K7 Bulletin nr 04 - høsten 1992

REDAKSJONELT •••

B U LLE

••

LE D E

D

•

R •~

Dan Børge· an Børge Akerø er årets Lehmkuhlforeleser'VedNHH.

• • • • • • • •:

Fredag skal han holde etforedrag under tittelen "H'Va

. er TV2 - og h'Va bør 'Vi bruke det til"? Temaet er n ok interessant, ogforeleseren dyktig til å snakkefor seg, m en som en student påpeker iforrige Bulle er det ikke Dan Børge som har

bygget opp TV2, men Bjørn Atle Holter-Ho'Vind, som for et år siden ansatte Akerø. Hadde det ikke 'Vært mulig å finne en

foreleser med større faglig tyngde enn Akerø og samtidig appell nok til å trekkefolk? l næringsli'Vet opple'Verman krise på krise.

Det blåser hardere på toppene enn noensinne og det internasjo- • nale samfunn så'Vel som det nasjonale går igjennom store

omstruktureringer. - Hadde det ikke 'Vært mulig å få tak i en person som kunne belyst noen a'V disse problem-stillingene?

Ake7'Ø oil nok gjøre en brafigur på NHH, tilhørerne blir sikkert underholdt, men er dette riktig foreleser til rett tid og på rett sted? Bulle tror ikke det.

T

Dugnad irsdag 'Var det dugnad i kontorlandskapet. Kun en skaT'Ve tillitS'Valgte møtte opp. Det store flertallet

som ikke gadd stille opp for å gjøre kontorlandskapet til et tri'Veligere sted å 'Være, burde merke a'V et stort mørkt kryss i sin dårlige sam'Vittighet. Heroærende a'Vis er absolutt intet unntak!

Eneste ankepunktet er at styret opplyste om

dugnaden i seneste laget. Derfor 'Var det mange som aldrifikk 'Vite om denne dugnadenfør den 'Var 'Vel o'Verstått! Til gjengjeld

skal dere som stilte opp ha all honnør for glimrende innsats!

• • • •

• • • •• •

••

5

tud.NHH er priviligert som har fast studieplass på en renomert høyskole. De fleste studentene synes å takke for tilliten ved åjobbe hardt med studiene. Likevel hører vi stadig at "vi må jobbe enda hardere for å henge med", og vijobber harde· re. Med scenarier om stryk eller skammelige karakterer til eksamen, er det ikke vanskelig å presse ut enda mer motivasjon og innsatsvilje fra studentene. "Det er fremtiden din detgjelderungemenneske",erstemmen som lyder i bakhodet hos de fleste. og lesesalen fylles og studentene sitter krumbøyd over tungt fordøyelige bøker til langt på kveld. Jeg spør meg selv: Når vil stemmene som sier vi må stå på "enda mer" og "enda hardere"opphøre? Lar vi oss selv bli fanget av et system som hele tiden setter høyere krav til oss?

I år fant kun 18 studenter tid til å bli med på 1.kullsseminar (var plass til 60!); et arrangement det tidligere har vært vanskelig å komme med på Dette betyr enten at førstekullistene er mer seriøse enn noensinne, eller at presset på dem er større. Når den indianske poeten og borgerrettsforkjemperen John Trudell en tid sene· re må spille for halvfull Aula, er det verdt å stoppe opp en halv. Har idealismen og engasjementet forstummet blant studentene? Har vi nok med oss selv og karakterene våre?

Mye tyder på det.

Flere vil nok hevde at vi endelig har løsrevet oss fra iIIusjonene, de drømmeaktige id~ene og alle de utopiske "-ismene" - da med unntak av

Lay·out og

reda ksjon en: Oskar Bakkevig jr. ansv. red.

Geir H. Aase, Thomas G. Kramer JohnG. Moe Stig Tenold HegeWullum Pernille Steen

Stud.NHH -Hvor"vil du hen.p

Svein Høgset, Øko Torhild Dahl Live Kaldestad Geir Vinslid ArentKragh Foto-Stig

K7·

Grafisk Senter NHHS: Anne Holm Maria S. Berge

Bulletin

sats:

kapitalismen. Endelig kanjormiften legges til grunn for beslutningene, og bra er det Men er vi blittjorrasjonelleJor kyniske og kalkulatoriske?

Bruker vi nytte-kostnads prinsippet litt for ofte - også når vi befinner oss utenfor lesesalen? I tilfelle tror jeg det bærer galt avsted.

Mange unge har det svært tøft i den knallharde konkurransen. Norge har den nest høyeste selvmordsstatistikken i Europa, kun med ' Irland "foran". I denne statistikken utgjør unge menneskerden klart største andelen. Dette er indikasjoner på at noe er galt i vårt samfunn. Jeg tror mye av forklaringen ligger i det utilbørlige presset mange unge utsettes for. Hvis man ikke lykkes med studio ene, eller står uten arbeid, er det ofte vanskelig å få en meningsfylt tilværelse. I tilleggheIjes mange unge sinn av gnagende ensomhet, kanskje vår tids største "folkesykdom". Slik sett var det lettere å være ung før, da man hadde noe å "tro" på -eller opponere mot (f.eks de berømmelige 68·erne).

I dag står man tomhendttilbake, uten id~er å kjempe for hvis det svikter på def faglige området. At den økonomiske situasjonen (bl.a. med et re· kordhøyt realrentenivå) er svært vanskelig for mange studenter gjør heller ikke tilværelsen lettere.

Derfor er det nesten naturlig at dagens studenter "graver" seg ned i bøkene. Dessverre fører dette lett til at vi ikke får øynene opp for hva som faktisk skjer rundt oss. Studenter anno 1992 tilpasser seg hele tiden, isteden for å rette kritiske søkelys mot det samfunnet vi går inn. Så

lenge vi har våre hoder bøyd ned i fagbøkene, samtykker vi stilltiende til samfunnsutviklingen. For hvis vi hadde ønsket, er det nok av spørsmål å engasjere seg i, ikke minst som student på NHH. For vi overstrømmes daglig av signaler fra våre såkalte "forbilder" i samfunns- og næringsliv. Signaler som bærer preg aven utbredt og frynsete "fikse-kultur" som hvisker under skrivebordene og på bakrommene at "her gjelder det å karre mest mulig til seg". Men hvilke andre verdier har vi som studenter å forholde oss til? og hva gjør vi når vi før eller senere m øter de gjeldende holdningene i arbeidslivet? Vil stud.NHH klare å holde sin "sti ren"? Uten å trekke noen konklusjoner har jeg en sterk følelse av at studenter fra herværende høyskole utmerket vil kunne gli inn i den rådende kultur (ukultur?) i næringslivet. StudNHH har tilpasset seg gjennom hele livet, hvorfor skulle ikke han eller hun fortsette med det? Igjen er det et spørsmål om verdier - ønsker vi å ta opp "arven" fra generasjonene før oss, eller ønsker vi å stå for en "renere" linje?

Det er når vi er unge, at vi bør prøve å forandre litt på virkeligheten rundt oss - vel og merke hvis vi ønskerdet. Men si ikke at den verden vi lever i er perfekt. Det er som student du har friheten til å leve ut noen av dine drømmer, id~er eller idealer.

Etterpå kan det være sørgeligforsent.

Så slipp deg løs, kast deg ut i det, hva det nå måtte være du brenner for, og smak på livet!

Annonsepriser

Deadline

VI side

Stoff må leveres på mac-diskett WP 1.0.2 (McKinnon unntatt) til redaksjonen innen mandag kl 12 før utgivelse. Unntak e r stoff til infosiden som må leveres før tirsdag kilO.

V2 side V4 side

24. O 9. 1 9 9 2

6000,3200,1700,-

SYNSPUNKT

N6r alle skal være med ••• ...ogtaenbeslutningblirbeslutningentattet . annet sted enn der alle er. Slik har ivrig møtegjenger og sosionom Aud Korbøl formulert ett av de mest allmenngyldige organisasjonsprinsipper i sin bok Møteboka. Dermed har hun også formulert allmøtedemokratiets største svakhet. Einar Gerhardsen formulerte det sam\ me prinsipp med sitt berømte uttrykk: "Noen av oss har snakket sammen". Når man inviterer til allmøtedemokrati bygger man på den forutsetning at samtlige som er med har satt seg grundig inn i sakene, og faktisk gjort seg opp en overbevisning.

-De som har gått på et allmøte noe sted, enten i NHHS eller noe annet sted, vil vite at slik er det ikke. Det blir i realiteten til at et styre, eller hva man kaller det, får det stort sett som de vil. Samtidig fører allmøtedemokratiet til at de som er med å fatte vedtakene ikke selv er ansvarlig for de vedtak som fattes. Man er tilstede kun i kraft av seg selv og er ikke ansvarlig over andre enn sin egen samvittighet En slik demokratiform er neppe den som gir den mest betryggende saksbehandling.

Allmøtedemokratiet leder dermed til at det skapes en stor avstand mellom de reile og formelle beslutningstakere. De formelle beslut-

ningstakere er heller ikke ansvarlig for sine vedtak. De reelle beslutningstakere kan heller ikke holdes ansvarlig for vedtak de selv formelt ikke har ansvaret for. Det er en enkel å prosess å resonnere seg frem til hvor gale beslutninger et slikt system kan føre til. Det er ikke enkeltdeltakernes feil, men system legger opp til svakt underbyggede beslutninger.

-En person som imidlertid kan holdes til ansvar, og holdes ansvarlig for sine handlinger og vedtak vil på sin side bli nødt til sette seg inn i sakene. Det forutsetter at en person som forvalter verdier på vegne av et fellesskap harv' hun er med i, også må stå ansvarlig for det fellesskapet, ikke bare seg selv. Dette igjen gir ..t vedkommende må ha et tillitsvotum som kan trekkes tilbake, dersom medlemmene av fellesskapet ikke kan stå inne for de beslutninger representanten har truffet -I debatten om nyorganisering av studentdemokratiet ved NHH kan det være verd å merke seg at det er slikt system som det ovennevnte de aller fleste vestlige land styres etter. Det kalles parlamentarisme. Dette systemet bygger på en utøvende myndighet, regjering, underlagt folkevalgtes vilje. Et av de få land som ikke har et slikt system er USA, der er den

utøvende mundighet, Presidenten, direkte valgt. Det kan imidlertid ikke sies at dette systemet har vært noen ubetinget velsignelse for USA. -Det er derfor interessant når det sittende styre i NHHS legger opp til en brei debatt om temaet, hvor disse ulike demokrati-prinsipper alle blir luftet. Tiden er overmoden for denne debatten, og det er bare å håpe at den virker oppklarende. Med dagens situasjon er økonomisk styring omtrent umulig å drive i NHHS. Nettopp fordi det er et allmøte, som ikke er ansvarlig for noen, som foretar alle større bevilgninger, kan ingen holdes ansvarlig om selv de mest hemningsløse utgiftsforslag blir vedtatt Forslag som, i teorien, kan bringe NHHS i bunnløs gjeld, uten at noen har noe som helst ansvar for at den situasjonen har oppstått -Dette er tanker og prinsipper for styiing som ble innsett i resten av samfunnet i 1884.

Da innførte Stortinget parlamentarismen i Norge. I 1992 burde det være på høy tid at den ble innført i NHHS også.

I dag"erdet onsdag. Bulle kommer torsdag. I mellomtiden har Norge spilt fotballkamp mot Nederland. Hvordan tror du det gikH Sveinung Kjøren N orge vinner 3·1 fordi de har 3 rosen· borgere + 2 ex·ro- . senborgere på laget.

Da må det bli en del mål riktig vei.

Astrid Moe 4.

5'·0 til Nederland.

Nordmenn kan ikkje spele fodball.

When Doves Fly Forrige ukes brevduekonkurranse i Australia har tvunget denne spalte til å se nærmere på alternative måter å frakte duer på. Av 8000 startende duer klarte kun 137 å krype over målstreken, hvorav en med brukket vinge, melder NTB. Duer for millioner gikk tapt og en due verdt 17 000 pund endte opp i Melbourne på andre siden av kontinentet. Unødvendig å si at dette er et viktig problem som snarest bør få en løsning.

Vi har konsultert eks;>ertise, og fører av taxi R-737 hevder at det hele bare er et spørsmål om enkel fysikk. Som tilnærmet laudable kandidater fra metodekursene og med fetter på NTH ser vi oss som de rette til å bringe forskningen ut til folket. En annen årsak er at vi skriver NHHs mest populære populærvitenskapelige spalte.

K7-

Bulletin

kull

kull

~t_~________________Ar_e_n_t_Kr_ag~h Sten

Problemet er som følger: 1) Vi har en DC-9 med vekt 114 tonn.

2) En due veier et halvt kilo, uribbet 3) Vi har 25000·· av disse. For de som ennå ikke har metodekurs i matematikk, kan vi forklare at dette utgjør 12,5 tonn. (Spør Stensholt om utregning!)

Vanligvis vil dette veie 126,5 tonn. Men her skal vi ta en ikke helt sannsynlig forutsetning om at alle duene flyr samtidig uten å ta borti flykroppen. Hva vil i så tilfelle flyet veie når det letter?

Vår ekspert, sjåfør og navigatør ombord på R-737, peker på at det veldig lett kan trekkes den feilaktige konklusjon at flyet nå bare veier 114 tonn. Dette vil nødvendigvis føre til feilaktige konklusjoner og han har bedt denne sprute gjøre leserne oppmerksomme på denne feilkilden.

