Haugalandsløftet Sluttrapport

Sluttrapport for Haugalandsløftet 2012 - 2017

Interkommunal gruppe har hatt medlemmer fra alle kommunene og samarbeidspartnerne.

Gruppen har hatt ansvar for innholdet og fremdrifteni Haugalandsløftet. Ikke alle var til stede da bildet ble tatt.

Innhold INNLEDNING v/ Marit E. Ness

3

STATPED VEST OG HAUGALANDSLØFTET

4

PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP - Intervju Solfrid Raknes

7

GRØNNE TANKER I SVEIO KOMMUNE

16

TO GODE NABOER - samarbeid i Etne og Vindafjord

14

NÅR ALT VI GJØR SKAL INNGÅ I EN SAMMENHENG - KoRus Vest v/ Bernt Netland

18

PSYKISK HELSE ER VIKTIG FOR BARNS UTVIKLING OG LÆRING - BUP v/Gunhild Odland

20

ALLTID BARNETS RETTIGHETER OG PERSPEKTIV - De yngste barna v/ Line Melvold

22

TETT OG NÆRT PÅ UTSIRA

24

DET HAR VÆRT ET LØFT - Saudabarnehagene sitt arbeid i Haugalandsløftet

IMPLEMENTERING ER Å OMSETTE TEORIER TIL PRAKSIS - Pål Roland

26

28

MED FELLES REFLEKSJON SOM NØKKEL TIL SUKSESS - Samarbeid mellom skole og PPT i Karmøy kommune

36

HELHETEN ER MER ENN SUMMEN AV ALLE DELENE DEN ER SATT SAMMEN AV 38 - med fokus på samarbeid i Haugesund kommune NÅR BARNEHAGE, SKOLE OG PPT MØTER HVERANDRE

41

MED ETTER- OG VIDEREUTDANNING PÅ TIMEPLANEN - Høgskolen v/ Ingvild B. Myhre 42

RELASJONSBASERT KLASSELEDELSE 44 - SePU v/ Mette Marit Jenssen og Lars Arild Myhr ELEVEN SIN STEMME ER BLITT TYDELIGERE FOR OSS - Klasseledelsesprosjekt i Suldal kommune

46

HUN MÅ JO VÆRE EN DEL AV FELLESSKAPET, 48 rapport fra fokusgruppeintervjuene v/ Siv Hillesøy og Eli Marie Killi, FoU-avd. i Statped KOMPLEKSE UTFORDRINGER KREVER KOMPLEKSE LØSNINGER, Sluttrapport fra Haugalandsløftet, kortversjon

51

ET VELDIG KJEKT ARBEID MED MÅL OG MENING 32 - Systematisk utviklingsarbeid i Tysvær kommune Tekst og foto: Marit E Ness om ikke annet er markert

2

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

Utvikling forutsetter en åpenhet for endring Haugalandsløftet har vært et prosjekt med høy grad av kompleksitet med hensyn til innhold. Ambisjonsnivået har vært skyhøyt ved at de utvalgte fokusområdene for innsats skulle favne alle områder som er vesentlige for barns utvikling og læring.

Magasinet du blar i inneholder eksempler på, og oppsummering av, en del av aktivitetene i prosjektet.

Utvelgelsen av aktuelle tema og intervjuobjekter har vært vanskelig, for her var mye å velge blant. Artiklene beskriver arbeid som det er grunn til å være stolt av!

Jeg håper at magasinet vil være til inspirasjon for dere som er opptatt av å finne gode måter å jobbe med inkludering av barn, tverrprofesjonelt samarbeid og kvalitetsutvikling i tjenestene. Kommunene er ulike, og arbeidsmodeller og rutinebeskrivelser fra en kommune kan sjelden overføres direkte til en annen kommune. Det er likevel alltid noe en kan hente ut fra hverandres arbeid og sette inn i egen sammenheng. Det synes jeg at alle de samarbeidende kommunene har vært gode på i løpet av prosjektperioden! En avgjørende faktor for å oppnå resultater innen utviklingsarbeid er at de involverte har en åpenhet for endring. Det kan du lese mye om i intervjuene på sidene fremover.

Delekulturen har vært svært synlig!

Jeg vil benytte anledningen til å takke alle dere som har bidratt i ulike fora med innledninger til diskusjon, presentasjoner av egne planer og arbeidsmodeller knyttet til ulike utfordringer, diskusjoner, deltakelse i arbeidsgrupper m.m. Mange har strukket seg langt, og har påtatt seg mange ekstraoppgaver for fellesskapet i løpet av prosjektperioden. Jeg tror knappest jeg har fått et nei fra noen når jeg har bedt en ressursperson om å bidra For å evaluere, dokumentere og oppsummere aktiviteten i prosjektet på en meningsfull måte, ble det tatt en beslutning om at sluttrapporteringen for Haugalandsløftet skulle bestå av tre ulike deler:

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

med et innlegg. Det synes jeg er mektig imponerende i den travle hverdagen som alle står i! Og hvordan kunne denne viljen til å yte ekstra holde seg gjennom en lang prosjektperiode? Jeg antar at dette i stor grad skyldes erfaringen en får med at det å gi også innebærer at en får noe tilbake i neste omgang. Vi har små og store fagmiljø i hver kommune som har utbytte av å samarbeide. Jeg heier på delekulturen på Haugalandet!

Om en tenker som en alltid har tenkt kommer en til å gjøre som en alltid har gjort og da kommer det til å bli som det alltid har vært I prosjektet har vi snakket mye om at ingenting noensinne er ferdig innenfor arbeidsområdet for Haugalandsløftet. Jeg mener at de som fortsetter med å være opptatt av helhetlig tenkning om fag i og mellom kommuner, vil være best rustet for fremtidige krav til tjenestene for barn og unge. Jeg ønsker sterkt på vegne av dere som har deltatt at kontakter som er knyttet på tvers av kommune vil holdes varme også i fortsettelsen, selv om prosjektet Haugalandsløftet er avsluttet. Interkommunalt samarbeid går ikke av seg selv, så det krever noen beslutninger av hver kommune.

Tusen takk til alle som har bidratt i dette magasinet med erfaringer, refleksjoner og innspill!

Takk til alle for samarbeidet!

1. En formell sluttrapport/ evalueringsrapport som bl.a. inneholder resultatene fra spørreundersøkelsen som ble sendt til kommunene, statistikk knyttet til spesialundervisning etc.

2. En kvalitativ evaluering basert på fokusgruppeintervjuer med ansatte i tre av deltakerkommunene. Gjennomført av Statped sin FoU avdeling.

3. En noe mer tabloid oppsummering av aktiviteten og innholdet i prosjektet i form av et magasin med intervjuer av noen av deltakerne i prosjektet. Her inngår også kortversjoner av Staped sin rapport og sluttrapporten.

Alt vil være tilgjengelig på

www.haugalandsloftet.no

fra 1. september 2017, evt via deltakerkommunenes nettsider.

3

Statped og Haugalandsløftet Statped vest har vært en sentral og viktig samarbeidspartner for kommunene i hele prosjektperioden, både økonomisk og faglig.

Flere ansatte har avløst hverandre med å være inne i prosjektet for å representere Statped.

Nå i sluttfasen er det Ingunn Forland, Merete Arnesen og Jorid Tangstad som har hatt ansvar for de ulike oppgavene.

Sammen med Gerd Ingunn Opdal, regiondirektør for Statped vest, er de bedt om å bidra med sin oppsummering av samarbeidet om Haugalandsløftet. Statped har i hele

prosjektperioden valgt å prioritere Haugalandsløftet med ulike typer ressurser, både fagpersoner og økonomisk. Gerd Ingunn Opdal forteller at Haugalandsløftet var et av de første systematiske regionsamarbeidene for Statped. Prosjektet har skilt seg ut fra andre lignende prosjekt på flere måter, ikke minst ved at det har vart over såpass lang tid som fem år. Hun nevner også spesielt at Haugalandsløftet er det eneste prosjektet av denne typen hvor rådmennene utgjør styringsgruppen.

- Det har vært svært bra og viktig for Haugalandsløftet at det har vært forankret hos administrativ toppledelse i hver kommune, og engasjement på rådmannsnivå forplikter, sier regiondirektøren. Statped anser det som viktig at Haugalandsløftet hadde egen prosjektleder som fulgte opp satsingene i prosjektet.

4

HVILKEN NYTTEVERDI HAR STATPED HATT AV SAMARBEIDET OM HAUGALANDSLØFTET?

Ingunn Forland, avdelingsleder i Statped, har hatt ansvar for Statped sitt arbeid i Haugalandsløftet de siste årene. Hun fremhever at det er etablert et gjensidig tett forhold med kommunene. Det har vært nyttig at Statped er blitt godt kjent med organisasjonen i kommunene på Haugalandet.

- Jeg har lært at vi må gå inn i de samarbeidsfora som finnes fra før.

Som en del av prosjektorganiseringen har Statped hatt jevnlige møter med PP-lederne. - Alt samarbeid må evalueres regelmessig slik at vi finner en form som de involverte opplever som nyttig. Jeg har lært at vi må gå inn i de samarbeidsfora som finnes fra før - ikke skape nye fora for hvert oppdrag. Da er det lettere å få gjort det en skal, sier Ingunn Forland. Hun vil gjerne videreutvikle samarbeidet med PPT-kontorene på Haugalandet slik at det blir enda bedre.

- Haugalandsløftet som modell for regionsamarbeid Jorid Tangstad og Merete Arnesen har representert Statped i de kommunale gruppene i siste del av prosjektperioden.

Tangstad bekrefter at det har vært lærerikt å delta i Haugalandsløftet.

Organiseringen av prosjektet, der Statped har deltatt i ulike arbeidsgrupper på flere nivå, har gitt gode erfaringer. Hun fremhever videre at det har vært nyttig å kunne bruke erfaringene fra Haugalandsløftet inn i andre kommunesamarbeid og andre sammenhenger. Merete Arnesen påpeker at det er sjelden Statped kommer så tett på den kommuneadministrative delen av det pedagogiske utviklingsarbeidet. Til vanlig er vår hovedsamarbeidspartner PP-tjenesten. Dette har derfor gitt oss noen nyttige erfaringer mht å se det allmennpedagogiske og det spesialpedagogiske i sammenheng - Kommunene eier driften, men vi går med dem et stykke på veien.

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

Statped

Gerd Ingunn Opdal, Ingunn Forland og Jorid Tangstad har sammen med Merete Arnesen representert Statped vest i siste del av prosjektperioden for Haugalandsløftet

Regiondirektør Opdal synes at en i mange tilfeller har lykkes med kravet om at en skal se igjen spor av rådgivningsarbeidet og kompetansedelingen fra Statped i den kommunale driften ved at det etableres mer systematikk i etterarbeidet. Noen kommuner har vært gode på implementering og har samarbeidet med PPT om å jobbe systematisk over tid sammen med lærere. Det er likevel en utfordring å kreve at lærerne skal overta en del av ansvaret som PPT har hatt for videreføring av arbeidet.

KOMPETANSETILBUD TIL KOMMUNENE FRA STATPED I PROSJEKTPERIODEN:

I prosjektperioden har Statped gitt tilbud om kurs og forelesninger på mange ulike tema etter søknad fra kommunene. Flere av kommunene har etterspurt disse tilbudene, noen ganger også på tvers av kommunegrenser ved å gå sammen om en søknad. Forutsetningen for å tilby kurs var at kommunen i forkant hadde utarbeidet en plan for hvordan ny kunnskap skulle settes inn i kontekst og brukes videre i det kommunale fagmiljøet.

Nettverksarbeid på et tema over tid vurderes som en effektiv måte å drive kompetanseheving i grupper.

Dette ønsker Statped å tilby mer av.

Statped har også tilbudt kurslederkurs for å hjelpe kommunene med å utvikle kompetanse hos ressurspersoner som så er i stand til å veilede og gi opplæring internt.

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

HVILKE ARBEIDSOMRÅDER HAR VÆRT SÆRLIG VIKTIGE I PROSJEKTPERIODEN, SETT FRA STATPED SITT STÅSTED?

- Statped sine omfattende aktivitetsplaner gjennom prosjektperioden har bidratt til mye kompetanseoverføring. Dette har vært ressurskrevende for Statped å gjennomføre, men denne måten å gjøre det på har medført at innsatsen har blitt mer systematisk og strukturert, forteller Ingunn Forland. Aktivitetsplanene ble utarbeidet for hvert halvår ut i fra hvilke søknader om kurs og forelesninger som kom inn fra kommunene.

Jorid Tangstad fremhever at Statped i noen av kommunene har deltatt i drøfting av prosesser for å redusere spesialundervisning. Den utholdenhet og dynamikk som har vært observert er nødvendig for å holde prosessene i gang lenge nok til at de gir ønsket effekt.

Merete Arnesen hadde ansvar for å utarbeide kurstilbudene “Når barnehage/ skole og PPT møter kvarandre”. Disse fire kursdagene som ble arrangert i 2016 hadde

5

Statped

fokus på barnehage/ skole og PPT sitt felles ansvar for samordning og koordinering av generelle og spesielle tiltak i en inkluderende skole. Dette tilbudet omtales mer spesifikt i egen artikkel.

HAR STATPED FÅTT FORMIDLET FOKUS PÅ SITT OPPDRAG VIA HAUGALANDSLØFTET?

Statped sine representanter i prosjektet vurderer det slik at Statped har fått mer erfaring med å jobbe systemrettet med sitt oppdrag. Det har vært fokus på å dele kompetanse og på å bidra til at ansatte i kommunene er bedre rustet til å håndtere pedagogiske utfordringer på egen hånd.

Innsatsen ser ut til å ha blitt dreid i riktig retning, slik at Statped nå får få henviste individsaker fra kommunene på Haugalandet. Samtidig har en mer kontakt og mer målrettet kontakt enn for fem år siden.

UTFORDRINGER UNDERVEIS - ER DET NOE DERE VILLE HA GJORT ANNERLEDES?

- I de kommunale gruppene har det vært utfordrende å være pådriver når en ikke har hatt full kontinuitet fra Statped sin

side, sier Ingunn Forland. Hun ser likevel ikke Statped sin rolle som avgjørende i denne sammenheng.

Møtene med PP-ledernettverket har heller ikke fungert optimalt, kanskje særlig fordi de store og de små kontorene er forskjellige i sine behov. Her arbeides det med å finne en bedre form, og det er foreslått en ny organisering som skal prøves ut hvor PP-rådgiverne i større grad blir involvert i sakene som drøftes.

HVILKE ERFARINGER ER DET VIKTIG Å TA MED VIDERE?

Ingunn Forland fremhever særlig den positive effekten av å gå sammen om det en ønsker å oppnå. Når en i tillegg får hentet inn eksterne ressurser, og holder fokus på satsingen over tid ved å gjenta det som er viktigst, vil en få gevinst.

Fokus på implementering har vært svært viktig i prosessene, dette vil være sentralt også i videre satsinger.

HVORDAN SER FREMTIDEN UT?

Samarbeidet mellom Statped og kommunene består, med PPT som nærmeste samarbeidspartner. Inkludering og systemarbeid er hovedsatsingsområder for Statped fremover. Kunnskap og forståelse om samarbeid som er etablert via Haugalandsløftet i løpet av prosjektperioden må vedlikeholdes, forbedres og gjøres enda mer optimal. Statped er spent på hvordan utfordringer med å gå fra prosjekt over i drift kommer til å løses.

Merete Arnesen påpeker at Statped i mange enkeltsaker møter barn, voksne og

HVA GJØR STATPED?

Statped skal bidra til å heve kompetanse og kvalitet på det spesialpedagogiske tilbudet for barn, unge og voksne innenfor Statped sine fagområder. Statped er, sammen med den statlige utdanningsadministrasjonen, sentral for å kunne nå forventningene og føringer som ligger i Lov om barnehager, og Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. Statped er delegert oppgaver som skal bidra til at sektormålene som er satt for barnehagen og grunnopplæringen nås jf. Prop.1 S (2016-1017).

Disse er: MÅL FOR BARNEHAGEN:

- barnehager med høy kvalitet som fremmer trivsel, lek og læring - et tilgjengelig barnehagetilbud for alle barn - forutsigbare rammevilkår som medvirker til mangfold og likeverd i barnehagesektoren

6

barnehager/skoler som strever. Det er ofte vanskelig å få til gode løsninger for den enkelte uten samtidig å se på bakenforliggende faktorer. Arbeidet med Haugalandsløftet viser viktigheten av å gå inn med tyngde i en region over tid for å kunne endre på en del grunnleggende forhold for å skape en bedre hverdag for barn som strever. Samtidig ser vi at der er mye som gjenstår.

MÅL FOR GRUNNOPPLÆRINGEN:

- elevene skal mestre grunnleggende ferdigheter og ha god faglig kompetanse - elevene skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø flere elever og lærlinger skal gjennomføre videregående opplæring De overordnede sektormålene for barnehagen og grunnopplæringen danner grunnlag for Statpeds hovedmål.

Statped skal i tråd med Stortingets vedtak og føringer fra direktoratet velge tiltak og virkemidler som bidrar til størst mulig måloppnåelse (Kilde: Utdanningdirektoratet sitt tildelingsbrev til Statped)

MER INFORMASJON: www.statped.no

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

Ill: Per Finne

Psykologisk førstehjelp på Haugalandet

Haugalandsløftet har prioritert arbeid med psykisk helse og rusforebyggende arbeid som en del av kompetanseløftet i de samarbeidende kommunene.

Kunnskap om at frafall i videregående skole ofte skyldes vansker knyttet til rus og/ eller psykisk helse, var en del av grunnlaget for at styringsgruppen for Haugalandsløftet tok denne beslutningen. Økt handlingskompetanse er viktig, og en ønsket derfor å finne noen felles verktøy og metoder som kommunene kunne tilbys opplæring i via Haugalandsløftet. Gevinsten ved dette er både at regionen har verktøy som er kjent av mange, at en kan samarbeide på tvers, og at en kan bygge kompetanse mer systematisk.

I samarbeid med Helse-Fonna, KoRus Stavanger og KoRus Bergen arrangerte Haugalandsløftet flere kursdager med psykologspesialist Solfrid Raknes om selvhjelpsverktøyet ‘Psykologisk førstehjelp’ i 2016 og 2017.

Tilbudet i 2016 fikk også økonomisk støtte fra RKBU. Det ble i tillegg prioritert å gi tilbud om veilederkurs for ansatte i kommunene og oppfølging av veiledere i grupper i etterkant i samarbeid med Solfrid Raknes og Helse Fonna BUP.

>> HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

7

Psykologisk førstehjelp

Solfrid Raknes er opptatt av at alle barn må få kunnskap om hvordan de kan hjelpe seg selv med de vanskelige følelsene.

HVA ER PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP?

- Psykologisk førstehjelp er selvhjelpsmateriell som formidler grunnprinsipper fra den kognitive modellen. Småbarnsversjonen passer for barn i alderen 4-7 år, barneversjonen passer for barn i alderen 8–12 år, og ungdomsversjonen passer for ungdom 12–18 år.

- Verktøyet kan brukes som universell forebygging av psykiske helsevansker der alle barna i barnehagen og skolen øver på vennlig selvsnakk, og utvikler sin følelses- og tankebevissthet. Verktøyet kan også brukes som selvhjelp og tidligintervensjon for barn og unge som trenger ekstra hjelp til å takle vanskelige situasjoner og sterke følelser.

- Psykologisk førstehjelp har opplegg for grupper av barn og unge tilpasset ulike alderstrinn i barnehage og skole. På denne måten kan Psykologisk førstehjelp fungere som universell forebygging ved bruk i barne hagens samlingsstund og i skoleklasser. Ved system-

8

atisk bruk i en kommune kan en sikre at alle barn får opplæring i å hjelpe seg selv på flere tidspunkt i løpet av oppveksten.

- Førstehjelpsskrinene er utviklet av psykologspesialist Solfrid Raknes sammen med en faglig referansegruppe av sentrale fagpersoner innen det norske, kliniske psykisk helsevern-miljøet. Raknes har mottatt Helse Vest Innovasjonspris i 2012 og Åse Gruda Skard-prisen 2013 for sitt arbeid med selvhjelpskonseptet Psykologisk førstehjelp. Psykologisk førstehjelp utgis av Gyldendal Akademisk.

Verktøyet utvikles stadig, og oppdateringer finner du på nettsiden www.solfridraknes.no Her finner du også diverse undervisningsopplegg og støttemateriell som digitalkurs, apper og illustrasjonsfilmer. Alt er tilgjengelig gratis, mens selve førstehjelpsskrinene må kjøpes.

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

Lær barn å snakke vennlig og støttende til seg selv Solfrid Raknes synes at barn burde få lære mye mer om følelses- og tankebevissthet i barnehagen og skolen. Opplæring i Psykologisk førstehjelp bidrar til utvikling av gode strategier for mestring hos barn og unge.

En ser at de i større grad også søker hjelp fra andre når de trenger det, og at barna i tillegg utvikler bedre evne til å støtte andre.

- Den som har språk for nyanser i følelser er flinkere sosialt, og er flinkere til å håndtere de vanskelige følelsene.

- Har du kunnskap om hvordan du kan hjelpe deg selv med de vanskelige følelsene, så er du bedre rustet til å klare deg gjennom utfordringene i livet. Det er enda viktigere å trene på å snakke vennlig og støttende til seg selv, enn å lære om årstider og fotosyntese mener Raknes.

REGIONSTENKNING OM PSYKISK HELSE ER SPENNENDE

Solfrid Raknes har vært på Haugalandet mange ganger i løpet av de siste to årene for å undervise og veilede i bruk av materiellet. Hun synes at regionstenkningen i prosjektet er interessant.

- Da vi prøvde ut konseptet med å samle fagfolk fra ulike kommuner på Hauga- landet i veiledningsgruppene, ble det tydelig hvilket potensiale som ligger i dette

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

rent faglig. Kommunene inspirerer hverandre og lærer av hverandre når møtes på tvers. Det ble tydelig at flere av deltakerne fikk mer mot og inspirasjon til å stå på for å gjennomføre opplæring i barnehager og skoler i sin kommune. Imponerende å se hvordan deltakere brukte veiledningsgruppene til å øve seg på detaljer i opplegget og få tilbakemeldinger. Det er svært viktig å legge til rette for kvalitet i arbeidet selv om materiellet er lett tilgjengelig, understreker psykologen. Man må øve på det man skal bli god i, også som hjelper.

KVALITETSSIKRING OG SYSTEMATIKK I KOMMUNENE ER AVGJØRENDE

- Når jeg treffer ansatte i ulike kommuner som er samlet på kurs, blir det tydelig for meg at det er store forskjeller på hvor systematisk folkehelsearbeidet er i den enkelte kommune fortsetter hun. En er ofte prisgitt ildsjeler og kunnskapsnivået til de som leder de kommunale tjenestene for å få til systematikk. Ved å tilby Psykologisk førstehjelp til alle barn og unge i en kommune, så gir en faktisk hjelp også til de som aldri selv oppsøker hjelp. Hvis en ikke bruker verktøy som når alle, viser

studier at det bare er ca. 20 % av unge med psykiske lidelser som får hjelp forteller Raknes.

- Systematisk innsats med god kvalitet er det som gir resultater å regne med.

- Mye kan foregå i den enkelte barnehage og i det enkelte klasserom, forklarer psykologen. Når skolen samarbeider med f.eks. helsesøster, kan en få mye godt samarbeid om barns psykiske helse ut av det.

Det er også et stort potensiale i samarbeidet mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten, slik det ble prøvd ut i Haugalandsløftet. Dersom BUP kan supplere med å være tilgjengelig for å veilede de kommunale ressurspersonene, har en også fått til et godt kvalitetssikringssystem.

Det er gledelig at flere kommuner tar psykisk helse opp til øverste nivå i oppvekstområdet og til politisk behandling for å få vedtak på innsats som sikrer helsefremmende og forebyggende tiltak som kommer alle barn og unge til gode, sier Raknes.

9

GRØNNE TANKER

i Sveio kommune Sveio kommune har brukt selvhjelpsmateriellet Psykologisk førstehjelp i individuelt arbeid med barn og unge i noen år.

Etter å ha deltatt på kursdager med fokus på opplæring for grupper av barn og unge, har kommunen også valgt å satse på systematisk opplæring i barnehage og skole.

Spesialpedagog Linn Møllerhaug, helsesøster Ritha Førland og psykiatrisk sykepleier Nancy Helgesen deltok på veilederkurset i regi av Haugalandsløftet i 2016, og har også vært med på veiledergruppene med Solfrid Raknes og BUP. De er ressurspersoner for kommunen i denne satsingen.

PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP FOR DE YNGSTE

- Det er lettere å hjelpe barnet i vanskelige situasjoner når barnet har språk for følelser.

Utsagnet kommer fra Linn Møllerhaug som bruker materiellet daglig i sitt arbeid i barnehagene.

- Følelsesspråket må integreres som en del av hverdagsspråket i barnehagen, og vi ser

10

at 4- og 5-åringene er veldig mottakelige for denne kunnskapen. Utvikling av følelsesspråket fungerer ikke som et tillegg til våre egentlige oppgaver, det er et naturlig fokus som inkluderes i det vi gjør hele tiden. Jeg merker at barna nyttiggjør seg kunnskapen når de står i vanskelige situasjoner, og jeg opplever at evnen til selvtrøst utvikles hos barna, forteller Møllerhaug.

- Der kommer Linn med de røde og grønne….

- Jeg bruker førstehjelpsskrinet, apper og filmer fra nettstedet i arbeidet mitt; både for felles opplæring i samlingsstunder og individuelt med enkeltbarn, forklarer spesialpedagogen. Rollespill om følelser er en god måte å jobbe på, for barna kjenner seg så godt igjen. Barna liker også at jeg bruker de røde og grønne bamsene for å identifisere følelser, eller illustrere et

poeng. Når jeg henter kassen med materiellet sier barna – “der kommer Linn med de røde og grønne”, smiler Linn Møllerhaug.

- Hvordan snakker de voksne med barna i barnehagen?

Møllerhaug bruker også tid på å veilede de ansatte i barnehagene, slik at Psykologisk førstehjelp kan bli noe alle voksne tar i bruk.

Gunnhild Staupe, barnehagefaglig rådgiver, forteller at bruk av Psykologisk førstehjelp er tatt med i kommunens Kvalitetsutviklingsplan for barnehage og skole for perioden 2016-2020, som en av flere indikatorer på god praksis.

