Issuu

FARLIG AVFALL KURSHEFTE

www.sargruppen.no

En totalleverandør av miljøtjenester SAR har i løpet av 50 år utviklet seg til å bli en sentral og viktig leverandør av miljøtjenester i Norge, både for offshore- og landbasert industri. Vi tilbyr våre kunder totale løsninger (Waste Chain Management WCM®) for behandling og håndtering av alle typer spesial- og boreavfall. Vårt mål er å omskape avfall til ressurser og forebygge og forhindre at ressurser kommer på avveie. Dette oppnås ved å utvikle integrerte og miljøvennlige avfallsløsninger for våre kunder. Vi håndterer og behandler; • Borekaks, slop og oljeholdig slam • Farlig avfall • Forurenset vann SAR tilbyr en komplett avfallstyring; • Rådgivning og risikoanalyser • Miljøkartlegginger og avfallsplaner • Opplæring, opplæringsmateriell og brosjyrer • Miljøregnskap og BAT evaluering • Miljørapportering og myndighetskontakt Våre baser er strategisk plassert langs norskekysten fra Stavanger i syd til Hammerfest i nord. Gjennom vår lange erfaring i Norge har vi etablert en plattform som danner grunnlaget for vår videre satsning og vekst i våre internasjonale operasjoner. For mer informasjon om våre tjenester besøk www.sargruppen.no www.sargruppen.no

VELKOMMEN TIL

FARLIG AVFALLSKURS HOS SAR! I mange virksomheter og bransjer håndteres det farlig avfall hver eneste dag - fra bilverkstedet på hjørnet til det store smelteverket eller oljeplattformen i Nordsjøen. Myndighetene krever at man skal kunne identifisere dette avfallet og håndtere det på en sikker måte som ikke fører til skade på mennesker og miljø. Avfallet leveres så til SAR og andre avfallsselskaper som skal behandle avfallet på en miljøriktig måte. Kjemikalier og andre farlige stoffer er komplisert. For å bli god på farlig avfall kreves det både en del basiskunnskap og mye trening. Målet med dette kurset er å gi deg en grunnleggende forståelse av hva farlig avfall er, hvordan du skal identifisere, sortere og emballere slikt avfall. Alt farlig avfall skal deklareres til myndighetene og i mange tilfeller gjelder også transportklassifisering som farlig gods. I løpet av dagen i dag skal du få øve masse på alt dette, sammen med kursdeltakere fra din egen og andre bransjer.

Lykke til!

Per Kristian Nagell Adm.dir, SAR-Gruppen

KURSHOLDERE INGER LISE ALSVIK er kjemiker med en doktorgrad i membranteknologi fra Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Inger Lise jobber bl.a. mye med kvalitetssikring av behandlingsprosesser knyttet til forurenset vann og boreavfall i SAR, samt rådgivning og tilrettelegging hos kunder. ERIK COCKBAIN har en mastergrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Han har tidligere jobbet med miljøpolitikk, bl.a. i Klima- og miljødepartementet. Erik arbeider mye med tilrettelegging hos kunder; utarbeidelse av avfallsplaner, oppfølging av avvik og kursing. Erik følger også regelverksutvikling knyttet til farlig avfall og farlig gods nøye. HÅVARD NATELAND har hovedfag i kjemi fra Universitetet i Bergen og har lang fartstid i SAR. Håvard er involvert i svært mange prosjekter; internt i SAR-konsernet, ute hos kunder og i bransjen for øvrig, f.eks ifm utvikling av felles retningslinjer m.m.

INNHOLDSFORTEGNELSE 1. KURSPRESENTASJON

2. FARLIG AVFALL OG FARLIG GODS Generelt om farlig avfall Klassifisering av farlig gods Emballering Merking av emballasje Transportdokumenter Under Transport Merking av kjøretøy

3. VERDT Å VITE Miljøgifter Halogener Tungmetaller Batterier Oljeutskiller

4. VEILEDNINGSMATERIELL Tabell for klassifisering av farlig avfall og farlig gods (Norsk olje og gass) Farlig gods - klasser og faresedler Deklarasjonsskjema Analyseskjema for oljeholdig avfall i bulk (GOMO) Transportdokument til sjøs

turning waste

to values 5

I DAG SKAL VI LÆRE OM FARLIG AVFALL, REGELVERK, LITT KJEMI, DEKLARERING OG FARLIG GODS Hva er farlig avfall? Regelverk Litt grunnleggende kjemi for å forstå egenskapene til farlig avfall og hvordan det best behandles Utfylling av deklarasjonsskjema Litt om farlig gods

SAR - TOTALLEVERANDØR PÅ AVFALLSHÅNDTERING - Mottak/transport av næringsavfall og farlig avfall - Behandling av boreavfall - Biologisk rensing av oljeholdig vann - Tankrengjøring - Utleie/salg av containere og annet utstyr - Miljøkartlegging og rådgivning

LITE NEDBRYTBARE STOFFER KAN OPPKONSENTRERES I NÆRINGSKJEDEN, DET KALLES BIOAKKUMULERING

NASJONALE MÅL FOR FARLIG AVFALL Avfall skal gjøre minst mulig skade på mennesker og naturmiljø. Farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om og enten gå til gjenvinning eller være sikret god nok nasjonal behandlingskapasitet. Genereringen av ulike typer farlig avfall skal reduseres innen 2020 sammenholdt med 2005-nivå.

AVFALLSHIERARKIET LIGGER TIL GRUNN FOR AVFALLSMÅLENE

I 2011 BLE 73% AV AVFALLET ENTEN MATERIAL - ELLER ENERGIGJENVUNNET

I 2011 VAR 13% AV AVFALLET I NORGE FARLIG AVFALL, MESTEPARTEN BLE LEVERT TIL GODKJENT MOTTAK

FARLIG AVFALL KAN HA EN REKKE FARLIGE EGENSKAPER SOM KAN SKADE MENNESKER OG DYR

Forslag?

Giftig

Brannfarlig

Etsende Irriterende Oksiderende

Selvantennende

FARLIG AVFALL MÅ HÅNDTERES PÅ RIKTIG MÅTE FOR Å UNNGÅ SKADE PÅ MENNESKER OG MILJØ “Avfall som ikke hensiktsmessig kan håndteres sammen med annet husholdnings- eller næringsavfall fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr”

Spraybokser Lysstoﬀrør Kvikksølvtermometre Maling, lim og lakk Oljebefengt Ba6erier

Impregnert treverk

Løsemidler

Oljeﬁlter

Plantevernmidler

Asbest

NOEN AVFALLSTYPER KREVER SPESIELL BEHANDLING SELV OM DE IKKE ER DEFINERT SOM «FARLIG AVFALL» Eksplosiver

Risikoavfall, smittefarlig avfall

Radioaktivt avfall

HELSEFARLIGE OG MILJØFARLIGE STOFFER KAN DELES INN I ULIKE GRUPPER BASERT PÅ EGENSKAPER Helsefare Allergisk ved hudkontakt Irriterende på hud, øyne og luftveier Døsighet/svimmelhet Kronisk helsefare Kreftfremkallende Skader på arvestoff Redusert fruktbarhet Allergi ved innånding, kjemisk lungebetennelse mm. Akutt giftig Livstruende skader ved svelging, hudkontakt og/eller innånding Miljøfare Farlig for vannlevende organismer på kort/lang sikt

FØRE-VAR PRINSIPPET ER ET OVERORDNET PRINSIPP I NORSK MILJØPOLITIKK

Tvilen skal komme naturen til gode!

FORURENSINGSLOVEN SETTER ET GENERELT FORBUD MOT FORURENSENDE UTSLIPP Ingen må tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet.

”Forurenser skal betale”-prinsippet

KAPITTEL 11 I AVFALLSFORSKRIFTEN BESKRIVER HVORDAN FARLIG AVFALL SKAL HÅNDTERES Avfallsforskriften har hjemmel i blant annet Forurensningsloven

Kapittel 11:

Farlig avfall

I KAPITTEL 16 I AVFALLSFORSKRIFTEN BESKRIVER HVORDAN RADIOAKTIVT AVFALL SKAL HÅNDTERES

Bestemmelsene i de+e kapitlet gjelder oppbevaring, levering og håndtering av radioak8vt avfall. Kapittel 16:

Radioaktivt avfall

§ Leveringplikt § Deklarasjonsskjema § Grenseverdier

BESTEMMELSENE I AVFALLSFORSKRIFTEN GJELDER OPPBEVARING, LEVERING OG HÅNDTERING AV FARLIG AVFALL

Kapittel 11:

Farlig avfall

§ § § §

Leveringsplikt Deklarasjonsskjema Den europeiske avfallslisten (EAL) Grenseverdier

I NORGE ER DET LEVERINGSPLIKT PÅ FARLIG AVFALL NÅR DEN TOTALE MENGDEN OVERSTIGER 1 KG PER ÅR Farlig avfall må leveres til godkjent mottak minst 1 gang per år

Leveringsplikt

NÅR FARLIG AVFALL LEVERES SKAL VIRKSOMHETEN FYLLE UT ET DEKLARASJONSSKJEMA

Dette er med på å sikre at den videre håndteringen av avfallet skjer på en forsvarlig måte.