Dersom vi tar i bruk Arkimedes' reversible formel for dueslipp, vil vi komme frem til et noe annet resultat: KG= fk+r·dk+a·dv+(l-a)dv nfk Der KG er kilo, fk representerer flykroppens vekt, d er ribningsgraden til duene opphøyd i et kondisjonsledd. a er den del av duene som

2.

flyr (vanligvis hele), dv er duens vekt og nfk står for antall flykropper, vanligvis 1.

Her ser vi enkelt at siden oppdriften duene får når de flyr er lik vekten av den luftmengden de fortrenger, vil flyet fortsatt veie 126,5 tonn.

Vanligvis vil dette dessverre ikke stemme ettersom fuglene, foruten å få reprimande for ikke å ha brukt belte under take-off, vil bli stuet til frikas~ bakerst i kabinen. De vil selvsagt aldri få fly med samme flyselskap igjen og eksperimentet er da avgrenset til antall selskaper med flyvning tiVfra forsøksstedet +/- 1. Dersom du vil prøve dette i praksis kan du hoppe opp og ned neste gang du flyr, sette flyet på badevekten, og dele på to.

• ·Vi har selvfølgelig verken DC-9 eller duer, men dette hjørnet er jo populærvitenskapelig.

Dessuten har vi hatt både gullfisk og dueskit på bilpanseret ·Vi refererer fortsatt ikke til hjørnespark, fotballfenomenet som Harry Kure perfeksjOnerte for Sarpsborg på 60·tallet, til tross for at mange ukyndige hevder han spilte for Fredrikstad

o

Stig og Thomas

24.09.1992

Finekenhagen

2.

kull

Det ender med tap.

Jeg har dyptliggende følelser, som f.eks. at Drillo er dum, som forteller meg dette.

Heide Merete Ekern Biblioteket . - - - - - - ---, Det interesserer meg egentlig ikke, men jeg kan jo tippe. Nederland vinner 4-1, siden det regner.

Jan Harald Nardseth 2. kull 3-1 til Norge og det· te er et pessimistisk tips.

,

NHH 5 Kantineutvalg

5 TYR E

L E DER Tanker rundt et rektorvalg 16.oktobererdet rektoroalg 'Ved Norges Handelshøyskole. Valgreglementet 'Ved skolen sier at kandidater skal 'Være meldt en måned før 'Valget. Valgkomiteen hadde satt frist tilfredag lB.september for å melde inn kandidater. H'Vem som sitter i ledende posisjoner i skolens administrasjon er sel'Vfølgelig a'V 'Vesentlig betydning.

Eksternt er naturlig nok rektor frontjiguren, men også prorektor har en 'Viktig junksjon i denforbindelse. Derfor har jeg gjort meg opp noen tanker om den prosessen 'Vi har 'Vært 'Vitne til under lanseringen a'V kandidater til høstens 'Valg. l studentforeningen har 'VaLget i alle år blitt praktisert som "blokk'Valg", eller gruppe'Valg i de./leste store 'Verv. Ordningen har 'Vært kritisert a'V enkelte,fordi det gjør det 'VanskeLig å stille alene tilfor eksempel et a'V styre'Vervene. Gjennom ordningen er 'Vi imidlertid (nesten) sikret at det stiLler kandidater til de enkelte 'Verv, og 'Vi er sikret at det eren gruppe mennesker som erforberedt på åjobbe sammen som 'Velges. Det siste kan oppfattes som kritikk mot kandidatene som stiller til rektoroalget, men er det ikke. Jeg har sel'Vfølgelig 'Verken forutsetninger for, eller til hensikt å rette slik kritikk mot kandidatene.

Jeg 'Vil imidlertid sette spørsmålstegn 'Ved dagens ordning.

Rektor Leif B. Methlie ble innstilt til gjenvalg i begynnelsen a'V september. Prorektorkandidaten 'Var ikke klarfør forrige onsdag.

Da ble Professor Carl Julius Norstrøm lansert. Flere na'Vn har naturlig nok 'Vært inne i i bildet, men jeg harfåttforståelsen a'V at det har 'Vært en 'Vanskelig prosess. At det ikke er attrakti'Vt å sitte i skolens ledelse er i seg sel'V bekymringsfullt_En kilde jeg har 'Vært i kontakt med i høyblokk a hevder at årsaken er at man ikke 'Villa administrasjonsoppga'Ver gå på bekostn ing a'Vforskning og undervisning. Samme kilde uttryk te bekymring 'Vedrørende besettelse a'V lederstillingen i det nye a'Vdelingrådet. - De unge erfor sultne tiLå ta på seg slike oppga'Ver. Finn en som nærmer seg 60 år til den stillingen, sa han.

Min oppfatning a'V situasjonen er a t de aktuelle kandidatene har 'Vært helt passi'Ve. l tilfelle man har snakket sammen, har det foregått i stillhet bak lukkede dører. Dette har sannsynlig'Vis utspring i noe som har u t'Viklet seg tiL en "kultur", og på den måten unngår man i h'Vert f all at noen føler seg støtt. Med den nye a'Vdelingsrådsstrukturen 'Vil manfå et sentralt trek Løver i rektor, prorektor og a'Vdelingsrådsleder., og jeg 'Vi lafølgende spørsmål henge i luften: Vektlegger Norges Handelshøyskole detteforhold høyt nok ? Og 'Videre: Vektlegger man "ut'Velgelsen " a'V h'Vilke personer som skal fylle disse posisjonene høyt n ok ?

Det skulle ikke forundre meg om NHH har n oe å lære a'V NHHS i denneforbindelse.

Studentsamskipnaden har ved flere anledninger tatt initiativ til opprettelse av brukerutvalg ved kantinene. Kantineutvalgene, som bør ha minimum tre medlemmer, skal ivareta brukernes interesser og samtidig gi innspill til kantineledelsen. Belønningen for å delta i utvalget er gratis bespisning etter avtale. Vi har to kantiner som drives av SiB, slik at to utvalg skal nedsettes. Interesserte bes kontakte styretinnen onsdag 30.09 kl 12.00.

Neste

Studentfestiv a len 1-3 oktober går høstens studentfestival av stabelen. Festi- valkomiteen vil gjerne å komme i kontakt med alle som ønsker å bidra med noe til de ulike arrangementene. Det er f.eks. anledning for kor&korps til å markere seg i sentrum på Studentenes Dag, 3 oktober. Foreløpig plan

1971

Bulletin

o

Lovendringsforslag Vi gjør oppmerksom på at det utenfor styrerommet er oppslag om lovendringsforslag mht. valgordning og organisasjonsstruktur i NHHS.

FM

Neste Foreningsmøte blir tirsdag 6. oktober. Vi vil allerede nå nevne at det vil være valg av Semesterkomite som skal arrangere Reversibelt Fadderparty 7. november.

STYRET NHHS 1992

Nummer tre i rekken av styrer som presenteres i Bulle er Styret høst· semesteret 1971.

Formann: Ole Birger Berrefjord.

Viseformann: Torger Reve. Kasserer: Kristin Dale. Sekretær: Bjørn Vindheim. Formann i Klubbutval-

Per Eikrem Leder NHHS 1992

K7·

for festivalen samt informasjon om kontaktperson er hengt opp utenfor styrerommet.

24 . 09.1992

get: Truls Evensen. Formann i Fag· utvalget: Dag E. Birkelund. Vise· formann i EKKO·utvalget: Einar L)!ord.Studenttingsrepresentant: Sigurd Villads Troye. Formann i AlESEC, NHH: KetilKnudsen. Studentsekretær:Marianne Ytterdal.

MAASTRICHT

La France a dit IlJe ne

sais pas!11 Frankrikes egentlige svar i folkeavstemningen sist helg var: -Jeg vet ikke!, på samme måte som danskene heller ikke visste. Til EFkommisjonens store hellfalt marginene ut den andre veien denne gang.

Med en deling 50/50 i folket har man ikke gitt noe klart svar på spørsmålet om Frankrike skalgodta traktaten fra Maastricht. Resultatetfra folkeavstemningen kan saktens løse Frankrikes problem, men ikke resten av Europas problem.

-

En ting fremstår nå som helt klart, med en president for EF, britenesjohn Major, med et parti som er mer anti-Maastricht, enn noe annet regjeringsparti i hele EF, er det klart at tempoet i EF sin videre utvikling må reduseres. Får dette noen konsekvenser for Norge, Norges tilpasning, tempoet i norske medlemsskapsforhandinger og for en alminnelig stud.NHH?

Ny

EF-rett?

Internasjonalisering har vært den store gjennomgangstonen i økonomiskadministrative studier i de senere årene. Noe også stud.NHH ,har merket i sin studiehverdag.

Populariteten til fag som EF-rett kan også gjenspeile dette. Gir det nå noen mening å studere EF-rett videre? Vi rettet spørsmålet til Lise Kvinnsland. Hun er ansvarlig for faget EF-rett og svarer bekreftende på vårt spørsmål. -Det er klart det gir mening å studere EFrett i fremtiden også, sier hun til Bulle. Hun legger til at traktaten fra Maastricht ikke er en del av pensum i faget, men gis som et ekstratilbud. -Denne traktaten er ennå ikke vedtatt, og har ikke endret den bestående j ussen.

Kvinnsland henviser her til at Roma-traktaten står fast, og utgjør den grunnleggende EFretten. -EØS-avtalen derimot vil få betydning for faget, i og med at EF-retten dermed blir gjeldende for et større område, men uten at det blir noen store endringer, fremhever Kvinnsland overfor Bulle. Hun ønsker å vektlegge sterkt overfor studenter at den grunnleggende EF-retten ligger fast, og denne er

Frankrike sa "Tja", men Europa står fremdeles uten st.'ar. nyttig uansett, og den vil man alltid måtte lære. Dette uavhengig om Maastricht-traktaten blir vedtatt eller ikke.

Mindre

internasionalisering?

I debatten i enkelte land har det blitt trukket frem at om Maastricht ikke blir vedtatt, vil Europa være tilbake til 30-årene, med sterkt nasjonalistiske regjeringer. Med et Europa som ikke vet hvordan statenes forhold til hverandre skal være organisert i fremtiden er det imidlertid klart at den nærmeste fremtid vil være preget av usikkerhet. Maastricht kan ikke vedtas i sin nåværende form, til det har den møtt alt for mye motstand. Vi står da tilbake med Romatraktaten og Enhetsakten om det indre marked. Dette blir imidlertid en realitet. Det er likefullt klart at et av Europas største folk har gitt et kraftig signal om at man ikke er moden og klar for en pengepolitisk union. Kunnskapen om hvordan v~luta­ markedene fungerer vil ikke bli avlegs før langt inn i det neste århundrede, om den noen gang blir det.

Verst

mulig

resultat

Slik sett kan det sies at det som skjedde i Frankrike sist helg var det verst tenkelige som kunne skje. Et klart ja ville berget Maastricht, et nei ville torpedert den en gang for alle, et knepent ja er den verst tenkelige situasjon.

Dette resultatet vil bare gi næring til dem som har gått imot avtalen fra begynnelsen av, sam-

K7·

Bulletin

tidig som politikerne vil ha en forpliktelse til å arbeide for en avtale som blir stadig mer upopulær. De danske myndigheter blir nødt til å gå i gang prosessen med å lage unntaktsreglene fra traktaten, og få dem godtatt i folket. Britene, som har presidentskapet i EF, lar jobben med å justere kursen og ta hensyn til den sterke motstanden mot avtalen.

sikkerhetspolitiske. Ingenting av det som har skjedd vil få EF-regjeringene til å slutte å snakke sammen. Vi vil også få tilbake en eller annen form for et valutasamarbeid innenfor EF. Det er ikke mulig å ha ett, felles indre marked uten dette. Ellers blir det kun en frihandelssone.

Statsministerjohn Major sa det slik til verdenspressen natt til mandag: -Vi må nå vurdere den videre veien fremover og svare på de mange innvendingene mot avtalen som er reist over hele Europa. Et sterkere vitnesbyrd om at Maastricht aldri kommer til å bli noen realitet skal man lete lenge etter.

Dette leder til at envher stud.NHH bør br .lke, om mulig, enda mer tid enn før på å holde seg orientert om prosessen som skjer i EF. Behovet for økonomer som er internasjonale i sin orientering blir det ikke mindre behov for.

Det ligger også i kjølvannet noe som heter EØS, og denne vil bringe Norge innenfor i denne utviklingen. Det er også rimelig klart at det i november måned kommer en søknad fra den norske regjeringen om norsk medlemsskap i EF i november måned.

Hold

De

små

skritt

EF-samarbeidet har alltid fungert etter prinsippet om å ta ett skritt frem og et halvt tilbake.

EF har aldri blitt til eller drevet fremover som et resultat av folkelig press, slik sett er utfallet av den franske folkeavstemningen ikke overraskende. Det er likefullt slik at borgerne i EFlandene nåjevnt over ønsker at deres land skal forbli medlemmer av EF. Det er intet i det som har skjedd de · siste dager som tyder på at denne utviklingstrenden vil stoppe opp. Uten Maastricht, eller med en Edinburgh-traktat, som en reforhandlet Maastricht, vil EF fortsatt utvikle seg langsomt og skritt for skritt i den retning som ble staket ut i Maastricht.

På en del områder er EF-samarbeidet i dag utviklet forbi Maastricht, og da særlig det

24. O 9. 1 9 92

deg

orientertl

Dette som et resultat av det vedtak DNAlandsmøtet etter alle solemerker kommer til å fatte i november. I den omskiftelige tid vi har opplevd siden 1989, der hele Europa og verden er forandret, er faktisk Arbeiderpartiets timeplan i EF-saken det eneste som ikke er forandret.

