KUNSTEN Å VEVE
En praktisk håndbok
Åsa Pärson
Amica Sundström
Oversatt av Rune R. Moen
8 Forord: Veving – et magisk håndverk!
1. 12 Prosjekter
2. 96 Vevstoler og redskaper
3. 114 Materiale
4. 126 Oppsett av veven
Vevteori
Veving – et magisk håndverk!
Vi var henholdsvis nitten og tjueen år gamle da vi møttes på Stockholms Folkhögskolas ettårige vevkurs i 1991. I løpet av studiet var vi på besøk på Väfskolan i Borås, der hovedlærer Christina Rinaldo gjorde et sterkt inntrykk på oss med sitt engasjement både for vevingens historie og veving i vår samtid. Det Christina fortalte om forskjellige prosjekter på skolen, var så engasjerende og interessant at vi bestemte oss for å søke på utdannelsen som ble omgjort til høyskole høsten 1992. De tre semestrene vi studerte under Rinaldo, ble helt avgjørende for vårt videre arbeidsliv og gjorde det mulig for oss å jobbe med veving på flere måter og i mange forskjellige sammenhenger både i Sverige og andre land. Etter hvert har vi dessuten undervist i veving på forskjellige nivåer og blitt erfarne lærere selv. Vi vil gjerne dele den kunnskapen vi har, og er veldig glade for å få mulighet til å skrive og veve prosjektene i denne boken.
I denne praktiske håndboken vil vi presentere rettesnorer, kunnskap og metoder som gjør det mulig å forholde seg til veving som håndverk på en selvstendig måte. Vi ønsker å skape forståelse for hvordan man kan jobbe med materialer og teknikk for å utforske forskjellige muligheter og oppnå det resultatet man ønsker. For oss er prøveveving en viktig metode for å finne den perfekte oppskriften på et vevd tekstil. Variablene i oppskriften er
materiale, binding, oppsett og farge, og med disse komponentene brukes vevstolen som et redskap til å lage en skisse.
Prosjektene i boken er utviklet på grunnlag av en idé om funksjon og holdbarhet, der beskrivelsen over er av stor betydning. Oppskriften kan tilpasses dine egne ideer og behov.
Veving er en mange tusen år gammel kunstform, og det finnes mange forskjellige typer redskaper, vevstoler og tradisjoner for hvordan de skal brukes. I denne boken beskriver vi hvordan vi jobber med vevteori og bindingslære, og hvordan vi vever på gulvveven – vi tar utgangspunkt i det som fungerer for oss i vår egen praksis og i undervisningssituasjoner.
Beskrivelsene til de forskjellige prosjektene i boken skal anses som inspirasjon. Siden vi henvender oss til en bred leserkrets, vil tilgangen på materiale være forskjellig avhengig av hvor man er i verden, og det er heller ikke sikkert at et bestemt garn fortsatt finnes på markedet etter et par år. Derfor har vi valgt å la være å beskrive nøyaktig hvordan prosjektene skal utføres med tanke på renneliste og hovleliste, og heller ikke angi hvor mye materiale som går med. I stedet viser vi til metoden som beskrives lenger ut i boken, først i kapittelet Vevteori. Der får du vite hvordan du går frem for selv å finne en kvalitet du liker og vil jobbe videre med. Prosjektene kan brukes som utgangspunkt, men modifiseres ut fra tilgang på materiale eller helt egne tanker om mønster og farge.
Lykke til med vevingen! Amica & Åsa
Til minne om Christina Rinaldo
Prosjekter 1.
Åveve og se trådsystemene flette seg sammen og tegne overflater, opplever jeg fortsatt som magi. Å kjenne materialet i hendene og komponere sitt eget stoff fra en tråd er en fantastisk følelse.
Jeg har forskjellige tilnærmingsmetoder når jeg konstruerer en vevnad. Noen ganger fungerer materialet som inspirasjon og gir meg ideer – jeg vil se hvordan det oppfører seg, føles og ser ut i et vevd materiale. Noen ganger er det i stedet sluttproduktet som lokker frem tankene – da er det ønskede egenskaper og spesielle funksjoner som styrer arbeidet. I begge tilfeller gjelder det å velge materiale, binding, oppsett og farge, og kombinere disse komponentene i en oppskrift. For å komme frem til en god oppskrift må man teste forskjellige kombinasjoner. En utmerket skissemetode er å lage prøvevevnader der man kan utforske hva man selv liker og lære seg hvordan man påvirker kvalitet og utseende.
