K7 Bulletin nr 11 - høsten 1991

Torsdag 7. november 1991

Årgang 28

Norges Handelshøyskol es S'udentforening

Løssalg kr. 3,-

-

HVEM BLIR DET? Etter valgutspørringen i går kveld ser det ut til at vi finner det eneste reelle valgalternativetfor valg av kollegierepresetanter. Her er det fire kandidater til to plasser, med to vararepresentanter. Mer om valgutspørringen på side 5.

unO-PRISEN Mandag var det prisutdeling for -vår egenfredspris, Raftoprisen. Med forelesninger på skolen om formiddagen, arrangement på Torgalmenningen og selve prisutdelingen om kvelden, var det en hektisk, men vellykket -Raftodag-. Se side 5 for mer!

o

NHH-KOR PA TUR Uka i Trondheim er tumetid for NHH-kor.

Midtsidene bringer et fyldig referat fra Hurtigruteturen oppover, og ikke minst arrangementet rundt oppholdet.

IlD E ER KOM ME, , I LET UB I UK' NUM MEIII

2

K7-BULLETIN 7.11.1991

Bank,Bank -knocking on heavens door -Sikkert som banke n-, sa forrige genera- kritikk, i e n situasjon der det føles urettsjon, men gjemte likevel pengene i ma- ferdig, fordi løpet egentlig er lagt allerede. drassen. I d ag hyler alle på rettferdighet ovenfor bankene, men setter likevel sin lit Dette er ikke noen forsvarstale for bantil dem når de plasserer sine få , men kene. Men kanskje skulle en tenke seg dyrebare lkroner. For til lin om før en bombastisk tross for store banktap, legge skylden ene og alene stadig høyre re gebyrer og på en part. Verden er urettfærre og færre mialer, kan ferdig, det har nok de aller CHARLOTTE vi likevel ikke klare oss fleste følt på kroppen. Men ' uten Smartkort, lønnslikevel kan kanskje mange konti og ikke minst, våre gå i seg selv, ikke bare rope lån. høyt, men også prøve å gjøre noe.

Nå er det et kjent fenomen at selv om masssene Selvfølgelig har dette pasamler seg om å rope ralleller til vår egen hverdag. høyest, så er det ikke allForeløpig har kanskje tid at alle gjør noe. Men ID stud.siv.øk nok med sine, nå er det nettopp oss egne dagligdagse problekommende siviløkonommer, om en ikke allerede studenter som liksom skal skal måtte stå ansvarlig for gjøre noe for norsk økonomi. Forhåpent- Norges ba9\"rrott. Og cComing up soon; ligvis da i positiv retning. Imidlertid ftkk very soon- U vår egen krise, valget vårt. jeg passet påskrevet da jeg forleden dag Men hvorfor gjør ikke stud. siv øk noe der presenterte meg som siv. øk student: -Åja, heller? I}et er ikke lengre enn ett år siden så du skal lUt i verden for å kjøre ennå fl~re valgkampen pågikk omtrent fra semesterbanker til dunders!-, var den tørre kom- start, og endte opp i et forrykende valgsmentaren. how. Med. :\ få 'kandidater til hvert veIV som det vi denne gangen, blirvalgutDet er altså ikke tvil om at bankkrisen er spørringen et spill for galleriet, og en kan en viktig del av vår økonomiske hverdag, spørre seg om vi egentlig har noe særlig en hverdag som studenter her fra skolen valg. Men fremdeles gjør vi ikke noe. brutalt blir kastet ut i hvert eneste semes- Men sikkert som banl<en er det at godt ut ter. Og da blir vi plutselig konfrontert i neste semester, så har svært mange med problemene, helt på alvor. Ikkke -meg-vite-best-ere flengende kritikk mot som i en eksamen , der en kan konte x det da sittende styret. Men fremdeles blir antall ganger. Nei, en står plutselig i en det mest snakking, mens få gjør noe. situasjon der denne ene beslutningen blir Jeg stiller heller ikke til valg, og jeg har avgjørende. Nå er ikke dette noe spesielt for banksituasjonen. Men mange vil kan- ikke tatt pengene mine ut av banken. skje oppleve å få uforholdsmessig mye Stakkars de norske bankene ...... .

-

--

o

A tenke litt videre Midt i vår egen verden, av kollokvier, tidlige forelesninger, store eller små kjærlighetsproblemer, slutt på studielånet og valget da, så skjer det ting utenfor oss som det er verdt å tenke på. Om vi ikke alle til hverdags er flinke nok til å tenke alvorlige tema som for eksempel menneskerettigheter, så kan det i alle fall være en anledning når vi nå nettopp h ar delt ut freds prisen til en barrikadekjemper som Jelena Bonner.

Det er så lett å leve i sin egen verden, og det synes fjernt å skulle ta stilling til ting som er så vanskelig å forstå. Men når en

K7-Bulletin er utgitt av Norges Handelshøyskoles Studentforeniong Telefon 25 80 07 Helleeien. 30 5035 Sandviken

stor del av studentmassene kan la seg aktivere i å få omgjort mikrosensurer, da skulle det vel være mulig å la seg rive med for ting som virkelig betyr leve eller ikke leve for andre mennesker.

Jeg vet at det er lett å rette opp en formandende pekeftnger, og jeg ser atjeg også burde ha gjort så mye mer. Men når se ser mennesker som gir av hele seg, til alle dem som desperat trenger hjelp, da er det at jeg setter meg ned og bestemmer meg for å prøve å tenke lin ut over min egen hverdag ...

Redaksjon: Per Eikrem Christian Jomaas Espen Marcussen Einar Gisholt Lars Marius Furu Arne Petter S. Erichsen

Jan Th.(eodor) Rønning Kristin Paus Hege Sinding Charlotte Haitvigsen Cecilie Melland Inger-Elise R. Nordang (foto) Stephane Abouaf (foto)

Valgets

kva.! (rn) er

For noen er høsten jakttid, for andre er det en valg-tid. KNUf ØISTADtilhører jegerne, i hvert fall på papiret. Vi kommer tilbake til Knut. Først til de potensielle nye tillitsvalgte. Da Bulle gikk i trykken så det ut til at flere av kandidatene skulle bli valgt uten å ha delt ut så mye som en s jokoladebit til velgerne. Vi velger å tolke dette som et ledd i en -F å-stu d - NHHslank-kamp anje-.

Det de valgbare bør være klar over, er at slanke stude nter ikke alltid er de som velger mest og best. Vi tør i alle fall håpe på at det stiller en livskraftig Bulle-redaksjon som e r seg sitt ansvar bevisst og gir avtroppende Bulle-redaktører amnesti fra negativ omtale.

VllDE (se bildet) har satt verdensredkord som tidenes yngste sangrist. I en alder av seks uker har daneren til Mette Lund Hovde og Endre Krogsrud hatt sin første opptreden med skcr lens pikekor. Det må tilføyes at iført lange orange underbukser og svart lue var det ikke mulig å opP" ~~ at-VHde verken sang igere eller så yn~e ut ~nn.de øvrige-i Sangria.

Ute pa tur - vi er ute av vålt bur., var nok mottoet for mange a~ syngende tilreisende til~ i Trondheim sist helg. KRISTIN PAUS var svært uskyldig i så hense- ' ende. Hun hadde full kontroll på seg selv hele tiden, men hun manglet kontroll på lommelxr ken sin. Siste gang hun ftkk den igjen var da huo ble ropt opp i høyttaleranlegget på Bergen Lufthavn. Kristin ante ikke hvorfor akkurat hennes navn ble nevnt, og da hun møtte . i luken ble hun presentert for sin egen lommebok.

I koret SOS har det vært tilløp til forviklinger den siste tiden. En av sangerne, om det var en kvinnelig eller mannlig vites ikke, har av de andre i koret fått kallenavnet HURTIGE HELGA. I Bulleuken har vi ingen anelse om hva navnet henspiller på. Enda en SOS-avsløring: Bak koden PK skjuler PER KRISTIAN HOLTE seg. Det han imidlertid ikke klarte å skjule,

""i

Økonomiansvarlig: Margit Bersvendsen

Layout/sats: Anne-Ruth Gjerstad Bente Skalstad Inger Randi Spakrud

for ikke å si styre, var sin begeistring for en ung kvinne. Hete og h elt åpenlyse omfavnelser b le obseIVert flere ganger i løpet av helgen.

Vi må innom litt mere korstoff: Det går rykter om at snarlige forlovelsesforhandlinger mellom Sangria og Pirum (som er mannskoret på Nm) skal gjenopptas. I Bulle kan vi ikke forstå hva som er så spennende med sivilingeniører. De kan jo nesten ikke økonomi!

KNUf ØLSTAD er allerede nevnt som ukens jeger. Han har jaktet på ryper i hele sitt liv, nå sist med hagle. Knut hadde 20 muligheter til å komme hjem fra jakt med middag i bagasjen. 20 ganger tok bikkja stand, 20 skudd løsnet Knut, og heldigvis for de 20 rypene merket de ikke antydning til lufttrykk en gang.

Derimot ble de litt skremt av det høye smellet fra Knuts hagle.

Dog ikke så skremt som Knut ble selv.

To av studentene ved Norges Handelshøyskole dro til Trondheim for å hoppe i strikk i helgen. Den ene var HILDE HAUKEN (Gruppeleder i fUKEN). Hun utførte et jevnt bra hopp, der hun fIkk stor høyde og hadde jevne, pene ben.

JON STEINAR DANIELSEN (5. kull) måne returnere fra Trondheim med uforrettet sak. Onde tunger vil ha det til at strikken ikke kunne bære ham.

IVAR MYKLEBUST er fra Syvde på nordvestlandet. Der har han lært å drikke turku (vodka med appelsin og frysetørret kaffe). I helgen praktiserte han sin barndoms sport, det endte med et ................ kraftig elge-raut.

Som man elger i

skog en f år man (an)MIr.

God Bulleuke: Vern om skogen - spis en motorsag . .

Annonser 1/1 side ' 1/2 side 1/4 side spaltemm

6000 3000 1800 4,-

Tillegg for uferdig materiale

Hatt over hatt

Melding I

Unge og lovende Svæverister er glade i hatter. Så også vårt kjære redaksjonsmedlem, som på bølgan den blå på vei til Trondheim torsdag lånte seg en meget nobel hatt type herre for selskapelige anledninger. To timer og tre turku senere ville gjeme hattens eier ha igjen sin sorte hatt, men den lovende nektet da ethvert kjennskap til saken.

Kjennskapet avkreftet han på nytt neste morgen, og hatteeieren gråt de siste avskjedstårer til herrehatten. Lørdag ettermiddag kom så hatteelskeren til hattens eier og fortalte at han hadde funnet en sort herrehatt i sin koffert. Moralen er : Den skal drikke mange turku som turkis skal bli.

Det meldes fra eieren av årets mest omtalte Time Manager at senebetennelsen nå har begynt å slippe taket. Med 1.037 kilo på armen så er det jo ikke rart at medisinsk assistanse er nødvendig.

Det tohodete dyret, del III Det ryktes at etter små problemer for det tohodete annenavdelings-dyret, der det ikke var enig med seg selv i om det bodde sammen eller ikke, ser det nå ut til at det hele har ordnet seg til det beste. Dyret har nå klart å få jobb på samme sted.

Tenk om de hadde måttet skille lag nå ....

En sak for prisrådet?

Outsider-leder, Thomas Bjørnskaus energi ser ut til å gå mot slutten. Etter en lang etterrmiddag på Bu}.lerommet, beveget en av Bulleredaktørene seg mot Klubben. Intensjonene var en kopp kaffe og en pølse. Etter å ha blitt ekspedert av den nevnte KKU-Ieder, spurte han var mann: .Du, hva koster pølsene? . Som torfast kunde kunne han høyt og klart svare: .syv kroner, vel •. Men da Thomas også så seg nødt til å spørre om Bullisten visste hvor mye kaffen kostet, ble vår mann noe betenkt. Vel er mannen gjort ansvarsløs, men dog .. .

Mangel på stedsans En fersk svæverist, medlem KKU og gruppeleder for Campus var på sin første korturne forrige helg.

Etter ett døgn på Hurtigruten, gikk alle i land i Kristiansund, der den u9ge håpefull utbrøt, mens han så seg fOlVirret omkring: .Hvilken byer dette?·.

Det antas at mannen ikke har fortsatt med geografi i valgfag.

Om menn og aviser ·Aviser er som menn, de kan henrykke deg og drive deg opp i den villeste lykksalighet, og slenge deg ned i et ildsprutende krater av raseri og dyp depresjon.. Det er forfatter Margaret Johansen som uttaler dett til Klassekampen. Det kommer ikke som noen overraskelse at Bulle virker på denne måten, men vi i Rotteracet skulle gjeme ville se den mann som kan virke like sterkt. . Dersom noen skulle føle seg truffet av beskrivelsen, tar vi gjerne i mot telefoner til Bullerommet.

Vi venter spent, fredag fra klokken 1700 til klokken 2300.

IlENf ROTTE r Boulevard- og Vulgærblekka, Dagbladet seiler denne uken elegant, og uten konkurranse, (med :' ~ unntak av VG, da) opp som Ukens Rotte I. Onsdagens kjempeoppslag med hakekors og ·Han vil bli Norges Hitler- gjør etter Rotteracets mening Dagbladet til Zorn 88s største medlemsblad. Med tre helsider om nynazisme i Norge, går .Dagbladet. som ærendsgutt for naziorganisasjonen Zorn 88, mer enn å henge den ut. Og Dagbladet har ikke engang sfudentavisstempelet å skjule seg bak. Som andre hovedoppslag finner vi gråtende 13-14-åringer, som venter på .New Kids On The Block.. Det er avisen som nyhetsformidler, det!

UIlENf ROTTER 2 Sporten kattekasting er nå eksportert til Trondheim. Tidligere omtalte ·kattekastesvæverister· har slått til igjen. Denne gangen mer et høyde- enn et lengdekast. Kastet foregikk på gressbakke, og

klassifiseres som et gla'kast. Man har ikke me morro enn man lager seg selv. Vi foreslår nest idresttsgren som .kattekasterkasting.. Så får vi s om det er så morro likevel.

fØ'l'MØX--------------------------~ Hvis en har aksjer i andre selskaper, er det viktig at en vet hvilke selskaper dette er Aasmund Eilifsen

Onsdag, Aud.Max fullsatt foran markedssføringsforelesning: ·For slike forelesninger råder markedskreftene. Jo bedre forelesere, jo mer fullsatt Aud. Max.

- Dere har nå lært hvordan skattereglene er. Nå er det viktig at dere også b ruker dem når dere kommer ut i det praktiske liv.

Arthur j. Brndviks lille moralpreken til sivøk.studentene.

Fredag, et SVÆRT glissent Aud. Max: .Æhhh ... • Bengt Ame Akselsen

- Jeg rødmer. Det er fradragsrett for den. Det var bra dere sa det.

Arthur]. Brndvik om skatterett.

I motsetning til ingeniører, kan vi snakke med dem på regnskapskontoret, Det kan hende de er fra BI, men vi kan snakke med dem likevel Agnar Sandmo om kommunikasjonsproblemer med ingeniører.

-Alternativt kan man investere i bankaksjer.

De er jo så billige for tiden.

Knut Boye Kan det tenkes at den økonomiske krisen i bankene skyldes ene og alene at man ikke sjekket andreordensbetingelsene?

AgnarSandmo om viktigheten av den derivertes underfundige egenskaper -Embetsmenn er uoppsigelige. Eneste måten en kan si dem opp på må vel være hvis de voldtar sekretæren sin i kontortiden!

Professor Terje Hansen

STYRESIDE

4

K7-BULLETIN 7.11.1991

Fredag 1. november Jeg sitter i en forelesning på et av dkursene man angrer på at man valgte på 2.avd. Hva er da mer naturlig enn å tenke på forenings- møtet i går, der to av de sakene jeg har jobbet mest med dette året ble avsluttet.

seg på økonomisk styring. Det er lettere sagt enn gjort, noe mange av oss kommer til å erfare senere i arbeidslivet.

