Issuu

KARE SYVERSEN ER TILBAKE FRA OST-INDIEN SIDE 3

13. årgang

, POESI side 7 og 14

HUSK FORENINGSMØTE I DAG KL. 18.00

Nr. 3 1986

I desember ga Stud-Vest ut et e an er å ledning bryllupet mellom to stu-

dentpamper på Høyden. Nå får ake etterspill· Stud ttinget. Les side 4

Særområdene på vei ·ut? Hva venter vi oss etter tre år ved NHH? Annen avdeling - hvordan har studiet utviklet seg? Btir ordningen med særområder

mdergravet? Er opprydning nødvendig? Bulle har snakket med studenter og lærere. Se midtsidene.

Kvinner og media Kvinner må profilere seg mer i media som journalister og som intervjuobjekter. Menn må ikke få ha monopol på å være rikssynsere. Dette ble konklusjonene på et seminar om kvinner og media. Les mer på side 5

- MBA-Forum -86 side 10 - Rasisme ......... Side 10 - Ytringer .. ..... ..... side 13 - Swing-party ........... side 6 - Kontrast .... . .. ...... side 11 .

II B

BULLER

, '.

~ OG~R~S

li!

.'.; ',. '"

BULLER & BRUS-redaksjonen: Tørkei Fagerli Il Guri Bergo II Jan Frode Jakobsen Il Anne-Kirsti Brattlie IV Cecilie Moe I

(lRIJS

INTERNT ORGAN FOR NORGES HANDELSHØYSKOLES STUDENTFORENING NHH , Helleveien 30, 5035 Bergen-Sandviken

Utgivern e fraskriver seg ethvert redaksjonelt ansvar.

Layout , sats og repro : CENTRUM FOTOSATS AlS TRY KK: DAG EN TRYKK Al S ·

VandaHsme

det villeste, og med staver, ski og god sportsånd i umiddelbar nærhet. Man tar da ikke smålige hensyn!

Økonomiske Vinterleker ble helga 24.-26. januar arrangert i Gausdal. Også denne gang går det rykter om et vellykket arran gement for de sportsinteresserte. Men det g_år også andre rykter som slett ikke er så flatterende for deltakerne. Det sies at det i festens hete ble ødelagt for tusenvis av kroner på Gausdal Turisthotell! de lykkelige verter for de vordende økonomer. Bulle hadde ingen representant til stede, men man kan selvfølgelig tenke seg hvor lett det er å få ødelagt et sprinkelanlegg når det danses på

ØVL har vært på fast innslag i vintersportsiden flere år på rad. Det flyttes imidlertid ganske ofte: fra et ho-, tell på Geilo til et annet hotell på Voss, og altså nå til Gausdal. H vorfor all denne fly ttingen? Unge, kreative sportsmenn/-kvinner synes kanskje det er kjedelig å tilbringe Lekene på samme sted år etter år? Kan det finnes andre grunner som man trenger dypere innsikt for å forstå.

kan spørre seg om NHH i det hele tatt bør delta i disse «Økonomiske Skøyerstreker». Det kunne forresten vært spennende å se om ødeleggelsene uteblir hvis stud. NH H uteblir...

Jan Frode

Vi beklager

Tankene går til neste ØVt. Man I

Sist uke hadde Happy Hour et innlegg i Bulle som inneholdt flere fe il. Det er ve rd t å merke seg a t fe ilene ikke skyldes Happy H o ur! de rimot skyldes de en noe stresset redaksjon. F eilen er svært beklagelig bl.a. fordi enkelte l . kullister ble u thengt som ynkelige kryp selv om de møtte o pp so m gode utko mmanderte. Beklager, beklager.. . dette skal aldri gjenta seg!

NlllIS ut av respiratoren•._. - eller bør vi ikke det? I kveld har du muligheten til å vise at studentene neimen ikke ligger helt i dvale, men engasjerer seg litt i hva som skjer foreningen . For det meste av det som skjer har, på en eller annen måte, en ganske nær forbindelse med økonomi . Og i kveld skal det nemliag avgjøres hvordan vi skal disponere pengene våre. Det er vel noe du ikke har noe imot å kunne ta del i, eller hva? Egentlig er jo Foreningsmøtet en utmerket måte å få sagt sin mening om mangt og meget, istedenfor å bare la det bli hengende i løse lufte n over kantinebordet. Dagens forslag går derfor ut på at du (etter å ha pløyet gjennom Bulle) griper tak i det første foreningsmøteinfo du kan få tak i, og ser om du kan godta de enkelte underut valgs budsjett og NHHS' totalbudsjett . På en måte er det å ønske at du ikke kan godta det, men at vi kan få en frisk meningsutveksling i kveld! Ellers så kan vi nevne at Happy Hour vil realisere sitt valgløfte om «happy houf» i Klubben, og denne saken blir ffemmet på fo reningsmøtet idag. Rådet

Hvor går grensen?

trenger ytterligere ett medlem, og det bl ir suppleringsvalg til dette vervet. Det er nok mye som kan sies om NSU, og koml!lentarene er vel ikke u-delt positive, det er nå planer om å få organisert et «nytt NSU», som man mener vil ku nne tjene studentenes beste på en kanskje mer effek tiv og konkret måte. Et av konseptene bak, er at man skal «snu pyramidem>. Så følg med, følg med! Ting skjer.

N oen vi l si Grense Jakobselv, men i denne sqammenheng er det snakk om grensen fo r hvilke friheter man kan ta seg når det gjelder bruk a v studenters (les: vå re) penger på tiltak ma n selv synes er «morsomme».

Litt mer konk ret: Ko rt tid før jul fant to studenta ktivister på Universitetet u t a t de ville gifte seg - ve l og bra - h yggelig det! Det so m ikke var fullt så h yggelig var at deres ven ner i St ud Vest redaksjonen fan t at de ville gi en liten ekstra presang til de to i fo rm a v et BRYLL UPSNUMMER av S tud Vest! Og - de brukte da kr. 2000, av

Og vi vil få en kort orientering om dette, slik at vi kan forstå hvor vi står og hvor vi eventuelt går. Det er fle re snille personer på skolen som har lånt ut bil eller kjørt selv, for foreningen , og det uten at de har fått så mye igjen for strevet og kilometeren . V årt forslag er de rfo~ at vi følger Statens' regulativ til enhver tid , i stedet for å måtte ligge litt etter hele tiden, med stadig nye instruksendringer. Og temadelen HANDLER OM A LEDE, med paneIdeItagere Karen Melvær og Jørg<!n Faye, og Torger Reve som panelleder. Men mer om det et annet sted i Bulle. Håper vi ses, alle sarrymen! (Og så må du huske t" skaffe deg et eksemplar av infoen til foreningsmøt ). Vita, v/Gretchen.

ps. Og så vil vi bare sende vå re hjerteligste gratulasjoner til helgens brudepar, dvs. herr og fru Ross-N æss.

Stud Vest's midler til å trykke en avis i 250 eksempla rer til utdeling i bryllu pet!! Det er ikke størrelsen på belø pet som i og for seg er det betenkelige her, selv om det er ille no k - det som er forkastelig er a t noen tar seg den frihet å bevisst bryte med hele Stud Vest's intensjon, som sier a t Stud Vest ska l være en avis fo r ALLE studenter på U iB og NHH - ikke ba re for 250 spesielt utvalgte! Stud Vest's redaksjo n ha r få tt kraftig påpakning fra såvel Studenttinget som Mediastyret, men de ha r ingen pla ner o m å følge det på legget de har få tt om å dekke disse kostnadene av egen lommebok.

K A N VI ROLIG SITTE A SE pA DETTE? elisabet - studentpolitisk ansvarlig

Sponsing Bulle blir nå finansiert av reklameinntekter og 3 hovedsponsorer. Vi spurte noen studenter om hva de mener om reklame i Bulle.

Et stort FY til den eller de som ha r fo rsynt seg av Bulles bøsse r både denne uka og fo rrige ! Vi er sjokkerte pver den mangel på ærlighet som er blitt utvist, og ber dere ten ke grundig over hva dere gjør med stude ntenes kronesty kker. Bøsse ne SKAL leveres tilbake!

i KJENDIS-

TOPPEN

Bli med på vår

TELEMARKDAG

Hilsen en fo rarget redaksj on

søndag 9. februar.

Klage-rush Av H ÅKON MAGELI Bedriftsøkonomisk Institutt (BI) har opplevd et klagerush fra skuffede studenter. Dette sier. studieleder Egil Sandvik. Årsaken' til 'k1age-strømmen er at julens eksamen i EDB og Ledelse var helt annerledes en n tidligere gitte oppgaver, og mange vordende · bedriftsøkonomer ble tatt på sengen. Egil Sandvik kan fortelle at BI har mottatt 20 skriftlige henvendelser, samt en rekke telefoner og muntlige henvendelser fra de vordeøde bedriftsøkonomene. Nå har høyskolen reagert på klagene, og Sandvik "Opplyser at det blir avholdt en ekstraordinær eksamen i faget. Hvis for eksempel l ()()() studenter melder seg til ny eksamen, vil det koste BI 250 ()()() kToner.

Så fortvil heller ikke du, stud. NHH, om julee ksamen gik k på d un ken. S lå på t råden, da, vel! .

Øystein Skjerve, l. kull Sponsing og reklame er den eneste realistiske måte å fin ansiere Bulle på .

Sted : E ikedalen Skisente r på K vamskogen . Morten Stige, 1. kull Det er ikke alltid like greit med personsøker. Det fikk kjekke Morten erfare da hans søker høylydt gjorde seg til kjenne i et fullsatt auditorium A. Morten kjempet høylydt i lengre tid før han fa nt ut hvor· dan det infernalske bråket skuI· le stanses. Da Morten endelig fikk kommando over teknologien , spurte en fo rbauset fore le· ser hva disse lydene skulle bety. Herr Stiges stemme kom da tordnende fra nest øverste benk sam tidig som han febrilsk sopet sammen bøkene: «Det betyr at jeg må komme meg herfra for· test mulig». En forbauset foreleser stod så nesten måpende mens den godeste Morten strenet ut fo r å ta seg av sitt kjøreoppdrag. Ekte UKEN·innstill ing i transportgruppen Aliså .

KARE SYVERSEN _

A vreise: Kl. 0900 fra Busstasjonen. Instruksjon vil bli gitt t il de m som ø nsker det.

Pris: K r. 100 ,- fo r Sk iko rt (Kjøpes på bussen og dekke r buss t ur/re tur og dagskort). (kr. 95,- for bare dagskort) . D et blir ingen på melding.

Brefronten/Einar NB: ALLE ER VELKOMMEN

Vinterens k10u fra brefronten H elgetur 15 . og 16. februar. Upsete - G rindafl æth ytta . U ndreda l evt. Fyrde. A vreise kl. 10.00 med tog. Info-møte torsdag 13. kl. 19.00 i møtelokalet v/kompendieutsalget. Uer bø r (M A i a lle som har tenkt a væ re med mø te . På meldingsliste r blir hengt opp på skolen og Merino. Spørsmål??? Einar Feiring Il svare r gjerne. Turen er selvsagt for alle.

Brefronten/Einar

Jan Erik Sørensen, 2. kull l utgangs pu n~te t har jeg in. gen betenkeligheter så lenge annonsørene ikke forsøker å tuk' le med avisens redaksjonelle frihet. Jeg synes ikke at reklamen forstyrrer. 8 uker i Ost Ind ie n går jamme n f ort . Må n ok lese k n al l ha rdt f o r å ta igjen det f o r -

s ømt e .

Sigrun Øxnevad, 4. .kull Det er i orden med reklame så lenge den ikke tar overhånd og annonsørene ikke påvirker innholdet i Bulle. Jeg har ikke merket slik inn· blanding og synes det er fint som det er nå.

Dagen derpå for StudVest Bryllupsekstra får etterspill Høstens StudVest-redaksjon må svare for s~g på neste Studenttingsmøte. Striden står om en utgift på kr. 2000 etter at StudVest i desember ga ut et firesiclers bryllupsekstra i anledning av at to studentpamper på Universitetet giftet seg.

