KAIZERS ORCHESTRA | Åndelig påfyll på turné Side 10 ET MISJONÆRBARNS HISTORIE | Da glansbildet raknet Side 34 JULEGAVER MED MENING | 10 gode tips Side 45
Etikaffe er en førsteklasses god kaffe – som gjør godt.
MISJONSTIDENDE
Misjonstidende 7/23
Desember 2023
Utgitt av: NMS Det Norske Misjonsselskap www.nms.no
Postadresse
Boks 226 Sentrum 4001 Stavanger
Besøksadresse
Misjonsmarka 12 4024 Stavanger
Telefonnummer
51 51 61 00
mandag, tirsdag og torsdag fra kl. 09-14
Gaver til NMS:
Bankgiro: 8220 02 85057
VIPPS: 10932
Gaver til NMS gir rett til skattefradrag. I 2023 får du fradrag for gaver fra 500 til 25.000 kroner.
Det er nokre setningar som ikkje heng heilt i hop. «Å kjøpa eit menneske» er ein slik setning. Ikkje fordi det ikkje skjer. Nei, kjøp og sal av menneske det skjer i forbausande stor grad. Over 40 millionar menneske lever i dag under ulike former for moderne slaveri. Men det er ikkje bare setninga i seg sjølv som skurrar. Mest av alt skurrar den brutale verkelegheita. Kor avskyeleg, omfattande og hjarteskjerande denne «businessen» kan vera, kjem tydeleg fram i filmen «Sound of Freedom» som nyleg har nådd eit stort publikum både i USA og Noreg.
Eit menneske er ikkje til sals. Det er ikkje ei vare som kan kjøpast. Punktum. Av og til kan ein likevel få det inntrykket, for eksempel om ein går til sporten si verd. Når fotballspelaren Erling Braut Håland vert selt til Manchester City for ein milliard kroner, er det akkurat det som skjer; eit menneske – i form av ein uvanleg dyktig fotballspelar – blir selt til marknadspris. Ein kan meina mykje om kor sunt det er å ha ein spelarmarknad med slike summar involvert. Noko heilt anna er det likevel å møta den sårbare ungjenta Nun på gata i Bangkok.
NMS arbeider fleire stader i verda med å forebyggja menneskehandel. Ikkje minst
er dette målsetjinga for fleire av prosjekta som me driv saman med kyrkja i Thailand. Så kan ein spørja; kva har arbeid mot menneskehandel med misjon å gjera? Det enkle svaret på det er – ganske mykje, faktisk!
Jesus seier at «det de gjorde mot ein av mine minste, gjorde de også mot meg. Og det de ikkje gjorde mot ein av mine minste søsken, gjorde de heller ikkje mot meg». Ein sterkare marsjordre frå Meisteren sjølv er det knappast muleg å få. Det at sårbare barn og unge risikerer å hamna i prostitusjon og sexindustri, kan me ikkje lata att augo våre for.
Djupast sett handlar det om kjernen i det kristne bodskapet. Om menneskeverdet. At kvart og eitt menneske som Gud har skapt har uendeleg verdi. Ikkje ein milliard kroner. Men uendeleg verdi. Og Jesus utfordrar kvar enkelt av oss til å heigna om denne verdien. Om menneskeverdet. Fordi Gud elskar kvar og ein av oss.
Eg håpar derfor at du vil vera med å støtta årets julekampanje, anten på giroen som følgjer bladet, eller på andre måtar. Rett og slett fordi barn sin verdi ikkje skal målast i slavepengar. Men i Guds eigen valuta – det uendelege menneskeverdet.
Gå inn på nms.no/gi eller ring oss på 51516107
Misjonstidende 07/2023 3
FOTBALL: I begynnelsen av januar blir det digital auksjon av en VM-fotball signert av den legendariske fotballspilleren Roger Milla (f. 1952) fra Kamerun. Han var 38 år da han fikk sitt store gjennombrudd under fotball-VM i Italia i 1990, der han tok Kamerun helt til kvartfinalen. Milla var selv arkitekten bak begge målene mot England, som til slutt likevel slo Kamerun 3-2. Samme år var fotballstjernen i Norge etter invitasjon fra blant andre biskop Bjørn Bue.
NMS har fått donert replika av en VM-fotball signert av Milla. Dette klenodiet har tilhørt tidligere kamerunmisjonær Tore Huseby. Nå ønsker barna hans at inntektene skal gå til presteskolen i Meiganga, hvor Huseby underviste i en årrekke. Bli med på digital auksjon i januar!
GALLAMIDDAG: I november ble det arrangert staselige gallamiddager i fem norske byer. Hundre år med misjon og kirke i Kamerun ble feiret også i Norge. Prisen var stiv, hele 1999 kroner per person, men likevel var det godt med påmeldinger og overfylte gallasaler flere steder. Til sammen fikk over 400 påmeldte med seg denne unike opplevelsen i Oslo, Trondheim, Sandnes, Kristiansand og Bergen.
Gjestene møtte opp i sin fineste stas, noen i bunad og andre i afrikansk festdrakt. I tillegg til treretters middag av beste kvalitet fikk de et rikholdig program. En musikkgruppe med tidligere medlemmer av det kamerunske koret Gospel Singers og den kamerunske presten Sophie Moke Meteke,som var konferansier, sørget for god Kamerun-stemning. Andre gjeve medvirkende var for eksempel Henrik Syse, Jan-Tore Saltnes fra Nordic Tenors og Øklands. Programmet var litt forskjellig fra by til by, men én ting som gikk igjen alle steder var en gripende presentasjon av 100 år med misjon i Kamerun av Terese Bue Kessel. Konklusjonen er at vi har mye å feire!
Gleden er også stor i Kamerun. Overskuddet fra gallamiddagene blir vår alles jubileumsgave til Den evangelisk-lutherske kirken i Kamerun og skal gå til nytt utstyr på radiostudioet Evangeliets Røst.
Misjon i hagen (MIHA):
Hefte og hageturné
HAGEMISJON: I sju år har Greta Gravås Aarthun (t.h. i bildet) arrangert Misjon i hagen (MIHA) på gården i Levanger, sammen med mann, datter, svigersønn og to barnebarn. Nå deler hun sine erfaringer gjennom et «to do»-hefte, slik at mange flere som har lyst til å arrangere sin egen MIHA slipper å gå opp alle stegene selv.
–Jeg er helt sikker på at mange flere der ute kan tenke seg å gjøre noe liknende, stråler Greta, som ble oppfordret til å søke om midler fra NMS til å skrive heftet, som skal være ferdig trykket før jul og som kan bestilles hos NMS.
–Jeg har alltid vært opptatt av det som spirer og gror, så for meg er dette en perfekt kombinasjon, sier Greta.
Misjon i hagen har i tillegg til god mat, salgsvarer, lotteri og aktiviteter for store og små, alltid hatt et faglig tilsnitt der for eksempel en gartner har holdt foredrag om stell av planter, dyrking, gjødsling eller andre aktuelle hageemner.
I tillegg har de lagt opp til en minikonsert, en kort andakt, bønn og sang. Men alt dette skriver Greta om i MIHA-heftet, der hun kommer med konkrete tips og råd til hvordan folk kan arrangere sin MIHA.
Hun har også satt av mars og april til å komme innom deg som har lyst til å arrangere MIHA, for å fortelle, diskutere ideer, inspirere og dele mer av sine erfaringer. For de av dere som ønsker besøk av Greta, ta kontakt med henne på greta. aarthun@gmail.com.
Helges hjørne
Helge S. Gaard
Generalsekretær i NMS
Fred!
En himmelsk hærskare lovpriste Gud og sang: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!» (Luk 2,14)
Det var ikke fred da Jesus ble født, landet var okkupert av romerne, det var uro og romerne styrte med hard hånd. Likevel sang englene om fred på jord samtidig som de priste Gud.
NMS hadde en innsamlingskampanje i 2022 der vi fokuserte på å skape fred. Sjelden har vi fått så mange innsigelser og protester på at NMS nå tok seg vann over hodet ved å tro at vi skulle ordne opp i en urolig verden. Det er ikke blitt mindre uro i verden. Tør vi likevel stemme i med englene om fred på jord?
Freden begynner ofte nedenfra, fra lokale forhold. Det var fantastisk å oppleve i høst, på 100-årsjubileet for kirken i Kamerun (EELC), at de muslimske lokale småkongene (lamidoer) takket for fredelig sameksistens mellom kristne og muslimer samtidig som de takket for hva misjonærene og kirken hadde brakt med seg av bedret helse, utdannelse, skriftspråk og bibeloversettelser til lokale språk.
Det gir håp om fred når den er grunnfestet nedenfra. Og det er der NMS kan bidra med:
• å løfte kvinners posisjon til medbestemmelse i samfunn og kirke.
• å løfte sårbare og minoritetsgrupper til å få respekt i samfunnet.
• å bidra til bedre helse og utdanning som igjen fører til bedret livskvalitet.
• å dele evangeliet som viser alle menneskers likeverd og samme rett til å bli Guds barn av nåde. Det forandrer menneskers oppfatning av seg selv å vite at alle er omfattet av den samme Guds kjærlighet.
På samme måte som Jesu fødsel bar bud om fred på jord, kan NMS bidra med «freds»-såkorn ved å dele troen på Jesus, bekjempe urettferdighet og utrydde fattigdom på en sensitiv måte. Vi vet at det skal bare en smule ekstremisme og nasjonalisme til der religioner og kulturer møtes, før det oppstår uro og strid. La oss be om at fredsbudskapet får lyde og prege oss både i jula 2023 og inn i det nye året!
Kallet førte ham til Ryfylke
I vår flyttet ekteparet Terje og Tove Rudi Tobiassen til Ryfylke for å drive leirstedet Furutangen på heltid. Til tross for lange dager, angrer de ikke på valget de tok.
TEKST | Andreas Dirdal Kydland
En drøy times kjøring fra Stavanger, forbi Tau, til Hjelmeland og enda litt lenger, åpenbarer naturperlen Furutangen seg. I 50 år har stedsnavnet vært forbundet med leirdrift, tro og gode opplevelser omkranset av sjø og skog. – Det er ord vi vil Furutangen skal forbindes med også de neste 50 årene.
Det sier Terje Tobiassen (58), som er ny enhetsleder ved Furutangen leirsted. I vår flyttet han og kona Tove Rudi til Ryfylke for å drive og utvikle leirstedet på heltid.
Mellom de mange arbeidsoppgavene finner han tid til å fortelle om det siste halvåret, og hvordan Furutangen skal fortsette å være et sted for gode opplevelser også i framtida.
KALL
Når MT snakker med Tobiassen, jobber han med opprydding etter en intens, men vellykket dugnadsleir på Furutangen. Det har vært hektiske og givende dager hvor mye godt arbeid har blitt utført.
– Vi håpet at 10-12 personer ønsket å delta da vi inviterte til dugnadsleir. Men før vi rakk å markedsføre noe særlig, hadde
40 stykker meldt seg på. Mange har et eierforhold til leirstedet, og en leir som dette er med og bygger fellesskap. Vi har fått malt innvendig på internatene, ryddet skog langs veien, oppgradert veien inn til Furutangen kraftig, lagt nytt tak på møtesalen, og vi fikk startet på byggingen av en platting på det som skal bli et glamping-område, forteller han engasjert. – Hvordan endte du og kona opp på Furutangen?
– Vi fikk en forespørsel fra NMSU i januar. Da kjente vi umiddelbart på et kall. Det er her vi skal være. Ting la seg godt til rette med tanke på jobb, unger, barnebarn og så videre. Nå har vi vært her et drøyt halvår og kjenner at dette er givende og meningsfylt. Så er vi ydmyke overfor alle som på forskjellige måter engasjerer seg for leirstedet og legger til rette for den daglige driften.
HJERTE FOR THAILAND
Sørlendingen Tobiassen er oppvokst på landet nord for Kristiansand. Sjø, skog og friluftsliv er, takket være et livslangt engasjement i speideren, ikke noe nytt.
FURUTANGEN
Ligger idyllisk til blant sjø og skog på Randøy i Hjelmeland. Har egne utleieleiligheter.
• 30 mål med boltreplass. 20-90 sengeplasser.
• Feirer snart 50 år som leirsted.
I tillegg har han lang erfaring fra det private næringslivet, deriblant som gründer av en teknologibedrift. I fem år var han også styreleder for Followme – et ledertreningsnettverk innen menigheter. I dag er Followme underlagt NMSU. Kona Tove Rudi har NMS i blodet fra barndommen og har den dag i dag et stort engasjement for misjonsarbeidet i Thailand. Faren hennes, Willy Pedersen, jobbet i NMS fra 1960 til 1981 i flere ulike stillinger, og er en mann mange husker godt. Tove Rudi har vært med på mye i NMS-regi i barndommen – deriblant flere generalforsamlinger. Da de var på NMS Sommerfest & Generalforsamling i Stjørdal i sommer, følte hun virkelig at hun hadde kommet hjem.
ENHETSLEDER. Terje Tobiassen har sammen med kona Tove Rudi fungert som enhetsleder ved Furutangen leirsted siden i vår. Foto: Maria Indrøy Risanger
VARIERT. Å drive et leirsted, byr på mange ulike oppgaver. Her blir ett av mange måltider tilberedt med god hjelp fra Iryna Pashko. Foto: Andreas Dirdal Kydland
"Nå har vi vært her et drøyt halvår og kjenner at dette er givende og menigsfylt."
Terje Tobiassen, enhetsleder ved Furutangen leirsted
IDYLLISK. Furutangen leirsted i Ryfylke ligger idyllisk til omkranset av skog og sjø. Foto: Andreas Dirdal Kydland
I dag driver hun Agape brudesalong i Sandnes. Mange TV-seere stiftet bekjentskap med brudesalongen gjennom TV-serien «Evy og alltid» som gikk på NRK i starten av 2023. Tove Rudi har i en årrekke hatt innsamlinger gjennom Agape til egne prosjekter og til NMS-prosjekter i Thailand.
EN PERLE I RYFYLKE
Furutangen og andre NMS-leirsteder går en spennende tid i møte. Til nå har leirstedene vært underlagt NMS’ hovedorganisasjon. Men framover skal leirstedene organiseres som selvstendige foreninger med egne styrer som tar beslutninger knyttet til drift og økonomi
– Som egen forening kan vi selv administrere innsamlinger til Furutangen. Selv om Furutangen er en perle i Ryfylke, er det et stort renoverings- og moderniseringsbehov. Og nettopp her kommer vi inn i bildet. Vår jobb er å sørge
for at Furutangen har god drift og at leirstedet fylles med arrangementer og aktiviteter, slik at økonomien er trygg. Like viktig er det at vi oppleves som et godt sted å være. Når vi åpner dørene til Furutangen, skal det føles som vi åpner dørene til vårt eget hjem. Hvis folk reiser herfra med gode opplevelser og snakker positivt om oss, vil enda flere komme hit, sier han og legger
Netthandel på egne bein
NETTBUTIKK: I 2022 vedtok landsstyret i NMS at netthandelen skulle skilles ut som et eget aksjeselskap. NMS Nettbutikk A/S ble opprettet og lansert i oktober 2022. Kontor- og lagerlokalene ligger på Hamar, der daglig leder Øystein Samnøen og prosjektleder James Ecendance holder til. I tillegg til NMS-markedet, har nettbutikken planer om å bli det foretrukne valget for menigheter blant annet i Den norske kirke. Derfor er det opprettet to separate nettadresser; nmsnettbutikk.no og kirkebutikken.no.
Det største produktet i nettbutikken er dåpskluter sydd av kvinner på Madagaskar. Til nå i år har menigheter i Den norske
kirke kjøpt 15.400 slike kluter. Videre har nettbutikken ansvar for salg og distribusjon av julemagasinet «I de dager» og påskemagasinet «Stille dager». Import og salg av kaffe er ellers i ferd med å bli en stor satsing. Kontakt er knyttet med kaffeprodusenten Betta Buna, som legger vekt på både kvalitet og etisk produksjon. Bøndene som leverer til Betta Buna får betydelig bedre betalt her enn i andre kanaler.
til at kalenderen for 2024 begynner å bli ganske fullbooket. – Nesten alle helgene er fullbooket med leirer og andre arrangementer i 2024. Så må vi klare å fylle flere av ukedagene med innhold. For at driften skal gå rundt, er det viktig med mye aktivitet. Det er et stort potensial på Furutangen, og vi gleder oss til å møte en spennende framtid, sier han.
