K7 Bulletin nr 10 - høsten 1986

I REDAKSJONEN: VI Sivert Falkeid Morten Gjelten V Jon Erland Madsen ' Il Simen Munter-Stickler Il Jens Petter Olsen V.

•

BULLET IN

Under oven nevn te tittel kunne man i forrige Bulle lese et meget krast innlegg om eksk ursjonsvi rk som het og Australia ekskursjonen i særdeleshet.

Den ne fikk fremtredende spalteplass. og jeg an tar derfor at svaret mitt får tilsva rende plass.

Jeg skal ikke legge skjul på at oppslaget forundrer meg meget!' En sen kve ldstime forrige uke (nærmere bestemt tir~dag kveld) ble jeg oppringt av Jon Erla nd Madsen fra Bulle redaksjonen. I venn lige ordelag spurde han meg ut om eksk ursjonen og jeg svane naturligv is med største glede.

Jeg sa tt igjen med en fø lelse av at intervj uet hadde gått bra. i den forsta nd. at jeg fikk fortalt om alle sider av eksku rsjonen både om forarbei de t. og om semi narene som skal avholdes når vi kommer tilbake. Virk somheten for ut for eksk ursjonen og ikke minst arbeidet etter tilla jeg sto r vekt. og intervj ueren var meget interessert.

På de nne bakgrunn var forrige torsdagsopps la get t SJOK K. Et sjokk ordi fre mstillingen: I . Er uriktig på de fles te punkter 2. Er ærekrenkende 3. Prøver å latter liggjøre våre faglige amb isjoner 4. Er preget av dårlig journa listikk i de n forstand at den mangler underbygge nde undersøkelse r.

5. Tillegger undertegnede moti ve r som jeg overh ode t ikke har. og som jeg heller ikke vi l være bekje nt av.

Var det hele Illent humori.l'lisk' var det skre ve t for a sl'erle under/egnede som person?1wa ønskel man egen!lig å .sette iverk? Spørsmålene mine va r mange og enna er jeg ikke sikker på hva Bulle ønsker. Sterkt va r det i .alle fall" La meg nå være lit strukturert ' Jeg vil ta form eg art ik kelen bit for bit. deretter vil jeg komme med endel fritt ståe nde kOlllm entarer.

Kameraderi Dette er en av mange rystende påstander. Undertegned e har i all tid på NHH fra perioden i KK U til 2 år UKE styret lagt vek t på å spille Illed åp ne kort og føre en renhårig politikk .

Så også i dette tilfellet.

Rek rutteringen til I Australia 86/87 skjedde på fø lgende måte.

På BI og i Trondheim rekrutterte man de ltakere til årets ekskursjon kort tid etter at man kom tilbake fra Brasil. I Bergen skjedde det ingenting før oppunder juni måned. Tellef Thiorleifsso n kontaktet da en av de forri ge deltakerne. Det viste seg at man ik ke hade plukket ut medlemmer til årets ekskursjon. Tellefbie kort tid etter plukket ut til å delta på Japan ekskursjonen, og han tok derfor kontakt med undertegnede og forespurte meg om jeg kunen tenke meg å ta på meg delte prosjektet.

I utgangspunktet var det forrige års ekskursjonsmedlemmer som skulle ve lge årets medlemmer. Da dette ikke ble gjort. og sommeren nærmet seg, var, del heller ikke mulig å lage noen større kampanj e.

Jeg sa meg da villig til å jobbe med ekskursjonen for fu ll t. Det var ikke et vanskelig va lg.

Jeg bestemte meg for å arrangere et infomøte så sna rt skolen begynte igjen etter ferien . Jeg jobbet derfor alene i løpet av somme ren, og holdt kontakten med de andre skolene.

Forprosjekteringen var begynt. for Bergens vedkommende.

For at vi skulle komme igang så fort som mulig (jeg er ikke tilhenge r av å være freeraider) innkalte jeg til møte i Anne Madam torsdag den 04.09.86. Oppslaget hadde da hengt oppe i en uke. både på Merino (sy nlig opphengt på et vindu rett i front når man går ut fra lesesalen) og på skolen

God tur til Australia·Il

- næ rmere bestem t på Illleressegruppetav len og STG tavlen.

Dersom fo lk ikke hadde anled ning til å komme på møtet. ble de oppfo rdret til å ta kontakt perso nlig eller via posthyllen . Flere benyttet seg av den ne muligheten .

På bakgrunn av de som hadde meldt sin interesse trakk man så lodd (Dette skjedde på mandagen ). Leder i studentforeningen utførte loddtrekningen . Jeg tør knapt tenkte på hvilke beskyldninger som ville fremkom met i BULLE de rsom en anne n tilfeldig person hadde foretatt loddtrekn in gen. Dagen et ter dette hadde gruppen sitt første møte.

Heldigvis for meg' . var ingen av mine daværende (men forhånentligvis nåvæ rende) ve nner biaIll de som ble trukket ut til å være med på ekskursjonen. Dett e har åpenbart ikke BU LLE vært i stand til å registrere. da vedkommende skribenr insin uerer at det er en ve nneflokk som nå drar avgå rde. Jeg siterer «Trom sa mm en noen venner og plan legg hvor dere ska l dra». Dette er bare et aven rekke hårreise nde usak lige utsagn.

Kengurujakt Morsom t' Det som skje r i Australia Cl' følgende : Vi skal ha møte med ca 15 bedrifter - både norske. austra lske og multinasjo nale. I tillegg ti l dette skal vi ha møte med representanter for myndighetene. Forut for dette ligger det som de fleste skjønnei e.l omfattende arbeid.

Foruten disse bedriftsbesøkene. se r det også ut som om det vil bli foretatt endel markedsundersøkelser. enten i tilkn ytning til hovedoppgave,kriving eller for norske bedrifter som spesielt ber oss om å gjøre dette. Honorar for dette vil bl i satt ut fra omfanget ave n gitt undersøkelse.

Størrelsen på honoraret vi l natu rligvis bli rimeligere enn oillman skul le ben ytte konsu lenter i Austral ia eller i ekspo rtrådet for den saks sky ld .

Sponsing Som nevnt i Bulle er budsjettet på 240.000.- og vi er derfor av hengig av å SELG E annonse r i sluttrapporten .

Hva får bedriftene igjen? iForuten at de vi l få rapporten fritt tilsendt).

Rapporten fra ekskursjonen vil bli lagt opp på følgende måte: - Det vil bli en caseorientert rapport hvor vi tar utgangspun kt i to typr bedrifter: I. En bedrift som ønsker å eksportere i Australia 2. En bedrift som ønsker å etablere seg i Australia Vi.vil følge disse bedriftene fra A til A' i hele internasjona liseringsprosessen . Denne ideen er fre mkommet i forbindelse med møter vi har hatt med ulike bedrifter.

I tillegg til dette vil vi ta for oss ett hovedområde. nemlig: havbruk .

Vi vil gå grundig inn på dette om rådet. Her er det store muligheter for Norsk industri .

Vi vil naturligvis også omtale an dre essensielle emner bl.a.: Fagforeninger (deres makt i Australia er betydelig) Myndigheter (rammebetingelser, skatt etableringsvilkår etc.)

Politiske forho ld Økonomisk situasjonsv urderin g (arbeidsløshet etc.)

Markedsvurderi nger (vekstområder, spesielle muligheter!

Komm unikasjon (intern t i Austra lia, og ti l og fra kontinentet) Energiforsyningsforhold Ressurskartlegging

Dette er bare noen av områdene n vi vil beskrive i vår rapport.

Den ne rapporten blir forøvrig om talt som en «informasjonsblekke med annonseplass» i Bulle. til tross for at jeg opplyste pr. te lefo n det som er re ferert ovenfor. Du får selv vu rdere sakligheten i Bulle innlegget.

Andre momenter Bulle skribenten antyder også i sitt fantasifulle innlegg følgende : jeg refe rerer «dersom du erdyklig greier du a sponse inn en slal1l lil el glass. ja er du riklig flink . rekker del lil en hel flaske» .

Selv om forfa tteren muligens ville væ rt rede til å anvende sponsede midler på denne måten. er det ikke på tale for oss. Vi har personlig integritet!

Vitas rolle Alt so m er skreve t om VITA er ukjent for meg. Forfatteren viser her stor fantasi.

Bedrifter Vårt hovedmarked med hensy n på annonseplass. er og vi l være bed rifter so m har. elle r som vi l kunne ha interesse av Aust ralia.

Sponsormidle~ Vi er ikke ute og sponse r stø rre beløp. Vi selger annonser. og det viser seg at de fles te bedriftene velger an nonser til kr. 3000.-.

Oslo Rederi Vi har ikke bedt om beløp utover det som en helside koster. (Kr. 10000.-) Påstanden i Bulle er derfor feil.

Spektrums rolle Undertegnede har hele tiden signalisert samarbeidsv ilje overfor Kjernestyret. Hvorfor skulle jeg ikke det 0 Riktignok har mye av informasjonen i begynnelsen vært muntlig. Imidlertid fikk Hugoen oppdatert liste av un de rt egnede forr ige tirsdag. Denne li sten inneholdt navn på bedrifter som

lB Bergens medlemmer hadde planer om å kontakte. og på bedrifter som allerede var kontaktet. Likeledes gav jeg beskjed om at mer info vi lle følge , fortløpende .

Vi har ol'erhodel ingenling askjule. og dette ble poengtert overfor Bulle forrige tirsdag. Til tross for dette antydes de t at eksk ursjo nens medlemmer er motvillige til å sa marbeide med Kjernestyret.

Seminarer/oppfølging Når ekskursjonen er over. vil Bergensgruppen avholde et semi nar som vil være åpe nt for alle (selv for Bulle). Vi ønsker at den informasjonen/lærdommen som vi har tilegnet oss ska l komme flest mulig til gode.

Derfor dette seminaret. Dette ble naturligvis ik ke nev nt i Bulle.

Ei heller ble det nevnt at vi ville overre rk ke alle vå re ervervede publikasjoner. kontakter og ikke minst informasjonsarkivet m.m . til CIB. Hvo rfor ble heller ikke dette nevnt i Bulle?

Jusstudenter og Jens Lorentzen Dett'e er kanskje det drøyeste so m er å lese i forrige Bulle' Jeg siterer «Korrupsjonen brer seg som en farsott fortiden . Er det ikke Jens Lorent zen eller Australiaekskursjonen osv .... » A bli omtalt som kbrrupt og sa mtidig satt i samme bås som den korropsjonsdømte Jens Lorentzen er langt over streken . Jeg er overhodet ikke villig til å ta imot en slik påstand. Det er den groveste sjikanen du ove rhoet kan fremsette overfor undertegnede og jeg anbefaler Bulle redaksjonen til å dementere påstanden .

Markedsføring av NHH Når det ovenfornevn te er sagt. har jeg alle rede brukt alt for mye tid og krefter på et inn legg som fortel ler langt mer om forfatterens journalistiske ambisjoner enn om rea litetene.

Nok om det.

AVISEN ER ET INTERNT ORGAN FOR NHHS. Utgiveren har intet redaksjonelt ansvar.

-Sats og repro : CENTRUM FOTOSATS AlS Trykk : DAGEN

Jeg slutter meg til 4. ku llisten som bebreider Bulle for å negati vt fokuse re på utenomfaglig aktivitet på skolen. . Hvor er det sk revet om de positive side ne ved for eks. Japan ekskursjonen?

E;nn Aust rlia ekskursjonen?? Kan skje Bulle mener at det ikke er noen .

Jeg tillater meg derfor i all beskjeden het å nevne noe n få momenter: Markedsføring av NHH i næringsli vet. At studenter viser initiativ til å se tte i verk prosjekter a la Australia ekskursjonen er I)leget positivt. På de nne mtåe n kan vi bli kvin litt av «sidrompa stempelet».

Samarbeidet mellom Økonomiske høyskoler og det Tekniske fagmiljøet i Trondheim er blitt meget godt mottatt i næringslivet. .

Faglig betydning. ikke minst for dem som deltar på eksku rsjoner. Det te burde vel alle være glade for. eller er janteloven så fremtredende at man ikke kan unn e fo lk å dra pa en ekskursjon ?

Vi trenger utenomfagl ig aktivi tet. det er derfor vårt miljø er så bra som det er. selv om vi aldri kan innrømme det!'!

Andre innfall Det er en illusjo n å tro at det er en lett sak å sponse penger' Det er ikke nødvendi gvis NHH navnet som selger. det er hve rt enkelt prosjekt!

NHH navnet borger for kvalitet. og forplikter!! (ihvertfall for dem som har ambisjoner om å gjøre tin g skik · ke lig) NHH har ikke begrenset tilga ng på støtte i næringslivet. når det gjelder prosjekter som f.ek s. Australiaekskursjonen . Det er kreativiteten og manglende profesjonalitet som begrense r støtten og ikke minst den manglende viljen til å prøve.

(H va var det som gjorde at an non setilgangen til Bulle plutselig begynte il strømme på? var det bedre tider i næringslivet. eller færre andre på an nonse markedet? eller va r det ganske enkelt at man fikk ansatt pe rsoner somskjønte hva det hele dreide seg om??? Jeg bare spør. Bulle sva rer (sikkert i dette nummere t!')

God tur til Australia ill

Vi lGkker for el il1leressal1l sl'ar.

Del lilbakel'iser imidlerlid pa ingen måle de hOl'edpå.wander som ble fremsall om Auslraliaekskursjonen i fo rrige nummer. /. Denneekskursjonen, og også an· dre ifo rliden, erforbeholdl en eksklusil ' gruppe slUdel1ler. Denne eksklusi"ilelen har Sill grunnlag i skolens sosiologiske slruklUrer.

For del førsre innrømmer Ellingsen al han ble kOl1laklel a l' Tellef Thorleijsson (h I 'or/or var han aklUell i Ulgangspunklel?;for å la over il'erkseilingen al ' Auslraliaprosjekler.

HI'or/or ikke Ullyse slillingen.? Er El'en E. så sell'skrel'enforen slik oppgal 'e al hensj'nellil il1leresserle med.)[udenrer Ulen "idere kan seiles lil side!) Skal bekjel1lskap al'gjøre hvem som får' de faglig Sel! meSI iilleressanle oppgal'er og oppdrag? Hl'a med de som ikke har «el bein innenfon> i NHHS? For del andre gis del ikke noen plausibel grunn for ar informasjonen lil el'el1luelle inleresserre ekskursjonsfarere I'ar så syllynn som den I'illerlig \'Gr. Plakaler som hang oppe li1 4/9' Hvor/or ikke annonse i BULLE? Hvoror ikke informasjon til dine medSlUdel1ler på MØ 34 (Internasjonal Markedsføring)? Og hva med en meldinf! Då Foreninf!smølel? Hvilke kriterier la du ril grunn når du kontakter enkelte? Beskyldningene om kameraderi er ikke bokslave/ig mel1l. del dreier seg om en viss segmel1lering Svar Ulbedes!

2. Operasjonene i sponsormarkedel.

Del viføm ogfremsl sikrer lil her.- er ikke det fa klUm alnæringslivel slØI -

ler en ekskursjon. men målen delle helen ij'remriden rna kjøres med mel' gjøres på. Spesiell gjelder delle den åpne linjer. Del er det som er I'iklig lilbakeholding al' informasjon her.

Forøl'fig lør jeg gjøre oppmerk(igjen '; som har f unnel sled. På el som på at undrelegnede 510 for anik spørsmålfra Hugo L. Jenssen i Speklrum skal Ellingsen ha Ultall al spon- kelen på side I. mens Jon Erland sorkon!akten befanr seg på plan legMadsen supplerle medfakla og leder. gingsslGdiel. BULLE siuer inne med HI 'orledes ironi og OI'erSlalemel1lS sikker informasjon om al del dal'æ- bør oppfalles skal jeg ikke gå nærmerende lidspunkl hadde allerede Au- re inn på her. jeg nøyer meg med å resIraliaekskursjonen pæn i kOn/akl ferere lil Tore Ellingsnes petir 0/11 med redieriet Th. Klal'eness i Oslo. skril'ekunSI i BULLE nr. 2. I den fo rAl opplysningene nå kommer seilen- bindel~ebør jeg I 'el legge lil aljegseh' de på ei fJøl kan tyde på al repe'! er hadde skrel 'el leserbrel'el i forrige nummer signen «4.kullisr». røykl Ul av hiel.

Del er de prinsipielle sider al ' denne Jens Petter Olsen saken som er de meSI inreressal1le.