Det er tre ting som burde kunne kreves aven økonomiansvarlig. Dette kan være greit å vite for de som ønsker å stille som økonomi-ansvarlige i morgen, neste semester eller allerede har stilt -til vervet (kanskje uvitende om hva det innebærer):

Når det gjelder sak 1 er det en god følelse å få en stor jobb klappet igjennom.

Etter god innføring i forholdstallsberegninger på Kinserdals forelesninger tar jeg meg i tenke at det må være den ·>'.• •". . . ... iI.·.\' ANITA saken som faller effektivi#1\! BEMER tetsmessig best ut dersom man måler tid brukt på foreningsmøtet i forhold til innsatsfaktorbruk. Tilsammen foreligger regnskaper fra 16 økonomiansvarlige gjennomarbeidet av to ævisorer.

....

Revisorrapportenreflekterte utvilsomt at visse problemer måtte ordnes opp i før alt var klart. Det er ikke uten videre at de kom med kommentarer som: - KREDIT er fortsatt lik DEBET - Jnng. balanse eksisterer og må tas hensyn til ved periodens slutt - i balansepostene gjeld NHHS og akkumulert resultat skal det ikke gjemmes differanser fordi en ikke får regnskapene til å stemme.

0konomijobben er utrolig lærerik. Det er selvsagt også andre jobber i studentforeningen, men hva er bedre enn å få repetert den grunnleggende delen av bedriftsøkonomi og ikke minst få prøvd

1) sett deg inn i grunnleg-

gende bokføring (KREDIT, DEBET osv.)

2) les regnskapsinstruksen 3) skriv e n hvitebok før du går av vervet for å sikre best mulig kontinuitet regnskapsføringen.

De to første punktene er gjort på ca. to timer og vil straks gi seg utslag som • jo mer jeg kan, jo morsommere er det-, samt at du slipper unna ubehagelige samtaler

med revisor.

Det er mange som har skjønt mitt poeng og kan være stolte av de timene med innsats som lå bak det regnskap som ble klappet igjennom på 2 sekunder. De samme\ l ~jsannsynligviS også si - til tross for svett:CIeting etter forsvunnende bilag og angst for at ikke balansen skal stemme - at øko.-vervet er noe de vil anbefale andre ~ prøve. Det er fortsatt mulig å melde sitt kandidatur til VALGET DEN 8.

NO~;R.

Hvor er det blitt av de tillitsvalgte Riktignok krevde valgkampen høsten 90 både tid og krefter, men den hadde da sin sjarm. Til tider kunne man bytte ut matpakken med snitter eller spekemat og rømmegrøt. Det var heller aldri vanskelig å finne på noe å snakke om i kantinen ; hvem kom til å vinne valget, hvem hadde best saker osv. Mange fjes kom frem i søkelyset på den tiden. Hvor er . folket nå? Kanskje er det allerede flere alternativer ute på banen når BULLE kommer ut - ikke vet jeg.

Ikke glem at de positive momentene ved å stille langt oversti-

Valgshowet . starter den klokken 13.00 i aulaen og er MORO. (Mye morsommere enn å lese på fredager),

Tiden for d velge Studentforeningens nye ledelse bar kOl~Je4 de skal i et dr fremover styre NHHS til beste for deg og Foreningens øvrige medlemmer. Mitt ønske er at de ikke bare hlir ,gitt ansvare4 men at de ogsd blir gitt muligbeten til d gJ;!i,omføre strengt nødvendige forand ger.

Anita, IKAROS La oss innse det med en gang,

~HHHSl981

/

For de som ikke er oppdatert er VALGET FREDAG DEN 8, NOVEMBER.

Foreningsmøter til begjær eller besvær?

Foreningsmøte, nei takk

I

ger de negative. All~ typer mikroøkonomiske betraktninger skulle da si at man burde stille til et eller annet. (Endelig en teori som kan brukes i praksis).

GJØR NOE NYTT MED HÅRET DITT. \ MENS ['U ENNÅ ER SÅ UNG AT DU TØR. DIT'. UTlltOUO HVA-IN F A OUTDANNET

'.'S.II: KAN OJ• • ' 'all: ~'UISONLlOH.TIN DIN .

,

NHHS har vokst fra allmøter hver 3. uke. Etter min mening har vi faktisk vokst fra en organisasjonsform der viktige beslutninger må vente i ukesvis. Det vi trenger er en organisasjon som er tilpasset nye rammebetingelser, og hvor beslutninger tas av dem som har best forutsetninger for å ta dem.

For enkelte vil dette høres ut som banning i kirken, men det er faktisk min oppriktige mening at noe er galt når Styret i NHHS . bruker en stor del av sin tid på forarbeid og etterarbeid i forbindelse med Foreningsrnøter som knapt er beslutningsdyktige. Når en samtidig vet at vedtakene i 9()Ok av tilfellene er forutsigbare og det finnes mange andre oppgaver å ta fatt på, vil jeg hevde at vi bruker ressursene galt.

Mer makt, ja takk De fleste av oss lærer etter noen år på NHH nok om organisasjon og ledelse til at vi innser at noe er galt i vår eksisterende organisasjonsstruktur. I hvilke andre organisasjoner tas de viktigste beslutningene i et organ som har den øverste myndighet, men intet ansvar? Det største problemet i NHHS er at det er mange som vil bestemme, men få som vil ta ansvar. Ikke

minst er redselen for at noen skal få for stor innflytelse ~. stor at det hemmer besl ningsprosessen. Noe er galt når det er viktigere å mobilisere tilhengere enn å bygge opp argumentasjonsrekker, når utfallet av sakene er avhengig av hvor mange som velger Foreningsmøte fremfor løpetrening, dansekurs og foredrag med servering i pausen. Det NHHS trenger er en ny organisasjonsstruktur der færre tar beslutningene men flere tar ansvar. Det betyr indirekte at noen vil få mer makt, men det betyr ikke at vi dermed får maktmisbruk. Alle har muligheten til å ta aktivt del i de tilbud som NHHS tilbyr, gi derfor de som organiserer disse tilbudene den tillit de trenger for å kunne gjøre en god jobb.

Mange vil kanskje ikke tro _ det de akkurat har Jest, men erfaringsmessig er det så fd som leser styresiden at det er liten grunn til d tro at det vil ryste massene, kanskje er det imidlertid nok til d fd diskusjonen til d blusse opp i kontorlandskap og Foreningens korrer.

Stdle

RAFTO-PRISEN

K7-BULLETIN 7.l1.1991

]elena Bonner en flalllme for frihet EINAR Selve prisutdelingen var lagt til bergens storstue, Den Nationale Scene, og for dem av .deltagerne som hadde fulgt det relativt harde fOrmiddagsprogrammet, var det nok deilig å kunne sette seg ned å bare nyte en halvannentimes variert program.

Naturlig nok var det et fullstappet teater som møtte prisvinneren, og de stakkars bergenserne som hadde forventet å kjøJX: billett i luken måtte desverre gå hjem like tomhendt som de kom.

Programmets første bolk bestod av klaverkonsert av Helge Kjekshus og tekstfremtøring av.()res1ien-emsemblet ved DNS-. Tekstene var hentet fra inn og utland, bl.a. Ibsen og Puskin, og ble fremført av et meget internasjonalt ensamble. 4 språk ble tatt i bruk i fremføringen, og den måten tekstene ble sjonglert mellom språkene og skuespillerne var både virkningsfullt ti og flott.

troikaen, ikke er så bra som vi i vesten har en tendens til å tro. .seieren i november -89 tok bare toppen av trærene, vi har fortsatt en mektig stamme som er vond å velte.

Slik det er i dag har vi et øverste Sovjet som ikke er valgt med delegater, og Gorbatsjovs stilling er også juridisk lovløs. Han mangler legitimitet i sin stilling. De demokratiske prosessen har ikke virket innad på den måten vesten kan ha fått inntrykk av, og selv om vi har (hatt) ulike instanser, så har vi i realiteten bar.~ hatt en leder.-Dagens frigjøring av de beltiske statene utformes også etter lover som er urov nde for demokratiseringsprosessenDen grå

hverdag

-Hverdagen i Sovjet bærer desverre mme håp som vestens beikke de~ folknin få inntrykk av. Tomme butikkhy er, lange matkøer og rekordstor inflasjon skaper misnøye.

Privatiseringsprosessen har virket skjevt, og enkelt(! toppledere har utnyttet dette til å berike seg selv. Det har værtstore ressurssløsinger,ogdetdrives 50 år for andresfrlheL Årets prisvinner som snart runder de en åpen plyndring av folketBonner la også stor vekt på de 70, er en sann menneskeforkjemper sidene ved . Helt siden hun som liten jente hjalp umenneskelige og trøstet kvinner i russiske fengsler, frigjøringskampene.-Det drives utstrakt har hun vært opptatt av hvordan hun tortur i fengslene, og fanger deportekunne hjelpe dem som hadde pro- res. Vi opplever også at drepte soldater blemer. For å bruke Arnljot Svendsen, blir solgt tilbake til sine nærmeste, og formann i styret for Rafto-stiftelsens ' hele 20.000 rupel kan .man være nødt ord: ·Det er et livslangt arbeid for til å betale for å få begrave en i menneskerettigheter som idag beløn- familien.nes.Sammen med sin avdøde ektemann, Jeltsin - en modig mann .Tidligere sovjetiske leder har alltid nobelprisvinner Andrej Sakarov, kjempet hun for menneskets rettigheter hatt en -tjener- å støtte seg på. Gori kommuniststaten, for undertrykte et- batsjov hadde Ruskin, og gikk det gale niske minoriteter, mot forfølgelse og så ftkk han skylden. Det har ikke undertrykkelse, mot tvangsbehandling Jeltsin, og det gjør han til en stor mann på sinnsykehus av systemkritikere og . I tillegg så er han ærlig. Tidliger dissidenter. Når det i august ble vedtatt programmer har hatt en tendens til å at hun skulle få prisen, kjempet hun bygge på fagre ord, men Jetsin vet at sammen med motstandsbevegelsen realistiske programmer, som må til for mot kuppmakerne, og agiterte blandt å løfte en dårlig økonmi, er vanskelige. folk på gatene om ikke å la seg kujo- Det skjuler han ikke. Han har mot nok riere, men slå ring om nyvunnet frihet. til å fortelle folket at det ikke er ressurser nok til sosiale goder dersom alle skal få de livsnødvendige .godene-.

Humor og alvor •Vennligst sitt, jeg liker ikke at folk Jelena Banner har tro på Jeltsins bruker så myt: tid på klapping. Det program . •Han poengterer mye av det vekker så dårlige assosiasjoner til samme som min mann, Sakarov, nemStalintiden-, åpnet Jelena Bonner. ·Da lig at økonomisk program som skal klappet folk i det uendelige fordi de gjennomføres er avhengig av et tilsvarende politisk program. Jetsin hevder ikke våget å sette seg.Bonner fortsatte med å fortelle om at det viktigste nå er å gi folket det dagens sovjet, som til tross for Peres- livsnødvendige de trenger, så får de

l oktober var medias søkelys rettet mot Toralf Raftos

Stiftelse for Menneskets Rettigheters kontorer i Breiviken.

Da ble nemlig Aung San Suu Kyi,.Dordrets Raftoprisvinner, tildelt Nobelsfredsprisetter at Raftostiftelsen hadde jobbet i kulissene. 4.november var Raftostiftelsen nok en gang i søkelyset. Denne gangen gjaldt det utdeling av Raftopris~ og drets vinner var ingen ringere ennJelena Bonner.

,

heller ta grenseproblematikken etterpå. Den kan nemlig vente.-

Burmeisktakk.

På vegne av sin mor, Aung Saa Suu Kyi , var Alexander Ans også i år kommet til Norge og Bergen. Påvegne av nobelprisvinneren og det burmeiske folk ønsket han å rette en takk for alt det 1',:- , Norge, og da særlig Raftostiftelsen har gjort.·Dere har fått verdens massemedia til å rette søkelyset mot de forholdene vi lever under, og det er det burmesiske folk dere meget takknemlige for.

Hans apell gikk på at vi måtte fortsette vJrt arbeid.

Avslutningsvis fremførte både kjente .Risikable-fjes -fra skolen og Karoline Kro-ge r sanger til ettertanke. Vakkert og pent, og ved slike seanser som dette tenker en kanskje litt mer igjennom tekstenes innhold . .Fuglene i bur $ynger om frihetfrie fugler flyr!

Litt forsinket avsluttet Helge Kjekshus med kjempeviseslåtten og det satt prikken over i' en på en minneverdig prisutdeling av Raftoprisen 1991.

5

VALGUTSP0RRING

6

K7-BULLETIN 7.11.1991

Vet ikke - husker ikke Det blir visst valg i dr ogsd, om men noe annerledes enn det vi buskerfra i .Dor. Valgkamp bar det vært Ute -av, og vi bar måttet nyte vdr egen tørre matpakke i kantinen i stedet for d kose oss med alskens delikatesser, bortsett fra en Twist I ny og ne, da. Og kanskje er dette Uke brlly

Kristianru: Ommundsen: , -:Jeg går på 2. kull Nei, det er J. kull jeg går

på»

Camilla Beck (pdr spørsmål om hun flilk innføre erotikk i SB7): «Jeg kan ikke si j'J på ståendefot»

fordeterjo personUgbetene bak alle godsakene som virkeUg betyr noe. Tror vi.

/K7',

HEGE

Onsdag var det i alle fall klart for valgutspørring i Klubben, og selvsagt var vi der!

Roterende utedo De ivrige kandidatene til Hytteutvalget .Vaktmesteren og vennene hanskunne skilte med Margit Bersvendsen som badstuvertinne og en vaktmester som så ut til å kunne kaste ut både den ene og den andre. Å få til oppvarmet utedo kunne løses på flere måter og vaktmesteren lovet å komme tilbake til dette.

Swingkvelder ID'!; fanesaker gikk på å få større oppslutning om arrangementer. I tillegg til å opprettholde eksisterende tilbud, ønsket de å arrangere swingkvelder. Dette synes vi høres ut som et fristende tilbud også til dem som ikke tidligere har funnet å kunne identifISere seg med ID og dets aktivteter.

Snillere med styret Bulleredaksjonen vår -91 ønsket å fortsette proftlen til nåværende Bulle og det er vi selvsagt takknemlige for.

Imidlertid mente den kommende reaksjon at vi har vært for kritiske til styret. Dette ønsket de å rette på. Vi skjønner ikke helt hva de mener for hva hadde vel.Hallo i Bulleuken- vært uten siste nytt om Ståle...

Fotografen i det kommende Bulle hadde tidenes minst initiativrike kommentar: .Jeg mener ingen ting. Jeg bare jobber for disse tre andre-o Gid alle var så føyelige!

Vikarbyrå pd NHH De fleste som stilte til NU virket som de hadde hatt litt liten tid til å sette seg inn i sakene.

Til spørsmålet om NU burde bli et profitsenter kunne kandidatene love forbedringer. Prisen på bedriftspresentasjoner kan så absolutt heves. I , tillegg ville en av kandidatene jobbe for å innføre et vikarbyrå med studentkompetanse på NHH på lik linje med noen tilsvarende som finnes på BI. Et positivt tiltak.

HemmeUg "I ~.s'" Per Eikrem, ~er i styrealternativet uten navn innledet med å fortelle litt som saker de ønsker å jobbe for. De .ønsker å gjøre et nytt og iherdig forsøk på å få .til bedre foreningsmøter. Dette ønsket de å få f~lant annet ved hjelp av humor. Tan~P. mellom alle saker var et alternativ vi alle vil sette pris på.

I tillegg ønsker de å følge opp og evaluere den nye loven. Om nødvendig vil de omstrukturere foreningen.

Når det gjelder mellombygget som forhåpentligvis vil komme etterhvert, så de det som sin oppgave på allerede nå å begynne å planlegge hvordan de frigitte arealene ville kunne benyttes samt å spare penger til dette formål.