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

Sidetittel

Staupe, Førland og Møllerhaug ser mange muligheter for systematikk og samarbeid om psykisk helse i Sveio kommune.

- Vi ser dette også som en måte å forme voksenstilen i barnehagen på - Hvordan snakker de voksne med barna i barnehagen? God kvalitet i dette arbeidet er helt avhengig av felles eierskap. Alle skal kunne hjelpe barnet gjennom dagen, da må alle kunne bruke Psykologisk førstehjelp, understreker Staupe.

- Når vi hjelper barnet med å utvikle et godt følelsesspråk allerede i barnehagealder, kan vi bidra til å stoppe utvikling av psykiske lidelser før skoleløpet er i gang.

Det er jo i seg selv en kjempegevinst med hensyn til forebygging. Dette arbeidet kobler vi opp til tema livsmestring og helse i rammeplanen for barnehager, fortsetter Gunnhild Staupe.

SAMARBEID OM PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP I SKOLEN

– Alle må jo få lære om dette Ildsjelene Ritha Førland på helsestasjonen og Nancy Helgesen i psykisk helsetjeneste i Sveio kommune har sørget for at ikke bare elevene i 5. og 8. klasse, men også elever på “tilstøtende klassetrinn”, har fått op-

plæring i Psykologisk førstehjelp. - Elevene som går i 6. klasse nå i oppstartsfasen skal ikke måtte vente til 8. klasse før de får opplæring i selvhjelpsmateriellet. Alle må jo få lære om dette, sier de entusiastisk.

Helsesøster Førland opplever at kunnskapen om grønne og røde tanker er noe elevene umiddelbart skjønner. - De tar det fort, nesten før du er ferdig med å forklare. Vi opplever også at mange elever blir ganske avanserte i måten de setter ord på følelser.

Vi ser at de selv overfører kunnskapen til nye situasjoner.

Arbeidet med Psykologisk førstehjelp skal helst foregå i nært samarbeid med lærerne, slik at de også føler eierskap til verktøyet og bruker det i samtaler med elevene.

- Da kan de ta seg av det daglige, og så kan helsesøster prioritere de som har behov for litt mer støtte, sier Ritha Førland. - Når lærerne bruker Psykologisk førstehjelp i klassen, bruker jeg mindre tid på å introdusere tema følelser når jeg snakker med elevene, og jeg kan gå mer rett på sak, supplerer Nancy Helgesen.

VIRKER PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP?

Helsesøster erfarer at Psykologisk førstehjelp ofte virker veldig godt når barn er engstelige. Angst kan på mange måter forstyrre skoledagen for barnet. Noen barn bruker for eksempel mye krefter på å unngå situasjoner.

-Det er ikke så gøy å være redd for monsteret under sengen når du er 12 år.

- De fleste er engstelige for ting som det er vanlig at barn er redde for, men de er kanskje redde over lengre tid enn det som er vanlig for alderen. Det er ikke så gøy å være redd for monsteret under sengen når du er 12 år, sier Førland. Noen tør ikke sovne fordi de er så redde. Da er det bra at helsesøster kan hjelpe med noen strategier.

Foreldre tilbakemelder ofte at de ganske raskt kan merke at det skjer positive endringer.

HVA SYNES LÆRERNE OM Å BRUKE PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP I KLASSEN?

Nancy Helgesen har fordypet seg ekstra i Psykologisk førstehjelp ved å skrive en

>> HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

11

kvalitativ oppgave knyttet til emnet “Kompe-tanse og tjenesteutvikling”, ved Høgskulen på Vestlandet. Oppgaven inngår i et kvalitetsforbedringsprosjekt, og kan leses i sin helhet via www.solfridraknes.no - lærerne erfarer Psykologisk førstehjelp som nyttig for å fremme god psykisk helse blant barna Til oppgaven sin har Helgesen intervjuet fem kontaktlærere om deres erfaringer med bruk av Psykologisk førstehjelp i klassen. Hun kan fortelle at lærerne bekrefter at materiellet er lett å ta i bruk i undervisning og elevsamtaler. - Det er konkret, slik elevene trenger at det skal være, og det er til hjelp for å finne gode mestringsstrategier, refererer hun.

I korte trekk konkluderer Helgesen med at lærerne erfarer Psykologisk førstehjelp som nyttig for å fremme god psykisk helse blant barna. Elevene lærer blant annet å anerkjenne sine egne følelser, skille mellom tanker og følelser, og å finne nye mestringsstrategier.

- jeg har stor tro på å trekke inn Psykologisk førstehjelp i de ulike fagene på skolen Vigdis Askeland Dahle som er kontaktlærer for 4. og 5. klasse ved Førde skule i Sveio kommune, er en av lærerne som ble intervjuet i forbindelse med datainnsamling til oppgaven.

- Jeg ser at elevene har nytte av påfyll ut over grunnkurset gjennom skoleåret, derfor har jeg stor tro på å trekke inn Psykologisk førstehjelp i de ulike fagene på skolen, sier læreren. Hun nevner norsk, gym og samfunnsfag som potensielle fag for å

12

jobbe med Psykologisk førstehjelp. Klassen hennes har blant annet jobbet med Psykologisk førstehjelp i norsktimene, hvor elevene har anvendt kunnskap om følelser inn i arbeidet med å skrive noveller. - Når elevene får i oppgave å beskrive følelser, og kjenne litt på følelser ved å beskrive situasjoner, blir de bedre rustet til å håndtere følelsene sine på en god måte senere i livet, mener Dahle.

- Jeg har brukt førstehjelpsskrinet individuelt på noen, men mest som en felles plattform for klassen. Vi bruker en del tid på lekene som presenteres i materiellet.

Disse øvelsene bidrar blant annet med å visualisere og dramatisere røde og grønne tanker. Dette gjør det lettere å forstå prinsippene og innarbeide verktøyet i praksis.

Elever som i utgangspunktet kanskje bare hadde en strategi når de var i konflikt, har fått flere og bedre redskaper som hjelp til å mestre. Mer kunnskap gjør at elevene unngår å gå i samme fellen hver gang det oppstår en vanskelig situasjon med andre, forteller Dahle.

HVA MED FORELDRENE?

Vi har informert om Psykologisk førstehjelp på foreldremøter i en del av barnehagene, og vi planlegger etter hvert å legge inn i foreldreveiledning for å styrke arbeidet, forteller Gunhild Staupe. Det er også gjennomført foreldremøter med Psykologisk førstehjelp på agendaen i noen av skolene. Vi opplever at foreldre har tatt kontakt i etterkant av foreldremøter på skolen for å få hjelp til sitt barn, forteller Ritha Førland. Helsestasjonen deler ellers ut informasjonsskriv om Psykologisk førstehjelp, og informasjon legges på ukeplanen til elevene, slik at foreldre er informert om det når undervisningen foregår.

Elever og foreldre på noen av skolene er bedt om å evaluere opplegget, og det har kommet mange positive tilbakemeldinger. Foreldre beskriver blant annet at barna i større grad klarer å sette ord på følelser og tanker, og mange opplever at barnet har færre sinneutbrudd der det har vært problem, refererer Nancy Helgesen.

HVORDAN VIL SVEIO KOMMUNE VIDEREUTVIKLE ARBEIDET MED PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP?

For å bli god på dette, må en bruke materiellet jevnlig i barnehager og skoler.

Helgesen og Førland anser det som viktig at lærerne får faglig påfyll og gjensidig inspirasjon ved å møtes. De ønsker derfor å samle lærere med særlig interesse for Psykologisk førstehjelp i et nettverk med fokus på å dele erfaringer og gode tips, gi veiledning, modellere osv.

- Vi planlegger en rolleavklaring i starten av kommende skoleår for å få definert bruken og fordele ansvar mellom barnehage, skole og helse enda tydeligere. Når helsestasjonen og psykisk helsetjeneste setter opp kurs og nettverk for lærere i sitt årshjul, så ser vi mange muligheter for samarbeid og systematikk, understreker Staupe.

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

Nancy Helgesen og Vigdis A. Dahle

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

13

TO GODE NABOER

– samarbeid, kvalitetssikring og rutiner i Etne og Vindafjord

Rutiner og kommunale planer skal fungere som en måte å profesjonalisere driften på. Når rutinene er godt implementert, medvirker de til å unngå at det blir tilfeldig hvilket tjenestetilbud barnet får i en kommune.

I kommunene Etne og Vindafjord har barnehage, skole og PPT over tid hatt prosesser gående for å lage felles rutinebeskrivelser for de to kommunene. I den forbindelse var det interessant å høre SO-gruppen sine refleksjoner og erfaringer så langt med utgangspunkt i arbeidet knyttet til skole og PPT. Bernt Hjelmervik, skolerådgiver Vindafjord kommune, Arild Stenberg rektor Skånevik skule, Ingebjørg Rullestad Gjerde, rektor Sandeid skule, Liv Tokerud, kommunalsjef Vindafjord kommune, Inger Kathrine Sundve barnehagerådgiver Vindafjord kommune, Hilde

Aartun Haraldseide, kommunalsjef Etne kommune og Liv Ingunn Heie Medhaug, leder Etne og Vindafjord PPT deltok i samtalen om dette.

HVA VIL DERE SI OM ARBEIDET MED FELLES RUTINEBESKRIVELSER SÅ LANGT?

- Det ferdige produktet oppleves som et stort steg i rett retning sier Liv Ingunn Heie Medhaug som er leder for PPT i Etne og Vindafjord. Hun har vært en sentral driver for prosessen i begge kommuner. Fra hennes ståsted har dette vært en god måte å systematisere og formalisere det en har bygget opp over tid.

- Dette er kvalitetssikring, og det gjør forventninger til samarbeidet mer oversiktlig for alle. Selve rutinen løser ingenting, men det å bruke den og løfte oss i fellesskap, det er gull, sier PP-lederen.

PROSJEKT SAMHANDLING SKULE OG PPT FOR LÆRING I VINDAFJORD OG ETNE Prosjektet sine utviklingsmål: - Utvikla analytisk og situasjonsorientert tilnærming til pedagogiske utfordringar - Utvikla resultatorientert kultur og praksis med høg kvalitet i all opplæring - Utvikla systematisk kvalitetsvurdering av spesialpedagogisk opplæring for barn med vedtak - Styrkja kompetanse med fokus på tidleg innsats gjennom systematisk og førebyggjande arbeid - Utvikla kvalitetssystem i samhandling skule og PPT Rutinesamlinger som er utarbeidet for samhandling mellom barnehage/ skole og PPT: - Kvalitetssikring av barnet si allsidige utvikling 2017-20 - Kvalitetssikring av eleven sitt læringsutbytte 2017-20

14

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

Inger Kathrine Sundve, Bernt Hjelmervik, Liv Tokerud, Hilde A. Haraldseide, Ingebjørg R. Gjerde, Liv Ingunn H. Medhaug og Arild Stenberg samarbeider godt om et felles løft for kvalitetssikring og kompetanseheving på tvers av kommune

For å starte implementeringsarbeidet gjennomførte kommunene våren 2017 en felles samling for ledere fra barnehage, skole og ansatte i PPT, Liv Tokerud som er kommunalsjef i Vindafjord har tro på at kommunene har funnet noen gode nøkler til et forpliktende samarbeid som fremmer aktiv bruk av rutinen som er vedtatt. - Dette har sitt utspring fra samarbeidet om Haugalandsløftet, det har bl.a. hjulpet oss til å holde fast ved tanken om å jobbe mer helhetlig med samarbeid mellom PPT og skole, sier Tokerud.

Arild Stenberg fremhever betydningen av at begge kommuner må være drivere i prosessen med videreutvikling av plan og rutiner. Han ser betydningen av at skole også er tett på i arbeidet. - Vi må ha gode møtepunkter for å få felles utvikling videre.

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

Hilde A. Haraldseide ser det som svært positivt at felles PP-tjeneste for de to kommunene kan bringe de beste ideene fra hver kommune over til den andre. - Det fremmer delekultur, er arbeidsbesparende for alle og er med på sikre kvalitet, sier hun.

FELLES PLAN FOR KOMPETANSEHEVING I ETNE OG VINDAFJORD

Etne og Vindafjord har utmerket seg i prosjektperioden for Haugalandsløftet ved å satse på samarbeid om mange søknader om kurs og andre tilbud bl.a. fra Statped.

Hva vil dere si om strategier for kompetanseheving og prioritering?

>>

15

Etne og Vindafjord - To gode naboer

Kommunalsjefen i Vindafjord har vært opptatt av å få til tverrfaglig samarbeid i tråd med satsingen i Haugalandsløftet også på området kompetanseheving. Ofte er skole og barnehage opptatt med sitt og det tverrfaglige må vike. Det har en aktivt jobbet med å bli bedre på, slik at også tverrfaglig kompetanseheving kunne koordineres inn i felles satsinger.

Det tverrfaglige samarbeidet må settes først i kompetanseplanen, for å sikre at det blir noe av….

- Planer for kurs og kompetanseheving må legges lang tid i forveien for å få med alle tjenestene innen oppvekst i en koordinert plan, understreker Liv Tokerud.

Ofte ser en at kompetansebehovene kan være de samme på tvers av kommunegrenser. Det er laget en egen kompetanseplan for hver av kommunene, men planene for Etne og Vindafjord sees i sammenheng slik at gevinster av felles aktiviteter og planlegging kan utnyttes når det er mulig. Tidlig kontakt mellom kommunene er avgjørende for å få dette til.

HVILKE STRATEGIER HAR FUNGERT HOS DERE FOR Å REDUSERE OMFANGET AV SPESIALUNDERVISNING?

PP-leder Liv Ingunn H. Medhaug bemerker at prosessene i dette arbeidet har vært forskjellig i de to kommunene selv om PPT-kontoret er det samme. Men felles for begge har vært et fokus på hvordan en kan bryte den innarbeidede tradisjonen for hvordan samarbeidet med PPT skal foregå. Dette har satt krav til at både PPT og skole måtte bidra aktivt til endring av forståelse og holdning til bl.a. spesialundervisning og inkludering. Vi må alltid spørre oss selv om hva som er spesialundervisning og hva som bør være inkludert i det skolen tilbyr som det ordinære, sier Medhaug.

- Det som er bra for den enkelte elev er bra for alle….

Skolens ledelse har en viktig rolle i dette arbeidet.

Rektor ved Sandeid skule, opplever en merkbar endring i skolens syn på inkludering. - Det som er bra for den

16

enkelte elev er bra for alle. Dette handler om kunnskap om hvordan en kan tilpasse undervisning, og det handler om et endret syn på elever med lærevansker mener Gjerde. For lærernes del er det viktig å kunne jobbe sammen for å finne løsninger. Ledelsens oppgave i utviklingsarbeidet er bl.a. å synliggjøre at spesialundervisning ikke er et gode som fører til mer ressurser for skolene, den bare tar mer av grunnressursen bort fra fellesskapet.

- Jo mer fleksible vi kan være på tilpasning, jo bedre er det for elevene….

Arild Stenberg, rektor ved Skånevik skule opplever at skolen har en god løpende dialog med PPT i dette arbeidet. De samarbeider og utveksler erfaring før sakkyndig vurdering skrives. Ofte kan en ha forskjellig syn på hva som kan inkluderes i det ordinære, men i større grad enn før er en enig om å få mest mulig inkludert i den tilpassede undervisningen i klasserommet. - Jo mer fleksible vi kan være på tilpasning, jo bedre er det for elevene, sier Stenberg.

PP-leder skyter inn at det er en merkbart tettere dialog med rektor på skolene enn tidligere, det har vært svært positivt for utviklingen. - Læring er satt mer i sentrum for samarbeidet nå. Alle barn har sine utfordringer. Et barn skal lære. Uansett sin bagasje og utfordringer.

- Vi har bedre diskusjoner mellom skole og PPT nå, supplerer kommunalsjef Haraldseide. Tidligere var det mindre fokus på å snakke om hvilke muligheter skolen har innenfor det ordinære. Nå er dette ett av de viktigste områdene som diskuteres med PPT når de kommer til skolene.

ERFARINGER FRA Å JOBBE MER SYSTEMRETTET I SKOLENE

For Sandeid skule var prosjektet knyttet til relasjonsbasert klasseledelse i årene 2012-14 et godt bidrag til å få i gang kollektive prosesser på skolen. Her fikk en øvd seg på alle viktige elementer i endringsarbeid. Pedagogisk analyse som ble innført som verktøy har vært et godt hjelpemiddel som en ønsker å bruke enda mer.

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

Etne og Vindafjord - To gode naboer

Refleksjonsnivået blant lærerne er annerledes enn før.

En må ikke bare sette barnet i sentrum, men se på helheten, understreker Ingebjørg R. Gjerde.

Også Skånevik skule i nabokommunen Etne har nytt godt av systemtiltak. Behovet for å utvikle kompetanse på pedagogisk analyse kom fra lærerne på skolen da de hadde utfordringer knyttet til en av klassene. Skolen sendte en tilmelding på en systemsak til PPT. Som del av PPT sin veiledning ble boken “Dette vet vi om pedagogisk analyse“ brukt. Skolen ryddet tid og involverte alle lærerne som var innom klassen i veiledningsmøtene.

Det ble enighet om en del tiltak som i seg selv var enkle ting, men som fikk god effekt fordi de ble satt i system.

Dette førte blant annet til et mye mer felles syn på klassen og klassemiljøet. Felles holdninger og strategier hos lærerne gjorde elevene tryggere. For å få til dette må alle lærerne øve seg, understreker Stenberg.

- Lærerne er blitt flinkere til å ta et steg til side og undre seg over hva som skal til for at eleven lærer.

- Felles standard for hva en ønsker å ha som praksis er bra. Vi hadde tidligere en skolekultur der mange barn var ute av klasserommet hver dag. Nå er det slik at det meste skjer i klasserommet sier rektor Gjerde. - Lærerne er blitt flinkere til å ta et steg til side og undre seg over hva som skal til for at eleven lærer. Noen ganger må vi spørre hverandre ”Hva tenker du? Hvordan lærer eleven best?” Vi ender oftest opp med at elevene lærer best i fellesskapet med de andre.

STRATEGIER FOR Å STYRKE DET TVERRFAGLIGE ARBEIDET I KOMMUNENE VIDERE

Både Vindafjord og Etne satser på innføring av Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI). Dette er en samhandlingsmodell som beskriver den sammenhengende innsatsen i og mellom tjenestene rettet mot barn, unge og familier som bekymrer. Modellen beskriver en samhandlingsstruktur, handlingsveiledere og verktøy (1).

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

BTI-modellen skal bidra til tidlig innsats, samordnede tjenester og foreldreinvolvering: De involverte har stor tro på at denne modellen vil være nyttig for det videre samarbeidet mellom alle instanser innen oppvekstområdet.

AVSLUTTENDE BETRAKTNINGER

Bernt Hjelmervik er fornøyd med at kommunen har fått jobbet frem satsinger som springer ut fra et uttalt behov i skolen. - Det gjør at vi har større sjanse for å lykkes.

Pedagogisk analyse innføres som svar på et behov, det samme gjelder for BTI. Lærerne ser at dette er hjelpemidler som gir en struktur som gjør at vi kan jobbe smartere. Det du har fokus på over tid blir etter hvert felles kunnskap som det snakkes om.

- Gjør noe der det er behov…..

Haugalandsløftet har vært bygget på behov. Liv Tokerud synes også det er positivt at det har kommet opp kompetansebehov via Haugalandsløftet som en ikke alltid har visst om at en trengte. Hun trekker frem opplæring i å undervise i Psykologisk førstehjelp i klasser som et eksempel. Det har foregått mye positivt i prosjektperioden, men hun understreker at ingenting er ferdig.

Nå må kommunene oppsummere og se på hva som er de kommende utfordringene. En må alltid se langt frem, samtidig som dagens ståsted må erkjennes.

- Hva trenger du nå og hva trenger du på sikt er en nyttig måte å tenke på, avslutter kommunalsjefen.

(1) Her finner du en brosjyre om BTI: http://tidliginnsats.forebygging.no/ Global/Filer/BTI_brosjyre.pdf

17

Når alt vi gjør skal inngå i

en sammenheng....

Bernt Netland har representert KoRus vest Stavanger og Helse Fonna HF i samarbeidet om Haugalandsløftet i hele prosjektperioden. Han har deltatt i mange fora for planlegging, evaluering og beslutninger i prosjektet, og er av den grunn en av de involverte aktørene som kjenner prosjektet aller best over tid.

tisk arbeid over tid er viktige stikkord her.

Samarbeidet blir også gjensidig ved at sentrale myndigheter kan få tilbakemelding på hva regionen ønsker, slik at satsingsområdene kan påvirkes. I prosjektperioden har vi faktisk hatt en link fra assistenten i SFO og helt inn til Helsedirektoratet. Vi har også fått til godt og effektivt samarbeid med andre aktører, som Fylkesmennene i Rogaland og Hordaland og ulike kompetansesentra i regionen, oppsummerer Bernt Netland.

Bernt Netland er svært opptatt av å se sammenhenger mellom ulike typer arbeid og satsinger.

I LØPET AV PROSJEKTPERIODEN HAR KORUS BIDRATT MED ØKONOMISKE OG FAGLIGE BIDRAG TIL FLERE AV SATSINGENE I REGI AV HAUGALANDSLØFTET. NOEN AV DISSE ER:

- Motiverende intervju – flere grunnkurs, kurslederutdanning og nettverk - Barn i rusfamilier, - Taushetsplikt og tverrfaglig samarbeid - Kurs i EPDS og TWEAK for helsesøstre - FAS/FASD-kurs - Psykologisk førstehjelp - Barn som pårørende - Skolefravær - Nettverksarbeid på tidlig innsats - Bedre tverrfaglig innsats (BTI).

HVILKEN NYTTEVERDI HAR KORUS HATT AV SAMARBEIDET OM HAUGALANDSLØFTET?

KoRus er ett av sju regionale kompetansesenter som Helsedirektoratet bruker til å spre sin nasjonale strategi på rusfeltet, og det forebyggende arbeidet knyttet til det.

Kunnskap og strategier som er utviklet sentralt, skal nå ut til kommunene. Haugalandsløftet har bidratt til å spre dette ut i en hel region på en effektiv måte. Andre regioner som ikke har et tilsvarende nettverk har uttrykt misunnelse for at en har kunnet jobbe på denne måten i prosjektperioden, forteller Bernt Netland.

- I prosjektperioden har vi faktisk hatt en link fra assistenten i SFO og helt inn til Helsedirektoratet.

- Vi ser at det er verdifullt på mange vis å gå flere sammen i en retning. Systema-

18

- Det har vært spennende å jobbe med å etablere en felles forståelse for betydningen av å se skole, barnehage, rus og psykisk helse i sammenheng. KoRus var tidlig inne som aktør i prosjektet. Haugalandsløftet harmonerte godt med en opprinnelig plan om å etablere et regionalt samarbeid på områdene psykisk helse og rusforebyggende arbeid. Helse Fonna og KoRus så ikke grunn til å konkurrere, vi bør alltid bruke de fora vi har, fremfor å etablere et eget forum for hvert område, mener Netland.

- Det at spesialisthelsetjenesten i Helse Fonna har vært så aktivt inne i Haugalandsløftet på ‘kommunens banehalvdel’ innen oppvekst og tidlig innsatsområdet, har vært unikt. Dette har også bidratt til å styrke samhandlingen og samarbeidet.

Tidlig innsats innen oppvekst, rus- og psykisk helse området er den beste “medisin” for behandling, understreker Bernt Netland.

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

HVA MENER DU ER SÆRLIG VIKTIGE OMRÅDER SOM EN HAR JOBBET MED I PROSJEKTPERIODEN, SETT FRA KORUS SITT STÅSTED?

- Skole og barnehage er viktige arenaer for å oppdage hvordan barn har det. Har vi gode hjelpetjenester og gode rutiner for forebygging, vil en i neste omgang se resultater i form av mindre uhelse blant barn og unge og deres familier.

- Dårlig helse og dårlige levekår går ut over skoleresultater og utviklingsmuligheter for det enkelte barn….

Bernt Netland ser med uro på konsekvensen av at ansvar for levekår, helse og oppvekst ennå virker fragmentert og ansvarsfordelt på forskjellige departementer/ direktorater. -Vi har forhåpninger om at det arbeidet som nå er i gang hos sentrale myndigheter (0-24 satsingen) vil bidra til at oppvekstområdet framstår mer helhetlig (1). I kommunene ser vi nå at de ulike tjenestene innen oppvekst nå oftere kommer inn under samme tjenesteområde. Dette er lovende med tanke på helhetstenkningen.

- Dårlig helse og dårlige levekår går ut over skoleresultater og utviklings- muligheter for det enkelte barn. Vår beste investering er å komme inn med gode tiltak tidligst mulig, vi må samarbeide og samle oss om gode tiltak, uansett organisering.

Netland refererer videre til at han opplevde det inspirerende å høre Avis Glaze snakke om regionstenkningen i Canada da hun foreleste for Haugalandsløftet i 2013. - Hun fremhevet inkludering og det felles sosiale ansvaret som store imperativ. Disse faktorene kan ha like stor betydning for skoleresultater og frafall i videregående skole som kvaliteten på undervisning i skolen. En skole som gjør noe bra monner lite alene, vi må ha mange som er med på en felles innsats for at det skal gi samfunnseffekt. Derfor har det vært særlig positivt med den brede satsingen i Haugalandsløftet som har sett mot hele oppvekstområdet i sitt kompetanseløft, fremhever Netland.

HAR KORUS FÅTT FORMIDLET FOKUS PÅ SITT OPPDRAG VIA HAUGALANDSLØFTET?

- Veilederen “Fra bekymring til handling’ har vært førende for vår innsats, og inn-

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

holdet i denne har vi fått formidlet til en samlet region, det er vi godt fornøyd med sier Netland. På den annen side - jobben er ikke ferdig! Den tverrfaglige tankegangen er ikke implementert godt nok, men vi har sett en styrking av denne. Det er en lang prosess før den enkelte kommunale tjeneste vet hva de andre tjenestene kan bidra med, understreker han videre.

ERFARER DU AT HAUGALANDSLØFTET HAR FØRT TIL MER KOORDINERTE TJENESTER TIL KOMMUNENE VED AT FLERE FAGMILJØER GÅR SAMMEN I EN REGION, OG HAR PROSJEKTET VÆRT EN NYTTIG MÅTE Å ORGANISERE DETTE PÅ?