Del skulle være unødl'endigå påpeke al vi ikke har noe imOI den reisel'irk somhel som foregår i in/eressegruppenes regi. Del er prisverdig al indil'iSammenSTillingen av AUSlraliaeksder lar inilialiver som kan berike egen og andres slUdielid. Dell'i I 'il. erå sik- kursjonen og Jens Loren/zen t>r fore re al alli? studenIer har like mulighe- lall al' meg iforbindelse med en harler lil å della i denne berikelsen. Des- selering over SlUd- Vesl. Jeg beklager SUlen bør del skje på en slik måle al om noen har oppfallel del dil al jeg del ikke går Ul over andre slUdenrer. beskylder ekskursjonen eller dens Der/or er del tvingende nødiJendig medlemmer fo r å ha Uln)'llel en befor el organ som BULLE å la denne lrodd slillingfor å oppnå personlige sakenopp i sin fu lle bredde. Del er fo rdeler. Del I'ar ikke tema fo r den nødvendig å belyse den gjennom hen- ne anikkelen. visning ril kjennsgjerninger, herun - Forøvrig: Dellaker på Brasilekskursjoder enkeltpersoners handlinger. Del- nen, Jo Nesbø, opplyser lil BULLE al dellakerne ga VITA i oppgave å te er vanlig presseskikk.

I en slik silUasjon går Ellingsen Ul }inne arvlGkere. Del er heller ikke alog insinuerer en mulig personforføl- ltid vanlig å gjengi all som har værl gelse. Han er heller ikke villig lil å la nel'n/ under el inlenju (vinkling). Ennoen form for selvkririkk. Mener du. delig er del vanlig praksis i mange GI 'Even Ellingsen. al vår krilikk er iser, særlig i utlandel. ikke å signere anikler. I Norge er «Kapilah> el god{ grunnløs?

ResullaleI av denne saken blir for- eksempel på delle.

Jon Erland Madsen. håpenrli!!;vis al ekskursjonsvirksom-

MADSEN

OPPKLARER

HENG SYKKELTYVENE!

IRlBULLEJI

75 HORER I KLUBBEN Et forslag om at NHHS burde bryte forbindelsene med firma er som handler med Sør-Afrika ble på siste Foreningsmøte nedstemt med 75 mot 44 stemmer. Dermed har foreningen forspilt en sjanse til for en gang skyld å være forut for sin tid, å være en moralsk pådriver, istedet for å komme diltende etter når saken er avklart og avgjort.

Motstanderne av forslaget begrunnet under møtet sin motstand på forskje ll ig vis . Men selv om vi fikk høre temmelig utilslørte støtteerklæringer til det hvite mindretallsregime, og også effekten aven boikott ble trukket i tvil, var det åpenbart hensynet til vår egen økonomi som var utslagsgivende or utfallet.

Antakelig ville vedtaket maksimalt ha kostet Foreningen 10 % av våre sponsemidler. AIESEC opplyste også at seks praksisplasser i utlandet ville ha gått tapt. Vedtaket ville ikke kun ne binde interessegrupper eller enkeltstudenter, og muligheten til å jobbe i de aktuelle bedrifter ville fremdeles stått åpen or de som leser aviser.

Et vedtak om å bryte forbindelsen med bedrifter som handler med Sør-Afrika ville antakelig vært et lite bidrag til å forsere debatten om rasistregimet, og vært positivt for det inntrykket omverdenen har av NHH -studentene. For bedriftene det gjelder, ville det også representert en trussel fra en uventet kant.

_ - -- -........,1r' ~ .... .

....,.-- .

--_.,

Det vi nå har oppnådd er det stikk motsatte. Vi sitter igjen til spott og spe. De verste fordommer om oss har blitt bekre~­ tet, vi er holdningsløse prostituerte som alltid betjener høystbydende, hvor frastøtende vedkommende enn måtte virke. Selvrespekten hos prosituerte blir langsomt brutt ned- det virker som omskolens studenter allerede har kommet langt i denne prosessen. Frykten for å bli oppfattet som illoyal til Næringslivet som sådant, og dets angivelige prinsipper om profitt først og moral under TV-innsamlingene, har nok spøkt i bakhodet på de 75. Ville Næringslivet kunne begynne å frykte at frem tidige kandidater fra NHH ville kunne sette moralske anfek telser foran hensynet til totalrentabiliteten! Og ville det kunne få konsekvenser for oss?

75 holdningsløse ungdommer, visstnok de mest ressurssterke studenter som overhodet finnes i dette landet, satte hensynet til sin egen lommebok over moralen 23. oktober 1986, og klarte ikke engang å slutte seg til en mild versjon av et vedtak som er fattet med 3/4 flertall i den amerikanske kongressen .

De t er tragisk , men lærerikt for de som måtte lure på hvilken integ rite t de fra gmentarisk utdannete kandida tene fr a denne skolen få r. Læ rerikt å betrakte dem, de 75 hore ne i klubben .

..... "' ' ' 1 .

.'

-...

!~]

HØYSKOLEN FOR HANDEL OG ROCK

5

rrw a..

Det er vel med rock som så mye annet, det er fantastisk å være foran scenen , men oppå, der slipper kun de beste til. På en skole med kremen av norsk ungdom samlet, klar ti l å bli en ny generasjon ledere, er det derfor inn lysende at rock spi ller en riktig rolle. Gjennom den får vi bekreftet våre drømmer om at det alltid går et tog, enten det går i kjærlighet , politikk eller glitter. Vi kan være føreren , dersom vi arbeider hardt nok .

For det er jo så fantastisk å være på scenen, å gi alt, ha publikum i din hule, klamme hånd og føle at du lever totalt. l øyeblikket, og det kan gjerne fortsette slik. Det er et kick vi alle drømmer om , selv om vi kaller det administrative gjøremål. Fra informert hold har vi fått opplyst at det egent lig er slik det går for seg i næringslivet.

Rockemusikeren har byttet klær og stiller i antrekk fra Savile Row. Det er det hele, publikum står fremdeles og hyler, og velsignet være ham med visjonene, for han får folk til å bli motivert og jobbe livet av seg.

Vi klapper gjerne samtidig på de riktige stedene, og vi får fremdeles frysninger nedover der ryggraden normalt skulle ha befunnet seg, hvis vi hører besvergelsene, og de riktige seremonier blir utført.

Sånt sett går Næringslivssymposiet og en studentnattkro ut på det samme. Vi får bekreftet vår plass og våre meninger, og vi kan sjekke dem mot antall kontakter. Vi er alle hjemløse, og dersom vi kan shoppe følelser eller ideer, kan vi teste verdien av dem mot markedet.

Når disse verdiene blir den absolutte målestokk , kan vi snakke om hedonisme. Eller det største kicket. Den feteste stillingen. Den glatte. ste nyttekurven.

Vi skal alle være glade for at denne problemstillingen er konstant, og at den kan måles i kontanter og kontakter. Eller antall kontrakter.

Livet er en hard jungel, hvor de sterker eter de svake.

Problemet er at Fantomet mangler. Ingen får Fantomets merke plassert på kjeven. De som prøver å leke Mr. Walker, krang ler om rollen.

I stedet for å prøve å utføre deler av den.

Imidlertid finnes det lyspunkter. All forskning viser at folk forandrer seg når de har fylt 30. Ungdommens jeg-dyrkning og egoisme forsvin ner. Folk slutter å trampe på hverandre . Man gjenoppdager sin sam vittighet. Personlig moral blir en viktig rettesnor. Solidaritet blir noe mere enn et begrep. Man begynner å kjempe mot forurensingen av naturen. Man begynner å snakke med sine nærmeste . Man finner sin sjel. Låser opp porten . Når de har fylt 30 begynner menneskene å smile og le. Alle kjøleskap er fylte med kalde øl. Joy Division spiller overalt. Julerosene blomstrer i oktober. Johann Sebastian Bach fore leser i matematikk på høyskolen for handel og teologisk musikk . Alle er forelsket og skirver dikt til katter de aldri rakk å bli kjent med. Lenge leve idealismen. Og bergprekenen. Det er imidlertid en hake ved den ne antagelsen . Den forutsetter at alle mennesker utvikler seg likt. At alle engang blir voksne. At de slutter å hevne seg på hverandre på grunn av sin ulykkelige barndom. At alle er gode på bunnen.

Jeg vet ikke jeg egentlig. Idealisme er jo først og fremst en intelektuell konstruksjon som moralfilosofer kan kose seg med i salongene.

Hvor man møtes for å snakke snakk. Men, og dette er ingen spøk , man burde bli voksen engang. Hvis ikke blir det verre, sier trendforskerne. Folk blir mer og mer selvopptatte. Glitter og stas. Ritualer.

Preik. Seminarer. Posering. Dette kan ikke kr men av norsk ungdom akseptere mener jeg. Eller er det slik at denne kremen blir kjernet til smør og kulelagerfett under sin vandring i næringslivets seminarrom og rockekonsertenes ego-palass?

D

INER VEK

SØR·AFRI A PROB

Forenin~møtet: Fo reni ngs mø tet sist to rsdag stod i ska mmens og egenn yttens tegn. Stud. NHH viste fo r a lvor sitt sa n ne ans ikt da ma n med 75 mot 44 stem mer forkastet fo rsla get o m å boikotte bedrifter som ha r sam kvem med Sør-Afrika .

Før de t skjedde im id lertid en rek ke in teressante ting. Ma rtin fra Spektrum forsøkte å redegjøre for hvordan si t uasjonen e r for studentforeningens krav mot Sovjet re iser. Det va r lite n ytt, i stedet måtte han ta sa len ti l hjelp for å komme d ypere ned i materien . Mer om de tte på a n nen plass i av isen. Et nytt moment ble søk t truk ke t in n i saken, uten a t noe n av de im plise rte fø lte seg ka llet til å komme med en redegjø re lse: H vorfor to k det så la ng tid før ø ko no m ia nsva rli g i Styret

En dag ska l revolusjonen komme dansend e med geværer og smil.

Da gjelder det å ho lde'si n sti ren.

ble .varslet? (Ove r 2 må neder) H vo rfor ble ikke foreningsmøtet gjo rt o ppme rksom på det inn trufne? Og h vorfo r tok det et ha lvt å r fø r noen så seg i sta nd ti l å dekke overtrekket på So vjete kskursjonens ko n to? Straffe rente n er som kent høy, ca 20 %.

Rik tignok ettergav Spa rebanken Vest rentkravet, men dette er vel neppe en særlig gu nstig måte å anvende skolens goodw ill på. I stedet fikk vi se rvert følgende regnestykke : Banken har va lgt å se bort fra rentene, sa mtidig som vi har håvet inn 14 % på vå re langsikt ige plasseringer. Med a ndre ord har vi rjent penge r! Det mora lsk rikti ge ville vel væ re å beta le de ren te ne vi skylder Spareba n ken Vest som fø lge av vå rt eget sløvsin n . Neste post på pro gra m met va r ved ta ket o m brudd med o rganisasjo ner som ha ndler med Sø r-Afr ika . E tte r inn led ni ng av To re Ellingsen , begy nte de innledende runder. A rgumentasjonen gikk fo r de meste på de re nt prinsipie lle side r av sa ken: Kan vi sto le på bo iko ttlisten?

H vem er egentl ig A N C? De fleste inn sige lse r ble e lega nt tilba kevist av Tore E., og de som i egen øyne hadde mest å ta pe skjøn te at det måt te skarpe re lut til. A tle Sigmundstad påpe kte a t det å stenge ute bedrifte r vi lle tre nere vå re a ksjer på a rbeids ma rkedet.

He lge Lund , leder i N æ ri ngslivssymposiet , me n te at et sli kt vedtak ville kunne komme til å koste fo reningen fl ere hund rede tusen i ta pte spo nsor inntekter. Per-E ri k La ngli va r bekym ret for 6 so mmerjobbe r i A IESEC-regi. Sind re F innes gre p ordet etter at strek var sa tt, og sy nes det var gre it fo r 5. og 6. kulister å skrive fra seg fremtidige innte kte r så nn uten videre. Dette utsagnet lyste a v fo ra kt , både for se lve vedtaksfors lage t og for de som av ulike å rsaker bruker noe lenger tid på studie t. Vi få r håpe at du greier å tak le eksamensnervene slik at du

Atle Sigmundstad:

Splittende forslag A tle Sigmunds ta d va r blan t dem som e ngasjerte seg sterkt mo t fo rslaget o m a t NHH skulle boiko tte bedrifte r som ha ndler med Sør-Afrika.

- Det er fire pa rtner i de nne saken, sier A tie. - De sorte i Sør-Afrika, regjerinen i SørAfr ike , bed riftene vi even tuelt skulle bo ikotte og oss se lv. Jeg mener de fo rslå tte til ta kene ba re i svæ rt li ten grad ville fø re til noen forbedringer for de sorte i Sør-Afri ka , om de overhodet vi lle ha noen effekt. V i må også s pørre oss o m det er noe rimlig fo rhold mellom de t vi ofrer og det de sorte i Sø r-Afrika få r igjen. He r sy n tes resultatene a v forsla ge t å være svært usikre, mens be lastn ingene for Fo reningen helt sikke rt vi lle bli merkbare .

- Det finnes ma nge virkemidler. M an kan være mo t noen, selv om man e r for selve saken, sier Sigm undstad , som underst reker a t han støtte r en

ha ndlesboik o tt av Sør-Afrika sel v o m ma n ikke bør gjøre den to ta l med en gang. En rela tivt hu rtig o pptrappin g er de t beste.

- Jeg syns ho ldn inge n til de som støtte t fors laget var preget av troe n på at noen an dre ville få det tilsva rende bed re o m vi på to k oss e n belastning. Slik e r det jo ikke . De t er ikke noe nu lls umspill. For no en virket det som o m det var viktigere å signa lisere sin gode vilje og lette sin sa m vittighet e nn å hjelpe de sorte .

- NHH bør arra ngere et N HH -A id til våre n til in ntekt for de sva rte i Sør-Afrika . Det e r en hjelp vi kon kre t vet virke r, og kostnadene for oss selv er overskuelige. En kjærkom men bieffekt ville dessuten væ re god P R for F ore ningen og skolen , a vslutte r Sigmundstad. - Et siste argument mot fo rslage t, er at de t har virket spli tte nde på studentene.

,•

5

En ·skam

S verre W. H artm ann tilbakeviste a lle påstander om at Rå det er en syk, gamme l mann.

Den 15. november ska l en samlet fra nkerings plan for hele NHHS legges frem. ho lder deg til de n tilm å lte ti d F innes ' Ette r at dette la vmål va r nådd i debatten, var det nærmes t ut roIiga t utfa llet bleet kl a rt NE I med med e n tilslutning på ove r 60 % .

M ajo rite ten bla ndt de tilstedeværende va r øyensyn lig mer bekym re t fo r fore ninge ns økonom i (Den er som kjent noe sva k, vi har bare 300.000 i sponse penger til Sym posie t) og sin egen ka rriere (A reidsma rkede t e r tra ngt, og lønnen e r lav for de ny u tda n nede siv .øker) enn fo r utviklingen i

Sør Afi ika . 75 ego i ~ t; ~ k -= og ho ld nings løse ka n iner stod frem i a ll sin prak t, h vorda n e n som med lem av NHHS ska l kunne se no en i øy nene igje n etter dette ka n ba re a lkolole n gi et sva r på. E n ska m som a ldri vil viskes bo rt , den vil stå like klar og tyde lig som tys kerha ndelen under de n a nnen ve rde nskrig. Mo ra l er tyde ligv is ikke noe som er foran kret i sje len hos fl erta llet, den er mer som en dress vi ta r på i fo rbinde lse med innsa mlingsa ksjo ner o .l. Det spille r ingen rolle o m verden bren ner, så lenge vi ka n legge noe n kroner på bøssene og sove

trygt og d rø mme o m e n jobb som ko ntorsjef i No rsk H yd ro.

Forøvrir g limret Rådet med sitt fravær. Intens møtev irksomhet en ga ng i uke n , da gjerne med portv in på Eidsvågsneset, ha r fremb rag t noe så sensasjone lt og n yska pe nde so m en instruks.

De n rommer de t va nte svada o m ko n tinuitet og oppfø lgning, men vi glede r oss over a t Rådet på neste fo reni ngsmøte , 4 uke r fø r semesterslutt endelig har definert sine arbeidsoppga ver. H vis de da greier å skjære gje nno m portvinsru sen .