Kaffe er et satsingsområde framover. Jo mer kaffe som selges, jo mer kan importeres fra etiopiske bønder.
Totalt har NMS Nettbutikk solgt for 1,6 millioner kroner i 2023. Det er budsjettert med et overskudd på 200.000 kroner som skal overføres til et av prosjektene som NMS støtter.
160 år med brennende engasjement
MISJON: I september markerte
Gravdal misjonsforening i Vestvågøy i Lofoten 160 år. Foreningen ble stiftet av sogneprest Berner i 1863, da utelukkende med menn som medlemmer. Kvinnene kom med etter hvert, og overtok med tiden både arbeid og ansvar.
Foreningen var tilsluttet NMS helt fra starten av. På 1940-tallet ble den slått sammen med en Indremisjonsforening og har fra da av vært en såkalt deleforening der pengene deles likt mellom NMS og Normisjon. Gjennomsnittsalderen på dagens medlemmer er 83 år, og foreningsmøtene holdes hver måned.
«Programmet er velprøvd og slitesterkt», skriver Turid W. Pedersen og lister opp: «Andakt, informasjon fra ulike misjonspublikasjoner, sang, offer og kaffe med trivelig samtale.
Hun understreker at det sosiale er viktig og legger til at menighetens ansatte fra tid til annen holder andakten, men at de vanligvis ordner det selv.
Selve jubileet ble markert med festkveld lørdagen og gudstjeneste søndag. En festpyntet menighetssal tok imot en tallrik forsamling, og den gassiske gjesten, Fanja Rambolamanana, gav et levende
innblikk i situasjonen i hjemlandet sitt, Madagaskar, der hun driver en søm- og broderibedrift med 38 kvinner på lønningslista. Hvert år produserer de blant annet 20.000 dåpskluter til menigheter både i Norge og på Madagaskar. Bedriften har egen barnehage og gir også støtte til barnas skolegang.
Sokneprest Eimund Kibsgård Nordberg minnet om hvor viktig det er å ha et levende misjonsengasjement, og Harold Holtermann delte tankevekkende opplevelser om misjonens arbeid både fra egen barndom og prestetjeneste. Det var korsang, et veldekket kakebord og selvsagt, offer.
«Takknemlige damer i Gravdal misjonsforening retter en hjertelig takk til de yngre kvinnene i «Kvartalsforeningen» som tok ansvar for den praktiske delen av opplegget. Der er heldigvis ungskudd på misjonstreet her på Vestvågøya», skriver Turid W. Pedersen.
På bildet ser vi f.v.: Erly Sandnes, Ragnhild Bringslimark, Solveig Brenna, Birgit Karlsen, Turid W. Pedersen, May Mikalsen, Unni Bodal og Kristine Abrahamsen.
Hustavla
Det ser ut som en kode –20*C+M+B+24 – men i realiteten er det en hustavle. Klipp den gjerne ut og heng den over døra di.
Hva de ulike tegnene, tallene og bokstavene står for? Jo, 20 og 24, som er årstallet vi snart går inn i. Det siste tallet byttes med andre ord ut for hvert år.
Stjernen symboliserer tegnet som ledet vismennene til Jesus. De hellige tre konger er fra tre verdensdeler og minner oss om at evangeliet om Jesus gjelder for alle mennesker.
Bokstavene C, M og B står for «Christus Mansionen Benedicat» som betyr «Gud velsigne vårt hjem».
Hustavla har en lang historie og er mye brukt blant katolikker, særlig i forbindelse med Helligtrekongersdag. Den kan også minne om den jødiske tradisjonen, Shema, som er en bønn mange jøder har hengende ved inngangen:
«Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. Og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt (...)»
Kanskje trenger du en påminnelse om at Gud vil velsigne hjemmet ditt i det nye året som kommer og at evangeliet er for alle mennesker og folkeslag. I så fall, klipp dette ut og heng det over døra di.
20*C+M+B+24
PÅ TURNÉ: Kaizers Orchestra er i gang igjen, noe Helge Risa er glad for. Her på en av høstens mange comeback-konserter – uten maske.
Foto: Arne Bru Haug
ESEL: Her spiller Helge Maria og Josefs esel under julesamling i barnehagen i fjor. Foto: Privat
Mannen bak maska
På denne tiden i fjor spilte han esel i juleevangeliet i barnehagen i Madlamark kirke i Stavanger – dette året spiller han pumpeorgel og keyboard på konsertscenen, med gassmaske.
TEKST | Bethi Dirdal Jåtun
Kontrasten mellom
arbeidshverdagen som pedagogisk leder i barnehagen i kjellerlokalet i Madlamark kirke i Stavanger til rockestjerneliv med rampelys og ekstatiske fans er stor, men: –Likheten er at alle barna roper «Helge» når jeg kommer på jobb, som fansen gjør det når jeg går på scenen.
Helge Risa, mannen med maska som trakterer tangentene i Rogalands-bandet Kaizers Orchestra, ler litt av sin egen sammenlikning og innrømmer at barna kanskje ikke akkurat ropte «Helge» hver eneste dag. –Men jeg fikk alltid en varm velkomst.
KAIZERSSTOPP OG -START
I 2013 var det slutt. Kaizers Orchestra, som hadde befestet sin plass på rockehimmelen og på rekordtid oppnådd stor suksess ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt,
sjokkerte fansen med å annonsere sin avskjedsturné bare tolv år etter at de hadde startet.
–Vi ga oss på topp og visste at vi hadde et marked om vi skulle komme tilbake, sier Helge Risa med sin mørke og klangfulle bergensdialekt. Han er bosatt i Stavanger, med kone og tre barn, men er oppvokst ved Flesland i Bergen, der den siste av de i alt 56 konsertene på comeback-turneen spilles selve dagen før dagen.
SA OPP JOBBEN
Han har sagt opp jobben i barnehagen. Det blir Kaizers framover. Hvor lenge vet han ikke. Det vet kanskje ingen. Men Europaturneen starter i alle fall i slutten av februar neste år. Så langt er Sverige, Danmark, England, Belgia, Østerrike, Tyskland, Nederland, Frankrike og Spania i boks. Han trivdes i barnehagen i Madlamark, men er veldig glad for å være tilbake i
Misjonstidende 07/2023 11
"Til tider føler jeg nesten at jeg får mer åndelig påfyll på turne. Det er lettere å ta seg tid til bibel og bønn i dette livet enn i det ordinære, der tiden fort spises opp av mange andre ting."
Helge Risa, bandmedlem i Kaizers Orchestra
manesjen igjen. Det er fansen også. Høstens 56 konserter i Stavanger, Oslo, Bergen og Trondheim ble utsolgt på under timen. Vilt. –Vi hadde ikke engang drømt om en slik respons.
PÅFYLL PÅ TURNÉ
Helge, som vokste opp på bedehuset i Blomsterdalen ved Flesland utenfor Bergen, gikk trofast på Yngres og hadde somrene sine på Justøy bibelcamping. Han var den stille, litt sjenerte gutten i bakgrunnen. At han skulle bli medlem i et rockeband, hadde vel de færreste spådd. Men det var kanskje nettopp derfor han grep sjansen da Janove og Geir, medstudenter på lærerskolen, ville ha ham med til å spille orgel i bandet. –Hvorfor tror du at folk er så interessert i kombinasjonen kristen og Kaizers? –Er de det? Jeg opplever det ikke slik. Riktignok har jeg blitt intervjuet i en del kristne blader og aviser, der jeg ofte får spørsmål om hvordan jeg klarer å kombinere troen med Kaizers. Det vi til tider synger om framstår ukristelig for mange, og flere reagerer nok også på at jeg i det hele tatt kan være med. Men jeg er veldig glad for at vi er to. Rune trommis er også kristen.
De to har gjerne et fellesskap når de er på turné. Ber og leser sammen.
–Det har vært veldig godt. Til tider føler jeg nesten at jeg får mer åndelig påfyll på turné. Det er lettere å ta seg tid til bibel og bønn i dette livet enn i det ordinære, der tiden fort spises opp av så mange andre ting.
BØNN FOR BANDET
I forrige Kaizers-periode ba de ofte for bandet. Om at konsertene skulle gå bra og om at de skulle nå ut. Han tror det er noe av grunnen til at de alltid hadde en så positiv stemning seg imellom og klarte det de hadde satt seg fore.
En stund strevde han med at noen av tekstene inneholdt banneord. Likte det ikke. Men om han og Rune ikke var med, hadde de andre kanskje aldri fått input om Jesus og tro. Slik ser han det, Helge Risa.
DRIVKRAFTEN?
Han kjenner seg privilegert som får være med i Kaizers. Å ha det som jobb.
–Hva er drivkraften?
–Det er en stor glede å oppleve hvor glade publikum blir – hvor takknemlige. Noen uttrykker at vi har reddet livet deres. Vi har fått brev fra fans som forteller at musikken vår har båret dem ut av depresjoner. Og så er det veldig spesielt at vi får så god allsang i salen under konsertene våre, noe som er sjelden vare.
Han skryter av frontfigur Janove Ottesen som er veldig flink til å organisere og planlegge og ikke minst ha tro på det de velger å gå for.
PÅ GATA
• Selv om det ble hans lodd å gå med gassmaska de kom over i en bruktbutikk og som de tenkte ville gi dem noe spesielt da de først slo gjennom, har han også vist seg såpass mange ganger uten maske at han blir gjenkjent på gata. Særlig nå, når de er i gang igjen.
–Det er ikke så mange som ber om autograf på dagtid, men de roper gjerne navnet mitt og kommer med lykkeønskninger, smiler han.
Barna hans på 15, 19 og 21 synes det er stas at faren står på scenen og kommer i samlet flokk til avslutningskonserten i Bergen lillejulaften.
–Vi skal bo på hotell sammen, noe vi sjelden gjør. Vi er friluftsfolk som helst overnatter i seilbåt, telt eller turisthytte, smiler han. Om de forblir i Bergen julaften og feirer jul med familien til Helge der, er ikke helt avklart ennå. Men det som er klart, er at Helge Risa er veldig glad for å være tilbake i Kaizers igjen, og at det kjennes veldig naturlig å ha med troen helt inn hele veien.
PAUSE: Helge Risa tar seg en pause i seilbåten mellom lydprøve og konsert i Stavanger i høst. Foto: Privat
I BARNEHAGEN: Helge Risa, bandmedlem i Kaizers, jobbet som pedagogisk leder i en barnehage i årene mellom Kaizers avskjed og comeback. Foto: Privat
TRIVES UTE: Han liker seg i naturen, noe hele familien hans gjør. Her fra en av mange fjellturer.
Foto: Privat
KAIZERS ORCHESTRA
Kaizers Orchestra er et norsk rockeband dannet i 2000. Mellom 2001 – 2012 ga de ut åtte studioalbum, inkludert «Ompa til du dør» og «Violeta Violeta». Deres tekster er ofte dype og filosofiske, og bandet er kjent for sine intense og minneverdige liveopptredener. Samtlige album gikk til topps på VG-lista, og samtlige solgte til minst platina.
«Hjerteknuser» har vært bandets mest populære låt siden den kom ut i 2010. I september 2022 klatret den helt opp til andre plass på VG-lista og Spotifys liste over de mest spilte sangene i Norge etter at den gikk viralt på TikTok.
Kaizers Orchestra består av Janove Ottesen, Geir Zahl, Terje Winterstø Røthing, Rune Solheim, Helge Risa og Øyvind Storesund. Bandet er kjent for sin unike og energiske musikkstil, som kombinerer alt fra østeuropeisk sigøynermusikk til punkrock og «ompamusikk».
Kaizers har oppnådd stor suksess både i Norge og internasjonalt og har vunnet flere priser for sitt musikalske arbeid. Deres unike sound og teatralske opptredener har gjort dem til et populært band ikke bare på den norske musikkscenen, men over hele verden. Misjonstidende 07/2023 13
ME hindra Marit Rui (69) i å leve ut misjonærdraumen. Då opna Gud ei anna dør.
− Jesus har kome nær gjennom smerta. Han er med gjennom alt, seier Marit som har vore bunden til huset sitt i 18 år. Frå ei seng formidlar ho Guds kjærleik gjennom dikta sine.
MYSTISK FEBER
I ein tøff oppvekst vert søndagsskulen eit lyspunkt og ei tilflukt. Her blir trua levande, og etter kvart veks det fram ein draum om å bli førskulelærar og misjonær.
− Men slik skulle det altså ikkje bli, byrjar Rui.
− Under eit bibelskuleår vart eg sjuk og sengeliggande i ein månad. Feberen sat i, utan at legane fann årsaka, fortset Marit som likevel fullfører førskulelærarutdanninga, giftar seg og får barn. Ho veit ikkje at feberen og trøyttheita ho stadig kjenner skuldast viruset Epsteinbarr som utløyser kyssesjuka.
− I 2005 vart trøttheita til noko meir, og eg fekk diagnosen ME. Sjukdomen angrip alle organsystema i kroppen. Utmatting og sjukdomskjensle er hovudsymptom, men eg var også sensitiv for lys og lyd. Eg tolte ikkje at nokon bevega seg nær senga mi ein gong,
fortel Marit som no blir avhengig av hjelp og får næring via sonde.
− Noko av hjelpa gjorde meg diverre sjukare grunna manglande kunnskap i helsevesenet. Eg møtte liten vilje til å lytte og forstå, erfarte Marit.
Ho leggast inn på sjukeheim i fleire månadar.
− Eg hadde med meg ei notisbok for å skrive dagbok.
Då eg opna den, kom det i staden eit dikt, fortel ho.
Snart kjem det 30 dikt til. Og det skal berre fortsette.
GUDS NÆRVÆR
han ta fram rullestolen som har stått ubrukt lenge. No vil ho ut.
− Eg kjende meg så takksam og glad. Himmelen var så blå og graset ekstra grønt, minnast ho.
Men symptoma kjem diverre tilbake.
− Eg gjorde for mykje og vart verre. Slik er det enno, men under kan skje, trur ho.
I april 2009 opplever Marit noko heilt spesielt.
− Eg låg aleine i huset mitt då eg brått vart omslutta av ein sterk fred og kjærleik som måtte vere Guds nærvær, tenkte ho.
Jesaja 55 dukkar opp i tankane, og det er som om ei stemme inne i henne minner henne om å be om å bli frisk.
− Då kjende eg det lette i hovudet. Eg var betre, hugsar Marit.
Då den eine sonen kjem innom, ber ho
I 2010 blir Marit kjent med naturfotograf Synnøve G. Helland. Dei byrjar å dele dikt og bilete med kvarandre. Det resulterer i bøkene «I ditt lys» og «Speilvendte øyeblikk». Dikta fortsetter å komme.
− Det er stort å formidle Guds kjærleik gjennom dikt. Det er tungt å skrive, men etterpå gir det så mykje. Det kjennest meiningsfylt å formidle Guds kjærleik på denne måten, synest ho.
− Eg veit kva det vil seie å vere svak, fortvila, men også glad. Eg ønskjer å kunne seie som Paulus, at eg maktar alt i han som gjer meg sterk.
TEKST | Helene Reite Uglem
Marit Rui
TEMA |
Trygg i fare
16
THAILAND: En trygg havn
Det finnes ikke vanskelige barn. Bare barn som har det vanskelig. Over 40 millioner mennesker lever i dag under ulike former for moderne slaveri. Mange av disse er barn. På de følgende sidene kan du lese om noen av de mange måtene NMS jobber på for å beskytte våre minste.
20
GLOBAL UKE: Moderne slaveri
24
MADAGASKAR: Melaninfattige i livsfare
TEMA | Trygg i fare
MOR OG DATTER. Suay kom til Nådehjemmet med ønske om å avbryte svangerskapet, men i dag betyr datteren Grace alt.
