Vi tilbyr forsikringer som gir trygghet for deg, din familie og dine verdier. Scan koden og få et tilbud
MISJONSTIDENDE
Misjonstidende 3/26 Juni 2026
Utgitt av: NMS
Det Norske Misjonsselskap www.nms.no
Postadresse
Boks 226 Sentrum 4001 Stavanger
Besøksadresse
Misjonsmarka 12 4024 Stavanger
Telefonnummer
51 51 61 00
mandag, tirsdag og torsdag fra kl. 09-14
Gaver til NMS:
Bankgiro: 8220 02 85057 VIPPS: 10932
Gaver til NMS gir rett til skattefradrag. I 2026 får du fradrag for gaver fra 500 til 25.000 kroner.
Tips mt@nms.no
Spørsmål om abonnement mt@nms.no
Tlf: 51 51 61 00
Ansvarlig redaktør Martin Eikeland martin.eikeland@nms.no
Tlf: 40 40 60 26
Redaktør
Bethi Dirdal Jåtun bethiselskap@gmail.com
Tlf: 45 04 40 29
Layout og trykk Ålgård Offset Opplag 21 500
Papir
Svanemerket og miljøvennlig papir
Forsidefoto: Katrine Moe
Annonsebestilling Salgs Forum AS post@salgs-forum.no
Tlf: 91 59 05 78
Øyvind Justnes Andersen mtannonse@gmail.com
Tlf: 97 69 96 77
Neste utgivelse: MT 4/26 utgis i august 2026
Trykksak
2041 0652
LEDER | Martin Eikeland
Ansvarlig redaktør
Sammen om det viktigste
Hva er det viktigste NMS driver med? Svaret på spørsmålet er enkelt: Vi driver misjon. Når vi på årets generalforsamling skal behandle en ny misjonserklæring, nærmer vi oss det som er hjertet for en misjonsorganisasjon. Misjonsoppdraget er det samme gjennom alle tider, slik Jesus formulerte det som blir kalt for misjonsbefalingen. Jesu venner fikk i oppdrag å gå for å forkynne evangeliet. Det er det samme oppdraget NMS har 2000 år senere. Men om oppdraget er det samme, endrer arbeidsformene seg. I historien til NMS står Hans Schreuder i en særstilling. Han brant for å dele evangeliet med dem som ennå ikke hadde hørt det. Derfor reiste han til Sør-Afrika for å vitne om Jesus. Der møtte han arbeidsforhold som virket umulige. Det hele toppet seg da han ble overfalt av en leopard. Denne nedkjempet Schreuder med egne hender. De første NMS-misjonærene møtte de utroligste utfordringene. Misjon på 1840tallet var et vanskelig prosjekt. Kanskje tenkte disse misjonærene at denne oppgaven var for stor for dem. De hadde ingen lærebok som de kunne søke hjelp i, framgangen uteble, de ville dyrene var farlige og sykdommen herjet.
I 2026 har vi heller ikke noen endelig fasit på hvordan misjon skal drives. Vi kan med temmelig stor grad av sikkerhet slå fast at kamp mot ville leoparder ikke er den største utfordringen vi i dag står overfor. Men hvordan skal vi forholde oss til den økende sekulariseringen? Hvordan skal vi formidle evangeliet i land som er stengt for all form for kristen forkynnelse? Hvordan kan vi i den vestlige verden være en likeverdig og viktig
samarbeidspartner for økonomisk fattige, men åndelig rike, søsterkirker i sør?
Underveis i vår 182 år lange historie har vi gjort mye galt. Vi har ikke tatt nok hensyn til den lokale kulturen vi har møtt, vi har ikke sett all den urettferdigheten som verdens fattige blir utsatt for, og vi har latt misjonærbarn bære byrder som slett ikke burde vært lagt på deres skuldre. Vi må rope ut «Kyrie Eleison» i forvissning om at vi har en Gud som ser i nåde til oss.
Men vi har også mye av å være stolt over. Vi har delt evangeliet i Sør-Afrika og støttet borgerrettskampen mot apartheidregimet. Våre misjonærer har tatt slavenes parti i Kamerun, og vi har vært en viktig støttespiller for Mekane Yesus-kirken i Etiopia. Der har vi fått lov til å gå sammen med en kirke som i løpet av 70 år har vokst fra 50.000 til 13 millioner medlemmer.
Når vi nå skal gå videre, kan vi være helt sikre på at landskapet forandrer seg. Det betyr at arbeidsredskapene også må være i endring. Vi kan lære av vår historie og våre feilgrep. Etter årets generalforsamling kan vi med frimodighet løftet hodet, hente fram slagordet som NMS brukte ved sitt 150-årsjubileum i 1992: Videre med det viktigste
Budskapet er det samme, men landskapet forandrer seg. Derfor er det et sunnhetstegn at vi i år setter oss ned og drøfter hvordan vi skal drive misjon i 2026.
Generalforsamling 2026 blir derfor viktig. Vi holder fast på oppdraget, men ser hele tiden etter svar på hvordan vi skal løse dette.
MISJONSTREFF PÅ
KARASJOK: Fra 21. til 23. august samles folk fra ulike menigheter i Den norske kirke til misjonstreff på Finnmarksvidda og Ravnastua fjellstue i Karasjok. Arrangementet er et samarbeid mellom områdeutvalget i Det Norske Misjonsselskap (NMS) Finnmark og Samarbeid Menighet og Misjon (SMM) i NordHålogaland bispedømme.
«Slike misjonstreff styrker menighetenes engasjement og arbeid med misjon. Å ha et tydelig fotfeste for misjonsarbeid i menigheten, er verdifullt. En misjonerende menighet deler evangeliet og troen gjennom nærvær, handling og ord», sier arrangørene.
For de som ønsker å gå, starter turen fra Ássebákti klokken 14.00 fredag 21. august. Turen er på 16 kilometer, og arrangøren regner med at gåturen tar tre-fire timer. For de som ønsker skyss, starter turen klokken 16.00 fra samme sted.
På programmet står pilegrimsvandring, morgenbønn, informasjon om NMS sitt arbeid og misjonskveld med middag.
Fullpensjon – mat og oppredd seng – i fellesrom med køyesenger. Påmelding skjer til Olaug Eriksen, telefon 415 62 912, innen 5. august 2026.
EGEN INNLOGGING FOR FRIVILLIGE
PÅ NMS.NO
RESSURSBANK: Når NMS nå har fått nye nettsider, kan frivillige finne dokumenter og opplæringsvideoer bak en egen innlogging.
– Dette har vi jobbet med en god stund i avdeling Frivillighet. Vi ser frem til at alle frivillige i NMS skal få tilgang til disse ressursene. Det blir en egen ressursbank der de kan søke frem alle ressursene vi har i NMS for det regionale arbeidet. Det som er helt nytt, er at vi har delt gruppen av frivillige ut fra de ulike oppgavene de har. Og det er derfor lagt til rette for at de får tilgang på akkurat de ressursene som er mest relevante for dem, sier Silje Sjøtveit, leder i avdeling Frivillighet.
Fram mot sommeren vil alle frivillige få en mail med informasjon om hvem som er deres kontaktperson i NMS, samt link og passord til innloggingssidene.
– Vi håper dette vil føre til bedre oversikt og orden for alle som er engasjert i NMS på ulike vis. Om det er oppgave som forkynner, misjonsformidler, leder i misjonsforening, frivillig på kontor, frivillig på kontrakt, om det dreier seg om verv i områdeutvalg og/eller regionstyre eller om å følge opp menigheter med misjonsavtale. Alle er like viktige, og vi vil gjerne også komme i kontakt med de som ønsker å bli frivillig i NMS, oppfordrer Silje og ber folk ta kontakt med henne på siljes@nms.no.
FRIVILLIGKAMPANJE: På sommerens generalforsamling vil NMS lansere en ny kampanje for frivilligheten, som har fått navnet "Det store skjer i det små".
Frivillighet har alltid vært helt sentralt for NMS. Det har blitt lagt ned utallige arbeidstimer og samlet inn enorme summer takket være frivillige. Uten frivillige ville det ha vært svært liten aktivitet og mye mindre midler til prosjektene og arbeidet NMS støtter.
Målet med kampanjen er å skape stolthet over arbeidet og bidra til at flere skal få lyst til å være med.
Helges hjørne
Helge S. Gaard generalsekretær i NMS
Menneskeverd
I Matteusevangeliet kapittel 22 svarer Jesus på spørsmålet, «hvilket bud er det største i loven», på denne måten: «‘Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.’ 38 Dette er det største og første budet. 39 Men det andre er like stort: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’ 40 På disse to budene hviler hele loven og profetene.»
Du skal elske din neste som deg selv. Elske betyr her en aktiv holdning, det er ikke følelser. Det forutsetter at du ser hvilken verdi du selv har og at du i aktiv holdning møter andre mennesker med samme tilnærming. De har også en uendelig verdi.
I Lukasevangeliets kapittel 10 spør en lovkyndig: «Hvem er så min neste?» Som svar forteller Jesus om den barmhjertige samaritan. Om en fremmed som ble sett ned på, men som tok ansvaret for ham som ble overfalt. De andre som skulle ha tatt ansvar, gikk bare forbi den overfalte og tenkte bare på seg selv.
At alle mennesker har samme verdi, samsvarer med det som fortelles i Bibelens begynnelse om skapelsen. At Gud skapte menneske i sitt bilde. Gud blåste sin pust inn i mennesket og mennesket fikk i oppdrag å forvalte jordas ressurser.
I Guds rike er det ingen spesialbehandling for noen, vi trenger alle Guds nåde. Vi står på likefot. Om det er en vestlig turist eller en lokal tigger, de har samme menneskeverd. Om det er en velstående som møter en uteligger, de har samme verdi i Guds øyne. Om det er barn eller voksne, de har samme menneskeverd. Om det er ulike etniske grupper, de har samme menneskeverd. Om det er en underpriviligert gruppe, så har de samme menneskeverd som en privilegert gruppe.
Et slikt budskap har sprengkraft i seg i et hvert samfunn der noen grupper holdes nede for at andre grupper skal beholde sine privilegier. Men har alle samme menneskeverd, da kan ikke noen mennesker behandles dårligere enn andre. Ingen kan selges, utnyttes eller utsettes for overgrep, for da tenker vi ikke at de har samme verdi som oss selv.
Elsk din neste som deg selv, da deler vi troen på Jesus med dem, bekjemper urettferdighet og utrydder fattigdom!
Vårmarked på Ekeberg
Lørdag 25. april arrangerte NMS Gjenbruk vårmarked i samarbeid med KFUMkameratene Oslo.
TEKST | Siv H. Undheim
Samarbeidet NMS Gjenbruk har med KFUM Fotball i Oslo utvikler seg stadig. Det siste tilskuddet er vårmarked der frivillige og ansatte i NMS Gjenbruk lagde popup-butikk i Kåffa-hallen.
Det ble en flott vårdag med begeistring, liv og røre. Været spilte også på lag. Solen skinte, stemningen var høy og kundene fornøyde.
I forkant var det samlet inn klær fra 16 av NMS Gjenbruk sine butikker, i tillegg til at medlemmer og naboer til KFUM kunne donere klær til markedet.
GODE ERFARINGER
– Det er første gang dette vårmarkedet arrangeres, og vi sitter igjen med svært gode erfaringer og mange positive tilbakemeldinger. Kundene trakk spesielt frem det brede utvalget, gode priser og den gode helhetsopplevelsen av markedet, forteller Katrine Pensgård, markedsansvarlig i NMS Gjenbruk.
Daglig leder i KFUM Fotball, Thor-Erik Stenberg, forteller at det ble en veldig fin dag for både klubben og nærområdet på Ekeberg. – Det var god stemning hele dagen og mange godt fornøyde kunder innom. Ettersom dette er første gang, var det
VÅRMARKED: Engasjerte og positive kunder og serviceinnstilte frivillige gjorde at det ble et flott vårmarked. Foto: Katrine Pensgård
knyttet stor spenning til interessen. Derfor er det veldig gledelig å se at så mange kom og ikke minst at mange gjorde et gjenbrukskupp denne dagen, sier han. Stenberg er full av lovord om samarbeidet med NMS Gjenbruk.
– Det er helt fantastisk! Flotte, kompetente folk som det er lett å samarbeide med, og butikken de satte opp var lekker! Vi håper vi kan gjøre dette til en årlig happening, og ideer for utvidelse til neste år er allerede i ferd med å ta form, smiler han.
VIKTIG SAMFUNNSANSVAR
– Hva får KFUM Fotball igjen for et slikt arrangement?
– Først og fremst får vi som klubb satt miljø på agendaen som et viktig tema, og vi gjør det lett for folk å ta gjenbruksansvar. Både ved å kunne levere varer og med mulighet til å kjøpe brukte klær til god pris. Dette er også med på å skape engasjement i klubben utover fotball. Vi viser våre barn og unge at miljø og bærekraft er viktig for oss, sier den daglige lederen.
