Misjonstidende nr. 6 2023

MISJONSTIDENDE

06/23 | Årgang 178

EN MISJONÆRS HISTORIE |

Anne Storstein Haug fulgte eventyrlysten

Side 6

Skoleplassene på Madagaskar reddet

Side 34

Fra side 19

Trygghet på veien med forsikringer fra

Visste du at Knif Trygghet eies av kun kristne og ideelle organisasjoner? Det betyr at overskuddet fra forsikringsselskapet går tilbake til fellesskapet og bidrar til det viktige arbeidet som gjøres av eierne våre. Hvem er kundene våre? Bedriftskundene våre er både kristne og ideelle organisasjoner. Privatkundene våre har en tilknytning til kristne organisasjoner.

LES MER

MISJONSTIDENDE

Misjonstidende 6/23 Oktober 2023

Utgitt av: NMS

Det Norske Misjonsselskap www.nms.no

Postadresse

Boks 226 Sentrum 4001 Stavanger

Besøksadresse

Misjonsmarka 12 4024 Stavanger

Telefonnummer

51 51 61 00

mandag, tirsdag og torsdag fra kl. 09-14

Gaver til NMS:

Bankgiro: 8220 02 85057

VIPPS: 10932

Gaver til NMS gir rett til skattefradrag. I 2023 får du fradrag for gaver fra 500 til 25.000 kroner.

Tips mt@nms.no

Spørsmål om abonnement mt@nms.no

Tlf: 51 51 61 00

Ansvarlig redaktør

Trond Hjorteland trondh@nms.no

Tlf: 46 94 52 42

Redaktør

Helene Reite Uglem (permisjon) hru@nms.no

Tlf: 95 21 74 92

Arild Vik (gjesteredaktør) arild@skarp.no

Tlf: 45 42 95 85

Layout og trykk Ålgård Offset

Opplag 16 869

Papir

Svanemerket og miljøvennlig papir

Forsidefoto

Helene Reite Uglem

Annonsebestilling

Salgs Forum AS post@salgs-forum.no

Tlf: 915 90 578

Neste utgivelse MT 7 kommer i desember 2023

SVANEMERKET

Trykkeri 2041 0652

EN MISJONÆRS HISTORIE | Håpet i det grønne huset

TEMA | Dele tro blant muslimer

Skoleplassen til 632 barn på Madagaskar er reddet

Jubeldag 11. i 11. klokken 11

Bleken for 100 000 kroner

Josefs jul

Afrikanske impulser til norske menigheter

GRÅDIGHETSBEKJEMPER | Flytte for å puste ut

VITNESBYRDET | Facebook-venskap blei til poesi

Ny givertjeneste: «SÅ»

Åra dei aldri gløymer

FASTE SPALTER | Kryssord Andakt, bønn og samtale Film

Anne Storstein Haug.

Radiobølger skaper fred.

Skole reddet på Madagaskar.

LEDER | Trond Hjorteland

Avdelingsleder kommunikasjon og innsamling

Misjon blant muslimer

Det er noen temaer som er vanskeligere enn andre å omtale uten å bli misforstått. Misjon blant muslimer er ett av dem. Før kalte vi det noe politisk ukorrekt og uærbødig for «muslimmisjon», hvor den åpenbare hensikten med begrepsbruken selvfølgelig var å synliggjøre hva dette handlet om; å spre evangeliet blant muslimer. Samtidig har begrepet «muslimmisjon» også rommet en forståelse av at det krever en egen strategi å kunne nå muslimer med evangeliet.

Jeg har selv bakgrunn som misjonær fra Kamerun. Ved radioen der jeg jobbet, Sawtu Linjiila (som er fulani og betyr Evangeliets Røst) var det nettopp muslimer som var målgruppen. Så å si alle fulanier er muslimer, selv om det etter hvert er blitt noen kristne fulanier. Radioprogrammene har to tredeler allment innhold og en tredel kristent. En god del av det kristne innholdet tar for seg den felles historien som både kristne, jøder og muslimer deler – som fortellingene om profetene og Abraham.

I denne utgaven av MT vil vi prøve å gi en forståelse av hva og hvordan misjon blant muslimer skjer i dag. Dette i en tid der noen brenner Koranen i ytringsfrihetens navn, og andre setter fyr på kirker. Det er med andre ord et brennhett tema å nærme seg, uten å bli tatt til inntekt for den ene eller andre ytterligheten.

Like fullt ønsker redaksjonen å gjøre et forsøk. Ikke minst gir artikkelen til Geir Sakseid, rådgiver for arbeidet i Midtøsten, en innsikt i hvordan kirkene jobber blant muslimer i dag (se side 24). En bærende

tanke er å bygge opp under det som på fagspråket blir kalt for «conviviality» og som på norsk betyr «fredelig sameksistens». Det kan både kalles en strategi og en ønsket tilstand. I vår tid er det fort gjort å glemme at de aller, aller fleste muslimer og kristne gjør nettopp det – lever i fredelig sameksistens.

Siden oppstarten helt tilbake i 1966 ble etter hvert Sawtu Linjiila omfavnet av fulaniene som deres «egen» radio. Mange muslimske lyttere tok kontakt, noen av dem delte også at de var kommet til tro, men turte ikke å stå fram som kristne i frykt for represalier. I en slik situasjon, hvordan var det likevel mulig å vinne fulaniene sin tillit – og hvorfor ble det ikke konflikter?

Dagens direktør ved Sawtu Linjiila, Ngayap Moïse, mener at radioen har spilt en forsonende rolle mellom muslimer og kristne, og at det viser igjen i form av færre konflikter i områder der radioen har hatt fotfeste. Det at radioen tok kulturen, språket, musikken og fulaniene sin egenart på alvor, gav og gir tillit. Sawtu Linjiila har fortsatt unike lydopptak av tradisjonell fulanimusikk som ikke er tatt vare på noen andre steder.

Og ja, radio Sawtu Linjiila eksisterer fortsatt. Men det er et stort behov for nytt utstyr og vedlikehold av bygningene. Jeg vil derfor på det varmeste anbefale å støtte arbeidet som NMS driver i muslimske deler av verden – ikke minst når jeg vet hvilken betydning blant annet Sawtu Linjiila spiller og har spilt for å nå ut med evangeliet i Vest- og Sentral-Afrika.

Jubileumsgave til Kamerun

100 ÅR: NMS vil gjerne benytte anledningen til å gratulere

Den evangelisk-lutherske kirken i Kamerun (EELC) med 100-årsjubileet. EELC er en viktig del av NMS’ historie, på samme vis som NMS er innvevd i den kamerunske kirkens historie. Dette er nå en landsomfattende kirke med over 2000 menigheter og kanskje så mange som 700 000 medlemmer. Hvem hadde trodd det da de første misjonærene ankom Kamerun midt på 1920-tallet? Dette er noe som er vel verd å feire – og føre videre! NMS ønsker å vandre sammen med EELC i årene som kommer. Vi vil varmt anbefale alle til å bli med på en jubileumsgave til arbeidet i Kamerun. Se side 28-29 og vedlagt giro.

Helges hjørne

Helge S. Gaard Generalsekretær i NMS

La ditt rike komme!

Dette er en bønn som bes av alle som ber «Fader vår», og det er en bønn som har fulgt NMS gjennom historien. Den står nå som innledning eller overskrift på strategiplanen som ble vedtatt på generalforsamlingen i Stjørdal i sommer og skal lede oss i arbeidet framover mot 2030.

Guds rike kommer når evangeliet om Jesus spres i ord og handling slik at det blir en levende kirke over hele jorden.

DERFOR VIL NMS

• være en misjonal og diakonal kirkebygger i en verdensvid kontekst.

• satse på utsendelse og utveksling.

• frigjøre talenter og forløse ressurser.

• utløse og følge opp lokalt og globalt engasjement for misjon.

• forbedre samhandling og effektivisering i egen organisasjon.

Vil du bli

GIVER via avtalegiro eller VIPPS?

Gå inn på nms.no/gi eller ring oss på 51516107

Så kort kan det sammenfattes, men for sikkerhets skyld er det i strategien satt inn noen underpunkter som skal gi en retning. Likevel er det fortsatt ganske generelt og lite konkret om hva dette innebærer. Derfor arbeider alle avdelinger i NMS denne høsten med å konkretisere hva dette skal bety i det daglige misjonsarbeidet lokalt i Norge og globalt ute i den store verden. Hva er misjon i Laos i dag, på Madagaskar, i Kamerun, i Estland, i Midtøsten og alle andre steder vi ønsker å bidra til misjonsarbeid? Hvordan skal vi gjennom våre samarbeidspartnere kunne bidra med og til at nye folk og grupper blir nådd med evangeliet og at det samtidig bidrar til at urettferdighet bekjempes og fattigdom utryddes? Hvor mange utsendinger skal vi ha, og hvor mye utveksling samtidig som vi vil ha et mål om både å styrke relasjonsbygging og å redusere vår reisevirksomhet? Hvordan kommunisere og hvordan finansiere?

Under ligger et ønske om at NMS skal være med på å drive misjon ved selv å delta sammen med andre, vi skal ikke bare finne gode prosjekter rundt i verden som vi skal være med å finansiere.

Det begynner med bønn, et ønske om at Guds rike skal vokse og at Gud kaller oss til sine medarbeidere. Ved å be skal vi planlegge og samtidig være åpne for at Gud underveis kan åpne muligheter vi ikke visste om. La ditt rike komme!

Misjonstidende 06/2023 5

Foto: Arne Hustrulid

MISJONÆR: Anne Storstein Haug har vore misjonær i Thailand i 23 år.

Foto: Helene Reite Uglem

Håpet i det grønne huset

| Helene Reite Uglem

Som ung ville Anne ut på eventyr og «redde verda.»

No er målet å gjere seg overflødig.

Eit knallgrønt hus under ei motorvegbru, omringa av grå asfalt, gittergjerder og støv, har blitt ei redning for naboane i Klong Toey, eitt av dei fattigaste strøka i Bangkok. Barnehagen og fritidsklubben her har halde barn unna lim og leia mange til vidare utdanning. I 23 år har Anne Storstein Haug fått vere med på dei viktigaste åra i eit barns liv, i eit land utan barnevern, der «mine minste» alltid trekk det kortaste strået. Anne har berre følgt draumen og eventyrlysta. At det kunne brukast i misjon, var for godt til å vere sant. Ho verkar like nyfiken, impulsiv og uredd som barna ho møter på jobb. Like

fargerik som kleda ho alltid kjøper brukt. Ho har ein liten dyrehage heime, elskar kunst og musikk og skårar høgt på synleg entusiasme. Det boblar når ho snakkar om Bangkok, heimen gjennom 23 år. Ein treng knapt stille spørsmål. Kor kjem denne brannen frå? Eit nedarva omsorgsgen frå faren som var prest, kanskje. Reiselyst og ei ubestemmeleg dialekt etter ein barndom med mykje flytting. Perspektiv og sjølvstende etter ei tid aleine på eit reumatismesjukehus, langt vekke frå familien. Men det som skal prege livet hennar for alltid, er ein Bangkok–tur. Ho fell pladask og blir liggande, skriv eit brev til

NMS for å spørje om dei kan bruke henne, sjølv om ho absolutt ikkje er «den seriøse misjonær–typen.»

EIN BARNDOM PÅ HJUL

Som 11-åring får Anne ein reumatisk sjukdom som tvinger henne til å slutte med alt ho elskar.

– Eg måtte legge fotballen på hylla. I fleire år budde eg på eit reumatismesjukehus i Oslo i fire veker om gongen. Mamma følgde meg, men måtte snart heim for å ta seg av søskena mine, byrjar Anne.

Ho er mykje aleine, men ei tante og ein onkel i byen kjem henne til unnsetning. Dei

Misjonstidende 06/2023 7

auser på med omsorg og tek henne med på kjekke ting.

– På sjukehuset møtte eg mange som hadde det langt verre enn meg sjølv. Det opna horisonten min. Kanskje påverka det draumen om å hjelpe barn som har det vanskeleg, undrast Anne.

Ho skildrar oppveksten som trygg og god. Den var flyktig, og det å vere prestedotter var ikkje alltid like kult, men barndomsheimen var open, og det lukta ofte nysteikt brød.

Dei siste 23 åra har ho sett kva det motsette kan føre til. Ho tenker på dei som ikkje ende opp som solskinshistorier i MT. Dei som vaks opp med rus og mishandling og som sjølve bukka under for det same, for så å gi det vidare til neste generasjon. Det finst ikkje vanskelege barn. Berre barn som har det vanskeleg.

– Likevel kan tida i det grøne huset, Lovsangshjemmet, i barnehagen og fritidsklubben der, påverke dei positivt også seinare i livet. Her vart dei møtt med omsorg og kjærleik i formative år, seier Anne. Som førskulelærar veit ho kor viktige dei tre første åra i eit liv er. Ho har ikkje tal på kor mange ho har mata, leia, trøysta og hatt på fanget i løpet av dei 23 åra i Thailand.

Enkelte har ho kontakt med, dei fleste veit ho ikkje noko om. Kanskje tenker dei på den knallgrøne barnehagen når livet er tøft? Kanskje hugsar dei at den kjærleiken dei møtte der, den finst og bankar stadig på.

FALL OG KALL

Anne utdannar seg til førskulelærar, men når ho får jobb i ein privat barnehage i Haugesund full av ressurssterke familiar, kjenner ho på ei rastløyse.

– Eg treivst godt, men kjende likevel at det ikkje var der eg skulle vere , fortel Anne om barnehagen som i dag støttar Lovsangshjemmet i Bangkok.

Søstera Kari er NMS–misjonær i Thailand på denne tida. Anne som knapt har vore i utlandet før, bestemmer seg for å besøke henne, men er ikkje budd på det som no skjer.

– Eg fall pladask for Thailand, ler Anne og klarer ikkje heilt skildre kvifor.

– Det var noko med stemninga, livsstilen og folka. Det var så fritt, ikkje noko A4–liv. Eg berre elska alt ved dette.

I bagasjen ligg draumen ho har hatt så lenge ho kan huske. Draumen om å gi barn ei betre framtid.

– Eg hadde aldri tenkt at eg kunne bli misjonær, innrømmer 54–åringen som

LOVSANGSHJEMMET: Kanya Arkhoe saman med barna på Lovsangshjemmet i 2018. Foto: Marit Mjølsneset

DIAKONI: Diakoniavdelinga på tur. F.v. Ms Sukanya og Ms. Nut (lærarar på Lovsangshjemmet), Ms. Sunitra (feltkoordinator i NMS), Ms Somsi (lærar på Lovsangshjemmet, no pensjonist) og Anuttaraphat (tidligare diakonileiar i ELCT). Foto: Privat

likevel har bore den tittelen i 23 år og ikkje er ferdig enno.