'1!IIl K7 Cecilie

,~I

Det oppsiktsvekkende var at ekstranummeret kun ble trykt i 250 eksemplarer og således kun var ment for venner og kjente av den daværende redaksjonen. Siden har både Studenttingets Arbeidsutvalg (AU/ST) og Mediastyret fordømt utgivelsen . - Stud Vest skal komme alle studenter til gode, og ikke en liten klikk som i dette tilfellet, kommenterer Hilde Hamre, av AU/ST og medlem Mediastyret. . - Det dreier seg ikke om så •mange penger, men dette er en prinsippsak. Og jeg synes StudVest har oppført seg helt galt. AU/ST var først ute med kritikk av utgivelsen. Allerede den 12. desc:;mber vedtok AU/ST en avskyresolusjon der det heter at om utgiftene til bryllupsekstra blir betalt over StudVests konto, kan det være snakk om mislighold. - Synes du selv at dette smaker av mislighold? - Om ikke av mislighold , så av tankeløshet, svarer Hilde Hamre. - Jeg beklager hele saken, egentlig. De skulle ha gjorL opp for seg, så slapp vi å bruke tid på dette. Men ikke alle er like glade for at saken nå kommer opp. Den nåværende StudVest-redaksjonen akter ikke å ta opp saken i avisens spalter, og Bjarne Kvam sier til Bulle at de bare vil trykke det de blir pålagt av Studenttinget.

- Det er ingen grunn til å omtale denne saken nå. Dette er snøen som falt i fjor. Heller ikke Tom Bøe, medlem av StudVest-redaksjonen vil uttale seg til Bulle. - Ingen kommentar, er hans svar på våre spørsmål om han vil forsvare utgivelsen av et bryllupsekstra.

Uenighet Også internt i Stud-Vestredaksjonen har det vært uenighet om det var riktig å gi ut et bryllupsekstra. Initiativtakerne var trolig Åse Erdal og Gunnar Grendstad, og Gunnar Grendstad sier til Bulle at avgjørelsen først ble tatt etter en avstemning. - Vi anså ekstranummeret for å være en offisiell gave fra redaksjonen, begrunner Grendstad avgjørelsen med, og sammenliklJ,er den med gaven fra Studenttinget til avtroppende styreformann i Samskipnaden en champagneflaske. - Men nå anklages redaksjonen for å ha brukt studentenes penger til et privat formål. Forsvarer du det dere gjorde? - Det er ikke riktig å si at vi har tatt av studentenes penger. StudVests midler består ikke bare av semesteravgiften, men også av annonseinntektl';!r. I høst hadde vi dessuten et overskudd på ca. 12.000 kroner, og det er noe nytt i StudVest-sammenheng. Det fikk vi til ved å kjøre et stramt budsjett og ved ekstra annonseinntekter, trass i større sideantall.

Tyskstudenter - se her! Denne notisen gjelder de tyskstudenter som i høst var interessert i å være med på årets ekskursjon til Dortmund. Studentene skrev seg da opp på lister. Jeg ber de studenter som ikke har væ rt i kontakt med meg på fo relesningene om å melde fra om de fremdeles vil delta, eller om de ønsker sitt navn strøket. Avreise med Kronprins Harald fra Oslo mandag 16. juni 1986, tilbake med samme båt og samme sted fredag 27. juni.

Christen Christensen årets reiseleder

Alle dere på 2. avdeling med M0 30, 34 eller 40. Husk Søknadsfrist OEO 10. februar Søknadsskjema fås på AIESEC-kontoret. Hilsen Hildegunn

OEO

OPERASJON EKSPORT OPPDRAG

Dette er AU/ST's forslag til vedtak i Studenttinget

- Synes du det er rimelig om Studenttinget nå krever at dere må betale regningen på 2000 kroner ut av egen lomme? - Det er noe vi må ta stilling til etterhvert. Her er det i virkelilgheten snakk om å trekke opp en linje i gråsonen omkring frynsegoder. Studenttinget har allerede vedtatt aksept av frynsegoder - studentpampene får lønn for det de gjør, og de kan benytte seg av fri telefon til private samtaler, og får dekket utgifter til kopieri ng og reiser. Studenttinget bør ta stilling til frynsegodene for sine egne ~e pre se ntanter. Og den debatten imøteser ' jeg Studenttinget.

Forskjell

- StudVest får jo også dekket telefon- og reiseutgifter, sier Hilde Hamre til Bulle. - Jeg synes det er forskjell på å gi en gave til en styreformann som har sittet i 3 å r og gjort en .god jobb og på å gi en gave til et brudepar. Det er helt vanlig å gi folk som slutter i en jobb en påskjønnelse. - StudVest som en avis er en ting, Studenttinget som et overordnet organ noe annet, sier Olav Breivik, Studenttingsrepresentant. - Studenttinget er ·et bredt, sammensatt panel der alle

H va gjør man når en nøye planlagt P.1 . (practical joke), går i vasken? Det siste man gjør er å danne en verdensomspennende organisasjon. På denne måten så IPJOC sitt lys en kald høstdag ved Bergens eneste flyplass. IPJOC , og ikke HAPHCCIGF som mange feilaktig kaller organisasjonen, står for International Practical JOke Committee. Organisasjonen fikk i sannhet en trang fødsel. Det tok nemlig 104 dager før vi fikk lurt med vår ' første utlending. At stakkaren trodde han skrev under på parolen «Nei til hvalfangst i Mjøsa», er en helt annen sak. Dessuten hadde han ikke hatt på hodet. Hvem er det så som melder

meninger luftes og der flerta llets ønsker i utgangspunktet representerer studentenes ønsker. Det finnes rammer for hva StudVest kan vedta på egen hå'1d, og en slik beslutning burde vært avgjort på et bredere plan enn i en studentredaksjon på åtte medlemmer. - Hva med synspunktene om at Stud Vests overskudd var uventet stort? - Det er bare, tull å trekke overskuddet inn. Studentsamskipnaden er en boks, og StudVesteren del avden boksen. Alle inntekter fra StudVest skal kom me studentene til gode.

ansvarlig overfor Studenttinget, det gjør jo oss berettiget til å kritisere. En annen ting er at et slikt vedtak aldri ville gått gjennom i Studenttinget. - Hva med studentpamper som tar seg til rette av telefon og kopimaskin ? - Det er det svært lite av. Reiser får ingen dekket, og det er begrenset hvor mye man kan ringe og kopiere privat.

Ingen stor sak

Sannsynligvis vil dramatikken rundt StudVests bryllupsekstra tones ned etter kommende StuFrynsegoder denttingsmøte. Beløpet det drei- Vi kan godt ta en debatt om er seg om, er for lite til å diskutefrynsegoder ,·sier Britt Fritzman i re lenge om , og Britt Fritzman Studenttingets Arbeidsutvalg gir uttrykk for at om StudVest AU/ST. - Men dette ser jeg på gjør opp for seg ved å betale til som en helt annen sak, siden det ' bake, så er saken grei. Dette er er en liten, eksklusiv klikk som trolig også stemningen internt i hedrer hverandre. høstens StudVest-redaksjon. Betyr det at StudVest- Det viktigste er å få gitt en redaksjonen er mer utsatt enn pekepinn til kommende redak Studenttinget når de bevilger seg sjoner om hva Studenttinget kreselv frynsegoder? ver av dem , uttaler Britt - StudVest er valgt og står Fritzman .

ne», som er en underorganisasjon til IPJOC.

Bare tull seg inn i IP JOC? Hadde styret fått vite dette, hadde nok medlemstallet vært en del større. Årsaker som kontaktbehov, for mye penger, smittsomme sykdommer og ikke minst desto mer, er nok viktige grunner. Dessuten er det en del mennesker som går veien om «AI makkat til di orblin-

Hvordan blir man så medlem? (Forfatteren antar at personer som har lest så langt som til hit, er potensielle medlemmer). Først og fremst sender man inn en søknad. De aller fleste vil da ha bruk for Det offisielle søknadsskjemaet. For de som ikke kan skri ve, anbefaler vi lydbånd, video eller Nødtelefonen for kjevhendte, som vi står i nær kontakt med. For nærmere opplysninger, skriv eller ring til:

IPJOC cio Boks 429 5001 Bergen Svensk Guyana

IIIIIlBULLE~1

er i media

Bortimot halvparten av alle norske kvinner har ukebladene som sin viktigste informasjonskilde. Dette kom fram på et møte i NKAL her i Bergen forrige mandag kveld. Sjokkerende vil nok mange si! - Dette kan imidlertid utnyttes på positive måter, hevdet mediaforsker Mariann Flick ved Senter for Mediafag og Massekommunikasjon.

IIIIl Anne·Kirsti

- Som forskere ka n vi kvinner nå utrolig mange ved å ta ukebladene på alvor. Til tross for a t uke bl ader fokuserer fantastisk mye på kvinnelighet og femin itet, er- det mulig å få pubiisert mer populariserte versjoner a v forskningsrapporter, fortsatte hun videre. Helga Hernes, H a rriet H olter og Kari W ærnes er kjente forske-

re som har fått presen tert noe av sitt stoff i norske ukeblader. - Et velment råd må være å ikke frykte for å profilere seg mer bevisst i media, sa Marian F lick. Dette fik k ti lslutning fra Berit Kvam · som er reda ksjonssekretær i P2/Bergen, og fra Tone Sandberg, journa list i Bergens Tide nde.

- A pra te med en journalist er slett ikke så farlig. Dessuten kan man få intervjuer opplest over te-

NKAL - Norske Kommunisters Avholdslag????? Nei , ikke akkurat.. . Snarere Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund, som er en tverrfaglig interesseorgani sasjon. Bergensavdelingen har omlag 80-90 medlemmer. NKAL er tilsluttet en verdensomspennende føderasjon av kvinnelige akademikere som bl.a. har konsultativ status i FN. l Norge fungerer NKAL som høringsinstans for storting og departementer. Utover våren kan NKAL og Senter for Humanistisk Kvinneforskning ved UiB fri ste med en foredragsserie. Den 10. mars, to dager etter

den internasjonale kvinnedagen , holdes forelesning over temaet «Kvinner i ledel~e » . Og det må jo kunne sies å være et stadig brennaktuelt emne for oss her på NHH! Studentmedlemmer ønskes velkommen i NKAL og det koster kr. 50,- pr. år å være med. En fordel ved det; er at man får informasjon om utlyste utenlandsstipend for kvinner. Kontaktperson her i Bergen er universitetslektor Anne Holden Rønning ved engelskinstituttet ved UiB.

Fredag 7_ Rockeverksted i Klubben! F REDAG inviterer vi til KULTURKVELD med interne krefter: en nødvendig erstatning for vårens manglende internaften ... Blant opptredende venter vi å få høre kjente&kjære som E6(!) , tidligere Daktari Band, nå i ny og forbedret utgave, Aman duskvartetten , Morten G . og Oskar. .. Dessuten spontane innslag og improvisasjoner, jamming og rockeverksted utover natten .. . Dette blir bra! !!

UTROLIG! RETT I FLETTA! SWING AFTEN - svett party og ømme bein, ufattelig gøy. Det er det man kan si om helgen. To hundre danseglade fikk temepraturen opp til rekordhøyder. .. Kjempeoppslutning om dansekonkurransen , 30 par kjempet om førsteplass til jubel fra begeistrede tilskuere. Vinnerne ble Widar Kirkeby og Heidi Jahr. Spenningen steg til nye høyder da London-turen skulle trekkes. En vilkårlig førstekullist ble plukket ut til å trekke vinnerloddet, og stor var forbauselsen hos publikum og hos EigilDingsør selv, da han trakk sitt eget navn fra sekken! Stemningen fortettet seg, men folk falt atter til ro da enda en tur ble trukket, og Pål Even N ygård gikk av med seieren. Gratulerer, begge to!