Vi ønsker god bed ring.

Gorbatsjov smiler mer og mer På et ganske begive nh etsrikt Fo re ningsmøte da nnet temadelen, som for det meste sku lle d re ie seg om Reykja vik topp mø tet. et noe slapt punktum. De tte sky ld tes ikke formen , eller H a ns Vi lhe lm Stei nfe ld ts virituose ledelse av møtet , me n he ller at a lle sa det man ku nne vente av dem. Frihetens reda ktør, Arne Jørgensen , sa at mye var galt i Sovjet , men at de t meste va r bra, Frank Bjerkho lt , utenr iks redak tør i Mo rgen bladet, sa a t Sovje ts plutse lige nedrustn ingsiver bare sky ldtes at man treng te å vin ne tid fo r å in nhente USAs tekno logiske fo rsprang, me ns Oddmund Ham me rstad, tidligere statssekretæ r i . fo rsvarsdepa rte mentet, men te a t Gorba tsjovs initia tive r

både ove rfo r USA og på hj emmeba ne a n take lig var a lvo rli g me n t.

Den sa mme H a mmerstad ble av sa len forsøkt u tfrittet o m ha n slut te t seg til vesttyske rnes frykt for at fjerning av C ruise- og Pe rsh ingrakettene kunne legge Europa åpe nt for Sovjets overlegne kon vensjonelle styrker. H am merstad mente dette var et problem , og a t en virkelig drastisk ned rust ni ng også ville være avhengi g av at d røfte lse ne mellom USA og sovjet o m de konve nsjonelle styrkene fø rte frem til red uksjo ner i d isse. Forøv rig ville de atom ra ke tter som e r stasjonert på U-bå ter kunne bye t full verdig vern . (Mens det e r stasjo -

nert 572 Cruise-raketter på land i Vest-Euro pa , ha r USA stasjonert 1500 ombord på sine U- bå ter) .

Ha mmerstad ben ytte t e lle rs a nled n ingen ti l å gi en used van lig ste rk støt te til USAs SOl program . Selv om ha n antok at det ikke vi lle bli nødvendig å ut plassere våpen i verdensrommet, og ha n tok avsta nd fra ato mrøntgen -lase ren , mente ha n de t ville være en forde l om begge supe rma kte r fik k et fo rsva r mot ato mrake tte r. Det ville ifø lge Ha mme rsted fø re til en me r avsla ppe t stemning o m ma n fikk besky ttet ko mma ndosentra og egne st rategiske ra ketter mot ove rras kelsesa ng rep.

De russis ke lyrikerne B rjusov og Blok har a lltid ivret fo r en tosidig nedrustning, uav hengig av hva de a nsvar lige myndig hete r event uelt måtte mene.

JEG VIL OGS1 HA EN KALD EN

IIIIlBUU.E1i

Aksjespareklubbene:

-

Interessen' svinger med børsindeksen

Selv om kanskje ingen sko· le er så hyggelig, tett og på mange måter uniform som vår, så lever vi i forskjellige universer, og vi vet lite om hveran· dres. Noen driver det langt i lokalt menighetsarbeid, fo r Gud og det neste liv, andre tilbringer nettene som vakter på Sandviken sykehus mens atter andre rusler rundt i åsene om natten og sliter med angsten.

Midt oppi det hele er det noen som fakt isk er de menneskene omverdenen tror vi er, alle 1500. Det er folk som gra· ver seg ned i balansetall, sub· stanser, merverdiforsikringer og charts og taper og tjener penger. Det finnes elever som har gått ut fra skolen med mil· lioner av kroner på konto, tjent mens vi andre har kjedet oss over skolebøkene, beruset oss i Klubben og hatt et helvete med den lokale bank.

BULLE har truffet to studenter hvis hele oppmerksomhet retter seg mot dagens meldinger fra Oslo Børs, Finn Ove Arnestad og Jan Kristi· ansen fra Stud Invest, en av skolens to aksjespareklubber.

BULLE: Stud Invest har etter regnskapet å dømme slått børsindekse n i førs te halvår - dere har tapt mer penger enn gjennomsnittsporteføljen. H ar dere lært av dette?

FOA : Det er akk umulert visdom. Vi har nok begge drevet med aksjer lenge før vi begynte i Stud Invest.

Finn O ve Arnestad er kasserer i Stud.Invest og la for et par uker siden frem et bedrøvelig regnskap: Store tap i Atlantica og Dyno. Dette i grell kontrast til hans private disposisjoner for et par år siden, da Nordenfjeldskes beserkergang på børsen skaffet unge Arnestad både sydentur og lommepenger under militærtjenesten.

Jan Kristiansen er S l's formann, og står bak den siste tidens demokratisering og faglige nivåhevning. « Men dette er ikke noe vi i styret har påtvunget med lemmene», er han nøye med å presisere. Selv «lar han studielånet gå inn i markedet», og finner ikke vårt spørsmål om hans investeringsmeritter relevant utover dette.

JK : Jeg startet på gy mnaset, men va r ikke særlig aktiv; Da jeg begynte på skolen beløp mitt samlede tap seg ti l 6000 kroner.

Men etterh vert , i løpet av 2-3 år, lærer man seg pulsen på markedet.

BULLE: Og hvordan har det gå tt?

JK : Det er vel i~ke et relevant spørsmål? Men jeg klager ikke.

BULLE: Er du fremdeles av hengig av å ta opp studielån?

J K : Det er et unødvendig spørsmål. Vi er da økonomer - du får jo ikke billigere lån. Men la meg si det slik at straks j eg har fått et studielån går det inn i markedet.

BULLE: Og du , Finn Ove? FOA : Jeg hadde et pent resul tat på gymnaset. Den siste oppgaven på Nordenfjeldske gjorde nok at konsentrasjonen ble noe dårlig i eksamenstiden . Gevin sten gikk til å dekke en 14 dagers sydentur pluss lommepenger det året jeg var i militæret. Siden har markedet vært mer turbulent, men det har aggregert seg et pent oversk udd, selv om det ikke er snakk om så store penger.

JK: Vi kan være glade som begynte i 83-84, mens markedet var så bra. M en det er sel vfølgelig mange som også har tapt m ye.

Disse går imidlertid ikke rundt og forteller som sine disposisjoner.

Esso driver en integrert virksomhet med ca. 1 400 ansatte. Vi er operatør på gassfeltet Odin og har in teresser i flere andre felt. Råoljen raffineres ved vårt raffineri ved Tønsberg. og et landsomfattende salgs- og distribusjonsapparat bringer produktene til forbrukerne . Vi er en del av Exxons verdensomspennende virksomhet på energisektoren. Med bakgrunn i denne omfattende virksomhet kan vi tilby et lærerikt bedriftsmiljø med varige og utfordrende oppgaver.

Ti l vår Økonomiavdeling søker vi :

ØKONOMER Vi har ledig to stillinger hvor arbeidsoppgavene de første årene vil omfatte: Ved kontoret i Oslo Løpende regnskapsførsel for et av våre søster-/datterselskaper Arsregnskap Rapportering til moderselskap og myndigheter Diverse ad hoc oppgaver , og bistand til avdelingssjef.

Ved kontoret i Stavanger kontaktledd mot operatørene vedr. produksjonslisenser - analyser av arbeidsprogram og budsjett vedr . produksjonslisenser - oppfølging og rapportering av månedlige produksjonskostnadsdata Vi legger vekt på at søkerne har: interesse for regnskap analytiske evner gode engelskkunnskaper evne til å arbeide selvstendig og er villig til forflytning innen Esso 's organisasjon .

Vi kan tilby : God lønn etter kvalifikasjoner og innsats Pensjonsordning , gruppelivsorsikring , boligfinansiering og personalrabatt Meget gode utviklingsmuligheter i Økonomiavdelingen og andre avdelinger i Esso Norge .

Esso kan være behjelpelig med anskaffelse av bolig i en overgangsperiode.

Nærmere opplysninger kan fåes ved henvendelse til Caspar Holter på tlf. (02) 663551 , Terje Sørensen på tlf. (02) 663639, Karl Einar Thorsen på tlf. (04) 6061 43 Skriftlig søknad vedlagt attester og vitnemål merket "Økonomiavdelingen» sendes innen 2 uker fra innrykkingsdato til Esso Norge a.s., Personalavdelingen , Postboks 1369 Vika.

BULLE: Men Stud Invest gjør det ikke så godt som dere gjør det privat?

JK: Stud {n vest (Sl) har ukentlige møter, og ka n derfor ikke gå ut og inn av markedet oftere enn en gang i uken _ Privat kan vi jo se lge og kjøpe når vi vil.

FOA: Og SI har jo relativt høye transaksjonskostnader, si den vi opererer med så små beløp. Det er dessuten ikke menin gen av vi skal dri ve trad ing (ut og inn av forskjellige papirer) , men mer langsiktige investeringer, basert på medlemmenes kunnska per. A lære om markedet er mer viktig enn avkastningen.

A være medlem i SI eller Stud Finans (SF) er en fin måte å bli kjent med nærlingslivet på _ Vi har nå delt våre 25 medlemmer in i bransjegrupper. Hver uke vil så gruppene gj en nomgå et eller flere selskaper, en gruppe for hver uke .

J K: Før snakket styrer mest.

Også da var det meningen at folk s kull~ holde foredrag. men det ble ofte ikke noe av. Folk kom bare på møtene for å få informasj on til å foreta egne, private disposi sjo ner. Mens markedet bare steg gikk dette bra. stor oppslutning.

Men oppmøtet svi nger med børsindeksen. Nå som vi har tapt penger, går også oppslutnigen nedover. Og vi har blitt tvunget til å o m strukturere klubben.

FOA : Tidligere var disposisjonene basert på tynn argumenta sjon. Det virket ofte som om noen hadde lest dagens sjøfart. Og neste gang ble det kanskje salg basert på sam me, t ynne info rmasjon.

JK : Også Stud. Finans kom mer til å foreta en liknende om organsiering. Men de fa llende kursene skaper problemer; straks . folk må gi noe igjen så vegrer de seg.

BULLE: Har dere noen andre info-kilder enn Kapital , Ø kon omisk R apport, Sjøfarten og Aftenposten?

JK: De nevnte orga ner utgjør 70 - 80% av informasjonstilfan get. Ved siden av dette, er det alltid noen som har gravd seg ned i de enkelte selskaper. Noen har også personlige kontakter. Det er alltid noen her på skolen som er litt inside.

BULLE: Og de deler villig sin informa sjon m ed de andre medlemmene?

JK: Både og - du vi l nok kjøpe selv først før du går ut med in formasjon til klubben.

Vi var nylig i Oslo på ekskursjon, og der bli vi proppet fulle av rykter. Det var forøvrig et godt planlagt og gjennomført opplegg: Før vi dro ble vi briefet av to an alytikere i Bergen Bank, og i Oslo var vi innom Thon Ivestment og fikk en meget god orientering.

Da vi var på børsen , stanset vi en megler en av oss kjente litt fra før, og han pratet villig med en gang.

FOA: Vi driver også faglig utvikling i SI og SF. l fjor høst arrangerte vi et kurs i point & fi gure metoden, og iår ska l SF ha et kurs med 2.avdelings forelesere _ Det er også åpent for våre medlemmer - vi sama rbeider bra om kurser og ekskursjoner.

BULLE: Driver dere bare med

børsnoterte aksjer, eller spiller dere også på unoterte aksjer, driver med shortselling etc'?

JK: Det er umulig, siden vi bare kan hand le en gang i uken. På HA hadde man jo en sa k hvor styret spilte med medlemmenes penger, men her er det vedtak som styrer porteføljens sammen setning. Men vi kan jo selge på limit.

BULLE : Dere har vel satt dere inn i teknisk ana lyse. Det hevdes at teknisk analyse fører til større ustabilitet i markedet, og bl.a _har skylden for de voldsom men svingningene på Wall Street den siste tiden?

JK : Jeg vil ikke si det. Svingningene på Wall Street skyldes mye at opsjonssalg er tillatt og at kursene blir notert. Selve hanet er helt mekanisk, men rendyrkin gen av det er en feinschmecker sak .

FOA:Som sjakk : Det tar et k va rter å lære seg trekkene, men et liv å lære seg spillet.

JK: Paralellen er god . I sjak k må man se flere tre kk fremover.

Og m ye av poenget for en god chartist - sæ rlig i det vo lummessig lille norske markedet - er å se hva motstanderen vil gjøre når jeg gjør dette. Psykologien er vel dig viktig.

BULLE : Hvordan b lir m ~n medlem av aksjeklubbene på skolen?

FOA: Det er opptak i begyn nelsen av hvert semester. Det stilles ingen spesielle krav til for kunnskaper.Folk bl i r tatt opp så langt det er plass_ Melder det seg så mange at med lemstallet i for eningen kommer over 25, blir o ppt ak et a vgj ort ved lodd trekning .

Vi er ikke bare ute etter entu siaster, men folk som er interessert i å lære.

BULLE : H vordan arter et møte seg?

JK : Først oppsumme rer styret ukens hendelse r. Så ho lder en av bransjegruppene et foredrag om 1-2 selskaper i sin gruppe. De velge r selv presentasjonsform og hvorvidt de vil trekke inn folk fra selskapene eller andre eksterne.

Det forventes at man har ringt styret i se lskapet samme dag el ler dagen før.

Deretter er det alminnelig debatt , så kommer børsspillet. Det er aksjespekulasjon med fiktive penger. Nesten alt er lov, h vert medlem har en startkapital på 100.000 kroner. Til slutt kommer porteføljediskusjonen _ BULLE:JDet har i det siste vært et visst press mot den norske krone, og det spe'kuleres i ytterligere devalueringer.-Utlandet har tydeligvis ikke stor tiltro til norsk økonomi. Hva er SI's ak sjeråd i en situasjon som denne?

JK: Går det mot devaluering, er det kansje interessant å se nærmere på selskaper som Follum og Norske Skog. Disse har det meste av sine utgifter i norske kroner, men det meste av sine inn tekter fra eksport. D e vil dermed tjene på en devaluering_ (N år dette leses er det tre uker siden inervj uet fant sted , og redaksjonen har spent fulgt bevegelsene på de to nevnte selskaper.

Tipsene lo t ikke til å være tatt ut av løse luften.)

IIRlBULLEI·

SANNHETEN SKR1VES I VANN

Slike lenker losker Tosker har tre meninger: MENING 1: Apartheid er umoralsk.

MENING 2: Fritt spillerom for næringslivet er bra.

MENING 3 : NHHS må ikke boikotte norske firmaer som handler med Sør-Afrika , fordi boikotten i første rekker ram mer oss selv . Bak mening 3 ligge r selvsagt et PRINSIPP : Mora lske handl inge r er bra bare hvis de er grati s eller gir «reelle effekter».

IMPLIKASJON : Hvis en forbrytelse begås uansett , kan du like gjerne begå den selv .

IMPERATIV 1: Hvis det er mange i køen bak deg , kan du like gjerne ta del i voldtekten og plyndringen selv.

IMPERATIV 2: Selg våpen og narkotika (de kriminelles rekker er endeløse likevel).

IMPERATIV 3: Selg til SA , Kjøp fra SA og sm isk med dem som gjør det (det er mange andre som spiller rollen din hvis du har moralske skrupler).

Sl ik tenker altså toskene fra NHH .

Hva tenker samfunnet?

REAKSJON 1: Disse menneskene må reguleres . Manglende moral må erstattes av lover og reg ler.

REA KSJON 2: Næ rings livet kan aldri få fritt spillerom med kynikere i ledelsen .

KONKLUSJ ON : Mening 3 sparker bein under mening 2.

Insisterer du på dem begge , kan du tørke deg bak med nummer 1.

Brak-suksess lor NHHI Då ÅS!

Blant folket fra Ytre Sandviken som sist helg innvaderte Uka i As, fant vi 30 yre marathon-stafettløpere. Vi ble beskyldt for å ligge litt lavt i terrenget på fredag, - men det skulle vise seg å gi resultater.

I tradisjonelt Bergens-vær stilte heIe 35 lag til start lørdag formiddag.