Husrom og hjerterom
På Nådehjmmet blir unge, gravide og enslige jenter møtt med verdighet.
Hvor gammel var hun? Maria, Jesu mor? Spørsmålet har vært stilt og forsket på i årevis, men likevel finner vi ikke et helt eksakt svar. Det eneste vi kan slå fast med sikkerhet er at hun var ung, etter all sannsynlighet bare en tenåring. Er du som meg og kjenner at det knyter seg litt ekstra i magen når det snakkes om tenåringsgraviditeter?
Hva tenkte hun? Hva følte hun? Vi vet at hun hyller Gud som har «sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom» og for å ha «løftet opp de lave» (Lukas 1:46-55). Samtidig er det også naturlig å tenke seg at hun kjente på frykt og redsel. Hun var jo tross alt et barn som bar på et barn.
NÅDEHJEMMET
For Den evangelisk-lutherske kirke i Thailand er barn som bærer på barn en del av hverdagen. Huset innerst i gata i et av Bangkoks middelklassestrøk har de siste 35 årene tatt imot mang en ung kvinne i desperasjon over livet som vokser i magen. – Når jentene kommer hit er det som regel den siste muligheten de har, forteller Kaew som er daglig leder på Nådehjemmet. I ly av trærne finnes et midlertidig hjem for unge enslige jenter som har blitt gravide. Bakgrunnshistoriene er forskjellige, men likevel like. Det handler som regel om utkastelse, lureri, fattigdom og frykt for
både familie og karma.
– Veldig mange har en tanke om å bli kvitt barnet enten ved abort eller adopsjon.
Det var også den nå 17 år gamle Suay sin første intensjon.
– Jeg må jo være ærlig. Det var for sent å avbryte svangerskapet, for jeg var litt over fem måneder på vei da jeg forstod at jeg var gravid.
Fremdeles usikker på hva hun skulle gjøre flyttet hun inn på Nådehjemmet.
– Da jeg ble spurt om jeg skulle adoptere bort barnet eller beholde det, ville jeg ikke svare.
Kaew forteller at Suays opplevelse går igjen, og at en viktig del av de ansattes oppgave er å fortelle jentene at graviditeten ikke er en straff.
– Thaiene er svært opptatt av synd, straff og karma, og av at de får som fortjent. Vi forteller dem derimot at barnet er en velsignelse fra Gud. Mange forandrer mening når de har født og får se ansiktet til barnet sitt for første gang.
Da blir barnet med mor hjem likevel.
NYE MULIGHETER
Unge gravide jenter i Thailand er en menneskegruppe uten muligheter, ifølge Kaew. De har ofte møtt på store problemer i livet før graviditeten inntraff. Flere har rømt til byen fra landsbygda på jakt etter arbeid. Andre rømmer fra voldelige familieforhold. De negative ringvirkningene tilspisser seg,
Her lærer de både å ta seg av barnet og et håndverk som kan gi litt inntekt.
UNG OG GRAVID: Nærmere 1000 jenter har gjennom årene søkt tilflukt på Nådehjemmet.
TEKST OG FOTO | Maria Indrøy Risanger
TEMA | Trygg i fare
VELSIGNELSE. Kaew forteller hver eneste jente at barnet er en velsignelse selv om vi ikke forstår Guds plan.
og Kaew har sett mange enslige mødre som ikke er i stand til å forsørge verken seg selv eller barnet. Barn kan bli forlatt eller drept. Derfor er Nådehjemmet et viktig sted.
– Det viktigste vi lærer dem, er å ta vare på barnet sitt. Mor og barn må knytte god kontakt. Vi underviser om renslighet og stell og barnets utvikling. I tillegg får alle jentene mulighet til å lære et håndverk slik at de kan ha en liten inntekt for tiden etter Nådehjemmet.
– Vi fikk alt vi trengte. De tok seg av meg, og det ble som en familie. Der fikk vi gode råd, understreker Suay. Den erfaringen og kunnskapen hun fikk med seg, har ledet henne videre. Det var ikke snakk om å gi fra seg datteren da hun ble født. Barnefaren ønsker ikke å ha noe med henne å gjøre, men hun er sterk i troen på at hun skal klare å ta seg av datteren på egenhånd. Hun har begynt på voksenopplæring og drømmer om å bli lærer.
Det nærmer seg 1000 jenter som har søkt tilflukt på Nådehjemmet gjennom dets eksistens, men det er utfordrende å drifte et hjem med institusjonspreg i dag. Kaew mener de sliter med å nå ut til flere som kunne hatt behov for et opphold i de trygge omgivelsene.
– Vi tar også inn noen jenter som ikke er gravide. Det er barn som kommer fra ødelagte hjem. De flykter fra en oppvekst i vold og neglisjering, men havner i enda større problemer utenfor hjemmet. Vi må omslutte også disse.
EGEN ERFARING
Kaew kan selv se tilbake på en vanskelig oppvekst i fattige kår. Alenemoren passet på henne, men hadde ingen penger å rutte med.
– Jeg hadde selv få muligheter i livet, men her opplever jeg at jeg har en sjanse til å gi noe tilbake. Jentenes vanskelige bakgrunn og alle de problemene som har ført dem hit gir meg motivasjon til å bety noe for dem, slik at de kan gå videre i livet. Kanskje Gud lot meg få erfaring gjennom en vanskelig oppvekst slik at jeg senere kunne få en mulighet til å oppmuntre og bety noe for andre?
Kaew lener seg over den lille gutten som sover dypt i vuggen. Vugger ham lett fra side til side, mens hun smiler ned til ham. Hun vet at han var et av de uønskede barna som nå er høyt elsket av moren, på grunn av opplevelsene på Nådehjemmet. I dag er moren på jobb, og i mellomtiden får gutten lov å tilbringe dagen i sitt aller første barndomshjem.
– Vi kjenner ikke Guds plan, men vi tror at det er Gud som styrer. Det er Han som vet. Kanskje jentene også har fått en erfaring som setter dem i stand til å bety noe for andre? undrer Kaew.
VÆR MED MEG NÅ
Kanskje er det også vanskelig å forstå Guds plan med å velge nettopp unge Maria til å bære fram verdens frelser. Trolig kjente også hun på skyld og skam ved å ha blitt gravid utenfor ekteskapet, til tross for de
overnaturlige omstendighetene. Amy Grant, en av 80- og 90-tallets store kristne artister, har i julesangen «Breath of Heaven» prøvd å sette seg inn i Marias tanker og følelser i tiden før fødselen. Fritt oversatt til norsk lyder det andre verset:
Jeg venter, i stille bønn, skremt av børen jeg bærer i en iskald verden
Må jeg gå denne veien alene?
Vær med meg nå
Har jentene på Nådehjemmet sunget den samme sangen i sitt hjerte? Har de også følt seg skremt og alene? Desperate etter å ha noen å gå sammen med? Men verken de eller Maria gikk alene. Maria lovsynger Gud for at han er nær henne. På samme måte stod Kaew og hennes medsammensvorne klar med et åpent hjem for Suay, og andre som henne. Klare til å trøste og lede dem på veien hvor børen i magen blir til velsignelse. Suay har siden datteren ble født forflyttet seg fra ett hjem til et annet. Nådehjemmet er byttet ut med Lovsangshjemmet, hvor hun har fått arbeid på spedbarnsavdelingen. Nåden tar hun likevel alltid med seg. I alle fall gjennom datteren: Lille Grace.
La de små barna komme
Etter 40 år står kallet til å vise
Guds kjærlighet blant de mest sårbare i Bangkoks tøffeste omgivelser like sterkt for lærer Somsri, om ikke sterkere.
TEKST | Maria Indrøy Risanger
Den lille gutten strekker armene ut og søker blikket til hverdagens tryggeste holdepunkt. Miss Somsri tar ham imot og plasserer ham stødig på fanget mens hun vugger fra side til side i takt med de beroligende barnesangene som fyller innsiden av det grønne huset under en seksfelts motorvei, i sterk kontrast til larmen fra trafikk og rop utenfor.
Og nettopp en kontrast til naboene skal barnehagen i en av Bangkoks mest utsatte bydeler være. For mens det i Klong Toey er stor sannsynlighet for å vokse opp i et fattig hjem preget av rus og vold, ser de voksne i det grønne huset kalt Lovsangshjemmet på barna som Guds gave, verdifulle mennesker som fortjener en annen oppvekst. Derfor gir ikke miss Somsri seg. Så lenge kreftene holder legger hun pensjonisttilværelsen til side og fortsetter å sørge for at melken i tåteflasken er varm og fanget ledig for alle som vil.
– Barna i barnehagen er ikke annerledes enn meg. Selv om jeg kom fra en fattig familie, hadde jeg en mamma og en mormor som brydde
seg og passet på meg. Mange av barna her derimot, har ikke nok mat en gang.
EN MORS KJÆRLIGHET
Gjennom 40 år har miss Somsri sett utallige barn komme og gå. Først på Immanuel daghjem, i regi av Immanuel kirke, og så på Lovsangshjemmet. Uansett familiehistorikk, hjemmeforhold og oppførsel ser hun på hver enkelt med Guds øyne.
– Jeg skal yte mitt beste overfor alle, og hver og en skal bli vist like mye kjærlighet. Slik har vi også klart å hjelpe andre i nærområdet og å bety noe for de som vokser opp i dette miljøet.
MORSFIGUR. Gud har vist sin kjærlighet til meg, og jeg skal gi den videre til barna, sier miss Somsri som har jobbet ved Lovsangshjemmet og Immanuel daghjem i 40 år.
Foto: Margrethe Reve Brandsæther
For mange av barna blir hun en morsfigur, ikke en lærer. Hun viser omsorg og står alltid klar med trøstende armer når gråten presser på hos en av de små. Miss Somsri er helt sikker på at Gud har plassert henne her med en hensikt.
– Gud har vist sin kjærlighet til meg, og jeg skal gi den videre til barna, understreker den sindige læreren, som
stadig må åpne døra for voksne kvinner og menn som i takknemlighet leter etter den første tryggheten de møtte i livet – miss Somsri. – Jesus ba de små barna komme til ham, sier hun. De skal også få komme til barnehagen, hvor de ytre grå omgivelsene skal males i sterke farger med kjærlighet, lek og næringsrik mat som palettens primærfarger.
Misjonstidende 07/2023 19
Moderne slaveri løftes fram i norske kirker
–Vi ønsker å bevisstgjøre folk på den utnyttelsen som foregår ikke bare i verden, men også i vårt eget land, og engasjere kirkene våre i hva vi kan gjøre med det.
LYSTENNING: Unge samles rundt lysgloben under et Global ukearrangement. Foto: Norges Kristne Råd/Gjermund Øystese
"Dette har med vår tro og vårt menneskesyn å gjøre. Jesus selv snakket om å elske sin neste som seg selv."
Elin Finnseth Sæverås, prosjektleder for Global uke
TEKST | Bethi Dirdal Jåtun
Elin Finnseth Sæverås er prosjektleder for Global uke, som siden 2015 er blitt arrangert gjennom Norges Kristne Råd etter inspirasjon fra liknende prosjekter i Sverige og Finland. Første år var tema «klima», men siden 2016 har «moderne slaveri» vært fast tema. I år ble Global uke arrangert 12.-19. november, men ifølge Finnseth Sæverås er det selvsagt mulig å rette søkelyset på tematikken også andre tider av året.
SOM EN DEL AV AKTIVITETENE
–Menighetene skal kunne ta inn tematikken i sine faste tilbud, som for eksempel i konfirmantundervisningen, i gudstjenesten eller på ungdomsklubben. På nettsiden globaluke.no har vi materiell, ideer og tips til hva som kan gjøres og hvordan, framhever Finnseth Sæverås.
De siste par årene har Global uke satset spesielt på ungdom gjennom blant annet forestillingen «Vingespenn», som kombinerer dans, musikk og tekst. –Vi lanserte forestillingen på Skjærgårds i fjor, og siden da har den blitt framført 25 ganger for 2800 unge, forteller prosjektlederen som legger til at de tilbyr instruksjonsvideoer og tilhørende materiell slik at de som har lyst skal kunne øve inn forestillingen selv.
TALLENES KLARE TALE
Omfanget av moderne slaveri økte med 10 millioner mennesker bare i løpet av de siste fem årene. Ifølge FN lever nær 50 millioner mennesker i verden i dag under slaverilignende forhold og grov utnyttelse. Over halvparten utnyttes til tvangsarbeid, herunder tvang med seksuelt formål – 22 millioner lever i tvangsekteskap. Én av fire er barn, og nærmere tre av fire er kvinner eller jenter. Mange menn og gutter utnyttes også, særlig til tvangsarbeid.
Menneskehandel og moderne slaveri forekommer også i Norge. Lenge har politiet registrert 200-300 anmeldelser årlig, men mørketallene er store. Norge mangler et system for kartlegging, men enkelte hevder at opp mot 9000 personer kan leve i slaverilignende utnyttelse her til lands.
OPPLYSNING VIKTIG
–Målet med Global uke er å opplyse folk om hva som foregår og engasjere kirkene til å gjøre noe med det. På den måten kan vi være med og bidra til endring både nasjonalt og globalt, sier Elin Finnseth Sæverås og fortsetter: –På individnivå, som borgere og troende, kan vi gjøre alt, fra å be til å tilegne oss kunnskap og til å handle etisk. Saken er jo den at vi ofte ufrivillig forbindes
OM
GLOBAL UKE MOT MODERNE SLAVERI
• Markeres av bredden av kirker i Norge for å belyse og bekjempe vår tids former for slaveri og grov utnyttelse. Kirker, menigheter og grupper rundt om i landet og fra ulike kirkesamfunn belyser moderne slaveri gjennom den årlige uka, som i år var 12.-19. november.
• Uka koordineres av Norges Kristne Råd, med støtte fra NORAD.
• Global uke skal fremme konkrete handlinger som både enkeltpersoner og fellesskap kan ta i bruk.
• Ressursmateriell, fakta, forestillinger man kan bruke m.m. finnes på globaluke.no. Materiell kan lastes ned og brukes fritt hele året gjennom.
med utnyttelse gjennom mobilen vi kjøper, klærne eller matvarene. Mange av produktene vi konsumerer kan spores tilbake til utnyttelse, noe som gjør at vi står midt oppi dette selv om utnyttelsen foregår et helt annet sted.
Prosjektlederen understreker at kirkene i Norge er én av mange aktører som engasjerer seg i dette.
–Vi prøver å legge opp til alliansebygging, at vi som kirke samarbeider med andre aktører som også er opptatt av dette.
Hun nevner næringsliv, offentlige instanser som politi, arbeidstilsyn og
Misjonstidende 07/2023 21
TEMA | Trygg i fare
krisesentre og viser til at lederen for FNs arbeidsorganisasjon nylig påpekte behovet for en «alle-mann-på-dekk-tilnærming» om vi skal få slutt på utnyttelsen.
FORANKRET I TRO OG TEOLOGI
–Hvorfor er det så viktig at kirkene er med?
–Dette har med vår tro og vårt menneskesyn å gjøre. Jesus selv snakket om å elske sin neste som seg selv. Han stod dessuten opp for de fattige og de som ble krenket, og han talte tydelig om rettferdighet og viktigheten av å vise barmhjertighet, omsorg og omtanke for medmennesker og skaperverk. Det ligger rett og slett forankret i troen og teologien, kommer det fast fra Elin Finnseth Sæverås.
Etter hennes syn har kirkene også et stort potensial i kraft av sitt antall: –Til sammen er vi mange. Gjør mange litt, vil det få stor innvirkning på helheten. Det er jeg fullt overbevist om!
«FAIR TRADE» FRAM IGJEN
I forbindelse med årets Global uke, har fairtrade blitt hentet fram i lyset
igjen. Å kjøpe fairtrade-kaffe produsert av småskalabønder i Sør, er ifølge prosjektleder Finnseth Sæverås en konkret og lett tilgjengelig måte å bidra på. –For oss handler det om noen få kronestykker, for dem kan det bety et være eller ikke være.
For menigheter og nordmenn som drikker så mye kaffe, skulle det bare mangle at vi betaler litt ekstra. Det blir feil at fattige bønder skal måtte betale prisen for at vi skal få varen så billig som mulig, sier Finnesth Sæverås engasjert.