– Misjonær forbant eg med slangeskinn, plansjar og lysbilete, ler ho.

Men i Thailand ser ho at det er meir enn som så. Anne skriv ein open og ærleg søknad til NMS. «Eg er ingen typisk seriøs misjonær, men ein førskulelærar som vil jobbe med barn som har det vanskeleg og som har blitt forelska i Thailand.»

Eventyrlysta er nesten forstyrrande. For det kan vel umogleg vere så «lett» å bli misjonær? Skal det ikkje koste?

– Men dåverande generalsekretær, Kjetil Aano, forsikra meg om at det også kan vere Gud som legg eventyrlyst ned i oss. Då fekk eg ro, men også ein ny jobb.

FRÅ BBC TIL BANGKOK

Eventyret startar med engelskstudiar i naturskjønne Whitby, der «Med hjarte på rette staden» er spela inn.

– For eit privilegium å få lønn for å studere i ein så vakker by. Eg har vore utruleg heldig, seier Anne entusiastisk.

Ho forelskar seg i Whitby, i musikkmiljøet, naturen og misjonærdraumen ho er på veg til. Og då BBC

kjem på besøk for å intervjue studentane om byen, er det ja–mennesket Anne som blir intervjuobjekt for det britiske kringkastingsselskapet.

– Så ein stad i BBC–arkivet finn du altså meg, «ein singel 30–åring som hadde ofra alt for å jobbe i slummen i Thailand», seier Anne og ler av den tabloide vinklinga. Ho kjenner seg tvert om som verdas heldigaste.

BANGKOK

Då Anne landar i år 2000 er Bangkok like fantastisk som ho hugsar det. Likevel tek det tid før ho finn sin plass i eit misjonærmiljø der dei fleste har familie. – Eg kjende behov for å finne folk som hadde dei same interessene som meg, så eg blei med i ein bokklubb, vart kjend med eit thailandsk kunstmiljø og gjekk på konsertar. Eg fekk vener og eit fantastisk liv på fritida. Innimellom thai–studiane tenker ho mykje på kva tida etterpå vil bringe. Kva type misjonær skal ho bli? Blir det slangeskinn eller kan ho vere seg sjølv? – Allereie før eg var ferdig med språkskulen, spurde misjonær og prest Dag Johannessen om eg ville vere med og starte ein barnehage i eit fattig distrikt med store sosiale utfordringar.

Anne kjenner freden senke seg. Hjartet er på rette staden.

HEIME BEST

Først var det ein politistasjon, så ein billeg buplass for rusavhengige. I 1998 kjøper Den evangelisk-lutherske kyrkje (ELCT) det slitte huset og set i gong ein kjempedugnad. Dei malar det knallgrønt. Lovsangshjemmet skil seg ut blant alt det grå – asfalten, blikktaka, støvet, jernbanelinja bak nettinggjerda og godstoga som rasar forbi i taktfast rytme. Det høyrest kanskje trist ut, men også her er heime best. Husa er små, men praktiske, mange reine og inviterande. Dei har sjarm og sjel. Det flyt ikkje med søppel, for ein tek vare på heimplassen og ville ikkje budd nokon annan stad. Men bak husets fire veggar skjuler det seg ofte rus, vald, narkotikahandel og låge inntekter som drikkast opp for å gløyme. Midt i alt dette malar dei fram ein grøn oase som snart skal romme små stolar, bord, fargerike teikningar og barnelatter.

– Vi forventa storinnrykk, hugsar Anne. Dei har kartlagt behova i nabolaget før dei sette i gong.

– Ein stad for barna på dagtid var det dei fleste drøymde om. Kanskje kunne ein

barnehage redde dei frå å gå same veg som foreldra? Kanskje kunne dei sleppe dei lange arbeidsdagane og den låge løna?

I 2002 kan Lovsangshjemmet endeleg opne dørene for første gong.

– Men det var berre tre barn som kom. Etter nokre dagar kom det fem, men så stoppa det der, seier Anne. Kollegane klør seg i hovudet.

– Dei kjende oss ikkje. Skepsisen var forståeleg. Skulle vi tvangskristne barna?

Melde ulovleg verksemd til politiet?

Kunne dei stole på at det mest dyrebare dei hadde var i trygge hender?

Anne byrjar å gå via nabolaget til og frå jobb. Dei må bli vande med å sjå henne. Erfare at ho er til å stole på. Etter kvart endrar dei skeptiske blikka seg. Barnehagen fyller seg opp, og snart blir det ventelister.

– Før det grøne huset kom, var det nesten ingen som hadde høyrt om Jesus. No fekk dei oppleve evangeliet i praksis.

GREEN

Ein dag er det ingen som hentar «Green» etter barnehagen. Den eine etter den andre forsvinn ut dørene, og snart skal dei stenge.

Då Anne går ut for å sjå, ser ho politiet arrestere bestemora som er teken på fersken

Misjonstidende 06/2023 9

FAMILIE: Anne saman med sønene sine, Chalom (16) og Thanan (15). Foto: Privat

FØRSKULELÆRAR: Lovsangshjemmet opna i 2002 og Anne Storstein Haug har vore med sidan starten. Foto: Privat.

i å sniffe lim. Dei bryr seg ikkje om Annes argument om at ho har eit barn å hente. – Green er ei av dei som var hos oss i mange år, heilt frå ho var baby. Etter barnehagen fortsette ho i fritidsklubben. Vi strekte oss langt og ga henne det vi makta så lenge ho var der. Så gjekk ho vidare. Vi veit ikkje alltid korleis det går med dei vidare, seier Anne med eit sukk.

Men ein dag dukkar det opp ei melding på Facebook.

«Hei! Det er Green. Hugsar du meg?»

Klart ho hugsar Green.

«Framleis kjenner eg på omsorga og kjærleiken eg fekk på Lovsangshjemmet,» skriv Green og seier det går bra med henne.

Ho bur hos mora og går på vidaregåande. Anne må tørke tårene for å klare å lese vidare.

LØVETANNBARN

Det er på Lovsangshjemmet den kjende forteljinga om Ton kjem inn. «Guten frå slummen» som lærer å spele fiolin av misjonær Solveig Johannessen. Han kunne valt ein karriere som fiolinist, men flyttar i staden heim til Klong Toey etter musikkstudiane. Han vil gi vidare det han sjølv har lært gjennom musikkskulen på Lovsangshjemmet, der han no jobbar. Historia kan du lese i MT 4/2018.

– I dette nabolaget er det ikkje mange som tek utdanning, seier Anne.

– Mange hamnar i lågt lønna yrke eller bukkar under for alkohol og narkotika. Mange foreldre uroar seg for dette. «Po» gjekk litt motvillig på fritidsklubben i mange år. I dag er han takksam for at faren tvinga han.

– Her lærte han engelsk og vart skikkeleg god. Han tok utdanning og jobbar i dag på eit universitet i byen, fortel Anne. Og faren, ein smilande yrkessjåfør som alltid parkerer lastebilen sin like ved Lovsangshjemmet, roper stadig ut takksemda si i forbifarten.

MOTSTRAUMS BARNEHAGE

Det kjennest lenge sidan ho sat på golvet saman med dei ferske barnehageassistentane for å lære dei om viktigheita av leiken. Framfor dei ligg ein haug med duplo. Kva kan eit barn lære gjennom dette, spør Anne, men møter berre tystnad. Å lære gjennom leik er gresk for dei.

– Lovsangshjemmet vart ein barnehage mot straumen, seier Anne.

– Omsorg, kjærleik og tryggleik er byggesteinane. I eit samfunn der barn er lågt nede på rangstigen er ikkje dette sjølvsagt. Andre barnehagar var strenge, det var lite leik og barn blei slått, fortel Anne som ikkje kan gi frå seg stafettpinnen før ho finn ein arvtakar som

deler Lovsangshjemmet sine verdiar. Det gjer Ms Nittaya som tek over roret etter Anne. No ventar fleire år som rådgjevar i diakoniavdelinga i ELCT.

FOT I BEGGE LEIRAR

– Thailand er eitt av dei landa der det er størst forskjell på fattig og rik, seier Anne som ser kontrastane kvar morgon på veg til jobb. Tuktuk–en tek henne med seg gjennom eit kulturstudium i seg sjølv. Det startar i middelklassestrøket ho bur i, via rikmannsbustadane og bassenga deira, forbi ruvande skyskraparar og heilt til Klong Toey. Kontrastane er store.

– I byrjinga klarte eg ikkje å seie nei til alle dei hjarteskjærande historiene og behova eg møtte på min veg, innrømmer ho.

I dag er det annleis. Ho har lært seg den profesjonelle distansen utan å miste seg sjølv. Det er ein hårfin balanse.

– Eg har alltid budd eit stykke frå jobb. Der har eg min eigen vesle oase. Eg har hobbyar og vener, seier Anne.

– Og ikkje minst dyr, legg ho til.

For Anne elskar dyr og har alltid hatt huset fullt. Både katt, undulat, slange, skjelpadde, hamster, hund, høner, ender, piggsvin og øgler har vore innom, om ikkje alltid samstundes.

– No har eg «berre» to undulatar, tre hundar, ein katt og ei øgle, men det var berre to hundar som kunne bli med oss til Noreg, smiler ho.

Trass i dyrehagen heime, skrur Anne aldri jobben heilt av.

– Telefonen er alltid på. Eg likar å vere tilgjengeleg. Om folk ikkje kan nå meg, blir det ein distanse til folka rundt meg. Det trivast eg ikkje med.

Anne har to gutar saman med ein mann ho ikkje er gift med lenger. Barna har fram til no gått på ein britisk skule, der gutane har hatt det trygt og godt.

– Eg har både fattigdom og fråtsing tett innpå livet. I den eine leiren er privatfly og yacht kvardagskost. Misjonstidende 06/2023 11

60 000 BARN

I ei heilt anna gate, der det yrer av liv, fargar og matlukt, kan du kjøpe steikte insekt, men også andre ting. Det er berre å velje frå menyane bortover. På avstand minner dei kanskje om eit vanleg middagskart, men ved nærare augesyn ser du at det er oversikta over kva du kan gjere med ei jente og kva det kostar.

– Eg har sett det så mange gonger at det ikkje sjokkerer meg lenger, seier Anne.

Det betyr ikkje at det ikkje engasjerer henne. Bangkoks skuggesider er med i bakhovudet då ho besøker vakre Nan i nord. Her møter ho den etniske gruppa Lua, eit fattig folk som ofte blir sett ned på. Det kjennest meiningsfylt å formidle den enkle bodskapen om at alle er like verdifulle i Guds rike. Her blir det så radikalt.

– Dei siste åra har turismen eksplodert i det vakre fjellandskapet. Gjestehus kjem opp i rekordfart, fortel Anne. Dei ser glamorøse ut, men bak fasaden er det ei anna historie. – Ungdom sluttar på skulen for å jobbe på gjestehus. Vegen derifrå til prostitusjon er svært kort.

STERKE OG TRYGGE FAMILIAR

Det er her Anne møter «Nam», ei vakker jente som drøymer om å reise ut for å studere. Men utdanning gir ikkje mat på bordet, seier mora som allereie har skaffa henne jobb ved bensinpumpene i Bangkok.

– Men den låge løna der fører ofte til at jenter blir rekruttert til prostitusjon, har Anne sett så altfor mange gonger. Ho er redd jenta blir ein del av menykartet på veggane i Bangkok.

− Eg ba dåverande diakonileiar om å snakke med presten i landsbyen der Nam budde. Kanskje han kunne åtvare foreldra?

Men presten ville ikkje blande seg i det han meinte var familien si private sak, seier Anne og fortel av Nam diverre vart ein av dei 60 000 unge som jobbar i sex-industrien i Thailand. Korleis kunne dei hindre dette i å skje gong på gong?

− Slik kom ideen om prosjektet «Sterke og trygge familiar». Saman med tidlegare diakonileiar, Anuttaraphat, norske og finske misjonærar, planla vi prosjektet og søkte om midlar frå NMS og FELM (Finnish Evangelical Lutheran Mission).

Prosjektet vaks fram og er i dag ein del av alle prosjekta i ELCT si diakoniavdeling.

– Tilsette og volontørar vert opplærte i å formidle kunnskap der dei bur og jobbar, å identifisere familiar som er i faresona og våga å blande seg. Vi har seminar om førebygging av menneskehandel og barn sine rettar. Sterke og trygge familiar skaper sterke og trygge samfunn og kyrkjer.

Foto: Helene Reite Uglem

PENDLE:

Anne fortset som rådgjevar i diakoni og reiser difor eit par gonger i året til Thailand, landet ho kjenner seg mest heime i. Foto: Privat

«PLA» OG «HOOM»

Anne kjem aldri til å gløyme «Pla». Ho veks opp på landsbygda med mor og tre yngre søsken. Faren dør når Pla er fire år. Ho giftar seg tidleg og vert gravid med ein mann som viser seg å vere valdeleg. Til slutt blir det så ille at ho må forlate både han og barnet. Så vert mor hennar alvorleg sjuk. Pla låner pengar for å hjelpe familien. Ho får stor gjeld, men blir lova gull og grøne skogar gjennom eit jobbtilbod i ein bar. Bak disken blir ho lurt inn i prostitusjon og snart vert ho gravid. – Heldigvis kom ho til Nådehjemmet for å få hjelp, seier Anne som har vore engasjert i senteret for komande mødrer i vanskelege livssituasjonar. Ved Nådehjemmet får dei vegleiing, arbeidstrening og hjelp til vegen vidare.

− Pla bestemte seg for å behalde barnet. Etter ei tid hos oss sette vi henne i kontakt med eit senter der ho kunne bu vidare med barnet sitt. Her tok ho utdanning og fekk jobb. Dessutan har ho teke imot Jesus, fortel Anne. Ho gløymer heller aldri «Hoom», jenta frå Myanmar som er aleine med barn i magen. Ho er buddhist, men kjenner at det er noko med atmosfæren på Nådehjemmet. På den første gudstenesta legg ho merke til korset på

veggen. Ho festar augo på det og tenker «viss du er her, Gud, så ver så snill og hjelp meg.» – Ho snakka mykje med dei tilsette om den kristne trua, hugsar Anne. – Ho leste Bibelen og kjende fred i lovsongen. Hoom tok imot Jesus og døypte seg saman med dottera si.

