K7 Bulletin nr 06 - høsten 1987

HOVED$PONSOR

II

JJ

l

I

ARTHUR ANDERSEN

&CO

.. Revisjon Skatterådgivning , Konsulentvirksomhet

OSLO ' . STAVANGER • BERGEN • TRONDHEIM

.

. ' ..... .

• . . .

j

I

II

I

I

HØYt' FAKSER DEN FUGL

, ed ~orsKreKKelse er Kunne VI m Nå sKulle det I ~orrige nummet manglet le~edr, dramatisK enn t mIn re at styr meddele t saKen var lan~ t bare bilde, vise seg a 'Tavlen mang e ~ørst antatt. har Kommet på aV lederen I'gl Bulle 'ldet , ~ø r b I ~ nsvar I ' , Men IK~e '. er 'b'i'l det aV Interna internansvarlIg plasS, 1orsvln~iddelbart saKen ~~e ingen annen undersøkte ~\emøy solberg, ablitt stjålet , i styret, Ve at bildet må ha , ~orKlaring enn Ilen til ·tyvenet. mårsa" , er speKulere o rasen OV Nå Kan vi bare utslag aV ?

E.ller ønsKe Kan de: vre;eE.n ~otointeressert ~ m~ordellngen ' nde over senga , rOm å ha bildet henge t samtlige o "i registrerer a tavlen, til , men " å pampe \KKe vet VI, tt henger p Vi er derio r Bullebilder ~ortsa tiltalende åsyn, Kstra plexi-g lasS trOSs ~or deres t har satt opp e h r nå trOSS alt IdoIdyrKingen a lade ~or at styre g tavlen, plate ~oran der. 'TaKK\ nådd uhØ~e hØY

h

'.

et Men i Arne Kinserdals bok om Regnskapsanalyse og Mansfields bok om mikroøkonomi stod ikke Xantippes gråt nevnt med ett ord , Hva lærer man egentlig på Handelshøyskolen i Bergen annet enn manipulasjon av konsumenter og overprising av

-'.Ja, vi har vært heldige . Vi har fatt de samme Sponserne som under ,U~EN-86; DNC og B,l. Det tok I.ml?le~tid UKEN-86 syv måneder ~ fa dIsse avtalene i stand, så ~et lIgger mye arbeid bak' , - Er_det store beløp det er snakk

I sitt aggressive forsøk på ~ bli markedsleder lr.nenfor utdannelse av økonomer. har BI, i følge Stud Vest. vært med på å sponse UKEN med 100000 kr.

Etter det

-.

SEL VERKJENNELSE Å jobbe sammen i en redaksjon ' forløper ikke uten diskusjoner om tema og innlegg. Sterkt divergerende meninger innad i redaksjonen blir som regel.søkt løst gjennom såkalte konstruktive meningsutvekslinger.

Men nå og da går disse lett over i destruktive sådanne. og legemsbeska d igeIser opptrer ikke sjeldent i sene nattetimer. På bildet ser vi tre av redaktørene Ua det er faktisk tre personer på bildet) disku tere anmeldelsen av fotball-kampen mellom Møreekspressen og Hvite Stjerne.

SKANDALE l!!

~

tirsdags kveld ville med en Iskald

~ke",

, K

I

Z &2. &

klubben.

___

w

• • • etterspørsel_ ette~r• • • • ~

_ _Sil

enorm,

L

gledelig. egget!

R KULTUR l!!

I

MAN SKAL HA LITT FAKS o

MISFORSTATIE MALERSPIRER En revisorstudent ved skolen fikk sin parkerte bil ' sterkt ramponert lørdag kveld/ natt til søndag. Bilen, som er av merket Mercedes 190, ble tilgrtset med lysegrønn spraymaling, og det er grunn til å tro at utbedrtng av skaden vil beløpe seg til et femsifret tall. Hvem som står bak er ennå uklart. At tankene går mot endes toppet til l'er bussen, kan synes naturlig. Det faktum at bilen stod parkert på Hatleberg får oss likevel til å tvile på denne teorien. Som kjent var det Studentnattkro på lørdag, og dette får oss til å være tilbøyelig til å tro at gjerningsmannen kan ha vært en overstadig beruset NHH 'er. Motivet for handlingen er så vidt vi har brakt til erfaring ennå ikke klarlagt. Våre teo.Ij.er om dette må derfor basere seg på rene, men sannsynlige , spekulasJoner.

Gjerningsmannen bar personlig nag til vedkommende bileier, og lot sin oppbygde aggresjon bokstavelig talt sprute ut over bilen. Eller ble nektet

Familie-sex og selvtuklin~ Vance Packard bemerker i "Våre barn i fare" at incest kan føre til "virkelig intimitet i familien i en tid da vår verden er i fex:? m:d å bli stadig mer upersonlig", og at antIkverte ideer om incest i dag kan sammenlignes med frykten for masturbasjon for et århundre siden."

Sakset fra boken; "Seg selv nok" av C. Lasch.

Hold den innen familien.

Bulle er fremdeles av den oppfatningen at masturbasjon dreper hjerneceller, j.fr. antikverte ideer.

å bruke vannfarger som barn, og har alltid siden den gang hatt en infantil trang til å male biler, på mer enn en måte. Disse barna lider ofte av narscissistiske forstyrrelser U.fr. tidligere ne.) og dette gir seg ofte utslag i tvilsomme, . tildels tvangsnevrotiske handlinger.

Siste teori er at misdåderen hadde med seg lysegrønn punkelakk for å skrive graffiti på innerste herretoalettbåsen. Da det var særdeles mange mennesker tilstede på lørdagens nattkro, er vi åpne for tanken om at dette var okkupert av andre graffitiskrivende mennesker, og derfor fikk nevnte ikke utløp for sine lyriske, tvilsom t kunstneriske maletrang. På vei hjem igjen til en uoppvarmet ~ hYQel har så pøbelen sitt sinne over dette gå ut over en tilfeldig, parkert bil, til bilinnehaverens store fortvilelse.

I Harlem dekorerer man tog, i Bergen biler. Begge steder er poltiet voldsomme.

Fra samme bok: "Mannen er, på grunn av sin besatthet for å kompensere at han ikke er kvinne sammen med den manglende evnen til ei knytte seg til noen og lqenne medfølelse ... ansvarlig for KRIGEN. Mannens normale kompensasjonsmetode for ikke å være kvinne , nemlig å s kyte med den Store S kyteren sin, er grovt utilstrekkelig, siden han kan skyte e t begrenset antall ga?ger; derfor avtyrer han den i massiv målestokk, og beviser for hele verden at han er ..Mann .....

Etter denne kraftsalven vurderte alle redaktørene i Bulle-redaksjonen 19ønnsskifte.

( ølte> . !+NsVAR.UG. 'N~k.TER. AJ-T)

Vi har

tr

t eterhvert ti

.

Co

st~~r;~e~er lage.rpla~;st~t at KKU an kan til f.eks servolPPleve at d~t ikk etter e finn · k e stra vafti l 'PØlsebrød B es Plastkopper eljern, plastgi ayer, oPPnå el , ' og at Prince ass og er en est e S~ltetø~SlNIge sigare tt for fru ~~e er også et u 1llerke. .Ap ro strerte utk ~ent begrep KKu pos r01llal1oker~:1llanderte.

1ller gSPlanen :

norer, 2'!.m~idJgl sQ~j~n!elagen ar norsk. ~.!;1.~_a!A~. tl~ycket hogIt:.... gr..?si an . .L.~ye~lg~ fult att vara fra~g.~0.8.~~Is:. ge .. son.: gor nå got bra betraktas som uppkomlingar ~~!:J?~~~·~:-,,!iI§! :·~~hJ~.o nformitet .

Detta har bl a sin grund '(å tt Norge aldrig haft någo n egentlig adel eller någon traditionell overldass. Aven Norges erfa renheter under andra varldskriget - då några krigsprofitorer gjorde enarma vinster - borgar for detta synsatt. Arbeiderpartiet, Norges storsta parti, har ivrigare an t om våra svenska socialdemokrater bekant sig. till denna "medelmåttornas tyranni". Någon Bjørn Borg skulle Norge p g a jantelagen aldrig ha kunnat fostra, tror man t ex har. Åven om stravan efter likhet, att inte vara battre an andra..l också ar ?-~~rk NHl-.f c:..~.ii~~etfår Lex inga bidrag till resorL kan man kanske andå spåra en sund stravan mot uppmjukning av konformiteten har. Folk accepterar in te att vara " medelgod ", och man ar val medvetna om sitt varde på marknaden. Myter av typen Jan Ca rlzon på Handels tillåts också få sin spridning. Man tar allvarligt på sina studier, men man na rmar sig "individualismen" från ratt håll den kommer inte att gå till overdrift i N

på

spridd; På arrangemang som næringslivssymposiet och uken (2,5 veckors festande) ar upp ti!l en ijardede! av skolans studenter engagerade. Rektorn foreg,h med gott exempel och går till jobbe t i skidklader och ryggsack. Studievagledaren ar ankare i stafe ttlaget då n1"an springer mella n Bergen och Oslo . Fester. (med "vorspiel" och "nachspiel") och revyer ar man ~r-g<;iilJjS!~ r Pl..o!2h~n talet kOE~E.p'å ~ol~D}!.?. ~.K~ldrig ork~t rakna ..

Q~L~l5,illl va.ra "gøy","artig","!!..l.9..!:.~2æ-t".' dvs roligt,- att studera.

Q~0_bara d~t fakn,rm iltt_.Seras yub l1a,.LQQP'~t alla dagar i vecka!} (utom vissa sondagar) talar sitt tydliga SPJåk. :

Kvalitet?

Frågan ar nu om allt detta (eller något annat) leder til! hogre kvalitet på undervisrungen, Det ar mycket svårt for mig att yttra mig om efter en termin hei r (på annen avdeling).

En undersokning i tidskriften American Econom ic Review (sept.-84), som base rar sig på antalet publicerade sidor i 24 ledande tidskrifter i ekonomi åren (1978-83), visar dock att Norges Handelshogskola ligger på topp i Norden . Om man in te ser till uni-

tf ,-

4

,

,

~~

I REDAKSJONEN: HEMING HAUG Il GUNNSTEIN HORVEI Il ANITA MELLEM Il I JON OLAV MJØLHUS Il LARSSVEENIl SAMSON SØRTVEIT Il

AVISEN ER ET INTERNT ORGAN FOR NHHS UTGIVEREN HAR INTET REDAKSJONELT ANSVAR

LAYOUT GRAFISK SENTER - RICHARD JANSEN IT ANDERS JENSEN IT AVISEN ER TRYKKET AV DAGEN TRYKKERI

n1.NNEORD (pt"e mot"tem) Norges Handelshøyskole går IS.januar stille bort. I flere år var NHH en institusjon full av livskraft og -glede. I gangene pu1serte et studentliv og akademisk miljø som var unik i norsk sammenheng. Fra nå av vil skolen bli tilholdsstedet for rotter, edderkopper og midd. Dørene slår i takt med vinden.

Taktfaste drypp fra taket. Betongen slipper langsomt fra veggene. Omegnens småbarn får ikke lenger lov å vandre fritt rundt skolen av sine foresatte. Et godt liver over.

NHHs liv har nå gått over i en annen dimensjon, et liv hinsides.

På gravplassen nede ved sjøen, leid plass,(evig eies kun det tapte), skal NHHs annet liv utspinne seg. Flere leseplasser, finere, mer postmodernistiske auditorier, effektiv, tidsbesparende kantine. Et Itv , etter døden skal jo være paradis, noe i likhet med den nye kantina.

R.I.P

plassmangel. Det siste han har vært vitne til er det nye bygget utenfor auditoriene,som blant annet vil bety at Studentekspedisjonen vil få større og lysere lokaler til rådighet.

DER HVOR STATSRAAD LEHMKUHL STÅR......... . lover tjuefire år har Statsraad Lehmkuhl skuet utover Bergen og Breiviken.Han står utenfor Høyblokka i velkjent positur,og har etterhvert blitt en kjent skikkelse i NHH-bildet. Av naturlige grunner har Statsraaden aldri vendt blikket mot skolen VÅR,men han har H0Rfmer om miljøet enn de fleste andre. Derfor kan han helt sikkert fortelle oss noe om den utviklingen vi har gjennomgått de siste årene - og kanskje litt om oss selv også ............ .