Ny tittelfor eksternansvarUg? Eksternansvarlig (heretter kanskje kalt mediaansvarlig) talte varmt for å skape god kontakt med media for å proftlere NHH bedre eksternt. . Økonomiansvarlig Ulrik Jørgensen ønsket å foreta en omstrukturering av hele regnskapssystemet til NHHS for at balansen skal gi et riktigere bilde, til tross for at dette vil medføre en del ekstraarbeid for økonomiansvarlig de ulike underutvalg.

STUS ikke hoppende glade Ikke uventet fikk Tor Helge Midtbø spørsmål om hvordan han skulle få tid til å engasjere seg både i Uken og i Kjernestyret. Han svarte ganske klart at det ikke ville bli så mye skole neste semester, og det forstår vi så godt. At STUS ikke er begeistret for hans engasjement får bli deres sak.

HjeUvik i mitt hjerte Etter diverse problemer i forbindelse med arrangementer i KKUs regi, fikk

internansvarlig, Tove Pettersen, spørsmål om hvordan hun ville takle samarbeidet med teknisk avdeling.

Hennes svar taler for seg selv: ·Det er viktig at jeg som interansvarlig prøver .å få en så godt forhold til Hjellvik som mulig ....

Symbiose Frank Mohn som stiller ~m leder i symposiealternativet SymhJ;)! hevdet at det viktigste ikke er å vite, men å vite hvor en kan finne, og det kan vi jo være enige i.

I tillegg snakket de seks vamlt om symposiefølelsen som skal..'tjI!re like tydelig som Ukefølelsen.(U Håkon Bakkevig kommuniserer bra på tomannshånd tviler vi ikke på, selv om en liten prøve ikke hadde vært å forakte ...

Et CF-alternativl Mette Lund Hovde stilte på bakgrunn av visse rykter i den senere tid spørsmål om dette Symposiealtenativet var .styrt av CF-o Leder Frank Mohn sa at han var glad for dette spørsmålet fordi han således fikk anledning til å rette opp eventuelle misforståelser. Han hevdet at CF ikke ville ha noen innvirkning på Symbioses arbeid, og at vi ikke hadde noe å .frykte>.

K-kassen Karianne Ommundsen fikk klart frem at hun ikke er helt uten radar, i og med at hun ikke vil henvende seg til Kredittkassen for å få dem som hovedsponsor for Symposiet i år. Hun fortalte derimot at Symbiose vil legge vekt på å dra inn markedet når det gjelder å få ideer til tema, og at de i forbindelse med dette for eksempel kunne komme til å ta kontakt med Kredittkassen.

Ikke bare drive bar Flere av jentene i KKU har så vidt vi har kunnet se funnet at det er andre ting enn det å drive bar som er viktig her i verden. Flere av dem hadde nemlig funnet å ville stille til valg i FD. Bortsett fra at det er vanskelig å gjøre lB til et interessant fag, er det ikke noe

Tow Pettersen: «Det er fliktig at jeg som internanwarlig prruer å få et så godt forhold til HjeUflik som mulig»

spesielt vi finner grunn til å referere fra FUs utspørring.

'-1/

StrulentpoUtikk De fire kandidatene til Studentparlamentet ønsket alle å gjøre studentpolitikk mer kjent for stud. NHH. For interesserte kan nevnes at Jarle Møen og ørjan Raknes Nilsen er sosialdemokrater, Frode Hogstad er konservativ og Erik W. Jakobsen uavhengig.

Erotikk og SBT Kandidatene til SBT er de som har vært klare i lengSt tid, og har således hatt anledning til mest markedsføring.

Til tross for dette var det svært få som visste noe særlig om hva alternativet ønsket å jobbe for for å gjøre SBT enda bedre. Det fikk vi vel egentlig heller ikke vite i løpet av utspørringen, men vi registerer at alternativet er forberedt på at det vil bli en stor jobb.

Endelig noen d velge mellom Ved valget denne høsten er det bare når det gjelder vervene i Kollegiet stud.NHH står overfor et virkelig valg.

Fire personer har meldt sitt kandidatur til de to vervene som kollegierepresentanter: Dag Bjørndal, 4. kull, Georg Espe, 3. kull, Tore Kristiansen, 7. kull og Halvor Moen, 2. kull.

Fordi Bulle ikke stoler fullt og fast på sin egen evne til å referere ordrett uten å ha båndopptaker tilgjengelig og fordi vi regner med at de som virkelig er intersserte i hva de ulike kandidatene står for var til stede på utspørringen, har vi ikke funnet grunn til å referere noen av uttalelsen fra de fire kandidatene.

I tillegg anser vi oss selv for å ha såpass stor påvirkningskraft i foreningen at noen uttalelser fra vår side ikke ville være riktig.

Godt valg I det vi minner om at det er anleding å forhåndsstemme i dag (torsdag) på org.sekre'lærens kontor mellom klokken 1100 og 1300, ønsker vi alle et riktig godt valg. Og for de som ikke vet det, valgshow er et must.

FORENINGSM0TE

K7-BULLETIN 7.11.1991

7

Hvor var alle sammen? )

BuQe baidde pd foreningsmøtet sist torstiag store problemer med dflnne fram til sine plass er. Dette var IKKE fordi sd mange baddde møttfra~ tvert imot fremmøtet var svært ddrlig, til tross for at sakene som skuUe bebandles absolutt burde interessere. Årsaken til problemene med dflnne plas~~er var at noen badde løpt løpsk med kopikort og gitt oss sd mange papirer, vedlegg, ark etc. at vi sd vidt kunne skimte stolseten4r?

HEGE Meldingsrunden gikk relativt fort unna, og for de enkelte meldingene viser vi til referatet. NHH-aid kunne vise til et resultat på hele 95.819,46.

Kjempebra! Imidlertid er det skuffende at bare 19 personer i Høyblokken så langt har kunnet avse en timelønn til aksjonen.

Merpenger Symposiet hadde 1 ar gjort stort nummer av at overskuddet skulle offentliggjøres. Oluf Ulseth kom smilende og tydeligvis svært stolt frem for å fortelle oss at overskuddet for Symposiet 1991 var på 641.348,-. Når han att på til kunne vise frem statistikk . for overskudd pr. dag og pr. medarbeider sammenlignet med Uken, var det liten tvil om at Symposi~t og NHHS har all grunn til å være fornøyd.

Vi gratulerer!

Bulle synes imidlertid at også et annet underutvalg fortjener ros: Med , et overskudd på over 280.000,-' , og det etterhvert kanskje hvert ene,5!e IlTT er Scandinavian Business Tournament snart en like viktig inntektskilde" som Uken og Symposiet.

Romdisponerl"g Uken informerte om rombehovet for våren 1991. Det ble poengtert at dette ikke er 1WYO fasdåst, slik at forandringer kan diskuteres senrre.

Den videre diskusjon gikk på, hvor permen for romdisponering skal befinne seg i ukesemesteret, ' på org.sekretærens kontor eller på ukerommet. Det ble fra Styret fremholdt at plassering på Ukerommet kunne favorisere Uken og at de mente det ville være riktig å overlate til neste styre å bestlemme dette. Dette var det imidlertid omtrent bare styret som var enige i, og resultatet ble at permen blir å finne på Ukerommet.

2+1+1 Bakgrunnen for denne saken var at avdelingsrådet for økonomiske fag har bedt NHHS om en uttalelse vedrørende omlegging av siviløkonomstudiet til en 2+ 1++ 1 modell. Høringsuttalelsen ble fremlagt av Georg Espe, og det ble gitt muligheter for diskusjon og kommentarer til de enkelte punkter.

Etter relativt liten diskusjon ble høringsuttalelsen vedtatt slik dert var å

fInne i FM-infoen.

Etter vedtaket ble det bedt om at de to kollegierepresentantene skulle komme med sitt syn på 2+1+1 modellen i etterkant av foreningsmøtets vedtak. Det ble stilt spørsmål om kollegierepresentant Tore Kristiansen ville represent,e re Studentforeningen eller seg selv i denne saken, noe han aldri ville svare direkte på. I stedet bruke han sin taletid til å snakke varmt om 2+ 1+1 modellen. Morten Hellevang fremholdt at han ville ta alle uttalelser fra studentene til etterretning, og representere studentenes syn i saken.

Loven Vi fIkk omsider en ny lov, men også ved denne behandlingen var det en masse diskusjoner før det endelige vedtak. r rt \ Det bl~temt at studentforeningen skal ha anledning til å utestenge medlemmer av NHHS fra aktiviteter.

Diskusjonen i forkant gikk på om styret bør ha både dømmende og utøvende makt, om utestengninger uten ,offendiggjøring har den nødvendige preventive virkning etc.

Dårlig oppmøte . kanskje på grunn av swingkurs?

la

Klubben i tillegg til ikke ønsket å gi leder i KKU stemmerett på arr.seksjonsmøtene. Ukens forslag ble vedtatt.

Prinsippvedtake:t om å bruke miljøvennlig papir ble s~ fordi de fleste var enige i at et sl~ar overflødig.

Dag Stormbo hadde foreslått at skadeserstatning for biler som har verdi under 10.000,- ikke skulle betales av NHHS. Dette ble raskt nedstemt, blant annet fordi store deler av bilparken til studentene nettopp består av slike biier. '

Valgord"l"g Jostein informerte om loven slik den har v.ært i forhold til praksis. Ikaros øns,ket å innføre nytt valgreglement i første rekke forcli de har sett viktigheten a~ å være /sarnkjørte, og derved å kunne få stille i blokk. Ikaros' forslag til ny valgordning tok utgangspunkt i valgordningen for kommunevalg.

I Etter en del argumentasjon for og imot ble det bestemt at NHHS skal beholde den gamle valgloven.

Hurra for den nye loven Etter en del andre diskusjoner, var vi kommet så langt at det gjenstod å bestemme når den nye loven skal tre i kraft. Siden ingen hadde noen innsigelser på det innførte Foreningsmøtet den fra og med samme kveld og feiret seg selv og den nye loven med pils.

Instrukser De fleste av disse var greie, men for enkefte var det en del diskusjon.

Uken ønsket ikke at leder for KKU skulle få gruppdederstatus, men syntes heller at vedkommende kunne få være ftJkensjonær i Klubbengruppen.

Dette var særlig fordi det ville medføre problemer med to gruppeledere for

Ikke tU stede At det ut på kvelden var meget tomt i salen er ille nok i seg selv i og med at sakene på dagsorden er viktige

saker for foreningen. Det som imidlertid var overraskende var at ingen fra Backline Music var til stede for å fremlegge deres syn på instruksendringen som var foreslått.

Backline ønsket lønnede representanter på alle nattkroer, men i og med at Foreningsmøtet bare fIkk høre styrets motargumenter, var saken nesten avgjort før avstemming.

Etter nok et langt foreningsmøte med uendelige repetisjoner av argumenterog dårlig oppmøte, vardet en oppgitt studentforeningsleder Bulle traff på utenfor lokalet. Hans inntrykk av møtet sier det meste: -Dagen i dag er den endelige bekreftelse på at Foreningsrnøter er over og ut!-

Hørt fra ordstyrer - Jeg beklager. Ordstyrer begynner å bli litt røykesugen - Ordstyrer anser saken for å være avgjort (og så kan dere andre ...)

- Om en time begynner et interessant program for unge mennesker på TV. La oss bli ferdige i tide til å rekke dette.

- Hvor er bisitter og referent?

- Hvis klappingen blir øredøvende nok anses forslaget for godkjent.

- Hvis det er i orden for Foreningsmøtet, er det i orden for meg.

- Er det noen som har noe å si?

Neivel.

- Nå holder dere armene oppe til jeg sier NOK. - Er det uklart det også nå.

- De som er i Kafe Kopp kan dere bare glemme.

- Nå fIkk jeg ikke dette med meg.

- Hallo!!! Konsentrer dere nå.

- Det er bare tull dette her.

KRONIKK

8

K7-BULLETIN 7.11.1991

Ban-k krisen - tar den noen gang slutt?

Christine Benedichte Meyer er forskningsassistent ved Stiftelsen for Samf"nns- og Næringslivsforskning. I denne kronikken over bankenessUuasjoniNor.g~

ser hun pd utviklingen av situasjonen frem til i dag, ogfremtidsvyer for norsk banknæring.

B

ankenes tillit hos den menige mann er ikke lenger det den var. Jo lenger en beveger seg oppover i Sjefsskiktet, jo verrre blir det, noe følgende historie skulle vitne om : "Klasse 2a skulle arrangere kakeutlodning og lille Osvalds (navnet er selvfølgelig fingert) far hadde pdlatt seg oppgaven il være kasserer. Stor Var foreldrenes forstrekkelse da det viste seg at lille Osvaids far arbeidet i bank.

Og om ikke det var nok, han var til og med banksjef Med tanke pd hvordan det hadde giltt med bankene, hvordan kunne en da sette en banksjef til il passe pd pengesekken ... ... "

En skal ikke langt tilbake i tid da det å være banksjef ble sett på som høystatus. I dag tør personer som innehar denne tittelen knapt gå på fest i frykt for å havne i verbale slåsskamper.

Bank er et yndet tema, og det er ikke måte på all den elendighet bankene har skylden for. Så rådet til bankssjefer er : "Ikke si at du jobber i bank, om nødvendig, lyg".

Som forsker er det et mål å være mest mulig objektiv, men det er ikke sjelden at jeg ender opp med å gå i forsvar for bankene. Ofte savner jeg en forståelse av bankenes situasjon. Diskusjonene bærer ofte preg av etterpåklokskap og lettvinte løsninger - ingenting er så lett å dømme som dem som ligger nede.

I ettertid kan en selvfølgelig hevde at bankenes innrømmelser har sittet langt inne, og at de tross alt har mye av skylden for det uføret de har havnet i.

Dette viste vi med all tydelighet i det forrige bankprosjektet. Ofr. Torger Reve : "Bankkrisen: Hva gikk galt". SAFrapport nr. 3/90). Å diskuterw~or stor andel som skyldes makro~'konomiske forhold, hvor stor andel som skyldes dereguleringen av markedet og hvor mye som

Shipping i gO-årene - en utfordringl 14. og l S.november 1991 SIc lpsfartsøkonom IsJ( Senter, tHi

- - - - - 1 NNHOLD-----

KIldertil fortjeneste i ~ipplng • H_1w i Ol ........ hisoori* penpd<riv 1je1It ........ i nank Jbippift(?

• Er det muli, a tjene ........ UIDv<r narmalavtasaninl i·lInk:

_

?

--PROGRAMTcndag 14.11.91-HOteINlrge

o... NooiaaoIe S F anJIiJUA,.,. .,,..,......

IIYN""..u.TMI_bi....

K_

,.""...,Hdp W.N",tlvik.

H.I~Jørdtll.I_II""

F~U;qrMWI'f(~(~I;,}

· o,/(ø_K~

- . .... iubi--=

R<YT1mebetinge Iserforsk ipsfcrten i 9O--å"ene

Erbna Dekke NZS1 (90) "I Arnljot Snm"", Svendsal (70)

• Hva skjer med de inremasjonaJe. institusjonelle rammevilkJ.r?

• Hvilken betydnin,'vil inteJITUjoncn i EAlmpo fl for handel OS

Middac Hotel Norp

transpOrt?

jordbruks_I? • Hva er .. sannsynli, scenario for bulltnWkedcnc i 9O-Arene?

• Hvilken betydning vil sbueomleggin,en i Norge. fl for nanke rederier?

P,o/a», A.ntljol s,,~ S~ p,ofasor Vict()l' D . NortMl't Hoøl4NJ

F_,*~ruU JIIIII .