KLIMAENDRINGER OG ÅPENHETSLOV
Også sammenhengen moderne slaveri og klimaendringer fikk fokus under årets Global uke. Folk som drives på flukt eller må flytte, er spesielt risikoutsatt for utnyttelse. Forskere snakker i økende grad om hvordan klimaendringene også forårsaker moderne slaveri.
–Vi setter også søkelyset på hvordan vi som forbrukere kan anvende Åpenhetsloven som kom i fjor. Denne gir oss rett til informasjon om hvordan selskaper jobber for å forhindre
VINGESPENN: Framføring av forestillingen «Vingespenn» i Drammen tidligere i år. Foto: Norges Kristne Råd/Gjermund Øystese
menneskerettighetsbrudd i produksjonen av ulike varer og tjenester. Vi tror at mange ikke har fått med seg denne nye rettigheten eller vet nok om den. Håpet er at stadig flere vil ta den i bruk.
–Selv om det kan være ubehagelig, er vi nødt til å våge å stille spørsmål og påpeke urettmessigheter skal vi få en bedre framtid for mennesker i Norge og i andre land, sier hun og legger til:
–Det handler ikke først og fremst om å hjelpe, men om å vise solidaritet med arbeidere og bønder og andre som leverer varer og tjenester og som utnyttes – slik at de selv kan ta grep i eget liv og finne veien ut. Det handler mer om at vi må gi plass til disse menneskene og la deres stemme få tale.
Til slutt henter Elin Finnseth Sæverås fram et sitat fra Frelsesarmeens grunnlegger, Catherine W. Booth, som oppsummerer det hele:
«If we are to better the future, we must disturb the present». (Skal vi få en bedre framtid, må vi ta tak her og nå).
PROSJEKTLEDER: Elin Finnseth Sæverås er prosjektleder for Global uke. Foto: Norges Kristne Råd/Gjermund Øystese
Russ mot MENNESKEHANDEL
Årets Framnes-russ gir alt for kampen mot menneskehandel i Thailand.
TEKST | Maria Indrøy Risanger
Misjonsprosjekttradisjonen står sterkt på internatskolen i Norheimsund, og det er hard kamp om å få Framnes-russen med på laget. Elevene velger selv hvem de ønsker å støtte gjennom avstemning. I år trakk NMS det lengste strået med slagordet «Ikke til salgs!».
– I det ligger det at menneskeverdet står på spill, forteller leder av misjonsteamet Håvard Lade. Han og medleder Emma Kristin Gunvordal var sjokkert over antall mennesker i slaveri i dag, og tror det engasjerer flere elever.
De to er storfornøyd med en annerledes russetid hvor fokuset rettes mot noe annet enn dem selv. Misjonsprosjektet preger hele skoleåret, og det er en bonus å slå fjorårets innsamlingsresultat.
– Misjonsprosjektet samler oss. Det er noe vi har felles som alle «girer» seg rundt, sier Emma Kristin. Begge understreker at det gjør noe med livsperspektivet når de får rettet blikket utover. I oktober besøkte de NMS sitt forebyggende arbeid i Thailand, og nå vil de formidle til medelevene hvorfor dette er viktig å støtte opp om.
BIG BUSINESS
Ungdommene trekker fram Bangkoks Red Light District. Emma Kristin måtte spørre seg selv om dette er virkeligheten.
– Finnes det virkelig slike gater? Det var veldig spesielt å få de menyene og å se inn noen åpne dører.
Håvard følte seg skitten. Blikkene fra
MISJONSLØP. Misjonsløpet står sentralt i innsamling til misjonsprosjektet. Årets løp ble holdt i oktober, og elevene løp inn hele 1 138 287 kroner. Foto: Simen Grøteide
jentene var vonde, og tanken på mennenes intensjoner plagende.
– Det er gjort så normalt, som en vanlig butikk. Det er ekkelt at det er så mye makt og penger involvert, at man tjener på dette og har det som business.
De erkjenner at menneskehandel er et komplekst problem, og at det virker som et evighetsprosjekt å overvinne. Samtidig har opplevelsene i Thailand gjort at de ser stor verdi i forebyggende arbeid.
– Vårt bidrag er bare et lite steg inn, men vi
må begynne en plass, sier Emma Kristin. – Jeg tenker også at arbeid starter arbeid. Når man jobber med enkeltindivid, kan det starte noe i dem. Vi vet at mennesker som får hjelp gir tilbake. Kanskje kvinnene som får livsmestring på Nådehjemmet får et hjerte for saken når de selv kommer ut av det? Jeg tenker at det kan ha store ringvirkninger, legger Håvard til.
– Det kan spre et håp om at det faktisk går an å komme seg ut av situasjonen man står i.
Misjonstidende 07/2023 23
DEI MELANINFATTIGE
48 barn på skulen SEJAFA i Farafangana på Madagaskar treng politibeskyttelse 24/7. Mangelen på pigmentet melanin gjer dei utsett for tortur og menneskehandel.
DPOLITIBESKYTTA:
Felestine er rektor ved den inkluderande skulen SEJAFA på Madagaskar, der 48 av barna har albinisme og difor treng politibeskyttelse 24/7.
Alle foto: Pierrot Men
et går eit seigliva rykte om at det å eige eit barn med albinisme bringar lukke, rikdom og overnaturlege evner. Sjølv om foreldra til barn med denne tilstanden viser seg å vere like fattige og menneskelege som folk flest søraust på øya, tener medisinmenn og kriminelle bandar seg søkkrike på denne overtrua. Er du fødd med albinisme, er du ikkje berre utsett for farlege solstrålar, nedsett syn og hudkreft. Du er i livsfare 24 timar i døgeret.
OVERTRU
− Det menneske med albinisme blir utsette for, er nesten ikkje til å forstå, byrjar Rolland, seniorrådgjevar for
inkluderingsprosjektet
Miara Mianatra som NMS samarbeider med.
− Dei blir kidnappa og stengde inne for å bringe lukke. Auge og andre organ blir skorne ut og brukt i ofringar og okkulte ritual. Organa blir lagt i oksehorn som ifølge overtrua gir deg overnaturlege evner som å kunne sjå i mørkeret, forklarar Rolland.
ALBINISME I AFRIKA
Albinisme er ein medfødd genetisk tilstand som gjer at kroppen ikkje produserer nok av pigmentet melanin som beskyttar huda mot farlege solstråler og gir huda farge. Personar med albinisme er ekstra sårbare overfor sol og sterkt lys, noko som gjer at dei ofte har nedsett syn og er meir utsette for hudkreft. Albinisme er meir utbreidd i afrikanske land enn elles. I landa sør for Sahara har 1 av 1000 albinisme, samanlikna med 1 av 20 000 i Nord-Amerika og Europa. I fleire delar av verda er personar med albinisme utsette for angrep, diskriminering og stigmatisering. Gjennom inkluderingsprosjektet Miara Mianatra på Madagaskar får barn med ulike funksjonsnedsetjingar moglegheit til å gå på ordinære skular. Lærarane er spesialutdanna og undervisninga tilpassa. 632 barn får skulegang gjennom Miara Mianatra.
Randrianarivony
Radasy Rolland, seniorrådgjevar
Det står nemleg høgt på ønskjelista til bandar som plyndrar på nettene.
− Dei går til medisinmenn for å få råd. Dei opprettheld overtru og stigma knytt til albinisme. Det har alltid vore stigma knytt
til albinisme, men dei siste åra har forfølginga auka enormt, fortset koordinatoren.
Samstundes som albinisme vert sett på som ei forbanning, skal tilstanden også bringe lukke.
− Men livskåra til familiar med albinisme viser at dette ikkje stemmer. Dei er som oftast fattigare enn andre.
− Kvifor sit denne overtrua så fast?
− Gamle okkulte førestillingar har også funne veg inn i meir «moderne» mannsorganisasjonar og frimurarordenar med svært vulgær og kriminell seremoniell praksis. Det rapporterast om nettverk
Misjonstidende 07/2023 25
OVERTRU. Personar med albinisme er i livsfare. Mange blir kidnappa og utsette for tortur. Organ brukast i okkulte ritual. På skulen SEJAFA er dei trygge.
TEMA | Trygg i fare
med samband til det politiske og forretningsmessige toppsjiktet i samfunnet.
STIGMA
Overtru om personar med albinisme er utbreitt i fleire afrikanske land. Ifølge FN står personar med albinisme overfor mange menneskerettsutfordringar som stigmatisering, diskriminering og skadelege praksisar knytt til okkultisme og ritual. Sidan 2006 har det vore 800 rapporterte tilfelle i 28 land, hovudsakleg afrikanske. Dei reelle tala er langt høgare då det ofte er familiemedlemmar som står bak. Kvinner og jenter med albinisme og mødrer som føder barn med denne tilstanden, er spesielt utsette for vald og overgrep. Enkelte trur at samleie med ei kvinne med albinisme kan kurere HIV/AIDS. Kvinner som føder barn med albinisme kan bli skulda for utruskap og for å bringe forbanning over familien. Mange blir avviste av ektemenn og lokalsamfunn for så å bli ekstra utsette for vald og diskriminering. I 2019 vedtok
Den afrikanske union ein handlingsplan for å stoppe angrepa mot personar med albinisme i Afrika (2021-2031).
SEKS PERSONAR KIDNAPPA
− Også her, søraust på Madagaskar, er kidnapping av menneske med albinisme eit utbreitt problem, seier rektor Felestine ved SEJAFA, ein inkluderande skule for barn med ulike funksjonsnedsetjingar som NMS støttar. 48 av dei om lag 500 elevane har albinisme.
− Vi har opplevd seks personar bli kidnappa i denne regionen. Fem av dei i 8-12- årsalderen. Ein i 30-åra. Eitt av barna er framleis sakna, fortel ho.
dagar, truga med tortur og drap, seier Felestine.
Aukande angrep og meir fokus på dette i samfunnet generelt, gjer at skulen no har politivakter døgeret rundt.
− Skulen har store økonomiske utfordringar. Vi får fleire og fleire elevar, og internatet er fullt. Vi har ikkje budsjettert for konstant vakthald, seier rektoren.
NÅR HEIMEN ER FARLEG
Rakotoarisoa Eugene, politi
Den eine jenta hadde fått ein nakkeskade. Dei andre hadde ingen fysiske skadar.
− Men alle var sjølvsagt sterkt traumatiserte. Dei hadde vore fanga i fleire
− Skulen samarbeider godt med myndigheitene i regionen. Eit nettverk i politiet jobbar for å stoppe angrepa. Samarbeid med skulen er viktig, seier politisjef i distriktet, oberstløytnant
Rakotoarisoa Eugene som har initiert ordninga med politivakter kring elevane med albinisme.
− Men vaktordninga er inga permanent løysing. Eg kan ikkje garantere at dei etter meg vil prioritere dette med dei knappe
VERN. Fleire stader på Madagaskar jobbast det for å bryte ned fordommar og illegal praksis mot personar med albinisme, samt å inkludere gruppa i samfunnet.
politiressursane som er, seier Eugene og påpeiker at det heller ikkje er ideelt at barn må flytte frå familien.
− Men per i dag er det å ha dei buande på skulen den einaste måten å verne dei på. Politiet har ikkje ressursar til å vere overalt.
FARLEGE NETTVERK
− I eit land med mykje fattigdom er det mange som involverer seg i menneskehandel. Men dei som ender opp med pengane, er bakmennene. Desse nettverka kan vere vanskelege å løyse opp i. Det er kanskje ikkje så vanskeleg å finne kidnapparen, men det er få som vil vitne i frykt for hemn, seier han.
− Arbeidet handlar først og fremst om å verne personar med albinisme. Vi tvinger ingen til å sende barna til skulen, men oppfordrar til det. Vi har kampanjar der vi spreier kunnskap om albinisme og formidlar fakta for å hindre overtrua i å spreie seg.
− Er det lovleg å drive verksemd som medisinmann?
Arild Bakke,
Han har ikkje tal på kor mange personar med albinisme som har blitt angripne, men fortel at det uansett er store mørketal.
− Korleis jobbar de for å stoppe diskrimineringa?
− Du kan vere medisinmann så lenge du ikkje bryt med gjeldande lover. All form for kroppsskade, kidnapping og diskriminering er straffbart. Men mykje skjer, ikkje minst på landsbygda, utan at det blir fanga opp.
− Kva med etter at dei er ferdige på skulen?
− Det er planar om å bygge ein planteskule der vaksne med albinisme kan få tryggleik og jobb, men vi manglar investorar. Det skal bli eit sjølvgåande senter, uavhengig av stønad frå andre organisasjonar.
EIT GODT LIV?
NRK skreiv i 2017 om eit senter i Tanzania der personar med albinisme kunne kjenne seg trygge. Men mange kjende seg også isolerte.
− Den beste måten å jobbe med dette på er bryte ned fordommar og illegal praksis, men også å inkludere gruppa i samfunnet. Det skjer allereie fleire stader på Madagaskar, seier Arild Bakke, leiar for NMS Aust-Afrika. Han bekreftar at fysiske angrep og kidnappingar har auka i enkelte område av landet.
− Vi har nyleg fått beskjed om at dette også er blitt eit problem litt nord for Antsirabe. Denne hausten har ei rekke barn med albinisme oppsøkt kyrkjas skule i Antanifotsy som ligg om lag seks mil frå Antsirabe, fortel Bakke.
− Det beste er sjølvsagt å gå på ein lokal skule, men når kidnappingsfaren er så stor, vil det vere riktig med ekstraordinære tiltak i samarbeid med myndigheitene i ein overgangsperiode.
Misjonstidende 07/2023 27
rådgjevar
Mange barn i Klong Toey-slummen i Bangkok har det slik som Nun. Historien hennes er sann, men bildet og navn er byttet ut for å beskytte henne.
NUNS MAMMA ER I FENGSEL
Mammaen til Nun soner en narkotikadom på 30 år. Nun har ingen kontakt med pappaen sin. Bestefar er blitt syk. Han klarer ikke å jobbe for å forsørge henne og de tre brødrene hennes. Nå bor de hos ei tante og har sluttet på skolen.
For Nun og de andre barna i Klong Toey-slummen er veien til et liv med rus og prostitusjon altfor kort. Så mange som 60 000 barn er en del av sex-industrien i Thailand. Sammen med kirken i Thailand kan DU hindre at Nun blir et offer for menneskehandel.
DIN JULEGAVE gir henne skolestipend og sørger for at familien får oppfølging og hjelp.
VIL DU OPPFYLLE
HENNES DRØMMER TIL JUL?
til 797187
eller bruk giroen som følger bladet. Tusen takk for din gave!
hundreårsjubileum i Kamerun
HILSEN: Mbés lamido, i midten, hilste norske misjonærer i forbindelse med hundreårsjubileet til EELC.
Hilsen fra Hans Majestet
Lamidoen i Mbé
I 1925 startet de første norske misjonærene misjonsstasjonen i Ngaouyanga. Lamidoen i Mb, den muslimske lederen, hadde følgende hilsen til norsk misjon i anledning kirkens hundreårsjubileum i år.
TEKST | Oversatt av Kåre Kristensen, bearbeidet av Maria Indrøy Risanger
FOTO | Christine Abou
Kjære norske og amerikanske venner. Det er en dobbel ære, og følelsesmessig sterkt, å kunne ta imot dere her i forbindelse med hundreårsjubileet til Den evangelisk-lutherske kirke i Kamerun (EELC). Tilstedeværelsen deres i Mbé kaller fram mange minner og gir oss oversikt over betydningen og størrelsen på misjonærenes arbeid i vårt område.
