MT spesialutgave august 2022

Misjonstidende

Kongen befaler

Kong Harald om

Frivillighetens år

Misjonstidende

Misjonstidende 4B/22 August 2022

Ekstrautgave om frivillighet

Utgitt av: NMS

Det Norske Misjonsselskap www.nms.no

Postadresse

Boks 226 Sentrum 4001 Stavanger

Besøksadresse

Misjonsmarka 12 4024 Stavanger

Telefonnummer

51 51 61 00 mandag, tirsdag og torsdag fra kl. 09-14

Gaver til NMS:

Bankgiro: 8220 02 85057 VIPPS: 10932

Gaver til NMS gir rett til skattefradrag. I 2022 får du fradrag for gaver fra 500 til 25.000 kroner.

MT-redaskjonen

Tips

mt@nms.no

Spørsmål om abonnement

mt@nms.no

tlf 51 51 61 00

Ansvarlig redaktør

Trond Hjorteland trondh@nms.no tlf 46 94 52 42

Redaktør

Helene Reite Uglem hru@nms.no tlf 95 21 74 92

Grafisk arbeid og trykk Ålgård Offset

Opplag 16 700

Papir

Svanemerket og miljøvennlig papir

Forside

HKH Kong Harald Foto: Det Kongelige Hoff

Annonsebestilling

Salgs Forum AS post@salgs-forum.no Tlf: 915 90 578

Neste utgivelse

MT 5 kommer i oktober 2022

LEDER | Helene Reite Uglem

redaktør

Misjon og dugnadsånd

MT–redaksjonen har sete seg i godstolen, slengt beina på bordet og festa lesebrillene på nasen. For i denne utgåva har ein frivillig flokk gjort heile jobben for oss, utan løn. I vekevis har dei med penn, blokk og kamera i hand, og med blod på tann for dei beste nyheitene i verda, enda opp med ein «pageturner» av eit MT. Ole Andreas Husøy har med stødig hand leia prosessen. 2022 er frivilligheitsåret. Det feirar vi med eit ekstranummer for frivillige, laga av frivillige – i god NMS–ånd. Dugnadsiveren ga oss tid til å sysle med andre ting. Tusen takk til den frivillige redaksjonen!

Tilfeldigvis er 2022 også året då NMS fyller 180 år. Frivilligheit har vore NMS sitt DNA sidan 1800–talet. NMS er ein av dei organisasjonane med lengst fartstid når det gjeld frivillig innsats. Med 2500 frivillige i NMS Gjenbruk, 13 leirstader og over 1000 småfellesskap er vi framleis høgt oppe i ligaen når det gjeld dugnadsånd. Og sidan vi har smugkikka litt i bladet, kan vi røpe at du no skal få bli kjent med fleire av dei frivillige. Ja, faktisk møter du ein frivillig frå kvart tiår, frå den spede start i 1840 til frivilligheitsåret 2021.

innhold

Visste du at vi har ein jubilant som lyser opp stadig fleire norske heimar? I 25 år har Knausen lysstøperi, den sjarmerande lysfabrikken i Trøndelag, laga kvalitetslys av lysstumpane våre. Her bugnar det av fargerike lysrestar, dugnadsånd og stå–på–vilje. Lysa brenn dessutan lenger enn dei du raskar med deg frå Kiwi. Ikkje minst bidreg dei til at også NMS kan lyse lenge for hjartesakene «Dele trua på Jesus, kjempe mot urett og utrydde fattigdom.»

Visste du at Madagaskar også finst fleire stader i Norge?

Eller at folk dyrkar poteter til inntekt for NMS?

Og kven er dei eigentleg, desse som skjuler seg bak tittelen «frivillig i NMS»?

Jo, dei er både fotballspelarar, bankmenn, sjefslegar, jordmødrer, bønder og gjenbruksentusiastar. Kvar og ein hadde fortent medalje. Tusen takk til alle som bidreg, på så mange forskjellige måtar. De er kreative, trufaste og dyktige. Utan dykk hadde ikkje NMS vore NMS.

Helene Reite Uglem

Redaktør

Frivillighetens år

2022 er erklært som «Frivillighetens år» i Norge.

De overordnede mål for Frivillighetens år er:

• Å få flere nye med i frivilligheten. Å gjøre flere arenaer tilgjengelige.

• Å skape større kjennskap til merverdien frivillig sektor skaper i det norske samfunnet.

NMS er én av over 350 medlemsorganisasjoner som er med i paraplyorganisasjonen «Frivillighet Norge».

Den frivillige arbeidsinnsatsen i disse organisasjonene ble i 2020 beregnet til å utgjøre 142 000 årsverk. Samme år var det 66 prosent av alle over 15 år her i landet som hadde gjort frivillig arbeid det siste året. Denne prosentandelen hadde i 2021 gått ned til 55. Vesentligste årsak til nedgangen var trolig pandemien. For året 2018 ble det beregnet at

Kongen befaler

Hans Majestet Kong Harald er blant de mange som løfter fram frivillig arbeid som en stor verdi i det norske samfunnet. Han brukte en stor del av sin nyttårstale til å snakke om viktigheten av at folk gjør en frivillig og ubetalt innsats.

– I 2022 kan vi alle bidra til å gi frivilligheten et skikkelig løft. Jeg vil oppfordre hver og én til å finne noe som passer for akkurat deg – smått eller stort. Mulighetene er uendelige. Alle har behov for noe eller noen, og alle har noe å bidra med, sa Kongen til det norske folk i sin nyttårstale.

Selv om Kong Harald ikke har noen formell myndighet til å bestemme hva den enkelte innbygger i Norge skal gjøre, ligger hans anbefaling om å delta i frivillig arbeid tett opp mot selskapsleken «Kongen befaler».

det frivillige arbeidet bidro med en verdiskaping tilsvarende 78 milliarder kroner!

Jeg vet ikke om det noen gang er beregnet hvor mye den frivillige innsatsen betyr for en organisasjon som NMS. Helt siden starten har det meste av arbeidet i organisasjonen vært bygd på frivillig innsats. Tenk på alt arbeid som har blitt og fortsatt blir lagt ned i misjonsforeninger, møtevirksomhet, leirarbeid, julemesser, gjenbruksbutikker og så videre.

I NMS er det selvsagt også helt nødvendig med ansatte medarbeidere. Ansatte og frivillige er avhengige av hverandre for at man skal lykkes i arbeidet. Et godt samspill og arbeidsfordeling mellom ansatte og frivillige er derfor viktig. En må legge best mulig til rette for frivillig innsats.

Frivillig innsats er ikke bare viktig for organisasjonen. Slik innsats kan også

bety mye for de som deltar. Ikke i form av lønn, men det man får av ikke-materielle verdier. Vennskap, sosialt fellesskap, meningsfylte aktiviteter, arbeid for å nå mål man deler med organisasjonen man engasjerer seg i.

Dugnadsånd og frivillig innsats er kjennetegn ved det norske samfunnet. Dette er verdier vi må ta vare på og sørge for å videreføre. Frivillighetens år kan være med å rette oppmerksomheten mot dette, også i NMS.

Det er plass til mange flere som vil delta på frivillig basis i arbeidet for å virkeliggjøre målet NMS har for sin virksomhet: Dele troen på Jesus, bekjempe urettferdighet og utrydde fattigdom.

« Ansatte og frivillige er avhengige av hverandre for at man skal lykkes i arbeidet. »

– Velkommen til et skattkammer

NMS har åpnet dørene på vid vegg til et skattkammer for menigheter som er på jakt etter informasjon som kan brukes i gudstjenester og på andre samlinger.

TEKST

| Martin Eikeland

– Vi har opprettet en gruppe som heter «NMS Menighet» på Facebook. Her får man tilgang til det som er laget om de ulike prosjektlandene. Det er haugevis av filmer, bilder og masse informasjonsmateriell på våre digitale flater, sier Silje Sjøtveit, som er leder for frivillighetsavdelingen i NMS. Hun opplyser at NMS for tiden har avtale med omtrent 550 menigheter i Den norske kirke. Hver av disse menighetene får oppdatering om utviklingen i «deres land». Når menighetene har misjonsgudstjenester har de ofte bruk for materiell som forteller nytt fra prosjektet.

– Min tanke er at alle våre avtalemenigheter bør være medlem av denne Facebook-gruppen. Her får dere virkelig den beste hjelpen for å øke misjonsgløden i menigheten, sier Sjøtveit, som opplyser at det på nms.no er mulig å søke opp sin egen menighet.

På www.nms.no/finndinmenighet kan man se hvor mye som er samlet inn i år. Dessuten ligger alt tilgjengelig informasjonsmateriell som er knyttet til menighetens misjonsprosjekt direkte på menighetens egen side. Sjøtveit opplyser også at ressursene fra NMSU er tilgjengelig for menighetene som har avtale med NMS.

TEKST | Ole Andreas Husøy

I NMS er det frivillighetens år HVERT år

Som relativt ny i NMS-sammenheng, er det stort å tenke på at jeg bare overtar stafettpinnen etter mange mennesker, gjennom flere tiår, som har vært engasjert for NMS. I 2022 har NMS eksistert i 180 år. Jeg er så stolt over å få være en del av denne lange rekken med NMS-ere som har bedt, lært seg et nytt språk, reist fra alt som var kjent, forkynt Jesus, vist lysbilder, skrevet misjonsbrev og brukt sine talenter for å samle inn penger til misjon.

Det er mange mennesker som har gitt av sin tid og sitt liv til NMS sitt arbeid fra 1842 til 2022. De aller første kvinneforeningene så dagens lys allerede i 1830, og i 1940 var det 4500 kvinneforeninger. Fortsatt er det nærmere 1000 misjonsforeninger og småfellesskap rundt om i Norges bygder og byer. Det er mye å være stolt av i NMS sin historie om frivillighet.

Jeg vil trekke frem at kvinner i NMS

| Silje Sjøtveit

leder avdeling Frivillighet i NMS

"Det er mye å være stolt av i NMS sin historie om frivillighet."

fikk stemmerett hele ni år før kvinner fikk allmenn stemmerett i Norge. Og alt av idrett, organisasjonsliv og politiske partier som ble stiftet på 1800-tallet, så til NMS da de skulle bygge opp sin organisasjonsstruktur. NMS sin største utfordring i dag er kanskje alt det gode vi holder på med. Vi jobber med mange ulike prosjekter i 18 forskjellige land, og vi utvikler stadig flotte ressurser til bruk på både misjonsgudstjenester og i misjonsforeningene. Vi har kompetanse på Use Your Talents, menighetsutvikling og utveksling. Så i NMS sin nye strategiperiode blir det trolig en øvelse i å velge bort noen ting. Bare på den måten kan vi samle musklene og bli enda mer slagkraftig.

Møt NMS-misjonærer hver måned

En gang hver måned kan du møte en av misjonærene til NMS. Klokka 20.00 den første torsdagen i måneden er det digital sending for frivillige og andre NMSinteresserte.

TEKST | Martin Eikeland

– Vi som er ansatte i NMS har lenge hatt digitale allmøter, der vi blant annet har møtt misjonærer og andre utsendinger som forteller om arbeidet på feltene. Men hvorfor skal ikke de frivillige ha det samme tilbudet? Derfor har vi satset på digitale informasjonsmøter, sier Silje Sjøtveit, som er leder for frivillighetsavdelingen i NMS. Silje forteller begeistret om

informasjonssendingene. I tillegg til muligheten for å få direkte oppdateringer fra feltene, er det informasjon om ulike prosjekter i både Norge og utlandet.

– For oss i NMS er det viktig å skape «vi-følelsen». Det er VI, både de ansatte og de frivillige, som sammen utgjør NMS. De viktigste i NMS er faktisk de frivillige. Derfor er det helt avgjørende at også de føler at de tilhører det store laget som til sammen utgjør NMS.

NMS ønsker å utløse misjonsengasjement. Du som frivillig kan være med og bestemme hvordan det skal komme til uttrykk der du bor.

For meg personlig har det å være engasjert frivillig for kirke og misjon vært svært meningsfylt. Jeg trives godt med å være med å bygge og skape nye ting og legge til rette for gode møteplasser. Som frivillig er man i den heldige posisjon å selv kunne velge sine arbeidsoppgaver.

– Er disse sendingene også et opplegg for å rekruttere frivillige medarbeidere til dugnadsoppgaver og skaffe inntekter til misjonen?

– Selv om hele NMS som organisasjon er opptatt av å øke inntektene og få flere frivillige medarbeidere, har vi ikke noen tanker om at disse sendingene for frivillige skal skaffe inntekter og nye medarbeidere. Disse sendingene er en arena der hele organisasjonen knyttes sammen.

Sjøtveit forteller at den enkleste måten å finne kommende og tidligere sendinger på, er ved å gå inn på nms.no/infosendinger.

NMS

– en historie om frivillighet

GUSTAVA-FORENINGEN: Kvinneforeningens mor Gustava Kielland startet kvinneforening i prestegården i Lyngdal. I generasjoner var dette møtestedet for foreninger i bygda.

I 180 har NMS vært båret av frivillige medarbeidere. Historien til NMS er en historie om frivillig engasjement og hjertevarme.

Vi presenterer her 18 frivillige fra historien til NMS – en for hvert tiår. Noen av dem var store kjendiser i sin samtid, andre hadde en mer anonym posisjon.

Felles for dem er at de sammen har skapt misjonshistorie.

TEKST | Tordis Dahle, Trygve Omland, Erik Tangedal, Martin Eikeland

GUSTAVA KIELLAND:

Kvinneforeningsbevegelsens mor.

1840 – 1850

Mer enn noen andre, bidro Gustava Kielland (1800 – 1889) til at NMS ble en folkebevegelse. Hun var gift med Gabriel Kielland, som var en av pådriverne til at NMS ble etablert i 1842.

Hennes store bidrag til misjonsarbeidet er knyttet til kvinneforeningene. I sin selvbiografi forteller hun at hun, etter å ha vært på generalforsamlingen i 1844, «talte med min kjære, gamle venninde Gunhild Oftebro» om at også kvinnene måtte engasjere seg i «missionssagen». De ble enige om at «nå skulle alt bli annerledes». 13. juli 1844 samlet en gruppe kvinner seg i prestegården i Lyngdal til kvinneforeningsmøte.

Foreningsmøtene var først og fremst arbeidsmøter. Kvinnene kom med både ull og rokk til møtene. Gustava Kielland skriver at de allerede etter ett års tid sendte åtte par ullsokker og 24 kjoler til «nøgne skolebørn i Sydafrika». I en artikkel i månedsskriftet «Missionsvenner», utgitt av Gabriel Kielland, fortelles det om foreningsmøter preget av arbeid, andakt, servering av «smørrebrød» og innsamling av kollekt.

Selv om foreningen i Lyngdal ikke var den aller første kvinneforening i landet, dannet den mønster for tilsvarende misjonsforeninger i hele landet. På det meste var det nærmere 5000 NMSforeninger i Norge. I disse var det langt over 100 000 medlemmer.

HENRIETTE GISLESEN:

Bispinne i Tromsø.

1850 – 1860

Hovedsetet for NMS var fra første stund Stavanger. En stor del av støttespillerne befant seg på Sør- og Vestlandet. Men snart ble NMS til en riksdekkende organisasjon. En av dem som bidro til dette, var «bispinne Henriette Gislesen» (1809 – 1859). Hun kom fra et borgerlig hjem i Christiania. Som 20-åring giftet hun seg med sin tremenning Christian Feredrik Glûckstad, men allerede etter ni års ekteskap ble hun enke. Enkefru Glückstad flyttet til Nedre Eiker. Her fikk hun besøk av Andreas Hauge, som var den første sekretæren i NMS. I møtet med ham ble hennes misjonsinteresse tent. Hun stiftet også en kvinneforening i Eiker. Men i motsetning til Gustava Kiellands forening, som la vekt på arbeidsmøter, var hennes idealmøter preget av bønn, andakt og åndelige samtaler. Hennes motivasjon var å bidra til «hedningenes frelse».

