Misjonstidende 04/2019

MISJONSTIDENDE 04/19 JULI 2019 ÅRGANG 174

TEMA:

TROSFRIHET PORTRETTET

LAHORE, PAKISTAN: Jente (12) kidnappet, voldtatt, tvangsgiftet og tvunget til å fornekte Jesus.

Klosterferie ble til livslangt kall

Petter Myhr leter etter tro utenfor kirken

SIDE 18

SIDE 30

SIDE 40

INNHOLD 08

Olavsfest: Misjon på agendaen

10

30

SAT-7: Rita ved roret

40

Klosterliv: Fra Jølster til Nederland

Portrettet: Petter Fiskum Myhr

6 Spleis:

Bursdag med mening 28 Gabdo:

Kjemper for jentene 34 2020:

Sommerfest i Ålesund 36 Skaket:

Pøbelen Georg og Gud 50 Konsernregnskap

FASTE SPALTER 46 Andakt:

Det godes problem 47 Mat:

Lammekjøtt på grillen 48 Gjenbruk: Sommerstrikk 49 Bok: Livspuls

TEMA: TROSFRIHET 20 Kronikk:

Fri til å leve troen 22 Forfølgelse:

Nye trender truer 24 Kairo:

Lovsang blant moskeer 25 Koptisk kirke:

Redd, men sterk 26 Mali:

En modig tro

14

Trosfrihet: NMS og forfølgelse

18

Støtt: Hun trenger din hjelp

21

SAT-7: Ny TV-serie gir håp

LEIAR

MISJONSTIDENDE 04/ 2019

Juli 2019

UTGITT AV:

NMS Det Norske Misjonsselskap www.nms.no POSTADRESSE

Boks 226 Sentrum 4001 Stavanger BESØKSADRESSE

Misjonsmarka 1 4024 Stavanger TELEFONNUMMER

51 51 61 00 GAVER TIL NMS:

Bankgiro: 8220 02 85057 Det gis 23 prosent skattefradrag for gaver inntil kr 50 000 per år.

MT-REDAKSJONEN TIPS

mt@nms.no tlf 51 51 61 40 SPØRSMÅL OM ABONNEMENT

mt@nms.no tlf 51 51 61 00 ANSVARLIG REDAKTØR

Generalsekretær Jeffrey Huseby REDAKTØR

RETTEN TIL Å TRU fjor vart det markert at det var 70 år sidan FNs fråsegn om menneskerettar vart vedteke. Tenk – 70 år – og så er vi ikkje kome lenger! Dagleg skjer det brot på menneskerettane. I dette nummeret set vi søkelys på trusfridom – retten til sjølv å velje kva ein vil tru på! Dette er nedfelt i artikkel 18 i menneskerettane, og er formulert slik:

I

«Alle har rett til tankefridom, samvitsfridom og religionsfridom. Denne retten gjeld fridom til å endre religion eller tru, og fridom til å målbere sin eigen religion eller si eiga truslære i gjerning og framferd, anten åleine eller saman med andre, offentleg eller privat.»

Eg kjenner at det gjer noko med meg å lese om menneske som blir fengsla, torturert og utstøytt eller på andre måtar nekta å utøve trua si. Her i vårt trygge land er det vanskeleg å fatte at det ikkje er like trygt i andre land. Problematikken finn vi også i Bibelen. Fleire av læresveinane fekk smake forfølging og motgang. NMS har all-

tid kjempa for retten til trusfridom. Det er ikkje noko nytt vi har funne på at NMS skal engasjere seg i.

Eg er stolt over å høyre til i ein organisasjon som tek denne utfordringa på alvor. Ikkje minst er eg stolt over at partnarorganisasjonane våre, som til dømes CLAAS. Menneskerettsorganisasjonen i Pakistan hjelper ikkje berre kristne, men også hinduar og muslimar som vert forfølgde. Les meir om deira viktige oppgåve på side 16. Våre partnarorganisasjonar har spesialkunnskap om det dei held på med. Slik når vi lenger.

I neste utgåve vil det vere ein ny person som skriv denne spalta. Eg har fått ny jobb og sluttar i NMS etter 37 år. Det har vore gode, innhaldsrike og meiningsfulle år. I Thailand fekk eg vere med nesten frå starten og fekk oppleve at ei ny kyrkje vart etablert. Vi står i ein stor samanheng og i ordet «vi» tek eg med meg tusenvis av personar som ber og arbeider for at evangeliet skal nå ut og endra verda, både for einskildpersonar, landsbyar og heile land. I ulike stillingar i Norge har eg fått oppleve fellesskap, omsorg og mykje glede i tenesta.

Eivind Hauglid eivindh@nms.no tlf 40 40 60 26 REDAKSJONSLEDER

Helene Reite Uglem heleneru@nms.no tlf 51 51 61 40 GRAFISK DESIGNER

Inger Marie K. Stangeland ingerst@nms.no tlf 51 51 61 58

TRYKK

Gunnarshaug Trykkeri OPPLAG

18.700 PAPIR

Svanemerket og miljøvennlig papir

FORSIDEFOTO

Shutterstock

ANNONSEBESTILLING

SalgsForum as post@salgs-forum.no tlf 51 31 57 00

NESTE UTGIVELSE

MT 5 kommer i slutten av september.

MARYAM FÅR BLI I NORGE – Eg er så glad. Dette er den rette avgjerda. Mannen min og gutane er sjølvsagt også veldig letta og glade, seier Maryam Bandari som no har sete i kyrkjeasyl i to år.

KONVERTITT: For eit år sidan skreiv MT om Maryam og dei to sønene som sit i kyrkjeasyl i pinsekyrkja Sion på Sandane i Sogn og Fjordane. Den iranske familien fekk avslag på søknad om opphaldsløyve og gjekk difor i kyrkjeasyl for to år sidan.

Den vesle pinsekyrkja stemna den norske staten for retten og kravde at Utlendingsnemnda (UNE) sitt vedtak skulle bli oppheva. Faren for forfølging i Iran var stor, meinte dei. Dei vann i Tingretten i april i fjor, men UNE anka til Lagmanns-

retten. Rundt påske i år bestemte retten at dei får bli i Noreg. Grunnen er at Maryam som kristen konvertitt står i reell fare for å bli forfølgd i heimlandet Iran, landet som i år står på 9. plass på Åpne Dører si World Watch List. I Iran opplever kristne ekstrem forfølging.

UNE sin ankefrist gjekk ut 6. juni. Den nytta dei seg ikkje av. Mannen til Miriam bur i Canada.

No kan familien på fire endeleg planlegge framtida.

DE 06/18

I neste nummer vil også ein ny person vere i gang som redaksjonsleiar for MT. Vi ønskjer Helene Reite Uglem lukke til i morspermisjonen.

Velkomen til redaksjonsleiar Andreas Dirdal Kydland (vikar) og til Martin Eikeland som ny kommunikasjonsleiar.

S

JON

MIS

N

E TID

JUL

18 I 20

ÅR

GA

NG

OKT

OBE

8 ÅRG R 201

ANG

NOVEMBER

2018

ÅRGA

MISJONSTIDENDE 02/19 MISJO MISJONSTIDENDE 01/19 N MARS 2019 ÅRGANG 174

STID

FEBRUAR 2019 ÅRGANG 174

MAI

NG 173

2019 ÅRG

ENDE

ANG

174

03/1 9

ANITA KROHN TRAASETH

173

173

Ærlig om troen og livet

A: TEM n te ivis v kt ll a n il a fu pe FOR n t » er am en re if v K DER Dø ash ull. milo te RBIL KEN «K ddh sfe kos FO FLOK u å la sk ot b på vet. m oldt m li h ha

E ELIG ÅNDETERE GJ

A TEM

NMS har alltid kjempa for retten til trusfridom.

8 JO 04/1 MIS DE

EN /18 ONSTID E 05 MISJ

END

ID NST

SIDE 40

TEMA: JAPAN - EN EN M ARTE KLANGSO BJ KIRBLOMST UPT RING EIM

SKOLEVALG Offentlig

eller kristen PORTRETTET NÅR ORR DE 32TJØSTH og privatskole?

K st SI Om angbasar SIDE 25 BLIR jule ÅSNE SIDE 48 STANGEFISKEYEN VALLAND N B ER SOLCELLET TEMA: MISJO OS BØN VNANGSITE 8 KIRKE R NA DE r NORDLI Er det LEhåp forVELSMIGANår : miljøver kloste ER Maria n MMuO Fem dramatiske nkebyblir TA KIRK BARNkirken i Japan?

SIDE 34T misjon år i ERA kriserammet land PORTRETT NYPLAN E 12 OGTRO SIDE 12 UN LD ET I ÅK PI SID NEG DER SIDE 30 EREN SIDE 40 LENE BER Tok sp

:

TEMA

JESUSYEN B MIDT I

OR EF N #B ISTA K PA

aden fa e ru sfri. tt

og bl

SIDE

18

Vårt

AALB IT ORG

Land får ki -reda ck av ktør en ikke det so gir kl m ikk.

SIDE

32

Vil du ha MT GRATIS i postkassen?

Send SMS med NMS MT til 2490 eller ring oss på 51 51 61 00.

God sommar!

40 ÅR SIDAN SIST Eivind Hauglid

Kommunikasjonsleiar

KONVERTITT: Maryam Bandari er kristen konvertitt frå Iran. Ho kom til Noreg og har sete i kyrkjeasyl i Sogn og fjordane i to år.

JUBILANTAR: Dei var Misjonsskolen for kvinner sitt siste kull. No er det 40 år sidan dei gjekk ut. I vår møttest dei åtte kvinnene for å feire i Stavanger. Skulen i Oslo vart lagt ned då dei var ferdige, og misjonærførebuinga vart overført til Misjonshøgskolen i Stavanger. Etter ei helg full av mimring og opplevingar hadde dei nokre timar på VID Stavanger og NMS hovudkontor. I misjonsarkivet på VID kunne dei m.a. sjå søknadane frå 1978 ligge fint arkivert saman med mange hyllemeter med stoff frå NMS si 177-årige historie. Men dei såg seg ikkje berre tilbake. Informasjon om nyare tiltak, som ungdomsutvekslinga gjennom Hald Internasjonale Senter og praktikantordninga Ucrew, vart også sett stor pris på.

Og når økonomileiaren kunne fortelja at drifta av NMS Gjenbruk ligg svært godt an til no i år, kunne mange av dei ta det til seg, for dei er aktive både i butikkar og foreining der dei bur.

MISJONSTIDENDE 04/ 2019

5

iStock

BURSDAG MED MENING

SPLEIS Spleis er Norges største plattform for folkefinansiering, også kalt crowdfunding, digital innsamling eller kronerulling på nett.

– Mer illustrerende forklart er vi en markedsplass på internett for innsamling av penger, forklarer forretningsutvikler Christian Drabløs i Spleis.

– Vi har sett stor vekst siden 2016. Nesten 10 prosent av Norges befolkning har allerede støttet en Spleis-innsamling. En stor andel av innsamlingene har som mål å utrette noe godt i verden. Vi ser for oss at Spleis totalt vil bidra med én milliard kroner innen noen få år.

BI-professor Torger Reve feirer 70-årsdagen med bursdagsinnsamling til barn i Thailand på spleis.no.

tredjepart som kan garantere at alt går riktig for seg. Jeg har jo ikke delt dette bare med venner og kjente, men også med næringslivskontakter, forklarer han.

Stina Margrete Aandreaa Neergård

– Var det vanskelig å lage en innsamling på Spleis?

I

min alder trenger man ikke gaver, slår Torger fast.

Mange i omgangskretsen hans velger å ønske seg gave til et veldedig formål.

– For meg var det nærliggende å velge Lovsangshjemmet i Bangkok fordi datteren vår Margrethe har jobbet der. Vi har vært der og kjente godt til det. Jeg har jobbet med utdanning hele livet og har tro på at utdanning skaper framgang.

For barna i slummen i Bangkok er denne barnehagen første skritt på veien for å lykkes. Derfor syntes jeg det var et formål som passet for meg.

INNSAMLING PÅ SPLEIS Reve valgte å opprette innsamlingen sin på spleis.no, og ble med det en av de aller første som har samlet inn penger til NMS på den plattformen. Sigurd

6

MISJONSTIDENDE 04 / 2019

Egeland, som er leder for NMS Fundraising, er veldig fornøyd med at det nå er mulig å opprette innsamlinger til NMS på Spleis.

– Jeg anbefaler Spleis fordi det er enkelt både for NMS og for de som vil starte en innsamling. Det er lett å komme i gang, enkelt å spre informasjon til eget nettverk, og man kan følge med på innsamlingen underveis. Og så er det jo litt morsommere enn giroblanketter, sier han.

Torger Reve er enig. For ham var det dessuten viktig at innsamlingen skulle foregå i ryddige former.

– Jeg synes det er greit å ha et system der innsamlingen skjer gjennom en GIVER: BI-professor Torger Reve feiret 70-årsdagen med innsamling til NMS.

– Spleis er enkelt å bruke og gir en fin oversikt. Jeg liker godt at det er mulig å takke giverne personlig. Jeg måtte ha litt hjelp for å få lagt inn flere bilder. Da fikk jeg hjelp av noen av barna og klarte å sette den opp slik jeg ønsket. Bildene er viktige. Folk orker ikke lese masse om et prosjekt de ikke kjenner.

VIL NÅ KR 100 000 BI-professoren har satt seg et høyt mål for innsamlingen sin. 100 000 kroner er målet. Invitasjoner til å støtte innsamlingen har gått ut i tre omganger. Første etappe i feiringen var en mottakelse på BI. På selve 70-årsdagen reiste en gruppe av familie og venner til Thailand og besøkte Lovsangshjemmet. Tredje runde er en konferanse for hans faglige nettverk med påfølgende middag.

– Til nå har jeg bare fått positive reaksjoner på at jeg har denne innsamlingen, sier Torger.

!

ET H Y N

Oppfølger

til Malms bestselger

Veivisere

Dette er ikke bare en nødvendig bok for ledere. Det er en varsom veiledning for alle som søker tilbake til kilden. Magnus Malm viser hvordan sekulære lederroller og behovet for å lykkes blir et hinder for en sunn og fri utfoldelse av kristent lederskap.

«En erfaringsnær, jordvendt og Kristus-sentrert spiritualitet.» leif gunnar engedal (prof.em.)

359,-

INNBUNDET

Kjøpes i din lokale bokhandel eller på bibel.no/malm

GRATIS VELKOMSTGAVE!

Gi

til et barn du er glad i!

Med Dåpsklubben TRIPP TRAPP får barna • Jesusfortellinger og andre historier fra Bibelen • Bordvers og go’natt-sanger • Bøker med positive holdninger og verdier

• For barn fra 0 til 12 år • Ingen krav om kjøp • Tilbud om 3 pakker i året

RETT HJEM I

POSTKASSA

Les mer og se velkomstgavene på

tripptrapp-klubben.no

Telefon 22 59 53 00 e-post ordre@iko.no

En fargerik fest som forvandler KONSERT: LOVA er Madagaskars offisielle militærkor. 30. juli synger de sammen med SKRUK i Vår Frue kirke. Foto: Revoma Faratsileo Meeis

Helene Reite Uglem

J

eg tror det er viktig å peke på misjon i et så sentralt arrangement i kirke-Norge, sier generalsekretær Jeffrey Huseby i NMS som blir synlig til stede på Olavsfest i Trondheim dette året.