KFUK + NMS: Sarah Elise Gjemdal (t.v.), Katrine Pensgård og Helene Dahl sammen med daglig leder i KFUM, Thor Erik Stenberg. Foto: Sarah Elise Gjemdal
INNBYDENDE: Varene ble sortert og hengt opp i flotte utstillinger. Foto: Katrine Pensgård Det var god stemning hele dagen og mange godt fornøyde kunder innom.
Thor-Erik Stenberg, daglig leder i KFUM Fotball
– Samtidig er det jo også bra at overskuddet fra NMS Gjenbruk går til gode misjonsformål som vi kan identifisere oss med og være med å støtte, fortsetter han.
POTENSIAL
Det tar tid å bygge opp et marked og gjøre det kjent, særlig i en periode og i et område hvor det allerede finnes flere etablerte markeder. – Vi ser dette som en naturlig del av etableringsfasen, men også som en mulighet, fordi økt synlighet og kjennskap over tid kan gi større oppslutning i årene som kommer. På bare tre timer omsatte vi for 18 398 kroner, noe vi er godt fornøyde med og ser som et tydelig tegn på potensialet i konseptet, smiler markedsansvarlig Pensgård.
De positive tilbakemeldingene og engasjementet fra kundene gir tro på at arrangementet kan vokse videre. – Alt i alt opplever vi vårmarkedet som en positiv satsing med et tydelig vekstpotensial, og vi tar med oss verdifulle erfaringer videre i arbeidet med å utvikle konseptet, sier hun engasjert, og fortsetter: – Vi vil også rette en stor takk til de frivillige som var med og til butikkene som bidrog med varer.
SERVICE: Jorunn M. Rørvik og Anne Grete Husan stilte med smil og utmerket service på vårmarkedet. Foto: Katrine Pensgård
FRIVILLIG: Gro Tone Degnæs jobber til vanlig som frivillige hos NMS Gjenbruk Lilleborg. Foto: Katrine Pensgård
POPUP: Slik så det ut i Kåffa-hallen rett før åpning av vårmarkedet. Foto: Katrine Pensgård
AKTUELL BOK UTE NÅ!
Helge S. Gaard og Martin Eikeland (red.)
På nye veier
Hvordan ser misjon ut i en tid der verden forandrer seg raskt? Denne boka tar leseren med inn i møter med mennesker, kirker og historier og viser hvordan evangeliet fortsatt bæres videre – på nye språk, i nye kulturer og til nye generasjoner.
Her blir vi kjent med pionerer, misjonærer, frivillige og kristne fellesskap som har satt spor langt utover seg selv.
Dette er en fargerik bok om bevegelse, håp, feiltrinn og utholdenhet – og om en misjon som fortsatt er på vandring.
Oblater laget av enkle ingredienser som vann, stivelse og mel.
Lett og sprø konsistens med nøytral smak. Leveres med jevn kvalitet og god holdbarhet.
Altervin
Altervin laget av 100% økologisk rød druesaft (Barbera/Montepulciano) fra Beutelsbachern. Den samme fargen er som kjennes fra klassisk vin og smaker i toppklasse.
Flasken inneholder 200ml, Holdbar i minst 5 dager etter åpning.
Globelys med jevn og stabil brenning, utviklet for bruk i kirker og menigheter. Lysene passer godt til gudstjenester, andakter og høytider gjennom kirkeåret.
Leveres i størrelse 1,1 x 11 cm, med totalt 540 lys.
Brenntid på ca. 1,5 time.
Alterlys
Svanemerkede lys, laget av fornybare råvarer. Beregnet for bruk i kirker, men passer også godt i hjem- og restaurantmiljø.
Kommer i mange ulike størrelser som passer de fleste alter.
Varenr. DAB250
Varenr. 64556
40 år i ørkenen
I år er det 40 år siden de første NMS-misjonærene kom til Mali.
MALI: Frode Brügger Sætre kom som misjonær til Mali i 2008. Nå har han base i Elfenbenskysten.
Møt ham på Sommerfest og Generalforsamling i Bergen! Foto: Ole Andreas Husøy
TEKST | Stina M. Aa. Neergård
I 1986 kom de første NMS -misjonærene til Mopti-regionen, på grensen til Saharaørkenen i Mali. Målet med å starte misjonsarbeid i Mali var å nå det muslimske fulanifolket med evangeliet. Det nomadiske fulanifolket teller så mange som 40 millioner mennesker, ifølge Store norske leksikon, og finnes i et bredt belte tvers over Afrika, fra Sahara i nord til Ekvator i sør, og fra Atlanterhavet i vest til grenseområdene mot Etiopia i øst.
TRE MENIGHETER
40 år senere finnes det tre små menigheter og mange små familiegrupper med kristne fulanier i Mali. NMS har også vært med på å bekjempe fattigdom og urettferdighet gjennom et stort landsbyutviklingsprosjekt. – Vi har vært med på å gi mange landsbyer rent vann, hundrevis av mennesker har lært å lese og skrive, og tusenvis av jenter har sluppet å bli utsatt for kjønnslemlestelse og barneekteskap, sier spesialrådgiver Ragnhild Mestad, som har ansvar for å følge opp dette prosjektet.
URO I LANDET
Fra 1986 og fram til 2012 var misjonærfamilier fra Norge, og etter hvert Benin, Nigeria og Kamerun, i tjeneste i NordøstMali. De siste 15 årene har Mali opplevd stadig mer uro, med terroraksjoner, statskupp og militsgrupper utenfor hærens kontroll. Det er ikke lenger mulig å være misjonær utenfor hovedstaden Bamako. Men landsbyutviklingsprosjektet med lokalt ansatte fortsetter arbeidet i Mopti-området, og helt til nå har tre misjonærfamilier fra Kamerun vært stasjonert i Bamako.
FØLGER JESUS-VEIEN
Den urolige situasjonen har gjort at en del av evangeliseringsarbeidet er flyttet til Guinea og Elfenbenskysten. Mange fulanier fra Mali bor, eller kommer vandrende, til disse landene med dyrene sine. Frode Brügger Sætre, som har vært evangelistmisjonær blant fulanifolket siden 2008, bor nå fast i Elfenbenskysten. – Midt i den voldsomme uroen er det stadig flere fulanier som ønsker å «følge Jesusveien», kan Frode fortelle.
«40 år i ørkenen» har derfor slett ikke vært forgjeves. Kanskje er dette et av de mest spennende stedene NMS sitt arbeid kan fortsette videre?
BLI MED PÅ FEIRINGEN
Selv om vi ikke kan feire jubileet i Mali med å reise dit, og selv om arbeidet i Mali er preget av like deler bekymring og glede, så kan vi være med på å feire de 40 årene som er gått sammen med fulanimenighetene i Mali. Søndag 23. august skal de tre fulanimenighetene ha lokale markeringer av jubileet, og menigheter som støtter arbeidet i Mali oppfordres til å ha markeringer på gudstjenester og kirkekaffe samme dag. På Sommerfest og Generalforsamling i Bergen skal Frode Brügger Sætre være hovedtaler lørdag kveld. Dit kommer også Magadji Thomas fra Kamerun som leder misjonsarbeidet blant fulanifolket. Han kan man for eksempel møte på et eget seminar om arbeidet i Midtøsten og Vest-Afrika. Slik får alle som samles i Bergen en mulighet til å sende en vennlig tanke i retning Mali i jubileumsåret.
Levende leirsteder
Det Norske Misjonsselskap (NMS) eier flere leirsteder over hele landet som er ypperlige for menighetsweekender, konfirmant-leirer eller rett og slett for en stor familiefest. Sjekk ut disse!
– Vi ønsker at Mjuklia skal være et sted der folk i alle aldre kan møtes og føle seg velkomne, noe vi tror vil gjøre plassen enda mer åpen og levende, sier daglig leder Maren Gjevik, som inviterer til Mjuklidager i juni.
TEKST | Bethi Diral Jåtun
Mjuklia leir-, overnattingsog serveringssted ligger i Rennebu kommune, åtte mil sør for Trondheim og en liten 600 meters avstikker fra E6. I vakker fjellnatur cirka 475 meter over havet tilbyr Mjuklia gode turmuligheter sommer som vinter. Stedet har også åpent fjøs.
– Selv om vi har en relativt lang historie, opplever vi at mange i lokalsamfunnet ikke vet hva vi er eller har å tilby. Med lavterskelarrangementet Gøy på tunet, som i år arrangeres lørdag 13. juni, inviterer vi alle som vil og kan til å besøke oss slik at de får sett hva vi er, gjør og kan tilby, forteller daglig leder Maren Gjevik engasjert.
FANTASTISK
DUGNADSGJENG
Fjorårets Gøy på tunet -arrangement hadde rundt 200 besøkende i løpet av fire timer.
– Været var så fint at vi ikke hadde nok iskrem, så vi måtte av gårde for å kjøpe mer, ler Maren som forteller at sukkerspinnmaskinen også var et populært innslag, en maskin de har fått av Mjuklias venner. For Mjuklia har mange støttespillere over hele Trøndelag og et
MJUKLIDAGENE: Åpne dager på tunet for store og små med kjekke aktiviteter lørdagen og gudstjeneste og festmøte søndagen. Alle foto: Mjuklia
dugnadslag som stiller opp når det trengs. – Arrangementet gjennomføres i tett samarbeid mellom Mjuklia Gjestegård og Mjuklias Venner og bæres av en stor dugnadsinnsats. Under fjorårets Mjuklidager var vi rundt 30 frivillige – både nye frivillige og folk som kjenner Mjuklia godt fra før, sier Maren takknemlig.
NOE FOR ENHVER SMAK
De frivillige sørger blant annet for bakverk og annen mat og for at de ulike aktivitetene på tunet denne lørdagen er bemannet med folk som kan lede og følge opp det som skjer. – Vi har blant annet bruskasseklatring, zip-line, boblefotball, ansiktsmaling og fjøsbesøk. I år har vi for første gang nedsatt en egen programkomité som blant annet også har foreslått hesteridning. Om det blir noe av, er ikke endelig avklart, men kanskje, smiler Maren.
STORT, ÅPENT UTEOMRÅDE
Mjuklia har et stort og fint uteområde som blant annet benyttes av skoler og barnehager. Fjøset er også mye besøkt: – Men vi ønsker jo at flere skal få oppleve
det, også folk som er på ferietur. Her kan de legge inn et stopp på veien, ta i bruk området og besøke dyrene i fjøset, sier Mjuklia-lederen.
Mjuklidagene arrangeres over to dager: Gøy på tunet lørdag 13. juni og Mjuklidagen søndag 14. juni med gudstjeneste, festmøte og middag. Arrangementene er åpne for alle, uten påmelding. Besøkende kan komme og gå som de vil og delta én eller begge dager. Det er også mulig å overnatte på Mjuklia.
Som daglig leder er en viktig del av jobben til Maren Gjevik å få flere til å oppdage Mjuklia, noe hun tenker at Mjuklidagene i juni bidrar til.
MÅ FÅ ERFARE DET SELV
– Det er viktig at folk ikke bare får høre om Mjuklia, men faktisk får oppleve stedet. Det er mye som skjer her, men vi har fortsatt ledig kapasitet både i helger og ukedager, sier Maren og legger til slutt til:
– Et viktig mål for oss er at folk som besøker oss skal få en følelse av fellesskap og lyst til å komme tilbake. Det jobber vi for!
Et viktig mål for oss er at folk som besøker oss skal få en følelse av fellesskap og lyst til å komme tilbake.
Maren Gjevik, daglig leder
Med et pennestrøk forandret Alfred Nobel verden.
Et testamente kan utgjøre stor forskjell.
Du har kanskje ikke en formue som verdens store velgjørere. Likevel kan ditt testamente gi ringvirkninger langt utover din egen levetid. En gave kan bli til nytt håp, nye muligheter og sette et tydelig avtrykk som varer.
TIL GAGN FOR MENNESKEHETEN
«Hele min formue skal utgjøre et fond som årlig deler ut priser til dem som gjør menneskeheten størst nytte. Ved prisutdelingen skal den mest verdige motta prisen – uavhengig av nasjonalitet.»
Vil du vite mer om hvordan et enkelt testamente kan forandre liv?
nms.no/gi/testamentariske-gaver/ for mer informasjon.
Fra dynamitt
fred” (2011). Takk til Nobelinstituttet for aksept til bruk av historien.
SAMMEN I BØNN FOR JAPAN
ET ALDRENDE SAMFUNN
Celeste så en gammel japansk mann falle ut av rullestolen på fortauet og hjalp ham hjem. Hun gav ham kirkas adresse, og senere i samme uke møtte han henne der. Det var første gang han var i ei kirke.
I 2023 var mer enn 29 prosent av Japans befolkning 65 år eller eldre. Dette er en av de høyeste prosentandelene eldre i noe land i verden, og den øker nå som antall innbyggere i Japan synker på grunn av fallende fødselsrater og et stigende antall «livstids-single.»