Statsraad Lehmkuhl har opplevd at en mengde nye underutvalg og interessegrupper har blitt dannet Klubbutvalget,Hytteutvalget,K7 -Bulletin og Svæve ru , var blant de få. som eksisterte fra før. Sistnevnte interessegruppe har bl.a. hyllet harh i en av sine kantater:" ......... og så gikk vi promenade der hvor Statsraad Lehmkuhl står ........ " På Musæplads,der Høyskolens lokaler lå ved starten i 1936,har Statsraaden aldri stått. Men han har opplevd en utvidelse av vÅR skole.

Grunnen til at nybygget kom i 1963 er akkurat den samme -

Fra slutten av 70-årene og fram til i dag har aktivitetene ved NHH - og dessverre også plassmangelen - utviklet seg i et forrykende tempo. Om Lehmkuhl har vanskeligheter med å holde seg ajour vites ikke,spørsmålet er kanskje heller hvordan vi på best mulig måte skal fordele de rommene som er tilgjengelige akkurat nå.

Problemet er ikke enkelt å løse,men på en eller annen måte MÅ det løses. Nye og gamle utvalg krever stadig mer plass for å kunne gjennomføre sine planer og prosjekter,vi forventer en ekspansiv linje av oss selv,og vi skal også klare å gjennomføre den ........

Komiteen for Optimal Romallokering, (K.o RA) ,har gjort mye for å bedre den prekære romsituasjonen i Studentfløyen. For noen av oss kan det kanskje også bli aktuelt å få oppleve at det nye Mellombygget blir en realitet,(dette er forøvrig omtalt i BULLSTIKKA nr.S-87.)

Det planlagte Nybygget på 14.000m2, derimot, får nok ingen nåværende studenter glede av. HVIS bygget noensinne kommer,kan det likevel være en trøst at Statsraad Lehmkuhl fremdeles står på sin sokkel og skuer utover Breiviken. Kan hende vil han da vri litt på hodet for riktig å kunne nyte herligheten, og være ganske sikker på at der er nok plass til det meste - for de fleste.

Petit På foreningsmøtet sist torsdag var det nesten stappfullt med folkJør temadelen. Da Tron 0grim satte igang med sitt innlegg i flyktningesaken. var imidlertid benkradene temmelig glissent besatt. En kan finne flere forklaringer på dette.

F.eks. :

Den tredje av disse forklaringsvariablene skal her analyseres nærmere.

Tenk over følgende utsagn: "I en debatt/diskusjon lærer en bare noe av dem man er uenige med i

a) Folk var mere opptatt av de reviderte budsjettene og karakterdebatten. b) Folk mente de hadde brukt nok av kvelden på foreningsmøte. og ville gjøre andre ting resten av kvelden (prioritering). c) Folk var ikke interessert i å høre synspunktene til en (idiot aven) marxist/ leninist. ihvertfall ikke i denne saken.

Om dette ikke er innlysende. så er det ihvertfall sant. Men - det er kanskje behagelig å leve livet i egosentrisk uvitenhet? Det er kanskje behagelig bare å være sammen med folk som en vet ikke vil gjøre annet enn å bekrefte ens egne synspunkter eller fordommer?

Er det noe rart i at folk blir trangsynte?

•

•

• • • ~ • • ~ ..... ;,.' ... "........... .a . . . . . . . . . . . . . f • • • ., • • "

I

•••••

.lo . . . .

...

utgangspwtktet" .

-BACKROOM BOYS HIT.THE FAN'

CAMPUS NHHs Situasjonen i Campus lørdag natt nærmet seg til tider det totale kaos. Umiddelbart etter at Backstreet Girls fra Oslo dro de første akkordene. gikk publikum fra konseptene. ja KKU måtte faktisk sette opp scenevakter i Campus! Maken til velspilt. herlig rock må vi lete lenge etter. Om ikke det var nok; vårt eminente husband "Ugly Faces" greidde å følge opp. Musikalsk sett må dette ha vært en av de aller beste' nattkroer noensinne.

Nok en gang solgte KKU ut billettene på forsalget, og mange måtte arrangere om kvelden sin i mangel av billett Man kan jo spørre seg om det er bandene eller arrangementet i seg selv som bidrar til den enorme oppslutningen.

For denne kvelden velger jeg å tro at det var musikken folk var kommet for å høre.

Rundt midnattstider entret de fem musikerne i Backstreet Girls scenen i Campus. Noe overraskende var det at bandet ikke spilte mer enn 4-5 låter fra plata deres "Mental Shakedown", tror jeg.

Overraskende fordi plata har fått bra kritikk for jevne,gode låter. Men vi fikk da høre tittelkuttet og "RattIesnake Charlie".

En kort tur i "Buret" etterpå, fastslo mistanken min om at bandet var fornøyd med opptreden. Vokalisten ropte da også midtveis i settet: "Dere må være Norges beste publikum!", så min mistanke

var begrunnet Stemningen i bandgarderoben var høy etter spillinga, og gjenvisitt til UKEN skulle være sikret.

Etter diverse ekstranummer fra Backstreet Giris, hadde Ugly Faces den lite takknemlige oppgaven å holde rockefoten vedlike hos de mange publikummere. og tror du ikke bandet greidde å innfrt de . skyhøye forventningene. Det er ikke lenger tvil; Ugly Faces er blitt NHHs nye husband!

"Beat Generation" kjente vi igjen fra Internaften tidligere i vår, men "Postcard from Waterloo" av Tom Verlaine var en fin overraskelse. Harald, som denne gang foresto synginga, så ut som han var bekymret for om publikum skulle storme scenen, men i følge andre i bandet, konsentrerte han seg bare.

Kveldens overraskelse kom med Ugly Faces' hårreisende versjon av "Summertime" , den vil vi høre mer til. En sang vi

ikke vil høre mer til, er ~ Bamba, fysJ. Vel, bandet måtte etter denne opptreden selvfølgelig fremføre noen ektranummer, før de gikk tilbake til garderoben der pressen ventet

Om jeg ikke har nevnt det; Askøybandet 10mboy" spilte oppe tidligere på kvelden.

Desktop publishing av Atle Berg, Grafisk senter potensielle kos t nades -bespareisene var svært store.

Opprinnelsen ..• Desktop publishing som begrep strekker seg helt tilbake til 1985 med Apple's introduksjon av laserskriveren LaserWriter, som i utgangspunktet var basert på _den samme laser-motoren som fantes i andre laser skrivere for 2-3 år siden. Forskjellen lå i at Apple's brukte et annet sidebeskrivings-språk enn konkurrentene, og at LaserWriter hadde større internminne som gjorde det mulig å håndtere hele A4 sider med kompleks

grafikk. Et sidebeskrivings~ er det sett av instruksjoner som forteller laser skriveren hvorledes tekst, streker, rammer og bilder skal plasseres på siden - Apple tok i bruk PostScript som gir langt større muligheter for grafis k fremstilling og valg av skrifttyper og formularer enn det konkurrenten kunne. Sett dette sammen med en snerten Macintosh computer og en hadde et system for trykksakfremstilling til under 100.000 kroner.

PageMaker Ved hjelp av programmet PageMaker fra Aldus i Seattle, som vi også bruker til redigeringen av Bulle, kunne vi og andre grafikere som ikke h addet kunne drømme om å benytte data-assistert konstruksj on (som koster fra kr. 400.000 og oppover) få et system for elektronisk side-redigering til en fornuftig pris. Med prisen på konven sjonell fotosats i m in ne - for Bulle kostet fotosats av ett nummer ca. 10.000, dvs. ca. 5600 kroner pr. side - og de

Introduction-Growth •.• Etter 2 1/2 år er markedet for desktop publishing systemer på vei over fra introduksjonstil vekst fasen. Ukjente produsenter lanserer det ene programmet etter det andre i konkurranse mot PageMaker; nye laserskrivere som kan kobles til Macintosh triller ut fra andre produsenter - og ikke minst IBM søker å komme med på karusellen ved lanseringen av PS/2, og IBM versjonen av PageMaker. Ved slutten av 1986 var ca. 75.000 systemer installert på verdensbasis, nesten alle i USA, der svært mange aviser har tatt i bruk Maci n tos h for grafiske fremstillinger. Ifølge Dataquest vil markedet vokse til 850.000 systemer eller USD 4 .9 mrd. i 1990 ... dvs. at 8% av PC-ene selges for desktop publishing.

Entu s iastene trekker frem e k splosjon en i Corp or ate publishing (se System kategorteij Dette inbefatter alt fra interne rapporter til manualer, årsrapporter, salgsbrosjyrer, etc.

Det papirløse kontor Det papirløse kontor var en av visjonene bak den altomfattende kontorautomatiseringen som er gjennomført og stadig pågår i næringslivet i inn- og utland.

Idag ser det heller ut som resultatet blir at langt flere trykksaker produseres med en mye høye re kvalitet enn tidligere - det er beregnet at papirforbruket i USAs næringsliv vil stige fra 2 1/2 billioner sider i 1986 til 4 b illioner sider i 1990. Desktop publishing vil stå for og muliggjøre en stadig større del av denne produksjonen.

Bulle før ,og Ny situasjon

Innføringen av desktop publishing i Bulle har stort sett forløpt greit. Utgangspunktet er at alt stofT og alle artikler skrives i tek stb eh a ndling, for så å bli overført til Grafisk Gruppe som tekst dokumenter. Hittil er det kun Macintosh tekstbehandling som har væ rt benyttet, men pr. idag er det ingenting i veien for å benytte IBM tekstbehandling såsom Word Star, Word Perfect eller lignende , da vi har programvare som kan overføre disse HIene til Macintosh. Alle

interesse grupper og andre som skriver innlegg i Bulle oppfordres på det sterkeste om å levere artiklene på dis kett som tekst-dokumenter. Skolen har omsider gått til innkjøp av fire Macintosh som skal være tilgjengelig for studentene; dis se vil bli plassert på Merino i den aller nærmeste fremtid , og flest mulig bør benytte disse for å skrive innlegg i Bulle.

Arbeidsgangen Når Grafisk Gruppe får disse dokumentene fra Bulle redaksjonen, med tilhørende ill-

u strasjoner, h en tes disse inn i PageMa ker og tekst-s paltene redigeres og flyttes s lik at det passer. All flytting av tekst og grafikk på skjermen finner i PageMaker sted ved hjelp av musen; dette gjør det svært lett å prøve ut forskjellige lay-outs før siden er ferdig forma ttert.

Erfaringene så la n gt tilsier at redigeringen på skjerm stort sett går greit så lenge teksten er helt ferdig redigert i tekstbehandling på forhånd: hvis en skal begynne å endre på tekst eller tekst-formatet i PageMaker, tar dette svært lang tid

Bulle før desktop publishing ...

da programmet ikke egner seg for direkte tekstbehandling.

Gangen i arbeidet er illustrert i figuren.

Fordelene Kostnads besparelsen ved bruk av desktop publishing frem for fo t osats er i størrelsesorden kr. 7.000,- pr. nummer. Men dette er langt fra det eneste momentet s om taler for desktop publishing - et viktig moment er også at Bulle redaksjonen har en helt annen kontroll med hvorledes det ferdige produkt blir. Mens en tid-

ligere leverte fra -seg alle artikler og bilder uten å vite hvorledes det ville ende opp; artikler kom ikke med eller ble forkortet, kan en nå følge gangen i arbeidet frem til det ferdige produkt. En har større frihet til å sjonglere med oppsett og antall sider, samtidig som Grafisk Gruppe s etter sitt inn på at Bulle lay-out mes sig ikke skal ligge tilbake for det tradisjonell fotosats presterer.

og etter

Maskinskrevne sider ble levert setteriet for ny innskriving på fotosetter

Bilder ble levert setteriet for tilpasning og montering

_Tekstene ble kjørt ut på fotosetter i spalter klar for montering

Tilpasning av bilder ved hjelp av repro kamera

Grunnlaget for tekstredigeringen er dokumenter laget i tekstbehandling enten på Macintosh eller IBM, såsom WordStar, Word Perfect, etc.

Manuell klistring og liming for å tilpasse tekst og bilder.

Manuell klistring og liming for å tilpas se bilder.

Ferdig redigerte sider klare for

Ferdig redigerte sider klare for

trykking

trykking

Sideredigering i ra~<:;J...an.<:;.