Hun giftet seg senere med presten Knut Gislesen, som fra 1856 var biskop i Tromsø. Her stiftet hun også en rekke foreninger, men disse var ikke bare for kvinner. Hennes ønske var at menn, kvinner og barn kunne samles i samme forening.

MISJONSSKIPET ELIESER:

En idé fra Louise Olsen som ble realisert. 1860 – 1870

En sterkt giktplaget kvinne er hovedansvarlig for at NMS på 1860tallet bygde et eget seilskip som skulle frakte misjonærene mellom Norge og misjonsmarkene i Sør-Afrika og på Madagaskar. Historien forteller at «Jomfru Louise Olsen» (1817 – 1872) fikk en visjon i en drøm om at NMS skulle bygge et misjonsskip. Hun bodde hos sin mor på Nordnes i Bergen. En morgen i 1861 kom hun med store problemer ned loftstrappa. Hun fortalte moren at hun hadde hatt en strevsom natt, for hun hadde «bygget et misjonsskip» i løpet av natta.

Vi kan ikke garantere sannheten i den historien, men faktum er at Louise Olsen straks satte i gang arbeidet med å realisere skipsdrømmen. Hun overbeviste først sine misjonsvenner, deretter soknepresten i menigheten, den lokale kjøpmannen, NMS-styret i Bergen og landsstyret til NMS. Resultatet ble at byggingen av Elieser ble startet. Det ble også samlet inn penger til prosjektet. Den endelige prislappen var på 22077 spesidaler. Siden eierne hadde stor tro på Guds beskyttelse, lot de være å tegne forsikring på Elieser. Elieser gikk i «misjonærfart» i 20 år – uten et eneste havari.

27. februar 1865 forlot Elieser for første gang Norge.

PEDER TORSTENSEN:

Tok initiativ til misjonsholmen

Madagaskar i Farsund.

1870 – 1880

Rundt om i bygder og byer var det mye fattigdom på slutten av 1800tallet. Derfor var det mange som ikke hadde mulighet til å støtte misjonen økonomisk. Men snart begynte tanken om at deler av åkerjorden kunne brukes til å skaffe inntekter til misjonen.

I bygda Spind var det stor misjonsaktivitet. Sjømannen og fiskeren Peder Torstensen (1812 – 1892) fra Viga var en av misjonsvennene. Etter sildefisket i 1872 fikk han det for seg at Vigeholmen utenfor Spind kunne brukes i misjonens tjeneste. Han oppsøkte Birgitte Larsen, som eide deler av denne holmen, og la fram sin sak. Hun ble med på tanken. Snart fikk de med seg de andre som også eide deler av holmen. Noen av bøndene kom med settepoteter, andre med tare som gjødsel, mens andre igjen bare hadde sin arbeidskraft å tilby. Resultatet av innsatsen ble til inntekter for misjonen.

Vigeholmen i Spind fikk snart navnet «Madagaskar». Rundt om i landet ble det etablert mange slike misjonsbruk. Selv om Peder Torstensens innsats begrenset seg til Spind, står han som et godt eksempel på hvordan folk brukte sine ressurser for å skaffe penger til misjonen.

BOLETTE GJØR:

Redaktør og forfatter.

1880 – 1890

I 1884 dukket det opp et nytt tidsskrift: «Missionslæsning for kvindeforeninger». Dette bladet ble sendt ut som et vedlegg til Misjonstidende.

Redaktør var Bolette Margrethe Gjør (1835 – 1909). Hun var født Nissen, men etter at hun giftet seg med Julius Gjør, fikk hun etternavnet som hun er mest kjent under. Hun var født i Trondheim, men etter at faren døde flyttet hun til Oslo.

Bolette var sterkt preget av tidens religiøse strømninger, den lammerske vekkelse. Hun var en skrivende kvinne. I tillegg til arbeidet som redaktør, skrev hun en rekke skjønnlitterære tekster. På midten av 1880-årene utga hun, under pseudonymet Margrethe, en rekke «Livsbilleder fra Vækkelsestiden» i skjønnlitterær form. I 1892 utkom hennes siste bok; «Missionsbarnet» til Misjonsselskapets 50-årsjubileum. Dette var et navn hennes far ga henne.

Bolette Margrethe Gjør blir også nevnt som en av dem som beredte grunnen til at kvinner fikk stemmerett i NMS i 1904.

GABRIEL BAARDSEN: Gabriel Baardsen med familie – Baardsen var predikant og kretsformann i Rogaland. Foto: Ryfylkemuseet.

1890 – 1900

Gjennom hele historien til NMS har Stavanger og Rogaland hatt en helt sentral posisjon. At organisasjonen ble stiftet her i 1842, er selvsagt avgjørende for dette, men det faktum at en stor del av de frivillig har kommet herfra, forteller også mye om det sterke misjonsengasjementet i denne delen av landet.

Stavanger krets har også bidratt med store deler av inntektene til misjonsarbeidet. Fra 1890 til 1894 var forstander Gabriel Baardsen (f. 1846) ved Vaisenhuset i Stavanger formann i kretsstyret. Baardsen var sterkt knyttet til haugianerne og vekkelsespredikanten Lars Oftedal. Baardsen representerte en av retningene som var med på å grunnlegge NMS i 1842. I tillegg til å være leder for Vaisenhuset, reiste Baardsen også som predikant. Han var en ivrig talsmann for at den kristne omvendelsen også måtte føre til bot for et syndefullt liv.

HENNY DONS: Landsbarnesekretæren som var med på å bane vei for kvinnelig stemmerett i NMS.

1910 – 1920

BISKOP J.C. HEUCH:

Snudde fra å være motstander av kvinnelig stemmerett til å bli tilhenger.

1900 – 1910

Johan Christian Heuch var fra 1889 til 1904 biskop i Kristiansands stift (tilsvarende dagens Stavanger bispedømme og Agder og Telemark bispedømme). Det er vanskelig å bli helt klok på hva denne mannen stod for. Som Høyre-politiker møtte han som varamann på Stortinget fra 1883 til 1889. Her var han en ivrig motstander av kvinnefrigjøring og allmenn stemmerett for kvinner. Men etter at han ble biskop i Kristiansand, fikk pipen en annen lyd, i alle fall når det gjaldt stemmerett for kvinner i NMS. På kretsforsamlingen i Søgne i 1903 var han kvinnenes sterkeste talsperson.

«Dersom det finnes ord i Bibelen som sier at kvinner ikke skal ha stemmerett, må vi selvsagt bøye oss for det. Men noen slike ord finnes ikke», slo han fast overfor forsamlingen. Biskop Heuch fikk for øvrig ikke selv oppleve generalforsamlingen i 1904 som ga kvinner stemmerett. Han døde i februar samme året og fikk dermed ikke med seg det historiske vedtaket.

Henny Dons (1874 - 1966) er en av de mest fremtredende kvinnene i historien til NMS. Sammen med blant annet Bolette Gjør var hun med på å bane vei for kvinners stemmerett i organisasjonen.

Henny Dons var en kvinne som ikke nøyde seg med å engasjere seg i én organisasjon. Hun er blitt betegnet som grossist i styreverv. I tillegg til NMS, var hun aktiv i Norges Kristelige Ungdomsforbund (nå KFUK/KFUM), formann i Lærerinnenes Misjonsforbund, og med på å opprette Norsk Kristelig Lærerforbund. Hun satt også i styret i Norsk Missionsråd.

Egentlig hadde Henny Dons tenkt å reise ut som misjonær til Sør-Afrika. Hun var antatt som misjonær av NMS, men dårlig helse stanset hennes planer om å bli misjonær.

Hun gjorde en stor innsats som frivillig i NMS, men hun ble også den første som ble ansatt som landsbarnesekretær i organisasjonen. Her gjorde hun en stor innsats, for i hennes tid i denne stillingen økte antall barneforeninger fra 300 til 1100.

TRINE BERGSETH: Forkynnerektefelle og leder for barneforening.

1920 – 1930

Trine Bergseth (f. 1885) var gift med småbruker og smed Halvor Bergseth. Han jobbet som emissær for NMS i Møre og Romsdal noen måneder hver vinter. I 1911 ble hun rammet av polio i ryggen og det ene beinet. Før Halvor skulle ut i emissæroppdrag var han ofte bekymret for det som ventet ham, og ikke minst for henne som måtte ta tyngden og ansvaret for hjem, barn og fjøs. Hun klaget ikke, enda hun kjente hvor strevsomt dette ble for henne og barna. «Du må bare reise. Du skal se det går bedre enn du trur», var ofte hennes oppmuntring til ham. Trine hadde Guds Ånd, var ledet av den, mild i sin omtale og tilrettevisning. Hun nynnet og sang mens hun arbeidet, leste i Bibelen, blader og bøker, var velorientert i misjon og politikk. «Jeg kunne umulig stått slik til tjeneste som jeg har gjort for NMS i over 50 år uten Trines selvfornektelse», skrev han.

For å dra på talerferd, trengte Halvor klesskift. Trine stelte tøy, strikket varme klær, pakket, ofte for tre uker. Trine var i lang tid med på å lede jenteforeningen «Tamarinden» som støttet arbeidet på Madagaskar. Hun skrev i et brev: «I høst har Tamarinden hatt møtene heime hos oss. Jentene viser glød og vil ha mer ansvar».

SEVERINE SIMONSEN: Var formann i styret i Ålgård eldre kvinneforening.

1930 – 1940

Severine Simonsen (1861 - 1948) var i 1930-årene formann i Ålgård eldre kvinneforeining som vart stifta i 1876. Handelsmann Ole Sivertsen støtta foreininga gjennom krambua si, og som fritidspredikant og emissær haldt han andakt på foreiningsmøta.

De Forenede Ullvarefabrikker (DFU) på Ålgård tok imot ull frå foreiningsdamene og leverte billeg garn og tøy tilbake til dei strikkande damene. Ullsokkane vart delvis seld over disk i «Siverts-buå» som dottera dreiv vidare etter faren Ole gjekk bort i 1927. Foreiningsformann Severine fekk hjelp av dottera Ingebjørg. Ho teikna broderi-mønsteret på dukane og putene og fordelte arbeidet til medlemmene slik ho meinte den enkelte var skikka til. Dukar og handarbeid laga gjennom året vart lodda ut eller selde på den årlege basaren som strakte seg over tre kveldar på bedehuset Bethel. Fredag og laurdag kom predikantar frå NMS. Med ti øre nummeret i basarbøkene vart det mykje småmynt å halda orden på. Formannen styrde også med økonomien, var kasserar og formidla pengane til NMS. Det var ikkje uvanleg at ho reiste til krinskontoret i Stavanger med veska full av myntar. Severine og foreiningskvinnene tenkte ikkje smått om oppgåva si. «Til gjenreising China» står det på ei NMS-kvittering like etter krigen.

HERLØV ÅMLAND:

Lærer og frivillig NMS-forkynner som ble internert av den tyske okkupasjonsmakten.

1940 – 1950

Herløv Åmland (1907 – 1995) var en av mange NMS-folk som kjempet mot den nazistiske okkupasjonsmakten. Åmland var fra bygda Austad i Lyngdal. Han utdannet seg til lærer og jobbet i skoleverket. Han var blant de 10 000 lærerne som nektet å signere på lojalitetsskrivet til Nasjonal Samling (NS). Som en kollektiv avstraffelse ble 600 av disse lærerne, blant dem Herløv Åmland, plukket ut til ett års straffearbeid. Da han ble arrestert hjemme på kjøkkenet 20. mars 1942 fikk han beskjed om å ta med seg det aller nødvendigste. I sekken la han en blyant, et malerskrin og et nytestamente.

Etter at han slapp ut fra det tyske fangenskapet fortsatte han sitt arbeid som søndagsskolelærer, forkynner og NMS-aktiv. Han hadde også barneforening i hjemmet sitt langt inn i alderdommen. Trygve Omland, som kjente Herløv Åmland godt, forteller om et barnemøte med 20 barn hjemme hos Herløv da han selv var blitt 82 år. Sønnen Arne forteller at kjærligheten til Jesus og kampen mot nazismen gikk hånd i hånd.

KORNELIUS OLSEN: Landsstyreformann under krigen.

1950 – 1960

Kornelius Olsen (1886 – 1964) var landsstyreformann i NMS i en lang periode, fra 1942 til 1957. Han ble valgt inn i landsstyret under generalforsamlingen i Bergen i 1936 og overtok som formann seks år senere. Han ble altså valgt som den øverste frivillige lederen i organisasjonen under den tyske okkupasjonen og var en av de mange som ble arrestert av tyskerne. Han ble arrestert 3. juli 1944 og satt internert på Berg til krigens slutt.

Like etter frigjøringen hadde Norsk Misjonstidende en utgave som var datert 17. mai 1945. På bladets forside var det en hilsen fra den frigitte landsstyreformann Kornelius. Han skriver blant annet: «Det er en glad og takknemlig følelse å kunne sende misjonsvennene en hilsen igjen. De lange, tunge krigens år tok slutt».

Kornelius var født i Stavanger i 1886. Skipsredersønnen utdannet seg til prest og hadde ulike stillinger i Den norske kirke og i kristelige organisasjoner. Han var også engasjert i mange organisasjoner, blant annet Norges Speiderguttforbund, Søndagsskoleforbundet, Norske Studenters Kristelige Forbund, Kristiania Ynglingeforening, Indremisjonsselskapet, Norges KFUM og Kristenfolkets Edruelighetsråd. Han ble domprost i Stavanger i 1940.

TOR HOLTAN-HARTWIG:

Politiker, kretsstyreleder i Oslo og en av drivkreftene for byggingen av Misjonsaulaen.

1960 – 1970

Tor Holtan-Hartwig (1927 – 2013) er en mann som har satt mange spor etter seg. I tre perioder på 1950- og 1960-tallet var han formann i kretsstyret i Oslo krets av NMS. Dette var en tid da blant annet byggingen av Misjonsaulaen ble planlagt og gjennomført.

Politisk engasjerte Tor Holtan-Hartwig seg i Kristelig Folkeparti. Av yrke var han lærer, så det var ikke unaturlig at skolepolitikk var et av hans interessefelt. Han var blant annet politisk rådgiver for kirke- og undervisningsminister Kjell Bondevik i Borten-regjeringen.

Men av mange huskes nok Tor HoltanHartwig best for sitt miljøengasjement. Han var spesielt opptatt av elvene i hjembyen Oslo, ikke minst Ljanelva. Hans utrettelige kamp for disse vassdragene har gitt ham et godt ettermæle. Derfor har Østmarkas venner laget «Tors minnebenk» i Skulleruddumpa i Østmarka.

REIDAR HALGUNSET:

Lærer og initiativtaker til leirstedet Mjuklia.

1970 – 1980

Leirsteder og leirstedsdrift har vært viktig for NMS over hele landet. På leirstedene har tusenvis av frivillige NMS-folk lagt ned et utall arbeidstimer. I Midt-Norge er Mjuklia for mange synonymt med NMS. Men leirstedet i Rennebu hadde ikke fått denne posisjonen uten et stort frivillig engasjement. En av de store drivkreftene for det frivillig arbeidet på Mjuklia, var Reidar Halgunset (1927 –2019). Av yrke var han lærer, men han var langt over gjennomsnittet hendig. Selv om det var mange andre frivillige som var med på å bygge opp det småbruket som ble NMS-senteret i Trøndelag, gikk Halgunset foran både når det gjaldt planlegging og praktisk arbeid.

Selv om Mjuklia var viktig for Reidar Halgunset, la han også ned mye krefter i sin jobb i skoleverket. Han hadde blant annet ansvar for elever som hadde problemer med å tilpasse seg den teoretiske skolehverdagen. Som spesialpedagog sørget han for at mang en skoletrøtt trønderelev likevel kom seg gjennom skolegangen.

Reidar Halgunsets engasjement for NMS begrenset seg ikke bare til leirstedsarbeid. Han var også en av de frivillige som har bidratt til at Knausen lysstøperi har kunnet levere stearinlys til NMS Gjenbruk-butikkene.

ASBJØRN GJENGEDAL: NMS-engasjert prest som også ble generalsekretær i Ungdomsforbundet.

1980 - 1990

Asbjørn Gjengedal (f. 1940) er en representant for kombinasjonen «prest og misjon» som har vært viktig for NMS helt siden 1842. Han har en lang yrkeshistorie som prest, men hele tiden har hans interesse for misjon kommet tydelig til uttrykk. I boka «Gamlemisjonen 100 år», som ble utgitt i 1980 i anledning 100-årsjubileet for Nordfjord samskipnad av Det Norske Misjonsselskap, skriver Gjengedal, som da var formann i kretsstyret, dette: «Mødre og fedre har vist oss at misjon er ei heilag plikt for alle kristne (.) Å gjere si plikt er ikkje alltid så festleg. Det kan stundom bli strevsamt og tungt. Men trass alt får den som gjer si kristenplikt kjenne at Eg er med dykk alle dagar.».

Listen over de tillitsverv som Asbjørn Gjengedal har hatt i NMS er lang og viser engasjement på både nasjonalt og lokalt plan. Selv om han for lengst er pensjonist, er han en av drivkreftene i NMS-arbeidet på hjemstedet Sandane, blant annet i gjenbruksbutikken.

Mange husker også Asbjørn Gjengedal som generalsekretær i Norges Kristelige Ungdomsforbund fra 1982 til 1987.

GUNNAR EIKELAND:

Leder for den første NMS Gjenbrukbutikken.

1990 – 2000

På 1990-tallet ble det klart for mange at misjonsforeningenes glanstid var forbi. Kreative hoder løftet blikket til nabolandet Danmark, der Sudanmissionen hadde stor suksess med sine gjenbruksbutikker. På hovedkontoret til NMS ble Rune Rasmussen og Svein Ragnvald Tjora enige om at dette var noe også NMS kunne satse på. Tjora spurte sin svigerfar, Gunnar Eikeland, om han kunne tenke seg å være med og starte opp en gjenbruksbutikk i Solakrossen. Den nypensjonerte læreren gikk inn i oppgaven med adskillig skepsis, men han var villig til å gjøre et forsøk hvis det kunne være et bidrag til misjonsarbeidet.

Gunnar Eikeland ble lederen av den første butikken i NMS Gjenbruk. Det første året fikk den lille butikken på rundt 100 kvadratmeter et lite overskudd. Gunnar fikk med seg flere andre frivillige og skapte et miljø preget av glede og optimisme. Selv om han nå har passert 87 år, er han stadig innom gjenbruksbutikken i Solakrossen, som nå er blitt mange ganger så stor som den første. Han ser at mange av kundene er mest opptatt av miljøaspektet ved gjenbrukshandel, noe han også setter høyt. Selv er han fortsatt mest opptatt av at gjenbruksbutikkene skaffer inntekter til misjonsarbeidet. I dag teller NMS Gjenbruk-kjeden 52 butikker over hele Norge.

KARI SKÅR SØRHEIM:

Landsstyrelederen som møtte fram til møte med Kong Harald i kjole kjøpt på NMS Gjenbruk.

2000 – 2010

I historien til NMS har det vært mange stormer. Men bare en eneste gang har det blitt innkalt til en ekstraordinær generalforsamling. I 2008 ble Kari Skår Sørheim valgt til leder av landsstyret. På grunn av en dramatisk nedgang i inntektene, så landsstyret seg tvunget til å foreslå nedskjæringer og omorganiseringer i arbeidet i Norge. Derfor ble det innkalt til en ekstraordinær generalforsamling. Landsstyrets leder varslet at styret ville trekke seg hvis ikke forslaget ble vedtatt av de omkring 400 delegatene. Det viste seg at flertallet ikke var enige med landsstyret, men siden vedtaket som ble gjort innebar at saken skulle tas opp igjen på den ordinære generalforsamlingen i 2011, aksepterte styret å bli sittende. Der ble Kari Skår Sørheim også gjenvalgt som landsstyreleder, men i 2014 takket hun nei til gjenvalg.

Etter at tiden i landsstyret til NMS var over, har Kari Skår Sørheim fortsatt sitt engasjement i organisasjonen. Hun er blant annet aktiv i gjenbruksbutikken på Knarvik. I 2017 ble hun tildelt Kongens Fortjenstmedalje for sin samfunnsnyttige innsats. I den anledning ble hun invitert til en lunsj på Slottet av Kong Harald. Til den anledningen stilte Kari Skår Sørheim opp i en kjole hun hadde kjøpt i en gjenbruksbutikk.

BERIT SIVERTSEN SØRVIG:

Leder for områdeutvalget i Bodø som fikk NMS-engasjementet inn med morsmelka.

2010 – 2020

I Steigen i Nordland vokste Berit Sivertsen Sørvig opp. Da hennes mor Magnhild hadde sine foreningsmøter, var jentungen ofte med. Her fikk hun høre mora og de andre foreningsmedlemmene snakke om et liv som ikke var geografisk begrenset til Steigen. Berit lot seg imponere over vidsyn, internasjonal forståelse og kunnskap om vanskelige sammenhenger.

Berit engasjerte seg i menighetsarbeidet i Bodø. Familien var også med i en familiemisjonsforening knyttet til NMS, men siden Berit selv hadde et travelt yrkesliv som psykologspesialist, engasjerte hun seg ikke i organisasjonen før i 2012. Forespørselen om å gå inn i områdeutvalget opplevde hun hadde en svært defensiv tilnærming, for hun hadde nærmest forståelse av at hun bare skulle gå inn i et utvalg som hadde til oppgave å avholde årsmøte. Da hun fikk med seg en venninne inn i områdeutvalget, var hensikten klar: Å gjøre noe viktig og offensivt.

Fortsatt er Berit leder av områdeutvalget. Hun trives i NMS fordi hun får være med i en sammenheng der troen på Jesus kombineres med arbeid mot fattigdom og urettferdighet.

NMS | MIsjonsrebus

KNEKKER DU DENNE KODEN?

20*C+M+B+23

De aller fleste rister uforstående på hodet over kombinasjonen av tall og tegn.

Helge Unneland har løsning på gåten:

TEKST | Martin Eikeland

– 20 og 23 er årstallet vi skal ta i bruk over nyttår. Vi kunne gjerne sagt «Anno Domini» 2023 – det «Herrens år» 2023. For vi regner vår tidsregning fra Kristi fødsel. Hva med stjernen*? Vi synger i en julesang: «Stjernen ledet vise menn til den Herre Kristus hen». Salmeteksten fører oss inn i beretningen om «de hellige tre konger» som kom med sine gaver til Jesus-barnet: Gull, røkelse og myrra. Og i tradisjonen har kongene fått navn – Caspar, Melchior og Balthasar. Så koden kan fungere som en huskeregel for de vise menn – C, M, B. Men disse bokstavene står også for Christus Mansionen Benedicat – Gud velsigne vårt hjem, forklarer den pensjonerte presten og kunsthistorikeren.

UTVEKSLINGSSTUDENT

Det var en tysk utvekslingsstudent som gjorde Unneland oppmerksom på den kirkelige gåten.

– Da jeg var prest på Lista, bodde Jutta Kessels hos oss en vinter. Hun var katolikk og lærte oss om den kirkelige tradisjonen fra hennes hjemland. Der var det slik at speidere i menigheten gikk fra dør til dør og delte ut disse «husvelsignelsene». Det følger også

en bønn med når speiderne deler ut velsignelsen. Samtidig samler de inn penger til menighetens misjonsprosjekt. Det er altså en kombinasjon av velsignelse, bønn og innsamling, slik at evangeliet kan nå videre ut, forteller Unneland.

Etter at Jutta Kessels reiste tilbake til Tyskland, beholdt familien Unneland kontakten med henne. De var gjester i bryllupet hennes og senere faddere for hennes tredje barn. Dessuten dukket det alltid opp en pakke i posten før jul. I denne pakken var det klistermerke med innskriften 20*C+M+B+23. Denne remsen ble hengt opp over døren til familiens hus.

– Det er jo en variant av hustavlen «Gud velsigne vårt hjem», som jeg fant på mange bilder og broderier på Lista. Den velsignelsen vi fikk fra vår tyske venn sa imidlertid noe mer. Den førte oss inn i en tradisjon der

evangelieformidling til alle folkeslag var en sentral del av budskapet. De hellige tre kongene representerer en asiat, en afrikaner og en europeer. Slik knyttet den hele verden sammen. Evangeliet om Jesus gjelder for alle mennesker på hele jorden.

KATOLSK

– Er det nødvendig å bringe et katolsk trosuttrykk inn i vår protestantiske kirke?

– Det viktige er ikke hva slags kirke som har brukt denne tradisjonen, men innholdet i den. I dag er det mange som er opptatt av de fysiske trosuttrykkene. Det finner vi blant annet igjen i tenning av lys i lysglobene rundt om i landets kirker.

Evangeliet om Jesus gjelder for alle mennesker på hele jorden.

Helge Unneland

Når Helge Unneland nå tar initiativ til å bruke denne husvelsignelsen i Norge, ønsker han at det skal være et tilbud til norske menigheter, formidlet gjennom NMS.

– Åpenbaringstiden har tradisjonelt vært kirkeårets misjonstid. Mange steder har NMS arrangert fester, gjerne en juletrefest. I tillegg har mange menigheter markert dette som en misjonssøndag. Mitt inntrykk er at denne tradisjonen er blitt svekket de senere årene. Derfor har jeg tatt initiativ til å bruke disse remsene med velsignelsen til å fornye denne tradisjonen, sier Unneland, som forteller at han selv brukte denne velsignelsen i sin egen menighet i Bergen.

ETTER KIRKETID

Unneland forteller at presten i menigheten hadde bedt ham ta med noen av remsene med husvelsignelsen etter gudstjenesten på Kristi åpenbaringsdag.

« 20*C+M+B+23: Utenfor døra i hjemmet sitt i Bergen har Helge Unneland hengt opp denne remsen med påskriften 20*C+M+B+23. Dette er en velsignelse som knyttes opp til de tre vise menn, Caspar, Melchior og Balthasar, som besøkte det nyfødte Jesus-barnet.

Foto: Privat

ØKT MISJONSINTERESSE: Helge Unneland håper at denne remsen skal bidra til at misjonsinteressen i norske menigheter og blant norske kristne skal øke. Foto: Privat

– Jeg hadde med meg 20 remser som kirkegjengerne kunne kjøpe. Disse forsvant i løpet av kort tid. Det var tydelig at mange ønsket en slik velsignelse over ytterdøren på hjemmet sitt, sier Helge Unneland, som også trekker fram at en velsignelse over inngangsdøren til et hjem forteller noe om hvem som bor innenfor denne døren.

– Det vi ser, er at en dør med en slik inskripsjon faktisk er en dør som vitner om troen, sier Unneland.

Foreløpig er ikke de omtrent 30 centimeter lange remsene trykket ferdig. På grunn av trykktekniske utfordringer, er det vanskelig å produsere remser med lim på baksiden.

– Men det er ikke et problem. Det finnes jo slik lærertyggis som godt kan brukes for å henge opp velsignelsen, humrer Helge Unneland.

For at denne husvelsignelsen skal bli tilgjengelig for Misjonstidendenes lesere, vil den bli trykket på midtsidene i årets siste utgave av bladet. Dermed kan man klippe ut velsignelsen og henge den over døra. Menigheter som vil spre velsignelsen til kirkegjengerne, er det mulig å få tilsendt flere eksemplarer.

LITEN KIRKE – stor oppgave

Det er gudstjeneste i landsbyen

Moutourwa i Kamerun. Kirken er et privathus i byen. Menigheten er ikke stor, men stua er full av mennesker som søker fellesskapet.

TEKST | Martin Eikeland

FOTO | Maria Indrøy Risanger

Ved det provisoriske alteret står Jean Pascal Zine. Til daglig leder 44-åringen avdelingen for sosialt arbeid og kommunikasjon i kommuneadministrasjonen i regionhovedstaden Maroua, som ligger drøyt 50 kilometer unna. Men når helgen kommer, forlater han det store kontoret i kommuneadministrasjonen for å være prest i den lutherske menigheten i Moutourwa.

I Norge er 2022 erklært som Frivillighetens år. Men frivillig arbeid er ikke et særnorsk fenomen. Over hele verden gjør folk frivillig tjeneste. Rundt om i samarbeidskirkene til NMS er det helt vanlig at medlemmene bretter opp

ermene for å gjøre en innsats, helt uten å få betaling for det. Kamerun er et av landene der mye av det kirkelige arbeidet blir utført på dugnad.

MED GLEDE

– Jeg gjør dette som en frivillig tjeneste. Det er ikke en tjeneste jeg får betalt for. Når jeg vet at jeg får frelsen gratis, er dette noe jeg med glede gjør som frivillig, sier Jean Pascal. Den lutherske kirken i Kamerun (EELC), som NMS har vært med på å bygge opp, har en jevn økning i både medlemstall og antall menigheter. EELC er en økonomisk fattig kirke. De fleste av kirkens medlemmer har lite penger

Pastoren i den lutherske menigheten i Moutourwa gjør dette som en frivillig tjeneste. Jean Pascal Zine kjører hver helg mer enn fem mil en vei fra regionhovedstaden Maroua for å være pastor for en liten menighet som samles i et hjem.

JEAN PASCAL ZINE

44 år

Gift

Bosatt i Maroua i Kamerun

Jobber som leder for avdeling for sosialt arbeid og kommunikasjon i Maroua kommune

Frivillig/ubetalt pastor i en EELC-menighet i Moutourwa, 53 kilometer fra Maroua.

mellom hendene. Derfor er det helt utenkelig at alle de nye menighetene skal ha en lønnet prest.

– Jeg er opprinnelig fra Ngaoundéré. Etter at jeg utdannet meg til ingeniør og tok en mastergrad i ledelse, fikk jeg først en jobb i den offentlige forvaltningen i min hjemby. Men her i Kamerun er systemet slik at de offentlig ansatte kan bli beordret. Da det ble behov for noen som kunne gå inn i en lederjobb i Maroua, ble jeg beordret hit, forteller han.

EVANGELISERING

Noe av det første Jean Pascal gjorde da han kom til Maroua, var å spørre hva kirken ville bruke ham til. Han var på jakt etter en frivillig oppgave i menighetsarbeidet. Etter at han hadde vært i Maroua en periode, etablerte EELC et evangeliseringsteam av pastorer som besøkte ulike landsbyer i området.

I Moutourwa førte denne aksjonen til at mange ble kristne. Men de nyomvendte hadde verken kirke eller pastor. Da kom spørsmålet til Jean Pascal:

– Kan du tenke deg å betjene den nye menigheten i denne byen som ulønnet pastor?

– For meg var det naturlig å svare ja til en slik utfordring. Jeg så at de kristne hadde behov for et fellesskap og at de trengte en som kunne være leder for dette fellesskapet. Jeg opplevde at Gud kalte meg til denne tjenesten, sier Jean Pascal, som deler uken sin i to:

Fra mandag til fredag jobber han ved kommuneadministrasjonen i Maroua. Fredag ettermiddag kjører han til Moutourwa for å være pastor. Etter at han har hatt gudstjeneste på søndag, reiser han tilbake til byen der han jobber.

Det hører med til historien at kona til Jean Pascal også har latt seg engasjere i menigheten i Moutourwa. Når helgen kommer, setter hun seg i bilen sammen med ektemannen for å reise til byen hvor han er pastor. I den lutherske kirken har kvinnebevegelsen Femmes Pour Christ (Kvinner for Kristus) en sterk posisjon. Rundt om i landet er det lokalavdelinger av denne bevegelsen. I Moutourwa er det Naiga Emilienne epse Zine som leder denne gruppen.

– Vi står sammen om tjenesten i Moutourwa. At hun også er engasjert, gjør det lettere for meg å fortsette i denne oppgaven. Gud bruker oss begge i sitt arbeid.

» Til daglig er Jean Pascal Zine leder for en avdeling i kommuneadministrasjonen i Maroua.

»

Jean Pascal Zine håper at menigheten i Moutourwa snart skal få råd til å bygge en egen kirke.