Aller først må vi framheve at de første misjonærene engasjerte seg sterkt overfor kolonimaktene for å frigjøre oss fra de slavekår vi levde i under lamidoen i Ngaoundéré på den tiden. Følgelig har en av mine forgjengere ropt ut: «Takk til dere hvite for å ha frigjort oss!» Om, på et gitt tidspunkt i historien, Mbéfylke kunne kalles Adamaoua-provinsens
Latinerkvarter, er det takket være misjonærenes arbeid. 2. juli 1934 innsatte Johannes Thrana lærerne og evangelistene Ndjemba og Emini i Mbé og Martin i Karna. I mai 1935 ble Etienne Mwai innsatt i Ndom og Jean Mba i Wack. Skolearbeidet blant dii-folket hadde begynt, og det økte videre fra år til år. Lærer Ingrid Flack og sykepleier Martha Lofthus sammen
FESTSTEMNING: Tidligere misjonær Erik Sandvik har vært med i over halvparten av EELCs hundre år, og tar seg gjerne en svingom på gudstjenestene.
med familien Fløttum installerte seg permanent i Ngaujanga fra 1948. Senere ble skolen i Mbé en kvalitetsskole, som har utdannet flere høytstående ledere i landet vårt. Beklageligvis er skolen i dag bare en skygge av seg selv, den som før var vår stolthet.
Sykearbeidet har stått sentralt. Helsestasjonen i Mbé har siden åpningen i 1950 effektivt deltatt i å bekjempe blant annet kikhoste, lungebetennelse, meslinger og vannkopper. Amerikansk misjon sitt initiativ for de spedalske, førte til at de første spedalske kunne flytte inn i Foubarka-kolonien 6. mai 1958.
Misjonærene jobbet også flittig med vårt lokale dii-språk. Dette har ført til at mange av oss nå kan lese og skrive vårt eget morsmål. Vi har ikke sterke nok ord for å uttrykke vår takknemlighet til alle disse misjonærene, spesielt Lee Bohnhoff og Lars Lode. Vi har nå adgang til en dii-grammatikk og en ordbok. Det nye testamentet er oversatt, og vi har et stort antall sanger. Dii-litteratursenter synes i dag å
stagnere. Det publiseres ikke lenger samlinger av historier, lesebøker eller andre skrifter.
Evangeliseringen har også hatt svært godt innpass med en massiv og spontan tilslutning til troen på Jesus Kristus. Vi minnes pastor Dankel med bilen sin, en Volvo, pastor Jan Valle med minibussen, traktoren og maniokåkeren for kirka, og frøknene der borte på høyden.
Misjonsstasjonen boblet av liv: Menigheten, helseklinikken med de ulike bygningene, skolen og lærerleiren samt internatet og litteratursenteret med sitt team av oversettere – det var virkelig liv på misjonsstasjonen!
I forbindelse med EELC sitt hundreårsjubileum har vi følgende ønsker:
• At Misjonsstasjonen får nytt liv.
• At Foubarka reaktiveres.
• At helsestasjonen blir oppgradert.
• At dii-litteraturen blir styrket for å kunne oversette hele Bibelen.
• At grunnskolen finner igjen sin fordums prakt. Disse ønskene legger jeg fram for dere, mine sanne venner, for at misjonsarbeidet fortsatt
skal være aktivt og i videre utvikling ved tohundreårsjubileet for EELC, når vi ikke lenger er her!
Mine damer, mine herrer. De norske kom til oss med skole og tro på Jesus Kristus. Amerikanerne har gjort det samme. Vår takknemlighet er evig! Vi skulle gjerne sett midnattssola der oppe på verdens tak, besøkt Oslo, sett nordlyset og noen fjorder, men vi kommer oss nok ikke dit. Takk for at dere er kommet hit for å minnes. Må den Allmektige Gud bevare hver enkelt av dere i fred og sikkerhet. Må Gud velsigne dere!
Skann QR-koden og gjenopplev festuken i Kamerun med film og musikk. Kanskje ser du noen kjente?
Misjonstidende 07/2023 31
UTEAM
Besøker NMS` samarbeidspartnarar i England, Frankrike, Estland og Spania. Kyrkjer kan sende sine ungdommar og gi dei ei oppleving av ei verdsvid kyrkje, ulike kulturar og få ein smakebit av arbeidet i NMS. Teamet får bidra i til dømes ungdomsarbeid, søndagsskule, matutdeling og leirar, saman med samarbeidspartnarane.
Eit egyptisk eventyr
Knut Skjerdal frå Høvåg fekk ei annleis konfirmasjonsgåve.
TEKST | Helene Reite Uglem
49 sørlendingar, både unge og vaksne, fekk ein haustferie utanom det vanlege då NMSU og Lillesand kyrkje arrangerte Uteam til Egypt for å besøke NMS og Stefanusalliansen sine samarbeidspartnarar, som til dømes Anafora. Det fargerike retreatsenteret, med noko ustabil mobildekning, står kanskje ikkje høgast på ønskjelista til konfirmantar flest.
− Det var heilt topp. Eg har fått oppleve noko mange ikkje får oppleve. Turen ga perspektiv på livet og eit unikt innblikk i korleis folk har det andre stader, seier 15-åringen frå Høvåg.
UTEAM
Vanlegvis er Uteam berre for ungdom. − Turane går alltid til Frankrike, England, Spania eller Estland for å besøke NMS sine partnarar der. Denne gongen var både vaksne og ungdommar med til Egypt, byrjar barne- og ungdomskonsulent Elin Oveland i NMSU region Sør. Reisefølge kjem frå ulike kyrkjelydar på Sørlandet.
− Vi besøkte Bibelselskapet, fattigdomsprosjektet Stefanusbarna og retreatsenteret Anafora, i tillegg til å vere
litt turistar ved pyramidane, Nilen og katakombane, samanfattar reiseleiaren.
NATTVERD OG KEBAB
Anafora er eit senter bygd opp av ingenting midt i ørkenen mellom Kairo og Alexandria. Koptisk-ortodokse biskop Thomas tok initiativet til det som har blitt ein oase med både retreat, undervisning, kurs, verkstad og terapi.
− Vi fekk vere med på det som var av gudstenester, tidebøn, verkstader der dei laga lys, sydde, snekra og baka. Det var utruleg godt å vere der. Ei heilt spesiell stemning, merka Oveland. Anafora betyr å «løfte opp».
− Det er akkurat det dei gjer. Dei som jobbar der er rause, varme og osar av godheit, synest Oveland som vart fascinert av korleis det heilage og kvardagslege gjekk hand i hand. Nattverd i den eine augneblinken, kebab-laging i den neste.
− Vi fekk ein inspirerande samtale med biskop Thomas. Ungdommane spurte om alt frå «kva han hadde opplevd med Gud» til «favorittsnop.» Sistnemnte var mørk sjokolade. Han sa at den «oppsøkte han», fortel Oveland om biskopen som er kjend for å vere morosam og kjapp i replikken.
STILLE DAGAR
− Det var fint at alt var så roleg. Det tok ikkje lang tid før alt utanfor liksom virka fjernt, fortset Knut som klarte seg utan mobilen.
− Fokuset var heller på det som skjedde der.
Vi fekk vere med på så mykje forskjellig. Det var spennande.
− Korleis var det å møte biskop Thomas?
− Han var triveleg og klok. Når vi stilte
spørsmål, kom det alltid eit overraskande svar. Eg lurte på kva han tenkte om dei ulike syna på frelse. Protestantar meiner at frelsa er eit punkt, medan ortodokse ser det som ein prosess. Han svara at det å kome til tru berre er starten på ei lang reise med Jesus.
− Anafora er verkeleg eit kraftsenter, seier mor Kathrine Skjerdal, sokneprest i Høvåg.
− Det er djupt rotfesta i det kristne.
UTEAM: Både unge og vaksne frå kyrkjene i Høvåg og Lillesand besøkte prosjektene til NMS og Stefanusalliansen i Egypt. Her frå dagane på retreatsenteret Anafora. Foto: Jorunn Ravnevand
KONFIRMASJONSTUR: Knut Skjerdal fekk Uteamtur til Egypt i konfirmasjonsgåve frå foreldra, Kathrine og Terje Skjerdal. Foto: Privat
Samstundes som det er fokus på utdanning, å bygge opp landet, bygge opp enkeltmenneske, fokus på miljø og forsoning. Plassen er full av ulike nasjonalitetar. Ein fredeleg plass i ein region med mykje uro. Biskop Thomas er ein andeleg leiar i vår tid og famnar mange. Det trur eg er viktig i den tida vi lever i.
Misjonstidende 07/2023 33
et misjonærbarns historie
MISJONÆRBARN: Marit Tjelle Drabløs (70) har valt å dele si sterke historie frå tida som elev ved Den norske skulen i Japan (DNS). Foto: Helene Reite Uglem
TEKST
Tett som ein bankboks
For Marit Tjelle Drabløs (70) var barndommen på Den norske skulen i Japan eit lukka rom i mange år.
OG FOTO | Helene Reite Uglem
Bak skuffene under køysenga er det eit holrom. Enkelte kveldar gøymer ho seg her. Ligg heilt musestille til kysten er klar. Ho veit ikkje heilt kvifor. Det er holrom i minna også. Men ho hugsar at ho gøymer seg mykje. Langs veggen utanfor soveromsvindauget, der ho så vidt klarer å klamre seg fast, heilt til ho sansar at faren er over. Bak plansjane på utstyrsrommet. Eller inne på Tatami-rommet, der den japanske hushjelpa bur. Her er det varmt, og stråmattene på golvet lunar. Er det ei slags umedviten søking etter tryggleik? Ei stove? Som barn tenker ho at ho gøymer seg for den som står. Eller for ei husmor som spring etter henne med vinterjakka. Det var kanskje dei tinga også. Ein uskuldig gøymeleik. Men etter eit møte for tidlegare misjonærbarn på 90-talet, byrjar ho å grine. Så byrjar kroppen å hugse kva ho eigentleg gøymde seg for.
EIT GRÅTT
KAPITTEL
− Historia mi er ikkje eineståande diverre, byrjar Marit.
− Dette er ei vanleg historie. Ei grå historie, seier ho på ei dialekt det er vanskeleg å plassere på eit kart. Definitivt Haugesund, men kanskje eit snev av Austlandet, Trøndelag og Sunnmøre også. For ho
har flaksa mykje rundt, som ho seier. Reisa byrja i Japan i 1953, der ho er fødd. Marit er 12 år då familien flyttar til Norge. Først Haugesund, så Stjørdal, tilbake til Sildabyen, studiar i Kristiansand og lærarjobb på Tomter, der ho møter ein sunnmøring og ender opp på eit lite småbruk i Dalsfjord i Volda.
Marit tek ein slurk av ein kvit Figgjokopp. Det står «NMS» med lyseblå skrift på den. Ho er tilbake på Misjonsmarka i Stavanger, der det heile byrja med eit sterkt kall djupt planta i to NMS-misjonærar som er foreldra hennar. Det er 73 år sidan dei drog til Japan første gong.
− Kvifor vil du dele di historie i MT? − Eg vil snakke sant om erfaringa mi, om smerta, men også ei ny glede eg har fått. Dette er eit tema som aldri går over. Vi må snakke om det, igjen og igjen.
EIT GULT HUS
Lars og Haldis kjem til Japan i 1951 for å jobbe som prestar. I løpet av dei 14 åra i Japan får dei fem barn. Astrid, Marit, Øyvind, Lars Sigurd og Ingunn som dør av ein hjartesjukdom 30 år gamal.
Etter eit noregsopphald i 1958, har Marit kome i skulealder. Ho er spent som førsteklassingar flest.
− Storesøstera mi gjekk der allereie, så eg var heldig. Vi skulle bu på rom saman. Det kjentest trygt.
Marit blir «ein enkel elev. Ja, det er lite styr med henne.»
Ho ser endå for seg det gule huset som var så stort den gongen. Det har to etasjar. Soverom oppe. Spisesal og klasserom nede. Eit mindre bygg heng fast i det store. Her bur styraren og familien. Ho spring over den grøne plenen, forbi lysthuset, ned bakken til grusbana, der dei leikar kvar ettermiddag etter at leksene er gjort. Så smett ho gjennom frikyrkjehagen, ut på gata og ned til butikken dersom ho har nokre myntar igjen til snop. Det er eit godt minne.
BARNEJUSTIS
Skulen ligg i småbyen Shioya, sørvest for Kobe.
− Tre vaksne hadde ansvar for 30 barn frå første til sjuande klasse, både dag og natt. Alt utanom matlaging låg på husmor, husfar og lærar, fortel Marit.
Det blir lite vaksenkontakt, men ho er aldri aleine.
− Barna var som søstrer og brør. Foreldra deira tantar og onklar. Dei norske misjonærane var som ein stor familie, hugsar Marit.
Misjonstidende 07/2023 35
et misjonærbarns historie
Dagane er like. Frukost, morgonandakt, undervisning, middag, lekser og frileik. Sistnemnde er favoritten. Då har alle fri, også dei vaksne. 30 barn lagar sine eigne reglar.
− Fordelen var at ein aldri kjeda seg. Samstundes fekk ikkje dei vaksne med seg mobbinga, hierarkiet og utestenginga. Vi var på sjølvstyr. Det var tøft for mange, hugsar Marit.
Sjølv tenker ho at ho har det bra. Dette er normalt. Også når tyfonane kjem med sterke stormar, enorme nedbørsmengder, flaum og jordskredfare. Ein brennande bjelke flyg over skuletaket. Læraren set på plass skoddene og seier dei kan leike gøymeleiken. Den som ikkje har gøymd seg no, den må stå. Marit går inn på materialrommet og gøymer seg bak plansjar og kart til stormen er over. Også det er eit godt minne.
MÅNADSLOV
Ein gong i månaden får misjonærbarna lov til å besøke foreldra.
− Vi reiste etter skuletid fredag og kom tilbake søndag ettermiddag, fortel Marit om dei dyrebare døgna som gjekk så altfor fort.
− Foreldra mine flytta ein del rundt, men som regel tok det tre-fire timar med tog. Vi reiste samla, utan vaksne, i rushtida, med mange togbytte.
Ein av dei større gutane har funne ut at om dei spring litt ekstra fort gjennom undergrunnen i Osaka, kan dei rekke eit tidlegare tog. Og kven vil vel ikkje det. Dei spring som om det var for livet. Spring for dei ekstra minutta dei får. Sikk sakk mellom stresskoffertar, paraplyar og målretta blikk. Døra smell igjen bak dei. Dei rakk det denne gongen også. Ingen står att på den folksame perrongen når toget susar vidare gjennom samanhengande byar, heilt til endestasjonen i Wakayama. Foreldra spør korleis ho har hatt det. - Fint, svarer Marit. Ho vil berre kose seg og tida er knapp.
BANKBOKSEN
− Kvar dag starta med morgonandakt. Det er spesielt ei av dei som har brent seg fast. Kvifor akkurat den, har Marit ofte lurt på. Dei fem åra Marit er elev, er det som oftast «husfar» som held andakt. MT har valt å halde han anonym.
− Denne andakt handla om korleis ein kunne vere ein god ven, fortel ho. Marit spissar øyrene. For det ønskjer ho å vere.
− Ein trufast ven held på hemmelegheiter og er tett som ein bankboks, seier han. Dei fire siste orda skal ho aldri gløyme. Tett som ein bankboks. Så godt sagt, tenkte ho då. I dag gjer det henne kvalm.
− Det var han som lærte oss om Gud. Det
har gjort mykje med fars- og gudsbilete mitt.
KVELDSBØN
«Rundt omkring Jerusalem er det store berge. Rundt omkring sitt folk på jord. Herren står som verge. Frykt dog ei, stol på meg. Jeg skal deg bevare.»
Eit utdrag frå ein av fleire songar Marit ikkje klarer å synge lenger. Songen tek henne med tilbake til gangen utanfor soveromma. Noko fint, i utgangspunktet. Dei sit på golvet i ei rekke. Tennene er pussa og pysjen er på. No er det andakt, song og kveldsbøn. Alt etterpå hugsar ho berre fragment av.
− Kor mykje vil du dele av det som skjedde?
− Eg trur ikkje detaljar er viktige, svarer Marit.
− Eg vart utsett for det som er kategorisert som grove seksuelle overgrep av «husfar». Det veit eg fordi eg seinare fekk valdsoffererstatning.
Det er den same mannen som Kari Grasmo fortel om til Vårt Land i 1989 og som Grete Salomonsen Hynnekleiv snakkar om i NRKdokumentaren «For Guds skyld.» Seinare skal fleire fortelje.