Det settes av plass til bilder som monteres inn etter at sidene er kjørt

7 Desktop publishing

Elektronisk lilll og saks Omvendelsen Produsentene. med Apple Computer i spissen. prøver å overbevise alt og alle om å bytte ut saks og lim med et sideombrekkings-program (pagemaking program). Et sideombrekkings-program. som industri standarden PageMaker. skiller seg fra vanlig tekstbeha ndling ved at det er mu lig å hente inn ferdige tekster og plassere disse slik en ønsker; kombinere disse med grafiske illustrasjoner som hentes inn fra tegneprogram; tegne bokser. streker etc. direkte på skjerme. og sist men ikke minst få ut nøyaktig det en ser på skjermen på en laser-skriver eller fotosetter.

Stadiene i prosessen Idag går de fleste publikasjoner gjennom tre stadier før de er kla re for distribusjon . Først

setter forfatteren tekstene og illustrasjonene sammen. Dernest produserer en fotosetter tekstkolonner sammen med illustrasjonene som. etter tidkrevende korreksjoner da oppsettet er statisk og ikke elektronisk. klargjøres for trykking. Sist produserer et trykkeri det ønskede opplag. og publikasjonen kan distribueres.

Desktop publishing ligger an til å avhjelpe noen av problemene forfattere og trykksak-produsenter opplever ved å være et middel til å produsere grafer og diagrammer øyeblikkelig. med muligheter for endret størrelse. form o.l. og med fullt brukbar kvalitet. noe som tradisjonelt er en svært tungvint prosess.

Desktop publishing kommer til sin rett nå r de t gjelder rask fremstilling av oversikter og side-oppsett; likevel kan en

foreløpig ikke benytte systemene til å produsere negativer for trykk-plater. Dette fordi se~de beste desktop publishing systemene har en oppløsning som ligger langt under det som er nødvendig for plate-produksjon.

Laser skrive ne En laser skrivers oppløsning er definert som det antall punkter laserskriveren bruker for å danne en bokstav eller et tegn.

Apple laserskriveren som bulle kjøres har en oppløsning på 300 dpi (dotter per inch). dvs. at all tekst og bilder dannes ved hjelp av 300 punkter pr. tomme. mao. har hvert lite punkt en diameter på 1/300 del aven tomme. Jo høyere oppløsning jo bedre utskriftskvalitet. 300 dpi regnes som minimum; de billigste fotosetterne h a r en oppløsning på

ca. 1200 dpi. de dyreste 5-6000 dpi. Nesten samtlige laserskrivere på markedet i dag produserer sider med 300 dpi oppløsning; man venter på de første med 600 dpi. og det er sannsynlig at Apple vil introdusere en slik laserskriver om ikke så altfor lenge.

Ma ngfoldiggjøring Det er heller ikke mulig å bruker desktop publishing for å trykke opp det antall kopier en har behov for - til det er laser s krivernes hastighet altfor lav.

Apple's LaserWriter. og nesten alle andre laser skrivere. klarer å kjøre ut 8 sider pr. minutt - er det mye grafikk på siden. synker hastigheten proporsjonalt. En mulig løsning er å bruke desktop publishing bare for selve lay-out prosessen. for så å overføre dokumentet til en profesjonell fotosetter p å

diskett eller over telenettet. for endelig utkjørsel.

Utskrifts-muligheter Ettersom sidebeskrivingsspråkene. slik som PostScript. er i ferd med å gjøre dette til en attraktiv mulighet. Fordi disse språkene er uavhengige av en maskins oppløsning. kan et dokument produsert i Page Maker på Macintosh 19øres ut enten på Apple's egen LaserWriter . eller enhver annen skriver som kan tolke PostScript kommandoene. som f.eks. Linotype fotosettere til 200 . 000-400.000 kr.

Således kan en få h e lt profesjonelle egen-produserte dokumenter uten å måtte gå til en fotosetter eller selv eie en.

System kategorier Stort sett kan en dele desktoppubli!:.hlng systemene i følgende tre grupper (se fllustrasjon): Basis systemet i desktop publishing koster mindre enn 100.000 og er ganske enkelt laser skrivere koblet opp mot en vanlig Macintosh eller annen pc. og som kjører et av de vanlige desktop publishing programmene. såsom PageMaker. RedySetGo eller Xpress. Selv om programvaren er god. er det klare begrens-

ninger på hva en kan produsere ved dette · systemet; uten harddisk er det vanskelig å forestille seg dokumenter over ca.

20 sider; enkeltstående diagrammer eller nyhets brev er det en effektivt kan produsere med dette systemet.

Corporate publishing er systemer som koster fra 100.000 til 500.000 kroner.

Disse indluderer grafisk storskjerm. harddisk. scanner for å kunne lese inn potografier

eller trykte tegninger. og ofte en av de mindre fotosetterne.

Et slikt system kan produsere tekniske manualer. rapporter. og bøker.

nettverk. Kamara er ofte inkludert. slik at ftlm for platelaging produseres direkte. Fire fargers brosjyrer. kataloger og tidsskrifter kan produseres.

Service byrA systemer koster Grafisk Senter mer enn en halv million. Disse Utstyret grafisk senter er mindre utgaver av de store . disponerer faller tildels inn profesjonelle systemene brukt under Coroorate publishing; vi av fotosettere (de mest har tre Macintosh. en avanserte Compugraphic og storskjerm som viser to A4 Linotype seriene). PC'en er her sider samtidig noe redusert og erstattet av kraftige harddisker. men mangler scanner. Macintoshene våre er arbeidsstasjoner (fra Sun. Apollo) som er koblet opp i koblet opp i nettverk. men

Anvendelse Fleksible formater.laser skrift og grafikk med lav oppløsning. en farges oppsett

Basis systemet i desktop-publishing Pris.: under kr. 100.000 l. Macintosh el. PC 2. Laser skriver 3. Programvare

Corporate publishing

• • • •

Nyhetsblader Sirkulære Posters Info. brosjyrer

Anvendelse Store dokumenter. • Teknisk dokumentasjon flerfarges inndeling. middels oppløsning • Bøker • Rapporter vf d fotosetter • IAnbud/Finans

Pris: kr. 100.000 - 500.000 l . Macintosh el. PC m. harddisk. og storslgem (minimum A4) 2. Scanner 3. PLaserskriver 4. Programvare 5. Fotosetter opsjon 2

4

Service byrå Pris: kr. 500.000 + l. Grafisk arbeidsstasjon 2. Scanner 3. PLaserskriver 4. Nettverk av arbeidsstasjoner 5. Programvare 6. Fotosetter 7. Kamera arbeide

Anvendelse Høy-kvalitets skrift og fotografisk arbeide. avanserte lay-outs. fire-farges trykk • Salgs brosjyrer • Kataloger • Blader • Reklame

foreløpig har ikke dette vært noen stor suksess: Deling av programmer fungerer. men flloverføring i nettet har ikke fungert tilfredsstillende. slik at fresbee metoden benyttes (en 3 1/2 toms diskett farer frem og tilbake mellom maskinene når dokumenter trengs) .

Den siste kategorien. Service byrå. kan egentlig omtales som desktop publishing. Likevel gir det en indikasjon på de investeringer som må foretas . for å oppnå et profesjonelt grafisk senter i en avdeling/ bedrift.

Mangler Den s tørste hindringen for større bruk av dagens desktop publishing systemer er oppløsningen til billig laser skriverne - 300 dpi er for lite.

Likeledes er ikke dagens scannere for innlesing av fotografier - eller laser skriverne som etterpå skal skrive dem ut - i stand til å produsere nok gråtoner til å gi noe som ligner på en brukbar kvalitet.

Canon og Ricoh har allerede klar laser-motorer med 400 dpi oppløsning. og forventes å levere 600 dpi motorer ved begynnelsen av neste år. Dette vil gi skikkelig avis-kvalitet til desktop publishing systemene. men profesjonelle blader må likevel vente til oppløsningen kommer opp i det dobbelte av dette. Det eksperimenteres også med laser skrivere som kan skrive ut i fire farger. men prisen på en slik a n tas å ville ligge på USD 50.000,-.

8

Grafisk senter har behov for flere personer til setting av Bulle og annet arbeid på Grafisk senter. Arbeidet med Bulle tar 1-2 kvelder anennhver uke. Vi tilbyr: • lønnet lay-out arbeide for interesse-grupper • markedets beste Desktop-publishing utstyr • interessant og utviklende arbeidsmiljø Interesserte kan legge en lapp i posthyllen til Eivind Devold eller Rune Karlsen, eller stikk innom Grafisk Senter.

Utvidet PC tilbud til studentene.

I første etasje i Merino bygget er der nå 16 nye IBM kompatible PC·er (AT-er) som er tilgjengelig for studentene. Gå ned to etasjer når du kommer inn lesesal-inngangen; gå gjennom to ståldører og følg veggen til høyre når du kommer inn; der står skilt merket PC-lab .

Tilsvarende er der nå fire stk. Macintosh Plus tilgjengelig for studentene i Merino. Disse er foreløpig tilgjengelige i 4. etasje 'i PC-Iaben hos Institutt for infannasjonsvitenskap, men skal flyttes n ed i l. etasj e sammen med IBM PC-en e så snart neste rom er klart der nede.

I

LIVSSYNSDELEN

Jeg vet ærlig talt ikke!

Agnostisisme er egentlig intet religiøst forhold. Det er en bås man havner i fordi man ikke tar noe positivt s tandpunkt til de religiøse/ eksistensielle spørsmål. Det finnes således flere former for agnostikere. Man h ar e passive/likegyldige og de reflekterte . I og med at jeg i det hele tatt gidder å skrive denne artikkelen, må jeg regne meg som reflektert agnostiker.

Hvorfor kan jeg så ikke godta noen 'religion som min religion?

Herredømme er her et stikkord.

Jeg kan ikke akseptere teorier som alle har som fellesnevner at det endelige herredømmet over mitt liv ligger utenfor meg selv. Jeg føler at jeg selv styrer mitt liv. Jeg føler meg s tor nok til å nekte på at andre makter, makter jeg ikke har kjenns kap til, kontrollerer og styrer det jeg gjør . (At j eg selv til tider mister kontrollen over det jeg gjør, betyr ikke at andre tar over, jfr. studentnattkro 26/9 d .å). Den

kristne kan innvende at man må være stor for nettopp å kunne godta et altomspennende , oveIjordisk styre. Andre troende kan innvende at den guddommelige {eller overjordiske} reaksjon på mitt liv først vil komme etter døden. Helvetesaspektet måtte etter mitt syn også være den eneste grunn til å tro. (Kall det dog ikke egoisme, humanetikk lar seg utmerket godt kombinere med agnostisisme).

Poenget er at jeg ikke avviser disse tanker. Det er det som skiller agnos tike ren fra ateisten. Jeg vet ikke om det finnes en Gud, flere Guder eller et Nirvana, man jeg ser ikke bort fra det. Mitt liv fungerer imidlertid uten at jeg pos itivt tror. Hvis det er så at den Himmelske Fader tar vare på alle sine barn, så setter jeg pris på det.

Ka nskje kommer min avstand mot religion av at jeg ikke kan godta det jeg ikke forstår. Så lenge jeg ikke har hatt noen av disse så omtalte "see the light"-

SECOND COMINGS SATIRE BY ELI BAUER

"Wha t'sa matter dldn 't you see the light?'

opplevelsene, ser jeg ingen grunn t il å akseptere det ubeviselige. At andre gjør det er deres sak. Om de fmner noen harmoni ved sin tro, er dettte bare et pluss. uansett om det finnes en Gud eller om denne indre ro bare bygger på en illusjon.

Uansett vil jeg påstå at enhver bør lese Bibelen og andre religioners fu ndamen tal e skrifte r.

Det Gamle Testamentet har stor litterær betydning, og i vårt samfunn danner det Nye Testamentet grunnlag for å fungere innenfor kristne referanserammer.Av denne grunn kan jeg også godta kristen undervisning, om bare de øvrige religiøse retninger blir belyst i samme grad. At religion eksisterer er i seg selv grunn nok til å lære om fenomenet.

Ateisme, fornektelsen a v styrende makters eksis tens, er det a nnet ytterpunkt, og må logisk sett forkastes som like uholdbar s om de religiøse id eer. Ateisme er i seg selv en religion. Om man fornekter at det kan finnes en Gud, uttaler man seg med sikkerhet om det ubeviselige, det overnaturlige, det overjordiske. En slik ubeviselig sikkerhet forflytter ateisten til det religiøse plan.