MISJON FORVANDLER Temaet i år er «forvandling».

– NMS ønsker jo å se menneskeliv og fellesskap bli forvandlet og gjøre verden til et bedre sted, fortsetter generalsekretæren.

Arrangementet favner bredt. Her møtes liberale og konservative, troende og ikketroende.

– Og vi utfordres av hverandre. Dette er virkelig en mangfoldig og spennende festival, sier han om festen som byr på 200 arrangement i løpet av ni dager. Det blir konserter, debatter, kunstutstillinger,

FESTIVAL: Generalsekretær Jeffrey Huseby i NMS skal ha seminar på Olavsfest 2019.

8

MISJONSTIDENDE 04 / 2019

seminar og trekkplaster som Highasakite, The Cardigans og The September When, Bjørn Eidsvåg og Åge Aleksandersen.

MISJON I DAG NMS får egen stand på festivalområdet, deltar på seminar og i debatter. 30. juli blir det NMS-seminar i Sommerveita, NMS-bygget på Trondheim torg som både har gjenbruksbutikk og forsamlingslokale.

– Her skal misjonær Marit Breen snakke om Tamar-prosjektet og kvinners rettigheter. Jeg skal fortelle om misjon i vår tid og endringer i NMS. Det gassiske koret LOVA står for det musikalske, sier Huseby.

I en samtale på biblioteket skal NMS være med og besvare spørsmålet: Er misjon gått ut på dato?

har samarbeidet med i mange år.

– De har vært her flere ganger og fylte Oslo Domkirke to ganger i 2014, fortsetter han.

Tidligere NMS-misjonær Anders Rønningen har komponert og arrangert musikk for koret. I tillegg til kirkekonserten vil han og LOVA være musikalsk innslag på debattene på Vestfrontmøtet.

ER MISJON GREIT? Store spørsmål skal stilles på den årlige debattarenaen Vestfrontmøtet. «Er det greit å gjøre alle folkeslag til disipler?» blir tema 30. juli.

– Et interessant spørsmål, mener Huseby som tror det er sunt å reflektere rundt hvordan man driver misjon.

SKRUK OG LOVA SKRUK og det gassiske militærkoret LOVA er et av de store trekkplastrene denne sommeren. 30. juli synger de to korene sammen i Vår Frue kirke.

– Vi lever i et informasjonssamfunn med utallige aktører som prøver å påvirke oss med sine budskap. Produkter, livssyn, religioner og politiske ideer slåss om vår oppmerksomhet. NMS har sin misjon.

Hvordan formidler vi den? spør generalsekretæren.

– LOVA er Madagaskars offisielle militærkor. Det ble stiftet av Jean Maksera Remova for over 20 år siden. Koret på 16 personer har som mål å høyne moralen i det gassiske forsvaret og forkynne evangeliet gjennom sang, forteller Huseby om det livlige koret som NMS

Hver dag rundt kl. 13 blir det debatter om tro og samfunn på Vestfrontmøtet.

Mormoner Cia Marie Martinsen, Rune Edvardsen fra Troens Bevis, journalist Maren Sæbø og generalsekretær Olav Fykse Tveit i Kirkenes Verdensråd blir med i debatten 30. juli.

NMS deltar på OLAVSFEST 2019 i Trondheim!

iStock

MISJON SOM FORVANDLER!

30. juli kl 10-12.00 i Sommerveita 4-6 Møte med misjonærene Marit Breen og Bjørg Sand, samt generalsekretær Jeffrey Huseby. Lunsj kl 12.00 (kr 100).

KONSERT SOM FORVANDLER!

30. juli kl 18.00 i Vår Frue kirke

Grensesprengende musikalsk opplevelse med SKRUK og militærkoret LOVA fra Madagaskar.

Musikalsk ansvarlig Anders Rønningen.

Det blir en blanding av norsk og gassisk, nykomponert og kjent stoff!

Billettsalg og info om Olavsfest 2019: Se olavsfest.no og ticketmaster.no

Ønsker du at bursdagsgaven skal gå til din hjertesak?

NMS har nå fått egen side på

spleis.no/nms

KONSERTPROGRAM FOR LOVA: 15.-19. juli: Medvirker på Korsvei, Seljord

inkl. konsert 18. juli i Ridehallen 21. juli kl 19.00: Konsert i Larvik kirke 22. juli kl 19.00: Konsert i Lillesand kirke 24. juli kl 19.00: Konsert i Mesnali kirke 25.-31. juli: Medvirker under Olavsfest 2019

Her kan du opprette din personlige innsamling, se den vokse og takke giverne dine. Enkelt og trygt for både deg og NMS.

Gratulerer med dagen!

MISJONSTIDENDE 04/ 2019

9

RITA TAR OVER RORET Rita El-Mounayer vaks opp i krig i Libanon. Den erfaringa tek ho med seg som ny leiar for den kristne TV-kanalen SAT-7 i Midtausten.

Åslaug Ihle Thingnæs

jølv om eg alltid har vore skjelvande i møte med nye utfordringar, har Gud velsigna meg med sitt nærvær og sin fred når eg først har kasta meg ut i det, byrjar Rita som starta i sin nye jobb i april.

S

I samband med den årlege storsamlinga for SAT-7 og deira mange partnarar og vener i slutten av mars, vart overgangen frå grunnleggaren Terence Ascott til henne som øvste leiar markert og feira.

BRENN FOR BARNE-TV Rita var ein av dei første tilsette då SAT-7 starta i 1996. Ho kom frå ein radiokanal der ho laga ungdomsprogram og hadde ikkje planar om å skifta jobb, men vart utfordra av Ascott.

– Eg var ikkje sikker på om eg passa til 10

MISJONSTIDENDE 04 / 2019

fjernsyn. Syntest det var litt nifst, men dei overtalte meg til å prøva. Heldigvis hadde me nokre månader med opplæring og testing før me skulle på lufta, og det at dei ønska å fokusera på barn samsvarte veldig med det eg brann for – og framleis brenn for, seier Rita.

LEDER: Rita El-Mounayer tar med seg mye viktig livserfaring inn i den nye rollen som leder for den kristne TV-kanalen SAT-7 som når millioner av seere i Midtøsten og Nord-Afrika. Foto: SAT-7

Ho laga eit forslag til eit barne-TV-program, og ifølgje henne fall det i svært god smak. Likevel fekk ho panikk eit par veker før dei skulle senda det. Men også då skjedde det, fortel ho, at Guds nærvær og fred var så merkbar.

Midtausten i dag. Sjølv var ho aldri nøydd til å flykta, men elles er det mykje likt.

KRIGSBARN Rita El-Mounayer vaks opp under krigen i Libanon. Mora døydde tidleg frå dei to døtrene og brørne. Faren var med i krigen, så borna visste aldri om han kom til å koma heim eller ikkje når han drog om morgonen. Flyangrep, skyting og uro var kvardagen, og tilfluktsromma vart mykje brukt. Med denne bakgrunnen kjenner Rita seg veldig att i situasjonen for born i

– Dette har gjort at eg sjølv har blitt trøysta og heila når eg har arbeidd med program med tanke på denne gruppa born. Då fokuserer eg på dei og deira situasjon, men opplever at det også hjelper meg sjølv, forklarar ho.

I 2007 vart SAT-7 KIDS etablert. Det var som ein draum for Rita.

– Då det første programmet gjekk på lufta, trilla tårene. Det var så stort.

Sjølv om Rita ikkje er direkte involvert i produksjonane lenger, er ho tydeleg på

NMS samarbeider med den kristne TV-kanalen som når millionar av menneske via satellitt i 25 ulike land i Midtausten og Nord-Afrika. Målet er å gjere evangeliet tilgjengeleg for alle i dette området, spesielt for dei som er hindra i å få høyre det. Som til dømes barn, kvinner, analfabetar og dei som lever i lukka land og heimar, folk som kanskje aldri har møtt kristne før. For mange er satellitt einaste kjelde til usensurert informasjon. Målet er også å utruste og gi mot til kristne og tene samfunnet elles. SAT-7 sender på tre språk; farsi, tyrkisk og arabisk. Dei mange programma treff alle aldrar og skal både informere, inspirere, undervise og underhalde sjåarane. Midtausten og Nord-Afrika er prega av fattigdom, krigar, analfabetisme, religiøs og politisk undertrykking. I fleire av landa vert kristne avgrensa og forfølgt. Menneske treng håp, og mange får det via TV-skjermen.

kor viktig det er å nå den oppveksande generasjon.

– Det er jo barn og unge det er mest av i vår del av verda!

Rita er stolt når ho fortel om faren som ordna god skulegang for henne og søstera.

– Eg har ingen arv til dykk, men eg vil gi dykk skulegang og utdanning, sa han.

Me er langt frå perfekte, men for han var me dei beste. Difor betalte han skulepengar for oss. Det hende at han ikkje hadde råd, så då vart me utviste for ei stund, men me kom tilbake.

STORT ANSVAR – Kva melding har du til alle dei tilsette i SAT-7 når du no er administrerande direktør?

– Rita er framleis Rita! Det store ansvaret eg har fått gjer at eg av og til må ta upopulære avgjerder. Men hugs: Eg er avhengig av dykk, for eg sjølv har ikkje

EG VAR IKKJE SIKKER PÅ OM EG PASSA TIL TV.

alle svar. Fellesskapet vårt skal byggast på gjensidig tillit. Ikkje minst ønsker eg at bøn skal gjennomsyra relasjonane våre.

– Kva er den største utfordringa for SAT-7 i dag?

– Personell! Eg takkar Gud for mange og gode medarbeidarar, men me treng fleire, og det er ikkje nok med teknisk og kreativ kompetanse; dei må også ha hjarta for arbeidet, svarer ho.

– Eg er overraska over korleis Gud gong på gong har sørga for økonomien til SAT-7, fortel Rita.

– Akkurat på det tidspunktet me treng det, dukkar den aktuelle summen opp på kontoen. Og så er eg overvelda over alle som kontaktar oss. Sjølv har eg aldri skrive eit sjåarbrev, men me mottar tusenvis, ikkje minst på Facebook.

VIL SAMLE SAT-7 Rita er opptatt av å samla SAT-7 til eitt rike.

– Me er den einaste økumeniske TVkanalen i denne delen av verda. Alle dei andre er konfesjonelle. SAT-7 vil vera kyrkja og dei kristne si stemme, presiserer ho.

Sjølvsagt skal det framleis vera fleire kanalar, men Rita El-Mounayer ønsker auka samarbeid og samkjensle på tvers av organisasjonen, og ho vil alltid minna seg sjølv og resten av staben på SAT-7 sin visjon og misjon: «Making God’s love visible». Å synleggjera Guds kjærleik.

MISJONSTIDENDE 04/ 2019

11

TEMA

Foto: iStock

TROSFRIHET Tvunget inn i ekteskap s. 17 Presset mot kristne øker s. 22 Når tro blir viktigere enn trygghet s. 26

RETTEN TIL Å TRU Det er inga sjølvfølge å få leve ut trua si. Ein stor del av arbeidet i NMS handlar om å kjempe for denne retten.

14

MISJONSTIDENDE 04 / 2019

Helene Reite Uglem

1985 spurde Børudgjengen «Er du tøff nok til å vise kven du høyrer til?». For nokon kan det vere livsfarleg. Åslaug Ihle Thingnæs ser det ofte på jobb. Dei siste seks åra har ho jobba med NMS i Pakistan og Midtausten/Nord-Afrika (MENA*). Eit område prega av fattigdom, krig, vald, religiøs og politisk undertrykking. Ho møter kristne som opplever ekstrem forfølging. Det gir perspektiv. Kvar dag blir ho minna på at kvardagen der ute er full av farar.

Seinast i dag kom det ein mail frå CLAAS i Pakistan. Åtte kristne sit fengsla. To av dei med dødsdom over seg. Og dei er ikkje aleine. CLAAS (Centre for Legal Aid, Assistance and

I

TROSFRIHET

TVANGSKONVERTERING: CLAAS kjemper mellom anna mot tvangskonvertering av jenter i Pakistan.

Fremst med solbriller på står Joseph Francis som er grunnleggar og leiar av organisasjonen. Foto: CLAAS

TEMA

KORLEIS JOBBAR NMS MED TRUSFRIDOM? Å kjempe for forfølgde kristne er ein større del av NMS enn du kanskje visste. Kva gjer vi og kven samarbeider vi med?

MIDDLE EAST CONCERN (MEC) Settlement) har 100 liknande saker i året på sitt bord. No treng dei at NMS er med og ber. Det står om livet.

MISJON KREV TRUSFRIDOM – På ein måte handlar alt vi gjer om trusfridom. Misjon krev trusfridom. Skal det plantast ei kyrkje, må folk vere fri til å gå der. I NMS jobbar vi holistisk. Vi tek tak i samfunnsproblema rundt menneska vi møter, byrjar Åslaug.

Det er ikkje berre i Midtausten det er vanskeleg å vere kristen.

– På Madagaskar har prosjektet «Shalom» som mål å skape dialog mellom kristne og muslimar. Også i Etiopia, Mali, Thailand, Kina, Japan og Laos er trusfridom eit tema, eksemplifiserer Åslaug som kunne fortalt mykje meir om det. Men hennar område er MENA og Pakistan, og det er det vi skal snakke om no.

STATEN STØTTAR Talet på kristne går nedover i MENA og Pakistan. I 1910 var det 10 prosent, i dag berre 3,5 prosent, viser tal frå World Christian Database 2015.

– Det skuldast at mange kristne har måtte flykta frå landet sitt. Det er færre ansikt som kan gi håp. Samstundes har trusfridom fått meir fokus. Det er legitimt å snakke om, seier Åslaug og viser til at Norad har fått ein eigen pott til dette. Dei støtter både CLAAS og den kristne TV-kanalen SAT-7. Å LØFTE OPP – Kva har gjort sterkast inntrykk i arbeidet med trusfridom?

– Kvinnene på Anafora-senteret. Dei har opplevd trakassering, vald og overgrep, men får vegleiing gjennom eit NMS-støtta program. Her finn dei tilbake til

MEC gir juridisk bistand, rettshjelp og vern til forfølgde i Midtausten og Nord-Afrika (MENA). Om lag 300 menneske får hjelp kvart år. MEC jobbar også med å utruste kristne i regionen gjennom kurs. Det kan til dømes handle om korleis handtere pågriping, forhøyr og fengsling. Dei kursar også advokatar i å verne trusminoritetar. I tillegg jobbar dei overordna med å avskaffe forfølging og driv mykje med lobbyverksemd.

CLAAS Centre for Legal Aid, Assistance and Settlement (CLAAS) liknar på MEC, men er berre engasjert i Pakistan. Dei jobbar for religiøs fridom og gir juridisk hjelp til 100 personar i året. CLAAS driv krisesenter og rehabiliteringssenter som husar opp mot 80 jenter kvart år. Dei besøker folk i fengsel og hjelper pårørande. I tillegg tilbyr dei yrkesutdanning for jenter og kvinner, støttar barn som har foreldre i fengsel og jobbar overordna med å stoppe misbruk av blasfemilova.

SAT-7 Den kristne TV-kanalen når 30 millionar menneske via satellitt i 25 ulike land i MENA. Målet er å gjere evangeliet tilgjengeleg for alle i dette området, spesielt for dei som er hindra frå å få høyre det. Målet er også å utruste og gi mot til kristne og tene samfunnet elles. SAT-7 sender på tre språk; farsi, tyrkisk og arabisk. Programma treff alle aldrar og skal både informere, inspirere, undervise og underhalde.