A~Sjri P~nuSl!ItS"tl#tik1W:J

Bankene må imidlertid forholde seg til dagens situasjon, og i den grad de har mulighet til det, foreta strategiske valg. Mange banker går i dag fra å være "alt for aUe" til å bli "multispesialister" . For å kunne lykkes er det en nødvendig forutsetning at bankene utvikler lønnsomhetssystemer slik at valget faller på områder de har et reelt lønnsomhetspotensiale. Det er først i den senere tid bankene har fått fram regnestykker som viser hva de tjener på de ulike segmentene. Disse beregningene viser med all tydelighet at massemarkedet på personkundesiden er et gigantisk underskuddsforetagende for mange banker. Finn ~~istendal, konsernsjef i DnB, sier f.e . e.l banken taperjlerehundretalls millioner på dette markedet.

En vesentlig årsak til at bankene taper penger på dette se~e-ntet er at bankene ikke får dekket UL&tnadene ved betalingsformidlingen. Igjen kan vi laste bankene for at de har oppmuntret til sjekk og minibankbruk, og at disse tjenestene først i ettertid blir gebyrlagt. Det vil imidlertid være et viktig formål for bankene å få slutt på det utbredte kryssubsidieringen det har V3!rt mellom de ulike segmentene, ikke minst med tanke p:l å kunne beholde de gode kundene.

12.00 · 1'1.00 ..... 1oooIj 14.00 · 18.00 fIIl.iI .......

,.""__ T"" t...ub<'f

• 'H;'a' betyr GATI, forwlt PI handel,libe",liscring for internasjonal

lå i bankinteme forhold synes lite formålstjenelig. Bankkrisen ble skapt av samvirket av alle disse forholdene, og ved å opptre samtidig virket de forsterkende på hverandre. . Ikke desto mindre er det viktig å få avklart årsakssammenhengene bak bankkrisen, med tanke på å unngå at lignende ting kan skje i fremtiden.

Ikke minst fordi denne krisen er blitt dypere og mer langvarig enn det en på forhånd hadde ventet.

Fredag 1 5. 11.91 - ~HanOe ISNySkole

09.00 · 12.00 Fa,lic propm 12.00 ·13.00 Lunsj .

13 .00·I~i .00

1'.00

Fa,lirpoenm Oppsummerinr • avsIutnina

- - PR IS:Kr.+OOG: - Stud. NHH kr. 200

Risiko ogrisik6håndtering i shipping

Navn:

• Hva :d ap typer risiko finnes i sh ipping?

• ·Hvilke verktØy · bAde tradisjoneUe OS nye • kan brukes i

Adr.: _ _ _ __

_ __

m ikostyrinl"n?

Flere storbanker opplever i dag en masseflukt fra de gode kundene som har fått en rekke alternativer i dagens kredittmarked. De utenlandske banke,ne som en forventet skulle spille en vesentlig rolle i konkurransebildet da de kom i 1985, utgjør pr. i dag ikke n~n ve$entlig konkurransetrussel for de norske bankene. Generelt spiller de utenlandske bankene en supplerende rolle på det norske markedet ved at de går inn i segmenter der de norske bankene tradisjonelt har vært svake. I den grad de konkurrerer med norske banker er dette på stotkundesegmentet, men dette gjorde de også før de etablerte seg i 1985.

1'rofasor Kd,~ P. Ha,,,, P,o{aIMSuu..uEU".

P.nr.: ~

Sttd:-I:!.INHHlIl-_

_

_

F.~IIÅI Pae, Bj~,.bwtd

P ro/UJtNConwlilu M. ScIsiIb,øI

Rederietsstrategierogbetydningen<N strategiskeaIl iæser • Hva er bedriftens stratei iske kjerne?

• Hvordan skapes og bevares strategiske allianser?

Profasal' TtNIC' R~ ~No"(HdlM' BjG~ KUl

Telefon: _

_ _ _ _ __

PÅ ME LDI NGSF UST Il. ~OV!M.E. Plmddinl , kja _ >ed udytlina OY opplys. runacnc oYenfor 10m . . . . i JØlcllcrpr. ru til dm tdatislte arran&" sem er.

NHHIC Brcivikc:n 2. 5015 lk:rJcn SandvitaI Teler"", M- 95 96 00 TdeCu: M- 952A67

5tlftelsen for samfunns- og nær l ngsllvsforskn1ng Centre forResearcfl lnEconom lCsa-.JBusinesSAaninistratiOfl NorgesHande IshlPfsl<ole,Bergen

Det er imidlertid et unntak, og det er Svenska Handelsbanken. Handelbanken har kjøpt opp to mindre norske forretningsbanker, og har pr. i dag fIre fIlialer i Oslo og to i Stavanger. For dem som følger med i Dagens Næringsliver det verdt å merke seg at denne bankene har markedsført seg sterkt i den senere tid.

likeså utgjør de bankene som ikke har vært vesentlig rammet av tapskrisen en betydelig trussel for tapsbankene. IS-banken f.eks., har hatt en stor pågang av kunder de siste måneder, likeså har Postsparebanken. I denne konkurranse-situasjonen vil det være vanskelig for krisebankene å opprettholde de høye rentemarginene som er nødvendig for å få opp lønnsomheten.

Bransjeglidningen mellom bank og forsikring har også ført til at bankene ' har blitt utsatt for en ny konkurranse- . trussel. Å plassere pengene i forsikring er blitt et reelt alternativ til å plassere pengene i bank. Til tross for myndighetenes forsikringer er det nok en viss frykt for at bankinnskuddene ikke står trygt, særlig for eldre mennesker som har mellomkrigstidens ~ bankkrise friskt i minne.

Bankkrisen i Norge har også vakt stor oppsikt Internasjonalt, og tilliten til det norske bankvesenet har blitt betydelig svekket. For flere norske banker har dette betydd høyere fundingkostnader, og igjen et press på rentemarginen.

Og som om ikke dettte var nok, Stiller norske myndighetene bankene overfor krav til egenkapital. Det er imidlertid grunn til å nevne at en her ikke kan se Norge isolert, men at en oppnåelse avegenkapitalkravene vil ha betydning for å gjenopprette tilliten til norske banker internasjonalt.

Bildet jeg nå har tegnet viser med all tydelighet at bankene langt fra står i noen lett situasjon, selv om dette langt fra er noe fullstendig bilde av hvilket uføre norske banker befmner seg i. I dag preges Il3!ringen av liten optimisme, og uten at en får en oppgang i den norske økonomien er det vanskelig :l se slutten på bankkrisen.

Jeg vil imidlertid avslutte -med at bankkrisen ' tross alt har ført til noe positivt. Bankene hadde i perioden med regulering lagt seg til betydeli~ fett, og de kostnadsreduksjoner som en nå ser er helt nødvendig for å kunne bli konkurransedyktig internasjonalt. Videre har vi med all tydelighet fått ' demonstert betydningen av å ha gode lønnsomhetssystemer; og· dette er et høyt priorirert område i bankene i dag.

Oni det er gode dårlige tider for banknæringen, så er det gode tider for å drive forskning. Vi er nå i gang med bankkriseprosjekt nr. 2 der vi følger opp og viderefører det forrige bankprosjektet: "Økonomiske årsaker til bankkrisen i Norge" Prosjektet vil munne ut i en felles rapport og planlegges avsluttet i månedskiftet april! mai.

K7-BULLETIN 7.11.1991

PORTRETT

9

BARRIKADEKJEMPEREN Mye er sagt om drets Raftopris-vinner, Jelena Bonner, den siste uken. Det aller meste positivt, og det aller meste sant De som møtte henne de dagene hun var i Bergenfor d motta prisen, møtte en sterk personlighet med bdde h umor og varme.

Jelena Bonner etterlot ~;eg et sterkt inntrykk, og ga uttry'kkfor takknemlighetfor opph oldet i Bergen, og den inspirasjonen h unfikk Ul d a rbeide videre for menneskers rettigheter.

musikk, og spesielt Beethoven. Bøker leser hun imidlertid mange av. -Da hun hilste på Åsmund Vestad i Studentenes Støttegruppe til Rafta-stiftelsen ble hun spesielt oppmerksom.

-Det navnet er det noe kjent med, sa hun.

-Kanskje du har lest Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset? Der er det en Åsmund, svarte Åsmund.

-Ja, det stemmer selvfølgelig. Det er favorittboken min ved siden av Lea Tolstojs bok om sin egen barndom og ungdom. Jeg leser i Kristin Lavransdatter minst ti ganger i året, sa Bonner!

Oppmerksomheten rundt hennes person var enoan, noe hun er blitt vant til etter hvert, men ikke alltid setter pris på.

-Ikke klapp slik. Det minner meg slik om Stalin-tiden da ingen turte å sette . . /'t g ned først, sa hun muntert til apJausen hun ftkk under folkemøtet på Torgalmenningen .

Glad i Norge , Dette var Jelena Bonners andre be~ søk i Be~gen. I juni 1989 var hun her sammen med sin mann Andrej ~akhar­ ov. Hun er blitt glad i byen, og har fått mange venner her. Generelt har Norge betydd mye for henne, ikke minst fordi det norske folk-som regel har stilt opp når landet hennes ,har vært i , vanskeligheter. _ -Jeg er klar over hvilken effekt slike menneskerettspriser har. Det betyr at informasjon når ut til verden, og at folk blir oppmerksomme på eller minnet på at hverdagen ikke er like enkel alle, steder i verden. Dessuten virker de som en inspirasjonskilde for mennesker som står på barrikadene i problemfylte land, sa prisvinneren. Hun understreket at også hennes avdøde mann, Andrej Sakharov, følte sterke bånd til Norge, og satte pris på landets sentrale rolle i menneskerettighetsspørsmål.

-Så lenge Nobels Fredspris er knyttet til Norge, vil landet alltid stå i sentrum i slike spørsmål, sa hun.

Vakker f1Ær'Ur Foruten hektiske program i løpet av dagene fikk Jelena Banner også sett seg litt rundt i byen. Spesielt imponert

var hun over den storslåtte naturen, og den gamle bydelen i Sandviken/Skansen.

-De trange smauene og de små husene minner meg slik om Georgias hovedstad Tbilisi, sa hun til , sin tolk Zoia Grannes i bilen på veg til flyplassen. De kjørte via Skansen, slik at Jelena skulle få se hjemmet til Thorolf Rafto. For øvrig overrasket hun mange i løpet av sitt opphold i Bergen, ved å vise seg fra en side hun har holdt skjult

tidligere. Den strenge kvinnen vi har sett på fjernsynet var myk, blid og hadde alltid en humoristisk kommentar på lur.

Musikk og bøker På fritiden leser Jelena Banner mye, og er også glad i musikk. Skjønt, musikk har hun vanskeligheter med å høre på fordi det minner henne slik om hennes mann. I årene de satt i forvisning i Gorkij hørte de mye på

Barrlkadekjemper Under kuppforsøket i Sovjeti sommer var Jelena Bonner i fremste rekke.

Hun tok straks parti mtXl Barisjeltsin, og stod på barrikadene og sloss for det hun trodde på. Hele tiden ftkk hun henvendelser og telefoner fra hele verden, og når det stod på ga hun rundt 30 intervjuer daglig.

-Jeg sov ikke på flere døgn de dagene.

Nå kan jeg ildce fatte og begripe at jeg kbrte det, sa hun. Spesielt imponerende er det når man vet at hun de siste seks årene har hatt hjerteproblemer, og er også operert for hjertefeil. Imponerende var også hennes holdning til å stille opp på Folkemøtet på Torgalrnenningen. Etter et hektisk program på mandag ønsket hun å hvile ut på hotellet før selve prisutdelingen.

-Jeg synes så synd på studentene. De ser så skuffet ut over at jeg ikke kan komme. Hjertet slår vel krøll, men vi får håpe det går bra likevel, sa hun, trosset været og stilte opp. Slik taler en sann menneskerettsforkjemper!

Ut fra en samtale med henne selv og i ettertid hennes tolk, Zoia Grannes, har vi formet dette intervjuet.

KONSERT

10

Exo.tie, erotlc and alcoholic!

«It was hot and great/». That's what you heard Friday night as NHH-students left Campus. THE HAVALINAS' concert was certainly the must ofthis semester. Long haired Tim Scott McConneU sang and played guitar and harmonica whereas tattooed Smutty Smith had a contrabasse for a partner. Comingfrom Los Angeles THE HAVALINAS were on their first Norvegian tour after last year's succesful first LP. They were accompanied by drums player ~nty from Ian Dury & the Blochheads.

/K7

!riilr-

STEPHANE

Attracted by a free concert the audience did not regret it. THE HAVALINAS duo do not only play good music. They are real comedians on the stage, The result is an exceptional performance.

After a good advertising for the group's t-shirt, Smith must have been confusing Friday night with the erotic reversibel fadderaften.

He started a streap-tease in front of ecstatic N.H.H.'s lolitas. The disappointment was great when they discovered an all-over tattooed bust. Especially a big .Christ on the Cross- drawn on his back while the arms were an exhibition of different small tattoos.

Feeling lonely in spite of a full Campus applauding Smith was dancing a ballet with his instrument on an improvised choregraphy. Still singing whith a bandanna on its forehead Tim Scott was praying for the Norwegian snow he had been talked about. But the atmosphere was certainly too hot that night, more tropical than polar. Maybe it's colder high up on the mountains, Tim fought as he climbed on the

top of the ~dspeakers. He was still singing and holding his guitar as he reached the ceiling.

Mexico in Campus Los Angeles is under the mexican influence. So was Bergen last Friday.

The temperature of Campus increased again to fit one of the most characteristic songs of THE HAVALINAS: .Tequila-. According to Tim Scott the national mexican drink appeared to be a perfect cocktail of Blues, Country and Jazz. The words, the guitar and above all the contrabasse contributed to give this genuine original blend. The whole concert altemated .tequila music- and most appreciated rockabilly pieces.

But all good things come to an end. With HAVALINAS it's again very special. They left the stage and sa id good bye severai times.

But the newly converted audience had them back shouting ·We want more! we want moret-o Climbing over the barriers that usualy prevent fans from invading the stage, sweating Tim Scott joined the crowd for a last song among its supporters.

K7-BULLETIN,7.l1.l991

STUDENTHUS

K7-BULLETIN 7.11.1991

11

\

Det runde hus med stor takhøyde og 5000 studenter TRONDHEIM (Bulle): Studentersanifundet i Trondheim er ikke bare en organisasjon, men ogsd et stort og rundt og rødt hus.

Snudd p ,d hodet og gitt rotasjon ville Samfundet blitt verdens største snurrebass. Med taket opp og uten Jr-otasjon er Samfundet verdens beste studenthus?

Studentersamfundet i Trondheim rekrutterer sine medlemmer blant 16000 studenter på i alt 22 høyskoler (Universitetet inkludert). Av disse 16000 er det 5700 betalende medlemmer inneværende semester. Det koster 250 kroner for et helt års medlemskap og 150 for et halvt.

Hver fredag semesteret gjennom er det diskotek i Bodegaen nederst i Samfundet. Det er kun for medlemmer, men de kan ha med seg en kavaleri dame/venn/venninne. De første fredagene hve:rt semester føles det som om man er tilbake i ingressen; Alt står på hodet og alt snurrer rundt.

Lørdagsmøter Hver lørdag er det debatt- eller festmøte i storsalen på Samfundet. Disse møtene er åpne for alle, men det er bare medlemmene av Samfundet som går gratis. Så langt dette semesteret har storsalen debattert blant annet fjernsyn og media, psykiatri og politisk mord. Etter lørdagsmøtene er det alltid konsert både i storsalen og i Knaus.

På autotelisk festmøte ble Stein P.

DEN GAMLE STAD

Studentene i Trondheim har ikke glemt sin relativt

ange historie. "Nu klinger gjennom den gamle stad" )le skrevet til revyen "MER~Y-GO-ROUND" under UKA 1927. Denne sangen blir ortsatt avsunget i høytideli~e anledninger, ikke minst Ilar alle som har vært på ~alla-forestilling under UKA ~et bekjentskap med denpe sangen under oppvar,rungen til revyen:

S11JDENTIIUS

Et studenthus i Bergen er fortsatt på et svært tidlig planleggingsstudium. NHHS har ikke stilt seg avvisende til prosjektet. Derfor har Bulle sett på Samfundet i Trondheim - hvordan det er organisert og hvordan det fungerer som bindeledd mellom 22 ulike institusjoner.