Pris: kun kr. 15,Klubben åpner 20.00. NB!!! H er må Happy Hour løfte en liten pekefinger. KOM TIDLIG! Greit at det er moro med vorspiel , men det er så forb .. . trist for artister og a rrangører a t folk kommer tuslende ved midnattstider. Det er en trend i NHH's studentmasse ikke å komme før alle andre er kommet, ikke melde seg på lister før alle andre har skrevet seg på osv. ER vi så redde for at vi ikke skal kjenne folk, være ukuul, eller hva er det. .. ? Risikoaversjon? For å prøve å bøte på dette vil Happy Hour foreslå happy ho ur på visse interne arrangement. Pilsen vil da koste kr. 5,- fra 20.0021.00. Møt opp på foreningsmøte i kve ld o g stem dette igjennom!!!

lefon før de blir trykt, sa Tone Sandberg. Hun e r en a v de elleve kvinnene som er redaksjonelle medarbeidere i BT (hovedsakelig skrivende journalister). Totalt er det drøyt 80 journalister i BT, så kvinneandelen er ikke noe å rope hurra for! - l radioen er man ikke nødt til å uttale seg på direkten. Også opptak kan brukes i direktesendinger som f ..eks. «Her og nå», minner Berit Kvam om. - Som kvinnelig journa list føler jeg et visst ansvar fo r å få fatt i kvinner til å uttale seg om a ktuelle ting, men dette kan ofte være vanskelig. Kvinner kvier seg oftere enn menn tii å stille opp til kommentarer enda de slett ikke mangler faglig kompe-o tanse. Menn må ikke få ha monopol på å være riks-synsere! Berit Kvam ble ivrig. - Derfor prøver jeg å komme med slike gode tips. Opptak kan redigeres, og dessuten har man den fordelen med radio at det ikke kommer noe mer i eter'n enn det man faktisk har sagt!! Her blunker hun lurt til BT-journalisten .

Kvitt eller dobbelt I en debatt etter innledende foredrag gikk praten livlig om ulike program typer i NRK/TV. Der fikk Knut Bjørnsen sitt pass påskrevet. - Hvorfor i all verden skal Bjørnsen stå der som en guru

Lørdag: . Boozouki&gresk stemning •.. ! Er du som stud. NHH flest? Var du i Hellas i sommer (eller i det minste året før?) Savner du som jeg den avslappede greske livsholdning, sol&sommer, kon: taktgleden på en gresk cafe? Da kommer du i Klubben på lør· dag! Alt vil bli gjort for å sette deg i den rette fe riestemningen igjen: ouzo, helstekt lam og gresk salat (nam!) , små kafebord , blått&hvitt, og selvfølgelig ... zorba! Det norske Zorbaensemble gjenskaper Hellas. i . Klu~b~1!. p~ lørdag!! Antrekk trenger du ikke, ta på deg feriestemningen . Det holder! Det hele begynner kl. 20.00 (Og igjen - ikke vær so m greke· re - kom litt før. ..) Plusser og minuser H a ppy Hour sender en inderlig takk til Hans Petter, som er tidenes beste DJ og har unik peiling på swingmusikk, takk til Ei vind Roll, som var utkommandert på fredag og som i motsetning til de andre IKKE stakk av, takk til de utkommanderte på lørdag, som gjorde en kjempeinnsats, takk til dommerpanelet... og takk til alle dere som triv . _~ i helgen! Happy Hour beklager at all feilinfo i siste Bulle ikke ble rettet i korrekturen, spesielt overfor en del av de utkommanderte, som hadde sagt fra og hadde sitt på det tørre. (N B! Meld fra i tide om du ikke kan møte, eller helst: bytt

mens en ung kvinne i lekker kjole skal småtrippe rundt og holde styr på alle spørsmålskonvoluttene? Slik lød et spørsmål krasst. Hva hjelper det at frk . Thommesens etterfølger har hovedfag når hun kun får den slags oppgaver? l rettferdighetens navn må programmet dog krediteres for sin kvinnelige overdommer, dr. juris. Jucy Smith. Hun får anledning til å innta ekspert-rollen, en rolle som svært sjelden tilkommer kvinner.

- Og hvorfor i huleste er så få a v deltakerne i «Kvitt eller dobbelt» kvinner? Noen mente at det bare var menn som hadde tid til å dyrke slike spesialinteresser utenom sitt yrkesliv. Mediabildet er brokete, men kvinnene er på vei inn i det sakte, men sikkert, både som profesjonelle og blant de som opptrer som intervjuobjekter. La oss håpe «den naturlige utvikling» får gå sin gang - om enn noe raskere enn hittil.

(

dere imellom). Vi beklager også at personer ikke holder sine løfter og ikke leverer Jukeboxen til oss (men den kommer senere ... da henter vi den selv!) Vi beklager også at noen utkommanderte IKKE møter! I helgen var dette

Hans Henning Ruud, Ole Martin Skaug, Ottar Skjelvik, Henrik Foyn Skjerve, ingvald snerthammer, Jon Ivar Stakkeland. FY!! Ha en god uke! Sees til helgen! Happy Hour v/Siv

Seierspallen.

SWING-PARTY IKl Jan Frode

Lørdag gled et sus av svunne tider gjennoID klubben. Vi var invitert til Happy Hours første (siste?) utkledningsparty. En ting er sikkert: stud. NHH elsker å kle seg utl Rockabilly'er og Doll'er (det er det jeg vil kalle tilsvarende hunkjønn) i alle mulige og umulige utgaver swingte seg til rytmer en eller annen karakteriserte som «mye bedre enn den vanlige discoen».

Hu og hei, her går det vel .friskt og lett.

tvil, besluttet KKU at nok en London-tur skulle deles ut. Denne gang ble en person uten billett og uten verv i KKU valgt til å trekke. To (2) London-turer ble altså delt ut. Sporty gjort av KKU . Hovedattraksjonen (ved siden av at man jo skulle kle seg ut) var muligens dansekonkurransen. 31 par meldte seg inn for dommerne, og showet var igang. Etter en vanskelig beslutningsprosess for dommerne ble de lykkelige vinnere kåret. Danseglede og rytmesans var ord juryen brukte for å begrunne sin dom.

Vel 200 billetter ble solgt, og alle disse ble automatisk med i trekningen av en ukes tur til London. En Dette semesteret fokuseres tilfeldig person fra salen det på mange måter på skulle trekke, og han trakk Uken. Oppslutningen om utrolig nok sin egen billett. Fredagscafe vil kanskje lide For at ikke selve treknin- under dette. Muligens er gen skulle kunne trekkes i det en ide å gi hvert arran-

re ·,-ollegium

Pulje 2 på gulvet.

gement et tema eller en epo~ ke slik at folk kunne iføre seg et eller annet kosty·me.

All erfaring tilsier at iallfall de fremmøtte da ville more seg kostelig.

ARTHUR

REVISJONSSELSKAPET "'"

holder bedriftspresentasjon i auditorium 22, mandag 10.2.86 kl. 19. 30. Selskapet er medlem av Coopers & Lybrand International, en av verdens største revisjons- og ledelsesrådgivningsorganisa· sjoner. Det tilbys stillinger ved flere av selskapets kontorer. Intervju vil finne sted ved Bergenskontoret etter nærmere av· tale på presentasjon. Etter presentasjonen serveres Pizza og øl i klubben . Påmelding innen fredag 7.2.86 (i morgen) kl. 12.00 via slipp · i NU -postkassa. NU v/Terje

H vor bliver forresten denne happy hour som alle snakker om?

Mor vil bli stolt, gamle klassekamerater vil humre, og en gam· mel kjæreste vil tørke en tå re! PR-seksjone n sender ut små artikler og bi lder til deres lokalav iser rundt omkring i landet. Vi gidder ikke styre med kompliserte fremmøte-lister. Derfor - få tak i dine hjems teds-venne r. Stikk innom kantinen fra kl. 14. 15 og utover. Skaff deg sjæl litt PR. DET ER I DAG! To pressefunksjonærer tar imot personlig data (vekt og høyde etc.) - og små kommentarer eller vittigheter. Kjøp en kopp kaffe, sjekk avreisen og utvis litt tålmodighet. Vær litt sporty da vel! PR-seksjonen v/Carsten

ANDERSEN & CO. holder bedriftspresentasjon på SA S-hotell et/ K o ng esa len kl. 18.30. Bedriften ønsker å rekruttere medarbeidere både på revisjons- og konsulentsiden. Etter presentasjonen blir det servering av orientalsk gryte med øl/min. Intervju vil finne sted på NHH fredag 14.02.86. Påmelding innen tirsdag kl. 12.00.

IIRlBULLEt~~1

POESI

Hei. kvar vart du av? For du saman med henne eller gjekk du åleine? Klubben vart med eitt så tom så kjedeleg og eg gjekk gong på gong og leitte etter deg

ild danser i øynene armene fastere om meg kan denne natt bli mørk strimer av gull over fjellet min kjære dagen fødes og mellom oss hud

såg du meg. ... ?

mis

mørketidsmorgen skyene brenner . spor i snøen teppet omkring oss

Fra den samiske diktsamlingen «alit lottit» av Synnøve Persen. Gjendiktet av Laila Stien.

Fortsatt jul Frykt ikke. du grønne glitrende. du skal ikke kastes. du som kom til oss så duftende ung og frisk i mørkeste adventstid og talte til oss med både latter og alvor om skogens og fjellets hemmelige vesen. Vi danset og sang og sov på gulvet rundt deg som så mange ganger før. Nei. du skal ikke kastes. du som fremdeles holder så mye barnelatter så mange adventsdrømmer i dine grønne grener.

smil ver positiv ver ein av oss ikkje vis sinne. lyst eller kjærleik berre ver deg sjølv...

WTM jan '86

mis

. ~ll~'

. ' ., ' ,'

....... .,.

Tiurklokka tidlig før alt varsler du entre på spillplassen

Hjemme igjen

enda mens skodde omgir alt og solen drømmer morgendrømmer og månen skal sove sin skjønnhetssøvn varsles din inntreden

En drøm er gjennomført. og nå er h verdagen iferd med å innhente dere. Om ti år kan dere plukke den fram igjen og vite at den ble til en reise,

for det blir intet spill uten storfugl tiuren er spillets herre røyene har alt begynt dansen

Ragna Rock

Dan Vegard

I_BULLE[~~I

FOKUS PÅ 2. ~ 2. avdeling - er det lyset i slutten av tunnelen? Eller er det nok en forvirring, en vase med tråder det er plent u~plig for den alminne~ge student ·å løse opp ? Hva krever den av studentene? Og hvordan har stan. darden utviklet seg? En som var med og realiserte planene om 2. avdeling i sin tid, Bakka (f. v.), Falken berg og Pettersen Bjarne Bakka, en som av seminarene. Det ble så ut- lisere til arbeidsmarkedet hva 1111 Anne-Kirsti og Guri l til daglig steller med trykt ønske om at vi måtte få slags retning de kunne tenke den konkrete gjenen bedre sammenheng fagmes- seg, sier Kurt Pettersen. Slik var det for sig, og etter modell fra «HanBakka griper ordet igjen: nomføring av 2. avde- 10 år siden dels» i Stockholm ble så 2. av- Med den nye ordningen ble ling, samt en relativt Studiesjef Kurt Pettersen deling «oppfunnet». Studieti- det bedre muligheter til nær ny og frittalende lærer åpner opp med å fortelle litt den ble samtidig utvidet til 4 kontakt mellom studenter og lærere. På markedsøkonomisk i NHH -sammenheng, om hvordan studieordningen år.» Bjarne Bakka, førsteama- institutt arrangerte vi oppstarvar for 10 år siden. «Den ganAndreas Falkenberg, gen var normert studietid 3 år, nuensis på markedsøkonomisk tingsjest for å bli bedre kjent - disse delte villig og i stedet for 2. avdeling had- institutt, supplerer: - Studen- med hverand re, og alle var på med seg av sine erfa- de vi noe som kaltes B- tene ønsket å ha et spesialom- fornavn . Kurt Pettersen forte ller viStudentene fikk en råde, slik at de følte at de i alringer og synspunkter seminar. «smørbrødliste» å velge ut fra le fall behersket ett fagområde. dere at lærerne var svært skepvedrørende 2. avdeling - dog med visse begrensnin- På denne måten ble det tiske til å innføre bestått/ikke enklere for studentene å signa- bestått som eksamensevalueger mht fagsammensetningen i en samtale forleden.