Deklarasjonsskjema

Emballasjen skal merkes tydelig med deklarasjonsskjemaets løpenummer

NÅR FARLIG AVFALL LEVERES SKAL VIRKSOMHETEN FYLLE UT ET DEKLARASJONSSKJEMA Dette er med på å sikre at den videre håndteringen av avfallet skjer på en forsvarlig måte.

sk ng i n i ro t n s k ø e l s El g n 5. i 1 r 0 e r 2 a i l k r de mme ko §

Deklarasjonsskjema

Emballasjen skal merkes tydelig med deklarasjonsskjemaets løpenummer

FARLIG AVFALL SKAL KLASSIFISERES MED NORSK AVFALLSTOFFNUMMER OG EUS EAL-KODE

DET Fร RSTE TALLET I AVFALLSTOFFNUMMERET FORTELLER HVILKEN TYPE AVFALL DET ER

Avfallstoffnummer

Farlig avfall

7022 ยง

Radioaktivt avfall

3022-1 3022-2

Deklarasjonsskjema

Deponeringspliktig (aktivitet over 10 Bq/g) Ikke deponeringspliktig (aktivitet mellom 1-10 Bq/g)

EAL HAR «SPEILINNGANGER» FOR AVFALL SOM KUN ER FARLIG VED INNHOLD AV EN VISS MENGDE FARLIGE STOFFER

EAL-kode

*17 01 06

17 01 07

Andre blandinger av betong, murstein, takstein og keramikk enn dem nevnt i 17 01 06

Blandinger eller frasorterte fraksjoner av betong, murstein, takstein, og keramikk som inneholder farlige stoffer

§ §

Deklarasjonsskjema Den europeiske avfallslisten (EAL)

MYNDIGHETENES «GRENSEVERDIER» DEFINERER NÅR INNHOLD AV VISSE STOFFER GJØR AVFALL TIL FARLIG AVFALL Farekode Farlig egenskap Grenseverdi

Spesifikke grenseverdier for utvalgte stoffer

Avfallsprodusent er ansvarlig for å vurdere om avfallet er farlig!

BRUKT BLÅSESAND ER FARLIG AVFALL DERSOM AVFALLS-PRODUSENT IKKE KAN DOKUMENTERE DET MOTSATTE

§ Grenseverdier

DATABLAD ER BYGGET OPP RUNDT FASTE PUNKTER DER MAN KAN FINNE MYE VIKTIG INFORMASJON Avsnitt 1 Identifikasjon av stoff

Avsnitt 2 Fareidentifikasjon Avsnitt 3 Sammensetning Avsnitt 4 Førstehjelpstiltak Avsnitt 5 Brannslukkingstiltak Avsnitt 6 Tiltak ved utslipp Avsnitt 7 Håndtering og lagring

Avsnitt 8 Eksponeringskontroll Avsnitt 9 Fysiske og kjemiske egenskaper Avsnitt 10 Stabilitet og reaktivitet Avsnitt 11 Toksikologiske opplysninger Avsnitt 12 Økologiske opplysninger

Avsnitt 13 Instrukser ved avhending Avsnitt 14 Transportopplysninger Avsnitt 15 Regelverksopplysninger

I AVSNITT 2 FÅR MAN FAREINDIKASJON SOM HJELPER TIL MED Å DEFINERE OM DET ER FARLIG AVFALL

R-setningene kan brukes til å finne ut om avfallet er farlig eller ikke

Informasjon om grenseverdier finnes i avfallsforskriften kapittel 11 og NORSAS-veilederen (s. 71)

FORSKJELLEN MELLOM UORGANISKE OG ORGANISKE STOFFER ER INNHOLD AV KARBON Organiske stoﬀer inneholder karbon (C)

Karbon

9 mill. organiske stoﬀer

Eksempler:

Olje

Planter og dyr DNA

Løsemidler og plast/ polymer

POLYMERER ER LANGE KJEDER AV MOLEKYLER OG DE HAR MANGE ULIKE EGENSKAPER

Kan danne gel Gir økt TOC i avfall

TOC-MÅLINGER VISER HVOR MYE ORGANISK MATERIALE SOM FINNES I EN PRØVE En rela/vt billig og rask analyse Måles i et laboratorie TOC-‐innhold avgjørende for valg av behandlingsmetode Måles i ppm (1 ppm = 0,0001 %) Eksempel utslippstillatelse: 500 ppm (0,05 %)

FORSKJELLEN MELLOM UORGANISKE OG ORGANISKE STOFFER ER INNHOLD AV KARBON Uorganiske stoﬀer inneholder stort se1 ikke karbon

0,5 mill. uorganiske stoﬀer

Eksempler:

Vann

Syrer og baser Salter

Metall

PH ER ET MÅL PÅ SURHETEN I EN VÆSKE, SYRER HAR LAV PH OG BASER HAR HØY PH Baser har høy pH

Syrer har lav pH

Misfarger metaller Baser etser i underhuden Bruk ikke aluminiumsemballasje

Smaker surt Etser metaller og utvikler gass Syrer etser i overflaten av huden Bruk plastemballasje til syrer

Sterke baser

Sterke syrer

Surt

7 Nøytralt

Vaskemidler

Lut

Sjø

Øl

Eddiksyre

Ammoniakk

Vann Blod

kaustikksoda og natronlut

Kumelk

Sitronsyre

Batterisyre Magesyre

salpeter-, salt- og svovelsyre

Basisk (alkalisk)

PH-MÅLINGER KAN ENKELT GJØRES VED Å BRUKE PH-PAPIR ELLER PH-METER

pH-papir pH-meter

SYRE OG BASE REAGERER MED METALL OG DANNER EKSPLOSIV HYDROGENGASS

M + HCl à MCl + H2 Selv uttynnet saltsyre reagerer med aluminium

SYRE REAGERER MED KARBONAT OG SULFITT OG DANNER KARBONDIOKSID-GASS Utvikling av gass fører til økt trykk i emballasjen

NOEN BAKTERIER «SPISER» SULFAT OG PRODUSERER H2S UNDER FORHOLD MED LITE OKSYGEN Lite oksygen Sulfater pH = 5,5-‐8 Temperatur S;llestående væske Tid Dårlig rengjøring

H2S H2S H2S

H2S

Sulfatreduserende bakterier

H2S ER EN MEGET GIFTIG GASS SOM KAN GI ALVORLIGE HELSEEFFEKTER VED EKSPONERING Konsentrasjon (ppm) 0,01-0,3 20-50

Helseeffekt Terskel for lukt. Irritasjon i luftveier og tap av appetitt.

100-200

Alvorlig irritasjon i luftveier. Evne til å lukte gassen forsvinner.

250-500

Lungeødem.

500 500-1000 >1000

Kollaps, bevisstløshet og hukommelsestap (hjerneskade). Pusteproblem, uregelmessig hjerteslag. Død. Rask kollaps og død.

H2S fører også -l økt korrosjon på metaller

EN GASSMÅLER VISER INNHOLD AV OKSYGEN, H2S OG CO I TILLEGG TIL LEL

LEL (Lower explosive limit) = Den konsentrasjonen av en gass som kreves for at den skal antenne og eksplodere i luft. (oppgis som % av den eksplosive grensen)

H2S og CO er to meget farlige gasser som forhindrer opptak av oksygen i kroppen

FLAMMEPUNKT ER DEFINERT SOM DEN LAVESTE TEMPERATUR EN VÆSKE KAN HA ANTENNELIG DAMP Ethanol (70 %) = 16,6 ºC Diesel = over 62 ºC Vegetabilsk olje = 327 ºC Bensin = -43 ºC

Væsker med flammepunkt under 60º C er alltid farlig gods

FLAMMEPUNKT ER EN TEMPERATUR OG KAN BESTEMMES VED BRUK AV EN FLAMMEPUNKTSMÅLER Husk å måle ﬂammepunkt før transport av ﬂytende farlig avfall

Det er flammepunktet som avgjør hvilken fareklasse en brennbar væske tilhører

TUNGMETALLER KAN SKADE NERVESYSTEM, NYRER, LUNGER, SKJELETT OG VÆRE KREFTFREMKALLENDE

Kadmium

Vanadium

Krom

Tinn

Nikkel Kobolt

Kobber Bly

Kvikksølv Sink

UTSLIPP AV ORGANISK KVIKKSØLV I MINAMATA RESULTERTE I STORE SKADER PÅ MENNESKER OG DYR

Utslipp: 1932-‐1968 Minamatakonvensjon åpen for signering: 2013

ANALYSE AV TUNGMETALLER KAN UTFØRES PÅ MANGE MÅTER I ET LABORATORIE

Kadmium Vanadium Krom Tinn Nikkel Kobolt Kobber Bly Kvikksølv

AAS

Sink

«Ski%en syre» kan inneholde mye tungmetaller

ICP-MS

HALOGENERTE STOFFER ER TUNGT NEDBRYTBARE OG VANSKELIGERE Å BEHANDLE

Klor Fluor

Jod

Brom

Forbrenning av halogenerte stoffer gir dioxiner

Finnes i PVC-plast, PCB, løsemidler og brannslukningsapp

HALOGENERT AVFALL ELLER AVFALL MED TUNGMETALLER SKAL OPPLYSES OM PÅ DEKLARASJONSSKJEMA

AVFALLETS EGENSKAPER AVGJØR OM DET SKAL RENSES, GJENVINNES ELLER DEPONERES Vannløsninger behandles i vann-‐ renseanlegg

Høy TOC, tungmetaller og pH (høy/lav) gir problemer

Organisk materiale brennes og energigjenvinnes

VikAg å vite om det inneholder halogener

Sterke syrer/ baser og avfall som inneholder tungmetaller deponeres

VikAg å vite om hva det inneholder

FORURENSET VANN SOM BLIR BEHANDLET AV SAR GJENNOMGÅR KJEMISK OG BIOLOGISK BEHANDLING

Det er viktig at utslippet har lav TOC og lavt innhold av tungmetaller

ORGANISK AVFALL BLIR SENDT TIL FORBRENNINGSANLEGG FOR ENERGIGJENVINNING

Energi fra forbrenningen kan brukes /l blant annet 2ernvarme eller ersta5e fossilt brensel i industrien.