Langtidsvirkningene av dette er enorme. Mangel på arbeidskraft har ført til mer immigrasjon og økte investeringer i kunstig intelligens. Trygde- og pensjonssystemene er under sterkt press, og mange japanere er bekymret for framtida. Et stigende antall eldre bor alene og blir sosialt isolerte. Tallet på de som dør alene hjemme har også økt. Noen distrikter prøver å styrke de eldres livskvalitet ved hjelp av kampanjer og ulike arrangement.
Mange kristne prøver også å nå ut til disse. Noen kirker har trimgrupper eller innbyr til seniorlunsjer. Pastorer besøker eldre kirkemedlemmer som må holde seg hjemme eller er på sykehus. Det finnes også eldre kristne som besøker sykehjem som frivillige for å bli venner med sine jevnaldrende der.
Bønn
> TAKK for trofaste eldre troende, og be om at de vil dele sin tro med sine jevnaldrende.
> BE om at de japanske kirkene klarer å betjene de eldre, hvorav mange er ensomme.
> BE om visdom hos de japanske styresmaktene og andre ledere som tar avgjørelser i saker som gjelder helsestell, pensjoner og nærmiljøprogrammer.
De frivillige i Nms
NAVN: Tore Tjomsland
ALDER: 65 år
YRKE: Pensjonist, tidligere blant annet direktør i Coop Øst og styreleder i Coop Norge
1. HVILKE OPPGAVER HAR DU I NMS?
Jeg er styreleder i NMS Gjenbruk og har først og fremst ansvar for styrearbeidet – altså de overordnede rammene, strategi og retning for gjenbruksarbeidet i NMS Gjenbruk. Styret jobber med prioriteringer, utvikling og oppfølging, mens administrasjonen har ansvaret for den daglige driften, oppfølging av butikkene og gjennomføring. Et godt samspill mellom styre og administrasjon er avgjørende for å lykkes.
2. HVORFOR ER DU MED I ARBEIDET?
For meg handler dette om å bruke det jeg har lært i arbeidslivet til noe som betyr noe for andre. Jeg har hatt gleden av roller som toppleder og styreleder, og kjenner på et ønske om å gi noe tilbake. I NMS Gjenbruk får jeg brukt erfaringen min på en konkret og meningsfull måte. Samtidig blir jeg oppriktig inspirert av engasjementet til de frivillige – og av at arbeidet faktisk gjør en forskjell, både for mennesker og for miljøet.
3. HVA BØR NMS SATSE PÅ I FRAMTIDA?
NMS Gjenbruk er en fantastisk suksess som det er viktig å videreutvikle. Arbeidet engasjerer mange, skaper sterke lokale fellesskap og gir samtidig et betydelig økonomisk bidrag til NMS sitt arbeid. Jeg tror det er et stort potensial for videre vekst, både gjennom flere butikker og ved å utvikle konseptet videre.
TEKST | Martin Eikeland
JORUN VANG: Kirken ble viktig for Jorun da krisen rammet.
– Jeg opplevde å bli båret, sier hun.
Foto: Katrine Moe
I Etiopia ble Jorun hel
– Jeg fant igjen en del av meg som jeg ikke visste at jeg savna. Samtidig møtte jeg igjen det samme som gjorde at jeg meldte meg ut av kirka i ungdommen.
TEKST | Siv H. Undheim
Jorun Vang sitter og smiler i biblioteket i første etasje ved VID Stavanger. Hun forteller sin historie, som inneholder mange gleder og dype sorger, betydelige kontraster, en stor livskrise og opplevelsen av å bli kalt til tjeneste.
KRISEN
Den tidligere journalisten er imøtekommende, trygg og tillitvekkende. Det er ingenting som tilsier at hun har vært gjennom en stor personlig krise. En krise som førte til at hun skiftet retning i livet. – Plutselig forsvant jorden under føttene mine. Jeg mista forfeste totalt, sier hun. Gjøvikenseren jobbet som journalist og programleder i NRK Innlandet. Både hun og mannen Ivar Odnes, som da var stortingsrepresentant for Senterpartiet, var kjente ansikter for de fleste i området. De var som lokale kjendiser å regne. – Vi hadde det veldig fint sammen. Det var jo opp- og nedturer, men vi valgte hverandre og hadde masse kjærlighet. De så for seg et langt og rikt liv sammen. Men i 2018 ble alt snudd på hodet.
SLÅTT I BAKKEN
Ivar fikk en alvorlig kreftdiagnose. Uhelbredelig tarmkreft. Han dør fire uker etter at de får vite det, bare 55 år gammel. Jorun er full av sorg. Den setter seg i kroppen. Hun er sykemeldt i ett år og ser ikke hvordan hun skal komme seg tilbake i
jobb. Hun som var så utadvendt og trivdes så utrolig godt i NRK. Hun som likte å være sosial og møte mennesker. Nå greide hun ikke å treffe folk.
– Så var det alle disse oppfølgingsmøtene med NAV. Kunne jeg bare ikke få fred, liksom? Det var jo helt åpenbart at jeg ikke kunne jobbe som før.
En dag ringer telefonen. Det er biskop Solveig Fiske som lurer på om ikke Jorun vil søke en stilling som kommunikasjonsrådgiver på bispekontoret. Jorun får jobben og sier opp sin stilling i NRK. Etter 20 år er en epoke over.
– På bispekontoret fikk jeg lov å vokse inn i hverdagen igjen, forteller Jorun.
Hun kan gjemme seg litt vekk på eget kontor, og det gjør henne godt. Sakte, men sikkert begynner hun å kjenne at energien, konsentrasjonen og livslysten kommer tilbake.
HOLDEPUNKT I HVERDAGEN
– Familien min har vært tett knyttet til kirke og kirkeliv. I barndommen var jeg ofte i kirka, for moren min jobbet der. Men jeg har ikke alltid vært medlem. Jeg meldte meg ut som ung voksen og inn igjen i 2014, forteller hun. – Men da jeg hadde det som vanskeligst, da jeg mista Ivar og i tida etterpå, ble kirka viktig. Den ble holdepunktet når grunnen forsvant. Det var helt naturlig for meg å trekke til kirka når krisen rammet, sier Jorun. I tida etter dødsfallet bad hun ofte til Gud og spurte: «Hva vil du med livet mitt nå? Hva skal jeg gjøre?»
– Så reiste jeg på ferie til ei venninne som er prest i Nord-Norge og ble med henne på jobb. Da så jeg at hun gjorde det samme på jobb som jeg likte å gjøre på fritida, forteller Jorun, og nevner blant annet konserter, sjelesorg og andre samtaler og å holde andakter på sykehjem.
Plutselig forsvant jorden under føttene mine. Jeg mista forfeste totalt.
Jorun Vang, tidligere NRK-journalist, nå teologistudent
– Som journalist hadde jeg mange samtaler med folk i sårbare situasjoner, og syntes det var veldig givende. Det å hjelpe folk til å sette ord på vanskelige ting og bidra til å gi folk en stemme, var meningsfylt, forteller hun.
KALLET BEGYNTE Å SPIRE
En dag etter ferien står hun på kjøkkenet og baker lefse. Plutselig får hun en veldig ro over seg, og som et bønnesvar opplever hun at alt hun har gjort og opplevd skal føre fram mot et nytt livskapittel, som prest. – Jeg stoppet helt opp og tenkte «Kjære Gud, prøver du å vise meg at det er dette jeg skal gjøre?» Jeg ringte straks biskop Solveig, og med det samme hun tar telefonen sier jeg: «Jeg tror Gud prøver å fortelle meg at jeg skal bli prest», smiler 58-åringen.
Hun og Solveig har en lang prat. Og nå er Jorun midtveis i profesjonsstudiet. Hun balanserer fulltidsjobb på bispekontoret med fulltidsstudier i teologi, samt det å være mor og bestemor.
Barnebarn nummer fem kommer i juli. – Jeg er en ganske strukturert person, og med en fleksibel arbeidsgiver går det bra. Så er jeg veldig fornøyd med VID, de legger til rette og klarer samtidig å skape et godt studiemiljø, smiler hun.
– Jeg slapper av i de tinga jeg er i. Jeg liker å lede og å tenke strategi og hvordan en kan nå mål. Men ingen er gode alene. Det er først når vi jobber sammen vi får til store ting. Det synes jeg er veldig spennende, hva kan vi skape sammen?
Hun stortrives, selv om det er tungt innimellom.
– Alt puslet seg sammen til en prestegjerning. Det er en stor glede, men også en utfordring.
Hun tar en liten pause, før hun fortsetter:
– Man kan jo ikke si nei til Gud, kan man vel? Som prest må man legge seg selv bort og samtidig bruke seg selv i tjenesten. Det handler om å forme en identitet, sier hun, og skryter av flinke lærere og interessante fag. En av grunnene til at det ble studier på VID er dette med utvekslingsmuligheter.
– Jeg tror VID er eneste studiestedet som har egen misjonspraksis.
PRAKSIS I ETIOPIA
I høst fikk hun dermed sjansen til å reise til Etiopia.
– Det var en helt utrolig opplevelse, sier hun begeistret.
Faren hennes jobbet med skogbruk og arbeidet store deler av yrkeslivet i Afrika. Fra Jorun var tre til fem år bodde familien i Uganda, og fra hun var 13-15 år bodde de i Tanzania. Derfor var det ikke fremmed for henne å ha praksisperioden i Afrika. – På grunn av min fars jobb hadde jeg fire år av min oppvekst i afrikanske miljø, med språket, luktene og smakene. Jeg hadde venner og lærte de sosiale kodene og kulturen å kjenne. Det var to perioder med veldig formende år, forteller hun.
Høsten 2025 forberedte fire teologistudenter seg på å reise til Kamerun. To dager før avreise fikk de beskjed om at det ikke lot seg gjøre på grunn av uro etter presidentvalget. Dermed ble det Etiopia, og VID, NMS og Mekane Yesus-kirka snur seg
rundt og lager et opplegg for dem.
På forhånd hadde de diskutert mye rundt misjon som tema. Om misjonshistorie og ulike problematiske sider ved misjon. Hva misjon innebærer i dag, hva vi kan lære av historien, hvordan vi kan få til gode relasjoner med gjensidig forståelse og respekt for ulike kulturer og mennesker. Spente og forventningsfulle satte de seg på flyet til Addis Abeba.
Med det samme de kommer frem kjenner Jorun en sterk følelse av å komme hjem. Den afrikanske kulturen lå der i henne, og hun kjente at hun hørte til. Det var en del av henne som plutselig ble speilet. – Det var veldig rart og veldig fint. Jeg forstod da at jeg har en tokulturell identitet.
BARNEDÅP: En frisk liten gutt blir døpt. Foto: Jorun Vang
UGANDA 1971: Jorun og søsteren sammen med venner i barnehagen.
Foto: Svein Larsen
INSPIRERENDE OG KREVENDE
Jorun sin praksis var i en menighet tilknyttet Mekane Yesus-kirka. Her ble hun med menighetspresten Teshome Gizaw i menigheten Shalom Kelebet, som har rundt 650 medlemmer.
– Denne praksisen styrket det teologiske fundamentet mitt. Å se og oppleve hvor sentral troen er for afrikanere, og hvordan det preger hverdagslivet deres, var inspirerende.
Hun forteller at praksisen har vist henne hvor viktig rolle kirka spiller i samfunnet, og å oppleve måten menigheten Shalom Kelebet tenker om fellesskap, evangelisering og kirkeplanting var lærerikt og givende.
Men oppholdet ble også vanskelig for Jorun.
– Presten Teshome og jeg stod langt fra hverandre teologisk, og jeg måtte gå noen runder med meg selv på hvordan jeg skulle håndtere det. En av de første dagene skrev jeg i dagboka: «Jeg sliter. Jeg griper til korset, og prøver å holde fast, men det er ikke lett».
Hun bestemte seg for å snakke med Teshome, og det ble en fin samtale.
– Det vi delte var troen på Jesus Kristus, og så hadde vi respekt for hverandre selv om vi hadde veldig ulike syn.
STERKE OPPLEVELSER
– Det ble veldig sterkt for meg. Vi var to verdener som møttes: Svart og hvit, nord og sør, skapelsesteologi og frelsesteologi, norsk folkekirke og etiopisk evangelikal karismatisk spiritualitet. Ved å sette Kristus og den treenige Gud i sentrum, skaptes likevel enhet i denne ulikheten. Slik ser jeg for meg at vi også må tenke om kirkens enhet. Sammen i tro, håp og kjærlighet, sier Jorun, smiler og fortsetter: – Jeg kommer til å invitere Teshome til ordinasjonen min.
Første dag sammen med presten skulle de på hjemmebesøk til en dame som hadde en fem uker gammel gutt, Daniel. Gutten var alvorlig syk, og presten var tilkalt for å be for den lille.
– Det viser hvor viktig troa og presten er for folk i Etiopia.
For Jorun ble det en sterk opplevelse da en frisk liten Daniel ble døpt tre uker senere.
MENIGHETENS RYGGRAD
Under Teshomes ledelse har menigheten vokst fra 80 til 650 medlemmer i løpet av åtte år. Menigheten har også planta to nye menigheter.