Særområder ut I dag sies det ofte at man først setter opp en ønskeliste over hvilke kurs man kan tenke seg på 2. avd. for så å se hvilket særområde som oppfyller de fleste ønskene. Bulle har plukket opp denne tråden og har tatt en

1[11] An~Kirsti

- Det er allikevel blandet kvalitet på de enkelte kursene, - Annen avdeling holder skyter Bjørn inn. - Opptraphøy kvalitet og fungerer i dag pingsplanen legger opp til en som en naturlig forlengelse av økning av studenttallet til 450 første avdeling. Arbeidsfor- på hvert kull. Med et slikt anmen med innleveringer gir god tall studenter kan lett noe av trening. Det å skrive rappor- intensjonen med 2. avd. bli ter og utredninger er ganske borte. Gruppene blir så store. typisk for en siv.øk's arbeidsHans Kristian konkretiserer situasjon, mener Hans Kristi- litt: - Stort sett er det fin støran. - Dessuten gis det på 2. relse på kursene i dag. Men avd. mulighet til fordypning i· hvis det blir noe særlig mer de forskjellige fagområdene på enn 70 studenter pr. kurs, syen annen måte enn de første nes jeg det er negativt. Grupårene av studiet. pearbeidene til case-innleve-

ring. Man kom ti l enighet om en tre års prøvetid uten de vanlige karakterene. Og erfaringene de første tre årene var altså så gode at ikke noen av lærerne ønsket van lige karakterer lenger. - Studentene i perioden 1968-78 var gjennomgående idealistiske. Siden har pend& len svingt mer mot det opportunistiske. Det er kanskje å ta hardt i, innrømmer førsteamanuensis Andreas Falkenberg (også han på markedsøkonomisk inst.). - Men i alle fall

karakterer inn? prat med Bjørn Wahl og Hans Kristian Bryn - begge to FU -representanter og begge på 2. avdeling. Deres konklusjoner vil nok for mange være kontroversielle, og kanskje kan dette bli startskuddet til en debatt.

- En slik fri ordning ville ringer retter imidlertid noe på etter alle kunstens regler mens de to fagutvalgsrepresentantesette store krav til informasjon dette. ne penser inn på hvilke entil studentene, er Bjørns første - Særområdet finansiering innskytelse. Det er vanske· dringer man eventuelt kunne med sine obligatoriske kurs lig nok som det er i dag. Man har en tendens til å bli altfor tenke seg på 2. avdeling. - I dag er det unaturlige vet .jo praktisk talt ingenting store. Men dette varierer svært fra særområde tii sæ- sperrer mellom endel kurs og før man selv har begynt på 2. rområde. Bjørn ser en smule sæ rområder, sier Hans Kristi- avdeling. Det er viktig å mer· tankefull ut, og Hans Kristian an, og mener at en opprydding ke seg at den viktigste infor· tar opp tråden: - Det blir vel . er nødvendig. - Man burde masjonskilden er det man hø· mer aktuelt å tilby populære kanskje rett og slett oppheve rer fra studentene som allere· kurs både høst- og vårsemester særområdegrensene slik at de går på 2. avdeling - bort· når det blir flere studenter. OR man valgte 8 kurs helt fritt. sett fra om de rent praktiske 20 f.eks. kunne med fordel Det kunne jo foreligge anbe- detaljene det opplyses om i falinger til naturlige kurskatalogen da, naturligvis! vært dublert allerede i dag. - Hvis man valgte 8 kurs Bulles medarbeidere noterer kurskombinasjoner .

RJBUt.IE

Bulle antyder at det kanskje Ved utstrakte innlåningsmu- Eksamen er YAP-preget noe I den ling. De første par årene etter kan virke som om studentene ligheter mister man unektelig retning. at den nye studieplanen ble noe av progresjonen mellom - Ja, studentene stod vir- velger brede kombinasjoner Dette bringer oss videre inn satt ut i livet var studentene ivkelig på krava for å få innført at fagprofilen ikke nødvendig- kursene. Bjarne Bakka legger på området eksamen, og Bul- rige etter å bevis~ at evalue2. avdeling i 1976, kan studie- vis blir så klar lenger. Innlåns- ikke skjul på at han nærer en le nevner at FU-representan- ringsformen bestått/ikke be- ~ muligheter og felleskurs mel- viss bekymring i så måte. På ter (se ' intervju nederst) har . stått ikke var ensbetydende sjefen forte lle. Siden studentene har en lom særområdene gjør kanskje markedsøkonomisk kan man ønsket seg enda større valgmu- med dårlige prestasjoner. _ . voldsom turn-over er de rela- de enkelte særområder noe ha opptil 3 ganger så mange ligheter - kanskje en opp- Det kan virke som dette' ikke studenter som går opp til ek- heving av særområdene, men tivt historieløse, og de tre re- utvannet? - Studentene må selv for- samen i MØ-kurs som det an- at en kunne tenke seg en mo- er tilfelle lenger. Og man risipresentantene for lærerstanden/administrasjonen finner eta kvalitetskontroll av sine tallet som har M0 som sæ- dell med eksamen i hvert kurs kerer at karakterene kommer grunn til å minne oss studen- kurskombinasjoner, sier Fal- rområde. Han antyder at en og etter hvert semester på 2. tilbake hvis ikke nivået holdes avdeling. oppe, kommer det fra Petterter om det man oppnådde med kenberg. - Instituttene kom- viss opprydding vil kunne bli Det er umulig å arrangesen og Falkenberg. De presiovergangen til den nåværende ponerer særområdene muli- nødvendig. re så mange eksamener mht. serer imidlertid at det ikke er studieplanen. Valgmulighete- gens slik at de kommer til å til romkapasiteten høyskolen noe mål for dem å få innført Falkenberg er kjapp: ne ble vesetnlig fo rbedret, og inneholde noen typisk populæhar. 2 eksamener pr. dag i en karakterer igjen, og at det er kurstilbudet er totalt oppe i ca. re kurs, pluss noen av institut- Man kan jo naturligvis endre eksamensperiode som ville opp til oss studenter å forhinreglene slik at studentene må 70 kurs pr. år. Dessuten slip- tets «egne» kurs. Noen samstrekke seg over mer enn 15 dre at så skjer. velge annerledes. Men man per man den kalde, anonyme mensetninger mangler logisk kan også anbefale at man i det dager er vel noe drøyt, mener l. avdelingstilværelsen ved å faglig oppbygging. - Hvis 30% av eksamensBakka påpeker at dette del- minste tar fordypning i ett av Kurt Pettersen. ha et samspill mellom lærere besvarelsene ikke holder mål, og studenter - både på fore- vis kan skyldes en ny målset- særområdene. Men hvis en vil høyskolen vanskelig kunne - I USA har man inntil 3 lesningene og gjennom innle- ting om å integrere fagområ- student kan ta 12 kurs og på sette sitt kvalitetsstempel der som mikro, makro og be- komme seg velberget gjen- eksamener pr. dag, men stu- kandidatene lenger, sier Falvering av oppgaver/cases. driftsøkonomi og internasjo- nom , så må kvalitetskontrol- dentene får fritak for en hvis kenberg med ettertrykk. len være for lav. det viser seg at de får tre på en nalisering (10). 2. avdeling i dag dag, smiler Falkenberg i skjeg- Men ikke alle studenter - Vi har ikke noe ønske Free-riders get. - Men man kan jo fint NA VF har hatt en arbeids- ønsker idag å ha et «rent» sæom å styre studentenes valg, markedsundersøkelse hvor rområde. Det er ganske man- Muligheten til å være sjekke om studentene beher- og håper egentlig at vi ved å fol k i ulike yrker ble spurt ge som tar enkelte regnskaps- free-rider ligger vel i det at det sker verktøyene i de ulike fa- streve for å oppfylle målene hvordan utdanningen passet kurs, men få som har regnskap ikke er karakterer på 2. avde- . gene ved å stille mer spesifik- med å ikke ha for store gruptil jobbene man kom ut i etter som eget særområde. Petter- ' ling, sier Pettersen, og både ke spørsmål. Man trenger ik- per på kursene, kan høyne stuendt utdanning. Denne under- sen nevner i samme forbindel- han og Bakka bemerker at det- ke legge om eksamensordnin- dentenes motivasjon. Hvis vi søkelsen viste at det kun va r se at det ikke lenger føres sæ- te med kvaliteten på 2. avde- gen for det. Falkenberg er ty- også kan klare å holde det sotannleger som mente utdan- rområdestatistikk, men hvor ling er typiske saker for pers deligvis ikke tilhenger av OPP- siale på et bedre nivå enn på ningen var bedre tilpasset ar- mange kurs-studenter man har (Programutvalget for siviløko- oppgaver eller -besvarelse. l. avdeling, vil dette også brinbeidssituasjonen. Dette fortel- pr. institutt. nomstudiet) med prof. Terje A skrive O PP til noe som til- ge oss et stykke på vei. svarer en toer - altså bestått ler Kurt Pettersen, og indike- Lærerne må absolutt sti- Hansen i spissen. rer at utdanningen passer be- muleres til bevisst kursutvik- Tar man lettvinte veier - vil jo svært mange kunne Slik kan vel høyskolerepredre til jobbene etter at man ling, og ikke bare tilby kurs i gjennom 2. avdeling, sier Bak- gjøre. sentantenes ønsker og oppforinnførte 2. avdeling. - Blom- det som er ders egne spesial- ka, - vil man vel etterpå spørdringer oppsummeres, og de stene er der - det gjelder ba- hobbies. Et visst felles pro- re seg hva dette egentlig ble. Kvalitet med .fortsatte med gode råd til oss re å plukke de riktige til en fin gram for et særområde med Han har tross alt tro på at man karakterer? studenter da vi gikk ut i friluft bukett, sier Pettersen videre, obligatoriske kurs fungerer føler tilfredsstillelse ved det å Vi er med ett over i en de- for å få festet deres blide åsyn og sikter til kurstilbudet. godt for å «styre» valgene. prestere noe. batt om kvaliteten på 2. avde- til filmen.

kan være at en eksamen til er en billig pris å betale for å få enda større valgmuligheter. Hans Kristian synes det ville være fint å ha mulighet til å velge sin egen fag-profil helt og holdent. - Men studentene setter nok svært høy pris på det ene eksamensfrie semesteret som gis på 2. avd. i dag. Og det er vel ikke slik at våre strøtanker her i en slik samtale med Bulle kan tas til inntekt for den jevne students syn.

helt uavhengig av hverandre, burde det være eksamen i hvert kurs - og kanskje sågar eksamen etter hvert semester på 2. avdeling. Det spørs imidlertid om ikke utredningsoppgaven ville bli skadelidende under en slik ordning. Når skulle man få tid til den da? Spørsmålet om ikke en nyDe to lar ballen gå litt fram ordning uten særområder vil og tilbake mens de filosoferer føre til en enda større spredhøyt. ning i kurssammensetning, ble - Arbeidsbelastningen vil· også såvidt berørt. Men Bjørn le muligens bli noe jevnere forog Hans Kristian var ikke redd delt på det siste året. Nå er det for at det ville medføre en nimange som mener at det å forvåsenkning på 2. avdeling. berede seg til eksamen på 2. avd., er det desidert vanskelig- Men timeplanen da? ste de har gjort her på NHH. Hans Kristian Bryn og Bjørn Wahl (t.h.) vil ha større valgmuligheter på 2. avdeling. Hvordan skal man klare å få Det er jo et halvt år siden halv«presset» inn kollokvier. hvis Bulle spør om de ikke føler mot mange studenters inter- modne. parten av fagene ble avsluttet. ingen har de samme kursene? vi gjør vel antakelig Jo, esser? at de nå er iferd med å banne Bjørn Wahl har imidlertid spør vi bekymret. Folk ville komme til å lese det, innrømmer Bjørn. betenkeligheter idet han fryk- i kjerka - ettersom de bokstaBjørn siere at stort verre ter at opplegget kan komme til velig talt foreslår å innføre en med tanke på eksamen hele ti- Men det må ikke hindre oss i enn det det er i dag, kan det , :å likne for mye på 1. avdeling. eksamen til. Vil ikke det stride den, og ikke for å la stoffet å tenke i nye retninger. Og det vel ikke bli!