(Religion; innstilling til den/de makter osv ..). Kun ved ikke å ta standpunkt kan man etter min mening si man ikke er religiøs.

Hva tror så jeg på? Jeg tror på mennesker. Det fmnes så mye positivt i mennesket at jeg heller bruker mitt liv på dem og ikke på det usynlige, ikkereagerende. A tro på Gud er av denne grunn naturligvis mye enklere og mye tryggere enn å stole på levende, tenkende vesener. Han kritiserer ikke, Han er bare snill og god og tilgir alt du gjør. At det utvikler oss til bedre mennesker har jeg vanskelig for å tro .... .

Samson Sørtveit

»Ich sage, fuck the system, the system is shit.

Die Weltbraucht Eksta se . Oas hatschon Jesus begriHen.« Nina Hagen, 32.

Ruck:;ångerin

Hvorfor jeg er katolikk -eller umulig heten av å leve uten tro Man kan overleve et nænnest hvilket som helst hvordan, ba re man har et hvorfor.

Friedrich Nietzsche

Det kan kanskje synes mer kelig å starte et innlegg om katolsk tro med et sitat av en ateist, men Nietzche peker på noe som er helt vesentlig.

Et menneske uten et hvorfor, en tro, en overbevisning, er i beste fall et halvt menneske.

Man blir et uegentlig menneske for å bruke en eksistensialistisk terminologi.

Det er min tro, min oppfatning, min overbevisning at den eneste e~entli~ måten å forholde seg til spørsmålet om livets mening på, er å bringe inn den religiøse dimensjonen.

Hvorfor det ?

All filosofi , alle religiøse livssyn, bygger på den grunnforutsetning at tilværelsen skal kunne forklares på en for den menneskelige tankes fornuftig måte. MEN: Livet er

paradoksalt, motstridende, endog absurd for den menneskelige ta nke. Den kristne tro tar hensyn til dette. Den erkjenner tilværelsens dualitet. Det finnes ondskap og det finnes godhet. Mennesket rommer uendelige muligheter for godhet, men også for det motsatte. A velge den kristne tro er å velge det gode. Det vil si å kjempe den gode strid.

La oss se på det fra en annen vinkel: Gjennom mine snart 4 1/2 år her på NHH har det slått meg med økende styrke at til tross for de enorme personlige variasjoner som finnes her, så har nesten alle en ting felles, nemlig en felles "tro". Denne sekulariserte "tro· har to trossetninger:

1) Troen på den store kjærligheten.

2) Troen på verdien aven utdannelse.

Forts. s. 10

I

110

Tanker Jeg er kristen.

Når folk hører det skvetter de ofte en 5 - 10 cm på stolen.

Hvis jeg en stund senere kommer til å ,nevne Jesus, holder sle på å dette av. Vel, dette 'er selvfølgelig satt på spissen, men folk blir ihvertfall ofte merkelige i trynet sitt når praten ko:.nmer inn på dette temaet.

Hva det kommer av, har jeg ofte lurt på. Kanskje er det en slags dårlig samvittighet fordi de ikke har tatt noe standpunkt til meningen med sitt eget liv, og at det er psykisk vanskelig å bli konfrontert med dette.

Kanskje har det også noe med fordommer å gjøre.

Før jeg i det hele tatt begynner å snakke om min kristne tro, vil jeg understreke at mine tanker ikke nødvendigvis er overensstemmelse med Bibelens. Jeg håper og tror det, men ser liten grunn til å hevde at jeg har noe fasitsvar på de problemene Jeg vil drøfte. På denne måten føler jeg meg også fri til å "snakke rett fra levra", uten å bruke ord som kanskje, tilsynelatende, antagelig o.s .v. i en for leseren plagsomt stor grad.

0111

en tro

Liv og lære

Sex

Det er mange som- dømmer kristendommen nord og ned p.g.-a. kirkens til tider lite ærerike historie. Det er nok å nevne ting som heksebrenning, utbytting av fattigfolk, skremselspropaganda når det gjelder helvete og seksuelt misbruk av sognebarn.

Når det gjelder sex er Vestlandsfanden ofte ute og går i kristne miljøer. Idealet er: Ikke no'tull før ekteskapet, og da kun i forplantningsøyemed.

Jeg har aldri hørt kristne venner fortelle at de bruker preventiver...

For meg går det imidlertid et klart skille mellom kristen tro og kirkelige overgrep opp gjennom tidene. Også på mange andre områder i livet går det et klart skille mellom teori og praksis.

Kommunismen er f.eks . en svært tiltalende politisk teori, men i praksis ser den sjelden ut til å fungere. Slik er det desverre også med kristendommen, og alt bygger på menneskelige svakheter og feil. De oppstod ifølge Bibelen ved syndefallet (Eva, Adam, slangen og eplet - de som tolker dette bokstavlig kan etter min mening like gjeme lese H.C. Andersens samlede verker).

Men, selvfølgelig er det ekstra grotesk når overgrep skjer i Guds navn. Det liker "gubben" sikkert også dårlig.

Denne seksualitetsfrykten og hysj-hysj /skam-skam mentaliteten finner en ikke igjen i Bibelen. Et av budene lyder riktignok i en versjon : "Du skal ikke drive hor", men dette- er en vulgær oversettelse som gjenspeiler den ovenfornevnte hysj-hysj/ skam-skam - mentaliteten. Jeg er imidlertid ikke i tvil om at den andre versjonen "Du skal ikke bryte ekteskapet" er nødvendig og sann. Når det gjelder å kritisere folk for seksuelle synder, går Jesus varsomt fram.

Det er interessant å merke seg hvor mye mer krass og aggresiv han er når han kritiserer fariseerne... Han skjønner selvfølgelig det mange innen kristne miljøer øyensynlig har liten forståelse for : at mennesker er kåte vesener. En historie som den på Menighetsfakultetet tidligere i

år, der en lærer fikk sparken fordi kona hans fødte 10 dager før tida (erdet mulig å føde "for" tidlig. så lenge barnet er velskapt 7) er karakteristisk i så måte. Det er bare det at de største synderne i dette tilfellet så langt ifra var læreren og kona hans. men fariseerne på Menighetsfakultetet.

Hva sier så Bibelen om sex før ekteskapet 7 Jo. meg bekjent noe sånn som at "kan en ikke holde seg. så får en heller gifte seg". Så er da også kristne verdensmestere i lyn hurtige ekteskap. Dette er det ingen -grunn til å le altfor mye av, for de følger bare Boka. Imidlertid er det en ting som det er verdt å merke seg. og det er at på Jesu tid var det vanlig å gifte seg i 1314 års alderen. Dermed slapp en mange av de seksuelle frustrasjonene som .mange sliter med i våre dager. og årelange sølibater eventuelt avbrutt av et lite eventyr i ny og ne. Sjøl er jeg av den oppfatning at sex er noe som hører hjemme

i et godt og trygt. fast forhold der en også er sikker på at det er kjærlighet til stede fra begge sider. Om en da velger å gifte seg "på rappen". eller å ta ting som de kommer. har etter min mening liten betydning innfor Gud. Dersom en holder sex og kjærlighet adskilt. er jeg imidlertid sikker på at "etter den søte kløe. kommer den sure svie" ~eg tenker da ikke på kjønnssykdommer. men på tomhetsfølelsen som oppstår når en oppdager at seksuell tiltrekning ikke var nok til å basere et forhold på). Denne erkjennelsen kommer mange til så altfor sent 1 livet. (Det er ikke så lenge siden jeg nådde den selv).

Vel. et hopp tilbake til ekteskap/ikke ekteskap og sex/ikke sex. Det ' finnes en annen stor gruppe kristne enn de som gifter seg temmelig kjapt. og det er de med de årelange forlovelsene. Da er en antagelig så fiksert på at sex hører hjemme i ekteskapet at

Forts. fra s. 9

I en verden fratatt sin religiøse dimensjon, er dette etter min mening en mager "tro". - og den vil vanskelig stå sin prøve når man når grensesituasjonene for den menneskelige eksistens.

Hvorfor er jeg da katolikk og ikke protestant, indremisjonsmann etc ..... 7 - For det første er katolisismen en livsbekreftende religion.

Den sier ja til livet i hele sin bredde. Det fmnes lite av den tradisjonelle protestantisk - puritanske holdning. Dessuten er den ikke så fokusert på hva man ikke skal gjøre, men snarere på hva man bør gjøre. Troen blir noe livsfremmende, isteden for livshemmende.

-For det armet er trosbegrepet et armet i katolismen.

Bibelens ord om at en tro uten handling er en død tro, er her meget vesentlig. Tro er ikke oppfatning, men vilje, handling.

-Endelig er en katolsk messe en spesiell erfaring/handling, s om taler til hele mennesket - tanke, følelse, sanser.

EmlleHg:

Ld, så skall dlel!"e filIlllIlle.

BalIllk på så skall Old llukkes opp . o g dlelIll som lldel!" lhlalIll Jf!lIlllIllel!". og dlelIll som 1balIllkel!" p å, fOl!" lhlam skall dlet llulk;lk;es opp.

Matt. 7.7'8 Morten William Knudsen.

And God said, let there be light

Genesis 1:3

I

OH .. JEEZUS

en er avholdende i / som har hendt menneskeheten langsommelige tider. Dermed i n yere tid. Nazistenes blir en kanskje he.1ler ikke godt massemord på jøder har nok kjent til at en tør å gifte seg antagelig forhindret at den rasismen som var så før eventuelt etter ørten år? fremtredende i Europa bl.a. i Et lite hjertesukk til slutt: Når mellomkrigstiden på nytt har skal kristne mennesker fått blusset opp for fullt. slutte å misbruke folks kåthet Dessuten er det igjen dette for å heve seg over dem i lyset av med at menneskene på grunn sin egen prektighet (d.v.s. av sin frie vilje ikke har noen seksuelle frustrasjoner som rett til å stille Gud til ansvar for sine egne grusomheter. maktmennesker ofte lider av) ?

En tredje tanke som slår meg, er at jeg har en sterk Alkohol overbevisning om at Gud hjelper mennesker som er i så En del kristne ser fremdeles stor nød som de jødene det her Satan på bunnen av ølglasset, var snakk om. Ikke utenfra og og en diskuterer fremdeles om synlig for qet blotte øye, men vinen Jesus i sin tid drakk var "innenfra". alkoholfri eller ikke. Det sier litt om hvilke enorme trosmessige Så kan en spekulere videre på problemer kirken fremdeles om f.eks. AIDS og kreft også på står oppe L .. (ironi). Jeg finner sikt er "vekkere" vi trenger for å av og til trøst i det rockepresten forandre en gal livsstil til det Bjørn Eidsvåg en gang sa: "Om bedre. Om en ser Gud i du fortalte amerikanske kulissene, eller bare skjønner kirkeledere at prestene i Norge at noe er galt, er i denne synes det er synd å drikke, ville sammenhengen mindre interessant. Det er littfor mye de le seg ihjel." som etterhvert tyder på at kreft har med forurensing å gføre Men - og det er et stort MEN; (ikke minst gjennom at vi ved misbruk av alkohol er tragisk. bruk av freon - gass ødelegger Hvor grensen for misbruk går, er det vel opp til den enkelte å ,o sonlaget i atmosfæren), og a t avgføre, men så vidt Jeg kan AIDS har med gal seksuell forstå er mange av studentene adferd å gjøre (uten at jeg her på skolen allerede på god personlig f.eks. vil gå med på å vei til å bli alkoholikere ... Hvor fordømme eller kritisere en mange prosent er det om 20 - eneste homofil. De har jammen nok å stri med fra før ... ).

30 år? (En skremmende tanke, når en vet hvor mange personlige tragedier sånt fører med seg). (Anbefalt litteratur : Virkelighetsflukt/Falsk Kong Alkohol av Jack London). trygghet

All verdens elendighet

En god del mennesker har vanskelig for å tro på en Gud fordi det er så mye elendighet her i verden. Jeg skjønner dem godt , men er ikke villig til å gi Gud skylden for det. Helt sentralt i Guds skaperverk står menneskets frie vilje. Den _er det siste han ville rokke ved for forandre verden å (Bibelhistorien viser dette). Vi har friheten til å velge selv, men når valget er i strid med Guds vilje, skaper vi problemer for oss selv og andre.

Men dette er bare en side ved verdens elendighet som jeg har lyst til å ta opp. Under krigen døde det grovt regnet 6 millioner jøder i tyskernes konsentrasjonsleire. Hvis en tror på en allmektig Gud, må en nødvendigvis også tro på at Gud også kunne ha stoppet dette massemordet. Han gjorde det ikke. Hvorfor?