ArentKragh

STEIGUM

Valutakrisen vanskelig også for stud.NHH Valutakriser er kompliserte. Det fikk 400 stud.

NHH oppleve under en 45 minutter lang populærforelesning i aud.Max oppleve i går. Interessant, javel. Populærforelesning, tvilsomt.

D

en første tiden, faktisk de første 40 minuttene, brukte professor Erling Steigum jr. til å forklare bakgrunnen for Norges nåværende fastkurs· politikk og hvordan rentedanneise skjer i verden. Forsåvikt en nødvendighet for å for· stå hva som skjer i valutamarkedet Men kanskje hadde det vært riktigere å bruke mer enn tre kvarter på en .slik forelesning?

Halve makropensum på 40 minutter kan være tungt å fordøye. !

Oppdatert NHH skal likevel ha honnør for å være tidlig ute, og la oss studenter få innblikk i det professorene tenker og mener om det som skjer ute i verden.

To

val u tak ris e r

Steigum kunne fortelle at etter hans me· ning er det to valutakriser i sving på en gang.

Den ene er den europeiske, som har bak· grunn i samarbeidet i Europa om å ha faste valutakurser. Krisen kommer av spennin· ger mellom det politiske systemet og mar· kedssystemet.

stor statsgjeld i løpet av 70 og 80 årene. Det er ulik lønns· og prisvekst i landene. Dessu· ten har foreningen av de to tyske statene og finanspolitikken her spilt inn. Men det er det nordiske krisen Steigum la mest vekt på.

Den

nordiske

krisen

Steigum mener at den nordiske krisen kommer av at den valutakurspolitikk som er ført av Sverige og Finland har undergravet valutapolitikkens troverdighet Dette kom· mer blant annet av Finlands vingling med hensyn til tilknytning til ECU. Dessuten har man et sterkt realinnteksfall i Finland og store budsjettunderskudd i Sverige.

Liten

tiltro

Som de fleste har merket, har valutamar· kedets tiltro til den svenske kronen blitt sterkt svekket. Men svenskene jobber med å gjenopprette denne. Blant annet med sterk heving av sentralbankens utlånsrente som påvirker pengemarkedsrenten, samt politis· ke signaler. Men disse signaler har markedet dessverre liten tro på, og Steigum mener at renten har sunket urovekkende lite etter de svenske signalene.

Flere grunner Bakgrunnen for disse spenningene flere.

Mange europeiske stater har opparbeidet en

Forsvar Problemet er at så lenge et land har valgt

K7-

Bulletin

Erling St~umjr_ trakkfullt hus i aud. Max. Tema: Valutakrisen. en fastkurspolitikk, er det nødt til å forsvare denne. Det kan gjøres på tre måter. 1. Selge valuta Dette tærer selvfølgelig på valutares· sursene. 2. Øke renten på bankens lån til sentralbanken. 3. Finanspolitiske innstram· minger eller signaler om dette. Det er disse tre virkemidler Sverige nå bruker.

Sverige devaluerer

ikke

·Sverige vil ikke devaluere, mener Stei· gum. og forklarer dette med alt svenskene har gjennomgåttfor å unngå en devaluering. ·og så lenge Sverige ikke devaluerer, vil vi i

Norge heller ikke gjøre det, sier han.

Norge

påvirket

Også vi i Norge er påvirket av hva som skjer i Sverige. Steigum mener at dersom pengemarkedsrenten i Sverige går ned, vil den også gjøre det i Norge. Helst ned til det nivået den var påi sommer. Da hadde Norge etter lang tid, klart å få sin realrente ned på samme nivå som Europa

JohnG.. Moe

Svakt, Dan Børge Dan Børge Akerø, programdirektøren med større ego enn møtekultur, har fremdeles problemer med å flytte til Bergen. Informer· te kilder vet å hevde at han ennå ikke har flyttet til Bergen og kun leier en "hybel" til nødsbruk. At mye viktig vedtas i Oslo, er vel og bra, og forståelig for de fleste, men norma· le sosiale forpliktelser bør overholdes. Også av kjendiser.

To herværende redaksjonsmedlemmer hadde tirsdag en avtale om intervju med nevnte TV2·sjef. Pliktoppfyllende møtte de

o

24.09.1992

opp på TV·kanalens kontorer på Nøstet og gikk gjennom de uforståelige og kompliser· te rutinene for å få gjeste·pass. Etter å ha gjort dette, og ventet i vestibylen i ti min ut· ter, kommer det en beskjed om at Dan Bør· gerø dessverre er i Oslo og ikke kan møte.

Dette er svakt Dan Børge og viser en tendens som gjenspeiles av TV2s seerstatistikker: TV2 & Co bryr seg ikke nok om sitt publi· kum.

John og Thomas

DEGRADERING

• UKEN • m6 g6 stillere I dørene!

Det er nå klort at Uken er i ferd med å miste sin plass som en ov studentforeningens store pengemaskiner. Etter det Bulle erfarer vil Uken "92 bidro med mindre penger til NHHS enn både SBT og Symposiet. Uken er ikke lenger NHHS" største pengemaskin. Tillitsvalgte i NHHS sier også til Bulle at det nå er på tide at Uken utviser en støtTe ydmykhet overfor resten av studentmiljøet, og begrenser sin egen gigantomani. rene mellom 600.000 og 700.000. Når det gjelder konkurransen i 1993 er det budsjet· tert med et overskudd på ca 550.000. Fra SBT får Bulle opplyst at man reduserer an· slaget for å ta av for de dårlige tider.

Næringslivssymposiet 1993 har budsjet· tertmed et overskudd på ca 200.000 kroner.

Dette forutsetter ca 100 betalende deltake· re, et måltall de klarte i 1991. Symposiet beskjeftiger totalt mellom 150 og 200 stu· denter. Dette gir at den enkelte symposie· funksjonær vil gi et overskudd på ca 1000 kroner. Uken 92 maktet et overskudd per hode på drøyt 200 kroner. Disse tallene opplyser Christian Jomaas, som er mediaan· svarlig i Symposiet.

SIT i

SBT engasjerer totalt rundt 60 mennes· ker, hvorav ca 50 som seIgere. Dersom bud· sjettet går i havn vil disse hver ha tilført Studentforeningen et overskudd på ca 10.000 kroner, Uken maktet altså et over· skudd per fukensjonær på rundt 200 kroner.

egen klasse

Dersom de budsjetter SBT, eller NM i be· driftsledelse, har lagt opp til holder stikk, vil SBT heretter stille i en egen klasse når det gjelder plasse som Studentforeningens stør· ste seddelpresse. Overskuddet på årets kon· kurranse blir etter det Bulle har bragt på det

uken

mer beskieden

Det blir når reist krav fra flere tillitsvalgte i NHHS' underutvalg om at Uken for etterti· den burde bli mer beskjeden, og gå stillere i døren. ·Det bør nå stilles en del spørsmål v~ hvordan Uken er organisert, og ved de hold·

ninger som råder, sier en tillitsvalgt til Bulle.

Blant de reaksjoner Bulle har fått fra flere hold er at Uken for fremtiden burde konsen· trere seg om å være det den skal være, en studenteruke. ·Det bør man ikke glemme i sitt profesjonelle jag etter å tjene penger, som man så likevel ikke klarer å tjene, sier en kilde til Bulle.

aktiviteter ikke bidrar med større profitt enn Uken 92, så må Uken finne seg i en mer beskjeden rolle i fremtiden ·De må begynne å gå stillere i dørene.

Bulle lyktes ikke med å få noen i Ukestyret i tale for en kommentar tirsdag ettermiddag.

ArentKragh

Et pampevelde En annen tillitsvalgt sier til Bulle at Uken 92 fremstod som et pampevelde uten like, hvor alt dreide seg om å hausse opp og frem Uken, som skulle fremskaffe store penger til Studentforeningen. Dette på bekostning av alle aktivitetene i de øvrige underutvalg som måtte tilpasse all sin virksomhet til Uken og deres aktiviteter. Det rettes uansett kritikk fra flere hold mot uken om at dersom deres

Går ikke av Paris:·Det er ingen grunn for meg til å gå av som Frankrikes president. Jeg har tross alt ikke vært utsatt for lobotomi, sa presi· dent Francois Mitterand da han onsdag i forrige uke forlot sykehuset i Paris der lege· ne hadde konstatert at han har kreft.

(DN.NTB-Reuter·AFP)

STUDENTENES MØTESTED - når det er snakk om klær!

I

10 % STUDENT-RABATT på ,alle ordinære varer mot fremvisning av studiekort!

t/ Stort utvalg i moderne herre- og ungdomsklær .

- til hyggelige priser

t/ Egen jeans- og Levis-avdeling t/ Smoking, unge-dresser, jakker og benklær - til byens beste priser... ?

t/ Eget retteverksted - gratis retting ved kjøp av nye klær

t/ God service og hyggelig miljØ

NB! TILBUD TIL BALL- & ~ SMOKING-

PARTY-SESONG!

990,- 1190,-

Både ung kort- og klassisk- modell (vi har alt tilbehør som trengs, i godt utvalg!) ~

Velkommen til

"MELTON"- JAKKER I MANGE HØSTFARGER Topp-jakken til både jeans- og fint bruk fra 795,-

EIDENBOM~

Åpningstider: MandagffirsdaglOnsdaglfredag: 0900-1630 Torsdag: 0900-1900 - Lørdag: 0900-1500

Disponent: Siviløkonom Per A. Eidenbom

K7-

lulletin

Strandgaten 52 - "Gågaten" Tlf: 05 - 32 06 75

o

24.09.1992

Nøi~blearrøngmau.studeratenepdNHHforf;ntegøngi198J, ogharsidmutvikJetsegtildbliSitandinaviasstlrstestudentdmme-nngslWsJumjeranse.MdleterdsJuzpemmøteplDss for tli.sAwjon - - toppIølere i -nngslivet, ~ alcatlemiJurB og studenter. Del 6. NøingslWssymposiel arrø~ 2. og J . man au 200 studenter .som gj;r alt.frø d smIr'e milter til 4 ~ staIsfrIiJaistr ~

"'---ifu/l

'l""",

l....., """'1_

'-ø,., """""'" is i" " ' - " .

TIomis_"" 1tOhotIJfr- boui ......sdoDoIs ........ A..u. R.od4i<i, ,.............. 17M Bod, SJtøp ~ PLC ",~1991.

Den 2. og 3. mars 1993 går Næringslivssymposiet av stabelen her pl NHH. Målet er helt klart, vi skal lage den mest spennende næringslivskonferansen i Skandinavia i 1993. Med studenters glødende innsats skal vi gjøre NIllI til Europas navle halvannet døgn i mars. Derfor trenger vi din hjelp. Vi kan love deg interessante og utfordrende arbeidsoppgaver i et hektisk, men engasjerende miljø, Innen utgangen av september skal vi ha ca 40 nye medarbeidere i program-, arrangements-, markeds- og mediaseksjonen. Derfor - bestem deg raskt, søknaden din ml være oss i hende innen onsdag 30. september kl. 1200.

Søknadsskjemaer ligger pl lesesalen og utenfor kantinen i Merino-bygget, disse legges i søknad.skassen utenfor kantinen, i Næringslivssymposiets posthylle oppe pl skolen eller leveres direkte til en av oss i komiteen.

LEDIGE STILLINGER I NÆRINGSUVSSYMPOSIET '93 ARRANGEMENTSSEKSJONEN ·Assisterende cateringansvarlig

PROGRAMSEKSJONEN .Workshopmedarbeider

MEDIASEKSJONEN ·Skribenter (4)

-vil være med å forberede cateringen,

-vil være ansvarlig for utarbeidelsen av workshops.

-skal lage artikler om Symposiet for mediene.

·Ansvarlig dekorasjon -vil ha ansvaret for dekorasjon og utsmykning under Symposiet.

·Programmedarbeider ..får ansvar for utarbeidelse av deltagerperm.

-skal utarbeide Symposiets presentasjonsfolder.

.Ansvarlig kultur

MARKEDSSEKSJONEN ·Markeds- og salgsmedarbeidere (15) -skal markedsføre og selge Symposiet. .Databaseansvarlig

-vil ha ansvaret for den kulturelle delen.

.Ansvarlig resepsjon ~

koordinere resepsjonsarbeidet under Symposiet.

Forum Touche

Ross

-vil ha ansvaret for databasen samt systemere lister over inviterte og deltagere.

Blir du med på laget?

NÆRINGSLNS·

·Medarbeidere presentasjonsfolder (2)

·Videomedarbeidere (2) -skal lage en presentasjonsvideo om Symposiet.

·Pressemedarbeidere (3) -avsvarlige for all kontakt med pressen.

SPAREBANKEN ~ 1lE8I'

~===================SYlÆPOSIET ~ ==================== THE SCANDINAVIAN MANAGEMENT SYMPOSIUM

GEDIGENT ·OVERSKUDD I

,.

Det har vært kjent lenge at SB T kom til å få ettilfredsstillende overskudd, men at det skulle bli så stort som 689377,- hadde man neppe forventet.

Scandinavian Business Tournament· NM i bedriftsledelse· har avslørt sitt overskudd.

Det ble så stort at vi herved har kåret de til NHHs melkeku nummer 1. For 689 377,· er vel ikke til å grine på nesa av? Det ikke rart det gamle styret går med nesa i sky nå om dagen.

