlingen og opplevelsen av landskapet. På de neste sidene har vi gitt en kort omtale om fjellområdene. Vi har gitt landskapsområdene navn i tillegg til nummer for å gjøre det lettere å identifisere dem. Navnsettingen er kun en referanse til områdeinndelingen og ikke forsøk på å lage nye navn til områdene.

Trolltindområdet, området i sør-vest, mellom Raftsundet, Austnesfjorden og Sløverfjorden.

landskapet i Lofoten. (Møysalen er også høgalpin, men har et annet preg. Se egen omtale).

Trolltind-området mellom Raftsundet og Austnesfjorden- Sløverfjorden stiger over 1000 meter rimelig rett opp fra fjorden. Fjellområdet er det største sammenhengende tindemassivet og grensefjell mellom Vågan kommune i regionen Lofoten og Hadsel kommune i regionen Vesterålen. Her finnes fleire topper over 1000 moh, og Higravstind på 1146 moh er høyeste topp i både Vågan og Hadsel. Her finns flere topper over 1000 moh. De takkete tindene og forrevne massivene ligger både i lågalpin og høgalpin sone, og har flere små breer. Skrint jordsmonn og mest bart fjell gjør dette til det mest alpine

Det høgalpine området Higravtindan, Trolltindan og Trollfjordvatnet er i ferd med å miste mye av sin særegne brelandskapskarakter, som er sjeldne i forhold til omkringliggende fjellområder (svært representativ utforming, sjelden forekommende landskap regionalt jf. NiN). Varme somre har smeltet ned mange småbreer, og lokalklimaet endres dermed slik at det blir vanskelig for nye breer å etablere seg på nytt.

FJELLOMRÅDENE

Fjellområdet har bratt terreng som er tungt tilgjengelig og uten fast bosetning på Raftsundsida. Krevende turområder, men svært attraktive for fjellsport og ekstremsport. En turisthytte (Trollfjordhytta). Den verdenskjente Trollfjorden skjærer seg rett inn mellom disse fjellene, og er et av høydepunktene for turistene som reiser med hurtigruta. Vannkraftutbygging i Trolldalsvatnet og kraftgate ned i Trollfjorden. Overføringslinjer i deler av området.

Svartskardtindan- Snytinden, fjellområdet i sør, mellom Øksfjorden og Raftsundet. Svartskardtindan - Snytinden: Øst for Raftsundet finner vi lavere og roligere fjellpartier med daler og åslandskap sørover til Vardtinden, Snytinden og Digermulen. Her er mange lavereliggende daler med skog og beiteland som fører over til Øksfjorden og nordover til Ingelsfjorden. Her gikk viktige ferdselsårer mellom bygdene. Den langsgående Hønsåkerdalen er et populært turområde, også vinterstid. Reinbeite store deler av året. Flere frodige småbygder med godt lokalklima langsmed Raftsundet, Pundslettvågen og i Øksfjorden. Til tross for dette blir det stadig flere nedlagte småbruk og få husdyr på utmarksbeite.

Møysalområdet i nord, mellom Sortlandssundet, Sigerfjorden, Gullesfjorden og Sørdalen- Ingelsfjorden. Møysalen: Mellom Raftsundet og Ingelsfjorden og Sortlandssundet, Sigerfjorden og Gullesfjorden finner vi det karakteristiske Møysalmassivet, et høgfjellsmassiv med breog tindelandskap med kvaliteter som har gitt det status som nasjonalpark. Landskapstypene har etter NiN en utforming som er svært sjeldent og godt utforma også på nasjonalt nivå. Lofast, den nye E10-traseen, følger Austerdalen over Gullesfjordeidet til Sørdalen og Øksfjorden og avgrenser området i sør. Møysalen er den høyeste tinden i Lofoten og

FJELLOMRÅDENE

Vesterålen, og er et landemerke langs leia. Sterkt forvitra tinderekker med mektige løsmasser i fjellsidene gir frodige beiter. Lange fjordarmer går over i daldrag med innsjøer og vann som strekker seg fra nord og vest innetter mot Snytindan og Møysalen. Vannkraftutbygging og overføringslinjer preger flere daldrag og hoveddalfører. Den mest populære vandreruta til Møysalen går med båt inn den frodige Lonkanfjorden og opp på breen og toppen. En turisthytte, Snytindhytta, nord for øvre Blokkvatnet. Reinbeite.

Sneistinden-Kvasstinden, fjellområdet i sørøst, mellom Øksfjorden, Kanstadfjorden og Lødingen Vestbygd. Sneistinden-Kvasstinden: I Øksfjorden går veien over den vesle Husjordøya, en gammel samisk boplass, og viktig for ferdselen mellom øst og vest. Sør og øst for Sørdalen og Øksfjorden ligger det fjerde fjellområdet som har et karakteristisk landskap. Her er glattskurte rygger og mer spredtliggende og enkeltståedne horn og tinder som Bukketinden og Ryfjella, Sneistinden og Kjølfjellet. I nord er det det mye bart fjell og et karrig landskap. Flere overføringslinjer langs fjordene og gjennom fjelldalene. Reinbeite.

Sør på Hinnøya har landskapet en helt annen utforming enn Lofotenøyene lenger vest. Her stiger landet langsomt og jevnt opp av havet. De langgrunne vågene og vikene med hvite strender er beskyttet av Vestfjordens største skjærgårdslandskap. Herfra stiger et småkollete og oppsprukket åslandskap skrått nordover med smale daldrag, langsmale vann og tjern opp mot fjellene. I øst danner Kandstadfjorden og Kanstadbotn med Kanstadfjellet og Strandstinden en naturlig avgrensing.

HENNES- KVITNES (1) OG FISKEFJORDEN (2) LANDSKAPSKARAKTER: Hennes-Kvitnes: Oppdyrka strandflate med bred brem som vender mot Sortlandssundet i vest, og stor skålforma vik med jevn strandlinje mot Hadselfjorden i sør. Sammenhengende områder med dyrka mark og spredt gårdsbebyggelse langs bygdeveien. Jordbruk med grasproduksjon og en del småfe. Noe myr med bjørkeskog og kratt mot storforma åsrygger og heilandskap i bakkant. Skole i drift og Nasjonalparkkontor ved lokalbutikk. Bilveg og ferge mellom Hanøy/E10 og Kaljord. Hurtigbåt til Stokmarknes. Fiskefjorden: Fjordløp med jevnt buktende strandlinje med stadig smalere strandbrem og et par nes, omkransa av slake åssider på sørsida og høye og bratte, forvitra tinderek-

INNLANDET, FRA KALJORD TIL DJUPFJORDEN

ker nordsida. Forvitringa gir mektige raslier med skredspor. Stort relieff med liten dalterskel og åpen overgang til småskala skogkledt åslandskap i dalrom med flere vatn lenger inn. Det frodige fjordlandskapet er omkransa av tinderekker med dype skar i bakkant, en karakteristisk profil kjent fra uttallige fotografi og malerier. Her finner vi også Trogangen, Vesterålen høgste fossefall. Spredt bebyggelse langs sørsida av fjorden, omgitt av frodig småskog. Noen få nedlagte småbruk. Oppdrettsanlegg med mærer i fjorden og smoltanlegg på land.