RINGVERKNADER

For ei tid skal steikte insekt, reker og ris byttas ut med «sild og poteter» i Haugesund, ikkje langt frå Anne sine foreldre. Den eldste sonen ville ta yrkesfag, noko som vart vanskeleg i Thailand. Etter ein to timar lang samtale om favorittbyen, kjenner Anne på saknet og kor mykje dette betyr for henne. Men ho veit ho skal tilbake. I første omgang eit par gonger årleg som rådgjevar i diakoni, så kanskje for godt. Huset står der enno, som ei «hytte i Thailand». – Eg kjenner meg heldig som har fått følgje draumen i NMS. Ein organisasjon som heile tida jobbar for å gjere seg overflødig. Eg har fått leve ut eventyrlysta og brukt mine gåver, seier ho.

Like før heimreisa er Anne på gudsteneste i Immanuel kyrkje som ligg i nærleiken av det knallgrøne huset. Her

møter ho den tidlegare kollegaen Kru On. Det er lenge sidan dei har sett kvarandre, men Anne hugsar godt denne assistenten som sat som eit spørsmålsteikn framfor duploen på golvet og lurte på kva eit barn kan lære av ein kloss? No har On tårer i augo. Ho fortel kor viktige dei 15 åra på Lovsangshjemmet var for henne då mannen var trulaus og ho vart aleine med tre barn. I 23 år har Anne tenkt at det var barna ho var der for. Ringverknadane har vore større enn ho visste om. On sine barn er no vaksne og sjølvstendige. Dei har det godt, seier ho. Så peiker On bort på Namkang som har vore vaskehjelp på Lovsangshjemmet heilt sidan starten i 2002. Namkang har hatt eit vanskeleg liv, kan On fortelje. Men dette arbeidet har betydd alt for henne. Meir enn Anne kan førestille seg. Difor er det med eit smil Anne set seg på tuktuk-en for siste gong på ei god stund.

Misjonstidende 06/2023 13

TEMA |

Dele tro blant muslimer

Tenk at radiobølger kan skape fred mellom trossamfunn og samtidig spre de beste nyhetene. Den kristne radiostasjonen Sawtu Linjiila sier mye om hvordan NMS gjør misjon blant muslimer. Det handler om å dele evangeliet og skape fredelige naboskap. På de følgende sidene kan du lese mer om hvordan NMS deler troen på Jesus blant muslimer.

19

APOSTELBELTET: Historien om hvordan NMS kom til Kamerun

22

IRAN: Mozhgan flyktet fra regimet og fant Jesus i Askim

30 KAMERUN: Fredsskapende radiobølger kjemper for å overleve

Ny misjonsmark i Guinea

Frode Brügger Sætre lever som en fulani for å dele troen på Jesus blant fulanier i Guinea.

TEKST | Stina Neergård

Mali-misjonær Frode Brügger Sætre har bokstavelig talt byttet beite. Nå drømmer han om et tun med fulanihytter i nabolandet Guinea, med beitemark til kyrne, godt melkesalg og mye besøk.

EN FULANI FOR FULANIER

For 15 år siden kom Frode til Mali som misjonær. Der har han jobbet som evangelist blant fulani-folket. Fulaniene er muslimer, ofte nomader og driver med kveg. Paulus skrev om å være jøde for jøde og greker for greker. I misjonsarbeid kommer evnen til å lære språk og til å finne seg til rette i en ny kultur godt med. «Kontekstualisering» er et honnørord for alle som er interessert i missiologi. Men Frode har tatt dette ordet til et helt nytt nivå.

VENNSKAP

Det hele begynte med at Frode fikk en ny venn, som vi her kaller for «Amadou» grunnet sikkerhetssituasjonen. Han hadde aldri møtt noen kristne som snakket fulani før han møtte Frode. Så ble han med på et fulanistevne der han fikk møte kristne fulanier. En avgjørelse vokste fram i ham, og etter en stund kunne han fortelle

FREDSPLASS: Fulanienes skapelsesfortelling sier at Gud først skapte kua og deretter fulanien for å passe på kua. En fulanigutt som ikke kan gjete er utenkelig. Derfor ønsker Frode Brügger Sætre og "Adamou" å bygge opp et fredelig sted for både mennesker og dyr. Foto: NMS.

Frode at han ønsket å følge «Jesu vei», slik det gjerne sies på fulani. Vertskap og gjestfrihet er veldig sentralt i fulanikulturen. Alle gjester må ha en vert. Når man besøker en fulanilandsby, må man helst plasseres som noens gjest. Nå ble Amadou Frodes vert når han besøkte byen hans. Etter et opphold i Norge for Frode ble rollene snudd. Amadou kom på besøk til Frode i Bamako. Han slo seg rett og slett ned hos Frode på ubestemt tid. For en introvert nordmann var det i utgangspunktet ikke bare lett.

– Jeg kjente nok til kulturen til at jeg visste at jeg ikke kunne spørre hvor lenge han hadde tenkt å bli, sier Frode.

– Det ville være det samme som å be ham dra. Jeg visste også at en religiøs lærer gjerne har sine disipler eller elevene boende hos seg. Og at Amadou antakelig hadde behov for å observere meg. Mange fulanier tror at kristne er umoralske mennesker som drikker alkohol og lever utsvevende. Nå fikk Amadou sjansen til å se hvordan jeg levde.

EN DØRÅPNER

Etter hvert oppdaget Frode at det rett og slett var hyggelig med gjesten på sofaen. – Amadou har en spesiell evne til å komme i kontakt med folk, forteller han. – Han ble kjent med alle naboene mine og kom i prat med folk overalt. Han begynte å være med meg ut i fulanilandsbyer jeg besøkte for å undervise. Året etter byttet vi roller igjen. Da bodde jeg lange perioder hos Amadou og hans familie. Da han ble kristen sa han at han var en leder i sin familie og i sin venneflokk. Og at hvis han ble kristen ville

flere følge etter. Det har vist seg å stemme. Amadou har nå sin egen lille flokk med «disipler» som ønsker å bli kjent med Jesus gjennom ham.

– Jeg ser denne muligheten til å komme på innsiden av en storfamilie og et vennenettverk i fulanikulturen som en gave fra Gud, sier Frode.

NYTT LAND

De siste tolv årene har det vært mange uroligheter i Mali, og landet har blitt stadig farligere å ferdes i, både for utlendinger og for lokalbefolkningen.

– Militante islamister, ulike væpnede grupper og Malis hær angriper hverandre, beskriver Frode.

Tusenvis av internflyktninger strømmer sørover i landet, mange har opplevd vold og overgrep. Kristne fulanier er særlig utsatt for trusler fra islamistene. Og utlendinger i Mali løper en etter hvert ganske stor risiko for å bli kidnappet. For Frode er det blitt umulig å reise rundt som evangelist.

Derfor har Amadou og Frode det siste halvannet året undersøkt mulighetene for å etablere seg i nabolandet Guinea, der det er roligere. Både Amadou og Frode hadde allerede fra før av kyrne sine i Guinea deler av året. I 2022 flyttet de til Guinea sammen med Amadous kone og tre barn.

– Til nå har vi hatt tre mål for arbeidet vårt i Guinea, forteller Frode.

– Å kartlegge i hvilke områder av Guinea man finner konsentrasjoner av maliske fulanier, å etablere oss et sted nokså nært grensen til Mali, der vi kan ta imot folk for fellesskap og undervisning, og å bygge

Misjonstidende 06/2023 17

TEMA | Dele tro blant muslimer

relasjoner og tillit til guineanske kirker og kristne.

FORLOT KYRNE SINE

Konklusjonen så langt er at det finnes mange fulanier fra Mali i noen områder i Guinea.

– Før sommeren var vi på besøk sørøst i Guinea, forteller Frode.

– Vi ble invitert av en misjonær som tipset oss om at det var mange fulanier i området. Det stemte, byen han bodde i var full av maliske fulanier. Noen var der med sine egne kuflokker, mens andre jobbet som gjetere. Vi møtte opp på fulanienes faste møteplasser i byen. Det ene stedet var ved et apotek for dyremedisiner, og det andre på ei matte under et mangotre. Slik kom vi i kontakt med mennesker, og om kveldene kom folk på besøk til oss. En ung mann som eide masse kyr ble med oss tilbake til NordGuinea for å få bibelundervisning noen dager. Det skal mye til for at en fulani reiser fra dyrene sine slik, så det var et tydelig tegn på at dette var viktig for ham. Før han reiste hjem igjen uttrykte han ønske om å følge Jesus og sa at han vil komme tilbake for å få mer undervisning etter regntida.

KASTET STEIN

En utfordring så langt har vært å finne det rette stedet å slå seg ned. Frode og Amadou ønsker seg et sted der de kan bygge opp noen enkle fulanihytter i jordmurstein eller strå, både til eget bruk og til gjester. Så trenger de plass til kyrne sine. Slik kan Amadou forsørge familien sin ved å selge melk. Men dette er lettere sagt enn gjort. For fulanier er ikke nødvendigvis velkomne overalt.

– Mange steder i Vest-Afrika er fulaniene med sine kyr den evige fremmede, forklarer Frode.

– Rett og slett den uvelkomne gjesten som forstyrrer og ødelegger åkrene. En gang var det en fulani som sa til meg: «Vi vet at vi blir

hatet overalt der vi reiser for å finne beite. Men hva skal vi gjøre? Vi flytter ikke på oss fordi det er gøy, men fordi vi må.» Frode kan fortelle en historie som illustrerer situasjonen:

– Vi var på besøk hos noen fulanier vi kjenner. De betaler landsbyen der de bor omtrent 10 000 kroner for et år med beiterettigheter per kuflokk. Da vi kjørte ut av hovedgata så jeg en stor stein suse gjennom lufta. Den traff frontruta med et smell så ruta slo store sprekker. Vi fikk tak i gutten som hadde kastet steinen, og det viste seg at guttens far hadde vært i konflikt med en av fulaniene som satt i bilen vår, på grunn av en skadet okse. Det førte til at denne fulanien måtte flytte fra landsbyen. Nå var det første gang han var tilbake. Konflikten var altså fremdeles høyst levende.

LOVET LAND?

– Vi ønsker å etablere et fredssted preget av kristen tro og fulanikultur der vi kan ta imot fulanier for undervisning, fellesskap, hvile og fornyelse, sier Frode.

– Men vi ønsker ikke å leve på nåde, eller å måtte betale enorme summer for å få lov til å være et sted.

Kanskje har den rette døren åpnet seg nå. Før sommeren kom Amadou og Frode i kontakt med en rik, eldre mann, av svært god familie i Guinea. Han ønsker å investere

VENNER: Frode Brügger Sætre sammen med to av barna til hans venn «Adamou». – Jeg ser det som en gave fra Gud å få være på innsiden av en storfamilie og et venne-nettverk i fulanikulturen, sier han. Foto: Privat.

i dyr og var derfor på utkikk etter en malisk fulani som kunne hjelpe ham.

– Det viser seg at han eier et område på 10 x 15 km like utenfor byen vi bor i nå. Han har invitert oss til å slå oss ned der, og han sier at dyrene våre kan beite fritt. Det var familien til denne mannen som grunnla byen, så når han sier det slik, blir det vanskelig for andre å si noe annet, forteller Frode håpefullt.

ØNSKER FORBØNN

Nå er både Amadou og Frode veldig spente på om de endelig har funnet det rette stedet å slå seg ned.

– I går pratet vi nesten hele dagen om hvordan vi ønsker å få det til, smiler Frode. – Amadou sa at han ser for seg at han og jeg står opp ved morgengry og ber morgenbønnen. Så kan vi to gå ut med kyrne våre for at de skal få drikke og beite litt. Når vi kommer hjem er det frokost, og vi kan ha en time med bibelundervisning. Så kan Amadou melke og dra til byen for å selge melk, mens de yngre gjeterne passer kyrne resten av dagen.

Slik blir det gode liv i Guinea, hvis Gud vil. – Vær med å be om at dette må legge seg til rette dersom det er her Gud ønsker å gi oss en fredsplass for å ta imot fulanier, avslutter Frode.

Misjonens eventyrere FANT FRAM TIL KAMERUN

Historien om hvordan NMS startet sitt misjonsarbeid i Kamerun kan minne om spennende fortellinger om oppdagere som tok seg fram i en ukjent verdensdel. «Misjonsoppdagerne» fant fram til et område som er blitt et viktig og suksessfylt misjonsfelt for NMS.

PIONERER: Dette er de fire misjonærene som ble sendt ut for å finne et sted hvor NMS kunne etablere arbeid for å stanse den muslimske frammarsjen. Jens Daniel Nikolaisen (t.v) var leder for ekspedisjonen. Med seg hadde han Karl Flatland, Sverre Oseland og Johannes Thrana.

I 1923 kom det for første gang misjonærer til Ngaoundéré i Kamerun. Den aller første som kom, var amerikaneren Adolphus E. Gundersen. Den såkalte “Gundersen-misjonen” begynte evangeliserende arbeid og ble senere en samarbeidspartner for NMS-misjonærene som kom i 1925.

Den evangelisk-lutherske kirken i Kamerun (EELC) feirer sitt hundreårs-jubileum i oktober 2023.

TEMA | Dele tro blant muslimer

KIRKE: Like utenfor den gamle misjonsstasjonen i Ngaoundéré

står i dag den flotte Milleniumskirken. Den er et bevis på hvor sterk kristendommens plass er blitt i løpet av de 100 årene som har gått siden de første misjonærne kom til byen. Foto: Maria Indrøy Risanger.

| Martin Eikeland

De fire misjonærene som ble sendt ut for å finne et egnet misjonsfelt i det som ble kalt for «Sudan-beltet», undersøkte først forholdene i Nigeria. Der møtte de kanadiske misjonærer og konkluderte med at det ikke var riktig av NMS å etablere seg der. Deretter fortsatte de mot høylandet i Kamerun. Da de kom til Ngaoundéré, fant de et område som de mente kunne være velegnet for misjonen, forteller Tomas Sundnes Drønen, som er professor i globale studier og religion ved VID vitenskapelige høgskole. Han var selv misjonær i Kamerun fra 1998 til 2003 og har skrevet doktoravhandling om misjonsarbeidet på Dii-sletta.