Guds ord sier at menigheten består av levende steiner. Det betyr jo at menigheten ikke er avhengig av et kirkebygg, men av medlemmer som til sammen utgjør kirken.

Jean Pascal Zine

VIKTIG MED FRIVILLIGE

Kamerun er et land hvor ulike religiøse retninger har innflytelse. Den kristne kirken står sterkt, det samme gjør islam. I tillegg er det mange som forholder seg til den tradisjonelle folketroen.

– Det er mye hedenskap her i landet,

ikke minst i området hvor min menighet er. Når vi skal forkynne evangeliet til folk i disse områdene, gjør det ekstra sterkt inntrykk at det er frivillige som kommer med budskapet. Hvis alle som forkynte var kirkelig ansatte i trygge jobber, gjør det ikke samme inntrykk. Men når folk møter kristne som bruker av sin tid og sine ressurser uten å kreve betaling, skjønner mange at det de forteller er viktig. Jeg sier ikke at kirken ikke skal ha betalte pastorer og evangelister, men vi som jobber frivillig har en tjeneste som kan nå enda lenger.

I tillegg til at mange menigheter blir betjent av ulønnede prester, er Jean Pascal opptatt av at alle kristne har oppgaver som formidlere av Guds budskap.

– Prestene og evangelistene kan

ikke gjøre alt i en menighet. Det er det enkelte kirkemedlem, altså den enkelte kristne, som bærer budskapet med seg inn i hverdagen. I de daglige møtene med andre mennesker kan de formidle Guds nåde. Dette er ikke en belastning for oss kristne, men heller en gave vi får. Å fortelle mennesker om Guds kjærlighet, er en gave og en tjeneste for alle kristne. Bibelen sier at «høsten er stor, men arbeiderne er få». Men siden vi er mange som har tatt imot Jesus, kan vi alle være med og høste.

KRISTEN FAMILIE

Jean Pascal har vokst opp i en kristen familie der kirkegang og kristen tjeneste var en del av livet. I Ngaoundéré ble han også kjent med norske misjonærer. – Misjonærene lærte meg mye om å være frivillig i Guds rike. De hadde sine faste oppgaver, men jeg opplevde at de

strakk seg langt ut over vanlig arbeidstid. Selv ble jeg engasjert i radiostasjonen Sawtu Linjiila. Det var en stor velsignelse for meg. At jeg også fikk mulighet til å gå ett år på Hald Internasjonale Skole i Norge, var også med på å peke ut en retning for livet mitt. Etter året på Hald, fikk jeg frimodighet og motivasjon til å gå videre på skoler og universitetet. Jeg har hele tiden vært bevisst på at jeg skulle bruke mitt liv til å tjene Gud.

BYGGE KIRKE

Den lutherske kirken i Kamerun får stadig nye menigheter. Men det er ikke en automatisk sammenheng mellom «menighet» og «kirke». Siden folk i landet er fattige og EELC har begrensede ressurser, er det mange menigheter som ikke har eget kirkebygg. Det gjelder også menigheten som Jean Pascal Zine er pastor for. Den holder til i et privathus.

Det som til daglig er oppholdsrom for familien, blir omgjort til kirkesal når helgen kommer. Alteret er et provisorisk bord i den ene enden av rommet.

– Guds ord sier at menigheten består av levende steiner. Det betyr jo at menigheten ikke er avhengig av et kirkebygg, men av medlemmer som til sammen utgjør kirken. Når vi tenker slik, kan vi si at kirken i Kamerun er en stor kirkebygger. Men det betyr ikke at vi slår oss til ro med at menighetene ikke skal ha et eget kirkebygg. I vår menighet snakker vi mye om at vi trenger en kirke. Jeg tror det vil bety mye når vi skal invitere ikke-kristne med til våre samlinger. Det er enklere å invitere folk med inn i et kirkebygg enn i et privat hjem.

Når Jean Pascal Zine snakker om finanseringen av et nytt kirkebygg i Moutourwa, blir han bekymret. For

menighetens medlemmer er alle fattige. For dem er det vanskelig å ofre mer enn de allerede gjør.

– Hva koster en ny kirke?

– Tomta er allerede kjøpt, så den behøver vi ikke å samle inn penger til. Men vi trenger penger til å bygge selve kirken. For menighetsmedlemmene her i Moutourwa er det ikke lett å avse penger til kirkebygget, sier Jean Pascal, som nevner en sum som er så lav at den virker unaturlig lav for oss som er vant til norske byggevarepriser. Men selv dette blir for dyrt for menigheten.

– Jeg har jo mange venner i Norge. Jeg har et håp om at noen av dem kan støtte kirkebyggingen, humrer Jean Pascal Zine.

Peder Torstensen fikk ideen om at holmen utenfor Viga i Spind kunne bli et sted som kunne bringe inntekter til misjonen.

Madagaskar i Spind - 150

år

I sørlandsbygda Spind var det på 1800-tallet stor misjonsinteresse, men lite penger. Bygdefolket i Spind, som i dag er en del av Farsund, visste råd. De brukte en egen øy til å dyrke poteter som kunne selges til inntekt for misjonen.

Basar har erstattet potetdyrkingen på Madagaskar utenfor Farsund.

TEKST | Theis M. Theisen

Slik står det i Det Norske Misjonsselskaps hundreårsskrift fra 1942. Det var altså mange «misjonsvenner» i Spind, i sørlandsidyllen Farsund, allerede før NMS ble stiftet i 1842. I 1854 hadde Spind fått sin første misjonsforening som da talte hele 46 medlemmer. Det var også stiftet en kvinneforening med Marie Berghøydne som formann. Hun var datter av Gabriel Olsen Ådnesgård som i 1842 gikk på sine bein til Stavanger, rundt 180 kilometer, og var med og stiftet NMS.

Men misjonsfolket møtte også motstand. En søndag i februar 1840 skulle Hans C. Knudsen, som året etter reiste ut som misjonær til Afrika, holde misjonsmøte

i Spind kirke. Presten hadde i stedet henvist ham til kommunelokalet like ved kirka. Dette godtok ikke spindværingene. En stor folkemengde var samlet ute i storm og regn. Væringene tok saken i egne hender: To formannskapsmedlemmer (!) og prestens medhjelper proklamerte: Presten har verken forbudt eller tillatt å bruke kirken. Kirken er vår. Kom kun og hold en tale i kordøren! Vi innestår for følgene. Inngangsdøra ble åpnet, og det første misjonsmøte holdt i Spind kirke.

Den lille sørlandsbygda, Spind, var egen kommune fram til 1965 da den ble en del av Farsund. Minst de to siste hundreårene har folket hatt blikket utover – seilt på de sju hav, til dels med egne skuter og emigrert til både USA, Syd-Afrika og

Australia. Noen år etter stiftelsen i 1842 kom NMS til at det ville være fornuftig å få bygd ei seilskute.

Foruten å frakte misjonærer til misjonsfelt i Syd-Afrika og på Madagaskar, kunne den tjene «misjonspenger» på å frakte gods mellom Europa og Afrika. Spindværingen Ludvig Larsen hadde søkt om å komme inn på misjonsskolen, men ble klokelig frarådet av forstanderen, Peter Blessing. Med styrmannseksamen kunne han drive misjonsarbeid uten å gå misjonshøyskolen. Han ble på Eliesers jomfrutur styrmann og straks etter kaptein! Fra Spind var også Zakarias Hansen Helle med som styrmann.

Sommerkveldene på Madagakar kan være idylliske og varme - både utenfor Afrikas østkyst og i Farsunds skjærgård.

Larsen forteller i sin bok «Livet før døden» at mange bergensere var om bord i Elieser før avgang til Stavanger. «Væringen havde den ære at hjelpe de fleste af Damerne, naar de skulde gaa op og fra Borde paa en af de gammeldagse Faldrebstrapper; men ikke en eneste viste det allermindste Tegn til, at de havde noget imod at blive lodset op fra og ned i Baaden paa den meget familiære Maade, som jo var nødvendig i slige Trapper». En gentleman! Han forteller også at på returen fra første tur til Durban, besto lasta av ull, huder, horn, sukker kaffe og arrowrot (stivelse) til Europa.

VEKKELSE

Men «væringene» reiste ikke alltid på langfart. I 1870-årene gikk turen i vintermånedene i små båter til Haugesund-traktene for å fiske sild –slik også vinteren 1871. Da var Peder Torstensen og Ole Tobiassen fra Viga, Gabriel Larsen, Varden og Peder Pedersen, Dåreid, på fiske. Det gikk en vekkelse over Karmøy den vinteren, og på møter i Kopervik opplevde de fire spindsfiskere sitt «kristelige gjennombrudd».

Peder Torstensen tok etter sildefisket en tur til Reisvåg og besøkte den ivrige misjonskvinne Bergitte Larsen. Han

hadde «fått det for seg» at Vigeholmen rett utenfor stuedøra kunne brukes i misjonens tjeneste. Han hintet om at Bergitte og de andre eierne av Vigeholmen kunne gi den til misjonen!

Det ble «full klaff». Allerede i 1872 – for 150 år siden – gikk spindsfolk i gang med å dyrke opp noen åkerlapper og sette «jårple» –- poteter. Noen kom med settepoteter, andre med tare som var god gjødsel. Spind er kjent for å ha næringsrik jord, og avlingen ble solgt til inntekt for NMS. Og vær ikke i tvil om at arbeidet ble gjort med bønn og velsignelse! Dette foregikk hvert år fram til begynnelsen av 1920-årene. Da kom det dessverre

Det lille bedehuset på Vigeholmen er også et mulig sted for spesielle vielser. Her vier sokneprest Henning Huseby Jansen et ungt par.

potetkreft og satte en stopper for denne form for aktivitet på øya som nå gikk under navnet «Madagaskar».

Selv om det er ei øy, er Vigeholmen etter forholdene på 1800-tallet, sentralt beliggende. Den gang var det sjøen som var ferdselsåren. Med både fra øya på utsida, Langøy, egen skolekrets, og fra en rekke gårder på landsiden, var det en kort rotur. Her bør det bygges et bedehus, tenkte misjonsfolket. Og slik ble det. Kaptein Jakob Espeland la «reiregget» med 10 daler. Initiativet skapte begeistring, og Spind fikk sitt første bedehus. Siden kom det tre til. Første «bibellesning» ble holdt av sogneprest Edvard D. Smidt 21. august 1879.

Rundt 1900 ble det av skolebarna i Espeland krets plantet en del furuskog på øya. I september 2018 kom ekstremværet «Knud» på besøk, også til Spind. Flere av de gamle kjempene måtte gi tapt, uten at det i og for seg gjorde noe. Men om ett tre hadde landet to, tre meter mer

mot vest, hadde huset vært knust, og det ville betydd slutten for Spind sitt første bedehus.

Årlig har det en søndag i juli vært holdt misjonsstevne på øya. Ute i strandkanten, om været tillot det, inne i bedehuset om nødvendig, og ved noe få anledninger avlyst eller flyttet til Spind kirke. Vi er mange som har minner fra disse samlingene: I 1950-årene var den ferierende sogneprest fra Gamlebyen menighet i Oslo, Eilert Theisen fra Reisvåg i Spind fast taler. Han holdt preken før kaffepausen, og etterpå var det en av Spinds «mindre profeter». Faste sangkrefter og talere var i mange år offiserene i Frelsesarmeen, Jenny Bråthen – «Jenny i Viga» – og hennes mann. I de senere år har Spind kirkes «juligudstjeneste» i samarbeid med NMS blitt lagt til Vigeholmen.

Øya og huset har også vært brukt til både vielser og barnedåp, misjonsbasarer og St. Hans-feiring. Nevnes må også at

i hedensk tid har det foregått minst en begravelse på øya. Steinsetting viser tydelige rester etter ei grav som er datert til før vikingetida.

Og 3. juli i år feiret vi 150 år med misjonsarbeid på Spinds Madagaskar! Det var alltid stas om en ekte misjonær deltok på de årlige stevner. I år deltok NMS’ generalsekretær Helge Gaard, og han har til og med vært misjonær på den mer sydlige øya av samme navn. Men så pass må det jammen være ved en slik anledning!

KILDER: Jakob Birkenes: Spind – en bygdebok og Ludvig Larsen: Livet før døden

Madagaskar over hele Norge

TEKST | Martin Eikeland

Norsk misjon har satt dype spor på Madagaskar. Men Madagaskar har sannelig satt dype spor i Norge. Flere steder i landet er oppkalt etter øya hvor NMS har drevet misjon siden 1866.

Et raskt søk på værmeldingstjenesten yr.no viser fire Madagaskar-steder i Norge. I tillegg er det flere steder som har samme navn, men hvor det ikke blir meldt vær via yr.no.

Vi har forsøkt å lete litt etter historien bak disse “madagaskarene”. Vi kan ikke garantere for den vitenskapelige sikkerheten, for noe av det vi her skriver er såkalt «svogerforskning», basert på folkelige fortellinger og ikke verifiserte historier.

MADAGASKAR I VRÅDAL NMS har leirstedet Lønnegraff i Vrådal. En holme i innsjøen Nisser har fått navnet Madagaskar. Det blir fortalt at bakgrunnen for dette navnet er at Lønnegraff en periode fungere som feriested for misjonærbarna som bodde på barnehjemmet Solbakken i Stavanger. For at barnas følelse av avstanden til misjonærforeldrene ikke skulle være for stor, ble holmen oppkalt etter det største misjonsfeltet til NMS.

MADAGASKAR I VALLE

I Øyarvatn mellom Setesdal og Sirdal er det en liten holme som har fått navnet Madagaskar. Det er ulike forklaringer på hvorfor holmen har fått dette navnet, men en forklaring er at misjonsengasjerte bønder fra Jæren brukte Setesdalsheiene som beiteområde for sauene sine. Bøndene og gjeterne var godt kjent med misjonsarbeidet og navn på land hvor norsk misjon arbeidet. Derfor ble denne lille holmen kalt Madagaskar.

MADAGASKAR I RISØR

Auslandsvannet i Risør er drikkevannskilden til sørlandsbyen. Men i dette vannet ligger det også ei øy som har fått navnet Madagaskar. På denne utgaven av Madagaskar er det også hytter. Så i Risør er det ingen som synes det er merkelig at folk sier at de har hytte på Madagaskar.

Opphavet til navnet er usikkert, men anekdotene som blant annet blir fortalt når pensjonistforeningen i byen har turer for sine medlemmer, er at misjonsinteresserte bønder i området gikk sammen om å dyrke

opp en åker på denne øya. Her dyrket de poteter, som ble solgte til inntekt for misjonsarbeidet på Madagaskar.

MADAGASKAR I LARVIK

Yr.no melder også vær for en holme i Larvik kommune som heter Madagaskar. Vi har dessverre ikke klart å grave fram noen historier om hvorfor også et sted i denne kommunen blir kalt for Madagaskar.

MADAGASKAR I RYFYLKE

Ombo er den største øya i Ryfylke med 233 innbyggere. På folkemunne kalles denne øya Madagaskar. Kanskje fikk den sitt kallenavn som følge av at den vidgjetne predikanten Lars Oftedal arrangerte “heiamøter” på Bergeland på Ombo? Folk rodde fra store deler av Ryfylke for å være med på disse misjonsmøtene. Fra lokalkjente på en annen øy i Ryfylke, blir det antydet at Ombo ble kalt Madagaskar fordi det var så mange hedninger der.

Men hos værmeldingstjenesten yr.no er ikke Ombo et sted man melder været for.

MEGLER OG FRIVILLIG: Av yrke er Jan Egil Norheim statsautorisert fonds- og aksjemegler. Fritiden bruker han til frivillig arbeid for NMS, Fløy Idrettslag og Flekkerøy menighet. Foto: Lars Hollerud

Banksjef og basargeneral

Jan Egil Norheim er en erfaren bankmann. Men han er også erfaren som frivillig medarbeider i menighet, idrettslag og misjon. En av hans spesialiteter er å arrangere basar.