Sortlandssundet i vest, og stor skålforma vik med jevn strandlinje mot Hadselfjorden i sør. Sammenhengende områder med dyrka mark og spredt gårdsbebyggelse langs bygdeveien. Jordbruk med grasproduksjon og en del småfe. Noe myr med bjørkeskog og kratt mot storforma åsrygger og heilandskap i bakkant. Skole i drift og Nasjonalparkkontor ved lokalbutikk. Bilveg og ferge/hurtigbåt som kan ta med biler til Hanøy/E10 og Stokmarknes. Fiskfjorden: Fjordløp med jevnt buktende strandlinje med stadig smalere strandbrem og et par nes, omkransa av slake åssider på sørsida og høye og bratte, forvitra tinderekker nordsida. Forvitringa gir mektige raslier med skredspor. Stort relieff med liten dalterskel og åpen overgang til småskala skogkledt åslandskap i dalrom med flere vatn lenger inn. Det frodige fjordlandskapet er omkransa av tinderekker med dype skar i bakkant, en karakteristisk profil kjent fra uttallige fotografi og malerier. Her finner vi også Trogangen, Vesterålen høgste fossefall. Spredt bebyggelse langs sørsida av fjorden, omgitt av frodig småskog. Noen få nedlagte småbruk. Oppdrettsanlegg med mærer i fjorden og smoltanlegg på land. Profilering, aktiviteter og opplevelser: Området består av mange landskapstyper og framstår som et helhetlig og variert fjordlandskap med store kontraster. Den brede strandflata har gode lokale verdier og er representativt for denne typen kystslette i Nordland, men den eneste av sitt slag innenfor prosjektområdet (variasjon i opplevelse). Næringsliv knytta til havbruk og fiske, og med god tidsdybde, helhet og sammenheng. Men, gjengroing og nedlagte gårdsbruk er i ferd med å endre inntrykket. Spennedene og krevende innfallsport til Møysalmassivet.

PROFILERING, AKTIVITETER OG OPPLEVELSER: Området består av mange landskapstyper og framstår som et helhetlig og variert fjordlandskap med store kontraster. Den brede strandflata har gode lokale verdier og er representativt for denne typen kystslette i Nordland, men den eneste av sitt slag innenfor prosjektområdet (variasjon i opplevelse). Næringsliv knytta til havbruk og fiske, og med god tidsdybde, helhet og sammenheng. Men, gjengroing og nedlagte gårdsbruk er i ferd med å endre inntrykket. Spennedene og krevende innfallsport til Møysalmassivet.

se være Møysalmassivet med karakteristisk silhuetter kjent fra utallige fotografier og malerier.Stort utsyn mot Hadselfjorden og havet i vest og høye, taggete Lofottinder i sør. Biltur inn til Være ved fjorden, Førstevatnet. Store være ved skogstjern, landskapsendringer på være i dalene under korte avstander. Møysalen.

gjøre lære Fritidsfiske i småbåt på Guida fjellturer? fjorden/i sundet Guida rideturer? Fottur og ridetur i lett og krevende terreng Fritidsfiske i småvann, Opplevelser knyttet til bo i telt/campingvogn, fritidsfiske og finne sitt sted. fiskeoppdrett? Vandring på ulike stier Geologiløyper? Start for Møysalturer fra nasjonalparksenter på Hennes (båttur inn Lonkanfjorden). Tilbud og (sommer)jobber med sprek ungdomsprofil. Ferge/hurtigbåt til vegløse bygder i fjordene, Brottøya og Hanøy/E10 samt over Hadselfjorden til Stokmarknes gir økt tilgjengelighet, muliggjør gjennomfart, rundturer og dagsturer

BLOKKEN (3) OG DJUPFJORDEN (4) LANDSKAPSKARAKTER: Blokken er et åpent fjordlandskap i Sortlandssundet med småkupert strandflate og haugete bakland med glidende overgang til åpne dallandskap med store vann innenfor. Åpne viker med buktende strandlinje med skjærgård med øyer utenfor. Store, karakteristisk flyttblokker som har gitt navn til området, ligger spredt på den skogkledte strandflata. De skaper mange smårom og idyller, og bjørkeskogen gir området et frodig preg. Lite - ingen jordbrukspreg. Gammel furuskog innover langs Blokkvatnan og over mot Djupfjorden. Lakseførende vassdrag. Området har rike naturressurser og en interessant industrihistorie. Lengst i sør finner vi et stort massetak som tar ut lys grus (Gullkista). De forvitra gneisbergartene kan nærmest graves rett ut av fjellsida og skipes ut ved egen kai rett nedenfor veien. Her er spor etter gamle kraftverk, og det produseres 28

fremdeles strøm til industrien. Det lokale skipsverftet ligger uvanlig fint tilpassa landskapet i bygde-senteret Blokken. Verftet med to overbygde sliper og arbeidsplass til 22 personer, har en usedvanlig variert og småskala bygningsmasse med frodige påbygninger som viser hvordan industrien har endret seg gjennom mer enn hundre år. Her er også smoltanlegg og stor satsing på oppdrettslaks inkl. nasjonalt visningssenter. Til tross for mange arbeidsplasser er skolen nedlagt og bygda sliter med fraflytting. Blokken ligger såpass nær Sortland at mange pendler på jobb derfra. Djupfjorden er et nedskåret fjordlandskap med relativt intakt strandlinje og trangt utløp, så straumen kan være stri. Nordsida har jevne, bratte lisider med forvitra berg, bratte skrenter, stup og kløfter, rasrenner og urer langs fjellfoten. Sørsida er lavere og med bølgende åser mot dalene bak. I bakkant ser

INNLANDET (OMRÅDET FRA KALJORD TIL FISKFJORDEN), BLOKKEN OG DJUPFJORDEN

vi blåne bak blåne innover mot Møysalen og fjellene over mot Gullesfjorden. Anleggveg, skogsbil-veg og kraftgater går i småkupert terreng med aktiv skogsdrift og kraftutbygging sør for fjorden. Vegene går inn til det regulerte Storvatnet, hytter, naustrekker og kraftverk i fjordbotnen. PROFILERING, AKTIVITETER OG OPPLEVELSER: Vegen ligger i strandsona og gir god sikt til Sortlandssundet. Djupfjordbrua og utsikten til fjorden og fjellene bak kommer brått på (parkering ved sti til Brokløys-tinden). Det haugete terrenget med de store blokkene, industrien og nærheten til Møysalområdet er et særpreg. Anleggsvegene er stengt for biler, men fine å sykle på. Den vesle lokalbutikken som var både posthus, kafe, galleri, matbutikk og turistinformasjon ble lagt ned nyttår 2016, Et naturlig møtested for fastboende og tilreisende som blir viktig å viderføre.

se Biltur inn til første fiskevann. Stor landskapsendring på korte avstander.

være Være ved fjorden, være ved vatna og i fjellheimen under Møysalen.

Gjøre Fiske på fjorden og i ferskvann. Sykkeltur inn i dalene. Vandring nærturområder/fjellet

lære Fiskeoppdrett og verftsindustri. Vannkraft og historie. Geologi – blokker og grusforekomster. Guida fjellturer

Båttur på fjorden.

Bo i telt/campingvogn, finne sitt sted med sin blokk (boulderstein for klatrere) Blokken butikken – Båttur ‐ enkel start på kreative kurs – møtested og kafé. fjelltur til Snytindhytta verft/fiskeindustri: (DNT) andre turmål. testing av nye ideer i samarb. med fagarb.

SIGERFJORDEN (5) OG LANGVASSEIDET I GULLESFJORD (6) LANDSKAPSKARAKTER: Sigerfjorden går gradvis fra åpent til nedskåret fjordlandskap, og den romlige grensa går ved neset og fjordterskelen som skråner nordvestover fra Husvik mot Valen. Her smalner fjorden inn, slik også landskapstypekartet etter NiN viser. Innerst i Austpollen finner vi mektige breelvavsetninger med lys sand og grus, og store massetak. Lenger uti fjorden er en interessant industrihistorie knyttet til anlegget i Husvik. Den tidligere sildoljefabrikken er nå asfaltfabrikk som henter grus og sand fra Blokken og Austpollen. Lenger uti fjorden er det oppdrettsanlegg. Mange rasfarlige områder gjør at bebyggelsen er samlet i viker og på nes. Fjorden har dramatiske historier knytet til snøskred. Den frodige Spjutvika ligger idyllisk til vest for Husvik, men nå er det mange feriehus og ingen som slår jordene lenger. På andre siden av fjorden finner vi Olderskog, Riddarset og Breines med nothus 30