CHURCH OF PAKISTAN (COP) NMS og COP har samarbeidd sidan 1986, mest i Peshawar bispedømme i nordvest, på grensa til Afghanistan og Talibans vogge. Ein uroleg stad med motsetnader og konfliktar. Dei seinare år har NMS støtta oppretting av eit sentralt kyrkjekontor og søndagsskule i eit anna bispedømme.

BIBELSELSKAPET I EGYPT Målet er å gjere Bibelen tilgjengeleg for alle kyrkjer og kristne i Egypt.

Bibelselskapet driv 17 butikkar i dei store byane. NMS har «adoptert» den som ligg sentralt i gamle Kairo. Innsamla midlar frå blant andre NMS får prisane ned på eit nivå folk har råd til. Det gjeld både biblar, bibeldelar, studie- og aktivitetsopplegg.

ANAFORA På retreat- og konferansesenteret Anafora i Egypt kjem kvinner med overgrepshistorier til behandling og undervisning. Takka vere NMS-gåver kan 100 kvinner i året delta på desse samlingane. NMS støtter også ein leir for gutar frå 9-15 år. 250 gutar frå fattige familiar kjem kvar sommar. Det store senteret blir elles brukt til retreat, kurs og konferansar. *NMS bruker den engelske forkortinga MENA om Midtausten og Nord-Afrika

MISJONSTIDENDE 04/ 2019

15

ANAFORA: Åslaug Ihle Thingnæs har jobba med NMS i Midtausten, Nord-Afrika og Pakistan dei siste seks åra. Her saman med søster Teodora ved retreat- og konferansesenteret Anafora i Egypt. Foto: Kristian Mjølsneset

drukke av same kopp». Det som eigentleg var ureint, og faktisk eit brot på blasfemilova, vart noko fint. Ein slik dag kan snu tankegangen.

styrken sin. Dei kjem heim med større tru på seg sjølve og tek til motmæle. Det er sterkt å sjå, svarer ho.

Anafora betyr å «løfte opp». Nettopp desse orda opplever ho er den raude tråden i arbeidet med trusfridom i NMS. – Det er lett å få ei rolle som offer overfor vestlege støttespelarar, men eg møter ikkje menneske som syns synd på seg sjølve. Partnarane våre løfter menneske opp og gir dei tru på seg sjølve.

10 DAGAR UNNA BOMBA Åslaug kom tett på sjølvmordsbomba i Lahore i 2016. Parken var full av barnefamiliar som hadde påskefri. Minst 72 døydde, og over 250 vart skada. Dei fleste kvinner og barn. 10 dagar før angrepet var Åslaug der.

– Det surra lenge i bakhovudet etterpå.

Det vart så nært. Eg kjende ingen av dei ramma, men det gjorde sterkt inntrykk, seier ho.

– Har du vore redd på reiser etterpå?

– Nei. Terror kan ramme kor som helst, når som helst. Eg reiser mest til Kairo og Alexandria. Lite i Nord-Pakistan, som er eit spesielt utsett område, svarer ho og legg til: – Eg føler eg skuldar våre søsken å vite 16

MISJONSTIDENDE 04 / 2019

korleis dei har det.

Mange gonger kjenner eg meg heilt makteslaus. Men eg kjenner eg må rekke ut ei hand.

CLAAS HJELPER ALLE DEI KAN. OM EIN ER KRISTEN, HINDU ELLER MUSLIM BETYR INGENTING.

Då kyrkjesenteret i den pakistanske byen Mardan brann for fleire år sidan var NMS med og støtta gjenoppbygginga.

– Det gjer inntrykk å sjå menneske klare å reise seg igjen etter slikt. Dei tilgir og viser respekt for samfunnet rundt seg.

Det er utanfor mi fatteevne.

KYRKJE I FARLEG OMRÅDE Åtte kvinner sit rundt eit bord. To frå kvar religion. Dei har aldri møtt kvarandre før.

No snakkar dei saman, et og drikk saman. Det er inga sjølvfølge i Pakistan, der det er «haram» for ein muslim å sitje slik. Kristne kan også ha negative haldningar til muslimar. Men takka vere kyrkja i Pakistan møtest dei likevel. Kyrkja har nemleg drege i gang eit prosjekt der målet er å skape dialog mellom hinduar, muslimar, kristne og sikhar. Ein kvinneleg politisjef snakkar om tema dei kan samlast om: Kvinners rettar for eksempel. Samlinga varer berre ein dag. Så skjer det noko.

– Ei muslimsk kvinne sa etterpå: «Eg har aldri snakka med kristne før. No har vi

SIDAN 1986 Kyrkja i Pakistan og NMS har samarbeidd sidan 1986. Det starta med støtte til arbeidet i Peshawar bispedømme, nordvest i Pakistan på grensa til Afghanistan.

– Utover 90-talet spreidde arbeidet vårt seg til Midtausten og Nord-Afrika. Vi har vore på rett plass til rett tid og fått vere med i oppstarten av mykje viktig arbeid i regionen.

BORTFØRER JENTER CLAAS er ein relativt ny samarbeidspartnar. Menneskerettsorganisasjonen har vore tungt inne i saka om Asia Bibi som for åtte år sidan vart dømt til døden for å ha drukke av same kopp som ein muslim.

No er ho fri. Men CLAAS har framleis fleire liknande saker på dagsorden.

– I desember vart to brør dømt til døden for å ha posta offensive utsegn mot islam på nettsida si. Dei har sete i fengsel sidan 2015. No vil CLAAS ta saka vidare til høgsterett i Lahore.

Mange av sakene til CLAAS handlar om unge jenter som vert bortført, voldtatt, tvangsgifta og tvangskonvertert.

– Kristne og hinduar er spesielt utsett.

CLAAS hjelper alle dei kan. Om ein er kristen, hindu eller muslim betyr ingen-

TROSFRIHET

ting, seier Åslaug og viser til eit eksempel: – Kristne Shama Bibi gifta seg med ein muslim. I 2015 vart ho brent i hel av svigermor si. Ektemannen gjekk sjølv til sak mot mora, men saka vart lagt bort. CLAAS hjelper mange par fra ulike religionar. Fleire par har rømt frå familien.

BUDD PÅ FORFØLGING Nettverket Middle East Concern (MEC) er som CLAAS, men i MENA. NMS har samarbeidd med MEC sidan dei vart stifta på midten av 90-talet.

– Ein viktig aktør som kartlegg og betrar forholda for kristne i over 20 land. I tillegg til å gi praktisk og økonomisk hjelp til forfølgde, er dei ei slags vaktbikkje overfor parlament og andre sentrale instansar. Dei følgjer med på at lover vert følgde og at nye lover samsvarer med menneskerettane, fortel Åslaug.

MEC driv også kurs i korleis det er å bli fengsla og forhøyrt.

– Fleire av dei tilsette har opplevd det. Dei kjenner forfølginga sine fasar, frå trakassering til dødsdom. Dei lærer korleis dei skal svare utan å forråde seg sjølv og andre, seier ho og legg til: – Eg beundrar at dei førebur seg på forfølging. Samanlikna med oss som gjer alt me kan for å unngå det.

NY UNGDOMSSERIE Den kristne TV-kanalen SAT-7 kom til verda i 1996. NMS har vore med sidan starten.

– Det starta med to timar kringkasting i veka på ein kanal. I dag er det fire kanalar på tre ulike språk, og med kringkasting 24/7, fortel Åslaug.

NMS har vore involvert i kapasitetsbygging og støtta det som omhandlar kvinners rettar. Sidan 2013 har kanalen også fått støtte frå Norad.

– Det er mellom anna ein ny ungdomsserie som får Norad-støtte. Den skal skape dialog mellom unge arabisktalande på tvers av livssyn, fortel Åslaug om serien du kan lese meir om på side 21. Norad støtter også eit TV-program som skal gå djupare ned i aktuelle saker.

LEVER MISJONALT – Eg beundrar at kristne i MENA og Pakistan lever så misjonalt midt i all motstanden. Dei er modige og bevisste på det å leve ut si tru. Dei ber mykje. Og dei er tydelege, men likevel forsiktige, seier ho avslutningsvis.

– Men talet på kristne går nedover i regionen. Difor ønsker NMS å vere med og styrke dei, slik at kyrkja sjølv kan bringe håp til sin neste som lid.

TEMA

TVINGA INN I EKTESKAP Kvart år blir minst 1000 pakistanske jenter tvinga til å gifte seg. Men ein ny regel gir håp.

No må du vere 18 år for å gifte deg i Pakistan. Det vedtok det pakistanske senatet i april 2019. Å bryte dette kan gi tre års fengsel og store bøter.

– Det er stort, men no blir spørsmålet korleis styresmaktene vil implementere den, seier ein litt skeptisk Nasir Saeed. Han er CLAAS sin mann i England og fryktar folk ikkje vil følge lova.

1000 JENTER I ÅRET Kvart år blir 1000 jenter tvinga inn i ekteskap. Mange vert kidnappa, voldtatt og tvinga til å konvertere. 70 prosent av desse er kristne, resten hindu.

– Tala er alarmerande, seier Saeed og viser til at minoritetane berre utgjer fem prosent av befolkninga på 200 millionar.

– Dei kjenner seg svært sårbare. Spesielt dei kristne, som ofte kjem frå fattige familiar i marginaliserte lokalmiljø. Dei er lette offer. Ofte har dei heller ikkje mot til å melde i frå, fortset Saeed.

Og sjølv om dei varslar politiet, blir slike saker sjeldan følgt opp.

– Det kan ende med at ho blir pressa til å trekke saka eller å seie at det var av fri vilje. Mange er redde for kva som vil skje med familien om dei ikkje lyder kidnapparen.

TOK 10- OG 13-ÅRING I 2009 vart 10 år gamle Anila Younis og søstera Saba (13) bortført.

CLAAS kom raskt på bana. 10-åringen fekk komme heim, men 13-åringen måtte bli.

– Dommaren argumenterte ut frå islamsk lov. Den gongen var det inga nedre aldersgrense for ekteskap, seier Saeed og legg til at alle jenter som får moglegheit til å rømme, gjer det.

– Ei jente kom nyleg tilbake til foreldra etter 10 år. Ho er langt ifrå den einaste, seier Saeed som håpar den nye regelen vil betre situasjonen. Men han han senker ikkje skuldrane enno.

– Pakistan har fleire paragrafar om religionsfridom, vern av minoritetar og likskap for lova, men mange lever likevel i frykt.

MISJONSTIDENDE 04/ 2019

17

kirker i den pakistanske byen Lahore.

MALI: Boko Haram står bak en massakre på 134 sivile i en landsby samme dag som en delegasjon fra FNs sikkerhetsråd besøkter landet.

LAHORE, PAKISTAN: Jente (12) kidnappet på vei hjem fra skolen. Tvunget til å fornekte Jesus, tvangsgiftet og voldtatt. Fortvilte foreldre ber om hjelp.

IRAN: Pastor og to medlemmer av Church of Iran arrestert i Rasht.

TYRKIA: Kristne blir stoppet i passkontroll og nektet inngang for å fortsette arbeid i Kadikoy International Church (KUT) i Istanbul.

KAMERUN: Boko Haram påvirker landet og de kristne sterkt. De er imot utdanning, spesielt for kvinner. De ødelegger landsbyer og dreper kristne. Bare i Kamerun er flere enn 1000 mennesker drept.

PAKISTAN: Terrorangrepet krevde minst 72 dødsofre, og over 300 ble skadet. De fleste ofre var barn og kvinner. Angrepet var eksplisitt rettet mot kristne, i særdeleshet mot kristne barn.

«Lat meg aldri bli så komfortabel EGYPT: Minst sju omkom da to busser med i mi eiga verd at eg gløymer min koptiske kristne ble angrepet tidligere i dag. De var på vei til klosteret St. Samueli Minya. nestesbekjenneren lidingar!»

Åslaug Ihle Thingnæs, seniorrådgivar NMS Midtøsten og Pakistan

IRAK: Kristen lege knivstukket til døde – kone og mor drept da de forsøkte å hjelpe ham.

ALGERIE: Mann ble beskyldt for å tillate uautorisert gudstjeneste på eiendommen sin.

Dette er et brudd på en ordinans av 2006 som regulerer ikke-muslimsk tilbedelse.

MALI: Kristne i landsbyen Bodwal ble jaget bort fra sin lokale kirke og truet med drap dersom de fortsatte med gudstjenester.

IRAK: Før 2003 var det 1,4 millioner kristne, i dag er det 200 000 til 300 000.

PAKISTAN: Mer enn et dusin NGO-er protesterte mot praksisen med tvangskonvertering av minoritetsjenter. De krevde at styresmaktene skulle godta en lov for å stoppe denne praksisen.

EGYPT: På en av egyptisk kristendoms helligste dager drepte bomber flere i to av landets kirker. IS hevder de står bak.

TYRKIA: En 12 år gammel gutt og hans 16 år gamle søster opplever vold og press om å bli muslimer. Begge har fortalt elevene ved skolen at de er kristne.

PAKISTAN: 14 personer er drept og ytterligere 78 er såret i bombeangrep utenfor to kirker i den pakistanske byen Lahore.

ILLUSTRASJONSFOTO: SHUTTERSTOCK

LAHORE, PAKISTAN: Jente (12) kidnappet på vei hjem fra skolen. Tvunget til å fornekte Jesus, tvangsgiftet og voldtatt. Fortvilte foreldre ber om hjelp.

Overgriperen tror dette er hans rett.

Det tror ikke vi.

Dette er en av mange hendelser i 2019.

HUN TRENGER DIN HJELP NÅ! til 506578

Din gave går til NMS sitt arbeid for trosfrihet, bl.a. gjennom menneskerettsorganisasjonen CLAAS i Pakistan. CLAAS gir ofrene og deres familier praktisk og juridisk bistand og opphold på krise- og rehabiliteringssenter.

MISJONSTIDENDE 04/ 2019

19

KRONIKK

ESPEN SCHIAGER TOPLAND RÅDGIVER I NMS MIGRASJON

TROSFRIHET HANDLER OGSÅ OM TROSUTØVELSE Når vi snakker om trosfrihet tenker vi ofte på retten til å ha sin tro. Men hva med retten til å leve ut troen på sin måte?

E

n kristen migrant som bor i Norge har sannsynligvis et trosuttrykk som er annerledes enn det vi finner i en vanlig norsk høymesse. Noe jeg hører ofte, er at innvandrere må gjerne bo i Norge, men da må de bli som oss.

«Slik gjør vi det i Norge», er et vanlig argument i møte med migranter som har en kultur som kan virke fremmed og utfordrende på oss. Da snakker vi om assimilering. Det vil si å gi avkall på sin egen kultur og bli så «norsk» som mulig.

INTEGRERING «Her i Norge spiser vi svin og drikker alkohol», sa en kjent norsk politiker i en integreringsdebatt. Underforstått at «skal dere bo i Norge, må dere godta vår måte å leve på, og aller helst gjøre det samme som oss nordmenn». Forskning viser at de som blir integrert, er de som tilpasser seg best. Integrering betyr at en migrant som er trygg på det beste fra sin egen kultur, samtidig er åpen for det beste fra norsk kultur. Jeg tror at integrering er veien å gå for hvordan vi tar imot kristne migranter i våre menigheter.

