K7 Bulletin nr 07 - høsten 1987

•

•

• ~----~~---~------------~--~--~--~---! ----------------------

"

•

G

HØYT HENGER DEN OG SUR ER DEN

jenter,

_ Jeg har aldri ma~en .til sier Ronny Town etter «strippe-slaget» t Sktbotn. de'\ (Foto: Oddmund Lun .,

KtlDDNAKIN

på strippe-show am:/ p - tea s e st" T"VIf" f~kK PPtis

-_(o (26t VCtriec' aVklednin d e. BUlle gsnum ' enne fork] sYnes med b ' mer er så aTing at d akgrunn . overraske et egentli l opp nake nde at str' g ikke nOe sk 1 .n på stTip-te lpperen a JO Dagbl d aSe show.

a et også

annekterte det 1.2 kvadratkilometer store Tibet i 1950. Landet ble da styrt av Dalai Lama, som av innbyggerne blir sett på som' en gudekonge. Dalai ~ama flyktet til India ett.er et mislykket opprør mot kine-serne i 19'!9 -

er iI~ke no~ problem 'eller far.

Den siden av saken ta seg av. De blir lært opp til å slikke I.H1<~"'Il_ rene · bak og spise avføringen."

Selv om Bulleredaksjonen 1~lI;sel fra REDD BARNA-AVISA kjennskap til fagområdet · stiller vi oss likevel noe -VU Bulle Vil minne at en av hovedreglene Morgenbladets påstand om . j;ets ' A'lDS-info ff. Helsedirektoratet 1.2 km 2 stort. Med en vag lorm~:nelse . . "lIdæ slikk bak r om at verdens st"rste fjell nevnte land stiller vi oss Hvordan i helvete .får de 8848 så

,

;:"

om

j'1!!ncexen

Ma:lo.ede~

S :; ~\

R yk~e~e

nå

~;j ;i ;;

;:.,a !";a '. ;s3e r . mec fa~E fo · b2a~ ved s~':~r);os·.:e·c',e- 2\ t~('.·S8r. 'iO~e;1

Ot::; E:=r Ilt 87

I l!

arr. at Ble 'vefcsse;-: se f·~e~ ~J;da:- noe over blir av Fukt & F~kt beteg r,et som insider trad ing .

f:agg i;j gsbeste~me'sene .

Beta-koe::is;8:oteC'l ti! Boogy eiendoms er ikke u!t~ykt ved Oslo børs' tota iindeks .

sam~\'art

19:01 :18

Time:

med markedet,

Her føiger e~ liste ever "'e' in teressante selskaper: Bik-Bok B. Gambit.

Orne n, Foyrs Harp l!neOm ~a,'l ie, Norske Polnavigatorer L/L og selvsagt BI som er svært in!erressant pa eiendomsrr-,arkedet.

Ukens mest solide : GECO Ukens mest på.litel;ge Bananfart +8 Ukens rykte : Fusjon mellom Elf Aquitaine og Bennex Ganger Rolf På vipen: Bergen Bank, Nev; og Nimbus.

På New·York gikk Dow-Jones hjelT' hos de fleste. Union Carbide tatt for lekkasje. Indiske investorer hardt rammet. Pa fuli fart oppover:American Express .

. ,

..

I

.. . ; ; " -.

~.

~~c ~: ~- .;:' -= :: ,= ~, l" ' :."' ~ • ~ =- .... -:- ~:\:;-:~. ~ -: ~ ~ ...

-:.. ~ ...'."::':': r: .:. ~'":. :i ....~ . 0 7 o.

Svart for Krugerrand Selg Drakmer

reserveoffiserer,

r . -:-.

~

':~-"

-

.

...

::-,

1":'1~.. 1_... . _,

Råvaremarkedet: Sterk oppgang på plutonium og radongass. oversvømt av cecium 137, selg alt.

Verdig jenstander: Etter valget sterk etterspørsel på tyske krigseffekter, gjem all kunst.

r f=. ~ ?. -:

• ":..

_. '~ .

'.' ~:

l

c::- r,

:

Kondomer til broderfolkets soldater ! ~t av november tår svenske sol· dater et nytt tilskudd pA utstyrslislen Da får nemhc h\'e~ ... (:r~pltktlg e;"\ pak · mng meC 5 kondomer spes~aldeslgn e lor soidatenes bruk Del er der. sve aviser. .Ve:fleplil>!.tsnyttJ som ~r ge~ ny~len i sIn SIste ulgave Og op lorO' ~In~n til soldale:-.e er klar ,Prøv em nesle- gang dere går ti! sengsr sie! ~" lege Ebbe LInder! del svenske 10!sv8' rei t:ølge .Verneptilo;!s!1ylh skal det I f~rsl.e omgang deles ut 250 ()(X) kondo, mer og sammen med en LnformasJons·

.

,asle' den svenske

"vt.: 1:,": !

sponset,

\,'",

.\; .~

-

t

Kamuflas)'efarget

I

I

I

torS\,i aA~ s

rtiki<.elen i ,Vafl')epliktsnyt'. a1 kon· er en spesl8Uaget utgave av den tradISjonelle RFSU s ,Profil,. uten at de; k:.nkrel kommer fram hva forsk,el' ler, el mellom soldat·loc,ondomen og den

~~~ne

~'anlige

'

ses I prakSIS Men itøJge ()(a . ~etel' G;essin~ i Landsutvalget for ltlhtsmenfl arbeiOe~ mar. fra deres Side lor al kood.or:ene l første rekke sll.al gjøres graM hlgJengelig for de vernepliktige ved forlegnrflge' !'les sanltetsavdeliger og sykest~r . Men hva med en kollektiv u,dellg 8 la den sven~ke? . . . Uten al Jeg kjenner til de~ svensk~ ordnrngen fullt Ul, tror ,eg at Jeg kan SI at noen .oppstilllngs·utdehng' av kon· domer nep~ kommer på tale hos oss. avslutter Gtesslng

Fra starten av var det meningen at kondomel'lt skulle pfOd:..:seres med kaOgså i Norge? mu!lasJefarger Men rnols!and fra d Etter del Forsvarets Forum erfarer apanske prodpsenten satte ~ per har det også fra norsk hold vært , ar · 101 v . amutleret beidet ende. med tanken om å gjøre seg . og prevenlivene bhr derlO! delt ut i prevensjonsmidler lettere tilgjengehg der. tradiSjonelle fargen NOE" som gans· for soldatene . uten at man har kommet ke Sikkert Ikke faller de s.venSke soldate· fram tit hVor . da. n dette eventuelt skal le· nE: lungt for brystet ~~~~~s~~:...,. _ ••. . .. ~ ___ ~.-:::--~:.,..,~,;"~=~=~=_""",_.,,.,_..-

".=-~,~~.~---~.. _ _. _ - _ . ::--, ~

hå d

I ?rOSjyre er tiltake-t det h~tt~1 ~es \~ ~~

l

" ._. --r_.·.••.. l

3f' -=-:-':--'~":''J: i . • -v'~ -:r:- - r' _. ~~~."\; ~ -~·7;"·.:3.mo?

-.;...,.

r "s'

":::1:-A- "- ;':'·

...

::

. . .:

·0

••

'

•

-

'-'··· ~" "·":-' ''

1"1

· ·'''·!''

'''''·_·

UNDERLIVET PASSERER REVY

/~,

Den sommeren fylte 6, gjorde jeg noe helt forferdelig. Jeg løp over veien borte ved butikken, veien der det gikk biler døgnet rundt, veien jeg av min mor var uttrykkelig forbudt å krysse. Det hjalp ikke at århundrets feteste skogbrann fant sted på den andre siden av veien.

Utrolig nok ble det brukt mot meg.

Dessuten var skogbrannen grunnen til at jeg i det hele tatt ble oppdaget.

Det luktet visstnok røyk av meg, hvilket jeg ikke syntes var noe rart, i det både mor og far røykte, og fremdeles røyker 30 for dagen. I alle fall, episoden ble ikke tatt nådig opp i familierådet. Dette var i startfasen på Magne Raundalens "Barna må også få bestemme"-periode. TIl og med broderen stemte for korporlig avstraffelse. Jeg har hatet Magne Raundalen siden den gang. Inn på badet bar det, og mor lot sine senete, sterke hender få fritt spillerom på min lille stump. Slike ting foregikk alltid på badet, slik at mor kunne unnskylde episodene overfor våre naboer med at jeg bare hylte fordi jeg ikke ville pusse tennene. En rask spørrerunde hos naboens to døtre avslørte a~ det hele foregikk på s,a lJlme ; °.fuåte ~ hos dem.

I viJ;keligheteil. likte jeg smaken av CQlgate, og ville aldri finne på å protestere mot tannpuss.

Dagen etter denne så smertelige erfaring, varden lil1e6-åring på vei ut til ventende kamerater Ooda, jeg hadde kamerater den, gang, kamerater som gladelig g~v;bort sin siste klinkekule om jeg IT\ilngl,e t en som følge av spillegjeld, Det erJørst de siste årene jeg for alvor har litt ensom, bitter og venneløs). Men dengang ei. Mor stod i døtc-jle, og til' min og min fars store forskiekkeJse kunne hun annonsere husarrest:'En ukes sådan. Far var en kjekk kar.

Han hadde vært barn som meg, mens mor bare hadde vært voksen og dum i hele sitt liv, Fars innvendinger gikk på dette med frisk luft og lek som en naturlig del av hverdagen.

Han fikk tf1 slutt medhold i punkt nr. l, friskluft, og man endte til sluttopp med en kvasi -l~ning som utvilsomt har ført til diverse psykiske sperrer senere i livet. Min egen mor tjoret meg fast til kjellervinduet. Hun rett og slett bandt meg fast slik at jeg hadde en operasjonsradius på ca 3 meter. Gjett hvor lang tid det tok før "kameratene" mine fant ut at jeg i denne tilstand var et meget sårbart offer for rognebær, k1inkekuler og andre ting som barn i den alderen til stadighet spyr ut av sine hjemmelagde blåserør. Jeg så til og med enkelte barn fra den andre siden av veien stå lattermild og beskue "steiningen". Jeg har hatt et ganske anstrengt forhold til barn i6års alderen etter denne, for meg, langfredagen.

TIl slutt grep imidlertid skjebnen inn, inkarnert i naboens fire-årige datter. Med tyvlånt tollekniv skar hun meg løs, og en illsint ung mann lot sitt oppsparte hat gå utover alle og enhver. Naget var selvsagt størst til barna fra den andre siden av veien, som dagen før hadde kunnet bivåne skogbrannen fra sine stuevinduer, , og som nå hadde Jrunnet trakassere en medborger.som b~e.vil1e :fa:m'td seg litt av den 'sto're verden. Det end te med at jeg forfulgte en av dem over veien igjen, og ødelagte hans vakre ansikt. EtterPå bar det tilbake til min redil.ingskvinne, og sammen opplevde vi den første forelskelsens sødme. Imidlertid gikk det ikke bedre enn at den ødelagte guttens mor rapporterte hendelsen til mine foresatte. Det som så hend te kunne ikke Hitler ha gjort bedre.

ti.,

"c".~<>,·

.. I

c ,.\o ·;'~

"i

I'

1

, , 0"

,

Staoo_v·"6t' lJk. ' j ·

!" ou*, unC Avnt.II " "V.t.. ... o.-d. i'Ou .... o., · e' "''' .. r· .. ·· ",,<" .u ... . : b.

N,

"''" ::.

~ 5 !l_U 4 ~

N e',o" a l, fy N eI " " 01< , ..

d"".'o "t ..

A,,~g. ubt. Tot, g~ •• 1

" .. , ~~,

:>~,·-,p ""o'

!-P' C" oCl" .

~"

,

De to shipping -magnatene M~rt~n', og Thorbjørn ~, foretok mandag nødvendig turnaround ved Merino.

Etter det vellykkete oppkjøpet av et Sandefjordsrederi, har flåten hatt oppdrag rundt søndre deler av norskekysten.

I

Operasjonen som betegnes som den vanskeligste s iden Aleksander L.Kiellend ble snudd, (noe som uansett ville skjedd hadde han sett tolkninger av sine egne stykker), betegnes som ingeniørkunst verdensklassen, Båttypen rederne har satset på er av den såkalte halvt nedsenkbare ro-ro for faen-typen. I I rederiet det også planE!r for diversifisering ,til bl a crui sereiser til Osterøy og Lindås.

Lof-ex skjelver i buksene .. fra STGs

Vedr.

navnCk()rlk\l,r~nscn

lorslnq Li I nnvn på kanlina p~

I

4

TO ROSA TRØYER?

I

I REDAKSJONEN: HEMING HAUG Il GUNNSTEIN HORVEI Il ANITA MELLEM Il ~- ~ JON OLAV MJØLHUS Il LARS SVEEN Il .., SAMSON SØRTVEIT ,.

AVISEN ER ET INTERNT ORGAN FOR NHHS UTGIVEREN HAR INTET REDAKSJONELT ANSVAR

LAYOUT GRAFISK SENTER - EIVIND DEVOLD IT ATLEBERGm AVISEN ER TRYKKET AV DAGEN TRYKKERI

NEGLISJERT IGJEN

Bulle hai i tidligere numre tatt opp NHHs byggeprosjekt, og satte dette opp mot BIs ekspanslve politikk på dette området.

Skisser er laget for et 14.000 kvadratmeter stort bygg, men dette har tross gj.entatte forsøk aldri fått passere Kultur- og Vitenskapsdepartementet (KVD). I årets budsjettforslag prøvde så NHH å få avsatt en stakkaislig million til prosj ektering av institutt og undervisningsbygg. Men dengang ei. I statsbudsjettet' for 1988, som ble offentliggjort tirsdag -6 .okt, er denne post nr 30 galant hoppet over. Vi skal ikke engang få u tred e mulighetene for å bli en moderne Handelshøyskole.

Korttenkt, korttenkt, korttenkt. Vi finner ikke ord.

Fortsetter denne l1t<riklingen er det ikke lenger tvil om · at Bedriftsøkonomisk Institutt vil bli Norges totalt dominerende økonomiske institusjon innen

århundreskiftet. At vi da ikke lenger har noe reelt offentlig tilbud er det tydeligvis ingen i KVD som tar i betraktning. At vi ikke er for kravstore burde kostnadsberegningene vise. En investeringsutgift på 98 millioner skulle sikre oss et nybygg.

BIs "flygelhus" kommer på cirka 280.000.000 norske kroner.

Vi godtar rett og slett ikke utviklingen, og venter at Høyblokka ~ gir uttrykk for dette overfor de bevilgende myndigheter. Dette er ren og skjær nesetipp-politikk. Vi gremmes med tanken på alt valgflesket landskjente poli~ere har s er.vert med . den største overbevisning. "Utdanning er ·et felt som absolutt må prioriteres .

Fremtiden krever at ungdommerrer på høyde internasjonalt." Bullshit.

Kjære gymnasiaster , begynn ei sp are.

Dere vil trenge nok til skolepenger og PC når tiden er inne til å ta økonomisk utdaneise.

r---------__. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Det krever at vi får . noenlunde skikkelige rammer slik at vi kan satse også i framtiden.

Departementet skar bort midler til prosjektering av nybygg.

Dette _ Politikere er veldig flinke til ved innebærer at. det med vitende og vilje høytidelige anledninger og i går inn for at NHH skal sløse med Platearbeider Gunnar B?rge bar.""'ffJ.tt nok fJ. stri med etter at båd k ' k 'nsl'ppdebatter å poengtere . k . k ,ressurser, e ø onomlS e og prl staJsbudsjettet ble offefltliggjorf. . Halvard Bak e -or er v/nødvendigheten av å styrke ikke trykke bilde av, ." menneskelige.

Administrasjonen forskning og høyere utdanning. Når . . har påvist at det er mer kostbart å det kommer til stykket, viser det seg leie arealer enn å bygge nytt. at lovnadene ikke hadde et så reelt innhold likevel.

De 176 trappetrinnene mellom skolen og Merino betyr en god Regjeringen har tidligere bebu det at nå må vi satse ' på del både for studen tene .og den vitenskapelige staben. økonomisk vekst og utvikling og høyere utdanning er en viktig Delingen av NHH vanskeliggjør den faglige integrasjonen som bestanddel på dette området. Stortinget har også vedtatt at er et høyt prioritert mål, og for Studentforeningen kan det føre teknologi, edb og økonomisk/ administrative (ag skal. være et . til en svekkelse av det aktive studentmiljøet. Dette er viktig satsningsområde-innen høyere utdanning. .

-. ' også for NHH da miljøet her er av meget stor betydning i konkurransen med andre ' læresteder i Norge.

Statsbudsjettet ble lagt fram på tirsdag. Det er hverken fugl Studentforeningen bruker og har også brukt mye ressurser i eller fisk. Norges Handelshøyskole trenger flere ressurser markedsføring av Norges Handelshøyskole både overfor opinionen og næringslivet. neste år enn det departementet vil gi oss.

Vi går i dag på en høyskole som har oppnådd 'norsk og internasjonal anerkjennelse for sin forskning. NHH er også Norges Handelshøyskole må arbeide for at budsjettframlegget den ledende i undervisning innen økonomiske og fra departementet ikke blir det endelige. Også vi studenter administrative fag når det gjelder kvalitet, og det er et mål for kan ikke bare stå på sidelinjen og se på at skolen ikke får den oss at vi fortsatt skal være den beste utdanningsinstitusjonen. nødvendige oppbacking fra Staten men støtte aktivt opp om et krav om mer ressurser til Norges Handelshøyskole.

Vb

I

5

FELLATIO VÅR SKYLD, SOM VI OG FELLATIOER DIN

I

OM SCHIZOFR·E N.E GUDER OG BØRSS PEKULANTER -Ja. uMlsomt Il Etter å ha lest norske aviserfra Sam i Aigi i nord til Lindesnes i sør. Aftenposten i øst til Bulle i vest- er jeg overbevist.

Fremskrittspartiet baserte sin valgkamp på vår inngrodde fremmedfrykt - og vant!

Spesielt her i Bergen. 20% oppslutning. eller hver 5. bergenser tåler ikke trynet på svartinger. Og jeg som i hele min barndom hadde trodd at bergensere var snille og godhjertede. Men der tok jeg feil.

Så la oss derfor samles om vår alles kjære Tron 0grims utsagn: "Importer l million flyktninger." Fine greier. Vi har nok av penger og arbeidsplasser. Flyktninger tar jo bare arbeid nordmenn ikke ønsker. For egen del husker Jeg godt de harde 50- og 60- åra da bussen stod og butikkene var møkkete. nettopp pga mangelen på sjåfører og vaskekoner. Har dere virkelig glemt det?? Norge stod stille!

Disse Frp- fanatikerne hevder stadig at det er galt å prioritere innvandrere når gamle og syke vitterlig dør i helsekøen. Men som vi alle vet. snur de problemet på hodet og ser følgelig ikke problemets kjerne.

Man kan ikke sette svake grupper opp mot hverandre (især ikke innvandrere. som er en spesielt svak gruppe). I den senere tid har jeg forresten mottatt en rekke postgiroer for landslotterier. det være seg Kreftsaken .

Revmatikerforbundet og Blindeforbundet. Inntekter fra lotteriene går til gode formål.

Men . min økonomi rekker dessverre ikke til alle. Jeg må si . nei til noen.

Men det gjelder ~eldigvis ikke Staten.

Som vordende siviløkonmomer og samfunnskjennere vet vi det.

Den høyt utdannede platearbeider. finansminister Berge er jo også av den oppfatning at det er galt å sette svake grupper opp mot hverandre. Og da så!

Jeg har alltid ment at Norge må hjelpe forfulgte mennesker.

Forleden dag ble jeg imidlertid konfrontert aven Frp-er om hvorfor tamilene på Sri Lanka flykter til Skandinavia. "Ville det ikke være mer hensiktsmessig å flykte over sundet til India hvor deres halvbrødre bor?" Jeg skjønte heldigvis hvor han ville. og fikk satt ham skikkelig på plass.

"Du er en rasist. rasist. rasist!

Tror du virkelig at disse flyktningene reiser halve jorden rundt for å utbytte nordmenn og våre goder? Tror du virkelig at de kommer til å bygge moskeer eller formere seg som rotter?" Jeg skal si han ble taus.

Nei. disse bergenserne er forferdelige mennesker. En dag jeg passerte et av byens varehus. så jeg en reklameplakat. Svart på gult stod det: "Bananer og sepe på tilbud." Snakk om skjult rasisme.

Le Fumier

En søndagstur, eller Jakten på Ordene En mild. men dog nærværende smerte møter en i tenkningens lønnkammer.

Søndagen starter ved at man ikke har gått tilbake i tid. og uhellet maksimeres ved at det dxypper fra oven. Men tilslutt samles vi; 2 Jenter & 2 gutter. og vår ferd; via sivilisasjonens gleder(?). inkarnert i Fløyen og Ulriken kan begynne.

Stikkordet er selvfølgelig Søndagstur. og grønne innflyttere starter lett med en tur over Vidden. uttalt med Bergensaksenten. som vi har måttet tilegne oss. Man forserer disse latterlige individene; med bæremeis. labrador og tynt. tynt regntøy.

Etterpå er Norge seg selv; grått og rent. Høsten har tatt sin hvite kappe på. og ut av tåken kan vi skimte Brand. Han er mørk og grå i dag. Ve'stlandsfanden.

En flykter fra det meningsløse i jakten på Ordene. Ikke et eneste ord. Bare et brennende hjerte prøver å smelte mitt ordløse hjertekammer.

Himmel-ullen forsvinner etterhvert. og en Blå himmel åpenbares. Solen vokser. En vekst ved seier over livstruende motstand. Hugger tak i ordløsheten. Vinden feier oss overende; kald. bitende. Vi er små i dette drama! Drukner seg i meningsløse handlinger for å unngå det krevende menings-

fylte. Det utspilles en ekteskapelig duell mellom mitt super-ego og Naturen.

Nedad og oppad; er det uvitenhetens fjell som skal bestiges. eller er vi bærere av all viten?

Veiskilter satt opp av andre. stier trukket opp på forhånd er fristende. og trangen til å utforske Ordenes hinderløype underkues. En ordløs tanke er ubevisst, og eier ingen kraft.

Under oss ligger Vestlandet. Øyet beveger seg med slik fart at alle steder blir ett. Berøring. lustens lengtan. -kampen er ikke de andres; den er min.

Usikkert går vi videre- hvor går vi? Det er nedoverbakke; de fysiske muligheter utnyttes.

Vanvittig... Går maratondistanser. mens tankens maraton ligger forlat. ..• men en dag vil jeg se. ~ er krydder til tilværelsen... for hva ville frlnatur-opplevelsen være uten sin skitne motpol?

-Gi ikke opp. Klarer de det. vinner du uendelighetens bilde. grenseløse krefter. og blir uovervinnelig.. .. får se hvor liten du er. Fatt mot. du kjempende himmelstormer. For intet har du ikke kjempet.. .

Nå husker jeg drømmen; noe om naturopplevelse- Hjelp! hvor skjuler Ordene seg?

Som et uforløst foster. men hvor lang er barselnatten?