Oscar Wilde skreven gang at "jeg nekter å tro på en Gud som jeg fullt ut forstår". Imidlertid er det ikke forbudt å spekulere ...

En "kjettersk" tanke er at Holocaust er noe av det bedre

En av de mest alvorlige beskyldningene mot kristne, er at de tyr til virkelighetsflukt.( Lenin sa også en gang at "Religion er opium for folket").

Det er ikke så mye å si om denne påstanden, bortsett fra kristne vil hevde det stikk motsatte, nemlig at du som kristen er på sporet av virkeligheten.

I denne sammenhengen er det kanskje verdt å nevne at Bibelen er en svært spesiell bok også i den forstand at det alltid er mulig å få noe ut av den, uansett alder eller IQ. At budskapet også er like sterkt og levende som på Jesu tid er også oppsiktsvekkende.

Motstandere av kristendommen hevder også at kristne er feige fordi de må ty til denne formen for falsk trygghet. Vel, for det første ser jeg ingen grunn til ikke å ville føle meg sånn noenlunde trygg i en så utrygg verden som den vi tross alt lever L Dessuten kan jeg ikke skjønne at det går an å kalle mennesker som Martin Luther King, Desmond Tutu eller Moder Theresa for feiginger ...

Belønningsmotivet

'

Det er mange som hevder at folk er kristne fordi de håper på en belønning i form av himmelriket. Jc!g ser ikke noe helt spesielt galt i dette, for som i enhver annen læringsteori er motivasjonsfaktoren viktig.

Imidlertid tror jeg det er få personlig kristne som går og tenker på himmelen til daglig.

Det er heller sånn at hvis en gjør gode gjerninger, så er det fordi det føles riktig, og fordi en vet at det er Guds vilje med ens eget liv.

11

.

Hvorfor kristen"

Det er vanskelig å forklare ikke-kristne hvorfor det føles så riktig å være kris ten. Det må oppleves, prøves og feiles før en finner ut av det. Mange som blir kristne har også store problemer, ikke minst i startfasen. (Det har og har jeg også hatt). Men det er interessant å merke seg det som står i Bibelen om å bli kristen (frelst er desverre blitt et svært så belastet ord p.g.a . endeløse sensasjonsoppslag i dags- og ukepressen). nemlig at det er å bli "født" på ny. - og en fødsel kan være mer eller mindre trang, og uansett er den bare starten på en lang og tornefull modningsprosess ...

I

Til slutt noen ord fra livkunstneren Ferdinand Finne som jeg er hjertens enige i:

"Den offisielle kirken har ingen enerett på Jesus. Kirken er deg selv, og det er mye mer forpliktende og fryktinngytende.

Jeg har ingen sans for en kristendom som forbyr en drink og dømmer til helvete.

Jesusvarenopprører , ikkeen Sutre-Jesus i sukkerlake med Perleporten over seg, som tar del i den lokale avstemning om ølrett og dans på brygga, ' som man møter så ofte på landsbygda i Norge".

Lars Sveen

EingehOllt, • tiefversunken in den Nebel Kopenhagens, von allen guten Geistern verlassen: die kleine Meerjungfrau.

Jeg spikker meg en fløyte så spiller jeg og spiller en tom og fattig klage og .ingen gladeJriller feir jeg er arm og ensom ensom på alle veier og fire falske toner er alt min fløyte eier Arnulf Øverland

Unsehinbar, winzig klein gegenOber all den groBen Herrschaften, die hoch zu RoB auf anderen Denmalern thronen, doch mit unverkennbar weiblichen ZOgen: die kleine Meerjungfrau.

Zitterend vor der Kalte der Menschen, tranenOberstromt, gezeichnet von der Augst, wieder hinabzugleiten in die Tiefe des Meers, der sie eben entkommen ist: die kleine Meerjungfrau.

Sie hat sich gerettet auf einen kleinen Stein am Rande des Abgrunds und hockt dort auf schwankenden Grund, so wenig gesichert wie der Friede auf unserem Erdball: die kleine Meerjungfrau~ Wir alle mOssen ihr unter die Arme greifen, mussen sie befreien aus ihrer gefarlicheren Lage, wir mOssen ihr helfen, festen Boden unter ihre zierlichen FOBe zu finden, damit sie fOr immer unter uns bleibt: die kleine Meerjungfrau, die Friedensfee von Kopenhagen.

VAREN ER DEN FORSTE FlAMMEN En kurv med blomster og en stråhatt Et skjelmsk smi! og hender når hverandre Kjærl igheten kjenner ingen alder ...

SOMMEREN ER NATIENS DRØM Natten ko mmer snart smygende og trekker et svart teppe over lalldskapet Bare stjernene får væ re hull i det teppet De er fyrtårn, håpets små fyrtårn. bålet brenner brunstig mens dansende dokker dreper dådyrøyne og døde dør.

Men samtidig elsker elven engen ekstatisk og solen stråler silkemyk spenning.

HØSTEN ER EN GAVE Bålet har nesten sluknet nå, men det er i døende flammer og glør en finner dem , de fineste fargene.

Jeg ser mot kjøkkenvinduet: Høsten har vært god mot livets mening ...

Lars .

De nne gaven på frokos tbordet fanget mitt øye først: en aviang eske gavepakket j svart og gull Stor spen ning ved åpn ingen .

På esken stod det: Authentie Models New York and Amsterdam .

Inni esken glattpolerte rør av edeltre med messingringer, en knapp av messing på det tykkeste .

De skal opplagt skrues sammen . Ha !

En elegant spaserstokk : Mandrake.

Trolldom . Forvandling . Og her er enda mer magi. I øverste sylinder en glassbeho lder - ah l VSOP. Og sel Den blanke kulen har sin egen hemmelighet Der inne svinger og skjelver en nett kompassnål. Show me the way to go home. God å haselv om veien hjem er kjent.

WT.M.

I WANNA BALANGA YOU WITH MY HARD-DISC

_ r'Y'-: - .

HELSINKI? Vi meld t e på siste foreningsmøtet at NHHS h ar mottatt en invitasjon fra Kauppakor keakoulen Ylioppilaskunta (KY) i Helsinki.

Da ingen har meldt seg innen fristens utløp forlenges fristen til fredag 2/10 kl 1200.

KYarrangerer tema-uke 19.24. oktober, og temaet i år er musikk og arrangementene be står bl.a. aven konkurranse blant computere om komponering av musikk, bedriftsbesøk, cabaret, høstball og den tradisjonelle Sillis-brunch.

Arrangementene koster FIM 210,- og overnatting sørger KY for. NHHS dekker flyreise, og vi har to plasser til disposisjon. Hvis interessen blir stor , blir det loddtrekning for å velge ut de heldige.

Dette blir en enestående anledning til å bli kjent med studenter fra mange land, til å oppleve Helsinki og finsk studenterliv.

SIGMA

~r "

~ i

I

\~ , __ J

I ' I

A V~'ON Of 10Mout"".. IN ~1tON

'00.'1

SEMINAR, PUBUC SPEAKING fredag 16. oktober 87 kl. og-. 30 i auditorium C

'-

AIESEC-week 87" ved NHH arrangeres det I forbindelse med M et seminar i offentlig tale- og debatt-teknikk. Du får sjansen til å dekke en del ,av ditt behov for trening og opplæring på dette området, hvor Høyskolen dessverre mangler et tilbud.

Dette til tross for at de fleste av oss som siviløkonomer ofte vil komme i situasjoner hvor vi må opptre offentlig. Ved f.eks. amerikanske universiteter har dette en mye høyere prioritet, og har gjeme status som eget fagområde .

Markedsdirektør i Mercuri-Norge, Øystein Joa, vil under seminaret forelese over samt organisere gruppeseminarene.

Et slikt intensivt l dags seminar skulle gi en god innføring i tale- og debatteknikk. Mercurt-Norge er norges største institutt innen området personal- og ledelsesutvikling, og Øystein Joa regnes for å være en av landets største eksperter på feltet.

Vanligvis tilbyr dette firmaet sine 4 dagers Public-speaking seminarer til næringslivet for 3500, -. Vi synes derfor det er et rimelig og godt tilbud når vi kan tilby denne forkortede l dagsversjonen for kr. 100,- for en del av NHH's studenter.

Seminaret er forbeholdt 80 studenter, som vil delta sammen med de ca. 40 u tenlc_ndske studentene som er her under AIESEC-week 87. Alt vil foregå på engelsk. Påmelding på uthengt liste eller til AIESEC-kontoret. Påmeldingsfristen er fredag 9. oktober kl. 15.00.

STATSSTYRING ELLER MARKEDSMAKT - en p rivatiseringsdebatt Torsdag 15. oktober 17.00 Åpning ved rektor Arne Kinserdal NHH 17.05 Presentasjon av privatiseringen i Storbritania ved Assistant general manager Hans Rune Wahlstrøm Christiania Bank London 17.35 E.t 15 min. innlegg fra de øvrige paneldeltakerne - direktør Arne Selvik, IØI - stortingsrepresentant Einar Førde - stortingsrepresentant Jan P Syse - tidligere styreformann Gudleiv Harg Norsk Jernverk 18.35 Pause med forfriskninger 18.50 Paneldebatt under ledelse av journalist Anne Beth Moslett 20.45 Slutt

FUSJONER OG OPPKJØP - makt, prestisje og sikkerhet - M&A, en nødvendig bakvei inn i EF? - de ansattes interesser: der børsens lysekroner ikke skinner - hvemjinansierer gildet?

Hvem av oss vil du skal bli din frisør?

Mandag 19 okt ober.

16.00 Åpning ved rektor Arne Kinserdal NHH Del l Merchant banking 16.05 Merchant b anking i Norge generelt, nye finansielle instrumenter spesielt ved banksjef Trond Trostrup Bergen Bank 17.05 Pause Del Il Fusjoner og oppkjøp 17.20 Innled ningsforedrag ved professor Thore Johnsen NHH 17.40 15 m in. innlegg fra de enkelte paneldeltakerne.

"Angripers· rolle ved økonomid ir. Olaf Eie, Nora - -Forsvarers· rolle ved fmansdir. Herbjørn Hansson, Kosmos - Hva er bankens rolle? Banksjef Trond Tostrup - Synspunkter fra arbeidstakersiden ved advokat Geir Høin Mden frie stemmerett· ved sjefredaktør Eric Cameron, Farmand 18.55 Pause med forfriskninger 19.10 Paneldebatt ledet av finansdir. Arvid Grundekjøn, Nevi 20.40 Slutt

\

Finansgruppen er en av skolens største og nyeste interessegrupper, og har idag ca. 100 medlemmer. Formålet med gruppen er l øke interessen for norske og utenlandske finans og kapitalmarkeder blant studentene. I den forbindelse blir disse to seminarene arrangert. 5. november vil vi avholde en pengemarkedsdag internt pl NHH. Vi vil i et senere nummer presentere FG's regnskap.

.,

ol

Ar'~ \~

Du er i trygge hender hos Tops

Priser: kl. 490 per seminar, kan betales på kontonr. 5201 2334028 For nærmere informasjon: tlf. 256500 linje 461 fra 7. oktober.

o

••

"'.4; ...t . ' .

Vår utrolige suksess fortsener ener 15 år For hos Taps er du trygg V, følge r med I hå rm otene for deg. og kan alltid gl deg siste nytt I klIPP. strukturbehandIlng, striper og far ge r VI e r spesIalutdannete harologer og lo rer Natur, Næra-produk tene VI er medlem av B F L og B F C Har du problemer med tynt eller lite hår? Kontak t oss VI h<:r laserbehandling V, har toupeer, parykker . fll l-ln-

half Alle aner1<jente mer1<er, lån en vlCleokassen og se de fantas, Itske resultatene.

TIJIJ MIDT I KJ0PSTAOEN

'-

'.

14

VÆPNA REVOLUSJON

Før foreningsmøtet sist torsdag spiste Bulle middag med Tron Øgrim sammen med stud.pol.-ansvarlig i Sigma : Tore Kristiansen.

Bulle møtte øgrim ', m ed sin nyinnkjøpte diktafon, og seansen utviklet seg fort til et verbalt fyrverkeri fra den notoriske samfunnskritikeren ...

- Er det greit at jeg se tter på diktafonen ?