PIONEERER

Ekspedisjonen ble ledet av Jens Daniel Nikolaisen, som tidligere hadde vært misjonær på Madagaskar. Med seg på den strabasiøse reisen hadde han Sverre Oseland, Johannes Thrana og Karl Flatland, som alle var nyutdannede misjonærer. – Den reisen som disse mennene la ut på, var ikke lagt opp av noe reisebyrå. Det var begrensede muligheter for organisert transport. De tok seg fram med båt og til fots. Det er all grunn til å tro at de hadde en svært krevende reise, sier Drønen.

EDINBURGH

Bakteppet for den norske ekspedisjonen, var den store misjonskonferansen i Edinburgh i 1910. Der var misjonsledere, blant annet fire fra NMS, fra hele verden samlet for å drøfte misjonsstrategier framover. Den muslimske framgangen i Nord-Afrika var en utfordring som misjonslederne var opptatt av. Det ble derfor lansert en tanke om å bygge et «apostelbelte» på tvers av Afrika for å stoppe den muslimske framgangen. – Selv om tankene fra Edinburgh lå til grunn, var det ikke NMS-ledere som selv tok initiativ til å være med på å bygge opp dette apostelbeltet. Initiativet kom fra indremisjonsmannen Fredrik Müller. Han var forstander på Indremisjonsselskapets bibelskole i Staffeldts gate i Oslo. På en reise til Danmark kom han i kontakt med den danske Sudanmisjonen. Han ble grepet av deres engasjement for misjonen i denne delen av verden. Hjemme i Norge startet han opp foreninger for Sudanmisjonen, men konkluderte etter hvert med at det var naturlig å søke samarbeid med en organisasjon som hadde erfaring og apparat til å sende ut misjonærer. Slik ble NMS involvert, sier Drønen, som forteller at da NMS behandlet saken på sin generalforsamling i Fredrikstad i 1921, smittet engasjementet

fra indremisjonsmannen Muller over på ytremisjonsfolket. Mot én stemme ble det vedtatt at NMS skulle sende ut en ekspedisjon for å finne et egnet sted for misjonsvirksomhet i denne delen av Afrika.

KLIMA

Den amerikanske misjonæren Adolphus E. Gundersen hadde allerede kommet til Ngaoundéré før den norske delegasjonen, men hadde flyttet ut av selve byen og begynt arbeid et stykke unna.

En faktor som var viktig for valg av sted, var klimaet. Ekspedisjonsleder Nikolaisen hadde lang erfaring fra Madagaskar, der han blant annet hadde mistet to koner. Da de kom til høylandet i Ngaoundéré, kom de til et klima som var godt – ikke for varmt og ikke for fuktig.

I 1925 var Kamerun et fransk protektorat. Folkeforbundet hadde gitt Frankrike ansvar for å styre den tidligere tyske kolonien. Noe av det første de norske pionermisjonærene gjorde, var å oppsøke den franske administrasjonen i Ngaoundéré for å få tillatelse til å etablere seg. Den franske administratoren; Chef de la région, rådførte seg med den muslimske lamidoen, som hadde mye uformell makt i området. Det endte med at de norske misjonærene ble tildelt et område i utkanten av byen.

TEKST

– Det viste seg senere at dette var en dyrekirkegård, et område som ble regnet som urent av mange.

– Men strategien bak «apostelbeltet» var vel å etablere en mur mot muslimsk frammarsj. Her kom misjonærene til et område der den muslimske lamidoen hadde betydelig makt.

– At islam stod forholdvis sterkt i Ngaoundéré, var nok en strek i regningen for de norske misjonærene. Men hensynet til de klimatiske forholdene veide nok tyngre. Derfor ble det til at de etablerte seg i byen som var hovedbyen i denne delen av Kamerun. Selv om misjonærene ble tildelt tomt til en misjonsstasjon, gikk arbeidet sakte framover. Først i 1930, fem år etter at NMS kom til Ngaoundéré, ble det første fra Kamerun, Paul Gonom, døpt.

LANDSBYENE

Det viste seg at folk i Ngaoundéré ikke var veldig interessert i den læren som misjonærene kom med. Men da arbeidet ble utvidet til områdene rundt byen, møtte de åpenhet. Mange ble døpt, grupper og menigheter ble etablert. I 1938 ble det også opprettet en bibelskole i Ngaoundéré, slik at man kunne utdanne lokale katekister som kunne drive evangeliseringsarbeid.

– Det er vel ingen grunn til å si at det misjonsarbeidet som ble startet for snart

DÅP: For både de nasjonale kristne og de norske misjonærene var dåp høydepunkter. Her er Solbjørg Pilskog, Helga Hetlesæter og Gerd Tunheim gjester under en barnedåp. Foto: Privat.

MISJON: Else Marie og Bjørn Bue var fra 1961 til 1979 utsendinger til Kamerun for NMS. Bue ble senere formann i landsstyret i NMS og biskop i Den norske kirke. Her er de sammen med datteren Terese. Foto: Gerd Tunheim.

100 år siden, ikke har vært en suksess. Den kirken som er etablert, har fått en sterk posisjon i en del av landet. Selv om misjonærene stort sett har trukket seg ut, har kirken fortsatt å vokse.

– Hva er grunnen til denne «suksessen»? – Jeg vil trekke fram noen faktorer som kan ha hatt betydning. Den første er at lokalbefolkningen opplevde at misjonærene ikke krevde noe av dem. De var vant til at andre fremmede som kom til området, kom for å utnytte dem gjennom beskatning og strenge krav. At misjonærene kom for å gi, åpnet dørene. Dessuten ble satsingen på skoler og helsetjeneste godt mottatt. Det diakonale arbeidet åpnet dørene for evangeliet, sier Tomas Sundnes Drønen, som også trekker fram kampen mot slaveriet.

– I den delen av Kamerun som misjonærene kom til, var det slik at noen folkegrupper holdt andre som slaver. Det var spesielt

de muslimske fulaniene som holdt slaver og fikk de omliggende folkegruppene til å dyrke åkrene for seg, Selv om slaveriet var offisielt avskaffet over hele verden, var det fortsatt levende i denne delen av Afrika. De franske myndighetene så nok gjennom fingrene med de tradisjonelle og religiøse systemene. De første årene var heller ikke de norske misjonærene ivrige i arbeidet med å avskaffe slaveriet, men snart tvang det seg fram. Folk som levde under slavelignende forhold nærmest flyktet inn til de norske misjonærene. Den som først og fremst framstår som foregangsmannen i dette arbeidet, var Halfdan Endresen. Han var tillitsmann på feltet og framstod etter hvert som en kompromissløs motstander av slaveriet. Derfor ble han i 1960 også tildelt den høyeste utmerkelsen fra myndighetene i Kamerun, L’0rdre de la Valeur du Cameroun, sier Tomas Sundnes Drønen.

Misjonstidende 06/2023 21

TEMA | Dele tro blant muslimer

MOZHGAN FANT FRED HOS JESUS

Mens Mozhgan Krogh-Rad bodde i Iran, kjente hun ingen kristne. Hun visste heller ikke om noen kirker. Etter at hun flyktet fra det islamske regimet, kom hun til Norge. Etter noen år ble hun invitert inn i en kristen menighet.

TEKST | Martin Eikeland

Møtet i den norske kirken ble starten på et nytt liv for henne.

– Jeg var i en livskrise da noen kristne venner inviterte meg med inn i en kirke. I denne kirken møtte Jesus meg. Jeg vet ikke om det gjelder for alle, men for meg var det slik at Jesus møtte meg da jeg var i en krise, forteller Mozhgan Rad.

Mozhgan Krogh-Rad var bare ni år da Ayatollah Khomeini kom til makten. Den islamske revolusjonen betydde slutten på friheten for den lille jenta. Tankegodset fra de islamske myndighetene lå som en tung sky over hele landet.

– Det var en forferdelig tid for mitt land. Vi kunne bli arrestert for ubetydeligheter. Hvis jeg for eksempel gikk med en rød jakke, kunne jeg risikere at politiet kom. Det var umulig å leve der.

INGEN KRISTNE KIRKER

En konsekvens av den islamske revolusjonen var at alle kristne kirker ble stengt. Det ble slutt på all undervisning om kristendom og andre religioner i skolen. Alt var rettet inn mot at befolkningen skulle bli troende og praktiserende muslimer. På

skolen stod koranen på timeplanen. – Vi kan vel si at jeg ble forfulgt. Ikke på grunn av tro eller politisk overbevisning, men fordi jeg ønsket å leve et liv i frihet. Til slutt ble jeg nødt til å flykte, forteller hun stille. Etter å ha kommet under beskyttelse fra FN, kom hun til Norge i 1991. Hun var en del av det persiske miljøet, hun giftet seg og fikk to barn. Men heller ikke livet i Norge var problemfritt. Det ble skilsmisse og depresjon for den unge kvinnen. – Noen av vennene mine var blitt kristne og hadde begynt å gå i kirken. En dag inviterte noen av disse meg til deres kirke i Askim. På den gudstjenesten møtte Gud meg. Jeg gikk inn i kirken med bøyd rygg. Da jeg kom ut, var jeg rakrygget og sterk, sier Mozhgan, som spesielt nevner lovsangen hun hørte der. Hun opplevde at Gud møtte henne gjennom sangen.

ENSOMHETEN

Selv om Mozhgan Krogh-Rad var lykkelig over at Jesus hadde møtt henne, ble livet på mange måter vanskeligere.

– Det verste var ensomheten. Jeg mistet kontakten med familie og venner. De mente

jeg var blitt kristen for å tilpasse meg et vestlig samfunn. Men realiteten var jo en helt annet. Jeg var blitt kristen fordi Jesus møtte meg.

Det var ikke bare sosial ensomhet Mozhgan opplevde. Også på det mentale plan opplevde hun ensomhet.

– Som kristen har jeg behov for åndelig fellesskap og for å dele tanker om tro med andre. Mine iranske venner forstod ikke det jeg tenkte. Min omvendelse førte til at jeg hadde få jeg kunne dele mine innerste tanker med. Heldigvis kom jeg etter hvert inn i et kristent miljø, der jeg ikke ble alene med tankene mine, sier Mozhgan Rad, som i dag jobber i Oslo storbymenighet i Frikirken. Hun er gift med en norsk teolog. – Har de vennene du mistet da de ble kristen kommet tilbake?

– Foreldrene mine er døde. De hadde vanskelig for å akseptere at jeg var blitt kristen. Men resten av min familie har på en måte akseptert min kristne tro, ja, noen av dem er også blitt kristne. Men fortsatt er det slik at muslimer flest ikke ønsker å være venner med folk som har forlatt islam for å bli kristne.

KONVERTITT: Mozhgan Krogh-Rad er opprinnelig fra Iran, men har bodd i Norge i en årrekke.

Mozhgan Krogh-Rad (f. 1968) Opprinnelig fra Iran

Flyktet i 1990, kom til Norge i 1991

Bosatt i Oslo, arbeider i Oslo storbymenighet, Frikirken

VANSKELIG Å KONVERTERE

Mozhgan har selv opplevd hvor vanskelig det er å gå fra islam til kristendom i Norge, men hun erkjenner at det er enkelt her sammenlignet med Iran.

– Som kristen er jeg avhengig av et åndelig fellesskap. Myndighetene i Iran har stengt alle kirkene, ja, selv de selvstendige husmenighetene har de klart å stenge. De sosiale og økonomiske forholdene i Iran er helt umulige for kristne. – Betyr det at du måtte ut av Iran for å bli kristen?

– Det finnes selvsagt mennesker som har tatt imot Jesus under de vanskelige forholdene for kristne i Iran. Men det er ikke tvil om at det er lettere å bli kristen når man ikke bor i et land der en overveldende del av befolkningen bekjenner seg til islam. Folk som er kristne, holder sin tro skjult for omverdenen. For meg er det helt umulig å besøke Iran når situasjonen er slik den er nå, sier Mozhgan Krogh-Rad.

Misjonstidende 06/2023 23

TEMA | Dele tro blant muslimer

PAKISTAN: Utbrend kyrkje i Jaranwala.

Foto: CLAAS.

Møtet mellom KRISTNE OG MUSLIMAR

TEKST | Geir Sakseid, rådgivar Midtausten

Når temperaturen er høg skal det berre ein gnist til for å starta ein stor brann. Det har me sett mange stader denne sommaren. Ein mann set fyr på ein koran i Sverige, og det blir store demonstrasjonar over heile den muslimske verda. I Pakistan gjekk ein stor mobb til angrep på eit kristent nabolag fordi to kristne gutar var skulda for blasfemi, og femhundre familiar mista alt dei eigde. Men det går også an å bygga gode relasjonar mellom kristne og muslimar.

kristen bakgrunn som har vore innom bibelbutikken der han har jobba i meir enn 25 år. Og fleire av dei har tatt imot Jesus og er døypt inn i ein lokal kyrkjelyd. «Ibrahim» er berre ein av mange arabiske kristne som brenn for å dela trua si med dei muslimske naboane sine, men han veit også at dei må vera forsiktige, for det er jo eigentleg ikkje lov. Konvertering skal helst berre gå den andre vegen.

BETRAKTNING |

Geir Sakseid, rådgjevar

«Goda grannar» heiter eit samarbeidsprosjekt mellom kyrkja og moskeen på Södermalm i Stockholm. Dei driv språkkafé, rådgivingsteneste og har babysong, særleg for asylsøkarar og innvandrarar. «Goda grannar» er eit godt eksempel på fredeleg sameksistens.

NMS Midtausten

I alt arbeidet vårt er NMS opptatt av å ta vare på dei gode relasjonane med dei som ikkje er kristne. Me har muslimar som jobbar i lag med NMS i ulike prosjekt der det er mulig.

For eksempel er flesteparten av dei tilsette i eit utviklingsprosjekt i Mali muslimar. Og ein sentral aktør i bibelomsetjingsarbeidet i Mali er også muslim. Samtidig er me ein misjonsorganisasjon. Vårt oppdrag er å dela evangeliet med alle, uansett bakgrunn.

Pensjonisten «Ibrahim» tar laurdagsvakter på ein kristen bokhandel. Han fortel engasjert om korleis han ofte har fått høve til å dela trua si med folk utan

Frå kristendom til islam.

Då me besøkte prosjektet «Goda grannar» i Stockholm, blei me imponerte over samarbeidsklimaet mellom kristne og muslimar. For det var veldig mykje godt som skjedde der. Men det var eitt tema som ingen snakka om, og det var korleis ein skal stilla seg til at begge grupper kanskje har eit ønske om at den andre skal finna fram til det som me kvar for oss opplever som sanninga. Korleis kan me ivareta dei gode relasjonane når både islam og kristendom er misjonerande religionar?

