Misjonstidende nr. 4 + årbok 2022

MISJONSTIDENDE 04/22 | Årgang 177

Årbok 2021

Fredsskapere Side 9

Grorudfellesskapet |

Hele verden som nabo Side 34

Yukiko Yamaoka Idland |

50 år med fiskestang Side 44

MT 4-2022.indd 1

03.06.2022 08:21:08

Utdanning med mening

— fordi noen trenger deg

Utdanning handler ikke bare om hva du blir, men om hvem du blir. Utdanning handler om å bli bevisst hvilke verdier du har, utvikle kritisk tenkning, ditt potensiale og gjøre noe du brenner for.

NLA Høgskolen har studiesteder i Bergen, Oslo og Kristiansand.

Les mer på nla.no!

MT 4-2022.indd 2

03.06.2022 08:21:09

innhold 18 60 NYE MENIGHETER i Laos og flere misjonærer i Asia.

årbok 2021

Fredsskapere 12 ØST-AFRIKA

Med hjerte for minoritetene.

14 WAMENA

En ny, brobyggende seksjon.

16 EUROPA OG BRASIL

Når vesten trenger resten

22 NMS frivillighet

34

Fordi vi trenger hverandre.

24 NMS Gjenbruk

SMÅFELLESSKAPET I GRORUDDALEN ønsker å gjøre Oslo bedre å bo i for flere.

Tekstil, smil og ny stil

27 NMSU

NMSU + followme = sant

30 Hva gjør NMS

for verdensfreden?

38 SØR-AFRIKA

Mtololo er oldebarnet til den første døpte.

40 KINA

Familien Rode-Christoffers en på flyttefot.

44 YUKIKO YAMAOKA IDLAND (78) har vært misjonær i Japan i 50 år.

MT 4-2022.indd 3

52 Andakt

Bønn og samtale

54 Grådighetsbekjemper

Kast mindre mat

03.06.2022 08:21:12

LEDER | Helene Reite Uglem

redaktør

Misjonstidende

Misjonstidende 4/22 Juni 2022 Utgitt av:

NMS Det Norske Misjonsselskap www.nms.no Postadresse

Boks 226 Sentrum 4001 Stavanger Besøksadresse

Misjonsmarka 12 4024 Stavanger Telefonnummer

51 51 61 00 mandag, tirsdag og torsdag fra kl. 09-14

Misjon & mageknip

Gaver til NMS:

Bankgiro: 8220 02 85057 VIPPS: 10932 Gaver til NMS gir rett til skattefradrag. I 2022 får du fradrag for gaver fra 500 til 25.000 kroner.

MT-redaskjonen Tips

mt@nms.no Spørsmål om abonnement

mt@nms.no tlf 51 51 61 00 Ansvarlig redaktør

Trond Hjorteland trondh@nms.no tlf 46 94 52 42 Redaktør

Helene Reite Uglem hru@nms.no tlf 95 21 74 92 Grafisk designer

Inger Marie K. Stangeland ingerst@nms.no Trykk

Ålgård Offset Opplag

16 300 Papir

Svanemerket og miljøvennlig papir Forside

Yukiko Yamaoka Idland Foto: Marit Mjølsneset Annonsebestilling

Salgs Forum AS post@salgs-forum.no Tlf: 915 90 578 Neste utgivelse

NEMERKE VA

T

S

MT 4b kommer i august 2022

Trykkeri 2041 0652

MT 4-2022.indd 4

«Det er til å få vondt i magen av», skreiv debattredaktør Solveig G. Sandelson i Stavanger Aftenblad i vår, om evangelisering overfor ukrainske flyktningar på grensa til Polen. Det førte til ein kjærkomen liten diskusjon om misjon. Og la oss få legge til: Misjon kan også lindre magevondt, om den kjem av svolt, sjukdom, frykt, sår eller lengsel. Misjon handlar om å spørje: Kva kan eg gjere for deg?

«Sjølv utan at det er krig, er det ganske arrogant å oppsøkja menneske du ikkje kjenner eller veit noko som helst om, fordi du meiner å vita betre enn dei kva slags liv dei bør leva», skreiv Sandelson i kronikken.

Eg les det ikkje som misnøye med all misjon, men som kritikk av ein konkret situasjon, der menneske i krig fekk forbøn då dei først og fremst trengte å komme seg til ein trygg stad. Eller var det eigentleg det som skjedde?

Kva veit vi eigentleg om metoden? Vi sit her, i trygge Noreg, og sist eg sjekka var det berre Gud som kunne dømme menneska sine hjarte, tankar, motiv og arbeidsmetodar på så lang avstand. Og kven veit, kanskje hadde flyktningane også eit åndeleg behov?

Eit behov som har ein tendens til å vekse i kriser. Kanskje var mat, medisin og tryggleik dekka. Kanskje veit evangelistane kva «kultursensitivitet» er, og var varsame, audmjuke og nøyaktige. Kanskje spurte dei kva dei kunne gjere? Og kanskje var svaret: Be for meg.

Eg vil tørre å påstå at dei fleste misjonsorganisasjonane ikkje kjenner seg att i å vere «arrogante» og «oppsøke menneske dei ikkje veit noko om», berre for å «fortelje

dei korleis dei bør leve». Det høyrest litt unyansert ut.

Eg trur ikkje Aftenbladet–redaktøren er aleine om å vende piggane ut når ein høyrer ord som «evangelisering» og «misjon». Eg har ikkje tal på kor mange gonger eg har prøvd å forsvare og forklare desse orda, med blanda resultat. Når eg skal fortelje om NMS, nemner eg av og til «utrydde fattigdom» og «kjempe mot urett» før «dele trua på Jesus», om folk har dårleg tid. For oss er det sjølvsagt at desse måla heng saman, at eit prosjekt kan innehalde alle tre, at ord og handling er to sider av samme oppdrag.

Kanskje har vi mislukkast i å formidle dette. Kanskje har vi ikkje skrytt nok av at også vi sjølvsagt har ein «ver varsam–plakat» som sit i ryggmarg og hjarte. Kanskje blir vi så opptatt av å gjere alt rett at vi gløymer å fortelje kva vi gjer. Evangeliet gjennom ord og handling blir fort ein klisjé. Men sanninga er at menneske vi møter også har eit åndeleg behov. For mette nordmenn kan det vere vanskeleg å forstå, men på oss sjølve kjenner vi ingen andre. Å dele trua på Jesus, utrydde fattigdom og kjempe mot urett, på ei og same tid, er ikkje gjort på slump. Men, NMS har ikkje gjort alt rett gjennom dei 180 åra ein har halde på.

Gode mål og motiv er ikkje alltid nok, viser misjonshistoria. NMS lærer framleis.

Heldigvis skreiv Sandelson også dette i kronikken sin: «Kristne organisasjonar har lange tradisjonar for humanitært hjelpearbeid.

Det kan vera å leva livet ditt slik du meiner du bør. At du skal hjelpa. At du skal trø til for dei svakaste. At du skal praktisera det du trur på. Og at du skal trø varsamt. Det er fint, det.»

03.06.2022 08:21:12

RETTING MISJONSTIDENDE 01/22 MIS JONSTID 06/21 ENDE 02/ MARS 22

TIDENDE

MISJONS NDE

TIDE

JONS

MIS

DE

IDEN

JO

NST

MIS

JAN

UAR

1 202

ÅRG

ANG

01

/21

MARS

NG

DESEMBE

1 02 /2

R 2021

ÅRGANG

JANUAR 2022 ÅRGANG 177

176

2022

MAI

sen enn Niel stev ns be Ha uges Ha SID

PIA:

er på

elling elfort Bib språk eget SID

: UK BR il til GJEN as

IL EG

:

MA L TE ITA DIG RO T

r ta te book Flyt Face til E 30 SID

TE L­ BIBE

TEMA

Jordmor Etiopia

SIDE 44

SIDE 40

En

Sid

e La

mis

e 38

n

ne

lefo

n på

ug

ase

d

Møt 32 E SID

ANG

177

/22

|

e 16

En misjo

Ungkare nærs historie | n me 20 sønne d r

UT AV KOMFORTSONEN lani

er

jonæ| rs hi

te

te

: ighe RIKA en AF er m

eru

ÅRG

Mog

Sti

Fred

Kall

2022

Til røt bake ten til e

Sid

MA:

SIDE 22

SID

L: AH TD len AR SV lersto

uti

Utveksling |

|

lle PÅ LEIT Misjonærbarnsaken | TEMA nes | NMR motstan E ETTE Ola Brem NMS-historien d| S Et åpent sår iSE tre nnens Sid TTELS TEM e 19 unde A e Ma -ma LisVise SIDE 6 OVER r ap enn ne i Fro vism An I: arth de fulan tte rsa tet til eid Fula Brügger SIDE 18 ove Lilly Walle | Slik tamen ni bl Sætre Sid ie | e 26 histor nærs ant | nytes En n imisjonærs historie En misjo Tor fu E 28 kofferte

E 23

MAL

E 40

a Br Fr gata Ny E8 SID

Giske

n og Fremtidens Flukte tenmisjonsmark? yrs fredsf SIDE 14

Moshedeh

E 36

ETIO

ET

MIS JONS TIDE NDE 03

177

Ph

PORT

176

ÅRGANG

176

T

TT ed RE RT em ali tro Am elig d ty

2021. Nok eit år der vi såg kor viktig det er å dele trua på Jesus, kjempe mot urett og fattigdom. I Årbok–delen frå side 10 kan du lesa om dei viktigaste hendingane frå 2021.

Vi har også sett ekstra fokus på misjon som fredsskapande arbeid, noko som har blitt viktigare med krig og pandemi. Så no er det tid for å skryte litt av alt det frivillige og tilsette, frå KwaZulu–Natal til Finnmark, får til saman på tvers av landegrenser.

ÅRGA

RETTE

PO

SID

2021

stor

ie

Et misj onæ kom

side 36

rbarn mer hjem

Imamda

side 18 TE

MA

Vers og Jesu vik den side tigs 26 te jos bb

tteren

Vil du ha

MT GRATIS i postkassen?

I høve frivillighetsåret 2022 vil det komme ei ekstrautgåve av MT. Ein frivillig gjeng i NMS har teke ansvaret for heile MT 4b. Tusen takk skal de ha! Vi gler oss til eit nytt MT i postkassa i august. God sommar!

Send SMS med NMS MT til 2490 eller ring oss på 51 51 61 00.

I MT 3/22 snek det seg inn feil i en bildetekst på side 32.

Det mangler et navn og skulle stått: F.v.

Eigil, Ragge, Magne og moren Nanni utenfor hjemmet i Antsahamanitra.

Foto: Birgitte Strand Hasselknippes arkiv.

en blomst – en bønn om fred Mye står på spill i verden. Misjon er å bringe fred. Kjøp en pose med solsikkefrø og dyrk dem selv eller gi dem som en sommergave til noen du er glad i. Solsikker er Ukrainas nasjonalblomst.

Hver blomst vi dyrker i sommer vil bli en bønn om fred!

Hver pose med frø gir 200 kroner til NMS sitt arbeid for fred.

Takk til deg som skaper fred!

FRØ FOR FRED og et sommerkort

220,-

Kjøp i vår nettbutikk nms.no/nettbutikk

Misjonstidende 04/ 2022

MT 4-2022.indd 5

5

03.06.2022 08:21:14

Høstdager på høyfjellet Forening i 140 år Under områdestevne for Hallingdal ble det feiret at Leveld Kvinneforening har holdt på i 140 år. Ella Sigrid Kyrkjedelen (leder), Anne Sigrid Ellingsgard (kasserer) og Guri Ekse (frivillig NMS–medarbeider på kontrakt) fikk takketale, jubileumslys og gassisk trekunst av NMS ved Reidun Andersen Weberg som er misjonskonsulent i region Øst og enhetsleder på Solsetra leirsted.

<

TAKK: F.h. Ella Sigrid Kyrkjedelen, Anne Sigrid Ellingsgard, Reidun Andersen Weberg og Guri Ekse feiret 140 år gamle Leveld Kvinneforening under Hallingdals områdestevne i mars.

12.–16. september er det tid for Høstdager, en ferieuke for voksne i regi av NMS. Rødungstøl Høyfjellshotell ligger vakkert til ved innsjøen Rødungen og foten av Reineskarvet i selve inngangen av Skarvheimen som ligger 1050 m.o.h. Her er det merkede stier og muligheter for kortere og lengre turer. Det er også muligheter for å leie sykkel og fiske. Rolf Ekenes holder bibel– og misjonstimer.

Hilde Høimyr og Svend Åge Jacobsen står for sang og musikk. Det er også tid for turer, fest, kulturopplevelser og misjonskveld sammen med foreningene fra Ål. Ønsker du mer info? www.nms.no/kalender (søk på region Øst) Ta kontakt: ost@nms.no | Reidun Weberg: 404 06 091

Saker til behandling på Generalforsamling 2023

30. september - 16. oktober 2022

Tur til Madagaskar HØYLANDSPLATÅET OG REGNSKOGEN I RANOMAFANA

Vi besøker flere av landets kjente natur- og kulturattraksjoner, og får et nært innblikk i ulike misjonsog bistandsprosjekter. Turpris: 26. 500,Reiseledere: Jan Ove Kleppe & Hasina Randriamahazo

70 17 90 00 // plussreiser.no

MT 4-2022.indd 6

I NMS’ vedtekter §1 heter det at «Før landsstyret utarbeider innkalling, offentliggjøres en tidsfrist for enkeltmedlemmer og regionstyrer for å komme med forslag til saker som ønskes behandlet på generalforsamlingen.»

For generalforsamlingen i 2023 er denne fristen satt til 30. september 2022. I tillegg til brev til regionstyrene og melding til enkeltmedlemmer, gjøres tidsfristen nå kjent i MT. Saker kan meldes på mail til jofridh@nms.no.

Landsstyret vurderer innkomne forslag i sitt møte i oktober 2022.

03.06.2022 08:21:16

<

Hildegunn Lofthus Berntsen ser fram til yrende liv i NMS Lilleborg. Foto: Maria Indrøy Risanger

Et levende bygg NMS-virksomheten i hovedstaden er endelig konsentrert rundt ett felles punkt, tidligere Lilleborg kirke. Nå drømmes det stort.

TEKST

|

Maria Indrøy Risanger

Vårens innflytting har regionkoordinator i NMS Region Øst, Hildegunn Lofthus Berntsen, sett fram til.

– Det er kjempeviktig at vi samles på ett sted, både for ansatte og frivillige. Vi kan styrke og støtte hverandre slik at NMS blir godt kjent i Oslo og omegn.

KONTORFELLESSKAP

Kontorfellesskapet har vært etterlengtet.

– Med kontorer, samlinger og møter i samme bygg blir vi mer inkludert i hverandres aktiviteter. Vi får innblikk i hva som skjer på ulike flater, og det er så hyggelig å samles rundt et fullt bord i lunsjen. Å vite at NMS Lilleborg er «vårt», har skapt et godt miljø.

Nå håper Hildegunn at fellesskapsfølelsen kan gi ny glød for det flotte arbeidet som gjøres i regionen. Hun er svært klar på at NMS Lilleborg ikke er en arena kun for Oslo-folk, men for alle som ønsker å benytte kirkebygget.

– Jeg håper NMS-familien skjønner at dette er vårt sted i lang tid framover. Det er det viktig at vi tar eierskap til, samtidig som vi skaper noe nytt som gjør NMS enda mer kjent og genererer flere medlemmer og støttespillere.

FRAMTIDSDRØMMER

Hildegunn og husstyret drømmer stort.

Målet er å bli et sted med yrende liv og å øke antall NMS-samlinger.

– Vi vil skape et fellesskap hvor det er godt å komme og hvor frivilligheten kan blomstre.

Tendenser til sterkt engasjement merket

de allerede i oppstartsfasen. Det lover godt når ønsket er et levende kirkebygg. Da passer det også bra at en kinesisk og en filippinsk menighet er leietakere og at NMS Gjenbruk har flyttet inn.

– Så vidt jeg vet, har det aldri vært en gjenbruksbutikk i en kirke før. Det er utrolig spennende og sjarmerende. Selv om det kanskje kan være en bøyg for noen, håper vi at mange får en god opplevelse av å gå inn i en kirke gjennom å besøke butikken, forteller Hildegunn.

KIRKE I HVERDAGEN

Hun er spent på hvordan det blir mottatt at man må gå gjennom kirkesalen for å komme til gjenbruksbutikkens andre avdeling, men håper det kan gi kundene et lite glimt av kirke i hverdagen.

I tillegg til butikken blir det full virksomhet med ulike aktiviteter, særlig tilknyttet NMS-venner, foreninger og misjonssamlinger. Det skal nemlig være spennende å komme til NMS Lilleborg.

Mingleplassen i kirkesalen skal bli et naturlig samlingspunkt for gode samtaler rundt kaffekoppen.