Presten var veldig god på å se den enkelte. Han anerkjente deres talenter, og hva de kunne bidra med inn i fellesskapet.
– Det var veldig inspirerende å se hvordan han bygget opp både enkeltmennesker og fellesskapet, sier hun, og fortsetter:
– Han sa: «Selv er jeg bare en. Det er de frivillige som er ryggraden i kirka. Uten dem ramler hele kroppen sammen». Han holdt seg oppdatert på hver enkelt medlem sin situasjon, slik at han kunne ta dem med i sine daglige bønner. Er det ikke fantastisk? ivrer Jorun.
To ganger i uka var det hjemmebesøk. Da reiste presten og to evangelister ut med nattverd til de som ikke kom seg til kirka. Eller de ba for folk som var sjuke.
– «Husk at du skal være prest for alle», sa han, «både folk i og utafor kirka». Jeg lærte mye, både åndelig, om organisering, og om diakonale og misjonale tiltak. Det har vært svært inspirerende og utviklende å følge en så dyktig prest, smiler gjøvikenseren.
«Det er slik jeg ønsker å være», tenkte hun da hun erfarte hvordan han jobbet. Den tre uker lange praksisen i Etiopia har gjort noe med hennes syn på misjon, tro og kirke.
NY MENIGHET: Jorun på gudstjeneste i nyplanta menighet som springer ut fra Shalom Kelebet. Foto: Jorun Vang
VIKTIG: Presten Teshome ble viktig
Å BLI HEL
– I Etiopia møtte jeg igjen det som gjorde at jeg meldte meg ut av kirka i ungdommen. At jeg og Teshome kom hverandre så nær når vi var så forskjellige, er som et under, mener den tidligere journalisten.
Veien til prestestudie og praksis i Etiopia har vært full av tilfeldigheter.
– Men det er vel det som er å stå i et kall, å la seg lede inn i ting. Det er nok en grunn til at jeg havnet i Addis og Shalom Kelebet.
Noe av det sterkeste var å finne igjen en del av seg selv som hun ikke visste at hun savna.
– Møtet med Afrika gjorde meg hel. Jeg har fortsatt kontakt med de jeg jobbet med i menigheten, og jeg har også fått kontakt med tidligere venner. Den afrikanske døra hos meg er åpnet igjen, smiler hun.
Nå jobber hun med å få til et partnerskap mellom Shalom Kelebet og en menighet i nærheten der hun bor.
«UBUNTU»
Fellesskapstanken står sterkt hos Jorun. Kanskje var det en av grunnene til at hun likte seg så godt i Etiopia.
– «Ubuntu», som betyr at vi hjelper
I Etiopia møtte jeg igjen det som gjorde at jeg meldte meg ut av kirka i ungdommen.
Jorun Vang, tidligere NRK-journalist, nå teologistudent
hverandre, og at jeg er fordi vi alle er, er helt sentralt i Afrika. Fellesskapet er mye viktigere enn individet. En kan se på det som en skog, der røttene til trærne er vevd inn i hverandre som et nett under jorda. De får næring av og blir støttet opp av hverandre, eller et tre blir tatt imot om det faller. Slik er det med oss mennesker også, vi bærer hverandre gjennom livet, mener hun.
Det var nettopp det som skjedde da mannen hennes døde.
– Jeg opplevde å bli båret.
– STERKT FORHOLD TIL GUD
Jorun har alltid hatt et sterkt gudsforhold. Gjennom hele livet, både i gode og vonde dager, kirkegjenger eller ikke, har hun opplevd at Gud er nær.
– Men det er godt å ha et fellesskap. Det er tyngre å bære troa aleine, sier teologistudenten.
Hva som skjer etter endt studier vet hun ikke. Men hun er sikker på at hun blir ledet på veien.
JORUN VANG
BOSTED: Gjøvik
ALDER: 58
SIVILSTAND: Enke med 5 voksne barn
UTDANNING: På veg mot Cand. theol
ARBEIDSERFARING:
• 20 år i NRK som journalist, prosjektleder, vaktsjef og programleder
• 7 år som kommunikasjonsrådgiver og sekretær biskop ved Hamar bispedømmekontor
FRIVILLIG ARBEID: Vært aktiv i ulike lag og foreninger hele livet, blant annet kirkeakademiene lokalt og nasjonalt, Naturvernforbundet, Toten historielag, menighetsrådet og Miljøpartiet de Grønne.
ANDRE TING SOM KAN VÆRE
AV INTERESSE: Er én av fire sangere i vokalgruppa à la carte, mangeårig medlem av Vestoppland kammerkor og solist med barokkmusikk som spesiale.
for Jorun. Foto: Terese Bue Kessel
25. sept. – 11. oktober
Liv-Kirsti og Ronald Mong
Madagaskars mangfold: Fra høysletter og regnskog til palmekyst og små landsbysamfunn. Opplev vakre nasjonalparker, møt lokalsamfunn med sterke historier, og nyt rolige dager ved kysten – alt med innblikk fra våre erfarne reiseledere som virkelig kjenner landet.
27. sept. – 12. oktober
Kristin Hulbak Skaar og Arild M. Bakke
Storslått natur, menigheter, hyrdebevegelsens omsorgssentre og institusjoner støttet av NMS. Vandringer i byer, landsbyer og mer ulendt terreng med elementer fra pilegrimsvandringer. Fjellandsbyen Ambalamahatsinjo.
70 17 90 00 // plussreiser.no
Velkommen til aktivitetsdag med lek, latter og dyrekos
Ansiktsmaling
Zipline
Klatring
Bruskassestabling
Ponni-ridning
Boblefotball
Sukkerspinn
Matsalg
13. JUNI
kl.12-16
Ta med hele familien og bli med på en dag fylt med glede, eventyr og gode minner
Mjukliveien 15, 7391 Rennebu www.Mjuklia.no
72428230
Rask levering!
Her kan du bestille gaver, eller kanskje du finner noe til deg selv! nmsnettbutikk.no
Mjuklidagen 2026:
MISJONSFEST FOR ALLE
11.00 Gudstjeneste, Håvard Kjøllesdal taler
12.00 Festmiddag på Mjuklia
13.00 Omvisning/ sosiale leker
14.00 Festmøte Sanggruppen Branches Håvard Kjøllesdal Ivar Nerhoel m. fl.
16.00 Kaffe m. kakebord fra Mj
14.Juni
17.00 Uteaktiviteter
HJERTELIG VELKOMMEN!
Bok om visjonar og utfordringar i NMS
Kva planar og visjonar ligg bak misjonsarbeidet til NMS?
Boka «Vandring i tro» gir svar. Men svara er ikkje berre som forventa.
– Bak dei fleste misjonsprosjekta ligg det ein gjennomtenkt strategi. Men historia vår viser at det ofte er uventa hendingar som formar denne. Nokre av desse hendingane har verken landsstyret eller administrasjonen herredøme over, seier generalsekretær Helge S. Gaard.
MISJONSERKLÆRING
Årsaka til at NMS gir ut boka, er misjonserklæringa som generalforsamlinga til NMS skal vedta i juni. Denne erklæringa har som hovudmål å peike ut ei retning for misjonsarbeidet i åra framover. – NMS har ei 184 år gammal historie. Mange av verkemidla som blei brukte i pionertida, er overhovudet ikkje aktuelle i dag. Det same gjeld utfordringane dei første misjonærane møtte. Eg kan til dømes nemne at den første NMS-misjonæren, Hans Schreuder, kjempa mot ein leopard med berre nevane i Sør-Afrika. Det er utfordringar som utsendingane våre i dag ikkje møter, smiler generalsekretæren.
DJUPDYKK?
«Vandring i tro» er ei samling artiklar som fortel om historia og notida til NMS. Saman med informasjonsleiar Martin Eikeland løftar Gaard fram historier frå både gamal og nyare tid. I boka tek Gaard også ein tur innom ulike arbeidsområde og misjonsprosjekt i dag.
– Er det rett å kalle denne boka eit djupdykk i NMS?
– Djupdykk er kanskje ikkje det rette ordet. I ei slik artikkelsamling rører vi nok mest ved overflata. I mi verd krev eit djupdykk ei meir grundig behandling, kanskje meir i retning forsking. Føremålet med boka er å skrive ei leseverdig bok som gir eit oversyn over både historia og notida.
I Noreg har det vore kyrkjer sidan 1000-talet og steinkrossa står der som vitne om kristen tro før kyrkjebygga, men lenge før den tid vitna kristne sjøfolk og handelsmenn om «Kvitekrist». Historikarar og arkeologar meiner at dei kristne spora er nærare 500 år eldre. Med dette bakteppet reflekterer Gaard over kva som pregar misjon. – Vi står i ei røynd der kyrkjene enkelte stader i verda opplever stor vekst. Andre stader strevar NMS og samarbeidskyrkjene
våre i motbakke. Eg meiner at misjonen må ha minst to tankar i hovudet samstundes. Vi ønskjer sjølvsagt stor framgang for evangeliet, gjerne på kort tid. Men vi må også tenkje langsiktig, gjerne fleire hundre år, som historia på Avaldsnes minnar oss om, seier han.
MAO OG PENGEMANGEL
– Men det at uventa hendingar pregar strategien i misjonen. Kan du fortelje konkret kva du tenker på?
– Eg kan trekke fram to døme. På Madagaskar vart talet på misjonærar redusert frå 60 til ei handfull på eit par tiår. Årsaka var ikkje eit vedtak frå landsstyret om nedtrapping, men rett og slett at inntektene svikta så kraftig at NMS ikkje hadde råd til å sende ut nye misjonærar når andre reiste heim, fortel Gaard, og dette fall saman med at færre misjonskandidatar melde seg. Han løftar også fram ei hending som NMS hadde endå mindre innverknad på: Kommunistane si maktovertaking og misjonærforbodet i 1949.
– Det som skjedde i Kina etter Mao sin antireligiøse politikk, var ei kyrkjevekst utan sidestykke. Det var heller ikkje noko vårt landsstyre hadde vedteke, avsluttar Gaard.
TEKST | Siv H. Undheim
Vandring i tro er en samling av historier om fortid og nåtid i NMS.
Helge S. Gaard, generalsekretær i NMS
SOMMERFESTUKA: Sommerfestuka ved Sjusjøen Fjellkirke Foto: Sommerfestuka
Satser på Midt-i-livetgenerasjonen
– Vi har i noen år hatt et spesielt fokus på arrangementer som retter seg mot mennesker som befinner seg midt i livet. Det har gitt resultater.
TEKST | Bethi Dirdal Jåtun
Silje Sjøtveit, leder for Frivillighet i NMS, forteller om økt engasjement over hele landet og understreker: – Det er ikke våre ansatte som driver arrangementene frem, men frivillige som tar initiativ, og så følger vi opp med tilrettelegging og inspirasjon.
HAVFRUEN I MAI
Fjordglimt ved Bamblekysten inviterer til Havfruen i mai, et arrangement som startet med en idé om å skape en varm, inkluderende og inspirerende møteplass for kvinner.
– Vi ønsker å nå kvinner som verken kjenner Fjordglimt, NMS eller troen fra før. Derfor har det vært viktig for oss å skape et arrangement med lav terskel, men med høy kvalitet, sier daglig leder ved Fjordglimt, Katrine Hiis Øverbø.
Det som begynte i det små har vokst til å bli et fellesskapsprosjekt og en tydelig del av arbeidet ved leirstedet Fjordglimt.
– Vi har påmelding og inngangspenger nettopp fordi vi ønsker å gi en gjennomført opplevelse med kvalitet i sentrum: Dyktige foredragsholdere, musikere, kunstnere, pyntede bord og god mat, påpeker Hiis
Øvrebø som opplever at noe eget skjer når kvinner samles på denne måten. Hun har følgende tips til andre som har lyst til å gjøre noe liknende:
– Tenk kvalitet, det merkes! Skap en helhet, bruk menneskers ulike talenter, ha lav terskel, men høy omsorg og bygg relasjoner, er hennes råd.
SOMMERFESTUKA VED SJUSJØEN
Sommerfestuka ved Sjusjøen Fjellkirke har blitt et arrangement som stadig flere kjenner til og vil få med seg. I år er datoen 15.-19. juli, og Lars Bremnes har åpningskonserten.
– Gjennom Sommerfestuka treffer vi mange, også folk midt i livet, sier Magne Mjærum, primus motor for arrangementet som første gang ble avholdt i 2016, i et samarbeid mellom NMS og Sjusjøen Fjellkirke.
SOMMERLEIR: På Furutangen har Båt & Bibel blitt til Furutangen sommerleir. Foto: Privat
– Vi ønsker å gjøre NMS kjent for nye, både hyttefolk, ferierende og fastboende i bygdene her omkring. Ferietiden er en god tid for å få folk i tale, erfarer Mjærum.
Opp mot 3000 mennesker får med seg Sommerfestuka hvert år, og et misjonsprosjekt er en fast del av arrangementet.
Om lag 100 frivillige og lokale aktører bidrar for å få Sommerfestuka til å gå rundt, og misjonsfolk fra hele Østlandet baker boller, steker vafler og leverer kringler.