- Ja, jeg skrtver jo en del, men jeg er allikevel ikke profesjonell journalist, og jeg har hørt J an Myrdal si a t den som møter deg med båndopptrager, den skal du være skeptisk til, for han er amatør. Jeg intenjuer alltid m"d båndopptager... Jeg er ute av stand til å notere og tenke samtidig, og så glemmer jeg. Er det noe spesielt dere vil snakke om da ?

- Kanskje vi skulle snakke om det du skal snakke om ?

- Hvor mange innvandrere fra den 3. verden er det i Norge?

- Ja, det er ikke mange. En 20

- 30.000?

- Det er 30.000 som ikke har norsk statsborgerskap, og omtrent 10.000 til som har det. og i denne forbindelsen sa Carl I. Hagen noe sånt som at den norske nasjon holder på å drukne i en flom av innvandrere. - Det er to år sia, og omtrent sånn som om jeg skulle klare å drukne i dette

ølglasset her. Det krever sterk viljestyrke og konsentrasjon.

historisk. så fantes det ikke belegg for dette i det hele tatt.

- Men , er det ikke rart at pressen ikke f år fram d isse opplysningene ? Er de ikke interessert eller ?

- Men er det ikke like ille ikke å komme med motargu menter, og bare tie ned hele historien når Hagen kommer med utspillene sine ?

- Ja, jeg vet ikke om jeg får sagt det her, men det er en bok: det er Per Olav Hansens "Oss selv nok". - og hvis du tar den norske pressas holdning til jøder på 20 - tallet (nå snakker jeg ikke om etter at n~ismen kom, nå snakker jeg ikke om perifere organer, jeg snakker f.eks. om Aftenposten), så ser du at den var fullstendig identisk med det som 10 år etterpå ble karakterisert som verste nazihets. De innvandra jødene i Norge var bolsjeviker, de innvandrajødene i Norge var svindlere og kremmere, og de innvandra jødene i Norge var kriminelle gangstere. - og detta var sånn som kom i artikler av ledende norske journalister i de store avisene, intenjuer med poltisjefer og sånne saker.

Hvis du går tilbake og sjekker

Altså, dem jeg er sintest på i denna sammenhengen, det er Arbeiderparti ' . En norsk politiker som faktisk har uttalt seg, det er Benkow. Mendenjeg er sintest på, det er Jagland, som når han skal ta oppgjør med Fremskrtttspartr, ~ører

Å drukne i et ølglass krever sterk viljestyrke og konsentrasjon dem på renta, kjører dem på boligpolitikken, hele sulamitten, og ikke nevner innvandrera.

Tore: - Det er fordi AP ikke tør det. Bøsterud går jo ut og sier omtrent det samme som Hagen ? Bare med litt andre ord, og ikke så klare formuleringer.

- ,Ja, og det gjør a ei uke før valget. Bøsterud kunne venta ei uke ... Bøsterud sier at 3/4 er ikke virkelige flyktninger, og det synes jeg er veldig grovt.

Men jeg trur også at dette fra AP's side er kortsynt, for min egen erfaring med detta fra fabrikker jeg har jobba på, det var at greiene løste seg ved diskusjon. Nors~e folk som var oppi detta og omgikkes utlendinger, døm lot seg overbevise om at Ali ikke var så farlig likevel. Det går an å konfrontere det... Jeg trur at AP f.eks. ' i Oslo, hvis dem gikk hardt ut og konfronterte det blant sine egne tilhengere, kunne snu, jeg.

- Men det tør de ikkeforeløbig?

- Det har de foreløbig ikke turt, og detfårde nå svi for. Ogjegvil faktisk, som motstander av AP, si: desverre.

- Folk veit ikke hvor Ule dette er, men det er sånn f.eks. at innvandrere i Oslo blir jult opp på gata. Sånne veldig grove tilfeller som blir tia ned, overfall, brekte armer og bein, knivstikking og sånne saker... og det har;vi hatt i ei årrekke.

Vi hadde et tilfelle nede i

Tron Øgrim: Født 26.06.47 Gift, tre barn, hvorav ett utenfor ekteskap.

Realartium som privatist ved Teissen Gymnas i 1966.

Medlem av sentralkommiteen i AKP i 15 år.

Bryggeriarbeider ved Schous bryggeri i ·10 år. .

Medlem av klubbstyret samme sted.

Pr. i dag free-Iance journalist og forfatter.

Østfold for noen år sia der det var en pakistaner som stod ved en buss - stopp, og der noen norske ungdommer stakk ut øyet på'n. Det er mye, mye hardere enn folk veit om ...

- Men den andre veien, når innvandrere begår forbrytelser, da blir det slått stort opp?

- Det jeg veit om statistikk for det, det er at det ikke er noen overkriminalitet blan t innvandrere i Norge. - og det måjeg si forbauser meg. P.g.a. den sosiale situasjonen til innvandrerne, ville jeg vente en overkrtminalitet.

Tore: - Men de som kommer hit til landet, det er ressurssterke personer ?

- Altså, la oss vurdere det, la oss gå inn på det konkret. Det er to spørsmål: For det første hva man mener om innvandring. Jeg er tilhenger av å oppheve innvandrings toppen , ogjeg mener også at det ikke er økonomisk belegg for den, hvis du mener at en større inn-

Folk veit ikke hvor ille dette er vandring ville være økonomisk skadelig. Innvandringen er veldig liten, og i øyeblikket ser det ikke ut til at den oppveier den statistiske befolkningsnedgangen. Dere kan jo sette dere ned og se på følgende spørsmål : "Sammenlign prisen på å lage en norsk unge, og å gjøre den 20 år gammal og klar til å gå ut på arbeidsmarkedet, med å importere en 25 år gammal Tamil som er snekker. Innlosjer den 25 år gamle tamilen på hotell et år, og få ham ut i arbeidslivet.

Spør så hva som har vært dyrest for det norske samfunnet, og hva det norske samfunnet tjener penger på. Spør eventuelt deres,' professorer og

lærere om det, hvis dere ikke greier å ~egne del ut sjøl. Det er den ene sia av saken som handler av innvandrerpolitikken.

Så har du den andre sia av saka

som handler om asylpolitikken, og der er problemet at snørr og bart bUr blanda. La OS8 8\ at d~\ er folk som kommer og sier dem er asylsøkere, men som ikke er det. Er det da det store problemet om det kommer inn en person som ikke er asylsøker, eller er det store problemet at en som er reell asylsøker blir sendt tilbake dit han kom fra ? - Det siste har skjedd, det finns eksempler på det, kjente eksempler på virkelige flyktninger som er blitt avvist i Norge og sendt hjem og skutt. - Hva er vi reddest for? og så har du det at folk bruker påstanden om at det kommer falske asylsøkere hit til å si at vi ikke skal gi asyl. En kunne like gjerne spurt: "Er vi for eller imot asylretten ? Er vi for eller imot at Norge skal ta imot flyktninger? - og da ser vi at dem står fram, sånn som denna aksjonen på Karmøy, og sier: "asyl er ingen menneskerett".

- Hvis du sammenligner Norge med sine 4 millioner innb. med f eks. Vest - Tyskland med sine 62, så er jo Norge større arealmessig, men vi har tatt imot mye færre flyktninger, også tjorhold tilfolketaUet ?

- Jeg har slutta meg til detta forslaget fra Jon Michelet, som sier : "la oss ta imot l million flyktninger i min tid". D.v.s. en ca 30 år framover ... Så kan du bryte ned l million på 30 år, og det blir en ca. 33.000 i året.

Hvor mye blir det på Bergen i året? Er det ikke en 200.000 folk i Bergen? (Bulles utsendte og Tore nikker bekreftende). Det er 1/20 av Norge, og 1/20 av 30.000, d.v.s. en ca. 1.500 innvandrere. Vil det være umulig og knusende for Bergen ? - Men det jeg synes er nyttig

PROLETARIATETS DIKTATUR

spissen. men... (0grim slår ut med hendene).

- Men Øgrim, blir det ikke ofte prob lemer nå r små lokalsamfunn skal ta imot så mange flyktninger ?

Ined Jons forsla g (det er folk som har sagt at det virker provoserende og sånn) . er at han legger fram et forslag som kan diskuteres. Sånn kan vi komme fram til et kom promiss. la oss si 500.000 • 100 .QOO? Tore : Jeg leste en artikkel i Arbeiderbladet noen f å dager før valget der det stod at sk att fra innvandrere utgjør en 5-6 milliarder. Så mye blir det ikke

Sammenlign prisen på å lage en norsk unge og å gjøre den tjue år gammal og klar til å gå u t på arbeidsmarkedet, med å importere en tjuefem år gammal t amil som er snekker brukt på å ta imot dem. slik at det gir en netto g evinst å ha innvandrere. I tillegg til a t de tar jobber som nordmenn i kke vil ha...

- Men detta er ikke mitt argument for å t a imot flyktninger. Det er at det er et spørsmål om liv eller død for · folk. - o g hvis Norge da tapte på det. så herregud. jeg ville ha vært for det allikevel. Men poenget mitt her. er at vi står overfor e t fenomen som vesentlig er skapt i den politiske debatten. i pressen og i media. og som ikke har noe forhold til virkeligheten. A lese jødedebatten fra 20- og 30-åra er fascinerende. fordi den er parallell på så veldig mange punkter. Altså. tinga som blir sagt er ikke riktige. hvis du går tilbake og forsker. finner du

ikke noe grunnla g for dem. - og det blir t.o .m. brukt a rgumenter som : "hvis vi tar imot flere jøder. kan det føre til antisemittisme" .

I dag er det også en diskusjon om nordmenn er rasister eller ikke. Jeg er veldig glad i detta landet. men jeg mener at det er mye latent rasisme her. og på minst to nivåer. Det ene er at det er en tendens til å tro at folk i den 3. verd en ikke er mennesker. - Det fører til mye større press edebatt i Norge hvis det er snakk om å skyte d issa bikkjene på vei til Sørpolen. enn hvis folk sulter ihjæl halvveis så langt vekk. Hvem av dere veit at det blei massakrert 2000 bønder av poltl' på Haiti i vår? - På en dag I Det er ingen historie. men diss a bikkjene. det er en historie . Det handler om medias prioritering ...

- Men er det ik ke bare sånn at det er lettvin tjoumalisttkk. da. økonomisk og tidsbesparende ?

- Altså. Dagbla- er en lettvint avis . men det er absolutt ikke VG. Hvis dem virkelig vil ha en historie. kan dem jobbe jævli godt og hardt på-n o - Men på den andre siden. hvis du spør om VG har skapt holdningene. så sier jeg nei. J eg trur at VG legger seg etter markedet. Så jeg trur at for folk i Norge. så er dissa bikkjene viktigere enn bønder på Haiti ... Holdningen er at "den 3. verden finns ikke.

Amerika flnns . England flnns.

Tyskland og Frankrike fmns.

Japan. litegrann Kina". Resten av verden er kanskje noe.å syns synd på da. men det er ikke helt mennesker. Dette er satt på

- Jeg h a r snust på en del tilfeller rundt omkring. på åssen det har gått. og poenget er at så vidt jeg kan se. er det ikke noe sted det har vært svære lokale problemer. Det får du jo inntrykk av. for mesteparten av pressedekninga handler om a ksjoner før folk kommer d it.

Det betyr a t det h andler om nordmenn. o g s å få r du skapt et inntrykk av at det er et enormt problem med a lle disse folka som blir plassert i bygder rundt omkring alle steder. - Så dette er som studium i hovedsak egna til å være et studium om norske media og norsk politikk. I alt overmål skriver de ledere om fordommer III Dette er åndelig voldtekt. eller "mind -fuck" som de sier i Ameri ka .

Journalistikken i Norge er som den alltid harvæ rt : innimellom er det folk som gjør lysende ting. og mye er helt forferdelig. letMnt og ideologisk.

Problemet er at snØrr og bart blir blanda - Apropos ideologi: Hvorfor har dere dette med proleariatets diktatur på programmet deres ? - Dere skjønner j o selv at i løpet av de nærmeste 100 åra så går det ikke. og vi har det vel altfor bra her i landet ?

- Æh. fordetførste. du veit jo at vi er dogmatiske marxister. Jeg er en dogmatisk marxist. - og innholdet i detta er proletariatets diktatur. Vi mener jo at i Norge i dag har vi borgerskapets diktatur. Dette vil vi snu opp - ned .