− Sidan Astrid var eldre og la seg seinare, sneik eg meg av og til over til ei venninne om kveldane, hugsar ho.
Dei tre vaksne bytter på å gå runde for å passe på at alle har lagt seg. Marit høyrer på
KALL: Lars og Haldis Tjelle kom til Japan i 1951 for å jobbe som prestar. I løpet av dei 14 åra i Japan fekk dei (f.v.) Astrid, Marit, Ingunn, Øyvind og seinare Lars Sigurd. På bildet t.h. står Marit ytterst t.v. Begge foto: Privat
stega kven det er.
− Under senga bak skuffene var det eit holrom. Der låg eg musestille til han var forbi, fortel Marit.
Deretter klatrar ho ut vindauget. Balanserer på ein kant langs veggen. Rekk akkurat å gripe tak i sitt eige vindauge før ho smetter inn i si eiga seng.
− Eg normaliserte det som skjedde. Tenkte at eg gøymde meg fordi eg hadde gjort noko ulovleg ved å vere lenge oppe.
Det skal gå mange år med terapi før ho hugsar kvifor ho alltid hadde ei uro ved leggetid. Kvifor ho slit med å sovne. Det var aldri berre ein uskuldig gøymeleik.
PARADIS PÅ JORD
På somrane reiser familien til ferieplassen Nojiri i fjella. Byane blir varme om sommaren. I Nojiri er det kjøleg og godt. Eit paradis på jord.
− I omlag fem veker var vi som ein vanleg familie med eit hav av tid. Det var fantastisk, minnest Marit.
Ho skildrar familien sin som varm.
− Eg hadde kjærlege foreldre som var «forut for si tid» når det gjeld klemmar og kjærlege ord. Vi hadde det så fint saman.
− Kvifor sa du ingenting?
− Eg tenkte det var slik det skulle vere. Eg fortrengte det, seier Marit om ein strategi som er vanleg hos barn som opplever overgrep.
− Men noko handla nok også om ei omsorg for foreldra mine. Det var som om eg forstod at dei kom til å bli leie seg. Det måtte eg unngå. Dei hadde jo ofra så mykje for Gud. Dessutan var tida saman så knapp. Samstundes var eg kanskje redd for å ikkje bli trudd.
ROLLING STONES OG EIN TIKRONING
I 1965 skal familien Tjelle heim på eitt års noregsopphaldet. Det siste året har ikkje «husfar» vore på skulen, så Marit er glad ho skal tilbake til Japan etter norgesopphaldet.
− Heimreisa var litt av eit eventyr. Vi tok båt frå Yokohama til Vladivostok. Tog vidare til Khabarovsk, fly til Moskva og tog derifrå til Helsinki, før vi flaug via Arlanda til Oslo og Stavanger, hugsar Marit.
I Japan ser folk nyheiter på ein liten skjerm
festa til handleddet. Sjølv har familien Tjelle sett meir på TV enn dei fleste nordmenn på denne tida. Likevel er det som om familien har budd under ein stein då dei landar på Arlanda. Ei flyvertinne bryt ut: Sjå der! Sjå kor? Alt dei ser er fem fyrar med slengbukser og lange luggar slentre forbi, så nærme at dei kan ta på dei. The Rolling Stones er på turné. Oslo står snart på hovudet.
«HEIM» TIL NORGE
− Då vi landa på Fornebu, stod det ein velkomstkomité der, hugsar Marit. Ein av dei er «husfar».
− Han gir meg og søstera mi ein 10 kronersetel kvar. Eg tenker at det er mykje pengar. At eg er heldig, seier Marit og blir stille litt.
− Medan søstera mi tenkte «betaler han oss no?» Ho hugsa alt. Eg var heilt blank. Ho er 12 år, sjetteklassing og har fått nye klede til skulestart. Raud fløyelsbukse og ein kvit bluse med blonder. Siste mote i Japan, men i Noreg er det berre småbarn som går med slikt.
− Eg hang ikkje med på sjargong og sosiale kodar. Visste ikkje kven Beatles var. Måtte spørje kva «å fuske» var, seier ho og ler. Det er inga oppfølging av heimkomne misjonærar. Ingen som førebur henne på reaksjonane som kan komme. Ho får vener, men blir den rare. Så ho trekk seg litt unna. − Vi møtte familie. Det var fint å vere ein del av ein flokk, men eg fekk aldri eit nært forhold til besteforeldra mine. Eg visste ikkje korleis eg skulle snakke med gamle folk. Det vart formelt. No er eg bestemor sjølv og ser kor nær ein slik relasjon kan vere.
Ho vil berre heim til Japan. Saknar lydane, smakane og luktene. Dei kjenslelada 17.maifeiringane med gratis is. Men så får faren eit hjarteinfarkt. Etter ein vellukka operasjon blir det likevel bestemt at det er tryggast å bli buande i Norge.
FANN KJÆRLEIKEN
− Som ung var eg veldig frimodig. Eg nølte aldri om eg vart spurd om å halde andakt, fortset Marit.
Trua er viktig, men kanskje meir som tenar enn barn.
INTERNATSKULAR FOR MISJONÆRBARN
NMS hadde tidlegare internatskular for misjonærbarn i Sør-Afrika, Kamerun, Etiopia, Taiwan, Japan og på Madagaskar. Den Norske Skole i Japan (DNS) var eigd og driven av NMS, Misjonssambandet og Den Evangelisk Lutherske Frikirke, men låg administrativt under Oslo kommune.
I 1989 fortel Kari Grasmo til avisa Vårt Land at ho vart utsett for seksuelle overgrep medan ho budde på DNS. Det fører til ein stor offentleg debatt og fleire liknande historier kjem fram. NMS legg gradvis ned alle internatskulane. DNS i Japan blir lagt ned i 2005.
I 2009 gjennomfører NMS og Misjonssambandet ei spørjeundersøking for tidlegare misjonærbarn som mellom anna avslører overgrep og omsorgssvikt. Organisasjonane beklagar og erkjenner at internatskuleordninga var skadeleg og påførte smerte. Dei gir ei avgrensa erstatning. Saka fører også til fleire endringar i NMS: Organisasjonen blir tydelegare på at foreldreansvaret går framfor misjonskallet. Oppfølging før og etter misjonæropphald i utlandet blir betra, og ein beredskapsplan for å hindre og handtere overgrep kjem på plass. I MT 1/22 seier generalsekretær Helge Gaard at misjonærbarnsaka ikkje er eit avslutta kapittel.
Misjonstidende 07/2023 37
et misjonærbarns historie
FRIVILLIG: Marit Tjelle Drabløs er i dag frivillig i NMS Gjenbruk.
Sommaren 2023 besøkte ho NMS
Sommarfest & Generalforsamling for første gong på lenge. Der vann ho auksjonen for eit Håkon Bleken-bilete.
Foto: Maria Indrøy Risanger
− Eg var aktiv i Laget og KFUK/KFUM i Haugesund, og i Laget medan eg studerte til å bli lærar i Kristiansand. Så fekk eg jobb på Tomter i Østfold. Ikkje langt unna låg landbrukshøgskulen i Ås. Der møtte eg mannen min, opplyser ho.
Ho giftar seg med Steinar og flyttar til småbruket i Dalsfjord. Her landar ho. Ho skal ikkje flytte igjen. Steinar skal bli ei klippe i åra som kjem.
GRIN FOR SØSTRENE
I 1989 fortel kunstnar Kari Grasmo ei sjokkerande historie til avisa Vårt Land. Medan ho budde på DNS vart ho utsett for seksuelle overgrep.
− Det var sjokkerande. Også for meg, fortel Marit som hugsar eleven Kari, men ho var ferdig då Marit byrja.
Seinare skriv avisa at mannen skal ha innrømt ugjerningane overfor ein kollega.
− Ingen saksøkte. Han vart aldri domfelt. Kanskje hadde prosessen etterpå gått lettare om det kom ein dom og eit «unnskyld». Ho er i 40-åra då glansbildet av internatskulane slår sprekker. Har fire barn og jobbar som lærar i Volda. Framleis tenker ho at internatskuleoppveksten var god.
− Eg vart invitert til ei samling for tidlegare misjonærbarn. NMS og Misjonssambandet hadde invitert med seg tre psykologar. Eg
kom for å høyre om det som hadde skjedd, seier ho.
Det blir tårevått.
− Eg grein ikkje for meg sjølv, men for søstrene mine. Det var så ufatteleg. Tenk at dei hadde gått gjennom dette utan at eg hadde fått det med meg, tenkte Marit. Endå ser ho for seg dåverande generalsekretær Egil Grandhagen i Misjonssambandet. Han tek det umåteleg tungt.
− Det var mange sterke inntrykk. Ved lunsj tok nokon initiativ til eit bordvers. Då vart det store protestar. «Vi skal ikkje synge her», ropte dei.
Sjølv er ho ikkje akkurat sint. Ho lyttar til historiene. Som ein tilskodar, men med inderleg medkjensle. Men då ho kjem heim, byrjar det. Mareritta, kroppssmertene, vakenettene og etter kvart også minna som til no har vore låst inne i ein bankboks.
TØFFE TAK
− Eg fekk ein alvorleg depresjon. I over eit år klarte eg ikkje jobbe. Det var så vanskeleg at eg tenkte at alle ville få det betre utan meg, fortel Marit med blanke auger.
Barna er på denne tida 5-14 år.
− Ei dotter trudde eg skulle døy av kreft. Ho hadde fått med seg at eg gret mykje om kveldane. Den eine guten vart sint, veldig
sint. Det var tøft for alle.
Ho går til psykiater. Søker om plass på Modum Bad, men ventelistene er lange. Det same er nettene. Ho får ikkje sove.
− Ein laurdag ringer dei frå Modum og fortel at nokon har takka nei til plassen sin. Kunne eg kome på måndag? Eg sa ja. Det vart redninga mi.
I fire månadar snakkar ho med psykologen Mona og med ei gruppe av folk som har opplevd liknande.
− Eg fekk reiskapar til å handtere det. Eg kom i kontakt med sinnet. Litt etter litt kom sjølvrespekten tilbake. Eg var ikkje berre eit offer, men ein overlevar.
Det er ei tøffare Marit som kjem tilbake til Dalsfjord. Sakte, men sikkert kjem ho tilbake til lærarjobben. Ho søker valdsoffererstatning frå departementet og blir trudd med det same. Av NMS og Misjonssambandet får ho 25 000 kroner som ho fleire år seinare skal bruke til å ta med seg familien til Japan.
ETTERSPELET
− Det tok for lang tid før organisasjonane forstod alvoret, svarer Marit på spørsmålet om kva ho tenker om etterspelet.
− Først i 2005 vart DNS lagt ned. Men tiltaka kom til slutt, i form av meir fokus på foreldreansvar, oppfølging av
NASJONALDAG. 17.- maifeiringene i Japan, med gratis is og allsong, er eit godt minne for Marit. Bilde t.h. er DNS i Shioya. Kjelde: Misjons- og diakoniarkivet VID, NMS arkiv.
misjonærfamiliar og handlingsplan mot overgrep.
Då organisasjonane hadde lytta, bedd om tilgjeving, betala symbolske erstatningar og lagt ned internata, forventa mange at ein kunne lukke kapittelet og gå vidare.
− Men det går ikkje. Dette går ikkje berre over. På seinare misjonærbarnsamlingar var sinnet, sorga og skuffelsen like stor hos dei som orka å møte opp, påpeiker 70-åringen.
− Dette er samansett. Avstanden til foreldra var eit overgrep i seg sjølv. Difor har mange opplevd eit slags dobbelt overgrep, men også eit trippel overgrep når fleire berre ville gjere seg ferdige med saka, fortset Marit. Spørjeundersøkinga i 2009 viser at fleire har brote all kontakt med organisasjonen, kristne fellesskap og Gud.
− Så mange liv er øydelagt på grunn av dette. Også fellesskapet oss imellom, seier Marit som innimellom har sakna kontakt med dei andre «søskena».
− Å ta kontakt er komplisert. Ein veit aldri kor i løypa den andre er. Usikkerheita har skapt ein avstand mellom oss, synest Marit som likevel har kontakt med nokre av «søstrene» frå skulen.
TOTAL AVSTAND FRÅ GUD
Marit må også fortelje foreldra kva ho er utsett for.
− Far hikstegret i fleire timar. Han klandra seg sjølv fordi han hadde sete i skulestyret og tilsett mannen. Dei hadde kjend seg heldige då dei tilsette han, sa faren. Marit skuldar aldri på foreldra. Det er ikkje dei ho er sint på.
− I ei tid tok eg avstand frå Gud. Kunne han tillate noko sånt, ville eg ikkje ha noko med han å gjere. Foreldra mine hadde ofra alt for han. Så fekk dei dette? Eg var så skuffa at eg skyvde vekk alt som hadde med Gud, kyrkje og misjon å gjere, fortel Marit. Det blir ein slags gøymeleik dette også. No er det Gud som leitar. Etter kvart kjenner ho seg funnen. Han toler motstanden, merkar ho. Ja, kanskje er den til og med på sin plass?
I dag skildrar Marit truslivet slik:
− Eg kan sitte i Guds hand og dingle med beina. Det er ingen krav. Gud er Gud, med eller utan meg.
TRENG IKKJE TILGI
Ho kviler i dei faste tinga. Liturgien i
Dalsfjord kyrkje. Sjølv om enkelte salmar sit fast i halsen.
− Etter kvart har «kvifor akkurat meg» blitt til «kvifor ikkje meg?» Vi lever i ei verd med vondskap. Heller ikkje ein misjonsorganisasjon er fri for den. Gud tek ikkje vekk all motvind, men han er alltid med. Sjølv om eg slapp taket i han, så held han meg.
− Kva med tilgjeving?
− Fleire har spurt meg om det, men eg tenker at det ikkje høyrer heime i dette tilfellet. Ein treng ikkje tilgi nokon som aldri har bedd om tilgjeving, svarer ho og synest det er ei frigjerande oppdaging.
− Kva tenker du om måten organisasjonane bad om tilgjeving på?
− Eg kan forsone meg med den. Det som vart sagt var tydeleg nok. Misjonsorganisasjonane hadde ansvar, men det var først og fremst overgriparen som skulle bedd om tilgjeving.
TILBAKE TIL RØTENE
I 1995 besøker ho og Steinar Marits bror og kona som er misjonærar i Japan. Det blir ein god, men også vond tur. Det gode er lukta
Misjonstidende 07/2023 39
et misjonærbarns historie
av rismarkene. Det vonde er å oppsøke den gamle skulen. Den står der tom, klar til å rivast. Dei finn ei opning på baksida og går inn. Går opp trappa, gjennom gangen, inn på rommet. Det er tøft, men ho trur det er viktig.
− Eg har arbeidd meg gjennom det. Elles hadde eg aldri fortalt dette, seier ho.
− Men det er inga solskinshistorie. Overgrepa har påverka heile livet mitt. Trua, samlivet, familien, alt. Smerta er der. Kvar dag.
Og når livet liksom susar av garde utan at ho tenker på det, må ho dykke litt.
− Eg kan merke det på kroppen om det går for lenge utan at eg har dvelt litt ved det. Eg blir aldri ferdig med dette. Igjen og igjen må eg prosessere det.
BARNS TRYGGLEIK FØRST
− Dette er framleis eit ope sår. Så lenge det finst historier er dette noko vi stadig må snakke om. Vi må vere årvakne. Denne problematikken stoppar ikkje.
− Korleis kan vi trygge barna best mogleg i NMS?
− Først og fremst ved å snakke om det, svarer ho.
− Snakkar vi om det på barne- og ungdomsleirar for eksempel? Går det alltid to vaksne saman når ein går rundar på kveldane, spør Marit som ofte er den som bringer temaet på bana der ho er.
− Kanskje verkar eg dramatisk. Det får så vere, for barns tryggleik må alltid kome først. Og ofte kan motførestillingar føre til gode samtalar om dette.
FØRSTE GF PÅ 30 ÅR
Sommaren 2023 reiser ho på generalforsamling for første gong på 30 år. Det er mange år sidan ho forsona seg med NMS.