For noen år siden fikk jeg muligheten til å leie et torp. Torpet, som opprinnelig var bolig for soldater i inndelingsverket, ligger i Sörmland og tilhører en stor gård. Jeg hadde allerede tenkt litt på å veve alle tekstilene i et hjem, og torpet virket passe stort til at det var mulig å fylle det med håndvevede stoffer.
Siden innredningstekstiler ofte har en funksjon, og funksjonen har med kvalitet å gjøre, er det et godt utgangspunkt for å lære mer om veving. Listene fra gamle dager over hvilke tekstiler som bør inngå i et hjem, er lange. I dag, når vaskemulighetene er bedre og husholdningene mindre, er situasjonen selvfølgelig en annen. Utgangspunktet mitt har vært en kombinasjon av behov og lyst. Utvalget kan også forklares med at jeg vil presentere mange forskjellige kvaliteter og bindinger for leseren. Jeg har rett og slett tenkt rom for rom, hvordan de brukes og hvilke tekstiler jeg kunne trenge. Det er viktig at slike håndvevede tekstiler holder lenge, også rent estetisk. Av den grunn har jeg valgt å jobbe med ruter i de fleste veveprosjektene – å veve striper i begge retninger og jobbe med både farge og tekstur innebærer uendelige variasjonsmuligheter og en verden av mønstre man aldri blir lei. Åsa Pärson
Forheng i korskypert
I dobbeltdøra inn til huset er det store sprekker. Det trekker, og det er vanskelig å holde kulden ute. Et av de første prosjektene ble å veve et forheng som skal hindre varmen i å forsvinne ut. Jeg kikket på dreielmønstre fra Östergötland og lot meg inspirere av de forskjellige rutesystemene som tradisjonelt veves i korskypert og ofte i en gyllengul farge. Jeg forstørret rutene slik at målestokken omtrent ble den samme som i panelet i gangen. Korskypert motvirker kypertens diagonale linjer, og overflaten blir uregelmessig uten linjer. I eldre dreielmønstre av denne typen er renningen ofte i lin. Jeg valgte samme materiale for glansens skyld, og i kombinasjon med den gule fargen leder materialet tankene mot gull. Innslaget er naturgrå ull, og tilfører en varm følelse.
Lignende forheng hang foran innebygde senger på gamle gårder. Hensikten var å holde varmen inne og stenge de andre ute, siden mange sov på samme rom.
Tekstiler har ofte et dobbelt bruksområde i en bolig. Delvis er det noe rent funksjonelt, delsvis er det et dekorativt innslag i innredningen. Et forheng holder trekken ute og bidrar til bedre lydmiljø, samtidig som det utsmykker rommet. Også veggtepper gir varme, siden de reduserer trekken og skaper en isolerende luftspalte hvis de henges rundt en centimeter fra veggen.
Forheng i korskypert
Renning: lin 12/2
Innslag: ullgarn 6/1
Antall tråder/cm på linjal: 12 tråder
Vevskje: 60/10, 1–2, 12 tråder/cm
Antall tråder: 1212 tråder
Jarekant: en uhovlet tråd på hver side
Skjebredde: 101 cm
Ferdig bredde: 96 cm
Vevlengde: 270 cm
Ferdig lengde: 204 cm
Kommentarer:
Vev gjerne med en uhovlet tråd på hver side for å få en så rett og pen kant som mulig. Du kan også henge et lodd på de ytterste 2 trådene for å gi større motstand og motvirke en ujevn kant. Mønstringen er en partihovlet korskypert. De brede partiene er 7 cm og de smale 2 cm. Dette kan varieres etter smak og behag.
Etterbehandling og montering:
Vask og pressing. Faldet kant øverst og nederst.
Håndkle i toskaft og panama
Til håndkleet på kjøkkenet har jeg valgt å jobbe med lin i både renning og innslag, men blander to forskjellige bindinger – toskaft og panama. Det gjør at fargene varierer, siden innslaget synes i forskjellig grad. Det er interessant å se hvordan fargene påvirkes av bindingene. Den ene overflaten oppleves som jevn og lys, og den andre som grov og mørk. Den nedre, grovere delen i panama er til å tørke hendene med, mens den øvre, smidige delen i renningstett toskaft er til å tørke ansiktet med.