NTHl's lag virket overbevisende, dog ikke fryktinngytende,.- kanskje «Alma Mater Grisen» og laget fra Menighetsfakultetet ville bli lettere å knekke. Våre tre lag kom seg vel avgårde, og etter 2112 time og 10 runder rundt løypa var det klart at vi hadde hengt godt med: 3. plass, 6. plass 09 22. plass vitner om god bredde. Og ikke bare bredde, Bl's lag havnet på 8. plass, bak to av våre lag! Etioppet lag fra NLH stakk av med seieren, mens NTHl's lag kom på 2. plass. på premieutdelingen lørdag kveld kunne vårt 1. lag motta sine bronsemedaljer, og utover kvelden ble fredagens seriøse preg en saga blott ... 30 løpere på As lover bra for vårens eventyr, og entusiasmen blomstrer. 1/4 av vårens Stafett-løpere har nå fått en prøvesmak på moroa, og på Trimmen tar vi imot nye innslag med åpne armer. Har du den minste lyst må du komme tirsdag kl. 19.30 og lørdag kl. 15.00.

Staf.komlKristin

NORSKE MEIERIER holder bedriftspresentasjon 4. 11 . kl. 19.00, Aud . B. Søker produktsekretær/·sjef.

Stillingsbeskrivelse i Rekrutteringssenteret.

Intervj ue r på Merino 5. 11 .

Serveri ng i klu bben etter presentasjonen.

Påmelding innen fredag 3 1.1 0.

Velkommen!

NU/Kristin

Du er på næringslivsekskursjon, og sitter dempet klar til å avfyre spørsmål om strategi og inntjeningsrente, mens du ærbødig drikker din sorte kaffe uten å slurpe. En underdirektø r med dannet Frognerdialekt spør uskyldsblått om hvor du kommer fra. Han mønstrer diskret ditt ulastelige skipsmeglerhylster med grå, kløende striper.

Før blikket stanser ved skoene. De er som vanlig merket av den søla du oppholder deg i.

Samtalen stanser. Du vet hvorfor. Du er avslørt som udannet. Din klassiske dannelse hjelper deg lite, den er beregnet på møter med mennesker som tenker, istedet for å studere slipsknuter.

De rike er an nerledes, skrev S. Fi tzgera ld enga ng. H vorpå E. Hem ingway tørt bemerket: Ja de ha r mere penge r.

Det er ikke ba re rikdom som skiller fo lk fra hvera ndre. Ulike kultu relle tradisjoner a vspeiles i omga ngstone, skikke r og språ k.

For å nev ne noe. Eller ma n bor og arbeider fors kjellig. A t din fa r er direktør betyr nødvendigvis ikke at han fra naturens side er spesielt skikket til den rollen. .

Tvert imot , forholdene lå til rette for å sitte bak et skrivebord, i ste· det for å trelle på «gølvet». Han valgte kanskje det mest behagel i· ge , eller mest interessa nte , tross alt. Sånt se tt er Norge fremdeles et klassesamfunn, hvor de som innehar privilegier, kjemper for dem, og fortrinnsvis gir dem til si· ne barn. F .eks. ved å sende dem til Høyskolen .

Slik reprod useres innga ngsnøk· lene til de indre kontorer i Norge.

Ikke nok med at man lærer kul turen hjemmefra, man fort setter også på de skole.. som formidler språket beslutningstakerne bruker. Man skal lære kodene . Selv om det kanskje er eie· mentær sos io logi som enhver NH H-student kjenner ti l, kan det l denne sammenheng være grunn til å minne om språkforskeren Bernsteins teori om begrenset og utvidet kode.

Vanlige folk snakker annerledes. Skriver an ner ledes. Språk former vår måte å tenke på.

Sli k skapes og beholdes klasseskiller. Selv om enh ver som er til strekkelig lærenem kan lære nye språk, kan ma n ikke løpe fra sin måte å tenke på. Man tenker kanskje mindre og ufullstendige setn inger. Man tenker mere kon kret. Selv om man altså kan behand le de n samme informasjonsmengde like effekt iv. Poenget er at ma n gjør de t an nerledes.

Undervisningen he r på skolen skiller seg lite fra andre høyskoler. Den er a bst;akt, med utp~~­ get hang til det vel poengterte teo· retiske resonnement, som man vil , på en eller annen mate, ved leilighet, knytte til virkeligheten .

Det er en form forverl?al derivering, som godt kan ende langt oppi n·te røttene, uten å diskutere mulig bruk og utgangspunk t.

En slik undervisningsform er systematisk ure ttferdig overfor de som ikke er vant til å sna kke i lange setninger, eller fo reta 11 -12 presiseringer hvert 5-minu tt.

Ma n ka n godt kalle det kognitiv stil , men det er som å læ re gama lnorsk for byfolk ; vestlend in· gene klarer de bedre, fordi det ennå finnes ma nge gam le ord i omløp. På denne måten får vi en

Du skammer deg. Føler deg avslørt som den bondetamp du egentlig er. Det hjelper ikke å være begavet i regnskap og styring når du glemmer slike viktige detalier.

Du kjenner hatet velle opp. Iskaldt, beregnende hat. Klassehatet. Generasjoners trelling for at de rike skal bli enda rikere, og sende bårna på kostskole, mens du selv aldri så en eneste bok.

Men du slapper av når du ser underdirektørens smiskende manerer overfor sin sjef. Logringen i blikket. Alle privilegier må betalt!s. . Spørsmålet artikkelforfatteren reiser, er om dette er noe å snakke om i det hele tatt.

mindre effek tiv u nde rvisning sa mtidig som man ind irekte læ rer å fo ra kte sin ba kgrunn . Gjennomsnittsmennesket læ rer som kjent mest ved betinging, og ik ke gjennom innsikt.

Slik mø ter en sosiolekt skolen, og res ulterer i at høye inngangsbarriærer blir enda større. Fordi sko len ikke ta r like he nsyn. Ma n lærer å forakte si n ba kgrunn , og man lærer uvergerlig å forakte seg se lv.

Man kan saktens spørre hvorfor dette er nettopp høyskolens oppgave, er det ikke nok av slike fenomener andre steder? Eller er det fordi det også er nok av det andre steder?

Man inbiller seg gjerne at man ska l ut i næringslivet fordi man der får mange krevende og interessante jobber. Sannheten er vel den at for å få dem , må man være flink til å manipulere kulturelle systemer. Man må mao. ikke bare kje nne kulture n, som Fa l· kenberg sier, man må i tillegg være flin k ti l å ma ni pulere. Ma ni puleri ng har a ll tid vært et særtrek k ved borgerskapett, hvordan ku nne de ellers beholde sine pri vi· legier?

Derfor stiller direktørbarn be· dre enn andre, fordi de kan språ· ket (Falkenberg). De vet hvordan de skal lure andre, og iallefall seg selv. .

Ut fra et samfunnsøkonomisk synspunkt er dette ineffisient. Al· le burde kunne få sjansen til å læ· re om manipulering. Og prem issene for sa mha ndlingen.

Ma n burde kunne få ma ni pulere seg frem ti l en stilling som tilsvarte IQ, eller noe sånt. Kanskje man også skulle kre ve moralske skrupler.

Derfor bør skolen intensivere sin undervisning i manipulering (O R90 eller tilsv .), for at alle skal forstå det st rategiske spillet som hele tiden fo rekommer i næ ringslivet i kampen om posisjoner.

Best mulig informasjo n sikrer BNP. Og bidra r samtidig til at klassehatet avta r, fordi det rent faktisk blir enklere å gjøre karriæ re for de som er vokst opp i umøblerte hjem . Alle blir mye gladere, fordi de dyktigste som stadig gjerne vil spille med åpne kort få r de mest krevende og a nsva rsfulle jobber.

Sosa l mobilitet fører også va nligvis til at sosial u_ndertrykking a vtar. Ma n stiller spørsmål om ma ktforhold i samfunnet fordi de ka nskje .kunne tjen t flere interesser.

Jeg har hørt in vendingene mot de nne fremstillingen før.

Det er bare ikke slik. l Norge har a lle li ke muligheter. Alle er like , men de likeste bor i Oslo 3.

Man kan bli beskyldt for å lan-

sere en konspirasjonsteori , even - heller ikke ta r slike spørsmål som tuelt en gedigen rasjonalisering skjev sosial rekruttering til næfordi man kommer til kort. ringslivet alvorlig, forteller at Slike innvendinger er vanlig i man enten er uinformert, eller toen politisk diskusjon, fordi de av- talt holdningsløs. feier argumentene med en beDet siste er mest å beklage fo rskyldning. Eventuelt at kritikken di man jo fakti sk e r med på å sablir a vfeie t fordi den er tenkt på . ge a v den gre nen vi a lle sitter på, mitt språk , og med slit og møye, gjennom kun å sa tse på innavl. og ikke så lite hat , o mskrevet med en del fin e ord til en slags Dette kan ikke fo rsva res dersakprosa, som jeg a ltså misliker som NHH skal tjene N orge som sterkt. Min klasse skriver navnet samfunn . Dersom høyskolen for innav l kun er det konserva ti ve si tt på en tippekupong.

At man ikke diskuterer klasse- næringslivets forlengede hånd for hatet på høyskole, fo rteller at den å velsigne og forme ta len tene, jevne student er politisk naiv, el - stiller saken seg annerledes. Da ler at han ik ke har noen moral. må jo status q uo være optima lt.

At skolen gjennom sin fo rm lndeed .

8

IMAGE· EKSTERN PROFILERING ELLER SPONSING?

IRBULLEI .

BULLE, BØLLE, TULLE, STULLE ELLER STYRETI Utgiveren har intet redaksjo- ser. « Dette bør skje allerede i nelt ansvar'. Denne ansvarshøst for å statuere et eksempel», fraskrivelse er en tradisjon hos . oppfordrer Bulleredaksonen .

Bulleredaksjonene . I høst er vi Hvorfor er så st ridsøksen gra ved NHH blitt velsignet med en vet frem og eggen hvesset? A vog særdeles dyktig samling sk riben- til dukker det opp noen interne ter i Bulle. De skriver på alvor, og studentforeningssaker av stor må til tider forvente å bli tatt prisipiell betydning. Styret vil ha alvorlig. noe å bli husket for, og Bulle vil ha noe å skrive om.

Redaksjonen utøver i kraft av sin profesjonelle holdning, stor N å er det altså ekskursjonsinnflytelse på meningsdannelsen virksomheten og sponsing i NHHS. Derfor må de mer enn generelt før være forsiktige med å for- NHHS har stor goodwi ll i det prihåndsdømme personer eller vate næ ringsliv . Denne goodwill grupper. Listen over høstens forestiller man seg er en slags «domfeldte» begynner å bli lang. konto som vil bli tømt om vi tar Jeg nevner i fleng , Rektor A. ut for mye penger. Siden styret i Kinserdal, Rådet, Inte ressegrup- NHHS mener seg å ha kontroll pene, Australiaekskursjonen', over innskuddssiden, er det bare «The Japan Project» , Sverre W. å sørge for å bringe kontroll over Hartma nn og Even Ellingsen . utta kssiden - og så kan alt styres.

Bulle foreslår på ledersplass, i Styret søker å finne frem til en forrige nummer. en slags uteordning som begrenser uttakene . stengning/ekskludering fra Da næringslivet i virkeligheten NHHS som strafffor de som bry · har kontroll over både innskudd ter studentforeningens inst ruk - og uttak burde vi snarere kon -

sentrert oss om å øke vår good·' will slik at kontoen ble større .

Dette gjør vi best ved å lansere seriøse prosjekter slik at pe nge ne blir brukt på fornuftig måte .

Onde tunger sier at Lenin, Marx , Styet NHHS (les Hugo) og Bullereda ksjonen alle er av den oppfatningat hvis hele sponseak tiviteten sentraldirigeres blir a lt rettferdigere, likere fordelt og, sist men ikke minst , det blir mer til alle . Flittig som lat , dyktig el ler ikke, a lle skal vi få likelig fordelt aV'Sareptas krukke . Sareptas krukke , her næringslivet , deler jo ut penger til alt og alle uavhengig av om en har noe å fare med · ba re en er NHH student , Min påstand er at utviklingen går mot en stadig større samsvarighet mellom sponsebeløp og prosjektets kvalitet Sponsea rki vet skiller ikke mellom godt eller dårlig prosjekt , det kan det jo hel ler ikke gjøre - hvem sk ulle ha den jobben? Sponsearkivets prin -

Vilje til tverrkulturell forståelse er viktig for utfallet av eksportfremstøtet China 3 I.l 2.86.

Narsissisme er betegnelsen på en både psykologisk og kulturell tilstand. På det individuelle plan e r det snakk om en karakterfor styrrelse, som k1ennetegnes aven overdreven investering i personens selvbilde eller fasade . På bekostning av selvet. Narsissisten er mere opptatt av sin frem treden enn av sine følelser. De benekter si mpelthen følelser som strider mot det bilde de tilstreber. Da de handler uten følelser , blir de lett forførende og manipulerende, idet de streber etter å oppnå makt og kontroll. De er egoister, fordi de fokuserer på sine egne interesse r, men savne r selvets ekte verdier - nemlig selvføle lse, selvsten dighet. verdighet, og integritet.

Uten en sterk selvfø lelse opplever de livet som tomt og meningsløst.

På det kulturelle plan viser narsissismen seg som et tap av men neskelige verdier - i et manglen de engasjement i miljøspørsmål , livskvalitet og i ens medmennesker. Et samfunn som ofrer det naturlieg miljø på pengenes og . maktens alter, avslører samtidig sin likegyldighet overfor menne· skelige behov. De materielle goder blir målestokk for fremskritt i tilværelsen. Når rikdom settes høyere enn klassisk dannelse, når Sett og Hørt beundres mere enn me nneskelig verdighet, når suksess blir viktigere enn selvrespekt, overvurderer en kultur fasaden og må derfor karakteriseres som narsissistisk. Den. individuelle

N

Er sponsearkivet like nyttig som den kinesiske mur? sipp er først til mølla får først malt Dette prinsipp vil, om det bli fulgt, forringe prosjektenes kvalitet noe som igjen resu lterer i redusert goodwill og naturligvis også reduserte innsponsede beløp.

Slik sponseark ivet nå er ment å virke skjærer det over en ka m.

Det er også den feil Bulle og Sty ret begår. De burde først av alt .være opptatt av at de prosjekter som lanseres er seriøse. Derfor fø ler jeg og de med meg som står bak The Japan Project', noe for· ulempet over Bulles lettere uny · anse rte kritikk .

Vi har prøvd, mer en n noen annen 'ekskursjon' før oss å lage et seriøst og faglig tungt prosjekt som kan forsva re de økonomiske ressurser vi forbruker. Jeg nevner rask t objektive opptakskriterier, 2 heldagsse minare r, en Norge-Japan handelsbrosjyre, ekskursjon med 3 professorer/amanuenser, bokskrivning på basis av 6 hovedoppgaver ved siviløkonomst udiet og utstrakt artikkelskrivning. Vi arbeider hardt og derfor får vi støtte fra næringslivet Våre sponsorer skal få ti lbake sin e « investerte» penger med renter. Slik se lger vi vårt prosjekt

~ISSISME

Alltid smilende og suksessrik, det kan være den typiske narsissist sin fasade. Imidlertid er fasaden bare et image, som dekker over at narsissisten benekter sine følelser. Narsissistens image forhindrer øleIser som glede og sorg, frykt og vrede å komme naturlig til uttrykk. Kjærlighet blir til en tom prestasjon, og forholdet til andre mennesker preges av makt istedet for tillit og respekt. narsissisme motsvares av den kulturelle.

forelsket seg i. Ekko var blitt fra tatt talens bruk av Hera, Zevshustru, men hun var likevel i stand til å gjenta de siste stavelser av Den typiske narsissist de ord hun hørte. Da hun såleNarsissister kan identifiseres ut des ikke kunne gi uttrykk for sin fra deres manglende menneske- kjærlighet til Narcissos, forsmåd lighet. De opplever det ikke som de han henne, hvorpå hun døde en tragedie at verden trues av av hjertesorg. Gudene straffet atomkrigens ragnarokk, eller at Narcissos for denne hjerteløse bede bruker sitt liv i forsøket på å handling av Ekko ved å få ham bevise sin verdi overfor en gan - til å elske sitt eget selvbildet. Spåske likegyldig omverden. Den anmannen Tiresus hadde forutsagt sette forfatter og psykoanalytiker at Narcissos ville leve inntil han Theodore J. Rubin skriver «Nar- så seg selv. Da Narcissos en dag siss isten lever kun i sin egen lente seg oer det klare vannet i en verden og tror også at han er hebrønn, fikk han øye på sitt selvIe verden. Han presenterer oss for bilde. Han ble lidenskapelig foren kombinasjon av sterke ambi elsket i sitt bildet og nektet å forsjoner, grandiose fantasier, min - . late stedet. Han døde av sult, og dreverdsfølelser og en overdreven ble forvandlet til en narsiss, som avhengighet av omverdens beuner en blomst som vanligvis vokdring og påskjønnelse.» ser nærheten av vann.