IlIIJBUUElP11 ;

~......,.,~k brev til NH HS l_Jan FrOde/TOrke~1 Rett før jul mottok Studentfo- . ren ingen et brev fi-a E. Ose rød i Tønsberg. Brevet har et sterkt: rasistisk innhold. Oserøds argumentasjon er usammenhengen- ' de og selvmotsigende, og vi skal derfor ikke forsøke å sitere ham . Men for å antyde på hvilket stilplan brevet er forfattet , røper vi Oserøds kronargumen t mot fremmede raser. Det består av ett ord, nemlig en svært folkelig betegnelse for et erigert kjønnslem . Det er åpenbart at brevforfatteren er en skrulling som ikke sy-. nes å være tilknyttet noen orga- ' nisert rasistisk gruppe. Vi skal derfor ikke forfølge saken. Men brevet minner oss om at rasismen fortsatt eksisterer i Norge. Den ytrer seg på mange måter. Fra plumpe vitser og hverdagsrasistiske bemerkninger til bombeattentater og overgrep mot innvandrere.

Bulle har snakket med førstekullist Jan Halvor N a tlandsmyr, som er aktiv på flere fronter i kampen mot rasisme. Jan Halvor forteller dette om bakgrunnen for sitt arbeide for økt toleranse mellom rasene . - Il år gammel var jeg med på en sommerleir i USA arrangert av CISV (Internasjonale Barneleire). Der fikk jeg være sammen med barn fra alle verdenshjørner , og jeg lærte blant annet hvor viktig det er å bygge bro mellom alle folkeslag. Senere ble jeg aktiv i organisasjonen og har i flere år vært leder på barneleire i Norge ~ Bergensgruppen av CISV har nå ca. 1.000 medlemmer, og er den mest virksomme i landet. - Er rasisme utbredt i Bergen? - Jeg kjenner ikke til mange grove overgrep mot enkeltpersoner, men fremmedarbeidere har ofte problemer med å bli akseptert. Selv etter å ha bodd her i 10 år er det vanskelig for dem å vin-

ne innpass i norske hjem. Jeg ønsker at vi kan få et bedre internasjonalt miljø i byen . - Du er også med i bevegelsen SOS-rasisme? - Ja , jeg ser på det som en naturlig fo rlengelse av arbeidet i C ISV. Det var vi som sammen ' med Katolsk Ungdom startet aksjonen i Bergen. Ved å spre informasjon først og fremst til barneog ungdomsskolene, håper vi å skape anti-rasistiske holdninger ' hos elevene. - Det er kanskje ikke vanlig at ungdommer med dine interesser velger siviløkonomstudiet? - Flere av lederne i CISV er tidligere studenter fra NHH. Jeg håper selv å få jobb i FN eller NORAD etter avsluttet utdannelse. Jeg kan på den måten forhåpentligvis omsette mine ideer til praktiske resultater. Dersom du ønsker ytterligere informasjon om CISVeller SOSrasisme, kan du kontakte Jan Halvor via posthyllen.

Hva er CISV? Den idealistiske organisa sjonen Internasjona le Barneleire (CISV) ble stiftet i 1951 og er tilknyttet UNESCO. C ISVarrangerer bl.a. en rekke leire for barn og ungdom fra hele verden . Gjennom disse søker CISV å fremme den målsetningen som er beskrevet i prinsipp 10 i F N 's Erklæring om barnets rettigheter: «Barnet skal beskyttes mot virksomhet som kan oppmuntre til rasemessig, religiøs

Som dei fleste veit, vil NHH frå hausten av, kunne tilby studentar å ta MIB, Master's Program in International Bu· siness. I dette høve arrangerte NU eit svært så knirkefritt MBA·forum, der represen· tantar frå tilsvarande under· visningstilbod andre stad ar i verda var til stades og infor· merte om kva deira MBA· utdanning gjekk ut på.

Kvifor då ta ei MBA ·utdanning? Fyrst og fremst er dette eit framifrå høve til å få internasjonal anerkjenning reint fagleg . Ein lærer også andre språk, kulturar og system å kjenne og ein får (les: må) delta i eit internasjonalt studiemiljø. Individuell utfordring og «døropnar» for jobbar av internasjonal klasse, er andre stikkord.

Opptakskrav For det fyrste bør ein ha ka rakterar godt over gjennomsnittet.

eller annen diskriminering. I dets oppdragelse skal det legges vekt på verdien av forståpkp t()lp.rllm:p, . ve nnskan mellom fo lkene, fred og verdensomspennende brorskap og sørges for at det er seg bevisst at dets krefter og evner bør komme dets mennesker til gode». I Norge er CISV organisert gjennom kretsforeninger som finnes i de fleste av landets fyl ker. Alt arbeid i CISV her

•

~"'~:.~\W

•...•..

,-4j . . . . . . .

. . . . _ . . ~ f~. ( .'t 't . ~. _n • • ' . -

......., ,\

~,,~

...~'~" . "

hjemme gjøres av frivillige og ubetalte krefter. Koordineringen av a rbeidet skjer gjennom et nasjona lt representantskap sa mt et hovedstyre som har tilhold i Oslo.

A-FOR bn må og gjennomgå to testar; GMAT (Grad ua te Management Admission Testlog TOEFL (Test Of English as a Foreign Language), dernest legg dei noko vekt på arbeidsbakgrunn, leiarskapspotensial ol. MIB villa GMAT telje 40%, karakterar Iikeeins og arbeidserfaring ol. tel då 20%. «Det er hardt, men gutta liker det! Harvald University vart fyrst presentert, av Erik Dalen frå McKinsey&Co. MBA-studiet ved Harvard er svært case orientert. Dette inneber at studentane løyser 3 case kvar dag i 2 år. .. Her brukar ein ingen lærebøker eller forelesningar , men ventar at studentane deltek aktivt i timane, ja, ein gir sogar karakterar etter kor aktive elev ane har vore, og desse tel 50% av avsi uttande karakter. .. - kanskje noko for 2. avdeling ... ?

Det freista ikkje til gjentaking, meinte Dalen, men han var glad han hadde vore gjennom det. Han gav oss eit skræmande bilete av dagar frå 7.00 ti l 2.00 med case, case og atter case. Studiet var hardt og intenst, sa han vidare, og ein måtte bry tast ned for seinare å byggjast opp. Høyrdest mest ut som ein broilerfabrikk , spør de meg. Elles meinte han at van leg siv.øk. kunne samanliknast med råmaterial medan MBA var det naudsame halvfabrikatå ...

NHH Det var tydeleg at NHH med sitt MIB-program ikkje vert nokon Harvard-kopi. Andreas W . Falkenberg mein te at ein her ville leggja større vekt på teori og bruken av denne, saman med kontakt med næringslivet. Men sjølvsagt; MIB skulle også vere leiarorientert, i motsetnad til høgare avdeling som idag er meir forskarorien-

\ Aksjonen S.O.S. Rasisme

SOS-rasisme ble sta rtet i Norge er aen aaglige intoleFrankrike for et og et halvt år ranse og diskriminering innsiden. Det er en bevegelse som . vandrere møter hos myndighar spredt seg videre gjennom heter og «gode nordmenn». Europa. Den består av men- De vi l gjennom sine formål nesker som vil vise si n hold- sparagrafer at menneskerettigning til rasisme ved å bære en hetene skal gjelde i samfunnet å pen hånd på jakkeslaget. vårt, og for alle. Bakgrunnen for aksjonen

-86 tert. Dette vert eit 2-årig studium i staden for 2. avdeling. Ein får både siv.øk. - og MBA-tittel ved avsluttin g av studiet. All undervisning vil fo regå på engelsk, og ein vi l satse på opptak av 30 studentar no til hausten (av dei 20 frå NHH , 5 frå ulike studiemiljø i Noreg og 5 frå utlandet) , og 50 studentar i dei seinare åra . Etterpå et studenten og forelesaren middag sam an og vert kjende med kvarandre ... London Business School verka heilt ulik Harvard , både i oppbyggjing og i tenkjemåte. Sjølvsagt var dette også eit hardt og intensivt studium, men i alle fall i presentasjonen, verka skulen meir «human» og slett ikkje som nokon «broiler-fabrikk». Gjennomsnittsalderen var her 27 år og berre 115 av studentane var kvinner. Også her var studietida ca. 2 år. David Targett la i presentasjonen stor vekt på kontakten mellom studentane og forelesarane . Og med berre 110 studentar, vart

miljøet ganske tett. Også her la ein vekt på både teori og caseløysning. Der lærte du korleis du raskt skulle tene pengar ... Ingrid Stange, «gamal» NHH'ar, oppsummerte fakt isk sjølv MBA- studiet ved University of California, Berkeley, med denne uttalinga. Ho meinte at studiet kunne gjerast på berre l år. Pensum var nem leg ikkje særleg intellektuelt krev)and'e hovudclouet var å kunne tenkje fo rt, ta raske avgjerdsier. :StudIet var meir teoriretta enn ved Harvard, men også her legg dei stor vekt på aktiv deltaking i løysingar a v case. Ved universitetet er der ca. 10.000 stude ntar og ein brukte svært kjende fo relesarar, som t.d . tidlegare finansielle rådgjevare til presidenten og grunnleggjaren av Bank of Ameriea. I det heile teke verka det som om dei amerikanske universiteta var mykje meir konkurranseorientert enn dei europeiske. Solidaritetstanken mellom studentane eksisterte ikkje, og kanskje er det slik at utviklinga her på Berget også går i den retninga ... ?

·II.BUUE~

Petrohøringen NIllI 11. februar 1986 Et STOR-ARRANGEMENT du absolutt bør være med på Dette er et «must» for enhver vordende siv.øk . med et snev av respekt for seg selv. Oljeøkonomi/-politikk angår oss alle; enten man er statsminister, næringsdrivende eller generelt samfunnsinteressert. Nå har du sjansen til å oppdatere dine kunnskaper raskt og effektivt. Dessuten er prisen studentvennlig; kun kr. 175,-. Dette er under selvkost. Lunch og middag er selvfølgelig inkludert. Alternativt kan du gi oss en hjelpende hånd under arrangementet. Vi trenger den sårt.. .. Det er ennå noen ledige «stillinger». Du deltar da gratis på 1/2 av Høringen. .... og intet øye var tørt ...

Birtie

a ksjon.

KONTRAST did it again•••

Velkommen Arr. k om .

VELKOMMEN.

Ved Arrangementskomiteen.

ÅPN ING.

Kåre P. Hagen , professor samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole.

09.15 .

Petrohø!ingen 1986 -en introduksjoo.

Ole Berrefjoro , forsker Industriøkonomisk Institutt

09.30

O PEC'snew perfonnance - stabi1e prices vs. stress on market shares:• An analysis offacts and consequences.

10.15

PAUSE.

10.30

Investeringstakten i Nordsjøen i lys av tallende priser. En duell.

.IR GURI Ikkje hadde vel eg lyst å gå ut torsdag kveld. Måtte gå frå eit kjempekoseleg middagsselskap for å refe rere nattcafe i Klubben, kunne det vel vere verre? Underhaldninga var akkurat begynt då eg endeleg innfann meg, og BU LLE-reportaren opplevde for absolutt fyrste gong å bokstaveleg tala, miste både munn og mæle ... Der - på scena - stod Kri stin og Torun og song om stim ulatorar både her og der, lyst og ulyst og det med ei innleving utan sidestykke ... Dei hadde, skjøna eg langt om lenge, sett saman teksten av annonser av ulikt slag Dagbladet... Stemn inga vart i alle fa ll høg . og nattcafeen vart opna i stor stil. Etter dette gjekk det slag i slag. Spontanopptredenar av ymse slag og av ulik kvalitet, gjennomgangsintroen vart: «Ja, nå skal jeg synge en sjøllaga låt. . Slår den ikke til her, gjør den det aldri ... » Omlag 60 mennesker let seg underhelda, nokre av dei underheldt sjølve, alle åt canapear, dei fleste drakk raudvin, snakka saman og koste seg! Torun stod for hov udunder. Livsglade, songarglade og scenekåte jenter. haldninga og gav absolutt alt. Tore fulgte med eigenkomponert NHH-rapping, «Brøds kjeva med brunost på». flosshatt , spela trompet medan noko å tilføra kunstnar-miljøet STORT!!! Birger «rappa» i valsetakt om ved NHH . Jens Petter framførte sin uforlignelege hundesong, Mor- «Scottish third devisiom>. Kjetil Fantastisk kor vakker nasjonalten imponerte, med og utan song om den tragiske lagnaden songen vår eigentleg er! T il a lle de som ikkje va r der; munnspel , Jo og, med sjølvlaga til Theobald. . sha me on you! De gjekk glipp a v vise. Birthe vart meir «Birtie» G RIPANDE !! med si tolking av «Lily Ma rIe- E lles stod det klå rt fra mom oss, ei mini-internaften av det heilt ne», Oscar, . ikledd ein elegant at Jon E rla nd (I) verkeleg har store ka liber!