-dy.

UNI

"Beklager gutt. du er født i Norge."

Er det det Allah vil si når jeg dør og håper på et evig liv etterpå?

Jeg er født i Norge. født til kristendom. og kristendommen er dermed den rette lære for meg.

Hvis jeg hadde levd for 1000 år siden ville jeg ha vært født som hedning og trodd at Odin & Co var de som styrte i det evige.

Hadde jeg vært født i nabolandet Sovjet ville jeg ha blitt ateist eller kanskje kristen eller muhammedaner. Littavet sjansespill når man tenker på følgene.

Protestantene. katolikkene. de gresk-ortodokse. Jehovas Vitner og mormonerne tror alle på Gud. På sin måte. På den rette måten. For de har alle fått kallet fra Gud. Den samme Gud. Hvorfor da så mange trosretninger som til tider ikke aksepterer hverandre? Er Gud schizofren eller liker han å så splid og uenighet?

Eller er det det samme hva man tror på? Det er jo innlysende å tro det. Er kanskje livet etter døden det vi selv ønsker? I tilfelle ser det stygt ut for ateistene. Def ville jo være en god løsning. For da får muslimene sin verden etter døden. de kristne får sin Himmel med underavdelinger alt etter trosretning og buddhistene får sitt Nirvana.

Det er kanskje derfor Bibelen besk. ver Himmelen som et sted hvor alle er lykkelige. Alle som kommer dit er jo innstilt på å være enige og på å leve lykkelig sammen i evighet. samtidig som buddhistene

lever i fordragelighet i sitt Nirvana. Ateistene vil som sagt være forta pte. mens agnostikerne kanskje vil være i en evig vandring etter døden?

De vil banke på her og der. men aldri få slippe inn.

Derfor. tro gjeme på Børsen.

Hvis du vil ha noe å gjøre etterpå...

Nils Arne Johnsen Det er ikke så veldig mye å si til Innlegget ditt, Nils Arne, bortsett fra kanskje å gjenta Oscar Wildes ord om at "jeg nekter å tro på en Gud som jeg fullt ut forstår". Kanskje er det meningen at vi skal ha alle de trosretningene du her lister opp, slik at det blir noe for enhver smak ? .Det er et spørsmål du eller jeg høyst sannsynlig aldri vil få svar på, ihvertfall ikke i dette liv. I mellomtiden får vi følge vår egen overbevisning så godt vi kan. Men hvis du tror mer på børsen som et livssyn enn noe annet, er det synd på deg. For øvrig bør en som religiøs, eller kristen som i mitt tilfelle, ha mer enn nok å gjøre, selv etter at en har kommet fram til et Testamentet) .

Lars Sveen.

P.S. Til orient~ring kan nevnes at vi også forsøkte å få en hindu til å skrive om sitt livssyn i forrige nr. av Bulle, men han måtte desverre dra på en forretningsreise før han kom så langt.

UNI. Forsij<ring ~r.'andets største gjensidige forsikringsgruppe. ForvaltningskapItal pa 32 mIllIarder kroner. Arlig premieinntekt 5,2 milliarder kroner. UNI dekker a/~e forsikringsbehov innen liv og skade. Vår organisasjon er desentralIsert, 2100 medarbeidere representerer selskapet på 230 steder over hele landet. ~e!skapet tilsikter en bedre balanse mellom kvinner og menn I ledende stlllmger og vil under ellers like vilkår ta særlig hensyn til kvinnelige søkere,

Invest~rin~sse~sjonen i UNI forvalter midler for tilsammen 15 milliarder kr. , herav ca. 12 milliarder I obligaSjoner og pengemarkedsplasseringer og resten i aksjer og valutainvesteringer.

Vi skal styrke seksjonen med en

o1<0nom/fi nansanalytil<er

Arbeidsoppga~ene vil ~p~sielt ha tilkny~ning til investeringene på obligasjons-

og pengemarkedsog besta lovervaklng av investeringsporteføljer. økonomiske analyser, gjennomføring av Investeringsbeslutninger samt kontakt med meglere og kredittinstitusjoner. ~Iden

Det kreves høyere ø~?nomi.sk utdannelse og an~lytisk legning, samt interesse for verdipapirer og penge- og kredittpolitikk. VI reflekterer gjerne pa nyutdannede kandidater.

Nærmere opplysninger gis av Jon Stinessen, tlf. (02) 31 55 01 eller Anne S. Magnussen tlf. (02) 31 55 32, ' Skriftlig søknad med kopier av vitnemål og attester sendes til UNI Forsikring , Personalsektoren Postboks 1155 Sentrum, 0107 Oslo 1. '

III FORSII(RING

I

JE .8 7

INFOBulle: Hvorfor info-kampanje når vi likevel har så mange søkere?

Eva Britt Isager: Vi mener at det er viktig å markedsføre skolen med en sånn infokampanje. uansett søkerantall. Egentlig er det det viktigste midlet vi har.

Vi ønsker at informasjon om skolen skal komme ut til alle fylker og kommuner. og til det har vi studenter fra hele landet som kan ta informasjon med seg hjem. og det er en grei måte å få spredt informasjon på.

Helge Skaar: Et viktig moment er at vi på denne måten får distribuert den informasjon om Høyskolen som vi selv utformer. Kanskje ikke minst at den fremføres av studenter som har kjennskap til skolen. og dermed kan formidle et budskap om skolen som er troverdig.

Uansett søkerantall nå. og i fremtiden. er en slik kampanje viktig å gjennomføre.

Eva Britt Isager: Vi vil unngå såkalt selvrekruttering. Vi skal ha søkere fra alle landsdeler og alle sosiale lag. Det er også et middel for å øke jenteandelen.

Helge Skaar: NHH skal være et reelt tilbud til alle utdanningssøkende. Da må informasjonen om skolen bæres omkring Ul alle. Vi tror at det å ha aktive budbringere over hele landet. er den beste måten å gjøre dette på.

Bulle: Hvilke budskap. hva skal budbringerene formidle?

Helge Skaar: Det skal formidle både det faglige Høyskolen står fof; . oppbygging av stuØieprogram. kvalitet på forelesere. faglig miljø etc .. og det utenomfaglige så som; det spesielle miljøet. alle aktivitetene. denne "campus" som vi gir rundt studiet.

Eva Britt Isager: Det er også en måte vi skal selge skolen på.

Vi får ut det bildet som studentene ønsker å formidle. deres inntrykk og deres syn på skolen.

Helge Skaar: Dette er også viktig i måten vi organiserer kampanjen på. For det første dette at studentforeningen spiller en avgjørende rolle i utformingen av denne. og studentforeningen var i sin tid initiativtakere til denne infokampanjen. Studentene har vist stor interesse for dette. og det setter salvfølgelig stor pris på. Dernest det at når vi utformer presantasjonsmaterialer. så legger vi også i stor grad vekt på at han/hun benytter dette materialet i så stor utstrekning vedkommende fmner det naturlig.

Det beste bildet vi kan gi av skolen er det subjektive bildet hver enkelte student ønsker å formidle til andre.

Det er kanskje en frase. men den kan vel tåle å bli gjentatt; De viktigste ambasadører for skolen er fornøyde studenter. og det er det vi ønsker å fokusere på. Det er det som gjør denne kampanjen så unik sett i relasjon til andre markedsføringstiltak.

Eva Britt lsager: Vi kan da se på det Ina skrev i forrige utgave av Bulle at det skulle være et

mer uformelt preg. en noe mykere kampanJe. Det greieste er at ·studentene kan gi noe av seg selv.

Helge Skaar: Da kan vi godt gå over å se på kampanjen i år. Vi vil prøve å bevare det beste fra tidligere kampanjer. Det store deltagerantallet. frivillighet. studentene rekrutterer seg selv. men vi vil legge størr~ vekt på motiveringen.

De SUl.u deltar i kampanjen får anledning til å diskutere det de skal formidle på forhånd . Bl.a. har vi planer om å gjennomføre et motiveringsseminar. der vi vil styrke samhørigheten eller diskutere felles problemer som kan oppstå med alle. Dessuten vil forsøke gjennom studieadminstrasjonen å følge opp rådgiverpersonalet rundt om på skolene. slik at også skolene vi besøker er forberedt og dermed unngår vi faktiske problemer som har oppstått på ~unn av kommunikasjonssvikt.

Bulle: Rekrutteringen til

I

6

MEN .... MEN, DET ER JO IKKE SNART HELG

fJ3llLLSfJ'I1(1(J'L

snakk om deltagergodtgjørelse?

en

Helge Skaar: Det har vært diskutert. og det kan i så tilfelle bli svært kostbart. Derfor vil vi gjerne ha synspunkter fra studentene. og få vite hva de mener om dette.

Dersom studentene mener at det å få dekket reelle kostnader er viktig. vil vi selvsagt ta dette alvorlig.

Eva B. lsager: Det årets kampanjen først og fremst har tenkt som å tilby deltagerne er det omtalte seminaret.

Sentralt i dette vil være opplæring og diskusjon om angrepsmåter med de som har vært med før. og har noe å bidra med.

Dette blir et dagsseminar. Videre vil man få en sweat-shirt som tidligere år. og for å skape blest om seminaret vil vi lodde ut en tur til "ET-ELLER-ANNET-STED" for to personer.

Helge Skaar, replikk: Det har vært motforestillinger mot Kypros. skolen er skjevt fordelt i Helge Skaar: Du kan si at nytt distriktene. Bergen og Oslo er av året. paralelt med det at f. eks mye strekere studentene går ut. vil vi kjøre representert enn Troms og en kinoreklame. Slik at vi Vil ikke en slik FY.nnmark. påvirker via flere kanaler. og på kampanje i første rekke den måten støtter opp om henvende seg til områder som studentenes arbeid med andre allerede har tilgang på virkemidler. informasjon om NHH. mens de Eva B. lsager: Vi har også mer perifere distrikter vil bli tenkt å sende ut neglisjert? pressemeldinger og Helge Skaar: Det kan så være. informasjon til skoleaviser og og det legger en større byrde på tilsvarende før studentene de som kommer fra distrikt kommer. som er dårligere representert Helge Skaar: Du nevnte det enn ønsket. Dette kan være en med sweat-shirt. Årets sweatoppfordring til de som kommer shirt blir sannsynligvis en fra slike distrikter. både å delta enkel sak. med høyskolens på kampanjen og påta seg det emblem på. vi selvfølgelig ønsker. det at Bulle: Hva med Supermann? kommer det en fra indre Troms Helge Skaar: Vi fIkk. kritikk. for eller... så ser vi gjeme det at "Supermann-kampanje" • vedkommende besøker en 3-4 forsåvidt.

Vi brukte videregående skoler. Vi kan Supermann i jubileumsåret også tenke oss å dekke reelle· fordi vi mente vi kunne tillate utgifter for utvidet oss å være litt humoristisk i ambassadørvirksomhet.

Jubileumsåret.

DeJtne Bulle: Det kan altså være kampanjen vi kjører I år. og

som kanskje vil være en modell for fremtidige IK'er. vil haen litt mer lavmælt profIl. og legge større vekt på studiets kvalitet og muligheter.

Eva B. lsager: Vi kanjo til slutt fremheve at vi vil belyse at det er et veldig bredt faglig studium. og at man har mange muligheter etter endt siv. økstudium etc.

Det kommer engentlig allerede frem i den lysbildeserien som man får med seg. Denne vil vi redigere en del i år. og prøve å tilrettelegge den slik at den passer bedre til den målgruppe den skal treffe. Den har til nå gått litt over hodet til en del av de skolene vi har besøkt.

Helge Skaar: Alle de som har deltatt i denne kampanjen. har vært siv. øk-studenter. Dette blir også hovedtyngden åv de som skal delta i år. Men vi er ikke fremmed for tanken om at andre studenter kan delta også. Vi synes det er veldig viktig å få frem alle studietilbudene. og ikke bare siv. øk-studiet som de aller fleste vil forbinde med NHH. For de på videregående skoler er nok siv.økog bedriftsøkonomistudiet de viktigste. men det ·'Ran være noen som planlegger på lengre slkt ~ ,l VI ønskeFc:jG'lgjerrne> oIlt velkomne på andre sLudier"enn siv.øk.

.'

· "A~

Enstorde/~v~

våre gjester er STUDENTER -og det er ikke uten grunn.

Her finner du retter som både passer studentenes smak og lommebok ÅPNINGSTIDER: Hmdag ................... 10-21.30 lIntq ..................... 10.30-17 Sladq stllg!

5 " .' , °19 T ..... ., VASKERELVSMUGET , v/Finastasionen, Ole Bulispl.:" 5000 BERGEN ~ , ! srll :"(05)' 3'2 ' 32"u

5?'

\

,

Hvem av oss vil du skal bli din frisør?

Du er i trygge hender hos Tops!

Vår utrolige suksess fortsetter etter 15

hair. Alte anerkjente merker.

år. For hos Tops er du trygg . Vi følger . Lån en videokassett og se de fantasmed i hårmotene for deg. og kan alltid gl deg siste nytt I klipp . strukturbehand ling. striper og farger .

VI er spesIalutdannete harologer og forer Natur -Næra-produktene . Vi er medlem av B.F.L og B.FC .

Har du problemer med tynt eller lite M r? Kontakt oss . VI hz.r taserbehandling Vi har toupeer . parykker. fill-in -

tiske resultatene .

TlJfJS Chnstiesgt. 9 -

tlf . 31 72 76

MIDT I KJ0PSTAOEN

I~I \~

I

Kritiske punkter Foredragsholderen dro fram føl gende problemer for SO\jetsamfunnet: l . Folket er ikke politisk engasjert. Holdningen blant folk flest er at det er partiet/ ledelsen som skal s tyre. SVært passiv politisk holdning hos de fleste.

2. Mange sovjetborgere har mistet interessen for arbeidet de holder på med. De er heller ikke særlig i stand til å arbeide; alkohol, latskap. De får sin lønn uansett arbeidsinnsats. I den kommunistiske økonomi er det kun kvantitative mål for produksjon.

Produksjonen beste m mes sentralt o g medfører produksjon aven rekke unyttige varer.

Kontrast holdt torsdag i forrige uke et møte med tema "Glasnost" med universitetslektor Torstein Hjellum fra Instituttet for Sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen. Han hadde nylig vært i Sovjetunionen der han hadde vært i kontakt med "fagfolk" om Glasnost. Har følger utdrag av det han snakket om.

På møtet gikk flere representanter fra Sovjetiske myndigheter langt i sin selvkritikk. Ett område ville de rett nok ikke diskutere like villig: Sovjetunionens utenrikspolitikk.

For ennå sliter Gorbatsjov med restene av Bresjnevs imperialistiske politikk, f eks Afghanistan.

• Få bukt med byråkratiet, latskapen og korrupsjonen i landet.

• Åpne for konkurranse i næringslivet

•

Utvikle medbestemmelse

større

3 . Tendens i sanifunnet til å

ikke ville erkjenne at det flnnes problemer i Sovjetunionen. En vil ikke inn rømme at d et eKsIsterer KJassesKuier.

4. Byråkratiet i Sovjetunionen er formidabelt.

Det svært rigide byråkratiet favoriserer overklassen, dvs partiet.

Hva innrømmer man?

For første gang opplevde foredragsholderen at man i Sovjet å p en t snakket om overståe nde problemer.

Professor Anatoly Fedosejev i statsvitens kap i Leningrad erkjente åpent at man på universitetet diskuterte fritt.

Det var to fløyer, tilhengerne av den nye linja til Gorbatsjov og de som var kritiske til denne.

Det er en klar sammenheng mellom alderen og meningene.

De yngre p rofessorene s tøttet klart glasnost, mens de eldre i mye større grad var skeptiske.

Diskusjonen kunne visstnok gå ganske vilt for seg.

Men ikke bare i Sovjet, men også utenfor landet~ grenser innrømmer ma n svakhetene i SovjetsaJlilfunnet.

Et godt eksempel \i så må te t;r m øtet på Studentsenteret h en i Bergen.

7

GLASNOST OG RØDVIN

131.1LLSCJ'I1(1(Jl

Hvor langt vil Gorbie gå?

Det er en fare med en slik "frtgjørtngsprosess" at den kan selle i

gang

• Bedre kvaliteten produskJonen

bevegelser i

befolkningen det ikke er lett å , Garbonomlcs styre.

Som eksempler i Vil reformene føre til kapitalisme? Nei, reformene vil moderne tid er Kinas studentopprør, der Dengs ' etter vestlig målestokk være forsiktige markedsøkonomi svært beskjedne. Fortsatt vil resulterte i -massivt krav om det · være slik at staten har store reformer. Hvor sannsylig eiendomsretten til er det at noe slikt vil skje i produsjonsmidlene. En viktig Sovjet?

Svært liten forutsetning for uMklingen av sannsynligvis. Vi må huske på Sovjetisk økonomi er å gjøre to ting.

Det ene er a t Ru belen konvertibel. Det at Gorbatsjov selv er et produkt Ru belen ikke er konvertibel av systemet. Han har sitt han h indrer handel mellom øst og vil beholde. Det andre er at de vest.

Da vil vestlige varer fleste i dagens ledelse i Sovjet lettere komme inn på det selv er ansvarlige for den sove tiske markedet. og Sovjet vil lettere kunne selge sine tilstand landet befinner seg i.