UORGANISKE SYRER OG BASER BLIR DEPONERT PÅ ET KALKSTEINSBRUDD PÅ LANGØYA

VED LEVERING AV FARLIG AVFALL SKAL AVFALLS-PRODUSENTEN SENDE MED ET DEKLARASJONSSKJEMA •  Skjemaet består av fem deler som skal fordeles mellom avfallsprodusent, NORSAS og aktørene. •  Kopi av skjema skal oppbevares i minst 3 år. Det er ulike rutiner for dette.

Husk rik(g avfallstoﬀnummer og EAL-‐kode

S. 20 i NORSAS-veileder for mer info

MEST MULIG RELEVANT INFORMASJON OM AVFALLET SKAL OPPGIS PÅ DEKLARASJONSSKJEMAET Unikt dekl.nr. pr skjema 8995532

979797979 Bedrift AS Storgata 122 6 5 0 0 Kristiansund

Avfallsstoffnr. /EAL-kode

Materialforvalter

929292929 Bedrift AS v/fakturamottak Litlegata 22 7 0 1 7 Trondheim

74866231

140603 7042

1000

IBC

< 23

Nærmere beskrivelse av avfallet

Aceton

1090

II X

Avfall fra plattform B. Containernr AMB 3344

Annen nyttig info.

10366

120211

Klar

Adresse/org.nr

(ofte feltspesifikt offshore)

Flammepunkt < 23 °C

ADR/IMDG

> 23 < 60 °C > 60 °C

IKKE ADR/IMDG (unntak: fyringsolje,diesel, UN1202)

Transportklassifisering

SAR AS

NORSAS OG NFFA-VEILEDERENE ER NYTTIGE HJELPEMIDLER VED DEKLARERING AV FARLIG AVFALL

www.norsas.no

NOG HAR LAGET AVFALLSVEILEDER 093 MED EN KLASSIFISERINGSTABELL TIL BRUK OFFSHORE

Stoffnumre og EAL koder er valgt p책 en bevisst m책te for 책 sikre at det er kun en gitt kombinasjon av avfallsstoffnr og EAL-kode pr. avfallsfraksjon

MILJØDIREKTORATET HAR INNFØRT NYE AVFALLSSTOFF-NUMMER FOR FARLIG AVFALL FRA OFFSHORE 7025

Avfall som består av, inneholder eller er forurenset med råolje eller kondensat

7031

Oljeholdige emulsjoner fra boredekk

7142

Oljebasert borevæske

7143

Kaks med oljebasert borevæske

7144

Vannbasert borevæske som inneholder farlige stoffer

7145

Kaks med vannbasert borevæske som inneholder farlige stoffer

AVFALLSTOFFNUMMER 7025 BRUKES PÅ AVFALL SOM BESTÅR AV ELLER INNEHOLDER RÅOLJE/KONDENSAT

Kjennetegnes ved at avfallet o/e har lavt ﬂammepunkt (under 60 grader)

BORESLOP SKAL DEKLARERES MED AVFALLSTOFFNUMMER 7031

Slopvann fra boredekk (boreslop) har tidligere vært deklarert som 7030

Avfallstoffnummer 7030 er fortsatt i bruk og skal brukes på oljeemulsjoner som ikke er fra boredekket (f.eks maskinslop, motorslop og annen rengjøring)

Dersom avfallet inneholder større mengder slam (mer enn 20 volum %), kan avfallsstoﬀnummer 7142 (oljebasert boreslam) benyBes.

AVFALLSTOFFNR. 7142 BRUKES PÅ OLJEBASERTE BOREVÆSKER SOM AVFALLSPRODUSENTEN HAR KASSERT 7142 brukes også til å deklarere en blanding av olje- og vannbasert borevæske (innhold i vannbasert væske oppgis i felt for «nærmere beskrivelse»

7142 brukes også på baseolje

AVFALLSTOFFNR. 7143 SKAL BRUKES PÅ BÅDE TØRR OG SLURRIFISERT OLJEBASERT KAKS

Tørr oljebasert kaks

Slurrifisert oljebasert kaks

7143

NB: Kaks kan tidvis inneholde millespon, deklareres for seg.

AVFALLSTOFFNR. 7144 BRUKES PÅ VANNBASERTE BOREVÆSKER OG BRINE SOM ER FORURENSET MED FARLIGE STOFFER Normalt se+ er vannbaserte borevæsker farlig avfall

kan f.eks være forurenset med olje

Avfallsprodusenten bør oppgi hva avfallet inneholder som gjør at det deklareres

7144 skal ikke brukes på vann med rester av kjemikalier, slam og olje. Da skal 7031 brukes.

AVFALLSTOFFNUMMER 7145 BRUKES PÅ KAKS MED VANNBASERT BOREVÆSKE FORURENSET MED FARLIGE STOFFER

Normalt se; er kaks med vannbaserte borevæsker farlig avfall

Forurenset med feks. olje

Avfallsprodusenten bør oppgi hva avfallet inneholder som gjør at det deklareres

SIDEN 1994 HAR DET EKSISTERT EN REFUSJONSORDNING FOR SPILLOLJE I NORGE

Flammepunkt: over 70 ºC Svovel: under 0,6 % Organisk halogen: under 500 ppm

For å ha kontroll med at annet farlig avfall ikke blandes inn i oljen

Refusjonsordningen gjelder for brukt eller kassert smøreolje og hydraulisk olje, herunder motor- og girsmøreolje, industriell smøreolje, trafo- og bryterolje og olje drenert fra oljefiltre

ALLE VANLIGE BATTERIER SKAL NÅ SORTERES UT FRA DET ØVRIGE AVFALLET, OG LEVERES FOR SEG

LITIUMBATTERIER BLIR STADIG MER POPULÆRE PGA HØY ENERGITETTHET, MEN DE KAN FØRE TIL BRANN!

BATTERIER SKAL PAKKES FOR Å MOTSTÅ STØT OG FOREBYGGE KORTSLUTNING

Kilde: www.batteriretur.no

Farlig avfall er ikke nødvendigvis det samme som FARLIG AVFALL ER IKKE NØDVENDIGVIS DET SAMME SOM FARLIG GODS farlig gods

TRANSPORT AV FARLIG GODS KAN DELES INN I FIRE KATEGORIER ADR, RID, IMDG OG ICAO ADR

RID

IMDG

ICAO

REGELVERKET ER BYGGET OPP ETTER FAREKLASSE, DVS. HVILKE FARLIGE EGENSKAPER DET FARLIGE GODSET HAR 1 2 3 4.1 4.2 4.3 5.1 5.2 6.1 6.2 7 8 9

Eksplosiver Gasser Brannfarlige væsker Brannfarlige faste stoffer Selvantennende stoffer Stoff som gir brannfarlig gass i kontakt med vann Oksiderende stoffer Organiske peroksider Giftige stoffer Infeksjonsfremmende stoffer Radioaktivt materiale Etsende stoffer Forskjellige farlige stoffer og gjenstander

Avfall i klasse 1, 6.2 og 7 omfattes ikke av avfallsforskriften.

FARLIG GODS – FARESEDLER (IMDG/ADR)

Klasse 1

Eksplosiver

Klasse 4.1

Brannfarlige faste stoffer

Klasse 6.1

Giftige stoffer

Klasse 2.1

Brennbare gasser

Klasse 4.2

Selvantennende stoffer

Klasse 6.2

Infeksjonsfremmende stoffer

Klasse 2.2

Ikke brennbare/giftige gasser

Klasse 4.3

Stoffer som utv. brennbare gasser i kontakt med vann

Klasse 7

Radioaktivt materiale

Klasse 3

Brannfarlige væsker

Klasse 5

Oksiderende stoffer

Klasse 8

Etsende stoffer

Klasse 9

Forskjellige stoffer

MULTIMODAL DANGEROUS GOODS FORM ER TRANSPORTDOKUMENT FOR FARLIG GODS Må brukes til sjøs siden klassifiseringsfeltet for farlig gods på deklarasjons-skjemaet kun gjelder veitransport (ADR). Inneholder bla: UN-nummer «Proper shipping name» Fareklasse Emballasjegruppe Marine pollutant EmS.nummer (nødprosedyrer) Vekt og antall kolli

http://www.dgoffice.net/

GOMO ER ET ANALYSEDOKUMENT SOM SKAL FØLGE TRANSPORT AV SLOP (ERSTATTER NWEA) Analyseresultater: Flammepunkt? pH? H2S (ppm)? LEL (%)? Farge? Lukt? Vekt?