INNFALLSPORTENE FRA NORD

fra pionerene i notfiske. Hagen, et brattlendt, herskapelig villastrøk med store frodige hager fra sildeeventyrets dager, har fått tilvekst av nye byggefelt hele veien vestover til Ramnkloa og Kjerringneset. Her er storslagen utsikt sørover Sortlandssundet, skole, barnehage og kirke, og bare noen få kilometer til Sortland sentrum. Sigerfjorden er vurdert til å være en representativ og sjeldent god utforming av åpent fjordlandskap. Langvassdalen er en nedskåren innlandsdal der det langstrakte Langvatnet og hovedveien langsmed vannet preger landskapskarakteren. Krysset ved Langvassbukt ligger på landskapsgrensa med innsyn både innover dalen og utsyn utover Gullesfjorden. Kafe og eldresenter i Langvassbukt, noen små hytter og samiske gårder inni dalen, eller lite bebyggelse.

nes. Fjorden har dramatiske historier knytet til snøskred. Den frodige Spjutvika ligger idyllisk til vest for Husvik, men nå er det mange feriehus og ingen som slår jordene lenger. På andre siden av fjorden finner vi Olderskog, Riddarset og Breines med nothus fra pionerene i notfiske. Hagen, et brattlendt, herskapelig villastrøk med store frodige hager fra sildeeventyrets dager, har fått tilvekst av nye byggefelt hele veien vestover til Ramnkloa og Kjerringneset. Her er storslagen utsikt sørover Sortlandssundet, skole, barnehage og kirke, og bare noen få kilometer til Sortland sentrum. Sigerfjorden er vurdert til å være en representativ og sjeldent god utforming av åpent fjordlandskap. Langvassdalen er en nedskåren innlandsdal der det langstrakte Langvatnet og hovedveien langsmed vannet preger landskapskarakteren. Krysset ved Langvassbukt ligger på landskapsgrensa med innsyn både innover dalen og utsyn utover Gullesfjorden. Kafe og eldresenter i Langvassbukt, noen små hytter og samiske gårder inni dalen, eller lite bebyggelse. Profilering, aktiviteter og opplevelser. Skilting av innfartsårer: Sigerfjorden er hovedinnfallsport til området fra nord. Og etter at nyveien ble lagt i tunell på høgda mellom Sigerfjorden og Langvassdalen, har folk god fart og lite tid til å avgjøre om de skal ta av ned til fjorden enten de kommer vest eller østfra. God informasjon og skilting må derfor komme mye tidligere: Vestfra på Kjerringneset og i Kjerringdalen og østfra i Langvassbukta og i Langvassdalen. Krysset i Langvassbukt og den populære kafeen med salg av lokal matspesialiteter, er viktig punkt for informasjon om vegen til Sigerfjorden og Innlandet.

PROFILERING, AKTIVITETER OG OPPLEVELSER. Skilting av innfartsårer: Sigerfjorden er hovedinnfallsport til området fra nord. Og etter at nyveien ble lagt i tunell på høgda mellom Sigerfjorden og Langvassdalen, har folk god fart og lite tid til å avgjøre om de skal ta av ned til fjorden enten de kommer vest eller østfra. God informasjon og skilting må derfor komme mye tidligere: Vestfra på Kjerringneset og i Kjerringdalen og østfra i Langvassbukta og i Langvassdalen. Krysset i Langvassbukt og den populære kafeen med salg av lokal matspesialiteter, er viktig punkt for informasjon om vegen til Sigerfjorden og Innlandet.

se Biltur langs fjorden.

Båttur på fjorden.

være Være ved fjorden, første møte med Sortlandssundet fra vest.

gjøre Fiske på fjorden i småbåt. Fritidsfiske ferskvann, Sykkeltur inn i dalen. Kafe og utsalg lokale spesialiteter (viltkjøtt, fisk, kval, bakverk) i Langvassbukt.

Lære Geologi, skred, skredulykker, gammel og ny industrihistorie. Lokale mattradisjoner, reindrift,

GULLESFJORD (7), AUSTERDALEN (KANSTADEIDET) (8) SØRDALEN (9) OG KANSTADBOTN (10) LANDSKAPSKARAKTER: Disse områdene er preget av stor gjennomgangstrafikk. Gullesfjorden (7) går her fra åpent til nedskåret fjordlandskap med langstrakt strandlinje uten store viker. Fjella langs østsida og lenger nord har mer avrunda former, mens områdene sørover mot Møysalen er alpine. Fast bosetning og infrastruktur. Flere grender med aktive geitebruk, men også noe gjengroing. Hovedvei til Sortland/ Vesterålen og til Kvæfjorden og Harstad.. Austerdalen (8) er en åpen innlandsdal jevne lisider og med myrdrag, der dalbunnen stiger jevnt opp mot Kanstadeidet, og så skråner nedover igjen mot Kanstadbotnen og Heggedalen. Det er E10 og vegvesenets bygninger

i Gullesfjordkrysset som preger dalen. Mye tungtrafikk. Få hytter. Sørdalen (9) er langstrakt med flat dalbunn som smalner av og blir stadig mer nedskåret mot sør. Den vesle Lakselva meandrere langt midten av dalen. Kanstadbotn er et nedskåret dallandskap med innsjøer og infrastruktur. Den langsmale Innerfjorden har brakkvann og er ofte islagt halve året. Hovedveien E10 dominerer landskapet sammen med flere store, parallelle overføringslinjer. Små hytter og installasjoner for reindrift, de fleste i bjørkeskogsbeltet.

INNFALLSPORTEN FRA ØST MED GULLESFJORDKRYSSET OG KANSTADKRYSSET

PROFILERING, AKTIVITETER OG OPPLEVELSER: Skilting av innfartsårer: Innfallsport Nasjonalpark. Snøsikre vintre, populære skiområder og flere hytteområder. Vegene har lange, rette strekninger. Stor trafikk, mye tungtransport og høy fart gjør det lite trivelig for syklister. Aktiv reindrift med vår-, sommer- og høstbeiter på østsida, vinterbeiter i de mer snøfattige områdene lenger vest. Kanstadbotn og Austerdalen var viktige beiteområder, men smale daler og stor trafikk på vegen i dalbunnen gjør det vanskelig å bruke beitene i dag.

strakt strandlinje uten store viker. Fjella langs østsida og lenger nord har mer avrunda former, mens områdene sørover mot Møysalen er alpine. Fast bosetning og infrastruktur. Flere grender med aktive geitebruk, men også noe gjengroing. Hovedvei til Sortland/ Vesterålen og til Kvæfjorden og Harstad. Mye tungtrafikk. Austerdalen (8) med Kanstadeidet er en åpen innlandsdal med infrastruktur som stiger jevnt opp mot Kanstadeidet, og så skråner nedover igjen mot Kanstadbotnen og Heggedalen. Sørdalen (9) er langstrakt med flat dalbunn som smalner av og blir stadig mer nedskåret. Den vesle Lakselva meandrere langt midten av dalen. Få hytter. Det er E10 og vegvesenets bygninger i krysset som preger de åpne dalromma med jevne lisider og med myrdrag i den flate dalbunnen. Kanstadbotn er et nedskåret dallandskap med innsjøer og infrastruktur. Den langsmale Innerfjorden har brakkvann og er ofte islagt halve året. Hovedveien E10 dominerer landskapet sammen med flere parallelle overføringslinjer. Hytter og installasjoner for reindrift, de fleste i bjørkeskogsbeltet. Profilering, aktiviteter og opplevelser: Skilting av innfartsårer: Innfallsport Nasjonalpark.. Snøsikre vintre, populære skiområder og flere hytteområder. Vegene har lange, rette strekninger. Stor trafikk, mye tungtransport og høy fart gjør det lite trivelig for syklister. Vår‐, sommer‐ og høstbeiter på østsida, vinterbeiter i de mer snøfattige områdene lenger vest. Kanstadbotn og Austerdalen var viktige reindriftsområder, men smale daler og stor trafikk gjør det vanskelig å bruke beitene se Biltur langs fjorden.

Båttur på Gullesfjorden

være Gjennomfart, transportetappe. Stor forskjell sommer/vinter Hytteferie Camping Gullesfjord

gjøre Fritidsfiske ferskvann, skitur i snørike daler sykling i stor trafikk Bli med på reindriftsaktiviteter

lære Skiferdigheter, guida turer.