PREGE GUDSTJENESTEN Ligger det til rette for at kristne migranter kan integreres i menigheter i Den 20

MISJONSTIDENDE 04 / 2019

ER DET ÅPENT FOR INTEGRERING I DEN NORSKE KIRKE?

norske kirke (Dnk)? Finner vi menigheter hvor mennesker fra ulike kulturer kommer sammen, feirer gudstjeneste og deler ulike tradisjoner? Hvilke strategier finner vi i Dnk-menigheter i møte med kristne migranter? En strategi er å invitere kristne migranter til å lese søndagens tekst eller synge en sang på sitt språk. Men det vil ikke nødvendigvis føre til et flerkulturelt, integrert menighetsfellesskap. Det er ikke sikkert at migrantene får være med på å prege gudstjenestene med sine trosuttrykk og bli en naturlig del av menighetens fellesskap. Å lese tekster eller synge på eget språk, kan oppfattes mer som et eksotisk innslag i gudstjenesten enn som reell deltagelse i fellesskapet.

FLERKULTURELL MENIGHET Å bli en flerkulturell menighet forutsetter at det er god integrering. Det betyr at begge parter ser det som verdifullt å

beholde kulturell identitet, samtidig som man har kontakt med andre grupper. For å få til en god integrering, der både norske og migranter gir rom for den andres trosuttrykk, må alle gi og ta.

Er det åpent for integrering i en gjennomsnittlig norsk menighet i Dnk? Det kan skje når begge parter har respekt for hverandre, er trygge på sitt eget trosuttrykk og åpne for flere måter å feire gudstjeneste på. Det kan være fri bønn, sang med dans uten orgel, preken som varer mer enn 15 minutt eller å åpne for vitnesbyrd. Det kan være å utfordre migrantene til å være med i menighetsråd eller få medansvar og oppgaver i menigheten. Det kan være at migranter har forståelse for at de aller fleste går hjem etter gudstjenesten og ikke tilbringer hele søndagen i kirka, eller at orgel er en viktig del av gudstjenesten. Jeg tror at det er nødvendig at en åpner for en mer fleksibel gudstjenesteform. Slik kan vi også møte behovet kristne migranter har for å utøve sin tro på sitt hjertespråk.

TROSFRIHET

TEMA

TV-SERIE: SAT-7 lager ny dramaserie for ungdom i Midtøsten. Målet er å skape en plattform hvor unge kan diskuere tema på tvers av religion. Foto: SAT-7

VIL SNU MOTLØSHET TIL HÅP For motløse ungdommer i Midtøsten lager nå SAT-7 en dramaserie som skal få dem til å øyne håp.

Marit Rødland

en arabiske våren i 2011 brakte store forhåpninger for mange i Midtøsten, men våren ble aldri til sommer. I stedet har den gitt folk kaos, vold og håpløshet. Dette skyldes at de søkte frihet og demokrati, mener myndighetene.

D

HOVEDFOKUS Det var de unge som ble mest skuffet.

Både kristne og muslimske ungdommer forteller om følelsen av håpløshet og mismot. SAT-7 har derfor hatt tanker om å lage en plattform der unge kan diskutere disse temaene på tvers av religiøs tilhørighet. Samtidig vil man ha med ekspertise og vise eksempler på folk som har funnet måter å gjøre situasjonen bedre på.

– Hovedfokuset vårt er å inspirere folk til å tenke selv, vi vil ikke komme med ferdige løsninger. Men vi ønsker at folk skal se på frihet som noe positivt, som svaret på konflikter vi opplever i regionen, sier George Makeen, direktør for SAT-7 Arabic.

DRAMA KAN GI HÅP Han forteller at de arbeider med et spennende opplegg som blant annet inneholder en dramaserie på 26 episoder.

– Dramaserien kaller vi The Wall. Samtidig tenker vi å ha et tv-magasin i tilknytting til dramaserien, og dette lages det også 26 episoder av. Magasinet kaller vi SAT-7 Roof. I tillegg er det ti korte holdnings- og adferdsendringskampanjer som kommer, sier Makeen.

– Det andre fokuset er å kommunisere håp. Vi ser at spesielt unge i området her er nedslåtte. De klarer ikke å finne

håp for en bedre morgendag. Mismotet er nå like stort som håpet på forandring var da den arabiske våren startet. Da den mislyktes, mistet mange troen på at de kan gjøre noe selv for å få til en forandring. Men vi tror at hvis ikke forandringen kan komme fra toppen av samfunnet, må vi tenke at hver enkelt kan forandre noe i oss selv. På den måten kan vi etter hvert påvirke og endre samfunnet omkring oss!

THE WALL The Wall presenterer et par som er psykiatere. De prøver iherdig å sette seg inn i sine pasienters situasjon, slik at de kan finne en best mulig løsning på de psykiske problemene deres. Det gjør de ved å forsøke å leve de forskjellige pasientenes liv, og slik forteller dramaserien på en morsom måte hvordan vi alle kan leve bedre ved å bygge broer mellom ulike mennesker, og takle forskjellige ting som religionsfrihet, trosfrihet, konfliktløsning, likestilling mellom kjønnene og så videre på en god måte.

– Folk flest i vårt område elsker historier, og de lærer av dem. Folk liker også komedier, og hvis du kan få noen til å le av noe, ja, kanskje til og med av seg selv, da har du en god inngang til holdningsendring, sier Makeen.

SOSIALE MEDIER Det blir også planlagt en kampanje på sosiale medier. Dramaserien vil også bli lastet opp og lagt ut stykkevis på SAT-7 sine sosiale medieplattformer. Dette tror man vil ha en positiv påvirkning på folk, og vil bidra til å forandre holdninger til seerne.

– Vi vet at det å forandre folks holdninger og tanker er en lang prosess, og at det er mange faktorer som bidrar til en slik forandring. Men vi har som mål å bidra med vår lille del for å inspirere folk til å tenke annerledes og finne håp, sier George Makeen.

MISJONSTIDENDE 04/ 2019

21

Foto: Åpne Dører

AUKANDE PRESS MOT KRISTNE Frå i fjor til i år har talet på forfølgde kristne auka frå 215 til 245 millionar. Tre nye forfølgingstrendar veks fram, melder Åpne dører.

Helene Reite Uglem

R

eligiøs kontroll, nasjonalisme og radikal islam er tre raskt voksande trendar som har auka presset mot kristne, seier informasjonsleiar Linda Askeland i Åpne Dører, som jobbar med forfølgde kristne i 76 land.

AUKANDE PROBLEM Kvart år måler dei temperaturen på forfølginga av kristne gjennom ein rapport som munnar ut i World Watch List 22

MISJONSTIDENDE 04 / 2019

(WWL). Lista viser dei 50 landa der kristne har det verst.

– For fem år sidan var det berre NordKorea som opplevde ekstrem grad av forfølging. I fjor kom heile 11 land opp på dette nivået, fortset Askeland.

Fleire vert forfølgde i fleire land, og kristne vert utsett for stadig meir alvorlege angrep.

4300 DREPNE – 4300 vart drepne for trua si i fjor. 3700 av dei i Nigeria. Berre så langt i år har

meir enn 100 liv gått tapt her. Kristne landsbyar blir meia ned, og vi høyrer nesten ikkje om det, fortel Askeland som ser alvorleg på det voksande problemet.

Blant topp 50-landa vart dessutan 2625 kristne fengsla og dømt i fjor. 1266 kyrkjelege bygg vart angripne.

– Men det som har auka mest er ikkje valden, men presset kristne lever under.

Det er meir diskriminering og fleire restriksjonar.

FORFØLGING: Linda Askeland er informasjonsleiar i organisasjonen Åpne Dører. Foto: Åpne Dører

TROSFRIHET

TRUANDE TRENDAR Det er spesielt tre trendar ho ser.

– For det første at fleire statar utviklar seg i autoritær retning. Det aukar presset mot kristne i Kina, Myanmar, Vietnam og Laos. Myndigheiter brukar i aukande grad digital teknologi til å overvake og kontrollere ved til dømes andletsgjenkjenning og elektronisk sporing, svarer Askeland.

Trend nummer to er aukande ultranasjonalisme.

– Kristne vert angripne av styresmakter og lokalbefolkning fordi dei vert sett på som «vestlege» og «framande». Ein ser det tydeleg i India.

Den tredje trenden er radikal islam som no spreier seg i fleire land i Afrika.

AUTORITÆRE KINA Kina har hoppa frå 43. til 27. plass på WWL.

– Presidenten bruker religion som eit av mange middel for å bygge eit kinesisksosialistisk samfunn fritt for ikkje-kinesiske trusretningar. Dei «kinifiserer» religionen og endrar på ting i Bibelen.

INDIA – India er no blant dei 12 verste landa.

Verdas største demokrati opplever stadig meir religiøs nasjonalisme: Er du indisk, skal du vere hindu, forklarer Askeland.

Det er antikonverteringslover, og dei som vil bytte religion må i intervju med lokale styresmakter.

– Store mobbar angrip kristne. Kristne institusjonar vert angripne og trua med nedlegging. Og politiet overser. Også kvinner og barn blir angripne, noko som diverre er ein aukande trend i andre land også.

SØR FOR SAHARA – IS har trekt seg tilbake, men er ikkje borte. Ideologien har spreidd seg til Egypt og landa sør for Sahara. Saman

TEMA

FLEIRE VERT FORFØLGDE I FLEIRE LAND, OG KRISTNE VERT UTSETT FOR STADIG MEIR ALVORLEGE ANGREP.

med andre grupper militante muslimske ekstremistar utgjer dei ein aukande trussel i land som tradisjonelt har vore misjonsland, fortel informasjonsleiaren.

Landa er sårbare. Svak leiing, korrupsjon og mykje arbeidsløyse pregar dei.

– Det gir rom for radikale grupper. I tillegg kjem massiv misjonering frå SaudiArabia. Fleire stader er det bygd moskear og koranskular som gir gratis undervisning til fattige barn om dei konverterer.

– Styresmaktene utfører strengare kontroll over kristne. På kort tid har 60 prosent av kyrkjene i staten Henan blitt stengt, fortel Askeland.

Utanfor kyrkjene står det «forbode å delta for born og unge under 18 år».

– Det betyr i praksis at det er forbode med søndagsskule, forklarer Askeland.

Kyrkjer blir stengt om dei nektar å sette inn overvakingskamera.

– I ei kyrkje kom myndigheitspersonar inn og strauk ut det første av dei 10 boda som hang på veggen, «Du skal ikkje ha andre gudar enn meg». Jesus-bilete er bytta ut med keisaren. Mange må heise flagget og synge nasjonalsongen før gudstenesta.

– Kvifor skjer dette?

– Kontrollbehov. Kina-vekkingane har ført til at talet på kristne har gått forbi kommunistpartiet, svarer ho.

Styresmaktene har bestemt at kommunistpartiet skal ha ansvar for religiøse saker. Religion skal tene kommunistpartiet.

FORFØLGING: Åpne Dører har sidan 1993 hatt ei verdsomspennande måling av forfølging som munnar ut i World Watch List. Lista rangerer dei 50 landa der kristne har det verst. Illustrasjon: Åpne Dører

MISJONSTIDENDE 04/ 2019

23

Blant bønneropene fra moskeene høres plutselig noe annet: Kristen lovsang.

Audun Ommedal

Egypt kan det være vanskelig å være kristen.

Mange steder får man ikke lov til å bygge kirker.

Mange kristne opplever utfordringer i dagliglivet på grunn av sin religion. Men ikke alle lar seg stoppe.

I

LOVSANGSTIRSDAG Det er tirsdag ettermiddag. Solen er på vei ned. I en liten bydel utenfor Kairo ljomer bønneropene fra moskeene i de smale bakgatene. Det er ingen kirke i nærheten. Likevel høres kristen lovsang.

Det er ikke lett å høre. En av naboene har nemlig skrudd på lydanlegget med høylytt lesning fra koranen. Vanligvis gjør han ikke det, men han vet at det er tirsdag. Nå skal kvinnene samles. Den kraftfulle lovsangen deres vil han helst ikke høre.

FRIHET I ROMMET Sjåføren parkerer utenfor og viser meg vei innover i bygget. Vi går opp en trapp og stanser foran en dør. Det er ikke vanskelig å høre hvor lovsangen kommer fra. Jeg går inn. Det første jeg får øye på

24

MISJONSTIDENDE 04 / 2019

er en mann med keyboard på talerstolen. Jeg blir overrasket over hvor mange som er her. Kanskje 40 kvinner og minst like mange barn. Men man skulle tro det var over 100 ut fra styrken på lovsangen. De synger av full hals.

Noen løfter hender. En kvinne på første rad holder hånden foran ansiktet. Tårene renner nedover kinnene. Stemningen er vanskelig å beskrive. Mektig. Fylt av følelser. Følelser de vanligvis ikke kan vise offentlig. Takknemligheten til Gud utrykkes fritt.

TAKKNEMLIGHET Jeg finner et sete på første rad. Utenom predikanten er jeg den eneste mannen i rommet. En eldre dame kommer med et glass vann til meg. Hun smiler lett og trekker seg høflig tilbake. Lovsangen fortsetter en god stund. Mellom hver sang snakker mannen på talestolen.

Noen ganger sier han en setning som kvinnene repeterer. Jeg antar det er bibelvers, men forstår ingenting av de arabiske ordene. Kvinnene er tydelig berørte. Enda en gang kommer den eldre kvinnen bort og fyller vannglasset mitt. De er tydelig takknemlige for besøket. Predikanten inviterer meg opp

på talerstolen. Jeg deler et ord fra Bibelen. Predikanten oversetter til arabisk. Lovsangen fortsetter. Plutselig reiser alle seg. Møtet går mot slutten.

Kvinnene løfter hendene sine mens predikanten lyser velsignelsen. Etter møtet kommer flere av kvinnene og takker meg for at jeg kom. Jeg er overveldet. Det er jeg som skal takke for at jeg fikk oppleve denne atmosfæren.

FORBØNNSKØ En eldre dame kommer bort og peker på skulderen sin. Hun vil at jeg skal be for henne. Selvfølgelig gjør jeg det. Først ber jeg på engelsk. Så skifter jeg til norsk da det går opp for meg at hun mest sannsynlig ikke forstår noen av delene.

Gud hører uansett, tenker jeg der jeg står med lukkede øyne. «I Jesu navn. Amen», avslutter jeg og åpner øynene. Nå ser jeg at flere av kvinnene står i kø. En etter en kommer frem for å få forbønn. Jeg ber.

For vonde skuldre, beinproblemer, hodepine, familie og barn. En av kvinnene er blind. Flere ønsker forbønn for barna sine. Det blir mange bønner denne kvelden.

Møtet er over. Kvinnene takker meg. Jeg går ned trappa og ut i gata igjen. Ut til lydanlegget som fortsatt spiller høytlesning fra koranen. Lovsangen har stilnet. Men det kommer flere tirsdager.

Neste uke samles de igjen.

TROSFRIHET

EN TRO SOM HOLDER OPPE

TEMA

HANNA MARIE TRÆEN I VÅR VAR HANNA MARIE TRÆEN PÅ STUDIETUR TIL KAIRO. HER FORTELLER HUN OM SITT MØTE MED DEN KOPTISKE KIRKEN OG UTFORDRINGENE DE STÅR OVERFOR.