PROGRAM 09.00 09.05

DueUanter: LeifK. Ervik, ekspedisjonssjef Finansdepartementet Steinar Strøm, professor sosialøkonomi Universitetet i Oslo. Sekundant:

Einar Hope, forskningssjef Senter for Anvendt Forskning

11.30

LUNSJ

Samtidige Workshops NORSK LEVERANDØRA INDUSTRI - FRA LUKKET I

UAVHENGIGHET PÅ BIAVSETNINGSSIDEN.

NORDSJ0 BASSENG TIL VERDENSMARKEDER.

13.00

14.00 14.15

Presentasj on av Wilhelmsen Offshore Services SjurGaitung, viseadm. dir.

13.00

PAUSE.

14.00 14.15

O ppfølgende debatt om norsk leverandørindustri - evaluering av fortid, strategier ror rremtid. Deltagere: Sjur Galtung, viseadm. dir. Erik Aamot, seksjonsleder Norges Rederforbund Kjell Olav Kristiansen , byråsjef Olje- og e nergidepartementet Ole Jacob Haaland, direktør Moss Rosenberg Verft Lars Thomas Dyrhaug, utredningskonsulent Norges Industriforbund Ordstyrer: Per Heum, forsker Industriøkonomisk Institutt

15.45

PA USE.

16.00

Utspørring a v ansvarlige politiske myndigheter med ramme: • • Markedsusikkerhet • Norges tilpasning som produsent. HviIk( otrategier og ranunehetingelser foreligger ved mulige forskjeIlige utvikIinger i markedet.

Presentasjon av Norsk Hydro- Raffmeri~ og markedsføringsdivisj on. Oddvar Solheim, direktør

PAUSE. Oppfølgende debatt om alternative strategier for å sikre markeder. Deltagere: _ Oddvar Solheim, direktør Øystein Noreng, professor petroleumsøkonomi, Bedriftsøkonomisk Institutt Dagrmn Olsson, markedsdirektør Ferrolegeringsdivisjonen Elkem Isak CoUett, Corporate Affair Manager Esso Norge Ordstyrer: Hans Goksøyr , generalsekretær Norsk Petroleumsinstitutt

PAUSE.

Høring Svarere: Ame Rettedal, statsråd , Regjeringens oljepolitiske utvalg KjeD StabI, statssekretær Kjell Olav Kristiansen , byråsjef Olje- og energideparte me ntet Petter Nore, byråsjef O lje- og energidepartementet Utspørere : Bernt S. Karlsen, fin anSdirektør Ole Berreljord, forsker Industriøkonomisk Institutt

17.30

MIDDAG OG SOSIALT SAMVÆR I STUDENTFORENINGENS LOKALER.

IRJBULLEI~~

TEMAMØTEINFOFRA VITATEMADELINFOFRA VITATEMAMØTEINFOFRAVITA Med Org og Pers. karakterene friskt i minnet: «DET HANDLER OM A LEDE ... » torsdag 06.02.86 ca. kl. 19.30. Temadelen torsdag 6. februar vil være noe for en hver stud. NHH som har tenkt å la seg friste ut i ledelsen - og det har vel de fleste av oss! Panelet består av : - Torger Reve, professor NHH, møteleder. - Karen Melvær. - Jørgen Faye. Disse mener vi har evnen til å belyse noe av det som er viktig i ledelse. Torger Reve skulle være kjent for de fleste . Ka-' ren Melvær er disponent i Senfrum Bokhandel AlS. l 1985 ble hun kåret til årets forretningskvinne . Jørgen Faye er l . viseadministrerende direktør i Bergen Bank AlS. Vi kommer til å fokusere på personene i lederrollen : hva lederen selv synes er viktig i utførelsen av sitt arbeid. Hva må en leder forsake i forhold til familie og fritid? Forholdet leder-medarbeider er viktig, slagord som: «med arbeidere er vår største ressurs» høres ofte. Er ledelse noe som kan utvikles? Hvor kan det i så fall læres - på skolebenken eller ute i arbeidslivet? Krava som stilles til lederen, er de situasjonsspesifikke? Er det som kreves av lederen i en entreprenør-organisasjon forskjellig fra det som forventes av lederen i en stor og «tung» organisasjon? Hvordan ville det f.eks. gå om Karen Melvær og Jørgen Faye skulle bytte jobb? Er det gitt at forskjeller i organisasjonsform spiller inn på måten å lede på? Disse og flere spørsmål, vil vi få svar på torsdag 06.02. Vi som potensielle ledere har en enestående sjanse til å få vite hvordan det blir når vi lar oss friste ut i ledelsen. Jo flere lederspirer på møtet, jo mer interessant og givende debatt! Er'u med?

Bridge-turnering på Kramboden

MBAfeber

Bridge-klubben arra ngerer en useriøs turnering på Kramboden: IS. og 16. februar. Alle som har lyst er herved invitert!

På søndag det skjedde på NHH og alt som kunne krype og gå var kommet seg dit for å høre på hvordan de kunne en Master oppnå.

Miljøet hva kortspillingen angår, er såpass «ufarlig» at selv nybegynnere kan delta uten den helt store skjelven. Miljøet ellers er opp til hver deltaker å sørge for. .. Vi kan imidlertid opplyse at kortspilling og a nnen a ktivitet med det formål å slukke tørsten , utover lørdagen vil kunne fo regå helt parallelt.

For den forjettede MBA den vil vi jo alle ha.

Påmeldi ng til undertegnede personlig, via posthylla eller skriv deg på lista utenfor aulaen. Gi beskjed dersom du er uten makker, så skal vi prøve å ordne det. Vi håper at alle dere som kan litt eller mye bridge, har lyst og an ledning til å delta. Da får vi helt sikke rt ei hy-ggelig helg på Kramboden. Alle er i alle fa ll velkomne! Vi vi l i ti llegg benytte anledningen til å minne om at bridgeklubben har fas t spillekveld: tirsdager kl. 18.00 i resepsjonen på Ha tleberg. Det e r ik ke noe kra v til å møte opp hver gang, og a lle interesserte er vel møtt ! Bridge-klubben vlGeir Fugle:n

Men ikke en hvilken som helst må du tro det kommer nå litt an på hvor du vil bo helst en fra Harvard. sa en som forstod glem hele saken. om du røtter vil gro. Men du trenger mange penger selv da er det my' som stenger spiller du på flere strenger kommer du nok enda lenger. Snittet ditt det bør nok være beliggende i øvre sfære men er du blant de håpløst sære så må du noe annet lære.

HOVEDSPONSOR Norsk Jernverk PS er eneste norske Stålprodusent. Konsernet har hO'lfedkontor i Rana og produksjonsanlegg i Rana, Bergen , Oslo, Stavanger og Mandal. I tillegg har Jernverket en markedsføringsavdeling j Oslo og salgskontor i London. Jernverket eier det tyske grossistfirmaet Staba og 49 prosent av Norsk Stål AS. 70 prosent av produksjonen går til eksport. Konsernet har etter OY8rtakelsen av Christiania Spigerverk AS en årsomsetning på rundt 3 milliarder kroner og ca. 5.000 ansatte, derav 3.300 i Rana. I tillegg kommer Staba med 140 ansatte og en omsetning på 300 mill. kr. Norsk Stål AS har 400 ansatte og en omsetning på 1 milliard kroner.

MO i Rana er et moderne tettsted med over 20.000 innbyggere og gode kommunikasjonstilbud bl.a. daglige flyforbindelser. S~ilbudet er velutviklet, forenings- oQ kulturakti~ete ne er aUsidi!Je. M~ sin beliggenhet .ved 'i?rden

og med høyfjellet som nærmeste nabo, byr Mo på mange Iritlds- og rekreasjOnsmuligheter: Jakt og IlSke, SJØ- og båtliv, samt et glimrende turterreng er noe av det vi selv setter pris på.

HOVEDSPONSOR

Norsk Jernverk er inne i en interessant utvikling. Den tidligere· så produksjons- og teknisk-orienterte bedriften er i en sterk 0IIIIIIIIIt1glfue. tøIcIciIOrd er IIkDnomIatyring, mall!edeorienterlng, lønneomhet. Kort og godt: Økono~ lAr en stadig starkere poal8jon i bedriften. Samtidig er hele norsk stlIlndustri nA samlet i ett selskap etter at Christiania Spigerverk ble en del av vAr divisjon Armering . For A nA vAre mAI trenger ledelsen på alle nivAer økonomisk styringsverktøy. Vi er derfor i full gang med en omfattende fornyelse av vAre informasjonssystemer. Konsernets økonomistab stAr naturligvis sentralt i dette arbeidet. Sammen med divisjonene har vi foran oss utfordrende endringsoppgaver på områdene regnskap- og økonomistyringssystemer.

ARTHUR ANDERSEN &.(gJ

Blant annet er en total regnskapspakke fra Management Science of America, Inc. under implementering og skal være i drift i 1986. Systemene opererer på et nyinnstallert storanlegg (O PS 8) fra Honeywell Bull . Deler av forsystemene kjøres på Nord-anlegg (N-10, N-100, N-500). For å styrke konsernets økonomistab på området økonomistyring og regnskapsrapportering, søker vi :

Siviløkonom med interesse for økonomistyring og moderne EDB-baserte informasjonssystemer. Vi garanterer utfordrende arbeidsoppgaver innenfor:

• Implementering av nye regnska".-Iøkonomlstyrlngssystemer • Etablering IN nye regnskllp.prlnalpper og rutiner - Utforming og videreutvikling IN nytt Intemregnskapssystem

Revisjon Skatterådgivning Konsulentvirksomhet

Videre søker vi :

Siviløkonom med interesse for konsernregnskap til følgende arbeidsoppgaver:

- Koordinering IN Intem- og ekatemregnskapet I konsernet - Regnskapslovglvnlng/skatte- og avglftupørsmll - Videreutvikling av regnsklIpsrutiner og retnlngslln/er pl regnskaptHJm"det - Regnskllpsllna/yse Stillingene ønskes besatt med kandidater som har evne og vilje til å arbeide planmessig og selvstendig . Dyktige søkere kan regne med gode økonomiske betingelser. Mulighetene for jobbrotasjon og videre avansement i selskapet er gode. Bedriften er behjelpelig med å skaffe egnet bolig. Nærmere opplysninger om stillingene kan fås ved henvendelse til økonomidirektør Walther Nielsen , til. 087-50000.