TEKST | Lars Hollerud

Jan Egil sier at han aldri har regnet på det. Men ettersom han er leder for Sparebanken Sør Markets og sånn sett bør være flink med tall, er det naturlig å spørre hvor store summer han har medvirket til gjennom diverse frivillig arbeid i løpet av hele sitt voksne liv.

– Kanskje 30-40 millioner. Men alltid sammen med andre, sier 61-åringen fra Flekkerøy.

For ham er dugnad og frivillig arbeid naturlig og selvfølgelig, som det fremdeles er for de fleste på øya utenfor Kristiansand.

Det er særlig NMS og idrettslaget Fløy som har profitert på innsatsen. I Fløy ble han i fjor utnevnt til æresmedlem. Og det til tross for at han ikke som guttespiller, og aldri siden, viste påfallende fotballtalent. Det har til gjengjeld sønnen John Olav vist, som fast inventar på eliteserielaget til Jerv. Senior fikk æresmedlemskapet for sin mangeårige imponerende innsats for klubbens regnskap og økonomi.

RASKEN

Men nærmest hjertet, i tillegg til kona Else og barna Anstein, Ingvild

og nevnte John Olav, ligger NMS. Og gutteforeningen Rasken.

– I Rasken er jeg fortsatt leder, etter at jeg medvirket til å splitte barneforeningen Sydkorset i 1982. Vi forsøkte dette grepet, ettersom stadig færre gutter kom på møtene. Sydkorset har siden vært jenteforening, mens gutteforeningen Rasken møtes i skolens sløydsal. Der er også snekker Dag Thomassen, som også har vært leder i alle år, påpeker Norheim, som legger til at kona Else har vært leder for Sydkorset i 20 år.

OM JAN EGIL:

Flekkerøy menighet

– Hvis det finnes en perfekt frivillig, så må det være Jan Egil. Han er leder for Flekkerøy misjonsforening, en paraplyorganisasjon for alle de store misjonsorganisasjonene her på øya. Jeg kan ikke huske hvor mange år det dreier seg om. Misjonsforeningen er til uvurderlig støtte for menigheten, for når vi ikke har ressurser til å sette opp gudstjenester med ansatte, sørger Jan Egil og Misjonsforeningen for at det likevel er gudstjeneste på søndagene. Jan Egil har et brennende misjonsengasjement. Det kommer blant annet til uttrykk ved at han i år har tatt initiativ til at menigheten er med på aksjonen «Sammen som kirke i hele verden». Det som jeg kanskje blir mest imponert over, er at han gjør alt med glede. Jeg har aldri inntrykk av at han påtar seg oppgaver av plikt. Han er en frivillig som har hjertet med seg i sin innsats.

Roy Øverland, daglig leder i Flekkerøy menighet

I vår har 15-20 gutter møtt fram i sløydsalen hver tirsdag. Siden 1982 har om lag 16-1700 gutter gjort det samme. Flere av dem har i dag sine sønner i Rasken.

Havglimt

– Jan Egil er den ideelle frivillige. Jeg opplever at han har alle de gode egenskapene som en frivillig bør ha. Han er arbeidsvillig. Løsningsorientert og kreativ. Dessuten har han et kontaktnett som kan brukes på en svært fornuftig måte. For Havglimt har alt dette vært gull verd. Han har en trofasthet som man må bli imponert over. Når han påtar seg en oppgave, kan man være trygg på at han sluttfører denne. Men det mest imponerende med Jan Egil, er kanskje at ingen oppgaver er for små. Han tar gjerne oppvasken på leirene eller andre trivielle oppgaver. NMS må være takknemlig for at de har Jan Egil med på laget.

Jens Damsgaard, styreleder Havglimt

BASAR-GENERALEN

De to barneforeningene har naturligvis basarer, som de mange øvrige foreningene på Flekkerøy. Inntektene går alltid til misjonsprosjekter. Overskuddet fra årets basar går til et prosjekt i Estland.

Når Jan Egil Norheim har med basar å gjøre, nøyer han seg ikke med å kjøpe lodd. Hans plass er i dugnadsgjengen, som regel med ansvar for pengene. Den statsautoriserte fonds- og aksjemegleren, som aldri før har regnet på det, anslår at han har gjort opp status etter omtrent 350 basarer. Et forsiktig anslag etter rask hoderegning, basert på anslagsvis 50.000 kroner fra hver tilstelning, gir til sammen 17,5

Jan Egil Norheim er et naturlig vertskap når prominente gjester skal få omvisning på Havglimt. Her forteller han og Jens Damsgaard tidligere NMS-generalsekretær Jeffrey Huseby (i midten) om utbyggingen av leirstedet i den sørlandske skjærgården. Legg merke til at Jan Egil har tatt på seg en Fløy-jakke for anledningen. Han har også brukt mye av sin fritid i dette idrettslaget. Foto: Privat

millioner kroner.

Mest til NMS, noe mindre til Normisjon og Bibelselskapet.

STYREGROSSIST

Opp gjennom årene har diverse styremøter preget sjuendesansene til Norheim. I Flekkerøy misjonsforening har han mer eller mindre vært formann i 30 år. Han har vært formann eller styremedlem for Bibelskolen i Grimstad, der både kona og barna har vært elever, og han har vært styremedlem i Fløy. For å nevne noe. For tiden er han med i firefem styrer.

Selv om Misjonstidende tidligere har omtalt redningsaksjonen for og oppjusteringen av Havglimt, må leirstedet nevnes når Jan Egil Norheim omtales. For ti års

tid siden lå bygningsmassen og kremtomten i Ulvøysund an til å bli solgt. Forfall og trang økonomi medvirket til dystre fremtidsutsikter. – Dette opptok flere av oss som var glade i stedet. I etterkant av et møte i 2014, der Helene Kristiansen, Alf Ådnevik, Jens Damsgaard, min søster Ellen Jorunn Norheim og jeg deltok, la jeg fram en plan for generalsekretæren, eiendomssjefen og landsstyret som handlet om både bevaring, oppussing og finansiering. Planen var så god at den ble godkjent. Etter at restaurering av hovedhuset kom på 1,4 millioner, 600.000 kroner mindre enn budsjettert, fikk vi frie hender og fullmakter til å bygge eller pusse opp resten av leirstedet uten å innhente anbud. Vi hadde mange

OM JAN EGIL:

OM JAN EGIL:

Flekkerøy Idrettslag

(Fløy IL)

– Hvis du vil ha en nevenyttig mann til å gjøre en jobb på dugnad, spør du ikke Jan Egil. Men trenger du en som kan organisere dugnaden og få folk til å komme, så er han helt unik. Jan Egil har en viktig posisjon i mange sammenhenger. Hos oss i Fløy IL har han vært en krumtapp i oppbyggingen av klubben. For noen år siden stod det temmelig skralt til med hele Fløy. Da måtte vi sette ned et utvalg som skulle se på veien videre. Dette utvalget ble bare kalt for «Norheim-utvalget». Det var Jan Egil som stod for både den strategiske tenkningen og det praktiske arbeidet. Resultatet ble det vi i dag kaller for «verdens beste idrettslag». Etter at sønnen John Olav gikk til Jerv, der han i dag spiller i Eliteserien, har Jan Egil nok trappet noe ned i Fløy. Men vi kan alltid regne med ham. Han er jo tross alt æresmedlem i klubben.

Edvin Pedersen, æresmedlem i Fløy IL og ildsjel i klubben

dugnadsvenner og mange gode kontakter, forteller Norheim.

NICOLAI TANGEN-MILLION

Enden på den visa ble en sluttregning på 15 millioner kroner, fem millioner mindre enn kalkulert. Jan Egil Norheim anslår verdien av dugnadsarbeidet til 27 millioner. I tillegg forpliktet 70 personer seg til å gi øremerkede summer i sju til ti år. Blant dem som bidro økonomisk, var Nicolai Tangen. Sjefen for Oljefondet, en fordums leirdeltaker på Havglimt og en mangeårig bekjent av Norheim, la én million på bordet. Det betyr at Havglimt leirsted er gjeldfritt i 2023 eller 2024. Ikke så rart, da, at «Look to Havglimt» er blitt et begrep, selv utenfor NMS.

DUGNAD I ARV

Jan Egil gleder seg over at dugnadsånden også er sådd i barna. Eldstemann Anstein har vært leder i ungdomsklubben

Large siden han selv var ungdom. I tillegg er han formann i menighetsrådet på øya. Ingvild har vært aktiv i menigheten i mange år, spesielt med barnearbeid. John Olav var aktiv i ungdomsarbeid da han bodde hjemme. Nå har han 30 prosent stilling i Kirkens Ungdomsprosjekt (KUP) i tillegg til å være fotballspiller i Jerv.

ARV: Helt frivillig stiller de tre barna til Jan Egil Norheim, Anstein, Ingvild og John Olav opp for å fortelle at de setter pris på frivillighetsarven etter faren. Foto: Privat

OM JAN EGIL:

Som pappa

– Siden jeg satser på fotballen, må jeg si at jeg har vært ekstremt heldig med faren min. Han var kanskje ikke blant de beste fotballspillerne selv, men han har fulgt meg opp på en utrolig fin måte gjennom hele livet. Hans innsats har ikke bare betydd mye for meg, men hele laget, ja hele Fløy har nytt godt av det pappa har gjort. Jeg har vokst opp i et hjem det frivillighet var en naturlig del av livet. Jeg er vant til at både mamma og pappa tar ansvar ut over jobb og hjem. I tenårene hadde jeg også mange frivillige verv, men siden jeg nå spiller fotball i Eliteserien blir det ekstremt vanskelig å få tid til det. Men når fotballkarrieren er over og vi ikke lenger har små barn, er jeg klar til å yte innsats som frivillig.

John Olav Norheim, sønn og spiller på eliteserielaget Jerv

Ble omfavnet av Jesus

I 2013 deltok Madis Kask på en medieleir med Plussmeedia i Estland. En dag spurte voksenlederen om noen ville prøve seg som fotograf.

– Jeg rakk opp hånden og ble raskt venn med kameraet og fikk mange fotooppdrag. Én dag fikk Plussmeedia, med støtte fra NMS, et nytt kamera med videofunksjon.

– Nå er jeg produsent for Plussmeedias eget ungdomsprogram på kanalen «5+». I tillegg gir vi ut magasinet «Pluss», som

fokuserer på unge menneskers troshistorier og opplevelser med Gud. Magasinet går ut til et par tusen, men vi ønsker å nå enda flere.

– Det er viktig at folk støtter mediearbeidet, fordi vi er med på å spre evangeliet blant unge i et land hvor de fleste vokser opp uten å høre om Jesus. I tillegg ser jeg hvor mye de frivillige ungdommene som er engasjert rundt Plussmeedia vokser oppgavene de får.

– Å bli med i Plussmeedia var én av tingene som fikk meg til å gi hjertet mitt til Jesus. Den muligheten vil vi gi flere!

Estland er blant Europas mest sekulariserte land. De aller fleste unge vokser opp uten å høre om Jesus. Plussmeedia produserer et eget kristent TV-show for unge, gir ut eget magasin og er en tydelig kristen stemme.

til 648216

Eller bruk giroen som følger bladet. – Jeg inviterer deg til å være med og gjøre Jesus kjent i Estland!

Madis Kask

GJENBRUKSSUKSESS

i tidligere bilverksted

I et tidligere bilverksted i Ski, sørøst for Oslo, ligger den av NMS sine 52 gjenbruksbutikker som har høyest omsetning og størst butikklokale. Cirka 85 personer er på listen over frivillige medarbeidere.

STYRELEDER: Jens Døvik er styreleder i NMS Gjenbruk Ski

Gjenbruksbutikken i Ski omsatte det siste året før pandemien, 2019, for over 5,2 millioner kroner. Pandemien førte til at inntektene ble litt redusert i 2020 og 2021. I fjor var omsetningen på drøyt 4,9 millioner kroner. Hvis ikke noe uforutsett inntreffer, regner styreleder Jens Døvik med at NMS Gjenbruk Ski i 2022 slår rekorden fra 2019.

– Vi ligger godt an til det, sier han. NMS Gjenbruk Ski hadde en litt kronglete start. Allerede i 2009 prøvde man å etablere gjenbruksbutikk. Det ble avertert etter lokaler til butikkdrift, uten at man fikk napp.

I 2014 tok Bjørg Andersen, som var leder i NMS sitt områdeutvalg i Follo, kontakt med Jens Døvik. Hun hadde kommet over et ledig lokale, som egentlig var i minste laget for gjenbruksbutikk, men man startet likevel opp i disse lokalene i 2015. Der disponerte man 500 kvadratmeter,

fordelt på to etasjer.

I 2016 så daværende gjenbrukskonsulent for NMS Gjenbruk, Hildegunn Lofthus Berntsen, at det var ledige lokaler i Møller Bils tidligere anlegg i Ski. Lofthus Berntsen hadde den første kontakten med Møller Eiendom om eventuell leie. Det var nok litt skepsis blant en del av medarbeiderne til å skulle gjøre om et tidligere bilverksted til gjenbruksbutikk. Det måtte stor innsats til, men i dag er man svært fornøyd med at man våget å satse på disse lokalene på 1300 kvadratmeter.

Arnhild Haddal Fossum var både styreleder og butikkleder i starten. – Hun holdt engasjementet oppe, sammen med Bjørg Andersen, sier Døvik.

Om sin egen rolle, sier han at han var med på å få butikken i gang, men at han deretter trakk seg ut på grunn av at han hadde andre verv som krevde mye tid og innsats. Men det gikk ikke lang tid før han var tilbake i styret, som styreleder fra 2016.

BRATT LÆRINGSKURVE

– Ingen av oss som var med på å starte dette hadde erfaring med butikkdrift. Læringskurven var bratt. Men vi fikk god hjelp av NMS Gjenbruk i oppstarten, sier butikkleder Arnhild Haddal Fossum.

– Hvordan rekrutterte dere medarbeidere til den nye butikken?

– Bjørg kontaktet foreninger og menigheter og folk hun kjente. De fleste som engasjerte seg i starten hadde et forhold til NMS fra før. Men det gikk ikke lang tid før folk kom og spurte om å få jobbe her. Vi bestemte at vi skal ha en samtale med nye medarbeidere før de starter opp. Når folk spør om å få jobbe her, avtaler jeg et møte med dem for å danne meg et inntrykk av personen. Vi har en gjensidig prøvetid på 5-6 uker. Da står begge parter fritt til å fortsette eller avslutte engasjementet. Vi legger vekt på å ta imot nye på en skikkelig måte, sier Arnhild Haddal Fossum.

Styreleder Jens Døvik gir Arnhild Haddal honnør for den måten hun følger opp medarbeiderne på.

TEKST | Ole Andreas Husøy

« TIDLIGERE

BILVERKSTED:

Her inne var det bilverksted før. Smøregrav og løftebukker for biler er erstattet med en innbydende gjenbruksbutikk.

– Det har vært med på å gi oss et godt rykte, sier han.

MANGE TYPER MEDARBEIDERE

Hva slags mennesker er det som jobber ved NMS Gjenbruk Ski? Et mindretall har noe misjonsengasjement fra før. De aller fleste er pensjonister. De ønsker noe å gjøre – å ha en oppgave å gå til. Mange ønsker tilhørighet til et kollegium. En del finner det meningsfylt å jobbe i en slik butikk fordi de er miljøbevisste. Nå har NMS Gjenbruk Ski rundt 85 navn på lista over butikkmedarbeidere. Alle er riktignok ikke aktive per i dag, på grunn av for eksempel egen eller nære familiemedlemmers helse, men Arnhild Haddal Fossum har i hvert fall 75 aktive medarbeidere til disposisjon.

Medarbeiderne har variert bakgrunn. To har erfaring fra klesbutikk. Generelt er det mange kreative mennesker.

– Etter hvert som staben vokste, ble det viktig å organisere arbeidet på en god måte. Vi har valgt å organisere oss i team – fire faste team som jobber

sammen. Hvert team har en teamleder som leder arbeidet i butikken den dagen, sier Fossum Haddal som innkaller til teamledermøter omtrent hver sjette uke.