MYTEN OM NARSISSUS

Narsissismen på NHH

l den opprinnlige greske myte var Narcissos en vakker ung skuespiller, som nymfen Ekko

Høyskolen er etter all sannsynlighet minst like narsissistisk som samfunnet ellers. Her møtes kre-

men av norsk ungdom for å lære å forme selvbildet, slik at man kan bli tilpasset lederrollen som kan manipulere uten at noen registrer det. Lederskap er på mange måter en evne til å lure andre til å gjøre ting som en selv finner kjedelige. Følelser blir irrelevante, fordi de stiller oss sårbare overfor andre. Man oppnår ikke en stilling i næringslivet ved å gråte seg til den . Selv om dette kan bety at man tør der andre bi ter tennene sammen. Vi kan registrere vår fantastiske opptatthet av image, eller klær. Vi vifter med vår PM, og nevner lett henslengt at man kjenner Morten, el ler Knut (Kloster). Vi velger med stor omhu våre klær. Enten man skal snobbe ned, med lappebuk -. ser, eller gå på party med smoking og kårbånd. Vi blendes av de store fester fordi de ligner på vannspeilet Narcissos døde over.

På samme måte brukes verv i NHHS eller interessegrupper til å øve opp evnen til å innta posi -

Vi «The Japan Project», har ikke fulgt instruksen om sponsearkivet til punkt og prikke. Dette fordi vi er av den oppfatning at det må være prosjektets kvalitet som må være avgjørende for vår su ksess eller fiasko, og ikke goodwill eller mangel på sådann hos Styret ved Hugo. Hugo har hittil ikke evnet eller" vært villig til å presisere reglene fo r bruk av sponsearkivet Vi kan ikke være med på et spill hvor kun den ene part kjenner spillereglene.

Vi lover imidlertid allikevel å asjourføre sponsea rkivet med al le relevante data , og vi vil også p ublisere fu llstend ig regnskap med alle spo nsorer, sponsebeløp og utgifter. Dette gjør vi fordi det vil, tror vi, avlive en del misforståe lser.

La oss nedsette et utvalg som på vårparten kan komme frem til en erstatning for det nåvæ rende sponsearkivlinstruks. ~ Det vi trenger er klare retningslinjer for hvorledes Styret kan og bør bru ke informasjonen i et eventuelt ~.po n seark iv . Ekskludering fra ~ tudentforeningen på basis av nåværende ordni ng, slik Bulleredaksjonen tar til orde for , er neppe noen fullgod løsning.

Harald Moræus Hanssen

sjoneI eller leke strategiske spill . l vår lo kale sandkasse kan dette bare være moro, men det blir dødsens alvorlig senere . H vor langt er du kommet om 10 år'?

Samtidig er vi dødsens redde for å være a lvorlige. For 2 år siden var det 2 selvmord på skolen.

Noe ingen våget å ta opp, fordi det betød at vi for en gangs skyld ble stilt overfor menneskelige tragedier vi ikke kunne spøke bort På skolen finnes minst 100 potensielle alkoholikere. Er det bra? Er miljøet eller vår omgangsform slik at vi ødelegger vår evne til å være medmennesker? Tør vi snak ke om kjærligheten, havet og døden? Hva betyr det at skolens 1500 studenter i stedet for å snakke med hverandre heller ut veksler begreper og synspunkter?

Er det alvorlig at vi til slutt faktisk tror på alle flosklene vi omgir oss med?

Narsissisme handler om å benek te livet til fordel for det spill våre foreldre innlot seg på. Det er på mange måter en skjebnens ironi at vi er i ferd med å gjøre de sam me feilene om igjen, som våre foreldre nå sitter og forbanner, enten de er alkoholiserte vrak, psykopatlignende . underdirektører eller magesårangrepne statusslikkere. Ung må verden ennå være - istedet for alle muntre replikker som Hei , hvordan har du det i dag. Nei så hyggelig. Før du snur deg rundt for å repetere foran andre aktører. På andre bord .

IIRlBULLEI

TUGGA MER FOR FAN!

9

I

UKA I As 1986:

Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur Sist helg var 'halve' NHH på turne til våre agrare brødre & søstre: sivilagronom spirene på NLH. Der gikk den tradi· sjonsrike UKA i ÅS av stabe· len for 33dje gang. Ås·studen· tene har dermed en ubrutt tra· disjon med Uker fra 1924 og fram til i dag å se tilbake på.

sterkt. En bukett Klubben gjengere med mer løs tilknytning til både sang og svette svirret og· så rundt i loka lene og· bekreftet

Arrangementet foregår i Stu· dentersamfunnet som langt fra er en så spennende byg· ning som Samfunnet i Trond· heim, men som er rene him· melriket sammenlignet med våre egne lokaliteter i Bergen.

Måtte Vårherre en gang se i nåde til Bergensstudentene og skjenke de et samfunn!

Nok om det siden!

.

\

Sist helg var i alle fall som nevnt en drøss NHH'ere til stede og bi · dro i høy grad til å generere det formidable overskuddet som skal holde NLHs samfunn og fore · ninger i live de kommende 2 å r!

Delegasjonen fra NHH kan med li tt godv ilje alle sies å tilhøre det utvidede kulturbegrep. De sang og sprang. Ås-korene Lærken og Noe Ganske Annet hadde trom · met sa mmen til korhelg som ved siden av våre egne tre også inkluderte Trondheimskorene Pirum, Knaus og Candiss. Våre helter Optimum, Sangria og Svæveru' forsvarte vår kulturel le ære med betydelig suksess. En mengde stafett løpere hevet i følge innlegg et annet sted i denne avis vår sports lige fane høyt og spurt-

på en glimrende måte vårt ry som gode konsumenter, nattera vner og frokostdeltagere . Mer person · lige anekdoter kan du , kj~re le· ser, sikkert få høre dersom noen av turnedeltagerne du snakker med skulle komme til å huske noen detaljer. Hovedingrd iensene i de fleste muntre episodene fra helga va r sang & solid svi ring, ispedd innslag av svette, blod , tå rer , hjernerystelser, kjærlighet & drukningsforsøk . Ingen enkelt· personer nevnt betyr at ingen er glemt. Dog er det fristende å ser· vere et par av de sterkeste historiene knyttet til hærværende svæve rist og 30·knopmedlem Morten Stige, men av hensy n til hans eventuelle fremtid i norsk næringsliv overlates disse og an · dre godbiter til kantinebordsladderen .

DYR I DRIFT var nav net på årets revy . Lykken er å finne gode revynav n! Det værste er at selve revyen jaggu ' var bra også! Selvsagt finner du sva ke punkter og en de l vanlig vås i løpet av 23 nummer, men tota linntrykket var såvidt bra at du gikk 'plystrende' og fornøyd ut igjen i baren etter forestillin gen . Det var nesten så man glem te å ergre seg over de stive ø lprisene et øyeblikk. Det store oppbu det av vakter og politi var det ik ke like lett å glemme. Lensman nen i ÅS er en mistenksom jævel.

Undertegnede oppdaget dette a l· lerede under UKA -84 og fikk Vårt ansikt utad osv. Senere ble det værre. inntrykket bekreftet til fulle i år.

Ingen Bergensere ble lagt i jern riktignok , men historien om en litt for livlig ung jente som to dager tidligere ble bragt ut av loka let i hå ndjern(!), fikk oss til å be· vege oss noe forsiktig i nærheten av alt som luk tet messing.

Scenen det spilles på er glimrende i ÅS. Gode lys og lydforhold samt et sno reloft med uttallige muligheter, ble denne gangen utnyttet riktig så bra. Nissa Nyberget hadde instruert de mange og fors kj ell i ~e aktørene, o~ satte avgjort sitt preg på resu ltatet. Sin vane tro hadde Ås·st ude ntene spedd opp humoren med flere mer a lvorlige temaer. Med få unntak greide de like ve l å unngå det patetiske. Godt gjort! Det største plusset var likevel danser· ne og koreografien generelt. Lyk ken er å forelske seg i en li ten danserinne allerede i begynnel sen av første akt!

KONKLUSJON: A v gårsdagens ild er bare asken igjen. Deadline kom som et spark i skrittet på denne skri· bent svært kort tid etter ankomst & oppvåkning i Bergen. [ tillegg er samme manns korttidsminne for øyeblikket av begrenset verdi . Nok et studielån er over .

MEN - det var verdt det!

Alle var enige om at det hadde vært en fin tur!

Optimum forsøkte å se lge Skodaer til odelsguttene.Men synge kan del

Meldingen fra arrangørene om at medbragte drikkevarer var forbudt . fikk tildels blandet mottagelse.

I

Sangria som vanlig sterkt til stede i møkkete makko. Utover natta forsøkte mange å kopiere denne uniformstypen ved å rote seg ut på omkringliggende jorder og myrer.

Kl. 02.00 natt til søndag. Verden begynte så smått å bli uklar. Fotografen har fanget dette poenget glimrende. Næringslivet i hovedstaden hadde for anledningen lånt ut en vakker bukett gamle korgutter til å forsterke laget. Alltid like hyggelig .••.

/

10

MØT TH. SELVIK I GEARBULK!

IrIIBULLEJ

MØRE-RØRE informerer:

NEVIFINANS NEVI CORPORATEA/S vil holde bedriftspresentasjon på SAS-hotellet mandag 3. november kl. 19.00 for stillinger innen: Media Shipping Eiendomsutvikling

Hei og hå id rettsglade studenter! /...,a ikke kropp og sjel forfalle, bli med og spill S QUASH J Bergen Squas h-centeF' søndag 9. november. Idrettsutva lget arrangerer da skolemesterskapet i 4 klasser. På meldingsfrist er sa tt til fredag 7. november kl. 1600. Se e lle rs opps lått på tavla utenfor kantinen. Vi kan love profesjonelIt arrangement og fine premier. Nøl ikke: meld deg på før det blir for sent!!

FOTBALLSESONGEN er ellers over for denne gang. Vi er stort sett fornøyd med gjennomføringen , men vi a nbefa ler de lag som har skapt størst irritasjon ved å unnlate å stille (b~de dommer og lag) ved enkelte anledni nger å ta selvknt lkk og komme sterkere igjen til våren. Skolefotbal len er kanskje ikke så «viktig» for den enkelte sammen lignet med N U, FU osv., men i bunn og grunn er det snakk om å ta hensyn til andre medstudenter! Og det ønsker vi vel?!

TRENINGSDRAKTENE er ankommet , og fås mot kon tantbetaling på idretts ut va lgets kontor mellom ' kl.

1200,....... 1400 onsdag (kontortiden).

Snø i luften og et stadig kjøligere klima demper vel aktivitetslysten utendørs. Da kan vi anbefale litt five-a-side (inn endørs), innebandy, volleyball , badminton , basketball, håndball i vår utsøkte Stemmemyrshall. Ta en tur, titt og prøv!

Kontortid: onsdag 1200-1400

Det vil bli tilbudt ca. 3 trainee-stillinger.

Presentasjonen er for avgangskullister.

Det blir enkel servering.

HOVED$PONSOR

IUMøre-røre v/rolj

INTIMAFTENINHH ROCK Fredag 3 11I0 er tiden inne for å presentere skolens ypperste aktører mnen underholdningskunsten. Glem internaften, nå er tiden inne for en kjempe jam i klubben med skolens mest solide rockere. Skolens legendariske kultband Mo rningbreads ska l avho lde sin avs kjedskonse rt førstkommen de fredag! Don 't miss it! Ikke nok med det, masse eminent so ul/funk /rock etc. prese nteres av skolens ubest ridte enere DAKT ARI BAND. I tillegg kommer skolens svar på gam le DIlIon, J . E. Madsen. Behø ve r vi si mer?

Følg med, mere info kommer! v.s./JO KNOP

Norsk Jernverk aggressivt selskap i Ilard bransje Norsk Jernverk er Norges eneste produsent av handelsstål. Konsernet har hovedkontoret og de fleste fabrikkene i Mo i Rana. Øvrige produksjonssteder: Bergen. Oslo. Mandal og StavNorsk Jernverk er organisert i 6 di visjoner som har selvstendig ansvar for produksjon , markedsføring og resultat.

Selska pets hovedprodukter er jernslig , råjern og stål. Det me ste av stålet videreforedles i Jernverkets egne anlegg til armeringsstå l, byg ningsbjelker, skipsprofiler , sveiste profiler, fortinnet blikk , valsetråd, truk ket tråd, gj erder og spiker. 70 % av produksjonen se lges utenl ands.

anger. Omsetning: ca. 3 milliarder. Ansatte 4 .800. Norsk Jernverk eies av Staten (80%) og Elkem as (20%) .

Norsk Jernverk har de siste årene styrket sin markedsposisjon innen lands og på eksport. Målet er at 2/ 3 av produktene skal omsettes gjen nom egne eller samarbeidende distribusjonsledd.

varig lønnsom drift. Det arbeides også med en rekke andre tiltak blant annet planlegges produksjon av ferrolegeringer og kjemisk industri basert på gass f ra verkets elektriske smelteovner.

De siste årene har Norsk Jernverk arbeidet målbevisst for å dyktiggjøre bedr iften innenfor markedsføring og økonomistyring. Det er et ledd i bestrebelsene på å få bedriften over på

Bedriftens hovedanlegg i Mo er landets nest største industriarbeids plass . Rana kommune med sine sto re fjellområder byr på store muligheter for aktive mennesker .

Litt om Jernverket som arbeidsplass

Dr . ing . Øystein Strømnes (Maskining . fra NTH , nå direktør i Div . Armering)

Siv . ing . Bjørn Bjørkmo .

(Metallurg fra NTH, nå sjef for stålverkene i Mo)

«Jernverket i Mo har en teknisk. spennvidde som kan skje er større enn ved noen annen arbeidsp lass i Norge. . Den strekker seg fra geologi og gruvedrift via metallurgi og mekanikk til områder som kjemi, sterkstrøm, svakstrøm, automasjon , datateknikk osv."

«'Jernverket satse r bevisst på å utvikle medarbeidere med en bred bakgrunn. V i er derfor ikke interessert i ingeniører sOm bare er opptatt av teknikk eller økonomer som bare er 'opptatt av økonomi>•.

- ' oåt -23~ Jsp' skipsfarts· og transportgru ppen INVITERER TIL REDERIPR ESENTASJON AV:

I

GEARBULK LTD.

I

Tid: Torsdag 6 . november kl. 15.00 Sted: Gearbulk Ltd. Bøhmergaten 44 Påmelding: Oppslag på STG -tavlen Om selskapet: Gearbulk ble etablert i 1968 og opererer idag en fl å te på ca . 50 bulkskip i 38-39000 tdw-kl asse n. Selska pet d~iver wo rld-wide og har spesialisert seg på å utvikle skipningsrutiner for den enkelte transportkunde og utstrakt bruk av selvlossende enheter.

For n ye og gamle medlemmer kan STG i høst blant annet tilby: - Seminar o m fi nansiering hos NEVI's shippingavdeling 17/11 - Arsmøte i god gammel stil 3/ 12 - Ekskursjon til London i begyn ne lsen av januar FØLG MED p A STG 's OPPSLAGSTAVLE ... ..

DET KONGELIGE FINANS- OG TOLLDEPARTEM'ENT ; Sosial øk . Par Waage ,, (Utdannet ved Oslo Universitet) , nli utviklingssjef i Konsernet)

«Stål er en av de tøffeste bransjene internasjonalt på grunn av overkapasitet . Det setter krav til medarbeider ne . Jernverket trenger folk som jobber best under press om vi skal klare de nødvendige omstillinger. Her er ingen plass for onsdagsløpere eller primadonn aer ••.

Siv. økon6iTi Gorm Rosnæss (Utdannet i St. Gallen, nli stabsdir. i Kon$ernet)

«Norsk Jernverk betaler konkurransedyktig lønn og kan være behjelpelig med bolig. Men vi lover ingen vilkår . ut over det vanlige . Derimot garanterer vi utfordringer , ansvar og et uformelt miljø langt ut over det vanlige .••

Vil du vite mer? Kontakt Olaf Havdal i Personalavdelingen· Norsk Jernverk 8600 Mo - Tlf .: 087-50000

fØ) NORSK JERNVERK AS

STILLING I FINANSDEPARTEMENTET! Finansdepartementet tilbyr ledig stilling for siv.øk. med tiltredelse jan. -87 eller senere.