«Mange av kopterne jeg møtte levde i frykt for fremtiden.

De var pessimistiske og hadde knapt noe håp. Likevel hadde de en styrke», skriver Hanna Marie Træen.

K

optere står overfor utfordrende omstendigheter.

Som livssynsminoritet i samfunnet har de gjennom århundrene ofte blitt diskriminert sosialt og opplevd voldelige utbrudd. Spesielt retten til å få utøve sin religiøsitet har vært, og er fortsatt, truet.

Den trues gjennom angrep på kirker og gudshus. Og angrepene øker.

DE FØRSTE KRISTNE Det koptiske samfunn utgjør 6-12 prosent av befolkningen i Egypt og anses som den største kristne minoriteten i Midtøsten. Ifølge tradisjonen var det apostelen Markus som først forkynte Kristus for det egyptiske folk. Dette gir koptere en sterk tilhørighet til apostlene og Kristi liv, og de kjenner sterk tilknytning til de første kristnes tid.

KOPTER OG EGYPTER Før den arabiske invasjonen på 600-tallet var «koptere» innfødte egyptere. Kopter betyr opprinnelig egypter. Da Egypt ble invadert i år 641 e. Kr. var kristen tro den religionen som ble utøvd blant koptere flest. Koptere ble etter hvert synonymt med det å være kristen. For egyptiske arabere har det derfor aldri vært aktuelt å kalle seg kopter. Det ville nemlig være det samme som å vedkjenne seg den kristne tro.

SKILLET Tilhørighet til religion har derfor skapt et skille mellom de som stammer fra egyptiske forfedre, nemlig kopterne, og de som bosatte seg og er etterkommere av arabere. Mange koptere har konvertert og giftet seg inn i arabiske familier og motsatt. Dette gjør det vanskelig å tallfeste nøyaktig hvem som stammer fra hvilken gruppe i dag. Det koptiske samfunns historie, tradisjon og røtter har likevel blitt bevart. Fremfor alt gjennom å ta vare på den religiøse utøvelsen og det kristne felleskapet.

FIENDSKAPET MELLOM ARABERE OG KOPTERE BLIR STERKERE, VOLDEN ØKER OG MANGE VELGER Å EMIGRERE.

HARDT ANGREPET Angrepene mot koptiske kristne øker stadig. I 2011 strømmet store mengder mennesker til gatene for å protestere mot daværende president Mubaraks langvarige diktatur. Demokrati og menneskerettigheter ble satt på dagsorden, og man

håpet at dette skulle bidra til beskyttelse, også for den koptiske befolkningen.

Håpet om en vellykket demokratiseringsprosess i regionen har dessverre ikke kommet koptere eller den øvrige befolkningen til nytte.

VOLDEN ØKER Nåværende president Abdel Fattah Al – Sisi har sittet lengre enn perioden og forlenget den med to perioder. Økonomien stagnerer, fiendebildene mellom arabere og koptere blir sterkere, volden øker, og mange velger å emigrere fra landet. En mulighet ikke alle har.

FRYKTER FREMTIDEN Mange av kopterne jeg møtte levde i frykt for fremtiden. De var pessimistiske og hadde knapt noe håp. Likevel hadde de en styrke. Deres tilknytning til den kristne tradisjonen, til fortellingene og til evangeliet holdt dem oppe. De ønsket å tilgi sine fiender, tale vel om dem som hatet dem og velsigne fremfor å forbanne. De la ikke skjul på at de stadig blir angrepet. At diskriminering er en realitet. Samtidig lot de ikke dette styre livet. De lever med farene og utfordringene, men tar en dag av gangen.

MISJONSTIDENDE 04/ 2019

25

01

Hengitt til bønnene & bøkene Ole Støffring, vernepleieren og fotterapeuten fra Jølster, skulle bare ha en ferie på et kloster.

Nå har han vært munk i Nederland i 37 år.

Stina Margrete Aanderaa Neergård

ange kristne i vår tid lar seg inspirere av klosterlivet. Vi lengter etter stillhet. Vi erkjenner at faste tidebønner er til hjelp. Vi ønsker oppriktig å leve enklere. For Broder Ole ble lengselen til et livslangt kall som benediktinermunk i Nederland.

M

BEGYNTE MED KLOSTERFERIE Den aller første erfaringen Ole Støffring fikk med klosterinspirert livsstil, var på Sandom Retreatsenter. Så besøkte han det keltiske klosteret Iona i Skottland, og endte med å tilbringe tre måneder i ulønnet tjeneste der.

01 / MUNK: Ole Støffring flyttet fra bygda Jølster i Sogn og fjordane til et Benediktiner-kloster i Nederland. Nå har Broder Ole vært munk i 37 år.

– Jeg opplevde det gode i tidebønnene kombinert med arbeid. På den tiden var jeg også frustrert over maktkamp og stridigheter i helsevesenet og lengtet etter å kunne engasjere meg i en oppgave som ikke handlet om maktposisjoner. Derfor fortsatte jeg å besøke klostre fra ulike ordener, både i Storbritannia, Sverige, Danmark og Nederland, forteller Ole. I august 1981 kom han for første gang til Benediktiner-klosteret Abdij van Egmond i Nederland. Besøket varte den gang bare i fire dager, men opplevelsen skilte seg ut.

– Jeg følte meg mer hjemme her enn jeg hadde gjort noe annet sted, forteller Broder Ole. – Dessuten er det godt for meg å bo så nær kysten siden jeg plages med en del allergi. Og så hadde jeg jobbet sammen med hyggelige nederlendere da jeg jobbet i helsevesenet i Norge.

TID TIL Å LESE I tillegg til at han ble glad i dagsrytmen som veksler mellom tidebønner og

arbeid, satte Ole pris på muligheten til å fordype seg i lesing.

– Min mor døde tidlig, og derfor måtte jeg først utsette å ta utdannelse for å jobbe på gården vår hjemme. Det har gjort at jeg er blitt en slags evighetsstudent som alltid har lyst til å lese og lære, forklarer han.

– Det sies at et kloster uten bibliotek er som en festning uten kanoner.

ROMSLIG MUNKEORDEN Abdij van Egmond tilhører Benediktinerordenen, som er den eldste av munkeordenene. Å være benediktiner er å vie livet til bønn, arbeid og lesing. I klosterløftene forplikter munkene seg til stabilitet. Man binder seg til akkurat dette klosteret. I tillegg forplikter man seg til en klosterlig livsform, sølibat og fattigdom, samt lydighet til abbeden og klosterregelen.

– Benediktinere er generelt romslige og hakker ikke på læresetninger. Trosveien min har gått fra Den norske kirke

MISJONSTIDENDE 04/ 2019

31

MENNESKET LENGTER TILBAKE TIL PARADISET, ETTER FRED OG HARMONI. KLOSTERET ER MENT Å VÆRE EN FORSMAK PÅ HIMMELEN.

02

via Metodistkirken til den reformerte kirke som jeg fortsatt tilhører. Jeg er altså ikke katolikk, men det er ikke til hinder for å være benediktinermunk, forklarer Broder Ole. FRED TIL Å TA OG FØLE PÅ «Stilte» står det med store gullbokstaver over de mursteinsrøde buegangene i klosteret Abdij van Egmond. Gjennom store deler av dagen, og i store deler av klosteret høres aldri lyden av stemmer.

Benediktinerne verdsetter stillhet. Under måltidene leser en av munkene høyt. De andre spiser i stillhet.

Fellesskap og gjestfrihet er andre nøkkelord for klosterlivet. Gjester som besøker klosteret blir plassert ved bordet midt i rommet og blir servert først.

Enhver fremmed skal tas imot som om det var Kristus selv.

32

MISJONSTIDENDE 04 / 2019

Seks ganger om dagen samles munkene og eventuelle besøkende i kirkerommet.

Klokken ringer, og kappekledde menn skynder seg langsomt gjennom de dunkle gangene. De sitter på sine faste plasser og synger de samme liturgiske ledd som benediktinermunker har gjort i århundrer før dem. Kirkerommet fylles av en nesten følbar fred.

Rundt klosteret ligger en stor park. Et stort drivhus bugner av grønnsaker.

Insekthotell og sommerfuglhager vitner om at skaperverket må bevares. Mange av munkene tilbringer arbeidstimene i lysstøperiet som langt på vei finansierer driften av klosteret.

KLOSTERET SOM FORBILDE Faren og broren likte ikke at Ole gikk i kloster.

– Men det ville vært mer påfallende om de ikke hadde gryntet noe negativt. De har stort sett aldri likt det jeg har foretatt meg, Nå er de begge på kirkegården, sukker Ole. For øvrig har han ikke opplevd så mye motstand rundt valget han tok.

– Noen lo da jeg dro og trodde jeg ville komme raskt tilbake med hengende ører.

Men de har blitt stille nå. Andre har vært nysgjerrige og spørrende. Jeg har jo også hatt en del besøk av både venner og norske medier, både blader, aviser og NRK. Ole tror at klosterliv kan ha mye å gi i vår tid.

– Jeg tror at vårt individualiserte samfunn gjør at vi lengter etter fellesskap, tilknytning og identitet, sier han.

03 02 / HJEMME: Da Ole Støffring besøkte klosteret Abdij van Egmond for første gang i 1981 kjente han seg hjemme med en gang.

03 / GRØNNSAKER: Et stort drivhus bugner av grønnsaker. Insektshotell og sommerfuglhager vitner om at skaperverket må bevares.

– Mennesket lengter tilbake til paradiset, etter fred og harmoni. Klosteret er ment å skulle være en forsmak på himmelen.

Klosterlivet er et eksempel og et forbilde å strekke seg etter for alle kristne.

mer ensom. Siden jeg kom hit har 23 munker gått bort. I tillegg kommer de frivillige som jobber her ved klosteret og som vi får god kontakt med. Også blant dem har det vært dødsfall. Men aller mest savner jeg Broder Petrus.

Men heller ikke i klosteret er fellesskapet fullkomment, røper Broder Ole. – Vi irriterer oss over hverandre også her, forteller han.

– Jeg blir for eksempel ganske oppgitt over dem som bruker de beste håndklærne våre til å tørke gulvet med.

MISTET BESTEVENNEN Snart blir Broder Ole 75 år. Håret er blitt grått og øynene litt sorgtunge. De siste årene har han begynt å kjenne seg ensom.

– Selv om vi bor tett på hverandre, vil jeg egentlig ikke si at jeg kjenner de andre munkene privat. Vi snakker jo veldig lite.

Samtidig har vi et godt fellesskap. Vi ser etter hverandre og viser omsorg for hverandre. I min alder er det vel naturlig å bli

Broder Ole forteller at han ble kjent med Broder Petrus da han kom til klosteret.

Han hadde en talefeil og snakket langsomt. Mange orket ikke å høre på hva han hadde å si, siden det gikk så sakte.

Men for Ole som skulle lære nederlandsk, var det bare fint at Broder Petrus snakket sakte. De fikk god kontakt og ble sterkt knyttet til hverandre.

– Vi hadde de samme arbeidsoppgavene her i klosteret. Og vi hadde begge vokst opp på gård. Han tok meg med inn i sin historie. Så fikk han beinkreft og døde i 2001. Jeg stelte ham mens han var syk og grov selv graven hans her borte på gravplassen vår. Vi har tapt noe ved å overføre den oppgaven til fremmede.

Det skjer noe man ikke kan forklare!

04 04 / KLOSTER: Abdij van Egmond tilhører Benediktiner-ordenen som er en av de eldste munkeordenene.

DEN GODE KLOSTERÅNDEN Broder Ole tror det vanskeligste med klosterlivet i våre dager er at mange vegrer seg for det forpliktende.

– Men det er mye i klosterlivet som er veldig bra. Det er noe med «klosterånden»: Det å være åpen for andre. Gjestfriheten. Å være mer lyttende enn talende. Og da må vi også huske at å lytte ikke er det samme som å høre. Vi må anstrenge oss mer når vi lytter. Da kan vi ikke pukke på våre egne «jeg mener, jeg mener».

Han trekker også fram verdien av måtehold og å ta vare på det vi har rundt oss.

– Gjerrighet og sløseri er like store synder. Redskapene vi bruker skal behandles som alterkar. Det er fint hvis vi kan være med og bringe slike måter å tenke på ut til verden.

MISJONSTIDENDE 04/ 2019

33

Huset som ikke brant – og andre grunner til å besøke ÅLESUND i 2020 Waldehuset der man blant annet kan gå topptur på fjellet Saksa. Rett utenfor Ålesund ligger øyene Giske, Godøya, Valderøya og Vigra som også er verdt et besøk.

Blimsanden på Vigra er en av de beste sandstrendene i landet, og på Alnes på Godøya er det som regel gode surfemuligheter. Ålesund er også stedet som fram til mars 2019 hadde verdensrekorden i høyeste bål, Slinningsbålet.

Rekorden ble slått tidligere i år, men ryktet sier at Ålesund har planer om å ta rekorden tilbake. Det vil i så fall skje sankthans 2020.

Trollstigen

Even Ørjasæter

Å Slinningsbålet

34

MISJONSTIDENDE 04 / 2019

lesund er vertskap for NMS Sommerfest og GF 2020. Her er noen grunner til at du bør legge ferien til Nordvestlandet neste sommer.

MANGE SEVERDIGHETER Ålesund er den største byen i Møre og Romsdal, og den største fiskerihavna i Norge. Den er viden kjent for sin unike jugendstil som ble til etter at størsteparten av byen brant i 1904. Byen ble bygget opp igjen i arkitekturstilen som var typisk for Europa på den tiden. Byen er full av severdigheter. Blant annet Ålesund kirke fra 1909, Norges største akvarium Atlanterhavsparken, byfjellet Aksla og Jugendstilmuseet. Like utenfor sentrum finner man også Sunnmøre museum med en stor samling av gamle bygg fra Sunnmøre. Dessuten er Geirangerfjorden bare en dagstur unna. Det samme er den mektige Hjørundfjorden,

HUSET SOM IKKE BRANT Waldehuset er et vitnesbyrd om Guds mirakler i vår egen tid. Trehuset ble nemlig spart under brannen i 1904, mens andre hus i nærheten brant ned. I dag er huset et museum drevet av Pinsekirka Filadelfia. Anders Nord var en gudfryktig mann som bodde her sammen med kona Inger. Klokka 13 den 22. januar 1904 skal Nord ha fått besøk av en engel i stua. Den skal ha sagt: «Frykt ikke! Jeg er utsendt fra Gud den Allmektige for å si deg at i denne natt skal hele denne by legges i aske for de mange og store synder som drives i den. Men du har funnet nåde hos Gud – og du og din hustru skal ikke gå ut, og ikke bære ut noe av det som hører dere til, for alt det som bæres ut blir oppbrent. Jeg skal bevare dere, og intet ondt skal ramme dere. Er dere villig?» Nord svarte ja. Engelen sa «Fred være med deg» og forsvant. Anders fortalte kona det han hadde hørt. De ville være trygge her, og trengte ikke å evakuere. Men de andre stolte ikke på ham, og tok møblene sine til byparken et stykke unna. Da de kom for å sjekke møblene

Hjørundfjorden

Ålesund kirke. Foto: Wikimedia Commons

VI FORTELLER HISTORIEN SLIK VI TROR DEN ER. FOLK FÅR VELGE OM DE VIL TRO PÅ DET.

sine etter brannen, var de redusert til aske. Anders ble værende i huset, og huset brant ikke opp, selv om alle bygningene rundt ble ødelagt.