– Vi skal gjøre NMS Lilleborg til et sted hvor det føles som om man kommer hjem til NMS.

Misjonstidende 04/ 2022

MT 4-2022.indd 7

7

03.06.2022 08:21:17

Motedesigner ble prest Zamagoza var motedesigner i Englands hotteste fashionmiljøer. I dag er hun pastor for ti kirker på landsbygda i Sør–Afrika.

TEKST

|

Martin Eikeland

– Da jeg begynte å gå i en menighet i Lanchester, fikk jeg et kall, begynner Zamagoza Philile Lethokuhle.

Hun er ingen typisk prest. Kvinner er i mindretall i presteskapet i Den lutherske kirken i Sør-Afrika (ELCSA, NMS` lutherske samarbeidskirke, red. anm.). I tillegg er det ikke mange i prestekjole med en fortid fra et europeisk motesentrum.

FULGTE DRØMMEN

< LANDSBYPREST: Pastor Zamagoza Philile Lethokuhle (39) er sokneprest i Untunjambili i tidligere Zululand, der NMS startet sitt arbeid i 1842. Talerstol og alter er bygget av den første misjonæren. Foto: Martin Eikeland

8

MT 4-2022.indd 8

Zamagoza blir født i Bergville i 1983 i en familie som tilhører byens lutherske kirke.

Far og mor har hver sin karriere og må bo i forskjellige byer: Mor hos svigerfamilien i Bergville, og far i Newcastle i Sør-Afrika.

Når Zamagoza begynner på ungdomsskolen, flytter hun inn hos faren.

– De ønsket at jeg skulle bli lærer eller sykepleier, men jeg hadde andre planer, forteller Zamagoza som etter hvert begynner på en designerskole i millionbyen Johannesburg.

– Jeg var oppslukt av denne drømmen.

Læreren hadde tro på meg, og anbefalte meg å flytte til motemiljøet i England. Med sine kontakter hjalp han meg i gang, forteller 39– åringen som trosset foreldrenes vilje. Hun får jobb i et motehus i Lanchester, der hun liker seg godt og engasjerer seg i den lokale kirken.

– Etter hvert flyttet jeg til Oxford og fortsatte i samme bransje. Jeg vanket med folk i motemiljøet samtidig som jeg gikk i kirken. Snart innså jeg at jeg trivdes best med kirkefolk og hadde lyst til å bli prest, sier hun og beskriver det som et kall. Nå blir hun teologistudent i tillegg til jobben.

BESØK HJEMME

En ferie i Sør-Afrika i 2011 blir noe mer enn bare et besøk.

– Da jeg kom hjem, tok mamma en alvorsprat med meg. Jeg måtte ikke reise tilbake til England. Jeg gikk jo glipp av de store hendelsene i familien hjemme. Om jeg ble boende i Europa, ville jeg bli rotløs her, forteller hun.

I England har hun både bil, leilighet og eiendeler. Likevel bestemmer hun seg for å bli i hjemlandet.

– Jeg aner fortsatt ikke hva som skjedde med bilen min. Jeg forlot den på en parkeringsplass, og siden har jeg ikke hørt noe, humrer hun.

DYP DEPRESJON

Overgangen til Sør-Afrika ble tøff.

– Jeg ble deprimert. Bodde i leiligheten til min far i Newcastle (i Sør-Afrika, red. anm.), var lite ute, traff sjelden venner og familie, sov mye og spiste usunt. Det var en vond tid.

Jeg tenkte på det mor sa om å miste så mye ved å bo i England. Nå mistet jeg enda mer.

Faren overtaler henne til å snakke med pastor Khulekani Msomi. Han får blant annet høre om kallsopplevelsen i England.

– Jeg innså at den eneste som kunne hjelpe meg ut av dette, var meg selv. Khulekani foreslo teologistudier, og selv om alle søknadsfrister var gått ut, fikk jeg plass. Det ble begynnelsen på et nytt liv.

FRA STUDENT TIL PREST

I 2015 er Zamagoza ferdig utdannet prest.

Det er stor prestemangel i ELCSA, så allerede året etter blir hun sokneprest i Untunjambili, en by i tidligere Zululand, der NMS startet sitt arbeid i 1842. De bygde skoler og sykehus som fremdeles ligger i nærheten. I kirken står alteret og talerstolen som NMS` første misjonær, Hans Schreuder, tegnet og bygget.

– Her liker jeg å stå, smiler hun idet hun går opp på talerstolen midt i rommet.

– Jeg liker å forkynne og snakke med folk, sier presten som senere har tatt master i psykologi, og nå tar videreutdanning i teologi.

– Planen framover er å kunne være til hjelp for pastorer som sliter i tjenesten. Det er min drøm.

Misjonstidende 04/ 2022

03.06.2022 08:21:18

årbok 2021 Fredsskapere I mange år har NMS jobbet med fredsarbeid i konfliktområder. Når naboer opplever krig, får vi selv kjenne på kroppen hvor viktig dette er. På de neste sidene får du en smakebit av hva din støtte har bidratt til i 2021.

SPIRE: Solsikken er Ukrainas nasjonalblomst. NMS Estland engasjerer seg i arbeidet med å ta imot ukrainske flyktninger der. Foto: Helene Reite Uglem

MT 4-2022.indd 9

03.06.2022 08:21:20

Foto: Pixabay MT 4-2022.indd 10

03.06.2022 08:21:22

årbok 2021 KOMMENTAR | Helge Gaard

generalsekretær i NMS

Noe nytt spirer fram I 2021 fikk NMS en ny struktur. En organisasjons struktur betyr ikke alt.

Kulturen er viktigere. Samtidig gir struktur noen signaler: NMS er nå en flatere organisasjon med færre ledere og flere avdelinger representert i ledergruppa.

I dag har vi følgende avdelinger: – –

– – – –

NMS Global: Prosjekter, misjonærer og kontakt med partnerkirker.

NMS Frivillighet: Foreninger, menigheter, områder og regioner, samt de internasjonale utvekslingsprogrammene.

NMS Gjenbruk Kommunikasjon og innsamling HR og service Økonomi

De tre sistnevnte avdelingene er fellestjenester for hele organisasjonen. NMS trenger at noen har et særlig ansvar for økonomi, personell og service, i tillegg til innsamlings- og kommunikasjonsarbeid.

NMS Gjenbruk har 2500 frivillige og bidrar til viktige inntekter til misjonsarbeidet, samtidig som de setter fokus på bærekraft og klima. Gjennom den nye strukturen blir arbeidet løftet opp ved at de sammen med de andre avdelingene har en egen representant i NMS sin ledergruppe.

En annen ny avdeling, NMS Frivillighet, skal styrker misjonsengasjementet lokalt i foreninger, småfellesskap og menigheter.

Ett av målene i avdelingen er flere småfellesskap og å legge til rette for at de som har vært på utveksling skal fortsette i NMS. Man vil også knytte nærmere kontakt til leirstedene og bruke disse mer.

Den største avdelingen er NMS Global som nå er delt inn ut fra de geografiske områdene vi er engasjert i: – Asia – Europa og Brasil – Vest-Afrika, Nord-Afrika, Midtøsten og Pakistan – Øst-Afrika Før delte vi arbeidet inn etter satsingsområder. Likevel fokuserte menighetene helst på land når de skulle velge misjonsprosjekt. Med denne strukturen opplever vi at kart og terreng samsvarer og gjør NMS sitt mangfoldige arbeid litt lettere å forstå. Trenden blant andre organisasjoner er mer og mer tematisk inndeling, slik NMS la opp til i 2017. Likevel mener vi at den endring som nå er gjort, er riktig for NMS i årene framover.

Visjonen er den samme som før: En levende kirke over hele jorden. Det er motivasjonen som holder oss sammen, uansett struktur. NMS skal i ord og handling jobbe for å gi mennesker et verdig liv og et varig håp.

Misjonstidende 04/ 2022

MT 4-2022.indd 11

11

03.06.2022 08:21:23

Mange utfordringer, flere muligheter Tørke, sult, en lenge planlagt ungdomsleir preget seksjon Øst-Afrikas arbeid i 2021.

TEKST

|

Andreas Dirdal Kydland

Seksjon Øst-Afrika ledes av Arild M. Bakke, som har 25 års erfaring som misjonær på Madagaskar. I 2020 flyttet han og familien hjem til Norge hvor han fortsatte å jobbe for NMS. Seksjonen dekker NMS sitt arbeid i landene Etiopia, Madagaskar og Sør-Afrika.

Ved utgangen av 2021 talte seksjonen 15 ansatte i Norge og utlandet. Innen august 2022 vil seksjonen bestå av 22 ansatte, hvorav fire er utsendt i samarbeid med Wycliffe og Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK).

12

– Arbeid blant minoritetsgrupper, med mange sårbare og underpriviligerte mennesker, både språklig, kulturelt og etnisk, er en rød tråd i seksjonens arbeid, sier Bakke.

– Vi har mange prosjekter blant etniske minoritetsgrupper i Vest-Etiopia. På Madagaskar gjør vi mye for syns- og hørselshemmede – blant annet gjennom blinde- og døveskolene. Og i 2022 har vi startet samtaler med Den evangelisklutherske kirke i det sørlige Afrika (ELCSA) om fornyelse av den gamle historiske partnerrelasjonen, legger han til.

For Bakke er de tre landene som inngår i seksjonen innertier på flere områder.

<

Arild M. Bakke Seksjonsleder Øst-Afrika

– Jeg har et livslangt kjærlighetsforhold til Madagaskar, først som misjonærbarn og senere som misjonær. Dessuten har jeg slekt som har jobbet i Etiopia, og Sør-Afrika fikk også en plass i mitt hjerte etter at jeg deltok på den store Lausanne-konferansen der i 2010.

Misjonstidende 04/2022

MT 4-2022.indd 12

03.06.2022 08:21:25

Seksjon Øst-Afrika |

årbok 2021

<

Illustrasjonsfoto: Pierrot Men

320

MADAGASKAR

I 2021 iverksatte NMS en innsamlingsaksjon til tørkerammede etter at særlig Sør-Madagaskar hadde vært utsatt for langvarig tørke.

– Giverne responderte virkelig. Innsamlingen ble den beste i NMS sin historie, og det kom inn mer penger enn vi hadde turt å håpe på.

Det gjorde at vi både kunne dele ut mat i en rekke områder på Sør-Madagaskar, og i tillegg starte forberedelser i Den gassisk-lutherske kirke (FLM) for et prosjekt innen husdyrhold og et langsiktig prosjekt innen klimabasert matsikkerhet, sier han.

– I tillegg vil jeg trekke fram Rova og Tovo fra Madagaskar som er misjonærer i NordThailand. De har tatt med seg det beste fra FLM. Både vekkelsestradisjonen, det misjonale perspektivet og omsorg for utsatte og sårbare mennesker. Mye av arbeidet deres er rettet mot lao-folket – en minoritetsgruppe i området.

ETIOPIA

SØR-AFRIKA

Da NMS tidlig på 1840-tallet sendte ut sin første misjonær, Hans Schreuder, var det til det som den gang het Zululand i Sør-Afrika.

Fram til 1996 hadde NMS utsendinger i landet. Det ble opprettet en nasjonal kirke; Evangelical Lutheran Church of Southern Africa (ELCSA). Etter at NMS sluttet å sende ordinære misjonærer til Sør-Afrika, var det fortsatt noe samarbeid med ELCSA i perioder, men de senere årene har det vært lite kontakt.

ELCSA har også hatt betydelige interne problemer.

– I mars 2022 reiste generalsekretær Helge S. Gaard og andre representanter fra ledelsen i NMS til Sør-Afrika. Hensikten med turen var

1721 mennesker i

muslimske områder på Madagaskar fikk helsehjelp.

1549

studenter ved bibel- og presteskoler i FLM.

å besøke ELCSA med tanke på å gjenoppta et formelt samarbeid. Det ble svært gode møter med kirkeledelsen, og vår vert i fire dager, biskop Myaka, ble senere valgt til ledende biskop for hele kirken. Per nå er ingenting bestemt, men vi jobber videre med å se på hvordan vi kan fornye og styrke relasjonen til ELCSA. Samarbeid om teologisk utdanning og ungdomsutveksling er svært aktuelt, sier Bakke.

<

Seksjonslederen trekker fram en lenge planlagt ungdomsleir i Gambela som ett av høydepunktene fra arbeidet i Etiopia i 2021, selv om det ble en dramatisk start.

For da ungdommene fra Benishangul Gumuz ankom flyplassen i Gambela 2. september, ble de arrestert og måtte tilbringe den første natten i gården til politistasjonen, redde for å bli deportert igjen umiddelbart.

Det ble aldri gitt noen begrunnelse for arrestasjonen, men trolig var spenninger mellom folkegrupper og mistenksomhet medvirkende årsaker.

Den dårlige behandlingen fra politiets side var en traumatisk opplevelse for ungdommene som fra før har dårlige erfaringer med statsmakten. Men den hadde også en god side. Unge kristne fra Gambela overnattet frivillig med gjestene sine på politistasjonen. Også Mparany fra NMS, som hjalp til med å organisere ungdomsleiren, overnattet i «frivillig arrest». Denne praktiske solidariteten betydde mye for de unge menneskene og sveiset gruppen sammen helt fra starten.

– Dessuten skjedde det spennende ting med oversettelsen av Det nye testamentet på gumuz. Først ble det grundig revidert, og deretter lest inn på lydfiler. Nå er Det nye testamentet tilgjengelig på minnekort og brukes flittig i andaktsliv, gudstjenester og møter. Mange er analfabeter, så lydversjonen når fram til mange mennesker.

skoler i Vest Etiopia hadde morsmålsundervisning for minoriteter.

SULT: Sør-Madagaskar har vært rammet av langvarig tørke. Sommeren 2021 da sulten herjet i området, startet NMS en innsamlingsaksjon som bidro til matutdeling, husdyrhold og et langsiktig prosjekt innen klimabasert matsikkerhet. Foto: Tokiniaina Zoharivelo Dannie Sandra Dollie Misjonstidende 04/ 2022

MT 4-2022.indd 13

13

03.06.2022 08:21:26

Ser de usette Omstruktureringen høsten 2021 gjorde WAMENA til et sentralt NMSbegrep. Optimisme og sikkerhetsvurderinger preget 2021.

TEKST

|

Maria Indrøy Risanger

Akronymet WAMENA er ikke mer avansert enn at det på engelsk dekker den geografiske regionen Vest- og Nord-Afrika samt Midtøsten.

– Endelig er vi i gang igjen etter gjenåpningen, sier seksjonens leder Nils Endre Eikeland.

Både han og WAMENA-seksjonen ser fram til å gå inn i nyvalgte fokusområder: Relasjoner mellom kristne og muslimer, migrasjon og arbeid med kvinners rettigheter.

MIGRASJON

– Migrasjon er gjennomgangstema. Etniske 14

og religiøse spenninger, ekstremisme, konflikter og klimaendringer fører til store flyktningstrømmer både i Vest-Afrika og Midtøsten, fortsetter Eikeland.

NMS vil styrke respekten og forståelsen for mennesker på flukt. Kirka i Kamerun har påvirkningskraft og ønsker å bidra til forsoning mellom kristne og muslimer, i tillegg til å bidra til bedre forvaltning av naturressursene.

– Den kristne satellitt-TV-kanalen SAT-7, som når 400 millioner mennesker i Midtøsten og NordAfrika, er med sine programmer også en viktig kunnskapsformidler rundt flyktningsituasjonen. Videre støtter NMS integreringsarbeid og en arabisk kirke drevet av egyptiske kristne i Spania.

<

Nils Endre Eikeland seksjonsleder WAMENA

MENNESKEVERD I FOKUS

– Vi jobber mye med menneskerettighetsproblematikk, særlig i Midtøsten og Pakistan, påpeker Eikeland.

Han nevner støtte til unge kvinner som lures inn i ekteskap og tvangskonverteres til islam, og til mennesker anklaget for brudd på strenge blasfemilover.

– CLAAS i Pakistan er modig. Den lille

Misjonstidende 04/2022

MT 4-2022.indd 14

03.06.2022 08:21:27

Seksjon Wamena | GUINEA: Misjonær Frode Brügger Sætre kartlegger muligheten for å drive misjon blant fulanier og å skape et bibelundervisningssted i Guinea. Foto: Frode Brügger Sætre

menneskerettighetsorganisasjonen våger å stå opp for myndighetenes forsøk på å kue menneskerettigheter.

Eikeland sier at NMS ser grupper som ikke blir sett i eget samfunn og gir flere eksempler: Engasjementet for barn med funksjonshemming og barn som er foreldreløse som følge av aids i Kamerun.

Anafora i Egypt sin sommer- og leirskole for gutter som arbeider ellers i året, samt traumebehandling av unge kvinner som har vært utsatt for seksuelle overgrep.