Stillingen er variert og krevende , og forutsetter gode faglige kvalifikasjoner.

Intervju avholdes fredag 31/10 ved NHH i regi av NU. Hvis interessert ta direkte kontakt med NU .

~RBULL"~I

Stem'flIflgsrapport · fl en søvnig SØ!7da ra

-,

rgssfJUrv

r Våpenet . d mot vinden m et SIV bøy ~~år hun der a\he~~ sklebnen rammet n oang 'ns t ventet, atter e '" når det var ml eS våpen , men villen er hen~ært å beherske. ., en hun har et vap len skinner når SO senere t lagt bort er våpen e like sårbar un er atter og h Sher\ock

BUldrende Bull. eIe BUl/dosere!

Gressende . lrykk gressenker er lærne ned i nypegele mens snøftende sn og lI/sere snyter seg bløle b . ergensere b ærer bærSj (Den flnlfi I. b t ø e n d e leser k .

Y fe Ut bæn ' an el/entu I . .'1 med bo ' et! (red ss I forrige linje . .anm.))

KrumbøYde k Seg pa" sleIleneøere klumper t; .

Jaran s ISle ' Sørge/ o Fra de ., Ige, seriekamp apne hYll. . h ' . . sauene Sorg!:yl/t el yler . med Sultem EI sug gUlnende galeI kUnsfIge kulcl. ys gYser sin sumpen synk:" mOt de kalde mens hutrende husta/tankende OlJer

)

.J

,-

Our floors One is Jun. Two 's Jor you.

Lillet leIJes sa

sirkuskar~s

" fli IØllet lo ver . bl.adene bl "e" en snurrer sløvt o Kn lOser. g oppene har bl" blafrer blekt ib ., Itl karrige kropper Vti7c1. . aser.

Som en IJlsler . IJesnene visner «Ser du sol. . en. mor?»

Three~s

Jor me.

Four 's the jloor.

Fi ve's a beehive.

Six p/ays tricks.

Se ven is hea van.

Eight is great.

N ine 's divane.

(We regret ten's not buuilt yet.)

I

Kråkekvel~~ne Gjennom furuskogen gikkd u med gevær

WT.M.

Arbel'det . ikke spillet levde du av

Oct. '86

Ta meg med til dine kråkek velder

.

«IVår spurve .fjerter Fa ~ ne SPYlter . n Omet i del.fj' (gamm / . './erne» e l JUngelord) Fallfomets

o

I~

~

E .. ·

L FAL FAL

..

skutturiors.

j1 aktorkritmUm .r.. . ktorpuktur Krato na "k HatarioJan. Nors} I . "k ProtS}I .

Kokko. att Platt.

Klatt. Fl .

YiilipolitiskO. ærviltiksj.

Trafalmadore.

Trafalmadore. strombose.

Weierti/ie.

Skrattaskrattabom.

Torloisepass.

K urtisane rs ." '.

Webrestenik . ..

Lobotomia -86. . Pratisj. SVIS}. . Gamas}.

Løktiamasj. .

Qui/t. 'k GortW m .

Dratsl . "k oprase. . Anam ata Tras} I

.

Fiji. .

6 Lobo tomlO -8 I Ha. Fal. Fal. a ·

F

SOI/I/

z

' . _ ') ~. ~~ • . •. • . ). .~.-------s1---.--..-:~---------':'"V'l

FA

11

DIKT ER EN HANE SOM TROR SOLA ST!R OPP FOR HAM

r:-----~~~

Regn Det finnes bare regn på vestlandet tåke fuktig ~uft ,r kk mennesker I regnJ ra ter etter at gJ'en nom som Ieng svien skal bryte værlaget . før de råtner hen

Skyggens speil

Mørke timer sildrer hen ionene står sMie alt er glemt . sjelen lider under angstens .fyido ,:opene stilner e I ens tomme indre Sher/ock

Heny Hansen

Søvn

va SØvn er Jeg ve t h . ' et langt øyeblikk før du våkner arbeid, kaffe dagbladet 40 prince kaffe ., arbeid før du so v!1er . moment~nt holder du . desnP.ras)onen.

Y., )øre unna ved a g noe -som spenner intenektet som en bue . å miste SØvn er . egnbuedans drømmenes r

Mr. Spell

•

12

PREBEN OG OSKAR I OSLO

IRBmLE

TOURNE-RAPPORT Statstyveriet ·1986 Osloborgernes år lige høyde- kan vel trykt slå fast at dette var punkt gikk av stabelen fra ikke bare en seier fo r direksjons9. -12.okt.d.å. Ja , det var faktisk . musikken , men også en sier for denne helgen at høyskolens mo- den orien talsk orien terte jazzm unumentale interessegruppe had- sikken. For ikke å snakke om at de bestemt seg for å av legge ho- det var beinhardt pionera rbeid vedstaden et besøk . Til alt he ll på nye markedssegm enter. for H a ndelsakademiets st uden torkester, Hakademus, hadde de F redag morgen vå knet vi 20 lag t sitt 5å rs-jubileum til d isse be- stk . i en 10m2 stor le ilighet; ja vi er ikke store på det nå r vi er på togivenhetsrike dager i oktober. urne. Men da vi hadde e n a vtale I allefall var avre isen lagt til med adm.dir. i J ahre-Line var det torsdag mo rgen kI.07.30. Dette ingen tid å miste. På Prinsesse var også helt i tråd med enke le Ragnhild , (det er en båt) ble vi mec\lemmers utsagn om at «det serveret iska ld og meget eksk luer så deilig å være full om mo rge- siv champagne før ad m.di r. duk nem>. Etter en kort velkomstse- ket opp en 1/2 time for sent. Men remoni fra NSB, de r ma n ø nske t siden han hadde tatt fl y fra Hamoss hjerte lig ve lko mmen. lovpri - burg bare for å møte oss (!!!??) og ste ho rnmu sikken. avspilte 3 side n det hadde vært tåke på Fo rBjøro Hå land LP'er og konsta - nebu , tilgav vi han så gjerne, nå benket vi oss til en 3-re tters lunch terte den sedva nlige forsinkelse sa tte toget seg (ikke makrell) i be- (for oss både frokost og middag vegelse. Bjøro's plater ble for også), med alt tenkeligog utenkegodt byttet ut med monumenta l lig a v drikke i ubegrensede mengder. hornmusikk . Det satte tydeligvis våre medpassasjerer stor pri s på , Etter å ha bli tt overlesset a v i allefall gikk en rask markeds un - gaveartikler fra det tidligere dersøkelse fra MHM I (Markeds- nevnte rederi, holdt vi en fanta og Hornmusikkinstituttet) klart i stisk takknemlig konsert da båvår favør. (Dobbelt så mange for ten til Tore gled ut ifra kaien . Ja, som imot) . det var nok mange som lot tankene vandre til sv unne tider under På toget fikk også vår alles Amerikalinjens glansdager i kjære utkommanderingssjef 20-årene, da feiende hornmusikk gjort det klinkende klart hvem og en støyende forsamling men man trenger og ikke trenger på nesker satte følelsene i kok . en 7 dagers tourne. 7 hvite kjorDeretter gikk ferden til Egerter , 7 hvite underbukser, 7 hvite par sokker og en ni sse lue i fa ll vi torget der Oslo's almenne befolk ning tydelig satte stor pris på vårt blir lange borte! selskap, det var lutter smil og gleVed ankomst på Oslo S dro vi de over hele linja : -På vei opp til raskt opp til et av hovedstadens H A fikk den tidlige re nevnte ut mest trendy og populære sam - kommanderingssjef oppleve at lingssteder. nemlig «The Scots- historien gjentar seg. Preben ble man ». Under øredøvende jubel nemlig arrestert , og i år som i fjor gikk hatter og glass i taket under var det bare litt uskyldig haglevårt 4.ekstranummer. Den popu - skyting som forårsaket opptøyela riteten vi oppnådde her kan ne. best illustreres ved at vi neste dag Slik var hendelsesforlø pet: fakt isk fikk komme inn igjen Vi spiller direktøren, Preben sa mme sted, under den forutset - fyrer løs som en avslutningssaning at dersom dørvakten hørte lutt og to ko nstabler kommer et pip i instrumentene så ..... . sty rtende til. De bestiller sort og Men direksjonsm usik ken kom igjen. E tter at noen av de mest obse rvante og lesekyndige oppdaget en liten plakat som forta lte a t de t va r « Black and White» party på 'rockefe ller samme kveld skj ø n te vi at det endelig kommersielle gjennombruddet va r næ rt. Ved hje lp av vår manager hr. Svendsen ko m vi gratis inn , fikk gratis pu nch, og til stor fornøyel se for de betalende, mo teriktige gjester underholdt med populærmusik k på sce nen . Vi

hvis «drosje» for den ne hagledesperadoen , men Preben er en stra teg a v de store . Han skjønte med en gang at han kunne om gjøre en udiskutabel «trussel» til en historisk «mulighet». Før han ble geleide t inn i kjøre tø yet tok ha n seg god tid , st ilte konstablene opp på hver side av seg slik a t vi a ndre ku n ne ta bilder. Deretter ble «Olsenbanden» avspilt før hr.Svendsen ble kjørt bort. Det viste seg raskt at Prebe n hadde felles bekjen te med begge kon sta-

biene som kj ø rte Marja , sli k at hagledesperadoen sna rt kunne forlate politibilen som en fri mann.

Kvelden ble tilbrakt i HA 's til støtende lokaliteter, og her fikk de andre merke at phampen kom og ko m .studentorkestere t ved bi var nem lig svært dårlig represen te rt og vi to k ansvaret på oss for å iva rta deres hovedmå lset ni nger. Dette a nsva ret var oss bevisst under hele resten a v tourneen , og har vel e nnå ikke sluppet helt taker.

Etter en bedre frok ost på Grand Hotell lørdag morgen , var det geri lja spilling o pp og ned Karl Johan, for så å ende opp i Spikers u ppa . Da direktøren ljo met gjennom luften, dukket de opp, den ene etter den a ndre av eldre studenter, og det var duket for endel gjesteopptreder. Her k ~ n man med rette snakke om sirkushester og sagmugg. Tilslutt var vi omringet av mange hundre siviløkonomer som ikke hadde hatt det så gøy siden de sist hørte på Dire ksjonsmusikken .

Siden gikk det bare slag i slag. men det ville føre for langt å fortelle om alle de aldeles festlige opplevelsene dette studentorkesteret kom utfor. En må dog spørre seg selv om det var nødvendig å tråkke istykker den radi oen utenfor slottet. .. ..

Som en siste honnør til vårt vertskap bør nevnes en særdeles effektiv vekkingsmetode. Begynn med å vekke et slitent dirmus kl. 06.00 søndag morge n.

Spør om å få låne klokkene deres et øyeblikk . Det går greit. Vi er generøse. La dem sovne igjen.

Lever så klokkene tilbake igjen, stilt frem til kl. 09.55 . La så de arme sjele sove i 5 minutter til før de ikkjen vekkes med bram og brask og de gruvekkende ord om a t psilde-frokost begynner om 5 minutter. Se reaksjonene samtisom latterbrølene dig undert ryk kes.

Den smarteste a voss observerte a t det var mørk t da han kom u t, og fors to da fadesen. De n nest smarteste a v oss, Ina, hadde stoppet klokken for god t på onsdag, og levde hele tiden fast bestemt på at klokken va r kvart på et t. ...

Og det kan vi a lle være enige om at nå r man svever i slike e ufor iske tilsta nder, som Direksjonsmusikke n gjør når den er på tourne, ja da virke r det so m om tiden står stille ..... .

Norge halte r på det ene benet og Arbeiderpartiet har nettopp hugget av det andre . Det sta tsbudsjett forslaget som nu foreligger er direkte skadelig fo r landet, både på det kortsiktige og langsiktige pla n . N orge er inne i en økonomisk krisesituasjo n og de t eneste som kan hjelpe er en dra stisk nedskjæ ring i offentl ige utgifter.

Staten kan ikke lenger forven te de samme o ljeinntekter som før og må til passe seg etter dette.

Overføringe r, statss tøtte og subsidier må skjæres ned og a lle o mråder med offent lig virksomhet (og hvilket er ikke det?) mt. red useres med det første for så å ku ttes ut to talt. Bevilgninger må hverke n økes moderat eller fry ses på det nåværende nivå, men rett og slett gjennomgå minusvekst. På grunn av avhengigheten av penger fra staten må hele Norge lide når statens inntektsgrunnlag svikter. Derfor må den ne avhengigheten vekk.

LSF mener at undervisning, vitenskap, forsvaret , justis og politidepartementet bør prioriteres siden det er disse områder som først og fremst danner grunnlaget for høyere kompetanse, økt konkurranseevne, et mer markedsrettet samfunn og verner in dividenes rettigheter og sikkerhet. Målet er jo at også disse om råder med offentlig virksomhet vil til slutt være uavhengig og statens involvering vil i alles syn være både unødvendig, overflødig og urettferdig, noe'som vi se lvfæ lgelig synes den er nå og.

De øvrige statsdepa rtmenters be vilgninger, utgiver og virke områder bør skæres ned og så avskaffes, som Lesk. Departemen tet for Utviklingshjelp og Sosial departementet.

Studiefinansieringen har blitt , i likhet med de andre såkalte 'valg garantiene til Arbeiderpartiet', til en stor bløff. Ved å redu sere alderen for behovsprøving for lå n mo t foreldrenes inntekt fra 20 ti l 19 å r for a lle og til 18 år for de studenter i høyere utdan -

Janecke Monsen for Libe ra list isk Student Fore n ing

KONTRAST -

en en en en en

alternativ gr uppering ? egoist isk grupperi ng ? antifascistisk gruppering ? elite gruppering? radikal gr upper in g?

Så mangt kan sies om KON TRAST , men å definere hva KONTRAST egen tlig er , synes å være en umul ighet. I alle fa ll , halvå rsmøtet ble holdt tirsdag 21/8, og denne gang gik k vi utrolig nok nesten klar a v den ende løse formå Ispa ra gra f-d isk usjonen .

Til alle underutvalg og interessegrupper:

RADIO-GRUPPEN: NHH'sNÆRRADIO har sending hver ONSDAG kl. 0730-0900.

ning har regjeringen sluppet bil lig unna. Det er jo innly?ende at de fleste 18-åringer er ikke i høyere utdanning men i den videregående skole og yrkesskoler og derved får ikke lån mot egen inntekt.

Det er derimot positivt at politikere endelig begy nner å skj"m ne viktigheten av å prioritere m idler til forskning i slike marked srettede fag som bl.a. informasjonsteknologi/telematikk, bioteknologi/havbruk , olje og gassrelatert forskning.

Befolkningen i landet bør ikke bære byrden a v statens problemer ved å måtte bøte med en en da større de l av inntekter som blir a llerede ha rdt rammet av høy prisstigning og høyere levekost nader. Progressiv bruttoskatt e r ikke annet en straff for økt inn sats, alt snakk om «jevnere og rettferdigere fordeling» er bare et dårlig forsøk på å dekke denne urettferdigheten. A fjerne halv parten av fordelen med SMS ord ningen blir enda en spiker i Arbeiderpartiets kiste . Vi trodde målsetninge n va r at folk sulle spare mere .

Staten skal ikke ha noen økonomisk funk sjon. Dens eksistens skal kun være for å beskytte de individuelle rettighe ter og sikkerheten til landets innbyggere.

Derved har regjeringe n ingen rett til å skalte og valte med folks penger, kreve skatter, beste mme priser, kreve avgifter på våre forbruksvarer, f.eks . øl, vin, brennevin, tobakk. biler og a\\<ke ..._I-._~ te «Juksusg;der», drive forret ning «på vegne a v» folket. osv.

Staten har ingen penger. Det er folks egne penger. tjent inn gjen nom egen innsats og arbeid og in gen har rett til å stjele de som sta ten i dag gjør. En tyv blir straffet nå r han stjeler penger fra andre men staten går fri fordi den ret tferdigjør seg med så ka lte 'moral ske grunner' . H vor er mora len ?

RadiO-gruppen informerer

Framtidsplanlegging: Semesteret er på he ll , men vi regner med å få gjort en del likevel:

Programposten siste nytt fra NHH Kl. 0800.