SKJULT PERLE Pastor Vidar Godø i Filadelfia forteller at Waldehuset er blitt veldig spesielt for pinsekirken.

– Jeg hadde ikke hørt historien før jeg så et intervju i Sunnmørsposten med barnebarnet til Anders Nord, Klara Sjøstad, i 1994. Er dette virkelig sant, tenkte jeg og kikket nærmere på historien.

Godø skjønte fort at dette var en skjult perle som fortjente mer oppmerksomhet. Han hadde mange samtaler med eieren. I 2004 dro han og noen andre til Trondheim, der Klara bodde, for å intervjue henne i en video de lagde til bybrannens 100-årsjubileum.

– Hun hadde nettopp fylt 100 år, og fortalte historien som morfaren hadde fortalt henne. Historien tok mer og mer tak i oss, og ble noe vi trodde på og ville løfte fram.

MEDIESTORM Årene gikk, og etter hvert ble Waldehuset presentert i programmet Norske attraksjoner på NRK i 2012. Dette skapte mediestorm. Journalister fra hele landet ville vite om huset.

– Jeg hadde ingen planer om å kjøpe huset. Ikke hadde jeg kapital heller, men jeg spurte eier Per Magne Walde hvor mye han skulle ha for det. Han var nedringt av journalister og bad dem til slutt kontakte pinsepastoren, forteller Godø som nå ble intervjuet av Sunnmørsposten og NRK. På samme tid ble pinsekirken eier av huset.

– På et lederskapsmøte opplevde vår tidligere pastor, Ola Emil Strakehaug, en bevissthet om at Gud ville at vi skulle ta over huset og at Herren skulle sørge for at vi fikk midler, forteller pastoren.

Sandvika strand på Alnes, Godøya

Godø hadde lagt igjen mobilen sin i bilen, og hadde mange tapte anrop fra Anders Pedersen i Fjordlaks.

– Kona hans er medlem i menigheten vår.

Etter å ha sett intervju med meg, bestemte han seg for å kjøpe huset til oss.

Siden da har Waldehuset vært eid av pinsekirka. I dag er huset et museum som er bevart så godt som slik det var fra 1870.

– Waldefamilien hadde egentlig tenkt å rive huset, så de tok seg ikke bryet med å oppgradere det. Så det meste av huset er bevart slik det var, forteller Godø.

Ålesund sett fra Fjellstua

Waldehuset tiltrekker seg alle mulige slags folk, ikke bare religiøse. Mange er fascinert av historien.

– Vi forteller historien slik vi tror den er.

Folk får velge selv om de vil tro på det.

Men huset står jo her, sier han. Åpningstidene til Waldehuset kan sjekkes på Pinsekirka Filadelfia Ålesund sine hjemmesider.

MISJONSTIDENDE 04/ 2019

35

Saken stod først på trykk i magasinet Strek nr. 2 2017

SKAKET AV GODHET «Snart fylte Jesus hver en krok av rommet der vi satt.» En intens erfaring snudde livet til «pøbelen Georg».

Asle Finnseth

F

Bård Bøe

or Georg Børresen (71), tidligere sogneprest i Ås, har det også fulgt anfektelser med det sterke gudsmøtet i tenårene.

– Gud gikk så langt, møtte meg på så overveldende vis. Og spørsmålet jeg ikke kan fri meg for er dette: Har livet mitt svart til hans godhet? Har han fått igjen for all nåden han har vist meg? Har jeg som prest strukket meg langt nok?

PØBEL Vi sitter i et hjørnerom i andre etasje på det staselige, gamle pensjonatet som tjener som kirkekontor i Ås. Børresen har lagt ut, med driv og glød, om «Guds svææære jobb» med å vinne ham for seg. Om hva erfaringen har betydd gjennom noen-og førti år med prestetjeneste. Vendepunktet kom i 1967. På en ungdomsleir i Røyken opplevde Børresen at Jesus en dag «fylte hele rommet og hele pøbelen Georg Børresen». Og det så sterkt at alt annet forsvant av syne.

Pøbel er et ord han flittig bruker om sitt unge jeg. «Jeg var et umulig barn, så ulydig som mulig», sier han. Fikk han sjansen, knuste han syltetøyglass, vaser, servise. Han stjal. Dengte andre. Begynte 36

MISJONSTIDENDE 04 / 2019

tidlig å drikke. Hvorfor dette ville raseriet? Det har han ikke svar på. Men da han var 19, hadde han vært ut og inn av spesialskoler og disiplineringstiltak, han vanket i en beryktet ungdomsgjeng og var på obs-listen til politiet. Han hadde drevet det langt som gaffeltrucksjåfør på Oslo havn.

– Det vil si, jeg var blitt en verdensmester i å stjæle ...stekepanner, radioer, kassettspillere, skjorter – alt som lot seg selge videre.

Georg Børresen stanser opp, blir alvorlig.

Som om han stagges av det han selv forteller.

– Du vet, det kunne ha gått riktig galt med meg. To av de andre i gjengen, to brødre fra Sandvika, begikk jo drap – og det på det mest brutale vis, noe de fikk strenge straffer for.

RØYKERNE Samtidig hadde han en fot i en annen leir, som outsider i et kristent ungdoms-

FORLØSENDE: – Det alt i meg hørte i Jesu nærvær var dette: «Georg, du er akkurat den jeg vil du skal være. En kjernekar», sier Georg Børresen.

miljø. Foreldrene var aktive kirkefolk, moren ble senere prest, de prøvde fortvilet å pense ham inn på noe konstruktivt.

BLI EN KRISTEN? «DET VIL JEG STERKT FRARÅDE!»

I ungdomsklubben hadde en leder fått det Børresen kaller «en forunderlig godhet» for ham. Ofte når Georg var kastet ut, «kanskje hadde jeg trampet oppi esken med hveteboller, eller knust colaflasker», stilte Oluf Engeseth seg utenfor sammen med ham og røykte, Marlboro uten filter.

IKKE TILRÅDELIG Så, i 1967, kom augustdagen på Nærsnes. Han hadde latt seg lokke med på leir. Det var lørdag morgen etter frokost, og Georg listet seg til rommet der han visste at presten og den senere så kjente sjelesørgeren Kjell Petter Dahl tok imot til samtale. Kvelden før hadde Dahl prekt hjertevarmt om Gud. Men da han så hvem som banket på, beryktede Georg, rygget predikanten i døra. Også unggutten nølte. Så lot han det stå til: «Jeg vil bli en kristen.» Predikanten ble først stum, bare sto der i døråpningen.

– Så sa han: «Det vil jeg sterkt fraråde deg!»

Børresen ler.

– Det bare datt ut av ham, liksom, jeg tror det var i en slags selvforsvar. Så samlet Dahl seg; han slapp meg inn, og sa med ettertrykk: «Hvis du tror at det å bli kristen handler om å få skikk på livet sitt, så tar du feil! ... La meg nå heller fortelle deg om Jesus.»

Nå satt de der, på hver sin pinnestol i et rom med gråmalt tregulv og hvite vegger, et rom ellers skrapt for inventar.

– Så begynte Dahl å fortelle om Jesus. Og mens han snakket, var det som om stemmen hans ble mer og mer fjern. Den forsvant til fordel for et voldsomt nærvær, noe som fylte rommet: Jesus.

MISJONSTIDENDE 04/ 2019

37

fortalte om, var der og fylte alt. På en måte tenker jeg at Kjell Petter Dahl var som en katalysator. Jeg ser for meg at Den hellige ånd trådte inn i Dahls kjærlighet til sånne som meg. Det var en positivt skakende erfaring for 19-åringen.

Livet tok en annen retning, «selv om det der med stjelinga fortsatte å følge meg en stund». Børresen forteller eksempelvis om en gang han, nærmest av gammel vane, stjal bøker og skriveredskap i en bokhandel. For så å våkne til dårlig samvittighet, og deretter «stjele det hele på plass igjen i hyllene. Ubemerket».

URO: – Etter all denne overstrømmende godheten Gud har vist meg, kommer også anfektelsen: Har jeg klart å svare på den? undrer Georg Børresen.

Børresen blir fuktig i øyekrokene.

– Han var der, i hver krok. Og snart kjente jeg at det også var som om jeg var inni dette nærværet, at Jesus fullstendig omsluttet meg med sin kjærlighet. Og det jeg hørte, det alt i meg hørte, det eneste jeg egentlig hørte, var dette: «Georg, du er akkurat den jeg vil du skal være. En kjernekar.»

Det blir stille mellom oss.

– Merket Dahl at noe skjedde?

– Ja. Der og da kommenterte han det ikke. Men en del år senere fortalte han det slik: «Du ble forandret foran øynene på meg. Ansiktet ditt, hele deg.»

Fortumlet gikk Georg Børresen ut i augustdagen. Utenfor møtte han det han kaller «misjonsgjengen», en gjeng jevnaldrende som hadde sett det som et særlig kall å be for ham.

– Georg, sa en av jentene, – Er det deg? Du er heeelt forandret?!

– Hva gjør deg så sikker på at det var Jesus som kom til deg den gangen?

– Det var umulig å forestille seg noe annet, i den situasjonen. Han som Dahl

38

MISJONSTIDENDE 04 / 2019

Mer påfallende var kanskje at den dyslektiske ungdommen nå snudde alles forventninger på hodet og tok artium i ekspressfart, før han gjøv løs på teologistudiet og fullførte det på normert tid. Underveis i studiet møtte han – og giftet seg med – Bjørg Jorunn.

– Hun har vært en helt utrolig tålmodig støttespiller, og betydd kolossalt mye for den jeg er i dag, sier Børresen.

Så bar det ut i tjeneste som prest, blant annet som sjømannsprest i Houston, Texas, og Santos i Brasil.

DET FORTAPTE NYTESTAMENTET Han forteller også om det han har opplevd som sterke og direkte vink fra Gud. For eksempel det med nytestamentet som han ga til en religiøst søkende kamerat, som så mistet det i Nordmarka. Først årevis senere kom testamentet sendende i posten til sjømannspresten i Houston, et ektepar hadde funnet det langs løypa i nokså klissete tilstand og klart å spore opp giveren ut fra en barndomsadresse som sto på innsiden av omslaget.

– Det var underlig, det der. Kameraten som jeg ga det til, hadde jeg mistet kontakt med. Men da jeg satte testamentet på plass i bokhylla mi, oppdaget jeg noe han må ha skrevet, etter håndskriften å dømme. Under en løs flik av ryggen sto det: «Jesus elsker meg.» Det var sterkt. Han hadde tatt til seg det aller, aller viktigste.

Så var det den svenske sjømannen og kriseårene under den ensomme prestetjenesten i Santos.

– Han var pinsevenn, og var maskinist på

et skip som var innom Santos av og til.

Hver gang jeg var i bånn og i ferd med å gi opp hele tjenesten, dukket maskinisten opp i kjerka, sånn helt ut av ingenting.

Han stakk bare hodet inn kontordøra og erklærte: «Jesus har sendt meg til deg.»

Det var til utrolig stor trøst, flere ganger.

NOE SPESIELT? – Ser du noen risiko med å fortelle om episoden på Nærsnes og dette siste?

– Jo, det er litt skummelt, sier Børresen, og fører neven bak hodet. – Noen kan jo tenke at «jo mer pøbel man er, jo mer oppmerksomhet får man fra Gud». Eller de kan tenke at «han Børresen må være noe spesielt, og det er ikke jeg». Men jeg tror likevel, alt i alt, at det er riktig å dele det – si noe om hvor forunderlig god Gud har vært mot meg. Det følger også andre spørsmål med disse erfaringene, sier presten.

– Særlig nå når jeg nå slutter som prest etter rundt 40 år. Etter all denne overstrømmende kjærligheten Gud har vist meg, kommer også anfektelsen: Har jeg klart å svare på all denne godheten? Svaret er nok dette: «Altfor lite.»

GUD VIL VEL Georg Børresen utvider perspektivet, tar alle med.

– Jeg tenker på dommens dag. Noe av det vi da vil få lys over, er hvilken utrolig kjærlighet Gud har vist oss, hele livet igjennom. Og da vil spørsmålet melde seg, intenst: Hvorfor har jeg ikke skjønt dette før? Jeg tenker det vil svi.

Det presteveteranen da tyr til, er det som også var teksten han prekte over i den siste prekenen før pensjonstiden: Den om fiskefangsten etter oppstandelsen.

– Mange tenker, innerst inne, at Gud ikke vil dem vel. De regner med at Han, før eller senere, vil komme og «ta dem». Sånn tror jeg også det var med disippelflokken da de la ut: Det er klart vi ikke får fisk, sånn som vi har oppført oss. Vi sviktet jo Jesus.

Men Gud er ikke sånn, sier Børresen.

– Av Gud får vi alltid det vi ikke fortjener.

Akkurat dette vet jeg ganske mye om.

Og det heter nåde.

Bli med NMS til Estlands hovedstad TALLINN 13. -17. september 2019

Reiseleder: Hege Steinsland

På denne turen skal vi besøke lokale menigheter som NMS er engasjert i, og misjonær Magne Mølster (bildet) vil møte oss og informere om NMS sitt arbeid i Estland. Søndag får vi delta i gudstjeneste i Saku med påfølgende grilling. (værforbehold) Du får oppleve selve byen med de severdighetene den har å by på. Vi skal innom den flotte Kadriorgparken. En av dagene skal vi besøke den lokale gjenbruksbutikken Magda Misjonipood.

Vi skal bo godt på Hotel Tallink City i sentrum av byen.

Turen går med fly fra Oslo med mulighet for tilslutning fra andre byer samme morgen.

Turpris:

6.890,Tillegg for enkeltrom:

2.150.Tillegg fra andre byer i Sør-Norge 1.500,-

Foto: Marit Mjølsneset

For mer info: Plussreiser post@plussreiser.no Tlf.: 70 17 90 00

MISJONSTIDENDE 04/ 2019

39

17 ÅR & TO DAGER – Kirken sliter. Skal den reddes, må den tørre å forvandle seg, mener Petter Fiskum Myhr, 62 år og frilanskristen.

Helene Reite Uglem

S

elv ble han aldri den samme etter en junimorgen på 70-tallet. Han var 17 år og to dager. Først raste alt.

«Jeg våknet av en stemme som ropte hysterisk. Ho er helt kald! Ho er helt kald! Øyenlokka mine blir tunge. Jeg prøver å løfte dem, men sola står som en flom inn gjennom soveromsvinduet. Jeg gjemmer meg under dyna. «Hun er helt kald.

Klara! Hun er helt kald!» Det må være pappas stemme. Men den ligner ikke.

Pappa roper aldri. Nå hyler han. Det må ha skjedd noe forferdelig. Jeg løfter hodet over dynekanten. Bittesmå sølv-

skimrende støvkorn svever i solstrålene over meg. Sakte, uten en lyd. Det må være hundrevis av dem. Jeg velger meg et støvkorn og prøver å følge det på veien ned mot gulvet, men jeg kommer aldri så langt. «Hjelp meg! Hun er helt kald! Herre Jesus!» Jeg står opp og følger ropene inn på mamma og pappas soverom. Der ligger mamma. Hun er lik seg på en prikk. De fine, nesten gjennomsiktige øyenlokkene er lukket igjen. Ansiktet fylt av fred. De tynne armene ned langs siden. Er det sånn døden er? Jeg trodde den var noe helt annet. Jeg trodde den var bomba, forvridde menneskekropper. Eller utsulta, avmagra kropper. Jeg trodde døden var en ulykke.

