Den 22. November 2013 finner den første utkastelsesrettsaken mellom Wroclaw kommune og de femten rumenske romfolkene som bebodde en provisorisk bosetning i Wroclaw sted. Omtrent 100 mennesker fordelt på to forskjellige grupper utgjør det rumenske romfolket i Wroclaw. De bor i selvlagde bosetninger lokalisert i den forhenværende kolonihagen i Kamienskiegogata, og på en ubebodd tomta i Paprotnagata. Begge tomtene er Wroclaw kommunes eiendom. Majoriteten av innbyggerne i disse bosetningene kommer fra området Fargas i Brasovdistriktet i Transilvania (Romania). Som EU-borgere har disse menneskene siden 1.1.2007 hatt rett til lovlig opphold i Polen, rett til å søke arbeid, og rett til gratis utdanning. Som EU-borgere utenfor Schengen-samarbeidet er de forpliktet til å registrere seg innen de første tre månedene de har oppholdt seg i Polen. Men fra da man sluttet å utføre passkontroll på den polske grensen har man ikke lenger vært i stand til å stadfeste hvor lenge disse menneskene har oppholdt seg i Polen. Fraværet av registrering av beboere gjør det umulig for disse gruppene å benytte seg av lokale stønadsordninger, eller å registere seg på den lokale arbeidsformidlingen. For å bli registrert som en innbygger må man ha lovlig ansettelse, helseforsikring, og fast bopel. De aller fleste medlemmene av romfolket i Wroclaw har ingen av delene.
RUMENSKE ROMFOLK I WROCŁAW
HVEM ER DE?
På starten av 1990-tallet dukket romfolket opp i polske byer. De endret konstant bosted for å unngå kontakt med myndighetene og dermed slippe å bli deportert til Romania som ulovlige innvandrere. I 1997 ble romfolket holdt til i Tarnogaj-distriktet i Wroclaw fortalt at de skulle få ta del i et støtteprogram. I god tro satte romfolket seg på busser som det offentlige hadde satt opp og ble dermed deportert fra landet. Bosetningen deres ble revet og eiendelene deres ble ødelagt. Som en følge ble det skapt en sterk mistillit i romfolket mot det offentlige systemet, og det finnes i dag en sterk aversjon mot å samarbeide med dette i romfolket. Siden middelalderen har romfolket vært slaver i Romania. Dette slaveriet ble avskaffet i løpet av andre halvdel av attenhundretallet. De ble dermed likestilt med rumenske bønder og fikk friheten til å bevege seg fritt i landet. Det
var da den første store gruppen med romfolk ankom Polen. Etterkommerne etter denne migrasjonen er de som i dag utgjør en del av samtidens polske romfolk. Under Ceaucescu-diktaturet ble romfolket fordrevet fra landsbygda til byene. Før fordrivelsen hadde de som regel tradisjonelle yrker (smeder, salmakere), og etter dette kunne de jobbe i det statlige landbruket som ukvalifiserte sesongarbeidere. Barna gikk på skolen hvor de som regel kun fullførte et par grunnleggende fag. Noen av dem endte opp i overfulle barnehjem. Etter diktaturets fall mistet romfolket sine jobber og endte opp i stadig dypere fattigdom. Fattigdomsghettoene begynte å dukke opp. Mange av ghettoenes innbyggere bestemte seg for å emigrere for å finne arbeid. Noen av dem dro til Polen, og noen av disse endte opp i Wroclaw. Romfolket har vært et fritt 2
folkeslag i Romania i over et århundre, men de er fremdeles behandlet som annenrangsborgere. Romfolk-bosetninger ble opprettet på forskjellige steder i Wroclaw for omkring tre år siden. Før dette var romfolket delt i mindre grupper som levde adspredt i byen. De opprinnelige medlemmene av disse gruppene ankom i Wroclaw på tidlig 90-tallet. De politiske forandringene på den tiden tillot romfolket å bevege seg fritt mellom medlemslandene i EU. I Romania var de fremdeles bosatt i distriktene i små landsbyer. Familiene som per i dag bor i Wroclaw er etterkommere etter: • Romungri – Romfolk med ungarsk opphav. Lavkaste-romfolk i det rumenske romfolk-hierarkiet. • Kalderari – Forhenværende romfolk-elite, men nå degradert. Muligens på grunn av tilpasning til den nye livsstilen.
3
• Cortorari – Det såkalte telt-romfolket er en av de siste nomadiske gruppene som reiser over sommeren og bor i telt i løpet av den tiden. Dette utgjør en blandet gruppe med flere nivåer hvor spørsmålet om opphav fremdeles er et viktig spørsmål. Dette kan lede til hierarkiske forskjeller såvel som interne konflikter. Å identifisere gjensidig avhengighet og relasjoner innad i romfolket basert på opphavet til hver av familiene vil i betydelig større grad muliggjøre kommunikasjonen med hele romfolket. Romfolket i Wroclaw består av 80100 personer. Den mindre bosetningen i Paprotnagata er bebodd av en bestemt gruppe på 20 individer. Hele gruppen er flytende, og antall medlemmer endres på samme måte som sammensetningen av deres bakgrunn. Den består av familier med flere slektsledd, med flerfoldige barn. Barn og ungdom utgjør hele 60% av gruppen.