FURUTANGEN SOMMERLEIR
På Randøy i Hjelmeland kommune har Furutangen i flere år invitert til Båt & Bibel. Nå har arrangementet skiftet navn til Furutangen sommerleir, der fokus er fellesskap mellom familier.
– Dette er en møteplass for alle. Vi jobber også med å utvide konseptet til en høstferie som bygger på samme målgruppe og konsept, sier Nils Endre Eikeland, brobygger mellom de ulike leirstedene i NMS.
Han oppfordrer andre som har lyst til å gjøre noe liknende om å ta kontakt. Å dele erfaringer med hverandre, er viktig.
HAVFRUENE: På Fjordglimt har kvinnene fått sitt eget arrangement, Havfruen. Her representert ved Laila T. Nomme (t.v.) og Fjordglimts Katrine Hiis. Foto: Privat
har blitt et arrangement som stadig flere får med seg.
De tre
MISJONSSELSKAP FOR KVINNER
På Stenbekk utenfor Sarpsborg inviteres kvinner til Misjonsselskap, en «etterkommer» etter kvinneweekenden, et arrangement helt fra Stenbekk var nytt leirsted for mer enn 50 år siden.
– Mange av de som deltar er med i NMSsammenheng, men ikke alle. Vi ønsker at dette skal være en arena der damer fra alle sammenhenger kan føle seg hjemme. Og selv om gjennomsnittsalderen i forsamlingen er ganske høy, vil vi at det som skjer på scenen skal være noe også yngre kvinner kan relatere seg til, sier Unni Holm Olsen ved Stenbekk, som har følgende erfaringer å dele med andre som har lyst til å arrangere noe liknende.
– Det er fint å nedsette en komité, og det er viktig å begynne planleggingen tidlig. Hvis komiteen består av personer med litt ulike nettverk, er det dessuten lettere både å få tak i gode bidragsytere og rekruttere deltakere.
FURUTANGEN: Sommerleir på Randøy i
MISJONSSELSKAP:
eldste damene på bildet har vært med helt fra starten for 55 år siden. Foto: Privat
Hjelmeland har fellesskap mellom familier som fokus.Foto: NMSU
Når mennesker får delta på noe meningsfullt sammen, åpner det gjerne opp for videre engasjement.
Laila Karin Tusvik Helle, Møre
REDESIGN OG STRIKK
I Region Møre arrangeres både redesignog strikkehelger på Kjeldsund leirsted. Begge etter initiativ fra engasjerte frivillige. Redesign-helga har fokus på bærekraft, gjenbruk og misjon i praksis og vil inspirere kvinner i ulike aldre til å ta i bruk egne evner. – Når mennesker får delta i noe meningsfullt sammen, åpner det gjerne opp for videre engasjement, sier primus motor Laila Karin Tusvik Helle, som har positive erfaringer med å dele bilder og arrangement i sosiale medier.
Strikkehelgen på Kjeldsund bygger på mye av det samme som redesign-helgen. – I kombinasjon med misjon, sang og inspirasjon, får helgen en dypere mening, sier Tusvik Helle. Årets strikkehelg på Kjeldsund arrangeres 30.oktober til 1. november.
FLERE ANDRE ARRANGEMENT
Livets Scene er et relativt nytt arrangementskonsept i regi av NMS Region Trøndelag, ofte avholdt i Sommerveita i Trondheim – en arena for samtaler om verdier, tro og fellesskap. I Stavanger inviteres hele storfamilien til Smak av misjon - der man får mat fra alle verdens-hjørner, gudstjeneste og ulike aktiviteter, og i Lilleborg i Oslo arrangerer de frivillige Nabolagsfest. – Mulighetene er mange. Med engasjement kommer man langt, og så er det lurt å høste erfaringer fra andre, oppfordrer Silje Sjøtveit.
KREATIVT: Redsignhelg 2024: Deltakere og produktene de har lagd i løpet av helga. Foto: Privat
REDESIGN: God stemning når det arrangeres redesign- og strikkehelger på Kjeldsund leirsted. Foto: Privat
TEMA |
Mennesker som handelsvare
Har man først blitt lurt inn i sexindustrien i Hongkong, er det vanskelig å komme seg ut igjen. Men noen klarer det. Og noen klarer det med hjelp fra organisasjonen Sons & Daughters som bringer lys inn i det mørkeste mørke.
Foto: Maria Indrøy Risanger
Vi har et globalt ansvar!
– Det er viktig at misjonsorganisasjoner og kristne organisasjoner er en tydelig stemme i kampen mot menneskehandel.
TEKST | Siv H. Undheim
Det mener
Henrik Syse, filosof og forsker ved Institutt for fredsforskning og professor ved Oslo Nye Høyskole. – Alle mennesker har et iboende menneskeverd. Det betyr at vi har visse grunnleggende rettigheter fordi vi er mennesker, helt uavhengig av hvor vi bor, hvordan vi
ser ut eller hvem vi er. Det er en av de tingene vi, i teorien, er helt enige om verden over, og som er nedfelt i FNs menneskerettighetserklæring. Dette samsvarer jo også med et kristent menneskesyn, sier filosofen.
LIGNER SLAVERI
– Menneskehandel er forferdelig. Man blir altså en vare som selges av andre. Det ligner på slaveri, at en er eid og styrt av et annet menneske. Menneskehandel har mange former, tvangsarbeid, seksuell utnyttelse eller seksualisert vold og
tvangsekteskap. Og det har dessverre vært utbredt i forskjellige former i mesteparten av menneskets historie, forteller han.
KRISE OG KAOS
Alle situasjoner med kaos og uoversiktlighet skaper en stor fare for menneskehandel. – Da er det nemlig lettere å få tilgang på mennesker, for eksempel folk som har kommet bort fra familien sin eller er i ekstrem nød, ikke minst i forbindelse med krig og konflikter, naturkatastrofer, kriser og unntakstilstander, som gjør at innbyggerne flykter. Da mangler man
Henrik Syse, filosof og forsker ved Institutt for fredsforskning og professor ved Oslo Nye Høyskole. Foto: Nancy Bundt/PRIO
FLYKTNINGER: Ved kriser og kaos er det stor fare for menneskehandel. Her fra Somalia 2014. Foto: Shutterstock
PROSJEKT: I Thailand jobber NMS sammen med kirken om å gi kursing og opplæring i hva som kjennetegner menneskehandel. Foto: Maria Indrøy Risanger/NMS
oversikt, og menneskehandlere kan slå til, sier Syse, og fortsetter:
– Dels handler det om den totale forvirringen og uoversiktligheten som disse situasjonene gir. Mange mennesker er ikke der de egentlig bor, de har ikke tilgang til jobb, arbeidstakerrettigheter eller identitetspapirer. Man blir et nummer, eller knapt nok det, for eksempel i en gedigen flyktningleir. Da er faren større for å bli offer for menneskehandel, forklarer forskeren. Det er en klassisk problemstilling i store flyktningleirer, hvor det er lett bare å bli borte, at man bare «forsvinner».
UTNYTTER SITUASJONEN
– Noen ønsker å tjene penger på dette og selger mennesker. For noen er det et utløp for maktutøvelse overfor andre, seksuelt eller på annet vis, som er forferdelig og perverst, men som vi vet driver mange mennesker. Det kan også ha å gjøre med rasisme eller at man ønsker å tråkke ned andre, fordi de tilhører «feil» folk, eller fienden, mener Syse.
Men dels er det også fordi det oppstår situasjoner som gjør at noen utnytter anledningen.
– De har ikke nødvendigvis onde hensikter, kanskje de til og med mener å hjelpe andre, det kan gjelde en del av dem vi kaller menneskesmuglere. Selv om de gjør det for pengenes skyld, svarer de på et reelt behov. Mennesker vil flykte, og smuglerne har båter tilgjengelig. Men i praksis bidrar de til menneskehandel, ofte på kynisk eller farlig vis. Infrastrukturen rundt er så elendig at dette kan føre til tragedier med båter som synker eller fullastede lastebiler uten nok luft, mat og vann, sier han.
Når man slår alt dette sammen, det som har med krig og konflikt å gjøre, det som har med penger å gjøre, og det som har med ondskap å gjøre, så resulterer det i at rundt 50 millioner verden over akkurat nå er utsatt for det vi kaller menneskehandel.
INSTITUSJONER BESKYTTER
– Hva kan man gjøre for å beskytte folk mot menneskehandel?
Det ligner på slaveri, at en er eid og styrt av et annet menneske.
– Det er mye man kan gjøre! En stor del av det som beskytter folk, og kanskje særlig barn, er institusjoner. Institusjoner som passer på deg, som vet hvem du er og hvor du skal være, og som sier ifra hvis du ikke møter opp, slik som skolen. Så skole er kjempeviktig, av mange grunner, ivrer han. Familien kan også være en slik institusjon, men i noen familier kan det dessverre være det farligste stedet å være, for det er der misbruket skjer.
KUNNSKAP SENTRALT
Dessuten er kunnskap og informasjon viktig. Mange ofre har blitt lurt inn i situasjonen, med lovnader om god jobb, men havner inn i tvangsarbeid eller misbruk.
– Det er nok mange, både unge og voksne, som ikke er helt klar over hva som skjer eller hva det innebærer, så opplæring innen dette temaet er ordentlig sentralt. Å få vite og bli bevisst på hva som foregår, hva man skal passe seg for og hvilke rettigheter man har, er et veldig viktig tiltak, sier Syse.
Men det trengs også holdningsarbeid, mener han.
– I mange land må særlig unge menn læres opp i grunnleggende folkeskikk og moral og snakke seg imellom og kritisere det som skjer. For noen steder er kulturen sånn at særlig menn mener at de har rett til å eie andre mennesker, og da spesielt unge jenter.
PÅ MANGE NIVÅ
– En annen faktor som er helt sentral, er å sørge for at vi har demokrati og rettsstat, og at mennesker kan leve i land der dette faktisk fins. Demokrati handler om å ha et system der alle kan være med på å utforme lover og politikk, og der man ikke skiller mellom forskjellig hudfarge eller kjønn. Og det å ha en rettsstat betyr at det finnes lover som beskytter deg. Det er rett og slett ulovlig å utnytte andre. Vi skal aldri undervurdere viktigheten av demokrati og rettsstat, slår professoren fast.
I tillegg må man sørge for at politikere, diplomater og bistandsarbeidere har kunnskap om temaet og blir bevisstgjort hvordan de kan jobbe med det. Syse mener at dagens situasjon, med reduksjon i bistand og en politisk utvikling som nå skjer i flere land, gir grunn til bekymring. – Vi må ikke slå oss til ro med situasjonen som den er! Det er mye vi åpenbart kan gjøre noe med, sier han engasjert.
EVANGELIETS KRAFT
– Som kristne har vi et globalt ansvar! Det er det altfor få som snakker om. Det er mange kristne bevegelser i rikere land som sier at vi må se mer på oss selv og være mindre opptatt av verden rundt, en form for kristen nasjonalisme som jeg tror er veldig skadelig for det menneskesynet vi bør stå for.
Den erfarne fredsforskeren mener vi heller bør lytte til pave Leo.
– Han snakker om evangeliets globale kraft. Han tar til motmæle på en veldig evangelisk og klok måte, synes jeg. Han slår fast at dette er ting vi står for, og det har politiske konsekvenser. Her må misjonsorganisasjoner og kristne organisasjoner også være en tydelig stemme, blant annet i kampen mot menneskehandel. Det er kjempeviktig!
SENTRALT: At barn får gå på skole er et sentralt tiltak i kampen mot menneskehandel.
Foto: Maria Indrøy Risanger/NMS
HVA ER MENNESKEHANDEL?
Rekruttering, transport, overføring, opprettholdelse eller mottak av mennesker gjennom makt eller bedrageri, med sikte på å utnytte dem for profitt.
Utnyttelse omfatter blant annet prostitusjon eller andre former for seksuell utnyttelse, tvangsarbeid, slaveri eller praksis som ligner på slaveri, eller fjerning av organer.
Nesten 50 millioner mennesker er omfattet (dersom en tar med tvangsekteskap) verden over. Barn utgjør en fjerdedel av ofrene.
I 2010 vedtok FNs generalforsamling en global handlingsplan mot menneskehandel som oppfordrer alle verdens myndigheter til å utføre koordinerte og konsekvente tiltak for å bekjempe menneskehandel. Kilde: www.fn.no, www.unric.org/no og www.walkfree.org
SPELET BAK SPELET:
På fotballens skuggeside – før VM i USA
Når verdas auge rettar seg mot fotball-VM i USA i sommar, vil mykje handla om Haaland, Ødegaard – og heilt sikkert litt om Donald Trump. Samstundes finst det ei anna forteljing i kulissane, ei forteljing der unge spelarar frå det globale sør blir utnytta i fotballens kyniske økosystem.
Misjonstidende har vore i kontakt med ei rekke personar innan fotballen, både agentar, speidarar og klubbar, for å snakka om utnyttinga av sårbare spelarar frå det globale sør. Det er tre tendensar som går igjen blant dei me har snakka med:
frå afrikanske land er mindre nå enn for nokre år sidan.