-Vi har i hvert fall bidratt til at satsinger på enkelte fagområder har blitt sett i sammenheng med andre satsinger. Ved det har vi også fått til en bedre koordinering av bruken av statlige midler fra vår side, forteller Bernt Netland. Det at en har stått samlet i en region har gjort det lettere å få tildelt eksterne midler til ulike satsinger og prosjekter. Vi ser også at andre regioner ønsker å gjøre noe av det samme.

- En må være raus med hverandre for å jobbe på tvers av enheter, og se det en gjør i sammenheng med andres arbeid.

Oftest må en se slike satsinger minst i et 10-årsperspektiv før en kan konkludere.

Nytte-effekten av Haugalandsløftet har vi ikke den fulle oversikten på enda, mener Bernt Netland.

ER DET NOEN PERSONLIGE ERFARINGER DU VIL TA MED VIDERE?

-Jeg har fått erfare nok en gang at etablering av tverrprofesjonelt samarbeid krever tid og tålmodighet. Det tar som regel mye mer tid enn vi antar i forkant. En jobber med mange aktører og store systemer samtidig, og er avhengig av at enkelte personer blir spydspisser på de ulike områdene og baner vei. Løsninger ligger ofte hos andre enn oss selv. Det er vi ikke opplært til å ta høyde for i våre profesjoner, påpeker Bernt Netland.

HAR DU ANDRE KOMMENTARER ELLER INNSPILL SOM DU SYNES ER VIKTIG Å FÅ FREM?

- Etter mitt syn avslutter en prosjektet Haugalandsløftet før en har fått sjekket ut dets fulle potensiale. Jeg synes at det

er synd å legge ned noe som andre gjerne vil prøve ut i egen region, fordi de ser fordelene ved stordrift på mange områder.

Jeg mener at effektiviteten i tiltak øker ved at en får til mer sammen enn alene, understreker Netland. Regionen vår går sammen om så mye, hvorfor ikke også fortsette innen oppvekstområdet? Er det bare næringsutvikling som er interessant og viktig å gå sammen om?

- Store forandringer på kultur tar en generasjon sies det, men jeg synes at vi uansett har fått utviklet en del felles holdninger, forståelse og annet “tankegods” sammen med de ulike aktørene som har deltatt, og det er bra. Det skal bli spennende å se hvordan dette blir ivaretatt videre, avslutter Bernt Netland.

KOMPETANSESENTER RUS - REGION VEST STAVANGER (KORUS)

er ett av sju regionale kompetansesenter innen rus, finansiert av Helsedirektoratet.

KoRus vest Stavanger skal sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse og gjennom dette bidra til å oppfylle nasjonale mål på rusfeltet. Hovedmålgruppen er ansatte i kommuner og spesialisthelsetjenester i Rogaland fylke.

Senterets primære rolle er å styrke praksisfeltet ved å utvikle forståelse, formidle og implementere forsknings- og/ eller kunnskapsbaserte strategier. Virksomheten skal skje i tett samarbeid med andre regionale aktører og bidra til å styrke organisering, kompetanse- og kvalitetsutvikling innen rusfeltet. http://www.korus-stavanger.no/

ANDRE EKSTERNE SAMARBEIDSPARTNERE SOM HAR VÆRT VIKTIGE I PROSJEKTPERIODEN:

Fylkesmannen i Rogaland:

https://www.fylkesmannen.no/Rogaland/

Fylkesmannen i Hordaland:

https://www.fylkesmannen.no/Hordaland/ Helse Fonna HF: https://helse-fonna.no/

FoU-enhet for samhandling (FOUSAM): http://www.helsetorgmodellen.net/ samhandling/fousam/

RKBU Vest - Regionalt kunnskapssenter for barn og unge: http://uni.no/nb/uni-helse/rk-

bu-vest/

RVTS Vest - Ressurssenter om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging:

http://www.rvtsvest.no/ (1) Her kan du lese mer om 0-24 satsingen: https://www.regjeringen.no/no/tema/ 19 utdanning/grunnopplaring/artikler/ 0-24-samarbeidet/id2511690/

Gunhild Odland har bidratt til å utvikle et bedre samarbeid mellom BUP og kommunene.

PSYKISK HELSE er viktig for barns utvikling og læring Gunhild Odland har representert Haugesund BUP - Helse Fonna i den interkommunale prosjektgruppen og Tidlig Innsatsnettverket i hele prosjektperioden for Haugalandsløftet.

HVILKEN NYTTEVERDI HAR BUP HATT AV SAMARBEIDET OM HAUGALANDSLØFTET?

-Det har vært en fordel for oss å komme inn på en arena der vi treffer oppvekstledelsen i flere kommuner samtidig, innleder Gunhild Odland. Vi som jobber i BUP treffer oftest den kommunale "grasrota" i vårt arbeid, altså de som jobber tettest på barn og unge. Det gir oss god informasjon når de melder sine behov til BUP, men det er også viktig for oss å ha

20

dialog med de som kan si noe overordnet om kommunens behov og prioriteringer.

Da får vi mer effekt ut av det vi gjør, og vi kan jobbe mer helhetlig og målrettet med f.eks. kompetanseoverføring. På den måten vil jeg si at Haugalandsløftet kom som en gavepakke for BUP, og at timingen også var god for oss.

- BUP har blant annet brukt nettverkene som arena for å formidle informasjon om hvordan BUP jobber og det som står i våre

oppdragsdokumenter. Ved å delta i den interkommunale gruppen og TI-gruppen, trengte vi ikke å organisere egne samlinger med kommunene 1-2 ganger i året, som vi ellers ville ha gjort. Dette er en gevinst med hensyn til ressurs- og tidsbruk, både for kommunene og Helse Fonna. Jeg tenker også at deltakelsen i Haugalandsløftet har hjulpet oss alle med å definere roller, fortsetter Odland.

- Vi har fått gode kontakter, og det har

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

Psykisk Helse er viktig for barns utvikling og læring

vært spennende å erfare at vi i flere sammenhenger kunne bruke kommunale erfaringer i vårt arbeid i BUP/ Helse Fonna.

Hun ser det positivt at kurstilbudene i Haugalandsløftet også har vært til-gjengelige for BUP, slik at de ansatte der kunne være til stede og få innblikk i hvilken type kompetanseheving kommunene satser på.

HVILKE OMRÅDER VIL DU FREMHEVE SOM SÆRLIG VIKTIGE I PROSJEKTPERIODEN, SETT FRA BUP SITT STÅSTED?

Gunhild Odland fremhever fordelen av at Haugalandsløftet har hatt fokus på sammenhengen mellom psykisk helse, læring og barns utvikling i kompetansetilbudet.

- Det har vært positivt for BUP å få en arena for å tilby kompetanseheving på tema som er viktige for å fremme god psykisk helse hos barn og unge. BUP har blitt forespurt om å ha kurs/kompetanseheving på tema som handler om psykisk helse i nesten alle kommunene som har vært med i Haugalandsløftet. Gunhild Odland synes at arbeid med psykisk helse i barnehage og skole og sammenhengen mellom psykisk helse og læring/utvikling har blitt mer systematisert og tydelig i løpet av prosjektperioden.

Hva er hjelpsom læreratferd?

Haugalandsløftet har også vært en vei inn for oss til å bli mer kjent ute i kommunene, og formidling av kompetanse har vært viktig. Vi har for eksempel hatt dialog med mange lærere i skolen om hva som er hjelpsom læreratferd når en har et barn med angst, selvskading eller skolefravær i klassen. Dette handler om spørsmål som - Hva kan læreren gjøre som er til hjelp?

- Hva betyr lærerens atferd for den enkelte eleven? Vi ser at denne måten å jobbe med faget vårt på setter i gang mange gode refleksjoner både hos den enkelte læreren og i kollegiet, og kunnskapen kommer både klasser og enkeltelever til gode.

- Jeg synes også at vi i BUP har blitt bedre på å delta på tvers av tjenester ved å foreslå

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

ulike kommunale tjenester med i kompetansetilbudene som tilbys via BUP. Det er for eksempel mer naturlig for oss nå å foreslå at PP-tjenesten og helsesøstre deltar på våre kurs og nettverkssamlinger sammen med lærerne, slik at disse tjenestene lettere skal kunne overta veiledning og oppfølging på ulike områder ved behov. Vi har ikke alltid lykkes i tråd med intensjonene, men jeg ser et potensiale for samarbeid her som jeg håper at vi sammen med kommunene kan få til å fungere enda bedre. Dersom Tidlig Innsats-nettverket opprettholdes, og BUP blir invitert med her, vil det være en arena for videreutvikling av godt samarbeid, fortsetter Gunhild Odland.

ERFARER DU AT HAUGALANDSLØFTET HAR FØRT TIL MER KOORDINERTE TJENESTER TIL KOMMUNENE VED AT FLERE FAGMILJØER GÅR SAMMEN I EN REGION?

Odland har fokus på at for BUP har dette blant annet vært en måte å få kontakt med Statped Vest og Høgskulen Stord/Haugesund (nå HVL) på. - Vi er mer koordinerte ved at prosjektet har gjort det enkelt å ta kontakt når vi ønsket å komme med innspill. Da kan vi lettere fordele oppgaver, i stedet for at alle tilbyr noe av det samme parallelt, forteller Odland.

- Haugalandsløftet som arena har også gjort det mulig for oss å gi samme tilbud til alle kommunene. Det fungerer som en måte å koordinere tjenester. Det er ulikt i hvor stor grad kommunene har benyttet seg av våre tilbud, men bedre kontakt synes jeg vi har etablert med alle.

HAR DU NOEN PERSONLIGE ERFARINGER SOM DU VIL TA MED VIDERE?

relasjon mellom oss, som vi tar med oss videre. Relasjoner er viktig i alle sammenhenger, og jeg har opplevd mange store og små episoder sammen med de andre prosjektdeltakerne som har påvirket samarbeidet på tvers på en positiv måte. Slik påvirkes også det vi gjør neste dag på jobb. Dette hadde ikke skjedd uten Haugalandsløftet, fremhever Gunhild Odland.

HAR DU ANDRE KOMMENTARER OG INNSPILL SOM DU SYNES DET ER VIKTIG Å FÅ FREM?

-Jeg er særlig glad for å merke en endring i forståelse og holdning til at kunnskap om psykisk helse er viktig for ansatte i barnehager og skoler. Kompetanse overføres og utvikles gradvis over tid. Jeg har opplevd en glidende overgang, hvor kunnskap om barn og unges psykiske helse nå har blitt selvfølgeligheter mange steder.

- Jeg kunne nok ønsket at arbeidet med å nå målene i Haugalandsløftet gikk fortere, men jeg ser jo at systematisk bygging av arbeid og relasjoner over tid er nødvendig for å få et godt resultat. Det blir viktig å fortsette med å ha fokus på implementering – du må jobbe kortsiktig, samtidig som du også tenker langsiktig, reflekterer Odland.

Avslutningsvis vil jeg gjerne understreke at det har vært kjekt å kunne si ja til oppdrag i prosjektet, og det har vært viktig å formidle tilbake i mitt eget system hva kommunene har holdt på med i prosjektperioden. Det har vært veldig positivt å kunne vise til systematikk og en raus delingskultur som har utviklet seg i den interkommunale prosjektgruppen/ prosjektet, og jeg ser verdien av at Haugalandsløftet hadde mange parallelle prosesser på gang samtidig.

- Arbeidet i den interkommunale prosjektgruppen har vært nyttig for å etablere en annen type kontakt med fagfolk i kommunene enn jeg har hatt før. Jeg tenker særlig på de årlige to-dagerssamlingene i gruppen, som har gitt oss samvær over tid. Det skaper en annen type kontakt og

21

Sidetittel

PROSJEKTET ”DE YNGSTE BARNA”

er et kompetansehevingsprosjekt gjennomført i 2016-17 med prosjektsamlinger og mellomarbeid. 150 pedagoger og 150 fagarbeidere/assistenter fra barnehager i kommunene Tysvær, Haugesund, Utsira, Vindafjord og Sauda har deltatt.

22

Line Melvold fra Styd kommunikasjon som er Marte meo terapeut, veileder, barnehagelærer og forfatter har hatt det faglige ansvaret for prosjektet. Hun har selv forelest på mange av fagsamlingene, men har også invitert med gjesteforelesere som har bidratt på ulike fag områder.

FØLGENDE TEMA HAR VÆRT SENTRALE:

- Barnets 1000 første dager – hvorfor er denne perioden i barndommen så viktig?

- Tilknytning og nyere hjerneforskning - Speilingsteori - Tilstedeværelse og møteøyeblikk - Profesjonalitet på småbarnsavdelinger – hva betyr det?

- Varme og kjærlighet som grunnmur på avdelingen - De yngste barna i lek og samspill - De yngste barna og språk og språkstimulering SPESIELT FOR BARNEHAGELÆRERNE:

- Evnen til å ordsette teori i praksis.

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

- Evnen til faglig argumentasjon og bevissthet til faglig ståsted

ALLTID BARNETS rettigheter og perspektiv

Line Melvold ser et stort behov for å utfordre ansatte i barnehager, foreldre og myndigheter på vegne av små barn. I løpet av prosjektperioden har hun bidratt til kompetanseheving på ivaretakelse av de yngste barna i barnehagen ved hjelp av dialog, forelesninger, ved å stimulere til kollegadrøfting og skriftlige arbeider m.m.

Alle disse elementene er nødvendige for å skape endring i vår praksis. Bøker eller forelesninger alene er ikke nok! Det viktige med å jobbe sammen med noen er at prosessene fører til læring og utvikling.

- Du kan bli kvalifisert alene, men kompetent blir du sammen med andre, pleier Melvold å si.

-Vi gjør som vi pleier om vi ikke blir utfordret Refleksjoner over egen og andres praksis er nødvendig for å være i faglig utvikling.

Vi må sette de små barna først i vår prioritering, det innebærer at de ansatte som har den beste kompetansen bør ha ansvar for de yngste barna, mener Line Melvold.

Erfaringer fra barnets 1000 første dager påvirker resten av livet, og denne påvirkningen kan både gå i positiv retning og i negativ retning. Melvold bygger sine forelesninger på forskning, bl.a. kunnskap om relasjonskompetanse, tilknytning og om hva som påvirker hjernens utvikling.

HVORFOR ER DET VIKTIG AT ANSATTE I BARNEHAGENE KAN NOE OM HJERNEFORSKNING?

-Hjernens utvikling fra vi er født er som å bygge et hus. Det som kommer først er grunnmuren. Blir denne stødig og solid, har en et varig godt fundament. Da sier det seg selv at de første årene i barnehagen er særlig viktige, forklarer Melvold. - Strukturen i hjernen preger innholdet og prosessene. Det er svært mange forbindelser som skal kobles til hverandre, og for mye stress kan redusere antall forbindelser i hjernen.

Barnet skal erfare litt stress i passe dose, men må også få trøst i slike situasjoner.

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

Omsorg, stabilitet og engasjement fremmer god utvikling av hjernen, det motsatte kan føre til uopprettelig skade.

-Hva jobber du med? Jo jeg kobler opp hjerner….

-Ansatte i barnehagen kan være den som kobler opp hjernen til et barn ved hjelp av god relasjon, omsorg og tilstedeværelse, sier Line Melvold. Derfor er det så viktig å være nøye på hva vi velger av innhold i barnehagen. Kjenner vi til hvordan hjernen fungerer, er det også lettere å velge riktig respons til barnets uttrykk og emosjoner. Har du “amygdalabrillene” på, så skjønner du bedre hvordan du kan regulere ned stressnivået og trøste et barn som har fått trigget en angstreaksjon som du kanskje ikke forstår.

ER DET SKADELIG FOR BARN Å VÆRE LENGE I BARNEHAGEN HVER DAG?

-Barna i barnehagen blir yngre og yngre, og har ofte lengre dager enn vi har sett før.

Hvilke valg tar vi på vegne av små barn?

Det er ikke skadelig med lange dager hvis vi har høykvalitetsbarnehager, men det kan være annerledes for barn som er disponert for stress, og som er i barnehagen i mer enn 40 timer per uke, påpeker Line Melvold. Det er derfor av betydning at vi tar hensyn til barns sårbarhet, risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer.

HVORDAN SKAPER VI ET GODT FAGLIG FELLESSKAP I BARNEHAGEN?

- Vi må ha en god opplæringskultur i barnehagen ved at vi snakker om faget vårt og formidler faglige begrunnelser for vår

praksis. Dette inkluderer også å snakke med foreldre om det en observerer i løpet av dagen. Vi må si ting høyt, slik at vi skaper felles sannheter i personalgruppen vår. Det hjelper ikke å si til hverandre at "dette kan vi", vi må oversette teoriene til god praksis og prøve det ut, fastslår Line Melvold.

-Hvert eneste barns verdighet ligger i din hånd Melvold er opptatt av at den enkelte ansatte er forpliktet til å gripe inn dersom en observerer at en kollega gjør urett mot et barn. Det kan oppleves ubehagelig i starten, men kollegaveiledning og samtaler av denne typen er en forutsetning for å skape et fagmiljø med felles forståelse for hvordan barn skal ivaretas. Denne måten å jobbe på krever høy grad av bevissthet, og det krever ikke minst at en øver seg.

- Det å stå opp på vegne av et barn som det er gjort urett mot handler ikke om å være modig, men om å kunne faget sitt, sier Melvold.

- Hvem vil du være for barna i barnehagen? Det kan du hver dag bestemme selv!

- Tenk om vi alle i barnehagen kan speile barn slik at de opplever seg selv som en som er verdt å elske. Tenk om alle barn i møtet med omsorgspersonene skaper gode indre stemmer som forteller: ”jeg er ålreit altså!”. Vi må være den ytre stemmen som skaper de gode indre strukturene og stemmene slik at barnet opplever seg selv som verdifull.

23

Tett og nært på Utsira

Utsira kommune er Norges minste kommune med ca. 200 innbyggere.

Utsira barnehage har i alt 14 barn i aldersgruppen 1-6 år.

Barna er sammen på tvers av alder i de fleste sammenhenger.

Organiseringen tilpasses den årlige variasjonen i barnas alder og antall barn i gruppen. Barnehagen har deltatt i prosjektet “De yngste barna” i de to årene prosjektet har vært drevet.

- Vi må velge nøye hva vi skal prioritere å være med på når vi er såpass få personer.

Utsira kommune har de samme pliktene og oppgavene som alle andre kommuner, vi har bare litt færre hoder å fordele kompetansekravet og innsatsen på, sier Arna Leidland som er oppvekstsjef og rektor i kommunen. Det setter krav til organisering. Mellomledere har vi ikke, og det begrenser oss noe med tanke på hvilke satsinger vi kan prioritere å sende ansatte

24

på. Samtidig har vi fordelen av å ha god oversikt på betingelsene i organisasjonen i alle ledd.

-Det jeg vil fremheve som noe av det viktigste med å delta i Haugalandsløftet var et spisset fokus mot det lokale. Aktiviteten skulle skje i kommunen der barna er, sier Leidland.

- Vi har jo bare oss.

Alt prosjektarbeidet med Haugalandsløftet er lagt til kommunens oppvekstforum som var etablert fra før. Alle ansatte innen oppvekstområdet samarbeider der for å gjøre best mulig innsats for barn og unge som vokser opp på Utsira. Da blir det tett og nært.

Arna Leidland fremhever særlig den tilførte kompetansen som en viktig gevinst av å delta i Haugalandsløftet.

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

Sidetittel

- Faglig oppdatering løfter personalet og gir nye perspektiv på hvordan arbeidet skal utføres og hva som prioriteres, sier hun. Kompetansebehovet er nærmest umettelig, fordi de samme personene må kunne gjøre alle oppgaver. Vi har jo bare oss. Det settes store krav til de få hodene som er. Det å treffe andre fra andre kommuner og kompetansemiljø har vært viktig for ansatte i Utsira kommune.

BARNEHAGEN MÅ SETTE MÅL FOR HVA GOD OMSORG ER

En stor andel av barna i Utsira barnehage er under tre år, så det var ikke så vanskelig å bestemme seg for å være med i prosjektet “De yngste barna”. Tilbakemeldingen fra personalet i barnehagen er at dette prosjektet har alle hatt stort utbytte av. De ansatte har fått mye teoretisk kunnskap som har vært koblet opp til praksisfortellinger. Innholdet har bl.a. vært koblet opp til hjerneforskning, dette gir tyngde når det kan settes inn i en praktisk sammenheng.

Når du jobber med små barn, da må vel omsorg være den viktigste satsingen av alle?

Arna Leidland og Marlin Eriksen har sammen mye av ansvaret for oppvekstområdet på Utsira.

Barnehagene opplever stort press og mange krav fra foreldre og politikere om å være best i så mye. Mange barnehager profilerer seg derfor ved å spisse seg mot tema som realfag, kunst og kultur, vitenskap, idrett osv. I tillegg vil statlige støtteordninger ofte påvirke satsinger i mange kommuner. Omsorg kan være vanskeligere å selge inn som spesifikk satsing. Eriksen synes derfor at det er nyttig å kunne begrunne med hjerneforskning hvorfor barnehagen prioriterer dette.

Utsagnet kommer fra Marlin Eriksen som er styrer i Utsira barnehage. Hun er opptatt av at når hun har det pedagogiske ansvaret i barnehagen, må hun prioritere det hun synes er viktigst. Konsekvenser av omsorg og manglende omsorg har vært vektlagt i prosjektet “De yngste barna”.

HVORDAN JOBBER DERE MED IMPLEMENTERING I PERSONALGRUPPEN NÅR DET ER FÅ PERSONER Å SPRE ANSVARET PÅ?

Eksplisitt begrepssetting av omsorg er viktig for å forklare hva god omsorg og dårlig omsorg innebærer av konsekvenser, både på kort og lang sikt. Ansatte i barnehagen må kunne mye teori, og de må vise hvordan kunnskapen omsettes til god praksis.

- Det er både fordeler og ulemper med å være få ansatte, sier Marlin Eriksen. Vi har færre å dele oppgavene på, men vi har fordelen av å kunne jobbe tett på alle. I personalmøtene skjer mye av planleggingen.

Alle bidrar, og det blir lett høy grad av aktivitet og engasjement fra den enkelte når vi er en liten gruppe. Det er også lett å få tilbakemelding om det som fungerer, og lett å få tak i hva som glipper. Beslutningsprosessene blir kortere i et lite miljø. Vi blir enige om noe på mandag og kan gå i gang på tirsdag.

Politiske innspill om barnehage handler ofte mest om hva barn skal lære før de begynner på skolen, også omtalt som å gjøre barn skoleklare. Marlin Eriksen ønsket derfor å gi de lokale politikerne mer kunnskap om omsorgens betydning for læring og utvikling. Da kvalitetsmeldingen for Utsira barnehage skulle legges frem for politikerne, valgte hun på vegne av barna bl.a. å snakke om hjerneforskning. Hun forklarte da om hvordan det parasympatiske og sympatiske nervesystemet påvirkes, og om hvordan amygdala fungerer. Ikke hverdagskost for folk flest.

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

Vi blir enige om noe på mandag og kan gå i gang på tirsdag.

HAR DERE ERFART FORBEDRINGER AV EGEN PRAKSIS VED Å HA FOKUS PÅ SYSTEMATISK ARBEID OVER TID?

- Jeg legger merke til økt faglighet ved at vi trekker mer teori inn i hverdagen når vi skal forklare problemstillinger, forteller barnehagestyrer. Vi er mer preget av hel-

hetlig tenkning, den gode omsorgen og tilstedeværelse. Alle faggruppene bruker kunnskapen aktivt i praksis.

HVA MED FORELDRENE? ER DE INVOLVERT I PROSJEKTET?

Innholdet i prosjektet “De yngste barna” refereres til i foreldresamtaler ved at pedagogen knytter sammen prosjektets viktigste elementer og kobler opp mot det aktuelle barnet sin utvikling. Prosjektet har også vært spesielt nyttig for arbeidet med foreldrene til barn som har flerspråklig bakgrunn. - Innholdet i prosjektet ”De yngste barna”, og også i ”Være Sammen”, har vært en fin måte å beskrive for foreldrene hvordan vår kultur er i barnehagen sier Marlin Eriksen.

Eriksen fremhever også at foreldreforedraget med Line Melvold som ble overført via streaming til storskjerm i barnehagen var interessant for foreldrene å få med seg.

Hun hører innimellom at foreldre refererer utsagn fra foredraget, og at de har tatt kunnskapen i bruk.

DELINGSKULTUR OG SAMARBEID PÅ TVERS

Arna Leidland fremhever at det er merkbart at samarbeids- og delingskulturen i regionen er styrket ved samarbeidet om Haugalandsløftet. Det betyr mye at kommunene åpner opp og inviterer hverandre inn i et faglig fellesskap.

De to som har ansvar for å lede skole og barnehage på Utsira er enige om at de også ønsker seg enda mer samarbeid mellom barnehagen og skolen i kommunen. Det er mulig å trekke hverandres satsinger inn i egen praksis.

25

Det har vært et løft I Sauda kommune er det i alt 4 barnehager, 3 kommunale og 1 privat.

I løpet av prosjektperioden for Haugalandsløftet har Saudabarnehagene deltatt aktivt i mange av underprosjektene.

PPT og fagforening i mange år, og har god erfaring med å bruke hverandre faglig, forteller Marit-Helen Hølland.

- Det er lett å samarbeide i Sauda når vi er så få. Vi har klart å etablere en felles pedagogisk plattform i Saudabarnehagene, der vi jobber ganske likt. Dette ser vi at vi ganske greit skal klare å koble opp mot den nye rammeplanen for barnehagene, sier Hølland og Eikevik.

For å sette kompetanseoverføring inn i et system, organiserer Saudabarnehagene også jevnlig det de kaller delekvelder. Da samles alle ansatte i barnehagene og bytter på å legge frem fagstoff på avtalt tema. Noen ganger har de fokus på hvordan de skal oversette teori til praktisk arbeid i egen hverdag, eller noen har fått i oppdrag å presentere et gruppearbeid på det aktuelle området.

– Vi har for eksempel brukt en del tid på å utveksle erfaringer med arbeidet knyttet til Være Sammen. Da er det ressursgruppen knyttet til Være Sammen som har organisert opplegget for den aktuelle samlingen, beskriver Hølland.

Marit-Helen Hølland og Camilla Eikevik ser fordelene av kollektiv kvalitetsutvikling i Sauda barnehagene.