HVORDAN LEVER DE?
Det rumenske romfolket i Wroclaw bebor bosetningene som består av et knippe selvbygde hytter. Hyttene er laget av resirkulert materiale (tømmerstokker, dører, bølgeblikk, sponplater) som er funnet på søppelfyllinger. Hyttene er møblert med senger og komfyrer laget av metalltønner og blir brukt til både matlaging og fyring. Elektrisiteten skaffes ved bruk av aggregater. Levestandarden i disse bosetningene er utrolig lav, langt lavere enn normen. Bosetningene er slumstrøk, og kan sammenlignes med Brasils favelaer. Bosetningen i Paprotnagata består av flere inngjerdede hytter. På grunn av sin avsidesliggende beliggenhet, inngjerdede område og mangel på naboer kan den nyte relativ fredsomhet. Den andre bosetningen i Kamienskiegogata er større og tettere befolket. Den er lokalisert i nærheten av et boligkompleks. Beboerne av dette komplekset ser åp romfolket som en plage. De lar seg plage av rotet som omgir bosetningen, de upassende måtene avfall blir håndtert, brenningn av plastavfall, og avføring som forurenser området. I tillegg til dette ber romforlket ofte sine naboer om vann, mat
og penger som er et økende problem. Det har vært tilløp til konfrontasjoner hvor enten den ene eller den andre parten reagerer aggressivt. Følelsen av gjensidig mistillit og frykt er til stede. Et fundament for å bygge sunne sosiale relasjoner er i liten grad til stede. I løpet av de siste par månedene har bosetningen i Kamienskiegogata hatt tilgang til søppelcontainere, toaletter og vann som de har fått tilgang på ved hjelp av MOPS (Municipal Social Help Center). Interaksjonen mellom romfolket og MOPS-arbeidere har blitt beskrevet som problematisk av begge parter. Dette er delvis på grunn av manglende kunnskap om rettslige prosesser og inadekvat kjenskap til det polske språk hos romfolket. Et annet problem er en manglende forsåelse av gruppens spesifisitet og mangel på kunnskap om tverrkulturelle kommunikasjonsferdigheter hos MOPS-representanter. NOMADA-foreningen (forening for integrasjon av et multikulturellt samfunn) har hatt løpende kontakt med beboerne av bosetningen siden mai 2012 i samarbeid med Dom Spotkan im. Angelusa Silesiusa act (?) for forbedring av romfolkets situasjon. 4
UTDANNING, HELSE, ARBEID Selv om majoriteten av folk fra bosetningene i Wroclaw kan snakke polsk, kan de hverken lese eller skrive. Barna, som stort sett er født i Polen, mister gradvis muligheten til å kommunisere på rumensk. Det mest brukte språket blant medlemmene i felleskapet, er en av de rumenske dialektene. Få i alderen 20-25 år har gått på barneskole før de forlot Romania. Rom-folket vil at barna deres skal få utdannelse i Polen. Den største hindringen er frykt for involvering i rettslige prosedyrer. Foreldre er redd for å akseptere rettslige forpliktelser, der fullføringen vil bli kontrollert og verifisert i framtiden. Et annet problem stammer fra ekstremt fattige levekår i felleskapet. Førsteprioriteten for alle er daglig overlevelse. Siden februar 2013, deltok noen barn i skole- og førskolealder jevnlig i informative skoleklasser, tilpasset deres behov. Lærerne i NOMADA og DAS utvikler barnas kommunikas5
jonsevner, lærer dem å snakke, lese og skrive på Polsk og sørger for noen timer med generell kunnskap. Majoriteten av rumensk romfolk har ikke helseforsikring og deres tilgang til offentlige helsetjenester er veldig begrenset. Dårlig helse i rom-familiene er også resultatet av dårlig diett og underernæring. Barna utvikler seg saktere enn de burde og de voksne lider av kroniske sykdommer. Mange av sykdommene er diagnostisert ved veldig sene stadier. Handlingene som er utført av NOMADA har hjulpet med å sikre tilgang til helseprogrammer for noen av felleskapets medlemmer, spesielt for gravide kvinner (gynekologiske undersøkelser, ivaretakelse under graviditeten) og barn (hospitalisering ved tilfeller av smittsom sykdom, vaksiner). I andre tilfeller av medisinsk assistanse, ved livstruende hendelser, er forhandlet, om mulig, av rom-folkets kontaktper-