Lokale mattradisjoner, reindrift

KANSTADFJORDEN (11), ERIKSTADFJORDEN (12), HØKFJORDEN (13) OG SNEISA - RINØYA (14) LANDSKAPSKARAKTER: Kanstadfjorden er et åpent fjordlandskap med veger og spredt bebyggelse, mesteparten hytter. Vegen vestover følger fjorden i den bratte åslandskapet, og lenger ut kommer vi over i kysthei og kystslettelandskap med knauser og svaberg på strandflata. Østsida av fjorden er vegløs og Lødingsaksla har mye fjell i dag og karrig vegetasjon. Neset har veg fra østsida og spredtliggende hytter. Strategisk plassering gjør at vi her finner flere krigsminner og forn-minner. Bergkunstfelt ved Josarsaklubben. Bygda Erikstad som ligger fint til på den smale strandflata med øyer og sandbanker utenfor er preget av nedlegging i jordbruk og fiske. Erikstadfjorden er nedskåret fjordlandskap med flere karakteristiske terskler og morene-rygger og buktende strandlinje. Noen få spredtliggende hytter i bjørkeskogen innetter

KANSTADFJORDEN – RINØYA

fjorden, som bortsett fra fylkesvegen ved utløpet, er lite preget av tekniske inngrep. Høkfjorden har bratte lisider som går rett i fjorden, og vegen er sprengt inn fjellet på vestsida. Noen få spredtliggende hytter. Sneisa - Rinøya: Vikene Sneisa og Hesten har aktiv jordbruksdrift. Baklandet har poller og daldrag med ferskvann, og strandlinja blir stadig bredere, variert og flikete søretter. Sneistinden med blankskurte flåg og skogkleddte folder er landemerke for Kanstadfjorden. Rinøya, en liten langsmal øy med fiskevær, hus og hager som strekker seg ut i Hestfjorden. Furuskog. Området er representativ for landskapstypen med en sjeldent god og variert utforming.

PROFILERING, AKTIVITETER OG OPPLEVELSER: Skilting av innfartsårer viktig. Knauslandskapet fra Erikstad utover mot Aspneset gir ly for flere store hyttefelt med god utsikt og skjerma viker og badestrender. Rinøya var regnet som Aust-Lofotens østligste fiskevær og det gamle, nedlagte fiskebruket med nottørke/ nothus er tatt godt vare på. Her begynner de langgrunne områdene med hvit sand, oser, våger og skjærgård som kjennetegner Lødingen Vestbygd. Vegen følger terrenget og forsterker landskapsopplevelsen. Godt egnet for sykling.

strandflata med øyer og sandbanker utenfor er preget av nedlegging i jordbruk og fiske. Erikstadfjorden er nedskåret fjordlandskap med flere karakteristiske terskler og morene‐ rygger og buktende strandlinje. Noen få spredtliggende hytter i bjørkeskogen innetter fjorden, som bortsett fra fylkesvegen ved utløpet, er lite preget av tekniske inngrep. Høkfjorden har bratte lisider som går rett i fjorden, og vegen er sprengt inn fjellet på vestsida. Noen få spredtliggende hytter. Sneisa ‐ Rinøya: Vikene Sneisa og Hesten har aktiv jordbruksdrift. Baklandet har poller og daldrag med ferskvann, og strandlinja blir stadig bredere, variert og flikete søretter. Sneistinden med blankskurte flåg og skogkleddte folder er landemerke for Kanstadfjorden. Rinøya, en liten langsmal øy med fiskevær, hus og hager som strekker seg ut i Hestfjorden. Furuskog. Området er representativ for landskapstypen med en sjeldent god og variert utforming. Profilering, aktiviteter og opplevelser: Skilting av innfartsårer viktig. Knauslandskapet fra Erikstad utover mot Aspneset gir ly for flere store hyttefelt med god utsikt og skjerma viker og badestrender. Rinøya var regnet som Aust‐Lofotens østligste fiskevær og det gamle, nedlagte fiskebruket med nottørke/nothus er tatt godt vare på. Her begynner de langgrunne områdene med hvit sand, oser, våger og skjærgård som kjennetegner Lødingen Vestbygd. Vegen følger terrenget og forsterker landskapsopplevelsen. Godt egnet for sykling. se Biltur langs fjorden, varierte landskap.

være Hytteferie, rorbu, fiskeværsopplevelse

gjøre Fiske ferskvann/sjø, Padling og småbåt

Tur fra strandsona til knauser, åser, tinder

lære Historie, fornminner, reindrift, Lofotfiske, krigsminner Lokale mattradisjoner, reindrift (reinslakteri)

OFFERSØY (15), VÅGE –STORÅSEN (16) OG ØKSNES (17) LANDSKAPSKARAKTER: Vestbygda har aktive jordbruksbygder fra Ytterstad til Naustvika og spredt bosetning langsetter bygdeveien som snor seg mellom karrige fjellknauser og frodige sprekkedaler og strekker seg ut på strandflata langs beita strandenger og dyrkamark. Her skråner landskapet langsomt opp av havet med langgrunne strender og våger, en bred strandflate med aktivt jordbruk og småkuperte avrunda skogkledde åser. Helt ulikt resten av Lofoten og Ofoten. Storfe, sau og geit beiter i utmarka, som også er vinterbeite for rein.

LØDINGEN VESTBYGD

Utenfor ligger Vestfjordens største skjærgård og med et mangfold av naturtyper og dyreliv. Tinderekkene i Steigen, Tysfjord og Hamarøy danner en særegen ramme i det fjerne. Bakenfor stiger fjellene sakte men sikkert opp mot Bukketinden på 980 moh. Kystsletta er sjelden godt og variert utforma, og har mange smårom som både skjuler og beskytter. Flere mindre bygdesenter, lokalbutikker og turistbedrifter med overnatting og servering. Offersøy feriesenter tilbyr spesialpakker for mange grupper (bedriftsmarked-ferie-fritid). Langgrunne våger gir få gode havner, Offersøya og Øynes. Steinbrudd godt avskjerma fra bygda. Historisk landskap, viktig seilingsled i vikingtida, mange kulturminner.

PROFILERING, AKTIVITETER OG OPPLEVELSER: Vestbygda har to helårlige reiselivsbedrifter, men matservering kun på bestilling utenom sesong. Enkel standard og tilrettelegging kan være en fordel for enkelte markeder, som kan finne Lofoten for kommersiell. Området har fullt av varme og lune smårom, det tar tid å få oversikt og å oppdage idyllene. Vestbygda unike natur og kulturlandskap åpner for nye og sjeldne opplevelser (lokal base) og kan være en spennende start eller avslutning for de som reiser Narvik/Evenes-Lofoten/ Vesterålen (gjennomfart) og for dem som vil oppleve Raftsundet og Møysalen (lokal rundreise). Bygda er ellers kjent for sine humørfylt bygdeutviklingstiltak, en profil som bør utvikles videre.