Samarbeidet med Church of Pakistan lærer kvinner å skape egne virksomheter, mens i en region i Mali er kvinnelig omskjæring stoppet, og operasjoner etter fødselsskader fjerner skamfølelse.

– Å løfte opp mennesker som ellers hadde gjemt seg er meningsfylt. Da orker man å stå i dilemmaer underveis. Kristne i Midtøsten er veldig takknemlige for at mennesker i andre deler av verden ber for dem og går sammen med dem. Under press og gjennom forfølgelse gir det lys i mørket.

OVERVEIELSER I MALI

I 2021 bød særlig Mali-arbeidet på risikoanalyser. Konfliktene i landet har eskalert, og offensiv og aggressiv krigføring fra myndighetene og opprørsgrupper har ført til flere sivile tap.

– Ett sikkerhetstiltak var å flytte misjonær Frode Brügger Sætre til Guinea. Han kartlegger nå muligheten for å drive misjon blant fulanier, kjernen i Mali-arbeidet, der.

I løpet av 2022 skal misjonen i Mali vurdere om det skal skapes et bibelundervisningssted i Guinea, noe WAMENA ser positivt på.

Arbeidet i Mali fortsetter med nasjonale krefter og misjonærer fra andre afrikanske land.

– Jeg er stolt over å støtte misjonærer som våger å stå i en slik krevende tjeneste.

OPTIMISME I KAMERUN

I Kamerun har kirka vært gjennom en krevende periode.

>

<

årbok 2021

KAMERUN: Nyvalgte biskop Baiguele (t.v.) i samarbeidskirka i Kamerun skaper optimisme blant partnere i både innland og utland. Her sammen med personalsjef Nestor Adamau i EELC. Foto: Haakon Kessel

43 kristne ble frikjent

for falske anklager.

12 257 896

mennesker fikk menneskerettighetskunnskap gjennom SAT-7.

1842

ungdommer har fått kunnskap om irregulær migrasjon.

– Ved valget under generalforsamlingen i juli 2021 ble store deler av kirkeledelsen byttet ut. Den nyvalgte biskopen skaper optimisme. Han har stor støtte til å håndtere utfordringene, som i hovedsak består av gjeld, forteller Eikeland.

Biskop Baiguele ønsker en bærekraftig kirke.

– Han jobber for en samlet kirke under en felles visjon, vil bygge broer til partnere og vil satse på kvinner og ungdom. Kirken fikk i fjor sin første kvinnelige landsstyreleder, madame Rose Mvougah.

I Kamerun ble også et lederutviklingsprosjekt fra 2012 avsluttet med gode resultater i 2021. Styrer og råd har fått opplæring i hvordan de kan lede arbeidet lokalt, samt hvordan de kan ta seg av budsjettarbeid og økonomistyring.

Opplæringen av prestestudenter har vært spesielt viktig. Finansieringen av det lokale arbeidet har også blitt bedre. Mange mener oppgjøret på generalforsamlingen var et resultat av dette prosjektet.

Eikeland brenner for at lokale får eierskap og tillit til å drive og lede bærekraftig.

– Vi skal gå sammen med og gi råd, men nordmenn skal ikke styre showet. Vi må

respektere at de kanskje tar andre valg.

Det tror jeg er viktig for å skape bærekraft.

De må selv få eie framtida si. Det gir NMS legitimitet at vi står sammen med våre venner i både gode og dårlige tider.

STUDENTUTVEKSLING

Framover satses det på studentutveksling i Kamerun. En studentkoordinator skal ansettes for å ta imot norske studenter for profesjonspraksis. Eikeland vil også tilrettelegge for at helsepersonell kan tjene med tid og kompetanse på Anafora, hvor en fullt utstyrt helseklinikk står uten personale. Han ønsker nemlig at avstanden mellom grasrota i Norge til prosjektene i WAMENA-regionen blir så kort som mulig.

Fra 2021 tar seksjonslederen særlig én ting med seg videre.

– Afrikanernes ukuelige mot og vilje til på ny å finne ut av alle utfordringene de står i. Håpet imponerer. På tross av vanskelige rammebetingelser finner de en vei og lar seg ikke knekke.

Misjonstidende 04/ 2022

MT 4-2022.indd 15

15

03.06.2022 08:21:28

Europa viktigere enn noen gang I en verdensdel der kristendommen blir mindre relevant, blir misjonærer fra sør stadig viktigere.

TEKST

|

Helene Reite Uglem

Da NMS utvidet arbeidet til Europa i 1984 var det noen som rynket på nesen. Hva skulle NMS gjøre i Frankrike, et land med dype kristne røtter? Men kanskje er det viktigere å spørre hvorfor, tror Sandra Bischler som ble leder for seksjon Europa og Brasil i 2021.

– I mange år har vi jobbet for å overføre inspirasjon fra partnere i Brasil, men også fra flere afrikanske og asiatiske land, til et Europa der kristendommen mister fotfeste.

Nå ser vi fruktene.

TIDENE SKIFTER

16

<

– Misjonsorganisasjoner som startet på 1800–tallet er en del av en tradisjon som konsentrerte seg om fattige og unådde i sør.

«Fra Vesten til resten» var DNA–et, en arv det var vanskelig å bryte med. Skulle NMS samle inn penger til velstående og kristne land?

Nå er det færre som spør. England og Frankrike er to av de mest sekulariserte landene i verden, og flere land går samme vei.

– NMS så tidlig at tyngdepunktet for kristendommen nå lå hos partnerkirkene våre i sør. Kirkene vokser og blir flere.

Vesten trenger inspirasjon fra dem, forklarer hun.

NMS–arbeidet i Frankrike startet på oppfordring fra partnerkirkene på Madagaskar og i Kamerun da flere av studentene deres mistet troen under

ESTLAND: Menighetene i Saku og Mustamäe i Estland har fått nye kirkebygg. Her fra inngangen i Mustmäe–kirken i 2019 med prest Tiina Klement i spissen. Foto: Endel Apsalon

studieopphold i Europa.

– NMS knyttet kontakt mellom partnere i sør og vest for å overføre impulser. Nå ser man fruktene i form av nye fellesskap. Et stort nettverk, der misjon går på kryss og tvers, er NMS sin store styrke i dag.

NYE FELLESSKAP I FRANKRIKE

Bischler tar oss med til forstaden Cretéil utenfor Paris, der NMS` samarbeidspartner,

Den forente protestantiske kirken i Frankrike (EPUdF), har prøvd å plante kirke siden 60–tallet.

– På 2000-tallet gjorde NMS–misjonærene Mary og Rafihiratantsoa Rakotovao et forsøk. De stilte seg opp på gata, delte ut kaffe og pratet med folk. Flere og flere ble med på kirkens aktiviteter, og i 2018 ble fellesskapet en selvstendig menighet innenfor EPUdF, forteller Sandra om den

Misjonstidende 04/2022

MT 4-2022.indd 16

03.06.2022 08:21:28

Seksjon Europa og Brasil |

årbok 2021

<

Sandra Bischler seksjonsleder for Europa og Brasil

første nye menigheten i EPUdF i nyere tid.

– Jeg tror de lyktes fordi de turte å prøve nye metoder, men samtidig beholde kirkens identitet, sier hun.

I 2022 skal Mary og Rafi plante en ny menighet i forstaden Champigny.

– En liten menighet måtte rive bygget på grunn av en ny toglinje rundt Paris. Nå er den moderne kirken det første du ser idet du går av toget, fortsetter Bischler og sier den skal fylles etter samme oppskrift som Cretéil–prosjektet.

40 ungdommer

deltok på Alpha–kurs i Frankrike

1611

ungdommer er aktive deltagere i Network Youth Church i England

33 studenter tok

teologisk utdanning i Brasil

LIV I LYON

SER TIL ENGLAND

– I 2010, da samarbeidet mellom NMS og Carlisle bispedømme startet, var det ikke mange ungdommer i den lokale kirken. Det trengtes radikale grep, sier Bischler om det som skulle føre til suksessen Network Youth Church (NYC).

– Misjonærene oppsøkte ungdom der de var og revolusjonerte tanken om hva en kirke kan være. 10 av 11 prostier har nå NYC, og rundt 2000 deltar i dem. Det er en tidobling siden starten for 11 år siden, sier hun og legger til: – Dagens unge i England er et unådd

<

Den brasilianske misjonsorganisasjonen Missao Zero har bred kompetanse på kirkeplanting og misjonærutsendelser til Europa. Derfor hører Brasil hjemme i Europa–seksjonen.

– I Lyon ble det brasilianske misjonærparet Mateus Pereira og Mariana Erhardt først møtt med skepsis. Nå har menighetsplantingsprosjektet deres, Mission Jeep, ført til en ny gren i EPUdF–landskapet.

En kirke som før stod tom, fylles nå med et levende fellesskap for studenter og unge, forteller Bischler.

Nå er skepsisen byttet ut med diskusjoner blant lokale menigheter som alle ønsker å ha en bit av Mateus og Marana når de nå skal over i et nytt menighetsplantingsprosjekt.

FRANKRIKE: Mateus Pereira og Mariana Erhardt fra Brasil er misjonærer i Lyon. Foto: Kristian Mjølsneset.

folkeslag. De må langt tilbake på slektstreet for å finne noen som hadde et forhold til tro.

50 NYE FELLESSKAP

Samarbeidspartneren Movemento Encontrao, en fornyingsbevegelse innen Den evangelisk-lutherske kirken i Brasil (IELCB), har som mål å plante 50 nye menigheter innen 2030. Så kom pandemien.

– Da fikk kirken økonomiske utfordringer, men de ansatte tok et beundringsverdig grep. De effektiviserte arbeidet og gikk ned i stilling. Slik kan de fortsette mot målet i samme takt som før pandemien.

I England og Frankrike har pandemien preget 2021 også.

– Det ble vanskelig å få til fysiske møter, og utvekslingsprogrammer ble satt på pause i to år. Men takket være YouTube og Zoom–møter, har man gjennomført ungdomsarbeid og gudstjenester. Over 100 personer fulgte de ukentlige gudstjenestene

i Cretéil, og kollekten gikk ikke ned under nedstengningen, sier Bischler.

Kirken i Saku i Estland fikk brukstillatelse for sitt nye kirkebygg i Saku. I Mustamäe er det også kirkebygging på gang, men ikke brukstillatelse. De bruker et rom som midlertidig menighetssal.

– De gikk fra en krise til en annen da krigen i Ukraina brøt ut. Estere opplever krigen nærmere enn andre. De var en del av Sovjetunionen, og i tillegg kommer mange ukrainere til Estland som håndverksarbeidere. Kirken engasjerer seg nå sterkt overfor ukrainske flyktninger.

Misjonstidende 04/ 2022

MT 4-2022.indd 17

17

03.06.2022 08:21:29

Det store i det små Asia i 2021 er fortellingen om de mange små bidragene som gjør stor forskjell for enkeltmennesker, menigheter og lokalsamfunn.

TEKST

|

Trond Hjorteland

Merete Hallen smiler inn i web-kameraet.

Hun er seksjonsleder for Asia. Dette enorme kontinentet der over halvparten av menneskene i verden bor. Kan virkelig NMS gjøre en forskjell her? Fra sitt kontor i Bangkok lister hun opp stort og smått som har skjedd i 2021. En rapport til årboka. Og lista blir lang, historiene er mange.

– Det er når mennesker møter mennesker at også Jesus møter mennesker, oppsummerer hun når lista er ferdig og vi er i ferd med å avslutte intervjuet som foregår på Teams mellom Bangkok og Oslo.

Og akkurat menneskemøtene er noe av det Merete savnet mest i 2021, nok 18

et korona-år, med alt dét medførte av begrensinger for aktivitetsnivået, både for NMS og partnerne i Asia.

– Pandemien gjorde det vanskelig å reise, både internt her i Thailand, men også til Kina/Hongkong, Laos, Japan og Taiwan.

Midt oppi dette ble jeg likevel imponert.

Partnerne våre kastet seg rundt og fant nye måter å møte folk på. Som kirken her i Thailand, som dro hjem til trengende familier og enkeltpersoner med et stort antall matpakker. Det betydde mye for de mange som fikk denne hjelpen, sier Merete.

STØRRE NÆRVÆR I ASIA

Selv om hun rapporterer for hele 2021, presiserer Merete at hun først tiltrådte i stillingen som seksjonsleder for Asia høsten

<

Merete Hallen seksjonsleder Asia

2021. Mannen Knut ble også rekruttert som misjonær til Thailand i fjor høst, og har startet opp arbeidet nå i 2022. I tillegg har Jeed og Olav Skjerpe begynt på en ny periode som misjonærer. Sammen med Anne Storstein Haug gjør dette at staben av norske misjonærer er i ferd med å bygges opp.

Misjonstidende 04/2022

MT 4-2022.indd 18

03.06.2022 08:21:32

Seksjon Asia |

årbok 2021

<

SAMMEN: Det er når mennesker møter mennesker, at også Jesus møter mennesker, sier Merete Hallen.

Illustrasjonsfoto: Marit Mjølsneset

GLEDER OG UTFORDRINGER

Selv om 2021 ble nok et annerledes år, skjedde det flere viktige ting som er verd å merke seg: Japan: Gledelig: Ny samarbeidsavtale mellom NMS og Kinki-kirken. Utfordring: Liten kirke med ca 2500 medlemmer.

Hongkong/Kina: Gledelig: Ansatt ny lokal feltkoordinator, Charis Lee. Utfordring: Nye innstramminger fra kinesiske myndigheter gjør det vanskelig å opprettholde aktiviteter.

Thailand: Gledelig: 75 personer døpt i løpet av året i Den evangelisk-lutherske kirke (ELCT). Utfordring: Dårlig økonomistyring og usikkerhet i kirken.

Laos: Gledelig: Bygging av vannanlegg og skoler fortsetter sammen med Den evangeliske kirken og myndighetene.

Trist: kirkepresident Dr. Khampone Kounthapanya gikk bort 3. januar, nær 82 år gammal.

– I tillegg må vi jo nevne at arbeidet med Use your talents-boka for Asia ble fullført i 2021. Det er en milepæl og et viktig verktøy på tvers av land og kirker, og der vi i NMS kan være med som tilrettelegger og medvandrer. Det er også veldig gledelig at kirkene både i Hongkong og Taiwan har et brennende ønske om å bygge opp sitt ytremisjonsarbeid. Her er vi i NMS invitert

med for å jobbe sammen med dem om dette, forteller Merete.

UTVEKSLING

I de kommende årene vil et viktig satsningsområde være utveksling, både av studenter, men også av frivillige som ønsker å gjøre en tjeneste for en kortere eller lengre periode hos samarbeidskirkene.

– Ved at vi nå bygger opp et større nærvær av misjonærer i Thailand, legger vi også grunnlaget for å kunne ta imot og legge til rette for ulike typer utveksling.

Studentutveksling i samarbeid med høgskoler og universitet gjør at norske ungdommer blir kjent med folk og kultur – og med Jesus – hos våre partnere. Og kanskje vokser det fram et misjonsengasjement på den måten? I tillegg vil vi legge til rette for at familier, pensjonister og mennesker som ønsker å bidra, kan få gjøre det. Det er når mennesker møter mennesker at også Jesus møter mennesker, avslutter Merete.

1000

matpakker ble delt ut av kirken i Thailand.

6 diakonale prosjekt

vokste fram etter at 70 personer deltok på Use Your Talents-kurs i Hunan, Kina.

60 nye menigheter er

etablert i Laos.

>

– Det er gledelig at vi nå også har rekruttert Sigrid Elise Dybdahl Buxrud og Emil Dybdahl Buxrud som starter arbeidet i Hongkong/Kina i år. I tillegg er Marit Rundberg allerede på plass i Hongkong som seniorvolonotør. Også i Japan har vi en intensjonsavtale med et ungt ektepar om mulig oppstart av tjeneste høsten 2024. Det betyr at NMS nå bygger opp et større nærvær av misjonærer i Asia.

Jeg tror at kombinasjonen av nasjonale feltkoordinatorer og norske misjonærer er god og viktig. Vi utfyller hverandre på en god måte når det gjelder kompetanse, språk og kulturforståelse, framholder hun.

DIAKONI: Covid19-pandemien medførte at kirken i Thailand startet en aksjon med utdeling av matpakker til mennesker som ikke kom seg ut av hjemmene sine. Foto: NMS-info Misjonstidende 04/ 2022

MT 4-2022.indd 19

19

03.06.2022 08:21:33

LEDER | Bjørg Tysdal Moe

leder for landsstyret

Et år med omstilling «Store og små gaver har strømmet inn, og det er med ydmykhet vi gleder oss over et overskudd ved årets slutt,» skriver landsstyrelederen.

Hvert landsstyremøte begynner vi med å møte, via nettet, representanter fra våre misjonsfelt. Å få være i direkte kontakt med våre ansatte, som deler både utfordringer og gleder med oss, gir oss svært verdifull og inspirerende kunnskap om arbeidet!