Arven fra Bresjnev sliter varer til Vesten. Dette vil føre til Gorgatsjov fortsatt med . større kok urranse for de Under Bresnjevs styre var sovjetiske varene, som da også må konkurrere på kvalitet. fremskritt og frihet så godt som ikke-eksisterende begreper.

Vil Sovjetunionen så snart Historisk betinget gjøre Rubelen konvertibel?

Røttene til problemene skriver Selv om det ved lov ikke er seg tilbake til 1920-årene. Det tillatt å bringe ut, eller for den saks skyld inn, rubler, var bolsjevikene som straks styrte politikken.

På flommer Vesten i dag av rubler. tidspunktet ved revolusjonen Trolig dumper Sovjet store var arbeiderklassen en liten mengder rubler i Vesten for å minoritet sentralt plassert i teste dens markedsverdi.

Moskva. Stalin vant som kjent Rubelen står i 7.- kr i offisiell kurs i Sovjet, men det en ingen herredømme og satte igang en hemmelighet at en får kjøpt mas~iv kollektivisering av jordbruket. Målet var en rask denne valuta for noe i overkant prod uk ti vi te tsø kn ing. av 3.-kr her i Vesten.

Undertrykkelsen var "nødvendig" for å holde Problemer og ressurser kontrollen.

Under Gorbatsjov har ikke kontroll På utrenskningene ble måtte som over Politbyrået, ennå. kjent 5-6 millioner mennesker møtet i slutte av denne bøte med livet og ikke mindre måneden vil han trolig forsøke å få valgt inn to nye enn 700!o av sentralledelsen.

Etter denne perioden var det støttespillere. Mot seg har ikke "lov" å innrømme feil i Gorbatsjov tre maktsentra: Sovjetsystemet. l) De miliæ re Refonnprogrammet De viktigste programpostene til 2) KGB Gorbat~iov er:

3) De regionale maktmafiaer

De militære er trolig ikke like fornøyd med Gorbatsjov som de var med Bresjnev. Under Bresjnev økte miliærbudsjettene med minst 4% pr år. Har var dessuten en mannfra det militæret, likte å gå med uniform. Så ikke med Go r b atsj ov.

Han tjenestegjorde aldri i de militære styrker, og har trolig i det siste gitt klar beskjed om at de må "gjøre mer med mindre".

I KGB sitter en sterk leder som

styrer en ikke uvesentlig maktfaktor i Sovjetunionen.

Det er viktig for Gorbatsjov ikke å komme i klammeri med denne maktfulle institusjonen.

I enkelte regioner, sovjeter, sitter noen "småkonger". Nylig avsatte Gorbatsjov en korrupt sådann i Kasakstahn. Dette forløp ikke uten protester fra både regionens styre og folk.

Han satte inn en russer i dette asiatiske området, en mann av "den nye linja". I dag står den store kampen mellom Gorbatsjov og lederen for Ukraina.

Utenrikspolitikk Også i utenrikspolitikken har en opplevd en v iss kursendring. Noe av det første Gorba tsjov s atte i gang med , var en "sjarmoffen siv" overfor Vesten, med hvilken han lovet sterke in itiativ for nedrus tning. Dette h ar da også

I

resultert i at man er mer optimistisk enn noen gang før på begge sider.

Afghanistan er i ferd med å bli et stort innerikspolitisk problem på linje med hva USA erfarte med Vietnam; å trekke seg u t av en upopulæ r krig er ikke enkelt. Det er ingen Ml om at Sovjet ønkser å trekke seg ut.

Til nå har minst 30000 mann mistet livet i kampene i Afghanistan.

Den utenrikspolitikk vi ser nå kan mer karakteriseres som en "defensiv imperialisme". En erkjenner i Sovjetunionen at man nå må konsentrere seg om de innerikspolitiske problemene.

Lederne i Vesten har litt divergerende syn på Gorbatsjovs sikkerhetspolitikk. Mens man i USA er ivrig på å oppnå en nedrustningsavtale med So'\jet, vil Kohl ikke gi d ipp p:!..

sin "rakettgaranti" mot

sovjetisk overlegenhet i konvensjonelle styrker. Denne uenigheten kan skade Gorbatsjovs nye politikk i noen grad .

Konklusjon Mange tror Gorbatsjovs politikk vil lykkes. Selv de som i utgangspunktet var mest skeptiske til Gorbatsjov, har nå mer tro på at ting virkelig vil skje i Sovjetunionen.

Han angriper ikke bare en del av samfunnet i sin streben på å endre samfunnet.

Krutsjov begikk denne tabben. Åpenheten går på mer enn bare det å kunne kritisere enkelte samfunnsforhold. Den går på alle sektorer, økonomi, forsvar, presse, næringsliv etc. Går alt etter planen kan Sovjetunionen om n oen år kanskje komme opp på et økonomi som f eks DDR, men nasjoner som Taiwan og S ø r - Kore a tren ger neppe bekymre seg om konkurranse foreløpig.

I8

JA, HJERNE DET..... .

UPERSONLIGE SKO - et intervju med sosialsekretæren i Bergen , EgO Wolf, sosialsekretær i- Bergen, og nært tOknyttet Studentenes Psykologiske Helsetjeneste, tar imot Bulle på sitt,'kontor på Studentsenteret. På grunn av plassmangel har han fått tOdelt et kontor innenfor Lånekassas "sjappe".

Kontoret er trangt, men koselig, og blyanttegninger og, akvareller rundt om på veggene tiltrekker seg fort noe av intervjuerens oppmerksomhet. - Men det varer ikke lenge.

EgO Wolf er en engasjerende personlighet, og smilet er aldri l~gt vekk, selv om det er alvorlige t~g vi snakker om...

- Hvordan er det å være student i dag, Wo{{1 - Vel. etter tre år som sosialsekretær i Bergen. så burde jeg ha fått litt innblikk i det. - og bildet er veldig variert.

En kan ikke si at studentene er slik og sånn. Vi har ca. 10.000 sjeler å ivareta interessen for. og alle 10.000 er forskjellige. like forskjellige som mennesker ellers i samfunnet. Min jobb er jo å møte studenter som har ett eller annet problem å stri med. Hvis det ikke hadde vært sånn at studentene hadde hatt problemer. så ville det heller ikke vært behov for meg. så ville det heller ikke vært behov for en kontakttelefon for studenter. så hadde det heller ikke vært behov for noen psykologisk helsetjeneste for studenter.

- Hva består så studentenes problemer av 1 - Ja. det er ikke sagt med få ord ...

Det å begynne å stå på egne ben. kan være en tøff

tiske gjøremål. det kan være et problem. og slik kan jeg fortsette i nær sagt det uendelige å ramse opp hva som kan være et problem ...

- Er det mange studenter som

har psykiske problemer 1 - Ja. og det er noe som virkelig skremmer meg. - Psykiske problemer kommer aldri rekende på ei fjøl. de har alltid en årsak. Vi regner med (og det er også gjort undersøkelser som påkjenning for enkelte. Det å antyder) at omkring 30 % av møte en såpass reservert studentmassen har større eller holdning fra lærerkrefter og fra ,mindre 1?åk&lkpsykiske problærestedet kan være en lemer. Det er dette'- vi har å påkjenning. det å være anonym . forholde oss til. og vi harJo også i en stor forelesningssal, det å et utmerket hjelpeapparat i vår skaffe seg venner eller' et nettpsykiske helsetjeneste. som verk som det heter på skal ivareta disse tingene. fagspråket. Det å flytte på hybel, og å måtte ordne alle prak- Men en del av disse problem-

Det å møte en såpass reseIVert holdning fra lærerkrefter kan være en påkjenning.

ene havner jo også på mitt kontor. Gjennomgangstonen er : ~alle de andre virker jo så mye mer vellykka enn meg~. En går går rundt og ser at alle vimser rundt omkring. og en tror at om en har problemer med å skaffe seg kontakter. så er en helt alene om det prob-

Psykiske problemer kommer aldri rekende på ei fjøl.

I !I

-c),

lemet. Alle fornuftige mennesker vet jo at det ikke er sant. men det er bare det at når en opplever det sånn. så er det veldig reelt for den som opplever det. Han eller hun har krav på å bli tatt på alvor. - og det gjør vi.

-Men er det ikke vanskeligfor mange å snakke om slike ting 1

- Jo. Nå er det slik. selv i dag. at psykiske problemer ikke er så aksepterte at man snakker om dem. Altså. man brenner inne med mange ting. i den tro at man er alene om å, være i en sånn situasjon. og så fortier man dette her. Man kan gå rundt 1 m\ljøet i nær sagt årevis og lure sine omgivelser. og ikke minst : å lun! seg sjøl. Mange bruker veldig mye krefter på å

Egil Wolf: Født 24.05.46 Grunnfag i psykologi og i sosiologi.

3 - årig sosialhøyskole i Stavanger.

Reiste 2 år rundt omkring på folkehøyskoler i Norge med en forelesningsserie om hvordan det er å være funksjonshemmet i Norge (Wolf har cerebral parese).

Jobbet på sosialkontoret i Bergen fra 1981 -1984.

Fra 1984 Sosialsekretær ved Studentsamskipnaden i Bergen.

" holde seg sjøl i sjakk. - og det er jo så ~eldig viktig å holde masken. Hvis vi lar masken falle. da blirvijo så sårbare. at det kan vi jo for all del ikke M

.. Aile de

an~e

Virtier

jo så mye mer vellykka enn meg... " gjøre. Det er farlig ...

Nå er det jo gjeme ikke så farlig. men man tør rett og slett ikke å vedkjenne at man har akkurat de og de problemene. D.v.s. inntil at man en dag flnner ut at nå går det for langt. nå må jeg ha noen å snakke med. - og så oppsøker man meg. eller ringer Studentenes Kontakttelefon.

Et annet problem er at folk tror at et problem er så lite at det ikke er noe å bry andre med. ~Nei - Jeg venter heller~. - Det hender det ofte at folk sier. Men når en så tar skrittet. og jeg etter fattig evne prøver å være et medmenneske. og prøver å se ting i sammenheng. så kommer de som regel fram med det som tynger dem.

- Er studentene mottagelige for den hjelpen du tilbyr 1 - Enkelte vil jo prøve å bagatelisere sin egen situasjon. ~Jeg vet ikke hvorfor jeg kom hit i dag. ogjeg vet ikke om du kan hjelpe meg. men... "

Da sier jeg som regel: MMen nå har dl,1 ihvertfall kommet. så bare sett deg ned 'og slapp av~. ~Ja. men dette er vel ikke noe å bry deg med~. kan svaret da være. Jeg går da gjeme videre med å si at vi får se -på' dette sammen da. hvis dU,'har lyst. - . . og d~ hencl~r. det veldig ofte at de kommer fTaJIl nied det som egentliger,:>akens kjerne. , ' ....

.:-.11 ... ".

.,.

... t'-

- Når du alltidfram med dine råd og vink 1 - Jeg sier ikke det at jeg kan

hjelpe i alle mulige og umulige situasjoner. men bare det å ha tid til å lytte. og å prøve å forstå. det kan [or noen , ;v~r~ ~lP nok. og hvis jeg 9a fmner ut at de heller burde få lov til å snakke, med en psykologI psykiater. så spør jeg dem om jeg skal ta kontakt med Studentenes Psykiske Helsetjeneste. - og er det best at vi samarbeider om studentens situasjon. så er det klart at vi gjør det.

Studentsamskipnaden har ansatt 3 psykologer på heltid. og 3 på deltid. Disse utgjør pr. i dag. sammen med meg. vår psykiske helsetjeneste.

- Er dd mange som kommer til deg 1 - Ja. flere og flere. Dette tilbudet mitt har nå vart i tre år. og tilstrømningen har vært økende for hvert semester. Undersøkelser fra Oslo.

Tromsø og Rogaland sier noe om hvor mange prosent som oppsøker denne hjelpen. og det ligger på ca. 3 % av studentmassen.

- I vårt tilfelle her i Bergen. ville

Hvis vi lar masken falle, da blir vi jo så sårbare, at det kan vi jo for all del ikke gjøre ... det si at jeg skulle ha besØk ' regelmessig av ca. 300 studenter. I år blir tallet høyere. og antall besøk vil komme til å ligge på ca. 500: Er fremmedgjøring en av

gruMene til at så mange får problemer l ' ' - , ~.a\ av _ og : til

~ vi'x:ker

...... MEN TRAUMENE MINE FÅR DU ALDRI

Derfor var jeg gal - og er det kanskje ennå Psykiske problemer er, som Wolf er inne på, fremdeles et tabuemne her i landet. For noen årsiden hadde jeg selv også så store psykiske problemer at jeg var nødt til å søke sakkyndig hjelp for å kunne finne ut hva som var i veien.

Dette er noe j eg ikke skammer meg over i dag, tvert imot er jeg glad for disse opplevelsene, for er det noe en lærer noe av her i livet, så er det motgang og livskriser, d .v.s. hvis en (med mer eller mindre hjelp) klarer å arbeide seg igjennom dem.

Mitt tilfelle var igrunnen svært lite oppsiktsvekkende. Jeg le d av n or ges mest vanlige folke s y kd om, nemlig det at jeg stilte for store krav til meg selv (enkelte vil vel hevde at jeg ikke har blitt helt frisk ennå). Disse kravene var mitt nærmiljø og det nors ke samfunnet i høy grad med på å skape.

Sosialsekretær Egn Wolf universitetsog høysko lesysteme t veldi g fremmedgjørende . - Ihvertfall inntil ma n fin ner ut hvorledes systemet virI<-er. Det å komme til en stor by og et stort skole milj ø kan virke skremmende, svært, tungt og byråkratisk, upersonlig...

"Dette er vel ikke noe å bry deg med ... " Man får ikke kontakt med sine lærere, man må kjempe om en plass på lesesalen, ja, en må stort sett stå på sjøl for å klare seg igjennom.

Jeg har sjøl vært student herpå bruket, og sjøl om det er snart 100 år siden, kan jeg gjerne innrømme at den første tiden var tøff. Bare det å begynne å tenke i akademiske vendinger, bare det er jo en baITiere i seg sjøl. Ja, det er jo rett og slett mange som gir opp fordi det er vanskelig I Jeg husker at jeg satt oppe på Fantoft og leste filosofiens historie så øynene ble både store og våte. Jeg ble så forvirra at jeg en dag, på bussen inn til byen, oppdaget at jeg hadde tatt en sko av hvert slag på meg.

Hvis vi hadde ant hvor man ge ensomme sjeler det finnes blant studentene, så ville vi ha blitt veldig forskrekka. Det er veldig mange ensomme studenter, somlkkeevner, som ikke kan, som ikke vil, søke kontakt med andre. - og de vil alltid være i en risikogruppe, de vil i verste fall være gjenstand for, - sjølmord. Starten på en fin studietid og yrkeskarriere kan ende med tragedie.

-Har du

noen ide om hvordan

det går med de som søker kontakt ? ' ~.. '.

- Ja, .de aller' fleste kommer

igjen og forteller a t nå går det bedre, nå går det greit. - Noen uteblir fullstendig. Jeg m øter dem en gang og aldri mer. - Og noen kommer regelmessig til meg. Mitt store dilemma er at dette er et fullstendig frivillig tilbud. Jeg kan ikke gå ut å drive oppsøkende virksomhet.

- Det skulle jeg ønske, men samtidig så vil jeg det ikke likevel, for det s kal være et frivillig tilbud.

Studentene er forresten veldig veloppdragende. Når de går ut av døra kan det t.o.m. skje at de sier takk for hjelpen. - Det var jeg ikke vant til der jeg jobba før, nemlig på et sosialkontor, hvor jeg nesten aldri fikk takk for noe som helst. Så den rosen skal studentene ha, at de har lært å si takk for hjelpen. Det tar jeg som et veldig godt tegn, sier Egil Wolf med et lite, og såvidt

Starten på en fin studietid og yrkeskarriere kan ende med tragedie Bulles utsendte oppfatter, ironisk smil.

Slik jeg ser det, skapes psykiske problemer ved en kombinasjon av to elementer:

l) Det milj øet en lever i.

2) Ens egne tanker om sin egen situasjon i det milj øet en lever i.

- Mer skummelt er det ikke ...

NHH er forøvrig en skole der studenter lett kan bli utsatt for psykiske problemer. Det er nemlig nærmest pr. def. slik at en skal være vellykket når en går på NHH. - Og vellykket i samfunnets øyne, det er desverre ofte det samme som problemfri og uten altfor mange riper i lakken. Min erfaring er imidlertid at vellykkede mennesk~r heller er de som stort sett aksepterer seg selv, med feil og svakheter - og problemer. (Dermed sier jeg ikke a t en ikke b ør jobbe med seg selv).

Problemfrie mennesker eksisterer ikke. Er det noen· som kan vise meg ett enest e, bør e ksemplaret s nares t utstoppes og sendes på et museum opprettet spesielt for vedkomnlende.

Med hilsen Lars Sveen.

Byråkrat-idioti Midt i intervjuet ble Wolf og Bulle avbrutt aven telefon fra a dministrasjonen for teknisk avdeling ved Universitetet i Bergen.

Byråkraten som ringte var redd for hærverk mot kondomautomatene som eventuellt skal plasseres rundt omkring på universitetet. Dette selvfølgelig som et ledd i kampen 'm ot AIDS. ..

;

~,:~..,

....

.. ~f '.