– Noen nye landsmenn ønsker å lære norsk ved å jobbe her. De har gjerne god utdannelse og er dyktige medarbeidere. Jeg forteller dem at de ikke får lønn, men derimot en attest hvis de skal søke på andre jobber, og jeg har også vært referanseperson for en del som har jobbet her, i forbindelse med jobbsøknader. Ei jente på 14 år kom her og ville jobbe. Hun ønsket å ha det på CV-en sin.

Butikken rekrutterer ikke bare frivillige fra Ski. Mange har to-tre mils reisevei for å komme på jobb.

De aller fleste av de som slutter, gjør det på grunn av at de flytter eller har sviktende helse. Gjenbruksbutikken har også enkelte medarbeidere som avtjener samfunnsstraff og har gode erfaringer med det. Flere medarbeidere jobber i butikken for å lære seg bedre

norsk, andre for å få arbeidstrening. NMS Gjenbruk Ski har en egen håndbok utarbeidet av styret. For å drive butikken noenlunde likt fra dag til dag med ulike mennesker og ulike team, er det viktig med en håndbok som sier hvordan ting skal gjøres.

For butikklederen er det mye å holde styr på. Derfor har hun ordnet seg med to assistenter som bistår henne med forskjellige oppgaver. Den ene har selve butikken som ansvarsområde, den andre har ansvar for praktiske ting som innkjøp av vaskemidler, at nødvendige skjemaer og papirer er på plass osv.

GODE LOKALER

Døvik sier at en av utfordringene er å holde lokalene rene. Størst er utfordringen i vinterhalvåret fordi kundene ofte drar med seg søle utenfra. Men han synes dette blir løst på en god måte. Man får i alle fall mye ros fra kundene for en ryddig og ren butikk.

I og med at lokalene

tidligere var et bilverksted, er ventilasjonsanlegget meget bra. Møller Eiendom eier lokalene, hvor det også er to andre leietakere, i samme forretningseiendommen.

– Hva er årsaken til at NMS Gjenbruk Ski har blitt den butikken i NMS Gjenbruk-kjeden med høyest omsetning?

– Lokalet og beliggenheten la grunnlaget for at vi ble den største butikken. Men også bevisstheten om å utvikle medarbeiderne våre har vært viktig for det gode resultatet, sier Døvik.

STOR VARETILGANG

Tilgangen på varer er meget god. Blant annet får man inn varer fra en del dødsbo.

– Betingelsen for å ta imot varer som vi skal hente, er at vi bare henter det vi mener er salgbart. Vi har hatt perioder

hvor tilgangen har vært så stor at vi har måttet stenge mottaket for en stund. Mottak og klargjøring krever mye arbeid. Vi hadde en opptelling av hvor mange varer vi hadde i butikken for en tid tilbake. Det var cirka 20 000 artikler, sier Døvik.

Et prinsipp er at varene ikke skal bli stående for lenge i butikken. På prislappen står det også hvilken dato varen er lagt ut for salg. Hvis varen ikke er solgt etter 3-4 uker, settes prisen ned. Er den ikke solgt etter ytterligere 3-4 uker, blir varen tatt ut fra butikken. Noe går til gjenvinningsstasjon, noe overlates til andre organisasjoner som driver hjelpearbeid.

BLE KORONASTENGT

Da Norge ble stengt ned 12. mars 2020 på grunn av koronapandemien, ble også gjenbruksbutikken stengt fram

til 25. mai samme år. Også i 2021 måtte butikken stenge i to perioder, fra nyttår til 8. februar og fra 16. mars til 23. april. Haddal Fossum forteller at svært få medarbeidere forsvant ut etter nedstengningene. Mange ringte butikklederen i de periodene det var stengt og ville gjerne jobbe i butikken med rydding og annet forefallende arbeid. De savnet arbeidsfellesskapet. Etter pandemien har butikken holdt stengt for kunder hver mandag. Man har funnet ut at det er gunstig å ha en dag stengt for å kunne komme mer ajour med å klargjøre varer for salg, vaske, rydde osv.

– Hvis vi ikke har en ryddedag med butikken stengt, er det nærmest umulig å komme ajour, mener Jens Døvik. – På mandager har vi dugnad. Tirsdag til lørdag er vi frivillige, smiler Haddal Fossum.

RINGREVER:

Bjørg Andersen (t.v.) og butikkleder Arnhild Haddal Fossum har stått på for NMS Gjenbruk Ski siden starten.

Oppslutningen om mandagsdugnadene er god. Det kommer mellom 10 og 20 personer hver gang for å rydde og vaske.

Største utfordringen har vært å skaffe nok frivillige til å holde butikken åpen på lørdager. Etter hvert var det 30 stykker som kunne tenke seg å jobbe hver femte lørdag. Dermed er det mulig å holde butikken åpen også på lørdager. Teamene på lørdag består av færre personer enn på vanlige ukedager. Derfor konsentrerer man seg lørdag om å betjene kundene og å ta imot varer som leveres inn. Andre oppgaver blir det lite eller ingen tid til. Disse må gjøres de andre ukedagene.

– Vi bør være 10-15 stykker på jobb fra tirsdag til og med fredag, sier Haddal Fossum.

– Hvem handler hos dere?

– Alle slags mennesker. En del nye landsmenn er også blant kundene,

PRAKTIKEREN: Kjell Johan Solstad er «praktikeren» på huset. Et par dager i uken er han på jobb og utfører vedlikeholds- og snekkerarbeid i butikklokalene. Her i arbeidsrommet.

det samme er mange fra Øst- og SørEuropa som jobber på Follobanen og andre store byggeprosjekt i området. Flyktningetjenesten i kommunen handler en del hos oss når de skal utstyre leiligheter. Kundene kommer helt fra Oslo og fra hele Follo-området. Tirsdagen er vanligvis den dagen hvor det er flest kunder innom. En grunn til det er kanskje at butikken har stengt på mandager.

PÅDRIVEREN

Bjørg Andersen holdes fram som pådriveren for å få etablert gjenbruksbutikken på Ski. Hun var leder i NMS sitt områdeutvalg i Follo.

– Jeg måtte skrive i årsmeldingen hvert år at vi ønsket oss en gjenbruksbutikk, men vi slet med å finne lokaler som kunne egne seg, sier hun.

Så fant man etter en del år et lokale

som kunne egne seg til oppstart.

– Min oppgave var å skaffe mannskap til å drive butikken. Jeg skrev i menighetsbladet, og startet Facebookside før vi åpnet butikken. Sammen med Jens Døvik og Arnhild Fossum Haddal dannet jeg et interimsstyre, og vi fikk etter hvert ja fra 30 personer som kunne tenke seg å bli med som frivillige. Det var nok til å kunne starte, sier Bjørg.

Bjørg er fortsatt med i redaktørteamet som presenterer oppdatert Facebook-side, minst en gang i uka. Etter hvert har hun fått god hjelp fra andre medarbeidere i butikken.

Fra fortielse til verdig avskjed

Olga Sivertsen, jordmor og aktiv NMS-er, har gjort en pionerinnsats for at barn som dør før eller under fødselen skal få en egen grav og en verdig avskjed.

TEKST | Oddny Knutsen og Anna-Helene Johnsen

Olga Sivertsen (87) var i mange år overjordmor ved Nordlandssykehuset i Bodø. Hun har også vært aktiv i NMS i Bodø-området i «alle» år. I en samtale i misjonsgruppa for NMS i Rønvik kommer temaet opp:

– Hvordan tar vi vare på våre aller minste barn, de som ikke kan leve opp, og hva gjorde vi tidligere?

En yngre kollega av Olga, Oddny Knutsen, forteller at det var Olga som startet arbeidet med å endre en gammel praksis som var å legge barnet i en fremmed grav.

Jordmor Oddny og undertegnede, begge fra misjonsgruppa, dro på besøk til Olga for å snakke med henne om denne saken. Olga var overjordmor ved Nordlandssykehuset fra 1973 til hun gikk av med pensjon. Det triste skjedde da, som nå, at for tidlig fødte barn eller et fullbårent barn døde før eller under fødselen.

BLE FORTIET

– På 70-tallet var det vanlig at barnet ble lagt i en grav til en voksen som døde på omtrent samme tidspunkt. Foreldrene fikk ikke se den nyfødte. Barnet ble tatt bort like etter fødselen, og det var ikke mer snakk om hva som skjedde eller hvor barnet ble av – den gang trodde man det var best slik, sier Olga og forteller videre:

– Da jeg begynte på fødeavdelingen tenkte jeg ikke så mye over dette. Men av og til hendte det at noen mødre ringte og spurte hva vi gjorde med det døde barnet. Jeg måtte si at jeg ikke visste annet enn at barnet ble lagt i en fremmed grav. Etter hvert begynte jeg å snakke med mødrene, for på den måten å ta meg av dem. Vi hadde en meget flink fotograf på sykehuset på den tiden. Hun tok bilder av barnet. Det er jo alltid noe vakkert ved et nyfødt barn. Vi ønsket å skape minner, noe vi kunne gi til foreldrene.

EN GRAV Å GÅ TIL

Olga begynte etter hvert å snakke med foreldrene for å få vite om de ønsket en egen begravelse for det døde barnet. – Jeg husker vi hadde begravelser helt ned til 18 uker gamle nyfødte. Dette var nytt for mange. Selv om foreldrene ikke ønsket en begravelse, fikk alle de små etter hvert en egen grav. Graven ble registrert, og foreldrene kunne oppsøke graven senere. Jeg jobbet ikke i helgene, så de som fikk døde barn i helgene måtte vente til jeg kom på jobb uka etter. Jeg forsto snart at alle jordmødrene burde læres opp til å samtale med foreldrene om dette. Vi lagde etter hvert rutiner for hva vi skulle gjøre i slike situasjoner, og vi ønsket at jordmora som tok imot barnet, skulle følge opp. En prest i Bodø eller i distriktet ble kontaktet, og familien fikk en grav å gå til.

– Vi leste fra «Sommerlandet –en bok om håp» av Eyvind Skeie. Sommerlandet, - de små kom til et sommerland. Etter hvert kom også fedrene med i samtalene, forteller Olga.

– Oddny: – Du gjorde en stor jobb! Disse foreldrene ble tidligere fulgt dårlig opp, men på den tiden visste man ikke bedre.

– Tidligere sykehusprest Gunnar Kristiansen var ofte involvert i dette arbeidet og ble til stor hjelp. Han kom og snakket med foreldrene. De fikk gi uttrykk for sin sorg. Etter hvert kunne også besteforeldre fortelle om tidligere opplevelser med barn som var døde ved fødselen og om uvissheten de hadde.

(Salme av Svein Ellingsen, Norsk salmebok nr 872, v 1).

Mange undersøkte om det var mulig å finne en grav, men ofte uten å lykkes.

MENNESKEVERDET

Anna-Helene: – Olga, du har en kristen tro. Hvilken betydning hadde det for deg?

– Jeg tenkte jo på det som står i Bibelen i Salme 139, v.16:

«Dine øyne så meg da jeg var et foster. Alle dager er skrevet opp i din bok, de fikk form før en av dem var kommet».

– Dette sier noe om menneskeverdet, og det har hatt stor betydning for meg. Oddny forteller at de nå har faste rutiner:

– Vi kan nå legge det døde barnet i en kjøleseng. På den måten kan foreldrene ha barnet hos seg et par dager. Familie og søsken kan også komme for å se barnet. Vi lager til et lite skrin der vi legger bilder, en bamse, en hårlokk, et teppe barnet har hatt over seg – ting som minner om babyen. Babyen får en historie.

Vi takker Olga for samtalen. Hun er trolig en pioner i arbeidet med å gi disse aller minste, som ikke kunne leve, en verdig avskjed.

GRAVFERD: Mange foreldre ønsker en begravelse for det døde barnet.

RØDE LYS: Lysene produseres i mange farger og fasonger. Her er det røde stakelys. Foto: Kåre Myraunet

« I HYLLENE: Lysene fra Knausen lysstøperi selges i NMS sine gjenbruksbutikker. Foto: NMS Gjenbruk.

Knausen lysstøperi runder 20 år

I april var det 20 år siden de første lysene

ble

støpt ved Knausen lysstøperi. Fra en sped begynnelse har produksjonen stadig økt. Våren 2022 ble det sendt ut 10 tonn lys fra Knausen.

Et grovt anslag tilsier at produksjonsverdien på de lysene som har blitt produsert av frivillige siden starten i 2002, er på 25 millioner kroner. Av dette er cirka 18-19 millioner kroner overskudd som har kommet NMS til gode.

På 1990-tallet hadde NMS anstrengt økonomi. Nedgangen i antall misjonsforeninger gjorde at man måtte se etter andre inntektskilder for å øke inntektene. Høsten 1998 ble den første gjenbruksbutikken i NMS-regi åpnet på Sola. Ideen hadde man fått fra Danmark, der Sudanmissionen hadde drevet med gjenbruk siden 1984. I Danmark hadde de også startet et lysstøperi, basert på innsamlede lysstumper. NMS i Trøndelag ble utfordret til å starte noe lignende i Norge.

Lærer, pensjonist og altmuligmann Reidar Halgunset fra Fannrem ble spurt om han kunne tenke seg å prøve å få i gang et lysstøperi. Etter litt nøling sa han

ja, og sammen med kona Kari dro han til Danmark for å se hvordan man drev lysstøperiet der.

FRA SKAUN TIL MJUKLIA

Lærdommen tok han med hjem til Trøndelag, der lysstøpingen startet i et bolighus som NMS hadde på Bakksætra i Skaun kommune. Huset lå ved en liten fjellknaus. Det ga navnet til «Knausenlys». Høsten 2001 startet arbeidet med å gjøre om leiligheten til lysfabrikk. Halgunset var en praktisk anlagt mann, og en god del av utstyret som trengtes til produksjonen laget han selv.

For eksempel fikk et utrangert røntgenapparat fra Orkdal sjukehus ny funksjon som stativ for dyppekurvene, og gamle senger ble gjort om til kasser for sorterte lysstumper. 3. april 2002 ble de første lysene produsert. Tre måneder senere var Knausen representert på NMS sin generalforsamling i Skien med en salgsutstilling.

Etter fire år var produksjonslokaler og lagerkapasitet på Bakksætra for små. Knausen lysstøperi flyttet da til

leirstedet Mjuklia i Rennebu kommune, etter en omfattende ominnredning av redskapshuset. For å få nok arbeidsfolk, satte man opp halvårsplaner hvor man «kommanderte» misjonsfolk fra bygdene rundt til å gjøre en innsats. Og folk stilte opp!

NÆRMERE TRONDHEIM

Etter seks år på Mjuklia, var det igjen behov for større lokaler. Helt fra starten av, hadde man hatt i tankene at en lokalisering nær Trondheim ville ha en del fordeler, blant annet når det gjaldt tilgang på frivillig arbeidskraft. Men man fant ikke passende lokaler i Trondheims-området, før man I 2012 fant dette på Jaktøyen gård i Melhus. Da produksjonen startet opp der høsten 2012, hadde man 300 kvadratmeter til disposisjon, og i tillegg fikk man etter en tid tilgang til gammelstua på gården til å lagre lysstumper med mere. Forbedringene og utvidelsen førte til at produksjonen kunne økes ytterligere.

TEKST | Ole Andreas Husøy

Etter noen år var Knausen igjen i ferd med å vokse ut av lokalene, men nå løste det seg uten flytting. De fikk tilbud om å overta også førsteetasjen som var ledig, slik at man fra høsten 2021 hadde 600 kvadratmeter til rådighet. I sommer installeres det heis mellom 1. og 2. etasje som vil gjøre arbeidet lettere for de frivillige.

BASERT PÅ FRIVILLIGE

Alt arbeid ved lysstøperiet utføres av frivillige. Noen har jobbet i produksjonen, andre har jobbet med sortering av lysstumper, atter andre har arbeidet med klargjøring og pakking for utsending.

Den tiden man holdt til på Mjuklia, var det noen medarbeidere som hadde 110 kilometer reisevei til jobben hver vei!