Det ble nokså tidlig klart at vi heller ikke i 2021 kunne samles til generalforsamling som på grunn av pandemien allerede var utsatt fra 2020. I stedet valgte vi å gjennomføre regionale «Alle sammen- samlinger» 25. september. Det var godt å igjen få møtes og dele misjonsgløden! Omstilling er vi blitt ganske flinke til i denne tiden.

For NMS har dette året vært preget av arbeidet med ny organisasjonsstruktur.

Dette er generalsekretærens ansvar. For oss i landsstyret er det viktig å være informert og kjenne til både at det har vært en god prosess i organisasjonen og at vi nå har en struktur som tjener formålet i vår tid.

Vi har nå en egen avdeling som heter Frivillighet. Arbeidet her vil være veldig viktig for utviklingen av organisasjonen framover. Vi er mange frivillige som bidrar i dag, men vi trenger flere. Og som organisasjon utfordrer vi ut fra programmet Use your talents, den samme metodikken som brukes i våre søsterkirker.

I 2021 har vi lyst ut flere ledige stillinger. Det er veldig gledelig at vi har mange godt kvalifiserte søkere, både til de som utlyses med bosted i våre samarbeidsland og til stillinger hvor bosted ikke er fastsatt ved utlysningene. Unge og godt voksne melder seg til tjeneste!

NMS ble startet av frivillige som brant for å dele evangeliet. I 2021 har vi deltatt i feiringen av Hans Nielsen Hauge-jubileet (250 år siden han ble født). Her fikk vi være med på å understreke haugianernes store medvirkning til at NMS ble dannet i 1842. Haugianerne var nøysomme kristne som brant for å dele evangeliet og for forvaltertanken. I jubileumsåret har NMSU valgt å fokusere på grådighetskulturen i dagens samfunn. De tar utfordringen i vår tid!

NMS er landets eldste misjonsorganisasjon. Vi ønsker å være relevante i vår tid.

Lokalisering av møtesteder, gjenbruksbutikker og kontorer har også blitt drøftet i landsstyret. Region Øst har nå inngått en langsiktig leieavtale av Lilleborg kirke hvor NMS` aktivitet kan samles. Vi gleder oss over denne nysatsingen!

Landsstyret er svært takknemlig for de gode økonomiske resultatene fra gjenbruksbutikkene og innsamlede midler. Store og små gaver har strømmet inn, og det er med ydmykhet vi gleder oss over et overskudd ved årets slutt. Takk til alle givere og hver enkelt som er med i misjonens tjeneste. Sammen er vi med på å dele troen på Jesus, utrydde fattigdom og bekjempe urettferdighet.

20

Misjonstidende 04/2022

MT 4-2022.indd 20

03.06.2022 08:21:34

Tall |

årbok 2021

tusentakk

for innsatsen i 2021

NMS-foreningene samlet inn: 2019: 14 909 654 kr 2020: 9 097 749 kr 2021: 8 014 248 kr

Menighetsavtaler: 2019: 557 2020: 555 2021: 559

Faste givere: 2019: 4390 2020: 4461 2021: 4453

Totale gaver fra alle: 2019: 71 120 000 (477 kr*) 2020: 66 350 000 (524 kr*) 2021: 78 030 000 (455 kr*) *Gjennomsnittlig gave pr måned fra faste givere

Netto fra NMS Gjenbruk: 2019: 24,1 mill. kr 2020: 24,9 mill. kr 2021: 23,7 mill. kr

Totale gaver fra menigheter:

Illustrasjoner istock.

2019: 11 825 523 kr 2020: 9 187 795 kr 2021: 7 949 864 kr

MT 4-2022.indd 21

Betalende medlemmer: 2019: 2192 2020: 2237 2021: 1384

Misjonstidende 04/ 2022

21

03.06.2022 08:21:34

Fordi vi treng kvarandre 16. august 2021 gjekk startskotet for ei splitter ny avdeling i NMS som skal styrke misjonsengasjementet i Noreg.

TEKST

|

Helene Reite Uglem

– Dei små fellesskapa er sjølve gullet i NMS, vårt DNA, byrjar leiar Silje Sjøtveit i NMS Frivilligheit, som med gullsaks klipte snora for den nye avdelinga i august 2021. Ho stod på garden sin i Tinn med dei 20 kollegane på trygg avstand på skjermen framfor seg.

Applausen runga på Teams. For første gong i historia har NMS no ei eiga avdeling for NMS sin hovudingrediens: Frivilligheit.

GRUNNFJELLET

– Det var ein stor dag. Skikkeleg stas, seier Sjøtveit med ivrige nikk frå Kristian Mjølsneset som leiar internasjonal frivilligheit. Saman med tusenvis av frivillige 22

skal dei løfte småfellesskapa i NMS til nye høgder.

Men dei skal ikkje finne opp kruttet på nytt. Det var småfellesskapa som gjorde at NMS vart til i 1842 og byrja å sende misjonærar. Men foreiningane strikka, bad og dagdrøymde om Zululand lenge før stiftinga. Det var som om dei forstod, før mange andre, viktigheita av å høyre til i ein flokk.

– Forsking viser at fellesskap som engasjerer seg i ei felles sak ikkje berre er sunt for deg personleg, men også er ein ingrediens som gjer at fellesskapet held lenger, seier Sjøtveit som ser at det stemmer: Dei over 1000 små fellesskapa i NMS har stått seg mot vêr og vind heilt sidan 1800–talet. Rett nok med litt utskifting i mannskap.

– Med denne nye avdelinga vert det lettare å koordinere regionarbeidet, løfte fellesskapa, ta vare på dei vi har, men også å skape nye fellesskap i forskjellige innpakkingar.

KVA NO?

Som eiga avdeling har NMS Frivilligheit dessutan fått meir gjennomslagskraft i leiarmøte.

– No har avdelinga ein eigen representant der, seier Sjøtveit og fortel at avdelinga også har fått fleire hender å spele på i region Trøndelag og på Møre. England–misjonær Leah Tjemsland flyttar til Noreg for å jobbe med studentarbeidet i NMS. I tillegg skal ho, saman med Kristian Mjølsneset, ha fokus på den delen av frivilligheita som skjer utanfor Noreg.

Misjonstidende 04/2022

MT 4-2022.indd 22

03.06.2022 08:21:36

NMS Frivillighet og Frivillighet Utland | årbok

2021

<

GRÅDIS: Eitt av måla med den nye avdelinga er å få fleire fellesskap. Grådis–arrangementa i Oslo samlar klimaengasjerte unge. Foto: Julie Horpestad

EIN «GRÅDIS»

Kva ønskjer dagens unge å engasjere seg i? Mange svarte klima då NMS spurte heimkomne utvekslingsstudentar om dette.

– Det kan dei gjere gjennom NMS, påpeiker Mjølsneset som var med og starte prosjektet «Grådighetsbekjemper» hausten 2019. Det starta med ein Instagram-konto som gir tips til korleis du kan ta meir berekraftige val i kvardagen: Reparere framfor å kjøpe nytt, kaste mindre mat og unngå plast. I skrivande stund har kontoen 2000 følgjarar. Men det stoppa ikkje der.

– Vi har blitt ein fast gjeng som jobbar med dette, fortset Mjølsneset som saman med Sjøtveit, Silje Løvdal og prosjektleiar Julie Horpestad også arrangerer samlingane Grådis på kaffebaren Pust på Majorstua.

– Her er det kaffi, prat, konsert og tips til korleis du kan bli ein grådigheitsbekjempar i eige liv. Vi har også delteke på marknad, presentert oss på ulike arrangement og fått mange positive tilbakemeldingar, kan han fortelje.

17 personar bad om startpakke til å starte småfellesskap

11 nye misjonsavtaler

med Den norske kyrkja

13 unge reiste på utveksling trass pandemi

>

– Det vil seie alt det som handlar om utveksling; volontørar, praksisstudentar og Ucrew. Ikkje minst handlar internasjonal frivilligheit om korleis desse kan engasjere seg vidare når dei kjem heim, seier Mjølsneset.

– Mange kjem heim og tenkjer: Kva no?

NMS har allereie Connect-samlingar for studentar og unge vaksne i både Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Vi har også hatt fem Grådis-samlingar denne våren, seier den innovative jærbuen som trur det er viktig å imøtekomme dei som kjem engasjerte heim frå misjonsmarka.

– Vi ser generelt behov for fleire fellesskap for unge misjonsengasjerte. Vi må tenke nytt. Frivillige i NMS er særs lojale, og det er mange som har vore trufaste gjennom mange år. Dei skal vi ta vare på.

Denne avdelinga gjer at vi kjem tettare på regionane, det blir lettare å følgje dei opp og få kontakt med nye. Det vil få ein positiv synergieffekt, trur Silje.

FRIVILLIG: Med den nye avdelinga, NMS Frivilligheit, ønskjer Kristian Mjølsneset og Silje Sjøtveit å løfte småfellesskapa til nye høgder.

Foto: Helene Reite Uglem

– Vi trur dette har potensiale til å vekse utover Oslo-området og planlegg no å besøke regionar som ønskjer å starte med noko liknande.

ein samarbeidsavtale med Den norske kyrkje (DNK).

– I tillegg er «Messy-church» ein spennande idé frå Den engelske kyrkja. Øivind Refvik i NMS Frivilligheit og NMSU ser no på moglegheiter for å ta konseptet til Noreg.

I sekulariserte England opplevde nemleg 2500 kyrkjelydar at det å ha meir interaktive gudstenester førte til fleire besøkande.

Tradisjonelle talar vert bytt ut med bibelverkstad, familiemiddagar og kreativ formidling.

FOLKEHØGSKULE FOR INTEGRERING

I 2021 vart eit nytt forprosjekt vedteke. NMS skal moglegvis starte folkehøgskule.

– Flekkefjord har vore oppe til diskusjon som mogleg lokasjon. Dei fem neste åra er det ei prosjektgruppe som skal sjå nærmare på kva skulen skal innehalde. Vi ønskjer å fokusere på integrering. Eit behov som berre vil vekse i migrasjonens tidsalder.

– Kva var høgdepunkta i 2021?

– Eitt av dei var Madis Kask frå Estland som var Ucrew (eittåring) i NMS i 2021. Som ein del av kommunikasjonsavdelinga i NMS i Stavanger kjende han på eit kall til å bruke fotointeressa si då han kom heim. No har han starta filmstudio for unge som drøymer om å jobbe i media, gjennom det NMS-støtta arbeidet Pluss Meedia. Eit annleis-år kan få store ringverknader, svarer Mjølsneset.

Sjøtveit trekker fram at NMS og Oslo internasjonale kyrkje (OIC) har fått spikra

RIGGER SEG FOR FRAMTIDA

– Kva skal avdelinga fokusere på framover?

– NMS satsar på utveksling og har mål om 500 utvekslingsstudentar årleg innan 2025.

Vi håpar 25 prosent av desse blir engasjerte i regionane etterpå, byrjar Mjølsneset.

– Vi satsar også på fleire småfellesskap, skyt Sjøtveit inn og håpar desse melder seg inn i NMS og får startpakke.

– I tillegg ønskjer vi meir aktivitet på leirstadane. Her kan vi til dømes samarbeide med andre aktørar og få meir breidde i innhaldet, fortset Sjøtveit og peiker til sist på dei 565 misjonsavtalane med DNK. – Vi er den største aktøren dei har. Her ligg det eit stort potensiale. Dei skal bli tettare følgt opp av frivillige og tilsette.

Misjonstidende 04/ 2022

MT 4-2022.indd 23

23

03.06.2022 08:21:38

Tekstilrevolusjon i NMS Gjenbruk Misjon, miljø, møteplass – og no også mote.

Tekstil–inntoget i NMS Gjenbruk førte til eit driftsresultat på 23, 7 millionar kroner direkte til misjonsarbeidet i 2021. Det er det meste så langt i NMS si 24 år lange gjenbrukshistorie.

Tekst: Helene Reite Uglem

TEKST

|

Helene Reite Uglem

– Trass i fleire koronastengde butikkar etter påska i fjor, er 2021 det beste året vi har hatt, kan konstituert dagleg leiar Turid Øyre Øygard i NMS Gjenbruk fortelje.

2022 ligg an til å bli eit endå betre år.

For då Årboka gjekk i trykken i vår, låg omsetninga på over 20 millionar samanlikna med 13 millionar på same tid i fjor.

KLE FRAMFOR KOMMODE

‒ I 2020 fekk de inn 24,8 millionar kroner til misjonsarbeidet. Kvar gjer 2021 til eit betre år?

– Den summen inkluderer 5,5 millionar i koronastønad frå stat og bransjeforeininga Omatt, forklarer Øygard som fungerer som leiar fram til Siri Bloch Lindtveit startar i mai 2022.

– I 2021 fekk vi derimot berre 1 million kroner i koronastønad. Om ein ser vekk frå offentleg stønad, er det litt av ein framgang.

Ho trur noko av grunnen er satsinga på kle.

– Det er ikkje sofa folk spør etter lenger.

Fleire butikkar har selt kle lenge, men då NMS Gjenbruk Kristiansand byrja i 2020, tok det heilt av, seier Øygard som merkar at kundane har vakna når det gjeld haldningane til tekstilproduksjon.

– Fleire veit at produksjon av kle er ein av miljøverstingane og ønskjer å ta meir berekraftige val. Denne positive bølga ønskjer vi å vere ein del av, seier ho og legg til at det ikkje nødvendigvis gjer jobben travlare i butikken.

– Folk kjem med posane direkte til butikken der frivillige sorterer og heng plagga på stativ. Det gjer det lettare å halde det oversiktleg og ryddig. Mange av dei frivillige er godt vaksne. Tekstil er lettare å hanskast med.

FRIVILLIGE MUSKLAR

Men det er ikkje berre tekstil som har skapt vekst. NMS har alltid vore ein

<

KLE: Nesten alle NMS Gjenbruk–butikkane satsar no på kle, og det går så det susar. Foto: Katrine Pensgård 24

MISJONSTIDENDE 03/ 2022

MT 4-2022.indd 24

03.06.2022 08:21:38

NMS Gjenbruk | årbok

2021

<

grasrotorganisasjon, og den tradisjonen lever vidare i stadig nye former.

– Smittefaren har ikkje skremt folk vekk.

Nei, faktisk er det motsett. Det er fleire frivillige no enn før pandemien. Kanskje var folk leie av å leve isolert og såg NMS Gjenbruk som ei moglegheit til å bidra til noko større, samtidig som ein blir ein del av eit fellesskap, undrast Turid som no kan telje godt over 2500 frivillige eldsjeler fordelt på dei 52 butikkane frå Bodø i nord til Lyngdal i sør. Det gjer NMS Gjenbruk til den gjenbruksaktøren med flest frivillige og butikkar på landsbasis.

– Koronastengt i periodar sette rett nok ein stoppar for planlagde møte og prosjekt, men frivillige og tilsette har ikkje mista motet.

Dei har vist tilpassingsevne og fleksibilitet, seier Øygard og viser til høgdepunkta av arrangement som likevel fekk gå som planlagt: – Dei fleste butikkane arrangerte Grøn Fredag som er eit alternativ til Black Friday. Fleire medarbeidarar har delteke på forskjellige kurs gjennom Omatt. Ikkje minst var vi synlege på Arendalsveka med stand og arrangement.

FLEIRE UTVIDA BUTIKKAR

2021 var året for å fornye garderoben, men også året der fleire av butikkane vart oppfriska, utvida og flytta til nye, betre lokale.

– I 2021 flytta Kongsberg- og Tønsbergbutikkane til større lokale. NMS Gjenbruk Lilleborg i Oslo var under planlegging og opna våren 2022. NMS Gjenbruk Randaberg flyttar og opnar i nye lokale noverande år.

Også Arendal- og Egersund-butikkane har utvida, kan Øygard fortelje.

Knausen lysstøyperi har utvida med ein ekstra etasje i låven sin på Melhus utanfor

>

Turid Øyre Øygard, konstituert dagleg leiar for NMS Gjenbruk

RANDABERG: I år opna NMS Gjenbruk Randaberg i nye, større lokale. F.v. Kari Grødem, Toril Espedal og Kirsten Kro. Foto: Siv H. Undheim

Trondheim.

– Dei har såleis fått dobbelt så stor plass og betre arbeidsforhold, seier ho og fortel engasjert om ein heis som enklare fraktar gamle lysstumpar inn og ferske kvalitetslys ut til butikkane.

– Vi har også laga nytt utstillingsmateriell for å synleggjere den sjarmerande lysfabrikken. Det har aldri vore så stor etterspurnad etter gjenbrukslysa som no.

LYS FRAMTID

Framtida ser lys ut både for lysstøyping og gjenbrukssal.