Begge har ein bodskap som gjeld alle menneske. Me kjenner godt misjonsbodet frå Bibelen, i sine ulike variantar, t.d. «Gå ut i all verda og forkynn evangeliet for alt som Gud har skapt» (Mark 16,15). Koranen har tilsvarande vers som handlar om at Gud har sendt profeten «som ein nåde til heile verda» (21,107) og «med rettleiing og den sanne religionen, så den kan vinna fram over all religion» (61,9). Så me ser at begge religionane er universelle, og rettar seg mot alle.

Kvifor deler kristne trua si med muslimar? Når NMS grunngir kvifor me

driv misjon overfor muslimar, er det først og fremst på heilt generelt grunnlag –på same måten som overfor alle andre menneske. Me behandlar ikkje muslimar spesielt, verken på den eine eller den andre måten. NMS sitt grunnlagsdokument om misjon, «Kjærligheten tar aldri slutt», tar utgangspunkt i Guds kjærleik til alle menneske. Me er ein del av Guds misjon for å inkludera alle inn i hans kjærleiksfellesskap «uansett tro, nasjonal tilhørighet eller sosial status. Misjonsoppdraget vil derfor prøve å nå alle med budskapet om Guds kjærlighet». Det å dela trua si med andre, er også ein menneskerett. I mange land er fleire artiklar frå FN si menneskerettserklæring under press: Artikkel 18 (om å ha eller endra religion) art. 19 (ytringsfridom) og art. 20 (fridom til å samlast). Mykje av misjonsarbeidet NMS er engasjert i, handlar om å støtta kristne som ikkje har den fridomen dei har krav på. Til dømes sit mange i Iran i fengsel for trua si. Ein av dei blei arrestert før jul. Han er skulda for «propaganda mot staten» fordi han ytra seg om den kristne trua si, og blir nekta tilgang til advokat.

Innvandrarar som er trygge på eigen religion har tilført landet vårt noko viktig: Det er blitt meir naturleg enn før å snakka om trua si. Kan muslimar bli naturlege samtalepartnarar der me bur? Klarer me å samarbeida om å skapa eit fredeleg og livssynsope samfunn der det også er rom for å dela trua vår på ein respektfull måte med andre?

Misjonstidende 06/2023 25

TEMA | Dele tro blant muslimer

Radiobølger skaper fred

I snart 60 år har Sawtu Linjiila

(Evangeliets Røst) spredt radiobølger over Vest- og Sentral-Afrika.

Nå kjemper radiostasjonen for å overleve.

TEKST | Trond Hjorteland

FOTO | Maria Indrøy Risanger

Den er et middels stort mirakel, radioen i byen Ngaoundéré som ligger omtrent midt i Kamerun. Sawtu Linjiila var opprinnelig en del av apostelgate-strategien sør for Sahara –nemlig å formidle evangeliet, for på den måten å bremse islams fremrykking sørover i Afrika. Dette var en strategi som ble bestemt på det store verdensmisjonsmøtet i Edinburg allerede i 1910.

Men ikke bare har radioen klart å overleve i snart to generasjoner – den har også klart å vinne lytternes tillit. En tillit som på ingen måte var gitt å få, all den tid målgruppen var muslimer. Altså en kristen radio, som fulaniene – som nesten alle er muslimer – etter hvert trykket til sitt bryst. – Jeg mener at Sawtu Linjiila har vært et

viktig fredsprosjekt, i tillegg til å være en døråpner for kristen tro hos mange fulanier. For i de områdene der radioen ble lyttet til, særlig her i Kamerun, har det vært mindre konflikter mellom kristne og muslimer enn andre steder, sier Ngayap Moïse, nåværende direktør ved Sawtu Linjiila.

Den 6. november 1966 gikk den aller første sendingen til Sawtu Linjiila på lufta via kortbølgesenderen til radio Evangeliets Røst i Addis Abeba. Sammen med flere andre kristne radiostasjoner i Afrika dannet Sawtu Linjiila et nettverk hvor radiobølgene kunne krysse uhindret over store deler av Afrika. Etter revolusjonen i Etiopia i 1977 ble det brått slutt på sendinger via kortbølgesenderen i Addis, og de ulike avleggerne av Evangeliets Røst måtte finne nye måter å spre programmene på. Nesten alle stasjonene bukket under. Nesten alle, men ikke Sawtu Linjiila. Nærmest på trass har radioen i Ngaoundéré i Kamerun

overlevd helt fram til i dag. Men nå truer mørke skyer i horisonten.

– Vi har gjennomført en smertefull nedbemanning de siste årene, kan Moïse fortelle og er sorgfull over at gode kollegaer har måttet slutte på grunn av økonomiske problemer.

– Utgiftene har økt, samtidig som partnerne våre NMS, ELCA (Den evangelisk-lutherske kirke i USA) og Luthersk Verdensforbund gradvis har redusert støtten. I tillegg sliter vi med gamle bygninger og utslitt utstyr, forteller Moïse mens han viser oss rundt på Sawtu Linjiila.

Det er synlige renner etter vannlekkasjer i taket til store studio. Hodetelefoner, mikrofoner og pc-er bærer preg av langvarig slitasje og kreativt vedlikehold. Men sendingene går fortsatt sin gang. Både via FM-senderen i Ngaoundéré, men også fra de rundt 25 andre FM-stasjonene som Sawtu Linjiila samarbeider med. Internett, sosiale

medier og apper som WhatsApp er også blitt viktige kanaler ut til lytterne. De fleste radiopartnerne er i Kamerun, til og med regionale CRTV-sendere (tilsvarer NRK i Norge), men også fra FM-radioer i Tsjad og Den sentralafrikanske republikk.

– Oppdraget vårt er på ingen måte fullført, understreker Moïse.

– Tvert imot opplever vi at mange er åpne for å ta imot evangeliet. Daglig er vi i kontakt med muslimske lyttere som vil vite mer om Jesus og den kristne tro. Det vil være et stort savn om vi må legge ned driften.

Derfor har den gjenværende staben ved Sawtu Linjiila, med Moïse i spissen, nå lagt en plan for hvordan de i løpet av noen år kan skaffe nok inntekter, uten å være avhengige av eksterne midler. Blant annet har radioen noen hus som kan leies ut, i tillegg til at de ønsker å tilby opptak til kor og band mot betaling. Radioreklame

OPPGRADERING: Bygningsmassen trenger et solid løft for at radioen skal kunne drive videre. Støv, ustabile strømforhold og vannlekkasjer går hardt utover utstyr og drift.

MORGENRADIO: Raoul Doba er frivillig medarbeider ved radioen. Han er ansvarlig for et populært direktesendt program hver morgen, seks dager i uka.

blir også vurdert.

– Men for å komme i mål med denne planen, er vi nødt til å skaffe midler slik at vi får rustet opp bygningene våre. Det er første prioritet. Når det er gjort, og takene er tette, kan vi investere i nytt utstyr. Selve driften av radioen skal vi løse. Takket være et stort innslag av frivillige medarbeidere har vi nå 18 timer med sendinger i døgnet, på flere språk. Det er mange som gjør en enorm frivillig innsats, sier Moïse.

Mange har kommet til tro, takket være

ved

Linjiila. På kontoret har han et kart over Vest- og SentralAfrika som har vært nedslagsfeltet til radioen.

programmene fra Sawtu Linjiila. Mange flere enn de som har turt å stå fram som kristne. For fortsatt er det slik i denne delen av VestAfrika at følgene kan bli alvorlige for de som konverterer.

– Men mange har troen i hjertet sitt – en tro som uansett skaper fred, uavhengig om man tør å stå fram som kristen eller ikke. Og vi håper at radioen kan fortsette å være en tros-åpner også i mange år framover, avslutter Moïse.

Misjonstidende 06/2023 27

RADIO: Ngayap Moïse er direktør

Sawtu

Hører om Jesus på radio

Programmene til kirkens radiostasjon har tusenvis av muslimske lyttere

I Nord-Kamerun er de kristne fremdeles i

mindretall og muslimene i flertall

Men forholdet mellom kristne og muslimer er

langt bedre enn i nabolandene. Det er blant annet

takket være radiostudioet Evangeliets Røst.

Programmene som lages av Radio Evangeliets Røst når tusenvis av lyttere over hele Sentral-Afrika.

Sammen feirer vi 100 år med kirke i Kamerun.

Vil du gi en «bursdagsgave» som både deler tro og skaper fred mellom kristne og muslimer?

til 797187

eller bruk giroen som følger bladet.

Tusen takk for din gave!

Skoleplassen til 632 barn på Madagaskar er reddet

TEKST | Andreas Dirdal Kydland

FOTO | Pierrot Men

632 barn, de fleste døve og blinde, sto i fare for å miste skoleplassen på Madagaskar. NMS kan med stor glede fortelle at skoleplassene er reddet.

REDDET: Skoleplassene til 632 barn på Madagaskar er reddet etter en vellykket sommerkampanje

Foto: Pierrot Men

Gjennom sommeren har NMS rettet mye oppmerksomhet på et inkluderingsprosjekt drevet av Den gassisk-lutherske kirke på Madagaskar (FLM). 632 barn, de fleste døve og blinde, har fått gå på vanlig skole og blitt inkludert i samfunnet. Inkluderingsprosjektet har fått støtte, blant annet fra norske bistandsmidler. Men grunnet krigen i Ukraina har den norske ambassadeseksjonen i landet blitt lagt ned, med den konsekvens at det opprinnelige samarbeidet om inkluderende utdanning forsvant.

De 632 barna sto i fare for å miste skoleplassen.

– For barna og familiene ville det vært katastrofalt hvis skoleplassen forsvant, sier generalsekretær Helge S. Gaard i NMS.

Derfor ble oppmerksomheten rettet mot nettopp dette inkluderingsprosjektet i NMS’ sommerkampanje. Responsen fra norske givere har vært overveldende.

– For å redde skoleplassene for to skoleår, trengte vi to millioner kroner.

INKLUDERT I SKOLE

Gjennom inkluderingsprosjektet Miara Mianatra på Madagaskar får barn med ulike funksjonsnedsettelser muligheten til å gå på ordinære skoler. Lærerne er spesialutdannet, og undervisningen er tilpasset. NMS bidrar til at sårbare barn fra fattige familier får mulighet til å gå på skole. Totalt er det 632 barn som får skolegang gjennom Miara Mianatra.

Da sommerkampanjen ble avsluttet i august hadde det kommet inn over 2,1 millioner kroner, sier Gaard.

Det betyr at skoleplassen for de 632 elevene er reddet.

NMS har også, i samarbeid med Digni, fått på plass noe alternativ finansiering fra norske myndigheter. Men uten det fantastisk gode innsamlingsresultatet fra NMS’ sommerkampanje kunne ikke det planlagte utdanningstilbudet for barn med nedsatt funksjonsevne blitt opprettholdt de to førstkommende skoleårene.

NMS har også sikret finansiering av dette skoleprogrammet for ytterligere to år, for skoleårene 2025 til 2027.

– Vi er svært takknemlige overfor våre givere som har respondert godt på sommerkampanjen vår. Mange barn med funksjonsnedsettelser blir dessverre gjemt bort i hjemmene. Nå opprettholdes et flott inkluderingsprosjekt som gir mange muligheter videre i livet, avslutter Gaard.

Misjonstidende 06/2023 31

Jubeldag

11. i 11. klokken 11

Det starta på Sola. For 25 år sidan. Den 11. november 1998

opna dei dørene som den første butikken i NMS Gjenbruk-kjeda. Det er verdt å feira.

Etter kvart kom mange andre butikkar til, i tillegg til Knausen Lysstøperi. Siste tilskot i NMS Gjenbruk er butikken på Lilleborg i Oslo som opna 1. april 2022. I dag tel kjeda heile 52 butikkar.

– IMPONERANDE

– Alt arbeidet som blir gjort i butikkane og på Knausen er det frivillige som utfører, seier Siri Lindtveit, dagleg leiar i NMS Gjenbruk.

– Det er veldig imponerande, for det er enormt mange timar som ligg bak drifta av desse. Alle varer som kjem inn skal vurderast, sorterast, prisast og plasserast i butikken, før dei blir selde. Så er det ny runde. Denne vareflyten går ikkje av seg sjølv, seier Lindtveit.

Omsettinga i NMS Gjenbruk var i 2022 på over 84 millionar kroner. Overskotet, over 37 millionar i fjor, går til gode prosjekter i 17 forskjellige land som NMS støtter.

I tillegg til den daglege leiaren jobbar det seks tilsette i avdeling Gjenbruk, som hovudsakleg tek seg av administrative og marknadsmessige oppgåver.

GODE GRUNNAR TIL Å FEIRE

Det er mange grunnar til at NMS Gjenbruk

ønsker å markere at kjeda fyller 25 år. – Butikkane har mange viktige funksjonar. Mellom anna er gjenbruk eit av de beste miljøtiltaka vi har, og arbeidet som blir gjort i butikkane bidreg til å oppnå FN sine berekraftsmål, så det kan vi tenke stort om, seier Siri Lindtveit. – I tillegg er fellesskapet som dei frivillige har, sentralt i eit folkehelseperspektiv. Frivilligheit er helsefremjande og er avgjerande for gode og aktive lokalsamfunn. Butikkane er viktige møteplassar både for kundar og frivillige, meiner Lindtveit.

Lindtveit ønsker også å poengtera at det generelt er eit lågt prisnivå i NMS Gjenbruk sine butikkar, noko som er viktig med tanke på aukande sosiale og økonomiske forskjellar i Noreg i dag. Dette er også i tråd med NMS sin visjon om å utrydde fattigdom og å kjempe mot urettferd. Og alt overskot går til arbeid i regi av NMS. Butikkane er derfor viktige både i Noreg og i andre land som NMS har prosjekt i.

JUBELDAG

I anledning jubileet er det laga ein film om NMS Gjenbruk. Filmen hadde premiere på butikkleiarsamlinga som blei arrangert

i forkant av NMS’ generalforsamling i Stjørdal i juni. Filmen blei også vist på sjølve generalforsamlinga. Den viser litt av arbeidet som blir gjort og kva det betyr for dei frivillige å vere med i NMS Gjenbruk. Filmen ligg på NMS Gjenbruk og NMS sine Facebooksider.