De det gjaldt, jobbet da gjerne to dager etter hverandre, og overnattet på Mjuklia eller hos kjente.

Utfordringene ble mindre da man flyttet produksjonen til Jaktøyen. Det er lettere å skaffe frivillige i Trondheimsområdet. De siste ti årene har staben av medarbeidere omfattet 20-30 personer. Daglig har det vært mellom 8 og 15 personer på jobb. Noen jobber én dag i uka, andre kanskje både tre og fire. Produksjonen foregår sju måneder i året. Sommerferien er relativt lang, men i år måtte sommerferien utsettes ei uke for å få produsert nok lys til å dekke etterspørselen.

Arbeidsgleden er stor. Verdien av hvert dagsverk per person er i snitt 1200 kroner.

LYSSTUMPER ER RÅVAREN

Råvaren til produksjonen er lysstumper som samles inn gjennom NMS sine gjenbruksbutikker over det ganske land.

I jubileumsberetningen for Knausen lysstøperi anslås den samlede mengden lysstumper som er samlet inn gjennom disse 20 årene å være rundt 300 kubikkmeter. Tilgangen på lysstumper har vært god hele tiden. I 2009 var tilgangen så god at det måtte innføres en midlertidig mottaksstopp. Da lå lysstumper til to års produksjon på lager. Etter to års tid kunne man igjen ta imot lysstumper.

Det store lysstumpelageret skapte bekymring i en periode. Man prøvde å selge lysstumper til andre lysfabrikker, uten særlig hell. Lysstumpene er i utgangspunktet restavfall. Dermed stod man i fare for å måtte betale for å kvitte seg med dem. Men så kom Yngve Bakkeid, som da var leder av leirstedet Mjuklia, på ideen med å lage tennbrikker - et godt hjelpemiddel når man skal fyre opp i vedovn eller i peis. Bakkeid hadde erfaring med slik produksjon. I 2010 startet produksjonen av «Knausenbrikken». Ved siden av å gi gode inntekter, bidro denne produksjonen til å redusere lageret av lysstumper. Nå produseres det 300 000 tennbrikker i året, med en salgsverdi på 150 000 kroner.

TRANSPORT

Transportsystemet har også gjennomgått en utvikling siden starten. Til å begynne med ble lysstumper og ferdige produkter sendt med Bring Cargo. Det var kostbart, og flere NMS Gjenbruk-butikker syntes det var tungvint. I noen tilfeller ble det brukt leilighetsskyss, der det var mulig å få til. I 2013 fikk man et fast opplegg med egne sjåfører. Etter hvert har flere av NMS sine gjenbruksbutikker fått egne varebiler, som Knausen kan få låne. Det er etablert fem-seks ruteopplegg med sjåfører fra de butikkene man låner biler fra.

Transportene går to ganger i året. Bilene tar da med lysstumper som er levert inn til butikkene, og tar med ferdige produkter tilbake.

SUKSESSHISTORIE

Knausen lysstøperi er en suksesshistorie. Det er et bra miljøtiltak å resirkulere lysstumper og produsere nye lys av dem. Samtidig har virksomheten bidratt med mange millioner kroner til NMS sitt arbeid. Det er innsatsen fra de frivillige som skaper verdiene.

Lysstøperiet er organisert som en del av NMS Gjenbruk, og lysene selges hovedsakelig gjennom gjenbruksbutikkene.

Da Knausen holdt til på Bakksætra var det Reidar Halgunset som ledet bedriften. På Mjuklia (2006-2012) var Einar Husan produksjonsleder og Rolf Stranden styreformann. Einar sluttet i 2012 og Rolf tok over. Inge Hill ble styreformann i 2018. Rolf sluttet som produksjonsleder i 2021. Deretter ble Marvin Bjørnebekk og Gert Nielsen produksjonsledere.

Styret for Knausen lysstøperi består i jubileumsåret av Inge Hill, Marvin Bjørnebekk, Gert Nielsen, Gerd Aasen Sødahl, Kåre Myraunet, Erik Voll og Johan Slørdal.

KILDE: «Knausen lysstøperi 20 år»

»

TRANSPORT: Her lastes gjenbrukslys inn i varebilen for å transporteres til NMS Gjenbruk sine butikker. Fra venstre: Gerd Aasen Sødahl, Torfinn Gyland (trofast sjåfør til Vestlandet), Knut Sødahl og Inge Hill. Foto: Kåre Myraunet

STAKELYS: Gert Nielsen dypper stakelys. Foto: Kåre Myraunet.

» PÅ LAGERET: Knut Sødahl på lageret med lyssstumper. Foto: Kåre Myraunet.

STORSAMLING

i Trøndelag for hele NMS i 2023

Sett av tiden mellom 29. juni og 2. juli 2023:

Da er det storsamling for NMSfolk fra hele landet. Scandic Hotell på Hell i Stjørdal er møtested når NMS inviterer til sommerfest og generalforsamling.

Scandic-hotellet på Hell blir hjertet for generalforsamlingen og sommerfesten til NMS i 2023. Konferansesalen på hotellet rommer nesten 1000 mennesker.

Velkommen til Trøndelag og generalforsamling for NMS, sier GRETA GRAVÅS AARTHUN som er leder for hovedkomiteen for storsamlingen i NMS.

I statuttene til NMS står det at det skal avvikles generalforsamling hvert tredje år. Men på grunn av pandemien måtte den planlagte generalforsamlingen i Ålesund i 2020 avlyses. Når NMS-folket treffes i Stjørdal sommeren 2023, er det hele seks år siden forrige gang det skjedde. Sist det var generalforsamling i Trøndelag, var i Trondheim i 2005. Mange har gode minner fra den samlingen, som var lagt til Nidarøhallen og Nidarosdomen.

PÅ HOTELL

Det er lagt opp til et omfattende program for delegater og andre NMSvenner som kommer til Trøndelag. En av nyvinningene ved generalforsamlingen i 2023, er at det aller meste foregår på et hotell. Scandic Hotell på Hell i Stjørdal vil være stedet for forhandlinger og mange av de øvrige programpostene.

Deltagerne blir også innkvartert på dette hotellet. Ved tidligere generalforsamlinger har man bodd på ulike hoteller og overnattingssteder. Når vi i 2023 samles på ett sted, vil det bli en sterkere fellesskapsfølelse for alle som kommer til arrangementet.

SPENNENDE PROGRAM

Generalforsamling i NMS er langt mer enn lange forhandlingsmøter og alvorlige delegater. Det er kanskje også den største inspirasjonssamlingen for hele NMS-familien. Derfor er det lagt opp til en stor «sommerfest» med et omfattende program for alle generasjoner.

« Motto for generalforsamlingen er Med glede. Det gir uttrykk for gleden over at man nå kan samles til store samlinger igjen.

»

STORSAMLING:

Endelig kan NMS arrangere sommerfest og generalforsamling igjen.

Greta Gravås Aarthun i Levanger er leder i hovedkomiteen, og Kjartan Bergslid i Trondheim er leder i programkomiteen for NMS GF/Sommerfest 2023.

SNIKTITT I PROGRAMMET

En sniktitt på programmet forteller blant annet at Nora Dub Dybdal og Anne Lise Matre, begge ansatt i NMS, skal holde bibeltimer. Den siste bibeltimen er det Kes Yonas fra Mekane Yesus-kirken i Etiopia som skal holde. På kveldsmøtene vil Wandee fra samarbeidskirken i Thailand, biskop Thomas fra den koptisk ortodokse kirken i Egypt og Haakon Kessel, leder for NMS Global, tale.

Når det gjelder sang og musikk, finner vi navn og artister som Frode Fjellheim, Cantus, Funky Baptized, Samuel Ljungblahd, Lewi Bergerud, Tord Gustavsen og Solveig Slettahjell.

I tillegg får vi spennende besøk fra våre samarbeidsland. Fra Beirut i Libanon kommer Marianne og Rewad, som er sangere og programledere i SAT-7 Arabic. Fra Thailand kommer fiolinisten Ton. Husbandet ledes av Sverre Undheim.

NIDAROSDOMEN

Søndag formiddag deltar representanter fra NMS på gudstjenestene i mange av menighetene som har samarbeidsavtaler med NMS. I Nidarosdomen blir det festgudstjeneste. Her er det Olav Fykse Tveit, ledende biskop i Den norske kirke, som taler. Han var tidligere generalsekretær i Kirkenes Verdensråd.

I tillegg til alt dette, er det et omfattende program med seminarer, omvisninger, torgmøte og gudstjenester.

MED GLEDE

Når NMS har sine storsamlinger, har disse et eget motto. Når det nå er seks år siden forrige gang, og hele organisasjonen har vært gjennom en dramatisk pandemi, forteller mottoet mye om det som hele NMS føler når vi samles igjen: Med glede.

Med andre ord: Hele NMS ser fram med glede fram mot å møtes på Scandic Hotell i Stjørdal 29. juni til 3. juli 2023.

Den ene – de mange – og oss

Det er flere sider og vektlegginger i Bibelen ved Jesu oppgave i vår verden. Da han begynte sin gjerning, var det ett oppdrag som sto klart for ham: Å gi sitt liv, bære (bort) verdens synd (Joh 1,29 og 1 Joh 3,5), bli en soning for våre synder (1 Joh 3,10). Det var korset som ventet ham og som han vandret mot. Han var gjeteren/hyrden som ga livet sitt for sauene (Joh 10,11). Vi vet at dette kostet ham stor smerte (Joh 19,1-3). I Getsemanehagen kjempet han sin harde kamp på sine knær (Luk 22,39-46).

I Joh 10,17 ser vi en litt annerledes, men viktig side ved hans kors: Han gikk den tunge veien frivillig! Korset var Guds valg, men også hans eget valg! På korset ble Jesus oppfordret til å stige ned av det – å tenke på seg selv først og unngå korsdøden (Luk 27,38-40). Det valgte han å ikke gjøre!

Frelsesarmeens grunnlegger, William Booth, skal ha sagt flg.: «Jeg tror på Jesus fordi han ble på korset». Vi er mange som takker Jesus for at han ble på sitt kors – frivillig – inntil han tok livet tilbake i sin mektige oppstandelse.

Menighetene i Makedonia var dypt fattige og hardt prøvet av motstand. Paulus forteller at de mange kristne der ville være med og gi i innsamlingen. Ikke motvillig og nølende, men i spontan og glad frivillighet! De viser oss en «nøkkel»: Å gi seg selv til Jesus først – han som ga seg selv for oss! Dette ga dem ansvarsfølelse og medarbeiderskap tilbake. På grunnteksten taler Paulus her om «diakoniens/hjelpetjenestens nåde og fellesskap» (v.4).

Jesus er et forbilde for oss. Ja, mer enn det. Han er alt for oss! De kristne i Makedonia er også et forbilde for oss.

Tor Svein Langås

pensjonert sokneprest, frivillig medarbeider i NMS

Det er nåde og velsignelse i det å være en frivillig deltaker og tjener i Guds rike!

Selvfølgelig er dette ikke uten utfordringer. En kan bli stående med for mye ansvar og for mange forpliktelser. Det gjelder å finne balanse mellom hensynene til seg selv, sine nærmeste og tjenesten. Det er for mange som har gått trett eller slitt seg ut for tidlig.

Drivkraften til å være frivillig i Herrens tjeneste finner jeg i Guds nåde, Jesu frivillige offer og Den hellige ånds utrustning. Det er dette vi er skapt til! (Ef 2,10) Det å være med Gud på et oppdrag!

La oss løfte fram visjonen om frivillighet for oss selv og hverandre – inspirert av Herren selv og kristne i Makedonia! Frivillighetsgleden!

Finn flere bønneemner på nms.no/be

«Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønnene deres - tro at dere har fått det, og dere skal få det.» Markus 11,24

Takk for

> alle frivillige medarbeidere i NMS.

> at mennesker er villige til å bli brukt i Guds rikes arbeid i Norge og i andre land i verden.

ber om

> glede og frimodighet i arbeidet både blant de ansatte og de frivillige i NMS.

> fred på jorden. Vi legger spesielt fram situasjonen i Ukraina.

> godt og tjenlig vær og om at mennesker over hele verden skal bli spart for tørke og uvær.

til ettertanke

FRA BIBELEN

«Far elsker meg fordi jeg gir livet mitt for siden å ta det tilbake. Ingen tar mitt liv, jeg gir det frivillig. For jeg har makt til å gi det og makt til å ta det tilbake igjen. Dette er oppdraget jeg har fått av min Far»

JOH. 10,17-18

«Vi vil nå gjøre kjent for dere, søsken, hvor stor nåde Gud har vist menighetene i Makedonia. For i sin nød ble de hardt prøvet, men deres overstrømmende glede og dype fattigdom har gjort dem rike og villige til å gi. De ga etter evne, ja, over evne og frivillig, det kan jeg bevitne. De ba inntrengende om å få bli med på gaven og tjene de hellige sammen med oss. Og de ga ikke bare slik vi håpet, men de ga seg selv, først til Herren og så til oss, slik Gud vil det»

2 KOR 8,1-5

BØNN

«Jeg takker deg, Jesus, for at du valgte å gå den tunge veien til korset for min og hele verdens skyld. Takk for at du ble på korset til siste øyeblikk og alt var fullbrakt. Du fullførte ditt oppdrag da du sto opp fra din grav den første påskemorgen. Takk for at du kaller meg til å være din medarbeider i det oppdraget du nå vil utføre i verden. Gi meg vilje, kraft og utholdenhet til å fullføre mitt løp og min tjeneste. Amen»

SANG

«Dine hender er fulle av blomster» (NoS 206)

Ønsker du at bursdagsgaven skal gå til din hjertesak?

På nettsiden spleis.no/nms kan du enkelt opprette din personlige innsamling til NMS sitt arbeid.

Å se hvordan innsamlingen vokser er inspirerende både for deg som innsamler og for dem som gir. Du kan også takke giverne dine personlig.

TIL SAMTALE

1. Hvorfor kom Jesus til verden – hva var hans oppdrag?

2. Hvilke sider ved hans liv og gjerning viser oss at korset må ha stått sentralt i hans bevissthet?

3. Hvordan kan Jesus inspirere oss til frivillighet?

4. Hvordan kan du finne balanse i alt du har og tar ansvar for?

5. Har du eksempler på at frivillig deltakelse har gitt deg gleder og velsignelser?

Å gi via Spleis er trygt og enkelt både for de som gir og for oss i NMS.

Ta gjerne kontakt med Stina Neergård hvis du har spørsmål. Epost: stinane@nms.no Tlf: 40 40 60 84

NMS | Lilleborg

NMS må fortsatt være en grasrotorganisasjon

NMS

bør legge vekt på bred folkelig deltakelse i organisasjonen, sier Øystein Bjørdal.

Da Bjørdal gikk av med pensjon som domprost i Molde i 2013 og flyttet til Oslo, tok det ikke lang tid før han kom med i NMS-arbeidet som frivillig i hovedstadsområdet. Først som medlem av områdeutvalget fra 2014, og deretter som leder i regionstyret for Region Øst fra 2016.

I fjor gikk han av som regionstyreleder, men har fortsatt et betydelig engasjement for NMS, ikke minst som leder i husstyret for NMS Lilleborg.

LILLEBORG

Salget av Lyder Sagens gate 7 i Oslo og prosessen fram til at NMS inngikk en avtale om å leie Lilleborg kirke, preget mye av Bjørdals tid som regionstyreleder. Han forteller at salget av Lyder Sagens gate 7 ikke var noen enkel prosess.

– Vi var glade i Lyder Sagens gate 7. Symboleffekten hadde nok større funksjon enn selve huset. Det var mange unge mennesker som brant for det spesielle fellesskapet man hadde der. Vi så også mange utviklingsmuligheter i tomta. Salget av Lyder Sagens gate 7 ga oss imidlertid betydelige midler til andre ting. Mellom annet har vi kommet

inn i Lilleborg kirke. En flott bygning som er en av de mest velholdte kirkene i Oslo, ifølge kirkevergen. Lilleborg kirke skulle opphøre å være sognekirke, fordi Lilleborg og Torshov menigheter ble slått sammen, og man skulle bare bruke Torshov kirke. Lilleborg kirke ble dermed lagt ut til leie. NMS har inngått en leieavtale med Oslo kirkelige fellesråd på fem pluss fem år, med opsjon på kjøp av eiendommen. Estetisk, liturgisk og praktisk gir kirkebygningen NMS gode muligheter til ulike formål i hovedstaden, sier Bjørdal.