strandflate med aktivt jordbruk og småkuperte avrunda skogkledde åser. Helt ulikt resten av Lofoten og Ofoten. Storfe, sau og geit beiter i utmarka, som også er vinterbeite for rein. Utenfor ligger Vestfjordens største skjærgård og med et mangfold av naturtyper og dyreliv. Tinderekkene i Steigen, Tysfjord og Hamarøy danner en særegen ramme i det fjerne. Bakenfor stiger fjellene sakte men sikkert opp mot Bukketinden på 980 moh. Kystsletta er sjelden godt og variert utforma, og har mange smårom som både skjuler og beskytter. Flere mindre bygdesenter, lokalbutikker og turistbedrifter med overnatting og servering. Offersøy feriesenter tilbyr spesialpakker for mange grupper (bedriftsmarked‐ferie‐fritid). Langgrunne våger gir få gode havner, Offersøya og Øksneshamn. Steinbrudd godt avskjerma fra bygda. Historisk landskap, viktig seilingsled i vikingtida, mange kulturminner. Profilering, aktiviteter og opplevelser: Vestbygda har to helårlige reiselivsbedrifter, men matservering kun på bestilling utenom sesong. Enkel standard og tilrettelegging kan være en fordel for enkelte markeder, som kan finne Lofoten for kommersiell. Området har fullt av varme og lune smårom, det tar tid å få oversikt og å oppdage idyllene. Vestbygda unike natur og kulturlandskap åpner for nye og sjeldne opplevelser (lokal base) og kan være en spennende start eller avslutning for de som reiser Narvik/Evenes‐Lofoten/Vesterålen (gjennomfart) og for dem som vil oppleve Raftsundet og Møysalen (lokal rundreise). Bygda er ellers kjent for sine humørfylt bygdeutviklingstiltak, en profil som bør utvikles videre. se være Biltur gjennom Skjerma sørlandsidyll bygdene midt i Vestfjorden, Enestående kystlandskap, enkel tilrettelegging

gjøre lære Sykling, bading, kajakk Svellingflaket og småbåt landskapsvernområde Havsafari med guide, skjærgården, Øksfjorden Raftsundet. Vinterfiske/skreifiske med guide. Humor og humørfylt bygdeutvikling: aktiviteter, opplevelser, hospitering og kurs/undervisning Hytteferie, rorbuferie, gårdsferie, m/aktivitetstilbud og kurs Besøksgårder, gårdsysteri, lokale mattradisjoner, Reindrift, samisk tradisjonsmat og håndverk Fiske sjø og ferskvann, Historie vikingtid, skøytetur og skitur samisk kulturhistorie, moderne reindrift

SVARTSKARD-KVANNKJOSEN (18), HUSJORD (19), INNERFJORDEN (20) OG STORVATNET (21) LANDSKAPSKARAKTER: Øksfjorden har et ganske urørt preg inn til Husjordøya og er NiN-systemet vurderer de ulike delene av fjorden til å ha representative landskapstyper med sjelden god utforming. Vestpollen innunder Møysalen er et nedskåret fjordlandskap med svært sjeldan, god og representativ utforming av nasjonal verdi. Her er kraftlinjer langs fjorden, men ingen langsgående veger. Små grender med noen hundre meter med bygdeveg mellom husene finnes i Kvannkjosen og Svartskard på vestsida av fjorden, her bor til sammen en ti-talls fastboende. Bygdene Fornes, Husjord og Sommarset er fraflytta. Innerfjorden er uten veg og kraftgater. Storvatnet er en lukka innlandsprega skogdal på veg over eidet til Ingelsfjord.

ØKSFJORDEN

Husøya ligger midt i det smale sundet mellom Øksfjorden og Innerfjorden, rett ved det lave Ingelsfjordeidet. Dette var en mye brukt ferdselsvei i gamle dager, vinterstid også med hest og slede. I dag går E10 rett over den vesle øya, med store brufundamenter på begge sider. Ny overføringlinje, rydda kraftgater, flere store skjæringer, parkeringplass på øya og kai/båtutsett ved bruene.

PROFILERING, AKTIVITETER OG OPPLEVELSER: Husøya er rik på fornminner og gamle sjøsamiske boplasser, men formidling av disse verdiene drukner i de store anleggene. Båtskyss med egen fører eller med fjordruta i mindre grupper og i samarbeid med fastboende kan gi unike opplevelser av natur og kultur, viss tilrettelagt med respekt og omtanke. Gamle ferdselsårer over fjellet til Raftsundet i vest, Pundslett i sør og Ingelsfjorden i nord, til fots eller på ski. Spreke turmål til tindene.

systemet vurderer de ulike delene av fjorden til å ha representative landskapstyper med sjelden god utforming. Vestpollen innunder Møysalen er et nedskåret fjordlandskap med svært sjeldan, god og representativ utforming av nasjonal verdi. Her er kraftlinjer langs fjorden, men ingen langsgående veger. Små grender med noen hundre meter med bygdeveg mellom husene finnes i Kvannkjosen og Svartskard på vestsida av fjorden, her bor til sammen en ti‐talls fastboende. Bygdene Fornes, Husjord og Sommarset er fraflytta. Innerfjorden er uten veg og kraftgater. Storvatnet er en lukka innlandsprega skogdal på veg over eidet til Ingelsfjord. Husøya ligger midt i det smale sundet mellom Øksfjorden og Innerfjorden, rett ved det lave Ingelsfjordeidet. Dette var en mye brukt ferdselsvei i gamle dager, vinterstid også med hest og slede. I dag går E10 rett over den vesle øya, med store brufundamenter på begge sider. Ny overføringlinje, rydda kraftgater, flere store skjæringer, parkeringplass på øya og kai/båtutsett ved bruene. Profilering, aktiviteter og opplevelser: Husøya er rik på fornminner og gamle sjøsamiske boplasser, men formidling av disse verdiene drukner i de store anleggene. Båtskyss med egen fører eller med fjordruta i mindre grupper og i samarbeid med fastboende kan gi unike opplevelser av natur og kultur, viss tilrettelagt med respekt og omtanke. Gamle ferdselsårer over fjellet til Raftsundet i vest, Pundslett i sør og Ingelsfjorden i nord, til fots eller på ski. Spreke turmål til tindene. se Biltur E10 stoppeplass Husjordøya Fjordsafari eller rutebåt (rutebåt 4‐5 d/uke)

være Stille fjord, innunder Møysalen Være i fjordgrendene, leie sommerhus

Enestående fjordlandskap, enkel tilrettelegging

gjøre lære Sykling, bading, kajakk Livet i fjordbygdene, og småbåt før og nå, lokalhistorie Fiske sjø og ferskvann, samisk kulturhistorie, skitur i Hønsåkerdalen moderne reindrift Fotturer/toppturer Havsafari med guide, skjærgården ‐ Øksfjorden

INGELSFJORDEN (22), LONKANFJORDEN (23) OG BROTTØYAHELGENES (24) LANDSKAPSKARAKTER: Ingelsfjorden er et nedskåret fjordlandskap med stor variasjon i former og innredning. Innerfjorden er et smalt og rettlinja fjordløp med forvitra fjell og bratte raslier på nordsida, her går vegen i tunell og påvirker området i liten grad. Vegen går langs sørsida av Ytter-fjorden, som er åpnere med frodiggrønne rasrenner i fjellsidene. Her var tidligere utslåtter helt oppunder tindene. Fra bygda Ingelsfjord kommer et parti med nes og øyer ut mot Slåttneset. Grasgrodd vegstubb er fin vandreveg. E10 og store kraftlinjer preger landskapsbildet. Lonkanfjorden er et nedskåret fjordlandskap med et smalt utløp, mange nes (klubber) og viker og to fjordbotner. Et gammelt kulturlandskap med mindre inngrep og relativt urørt preg. Enkelte hytter og nedlagte småbruk. Ei sjøsamisk setergrend, en skogsveg

BROTTØYA-HELGENES

som går inn til et mindre plantefelt Finndalen. Flere plantefelt med stor skog lenger inn. Båtskyss med guida turer til Møysalen flere ganger i uka sommeren igjennom. Brottøya-Helgenes er skjærgårdslandskapet omkransa av takkete tinderekker i sør og øst. Ingelsfjorden åpner seg og møter sammen med Raftsundet indre del av Hadselfjorden. Brottøya er størst øy, med fast bosetning og jordbruksdrift. Rundt finner vi mange sund og nes, øyer, holmer og skjær; Hanøysundet, Vedøysundet, Helgenes, Ramnklubben og Sandøya. Her er mye infrastruktur og mange småbygder, veger og kaianlegg, seglemerker og signalgule høgspentmaster ved Raftsundet. Selv om Raftsundbrua hører til naboområdet, er den nesten på grensen og godt synlig fra deler av området (lys på brua når det er mørkt). Merkbart mindre beitedyr de seinere åra, slik at nå skyter gjengroingen fart.