- Men hvorfor kan dere ikke gjøre det innenfor demok ratiet ?

- Altså. vi vil ha et demokratisk proletariatets diktatur. Vi h ar et demokra ti i Norge i dag i den betydningen a t d u og jeg få r si hva vi vil. menjeg trur ikkeat vi har e t demokrati i den betydningen at hvis AKP får 40 % av stemmene. så får vi lov til å fungere lovlig.

- Hva vet du om det. da ?

- Jeg ser på historiske erfaringer fra Polen og Tyskland til Indonesia og Chile : Kapitalist enes og borgerskap et s sosiale organisasjon er for sterk. Det er da min oppfatning. og det går det an å legge fram materiale om og å argumentere for og imot.

- Så har du da spørsmålet om å gå inn for hva du mener. eller å gå inn for det til enhver tid mulige. Det er et politisk valg å gå inn for det siste. og det er en eksistensiell ting å gå inn for

Det fører til mye større pressedebatt i Norge hvis det er snakk om å skyte bikkjer på vei til Sørpolen, enn hvis folk sulter ihjæl halvveis så langt vekk. det første. - Jeg hadde en deb att m ed Thorbjørn Berntsen. som jeg er gode

15

I

venner med. offentlig. påÅs.

Thorbjørn sitter og så sier -n : "Du. hvofforfaenær-umed i detta lille parti - ditt du som er sånn klok gutt som deg. du veit jo at du ikke får noe igj ennom allikevæl ?"

- Da sajeg : "Det er jo greit det. Thorbjørn. men du erjo med i detta store partr ditt. og du får jo aldri noe gjennom. du heller". {Så sant. så sant: red.anm.J.

. ;

w

~

-,

~

16

>

,

- .

..

-- -

~

o '

-

t I ),

.

' :. /"

'. \ :• • .

;

,

,,~

-

,

-

~

-

:;, :.F QR' SPESIELT:INTERESSERTE

.

Økonomiske vinterleker

Forum for handel og markedsfonng

1988

~~

GRUPPEN ~(g]

ØVL -PRESENTERER

Vinteren nærmer seg med stormskrttt & stiv kuling. Det er bare å finne frem skiene å begynne og trene. Hvorfor - fordi det gjelder å holde det norske ski instinktet ved like, - og - fordi det også i år vil arrangeres ØKONOMISKE VINTERLEKER. - Økonomiske vinterleker ble første gang arrangert i 1984 som et svar på utenlandsstudentenes ANSA-leker.

Arrngementet er et samarbeidsprosjekt mellom de tre økonomiske høyskolene Handelsakademiet, Bedriftsøkonomisk Institutt og Norges Handelshøyskole.

- Hensikten med arrangementet er å forene de tre skolene, samt å konkurrere i ulike skidisipliner som langrenn, storslalom, trippelslalom & skiathlon.

80 studenter fra de tre skolene vil konkurrere om de edleste trofeer.

har med dette gleden av å invitere gamle og nye medlemmer samt andre interesserte til høstens første arrangement.

TEMA: MARKEDSFØRING

Fra landets ledende merkemarkedsfører De-No-Fa Lilleborg kommer direktør Jan Jørgensen for å fortelle om grunnprinsippene i merkemarkedsføring, samt avgrensing og koordineringsproblemer .

..... •.fl .

Velkommen til auditorium 12 Tirsdag 6 oktober kl 1900 Styret

PRESENTERER

ØVL har til nå vært arrangert fire ganger. Fire år med perfekte arrangementer og jublende deltagere. l år feirer vi femårsjubileum, og kan friste med et uforglemmelig opphold i norsk skimiljø. For å frembringe allsidighet og nye utfordringer i lekene , er det blitt trad isjon å u tprøve nye hotell hvert år. Hoteller skal jo kvalitetstestes de også! l ål møtes vi på Actif Alpin ijJ. i Hallingdal. Stedet er å regn e som "new fashion" blant skientusiaster, og her alle tenkelige fasiliteter.

Ta med badebukse, boblesåpe (for boblebad), squash-racket, "boddy" trikot for kroppsbygning og bjørkeris til badstubruk. Alt til ØVL's disposisjon - gratis, selvfølgelig!

Petrohøringen

~ PET RO I flJMS< ,RIT Pp r f\I

PETROHØRINGEN- 88 (9. februar) søker 2 nye medarbeidere.

- INFORMERER

- ØVL arrangeres i år i tiden 29-31 januar 1988.

- Påmelding til arrangementet vil skje tidlig i november, og billetten betales da kontant. Dette under mottoet: "Skal du være med, så skal du være med" - Deltakerprise~ antas å bli den samme som i fjor.

via Posthylla (Petrogr. PH 88) innen

Følg med i Bulle for ytterligere ØVL-info.

l"HH

Sl TU ES UN PEU FRANCOPHILE .......... .

Sl TU AlMES LE FRO MAGE ....... .

SI TU ES LIBRE LUNDI LE 5 OCTOBRE A 19H30 ...

Da er du hjertlig velkommen til L'HEXAGONES FRANSKE AFTEN i Campus, mandag 5/10 kl. 19.30. Vi ordner med ost og kjeks. Du tar med vin (kan kjøpes i Klubben).

Pris: 20 kr.

Påmelding før mandag 5/10 kl 10.00.

Påmeldingslister fmner du utenfor kantina, på Merino og i aud. 2l.

SOYEZ LES BIENVENUS !

NÆRINGSLIVSUTVALGET REKRUTTERER MEDARBEIDERE Som et ledd i NHHs nye satsing på å markere seg i samfunnsdebatten, vil Næringslivsutvalget i samråd med Høyskolens administrasjon gjennomføre et opplegg for journalister. Arrangementet har fått arbeidstittelen "MEDIA PÅ BESØK". Det vil gå over l dag og ligne på "Gjestende bedriftsleder".

Målet for prosjektet er at NHH skal øke sin andel av referanser gjengitt i media. Journalister skal i sin daglige arbeidssituasjon vite hvilken kunnskap de finner blant de akademiske personalet på NHH. Det er behov for at noen bringer journalister sammen med det akademiske personalet. Dette kan vi studenter gjøre på en bedre og mer morsom måte enn administrasjonen klarer det på egen hånd.

NU trenger å rekruttere tre medarbeidere til dette prosjektet: PROGRAMASSISTENT Arbeidet vil være en kombinasjon av å finne ut hvilke spørsmål en i NHH-miljøet ønsker å bringe ut til media og hvilke spørsmål journalistene ønsker svar på. Denne jobben krever såpass innsikt i NHH-miljøet at det nok er en fordel å ha vært på NHH et par år for å klare den.

INFORMASJONSASSISTENT Ansvar for å utarbeide et enkelt hefte som inneholder bilde av det faglige personalet media møter sammen med en oversikt over hvilke faglige spørsmål de best kan svar på.

FOTOGRAF Arbeider sammen med informasjonsmedarbeider. Vil få spesielt ansvar for å lage en bildecollage som kan markedsføre dette arrangementet for senere anledninger.

Har du lyst til å være med i NU ogjobbe med dette prosjektet, så legg en lapp med navn og kull i NUs pos thylle innen tirsdag 06.1 0 kl. 16.00. Intervjuer onsdag-torsdag samme uke. .

NU v/ Bjørn

KOMMUNE:- OG FYLKESTINGSVALGET

UKA-a, 23 . oktober - , 5 . november

UKA 87 HAR DU:

- ALDRI SETT NIDAROSDOMEN - EN TANTE I TRONDHEIM - LYST TIL Å FÅ EN FORSMAK PÅ UKENNN - FORKJÆRLIGHET FOR TRØNDERSK - WRT PÅ HVA "SAMFUNNET" ER - RETT OG SLETT LYST TIL Å OPPLEVE UKA

87

I TRONDHEIM

UKEN 88 disponerer ca. 100 billetter til UKA. Er fukensjonær og interessert, så hold av helgen 24. oktober. Mer info følger - les neste Bulle.

Hilsen Orvil

Vi er rystet! Nærmere 20% av Norges befolknirig gav sin tilslutning til et parti som forfekter et libera1Jstisk syn, uten å vite hva liberalisme erl C$F tror på den liberalistiske ide, med politisk og økonomisk frihet, samt med en stat hvis inngrtpen skal finne skal finne sted ved evt. krenkelse av den prtvate eiendomsretten. Liberalisme innebærer at landene åpner sine grenser slik at både kapital og mennesker skal kunne krysse grensene frttt og uhindret. Ekte liberalisme fordømmer den isolasjonisme som FrP gjør seg til talsmann for.

Fremskrittspartiet er et gufs fra merkantilismens glansdager; Nordmenn skal finne alle lands grenser åpne og samtidig fore beholde seg retten til å stenge sine.

Tilsynelatende har dette argument, sammen med bakvaskelse og løgnaktige

IDRETTSUTVALGET INFORMERER

Thorolf Raftos Stiftelse for Menneskets Rettigheter Thorolf Rafto døde 4 . november 1986. Med ham gikk et allsidig menneske bort: en forsker, en lærer, en veileder, en idrettsmann, en eventyrer, en engasjert samfunns - debattant, en folkeopplyser i ordets beste forstand.

Men først og fremst tok vi avskjed med en glødende humanist, en mann hvis navn ble nært knyttet til de undertrykte og diskriminerte i øst - Europa.

En gruppe av dem som sto ham nær, ønsker at ThorolfRaftos idealer, engasjement og begeistring skal leve videre. Derfor er THOROLF RAFfOS STFIELSE FOR MENNESKETS RETIlGHE'ffiR opprettet.

THOROLF RAFTOS MINNEPRIS vil bli utdelt en gang for året.

Alle studenter og ansatte i Høyskolemiljøet bør benytte anledningen til å støtte dette arbeidet.

Bidragene er begynt å strømme inn (noen av de ansatte har gitt 1.000,- Ill) Totalt er det kommet inn kr. 100.000,-.

Vi oppfordrer alle til å medvirke til at Thorolfs minne holdes levende.

Bankgiroblanketter er utla~ i Postrommet og Studentekspidisjonen på NHH.

uttale leser om Fru Thommesen, appell.

Dette innebærer ikke at vi er enige med NOASs leder på alle områder, men hun må naturligvis respekteres som frittalende og frtttenkende individ, og ikke forsøkes knekket med usannheter slik FrPs nærradio i Bergen har gjort seg skyldig i. Dette må være det absolutte lavmålI Efter å ha lyttet til og lest uttalelser avgitt av dette partiets ~toppolitiker(e)·, er det med oppriktig undring og vantro man forsøker å danne seg et bilde av evnene til 17.mann på Hordalands liste.

FrP har laget seg en enkel liten verden hvor samfunnets økende problemer tilskrives asylsøkere og flyktninger.

Partiet gjør seg likeledes skyldig i å sette svake grupper opp mot hverandre, en taktikk som etter vårt syn avdekker FrPs egen udugelighet.

Innvandrer- og flykninge

politikken er ikke bare et spørsmål om økonomi, det er i større drad tale om et demokratisk lands plikt til å bistå mennesker som blir forfulgt pga. sin overbevisning, det være seg religiøst eller politisk. Videre er dette også et spøsmål om hva slags internasjonalt miljø vi ønsker oss i fremtiden.

J.F. Kennedy sa i sin tale ved American University at ~erden var blitt en fredelig verden når de svake er trygge og de sterke rettferdige- - FrPs bidrag er defmitlvt er skritt i gal retning i så måte.

Mahiavelli, forfatteren av Il Principe, politikkens bibel, sa at det er to måter å kjempe på, ved lov og ved makt.

Sosialistene bruker lov, vil Fremskrittspartiet bruke makt?

Adam Smith's Mænd

I ~HERRELAGET

I SM-FOTBALL

ffi~@II@~~ .~W~IIWII~~ffiII~@

Troppen som møter i herregarderoben på NHH mandag 5. oktober seinest kl. 07.30 er som følger: Rolf Barmen Knut Brinkman Helge Gjerde Jan Mathisen J an ArUd Roppen

Bård Bjølgerud Idar Eikrem Vegard Iversen Ulf Myrbø Lasse Urhe lm

~Ef[oW@'1rJ]3~l1 ll®@~ Mandag 5 . oktober kl. 08.00 - 16.00 spilles det kvalifisering til årets utendørs-SM på Stemmemyren grusbane.