soner. Felleskapet lever i ekstrem fattigdom. Deres hjem er provisoriske hytter. De kan til enhver tid bli vist bort fra den kommunale eiendommen som de bebor ulovlig. I praksis gjør dette dem hjemløse. Uten mulighet til å skaffe rettslig hjelp, har de ingen reell sjanse for å forbedre situasjonen. Arbeidsløshet er forårsaket av to grunnleggende faktorer: en er oppfattelsen av rom-folket gjennom negativt forsterkede stereotyper, den andre er deres kompliserte rettslige status. På toppen av det hele, mangler rom-folket basiskunnskap om deres rettigheter og ansvar som EU-borgere. Hovedkilden for inntekt er tigging. Tiggerne er vanligvis kvinner og barn. Mennene samler søppel, og er ansvarlige for reparasjoner og forbedringer rundt bostedet; hyttene og utstyret. Tradisjonelle arbeidsområder er metallarbeid, spesielt laging av metallovner. Ovnene er håndlaget fra metalltønner, og er hovedkilden for oppvarming ved bostedet. Dette håndarbeidet holder gradvis på
å forsvinne, på grunn av manglende verktøy. Til tross for en ivrighet etter å skaffe seg jobb, er det veldig uvanlig for et medlem av rom-folket å finne jobb, ikke engang sesongarbeid. I de fleste tilfeller er rom-folket ansatt for å gjøre enkle jobber i noen få timer av ganger. Lønna er stort sett utilstrekkelig i forhold til mengde arbeid. Majoriteten av rettslige inngrep som involverer innbyggerne ved bosetningene, har med foreldrerettigheter eller tigging å gjøre. Sakene er ført fram av rom-folkets familiekontakter. Dette har blitt en nødvendighet på grunn av rom-folkets manglende kunnskap om språket og rettslige prosedyrer. Det har også vært tilfeller der offisielle tjenestemenn har oversteget deres makt i rom-saker. Wroclaw Familierett har hatt flere tilfeller med foreldrerettigheter. Over de siste to årene har det vært to hendelser der barn har blitt tatt bort fra sine foreldre permanent, på grunn av ekstrem fattigdom.
6
HVA GJØR MAN?
Siden deres ankomst i Polen (for noen har det vært 20 år), har rom-folket levd i eksklusjon. Ekskluderingen er opprettholdt og forsterket på to nivå. Det er tilstedeværende en negativ stereotyp om rom-folket i det polske samfunnet, som leder til fordommer og mistro. Det er også stor mangel på kunnskap om romfolket, om deres rettigheter og forpliktelser som utenlandske innbyggere i Polen. Absolutt mangel på en kobling til rettssystemet sammen med økonomisk ekskludering, gjør prosessen med sosial integrering ekstremt vanskelig. Mangel på offentlig debatt, å snu et blindt øye og et døvt øre til saken om rom-folket som minoritetsgruppe i Polen resulterer i en negativ holdning fra det polske samfunnet mot folkegruppen. Det er avgjørende å ta administrative beslutninger og introdusere offisielle prosedyrer, som tillater kontinuerlig hjelp. Umiddelbart: • Hjelpe menn å få jobber – å ansette bare et eneste familiemedlem vil få kvinnene bort fra gata. Det vil også gi en helseforsikring til familien. • Hjelpe med formell registrering av bosted – det vil legge til rette for prosessen med å få seg jobb og å bruke sosiale tilbud. • Hjelpe med å finne permanent bosted – oppfyller elementære behov og tillater videre utvikling. • Formalisere familie-kontaktperson – dette er høyt anbefalt av medlemmene i NOMADA, som rapporterer stor suksess med innføring av denne løsningen ved rom-samfunn over de siste to årene. Langsiktig: • Foreta yrkesrettede kurs for menn og kvinner • Foreta språkkurs (polsk og rumensk) • Utdanne i helse og ernæring • Forberede barn på å delta på skole og førskole • Forberede skole og førskole for tilpasning av disse barna • Foreta sosiale kampanjer i Wroclaw (og andre byer) – det er viktig å jobbe med den ekskluderte gruppen samt den mottakende gruppen.