Eller kjempegamle, skrukkete kropper.

PETTER FISKUM MYHR (62) Direktør for Olavsfest, en kirke- og kulturfestival som arrangeres i Trondheim hver sommer. Myhr har jobbet i NRK i 23 år som programleder, redaksjonssjef, programsjef og har holdt mange radioandakter. Han har skrevet flere bøker om Bob Dylan og vært direktør ved Rockheim, det nasjonale museet for populærmusikk. Han er fra Namsos, er gift med Vigdis og har tre barn.

Men mamma ligger der, akkurat som i går kveld. Jeg har aldri sett noe så dødt i hele mitt liv. Jeg tar borti henne med pekefingeren. Som is, kjenner jeg. Fredag 28. juni 1974 ble jeg en annen.»

FORVANDLINGEN Petter Fiskum Myhr. 17 år og to dager.

Han ser det ikke da, men snart skal han klare å plukke opp bitene av seg selv.

Sakte men sikkert sette dem sammen. En tung, men nødvendig reise, ser han nå.

– Når du blir rammet av noe sånt, å miste

40

MISJONSTIDENDE 04 / 2019

PORTRETTET

DEN SOM IKKE FORVANDLER SEG BLIR EN ANNEN.

01

den som bar livet ditt, da skjer det noe, sier han og svelger hardt.

– Siden denne junidagen har jeg jobbet med å sette sammen det som raste. Det er i ferd med å bli et bilde, men jeg er ikke ferdig. Det er en kontinuerlig jobb.

Men en veldig meningsfylt jobb, sier han.

Alt startet her. Alt som har gitt mening.

Alle valg. Alle bøker han har åpnet. Fag han har studert. Jobber han har takket ja til. Uten 28. juni 74 hadde ikke Petter vært Petter, men en annen.

– Det høres kanskje rart ut, men jeg har ofte tenkt at det var en mening med det hele. At mamma måtte dø for at jeg ikke skulle bli et håpløst menneske. Var det min feil? Slike fæle tanker kan man få, sier han og blir blank i øynene.

01 / DIREKTØR: Petter Myhr leder Olavsfest i Trondheim. Han har jobbet i NRK i 23 år og skrevet flere bøker om sitt forbilde Bob Dylan. Foto: Eivind Stuevold

– Men forvandling er nødvendig for alle.

For den som ikke forvandler seg blir en annen. Det gjelder mennesker. Det gjelder kirken, sier lederen for Olavsfesten som snart er i gang.

å snakke om festen i august, der også NMS skal delta. Misjon skal debatteres.

Vanskelige spørsmål skal stilles: Er det greit å gjøre alle folkeslag til disipler? Og banneret over hele festen er av alle ting: Forvandling.

Han er på besøk hos NMS i Stavanger for

MISJONSTIDENDE 04/ 2019

41

02

DRAHJELP AV DYLAN Men det var ikke bare morens død som forvandlet Petter. En sprø gitar og en sår og jordnær stemme fra Minnesota ble det store vendepunktet.

– Jeg satt bakerst i klasserommet på videregående og gjemte meg. Hadde vært på nippet til å slutte flere ganger.

Hadde ikke åpnet en eneste bok. Motivasjonen var på bunn, forteller Myhr om den mørke perioden etter morens død.

Da skjer det noe uventet. Læreren setter en spolebåndopptaker på kateteret. I dag skal de bare høre en sang. «Så teit», rekker Petter å tenke før Bob Dylans «New morning» treffer ham rett i magen.

Hva var det?

– Noen ganger får man det man trenger akkurat når man trenger det. Jeg så meg

42

MISJONSTIDENDE 04 / 2019

selv, pulten, livet mitt. Så løftet jeg blikket ut vinduet. Der strålte sola og jeg tenkte: Det finnes en ny morgen for meg også.

KONSERVATIV OPPVEKST Han vokste opp i Indremisjonen med fire søsken og to brennende foreldre.

NY MORGEN Dylan fikk Petter gjennom gymnaset.

Stemmen, gitaren og tekstene ble en redningsplanke.

– Går det bra med deg, kan noen spørre.

– Det var kanskje ikke første gang jeg hørte Dylan, men første gang jeg merket ham. Og det ble en slags knagg, sier Myhr.

Det ble ikke toppkarakterer, men det ble artium. Noe av det første han gjorde etter russefeiringa var å gå på bokhandelen.

– Jeg var utsultet på kunnskap. Så begynte jeg på universitetet. Jeg koste meg, forteller Petter som skulle få glede av både litteratur, idehistorie, engelsk og sosiologi.

Petter ler, men han forstår spørsmålet.

For det har ikke gått like bra med alle bedehusbarna. Flere brant seg på svovelen. Selv er han ikke en av dem.

– Foreldrene mine var fantastiske. Jeg har lært mye av dem. Faren min var vaktmester på skolen. Verdens snilleste mann. Han ble faktisk æresruss, og Namdalsavisa kåret ham til årets medmenneske. Han var søndagsskolelærer i 50 år og vaska gulv på bedehuset til han knapt kunne stå, forteller Petter.

Namdals snilleste mann var tydelig på sin tro, men han prakket den aldri på noen.

PORTRETTET

02 / FRILANSKRISTEN: Petter Myhr har ikke funnet sitt åndelige hjem. Han leter etter tro utenfor kirken, og finner den i bøker, musikk, film og festivaler.

Foto: Privat

03-04 / FAR OG SØNN: Myhr er takknemlig for oppveksten i et indremisjonshjem. Faren døde i 2007, men før det satte han dype spor i mennesker rundt seg. Mannen som ble æresruss og årets medmenneske i Namdal er fremdeles et av Petters store forbilder. Foto: Privat

JEG TAKKER BEDEHUSET FOR AT JEG HAR ET SPRÅK FOR DET VI IKKE VET.

03

Det var ikke mange kristne lekekamerater i bygda, men alle respekterte den godmodige vaktmesteren og familien hans.

04

To verdener, men det samme livet.

– Hvorfor ikke?

– Jeg finner ikke min plass. Og jeg er ikke alene om det. Jeg møter mange på Olavsfest. De finner næring til troen gjennom konserter, debatter og kunst. Det skarpe skillet mellom forkynnelse og ikke-forkynnelse funker ikke for dem. Det kjenner jeg meg igjen i, forteller Myhr.

Han har provosert litt. Med uttalelser som at «det som betyr mest i gudstje-

– Ja. Vi har lett for å tenke: Vi har det beste budskapet. Så får folk velge å ta imot eller ei. Men så enkelt er det ikke.

Kirken må tilpasse seg en ny tid. Formen har stivna. Den er gammel og stenger mange ute. Ikke på grunn av teologi, men på grunn av manglende kulturelle referanser.

– Den fremstår ikke som relevant for de fleste. Vi kan ikke redde den ved å bevare den. Vi må gjenskape den ved å gå til røttene. Gå til tekstene og grave dypere. Hva var egentlig vitsen med Jesus? Og hva betyr det for oss i dag?

TRO UTENFOR KIRKEN – Savner du et kristent fellesskap av og til?

– Det var mye snakk om helvete, men det var helt avgjørende å ha så gode og trygge foreldre. Og jeg takker dem og bedehuset for at jeg har et språk for det vi ikke vet. For det er så mye vi ikke vet om alle de avgjørende tingene.

FRILANSKRISTEN Men selv om han ikke ble brent av bedehuset, lever han i eksil som kristen. Han har ikke funnet et åndelig hjem.

– Som deg for eksempel?

– Se for deg to kafeer. Den ene er full.

Den andre helt tom. De tilbyr det samme, men hvorfor sliter den ene? Det har ikke noe med produktet å gjøre. Det handler om atmosfæren, hvem som går der og hva de snakker om. Kjenner man seg hjemme? Folk trenger å finne referanser for sitt liv i kirken, presiserer Myhr som tror kirken trenger forvandling.

– Han døde i 2007, men fremdeles stopper folk meg på gata for å fortelle hva han betydde.

– Vi var på møter flere dager i uka. Jeg spilte fotball med kompisene, i den hvite søndagsskjorta, før foreldrene mine tok meg med på bedehuset. Møkkete og fæl, ler han.

STIVNA FORM – Folk som går i kirken blir mer og mer like. De som ikke går der, er veldig forskjellige. Færre og færre føler de passer inn, fortsetter han.

– Ja. De gangene jeg kjenner tilhørighet begynner jeg å grine. Det skjer noe i meg. Men det skjer mest i møter med mennesker, svarer Myhr som har funnet sitt livs kall:

nesten er 3 x 3 klokkeslag». Eller at han «tror på kaffekoppen». Liker han å provosere eller blir han bare misforstått?

– Begge deler, sier han.

– Jeg bryr meg om folkekirken, men den sliter. Ta prekenen: Jeg har hørt historiene en million ganger. Bruddstykker av en fortelling blir tatt ut av sammenhengen. Bibelen leses på samme måte hver gang. Vi trenger nye vinklinger. Det finnes mange måter å lese Bibelen på.

Petter leter etter tro der man ikke skulle tro den kunne bo.

– Jeg leter etter tro utenfor kirken. Hele tiden. Og jeg finner den i artikler, bøker, musikk, på festivaler og overalt, sier Petter om sitt livsprosjekt.

– Det interessante er ikke hva folk tror på, men hvordan de tror.

– Hvordan tror du?

– For meg handler det om hvilket menneske jeg vil være

MISJONSTIDENDE 04/ 2019

43

gerte et ordinært seminar om Bibelen.

Men fordi vi tør å stille de vanskelige spørsmålene, stimler folk til.

GUD PÅ RADIOEN I morgenandakten på P1 har han blitt beskyldt for å miste Gud på veien mot det å skulle favne alle.

– Jeg har hatt flere andakter etterpå der «alt er med». Det er det ingen som nevner, sier Myhr som har jobbet med livssyn i NRK i mange år.

– Folk klager på at Gud ikke er nok til stede i andakten. Men at vi fortsatt har andakt i Norges største radiokanal er egentlig helt utrolig, sier Myhr som har blitt overrasket over lyttertallene til livssynsprogrammene.

04 05 / OLAVSFEST: Festivalen i Trondheim er det nærmeste Petter Myhr kommer et åndelig hjem. Her på åpningsarrangementet for Olavsfest 2014. Foto: Hilde Wormdahl

overfor andre. Troen skal hjelpe oss til å møte andre med kjærlighet. Er det ikke det som er hele vitsen da? Jesus var jo en stor inspirasjon til det, svarer Petter og etterlyser mer fokus på Jesu liv.

– Trosbekjennelsen nevner bare: Født av jomfru Maria og pint under Pontius Pilatus. Men hva med det som skjedde i mellomtida? Det er jo det aller viktigste. ÅNDELIG HJEM Kanskje er Olavsfest på sensommeren det nærmeste han kommer et åndelig hjem.

– Festivalen overskrider båsene vi lager.

Vi byr på kunst og kultur som gjør vår forestillingsverden større. Både for troende og ikke troende. Det hellige og uhellige er side om side. Status-kultur blandes med det populære. Hierarkiet brytes, sier direktøren.

– Da vi startet Mellom himmel og jord sa P1-sjefen at vi måtte akseptere færre lyttere. Men det ble heller flere. Jeg tror det handler om at det finnes så mange varianter av kristen tro. Mellom himmel og jord ble programmet med flest lyttere i lange tider. Det er mer tro der ute enn vi tror.

DYLANS 10 BUD For mange er troen enkel. Jesus åpnet veien til Gud. Ta imot og bli frelst. Hva tenker Petter?

– «Ett er nødig, dette ene» sang vi på bedehuset. Jeg har gått en lang vei siden det.

– Hvor endte du opp?

– Jeg har ikke endt opp. Men jeg er veldig opptatt av en ting som Bob Dylan har lært meg: Vi forvandler oss hele tiden. På den måten har jeg klart å være den samme. Dylan ble frelst på slutten av 70-tallet. Og han forvandlet seg stadig, men han tok aldri avstand fra tidligere perioder. Han trakk ikke fra. Han la til nye erfaringer, svarer Myhr.

Han bærer med seg erfaringene. De ligger i kroppen.

Debattene på Vestfrontmøtet kan fort samle 1000 mennesker som vil høre om man egentlig kan stole på Bibelen.

– Ny kunnskap og andre perspektiver beriker livet mitt. Jeg er ikke redd for andre meninger og vanskelige spørsmål, fortsetter han.

– Det hadde ikke skjedd om man arran-

Det har han aldri vært.

44

MISJONSTIDENDE 04 / 2019

JEG KJEMPER FOR AT KIRKENS VEGGER SKAL BLI PORØSE.

– På videregående leste jeg Andreas Edwiens «Dogmet om Jesus». En bok om Jesu feiltagelser. Tør du virkelig å lese dette, spurte en kristen kompis. Hvorfor ikke, svarte jeg. Jeg er ikke redd for å miste troen.

– Har du tvilt noen gang?

– Nei. Jeg har en visshet, men det er ikke knyttet til at noe er «sånn eller sånn». Jeg har bare alltid hatt en grunnleggende trygghet, svarer han og legger til: – Det sies at det er så viktig å tvile. Tvil er blitt den nye vinen. Jeg tror tvil er et resultat av at du tviholder på noe du egentlig ikke tror på. Ånden beveger seg.

Det må vi også gjøre. Vi kan ikke stenge den inne i et bur.

PETTER DASS-PRISEN Petter og Olavsfest fikk Petter Dass-prisen i 2017. Det betydde mye.

– Jeg begynte å strigråte. Den veien jeg har gått, hele tiden utenom kirken og likevel få den anerkjennelsen. Det betydde enormt, svarer Petter med tårer i øynene.

Kanskje var ikke alle enige. Myhr har ikke bare blitt kritisert for sine uttalelser. Han har også blitt truet.

– Landssviker. Målet mitt har vært å avkristne Norge. En annen skrev at hun skulle skjære dype striper på ryggen min og strø salt i dem. Man kan ikke ta det seriøst, forteller han.

– Jeg kjemper for at kirkens vegger skal bli porøse. At inntrykk skal sive både inn og ut. Jeg tror kirken tåler det. En ting skal i alle fall være sikkert: Gud tåler det.

Gud er Gud om alle land lå øde.

Vil du bli med i Det Hvite Bånd?

I det Hvite Bånd får du et kristent, rusfritt kvinnefellesskap der familien står i sentrum

Høres dette interessant ut?

12. og 13, august kan du treffe oss på vår stand på Arendalsuka

å LEVE med tap

Bli med oss å påvirke ruspolitikken i Norge!

- Livskvalitet og livsglede er noe ganske skjørt.

Lytt til podkast på kabb.no

Les mer om oss på hviteband.no Du finner oss også på Facebook og Instagram, hvor vi heter

Vi bryr oss!

Det Hvite Bånd Norge Eller ta kontakt på tel 23 21 45 37 e-post: dhbsek@actis.no

6793 INNVIK

Hotellet «med fjorden i hagen».

Badestrand og sandvolleyballbane.

VI TAR HÅND OM ALT DET PRAKTISKE

Vi kan ikke bære sorgen for dere, men vi kan være der for dere.