I tillegg har marknadsansvarleg i NMS Gjenbruk, Katrine Pensgård, laga ein jubileumslogo. Denne har butikkane fått tilsendt som klistremerke og som «vippetass» til å henge på kassa, og den blir også flittig brukt på butikkane sine Facebooksider. Dessutan er det utarbeida ei pressemelding som butikkane kan sende til sine lokalmedia for å få blest om butikken. Sjølve dagen, laurdag 11. november, skal vera ein “jubeldag”, og butikkane kan feire på forskjellige måtar. Kor mykje feiring det blir, bestemmer styret i den enkelte butikk. Eksempel kan vere gode tilbod, skattejakt, mannekengoppvisning, konsertar, servering av kake og kaffi og mykje anna. Det er altså berre å ta turen innom nærmaste NMS Gjenbruk-butikk denne dagen.

NMS Gjenbruk Sola skal naturleg nok feire litt ekstra, med markering i butikken på dagtid (11/11 kl. 11.00) og med fest for frivillige på kvelden.

TEKST | Siv Herikstad Undheim

Siri Lindtveit

VEKST: Omsettinga i NMS Gjenbruk var i 2022 på over 84 millionar kroner. Overskotet, over 37 millionar i fjor, går til gode prosjekter i 17 forskjellige land som NMS støtter.

I dag tel kjeda heile 52 butikkar. I tillegg til Knausen lysstøperi.

PILOT: Det starta på Sola for 25 år sidan. I 1998 opna dei dørene som den første butikken i NMS Gjenbruk-kjeda.

Sverre Hodnebrog, NMS Gjenbruk Lillesand.

Bleken for 100 000 kroner

Rett etter auksjonen settes i gang er stemningen spent blant et smånervøst publikum som holder litt igjen. Forhåndsbudet på 30 000 kroner står en stund før en hånd kommer i været. Så går det radig oppover.

I det vi bikker 70 000 kroner tilspisser det seg. To duellanter holder publikum på pinebenken med stadige motbud. Så klinkes det til med en neve i været: «100 000!» Det gispes i salen, auksjonarius Øyvind Ulland Eriksen klubber for tredje gang, og Marit Tjelle Drabløs slenger seg bakover i pur glede.

VINN-VINN

– Dette var ubeskrivelig. Veldig gøy! sier en lettet, men skjelven «vinner». – Jeg ble helt dratt med. Aldri har jeg kjøpt noe på auksjon, og ikke hadde jeg planer om det nå heller. Jeg skulle bare gire opp

KJØPSSUKSESS:

Marit Tjelle Drabløs gleder seg over å ha skaffet seg en original Håkon Bleken samtidig som kjøpesummen går til misjonsarbeidet.

stemningen med et tidlig bud, men underveis ble det klart at dette bildet skulle jeg ha! ler Marit som understreker at hun aldri ville brukt summen på et bilde i en annen setting.

– Det viktigste er at pengene går til misjonen. Samtidig er det absolutt en vinn-vinn-situasjon siden jeg får kunst.

Kunstinteresserte Marit har stor sans for Bleken, og tviler på at «Håp» mister verdi.

– Et virkelig kunstverk. Motivet er sterkt. Jeg liker collagen med linken til både verden og duen som symbol på nåden. Bildet har jeg vært glad i lenge.

«Håp» flytter inn i et trofast NMS-hjem i Volda.

– Jeg har ikke peiling på hvor bildet skal henge, men jeg tar vekk noe annet. Det kan jeg gi til gjenbruken, men Bleken får de ikke! konstaterer den glade kjøperen som selv er aktiv i NMS Gjenbruk.

Jostein Ørum

MENS DU ER UNG

31 dager - 31 tekster

Når alt kommer til alt, er det ikke så mye i livet som virkelig teller. Og noe av det vanskeligste med å leve er at det er så mye som tar plass. Denne boken kan være en hjelp til å skille viktig fra mindre viktig.

Boken er for ungdommer som skal konfirmeres – og for andre som befinner seg et sted mellom barndom og voksenliv.

Joseph Sverker

Tanker om Gud

En bok for nysgjerrige

«JosephSverkerharskrevet envelreflektert ressursbok forallesomskalforsøkeå svarepåtweens´ogunge tenåringersmangespørsmål omGudogkristentro.»

Per Eriksen, Pastor og forfatter

Nå i din bokhandel og på verbumforlag.no

Kjell Arnold Nyhus

Gud er ikke kristen

Et vitneutsagn

«Guderikkekristenoppleves sometheltnødvendig,friskt pust.Jegvilrettogslett anbefalealleå lese boka. Jegbletrøstet,rørtogglad.»

Kristine Hovda i Vårt Land

Klassiske gjerder og porter i massivt tre

Besøk vår nettbutikk for inspirasjon og ideer: www.treko.no

Vi produserer stakittgjerder, porter og levegger i trykkimpregnert og overflatebehandlet furu. Kan også montere produktene, om ønskelig.

Vi bidrar gjerne til planlegging og utvelgelse av type produkt fra vårt utvalg av standardprodukter, eller utførelse av spesialtilpassede løsninger etter kundens ønske.

Våre porter vil i kombinasjon med stakittgjerde, innsynsskjermer eller levegger utgjøre en helhetlig løsning, som på en tiltalende måte kan dekke behovet for fornyelse av for eksempel kirkegårder, offentlige plasser og private hager.

Våre produkter har lang holdbarhet mot råte, og leveres grunnet og malt, eller i Royalbehandlet furu.

I heltre furu - med råstoff fra skogen

Rotorveien 15, Eggemoen, 3514 Hønefoss Telefon 32 12 92 48, post@treko.no

Registrert leverandør i

Josefs jul

Juleevangeliets viktigste statist, Josef fra Betlehem, får sentral rolle i årets julehefte

som er ute nå.

TEKST | Helene Reite Uglem

− Josef er blitt omtalt som juleevangeliets viktigste statist, begynner Martin Eikeland, hjernen bak juleheftet som NMS og Bibelselskapet gir ut tredje året på rad.

− Mannen i skyggen bak Maria og Jesus forteller oss en viktig historie og har en helt sentral posisjon. Det ønsker vi å formidle i årets julehefte via flere dyktige og spennende skribenter.

LÆRE AV JOSEF

Navn som Ole Paus, Ola Bremnes, Jon Fosse og Ulla Svalheim bidrar i årets julehefte, I de dager.

− Det er svært gode tekster som inviterer til refleksjon og ettertanke. Det hele er nydelig illustrert av Mirjam Raen Thomassen, fortsetter Eikeland.

Flere av tekstene handler om Josef.

Martin Eikeland, Foto: Marit Mjølsneset

− I kunsten er han ofte plassert litt på siden. Likevel hadde han en viktig rolle som far og ektemann, påpeker Eikeland.

− Kanskje slet han med å forstå hvordan ting hang sammen og hvorfor akkurat han var dradd inn i alt dette, sier Eikeland som tror vi alle kan kjenne oss litt igjen i Josefs tvil på seg selv og Gud av og til.

− På tross av tvil, skam og uro ble han værende hos Jesus. I juleheftet trer statisten fram og viser oss hva det vil si å tro.

700 000 KRONER TIL NMS

Heftet kan blant annet kjøpes på kirkebutikken.no og hos flere bokhandlere.

− Opplaget er på 10 000. Det vil gi omtrent 700 000 kroner til NMS, tror Eikeland.

Selv om «mannen i gata» er målgruppa, satses det litt ekstra på NMS-foreninger, julemesser, MTog regionbladlesere, kirkelige fellesråd og bispedømmeråd.

− Men dette er ikke et internt julehefte for NMS. Dette er for alle, presiserer han.

SPENNENDE SKRIBENTER

«Det står om ham i Bibelen, ikke mye riktignok, svært lite faktisk, bare noen linjer i Matteus’ og Lukas’ evangelier, men både Matteus og Lukas er enige om at Josef var en kjernekar», skriver Ole Paus i årets julehefte.

− Paus’ fortelling om Josef er en viktig del av heftet, sier Eikeland.

Både han, tidligere Aftenbladet-redaktør

Tarald Aano og forfatter og professor Fartein Valen-Sendstad har Josef som tema.

− Men det er selvsagt flere andre tema enn Josef i heftet. Heidi Hjorteland Wigestrand har intervjuet Palle Ydstebø, oberstløytnant og Ukraina-ekspert, sammen med kona Hilde Masvie. Satou Marthe, sentral i kvinnebevegelsen har skildret julen i Kamerun, trekker han fram.

Tarald Aano er gjesteredaktør for heftet som har en frivillig redaksjon der Åslaug Ihle Thingnæs, Eivind Hauglid, Henrik Grydeland og Miriam Raen Thomassen er med. NMS har nå inngått avtale med Bibelselskapet om å gi ut julog påskehefte i fem år framover.

Afrikanske impulser til norske menigheter

Med prosjektet «Prekenhjelp» tar NMS et nytt grep for å gjøre slutt på at kristen misjon går fra «vesten til resten». Nå er målet at impulser fra afrikanske kirkeliv skal brukes i norske gudstjenester.

TEKST | Trond Hjorteland

Hver tirsdag klokka 13.00 blir det et digitalt prekenverksted på Facebook-siden til NMS. Afrikanske prester og teologiske lærere skal gå gjennom søndagens prekentekst for Den norske kirke. Etter selve gjennomgangen vil det bli lagt til rette for en digital samtale om teksten.

– Kirkene i mange afrikanske land fylles til siste plass når menighetene samles til gudstjenester. I Norge opplever vi halvtomme kirker. Kanskje kan impulser fra afrikanske kirker gi inspirasjon til norske prester og pastorer, spør Martin Eikeland, som er informasjonsleder i NMS. Sammen med Nora Dub Dybdal, som er rådgiver for teologisk undervisning i NMS, har han utviklet opplegget med ukentlige tekstgjennomgang.

STABSMØTE

Når NMS velger tirsdag klokka 13.00 for tidspunktet for den afrikanske prekenhjelpen, henger det sammen med hvordan mange prester jobber. Ofte har de fri på mandagene, mens første del av tirsdagen er satt av til stabsmøte i menigheten. Når dette møtet er over, kan de begynne arbeidet med søndagens preken. Sendingen vil imidlertid være tilgjengelig slik at den kan sees og høres på andre tidspunkt.

– Jeg har snakket med flere norske prester som forteller at de stort sett henter sin prekenhjelp fra norske kilder. Når vi lanserer dette prosjektet, vil vi gi matnyttig prekenhjelp fra kirker i sør. – Kan prester fra fattige kirker gi impulser til norske prester som forholder seg til en helt annen virkelighet?

– Det tror jeg absolutt. Nivået på de teologiske utdanningsinstitusjonene i mange afrikanske land er stort sett godt. Vi håper at kombinasjonen afrikanske erfaring og grunnfestet teologi skal være til inspirasjon for norske menigheter.

ÅPENT FOR ALLE

Det nye tilbudet fra NMS er ikke bare rettet seg inn mot prester og predikanter. Sendingene er åpne for alle som ønsker å få et blikk fra sør inn på søndagens preken.

– Jeg har snakket med flere NMS-folk, både tidligere misjonærer og andre som er aktive i organisasjonen, som etterlyser et tilbud som dette. For kirkegjengere som ønsker å komme forberedt til søndagens gudstjeneste, er dette også et godt tilbud, sier Martin Eikeland.

De fire afrikanske teologene som skal ha tekstegjennomgangene, er pastor Sicelo Zulu fra Umphumulo i Sør-Afrika, dekan Godana Gobena fra det teologiske seminaret i Hawassa i Etiopia, pastor og prestelærer Olivier Randrianjaka fra Salt teologiske seminar på Madagaskar og Sophia Moke Meteke, opprinnelig fra Kamerun, men nå prest på Averøya i Norge.

FRIVILLIGE

Strukturen for det nye opplegget, legger opp til at det skal driftes av frivillige. Geir Møller og Torgeir Paulsen har påtatt seg ansvaret med gjennomføringen av selve sendingene, mens bymenighetsprest og tidligere NMS-misjonær Vidar Mæland Bakke er mentor for de afrikanske teologene.

Misjonstidende 06/2023 37

Grådighetsbekjemper

Flytte for å puste ut

Det begynner å bli noen år siden jeg startet å engasjere meg i prosjektet grådighetsbekjemper. På veien har jeg blitt mer miljøbevisst og prøver å ta valg som er gode for kloden vår.

I oppstartsfasen av prosjektet var vi en gjeng på seks stykker som snakket om hva det å være en grådighetsbekjemper betyr. Det betyr blant annet å spise mindre kjøtt, å kaste mindre mat, å velge tog over fly. Det var mange ting som var åpenbare og ga mening. Men så begynte vi å snakke om det å være grådig med ressurser og tid. Det synes jeg det var vanskeligere å forstå seg på.

Å være grådig med tiden min, hva betyr egentlig det?

Dagens samfunn bærer preg av travle hverdager. Varslinger på telefonen. Effektivitet. Maksimere. Har man det bra, kan det alltid bli bedre. Jeg har blitt bevisst på hvor full timeplan jeg til tider har,

hvordan jeg haster fra det ene til det andre og ikke alltid klarer å være til stede der jeg er. Da blir det sjelden rom for spontanitet og tenkepauser.

Da jeg først ble klar over hvordan den travle hverdagen utspiller seg, begynte jeg å savne noe langsommere. Noe som jeg egentlig ikke kjente til.

Denne høsten har jeg derfor valgt å på en måte hoppe ut av det hamsterhjulet som jeg har løpt i, i lang tid. Jeg skal bo noen måneder i Nord-Norge, puste ut og ikke ha noe på timeplanen. Jeg håper jeg kan finne en indre ro. At jeg kan lære meg å kjede meg litt, og ikke bare ta opp mobilen som en avledningsmanøver fra stillheten. At jeg kan nyte naturen rundt meg. At jeg kan venne meg av med forventningen om at det alltid må skje noe.

TEKST OG FOTO | Julie Horpestad

Les biografien om Kjetil Aano

Pris: 298,-

Kan kjøpes hos utvalgte bokhandlere eller på kirkebutikken.no

Vitnesbyrdet

Facebook–venskap blei til poesi

Marit og Synnøve har aldri møtt kvarandre. Likevel har dei gitt ut to diktbøker saman.

TEKST | Helene Reite Uglem

Lite visste dei kva eit digitalt venskap kan føre til då dei vart vener på Facebook i 2010.

Naturfotograf Synnøve Grøtteland Helland legg ut bileta sine, og snart byrjar Marit Elisabeth Rui å respondere med dikt. Det fører til to diktbøker. «I Ditt Lys» kom i 2011. Denne våren kom «Speilvendte øyeblikk» med 37 dikt og bilete.