EMBALLASJE ER VIKTIG! FOR FARLIG GODS SKAL EMBALLASJEN I TILLEGG VÆRE UN-GODKJENT Alltid: •  •  •  •  •  •

Riktig type emballasje Tett og hel emballasje 90 % fullt Forsvarlig lukka emballasje Fjerne gammel merking Deklarasjonsnummer

3890923

Når farlig gods (ADR): •  •

UN-godkjent emballasje Fareseddel u n

3890654

1A1/Y1.2/200/97/N/ABC125

STOFFER OG STOFFGRUPPER SOM ER FARLIG GODS, TILDELES EMBALLASJEGRUPPER IHT. DERES FAREGRAD I – Meget farlige stoffer II- Middels farlige stoffer III- Mindre farlige stoffer

Kan brukes på stoﬀer i emballasje-‐ gruppe I, II og III

Kan brukes på stoﬀer i emballasje-‐ gruppe II og III

Kan brukes på stoﬀer i emballasje-‐ gruppe III

RAPPORTERING AV AVVIK KAN FOREBYGGE SKADER PÅ MENNESKER OG MILJØ

Eksempler på avvik Feil/manglende deklarering av farlig avfall Feil/mangelfull merking Sammenblanding av ulike typer avfall

Feil emballering av avfall

g avfall li r a f -‐ ! k k a t Ja takk, nei Ja takk Fraksjon Spillolje nset Oljeforure masse

Oljefilter

Oljefilter Maling, lim lakk

r- og gir- moto Kasserte r e lj o k hydraulik r og ansker, klæ te filler, h ngsmidler, g n fe e b e Olj absorberi blåsokker, ten metall oljefilter u

Nei takk Smørefett

d efilter me t vann, olj e s n re ru Oljefo metall

llkap med meta

emasse, , inkl. fug tende k k la g o Maling, lim oldige filler osv. Fly lh g løsemidde fall for se og fast av

bokser Alle spray ser halogen. Spraybok eller uten d e m r le Løsemid Glykol. jod) lor, brom, r = fluor, k n e g Løsemidle lo a ll (H meta ), (-ion og – m u ti li , ly og små B kadmium kvikksølv, orteres i (s atterier b s g in n ld r) husho Batterier fraksjone separate m har hatt r og fat so . e n n a k e Tomm innhold anner miljøfarlig Tomme k og fat

og grease

e (filler, nset mass Oljeforure gsmidler osv.) n absorberi , herdere me spann m to r, e s Spraybok er, Brusboks

skrapmeta /lakk

Maling/lim

vfall Annet EE-a oldt har inneh rr som ikke tø je g s o a ll m a b to Em Helt e stoffer, miljøfarlig emballasje

KORREKT MANIFESTERING OG SIKRING AV LAST?

Avropt som tomme oljefat Avvik

TRYKKAKKUMULATORER/GASSFLASKER SKAL IKKE SENDES INN MED ANNET SKRAPMETALL

DET BLIR FORT GRIS HVIS MAN IKKE HOLDER ORDEN I MALINGSAVFALLET

Eksempel på feil emballering av farlig avfall. Flytende maling i utette beholdere/ malingspann.

UBRUKTE HERDERE SKAL IKKE BLANDES I MALINGSAVFALLET

Ødelagt mateskrue ved sluttbehandlingsanlegg førte til kostbar driftsstans. Skyltes trolig at et polyuretan komponent brukt til belegning av gangveier på oljeplattform ble sortert sammen med annet flytende malingsavfall

SLOP SOM IKKE ER ANALYSERT FØR DEKLARERING KAN OGSÅ FØRE TIL KOSTBARE AVVIK - Innhold av råolje/kondensat gir ofte lavt flammepkt. - Krever farlig gods klassifisering/Multimo dal Dangerous Goods Form ved transport i bulk. - Båt og avfallsmottaker må ha tillatelse og kapasitet til mottak av klasse 3 - brann farlig væske. - Kan føre til forsinkelser og kostbare feilforsendelser til anlegg uten klassifisert tankanlegg

I DAG HAR VI LÆRT OM FØLGENDE:

Hva er farlig avfall? Regelverk Litt grunnleggende kjemi for å forstå egenskapene til farlig avfall og hvordan det best behandles Utfylling av deklarasjonsskjema Litt om farlig gods

KILDER Veileder om innlevering og deklarering av farlig avfall, utg. 2012. NORSAS – Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning NFFA-veilederen 2013-2015. Deklarasjon og transport av farlig avfall og radioaktivt avfall. Norsk forening for farlig avfall. 093 – Anbefalte retningslinjer for avfallsstyring i offshorevirksomheten, rev. nr. 2. Norsk olje og gass, 2013.

GENERELT OM FARLIG AVFALL DEFINISJON

Farlig avfall er avfall som ikke hensiktsmessig kan håndteres sammen med forbruksavfall fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr. Farlig avfall består dermed av, eller inneholder, farlige stoff(er).

REGELVERK

Farlig avfall omfattes av en egen forskrift (Avfallsforskriften, kapittel 11). Hjemmel for forskriften finnes i forurensningsloven.

LEVERINGSPLIKT

Leveringsplikt for farlig avfall inntrer når den totale mengde farlig avfall overstiger 1 kg i året. Krav om levering minimum 1 gang pr. år.

DEKLARERING

Avfallsprodusenten skal fylle ut deklarasjonsskjema. Deklarasjonsskjema er godkjent som transportdokument. Som underlag for deklarasjonen kan HMS-datablad eller kvitteringer benyttes.

LISTE OVER FARLIG AVFALL

Farlig avfallsforskriftens vedlegg 1, den europeiske avfallslisten (EAL), er en liste for klassifisering av avfall som er felles for EØS-området. EAL har noen få norske tilpasninger, blant annet for offshorespesifikt avfall. EAL er bygget opp slik at avfallstypene er sortert etter prosesser som beskriver hvor avfallet oppsto. Det som er oppført i EAL er kun avfall om det samtidig følger av avfallsdefinisjonen i forurensningsloven. Avfall som er merket med * i EAL er farlig avfall. EAL er en 6-sifret tallkode.

HVA SKJER MED DET FARLIGE AVFALLET?

Det finnes et behandlingstilbud i Norge for de fleste avfallstypene som genereres. Noen få avfallstyper blir eksportert utenfor landets grenser. Hovedregelen for behandling av farlig avfall er at organisk avfall går til støttebrensel/energi-utnytting for sementproduksjon, mens uorganisk avfall går til sluttbehandling/ deponering på NOAH Langøya.

FARLIG GODS

På grunn av dets farlige egenskaper vil farlig avfall ofte også falle inn under regelverket for farlig gods, når dette avfallet skal transporteres, f.eks fra avfallsprodusent til mottaksplass eller behandlingsanlegg. I praksis betyr dette at avfallsprodusent/besitter er ansvarlig for at avfallet er forsvarlig klassifisert, pakket, merket i overensstemmelse med det relevante transportregelverket (ADR, RID, IMDG, ICAO ). ARD=vei, RID=jernbane, IMDG=sjø, ICAO=luftfart.

KLASSIFISERING AV FARLIG GODS Farlig gods klassifisering og farlig avfalls deklarering går hånd i hånd. Målet med farlig gods klassifiseringen er å identifisere avfallets «ID» - UN-nummer, klasse, faresedler, og emballasjegruppe, som trengs for å påse at avfallet pakkes og merkes og fraktes korrekt. Dette gjøres for å redusere sannsynligheten for ulykker og andre hendelser med fare for skade på mennesker og natur. Det er avsenders ansvar å gi korrekte opplysninger om det produktet som skal transporteres.

FARLIG GODS INNDELES I 9 KLASSER UT FRA DERES EGENSKAPER Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4.1 Klasse 4.2 Klasse 4.3 Klasse 5.1 Klasse 5.2 Klasse 6.1 Klasse 6.2 Klasse 7 Klasse 8 Klasse 9

Eksplosive stoffer og gjenstander Gasser (komprimerte, flytende eller oppløst under trykk) Brannfarlige væsker Brannfarlige faste stoffer Selvantennende stoffer Stoffer som utvikler brannfarlige gasser ved kontakt med vann Oksiderende stoffer Organiske peroksider Giftige stoffer Infeksjonsfremmende stoffer Radioaktivt materiale Etsende stoffer Forskjellige farlige stoffer og gjenstander

HVORDAN FINNE RIKTIG FAREKLASSE, EMBALLASJEGRUPPE, UN-NUMMER OG FARESEDDEL? Slå opp i den alfabetiske stofflisten i det relevante internasjonale transportregelverket; tabell B i ADR (vei/bane), eller indeksen bakerst i volum 2 av IMDG (sjøfart). Fra den alfabetiske oversikten finner man stoffets UN-nummer. Den alfabetiske listen i IMDG gir i tillegg opplysning om farlig gods klasse og om hvorvidt stoffet er forurensende for vannmiljø (MP=Marine polllutant). UN-nummeret man nå har funnet tar man med til tabellen i kapittel 3.2 av hhv. ADR og IMDG. I denne tabellen samles all informasjonen som trengs for farlig gods klassifisering for et gitt stoff/UN-nummer, inkludert klasse og emballasjegruppe. EKSEMPEL: UN-NUMMER KLASSE EMB.GR 1789, Saltsyre 8 II

Se vedlegg for nærmere beskrivelse og faresedler.

Emballasjegruppene er delt i tre: I, II og III, som bl.a. forteller hvilke kvalitetskrav som skal settes til emballasjen. Det som gjør avfallet spesielt, er vanskeligheten med å kunne angi helt nøyaktig sammensetning og dermed nøyaktig fareklasse. Derfor passer ikke stofflisten alltid like godt for avfall som er blandinger. Da kan man bruke egenskaper som brannfarlig, giftig o.s.v og finne samlegrupper som : UN-NUMMER 1992 Brannfarlig væske, giftig n.o.s

KLASSE 3

EMB. GR I, II eller III

n.o.s står for ”not otherwise specified”. Når dette brukes skal innholdet av de farligste stoffene defineres. Det er nok med 2 oppføringer. Farlig avfall behøver ikke være farlig gods og normalt blir verken boreslam/borekaks, eller brannfarlige væsker med flammepunkt over 60°C (untatt diesel og fyringsolje) regnet som farlig gods på vei, bane eller til sjøs. Oljefiller er farlig gods etter IMDG-regelverket (ikke ADR), og skal derfor transportklassifiseres. Det arbeides internasjonalt med å harmonisere disse regelverkene mest mulig

EMBALLERING

Farlig gods regelverket gjelder både ny og gjenbrukt emballasje, og stiller bl.a. krav til emballasjens egnethet, styrke og holdbarhet. Ved valg av emballasje må det derfor tas hensyn til avfallets art og sammensetning.