OSLO • STAVANGER • BERGEN • TRONDHEIM

Søknaden sendes: Norsk Jernverk AS Konsernstab - Personal 8600 Mo

NORSK JERNVERK AS

M BA-forum og ere utdannelse Efterhvert som årene--går, åpnes nye perspektiver, nye muligheter kommer på avveie, drømmene fra i går virker enda mere skremmende, det synes som om de jager i flokk, alle disse nye tankene i tiden. I hvertfall dukker de opp samtidig. Noe denslags kan umulig være en tilfeldighet NU har stilt i stand. På skolen er jo de kjent som en gruppe mennesker med stor faglig tyngde, både menneskelig og næringsmessig, også ute blant næringslivet nyter de anseelsen. Deres oppgaver har i sin natur direkte relevans til de problemer næringen på lang sikt stiller med, både i kort og langt perspekti v. Samtidig stiller de, gjennom ulike arrangementer de skjellsettende spørsmål næringen efterhvert skal sl ite med på ulike seminarer. Det er gjennom denne reisen av edel formuleringskunst det begrepsmessige sikkerhetsnett spennes ut. En slik fremadrettet satsing stiller store krav til den høyere utdannelsen. Bare gjennom en nitid skolering kan næringen straffes med de talenter skolesystemet med stor flid lærer opp i de ulike disipliner, såsom økonomisk an alyse, markedsmessig. analyse og strategisk langtidsplanlegging. Spørsmålet gjelder om å åpne perspektivet for en internalisering av disse disiplinene. Som vi vet,

er også Norge avhengig av de internasjonale konjunkturer, slik at vi kan tilpasse næringen der konjunkturen er best for å få en omstilling. Det er i en slik stund MBA-forum bidrar til å strekke perspektivet i den retning internasjonale krever av den høyere utdannelse. For min generasjon, som er et produkt av 70-åra, er dette et viktig spørsmål. Vi vokste ikke opp med Vietnam-krigen, eller sultkatastrofen i Afrika. 70-åra var på mange måter en fin tid . Dette har sikkert preget vårt hjertelag.

iallefall viser det seg at også næringen efterhvert stiller de riktige spørsmål. Janne Carlzon uttaler f.eks. at « ... spørsmålet om konkurranseevne er igrunnen et spørsmål om moral, sett i relasjon til de ressurser vi misbruker (som ellers kunne gått til Afrika), når vi ikke får opp produktiviteten». Denne uttalelsen er på mange måter representativ for næringen , vi vet jo at det i 1985 fra de bugnende overskuddslagre ble sendt en del tørr-fisk til Afrika. Vi vet også at regjeringen er bekymret for vårt. lands konkurranseevne og produktivitetskostnadsu tvikling. s'pørsmålet er så om vi bør utdanne flere grUndere her på skolen. Vi trenger dem , på samme måten som skolen trenger dem.

Personlig har jeg et svært positivt syn på dette med grUndere, de får liksom noe i gang! Disse handlingsmennesker, barn av vår egen tid, fremtidens ledere, kan bidra til å snu omstillingen i riktig retning. Det er selvsagt ikke helt uten problemer man kan utdanne grUndere. Ofte vil de være både egensindige og organisasjonsfiender. De vil liksom ikke helt alltid følge spillereglene våre. Likevel hører de ofte med i bildet i næringen, ofte når nye bedrifter startes. På denne måten får vi sett viktigheten av nytenkning og høyere utdannelse. H vordan skulle vi ellers kunne internalisere? I dette perspektivet stiller skolens egne arrangementer i særklasse, såsom MBA-forum , symposiet, Temadagene, Petrohøringen, Markedsvisningen osv. Det er gjennom denne reisen av edel formuleringsevne vi spennes fast i dette begrepsmessige, internasjonale sikkerhetsnett a v ulike seminarer. . Ikke bare på grunn a v deres i egenverdi, men også fordi dette representerer noe av våre beste og fineste studenter-tradisjoner, tenker jeg med glede på de som i sin ungdoms vår ofrer seg for dette arbeidet. Hva kunne vel være viktigere? Ung må verden ennu være!

Redd (siv.øk.) barna! ' I høst arrangerte kvinnegruppa på NHH et møte med tema «K vinnelige siviløkonomer i arbeidslivet». Et panel på fire jenter med utdannelse fra NHH fortalte om hvordan det var å gå ut i arbeidslivet «etter skoletid». En ventet kanskje at publikum (bare jenter siden påmeldingslista var hengt opp på jentedoen) ville spørre mest om hvordan siv.øk. -jenter har det på jobben, men den gang ei. Temaet som ble diskutert var: «Hvordan kombinere morsrollen med en karriere i utearbeidslivet?» (Jeg sier her ute-arbeidsliv fordi jeg mener at ulønnet barnepass også er arbeid). Mitt inntrykk er at dette blir lite diskutert her på skolen. På møtet virket det som om det gikk «hull på erteposen», det ene synspunktet etter det andre trillet ut. Mange av disse synspunktene gikk på: Hvordan unngå at barna blir en hindring i karrieren? Det kom fram mange forslag til løsning på problemet. Man kan f.eks. utsette eventuelle barnefødsler til man er over tredve. Eller man kan begrense samværet med barna til et minimum. Det ser ihvertfall ut til at de fle-

ste i forsamlingen syntes at barnefødsler er en fornuftig investering. Men hva med å investere i barnet også etter at det er født? Hva med å gi barnet oppmerksomhet mens det trenger det? Jeg har følelsen av at det å bruke tid på barn ses på som noe mindreverdig av svært mange på denne skolen. Grunnen til det er kanskje at kvinnene på NHH skal inn i en mannsverden etter utdannelsen. Vi overtar mannens verdisyn (er jeg urettferdig mot dere, gutter?) fordi vi vil stå på like fot med ham. Men hvorfor ikke prøve å oppgradere «kvinneverdiene» istedet? Hvorfor skal vi «herme» etter guttene når det vi vet og kan fra før er godt som gull? Jeg mener absolutt ikke at kvinnene skal tilbake til oppvaskbenken, kvinner bør stå fram , utdanne seg, vise. ansikt og ta ansvar. Det å gi barn en sjanse hører også med til ansvaret, for både kvinner og menn. Det ligger sannsynligvis et langt arbeidsliv foran en fersk siv. øk.. .. Du behøver vel ikke vie hele ditt voksne liv til en bedrift for å bli lykkelig? Helga Festøy

NÅ KAN LÆRERE OG ELEVER LÆRE MER OM AVIS!

HilSen Eksport-interessert student

Studentpolitikk har ikke noe å gjøre med følelser og frustrasjoner Av Carsten N eraal Det er denne ukebladjournalistikken til Bulle som får meg til å reagere. Jeg ble intervjuet i Bulle fordi jeg er havnet på Studenttinget. Overskriften lød : Følelser og Frustrasjoner. Innholdet lød: «H vorfor er ikke studentene engasjert? Er det dårlig informasjon, eller er studentene sløve? Er NHH-ere stemplet og uglesett? Hvilke - og hvor mange frustrasjoner har dere, og hva er mest frustrerende? Har vi det ikke bra som vi har det - da? Hva er deres favorittmat?» ... Milde Moses. Bulle sin redaksjon må prøve å være litt mer journalistisk, skal dere vite min mening. Jentene er bevisstløse med identitetskriser, og glir inn på skolen med et madonnablikk! skriver lederen . Søte innslag fra konserter, Gamle Bergen og brannvernkurs på Haakonsvern. Og hva er vitsen med å gå på foreningsmøter når vi får slike detaljerte referater. Bulle kunne heller ta noen av de refererte saker opp til debatt. (Referatet var grei info likevel). Den samme dårlige kritikken gir jeg Bulle nr. l . Det eneste jeg

har lest med interesse er Ikke spør hvordan vi føler det, leseri nnleggene. . men hvordan vi har det. Spør hva Det er nesten synd å si det: Se . vi mener. Vær kritisk og nysgjerog læ r litt av Stud Vest. rig - oppsporende. Gå ut med Denne forflatingen og trivialimeningsytringer og provoser. teten er medvirkende til passiviHar dere ikke kapasitet, så gå tet. Denne passivitet som alle til Studentforeningen og be om prøver å analysere. For å komme flere skribenter, lay-out medarut aven ond sirkel, kan vi ikke beidere, fotografer og utstyr. fortsette å analysere. Om det er Skap dere en profil og en krassere mangel på informasjon eller om tunge. V ær visjonærer og sett det er studentene som'er sløve, er skolen inn i en større samfunnsegentlig ikke viktig å fokusere på. messig sammenheng. Vi begynner et sted, for eksempel med info og debatt. StudenttinBulle er tross alt en avis som get handler ikke om følelser og kanskje leses av 1000 unge og frifrustrasjoner. Aldri har jeg sett ske studenter. de to temaene på sakslisten. Studentpolitikere og l3ulle kan Bulle - få fatt på sakslistene. samarbeide på den måten at vi er Intervju heller studentpolitikere mer saksorienterte. Vi må prøve, etter studenttingsmøter. Snakk etter beste evne, å framstille mumed arbeidsutvalget og de som lighetene og skillelinjer innenfor sitter i komiteene eller samskip- . vårt studentdemokrati. nadens styre. Intervju byråkraJeg mener at NHH har et beter og politikere på sentralt hold , over telefon. Løp opp i høyblok- hov for en avis. Det er selvfølgelig plass for «hyggelige» artikler. ka og få kommentarer. Likevel - det er ikke nok. - Skal staten stå som garantiDet var Bulles redaksjonsmedster for vår velferd? - Hvilke velferdstilbud har vi lemmer som skulle være pamper. Status er også en motivasjonsbehov for? . - Skal vi omorganisere Sam- faktor for innsats. A visen når mange lesere og er derfor en skipnaden, og hva vil det bety? - Skal vi sitte med flertall i svært viktig kommunikasjonsSamskipnaden? Skal vi ha kanal. Dere har et viktig verv. styreformannen?

Bruk avisen som et hjelpemiddel i skolearbeidet. Den nye presentasjonspermen fra Aftenposten er et fint arbeidsverktøy for lærere, elever og foreldre som ønsker å vite mer om avis som medium i dagens informasjonssamfunn. Nyttig informasjon og interes. sante oppgaver til bruk i undervisningen. Ta kontakt med Aftenpostens Ungdoms- og Skoletjeneste, så kan vi sammen finne frem . til hvordan du best kan dra nytte av permen i undervisningen; Ring (02) 20 5060, linje 3473, eller stikk oppom oss mellom kl. 08.00-16.00, mandag-fredag. Vi holder til i Akers- . gaten 41, 4. etg.

Aftenpostens Ungdoms- og Skoletjeneste kan bl.a. tilby : AVIS-BESØK - Over 10.000 elever gis årlig en personlig omvisning i vår redaksjon og produksjonslokaler. INFORMASJONSFILMIVIDEO - Du kan låne film/video som gir en god innføring i hvordan en avis blir til. BESØK PÅ SKOLENE - Vi samarbeider med den enkelte klassellærer om besøk på skolen, der vi informerer om avisproduksjon og bruk av avis i skolearbeidet. . TEMA-ARKIVET - Vårt temaarkiv inneholder stoff som kan brukes til særoppgaver, stiler og tema-

arbeider, og omfatter faktakart, særtrykk, t!3mabøker m.m. TA KONTAKT'MED OSS! - Ring eller besøk oss, eller du kan sende noen ord .. Be om spesialbrosjyren for Ungdoms- og Skoletjenesten, Vi kan også tilby en rekke skoleabonnementsordninger.

IJIlBULLEPlI

POESI )

-./.w---------------------------------------------------------------------------------------------------------...

pan og psYke tvillfole En skre rn trer idende e greSSer sorn øst spe " alltid nerved sitt sele tØ J jegeren rn ve r ordenes kts ornt o va ken tørre ø~ rLlYl dt år i nng f rst g nkilden resset ø va~ det tørre g. kenen spiser .d ut I ør . ot oasen j1 y kter aUtl alltid rn d n gresser rker jor e der de d~ før de sar 1et\dersot\

I Dette diktet ' Dette diktet er et mandagsdikt feirer kun sitt endelikt Bare plassen opptar meg når jeg stjeler den fra deg

Næringsson

Hvis H vis du kan lære å smile uten å le eller knytte bånd uten knuter pleie vennskap med møbelpolish lyve deg oljeglatt rett inn i sentrum H vis du kan gnage på grenen vi sitter på uten å vise dine rovdyrtenner H vis du kan drepe mens du smiler eller smile mens du er død Være gjest i ditt eget ansikt da fortsatt ifølge Kipling har du sikkert drømt jorlenge om Mandalay

Sommer?• Kan du da /" AI tgnes med lV./ere troløs enn en sommer? og likifull av ,,~r. morgendugg Som j) 'K!J ter arme svaberg rOr u, AU meg Ut . om natten pa et skjær lar meg ' f!å deg o;~~t~~ ve.'7te t gråtkvalt selv," Jorstand

Båtløs Kiplingson

NÆRINGSLIVS~

SYMPOSIET. NORGES· HANDELSHØYSKOLE

-87

Næringslivssymposiet er et forum hvor næringslivsledere, politikere, forskere og studenter samles til debatt over aktuelle tema innen ledelse, økonomi og politikIk. 200 ledende representanter fra nordisk næringsliv og et likelydende antall studenter f ra høyskoler i disse landene vil delta. Arrangementet er det eneste av sitt slag i Norden.

i Bulle. Det vi derimot ikke kan si noe om er foredragsholdere som kommer. Disse navnene er vårt produkt og de skal trekke de spesielt inviterte deltakerne vi ønsker til symposiet. Det er derfor naturlig å ven te med å slippe noen navn på foredragsholdere til vi sender ut for håndsvarsel til potensielle delta- , kere en gang på høsten .