− Likevel var eg veldig spent, innrømmer Marit som skal bli positivt overraska.
− Det var som å møte ein storfamilie igjen. Mange kjenner familien min. Her er det
SØSKEN. Astrid, Marit, Øyvind og Ingunn Tjelle før heimreisa i 1965. Kjelde: Misjonsog diakoniarkivet VID, NMS arkiv.
røter og eit fellesskap. For første gong på lenge vart eg stolt. Det hadde eg aldri trudd eg skulle seie.
− Kva er du stolt av?
− Det er til dømes ein sjølvsagt ting at misjon går på kryss og tvers og ikkje berre «frå vesten til resten». Eg merka også at mykje av misjonærbarnas tankar er lytta til, svarer ho.
På den første bibeltimen snakkar Nora Dub Dybdahl om Guds farshjarte. Eit tema som har vore vanskeleg for Marit i mange år.
− Så skjer det noko som har prega meg til denne dag, seier ho.
− Nora på talarstolen seier at Gud elskar kvar enkelt. Så peikar ho ut i salen, plukkar eit tilfeldig namn og seier: «… og Gud elskar deg, Marit».
Og sjølv om namnet «Marit» er eit rimeleg vanleg namn i NMS-samanheng, kjenner ho at den var til henne, og at det verkeleg er sant.
− Eg har eit avklara gudsbilete i dag. Det gjer at eg ønskjer å vere meir aktiv, til dømes
som frivillig i NMS Gjenbruk, der eg trivast veldig godt, seier ho avslutningsvis.
− Som kristne har vi verkeleg noko å bidra med, og vi har ein kjærleg Gud som gir omsorg og frigjer.
Ønskjer du å vite meir om misjonærbarnsaka, kan du lese saka «Et åpent sår i NMShistorien» i MT 1 2022.
Misjonærbarn og andre som i NMSsamanheng har opplevd vonde ting og slit med vonde minner, er velkomne til NMS for å dele si historie og evt. få hjelp til samtale og terapi med eksternt fagpersonell. For bearbeiding av traumatiske hendingar eller negative erfaringar kan ein framleis få støtte til samtalehjelp eller f.eks. reise tilbake til det land/miljø opplevingane er knytta til.
Kontaktpersonar i NMS: Per Ivar Johansen (personalsjef/ass. generalseketær) 40406011 | perj@nms.no
Helge S. Gaard (generalsekretær),93937666 | helgeg@nms.no
Samla inn 40 000 kroner
MISJONSKAFE: − Kva kan vi gjere for misjonens sak her på Lye? Det var dette spørsmålet som utløyste ideen om ein kafé på Lye som skulle samle folk, ha lynlotteri, god mat, musikalske innslag til inntekt for NMS.
− I mange år har vi arrangert ein stor misjonsbasar med førehandssal av lodd, byrjar Lillian Hjørnevik i Lye misjonsforeining – eit fellesskap som har halde saman i mange år.
− Den store misjonsbasaren på Lye har lege nede sidan 2018 grunna korona. Det var ikkje lenger eit alternativ å starte den opp igjen, men vi hadde framleis eit sterkt ønske om å gjere noko for Lye og omegn. Å skape ein møteplass og ei kjekk oppleving. Det var då vi kom på ideen om ein kafé med god tid til treff og drøs, mat, salsbord, lynlotteri og nokre innslag, fortset Hjørnevik.
Dei inviterte først Lye barnegospel og TT-koret på Bryne til å opptre.
− Barna er viktige, held Lillian fram.
− Vi booka forsamlingshuset og inviterte tidlegare Kamerunmisjonær Arne Heggheim til å fortelje om tida som misjonslege. Han drog linjer frå dei fyrste misjonærane, via sin far som var misjonær,
til eige arbeid som misjonslege i landet. Han peikte på arbeidet vidare framover, snakka om folket, landet og historia knytt saman med det Bibelen seier om misjon, fortel ho. 220 menneske kom på arrangementet. − Sjeldan har forsamlingshuset vore så fullt. Det vart litt kaotisk når alle desse skulle kjøpe mat, lynlodd, hente gevinstar og kikke på det freistande salsbordet, men stemninga var god. Det virka som folk koste seg.
Informasjon om ulike delar av NMS sitt arbeid var lagt ut på borda. − vi takkar alle som kom og bidrog til resultatet på 40 000 kroner som går til NMS.
Utdanning handler ikke bare om hva du blir, men om hvem du blir. Utdanning handler om ditt potensiale, å bli bevisst hvilke verdier du har, å utvikle kritisk tenkning, og gjøre noe du brenner for.
Les mer på nla.no Bergen · Oslo · Kristiansand
ANDAKT. I januar 1964 var debattspaltene i flere aviser preget av innlegg for og imot Steinar Ihles preken under midnattsmessen på nyttårsaften i 1963. Foto: Maria Indrøy Risanger.
Nyttårspreken satte fyr på debatten
At en radiopreken skal bli samtaleemne rundt både kjøkkenbord og akademiske konferansebord, er en fjern drøm for prestene som slipper til i NRK i dag. Men i 1963 satte hjelpeprest Steinar Ihle fyr på samfunnsdebatten med sin nyttårspreken.
TEKST | Martin Eikeland
Åslaug Ihle Thingnæs har mange minner etter sin far. Blant disse er det som skjedde rundt nyttårsaften i 1963.
– Jeg kan ikke si at jeg husker nøyaktig det som skjedde, men ut fra brevbunken jeg overtok fra far, må postkassen vår ha vært veldig full i tiden etterpå, forteller datteren Åslaug, som var 11 år da faren holdt den smått berømte nyttårsprekenen. Helt til nylig
har hun opplevd at eldre folk hun hilser på for første gang, spør om hun er i slekt med «han med nyttårsprekenen».
JUBILEUM
Steinar Ihle holdt sin nyttårspreken ti år etter at Ole Hallesby holdt sin berømte «helvetespreken» i Storsalen. Debatten som etterfulgte den prekenen, var nesten som
et opprør. Det ble ikke slike tilstander etter Ihles preken, men mange ble både engasjert og provosert.
– I tillegg til at det kom mange brev til far, ble det debatt i flere aviser. Både Dagen, Vårt Land, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Avisen Hordaland og til og med Aftenposten var blant avisene som tok inn innlegg, forteller Åslaug.
Åslaug Ihle Thingnæs, datter av Steinar Ihle, blir fortsatt spurt av eldre folk om hun er datter av «han presten med nyttårsaftenprekenen». Foto: Marit Mjølsneset, NMS
GIVERTJENESTE
Nyttårsaften 1963 holdt hjelpeprest Steinar Ihle (1924 – 1991) radiogudstjeneste fra Vangskyrkja på Voss. Talen vakte sterke reaksjoner. Foto: Privat
Hva var det med denne prekenen som førte til et så stort opprør? Tittelen på prekenen var «Hjarta og lommeboka».
– Far var tydelig i sin forkynnelse. Når jeg har lest gjennom prekenen, er det klart at det som opprørte mange, var at han var så direkte. Han påpekte det faktum at de fleste hadde det godt materielt sett, noe som også burde medføre at vi delte. Det var en sterk og klar preken som kanskje har enda større gyldighet i dag.
Noen av dem som kritiserte Ihle gjorde det av teologiske grunner. De mente at hans nyttårsforkynnelse var lovisk. Andre ville ha seg frabedt slike «forstyrrelser» av nyttårsstemningen.
Men det var også mange som applauderte at en prest endelig våget å påpeke at høy levestandard måtte føre til at folk delte på godene.
– Det var mange som takket far for forkynnelsen. Det kom blant annet blomsterbuketter på døra, minnes Åslaug, som finner fram noen av kortene som fulgte disse blomsterhilsenene.
MIDNATTSMESSE
På midten av 1900-tallet var det ikke snakk om at gudstjenestene var tatt opp på forhånd og sendt fra et prestetomt studio. Nei, Steinar Ihle tok på seg vinterfrakk, alpelue og varmt fottøy da han skulle holde midnattsmesse i Vangskyrkja på Voss. Rundt om i landet var det mange hundretusen som satt ved radioapparatene.
– Midnattsgudstjenesten på nyttårsaften var i mange hjem noe som alle hørte på. At budskapet fra far på en slik kveld var så tydelig, gjorde kanskje et sterkere inntrykk enn hvis han hadde holdt prekenen en vanlig søndag.
ALEX JOHNSON
En av dem som refset hjelpeprest Ihle, var Alex Johnson, rektor ved Det teologiske fakultetet på Universitetet i Oslo.
– Alex Johnson var en av fars venner. Jeg kan ikke si at jeg registrerte at kritikken fra Johnson gikk spesielt inn på far, men det er jo artig å se at prekenen ble diskutert i de teologiske miljøene i Oslo, sier Thingnæs. Det vil være en overdrivelse å si at Alex Johnson holdt en vennligsinnet tone i sitt refsende brev.
«… den ironiske tone, som ikke bliver bedre med en gjennomført du-tone, men tross enkelte reservasjoner, vet vi det er slik at den som talte var bedre enn lytterne, dvs. fariseerisk. (.)
Du kan bli en meget god predikant, men da trenger du noen å høre på, noen gode venner(.). Har din hustru ingen makt over deg?».
At Alex Johnson ble utnevnt til biskop bare måneder senere, viser at også kirkelige toppledere engasjerte seg i debatten om «Hjarta og lommeboka».
EGOISTER
Slett ikke alle brevskriverne var like negative. Et av de positive brevene var fra Hjalmar
Kjelsvik, Han støttet både innholdet i talen og tidspunktet den ble holdt:
«Dei som kjenner seg sterkast støytt på mansjettane, er sikkert, som du sjølv antydde det, ikkje dei med ei svulmande lommebok (.), men vi som reknar oss som «godt folk» når det gjeld misjon spesielt, og Guds rikes arbeid generelt. (.)
Kor velvaksne egoistar vi er – og kor godt vi har av å få vite det, midt i denne søte juletid, ja, just ved eit lite pust i bakken ein nyårskveld.»
Et annet støttende hilsen, er en kopi av et brev som Per Erik Waaler, på vegne av seg selv og hans hustru Grethe, sendte til Sigurd Lunde, som hadde ansvar for de religiøse programmene på den tiden.
«Jeg kan tenke meg at pastor Ihle har mottatt tallrike indignerte brev fra mennesker som synes han har ødelagt en høytidsstund og profanert evangeliet. Men reaksjon er vel ikke den verste på en preken: For det må vel saftige saker til for å slå gjennom den likegyldighetsmuren som så mange nordmenn omgir seg med i dag»
Skann QR-koden og hør mer om den omstridte nyttårsprekenen i podkasten Mission: Possible.
Misjonstidende 07/2023 43
Vil du be en VELSIGNELSE OVER HJEMMET DITT?
Det kan du gjøre nå i januar
Lørdag 6. januar er helligtrekongersdag. Visste du at helligtrekongersdag er starten på Åpenbaringstiden i Den Norske Kirke? Det er en tid der mange menigheter har ekstra fokus på misjon. Kunne du tenke deg å markere dette i hjemmet ditt?
VELSIGNELSE OVER DØREN
Vil du feire helligtrekongersdag med å glede deg over at Jesus kom for alle folk på jorden samtidig som du ber om velsignelse over hjemmet ditt?
20*C+M+B+24
Klipp ut denne remsen og heng den over døren din. Tallene 20 og 24 står for det nye året. Stjernen ledet vismennene til Jesus og vil også lede oss. Bokstavene CMB står for Caspar, Melchior og Baltazar, vismenn fra Asia, Afrika og Europa og minner om at Jesus er for alle. Men bokstavene står også for «Christus Mansionen Benedicat» som betyr «Gud velsigne vårt hjem.» (Kilde: Den katolske kirke)
Mer materiell for å feire helligtrekongersdag
Her kan du laste ned en PDF-versjon av velsignelsesremsen og bli kjent med materiell som nettopp er laget i forbindelse med helligtrekongersdag og Åpenbaringstiden. Til bruk i hjem og menighet.
Grådighetsbekjemper
Julegaver med mening
Vi i «Grådighetsbekjemper» spurte for en stund siden følgerne våre på Instagram om de hadde noen tips til bærekraftige julegaver. Her er noen av innspillene vi fikk, som vi tenker kan inspirere:
Gi mottakeren noe han eller hun faktisk har bruk for.
Se om du kan kjøpe noe brukt – for eksempel fra en gjenbruksbutikk eller på appene Tise og Finn.
Strikk sokker, luer og vanter.
Bland ingredienser til et bakverk i et glass, enten et syltetøyglass eller et glass kjøpt brukt.
Gi konfekt og småkaker i krukker eller bokser fra gjenbruksbutikken.
Gi noe hjemmelaget som du er god på.
Kanskje du kan «regifte», altså gi bort noe du har fra før, men som du ikke har bruk for lenger.
Gi noe som kan spises.
Se etter bedrifter som har mer fokus på bærekraft når du handler.
Pakk inn gavene i avispapir eller tekstiler som kan brukes på nytt.
NMS-KRYSSORD
NMS-KRYSSORD
Gikk bort Sure Sløyfe Flire
Do Tiaraen
Leven Land
Matfat
En i Friends
Toalett
Fred
Verdens frelser
Pålegg
Gjøre kultivert
Purka
Mesterskap Høytid Grunnstoff 53
Kunstn. penselstrøk
Laget av Gunnhild Aksnes Kristiansen
Rekke
Land i Luk.2,2 Spis!
Hyl Oppdrett
Nikket Åsrygg
Rundt Greit
Treffes
Nr. 5
Si hei! Tegnet karakter Boks -e
Retning By i Italia
Frosset jordlag
Første dame
Livsviktige Tone
Gnager Silkestoff
Notabene
Måned
Tonn
Bib. snekker Akse Sri Lankisk rupi
Identifisert
Presser Inni Idrett 5 Ingenting
Gir promille Korn
Statene
Overrakte
Få energi Celeber
Søk! Flyselskap
En geistlig (kortform) Delstat nr.50
Liten, dansk by Norge ..... og bukker
Nabo til Snåsa Hørt av gjeterne Boks Æ Vannorganisme Sangstykkene
Motarbeider hull Jomfru Best på fart
En ....... er oss født Urfolkmusikk
Skryt Høy
Spansk by Kry Sleipe Øyner
Nei og
Bindeord Gammel mynt
Digital radio Alfabet (omv.)
Datamaskin Land Erfaringoversikt
Gnukke Overnattingssted
Pronomen
Fylke
Renn!
Hun fra Bjørkely
Senior Vertshus Skrap! X
Brygge
J.L.Horstbokserie Med spor i
Encellet organisme
Smerte
Generøs Deltaker 1
Instrument
Hestehår
Noen
(omv.)
Haititro Signalsenderen
Insekt (omv.)
Regulerer
Måned
Berit
Hjemmekjær Linje Davids by Gruppesang
Tappe
Sprenge
Himmelsk vesen
Gud (lat.)
Ungdom i oppdragskole
Spr. virkemiddel Dyrebolig
Stjerneskudd Ensom
Virginia Kroppsdel
Lokkemat Gjengi ordrett Under
Dunst Vasket
Den første
Larve
Sier nissen
Byrde Musikkutgivelse
Bilmerke
KRISTIANSEN
Send inn løsningssetningen til kryssord@nms.no og bli med i trekningen av et gavekort på 500 kroner i vår nettbutikk nmsnettbutikk.no. Vinner trekkes 21. desember.
Send inn løsningssetningen til kryssord@nms.no og bli med i trekningen av et gavekort på 500 kroner i vår nettbutikk nmsnettbutikk.no. Vinner trekkes 14. november.
Send inn løsningssetningen til kryssord@nms.no og bli med i trekningen av et gavekort på 500 kroner i vår nettbutikk nmsnettbutikk.no. Vinner trekkes i januar 2024.
Løsningsord fra forrige utgave: Virtuell misjonsreise med moderne teknologi. Gratulerer til Anne Marit Birkeland, Konsmo som mottar et gavekort på 500 kroner til vår nettbutikk nmsnettbutikk.no.