Lars Johnsen, redaktør i Josimar.
Foto: Josimar
• Utnyttinga av unge sine draumar var truleg meir utbredt for 10-20 år sidan.
• Dei færraste trur at problemet er vekke –det har bare funne andre former enn før.
• Involverte i norsk fotball kvir seg framleis for å stå fram med konkrete eksempel, sjølv om fleire kan fortelja historier “utan å bli siterte”.
EIT GLOBALT PROBLEM
– Det dukkar stadig opp enkeltsaker, men eg trur utnyttinga av sårbare ungdommar
Det sier Lars Johnsen, som er redaktør i det anerkjente norske fotballtidsskriftet Josimar. Josimar har mellom anna hatt samarbeid med The Guardian og BBC om kritisk fotballjournalistikk. Johnsen seier at for mange unge spelarar endar fotballdraumen i Europa i gjeld, papirløyse og utan rettar.
– Regelen om at ein klubb i Europa ikkje kan signera ein spelar før han er 18 år, blir strengare praktisert nå, ikkje minst etter John Obi Mikel-saka (ein ung spelar frå Nigeria kor det var store kontroversar rundt overgangen hans mellom Lyn, Chelsea og Mancheter United, red. merk.) Eg trur dei aller fleste klubbane vil tenka seg om ein gong eller to på grunn av faren for omdømmetap. Det er ekstremt dårleg PR å bli kopla til ei slik sak, seier Johnsen.
For mange unge spelarar endar fotballdraumen i Europa opp i gjeld, papirløyse og utan rettar.
Lars Johnsen, redaktør i fotballtidsskriftet Josimar
KAMERUN: Gutar spelar fotball i måneskinet i Maroua i Nord-Kamerun. Foto: Tse Ernest Chi/iStock
KFUM: – For oss som klubb er me veldig opptatt av å ta vare på spelarar som heile menneske, seier Thor-Erik Stenberg (t.h.), daglig leiar, i KFUM, her saman med Trygve Nilsen, som er marknadsansvarleg i klubben. Foto: KFUM
HEILE MENNESKET
Dagleg leiar Thor-Erik Stenberg i KFUM, som NMS Gjenbruk har ein samarbeidsavtale med, fortel at klubben prøver å vera bevisste på å opptre ryddig og profesjonelt når dei rekrutterer nye spelarar: – For oss som klubb er me veldig opptatt av å ta vare på spelarar som heile menneske. Det betyr at me legg vinn på å laga gode rammer for unge spelarar som kjem frå ein heilt annan bakgrunn enn vår eigen. Det krev både tid og ressursar. Det gjera at me tenkjer oss gjerne om både ein og to gonger før me signerer unge spelarar utan nettverk i Oslo og Norge, seier Stenberg.
VANSKELEG Å MÅLE
Det finst ikkje eksakte tal på menneskehandel i fotballen, men fleire rapportar gir ei tydeleg retning.
EU-parlamentet har i 2019 vist til studiar som anslår at rundt 15 000 unge spelarar kvart år kan bli utsett for uregulerte eller utnyttande migrasjonsløp knytt til fotball, men understrekar samstundes at tala er usikre og dårleg dokumentert.
FIFPRO, den internasjonale
spelarorganisasjonen, har over fleire år dokumentert risikoen for utnytting i den globale overgangsmarknaden. Dei viser til at mange unge spelarar migrerer i håp om ein kontrakt, men at fleire endar i sårbare situasjonar utan tilstrekkeleg vern og med risiko for misbruk.
KORLEIS SKJER UTNYTTINGA?
FIFPRO har over fleire år dokumentert korleis unge spelarar blir rekrutterte gjennom lovnader om kontrakt og karriere, men i mange tilfelle endar opp utan arbeid, inntekt eller rettsleg vern. Nokre blir ståande fast i framande land utan pengar til å reise heim. Dette peikar mot eit strukturelt problem i internasjonal fotball, der spelarar i praksis manglar beskyttelse. Dette er noko Misjonstidende har fått stadfesta frå ulike fotballmiljø i Norge. Men både klubbar og andre aktørar kvir seg for å stå fram med konkrete døme.
Generalsekretæren i spelarorganisasjonen,
Alex Phillips, uttalte seg svært kritisk til korleis fotballen og FIFA møter desse utfordringane under generalforsamlinga til FIFPRO sommaren 2025: – Det er uakseptabelt at ein organisasjon som hevdar globalt leiarskap, vender det blinde auget til dei grunnleggjande behova til spelarane.
LOKKAR MED PRØVESPEL
Phillips,
Forteljingar frå spelarorganisasjonen FIFPRO viser kor brutalt draumen kan bryte saman for unge fotballspelarar. Dei blir lokka med prøvespel og kontraktar i Europa, men realiteten er ein heilt annan. Ein spelar fortel: – Han trudde han skulle få ei prøvetrening i Spania, men då han kom fram til flyplassen, var det ingen der. Bak desse reisene ligg ofte store offer frå familiane heime. I jakta på eit betre liv investerer dei det vesle dei har – og meir til. Mange familiar sel eigedelane sinn, eller låner pengar for å skaffe midlane, og i nokre tilfelle brukte dei alle pengane familien eigde på å betale agenten i håp om å få kontrakt. Det er altså
Alex
gen. sekr. i spelarorganisasjonen FIFPRO.
Historisk har mange barn blitt henta til utlandet av klubbar eller agentar utan at trygge forhold var på plass.
Karl-Petter Løken, generalsekretær i Noregs Fotballforbund (NFF)
ikkje bare spelaren som tar risikoen, men heile familien.
NYE TILTAK
– Historisk har mange barn blitt henta til utlandet av klubbar eller agentar utan at trygge forhold var på plass, seier Karl-Petter Løken, generalsekretær i Noregs Fotballforbund (NFF).
Karl-Petter Løken, generalsekretær i Noregs Fotballforbund (NFF)
– Barn vart henta eller forsøkt flytta til Europa utan skulegang, foreldre vart lova kontraktar som aldri kom, barn vart etterlatne utan tilknyting, pengar eller rettar, og “akademi” fungerte som de facto menneskehandel. Dette skjedde i stort omfang før 2009. Det er bakgrunnen for at FIFA etablerte eit regelverk for å beskytte barn, sikre ein trygg oppvekst og hindre
misbruk av unge spelarar – noko NFF sjølvsagt støtta, understrekar han. I dag er NFF pliktig til å registrera spelarar og gjennomføra overgangar frå 12 år for alle som deltar i organisert fotball. NFF må kvart halvår «rapportera» alle førstegongsregistreringar av utanlandske statsborgarar, samt alle internasjonale overgangar – uavhengig av nasjonalitet – for spelarar under 18 år til FIFA.
– NFF har fått eit dispensasjonsunntak frå FIFA for spelarar under 12 år, med ein forenkla prosedyre for førstegongsregistrering som gjer at vi kan godkjenne saker på eiga hand, og der dokumentasjonskrava er betre tilpassa breiddefotballen – noko som er ei stadfesting frå FIFA på at det ikkje er Noreg
som er utfordringa når det gjeld denne problematikken, poengterer Løken.
NYE FORMER FOR UTNYTTING
Poenget hennar spring ut av eit breiare engasjement for rettferd og spelarsikkerheit. Når kvinnefotballen veks raskt, utan dei same etablerte strukturane som i herrefotballen, kan det òg opne rom for nye former for utnytting – sjølv om me enno har mindre dokumentasjon på omfanget.
Når VM startar i USA, vil også Norge vere ein del av festen. Det gir ein ekstra nærleik til historia – og kanskje også eit ansvar for å sjå heile biletet? For medan nokre står på bana i eit verdsmeisterskap, finst det tusenvis av andre som aldri kom så langt. Dei som forsvann ut av systemet med knuste draumar.
SKUGGESIDE: Draumen om ei fotballkarriere er det fleire som står klare til å utnytte. Foto: Endre Hilleren
Et lys fra Hongkongs skyggeside
Millionbyen Hongkong er beryktet for sin velpolerte framtoning. Bak skyskrapernes fasade av finansiell rikdom og høyt tempo kjempet derimot Sandra sitt livs kamp.
TEKST OG FOTO | Maria Indrøy Risanger
Imin lille leilighet på den norske vestkysten er det lite i omgivelsene som kan sammenliknes med den asiatiske metropolen, men det brenner et lys i stua, og i kveldslyset bringer flammen med seg en frisk duft av sitron.
Lyset er støpt av Sandra. Hun har tegnet et lite hjerte ved siden av navnet sitt. Det er kun to ting vi kan vite sikkert om henne. Den første er at hun har vært, eller stått, i fare for å bli fanget i en eller annen form for seksuell utnyttelse. Den andre er at hun har kommet seg ut ved hjelp av organisasjonen Sons & Daughters.
Utover dette er det, basert på organisasjonens statistikk, ting vi kan anta om henne. Vi kan anta at hun ikke er fra Hongkong, men ble lurt dit med lovnader om en attraktiv jobb. Hun er mest sannsynlig mor, men barna bor trolig i landet hun reiste fra. Til sist er det rimelig sikkert at hun aldri har hatt noe som helst ønske om å selge kroppen sin.
Ahyoung Baek, daglig leder i Sons & Daughters
LYS FOR SALG: Lys med ulike dufter har gitt inngang til en ny næringsvei for flere kvinner fanget i sexindustrien i Hongkong.
SONS & DAUGHTERS
– Jeg har ennå ikke møtt én eneste person som sier at de virkelig liker å gjøre dette. Det er fattigdom. Det er omstendighetene. Særlig for kvinnene vi møter, er det helt tydelig at det er et vanskelig liv og krevende livsvilkår som tvinger dem til å arbeide i denne bransjen, sier Ahyoung Baek, daglig leder i Sons & Daughters, en organisasjon som siden 2009 har jobbet for å hjelpe kvinner ut av sexslaveri i Hongkong.
Det finnes velkjente rødlys-distrikt i byen, men også det som for utenforstående framstår som helt vanlige kontorbygg og boligblokker kan huse aktive bordeller. Gjennom ukentlige bønnevandringer oppsøker organisasjonens ansatte og frivillige disse stedene og danner en relasjon med kvinnene. De inviteres til å komme til et drop-in-senter hvor målet er å gi dem et avbrekk i hverdagen med hyggelige aktiviteter. Håpet er så at jentene skal gå videre på et ettervernprogram. Gjennom rådgivning, yrkesopplæring og arbeidstrening i kombinasjon med tett oppfølging fra profesjonelle og støtte fra likesinnede kvinner, er målet at de skal kunne stå på egne ben med et nytt livsgrunnlag. Kvinner som har kommet seg ut av sexindustrien forteller at dette er de avgjørende faktorene for å klare nettopp dette.
MER ENN ET DUFTLYS
Sandra ble oppsøkt på jobb. Vi vet ikke hvor lang tid det tok før hun takket ja til ettervernprogrammet, men der hun sitter med litermålet fylt av perfekt temperert voks og heller det sakte over i små beholdere har hun tatt et viktig steg bort fra gata. Sons & Daughters har satset på duftlys, ikke bare for å lære kvinnene forretningsvirksomhet, men også fordi det er symboltungt. – Jesus er lyset. Det er kun han som kan sette virkelig fri. Det er et sterkt bilde på at vi bringer hans lys inn i de mørkeste steder. Hvordan skal vi klare å forandre verden om vi ikke går dit det er mørkest med hans lys? spør Baek.
ØNSKER DU Å VÆRE MED Å HJELPE KVINNER SOM SANDRA PÅ VEIEN MOT ET NYTT LIVSGRUNNLAG?
Lys fra Sons & Daughters finner du i NMS' nettbutikk. Det er så mye mer enn bare pynt i stua.
SKJULT VIRKSOMHET: Hongkong er kjent for sin travelhet. Flere av høyhusene på bildet huser bordellvirksomhet.
Kampen mot menneskehandel
Mennesker er ikke til salgs. Sammen kan vi beskytte barn og ungdom mot utnyttelse og overgrep.
KOMMENTAR | Stina M. Aa. Neergård
Jesus kom for å gi frihet, ikke fangenskap. Likevel anslås det at svimlende 50 millioner mennesker lever i moderne slaveri i dag. Dette er flere enn noen gang før.
Tvangsarbeid, menneskehandel og utnyttelse er alle ulike former for moderne slaveri. Fattigdom og desperasjon ligger ofte bak. NMS sine arbeidsområder oppsummeres i tre punkter: Å utrydde fattigdom, bekjempe urettferdighet og dele troen på Jesus. Med en slik «arbeidsbeskrivelse» er det umulig å ikke ta opp kampen mot menneskehandel. Å gå inn i et så frastøtende tema er som å tre inn i en verden vi skulle ønske ikke fantes. En verden der mennesker utnyttes på det groveste. Samtidig er dette også historier om håp, om jenter som lærer
å si nei i rette tid og om barn som får beskyttelsen de trenger.