PROFILERING, AKTIVITETER OG OPPLEVELSER: Den moderne rutebåten, en liten katamaran som kan ta med en 3-4 biler, kjører inn i fjordene på bestilling/signal. Levevegen i fjordene har vært sjøfart og fiske kombinert med småbruk. Lokal ressurser og et svært variert og storslagen utsikt gjør at det ligger til rette for opplevelser av fjordkultur, vandring og spreke toppturer. Historiene er mange. Halvøya mellom Lonkanfjorden og Ingelsfjorden er fjellrik og har ei spektakulær tinderast. Den gamle Sæterveien går i spennende terreng innover Lonkan fjorden til de små sæterstuene i Kvanntoa. De idylliske bygdevegene på Brottøya og mellom Lonkan og Helgenes er fine vandreveger.

Profilering, aktiviteter og opplevelser: se Biltur, mange stoppeplasser Hurtigrute‐passasjer

være gjøre lære Være i Raftsundet, i båt Soling og bading, Livet i fjordbygdene, eller på land. sykling, kajakk og før/nå, lokalhistorie, småbåt sagaland, krigshistorie, Kaisermarsjen forlis, verdenshistorie, Fjordsafari eller Være i fjordbygdene, Fiske sjø og ferskvann, samisk kulturhistorie rutebåt, rundtur mulig. leie naust, sommerhus Fotturer/toppturer moderne reindrift Enestående fjordlandskap, enkel tilrettelegging Havsafari med guide, skjærgården – mange Lofoten utenfor allfarvei. Digermuldagan. holmer, øyer og skjær.

NORDRE RAFTSUNDET (25), TENNSTRAND (26), ULVØYA (27), GRUNNFJORDEN (28) OG TROLLFJORDEN (29) LANDSKAPSKARAKTER: Nordre Raftsundet er den smaleste delen av Raftsundet fra rett nordom Tennstrand til Raftsundbrua, et tydelig nedskåret fjordlandskap med bebyggelse og tekniske inngrep. Raftsundbrua rager høyt over det ca 500 m brede sundet lengst i nord. Trongstraumen lenger sør er 200m bred, og skipsleia halvparten av det igjen. To fjordavsnitt med mange nes og viker. Bratte fjellsider med alpine former på vestsida, roligere fjell og frodige åslandskap på østsida. Flere skålforma åslandskap med skogtjern ligger 10 moh, over en brink uten innsyn fra veg og fjord. De er for små til å tas ut som egne områder. Hyttefelt med innlandspreg understreker de store kontrastene og variasjon i kultur og landskap over svært korte strekninger, mellom kystfjord og innland. Før veien kom, var det Riksvei nr 1 som var hovedferdselsåre, og heile sundet bebodd, østsida hadde mange fastboende. Gamle stednavn i det som nå 42

RAFTSUNDET

har «urørt preg» forteller mye kulturhistorien her. F.eks, møller og sagbruk på andre sida av sundet. Vegen følger strandsona på østsida, enkelte utsiktsplasser er tilrettelagt, noen hytter ligger i bratte skråninger mot fjorden. Lenger sør er strandlinja variert med langgrunne poller med sanddyner som beskytter havnene, gamle kulturmarksbeiter og noen eldre naust og sjøhus. Langgrunne områder og om lag 2 m forskjell på flo og fjære gir stadig skiftninger i land-skapet. Tidevannstraumen i Trongstraumen ved Tengelfjord er opptil 7-8 knop på det sterk-este. Godt beita heilandskap og frodige grasmarker i Tengelfjorden, Raften og Tennfjorden. En del enger blir ikke lenger slått, mange bruk er fraflytta og drifta opphørt. De siste beitelandskapa er svært verdifulle, både biologiske og for opplevelsen av kulturlandskapet langs leia. Fjordlandskapet har en sjelden og verdifull utforming av nasjonal verdi (NiN).

Tennstrand, Ulvøya, og Grunnfjorden er et åpent avsnitt der Ulvøya og Brakøya ligger midt i leia, omkransa av majestetiske fjell og varierte fjordløp. Fra Tennstrand og Tennfjorden har man flott utsyn gjennom Svartsundet og over de lave øyene mot Trollfjorden og de høye taggete tindene på østsida av sundet. Ulvøya har et lite vatn, mange kulturminner, tre-fire nedlagte gårdsbruk, noen få hytter. Øya er fraflytta og framstår i dag som naturnært kulturlandskap uten store inngrep. Grunnfjorden og djupna mellom Ulvøya og Trollfjorden sørover til Rørhopvågen, har urørt preg. Det er her Hurtigruta i dag går inn i den smale Trollfjorden (29). Innløpet er 70 m bredt med glatt fjellvegg rett opp på nordsida. Lenger inn er det mulig for hurtiguta å snu. Innerst ligger en kraftstasjon med kaianlegg og rørgate. Et viktig turmål for fjordsafari og for fjellturer opp til turisthytta ved Trollvatnet. Mange sterke fortellinger kan knyttes til Raftsundet, fra vikingtid og framover.

PROFILERING, AKTIVITETER OG OPPLEVELSER: Viktigste leia innaskjærs nordover fra Vestfjorden. Raftsundet er ei historisk svært viktig lei og hurtigruteleias mest karakteristiske og fotograferte passasje. Raftsundet passer inn i og er en del av Lofotens eksponeringsprofil. Det kan utnyttes bedre. Særmerkte små bygder med varme, lune og snaubeita heier og fjellskråninger står i sterkt kontrast til høge, forrevne fjell. Små åser

med skog og skogsdrift, og hytteområder ved skogsvann gir en innlandsprega landskapsopplevelse, noen frå hundre meter fra fjordlandskapet. Trolltindan og resten av tinderekkene på vestsida er tøffe og inviterer til ekstremsport. Fjella over mot Øksfjorden byr på roligere terreng og flotte skiturområder. Området har stor variasjon av landskapstyper over korte avstander, og store muligheter for å utvikle et bredt spekter av tilbud når det gjelder opplevelser og aktiviteter med lokal forankring.

Profilering, aktiviteter og opplevelser: se Biltur, mange stoppeplasser Hurtigrute‐passasjer

DIGERMULEN (30), ÅRSTEIN (31), ÅRSTEIN-STORTIND (32), PUNDSLETT (33) OG STORFJELL (35) LANDSKAPSKARAKTER: Digermulen ligger strategisk til i møtet mellom Øyhellesundet i sørvest, Raftsundet i nord og Ulvågsundet i sør. Mot øst er også en farled, gjennom den håndgravde Pundslettkanalen til Pundslettvågen og Holandshamn. De alpine Trollfjordtindan og Trolltindan danner høgreiste og taggete tinderekker mot vest, norddelen av Storemolla er mer lavmælt og frodig. Landemerket Keiservarden kneiser over fiskeværet som er bygdesenter med bl.a. skole, butikk, eldresenter, kirke og ferge til Storemolla. Hjørnesteinsbedrift for oppdrettslaks ligger i Pundslettvågen, store mærer utenfor Storfjell. Holandshamn har anløp av rutebåten som går til Svolvær og innover Øksfjorden. Vegen til Storfjell svinger bortom innlandsprega åslandskap med skogbruk, ut til den frodige Pundslettvågen som mest ligner en sørlandsidyll, før den går sørover gjennom store viker med poller og kysthei, knauser og 44

DIGERMULEN – ÅRSTEIN – STOREFJELL

skråninger i overgang til ås og fjellandskapet under Vardtind og Stortind. Denne vegstrekningen kalles Kjerringveien og ble bygd av standhaftige kvinnfolk. Storslagent utsyn mot skjærgården og fjellene i Steigen og Hamarøy. Årstein er et landskap som overrasker. Vegen svinger seg gjennom smale skar, forbi klipper og knauser og små hvite strender ut til ei velstelt bygd med hytter og nedlagte gårdsbruk og et gartneri helt i ytterst. Årstein, Stortind og Litjtind er populære turmål i gyllen gneisgranitt med sva, blokkmark, storstein og sprekkedaler som gjør det tungt å gå beint fram.