SCENETEPPE

Synnøve får sitt første kamera som 10-åring og har sidan dokumentert fotturane sine rundt i heimkommunen Bjerkreim. Ho veit ikkje at den nye, ukjende Facebook-venen Marit er hardt ramma av sjukdomen ME og ikkje har vore utanfor dørene på fleire år. Då ho ser naturbileta til Synnøve, kjem det dikt opp i hovudet hennar. Synnøve hugsar godt då det første, Sceneteppe, kom.

− Det trefte meg rett i hjartet, og eg kjende tårene komme. Det var så levande skildra, som om ho hadde vore med meg på turen, seier Synnøve. Marits historie kan du lese om i eit komande MT.

NATURFOTO OG DIKT

Det kjem fleire dikt. Bilete får dikt, og dikt får bilete. Synnøve samlar på alt. Det første diktet, «Sceneteppe», blir også det første diktet i den første boka «I Ditt Lys» som kom ut i 2011.

– Denne var utan forlag. Likevel vart det fire opplag. Vi selde godt over 3000 eksemplarar, og den sel framleis, fortel Synnøve.

Men det mykje jobb å gi ut bok utan forlag.

− Ei ny bok var ikkje i mine tankar, også grunna Marits sjukdom. Det vart ein lang pause, men etter 12 år tikka det eit nytt dikt inn på mobilen min.

Synnøve set seg på ein stein og les «Skumringstimen» fleire gonger.

− Det hende også at Marit spurde om spesielle fotomotiv til dikta ho skreiv. Det er noko heilt spesielt med dei. Ho ser detaljar få andre ser. Dei er nøye meisla, seier Synnøve om dikta som oftast har Guds godheit og trufastheit som tema.

Marit og Synnøve sender den nye diktboka «Speilvendte øyeblikk» til fleire forlag utan å få napp. Men då Lyrikkforlaget i Sandnes får den, kallar dei den eit «kunstverk mellom to permar» og gir den ut 30. mai 2023. «Speilvendte øyeblikk» kan bestillast på lyrikkforlaget.no, hos dei fleste kristne bokhandlarar, samt enkelte ARK- og Norli-butikkar.

BLOKKEBÆR: Bilete brukt til diktet "Perlen".

Foto: Synnøve Grøtteland Helland.

Marit Rui

Synnøve Grøtteland Helland

Hva er din drøm for NMS?

133 svar fra Sommerfest & Generalforsamling i Stjørdal

UNDERSØKELSE: Alle som var på sommerfesten og generalforsamlingen i Stjørdal fikk dette spørsmålet i form av en brosjyre. Og alle som leverte inn svar var med i trekningen av et sett med påskefigurer i tre fra Mali.

Det kom inn hele 133 svar. Blant disse var det for eksempel 23 som brukte anledningen til å melde seg som fast forbeder, der man får en SMS med bønneemner hver måned. 15 meldte seg til tjeneste som frivillig på forskjellige områder.

Det kom også inn mange interessante svar på det store spørsmålet om hva vi drømmer om. «Jeg ønsker så inderlig at vi kan få med flere unge», var det en som skrev. Drømmen om at barn og ungdom i Norge skal engasjeres for misjon, var svaret flest ganger. Men også ønsket om å dele troen på Jesus og være tydelige Kristus-vitner i hele verden, gikk igjen mange ganger.

Det fantastiske er at når vi står sammen, kan disse drømmene bli virkelighet. Arrangementet i Stjørdal ga masse ny giv. Vi fortsetter livet og arbeidet sammen, både med hverandre og med Jesus.

Nyvalgt landsstyre

LANDSSTYRET 2023-2026. 2. RAD FRA VENSTRE: Ranveig Rønningen Saaghus (1. vara), Margrethe Reve Brandsæter (ansattes representant), Jonas Skrettingland og Ragnhild Eikeland Floberg (nestleder). 1. rad fra venstre: Lars Smeland, Ole Harald Neergård, Bjørg Tysdal Moe (landsstyreleder), Anne Sofie Rosenvinge og Helge S. Gaard (generalsekretær). Guro Næsheim Reknes (representant fra NMSU) var ikke til stede da bildet ble tatt. FOTO: Maria Indrøy Risanger

LS 2023: Under NMS Sommerfest & Generalforsamling i Stjørdal ble det valgt nytt landsstyre for 2023-2026. Bjørg Tysdal Moe tar fatt på nok en periode som landsstyreleder og sier hun er godt fornøyd med bredden av kompetanse representantene tar med seg inn i arbeidet.

Gave på

5 millioner

GAVE: På én og samme dag tidlig i høst mottok NMS to store enkeltgave på kr 5 millioner og 200.000.

– Det er med en stor takknemlighet og ydmykhet vi mottar alle gaver, også disse gavene. Dette gjør oss i stand til å realisere de planene vi har sammen med våre samarbeidskirker flere steder i verden. Disse midlene kommer ekstra godt med nå som valutakostnadene og prisene generelt har økt, sier generalsekretær Helge Gaard.

– Det er fantastisk at vi er på generalforsamling, vedtar en ny strategiplan og allerede få dager etterpå er i gang, forteller Tysdal Moe.

Rett etter festgudstjenesten i Nidarosdomen dro nemlig ledelsen i NMS til Mjuklia leirsted sammen med representanter fra samarbeidslandene for å diskutere implementering av strategien i arbeidet internasjonalt.

– Strategiplanen blir grunnlaget for neste periode. Nå kjører vi videre med god samskapning mellom NMS, NMSU, leirstedene og NMS Gjenbruk. Her er det potensiale, og nå er tiden inne for å videreutvikle samarbeid regionalt og nasjonalt, understreker Tysdal Moe.

Ny givertjeneste

TEKST | Steinar Kristiansen

FOTO | Marit Mjølsneset

Denne høsten lanseres en ny givertjeneste i NMS. Satsingen heter «SÅ» og er et lavterskeltilbud til mennesker som ønsker å bety en forskjell i en urettferdig verden.

Rundt 1700 unge voksne i alderen 20-40 år blir i høst kontaktet med oppfordring om å gi 50 kroner fast hver måned. De som kontaktes har hatt sporadisk kontakt med NMS eller NMSU. Det kan være leirdeltakere, foreldre til ivrige barn og unge eller tidligere ungdomsledere, forteller Trond Hjorteland som er avdelingsleder for kommunikasjon og innsamling i NMS.

Den nye givertjenesten «SÅ» er et samarbeid mellom NMS og NMSU. – 50 kroner måneden er for de fleste et lite beløp, men det vil bety en stor forskjell for enkeltmennesker, forteller Kristian Mjølsneset som er seksjonsleder for internasjonal frivillighet i NMS.

Han er en av dem som jobber tettest på den nye givertjenesten.

På spørsmål om hva en femtilapp kan utgjøre, trekker han fram flere konkrete eksempler:

– På Madagaskar får man barnehage-plass med måltider for to barn for 50 kroner måneden. I Laos kan man sørge for rent drikkevann for resten av livet for én person for rundt 500 kroner. Visuelt kan man se for seg at 50 kroner gir én meter vannrør, forteller Mjølsneset.

– Hva får man for en 50-lapp i Norge?

spør han retorisk.

– I prosjektlandene våre er kostnadene betydelig lavere enn i Norge. En tredjedels kinobillett i Norge gir faktisk en måneds skolegang for en elev på døveskole på Madagaskar, forteller Mjølsneset, som legger til at dette inkluderer både transport og opphold på internat.

Målet med givertjenesten er å få flere engasjert i kampen for en mer rettferdig verden. Prosjektene er håndplukket innenfor bærekraft, utdanning, lederutvikling og sosial innovasjon. Med sistnevnte menes samfunnsendrende løsninger som for eksempel rettferdig handel.

Det er valgt ut sju ulike prosjekt i fem land. «Så» vil arbeide med disippeltrening og med å bedre levekår for kvinner og ungdommer i Etiopia, praktisk diakoniopplæring i Kina, skolegang for døve i Kamerun, skolegang for blinde og døve på Madagaskar, samt skolebygg og vannpumper til landsbyer i Laos. – Felles for alle prosjektene er at de vil bidra til å forandre liv både for enkelt-mennesker og lokalsamfunn, forteller Hjorteland, som legger til at NMS er avhengig av trofaste støttespillere i dette oppdraget. Initiativet har som mål å skape engasjement.

– Vi er takknemlige for enkeltgaver, men ser stor verdi i det å få faste givere. Det gir forutsigbarhet for arbeidet og enklere administrasjon, sier Mjølsneset.

Vi ønsker først og fremst å gi flere mennesker en mulighet for å bli med på det vi opplever som et felles samfunnsoppdrag – å skape en mer bærekraftig klode, sier

Sara Edland som jobber med den nye givertjenesten gjennom sin stilling som kommunikasjon– og innsamlingsansvarlig i NMSU. Alle som melder seg som givere får en t-skjorte. Den viser logoen til givertjenesten, et såkorn som spirer og teksten «Vær rike på gode gjerninger – Vær gavmilde og del med andre». – 50 kroner er ikke en dråpe i havet, men et såkorn som kan vannes, vokse og utgjøre forskjellen i menneskers liv, avslutter Edland.

Les mer om den nye givertjenesten SÅ på nms.no/saa.

Her presenteres de ulike prosjektene som er valgt for «å bygge samfunn og kirke» på Madagaskar, i Etiopia, Kina, Laos og Kamerun.

Åra dei aldri gløymer

Kvar pinse samlast dei som brenn litt ekstra for skulen Collège Protestant (ColPro) i Kamerun. I år var 34 tidlegare elevar samla på Jæren.

TEKST | Helene Reite Uglem

Det er ingen eldluer over hovuda, men stemninga er i taket denne 1. pinsedagskvelden på Boretunet i Klepp. Også musikken er høg og blandar seg med gjensynsglede og middagslukt. Ein skulle tru at dei alltid har kjent kvarandre, men eigentleg har dei berre ein ting til felles. Dei har alle vore elevar ved skulen ColPro som EELC og misjonsorganisasjonar starta i 1959. Åra der har sett sine spor. No ønskjer dei å gi noko tilbake.

MØTAST I EUROPEISKE LAND

– Vi har alle vore elevar, men ikkje nødvendigvis samstundes. Fleire av oss har aldri møttest før no, seier Gérard Mbenda som dei siste ni åra har leia dei årlege turane for folk som har vore innom den populære ungdoms– og vidaregåande skulen i

COLLÈGE PROTESTANT (COLPRO)

FELLESSKAP: 34 tidlegare elevar ved ColPro i Kamerun var samla på Jæren i pinsehelga. Her frå ein tur til Preikestolen. Foto: Privat

Ngaoundéré. No bur dei spreidd utover i Europa. Mbenda bur i Dortmund i Tyskland. Pauline Steinnes bur i Klepp på Jæren og er difor med og arrangerer årets treff.

– Samlingane starta for 10 år sidan i Oslo. Sidan har vi møttest i Tyskland og Frankrike. Dette er tredje gong vi er i Noreg, forklarer Gérard.

Dei 34 deltakarane har ulik bakgrunn, alder, jobb, livssyn og religion. Enkelte har med seg barna.

– Men vi har det til felles at vi har gått på ColPro. I det har vi fått eit fellesskap, seier Pauline.

EIN SPESIELL SKULE

Dagane fyllest med mimring, historier, god mat og opplevingar. I dag har Pauline og Gérard teke med seg gjengen opp dei 604 metrane til Preikestolen.

– Kva er det med ColPro som engasjerer?

Ein ungdoms- og vidaregåande skule i byen Ngaoundéré i Kamerun. Skulen blei starta i 1959 av Den evangelisk-lutherske kyrkja i Kamerun (EELC) og ulike misjonsorganisasjonar, blant andre NMS. I dag er skulen eigd og driven av EELC. Skulen har fleire hundre elevar kvart år og har også internat. ColProt har ein sterk diakonal profil. Her får barn og unge frå krevjande livsvilkår moglegheit for utdanning. Fleire av elevane kjem frå dei fattigaste områda sør i Tsjad. Mange elevar får stønad gjennom ei stipendordning NMS starta. Skulen er kjent for sin høge kvalitet, og fleire tidlegare elevar har fått viktige posisjonar i landet. Rundt ein tredel av elevane er muslimar.

– Det er ein av dei beste skulane i landet, svarer Gérard som vaks opp i byen Douala. Han flytta til Ngaoundéré for å gå på ColPro. Det har han aldri angra på. – Gode lærarar, godt miljø og høgt fagleg nivå, oppsummerer Mbenda som deretter flytta til Tyskland for å studere kjemi. Han fekk jobb og vart verande. Pauline vaks opp i nærleiken av ColPro og gjekk difor heile ungdoms– og vidaregåande skule der. På koret Gospel Singers sin turné til Noreg møtte ho

misjonærbarnet Dagfinn som har vakse opp i same by. Dei gifta seg og busette seg på Jæren. – ColPro var ein av dei få skulane som hadde bibliotek og lånte ut bøker ut gratis, hugsar Pauline.

– Vi hadde to fotballbaner, i tillegg til handball-, basketball- og volleyballbane. Det var også den einaste skulen på den tida som hadde dusj. Kvaliteten på undervisninga var best i regionen, også resultata til elevane, seier Pauline som også fekk styrka tru på skulen.

– Vi lærte om nestekjærleik, moral og venskap. Dette felles verdisynet har gjort det så viktig for oss å møtast kvart år. Det er som om vi alle har gått i same klasse, merkar Pauline.

VIL BIDRA

– Skulen opplev vekst og må difor utvide tilbodet, samt vedlikehald, ser dei.

– Målet med denne foreininga er å få til eit samarbeid med skulen. Vi jobbar med å få til ein dialog med dei slik at dei kan fortelje oss kor skoen trykker og kva vi kan bidra med, seier Pauline.

– Vi ønskjer å bidra til noko som er varig, framfor å gjere nokon avhengige av vår hjelp, seier Gérard og legg til at nettverket må bli meir stabilt før dei legg konkrete planar.

– Men vi ser desse samlingane som ei moglegheit til å knyte kontaktar i eit nettverk som engasjerer seg og gir noko tilbake.

En ressurs for hjem og kirke og alle typer småfellesskap og misjonsforeninger:

GAVE TIL BARNEBARNET

La barna bli kjent med den kristne tro gjennom et mangfold av bøker, spill, leker og musikk.