FØLGENDE BØR VURDERES FØR EMBALLERING AV FARLIG AVFALL: - Emballasjen skal være ren, hel og godkjent for produktet den skal inneholde. - For å hindre søl bør ikke emballasjen fylles helt opp (maks 90 pst). - Støtabsorberende inneremballasje benyttes der det er fare for knusing, kortslutning og andre hendelser, f.eks glass og litiumbatterier. - Organisk fast/flytende avfall emballeres i stålemballasje (NB! ikke surt eller basisk organisk avfall). - Uorganisk fast/flytende avfall, samt surt eller basisk organisk avfall emballeres i plastemballasje, eller syrefast stålemballasje. - Avfall som kan påvirke eller reagere med hverandre skal ikke pakkes sammen, f.eks oksiderende og brannfarlige stoffer (f.eks ubrukte herdere og fast malingsavfall). - Dersom det er muligheter for at det kan oppstå overtrykk skal emballasjen utstyres med sikkerhetsspuns eller sikkerhetslokk. - Emballasjen skal være merket med deklarasjonsnummer, samt løpenummer ved flere kolli. Det er også ønskelig med en kort beskrivelse av avfallet. - Fareseddel og UN-nummer påføres ved farlig gods. Farlig gods til sjøs (IMDG) skal dessuten påføres «Proper shipping name» og «Marine pollutant» dersom dette er aktuelt. - Gammel merking fjernes slik at det ikke oppstår misforståelser.

UN-GODKJENT EMBALLASJE

For stoff/avfall som er klassifisert som farlig gods er det krav til at emballasjen er FN-godkjent (UN). All UN-godkjent emballasje er påført en kode, som inneholder en rekke informasjon:

Det er også et krav at stoffet/avfallet fraktes i emballasje som er godkjent for stoffets emballasjegruppe (I,II eller III). - Stoff med emballasjegruppe I kan transporteres i fat merket med X. - Stoff med emballasjegruppe II kan transporteres i fat merket med X og Y. - Stoff med emballasjegruppe III kan transporteres i fat merket med X,Y og Z. Informasjon om hvilken emballasjegruppe, faresedler og andre transportbestemmelser som gjelder for det enkelte stoff/avfall finnes i kapittel 3 i de relevante transportregelverkene, f.eks ADR (på vei) og IMDG (til sjøs). Oversikten i kapittel 3 tar utgangspunkt i UN-nummeret som gis til alle stoffer som klassifiseres som farlig gods. UN-nummeret til et gitt stoff/avfall finnes enten i datablad, avfallsveiledere eller ved å slå opp i den alfabetiske oversikten i del 3 av det relevante regelverket for farlig gods. På bakgrunn av informasjonen gitt i de ulike transportregelverkenes kapittel 3, kan man så slå opp i kapittel 4 i de ulike regelverkene for nærmere beskrivelse av hvilken emballasje som tillates brukt og spesielle emballeringsbestemmelser som gjelder et gitt stoff/avfall. I tilfeller der småkolli pakkes sammen i fat er det viktig å pakke slik at det ikke er fare for at ulike stoff/ avfall reagerer med hverandre. Hovedregelen er at farlig avfall skal sorteres og pakkes for seg. Se forøvrig bestemmelser om samemballering av ulike fareklasser i relevant transportregelverk til sjøs (IMDG) eller på vei (ADR). Man må også være klar over at bestemmelser som gjelder emballering i ADR-regelverket for transport på vei/bane ikke alltid tillates i IMDG-regelverket til sjøs. Et eksempel på dette er samemballering av mindre litiumbatterier (under 500g) med andre batterier, noe som tillates i ADR-regelverket men ikke i IMDG. Det er derfor viktig å ha tilgang til alle relevante transportregelverk.

MERKING AV EMBALLASJE Riktig merking av kolliene som skal transporteres er svært viktig, fordi dette kan være er den eneste identifikasjonen neste ledd i kjeden har å forholde seg til. Vi må derfor alltid tilstrebe å merke så riktig som mulig og huske på at det kan oppstå en nødssituasjon hvor andre personer må ta avgjørelser på bakgrunn av våre vurderinger og merking. Riktig merking innebærer også at man ikke «over-merker», f.eks faremerker avfall som ikke skal merkes med fareseddel ifølge farliggods regelverket.

FARESEDLER

Faresedler skal alltid påføres emballasje og containere når stoff/avfall er klassifisert som farlig gods. Disse sedlene tar utgangspunkt i de ni fareklassene for farlig gods. Småkolli som fat, kasser og esker merkes med faresedler med minstestørrelse 10x10cm, mens container/transportenhet skal merkes med sedler på alle fire sider. Disse skal være minst 25x25cm. Selv om det ikke er påkrevd, kan det være en fordel å merke fatet med produktnavn for å lette identifikasjon og videre håndtering av godset. Et kolli kan ha fareegenskaper som krever to sedler. Merking av kolli er avsenders ansvar. Eks. på merking av et fat med aceton, med flammepunkt lavere enn 60 °C:

TRANSPORTDOKUMENTER Følgende dokumenter skal være tilgjengelig under transport av farlig avfall: - Transportdokument for farlig gods (deklarasjonsskjema for farlig avfall er godkjent transportdokument på vei og ofte også ferjesamband innenriks. På sjø benyttes «multimodal dangerous goods form»). - Skriftlige instruksjoner/transportuhellskort. - HMS-datablad dersom dette foreligger - Til sjøs kreves analyseskjema (GOMO) ved transport forurenset last i bulk. Transportdokumenter skal ligge lett tilgjengelig i førerhuset/på broen under transport Hvis noe uforutsett skulle inntreffe, er det viktig å treffe riktige tiltak raskt og effektivt. Derfor er det krav i ADR om at sjåføren skal ha med seg transportuhellskort for hvert stoff eller stoffgruppe. - Navn på stoff eller gruppe, klasse og id-nummer. - Farer som knytter seg til godset og hvilke tiltak og personlig beskyttelse sjåføren må gjennomføre. - Øyeblikkelige tiltak sjåføren skal gjennomføre ved uhell. TRANSPORTDOKUMENT SKAL BL.A. INNEHOLDE: - Varens klasse og emballasjegruppe iht. ADR/IMDG - Varebetegnelse (IMDG benytter Proper shipping name - Varens UN-nummer - Antall kolli og type - Total mengde gods (kg – fast, l – flytende) - Flammepunkt dersom dette er lavere enn 60°C, eller oppgitt i IMDG/ADR-boka. - Marine Pollutant dersom dette er relevant (IMDG) - En bør også henvise til EMS-nr. Enkelte linjer/rederier krever et eget utfylt skjema for dette (Transport Emergency Instructions ) som transportuhellskort. Rekkefølgen er valgfri, med unntak av følgende rekkefølge: ”Proper Shipping Name”, farekl., UN-nummer og evt. pakkegruppe.

UNDER TRANSPORT AVSENDERS ANSVAR

- Må forvisse seg om at varen er tillatt transportert. - Emballere og merke emballasjen i samsvar med bestemmelsene i gjeldene transportregelverk (fareseddel, UN-nummer, deklarasjonsnr.) - Sende med korrekt utfylte transportdokumenter, transportuhellskort, analyseskjema, HMS-datablad mm.

TRANSPORTØREN PLIKTER Å AVVISE GODS

- Når det er åpenbart at varen ikke er pakket i samsvar med bestemmelsene i transportregelverket. - Varene ikke er forskriftsmessig merket eller dokumentasjon mangler. - Emballasjen har synlige skader som vil kunne påvirke sikkerheten under transport.

FØREROPPLÆRING

ADR-reglene har krav om at sjåfører som skal transportere farlig gods skal ha kompetansebevis. Dette gjelder for all transport av farlig gods når det ikke er snakk om begrensede mengder. For farlig avfall regnes 500 kg for å være en begrenset mengde. Detaljerte krav til opplæring vil du finne i ADR-boken.

MERKING AV KJØRETØY TRANSPORT AV STYKKGODS

Kjøretøy som transporterer stykkgods klassifisert som farlig gods over en begrenset mengde (3), skal i tråd med ADR-regelverket være merket foran og bak med firkantet, reflekterende oransje skilt. For transport og merking av eksplosiver eller radioaktive stoffer er det særskilte bestemmelser. Det er bileiers ansvar at kjøretøyet til enhver tid er i forskriftsmessig stand, men også sjåføren plikter å sørge for at kjøretøyet er i orden.

TRANSPORT I CONTAINER

For transport av stykkgods i container over begrenset mengde gjelder samme regler for transport på lastebil. Bilen må merkes som stykkgodstransport. Containeren merkes med faresedler i samsvar med det den inneholder.

TRANSPORT I TANK

Tankkjøretøy som transporterer farlig gods, skal være godkjent for den varen som transporteres, og gyldig godkjenningsbevis skal medfølge. Biltilsynet har ansvaret for godkjenning av tankkjøretøyer. Det Norske Veritas - DNV - har ansvaret for å godkjenne tankene m.h.t dokumentasjon på at tanken tilfredsstiller kravene til konstruksjon i forhold til hvilke produkter tanken skal frakte. For farlig avfall regnes 500 kg som begrenset mengde. På tankkjøretøyer skal de oransje skiltene ha tallkoder som forteller hva slags last det er, og hvilke egenskaper den har, i tillegg til produktets fareseddel.

MILJØGIFTER Miljøgifter er stoffer som er giftige, tungt nedbrytbare og bioakkumulerende (lagres i fettvevet og konsentreres opp i næringskjeden).