HVOR

KOM

PENGENE

FRA?

Vi tok en prat med økonomiansvarlig Maria S. Berge for å få høre historien b ak overskuddet: Hva var det denne SBT·komi· teen gjorde for å få til dette giga·overskud· det?· Det er først og fremst på inntektsiden vi har fått økning i forhold til budsjettert. Vi solgte flere lag enn forventet, og renteinn· tektene ble større. Disse var i utgangspunk· tet for lavt budsjettert. Vi har dessuten greid å få en del lavere kostnader. Dette gjelder spesielt for salg og reklame hvor vi fikk spon· setinn mye mer enn vi hadde regnet med, og administrasjonskostnader som for eksem· pel telefon ble lavere. Maria virker temme· lig fornøyd der hun sitter med regnskapstal· lene lysende foran seg.

STORE

REISEKOSTNADER

·Dere reiste altså ikke bort alle pengene?

Dere brukte 113 000,· på reiser, og dette hadde vel ikke gått i trangere tider? ·Hun får et litt m orskt uttrykk: ·Det er klart det er mange som mener at ikke alle medarbeider· ne og hele styret trenger å reise på Norrliske møter. Vi syntes alle skulle være med, fordi det sosiale ermeget viktig i SBT. Fungerervi ikke sammen når vi har hektiske kjøreperi· oder, vil det bli mange unødige interne pro· blemer. Dessuten viser det seg at det blir vanskeligere og vanskeligere å få folk til å drive med studentarbeid, og derfor tror jeg det er farlig å ta bort dette insentivet. Det er også viktig å lære litt fra de andre nordiske komiteene, og dette oppnår vi gjennom de nordiske møtene

STOR OPTIMISME I DET NYE STYRET

VI

SKAL

BLI

ENDA

BEDRE!

Ellers kan Sølve nevne at man fortsatt SBT har hatt en enorm utvikling over· arbeider med å utvikle turneringen både på arrangementsiden og programsiden . . I og skuddsmessig sett de siste årene, og mange med at det nye og gamle styret sitter sammen er vel spente på om det blir enda bedre til neste år. Den nye styret har budsjettert med i et semester får vi opplæring og b edre inn· et overskudd på kr. 570 000,·, og er ikke sikt i hvordan turneringen bør legges opp.

Denne opplæringen kan gjøres enda bedre, dette i det minste laget? Vi spurte leder i det nye styret Sølve Nilsen om dette: . Det er og dette satser vi på nå når neste styre blir klart at den gamle kommiteen gjorde det valgt i november, slik at SBT fortsatt kan bra, og vi skal være godt fornøyd hvis vi kan . utvikle seg å bli bedre. Dette hørtes flott ut, vise til et slikt resultat neste år, smiler han og vi v{;!nter i spenning på hvordan det kom· lurt. mer til å gå i fremtiden med overskuddet i SBT.

EKSISTERER DET KING?

NYTEN-

·Har dere gjort noe nytt for å gjøre det bedre enn i fjor? ·Vel, vi har satset veldig ekspansivt på markedsføringen. Dette er spesielt gjennom distribusjone av de 45 000 brosjyrene våre ..Vi har også fått annonser i økomomiske boulevardblekker og andre aviser til en svæ rt billig pris . .Det er forøvrig veldig vanskelig å anslå hvor mange lag man kommer til å få med i turneringen, m en det hadde selvsagt væ rt morro å slå antall solgte lag fra i fjor, smiler Sølve. Han har ihvertfall brukt mye tid og energi på å få fatt i et salgsbarometer, som kan beskues utenfor SBT-døren.

STUD-NHH OPPFORDRES TIL Å VINNE NO .R SK FINALE Det er flest bedriftslag som er m ed i turne· ringen, men noen studentlag har også anled· ning til å være med. Studentlag fra Norges Tekniske Høyskole har kommet langt i tur· neringen i flere år, og Sølve sier at han sav· ner gode prestansjoner fra NHH·studente·. ne .. Det hadde vært skikkelig morsomt om vi kommende økomomer kunne hanådd litt høyt opp i turnerigen for en gang sky Id, også. log med at førstepremien i den Nordiske finalen er cruise med SS Norway skulle det vel være verdt forsøket!

K7 -

Bu l l e t i n

o

Stiftelsen

for

HegeWullum

FornØyd økonomian.roarlig, Maria S. Berge, tømmer spare grisen. Resultat: kr. 689.377,·

samfunn s -

og

næringslivsforskning

C~rttre for Ruearcla in EconomiCA and BU.6lnu.s Adlf'lirU.,tratio,.

III

Stiftelsen for Samfunns· og Næringslivsforskning (SNF) er en frittstAende stihelse opprettet i blknytlllng til Norges HandelshøyskDIe og Sosialøkonomisk ruUJa, Universitetet i Oslo. SNF skal medvirke til verdiskapning gjennom bedre beslutningsgrunnlag i næringshv og forvaltning ved " utvikle og formIdle forskningsbasert kunnskap, i .samspiK med Norg8S Handelshøyskole og SoSIaløkonomIsk msbtutt Virksomheten er organIsert I syv forsknmgssentre i Bergen og en avdeling I Oslo. Totalt har SNF ca. llXJ-ansatte, og budsjettert omsetning i 1992 er p<l60 mill. kr.

PROSJEKTKOORDINATOR

- siviløkonom Ved SNF, Senter for Strategi og Ledelse (SOL) vil det bli"ledig stilling som prosjekt. koordinator. Oppgavene vil være mangeartede og vil bl.a. bestå i å koordinere de største prosjektene ved senteret , oppfølging og rapport~ ring i forhold til våre oppdrags· givere (Statoil, Norsk Hydro, Televerket , Nærings· og Energidepartementet, NTNF). samt være ansvarlig for en del fellesaktiviteter på senteret. Til denne stillingen ønsker vi en utadvendt siviløkonom med initiativ og evne til å arbeide selvstendig. Kandidater som er i ferd medå avslutte 2.avdeling kan også søke. Opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til Tor Øyvind Baardsen t.If.95 97 18 eller Oluf Ulseth tlf. 959720.

Søknad med attester og vitnemål sendes innen '5. oktober til forskningssjef/professor Torger Reve, SNF, Breiviken 2, 5035 Bergen · ·Sandviken.

24 . 09.1992

Studentsenteret:

[2]

ett og seigt!

Bulle starter i denne utgaven anmeldelser av de tradisjonelle studentspisestedene i Bergen.

Først ut er kantinen på studentsenteret oppe på Nygårdshøyden, der Bulles utsendte valgte å fortære sin middag sent en fredag ettermiddag.

Få spisesteder i Bergen kan glede seg over så mange Mstamgjester" som studentsenteret på Nygårdshøyden. Naturlig nok er universitetsstudentene i markant flertall der oppe, de sort.fiolette dominerte stort da Bulles utsendte ankom kantinen. Men av og til dingler også en og annen NHH' er innom, sier en av de svært så hyggelige kassadamene.

Kø Det første som møter meg er en lang kø. Ca 30 personer står foran meg i køen og venter utålmodig med brett i hånda. Dette minner meg om militæret, tenker jeg, og det er ingen hyggelig assosiasjon for en som dimmiterte for snaut tre måneder siden. Etter et kvarters køståing er det imidlertid min tur. Økonomisk sOm jeg er velgerjeg selvsagt den dyreste retten, siden kjøkkensjefen spanderer middag for anledningen. Skuffelsen er av den grunn stor da jeg lar høre at får-i-kål til 45 kr er utsolgt. Jeg må derfor ta til takke med svinekoteletter med surkål og fløtegratinerte poteter som er hele to kroner billigere enn sauekjøttet. Til dessert får jeg hermetisk fersken, vel og merke uten krem til, ogjeg velger til slutt en Solo som drikke. Dette koster til sammen den nette sum av 64 kroner.

Plastseter Til tross for lang kø foran kassen er detforbausende tomt i lokalet.

Problemer med å finne p'lass har jeg derfor ikke, og for å optimalisere den kulinariske opplevelsen velger jeg et bord med vindusplass med utsikt ut på gata nedenfor. Bordene er rene og stolene er myke og behagelige å sitte i. Denne standarden er imidlertid ikke gjennomgående i lokalet, de aller fleste stolene har harde plastseter og ser ikke særlig behagelige ut.

Centimeter fett . Etter å ha satt meg vel til rette ved bordet går jeg med iver løs på oppgaven som Bulles

forståsegpåer i matveien. Matfatet ser da svært så delikat ut, så jeg setter både gaffel og kniv i koteletten med store fQrventninger. Men akk, koteletten er på langt nær den fryd for ganen som for øyet. lijøttet er seigt og vanskelig å skjære i. Det kan jo i og for seg også skyldes den dårlige kniven, men å si at kjøttet er mørt vil være en sann overdrivelse. Koteletten er, etter min smak i feiteste laget. Fettranden er vel centimeteren tykk og det er for mye av det gode, mener nå i hvertfall jeg. Surkålen og sausen er heller ikke som hjemme hos mor, krydderet virker det som de sparer på her oppe. Smaken er rett og slett tam. Litt mer pepper ville nok gjort seg skulle jeg tro.

Fløtefylte

poteter

Jeg vil likevel ikke slakte kantinen helt. Et lyspunkt i måltidet er nemlig de fløtegratinerte potetene. De smaker aldeles nydelig og har da også et svært så delikat utseende. Takket være disse er middagen alt i alt eri hyggelig opplevelse. Desserten bidrar også til å heve kvaliteten noe, hermetiserte ferskener er ikke akkurat så veldig eksotisk, men det skal en vel heller ikke forlange for 11 kroner. Et stort minus ved desserten var det likevel. Til fersken skal det etter min mening serveres krem, men dette var tydeligvis ikke kjøkkensjefen enig i. Drikken jeg valgte er det vel strengt tatt ikke nødvendig å kommentere, Solo skulle være kjent for de aller fleste.

Dyrt?

Om et måltid som dette er verdt 64 kroner overlaterjeg til den enkelte å vurdere. Personlig ville jeg nok tenkt meg om et par ganger, det er fullt mulig å lage bedre middager selv, for under 1/3 av prisen. Og gjør en det, kan man heller av og til heller unne seg en bedre middag sammen med gode venner på ei: litt mer eksklusivt sted enn Studentsenteret.

•

K7-

Svein R. Høgset

Bulletin

Slik øå det ut etterat Bulla utBendte haddewe7t på ferde.

Har du eksamensangst?

Er du student ved Universitetet eller NHH? Kunne du tenke deg å gå i eksamensangstgruppe for å få redusert problemet før eksamen i høst?

Ved Studentenes Psykiske Helsetjeneste - SPH har vi bra erfaringer med gruppeterapi for bedre takling av problemet, og vil begynne så snart som mulig med gruppe.

Ennå har vi 2 ledige plasser.

Er du interessert, meld deg snarest i tlf. 06-545145 for en forhåndssamtale.

Visste du at..

- Vi bruker under en prosent av hjernens kapasitet.

- Den menneskelige hjerne er delt inn i en høyre og en venstre side, der høyre delen er den kunstneriske og grenseløse, mens venstre delen er den akademiske og rasjonelle.

-Av all kommunikasjon har crrdene bare 20% betydning, mens kroppsprdket har 80% betydning. Innebærer det at vi i Bulle har et kommunikasjonsproblem??

24.09.1992

McKinnons genser Etter utallige oppfordringer bringer vi nå sannheten bak t-5kjorten William McKinnon hadde på seg under intervjuet med ham som var å finne i Bulle nr 2 dette semester. Dessverre er det ikke mulig, lar alle de leserne som har kommet med ønsker om det, å kjøpe maken. T -5kjorten er nemlig laget av McKinnons barnebarn og dette er noe dikter-Bill vet å sette pris på.

.

I

5 'p O R '

Fotballserien starter Hvem kan true Gazza?

Neste uke starter NHHs internserie i fotball opp igjen. Serien blir som kjent arrangert hvert semester av IV og er ikke alltid like omskrevet, selv om fotb all nok er den mest populære hobbyidretten her på skolen. D ette til tross, blant de som deltar regnes turneringen som relativt prestisjefylt.

Snøfers United Et lag fra Senter for NæringslivsForskning.

Har litt varierende resultater å skilte med.

Når ikke helt opp.

10 lag er påmeldt til fotballserien dette semesteret, og vil ifølge idrettsutvalget kjem· pe om en samlet premiesum på hele 2000 kr. Lagene deles inn i to puljer å 5 lag, og i hver pulje spilles det serie alle mot alle. Deto beste lagene i hver pulje etter avsluttet seri· espill går til semifinale.

Det er viktig å legge merke til at alle lagene plikter å stille med 11 mann pluss dommer på avtalt kamptidspunkt. Erfaringsmessig er ikke alle lagene like flinke til dette, alt for mange kamper har blitt avgjort på walk·over eller ved spill f.eks. 11 mot 8. Når man har meldt et lag på i internserien, kan man ikke regne med at alle kamptidene vil unngå alle forelesningstidene til alle spillerne. Det be· tyr at man ikke kan droppe en kamp bare fordi man har gruppeundervisning i databe· handling eller lignende. Fotballserien er selv· sagt noe som arrangeres for moro skyld, men det er ingen unnskyldning for ikke å stille lag til riktig tid.