Def har vært snakk byråkraten huden om . å plassere 14 .ft\ll. "En kan iklte ta aut pirip.ter fordelt på slike ' bekvemmelig7 steder, .' men .på hetshensyn ~åi-- det gruilll av den nevnte kan væte snak~. om redsel . for ' h ærverk å redde liv~' ,~var en av ville ' vedkommende ' de tankevekkerne ikke , ,gåt ,- m ed på 'm a n Il ::,e n '_ u.tp~assering · ,i '.' full f ~ ,r·h å pe n t l i g v i s _ Bare en mottok ' i ' løpet" av -" . skala. . prøveordning ' med' sarritaleh. utplasseI1ng k~ , på Men på ,Bulle virket studentsenteret. aet desverre solli 'om (Hvis det er noe sted byråkråteh ikke en , kan ' vente seg c mottag~lig . for . ri<>.e . . hæI:Verk, så er, '. det særlig i det hele,tatt; der). \VQ}fble 'vfrkeui,' : ~:.v ' b:ekveiIirhe,lig,~rb~å; j ' løpet ;av·'. < he~$b:eil~yii. ;:':atit!l!", , sjriitfilen>~\~:o~", 'ga-~,.:., ~~ ~ Yi,:l .."::..:"~~<;r.~7." ~ :::~r '~'.'~;';'~ ~.,~~t'::~~' .: .~..•$:~~: ~:'~~2·~y.~i::': :;.,i--~ ;,;:?r-""i;'.~~, ..... ~; ,." ~ . ~. '.: .;v

cyar

'r'

""",:,:

';O" •

..

.•

tB'llLLSrrI1(1(Jt

10

JOKKE KOM I HULEN .... ELLER JOKKE HAN DET

HULEN Jakke

var der.

Bullstikka var der. hvor var dere?

For alle dere som ennå ikke har skjønt det, det finnes et alternativ til Klubben, musikk og billig øl. også på hverdager. Det heter f.eks. Hulen, og ligger under Nygårdsparken, med inngang bak Studentsenteret.

Sist onsdag var det Jokke og valenti1}e"e som kjørte showet. J okke med sin øl og dertil eg#ego/hi~ger. Ville tilskuere som gjorde livet surt for!ite'lær\§om måtte ha . forvillet seg for nær scenen. Avvent~hPe lYttere som holdt seg litt lenger bak. Men absolvtFst~Hmi.ng, som det som . regel er på Hulen. Litt andre m~hnd:ker enn prototypen på en stud.NHH, litt annen mu~kiFenfien vanlig discokveld her på bruket, men dog;..:d~b~hkanskje like greit, sånn for avvekslingens skyld?,t::.::-..}. . .

\t,···

."::::::::::.. .'<"

Hulen ~ører hapIw-hoJi"'fram til kl. 22.00 ; 1/2 liter kr.

15.- , seinere.::: pa,i&'WM' n kr. 20,- . '.:. ......

-.<

Jokke og~ppMtQ.niedsammensvorbe greide seg noenlunde bra gj e6P.9ffl::i}velden. Vi har riktignok en aldri så liten mistankbqw'iit det ikke bare er "i kjøleskapet hjemme" det er øl, men6gså i bakrommet på Hulen. Vel, det er et hardt liv, men gutta liker det.

Jokke kommer til NHH igjen også; ikke i høst, men sikkert til våren. Jokke komm er b esta ndi.!! ....

PROGRAMMET FOR FØRSTKOMMENDE HELG: T UNICATES BLUE FOR TWO

09.10: 10.10:

UNG

j!-. :~"; : t- r

-

-

"0.:.:- • L.

: ,~-.: ~ .::::

c

'~2. '

0:

:~ ,,:r

=c" : s' J....3 C

j

.t :

~.

,-

. f._ r.

f'.

_

.

(-~.

'- ,

c,-

" L: . -, Cl [ , - _ ~ r . 2-; _ C'?: , -

}\r .

1 . :: ( C: , 2.

) J.

J] J .

'2,.- : -.; (- r:.

-

:

•

~,,<'

Cl , -

1 C' • ( c c' , jO . ('C·C ,1C1 . CCQ , -

:::= - ''\

}\! •.:...~ l ~ '" -;;:: ;;, .: :-.

".

~ ':

.

C,~·

~, '- ': '.-.

"

-:>: :-

Utdrag av . fi nansgruppens resultatregnskap.

Omtalt annat steds i dette nr.

Styret hadde gjerne sett at andre fulgte opp dette eksemplet.

...

. .. . c'

Cl

.

~

:. -: , -

=-::::. : C:-.

=. . . :. E

.l.. Eo.C

b } F.i:-. f.t:'. s: .: i :' 0 :- de,;;

Cl

~

:- ~ . :. s

G~:-:.aC::-:-.

: f ,t :

Y: .

~6~ , c o

: .-

~

-; , t f.

_.._~ .. ___ .t :.j_·~J;.. _ .~ '. __ . .3.a~.r: JlJ..

Kr.13.C~~,13

3.

G2 '.. er

~tc .

? ' C!"S

f:r.i::;. s~ c :"" J S

VI'

fordel. . Vennligsfring Aage Figenschou for ytterligere opplysninger.

Naess, Jahre & Partners AlS

!-.3C

a. ) b )

Noess, Jahre & Partners AlS er et ca. 3 lir gammelt rederi og prosjektutviklings-selskap. .

Selskapet er nær knyttet til en gruppe som idag administrerer 28 bulk- og tankskip.

Vi søker en assistent for administrerende direktør.

Stillingen er midt i blinken for en arbeidsviHig og «keenJ, ung økonom som lære alle sider ved shipping. Arbeidet vil omfatte prosjektvurdering, økonomiske analyser, regnskapsorbeid og meget annet. Kjennskap til shipping en

c ) i...c;JoorJ

Kr.J3.G4°,13 l'

1. E' 9 0 , -

Parkveien 55, 0256 Oslo 2.

Tlf.: (02) 55 03 01.

11

DE FLESTE MENTE KJELL MAGNE VAR STYGG

\

,

.

Presentasjon av Master of Business Administration studier i USA og EuroPB:.

BARNEHAGEPARTY SOM SEMESTERPRØVE???

SØNDAG 11.', OKTOBER 1987 pA NHH I BERGEN PROGRAM: Del 1 Innledning Generell info om MBA Lunch

Drømmer du enda om yndlingsbamsen din? Husker du kjæresten fra barnehagen? Savner du godnatteventyret?

Har du lyst til å leke sisten eller bro-bro-brille? Kort sagt. har du lyst til å gjenoppleve din sorgløse barndom enda en gang' om så bare for en kveld? Da harvt et enestående tilbud til deg fra oss i Barnehagepartykomiteen.

Vi kan love deg: -muligheten til å kle deg ut som fireåring. en fantasifigur eller Tanta til Beate (ta med bamsen).

-at klubben er dekorert slik at du får den rette barnslige stemningen.

-sjansen til å leke eller være med på konkuranser. Du har kanskje lyst til å høre yndlingseventyret ditt?

-servering. Om du ikke blir mett så blir det ihvertfali gøy!!!!!

(Foodfight??????)

-sist. men ikke minst; band i Campus!

Høres dette bra ut? Fin\. da reL!nqf vi ~ din stemme på forenfngsmøte f kveldr Husk, barn eier ikke hemninger......... så disse lar vi være igjen hjemme under et eventuelt reversibelt barnehageparty.

Del 2 Presentasjon av disse skolene: -Insead, 'Frankrike -Imede, Sveits -lese, Spania -London Business SGhool, Erlgrån"d ' -Manchester Busiiless- School, England Middag Del 3 Stands

Apent for universitets- og høyskolestudenter og ellers andre som er interessert i informasjon om MBA studier

• pAMELDING: Innen 14. september til NHH • PRIS: 100 for studenter og 200 for andre (inkl. lunch & middag)

Suss og klem fra BarnehagepartykomIteen. . Av barn og fulle folk får man høre sannheten.

(Gammelt jungelordl)

GJESIEFOREUSNING "Developments and trends in international banking practice" Siviløkonom Inge Skj eltJ ord , Vice-President Bergen Bank International. New York. skal holde en dobbeltforelesning om overnevnte tema MANDAG 12 OKT kl.10.15-12.00 i AUD B. Forelesningene er i første rekke beregnet på studenter med engelsk valgfag. men alle andre interesserte er hjertlige velkommen. Inge SkjeltJord er selv utdannet ved NHH. og har bred erfaring innen i n t e r n a s j "o n a l bankvirksomhet.

Det , blir anledning til spørsmål/ diskusjon. Vel møtt!

FORENINGSMØTE TORSDAG 8. OKTOBER

kl. 18.00.

Det er et nytt Foreningsmøte i kveld kl 18.00 i Klubben. I kveld er det en rekke interessante saker som skal opp. De utsatte sakene. pluss en rekke andre.

-Valg av semesterprøvekomlte -Investering i ny gitarforsterker -Økonomiske Vinterleker søker om støtte -Nye satser for vaktene (anke fra vaktkorpset) -Infonnasjon om Nord-Norge ekskursjonen -AIESEC's praktiimntutvalg -Kilometergodtgjørelse -Regnskap ao Kilop (KKU høst-86) -Instruks Gratlsk,Sent~r . ,....

-'., MØT Opp PÅ FORENINGSMØTET I KVELD

BULLE KOSTER KR. 2,-

NærIngslivsutvalget NHH Helleveien 30 5035 Bergen Sandviken Tlf.: 05-25 6811/05-95 19 66 kl. 9-10

sponsor: ARTHUR ANDERSEN

&e,O

NHH-AID Endelig har tiden kommet til at studenter her ved skolen kan tre støttende til ved NHH-AID 1987 ! ! ! !

Vi trenger frivillige på akjsonsdagen FREDAG 16.10.

Deres oppgave vil bli å stå og samle inn penger ved ett av våre innsamlingssteder. Pengene vil i år gå til AMNESTY INTERNATIONAL og vi oppfordrer alle interesserte og allerede engasjerte til å skrive seg på listen som vil bli hengt opp utenfor aulaen. Vær tidlig ute da vi ikke trenger flere enn 100!!!

AMNESTY INTERNATIONAL er en verdensomspennende menneskerettighetsbevegelse som arbeider uavhengig av enhver regjering, politisk gruppering, ideologi, økonomisk interesse eller religiøs tro. Den spiller en særlig rolle i det samlede arbeidet for menneskerettighetene, spesielt med løslatelse av samvittighetsfanger og motarbeideise av dødsstraff og tortur.

SIGMA

W.T.M.

HEI HØYBLOKKA!!

-Columbia University, USA -Standford University, USA -Berkeley University, USA -MIT, USA -NorthWestem University, USA

Bjørn Helle Hege Messel

BI-DAGENE 1987 I tidsrommet 16-25 oktober arrangeres BI-dagene av BS i Oslo. I denne forbindelse har student NHH mulighet til å få billetter til to av de faglige arrangementene. Det er allerede reservert 5 plasser på hvert av de to seminarene. så er dere interessert kontakt Ina i Sigma. eller se oppslag på Styre-tavla.

Oluf Ulseth NHH-AID KOMITEEN

ASTAIRE DANSER HIMMELSK

HVORDAN SØKE JOBB? HVORDAN BUR DU VALGT? o HVA BØR STA I DIN ANSETTELSESKONTRAKT? Dette og mer til vil du få svar på torsdag 29. oktober når Norske Siviløkonomers Forening arrangerer det årlige JOBBsøKESEMINARET. Vi starter kl.9.00.

Tove Storrødvann. cand. jur. og forhandlingskonsulent i NSF vil fortelle om kontraktens ' innhold, hvordan en unngår tvister om innholdet.

Med oss har vi også Sans Robberstad, som er direktør i Hartmark-Iras. Han vil fortelle om egenskaper og kvalifikasjoner som den profesjonelle utvelger ser etter.

Som "prøvekanin" til jobbintenju, stiller en student fra NHH opp.

Siste post på programmet, før lunsj ca. kl. 14.00, er paneldebatt med fire deltakere, med fokus på Jobbsøkerprosessen og første jobb.

Endelig påmelding blir hengt opp på lett synbare steder i god tid før den 29. oktober.

Vennlig hilsen '.

NORSKE SML0KONOMERS FORENING

BØLLEKURS

1311LLScr[1(1(Jl

UTMELDING SKIPNADEN?

AV

I

SAM-

Vi er alle som studenter medlemmer av Studentsamskipnaden i Bergen. De goder vi får er boliger (Hatleberg), bøker (Studia) og kantine. I tillegg har vi helsetjenesten og støtte til ulike studentaktiviteter.

Det har i mange år her ved NHH vært diskutert om vi betaler inn mer til S18 gjennom semesteravgiften enn vi får tilbake i form av billige bøker, billig mat i kantinen etc.

HVA kan vi gføre? Vi 'kan melde oss ut av Samskipnaden, danne vår egen lille her ved NHH og ha fullstendig kontroll med denne selv. Den andre muligheten er å arbeide innenfor dagens ordning for å få mer ut av systemet.

En utmeldingsprosess foregår ved at over' halvparten av studentene sier ja til utmelding to år på rad. Studenttinget og styret i S18 skal godkjenne dette, og ankeinstans er Kultur- og Vitenskapsdepartementet. : _~:)lGMA og pen, ~tudentpo1itisk~ Gruppe vil arrangere valg om ,utmelding av,..Stude:ntsamskip'n..apen i Bergen i uke 43 (om to . uker); Vi kommer med mer informasjon i neste utgave av Bulle. Du kan også få tak i e,n av oss i styret eller noen av studentpolitikerne for å få mer info.

SIGMA v/Tore Kristiansen

24-2S.oktober Likestillingsgru ppen har vært så heldig å få tak i Trine Anstorp og Kirsten Benum til å holde et kurs i økt selvfølelse. Navnene sier deg kanskje ikke noe, men vi kan bekrefte at de to er anerkjente psykologer som jobber ved Universitetet i Oslo. De har holdt mange tilsvarende kurs, bl a for Miljøverndepartementets kvinnelige representanter. Så det skulle borge for skikkelig kvalifiserte folk!

Finansgruppen Som eneste interesse-gruppe har Finans-gruppen valgt l legge frem sitt regnskap for innsyn for interesserte, og Styret.

eJ

Hvorfor er det så nødvendig med et slikt kurs?

Her på skolen er det kanskje ikke et overveldende problem å være jente. Det er jo så mange av ossl Men ute i arbeidslivet fortoner n,,oIi kjønnsfordelingen seggat)skeanneI;ledes. \ Hvordan skal du bli hørt og tatt a1vorligbial!t~JJ; gjeng kon~~ldagse manniige Koifeger /sJ'efer? \lissie du forresten at ~ s'tiller med et 1Ysis~ håndicap l (orh6iti ,'. til "gutta" når det gjelder klar og høy tale? Du må være bevisst på$l bruke ste.mmen og pusten riktig for å runge like kraftig som dem. ' .. ,,~

...-

Noe av dette er det Likestillingsgruppen tilbyr, å lære deg i vårt kurs i økt selvfølelse. TIl slutt vil vi bare gjøre oppmerksom på at dette kurset ikke er forbeholdt ~!illa", femistiske kvinnesjåvinister. Det er et kurs for deg, helt vanlige jente som føler at-du gjeme vil våge mer.

Se forøvrig oppslag på skolen og Merino for nærmere informasjon og påmelding.

Dette burde være eksempel. Under en ufonnell samtale med gruppens ledere ble Bulle konfrontert med en del fakta angående denne. .Gruppen ble ,opprettet i januar 1987.

Den har ca. 100 medlemmer, og er denned sannsynligvis .~1~ ." A}~~~t.e , inter~~se-grltPpe. Børsklub ben

,createdr~ir :"'~r' en urlderWUppe ' som sikkert mange er

interessert i å engasjere seg i.

FGNHH gjør derfor , oppmerksom på at man må stille en viss sum til disposisjon for å bli aktivt medlem i denne. Dette for å hindre stor gjennomtrekk og lite engasjement.

FGNHH vil i løpet av høsten arrangere seminarer hvor pengemarkedene vil stå i fokus. Nye trender innenfor bankvirksomhet og finansiering er sentrale temaer. Her følger et utdrag av FGNHH's regnskap, et eksempel til etterfølgelse.

For Likestillingsgruppen

Charlotte Lycke GreteWinum

STUDENTEKSPEDISJONEN PÅ FLYTTEFOT Studieveileder Eva Britt lsager og Nils Kvam vil i løpet av mandag 12.10 bli å finne på kollokvie-rommene mellom Internposten og Bits and pe's. Student-ekspedisjonen vil i løpet aven to ukers periode bli flyttet til andre lokaler.

NU LOGO

Glr du pl 2. avdeUng og lurei' pl hva du skal skrive hoved-oppgaven om?

Er du interessert i å skrive om et emne relatert til NUs LatinEuropa ekskursjon?

BEDRIFTSPRESENTASJON AV

Da kan du være så heldig å få den siste ledige plassen på ekskursjonen! ' Kom 'innom NU-rommet eller legg en lapp .i posthyllen vår!

FORRETNINGSBANKEN

LATIN-EUROPA EKSKURSJON

Vi minner om bedrtftspresentasjon av Forretningsbanken onsdag 14/10 kl 1900 i aud 24. Påmedlingsfrist er mandag kl 1200.

Velkommen

[

13

ICH BIN EIN SARPSBURGER

r- .

"Ich bin ein Berliner"

,

"

I

1 14

HAN MønE VEGGEN

• -BAHNHOF ZOO er et av de skumlere stedene i Berlin.

Uteliggere, narkomane og prostituerte preger miljøet som gjenskapes rundt sjekkebenken.

CHARLOTTENBURG er den mest eksklusive delen av Vest-Berlin. Den velkledde gjest vil kanskje finne seg til rette i n attklubben hvor rulletten står til disposisjon for de spilleglade.

KURFURSTENDAMMSTRASSE er hovedgaten i Ve st-Berlin. I sidegatene finnes utallige kneiper og Bierstuber. Hvis d u vil ha halvii tere og , tyrolermusikk kan du jo stikke innom bierstuben i Plakatrommet.

15

GJØR MUREN HØY, GI FOLKET BLY

CHECKPOINT CHARLIE trenger vel ingen nærmere present-asjon ....

ØST-BERLIN er ikke like livlig som sin siamesiske tvilling i vest. Bukser med sleng er fullt brukbare i baren der varene ikke er spesielt gode; men til gjengjeld svært billige. ~

.~----------------------~

,

• e e

,

I

M

I

BRANDENBURGER MARTIN

,.

'

,

"/

1.'

"

-, ':

'

Kanskje -kommer -. keiseren?

,."

'

"\.:

"

.

,

,-:....

-. '.

17

HER ER DET MENINGEN Å BLI PÅVIRKET

I VALGEKSTRA

*** VALGSHOW

*** VALGEKSTRA

***

JOMAli . SELVAAG.:,. . ..,;

- 'FAMiLiE-Fifri

I

....

'..-.,. .." ....

'dQNE1fit .J.

~. , '.~' ,

,

IVALGEKSTRA

*** VALGSHOW

',' -.

.~.~~.

"

*** VALGEKSTRA

\

"

Intervjuet av Harald H jeg er.,- ønsker å ta del lpg Engebretsen påvirke, de}~inskjer. ' ...

Vel inne i resepsjonen i Bergens Tidende, hvor jeg blir ' HHE:Liker dua tale påhektet et av disse nyrnoteIJ.s,,:c , forsamlinger? " plastkortene, får jeg høre- at " , ' , ,"' ,: Informasjonssjef Jomar -OS:Vel,jegharvelliktdet mer, Selvaag, siv. øk. NHH, er å finne og mer etterhvert,: ~ervene i i 5 etg. Med selskap aven NHHS tvang meg til det og det tiltrekkende ung dame, som ga meg trening. En gang ledet bevilger meg et skjevt smil idet jeg en paneldebatt i Klubben, heisdøren går igjen, virker med politikere og journalister i heisen lynrask, og på spørsmål panel-et. Jeg følte da en om hvor Jomar befmner seg skrekkblandet fryd, men følte hen, svarer hun: at jeg kom godt fra det.