I THAILAND
I Thailand er NMS med på forebyggende arbeid for å hindre at sårbare barn og unge blir lurt eller solgt inn i slaveri. Man regner med at mer enn 60 000 mindreårige er en del av sexindustrien i Thailand. Foreldre i fattige landsbyer får hjelp til å forstå at løftet om «en god jobb i byen» til døtrene, ofte betyr bordellvirksomhet.
Barn i Bangkok-slummen får trygghet på dagsenteret «Lovsangshjemmet», der de er beskyttet mens foreldrene desperat jobber for å livnære familien. Nord og øst i Thailand er familier fra ulike minoritetsgrupper ekstra utsatt for menneskehandel. I samarbeid med kirken
i Thailand drives lørdagsklubber i mange landsbyer. Slik får barna et sted å være mens foreldrene er på jobb, de får bruke eget språk og lære om sine rettigheter. Det arrangeres også jevnlig kurs og samlinger for ansatte i kirken og nøkkelpersoner i lokalsamfunnet, gjerne i samarbeid med lokale myndighetspersoner. Her er det fokus på å spre informasjon om menneskehandel og hvordan det kan forebygges. Målet er at ingen skal bli tvunget eller lurt til å selge sine barn!
I HONGKONG
Så mange som 200 000 kvinner er fanget i sexindustrien i Hongkong. NMS støtter organisasjonen «Sons and daughters», som redder jenter ut av ufrivillig prostitusjon og gir dem en ny fremtid.
MINDREÅRIGE: Mer enn 60 000 mindreårige er en del av sexindustrien i Thailand.
Foto: Maria Indrøy Risanger
HONGKONG: Rundt 200 000 kvinner i Hongkong er fanget i sexindustrien.
Foto: NMS info
Det anslås at 50 millioner mennesker i verden i dag lever i moderne slaveri. Det er flere enn noen gang tidligere.
Her drives et oppsøkende arbeid for å finne jentene og redde dem ut av prostitusjon. I tillegg tilbys traumebehandling og ikke minst en sjanse til å bli kjent med Jesus, som virkelig kan gjenopprette ødelagte liv.
PÅ MADAGASKAR
Man kan tjene en formue på å kidnappe albinobarn og selge dem til heksedoktorer. Mange tror det finnes ekstra sterk kraft i å bruke kroppsdeler fra albinobarn i tryllemidler.
Sammen med Den evangelisk-lutherske kirke på Madagaskar tar NMS vare på disse barna slik at de får gå på skole. På skolens internat får de bo i trygghet med politibeskyttelse døgnet rundt, de får utdanning og de får bli kjent med Jesus.
I MALI
I en årrekke har NMS vært med på å bekjempe barneekteskap i Mali. I mange tilfeller definerer FN også denne praksisen som menneskehandel. Det gjelder hvis barnet «overføres» til en ektefelle eller svigerfamilie, hvis det foreligger betaling (brudepris) eller hvis en av årsakene til ekteskapet er at det gir en økonomisk lettelse for brudens foreldre. Det gjelder også hvis barnet utnyttes seksuelt, i husarbeid eller som arbeidskraft. Alle disse faktorene er til stede når mindreårige jenter giftes bort. Jenter helt ned i 12-års-alderen kan bli giftet bort. Vår samarbeidspartner i Mali jobber midt i en av landets farligste soner med å stoppe kjønnslemlestelse av jenter og inngåelser av barneekteskap.
De samarbeider med landsbysjefene og befolkningen i hver landsby slik at hele landsbyer kollektivt stopper med disse skikkene. Denne måten å jobbe på har gitt svært gode resultater.
HVA KAN DU GJØRE?
Alle vi som er med i NMS er med i kampen mot menneskehandel, hver eneste dag, i alle disse landene. Denne sommeren ønsker vi å sette dette temaet helt øverst. På neste side får du en invitasjon til å bli med gjennom å gi en gave. Følg gjerne også med på Facebook og nettsiden vår, der kan du få vite mer om hvordan vi kan bekjempe menneskehandel.
ALBINOBARN: På Madagaskar kan man tjene en formue på å kidnappe albinobarn og selge dem. Foto: Pierrot Men
BARNEEKTESKAP: I Mali er NMS med på å bekjempe barneekteskap. Foto: Stina Neergård
«Lila» skulle jobbe på restaurant. Tjene penger. Hjelpe familien. Hun hadde ikke reist hvis hun visste hva det innebar.
Løftene var falske.
til 797187
Hun skulle ikke servere mat...
«Lila» var 15 år gammel da hun reiste hjemmefra. Familien trengte inntekt, og tilbudet hørtes trygt ut: Jobb som servitør i Bangkok, lønn, et sted å bo. Foreldrene ønsket det beste for henne, men manglet kunnskap til å gjennomskue løgnen.
Nå er hun 18 og drømmen er knust. Løftene var falske.
Hun skulle ikke servere mat. Hun ble selv en del av menyen.
Du kan være med og stoppe menneskehandel før det skjer. Din gave gir kunnskap og reelle valg til familier på landsbygda i Nord-Thailand.
Kunnskap bekjemper menneskehandel. Gi skolestipend!
til 797187
eller bruk giroen som følger bladet.
Gi barna en gave somvarer!
GUIDE: Lurer du på hva denne blå steinblokken er? Det får du greie på om du blir med på byvandringen.
Byvandring i Bergen – sommerfestens vakreste stopp?
OG FOTO | Per Ivar Kjærgaard
Når NMS samler troppene til generalforsamling og sommerfest i Bergen, er det også et møte med en spennende by. Grete Gammelsæter inviterer til byvandring for NMS-folk.
SMITTENDE ENTUSIASME
Til å guide folket gjennom byen, stiller Grete Lie Gammelsæter, pensjonert lærer med studier i kunsthistorie og en smittende entusiasme for såvel historie som historier.
Vi møter den pensjonerte læreren under litt andre forhold enn det deltagerne på sommerens generalforsamling og sommerfest forhåpentligvis vil oppleve: I slutten av juni kommer nok det varme sommerværet til Bergen, men dette intervjuet blir gjort i kaldt vintervær.
l Et medlemskap i bokklubben Biko er en gave som varer!
l Biko gjør barna kjent med bibelen og kristen tro gjennom bøker, leker og musikk. Ofte er det besteforeldre og faddere som gir medlemskap til barna.
l Klubben er for barn fra 0-15 år.
LOVER OVERRASKELSER
– Jeg vil fortelle litt om Bergen slik at folk forstår at dette er en fin og interessant by, sier Grete, som kjenner byen godt og ser fram til å lede vandringen gjennom Bergen.
Underveis på byvandringen lover hun små overraskelser – som ved tinghuset, der mange plutselig vil oppdage statuene som viser kardinaldydene. Andre stopp vil gjøre deltakerne stille, særlig ved minnestøtta etter krigen i Veiten.
UTSIKT OG PAUSER
Men byvandringen handler også om utsikt og gode pauser – tid til å ta inn det man ser og opplever.
Til dem som vurderer å bli med på byvandringen, sier Grete Gammelsæter med et lurt smil: «Bergen er best»
TEKST
TALERSTOL: Trond Hjorteland prøver ut hvor mange Europaller man må ha for å få en brukbar talerstol til Speakers Corner.
Speakers corner – der det uventede
skjer
Siden
1872 har en av Londons viktigste
talerstoler vært i et hjørne av Hyde Park. På medbrakte trekasser har folk holdt taler om det de synes er viktig. Nå flyttes Speakers Corner fra Hyde Park til Scandic Airport Flesland i Bergen.
I tillegg til at fastboende i London har hatt glede av den åpne talerstolen i en av byens populære parker, er det også mange turister som har oppsøkt Speakers Corner for å høre grasrotas stemme. I det engelske samfunnet er det mange som sier at talerstoler som Speakers Corner er en viktig del av det demokratiske grunnlaget i landet.
DET UVENTEDE
– Når vi etablerer Speakers Corner på generalforsamlingshotellet, henter vi inspirasjon fra Hyde Park. Opplegget er ikke en nøyaktig kopi, men vi har et ønske om at det skal skje noe som folk ikke forventer, sier Trond Hjorteland, leder for avdeling Kommunikasjon og innsamling i NMS og en av ildsjelene bak den «alternative talerstolen».
Speakers Corner er i sitt vesen et lettbeint arrangement. Slik lover Trond Hjorteland at det også vil bli i Bergen.
PÅ TREKASSER
– Vi har ikke snekret trekasser som talerne kan stå på, men vi tar med oss fire Europaller. Derfor kommer talerne såpass høyt at også de som står litt unna kan se og høre dem. Vi har også jukset litt lydmessig og tilbyr mikrofon til dem som skal ha ordet. Av arrangementtekniske årsaker er det ikke mulig for hvem som helst å holde en tale på NMS-utgaven av Speakers Corner.
– Det er utfordringer knyttet til å satse på et hundre prosent uforutsigbare opplegg. Blant annet ønsker vi ikke at talerstolen står tom, altså at ingen tar ordet. Vi satser på at vi skal lage et uformelt møtested der talerne tar opp både viktige og uviktige spørsmål, sier Hjorteland.
KAN GI RESPONS
– Kan du røpe noe av det som blir tatt opp? – Nei, det vil være et brudd med egenarten til Speakers Corner. Vi vil legge opp til et opplegg der publikum ikke er forberedt på hva som skjer. Det vil også bli mulighet til respons. Jeg ser heller ikke bort fra at det vil bli diskusjoner knyttet til det som blir formidlet.
– Snakk om hemmelighetskremmeri. Kan du ikke komme med en smakebit eller to?
– Jeg kan si såpass som at scenen ikke blir forbeholdt NMS-folk. Mer sier jeg ikke. Den som lever får se, sier Trond Hjorteland, som i et øyeblikks ubetenksomhet likevel røper tidspunktene for når det skjer noe på Speakers Corner.
SPEAKERS CORNER BERGEN
Tors 25. juni: Kl 12:15 og 21:30
Fre 26. juni: Kl 12:15
Lør 27. juni: Kl 12:00 og 17:00
TEKST OG FOTO | Martin Eikeland
Margunn Serigstad Dahle, Dosent NLA Høgskolen
Team- og produksjonsleder Damaris Norge
Kaster hjelmen og treffer hjertet
TITTEL: Wonder/ Mirakel
SJANGER: Drama/Familiefilm
ALDERSANBEFALING: Fra fem år
ÅR: 2017
DISTRIBUTØR: Nordisk Film
Distribusjon AS
STRØMMES: Netflix, Viaplay, 2Play, SF m.fl.
Tiåringen Auggie føler seg tryggest når han kan ta tilflukt under astronauthjelmen sin. Hovedpersonen i filmen Mirakel ser nemlig ganske annerledes ut enn andre gutter på samme alder.
På grunn av en medfødt genfeil var både ansiktet og kraniet deformert fra fødselen av. Nesten tretti operasjoner senere er viktige funksjoner som syn og hørsel på plass, men ingen inngrep har kunnet gi Auggie et helt vanlig ansikt.
Når han nå står i skolegården for å begynne i femte klasse uten å ha annen erfaring enn hjemmeskole med moren (Julia Roberts), føles astronauthjelmen som eneste redning. Men den reelle redningen er å la faren (Owen Wilson) varsomt løfte hjelmen av og selv våge å møte både egen frykt og andres blikk.
En ting er å våge å forlate tilfluktsstedet, noe annet å takle konsekvensene. Blikkene er mange, utestengingene hyppige og plagene finurlige fra dag én i det som viser seg å være starten på en utrolig reise, med identitet og menneskeverd som omdreiningspunkt.
«Jeg vet at jeg ikke er en vanlig tiåring», er det første vi hører Auggie si i filmen. Samtidig liker han vanlige ting, som Minecraft og Star Wars. Han har humor – og han har behov for venner.
Ikke overraskende er nettopp vennskap, vennlighet og empati sentrale tema i Mirakel, der forholdet mellom Auggie og klassekameraten Jack Will spiller en viktig rolle. Filmen, som bygger på en bok med samme navn, vever også inn store
spørsmål som mobbing, forhåndsdømming, annerledeshet og inkludering på en varm måte.
Ved at historien fortelles fra ulike perspektiver, får vi innblikk i livene og utfordringene til personene rundt Auggie, som på ulike måter strever med å håndtere situasjonen. Slik settes Auggies problemer i perspektiv, samtidig som det blir tydelig at alle mennesker har sitt å streve med. Dermed utfordres vi til å ta av våre egne «hjelmer» og både la oss berøre og selv våge å berøre andre med godhet. Da skjer det mirakler – da tar vi hverandres unike verdi på alvor.
SPØRSMÅL
TIL SAMTALE
Hva gjorde mest inntrykk på deg i filmen, og hvorfor?
På hvilke måter er hjelmen viktig i filmen?
Hva syns du filmen sier om det å være en god venn?
Hvordan gir filmen hjelp til å forstå Matt 22,39?