– Sidan den spede start for 24 år sidan har NMS Gjenbruk vakse jamt og trutt. 52 butikkar og eit lysstøyperi bidreg til ein fjerdedel av alle inntektene i NMS, seier Øygard og presiserer at det er den daglege

innsatsen til frivillige, tilsette og trufaste kundar ein kan takke for det.

– Framover skal vi jobbe vidare med å knytte butikkane nærare kvarandre og nytte potensialet som ligg i at vi blir betre saman.

– Gjenbruksbransjen veks. Er de redde for konkurranse?

– Nei. Gjenbruk er framtida. Etterspurnaden er stor, og vårt særpreg er at vi ikkje har strigla nisjebutikkar med dyre varer, men tilbyr eit mangfald. Her kan du gå på skattejakt og gjere eit kupp, men du kan også få ein kaffikopp og slå av ein prat, svarer Øygard.

– Kvar butikk er forskjellig, samstundes som ein kan kjenne att NMS Gjenbruk sitt særpreg i alle. Vi skal fortsette å vidareutvikle og styrke merkevara vår.

Misjonstidende 04/ 2022

MT 4-2022.indd 25

25

03.06.2022 08:21:39

MT 4-2022.indd 26

ØKONOMI

AVDELING

HR & SERVICE

AVDELING

KOMMUNIKASJON & INNSAMLING

AVDELING

FELLESTJENESTER

Organiasjonskartet gjeld frå og med august 2021, med enkelte justeringar som er gjort gjeldande frå og med april 2022.

ASIA

SEKSJON

ØST-AFRIKA

SEKSJON

Knausen Lysstøperi resirkulerer lysstumper til nye lys og tennbriketter, de selges i gjenbruksbutikkene.

NMS Gjenbruk-butikkene selger varer som er gitt vederlagsfritt.

DRIFT AV BUTIKKER OG LYSSTØPERI

NMS GJENBRUK

en levende kirke over hele jorden

INTERNASJONAL FRIVILLIGHET

SEKSJON

MENIGHETSUTVIKLING

VEST-AFRIKA / MENA

SEKSJON

OPPFØLGING AV MENIGHETER

EUROPA / BRASIL

SEKSJON

GLOBAL

KOORDINERE ARBEID I REGIONENE

FRIVILLIGHET

Generalsekretær

GENERALSEKRETARIAT

LANDSSTYRE (LS)

GENERALFORSAMLING (GF)

Utvikler og forvalter handelseiendommer.

NMS HANDELSEIENDOMMER AS

Daglig drift av leirstedene

NMS DRIFT AS

Leirstedseiendommene

NMS LEIRSTEDER AS

Styret er oppnevnt av LS

NMS EIENDOMMER AS

Organisasjonskart

03.06.2022 08:21:39

NMSU | årbok

2021

NMSU + Followme – Pandemien sette ein stoppar for leirarbeidet. Det ga meir tid til å tenke ut nye måtar å nå dagens unge på, seier Stig Sunde i NMSU. I 2021 slo dei seg saman med Followme.

<

Stig Sunde, dagleg leiar i NMSU

NMS OG NMSU

Foto: Kristin Wallem Dahl

TEKST

|

Helene Reite Uglem

– Vi innsåg at vi jobba for det same: Å styrke ungdomsarbeidet i Den norske kyrkja (DNK). Kvifor ikkje slå saman kreftene?

På kvar sin kant har dei to organisasjonane kjent på konkurransen frå mylderet av freistande fritidstilbod, skjerm, prestasjonspress og eit samfunn som gir lite rom for eksistensielle spørsmål. No skal NMSU og Followme saman «sjå, samle og styrke ungdom i DNK til å dele tru, tid, ting og talent.»

FOLLOWME

– Followme er eit nettverk som følger opp ungdomsleiarar frå 15–25–år ved å samle dei i lokale grupper som også møtast til større arrangement, forklarer NMSU–leiaren som trur Followme vil styrke NMSU i sitt arbeid med leir, kyrkjemiddagar, leiartrening og utveksling.

– Ikkje minst gir den tilbod etter konfirmasjonsalder, noko som har vore ei

nøtt, seier han.

Followme har i dag 20 grupper innanfor DNK som samlast til arrangementa Spark på hausten og ein sommarkonferanse.

– Denne nettverksbaserte måten å jobbe på har gitt gode resultat i sekulariserte England, og vi trur dette er vegen å gå i Noreg og.

KONFIRMANTAR OG INTEGRERING

– I 2021 jobba vi også med ei satsing på konfirmasjonsleir. 2022 blir året for å setje dette ut i livet, fortset Sunde og legg til at fleire og fleire kyrkjer ønskjer å samarbeide med NMSU. Ein annan ny samarbeidspartnar er Kristent Internasjonalt Arbeid (KIA) som jobbar med integrering fleire stader i Noreg.

– I 2021 arrangerte KIA og NMSU to stappfulle leirar på NMS–leirstadane Mjuklia og Havglimt. Opp mot 90 var samla, og vi har stor tru på at samarbeidet vil fortsette.

Unge migrantar har nye venskap høgt oppe på ønskelista. Leir er ein unik sjanse til å bygge bruer.

Dei sterke banda til Followme, DNK og KIA betyr ikkje at NMSU fjernar seg frå NMS, forsikrar Sunde.

– Vi er NMS sin barne– og ungdomsorganisasjon og fokuserer mykje på korleis neste generasjon kan bli engasjert gjennom NMS. Det er behov for å sjå på korleis tidlegare utvekslingsstudentar kan finne sin plass i NMS–landskapet etterpå. Hausten 2021 vart vi einige om å utvide samarbeidet med NMS Ungt leiarskap. Eg trur det kan hjelpe oss å skape betre overgangar frå NMSU til NMS. – Kva er utfordringane for dagens kristne ungdomsarbeid?

– Dagens unge opplever ikkje trua som så relevant. Det er mindre plass til dei eksistensielle spørsmåla i samfunnet vårt, byrjar han og seier det samstundes er færre fordommar fordi dei veks opp i eit meir mangfaldig samfunn og er opptekne av aksept.

– Dagens unge er travlare enn før, har meir pengar og fleire fritidstilbod, sit meir heime, og dei psykiske utfordringane aukar i takt med meir og meir prestasjonspress.

Pandemi, krig og klimakrise har ikkje gjort det lettare.

– Samstundes kan kriser også skape rom for å snakke om det eksistensielle. NMSU trengs midt oppi alt dette. Tidene vil skifte, men evangeliet vil alltid vere relevant. NMSU skal kontekstualisere seg, men alltid sette utropsteikn ved korset.

Misjonstidende 04/ 2022

MT 4-2022.indd 27

27

03.06.2022 08:21:40

Årsregnskap Resultat

Mor 2021

2020

Konsern 2021

2020 18 848 059

Salgsinntekter

6 097 005

5 013 610

26 697 417

Inntekter fra gjenbruk

63 645 562

57 974 752

63 645 562

57 974 752

Gaver og innsamlinger

74 169 885

64 630 069

76 323 217

68 165 689

Støtteorganisasjoner

4 056 866

1 567 666

4 056 866

1 567 666

Testamentariske gaver

13 519 935

22 768 998

13 634 916

22 768 998

23 943 098

29 475 446

29 592 429

33 418 132

365 801

671 333

16 136 916

11 571 286

0

0

2 927 068

76 316 909

Offentlige tilskudd Leieinntekter Gevinst ved avgang av anleggsmidler Andre inntekter Sum driftsinntekter Varekostnad/eiendomsdrift Lønnskostnad Avskrivninger Annen driftskostnad Støtte til samarbeidskirker og organisasjoner Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT

8 202 900

7 715 944

9 089 678

9 281 252

194 001 052

189 817 818

242 104 070

299 912 743

2 520 286

2 448 037

18 186 766

16 291 899

60 481 987

62 751 750

76 891 846

75 676 260

648 730

1 046 214

7 393 616

6 220 298

67 920 427

72 001 967

79 276 798

76 401 751

51 124 823

50 081 604

51 124 823

50 081 604

182 696 254

188 329 572

232 873 849

224 671 812

11 304 799

1 488 246

9 230 221

75 240 931

Renteinntekt

879 864

821 853

1 022 596

1 100 435

Annen finansinntekt

1 377 717

2 605 532

2 397 557

2 605 666

Annen rentekostnad

926 146

755 552

3 631 441

3 071 814

Annen finanskostnad

914 858

1 149 682

914 858

1 152 172

Netto finansposter

416 577

1 522 151

-1 126 147

-517 885

11 721 376

3 010 397

8 104 075

74 723 046

Skattekostnad

0

0

5 588

0

ÅRSRESULTAT

11 721 376

3 010 397

8 098 487

74 723 046

Overført til annen egenkapital / konsernkapital

11 721 376

3 010 397

8 098 487

74 723 046

Sum disponert

11 721 376

3 010 397

8 098 487

74 723 046

-

ORDINÆRT RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD

-

Fullstendig årsregnskap for konsernet kan fås ved å kontakte NMS: 51 51 61 00 / info@nms.no

28

Misjonstidende 04/2022

MT 4-2022.indd 28

03.06.2022 08:21:40

Årsregnskap | årbok

2021

Balanse EIENDELER

Mor

Konsern

2021

2020

2021

2020

0 0 0

0 0 0

515 200 1 688 257 2 203 457

515 200 515 200

0 0 483 777 2 564 578 3 048 356

0 0 1 026 641 1 276 219 2 302 860

235 748 883 272 228 481 903 538 5 535 988 514 416 890

205 064 152 65 982 604 1 466 207 3 843 562 276 356 525

Investering i datterselskaper Investering i tilknyttet selskap Investering i andre aksjer Andre langsiktige fordringer Sum finansielle anleggsmidler

331 655 728 0 5 916 640 3 731 600 341 303 968

331 655 728 0 5 917 980 3 727 436 341 301 144

0 7 500 5 927 980 3 842 914 9 778 394

0 0 5 917 980 3 727 436 9 645 416

SUM ANLEGGSMIDLER

344 352 324

343 604 004

526 398 741

286 517 141

224 000 224 000

124 193 124 193

467 037 467 037

314 419 314 419

2 560 884 202 045 32 349 089 6 149 716 41 261 734

3 186 013 0 952 016 10 526 727 14 664 756

5 948 624 0 0 15 922 710 21 871 335

4 872 770 0 0 13 554 471 18 427 240

3 924 444 3 924 444

3 210 887 3 210 887

4 942 242 4 942 242

3 210 887 3 210 887

71 058 708 71 058 708

89 066 358 89 066 358

82 561 464 82 561 464

89 862 052 89 862 052

SUM OMLØPSMIDLER

116 468 886

107 066 193

109 842 078

111 814 598

SUM EIENDELER

460 821 210

450 670 197

636 240 820

398 331 739

2021

2020

2021

2020

Annen egenkapital / konsernkapital Sum opptjent egenkapital

406 981 356 406 981 356

395 519 412 395 519 412

251 557 522 251 557 522

241 920 574 241 920 574

SUM EGENKAPITAL

406 981 356

395 519 412

251 557 522

241 920 574

0 9 018 246 12 002 284 21 020 530

0 9 512 072 13 340 423 22 852 495

3 947 704 9 018 246 19 946 277 32 912 227

14 666 9 512 072 21 285 429 30 812 167

2 723 670 0 2 723 670

2 960 514 0 2 960 514

294 047 312 0 294 047 312

72 273 014 50 000 72 323 014

Gjeld til kredittinstitusjoner Leverandørgjeld Leverandørgjeld konsern Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld konsern Annen kortsiktig gjeld Forpliktelser overfor eksterne prosjekter Sum kortsiktig gjeld

0 8 536 727 64 164 3 482 596 489 224 16 814 325 708 618 30 095 654

0 4 899 946 0 3 204 612 5 317 322 14 794 045 1 121 852 29 337 777

9 015 356 22 962 817 0 4 759 463 0 20 277 503 708 618 57 723 758

14 156 416 16 920 518 0 4 048 289 0 17 028 910 1 121 852 53 275 985

SUM GJELD

53 839 855

55 150 786

384 683 297

156 411 165

460 821 210

450 670 197

636 240 820

398 331 739

Rettigheter Utsatt skattefordel Sum immaterielle eiendeler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Anlegg under utførelse Transportmidler Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende Sum varige driftsmidler

Varelager Sum varelager Kundefordringer Kundefordringer konsern Andre kortsiktige fordringer konsern Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer Markedsbaserte finansielle instrumenter Sum investeringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum bankinnskudd, kontanter og lignende

Mor

EGENKAPITAL OG GJELD

Utsatt skatt Pensjonsforpliktelser Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetning for forpliktelser Gjeld til kredittinstiitusjoner Annen langsiktig gjeld Sum langsktig gjeld

SUM EGENKAPITAL OG GJELD

Konsern

Misjonstidende 04/ 2022

MT 4-2022.indd 29

29

03.06.2022 08:21:41

«Vil det neste angrepet ramme oss, vår familie eller vår kirke?»

PAKISTAN

Kristne i Pakistan opplever trusler og forfølgelse. De er ikke trygge. Vår partner Claas kjemper de undertrykte og diskriminertes sak. Uten frihet og menneskerettigheter ingen fred!

Ill. foto: NMS info

«Kan vi fremdeles håpe?»

MIDTØSTEN

33 millioner mennesker er på flukt i Midtøsten. 1 av 5 barn går ikke på skole. Det lover ikke godt for fremtiden.

Kan det bli forsoning og fred? Sammen med den kristne TV-kanalen Sat-7 er vi med på å gi håp og fremme forsoning og fred for millioner av mennesker over hele Nord-Afrika, i Syria og i Afghanistan.

Ill. foto: Sat 7

«Jeg er så glad for at mange i Norge vet om oss og ber for oss og gjør det de kan for å hjelpe.

Det gjør meg litt tryggere.»

MALI

De kristne fulaniene i Mali forfølges av islamistiske terrorgrupper, men opplever også overgrep og trakassering fra den maliske hæren.

Livet i Mali er blitt veldig vanskelig. Følelsen av å ikke stå alene er viktig for å holde motet oppe.

Ill. foto: Espen Schiager Topland

«Jeg vet ikke lenger hvem jeg kan stole på. Hvem er venn og hvem er fiende?»

KAMERUN

Regionen har store utfordringer med islamistiske terrorgrupper og etniske spenninger. I Kamerun kan vi gjennom kirken med 400 000 medlemmer være en påvirkningskraft til å skape fred mellom kristne og muslimer og forsoning mellom ulike etniske grupper.

Ill. foto: Johannes Nyhamn

MT 4-2022.indd 30

03.06.2022 08:21:42

Hva gjør NMS for verdensfreden?

På dette kartet over NMS sine samarbeidsland, viser solsikkene hvor du helt konkret er med på fredsskapende arbeid.

ESTLAND SPANIA MALI KAMERUN

KINA MIDTØSTEN

PAKISTAN

ETIOPIA MADAGASKAR

«Jeg håper resten av verden vet hva som skjer her.»

ESTLAND

«Usikkerheten henger over oss!»

ETIOPIA

Estland har en historie som gjør at mange nå er redde for Russland.

Landet har allerede tatt imot mer enn 35 000 flyktninger fra Ukraina.

Vår samarbeidskirke ivaretar flyktninger og sender nødhjelp til sin søsterkirke i Ukraina. Det er behov for stor og langvarig innsats.

Våre estiske venner skal ikke stå i dette alene!

Krigen i Etiopia får ikke lenger plass i nyhetsbildet. Men den gjør fremdeles like vondt for lokalbefolkningen. Også i VestEtiopia der NMS jobber mest, er det store uroligheter. Kirkene er viktige aktører for å skape fred.

Ill. foto: Ole Henrik Kalviknes

MT 4-2022.indd 31

Ill. foto:: Endel Absalon

03.06.2022 08:21:43

Ill. foto: iStock

«Hva skjer i morgen?»

SPANIA

Arabiske migranter i Barcelona opplever ekstremt utenforskap. Livet settes på vent i årevis. Senteret Puente gir fellesskap, trygghet og håp. Grenseløs kjærlighet og omsorg fremmer fred og forståelse.

Vi kom m

Kombinasjonen av lang erfaring, tilstedeværelse over tid og tette relasjoner gjør NMS til en aktør som betyr mye. Dette er du med på!

Ill. foto: iStock

Det er lenge siden verden var like urolig som nå. Krig og uroligheter preger nyhetsbildet.

KINA

«Nå er vi redde!»

Kirken i Kina er underlagt stadig sterkere kontroll. Vi vil stå sammen med våre søsken og sender derfor nye utsendinger til Hongkong.

Ill. foto: Florimond Deyris Rafalimanana

Svært mange av våre samarbeidsland har utfordringer som setter livene og tryggheten til mennesker på spill: krig, pandemi, økt fattigdom, økonomisk tilbakegang, klimaendringer, flom, tørke, sult, trusler og undertrykkelse.