Enhver sportsredaksjon med respekt for seg selv foretar en analyse av den kommen· de fotballserien, og Bulle vil ikke stå tilbake for journalistene fra Akersgata. Det store spørsmålet blir, slik vi ser det, om noen kan true Buffalo Gazza Killers i kampen om gul· let. Dette laget, som ble dannet for to år siden, har vunnet de tre siste seriemester· skapene og står fortsatt ubeseiret etter fire semestre her på skolen. Gazza Killers består utelukkende av 3. kullister, pluss en tvilling, og har dermed hatt en del tid på å spille laget sammen. Dessuten har disse gutta (og en jente) ubegrenset med selvtillit og ynder blant annet å kalle seg den kanskje ledende fotballklubben innen norsk høyere økonomisk/administrativ fotball.

Forhåpentligvis kan noen av de andre la·

MIB-United Som navnet antyder et lag fraMIB·studen· tene. Umulig å vite hvordan disse vil klare seg, tidligere har det ikke gått så bra Nordbom Nordlendingenes håp. Kan nå langti gode studer.

Baillspræing Dette er trøndermafiaens utvalgte. I likhet med Nordbom et lag som kan bevare kontinuiteten. Men det spørs om dette og en sterk lagfølelse er nok denne gangen.

Fotballserien starter: Nye gleder og sorger for de forballinteresserte. gene også by på en viss motstand. En annen av favorittene er i hvert fall Manpower, et lag som består av ymse, men resultatorien· terte siv.øk.studenter. Et annet lag som har vært med å kjempe i toppen de siste par årene er Olav og de (U)Heldige, men de har dessverre ikke sett seg istand til å stille lag dette semesteret. Om det er økende lese· press som er årsaken til dette eller noe annet vites ikke.

Bulle har fått listen over alle de ti lagene som har meldt seg på årets internserie, og vi har foretatt en kort vurdering av hvert en· keit lag.

Buffalo Gazza Killers Favoritten. Harvunnet alt laget har deltatt i løpet av de 4 semestrene det har eksistert.

Består av spillere som begynner å kjenne

K 7 -

l ull et i n

hverandre godt. Et lite spørsmålstegn om gutta er sultne nok på nye triumfer, eller om eksamensspøkelset har begynt å for· trenge viljen til å satse på de mer essensiel· le deler av livet. Likevel, Gazza er Bulles gullfavoritt.

Wayne's Vikings, Siv.øk.

2000 og GK Ugrei Alle disse tre lagene er nye av i år og består for det meste av 1. kullister. Hva disse står for fotballmessige er det dermed umulig å uttale seg om. Men det er helt klart at ett eller flere av disse lagene kan komme til å være med og slåss om en semifinaleplass.

Manpower

Kan bli en sterk medaljekandidat dette semesteret. Spilte en jevn kamp mot Gazza Killers i vår, men må huske å sende inn kampresultatene sine til m.

Fisherman's Friends Et lag som stort sett består av 2. kullister.

Har hevdet seg brukbart og blant annet vært i en seriefinale. Laget var raskt ute med å få sponset inn drakter (gjett hvorfra) og trener sammen en gang i uken. Medaljekandidat.

24 . 0 9 . 1 992

Vinneren får vandrepokal En Bergenskjøpmann med stor K, Per Ei· denbom, har gitt en vandrepokal til bruk ved et idrettsarrangement ved NHH. Pokalen vil bli satt opp til vinneren av den interne fot· ballserien hvert semester, som vil få navnet inngravert på pokalen. Eidenbom håper at pokalen vil gjøre det enda gjevere å delta i idrettsarrangement her ved skolen.

•

Geir Vinslid

SIGISMUND

Bulle får gjennomslag

Sigismund Koester har vært direktør ved Norges Handelshøyskole i 14 år. Når han nå går av er det med et lett hjerte og et lite smil om munnen. Han har utrettet mye, men han har gjort det i det stille. Det er ikke uten grunn at han blir kalt den grå eminense.

I dødsboet etter instituttet for språk er det ikke lett å komme frem. Hel·tomme og halvnedrevne kontorer står åpne og kalde i den forlatte etagen. Kun et kontor innerst inne er i bruk. Der sitter tidligere direktør, nå spesialrådgiver, Koester i et lyst og ryddig kontor og planleggernybygget. En gjennom· trengende metallkvernlyd slår mot oss idet vi stiger inn. -Slik er det jeg skal leve frem· over, forteller Koester med en svak referanse til sin tidligere stilling. og mens mannen med pressluft-boret tar seg en hvil, begyn· ner vi vårt intervju med denne nesten mytiskemannen.

Hva drev han med?

Koester har tidligere jobbet 15 år i forsi· kringsbransjen, men følte seg presset ut av Æolus da disse fusjonerte med Vesta og Bergen Brann. Etter det var han underdirektør ved UiB fra '71 til '78 da han tiltrådte still in, gen ved NHH.

Jeg skulle vært grovIogt for lenge siden.

De fleste har hørt om Koester blant stu· dentene, men ingen vet så mye om ham.

Som direktør holdt han seg mye i bakgrun· nen og lot andre stå frem i rampelyset. Kun når det har vært viktige saker og det har

"fremmet saken", som han selv sier, har han vært å finne i pressen. Vi har spurt ham om hva det egentlig var han holdt på med som direktør.

I god direktørstil henviser han til paragraf 15 i universitetsloven, men myker det opp med å legge til at direktøren forbereder sakertil Kollegiet og har ansvaret for gjennomføre alle vedtak. Dessuten må skolens aktiva forvaltes, forteller han.

Lobbyer En av direktørens viktigste oppgaver var å markedsføre NHH overfor de departementer vi har mest med å gjøre, nemlig det tidligere Kirke og UndervisningsDepartementet og Finansdepartementet. I den anledning er det ikke til å stikke under en stol at det har foregått en del lobbyvirksomhet. Ansatte på bruket vet å fortelle at også Koester har hatt sine turer til Oslo i ny og ne. Selv liker han ikke betegnelsen lobbying fordi det leder tankene hen på amerikanske tilstander. Han sier heller at han gir departementene utfyl· lende opplysninger. ·Du kan ikke bare stole på at tørre dokumentt;r er nok til å få et komplekst budskap igjennom. Av og til har han følt det som urettferdig at vi ikke får nok oppmerksomhet fordi vi ikke ligger i Oslo Det er klart jeg har misunt de som bare kan ta på seg hatt og gå ned i departementet. På den annen side kan detgå inflasjon i den slags. Kanskje er det mer virkningsfullt når man drar 50 milfor å si sitt?

K7·

Bulletin

Penger Budsjettet for '92 var nok en_foreløpig topp i NHHs historie, og det var nok mange som fikk lange neser da vi fikk en nominell Økning på 14 prosent. -Det 'Var nødtJendig.

Staten har ikke puttet penger til bygge'Virksomhet her siden '63. Det 'Var nå hel-

Det er ikke en kjeft som kan definere hva markedsprisen er. ler i seneste laget, sier han om det som overrasket mange. Det er ingen tvil om at denne mannen er dyktig. Men vi kan ikke hvile på våre lauvbær. Koester vet å fortelle at det blir ikke så oppløftende når neste budsjett legges frem den 6. oktober. Skjønt det er ingen fare for at myndighetene vil gå tilbake på sine planer om Nybygget. ·De har allerede bevilget 600 000,- til kunstnerisk utsmykning a'V bygget, så derfølerjeg meg ganske trygg, sier han med et smil.

Spesia I råd giver Når vi spør hvorfor han går av svarer eks· direktøren: -Det har noe med alder å gjøre.

Jeg går jo mot 66, og da burde man jo 'Være gra'Vlagt for lenge siden. Koester går nå over i stillingen som spesialrådgiver ved

24.09.1992

Høyskolen. Akkurat hva det innebærer, er vel like uklart som direktørstillingen er for de fleste. Som spesialrådgiver vil han få be· dre tid til å konsentrere seg om enkeltsaker, og da særlig nybygget som etter planen skal stå ferdig i '95.

Merino Men han interesserer seg også for andre områder som NHHs samarbeidspartnere og spesielt Merino·forholdet. -Jeg tror ikke 'Vi vil trekke oss ut a'V Merino. På sikt er dette bygget noe staten burde kjøpe. Selvsagt er ikke langsiktige Merino planer noe man vekt· legger overfor staten når det forhandles on midler til Nybygget, men Merino er så godt som "vårt" bygg. Derfor er det viktig å være taktisk når man forhandler om leien for det er ingen som kan si hva markesleien burde være. -l sin tid 'Var det å måtte holde til der nede je'Vngodt med å bli fOT'Vist til Sibir.

Derfor er også standarden noe høyere der enn i høyblokken. Han legger til at en så fin opp·pussing hadde vi aldri fått om det var vi selv som eide bygget -Nå har kantinen på Meri no likefint gul'V som Kastrupflyplass!

Den gangen lesesalen ble lagt ned på merino var studentene arge og krevde med krigstyper i Bulle at "Koester må gå!". Det skjedde ikke, og nå går de fleste studentene jevnlig opp og ned uten å klage mye. Like lett ville det nok ikke vært på Høyden forteller han. Miljøet på UnitJersitet 'Var mye hardere enn det her noen gang kommer til å bli.

KOESTER Men med trappene ned til Merino harvijo Norges friskeste studenter, humrer han.

Stu dentene Koester setter veldig stor pris på student· samarbeidet på Høyskolen -Når vi skuUe forhandle med studentene ved filosofisk institutt på høyden, insisterte de på allmøter. Det ble selvsagt bare kaos, ler han.

Det eneste som skar seg var den gangen studentene fikk plass i høyblokken og det ble rot med nøkler og slikt.

Fremover Andersland blir den tredje bergenske juristen som innehar stillingen som direktør ved Norges Handelshøyskole. Vi spør om dette er bevisst: -Det kunne vært verre. Det kunne ha vært en sivilingeniør, forteller han med mer enn et lite glimt i øyet. -Men det er nok et bevisst valg at man ikke har siviløkonomer i denne stiUingen, sier han og lar oss tenke resten selv.

Koester unngår selv å kommentere noe som helst om den nye utnevnelsen og un· derstreker at han ikke har deltatt i Kollegiets

behandling av saken. -Det ville være uriktig, og dessuten i strid med instruksen.

Noen råd ser han derimot ikke noe betenkelig ved, og understreker viktigheten av sta· dig å være klar over hva "motstanderne" driver med. -CEMS har markert skolen på enfordelaktig måte, men det er ikke nok.

Vi må stadig markere oss for å være på topp.

MerillfJ Ur olltid

vært et slags Sibir.

Koester er ikke villig til å si noe om sitt forhold til EF/E0S og forteller at direktører helst bør holde seg nøytrale i slike saker, noe annet ville være uheldig. Indirekte sier dette egentlig noe om den nye direktøren. Er han for politisk?

Etter å fortalt oss at han kjører en Honda Civic, -Som jeg lett kan putte i lommen, understreker han nok en gang at det har vært hyggelig å varme seg ved et godt re· nomme slik denne skolen har. Det vil han fortsette med enda en stund.

Av Thomas G. Kramer

K7·

Bulletin

24.09.1992

TRUDELL

Bak kulissene med John rudel Gaecias sound<heck) og hyllet Bergens-by hvorpå undertegnede nok en gang fikk utløp for uhelbredelig patriotisme. Her kunne man slappe av.

Egen verden J ohn T rudell var gruppens udiskutable mid tpunkt; roligst av alle . Han gled lenger og lenger inn i sin egen verden etterhvert som tidspunktet for konserten nærmet seg. Bak solbrille-glassene seg øyelokkene nedover, leppene beveget seg lydløst, kroppen rugget sakte frem og tilbake: indianeren mediterte.

Jeg kikket sgålent på ham og tenkte: Mrolig er han som har fått tre ham, kone og svigermor drept under amerikansk flagg og mistenkelige omstendigheter", jeg tror ennå ikke jeg forstår hvordan han klarer å takle det.

Fo r halvfu ll Aula Men mannen vet jo å slå verbalt fra seg, det opplevde forhåpen tligvis de ca. 350 som visste å glimre med sitt nærvær fredag kveld.

Det var sørgelig at ikke flere stilte opp, dessuten var det svært mange Mikke-NHH-studenter" (deribl!illtHelgeJordal,Jan Eggum m.fl. fra Bergens kultur-liv) å se, hvilket betyr at neste n alle sko lens elever gikk glipp av en mann det står idealistisk og musikalsk respekt av.

John Trudell, magikerenfra Roskilde -92, visiterte Bergen sist fredag sammen med 5 musikere. Stedet var NHH, men hvor var NHH-studentene?

Fredag fikk Bulles utsendte det ærefulle oppdrag å være vertinne forJohn Trudell og hans fe m manns sterke band. John Trudeli foretrakk varmt vann med h onning og sitron da stemmen hans noen ganger fant det for godt å forsvinne. De andre band-medlemmene drakk øl ( ... the scandinavian beer is twice as good as the american bear...) og den sikkert 140 kilo tunge manageren drakk Coca-Cola light. Han var forøvrig en parodi i seg selv på en amerikansk manager. Med sine små knakkpølsefingre dirigerte han Mthe hoys" eller klødde seg i nakken alt etter som, mens han villig fortalte om alle sgemene han hadde jobbet med; MI've worked for everyone except

Led Zeppelin". Han syntes det var Mgreat" å jobbe for John Trudell m/band, disse hadde han i det minste sluppet å kausj onere ut av fengsel slik han hadde måtte t gjøre det m ed Ziggy Marieyen &-7 ganger.

Jordnære De 6 musikerne som satt stuet sammen på det lille back-stage rommet var menn med ro, ingen primadonna-nykker, ingen stressing, man småflirte av vittigheter, hetset med franske språk.fascister og hverandre (~here is an animal beeing tourtured out there", var John TrudeIls tørre kommentar under Adrian

K7·

Bulletin

Det kan gjeme høres litt mye ut å betale 120 kroner for en konsert med en mann som h ittil har vært mer eller mindre ukjent for store deler av det norske publikum, men det forekommer meg allikevel litt underlig at ikke flere møtte frem etter all annonsering på plakater og forhånds-omtale i Bulle og i lokalavisene.

Campus bedre?

Aulaen var kanskje ikke det rette stedet å ha konserten. En ting er at salen fikk et litt folketomt preg, en helt annen ting er at John Trudell's blanding av musikk og poesi trolig gjør seg bedre i et lokale hvor intimiteten er lettere tilgjengelig, hvor ordene synes åkomme nærmere fremfor å miste noe av spenningen i et litt for digert rom. Musikerne mente også at konserten ville gjort seg bedre i Campus enn i Aulaen. ~his reminds me a litde bit too much of a ball-room", sa Chad Cromwell, trommer, under oppriggingen i Aulaen.

24.09.1992

Men at åpnings-hylet til Adrian Garcia fikk en helt bestemt effekt i Aulaen kan man allikevel ikke komme utenom, og derfra bar det videre gjennomjohn TrudelIs lyrikk; en hyllest til sitt folk,indianerne, og en hån mot dem som sgal jorden fra dem .....

En veldig følelse.av samhørighet tok form da Adrian Garcia messet frem sine toner, vi skal ikke så skrekkelig langt nord før vi finner musikk av tilsvarende karakter; det bor et folkesalg i vårt land som har lidd en skjebne lignende indianernes.... I dette landet kunne , vi kanskje lekt MSame og Nordmann" fremfor "Cowboy og indianer"??

Indianske rytmer Vel... Trudell og hans følge stod sammen om en musikalsk blanding av blues, poesi, indianske rytmer og indiansk sang, alt dette i ett resulterte i en musikk~pplevelse som vil sitte i meg ennå en god stund fremover. Det var til tider kanskje litt vanskelig å oppfatte alle de engelske ordene, men det skulle allikevel ikke ha vært noe problem å ha fått med seg det esensielle iJohn TrudeIls budskap.

ETTERPÅ John Trudell og bandet var fo rnøyd etter konserten , fornøyde og usedvanlig opplagte!

Nesten ingen gadd tenke p å at de skulle avgårde klokken 7.00 neste morgen, "Ohh! Is there a blues-band playing downstairs" jublet de og downstairs bar det. For første gang i løpet aven til da 21 dagers lang turne fikk de oppleve et annet band. Mark Shark hadde tatt med seg gitaren, han hadde rasende lyst til å spille med "Diseman ", men for sjenert til å spørre. Det fikk vi imdlertid ordnet ganske greit, og jeg tror jeg har h ele fredagens Campusere med meg når jeg erklærer at det lød bra!!

Mark Shark smilte stort etterpå, skjønt h "wanted so much to sing!" Dessverre fikk han ikke det, for ut av NHH bar det, og inn i er sgemeklar Bergens natt tuslet to småtrett( NHH-studenter og 4 musikere "...and one ol them was jamming the blues...... "

Beate Berrefjor<

LITTERATUR

Roman 1987 handler om et menneskes søking etter mening i en til tider svær/meningsløs tilværelse. Vi møter den grå norske hverdagfjennom romanens ettertenksomme jeg-person.

Vi blir innviet i hoverpersonen Fjords liv og levnet, med "modningsår på det gyldne 60-tallet, og med rike arbeidsår på d~t beryktede 70-tallet", som forfatteren selv skisserer innledningsvis. Fjord hopper fra Lillehammer som journalistlærling, til syv års studier med historie hovedfag, et kortere opphold i Askim som lektor, før han "proletariserer" seg som papirarbeider i 1971 under parolen "tjen folket". Maos røde Kina er her hans forbilde (Maos lille røde opptar ti sider med fotnote-plass i boken...), samtidig som han blir medlem av AKP ml_ I syv seige år står han ved samlebåndet på Mesna Kartong-fabrikk under ledelse av "direktør Smalahovud" _Til slutt går fabrikken konkurs og Fjord vender tilbake til sin lærergjerning.

Utopisk Disse begivenhetene befester inntrykket av hovedpersonen som en splittet person med det ene beinet solid plantet i virkelighetens verden og det andre dinglende i mer utopiske omgivelser. En idealistisk livsholdning som nok virker fjern -ihvertfall virkelighetsfjern - sett fra kapitalismens høyborg (les: NHH) - er utvilsomt medvirkende til hans "selvdegradering". Men hovedpersonen er langt fra en naturfødt engeL Som førtiåring blir han elskeren til en 20-årig student. At den unge studine til slutt tar skrittet og gifter seg med sin elsker, vekker ikke de store ovasjoner i Fjords jordnære sinn (han hadde da to ekteskap bak seg): "Det er alltid noe likegyldig over ens egen lykke", konstaterer han på siste side.

Uliksvei

50"

Det kjedelige, den daglige virkelighet slik den fortoner seg for de fleste av oss, er svært framtredende i romanen_ Som dajeg-personen som ung journalistspire på Lillehammer dekker "saken" om at det er "kommet nytt asfaltdekke på riksvei 50 gjennom Brøttum" , eller da han tålmodig skriver om lo-

kallaget Fremad sine kamper i 3.divisjon i øsende regnvær og med en skarve tilskuere_ Men i alt dette litt traurige og til tider kjedelige innholdet som fyller side opp og side ned (f.eks 25 sider med fortrinnsvis skøytenavn og skøytetider) er det Solstads snakkende humoristiske språk som redder interessen og nysgjerrigheten.

Tungt?

Uten å trekke stud.NHHs litterære interesser i tvil, tror jeg likevel en del sider kan bli tungt fordøyelige (or den jevne NHH'er. For Solstad mister aldri bakkekontakten, han har alltid ankerfestet solid plantet i virkeligheten slik han ser den. Bruk av metaforer og symboler forekommer ikke_ Det er ingen kapitler og ingen avsnitt i boken, men alt er nærmest en sammenhengende monolog.

Monolog på oppløste nachspiel Som forfatteren har også hovedpersonen Fjord lagt sin elsk på det å kommunisere en vei. -Da hans første kone (han giftet seg tre ganger..) ville at han skulle ta ordet i debattene på Studentersamfunnet fordi "han har jo så mye å si etterpå" , reagerte Fjord med irritasjon: "Men skjønte hun da ikke forskjellen? At mitt språk og mine argumentasjoner, mine meninger og min måte å snakke på, var en ubrutt sær monolog, beregnet på å overleve - og som kunne framsies utelukkende på mørke buler og på oppløste nachspiel?" Selv da Solstad må opp på talerstolen, for å takke for Nordisk Råds litteraturpris, sier han åpenhjertig: "Dette er ikke en roman som taler, men som mumler"_ Så spørs det da om stud_NHH setter av tid til å lese 400 sider av norsk mumlende virkelighet.

~_______________o_s_k_ar_B_akk ___e_vi~g K7-

lulletin

DagSolstad Dag Solstad ,navnet alene kan vekke assosiasjoner om lys og sommer, om munter letthet. Men her tar vi altså feil. For ved Dag Solstad henger det noe tungt, en slags jordlig tyngde av kilovis med refleksjon og tankevirksomhet. Samtidig er det noe distanserende lett i hans skriving som skaper en slags balanse, noe likegyldig og småhumrende som ser på tilværelsens mangfoldige sider fra et ståsted utenfor den selv.

Solstad (Sl) er en av de mest sentrale forfatterne i den moderne norske litteraturen. Forfatterskapet inneholder foruten romaner, både essays og skuespill. Sammen med Jon Michelet har han skrevet bøker om VM i fotball i 1982 og 1986, I 1989 fikk han Nordisk Råds Litteraturpris for "Roman 1987", Her følger en presentasjon av boken.

24.09.1992

INFOSIDE kasser innen manW!g48. septem. . ber kl. 12.00. Intervjuer. Det kan STATOIL bli aktuelt at interesserte søkere Dato: Tirs 29. september. Klok· må sende inn søknad før intervjue· ken: 19.1S. Sted: Aud. B. Påmel· ne blir avholdt. Annet: Price' Wading: Via NU's postkasser innen ' terhouse er et revisjonsselskap fredag 2S.sept. klI 0.00 Statoil har som tar sikte på å besett~ 12-1S en ledig stilling innen markedsfø· stillinger som revisormedarbeidering og salg. Deter fremdeles uklart re fra august 1993. Bevertning etom det vil bli avholdt intervjuer terpå. like etter bedrifts presentasjonen eller senere i høst. Informasjon om dette vil komme på plakatene.

Hartmark Iras

Bed.

Pres.

Price Waterhouse Dato: Ons 30. september.Sted: SAS Royal Hotel BryggenTid: Kl. 18.00. Påmelding: Via NU's post·

Dato: Tors l. oktober. Sted: Aud B. Tid: kl. 19.1S.PåmeldingviaNU·s postkasser innen: tirs. 29. septem· ber kl. 12.00. Eventuelle intervju etter søknadsfrist. Bevertning.

Trainee Black Box Vi har ennå 6 - seks - stillinger pres~nterer: ledig! Søknadsfristen er utsatt til i ., Fredag 2S. september er det morgen klokken 1400. Ikke ladenAnne Grete Preus konsert i Cam· ne sjansen til inntektsbringende pus! Dette blir garantert en kjemvirksomhet gå fra deg. pe konsert. Dersom det fortsatt er NB: Dette arbeidet lar seg lett billetter igjen, kan disse kjøpes i Klubben, eller eventuelt i døren. forene med studiearbeidet, man Onsdag 30. er det atter en gang trenger ikke være redd for at trai· Cinema.

Denne uken vises The nee-jobben skal gå på bekostning Killing Fields, etter en introduk· av studiene. sjon ved Rafto stiftelsen.

Lørdag 3. oktober spiller Røss· Høyblokken nes Jazzband i Campus. Dette er skikkelig gladjazz, så her bør du Alle studenter med barn må fylle stille opp. ut skjema!

,· Sitat: -Britt Veland: "Det er ikke det dummeste man kan tJøre dersom man har interesse for sånne ting: stjæ/!... Ta det bare med dere i ganske mange eksemplarer!"

-Per Ivar Gjærom: "Er det med monopol sånn som med graviditet? Enten er'u gravid, eller så er'u det ikke, ikke sant?"

MØT ' I KLUBBEN I KVELD FØR 19.00 PROGRAM:

18.00

Registrering av deltakere på loddtrekning. NB! Dette er gratis!!! For å være med i trekning må du komme før 19.00.

19.00

Presentasjon av SiOData. bedrift og produkter

19.30

Trekning av PC.

DataMessen ved Norges Handelshøyskole

K7-

Bulleti n

24.09.1992

.Billetter til denne happening selges i Aulaen og på Merino to dag l. oktober mellom klokken ,og 13. Gladprisen er kr.30.· Høstens stil~te party - ø~ let· nærmer seg raskt. Endelig, høstballet igjen arrangeres - gi mel tradisjon tro -på skolen. Bil ten legges ut for salg på Merino i Aulaen samme tid og sted s~ billettene til Røssnes Jazzband Atter en gang vil vi takke al Klubb-vaktene for en kjempeb innsats så langt! l can see onyourou(fit thatyou area Cotelx

y

pA

UT

M 5 E

TUHHHR! ALDRI SUHHHR!

-med AIESEe p6 lokalt treningsseminar 0, for et vær!

0, for en gjeng!

O,foren KRAMBOD! (Leses medintonasjon a/o Vidar Theisen)

M

ed vel overståttre~tterings. kampanje, 20 nye medlem· mer og GO·signal fra Krambo· dens bookingavdeling, var AlESECs lokale treningsseminar (LTS) i box. Seminaret er et årlig fenomen· årlig fordi det avholdes hvert år, fenomen fordi det er fabelaktig at en forsvinnende andel (faktisk bare 0,4 promille av AIESEC verden) kan lage så mye lyd

Morning

has

broken

Oppstarten på fredag var fagl~ sett myk, og sosialt sett heller svett. 24 brølende men· neskeri ~n badstu blir nødvendigvis temme· lig klamt· ihvertall når badstuen er innstilt på ON. Klaustrofobiofre oppfordres til å hol· de trygg avstand Etter en grusom fremføring av fiskebolle· arien (Fiskebollalengter hjem til havet...osv.) vi presidenten lørdag morgen, var de fleste

nogenlunde vekket. De dypere deler av pro· grammet kom igang, heri innbefattet gene· rell AIESECopplæring og drilling i AlESEC· .filosofi, ·terminologi og ·visjoner.

Urbefolkning på snarvisittt AIESEC diskriminerer ikke på grunnlag av etnisk bakgrunn, farge, kjønn eller noe annet· vel vitende om dette kunne Bontveits urbefolkning, populært kalt SAU 1, SAU 2 OG SAU 3 nyte godt aven svært så over· strømmende velkomst. Hadde ikke SAU 2 stellet, insistert på å sette pers.rek. på 1000· metern nedover skråningen og forsvunnet med 1 & 3 i hælene, hadde vi garantert fått dratt i gang en heftig breke·session i badstu· en lørdag kveld. Muligheten ligger nå åpen for Trøndermana'n & Nordbom neste helg.

Roussau o g i m i te r t e vikinger .Ethvert ærverdig Krambod·seminar har sin natursti· så også LTS. Den mest impone· rende enkeltprestasjon var Xi Pers svøm· metur i "kulpen" nede ved veien . viktig faktor som satte "Gulldotten" adskillige po. eng foran neste lag.

Mange lekre kreasjoner ble presentert på posten "Dress deg opp i det naruren har å tilby"; fungerende dommer Berit tente full· stendig på en bark·kledt vikingimitasjon som hang (seg) i et tre. Roussau tar trolig bølgen i graven, i pur henrykkelse over "back·tobasic"·tendensene i det AIESEClNHHske samfunn.

Vi kan videre rapportere om tendenser til . språklig forvirring . av typen som normalt kun melder seg på internasjonale semina· rer; etter to morgener med den allerede

omtalte Fiskebolle·arien som gjenoppliv· nings·melodi, lurte vår lett forvirrede kine· ser på hva en fiskebolle er for noe. Ikke greit å si, egentlig. En empirisk definisjon ble i all hast stadfestet: "En fiskebolle er det motsat· te aven kjøttkake".

Vi konkluderer med at det har vært en vanvittig artig helg, at alle kom hele hjem, og at det tegner LYST for årets jobb-utveksling.

aJ, ~i PJltJA Caroline H~itmann

Visste du at...

Dan Børge Akerø Lehmkulforeleser ved NHH "Hva er TV2 . og hva bør vi bruke det til?", er tittelen på årets Lehmkuhlforelesning ved NHH fredag 25. september. På forelesningen vil vi få del i hans strategiske tanker omkring TV2. Forelesningen er åpen for alle interesserte.

26. september var fødselsdagen til statsråd Kristofer Lehmkuhl. Fordi han var en utrettelig forkjemper for opprettelsen av Norges Handelshøyskole, inviterer Høyskolen hvert år en bedriftsleder til å holde en spesialforelesning i tilknytning til Lehmk· uhls fødselsdag. Akerøs forelesning blir den trettifemte i en ubrutt rekke forelesnin· ger som har gått hvert år siden 1958.

Sted: Auditorium A Tid: Kl. 11.15. fredag 25.september

NHH·studenteneAmstein Bjørke ogAmo Vigmostad, begge 5.kullister, er to unge mennmedforretningsteh? Våren 1989 star· tet de sitt eget forlag, Eksamensforlaget, som nå har en omsetning på nesten 4 milli· oner. Nå i vår etablerte de et nytt forlag,

eller at....

Victor Normann har igjen vært ute med litt synsing i media Både Dagens Nærings· liv og Dagsrevyen (NRK!) har fått fortalt at ECU·tilknytningen var soærl uheldig for lan· det, men at vi dessverre ikke kan gjøre noe med det uansett. ..Men dette var ikke vår avtroppende brumlebass sin største bekym·

lulletin

ring (ved siden av at kostnadene selvsagt er alt for høye..): Vi har nemlig stirret oss blinde på ftnansøkonomien fremfor å kon· sentrere oss om realøkonomien! Så hvis det er noen som har merket usedvanlig svakt syn i det siste· snakk med Victor, han vil pelle deg inn på realitetene ...

og til slutt at.... i en fersk meningsmåling i Tyskland har 50% av folket sagt seg enig i slagordet "Tys·

K7·

Fagbokforlaget. I disse dager har forlaget sin første lærebokutgivelse "Tysk på egenhånd", skrevet av professor Christen Christensen ved NHH. Etter fire år på skolen gjenstår imidlertid et par års studier for de geskjefti· ge ungdommene....

24.09.1992

kere for tyskere", mens hele 25% støttet utsagnet "Ut med utlendinger".

LOPPER

Loppemarknad for kiøpek6te studental Det er enkelte' av oss som svermar for gamle kjellarar og 1 mørkeloft. Vi er ein liten, men ekslusiv rase som heller enn tilbringe dagen på uHennes og M aurilz" grev oss gjenno bestemor sine gamle korsett og nattluer. Det er også vi som ~ på loppemarknad.

For på loppemarknaden føler vi oss vel til rette. Og vi blir ikkje berre lokka av tanken på å få "fornya" garderoben for ein billeg penge, nei det er heller ~ølve stemninga som dreg oss dit. Vi e1skar å snuse inn lukta av møllkuler og støv blan t andre likesinna. Og vi "likesinna er like ulike som loppene ~ølve: pensjonistar, uteliggarar, studentar og antikvitetssamlarar; vi er der alle saman.

Rikt

utval

Og blant loppene kan ein finne det mest utruiege. Kva med ein fotsid, orange plastikkfrakk med rosa prikkar på? Eller eit par gullsko med snøring og eit halvt, brunt kaffesett frå 7~taIet? Og selgarane går inn for jobben sin med liv og glød. Før ein veit ordet av det finn ein seg sjølv så godt som overbevist om at ein gjer eit kupp ved å kjøpe ein lydlaus radio, stor som eit fjernsynsapparat for ein hundrelapp. Men gløym ikkje at pruting er lov og blir praktisert.

Mange

om

godbitane

Men det gjeld å vere om seg og tidleg ute.

Allereie etter få timar er dei beste godbitane borte, og har d u fått tak i noko fint så må du halde godt fast på det for her er det kamp om byttet. Og du finn ikkje fleire eksemplar på lager.

Livshistorier PriBbecl.te NHUamT Ør .,;øloaagt på loppernarlmad. Kjem dei til å Møpe 9O-åm si trend?

K7·

aull.tin

Men det mest fascinerande med loppemarked er ati disse haugane med "lopper" ligg liva

24.09.1992

til folk. Til kvart plagg, møbel og kopIX knyter det seg ei historie. Ein kvann har gong i tida kjøpt den orange plastfrakl brukt han og følt seg fin i han, den rosa p sofaen har sigarettmerker etter den fe: då .... Å gå igjennom alle desse "loppene" for oss med ein livleg fantasi vere som å le: god bok eller sjå ein spennande film. D( nesten som om ein føler seg litt skuldig f grave i andre folk sitt privatliv på denne ten, men vi føler oss ikkje meir skudige ell vi må vedgå at vi elskar det.