Digermulen (30) ligger strategisk til i fjordmøtet, med utsikt til Øyhellesundet i sørvest, Raftsundet i nord og Ulvågsundet i sør. Det vesle eidet østover grov de kanal gjennom, så var det ei trygg snarveg over til Pundslettvågen og Holandshamn. De alpine Trollfjordtindan og Trolltindan danner høgreiste og taggete tinderekker mot vest, norddelen av Storemolla er mer lavmælt og frodig. Landemerket Keiservarden kneiser over fiskeværet som er bygdesenter med bl.a. skole, butikk, eldresenter, kirke og ferge til Storemolla. Hjørnesteinsbedrift for oppdrettslaks ligger i Pundslettvågen, store mærer utenfor Storfjell. Holandshamn har anløp av rutebåten som går til Svolvær og innover Øksfjorden. Vegen til Storefjell svinger bortom innlandsprega åslandskap med skogbruk, ut til den frodige Pundslettvågen som mest ligner en sørlandsidyll, før store viker med poller og kysthei, knauser og skråninger i overgang til ås og fjellandskapet under Vardtind og Stortind. Denne delen kalles Kjerringveien og ble bygd av standhaftige kvinnfolk. Storslagent utsyn mot skjærgården og fjellene i Steigen og Hamarøy. Årstein er et landskap som overrasker. Vegen svinger seg gjennom smale skar, forbi klipper og knauser og små hvite strender ut til ei velstelt bygd med hytter og nedlagte gårdsbruk og et gartneri helt i ytterst. Årstein, Stortind og Litjtind er populære turmål i gyllen gneisgranitt med sva, blokkmark, storstein og sprekkedaler som gjør det tungt å gå beint fram.

PROFILERING, AKTIVITETER OG OPPLEVELSER: Områdets mangfold med fjorder og sund, Innersida med Vestfjorden, holmer og grunner, trange fjorder, bratte fjell, spennende pass og skipsleier kan brukes mer aktivt og på mange flere måter, til alle årstider. Historier knyttet til vikingtiden, Keiser Wilhelm, Keiservarden og keisermarsjen, eller til fjordruta og kjerringene som fikk bygd veien til Storfjell viser spennet i historier og muligheter som kan utvikles. Pundslettkanalen, Pundslettvågen og Årstein overrasker med rene sørlandsidyller, som kombinert med Raftsundet, tindene på vestsida og de lavere fjellene på østsida gir et bredt spekter av opplevelser og muligheter. Store muligheter for mer spesialisering av både opplevelser, servering av lokale produkter og varierte overnattingstilbud.

Profilering, aktiviteter og opplevelser se være Biltur – fergetur, Innunder fjella, mellom mange stoppeplasser knausene, finne sitt paradis Pundslettkanalen (skilt og p‐plass mangler) Fjordsafari eller rutebåt Være i fjordbygdene, (flere ganger om leie sommerhus/rorbu dagen), rundtur mulig. være i skjærgården Enestående fjordlandskap, enkel tilrettelegging

Gjøre lære Soling og bading, Livet i fjordbygdene, sykling, kajakk og før og nå, lokalhistorie småbåt Pundslettkanalen, Kjerringveien og nye veier for utkantene: nyskaping basert på egne historier+? Fiske sjø og ferskvann, Fotturer/toppturer Digermuldagan, Keisermarsen

Havsafari med guide, skjærgården – mange holmer, øyer og skjær.

RISVÆR (34), SELSØYVÆR (36) OG SVÆLLINGAN (37) LANDSKAPSKARAKTER: Området består av ca 600 øyer, holmer og skjær omkranset av store gruntvannsområder. Utsyn mot åpent hav gjennom alle deler av områdene. De største øyene er Seløya og Store Svællingen. Øyene er relativt flate, og de høgeste toppene ligger på ca 50 meter over havet. Selv om det er betydelige gruntvannsområder mellom øyene, er det bare små areal som tørrlegges ved fjære sjø. Øyene er av samme type som strandflate-gruppene i Ytre Salten. Store deler av området med unntak av selve Risvær ligger i landskapsvernområdet. Dette store skjærgårdsområdet har sjeldent gode kvaliteter og utforming også i nasjonal

SVÆLLINGFLAKET: VESTFJORDENS STØRSTE SKJÆRGÅRDSLANDSKAP

skala. Risvær (KS-03) hører til Kystslettas skjærgård med lavt infrastrukturpreg, som er tidligere fiskevær og øysamfunn: Sjøen, fiske og fangst kombinert med litt jordbruk har vært levevegen. Husklynger og småbruk vanlig på de største øyene med vegstubber i mellom. Selsøyvær og Svællingan har mindre kulturpåvirkning og gjennomgående mer urørt preg (KS-02). Selsøya og Svellingen er registrert som gamle egg- og dunvær, men har ikke lenger fast bosetting. Berggrunn i området er hard granitt, og de aller fleste av øyene er mer eller mindre oppsprukne granittkoller. Karrig vegetasjon, rabber og småkratt. Spredt lauvskog på lune lokaliteter.

Dette store skjærgårdsområdet har sjeldent gode kvaliteter og utforming også i nasjonal skala. Det

Risvær (KS‐03) hører til Kystslettas skjærgård med lavt infrastrukturpreg, som er tidligere fiskevær og øysamfunn: Sjøen, fiske og fangst kombinert med litt jordbruk har vært levevegen. Husklynger og småbruk vanlig på de største øyene med vegstubber i mellom. Selsøyvær og Svellingan har mindre kulturpåvirkning og gjennomgående mer urørt preg (KS‐ 02). Selsøya og Svellingen er registrert som gamle egg‐ og dunvær, men har ikke lenger fast bosetting. Berggrunn i området er hard granitt, og de aller fleste av øyene er mer eller mindre oppsprukne granittkoller. Karrig vegetasjon, rabber og småkratt. Spredt lauvskog på lune lokaliteter. Profilering, aktiviteter og opplevelser: Formålet med vernet er å bevare et egenartet natur‐ og kulturlandskapsområde. Området er viktig for fugletrekk, spesielt ærfugl. På flere av øyene er det små ferskvannsdammer, og egner seg derfor til beite for småfe som bør beite adskilt (søyer, værer, killinger). Risvær var det østligste fiskeværet i Vågan med virksomhet siden 1783. I

gode år var her opptil 400 båter og flere fiskebruk (nedlagt 1997). Det bor fortsatt 1 fastboende på Risvær, om sommeren er det mange flytter ut dit. Husa på Risvær er tatt vare på, men allmenningen (kaiområdet) oppleves som privat.

PROFILERING, AKTIVITETER OG OPPLEVELSER: Formålet med vernet er å bevare et egenartet natur- og kulturlandskapsområde. Området er viktig for fugletrekk, spesielt ærfugl. På flere av øyene er det små ferskvannsdammer, og egner seg derfor til beite for småfe som bør beite adskilt (søyer, værer, killinger). Risvær var det østligste fiskeværet i Vågan med virksomhet siden 1783. I gode år var her opptil 400 båter og flere fiskebruk (nedlagt 1997). Det bor fortsatt 1 fastboende på Risvær, om sommeren er det mange som flytter ut dit. Husa på Risvær er tatt vare på, men allmenningen (kaiområdet) oppleves som privat.

Profilering, aktiviteter og opplevelser se være Båttur, egen småbåt Være i skjærgården, føle seg velkommen i gamle fiskevær, livet på kaikanten Fjordsafari Være i skjærgården, leie sommerhus/rorbu Enestående skjærgårdslandskap, enkel tilrettelegging

gjøre Soling og bading, padling, småbåt

lære Livet i gamle fiskevær, egg og dunvær, før og nå, lokalhistorie

Fiske i sjøen, kulturhistorie Fotturer, fugletitting Havsafari med guide, skjærgården – mange holmer, øyer og skjær. Fugletitting. Sauesanking, flytte beitedyr mellom øyene.