Jostein Blikås Jan Tore Føsrud Lars lOever Petter Rasmussen Svein Aage Aanes

Bå de i dame- og i herreklassen er det 4 lag påmeldt fra denne regionen. Det spilles semifinaler og fmaler. slik at det tot alt spilles 6 kamper .

Vi vet at det finnes flere kandidater på skolen som ikke er blitt forespurt om å stille.

Andre igjen har jeg sett for lite av til å kunne danne meg et helhetlig inntrykk av.

Men gi ikke opp. Still på treningene våre.

kl. 08. 15

Hl

NHH - Fysiot erapiskolen. Bergen

kl. 09.30

Dl

Stord læ rerhøyskole - NHH

I

kl. 10.45

D2

Studentspretten. Sogndal - Fysiopterapiskolen

Viktig at så mange som mulig møter lørdag 3. oktober kl.14.00 på øverste grusbanen på Stemmemyren for fmpussing av detaljer.

kl. 12.00

H2

Stord lærerhøyskole - Students pretlen. Sogndal

kl. 13.00

D3

FINALE : Vinner kamp Dl -Vinner kamp D2

kl. 14.30

H3

\ FINALE : Vinner kamp Hl-Vinner kamp H2

På grunn av begrenset støtteapparat h å per jeg s pillernes egenmotivasjon er på topp

Dommer i h errefinalen er årets cupfinaledommer (for damer) Liv Løvold (dømmer cupfinalen m ellom Klepp - Sprint/ Jeløy søndag Il. oktob er .

cru@)~0

Vinneren i hver klasse deltar i sluttspill Elverum 24. og 2 5 . oktober. .

Din økonomi -Vår oppgave.! . Politiske fanger i Libya Amnesty Internationals brevservice fortsetter. og denne gang får dere sja nsen til å skrive direkte til Mu-ammar Ghadaffi personlig. Det dreier seg om 4 medlemmer av det pro-irakiske Ba-th-partiet. De ble sammen med 21 andre medlemmer av partiet arrestert i 1980 for å hindre dem i å demonstrere etter at lederen deres døde i fengsel . a n givelig etter tortur. Alle 25 ble frikjent aven sivil domstol i 1982 etter at retten fikk bevis for at deres tidligere tilståelser var avgitt u nder tortur. Dommen ble tilsidesatt av et admin istrativt dekret.

I juli 1983 ble de så framstilt for en revolusjon ær domstol som døm te dem til døden. den ene er allerede henrettet. to fikk 8 års fengsel og res ten ble frikjent. De fikk sin straff idømt pga deres politiske virksomhet. Amnesty International vet for tiden ikke hvor de er . og er bekymret for deres skjebne.

Send følgende brev til : Colonel Mu'ammar Ghadaffi, Leader of the Revolution, Office of the Leader of the Revolution, Tripoli, Great Socialist People's Libyan Arab Jamahiriya.

Excellency.

I h ave received information abou t 4 members of the prolraqut Ba-th party. two ofthem sentenced to death. and the two other to 8 years imprisonment for their political activities. The four are Lawyer Farid Hasan Ashraf. Shopkeeper Muhammed Hilal. Veterenaxy surgeon Dr -Abd alHamid al-Babur and government employee Mahmud -Umar Abu -Ubayd. All of them were first arrested together with 21 others in early 1980. in 1982 they were reportedly acquttted by an ordinary Criminal Court. but this decision was overruled by an administrative decret. 50fthe 25 was sentenced in 1983 by the Permanent Revolutionary Court. the rest was acquttted and released.

Freedom of opinion. inc1uded political opinion. and the right to express it are fundamental human rights. And. as' far as I know. since political actlvity is the sole reason for these four people-s imprisonment. these cases are obviouslyviolations ofthese human rights. I therefore most respectfully appeal for their immidiate and unconditional release.

I would also like to make you aware of the cruel and most inhuman aspects of the use of dea th penalties as a means of punishment. This should be abolished in all cases because of the moral aspects of allowing the government to take lives. Apart from this. there is serious doubt whwter the use of the death penalty has any deterrent effect on crirnes as compared to other less inhuman means of punishment. I hope that you will work towards an abolishment of the use of death penalty in all cases.

Yours s incerely.

KOM OG STØTT OPP ! HEI NHHs LAG FRAM TIL SEIER.

WJ ~

cJfæ!r.i.nQ..tJli~ ~[§J nOLKlE RO. OKKO.

'lItvalaet l:T

NORGES HANDlOLSHOYSKOLE STUDENTFORENINGEN

HUSK bedrifts presentasjon av onsdag 0 7. 10-87 kl. 1900 i Aud. ~4. Påmelding innen man. 05 . lO kl. 1200. Det vil bli bevertning i klubben etter presen tasjonen.

Vel møtt! ' NU/Marius

WJ~

cJfæ!Ci.n.8,tJlivtJ ~[§J 'lItvalaet l:T ToQlX10RO ' 0 . . 0 •

.

NORGES HA NDt=LSHØYSKOLE S TUDENTFORENINGEN

BED~PRESENTASJON

Vi minner om bedrifts present asjon med Revisjonsselskapet Foum. t orsdag 8 . okt. kl. 20.00.

Påmelding i NU-s kasse innen mandag 5. okt. kl.

12.00.

PROGRAM:

Selskapet i vekst.

Utdannelse og karriere.

Utfordringer i revisjonsbranSjen.

En medarbeider foreller om sine erfaringer som nyansatt.

Ansettelsesbetingelser.

Reker. hvitvin og sosialt samVj r.

Presentasjonen vil bli holdt i Grand Cafes Selskapslokaler

VELKOMMENI NU/Beate

P OST CONGRESS EXCHANGE Vi går nå mot AIESEC-årets fjerde og siste u tvekslings run. og NHH har i denne omgan g anlednin g til å utveksle ca 14-15 studenter.

Det er primæ rt long-termjobber (dvs. 20 uker eller mer l. og da helstfrajul og utover.

De fleste jobbene i denne perioden finnes på den sørlige halvkule : Australia .

New Zealand og LatinAmerika.

AUSTRALIA: Neste n alle traineeship krever bachelor. De vanligste arbeid s-om råden e er regnskap. markedsføring.

EDB eller management.

Ganske mange av jobbene er innen servicenæringen. men det er heller ikke uvanlig at stu d enten jobber med s pes ielle p rosjekt. Har vanligvis ganske bra reception. Australia hadde 61 jobber i fjor .

NEW ZEALAND:

De fleste traineeship varer minst ett år. Over halvparten av jobbene er innen regnskap. men jobber innen EDB og markedsføring er også ganske v anlig.

Traineeship i regnskap starter ofte mellom desember og februar da selskapene holder sine vanlige 'trainingprogramme' . Mange av jobb ene krever bachelor og veldig bra engelsk. New Zealand har veldig bra reception. Hadde 28 traineeships i fj or.

lATIN-AMERIKA: Så langt er Argentina. Chile.

BraziI. Ecuador.

Peru.

Uruguay, Colombia. Cos ta Rica . Guatemala. Mex ico.

Pue rto Rico . Pan a m a og Venezuela medlemsland i AlESEC. De landene som har flest jobber er Mexico. Brazil.

Colombia og Chile.

Mexico utvekslet 116 jobber i fjor. Mange av jobbene krever kjennskap til spansk. men i noen er det OK kun med engelsk. De tilbyr endel spesialprosjekt.

Brazil hadde 37 traineeship. mange innen EDB. Brazil er kjent for å h a gode jobber.

Colombia hadde 35 j obber. de fleste innen ED B eller management. Ca 2/3 av jobbene krever s pansk.

Colombia er berømt for sitt mege t velorganiserte reception -program.

I Chile ble det u tveks-Iet 21 jobber - innen finansiering.

EDB og markedsføring. Mange av jobbene krevde bachelor. og alle krevde kjennskap til spansk. 95% av jobbene var i hovedstaden Santiago. og de fleste traineene jobbet m~ spesialprosjekt.

I de andre landene i LatinAmerika kreves også som regel kjennskap til spansk .

Alle interesserte bes komme på informasjonsmøte i Campus torsdag 8 . oktober klokken 18.00.

Sissel Utvekslingsleder

. -_ _ _="'l

I

19 •

- -

FRATU D~t har vært avholdt leieboermøte på Hatleberg. Fremmøtet var heller labert.

Det kan nok deMs forklares med at vaskemaskinsitua sjonen er bedret. På møtet ble det tatt opp en del praktiske ting som TU vil arbeide videre med.

TU har valgt Roar Bjærum til hovedtillitsmann.

NHH7

Saker som vil bli fulgt opp i høst er bl.a. : - Frigjøring av boder for oppbevaring av uønskede møbler - Oppussing av rom og kjøkken - Brannsikring - Oppfølging av husleie - Vaskemaskinsttuasjonen - Parkeringssituajonen - Bedring av programvalgmulighetene i lV-stua - Nøkkelsituasjonen TU har også endel baller i lufta av langsiktig karakter. Bruk postkassa ved resepsjonen for å komme med ideer og synspunkter I

GLASNOST PÅ NHH

Utviklingen i Sovjetunionen er under bred debatt; også her i Vesten.

Kontrast har fått amanuensis ved Institutt for Sammenliknende politikk her i Bergen, Torstein Hjellem, til skolen i dag, torsdag 1/10.

Han vil presentere noen av sine inntrykk fra det russiske samfunn under Gorbatsjov, bl a etter reiser i landet.

Det blir mulighet for debatt og samtale med Hjellum.

Alle interesserte kan komme i Campus i kveld kl 2000.

Kontrast v/styret

3. - 20. MARS 1988 UKEN INFORMERER OM LEDIGE UKEJOBBER ......

ØKONOM Sf(

FORUM

den senere tid har.flere norske bedrifter skiftet eiere over natten. Ofte har oppkjøpene møtt sterk motstandfra ledelse og ansatte. Økonomisk Forum setter der:for denne gangen søkelyset på:

I

UNFRIEND:LY TAKEOVER,S - EB/NEK, Kværner, IFA, Dale Industrier. -Gikk noe galt? Hvorfor?

- I hvilken grad har de ansatte krav på medinnflytelse og informasjon?

- Bør ledelsen prøve å styre et eierskifte?

- Hvilke faktorer kan gjøre et eierskifte uønsket?

- Hvilken rolle spiller kredittinstitusjonene?'

- Tren ger vi et regelverk for å stoppe uønsket eierskifte?

- I hvilken grad skal det være lov å fritt kjøpe og selge aksjer?

- Hva er på gang av lovgivning og regelverk?

- Er det nye trender i næringslivet når det gjelder eierskifte?

- Trygge, sikre arbeidsplasser + assetstrtpping.

Som et innslag av mer sosial art presenterer Økonomisk Forum ved hvert møte en ny vin Wlder vignetten "Det Nye Glass" med kyndig veiliedning av Gunnar Holm. Villa Amorini.

Terje Hansen. professor ved Norges Handelshøyskole og formann i rådet for Økonomisk Forum. villede degatten Mads Andenæs er hovedinnleder. Han er byråsjef i Finansdepartementet. Har deltatt i utformingen av den nye børsloven.

Carl Hambro har drevet egen advokatpraksis siden 1977, og han er juridisk rådgiver for flere store norske bedrifter. Han har vært på bane i forbindelse med flere bedriftsovertagelser.

Trond Tostrup, banksjef Bergen Bank. Oslo, representerer kredittinstitusjonene. Ha n arbeider daglig med fonds- og egenkapitalspørsmål. Øystein Gulbrandsen fra LO representerer fagbevegelsen i panelet.

TIdligere statssekretær F.A.D., nå i LO's økonomiske avdeling.

Gulbrandsen er ~ent for s ine artikler i Dagens Næringsliv.

Fortvil ikke hvis du fikk avslag på UKE-jobb. Vi trenger fortsatt noen medarbeidere.

Håndverksgruppen har plass til 7 fUKENsjonærer som liker å snelrre, og Orvil blir ikke lei seg hvis flere jenter søker.

Søknadsfrist påjobbene er tirsdag 6.oktober. og resultatet kommer påfølgende torsdag. Akkurat i rett tid slik at vi kan være fulltallig på høstens store "happening" - Arrangementsfesten fredag 9.oktober!!

kM,E 'fÅ nnn\'.JLI .....

I

:- '-' , '

~

r (. .. ::.

, ':":" ,J, . ' . ..... -

v:;' I

/41'~

c,.

~ \

'.

_. -'-- - ---

(

(J'~ .. '

•

L

NE1- .---,

4.

5