Kultur Loppemarked har rett og slett blitt ku men meir enn det har eio fattig student eio ypperlig sjanse til å ionreie hybelen sil eio slikk og ingenting, eller få tak i ei gamal slengbukse eio kan vere sikker I iogen på skulen har maken til. Så til alle I som enno ikkje har fått augene opp for ( fenomenet: sjekk postkassene og "join club" neste gong det blir arrangert lo marknad nær der du bur. For her kar gjerast eit kupp!

~~~_______________T_o_rh_ l_·ld__L~.1

TEGNESERIER ",.J.~

10.0.6

1>1.

DE

DEltE

PÅ

"ERE",sVA_

SPØRSMÅLEtlE"

IIAR LvRT

ALL";,P

"fo~

-\telt.

PRESE7JTEl'?f:R. Vi

Ei" NOf1..S f\

K ....... RE "",..NN OG, S; TTFI? ;

E"~

,..,,,y~

!.NiLL

e 1iIurr.

STyRET D4

DRØlt/MEI?

Ol'! EN' I<V:NAlF SOM kA,v ~"'s€ RI/fl{ BA ...

EN BANK - OG FINANS-KARRIERE

C'1e.

M/>/kI4L. SL.Å.>S 'F~ R,pø'AJ o~ t.Gvev.J>e'-Y.s ,. tet.. u 8Bt:1V oCr k40tK"-

KAAR,.;

Det

;,vA.

op'(sse)

(( <Xi SA M PR<t1IlI<SjON»

3

:f KAA ~6'

V~L<NER

opp

Alf • Nei TiL Er· SEi€R,$.

RuSe'7V Oe., OPPPAbE'R AT

S/Øl. PRDLETI'IRiSØl-

;N'''' v .... R PAR-no -on;MAl-

A

E'(7ER

€T

rA/<iT1tST is./(

/C-AA \!!;< 11\ P E'~ 60 RS (JPPS rA Rr ':.T11P,'€dN

VARSEMGSTFR

~K.

kAARe

iN(/f'3

UHliLP:t>E

TEl'? iNG EK.

; vif>

'l3 EJ>R€

E"R..

,iL-KAkl"' . e/VAJ

M)6\lS;NAE-

il<.ll.(;

Li kAV,IC,l- .

5

Andersen Conslllti"g er et norskeid kO/lslIlentselskap og en del av Arthur Anderstll & Co. Sammen tilflyr vi komplett rdtlgivni"g til "orsk nær;'/gsliv og offentlig forvaltning .

ANDERSEN CONSULTING ARllIURANlll.IlSI N I..lll. . SC

Totalt er vi 200 konsulenter i Norge. Gjennom udr internasjonale IiIknyt·ning er vi til del av verdens ledende konsillentorgmlisasjmi med 22.000 ansatte. Vi tilbyr konsulenttjenester i"nen strategi, organisasjo" og informasjonsteknologi. Vi samarbeider med vdrc ku"der om utvikli"g av ko"kurrallsemessige fortri"n ved d etablere klmdetilpassede løs"i"ger som fungerer og gir resultater.

Økonomisk styring og informasjonsteknologi I årene fremover vil vekst og lønnson1het for den enkelte bedrift i stor grad avhenge av dens evner til cl utnytte informasjonsteknologien til å etablere konkurransemessige fortrinn. Vi søker høyt kvalifiserte siviløkonomer og sivilingeniører til å hjelpe våre kunder med den utfordringen dette innebærer.

En stor del av våre oppdrag er innen økonomistyring, strategisk infonnasjonsplanlegging, prosjektledelse, utfonning og innføring av EDB-systemer, vurdering av maskin- og pakkeløsninger. Vi har en egen gruppe som arbeider med organisasjons- og personalutvikling. Våre kunder er innen en rekke bransjer, som bank/finans, handel/distribusjon, industri, olje/ gass, helse og offentlig forvaltning.

Vi rekrutterer hovedsaklig nyutdannede. og gir tilbud om et meget omfattende videreutdanningsprogram i et internasjonalt miljø.

Kontakt Liv Landmark Brodin/Joe Taralrud om du flere opplysninger.

~1I1sker

Andersen Consulting ANS Drammensvn. 134 P.b. 228 Skøyen - 0212 Oslo Tlf. (02) 928200

R

o

C K I Campus er det fredoJ duket for festaften JOl tilhengere av norsk mu, sikk. Anne Grete Preu, harsiden slutten av 70 tallet vært en av a kvinneligegallionsfigu rene innen norsk pop, bransje. Hun gjora kjempesuksess medbant under Uken, men den ni gangen stiller hun ale ne, med gitar.

Anne Grete: Anne Grete Preus er en av de mest mar· kante skikkelsene innen norsk rock de siste ti årene. Fra suksessen med Veslefrikk, gikk hun til Can Can, som gav ut to glimrende lper. "En Lek i Forhold" fikk Spelemannspri· sen i 1984, og også "European Rainbow" ble nominert, to år senere. Etter dette har Anne Grete utgitt tre soloalbum.

'11987 jobbet hun med Jens Bjørneboes skuespill "Til Lykke med Dagen", noe som resulterte i at hun senere på året utgav pla· ten "Fullmåne", Denne platen er hennes egen tolkning av Bjørneboes tekster.

Debutplaten vakte meget oppsikt, og sel· ger fortsatt bra.

Fra Bjørneboe gikk turen til egne tekster, og "Lav Sol! Høy Himmel! " ble en overras· kende stor salgssuksess. Platen inneholder ni meget personlige låter, og viste en artist i spennende utvikling. Hun bidro selv med alle tekster og melodier, og platen fikk en . usedvanlig god mottakelse av presse såvel som publikum. "Denne platen er så perfekt for stemningsfulle kvelder at man bør be· gynne å selge rødvin og stearinlys i platebu· tikkene", hevdet enkelte.

I fjor høst kom Anne Gretes siste plate. "og Høsten Kommer Tidsnok" er den første platen hun selv har produsert. Musikerne er

stort sett de samme som på de tidligere pla· tene, og disse var også med henne på konser· ten under Uken. Paolo Vinacciaer"villmann" på trommer, og Eivind Aarseth er en av Norges mest etterspurte gitarister, senest sett sammen med "babydoll" Anja Garbarek. "og Høsten Kommer Tidsnok" solgte opp· siktsvekkende bra. Den falt i smak hos et bredt publikum, og ble kun slått av siddistry· nene i September When når det gjaldt salg· stall for norske plater. Etter denne platen ville Anne Grete ha to års hvile som artist for å jobbe med et nytt album. Allikevel ble lysten på konserter så stor at hun har dratt på en miniturne, og i den forbindelse kom· mer hun altså til Campus, NHH. Å stå alene på en scene krever mye aven artist, men dette er ikke noe nytt for Anne Grete. Under vårens Studentfestival spilte hun på Studentsenteret, en konsert som helt tydelig gav mersmak. Anne Grete kom· mer til å spille en blanding av nye og gamle låter i Campus fredag kveld, og KKU har billettsalg i Vrimlehallen frem til kl. 13 i dag.

VArt råd er enkelt: "Løp og Kjøp", kun de 300 første får muligheten til å oppleve en av de få kvinnelige stjernene innen norsk pop.

Stig Tenold

K1-

Bulletin

Akers Mic har stort utvalg i Pop/Rock Alternativt Jazz Klassisk Soundtrack Etnisk Etc.

CD - annlegg fra kr. 3.990,Ta med denne annonsen og få en CD til kr. 149,- for kr. 119,-

AKERS - MIC Tårnplass 1 v/Tinghuset

24.09.1992

R

o

C K

The elones

Send

Elton John harfått mer mave og mindre hår, Mick Jagger harhatt så mange ansiktsløftninger at han har navlen på haken og ABBA er oppløst.

I en verden hvor nostalgien rår skaper slike ting problemer, men løsningen er her, kalles ikke-band, og kommer fra Australia.

Englands-turneer, og vi våger å påstå at underholdningsverdien på disse konsertene må være større enn i Paris.

The Counterfeit Stones: Rolling Stones slik de så og hørtes ut i sin glansperiode, og til og med avdøde BrianJones bidrar med gitarspill.

Det er klart folk rar mer igjen for pengene ved å se disse for femti spenn i en pub enn ved å betale iirehundre for bakerste rad på Wembly når de virkelige Stones spiller.

The Royal Family: Queen med levende vokalist.

TheAustralian Cure: Etavde få bandene som live ikke kan bli dårligere enn originalen. Det sier egentlig ikke så mye.

The Joshua Trio: Irsk band som synger U2tekster til salme-melodier. Bono er faktisk blant deres største fans.

Få band med respekt for seg selv drar på turne tilAustralia. Foren rockeartist er pengepungen viktigere enn kengurupungen, og å turnere i Australia er dyrt. Derfor har publikum i Australia falt for de lokale versjonene av megas~ernene ; band som turnerer med andre artisters mateliale. Fenomenet har spredd seg, og her kommer en kort oversikt over de viktigste ikke-bandene: The Rudes: Ledet av ex-Mon ty Python Eric Idle laget denne gjengen en parodi på rocke-

filmer. Bandet minnet mistenkelig om The Beatles, og din far er sikkert en av dem som ble lurt.

Elton Jack: Ligner slik på Elton John at han ikke så noen annen utvei enn å spille låtene hans. Kommer på Europaturne neste år, men skal sikkert ikke spille i Oslo Spektrum. Også i.ltonJack har dårlig tilpasset toupe, og han

The Boodeg Beades: Begynte for 12 år siden som rester aven Beatles-musikal. Bandmedlemmene er frustrerte fordi de aldri får spille noen nye låter.

ABCD: Selvfølgelig en alfabetisk riktig versjon av AC-DC. Vokalisten har Mikke Mus-stemme og alt annet som skal til.

Dread Zeppelin: Vokalist Tortelvis er Elvis' ukjente sønn. Spilte i Bergen i fjo r, og sj armerte 600 publikummere med sin blanding av Led Zeppelin og reggae.

Di Værre: Spiller punkeversjoner av Di Dærres , låter, og rar langt flere groupies. Har base på NHH, og begynner snart å øve.

The Australian Doors: Dette bandet er fra Australia. Og de spiller musikken til The Doors.

Tusenvis av hasjhoder valfarter hvert år til Jim Morrisons gravsted i Paris. Minst like mange har sett The Australian Doors på deres to

K7-

Bulletin

24.09.1992

kan si "Coca Cola Light" på en overbevisende måte.

Bjom Again: Er konger blant ikke-bandene, og kommer til NHH i november. Selvfølgelig spiller de ABBA bedre enn ABBA selv gjorde.

Bjorn Again har vært på turne i Arabia, sponsetav IKEA (Dette er faktisk helt sant!!!).

Scottish Sex Pistols: Johnny Mac Rotten og Sid MacVicious leder dette bandet som er minst like bra som de originale Sex Pistols.

Manageren heter Maleolm MacMacLaren, og bandet begynner å bli populært på engelske universi tet.

Hvorfor band som disse kan bli populære, er et spørsmål det er umulig å svare på, men fenomenet begynte i Australia. Der vil folk heller se et ikke-band enn ingenting, men også i England griper feberen om seg. I november får du muligheten til å se genrens ukronede konger på NHH; Bjorn Again vil ta Bergen med storm, og neste uke kan du lese mer om dem i Bulle.

Stig Tenold

KULTUR Jeg elsker soldater Jeg elsker saldater Hva kan en film med en slik tittel by på av hete overraskelser og varme innslag? Med "pirrende" nysgjerrighet ble vi lokket til kinoen for å nyte årets Oscar-vinner for beste utenlandske film.

Vi finner plassene våre, lener oss behagelig tilbake i godstJlen og venter på at reklamen skal bli ferdig slik at kveldens forestilling kan begynne. Det er søndag. Salen er fullsatt. Folk mumIer lavt og det knitres forsiktigi sjokoladepapir. Vi skal se Gabriele Salvatores "Mediter· raneo"· en annerledes krigsfilm krydret med italiensk humor av beste klasse.

Lyset dempes og filmen begynner å snurre ...

Musikken og bildene tar oss med til et italiensk krigsskip under den 2. verdenskrig, på vårparten il941. Åtte soldater og et esel blir satt i land på en betydningsløs gresk liten øy, på ero· bringsoppdrag i Mussolinis tjeneste.

Stedet virker øde, men det tar ikke lang tid før øyas kvinner, barn og eldre trer fram fra hjemmestedene sine. Mennene deres har blitt deportert av tyskerne, men de nyankommede soldatene virker høyst ufarlige. De nervøse og forsofne ilandstigende er så uorganiserte at de nesten skyter hverandre ved møtet med en

overrasket, rugende høne. Årene går uten begrep om tid. Det knyttes utradisjonelle bånd mellom "inntrengerne", presten, øyas eneste hore, de gamle i befolk· ningen, jenta på heien og barna. Alt fortalt på en tilforlatelig varm måte med glimt i øyet og sans for det eksotiske i hverdagens vidunderlige verden. "Jeg elsker soldater" er europeisk film på sitt beste med nydelig fotografering og eiegode typer som stadig går nye uventede veier. Den rolige handlingen får dynamikk ved at de underligste ting inntreffer, uten at det skal beskrives i detalj her. I krig og kjærlighet er i alle fall det meste tillatt,- både for dyr og mennesker.

"Jeg elsker soldater" er en film som bør ha alle forutsetninger for å vinne publikums hjerte her tillands som ute i den store verden. Men den spekulative norske tittelen har ingenting med filmen å gjøre.

"Jeg elsker soldater" er ikke en film med fri sex og rå vold, og man kan lett føle seg lurt hvis det var det ønskelige for kveldens kinobesøk.

Nei,- "Jeg elsker soldater" er en folkelig og humoristisk film som anbefales på det varmeste til en glad kinogjenger!

Live Kaldestad

ØKONOMlKONTO Brukskontoen som gir deg GRATIS miniBank-kort og gebyrfri bruk av dette

"

Kan det også være lønnsomt å bruke kort?

"

"

For meg er det lønnsomt å bruke kort, fordi jeg har Økonomikonto i Sparebanken Vest "

SPAREBANKEN~ VEST .-

K7 -

Bulletin

24 . 09.1992

I

R氓Rnsl路

Den~""""ir""~ Den bUa . . . . ir _ . . . . tint.

• • • • •

• • • • • • • • • •

Nttkkeltallene ~._................. ~(

+ 150000) ........0.134 ( .250%) Koester........... .......... 10 (. 90%) BULLE............

14 ~ )

N

f

I'-

o

N

o

••

-Sagt på forelesning (svar på usikkerhet • • om innhold av transparent) av G. Stens- • • land: " Jeg har bare skrevet det av (lære- • • boken) jeg" •

••

V

æret i dag skal bli skik· kelig trist . mest regn og innemellom litt yr. Det meldes om en sør og sørøstelig la· ber bris. Trøsten fra værvarslingen er at det kan bli fint vær i helgen.

Drivhuseffekten

Sist uke har vært utrolig tørr.

Siste døgn, med 15,3 mm, retter imidlertid opp litt av inntrykket.

Inntil klokken 08.00 onsdag mor·

gen hadde det regnet 311,7 mm siste 30 døgn. Det er godt over nor· malen på 237 mm, men det er vik· Hg å ha i tankene de siste regnfulle dagene i august. Med kun 190 mm til nå i september kan vi risikere å havne under septembernormalen på 328,1 mm. (Bull es sjefstips for september er 263,7). Men som de litt spøkefulle på værvarslingen pleier å si: . Det normale er det unormale.

Totalomsetning..

Tendens ........... .

• • • • • • • • • • • • • • • • • •

•

•• • • • • • • • •

•

• •• • • • •

• •• • • • • • •

•

Likestilling

Hanne Jahren, en liten søt pige på franskstudiet her ved skolen var lei av det litt under· trykte inntrykk folk generelt sett har av nevnte studium, og bestemte seg for å gjøre noe med det. Med et resolutt ut· trykk i øynene og ikke annet enn luft i hendene, fant hun ut at beste måten å gjøre dette på var å gå inn i et realt slagsmål.

Vi i Bulle vil bare en gang for alle gjøre det klart at vold ikke løser noen problemer. Nevnte frankofile rødstrømpe har nå tre brudd og meget vondt i ho· det.

Mann

over

Bord

Under den mye omtalte kon· serten forrige fredag i de alt for store lokalene ytterst i Sandvi· ken, møtte det opp en del (alt for) store personligheter. At en av dem var Jan·jeg·vil·ikke·spil· le·på·valgshowet·Eggum, vil vi ikke benekte. Men at en annen var Helge Jordal, benektet han ganske klart selv. En av denne spaltes faste bidragsytere til· bragte litt tid sammen med kjendisene på et av de vulgære rom skolen har satt av til å ta imot store mengder med be· handlet Ringnes·konsum. Vår reporter holdt hodet kaldt og nøt det han drev på med, i motsetning til neste besøken· de som var sikker på at han hadde sett denne personlighe· ten før. Helge nektet selvsagt ikke på det, men inrømmet at "Eg har vært på TV." Den noe animerte gjesten ville ikke gi seg med det, men forlangte å vite hva Helge het. Denne svar· te villig vekk at joda, han var den kjente Jakob Skarsten.

Men akk for en verden, den

(- 9,88 ) (- 17,43) (- 50 ) (- 14,09) (+ 10,7 )

560 000

• SS

e •

Vcerel •I dag

)

1 ( -3 ) John Trudell '" 350 ( . 50%) SIste tredve c:fIIØrt (111.20.00) ...... 328IMi

Sitat: -Knut Boye: "Noen forutsetninger må vi jo ta"

443,78 711,45 100 219,13 700?

~.._

påtrengende gjesten stilte seg enda tvilende til dette. Det var da et medlem av KKU med teknisk innsikt utbrøt at"Joda, det er han der Skarsten. Han som har fami· lieprogrammer på radioen av og til." Vår mann var visstnok mer overbevisende enn Helge og vi anbefaler at neste UKE allerede nå merker seg ham til revyen.

Caravan

of

Love

Det har vært mye snakk om studentforeningens manglende evne til å produsere garderobe til gjestende artister. Slikt noe er selvsagt ikke akseptabelt når vi har internasjonale stjerner på besøk, og KKU leide derfor inn en campingvogn til bruk for John Trudell i tilbaketrukne stunder.

Da arrangementet, som for øvrig ikke kan kalles noen økonomisk suksess, var gjennomført og alt var over, satt man der med en ubenyttet bo maskin. Faren for hærverk og andre uhumskheter fra Lønborggjengens side syntes overhengende, og mottiltak måt· te iverksettes. To personer i sen· trale verv med flere interesseom· råder og høyere bilde frekvens i denne spalte enn de fleste, be· stemte seg fluksens for å sikre vognen denne natten. Noe de gjorde med intens konsentrasjon.

Skuffet

En representant for det kjente mannskoret med flotte sløyfene hadde onsdag en middagsavtale med en søt versjon av de nyeste barna her på bruket. Da denne ikke møtte opp som avtalt og di· verse konsum allerede var kjøpt inn, så sangeren seg nødt til å ty til mannlige spisegjester. De ut· valgte, som bl a innehar meget sentrale verv i NHHS, oppfyll te pliktene sine fortreffelig og satte

til livs både kjøtt, vin og konjakk.

Men ingenting kunne trøste den svekne trubaduren. Til sist slo han seg på telefonen og drev tele· fonterror til minst femten perso· ner i NHHS, blant annet han med Mikke Mus·skjorten og alle pen· gene. Ingenting kunne få vår mann til å spare på pusten denne natten, selv ikke den ene svire· broren, en kjernekar, som visst· nok bare kom med gode forslag til søvnige telefonpartnere.

Fornøyd

En annen representapt for ovennevnte sangstruper var i Ti· gerstaden på korjubileum forri· ge helg. Det berettes at han over· nilttet på en pigeskole hvor ve)· dig få kjeder seg. Heller ikke Ha· rald·Knakende·Go'·Fredriksen. I redsel for å vekke anskrik listet unge Fredriksen seg stille gjen· nom korrridorene på en måte popularisert gjennom billige amerikanske b·filmer for ung· domsmarkedet. Stor var hans for· bauseIse da han traff på mer enn hare en håndfull andre av det ster· ke kjønn luskende rundt i gange· ne. Det går stadig nedover med moralen i hovedstaden, men det er jo ikke noe nytt.

Underskudd

Hvil i fred UKEN '92. Det er ikke hare et underutvalg som går med underskudd. Forrige semes· ters eminente Bulleredaksjon sin like eminente økonomi·ansvar· lig kom nettopp hjem fra Guate· mala for å gjøre ferdig regnska· pet. Med store røde tall skrev hun førtiåtte tusen nederst, hvor det egnetlig skulle ha stått hundre· deogti tusen av den koselige sor· ten.

•

Av Thomas G. Kramer