NMS sine kontorer i Oslo er flyttet til Lilleborg, og i april ble det åpnet gjenbruksbutikk i bygningen – NMS Gjenbruk Lilleborg. Søndagssamlinger og andre NMS-arrangement vil nå finne sted i Lilleborg kirke.

– Hvilke planer har husstyret for NMSvirksomhet i Lilleborg?

– På møtet i husstyret i mai vedtok vi å initiere nye tiltak for NMS i storOslo. Til høsten begynner vi med grøtsamling én lørdag i måneden. I høst vil vi også arrangere en temakveld om migrasjon. Der samler vi mennesker og ressurser til en samtale om hvordan vi kan utvikle NMS Lilleborg i arbeidet med innvandrere. Her vil vi også invitere menighetene til

50 ÅR: Yukiko sammen med Orlaug Randi Eikeland Fukuzawa som også har vært misjonær i Japan i 50 år. Foto: Marit Mjølsneset

samarbeid. Høstsemesteret i år blir et prøvesemester for å komme i gang med noe nytt, sier Bjørdal.

Han har også en idé om at man i Lilleborg kunne få til et forum for afrikanere i Oslo. Bjørdal sier at asiatere er flinke til å samle og organisere seg, men at det kan være større behov for å bidra til å skape et afrikansk miljø. Et lignende arbeid har vært her i Lilleborg tidligere.

Husstyret og Bjørdal er også opptatt av nærmiljøet rundt kirka. Når kirker blir nedlagt som sognekirker, medfører det ofte sorg blant mange i nærmiljøet. Derfor er det positivt om NMS kan åpne dørene og bety noe for lokalbefolkningen i området, for eksempel i form av formiddagstreff og andre fellesskapssamlinger. Søndag 28. august planlegges det en nabolagsfest. Torshov og Lilleborg menighet er glade for at det nettopp er NMS som leier Lilleborg kirke.

FRIVILLIGE

– Vi i husstyret har en hel liste over ideer og tanker for NMS Lilleborg. For å kunne realisere noen av ideene, appellerer vi til frivillige som kan bidra til den verdensvide kirke ved å jobbe for NMS. Det vil være et stort behov for frivillige medarbeidere, sier Bjørdal.

TEKST | Ole Andreas Husøy

»

GODE MULIGHETER: – Estetisk, liturgisk og praktisk gir Lilleborg kirke NMS gode muligheter til ulike formål i hovedstaden, sier Øystein Bjørdal, her utenfor NMS Lilleborg.

Foto: Ole Andreas Husøy

– Er det vanskeligere å få folk til å gjøre en frivillig innsats nå enn tidligere?

– Både ja og nei. Vi er opptatt av å realisere oss selv. Det er mye som krever vår oppmerksomhet: Reisevirksomhet, barnebarn, hytte, TV, idrett og kultur –som noen eksempler. Når det gjelder rekruttering av frivillige, tror jeg det er viktig å skape fora for reell involvering, der folk føler at de bidrar og hører til i et fellesskap, sier Bjørdal.

Bjørdals interesse for og engasjement i NMS er imidlertid ikke av ny dato. Han har i mer eller mindre grad hatt et engasjement for NMS gjennom hele livet, og har alltid hatt sans for NMS sin åndelige og kirkelige profil. Ikke minst setter han pris på å bli del av en mye større kirke, en internasjonal og økumenisk kirkefamilie, gjennom NMS.

FOLKELIG ENGASJEMENT

Han brenner for det folkelige engasjementet på lokalplan og

regionplan i organisasjonen.

– Et grunnleggende spørsmål er: Hvem eier organisasjonen? Vi må vokte oss for ikke å bli en organisasjon for spesialister eller for spesielt interesserte, mener han.

«

ÅPNINGSFEST: 2. april var over 200 til stede på åpningsfesten for NMS Lilleborg. Foto: Magnhild Landrø

– Regionene er motoren i hele NMSsystemet, sier Bjørdal og viser til formuleringen i paragraf 3 i NMS sine grunnregler: «Arbeidet i regionene i Norge er grunnlaget for virksomheten».

Han understreker at samhandlingen mellom frivillige og ansatte er avgjørende for å realisere dette formålet.

– Som regionstyreleder var jeg frimodig på at det arbeidet vi gjør i regionene er NMS og skaper identifikasjon med misjonsorganisasjonen. Men samtidig er det nødvendig med en nasjonal overbygning. Smidighet mellom

leddene i organisasjonen er viktig, ikke minst mellom hovedkontoret i Stavanger og regionene. Det synes jeg at vi har fått mer og mer forståelse og gehør for. NMS har utviklet seg positivt når det gjelder samarbeidet mellom ansatte og frivillige, sier han.

– Hva kan man gjøre for å styrke det lokale engasjementet?

– Vi må invitere til møter og møtesteder som kan engasjere folk som er opptatt av kirke og misjon. Utfordre folks idealisme. NMS har en nydelig ramme for sin virksomhet: Dele troen på Jesus, bekjempe urettferdighet og utrydde

» MYE AKTIVITET:

Øystein Bjørdal håper at Lilleborg kirke blir fylt av mye NMS-aktivitet i tiden framover, her inne i kirkerommet.

Foto: Ole Andreas Husøy

fattigdom. Bedre program enn dette trenger vi ikke!

Bjørdal mener dessuten at NMS kan engasjere seg mer overfor innvandrermiljøer. Han påpeker at en stor del av Oslos befolkning har innvandrerbakgrunn og understreker at det er viktig å møte disse som medmennesker. I NMS har vi god faglig kompetanse og erfaring på dette området.

– Jeg håper NMS Lilleborg kan være et sted hvor samhørighet og tilhørighet kan vokse fram på tvers av nasjonal og kulturell identitet. Kanskje burde vi ha noen integreringsagenter i organisasjonen som har som sin spesielle oppgave å medvirke både til hverdagsintegrering og kunnskapsintegrering.

GRASROTA

I regionstyret for Region Øst vedtok

man høsten 2020 et notat om frivillighet i NMS, med noen observasjoner og anbefalinger. Her understrekes det blant annet at frivillig innsats er avgjørende for at NMS forblir en dynamisk misjonsorganisasjon i Den norske kirke. Lørdag 17. september skal det være et seminar om frivillighet i NMS i Lilleborg. Det er et seminar som har blitt utsatt flere ganger på grunn av pandemien. Det tar utgangspunkt i utredningen fra regionstyret.

– «Grasrota» er en grunnleggende drivkraft for å nå NMS sine mål. Og det å ha ei dynamisk «grasrot» er også et mål i seg selv, heter det i notatet.

– Hvordan holde på de frivillige?

– Det er flott med frivillighetsfester. Men det er ikke nok. Det må merkes gjennom oppgavene man har, at det man gjør betyr noe. Vi bør styrke og utvikle arbeidet med å etablere ressursgrupper.

For eksempel ressursgrupper som arbeider for å styrke kontakten med menigheter som har misjonsavtale med NMS og ressursgrupper som påtar seg forkynner- og informasjonsoppdrag. Et annet spørsmål som bør diskuteres er hvilke rammevilkår som skal gjelde for frivillige, om de skal kompenseres når det gjelder utgifter de har for å utføre sine verv og oppgaver. Det kan være mange måter å anerkjenne og honorere frivilliges innsats, som ikke er lønn, men som gir følelsen av å være verdsatt. Frivillig engasjement er ikke lønnet arbeid, men NMS kan bli tydeligere på hvordan direkte utgifter kan kompenseres. Her kan det være behov for forenkling og tilrettelegging for frivillige medarbeidere. Dette har blant annet vært et tema i regionstyret i NMS Øst, sier Øystein Bjørdal.

Den populære leirmiddagen

Rundt om på landets leirsteder samles det tusenvis av barn hvert år. Når det er barneleir, skal barna selvsagt ha middag. Hva er favorittmiddagen til leirdeltagerne? Svært mange setter stor pris på kjøttdeig i kjøttsaus. Ofte serveres dette sammen med pasta.

De fleste av kokkene på leirstedene er frivillige medarbeidere. På Havglimt leirsted i Ulvøysund er Ellen Jorunn Norheim en av disse frivillige. Hun har en «frivillighetskontrakt» med NMS. En del av hennes oppgaver er knyttet til det idylliske leirstedet i den sørlandske skjærgården.

Når leirkokkene svinger seg på kjøkkenet, blir det brukt store gryter og oppskrifter med betydelige volum. Men hvorfor ikke nedskalere leirmiddagen, for eksempel kjøttsaus og pasta, til en vanlig familie? Da er man sikret at barna får en middag de setter pris på.

Leirkokk Ellen Jorunn Norheim forklarer hvordan en god kjøttsausmiddag tilberedes:

Det første man må gjøre, er å gå til innkjøp av gode ferdigprodukter. Både kjøttdeig, kjøttsaus og pasta finnes i alle dagligvarebutikker.

• Steik kjøttdeigen. Det er vanskelig å beregne hvor mye man skal steike. Vi vet fra leirene at noen av barna spiser veldig mye. Derfor et er en fordel å beregne gode porsjoner. Husk at en kjøttsausmiddag lett lar seg varme opp igjen, så det er godt mulig å servere en populær restemiddag dagen etter.

Klipp opp posene som danner grunnlag for kjøttsausen. Se nøye på brukanvisningen på pakken, slik at du får riktig mengde vann inn i sausen.

• Kok pastaen etter oppskrift på pakken. På Havglimt har vi erfaring med at pastaskruer er mest populært.

• Når pastaen er kokt, helles den over i en sil eller et dørslag. Skyll gjerne med kaldt vann og tilsett litt olje.

• Kjøttsauen og pastaen serveres hver for seg. Dermed kan middagsgjestene selv velge hvor mye de vil ha av de ulike

ELLEN JORUNN NORHEIM

Ellen Jorunn er en erfaren kokk på leir. Hun har sørget for at barn har fått velsmakende og god mat når de har vært på leirstedet Havglimt.

Som frivillig på kontrakt, har Ellen Jorunn nærkontakt med både leirkjøkken og leirdeltagere. Her deler hun av sin erfaring om hva som er en populær mat for leirdelakere.

På en leir er det også vanlig med dessert. På Havglimt er gele med vaniljesaus favoritten.

• Bringebærgele er den mest populære. Toro har en god gele. Følg oppskriften på pakken. Husk at geleen må kjøles og stivne før den serveres.

• Den ferdige vaniljesausen som Tine har, fungerer svært godt til geleen.

Vær så god – leirmiddagen er servert! (Når du serverer denne, er du også kvalifisert til å være kokke på en barneleir)

LEIRSPESIALITET: Gode og tilgjengelige råvarer er viktig for en god leirmiddag. De store kjedene har som regel kjøttdeig, kjøttdeigsaus og pastaskruer tilgjengelig. Foto: Martin Eikeland

Vanlige mennesker – viktige historier

Min livshistorie

SLIK JEG HUSKER DET

Slik lages boken: NMS

knytter deg sammen med en forfatter som intervjuer deg. Du/dere finner bilder vi kan avfotografere for bruk i boken.

Format : 17 x 24 cm

Enkeltperson: 112 sider med farge

Ektepar: 144 sider med farge

Flere sider mot tillegg i prisen.

Boken er i stiv innbinding

Papir: 130 gsm silk (halvglans)

Standard trykkes boken i 20 eksemplarer.

Flere eksemplarer mot tillegg i prisen.

Nytt portrettbilde tas. Vi brekker om manuset og setter inn bilder som hører til den aktuelle teksten. Du får boken oversendt for korrektur, enten som papirkopi eller fil via e-post. Boken leveres 4 uker etter godkjent korrektur.

for enkeltperson: 60.000,-

for ektepar: 75.000,-

6793 INNVIK

Arrangement hausten 2022

Arrangement våren 2022

19.-23. sept.: “Vi over 60” Steinar Tosterud. Kari Laila og Ove Aksnes

24 -25. sept.: Bibelhelg v/NLM

14 -16. okt.: Møtehelg v/Gunn og Harald Riis Frå Kanal 10.

21 -23. okt.: Temahelg v/Eva Olsvold Sundar

Hotellet ”med fjorden i hagen”. Eiga sandvolleyballbane og badestrand. Gode forhold for fotturar i fjellet. Kort avstand kjende turmål i området, som Geiranger, Briksdalsbreen eller Vestkapp. Fin utsikt, heimelaga mat. 13.-18. APRIL: PÅSKE V/FJORD OG FJELL Kurt og Reidun Hjemdal. Eva og Hans Gjesdal. Start: Onsdag kl. 18.00, slutt 2. påskedag etter frukost. Ein kan delta på heile eller deler av opplegget. Ledige rom utover våren og sommaren. Velkomne!

28 -30. okt.: Profetisk høstretreat v/Per Ivar Winnæss

For informasjon/pris/påmelding: Tlf: 57 87 49 90 post@innvikfjordhotell.no, www.innvikfjordhotell.no

4.-6. nov.: OASE-helg

Innvik Fjordhotell, Misjonsheimen AS 6793 Innvik, tlf. 57 87 49 90, e-post: post@innvikfjordhotell.no www.innvikfjordhotell.no

- hele døgnet 51 82 00 50

GRÅDIGHETSBEKJEMPER

En bevegelse av mennesker som ønsker å ta et oppgjør med grådigheten som preger kulturen vår. I denne spalten vises eksempler på hvordan du kan bli med og bekjempe grådighet ved å ta vare på tingene du allerede har.

Kaste mindre mat?

2-4 grader skal det være i kjøleskapet

Start med å senke temperaturen på kjøleskapet ditt

skrevet av Kristian Mjølsneset

I kampen om å redde flere matvarer fra å havne i søpla har jeg investert i et termometer.

Visste du at maten holder seg mye lengre i kjøleskapet om du har rett temperatur? Melk holder seg for eksempel i flere dager lenger når temperaturen er riktig.

Temperaturen skal være mellom 2 og 4 grader.

Termometeret har jeg kjøpt på Clas Ohlson og nå er det plassert midt i kjøleskapet.

Bor du i Oslo-området?

Bli med på GRÅDIS-arrangementet vårt hver siste onsdag i måneden på PUST kaffebar.

29. juni: Bærekraftig rebus i Oslo g r å d i s

GJØRE NOE NYTT I ÅR?

bibelogbønn bibelvers

Jesussier:«Jegerveien,sannhetenoglivet. IngenkommertilFarutenvedmeg. (Joh.14.7) Tenketter:Hvaleggerdumerketilidetteverset?

BibelverseneerhentetfraBibel2011medtillatelse© Bibelselskapet

Kjøp SMÅFELLESSKAP-boksen!

Lenge siden dere prøvde noe nytt i foreningen?

Tenker du å starte et nytt småfellesskap og leter etter godt materiell å bruke? SMÅFELLESSKAP-boksen er:

• En ressurs for alle typer småfellesskap og foreninger.

• 365 kort om å søke Gud i bibel & bønn, tjene Jesus der vi bor, leve enklere og ha et åpent bord

• Samtalestarter, bibelvers, bønner, refleksjon, inspirasjon og aktiviteter.

Må det være enten eller?

Hva med «både og»?

Din arv kan gi en ny fremtid, også for en ukjent du vil bry deg om.

Har du spørsmål om testamentarisk gave?

Les mer på nms.no/testament

For deg som heier på

Last ned Spire

H v e r g a n g d u h a n d l e r h o s

b e d r i f t e r i S p i r e , g å r d e t l i t t

t i l b a k e t i l b å d e d e g o g N M S .

S k a n n Q R - k o d e n f o r n e d l a s t n i n g

e l l e r s ø k p å S p i r e i A p p S t o r e e l l e r

G o o g l e P l a y .