Det hele er en labyrint som det er vanskeligere å komme inn i enn ut av.

Hyblenes lukkede verden er bare for innsidere og gode venner av disse.

"Sikkerhetstiltakene" er omfattende med ringeklokker og telefonsystemer.

~

Aasheim fut ned fra taket - for å vise lysbilder. Lørdagsmøtene prøver etter beste evne å leve opp til Kjell Magne Bondeviks risikable replikk: "Fest uten alkolv~r møte". .

Storsaleø velger Tillitsvalgt: blir man av storsalen på regulære lørdagsmøter. Det er ikke valg på flere verv samtidig, og det er bare lederen som stiller til valg. Når vedkommende da har fått storsalens tillit, drar hun eller han ut og rekrutterer styremedlemmer. Disse skal i sin tur godkjennes av storsalen, men det er nærmest en pro forma sak.

Der vi har Teknisk Gruppe og Graftsk senter og alle de andre underutvalgene, har Studentersamfundet i Trondheim gjenger. De haren diversegjeng som tar seg av det meste, elJ fotogjeng, en forsterkerkomite og en regigjeng - 19 gjenger i alt. Funksjonæ-

rene til disse gjenge~velges internt, lederne godkjennes av storsalen.

Studentpriser?

Tidligere hadde Samfundet et privat driftsselskap som sto for all servering og kafedrift. Nå har.studentene overtatt dette selv. Det er en egen serveringsgjeng som står for alt innkjøp og salg til Samfundets ene kafe og de mange barene.

Under UKA koster en halv liter pils 38 kroner. Til Samfundets forsvar kan anføres at de lever av UKA-overskuddet i to år, helt til neste UKE. Vanligvis koster halvliteren med pilsnerøl 25 før ti om kvelden og 32 deretter. På dagtid kan man besøke samfundets kafe, eller ta en tur i biblioteket. En gang i uken brukes storsalen som kino.

Innenfor murene

Tradisjoner

~

Funksjonærer og ~~'i'>valgte har privelegier akkurat SI:!Ø de har det i NHHS. Som funksjonær i en gjeng eller et styre får du gratis medlemskap i Samfundet, gratis inngang med følge på alle konserter og tilgang til alle hyblene på samfunnet.

Og akkurat det med hyblene er noe for seg selv. Samfundet er et konglamerat av ganger, sjakter, vindeltrapper og små og store rom. I de små rommene har gjengene sine egne hybler. Ingen bor på disse hyblene, i hvert fall ikke på permanent basis. Derimot har de velfylte barer hvor hver gjeng ser sin ære i å kunne tilby spesialiteter. Disse kan så nytes mens overdimensjonerte musikkanlegg dunker på trommehinnene dine.

Nu klinger igjennom den gamle stad-på ny en studentersang, . og alle mann alle i rekke og rad svinger opp under begerklang, . og mens bOrgerne våker i køya og hører den glade kangkang, . synger alle mann, alle mann, alle mann, alle mann, alle mann, alle mann, Studenter i den gamle stad ta vare på byens ry!

Husk på at jenter, øl og dram var kjemQenes meny.

Og faller i alle mann alle, skal det gjalle fra alle mot sky: La~ke byen få ro men la den få merke den er en studenterby.

I denne gamle staden satt så mangen konge stor og hadde nok av øl fra fat og piker ved sitt bord, og de laga høljer i gata når njem i fra gilde de for,

Studentersamfundet i Trondheim ble stiftet i 19110. Studenteruke arrangerte de første gang i 1917. Siden har det vært UKA annethvert år, med unntak av krigsårene. I hele førkrigstiden var det bare NTII-studenter som utgjorde studentersamfundet.

Det runde huset sto ferdig oppført i 1927. Samfundet ble tegnet aven arkitektstudent på NTII, han gjorde det som sin diploIp.oppgave. I de første årene hadde studentene virkelig armslag. Da hadde Samfundet nemlig bare 600 medlemmer, 5100 færre enn i dag.

Bildetekst: Samfundet- studentenes katedral? (Foto: Fotogjengen, Studentersamfundet i Trondheim)

og nu sitter de alle mann alle i Valhall og traller til oss i kor: Studenter i den gamle stad osv.

På elgeseter var det liv i klosteret dag og natt: Der nadde de sin kagge og der hadde de sin skatt.

De herjet i Nonnenes gate og rullet og tullet og datt og nu skuer de fra himmelen ned og gnper sin harpe fatt: Studenter i den gamle stad osv.

Når vi er vandret hen og staden hviler et øyebli~... ela kommer våre sønner og tar opp den ~ainle sKiKK: En lek mellom muntre buteljer og aldri sa lit' erotikk.

Og så sitter vi i himmelen og stemmer opp vår replikk: Studenter i den gamle stad osv.

c

«Odd'fNlr, å Oddvar, nå er du i måL Hwrdan føles det?

Som sedvanlig bver annen bøst, bar korene igjen vært pd turne til Trondbeim. Standsmessig reise med burtigruta, mye sang og musikk, party med nogo atldt og minimalt med søml, er de viktigste ingrediensene.

Hurtigruta gikk fra Bergen klokken 22.00 torsdag kveld, og etter bagasjeinnlemping på lugarene var partyet i gang. Spontanopptredener på dekk, allsang i /salongen, private portvin~ sessions på rommene, subbing i gangene og ·Bli enda bedre kjent--samtaler var hyppige gjøremål.

Mannskapet på hurtigruta var stort sett forståelsesfulle og medgjørlige.

Det ga en god følelse å se kantineda-

men gå rundt å rydde medbrakte ølflasker med stor iver, uten å ytre et eneste negativt ladet ord. Aktivitetsnivået blant sangerne var jevn over relativt høyt, selv om tilfeller av omgangssyke, fyllesyke og sjøssyke satte en demper på stemningen for noen.

På veien var vi innom kjente byer som Ålesund, Molde og Kristiansund.

Det lengste stoppet var i Ålesund, og der fikk vi både shoppet (Hvis for eksempel undeltøy og andre nødvendigheter lå igjen hjemme), gjort nødvendige ekskusjoner til både øl- og vinmonopol, sunget i gatene og gått på kafe.

Vi ble som seg hør og bør møtt på Trondheimskaien av de innfødte korene. Den umiskjennelige sure vinden var helt klart tildstedeværende, så det var bra å bli innkvartert, enten privat

(Sangria hos sin elskede Pirum osv.) eller på skole. Etter frokost i Bordegaen var det Toilldag i sentrum med Hilde Haukens (optimum) kalde og rolige strikkhopp som det store høydepunktet Baguette-Iunch, korkonsert, pub-besøk og dusjing ble etterfulgt av gallamiddag i Frimurerlosjen.

GalJamiddag og dans Middagen var helt grei - variasjoner rundt spekemat. Som krydder i maten fikk vi servert et par flaue og utrolig dårlige taler, mennenes og kvinnenes sådanne, men det var mye bra skåling.

Ca. halvparten av selskapet flkk også dessert.

For at middagen ikke skulle sette seg på sidebeina gikk vi til det lokalet vi .skulle danse i, og dans ble det. Folk svingte seg noen svette og fartsfylte timer til både swing og gammeldans.

Sangria og Svæveru er meegeet gode venner.

Trondheim, her kommer vil

Klokken 03.00 var det igjen ut å gå.

Vi gikk i flokk til Samfunnet, og der ventet nachsppiel med allsang og prating på Sangerhybelen og discodans i beste Klubben-stil (NHH) i lokaler som faktisk også gikk under navnet Klubben.

Det var .party all the time/.

Søndag Da de fleste gikk ogla seg sånn i 0708 tida søndag morgen var det bra at første post på programmet den dagen, brunch på Skansen (discotek nede ved sjøen) ikke begynte før 12.00. Brunchen besto som mange hadde gjettet, av spekemat, dvs. rester fra kvelden før. Ved 14-tida kom en ferge og la til ved disco' n . Båten fraktet oss etterhvert ut til Munkholmen, og der vanket det Turku til hele gjengen. Etter vitamininnsprøytingen fIkk vi se en dramatisering av historien bak Munkholmerølet som nylig er lansert fra

E.C.Dahls bryggeri. Sketsjen ble fremført med sterk innlevelse av de meget amatørmessige aktørene, og tilhørerne f1kk seg et par gode lattere.

Da vi igjen var vel i havn, gikk de fleste i smågrupper for å spise middag og kanskje drikke litt mer øl. Sangria gikk selvfølgelig på restaurant med Pirum, Svæveru ba Candiss på middag, Optimum gikk på barrunde og SOS ble igjen på Skansen for og dan<;e. Klokken 21 var det revyen Bom T Bom for alle pengene, og i motsetning til vår anmelder i forrige ukes Bulle, må jeg si at jeg synes revyen var både underholdende og til tider morsom. Selvsagt begynte trøttheten å sige inn over meg etterhvert, og det var alt for varmt i salen, men jevnt over moret jeg meg.

Etter revyen var det igjen nachspiel, og denne gangen var hele Samfunnet

tumleplass. Det var storband i Storsalen, disco/rock i Bordegaen og diverse korkonserter rundt omkring. Sangerhybelen var selvsagt utgangspunkt også søndag. Festen sto på til tidlig morgen, dvs. mange hadde sin annen våkenatt på rad. For mange sto første fly kl.

07.05 til Bergen på programmet, og vi kappet om å komme først til flyplassen for å komme tidlig i sjansekøen. Jeg klarte det, og da jeg endelig satt trygt i flysetet, lengtet jeg for første gang i helgen hjem, så det hele passet i grunnen veldig bra.

STRATEGI

14

EN

K7-BULLETIN 7.11.1991

STRATEGISK ALLIANSE?

De siste ukene bar et utvalg med representanter fra ulike underutvalg I NHHS under mottoet «Diskusjon rundt et tema» tatt for seg ulike problemstiUinger iforeningen. De bar vært innom en rekke forskjeUige emner, og overlater et sluttdokument til neste økonomiansvarlig i NHHS.

Langsiktig tenkning -Det var med utgangspunkt i hvitebok-innlegget til Harriet i Actus at jeg tok initiativ til et slikt -Strategi-utvalg-o Harriet la fram en del problemer, og etter hvert dukket det opp enda flere saker som jeg følte at det var nødvendig å diskutere, sier Anita Bemer i styret. I utvalget har det i tillegg til styrerepresentanter også sittet representanter fra Uken, Symposiet og Backline Music.

Av saker som har vært framme på de totalt sju møtene er EDB-ansvarlig (allerede iverksatt), hovedsponsor for NHHS, underutvalgene. resultater, avskrlvningsfond, alternative måter å sette verdi på skolen aktiviteter på, ekstern revisjon, m .m .

Og at det i alle fall tenkes, viser seg.

Her noenframtidsvyer,fra Erik Valen:

ET SCENARIO Fredagen er opprunnen og lederen i NHHS låser seg fra en høsttung morgen inn i foreningens lyse og meget vakkert dekorerte fløy på skolen. Etter å ha bestilt en kopp kaffe fra egen kantine, setter han seg ved datamaskinen og kopler inn det sentrale rapporteringssystemet.

En sak som har opptatt NHHS i det siste er hvordan foreningen skal bruke sine midler. I den forbindelse diskuterte strategigruppen hvorvidt dagens ordning med ad hoc-investeringer er riktig. Det var bred enighet om at man bør tenke framover, og legge opp langsiktige investeringplaner med en bevisst prom, i hvert fall for -investeringssentrene- Graftsk Senter og Teknisk Gruppe. Oppussingen av lokalene i sommer ble trukket fram som et eksempel på en fornuftig og framtidsrettet investering. Med mellombygget blir det frigjort en del lokaler, og her vil det sannsynligvis bli nødvendig med omfattende investeringer. Det blir derfor anbefalt for neste økonomiansvarlig at dette blir hensyntatt i kommende styreperiode.

I sitt arb<:· blir lederen avbrutt av en kimen efon fra lederen i NHHAlumni i Oslo. Denne holder forøvrig hus i den nedlagte Siviløkonomforeningens lokaler og kan rapportere om stadi*ang fra gamle studenter.

Aktivitets for neste år er klar, og etterutdanrungstilbudet er stort.

Etter enn inspeksjon av det nye gulvet i skolens konsertlokale, kan lederen glad konstatere at på denne fronten er man ledende i byen. Bredden i musikktilbudet er stor, og nå er

Lønn i NHHS? Et annet viktig punkt som ble diskutert var lønninger i NHHS. Konklusjonen/forslaget til den nye økonomiansvarlige er at det ikke åpnes for lønninger i større grad enn en har idag. Da kommer man lett inn i et spor som man vanskelig kan styre. Det ble for øvrig understreket at det kunne være mange alternative måter å belønne på. For eksempel har man nylig laget en ny

attest for de som har hatt tillitsverv.

Incentiver som dugnadspenger kan med fordel økes, og man spurte seg også om hvorfor man for eksempel ikke skal kunne få en middag i kantina dersom man skal jobbe sent en kveld.

Hvor mye det skal -koste- rent økonomisk å være tillitsvalgt, forsikringsavtalen til NHHS og NHH' s prom utad var andre saker man var innom i løpet av de sju møtene.

flStTategi-utwlget» samlet på siste møte forrige mandag. Fra 'CIenStre Erik Valen, Astrid Moe, Eivind Brydøy og Anita &mer. Bak Ståle Gjerset.

byens befolkning i gjester på skolen.

O grad faste

Før lunch, så blir det tid til en liten prat med bestyreren på Hatleberg.

Etter at skolen overt0f ;Jåfiften, så er det lederens plikt å føl{Øpp studentsekretærene i arbeidet med å holde orden på de losjerende studenter.

Nå begynner det snart å nærme seg vreise fra helgens tur, men lederen har ennå uavkryssede aktiviteter i sin TM. UKEN kan rapportere om et greit sam-

arbeid med foreningens hovedsponsorer og de økoansvarlige har god kontinuitet i sitt arbeid med å pleie sponsorenes kontaktpersoner i foreningens møtelokaler.

Da er det straks på tide for foreningslederen å sette seg i foreningens minibuss for å la seg frakte til jernbanestasjonen. Rødvin vil i alle fall deftnitivt sette en spiss på styre\ -tenkehelg- i egne lokalerr på F· : med sprakende bål på peisen og et deilig måltid etter en lang arbeidsdag ..

«PANEUROPEISK MARKEDSFØRING» Europeisk Ungdom NHH inviterer • Er det mulige å bruke samme marl1.november 1991, aud. B, kl 1700, til kedsføringprofilering i ulike eurofaglig seminar på Norges Handelshøy- peiske kulturer/land skole.

Det blir med andre ord et seminar . • Er det synergi-gevinster å hente markedssom ikke går direkte på EF medlemskap ved en paneuropeisk eller ei, men et forsøk på å få en faglig føringsstrategi aspekt inn i diskusjonen i Europeisk • Hvilke erfaringer har norske ledeUngdom.