Ta med flokken din til unike Madagaskar!
Madagaskar er unikt og har et av verdens mest særegne dyre- og planteliv. Kombiner dette med de vakreste strender som aldri blir fulle og du er garantert å ha en reise du vil ta med deg som en av de store.
Madagaskar gir deg mange muligheter. Er det dyrelivet som trekker deg får du god tid i regnskogene til å møte lemurer og de små reptilene før du drar til kysten for å snorkle ved vakre rev, dykke med hvalhaiene eller kjenne på sjøsprøyten når hvalene trekker fra Antarktis til Madagaskar for å kurtisere. Er fjellturer din greie?
Bli med til Isalofjellene, Madagaskars Grand Canyon, de sylskarpe spissene kalt tsingyer i vest eller en av de vakre nasjonalparkene i nord. Vil du reise vekk fra alt og finne en rolig strand omtrent for deg selv?
Vi har mange godbiter i vannkanten på alt fra enkle steder til de deiligste hoteller på små øyer.
Vil du ha litt av alt? Du kan finne flere klassiske turer på vår hjemmeside, men husk at alle turer skreddersys og tilpasses de drømmene du har.
Travelmate er Norges mest komplette reisebyrå på reiser til og på Madagaskar. Vi har jobbet med Madagaskar i over 20 år, er lommekjente der de fleste nordmenn reiser og har lokale partnere som kan de detaljene vi ikke har rukket over ennå. Vi reiser dit så ofte vi kan og i 2023 hadde vi fire turer dit.
En reise til Madagaskar laget av oss gir deg gode møter med land, mennesker, kultur og natur pakket inn en trygg ramme av lokalkunnskap og lange relasjoner.
EKSOTISK OPPLEVELSESTUR
10. - 26. mars
Møte med folk og natur på Madagaskar
Verdens fjerde største øy, langt ute i Det indiske hav, byr på unike naturopplevelser. Madagaskar er kontrastenes øy. Ikke Afrika - ikke Asia, men noe for seg selv. Landet er kjent for smilet og gjestfriheten som setter farge på hverdagen.
• Turen går til Antananarivo, Antsirabe, Ihosy, Isalo og Ifaty m.m.
• Naturopplevelser av ypperste klasse med et unikt dyre- og planteliv. 80 % av dyreog planteartene finnes ikke andre steder.
• Reiselederne har vært misjonærer på Madagaskar. Martin Ivar Arnesen er sokneprest i Strand. Sigrunn Hagen Arnesen er sokneprest i Hjelmeland.
• Vi besøker en rekke misjons- og bistandsprosjekter.
SORPSJONSAVFUKTER
– Effektiv i kalde rom!
TILBUD
Effektiv ned til 1 °C, uten kompressor. 12 mm silikonslange for kontinuerlig drenering. Starter automatisk igjen etter strømbrudd. Trinnløs hygrostat – enkel betjening. Fem års garanti, høy kvalitet.
2995,Spar 1000kr
Clima Norge AS Næringsveien 6, 4323 Sandnes post@clima-norge.no www.clima-norge.no
51 65 11 51
Kampanjen varer til og med 31. desember 2023
Julen kan åpne våre hjerter andakt
Julen er en tid for glede, samhold, refleksjon og medfølelse.
Et viktig og alvorlig tema som ofte er skjult i skyggene av festligheter og glede, er moderne slaveri. Foregår virkelig slaveri i vår tid? I høyeste grad. Faktisk viser statistikker oss at det er flere slaver i verden i dag enn noen gang tidligere i historien. Ifølge FN og Den Internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) er mer enn 40 millioner mennesker offer for menneskehandel og slaveri.
Moderne slaveri kan for eksempel være menneskehandel, tvangsarbeid, barnearbeid, seksuell utnyttelse, gjeldsslaveri, tvunget ekteskap eller barnesoldater. Moderne slaveri påvirker mennesker i alle aldre, av forskjellig kjønn og bakgrunn. Ofrene er vanligvis sårbare personer som lever i
bønn
Finn flere bønneemner på nms.no/be
«Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønnene deres - tro at dere har fått det, og dere skal få det.»
Markus 11,24
isjonstidende 07/2023 48
Espen Schiager Topland
Rådgiver Migrasjon, NMS
fattigdom eller i områder preget av konflikt og ustabilitet, men vi finner også eksempler på dette i Norge. Mennesker som er utnyttet i svart arbeid.
I julens budskap om kjærlighet og fred, er det ofte liten plass igjen for bevisstheten om undertrykkelse og utnyttelse. Millioner av mennesker rundt om i verden lider i stillhet, fanget i ulike former for moderne slaveri. De lider i skyggen av våre egne liv. Hva kan vi gjøre? Vi må begynne med bevisstgjøring og handling.
Julen er en fin tid for å åpne våre hjerter og vise medfølelse for våre medmennesker. La oss ta dette som en påminnelse om å engasjere oss i kampen mot moderne slaveri. Vi kan støtte organisasjoner som arbeider for å redde og rehabilitere ofre, og vi kan være
oppmerksomme på produkter vi kjøper, for å unngå å støtte virksomheter som benytter seg av tvangsarbeid.
Julen minner oss om at vi alle er en del av en global familie og en global kirke. Sammen med den globale familien og kirken kan vi jobbe for å avskaffe moderne slaveri og gi alle mennesker muligheten til å oppleve frihet, verdighet og kjærlighet. Gud, som ble menneske i jula, gråter med hver eneste slave, og Jesus lider med hver eneste slave. Vi kan be for dem som lider i stillhet og for dem som kjemper mot urettferdighet. Vi kan vise medfølelse og kjærlighet i våre handlinger, og vi kan la julen være en tid for påminnelse om at vi alle har et ansvar for å gjøre verden til et bedre sted for alle. Jesus har gjort det mulig.
Vi takker og ber for:
> Takk for kirken i Kamerun som i løpet av 100 år har vokst fra 0 til mer enn 700 000 medlemmer. Vi takker også for en vellykket feiring av 100-årsjubileet, med flott program og mange gjester fra Norge og USA.
> Takk for at pastor Idris fra Nigeria ble satt fri etter å ha blitt kidnappet av en ekstremistgruppe.
> Takk for at flere mennesker sør i Mali ønsker å følge Jesus-veien og for at det har åpnet seg muligheter for kristne fulanier i Mali til å ha kyrne sine på beite i Guinea, under fredelige forhold.
> Takk for alle frivillige som står på for NMS sin visjon; en levende kirke over hele jorden.
> Takk for kreativitet og pågangsmot i NMS Gjenbruk, som feirer 25 år i disse dager.
> Be for situasjonen i Israel og på Gazastripen. Vi ber for land og folk og om at det skal bli fred.
> Be om et godt og rettferdig presidentvalg på Madagaskar i november og desember. Be om gode ledere som setter folkets beste i sentrum for politikken slik at tilliten til det politiske systemet blir gjenreist. Be om fred og ro under selve valget og i tida etterpå.
> Be for misjonær Elin Knudsen, som ankom Thailand i oktober. Be for NMS sitt arbeid i Thailand, som blant annet er med på å gi barn og unge fra fattige kår en bedre start på livet.
> Be for den nye kirken som blir bygd i Champigny, en kommune like utenfor Paris. Be om at Gud skal få sin vei og gi plass til mange mennesker gjennom denne kirken. Be om vekst og om at folk skal få erfare Guds kjærlighet og nåde. Be om styrke, kraft og visdom til våre misjonærer, Mary og Rafi, som jobber i kirken.
> Be om at vi alle i den verdensvide kirke skal få glede oss over det store underet; at Gud ble menneske og kom til oss som et barn i en stall.
«For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’ Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’»
Matteus 25, 35-40
Bønn
Misjonkavert_des_20.qxp_Layout 1 09.12.2020 13:29 Side 1
19 -23 sept.: “Vi over 60” Steinar Tosterud. Kari Laila og Ove Aksnes
24.-25. sept.: Bibelhelg v/NLM
Hotellet ”med fjorden i hagen”. Eiga sandvolleyballbane og badestrand. Gode forhold for fotturar i fjellet. Kort avstand kjende turmål i området, som Geiranger, Briksdalsbreen eller Vestkapp. Fin utsikt, heimelaga mat.
13.-18. APRIL: PÅSKE V/FJORD OG FJELL
14 -16. okt.: Møtehelg v/Gunn og Harald Riis
Kurt og Reidun Hjemdal. Eva og Hans Gjesdal.
Frå Kanal 10.
Misjonkavert_des_20.qxp_Layout 1 09.12.2020 13:29 Side 1
Kjære himmelske Far! Vi ber for alle som er ufrie, som blir utsatt for moderne slaveri eller blir forfulgt. Takk for at du ser hvert eneste menneske og bryr deg om oss. Vi ber om styrke til dem som har det vanskelig og hjelp til dem som trenger å komme ut av slaveri eller andre former for ufrihet.
Takk at du lot din sønn bli et sårbart menneske! Hjelp oss å søke rettferdighet og skape rettferdighet hvor enn vi er i verden. Hjelp oss å søke fred framfor strid. Lær oss å elske våre fiender og be for dem, selv om det kanskje synes umulig. Amen.
Sang
Da jeg trengte en neste NoS 671
Til samtale
1. Hva er moderne slaveri?
2. Tror du det finnes moderne slaveri i nærheten av der du bor?
3. Kjenner du til organisasjoner som hjelper folk ut av slaveri?
4. Finner du fellestrekk mellom juleevangeliet og urettferdighet i verden i dag?
5. Hvordan vil du åpne hjertet og vise medfølelse for dine medmennesker denne julen?
Start: Onsdag kl. 18.00, slutt 2. påskedag etter frukost. Ein kan delta på heile eller deler av opplegget.
21 -23. okt.: Temahelg v/Eva Olsvold Sundar
Ledige rom utover våren og sommaren. Velkomne!
28 -30. okt.: Profetisk høstretreat v/Per Ivar Winnæss
For informasjon/pris/påmelding: Tlf: 57 87 49 90 post@innvikfjordhotell.no, www.innvikfjordhotell.no
Margit Vea holder matkurs, har skrevet flere kokebøker og har også egen matspalte i avisen Aftenposten Junior. Hun har et eget matprogram på Matkanalen, holder foredrag om mat og helse og er daglig leder av Margit Vea AS. Mer om MTs matspaltist finner du på www.margitvea.no.
FORSLAG
Kvelden før:
• 1 ½ dl kaldt vann
• 1 ss surdeig eller bruk 5 g gjær
• 3 ss sukker
200 g hvetemel
Bland sammen alle ingrediensene i en bolle. Dekk det til, og la det stå natten over.
Tilsett følgende neste morgen:
2 ½ dl melk eller mandelmelk
• 1 egg
½ ts salt
• ca. 400 g hvetemel
Tips: du kan selvfølgelig også steke julebrødet på en stekeplate. Tilsett litt ekstra mel for å få en fastere deig, slik at brødet ikke blir for flatt.
Langtidshevet julebrød
Lukten av bakst er lukten av omsorg. Bak gjerne dobbel eller trippel porsjon – gi bort i gave – og du deler omsorg med andre også.
1. Rør først inn melken og egget. Tilsett det tørre. Spar litt på melet hvis du synes deigen blir fast nok, eller tilsett mer om deigen er for løs.
2. Dekk til bollen og la det stå til det er ferdig hevet, fra 2-5 timer, ettersom du bruker surdeig eller gjær.
3. Mål opp 100 g smør og la det stå på kjøkkenbenken slik at det blir mykt.
4. Ha noe av smøret på bakebenken og hell over deigen. Kna inn resten av smøret og rosinene, mens du bretter deigen: Brett en flik av deigen inn mot midten, Roter deigen i 90 grader og brett en flik av deigen over igjen, slik du bretter en konvolutt. Gjenta prosessen og strø eventuelt over litt mel om deigen klister seg fast på benken. Deigen skal ligge med brettsiden ned på en godt melete hevekurv eller et bakepapir. Hvelv gjerne bakebollen over bakepapiret om du bruker det. La brødet etterheve i minst 1- 2 timer.
5. Når brødet er ferdighevet, setter du en jern-, leir- eller støpejerngryte i ovnen på over- og undervarme på maks varme. Jeg har 275 °C, men 250 °C går også fint. Gryta må bli skikkelig varm før du har i brødet.
6. Når ovnen er varm, tar du av lokket og heller deigen over i gryten. Bruker du bakepapir, kan du velge om du vil hvelve brødet i gryten, eller steke med bakepapir; løft da papiret med deig forsiktig over i gryten.
7. Stek først julebrødet på 230 °C med lokk i 20 minutter. Ta av lokket og stek videre på 220 °C i 20 minutter til.
8. Hell julebrødet over på en rist for å avkjøle.
ANBEFALING
MARGUNN SERIGSTAD DAHLE
Førstelektor NLA Høgskolen, Team- og prod. leder, Damaris Norge
Legenden om Narnia løven, heksa og klesskapet
SJANGER: Fantasy, eventyr, drama
ALDERSGRENSE: 11 år
ÅR: 2005
STRØMMING: Disney+, Viaplay m.fl.
I mange familier er det tradisjon å se Legenden om Narnia - Løven, heksa og klesskapet i julen. Kanskje flere skulle velge dette i år, og slik markere at det er 60 år siden C.S. Lewis døde? Den kjente, kristne forfatteren skapte et av de mest vellykkede fantasy-universene som finnes. Narniaserien består av syv bøker, og denne filmen bygger på bok nummer to.
Da den kom i 2005, ble den årets tredje mest suksessrike film på verdensbasis. Året etter lå DVD-en på topp. Regissøren baserte filmen på det han husket av boken, så vi finner noe variasjon mellom de to. Der
Lewis overlot mye til leserens fantasi, har filmen lagt til flere detaljer og hendelser.
Vi møter de fire søsknene Lucy, Edmund, Susan og Peter. Handlingen foregår under andre verdenskrig, og barna evakueres fra London til en eldre professor sin herregård på landet. En dag de leker gjemsel, oppdager 8-åringen Lucy et klesskap som viser seg å lede ut til et snøkledt landskap. Under en lyktestolpe møter hun faunen Tumnus som inviterer henne med hjem.
Det er duket for både kos og drama når Lucy kommer tilbake til Narnia sammen med søsknene, og de støter på beverne som inviterer dem hjem på middag. Edmund røper nemlig dette for Heksa Hvit, som har forbannet Narnia slik at det «alltid er vinter, men aldri jul». Det eneste håpet Narnia har, er at den mystiske løven Aslan en gang skal komme og hjelpe dem til frihet.
SPØRSMÅL TIL SAMTALE
1. 2. 3.
4.
Hva likte du best ved filmen – og hvorfor?
Hvorfor vil Edmund bli venn med Heksa Hvit – og hva skjer når han kommer til slottet?
Hva tenkte du da julenissen dukket opp?
Hvilken rolle har Aslan i Narnia? Hvorfor tror du at Aslan er en løve?
Dermed starter en intens jakt som til slutt ender i et stort slag mellom heksa og Aslan, og deres hærer. Siden Edmund er en forræder, sier loven fra tidenes morgen at han tilhører heksa. Aslan kan ikke endre loven ved rå styrke, fordi retten står over makten. Den eneste løsningen er at han som uskyldig overgir seg til heksa og dermed ofrer seg for Edmund.
C.S. Lewis sier selv at historien ikke er en allegori, men en «tenk hvis-fortelling». Vi inviteres til å tenke oss at det finnes en annen verden der de, som vi, behøver å reddes. Dermed møter vi julebudskapet og påskebudskapet på en kreativ måte.
Misjonstidende 07/2023 51
Foto: Walt Disney Pictures/Walden Media
I DE DAGER
TIL REFLEKSJON OG ETTERTANKE JULEN 2023
OLE PAUS / HÅVARD REM / JON FOSSE / JANNE STIGEN DRANGSHOLT / OLE BRODERSEN
OLA BREMNES / HENRI NISSEN / KIYOSHI YAMAMOTO / KARI DYRDAL / ULLA SVALHEIM
OSCAR JANSEN / STEINAR ELSTRØM / SIDSEL HANUM / ANGU WALTERS med flere