Småfellesskap-boksen

• 365 kort om å være lys og salt i verden

• 4 temaer: Søke Gud i Bibel og bønn, tjene Jesus der vi bor, leve enklere og ha et åpent bord

• 5 typer kort: Samtalestartere, bønnekort, bibelvers, forslag til aktiviteter og minibiografier om historiske og nålevende mennesker

Kjøp Småfellesskapboksen i nettbutikken:

NMS-KRYSSORD

NMS-KRYSSORD

Do

Si hei! Tegnet karakter Boks -e Nikket Åsrygg

Spareprogram for unge Gangen

Tone

Sprenge

Enger

Farge

Teppe

Send inn løsningssetningen til kryssord@nms.no og bli med i trekningen av et gavekort på 500 kroner i vår nettbutikk nmsnettbutikk.no. Vinner trekkes 14. november.

Send inn løsningssetningen til kryssord@nms.no og bli med i trekningen av et gavekort på 500 kroner i vår nettbutikk nmsnettbutikk.no. Vinner trekkes 14. november.

Send inn løsningssetningen til kryssord@nms.no og bli med i trekningen av et gavekort på 500 kroner i vår nettbutikk nmsnettbutikk.no. Vinner trekkes 24 november.

Løsningsord fra forrige utgave: NMS samarbeider med kirker over hele verden.

Gratulerer til Terje H. Hella (Isdalstø) som mottar et gavekort på 500 kroner til vår nettbutikk nmsnettbutikk.no.

KRISTIANSEN SRM

De aller fleste etiopiske kaffebønder har ikke tilgang til inntekter det går an å leve av, til tross for at kaffe fra Etiopia regnes som verdens beste. Dette prosjektet har som mål å forandre det. Etikaffe bygger på prinsipp for sosialt entreprenørskap som gjør det mulig å skape både en bærekraftig kaffeplantasje og et bærekraftig lokalsamfunn. Etikaffe er en førsteklasses god kaffe – som gjør godt.

www.kirkebutikken.no

Å dela andakt

Skikk og bruk, takt og tone skifter frå land til land, frå kultur til kultur. Som misjonær i ein framand kultur opplever ein stadig dette på nært hald. For meg var det vanskeleg å takla at eg stadig fekk gåver: høner, egg, heile bananstokkar, appelsiner, peanøtter, rå, salt, sukra. Sjølvsagt mat, til eit stort følgje, sjølv om eg ofte var heilt åleine. Vanskeleg å takla fordi eg såg at dei eg budde blant kunne trengja hønsa, egga, bananene og alt det andre mykje meir enn meg. Måtte finna måtar å leva med det på; løysinga vart å gje gåver tilbake, ved andre høve. Livet vart å dela.

Misjon er å dela. Vi kan lett tenkja: Det er vi som deler! Det gjer vi, og det skal vi: Vi deler ved å gje, ved å be, ved å lytta, ved

bønn

Finn flere bønneemner på nms.no/be

«Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønnene deres - tro at dere har fått det, og dere skal få det.» Markus 11,24

å dela evangeliet i ord og handling. Men dei vi kjem til, deler også! Mine venner og medarbeidarar delte villig i ord og handling om å stola på Gud i små og store ting, om å tilgi og gløyma, om å vera audmjuk og tolmodig, om vennskap som er uavhengig av hudfarge, religion og levevilkår. Dei delte livsglede, glede i trua, glede i Herren og gleda i songen og dansen til Herrens pris.

Misjon er å dela, delinga går mange vegar: utsendingar frå Brasil og Kamerun deler evangeliet i Noreg, utsendingar frå Kamerun deler evangeliet i Mali, utsendingar frå Madagaskar deler evangeliet i Thailand, utsendingar frå Noreg deler evangeliet i Mali, på Madagaskar, i Thailand.

Kvifor? Fordi den som har høyrt

Alvhild Vassel Eide

Frivillig i NMS Gjenbruk, tidlegare misjonær i Kamerun

evangeliet og tatt imot det i tru, har fått i oppgåve å dela vidare, i nærmiljøet og like til jorda sine endar. Evangeliet om Jesus Kristus er ikkje bunde av landegrenser og språkgrenser. Men det er avhengig av menneske som er villige til å bryta mange slags grenser og vitna i ord og handling om Han som sjølv braut så mange grenser, til og med dødens grense braut Han, og sigra. Lat oss gleda oss over å vera med i eit grensesprengjande fellesskap, der vi har det felles mål å gjera Jesus kjent. Slik at skaren av Jesu læresveinar stadig veks!

Motivasjonen finn vi i Bibelen: «Og han er ei soning for syndene våre, ja, ikkje berre for våre, men for alle i heile verda.» (1 Joh 2,2)

Takk for:

> God oppslutning om NMS sin sommerkampanje, som handlet om å redde skoleplassen til 632 barn på Madagaskar.

> God oppslutning om NMSU sin sommerkampanje, som handlet om å gi leirtilbud til flere barn og unge i Frankrike.

> Alle studenter som får ta deler av studiet i et annet land med en ny kultur.

Vi ber:

> Om enhet blant kristne som ønsker å formidle evangeliets sannhet, både i inn- og utland.

> Om at Gud må fjerne det som hindrer folk i å høre, forstå og ta imot evangeliet, særlig i landene i 10/40 vinduet; bl.a. Kina, Japan, Laos, Egypt og Mali.

> Om at folk skal få en sterkere lengsel etter Guds nærvær.

> om Guds fred i en verden fylt av uro.

til ettertanke og samtale

Fra Bibelen

«Men glem ikke å gjøre godt og dele med andre, for slike offer er til glede for Gud.»

Hebreerne 13,16

Bønn

Herre! Takk for alt du gir oss! Takk for at du vil at vi skal dele videre det du gir. Hjelp oss til å bruke tid i hverdagen til å lese ditt ord, så du kan dele med oss det du har på hjertet. Vis oss de du vil vi skal dele med. Gi oss ro og tålmodighet til å søke deg fremfor alt. Du ser at hverdagen ofte er så travel. Men takk for at du ønsker kvalitetstid sammen med oss. Hjelp oss til å kjenne hvordan tid sammen med deg kan være en nødvendig kilde i livet vårt. Amen

Sang

Ja, en gang mine øyne skal NoS 895

Til samtale

1. Hva er misjon?

2. Hvordan kan vi bedre formidle at misjon handler om å dele?

3. Hvem kan du dele tro eller annen hjelp med i dag?

4. Kan du komme på tre ulike måter du kan dele på, i din hverdag?

5. Hva betyr det å motta en gave uten å kunne gi noe tilbake?

Tid for Thailandtur

PLUSSREISER: Midt i den norske mørketiden inviterer NMS Gjenbruk deg med på en opplevelsesreise til smilets land, Thailand. Gruppeturen går til hovedstaden Bangkok og inkluderer rolige dager i badebyen Cha-Am. Underveis vil man få et møte med mange av prosjektene som støttes av NMS.

Reiseleder er Margrethe Reve Brandsæter som kjenner Thailand svært godt fra sin tid som misjonær i landet. Nå jobber hun i avdelingen for kommunikasjon og innsamling i NMS. Samtidig pendler hun til Thailand for å følge opp prosjekter og misjonsarbeid der. Nå gleder hun seg til å ta med gjester til landet hun er blitt så glad i.

– Thailand er et utrolig vakkert land med vennlige og gjestfrie mennesker, forteller hun engasjert.

Turen til Thailand, som settes opp i regi av Plussreiser, skal innom en rekke NMS-prosjekter. Dette inkluderer Immanuel musikkskole og en rekke andre prosjekter som forandrer liv i et land hvor menneskehandel er utbredt.

– Vi skal besøke Nådehjemmet, som er et hjem for gravide i en vanskelig livssituasjon, forteller Reve Brandsæter og legger til at det naturligvis blir lagt inn et stopp i gjenbruksbutikken som ble etablert for om lag fem år siden.

Turen er åpen for alle. Se mer informasjon om turen på https://plussreiser.no/reiser/nms-thailand

TUR TIL THAILAND MED NMS GJENBRUK

Turen går til Thailand og hovedstaden Bangkok hvor vi får innblikk i arbeidet som den lokale kirken gjør med støtte fra NMS. Vi får også med noen turistattraksjoner før vi nyter noen gode dager i Cha-Am.

Reiseleder Margrethe Reve Brandsæter har vært ansatt i NMS siden 2013. Først som misjonær i Thailand i 4 år. Nå kombinerer hun arbeid i avdelingen for kommunikasjon og innsamling med å være pendlermisjonær til Thailand. Hun kjenner landet svært godt!

Turen går i samarbeid med NMS og kombinerer opplevelser med bading og ferieliv ved badestedet Cha-Am - ca. 175 km sør for Bangkok.

EKSOTISK OPPLEVELSESTUR

10. - 26. mars

Møte med folk og natur på Madagaskar

Verdens fjerde største, langt ute i Det indiske hav, byr på unike naturopplevelser. Madagaskar er kontrastenes øy. Ikke Afrika

- ikke Asia, men noe for seg selv. Landet er kjent for smilet og gjestfriheten som setter farge på hverdagen.

• Turen går til Antananarivo, Antsirabe, Ihosy, Isalo og Ifaty m.m.

• Naturopplevelser av ypperste klasse med et unikt dyre- og planteliv. 80 % av dyreog planteartene finnes ikke andre steder.

• Reiselederne har vært misjonærer på Madagaskar. Martin Ivar Arnesen er sokneprest i Strand. Sigrunn Hagen Arnesen er sokneprest i Hjelmeland.

• Vi besøker en rekke misjons- og bistandsprosjekter.

70 17 90 00 // plussreiser.no

VERDENS VAKRESTE SJØREISE –DET MENER I ALLE FALL VI. DEN NORSKE KYSTEN FRA STAVANGER TIL NORDKAPP OG TILBAKE IGJEN. VI SKAL FINNE NYE HAVNER OG SPENNENDE DESTINASJONER, OG SELVSAGT GÅ INNOM NOEN AV DE FASTE – SOM TROMSØ OG HONNINGSVÅG

MED OSS PÅ TUREN HAR VI FLINKE MUSIKERE OG SPENNENDE FOREDRAGS- OG ANDAKTSHOLDERE. BL.A:

PER ARNE DAHL TIDL. BISKOP, FORFATTER OG FORKYNNERAINA ØKLAND SCHØLD OG ARIL SCHØLD - OG SOLVEIG LEITHAUG HAR MUSIKKEN OM BORD.

5582 Ølensvåg - tlf. 52 76 50 00 www.granberggarveri.no

PÅMELDING PÅ GANN.NO

GANNTURENE@GANN.NO 51854870

ANBEFALING

LARS DAHLE

Førsteamanuensis, NLA Høgskolen og daglig leder, Damaris Norge

Jesus Revolution

SJANGER: Drama / Coming of age

ALDERSGRENSE: 12 år

ÅR: 2023

STRØMMING:

Fra 1. november i Norge

Kanskje fikk du med deg denne engasjerende filmen om Jesusvekkelsens begynnelse da den kom på norske kinoer sent i august? Hvis ikke, anbefaler jeg at du strømmer den. Filmen utfordrer og inspirerer på mange nivå, samtidig som den aktualiserer viktige hendelser i nyere kirkehistorie.

Jesusvekkelsen var en radikal kristen bevegelse som hadde sitt utspring i hippiebevegelsen i sørlige California rundt 1970. Hippie-bevegelsen på sin side var en del av 60-tallets ungdomsopprør og representerte et politisk, ideologisk og kulturelt brudd med etablerte tradisjoner og normer.

Jesus Revolution gir et levende møte med de motkulturelle trendene som var rammen for vekkelsen. Forskjellene mellom den karismatiske, omreisende hippieforkynneren Lonnie Frisbee og pastoren Chuck Smith med sin lille, tradisjonelle menighet kunne virke uoverstigelige. Men gradvis vinner Frisbee tillit hos pastoren, og på tross av sterk indre motstand i menigheten, åpner Chuck dørene til kirken. En stadig økende strøm av unge, søkende hippier møter frem. Vekkelsen bryter igjennom og vokser raskt.

Livshistorien til Greg Laurie, som ble en sentral leder i Jesusbevegelsen, har stor plass i filmen. Vi møter ham som en rotløs tenåring, preget av oppveksten hos en alkoholisert alenemor. I sin lengsel etter mening og sannhet blir han fascinert av hippiebevegelsen og tester her ut LSD før han fortsetter sin søken i vekkelsesmiljøet rundt Frisbee og Smith. Veien fram til en personlig kristen tro er preget av indre kamp med mange spørsmål, og framstår som troverdig og ekte.

SPØRSMÅL

TIL SAMTALE

Hvordan opplevde du filmen? Hva berørte deg særlig?

Hvordan skildrer filmen datidens mangfold av meninger, verdier og livssyn? Hva kjenner du igjen i dag?

I lys av filmen, hva tror du pastor Chuck tenker på når han sier: «Heldigvis har Gud lang erfaring i å bruke ufullkomne mennesker.»? Hvilke eksempler kommer du på fra Bibelens verden? 1. 2. 3.

Filmen gir også en usminket skildring av spenninger, stolthet og konflikter blant vekkelsens ledere. Når vi helt til slutt i filmen presenteres for noen fakta om Jesusvekkelsens framvekst og filmens hovedpersoner, savnes imidlertid et mer helhetlig bilde. Ikke minst av Lonnie Frisbees krevende livshistorie.

Jesusvekkelsen førte til et dypt åndelig og sosialt engasjement blant unge kristne verden over, også i Norge. Bevegelsen fungerte som en kristen motkultur, både i møte med storsamfunnets materialisme og hippiebevegelsens alternative budskap. Jesus Revolution gir en sterk påminnelse om vårt kall til å leve nær Gud, slik at våre liv kan preges av hans nåde og sannhet.

Misjonstidende 06/2023 51

Foto: Lionsgate/Sony Pictures

I DE DAGER

TIL REFLEKSJON OG ETTERTANKE JULEN 2023

OLE PAUS / HÅVARD REM / JON FOSSE / JANNE STIGEN DRANGSHOLT / OLE BRODERSEN

OLA BREMNES / HENRI NISSEN / KIYOSHI YAMAMOTO / KARI DYRDAL / ULLA SVALHEIM

OSCAR JANSEN / STEINAR ELSTRØM / SIDSEL HANUM / ANGU WALTERS med flere

KUNSTANSVARLIG MIRJAM RAEN THOMASSEN GJESTEREDAKTØR TARALD AANO

Kjøp årets julehefte i nmsnettbutikk.no

Kan også bestilles på info@nmsnettbutikk.no eller telefon 48925996.

1 – 3: 219 kroner pr. stk. Kjøp fire – betal for tre 20 og flere hefter: 149 pr. stk.