Seminaret vil ha følgende foredrags- relbedrifter fra markedsfremstøt på de europeiske markeder holdere: Nestle Norge: Bredo Holmsen, • Hvilke utviklingstendenser vil vi se markedsføringsdirektør i Norge FreiaiMarabou: Markedsføringsdirektør • Norsk markedsføringslovgivning i Saba-M6Inlycke: Kari Handeland, forhold til EFs produktgruppesjef Barne-ogfamiliedepariementet: Vi ønsker å legge opp seminaret i en Erik Skaudal, rådgiver case- og en debattdel. I casedelen får vi (ex Forbrukerdepartementet) en presentasjon fra et fIrma med euroSeminaret tar sikte på å belyse aspek- peisk markedsføringserfaring. Vi ser for oss en presentasjon med eksempler, ter rundt følgende tema: video/slides/multimedia for bedre å kunne illustrere forskjeller i kommuni• Kan Europa sees på som ett markasjon med forbrukeren. kedsføringsområde

PROGRAM

1630 1700 1710 1740 1810 1830 1850 1915 1945 2000

Innsjekking Åpning -Forskjellig utenpå - inni er vi like?Markedsføringsdirektør Bredo Holmsen, Nestle Norge ·Fra nasjonal produsent til internasjonal markedsførerMarkedsføringsdirektør Bjørn Thorvaldsen, Freia Pause med kaffe og mineralvann ·Libresse - produkt med felles strategi for EuropaProduktgruppesjef Gunn Handeland, Saba-Molnlycke -EØS og norsk markedsføringslovgivningRådgiver Erik Skaudal, Barne-og Familiedepartementet .Utviklingen sett fra reklamebyråets synspunktDirektør Christian Sinding, FSB Publicities Pause Paneldebatt med innslag fra salen

Møteleder: Robert Davidsen, Bergen Næringsråd Sted: Norges Handelshøyskole, auditorium B Deltageravgift: kr 50, studenter kr 30, medlemmer Europeisk Ungdom/Europabevegelsen gratis Påmelding: Tlf: (05)

96 01 49 eller ved inngang

K7-BULLETIN 7.11.1991

ØKONOMISKE FORVIKLINGER

15

990kronerskiglede De krøp under tusenLappen i dr ogsd - sdvidt. Torsdag klokken 2400 i Klubben legger arrannrtgementskomiteen for drets Økonomiske vinterleker ut biUeUene til nydrets festlig.ste skihelg pd AL Programmet er tradisjonelt Lagt opp eUer p'rinsippet om at en suk:sess ikke bør gjentas mer enn en gang i dret.

IKJ::, ,CHRISTIAN Økonomiske vinterleker blir i år arrangert for 9. gang, og er et samarbeidsprosjekt mellom Handelshøyskolen BI, Oslo Handelshøyskole og NHH. Arrangementet går iår av stabelen helgen 31. januar til 2. februar.

Valutafor pengene - Vi lover valuta for pengene, forteller Lise Bugge og Annar Petersen.

Sammen med Cathrine Myhre og Alexander Åbyholm utgjør de arrangementskomiteen for NHH som skal gjøre feb ruarhelgen til en uforglemmelig opplevelse for vordende økonomer.

Av praktiske årsaker har man sett seg nødt til å begrense deltagerantallet oppad til 80 fra hver skole, fordelt på like mange fra hvert kjønn. Med arrangører og gjester vil snaut 300 delta på årets øYL. Rammen om arrangementet er tradisjonelt, og det vil bli kokurrert i langrenn, slalom og telemark. langrenn er i år lagt til fredagen, mens slalom og telemark foregår lørdag.

- Vi legger opp til aktive og passive klasser, og signaliserer med det at øYL ikke er et arrangement utelukkende for skifantomer, forteller Lise. l rute Tre måneder før arrangementet er opplegget i rute, forteller Annar: - Annonseringen i programmet har gått veldig bra, og vi jobber nå in tenst med å skaffe en hovedsponsor. Totalt sett er vi avhengige av minimum 130 000 sponsekroner. øYL er et særdeles sosialt arrangement, og arrangør-kvartetten har ingen planer om å redusere den sosiale aktiviteten på arrangementet.

- Det blir villmarksaften fredag, og bankett lørdag. Actif stiller alle aktiviteter til rådighet, inkludert squashba-

. Vi IofJeT wlMta for pengene, fortelJer Lise Bugge og A nnar Petersen i arrangementskomiteen for årets ØVL Den symbolske olympiske ilden er

aIbde ~

.

ner, svømmebasseng, boblebad og badstuer. Videre blir det kostymerenn og diverse overraskelser, ivrer Annar, og poengterer at man har skjenkebevilling ved bassenget.

Sp ortslig jlUmbO(?)

- Hva gjør komiteen for at NHH skal unngå å bli sportslig jumbo, slik som

l~

har vært tilfellet de siste arrangementene?

- Annar trener hurtighet to ganger i uken, og de som vil væ re med på utfordrende løpeturer kan b are ta kontakt med ham, flirer Lise, og tilføyer : - Neida, vi håper selvsagt å hevde oss bedre også sportslig, og det er en utfordring stud.NHH bør ta. Kom dere

på ski i helgene, og forsvar NHH' sære og renome på Ål første helgen i februar, oppfordrer Lise.

Forutsetninegn er at dere tar med 990 kroner og møter opp i Klubben torsdag, altså i dag. Komiteen vil være der fra klokken1700, og billettene selges ved midnatt. Det er bare lov å kjøpe en gutte- og en jentebillett pr person.

Hva nå BI? EUer at BI bar mdUet innrømme at de bar store økonomiske vansker, gdr institusjonen nd inn i en o mfaUende . omstiUingsprosess. Fredag legges detfrem et budsjeU for 1992 som inkluderer bemanningsreduksjoner og andre innstramminger pd kostnads~.iden.

Disse tiltakene treffes nå for å unngå ytterligere problemer. Det ventes helt klart et fall i inntt::ktene. Inntektssvikten er i første rekke ventet ved de regionale høyskolene. Ved de større skolene har man nå flere studenter enn tidligere.

Men inntektsreduksjonen beregnes til 10 %

Staten stiOer opp Høyskoledirektør Bjørn R Berntsen har tidligere uttalt at det er .staten- som er skyld i BIs problemer. Prioriteringen av de nyoppfeØ1ede studieplassene har ikke hjulpet på BIs situasjon, hevdet han. Men nå setter myndighetene i verk tiltsk som skal avhjelpe BIs vanskelige situasjon. I statsbudsjettet for 1992 er

det foreslått e n økning i statsstøtten på 4.9 millioner kroner. Imidlertid ser ikke dette alene ut til å redde BI. De 4.9 utgjør bare 13 % av de totale inntektene .

oppsigelser Derfor må BI gå til mer drastiske tiltak. Engasjementsavtaler vil bli terminert, det vil bli reduksjonsavtaler i deltidsordninger for ansatte, og en vil få 20 direkte oppsigelser. Men det understrekes fra BI at kostnadsreduksjonene ikke skal gå ut over satsingen på nye undervisningstilbud og høyskole ns kvalitetsproftl.

Det ser imidlertid ikke ut til at studieavgiften blir økt. Men det blir dyrere å konte

UKENS UTESTED

16

K7-BULLETIN 7.11.1991

ULTURKOLLIS ON Ukens utested:

BancoRotto Banc6 Rotto. Til tross for preg av nedgangskonjunktur i innholdsbetydningen av uttrykket, smaker detfor en nordmann «sydlandsk storhet» av utestedets navn.

Og med byens stiUgste restaurantlokaler og et av byens aller beste kjøkken burde dette være en banker for enhver selskapsløve en lørdagskveld.

/K7

PER

L

okalisert i Norges Banks gamle lokaler på Vågsalmenningen midt i byen, har Banco Rotto uante muligheter. At stedet siden etableringen i 1987 ikke ser ut til å ha funnet -sin egen stil. har vi vanskelig for å forstå. Bergen er såpass stor at det burde være mulig å finne en rusje fot en så stilfull plass. Til tross for dette luir man skiftet eiere flere ganger,' og har hatt vanskelig for å unngå røde tall på nederste linje i regnskapet.

AtmOsfære Ryktene sier riktig nok at ·nu går alt så meget bedre·. Rykter er imidlertid rykter, og min spådom etter besøket på lørdag er ikke udelt positiv. Utgangspunktet for kvelden var det aller beste . . En flott kvinne ved min side, besøkende slektninger på andre siden av bOrdet og en nylig mottatt ekstraordinær inntekt i lomma skulle gjøre den til mer enn en .Klubben-opplevelse·. Før måltidet benyttet vi oss av stedets mulighet til å innta en forfriskning i baren som ligger vegg i vegg med restauranten.

Et til kjedelighet gjentatt eksempel' fra diverse kurs i markedsføring er at man på restaurant ikke bare betaler for maten. Service, lokaliteter og ikke minst atmosfære er også viktige faktorer under et måltid på byen. Servicen var OK på Banco Rotto. Maten var meget bra, og lokalitetene svært bra. Men atmosfæren? Siden regningen kom på 824 kroner (for to personer uten forrett, for øvrig betalt av egen lomme) kan jeg ikke skjønne annet enn at den

• • .1

STILFULLE OMGIVELSER "

i hvert fall var innkalkulert med et ikke ubetydelig beløp i priSen. Hoiende, fordrukne Sotra~striler i dongeribukse og lettere kledde kvinner, dersom man . kan bruke en såpass respektfull betegnelse på animerte IS-åringer, er ikke min stil. I hvert fall ikke når jeg er ute i hyggelig lag for å innta et bedre måltid. Aldersfordelingen på klientellet var for øvrig meget god, og de fleste generasjoner var representert.

Musikk Banco Rotto er i besittelse av et stort dansegulv. Blant annet derfor ble NHHS' høstball lagt dit i 1989. Da vi hadde avsluttet middagen begynte vi derfor å savne den annonserte musikken. Klokken 23 oppdaget vi grunnen til dens fravær. Da ble det nemlig opplyst om at 'en mannequinoppvisning var nært forestående! .Bjørg og Kari. hadde fått anledning til å vise sine klær for et stort og nyskjer-

rig (?) publikum. Siden dette var litt utenom programmet nøyde jeg meg med å konstatere at verken modellene eller klærne holdt Per Spook-standard.

Nærmere midnatt kunne endelig musikken ta til, og deretter var det kun dansing. Mulighetene til å kommunisere tok nemlig slutt da bandet gikk på scenen. Bandet var meget bra det, men når man kjører lydnivå på høyde med Exodus og Ma:xime i en restaurant blir

det liksom en kulturkollLsjon.

Erfaringen vi gjorde under besøket tilsier at dette var et engangsprosjekt.

Når man legger så mye penger i et restaurantbesøk forventer en noe mer enn det vi Bkk igjen på lørdag. Nettopp dette inntrykket tror vi også mange andre sitter igjen med. Det er synd, for Bergen trenger et sted som Banco Rotto.

I

FIA

K7-BULLETIN 7.11.1991

MER For fremtiden vil det sannsynligvis komme mer nedbør til Vestlandet.

Temperaturen og havnivdet vil stige. Dette er konklusjonene etter debatten FIA avholdt om klimapolitikken i Norge, med Carl I Hagen, Steinar Lem (fra Fremtiden i vdre , "'ender) og Bjørn Aune (fra limaavdelingen i DNMI) som deltagere.

THEODOR Aune åpnet debatten med en utredning om klimaforandringer opp gjennom tidene, og han påpekte store naturlige forandringer. Han skisserte fire scenarier frem mot år 2100, og hvilke temperaturendringer som vil ftnne sted. Det mest pessimistiske sier at gjennomsnittstemperaturen vil øke med 30 • Dette er ved Business as usual, ..et vil si at ingen land gjør noe for . dre COz-utslipp, eller andre giftgasser. Økningen vil i dette scenariet være større i løpet av 109 år, enn de siste 10.000. Aune forklarte at uansett scenario, så er det stor sannsynlighet for at havnivået vil stige over hele kloden, og fordi alt blir varmere, vil fordampningen øke. På denne måten fortettes trolig skylaget, noe som kanskje fører til ytterligere temperaturøkning; Nedbørsmengde vil også øke, og for Norges vedkommende, vil det bety særlig i våre strøk... .

Han forklarte også at drivhuseffekten ikke er noe nytt fenomen, som kun skyldes menneskelig aktiviteter. Det har i alle tider vært en drivhuseffekt, blant annet ved at vanndamp ligger i atmosfæren. Uten vanndampen ville gjennomsnittstemperaturen vært _180 på jorden.

Vente og se Carl Hagen mente at rapportene fra vår tids videnskapsmenn, er altfor usikre. Han ville ha flere data, og flere rapporter, før tiltak skal iverksettes.

Han mente at forskere, massemedia og Erik Solheim har en stor egeninteresse i å spå dommedag. De lever av å overdramatisere, for hvem ville ellers gi penger til deres virksomhet, dersom det viser seg at det ikke er noen virkelig fare, hevdet han. -Tenk selv,

17

--GN TIL BERGEN

bruk logikk og sunn fornuftl, lød hans oppfordring til oss studenter.

Carl Hagen mente at Norge ikke har noen betydning i verdens-sammenheng.

-Gro Harlem Brundtland og Brundtlands-kommisjons rapport, er bare kjent i Norge, o~~helt spesielle miljøer i utlandet. N~ vi slutte å tro at hele verden ser på oss. Det er ingen som gjør det. Vi er et b itte lite filleland.

Han hevdet videre at Norges eventuelle bidrag r~grensningene i utslipp ville være ~ull.

Fordeler Han mente det var galt å ensidig fokusere på de negative virkninger av temperaturøkning og endringer i klimaet. Til nå så er det ingen som har stillet spørsmål om vi kan ha fordeler av endringene.

-En rekke personer i dette land, vil synes det er meget behagelig å få det litt varmere. Mange i Norge fryser.

Hvis det blir billigere å bygge diker for i hindre at havet stiger inn over landet, enn det blir å hindre utslipp, så bør vi gi for det.

Hagen mente at menneskene i alle tider har tilpasset seg, og at de vil klare det også i fremtiden. Hvis alle trodde at verden og menneskene stod stille, ville det aldri ha kommet noen hevning av levestandarden.

Fremskrittspartiet har lagt frem et

forslag i Stortinget om å oppheve Norges vedtak om å stabilisere CO2-utslippene. Hagen hevdet at de andre partiene ikke ville stemme for forslaget, for de vil bare trenere hele saken.

FrP-formannen mente at det var tull å opprettholde vedtaket, når Norge ikke gjør noe for å stabilisere utslippene.

-Vedtaket er basert på et gammelt utsagn om at det inner 50 vil være en temperaturøkning på 4,5 0 , og det er ikke tilfelle nå lenger. Dessuten er industriens rammevilkår ødeleggende, med nye avgifter og påbud vil de ikke investere, og det betyr f"j av atbeidsplasser. Vi bør droppe nasjonale, selvpålagte begrensninger, og heller satse på internasjonale avtaler om omsettelige kvoter. Vi kan velge om vi vil vaie med det norske flagg, og gå til bunns - for til bunns går vi - eller om vi vil glemme flaggingen, men overleve.

I_geø økonomisk krise Steinar Lem fra Fremtiden i vire hender, protesterte kraftig mot Hagen.

Han mente at det måtte da være bedre i være føre var, når truselen kan være så stor. Han mente FrP er inkonsekvent, fordi de vil forsikre seg militært mot potensielle, ikke videnskapelig beviste trusler, men ville ikke gjøre det samme når det gjelder miljøet.

Lem fulgte opp med en kraftsalye om hvor mange dyr og planter som vil utdø på grunn av drivhuseffekten. Han

mente også at kostnadene ved å dempe drivhuseffekten ikke nødvendigvis vil være så store. Han hevdet at det vil være mye å tjene p å enøk, alternativ fyring og alternativ "'drivstoff for biler.

-Vi er nødt til å senke vår levestandard. De som tjener mye må gå ned i lønn. Det må bli dyrere å kjøpe og bruke bil. Arbeidsplasser som ikke klarer seg selv fordi de er miljøfiendtlige kan ikke aksepteres.

Han hevdet videre at det vil kunne skapes mange arbeidsplasser i forbindelse med forskning og utføring av miljøtiltak, kanskje like mange som vil gå tapt ved at bedrifter må legge ned på grunn av miljøkrav Lem mente at det ikke nødvendigvis ville være negativ å senke levestandarden, og brukte som eksempel at det var færre selvmord og at alkoholmisbruket var langt lavere på "60- og "70-tallet. .

Lem hevdet videre at der ikke er noen økonomisk krise i Norge, men at vi er på vei mot stupet, økologisk sett.

Hagen reagerte meget sterkt, og mente det nøyaktig motsatte. Dette var tvDisk for debatten. De to konkurrerte i bruk av metaforer, for å overbevise tilhørerne. Lem mente at Hagen trodde på julenissen, og at han kalkulerte med i sine budsjetter at julenissen kommer.