8
Suksess kan oppnås hvis tre avgjørende vilkår kan bli møtt. 1. Alle de berørte partene burde bli involvert i dialogen. Dette inkluderer lokale og nasjonale autoriteter, sosiale assosiasjoner og organisasjoner og mottakerne – rom-samfunnet. Samarbeid er avgjørende gjennom planleggingen og gjennomføringen av prosjektene. Man kan ikke glemme det «mottakende felleskapet» gjennom prosessen. Det burde bli informert, utdannet og snakket til. 2. Det er nødvendig å integrere aktiviteter og handlinger som involverer forskjellige aspekter av livet til den mottakende gruppen. De viktigste problemstillingene ved sysselsetting, utdanning, bosituasjon og helse burde være hovedmålene. Om innsatsen er rettet kun mot ett av disse områdene, vil det sjelden resultere i permanente positive resultater. 3. Partnerskap blant gruppene burde bli skapt både vertikalt og horisontalt. Alle de berørte partene burde bli involvert i en administrerende prosess. Samarbeid mellom lokale, nasjonale og EU-autoriteter, aktivister, friville, eksperter og rom-folket selv, gir en god sjanse for å skape genuin, langvarig forbedring Vi vet allerede at i stor-skala, langvarige og fra toppen-og-ned-programmer og ikke virker. Fokuset burde skiftes til initiativer nedenfra, og organisasjoner som er i direkte kontakt med rom-folket. Denne tilnærmelsen tillater umiddelbar evaluering av effektiviteten av en gitt handling og utbedring av eventuelle feil. Mens man samhandler med felleskapet, burde man stå i mot fristelsen å foreta noen handlinger som leder til assimilasjon (forbudt ved polsk lov). Målet burde være å finne en løsning som tillater rom-folket å beholde deres identitet og funksjon effektiv innenfor samfunnet. Det er sannsynligvis mest rasjonelt for Wroclaw og andre byer å lære fra erfaringer fra andre land (og byer) som har hatt suksess i å introdusere programmer for samarbeid med rom-folket. Både forfatterne og folk involvert i disse hjelpeprosjektene understreker sterkt viktigheten ved samarbeid mellom offisielle autoriteter, tjenestemenn, hjelpeinstitusjoner og ikke-statlige organisasjoner samt mottakerne av hjelpen selv.
9
GOD PRAKSIS 1. Storbritannia – multikulturell utdanning er obligatorisk fag ved skoler. 2. Spania – regulering ved ubetinget rett til oppholdelse for EU-borgere. De eneste kravene for registrering er identitetsbevis og bekreftelse av nasjonstilhørighet. 3. Spania (Cordoba) – Utdanning som er organisert for barn, mens deres mødre er opptatt med tigging. 4. Spania (Katalonia) – Den Omfattende Planen for Gitano-folket i Katalonia (PIPG), har et årlig budsjett på 3,5 millioner Euro. 5. Frankrike (Cesson) – Autoritetene har gitt land for oppholdelse for familier som sender barn til skole på jevn basis. 6. Italia (Piza) – Autoritetene gir rom-folket lov til å leve på tradisjonelt vis innenfor utpekte områder. Vilkårene for oppholdelse på kommunal grunn har blitt etablert i form av skriftlig kontrakt. En familie-assistent har blitt introdusert. 7. Slovakia – Et konstruksjon/beboer-prosjekt har blitt introdusert der medlemmer fra rom-felleskapet har blitt introdusert. Under konstruksjonen blir resirkulerte materialer brukt. Bortsett fra en direkte forbedring i levekår, har prosjektet en enorm utdanningsverdi.
KILDER • Sytuacja obywateli Unii narodowości romskiej, przemieszczających się i osiedlających się w innych państwach członkowskich – sprawozdania Agencji Praw Podstawowych Unii Europejskiej: http://fra.europa.eu/sites/default/files/fra_uploads/1100-roma-movement-infosheet_pl.pdf http://fra.europa.eu/sites/default/files/fra_uploads/627-Memo-Roma-movement091109_pl.pdf • Roma and Traveller Inclusion in Europe. Green questions and answers, red. Kati Pietarinen: http://www.gef.eu/fileadmin/user_upload/Publications/GEF-1011_Roma_inclusion_final_for_ web.pdf • Cyganie w Rumunii (z dziejów tematu w wiekach XV-XIX), Ewa Kocój, Paweł Lechowski: http://www.tpr.pl/post/310/ewa-kocj-pawe-lechowski-cyganie-w-rumunii-z-dziejw-tematuwwiekachxv-xix/ • Kwestia romska w polityce państw Europy Środkowej i Wschodniej, red. T. Szyszlak, PROM • Informacje na temat pracy Stowarzyszenia NOMADA na rzecz i ze społecznością Romów rumuńskich we Wrocławiu znajdziecie Państwo na stronie: www.roma.nomada.info.pl
10
Nomada Stowarzyszenie na Rzecz Integracji Społeczeństwa Wielokulturowego Nomada Association for Multicultural Society Integration www.nomada.info.pl www.roma.nomada.info.pl RAPPORT : RUMENSKE ROMFOLK I WROCLAW Wrocław, november 2013 ul. Paulińska 4/8 50 -247 Wrocław, Poland tel. +48 71 307 03 35, e-mail: nomada@nomada.info.pl KRS 0000342030 NIP 8982168187 Fotografier: Tomáš Rafa. Oversettelse: Aleksander Skard Skofterød i Anne Ødegård COOPERATION: