K7 Bulletin nr 03 - høsten 1993

~

......

.'

.

..

.

ANDERSEN

CONSU,~::~G ARTHUR ANDERS.

[ annonse l

.

4

Lederside ,5 Leserbrev 6 'Styreside

7Foreningsmøte

9Juf& Mit med ,,1Uvtp, pmn og MUdetuk øyne p.å "~kW,~1e~møk

8Vtringsfriheten på NHH truet? fj~ ~, tedøt lJk nwIt med ~p.å ftputige fj~ !JJut-

&t jwAUpulitp. fuvt tittd p.å ~litu6jtlnm

9 SBT: Kun for de streite?

Vi 10 Etikkfelt 12 Gi mej saa en lille bayer! fuvt ~ f«mtwæt med til tidøt ",føJUæ afdiøitd enn uåttt egd

9Juf& gåJt til

nwt etifdWt

Vi fuvtfått p~ {!ta ~~lWfoti~,

14 Juba

Juba og fjelltur med mavedans!

15..17 Bulleintervjuet:

Ny TV2-sjef

9Juf& fuvt "naMd, med .N:Æ:Jl-"iwJIi. 'en, ~kn og ex.. jappm, Cbtne a. ~.eJt. fIV2 fuvt fått en diJæIlløJt med fWiwæ lmrwi enn nuu1Jfene i "ine egræ ~

18 Blåstripete

og konfortne, men bra konserter

!JWa ~~.øæ og ~itetMtudentm om "fud. .N.!EJl?

20 Curriculum foWR1Wt

Vitae

Søøuæ "in "øtk om PJtru~~~m, å få 10M !JUm fuvt fumtafdd ~ og fått troen inmpill p.å u.f/wtminLJ {W ev. og MJfmad .

22

Spanjoler om Norge

23 På den".afg&Væ upopulære side 24 Bullekultur~~~;::==~~ .

9Juf& cbtitøt i det

25 AIDS'en tar deg!

26

Raf to og Rave 28 Ridere 9Juf& fuvt fU&fæt undøt ".ændeppJd og "dl fwa 6.andene &t,/Wt ".et} med føJi ~øtWi

30

31

Diktsiden Naken neger jager Bulle med øks

KRONIKK Erling Steigum jr.

Hvorfor har

er professor

supermann

dr.oecon ved

kappe?

inst. for samt.øk. vedNHH

Erling Steiggn jr.

MARKEDSFØRINGSLOV OG POLITISK REKLAME Da politikerne vedtok markedsføringslo-

jeg kunne konstatere at forskningsrapporte n

ven var hensikten blant annet å kunne slå

om generasjonsregnskap ble trukket inn i

ned på usann eller villedende reklame. Etter

valgkampen. Den store mediainteressen var

årets valgkamp kan man lure på om ikke

i og for seg hyggelig, men det var vanskelig

ogSå' den politiske reklamen burde under-

å forhindre at noen av tallene fra rapporten

kastes minst like høye sannferdighetskrav

ble trukket ut av sin rette sammenheng.

som annen reklame. Under valgkampen ble

Noen sinte leseru:nlegg i lokalavisene tyder

det for eksempel påstått at Norge har Nor-

på at rapporten og politikeres bruk av den

dens laveste ledighet. Dette er ga lt, den er

virket provoserende. Jeg synes det er viktig at virkningene for senere generasjoners skattetrykk aven fortsettelse av dagens politikk blir debattert, men det valgkampen tre n gte var snarere implikasjonene av Langtidsprogrammets fremskrivninger for de

klatt lavere på Island. Et annet eksempel er påstanden om at budsjettunderskuddet ifølge Langtidsprogrammet ville bli 160 milliarder om fire å r. Dette er villedende fordi tallet 160 er summen av tlre ars budsjettunderskudd.

Korrekt informasjon er en nødvendig

ufødte generasjonene. Dessverre var det

betingelse for at demokratiet skal fungere

dette grunnlag i tide.

ikke mulig å lage et generasjonsregnskap på

etter hensikten. Det er viktig at velgerne får

Til tross for enkelte usannheter i valg-

et realistisk bilde av det som har skjedd og

kampen, tror jeg ikke det norske demokra-

den politikk som partiene står for. At vel-

tiet er i fare av den grunn. Årets valg er trolig

gerne har en realistisk oppfatning av de

et godt uttrykk for folkemeningen. På bak-

økonomiske utsiktene for Norge i fremti-

grunn av turbulensen man ser i Europa, er

den, er også en stor fordel. På disse områ-

det ikke så rart at skepsisen til EF-medlem-

dene har vi økonomer en viktig oppgave.

skap øker. Men politikere og deres

Heldigvis representerer det som blir sagt

markedsføringskonsulenter bør få mer re-

under valgkampen bare en liten del av

spekt for fakta, i hvert fall hvis man mente

informasjonsgrunnlaget til den enkelte vel-

alvor med markedsføringsloven.

ger. Jeg vil våge den påstand at realismen blant folk når det gjelder

økonomiske

utsikter og politikkens muligheter er større nå

enn

under

valgkampene i 80årene. Urealistiske løfter og overbud var det heldigvis mindre av i årets valgkamp. I så måte har det negative som har skjedd i norsk økonomi etter oljeprisfallet i 1986 også hatt sin positive

DAME OG HERREFRIS0R 0YJORDSVEI 2 - 5035 BERGEN-SANDVIKEN TLF.: 25 8117

misjon.

Ellers var det ikke med udelt glede at

srUDENTKUPP KR 1TO,

---------------------------[13:]---------------------------

orwegian Wood What did I know about Norway

were dynamic .. For those who have

others . The

and norwegians? Almost nothing,

not guessed: Th ey are Camilla and

way

except that you have got a beautiful

Caroline. And I have got their phone

welcome us,

country. This was the main reason

number.

take care ol us,. make ,me

which mad e me ch oose Berg en instead of going to Gothenburgh or

you

I was

50

exhausted after 2

think that «the

nights in the car that I wanted to drive Copenhagen. I wanted to discover all

HQspitality .. as fast as I could to get there. At the

of Scandinavia, but to live in the most

really belongs border, as I hM nothing to declare,

beautiful country.

hikk, the most beautilul policewoman

to the norwegian cultu re,

I knew that the daily life was

I have ever seen, let me th rough with

very expensive, whi ch doe sn 't allow

all my illeagal Ireight. Deceiced by

you to buy such vital products as wine

being unsearched, I luckily passed

and al cohol. .. hi kk . That's wh y I

the point of entrance, I again let my

decided to come by car and bring all

eyes toward the ever brighter horizon.

the stuffs that you need to survive . I

Fascinated by thGbeautyolthe lands-

bought30bottlesofwine, fewofvodka

cape, I was driving like ,n adream,

. and whisky ... hikk. The problem was

looking at the lakes with their wood

that the day, hikk, I left Marseille, my

made «environmental houses» wh ose

mother , sometimes a very determined

colors create a rainbow on the slopes

The sec ond purpose of th is

person , read something about import

of the mountain§>. I could not keep

week was also attractive to us. Fi rst,

companies, playing football..

the nature, the prettiness of the people

rest ric tion

a

myselffromslowing down. The speed

we discovered Bergen as a . big vill-

invited a few nice girls for a drink in

and the NHH school ; the business

consequence, I had to repack all my

limit apparently does not only serve

age ». In 10 minutes driving, you can

down town . As the frencl1 usualle do,

sch ool

lugg age while under close supervis-

the purpose to increase safe trattie on

go out of the center and find a very

I wanted to pay': but they just refused

level I will be new ambassador who

ion. It was with great caution and

curvous and sincurvous roads, rather

quiet place without any cars and any

and prefered to share the bill.

will try to make his fami/y and his

secrecy I managed to add a lew bottles

it lends the drivers an opportunity to

noice, which is very appreciable to

prior to my departure.

really consume some of the attractive,

make a break. Afterwards we started

fair, pretty, handsome, gorgeous ,

our apprenticeship about the night

astonishing ... landscape.

Iife. Klubben was the first stage.

and could be an excellent exa mpl e lo ll ow

to for

some french people who

on

alcoho l.

As

I left with about 100 kilos of

food but forgot to take any clothes for Arriving in Bergen in the night,

miracle ol the fi rst 15 days of septem-

I realized how nice th e people were in

ber seems to be over.

Norway, and how lamous and good the school was . I asked an old lady

through France, Germany and Denmark, I took a ferry fron Hirtshals to Kristiansand. Du ring the trip , I calculated how many kilometres I had to drive to get to Berge n, and

wheter she knew the school or not.

seen Norway and the Norwegians alter 3 weeks. As a conclusion, you

Everyhting can happen everywhere and at anytime (up t03 p.m. I have not

3 main reasons: the sublime beaty ol

Bulle for 20 år siden

care about the speed limit and , some-

have ever seen . It gave me the impression ol being on holidays again .

Bulle på besøk hos BI , Hvordan det er å lage

som nettopp har fått sivøktittelen«Lørdag var det BI-ball , og

the Norwegian culture is beer. The

morgen i 12-tiden og lortsetter ut-

der gikk dere glipp av noe .

young people, the old one, like that

over kvelden . Tirsdag fortsetter

Rand ers var også der. Han kom-

glorified drink. There 's no restriction

der mandag slapp, og som en

mer til NHH og foreningsmøte se-

eller annE!n kjendis har sagt, «å

nere, og skal snakke om «Hvorfor

(sometimes yes, because of hig hest price) in all the planets of the galaxy.

Women can be drunk just as men.

I had a n a ppointment in Ber-

week was a presentation ol the diffe-

gen on Sunday afternoon with 2 girls

rent courses, the different persons

ol the International Committee, who

who could help us during this semes-

appeared to be as beautilul as they

ter lor some ol us, and one year lor

trøkke eller ikke trøkke , det er

BI er bedre enn NHH .. . Dette

spørsmålet". Og det er det Kåre

trodde han v.ar en spøk, og vi var

som avgjør med si n suverene veto-

en ig iat det kunne høres sånn ut.

Everybody is equal and have the same

rett. Og den benytter han ofte, den

Vi l år se . Victor N. skal være vår

rights.

dritten. Men det er jo det samma

man n. BI-rektoren sa under mid -

even drive drunk ... hikk.

The purpose ol the welcome

rundetider ned mot 38 b lank. »

Bulle. «.. .Arbeidet starter mandag

loreign person, which prooved how

splendid , and the most beautiful 'l

net raser rundt i blodet vårt med

been to a «nachspiel .. ).

me the way. She was not afraid ol a

T he vie~ from my room was

Pierre Nicalek

country is really worht being seen for

crazy fridays and saturdays' nights.

Another important value of

Franee but not the least, we don't

times (it can be often lor some), we

friends come here.

week with all the quiet places and the

take, she got into my car and showed

trustful people could be here.

with Klubben ... hikk. At my

This, how a little Irench guy has

Instead ol explaining the direction to

converted the 450 kilometres in four hours ol driving. The last point about

Piene Nicalek er utvekslingsstudent fra Marseille

value long time ago .

There 's a huge contrast between the

the «nice weathe r ~ we will have. The

After two days ol travellin'g

have lost that

det, bare tida går. Likevel hvis alt

dagen at han ønsket sterkt sivøk-

I wouldn'n e xpect myself

går som det skal (noe det selvføl-

tittelen . Dette gjorde meg veldig

seeing so manywomendriving buses,

gelig ikke gjør), tusler redaksjo-

glad, lor jeg hadde den med som

working as police officers, teaching in

nen hjem ved firetiden om morge-

gave fra foreningen, og den hang

nen, mens koffeinet og adrenali-

på stolen min . «

high school, being the head of

--------------[fa· lv] --------~-----

TILLITSMANNSSEMINAR Avreise fra NHH fredag kl. 14.00. Tilbake til NHH lørdag kI.13.00.

Program utdeles ved ankomst Kramboden.

Velkommen!

1.KULLSSEMINAR Avreise fra NHH lørdag kl. 11.00. Tilbake til NHH søndag kl. 13.00.

o

BLIR STUDENTLIVET SLIK VI HADDE HAPET?

.'m-

SOFA

Studentorganisasjonenes

ene møtt frem i den grad, som det kunde

smukt heter. Jeg vil ikke påstå at der ikke er nogen som

Felles Arbeidsutvalg og ble

være ønskelig. Dette er så meget mer beklagelig, som det

hygger sig og har det virkelig koselig. Men mestedelen går

ser ut til ikke å bli det samh6rd og det st\,ldenterliv som vel

når det .selskapelige samværet. begynner og det er jo i

opprettet høsten 1990 med det formål å stimulere til

de fleste hadde håpet på .• Hadde det ikke vært for den noe

grunnen nokså kjedelig .•

går. For over 50 år siden ble .Norges Handelshøyskoles

Det var ikke så fryktelig mange som satt igjen da

Studentforening. stiftet nettopp med det formål å ·ivareta

valgdebatten startet på siste foreningsmøte og færre ble

handeshøiskolestudentenes interesser·. Svært mye har

det etterhvert som kvelden skred fram. Det er fremdeles

forandret seg siden den gang, men en del er ved det gamle.

flere måneder igjen til eksamen. Lærer vi egentlig noe av

Hva var det han hadde håpet på studenten som ytret sine

historien?

som

relati~.

og NHH er blant skolene som er representert.

sorgløs og bekymringsfri. Man treffer nye

SOFA utarbeider lister over kontaktpersoner i de ulike medlemsorganisasjonene. Videre gir de ut en

hjelpende hånd dersom en av våre venner har opplevd noe

katalog til nye studenter hver

vanskelig eller synes alt alt er trist og grått. Alle trenger vi

høst, samt en kulturkalender

venner, men ikke minst trenger vi tid til å ta vare på de

hver måned. Her finnes det

vennene vi har. Nettopp nå i dag er det en eller annen som

opplysninger om ulike

trenger nettopp deg, så bruk 10 minutter ekstra i Klubben, drikk en kopp kaffe og slå aven prat.

dag til dag .

Også i 1936 skulle foreningsrnøtene ha en sosial profil, men kanskje var det da som nå noen som · glenne . å ta

SO FA arrangerer en gang i åre t en Studentfestival.

I år er Dovregubbens Hall en del

§§g lig J.U ~ .0& g~J .oygg~lig ? • Qg §~ .f9 I

~ JS9.illIJ)§

studentarrangementer fra

Jjl §l§J~

. av denne festivalen.

Vi minner om neste Foreningsmøte:

personer osv. i de andre medlemsorganisasjonene

felles lov for alle universiteter, vitenskapelige og regio-

len ønsker å bevare sin integritet som nasjonal vitenska-

er det bare å ta kontakt med

nale høyskoler i Norge. Det er et stort abeid som er blitt

pelig høyskole, og vil gjøre sitt ytterste for å oppnå dette.

Ellen i Styret.

lagt ned (rapporten e r på 450 sider) , og det er mange

Viktige punkter: • Det foreslås å trekke eksterne personer inn i skolens

punkter som angår både høyskolen og oss studenter.

Utvalget har delt seg i tre når det gjelder hvordan

STRATEGI NHH

opplysninger om kontakt-

Det er vel ingen dårlig skjult hemmelighet at høysko-

For første gang har det blitt lagt frem et forslag til en

eller kontakt FM-styret.

For de som skulle trenge

Lov og rett i norgesnett.

Torsdag 7. oktober i

Styret,

institusjonene skal benevnes i loven: 1) Samtlige institusjoner loven skal gjelde for blir nevnt

styre. Dette er en ordning som i stor grad er tatt i bruk i statsbedrifter for å trekke inn kompetanse utenfra.

• Studentorganene foreslås som høringsorgan for alle

spesifikt.

2) Kun universitetene nevnes spesifikt. Vitenskapelige

saker som angår dem.

utvalget nedsatte i vår en gruppe for å følge opp

høyskoler skilles fra de øvrige høyskolene, da disse har et

fra styret ved opptak til studier av høyere grad, som f.eks.

Plan-

og

budsjett-

• Departementet kan få sette karakterkrav etter forslag

strategiarbeidet ved NHH .

nasjonalt ansvar for utdanning, forskning og forsker-

hovedfag. Dette ha r møtt stor motstand i studentmiljøer.

Gruppen består av Rektor

Dette vil åpne for generell bruk av karaktersperrer, i

LeifB.Methlie, Adm.dir Geir

opplæring.

3) Universitetene nevnes spesifikt, mens vitenskape-

Kjell Andersland, Carl Ju-

lige og regionale høyskoler blir slått sammen til -statlige

sammenheng.

lius Norstrøm, Professor

høyskoler.

Torger Reve, Professor Agnar Sandmo samt under-

~'-.

motsetning til før, hvor det har blitt sett i ressurs• Sensurfristen innskjerpes.! dag syndes det mye mot treukers-fristen. Nå skal det bedre grunner til for ikke å

tegnede fra NHHS. Grup-

overholde den.

• Ved klaging går klagen automatisk til nye sensorer.

pen har foreløpig avholdt 2

I dag får de opprinnelige sensorene først mulighet til å

møter. Har du innspill jeg

forbedre den gitte karakteren.

bør ta med videre? Kortversjonen av strategi-

Saksgang: Et utvalg med studentrepresentanten Jan Th. Rønning

dokumentetfra 1990 «Nor-

er blitt satt ned her på skolen, og de skal fortløpende

ges Handelshøyskole mot

skrive en høringsuttalelse som oversendes KUF. Vi stu-

år 2000 .. kan du få på styre-

denter skal uttale oss om saken på neste foreningsmøte,

rommel.

så følg med, følg med ...

For interesserte finnes papirer på styrerommet.

Kari E. Olrud

tiIIbudet for studentene i Bergen.

len, BI, Ingeniørhøyskolen

I ettertid vil nok de fleste av oss se på tiden ved NHH

Men vi er vel ikke alltid like flinke til å strekke ut en

Brenner .dlL for noe?

og også det kulturelle

Pr i dag har SOFA 47

bekymringer i .kritikkprotokollen. fra 1936 ?

og gummistøvler.

Snakk med oss i

å kunne bedre det sosiale

medlemsorganisasjoner Universitetet, Sjøkrigssko-

kanskje heller at mari trenger noen minutter for seg selv.

FORENINGSMØTE

samarbeid på tvers av byens studentforeninger og for

gammeldagse uttrykksformen kunde dette vært skrevet i

posthyllen . Husk sovepose

Vi gleder oss!

for

post på programmet: .selskapelig samvær· som det så

Alle deltakere må sjekke

kjøpt på Kramboden ..

står

•.Heller ikke til dette møtet var e1ev-

mennesker og vennskap etableres. Man lærer at det å spise alene i kantina slett ikke betyr at man mangler venner men

Øl og mineralvann fås

HVA ER SOFA?

Ellen

Hvem viIe ha dannet regjering dersom NHHstudentene hadde fått bestemme?

Fredag før valgdagen ble det avholdt skolevalg og 415 av skolens studenter avga stemme. Valgresultatet ble akkurat slik de fleste « forståsegpåere .. ville ha forutsagt: økonomistudenter er konservative ...

Slik ville NHH - studentene at Stortinget skulle vært sammensatt : Høyre: AP: Venstre: SV: FRP: SP: R:

52,8 26,5 8,0 2,4 3,6 3,9 1,7

% % % % % % %

Rebekka

----------------~-----------[slks]-----------------------------

«NNHS

hegner Olm teppet pJi lesesalen i

5.

etasje pJi Merino». MeJ

44

lmot

30 stelmlmer ble

forslaget veJtatt 9 og stanJarJen foll' høstens F olI'eningslmøtelI' valI' JelI'JmeJ ~att.

Av Thomas Bjørnskau Forrige torsdag var det duket for høstens første . Foreningsmøte, som

altp~

en lang sommer, var det på tide for FM å vedta en

Valg og eventuelt

.er Student-

helt ny instruks. Denne gang for engangs-

Til slutt ble suppleringsvalg foretatt og fami -

foreningens allmøte og øverste instans. Dette

arrangementet -CEMS graduate conference·. Som

lien Studentforening er fulltallige med unntak av

forum er beslutningsdyktig med minst 75 studen-

seg hør og bør for økonomistudenter gikk denne

Regnskapsansvarlig, men på bakgrunn av da-

ter tilstede, og merkelig nok ligger som regel

glatt igjennom med unntak av nettopp økonomi-

gens jobbsituasjon tipper vi han/hun kommer

antall FM-deltagere alltid såvidt i overkant av

delen. Her hadde konferansens forgjenger, -Han-

løpende før uka er omme. Og med NHH-Aid

dette, så også denne gang. FM-styret hadde gjort

dels· i Stockholm, besluttet å velvillig skyte inn

komiteen i boks, og Nei-erklæring mot at admi-

et grundig forarbeid og var klare for å avholde

sitt overskuddsbeløp, 2000 ECU, til student-

nistrasjonen skal gi penger til ny idrettshall på

crash-kurset FM 1100 for de nye studentene før

foreningens konto. Etter mye om og men vedtok

Fantoft, som gjør at vi ikke lenger kan leie tid i

møtet, dette ble dog droppet på grunn av dårlig

FM å sende hele beløpet inntil 20000 (noe over

Stemmemyren, ble høstens første Foreningsmøte

oppslutning.

2000 ECU pr. dagens kurs) til neste arrangør

avsluttet. Møteleder Vemund (gift) gjorde en

Det hele lå an til å bli et rekordkort FM, og

dersom overskudd, mens det er opp til FM etter

meget bra figur, men tidspunktet for neste FM

foruten sedvanlige godkjennelser, meldinger, valg

konferansen å bestemme hva man skal gjøre med

burde legges til 19.15. l.kullistene glimret som

og eventuelt, var de.t egentli~ kun to saker denne

beløpet over

torsdagen. Og ingen av de virket særlig kontro-

overskuddet ble enda større. Men som riktig

versielle. De to avsatte timene før valgdebatten

påpekt fra økosjefen i Styret selv, ligger det ikke

skulle allikevel vise seg å bli i knappeste laget.

i konferansens målsetninger å tjene penger.

Bulle.kritikk Etter Leder-Kari hadde forklart oss forskjellen

20~~0,

om det skulle vise seg at

vanlig med sitt fravær, men det sier vi jo hvert år.

T e!J)JPeland Sak 42/93 var en typisk sak som forteller alt

mellom FM-Styret og styret-Styret, KKU-Borger

o~

hadde oppsporet den forsvunnede FM-klubba

Her skulle studentforeningen komme med utta-

og Bulle hadde telt 15 l.kullister i salen var det

lelsetil rapporten fra -Utvalget oppnevnt av Plan-

klart for meldingsrunden. Her kunne 0ko-Tor-

og budsjettutvalget til å belyse omfang, innhold

stein fortelle oss at styrets skilt, som han hadde

og organisering av intern service ved NHH for å

brukt uforsvarlig mye penger på og som allerede

styrke undeI'visning og forskning •. Heldigvis greide

nå hadde affeksjonsverdi, var forsvunnet.

Christian Nybø å live opp i alt byråkratiet, slik at

UKEsjefen savnet større forståelse fra vaktkorpset

FM til slutt kunne stå inne for vedtaket -NHHS

om at UKEsjefer faktisk hadde behov for å sove

hegner om teppet på lesesalen i 5.etg Merino. Vi

på fest, og tidligere studentforenings leder Per

ser heller at renhold og ventilasjon forbedres.-

Eikrem rettet i sin melding til Bulle sterk kritikk

Undertegnede mener teppe på lesesalen absolutt

mot dennes lederside. Såvidt undertegnede be-

er luksus vi bør unne oss. Ellers er det interessant

kjent har noe lignende ikke skjedd de senere år,

å merke seg holdningen fra administraSjonen og

og Bulleredaksjonen tolker utspillet som et svært

høyblokka til innsamling av papir for resirkule-

positivt tegn.

ring, der disse mener at -siden det var studentene

ingenting eller ingenting om alt, alt ettersom.

~\

som tok initiativet til denne ordningen, burde

CEMS.konferansen .

studentene selv tømme papirbeholderne-.

Etter at de mest taletrengte hadde fått utløp for all den retorikk de har fått bygget opp gjennom

Arkivfoto

------------------------------[Isevn]------------------------~----

Jette

Angrep på ytringsfriheten Dis]klills;onen

0Jl1l1l.

hvorviJt Grlillnnloven er avleggs? har versert ]båJe i og lilltenfor jlillriJiske kJretseJr i

laug tiJ ~ og slagkraftige jlillS stlillJenter hal' i Jisse tiJer fJremurnet fOll'slag Ollll at Grlillnnloven kanskje bør 11i'U.lltsat t for et harJt angrejpo }Kanskje enJkelte stlillJe nteJr her veJ

NHH hal' lblntt nnspnll'eJrt

61

Blngl':ep på Grlillnnloven? fOJr SOllll Jet lblanJt annet kOllll fralIll på FM~lIlløtet torsJag 9oseptelllllber? lble røste r hevet Ollll at fragllllenter fra

1814

Grunnloven vår nå hall' lilltSjpnlt snn ll'olle og lbør fjeJrne so Mer

s]pesnfnkt val' Jet hentyJnnngeJr ollllkring paragraf

100 i

Grlillnnloven Ollll tJrykkefJrihet og ytringsfJriheto

Av Monica P. Pamer for påvirkning, me n selektivitete n til leserne på NHH skulle man anta har et høyt nivå , og at disse har sto re ressurser å trekke på npr det gjelder å ta innover seg meningsytringer for deretter å bedømme de t etter sitt personlige verdihiarki.

Enhver står fritt til å bedømme hva som blir skrevet - det innebærer også å forkaste det som er skrevet - og det ~kal vel ikke sees bort fra at endel fa ktisk vil komme til å forkaste noen av de meninger vi i framtiden vil fremme.

Av hvilke reelle grunner er det et ønske om å framsette meningskontroll av det som skal presenteres for skolens studenter?

Innad i et deP10kratisk system. må det fritt kunne vokse fram nye oppfatninger. Det er faktisk en nødvendighet for at vi alle mer helhetlig skal kunne vurdere den virkelighet vi lever i.

Å hindre noen å uttale seg vil hindre utvikling, selv om uttalelsen er aldri så gal. Kritikk har til alle

Må Bulle gå inn i skapet 'med sine meninger?

tider vært en kilde til videre utvikling - og ofte også til en fruktbar utvikling.

Det kan ihvertfall tolkes som et angrep på den

levnes det aldri tvil om det er formidling av fakta

frie trykkefrihet når det stilles spørsmål om

eller om det er fri meningsytring. På lederplass

Som system er ikke NHH og dens studenter en

hvorvidt Bulle står fritt til å uttale seg,

har det i Bulles historie - som i de fleste andre

sams og homogen gruppe. Innad i NHH-syste-

Det kan ikke oppfattes som noe annet enn et

norske presseorgan - vært fritt spillerom for å

met hersker det mange ulike syn. Så hvem skal

ønske om begrensninger i hva Bulle skal for-

skrive om det som leder har av tanker og ideer.

midle og om utformingen av

Med andre ord en tumleplass for både subjektive

bestemme hvilken av disse grupperingene i systemet som skal få fremme sin mening og la det bli

og objektive oppfatninger av omtrent ubegrenset

den offesielle stemme fra stud.NHH?

hva som skal

formidles

karakter. Det som blir ansett som uetisk og

Skal Bulles direkte tilknytning til NHHS hindre

anklagende virksomhet fra en redaksjons side, er

at vi får en fri og uavhengig journalistikk har ved

"En redaktør ~kal alltid ha pressens ideelle mål

bevisst feilinformering, falske og ærekrenkende

høyskolen?

for øyet. Redaktøren skal ivareta ytringsfriheten og etter beste evne arbeide for det som etter

beskyldninger mot personer, og offentlige opp-

Etter min me ning vil det utvilsomt ikke være

fordringer til straffbare handlinger og konspira-

noen agrensing at Bulle som "Avisen for Norges

sjon mot de n konstituelle makt.

Men de t vå vel med stor holdbarhet kunne

Handelshøyskoles Studentforening" forfekter an-

Dette er åpningserklæringen fra den såkalte redaktør-plakaten, som skal være en etisk peke-

hevdes at det er betydelig avstand mellom over-

y fringsfribefens

vilkår

hans/ he nnes mening tjener samfunnet. "

dre syn enn det andre grupperinger ved høyskolen.

pinn om redaktørens plikter og rettigheter. Som

nevnte former for undergravende ytringer og det

Ytringsfrihet er imidlertid ikke det samme som

redaktør har man et ansvar for at det som trykkes

Bulle-redaksjonen prøver å gjennomføre innen-

blir sitert korrekt i samsvar med den faktiske

for rammene for hva som ette r en rimelig tolk-

frihet fra ansvar. Meningsytreren må stå inne for hva han har skrevet. Men i framtiden henstilles

virkelighet. Men man har også rettigheter som

ning av Grunnlovens paragraf 100 i grove trekk

det til personer som eventuelt er uening i Bulles

redaktør, Man innehar retten til å ytre sin egen frie

kan kalles "retten til å inneha frimodige ytringer".

meningsytringer om å komme med konstruktive

KnJok.tri.nerenJe kommunikasjon

tilbakemeldinger og leserinnlegg - for på den måten å opprettho lde den frie og brede debatt -

mening, En betingelse ved presentasjon av stoff er imidlertid at det gjøres klart overfor leseren hva som er ren formidling av informaSjon

Man kan jo neste n miste nke folk for å være

og fakta, og hva som er meninger og vuderinger fra redaktørenes side ,

tilstander vil virke indoktrinerende ove rfo r sine

Svaret på "anklage" om med hvilken rett Bulle som

redd for at Bulleredaksjonens syn på saker og

ikke å komme med utspill om hva Bulle-redaksjonen skal kunne tillate seg å mene.

I dette tilfellet, ble det tatt kritisk opp hva

lesere. Etter min oppfatning er det en grov

ansvarlig redaktør hadde skrevet på leder plass i

undervudering av herværende organs leserskare.

representant for NHH.S skal ha rett til å uttrykke må være et motspørsmål; Er det mangfoldet eller homo-

Bulle. Når en ytring siteres i en lederartikkel,

All kommunikasjon innebærer en viss form

geniteten som skal kjennetegne oss som stud.NHH?

- - - - - - - - - - - - - [e ti] -:;' ---------"-----=.------

SBT blir betegnet SOmt foreningens

nye mtellkelullo Men hva driver egentlig denne

grllllppen lIDed 9 og får de den oppmterlksomtheten de fortjener?

Av Monica P. Pamer Mandag startet SBT-gjengen og deres uvur-

om når Sveinung Kjøren kan stadfeste at han og

llnternhuneringen Som nevnt vil det arrangeres en intern-turne-

derlige korps av telefonselgere sin kontaktrunde

hans medarbeidere i den siste tiden har vært

ut til et enormt antall norske bedrifter. Men

oppe i en arbeidsinnsats rundt 50 timer uken, og

ring paralle lt med bedrifts-turneringen. Både

mesteparten av arbeidet og selve grunnlaget for

at det ikke er uvanlig at enkelte har jobbet ut i de

studentlagene og bedriftslagene vil bli stilt over-

at telefonkontakten kan starte, e r allerede gjort

mindre nattetimer. Så SBT-jobben er kanskje

for de samme casene, og begge turneringene vil

av de seks tillitsvalgte i SBT og deres tre medar-

ikke sterkt å anbefale for folk med behov for mye

kvalifisere til sa!llme finale, og videre til finale i

søvn.

den nordiske turneringen.

beidere.

Til intern-turneringen legges det opp til at

Det har aldri blitt satset så mye på å profilere

En gjeng med strebere?

seg overfor bedrifter i det norske næ ringslivet fra

studenter danner lag fl 5 personer. Påmeldingsgebyr pr. studentlag er kr 500,-. Med den lave

SBr s side som i år. Innbydelser og brosjyrer er

SBT, det er gjeme en gjeng som, med sine

sendt ut i et opplag sOm dekker 30 000 bedrifter.

"anstendig, rett- over-knærne" miniskjørt og

prisen er det forventninger om at mange studentlag vil melde seg på. I fjor var det 10 studentlag

Denne sterke profileringen for å tiltrekke seg

blenda-hvite skjorter, blir oppfattet som lett preg-

bedrifter til turneringen, har i år blitt en spesiell

løse og konservative, og har du festet deg ved

representert, men det er i år lagt opp til at det kan

nødvendighet, da SBT ikke har vært i stand til å

billedbruken i deres markedsføring og i andre

meldes på et ubegrenset antall studentlag til

skaffe hovedsponsor til arrangementet.

forum de har fått oppmerksomhet, sitter du

grunnomgangen.

kanskje med et inntrykk om at dette er ambisiøse

Foreløpig

underslmdd

og streberske studenter som ser sin sjanse til å få

N oL: L:unnsL:ap?

Det er ingen forutsetning å ha tunge teoretiske

- Foreløpig sliter vi med et underskudd,

erfaring fra næringslivet allerede i studietiden.

nettopp på grunn av manglende hovedsponsorer. Ifjor hadde SBT en inntektspost på kr 125

Men kanskje en velinvestert tidsbruk i disse tider,

kunnskaper i fag som f.eks . markedsføring og

da næringslivet nådeløst krever kombinasjonen

strategi, selv om det ikke skal benektes at det kan

000,- fra sine hovedsponsorer. Men på grunn av,

ungdom, høyere utdanning og praksis for å få

være en fordel. Men det er snakk om å ha evnen

for oss uheldige sammenfall, som OL og sykkel-

ansettelse.

VM, har det vært så og si umulig å få tak i

til å vurdere helhetlig, og kreativitet og logikk er

SBT-lederen understreker at virksomheten og

en vel så viktig faktor.

sponsorer i år. Det er dessuten vanskelig å

arrangementet i sin helhet er lagt opp nettopp ut

profilere seg på grunn av Uken og Næringslivs-

fra den målsetting at det skal drives som en

Den norske finalen vil bli avviklet 5.mars. Det

symposiet, som allerede har trukket til seg flere

selvstendig bedrift. De deltakende bedrifter sat-

vil være sammenfallende med første uken av

av de store og tunge bedrifterne som sponsorer.

ser store penger for å delta, og forventer seriøsi-

UKEN-94. Dette er et bevisst sammentreff. SBT

Et spørsmål som her gjeme bør taes opp til

tet. Vår oppgave er dermed å opptre som en

ønsker at finale-deltakerne skal få anledning ti å

vurdering, er da om SBT, som i kroner og Øre er

seriøs og tillitsvekkende arrangementsleder.

oppmerksomhet og gode nok vilkår. Et aspekt er

besøke UKEN-94 under sitt Bergens-besøk, for å vise dem litt av det studenter miljøet og studen-

den som bidrar med mest til NHHS kasse, får nok

Hva er SlBT?

kapasitet. SBTer et arrangement som har relativt

SBT står for Scandinavian Business

få tilknyttede medarbeidere (eksklusiv telefon-

Tournament, men STB-Sveinung foretrekker å

selgere), og spørsmålet er om antall involverte

ter-uken har å tilby.

Ring Ring

kalle det NM i bedriftsledelse. NM i bedriftsle-

Som nevnt startet telefonsalget mandag denne

står i forhold til omfanget og hvor mye tid som ... deIse skaper .ikke den avstanden som Scandina-

uken, men ennå trenger SBT flere ivrige studen-

kreves for å få arrangementet stablet på bena.

vian Business Tournament gjør, og vi har faktisk

ter for å nå sitt mål om minst 150 deltakende

Etterhvert som arrangementet har vokst, stilles

opplevd en sterkere og mer positiv respons etter

bedrifter i første fase av turneringen. Det er lette

det osgå større krav til kompetanse for å kunne

at vi har i Norge begynte å kalle den norske delen

penger å tjene. Kr 500,- for hvert lag du klarer å

inneha vervet som SBT-medlem. Størrelsen og

av turneringen for NM i bedriftsledelse.

omfanget av hele turneringen bør kanskje taes opp til revudering hvis det i framtiden skal være mulig å ha en like god kvalitet på arrangementet.

få med i turneringen pluss en bonus på kr 1000,for fem solgte lag. SBT stiller med ferdige lister

Men hva er det for noe?

over potensielle bedrifter og kontaktpersoner i

Turneringen er et data-simulert bedriftsspill

bedriftene. Bedriftene har pga. allerede utsendte

Som er åpent for alle bedrifter som ønsker å stille

invitasjoner og bros jyrer e n del vite.n om hva turneringen representerer. Så med initiativ, lett

Et annet moment er det faktum at SBT som

med lag. I tillegg er det en intern-turnering for

arrangement stilles i en mellomkorridor. Det er

studentlag som foregår parallelt med bedrifts-

pengebegjær og en tillitsvekkende telefonstemme,

for stort til å bli sett på som et rent idealistisk

turneringen. Spillet er lagt opp slik at lagene blir

er det ingen umulighet å tjene noen raske tusen-

studentarrangement, og det er for lite til å bli tatt

forelagt en case-oppgave, og skal utfra de o~plys-

lapper. Det er ennå tidlig i semesteret, men om

alvorlig som en selvstendig bedrift.

ninger som foreligger, opptre som autentiske

noen uker vil lommeboken din sannsynligvis være

aktører i et å pent marked. Gitt markedsbetingelsene,

betydelig mer anorex, så benytt denne muligheten.

Tidkrevende

skal "bedriften" bl.a. foreta valg om markedsfø-

Det er bare å melde seg på SBrs kontor i hovedbyg-

Det er da også en SBT-leder som tydelig er

ring, produkjson, transport og distribuering av

get. Telefonsalget er da også den største inntektskil-

preget av den høye temperaturen som i disse

sine produkter. Det hele er altså et spørsmål om å

den for SBT, så dette kan kanskje bli de viktigste

tider har satt inn i SBT-Ieiren. At virksomheten

ta de riktige beslutningene til riktig tid, om å se de

telefonsamtalene du tar denne hØsten.

krever mye tid og ressurser levnes det liten tvil

totale sammenhengene en bedrifte må forholde seg til.

--------~------~~-------[naln]---------------------------

Av Svein Hedels

La kronikkforfatteren gjø re en ti ng klart før han

og vurderer til e nhver tid hvilke av sa mfunnets

går vid ere. Han har meget sto r respekt for Knut J.

grenser det er villig til å bryte . Normene e r

rett. Nå e r etikken allerede funnet opp, og i

Inge r Hagerup, komme t til verden me d litt mindre

forskjellige former. Det gjør det he le meget e n-

bagasje enn alle de andre. Derfor skal vi, ifølge

credibilityproblem og det ble løst på billigste måte.

Om det var flYkten for kritikk utenfra som fikk fart på etikk-undervisningen, fikk ikke kritikerne kontroll med operasjonaliseringen av den. Undervisningen ble meget kortfattet, både i Bergen og i Sandvika. Og man anså credibilityproblemet for løst. Det er det ikke- dessverre.

Seks forelesningstimer skaper ikke etisk bevissthet. Et problem lar seg ikke løse så lett. Det er den ene feilen med etikkundervisningen; den er ikke for blivende siviløkonomer, men for galleriet. Vi undervises ikke for vårt eget bestes skyld, men for at kritikken skal for-

klere. Aschehougs konversasjonsle ksiko n de fine-

humanistene, lære etikk. Før jeg går videre vil jeg

stumme.

rer etikk som; -en. sett regler for op pførsel, som

derfor tilla te meg å se litt på siviløkonomen i e t

f.eks -uetisk oppførsel•. De tte leksika er me r enn

histo risk perspektiv.

Ims og det arbeid ha n ha n har lagt ned i e tikk-

personlige og kan følge lig ikke samme nlignes. Det

unde rvis ningen . Det er best å ikke rette bake r for

som e r av betydning e r hvo rvid t en er ko nsekvent

sm e d .

o ve rfo r seg se lv og andre . liten e ller sto r, fa ttig

Hva skulle en ha gjort uten e tikke n? Machiavelli

eller rik, alle e r født nakne. Like fullt hevder enke lte

skal ha sagt: -Hadde vi ikke hatt etikk ville noen ha

hu manister at de som akter å bli siviløkonomer er

fun net den opp. Det e r ingen tvil om at han hadde

født naknere enn andre. Vi har, for å si det med

tyve år gamme lt, og definisjo nen har blitt både s tram met ut i årenes skap s fo rko n hev-

inn og videt

-Moral kan misbrukes

For, og nå kommer jeg til sakens kjerne, det er AL, SKL og GRS som er vår etikk. Vår yrkesmessige moral

Siden 30-talle t har forsk jellige h øyskoler he r i

er fastsatt av Stortinget, ikke aven bestått hjemme-

landet lært sine studen ter regnska p og fmansie r-

eksamen. At enkelte siviløkonomer bryte r loven er

l ø p . Kunn-

ing. Sivilø konomen var i mange år en litt kjedelig

irrelevant - enkelte vil alltid bryte den - uansett

lagets le ksi-

mann med grå støvfrakk, voksende viker og

utdannelse.

der følgende:

strenge øyenbryn. Han arbeidet ikke i staten, og

. Siviløkonomens oppgave er agentens. Han skal

-Etikk e r

moralfilosofi;

han ble skjelden to ppleder. Den jobben var forbe-

tjene penger for den som kjøper hans tjene ster -

betegner i .

filosofie n den

ho ldt juristen . Så, over n atten ble h an transformert

principale n . Han opptrer rent konsekvensetisk,

teoretisk systematiske fremstilling og behandling

til en globetrotter - en kosmopolitt med dollaren

historisk kost skulle være eksempel n ok En sivilø-

av handlingslivets moralske (etiske) problemer.

. som pass. Det var media som skapte disse mytene,

konom kan være så velmenende han bare vil, hans

ikke' siviløkonomene, men det hjalp ikke stort.

yrke e r likevel å analysere nåværende og fremti-

Etikk e r mao lære n om de sje lelige (heri ikke rel igi øse) konflikter mennesket mø ter på sin vei fra

Da jappeboblen sprakk ble ve rdiene end ,et.

d ige ko nsekvenser av avgjørelser. En riktig avgjø-

vugge til grav. De av oss som har valgt å bli

Penge-

m a n ge l e n

.relse e r den som lønne r seg på lang sikt. Fqr

siviløkonomer har således et behov for e tikk,

fø rte

raskt til nye,

Dagbladet er det kanskje etikk, jeg vil kalle det

akkurat som taxisjåfører, prester og fyrster. Men er

dype

og jordnære

håndverk. Siviløkonomen skal forholde seg til tall

vårt behov for etisk forståelse større enn andres?

v e r -

Selv om siviløkonomer i snitt gjeme får mer makt

her og

enn folk flest, trenger de mer etikk en resten? la

manis-

meg besvare problemstillingen slik: Våre tillits-

i k k e

menn på Stortinget og i regjeringen har i snitt ingen

pen-

bred etisk utdannelse. Likevel har de makt - meget

ket om moral. Vel vitende om at alle hadde vært

henger ikke sammen med hva en har lært på Nlffi,

makt.

med på moroa (alle feriereisene, stasjonsvognene

BI eller UlB, den er avhengig av den ryggrad en har

og v illaene var tross alt ikke kjøpt av sivilø ko no-

opparbeidet seg i løpet av hele livet. For enkehe vil ck!t

vet (taxisjåførene), andre har seks års utdanne lse

mer) fant de sin syndebukk; siviløkonomen .

v ære

beleilig å skylde

på området (prestene) m ens fyrste ne (ifø lge Mac-

Dårlig økonomisk håndtverk ble dekomponert og endret til manglende etisk base. Kritikken av siviløkonomene var delvis korrekt, men samtidig hårreisende gal.

For det var ikke manglende studier av Thomas av Aquino som skapte jappetidens feil. Det som manglet var studier av re!:,'I1Skap, av finansiering og soliditet. Siviløkonomene gjorde seg skyldige i mangel på skepsis. De var kort sa!:,>! for naive og optimistiske. Som de fleste anclre var siviløkonomene sikre på at BO-tallets Ixx:>rnIet var starten på en ny oppgangstid alå etterkrigstiden. Politikerne og mediene regnet med det samme, men siden

på man-

glende etisk ut-

Enkelte læ re r etikk på folkeskolen og i yrkesli-

h iave lli) heve seg lags.Ingen at taxi-sjåla v e re v i ssthet

helst bø r

-Det er AL , SKL og GRS o som er var etikk.

e n lavere

over densville h evd e fører har en e ti sk

be -

Cogimplisitt personli g

mo ral) enn prester. Likevel er det de som tenker det. Dem om d et.

Taxi -sjåfører har som regel ingen bred etisk u tdannelse, m e n har likevel det samme etiske

Taxisjåfører har ikke lavere moral enn prester

dier. litt Zen

og til mennesker. For tallenes del er d iverse

litt SP der. Hu-

parag rafe r og n o rmer klare retningslinjer. Når det

tene snakket

gjelder samhandel stille r siviløkonomene med

lenge r

om

ger, de snak-

den gang har de toet sine hender.

Da alt gikk heden og gribbene slapp til, var det

grunnlag som professorer i mora lfilosofi , nemlig

ingen av høyskolene som forsvarte seg. Man wmlot

det p ersonlige. Selv om p rofessoren har bedre

å peke på hvilke faktorer som lå bak jappetiden, det

utdannelse e nn taxisjåføren , har han dermed en høyere personlig mo ral? Selvfø lgelig ikke, m oral henger ikke sammen m e d IQ eller utdanne lse. Ser e n på intrigene professorer imellom , vil en vende seg vekk i avsky. Bakvaskelser, sladder og fanteri er like vanlig der som alle andre steder. Men d et skjules bedre.

Den moralske standarden er med andre ord høyst p ersonlig. Et hvert individ setter sine gren ser

virket nesten som samfunnskontakt ble drevet etter tesen "all pr er god pr". Skolene visste at deres kandidater hadde p restert en masse dårlig håndverk, men som de moralske individene de var, gjorde de intet større for å forlenge studiet. Man lyttet til kritikernes argumenter - ikke feilenes. Fremfor ø kt satsning på håndverket fikk siviløkonomene behov for etisk forståelse. Det er som kjent meget enklere å legge til enn å endre. Man hadde et

samme bakgrunn som alle andre - erfaring .

Oppførselen i gr:isonene, dit

d a ner intet r ie r t e r . handler p å virkunn-

-Mo ral henger ikke sam men med IQ

loven ikke når,

nelse, me n det annet e nn vikaende argumenHvorvidt

en

etisk e lle r ikke, kes ikke av skap

om

Decartes, Camus eller Baudrilliard. En blir ikke mer rettlinjet i sin fremferd av å lese "Le Etranger" eller Bibelen, men e n tilegne r seg kunnskap som kan brukes til å undertl)'kke andre.

Humanistenes krav om bred etisk dannelse hos siviløkonomene er ikke et utl)'kk for bekymring for vår moralske velferd, det er et maktutspill. Siviløkonomen har alltid vært en tom i øyet på de selvstendig tenkende.

Han setter økonomi over ideologi, og han har stort sett gitt pokker i høyere verdier. Hva er vel da bedre enn å hevde at han ikke er et helt menneske?

At lærestedene bøyer av for kritikken, uten å stille spørsmål til dens berettigelse, er i seg selv uheldig. Men å svare med et skuebrød lik det etikkundervisningen er idag,er hykleri. Slik sett har humanistene rett i at noen mangler dannelse - men det er ikke oss.

--------------------------[ten] ----------------------------

,,

'

Josef Stalins øyne

'.'

'.

, ,

'

..

A

' ..

' .

-

.

.

.

." ,

.

-

.. ,

.

,

,

,

.

'" Kåre " , . Sy~er.sens ' .,' øyne ." . ,

,

.

,

' ;

f

'.'

.

,_

.

,

.

,

'.'

"

•

'

,

,

.'

.

.

.

'

. . , • •, :

..

..".

_

•

,

.

~

r

~

,

.

.,~

6en ut ftO 6en nemene ijop 6tuft 6dllet tll ijuet60n On feat

~ftfll

o

P

tik

f

e

r

for

b

u

-n

- - - - - [annonsens] - - - -

det

Nye fjes 9 nye språk og nye klJ:1Lhll1lrer Jmøtte oss fra første Jag i vår anJre førstekll1lHsll1lke kalt HRll1lsll1lkenn • Men JmeJ vår soliJe sosiale og lkll1lhll1lreHe halkgrll1lnn fra NHH 9 gleJ vi rett inn i Jet nye 'Jmiljøet.

Av Runa Urheim og Tom Erik Myrland

Fakta Fakta om byen:

. Fakta om skolen:

Navn: Århus Land: Danmark Innbyggere: 260 000 (DK's nest største) Språk: Uforståelig Lokalt el: Ceres Best el : Tuborg Billigst el : Pilsner 33 (1,67 kroner/O,35 liter) Spesialitet: Sorte svin (=Grå Mus) Beste utested: Blitz Ferste utvekslingsstudent: Harald Hårdråde (inntok Århus høstsemesteret 1050)

Navn: Handelshøjskolen i Århus (HHÅ) Alder: Drøye 50 år Antall studenter: 7000 (4500 dagstudenter) Kvantitet: Nest størst Kvalitet: Best Antall le~esalsplasser: O Antall PC'er med harddisk: O Beste innested: Klubben

Semesteret ble innledet med megaparty. Brødrene til Blues Brothers var der (Booze Brothers), Elvis var der, Cher var der, Lis Sørensen var der, L.M.SJ. og VI VAR DER.

-------------[twelv]--------------

•

I

o

RUSRALLY. HHÅ's form for rebusløp.

Bassengkryssing med ekstrapoeng for sko, sang og syv personer.

Med engelsk og fingerspråk kan vi kommunisere

med dansker og den danske væremåte. Selvfølgelig

med alle utvekslingsstudentene, bort5ettfra de engel-

har alle oppganger i kollegiene et efet kjøleskap til øl,

en to-hjuling hver.

ske. Gutta er fra liverpool og speak "dæffuittli" with

Gammel Dansk og andre nødvendige daglige drikke-

a big accent.

varer. På hver oppgang er det vanlig å organisere

HHÅ har to fakultet; økooomi og språk. Under

Hvonor dra på utveksling til Danmark der vi

"madklub", dvs. at deltakerne skifter på å Jage mad til

hvert av disse er det mange institutter: Økooomi:

allerede har vært minst ti ganger med mamma,pappa

resten av kluben. For å virkelig sosialisere alle på

uteruikshancle~ revisjon, regnskabsvesen, organisation,

ogsrorebrcJrrBillig øl? Som utvekslingsstudentiÅrhus

oppgangen, blir det arrangert "Tour d ' chambre" i

informasjonsbehandling, erlwervsøko oomi, rruukeds-

er vi en del av et internasjonalt miljø, akkuJat som på

starten av hvert semester. Da skal alle på oppgangen

økooomi, finansiering, samfundsbeslaivelse, national-

et hvilket som helst annet utenlandsk lærested. Vi er

servere hver sin drink på rommet. Ø l og vin blir ikke

øko nomi og emvervsret.

: ' ~ enestenorskeblantI16utvekslingsstudenter, som

akseptert!

Skolen og studieopplegg

Språk : engelsk, fransk, tysk , spansk og

iorøvrig bes$" av studenter fra Spania, Portugal,

.Selv om vi var redde for å savne Klubben på NHH,

Ausira!ia, Frankrike, Canada, Nederland, Belgia,

oppdaget vi fort at Klubben på HHÅ er en god

De økooomistuclerende tar først tre år på HA-

. erstatning, til tross for at 1/2-literen ka>ter 24 kroneR

. studiet, dette tilsvarer vår 1. avdeling. En stor forskjell

Ukraina, FmJand, Italia,

Øst~e, USA, England, '

erhvervspraktisk.

. Ungarn, Tsjekkia, Irland og Tyskland. Så selv om vi

Åpning;tidene er rare: mandag-fredag '113Q-2CXXl,

og

er at studentene her må bestå med en samlet karakter

bare er i Darunark opplever vi et miljø som er helt

torsdag til 0200. Klubben er derfor et sted der studen-

. på minst 6'Ckarakterskal3. fra Otil 13) det første året for

forskjellig fra Bergen og NHH.

tene går mellom forelesningene for å spille backgam-

å få fortsette på det andre året. Etter tre år fortsetter de

mon og biljard, spise og selvfølgelig også ta en lille

på Cand.mere. - studiet som er

Rusuken

en to-årig overbygging.

bayer. Hver torsdag er det fullt kjør i Klubben, og som

Her spesialiserer studentene seg og kan delvis fritt

de pliktoppfyllende utviklingsstudentene vi er, møter

sette sammen fag. Studentene kan qgså , isteden for

har sitt eget opplegg denne uken. Sjove parties hele

vi opp hver gang (selv om vi begge har forelesning

å ta et vanlig HA-studie, velge HAi som er en

uken: WIld West i Klubben med kruttrøyK, boots,

fredag kl 0800).

Rusuken = FørstekuJJsuke. Utvekslingsstudentene

kombinasjon av økooomi og informatikk, eller HAjur,

, Det Internasjonale Kontor er flinke til å aktivisere

somerenkombinasjonavøkonomiogjus, Candmere.

noe vi oordmennJant lite utfordrende da oksen var

oss. legoland er allerede vel overstått, og KØbenhavn,

overbygget vil ved disse studiene være litt annerledes

mekanisk. Vi fant imidlertid baren mer utfordrende,

Brussel og annet småtteri står for tur,

enn for de rent økonomistuderenrle. .

maiskolber, bønner og flesk. Og rodeo selvfølgelig, .

Blitz, Århus' mest populære disco på ftre etasjer med

Alle utvekslingsstudenter i Århus har tilbud om å bli

alt fra teclmo til reggae, ble besøkt etter et hardt

medlem av Intemational Student Centre, som også har

rusraJJy, Med kart og ølpose (ja; det erfaktlsk lov å

et varimt tilbud av aktiviteter; kanotur, hyttetur til

drikke offentlig i DK),blevisendtutpåkryssogtvers

Sverige, .madklu1:5, ulike nasjonale temakvelder og

i Århus' gater for å danse limbo, sope gata,

iJJind-

feSter~

Reis på utveksling!

Selv om detertidlig isemesteretvil vi si atdetå være på utveksling, er en spennende opplevelse

som

resuherer i mange nye bekjentskaper, mange mor-

testing av øl og andre danske roorsomme påfunn.

somme episoder, et utall av fester og,kort sagt minner

Danskene

Opp ialt dette fikkvi også tid til en mer rolig utflukt

for livet som er verdt å ta med seg hjem ti! ,B ergen og

til Skagen, hvorSkagCrak og'Kattegat mØtes. KultU-

Danskene er vel godt kjent blant nordmenn flest.

Nllli, Utt studering blir det også tid til, og det å studere

relle severdigheter somgJassblåseri og Skagenmaler-

De mest karakteristiske danske særtrekk er bedagelig-

ved et utenlarxlsk lærested gir mye nyttig erfaring, Her

museum, besøkte vi også. De første dagene var også

heten, vennligheten, syklene og ølet Danskene er

i DK kan · oorske utveksling;srudenter velge både

fylt med informasjonsmøter holdt av Det internasjo-

-blide og greie, men ting tar tid Vi fremadstormende

blant de danske og engelske kurSene. Sarrunen med

nale Kontor, som med cta:nsk bedagelighet trenger 6

studNHH som er vant til effektivitet, optimalitetog full

116 andre' utvekslingsstudenter fra hele verden skulle

personer for å gjøre John Andersens jobb (honnør til

utnyttelse av knappe' ressurser, må tilpasse oss det

en tro en hel del språk- og kulturproblemer ville

Jonny-:Jonny!).

darlske effektivitetstapet Men alt ordner seg til slutt,

oppstå. Men vi har ertart så langt at det vanskeligste

selv om vi fremdeles ikke, tre uker etter semesterstart,

faktisk er å forstå det danske språket. Så etter en uke

Vår danske studenttilværelse S~denter i DK bor i

kollegier som kan sammen-

liknes med Hatleberg, bOrtsett fra at det bor mellom 10 og 18 mennesker på hver oppgang, rommene er

har en komplett timeplan. Eksamen til jul? Eksamen i

prøvde vi å bytte de danske kursene våre til engelsk

januar? Semesteroppgave? Det er fortsatt mange uklar-

for å redusere språkproblemene!

heter, Alle sykler i DK. Alt er tilrettelagt, med egne .

større, "luksusstudentene" Oes Rune) har til og med

parkeringspJasser, mer og trafIkklys for sykler, Dermed

egen veranda, og alt kjøkkenutstyr deles. Å bo i et

går det fort å ta seg fram på sykkel, ofte raskere enn .

kollegium er veldig sosialt og en fin måte å bli kjent

den overfylte bussen. Denor måtte vi også skaffe oss

Så vår oppfordring til alle der hjemme på NHH som

går med en drøm om ~ søke utveksling: GJØR DETI

Det er kjempegøy, og))anmark er et flott land!

- - - - - - - - - - - - - [ . 8 E :Iti :n]' --------"------

Høydet Kramboden Antall utvekslingsstudenter på NHH har øket betydelig i dette semesteret. Aldri før har det internasjonale'miljøet på skolen vært større. Internasjonal Komite har som kjent ansvaret for at de utenlandske studentene finner seg vel til rette, og forrige helg var det tur til Kramboden som stod på programmet.

Lørdag morgen kl.13,OO møtte vi opp, hele 59

var også representert i dampen og svetten, noe

stykker, utenfor hovedinngangen på skolen. Å

som bl.a. førte til "problemer" når man bestemte

utvilsomt frembrabJte mange assosiasjoner og mye latter.

påstå at alle var friske og opplagte og klare til en

seg for å synge. Det var svært vanskelig å samle

fjelltur med festing og badstu, er en sterk overdri-

seg om en felles sang som alle kunne. Derimot

velse. De fleste hadde tatt seg en tur på byen, i

forsøkte de forskjellige land å dominere med

...... duger helten ikke, er det noe som heter.

Klubben e .l. kvelden i forveien, og så nokså slitne

sanger på sitt språk, og Sverige må nok sies å

ut. Om det var gårsdagens utskeielser som gjorde

være vinnerne i denne "konkurransen". Finnene,

Men dette ordtaket gir ikke en korrekt beskrivelse av de som i helgen befant seg på Kram-

U ten mat og drikke ......

at deltakerne undervurderte sin egen kapasitet

på sin side, som jo kommer fra saunaens hjem-

boden. På tross av at det ikke akkurat var

når det gjaldt.alkqhol denne lørdagen eller om

land, ble ikke særlig imponert over Krambodens

overflod i matskapet, var det høy stemning hele

alle ble spesielt tørste etter en mini-fottur i den

fasiliteter på dette området. Kanskje de savnet

tiden og det så ut som om aile hygget seg. Om

norske fjellheimen , vites ikke, men ut på kvelden

bjørkeriset? I hvertfall noe å tenke på for badstu-

"matmangelen" skyldes feilberegning av den

skulle det vise seg at sterke dråper ble en knapp

interesserte NHH' ere.

innkjøpsansvarlige og hennes assistent eller om

faktor for enkelte.

Irnidle:rtid skortet det ikke på fine ord om den

utvekslingsstudentene rett og slett er spesielt

Norway - zero poi.ltlts

glups.ke og grådige, tør jeg ikke uttale meg Om .

norske naturen og den flotte utsikten som var oss

Etter middag var det klart for Melodi Grand

Heldigvis hadde de ansvarlige planlagt nattmat

til skue når vi trasket, delvis klatret, oppover fjellsidene etter å ha spist lunsj. Vakker natur og

Prix. Norges innsats i den forbindelse er ikke noe

(suppe). Men ettersom frokosten ble inntatt på et

man bør trekke frem. Den selvoppnevnte sven-

mye tidligere tidspunkt enn vanlig, spiste vi brød

utsikt er sannsynligvis ikke det første en alminne-

ske juryen var raskt ute og gav oss null poeng, og

lig Krambodenfarer fo rbinder med sitt opphold på Bontveit, men IlK' d ';01, mild temperatur og

jeg forstår godt hvorfo r.

Tyrkia derimot gjorde det bedre enn

h:Jr

med agurk og suppe til frokost. Ingen så ut til å reagere noe sæ rlig på dette, og egentlig tror jeg del V~H l nten13sjona l !\.omiles ledere og den:.' medarbeidere som ofret dette problemet størst

~ddri

med flere dansker og andre som er vant til et

i Grand Prix-sammenheng. Med arabisk sang og

flatere turterreng i følget, er det ikke så merkelig

yppige hoftebevegeIser høstet den enslige tyr-

oppmerksomhet. Takket være litt hjemmelaget

at dette ble bemerket. De sprekeste gikk helt til

kiske representanten full applaus og stormende

sterkt noe, holdt de humøret oppe.

toppen av nærmeste fjell, mens de mindre spreke

- jubel, og gikk av med seieren.

På en god

gav seg etter den første bakken. Lengselen etter

nummer to kom Finland. Det mannlige medlem-

Da vi sklei ned til bussene søndag formiddag

badstu og peiskos ble vel for stor.

met i Finlands tropp syntes å være en smule

etter at doen var t0mt, gulvene vasket og hytte-

påvirket av tyrkerens dansing, og forsøkte seg

boken signert, var alle enige om at det hadde vært en fin tur.

lProfesjonell badstlllkritikk

med en liten selvkomponert dans (det så i alle fall

En tur i badstuen er for obligatorisk å regne

slik ut). Hans bevegelser kan nok ikke sies å være

når man besøker Kramboden. Alle nasjonaliteter

like rytmiske som forgjengerens selv om de

Edle

Et ukekorblir et OPTIMUM UKEN er vår Mor, hvem som er vår far er det ingen som vet. Likevel har det lille grønne spebarnet, som møtte verden med et klart og høytjUBAjUBA, vokst seg stort og sterkt.

Men veien har vært lang.

Hva' skulle harnet hete?

Vår Mor, UKEN, forkastet både "Kids of shame", "LehmkulIs venner" , "Evergreens", "Grønnswix" og "Den knappe faktor". Til slutt falt valget på OPTIMUM. Noe mer optimalt kunne hun ikke ha funnet.

23 faddere overvar dåpen og lovet sterkt og falskt å påse at koret fikk en kulturell oppdragelse. Et ukekor var født, og Optimum var det døpt.

Hva skulle harnd ha på seg?

Mor UKENS yndlingsfarge var da, som nå, grønt,- for OPTIMUMs vedkommende betydde det at lyserosa og burgunder var uaktuelt. Det ble grønt, hvitt og svart til slutt. Etterhvert fikk Bogart-hatten avløsning aven mer anvendelig cap, og buksene, som tidligere var hjemmesydde, har fått avløsning av noen standardiserte O-bukser? (sic!)

Hvordan finner

et lite barn seg sjæl?

OPTIMUM visste det hadde noen slektninger, fetter Svæverud og kusine Sangria. Men fetter Svæverud var jo alt en voksen mann, og Sangria var midt i puberteten. Nei , det lille barnet måtte finne sin egen veg, og den begynte med at Optimum ble antatt som Ukekor under UKEN -

84. Etter den ubestridte suksessen dette var, tvilte man stund på fortsettelsen. Men ikke lenge. Det ble raskt klart at det for Optimum var et liv etter Uken.

OPTIMUM var flink og tok sin tran hver tirsdag. På dette viset unngikk det de vanligste barnesykdommene. Barndommen var altså lykkelig og lysegrønn, bedre enn selv den største OPTIMIST hadde våget å håpe på.

Fortsettelse følger i neste Bulle.

Nå er det bare 15 dager igjen til den majestetiske feiringen av vårt jubileum i AULAEN. Det er en absolutt fordel å varme opp i god tid med aktiv lytting av grønne toner.

Optimum

- - - - - - - - - - - - - [. f:J :"ti :n] - - - - - - - - - - - - -

Av Thomas Bjørnskau og Christian Haraldsen

hyll ess mas In

1990 uttaler relklam.ebransjens wonderlbo y og sivilølkonom. fra NHH Arne Ao J' ensen seg' slkråsilklkert om.

TV20 «Avslkriv TV2 helt og sats heller på NRK.» 9 var hans ,lklare råd dengang til norslke m.ediepoli tilkere o T o og et halvt å r senere lblir den sel vsam.m.e Jensen headhuntet til sjefsstillingen i lbedriften han for lkort tid siden ilklke levnet noen sjanseo

D

enne mannen har gått fra suksess til

som en langt mer sympatisk og jordnær figur enn

å få ulike personer og mennesketyper til å

suksess. Med sivøk og jurist-tittel i

hva man har kunnet få inntrykk av gjennom

fungere sammen. Utover' det så er jeg vel en

aklommen begynte han i 1979 en rask

tilsvarende portrettintervjuer i konkurrerende

ganske glad gutt, ganske avslappet og var veldig

karriereklatring. Fra å være juridisk konsulent i et revisjonsfirma, avanserte han snart til d irektør-

løssalgsaviser. Sist fremstilt som glatt suksessmaskin etter en squash-dyst med en reporter fra

gang i en alder av 27-28 år. Men etterhvert har jeg

stillinger i reklamebyråene Scanparrner og BSB

Verdens Gang. Etter litt innledende småprat

fått et ganske avslappet forhold til autoriteter, striper og stjerner på armen.

stolt da jeg ble direktør i et reklamebyrå for første

Bates. I en tid da norsk næringsliv gikk over

stiller vi oss noe undrende til denne betegnelsen

stokk og stein tilfredsstilte Jensen de fleste krite-

og spør om han føler seg truffet. Suksessmaskinen

Du har uttalt at du hater å tape. Har du

rier for jappestempelet. Med sikker teft reddet

smiler glatt og repliserer:

egentlig opplevd tap?

han sitt reklamebyrå ut av VIP Scandinavia før VIP-skandalen var et faktum. I følge Jensen kom

Det er ikke alt jeg deltar i som det nødvendigDu må ikke tro alt du leser. Jeg har vært med

vis er viktig å vinne i. Men på de områdene hvor

han helskinnet gjennom denne noe omdisku-

på både oppgang og nedgang i de bransjene jeg

det er viktig å vinne, da snakker jeg som bedrifts-

terte perioden fordi han aldri bega seg inn i

har vært i, og har ikke alltid hatt like stor suksess,

leder, kan jeg ikke akseptere tap, og derfor ville

hurtige papirtransaksjoner uten innhold. Fokus

men jeg har greid som katten å lande på bena,

jeg kritisere meg selv for det mer enn andre. Sånn

på drift synes å være Jensens ledelsesfilosofi. Nå

selv etter fritt fall. Nårdet gjelder glatt så vet jeg

tror jeg også at norske toppidrettsutøvere har det

er reklamebransjen forlatt til fordel for eter-

idag, de aksepterer ikke lenger tap.

mediet, og Jensen er tilbake 'der han trådte sine

ikke helt, med juridisk Bakgrunn har jeg vel lært hvordan formulere seg.

barnesko, nemlig Hansastaden, byen mellom de

Hvordan vil du selv beskrive deg som

mellom-Europa at Arne Scheie gratulerte Ingolf

syv fjell osv. For å styre TV2-skuten gjennom

person hvis du ikke skulle bruke ordene

Mork med syvendeplass, hvorpå Wirkola som

kronglete og opprørt farvann mot et mål han

glatt suksessrnaskin?

sidekommentator sa at hadde du gratulert meg

hevder er realistisk, TV2 som Norges største

med en syvendeplass i min tid så hadde jeg

fjernsynskanal. Det er en jovial Adm. dir. og

Jeg tror jeg er veldig glad i mennesker, og derfor må jeg jobbe i en bransje hvor mennesker

sjefredaktør som mottar Bulles utsendte I TV2s

og talent og interaksjon mellom mennesker er

norsk idrett og norsk bedriftsliv for ti år siden og

resepsjon. Intervjuobjektet fremstår ganske snart

avgjørende. Jeg liker den spenning som ligger i

i dag. Nå er vi med for å vinne. Min holdning til

Jeg husker fra en eller annen hoppuke i

banket deg opp. Det

tr~r

jeg er forskjellen på

- - - - - - - - -- - - - Lflf1ti:n] - - - - - - - - - - - - - -

"Nå er vi med for å vinne"

·' :"..: ' -.

~. :

-,.

~.' ,

' . . ~ :: .

'.

'.

:': . ,

.....

"".

det å tape kan sees i lys av det.

Når det er sagt vil jeg tilføye at det å vinne ikke nødvendigvis må skje på bekostning av noen, men innenfor det racet som er idag må jeg fremstå som en vinner. Det kan godt hende at lV3, 1VNorge eller NRK også er vinnere' i lVmarkedet. Det kan hende alle fire blir vinnere, men det tror jeg egentlig ikke, fordi media alltid vil skrive ut en taper.

Hvilke egenskaper btIr man ha for å lede en mediebedrift i 9O-årene?

Vel, det er mange forskjellige mediebedrifter, og lV2 er ganske forskjellig fra ordinær bransje.

Men lV2 er også forskjellig fra feks. NRK. Å drive kommersielllV i Norge er jo noe helt nytt. Det finnes kanskje ingen i Norge som kan kommersieIllV av den enkle grunn at vi ikke har hatt det lenger enn en kort periode. De som startet opp 1VNorge, gjorde det nærmest som en protestreaksjon mot NRK og fikk dermed rimelig fritt spillerom. Det for oss å gå midt mellom NRK og 1VNorge, er vesentlig mer kreven~e fordi vi på den ene .side skal ha· en viss seriøsitet som NRK har, samtidig som vi skal ha de underholdningstilbud som folk ønsker og som 1VNorge langt på vei har. Hvis vi lykkes midt på veien der kommer vi til å bli den største kanalen, for det er i det tyngdepunktet på·.midten de fleste seere befinner seg.

Er det forskjell på hvordan kommersielt TV blir drevet her kontra i utlandet?

Helt opplagt. De stedene der det er kommersieIllV har man jo drevet i flere generasjoner, og man har fått en helt annen tradisjon og en helt annen bransjeerfaring enn den vi sitter med her i øyeblikket. Videre er Norge som nasjon veldig

distanse til alminnelig europeisk tilnærming. Det er ingen andre'land i Europa som har en så bastant holdning som Norge på det punktet.

Hva er TV2s sterste barnesykdommer så langt?

Det vet jeg vel egentlig ikke nok om, men jeg tror noen av problemene i startfasen, var at man lovet litt mer enn det man kanskje hadde evnen til å holde, og dermed ble det slik at selv om man leverte godt lV i slutten av 92 og begynnelsen av 93 var det likevel lavere enn de forventninger som var skapt.

Det virker for oss som NRK kanskje er de som har vunnet mest på TY2-etableringen. Din kommentar til det?

Med en gang det blir konkurranse vil jo folk skjerpe seg, nesten naturlovmessig, slik at det NRK vi har pr. idag neppe hadde eksistert uten lV2. Når det er sagt er ikke jeg villig til å erklære NRK som vinner i lV-markedet. De har noen veldig sterke programmer, men de har store deler av sin sendeflate som ikke appellerer til det brede lag av folket.

I motsetning til lVNorge og 1V3 er vi en almenkringkaster, og har en forpliktelse til hele det norske folk. Vi har en forpliktelse til å 'drive en ressurskrevende nyhets- og aktualitetsavdeling som vil konkurrere mot NRK, og blir derfor aldri råkommersielle slik enkelte amerikanske kanaler. Men jeg tror det er urealistisk å tro at kommersielle lV-kanaler kan overleve uten pl,lblikumssuksesser a la Silke, Baywatch, Lov og rett i LA. Det er forskjell på gode og dårlige "dårlige" serier, og vi har en ambisjon om å sende kvalitetsserier også innen lett underholdning, krim og lignende, Synes du Silke er en typisk kvalitets• ? serie.

.

.~.

;;.;

Jeg synes Silke er et bra program.

Bulle sier seg enig med~irektøren, mest fordi vi betrakter den uunngå,elJge moraliseringen i avslutningsreplikkene soUi:.g od komedie. Vi finner tiden inne til å impon~tt: og lirer av oss ei feit remse om fremtidens lV-~edium,

Du slo for tre år siden bombastisk fast at

Mange tror at det tradisjonelle TY-

TY2 burde avskrives helt, i hvilken grad

mensteret med forskjellige kanaler med

lytter du til synsere og besserwissere fer

faste programtilbud snert er på vei ut og

du tar dine beslutninger?

at vi beveger oss mot sterkere interak-

Den uttalelsen må du se i sammenheng med hvordan det politiske bilde var på den tiden, Jeg var reklameleder og ønsket først og fremst å få en riksdekkende kanal raskt tilgjengelig for norske annonsører. Vi bedømte da at hvis vi skulle fa reklame inn i NRK ville det være det beste alternativet for norske annonsører. Som en av bransjens fremste talsmenn antok jeg at det ville ta lang tid før lV2 kunne bli en realitet, med den erfaring vi har i Norge på hvor lang tid det tar å etablere nye prosjekter, jvf flyplassaken. Vi hadde heller ikke trodd at lV2 ville komme opp i en distribusjon på omtrent 90 %, som vi har i øyeblikket. Derfor var vi bekymret på vegne av annonsørers behov for riksdekkende lV. Bakgrunnen for uttalelsen var også at vi ved å få reklame inn i NRK mente at merinntekten i NRK kunne brukes til å styrke programtilbudet. Slik kunne vi få en særdeles sterk norsk kanal til å beskytte oss mot det satelittbilde vi får idag med 30-40 kanaler som alle er vesentlig mindre kulturelle, og vesentlig mindre Norgesoriemerte enn vi setter pris på.

sjon mellom sender og seer. Ny informasjonteknologi og

n~ .kommunika-

sjonsmuligheter gjer at see~~n nå kan ta en aktiv del i handlingen, og at vi her kan snakke om et slags ekteskap mellom dataspill og TV-verdenen i en virtuell virkelighet. Kommentar?

Interaktiv bruk av lV kommer, men vil aldri dominere sendeplanen i Norge på denne siden av årtusenskiftet. Forandringer i lV-bildet vil det helt opplagt bli, men Norge vil neppe være først ute med den type programmer. Det er ressurskrevende og jeg tror ikke grunnlaget er til stede i Norge for å være mer eksperimentelle enn hva man er i de store, ressursrike markedene.

TY2 har siden starten hatt stor gjennomtrekk av sjefer. Hva er grunnen til at så få i den opprinnelige lederstaben er igjen i dag?

Det er litt for tidlig å komme med bastante uttalelser, men det burde være rimelig åpenbart at fokus må ligge på valg av programmer og tidspunkt. Nå har lV2lyktes oppsiktsvekkende godt på nyheter og aktualitetsprogrammer, men kanskje lykkes mindre på deler av den øvrige sendeflate. Her må vi jobbe for å forbedre oss.

Nå tror jeg ikke at gjennomtrekken har vært så stor som media indikerer, men det er klart at det har vært større sirkulasjon på lederplan enn på de øvrige medarbeiderne her på huset. Hvis man kjenner litt til næringslivet vet man at det ikke er unaturlig å ha en viss sirkulasjon i oppbyggingsfasen . Det ville nesten være naturstridig å treffe idealbemanningen på første forsøk. Hadde vi hatt muligheten til å bygge opp mer gradvis, tror. jeg også at stabiliteten i ledersjiktet ville vært større.

Yi tror at unge mennesker i dag bruker

Hvor lenge blir du selv sittende?

kommer til å gjøre med TY2?

av programmer. Hva er din kommentar til

Jeg blir så lenge jeg føler det er riktig for meg selv og for lV2 at jeg blir. Jeg tror ikke at jeg vil la meg pensjonere fra lV2, og tror heller ikke at lV2 ville være tjent med at jeg skulle bli til jeg er

dette?

65.

TV-mediet mer og mer som et tidsfordriv, og derfor blir mindre bevisste i sine valg

forskjellig fra de andre nasjonene vi sammenligner oss med, både i Europa og i USA. Valget igår viser f.eks. at Norge helt klart markerer

seere?

Det er forskjell på gode og dårlige «dårlige» serier

Hva blir de største forandringene du

Innenfor det racet som er idag må jeg fremstå som en vinner

av den type programmer for å få flere

Jeg tror ikke lV er hverken mer eller mindre tidsfordriv nå enn før. Jeg tror faktisk at de yngre som ser lV i dag er meget bevisste hva de har gående på ruten og har et aktivt forhold til om de skal se Baywatch eller MlV. Det stiller store krav til oss. Vi må klare å tilfredsstille målgruppene med tidsmessig riktige programmer.

Apropos Baywatch, skal dere kjøre mer

Du lar deg gjerne avbilde i løssalgspressen i bar overkropp. Er dette et tegn

på ekshibisjonisme?

J eg er ikke enig med spørsmålsstillingen, fordi jeg ikke gjerne lar meg avbilde slik. Du har sett et bilde av meg etter en squashkamp jeg spilte mot en VG-reporter, og da ikke mindre anstendig enn det man finner på en badestrand, Jeg anser

---------.:----..::....--[. sik sU: n] ----'------"-----'-----'-'----I

meg derfor ikke som ekshibisjoø.ist, men oppfattet det som helt naturlig i den settingen. At bildene blir dratt frem uten den korrekte bakgrunnen får være pressens frihet. Jeg var forberedt på at det kunne skje, men det er mange som . har reagert, både positivt og negativt. Jeg er en offentlig person og man kan få avbilde meg slik man ønsker. Det jeg ikke stiller opp på er positurer og krumspring som er unaturlige, hvilket du ofte ser i f.eks. Se & Hør.

Betyr det at man er nedt til å følge "de andre", eller kan TV2 finne frem til el.} egen måte å formidle nyheter på?

Nyhetsredaskjonen i 1V2 har vel allerede vist at de har funnet sin egen stil, og det later til å være en form som publikum setter stor og stadig stigende pris på. Og i den ligger større nærhet til enkeltmennesker og miljø enn vi har vært vant til fra NRK. Som betyr enda sterkere fokusering på

Vi vil snakke litt om den makten som

enkeltsaker?

sjefreclakt.rer i ledende medie-

Det vil det kunne gjøre. Ikke bare for enkeltsakenes egen skyld, men fordi enkeltsakene ofte er toppen av et isfjell, og under skjuler det seg et større prinsipielt problemområde som vi kan rokke ved. Noe jeg synes vi skal fortsette med.

institusjoner har i samfunnet, klisjeen den fjerde statsmakt. Dagbladets Bj.m Simensen trykket for noen måneder siden på forsiden av sin avis et åpenhjertig brev til Grete Faremo i kosovoalbanersaken,

Vi kommer ikke utenom jappetiden, og

hvor han fors_te å påvirke saksgangen

som .kono"" og jurist, som ung og

ved å argumentere sterkt for sitt eget

fremadstormende person med Colgate-

syn. Dette hadde riktignok ingen avgjø- "

smil og et tekkelig ytre var vel du et av

rende betydning for saken, men det er

de mest typiske eksemplene på akkurat

klart at det med over en million lesere

jappetiden. Dagens Handelshøyskole-

ikke går upåaktet hen. Er ikke dette

studenter har vel egentlig ikke vært i

egentlig å misbruke pressens makt?

befatning med perioden annet enn at man

Pressens oppgave er jo å belyse ting som skjer i samfunnet og å være den lille manns talsmann mot øvrigheten og storebror. Jeg synes derfor det er helt naturlig at man redaksjonelt går ut med meningsytringer og synspunkter.

gikk med stresskoffert på ungdomsskolen

Også på forsiden slik som i dette tiHellet?

.Jensen denne jappetiden?

Ja, for å kunne bidra til debatt. Husk at vi som sitter i media ikke har noe monopol på å synse eller ha rett i det vi sier, men vi kan egge til diskusjon mellom ulike media. Oil mellom oolitikere ~g media. Jeg synes vi .;kal kunne ta' opp en nesten hvilken som helst sak og gjerne gi det vårt subjektive tilsnitt dersom vi føler vi har noe å forandre .

Jeg tror ikke man skal undervurdere folk, de fleste er kritiske nok til å skjære igjennom dersom en reportasje blir for tendensiøs, og de forstår at det er to sider ved en sak.

Et av kjennetegnene ved den perioden var at det var tilsynelatende enklere å tjene penger på papirtransaksjoner enn ved hardt arbeid, og det betydde at finans kom i fokus på bekostning av drift. Det viste seg jo siden å straffe seg, og det er det som kjent mange grunner til. Det var allikevel endel bedrifter som fokuserte på drift, som vi gjorde i reklamebyrået på den tiden, hvis ikke hadde vi ikke over.1evd.

Selv om jeg beskrives som en japp fordi jeg var tilstede i den perioden og var en -young aspiring professional., jobbet jeg ikke i de områdene av næringslivet som var typisk for japper.

Norge gikk jo videre og mange jobbet i bedrifter som produserte og fokuserte på drift, slik at den lille toppen av isfjellet som man betegner som den negative delen av den såkalte jappetiden, var mye mindre enn det man kanskje tenker over. Konsekvensene av perioden ble store, ikke minst takket være bankenes feilvurderinger og myndighetenes feilvurderinger omkring skadevirkninger, slik at mange uheldige faktorer virket sammen. Men jeg tror ikke man skal dømme næringslivet i jappeperioden sønder og sammen.

Du synes ikke sjefredaktørene i de store avisene, NRK og TV2 rett og slett har for stor makt?

Hvis det hadde vært ett dominerende organ innen pressen hadde det vært mye verre enn at det er en 4-5-6 stolper. Jeg tror at de selv bidrar til at man får en maktutjevning. Og noe av Stortingets bakgrunn for etableringen av 1V2, var at man i det sterke 1V-mediumet skulle ha qler enn en kanal for å få frem ulike meninger.

Var det å kunne påvirke samfunnet i sterkere grad et av dine personlige incentiver til å takke ja til sjefsjobben?

Vel , det var ikke avgjørende, men det er klart at det ligger som et element at man både har muligheten til å sette dagsorden for hva noen skal være opptatt av, og å gi folk et objektivt og poengtert bilde av det som skjer.

Du ser det ikke som en fare for demokratiet at media gjeme fokuserer på enkelt-

og gymnaset, syntes børs var kult og hadde drømmer om luftslott og å gjøre store penger. Hvordan opplevde Ame A.

Hvorfor tok du tre utdannelser?

Jeg tok vel egentlig to eller to og en halv. Grunnen var først og fremst at etter tre år på NHH, (Ame A, Jensen poengterer .l).er at han tidlig bestemte seg for ikke å bruke mer enn tre år, som var normert på nen tiden, på studiene. Dette fordi han, som han selv sier det, ikke var villig til å bruke mer enn tre år på lukket anstalt.), var en brukbar generalist, men følte at det var ingenting jeg egentlig kunne skikkelig. Derfor hadde jeg behov for å lære noe mer. Jeg fikk da som råd at istedet for å gå dypere inn i de fagene vi hadde hatt på NHH, kunne prøve å få en ny dimensjon på en eller annen

bruke mer enn 3 år på lukket anstalt

Du rører jo her ved et spørsmål som er veldig prinsipielt og viktig, og kritisk for demokratiet. f den jungelen som er av kommunikasjon, er det som oftest lettere å komme frem med enkeltsaker enn med helhetsbetraktninger hvor man belyser begge sider av saken veldig nøye.

Hvis du skulle gi noen råd til oss som er studenter idag, hva ville du sagt da?

Jeg har inntrykk av at de mennesker som har kommet "direkte fra NHH eller tilsvarende, som jeg har møtt de siste årene, har jobbet en del hardere med studiene enn hva jeg husker vi gjorde. Jeg tror at jobbekulturen er sterkere nå enn det den var for oss som var siste generasjon 68-ere. Hvis man beholder den farten når man kommer ut i yrkeslivet, e r tålmodig med forventninger om raske forfremmelser og lønnsøkninger og bygger sten for sten, så vil man komme langt.

Jeg vil også anbefale at i den grad det er mulig, skaffer seg praksis fra litt forskjellige retninger.

Hvis man spesialiserer seg for tidlig, kutter man mulighetene til å bytte bransje siden. Mange av dagens arbeidsledige er jo nettopp akademikere, som har bli~ for spesialiserte.

Jeg tror en god siviløkonom er en generalist som er ydmyk nok til å forstå at han ikke er spesialist, noe jeg ikke tror du blir ved å gå 4 år på NHH. Du må parre teori med praktiske erfaringer, og hvis man har den ydmykheten når man går ut i arbiedslivet og prøver å skaffe seg erfaring innen flere forskjellige retninger, kan man bli en god siviløkonom.

Hvordan minnes du selv studietiden?

Jeg minnes studietiden som en hyggelig periode med blanding av seriøs jobbing og mye sosial omgang, men mitt klare inntrykk er at de jeg har møtt i yrkeslivet av yngre mennesker idag og som mer eller mindre kommer rett fra høyere læresteder, er flinkere og mer samvittighetsfulle og hardt jobbende enn jeg husker vi var.

Det snakkes mye om verdien av å enga· sjere seg i utenomfaglige aktiviteter. Hva er din mening om dette?

Jeg tror det er positivt, og je-g" gjorde det dessverre altfor lite. Som bergenser og studerende på NHH ble man mye værende i sitt gamle miljø. Hvis mine barn en eller annen gang skulle studere, ville jeg anbefale dem ikke å studere i sin hjemby. Jeg tror det er viktig at man prøver, selv om man jobber hardt med studiene, å ikke bli fagidiot. Noe av svakheten ved NHH er at den er for effektiv, i løpet av få år blir du godt drillet til å beherske mange fagområder. Det hadde vært en fordel om man måtte gå et semester ekstra med fordypning i klassiske humanistiske fag.

Det er vikti g å ikke bli fagidiot

Jeg ville ikke '

saker?

måte. Jussen var etter valgfag i rettslære nærliggende.

Bulles utsendte nikker mer enn gjerne samtykkendetil dette med ekstra fordypningssemestre, men vinkler vitebegjærlig dette mot utenomfaglig engasjement. Jensen later til å være mindre karakterfokusert enn man kunne vente, og vi får et bestemt inntrykk av at personlig egenskaper er langt viktigere. Kanskje ikke så underlig når vi vet at han i sitt yrkesaktive liv har jobbet i bedrifter hvor kravene til kreativitet er de· mest fremtre-' dende. Vi føler oss betrygget av denne vår nye kunnskap og aner at det kan være håp selv for døgenikter som oss .

l.sevnlU :n]--------:-----:7--------'---~

1-0 PĂĽ .Torgalmenningen .og

10 fra Høyden

- - - - - - - - - - - - - [,el'ti:n] - - - - - - - - - - - - -

KULE PAPPAGUTTER

MED DRESS

Av路路Vibeke Rosset

- - - - - - - - - - - - - - [ . n a m 'ti ' n1 - - - - - - - - + - - - - - - - -

•

Je li

var seJrlle om. ~o1b1bsøking gir vi deg i dag ane svar Jp>a hvordan en

skal se llllt og h"vilke vedlegg som. 1bør følge m.ed en søknad.

CV og en søknad

F ll'a næringslivet

vært D. kontakt m.ed Jp>ersonals~ef Herold Gren1by hos Rie1ber

hall' Vll

& Søn og Jp>ersonals~ef

Johannes ErD.ksen hos Norsk Hydro (offshore) i Bergen 9 D. tiHegg til at vi har hentet en del tiJp>s fll'a en all'tikkel skll'evet av Jp>ersonalkonslllllenten GD.sle ESJp>olin JohnsoD. Her Jp>a skolen 'h ar vi snakket m.ed stlllldieveD.ledell' Steinall' Hestham.m.ell' som. 1brennell' sJp>esielt foll' dette tem.aet 9 og som. kom. m.ed m.ange D.ntell'essante innsJp>ilL

Av Sverre Holt

cv Max. en side

som slett ikke er uvanlig, og man

CURRICULIUM VITAE

Når man er ferdig siviløkonom

sitter der og stotrer på et språk man snakker "flytende". Hvilket

er det blitt et krav at man alltid har

glimrende førsteinntrykk av deg

en utarbeidet CV (Curriculium Vitae:) som legges ved selve jobbsøknaden, CV' en skal på en enkel og ,oversiktlig måte fortelle mest mulig om deg og hva du har syslet med i livet inntil i dag, En CV er din presentasjon av deg selv og ditt livsløp på utdannings-

Navn:

Svein Norgabbe

Adresse:

Hatleberg A-733 5035 Bergen-Sandviken

Født: Sivilstand: Språk:

Oslo, 28. januar 1968 Ugift Norsk (morsmål), spansk (meget godt), tysk og engelsk (godt)

Tlf: 55 95 74 89

Høst 1993:

1992 · 1993:

være så oversiktlig som mulig.

Sommer 1990:

Lilyouten er viktig og skolens

ORG 3100 Ledelse og organisering av innkjøp, Særområdcutrcdning: "Valutakursens innvirk.ning pc! Statoils salg av gass i Tyskland."

Esade, Barcelona. Spania. Internasjonalisering og internasjonal økonomi.

Studentutveksling som en del av siv.øk·, 2.avd, på NHH, Unlversltåt Stuttgart, Tyskland. Internasjonal språkskole.

NHH , Siv,øk-studiet (l.avd,).

Universitetet I Oslo (UIO), Eumen Philosophicum og grunnfag i

1989 - 1992: 19R8· 1989:

Mac.' er .og J;>C er, er et glimrende

nordisk.

1987 · 1988: t9R4 - 1987:

verktøy i så måte.

Neste overskrift er gjeme -utdanning- (og ikke -utdannelse-)

MAR ll()() DislriblLfjonsstrolegier MAR 1801 EF-, eJc.sporr- og imernasjonaliseringsstrategier MAR 3()(x) ForsyningsSlrmegier

førsteinntrykk CV' en ~r være på maksimum en side og , skal

stud.NHH på en riktigere måte skulle man tro.

"Utdanning"

Norges Handelshøyskole (NHH). Bergen. Siv,øk·studiet (resten av 2.avd.). Særområde: Markedsføring:

og arbei~markedet og bør derfor følgelig gi et interesseskapende

selv! Uttrykk som -meget braeller -godt- karakteriserer derfor språkkunnskapen til de fleste

Forsvaret. USK·ingeniør (Hva lsmoen).

Dønskl vgs.

der det er vanlig å begynne mft!d det siste (f.eks. særområdene på NHH) og så gå tilbake i tiden. Om man velger å ta med videregående eller ikke er ganske fritt, men grunnskole er lite interssant.

Du må selv vurdere hvor detaljert

Ingen standardoppskrift

Det første man bør merke seg

lPlftÆl.lK~U~

OG

U'Il'IENOMIFAGILUGIE

du vil være; en måneds språk-

AIK'!I'UVU'Il'IE'Il'IER

skole i Frankrike bør du uansett 1991· 1993:

NHH, Høsten 93: Journalist, skoleavisen Bulle.

UKEN 92: Sjef.

Bulle har vært i kontakt med, er at

1987·199t:

det ikke finnes noe standard-

1988 · 1989:

oppsett for hvordan en CV skal se

1988:

CBK, Hammerfest. Regnskaps- og giroavdelingen. Jobbet i juleog sommerferier.

UIO. Nordisk Studentforening: Leder, Fagutvalget, nordisk: Medlem.

Forsvaret. Nestkommanderende Maskinuopp. Brigaden i Nord·Norge.

og som er veldig viktig, ifølge de

ta i'ned.

Næringslivssymposiet 91: Workshop-leder.

ut og hvilke punkter som skal

ANIDIRIE

AIK'!I'UVU'Il'IE'Il'IER

OG

IPRAIK'!I'USIKIE

OIPIPII.YSNUNGIER

ingen mennesker er like og at vi har forskjellige

~ng

som har pre-

Referanser.

Exeel (meget bra) og Word Pcrfect (bra).

Alpint (nasjonalt nivå inntil 1990), tennis og fotball.

Reising, politikk og rotturer i fjellet.

Mulig på forespørsel.

å bli kritisk. Er det interessant at jeg jobbet som kirketjener i 1987 og kanskje jeg bør utdype sommerjobben jeg har hatt i Sta-

get livet vårt og som vi har vært opptatt av. Det er derfor opptil deg å vurdere hva som er viktig og mange

Det tredje punktet er gjerne -(arbeids)erfaring-/-praksis- og her bør man i høyeste grad begynne

være med. Dette kommer av at EDB-kunnskap: Idrett: Andre interesser.

"Praksis"

om. Utelat derfor ikke dette punktet. Personalsjef

toil litt nærmere? Avtjent verneplikt bør man ha

bedrifter ser på dette som el!- måte der kandida-

Grenby hos Rieber & Søn mener dessuten at

med. Mange bedrifter er interessert i disse punk-

tene til en stilling, gjennom levering av CV, viser

språkkunnskaper også bør komme under denne

tene bare for å se at man har gjort noe hele tiden

at de kan skille det vesentlig~ fra det uvesentlige.

overskriften. Dette hersker det imidlertid ingen

og ikke har noen -sorte hull-, Tillitsverv i speide-

" Personalia"

allmenn enighet om, Uansett, så bør man være

ren eller NHHS kan også godt komme her, hvis

kritisk når man vurderer ens eget fremmedspråk-

man da ikke vil fremheve at man har vært meget

Likevel er det enkelte punkter som alltid skal

lige nivå. Studieveileder Steinar Hesthammer

aktiv og lager et eget punkt som f.eks. heter

være med. Det er vanlig å starte med .personalia.

mener at en som kan et språk -flytende., snakker

.tillitsverv- e.l.

(navn, adresse, telefonnummer, alder og sivil-

bortimot perfekt og skriver så og si uten feil. Hvor

stand), Ifølge Eriksen hos Norsk Hydro skal

mange som har hatt engelsk valgfag gjør egentlig

sivilstand ikke ha noe å si for en ansettelse

det? Hele poenget er at det kan bli en ganske

Dette,punktet tar man med hvis en har spesi-

(kanskje har den det?), men den gir uansett en

pinlig affære hvis de som foretar intervjuet plut-

elle interesser. -Hobbier- sier noe om hva slags

viss pekepinn på hva slags person det dreier seg

selig begynner å snakke på et annet språk, noe

person du er; kanskje har du hobbier som har

"Hobbier"

- - - - - - - - - - - - - [ltwentl1 - - - - - - - - - - - - - -

se krevd mye av din oppmerksomhet, f.eks. data

av dem. Derfor: Referansepersonene må være

"Referanser"

forberedt og ha akseptert å stå som referanse-

eller idrett. Det viktigste er igjen at du bare tar

Til . slutt, bør man avslutte med .praktiske

med det du mener er relevant. Spesielle faglige

opplysningef», "referanser" e.l. Her kan eventuelt

interesser som f.eks. dataprogrammering kan du

også språk komme inn. Det er vanlig å føre opp

sette under et eget punkt. Dog bør man heller

minst to referansepersoner. Man trenger ikke

ikke her legge på for mye, men istedet på en

skrive opp flere, men kan risikere å bli bedt om

1) Personen må ha flere observasjoner på deg

finurlig måte få trukket frem sine positive sider.

å ramse opp flere på et intervju. Det holder gjeme

i arbeidssituasjon og ha observert deg over tid.

Husk at Janteloven fortsatt lever i Norge!

med navn og telefonnummer. Men husk:

personer på din CV, Hvordan velge referanseperson?

2) Personen må ikke være inhabil,

Referansepersonene

3) Personen må ha god observasjonsevne.

føres ikke opp fordi det

4) Personen bør velges i følgende rekkefølge:

Søknad

skal se .faI1CY' ut, men

Arbeid (sjefen fra en nylig sommerjobb), fritid

fordi bedriften ganske

(treneren i judoklubben eller en medarbeider i

Vær raffinert

sikkert vil benytte seg

partilaget) eller skole (lærer). Det negative med

Foran enhver CV ligger selve søknaden. Søknaden bør være på maksimum to sider, men da må du ha mye interessant å fortelle. For de fleste holder det derfor med en side: Husk at det er noen som skal lese søknaden din og at du her skal vise at du kan formulere deg klart, konsist og kortfattet. Tenk hele tiden på hva personen som leser søknaden din vil høre uten at du smisker.

Formuleringer som "jeg er en dynamisk ung mann" eller "jeg anser min kreativitet for å ligge godt over gjennomsnittet" gjør at du reduserer mulighetene til å bli innkalt til intervju. Som ved utformingen av CV'en: Vær raffinert.

Jobb med søknaden I følge «guruen» Gisle Espolin Johnson etterlater du deg et spor av "taperen" hvis du sender en kopi av et standard søknadsbrev, Da ser det ut som om du har fått avslag på mange jobber og "nei" står formelig stemplet i pannen din, Forbered derfor hver enkelt søknad nøye. Prøv f.eks. å undersøke litt om bedriften. Kanskje kjenner du noen som jobber der eller har jobbet der?

Kanskje gjør onkelen til kjæresten din det? Vær offensiv! I dette ligger det også å (bare) søke på de jobbene du kunne tenke deg og heller legge mer av sjelen sin i di!?se søknadene. Det vil gi resultater.

Skriv disposisjon Før du begynner med selve skrivingen er det viktig at du lager en god disposisjon og at søknaden bærer preg av å ha en logisk oppbygning. Etter å ha skrevet navn på avsender (adresse står på CV'en), navn og adresse på mottaker, samt datering og overskrift på brevet ("vedr, ledig stilling" e.l.) bør det komme en henvisning til hvor man har sett jobben annonsert. Etter dette er det gjerne vanlig med en kort presentasjon av hvem du er og av dageRS situasjon. Hva du har gjort tidligere står på CV'en.

Er du motivert?

Så begynner det avanserte: Du må begrunne din søknad og hvorfor du er den rette personen til denne jobben. Vis gjerne til interesser eller erfaring du har som er av spesiell relevans for akkurat denne stillingen. Hva er det du kan tilby? Vær ydmyk, men frem hev dine gode relevante personlige egenskaper; en søknad uten disse blir lett en platt og dårlig søknad. Ved å fremheve dine personlige egenskaper ser det nemlig ut som du har lyst på jobben ~noe som er fryktel ig viktig: Bedriften vil ha en motivert medarbeider og søknaden bør derfor vise at du er MOTIVERT. Fortsatt må man imidlertid huske på bakkekontakten og gi inntrykk av å være nøktern . Ikke prøv å skryt på deg mer enn det du objektivt kan stå inne for: Det er mulig at UKEN hadde gått med overskudd selv om du ikke hadde vært en iherdig billettselger i Ukebussen !

Kampen på arbeidsmarkedet er knallhard .. : ,

;

Husk underskrift Det er vanlig å avslutte en søknad med "håper på positivt svar" e.l. En ·vennlig hilsen" og navnetrekket ditt må du heller ikke glemme. Litt lenger ned på arket kommer henvisning til antall vedlegg . CV'en regnes med i dette tallet. .

Glem bilde I bl.a. USA og Tyskland er det I'ike vanlig å legge ved et passfoto som en CV. Ifølge Hesthammer er dette en uting og tror det ihvertfall ikke har noen positiv effekt her til lands. (Annerledes blir det med bedrifter som har standard søknadsskjemaer med avsatt plass til bilde.)

... men de som får jobb tjener penger. Mange penger!

- - - - - - - - - -- - [.twenU·WAn] - - - - - - - -- -- -

".

-

•

I ••

Vedlegg . '.

forts. fra s.21 : f.eks. gymnaslæ rere e r at det er

mindre e rfarne perso-

flere år siden de hadde deg bak sko lepulten og

ne r i utvelgelsespro-

at de har en te nde ns til bare å huske dine gode sider. Slike referanser mister ofte sin relevans.

sessen, f.eks . fe rske

Ikke send alt du har

Som også tidligere nevnt er det viktig å vise at man klarer å sile ut de viktigste: Attester fra dykker- og sprengningskurs hører ikke hjemme i e

siv.øk' e r som får lov til

typisk siv.øk.-jobb. Strengt tatt holder det med vitnemål fra (vgs. og

å komme et par dager Vanskelig for studenter

til

Ge nerelt sett må en kunne si at de mest

ved, men papirer fra tillitsverv, sommerjobber o.l. kan like godt tas me på et evt. intervju senere. Da sparer man personalavdelingen fo r my

nyansettelser altfor ofte

kompetente pe rsone ne kanskje er noen på en

er sterkt nedprioritert i

kollokviegruppe som du ikke er mye sammen

. noen bedrifter. Hvilke '

med eller noen du har jobbet sammen med i

bedrifter er det som

studeiltforeningen. Problemet er bare at disse

kjøper et · dataanlegg

dessverre ofte oppfattes som inhabile. Det er

som koster 300 000 kr.

derfor e n stor utfordring å: fiilne gode referanser

årlig

for en fersk siviløkonom. Likevel må ikke dette

arb.giveravgift, sos.

undervurderes. Legg derfor mye arbeid i referan-

kostn. m .m.)., ener båre .

sene dine!

å ha fått en til to timers

unødvendig jobbing og viser en viss kritisk sans. Når det gjelder hva slag vedlegg en ' bør ha for hånden på et intervju blir man neppe krevet for vise at man har væit fUKENsjonær. En gruppeleder bør derimot ha kopie opp et eksemplar av sin attest.

( =I ønn,

innføring i hvordan Nedprioritert

høyere utdanning . Har man lengere jobberfaring kan dette også legge

Bergen, og at

Merk vedleggene

.

Det er vanlig å merke vedleggene med fortløpende nummer. Fo trovetdighetens skyld er det heller ikke dumt å få noen til å bekrefte a vedlegget er en "ekte" kopi av orginalpapiret. Dette gjøres med et stempel f.eks. fra Posten og en eller to underskrift~r av de ansatte. Send altså ikk , . " ' '.' orgialvitnemål! ~

systemet (ungerer?

Til slutt må det bare nevnes at hvordin din CV blir .oppfatt~t" ayhcrtger v~ldig a"'_lI]o.ttakereo.

Det er dessverre slik at man ikke kjenner den som sk~llese (Yen, og d~;ior" ikke vet hva denne personen ønsker å se: Hesthammer" forteller at elct dcssverre o ft e ,

~ eneler . at. becIrift ~ne bCf1yt~er

~

F

,.

-'"

Neste uke vil ,vi ta opp nC$te trinn i Likevel: Bruk mye tid på utform~geri avCV' en'din og tilpass den gjeme til hver enkeltjo'bb du søker på, Det vil du . helt sikke;r tjene på!

p~ssen:

InteIYjuet.

) ',il'

,r "

:

·xp, talions of 'Norwa ..

.

•

;.

/

We are two spanish students who didn ' t choose to co me to Norway, but w ho are really fond of havinghad thisopportunity.

Befare com ing here, ~e were worried about

the w elcomng we were going td recieve, but couldn ' t be better. We have just spent one month in Bergen, and to be more precice, in Hatleberg. We have met the following differences befare and after we m et you:

Before:

After:

-They are really boring, you are not going to have any party.

-Alcohol? Impossible -It is so cold that you rather preferr to stav home than to go out.

-They are really cIosed, it is going to be difficult to find friends there.

-They are really arganized

-We have had parties everyday since we arrived.

-I have never seen so many people drinking at weekends as here.

-We have been able to go to h e beach .

-We never expected to find so nice people not even i Spain.

-Everything is planned here.

Alvaro Gaya Lucaya & Sofia Recacoechea

': :~:::~:.'<::~ '~t)l.).:.l De to utvekslingsstudentene fra

Eilli:ili2i:ili2illlliil Spa nia, he r ved en av dem.

- - - - - - - - - - - - [ . t w e n t l tU:] - - - - - - - - - - - -

o

pÆt St.llttsrutinisteren lo rått og generalguvernøren lot være å ta bonJen LeonarJ George Casley på alvolI' Ja han ruteJ loven li hånJ elI'klæI'te sin egen e ienJorut foI' selvstenJig stat. Hutt RivelI' PlI'ovince eI' hveI'ken avrutelI'lket på kalI'tet enelI' aneI'kD ent av anJre lanJ? ruten Jet fOlI'stYlI'lI'elI' ikke fYlI'st L eonalI'J sorut siJen 1970 haI' I'egDeI't Jet lille sarutfunnet Jm.eJ 50 fastboenJe innbyggelI'e på AustlI'ali.as vestkyst

Av Odd Arild Espedal Historien om løsrivelsen startet for nesten 25

ta i mot post fra området. Men Leonard visste råd,

grunn til å abdisere. Arverekken er sikret, og

år siden. Farmeren Leonard Georg Casley nektet

han tok posten med seg til Canada i sitt private

sønnene innehar ulike ministerposter. Han hol-

å godta en ny kvoteordning på kom, og etter en

jetfly, det kanadiske postvesenet hadde nemlig

der forøvrig fast på sin rolle som konstitusjonell

diskusjon med myndighetene erklærte han far-

sagt ja til å viderebefordre posten.

monark, men har likevel større myndighet enn skandinaviske konger. Leonard kan legge ned

men sin som eget land, men poengterte at Hutt . River ville bli med i det britiske samveldet. Den Australske regjeringen så på det hele som en

'Australias svar pl Monaco

veto, i likhet med fyrsten i liechtenstein.

De viktigeste inntektskildene i dag er saue-

spøk, men innså raskt at det var alvor når . hold, salg av tørkede blomster, samt turisme.

Leonard og de andre innbyggerne i landet sluttet

Årlig kommer det rundt 60.000 turister til fyrste-

Selv om Hutt River kun har 50 innbyggere, har

å betale skatt og avgifter. Det var duket for

dømmet. Fyrst Leonard har planer om å bygge en

10.000 fått statsborgerskap. Disse bor rundt om i

rettssak. Men Leonard fant frem en gammel lov i

internasjonal flyplass, Casino hoteller og kun-

hele ve!:den, og har statsborgerskap i andre land.

fra Victoria-tiden der det het at et område kan

stige sjøer. Hutt River skal bli Australias svar på

Til tross for at landet ikke er godkjent av andre

erklæres som selvstendig stat så sant folkef på

Monaco, vel å merke uten den berømte båt-

stater, er fyrstedømmet representert i mange

stedet utnevner en person til fyrste.

havnenfordet internasjonalejet-set. Fyrst Leonard

nasjoner, blandt annet Norge, som har egen

er nå en mann på nesten 70 år, men ser ingen

ambassadør men dog uten diplomatisk immunitet.

Betaler ikke skatt

Fakta Beliggenhet: Hutt River Province princi pality be fin ner seg på vestkysten av Australia i staten Vest Australia. Nærmeste byer Northampton. Landet har ikke adgang til sjøen, og grenser fra alle kanter til Australia.

Offisielt navn: Hutt River Provi nce Principality, blir pussig nok ofte forkortet til HRPP. Hovedstad: (City of) Nain Areal: 75 km2 (60 ganger Monaco) Innbyggere: 9000, men kun 50 bor i selve landet, resten er spredt over hele verden og er bærere av HRPP pass.

Penge-enhet : Holy Dollar er oppdelt i 100 cents.

De 30 innbyggerne i landet gikk til valg, og Språk: Engelsk

Leonard ble valgt enstemmig. Han vant rettssa-

Nasjonaldag : 21 . April (1970). The secession from Australia

ken, og har siden ikke betalt skatt. Det har siden vært mangen rettssaker mellom Staten og de Australske myndighetene, men det ser ut som om partene etterhvert har lært å leve med hverandre.

Hutt River ligger inni landet, omgitt av Australia på alle kanter og .har heller ikke adgang til sjøen. Perth og Geraldton er de nærmeste store byene. Provinsen er selvforsynt med strøm, vann og mat, har eget postverk, sosialvesen og bank med egen myntenhet som kalles "Holy Dollar".

Rett etter selvstenddighetserklæringen hadde innbyggerne store problemer med å få sendt posten

Fyrst Leonard regjerer over 30 fastboende

ut av landet. Det Australske postvesenet nektet å

I.twentl Sri:] - - - - - - - - - + - - - - -

DANS OG NATUR.J ) VAKKER

r.

HARMONI

Som kjent har dans og musikk mange former og varianter. Fredag kveld fikk Bergen oppleve en meget utradisjonell og fascinerende danseopptreden.

BOK: jan Erik Vold Ikke. Skillingstrykk fra nittitallet Gyldendal 1993

Med Lille Lungegårdsvann og en vakker høstkveld som ramme rundt dansen, framførte Riss Dansekompani "Smålongeren" i full pakt med naturen. Den finske koreografen Reiio Keia skal beæres for å ha valgt Lille Lungegårdsvann som arena for "Smålongeren." Erfaren landskapskoreograf som han er, fikk han utnyttet naturens magikk maksimalt.

Menneskene som hadde samlet seg rundt Lille Lungegårdsvann fikk oppleve en kort kveldstime full av merkelig dans og musikk. Lyskastere svingte seg over vannet og fanget skiftvis inn de forskjellige danserne. High-tech dansing i kombinasjon med uvante toner fra både salmer og pulserende rytmer, ga et uforglemmelig inntrykk.

Både latter og gisp kunne høres blant publikum, ettersom dansen tidvis forandret både stil og rytme. Oppvisningens høydepunkt kom likevel da tre dansende "isfjell" steg opp av vannet.

I helhet ble Riss Dansekompani's opptreden

en uforglemmelig teater forestilling. Arrangørene kunne riktignok brukt flere lyskastere for å framheve dansen bedre, men en flott utendørsbegivenhet, det var det.

En mystisk stemning seg nok innover de fleste som hadde tatt turen til Smålongeren. Og inntryk-

"jeg tilgir dem ikke, for de vet hva de gjør".

ket ble bare forsterket, da fakler langs hele vannet ble tent i avslutningsminuttene. Bergen

sådanne er uforløselig knyttet til jan Erik Vold"S høyst personlige måte å fremføre dikt på. jeg

"Ikke" er nok e n samling dikt og fabuleringer

hører stemmen hans på mitt indre øre når jeg

bør satse på flere slike arrangementer - kanskje

hvor jan Erik Vold fjerner seg fra den humoris-

leser. Uutslettelige inntrykk fra "Kultur-uke", og

ballett på toppen av Høyblokken blir det neste ... ?

tisk-eksperimentelle stilen han er kjent for. Fra kultur-barbari i Oslo til krigen på Balkan spenner

"Furukonglesang", for å r.evne de mest kjente.

Hans lune visdom gjør at alvoret og raseriet

Vibeke

diktning over dennne gangen. Som mannen i

i budskapet må synke inn før det når frem. Her

gata registrerer og forundrer han seg over galskapen vi omgir oss med. Hatet, likegyldigheten,

er svakheten med diktene. Ikke sett isolert hver for seg, men når kraften er den samme i raseriet

vanstyret, ansvars- fraskriveisen og makt-

over nedleggelsen av "Club 7" i Oslo, som over

arrogansen.

voldtekter på Balkan, faller det hele noe sammen.

Likefullt, diktene gir grunn til ettertanke. En

"Den som rapper ei skjorte havner i fengsel.

stopper opp et øyeblikk, distanserer seg fra rotte-

Setter du sprett på 4,7 milliarder gir de deg beste sendetid".

racet, og får et glimt av hva virkeligheten handler om.

Anbefales.

Fakta blir stilt opp mot hverandre, og målt mot verdiene mannen i gata har referanser til. Han roper, og protestere mot det som er galt og

Odd Arild

urettferdig her i verden, men livet ruller videre uten å stoppe opp for å høre på ham.

Strukturen og verselinjene, eller mangelen på

------'--;----------'------'- l.twentl f:J:] --=----'---- - - - - - - - -

Almighty

Intercede

Samaritan

Bell'gens Kunstfoll'ening håll' i Jisse Jagell' en utstiHing SOn:Jl tall' foll' seg ten:Jla ArrlOSo Det ell' en uts tiHing SOn:Jl llJ>Jruke ll' vill'kningsfuHe og UOll'toJokse vill'lken:JliJlell' for å nå fll'en:Jl n:JleJ sitt lbuJslka]po

Av Gunnar Børresen Dødsdømt

dessuten huske på at det ligger enorme mørketall

Aids elle r hiv er for de fleste begreper som flyr

i de folkerike områdene i Asia og Afrika, hvor

gjennom lufte n uten at man gidder å dvele noe

man forøvrig opplever en eksplosjonsartet spred-

spesielt ved dem. Mange har likevel et forhold til

ning av epidemien. Skal du f.eks besøke Haiti og

dette tabubelagte området, enten det er direkte

finner at den eksotiske øya setter deg i en spesiell

gjennom bekjente som er smittet, eller det er

stemning der du får lyst på både det ene og det

indirekte ved at man tar forhåndsregler når man

andre kan statestikken fortelle at over 70% av de prostituerte er Hiv positive.

skal praktisere sex. Utstillingen tar oss med inn i en meget sterk verden. Man blir ved hjelp av

]Pass deg stu.d.NHH

lysbilder, fotografier, malerier og dagbokfortellinger tatt med inn i en virkelighet så umen-

"Det som er så fantastisk fint ved sykdommen

neskelig og brutal at vi knapt skjønner rekkevid-

Aids er at den aldri vil ramme meg." Tall fra lokale

den av det. Man får et usminket bilde av forskjel-

helse institusjoner viser at stud.NHH ligger høy-

lige menneskesjebner stilt ovenfor en diagnose der resultatet er den sikre død.

av kjønnssykdommer angår. Dette i seg selv

ere på listen enn andre studenter hva hyppighet fondler håJc al stud. NHH ikke tar sine forhånds-

Sikker sex

?

regler og at det praktiseres generelt mer sex enn

Undersøkelser tyder på at folk la om sine sexvaner noe i forbindelse med fokuseringen rundt

hos de grupp.er det er naturlig å sammenligne seg med.La meg til slutt mJnne om at utstillingen har

Hiv og Aids. De utallige kampanjene for "sikker sex" har også hatt sin virkning, noe man ser ved

salt nok det mest populære utested for stud.NHH,

hovedinngang ved Amorini diskotek. Paradok-

at tilfellene av de fleste kjønnssykdommer er gått

hvor ikke så rent få har "lagt grunnlaget" for en

ned. Men det er i ettertid blitt klart at folk generelt

elskovsnatt, med ofte ukjente og tilfeldige part-

ikke har endret sin adferd på dette området. Man

nere.

er rett og slett for lite forsiktige. Blant annet viser tall at salg av kondomer ikke er økt i vesentlig grad. Man har etterhvert måtte gå nye veier' i

Silence = Death "Death caming info OUT midst like black smake, a plague wbidl

Wf$

off the young, a rootIess

phantom which has no mercy for fair countenance. Woe is roe.....•..•

kampen for å redusere smittefaren. Man har bl.a.

• Welsh Lamert 1349.

i større grad prøvd å nå personer som skal reise utenlands. Det er heldigvis slik at utbredelsen av Aids-epidemien her på "bjerget " er mindre enn fryktet i starten. I land som Frankrike og Sveits, hvor antall smittede ligger på topp i Europa; har dessverre de dystre spådommene slått til. Vi skal

Tall om AIDS 1992/93 Hordaland Hiv pos.

~

Aids

70

Norge Hiv positive : 1276 Aids : 333 Døde av Aids : 259

Risikofaktorgrupper (sett utifra de 1276+333 over); Homo/biseksuell 478 Sprøytenarkomane 342 Heteroseksuelle 170 Blodoverføring 23

Verden Aids-smittede barn Hiv smittede år 2000 Antall smittede i dag Antall nye pr. år Hiv smittede voksne i Vest-Europa

:over 500 000 : 30-40 mill : 13mill : 1 mill :500000

- - - - - - - - - - - - [.twentl falv] - - - - - - - - - - - -

Bergens Kunstforening Tema AIDS Sted v/Amorini Åpningstider ; Alle dager 12-16 Torsdag 18-20 Mandag stengt 2.-26. september

Menneskerettighetsarbeid på NHH S~/ ~f:ø.UegJtupl1æ

foJi

~~-en Raflostiflelsen deler hver høst ut en menneskerettighetspris. Siden 1987 har p'ri'sen fått oppmerksomhet i store deler av verden, og har dermed satt søkelyset ikke bar~ på-pri_svinnerne, men også på kampen for menneskerettigheter i Kambodsja, Sovjetunionen og Russland, Burma, Ungarn og Romania, Estland og Tsjekkoslovakia.

Styret i Raftostiftelsen har ansvaret for tildeling av prisen, og til arrangementet av

kampen for demokrati og

r~ttssikkerhet,

i

utgangspunktet et møysommelig arbeid,

tildelingen får de hjelp av Studenten_es

Likevel får vi over tid resultater av å sette

støttegruppe, Gruppen, som primært be-

søkelyset på enkeltpersoners innsats for

står av studenter på NHH, arbeider med

ytringsfrihet innenfor diktaturer og regi-

pressekontakt, samarbeid med næringsli-

mer. Ved å vekke medias, og dermed

vet, kommunikasjon med deltakerne og

verdensopinionens interesse har vi sett

står for mye av den tekniske gjennomførinav gen Raftoprisutdelingen, Raftoforelesingene gir stud,NHH mulighet

eksempler på at selv generaler lare seg rokke, Er du interessert, kan du bli med i

til å utvide sin horisont, og det er støttegruppen som velger tema og finner frem til foredragsholdere, Få studentaktiviteter ved NHH er så uegennyttige som støttegruppen.

Målsetningen med arbeidet er å bidra til

Raftogruppens arbeid, og deretter vil du eventuelt bli medlem. For å få vite mer om Raftogruppen kan du ta kontakt med øystein Økland eller legge en lapp i Svæveru' / Raftogruppens posthylle.

Christian Nybe

Fjorårets prisvinner, buddhistmunken Preah Maha Ghosananda under fredsmarsjen i Kambodsja. Parolen er "A Peaceful Community makes a Peaceful Nation, a Peaceful Nation makes a Peaceful World", og hensikten er å samle en nasjon splitlet av kriger og dilctaturer, for sammen å bygge en bedre fremtid.

Deep Dance del II Rave 93 Rave Deep Dance del Il Rave 93 Teatergarasjen 10. sept.

(Denne artikkelen bør leses mens du

ribbeina enn i høret. Du får kjøpt selvlysende grønn saft, garantert uten ecstasy, men dog med det som måtte finnes av andre E-er. På to storskjermer vises det siste i fraktal-video. Klientellet er variert,

sier dunk-dunk og slår deg selv på brystet

men med klar overvekt av unge mennes-

360 ganger i minuttet).

ker som har lest i britiske motemagasiner at

Bulle har vært på Rave-party i Teater-

60- og 70-åra er kult igjen. En jente er i full

garasjen. 5 år etter at tilstanden ble unnfan-

gang med å voldta garasjegulvet. En gutt

get på Kontinentet, og 2 år etter at kunst-

har sett seg lei på den vanskelige hybel-

arten ble innført i vår egen lekegrind, ser

situasjonen i Bergen og er i full gang med

det endelig ut til at Bergensbeboerne har

å bosette seg i en av høyttalerne. En annen

oppdaget dette som en alternativ måte å

gutt er som tatt ut av illustrasjon av et

tilbringe lørdagsnatta på. Teatergarasjen

kineserbarn jeg husker fra en eventyrbok

er i så henseende den perfekte kuliss,

fra min barndom, der han med barbert

grått, monotont og urbant utformet. Her

hode og en lang sort flette i nakken vugger

dre rundt i lokalet. Ellers hopper alle opp

finner vi alle lys- og røykklisjeene, men det

seg over garasjegulvet. Gutta fra High

og ned, med ansiktet rettet mot laseren,

er de rette klisjeene. Lydbildet er slik det

Energy med vest, spraglende posebukse

hellig overbevist om at dette er kveldens

forventes å være, det vil si mye bass og lite

og ikke noe særlig mer, er vant til tempoet og er i ferd med å ta rundetider på hveran-

mekka.

annet, støynivået merkes derfor mer i

Denne personen var ikke på Teatergarasjen, men skulle nok gjerne ønsket at han hadde vært det.

Thomas

-------------[Itwentl slks]------------

•.låiiit.iil.iit.ii!@åi':a.

. :!åiØ;i'ij'H'iiJil:!:.

Etter William har premiere på Lille Scene

Fredag 17. september · . .nelag 19.

fredag 17. september: En komedie av Marit

september kl. 2000:

Tusvik med Rolf Berntzen, Lothar Lindtner

Den siste mann; ty. 1924.

Lørdag 18.septemberkl.1430og 1700: AlphavIlle; fraJit. 1965. Regi og manus: Jean-Lue Godard

og Eilif Armand i hovedrollene.

1 t 38 min. Blanding av film noir, science

~:f.iMHi!!ii~

Tirsdag 21. september kl. 2000:

fiction, klassisk mytologi og konvensjonelt filmspråk . Den intergalaktiske agente n

hnz6n; spJmex. 1991 .

Caution sendes på hemmelig oppdrag til Alphaville som regjeres aven computer-

Torsdag 16. september kl. 1930 i Grieghallen

.,

Dirigent: Lawrence Foster

hjerne.

0nsdItg 22. september Id. 2000; Mandag 20. september kl. 2000:

Gertrudls BOc.negra; mex. 1991 .

......mIna kvIRne; mex. 1990. Regi: Luis Carlos Carrera . Manus: Carerra og

Solist: Barbara Bonney, sopran Konsertmester: Espen Lilleslåtten

Program:

Torsclaig 23. sept....... kl. 2000;

Ignacio Ortiz. 1 t 30 min. Bisarr "kjærlighetshistorie". For denne filmen fikk Carrera

HJelnmelekse; mex. 1991 .

debutantprisen ved filmfestivalene i både

PENT OG HURTIG BRUN! Supersoler til minipris 2S,-kr. i Stemmemyrshallen- .Iangåpent hver dag!

Samme tilbud også Åstveithallen og Sentral badet.

Ta med 2x1O + hS kr.kjøp pollett til solariene i automaten i hal'" len. leverandør: Sunny

Montreal og Havana (1991) Tryllefløyten, overture (Mozart) Exsulate, jubilate, motett, KV 165 (Mozart)

~:!;iØ;i'ij'il.'"

Morgen, op. 27 nr.4 (Strauss) Meinem Kinde, op. 37 nr. 3 (Strauss) Ich

wol~'

ein Strausslein binden, op. 68 nr. 2

Konsertpaleet

MEDA

Dragon - Legenden om Bruce Lee - Action

(Strauss) Søvnløs i Seattle - Romantisk komedie Wiegenlied , op . 41 nr. 1 (Strauss) Standehen, op. 17 nr. 2 (Strauss ) Pelleas und Melisande, symfonisk dikt, op. 5 (Sch6nberg)

Made in Ameriea - Komedie Et gutteliv - Drama Siqrid Undset - Et kvinneliv - Biografisk dokumentar Den andre siden - Skrekkfilm I Skuddlinjen - Action-thril ler Secondløitnanten - Drama Na ken

Torsdag 16. september: Clawflnger Rock Out Metal/hardrock og hardcovre rap/hip-pop man ikke har sett maken til siden "Faith No More" -konserten ..

De Hensynsløse - Krim-drama De Blå Ulvene - Spenningsfilm Herlige Tider - Romantisk komedie Dennis - Komed ie Gjestene fra fortiden - Komedie

Fredag 17. september: Fuzzsuckers Rock Out

Kommer 1709: Fuzzsuckers er råskarp, samklæsket og provokativ. Alternativtil pusete gitaronan is-

Alltid mot vest - Familiefilm

ter uten kinnskjegg.

Hjerter i chili Super Mario Bros.

Lørdag 18. september: Ride - Rock Out

En aNing for mye - Komedie

Rock Out"ens absolutte høydepunkt. Ensidig kritikerros til bandet fra Oxford som på lørdag holder sin første konsert i Norge.

Her blir det utsolgt!

Forum Jurassic Park

Onsdag 22. september: Åpen dato (TBA)

-------------[.twentl ·sevn] - - - - - - - - - - - --

• Av Terje Larsen og Ole Jacob Sværk

Hvorfor Jetter

J okke

a v scenen når han har konse rt p å HanJe~shøysko~en.?

Hvor Jan har b a nJene råJ 6 1 å J rekke seg sØrpe f1l1lne gjennolt1lJl en h eR t1l1lr ne? Svare t Rigger Rideren regnes som en del av kontrakten, og

]l

Jet SOlt1lJl

]l

bransjen kanes riJeren.

Tivoli til hesvær

kan enkelt beskrives som det konsertarrangøren

BjomAgain, ABBA-kopiene

skal ordne for bandet, som f.eks. middag, små-

fra Australia som spilte her i

retter og drikke før konserten. Det vil for middels

høst, ba om 1000 stjerneskudd

norske band si et varmt måltid, fri tilgang til kaffe

som skulle deles ut til publi-

og mineralvann og en kasse pils. De fleste band

kum, men Backline hadde

har ganske ordinære krav, mens andre setter opp

brukt opp alle på nyttårsaften

mer spesielle ridere. Jo mer kjente bandene blir,

så det fikk de aldri. Derimot

jo mer blaserte kan de tillate seg å være. F:or

fikk de 1000 -gullpenger- som

utenforstående kan det lyde som merkelige krav,

frisket opp en heller dårlig

men innen booking-bransjen er derte dagligdags

versjon av -Money Money

kost. Bulle har luske t litt i ga ngene, og spadd o pp

Money-.

noen historier om de mer sp esielle riderne. Et

Under UKEN i ' 88 lagde

seriøst band som DumDum Boys krever etter det

Rainmakers et rabalder p å

Bulle erfarer ikke mindre enn 2 kasser pils, 2

grunn av probleme r m ed

flasker vin, 1 flaske whisky og 1 flaske cognac en

scenemålene. Rideren innehol-

time før de skal ut og ta publikum med storm!

der nemlig også spesifIkasjo-

Arrangører Bulle har vært i kontakt med, forteller

ner på hvordan scenen skal se

at de må leie inn et cateringbyrå som skal servere

ut. I fo rbindelse med revyen

12-18 personer. De tar ellers godt fo r seg av det

stod det et tivolitelt på scenen

de blir tilbudt.

som gjorde at scenernålene ikke ble overholdt. Konserten

Klle svin

holdt på å bli avlyst, men etter

Et litt mindre seriøst band som Jokke &

mye om og men ble konserten

Valentinerne, bestående av tre personer, klarte

gjennomført på en provisorisk

seg med 36 øl og en flaske brennevin, samt en

fremskutt scene.

R iJerclI1 m~

oppfylles

flaske Campari til manageren. I

Green On Red gjestet Høyskolen våren '91, og

tillegg krever de en a la carte

satte konsertarrangørene på nye prøver. Ameri-

Poenget er at når en konsertarrangør skriver

meny som inkluderer fisk. Der-

kanerne var ikke synlig imponert over virknin-

under en rider der kravene er spesifisert, skal

som alle får samme måltid, er svin

gen av norsk Hansa-øl, og prøvde å få istand

dette følges til punkt å prikke. Flere ganger har

utelukket. Da de skulle innta mid-

.joint-ventures. med norske arrangører. Ifølge

arrangører vært nødt til å skaffe f.eks. et spesielt

dagen på SAS-hotellet i Bergen,

ryktene ble ivrige m e darbeidere sendt til

amerikansk ølmerke fra Danmark eller Tyskland.

var ikke Jokke spesielt sulten, så

Nygårdsparken og Hulen, men måtte vende

Får de ikke det, er bandet i sin fulle rett til å lage

han klarte seg med 4 flasker rød-

hjem med uforrettet sak.

vin. Så klarte han da heller ikke å

Historiene som

verser~r

trøbbel for arrangørene, og det gjør de så snart er mange. Mer for-

sjansen byr seg. Kommer de litt på kant aven eller

plugge ledningen inn i gitaren sin

drukne band som Motorhead skal ha 2 flasker

annen grunn kan de nekte å opptre, og henvise

før konserten, og falt ned fra sce-

Jack Daniels, 1 flaske gin, 2 flasker vodka og 3-

til uoppfylt riderkontrakt.

nen midt i en gitarsolo. Jokke er

4 kasser øl fordelt på bandet og noen kompiser.

For mindre norske band ligger riderutgiftene

nå forøvrig boikottet av alle boo-

Et band som kalte seg Sly & Roby, som spilte

på rundt 5000 kroner. Noen av de mer etablerte

king-byråer på grunn av sin noe

på gamle Sardine' s i Oslo for noen år siden,

bandene i Norge som Backstreet Girls tyner

ustabile opptreden før konserter.

hadde klare oppfatninger om hva de ville ha ut

øltilgangen hardt, men er ikke større på det cnn

En mer etablert kar som John

av sitt norgesopphold. I rideren kunne man lese

at de tillater seg å spøke med hele opplegget. I en

Trudell hadde en mer orginal rider.

følgende krav: -2 women, not in the heavy

riderkontrakt før en spillejobb i Bærum stod å

Han ville ha honning, sitroner og

period-. Historien forteller ikke om arrangørene

lese at -Bjørn Terjes (gitaristens) ollon skal avsuges

varmt vann, og det bidro til en

kunne oppfylle dette kravet.

umiddelbart før konsertstart-.

desto bedre konsert enn detJokke kunne skilte med.

- -- - - - - - - - - - [.twentl e l t ] - - - - - - - - . , . - - - - - - -

Deadline for stoff til infosidene er som vanlig tirsdag kl. 10.00. Lever helst innlegget i WP 1.0.2.-format, og unngå tabulatorer, innrykk, store bokstaver og lignende.

41Id@'/"j~

4I11III f@! 'MN ~

Studentutveksling vår 1994

1) Nye kontortider for IU:

Queen's University, Canada

Måndag 09.00-10.00

B.,. ABC Finansgruppens .tradisjonelle Børs

Til : NHH ved GUFF, KUK, og Gutte-

Det var stor interesse for semeste-

klubben Leif

rets første trening med staf.kom .

Fra : Festkomiteen ved Haukeland

Trening igjen i kveld, og tirs-

Tysdag 12.00-13.00

ABC avholdes:

Fredag 12.00-13.00.

Idag, torsdag, kl 17.30 I Aud.

plasser ved Queen's University,

2) Aerobicen er no i full gang .

1133 (Inngang fra baksiden av Me-

I an ledning awikling av høstfest ved

Canada , vårseme.st ret

Møt opp i aulaen

rino, direkte i 3. etg.)

vår skole fredag 17.09 har vi gle-

Studieplassene kan søkes av stu-

Måndag 18.00-19.00

Finansanalytiker Trond Gaupholm,

denter i siviløkonomstudiets 2. av-

Torsdag 19.00-20.00.

Bergen Fonds foreleser .

Høyskolen disponerer 2 studie-

1994.

deling. Gjennomførte kurs og eksa-

3) IU treng tillitsmenn til

Felgende tema vil bli tatt opp:

a) fotball herrer b) styrkerom.

- Kort om ulike forhold om påvirker

mener i Canada vil da bli godkjent

Ved Queen's university .er

det aktuelt for studentene å ta kurs på MBA-nivå.

4) IU treng instrukter til jazz-

Som dere sikkert skjønner er det

kvinner. Disse kvinnene er bedt om

aksjekursene

Medlemsmøte fredag 17. september kl. 12.15 i kantiunen pa skolen. Bullerulle av Bulle nr. 2 og 3.

et større innslag av menn på våre fester.

Derfor

håper

vi

4IId'§P§Ø~,

dans i aulaen onsdagar. God LØNN!

- Hvordan lese børskurslisten - hva

billettkomiteen at representanter fra

Kontakt oss på kontoret for nærare

betyr nøkkeltallene?

deres forening kan stille på festen .

Vestre Latrine, Lesesalen. Salg

Praktisk - hvordan kjøpe aksjer?

Tidenerknapp, så vi håper på snar-

av NHH-pakken. Lag også egne

Hvordan skjer børshandelen?

lig tilbakemelding til Fredrik på tel e-

info.

Søknadsfristen er 20. september 1993.

- Hva er meglerens oppgaver?

Interesserte studenter inviteres med

fon (privat), 55136357 eller (skolen)

Det blir møte i Børsklubben

- Kort om opsjoner, futures og obli-

dag 17. september kl. 1015 i

torsdag kl. 1615 pil 1132.

gasjoner

Denne gang vil vår egen Kjell Magne

- Spørsmål fra tilhørere

Rystad vil holde et kurs om opsjo-

Entre: Finansgruppens medlem-

ner. Nye og gamle medlemmer øn-

mer gratis, andre kr 25,-.

skes velkommen.

Velkommen!

Stand fredag kl. 11.30-13.30 ved

inn legg: ' Finansgruppen ha r en Fi lofax hu llemaskin , som etterhve rt vil b li fritt ti lgjengelig i kontor-

55209800.

dette til et informasjonsmøte fre·

Auditorium C.

19.30 som vanlig.

'den av å invitere deres forening .

ved vår skole et stort overskudd av

som det 1. eller 2. særområde ved NHH.

. dag 21 . Vi møtes utenfor aulaen kl.

Helsefag høyskole

, landskapet.

Med vennlig hilsen Fredrik Hiis Bergh billettan svarlig

CEMS-KURS I ØKONOMISK HISTORIE HØST 1993 Studenter som tar sikte på deltakelse i CEMS-samarbeidet (Community of

Vi har 4 ledige plasser til første-

European Management Scrools l . s~al

ku lIsseminaret! Interesserte kan

bl.a. gjennomgå en rekke basiskurs i

kontaKte oss på styrerommet. Først

økonomisk-administrative fag og an-

til mølla ...

dre relevante fagområder. De fleste av disse fagene er dekket inn ved de

Regnskap_navarlig

obligatoriske

kursene

siviløkonomstud ielS 1. avdeling. For

Vi skal nå besette stillingen som

noen kurs er det imidlernd aktuelt med

regnskapsansvarlig for NHHS for

valgfag i nevnte fag eller nødvendige høstsemesteret 93 og vårsemesteret

tilleggskurs.

De aktuelle kursene i

94. Tiltredelse snarest. Vervet av-

denne forbindelse er rettslære og øko-

sluttes ved regnskapsavslutnig i

nomisk historie. Studenter som har

september 94. Din oppgave. vil bli

rettslære og økonomisk historie som

opplæring av de økonomiansvarlige

valgfag, vil ha oppfylt kravettil forkunnskaper. Studenter som ikke har nevnte

i alle underutvalgene i maskinell

fag som valgfag, vil få tilbud om til-

bokføring . Videre forventes aktiv

leggskurs/eksamener i fagene. I retts-

deltakelse i koordineringsarbeidet i

lærevii kravene ti l forkunnskaper være

forbindelse

dekket inn ved den generelle del av

med

regnskaps-

rettslære valgfag.

avslutningen. Er du personen som

I økonomisk historie vil det bli organi · sert et eget kurs høstsemesteret 1993 - har god kjennskap til bokføring

etter velvillig innstilling fra Institutt for

- har interesse for EDB-baserte regn-

økonomisk historie.

Kurset tilsvarer

ca. 1/5 av økonomisk historie valgfag .

skapssystemer

Omfanget av undervisningen er ca. 30 - har grunnleggende kjennskap til

timer.

MS-DOS-baserte PC løsninger

Kurset starter onsdag 22. septem-

- er flink til å lære andre

ber kl. 1615 i auditorium 22.

Kursbeskrivelse ligger til utdeling i Studentekspedisjonen.

Stillingen er et tillitsverv og gir partOJt-

Kurset kan følges både av allerede

kort + verdifull attest. Kontakt Torstein,

uttatte CEMS-studenter og studenter

slyretNHHS,ellerØyvindAas55962214.

som tar sikte på deltakelse i CEMS

Søknad innen torsdag 16.09.

neste studieår.

------------[.twenh nam] - ________

L - -_ __

------------[19l::ti] - - - - - - - - - - - -

Hvordan ser man forskjellen mellom en eldrekullist og en 1.kullist? Ferskingen leser avisen side for side, mens den rutinerte eldrekullisten med skjelvende hender og fråde rundt munnen raskt lokaliserer Bulles skandaløse sladderspalte. For her er den nemlig; siden det går gjetord om både i inn- og utland, fryktet, hatet og elsket blant sensajonshungrige studenter. På denne siden helliggjør målet middelet, og middelet er ofte målet. Bulle har tatt konsekvensen av at studentene ved Norges høyeste høyskole, Helleveien Videregående, faktisk drikker seg overstadig beruset på fest, raver rundt i gatene og enda verre; utøver vill og hemningsløs sex når og hvor anledningen måtte by seg. Bulle har ingen skrupler med å smøre ut de slibrigste detaljer fra ditt privatliv over disse sidene, selv om utenforstående som tilfeldigvis skulle lese avisen, måtte få underbygget sine verste fordommer om økonomistudentens holdninger. Bulle kan ikke ta smålige hensyn. Ingen sak er for sensitiv, intet lys skal stilles under en

fjæ~_r_:Æ1[tll~II~~;~

skjeppe. Dette er den som har venner er vel så bra som den bruke ditt navn, men lang og tro tjeneste i NRK. Så fukt øynene o .

rntl1n.t ..... ~:"' )-=

it

..

fabrikert historie

kf:j'I~~I~~;j~' ~~ . n hindrer oss i å 1 for å inspirere til cc The

Show •• for

aen Øko-skandald}:jii.iI opp

mer bes kjedne typen når det kommer til et stykk e . Så , ende-

KLUBBEN(Bulle): Øko-ansvarlig for studentforeningen

lig da han fikk tatt mot td seg og

kom uforvaren de til å avsløre uholdbare holdninger til

skulle innlede en disputas i Klub-

økonomistyring under forrige FM.

ben fa,nt han henne liggende på

det

fanget til en annen urvekslingsstudent fra et naboland i sør.

karakterisert som uforsvarlig av skjeg:get)aSSerl ;Jm?iÆi~mls-

Din dumme danskei skiltet nå er stjålet gjør ikke saken

it";,}".,,,.

be~~t~;(((

allokering i p : MERINOIHATLEBERG(Bulle): En UKEROMMET (Bulle): Bulle ser med dyp b ek'ymring p:i

som har v;t::rt på urvek5ling i Hitlers favorittby, hoved~tad e n Camp DavidCBulle): Fra Camp David meldes det om

Oberosterreich, har tydeligvis lært endel mikroteori . På fredag (les: lørdag morgen) ønsket han å omsette teorien i i

den stadig økende natt.1ige aktivitet som utfolder seg på CKE-

temporære Hi-Fi-problemer. Under et nachspiel forrige fre-

..II•.

rommet. En tidligere kronikkforfatter i dette organ ble således

::f

:•••••••••••

~i~l~iil~~;11~11~~I~I~I~r1.li~:e:tternatten valgnatten.

At gjennom

!!~~III~'I;~~:~,e: ~~:}:Y ~:W!.~, ••

dende omstendighet. men -senterpartiet- holdt

me:*g~"i@i~itre:n . Redaksjonen er i sjokk.

Kondomer t il besvær

med seg siste nytt. (Det var jo som kjent valg sist mandag). Etter en stund

REMAlOOO(Bulle): En sprogmektig foreleser støtte på

fant han imidlertid ut at dette var for

uventede problemer under en handlerunde p å Rema her

mye av det gode og tok derfor en ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••.

~.

sykkel (type punktert) fra de samme unge fremadstormende og syklet ret-

\: •• '. Vjste kredittkortet seg fra sin mest lunefulle side. Rød i

ning NHH. Dessverre var det en sving

"(Hmf'nf"

på veien og ulykken var ikke til å

p:I~~~.~I~~~i~l~f~r~:~j~~~~·~~~~~!~

unngå: Utenfor en matforretning rett ovenfor Stemmemyren falt han omkull.

~

• • • •. • • .•

Da dagligvarebransjen allerede hadde

og drivvåt av svette måtte den uheldige sjarmør lete

kontanter. En stadig voksende og skuelysten kø fikk :således være vitne til et interessant skuespill som kulminerte med at kortbetal eren forsøkte å raske med seg vare r tilhørende andre kunder.

mistet et ukjent antall aviser lot han

blitt noe reversert i og med at fadder-

sykkelen bli liggende og håpet på en substitusjonsvirkning

.• • I.

Det kan ikke gjentas for ofte: skal man handle kondo mer

ordningen har tatt nye vendinger. Fadderen ble nemlig hentet

og konfekt i den mest travle handletid, må kontanter alltid

~;;:.:~:::~m:;:~_) I~· i~l~ill'li pa Hulen

Hulen(Bulle): Da det som vanlig ikke

f~~o:rl:eden.

Da kveldens storinnkjøp bestående aven eske eKlslo>Kolade og en pakke preventiver skulle betales,

være lett tilgjengelige, og da helst i slike valører at veksling

skiecld(~••!~!llliilil'~~

noe på Klubben, Så Bulle seg nødt til å ta en tur til studentkro på Hulen på lørdag. Etter at deLillos hadde pepet fra se.g, syntes to Dow]ones-me.:llemmer det var på tide å live lin opp i forsamlingen, og

sorijJiiM på

•

~~~[II~~IJ~

Hali~II~~ ~\E (~1

••••••••

fransk-bene som er på utveksling her på berget. Da begge gikk på svømming sammen i Stemmernyren hadde han også

inntok scenen. To saftige låter ble resultatet, og

muligheten til å utforske hennes kvinnelige attributter. Men·

Bulle gleder seg til internaften.

som en typisk nordmann (men ikke bergenser) er han av den '

- -- - - -- -- - - - [·øE:ti WAn] - - - - - - - - - : - - -- - --

_"'1

Hva er ditt inntrykk av studentene på Høyden?

NE LNA~ PE KOIiH€R.5 t U(EN-FoLKA ~A~ ~-rNfD FI2EERtDER-6RtAPPA KA"-J 1rf

Carl Christian

VÆR.t Der s,,v"U-lC

Bachke Il En smule mer radikale enn oss, men sikkert gode på bunnen.

ff

Monica Espenes I Sikkert som studenter flest

BulIeronvnet(BuIle) Cirkus Merino en flopp GJØGLERNE KOMMER (fradisjoner Il) Cecilie Rønning Il Veldig søte og hyggelige

Etter en tid med vennlige kri-

Lille Optimum klarte med tiden å drikke seg stor og stygg. De små, rene silkebuksene ble digre og slafsete, mens Pubertets.()ptimum lot håret gro. Som oppsetsige tenåringer flest ville Optimum på helgeturer. Mangfoldige helger måtte prØves før man fant ...........siste helgen i januar! Optimum skulle komme til å elske den.

Hørbare ..... ,>

tikker av Cirkus Merinos arrangementer finner vi å måtte ta skjeen i en annen hånd. For andre helg på rad h ar KKU ikke annet å lokke med enn åpne dører og kraner. For blaserte NHH-studenter er dette ikke på noen måte imponerende. Uttalelser som

Morten Wike I Litt spartanske, mindre aktive enn oss.

20 menneskerter på vill jakt etter hveraI)dre, se, .selv, og biler med svære bagasje,rom... Jeg, hvoI'?

Kaos hersker. Optimum skal på kunstnerseminar til FjordslotIet i

-skandalen er et faktum-, -klubbmiljøet ligger brakk- og -de brutte forvel(tningers semester- har fun-

Fotlandsvå~.

net ve,ic:;n til våre ører. Så langt har .'

[

.

'

deilne Stud-NHHvist,over;bære'n-. . . , .. ' ~.~

, ! .. ...

' , :

"::,:

.:

. .'

. .

,

,

; i:~.,s E~ik Lund l'y .. jeg . kjenn,er. ingen:; av . dem, .men de. er' sikkert:; · . hygiJelig e . .

het' . ~edK1iC0~fe~kinge~e,m~n t· , . . h~~dc:.;i1ge v:ireit'~l- modighet~fl? . . :.-"\ .. •... .' '-,,' .

BVQl:danskåLvi stakkars studen- " ' . '

,

'

t~~:~~fe:lv~.~~. j~~~r · ~o~ .gå.r 'l

.

.IGubb,en · hår:·Qrkq5 Merino boi-

· k~tt~r:; ~ir.,.e~~? i~<?Sid~?,'B,4ile

Vi tar bussen. Pilsen får bilskyss. . Slik har det vært, og skal så være.

Man vet hvor, men ikke når.

Bussen til Fjord~louet er sjelden i . rute. Alle vet vi at turen blir et lite helvete ...... Jar de øvrige stakkarne ·~m reiser Samme vei akkurat , denne dagen. Gjøglerne stiger på, . ~glersegtomme,ogstigersåav.

.'

frykter' a:~'d~i:, (. ganSkt!,snaq. 1<::1.11:bli, . ..\

Slouet ligger, i skråningen ovenfor stedets .S-Iag, hvitmalt med snille smilerynker i vinduskarmene. Tørste og vel vitende om at kaldt øl roper fra kjøleskapet. styrer man mot lyden, og tumler inn.

','

glissent ·. rundt manesjen dersom ikke sirkusdirektør Borger varter opp med feite trekkplastre. Bulle lover å følge opp denne saken i

Man samles i den pompøse daglig-

tiden som kommer.

' ._

plasttulipanene på bordet, og bekrefter at "jodda, her er allting det samme gamle". De første ølkorkene spretter, vi klinker,og det åpne pilsmesterskapeter igang.

Her skal det forfattes, drikkes, sjekkes, sloss, synges og lystes.

Helst alt på en gang, men sikkert to døgn til ende. Ulallige ideer er , hulket og fektet frem i den fete vinkelsofaen i vinrød pJysj.

Veggene Iler, kledt i umiskjen:: nelige appelsinfargede tapeter; skjuler mang en trang fødsel og sportslig prestasjon.

Her er "Kjell" ,en kjempebaby på over 6 kg fra Drammen, presset frem. Verksom"Norgetrillrundl", "Korsangerstevnet" og det Grande prix-nummeret "Pays Bas" lagde sine første spede ~der i disse grelle, men høyt elskede omgivelser. Her hang Jan FrOde etter tennene i takbjelkene i forsøk på å mime "Barkebilleboogle" .Hpi' utf~I;te Endre det kjente: : pim~ : lllimestyicket · "Sveitsisk lommek,iivmed 16effekter"med.bare ' ·t.:u. f~ilskjær (saksa). Her u~dei-~ . holdt Bjørn med alle 18 versene av "Ja:yi el!)ker" ........på·tussefløyte.

Kortsagt-herskjerdctunevnelige.

I

t .. ~ .".1

Søndag sitter man rundt TV 'n og ser på NM-sending fra Elverum (1O.000m på skøyter). "Noen barn er grønne ....osv". Det slår aldri feil - Jan Erik Storholt vinner alltid.

I l",

.J: .

.

,

..