- Selvaag?, han sitter på venstre side innerst HHE: Derso m d u s k ulle korridoren til høyre!. oppsu mmere d in tid t NHHS -Takk! Med brillene på nesen, med 3 ord, hvilke ville du velge? stirrende inn i en dataskjerm, finne r jeg UKESjefen fra '84, på - Tre ord? Hm ..... .JJg trorjegvil tampen av arbeidsdagen, på fremheve to aspekter : sitt nye kon tor. Med utsikt over Person lig utvikling og d et røde hustak og s kors teiner, sos iale . Dette tredje må bli: Grieghallen og med Ulriken Tilhørighet. Med det første, Selv;jg spiser kirsebær med de store. helt i bakgrunnen,legger han mener jeg såvel "faglfg" so'm opp strategien for BT's rent menneskelig. Det ' å ha om man har "tunge" verv. jobb måJeg også ta' følgene av markedet 'er for siviløkonomer "beviss tgjøring av sine ansvar for oppgaver i om 20 å r , d essu ten ville det det. Det er en evig dra kamp. mellomledere" . foreningen 'gir konkret kunn-, 'HHE: Fikk du din kone på ' men både > Birthe og jeg er være ' fullstendig opp til ham. skap om lederskap,- denne måten? bevisste når det ,gjelder disse "Når man blir foreldre tenker JS: Deh:rvikUgat kderenc i en spørsJ;Jlålene. man jo mye på hvordan man orgrn~jon og motivasjon. bedrUl er bevisste på sine skal påvb::ke sine barn, de blir JS: Det ville være å trekke det lederoppgaver. Ikke bare rent HHE: DJ..t er meget aktiv, sosial HHE: Når ga du din kone jo påvirket fra alle kanter. J eg for langt, det jeg mener er på en teknisk, men også med hensyn og klarte samtidig å følge opp vil forsøke å påvirke ham i en mer overfladisk niåte,(smiler blomster sist? til motivasjon og detfaglige relativt bra! Hoordan littlurt) men det eijo riktig at vi retning jeg synes er riktig, hva kommunikasjon med -JS: (fin grer febrilsk med angår holdninger og moral. Jeg klarte du å bliferdig på 4 år? traff hverandre i NHH-miljøet. medarbeiderne. Dette er ting vi plastoms laget) Eh .. (smiler og håper at han vil være mer jobbet mye med i UKEN 84. JS: Det er ingen heksekunst å kommer med et lite bevisst i valg av utdannelse enn HHE: Er du bevisst i klesveien?

Gruppelederene har ansvar for klare det faglige på NHH, men (Jomar knepper igjen øverste utbrudd .. likte tydeligvis ikke hva mange unge er idag. at oppgavene blir utført, men det er mange eksamener på spørsmålet) - husker ikke! Har knappen i sin knallblå, POCO det er minst like viktig at gjort det flere ganger, men HHE: Var du bevisst i ditt valg? kort tid. Jeg tilbrakte mye tid LOCO collegejakke.J medlemmene i gruppen føler på skole, men det viktige er å tidspunktet... ? seg trygge, vet hva som foregår være systematisk. Man lærer å JS: Ja, jeg var relativt bevisst.

JS: Ja! og synes at arbeidet er ha mange baller i luften og ta HHE: Vanner du blomstene På den ene siden ville jeg gjeme interessant og gøy. dem ned på kort tid. Bevisst HHE: Tror du det er viktig? kombinere sos.øk og hjemme? bruk av tiden fikk den følge at statsvitenskap, men selv om Jomar er far til Johannes på l jeg ofte gikk hjem å leste -OS Ja, dessverre, "særlig i det JS: Ja, men Birthe gjør det nok det faglige på NHH var på 1/2 år, og gift med Birthe som istedenfor å gå i klubben. grensen, virket det så konkret herre næringslivet"! Du skal oftere enn meg. Dersom du han traff i NHH-miljøet og som inn i en rolle. Jeg ~er meg etter mener om jeg gjør min del av og greit. 4 år og så ut i nå holder på med å avslutte -HHE: Hvilken betydning husarbeidet, tør jeg å si at jeg er arbeidslivet. forholdene i nærmiljøet. Man l .avd . Han tok eksamen våren , mener du den kontaktjlaten du går ikke i hva som helst! på offensiven.

'84, etter 4 meget aktive år på .fikk på NHH harfor deg?

HHE: Det er snart ualgtider i NHH. Etter at eksamen var HHE: Dersom du skulle NHHS. Dersom du skulle gi HHE: Hvis du skulle kjøpe deg unnagjort ble han ansatt som JS: Den bare øker i betydning. overraske din kone med stud.NHH et råd, hvilket ville ny dress nå, hvilket merke ville Markedsføringsansvarlig i OLmiddag, hva ville du lage da? dudagidem? du kjøpt. selskapet, OL på HHE: Hua tror du talte mest da JS: Det ville ikke bli noe Lillehammer, og etter en kort du ble vurdert og ansatt i de JS: (Ler godt). Vet ikke! Kjenner avansert. Dersom jeg skulle JS: På det vil jeg gjeme si det periode hos Rieber & søn, er jobbene du har hatt? vel knapt et dressmerke. Jeg lage livretten hennes ville jeg samme som en venn av meg en han nå godt etablert i Bergens Karakterene eller din aktivitet ville ikke gått etter merker, ville nok ta meg vann over hodet. gang sa til meg: "Når jeg blir 50 TIdende. år, vil jeg heller angre på det jeg utover detfaglige? sannsynligvis gått på salg.

HHE: Går dere mye ut? Savner HAR gjort enn å sitte å angre på HHE:Du kom allerede på l.kull JS: En kombinasjon. Min , alt det jeg ikke fikk gjort!". du NHH-miljøet?

HHE: 1Jener dufor lite? med i Bulleredaksjonen og satt utenomfaglige aktivitet har gitt Klokken nænner seg 5 og siden også i kjemestyret, hua meg selv verdifull erfaring, men JS: Ne1!(smiler) JS: I forhold til tiden på NHH, Jomar tar følge med meg ned uar det som.ftkk deg til å enga- jeg tror også at den var av nesten ingenting. Man har lett for å reise hjem til middag med sjere deg så sterkt i NHHS? betydning for mine for å isolere seg når man får familien. På veien ut går han HHE:Får du nok tid til arbeidsgiveres valg. bam, men vi er ganske aktive. bortom stemplingsuret for å familien?

JS: Jeg ble fullstendig blendet stikke kortet sitt nedi. Og før Når det gjelder NHH-miljøet, av aktivitetsnivået i NHHS, jeg får tid til å reagere, forklarer HHE: va du si at JS: (etter en liten pause). Nei! tror jeg at jeg fikk min dose. men fra å være lamslått ble jeg betydningsfulle verv iNHHS gir han at det ville være urimelig (Ban er nå veldig opptatt med å snart engasjert.

En HHE:SkalJohannesbegynne om arbeiderne i de to nederste deg innflytelSe og posisjon flngre med en plastrnappe.) kombinasjon av at jeg ble sosialt sett? Fikk du mer drag etasjene skulle stemple seg ut, Skulle jeg være så mye med på NHH? trukket med av andre aktive og på damene? mens funksjonærene i de 4 dem som jeg ønsker, måtte jeg at jeg selv følte at: ~ dette ville øverste skulle komme og gå foreta en annen prioritering. JS: Det er jo helt hypotetisk. jeg være med på! Jeg var ve~dig JS: På det første; Ja! Man blir Nårjeg har valgt en så krevende Man vet ikke hvordan som de ville. Skjønt han er enig motivert og det er vel gjeme slik nok mer interessant i miljøet med meg at stemplingsuret er

.

l

*** VALGSHOW

\

18 VALGEKSTRA

SYMPOSIET-KOMITE DISKET FOR GALLUPP

***

VALGSHOW

***

VA L GEKSTRA

***

VALGSHOW

***

VERV SOM SKAL BESETTES VED VALGET 6.- NOVEMBER Styret:

Fagutvalget:

Næringslivsutvalget:

Leder Høyblokkansvarlig Internansvarlig Eksternansvarlig Studentpolitisk ansvarlig . ØkonOmiansvarlig

Nestleder Førstekullsrepr. 3 stk.

Andrekullsrepr. 2 stk.

Tredjekullsrepr. 1 stk.

Nestleder Førstekullsrepr.

Andrekullsrepr .

U avhengig repr.

Næringslivssymposiet:

Klubb- og kulturutv.:

Leder Arrangementsansvarlig Økonomiansvarlig PR-ansvarlig Programansvarlig Informasj onsansvarlig

Leder Økonomiansvarlig Salgssjef Barsjef Kultursjef Vedlikeholdssjef

UtkoIlltllandefmgsSj ef Regisjef Discosjef Teknisk sJ ef

Studenttinget:

Bulle:

Idrettsutv.:

Hytteutv. :

Repesentant Vararepresentant

5 redaktører

Leder Økonomiansvarlig 2 medlemmer

Leder Økonomiansvarlig 3 medlemmer

Økonomiansvarlig

VI TRENGER ET NYTT STYREI Ja, fra den 15. desember er det seks ledige stillinger i NHHS. Vi får nemlig ikke lov til å styre lenger. Det er vi selvfølgelig lei for.

Styret har mange, og svært varierte, oppgaver. De skal S1YRE, men det er egentlig bare et produkt av alle aktivitetene i studentforeningen. For vi skal i størst mulig grad koordinere og holde i trådene når det skjer ting i foreningen. og det er slett ingen kjedelig oppgave, for her skjer det ting!

Dersom du ønsker å føle aktiviteten på pulsen, er dette et verv å vurdere. Du vil merke at noen ganger går det over stokk og stein. Følelsen av å sitte (meget løst) på en løpsk hest, vil nok streife deg; men når du først sitter der, får du gjøre det beste ut av det.

Styret er foreningens

.. VALGEKSTRA .

serviceorgan nummer en. 111 lags åt alle, kan som kjent ingen gjera, men styret skal forsøke. Det er det daglige arbeidet som til nå har' tatt mest tid. (Men dette endres dersom vi får ansatt en organisasjonssekretær!) Vi tar telefoner, låner ut tusjer, rydder i plakatjungelen, tar imot . kritikk (positiv og negativ) , henter påst, tc~ller telefonkort, og a \t annet forefallende arbeid. på et administrasjonskontor. Styret skal også være NHHS' strateger, som skal pønske ut hvor NHHS skal gå . i tiden fremover. Dette håper vi kommende styrer skal få bedre tid tid, u.år · vi får denne sekretæren. NHHS sitter på mange ressurser (både menneskelige og økonomiske) som skal forvaltes, til beste for den enkelte student og NHHS.

***

Har du lyst? Da regner vi med at du tar deg en tur innom, for en kopp kaffe og en prat; så kan vi fortelle deg mer om det et styre skal gjøre og hvordan vi har hatt det. Det er slitsomt, men det er mye mer utfordrende og artig enn det er slit.

SIGMA

VALGsHOW

Det knirker i peisen - varmen brer seg i rommet og du lener deg tilbake i stolen med velfylt mage og et glass whiskey i hånden. Du er behagelig sliten etter dagens arbeidsinnsats; vedhogst, lemping av pils, snekring, vasking og rydding.

Finnes det en bedre avkobling fra studiene?

Som medlem av hytteutvalget må du dra på Kramboden 3 4 ganger i semesteret å nyte hyttelivet. Arbeidet består i å ta s eg av løpende vedlikehold, organisere større reparasjoner og å sørge for et velfylt lager. Belønningen er fri disposisjon aven flott hytte i et av Bergens beste turterreng. Er du interresert i friluftsliv og hytteturer skulle det ikke vØre tvil om at hytteutvalget er noe for deg.

De er i rommet siden av! Vi kan spørre dem!

***

VALGEKSTRA

***

VALGSHOW .

***

19

JOHANNES ÅPNER BAREN

VALGEKSTRA

***

VALGSHOW

***

VALGEKSTRA

***

VAL GSHO W

STUDENTFORENINGEN UNDER UKEN ÅNDEN SOM GÅR IGJEN? -eller: Det er valg og Studentforeningen tusler avgårde ... Vis valgvett!

Dell: ·Still ikke til valg. ·Still for Guds skyld ikke til valg. ·og still iallefall ikke opp i et UKEsemester. ·Skulle du ruge på planer om å stille til et eller annet, så hold det for deg selv. Vit at Jante's lakeier i Bulle kommer til å ta fra deg lysten temmelig kvikt uansett. ·La deg skremme av at jobbene enten er altfor svære, dårlig definerte, eller altfor ubetydelige. Husk at angsten også lett kommer smygende når forgjengerne har gjort en innstas så uoverst-igelig nydelig, eller de gjør jobben så slett at det å innta de samme stolene etterpå blir som å omfavne en spedalsk.

·Skulle du vØre klønete nok til å stille nå, dette semesteret, så la det i det minste komme spontant to dager før valget. På den

måten blir det en hyggelig overraskelse både for deg selv og dine omgivelser.

Vel, vi og NHHS har et problem. Studentforeningen kommer i klemme. Gjøkungen UKEN sørger for det med nesten lovmessig regelmessighet hvert semester UKEN stiger opp av asken og pusser fjørenen. Det blir vanskelig å få folk til å stille opp til viktige jobber i ·" Foreningen, blant annet " Styret. UKEN får ofte, og med rette, skylden for å legge øde all annen aktivitet i denne .perioden , og nærmest uhemmet slafse i seg alle de som har lyst til å dukke opp fra lesesal og ligninger iblant for å engasjere seg i DSD, Den Store Dugnaden NHHS. Dette siste må kunne betegnes som NHH's Traurighetsparadoks.

UBÅTER OG SVART HAV Man kan godt bli bekymret og havne blant Mlere, dommedagspredi-kanter og gråtekoner. Eller man kan pusse brilleglassene mot verden og spørre seg selv om Studentforeningen nødvendigvis må lide under skippertaksjobbingen til

UKEN vårsemesteret 1988 slik at det hele minner om feitsildfisket som slo feil og åpenbarte et svart og tomt hav. Kan man ikke ha et heidundrende UKEsemester samtidig som også resten av NHHS (som UKEN selfølgelig ydmykt erkjenner seg som kun en liten del av) opplever fruktbare tider? Svaret er jo ogja. Ja! Hva er så problemene? Litt vidløftig dreier det seg om to ting: Ånd og materie. Først av alt har det vært en akseptert oppfatning at "det er de samme menneskene som går igjen i alt", Dette må aldri aksepteres som noen grunnlov! Studentforeningen inneholder talløse meget velutrustede og kvalifiserte mennesker, nok til at man glatt og enkelt kunne operere med Ofiere:)!" studentforeninger ved siden av hverandre! Drøy påstand? Nei, egentlig ikke når vi vet at de samlede ressurser som kan hentes fram fra møll poser og Merinodyp faktisk egentlig er uutømmelige. "Men UKEN legger jo beslag på 600 mennesker, og det er jo så mange aktive vi kan hoste opp totalt i NHHS!" Implisitt i

denne utbredte misforståe-Ise ligger en liten løgn om at UKEN er det eneste et menneske kan gjøre av innsats for NHHS så lenge galskapen står på. Dette mener jeg er direkte galt.

Riktignok har UKEstyret, assistenter, gruppeledere og sekretærer mer enn nok å henge fingrene i, men dette er ikke engang for en kremdott å regne på isfjellet UKEN. Minst 400 mennesker ellers i UKEN kan helt sikkert gjøre en betryggende innsats i NHHS forøvrig. At UKEN isolert selvfølgelig er helt avhengig av et NHHS som surrer og går i krinker og kroker også under et såkalt UKEsemester burde kanskje være unødvendig å poengtere. ÅND OGVIWE I tillegg til at folk i UKEN er mulige kandidater til høstens valg, kan emner til store og små verv heises opp i bøtter og spann fra dypet av denne skolen. Vi har materien!

Jaha, så var det Oånden:)!", da.

Kombinert med tørre fakta for dem som ikke har UKEjobb (tUKENsjon0rrettigheter for Klubbutvalg, Styret etc. under UKEN) mangler vi bare en

forståelse for at selv om UKEN selvølgelig er et gigantprosjekt, en tilstand i 'skolens sjel, så OeIJ det minst like spennende og utfordrende som før å drive NHHS våren 1988. Vi må ikke hensynke i en fornøyd og mett apati der "det holder jo med UKEN". Altfor mange ting skjer nå i Studentforeningen fremover som tilsier ubegrensede oppgaver selv om UKEN turer frem. (Det er nok å nevne kjempeoppgaver som NHHS plass i nye lokaler, fantastiske muligheter for nasjonal oppmerk-somhet og eksternprofllering til trengsel med Nord-Norge Ekskurs-jon neste år.) Et begrep som Oånd:)!" er litt vanskelig å håndtere, men dersom vi begrenser oss til å ta med positivisme og en d0sj informasjon, burde valget nå i høst kunne bli stimulerende og spennende. Et valg som engasjerer er også -ÅND, og materien vet vi jo vi har.

Konklusjon: La Ånden gå igjen, og hjelp den gjerne. Alt det andre har vi vitterlig!

For Ånden og UKEN 88 Hugo Lauritz

GUlLSLO'ITET SOM HANG I LUFTEN

I vår iver etter å sikre NHHS et evig liv, stoppet vi 3 uskyldige l.kulllsten i gangen bare for å forsikx-e oss om at engasjem entet omkring foreningsarbeid var like stort som det alltid har vørt. Våre nye foreningshåp ble bedt om å svare på følgende: l. Stiller du tll valg?

2. Har du tenkt å engasjere deg i foreningsarbeid senere i st udietiden?

3. Vet du nok om hva underutvalgene driver med?

PAAL MINNE l. KULL: 1. Jeg er med på så mye allerede, så jeg s tiller ikke til valg nå.

2. Ja, j eg har absolutt tenkt å engasjere meg. Hva det blir til får tiden vise. Kanskje symposiet, så styret, KKU og så avslutter jeg med

VALGEKSTRA

må først få oversikt over hva som finnes.

3. Informasjonen er for dårlig!

Det er vanskelig for oss nye å gjette hva de ulike underutvalg driver med.

CORNELIA MOSEID l. KULL: 1. Nei! 2. Kommer an på hvor pampete jeg får lyst til å bli. 3.

Ja, men kanskj e vet de ikke selv hva de driver med, og da blir det jo vanskelig å informere andre.