I land som Mali, Kamerun, Etiopia, Madagaskar, Hongkong, Kina og Thailand har utviklingen gått mer bakover enn framover de siste årene. Den viktigste grunnen til tilbakegangen er uroligheter, ufred og mangel på stabilitet.

I denne situasjonen er det ekstra meningsfylt å be og gi!

«Kan vi være venner?»

MADAGASKAR

Takk for at du er en fredsskaper!

Når vi bekjemper urettferdighet og fattigdom og deler troen på Jesus, skaper vi fred.

Shalom-senteret i Mahajanga bygger bro mellom kristne og muslimer, slik at alle kan leve fredelig sammen, uten å legge skjul på at Jesus er eneste vei til fred med Gud.

MT 4-2022.indd 32

03.06.2022 08:21:46

>

m mer med fred !

Gleden var stor da det ble undertegnet en fredsavtale i Blånildalen i mars.

Kirken spilte en sentral rolle i fredsforhandlingene.

Foto: Boka Abose

Du kan hjelpe!

Din giverglede oppfyller et menneskes ønske om en trygg hverdag.

Vil du gi en sommergave som skaper fred? til 646609 MT 4-2022.indd 33

eller bruk giroen som følger bladet.

03.06.2022 08:21:47

Med hele verden som nabo Sterkt flerkulturelt engasjement er fellesnevneren for småfellesskapet som har vokst fram i Groruddalen.

TEKST

|

Maria Indrøy Risanger

Praten flyter lett rundt sofabordet i sjette etasje i boligblokka på Ammerud i Oslo. Denne uka er det initiativtakerne, ekteparet Espen og Anne Mari Schiager Topland, som er vertskap for husfellesskapet. De har blitt en nær gjeng som deler åpent om både oppturer og nedturer siden forrige samling. Her kan de le og gråte, fortelle om det som rører seg i livet og sammen utforske Guds ord.

– Det er et enkelt formular, sier Anne Mari. – Vi skal være i nabolaget, samtidig som vi deler liv, skaper relasjoner og ser hva Gud sier i våre liv og i nærmiljøet vårt.

Enkelt formular til tross, to 34

kriterier må til for å være med i husfellesskapet som ble dannet våren 2020.

– Bo i Grorud. Hjerte for Grorud, kommer det kontant fra Espen.

KALLET I NORGE

Men hva er det som gjør de nordøstre bydelene i Oslo, bedre kjent som Groruddalen, så spesielle at et ektepar flytter fra Grimstad for å starte husfellesskap nettopp her?

I 2019 ble Anne Mari presentert for en rapport utarbeidet av Tankesmien Skaperkraft i samarbeid med ledere for ulike Oslomenigheter. Rapporten Monitor Oslo så på sosiale og kulturelle utfordringer og kristen formidling i storbyen. I områder hvor behovene

var store, slik som i Groruddalen, var den kristne tilstedeværelsen desto mindre. Hos Anne Mari vokste det fram et ønske om å flytte inn i disse miljøene for å bidra med sitt inn mot rapportens mål om å gjøre Oslo til en god by for enda flere.

Espen var parat da hun stilte det direkte spørsmålet. Det ble et soleklart ja til mangfoldige Groruddalen. Her har minst halvparten av befolkningen en flerkulturell bakgrunn, og ekteparet regner med at det bor omtrent 150 ulike folkeslag i nabolaget. Det viser igjen på navnelappene på postkassene og på eimen av eksotiske dufter av mat i trappeoppgangen.

– Allerede tre kvarter etter at vi kom med flyttelasset vårt stod det

Misjonstidende 04/2022

MT 4-2022.indd 34

03.06.2022 08:21:49

>

en familie utenfor inngangsdøra og ønsket oss velkommen med eritreisk kaffe. Naboene våre er en velsignelse, sier Anne Mari begeistret.

– Det flerkulturelle er fascinerende, og det trigger meg personlig, legger Espen til. Begge to har jobbet lenge med migranter og har lang fartstid som misjonærer i Japan. Espen er ikke redd for å snakke om kall.

Misjonskallet han og Anne Mari har er ikke over selv om de nå bor i Norge.

– Vi er jo misjonærer og ønsker at folk skal møte Jesus. Nå er det her vi både skal og vil være.

TROSLIV I HVERDAGEN

>

TRANSPORT: T-banen binder de nordøstre bydelene i Oslo til sentrumskjernen, og boligblokkene er ikke langt unna t-banestoppet. Foto: Maria Indrøy Risanger

TILHØRIGHET: Et utsnitt av graffitien på t-banestoppet ved Romsås signaliserer stolthet over å kalle flerkulturelle Groruddalen for «hjemmet mitt». Foto: Maria Indrøy Risanger

Husfellesskapet har blitt et naturlig ledd i dette.

– Husfellesskap er lavterskel. Det er livsnært, understreker Espen.

Samtidig er det også viktig for Anne Maris drøm om å se flere og flere hjem som er åpne og trygge inn imot både Gud og nærmiljøet.

– Nå bevisstgjør vi oss selv på å se naboene våre. Vi står sammen med dem i de sosiale utfordringene som preger dette området.

De tar det steg for steg. Vekst er likevel et håp. Hvis så skjer, skal det ikke plantes en tradisjonell menighet, men heller fokuseres på fellesskap som springer ut av det originale husfellesskapet. Det handler om å være fortrolige med hverandre i en liten gruppe.

– Husfellesskapet skal være en hjelp for troslivet vårt i hverdagen, sier Anne Mari.

>

MARIA BUDSKAPSDAG

Kveldens bibeltekst er hentet fra Lukas 1,26-45 og relateres til Maria budskapsdag. Etter både høytlesning og en stille stund rundt teksten er det

INITIATIVTAKERE: Espen og Anne Mari Schiager Topland flyttet til Groruddalen for å starte husfellesskap i 2020. Foto: Maria Indrøy Risanger

Misjonstidende 04/ 2022

MT 4-2022.indd 35

35

03.06.2022 08:21:52

> TROSFELLESSKAP: Annenhver uke samles husfellesskapet for å studere en bibeltekst.

Foto: Maria Indrøy Risanger

åpent for å stille spørsmål.

– Det er rart at så mange setter spørsmål ved jomfrufødselen. Når ingenting er umulig for Gud, er jo ikke det vanskelig å få til, konstaterer en, til anerkjennende nikk fra de andre.

Mange har tanker om det de har lest. Særlig legges det vekt på skjørheten i hendelsen; Gud som kom til verden som et lite barn, født av en ung kvinne.

– Hva betyr det vi har oppdaget i våre liv og vårt fellesskap? spør så Anne Mari.

En har stoppet opp ved vers 38: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne.

La det skje med meg som du har sagt.»

– Maria overgir seg jo helt til Guds plan for henne. Det er utrolig forbilledlig.

Andre har lagt merke til engelens

hilsen i vers 28: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!»

– Tenk å bli møtt med den hilsenen.

Den er jo like aktuelt for oss i dag.

Gruppa tar med seg hilsenen inn i kvelden, og de avslutter samlingen med bønn for hverandre og dalen som de har blitt så glade i.

– Hvem er det hos neste gang? lures det på idet de forsvinner ut døren.

latterkuler og ærlighet vitner likevel om at de har klart å opparbeide fellesskapsfølelsen.

Indiske Jasbir føler seg rik etter at han kom med i husfellesskapet. Han er takknemlig for å endelig ha fått et kristent fellesskap etter mange år i Norge.

– Gud sendte dere nærmere meg, sier han henvendt til de andre.

Som ekteparet Schiager Topland har også ekteparet Wiecek Strømme bevisst valgt å bosette seg i Groruddalen. De har bodd mange år i hovedstaden, men aldri før kjent på like mye åpenhet mellom folk som på deres nye adresse. Det har allerede åpnet seg muligheter for samtaler om tro, og de er spent på hvordan det arter seg videre.

– For oss var det et naturlig valg å flytte hit da vi giftet oss. Vi har hjerte for ulike folk, og her er det mange unådde. Det ga mening å involvere seg her, forteller Hannah Lina Wiecek Strømme.

Dette er gjennomgående for resten av husfellesskapet, og med hele verden som nabo mangler det ikke på muligheter for den åpne, engasjerte gjengen. Hjertet for Groruddalen banker intenst.

Slik at flere en dag kan føle seg like rike som Jasbir.

HJERTE FOR GRORUDDALEN

To timer annenhver uke samles de hjemme hos noen i smågruppa.

Forsamlingen er nokså differensiert i alder og kirketilhørighet, men tonen er lett. Det er godt å være til stede. Samlingene har siden oppstarten stort sett vært digitale. Kveldens brede spekter av alvor,

> HØYBLOKKENE: Blokkbebyggelse preger Groruddalen.

Her bor det 140 000 mennesker. Minst halvparten har en flerkulturell bakgrunn.

36

Misjonstidende 04/2022

MT 4-2022.indd 36

03.06.2022 08:21:57

6793 INNVIK

Arrangement hausten Arrangement våren 2022 2022

5582 Ølensvåg - tlf. 52 76 50 00 www.granberggarveri.no

Hotellet fjorden i hagen”.

19.-23.”med sept.: “Vi over Eiga 60”sandvolleyballbane og badestrand. Gode forhold for fotturar i fjellet.

Steinar Tosterud.

Kari Laila og Ove Aksnes Kort avstand kjende turmål i området, som Geiranger, Briksdalsbreen eller Vestkapp.

Fin utsikt, heimelaga mat.

24.-25. sept.: Bibelhelg v/NLM 13.-18. APRIL: PÅSKE V/FJORD OG FJELL 14.-16. okt.:Hjemdal.

Møtehelg og Harald Kurt og Reidun Eva ogv/Gunn Hans Gjesdal.

Frå Kanal 10.18.00, slutt 2. påskedag etter frukost.

Start: Onsdag kl.

Ein kan delta på heile eller deler av opplegget.

Riis

21.-23. okt.: Temahelg v/Eva Olsvold Sundar

Ledige rom utover våren og sommaren. Velkomne!

28.-30. okt.: Profetisk høstretreat For informasjon/pris/påmelding: Tlf: 57 87 49 90 post@innvikfjordhotell.no, v/Per Ivar Winnæss www.innvikfjordhotell.no 4.-6. nov.: OASE-helg

Innvik Fjordhotell, Misjonsheimen AS 6793 Innvik, tlf. 57 87 49 90, e-post: post@innvikfjordhotell.no www.innvikfjordhotell.no

Misjonkavert_des_20.qxp_Layout 1 09.12.2020 13:29 Side 1

Vi er her for deg og dine.

STAVANGER - SANDNES - SOLA - RYFYLKE hviding.no - hele døgnet 51 82 00 50

Misjonstidende 04/ 2022

MT 4-2022.indd 37

37

03.06.2022 08:21:58

95-åring båret til kirken Da Mtololo Nokuvela Shange (95) hørte at folk fra NMS skulle delta på gudstjenesten i katedralen i Umpumulo en søndag i mars, hadde hun et klart ønske.

TEKST

|

Martin Eikeland

– Hjelp meg til kirken denne søndagen, sa hun til slektningene sine.

Mellom to benker satte de kvinnen ned på en matte. De yngre kvinnene rundt henne er alle etterkommere etter Mathenjwasa, den første som ble døpt av norske misjonærer i Sør-Afrika.

ETTERKOMMERNE

Det skulle gå hele 14 år før NMS` første misjonær, Hans Schreuder, døpte den første. Hushjelpen

>

95–ÅRING: Mtololo Nokuvela Shange er oldebarnet til den første som ble døpt av norske misjonærer. Foto: Martin Eikeland

MT 4-2022.indd 38

03.06.2022 08:21:59

Mathenjwasa hadde lyttet til det de norske utsendingene fortalte, og ble overbevist om at Jesus døde for hennes synder. Etter en grundig dåpsundervisning, ble hun døpt i 1858. Kvinnene på gudstjenesten i 2022 er tredje, fjerde, femte og sjette generasjons etterkommere av Mathenjwasa.

Oldebarnet Mtololo Nokuvela Shange er preget av alderdom og sykdom. Hun er lam, blind og tunghørt, men ved hjelp av slektningene får hun fortalt hvorfor det er viktig for henne å møte NMS. – Historien om at min oldemor var den første som ble døpt av norske misjonærer, har levd i min familie hele tiden. Når jeg kunne få hilse på noen av dem, ville jeg ikke la sjansen gå fra meg, forteller hun ved hjelp av ett av oldebarna.

95–åringen fikk ta i hånden, men derimot hilste både biskop Myaka og representantene for NMS på henne.

– Jeg føler meg bedre allerede, sier hun idet hun blir båret ut av kirken og inn i den ventende bilen som skal bringe henne hjem til landsbyen.

IMPONERT

Generalsekretær Helge S. Gaard satte stor pris på at Mtololo Nokuvela Shange kom.

– Vi kjente ikke til at noen av etterkommerne etter Mathenjwasa var aktive i kirken. Desto mer gledelig var det å treffe mange av dem denne søndagen, sier Gaard, som er imponert over at Mtololo kom seg til kirken.

Historien om at min oldemor var den første som ble døpt av norske misjonærer, har levd i min familie hele tiden.

Mtololo Nokuvela Shange (95)

LITEN LANDSBY

>

Umpumulo er en liten by i et spredtbygd strøk. Bortsett fra kirken, er det ingen samlingspunkter i mils omkrets. Små hus ligger plassert i de idylliske åsene. Men om Umpumulo er landlig, er det ingenting mot landsbyen der 95–åringen og familien bor, en halvtimes kjøretur unna.

Det er vanligvis for langt å kjøre hit til gudstjeneste, så vi er med i en menighet i landsbyen vår. Mange av Mathenjwasas etterkommere er med der, forklarer den yngste i reisefølget.

GUDSTJENESTE: Biskop Myaka var en av dem som fikk hilse på Mtololo Nokuvela Shange som lå mellom kirkebenkene under den nesten fire timer lange gudstjenesten. Foto: Martin Eikeland

VARM OPPLEVELSE

For Mtololo Nokuvela Shange ble den nesten fire timer lange gudstjenesten en opplevelse. De første timene lå hun forholdsvis svalt i skyggen, men etter hvert kom sollyset direkte på matta hennes. Likevel klaget hun ikke over temperatur eller lengde på gudstjenesten.

– Det minner om følget som firte sin syke venn gjennom taket for at han skulle få møte Jesus, bemerket enkelte av kirkegjengerne.

Når var det ikke akkurat Jesus Misjonstidende 04/ 2022

MT 4-2022.indd 39

39

03.06.2022 08:22:00

Kina i våre hjerter Etter sju år i Qinghai–provinsen Kina og 14 år i Hongkong, flytter familien Rode-Christoffersen til Europa.

TEKST

|

Marit Rundberg

I­ 14 år har NMS–misjonærene Marieke og Tom Rode– Christoffersen bodd i Hongkong og fulgt opp prosjekter på det kinesiske fastlandet.

– Så lenge vi har vært gift, er det her vi har bodd lengst. Men når barna flytter til Europa har vi alltid tenkt at det er på tide å bryte opp, forteller de.

Jakob begynner på Solborg 40

folkehøgskole i Stavanger til høsten.

Søstrene, Natasha Julia og Kari Sophia, studerer i Spania og England.

Nå starter et nytt kapittel for familien Rode-Christoffersen, men også for Hongkong.

FRA BYGD TIL BY

Etter sju år som teltmakere i Qinghai i det vestlige Kina, 2700 meter over havet, flyttet familien til Norge og Jessheim i 2006. Men innerst inne ønsket de seg tilbake til Kina. De

snakket språket og var blitt mer og mer glade i landet og folket.

– Særlig vår eldste datter, Natasha, ville hjem til Kina. Hun trivdes på Jessheim, men savnet vennene hun hadde i Qinghai, forteller Marieke.

Marieke og Tom får jobb i NMS i Hongkong.

– Her var livet totalt forskjellig fra Qinghai. Det tok en stund før barna tilpasset seg levemåten, varmen og støyen, fortsetter trebarnsmoren.

Slitet med å lære engelsk tar

Misjonstidende 04/2022

MT 4-2022.indd 40

03.06.2022 08:22:01

> FLYTTER: Tom, Marieke og barna Jakob, Natasha Julia og Kari Sophia flytter tilbake til Europa etter over 20 år i Kina og Hongkong. Foto: Privat

på, og Natasjas venner i Qinghai er fremdeles langt unna. Men barna liker seg på skolen. Det går seg til, sier misjonærparet som får i oppgave å følge opp prosjekter i Hunan og Guangxi i Kina.

BIOGASS

>

– Det var interessante oppgaver, men også ganske forskjellig fra arbeidet i Qinghai, der vi drev prosjektene selv, sier Tom. I Hunan blir de i første omgang mer som inspektører for prosjektene drevet av Amity Foundation, en sosial grein av den kinesiske tre-selvkirken.