ORGANISKE FORBINDELSER

Organiske forbindelser er alle stoffer som inneholder grunnstoffet karbon (C). Om lag hundre organiske forbindelser, først og fremst de menneskeskapte, er erklært som miljøgifter. De farligste organiske miljøgiftene i Norge er PCB, PAH, PFAS, TBT og dioksiner/furaner. Organiske miljøgifter kan brytes ned i naturen av mikroorganismer, men det kan ta svært lang tid. Nedbrytningstiden kan variere fra noen måneder til flere tiår! Generelt er de organiske miljøgiftene mer giftige i vannmiljø enn på land.

UORGANISKE MILJØGIFTER

Uorganiske miljøgifter er i første rekke tungmetaller og ulike fluorforbindelser. Det spesielle med tungmetallene er at de overhodet ikke brytes ned i naturen, og at de er svært giftige (multi-toksiske). De farligste uorganiske miljøgiftene i Norge er kvikksølv, kadmium, bly, kopper, nikkel og fluor. Avfall som inneholder miljøgifter må sluttbehandles i med tanke på den type miljøgift det inneholder. Det er derfor viktig at ulike typer farlig avfall ikke blandes. I Norge sluttbehandles ofte organisk farlig avfall (eks. maling) ved forbehandling og forbrenning i sementovner. Uorganisk farlig avfall (eks. tungmetaller, syrer og baser) deponeres på særskilte deponier, bl.a. på Langøya.

PER- OG POLYFLUORERTE FORBINDELSER (PFAS)

PFAS er en gruppe forbindelser som brytes svært sakte ned i naturen og noen av dem kan hope seg opp og lagres i mennesker og dyr. Stoffene kan være giftige for vannorganismer, gi fosterskader, reproduksjonsskadeliger og kreftfremkallende. PFAS brukes i blant annet impregneringsmidler, tekstiler, bonevoks, matpapir/bakepapir, skismøring og brannskum. Norske myndigheter har hatt stort fokus på å kartlegge og redusere bruken av og utslipp av PFAS de siste årene.

FTALATER

Ftalater er en gruppe med mange forskjellige stoffer. Ftalater brukes hovedsakelig som mykgjører i plast og finnes i vinylbelegg og kabler. Man kan også finne ftalater i lim, maling og lakk. Noen ftalater er reproduksjonsskadelige og andre er klassifisert som miljøskadelige. Noen ftalater er forbudt i leker, småbarnsprodukter og kosmetikk.

POLYKLORERTE BIFENYLER(PCB)

PCB finnes fortsatt i isolerglassvinduer, kondensatorer i lysarmatur og diverse eldre bygningsartikler. Ny bruk av PCB har vært forbudt i Norge siden 1980, men avfallsforbrenning og utlekking fra deponier fører fortsatt til spredning til miljøet. Ved forbrenning av PCB dannes dioksiner/furaner. PCB er svært giftig, tungt nedbrytbart og lagres i fettvev. Kan bl.a. gi fødselsdefekter, reproduksjonsskader og leverskade.

PCB - VERDENS FARLIGSTE MILJØGIFT

Det er totalt tatt i bruk 1200 tonn PCB i Norge. Rundt 450 tonn finnes i produkter som omgir oss i dag. Av de 750 tonnene som er tatt ut av bruk, regner man med at 350 tonn er deponert eller dumpet slik at PCB er lekket ut til miljøet. En liten kondensator som inneholder PCB kan ødelegge 30 milliarder liter vann. Norges største ugle, hubro, har gjennom føden fått i seg så mye PCB at den overskrider grensene for hva som defineres som farlig avfall.

POLYAROMATISKE HYDROKARBONER (PAH)

PAH finnes blant annet i tjære, asfalt og råolje. Dannes ved all ufullstendig forbrenning av organisk materiale (eks. vedfyring og eksos). Det finnes mange ulike PAH-forbindelser, hvorav noen er kreftfremkallende, arvestoff- og reproduksjonsskadelige.

TRIBUTYLTINN (TBT)

TBT brukes bl.a. til bunnstoff på båter, impregnering og plantevernmidler. Stoffet er svært giftig for marine organismer (bl.a. snegler). TBT er tungt nedbrytbart, kan opphopes i næringskjeden og kan gi alvorlige helseskader over tid, også for mennesker.

DIOKSINER/FURAN

Dioksiner og furan er uønskede biprodukter fra forbrenning av karbon- og klorholdige materialer. Kilder er bl.a. metallproduksjon, treforedling, vedfyring og avfallsforbrenning. Er giftige, tungt nedbrytbare, opphopende og kreftfremkallende. Kan gi hudutslett og nedsatt immunforsvar.

TUNGMETALLER

Kvikksølv, kadmium, bly, kopper og nikkel er blant de mest forurensende tungmetallene i Norge. Se eget avsnitt om tungmetaller.

HALOGENER

Klor, brom, fluor og jod er halogener. I naturen er halogener bundet opp som salter. Frie halogener er svært reaktive. Det er forholdsvis mye fluor og klor, og lite brom og jod i jordskorpen. De menneskeskapte organiske halogenene (organiske forbindelser inneholder alltid karbon), omfatter en rekke alvorlige miljøgifter. Miljøgifter er meget giftige, tungt nedbrytbare og konsentreres opp i næringskjedene (bioakkumuleres). Noen eksempler på slike miljøgifter er organiske klorforbindelser som DDT og PCB. På grunn av høye verdier av miljøgifter har Folkehelsa anbefalt at man kun spiser begrensede mengder fisk fra mange norske fjorder (se mer under kostholdsråd på www.matportalen.no). Enkelte halogener kan skade ozonlaget og bidra til drivhuseffekten. Klor- og bromforbindelser gjør mest skade på ozonlaget. De mest skadelige, KFK (klorerte fluorkarboner), ble tidligere benyttet som kjølevæske i kjøle- og fryseanlegg, varmepumper og i elektronikkindustrien. KFK har vært totalforbudt i Norge siden 1995. Ett KFK-molekyl kan ødelegge omtrent 2000 ozonmolekyler, og noen KFK-gasser har en levetid på 400 år!

POLYKLORERTE BIFENYLER

Polyklorerte bifenyler (PCB) er en samlebetegnelse på ca. 200 beslektede forbindelser, som nesten alle defineres som miljøgifter. PCB kan forårsake forplantningsskader og kreft, og har vært forbudt i Norge siden 1980. Fremdeles finnes PCB i kondensatorer i lysarmatur, strømgjennomføringer og ulike bygningsartikler (isolerte glassvinduer, betong, fugemasse og maling).

PER- OG POLYFLUORERTE FORBINDELSER (PFAS)

BROMERTE FLAMMEHEMMERE (BFH)

Bromerte flammehemmere er en fellesbetegnelse på ulike brannhemmende tilsettingsstoffer. BFH inngår i mobiler, PCer og annet EE-utstyr, isolasjonsmateriale og tekstiler. Ikke overraskende har økt bruk ført til økte utslipp av BFH til naturen. BFH sammenlignes ofte med PCB, som ble brukt i mange tiår før man ble oppmerksom på de alvorlige miljøeffektene. I dag har vi ikke full oversikt over skadevirkningene fra BFH, men er kjent med at stoffgruppen kan skade nervesystemet, forplantningsevnen og gi fosterskader. I Norge er det funnet økte konsentrasjoner av bromerte flammehemmere i morsmelk og blodprøver fra barn.

KLOR (Cl)

Klor inngår i blekemidler, desinfeksjonsmidler og i fremstilling av ulike organiske løsemidler. Klorgass (Cl2) er meget giftig. Utslipp av klor fra bl.a. treforedlingsindustrien fører til genetiske skader på fisk og sel. PCB er en klorforbindelse.

BROM (Br)

Brom inngår i bl.a. brannslukningsmidler, bensin og fotokjemikalier. BHF, bromerte flammehemmere, er en stoffgruppe man nå begynner å kjenne skadevirkningne fra, etter 30 års utstrakt bruk.

FLUOR (F)

Fluor inngår bl.a. i flussyre og KFK-gasser. Gassen av flussyre (hydrogenfluorid) er svært etsende og farlig. Aluminiumsverk, glass- og teglverk er de største utslippskildene for fluor i Norge.

JOD ( I)

Jod er et lite problematisk medlem av halogenene. Jod er til og med nødvendig for at kroppen skal fungere normalt. Jod finnes bl.a. i fisk, og tilsatt i bordsalt.

Lysarmatur fra perioden 1960 til 1980 kan inneholde PCB. Alle kondensatorer i PCB-holdige lysarmaturer skulle ha vært skiftet ut innen 1. jan 2008.

TUNGMETALLER

Tungmetaller er grunnstoffer som finnes naturlig i jordskorpen, hvor de er bundet opp i mineraler og salter. Over lang tid har gruvedrift, og kullkraftverk, avfallsforbrenning og bruk av tungmetaller i ulike produkter ført til at tungmetaller utilsiktet er spredt i naturen, og konsentrasjonene har økt. Spredningen skjer både via luft, jord og vann. Tungmetaller er svært giftige for mennesker og dyr. Kvikksølv, kadmium og bly er blant de mest forurensende tungmetallene i Norge. Gjennom luft, mat og vann akkumuleres (opphopes) tungmetaller i dyr og mennesker. Rovdyr på toppen av næringskjeden er spesielt utsatt. Tungmetaller kan være både akutt og kronisk giftige, og kan blant annet skade nervesystemet, gi ulike typer kreft og føre til sterilitet. Forurensing fra tungmetaller transporteres via luft fra industristeder til urørte villmarksområder. I dag har fisk i norske fjellvann så høye konsentrasjoner av kvikksølv at myndighetene har gått ut med skremmende kostholdsråd. For eksempel bør man ikke spise mer enn en ørret over ett kilo hver måned, mens gravide ikke bør spise vill ørret i det hele tatt! Tobakk har over 4000 ulike kjemiske forbindelser, blant annet tungmetaller som bly, nikkel, kvikksølv og kadmium. Odda, Mo i Rana, Sauda og Årdal står for de største metallutslippene i Norge. Der viste moseundersøkelser forhøyede verdier av bly, kadmium, kvikksølv og krom i 2003 sammenlignet med 2000.