Nyheter

H istorie Næringslivssymposiet ble fø rste gang a rrangert i mars 1983 og hadde tittelen: «Veien ut av dagens stagnasjon». Temaet for symposiet som ble avholdt 2 år senere var: «På jakt etter muligheter». Omlag 70 foredragsholdere har i løpet av disse arrangementene tatt opp aktuelle problemstillinger og trukket linjer fremover. Blant disse nevner vi: Statsminister Kåre Willoch, Norge Adm.dir. Jan Carlzon, SAS, Sverige Professor Harold J. Lea vitt, Stanford univ. , USA. Direktør Bo Ekman, AB VOLVO, Sverige Konsulent David Anderson, Mc Kinsey, USA Adm.dir. Anders Scharp, Electrolux, A B, Sverige G en.dir. Torvild Aakvaag, Norsk Hydro Adm .dir. Rolf Skår, Norsk Data.

Deltakeren i sentrum Deltakerplassene markedsføres eksklusivt. Den høye kvaliteten på foredragsholderne samt deltakernes høye kompetanse hever det faglige nivå, De håndplukkede deltakerne og den uformelle studentatmosfæren gjør symposiet til et unikt forum .

Jan Carlzon, SAS, sammen med Svæver' u som hadde skrevet en ny kantate til ham for symposiet i 1983. Noen av skolens studenter hadde i tillegg fått lånt flyvertinne-u niformer fra SAS.

Neste symposium Vi jobber nå med den faglige rammen fo r Symposiet. Vi ønsker at programmet skal ta opp tema som er aktuelle i de nordiske land og sette dem inn i en større sammenheng. Derfor arbeider vi med å knytte til oss internasjona le foredragsholdere av høy kvalitet. For at Næringslivssymposiet skal ha stor faglig bredde vil vi angripe tema både på et politisk/samfunnsøkonomisk plan og på et bedrifts-/organisasjonsplan. Samtidig vil ledelsesspørsmål bli viet stor oppmerksomhet.

BANKDAG Arrangeres av NU fredag 14.02.86 fra kl. 12.15 i auditorium A

PROGRAM 12.15 13.30

MERC H A NT BANKING Assisterende ba nksjef E irik Bunæs, DnC Oslo E LE KT RONISK VE RDIPA PIROMSETTIN G Forutsetning/brukere. H va vi l skje i 1986? Assisterende direktør A rve Nordheim , Verdipa pirsentralen, Oslo.

For å ha et best mulig grunn lag fo r å lage et godt program ha r vi bygget opp et kontaktnett av politikere og næringslivsledere som hjelper oss med ideer. Ideene vi får bearbeider vi videre i heldagsmøter som vi skal ha totalt fem av før påske. Vi er blitt oppmerksom på at mange av skolens studenter får for lite informasjon fra Næringslivssymposiet. Informasjon om forandringer vi gjennomfører med symposiet underveis og som vi tror kan ha interesse, vil vi skrive om

Vi har brukt mye tid på å utforme vår offisielle informasjon utad. En brosjyre på norsk og en på engelsk er nå klar for å gå i trykken,og vi håper at disse vil hjelpe oss å få tak i de foredragsholderne vi ønsker. A v praktiske årsaker har vi ikledd Næringslivssymposiet en engelsk oversettelse som foreløpig kun vil bli benyttet på korrespondanse til utlandet. Navnet er The Scandinavian Management Symposium som også vil inngå som undertittel I var gamle logo pa trykksaker rettet mot utlandet. Vårt rekrutteringsbehov i vår er sterkt begrenset. I den grad vi vil knytte til oss medarbeidere, vil vi informere i Bulle i god tid. Sponsorene fra sist Norsk Hydro, , Storebrand-Norden, Kreditkassen og Norsk Da ta "ha r alle bestemt seg for å støtte Næringslivssymposiet igjen. Beløpet er på 75 tusen fra hver bedrift. Honnøren for at dette tok så kort tid går til den forrige arrangementskomiteen og Næringslivssymposiet 85 i sin helhet. På neste foren ingsmøte vil Jarle legge fram et kostnadsbudsjett for vå ren . Totalbudsjettet vårt blir først framlagt til høsten .

Symposiekomiteen 87

• Presentasjon onsdag 12.02. kl. 19.00 • Møt representanter for konsernledelsen og yngre siviløkonomer • Bevertning

Klubben

KA FFEP AU SE 14.45

ELEKTRONISK BETALINGSF ORMIDLIN G Konsulent Roger Bergset, Den norske Bankforeni ng, Oslo

16.00

MIDDAG (G RATIS)

18.00

Ca. SLUT T M ulighet for kontakt med bankene vedrørende sommerjobb.

Påmelding skjer ved å legge en 'lapp i NU sin postkasse utenfor kantinen innen onsdag 12.02.86 kL 16.00. Arrangementet er gratis.

• Intervjuer torsdag 13.02. Se info på NU's tavle STED: MØTEROM 01 pAMELDINGSFRIST MANDAG 10/2-86 VIA NU'S POSTKASSE

MANN DE'I'IE ER "IlL DEG - Er du interessert i å lære mer om kriste verdier? - Er du kanskje interessert i å dele noe av det du vet med oss? En gang i uka har du sjansen til å lufte meninger og tanker om livssyn og livet generelt. Siden jenter er godt representert allerede, ønsker vi oss en mann eller to. (Men vi er interessert i å komme i kontakt med alle - uansett kjønn .) Vil du vite mer, kontakt:

Elisabeth Dyhre, III Ann-Kristin Nyrønning, III Lise Andresen, Il Kari Hirth, Il

.J-86 GAUSDAL Nok et vellykket ØVL er over. Faktisk det tredje i rekken. Det hele begynte på Geilo, fortsatte ' på Voss for i år å bli arrangert på Gausdal. Det spennende i denne sammenheng er hvor det blir arrangert neste gang - ikke Gausdal men kanskje Hammerfest fjordpensjonat. ..

Presentasjon av NORIMPOD

For oss Bergensstudenter star- fra hotellet. Ellers kunne det til tet det hele fredag morgen med by badstu, svømmebasseng, morgenekspressen. Vel fremme trimrom , diskotek og alle andre på AI fortsatte turen med buss fasiliteter som et moderne høyover Golsfjellet mot Lilleham - fjellshotell bør kunne tilby sine ' mer, før vi etter fem strabasiøse gjester - men sjelden har vel notimer endte i de dype Peer Gynt en gjester før gjort bruk av fasili skoger og Gausdal. Helgens tetene som denne helgen - spegrunnform var for vår del godt sielt oss fra NHH. innarbeidet, om ikke uventet et- Rokkefoten var i aktivitet hos ter ti timers reise. samtlige fra første stund til hotelFasilitetene på Gausdal Høy- ledelsens forskrekkelse . Vorspiel fjellshotell var ideelle for et slikt og nachspiel overlappet hveranarrangement. Alle 250 deltager- dre i alle døgnets 24 timer. ne var samlet under ett tak og Hadde man egentlig ventet noe skitrekkene innen krypelengde . annet???

«Hvorfor kjøper vi (ikke) varer fra utviklingsland?» Kontorsjef Age Røed vil orientere om NORIMPOD og deres virksomhet. I tillegg vil han ta opp mulige årsaker til at Norge har såpass liten samhandel med utviklingslandene.

MENY I KANfIlNA Torsdag 6/2 Gul ertesuppe ... .. .. .. . . . .. kr. 7,Tysk Bratwurst m/surkål . . . .. kr. 26,50 Fiskekaker m/råkost .... . . ... kr. 25,50 Sjokoladerand . .. .. .. . . .. ... kr. 7,-

Er kvaliteten på produktene deres for dårlig? Er markedsføringen for svak? Eller er det vi som hindrer dem - gjennom importrestriksjoner og overdreven beskyttelse av særinteresser? Hvordan fungerer GATTavtalene i praksis? Dette ' burde være sentrale spørsmål både for økonomistudenter og for andre, og vi håper at så mange som mulig vil møte fram for å høre, og for å diskutere dette temaet.

Fredag 7/2 NYHET! Vi serverer Benfri kylling m/grønnsaker .. . kr. 34,+ mineralvann . .... . . .... .. kr. 37,+ pils . . .. . . . . . . . . .. .... . . kr. 41 ,Minestron.esuppe . . .... ..... . kr. 7,-

STED: Aud 21 NHH

Bl stakk dermed av med vandrepokalen nok en gang .. .. Men tross alt - våre sports lige og sosiale prestasjoner ble behørig feiret med Dynamittharry og hans assistenter i spissen under lørdagens DIGITAL bankett, som varte og rakk ut i de små timer - for noen helt til frokost. Dagen derpå ble benyttet til. noen forsiktige svinger i det herlige været - før kursen atter en gang ble satt for Bergen med buss og tog. Sliten var vi, men til gjengjeld - oppmuntret av alle helgens opplevelser og inntrykk.

T. Kleivdal

Mandag 10/2

Skam dere... Astrid Angvik ... Morten Askeland .. . ~ Magne Brekke.. . ' -~ Even Ellingsen... ~ Harald H. Engebretsen... -=' I ~ Pål Falck-Pedersen... ~ Signe Marie Fosli ... Morten Gjelten .. . Anders Gjerde .. . Bjørn S. Haavik ... Anne Britt Hansen ... Birgithe Holter .. . Leif Kallestad .. . Thor Staff Kristiansen .. . Hans Petter Lønning .. . Bernt O . Netland ... Svein Støle .. . Preben Svendsen ... Bente Unlu ... Grete Vedeler ... Jan Bernhard Waage .. . Vi i MBA-FORUM komiteen måtte avvise flere stud. NHH og interesserte utenfra p.g.a. sprengt kapasitet i Aud. A. Det finnes INGEN unnskyldning for ikke å melde fra om at man ikke kan møte. Samtidig vi l vi rekke EN STOR TAKK til alle medhjelpere som gjorde en kjempeinnsats, samt en takk til Svæveru' .

Arr.kom. MBA-FORUM'86

Grillados . ... .. . . . .. . . . ... . kr. 29,50 Torsk m/rekesaus .. . .. .. .. . . kr. 28,Riskrem . . . . . . . ..... . . .. ... kr. 7,-

Tirsdag 11/2 PETROHØRINGEN Da har vi åpent for middagsservering etter Petrohøringen har spist lunch:

Alle interesserte er hjertelig velkommen!

TID: Onsdag 12. februar kl. 1915

Dynamittharry og hans assistenter sprengte bokstavelig talt alle rammer både sosialt og sportslig og må nok tåle litt kritikk i et ellers prikkfritt arrangement. Mer hyggelig markerte NHH seg resultatmessig bedre enn enn noen gang tidligere. Selv om vi stilte mannsterke var det den kvinnelige del av oss som stod for de beste prestasjonene. Spesielt da Carine Smith og Marit Helland som stod for dobbeltseier i jenteklassen i både slalom og telemark. Ellers blant mange andre gode resultater må seieren i slalom gutter som Lars Erik Bye presterte nevnes. l trippel måtte vi se oss knepent slått av Bl, selv om DIRMUS gav våre utøvere all den støtte de trengte .

Hamburgerrygg m/grønnsaker kr. 32,50 Champignonsuppe . . . . . . .. kr. 7,-

Onsdag 12/2 Kjøttboller m/kål og gulrøtter . kr. 25,50 Seibiff m/løk . . ...... . ..... . kr. 26,50 Sjokoladepudding . .. . ....... kr. 6,-

DEADLINE: Faste spalter og info-stoff: Mandag kl. 12.00 Annet: Tirsdag kl. 12.00. Og ikke stjel bøssene våre.

K7 Bulletin nr 03 - våren 1986