– Vi var litt på siden av prosjektene og fikk ikke den samme kontakten med lokalbefolkningen. Nå møtte vi stort sett prosjektledere, forklarer han.

Men etter hvert som de blir kjent med folk, blir ekteparet også mer involvert i selve arbeidet.

– Da kjentes det mer meningsfylt, synes Tom, som tok initiativ til å starte et biogassprosjekt.

– Det ble et samarbeid mellom Amity, NMS og den Den gassisk– lutherske kirke på Madagaskar (FLM) som varte i tre år, forteller han om nyvinningen innen klima og miljø.

– Gasserne opplevde at biogass– teknologien gjorde livet deres bedre.

Kineserne ble stolte og glade over å bidra. Det skapte kontakt mellom mennesker og organisasjoner. Det er fint å se fordommer på begge sider bli utfordret og forsvinne, ganske enkelt ved å møtes. Jeg møter fortsatt prosjektledere i Kina som sier at dette var det beste prosjektet de har vært med på. Selv om prosjektet ble

DØVESENTER: Marieke og Tom har blant annet engasjert seg i arbeidet for hørselshemmede barn ved skolen Qiyin i Changsha. Her er Tom sammen med Zhang Hàoyǔ. Foto: Ole Jacob Grønvold

avsluttet i 2014, er installasjonene fortsatt i drift.

DIAKONI

Marieke jobbet mest med de diakonale prosjektene, der Amity og kirken i Hunan samarbeider for å bedre levekårene for underpriviligerte og for familier som har det tøft.

– En oppgave som har tatt mye tid, er å følge opp Qiyin, en skole for hørselshemmede barn i Changsha, forteller hun om en gruppe mennesker som har hatt det tungt økonomisk og administrativt.

– Det er fortsatt et slit for dem å få endene til å møtes, men det er utrolig meningsfullt å se barna lære å kommunisere og se gleden over å bli forstått, sier hun og legger til:

– På grunn av pandemien har ikke skolen kunnet drive som vanlig. Den sliter fortsatt økonomisk og trenger vår hjelp.

14 ÅR I HONGKONG

Familien har bodd fire ulike steder i Hongkong. Fra blokk til hus, innom et lite leilighetsbygg, før de ender opp i en enebolig omkranset av en frodig hage.

– Vi har flyttet 20 ganger siden vi giftet oss for 25 år siden. Det har vært utfordrende å stadig være på flyttefot, men de siste årene har vi hatt gleden av å bo romslig i grønne omgivelser, kan Marieke fortelle.

Nå flytter de igjen. Denne gangen til Reading i England, ikke langt unna Mariekes foreldre.

– Vi skal fortsatt jobbe i NMS, blant Misjonstidende 04/ 2022

MT 4-2022.indd 41

41

03.06.2022 08:22:02

Fattigdommen på landsbygda er usynlig, men utbredt. Med økt forfølgelse blir det viktigere å støtte kirken i Kina så lenge vi kan.

Tom Rode–Christoffersen

annet i de samme prosjektene vi har hatt til nå, men også andre ting, forteller de.

– Det å slå rot og finne nye venner et nytt sted, er en utfordring som man alltid, før man kommer dit, lurer på hvordan vil bli. Men alt dette legger vi i Guds hender og ber om at han viser oss veien etter hvert.

– Hva vil dere savne fra Hongkong?

– Bibelgruppa og venner, ferier og turer til øya Cheung Chau, Kambodsja, Thailand og Japan.

Maten, mylderet, menneskene og energien. Å gå langs de lange broene over bakken. Det blir en sorg å reise, for vi har lagt ned så mye av vårt liv her. En bit av hjertet vil alltid ligge igjen i Hongkong.

PANDA–TEAMET

– Det har vært en spennende periode i en meningsfull tjeneste, oppsummerer Tom og nevner spesielt det å undervise ved universitetet i Hongkong og Det Lutherske Seminaret, men også det fine ved å være en del av 42

panda–teamet med misjonærparet Ole Jacob og Po Chu Grønvold som flyttet til Norge i 2019.

– Vi fire hadde forskjellige styrker og utfylte hverandre. Det har vært en berikelse å være en del av dette fellesskapet, sier han.

– Har det vært vanskelig å være både gift og kolleger?

– Vi utfyller hverandre godt og er gode på forskjellige ting. Det har vært til styrke og hjelp, svarer Marieke.

Da halve panda–teamet flyttet i 2019, måtte hun og Tom finne nye måter å jobbe videre på. Så kom pandemien.

– De to siste årene har vært de tyngste. Nedstenging, reiseforbud til prosjektene og usikkerhet rundt myndighetenes håndtering har gjort tilværelsen uforutsigbar. Likevel har vi funnet gode samarbeidsmåter i møte med våre medarbeidere på fastlandet. Vi er imponert over at Amity i liten grad har måttet avlyse og forsinke prosjekter.

på Amitys budsjett. Likevel har vi sammen utviklet nye arbeidsmåter og kreative prosjekter. Biogassprosjektet på Madagaskar gjorde at Amity ønsker å hjelpe til i flere afrikanske land sør for Sahara. I dag har Amity prosjekter i en rekke afrikanske land i Afrika, Asia, i tillegg til et kontor i Genève.

HONGKONG–SATSNING

– Kirken på det kinesiske fastlandet trenger støtte innen diakoni.

INSPIRERENDE Å SE TILBAKE

Misjonærparet ser tilbake på mange små prosjekter som har styrket kirken, familier, individer og lokalsamfunn.

– Jeg leste en rapport om hvordan et biogass-prosjekt hadde ført til radikal trevekst i et område. I et annet prosjekt hadde hundrevis av foreldre flyttet tilbake til barn og besteforeldre på bondegården.

Nå hadde de nemlig bedre avlinger og måtte ikke lenger være sesongarbeidere i byene for å klare seg. Dette er effekter som påvirker mennesker og natur på en positiv måte over generasjoner, forteller Tom og sier det er stort å se Amity fremheve NMS i sine årsrapporter: – Dette til tross for at våre prosjekter bare har vært en økonomisk «mygg»

Misjonstidende 04/2022

MT 4-2022.indd 42

03.06.2022 08:22:03

> HUNAN: Tom snakker med barn i landsbyen LaoSiCheng i YongShun, helt nord i Hunan provins. Foto: Privat

Fattigdommen på landsbygda er usynlig, men utbredt. Med økt forfølgelse blir det viktigere å støtte kirken i Kina så lenge vi kan, sier Tom. Samtidig ser de at fattigdommen i Hongkong øker drastisk. Det samme gjør restriksjonene overfor kirkene.

Samtidig er byen er et knutepunkt hvor moderne slaver, spesielt prostituerte, mangler et lovverk som beskytter dem.

– Et nytt arbeid her ser på hvordan

man kan hjelpe kvinner ut av et liv i prostitusjon til et liv med frihet i Kristus, sier Marieke og legger til: – Den nye feltkoordinatoren for NMS Kina, Charis Lee, er dyktig, engasjert og kreativ. Vi gleder oss også over at flere nye medarbeidere kommer til høsten. Vi går en spennende tid i møte.

Da familien ankom Hongkong i 2008 laget de en strategi: «Vi vil hjelpe Amity til å bli mer kirkelig og kirken mer diakonal.»

– Dette har skjedd! Det er strategisk viktig at kirken er god på diakoni i dagens virkelighet. Når konteksten har forandret seg så raskt med tanke på økende restriksjoner og forfølgelse mot den kinesiske kirken, blir det viktig å se på hvordan vi best kan tjene kirken og fattige i en ny virkelighet.

Misjonstidende 04/ 2022

MT 4-2022.indd 43

43

03.06.2022 08:22:04

50 ÅR: Yukiko sammen med Orlaug Randi Eikeland Fukuzawa som også har vært misjonær i Japan i 50 år. Foto: Marit Mjølsneset

MT 4-2022.indd 44

03.06.2022 08:22:06

Stangfiskeren Yukiko har vært misjonær i eget hjemland i 50 år, men hun er ikke ferdig ennå.

TEKST

|

Helene Reite Uglem

– Det ser ut som om en dampveivals har fart over Hiroshima, sier en rekognoseringsflyger til VG i 1945.

Under seg ser han en svart, rykende flekk og ruiner han aldri har sett maken til. Man skulle tro hele byen var kastet på sjøen.

Yukiko er to år, og bare en totimers togtur unna, da de allierte iverksetter sin hemmelige plan 6. august 1945.

Havnebyen Hiroshima er et militært knutepunkt, men også full av sårbare trehus. Det er underlig at de er spart for brannbombene, tenker mange.

De vet ikke at akkurat nå er «Little boy» over dem. Men han er ikke liten, og langt fra like uskyldig som navnet. Bomben er nemlig fire tonn med livsfarlig uran, og nå slippes den over 350 000 liv som snart skal miste 118 000 naboer, mødre, barn, venner og slektninger. En 280 meter bred ildkule på over en million grader, smelter kjøretøy, jevner bygninger med jorden. Mennesker og dyr blir til støv. En svart, rykende flekk står igjen. Snart stiger dødstallene igjen, på grunn av skader fra flyvende

gjenstander, stråling og radioaktivt støv skjult i mat.

Men Japan var da i ferd med å overgi seg? Var dette nødvendig?

Diskusjonen går lenge etter krigen.

Også ringvirkningene fortsetter, i form av kreft og barn født med misdannelser. Mange av dem blir utstøtt.

2. verdenskrig er kanskje over, men ikke etterdønningene. Yukiko er redd. Ikke fordi hun hørte smellet.

Hun så aldri soppen. Hun var så liten, og dessuten på trygg avstand.

Men alt det andre husker hun. Døde og skadede slektninger. De voksnes prat. Hun er redd for døden og nye smell.

DØDSANGSTEN

– Hver gang et fly kom over oss, trodde jeg det var en bombe, sier Yukiko Yamaoka Idland (78) om frykten som preget oppveksten i Kure, i Hiroshima fylke.

Hun er ikke redd lenger, men «Little boy» vil alltid være en del av historien hennes. En historie hun deler med alle som besøker henne.

Hun tar dem med til minnesenteret og viser det som for mange fremdeles står igjen som en sort

>

Misjonstidende 04/ 2022

MT 4-2022.indd 45

45

03.06.2022 08:22:06

Yukiko om den varme og tålmodige moren som manøvrerte seg gjennom sorg og trang økonomi på en måte Yukiko beundrer i dag.

– Vi fikk en god oppvekst med henne og besteforeldrene våre, legger hun til.

I nabolaget var amerikansk militære synlig til stede. Yukiko og brødrene blir kjent med noen av dem, lærer litt engelsk og får se sitt første kapell. Noe ukjent og rart for den buddhistiske familien.

>

MENING MED LIVET

RADARPAR: Yukiko og Alf giftet seg i 1970 og flyttet deretter til Japan. Her foran Roko kirke. Alf døde av kreft i 1995. Foto: Privat

flekk i hukommelsen.

– Jeg tenkte mye på døden, og kanskje var det det som gjorde meg så søkende, undres Yukiko som vokste opp med en mor og tre eldre brødre.

Faren døde under krigens kamper i 1944. En firebarnsmor, med en 1–åring på armen, står igjen.

De søker tilflukt hos bestemor og bestefar i Kure, ett år før bomben utsletter byen to timer unna.

– Det var ikke lett for henne, sier 46

– Vi var en typisk buddhistisk familie. Men etter krigen vokste ulike trosretninger fram. Mamma sluttet seg til en blanding av ulike livssyn. Men bestemor var buddhist, så det ble en del diskusjoner hjemme, husker Yukiko.

Moren tar ungene med på møter i sin nye trosretning. Men Yukiko liker seg ikke.

– Det var ikke for meg. Jeg lengtet etter noe annet, men visste ikke hva, sier hun.

Ikke før på videregående, da en venninne setter på radioen og ber henne høre godt etter.

De snakker om Jesus, og Yukiko lytter interessert. Vil hun bli med venninnen til den lutherske kirken i Kure?

– Jeg var nysgjerrig og åpen, så jeg sa ja. Et halvt år senere døpte vi oss sammen i denne kirken, forteller Yukiko.

Det var dette hun hadde lett etter, merker hun.

– Sakte, men sikkert forsvant dødsangsten. Det var Jesus jeg hadde savnet. Han holdt, og jeg fikk en fred jeg aldri før hadde kjent.

KALLET

– Det var noe tiltrekkende ved det å jobbe i en kirke, merket Yukiko.

Da hun etter hvert begynner å studere engelsk ved universitetet i Osaka, møter hun det norske misjonærparet Solveig og Ånund

Nordbø.

– De tok meg med til en engelsk bibelklasse. Jeg ble så ivrig at jeg startet husmøter for naboene i blokka mi. Det var så åndelig åpent i Japan på denne tiden. Å invitere misjonærene til å tale i klassen på universitetet, var ikke noe problem, forteller Yukiko som oversatte for dem.

– Det kjentes så meningsfylt. Jeg engasjerte meg i søndagsskolen og ble mer og mer involvert.

Og på «lønnkammeret» ber hun om å treffe en mann med samme kall.

JULEKORTET

– Bønnesvaret kom i form av et julekort, sier Yukiko og ler.

Hun er ferdig utdannet og jobber ved Osaka lutherske senter. Like før jul kommer det et julekort fra Norge.

En student ved Misjonshøgskolen i Stavanger skal til Japan, står det. Han heter Alf, og nå ønsker han Yukiko en riktig god jul.

– Jeg ble nysgjerrig, så vi begynte å brevveksle. Slik ble vi ganske godt kjent, forteller Yukiko.

Hun blir glad da misjonærparet Nordbø inviterer henne til Norge for å begynne på bibelskole.

– Mor var veldig skeptisk, men jeg bestemte meg for å følge hjertet.

Snart skal Kinki–kirkens president til Stavanger på NMS sitt 125-årsjubileum. Han har med seg tolk. Det er Yukiko, for hun er ikke redd for fly lenger. Selv om byen under henne også er en havneby med mange trehus. På Sola flyplass står den nye brevvennen hennes.

De har aldri møttes før, men han er ingen fremmed.

– Jeg ble så glad da jeg møtte ham.

Han virket ærlig og oppriktig, sier hun.

Yukiko blir boende hos ekteparet Nordbø en tid, før hun tar bibelskole i Stjørdal. Alf og Yukiko forlover seg og planlegger bryllup. Men det er lettere sagt enn gjort.

Misjonstidende 04/2022

MT 4-2022.indd 46

03.06.2022 08:22:07

for mye av det gode, sier hun lattermildt.

ALKOHOLIKEREN

Å være misjonærkone er travelt nok.

Søndagsskole, kvinneforening og oversetting fyller dagene. Og en dag får de besøk.

– Vi hadde aldri sett ham før. Han var tydelig alkoholisert og søkte hjelp i kirken vår, forteller hun om

>

KULTURFORSKJELLER

Men i 1970 i Gjesdal kirke blir Yukiko og Alf gift, og snart flytter misjonsprest– og frue til Tezukayama i Osaka.

– Sånn var det på den tiden.

Kvinnene fulgte mannen, og tok seg av det som trengtes. Jeg reagerte ikke noe på det, forteller Yukiko som var vant til at kvinner var hjemme mens mennene jobbet. Det var ikke der kulturforskjellen lå.

– Men det var nettopp forskjellene som gjorde livet med Alf så spennende, sier Yukiko.

Det var ikke bare ord hun måtte oversette, men også kultur. Som den gangen Alf er overlegen uten å vite det selv.

– Et par kom til gudstjeneste der han var prest. Vi skulle spise sammen etterpå, men de dukket aldri opp.

Det var så uvanlig at jeg ringte for å høre hvor de ble av?

Etter en lang samtale, kommer det fram at de er såret. Så knust at de kanskje aldri kommer tilbake til kirken.

– Alf hadde ikke hilst da de kom inn. Han hadde vært opptatt med andre ting og selvsagt ikke ment noe vondt. Det var tilfeldigheter, kunne Yukiko forklare.

Alf lærte hvor fatalt det kan være å ikke hilse.

– Jeg er glad jeg ringte og fikk forklare, sier Yukiko om en av flere misforståelser som oppstod rundt dem. Men kulturforskjellene ble også deres styrke.

– Alf lærte meg å være ærlig og si meningene mine høyt, fortsetter Yukiko.

– Det lå ikke naturlig for meg å være så direkte. Si det du mener, oppmuntret han. Det var ikke farlig å være uenig. Så da begynte jeg med

det, sier Yukiko og smiler.

– Jeg lærte mye av de mange diskusjonene og interessante samtalene om kveldene. Det var noe av det jeg satte mest pris på, sier hun.

«De krangler hele tiden» sa en niese om dem. Yukiko ler.