MIRAKEL: Vennskap, vennlighet og empati sentrale tema i Mirakel. Foto: Filmweb
NMS-KRYSSORD
Send SMS med kodeord NMS KRYSSORD + LØSNINGSSETNINGEN til 2002 (koster 5 kroner) og bli med i trekningen av et gavekort på 500 kroner i nmsnettbutikk.no. Vinner trekkes 18. juni.
Vinneren av kryssord i MT2-2026 er: Inger Gilberg Løsningsordet var: "SPARE- OG LÅNEGRUPPER GIR
Foto: Maria Indrøy Risanger
Velkommen til NMS Nettbutikk!
Her kan du bestille gaver, eller kanskje du finner noe til deg selv! nmsnettbutikk.no Rask levering!
Blir Solveig ny landsstyreleder?
Solveig Ege Tengesdal (63) vokste nærmest opp på det NMS-eide Misjonshuset i Egersund. I sommer blir hun kanskje valgt til organisasjons nye landsstyreleder.
TEKST OG FOTO | Andreas Dirdal Kydland
Valgkomiteen til NMS Sommerfest & Generalforsamlingen har innstilt Solveig Ege Tengesdal som eneste kandidat til landsstyreledervervet i NMS – et verv Bjørg Tysdal Moe har hatt de to siste treårsperiodene.
«MIN ORGANISASJON»
– NMS har alltid vært min organisasjon. Som liten var jeg med i barneforeningen «Vårsol» i Egersund. Deretter ble det Yngres, ungdomsforening, ungdomskor, for å nevne noe. Jeg vokste nærmest opp på misjonshuset i Egersund og er i dag aktiv i styret til Egersund misjonsforening som kasserer. Som mor var jeg også med i styret for Juniorkorpset da ungene var med der, sier Ege Tengesdal.
KrF-POLITIKER
I Rogaland er Ege Tengesdal kjent som mangeårig politiker for KrF. Hun var lenge aktiv i kommunepolitikken i Egersund, og var i perioden
LANDSSTYRELEDER: Solveig Ege Tengesdal blir trolig valgt til ny
2015 til 2019 fylkesordfører i Rogaland. I dag har hun en administrativ stilling som organisasjonsutvikler for fylkeslaget Rogaland KrF.
Som valgkomiteens eneste innstilte kandidat, tyder det meste på at Ege Tengesdal blir NMS' nye landsstyreleder i sommer – selv om det selvsagt kan fremmes benkeforslag av generalforsamlingen.
SNAKK OM MISJON!
– Hva mener du er den viktigste saken NMS må jobbe med framover?
– Noe av det viktigste vi alle kan gjøre, er å snakke om misjon. Vi lever i en urolig verden, og dessverre er det de mest sårbare som rammes og som er avhengige av at noen engasjerer seg. Som misjonsorganisasjon kan vi utgjøre en forskjell. Kristent bistandsarbeid er viktigere enn noen gang, sier hun.
KANDIDATER TIL NMS' LANDSSTYRE 2026-2029
• Solveig Ege Tengesdal (kandidat til landsstyreleder)
Øvrige kandidater i prioritert rekkefølge
• Jonas Skrettingland
• Christiane Marie Ødegård
• Jan Rune Fagermoen
• Anne Lise Matre
• Olav Øygard
• Ole Harald Neergård Arne Mulen
• Lars Smeland
• Torill Farstad Dahl
• Lars Brakstad Kjosavik
• Vegar Godø Slørdal
• Bergljot Svanholm
• Bjarne B. L. Andersen
• Olav Dahle Svanholm
For en fullstendig presentasjon av kandidatene til landsstyret, protokollkomité og valgkomité kan du lese forelegget som finnes i sin helhet på nms.no/gf.
landsstyreleder i under NMS Sommerfest & Generalforsamling i Bergen i sommer. Foto: Privat
Bergen
Grieghallen
26. juni 19.00
Et fredskonsert på tvers av musikalske grenser NMS inviterer til
En felles bønn om fred
Kjøp billetTer HER: ticketmaster.no
La deg berøre av toner som samler mennesker på tvers av grenser og gir rom for ettertanke.
Unik fredskonsert i Grieghallen
Fredag 25. juni fylles
Grieghallen med fredstoner.
Koret Skruk (Norge) og sangere fra militærkoret Lova (Madagaskar) skal sammen med Sjøforsvarets musikkorps framføre «En felles bønn om fred».
TEKST | Martin Eikeland
– Det er et helt unikt prosjekt, dette her. Her samarbeider to militære ensembler fra vidt forskjellige kulturer om en felles bønn om fred. Det er sterkt! Skruk kaller seg selv et «fredskor» og er godt vant med samarbeid på tvers av landegrenser og musikalske grenser, sier Anders Rønningen, komponist og prosjektleder. Under konserten i Grieghallen er han og Per Oddvar Hildre, best kjent som Prots, dirigenter for korene, mens Peter Sebastian Szilvay er hentet inn som dirigent for Sjøforsvarets musikkorps.
ÅRELANGT SAMARBEID
2019: Her er fra siste prosjekt Skruk og Lova hadde sammen i Norge – under Olavasdagene i 2019. Foto: Tormod Kjensjord
– Hva kjennetegner Lova?
–Vokalmusikk fra Madagaskar er alltid overveldende. Musikalsk vil kanskje noen si at det ikke bare er vakkert, men at man blir berørt av det. Å høre Lova synge, er en massiv opplevelse. De synger med en slik styrke og innlevelse at det virkelig gjør inntrykk.
Skruk og Lova har samarbeidet i mange år. De to korene kjenner hverandre og har hatt flere prosjekter sammen. – Første gang Prots var på Madagaskar var i 2003. Da ble han kjent med gassisk korsang og med militærkoret Lova. Siden har sangere fra Lova vært i Norge ved tre anledninger, sist i 2019, sier Anders Rønningen, som selv har bakgrunn som NMS-misjonær på Madagaskar. Han jobber i dag i Kulturskolerådet, men er samtidig engasjert i Skruk. Han forteller at Skruk og Lova har hatt flere samarbeidsprosjekter, noe som blant annet har ført til innspillingen «Ei felles bøn om fred», der Rønningens komposisjoner og arrangementer – flere av dem vi får høre på konserten – finnes.
– Hvordan passer dette sammen med Skruk?
– De to korene er uten tvil kontraster. Skruk legger vekt på klang og intonasjon, det tenker ikke alltid Lova så veldig mye på. Når de synger, er det ofte full pinne fra første tone. Dette gjør samarbeidet spesielt givende og resultatet spennende.
MILITÆRKORPS
Om samarbeidet mellom Skruk og Lova er spesielt, kan vi gjerne ta i bruk ordet unikt når Sjøforsvarets musikkorps bringes inn. De er ett av Norges fem profesjonelle militærkorps og består av 27 musikere. At to militære musikkensempler fra to så ulike land deltar i en felles konsert, skjer ikke ofte. – Oppgavene som både militærkoret Lova og Sjøforsvarets musikkorps driver har som en del av forsvaret i sine land dypest sett fredsarbeid. Musikk og kultur er viktige elementer av et lands motstandskraft, og slik musikalsk utveksling skaper fred og forståelse. At mennesker møtes gjennom musikk, på tvers av kulturelle skillelinjer, kan i seg selv skaper fred. Det er skremmende aktuelt i vår urolige tid.
– Hva tenker du om at NMS inviterer til en fredskonsert under sin generalforsamling?
– Jeg er en del av misjonsbevegelsen NMS. Når vi samles til generalforsamling i en så urolig tid som vi opplever nå, vil det være rart å ikke skulle peke på en fredsvei framover. Jesus kom med et budskap om fred. Det er også en selvfølgelig del av et arrangement som NMS arrangerer. Og så synes jeg det mangler salmer der vi ber om fred, og derfor er jeg så glad for at vi har fått Erik Hillestad til å skrive en salmetekst med bønn om fred. Den skal brukes på generalforsamlingen og blir også avslutningsnummeret på konserten, der vi oppfordrer alle til å synge med og delta i «en felles bønn om fred».
FEM FRA MADAGASKAR
Korbesøket fra Madagaskar består denne gangen bare av fem sangere. Men Anders Rønningen er ikke redd for at disse fem gasserne skal drukne i tonene fra et norsk kor med ti ganger så mange sangere og et helt musikkorps.
– Gjennom mange år har jeg lært mye av Lova spesielt og gassisk korsang generelt. Ut fra disse erfaringene tror jeg heller at vi vil kunne bli nødt til å be Lova-sangerne dempe seg, humrer Anders Rønningen. Etter konserten i Grieghallen, reiser Skruk og Lova-sangerne på turné som ender opp i Oslo. Fram til 1. juli vil publikum i Knarvik, Austevoll, Gand, Mandal, Kragerø og Asker få muligheten til å lytte til dette unike korsamarbeidet.
Anders Rønningen, komponist og prosjektleder
andakt
Du vet vel om at du er verdifull
«Du vet vel om at du er verdifull
At du er viktig her og nå At du er elsket for din egen skyld For ingen andre er som deg.»
Slik er refrenget i sangen/diktet av den svenske forfatter/sanger Ingemar Olsson. Menneskeverdet er hellig. Det kristne menneskesynet er under press i vår tid. Vi skal hele tiden prestere og måles.
For Gud er alle mennesker akkurat like mye verdt: Unge, gamle, syke, friske, høyt eller lavt utdannede. Alle er ønsket av Gud og har samme uendelige verdi. Denne verdien er uavhengig av prestasjoner og eiendeler. Hvert menneske er unikt og skapt i Guds bilde.
Janteloven sier at du ikke skal tro at du er noe verdt. Gud forteller deg om en omvendt
bønn
Finn flere bønneemner på nms.no/be
«Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ørkenen, elver i ødemarken.» Jesaja 43,19
jantelov: Du er unik, med en uendelig verdi. Det er ikke andre mennesker som skal definere hvem du er, det gjør Gud. Det ligger en egen FRIHET i å få ta dette til vårt hjerte. De fleste av oss lever våre hverdagsliv, i familie og i menighet og misjon. Hvordan kan vi bidra til at folk føler seg sett, elsket og verdifulle? Hvem sitter du med på kirkekaffen? Hvem inviterer du hjem til et måltid eller en kopp kaffe? Det er veldig verdifullt å være sammen med folk med ulik bakgrunn. Det er en berikelse å være sammen med folk som ikke akkurat er «som oss»
Vi er alle verdifulle. Noe annet som gjør oss like er dette: VI TRENGER ALLE GUDS NÅDE OG TILGIVELSE.
I Lukas 7 er Jesus i selskap hos en fariseer. I selskapet var også en kvinne som levde et syndefullt liv. Hun viste sin
Vi takker for
Magne
Mjærum,
frivillig i NMS
kjærlighet til Jesus ved å vaske hans føtter. Jesus sier til henne at hennes mange synder er tilgitt.
I NMS kan vi, sammen med kirker verden over, være med på å løfte folk opp og gi dem verdi. Det gjør vi når vi støtter kampen mot menneskehandel for eksempel i Thailand. Eller ved å støtte kampen mot omskjæring av jenter i Mali eller ved å gi stipend til utdanning av kirkelige medarbeidere på Madagaskar.
La oss takke for at Gud er glad i oss og ser på oss som verdifulle. Be Gud hjelpe oss til å se mennesker vi møter mer med Jesu blikk. La oss bidra til at flere i vår verden kan se at de er elsket av Gud og er verdifulle. Du vet vel om at du er verdifull.
> alle som arbeider mot menneskehandel – gjennom kirker, organisasjoner og lokalsamfunn.
> deres mot, omsorg og utholdenhet. Velsigne arbeidet deres videre.
> mennesker som har fått hjelp til å bryte ut av utnyttelse og fått en ny start.
> håpet, verdigheten og mulighetene som gis.
Vi ber for
> barn, unge og voksne som lever i sårbare situasjoner i Thailand. Beskytt dem mot utnyttelse og menneskehandel. Gi dem trygge mennesker rundt seg og håp for fremtiden.
> alle som er fanget i menneskehandel og utnyttelse i Hongkong. Se dem der de er, leg sår og åpne veier ut til frihet, verdighet og et nytt liv gjennom din kjærlighet og omsorg.
til ettertanke og samtale
Fra Bibelen
«Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende, underfullt vis. Underfulle er dine verk, det vet jeg godt.»
Salme 139,14
Bønn
Kjære Gud, takk for at du har skapt oss og elsker oss akkurat slik vi er. Takk for at vår verdi ikke avhenger av prestasjoner, men av din nåde. Hjelp oss å se mennesker rundt oss med dine øyne, og møte dem med kjærlighet.
Bruk oss til å spre håp og vise at alle er verdifulle i dine øyne.
Sang
722 Du gav meg, Gud, eit liv i denne verd
Amen. hviding.no - hele døgnet 51 82 00 50
Til samtale
1. Hva betyr det for deg personlig at du er skapt i Guds bilde og har uendelig verdi?
2. Hvor merker du mest press i livet på å prestere?
3. Hva kan det innebære i praksis å se andre mennesker med «Jesu blikk»?
4. På hvilken måte gir misjonsarbeidet håp og verdi til mennesker i andre deler av verden?