Hagen mente at FrP var som gutten i eventyret Keiserens Klær, han som ropte ut at keiseren ingen klær hadde.

Lem erklærte Hagen for usaklig, og hadde aldri sett eller hørt Hagen opptre så dårlig lite velbegrunnet under noen debatt tidligere. Hagen forklarte at han etter å ha hørt Lem, nå visste hva miljøfascisme var.

Generelt var Lem flink til å påpeke hvilke målsetninger som bør gjelde for miljøet, uten egentlig å komme inn på alle mulige måter å nå målene. Hagen mente generelt at vi burde ta tiden til hjelp, og ønsket vurderinger av om det egentlig er så farlig som Lem og hans medsammensvorne skal ha det til. For en legmann på området, Var det . interess~nte synspunkter begge kom . med, og til tider syntes de begge inkonsekvente, skjønt Hagen var vel til tider mest ute på viddene.

Aune var den som gjennomført, var saklig og nøktern, og han klarte også å oppsummere debatten; Han påpekte at klimaproblemet selvfølgelig er internasjonalt, og det- er en utfordring å få istand en global ordning. Han mente også det var riktig å iversette en del forebyggende tiltak, men at man også burde avvente en del av de kommende rapporter. Han foreslo også å øke forskningen generelt, men særlig på nye energikilder, som han mente ville være en bedre pengebruk enn forbud mot for store CO2-utslipp.

LURKEN-

18

LURKEN ER

KLAR FOR EN Ny SESONG

Det er på tide at Lurken medlemmer, og potensielle Lurken medlemmer (deriblant Ida, Hilde og Kristin), klargjør utstyret for kommende sesong.

Utfluktene er for alle, uansett nivå.

Eneste kriteriet er at du har en form for telemarksski på bena. Stilen kan nok bli mer fjong etter hvert. Medlemskontigenten, kr.50,- , må også betales.

Antall medlemmer vokser. Vi håper på god oppslutning i bakken i år også! Vi deler opp i sniler, viderekomne og turboer avhengig av oppmøtet.

Morningens knebøyninger bør gjennomføres. Lurken hylet må innøves. Hylet er til for å skrenime vettet av bedaglige slalåm kjørere. Eventuell tørrtrening, til forelesernes store forargelse/forbauselse, skjer i auditorium Max på torsdag og mandag.

Eventuelle etternølere kan kontakte Lurken styret. Fortell en ski(skrøne), få informasjon, meld deg på arrangementene, bestill Lurken jakken og betal medlemskontigenten!!

Lurken håper på det beste. Det beste er at Kong Vinter sveiper over Ulriken, Gullfjellet, Kvamskogen og Voss. Han er ventet på Geilo før Jul. Lurken er også ventet på Geilo før Jul. Se info(utlevert til medl. som har betalt årets kontigent) for arrangementene etter Jul. Dagsturene innebærer ikke bare bakkekjøring (vha trekk), men også turer til Kviningen, Gullfjellet, etc. Det må understrekes at Ulriken også kan by på ypperlige telemarksnedrenn. Poenget er bare å benytte seg av anledningen idet sneen ligger der. ( Formannen kan skrive under på at han har kjørt ned Ulriken, på ski, hver vinter de fem siste årene).

K7-BULLETIN 7.11.1991

Lurken styret har hatt møte. Formannen fra ifjor ble gjenvalgt med stående applaus. Hans Jørgen måtte dessverre, etter mange trofaste år, tre av fra økonomisjef stillingen. Han har utført sitt arbeid for Lurken på en tillittSft.dl og overbevisende måte. Arne tok hans plass. Børsklubbens formann vil helt sikkert kunne forvalte Lurkens kapital på en forsvarlig og ordentlig måte. Vi er forøvrig alle glade for at både Espen og Hans Jørgen fremdeles sitter i styret som støttemedlemmer. Hege og Cathrine gikk inn i styret i løpet av forrige sesong. Meningen er at Hege og Cathrine, sammen med Geir , skal videreføre Lurkens tradisjoner. Geir er styremedlernm for første gang. Dette

-

er helt sikkert en trio, som på en ansvarsfull måte, vil kunne ha mye å bidra med på telemarksfronten i årene som kommer! Lurkens stiftere nærmer seg dessverre avgangen fra NHH. En Lurken-informasjonstavle blir hengt opp ved utgangen til lesesalen.

Her flnner du tur-info, påmeldingsfrister og evt. kontakt persons navn og telefon nummer.

Husk handlekveld hos Anton Engen torsdag 28. november kl. 19.00. Vi får alltid 20% på alt skiutstyr, og 15% & annet sportsutstyr. På handlekvelden blir det i tillegg gitt evt. kvantums/ pakke rabatter. Vis stemplet medlemskort!

Og alle gleder seg, nok en gang, til en lang, kald og nedbørsrik vinter!

Lurken, vÆrlk

---

STORKIOSK HELLEVEIEN 97

Ferske brød, boller, wienerbrød hver dag, også søndag.

Har vi byens største hamburgere/hot dog?

Vi har også et utvalg av dagligvarer: melk, brus, lettøl, blader, aviser, snacks m.m. smitt inn og se selv

Student tilbud november og desember!

1300-1500

Student tilbud november og desember!

1 kopp kaffe/ sjokolade ml skillingsbolle 2100-2300 1/2 pris, alle brød 2100-2300 1 1/2 liter brus/cola + stor pose chips 1 stk Stretch refleksbånd, før kr. 39,( s~ langt beholdningen rekker).

SMITIINN Velkommen

kr.lO,-

n~

kr. 35,kr. 0,-

La~gne

ml salat, dressing og brød Gryte ml ris og brød Spagetti ml brød

1800-2100 Hamburger ml salat, dress. og pommes frites

kr.30,kr.30,kr. 30,kr. 50,-

Be om «STUDENTEN»

Vi har også hybler og leiligheter til leie.

SMITIINN Velkommen

-

FLUKTIGE TANKER

K7-BULLETIN 7.11.1991

EN

19

TURI TID

(eller en gammeldags reiseskildring i all beskjedenhet)

Hurtigruta er det eneste riktige hlrJiS tiden er god og havet i godt humør. Jeg opplevde' den med sin gamle sjarm pd vei til UKA 91.

Den knirkende, værbitte landgangen svikter og gir etter ved vekten av en turneklar kropp. Lukten av tjære og olje slår imot en i det samme båten entres og luktesansen fører meg tilbake til tiden da havet virkelig var ramsalt og en sjømann var en sjømann.

Den lille resepsjonen må inntas med "omhet. Døren er lav, terskelen høy og pannen er som kjent et sensibelt punkt. Man føler seg med det samme velkommen. Det er en lun varme her inne og den nord-norske dialekten virker vennlig og beroligende; -hva var navnet, ja, lugar 7, opp trappen, gjennom røkesalongen og til venstre,

takk·. Vi var heldige, rommet er etter forholdene rommslig, og det lille koøyet er slett ikke så lite. Den øverste køya kan slås opp og her er både stol og bord.

Dett er mørkt utenfor og yr henger liksom i luften. Inne er det derimot lunt. Det er to timer til midnatt, og sakte glir båten fra land. Sotra -broen passerer over oss idet vi for en stakket stund tar farvel med Fløyen, Vågen og Ulrikkens topp. Sorgen forgår oss. Den gjør virkelig det. Roen glir innover oss på samme rolige måte som dett staute skipet stille bryter vannskorpen med stø kurs for Trondhjem og vår nord norske kyst. Timene fremover tilbringes i lugaren. Det er arbeid som må gjøres. Over midnatt taes en observasjonsrunde rundt på de ulike dekk og i de mange salonger. Det er korfolk overalt; oransge, grønne, blå og røde.

Noen spiller kort, andre gitar eller hammond. Enkelte sover, mange drikker øl. Det synges. Akterdekket er en populær plass. Samtalene går høylydt. Men hva gjør akterdekket så fascinerende? Svaret åpenbarer seg idet jeg skritter over dørstokken. Der - med

en stor svart koffert mellom - bena sitter Sør med et salig glis. Han skjærer sitroner med venstre hånd mens det overivrig røres i glass med den andre. .stired, not shaken·. Elg og Turku.

Stemningen er stigende, havet er smult, og det er godt å leve. øynene åpnes etter en god, men akk så kort natts søvn, ved Stadt. Det regner, men naturen er ikke mindre storslått av den grunn. Frokosten inntas i en stille salong. Kun en håndfull stråhatter og røde sløyfer er mitt selskap, men du verden for en åpning på en ny dag. Vi nærmer oss Åleby, og innseilingen kontrolleres fra broa. Kapteinen har som alltid et utall godeWstorier. De passer derimot ikke i dette organ. Idet Aksla skimtes sprekker skydekket og i det fjerne reiser de seg, de storslåtte Sunnmørsalpene.

Sneen dekker allerede toppene. -Ja så hvit som det hvite ..... •.

Oppholdet i byen med det tapte fuglefjell ble åpnet med sang i en tom, kriserammet bank. Nei og nei så stusselig. Vi spiser smultringer og temmer den verste hjemlengselen ' med en

Hansa på Hotel Klubben, der gjestene også får gleden av noen strofer. På bryggen har de gode reker. Makrellen er visst også god, men mindre grei å spise rett fra posen, Valget er lett.

-KONG OLAV· entres på ny og neste havn er Kristiansund (Hvilken byer dette?). I mellomtiden skal det spises og drikkes, og på lugaren venter nok en arbeidsøkt. Betjeningen er unik.

Spisesalen og fullt service stilles til disposisjon, selvom både mat og drikke er medbragt. Klokken blir altfor fort 2200 og landgangen legges ut. På kaia ståt taxiene klare og på hotellet ølet.

En spi~sal full avetatsansatte skal underholdes. Det blir også tid til en liten trall rundt flygelet i baren før drosjene igjen tar oss tilbake til vårt midlertidige hjem, -Kong Olav•. Natten ble lengre enn den foregående, klokken 0545 klapper skuta til kai i Nidaros. Velkomsten var varm i regi av Candiss og de øvrige Trondhjemskorene. Resten av helgen blir for sterkt å gjengi, for ikke å si umulig å gjengi på et stykke papir. UKA og Samfunnet må bare oppleves, det er himmelsk.

PS: UKA 91 varer i enda en uke.

--------------------------------------------------~~------------------------

As THE .

\

NO~GIAN MA~ING SEASON HITS FULL BLOOM . • • The dark, eyrie sky squeezes the last twinkle of daylight ( About 3:30 in the afternoon) while the eternally saturated clourls unload their last dribble of H20 on the unfortunate members of society, who suffer from the UmbrellaWreckage Syndrorne.

As hope is drained from the last, living soul, the howling creatures of the night emerge from their nocturnal paradises ( Le. Hatle berg ). With the sight of a blind bat, the last true worshipper of Ra ( the Egyptian Solar Parasite ) stumbles down the stairway of heaven, only to encounter a big, nasty polar bear with hair on its teeih. Utilizing his divine speed, aur hero hurtles across the freeway, only stopping to swiftly inhale from his cofflll nail. Surviving ane of lifes more traurnatic moments, he discerns the illurnination streaking from the ivory tower of Nllli ( Where the wizards write their prophetic scriptures on the efficient boundaries of Rema 1(00). Overwhelmed with rejoicement aur knight in shining armour plunges to his mees, raising his arms with everlasting ecstasy. An unquenched spirituous desire quickly brings aur champion back on his initial quest: A glacieated pilsner. Having somewhat rccovered, he rises to feet, and heads for the portals of the purgatary. Ope-

ning the forbidden gates, aur defender is besieged and defrauded by the evil Kroner-sucking leeches of mankind.

Bewildered and emotional distraught after being ambushed, Junior welcomes the friendly sight of devotees of Bacchus. Proceeding through the Pandemonium mled masses, he triumphantly reaches the soggy bar.

Clearing his dehydrated throat aur messiah orders his glacieated pilsner.

To his breathtaking astonishment a polar bear turns around and says -Ka for nakke?

To the readers who gave up along the way the moral of this simple fable clearly is: And the little, innocent, naive boy asks his mama -Do polar bears ski?·

K-Elnstei" & Co.

INFOSIDE

20 AIESEe Ved siden av angivelig Ten-Sing virksomhet (se pUke 2) finner AIESECs medlemmer tid til annnen aktivitet. . ' Hovedoppgaven for AIESEC er å «bidra til mellom- menneskelig forståelse~- i praksis er dette å organisere jobb-utveksling for økonomi-studenter.

Informasjonsmøtet for dem som er interessert i kortere eller lengre opphold i utlandet var i forrige uke, men det er fortsatt anledning for alle stud.NHH til å søke. Skjema Bs på vårt kontor i femte etasje på Merino.

Fem kandidater til OEO - Operasjon eksportoppdrag - er valgt ul OEO er et samarbeidsprosjekt mellom eksportrAdet og AIESEC der 2.avd.studenter skriver en praktisk hovedoppgave for en bedrift Eksportrådet dekker halvparten av utgiftene i forb. med oppgaven.

Vi har fått invitasjoner til Internasjonale seminarer i Aachen(Tyskland) 2.tiI7. des. og Tsjekkoslovakia29.feb. til 7. mars. Her møtes studenter fra hele Europa- forteller om sitt arbeid i hjemlandet, utveksler erfaringer og møter ressurs-personer fra relevante felter.

VALG HUSK VALGET FREDAG. VALGSHOWETSTARTER KL. 1300 I AULAEN.

K7-BULLETIN 7.11.1991

FIA MEDLEMSMBn FIA ønsker alle våre gamle, nye og potensielle medlemmer velkommen til medlemsmøte.

.

KORTERE APNINGSnD

Kvinner oppfordres spesielt til å søke og vil bli foretrukket ved ellers like kvalifikasjoner. o

Søkere bes melde seg senest på medlemsmøtet 11. november (se ovenfor).

Klubben holder ikke stengt neste uke, men fu kortere åpniningstid, fra kl.

1700 til 2100.

Hll$k også reversibelt faddervorspiel på lørdag.

Tid og sted er : mandag 11. november i Aud. 12 (hovedbygningen)

EUROPEISK UNGDOM

k119A1.

Program 1) Ame D. Hopland viser lysbilder og forteller fra sin reise jorden rundt.

2) Orientering om status: aktiviteter og økonomi. Planer for neste semester.

3) Valg av nytt styre (se nedenfor).

4) Eventuelt.

PANEUROPEISK MARKEDSFØRING

Vi kan tilby interessante utfordrene og selvstendige oppgaver i et bredt faglig miljø. Stillingen medfører ubetydelig med reisevirksomhet og automatisk opprykk til lederstilling etter ett semester (høsten -92).

Erfaring og faglig kompetanse er ingen betingelse da grundig innføring vil bli ~ gitt.

Jentegruppa ved UiB og NHH arrangerer: - Debattmøte om kvinner og EF

Et faglig seminar i lys av EF debatten Norges Handelshøyskole, mandag 11.november kl 1700

FIA søKER NESnEDER Vi ønsker å styrke vår sentrale stab innenfor omrldet styring av foreningen.

I den anledning søkes det etter medarbeider med interesse for miljø-, utvik1ings- og menneskerettighetsspørsmAL

JENTEGRUPPEN

-Nestle presenterer et nytt produkt -Freia forteller om sin markedsstrategi for Daim og serverer smaksprøver.

-Saba-Mølnycke presenterer sin europeiske markedsføringsplan.

-Reklamebyrået FSB Publicities viseer nyutviklet reklamekampanje for SAS International Hotel i Europa, og presenterer test resultater.

-Rådgiver fra Departementet snakker om EØS og norsk markedsføringslovgiving.

VELKOMMEN TIL AUD B, MANDAG 11 NOVEMBER. Deltakeravgut: Kr 50, studenter kr 30 Medlemmer av Europeisk Ungdom!

Europabevegelsen gratisf; Påmelding: TIf: 960149, æ er ved inngang.