BLYFORGIFTEDE FUGLER

Sur nedbør gjør at bl.a. tungmetaller frigis fra jordsmonnet. Når fossekallen, norges nasjonalfugl, spiser insekter som inneholder bly, blir også fuglen forgiftet. Dette kalles akkumulering i næringskjeden. I Lyngdalsvassdraget er fossekallen så forgiftet av bly at 40% av fuglene legger færre egg enn normalt, egg med så tynne skall at eggene knuses under ruging, eller egg helt uten eggeskall.

KVIKKSØLV (Hg)

Kvikksølv brukes bl.a. i sparepærer, batterier, maling og EE-utstyr. Kvikksølv akkumuleres i fettvevet i hjernen, og skader nervesystemet. Barn og foster er særlig utsatt.

BLY (Pb)

Bly brukes blant annet i batterier, bensin, ammunisjon og plast. Bly kan skade nerver, hjernefunksjon, nyrer og bloddannende organer.

KADMIUM (Cd)

Kadmium brukes blant annet i batterier og som korrosjonsbeskytter. Kadmium skader nyrer og skjelett, og kan gi lunge- og prostatakreft.

TINN (Sn)

Tinnforbindelsen TBT er svært giftig for maritime organismer, og brukes som bunnstoff på båter. TBT skader hormonproduksjon.

VANADIUM (Va)

Vanadium brukes i stållegeringer og slippes blant annet ut ved forbrenning av tunge oljer. Vanadium tas opp via luftveiene og kan forstyrre stoffskiftet.

ARSEN (As)

Arsen brukes i impregnering av trevirke, samt i pesticider og herbicider. Kan gi fosterskader og lever- lunge- og hudkreft.

NIKKEL (Ni)

Nikkel brukes i stål- og kobberlegeringer. Mange utvikler nikkelallergi, og nikkel kan bidra til astma og andre luftveisproblemer. Andre tungmetaller er sink (Zn), kopper (Cu), kobolt (Co), krom (Cr) og mangan (Mn). Tungmetaller er definert som metaller (grunnstoffer) som har en tetthet over 5 kg/dm3.

VISSTE DU AT?

-Kadmiumforgiftning kan gi innskrumpede testikler. -Arsen har vært et kjent stoff siden 400 f.Kr, og var det mest brukte middelet for giftmord i middelalderen. -Tinn endrer form ved meget lave temperaturer og blir svakere. Dette blir brukt som en forklaring på hvorfor Napoleon ikke klarte å invadere Russland (1812). Det sies nemlig at soldatene frøs veldig i den kalde russiske vinteren fordi tinnknappene på klærne gikk i oppløsning. - I romertiden ble en blyforbindelse (blyacetat) brukt som søtningsmiddel i vin. Dette blir noen ganger brukt for å forklare demens hos flere romerske keisere.

BATTERIER

Det finnes hovedsakelig to typer batterier; primær- og sekundærbatterier. Primærbatterier kan ikke lades opp igjen når de er utladet, og pleier oftest å ha høyere kapasitet og spenning enn sekundærbatterier. Batterier som brukes i industrielle maskiner og verktøy har gjerne større kapasitet enn batterier som brukes i husholdningsapparater. Det skilles også mellom væskefylte batterier (våtceller/våtbatterier) som f.eks bilbatterier, og tørrbatterier der elektrolytten er sugd opp av et nøytralt stoff og er i grøtform.

VISSTE DU AT?

Et batteri består av en eller flere elektrokjemiske celler som lagrer energi i kjemisk form, for så å avgi denne i elektrisk form. Dette er mulig fordi disse cellene er bygget opp av to ulike metaller i hver sin kjemiske løsning (elektrolytt). Metallene avgir enten elektroner (oksidasjon) eller tar opp elektroner (reduksjon), avhengig av hvor i metallenes spenningsrekke de befinner seg. Den elektriske energien oppstår som et resultat av den kjemiske reaksjonen mellom disse to metallene. Batteriets spenning avhenger av energien som frigjøres i den kjemiske reaksjonen, og for å lagre mest mulig energi i et batteri er det gunstig å bruke to stoffer som står lengst mulig unna hverandre i metallenes spenningsrekke. Det er de uedle metallene som f.eks litium, magnesium, sink og aluminium som lettest oksiderer, mens edle metaller som bly, kobber og kvikksølv holder seg bedre i metallform. Blant de edleste metallene er sølv, gull og platina.

Mange batterier inneholder farlige stoffer som tungmetaller og syrer, og skal derfor samles inn som farlig avfall etter endt levetid. Litium er ikke et tungmetall, men litiumbatterier klassifiseres likevel som farlig avfall fordi disse er sterkt reaktive og kan ved skade/kortslutning føre til ukontrollert varmeutvikling med fare for brann/eksplosjon . Vanlige, alkaliske batterier er ikke farlig avfall, men myndighetene har bestemt at de skal samles inn slik at man kan materialgjenvinne metaller og andre stoffer i batteriene. Ved innsamling av batterier er det viktig å påse at disse pakkes og emballeres på en forsvarlig måte som minimerer faren for kortslutning og skade på batteriene.

1 Metallenes spenningsrekke rangerer metaller avhengig av dere evne til å gi fra seg elektroner (oksidere). 2 Dette kalles «termisk rømling» og er en positiv tilbakekoblingsprosess, der en temperatur/varmeutvikling bidrar til å frigjøre mer energi som gir seg utslag i enda høyere temperatur.

OLJEUTSKILLER

Oljeutskillere benyttes til å behandle vann forurenset med små mengder olje. Dette skjer ved at olje som er lettere enn vann stiger opp til overflaten. Stigehastigheten til olje i en oljeutskiller er blant annet avhengig av oljens dråpestørrelse og tetthet. Dersom oljen er emulgert i vannet, vil oljen ha en svært lav stigehastighet, hvilket vil føre til at separasjonen skjer langsomt. Olje må ikke slippes ut med vannfasen. Virksomheter som har oljeutskiller på sitt område må ha tillatelse til påslipp til kommunalt avløpsnett og har selv ansvar for at oljefasen tømmes og leveres til godkjent avfallsmottak. Vannfasen må kontrolleres og utslippskravene overholdes.

UTSLIPPSBEGRENSNING

Ved utslipp/påslipp til kommunalt nett er det i forurensningsforskriften kapittel 15 satt krav om at oljenivået i vann skal være under 50 mg/L. Andre parametere eller strengere krav til oljenivå kan stilles i utslipp-/påslippstillatelsen eller fra kommunen.

LEVERING AV AVFALL

Oljefasen fra oljeutskilleren skal leveres som farlig avfall med avfallsstoffnummer 7021 og EAL-kode 130506, mens slamfasen skal leveres med avfallsstoffnummer 7022 og EAL-kode 130503 (dersom det ikke kan dokumenteres at det ikke inneholder farlige stoffer).

ÅRSAK TIL OVERSKRIDELSER

Eventuelle overskridelser kan ha forskjellige årsaker og den enkelte eier må vurdere sin bruk av oljeutskiller. Det er naturlig å vurdere utfra datablad på kjemikalier/ oljer/ vaskemidler/ gjengefett og annet som vil følge med ned i oljeutskilleren. Spyling med høytrykk på utstyr kan føre til at oljedråpene blir små og dermed separeres sakte fra vannfasen. Bruk av vaskekjemikalier og gjerne ulike kjemikalier sammen kan føre til forhøyede oljenivåer i avløpsvannet. Dette skyldes emulgering av olje i vannet (vaskemidlene øker løseligheten til olje i vann).

FARLIG GODS - KLASSER OG FARESEDLER

Klasse Klasse 1, Eksplosive stoffer og gjenstander

Fareseddel

Beskrivelse Eksplosiver er inndelt i forenelighetsgruppene 1.1-1.6 avhengig av risiko. Gruppe 1.5 og 1.6 benyttes ikke i Norge. Returneres til produsent, evt. kontakt brannvesen.

Klasse 2, Gasser (komprimerte, flytende eller oppløst under trykk)

Det skilles mellom brannfarlige gasser (rød), ikke brannfarlige/ikke giftige gasser (grønn) og giftige gasser (hvit).

Klasse 3, Brannfarlige væsker

Væsker med flammepunkt under 61 grader samt diesel og fyringsolje. F.eks boreslop, spillolje, løsemidler. Lett antennbare og brennbare stoffer, f.eks svovel, metallspon fra aluminium og sink

Klasse 4.1, Brannfarlige faste stoffer Klasse 4.2, Selvantennende stoffer

Trenger bare luft for å antenne, f.eks kalium, natriumsulfid, fosfor og enkelte metallpulver/støv.

Klasse 4.3, Stoffer som utvikler brannfarlige gasser ved kontakt med vann Klasse 5.1, Oksiderende stoffer

Gass kan være både brannfarlig og giftig. Natrium og kalium frigjør f.eks hydrogen i kontakt med vann

Klasse 5.2, Organiske peroksider

Meget ustabile pga innhold av både oksygen og brennbart materiale. F.eks herdere.