HVER ONSDAG KL. 08.00 vil NHH's nærradio ha en programpost, der vi sender nyhe· Radiogruppa på NHH har sending I ter og informasjon om og til hver onsdag kl. 07.30·09.00 , NHH .

For å få sendingene så fyldige Krambodtur 14-15 november Studentradioens øvrige sendeti· som- mulig trenger vi hjelp av det tradisjonsrike grøtseminaret der er: (uten grøt): dere.

Morgensendinger 07.30·09.00 Informasjon om arrangemen· Stikkord : Fest , ord , badst u, gitar hver dag uten lørdag og søndag. tert må være lagt i RADIO· Velkommen til alle medlemmer, Onsdag 17.00·19.00 GRUPPENS hylle senest og andre n ysgjerrige fo lk . En Fredag 19.00·21 .00 TIRSDAG KL . 16.00. a ledning til å prøve-å finne ut hva og 24.00·04.00 Vi kan være behjelpelig med I KONTRAST er.

Søndag 12.00·13.00 lydplakater til store arrange· l og 20.30·23.00 M ed lem s -semes te r -s I u t t -fes t menter.

I

Radio-gruppen: NHH's Nærradio , 13112: MER INFO følg er

senere .

Torsdags møtene : Middag på h ylla med KON TRAST hver torsdag med fore ningsmøte. Vi diskutere r aktue lle saker og saker som skal tas opp på fo ren ingsmøtet. (ingen spiseplikt)

N Y tradisjon på gang?: Kra mboden reserveres 27/12 - 2/1 for nyttårsfeiring.

Fo re løpig ar ra ngementskomite: Heine, Torun og Ellen. Mer info følger senere .

N este semester: Foruten nattkafe, medlemsfester, krambodtur o.l. planlegger vi: Møter om aktuelle og interessante tema Studiesirkel: Forslag til emne: «Anarcy , State and Utopia» av Robert Nozich (Om former for sty ring av samfunnet).

Forslag til møte og studiesirkel em ner mottas med takk.

Forøv rig, Styret består nå a v: Ellen fonnIid Larsen H eine Rasmussen Torun Stee n Reite Dag Olav Tennfjord

IIRlBUU.El

KJØPER NU TROMMENE? ØVL?

13 1

-

Hvorfor gå over vidden etter tu rterreng ...

-

når det ligger så og si rett utenfor stuedøren ?

BREFRONTEN har fått tak i «fjellfreakan » Øyvind Øvrebotten til å holde et lysb ildekåseri over turmuligheter i byfjelle. ne, Kvamskogen og Stølsheimen .

Vi møtes onsdag 5. november i Anne Madam kl. 19.30.

Brefronten vlKjetil

Il-AVDELING E'rrER JUL????

INFORMASJONSMØTE For at du skal få maksimalt utbytte av SÆROMRADEFORUM vil Studieadministrasjonen arrangere et generelt møte om Il -avd. for å gi deg informasjon om : de ulike særområdene kurstilbud et våren 1987 m/ fore lese roversikt kriterier for valg av særområde/ kurs på Il -avd. formelle regler du må holde deg til når du velger særområder/kurs Møtet blir holdt:

-

ONSDAG 5. NOVEMBER KL. 1015 I AUD. B. Hilsen Studieadministrasjonen v/Melle

Vedrørende kurs i forhandlingsteknikk .

Nordboms høstkongress

En k ort o ri enterin g: Stato il ønsker a) å m arkedsf øre seg (F& M ) på POS iti V m åte ove rfo r en stud .NHH , sa m t b) rekruttere rett person i rett stilling til rett tid'. (A nsette kandidate r fr a NHH .)

Derfo r tok Statoil kontakt med NHH og Jørn Rognes på institutt for orga n isasj onsfag. Rognes har de to siste årene studert nettopp 'forhand li ngstekn ik k ' i USA .

H an gikk Statoilkurset nærmere etter i sømmene , og kunne kon kludere med at kursets innhold var oppdatert både med hensyn til akseptert teori og empirisk for skning. Styret (NHHS), NU og FU har alle 'godkjent' opplegget.

Praktisk gjennomføring stå r Petroleumsgruppen for.

Statoil gir i utgangspunktet det te kurset til flest mulig av sine an sa tte . Kurset i si n opprinnelige form er noe mer tidkrevende enn det kurset Statoi l nå vil gi oss.

Bl.a. er oppfølging etter en viss tid (1/2 år) kuttet ur her. Dersom du allikevel ønsker å gå enda mer i detalj anbefales det at du 'snuser' litt på kurset som Jørn Rognes vil gi på 2. avde ling neste semester.

Vi følger opp TIL's suksess og møtes på Kramboden for å feire Nordlændingenes endelige seier over søringan med en apokalypse av farger, vidd humor og - ikke minst - lyserøde bikkjer.

Det ryktes om fangster på opptil 800 kg på juksa og 300 på Mack og mås ... altså Kramboden fredag 7/11 kl. 18.00.

Påmeld ing ved kantinedøra in nen osdag 5/1 1 kl. 19.00.

Styret benytter samtidig anledningen til å gjøre medlemmene oppmerksomme på den betydelige AIDS-faren ved NH H. Nei til AIDS! Nei til sentralnervesystem!!! Ja til livet... og Sør-Afrika . på tross av Vasdalen , og ikke mins!. ... i Tore Hunds fotspor Har du fremdeles noe å spørre om?

SÆROMRÅDEFORUM

Kim Bjørnstad J ørn Riise

NU og FU arrangerer tradisjonen tro SÆ ROMRADEFO RUM i Campus og Anne Madam

Så noen konkrete opplySninger Tidsforløp: M andag 10 november kl. 11.00 - 14.30 D el I (pause

13.00) k l. 14.30 - 15.30 Lunsj kl. 15.30 - 20.00 Del 2 (pause

17.00) Mandag 17 november kl. 16. 00 - 20 .00 D el 3 (<< mat» 19.00) Dersom d u er påme ldt, me n vi l bli forhi ndret fra å møte opp må du gi beskjed til undertegnede snarest (via PG's posthylle!. Det er mange som står på venteliste!

Studiemateriellet vil du få i post hylla uken fø r kurset.

Da får du også vite hvor kurse( vi l Gli holdt.

Olav Velkommen

Trommemaskin til salgs ROLAN D TR-707 digital - 1 år gammel. selges kr. 4.000,(Ca. 1/2 pris) Henv. tlf. 29 04 00 (På Alrek) Rom 21 7

MANDAG 10. NOVE MB ER, KL. 1930.

Tilstede vil være represen tanter fra alle særområder. Videre er hvert særområde representert med en fra høyblokka, en «ny uteksaminert» og en nåværende st udent. Nå har du altså sjansen til å spørre så mye du orker ... ..

Det blir enkel bevertning.

Vel morr.

FAGUTVALGET

H s OSS havner du fort på skolebenken igjen 1{I',i:-;jOIi 1'1' ikk(' kjl'd('li;.!·. 111\('1'1 1'.. 11 ikkl'

1)('1 ,olla'l't' ,il hli 1'11

Ilt,,· .. 1'IH'id:-;op pl!an'lIt' 0111 fal 11'1' dl'

- Cjt'lIIlOl11 inlt'I'III' o,~· e k ~II' l'I l(' klll':-; i :\01';":'1"

II }(':-;I

i Il I(,I'(':-;:-;a 1111' d('II'I' ay 1I01':-;k 1Ia'I'i1I1!:-;1i,'.

Økonomiske

vinterleker 1987

.

Den som kommer fø rst til mølla få r først bi llette r til vinterens sportslige og kulturelle høydepunkt. Men fø r du finner f rem soveposen vil vi gi deg noen fac ts om Økonomiske Vinterleker 1987: A rrangementet vil i år f inne sted på Pers hotel på Gol. Her bl ir hotellet omgjort til en 'økonomisk høyborg' weekenden 30. januar - l.februar. 80 deltakere fra hver av de tre høyskolene Bl, H A , og N HH vil kon kurrere i grenene langrenn, storslalom , trippelsIalom (tredobbel prallelslalom) og telemark. V i vil få hele høyborgen for oss selv, noe som burde tyde på en rolig og avslappet atmosfære uten skjemmende fy ll og bråk' l supre loka ler (svømmebasseng,badstu,solarium osv.osv.) treffer du nye men nesker fra de andre skolene, og sam men gir dere f ull gass på da nsegul ve t (eget diskotek og nattklubb). Det bli r et tettpa kket program som vi NHH 'ere nok ska l komme gj ennom etter en lang og givende treningsøkt i Kl ubben i høst.

Når det gjelder det sportslige, må det vel kunne sies at det begyn ner å bli på tide at vi lærer disse bi -s tudentene å stå på ski ... Sk ifantomer oppfordres herved til å begynne å spikre et lag til trippelslalomen. [ den an ledning må det presiseres at det på ØV L ikke kreves noen skiferdigheter. En barn dom i Danmark er derfor ingen hindring for å være med. Enkelte har tidligere år dratt avgårde uten ski .. ..

PA meidingen vil også i år foregår tidlig på morgenen, nærmere bestemt kl. 07.00 fredag 7. no vember, altso fredag om en uke.

Sikreste måten å få billett på vi l derfor være å benytte seg av 'hotel Aula' der det vil bli servert nattmatlfrokost og vist video.

A ltså, vær på vakt natt til fredag!

ØV L-komiteen NHH v/Lars Johan Frigstad

I AlS

H(,"i ~ ioll

ay de

~lol'~It' yil'k~omhelt'1'

kall dll ftl a l'heidt, lII('d 1101'11 i lalidetl'l!t,1' i

,ikli.~·

o;.!' i ~a lllal'ht' idt, lII('d , tIl' fUl'hindt'J ~e

dl'l m johhl'lI dill, ill l(,l'lIa~jonall'

illila ndel.

ril dll "ile mel' om ar·Jwid.og· 11111 Ii;..:·JIt'h' I'

1lt'II' H'l'dt'lI.

kan dll la konlakl med SH'in Ilalll!hllul

"i hal' mel' t'nll :WOO klll\(l('I'. 1)1'1 t'l' i ~el!

pti 1('ldoll (02) 1:; 49 :;0.

:-;t'ly t'lIl!arallli fol' al dll ,il ftl nll'it'l'le oppl!aH'I', Dt'l t'l' johh han'

~III((

ht'~lo

pti (11'11 lidt'lI da

I·t',i ~ol'~

i ti «I'('Ut'» klllldell ~

1'('I!II~kap.

:-0111 ;1 ti;! :-:Iu n ' ht·t lrifh·r~ h~·hu\· ro r rt' ,· i ~jHII~ - O!! rtul:-"h Itill,!.~­

I (htt:" Illtl dll 'WI'(' kl'('alh fol' ti hli elll!0d I'(" ' i~ol'

ell('1'

økollomi ~ k

I't\(ll!iH'l'.

1)1'1 1'1' \"iklil! al dll' kan \llI'(lel'(' 11lI11il!h('h'l' fol' h('dl'el kllllll~kapt'l'

klll\(lt'lI~

lølln ~omllt'L

0111 t'lIdl'('dt, IU\"('I' ul!

~k ; l((el'('l!lt'l'.

Fo l' ti fl111!t, 1I"'iklilll!t'lI ol! dt'kkl' lIIal'kt'd('b

Iwhoy, It'l!l!t,l' ,i

~Iol'

H'kl pti upplwl'illl! ol!

SOlli t'I m: :\OI';.!·I' ~ :-;101':-;11' l't'yi :-;joll :-; lil'lIIw'l'_ IIl\"a .

rC ' prt'st' lIh' l1

('I ho~1

fa!-!Ii;.!·

EI il' \"r;.:'·' " .. r," · rl"\ i,jOl " lirll,,,.. r i I-J nu rs k., h ~t 'r llI t'd ('il. r:-.-) an ~allt' .

DELOITTE HASKINS & SELLS AlS LI rt·\'i'j"", liro" a lilk'l\lIt·I Ilt-I"illt· II", ki", ,\: St'II, 1""'rIIilli"",,1" "·<I ,,wr -tllll k""I,,r .. r i -:-;; 1",,<1. I >lISI h"r " w r :!h .OOO illl:-.aH c' :-ion} forutt'lI rt',"isjon a rlu'itlc'r lIU-tI ko n ... u lt' lI l, ·jrk sulllht,( pti Illall!! .. ' Ulll nldl' r.

+ PLUS CONSULT AlS Bi:-.land pti olll rtul,OIIt' ukollollli:-ok lU'drifl:-oIt'( It·I:-O l". m lilli ll i:-.t rat i\ , lalal..-h;lI ullin,!!. :-. kalt ('I,k l "ll u l l i ~ k rtHI~ri\"ll i l1':: I'':: ' ) I)pl 'l'r ill;"~\

t'lh'nlhlallllt'l:-;t,.

hal' ,i 1'(':-;,,111':-;1'1' til .\ holdl'

Ijt· IU'~ h · r.

AlS REVISION

.\ ,wl'e il j01l1' i ",'", hran~jt', i lIIlt'ha'I'('1' lall/-.r( mt'l' t'lIl1

~ Revision-gruppen Spls""pt"H' i \ /S Bp,"isiu lI-,:.:TuPpt'lI ka ll !"allt!,,( IH'ljt'IU' h tult·

ir k:-'IIIIII H'I.

~

IIfIiIIirj'

Plus Consult ~

AIESEC LYSBILDE I KANTINA HVER DAG?

SIG BUSl NESS BAND

LP MC kr.

AIESEGjobb fra sommeren?

-

70,-

informas jonsmøtet gir svar på de fl este spørsmå l.

T id : Ma ndag 3. nove mber kl. 19.30 Sted: Klubben

Der få r du -

sva r på: Hva er ege ntlig en A IESEC-jobb?

Hva kreves for å søke?

Hvor ka n du søke?

Hvorda n sø ke r du?

Tidsfr ister.

Som avslutn ing vil de t bli vist lys bil de r fra et AIES ECopphold .

Møt opp a lle interesse rte fra a lle kull' vida r (Ul veksling,ledcrl

SEMESTERPRØVEN FØRSTE KU LLISTE R NA R BA DU DI N FAD DER pA VORS PI EL SISp??

FREDAG 7/l 1 HAR DU IHV ERTFAL L SJAN SEN. DA INVITERER: GOMORRA ' TIL TEOLOGISK AFTEN I KL UBBEN KL. 2100.

HER VIL ALL E RELIGION ER VÆRE REPRES ENT ERT ANTR EKK /EFFE KT ER VELGE R DU SELV .

GOMORRA'

ESSO avholder intervjer her på skolen fredag 7/l1.

For nærmere informasjon, se annonse annet sted i dette nummer av Bulle.

Påmeldingsfrist: Onsdag 5/1 I kl. 12.00 via N U's postkasse .

(V ed NU tav len) .

Intervjuliste blir hengt opp torsdag 61 I I .

Bedriftspresentasjon a v ORKLA -BOR REGAA RD A lS onsdag 5/1 0-86 kl. 19.00 i aud. B. Dette blir interessan t!

Konkrete still ingst il bud.

Påmelding via NUs postkasse innen mandag 3/1 O kl. 12.00.

Servering i klubben etter presen tasjonen.

NU vlunni

International experience Dette er den tred je og siste i en serie artikler om mul ighetene for en j0bb i utl andet gje nnom AIESEC. Du vil nede nfor finn e mer info om jobber i Afrika . Amerika. Oceania og Skandinavia. Dwe vil nødve nd igv is bli helt ge nerel t og derfor noe overflad isk. men burde allikevel gi et lite in nb li kk i de mu ligheter som fin nes.

Legg merke til at vi arran ge rer et informasjonsmøte i Klubben mandag 3.november kl. 19.30. Dit bø r Idvs. må! alle potensielle jobbsø kere kom· me. Se lvfølge lig cr også andre interesse rt e ve lkomne' AFRIKA - en utfordrin g.

La ngt borte. li te kj en t. lite utv iklet og fa jobber. Dette er en ko rt oppsum merin g av Afrik as situasjon - også i AI ESEC-sammenheng. men med et lite tillegg: Det er også ga nske få søkere til di sse jobbene. Derfor er de t også mu ligheter hvis du tar sjanse n på - for noen måneder - å gi sli pp på den vest li ge kul turs trygghet og kjente forhold. Her venter en ku ltu ropplevelse utenom det va nlige. me n det kreve r at du er både mode n og se lvstendig.