Vi sier bare: Les "Vi begynner på NHH", les valgsidene i BULLE, og sørg for at de neste vi intervjuer er kandidater på valgdagen!

old, itB ur NN! 1mI,1, I4ngl bom,. Ul IUM", .d.n glUre, 0' JkJnne, lom ert lik" Jtjerne. _

"Fantomets røst gjø r blodet til is ", gammelt jungelord ...

Høres trolig ut - du er selv for dum til å tenke ut noe sånt!

Gallupkorpset.Jeg er da tross alt et ambisiøst vesen!

3. Ja, tjo, vel siden du spør...

DAVID HOLTEN 1. KULL: 1. Har tenkt å s tille til NU. 2. Jeg har tenkt på det, men

***

VAL GSHO W

***

VALGEKSTRA

*** VAL GSHO W

20

KNIKSEN TOK CORNER

ID RETTSDAGEN Alle ville være med

Idrettsdagen ble som vanlig høstens store begivenhet. Køen var lang - det ble kamp om å få delta, men arrangementskomiteen hadde hele tiden massene under kontroll.

En solskinnsdag

De 22 heldige deltakerne startet fra skolen kl. 1200 fredag 25. september Regnet høljet ned, men solen glimtet i det fjerne, og . da vi nærmet oss (costa\ del) Fana var himmelen ·\ blå som en lerke.

Vi gled inn på stadion og møtte tilskuernes jubelrop.

Store prestasjoner

Første øvelse var 100m.

Alle deltakerne klarte dette bra, og de gikk med godt mot for å hoppe lengde og kaste kule. Her ble det vist mange interessante teknikker som få vil kunne gjøre etter.

Man både hoppet og kastet opp til flere meter - En imponerende innsats.

800m ble øvelsen som skilte enerne fra de andre. Her var det kanskje tidsforskjeller på opptil flere timer.

Spydkonkurransen måtte avlyses da vinden og bølgene gjorde nærmest umulig å fastsette hvor spydet traff vannflaten. Istedet avsluttet vi med en morsom 60m hinderløype der deltakerne selv avgjorde om de ville hoppe over, krype under eller rulle seg på siden av hekkene.

Vi kommer igjen neste

år Det ble en riktig koselig dag som nok frister til gJentakelse for de fleste. ro dere som ikke fikk delta kan vi opplyse at

det hele BLE FILMET, og at vi har en kopi av opptaket i vår besittelse.

Denne vil vi vise under premieutdelingen og ellers så ofte som vi kan. Info kommer.

Og så var det &~,.,,& DIN

Jeg minner om våre treningstider: Tirsdager kl. 19:30 Fredager kl. 14:30 Uentetrimmmen) / Lørdager kl. 15:00 Reidun

I

.. SOM Å SETTE BAKKEN TIL Å PASSE PENGESEKKEN

RESULTATER GUTIER 100m: 1. H. Hamre 1. G. Hagen 3. J. Schwach 4. D.T. Nielsen

11.9 11.9 12.3 12.5

14.

15.

16.

17.

18.

I

21

Sverre Vestbøstad Ulf Pedersen Karl J. TVedt Magne K. Pedersen Gunnar Torsnes

JENTER

Kule: 1. D.T Nielsen 2. RH. Sørland 3. H.J. Lauten 4. M.K. Pedersen

9.50 9.30 9.12 8.55

Lengde: 1. J. Schwach 2. M.F. Johnsen 3. H. Hamre 4. G. Hagen

100m: 1. E. Rye 2. S. Storstein 3. B.H. Ottersen

14.3 15.9 16.1

6.10 6.08 5.93 5.57

Kule: l. S. Storstein 2 . REikeland 3. B.H. Ottersen 4. E. Rye

7.87 6.50 6.34 6.26

800m: 1. G. Hagen 2. H. Hamre 3. D.T. Nielsen 4. A. Stramrud

2.01 2.06 2.09 2.13

Lengde: 1. E. Rye 2. S. Storstein 3.B.H. Ottersen

3.56 3.53 3.36

60m hekk: 1. G. Hagen 2. H. Hamre 3. M.F. Johnsen 4. D.T. Nielsen

8.5 8.6 9.7 10.1

800m: 1. E. Rye 2 . S. Storstein

2.51 3.17

SAMMENLAGT: l. Gard Hagen

SAMMENLAGT: 1. Eli Rye

2. Svanhild Storstein

2. Henning Hamre 3. Didrik T. Nielsen 4. Jørund Schwach 5. Morten F. Johnsen 6. Rolf H. Sørland 7. Hans J. Lauten 8. Dagfinn Sæther 9. Ame Stramrud 10. Francis Birkeland Il. Ole Næss 12. Ole Rolstad jr 13. Svend Dæhlin

STUD. NHH. LØPER MARATON PÅ 2 T 35 MIN. 10 spreke Stud.NHH drog

~~;;y. '~~~~::i~)\ ~~s::~?;i~ .'

; ':'JJ;',

' ''''- 1 \, \j l.

..;, ,0',>'<

om at våre rivaler i øst BI skulle

\'::;',\ stille, med på å tenne oss ...

: :..,~': ekstra. Det viktigste er ikke å },;';'" , : vinne, men å slå BI.

\.

Etappene var alle 4,2195 km. lange. Vi tok oppskriftsmessig ledelsen ved 1. kullist Trond Breivik. Etterhvert fallt vi noe tilbake, men da slutten n{rmet

seg sloss vi med 3lag,heriblant BI, om 2. og 3. plass. NLH var suverene på hjemmeb ane og :vant tilslutt med 12 min. Men til tross for staf. kom. sjef Ulf på siste etappe, ble BI for sterke.

Også VinterlandbrukskoIen snek seg foran. Dermed ble vi nr. 4 av 29 lag og var rimelig fornøyde.

ytterste for å ta det igjen under middagen og banketten. Den tradisjonelle gryteretten med tilhøre nede drikke bidro til sterkt øket stemning under middagen. Deretter bar det til banketten med Chippahua som trekkplaster. og så husker jeg ikke mere ... Åsstafetten forsterket også i år sitt rykte som en av de store idretts sosiale begivenheter.

Etter de sportslige utskeielsene som endte med tap for BI, gjorde samtlige sitt

Men tilbake til hverdagen.

Etter tapet for BI i Åsstafetten

må vi legge oss ytterligere selen. Treningene fortsetter tirsdager kl. 1930 Fredager kl. 1430 Lørdager kl. 1500 Førstkommende Tirsdag vil vi etter treningen spise kveldsmat i Anne Madam. Da vil vi også dele ut premier for friidrettsdagen. HVEM FÅR FIASKOPRISEN ? Møt opp på trening og spis med oss.

Staf.kom. vi Geir

HELVETESILDA TILBAKE

UKA-a,

11111111 ••••••••

23 . oktober - 15. november

UKEN BESØKER UKA Om knappe 30 dager går høstens valgshow av stabelen. MEN 1 Uten valgkandidater, intet show 1 Gallupkorpset høsten -87 vil i hvert Bullenummer fram til valget spørre deg om hva akkurat du har tenkt å gjøre med den saken. En mulighet er å stille til valg. En annen er å sitte i aulaen og nyte medstudenters fantastiske evne til å løse pek';1li0re oppgaver på selve valgdagen. guo VADIS? ' l For å kunne stille til valg vil du kanskje vite hvilke verv som skal besettes i h~stsemesteret, hva de går ut på, hvorfor nettopp du skulle stille til valg og hvem som sitter eller har sittet i de ulike utvalg.

Tenk, Gallupkorpset med sine hjelpere gir deg svar.

FØLG MED 1

Nebbet er utsolgt!

Da vi ikke ønsker at denne kulturperlen skal dø ut,vil SIGMA lage en ny og bedre utgave av sang heftet.

Til dette arbeidet trenger vi hjelp fra 3-4 personer. Har du lyst til å føre en god tradisjon videre,og er du i tillegg en smule musikkinteressert: Ta kontakt med Veslemøy Solberg, enten på styrerommet eller via posthylla - innen torsdag 15.okt.

HOLD HODET KALDT - HER KOMMER MYE INFO, OG FORFERDELIG MANGE PRISER. Under mottoet: Fri fart og spenning i et maritimt miljø, tar vi Hurtigruta nordover til Trondheim. I følge med korene og Dirmus kan dette bli en sjøsterk opplevelse.

AVGANG :22/10 kl.2200 ANKOMST :24/10 kl.0600 PRIS :285, - (salongplass) 385,- Ougar, uten do og dusj) 425,- (lugar, med do og dusj)

1(-,I

II I

Lørdag starter vi kanskje med en aldri så liten felles frokost på et av byens hoteller, i alle fall er vi på Samfunnet om kvelden. PRIS: 190,- (sitteplass), 75,- (ståplass) ANfREKK: GALIA Mandag tar vi toget hjem til regnet, hybelen, Merrino og rekon-valesens.

AVGANG : kl.0840 ANKOMST: mandag kveld PRIS : 290,De som ikke selv kan ordne med innkvartering, kan ta med sovepose og liggeunderlag. Det er mulig å overnatte på Gerhard Schønnings videregående skole, ' like ved Samfunnet. Det koster kr.60,-. pAMELDING:Fredag 9/10 kl. 1200 utenfor kantina på skolen. (OBSI Det er bindende) f FRiST: tirsdag 1:3/10 kf.1200 BJ:;I'ALlNG: onsdag 14/10 kl. 1100-1200 i kantina på skolen. torsdag 15/10 kl. 1500-1600 i kantina på skolen.

UKEN disponerer ca 100 billetter til UKA. Ved ,overbooking vil gruppeledere, sekret0rer og debitører prioriteres, og loddtrekning benyttes. Du får vite om du har kommet med tirsdag kveld. HAR DU LYST TIL Å VÆRE MED - KRYSS AV DINE 0NSKER PÅ FREDAG Vi sees, Orvll

Blir du beste sofareder i 1987 NAVIGARE er det maritime svar på Monopol og Millionær. STG arrangerer turnering på NHH . Vinneren representerer NHH i finalen. NHH, NTH, BI, HA, Bankakademiet og Handelshøjskolen i København konkurrerer.

Finalen spilles i Oslo 14. november.

1. premie er sydentur for kr 5000.

DU KAN BLI VINNEREN!

SKIPSFARST OG TRANSPORTGRUPPEN Ja, jeg er interessert i å være med i NAVIGARE-mesterskapet.

Send meg nærmere opplysninger.

Navn:_ _ _ _ _ _ _ __

Ku 11:,_ __

Slippen legges i STGs posthylle innen tirsdag 13. oktober kl 1200.

Mandag -19.oktober arrangerer NU ekskursjon til VestaGruppen. PROGRAM KL. 12.15 Avreise NHH (det vil bli satt opp busser).

KL. 12.35 Ankomst Vesta-gruppen.

KL. 12.45 Omvisning.

KL. 13.30 VESTA-GRUPPEN. Presentasjon v/Johan Fr.Odf)ell.

KL. 14.00 Pause.

KL. 14.10 VESTA Presentasjon v/Ove Steinar Larsen.

KL. 14.40 Pause.

KL. 14.50 NEVI. Presentasjon v/Gudmund Rønningen.

KL. 15.20 SCAN CORP. Presentasjon v/Ola Strøm.

KL. 15.40 HYGEA. Presentasjon v/Aksel Irgens.

KL. 16.10 Vesta-gruppen -En fremtidig arbeidsplass. v/Reidar Pettersen, Personalavdelingen.

KL. 16.30 Middag.

Alle foredrag er beregnet å vare i ca. 20 minutter. I tillegg er det satt av 10 minutter til spørrerunder.

Påmeldingslister henger på Merino og på NU's tavle ved Kantina. Påmeldingsfrist TORSDAG 15.0KTOBER KL. 12.00.

Ca. l 00 plasser. Arrangem~ntet er -GRATISI

1

231

HELVETE, SILDA TILBAKE

_ .t"Y' ~r

------- Iffi~~

-

c/fæ!Cuw..!)'i~ ~~J Clftvalaet Cl'"

t'_~, i ~ ~

"DUOER< . . . . 0 .

NORGES HANDELSHOYSKOLE STUDENTFORENINGEN

Næringslivsutvalget i samarbeid med Bankforeningen arrangerer BANKDAG, FRED AG 30.0 KTOBER I år vil vi rette søkelyset mot rentepolitikk og prissetting av banktjenester.

Program: 12.30 Prissetting av banktjenester vI Direktør Tor Kobbrestad , Bankforeningen 14.00 Kaffepause Paneldebatt om rentepolitikken.

14.30 -Professor Jan Tore Klovland, NHH -Viseadm. dir Ingebrigt Børsheim, Bergen Bank -Direktør Steinar Juel, Bankforeningen c -Direktør Jarle Bergo, Norges Bank -en representant fra Finansdepartementet Panelleder: Professor Agnar Sandmo, NHH Middag 17.00 Arrangementet (inkl. middag) er gratis for stud . NHH Mer info kommer senere.

•

I. .

\

PUBLIC-SPEAKING, SEMINAR FOR DEG

ET ?•

Her på NHH er det mulig å gå gjennom hele det 4-årige sivil-økomomstuØiet uten å bli nødt til å gripe ordet i en offentlig forsamling en eneste gang. De som har angst for å opptre offentlig kan unngå dette, og sitte tilbake som passive til:;:;kuere under forelesninger, seminarer og andre arrangementer her på NHH Vi tror imidlertid at evnen til offentlig opptreden er en viktig egenskap for en siviløkonom. Det kan f.eks hende at du blir nødt til å presentere og forsvare ditt forslag for bedriftens styre og kjempe for å få det igjennom.

Det er gjeme slik at høyere man kommer på rangstigen jo vanligere blir det at man må opptre offentlig både titt og ofte. Nå kan man muligens innvende at dette med tale og debatt-teknikk er noe man lårer seg etter hvert. Muligens det, men ville detikke våre bedre å ha litt peiling fra første stund? Det er en barriere å gripe ordet når man ikke er vant til det. Man opptrer sikrere når man vet hvordan man skal gjøre det på en korrekt måte, og din fremførelse vil bli mer interessant for dine tilhørere når du har teknikken i orden. Som et apropos kan det nevnes at Carl I. Hagen lenge var en beskjeden mann som aldri sa noe i en offentlig forsamling. Han tok seg et kurs i tale-og debatt-teknikk, hans liv ble forandret, vi kjenner alle det videre forløp ....

Derfor arrangerer AIESEC i samarbeid med Mercuri-instituttet et seminar i Public Speaking fredag 16.10. i Aud B. Mercuri-instituttet er et av de ledende institutt når det gjelder leder-utvikling og lederutvelgelse i Norge. åysteinJoa, som vil lede seminaret. er en vel anerkjent ekspert akkurat på dette området.

Seminaret vil foregå på engelsk fordi det vil våre en del internasjonale gjester tilstede, emnet på seminaret er følgende: Communication and Debate teqniques: -The basic serie of communicatlon.

The difference between the art·of mass communcation and-how to persuade small groups or individuals.

-Debate techniques.

Question techniques and how to stear small groups and how to influence big groups.

Seminaret vil starte 09.30. Det vil først våre forelesninger og etterpå blir vi delt inn i grupper for å få prøvd oss I praksis . Prisen p å seminaret er kr. 100, som Inkluderer lunsj.

ORIENT EXPPRESSEN Det går alltid et tog, men ikke et hvilket som helst tog. Orient expressen er toget man ikke bør la gå fra seg.

Lørdag 7. nov. er avgangen lagt til klubben i anledning hedring av våre kjære faddere; reversibel fadderaften/ semesterprøve. Møter du opp på foreningsmøtet i dag kan DU være med å avgjøre om avgangen finner sted. Blåser du i fløyten og gir oss grønt lys, kan vi love deg en tur du sent vil glemme. Toget starter fra Victoria Station, og går innom Paris og St Anton med endestopp i Venezia. Som d u sikkert skjønner er det opp til DEG hvor du går av toget, og om d u i det hele tatt kommer deg med. Mu ligh etene er mange, la dine kreative evner få fritt s pille rom . Liker du Bierstube og Tyroller musikk, kler du deg deretter. Vil du reise med stil på 1. klasse og leke fiiln dame/herre har du sikkert et antrekk som passer.

Har du derimot lyst til å la dine rølperanlegg få fritt spillerom, kle r du deg som hore, alkoholiker, baias, stasjonsboms e.l. Kort sagt; kle deg i hva du vil bare du syns det passer for anledningen.

ØNS KER DU AV GAN G 7. NOV EMBER 1 9 87 ?

DU AVGJØR!

MØT

pA FORENINGSMØTET 8 . OKTOBER !

"ORIENTEXPRESSEN " KANDIDAT TIL SEMESTERPRØ VEN

•

GLEM SOHO, TA SAS TIL SKIBOTN n

r

FINANSIERING VOr hverdag er preget av forandring, sterk konkurranse og stort arbeidspress.

Har du mye initiativ, tror du p6 egne ideer og r.ealisering ov dine mOI? Do er du kanskje snart en av oss - noe· dJ neppe vil 'angre p6.

Presenterer

Kredittavdelingen for næringslivet hor ansvar for I6n til alle typer bedrifter, kommuner og kraftverk. Vi er de~ i tre regioner med ansvar for ulike geografiske omr6der. I region " søker vi nO ny medarbeider.

En av vOre hovedmOlsettinger er O være markedsorientert. Det betyr at din arbeidsdag ogsO kan være i Stavanger eller Bodø. Du mO like O omgOs mennesker, skape kontakt, være service-innstilt og trives ..med mange baller i lufta,..

Dr. ' Gong Wei-Xin

Konkret vil dine' ar~idsopp~ve~ 'bli: " .

- Kontakt og forhandlinger med kunder, samt tilretteleggelse av finansieringsopplegg, samarbeid med banker.

- Kredittvurdering, forberedelse og presentasjon av kredittsaker.

- Markedsføring av selskapets tjenester, delta i utvikling av nye lånetilbud somt utføre utredningsoppgaver, bransjeanalyser o.l.

Chainnan

of the Departmerit of World Economy

UniverSitetet i Shanghai, Folkerepublikken Kina;

Vi ønsker en kvinne/mann med høyere økonomisk utdannelse. Vi ønsker primært søker med 2-3 års relevant erfaring, men vi oppfordrer ogsO nyutdannede til O søke.

vil holde følgende gjesteforelesninger ved NORGES HANDELSHØYSKOLE:

Hos oss vil du fO store utviklingsmuligheter i et godt faglig miljø.

Torsdag 8. cktober kl 1415-1600 i Auditorium C:

Ring oss gjerne h.vis du vil vite mer, spør efter soussjef Øystein Hagen.

Vi tilbyr konkurransedyktig lønn efter kvalifikasjoner og fri ulykkes-, livs-og pensjonsforsikring.

~The

Tiltredelse efter avtale, gjerne snarest mulig.

Søknad med attestkopier bes sendt oss snarest. Konvolutten bes merket «Personalavdeling,. .

SPAREBANK-KREDITT er et landsomfattende kredittforetak som gir investeringsl6n til industri,- hondels- og servicevirksomhet og øvrig næringsliv. Selskapet gir ogs6 16n til kommuner, kraftutbygging, bolig og byfornyelse. Utl6nsmidlene skaffes tilveie ved salg av Sparebonk-Kredittobligasjoner.

SPAREBANK-KREDITT hor 59 ansatte, eies av sparebankene og hor en forvaltningskapital p6 over 13 mrd.

og 1-

, .

Economic Structure Reform in China"

Fredag 9. oktober kl 1415-1600 i Audito'Mum M6:

"The Utilization ofForeign Capital in China"

il.il Spare.bank UtilFr . lir Kreditt

Dr. Wei-Xin er en av Kinas ledende økonomiske eksperter med internasjonalt økonomisk samarbeid som spesialområde.

SPAREBANKENES KREDITTSELSKAP AlS Tealergl. 9. Oslo 1 - Telefon: (02)20 2434 Poslbok~ !I?,~~ Hanmersborg. 0129 Oslo 1

kroner.

--_._-_ .___---,---------' ..

Center for International Business NORGES

iSEll1k1k~lr EllililIID ftill~~lr~©©~Q~lrml])l])~lr ®~ mm@l~lrmiSwEllil~ ©®Wl fuElllr il~W~lriS ftmti\§)Q

Wft

©iS®U'U' ~ftil OOmilil~ l])~ @lft©1k~~iS ~ ~ ~ Gjennomføringen av dette har gått greit, og vi minner om rutinene for levering av info-stoff: • alt info-stoff skal leveres enten på IBM eller Macintosh diskett • legg ved et ark der oppsett er skissert hvis dere har spesielle ønsker, og legg ved/noter hvis dere skal ha med egen logo.

• diskettene returneres i posthyllen så snart vi er ferdige med dem.

• Stoff som ikke foreligger på diskett vil bli forminsket på kopimaskin og kommer i Bulle nøyaktig slik det kommer oss i hende.

Dette er ikke noe forsøk på å legitimere min gryende mistanke om at CIA har innfiltrert kollegiet, men derimot å komme med ytringer angående Fjernsynskjøkkenets synkende kvalitet. For første gang på to år ramlet jeg tilfeldig ned i et dertil egnet møbel for å bivåne TV-Norges kulinariske guru, og forventet fonnelig eimen av marinerte Bevernyrer skulle fortrenge line olums- og kroppslukten fra rommet. Men den gang ei. En blek Ingerid Espelid, med et navn til, fylte skjermen med et tydelig Anorexia-sykt ansikt. Jeg kjente vemmelsen gripe klamt om magesekken, men holdt ut i håp om å plukke opp stalltips en gourmet verdig. Minutt for minutt, sekund for sekund led jeg meg i feberhete kramperier gjennom et program som for meg innebar et vendepunkt i tilværelsen. Heretter er Ingrid Espelid synonymt med all verdens elendighet, historiens verste massemordere og Idi Amins tennisshorts. Jeg har alltid satt pris på NRK, men med en slik radikal programpolitikk kommer jeg til å begrave mine sorger i platt litteratur og syke satelittkanaler. Hvorfor spør du?

Det vet jeg sant og si ikke.

KAN'KE DU GJØRRA DET SJÆL A'

JAHVE (28)

STUDENTERLIV"- ET HUNDELIV Vekkerklokka begynner å pipe. bort fire verdifulle lesetimer. ikke råd til å beholde den Åneil MHoid opp!" roper jeg til Tenk alt jeg kunne lært på disse lengre. Studere økonomi, du den, i forargelse over at jeg fire timene. Søren og! liksom. Vel dagen er ihvertfall snart må stå opp. Klokka Skynder meg bort på skolen. planlagt. slutter å pipe, og jeg sovner Sveiper innom kantina. Har Vandrer den lange veien ned igjen. Fem minutter senere blir fire kroner igjen etter helga,Merinotrappen.

Finner jeg på nytt revet ut av søvnen. det rekker til en melk. plassen min, og tar til med Jeg setter meg opp i sengen, Merkelig. Jeg hadde da minst lesingen.

Synes tida går slår av den forbannede fem hundre kroner på fredag. .ulidelig . seint. Greier liksom pipelyden og streker på Har jeg virkelig drukket så mye ikke å konsentrere meg. armene. Halv åtte mandag . i helga? Ja. ja- det var nå gøy.

Kikker opp hver gang noen går morgen, og jet vet at jeg må Det lille jeg husker i alle fall. forbi,- i håp om at det det kan Treffer et par kamerater. De være den fine jenta som sitter et lese.

Nyheter på PI. Krig, sult, nød og har nettopp ankommet skolen stykke lenger borte. Leser det elendighet. Kler på meg og går de også. Veksler et par ord om samme stykket 4-5 ganger før ut på kjøkkenet. Sulten. Tar en helgas begivenheter. Jeg spør jeg skjønner hva jeg leser. titt i kjøleskapet. Synet som om de husker navnet på den MProflttmaksimering" sa lille møter meg der, beretter ikke damajeg lå med på fredag. Men Marius og døde. akurat om velstand. det gjør de ikke. Det er litt flaut Dagen går. Lesesalen stenger Konstaterer at jeg verken har melk eller pålegg igjen. I brøgskuffen ligger to tørre skalker. Tar den ene og tygger det beste jeg kan. Mitt første måltid siden hamburgeren jeg spiste på lørdag.

Tar en titt på meg selv i speilet. å måtte spørre henne hva hun kl. ni, og jeg sitter til da.

Bleik og utranglet etter en heter. Kan hende noen andre utrolig. Jeg ligger så himlanes vet det? (red. anm. kanskje hun langt etter de andre, så jeg ml knallhard helg. Ser usunn ut, rett og slett. Øynene glir igjen. ikke vet det selv?) bare lese.

Føler meg fryktelig slapp. Jeg Ingen forelesninger i dag, Kommer hjem klissvåt. Hadde har snudd døgnet. Får lyst til å heldigvis. Kollokvie kl. seks, og seMølgelig glemt å ta med legge meg nedpå igjen. Kan jeg bestemmer meg for å ta ut paraply, for det regnet ikke i ikke gjøre det heller, jeg må penger fra minibanken og morges .

Jeg er ingen kjøpe middag i kantina. Aner " Bergenser med andre ord. lese. Eller kan jeg? Jeg kler fort av meg igjen, hopper i senga, og ikke hvor mye penger det kan Spiser den a ndre skalken og er snart i den syvende h immel. være igjen på kontoen. J eg drikker en kopp varm suppe.

Drømmer om vakre. sexy hlJ n le ha l!1ie n halve Slipper en bombe, en oI'denllig ""'r( 1\ "' I. cv omtrent. cftbiJeJ. tine bUer. sol og blå , studIelånet, øl-bombe som selv Morten ville himmel- og slaraffenlivet sted Saldokvitteringen forteller blitt imponrt av. I morgen må imidlertid at lånet snart er jeg gå på butikken. og ta meg på den andre siden av kloden.

Våkner kl. ti på tolv. forbannet brukt opp. Jaja. Leit. Såfårjeg en dusj. og barbere meg. Jeg på meg selv over at jeg har sovet prøve å selge bilen min. Jeg har ser uflidd ut. Bra at mor ikke J

ser meg nå. Da hadde hun ikke utpå kvelden. vært blid. og det er bra at hun Helga er hard, akkurat som ikke har sett hybelen min, for den forrtge. Jeg våkner opp i den er ordentlig slum. - Den senga med øl-ånde og dassen! og bare kaldtvann i en morgenstå. Det ligger noen ved utslagsvask. Men man kan vel siden av meg. En jeg synes å ikke forlange for mye for 1700 dra kjensel på, men ikke den kroner måneden heller, kan samme som sist. Hun blir sur man vel! og hva er man ikke , når jeg spør hva hun heter. villig til å betale for å slippe å gå Men hun husker ikke navnet mit, hun heller. Så da så. Jeg til grunne på kott på Hatleberg! snur meg mot henne og Uka går fort. Jeg greier ikke å stå opp tirsdag heller, men forsøker å få i gang en resten av dagene er jeg riktig diskusjon- av nyskjerrtghet. flink.

Hver dag er nesten Lurer på om hun er av den likedan. Sitter litt for lenge i intellektuelle typen eller om kantina , kanskje.

Jeg hun er enkel. Hun er pen, har konsumerer store mengder store bryster, fln rumpe og har laget kloremerker på ryggen katTe. Mest for å holde meg min, men hun er enkel, så jeg gir faen. Sender henne hjem så snart vi har spist frokost.

MSnakkes!" Det er alt.

Filosoferer litt over min egen umoralskhet. jeg har et dualistisk forhold til mitt eget våken på lesesalen og under levesett. Konklusjonen er at jeg forelesningene.

Blir hard i lever et moralsk sett forkastelig magen. Det er et ensformig liv. liv. Vel. Så går jeg til sengs Ethundeliv. Deterjosant. Jeg igjen. Jeg orker ikke tanken på skulle begynne å jogge denne å lese i dag. Ikke på en søndag. uka her, hadde jeg lovet meg Neste uke blir vel likedan, kjenner jeg meg selv rett. Bare selv. Det hadde jeg helt glemt.

Jeg får helst utsette det til et år igjen, men da er det slutt på moroa. Da er det nok. Var neste uke. Jeg har for mye å gjøre akkurat nå. og jeg det student d u sa? kjenner visst eksamensnervene "l1en~np. .

Greven Fredag kl. 14.30. Vorspielet begynner i vårt faste vorspiellokale. Jeg har kjøpt inn for et par hundre kroner.

Det skulle holde omtrent til litt

-,

LOST SUddenly Id' lsappeared With Out Ine Where am Ine where ha~ Please tell I now when I e lgone rIn So 1 Ine where h need Ine So r. Onely With aVe I gone d Or Cod" Out Ine Please tell s sake, Ine where I h Fritt aVe gon oversatt fr e. a CentJe C

Please tell

.

iants v/Stig

"

1

WHATTHE FUCK'IS 'GUINEA BISSAU?

1 26

GUINEA BISSAU ETTER PORTUGAL - intervju med en stu" d ent Min største inntektskilde er å plukke tomflasker når vi rike

NAVN: Ca rlos Bagy ALDER: 29 NASJONALITET : GUINEA BISSAU STUDER ER FOR TIDEN ØKONOMI I BULGARIA

venner har hatt fest; veldig innbringende, jeg kan leve ei heil uke på det!

- Er det ikke mulig å jobbe litt

på si?

- Det er egentlig ingen problemer med å få jobb, myndighetene setter seg ikke i mot. Problemet er at studiet er så hardt at det ikke er mulig å kombinere med en jobb.

- Her på NHH er 'den sosiale

Carlos Begy er en av de mange som for å studere videre har vært nødt til å dra ut fra Guinea Bissau. Det eksisterer ikke utdanningstilbud på høyskolenivå i hans hjemland. og landet. som er i oppbyggingsfasen etter frigjøringa fra Portugal. har et enormt behov for kvalifiserte folk til å drive

aktiviteten utenom studiene nokså høy. Finnes det noe

fordeler studieplassene. Først må vi imidlertid jobbe to år for regjeringen; det må alle · gjøre, både jenter og gutter. Vi må alle gjøre vårt for å bringe landet på fote igjen.

landet videre. , '.," , "

<

•

,

"'

-', Hvordan er det å studere i Bulgaria? _ Det er hardt, først og fremst

,

- Hvorfor ne~topp. Bulgana?

- Det, var ,tllfel<;I1g;' ;. E~ter at , pga: 15pråket.

Første året kolomheITenydr?, tlkk,Ml.støtte t':'~itu~~:ier vi bare bulgarsk; fra flere land, .b~de østlige ' og , s'p råket, historie, kultur, v~stlige, og· me~.' mulighet'e~: for." n*~~. Dett,e er ~ar~ for ~~~~;~~ t~a~~~rt,g.• ~ ,. ~IIsse , u~l~r:~inger. Se mere garvl over

- Du kunne altså< fike fijerne( Ila

i,

havna i USA?··; ,i,

, \.11 ,i

_ Ja, eller

England~ .

.' "

' , :,

t

til vanlige universitet med andre bulgarere. Det tar ca. fem år; jeg blir ferdig i 1990. ' - Hvordan finansierer du

\,

tilsvarende på ditt universitet?

Han ler.

- Vi har faktisk end el utenomfaglig aktivitet i Bulgaria også, mest politikk, sport og kulturelle arrangementer.

- Norge da, hvordan liker du Norge og Bergen?

Han ler igjen.

- Ja, det er jo kaldt! Oslo har jeg nesten ikke sett noe av. men hererdet fint. Pent. Natur. og så går det an å bade i bare badebuksa. I Bulgaria er det noen som mener at vannet kan bli svart av det så der får vi ikke lov...

studiene?

- Vi får stipend, offisielt på 11 0$, men reelt bare 25$ pr. måned. Vi betaler 3 leva (1$=1 leva) pr. moQ. ; for, å bo , (3mannsrom) (fakftisk under ,. 'halv-par ten" i 'av ' det ' en Hatleberhybel koster i prosent av et studielån på 40.000,- pr. år) ,og l leva pr. dag for å spise . . ,

" ::.

. , .. ,

,

- Hvem er det som får dette" , tilbudet? . " II ; I~ · 11 '

- Utvelgelsen 'skjer . mye på ' grun nlag avkarakferer: Det er .' lettest å korilfue ' t'il'Btåsil, som · ikke er så'~~l ansett. Bulgaria" og 0st-Europaer bedre; mer dis iplin. Vi skrive'r en søknad uten spesielt øns ke om land, og så er det myndighetene som

.

'.

. . -

"

l l r l. I

,

v

~

~

.

_

...

~

...

~ ,,_

\'"

27

TO INDRE OG UT ME'EN

1

Nord-Norge ekskursjonen -88

Etter en periode med negative bøtger i vår, . eksk~rjonen nå virkelig f ått v ind i

Da ekskursj on s pla n legging e n

b l~

et

seilene: ,, ' ",' l 1/2 år s p ro sjekt. i ', ?t:~~,~t 'O . •

'.

f o {- 'det ' o pp ri nnelige 1/2 , har de.t ,.' vært .vissE;! ut skiftr:rin g~r, .'i 'komitee n '. (

., p

" Nye "' .

,,~t

,c

fj~s

, 1"0

e~: ,

. Leder

• j

.

Programansv.

Arr . a nsv . "gam le " :

/'

.

Tor e .' k ri sti a ns e n . I na El d ø y

Øk onomia n sv.

Pet t e ',r :Amundseri,

PR-ansv.

Hanne Rieker

,

Kort om reiseopplegget:

Ekskursjon en går av sta bele n eksamen)

10~

juni 1988 .

(Rett etter sis t e

Da letter Statsraad Lehmkuhl anker med kurs for Tromsø .

På turen skal vi innom Bodø og Harstad + kortere stopp i Alesund og Sandnessjøen.Stasraad Lehmkuhl anløper Tromsø lørdag 18. juni om morgenen. Der blir vi til søndag, hvoretter hjemreisen vil foregå med fly.

Hovedformålet med e kskursjonen er å - få et innblikk i nord-norsk næringsliv - profilere NHH - nyte nord-norsk natur 150 studenter vil få plass på Statsraad Lehmkuhl . Uttrekning av deltakere vil skje i mars ' 88.

Ekstra plasser er avsatt ti l foredragsholdere fra Høyblokka og næringslive t . Det vil bli temadeler underveis og bedriftsbesøk og foredrag på stoppestedene .

For dem som måtte føle trang til å klatre i masten , sette seil, sitte i utkikkstønna m.m , vil det bli rikelig anledning til dette. Vi baserer oss på at deltakerne inngår i en vaktordning .

Nødvendig opplæring vil bli gitt.

STEDSANSVARLIGE Vi føler at tiden er inne for å ansette stedsansvarlige.

En stedsansvarlig vil ha hovedanvsvaret forgjennomføring av arrangementer på de ulike plassene. De skal bl.a. knytte kontakt med siv. øk-foreningene i de aktuelle byene for sammen med dem lage et opplegg for besøket .

Søknadsskjema vil bli lagt ut.iløpet av de nærmeste dagene.

Mer utfyllende informasjon ø~lek~ku~~~bn~å vil bli gitt på FORENINGSMØTE IKVELD Nordeks v/Hannp.

,

'

••

Debatten om vårt forhold til Europa er fortsatt så godt som ikke-eksisterende i det norske politiske miljøet. Medias lunkne holdning og politikernes uvilje til å sette europa -politikk på dagsorden gjenspeiler seg i at svært mange vet fint lite om hva som skjer innenfor det europeiske fel lesskapet og hvilke konsekvenser dette har for oss, Den ' atlantiske orienteringe'n har lange. tradisjoner i norsk poli t ik k. I den siste tiden har vi sett '. tig~ 'til ,at seiv de politiske grupperi nger 'som trad isjonelt . har ' nJen t at ame rika nske og 'norske in.teresser stort sett falle r sam" men . nå har hegyn t å tvi le, Det er nok å vise til KV-saken for å ill u.st rere dette, En annen myte som har begynt å slå sprekker er den såkalte nasjonale «Sjø lråderetten» og troen på at vi er i stand til å løse problemene på egen hånd , Df;! virke lige problemene vi står overfor er ikke norske. O m ikke alle er globale, så er de ihvertfall europeiske, U,viklingen av det indre markedet i EF skal kunne gjøre det mulig å ta opp konkurransen med USA og Japan . Dette vil skape virkelige problemer for norsk økonomi dersom vi fortsatt velger å stå utenfo(.

Videre ser man viktig~' struk turelle endringer rå det sikkerhetspolitiske omradet. noe som har manifistert seg i konflikten mellom NATO og E PS. Av andre områder hVOI inte grasjonsprosessen i EF ha r dall net konturene :.1 v en felles politikk er miljøspørsmål og kul turspørsmål av særlig betydning, Når det gjelder det førstnevnte har vi forlengst fått erfare at dette ikke lar seg løse innenfor en nasjonalpolitisk ramme. Også på det kultur-politiske området har man i EF erkjent behovet for å stå sammen mo t flommen av tom amerikansk massekultur.

Disse områdene representerer en fundamental utfordring for norske politikere i tiden fremover. Den norske politiske debatt er skremmende fri for visjoner og langsiktige perspektiver. Politi kerne må forsøke å orientere seg vekk fra spørsmål av typen 1% økning/redukskjon av inntektsskatten, La oss håpe at den nye generasjon av politikere som ikke opplevde 1972 som et mareritt får øynene opp for dette og lar ut fordringen.

Bulle beklager at de ikke ser seg i stand til å skrive annet enn leserinnleii inn på MacIntosh. Dere andre, kom med diskett type mM

~

J_ VI

"

I { ,"

\J,,',~

'r

., J , ......

{,,-I.l

It'

f,. ,',

"<. :'

\

\J, ..

I

'.

,

( . ')

_ - - -.. -

.......,

\

j' .I ~

j' / '; I' t',.,

I~'l:,,,,, 1>1

r

-.

DEl N ~ \ HE~ 81UE1T IGJEN \

\ OG SÅ '----

l

..

~

---

. -

E -

~

~

I'

f

"'-" I