Marit-Helen Hølland, styrer i Rustå barnehage og Camilla Eikevik i Leabøen barnehage bidrar gjerne med en oppsummering av erfaringer med samarbeid og ulike satsinger i regi av Haugalandsløftet i løpet av prosjektperioden.

HVA GJØR DERE FOR Å SAMARBEIDE PÅ BARNEHAGEOMRÅDET I SAUDA?

-Vi har hatt styrernettverk sammen med kommunalsjef,

26

HVORDAN JOBBER DERE MED KVALITETSSIKRING OG VIDEREUTVIKLING AV PROSJEKTER I BARNEHAGENE?

- Være Sammen har vært et godt og samlende prosjekt for barnehagene i Sauda, fremhever Camilla Eikevik.

Alle barnehagene har implementert Være Sammen og er Løvebarnehager. Ressursgruppen for Være Sammen er satt sammen av de første veilederne som tok veilederutdanningen. Denne gruppen er pådrivere for Være

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

Sammen og sjekker jevnlig hvordan barnehagene ligger an med hensyn til implementering, og hva de evt. bør jobbe mer med på neste delekveld. Gruppen arrangerer også foreldrekvelder og en årlig barnehagekonsert med førskolegruppen, forteller Hølland og Eikevik.

ser at det har vært gunstig for oss å delta kollektivt. Jeg merker at hele barnehagen har fått økt sin kompetanse, sier Hølland. - Vi er særlig fornøyd med at barnehagene har hatt felles kursdager på tvers av kommune, det har vært positivt, fortsetter hun.

Ellers så er barnehagene i Sauda opptatt av å sette nye prosjekter og satsinger som f.eks. “De yngste barna” inn i rammen for Være Sammen, som begynner å bli godt implementert. Det er alltid en fare for at nye fokusområder overskygger de tidligere, slik at en satsing vi har investert mye i blir tonet for mye ned. Det jobber vi aktivt med å unngå - Nye prosjekter skal supplere de tidligere, understreker Marit-Helen Hølland.

-Hva er det jeg ser hos barnet? Hva gjør jeg med det?

Være Sammen som del av arbeidet med god overgang til skolen?

For å gjøre overgangen til skole lettere for førskolebarna, har Sauda kommune bestemt at skolen skal være kjent med innholdet i Være Sammen, etter som alle barnehagene jobber med dette, forteller Marit-Helen Hølland.

Veilederne har vært på skolene og fortalt lærerne om hvordan de jobber med Være Sammen.

Hølland forteller at kommunedelplanen for oppvekst og kultur i Sauda kommune eksplisitt beskriver den autoritative måten å lede barn på som ønsket voksenstil innen alle tjenester for aldersgruppen 0-18 år. - Felles mål er at barn og unge skal møte varme og grensesettende voksne. Da kunne vi gjerne ha samarbeidet enda mer om dette, fortsetter hun. Ideelt sett kunne både Hølland og Eikevik ønske at skolene tok inn opplegget i sine førsteklasser, men det er det foreløpig ikke noe vedtak på.

- Vi som jobber i barnehage skulle generelt sett gjerne hatt flere møtepunkter med skole, synes Camilla Eikevik. Vi trenger mer dialog for å få til gode overganger.

Selv om skolen har fått informasjon om Være Sammen, så kommer det jo alltid nye lærere, og vi vet ikke så mye om hvordan skolene bruker kunnskapen om det barnehagen driver med. Vi mener at det har stor betydning for barnet å bli møtt av lærere som kan kjerneelementene i Være sammen, og som kan møte barnet ut i fra prinsippene for Være Sammen, slik barnet er vant til. De kjente begrepene har betydning for barnet, det er begge styrerne enige om.

HVORDAN VURDERER DERE UTBYTTET AV HAUGALANDSLØFTET FOR BARNEHAGENE I SAUDA?

- Haugalandsløftet har vært positivt for Saudabarnehagene. Vi har fått inspirasjon til å få på plass nye rutiner, og vi har fått tilført mye kompetanse. Det har vært et løft, sier Camilla Eikevik.

Det var også nyttig for oss å delta sammen med PPT på Statped sine kursdager ‘Når barnehage og PPT møter kvarandre’. Inspirert i etterkant av disse dagene, har vi bl.a. jobbet med organisering av ekstraressurs for alle barnehagene i form av en fristilt støttepedagog. Vi har også utviklet bedre rutiner for hva vi skal prøve ut før vi henviser et barn til PPT for utredning. Mange har fått økt sin kompetanse, nå skal vi gjøre mer selv i barnehagen, forteller styrerne.

- Vi nyttiggjør oss at støttepedagogen som er plassert i barnehagen kan gå i gang med tiltak før PPT har utredet. Vi trenger ikke full utredning fra PPT for å prøve ut tiltaksplaner og systematisk oppfølging av barn, sier Hølland.

- Vi lærer av hverandre, og deler gode løsninger - Jeg legger merke til at vi setter inn tiltakene tidligere nå, dersom et barn strever med noe, supplerer Camilla Eikevik. Vi har kompetanse selv i barnehagen, og er raskere med å sette inn målrettet hjelp. Vi lærer av hverandre, og deler gode løsninger. Det er viktig at ikke bare støttepedagogen har ansvar, men at vi alle hjelper hverandre i vurderinger av barnets vansker og aktuelle tiltak.

-Det er også veldig fint at vi i større grad kan samarbeide med PPT om andre ting enn kartlegging av barn, vi har for eksempel hatt PPT med på prosjekt De yngste barna, påpeker styrerne. - Vi vil også gjerne ha tilbake ordningen der spesialpedagogisk nettverk jevnlig møttes med PPT for veiledning - Det foregår mye læring i fellesrommet Marit-Helen Hølland beskriver det som inspirerende å være sammen interkommunalt i barnehagenettverket.

- Det foregår mye læring i fellesrommet. Vi trenger alltid å hente informasjon, kunnskap og inspirasjon utenfra for å utvikle faget vårt. Interkommunal delekultur satt i system gir gjensidig tilgang til andre kommuner sine gode ideer og systemer. Disse kan så videreutvikles lokalt, slik at deler av andres organisering kan passe inn i egen kommune.

Vi håper på interkommunale fagdager og interkommunalt samarbeid også etter at prosjektperioden for Haugalandsløftet er over, avslutter Eikevik og Hølland.

- Barnehagene i Sauda uttrykker generelt begeistring for det vi har deltatt på i regi av Haugalandsløftet. Vi har så absolutt hatt god nytte av kompetansetilbudene, og

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

27

Implementering er å omsette teorier til praksis Pål Roland, dosent ved Læringsmiljøsenteret Universitet i Stavanger, har gjennom hele prosjektperioden for Haugalandsløftet bidratt til kompe- tanseheving i en hel region med mange ulike typer oppdrag.

Rolands gode evne til å presentere avansert teori på en måte som gjør den omsettelig til praksis, gjør ham til en ettertraktet foreleser og veileder. Alltid oppdatert på forskning og alltid engasjert i utviklingsarbeid for ansatte som jobber med barn og unge.

Kursdagene for ledere på Haugalandet om implementering, organisasjonsutvikling og ledelse refereres til i mange sammenhenger som særlig nyttige for kommunene som har samarbeidet om Haugalandsløftet.

I tillegg har Roland forelest via satsingen på Være Sammen for barnehagene, på interkommunale kursdager for barnehagene og skolene, på foreldrekvelder, samt for interkommunal gruppe for Haugalandsløftet. Roland har også hatt oppdrag i enkeltkommuner parallelt. Fokus i denne samtalen er på organisasjonsutvikling og implementering generelt, og samarbeidet med Tysværbarnehagene spesielt.

HVILKE KVALITETER HAR ORGANISASJONENE SOM LYKKES BEST I UTVIKLINGSPROSESSER?

- Utforming av en implementeringsplan vil alltid være et godt råd, anbefaler Roland.

Her inngår identifisering av kjernekomponenter, etablering av felles forståelse for hva kjernekomponentene

28

innebærer og hvilke metoder en skal bruke i arbeidet.

- Slurver du med å identifisere kjernekomponentene, da vet de ansatte verken hva de skal gjøre eller hva satsingen egentlig går ut på.

Roland observerer at barnehager og skoler ofte raskt klarer å identifisere kjernekomponenter, men ofte er en del av dem for uklare til å kunne brukes i implementeringsplanen. - Alle kjernekomponenter som er litt uklare, må brytes ned i praksisfeltet og gjøres forståelige for de som skal utføre arbeidet. "Vi skal bygge gode relasjoner", betyr for eksempel ingenting for praksis, før det brytes ned i mindre deler.

Da kan de ansatte forstå og være enige om hva de faktisk skal gjøre. - Planen bør også si noe om dosering, anbefaler Pål Roland.

Hvor mye tid skal du bruke på hver av kjernekomponentene? De som oppnår stor suksess har ofte brukt omtrent like mye tid som de med mindre suksess, men de har jobbet smartere!

- De som klarer å etablere høy grad av felles ambisjoner på arbeidsplassen sin, har kommet et godt stykke på vei. Det vil alltid være en god indikator å sjekke ut hvilket

ambisjonsnivå organisasjonen din har, mener Roland. I tillegg må lederne ligge litt over den gjennomsnittlige ansatte med hensyn til ambisjoner.

- Suksess handler også om hvordan man bruker mulighetene når man er med i et prosjekt.

- Det har stor betydning for resultatet at lederne tydelig formidler til de øvrige ansatte i organisasjonen at dette har jeg tro på, dette skal vi få til! Hvis ikke ledergruppen fronter endringer, da tar vi bort kanskje 40-50 % av drivstoffet i prosessen.

Ledere som går inn i prosjekter med lunken forventning, satser ikke intensivt nok til at det gir resultater, uansett hvor godt prosjektet var i utgangspunktet. Støtte og krav fra leder kan derimot føre til god kvalitet. Suksess handler også om hvordan man bruker mulighetene når man er med i et prosjekt, understreker Pål Roland.

Han anbefaler å bruke hjelpemidler for å sjekke underveis hvor langt en faktisk har kommet i implementeringsprosessen.

Levels of use (Hall & Hord 2015) er et verktøy som kan brukes til å evaluere alle typer intervensjoner i en organisasjon. Her konkretiserer en sin egen fremdrift ved å

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

Pål Roland har bidratt med sin kompetanse i hele prosjektperioden for Haugalandsløftet

vurdere seg selv på de ulike nivåene og konkludere med - “Må bli bedre”, “Kan bli bedre” eller “Bra”.

- Ledere er aldri i mål.

- Det kan være ganske stressende å være leder med ansvar for utviklingsprosesser, fortsetter Roland. - Lederne skal rette blikket sitt mot mål og aktiviteter langt fremover i tid, samtidig som de må følge med på det som skjer her og nå. Ledere er derfor aldri i mål. De må lage årsplaner, men de må også ha en 2- 3- og 5-årsplan som revideres underveis, i takt med utviklingen i og rundt organisasjonen. Mange ledere ivaretar bare de kravene som ligger aller nærmest i tid. Det er ikke tilstrekkelig dersom en vil oppnå ønsket utvikling av organisasjonen.

HAR DU NOEN TIPS OM VIKTIGE STRATEGISKE UNDERVEISVALG FOR GJENNOMFØRING AV IMPLEMENTERINGS-PROSESSER TIL DE ØVERSTE NIVÅENE SOM BESKRIVES I LEVELS OF USE?

Pål Roland anbefaler høy bevissthet rundt kapasitetsbygging i organisasjonen. Fokus må være rettet både mot individuell kapasitet og organisasjonskapasitet. Høyt ut-

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

danningsnivå og mye praksiserfaring er ikke tilstrekkelig for å skape kvalitet.

Individets og arbeidsplassens samlede kapasitet består også av elementer som bl.a. motivasjon, inkludering, utstyr og økonomi.

Han understreker at aktiv bruk av kjente implementeringsdrivere er nødvendig om en ønsker å oppnå varig endring i organisasjonen. En må prioritere å jobbe med prosessene over tid, holde på systematikken og en må ikke slippe taket i arbeidet for tidlig. Dette er krevende prosesser som en må trene på, og det er også fornuftig å motta veiledning. …..implementeringsprosessene er ganske like fra gang til gang - Implementering er å omsette teorier til praksis. Fordelen med å trene på implementering er at implementeringsprosessene er ganske like fra gang til gang, uansett hvilke områder en jobber med. Derfor gir det stor gevinst å kunne mye om hva som virker, forklarer Roland.

VÆRE SAMMEN HAR VÆRT ET UTGANGSPUNKT FOR SYSTEMATISK ARBEID I BARNEHAGENE I NI AV DE

SAMARBEIDENDE KOMMUNENE I HAUGALANDSLØFTET.

Være Sammen er en av satsingene i Haugalandsløftet som har fått høyeste skåre i Quest-backevalueringen med hensyn til deltakernes fornøydhet med kurstilbudet. 88 % svarer at de er fornøyd eller svært godt fornøyd med det faglige utbyttet.

Pål Roland er sentral i utviklingen av det teoretiske innholdet i Være Sammen, og han har også utviklet veilederutdanningen. Han forteller at Haugalandet var en av de første regionene som gikk i gang med Være sammen på en systematisk måte.

- Implementeringsstrategiene vi bruker i Være Sammen bygger på Fixsen sin modell for hva som skjer i implementeringsprosessen. En av suksessfaktorene for de gode resultatene en oppnår på implementering av Være sammen er at vi valgte å lage en egen kursdag om implementering som en del av veilederkurset, forteller Roland.

Ved å inkludere både faglig innhold og implementering i opplæringen, kan Være Sammen også fungere som en modell for

>> 29

30

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

Sidetittel

Positivt med en meningsutveksling også i pausen…

implementering av andre satsinger, fordi en blir god på selve implementeringen.

Det er en positiv bieffekt med tanke på kvalitetsutviklingsarbeid i barnehagene.

I Være Sammen får en kjernekomponentene ferdig servert, men en må jo finne ut hvordan en skal overføre kjernekomponentene til god praksis i barnehagen, understreker Pål Roland.

TYSVÆR KOMMUNE HAR HATT SAMARBEID MED DEG OVER TID I ARBEIDET MED Å UTVIKLE GOD KVALITET I BARNEHAGENE. HVA MENER DU ER DE VIKTIGSTE GEVINSTENE AV DENNE SATSINGEN?

- Barnehagene i Tysvær har vært gode på systematikk i arbeidet sitt. De har blant

annet jobbet svært godt og grundig med Være Sammen over tid. De utgjør et godt eksempel på hvor mye du kan få til i en barnehage, mener Roland. - Barnehagene har i tillegg benyttet seg av flere ulike måter å tilnærme seg de samme teoriene og fagområdene. Da lærer de seg innholdet grundig, og det er smart når en kommer til anvendelse i praksis, som er det beste målet for om en har lykkes med noe eller ikke.

ny kompetanse over tid. Systematisk bruk av nettverk, forelesninger, veiledning og observasjon gir effekt, og det har vært spennende å følge utviklingen i kommunen over flere år.

ER DET NOE DU OPPFATTER SOM SPESIELT POSITIVT AT TYSVÆRBARNEHAGENE BEDT DEG OM Å BIDRA MED?

Det ligger også informasjon på nettsiden til Læringsmiljøsenteret, UiS:

http://laringsmiljosenteret.uis.no

For det første så har det vært kjekt å ha kontakt og kontinuitet i samarbeidet over tid. Det gir en større kvalitet på resultatet når en har mange samtaler og kan utvikle

VÆRE SAMMEN

Være Sammen dreier seg om kompetanseutvikling i barnehagen. Målet er å heve kompetansen til alle ansatte i barnehagen, slik at kvaliteten i det daglige arbeidet med barna styrkes. Være Sammen legger stor vekt på ledelse og implementeringsprosesser for å ruste barnehagene til å lykkes med endringsprosesser. Målet er en kollektiv praksis knyttet til den autoritative voksenstilen Den varme, grensesettende voksenstilen skal utgjøre en viktig del av barnehagens pedagogiske plattform og de ansattes felles forståelse. Prinsippet går ut på at de voksne utøver sitt yrke i en dynamisk kombinasjon av varm relasjonsbygging til barnet og en tydelig voksenstil når det gjelder å sette krav og grenser.

Være Sammen har stort fokus på relasjonens betydning for barnets selvbilde og tidlig normdannelse. Dette vet vi er en beskyttelsesfaktor mot negativ atferd og utestenging/ mobbing.

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

For deg som har lyst til å lese mer: Pål Roland og Elsa Westergård er redaktører for boken “Implementering. Å omsette teorier, aktiviteter og strukturer i praksis”, Universitetsforlaget.

TEORIENE I VÆRE SAMMEN ER SENTRALE, OG KAN OPPSUMMERES I FEM KJERNEKOMPONENTER:

- Autoritative voksne - Relasjonsbygging og kommunikasjon - Tidlig innsats - Håndtering av utfordrende atferd - Implementering og organisasjonsutvikling Å skape en felles forståelse av innholdet av disse kjernekomponentene, og hvordan de vil se ut i praksis, er en viktig del av endringsarbeidet i barnehagen.

Være sammen er utviklet i et samarbeid mellom Være Sammen, IdéHospitalet og Læringsmiljøsenteret, Universitet i Stavanger.

Mer informasjon på http://www.vaeresammen.no/ Kilde: Være Sammen

31

Et veldig kjekt arbeid

med mål og mening...

Tysvær kommune har uttalte fellesambisjoner for satsinger innenfor barnehageområdet. Alle større satsinger er felles for alle barnehagene, og dette har flere ganger vært en forutsetning for å gå i gang med store prosjekter. Styrerne erfarer at dette er en god måte å gå sammen om å skape god kvalitet i prosjektene, og ikke minst sikre at alle barn i Tysvær får nyte godt av de samme gode tiltakene.

Igangsatte satsinger i Tysværbarnehagene er for tiden prosjektet De yngste barna, innføring av Jåttåmodellen for tilvenning av barn i barnehagen og Realfagskommune-samarbeid med skolene.

Barnehagene i Tysvær kommune har over flere år samarbeidet med dosent Pål Roland, UiS, blant annet for å bli gode på organisasjonsutvikling og implementering.

Anne-Lise Myrvoll, barnehagesjef, Anne Stine Askeland Gjerde, styrer i Tysværvåg barnehage, Anita W. Dalaker, styrer i Aksdal barnehage og Sissel Matre Bergesen, pedagogisk leder i Aksdal barnehage har mye å fortelle om sitt arbeid for kvalitetsutvikling av barnehagene i Tysvær.

HVA HAR DERE VEKTLAGT I VALGENE SOM ER TATT PÅ VEGNE AV BARNEHAGEOMRÅDET?

En av de tidlige storsatsingene våre er Være sammen, som ble valgt som en fortsettelse på et prosjekt med fokus på sosial kompetanse. Vi hadde en del barn med utfordrende atferd i barnehagene, og ønsket å øke vår kompetanse på dette området, forteller Anne-Lise Myrvoll. Fellessatsingene våre styrkes ved at alle er med, og det er lettere å legge inn kvalitetssikringssystemer for alle barnehagene i form av nettverk og lignende. Vi har fokus på å velge gode forelesere og forskningsbaserte tiltak av god kvalitet, fremhever barnehagesjefen.

Anne Stine Askeland Gjerde mener at felles satsinger fremmer utvikling av felles ambisjoner mellom barnehagene. Hun erfarer at de ansatte er tålmodige og at de vet at den røde tråden mellom prosjektene kommer, selv om den ikke alltid er synlig med det samme. Det er etablert en tillit til at valg av satsinger er gjennomtenkt.

32

-….nye prosjekter må henge sammen med de foregående - Kommer det noe nytt vi skal innarbeide i vår praksis, som for eksempel den nye rammeplanen for barnehagene, så hekter vi det på som en videreutvikling av det vi har fra før. Nye prosjekter må henge sammen med de foregående, understreker Anne-Lise Myrvoll. Slik sikrer vi at vi ikke avslutter nyttige satsinger før de er ordentlig implementert, men tar med oss videre det vi ønsker i driften.

Sissel Matre Bergesen fremhever det også som positivt at barnehagene framsnakker hverandre, og at den tydelige delekulturen som råder er gunstig for fellesskapsfølelsen i Tysværbarnehagene.

TYSVÆRBARNEHAGENE HAR HATT PÅL ROLAND INNE SOM VEILEDER OVER TID. HVA VIL DERE FREMHEVE SOM SÆRLIG NYTTIG I DET SAMARBEIDET?

Bergesen er tydelig på at det har betydd mye for kvalitetsutviklingen i barnehagen at Roland har stått for kontinuitet i veiledning og faglige innspill. - Han har vært inne og bidratt i flere ulike settinger med forelesninger, nettverkssamlinger, diskusjoner, observasjon med tilbakemelding etc. Da blir det en sammenheng i utviklingsarbeidet som vedvarer over tid. Når Pål Roland foreleser, presser han oss til å diskutere og sette teoriene inn i vår egen sammenheng. Det slitsomt, men nyttig og lærerikt, mener Bergesen. - Og så kommer han alltid med noe nytt.

Anita W. Dalaker påpeker fordelen med at veilederen blir så godt kjent med kommunen at forelesninger og

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

Anita W. Dalaker, Sissel M. Bergesen, Anne Stine A. Gjerde og Anne-Lise Myrvoll jobber aktivt med å omgjøre teori til praksis i Tysværbarnehagene

innspill blir særlig godt tilpasset deres virkelighet. -Vi kan også enkelt ta opp igjen diskusjonen fra sist om vi ønsker det. Det er en stor fordel, fremhever hun.

- Vi som skal være pådrivere i ledergruppen må ha et tett samarbeid med forskningsmiljøer for å holde oss oppdatert. Det krever ellers mye å finne frem til de bøkene og forskningsresultatene som vi trenger. Han gir oss tips, men det er jo opp til oss selv å velge å ta dem i bruk, supplerer Gjerde.

Anne-Lise Myrvoll opplever god faglig støtte i samar-

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

beidet med Roland, også i diskusjoner om videre strategier i utviklingen av organisasjonen. - Det er fint å få anbefalinger om veivalg fra en dyktig samarbeidspartner som er ærlig med ledelsen og direkte i sine tilbakemeldinger, sier hun.

HVA VIL DERE TREKKE FREM SOM VIKTIGE STRATEGISKE UNDERVEISVALG FOR Å GJENNOMFØRE IMPLEMENTERINGSPROSESSER?

Anita W. Dalaker fremhever Levels of use som et nyttig verktøy når hun skal vurdere status på ulike satsinger.

>> 33

Sidetittel

-Verktøyet gjør det lettere å vurdere om jeg ser igjen tilstrekkelig av innholdet i den aktuelle satsingen i vår praksis. Noen ganger må vi begynne nesten fra start igjen, dersom teorien ikke sitter i hele personalgruppen.

Da gjennomgår vi teorien på ny, og om nødvendig på ny igjen. Målet er at alle tar inn teorien på et personlig nivå og får et forhold til hva teorien innebærer for egen praksis. Vi omgjør teorier så enkelt at alle kan bruke dem, og vi jobber for å bruke materiell på nye måter med god variasjon.

-….vi må oversette teorien til praksis på vår måte - Vi vet at vi må tåle den tiden det tar å få alle med, dersom vi skal lykkes. Vi vet at satsingene ikke “går over”, og vi må sørge for at vi ikke går videre før vi har alle med. Det hjelper at vi hele tiden setter ord på det vi jobber med i barnehagen. Vi må oversette teorien til praksis på vår måte, understreker Bergesen.

-….denne type systematisk jobbing er en fantastisk måte å samle en personalgruppe på Anne Stine Askeland Gjerde opplever at det går enklere å jobbe med implementering etter hvert når en har etablert en god forståelse for det personalet skal i gang med. Det er ofte et tungt teorifundament, men denne type systematisk jobbing er en fantastisk måte å samle en personalgruppe på, synes hun.

34

I Tysværvåg barnehage, har de som flere av de andre barnehagene i Tysvær, utarbeidet en kvalitetshåndbok som inneholder rutiner for ulike hverdagssituasjoner.

Her kobles teori opp mot hva som vurderes som kvalitet i de ansattes praksis, på de ulike områdene i barnehagen.

Via dette arbeidet utvikles et eksplisitt fagspråk og en god felles forståelse for ønsket praksis. I tillegg belyses det forskningsmessige grunnlaget for valgene på denne måten.

Barnehagesjefen fremhever det som en suksessfaktor at ledelsen er tett på og setter krav i alle ledd. Det forventes at alle barnehagene lager implementeringsplaner etter en fast mal som er felles for barnehageområdet i Tysvær kommune. Når det er felles frist for å levere, og alle planer etterspørres, er det mindre sannsynlighet for at slike aktiviteter utsettes eller nedprioriteres i en travel hverdag.

KAN DERE BESKRIVE NOEN VIKTIGE OMRÅDER DERE HAR VALGT UT FOR Å BLI GODE PÅ ORGANISASJONSUTVIKLING?

Anne Stine A. Gjerde fremhever betydningen av å prioritere kollektiv læring, men også at en kan tenke differensiert opplæring. Vi bruker ofte en modell hvor noen ressurspersoner får ekstra opplæring som skal brukes i videre utvikling i organisasjonen, for eksempel som veiledere. Men vi anser det som viktig at all opplæring inkluderer alle, helt ned til det ytterste ledd i organisasjonen.

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

- Vi har fokus på å identifisere og jobbe med kjernekomponenter i alt vi holder på med, det er til god hjelp når vi skal prioritere arbeidsoppgaver knyttet til implementering og vedlikehold.

HVA SER DERE SELV AV FORBEDRINGER PÅ EGEN PRAKSIS I LØPET AV DE ÅRENE DERE HAR UTVIKLET MER SYSTEMATISK ARBEID?

Anita W. Dalaker opplever at de voksne i barnehagen er blitt mer bevisste på egen tilstedeværelse og betydning for barna. -Vi skal ikke løse problemet med utagerende barn; vi skal bygge en annen relasjon til barnet.

Vi opplever også større trygghet i veiledningssituasjoner med foreldrene. Det er integrert i vår praksis på en positiv måte, fremhever styreren.

- jo flere som kan teorien, jo flere er med på "å holde den varm" - Kompetanseheving er alltid for alle i barnehagen, ikke bare de som er på kurs. Vi må snu om hodene våre, og være bevisst på alltid å tenke systematikk, påpeker Dalaker. - Jo flere som kan teorien, jo flere er med på “å holde den varm.”