FOTOGRAFER: DSG - Den Sorte Gryte, Møllehaugen gård GJ - Gøran Johansen HL - Hanne Lykkja ILH - Ingvild Lykkja Hvoslef LAU – Lars Andre Uttakleiv/Aurland Naturverkstad OF - Offersøy Feriesenter PB - Pascale Baudonnel RN – Rune Nilsen RS - Ragnhild Sandøy BILDEOVERSIKT Oversikt viser sidetall, nummerert fra venstre mot høyre, stedsnavn og fotograf Omslag, forside, Raftsundet mot Trollfjorden, HL s 1 Helgenes, HL s 3 1-Fergekai Dogermulen HL, 2-Syklister RS, Lødingen Vestbygd HL s 4 1-2 Hanøy-bassenget HL, 3-Hennes GJ s 5 1-3 folkemøter på Digermulen, Hennes og Våge HL s 6 1- Unesco hesje i Undredal PB, 2- Undredal PB, 3-Geiranger HL s 7 1-3 Berekraftig og bruksretta besøksforvaltning, Nærøyfjorden verdsarvpark, HL s 15 1-Finnvika, Storemolla GJ, 2-Trolltindan-Rørhoptindan HL, 3-Raften, HL s 16 1-Rinøya ILH, 2-Offersøy OF, 3-Pundslett-kanalen RS s 17 1-Rafstundet og Trollfjorden HL, 2-Møysalen RS, 3- Lødingen vestbygd OF s 18 1-Geiter Møllehauen gård, Lødingen Vestbygd DSG, 2- Offersøy OF, 3-Restaurant Møllehauen gård- News On Request AS/Rune Nilsen/Fylkesmannen i Nordland s 19 Raftsundet ved Raften mot Vestfjorden – RS s 20 1- Brettesnes mot Årstein HL, Øyhellesundet –RS s 21 Holdøya mot Raftsundet og Møysalen GJ s 22 Trolltindan RS s 23 Mot Snytinden Hønsåkerdalen og Svartskardtinden fra Digermulen, RS s 24 Møysalen med Vestpollen og Vestpolldalen RS s 25 Kvasstinden – Ryfjella mot Kanstadfjorden RS s 26 1-Hennes mot Rafstundet HL, 2 Hennes og Kvitnes mot Møysalen RS s 27 1- Fiskefjorden og Fiskefjorddalen mot Møysalen RS, 2- Fiskefjorden mot Tretind og Totind HL s 28 1-Slipen i Blokken HL, Djupfjorden RS s 29 1-Blokken med Blokkvatnan RS, 2- en av de mange store blokkene i Blokken GJ s 30 1- Austpollen med grustak HL, Sigerfjorden med Åserøya og Sigerfjord HL s 31 1- Langvassdalen mot Bjørnlia HL, Langvassdalen med Langvatnet mot Gullesfjorden HL 48

s 32 1- Sørdalen fra Gullesfjordkrysset HL, Løbergsbukta i Gullesfjorden HL s 33 1- Trafikk på E10 i Gullesfjordkrysset HL, 2- Optimisthaugen Camping i Kanstadkrysset HL, 3- Bjørkeskog ved Innerfjorden langsmed E10 HL s 34 1- velholdt nothus på Rinøya HL, 2- Erikstad med Erikstadfjorden og Kanstadfjorden RS s 35 1- Erikstad og Svensgam RS, 2- gammel veg mellom Erikstad og Aspeneset HL s 36 1- Nærbutikken på Øyjorda ved Offersøy, Lødingen vestbygd GJ, Offersøya RS s 37 1- Vågene og åslandskapet Lødingen Vestbygd RS, 2- mange melkebruk på Ytterstad HL s 38 1- Nye overføringlinjer over Øksfjorden ved Husjordøya HL, 2-Svartskardet RS s 39 1- Øksfjorden med Husjordøya mot sør RS, 2-Storvatnet og Bjørndalstindan RS s 40 1- Hanøyvika HL, 2- Ingelsfjorden med sitt varierte fjordløp, Møysalen i bakgrunnen RS s 41 1- Lonkanfjorden – hit inn går båtruta for de som vil på Møysalen RS, 2 – Helgenes HL s 42 1- Hurtigruta ved Raftsundbrua HL, fra Tennstrand mot Ulvøya og Trolltindan HL s 43 1- Stor forskjell på tindene øst og vest for Raftsundet HL, 2- Siste aktive bonde i Raften HL s 44 1- Keiservarden ovenfor Digermulen HL, 2- fra Digermulen kirkegård nordover Raftsundet HL s 45 1- Skjærgård med idylliske badestrender utover mot Årstein HL, fiskeindustri i Pundslettvågen HL s 46 1- oppdrettsanlegg utenfor Storfjell, Selsøyvær og Hamarøyskaftet i bakgrunnen HL, Selsøya RS s 47 1- Rivær og fjella i Hamarøy på andre sida av Vestfjorden RS, Risvær LAU/AN Omslag, bakside – Hennes med Hadselfjorden og tindene nord på Austvågøya i bakgrunnen HL REFERANSER TIL FAGLITTERATUR I TEKSTEN: Bygd for livet, 2013. Fjordfolk under Møysalen. Regionalpark i Vesterålen. Prosjektplan, august 2013. Dahl. Rolv. 2015. Geologosik mangfold rundt Møysalen. Notat upupl. Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren. 2010. Landskapsanalyse. Framgangsmåte for vurdering av landskapskarakter og landskapsverdi. Red. M. Clemetsen, Aurland Naturverkstad. Direktoratet for naturforvaltning: Forvaltningsplan for Møysalen nasjonalpark og Møysalen landskapsvernområde: https://www.fylkesmannen. no/.../Møysalen%20NP.../FP%20Møysalen%2... Lykkja, H. 2015. Fjordfolk under Møysalen. Referat frå bygdemøter - del av landskapsressursanalysen. Lykkja, H, Uttakleiv, L A, Clemetsen, C og Knagenhjelm, C. 2014. Landskapstyper i Nordland fylke. Verdisetting. Aurland naturverkstad rapport 06-2014. 197 s. Lykkja, H. Landskapskarakter og reiselivsprofil. Grunnlag for utvikling av et helhetlig turistvegkonsept som tar vare på Lofotens særpreg og mangfold. Statens vegvesen, Nordland vegkontor. Nasjonal turistveg Lofoten, vedlegg til søknader, mai 2000 og nov. 2000: 12 s/8 s. Lykkja Kamfjord, G, Moum, H. S. og Lykkja, H. Landskapet og reiselivs-produktet trinn II; - Ressurskartlegging for miljøbasert reiselivsutvikling i Lofoten og Vesterålen. NIJOS rapport 7/99, 1999:153s. Lykkja, H. Landskapskarakter og reiselivsprofil. Grunnlag for utvikling av et helhetlig turistvegkonsept som tar vare på Lofotens særpreg og mangfold. Statens vegvesen, Nordland vegkontor. Nasjonal turistveg Lofoten, vedlegg til søknader, mai 2000 og nov. 2000: 12 s/8 s. Sandøy, Ragnhild, 2013. Tindene og fjellområdene rundt Møysalen. Notat 07.02.2016 upublisert. Uttakleiv, LA, Lykkja, H, Clemetsen, C, 2014. Landskapstyper i Nordland fylke. Hovedrapport. Aurland naturverkstad rapport 05-2014. 212 s. Uttakleiv, Lars Andre. Hvor går grensa? Masteroppgave i Ressursgeografi, UiO. https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/12418/Hvor_gar_grensa.pdf?sequence=1 &isAllowed=y

176

177

Vi takker Vi takker for støtten for støtten Hadsel kommune Hadsel kommune

KOMMUNALKOMMUNALOG OG MODERNISERINGSDEPARTEMENTET MODERNISERINGSDEPARTEMENTET

Et samarbeid Et samarbeid mellom mellom Bygd for Bygd livet foroglivet Landbrukstjenesten og Landbrukstjenesten MidtreMidtre Hålogaland Hålogaland

ISBN ISBN 978-82-690403-0-2 978-82-690403-0-2 178 178

Sortland Sortland kommune kommune