Med hjelp og støtte rundt alt det vanskelige og praktiske som dere må gjennom. Der er vi profesjonelle. Og så er vi medmennesker som vet hva dere sliter med akkurat nå.

Tlf 51 82 00 50 - hviding.no Hele døgnet.

Du kan slappe av her, ta fotturar i fjellet, eller ta dagsturar til kjende turistmål i området, som Briksdalsbreen, Geiranger eller Vestkapp.

Rom med fin utsikt, heimelaga mat.

Gode prisar.

Kontakt oss for prisar og bestilling: Innvik Fjordhotell, Misjonsheimen AS, 6793 Innvik Tlf. 57 87 49 90 post@innvikfjordhotell.no www.innvikfjordhotell.no

ANDAKT

Det godes problem I går hørte jeg det igjen. Jeg var alene i bilen, alene på langtur, og lyttet til en podkast for å holde meg våken. Ut av høyttalerne strømmet enda en historie om sjeler som grunnstøter på det store spørsmålet: Hvorfor er det så mye vondt i verden? Jeg har hørt det så mange, mange ganger.

Og jeg tenkte: Det hadde vært mer interessant om man snudde det hele rundt og gikk inn i spørsmålet gjennom en annen dør, for det store spørsmålet er kanskje først og fremst motsatt: Hvorfor er det så mye godt i verden? For det er egentlig ikke så rart at det finnes vondt, med alle disse menneskene overalt.

Derfor vil jeg bruke sommeren til å lure på: Hvor kommer det gode fra? Hvordan i all verden kan det finnes så mye fint? Vi tar det gode for gitt, men ondskapen vil vi helst skylde på noen. Hvor-

BØNN

for er det ikke motsatt? For hvor kommer egentlig gleden fra? Hvor kommer tilfredsheten etter et bad en varm sommerkveld fra? Og hvor kommer egentlig de stille, gode tårene fra når vi blir overveldet av trofast kjærlighet? Eller dugget i gresset når dagen våkner, rislingen i fjellbekkene? Hva kommer det av at så mange mennesker reises opp til en ny begynnelse? Hvor kommer det fra? Hvor kommer evnen til å elske fra?

Og hva med forundringen når et barn blir født? Det hadde ikke behøvd å være slik for at verden skulle gå sin gang; noen arter deler seg bare i to – og med ett har et nytt liv oppstått. En frosk blir neppe overveldet av glede for hvert nytt rumpetroll, så hvor kommer denne gleden hos mennesket fra? Og jeg vet ikke helt sikkert, men jeg tror ikke elger legger seg ned i solnedgangen og tenker: Så vakkert alt sammen er! Og hvorfor blir min kone yr av lykke over vårens før-

JOSTEIN ØRUM FORFATTER OG HOVEDPREST I STORSALEN, OSLO

ste krokuser, mens rådyrene kommer etterpå og bare spiser dem opp?

Hvor kommer det fra, det gode? Kirkefaderen Augustin lurte på dette og sa: «Hvis Gud ikke er, hvor kommer da det gode fra?» Og den meget siterte engelske forfatteren og filosofen G.K. Chesterton satte lyskasteren på det samme: «Ateistens verste øyeblikk, er når han blir overveldet av takknemlighet, men ikke har noen å takke.»

I begynnelsen skapte Gud alt sammen, og det var godt. «All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra himmellysenes far», står det i Jakobs brev i det første kapittelet. Om vi absolutt må ta noe for gitt, ville det kanskje vært bedre om vi endelig tok det onde for gitt – og begynte å skylde det gode på noen. Da kunne vi kanskje ende opp med å gå konstant forundret gjennom sommeren og livet og si: Takk!

VI TAKKER OG BER FOR: >

Etiopia, for arbeidet med å bedre kvinners stilling i kirke og samfunn og for arbeidet med å forebygge fødselsrelaterte skader. Vi ber for urfolksgruppene mao, komo, gumuz og for arbeidet med bibeloversettelse til morsmålet. Vi ber også for ungdomsarbeidet og for satsingen på større matvaresikkerhet.

>

Kamerun, for utdanning og utrusting av prester, evangelister og misjonærer, for handikappede barn, unge jenter og foreldreløse. Vi ber om at vi må få utgjøre en forskjell for disse barna gjennom utdanning og helsetjenester. Vi ber også for andre sårbare grupper.

> Mali, for misjonærene og deres arbeid med å bygge relasjoner til enkeltpersoner for å skape tillit og respekt og for kristne som blir motarbeidet og forfulgt.

Foto: iStock

«Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på han med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.»

Fil 4, 6-7 46

MISJONSTIDENDE 04 / 2019

> Sør-Afrika, for undervisning av prester og lederutvikling, for kvinners stilling i styrer og råd, og for Den evangelisk-lutherske kirke i Sør-Afrika. > De som blir forfulgt for sin tros skyld, gi dem mot og utholdenhet. Se til dem som sitter i fengsel og til dem som blir motarbeidet og utstøtt fra sin familie

Samarbeid og fred mellom nasjonene, og vi ber spesielt for landene i Midtøsten.

> Barn og unge i Norge som blir motarbeidet og som føler seg utenfor fordi de ønsker å praktisere sin tro. > Alle sommerarrangementer i NMS og i andre organisasjoner og menigheter.

MTS EGEN KOKK: MARGIT VEA Margit Vea holder matkurs, har skrevet flere kokebøker og har også en egen matspalte i avisen Aftenposten Junior. Hun har et eget program på Matkanalen, holder foredrag om mat og helse og er daglig leder av Margit Vea AS. Mer om MTs matspaltist finner du på www.margitvea.no

Frihet til å velge det beste Norge oppleves som ett fritt land. Vi har trosfrihet, ytringsfrihet og kan bevege oss fritt i naturen. Men friheten til å velge den beste maten innskrenkes. Økosystemene er truet. Hav og jord forurenses. Matindustrien ødelegger grøden jorden gir oss og behandler mat som en ting. Den vasker ut næringsstoffer og tilsetter stoffer som skader kroppen vår for å tjene mest mulig penger på kortest mulig tid. Dette tar fra oss friheten til å kunne velge god, ren og kortreist mat.

Det er tidkrevende å være en bevisst forbruker. Du må ha kunnskap om hva som er gode råvarer og hvor man får tak i det. Heldigvis vokser engasjementet for bra mat.

Flere dyrker egne grønnsaker, og det er lettere å få tak i lokalprodusert mat.

MARINERT LAMMEKJØTT MED SALAT Lam er noe av det beste kjøttet vi får i Norge.

Skjær det i passe store serveringsstykker og mariner et døgn i kjøleskapet, så slipper du å skjære kjøttet når gjestene sitter til bords.

Resultatet blir saftig og smakfullt. Server det gjerne med salat, tzatziki eller aôli. Kjøttet er luksus i tacolefser. Husk å koke kraft på beinet!

Marinade til et lår, ca. 1,5 kg > 1 dl olivenolje > 1 ts pepper > 1 ss spisskummen > 1 ss paprika > Persille, fersk eller tørket > 3 fedd hvitløk

> Salt > Salat > Spirer > Tomat

Slik gjør du: Skjær låret i passe store serveringsstykker. Bland sammen ingrediensene til marinaden og legg kjøttet i. Du kan la kjøttet stå og marinere på kjøkkenbenken en dag eller sette det i kjøleskapet i to dager.

Stek på pannen eller grill det. La kjøttet hvile i 10 minutter hvis du har tenkt å skjære det opp i mindre biter.

MISJONSTIDENDE 04/ 2019

47

Foto: Thor Brødreskift

MÅLTIDET

KREATIV GJENBRUK

TORIL FAGERHOL NØSTRUD

elsker kreative prosjekter. Hun ønsker å smitte andre med skaperglede, og deler sine ideer på Instagram under navnet @ tfndesign. Toril synes gjenbruk og redesign er ekstra gøy, så et besøk i gjenbruksbutikken gir alltid massevis av inspirasjon til nye, spennende prosjekter.

Sommerstrikk Om sommeren blir uterommet en del av huset, og behovet for en dørmatte melder seg. Strikk den selv med brukte tekstiler.

1

3 48

DETTE TRENGER DU: Gamle ødelagte dongeribukser eller andre tekstiler. Sengetøy er også veldig fint å strikke eller hekle med. Du trenger en god saks og tjukke strikkepinner.

LEGG OPP OG STRIKK: Legg opp ønsket maskeantall for å få en passelig størrelse på matten. Videre strikker du vanlig rettstrikk til formen på matten er fin. Husk å ha litt garn igjen til å felle av med.

MISJONSTIDENDE 04 / 2019

2

4

KLIPP GARN: Klipp tynne strimler av tekstilene. Det er viktig å klippe på en slik måte at du slipper å skjøte sammen endene. Om du må skjøte, kan du prøve å knytte endene sammen, eller sy de sammen med symaskin.

Surr garnet til et nøste.

FERDIG MATTE: Å strikke med tekstilgarn går raskt, og matten blir ferdig på null komma niks.

Bruk matten utenfor en verandadør for å slippe å få skitne sommerføtter inn i huset. Matten er slitesterk, og tåler å vaskes igjen og igjen.

MARIT RØDLAND

BOK

Kommunikasjonsrådgiver i NMS

ANBEFALING

Foto: Helene Reite Uglem

DA PETER KJENTE SEG MEST UDUGELIG, FORTALTE JESUS HAM HVILKE PLANER HAN HADDE MED HAM FRAMOVER.

EN LITEN JUVEL Den dagen jeg skulle forberede en andakt og alt bare var et stort tomrom i hodet mitt, da var det jeg gjorde en stor oppdagelse.

Hva gjør man når ingenting vil seg? Jeg hadde prøvd å skrive andakten i over to uker. Ingen resultat. Jeg begynte å tenke: «Godt jeg satte av god tid»! Til slutt måtte jeg likevel bite i det sure eplet og starte på lesing av andaktsbøker. Og jeg tenkte: «Virkelig, Marit, kan du ikke bedre enn å dra en ferdig andakt fra en gammel andaktsbok»? Jeg dro tilfeldig ut en av mange fra hylla, slo opp på den aktuelle datoen, og begynte å lese. Og det var altså da jeg gjorde oppdagelsen.

Men først: Andaktsboken jeg fikk oppdagelsen gjennom heter «Livspuls – 26 stemmer – 365 dager» og er utgitt på Lunde Forlag i 2006. Den er en samling andakter (365) fra 26 forfattere, alle kvinner. Og en av dem, teolog Toril Slåttsveen Asp, tidligere NMS-misjonær i SørAfrika, står bak 14 av andaktene. På «min» dato handlet det om bibelteksten fra Joh. 21,15. Der spør Jesus: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn de andre her?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær!» Og så vet vi hvordan Peter, selv om han virkelige både mente og trodde at han elsket Jesus så høyt at det var sterkere og høyere enn det resten av disippelgjengen

gjorde, fornektet han Jesus da det gjaldt som mest.

Men i det øyeblikket Peter kjente seg aller mest udugelig og stakkarslig, da var det Jesus fortalte ham hvilke planer han hadde med ham framover. Da fikk Peter tildelt store oppgaver! Det var ikke den Peter som hadde vært disippelflokkens leder og stått på som best han kunne med fornuftige resonnement og radikale standpunkt (Matt 16,21-23) - som fikk lagt hyrdeansvaret på seg. Det var da han mistet sin overdrevne tro på seg selv og var blitt avhengig av Mesteren at han var klar for oppgaven.

Det var dette som ble den store nye oppdagelsen for meg. «Livspuls» viste seg å inneholde gullkorn fra alle de 26 forfatterne, og jeg er blitt ett år med gode tanker rikere. Boka er blitt en liten juvel for meg. En hverdagsjuvel.

MISJONSTIDENDE 04/ 2019

49

ÅRSREGNSKAP KONSERN

RESULTAT

Salgsinntekter Inntekter fra Gjenbruk Gaver og innsamlinger Støtteorganisasjoner Testamentariske gaver Offentlige tilskudd Andre inntekter Sum driftsinntekter Varekostnad Lønnskostnader Avskrivninger av varige driftsmidler Annen driftskostnad Støtte til samarbeidskirker og organisasjoner Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT Finansinntekter Finanskostnader Netto finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad Ordinært resultat etter skattekostnad ÅRSRESULTAT DISPONERINGER OG OVERFØRINGER: Overført til/fra fri egenkapital SUM DISPONERINGER OG OVERFØRINGER

2018

2017

28 886 592 55 692 587 83 922 747 6 574 688 14 666 202 22 218 409 21 355 652 233 316 877 2 293 644 88 847 287 5 746 502 81 146 991 64 683 519 242 717 944 -9 401 067 949 483 2 550 888 -1 601 405 -11 002 472 0 -11 002 472 -11 002 472

30 687 792 52 162 489 76 895 882 3 446 424 22 235 621 16 444 837 24 740 020 226 613 065 10 632 331 87 483 464 5 658 954 77 355 858 55 473 903 236 604 511 -9 991 445 3 034 451 2 644 998 389 453 -9 601 993 128 733 -9 730 726 -9 730 726

-11 002 472 -11 002 472

-9 730 726 -9 730 726

Konsernregnskap for NMS og NMS Eiendommer AS, med datterselskapene NMS Drift AS, NMS Utvikling AS og NMS Leirsteder AS. I 2017 gjennomførte NMS en omorganisering av virksomheten hvor eiendommer og drift av disse, med tilhørende ansatte, ble skilt ut i egne datterselskaper.

Konsernregnskapet, som blir presentert her, omfatter de selskap hvor morselskap og datterselskap direkte eller indirekte har innflytelse. Konsernregnskapet viser selskapets økonomiske stilling og resultat av årets virksomhet som en samlet økonomisk enhet. Underskuddet i NMS (morselskap), var på 1,9 MNOK i 2018.

Fullstendig regnskap kan fås ved henvendelse til info@nms.no eller 51 51 61 00.

50

MISJONSTIDENDE 04 / 2019

KONSERN

BALANSE

EIENDELER Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Driftsløsøre, inventar og kontormaskiner Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer og andeler Fordringer på selskap i konsernet Andre langsiktige fordringer Investeringer i datterselskap Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Markedsbaserte aksjer Pensjonsmidler Bankinnskudd og kontanter Sum omløpsmidler SUM EIENDELER

EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Pensjonsforpliktelser Gjeld til kredittinstitusjoner Annen langsiktig gjeld Sum langsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Forpliktelser overfor eksterne prosjekter Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld og forpliktelser SUM EGENKAPITAL OG GJELD

2018

2017

189 689 930 3 973 204 193 663 134

177 040 145 11 879 646 188 919 791

6 407 980

6 407 979

4 229 404

4 643 273

10 637 384 204 300 518

11 051 253 199 971 043

1 717 526 9 690 046 9 384 258 2 670 574 1 613 173 57 180 012 82 255 589 286 556 107

1 634 054 10 357 079 7 397 881 2 799 293 5 291 486 27 479 792 227 450 835

168 704 153 168 704 153

174 072 109 174 072 109

0 68 484 202 0 68 484 202

440 004 16 021 821 0 16 461 825

8 569 612 4 477 163 26 408 325 8 657 314 1 255 339 49 367 752 117 851 954 286 556 107

8 861 753 4 990 155 19 099 542 3 714 265 251 186 36 916 901 53 378 726 227 450 835

MISJONSTIDENDE 04/ 2019

51