Til kjøkkenet har jeg valgt å veve et håndkle til hendene, et kjøkkenhåndkle til å tørke oppvask og kjøkkenbenken med, og et glasshåndkle. Jeg har valgt bort både grovere kjøkkenhåndklær, egne tørkehåndklær til kjøkkenet, toaletthåndklær til toalettet, kjøtt- og fiskeduker, silduker, bakeduker, støvkluter, skurekluter og pussekluter, porselensduker, saftduker, grytehåndklær, mangelduker, strykeduker, pyntebrikker og serveringsbordduker – tekstiler som var obligatoriske i en husholdning i første halvdel av 1900tallet. På den tiden var håndklærnes bruksområde fargekodet, slik at glasshåndklærne ikke skulle forveksles med grytehåndklærne, og støvkluten ikke skulle bli brukt til noe annet enn nettopp å tørke støv.
Håndkle i toskaft
og panama
Renning: lin 16/2
Innslag: lin 16/1, dobbeltspolet
Antall tråder/cm på linjal: 13 tråder
Vevskje: 60/10, 1–2, 12 tråder/cm
Antall tråder: 648 tråder
Jarekant: -
Skjebredde: 54 cm
Ferdig bredde: 52 cm
Vevlengde: 77 cm
Ferdig lengde: 70 cm (faldet)
Kommentarer:
Halve håndkleet veves i panama og den andre halvdelen i toskaft. Delen med panama veves med 4 sammenspolte tråder 16/1, og toskaften veves med dobbeltspolet.
Etterbehandling og montering: Håndvaskes og presses. Håndsydd fald.
Vevstoler og redskaper 2.
Det finnes mange forskjellige typer vevstoler. Alle er bygd etter samme prinsipp med minst to trådsystemer som føyes sammen på forskjellige måter, og der det ene trådsystemet, renningen, holdes stramt. Denne boken tar for seg veving på flatvevstol med overbinding bestående av kontramarsj eller med hester og trinser, en vanlig type vevstol. I tillegg til en vevstol trenger du en hel del andre redskaper for å kunne veve, alt fra garnvinder til vevspenner.
Hvilken vevstol skal jeg velge?
Stort sett mener man en flatvev hvis man bruker ordet vevstol. Det finnes enklere vever, for eksempel markvev, oppstadvev, selevev, bordvev og vevramme. Flatveven oppsto forskjellige steder i verden uavhengig av hverandre. I Europa ble den utviklet i middelalderen, og på 1300-tallet var dette den vanligste typen vev. Den ser i prinsippet likedan ut nå som den gang, og antallet skaft i vevstolen avgjør hvor store bindinger som kan rapporteres i en skytlet vevnad. Forskjellige modeller og fabrikater kan ha forskjellig utforming, men i prinsippet fungerer de på samme måte. En vevstol holder gjennom flere generasjoner, og kan godt kjøpes brukt. Du bør sjekke at vevstolen ikke har slått seg, og at slagbommen er rett. Til nybegynnere anbefales minst 4 skaft og 6 trøer, men en vevstol med 8 skaft og 8 trøer gir deg større mulighet til å variere vevingen. Vil du veve mønstrede stoffer med mange forskjellige partier, bør du skaffe deg en vevstol med 16 eller 20 skaft og like mange trøer. Hvilken bredde du skal velge, kommer an på hva du vil veve og hvor mye plass du har til vevstolen din. En vevstol som er en meter bred innvendig holder lenge, men vil du veve brede tekstiler, kan en vevstol på 1,20–1,50 meter være et bedre valg. I en vevstol med kontramarsj kan man veve alle slags bredder i en bred vevstol, men smale vever kan være vanskelig i en bredere trinsevevstol.
Trinseveven er en vanlig type flatvev. Her kan du gjøre deg kjent med vevstolens forskjellige deler.
Skaft
Trøer
Slagbom
Hester
Sidestykker
Knebom
Garnbom (vevstolen kan ha en eller to)
Brystbom
Strekkbom
Tøybom
Trinser
Veksler
Materiale 3.
Oppsett av veven 4.
Når man setter opp en vev, finnes det mange måter å gjøre de forskjellige trinnene på. Vi skal redegjøre for de variantene vi synes er enklest og mest effektive. Hvis du har lært en annen måte som du liker bedre, er det ingen grunn til å bytte så lenge du ikke oppdager at en annen metode fungerer bedre. Hvis man er nybegynner og er i ferd med å lære seg å veve, er det lett å føle at det er mange trinn å holde orden på, og at flere av dem tar mye tid. I en læreprosess er det viktig å gjøre alle trinnene nøyaktig. Når man får større forståelse for hensikten med de forskjellige trinnene, og praktisk erfaring med dem, kan man gjøre enkelte forenklinger og på den måten gjøre arbeidsprosessen raskere. For tydelighetens skyld har vi prøvd å holde oss til en generell beskrivelse av de enkelte trinnene, og etter hver gjennomgang lister vi så opp vanlige spørsmål der vi prøver å belyse flere aspekter som det kan være fint å vite litt om.
Gjøre klar renning
Noen garntyper kommer som hesper, og må nøstes før man lager renning eller spoler garnet: Åpne hespen og sjekk nøye at ingen tråder ligger i feil retning, det vil si ligger over skilletråden. Det holder at én tråd ligger feil for at hele hespen skal filtre seg sammen under nøstingen. Sett hespen på garnvinden før du tar av skilletråden, og spenn opp vinden slik at hespen ikke kan gli av. Ta av skilletråden, tre garnenden gjennom trådholderen på nøstemaskinen, og fest enden på maskinen.
Plasser garnhespen på garnvinden og dra en av trådendene til nøstemaskinen. Når du sveiver håndtaket på nøstemaskinen nøstes garnet opp.
Vevteori 5.
Når du har bestemt hva du vil veve og vet hvilket materiale og hvilken binding du skal bruke, må du finne ut hvor mange tråder veven skal ha per centimeter for å få den kvaliteten du ønsker. Du må også regne ut hvor mye garn det går med til både innslag og renning. Vil du ha forskjellige farger i renningen, må du dessuten lage en renneliste.
Beregning av trådtetthet
Begynn med å finne frem en linjal og vikle det valgte garnet rundt linjalen slik at det dekker en centimeter. Vikle så tett du kan. Du skal ikke presse garnet sammen med fingeren, men du kan bruke garnet til å trekke det sammen. Antall omganger du får plass til, gir en antydning om hvor mange tråder du maksimalt kan ha per centimeter. Maksimumstettheten gir ikke plass til at innslaget skal synes, og derfor bør renningen lages mer glissent. Hvor mye mer glissent kommer an på hvilken binding du har valgt og hvor tykt innslag du skal bruke.
Forskjellige bindinger har forskjellig antall gjennombruddspunkt i rapporten. Toskaft, som er den tetteste bindingen, har flest. Bindingspunktene tar større plass, siden det er der innslaget skal løpe.
Det er lettest å beregne kvaliteten ut fra et balansert oppsett som har omtrent samme antall tråder i renning og innslag, og samme tykkelse på garnet. Etter hvert som du får mer erfaring, får du en forståelse av hvordan du kan justere forholdet mellom
Bindingslære 6.
138.
139.
140.
141.
142.
143.
144.
145.
146.
147.
148.
149.
Kunstvevnadteknikker 7.
6.
8. 9.
Avslutning, montering og stell
Når vevnaden er klippet ned fra vevstolen, gjenstår det et par trinn før du er helt ferdig. Vevnaden skal vaskes, og kantene avsluttes på en pen måte. Eventuelt må vevnaden også rulles eller toves. For at vevnaden skal holde så lenge som mulig, er det viktig å ta godt vare på tekstilet, og vaske og oppbevare det på riktig måte.
Behandling av råvev
Vevnaden som klippes ned fra vevstolen, kalles en råvev. Under oppsettet og vevingen har trådene og fibrene blitt utsatt for store spenninger/krefter som må frigjøres for at vevnaden skal trekke seg sammen og få en vakker overflate. Det gjøres enklest med en håndvask. Når stoffet trekker seg sammen, blir merker fra vevskjeen, skjøter og ujevne kanter ofte mindre påfallende. Obs! Selv om det vevede stoffet kan vaskes i maskin, anbefaler vi håndvask den første gangen det vaskes.
Før vasken er det lurt å reparere tråder som har røket under vevingen, og klippe bort trådrestene fra skjøtede innslag og festing. Hvis vevnaden skal faldes, kan du gjøre det enten før eller etter vask. Velger du å falde etter vask, er det lurt å tråkle kanten først, slik at innslaget ikke rakner for mye. Skal vevnaden ha frynser, bør disse tvinnes eller flettes før vask.
En vanlig etterbehandling for vevnader som ikke bør vaskes, er å spenne dem opp. Til dette trenger du en plate eller et tregulv som du kan spikre i. Dekk først platen/gulvet med et fuktet laken. Spenn deretter opp vevnaden så den blir rett i vinklene: Begynn med å feste en rustfri spiker i alle hjørner, så en i midten på alle sider, og jobb deg deretter ut mot hjørnene. Slå inn spikrene med ca. en centimeters mellomrom. Legg et oppvridd stoff/laken over vevnaden. Når det har tørket, kan vevnaden løsnes.