- Det er også svært viktig å involvere foreldrene i det vi holder på med, fremhever Sissel M. Bergesen.

Foreldrene får informasjon på foreldremøter om det vi jobber med i barnehagen, vi tar det med som tema i foreldresamtaler og vi driver mer foreldreveiledning enn før. De får også noen ganger tilbud om foredrekvelder med foredrag knyttet til våre prosjekter, fortsetter hun.

- Vi har satt arbeidet med kompetanseutvikling inn i et system som fungerer. Når vi ser at noe er blitt en integrert del av driften, overlater jeg til utvalgte ressurspersoner å styre hospitering, nettverk og innholdet på aktiviteten i nettverket videre, sier barnehagesjefen fornøyd. Da trenger ikke sjefen å være så tett på lenger.

Sissel M. Bergesen opplever at de ansatte i barnehagene er blitt bedre rustet til å hjelpe barn med utfordringer.

-Nå ser jeg for eksempel mer helhetlig på situasjonen før jeg går i gang med tiltak. ”Hvordan er relasjonen mellom meg og barnet, hvordan er relasjonen mellom barnet og de andre barna i barnehagen” osv.

Utfordringene som barnet har oppfattes som et felles ansvar for alle ansatte.

Og best av alt - systematikken oppleves som et veldig kjekt arbeid med mål og mening!

- Du har lært noe - bruk det!

- Pedagogene er bedre i stand til å omgjøre teori til praksis enn før. Det medfører at de stoler mer på seg selv og sin egen faglighet. Jeg ser også at spesialpedagogene som er flyttet ut i barnehagene som en fast ordning, er en faktor som er til hjelp i arbeidet med kvalitet og systematikk, sier Anne-Lise Myrvoll. Før støttet en seg kanskje mer til eksterne tjenester, også ved mindre utfordringer.

Det er det ikke kultur for lenger.

- Du har lært noe - bruk det! Du trenger ikke hjelp fra eksterne veiledere før du har prøvd ut det du kan selv, avslutter barnehagesjefen.

- Den kompetansen vi har bygget opp på ulike områder over tid, medfører at vi nå selv kan drive mye faglig vedlikeholdsarbeid som vi før leide inn eksterne veiledere til å gjøre for oss, beskriver Anita W. Dalaker.

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

35

Kjetil Andreas Hansen og Gyda Auestad samarbeider tett om utvikling i Karmøyskolen

Med felles refleksjon som en nøkkel til suksess Det har vært en uttalt målsetting i Haugalandsløftet at de samarbeidende kommunene skal øke samarbeidet mellom barnehage, skole og PPT for å nå målet om å inkludere flere barn i det ordinære opplegget. PPT sin rolle i organisasjonsutvikling i barnehage og skole er blitt lovpålagt som en del av virksomheten.

Denne delen av oppdraget er tradisjonelt lite etterspurt av barnehage og skole. Det kan i mange tilfeller også være slik at PPT må jobbe internt med økt forståelse for dette oppdraget og etablere mer kompetanse knyttet til dette.

36

Karmøy kommune har over flere år hatt et særlig fokus på samarbeid mellom PPT og skole, og har ved flere anledninger delt sine erfaringer og modeller for organisering av arbeidet med de andre kommunene som samarbeider om Haugalandsløftet.

Gyda Auestad, skolesjef og Kjetil Andreas Hansen, leder for PPT hadde bl.a. et felles innlegg på dette tema da Statped Vest arrangerte kursdagene “Når skole og PPT møter hverandre”.

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

Kanskje hemmeligheten bak det gode samarbeidet er at skolesjef, PP-leder og skolelederne møter hverandre regelmessig og ofte?

ORGANISASJONSGREP

I Karmøy har en erfart at et tett samarbeid mellom skoleeier og PP-leder gir gevinst i form av at en blir samstemt i forståelsen av hva som skal til for å lykkes med å løse felles utfordringer i skolen. For å få til dette har en vektlagt at lederne i oppvekst og kulturetaten skal være organisert i den samme ledergruppen. Denne gruppen møtes ukentlig. Tett samarbeid kommer ikke av seg selv, men er prioritert ut i fra et uttalt ønske fra etatsledernivå om at en skal jobbe side om side for å bli mest mulig samstemt i arbeidet.

UTGANGSPUNKT FOR SAMARBEID:

- Hvilken rolle ønsker kommunen at PPT skal ha?

- Hvilken profil ønsker PPT å ha - Hvilken type kompetanse er nødvendig å ha i PP-tjenesten SUKSESSFAKTORER

Det faller helt naturlig for skolesjef å drøfte faglige utfordringer med PP-leder. Gyda Auestad fremhever også de jevnlige dialogmøtene på skolene med felles refleksjon som en nøkkel til suksess. Her møtes skolesjef, PP-leder og skolens ledelse for bl.a. å jobbe med å etablere felles forståelse for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Skolene har over tid blitt utfordret på gitte sannheter. Ved at disse dialogmøtene gjentas, så oppnår en utvikling over tid sammen med skolene. Karmøy kommune har i løpet av de siste årene hatt kutt i skolenes økonomiske ramme, men har likevel ligget på et jevnt nivå med hensyn til omfang av spesialundervisning.

Men som Auestad også sier - Det finnes et smertepunkt et sted; det kan slå ut i form av et økt press på spesialundervisning og at andelen spesialundervisning kan stige som et resultat av dette.

“Det er et team. Ikke bare et møte” -Vi tenker likt om mye, vi har korte veier mellom oss og vi har felles forståelse for prosesser og nødvendigheten av enkelte ting, fremhever PP-leder som suksessfak-

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

torer. Vi jobber med gruppeprosesser og lederutvikling sammen – vi deltar sammen på så mye.

PPT SKAL DELTA I SKOLENS ORGANISASJONSUTVIKLING. HVORDAN BIDRAR PPT PÅ SYSTEMNIVÅ?

- PP-tjenesten må være tett på skolen, ikke stille seg selv utenfor sier Kjetil A. Hansen.

Tradisjonelt har mye av PPT sitt arbeid vært rettet mot individet. Like viktig er det å jobbe for å forstå barnet i et system og jobbe med systemet rundt et barn. Det er f.eks. svært viktig å ha fokus på å reflektere over hvordan de voksne rundt barnet er.

-Hver gang jeg som PP-leder sitter i etatsmøte, jobber jeg på systemnivå.

Auestad og Hansen vektlegger videre at PPT er en aktør i alle storsatsinger som skolene har. PPT samarbeider med skole i innsatsteam, fraværsprosjekt, klasseledelsesprosjekt, iPad-prosjekt m.m.

PP-rådgiverne deltar i skolering i de ulike prosjektene, og kan også få ansvar for prosessveiledning i deler av opplæringen.

Slik blir PPT godt kjent med hva skolen holder på med og hva lærerne får av ny kompetanse. Tilleggs-gevinsten er at en snakker samme fagspråket.

-Vi starter ikke et eget systemarbeid som handler spesifikt om samarbeid mellom PPT og skole. Vi har bare et felles fokus på å se etter hvordan PPT kan bidra i de ulike satsingene. Forankring er avgjørende. PPT kan ikke gå i gang med prosjekter for skolene uten at en har sjekket ut om det passer med andre satsinger som er i gang. Men prosjekter kan initieres fra både skole og PPT, sier Kjetil A. Hansen.

- PPT sine faglige vurderinger oppstår ikke i et vakuum.

Gyda Auestad understreker betydningen av å forstå de to ulike rollene skole og PPT har. Dette innebærer også å utvikle en felles forståelse for arbeidet som PPT skal utføre.

PPT er ikke inne i skolen en kort stund for så å forsvinne igjen. PPT sine sakkyndige vurderinger gjøres i den konteksten som skolen skaper. Samarbeidet med skolen pågår kontinuerlig og er på den måten gjensidig avhengig av hverandre.

KAN SKOLEEIER OG PPT BLI FOR SAMSTEMTE?

Skolesjef og PP-leder ser det ikke som spesielt utfordrende å sikre PPT sin uavhengige rolle slik de har utviklet sitt samarbeid. Hvis en skulle se for seg at PPT sin uavhengighet ble truet kunne det f.eks. skje i form av instruksjon fra skolesjef, eller at PPT sine uttalelser ble overprøvd.

Dette er ikke forenlig med den praksis som er utviklet. Det er heller ikke noen direkte kobling mellom skolesjef og den enkelte saksbehandler i PPT. Linken til saksbehandlere i PPT er PP-leder. PP-rådgiveren skal mene noe om elevens behov; skolen og skoleeier avgjør hvor(dan) dette gis.

Skolesjefen understreker at det er av stor betydning å være opptatt av at en har et felles ansvar for at barna får sikret sine rettigheter i skolen. Skoleeier, skole og PPT har ulike roller i dette ansvaret, men ansvaret er felles.

- Spesialundervisning er ikke alltid et gode!

PP-leder mener at det på mange måter ville være mer utfordrende dersom skole og PP-rådgiver var for enige, enn at PP-leder og skolesjef er det.

- PPT skriver ikke sakkyndig vurdering uten at skolen ber om det. Det er også rektor som saksbehandler retten til spesialundervisning, ikke PP-tjenesten. Spesialundervisning er derfor ikke PPT sitt ansvar, og det er heller ikke PPT sitt ansvar “å passe på elevene”, sier Kjetil A. Hansen.

Kvalitetssikring for PPT innebærer likevel også å være oppmerksom dersom en i for liten grad blir bedt om å utarbeide sakkyndig vurdering. Dette må PPT i så fall også kunne ta opp med skolene.

HVORFOR SKAL EN REDUSERE SPESIALUNDERVISNINGEN?

- Ressurskrevende - Kan virke stigmatiserende - Usikkerhet rundt effekt - Vrir ressurser vekk fra fellesskapet - Mye av det som defineres som spesialundervisning i dag kan gis som tilpasset opplæring.

Kjetil A. Hansen, PP-leder Karmøy kommune

37

Helheten er mer enn summen av alle delene den er satt sammen av - med fokus på samarbeid i Haugesund kommune

Anne Brit Bjerkenes og Elisabeth Nygaard ønsker forpliktende samarbeid på tvers av enheter

38

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

Sidetittel

Haugesund kommune har over flere år jobbet aktivt for å øke samarbeidet mellom enhetene som yter tjenester i oppvekstområdet. Elisabeth Nygaard, virksomhetsleder barnehage og Anne Brit Bjerkenes, enhetsleder for helsestasjon og skolehelsetjenesten i Haugesund kommune, ser et stort potensiale i at alle tjenester for barn og unge nå er samlet i det felles tjenesteområdet Oppvekst.

- Haugesund kommune har mye god kompetanse, men vi har ikke vært gode nok på å synliggjøre og dokumentere det, mener Elisabeth Nygaard. Haugalandsløftet har bidratt til at de ulike tjenestene i kommunen har blitt mer synlige for hverandre. Vi har blitt bedre på samarbeid, fordi vi har hatt fokus på det tverrfaglige over tid. I starten av prosjektperioden for Haugalandsløftet ble det satt sammen en kommunal prosjektgruppe for å ivareta alle barn fra 0-18 år. Her var alle tjenester representert.

I alt arbeid vi skulle i gang med, måtte vi koble oss opp mot målsettinger i Haugalandsløftet. Det gjør at vi sammen har tenkt mer tverrfaglig og mindre fragmentert enn tidligere, fortsetter Nygaard.

- Oppvekstområdet skal være synlig sammen - Dersom vi skal få til å ha én dør inn for innbyggerne når de trenger hjelp til et barn, er vi nødt til å fremstå som tverrfaglige, og ikke bare være opptatt av vår egen profesjon. Jeg har et sterkt ønske om at oppvekstområdet skal være synlig sammen, sier Elisabeth Nygaard. - De gangene vi ikke får det til, kan det det nok ofte handle om en opplevelse av å ha for knappe ressurser, eller at noen tviholder på egen profesjon. Da er det en fare for at vi ikke er like opptatt av helheten, og heller ikke ser at gode resultater for den enkelte inkluderer en avhengighet av andres arbeid, fortsetter Nygaard. - Hvis vi skal ta barnet sitt perspektiv, så skal vi se barnet fra ulike ståsted. Hva sier foreldrene, barnehagen, skolen, PPtjenesten, barneverntjenesten om barnet? Vi lever ikke i storfamilien lenger, da krever ivaretakelse av barn mer av storsamfunnet, og at alle samarbeider.

- Vi må ha tro på at vi får til mer sammen enn hver for oss Anne Brit Bjerkenes ser at samarbeidskulturen i kommunen har endret seg over tid. - Tidlig i prosjektfasen var det mer fokus på enkeltområder i møtene, hver var mest opptatt av sine egne fagområder. Nå blir det tydelig at vi i større grad ser verdien av samarbeid og god utnyttelse av hverandres faglige kompetanse. Det er uansett viktig å ha god selvtillit på det en kan, og Haugalandsløftet har bidratt til at vi gjensidig kan løfte kunnskapen vår opp for hverandre, slik at den blir mer synlig.

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

- Jeg oppfatter det slik at vi som fagpersoner i ulik grad har fokus på tverrfaglighet i vår grunnutdanning. Noen er vant med å tenke andres fagområder inn i sine egne oppdrag, andre har det ikke så innarbeidet. Forpliktende samarbeid på tvers også etter at prosjektperioden er over, vil gjøre at vi klarer å videreutvikle dette over tid. Jeg har lært at ting tar tid, understreker Bjerkenes med et smil.

Både Nygaard og Bjerkenes fremhever Haugesund kommune sitt piloteringsarbeid for Bedre tverrfaglig innsats (BTI) med stafettloggen som viktig for det kommunen har oppnådd med hensyn til tverrprofesjonelt samarbeid (se faktaboks).

-For å få til godt samarbeid må vi bli kjent med hverandre.

- Jeg mener at vi alle må se mulighetene vi har ved at fagpersoner har ulik kompetanse på utfordringene som barn og unge har. Det er viktig å sette seg mål om en lavere terskel for samarbeid mellom fagområdene. Dette innebærer også mer engasjement mellom de ulike tjenesteområdene, sier Elisabeth Nygaard. Hun fremhever det positive ved at flere i Haugesund kommune deltok på daværende HSH sitt studietilbud om tverrprofesjonell samhandling. Det har vært nyttig for prosjektet å ta denne kunnskapen i bruk. - Vi må sette krav til de ansatte om å profesjonalisere samarbeidet, for å bli bedre. Helheten er mer enn summen av alle delene den er satt sammen av. Vi får ikke laget et godt nok tilbud hver for oss, men sammen kan vi gjøre mye, sier Nygaard.

TIDLIG INNSATS

Anne Brit Bjerkenes har representert Haugesund i Tidlig Innsats-nettverket i Haugalandsløftet. Hun er fornøyd med at nettverket tilbød en måte å påvirke felles satsinger på, samtidig som en kunne formidle informasjon og inspirasjon både kommunalt og interkommunalt.

Fokusområdene i TI-nettverket i Haugalandsløftet har vært viktige tema i møtene i den kommunale prosjektgruppen i Haugesund kommune. Sentrale tema for dette nettverket har blant annet vært psykisk helse og rusforebyggende arbeid, skolefravær og barn som pårørende.

>> 39

- Når vi diskuterer hverandres fagområder i de tverrfaglige møtene, drar vi hverandre med inn i de ulike fagfeltene. Jeg opplever at det løfter møtet og skaper gjensidig interesse. Kunnskap om hvordan en kan jobbe for god psykisk helse hos barn og unge har eksempelvis økt i alle tjenestene. Jeg ser vi har god evne til å engasjere og løfte hverandre, og jeg mener at møtene i seg selv har hatt en viktig funksjon i vår kommune, fremhever Bjerkenes.

MED KOMPETANSE, MOTIVASJON OG VERDISYN/MENNESKESYN I SENTRUM

- Den felles satsingen i Haugalandsløftet har vært en ressurs som har bidratt til å etablere og iverksette nye ideer. For min egen del vil jeg gjerne fremheve utbyttet av innholdet i forelesningene med James Nottingham og Pål Roland som ble tilbudt via Haugalandsløftet, sier Elisabeth Nygaard. Hun forteller at hun jevnlig henter frem det faglige innholdet fra disse kapasitetene, både innen samarbeid om barnehage spesielt og oppvekst generelt. - Dette har vært gode inspirasjonskilder i utviklingsarbeidet, og nå skal vi spesielt sikre implementeringen av kunnskapen. Ellers blir innholdet i Haugalandsløftet og i vår organisasjonsutvikling en “happening” som vi ikke ser så mye igjen av i vår praksis, mener Nygaard. - Sammen samler vi overskudd til å bygge kapasitet. Kreativitet handler om overskudd. Jo mer felles forståelse vi har for det vi skal gjøre, jo flere muligheter og bedre kvalitet får vi i arbeidet vårt.

Som eksempel fremhever hun det positive ved at barneverntjenesten var med i prosjektgruppen for Haugalandsløftet. – Barneverntjenesten begynte å dele mer av sine fagutviklingsprosjekt og ideer med oss andre, fordi vi hadde en felles møtearena. I tillegg kunne de nå følge med på kompetansetilbudene i Haugalandsløftet, og så verdien av fellesskapet. Jeg ser mange koblinger i arbeidet vårt nå ved at vi f.eks. bruker verktøyet Motiverende Intervju (MI) både i barnehageområdet, helses-

tasjon og barneverntjenesten. Det er en faglig styrke og en fordel vi kan utnytte mer i fortsettelsen, fremhever Nygaard.

Arbeidet med Haugalandsløftet har gjort oss rausere.

- Når vi jobber for å få felles systemer og felles fokus i arbeidet, blir det enklere å etablere likeverdighet mellom områdene barnehage, skole, helse, barneverntjeneste og PP-tjeneste. Dersom vi bruker mulighetene våre godt, får vi mer ut av de ressursene vi har. Jeg opplever at vi i vår kommune deler både ressurser og kompetanse i større grad enn før, forteller Anne Brit Bjerkenes.

- Det blir viktig å bruke organiseringen i oppvekstområdet til å videreføre felles fokus på faglig utvikling. Det kan blant annet innebære at vi inviterer hverandre med på satsinger som planlegges i den enkelte enhet. Vi må se satsinger og utviklingsarbeid i sammenheng også i fortsettelsen, mener Elisabeth Nygaard. Hun kunne gjerne tenke seg å etablere en faggruppe som har ansvar for å utvikle planer for hva en skal etablere felles kompetanse på innen oppvekstområdet i Haugesund kommune.

- Vi er opptatt av å skriftliggjøre våre satsingsområder i rutiner, slik at det ikke blir personavhengig hvilke tjenester som gis. Det er også viktig å se nye rutiner i sammenheng på tvers av fagområder, slik at de dekker vårt behov for samarbeid på en god måte. Vår største utfordring er å få satt rutinene i drift i alle ledd, slik at de får den ønskede virkning for arbeidet. Alternativet er at det blir tilfeldig hvilke tilbud vi gir til barn og unge, fortsetter hun.

- Vi må alltid være engasjerte og vi fagfolk må snakke sammen. Samtidig må vi være oppmerksomme på at utviklingsarbeid tar tid. Det er helt greit, bare vi ikke slipper tråden før vi har fått implementert fokusområdene godt nok, avslutter Elisabeth Nygaard.

Haugesund kommune har samlet enhetene skole, barnehage, barnevern, PPT og Helse barn og unge i tjenesteområdet Oppvekst. Samordnede tjenester av høy kvalitet er et mål for tjenestene, og Haugesund kommune har fra 2013 vært pilotkommune for Helsedirektoratets satsing på Bedre tverrfaglig innsats (BTI). Dette har ikke vært initiert av Haugalandsløftet, men har vært en del av satsingen på å sikre tidlig innsats og et helhetlig kommunalt tjenestetilbud for barn og unge og familiene deres.

Her finnes mer informasjon om kommunens arbeid med BTI og stafettloggen:

http://www.haugesund.kommune.no/stafettloggen/5804-bedre-tverrfaglig-innsats

40

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

Merete Arnesen har vært Statped sin kontaktperson for flere av de samarbeidende kommunene i Haugalandsløftet.

Foto: Statped

Når barnehage, skole og PPT møter hverandre Våren 2016 tilbød Statped Vest et skreddersydd bidrag til kommunenes arbeid med å bli bedre på samordning og koordinering av generelle og spesielle tiltak. I samarbeid med Haugalandsløftet fikk PPT, barnehage- og skoleområdet tilbud om kursdager med fokus på samarbeid knyttet til barnehage og skole.

Opplegget inneholdt to kursdager for hvert område, med mellomarbeid. Kursdagene hadde et særlig fokus på vårt felles ansvar for samordning og koordinering av generelle og spesielle tiltak i en inkluderende barnehage/ skole.

Seniorrådgiver Merete Arnesen ved Statped Vest hadde hovedansvaret for programmet og det faglige innholdet i denne satsingen som fikk tittelen Når barnehage/ skole og PPT møter hverandre.

HVORDAN VIL DU OPPSUMMERE DETTE KURSTILBUDET I ETTERKANT?

- Jeg håper at disse kursdagene var et bidrag til å tenke enda mer konkret og praktisk i den siste prosjektfasen for Haugalandsløftet. Jeg synes at vi fikk frem gode praksisfortellinger i løpet av disse dagene, og at det ble laget en kobling mellom teoretisk tyngde og det helt praksisnære, sier Merete Arnesen.

- Det er mange utfordringer knyttet til en så konkret målsetting som reduksjon i spesialundervisning, slik Haugalandsløftet har hatt, fortsetter Arnesen. - En av disse er at det kan være vanskelig å innse at man må jobbe så grundig med hele skolemiljøet for å få en langvarig effekt. Jeg opplever at de samarbeidende kommunene i Haugalandsløftet gjennomgående ble utfordret på egen gjennomføringsevne: Hva er det vi konkret skal gjøre?

Hvordan får vi gjennomført dette i praksis i egen kommune? - Statped Vest ønsket med disse kursdagene å bidra til slik konkretisering, fremhever seniorrådgiveren.

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

Intensjonen var også å belyse via teori og praksiseksempler hvordan en kan skape sammenheng i prosesser fra henvisning, utredning, sakkyndig vurdering og enkeltvedtak til Individuell Utviklingsplan for barn med rett til spesialpedagogisk hjelp, eller Individuell Opplæringsplan for elever med rett til spesialundervisning.

- Jeg har stor tro på effekten av å drøfte og se sin rolle i sammenheng med andres roller -Vi arrangerte denne kursrekken i tre fylker, og Haugalandet var først ut. Jeg har reflektert litt rundt hvordan et nokså likt opplegg kunne bli ganske forskjellig i gjennomføringen på de ulike stedene, sier Arnesen. - Et viktig poeng på kursdagene var at deltakerne skulle bruke hverandre i diskusjoner, både i og mellom kommuner.

Jeg har stor tro på effekten av å drøfte og se sin rolle i sammenheng med andres roller, understreker Merete Arnesen. -Jeg mener at vi kunne se en effekt av at deltakerne på Haugalandet var vant til å samarbeide på denne måten, og at de derfor kanskje fikk mer ut av denne delen av programmet enn deltakerne i de andre fylkene.

- Det ligger en spennende dynamikk i å se mulighetene som finnes i felles ressurser og diskusjoner.

Det er interessant å tenke seg at den etablerte prosjektorganiseringen i Haugalandsløftet utgjorde en forskjell for gruppedynamikken. Jeg håper at områdene fortsetter å møtes i slike diskusjoner, avslutter Merete Arnesen.

41

Med etterog videreutdanning på timeplanen Ingvild Brekke Myhre er leder ved kontoret for etterog videreutdanning ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), tidligere (HSH).

Hun har vært HSH sin representant i Haugalandsløftet fra 2014, og har deltatt i interkommunal gruppe, koordineringsutvalget og styringsgruppen. Hun har også hatt ansvar for utveksling av informasjon mellom kommunene og HSH, og formidling av kommunenes behov knyttet til etter- og videreutdanning inn i HSH sine planer.

HVILKEN NYTTEVERDI HAR HSH HATT AV SAMARBEIDET OM HAUGALANDSLØFTET?

- Vi har brukt anledningen til å profilere utdanningstilbudet vårt, og nettverkene i prosjektet har vært gode kanaler for gjensidig utveksling av informasjon. HSH har tilbudt mange relevante studier for ansatte i skoler, barnehager og oppvekstområdet generelt, og det har vært nyttig å møte de ulike aktørene som tar beslutninger med hensyn til hvilke behov kommunene ønsker å prioritere. HSH har på den måten fått utnyttet mulighetene til å fange opp ønsker og behov knyttet til utdanning. Samlingene i interkommunal gruppe har for eksempel vært en god arena for å treffe flere kommuner samtidig, fremhever Myhre.

Det har vært positivt at ansatte ved HSH har kunnet delta på Haugalandsløftet sine kompetansehevingstilbud, slik at våre ansatte kunne bli godt kjent med prioriterte satsinger i regionen, fortsetter hun. Det har også vært bra for HSH å ha stand under ulike kurs og arrangement for å informere ansatte i kommunene om våre studietilbud.

UTFORDRINGER UNDERVEIS - ER DET NOE DU VILLE HA GJORT ANNERLEDES?

-Det har vært en utfordring at det har vært en del nye

42

personer med i prosjektet i løpet av prosjektperioden.

Da er det lett for at vi mister vesentlig informasjon underveis i prosessene.

- videreformidling er en utfordring Dette tenker Myhre kan skyldes at prosjektledene i kommunen kanskje i liten grad har pekt på sammenhengen mellom Haugalandsløftet og konkrete arbeidsmåter og verktøy for medarbeiderne.

Hun ser også et potensiale i at høyskolen kunne profilert Haugalandsløftet tydeligere for eksempel for bachelorstudentene. - Vi burde kanskje også vært flere fra HSH som deltok på enkelte arenaer og møtepunkt, reflekterer hun videre.

HAR HSH FÅTT FORMIDLET FOKUS PÅ SITT OPPDRAG VIA HAUGALANDSLØFTET?

-Kompetanseheving har vært et av fire satsingsområder til Haugalandsløftet, og jeg tenker at høgskolen har bidratt til et betydelig kompetanseløft i regionen i løpet av prosjektperioden gjennom alle de som har tatt videreutdanning.

- Kompleksiteten i prosjektet Haugalandsløftet har både gjort det utfordrende å kommunisere ut mulighetene for kompetanseheving til ulike nivå i kommunen, og å fange opp alle behov og ønsker, fortsetter hun. Våre studier knyttet til spesialpedagogikk, psykososialt arbeid med barn og unge, psykisk helsearbeid og rusproblematikk har hatt god oppslutning i prosjektperioden.