Klasse 6.1, Giftige stoffer

Akutt forgiftningsfare for mennesker og dyr. F.eks cyanider, ugrassmiddel, kvikksølvholdig avfall

Klasse 6.2, Infeksjonsfremmende stoffer

Stoffer som kan spre virus, bakterier, parasitter og sopp, f.eks sykehusavfall

Klasse 7, Radioaktivt materiale

Radioaktive kilder, f.eks måleinstrumenter eller lavradioaktivt boreavfall. Ulike faresedler benyttes ut fra type og nivå på stråling.

Stoffer som kan frigjøre oksygen og føre til økt brannfare. F.eks nitrater (gjødsel) og hydrogenperoksid

Klasse 8, Etsende stoffer

Stoffer som kan lĂ¸se opp hudvev gjennom hudkontakt, innĂĽnding eller svelging. F.eks syrer og baser

Klasse 9, Forskjellige farlige stoffer og gjenstander

Stoffer som er farlig gods, men som ikke kommer inn under noen av de andre klassene. F.eks asbest, PCB, litiumbatterier

Klasser merket med fete typer er formelt sett ikke definert som farlig avfall etter avfallsforskriftens kapittel 11, og tas mange tilfeller ikke i mot av avfallsselskaper.

Ferdig utfylt løpenummer

XXXXXXXXX

Operatør ASA

Operatørs valgte fakturaadresse

Operatørs adresse

Sentralt fakturamottak

X X X X Poststed

X X X X Poststed fakturaadresse

Materialforvalter

XXXXXX

Telefon nr

XXXX

XXXXX

XXX

x xx

XXXX

Beskriv avfallets sammensetning så inngående som mulig. Farlige egenskaper oppgis.

x Avfall fra: Installasjons navn Felt/Brønn: Containernr: Manifestnummer:

XXXXXX

Signatur

Kilde: Vedlegg 4 i NOG 093 – Anbefalte retningslinjer for avfallsstyringen i offshorevirksomheten. http://www.norskoljeoggass.no/no/Publikasjoner/Retningslinjer/Miljo/093-Anbefalteretningslinjer-for-avfallsstyring-i-offshorevirksomheten/

GOMO APPENDIX 10 - F CARRIAGE OF OIL CONTAMINATED CARGOES ON OFFSHORE SUPPORT VESSELS ANNEX 10 - F - 2 (ANALYSIS FORM) PLEASE REFER TO NOTES ON USE OF THIS FORM

TO BE COMPLETED AND PROVIDED TO OSV MASTER PRIOR TO BACK LOADING Sample Description

Sample Reference

Vessel

Date

Offshore Asset

Producer

Well Name & Number

Waste Company

Total Number of Barrels

Waste Note Number WASTE COMPONENTS

Component Name

Concentration

Units

MSDS Available

% Volume % Volume % Volume % Volume % Volume % Volume % Volume % Volume LABORATORY ANALYSIS RESULTS Test

Method

Salinity (Chloride)

Titration

Flash Point

Closed Cup Flashpoint

Units

Range of Results / Guidance

Must be >60ºC to backload If flashpoint is low (<70ºC) then explanation should be provided

ºC

Gas Test (H2S) Gas Test (LEL)

Results

mg / l

Must be zero Indication of bacterial activity

ppm Gas Meter

<25%, ideally zero. Meter alarm typically set to 10 ~ 20% LEL. Should be consistent with flashpoint

Gas Test (Oxygen)

% 4 ~ 11 is acceptable range for OSV tank coatings. MUST be 9.5 ~ 10.5 to keep any H2S in solution

pH Meter

Water

Retort

% Volume

Oil Content

Retort

% Volume

Confirm retort report agrees with Appendix 10 – F, Section 4 components and waste consignment note.

Solids

Retort

% Volume

Confirm retort report agrees with Appendix 10 – F, Section 4 components and waste consignment note.

Bulk Specific Gravity

<2.5 If >2.5 seek further guidance on vessel capability

S.G.

Appearance Odour Date and Time of Analysis CONCLUSIONS 1.

Analysis to be conducted by person competent to do so

Comments (Yes / No / Details)

This liquid has been analysed as per GOMO Appendix 10 - F and it is my opinion that it is safe for carriage in a standard clean OSV bulk tank This liquid has been analysed as per GOMO Appendix 10 - F and will be loaded into a tank with residues / existing cargo. Compatibility has been risk assessed and found to be safe for carriage. H2S Avoidance Details of mandatory wet bulk waste treatment with biocide (chemical / quantity) Details of wet bulk waste treatment in order to produce pH of between 9.5 and 10.5 (chemical / quantity) Has waste handling facility been informed of volume and ETA onshore? (Yes / No) Does the waste handling facility have the capability to take off the waste at the first port call (Yes / No) Name

Signature

Analyst Operations Representative

Uncontrolled when printed

Date

GOMO APPENDIX 10 - F CARRIAGE OF OIL CONTAMINATED CARGOES ON OFFSHORE SUPPORT VESSELS ANNEX 10 - F - 2 (ANALYSIS FORM) PLEASE REFER TO NOTES ON USE OF THIS FORM Notes on use of this Form 1. This analysis form is based on that included in GOMO Appendix 10 - F, Annexe 10 - F - 2. Some minor re-formatting has been necessary to facilitate completion electronically but all the contents of the source document have been retained. 2. All fields are to be completed. 3. Responses such as “not applicable”, “not relevant” or any other similar terms should not be used. 4. This form is electronically locked. If completed using electronic means entries can only be made in shaded boxes. For further information please contact GOMO.response@gmail.com .

Uncontrolled when printed

MULTIMODAL DANGEROUS GOODS FORM This form may be used as a dangerous goods declaration as it meets the requirements of SOLAS 74, chapter VII, regulation 4; MARPOL 73/78, Annex III, regulation 4 1 Shipper/Consignor/Sender

2 Transport document number 3 Page 1 of

pages

4 Shipper's reference 5 Freight Forwarder's reference

6 Consignee

7 Carrier (to be completed by the carrier) SHIPPER'S DECLARATION I hereby declare that the contents of this consignment are fully and accurately described below by the Proper Shipping Name, and are classified, packaged, marked and labelled/placarded and are in all respects in proper condition for transport according to the applicable international and national governmental regulations.

8 This shipment is within the limitations prescribed for: 9 Additional handling information (Delete non-applicable) PASSENGER AND CARGOAIRCRAFT

CARGO AIRCRAFTONLY

10 Vessel/flight no. and date

11 Port/place of loading

12 Port/place of discharge

13 Destination

14 Shipping marks

*Number and kind of packages; description of goods

15 Container identification No./ vehicle registration No.

16 Seal number(s)

CONTAINER/VEHICLE PACKING CERTIFICATE

Gross mass (kg)

17 Container/vehicle size & type

18 Tare mass (kg)

Net mass (kg)

Cube (m3)

19 Total gross mass (including tare) (kg)

21 RECEIVING ORGANISATION RECEIPT

Received the above number of packages/containers/trailers in apparent good order and I hereby declare that the goods described above have been packed/ condition unless stated hereon: RECEIVING ORGANISATION REMARKS: loaded into the container/vehicle identified above in accordance with the applicable provisions. † MUST BE COMPLETED AND SIGNED FOR ALL CONTAINER/VEHICLE LOADS BY PERSON RESPONSIBLE FOR PACKING/LOADING. 20 Name of company

Name/Status of declarant Place and date Signature of declarant * †

Haulier's name Vehicle reg. no. Signature and date

DRIVER'S SIGNATURE

22 Name of company (OF SHIPPER PREPARING THIS NOTE)

Name/status of declarant Place and date Signature of declarant

DANGEROUS GOODS: You must specify: UN No., Proper Shipping Name, hazard class, packing group, (where assigned) marine pollutant and observe the mandatory requirements under applicable national and international governmental regulations. For the purposes of the IMDG Code see 5.4.1.4 For the purposes of the IMDG Code, see 5.4.2

Documentary Aspects of the International Transport of Dangerous Goods Container/Vehicle Packing Certificate The signature given overleaf in Box 20 must be that of the person controlling the container/vehicle operation.

When materials are transported in bulk packagings the cargo has been evenly distributed in the container/vehicle.

It is certified that:

The packages and the container/vehicle have been properly marked, labelled and placarded. Any irrelevant mark, labels and placards have been removed.

The container/vehicle was clean, dry and apparently fit to receive the goods. If the consignments include goods of class 1, other than division 1.4, the container is structurally serviceable. No incompatible goods have been packed into the container/vehicle unless specially authorised by the Competent Authority. All packages have been externally inspected for damage and only sound packages packed. Drums have been stowed in an upright position, unless otherwise authorised by the Competent Authority. All packages have been properly packed and secured in the container/vehicle.

When solid carbon dioxide (CO2 - dry ice) is used for cooling purposes, the vehicle or freight container is externally marked or labelled in a conspicuous place, e.g. at the door end, with the words: DANGEROUS CO2 GAS (DRY ICE) INSIDE VENTILATE THOROUGHLY BEFORE ENTERING. When this Dangerous Goods Form is used as a container/vehicle packing certificate only, not a combined document, a dangerous goods declaration signed by the shipper or supplier must have been issued/received to cover each dangerous goods consignment packed in the container. Note: The container packing certificate is not required for tanks

1 Shipper/Consignor/Sender

2 Transport document number 3 Page

pages

4 Shipper's reference 5 Freight Forwarder's reference

14 Shipping marks

*Number and kind of packages; description of goods

Gross mass (kg)

Net mass (kg)

Cube (m3)

Ă˜ M E R KE T ILJ

0 Trykksak 6

Oljeveien 5, 4056 Tananger, Norge, Postboks 83 Tlf. +47 51 94 44 44, Fax. +47 51 94 44 40 post@sargruppen.no