Nå r det gjelder sleve jobben. bør man ikke ha for store forv entninger. selv om den del bedrifte r setter fo rholdsvis høye fa glige krav. Noen av jobbene vil væ re hos multi nasjonale se lskaper og derfor tilby en viss kva litet.

Varigheten var ierer fra 6 uker opp til rundt ett år. og stud enter fra alle kull er etterspu rt.

I nord er de t Egypt. Tun isia og Marokk o so m til by r jobbe r. og i de to sistnevnte snakkes de t mest fra nsk. Lenger sø r har vi franskta lende Togo.

Senegal og Elfenbenskysten. med de fles te jobber i Togo. For de som hol der seg ti l enge lsk kan Ghana . Ke nya. Li beria. Nige ri a. Sudan. Sierra Leonc og Zimbabwe væ re av interesse. Av disse cr det Ghana som skaffer flest jobber.

SØR· og LATIN-AME RIK A Her er det tre felles nev nere: gode spallskkull llska pcr. fag lig tyngde Ibør ila avsl utt et I. avdeling! og langtidsjobbcr Idvs. ove r tre måneder! . Dette er også et område SOJll burde kunne by på oppleve lser litt utcnom de t van lige . Jobbene ford eler seg oJlltrentlig slik : Chile 1101. Argcn t ina IlS!. Brazil 1401. Peru IlS!. Colombia 130!. Uruguay 151 Panama 1101 . Ec uador 1151.

Cos ta Rica 1251. Gua teJlla la 151. Pue rto Rico 120!. Venezuela IlS! og Mex ico 11001.

NORD·AM ERIKA Samm en Jlled Ocea nia og Stor brita nnia er USA og Canada de mes t populære onskemål for AI ESEC-jobber. Derfor er det også vanskelig å få en jobb her. Generelt for di sse landene er at de setter meget høye faglige krav Itilsvarende bachelor eller høyere!. engelskkunnskapene må være på topp Idu bør ha en språklig bakgrunn utover gymnasnivål og varigheten er ofte lengre..enn tre måneder. Itillegg kan nevnes at endel firmaer. sær· . " " lig de britiske. fo re tre kker s tude n ter med e nge lsk som m o rsm ål.

HOVED$PONSOR

I

ARTHUR ANDERSEN &W;

Revisjon Skatterådgivning Konsulentvirksomhet OSLO • STAVANGER • BERGEN • TRONDHEIM

CANADA tilby r ca. 190 jobbe r innenfor regnskap. finansierin g. ledelse og Jllarkedsførin g. Ca. 20% av jobbene foregår i den fran sktalende delen.

Dominerende varighet er det vi betegner middels - 12·20 uker.

USA - forega ngslandet på godt og ondt - tilbyr ca. 280 jobber. Mar kedsføring. regnskap. finansiering. ledelse eller EDB er vanlige krav. De fleste jobbene er av lengre varighet lover 20 uker!

Det kan være verdt å merke seg at særlig i Canada og USA er bedriftene veldig opptatt av hvilk en nytte de har av AIESEC-praktik anten . Det betyr at jobbene som regel er meget interessa nt e. men samtidig også krevende.

OCEANIA De har som kjem «motsatte» årstider av oss her hjeml11e. og tilbyr derfor svært få jobber med start i vår sOl11merferie.

AUSTRALIA har rundt 50 jobber av god kvalitet. Det kreves ofte bakgrunn i EDB. regnskap. markedsføring eller ledelse. Varighet over 12 uk er.

Gode engelskkunnskaper nødvendig.

NEW ZEALAND tilb yr ca . 15 jobber hve rt år. Dette er langtidsjobber innen regnsk ap. rev isjon og EDB .

VARE NABOLAND Det er ofte liten int eresse for å jobbe i Norden. Hvorfor 0 Det er tre ting en student som regel anse r for viktig når han/hun skal på AIESEC-jobb: Gøy: Er det en sommerjobb, skal en ha det så moro som mulig i fritiden.

De nordiske land er kjent for å være blant de land som har de beste som· merprogrammene innen AIESEC. Det vil si at AIESEC har i hver by i disse landene minst en person som kun er ansvarlig for å ta seg av og ar· rangere ting for og med praktikantene. Det være seg bedriftsbesøk, utflukter eller fester.

SPRÅK: Også i Norden vil en få språklig utbytte av jobben. En vanker hele tiden sa mmen med mange andre praktikamer fra alle himmelstrøk.

Det betyr god trenin g i enge lsk. og kanskj e også i tysk. fransk. spansk. tyrkisk og japansk 1'1.

KVALITET: En vil gjern e ha fagli g utb ytte av jobben. sa mtidig so m du gjerne vil yte noe selv også. Job bene i Norden er generelt bedre enn i andre land . Dess uten er det kanskj e lett ere å gjøre engod jobb når arbeidskame ratene dine fo rstår norsk.

DANMARK har 11 5 jobber innenfor de fleste fagomr åder. Ikke så mange jobber for I. kul lister. En fem tedel av jobbene er fo rbeholdt skandin ave r. Varigheten varierer fra 6 til 20 uker.

FINLAND nar 165 jobber. Disse varierer innen ma rkedsføring. EDB. regnskap m.m. De fleste jobbene er av kort eller middels varighet og foregå r på enge lsk. Her er mange jobber åpne for I. kullister, men det finn es også andre mer kreve nde jobber.

SVERIGE har ca. 160 jobber innenfor regnskap, mark edsførin g og finansiering. Det finn es både korte og lill lengre jobber for studenter på alle kull.

ISLAND tilb yr ca. 15 jobber av kortere varighet. Disse er for det meste innen EDB. Språkkrav er engelsk eller norsk (ikke gammelnorsk'!

Norden - fordi det er nært. har gode jobber og er kjempegøy' Noen praktiske opplysninger til slutt: På informasjonsmøtet 3. november vil det bli delt ut et foreløbig søknadsskj ema . Dette fyll es ut og leveres AI ESEC- kontoret se nest 5. desember.

På bakgrunn av disse velger vi ut i løpet av juleferien ca. 80-90 studenter so m i januar må fy lle ut den endelige søkn aden. Selve utvekslingen vil for egå siste uk en i feb ruar. og ut fa llet vil væ re klart umiddelbart etter dette.

Tidligere sta rt for disse jobbene vil væ re rundt ap ril -87. og utv ekslingen gjelder de rmed vår. sommer. høst og vinter 1987.

Vi sees på info· møtet! l'idar

l....... _ I ""'~

IIIBULLEI

·15

VIN & ROSER

HØSTENS SISTE STUDENT-NATTKRO pA NHH:

The Dream Syndicate og Hungry John

"

Lørdag 1. november går Høstens siste'Studentnattkro av stabelen på NHH. Forrige kro ble en ubetinget suksess, billettene var revet bort to dager på forhånd. Spesielt gledelig var det at så mange fra UiB hadde funnet veien til San.dviken denne kvelden.

H ovedatt raksjon på lørdag er The Dream Syndicate fra Los Angeles, USA . Dette er et band medforrid. De regnes blant stam· fed rene .til den såka lte «nyameri· kanske bølgen», og de har bl.a. hjulpet frem The Bangles, Green On Red, Rain Parade og Naked Pray . Gruppa ble startet i 1981 med en klasisk rockbesetning: Steve Wynn (gitarl, Karl Preco· da (gitar) , Kendra Smith (basslog Dennis Duck (trommerI.

Likevel må «The Dream Syn dicate» først og fremst oppleves live. De gjorde en konsert i Oslo i Forbindelse med sin første turne i Europa, og høstet lovord i alle leire. senere har denne turen blitt dokumentert i ' form av liveal· bum, «T his is not the Dream Syndicate album .. . Live! ». Gruppa besitter den heldige egenskap a t de greier å tilføre låtene noe ek stra fra scenen, og det .skinner med a ll tydelighet igjennom på platen .

Wynn st iftet så det lille, men li · . Etter dette trakk de seg tilbake kefullt legendariske plateselska· boulevardene i L.A ., for å til pet Down There, og gav ut en meditere, skrive og omrokkere 4·spors EP «The Dream Syndicate ». Musikken var en spennende besetningene. Det var lenge st ille krysning mellom kjellerrock, tra - rundt herrene Wynn og Duck , disjonell amerikans k mainstre- . før de på vårparten 1986 dukket am og punk. Skiva kostet ca. opp med nye LP og nye folk. $ 1.500 å lage, og solgte ut i løpet Paul B. C ut ler tok over en av gi· tarene, Mark Walton spilte bass, a v fire uker. og sk iva het «Out of the grey».

Den er noe snillere enn sine eldre Det egentlige debutalbumet, brødre, men den fortsetter klart i «The Days Of Wine And Rosamme gate med drivende og me· ses» , ble slu ppet 8 måneder senerock.

«The Dream Syndi· ' Iodiøs re. høsten 82 , på Slash Records. cate» besøkte Bergen og Hulen de t vakte berettiget oppsikt. og sist juni , og de som overvar den låta «That's what you alwa ys sea nse n vi l utvilsomt styre sine say» ble kåret til å rets laid -back retning NHH på lørdag. skritt i låt i den engelske musikkavisen New Musical Express. Bandet slo nå ut i full blomst. Borte var kjel lerrumlingen , den var erstattet med sy lskarpe gitarer og tette, melodiøse låter. Det dreide seg i høy grad om amerikansk mu sikk. men det · nyskapende var enegien og det farlige stinget.

De kommersielle se lskapene voktet nå på drømmesyndikatet med argusøyne. A & M slo til i 83, samtidig som Dave Provost tok over bassen. LPen «The Medicine Show» ble sluppet løs på verden ett år senere, og et sam let kritikerkorps skrek over seg i begeistring. PULS anmeldte platen under overskriften «Med is· hockeyskøyter på salongbor· det». Og det lød unektelig slik. en rå og dominerende gitarlyd på en nesten blank og polert bakgrunn.

Med seg i stud io hade de folk fra The Long Ryders og True West.

Produsenten var Sandy Pearlman (Bl.a. Blue Oyster Cult). og med dette hadde bandet skrevet seg inn i rockehistorien.

Etter at syndikatet har gjort seg ferdig, vil Hungry John & The Blue Shadows også ivareta amerikanske røtte r, om enn i bluesformat. Hungy John sku lle vel være kjent for det bergenske konsertpublikum, både gjennom hans opptredener med Bergen Blues Band og kveldens konstellasjon Hungry John & The Blue Shadows er et utpreget liveband, med en svært erfaren og spillelysten besetning. De spilte da også for fullsatt sal under den offisielle åpningen av UKEN 86 på han delshøyskolen . [ disse dager slip· per de sin første LP på Famous Records.

Enda lenger ut på natten kom mer et mer lokalt band, E 6, på.

De burde være kjent også i universitetsmiljøer etter opptreden under UKE 86 på høyden . De fremfører en sjarmerende blan ding av covers og egne låter. Stikkord for stiltype: Bruce, Nick Lowe og Prince.

....

:J

Vesta Hygea er blant landets største forsikringsgrupper med over 2500 ansatte. Gruppen er representert med .

Selskapenes virksomhet omlatter alle typer livs·, pensjons· og skadeforsikring for næringsliv, organisasjoner og privatpersoner.

~s':.'" ~ over 100 kontorer over hele landet

~r

~l'G~~

Samlet utgjør premieinntekten på forsikringsvirksomheten ca . 3,3 milliarder kroner.

Vesta Hygea er sammen med Nevi eiet av Vesta·gruppen AlS, som er en betydelig enhet innen norsk forsikring og finansiering. Samlet forvaltningskapital i gruppen utgjør ca. 20 milliarder kroner.

Divisjon Norsk Forretning er den største resultatenheten innen Skadeforsikringsselskapet Vesta, og innehar også markedsføringsansvaret for Livsforsikringsselskapet Hygea, Forsikring er en meget spennende bransje for tiden. Konkurransen skjerpes, nye selskaper etableres, og det skjer stadig nye ting innen produkt- og serviceutvikling. Vesta Hygea spiller en ledende rolle i denne utviklingen. For å styrke vårt markedsapparat på hovedkontoret i Bergen, søker . vi nå .

2 Siviløkonomer markedsføring, privatmarkedet Du vil få en sentral plassering i vår markedsavdeling ved hovedkontoret i Bergen. Avdelingen har markedsføringsansvar for våre tradisjonelle livs- og skadeforsikringsprodukter, og er også ansvarlig for utvikling av tjenester innen finansiell- og økonomisk rådgiving .

Arbeidsoppgavene blir innenfor områder som produkt- og tjenesteutvikling, lønnsomhetsvurderinger, markedsovervåkning og utarbeidelse av handlings- og markedsplaner.

Vi ønsker søkere med: Høyere økonomisk utdannelselsiviløkonom e.l. Har du arbeidet med markedsføring, er dette en fordel, men ingen betingelse. Relevant praksis kan også kompensere for manglende teoretisk utdannelse.

Markedskonsulent Du vil primært jobbe med tilrettelegging og gjennomføring av markedsføringstiltak som salgskampanjer, Direkte markedsføring, Telefonmarkedsføring og utarbeidelse av salgshjelpemidler. Stillingen medfører utstrakt kontakt med reklamebyrå og andre samarbeidspartnere.

Du bør ha erfaring fra markedsføring og utdannelse innen økonomi. Har du i tillegg praksis fra reklamebransjen enten fra byrå eller kundesiden, er dette .en stor fordel.

Stillingene vil medføre stor grad av kontakt med egen organisasjon og andre samarbeidspartnere.

Vi ønsker derfor personer som er utadvendte, systematiske, initiativrike og har gode samarbeidsevner. Vi lover engasjerende og utfordrende arbeidsoppgaver me.d gode faglige og personlige utviklingsmuligheter.

Nærmere opplysninger om stillingene kan gis av direktør Bjørn Østgård, tlf. (05) 17 19 32 eller soussjef ørjan Monsen, tlf. (05) 17 15 30.

Søknad vedlagt vitnesbyrd og attester sendes snarest og innen 3. november 1986 til ørjan Monsen.

Grunnsyn: Mennesker er pålitelige, innsatsvillige og kreative når de gis utfordringer, trygghet, åpenhet og tillit. Under slike forhold vil mennesker vise dristighet, frigjøre ressurser og skape vekst.

Likestilling: Selskapene har som målsetting å øke antall kvinner i ledende stillinger samt behandle kvinner og menn likt med hensyn til personlig karrieremessig utvikling. Vi oppfordrer derfor kvinner til å søke stilling hos oss.

Sportsånd: I samarbeid med Norges Idrettsforbund og Norges Olympiske Komite står Vesta Hygea bak Prosjekt 88. I likhet med våre fremste idrettsutøvere ønsker vi å være:

«Best når det gjelder»

~ . llES'fIOIYliFA .- Sponsor for Pro~kt B8 og Norges Olympiske Komite.

Postboks 3540 - Folke Bernadottes vei 50 - 5033 Fyllingsdalen

I1

"

,'REFSEBULLE NR. 10 H . 86

Ti bud til en ung mann som vil frem i VerdQlllshØYS;W!O '

_

AV JENS BJØRNEBOE

BIoL, -'TEKET

~' , OKT. 1986

Cl

_

I

(

.r

1. Det første bud er ganske lett: De som er flest, har alltid rett.

2. Tenk alltid på hva folk vil si , og ta den sterkestes parti.

3. Og tviler du, så hold deg taus, til du ser hvem som får applaus.

KL 2. 10'0

4. Tenk nøye ut hva du bør mene , det kan bli dyrt å stå alene.

5. Følg ingen alt for høye krav , men si hva du har fordel av.

6. Si alle hva de gjerne hører, gå stille gjennom alle dører.

(For sann het bringer sorg og nød, mens daglig løgn gir daglig brød, 7. Gå aldri oppreist. Snik deg frem. Og gjør deg varm i alle hjem.

8. Husk: Ingen mann kan roses nok. Slik bygger man en venne-flokk.

(Og i et brødre-paradis har du din beste livs-polis.)

9. Av sladder husker du hvert ord, til bruk i neste sjefskontor.

(Men ingen taktfull sjel forteller et ord til ham som ryktet gjelder.)

10. Hvis siste bud blir respe ktert , da er din fremtid garantert.

,y .~-

@l

_4

-

-- -

~

- -----

--

-

FØLG DRISTIG MED I KAMP MOT TROLL, - MEN VIS FORNUFTI G MATEHOLD! SKRID TAPPERT FREM I LIVETS STRID , - EN TIME FORUT FOR DIN TID!