Sted: Realfagbygget, aud 2 Tid: Onsdag 13/11 kl 1800 Debattatanter vil blant annet bli Torstein Dahle, RV Signe Horn, Ap

Studentsamskipnadens ;/ sosialrAdgiver Har du problemer du ikke vet hvordan du skal takle?

Eller trenger du bare noen å snakke med?

Ta kontakt med VIBECHE på Randis kontor. Hun er der hver tirsdag mellom 14.00 - 16.00, ellers er hun å finne på tlf. 54 51 42 fra 0800 til 1600.

----

II!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!~"

Arthur Andersen & Co. yter tjenester innen revisjon, økonomisk rddgivning og skatt.

Konsulenttjenester innen strategi, organisasjon og informasjonsteknologi tilbys gjennom Andersen Consulting . Skatterddgivning tilbys gjennom Advokatjinnaet Arthur Andersen & Co. ANS. Vi er samlet ca. 400 ansatte med kontorer i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.

Revisjonsavdelingen bestdr av 180 personer, i hovedsak siviløkonomer og DH-kandidater.

ARTHUR ANDERSEN

&0;

o

Vi har et nært samarbeid med Arthur Andersen & Co. 's internasjonale organisasjon som teller over 61 .000 personer. Vdre ansatte og deres -kompetanse er velr viktigste ressurs, bygget opp gjennom et systematisert, internasjonalt videreutdanningsprogram og deltagelse pd varierte oppdrag.

Revisjon og økonomisk rådgivning .

Vårt primære arbeidsområde er å utføre lovbestemt revisjon. I tillegg har vi til enhver tid løpende en rekke spesialoppdrag. Disse spenner over et vidt økonomisk felt innen økonomisk og finansiell rådgivning og omfatter fusjon, fisjon, verdivurderinger, oppkjøp, prosp-ekter, børsregistrering, konkurs, fristilling av offentlig virksomhet m.m. Vi utfører dessuten ulike oppdrag knyttet til økonomisk styring og internasjonal regnskapsrapportering samt annen

rådgivningshjelp på områder der det er behov for kompetanse innen regnskap, skatt, revisjon, økonomi og finans.

Hovedtyngden av våre klienter er større og ofte børsnoterte virksomheter innen industri, finans, handel og shipping.

Oppdragsmassen er imidlertid svært variert og våre revisorer vil i løpet av e n to-tre års periode få erfaring fra ulike bransjer, små og store virksomheter, børsnoterte og internasjonale selskaper.

Vi rekrutterer hovedsaklig nyutdannede, og har et omfattende program for faglig videreutvik~ing.

Alle medarbeidere deltar jevnlig på kurs og seminarer lokalt og vedvAre kurssentre i Nederland, Spania og USA. Kontakt Ol ve Gravråk/Anita Roarsen om du ønsker flere opplysninger. .

Anhur Andencn &. Co. DrunmenlV.134

P.B 228 - Skøyen 0212 Oslo 11f: (02) 462800

LESERINNLEGG

K7-BULLETIN 7.11.1991

21

DATATJENESTER VED NHH NHH tilbyr i daget goot utvalg i datautstyr tilgjengelig for studentene, men hva med oppfølging av software og hardware? Skal dette tilbudet opprettholdes, må det fungere skikkelig slik at brukerne kan stole på det som en støttespiller i arbeidet her på skolen. Jeg vil begynne med å gi ros til all den hjelpen som ytes via ESCAPEvakter til sårt trengende studenter, enten det dreier seg om problemer i Sotra-CD eller disketter som er stappfulle av virus. Men dette representerer kun en del av den oppfølgingen som må til for at det systemet vi blir mer og mer avhengige av skal fungere.

Bare rot?

Når det gjelder oppfølgingen deles den i dag mellom ESCAPE og EDBtjenesten, mao. en intern tjeneste.

Desverre er datatilbudet i dag ikke goot nok, da en del feil stadig oppstår. t er stadig maskiner som ikke virker, og denne statusen har en tendens til å vare. Dette inkluderer også mangel av mus evt. defekt mus. Og de fleste vet hvor operativ en MAC er uten mus, man kunne likesågodt ha fjernet resten av utstyret. I slike tilfeller skjønner man fort det ligger an. Mere irriterende er det når maskinen ikke er tilkoblet skriver eller skriver er frakoblet syste-

met, selv om den finnes under menyen -velger-. Da rekker man å bruke tid på å hente programmer og filer til INGEN NYITE.

Software eDer noware?

Hvis man går over til softwaresiden finner man ting som er enda mere kjedelig når man f.eks. har sittet i flere timer og skrevet. Hva med en plutselig systemfeil? Selvfølgelig oppstår slike ting en gang i blandt, men jeg tror at frekvensen er atskillig høyere enn det som ville bli gootatt i en gjennomsnittsbedrift. Det kan også være vanskelig å hente WP fra server uten at den avbrytes før man kommer igang, selv etter å ha kopiert den over til lokal harddisk. En annen ting som vekker forargelse er at ikke alle variantene av de mest brukte programmene (fx WP) ligger på alle maskinene. Det er rimelig å kalle det sløsing med tid når du må vente en halvtime for å få en ledig maskin og så har den ikke den versjonen som du trenger for å fortsette med arbeidet. Når det gjelder kontinuerlig oppfølging, er det en tendens at laserskriverne blir for sent etterfylt med toner. Til slutt vil jeg nevne problemer med VIRUS. Dette er selvfølgelig brukernes feil, og er vanskelig å unngå og_kontrollere.

Sakens kjerne Det som karakteriserer systemet er at feil ikke utbedres raskt nok. Skyldes dette mangel på arbeidskraft, inkompetanse eller liten interesse for å utbedre feilene? Er det fx ansatt studenter på deltid for å ta seg av disse oppgavene, som kanskje har nok med skolen, eller er det utdannede heltidsansatte?

MuUge løsninger.

Om problemene skyldes mangel på arbeidskraft må det ansettes flere. Jeg mener at de som er ansvarlig for dette bør ta det seriøst, da folk er avhengig av systemet.

Hvis problemene skyldes inkompetanse eller liten interesse foreslår jeg at man skifter ut de som arbeider med d'i~m!' tjen:(!stene, evt. med ekstern levering av tjenesten. Sistnevnte vil ikke nødvendigvis koste mere om man veier kvalitet opp mot pris. Fordelen med ekstern levering vil være at men ved feil kan kreve utbedring så fort som råd er. Det vil dreie seg om såpass mye penger at dette er i leverandørens egeninteresse.

Hjelp til egenbjelp

ge av de før nevnte problemene. Vi kan fx være forsiktigere når vi bruker utstyret. Det er ikke alltid bare bare å begynne å klå inne i laserskriveren hvis man ikke har oppfylt minstekravet til å begynne på NTH. Et annet element er det vi alle leser om som alt for få gjør (inkludert undertegnede); TA BACKUP. For uinvidde betyr det at man tar en ekstra kopi av alle filene på en annen diskett. En siste ting vi bør slutte med er å bruke kopierte programmer som ofte kan dra med seg virus, disse eksisterer i høy frekvens i spillenes verden. Jeg foreslår faktisk at vi prøver å fjerne spillemaniaen, som eksisterer i visse grupper, fra skolens datarom.

Mitt utgangspunkt har her vært MACINTOSH-nettet da det er det jeg selv bruker, når det gjelder det andre nettverket kan jeg ikke uttale meg.

Jeg håper med dette å få salt igang en diskusjon om hvordan datatjenestene ved skolen skalleveres/vedlikeholdes, da jeg tror det er en goo del studenter som opplever dette daglig. Men problemet er at de surver litt og leter til de finner en annen maskin uten å gi tilbakemelding til de som skal ha det, som kanskje også ønsker det.

Som brukere har vi selvsagt muligheter til å minske hyppihgeten til man-

Dag A.D.

Messelt

!

o

NHHKOM,PA ,BANEN I sitt 2+ 1 +1 vedtak tok Kollegiet flere forbehold. Først og fremst at det faglige høye nivå vi har på vårt siviløkonomstudium skal gjelde også for resten av siviløkonomutdanningen. For det andre skal timefordelingen mellom de ulike fagområdene være som idag.

Det var også fremmet et forslag om nasjonal sensur og et nytt opptak etter de første to årene. Dette ble avvist av Kollegiet, og Kollegiet har, etter min oppfatning, dermed gått inn for at vi skal ha ett helt fireårig siviløkonomstudium ved Norges Handelshøyskole.

K un de g ode DHene bUr med

Pd banen

Det er kun de distriktshøyskolene som har en faglig goo nok stab til å tilfredstille våre krav, som kan bli med i dette Norgesnettet. Dette innebærer igjen at vi ha~ et ansvar for å utvikle den faglige staben ved distriktshøyskolene.

Om vi nå ved Høyskolen finner andre måter å organisere dette på som bidrar til å kutte tidstapet, er det ikke noe som er bedre enn det. Poenget med Kollegiets vedtak var å komme på banen, fortelle at vi vil også være med på å aktivt, bestemme hvordan siviløkonomstudiet skal se ut. Dette har vi oppnådd.

Kun et forslag 2+ 1+ lmooellen er kun et forslag som er framsatt overfor et offentlig utvalg, som skal vurdere sivøkutdanningen i Norge. Kollegiet fulgte opp vårt strategiske dokument -NHH mot år 2()()()' som sa at vi skal arbeide for å minimere tidstapet ved overgang fra distriktshøyskolene til vårt eget siviløkonomstudium. (Dette var et dokument som var utarbeidet i rektor Kinserdals tid.) Og Kollegiet ga denne mooellen et navn, 2+ 1+1.

Avviste nytt opptak

1 tetposisjon Norges Handelshøyskole har nå, etter mange års ørkenvandring, igjen inntatt lederposisjonen i den økonomisk-administrative sektor når det gjelder utdanningsspørsmål. Vi har for lenge vært passiv, og Kollegiets vedtak har bidratt til å få oss ut av garderoben og frem i tetposisjon også internt i den utdanningspolitiske debatten i Norge.

Tore Kristiansen studentmedlem i Kollegiet

FIL SOFISKE TANKER Som ungdom strever man hardt på skolen for å skaffe seg en god utdannelse, som igjen forhåpentligvis skal skafe en en goo jobb og en tilsvarende inntekt, som i siste instans skal sette en i stand til å kjøpe goder og foreta en optimal nyttemaksimering.

Men hva er vitsen med å leve livet først som 50-50-åring; når håret begyn-

ner å falle av. pondusen blir stadig mer fremtredende, potensen svikter oog damene bare er interessert i din formue????

CARPE DIEM!

HaraldJaeremiassen)

KULTUR

22

E~ SALIG

Rus og røyk - bruk og misbruk i bistorien beter temautstiUing som er p d Bryggens Museum i disse dager. Dfmne interessante og ikke minst morsomme utstiUingen er vel verdt et besøk, om man er tilbeder av de ,edle drdper eUer ikke.

lT

tstillingen tar for seg forskjellige rusmidlers histo rie fra år 100 etter Kristus og frem til i dag. Drikkekar og tobakksutstyr av de forskjelligste slag kan beskues, og seder og skikker fra gammelt av blir beskrevet og forklart.

K7-BULLETIN 7.11.1991

Rus? med denne påskriften: -Jeg er en Bule Drik mig ud saa Skal Du Rule.

A ndre u tstiUinger i museet Museet har også andre utstillinger som virker interessante, nemlig en fotohistorisk utstilling, og fra 30. november en utstilling om juletradisjoner.

Museets permanente utstillinger -De eldste bygårdene - utgravde bygningsrester fra byens første århundre.,/ morgon skal eg byrja eit nytt og hetre liv, trur eg" Oacob Sande) og -Middelalderbyen - Bergen omkring 1300· - erå fmne i underetasjen. Denne er også flott tillaget og svært egnet til Jeg likte også godt et såkalt helsedikt å gi både utenbysfra og innfødte ny Artig e utstiUingsobjekter innsikt om byen du bor i. Visste du Et utall av tegninger, bilder, dikt o.l. fta et 1300-tallskloster: -Er hodet ditt en ruin etter festnatten f.eks. at Bergen i middelalderen ikke som omhandler både de positive og negative sidene ved rusmidler, er ut- fm, hadde p roduksjon av keramikk, men er et lite glass morgenvin en probat importere fra land så langt borte som stilt, og mye av materialet får publikkum Syria? Gjennom autentiske klær, til å trekke på smilebåndet. Eller hva medisin .• En innføring i hvordan man mest smykker, redskaper, kokekar, spil, sies til en pent brodert røykelue med form som en kalott? Eller denne be- mulig dannet i fjOrten bevegelser skal instrumenter og utedoer, gir utstillinskjeden fra en runepinn som er funnet by frem tobakksdåsen, er heller ikke - gene et godt innblikk i hvordan det ved Schødtstuene: -Gyda sier du skal dumt. Som Bulle-journalist falt jeg bergenske hverdagslivet artet seg i imidlertid aller mest for drikkekaret middelalderen. gå hjem•.

.5~~N VI HA f""e-

!'ER.eMONle~ Ob,

~II(I(,E'"~ ~6. ~ANN .

:1.4\, ,.,eD RfTlMæ

FEM

(Jf:.. f...eeJe"~,

OIitNTtl' ~RoDe"~k.","

Hva heter Bergens syv Jjell?

MEW, .. HVA fl:. Y lT!>iW NeD M:!ot,OE' ItLT ItEMM eilb, E6.eNrLI~,

Det må være Ulriken, Løvstakken, Lyderhorn, Sandviksfjellet, Fløyfjellet og ...pass på resten.

l>~ VIl.- Jo IAJ6,~N

F ~ v-rr"6 ItT V / HA~ EN I( Wg.8

EfVl..4Nb, . . " .

Runar Tranvdg, I Har ikkepeiling på noen av dem.

\~

Bunrlert er her!

Pdl Andresen, I Hvis det er spørsmålet, tror jeg ikke jeg vil være med allikevel. (Ulriken, Fløyen, Rundemann, Blåmann, Løvstakken, Lyderhorn og Sandviksfjellet)

Lasse B. Lien, Il Tror jeg kan iallfall seks: Rundemann, Blåmann, Lauvstakken, Ulriken, Fløyen og Sandviksfjellet.

Per Ivar Vik, Il Ingen anelse - jeg har nettopp kommet til Bergen. Men Ulriken er vel et av dem, og Fløyen, er det ikke noe som heter det?

PeUer Simensen, HRS

I morgen den dag kunne vært fredag den trettende; skuta går ned med mus og mann. En våtere, mørkere og mindre trivelig opplevelse har du gar:antert aldri vært aktør i. Du håper i det lengste, men bunnen nås med et brak. På skøyter ned Merinotrappen, med sjumilsstøvler i Himalaya. Trøsten er at vi alle er i samme båt når uhellet er ute. Boblene sprekker mot overflaten. Rop om hjelp overdøves av sjøsprøyt og lyden av alger som forteller dårlige vitser, salte plankton, skipsvrak som danser flat tango og annet rusk og rask. Elektriske ål gnistrer i mørket mens du, jeg og alle de andre kjemper i mot; kjemper for å huske de spede svømmetakene vi lærte sommeren på mormors landsted ved sjøen. Ditt.langt!, men dog så kjedelige og kjønnsløse liv passerer i revy, i det du hiver etter pusten og kjenner. at lungene sakte fylles med edder, galle og de salte dråper. Hva i all verden har du gjort for å fqrtjene en skjebne som denne? Du angrer på at du kalte din gamle, vemmelige mor et hespetre før dere kastet loss i går ettermiddag, du ftkk en brå avskjed med din far som er den eneste i verden som ønsker deg den situasjon du er i nå. Med ett kjenner du bunnen som langsomt svelger deg. Er dette slutten? Du har ventet i uker på svaret,.du sitter på nåler i baret, du biter negler i vanvaret. Du fmner det ut i morgen. La aulaen sluke deg og dine lite svømmedyktige studiekamerater. Bunnen har aldri vært nærmere!