– Men det var nok heller to engasjerte mennesker som diskuterte på norsk. Og jeg som hadde lært å si alt jeg mente. Kanskje ble det litt

TOLK: Yukiko startet sin misjonærkarriere som tolk for misjonærer. Her sammen med NMS–misjonær Ånund Nordbø. Foto: Privat

>

– Familien min var skeptisk. Heller ikke NMS var overbevist. Det var uvanlig at en misjonær giftet seg med noen fra landet de skulle til.

Bare Alfs familie var positiv.

KIRKE: Yukiko og Alf, på fremste rekke, startet sin tjeneste i Tezukayama menighet. Foto: Privat

>

Misjonstidende 04/ 2022

MT 4-2022.indd 47

47

03.06.2022 08:22:08

mannen som skal bli en stor del av livet deres.

– Vi fikk god kontakt med ham.

Tok ham med til avrusning, og han ble bedre. Han tok imot Jesus og ble døpt, forteller Yukiko og sier det er sjelden vare i et lukket land som Japan. Hun har ingen store vekkelseshistorier å vise til, men hun har alkoholikeren.

– Han hadde det fint i lang tid. Helt til han kom tilbake etter et besøk hos slektninger som hadde bydd ham et glass.

Han takker ja, men stopper ikke der. Han faller. Så reiser han seg, men faller igjen. Dypt denne gangen.

– Mange år etterpå dukket han

>

FIRE VEGGER FALLER

PREST: Yukiko (t.v.) har siden 1990 engasjert seg for kvinnelige prester i Japan. I 1999 ble hun selv ordinert, som den tredje kvinnelige presten i Kinki–kirken. Her sammen med den første. Foto: Privat

48

plutselig opp igjen. Edru og helt forandret. Denne gangen varte det, forteller Yukiko og kommer på en historie til. Det skjedde da hun selv var blitt prest og noen plutselig banker på døra i presteboligen.

– En gammel kvinne hadde mistet alle sine nærmeste. Det var bare henne igjen, og hun kjente seg ensom. Da hadde hun kommet på søndagsskolen hun besøkte som barn. Hun hadde ikke vært i kirken siden, forteller Yukiko om kvinnen som skulle bli den første hun fikk døpe som prest.

– Dette viser hvor tålmodig man må være som misjonær i Japan, men også hvor viktig søndagsskolen er.

Noe blir sådd, men først etter mange år vokser det opp.

Alf er en frisk mann, helt til han plutselig ikke er det lenger. I 1994 får han påvist kreft. Den er kommet for langt. Det er ikke mer de kan gjøre.

Ett år senere dør han, bare 52 år gammel.

– Da var det som om fire vegger raste ned rundt meg. Hvordan skulle jeg klare å leve videre?

Sorg er beskrevet som en taggete skive som driver rundt på innsiden.

En konstant indre smerte som man frykter at aldri går over. Nå er det bare ruiner igjen av de fire veggene som Alf var for henne.

– Etter begravelsen i Norge visste jeg ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg lå våken den natten før avreise og bad, forteller hun om den vanskelige tiden.

– Da var det som om Gud omfavnet meg. Jeg fikk styrke til å ta neste skritt.

For Yukiko betydde det å fullføre teologistudiene hun hadde startet noen år tidligere. Studiet blir et verktøy som sakte, men sikkert sliper taggene ned. En vei ut av sorgen. For mens hun fordyper seg i Det gamle og Det nye testamentet, blir sorgen sakte, men sikkert

mindre. Taggene slipes ned til en liten perle. Den er ikke lenger like smertefull, men den er der.

KVINNELIG PREST

Siden 1990 har hun engasjert seg i kampen for å gi kvinner mulighet til å bli prester. Nå er det hennes tur. I 1999 blir Yukiko ordinert som Kinki–kirkens tredje kvinnelige prest. Men så skal også Yukikos helse skrante.

– Jeg ble så dårlig at jeg måtte legges inn. Kunne ikke gå på det verste.

Det viste seg at jeg hadde for lite blodplater. Medisinene ga meg måneansikt, og jeg ble på sykehuset lenge, forteller Yukiko.

Og det verste av alt var at legen sa hun måtte gå på dem resten av livet. Bivirkningene tar vekk livskvaliteten. Er dette slutten på tjenesten?

– Det ble bestemt at jeg skulle forsøke å trappe ned på medisinene.

Til min store overraskelse fungerte det. Jeg ble bedre, sier 78–åringen.

I dag lever hun godt med sykdommen, og jobber som NMS– volontør og deltidsprest i Nishinara kirke.

STANGFISKE

Når Yukiko ser på de skrint befolkede kirkebenkene, kan hun miste motet noen ganger. Misjon i Japan er stangfiske. Det tar tid.

– Misjon handler om å bygge relasjoner over tid. Men også det kan være tungt. Folk er skeptiske.

– Hvorfor?

– Før var søndagsskole noe mange tydde til som en avlastning. Så kom det andre tilbud som fristet mer og saker i media om barnemishandling i enkelte sekter. Noen frykter slikt kan skje i kirken også, forklarer Yukiko.

Hva er det med Japan? Hvorfor er det mer respons i andre land? Det har hun ofte lurt på.

– Det får vi kanskje aldri svar på, sier Yukiko.

– Men vi må ikke gi opp. Vi må

Misjonstidende 04/ 2022

MT 4-2022.indd 48

03.06.2022 08:22:09

be og stå på videre. Vi er totalt avhengige av Gud, noe som egentlig er positivt. Det fører oss nærmere ham, legger hun til.

Fellesskapet er lite, men nært. En trofast flokk som holder sammen i tykt og tynt.

– Vi lever hverdagen sammen.

Hjelper hverandre når livet presser på. Det tror jeg folk ser. Fellesskapet viser hvem Gud er, tror hun.

Men det er også utfordrende å beholde nye som slutter seg til dem.

– For når de går ut av kirken, er det mye annet som frister mer. Det er få kristne fellesskap. Vi må jobbe for flere nære fellesskap, der man deler tro, liv, sorg og gleder. Det er nøkkelen.

«Min buddhistiske bakgrunn gjør at jeg forstår hvordan det er å konvertere.»

PREST I EGEN BY

– Hvordan har det egentlig vært å være misjonær i sitt eget hjemland?

– Bedre enn forventet, sier hun og smiler.

– Jeg visste hva jeg gikk til. Det har vært en styrke. Min buddhistiske bakgrunn gjør at jeg forstår hvordan det er å konvertere. Jeg står på likefot med japanerne, føler jeg. Det tror jeg Gud bruker, sier Yukiko som i dag bor i en leilighet i Osaka, ikke langt unna sønnen og barnebarnet.

Og når deltidspresten ikke lenger kan kjøre bil til sine oppdrag, har hun togstasjonen like i nærheten.

– Får du slappet av litt også?

Hun må tenke seg litt om.

– Ja, jeg driver med lappeteknikk.

Det er en fin avkobling, smiler Yukiko som takknemlig ser tilbake på 50 år som NMS–misjonær. En så lang tjeneste er sjelden vare i dag. Er langtidsmisjon på vei ut?

– Jeg tror Gud kaller oss til forskjellige oppgaver. Japan har

> JUBILANT: Yukiko Yamaoka Idland (78) var misjonær i eget hjemland i 50 år. Nå jobber hun som volontør og deltidsprest i Nishinara kirke. Foto: Marit Mjølsneset

MT 4-2022.indd 49

> 03.06.2022 08:22:11

virkelig trengt langtidsmisjonærer.

For her handler misjon om å skape en relasjon. Folk trenger tid før de tar steget. Det krever tilstedeværelse, mener volontøren.

Yukiko brenner også for kortidsmisjon, som for eksempel utveksling. Utallige unge utvekslingsstudenter og volontører har hun tatt med til minnesenteret i Hiroshima, før de skal ta fatt på tjenesten sin.

– Både langtids– og kortidsmisjonærer er en enorm støtte for kirken i Japan. De bringer med seg inspirasjon og ny giv.

Misjonærfellesskapet har vært så viktig for meg. Nesten som en familie.

>

«Misjon i Japan er stangfiske.

Det tar tid.»

UTVEKSLING: Yukiko håper Japan vil få flere langtids– og korttidsmisjonærer og brenner for utveksling. Her saman med utvekslingsstudentar i 2018. Foto: Marit Mjølsneset

MT 4-2022.indd 50

Ill.: iStock

03.06.2022 08:22:13

LES MER

Ta kontakt for et godt tilbud

Trygghet i møte med fremtiden Vi er forsikringsselskapet for kristne og ideelle organisasjoner og for deg som er ansatt eller frivillig i en slik organisasjon. Vi gir overskuddet vårt tilbake til kristen-Norge! Ring 23 68 39 00 eller les mer på kniftrygghet.no

MT 4-2022.indd 51

03.06.2022 08:22:13

andakt

Møyfrid Lunde

«En levende kirke over hele jorden»

På torsdager er jeg så heldig å få lede babysang i menigheten vår. Der har jeg gleden av å følge utviklingen til barna fra uke til uke mens de vokser og blir stadig mer selvstendige.

I første brev til korinterne sammenlikner Paulus forsamlingen av troende med både en kropp, et åkerland og en bygning. Den levende Kristus er hodet som holder hele kroppen sammen.

Han er roten som gir liv til det som vokser fram. Han er grunnvollen som bygningen hviler på. Jesus lever. Det er hele grunnlaget for at det kan finnes en levende kirke i dag.

Som kroppen har ulike lemmer, framstår kirken i ulike land med et mangfold av uttrykk for troen på den

bønn

Finn flere bønneemner på nms.no/be

levende Jesus Kristus. I NMS lever vi i nært fellesskap med en del av disse kirkene i flere verdensdeler. Det er et rikt fellesskap som stimulerer oss til å stadig være i utvikling og bidra til at kirken kan vokse. «men Gud ga vekst» (1. Kor 3,6b). Denne lille leddsetningen er en påminning til oss som ser oss som medarbeidere i Guds rike. I den ene skapelsesfortellingen i 1. Mos 2 leser vi: «Da formet HERREN Gud mennesket av støv fra jorden. Han blåste livspust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning.» Fra dagene mellom påske og Kristi himmelfart, leser vi at Jesus sendte ut disiplene med en ny livspust. «Igjen sa Jesus til dem: «Fred

sokneprest i Kviteseid, Telemark og regionstyreleder i NMS Region Sør

være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd.» (Joh 20,21f) Gud er fortsatt den som holder liv i oss og gir vekst.

Kirkefaderen Ireneus så på Ånden som kirkens kjennetegn og sa det slik: «Hvor Guds Ånd er, er kirken og all nåde.»

Vi trenger hans nåde. For kirken består av levende mennesker med alle de muligheter og begrensninger som ligger i det. Det er stor forskjell på å bygge en kirke med fint tilmålte, døde steiner, og det å bygge en kirke av levende steiner.

Vi trenger vår himmelske byggherre som ser med kjærlighet på hver enkelt av oss. Han ser hvordan han kan få oss til å passe sammen, i en forening og i menigheten. Ja, han kan til og med bygge oss sammen på tvers av landegrenser.

Takk for

> alle menigheter og enkeltpersoner som gjør sitt beste for å gi flyktninger fra Ukraina en varm velkomst i Estland. > muligheten til å sende flere nye misjonærer til Madagaskar, Hongkong og Thailand. > alle gode krefter som ønsker å skape fred. > at NMS kan være med på å forebygge krig og skape fred i våre samarbeidsland. Sammen med lokale kirker er vi med på å bringe forsoning, håp og rettferdighet.

La oss be for

> Ukraina og krigen som pågår der.

«Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønnene deres - tro at dere har fått det, og dere skal få det.»

Markus 11,24 52

> alle som opplever frykt og fare på grunn av krig og konflikter i verden. > at vi i enda sterkere grad kan få være med på å bringe fred til en urolig verden.

Misjonstidende 04/2022

MT 4-2022.indd 52

03.06.2022 08:22:14

til ettertanke FRA BIBELEN

«Gud … gir vekst. … Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere? Guds tempel er hellig, og dette tempelet er dere.» 1.

Kor 3,6b, 17, 18b

BØNN

Kom du Hellige Ånd.

Takk for at du bor i meg, at du puster liv i meg, utruster meg og sender meg. Takk for den levende kirken over hele jorden som jeg er en del av, der jeg kan tjene deg med mine gudgitte talenter. La meg få se hvor velsignet jeg er som en del av dette fellesskapet med kristne søsken verden over. Foren oss i din kjærlighet. Amen.

SANG

Norsk salmebok nr.

526: Velsigna band som bind

TIL SAMTALE

Hva betyr det for deg å la Gud “blåse livspust” i deg og gi deg vekst?

iStock

Ønsker du at bursdagsgaven skal gå til din hjertesak?

På nettsiden spleis.no/nms kan du enkelt opprette din personlige innsamling til NMS sitt arbeid. Å se hvordan innsamlingen vokser er inspirerende både for deg som innsamler og for dem som gir. Du kan også takke giverne dine personlig.

Som kristne er vi del av et fellesskap.

Hvordan bidrar du i ditt lokale fellesskap? Hva gir fellesskapet deg?

Å gi via Spleis er trygt og enkelt både for de som gir og for oss i NMS.

NMS’ visjon er «En levende kirke over hele jorden.» I dette MT kan du lese om kirker i ulike land.

Les en av artiklene og snakk om hvordan samarbeidskirkene våre kan berike oss og kirken i Norge. Hva er ditt forhold til det verdensvide fellesskapet?

Ta gjerne kontakt med Stina Neergård hvis du har spørsmål.

Epost: stinane@nms.no Tlf: 40 40 60 84

MT 4-2022.indd 53

03.06.2022 08:22:14

GRÅDIGHETSBEKJEMPER

En bevegelse av mennesker som ønsker å ta et oppgjør med grådigheten som preger kulturen vår. I denne spalten vises eksempler på hvordan du kan bli med og bekjempe grådighet ved å ta vare på tingene du allerede har.

Kaste mindre mat?

Start med å senke temperaturen på kjøleskapet ditt skrevet av Kristian Mjølsneset

I kampen om å redde flere matvarer fra å havne i søpla har jeg investert i et termometer.

Visste du at maten holder seg mye lengre i kjøleskapet om du har rett temperatur? Melk holder seg for eksempel i flere dager lenger når temperaturen er riktig.

Temperaturen skal være mellom 2 og 4 grader.

Termometeret har jeg kjøpt på Clas Ohlson og nå er det plassert midt i kjøleskapet.

Bor du i Oslo-området?

grådis

Bli med på GRÅDIS-arrangementet vårt hver siste onsdag i måneden på PUST kaffebar.

2-4 grader skal det være i kjøleskapet

29. juni: Bærekraftig rebus i Oslo

For mer informasjon sjekk ut @gradighetsbekjemper på Instagram eller Facebook, eller besøk nettsiden vår gradighetsbekjemper.no

MT 4-2022.indd 54

03.06.2022 08:22:15

gbønn

bibelo

elog

bib

sta

ale bibs ambønt n elog

rter

blikjent

n

bøn

elog

n

bøn

GJØRE NOE NYTT I ÅR? bib

gbønn

bibelo

et. g liv en o nnhet . n, sa d meg veie ve eg er uten ? er: «J er til Far si s verset Jesu komm ette til i d ndre?

Ingen14.7) merke hvera . ed er du (Joh legg tenker m va H e apet etter: et der lselsk Tenk e dele d Bibe lse © er tillate Vil d

ers

bibelv

ne er lverse Bibe

et fra hent

l 2011 Bibe

med

1

klere

leveen

e

ler

enk

e lev

leveenklere

Kjøp SMÅFELLESSKAP-boksen!

lere

FINN DEN I NETTBUTIKKEN nms.no/nettbutikk

enk

leve

Lenge siden dere prøvde noe nytt i foreningen?

Tenker du å starte et nytt småfellesskap og leter etter godt materiell å bruke?

SMÅFELLESSKAP-boksen er: • En ressurs for alle typer småfellesskap og foreninger.

• 365 kort om å søke Gud i bibel & bønn, tjene Jesus der vi bor, leve enklere og ha et åpent bord.

• Samtalestarter, bibelvers, bønner, refleksjon, inspirasjon og aktiviteter.

FOTO: MARIT MJØLSNESET/NMS, iSTOCK

Må det være enten eller?

Hva med «både og»?

o

Din arv kan gi en ny fremtid, også for en ukjent du vil bry deg om.

Har du spørsmål om testamentarisk gave?

Les mer på nms.no/testament

Misjonstidende 04/ 2022

MT 4-2022.indd 55

55

03.06.2022 08:22:15

For deg som heier på Last ned Spire Hver gang du handler hos bedrifter i Spire, går det litt tilbake til både deg og NMS. Skann QR-koden for nedlastning eller søk på Spire i App Store eller Google Play.

MT 4-2022.indd 56

03.06.2022 08:22:16