Andre emner har det vært vanskeligere å rekruttere studenter til. Jeg tenker da for eksempel på studietilbudet

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

Ingvild B. Myhre ønsker å tilby etter- og videreutdanningstilbud som er nyttige for kommunene

Sidetittel

i Tverrprofesjonell samhandling som ble etablert etter forespørsel fra kommunene, men som på tross av etterspørsel sammen med fokus på tverrprofesjonell samhandling hadde lave studenttall, sier Myhre.

- Jeg er noen ganger usikker på hvordan kommunene følger opp utdanningene de sender personalet sitt på.

Etterspør arbeidsgiver at kunnskapen blir tatt i bruk?

Generelt pleier jeg å si til studentene våre at dersom ingen etterspør kompetansen du tilegner deg gjennom videreutdanningen, må du selv be om å få snakke om det. Hun oppfatter det slik at det er varierende i hvor stor grad en har nyttiggjort seg studietilbudene i den enkelte kommune. Ingvild Brekke Myhre er også usikker på i hvilken grad kommunene har klart å knytte satsingsområdene i Haugalandsløftet sammen med andre pågående prosjekt og satsinger i skole og barnehage.

-Jeg mener at Haugalandsløftet har bidratt til å profilere utdanning innen spesialpedagogikk som aktuelt for flere. Gjennom Haugalandsløftet har barnehager og skoler jobbet med mål om inkludering av barn. Mange lærere vegret seg tidligere mot å ta utdanning innen spesialpedagogikk, fordi de fryktet å bli sittende med en-til-en undervisning store deler av dagen. Jeg håper og tror at dette ikke er en så aktuell problemstilling lenger, og generelt er spesialpedagogisk kompetanse etterspurt, understreker Ingvild Brekke Myhre.

I løpet av prosjektperioden har Høgskulen Stord-Haugesund (HSH), (nå Høgskulen på Vestlandet), tilbudt etterspurte videreutdanninger som henger tett sammen med satsingsområdene i Haugalandsløftet. En regner med at ca 400 ansatte i kommunene på Haugalandet har tatt 15-60 studiepoeng innen: - Tverrprofesjonell samhandling - Spesialpedagogikk - Psykososialt arbeid med barn og unge - Psykisk helsearbeid - Rusproblematikk Tallene inkluderer ikke alle som har tatt videreutdanning i skolefag og ledelse, eller som har tatt mer utdanning andre steder. En har heller ikke tatt med all kompetanseutvikling høgskolen har bidratt til gjennom arbeidsplassbaserte prosjekt som for eksempel Ungdomstrinn i utvikling og Vurdering for læring. Disse er også viktige bidrag til å utvikle felles praksis.

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

43

Relasjonsbasert klasseledelse - Med fokus på kollektiv kapasitet i skolen

Mette Marit Jenssen og Lars Arild Myhr har begge vært involvert i klasseledelsesprosjektene som har vært drevet på Haugalandet i regi av Senter for praksisrettet utdanningsforskning i løpet av prosjektperioden for Haugalandsløftet. De har begge god erfaring med å drive skolebaserte prosjekter.

HVORFOR ER DET SMART FOR EN SKOLE Å VELGE SEG PROSJEKT PÅ TEMA RELASJONSBASERT KLASSELEDELSE?

-Relasjonsbasert klasseledelse er en av mange mulige kollektive satsinger for en skole. Skolelederne har i så måte et stort ansvar for å skjerme skolen mot at det blir for mange samtidige prosjekter. Sett fra utsiden oppleves det ulikt hvor godt begrunnet valg av kompetanserbeid er på den enkelte skole, innleder Mette Marit Jenssen.

- Når det gjelder relasjonsbasert klasseledelse så vil vi først og fremst vise til forskning for å understøtte prioriteringen. Relasjoner er et enkeltområde som trekkes frem som essensielt for læring, sammen med lærerkompetanse i form av å kunne lære bort fag. Samtidig innebærer et prosjekt på klasseledelse at en må jobbe med en bred forståelse av skolens virksomhet. Slik blir klasseledelsesprosjektet en god modell for å utvikle mer systematisk arbeid i skolen. Arbeidet gir overførbar kunnskap og gevinst for andre satsingsområder som en skal jobbe med senere, påpeker Jenssen.

- Med mål om å utvikle skolens profesjonelle kapital

44

- Det kollektive arbeidet i et skoleomfattende utviklingsarbeid kan utgjøre store forskjeller for kvaliteten i skolen.

Vi vet at gode skoler løfter lærerne med dårligst kapasitet til et høyere nivå, supplerer Lars A. Myhr. - Det er viktig å se på individets kompetanse vs fellesskapet. Det er vanskelig å være den ene læreren som skal implementere alene i organisasjonen det han har lært. Fokus må være på hvordan vi kan utvikle hele skolen, og ikke bare en og en lærer, understreker han videre.

HVA SKAL TIL FOR Å LYKKES MED ET SLIKT ARBEID?

- Ledernivået er avgjørende for å lykkes med dette arbeidet. Det er derfor vesentlig å styrke skolelederne i prosjektet, slik at de får mer kunnskap om hva som skal til for å utvikle kollektiv kompetanse i kollegiet. Derfor organiserte vi egne arbeidsgrupper for skolelederne i deltakerskolene, hvor de fikk oppgaver knyttet til ledernes utfordringer. I disse gruppene har lederne delt erfaring, overført kompetanse og utviklet ny kunnskap om skoleledelse på tvers av kommune. Vi ser også at skoleeier må kobles tett på et slikt prosjekt. Jo tydeligere skoleeier er med, jo større sjanse har en for å lykkes, mener Myhr.

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

Lars A. Myhr og Mette Marit Jenssen understreker betydningen av å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i skolen

- Lederne må være aktive med hensyn til beslutninger knyttet til hva som er kollektivt viktigst akkurat nå. En må alltid velge bort noe, så det har stor betydning å være strategisk i sine valg. Det må også fremstå som synlig hva vi har prioritert ved vår skole, samtidig som de prioriterte områdene må etterspørres av ledelsen, understreker Jenssen.

- Tilbakemeldingskultur og observasjon av hverandres timer har vært viktig i prosjektet, fortsetter hun. De skolene som har lykkes best i prosjektet er kanskje de som har brukt observasjon og tilbakemelding på en god måte i kollegiet. Lederne må ta ansvar for at dette tas i bruk.

- Standarder for god undervisning må baseres på forskningsbasert kunnskap -Dersom lærerne observerer hverandre uten utgangspunkt i standarder, vurderes 90 % av undervisning å være veldig bra. Det er viktig å være oppmerksom på at å etablere felles standarder for god undervisning ikke er tilstrekkelig dersom de ikke er forskningsbasert. Det viktigste er likevel hvordan en klarer å følge opp slike standarder. Det er smart å ta utgangspunkt i noen få utvalgte pedagogiske prinsipper og pedagogiske metoder.

Generelt er det mer interessant å diskutere hvordan en har fått til de ulike momentene i undervisningen, enn å sjekke ut og krysse av om læreren har fulgt en standard. Diskuter kvaliteten og innholdet, prioriter nøye, er rådene fra Mette Marit Jenssen.

SKOLEBASERTE PROSJEKTER ER HARDT ARBEID

Deltakerskolene i klasseledelsesprosjektene på Haugalandet har vært involvert i to-årsløp. Jenssen og Myhr er enige om at lærerne som regel må være i gang med arbeidet en stund før de ser den fulle nytteverdien av

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

prosjektet. Dette skyldes ikke minst møtet mellom ny forskningsbasert kunnskap og egne erfaringer. En trenger tid for å gå gjennom alle områdene som er berørt. De ansatte er derfor til enhver tid kommet ulikt i vei med prosessen, og en kan derfor ikke vente til alle er klare for å gå et steg videre i prosessen. Noen må ha et særlig ansvar for å være aktive pådrivere underveis, og gruppeledernes innsats er særlig viktig i dette arbeidet.

- Skolen blir bedre ved å ha fått ting til sammen. Dette utvikles over tid. Vi erfarer stadig hvor mektig den kollektive kapasiteten er. Vi ser hvordan lærerne i arbeidsgruppene dras med i prosessen av hverandre og utvikler seg i løpet av den tiden prosjektet pågår.

Lærerne blir gode sammen, men det er svært krevende å iverksette ny felles praksis i kollegiet. Etablering av felles standarder og kollektiv utvikling er aldri basert på flaks og uflaks, avslutter Mette Marit Jenssen.

Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Innlandet (tidligere Høgskolen i Hedmark), driver forsknings- og utviklingsarbeid i og for praksisfeltet med vekt på barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Senteret er en aktiv pådriver for utviklings- og endringsarbeid i ulike pedagogiske institusjoner.

Her ligger lenke til rapporten fra FoU-prosjektet om Relasjonsbasert klasseledelse som Senter for praksisrettet utdanningsforskning gjennomførte på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. 9 skoler på Haugalandet deltok i prosjektet: https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/227105

45

ELEVEN SIN STEMME er blitt tydeligere for oss

Suldal kommune har deltatt i prosjekt Relasjonsbasert klasseledelse med to skoler.

Erfjord skule deltok i et FoU-samarbeid med Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) i 2012-14. Vinjar skule har vært med i det påfølgende klasseledelsesprosjektet hvor skoler i tre kommuner deltok fra 2015-17.

veksle gode tips på ulike områder.

Ikke minst ble dette et nettverk med lav terskel for å ta en telefon ved behov for drøfting av utfordringer mellom de oppsatte møtene.

Jorunn Hoås, PP-leder og tidligere rektor ved Vinjar skule, Bjarte Steindal, rektor ved Erfjord skule og Nils Erik Eide, kommunalsjef i Suldal kommune er samlet for en samtale om sine erfaringer med dette arbeidet.

Nils Erik Eide er opptatt av å se helhetlig på kompetanseheving i skolene i kommunen. Han ser et stort potensiale i at elever møter den samme type holdninger og responser fra de voksne som jobber i skolene. Eide har også stor tro på positive ringvirkninger av spesifikt å satse på klasseledelse. - Men jeg ser at det til tider er tøft for de som er involvert, dette er hardt arbeid, understreker kommunalsjefen. - Skolen må ha en ledelse som er aktiv i prosjektet, og som er særlig interessert i å få det til. Ellers går det ikke.

- Forankring er helt vesentlig, og en god fremdriftsplan skaper trygghet for personalet, supplerer Jorunn Hoås som var rektor ved Vinjar skule i det meste av prosjektperioden.

HVA HAR DERE OPPNÅDD VED Å GJENNOMFØRE DETTE PROSJEKTARBEIDET?

-Vi bruker mer tid på å bygge kollektiv kompetanse i skolen og ta i bruk forskning.

Med refleksjonsøkter bakt inn i arbeidsdagen, har vi nok også oppdaget nye sider ved kollegaers kompetanse i løpet av prosjektperioden. Det er spennende å ha en profesjonell samtale om hvorfor en lærer

46

gjør det så bra. Jeg synes også at vi får utnyttet hverandres kompetanse bedre enn før, sier Hoås.

Hvordan reflekterer andre?

Bjarte Steindal erfarer at samtalene i arbeidsgruppen har medført at lærerne i større grad oppdager hva de er enige eller uenige om. -Dette har fungert som en måte å bevisstgjøre oss selv, både om skrevne og uskrevne regler på skolen. Alle trenger ikke være enige om alt, men vi må ha en felles forståelse for det som er viktig, understreker han.

Videre påpeker Steindal at det var lærerikt å treffe prosjektdeltakere fra andre kommuner. - Det gir anledning til å utveksle erfaring og reflektere rundt hva som fungerer på de ulike skolene.

- For meg som rektor var det også svært nyttig å delta i ledernettverk på tvers av kommune, forteller Jorunn Hoås. - Det gav muligheter til å diskutere med andre og ut-

Prosjektet har hatt faglig tyngde og har gitt drahjelp til å bygge kollektiv kapasitet. Når hele skolen jobber etter de samme prinsippene, så blir vi faglig tryggere. Det vi jobber med er ikke bare noe vi har kommet på; det er en del av et systematisk arbeid som er forankret i forskning.

Det hadde vært fint å få innført dette i alle skolene i kommunen på sikt, mener Hoås.

KAN ELEVENE MERKE AT SKOLEN ER MED I PROSJEKT OM RELASJONSBASERT KLASSELEDELSE?

De to rektorene er enige om at prosjektet ikke gir løsning på alt, men de har stor tro på at arbeidet har gitt merkbar effekt, også for elevene. Lærerne har hatt mer fokus på at de skal bygge relasjoner til alle elevene.

Det har også vært lagt en ny struktur for skoletimene som har vært positivt.

- Eleven sin stemme er blitt tydeligere for oss, fremhever Jorunn Hoås.

Hun forteller at lærerne i løpet av prosjektperioden er blitt mer bevisste på at det alltid er de voksne som har ansvar for å bygge relasjonen.

- Vi ser at Vinjar skule skåret veldig bra, faktisk bedre enn noen gang, på trivselsun-

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

dersøkelsen til Udir med hensyn til elevenes relasjon til de voksne. Vi antar at det har en sammenheng med det systematiske arbeidet vårt, mener Hoås.

HVA LEGGER DERE MERKE TIL AT DERE HAR BLITT BEDRE PÅ?

Rektorene er fornøyde med at de har utviklet bedre og mer felles strategier og systemer i skolene. - Vi har fått gode redskaper for systematisk arbeid. Organisasjon og læring, er noe annet enn individuell læring. Vi har laget prinsipper for hvordan vi skal ha det hos oss, enten det gjelder hjem/skole-samarbeid eller manual for klasseledelse. Kommer det nye ansatte til oss, er det lettere å formidle skolens grunnprinsipper, for vi har samlet dem og har gjort dem mer eksplisitte enn før, understreker Bjarte Steindal.

Hoås og Steindal har begge erfart Pedagogisk analyse som et særlig nyttig verktøy.

Skolene har vektlagt å få dette godt implementert i driften gjennom hele prosjektperioden. Kommunalsjef Eide fremhever potensialet ved at PP-tjenesten har hatt ansvar for veiledning i prosjektet. - Når PPT også bruker Pedagogisk analyse, og kan modellere bruken i samarbeidet med skolen, så forsterker det felles kompetanse i kommunen.

HVILKE ERFARINGER HAR DERE MED PRAKTISK GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET?

Bjarte Steindal ser det som vesentlig at skolene fikk god informasjon underveis, slik at de var godt forberedt. Tidsbruken var kjent før de gikk i gang, modulene var fastlagt, innlevering av oppgaver var fastlagt. Gruppeledere og rektor måtte i tillegg ha fokus på å holde arbeidstrykket oppe. - Det er nyttig og kjekt å gjøre noe sammen på denne måten. Et slikt prosjekt burde alle skoler få med seg, mener Steindal.

- Dette kan alle klare å gjennomføre - Klasseledelsesprosjektet er et godt hjelpemiddel til å utvikle skolen til å bli en lærende organisasjon. Hvis du har bestemt deg, og skolen har lyst til å bli kollektivt bedre på klasseledelse, så kan alle klare å gjennomføre et slikt prosjekt, konstaterer Jorunn Hoås. Det opplevdes også som trygt at prosjektet var kvalitetssikret av SePU.

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

Erfaringer fra Vinjar skule

Kari Koch Moe representerer lærerkollegiet ved Vinjar skule som har jobbet systematisk med relasjonsbasert klasseledelse i to år. Hun er lærer på mellomtrinnet og har vært gruppeleder i prosjektet.

HVA HAR VÆRT SPESIELT NYTTIG MED Å DELTA I KLASSELEDELSESPROSJEKTET?

- Lærerne ved vår skole ser i enda større grad verdien av gode relasjoner til elevene, god klasseledelse og autoritativ ledelse etter å ha deltatt i dette pro sjektet, sier Kari K. Moe. Hun fremhever også gode forelesninger fra SePU som svært positivt for kollegiet.

Læreren refererer videre til god nytteverdi av Pedagogisk analyse som de har fått opplæring i via prosjektet. Dette er et mye brukt verktøy på skolen når vi skal identifisere hva vi bør gjøre i en utfordrende situasjon. - Dette har vært nyttig for oss i mange ulike sammenhenger, forteller Moe. - Det har også vært lærerikt for oss å ha fokus på kollegaveiledning, det opplever jeg som viktig. Lærerne ser at det har betydning for arbeidet at vi får satt av tid til å analysere og snakke om det vi er opptatt av, eller trenger hjelp til, fortsetter Moe. -Vi skulle gjerne hatt mer tid til å observere hverandre, det har

vært en utfordring for oss å få gjennomført dette.

I de tilfellene hvor vi har fått det til, har det vært en positiv erfaring å be om tilbakemelding fra hverandre på en konkret bestilling.

HVA SYNES LÆRERNE PÅ SKOLEN OM Å DELTA I ET SLIKT PROSJEKT OVER TID?

Moe forteller at de synes to år har vært ganske lang tid, og at lærerne til tider har kjent litt på tidsklemmen underveis når de skulle prioritere arbeid med klasseledelse. - Vi har hatt halvårsplaner for aktiviteter i prosjektet, og har stort sett klart å holde oss til disse, men det har nok i en del tilfeller gått på bekostning av andre ting. Det er jo så mye annet vi også skal ha gjort, sier Moe - Vi synes ellers at vi har lest, skrevet og diskutert mye underveis, så det hadde vært fint om arbeidet hadde gitt formell kompetanse i form av studiepoeng.

- Jeg tror nok at elevene har merket at vi har deltatt i dette prosjektet. Når alle er kollektivt med, så gir det større effekt enn det enkeltpersoner kan bidra med hver for seg, avslutter Kari K. Moe.

47

"Hun må jo være en del av fellesskapet" HAUGALANDSLØFTET – ET LØFT FOR INKLUDERENDE LÆRINGSFELLESSKAP

Sitatet over er hentet fra ett av fokusgruppeintervjuene som ble gjennomført i forbindelse med evalueringsarbeidet utført av Statped FoU i forbindelse med sluttevalueringen av Haugalandsløftet.

Vår del av evalueringsarbeidet har Læringsmiljø som overordnet tema, og det mest sentrale spørsmålet som belyses er hvorvidt Haugalandsløftet har styrket den allmennpedagogiske kompetansen slik at flere barn inkluderes i det ordinære tilbudet i barnehage og skole.

Det ble gjennomført to fokusgruppeintervjuer med til sammen 11 deltakere. Deltakerne kom fra barnehage, skole og PPT i tre ulike kommuner - der både ansatt- og ledernivå var representert. Alle som deltok i fokusgruppe-intervjuene har vært aktive deltakere i Haugalandsløftet. I intervjuene fikk deltakerne anledning til å kommentere og diskutere hverandres tanker og erfaringer fra egen deltakelse i prosjektet. Kommunikasjonen mellom deltakerne er dermed hovedkilden til den informasjonen som ligger til grunn

for våre evalueringer. I denne artikkelen vil vi presentere noen av de funnene som fremtrer som særlig betydningsfulle for utviklingen av inkluderende læringsmiljø.

INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØER

"Det skal i alle fall være veldig spesielt for at en skal være utenfor. Og lærerne argumenterer for at elever bør være i fellesskapet" En av målsettingene i Haugalandsløftet har vært at flere barn skal kunne nyttiggjøre seg det ordinære tilbudet i barnehage og skole. Ut fra nyere forskning, realiseres et inkluderende læringsmiljø gjennom to parallelle tilnærminger. Den ene er å styrke de allmennpedagogiske praksisene slik at flest mulig barn får sine behov ivaretatt innenfor rammen av gruppe-/klassefellesskap i barnehager og skoler. Den andre er at spesialpedagogiske tilbud gis innenfor disse ordinære rammene.Haugalandsløftet har vektlagt kompetanseheving og ulike utviklingsprosjekter med særlig fokus på læringsmiljø. Eksempler på slike prosjekter er Være sammen og Relasjonell klasseledelse. Flere av intervjudeltakerne har deltatt i disse prosjektene, og beskriver

utviklingsarbeidet som svært nyttig med tanke på eget arbeid med å utvikle inkluderende læringsmiljøer i barnehage eller skole. De gir også uttrykk for at dette har vært krevende prosesser å stå i, og at de har funnet støtte i arbeidet hos kolleger og virksomhetsleder. Den bistanden som Haugalandsløftet har gitt løftes også spesielt frem.

I begge fokusintervjuene etterlyses ressurser som barnehagene og skolene selv kan disponere til tiltak for å styrke det allmennpedagogiske tilbudet slik at det kan romme et større mangfold av barn. Å dreie ressurser som er dedikert til spesialpedagogiske tiltak inn i det ordinære tilbudet, kan også bidra til å gi barnehagene og skolene et større handlingsrom til å skape inkluderende læringsmiljøer.

Holdninger og vilje, kombinert med systematisk og målrettet samarbeid mellom skolene og PPT, fremtrer som essensielt for å lykkes i dette arbeidet. Kompetanseheving trekkes også frem som et sentralt element.

Fokusgruppeintervjuene viser at barnehagene har kommet langt i å tenke inkluderende læringsmiljøer og innlemming av spesialpedagogiske hjelpetiltak i det

OM EVALUERINGSARBEIDET

Siv Hillesøy Foto: Ane Raknes

Eli M. Killi Foto: Morten Brun

48

Som et ledd i sluttevalueringen av Haugalandsløftet, fikk Statped i oppdrag å utføre en kvalitativ delevaluering med fokus på Læringsmiljø. Oppdraget er gjennomført av FoU-avdelingen i Statped, ved seniorrådgiverne Siv Hillesøy og Eli Marie Killi.

Evalueringsarbeidet er gjennomført i perioden april–juni 2017.

Evalueringen skulle skje gjennom to fokusgruppeintervjuer. Et viktig bakteppe for evalueringsarbeidet har vært midtveisvalueringen fra perioden 2012-2015, spørreundersøkelsen fra mars 2017 og nettsidene til Haugalandsløftet.

For mer utførlig informasjon om gjennomføringen av evalueringsarbeidet og resultatene av dette, vises det til sluttrapporten for Haugalandsløftet.

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

OM STATPED FOU

Statped FoU (forsknings- og utvikling) er en nasjonal enhet som skal fremme og koordinere den spesialpedagogiske forskningsinnsatsen i Statped. Vi skal også bidra til spesialpedagogisk kunnskapsutvikling og kunnskapsspredning ellers i samfunnet. FoU-enheten arbeider på tvers av fagområder, avdelinger og regioner internt i Statped og med eksterne samarbeidspartnere.

ordinære pedagogiske tilbudet i barnehagen. De to skolene som deltok i intervjuene tilkjennegir ulike tilnærminger. På den ene skolen foregår all undervisning, også særskilt tilrettelegging/spesialundervisning, i klassen. Den andre skolen derimot, opplever ut fra ressursmessige forhold å kunne gi et bedre tilbud til elevene ved å organisere spesialundervisningen i små grupper utenfor klasserommet. PPT sitter med en større oversikt over gjeldende praksis i sine respektive kommuner.

I fokusgruppeintervjuene avtegner det seg et bilde som, sammenholdt med PPT sine erfaringer, gir grunnlag å hevde at barnehagene i stor grad oppnår å skape pedagogiske tilbud med rom for mangfold, mens skolene synes å ha kommet noe ulikt i prosessen med å inkludere flest mulig elever i de ordinære læringsfelleskapene. Å STYRKE DEN ALLMENNPEDAGOGISKE KOMPETANSEN

Før når vi var med i «prosjekt», for det var litt i anførselstegn hvis du sammenligner med hvordan det er nå, var det kanskje et kurs eller to og så var det over.

Da skulle det liksom gå av seg selv, men det gjør det jo ikke. For det er på en måte implementeringen som er arbeidet.

Kompetanseheving har vært et viktig innsatsområde i Haugalandsløftet. Det er satset mye på enkeltkurs, kursrekker og utviklingsprosjekter. På grunnlag av fokusintervjuene, synes det å være grunnlag for å trekke den slutning at kompetansehevingen har nådd mange, og at den har bidratt til å heve kvaliteten på de pedagogiske tilbudene. Det er derfor svært positivt at tilbudene i Haugalandsløftet har favnet vidt og vært åpent for deltakelse for alle.

I fokusgruppeintervjuene uttales det at de som har tatt del i kompetansehevingen har fått et felles kunnskapsgrunnlag, felles språk, felles tenkning og felles holdninger.

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

Statped FoU består av avdelingsdirektør, rådgivere med forskerkompetanse, prosjektkoordinator og doktorgradskandidater fra ulike fagavdelinger i Statped.

Det er nærliggende å anta at denne kompetanseutviklingen har kommet særlig de medarbeiderne, virksomhetene og kommunene til gode som aktivt har utnyttet Haugalandsløftet til utviklingsarbeid for endring av praksis.

Spørreundersøkelsene i Haugalandsløftet viser svært gode tall både når det gjelder personalets rapportering om egen evne til å oppdage barn i risiko og deres opplevde handlingskompetanse for iverksetting av tiltak. Ettersom slik kompetanse er en forutsetning for å kunne bidra til tidlig innsats og legge til rette for inkluderende læringsmiljøer, må dette i utgangspunktet betraktes som et positivt resultat. Det er likevel verdt å merke seg at det som av en av intervjudeltakerne omtales som "for stor vektlegging av diagnostiske kriterier" kan utfordre arbeidet med å skape inkluderende læringsfellesskap. Dette fordi at det i for stor grad kan komme til å styre oppmerksomheten i retning av individuelle forutsetninger og vansker hos det enkelte barn. I forlengelsen av dette kan tiltakene som iverksettes også bli individrettede og kompensatoriske. Vanskefokus og økt kompetanse på dette området kan dermed paradoksalt nok bidra til at flere barn risikerer å falle utenfor fellesskapet. I denne forbindelse kan det vises til pågående diskusjoner i pedagogiske fagmiljø vedrørende kartlegging og diagnostisering i barnehage og skole.

Et annet moment som kommer frem i fokusgruppeintervjuene, er at juridiske og økonomiske aspekter kan bidra til å forsterke dynamikken i retning av individuelle tiltak ytterligere. Vedtak om spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning er en individuell rettighet som det er knyttet ressurser til. Intervjudeltakerne hevder at dette ofte fører til en kamp om penger og ressurser og mindre vektlegging av de allmennpedagogiske tilbudene til barna.

Lovverk og ressurstilgang kan dermed komme til å underminere vektleggingen av innsatsen for å utvikle gode og stimulerende læringsmiljøer med rom for alle.

Nyere forskningslitteratur vedrørende inkludering, vektlegger forståelsen av barnets eventuelle utfordringer som et resultat av samspillet mellom barnets forutsetninger og omgivelsene. Dette er et relasjonelt perspektiv som understreker betydningen av å rette oppmerksomheten mot hvordan miljøet og det allmennpedagogiske tilbudet kan tilrettelegges for å åpne opp for barnets deltakelse i læringsfellesskapet. Sett på denne bakgrunn - og på grunnlag av det som kommer frem i fokusgruppeintervjuene - synes det å være behov for en ytterligere tydeliggjøring av et relasjonelt perspektiv i det videre arbeidet med å skape mer inkluderende praksiser.

FRIVILLIGHET VERSUS FORPLIKTENDE DELTAKELSE I PROSJEKTET

Det skulle vært en mye klarere forventning, i Haugalandsløftet, forpliktelse for at skoleeier, barnehageeier skulle vært på, og i stor grad sammen med PP-tjenesten, at vi ikke kunne velge oss ut. […] Så i forhold til kvalitetssikring på overordnet nivå, så er det der en mangel. Det er en akilles på en måte.

Kompetanseutviklingen i Haugalandsløftet har i stor grad vært organisert som kurs og kursrekker. Et kritisk aspekt ved all kursvirksomhet er hvordan den nyervervede kunnskapen tas i bruk og kommer fellesskapet til gode. Intervjudeltakerne, som alle har vært aktive deltakere i Haugalandsløftet, gir uttrykk for at det å skulle omsette kunnskap til endret praksis i barnehager og skoler, er utfordrende og krevende prosesser. I tillegg må denne type utviklingsarbeid ofte konkurrere med andre arbeidsoppgaver.

49

OM STATPED

Statped er en nasjonal etat som skal bidra til at barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov gis muligheten til å være aktive deltakere i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Statped bistår kommunen med å tilrettelegge opplæringen i et samarbeid med PP-tjenesten.

Godt samsvar mellom utviklingsprosjektet og medarbeidernes problemforståelse, behov og verdier er helt grunnleggende for å skape det nødvendige engasjementet. Det er derfor positivt at intervjudeltakerne gir uttrykk for at Haugalandsløftet har hatt et praksisnært innhold og at de opplever både kompetansehevingen og utviklingsarbeidene som relevante og nyttige for eget arbeid.

Intervjudeltakerne gir uttrykk for at det å stå i slike utviklingsprosesser krever «stayerevne», det vil si evne til å holde ut, å beholde troen og motivasjonen til tross for motgang og utfordringer. Både virksomhetsleder og medarbeiderne har behov for støtte i dette arbeidet. Involvering av eksterne veiledere, slik tilfellet har vært i noen av prosjektene i regi av Haugalandsløftet, synes å ha vært et godt virkemiddel i så måte. At barnehage, skole og PPT har deltatt i de samme kursrekkene, løftes også frem som et godt utgangspunkt for at PPT skal kunne bistå veilede og støtte barnehager og skoler i felles utviklingsprosesser.

Selv om deltakerne i fokusgruppeintervjuene tilkjennegir at de selv har kommet langt i sine egne utviklingsarbeider, fremkommer det også at det har vært ulik grad av deltakelse både i kurstilbud og utviklingsarbeid fra de deltakende kommunene i Haugalandsløftet. Intervjudeltakerne nevner flere mulige forklaringer på dette. For eksempel vises det til at særlig utfordrende elevgrupper og interne omorganiseringsprosesser kan ha tatt mye tid og krefter i enkelte virksomheter.

En tydeligere forventning om deltakelse i Haugalandsløftet, ville derfor antatt forutsatt en tettere oppfølging av, og bistand til, den enkelte virksomhet fra barnehage- og skoleeiernivå. I fokusgruppeintervjuene etterlyses det også klarere forventninger og forpliktelser om deltakelse fra barnehageog skoleeiernivå.

En av intervjudeltakerne omtaler i sitatet over frivillighet som en mulig «akilles» i Haugalandsløftet. Som vi kommer tilbake

50

Våre fagområder er: døvblindhet/kombinerte syns- og hørselsvansker, ervervete hjerneskader, hørsel, språk og tale, sammensatte lærevansker og syn.

til i våre avsluttende refleksjoner, er det grunnlag for å hevde at frivillighet når det gjelder deltakelse kan ha påvirket grad av måloppnåelse og at det således har vært et sårbart punkt i det som ellers fremstår som et meget solid opplegg.

AVSLUTTENDE REFLEKSJONER

Med utgangspunkt i den informasjonen som har kommet frem i fokusgruppeintervjuene, finner vi grunnlag for å hevde at deltakelse i Haugalandsløftet har vært viktig i arbeidet mot et mer inkluderende læringsmiljø i barnehager og skoler.

Vi finner støtte for denne slutningen i spørreundersøkelsen (Questback) som inngår i sluttevalueringen for Haugalandsløftet. Undersøkelsen ble besvart av 877 respondenter. Den viser at respondenter som kjenner til kommunens arbeid i Haugalandsløftet i større grad enn dem som er mindre kjent med kommunens arbeid, opplever at deres allmennpedagogiske kompetanse er styrket slik at flere barn inkluderes i det ordinære tilbudet (henholdsvis 68% versus 37%). Den samme tendensen går igjen også når det gjelder aktiviteter som implementering av kunnskap i praktisk pedagogisk virksomhet, erfaringsdeling i kollegiet og kompetanse for tidlig innsats. Det synes dermed rimelig å anta at de virksomhetene som har utnyttet mulighetene som er gitt i Haugalandsløftet, sitter igjen med et læringsutbytte som andre ikke opplever å ha fått. En mulig følge av dette kan være det som av deltakerne i fokusgruppeintervjuene omtales som et «strekk i laget». Spørsmålet er om stor grad av frivillighet, få forpliktelser og ulike forutsetninger for deltakelse i Haugalandsløftet, kan ha medvirket til å gjøre denne strekken enda større.

I fokusintervjuene kom det også frem noen kritiske synspunkter til Haugalandsløftet.

- Det finnes et antatt uutnyttet handlingsrom når det gjelder å tilrettelegge for inkluderende læringsmiljø som bygger på prinsippet om tilpasset opplæring.

- Det er behov for ytterligere vektlegging av en mer dynamisk forståelse av samspillet mellom barnet/barnets forutsetninger og de ressursene og mulighetene som ligger i fellesskapet.

- Videre utviklingsarbeid i kommunene vil ha stor nytte av en koordinerings- og støttefunksjon tilsvarende den funksjonen Haugalandsløftet har hatt som katalysator, igangsetter og støtte i kompetanseheving og utviklingsarbeid.

- Ansvaret for kompetanseheving og implementeringsarbeid må forankres på alle nivåer fra virksomhetsnivå til politisk og administrativt ledelsesnivå i kommunen.

Samlet sett viser evalueringsarbeidene at virksomheter som har utnyttet mulighetene for kompetanseheving og utviklingsarbeid som er gitt gjennom Haugalandsløftet, erfarer et godt læringsutbytte.

Barnehager og skoler som har kommet godt i gang med arbeidet med å legge til rette for inkluderende læringsmiljøer, kan derfor være gode eksempler og til inspirasjon for de barnehager og skoler som ikke har kommet like langt i sine prosesser. For, som en av intervjudeltakerne uttrykker det: "Og vi har jo vært på masse kurs, og det har vært mye bra i Haugalandsløftet. Og det handler jo om hvordan vi kan få tatt det i bruk, sånn at det blir et verktøy og at alle skoler får integrert det, sant?".

Her ligger det implisitt konstruktive innspill til diskusjonen om hvordan det konstruktive arbeidet som er påbegynt i Haugalandsløftet kan videreføres:

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

Komplekse utfordringer krever komplekse løsninger Sluttrapport for Haugalandsløftet INNLEDNING

Oppvekst er et av de store kommunale områdene som er verdt å vie mye oppmerksomhet. Konsekvensene for fremtiden er store, både menneskelig og økonomisk, dersom lederne prioriterer feil.

Kommuner samarbeider regionalt i mange sammenhenger, og det er spennende at Haugalandet har valgt å tenke regionalt også i arbeidet med å skape gode vilkår for læring, utvikling og oppvekst.

Samarbeidet om Haugalandsløftet omfatter mange av de aktuelle områdene som prioriteres nasjonalt: Undervisning og inkludering, psykisk helse som den kanskje største enkeltstående utfordringen for barn og unge, livsmestring, psykisk helse og sosiale forhold sin påvirkning på læring og utvikling, folkehelse, tverrprofesjonelt samarbeid, regionalt fokus/ clustertenkning, forebygging m.m. Prosjektet Haugalandsløftet er i så måte i tråd med nasjonale føringer.

Alle områder innen oppvekst i hver kommune har vært med i Haugalandsløftet. Dette er unikt for et prosjekt som har hatt reduksjon av spesialundervisning og inkludering av barn i det ordinære opplegget som en hovedmålsetting. Prosjektet har stimulert en interkommunal delekultur der en har et tverrprofesjonelt fokus, en utnytter hverandres kompetanse og fagfolk etablerer felles kompetanse på tvers av kommunegrenser.

Det er ikke alltid så enkelt å se seg selv og sin arbeidsplass som en del av et større fellesskap. For å bli god på det, må en øve seg over tid!

Haugalandsløftet har involvert mange deltakere, fordi oppvekstområdet samlet har svært mange ansatte. Omfanget av personer og områder som skal ivaretas gjør det særlig krevende å samarbeide om et felles kompetanse- og kvalitetsløft på tvers av enheter og kommuner. Samtidig innebærer det store gevinster både økonomisk og faglig, dersom en lykkes med å etablere et felles helhetlig fokus på arbeid i og mellom kommuner.

Implementering er hardt arbeid. Når en definert prosjektperiode er over, ser en ofte en tendens til at de ansatte vil tilbake til det en oppfatter som ordinær drift igjen, det som en kanskje oppfatter som sitt ‘egentlige oppdrag’. Arbeid med videreutvikling av det en har etablert i prosjektet går ikke av seg selv, det krever blant annet at en tydelig identifiserer kjernekomponentene i det en velger å ha fokus på videre. Refleksjoner rundt videre arbeid må omfatte alle nivå: ‘Hva er de konkrete konsekvensene for praksis og samarbeid for meg personlig, i vårt kollegium, i vår kommune, i vår region?’

Det er nødvendig å skape en felles forståelse og holdning til hva som prioriteres.

Prosjektperioden utgjør en god begynnelse, men ingenting er ferdig!

Haugalandet er i dag en region hvor en i større grad enn tidligere har etablert felles tanker, holdning og forståelse for hva som skal til for å fremme læring, utvikling og god psykisk helse hos barn og unge. Det tar lang tid å skape endringer i de store systemene HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

som har ansvar for selve jobben. Det vil derimot kunne ta relativt kort tid å bryte ned strukturene som er etablert i løpet av prosjektperioden, dersom en ikke har et eksplisitt fokus på å bevare det som en har erfart som nyttig. Ansvaret for å opprettholde gode samarbeidsfora i og mellom kommuner ligger hos fagfolkene som deltok.

BAKGRUNNSINFORMASJON OM HAUGALANDSLØFTET

Haugalandsløftet er et forskningsbasert kompetansehevingsprosjekt, primært rettet mot barnehage, skole og PPT, samtidig som alle andre kommunale tjenester for barn og unge også har deltatt i arbeidet. Operativ fase startet i mars 2012, og prosjektperioden avsluttes i august 2017. 10 kommuner på Haugalandet har samarbeidet om prosjektet. Dette er Rogalandskommunene Bokn, Haugesund, Karmøy, Sauda, Suldal, Tysvær, Utsira og Vindafjord, samt Hordalandskommunene Etne og Sveio. I tillegg var Statped vest, KoRus Vest Stavanger, Høgskolen Stord/ Haugesund og BUP Helse-Fonna HF faste samarbeidspartnere og bidragsytere i prosjektperioden. Haugalandsløftet er forankret politisk i alle kommunene, det foreligger et kommunestyre- / bystyrevedtak i hver kommune som grunnlag for deltakelse i prosjektet. Styringsgruppen for Haugalandsløftet har bestått av rådmenn fra alle kommunene, samt representanter fra hovedsamarbeidspartnerne.

Forankringen på rådmannsnivå er viktig for at en region kan samles om felles innsats på oppvekstområdet. Det ble videre etablert en interkommunal prosjektgruppe der alle kommunene har vært representert, i tillegg til at samarbeidspartnerne og representant for Utdanningsforbundet har deltatt. Alle kommunene etablerte også en kommunal gruppe for prosjektet, med tverrprofesjonell sammensetning for å dekke de ulike ansvarsområdene innen oppvekst. I tillegg har det vært vesentlig å ha jevnlig kontakt med nettverkene for administrativt nivå knyttet til barnehage, skole og PP-tjeneste, samt Tidlig Innsats-nettverket som hadde særlig fokus på psykisk helse og rusforebyggende arbeid. Marit E. Ness har vært ansatt som prosjektleder i 100 % stilling. Tysvær kommune var vertskommune for prosjektet. Prosjektet er finansiert ved et spleiselag mellom kommunene og økonomisk bidrag fra Statped vest på deler av prosjektlederstillingen. Prosjektet har også fått økonomisk støtte via skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Rogaland i 2012 og 2013. De faste samarbeidspartnerne har bidratt med kompetanseoverføring og økonomisk bidrag til gjennomføring av kursdager og ulike underprosjekt. Prosjektet har også mottatt økonomisk og faglig støtte fra blant andre Fylkesmannen i Rogaland og Hordaland, RVTS, RKBU Vest/ Uni Research Helse og KS til gjennomføring av kompetansehevingstilbud på flere områder.

MÅL FOR PROSJEKTET SLIK DE STÅR I SAMARBEIDSAVTALEN MELLOM KOMMUNENE:

"Målsettinga for prosjektet er å oppnå betra læringsmiljø og – utbytte for elevar etter endt grunnskule. Dette vert påverka av kommunane sitt arbeid både i barnehage, skule og arbeid knytt til helsestasjon."

51

"Kommunane skal etter endt prosjektperiode kunne måle betre meistring av grunnleggande dugleikar hos elevar som er ferdige i grunnskulen."

"Andelen elevar som har vedtak om spesialundervisning skal vera på eit landsgjennomsnitt.’ ‘"Andelen elevar som fell frå i vidaregåande opplæring skal vera redusert."

MÅL FOR PROSJEKTET VIDEREUTVIKLET I INTERKOMMUNAL PROSJEKTGRUPPE:

- Færre barn skal ha enkeltvedtak på spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp, eller enklere: Flere barn skal kunne nyttiggjøre seg det ordinære tilbudet i barnehage og skole.

Inkludering er sentralt.

- En skal se bedre læringsmiljø og bedre læringsutbytte for elever etter endt grunnskole.

- En skal kunne måle bedre grunnleggende ferdigheter hos elever etter endt grunnskole.

- Kommunene skal ha bedre samhandling mellom de ulike tverrfaglige instansene i kommunene.

- Det skal være etablert gode systemer for å oppdage barns vansker så tidlig som mulig, inkludert utfordringer knyttet til rus og psykisk helse.

- Fagfolk i den enkelte kommune skal ha økt kompetanse på hva de skal gjøre når de er bekymret for et barn.

- En skal ha tilgjengelig et bedre tilbud for ansatte i barnehage og skole om etter- og videreutdanning med studiepoeng som ansatte i kommunene har behov for.

- Kommunene skal være bedre rustet til å kunne ivareta eget behov for kompetanse innenfor mange felt.

- På lengre sikt skal resultatet av arbeidet i Haugalandsløftet kunne måles i redusert frafall i videregående opplæring, og at det er færre unge uføre i regionen.

Bakgrunnen for å etablere prosjektet var at antall barn som mottar spesialpedagogisk hjelp/ spesialundervisning i barnehage og skole var høyt i kommunene på Haugalandet. Målsetting for Haugalandsløftet er å redusere dette antallet slik at flere barn inkluderes i det ordinære opplegget i barnehage og skole. Kommunene ønsker forskningsbasert kompetanseutvikling for å oppnå bedre kvalitet. En ønsker å ha fokus på kvalitetssikring av det arbeidet som blir gjort på alle nivå, og en ser behovet for å se helhetlig på oppveksttilbudet i kommunene. Resultatet av arbeidet skal vise igjen i den enkelte barnehage og skole. Hjelpeapparatet skal i størst mulig grad være til stede der hvor barna befinner seg. Kommunene har ønske om å kunne tilby mer tverrfaglige tjenester på de arenaene barna er, derfor er helsestasjon og barneverntjeneste viktige samarbeidspartnere i alle kommuner, og har vært med i mange av tilbudene som gis i kompetanseløftet.

Samhandling mellom kommunene og Statped vest, KoRus Vest Stavanger, BUP Helse-Fonna HF og Høgskolen Stord/ Haugesund har stått sentralt i prosjektet. Utgangspunktet for valgene en tok i initieringsfasen for Haugalandsløftet var å sikre god gjennomføring av Stortingsmelding 18 ‘Læring og fellesskap’ og Helsedirektoratets veileder ‘Fra bekymring til handling’. KoRus Vest Stavanger og BUP, Helse Fonna, har i hele prosjektperioden vært særlig viktige samarbeidspartnere for det forebyggende arbeidet knyttet til rus og psykisk helse.

52

Styringsgruppen for prosjektet tok tidlig en beslutning om at psykisk helse og rusforebyggende arbeid skulle være en viktig del av satsingen. Kunnskap om at frafall i videregående skole ofte skyldes vansker knyttet til rus og/ eller psykisk helse, var en del av grunnlaget for denne beslutningen. Det ble også tatt et bevisst valg på at en ønsket å tenke langsiktig på forebygging av antall unge uføre i regionen. Den eksplisitte satsingen på å integrere dette feltet i et prosjekt som primært handler om spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp er kanskje det som i størst grad skiller Haugalandsløftet fra andre tilsvarende prosjekt med lignende målsetting.

I alle felles satsinger har det vært et uttalt mål om at kommunene skulle utvikle kompetanse til å kunne veilede internt etter opplæring og veiledning fra eksterne. I de sammenhengene hvor det har vært mulig, har en av den grunn stimulert til at ansatte i kommunale enheter har etablert veilederkompetanse, eller annen utvidet opplæring. På denne måten har organisasjonene fått et mer robust kompetanseløft, som fremmer kapasiteten til å ha et helhetlig syn på læring og utvikling. Barnehage-, skoleeier- og PP-ledernettverkene har vært sentrale for gjennomføring av mer systematikk og organisasjonstenkning. Det er gjennomført mer enn 100 arrangementer, nettverksmøter etc. direkte relatert til prosjektet. I tillegg kommer kommunenes individuelle aktiviteter.

METODE

Alle delene som inngår i sluttevalueringen ble gjennomført våren 2017. Data fra spørreundersøkelsen er innhentet ved at nøkkelpersoner i hver kommune har bedt pedagoger i barnehage og skole, PPT, spesialpedagoger i ambulante team el.l., ansatte i helsestasjon, barneverntjenesten og psykisk helsetjeneste om å svare på de aktuelle spørsmålene, som ble tilsendt elektronisk via en Quest-backundersøkelse. En valgte å legge seg tett opp til spørsmålene fra midtveisevalueringen av Haugalandløftet.

Undersøkelsen tilfredsstiller ikke vitenskapelige krav til utvelgelse, og svarene kan ikke gjenspeile fullstendig oversikt over nytteverdien av arbeidet i Haugalandsløftet. Det vurderes likevel slik at svarene fungerer som en indikator på de ansattes vurdering av prosjektets nytteverdi.

I alt 877 fullstendige svar ble registrert. Det var stor variasjon mellom kommunene på oppslutningen om undersøkelsen.

Spørsmålene har blant annet fokus på de ansattes evaluering av kvaliteten på aktivitetene i prosjektet, samt vurdering av den opplevde effekten av arbeidet. Spørsmålene ble utformet og gruppert ut i fra de fire hovedområdene i Haugalandsløftet: Kompetanseheving, Kvalitetssikring, Fornyelse/forenkling, Tverrfaglig og flerfaglig samhandling.

Svarene er for det meste gitt ved skalering 1-5, der 5 angir høyeste nivå av fornøydhet med tilbud eller tilstand. Det rapporteres hvor mange som har skåret 4-5 på denne skaleringen. Spredningen på svarene er ellers slik at det er svært få som har skåret 1-2.

Hva som er et godt eller dårlig resultat er et skjønns-spørsmål.

Tolkningen av resultatene legger her til grunn at dersom omkring 60% av respondentene skårer 4 eller 5 på et item i quest-back’en, kan det vurderes som et positivt resultat, eller at kompetanse er styrket.

Det understrekes at alle resultater og tall fra spørreundersøkelsen må tolkes og refereres med varsomhet. Tallene representerer "øyeblikksbilder" av status for prosjektet, og er kun retningsgivende for evalueringen. Holdninger og forståelse for ulike problemstillinger som er viktig for endring måles ikke direkte.

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

Den samme tendensen gjør seg gjeldende på spørsmål om barn med spesialundervisning/ som er godt kjent med Haugalandslø@et svarer i større grad enn andre at barna i høy grad får 8lbud i spesialpedagogisk hjelp får 8lbudet siA sammen med klassen eller i fellesskapet på avdelingen. De fellesskapet. som er godt kjent med Haugalandslø@et svarer i større grad enn andre at barna i høy grad får 8lbud i Resultatene indikerer også et skille mellom barnehage og skole. AnsaAe i barnehage rapporterer fellesskapet. gjennomgående å være mer fornøyde med utbyAet av prosjektet enn ansaAe i skolen. En ser også at Resultatene indikerer også et skille mellom barnehage og skole. AnsaAe i barnehage rapporterer lederne er mer fornøyde enn de som ikke er ledere. gjennomgående å være mer fornøyde med utbyAet av prosjektet enn ansaAe i skolen. En ser også at lederne er mer fornøyde enn de som ikke er ledere.

Fornøydhet med kompetansehevingsBlbud innenfor utvalgte enkeltområder

RESULTATER FRA SPØRREUNDERSØKELSEN

Fornøydhet med kompetansehevingsBlbud innenfor utvalgte enkeltområder

Kun utvalgte spørsmål presenteres i denne kortversjonen av rapporten, og mange vil savne tall og opplysninger som angår sin tjeneste. Skole og barnehage har flest respondenter, og vies mest oppmerksomhet i rapporten. Det vises til den utvidete sluttrapporten på www.haugalandsloftet.no for flere detaljer om tall og resultater fra spørreundersøkelsen. Alle kommunene vil ha tilgang til tall fra egen kommune, og oppfordres til en gjennomgang av disse.

57 % av respondentene har svart at de er godt eller svært godt kjent med prosjektet. Det vil være vesentlig bakgrunnsinformasjon for tolkning av resultater, og det blir i det videre rapportert med utgangspunkt i ulike grupperinger i de tilfellene det antas å være nyttig informasjon for vurderingen av innsatsen i prosjektet.

Psykologisk førstehjelp Alle 4 68 % Psykologisk førstehjelp kommuner og 5 Alle 4 68 % fagområder kommuner og 5 fagområder Vold mot barn Alle 4 78 % Vold mot barn kommuner og 5 Alle 4 78 % fagområder kommuner og 5 fagområder

Barn i rusfamilier

MI

4 63 % Barn i rusfamilier 5 4 63 % 5

4 MI 5 4 5

55 % 55 %

Taushetsplikt

Skolefravær

4 80 % Taushetsplikt 5 4 80 % 5

4 63 % Skolefravær 5 4 63 % 5

Barn som pårørende

AuBsme (KLARE)

4 66 % Barn som pårørende 5 4 66 % 5

4 58 % AuBsme (KLARE) 5 4 58 % 5

Kvalitetssikring

KVALITETSSIKRING

Kvalitetssikring

KOMPETANSEHEVING

De som er godt kjent med kommunens arbeid i Haugalandsløftet, rapporterer i større grad at de er godt fornøyd med innhold og nytteverdi på kompetansehevingstilbudet, enn de som ikke er så godt kjent med kommunens arbeid i prosjektet. De som kjenner godt til Haugalandsløftet, rapporterer også bedre resultater på styrking av den allmenne pedagogiske kompetansen, slik at flere barn/elever inkluderes i det ordinære tilbudet. Den samme tendensen gjør seg gjeldende på spørsmål om barn med spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp får tilbudet sitt sammen med klassen eller i fellesskapet på avdelingen. De som er godt kjent med Haugalandsløftet svarer i større grad enn andre at barna i høy grad får tilbud i fellesskapet.

I vår tjeneste synes vi kompetanse-­‐ Blbudet på interkommunale planleggingsdager har giC godt faglig utbyCe. [Svar på en skala fra 1 -­‐ 5 der 5 er godt faglig utbyAe]

Den allmenne pedagogiske kompetansen er bliC styrket slik at flere barn / elever inkluderes i det ordinære Blbudet.

[Svar på en skala fra 1-­‐ 5 der 5 er styrket kompetanse]

På miC arbeidssted får barn/ elever med spesial-­‐ undervisning/ spesialpedagogisk hjelp siC Blbud sammen med sin klasse eller i fellesskapet på sin avdeling.

[Svar på en skala fra 1-­‐ 5 der 5 er høy grad av 8lbud i fellesskapet]

Alle kommuner og fagområder N=877

4 5

65%

4 5

55 %

4 5

70%

Barnehage N=248

4 5

89 %

4 5

78%

4 5

81%

Skole N=529

4 5

54 %

4 5

44%

4 5

65%

PPT N=41

4 5

75 %

Helsestasjon (N=23)

4 5

84%

AnsaAe i PPT, barneverntjeneste og helse ble ikke spurt om grad av inkludering i barnehage og skole.

Barneverntjenesten (N=26)

4 5

36%

Respondenter som er godt 4 eller svært godt kjent med 5 kommunens arbeid i Haugalandslø5et (N=502)

79%

Respondenter som er mindre godt kjent med kommunens arbeid i Haugalandslø5et (N=375)

4 5

47%

Ledere (N=271)

4 5

88%

Ikke ledere (N=606)

4 5

55%

4 5

68%

4 5

37%

4 5

74%

4 5

45%

4 5

79%

4 5

58%

4 5

81%

4 5

65%

De som er godt kjent med kommunens arbeid i Haugalandslø@et, rapporterer i større grad at de er Resultatene indikerer også et skille mellom barnehage og skole. godt fornøyd med innhold og nyAeverdi på kompetansehevings8lbudet, enn de som ikke er så godt Ansatte i barnehage rapporterer gjennomgående å være mer kjent med kommunens arbeid i prosjektet.

De som kjenner godt 8l Haugalandslø@et, rapporterer også bedre resultater på styrking av den allmenne pedagogiske kompetansen, slik at flere barn/elever fornøyde med utbyttet av prosjektet enn ansatte i skolen.

En ser inkluderes i det ordinære 8lbudet. også at lederne er mer fornøyde enn de som ikke er ledere.

HAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

Være sammen Alle 4 88 % Være sammen kommuner og 5 Alle 4 88 % fagområder kommuner og 5 fagområder

I min tjeneste sikrer vi at ny I min tjeneste kunnskap fra kurs sikrer vi at ny og andre kunnskap fra kurs kompetanseheving og andre sBltak gjenspeiles i kompetanseheving bedre praksis sBltak gjenspeiles i [Svar på en skala bedre praksis fra 1-­‐ 5 der 5 er [Svar på en skala bedre praksis] fra 1-­‐ 5 der 5 er 4 58 % bedre praksis] 5 4 58 % 5 4 80 % 5 4 80 % 5 4 46% 5

I min tjeneste legger ledelsen Bl reCe for I min tjeneste legger jevnlig erfaringsdeling ledelsen Bl reCe for mellom ansaCe jevnlig erfaringsdeling [Svar på en skala fra 1-­‐ mellom ansaCe 5 [Svar på en skala fra 1-­‐ der 5 er jevnlig 5 erfaringsdeling] der 5 er jevnlig erfaringsdeling]

Respondenter som er godt eller svært godt kjent med kommunens arbeid i Haugalandslø5et (N=502)

4 5

70%

4 5

71%

4 5

69%

Respondenter som er mindre godt kjent med kommunens arbeid i Haugalandslø5et (N=375)

4 5

41%

4 5

45 %

4 5

42%

Alle kommuner og fagområder Alle kommuner og N=877 fagområder Barnehage N=877 N=248 Barnehage N=248 Skole N=529

4 5 4 5 4 5 4 5 4 5

60 % 60 % 74% 74% 53%

I min tjeneste holder personalet seg I min tjeneste holder oppdatert og følger personalet seg opp ny kunnskap / oppdatert og følger forskning i praksis. opp ny kunnskap / [Svar på en forskning i praksis. skala fra 1-­‐ 5 der 5 [Svar på en følger i stor grad opp skala fra 1-­‐ 5 der 5 ny kunnskap] følger i stor grad opp ny kunnskap] 4 58% 5 4 58% 5 4 66% 5 4 66% 5 4 51% 5

Samlet resultat knyAet 8l kvalitetssikring på tvers av områder er bra. En ser likevel at de som ikke er så godt kjent med kommunens arbeid i Haugalandslø@et, skårer dårligere på kvalitetssikring enn øvrige respondenter.

Samlet resultat knyttet til kvalitetssikring på tvers av områder er Fornyelse/forenkling bra.

En ser likevel at de som ikke er så godt kjent med kommunens På spørsmål om kommunens ru8ner for arbeid med barn og unge er leA 8lgjengelige, svarer 80% av de som kjenner godt 8l arbeidet i HL at disse er svært leA 8lgjengelige mot 35% av de som ikke er arbeid i Haugalandsløftet, skårer dårligere på kvalitetssikring enn godt kjent med HL. øvrige respondenter.

Tverrfaglig og flerfaglig samhandling

FORNYELSE/FORENKLING I vår tjeneste / Jeg vet hva jeg

I min kommune

Samarbeidet

oppdager svært svært god 8dlig] kompetanse]

samhandling]

der 5 er svært mye bedre samarbeid]

Alle kommuner og fagområder N=877

4 5

62 %

4 5

83%

4 5

45%

4 5

60 %

Barnehage N=248

4 5

75 %

4 5

88%

4 5

65%

4 5

78 %

Skole N=529

4 5

58%

4 5

79%

4 5

36%

4 5

52%

PPT N=41

4 5

67%

4 5

95%

4 5

46%

4 5

58%

Helsestasjon (N=23)

4 5

61%

4 5

83%

4 5

48%

4 5

50%

Barneverntjenesten (N=26)

4 5

9%

4 5

85%

4 5

23%

4 5

29%

skal gjøre når mellom ulike På spørsmål omkommune kommunens rutiner forhar vi etablert god arbeid med barn og unge oppdager vi jeg avdekker tverrfaglig instanser i min utsaCe barn barns av de som samhandling. kommune er er lett til-gjengelige, svarer 80% kjenner godt til arbeidet Bdlig i forløpet. ubordringer [Svar på en skala bedre enn for 5 år i HL at disse er svært lett tilgjengelige mot 35% av desiden som ikke er [Svar på en [Svar på en fra 1-­‐ 5 der 5 er skala fra 1-­‐ 5 skala fra 1-­‐ 5 svært god [Svar på en skala godt kjent med HL. der 5 er der 5 er tverrfaglig fra 1-­‐ 5

53

så godt kjent med kommunens arbeid i Haugalandslø@et, skårer dårligere på kvalitetssikring enn øvrige respondenter.

Fornyelse/forenkling På spørsmål om kommunens ru8ner for arbeid med barn og unge er leA 8lgjengelige, svarer 80% av de som kjenner godt 8l arbeidet i HL at disse er svært leA 8lgjengelige mot 35% av de som ikke er godt kjent med HL.

Tverrfaglig og flerfaglig samhandling TVERRFAGLIG OG FLERFAGLIG SAMHANDLING

På spørsmål om de ansaAe i kommunen oppdager barns vansker 8dlig, vurderer tjenestene deAe noe ulikt, men samlet er resultatet bra.

Det rapporteres samlet for alle tjenester en noe lav vurdering på spørsmål om kommunen har etablert god tverrfaglig samhandling. Forskjeller mellom respondentene er 8lsvarende det som er referert 8dligere, ved at de som er godt kjent med arbeidet i Haugalandslø@et skårer høyere enn de som ikke er godt kjent med deAe arbeidet.

På spørsmål om samarbeidet mellom ulike instanser er bedre enn for fem år siden, er resultatet posi8vt. Samlet svarer ca 60% at samarbeidet er bliA bedre, eller svært mye bedre! Også her er STATUS SPESIALUNDERVISNING OG GRUNNSKOLEandelen høyere for de som er godt kjent med Haugalandslø@et.

POENG

I vår tjeneste / kommune oppdager vi utsaCe barn Bdlig i forløpet.

[Svar på en skala fra 1-­‐ 5 der 5 er oppdager svært 8dlig]

Jeg vet hva jeg skal gjøre når jeg avdekker barns ubordringer [Svar på en skala fra 1-­‐ 5 der 5 er svært god kompetanse]

I min kommune har vi etablert god tverrfaglig samhandling.

[Svar på en skala fra 1-­‐ 5 der 5 er svært god tverrfaglig samhandling]

Alle kommuner og fagområder N=877

4 5

4 5

4 5

Barnehage N=248

4 5

75 %

4 5

88%

4 5

65%

4 5

78 %

Bokn Etne

14,0

Skole N=529

4 5

58%

4 5

79%

4 5

36%

4 5

52%

Haugesund

6,7

PPT N=41

4 5

67%

4 5

95%

4 5

46%

4 5

58%

Karmøy

8,1

7,1

7,1 Karmøy

Sauda

10,1

7,7

Helsestasjon (N=23)

4 5

61%

4 5

83%

4 5

48%

4 5

50%

Suldal

9,1

8,8

Sveio

8,4

Tysvær Utsira

Barneverntjenesten (N=26)

4 5

62 %

83%

45%

Samarbeidet mellom ulike instanser i min kommune er bedre enn for 5 år siden [Svar på en skala fra 1-­‐ 5 der 5 er svært mye bedre samarbeid] 4 5

60 %

9%

4 5

85%

4 5

23%

4 5

29%

Respondenter som 4 er godt eller svært 5 godt kjent med kommunens arbeid i Haugalandslø5et (N=502)

72%

4 5

91%

4 5

60%

4 5

72%

Respondenter som 4 er mindre godt kjent 5 med kommunens arbeid i Haugalandslø5et (N=375)

46%

Status spesialundervisning og grunnskolepoeng

(Alle tall fra SSB)

(Alle tall fra SSB)

Prosentandel elever i grunnskolen som får spesialundervisning

2012

2013

2014 Utsira

14,3 2015

8,7

201610,0

8,3

12,0

Norge

8,6

8,3

Vinda[ord

11,5

10,9

7,8 9,3

8,7

8,9

Rogaland

7,7

7,9

8,1 7,7 7,7 Andel Bmer spesialundervisning av antall lærerBmer totalt

Hordaland

8,2

8,1

Vinda[ord Utsira

14,3

Vinda[ord

11,5

2012

4 5

71%

4 5

23%

4 5

40%

Norge

Det rapporteres samlet for alle tjenester en noe lav vurdering på kommunen har etablert god tverrfaglig samhandProsentandel elever i grunnskolen som får spesialundervisning ling.

Forskjeller mellom respondentene er tilsvarende det som er referert tidligere, ved at de som er godt kjent med arbeidet i 2012 skårer 2013 2015er godt 2016 Haugalandsløftet høyere enn2014 de som ikke kjent med Norge 8,6 8,3 8,0 7,9 7,8 dette arbeidet.

Rogaland 7,7 7,9 8,1 7,7 På spørsmål om samarbeidet mellom ulike instanser er 7,7 bedre enn Hordaland 8,2 8,1 7,7 7,6 7,2 for fem år siden, er resultatet positivt. Samlet svarer ca 60% at samarbeidet er blitt bedre, eller svært mye bedre! 7,4 Også her er andelen Bokn 9,8 12,0 12,3 7,7 høyere for de 14,0 som er godt Etne 14,1kjent med 14,1Haugalandsløftet.

12,5 9,9

spørsmål om (Alle tall fra SSB)

6,7

7,8

8,6

8,9

9,4

8,1

7,1

7,1

7,2

7,2

7,7

9,0

8,7

8,5

Kompleksiteten har hatt Suldal 9,1i områdene 8,8 som Haugalandsløftet 9,5 10,2 8,9 fokus på Sveio 8,4med kollektiv 7,3 8,6 9,3 er høy. Arbeid kompetanseutvikling og 9,9 arbeid med Tysvær 9,6 tid i en 9,4 7,4 innebærer 7,6 både kortsiktige 6,8 forebygging over hel region, og mer langsiktige målsettinger. Det er utfordrende å måle effekten av, og evaluere resultater av, slikt arbeid. Direkte årsak-virkningsforhold finnes i liten grad i dette landskapet. Evalueringsarbeidet knyttet til aktiviteter i Haugalandsløftet, og antakelser om effekter av arbeidet må derfor leses med forbehold.

De negative konsekvensene av det en ikke gjør dersom en forsømmer seg, blir kanskje noen ganger tydeligere enn synligheten av det en faktisk gjør av positive tiltak? Resultatene av mange gode små og store systematiske valg over tid, vil likevel gi synlige gevinster for den som har ‘kondis nok’ til kontinuitet over tid.

54

17,9

Norge Bokn

Status spesialundervisning og grunnskolepoeng

OPPSUMMERING Sauda 10,1

7,6

7,2

2012

2014

17,9

17,3

14,1

Bokn 14,1

15,2

12,5

21,3

9,9

22,5

7,8

Etne

18,3

18,4

20,8

9,4

21,0

Haugesund

8,9

12,0

12,3

8,6

7,4

17,7 7,2

18,3

2016

7,7

17,4

7,2 8,5

17,4

18,2 16,6

Sauda 9,0

19,8 8,7

20,2

Suldal

17,1

19,7

Sveio

19,1

7,3

8,6 Tysvær

14,8 9,3

11,9

9,9

15,3

9,6

9,4

Utsira

14,2

17,6

22,7

Vinda[ord

16,9

6,8

14,3

8,7

10,0

8,7

10,9 10,0

8,3 9,3

12,0

10,9

9,3

8,7

8,9

11,5

9,5

7,4

10,2 7,6

23,5

16,5

8,9

8,3

12,0

8,7

8,9

22,7 29,2 18,9

17,6

Andel Bmer spesialundervisning av antall lærerBmer totalt

De ansaAe vurderer sin kompetanse med hensyn 8l å vite hva de skal gjøre når de avdekker barns uEordringer som god. DeAe gjelder på tvers av tjenester.

På spørsmål om de ansaAe i kommunen oppdager barns vansker 8dlig, vurderer tjenestene deAe noe De ansatte vurderer sin kompetanse med hensyn til å vite hva ulikt, men samlet er resultatet bra.

Det samlet alle avdekker tjenester en noe lav vurdering på spørsmål om kommunen har de rapporteres skal gjøre nårfor de barns utfordringer som god. Dette etablert god tverrfaglig samhandling. Forskjeller mellom respondentene er 8lsvarende det som er gjelder på tvers av tjenester. referert 8dligere, ved at de som er godt kjent med arbeidet i Haugalandslø@et skårer høyere enn de som ikke er godt kjent med deAe arbeidet.

På spørsmål om de ansatte i kommunen oppdager barns vansker

På spørsmål om samarbeidet mellom ulike instanser bedre men enn for samlet fem år siden, er resultatet tidlig, vurderer tjenestene dette noe er ulikt, er resultatet posi8vt. Samlet svarer ca 60% at samarbeidet er bliA bedre, eller svært mye bedre! Også her er bra. andelen høyere for de som er godt kjent med Haugalandslø@et.

Karmøy

7,7

7,9

Norge

Andel Bmer spesialundervisning av antall lærerBmer totalt

2012

15,2 20,8

15,2

Karmøy Etne

17,7

Sauda

19,8

Suldal

17,1

2016

2012

2014

2016

Norge

40,0

40,4

41,2

22,5

Bokn

44,0

44,7

45,6

21,0

Etne

39,0

38,9

39,8

Haugesund

40,3

39,8

41,4

21,0 Karmøy

2014

17,4

17,3 18,4

GjennomsniClige grunnskolepoeng som kvalitetsindikator

2016 17,4

18,3

21,3 18,2

18,3

17,4

16,6 18,4

38,3

38,6

39,5

20,8

20,2

22,7

18,3

Sauda

39,8

39,5

29,2

18,2

38,9

16,6 Sveio

41,7

41,6

41,4

23,5

17,4 18,9

Suldal

41,5

40,9

43,1

11,9

15,3 20,2

Tysvær 22,7

39,7

37,6

40,8

Vinda[ord

39,6

39,3

41,5

Karmøy Sveio

19,1

17,7

Tysvær Sauda

14,8

19,8

Utsira

14,2

Vinda[ord

16,9

Sveio

17,3 21,3

Bokn

18,3

Haugesund

Suldal

2014

17,9

Etne

Haugesund

-Haugesund

9,8

8,0

17,1 19,1

19,7

17,6 16,5

22,7

19,7

17,6

23,5

22,5

29,2 18,9

Tysvær er tatt 14,8 11,9 15,3 Utsira ut av oversikten for Grunnskolepoeng, pga lavt elevtall Utsira

14,2

17,6

Vinda[ord 16,9 16,5 GjennomsniClige grunnskolepoeng som kvalitetsindikator

22,7 17,6

HVA KAN VI KONKLUDERE MED, 2012 2014 2016 HVA KAN NOE OM? Norge 40,0 VI SI40,4 41,2

Det en kan si noe sikkert om, er at arbeidet i regionen med utvalgte 44,0 44,7 45,6 satsingsområder over tid39,8har gitt felles drahjelp for implementering 39,0 38,9 GjennomsniClige grunnskolepoeng som kvalitetsindikator Haugesund 39,8 av det en40,3 har prioritert i41,4 hver kommune. Det har vært fokusert på Karmøy 38,3 38,6 39,5 Sauda 38,9 39,8 39,5 forskningsbasert kompetanseheving som har nådd mange samtidig.

Suldal 41,7 41,4 2012 41,6 2014 2016 Dette har medført stordriftsfordeler både faglig og økonomisk for Sveio 41,5 43,1 Norge 40,0 40,9 40,4 41,2 Tysvær 39,7 40,8 kommunene.

En37,6forholdsvis lav driftskostnad har gitt mye tilbake i Vinda[ord 39,6 39,3 41,5 form av ekstern Bokn 44,0 økonomisk 44,7 og faglig 45,6støtte fra samarbeidspartnerne.

Etne 39,0 av prosjektet 38,9 Organiseringen med 39,8 kommunale og interkommunale Haugesund 41,4 nettverk har40,3 også gjort39,8deltakerkommunene mer attraktive som Karmøy 38,3 39,5 samarbeidspartnere for38,6 eksterne aktører.

Nettverkene har blant anSauda 38,9 39,8 39,5 net gjort det mulig å etablere "en vei inn" for tilbud til beslutningsSuldal 41,7 41,6 41,4 takere i kommunene.

Dette har eksempelvis gjort det lettere å få Sveio 41,5 40,9 43,1 felles tilbud om kompetanse og økonomisk støtte, som den enkelte Tysvær 39,7 37,6 40,8 kommune kanskje ellers39,3ikke ville ha Vinda[ord 39,6 41,5 fått.

Bokn

Etne

De som har deltatt systematisk i samarbeidet i og mellom tjenester og kommuner, slik intensjonen med prosjektet var, er mer fornøyde enn de som i større grad har deltatt på kursene etter mer tilfeldige valg. Påmeldingen til kursdager og lignende viser at flere skoler og barnehager enn tidligere velger skole- / barnehageomfattende kompetanseheving på kursdagene. Dette baseres på analyse av deltakerlister fra kursdager. Det er en svært positiv utvikling med tanke på å få god effekt av innsatsen. Mange uttrykker også at de mer enn tidligere er opptatt av implementering og av at ny kunnskap fra kurs og andre kompetansehevingstiltak skal gjenspeiles i bedre praksis.

Omfanget av spesialundervisning er ikke redusert til landsgjennHAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

omsnitt i alle kommunene per tall for 2016. I så måte har en ikke som region lykkes fullt ut med denne målsettingen. De fleste kommunene har likevel redusert omfanget av antall barn som får spesialundervisning, og flere kommuner varsler at omfanget er på vei videre nedover.

Tallene for hvor stor andel timer spesialundervisning utgjør av antall lærertimer totalt, har gått opp i noen av kommunene til tross for fokus på å legge mer ressurser i det ordinære.

Hver kommune må fortsatt ha fokus på å analysere egne resultater på dette området i lys av egen innsats i prosjektperioden. Det er likevel verdt å merke seg at de som er godt kjent med arbeidet i Haugalandsløftet rapporterer at de har fått styrket den allmenne pedagogiske kompetansen slik at flere barn/elever inkluderes i det ordinære tilbudet. Deltakelse i kompetansetilbudet via Haugalandsløftet kan altså se ut til å ha bidratt positivt. Resultatene av arbeidet i Haugalandsløftet på dette området bør vurderes over et lengre tidsperspektiv enn de fem årene prosjektet har vart, før en konkluderer om den antatte effekten.

Kompleksiteten i å sammenholde ulike mål for å vurdere kvalitet og effekt av tiltak i skole og barnehage er svært høy, og går ut over det området denne rapporten kan ta mål av seg å dekke. Tabellen med Grunnskolepoeng fra perioden 2012-2016 vil selvsagt ikke kunne gjenspeile om en har nådd målsettingen i Haugalandsløftet om bedre læringsutbytte for elever etter endt grunnskole. Tidsperspektivet er for kort til å trekke årsaks-sammenhenger på skoleresultater, og tallene er i denne sammenhengen mer som en ren statusrapport å regne. Tabellen tas likevel med som et supplement til øvrige tall fra offentlig statistikk for prosjektperioden.

Det understrekes videre at skillet mellom barnehage og skole som presenteres i resultatdelen ikke skal forstås som at skoleområdet har gjort en mye dårligere jobb enn barnehageområdet. Årsakene til ulik vurdering i spørreundersøkelsen kan være mange. I drøfting av resultatene i interkommunal gruppe ble det bl.a. fremhevet at barnehage har hatt flere samlende satsinger som har vedvart over tid, og hvor svært mange har deltatt på det samme tilbudet.

Det kan ha medført at barnehagene er mer kjent med Haugalandsløftet som kompetanseleverandør. Skole har i tillegg til tilbudene via Haugalandsløftet hatt mange egne satsinger utenfor prosjektet i perioden, (Ungdomstrinn i Utvikling, Vurdering for læring, Respekt etc.), slik at opplevelsen av å være samlet om prosjektet Haugalandsløftet kanskje ikke har vært så tydelig for de ansatte i skolen? Det er forståelig at en har valgt å takke ja til gode satsinger, der det også følger med støtte til finansiering. En kan likevel anta at skole i mindre grad enn barnehage har relatert utviklingsarbeidet sitt til Haugalandsløftet, og at resultatet for skoleområdet i prosjektet derfor fremstår som mer fragmentert enn for barnehagene. Forslag om store felles-satsinger på skoleområdet, har av ulike grunner ikke fått gjennomslag i prosjektet, med unntak av FoU-arbeidet knyttet til klasseledelse.

nettverket og helsesøstrene i TI-nettverket er tydeligst på at arbeidet i Haugalandsløftet har hatt betydning for den faglige utviklingen og prioriteringer i driften i prosjektperioden. PP-tjenesten ser ut til å være en mer aktiv og attraktiv samarbeidspartner for barnehager og skoler enn før prosjektet startet. Det blir viktig for videre utvikling at det gjensidige ansvaret barnehage, skole og PPT har for å redusere spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp, vektlegges tungt også i fortsettelsen.

Det er interessant for prosjektet at de som rapporterer best kjennskap til Haugalandsløftet, også er de som vurderer seg mest kompetente på områdene de blir spurt om i spørreundersøkelsen. En skal som skissert over være forsiktig med å trekke årsaksslutninger i denne sammenhengen. Etter som tallene er gjennomgående, bør en likevel kunne si at dette resultatet indikerer at de som over tid har investert systematisk oppmerksomhet og arbeid mot de aktuelle satsingsområdene i Haugalandsløftet, ser positive resultater av dette.

En ser ellers at de ansatte i kommunene vurderer sin kompetanse som god med hensyn til å vite hva de skal gjøre når de avdekker barns utfordringer, og at svært mange vurderer samarbeidet mellom ulike instanser som bedre enn for fem år siden. Dette er gode resultater med stor praktisk betydning for barn og unge, selv om en ikke er i mål med å utvikle bedre og mer sammenhengende tjenester.

HVORDAN SIKRE AT GODT SAMARBEID BEVARES OG VIDEREUTVIKLES?

Skoleeiernettverket for Nord-Rogaland, NordR, har foreslått at nettverkene for Skoleeier, Barnehage, PP-lederne og Helsesøstertjenesten samles minst en gang årlig for et felles fokus på tverrfaglige emner, som eksempelvis psykisk helse og systemarbeid mellom PPT/barnehage og PPT/skole. Det er foreslått at hvert nettverk utpeker to representanter til et arbeidsutvalg som tar ansvar for planlegging av felles samling(er). Møtene bør inneholde fokus på erfaringsdeling, fagutvikling og kompetanseheving. Hensikt og innhold i møtene må avklares nærmere. NordR vil ta initiativ til å innkalle til det første arbeidsutvalgsmøtet.

PP-lederne og Kommunalt barnehageeierforum Rogaland, Nettverk Nord og Helsesøstertjenesten (v/ TI-utvalget) gir sin tilslutning til forslaget fra NordR. Arbeidsutvalget som opprettes gir retning for omfanget av samarbeidet, slik nettverkene finner det hensiktsmessig. Nettverkene tar ut over dette kontakt med hverandre ved behov for drøftinger.

Nettverk Nord gir i denne sammenhengen uttrykk for ønske om å møte PP-lederne regelmessig for samarbeid og fagdiskusjon.

En evt. videreføring av formalisert regionalt samarbeid om oppvekstområdet, må ta utgangspunkt i vedtak i hvert kommunestyre når rapportering fra prosjektet Haugalandsløftet gjennomgås der.

Barnehageområdet har hatt mer direkte aktivitet knyttet til felles utviklingsarbeid i Haugalandsløftet enn skoleområdet, eksempelvis via arbeidet i barnehagenettverket. Det kan også ha påvirket både oppfatningen av nytteverdi, og det har med sannsynlighet påvirket arbeidet med kvalitet direkte i positiv retning. BarnehageHAUGALANDSLØFTET - SLUTTRAPPORT

55

POPPCORN.NO

Haugalandsløftet er et forskningsbasert kompetansehevingsprosjekt som primært har vært rettet mot barnehage, skole og PPT, samtidig som alle kommunale tjenester som har kontakt med barn og unge har deltatt i arbeidet. Operativ fase har vært i perioden mars 2012 – august 2017.

10 kommuner på Haugalandet samarbeidet om prosjektet. Dette er Rogalandskommunene Karmøy, Haugesund, Utsira, Bokn, Tysvær, Vindafjord, Suldal og Sauda, samt Hordalandskommunene Sveio og Etne. I tillegg har Statped Vest, KoRus Vest Stavanger, Høgskulen Stord/ Haugesund (nå HVL) og Helse Fonna, BUP vært faste samarbeidspartnere og bidragsytere i prosjektet.

Haugalandsløftet er forankret politisk i alle kommunene, det foreligger et kommunestyre- / bystyrevedtak i hver kommune som grunnlag for deltakelse i prosjektet.

Styringsgruppen for Haugalandsløftet har bestått av rådmenn fra alle kommunene, samt representanter fra hovedsamarbeidspartnerne. Prosjektet har hatt prosjektleder i 100 % stilling. Tysvær kommune var vertskommune for prosjektet.

Mer informasjon om Haugalandsløftet finnes på www.haugalandsloftet.no

Vest

VINDAFJORD KOMMUNE

ETNE KOMMUNE

BOKN KOMMUNE

UTSIRA KOMMUNE

SVEIO KOMMUNE

TYSVÆR KOMMUNE

KARMØY KOMMUNE

HAUGESUND KOMMUNE

SULDAL KOMMUNE

SAUDA KOMMUNE