Skip to main content

Dragestilen

Page 1

SAMMENDRAG

Dragestilen er den stilarten som defineres som helnorsk, men den var også brukt i både Sverige og Danmark. Den er inspirert av Vikingtiden og Norrøn mytologi.

Nina Alexandra Vaaler Lothe 3 INA

DRAGESTILEN Dypdykk i stilhistorien


Nina Alexandra Vaaler Lothe, 3INA, Mysen videregående skole

Arkitektur

Vikingene skulle være store og tøffe og

Dragestilen er Norges bidrag til det

vanlige folk skulle frykte de.

slo

Videreføringen til dragestilen, var mer

gjennom på slutten av 1800-tallet og er

for det nasjonale. Det ble gjort penere

den

og det oldnorske ble romantisert.

stilhistoriske stilen

eventyret. som

Stilen

defineres

som

«helnorsk». Denne stilen var også populær i både Sverige og Danmark, noe som er relativt logisk da de landene også har en tilknytning til Norrøn mytologi. I

denne

opptatt

epoken av

det

ble

befolkningen

oldnorske.

Ved

interessen for det temaet, oppstod derfor Dragestilen som også er kalt for

Dragehode. Dragehodestolpe fra

«Sagastilen». Og grunnet fascinasjonen for det oldnorske, middelalderen og vikingtiden, begynte da byggingen av bygninger med utsmykkinger som likner på utsmykninger fra vikingtiden.

Osebergskipet fra 800-tallet.

En foregangsmann for arkitekturen var Holm Munthe. Han tegnet flere større bygninger

i

stilen

og

brukte

bygningsformer som var inspirert av

Bygg med dragestil, var ofte kombinert

stavkirker, stabbur, gamle tømmerhus

med Sveitservillaer, som også var brukt

og sveitservillaer. Bygninger dekorert

i Norge. Inspirasjonen til dragestil

med drager og utsmykninger. Veggene

kommer fra utsmykningene som var

var ubehandlet eller brunbeiset. En av

tidligere. Blant annet stavkirker ble

hans

brukt som inspirasjon for kommende

restauranten Frognerseteren ved Oslo.

mest

kjente

bygninger

er

pynt. I vikingtiden

ble

utsmykninger av

dragehoder brukt for å skremme bort uvedkommende og for å skape frykt.

1


Nina Alexandra Vaaler Lothe, 3INA, Mysen videregående skole

Sveitserstil Sveitserstil

I europeisk historie er denne perioden

er

en

fremherskende

stilart i

som

var

nordeuropeisk

trearkitektur fra ca. 1840 til ca. 1935. I Europa dateres den til perioden 1830– 1890, i Danmark 1840–1900. I denne stilen

ble

det

arbeiderboliger,

bygget

villaer,

stasjonsbygninger,

en del av tidlig middelalder, mens arkeologer ofte bruker betegnelsen yngre

jernalder.

kjennetegnes

av

Vikingtiden befolkningsvekst,

landnåm, økt handel med Europa, sentralisering av makt og overgangen fra norrøn religion til kristendom.

turisthoteller, landbruksbygninger og

Avslutningen

av

vikingtiden

settes

mye mer.

vanligvis til midten av 1000-tallet. Dette har mindre med enkelte slag, hendelser eller konger å gjøre, enn sammenfallet av mer langsiktige prosesser. Dette gjelder

etableringen

kirkeorganisasjonen, integreringen Bildet over: viser 1 av 4 byginger tilhørende

av

byvekst, de

av og

skandinaviske

kongedømmene i det kristne Europa.

Sagatun Folkehøyskole i Hamar oppført i perioden 1864 - 1866. Villaen er et tidlig eksempel på en markant sveitserbygning.

Vikingtiden Vikingtiden er en betegnelse brukt på tidsrommet fra omkring 800 til ca. 1050, særlig i Norden og til dels i andre regioner, som på de britiske øyer. Perioden har navn etter vikinger og vikingferder,

men

Vikingtiden er en epoke i nordeuropeisk historie og arkeologi som strekker seg fra ca. 790 e.kr til ca. 1066 e.kr

betegnelsen

«vikingtid» ble først tatt i bruk mot slutten av 1800-tallet.

2


Nina Alexandra Vaaler Lothe, 3INA, Mysen videregående skole

Interiør Inne

i

Møbler bygningene

var

interiøret

Også på møblene var inspirasjonen fra

inspirert av middelalderen. Det var

middelalderen. Det var ornamentikk av

tømmervegger og åpen takstol. Rundt

dragehoder og de fleste møblene ble

dører, på bjelker og andre steder hvor

laget etter fri fantasi.

det passe seg, var det skåret ut dragehoder. Noen ganger var det store peiser laget av kleberstein som var dekorert med dragehoder. På veggene hang vevde tekstiler og på gulvet ble det gjerne brukt både filleryer og bjørneskinn som tepper. Ekstra detaljer for å skape stemning kunne være røtter eller kvister som var formet slik at skygger kunne minne om trollsk stemning. Dette kombinert med

Mange

arkitekter

møblene

i

husene

designet de

også

ldesignet

arkitekturen på. Man kunne kjøpe noen enkle hjørnestoler sommer populært ble kalt «dragestoler». Disse stolene skulle være

gode

å

sitte

i.

De

hadde

utskjæringer. Stilen satte sitt preg på alle ting. Lamper, stoler, bord, søyler, sofaer og så videre.

dragehoder, dempet lys og fyr i peisen, sørget for en følelse av vikingtiden kombinert med utstoppede dyr, en kopp med glødd og skinnpels på fanget i stolen.

Kilder: Skolebok: Stil og interiør av Gunnar Hjelde. Bilder fra Google.no

3


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook